(* Bevilgninger vedkommende rammeområder 1, 2 og 3 *)
Til Stortinget.
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1998 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 1, 2 og 3.
I.
Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 1:
Utgifter:
| |
|
|
|
|
St.prp. nr. 1 |
| Kap. |
Post |
Tekst |
|
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 3 |
| |
|
Det kongelige hus og |
| |
|
Slottsforvaltningen. |
| |
|
|
| 1 |
|
Det kongelige hus |
|
24.650.000 |
24.650.000 |
| |
1 |
Apanasjer |
|
24.650.000 |
24.650.000 |
| 11 |
|
Slottet, Bygdø kongsgård og |
| |
|
Oscarshall |
| |
|
(jf. kap. 3011) |
|
45.198.000 |
45.198.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
32.319.000 |
32.319.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1.221.000 |
1.221.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold |
|
11.658.000 |
11.658.000 |
| |
|
|
| |
|
Regjering. |
| |
|
|
| 20 |
|
Statsministerens kontor |
| |
|
(jf. kap. 3020) |
|
36.600.000 |
41.600.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
35.300.000 |
40.300.000 |
| |
21 |
Frigjøringsjubileet/ |
| |
|
Frihetsmonumentet i Narvik |
|
1.300.000 |
1.300.000 |
| 21 |
|
Statsrådet (jf. kap. 3021) |
|
63.450.000 |
66.650.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
63.450.000 |
66.650.000 |
| |
|
|
| |
|
Sosial- og helsedepartementet |
| |
|
|
| 664 |
|
Pensjonstrygden for sjømenn |
|
193.000.000 |
193.000.000 |
| |
70 |
Tilskudd |
|
193.000.000 |
193.000.000 |
| 666 |
|
Avtalefestet pensjon (AFP) |
|
253.000.000 |
253.000.000 |
| |
70 |
Tilskudd |
|
253.000.000 |
253.000.000 |
| |
|
|
| |
|
Planleggings- og |
| |
|
samordningsdepartementet. |
| |
|
|
| 1500 |
|
Planleggings- og |
| |
|
samordningsdepartementet |
| |
|
(jf. kap. 4500) |
|
146.038.000 |
153.288.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
98.458.000 |
109.408.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
47.580.000 |
43.880.000 |
| 1501 |
|
Velferdstiltak |
|
3.677.000 |
3.677.000 |
| |
70 |
Tilskudd til Statens kantiner |
|
3.677.000 |
3.677.000 |
| 1503 |
|
Tilskudd til |
| |
|
tjenestemannsorganisasjonenes |
| |
|
opplysnings- og utviklingsfond |
|
125.979.000 |
125.979.000 |
| |
70 |
Tilskudd |
|
125.979.000 |
125.979.000 |
| 1505 |
|
Omstilling, mobilitet og |
| |
|
overtallige statsansatte |
| |
|
(jf. kap. 4505) |
|
50.000.000 |
50.000.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
50.000.000 |
50.000.000 |
| 1510 |
|
Fylkesmannsembetene |
|
311.308.000 |
311.308.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
311.308.000 |
311.308.000 |
| 1520 |
|
Statskonsult - Direktoratet for |
| |
|
forvaltningsutvikling |
| |
|
(jf. kap. 4520) |
|
78.720.000 |
78.720.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
78.720.000 |
78.720.000 |
| 1521 |
|
Statens informasjonstjeneste |
|
42.147.000 |
42.147.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
16.466.000 |
16.466.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
25.681.000 |
25.681.000 |
| 1522 |
|
Statens forvaltningstjeneste |
| |
|
(jf. kap. 4522) |
|
274.279.000 |
274.279.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
241.927.000 |
241.927.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
22.152.000 |
22.152.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold |
|
10.200.000 |
10.200.000 |
| 1530 |
|
Tilskudd til de politiske |
| |
|
partier |
|
194.580.000 |
194.580.000 |
| |
70 |
Tilskudd til de politiske |
| |
|
partiers sentrale organisasjoner |
|
105.782.000 |
105.782.000 |
| |
71 |
Tilskudd til kommunepartiene |
|
21.398.000 |
21.398.000 |
| |
72 |
Tilskudd til |
| |
|
kommunestyregruppene |
|
16.858.000 |
16.858.000 |
| |
73 |
Tilskudd til fylkespartiene |
|
43.998.000 |
43.998.000 |
| |
74 |
Tilskudd til fylkestingsgruppene |
|
6.544.000 |
6.544.000 |
| 1540 |
|
Statens Pensjonskasse |
| |
|
(jf. kap. 4540) |
|
110.454.000 |
110.454.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
88.984.000 |
88.984.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
21.470.000 |
21.470.000 |
| 1541 |
|
Pensjoner av statskassen |
|
60.635.000 |
60.635.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
60.635.000 |
60.635.000 |
| 1542 |
|
Tilskudd til Statens |
| |
|
Pensjonskasse og |
| |
|
Pensjonsordningen for |
| |
|
apoteketaten |
|
5.992.971.000 |
5.216.480.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
4.705.668.000 |
4.705.668.000 |
| |
60 |
For kommunale tjenestemenn |
|
1.215.991.000 |
0 |
| |
70 |
For andre medlemmer av Statens |
| |
|
Pensjonskasse |
|
63.312.000 |
63.312.000 |
| |
71 |
Tilskudd til Pensjonsordningen |
| |
|
for apoteketaten |
|
8.000.000 |
8.000.000 |
| |
72 |
For lærere i grunnskolen |
|
0 |
439.500.000 |
| 1543 |
|
Arbeidsgiveravgift til |
| |
|
folketrygden |
|
331.571.000 |
237.223.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
232.618.000 |
232.618.000 |
| |
60 |
For kommunale tjenestemenn |
|
94.348.000 |
0 |
| |
70 |
For andre medlemmer av Statens |
| |
|
Pensjonskasse |
|
4.605.000 |
4.605.000 |
| 1545 |
|
Ventelønn m.v. |
| |
|
(jf. kap. 4545) |
|
153.129.000 |
153.129.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
153.129.000 |
153.129.000 |
| 1546 |
|
Yrkesskadeforsikring |
| |
|
(jf. kap. 4546) |
|
10.366.000 |
10.366.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
10.366.000 |
10.366.000 |
| 1550 |
|
Konkurransetilsynet |
| |
|
(jf. kap. 4550) |
|
63.575.000 |
63.575.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
63.575.000 |
63.575.000 |
| 1560 |
|
Pristilskudd |
|
125.000.000 |
125.000.000 |
| |
70 |
Til regulering av |
| |
|
forbrukerprisene |
|
125.000.000 |
125.000.000 |
| 1580 |
|
Bygg utenfor husleieordningen |
|
2.260.250.000 |
2.170.250.000 |
| |
30 |
Igangsetting av byggeprosjekter |
|
0 |
10.000.000 |
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter |
|
2.197.250.000 |
2.097.250.000 |
| |
32 |
Prosjektering av bygg |
|
30.000.000 |
30.000.000 |
| |
33 |
Reserve |
|
33.000.000 |
33.000.000 |
| |
|
|
| |
|
Statens forretningsdrift |
| |
|
|
| 2445 |
|
Statsbygg |
| |
|
(jf. kap. 5445) |
|
1.778.975.000 |
1.578.975.000 |
| |
24 |
Driftsresultat: |
|
-10.000.000 |
-10.000.000 |
| |
|
1 Driftsinntekter |
|
-1.976.555.000 |
-1.977.654.000 |
| |
|
2 Driftsutgifter |
|
702.562.000 |
702.562.000 |
| |
|
3 Avskrivninger |
|
90.000.000 |
90.000.000 |
| |
|
4 Renter av statens kapital |
|
146.365.000 |
146.365.000 |
| |
|
5 Til investeringsformål |
|
969.623.000 |
970.722.000 |
| |
|
6 Til reguleringsfondet |
|
58.005.000 |
58.005.000 |
| |
30 |
Igangsetting av byggeprosjekter |
|
152.055.000 |
152.055.000 |
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter |
|
1.186.740.000 |
986.740.000 |
| |
32 |
Prosjektering av bygg |
|
20.000.000 |
20.000.000 |
| |
33 |
Reserve for byggeprosjekter |
|
49.100.000 |
49.100.000 |
| |
34 |
Infrastruktur i Blindern-/ |
| |
|
Gaustadområdet |
|
22.700.000 |
22.700.000 |
| |
35 |
Utvikling av Fornebuområdet |
|
20.000.000 |
20.000.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold |
|
213.380.000 |
213.380.000 |
| |
49 |
Kjøp av eiendommer |
|
125.000.000 |
125.000.000 |
| |
|
Sum utgifter ramme 1 |
|
12.729.552.000 |
11.584.163.000 |
Inntekter:
| |
|
|
|
|
St.prp. nr. 1 |
| Kap. |
Post |
Tekst |
|
St.prp. nr. 1 |
Tillegg nr. 3 |
| |
|
Inntekter under departementene |
| |
|
|
| 3011 |
|
Slottet, Bygdø kongsgård og |
| |
|
Oscarshall |
| |
|
(jf. kap. 11) |
|
31.000 |
31.000 |
| |
1 |
Oscarshall, billettinntekter |
|
31.000 |
31.000 |
| 4500 |
|
Planleggings- og |
| |
|
samordningsdepartementet |
| |
|
(jf. kap. 1500) |
|
1.111.000 |
1.111.000 |
| |
1 |
Salg av publikasjoner og |
| |
|
tjenester |
|
54.000 |
54.000 |
| |
2 |
Salg av personalhåndboka |
|
1.057.000 |
1.057.000 |
| 4505 |
|
Omstilling, mobilitet og |
| |
|
overtallige ansatte |
| |
|
(jf. kap. 1505) |
|
50.000.000 |
50.000.000 |
| |
1 |
Refusjon statlig virksomhet m.v. |
|
50.000.000 |
50.000.000 |
| 4520 |
|
Statskonsult - Direktoratet for |
| |
|
forvaltningsutvikling |
| |
|
(jf. kap. 1520) |
|
16.770.000 |
16.770.000 |
| |
2 |
Andre inntekter |
|
714.000 |
714.000 |
| |
3 |
Inntekter fra prosjektoppdrag |
|
1.632.000 |
1.632.000 |
| |
5 |
Inntekter fra sentral opplæring |
|
10.423.000 |
10.423.000 |
| |
6 |
Inntekter fra rådgivning |
|
4.001.000 |
4.001.000 |
| 4522 |
|
Statens forvaltningstjeneste |
| |
|
(jf. kap. 1522) |
|
49.637.000 |
49.637.000 |
| |
1 |
Inntekter fra generell rådgivning |
| |
|
overfor departementene |
| |
|
innen EDB-drift |
|
430.000 |
430.000 |
| |
2 |
Diverse inntekter |
|
539.000 |
539.000 |
| |
3 |
Driftsvederlag - Akademika |
|
1.670.000 |
1.670.000 |
| |
4 |
Inntekter - Norsk lysingsblad |
|
43.562.000 |
43.562.000 |
| |
5 |
Inntekter fra publikasjoner |
|
2.676.000 |
2.676.000 |
| |
7 |
Parkeringsinntekter |
|
760.000 |
760.000 |
| 4540 |
|
Statens Pensjonskasse |
| |
|
(jf. kap. 1540) |
|
32.216.000 |
32.216.000 |
| |
1 |
Refusjon fra pensjonsordningen |
| |
|
for apoteketaten |
|
4.121.000 |
4.121.000 |
| |
2 |
Tilfeldige inntekter |
|
58.000 |
58.000 |
| |
3 |
Refusjon administrasjonskostnader |
| |
|
førtidspensjonering |
|
1.584.000 |
1.584.000 |
| |
4 |
Inntekter aktuarberegninger |
|
25.420.000 |
25.420.000 |
| |
5 |
Administrasjonsinntekter |
| |
|
gruppelivsordning |
|
1.033.000 |
1.033.000 |
| 4545 |
|
Ventelønn m.v. |
| |
|
(jf. kap. 1545) |
|
27.258.000 |
27.258.000 |
| |
1 |
Refusjon statlig virksomhet m.v |
|
27.258.000 |
27.258.000 |
| 4546 |
|
Yrkesskadeforsikring |
| |
|
(jf. kap. 1546) |
|
56.542.000 |
56.542.000 |
| |
1 |
Premie yrkesskadeforsikring |
|
54.400.000 |
54.400.000 |
| |
2 |
Administrasjonsinntekter |
| |
|
yrkesskadeforsikring |
|
2.142.000 |
2.142.000 |
| 4550 |
|
Konkurransetilsynet |
| |
|
(jf. kap. 1550) |
|
41.000 |
41.000 |
| |
1 |
Salg av publikasjoner |
|
41.000 |
41.000 |
| |
|
|
| |
|
Avskrivninger, avsetninger til |
| |
|
investeringsformål og inntekter |
| |
|
av statens forretningsdrift i |
| |
|
samband med nybygg, anlegg m.v |
| |
|
|
| 5445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 2445) |
|
969.623.000 |
970.722.000 |
| |
39 |
Avsetning til investeringsformål |
|
969.623.000 |
970.722.000 |
| 5446 |
|
Salg av eiendom, Fornebu |
|
499.000.000 |
499.000.000 |
| |
40 |
Salgsinntekter, Fornebu |
|
499.000.000 |
499.000.000 |
| |
|
Sum inntekter ramme 1 |
|
1.702.229.000 |
1.703.328.000 |
| |
|
Netto ramme 1 |
|
11.027.323.000 |
9.880.835.000 |
II.
Partistøtte
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1998 gir tilskudd til de politiske partier etter følgende satser (jf. omtale av kap. 1530 Tilskudd til politiske partier, i fagproposisjonen):
| Post |
Formål |
Sats (kroner) |
| 71 |
Støtte pr stemme til de politiske partiers |
| |
kommuneorganisasjoner |
10,96 |
| 72 |
Grunnbeløp til kommunestyregruppene |
2.426,31 |
| 72 |
Representanttillegg til kommunestyregruppene |
871,52 |
| 73 |
Støtte pr stemme til de politiske partiers |
| |
fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra |
| |
ungdomsorganisasjoner |
22,82 |
| 73 |
Støtte pr stemme til de politiske partiers |
| |
fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra |
| |
ungdomsorganisasjoner |
16,12 |
| 74 |
Grunnbeløp til fylkestingsgruppene |
18.840,93 |
| 74 |
Representanttillegg til fylkestingsgruppene |
4.093,08 |
III.
Omstilling, mobilitet og overtallighet
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele bevilgningen under kap. 1505 Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte, post 01 Driftsutgifter, på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning.
IV.
Postering av bonus og rabatter
Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller den virksomhet departementet bemyndiger som ledd i ordningen med bonus og rabatter, kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.
VI.
Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte
Stortinget samtykker i at Statsbygg i 1998 kan:
| 1. |
Omdisponere mellom postene 30-45 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen. |
| 2. |
Omdisponere mellom postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg. |
| 3. |
Omdisponere på Statsbyggs kap. 2445 mellom post 24 og investeringspostene 30-91. |
| 4. |
Uten fremlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet: |
| a) |
Avvike driftsbudsjettet, |
| b) |
Avvike investeringsbudsjettet, postene 30-91, med inntil 125 mill. kroner |
| 5. |
Overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30-91, med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer. |
| 6. |
Medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendommer ved beregning av overført beløp under kap. 2445 Statsbygg, postene 30-91. |
| 7. |
Iverksette enkeltprosjekter med en godkjent kostnadsramme på inntil 25 mill. kroner pr prosjekt samt inngå forpliktelser vedrørende enkeltprosjekter begrenset til en samlet kostnadsramme på 150 mill. kroner, utover gitt bevilgning på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter. |
| 8. |
Inngå forpliktelser innenfor en ramme på 1 mrd kroner vedrørende videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter. |
| 9. |
Godskrive det enkelte prosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon. |
VII.
Andre bygge- og eiendomsfullmakter
Stortinget samtykker i at Planleggings- og samordningsdepartementet i 1998 kan:
| 1. |
Godkjenne salg og bortfeste av fast eiendom som forvaltes av Statsbygg til en verdi av 100 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen. |
| 2. |
Godkjenne salg og bortfeste av fast eiendom til en verdi på inntil 10 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle for departementer som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendommer, og hvis eiendommer ikke forvaltes av Statsbygg. |
| 3. |
Godkjenne makeskifte med nettopostering og med beløpsgrense for eiendommen(e) i samsvar med fullmakt til salg og bortfeste av fast eiendom som forvaltes av Statsbygg, altså 100 mill. kroner. |
| 4. |
Overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner. |
| 5. |
Godkjenne kjøp av eiendommer for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendommer. |
| 6. |
Foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park (det gamle Rikshospitalet), samt reinvestere inntekter fra salg/makeskifte i det samme området for inntil 30 mill. kroner. |
| 7. |
Foreta bortfeste og/eller salg/makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner, samt reinvestere inntekter fra salg/makeskifte/bortfeste i samme område for inntil 25 mill. kroner. |
| 8. |
Avhende eiendommen Hove leir- og friluftsområde på Tromøy. Den delen av eiendommen som utgjør friluftsområdet kan overdras vederlagsfritt til Arendal kommune. |
| 9. |
Inngå forpliktelser om bygging av et privatfinansiert Statens Hus i Hamar. |
1.1.1 Innledning
Komiteen har ved Stortingets vedtak 23. oktober 1997 fått tildelt kapitler under ramme 1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. Innst.S.nr.5 (1997-1998)). Ved Stortingets vedtak 26. november 1997 er netto utgiftsramme for rammeområde 1 fastsatt til kr 9.796.850.000 (jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998)).
1.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Alstad, Breimo, Fossum, Moland og Bekkemellem Orheim, viser til den fremlagte budsjettproposisjonen fra regjeringen Jagland.
På terskelen til et nytt årtusen står landet overfor en rekke utfordringer som følge av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse, endringer i befolkningssammensetningen og en ventet reduksjon i oljeinntektene. Disse medlemmer ser Planleggings- og samordningsdepartementet som et viktig redskap i arbeidet med å se fremover og klargjøre de mulighetene vi som en liten nasjon har i et slikt langsiktig perspektiv. Hovedutfordringen ligger etter disse medlemmers oppfatning i at departementet skal bidra til et helhetlig og langsiktig planleggingsperspektiv som stimulerer aktørene i offentlig forvaltning og samfunnet forøvrig til samhandling og nyskapning. Disse medlemmer vil legge vekt på at forvaltningen på en effektiv måte skal kunne ivareta politiske prioriteringer, brukernes krav og samfunnsmessige behov. Oppgavene må løses på en måte som ivaretar rettssikkerhet, likebehandling og medvirkning. Disse medlemmer forutsetter derfor at offentlig sektor skal fungere hensiktsmessig på alle plan, og at helhetsperspektivet ligger til grunn for all saksbehandling. Disse medlemmer ser at fremveksten av informasjonssamfunnet reiser nye utfordringer. Dette krever samordning av informasjonsteknologien for at det skal bli et effektivt og brukervennlig virkemiddel for forvaltningen. Det er viktig at vi har en dynamisk offentlig sektor som vet å utnytte de mulighetene som IT til enhver tid gir, samtidig som det enkelte menneskets behov ivaretas og en sikrer like muligheter for alle. Disse medlemmer minner om at enkeltindividets deltakelse i framtidas yrkes- og samfunnsliv vil måtte basere seg på kompetanseheving og resultatansvar. Et strammere arbeidsmarked og knapphet på visse typer arbeidskraft innebærer nye utfordringer for inntektspolitikken.
Disse medlemmer ser at konkurransepolitikken er et viktig element for en økt verdiskaping og sysselsetting. Stadig flere markedsområder har i de siste årene gjennomgått reguleringsreformer. Dette har ført til at offentlige monopoler er erstattet med mer konkurransebaserte løsninger. Dermed har virkeområdet for konkurranselovgivningen blitt vesentlig utvidet. Utviklingen gjør det etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å intensivere overvåkning av markeds- og konkurranseforholdene bl.a. ved å innføre tiltak som kan gi Konkurransetilsynet enda større slagkraft. Disse medlemmer støtter derfor en økning på Konkurransetilsynets budsjettpost.
Disse medlemmer konstaterer at et enstemmig storting i forbindelse med trontaledebatten i oktober 1996 ba om at man skulle sette i gang en ny maktutredning. Hovedtemaet i den nye maktutredningen bør etter disse medlemmers oppfatning være vilkårene for det norske folkestyret og endringer i disse.
Disse medlemmer konstaterer at Statsbygg skal dekke det statlige behov for lokaler samtidig som det sørges for en effektiv og lønnsom utnyttelse av eiendomsmassen. Statsbyggs virksomhet kan deles inn i fire hovedområder: rådgivning, byggherrefunksjon, eiendomsutvikling og eiendomsforvaltning. Innenfor disse hovedområdene skal det tas hensyn til funksjonalitet, miljø, økonomi, design og arkitektonisk helhet.
1.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lånke og Molvær Grimstad, og fra Senterpartiet, Aarrestad, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998) og slutter seg til Regjeringens planer om å nedlegge Planleggings- og samordningsdepartementet for å opprette et Arbeids- og administrasjonsdepartement med virkning fra 1. januar 1998. Disse medlemmer ser en slik omlegging som mer hensiktsmessig for lettere å få et helhetlig perspektiv, og bedre kunne se sammenhengene mellom virksomheten i offentlig og privat sektor, i arbeidsmarkeds-, inntekts-, arbeidsgiver-, konkurranse- og forvaltningspolitikken.
Disse medlemmer er av den oppfatning at større reell makt til folkevalgte organer er en forutsetning for at folk skal finne det meningsfylt å delta aktivt i politisk arbeid. Det levende folkestyret er i dag utfordret fra flere hold. Særlig lokaldemokratiet opplever å bli utfordret, både av markedskreftene og andre forvaltningsnivåer. Disse medlemmer stiller seg derfor positive til at det nå blir nedsatt et utvalg med mandat til å foreta en gjennomgang av oppgave- og ansvarsfordelingen i forvaltningen. En klarere grensedragning mellom fylkesmannsembetet og fylkeskommunen vil i denne sammenheng stå sentralt.
Disse medlemmer hilser velkommen en ny maktutredning og vil vise til Regjeringens utkast til mandat slik det er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998). Den nye maktutredningen skal sette søkelyset på enkeltmenneskets mulighet for deltagelse og til å påvirke egne livsvilkår. Informasjonsteknologiens plass i beslutningsstrukturene, markedskreftenes betydning, samt kompetanse og kunnskap som maktressurs er sentrale stikkord i denne sammenheng.
Disse medlemmer mener en ny maktutredning også bør få et klarere kjønnsperspektiv gjennom blant annet å vurdere om maktforholdene i samfunnet virker på en slik måte at kvinner og menn ikke har like muligheter til å delta i arbeids- og organisasjonslivet og i familien. Disse medlemmer mener videre at begge kjønn bør være representert blant i den forskergruppen som skal lede maktutredningen, samt at sammensetningen av forskergruppen bør representere ulike forskningsmiljøer.
Disse medlemmer vil påpeke Statskonsults viktige oppgave når det gjelder effektivisering og fornyelse av forvaltningsapparatet. Det offentliges legitimitet avhenger av at offentlige etater og institusjoner evner å forvalte fellesskapets ressurser på en formålsrettet og effektiv måte. Det er viktig at de tjenester som produseres er av høy kvalitet og er brukervennlige. For å oppnå dette er det av avgjørende betydning å få til en bedre samordning av informasjon og tjenesteyting mellom de ulike etater. Et viktig redskap for å nå et slikt mål, vil være å videreutvikle bruken av IT i forvaltningen og ovenfor publikum.
Tabellen viser Kristelig Folkepartis og Senterpartiets primære budsjettforslag for rammeområde 1. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom dette forslaget og forslaget fra regjeringen Bondevik. Det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til Regjeringens forslag. Alle tall i tusen kroner.
| |
|
|
St.prp. nr. 1 |
| Kap. |
Post |
Tekst |
Tillegg nr. 3 |
KrF og SP |
| 1530 |
|
Tilskudd til de politiske |
| |
|
partier |
194.580 |
+16.015 |
| |
70 |
Tilskudd til de politiske |
| |
|
partiers sentrale organisasjoner |
105.782 |
+7.645 |
| |
71 |
Tilskudd til kommunepartiene |
21.398 |
+535 |
| |
72 |
Tilskudd til |
| |
|
kommunestyregruppene |
16.858 |
+421 |
| |
73 |
Tilskudd til fylkespartiene |
43.998 |
+1.100 |
| |
74 |
Tilskudd til fylkestingsgruppene |
6.544 |
+164 |
| |
75 |
Europatilskudd |
0 |
+6.150 |
| 2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
1.578.975 |
-100.000 |
| |
24 |
Driftsresultat: |
-10.000 |
0 |
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter |
986.740 |
-100.000 |
| |
|
Sum utgifter |
11.584.163 |
-83.985 |
| |
|
Sum inntekter |
1.703.328 |
0 |
| |
|
Sum netto ramme |
9.880.835 |
-83.985 |
| |
|
Rammevedtak - sum ramme |
-83.985 |
0 |
1.1.4 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sandberg og Bredvold, mener at det er et sentralt politisk mål å redusere det offentlige byråkrati for å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.
Disse medlemmer anser det videre for å være et politisk mål å redusere den offentlige sektor i Norge, ved å overlate mer bestemmelse til den enkelte innbygger.
Disse medlemmer vil understreke at det i de økonomisk stramme tider er viktig å prioritere de offentlige utgifter meget strengt, slik at man kan foreta innstramninger uten at dette går ut over de aller viktigste oppgavene som helsevesen, rettsvesen og omsorg for pleietrengende eldre.
Disse medlemmer har derfor lagt stor vekt på å redusere offentlig byråkrati, og å redusere offentlige utgifter som ikke er meget godt begrunnet.
Disse medlemmer vil videre være meget strenge med å utvide stillingshjemlene, med utgangspunkt i den økonomiske situasjon og nødvendigheten av moderasjon i offentlig forvaltning, og med utgangspunkt i målsettingen om å redusere det offentlige byråkrati.
Disse medlemmer vil videre vise til at det på en rekke poster er lagt opp til betydelig utgiftsvekst på posten for varer og tjenester.
Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å vise moderasjon i den offentlige forvaltning i en tid hvor den politiske ledelse forkynner moderasjon overfor enkeltmennesker og bedrifter.
Disse medlemmer vil også vise til at det er et politisk mål for Fremskrittspartiet å redusere det offentliges del av BNP, og å redusere de offentlige utgifter.
Nedenstående tabell viser Fremskrittspartiets primære standpunkt angående størrelsen på rammeområde 1 og fordelingen på kapitler og poster.
Tabellen viser Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for rammeområde 1. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom dette forslaget og forslaget fra regjeringen Bondevik. Det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til Regjeringens forslag. Alle tall i tusen kroner.
| |
|
|
St.prp. nr. 1 |
| Kap. |
Post |
Tekst |
Tillegg nr. 3 |
FrP |
| 20 |
|
Statsministerens kontor |
| |
|
(jf. kap. 3020) |
41.600 |
(-5.000) |
| |
1 |
Driftsutgifter |
40.300 |
(-5.000) |
| 21 |
|
Statsrådet (jf. kap. 3021) |
66.650 |
(-3.200) |
| |
1 |
Driftsutgifter |
66.650 |
(-3.200) |
| 1500 |
|
Arbeids- og |
| |
|
administrasjonsdepartementet |
| |
|
(jf. kap. 4500) |
153.288 |
(-153.288) |
| |
1 |
Driftsutgifter |
109.408 |
(-109.408) |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
43.880 |
(-43.880) |
| 1500 |
|
Planleggings- og |
| |
|
samordningsdepartementet |
| |
|
(jf. kap. 4500) |
|
(+115.038) |
| |
1 |
Driftsutgifter |
0 |
(+75.458) |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
0 |
(+39.580) |
| 1501 |
|
Velferdstiltak |
3.677 |
(-1.000) |
| |
70 |
Tilskudd til Statens kantiner |
3.677 |
(-1.000) |
| 1505 |
|
Omstilling, mobilitet og |
| |
|
overtallige statsansatte |
| |
|
(jf. kap. 4505) |
50.000 |
(-5.000) |
| |
1 |
Driftsutgifter |
50.000 |
(-5.000) |
| 1510 |
|
Fylkesmannsembetene |
311.308 |
(-30.000) |
| |
1 |
Driftsutgifter |
311.308 |
(-30.000) |
| 1521 |
|
Statens informasjonstjeneste |
42.147 |
(-2.000) |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
25.681 |
(-2.000) |
| 1522 |
|
Statens forvaltningstjeneste |
| |
|
(jf. kap. 4522) |
274.279 |
(-30.000) |
| |
1 |
Driftsutgifter |
241.927 |
(-30.000) |
| 1530 |
|
Tilskudd til de politiske |
| |
|
partier |
194.580 |
(-95.000) |
| |
70 |
Tilskudd til de politiske |
| |
|
partiers sentrale organisasjoner |
105.782 |
(-52.000) |
| |
71 |
Tilskudd til kommunepartiene |
21.398 |
(-11.000) |
| |
72 |
Tilskudd til |
| |
|
kommunestyregruppene |
16.858 |
(-8.000) |
| |
73 |
Tilskudd til fylkespartiene |
43.998 |
(-21.000) |
| |
74 |
Tilskudd til fylkestingsgruppene |
6.544 |
(-3.000) |
| 1542 |
|
Tilskudd til Statens |
| |
|
Pensjonskasse og |
| |
|
Pensjonsordningen for |
| |
|
apoteketaten |
5.216.480 |
(+536.491) |
| |
1 |
Driftsutgifter |
4.705.668 |
(-240.000) |
| |
60 |
For kommunale tjenestemenn |
0 |
(+1.215.991) |
| |
72 |
For lærere i grunnskolen |
439.500 |
(-439.500) |
| 1543 |
|
Arbeidsgiveravgift til |
| |
|
folketrygden |
237.223 |
(+94.348) |
| |
60 |
For kommunale tjenestemenn |
0 |
(+94.348) |
| 1550 |
|
Konkurransetilsynet |
| |
|
(jf. kap. 4550) |
63.575 |
(-4.000) |
| |
1 |
Driftsutgifter |
63.575 |
(-4.000) |
| 1560 |
|
Pristilskudd |
125.000 |
(-125.000) |
| |
70 |
Til regulering av |
| |
|
forbrukerprisene |
125.000 |
(-125.000) |
| 1580 |
|
Bygg utenfor husleieordningen |
2.170.250 |
(+90.000) |
| |
30 |
Igangsetting av byggeprosjekter |
10.000 |
(-10.000) |
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter |
2.097.250 |
(+100.000) |
| 2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
1.578.975 |
(-500.000) |
| |
24 |
Driftsresultat: |
-10.000 |
(-200.000) |
| |
|
1 Driftsinntekter |
-1.977.654 |
(+1.099) |
| |
|
5 Til investeringsformål |
970.722 |
(-201.099) |
| |
30 |
Igangsetting av byggeprosjekter |
152.055 |
(-100.000) |
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter |
986.740 |
(-200.000) |
| |
|
Sum utgifter ramme 1 |
11.584.163 |
(-117.611) |
| |
|
|
| 4500 |
|
Arbeids- og |
| |
|
administrasjonsdepartementet |
| |
|
(jf. kap. 1500) |
1.111 |
(-1.111) |
| |
1 |
Salg av publikasjoner og |
| |
|
tjenester |
54 |
(-54) |
| |
2 |
Salg av personalhåndboka |
1.057 |
(-1.057) |
| 4500 |
|
Planleggings- og |
| |
|
samordningsdepartementet |
| |
|
(jf. kap. 1500) |
|
(+1.111) |
| |
1 |
Salg av publikasjoner og |
| |
|
tjenester |
0 |
(+54) |
| |
2 |
Salg av personalhåndboka |
0 |
(+1.057) |
| 5445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 2445) |
970.722 |
(-1.099) |
| |
39 |
Avsetning til investeringsformål |
970.722 |
(-1.099) |
| |
|
Sum inntekter ramme |
1.703.328 |
(-1.099) |
| |
|
Sum netto ramme |
9.880.835 |
(-116.512) |
| |
|
Rammevedtak - sum ramme |
-83.985 |
32.527 |
1.1.5 Hovedprioriteringer fra Høyre
Komiteens medlemmer fra Høyre, Helleland og Stolt-Nielsen, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyres alternative budsjettforslag innenfor ramme 1 innebærer en netto reduksjon på 1,15 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1997-1998) og på 6 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998).
Disse medlemmer viser til at Høyre i et samlet budsjettopplegg har funnet det riktig å prioritere en strammere finanspolitikk enn det regjeringen Jagland la opp til og det sentrumspartienes justerte budsjettforslag innebærer. Hovedtallene i Høyres alternative budsjett er i forhold til St.prp. nr. 1 (1997-1998).
Hovedområder for kutt i forhold til St.prp. nr. 1 (1997-1998):
| - |
Avtalefestet pensjon (140) |
| - |
Støtte til bygg utenfor husleieordning (200) |
| - |
Tilskudd til tjenestemannsorganisasjoner, opplysnings- og utviklingsfond (126) |
Disse medlemmer mener innbyggernes velferd er avhengig av at offentlig sektor fungerer effektivt.
Disse medlemmer mener den enkelte brukers behov skal bestemme utformingen av det offentlige tjenestetilbudet. Målet må være å skape en offentlig sektor, som setter borgerne som brukere av offentlige tjenester i sentrum.
Disse medlemmer vil stille klare krav til alle offentlige tjenester. De skal være der når vi trenger dem, holde høy kvalitet, være tilpasset den enkelte brukers behov og ikke belaste oss med høyere skatter enn nødvendig.
Disse medlemmer mener det ikke er sentralt hvem som produserer tjenesten når det er det offentlige som betaler for grunnleggende velferdstilbud. Når andre enn det offentlige står for produksjonen, blir det dessuten enklere å stille krav til god kvalitet på tjenestene.
Disse medlemmer mener konkurranse er nødvendig for å redusere eller fjerne køer, heve kvaliteten og sikre valgfrihet for brukerne. En effektiv ressursutnyttelse faller dermed sammen med å gi den enkelte mulighet til å velge det tilbud som passer det individuelle behov.
Disse medlemmer viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1996-1997) angående behovet for definerte kvalitetskrav i den offentlige sektor.
Disse medlemmer har i positiv retning merket seg at Voksenåsen-erklæringen fra sentrumspartiene tar til orde for utvikling av målbare kvalitetskrav i den offentlige sektor.
Disse medlemmer er opptatt av økt brukerorientering og innføring av kvalitetskrav i den offentlige sektor, og fremmer derfor forslag om dette.
Disse medlemmer påpeker at mengden av ikke lovpålagte oppgaver hos fylkesmennene nå er blitt så stor at det går ut over rimelige tidsfrister for de lovpålagte kontroll- og klagesaksbehandlinger.
Disse medlemmer vil fremme forslag om en gjennomgang av de oppgaver som er pålagt fylkesmannsembetene med henblikk på å redusere og forenkle både de lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver under fylkesmannsembetene som kan ivaretas av kommunene.
Disse medlemmer er sterkt kritisk til å opprettholde frakttilskuddet for bensin og autodiesel. Konkurransetilsynet har ikke funnet at pristilskuddet virker utjevnende på prisene. Konklusjonen til Konkurransetilsynet var at det er ulikheter i konkurranseforholdene som forårsaker prisforskjellene. Disse forskjellene kan ikke utlignes gjennom frakttilskuddsordningen. Konkurransetilsynet konkluderer med at konkurransen må stimuleres i distriktene for å oppnå prisreduksjoner. I Høyres alternative budsjettforslag er frakttilskuddsordningen fjernet, mens særtilskuddet til Nord-Norge er opprettholdt.
Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyre har stemt subsidiært for disse rammer, etter at Høyres primære rammeforslag falt.
Disse medlemmer har, som et ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Høyres primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall for forslag til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte budsjettkapitler.
1.1.6 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Valle, vil, som ved en rekke anledninger tidligere, ta opp lederlønnssystemet i staten. Sosialistisk Venstreparti har tidligere foreslått en gradvis avvikling av dette. Det har fra Administrasjonsdepartementet og stortingsflertallets side tidligere vært argumentert med at ordningen var ny, og at det var nødvendig med en evaluering før en kunne ta stilling til om lederlønnssystemet skulle videreføres eller avvikles.
Dette medlem har merket seg at evaluering ble foretatt i 1996 av forskere ved LOS-senteret, og at departementet ikke tok forskningsresultatene med i sine avveielser. Konklusjonen er at lederlønnssystemet fortsatt skal opprettholdes, selv om resultater av undersøkelsene viser at systemet ikke virker etter intensjonene. Det har verken ført til økt rekruttering eller lavere avskalling til privat sektor.
Dette medlem ser ingen grunn til å beholde et system som ikke fungerer etter sine intensjoner, som er urimelig og som ved videreføring påfører staten ekstra lønnsutgifter.
Dette medlem fremmer følgende forslag :
« Stortinget ber Regjeringa om gradvis å avvikle lederlønnssystemet i staten. »
Dette medlem mener at Regjeringas ramme for lønnsoppgjøret neste år må ta hensyn til den skjevhet som fremdeles eksisterer i kvinner og menns lønnsforhold. Hvis det ikke settes inn spesielle tiltak for å endre denne forskjellen vil det ta mange år å avskaffe « kvinnefratrekket » og lønnsforskjellene mellom kvinner og menn med det tempoet man nå har.
Dette medlem vil påpeke at NOU 1997:24 « Etter inntektsoppgjørene 1997 » viser at statsansatte kvinner i gjennomsnitt for perioden 1991-94 tjente 9,2 % mindre enn menn med like lang utdanning, yrkeserfaring og ansiennitet. Etter 1994 har det skjedd små skritt i riktig retning, men tempoet må økes dersom det skal oppnås likelønn før 2015.
Dette medlem vil påpeke at Stortinget har direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor, og bør derfor gi et klart signal om at likelønnsarbeidet skal prioriteres.
Dette medlem mener at man ikke skal blande seg inn i arbeidstakernes frie forhandlingsrett, og vil derfor at den konkrete disponeringen av likelønnspotten avgjøres i forhandlingene. Det er viktig at ekstrasatsingen forsterker og ikke erstatter likelønnskrav innefor lønnsoppgjørets ordinære rammer.
Dette medlem ser at Stortinget ikke har direkte arbeidsgiveransvar for de mange lavtlønte kvinner i kommuner og fylker.
Dette medlem mener likevel at et likelønnsoppgjør i statlig sektor vil påvirke oppgjøret i kommunal sektor.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Det legges inn en egen likelønnspott ved lønnsoppgjøret 1998, som en start i en prosess for å oppnå likelønn. »
Dette medlem mener at det er av stor viktighet å tenke distriktshensyn i forbindelse med videre IT-utvikling. Det finnes ingen gode grunner for å lage store sentrale kompetanseenheter, som tapper distriktssentre for kunnskap og kompetanse. En av IT-utviklingens store utfordringer er at det fortsatt utvikles muligheter til å drive slik virksomhet spredt på flere kompetanseenheter i distriktene. Det unike med IT er mulighet for rask kommunikasjon og utveksling av ideer/erfaringer som gjør at arbeid kan drives uten noen sentralisering.
Dette medlem mener slik utvikling også er viktig å støtte opp om i årene fremover.
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til (regjeringen Jaglands forslag) i St.prp. nr. 1 (1997-1998), med de endringene som er foreslått av (regjeringen Bondevik) i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998).
1.2.1 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall
Komiteen viser til at bevilgning til rehabilitering av Slottet går over kap. 2445 Statsbygg post 45. Komiteen har merket seg at utvidelse av kostnadsrammen for rehabilitering og ombygging av Slottet dels skyldes forhold det var umulig å ha full oversikt over da arbeidet ble igangsatt, dels ekstraordinær prisstigning og rehabiliteringsperioder. De omfattende skader som er avdekket har medført økte prosjekteringskostnader, i tillegg kommer kostnader til innredning som tidligere ikke har vært med i kostnadsrammen.
Komiteen merker seg at arbeidene ved Slottet beregnes ferdigstilt i løpet av 1998, og en er innforstått med at behovet for opprustning av de deler av Slottet som ikke har vært omfattet av byggeprogram og inventarprosjekt bør vurderes og kostnadsberegnes. Komiteen er innforstått med at de betydelige investeringer som er lagt ned i rehabiliteringsarbeidet må ivaretas ved fortløpende vedlikehold.
Komiteen registrerer at Bygdø Kongsgård må rehabiliteres, og en gir tilslutning til at prosjekteringsarbeidet med dette igangsettes når arbeidene ved Slottet er avsluttet. Komiteen gir sin tilslutning til at der nedsettes et fast utvalg som fortløpende kan vurdere rehabiliterings- og vedlikeholdsbehov ved de kongelige eiendommer.
1.2.2 Kap. 20 Statsministerens kontor
Komiteen stør Regjeringa sitt framlegg.
Komiteens sine medlemer frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre og Senterpartiet viser til at Regjeringa går inn for å oppnevne en verdikommisjon. Desse medlemene viser til at det frå ulike hald blir uttrykt bekymring for ein verdimessig og moralsk forvitring i samfunnet. Dette slår ut i problem både av menneskeleg og økonomisk art. Desse medlemene meiner det er positivt at Regjeringa går inn for at det skal oppnevnast ein brei samansett kommisjon som skal drøfte korleis det kan skapast ei brei verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å snu slike negative utviklingstrekk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen har ønsket å oppnevne en verdikommisjon. Verdikommisjonen har til oppgave å drøfte hvordan det kan skapes en bred verdimessig og samfunnsetisk mobilisering for å snu nedbrytende utviklingstrekk.
Disse medlemmer deler bekymringen for at grunnleggende verdier og gamle moralbegrep forvitrer, men ser helt klart at en etisk og moralsk opprustning av et samfunn ikke kan vedtas av politikere. Selv i et såpass ensartet samfunn som Norge vil synet på god og sunn etikk og moral variere sterkt, samtidig som det finnes få politiske virkemidler å gripe til.
Disse medlemmer vil peke på at det er en fare for at verdikommisjonen vil velge en tradisjonell tilnærming; slik det ofte har vært i en debatt om etikk og moral i Norge; at kristenfolkets moral og etikk blir gjort til måleverdier og får diktere hva som er rett og galt.
Disse medlemmer er opptatt av at en verdikommisjon må ha åpenhet, toleranse, solidaritet og likeverd som sine sterkeste ledetråder.
Disse medlemmer gjør regning med at verdikommisjonen også tar utgangspunkt i visjonen for tusenårsskiftet som lyder:
|
« Vi skal bruke Tusenårsskiftet til å gjøre Norge best mulig rustet for å møte forandring - ved at vi denne gangen skal være mer opptatt av hva vi kan lære av andre, enn hva andre kan lære av oss. » |
Disse medlemmer mener visjonen markerer nødvendigheten av å lære av andre og signaliserer verdier som optimisme, åpenhet, fellesskap og ansvarlighet.
Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til Regjeringens ønske om et bredere fokus på verdier gjennom en verdikommisjon som grunnlaget for politikk og samfunnsetikk. Disse medlemmer vil spesielt understreke ansvaret vi alle har for våre medmennesker og samfunnet rundt oss. Mennesket, dets verdi og grunnleggende rettigheter er for disse medlemmer målet for politikken.
Disse medlemmer mener en verdikommisjon må ta utgangspunkt i frihet for enkeltmennesket, en frihet som forvaltes og forsvares i fellesskap. Friheten består av en sum av rettigheter og plikter; i familien, i de frivillige fellesskap og i det nasjonale og internasjonale samfunn.
Disse medlemmer vil understreke at løftene om nye verdiprioriteringer gjennom en verdikommisjon lett blir tom retorikk dersom politikken fører til økt offentlig ansvarsovertagelse. Formidling av verdier skjer ikke primært gjennom det offentlige, men gjennom private nettverk, familien, nabolag, i organisasjonslivet og i skolen.
Disse medlemmer hevder at hvis vi ønsker å tone ned samfunnets ensidige fokus på de materielle verdiene, må vi utvide det politikkfrie rom i samfunnet, stole på at folk tar ansvar selv og gi dem mer handlefrihet. Solidaritet pr. skatteseddelen er utilstrekkelig for å oppnå det gode liv. Bare om menneskene i større grad enn i dag tar ansvar for sine egne, skapes det den varme og solidaritet vi trenger for å holde samfunnet sammen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Statsministeren legger fram redegjørelse om opprettelse av en verdikommisjon 16. desember, og at det blir debatt i Stortinget om dette tema 18. desember. Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake med innspill og forslag til opprettelse av en verdikommisjon på det tidspunkt.
1.2.3 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er satt ned et utvalg som skal vurdere alternativer til dagens sjømannspensjon. Dagens ordning er garantert av staten, hvilket tilsier at sjøfolkenes opptjente pensjon er sikret.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland ikke så noen hensikt i å lovfeste et økt statstilskudd knyttet til dagens ordning. Pensjonstrygdens datagrunnlag er dessuten usikkert. Finansielle spørsmål anses å være et viktig element i den utredningen som nå foretas. På dette grunnlag tilrådde regjeringen Jagland at en avventet utredningen og framtidig valg av pensjonsordning før det ble vurdert forslag av budsjettmessig betydning. Disse medlemmer støtter regjeringen Jaglands forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at pensjonstrygdens økonomi er dramatisk dårlig. Dette forhold skyldes hovedsakelig misforholdet mellom pensjonister og aktive sjømenn. I tråd med stortingsvedtak av 15. november 1996 er det satt ned et utvalg som skal vurdere alternativer til dagens sjømannspensjon. Uavhengig av dette fattet Stortinget den 5. juni 1997 følgende vedtak:
|
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om bevilgninger på 100 - 200 mill. kroner pr. år, for å bringe balanse i pensjonstrygden for sjømenn i løpet av en 10-års periode. » |
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. Disse medlemmer forventer at stortingsvedtaket av 5. juni 1997 følges opp i revidert budsjett våren 1998. Disse medlemmer vil bemerke at overføring til fond ikke virker opphetende på norsk økonomi.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1997-1998) foreslår å avvente utredningen om alternativer til pensjonstrygden for sjømenn og framtidig valg av pensjonsordning før det legges fram forslag av budsjettmessig betydning. Det offentlige utvalget som vurderer ordningen skal avgi innstilling 1. oktober 1998.
Disse medlemmer mener imidlertid i tråd med hva Stortingets flertall uttrykte i vedtak av 5. juni 1997 at det kan være hensiktsmessig å sikre pensjonstrygdens likviditet gjennom å trappe opp bevilgningene over statsbudsjettet på sikt. Selv om sjøfolkenes pensjoner er sikret gjennom statlige garantier bør disse garantiene likevel forskutteres ved årlige påfyllinger.
1.2.4 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)
Komiteen har ingen merknader, slutter seg til regjeringen Jaglands budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener AFP-ordningene bryter med arbeidslinjen og Regjeringens mål om å heve den gjennomsnittlige avgangsalderen.
Disse medlemmer vil derfor redusere bevilgningene til AFP med 140 mill. kroner.
Disse medlemmer mener partene i arbeidslivet selv må bære omkostningene ved en slik ordning. Internasjonale erfaringer bl.a. fra Frankrike viser de økonomiske problemene velferdsstaten etterhvert kommer opp i hvis man stadig skal senke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra yrkeslivet. En påregnelig knapphet på ressurser for velferdstiltak i fremtiden når oljeinntektene avtar, tilsier at man allerede nå må legge til grunn en bevisst prioritering av de svakeste, de funksjonshemmede, langtidssyke og pleietrengende eldre. En politikk som reduserer de ressurser, både økonomiske og i form av arbeidskraft er usosial.
1.2.5 Kap. 1500 Planleggings- og samordningsdepartementet
Komiteen har merka seg at Regjeringa tar sikte på å opprette eit Arbeids- og administrasjonsdepartement (AAD) med verknad frå 1. januar 1998. Komiteen registrerer at dette blir gjort ved å legge ned Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) samtidig som arbeidsavdelinga i noverande Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) blir overført til eit nytt Arbeids- og administrasjonsdepartement. Komiteen har merka seg at ansvaret for nasjonal planlegging og arbeidet med langtidsprogrammet blir ført tilbake til Finansdepartementet.
Komiteen registrerer at departementets tidlegare ansvar for overordna samordning fell vekk, medan ansvaret for den generelle samordning av Regjeringa sin IT-politikk, herunder ansvaret for å koordinere arbeidet med IT-sikring, blir overført til Nærings- og handelsdepartementet. Komiteen har merka seg at Arbeids- og administrasjonsdepartementet vidarefører sitt ansvar for arbeidet med reformer i forvaltninga, herunder utviklinga av forvaltninga sin bruk av IT.
Maktutredning
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til det forslaget til maktutredning som ble foreslått i St.prp. nr. 1 (1997-1998).
Flertallet er opptatt av at det viktigste er at mandatet til maktutredninger blir så vidt som mulig, og at dette synes å være ivaretatt i forslaget.
Flertallet understreker at det er viktig at maktutredningen også stiller spørsmål ved hvordan endringer i forholdet mellom individ, stat og marked påvirker og påvirkes av maktforholdene i samfunnet. Flertallet mener også at den forskergruppen som Regjeringen oppretter bør stå fritt til selv å undersøke andre faktorer som kommer fram i arbeidet med utredningen.
Flertallet mener at det er viktig at maktutredningen også stiller spørsmål ved om det er vesentlige forskjeller mellom individets muligheter til å delta og ha innflytelse med utgangspunkt i forhold som kjønn, geografi, alder, sosio-økonomiske og kulturelle skillelinjer.
Flertallet ønsker å fremme følgende forslag til mandat for utredning om makt og demokrati:
« På bakgrunn av premisser om makt og demokrati i St.prp. nr. 1 (1997-1998) legges følgende mandat til grunn:
Mandat for en utredning om makt og demokrati
Stortinget samtykker i at en forskergruppe gis følgende mandat for en utredning om makt og demokrati:
| 1. |
Hovedtemaet er vilkårene for det norske folkestyret og endringer i disse. Dette utgjør utredningens bærende idé og sentrale tilnærming. Utgangspunktet er den norske samfunnsmodellen bygd på det representative demokratiet, med lik rett for alle til å utpeke sine representanter gjennom frie valg. Enkeltmennesket er i tillegg selv aktør i den frie meningsdannelse og kan påvirke utformingen av beslutninger som berører en selv og ens eget liv. Viktige forutsetninger for det representative demokratiet er at individet bruker sin stemme, og at det lokalt og sentralt eksisterer funksjonsdyktige styringsorganer som er representative, har legitimitet og autoritet. |
| 2. |
Utredningen bør fokusere hvordan det representative demokratiet og dets forutsetninger blir utfordret og påvirket. Følgende tre problemstillinger vil være sentrale: |
| a) |
På hvilken måte påvirkes individets muligheter for innflytelse og medvirkning i organisasjons- og samfunnslivet? |
| b) |
Hvordan påvirkes det politiske systemet og styringsorganene? |
| c) |
Hvordan påvirkes forholdet mellom a) og b)? |
| 3. |
Følgende sentrale utfordringer og påvirkningsfaktorer i forhold til det representative demokratiet bør studeres nærmere: |
| - |
Økt internasjonalisering |
| - |
Utvikling og utbredelse av ny teknologi |
| - |
Den offentlige meningsdannelse |
| - |
Det flerkulturelle samfunn |
| - |
Kompetanse- og kunnskapssamfunnet |
| - |
Desentralisering, deregulering, privatisering, markedsmekanismer og brukermedvirkning. |
|
Det bør også tas hensyn til at sosio-økonomiske og kulturelle skillelinjer, alder og kjønn kan ha betydning for hvordan enkeltmenneskets deltakelses- og innflytelsesmuligheter og interesse for deltakelse påvirkes av de nevnte utfordringene. |
| 4. |
Dersom forskergruppen under arbeidet kommer til at også andre faktorer bør studeres, står den fritt til å gjøre dette. Forskergruppen kan også foreta en nærmere tolkning av mandatet for å supplere, avgrense eller utforme mer håndterbare problemstillinger. Dette kan være aktuelt for å få til en samordnet utnytting av igangværende forskning under Norges forskningsråd, og for å utnytte de muligheter som følger av at det foretas parallelle utredninger i Sverige og Danmark. Det bør i denne forbindelse knyttes en nordisk/internasjonalt sammensatt referansegruppe til arbeidet. |
| 5. |
Tidsrammen for arbeidet vil være fem år. I den første fasen bør det foretas oppsummeringer av foreliggende relevant forskning (statusrapporter), herunder også en belysning av hvilke konklusjoner fra den forrige maktutredningen som fortsatt står ved lag, slik at utredningen får et felles referansepunkt, som også kan gi grunnlag for eventuelt å justere innrettingen av arbeidet underveis. »
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen legger frem et mandat til en ny maktutredning i tråd med Stortingets enstemmige vedtak 17. oktober 1997.
Disse medlemmer registrerer at regjeringen Bondevik har foretatt minimale endringer i det foreliggende mandat i forhold til regjeringen Jagland. Dette kan være en bekreftelse på at grunnsynet til regjeringen Bondevik enten er uklart eller ligger nært opp til sosialdemokratiet. Hovedendringene i mandatet er at det nå skal ses på endringer i forholdet mellom stat-marked og det sivile samfunn.
Disse medlemmer er ikke fornøyd med det foreliggende forslag til mandat og vil foreslå omfattende endringer i mandatet. Det er viktig å stimulere prosessen rundt maktutredningen og den offentlige debatten rundt makt. Derfor har disse medlemmer lagt vekt på problemstillinger som kan fremprovosere dette. Dette er viktigere enn det konkrete skriftlige resultat som fremkommer. Den forrige maktutredningen ga et stort løft til norsk samfunnsforskning, men den politiske oppfølging bar preg av venstrehåndsarbeid.
Disse medlemmer mener forslaget fra regjeringen Bondevik kan karakteriseres som en liste med gode statsvitenskapelige forskningsoppdrag snarere enn et mandat med en overgripende struktur. Mandatet fanger ikke godt nok opp de store endringene som har skjedd i det norske samfunnet siden 1982:
| - |
Norge har fått en meget åpen økonomi og internasjonaliseringen har tiltatt sterkt. Dette skaper nye betingelser for næringslivet, lønnstakerne, distriktene og myndighetene. Det er ikke lenger bare produkter og tjenester som flytter mellom land; kapitalen, bedriftene, arbeidstakerne og kompetansen blir også mer og mer mobil. Vi har en tettere kommunikasjon, økt kunnskapsutvikling og voksende migrasjon mellom land. Den økende migrasjonen forsterker behovet for krysskulturell kommunikasjon og bedre sameksistens mellom nye grupper landsmenn. |
| - |
Den internasjonale integrasjonsprosessen gjennom EU/EØS og WTO-systemet har ført de nasjonale institusjonene inn i en ny stilling. Rommet for økonomisk politikk og næringspolitikk er redusert, og tradisjonelle styringsvirkemidler virker ikke lenger. |
| - |
Omfattende deregulering siden 1982 - mye takket være den politikk som ble ført av regjeringen Willoch. De tradisjonelle styringsmekanismene ovenfor markedet fungerer ikke lenger. Summen av forbrukernes atferd utgjør « markedet » på en rekke områder. Det er derfor endring av forbrukernes atferd som kan bidra til å endre markedet. |
| - |
Raskere teknologisk endringstakt innen de fleste sektorene av samfunnet. Produkter får stadig kortere livssyklus, og kampen om forbrukernes skiftende preferanser tiltar f.eks. gjennom TV-reklame, digitale medier og sosial påvirkning. Nye teknologiområder som informasjonsteknologi, bioteknologi og genteknologi er i ferd med å skape nye næringer og endre innholdet i eksisterende næringer. |
| - |
Ansvaret for gjennomføring av en rekke offentlige oppgaver er desentralisert til fylker og kommuner. På samme tid er manøvreringsmulighetene til disse forvaltningsnivåene redusert ved at finansieringen av kommunene i økende grad skjer gjennom statlig øremerkete midler, og ved at statlig regulering av kommunenes virksomhet tiltar. Offentlig sektor er i ferd med å gjennomgå omfattende endringsprosesser både når det gjelder hva som er det offentliges oppgaver og hvordan oppgavene skal utføres med økende krav til kvalitet, service og effektivitet. Økt bruk av konkurranseutsetting stiller større krav til fleksibilitet og konkurransekraft også for den offentlige sektor. |
Disse medlemmer vil påpeke at den forrige maktutredningen var skrevet uten å gå inn på borgernes livssituasjon, den var skrevet på maktutøvernes premisser. Dette fordi det maktbegrepet Gudmund Hernes benyttet var: « En person har makt over andre når han har kontroll over de ressurser som kreves for å avgjøre utfall som aktørene har interesse av ». Denne modell som professor Trond Nordby ved UiO påpeker er best egnet for studiet av forhandlinger og bytte av stemmer mellom jevnbyrdige aktører. Den nye maktutredningen bør derfor suppleres med et « nedenfra og opp » perspektiv.
Disse medlemmer hevder at det riktige fokus i forhold til et liberalkonservativt grunnsyn er å sette grenser for myndighetenes politikk, og som følge av dette grensene for det politiske liv. Den liberale teorien står for en årvåkenhet mot maktmisbruk. Såvel offentlige som private maktkonsentrasjoner kan være farlige. Det er et grunnleggende skille mellom Høyres ideal om den liberale rettsstat og den sosialdemokratiske regulerings- og omfordelingsstaten.
Disse medlemmer vil peke på at det er det offentliges økonomiske og politiske rekkevidde som har økt sterkt i etterkrigstidens Norge, og at det er her de mest åpenbare forskyvninger i maktbalansen har funnet sted.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag til alternativt mandat til « En utredning om makt og demokrati »:
« Stortinget legger følgende mandat til grunn for maktutredningen:
A) Demokratiets ambisjonsnivå
Grenser for offentlig politikk
| - |
Hvor går grensen mellom privat og offentlig produsentmakt vs. forbrukerinnflytelse. Hvor går grensen mellom markedsstyring og offentlig styring? Hvilket demokratiproblem skaper den stadig sterkere offentlige eiermakten i næringslivet? Mediemakten - hvordan skaper mediautviklingen utfordringer i forhold til individuell autonomi og til offentlig styring? |
Herunder:
| - |
Fokus på institusjonell makt. Herunder fordelingen av beslutningsmyndighet, retten til å stanse vedtak og interne institusjonelle forhold. |
Fordeling av ressurser og innflytelse mellom ulike områder i norsk samfunnsliv:
| - |
Rammebetingelser for næringslivet. Herunder institusjonelle bindinger, avtalefestede og økonomiske rammer. |
| - |
Organisering av staten i fremtiden. Hvordan sikre mer effektiv bruk av midler i en begrenset offentlig sektor som yter primæroppgaver til innbyggerne? |
| - |
Hvordan kan offentlige og private maktkonsentrasjoner true de sentrale liberale verdiene i Grunnloven? |
| - |
Maktens normative grenser. Hvor mye makt og handlefrihet bør f.eks. statlige organer og private bedrifter ha. Dette gjelder også makt over enkeltindivider og minoritetsgrupper. |
| - |
De demografiske endringene i samfunnet. Hvordan vil dette innvirke på generasjonsforholdene - færre og færre som betaler for pensjonistene?
|
B) Demokratiets rammebetingelser
Nasjonale styringsmuligheter vs. internasjonal/overnasjonal innflytelse
Politikkens og demokratiets domene er i ferd med å reduseres ved at stadig flere beslutninger tas i markedene eller internasjonalt. Tradisjonell økonomisk politikk er i ferd med å miste sin virkning, og nærings- og distriktspolitikken begrenses av internasjonale avtaler.
Herunder:
| - |
Globaliseringsvirkningen på det norske samfunn. |
| - |
Kunnskapsøkonomien. Hvordan kan Norge opptre som en kunnskapsnasjon i fremtiden? Kunnskapssatsing som et komparativt fortrinn for Norge. Kunnskapsøkonomien stiller nye krav til kompetanse og livslang læring i alle deler av samfunnet, og arbeidslivet vil i fremtiden måtte organiseres etter stadig nye kunnskapsbehov. |
| - |
Miljøutfordringen. Hvordan virker de globale miljøendringer inn på de nasjonale styringsmuligheter, næringslivets konkurranseevne på sikt? Forbrukerne synes å bli mer opptatt av miljø, helse og sikkerhet. Dette påvirker f.eks. etterspørselen etter miljøriktige produkter.
|
C) Demokratiets funksjonsmåte
Myndighetsinnflytelse vs. borgerinnflytelse
Ressursutnyttelsen i samfunnet avhenger på en viktig måte av hvordan kontroll over ressurser er fordelt mellom aktører i samfunnet, inkludert staten. Det må ses på maktressursenes fordeling, og innbyggernes innflytelse over sine livsvilkår. Mange samfunnsmessige beslutninger treffes i realiteten etter press fra media og interessegrupper, og tilliten til politikerne avtar stadig i befolkningen.
Herunder:
| - |
Deltakelse og påvirkningsmuligheter - både for individer og kollektiver. Her må det fokuseres på et nedenfra og opp perspektiv. |
| - |
Øker borgernes muligheter til innsyn og kontroll over ulike maktsentra? |
| - |
Individfokus. Livskvaliteten for enkeltmennesker i dagens samfunn. Hvordan skaffe enkeltmennesker mer frihet og autonomi i en stadig mer omskiftelig verden? |
| - |
Felles verdibase i et flerkulturelt samfunn? Det synes å være en økende verdimessig bevissthet i store deler av befolkningen, særlig med hensyn til miljø, helse og omsorg. |
| - |
Samrøret mellom partier og organiserte særinteresser, økonomiske interesser og offentlige organer og hvorvidt dette kan utgjøre en trussel mot demokratiet og samfunnets styrbarhet. |
| - |
Helhetshensyn vs. interesser. Hvordan kan hensynet til helhet styrkes sett i forhold til sterke gruppeinteresser? Hvordan sikre at reelt sett svake grupper, uten sterke talerør, ikke skyves i bakgrunnen? |
| - |
Meningsdannelse hos velgerne. Hvordan styrke helhetlige og langsiktige vurderinger? Hva er vilkårene for at velgerne skal skifte standpunkt underveis i en valgperiode, og under valgkampen? Hva er betingelsene for at bestemte stridsspørsmål blir stående som sentrale i en valgkamp, mens andre emner skyves ut på sidelinjen?
|
Oppsummering:
Det er i utredningen av overordnet betydning å fokusere på fremtidige maktfaktorer i forhold til de fremtidige rammebetingelsene for dette. Nøkkelrammene for utredningen er den teknologiske utviklingen og internasjonaliseringen av det norske samfunn.
Organisering av utredningen:
For å skape et helhetlig resultat bør utredningen foretas i samspill mellom ulike etablerte forskningsmiljø. Regjeringen oppnevner en tverrfaglig og uavhengig sammensatt forskergruppe på 3-5 personer. En av forskerne tillegges det faglige og administrative lederansvaret for utredningen. Ved å satse på etablerte forskningsmiljø som f.eks. UiO - Institutt for statsvitenskap og Handelshøyskolen BI kan man nyttiggjøre mye av den eksisterende viten på disse institusjonene. I det rådgivende utvalget for forskergruppen trekkes det inn internasjonale forskere i tillegg til personer med erfaringsbakgrunn fra partier, organisasjoner, arbeids-/næringsliv, forskning og presse. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til fellesmerknadene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og vil tilføye at det i forbindelse med den forestående maktutredningen må tas hensyn til ungdom, innvandrere og fattiges / « den nye underklassens » maktforhold og mulighet til å påvirke.
Dette medlem mener også at mandatet må inkludere oppgaver for å kartlegge og analysere flere sider av kvinners versus menns makt og innflytelse i det norske samfunnet. En av oppgavene må være å beskrive og analysere hva tilgang til økonomiske ressurser innebærer for maktfordelingen i familien.
Dette medlem mener at en annen oppgave må være å undersøke i hvilken grad økonomiske/politiske tiltak vurderes ut fra et likestillingsperspektiv.
Dette medlem viser til at ungdom har lav deltakelse i valg, få er fagorganisert eller har løs tilknytning til arbeidslivet, samt at ungdom som gruppe har hatt en negativ reallønnsutvikling. Det må utredes hvordan dette slår ut i forhold til ungdoms mulighet til å påvirke.
Dette medlem vil også påpeke viktigheten av å ta med forskere fra kvinneforskningsmiljøer og forskere fra andre alternative forskningsmiljøer i maktutredningsarbeidet.
1.2.6 Kap. 1501 Velferdstiltak
Komiteen viser til at Statens kantiner ble omorganisert til statsforetak fra 1. januar 1997. I denne forbindelse ble velferdstilskudd til Statens kantiner opphevet.
Overgangsordningen som ble vedtatt skulle gi tilskudd for drift av ulønnsomme kantiner 1997-98.
Fra 1. januar 1999 skal tilskuddene altså bortfalle.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tilpasningen bør skje gradvis, og at en reduksjon av subsidiene bare vil medføre en liten økning av prisene, og foreslår derfor en reduksjon på tilskuddet i 1998 med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det ikke er noen offentlig oppgave å subsidiere statens kantiner.
Disse medlemmer viser til saksordførers merknad vedrørende at en fjerning av subsidiene bare vil medføre en liten økning av prisene.
Disse medlemmer viser også til samme merknad om omorganiseringer til statsforetak. Disse medlemmer mener når omorganiseringen er skjedd bør også subsidiene bortfalle i sin helhet.
Disse medlemmer mener overgangsordningen som er vedtatt bør gjelde, men at det bør være formålstjenlig for virksomhetene at subsidiene trappes trinnvis ned.
Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke se at det er statens oppgave å subsidiere Statens kantiner. Disse medlemmer viser til at fjerning av statssubsidier til kantinedrift kun vil medføre ubetydelig prisøkning for brukerne. Disse medlemmer mener at kantinedrift for offentlige instanser bør være selvfinansierende.
1.2.7 Kap. 1503 Tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at de er av den oppfatning at det ikke er statens oppgave å bevilge støtte til organisasjonenes opplæring av tillitsvalgte i staten og skoleverket.
Disse medlemmer mener at hele ordningen bør gjennomgås og helst avvikles.
1.2.8 Kap. 1505 Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på sikt avvikle denne særordningen og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor vi reduserer denne posten med 5 mill. kroner.
1.2.9 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene
Komiteen har merket seg at nye IT-løsninger og systemer som tilfredsstiller kravene i økonomireglementet er utprøvd i 2 embeter og gradvis tas i ordinær bruk fra slutten av året med sikte på at økonomireglementets krav skal være tilfredsstilt innen den fastsatte frist 1. juli 1998. Lokal personalpolitikk skal i løpet av 1998 utarbeides i samsvar med felles overordnet personalpolitisk plan for fylkesmannsembetene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det er nødvendig å foreta en gjennomgang av oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene, herunder mellom fylkesmannsembetet og fylkeskommunene.
Flertallet viser videre til at Stortinget våren 1996 vedtok å be Regjeringen vurdere å sette ned et bredt sammensatt utvalg for å foreta en slik gjennomgang, jf. Innst.S.nr.225 (1995-1996). En er gjort kjent med at Regjeringen ved Kommunal- og arbeidsdepartementet har vært i gang med å forberede dette arbeidet.
Flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp dette arbeidet og slutter seg til bevilgningsforslaget.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at fylkesmannsembetene gjennom flere år har fått tildelt nye lovpålagte oppgaver og at embetene i 1998 vil stå overfor store utfordringer når det gjelder å tilpasse oppgavene til rammebetingelsene. Dette flertallet har merket seg at det vil bli utarbeidet et omstillingsprogram som vil angi rammene for de endringsprosesser som samtlige embeter må sette i gang, og at et viktig mål vil være å utvikle en effektiv drift, forenkle og forbedre styringssystemer og rutiner samt bedre mulighetene til å se de ulike virkemidlene i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke betydningen av at fylkesmannens oppgaver knyttet til enkeltpersoners og gruppers rettssikkerhet gis høy prioritet. Disse medlemmer har merket seg at forvaltningen under fylkesmannsembetene stadig øker. Disse medlemmer registrerer at mengden av ikke lovpålagte oppgaver nå er blitt så stor at en har problemer med å holde rimelige tidsfrister på de lovpålagte kontroll- og klagesaksbehandlinger.
Disse medlemmer mener at den økende mengden av ikke lovpålagte arbeidsoppgaver kan komme i konflikt med det lokale demokratiske selvstyre. Disse medlemmer anser at det nå er behov for en total gjennomgang av hva som skal være fylkesmannsembetenes oppgaver. Disse medlemmer har merket seg at også Regjeringen i Voksenåsendokumentet påpeker dette.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer be Regjeringen foreta en gjennomgang av de oppgaver som er pålagt fylkesmannsembetene med henblikk på å redusere og forenkle både de lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer vil også be Regjeringen vurdere om der er ikke lovpålagte oppgaver under fylkesmannsembetene som kan ivaretas av kommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av de oppgaver som er pålagt fylkesmannsembetene med henblikk på å redusere og forenkle både de lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver. Regjeringen bes også vurdere om det er ikke lovpålagte oppgaver under fylkesmannsembetene som kan ivaretas av kommunene eller fylkeskommunene. »
1.2.10 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf. kap. 4520)
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at Statskonsult er statens sentrale fagorgan for effektivisering og fornyelse av forvaltningen. Flertallet vil vise til at direktoratet har en faglig selvstendig stilling innafor rammen av departementets mål som er brukerorientert, politisk styrbar, effektiv og omstillingsdyktig forvaltning.
Flertallet viser til at etter omorganiseringen i 1996 er innsatsen konsentrert om fem hovedområder: Styring og resultatorientering, omstilling og organisasjonsformer, informasjonsteknologi, internasjonalisering og lederskapsutvikling.
Flertallet stiller seg positiv til prosjektet « Offentlige servicekontorer » der en har prøvd ut nye modeller for tverretatlig samarbeid som publikumsbetjening på lokalt nivå. Flertallet mener det er viktig at det er erfarne fagfolk som møter brukeren i den første henvendelsen til en offentlig serviceetat. Flertallet viser til erfaringsrapporten som er lagt fram med anbefalinger om elementer og temaer som bør videreføres etter forsøksperioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at departementets hovedmål er:
| - |
Brukerorienterte statlige virksomheter |
| - |
Effektivitet og omstillingsdyktighet i forvaltningen |
Utviklingsprosjektet «offentlige servicekontorer» ble avsluttet i 1996, og erfaringsrapporten anbefaler elementer og temaer som bør videreføres. Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt opp i de resultatmål som er oppstilt for 1998. Disse medlemmer anser høy kvalitet på offentlige tjenester som vesentlige, og en anbefaler at departementet retter en større del av sin virksomhet mot dette området.
Disse medlemmer ønsker en offentlig sektor som setter innbyggerne i fokus og gir en service av høyest mulig kvalitet. For å oppnå dette trengs det nye styringsverktøy som ivaretar en best mulig service til innbyggerne samtidig som ressursene forvaltes effektivt. Disse medlemmer erkjenner at det er vesentlig med god politisk styring av offentlige etater for å sikre oppfølging av politiske vedtak. Dagens virkemidler gir etter disse medlemmers mening ikke dette resultat.
Disse medlemmer påpeker at ved satsing på kvalitetsledelse som styringsverktøy i offentlig sektor har vi ett redskap som oppfyller disse elementer. En får en offentlig sektor som gjør tingene billigere og bedre enn dagens løsninger. Kvalitetsteorien bygger på at det kan iverksettes forbedringer i forhold til innbyggernes ønsker uten en ressursforøkelse, og at unødige kostnader fjernes. Det er viktig å understreke at kvalitetsmålene nås ved å benytte medarbeidernes evner på en bedre måte enn før. Dette innebærer en forpliktelse til medarbeidertilfredshet.
Disse medlemmer har merket seg at departementet skal bidra til at offentlige virksomheter skal forene kvalitetsarbeid med utvikling av resultatstyringssystemer. Departementet skal videre bidra til å sette opp kvalitetsmål der dette er relevant. Disse medlemmer ønsker en langt mer offensiv satsing på kvalitet i offentlig sektor, og vil fremme forslag om dette.
Disse medlemmer mener videre det er viktig at den offentlige sektor har definerte kvalitetskrav når en lar private virksomheter utføre tjenester for det offentlige. Disse medlemmer ønsker å sette flere tjenester ut på anbud, men vil sikre at kvaliteten er høy på de tjenestene som leveres. Den politiske oppgave er å spesifisere kvalitetsrammer for den offentlige virksomhet basert på den økonomi som er tilgjengelig.
Stadig flere tjenester som tradisjonelt har vært utført av offentlige instanser og institusjoner møter i dag konkurranse i et privat tjenestetilbud. Å konkurranseutsette offentlige virksomheter kan medføre kvalitetsendringer. Det må være et mål at tjenester under det offentlige ansvarsområde fyller kvalitetsmessige minstekrav. For å sikre dette anbefaler disse medlemmer at departementet definerer de minstekrav som bør settes til spesifikke tjenester og legger dette frem som egen sak for Stortinget.
Disse medlemmer merker seg at departementet også i 1998 vil rette en vesentlig del av sin virksomhet mot lederopplæring og lederskapsutvikling. Disse medlemmer erkjenner at god ledelse er vesentlig, men anser total kvalitetsledelse som et bedre styringsverktøy for den offentlige forvaltning. Dersom de ressurser som er nyttet til utvikling av godt lederskap skal ha den optimale effekt i form av en kvalitativt bedre offentlig sektor, må kvalitet i forhold til brukerne settes i sentrum, og hele forvaltningsapparatet må tas med i utviklingsarbeidet. Disse medlemmer har merket seg at Voksenåsen-erklæringen viser til at modernisering og fornying av offentlig sektor må bygge på disse elementer.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk med total kvalitetsledelse som:
| - |
Økonomisk styringsprinsipp for offentlige virksomheter |
| - |
Kjøreregler for offentlig saksbehandling og ledelse |
| - |
Dominerende organisasjonskultur i offentlige virksomheter. »
|
« Stortinget ber Regjeringen definere de minstekrav som bør settes til spesifikke tjenester under det offentlige ansvarsområde og legge dette frem som melding til Stortinget. »
1.2.11 Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste
Komiteen viser til at Statens informasjonstjeneste har gjennomgått en omstillingsperiode og har merket seg at dette har resultert i at SIs rådgivning sikrer en kvalitetsforbedring av statlig informasjon. Komiteen har også merket seg at departementet i 1998 vil gjennomføre en undersøkelse blant SIs brukere om resultatene av denne omstillingen og regner med å bli orientert om resultatene av denne.
Komiteen har videre merket seg at veiledningsheftet « Det muliges kunst » som er utarbeidet for å bistå den enkelte virksomhet med gjennomføring av informasjonspolitikken, har vært til stor nytte.
Komiteen har også merket seg at SI har kommet sterkere inn i det statlige IT-arbeidet. I den sammenheng er det bl.a. også utviklet et IT-utviklingsprosjekt knyttet til livsfasetilpasset informasjon (LivsIT), som er på utprøving i samarbeid med utvalgte kommuner. Hensikten er at det skal være publikums behov og problemer i forskjellige livssituasjoner som skal bestemme tilretteleggingen av informasjon fra det offentlige. Etter komiteens mening er dette et svært interessant prosjekt som i høy grad vil kunne bidra til å bedre kommunikasjonen mellom det offentlige og publikum.
Etter komiteens mening er det viktig at informasjonen fra det offentlige siktes inn mot den enkelte bruker slik at den enkelte får kjennskap til rettigheter og plikter på en enkel og forståelig måte. Komiteen har også merket seg forslaget fra SI om at statsforvaltningen skal pålegges å utrede hvilke konsekvenser nye lover og forskrifter får for informasjon. Bakgrunnen er at folk kan ha vanskeligheter med å holde rede på hvilke lover og regler som faktisk er vedtatt og hva som bare er politiske forslag eller planer. Komiteen er enig i dette og ser positivt på de forslag SI har fremmet for å bøte på problemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg en positiv innstilling til å gjennomføre undersøkelser på nytteverdien. Hensikten med Statens informasjonstjeneste er at informasjon når publikum for å løse deres behov og eventuelle problemer.
Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor vi reduserer denne posten med 2 mill. kroner.
1.2.12 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste
Komiteen viser til Regjeringens budsjettforslag for 1998. Komiteen har merket seg at forvaltningen på en effektiv måte skal kunne ivareta politiske prioriteringer, brukernes krav og samfunnsmessige behov.
Komiteen har videre merket seg at forvaltningstjenestens rolle er å bidra til koordinering og utnyttelse av stordriftsfordeler når det gjelder statens interne administrasjons- og driftsoppgaver. Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for lavere offentlige utgifter og en reduksjon av det offentlige byråkratiet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor vi reduserer posten med 70 mill. kroner. Stordriftsfordelene må utnyttes maksimalt.
1.2.13 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier
Komiteen syner også til at det i B.innst.S.nr.1 (1997-1998) vart lagt inn ein auke av ramme 1 med vel 16 mill. kroner. Auken skal fordelast på kap. 1530 prisjustering av postane 70-74 som utgjer 4.865.000 kroner, post 75 Europatilskotet til partia med 6.150.000 kroner og post 70 med 5 mill. kroner som er ein kompensasjon for bortfall av støtta til partia sine pressekontor.
Resultatet ved kommune- og fylkestingsvalet er lagt til grunn for utrekningane av tilskota til dei enkelte partigrupperingane lokalt og på fylkesplan.
Komiteen er kjend med at dei partipolitiske ungdomsorganisasjonane under behandlinga av støtteordningane til dei frivillege barne- og ungdomsorganisasjonane vart tekne ut av det ordinære regelverket. Ungdomsorganisasjonane får no støtte etter moderpartia si oppslutning ved stortingsvala.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, syner til at det i B.innst.S.nr.1 (1997-1998) for Kulturdepartementet, kap. 335 post 72 Tilskot til pressekontor, vert føreslått å fjerna den delen av løyvinga som går til pressekontor med tilknyting til dei politiske partia som er representerte på Stortinget. Grunngjevinga er at denne løyvinga meir har preg av å vera støtte til partia enn pressestøtte. Post 72 på kap. 335 vert redusert med ca 7 mill. kroner.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er klar over at dette kan verka urettferdig i høve til den medlemsmassen og den aktiviteten ungdomsorganisasjonane har då det er eit faktum at dei politiske ungdomsorganisasjonane er sjølvstendige organisasjonar. Desse medlemene meiner dette bør vurderast på nytt i samband med behandlinga av statsbudsjettet for 1999. For 1998 bør kvar av dei partipolitiske ungdomsorganisasjonane sikrast eit grunnbeløp på 250.000 kroner før resterande del av løyvingane vert fordelte etter partistorleik. Dette vil gi alle organisasjonane eit minimumsbeløp til å driva organisasjonen for. Desse medlemene meiner at med dette vil fortsatt aktivitet og mangfold vere sikra blant dei politiske ungdomsorganisasjonane.
Desse medlemene har elles ingen merknader og støttar Regjeringa sitt forslag til løyving.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet vil fjerne partistøtten fordelt over 2 år. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
1.2.14 Kap. 1540 Statens Pensjonskasse
Komiteen viser til at Statens Pensjonskasse for tiden gjennomgår en betydelig ekspansjon både i antall medlemmer og ved utvidelse av oppgavefeltet. Dette har sammen med behovet for bedre rutiner for medlemsregistrering, pensjonsberegning og informasjon gjort det påkrevet å gjennomføre omfattende utviklingsprosjekter.
Komiteen har merket seg at Statens Pensjonskasse har hatt en negativ resultatutvikling i 1996, som i første rekke har vært knyttet til sen oppstart av nye pensjoner. En for stor andel fikk ikke sin pensjon fra og med første måned etter lønnsoppgjør. Årsakene er stor arbeidsbelastning, betydelig personellutskiftning samt for sen innberetning fra arbeidsgiverne. Komiteen konstaterer at Statens Pensjonskasse selv og departementet er innforstått med problemene og har samtidig med tilfredshet merket seg at resultatene for første halvår 1997 viser en positiv utvikling.
Komiteen vil understreke viktigheten av at datagrunnlaget for Statens Pensjonskasse SPK kvalitetssikres slik at det til enhver tid skal utbetales riktige pensjoner.
Komiteen forutsetter at Stortinget blir holdt løpende orientert både om den generelle utviklingen i Statens Pensjonskasse og om resultatet av de pågående utviklingsprosjekter ved Statistisk Sentralbyrå i Kongsvinger. Dette for å sikre riktige pensjoner til rett tid, og hindre at staten må utbetale renter for eventuell feilutbetaling av pensjoner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber derfor om en gjennomgang av de 70.000 pensjonister som ikke har vært omfattet av Konverteringsprosjektet og at dette starter i 1998.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) der det fremgår at konverteringsarbeidet allerede har vært prosjektert ved Statistisk Sentralbyrå i Kongsvinger. For å ivareta de investeringer og den kompetanse som er bygd opp ved Statistisk Sentralbyrå ønsker disse medlemmer at dette arbeidet igangsettes der.
1.2.15 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten
Komiteen har merket seg at økningen på budsjettet skyldes økt antall pensjonister og økning i grunnbeløpet.
Komiteen vil peke på betydningen av at pensjoner utbetales med rett beløp til rett tid.
Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at utgiftene til AFP-pensjon for statsansatte øker med 9 mill. kroner i forhold til budsjettet for 1997. Disse medlemmer vil bemerke at disse medlemmer er imot en pensjonsordning som bare gjelder en del av arbeidstakerne. Disse medlemmer ser det også som særdeles uheldig å senke pensjonsalderen i en tid da etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er økende. Disse medlemmer vil foreslå at AFP-ordningen gradvis avvikles, og at staten ikke inngår nye avtaler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg økningen av antall pensjonister og økningen i grunnbeløpet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor Fremskrittspartiet øker dette kapittel med kr 536.491.000.
1.2.16 Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett med en økning av dette kapittel på kr 94.348.000 som fordeles på post 60 For kommunale tjenestemenn.
1.2.17 Kap. 1545 Ventelønn m.v.
Komiteen viser til Regjeringens forslag til budsjett for 1998. Komiteen har ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil bemerke at dette er en ordning for statlige tjenestemenn som trygt kan kalles meget fordelaktig. Disse medlemmer ønsker derfor en gjennomgang av ordningen.
1.2.18 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring
Komiteen har merka seg at staten som arbeidsgivar er sjølvassurandør, og at arbeidstakarane har dei same rettane etter lov av 16. juni 1989 som andre arbeidstakarar. Komiteen syner til at frå 1. januar 1996 er yrkesskadeforsikring i staten basert på eit premiesystem, og skader etter denne dato blir dekka av innbetalt premie.
Komiteen vil bemerke at bevilgningsforslaget for 1998 er redusert i forhold til foregående år fordi Posten og NSB har flyttet sine yrkesskadeordninger til andre enn SPK.
Komiteen sluttar seg til forslaget til løyving.
1.2.19 Kap. 1550 Konkurransetilsynet
Komiteen viser til at det ikke er forskjeller i budsjettforslaget fra regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik. Det understrekes at det er viktig med et tilsyn som forholder seg til de konkurransepolitiske lover og retningslinjer som er gitt, uavhengig av hvilke andre politiske prioriteringer som gjøres ved en klageavgjørelse.
Komiteen slutter seg til forslaget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til sine merknader i B.innst.S.nr.2 (1996-1997) der disse partier peker på Konkurransetilsynets viktige oppgaver lokalt. bl.a. gjennom ivaretakelse av forbrukerinteresser.
Flertallet vil understreke at for at Konkurransetilsynet skal kunne ivareta sine tilsynsoppgaver i det lokale marked er det viktig med lokalkunnskap og går inn for at Konkurransetilsynets kontorer i Stavanger, Hamar og Bodø opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er behov for et mer uavhengig Konkurransetilsyn som på en mer effektiv måte enn i dag kan overvåke markedene og gripe inn overfor handlinger som virker hemmende eller skadelige på konkurransen.
1.2.20 Kap. 1560 Pristilskudd
Komiteen registrerer at det har skjedd en nedgang i bevilgningsbehovet som skyldes en tilpasning til normerte transportkostnader. Bevilgningen skal dekke frakttilskudd for bensin og autodiesel og særtilskudd til Nord-Norge. Dette kan bidra til å jevne ut prisforskjeller mellom ulike områder.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at det som eit ledd i utjamningspolitikken bør det etablerast ei fraktutjamningsordning som kan gi meir like drivstoffprisar i heile landet.
Desse medlemene sluttar seg elles til Regjeringa sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor posten er redusert til kr 0.
Disse medlemmer ser en samlet avgifts- og skattereduksjon som et bedre alternativ.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er sterkt kritisk til å opprettholde frakttilskuddet for bensin og autodiesel. Konkurransetilsynet har ikke funnet at pristilskuddet virker utjevnende på prisene. Konklusjonen til Konkurransetilsynet var at det er ulikheter i konkurranseforholdene som forårsaker prisforskjellene. Disse forskjellene kan ikke utlignes gjennom frakttilskuddsordningen. Konkurransetilsynet konkluderer med at konkurransen må stimuleres i distriktene for å oppnå prisreduksjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at i Høyres alternative budsjettforslag er frakttilskuddsordningen fjernet, mens særtilskuddet til Nord-Norge er opprettholdt.
1.2.21 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (1997-1998) lagt fram av regjeringen Jagland.
Disse medlemmer har vanskelig for å se at et kutt på 100 mill. kroner ikke medfører en vesentlig forandring av fremdrift av diverse byggeprosjekter.
Post 31 Videreføring av byggeprosjekter
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil bemerke at UiTø - Breivika, nybygg for teorifag nå har vært tildelt prosjekteringsmidler i tre år. Flertallet viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) hvor komiteen påpekte den vanskelige arealsituasjonen ved UiTø. Flertallet vil understreke at drift og utvikling av UiTø i tråd med Stortingets forutsetninger avhenger av at nytt teorifagbygg realiseres.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen forsere arbeidet med godkjenning av areal- og kostnadsramme for teorifagbygg ved UiTø og legge dette frem for Stortinget til behandling i St.prp. nr. 1 (1998-1999). »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brev av 4. desember 1997 (inntatt som vedlegg) fra Planleggings- og samordningsdepartementet der det fremgår at UiTø er et av de høyt prioriterte byggverk og finner det derfor unødvendig å fremme forslag om at dette bør være høyt prioritert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor vi øker posten med kr 90.000.000 og da på post 31 Videreføring av byggeprosjekter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ber om at det blir fremmet forslag til byggestartbevilgning samtidig med at godkjenning av areal- og kostnadsramme blir lagt fram til behandling i St.prp. nr. 1 (1998-1999).
Post 32 Prosjektering av bygg
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil bemerke at arealbehovet ved Høgskolen i Stavanger er prekært. Statsbyggs rapport « Områdeutvikling på Ullandhaug » påviser behov for 26.000 m2 nytt areal for eksisterende studieaktivitet.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere å gi Statsbygg klarsignal om å starte prosjektering av utbygging av Høgskolen i Stavanger. »
Flertallet viser til merknad fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997 (jf. B.innst.S.nr.2 (1996-1997), der disse partiene peker på behovet for snarlig nytt bygg for å få Høgskolen i Østfold til fungere optimalt og for at det blir lagt til rette for at prosjektering av bygget kan starte i 1997.
Flertallet konstaterer at prosjekteringen av nevnte bygg ikke er kommet i gang og ber Regjeringen om å vurdere oppstart i 1998.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Bondevik og stortingsflertallet reduserer bevilgningene til Statsbygg med hele 400 mill. kroner. Dette vil kreve en meget streng prioritering fra departementets og Statsbyggs side for å redusere de negative konsekvensene kuttene vil få på flere viktige samfunnsområder. I denne situasjonen finner disse medlemmer det uforsvarlig at Stortinget skal prioritere nye enkeltprosjekter uten en vurdering av hvilke andre prosjekter dette må gå på bekostning av.
For øvrig viser disse medlemmer til statsrådens brev til komiteen av 4. desember 1997.
1.2.22 Kap. 2445 Statsbygg
Komiteen viser til de viktige samfunnsoppgavene Statsbygg skal ivareta som offentlig byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler.
Med de mange igangsatte prosjekt som Statsbygg har ansvaret for og det store bygge- og vedlikeholdsbehov som er presentert fra flere hold, finner ikke komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti det forsvarlig med så store kutt i budsjettrammene som flertallet har vedtatt. Det vises til at det dreier seg om nærmere 10 % av de totale bevilgningene, noe som vil gjøre det umulig for Statsbygg å utføre sine pålagte oppgaver på tilfredsstillende måte. Forsinkelser og utsettelser vil gi store negative samfunnsvirkninger. Det kan også tvinge Statsbygg til å foreta disposisjoner som selskapet under normale forhold ikke ville foretatt, f.eks. salg av eiendommer. På dette grunnlag kan ikke disse medlemmer gå inn for de foreslåtte kutt i bevilgningene.
Disse medlemmer ser ingen mulighet til å omprioritere midler innenfor den vedtatte ramme for å styrke Statsbygg og viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) lagt fram av regjeringen Jagland.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til de samtaler som har vært ført i Stortinget mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre, der regjeringspartiene har fått forståelse av at Fremskrittspartiet og Høyre stemmer subsidiært for et justert opplegg fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre der bevilgningen til Statsbygg reduseres med 100 mill. kroner i tillegg til det som ligger i Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at målet for Statsbyggs virksomhet er å skaffe statlige virksomheter nødvendige lokaler. Disse medlemmer konstaterer at det er fullt mulig for statlige virksomheter å leie lokaler av private. Disse medlemmer vil hevde at statlig byggevirksomhet prinsipielt er like dårlig begrunnet som statlig bilproduksjon, selv om statlig virksomhet trenger biler.
Disse medlemmer foreslår en nedtrapping av Statsbyggs virksomhet ved at etaten pålegges en netto rammereduksjon på kr 700.000.000. Det bemerkes her at det står Statsbygg fritt innenfor denne ramme å kombinere salg av uferdige prosjekter med å la være å igangsette planlagte prosjekter.
Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det press som er i byggebransjen og mener at staten som byggherre bør dempe sin byggevirksomhet noe for å bidra til at presset i byggebransjen ikke blir for stort.
1.2.23 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter planene om en opprettelse av et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Formålet er å skape et senter av internasjonal betydning som skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye utdanningsfunksjoner i et samspill mellom forskning, utdanning og næring. Flertallet legger avgjørende vekt på at det bygges et nettverkssamarbeid som sikrer en tilstrekkelig informasjons- og kompetanseflyt mellom de internasjonale, nasjonale og lokale miljøene.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger til grunn at utviklingen av et slikt senter på Fornebu ikke må gå på bekostning av næringsliv og utdanningsinstitusjoner i landet for øvrig. Et IT- og kunnskapssenter på Fornebu må heller ikke få lov til ensidig å utvikle seg som et rent eiendomsprosjekt styrt av ønske om kortsiktig gevinst. Dette flertallet understreker derfor at det må legges en rekke politiske føringer for at kunnskapssenteret skal tjene samfunnsmessige målsettinger.
Dette flertallet vil understreke nødvendigheten av at et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu må bidra med veiledning, fjernundervisning og informasjonsutveksling gjennom nettilknytning både til bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Det bør også iverksettes utveksling av både personale og lærekrefter mellom et IT-/kunnskapssenter på Fornebu og distriktene for kortere og lengre perioder, slik at et IT- og kunnskapssenter på Fornebu blir en ressurs for hele landet, særlig for kunnskapsbasert virksomhet i distriktene. Gjennom utdanning og andre virkemidler må det sikres at distriktene tilføres nok oppdatert kompetanse.
Dette flertallet ser det også som ønskelig at staten deltar aktivt i arbeidet med å realisere visjonen om et internasjonalt attraktivt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Dette er for det første viktig for å kunne påvirke innholdet i og forutsetningene for visjonen og dens gjennomføring, bl.a. for å oppnå de regionale effektene.
Dette flertallet mener på denne bakgrunn at det gjennom en kombinasjon av salg, formålsbestemte langsiktige festeforhold og selskapsdannelser i fellesskap med private aktører vil kunne ligge til rette for medvirkning og påvirkning i forhold til utvikling av et allsidig IT- og kunnskapssenter på Fornebu.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg positivt at departementet støtter visjonen om å skape et privat finansiert IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Et slikt senter vil ha ny næringsutvikling og økt IT-utdanning som formål. Norge opplever en sterk mangel på IT-kompetanse. Dette er i dag et sterkt problem for næringslivet og for hele samfunnet og hindrer fremveksten av en ny næringssektor i Norge. Mangelen på IT-personell reduserer Norges fremtidige konkurransedyktighet og fører til tap av potensielle arbeidsplasser.
Disse medlemmer har merket seg at departementet nå har policy-rollen i forhold til etterbruk av Fornebu, mens Statsbygg har roller som eiendomsutvikler av området.
Disse medlemmer understreker behovet for at området som legges ut for salg på Fornebu er stort nok til å dekke behovet for et IT- og kunnskapssenter som beskrevet i St.prp. nr. 1 (1997-1998).
Disse medlemmer mener det er meget positivt at private investorer bidrar på lang sikt til å virkeliggjøre en økt utdanningskapasitet i IT-utdannelsen og skaping av nye verdier gjennom samspill med forskning, utdannelse og næringsliv.
Disse medlemmer mener investorer som ønsker å utvikle et ITK-senter på Fornebu må basere seg på å betale markedspris for eiendommene.
Disse medlemmer understreker at statens medvirkning først og fremst bør være gjennom salg av statens eiendommer på vanlige forretningsmessige vilkår, ikke gjennom direkte statlige tilskudd eller investeringer.
Disse medlemmer ønsker ikke at staten skal inngå selskapsdannelser sammen med private aktører i etterbruken av Fornebu og vil derfor gå imot forslag til romertallsvedtak VII pkt. 8.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av det foreslåtte IT-senteret. IT-senteret kan koblet sammen i nettverk med ulike distriktsknutepunkt ha stor betydning for nye virksomheter og ny kompetanse til distriktene. Slik kan man på samme tid bygge opp et senter som styrker Norges nasjonale kompetanse innen IT og skape et system som sikrer en effektiv kunnskaps- og teknologi overføring til distriktene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er av stor viktighet å tenke distriktshensyn i forbindelse med videre IT-utvikling. I denne teknologien ligger uante muligheter til å motvirke sentralisering av både arbeidsplasser og kompetanse. Etableringen av et IT-senter på Fornebu kan medvirke til at det motsatte skjer. Både at arbeidsplasser og kunnskap flyttes til Fornebu. Særlig er det bekymringsfullt hvis de teknologiske kompetansemiljøene ved de ulike høgskolene og universiteter tappes for fagfolk og studenter til fordel for det som nå er under planlegging - en høgskole/kunnskapsenter innenfor IT og beslektede fag på Fornebu.
Dette medlem vil sterkt oppfordre Regjeringa til å gå imot en slik etablering, og istedet bygge videre på de miljø som er bygd opp ved høgskolene og universitetene rundt om i landet.
Dette medlem har registrert at næringsminister Sponheim har uttalt seg kritisk til en slik etablering på Fornebu, og fremmer følgende forslag:
« Det henstilles til Regjeringa å medvirke til at det ikke etableres en høgskole/kunnskapssenter for IT og beslektede fag på Fornebu. »
2.1 Forslag utenfor rammen
2.1.1 Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre
Forslag 1
Stortinget legger følgende mandat til grunn for maktutredningen:
A) Demokratiets ambisjonsnivå
Grenser for offentlig politikk
| - |
Hvor går grensen mellom privat og offentlig produsentmakt vs. forbrukerinnflytelse. Hvor går grensen mellom markedsstyring og offentlig styring? Hvilket demokratiproblem skaper den stadig sterkere offentlige eiermakten i næringslivet? Mediemakten - hvordan skaper mediautviklingen utfordringer i forhold til individuell autonomi og til offentlig styring? |
Herunder:
| - |
Fokus på institusjonell makt. Herunder fordelingen av beslutningsmyndighet, retten til å stanse vedtak og interne institusjonelle forhold. |
Fordeling av ressurser og innflytelse mellom ulike områder i norsk samfunnsliv:
| - |
Rammebetingelser for næringslivet. Herunder institusjonelle bindinger, avtalefestede og økonomiske rammer. |
| - |
Organisering av staten i fremtiden. Hvordan sikre mer effektiv bruk av midler i en begrenset offentlig sektor som yter primæroppgaver til innbyggerne? |
| - |
Hvordan kan offentlige og private maktkonsentrasjoner true de sentrale liberale verdiene i Grunnloven? |
| - |
Maktens normative grenser. Hvor mye makt og handlefrihet bør f.eks. statlige organer og private bedrifter ha. Dette gjelder også makt over enkeltindivider og minoritetsgrupper. |
| - |
De demografiske endringene i samfunnet. Hvordan vil dette innvirke på generasjonsforholdene - færre og færre som betaler for pensjonistene?
|
B) Demokratiets rammebetingelser
Nasjonale styringsmuligheter vs. internasjonal/overnasjonal innflytelse
Politikkens og demokratiets domene er i ferd med å reduseres ved at stadig flere beslutninger tas i markedene eller internasjonalt. Tradisjonell økonomisk politikk er i ferd med å miste sin virkning, og nærings- og distriktspolitikken begrenses av internasjonale avtaler.
Herunder:
| - |
Globaliseringsvirkningen på det norske samfunn. |
| - |
Kunnskapsøkonomien. Hvordan kan Norge opptre som en kunnskapsnasjon i fremtiden? Kunnskapssatsing som et komparativt fortrinn for Norge. Kunnskapsøkonomien stiller nye krav til kompetanse og livslang læring i alle deler av samfunnet, og arbeidslivet vil i fremtiden måtte organiseres etter stadig nye kunnskapsbehov. |
| - |
Miljøutfordringen. Hvordan virker de globale miljøendringer inn på de nasjonale styringsmuligheter, næringslivets konkurranseevne på sikt? Forbrukerne synes å bli mer opptatt av miljø, helse og sikkerhet. Dette påvirker f.eks. etterspørselen etter miljøriktige produkter.
|
C) Demokratiets funksjonsmåte
Myndighetsinnflytelse vs. borgerinnflytelse
Ressursutnyttelsen i samfunnet avhenger på en viktig måte av hvordan kontroll over ressurser er fordelt mellom aktører i samfunnet, inkludert staten. Det må ses på maktressursenes fordeling, og innbyggernes innflytelse over sine livsvilkår. Mange samfunnsmessige beslutninger treffes i realiteten etter press fra media og interessegrupper, og tilliten til politikerne avtar stadig i befolkningen.
Herunder:
| - |
Deltakelse og påvirkningsmuligheter - både for individer og kollektiver. Her må det fokuseres på et nedenfra og opp perspektiv. |
| - |
Øker borgernes muligheter til innsyn og kontroll over ulike maktsentra? |
| - |
Individfokus. Livskvaliteten for enkeltmennesker i dagens samfunn. Hvordan skaffe enkeltmennesker mer frihet og autonomi i en stadig mer omskiftelig verden? |
| - |
Felles verdibase i et flerkulturelt samfunn? Det synes å være en økende verdimessig bevissthet i store deler av befolkningen, særlig med hensyn til miljø, helse og omsorg. |
| - |
Samrøret mellom partier og organiserte særinteresser, økonomiske interesser og offentlige organer og hvorvidt dette kan utgjøre en trussel mot demokratiet og samfunnets styrbarhet. |
| - |
Helhetshensyn vs. interesser. Hvordan kan hensynet til helhet styrkes sett i forhold til sterke gruppeinteresser? Hvordan sikre at reelt sett svake grupper, uten sterke talerør, ikke skyves i bakgrunnen? |
| - |
Meningsdannelse hos velgerne. Hvordan styrke helhetlige og langsiktige vurderinger? Hva er vilkårene for at velgerne skal skifte standpunkt underveis i en valgperiode, og under valgkampen? Hva er betingelsene for at bestemte stridsspørsmål blir stående som sentrale i en valgkamp, mens andre emner skyves ut på sidelinjen?
|
Oppsummering:
Det er i utredningen av overordnet betydning å fokusere på fremtidige maktfaktorer i forhold til de fremtidige rammebetingelsene for dette. Nøkkelrammene for utredningen er den teknologiske utviklingen og internasjonaliseringen av det norske samfunn.
Organisering av utredningen:
For å skape et helhetlig resultat bør utredningen foretas i samspill mellom ulike etablerte forskningsmiljø. Regjeringen oppnevner en tverrfaglig og uavhengig sammensatt forskergruppe på 3-5 personer. En av forskerne tillegges det faglige og administrative lederansvaret for utredningen. Ved å satse på etablerte forskningsmiljø som f.eks. UiO - Institutt for statsvitenskap og Handelshøyskolen BI kan man nyttiggjøre mye av den eksisterende viten på disse institusjonene. I det rådgivende utvalget for forskergruppen trekkes det inn internasjonale forskere i tillegg til personer med erfaringsbakgrunn fra partier, organisasjoner, arbeids-/næringsliv, forskning og presse.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk med total kvalitetsledelse som:
| - |
Økonomisk styringsprinsipp for offentlige virksomheter. |
| - |
Kjøreregler for offentlig saksbehandling og ledelse. |
| - |
Dominerende organisasjonskultur i offentlige virksomheter. |
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen definere de minstekrav som bør settes til spesifikke tjenester under det offentlige ansvarsområde og legge dette frem som melding til Stortinget.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av de oppgaver som er pålagt fylkesmannsembetene med henblikk på å redusere og forenkle både de lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver. Regjeringen bes også vurdere om det er ikke lovpålagte oppgaver under fylkesmannsembetene som kan ivaretas av kommunene eller fylkeskommunene.
2.1.2 Forslag fra Sosialistisk Venstreparti
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringa om gradvis å avvikle lederlønnssystemet i staten.
Forslag 6
Det legges inn en egen likelønnspott ved lønnsoppgjøret 1998, som en start i en prosess for å oppnå likelønn.
Forslag 7
Det henstilles til Regjeringa å medvirke til at det ikke etableres en høgskole/kunnskapssenter for IT og beslektede fag på Fornebu.
A. Rammeområde 1
I.
På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:
Utgifter:
| Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
Kroner |
| 1 |
|
Det kongelige hus |
|
|
|
| |
1 |
Apanasjer |
|
24.650.000 |
|
| |
|
|
| 11 |
|
Slottet, Bygdø kongsgård og |
| |
|
Oscarshall (jf. kap. 3011) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
32.319.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1.221.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
11.658.000 |
|
| |
|
|
| 20 |
|
Statsministerens kontor |
| |
|
(jf. kap. 3020) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
40.300.000 |
|
| |
21 |
Frigjøringsjubileet/ |
| |
|
Frihetsmonumentet i Narvik, |
| |
|
kan overføres |
|
1.300.000 |
|
| |
|
|
| 21 |
|
Statsrådet (jf. kap. 3021) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
66.650.000 |
|
| |
|
|
| 664 |
|
Pensjonstrygden for sjømenn |
|
|
|
| |
70 |
Tilskudd |
|
193.000.000 |
|
| |
|
|
| 666 |
|
Avtalefestet pensjon (AFP) |
|
|
|
| |
70 |
Tilskudd |
|
253.000.000 |
|
| |
|
|
| 1500 |
|
Arbeids- og |
| |
|
administrasjonsdepartementet |
| |
|
(jf. kap. 4500) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
109.408.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
43.880.000 |
|
| |
|
|
| 1501 |
|
Velferdstiltak |
|
|
|
| |
70 |
Tilskudd til Statens kantiner |
|
3.677.000 |
|
| |
|
|
| 1503 |
|
Tilskudd til |
| |
|
tjenestemannsorganisasjonenes |
| |
|
opplysnings- og utviklingsfond |
|
|
|
| |
70 |
Tilskudd |
|
125.979.000 |
|
| |
|
|
| 1505 |
|
Omstilling, mobilitet og |
| |
|
overtallige statsansatte |
| |
|
(jf. kap. 4505) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
50.000.000 |
|
| |
|
|
| 1510 |
|
Fylkesmannsembetene |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
311.308.000 |
|
| |
|
|
| 1520 |
|
Statskonsult - Direktoratet for |
| |
|
forvaltningsutvikling |
| |
|
(jf. kap. 4520) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
78.720.000 |
|
| |
|
|
| 1521 |
|
Statens informasjonstjeneste |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
16.466.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
25.681.000 |
|
| |
|
|
| 1522 |
|
Statens forvaltningstjeneste |
| |
|
(jf. kap. 4522) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
241.927.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
22.152.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
10.200.000 |
|
| |
|
|
| 1530 |
|
Tilskudd til de politiske |
| |
|
partier |
|
|
|
| |
70 |
Tilskudd til de politiske |
| |
|
partiers sentrale organisasjoner |
|
113.427.000 |
|
| |
71 |
Tilskudd til kommunepartiene, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
21.933.000 |
|
| |
72 |
Tilskudd til |
| |
|
kommunestyregruppene, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
17.279.000 |
|
| |
73 |
Tilskudd til fylkespartiene, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
45.098.000 |
|
| |
74 |
Tilskudd til fylkestingsgruppene, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
6.708.000 |
|
| |
75 |
Europatilskudd |
|
6.150.000 |
|
| |
|
|
| 1540 |
|
Statens Pensjonskasse |
| |
|
(jf. kap. 4540) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
88.984.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
kan overføres |
|
21.470.000 |
|
| |
|
|
| 1541 |
|
Pensjoner av statskassen |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
60.635.000 |
|
| |
|
|
| 1542 |
|
Tilskudd til Statens |
| |
|
Pensjonskasse og |
| |
|
Pensjonsordningen for |
| |
|
apoteketaten |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
4.705.668.000 |
|
| |
70 |
For andre medlemmer av Statens |
| |
|
Pensjonskasse, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
63.312.000 |
|
| |
71 |
Tilskudd til Pensjonsordningen |
| |
|
for apoteketaten |
|
8.000.000 |
|
| |
72 |
For lærere i grunnskolen |
|
439.500.000 |
|
| |
|
|
| 1543 |
|
Arbeidsgiveravgift til |
| |
|
folketrygden |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
232.618.000 |
|
| |
70 |
For andre medlemmer av Statens |
| |
|
Pensjonskasse, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
4.605.000 |
|
| |
|
|
| 1545 |
|
Ventelønn m.v. |
| |
|
(jf. kap. 4545) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
153.129.000 |
|
| |
|
|
| 1546 |
|
Yrkesskadeforsikring |
| |
|
(jf. kap. 4546) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
10.366.000 |
|
| |
|
|
| 1550 |
|
Konkurransetilsynet |
| |
|
(jf. kap. 4550) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
63.575.000 |
|
| |
|
|
| 1560 |
|
Pristilskudd |
|
|
|
| |
70 |
Til regulering av |
| |
|
forbrukerprisene |
|
125.000.000 |
|
| |
|
|
| 1580 |
|
Bygg utenfor husleieordningen |
|
|
|
| |
30 |
Igangsetting av byggeprosjekter |
|
10.000.000 |
|
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, |
| |
|
kan overføres |
|
2.097.250.000 |
|
| |
32 |
Prosjektering av bygg, |
| |
|
kan overføres |
|
30.000.000 |
|
| |
33 |
Reserve, |
| |
|
kan overføres |
|
33.000.000 |
|
| |
|
|
| 2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
|
|
|
| |
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
| |
|
1 Driftsinntekter |
-1.977.654.000 |
|
|
| |
|
2 Driftsutgifter, |
| |
|
overslagsbevilgning |
702.562.000 |
|
|
| |
|
3 Avskrivninger |
90.000.000 |
|
|
| |
|
4 Renter av statens kapital |
146.365.000 |
|
|
| |
|
5 Til investeringsformål |
970.722.000 |
|
|
| |
|
6 Til reguleringsfondet |
58.005.000 |
|
-10.000.000 |
| |
30 |
Igangsetting av byggeprosjekter, |
| |
|
kan overføres |
|
152.055.000 |
|
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, |
| |
|
kan overføres |
|
886.740.000 |
|
| |
32 |
Prosjektering av bygg, |
| |
|
kan overføres |
|
20.000.000 |
|
| |
33 |
Reserve for byggeprosjekter, |
| |
|
kan overføres |
|
49.100.000 |
|
| |
34 |
Infrastruktur i Blindern-/ |
| |
|
Gaustadområdet, |
| |
|
kan overføres |
|
22.700.000 |
|
| |
35 |
Utvikling av Fornebuområdet, |
| |
|
kan overføres |
|
20.000.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
213.380.000 |
|
| |
49 |
Kjøp av eiendommer, |
| |
|
kan overføres |
|
125.000.000 |
|
| |
|
Totale utgifter |
|
|
11.500.178.000 |
Inntekter:
| Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
Kroner |
| 3011 |
|
Slottet, Bygdø kongsgård og |
| |
|
Oscarshall (jf. kap. 11) |
|
|
|
| |
1 |
Oscarshall, billettinntekter |
|
31.000 |
|
| |
|
|
| 4500 |
|
Arbeids- og |
| |
|
administrasjonsdepartementet |
| |
|
(jf. kap. 1500) |
|
|
|
| |
1 |
Salg av publikasjoner og |
| |
|
tjenester |
|
54.000 |
|
| |
2 |
Salg av personalhåndboka |
|
1.057.000 |
|
| |
|
|
| 4505 |
|
Omstilling, mobilitet og |
| |
|
overtallige ansatte |
| |
|
(jf. kap. 1505) |
|
|
|
| |
1 |
Refusjon statlig virksomhet m.v. |
|
50.000.000 |
|
| |
|
|
| 4520 |
|
Statskonsult - Direktoratet for |
| |
|
forvaltningsutvikling |
| |
|
(jf. kap. 1520) |
|
|
|
| |
2 |
Andre inntekter |
|
714.000 |
|
| |
3 |
Inntekter fra prosjektoppdrag |
|
1.632.000 |
|
| |
5 |
Inntekter fra sentral opplæring |
|
10.423.000 |
|
| |
6 |
Inntekter fra rådgivning |
|
4.001.000 |
|
| |
|
|
| 4522 |
|
Statens forvaltningstjeneste |
| |
|
(jf. kap. 1522) |
|
|
|
| |
1 |
Inntekter fra generell rådgivning |
| |
|
overfor departementene |
| |
|
innen EDB-drift |
|
430.000 |
|
| |
2 |
Diverse inntekter |
|
539.000 |
|
| |
3 |
Driftsvederlag - Akademika |
|
1.670.000 |
|
| |
4 |
Inntekter - Norsk lysingsblad |
|
43.562.000 |
|
| |
5 |
Inntekter fra publikasjoner |
|
2.676.000 |
|
| |
7 |
Parkeringsinntekter |
|
760.000 |
|
| |
|
|
| 4540 |
|
Statens Pensjonskasse |
| |
|
(jf. kap. 1540) |
|
|
|
| |
1 |
Refusjon fra pensjonsordningen |
| |
|
for apoteketaten |
|
4.121.000 |
|
| |
2 |
Tilfeldige inntekter |
|
58.000 |
|
| |
3 |
Refusjon administrasjonskostnader |
| |
|
førtidspensjonering |
|
1.584.000 |
|
| |
4 |
Inntekter aktuarberegninger |
|
25.420.000 |
|
| |
5 |
Administrasjonsinntekter |
| |
|
gruppelivsordning |
|
1.033.000 |
|
| |
|
|
| 4545 |
|
Ventelønn m.v. |
| |
|
(jf. kap. 1545) |
|
|
|
| |
1 |
Refusjon statlig virksomhet m.v. |
|
27.258.000 |
|
| |
|
|
| 4546 |
|
Yrkesskadeforsikring |
| |
|
(jf. kap. 1546) |
|
|
|
| |
1 |
Premie yrkesskadeforsikring |
|
54.400.000 |
|
| |
2 |
Administrasjonsinntekter |
| |
|
yrkesskadeforsikring |
|
2.142.000 |
|
| |
|
|
| 4550 |
|
Konkurransetilsynet |
| |
|
(jf. kap. 1550) |
|
|
|
| |
1 |
Salg av publikasjoner |
|
41.000 |
|
| |
|
|
| 5445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 2445) |
|
|
|
| |
39 |
Avsetning til investeringsformål |
|
970.722.000 |
|
| |
|
|
| 5446 |
|
Salg av eiendom, Fornebu |
|
|
|
| |
40 |
Salgsinntekter, Fornebu |
|
499.000.000 |
|
| |
|
Totale inntekter |
|
|
1.703.328.000 |
II.
Partistøtte
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1998 gir tilskudd til de politiske partier etter følgende satser (jf. omtale av kap. 1530 Tilskudd til politiske partier, i tilleggsproposisjonen):
| Post |
Betegnelse |
Sats (kroner) |
| 71 |
Støtte pr. stemme til de politiske partiers |
| |
kommuneorganisasjoner |
10,96 |
| 72 |
Grunnbeløp til kommunestyregruppene |
2.426,31 |
| 72 |
Representanttillegg til kommunestyregruppene |
871,52 |
| 73 |
Støtte pr. stemme til de politiske partiers |
| |
fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra |
| |
ungdomsorganisasjonene |
22,82 |
| 73 |
Støtte pr. stemme til de politiske partiers |
| |
fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra |
| |
ungdomsorganisasjonene |
16,12 |
| 74 |
Grunnbeløp til fylkestingsgruppene |
18.840,93 |
| 74 |
Representanttillegg til fylkestingsgruppene |
4.093,08 |
III.
Omstilling, mobilitet og overtallighet
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele bevilgningen under kap. 1505 Omstilling, mobilitet og overtallige statsansatte, post 01 Driftsutgifter, på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning.
IV.
Postering av bonus og rabatter
Stortinget samtykker i at det enkelte departement eller den virksomhet departementet bemyndiger som ledd i ordningen med bonus og rabatter, kan nettoføre som utgiftsreduksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer seg til kjøp i tidligere år.
V.
Merinntektsfullmakt Pensjonskassen
Stortinget samtykker i at Statens Pensjonskasse kan overskride bevilgningen under kap. 1540 Statens Pensjonskasse, post 01, mot tilsvarende merinntekter på kap. 4540 Statens Pensjonskasse, postene 01, 02, 03, 04 og 05, samt merinntekter på kap. 4546 Yrkesskadeforsikring, post 02.
VI.
Fullmakter som vedrører Statsbygg direkte
Stortinget samtykker i at Statsbygg i 1998 kan:
| 1. |
Omdisponere mellom postene 30-45 under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen. |
| 2. |
Omdisponere mellom postene 30-91 under kap. 2445 Statsbygg. |
| 3. |
Omdisponere på Statsbyggs kap. 2445 mellom post 24 og investeringspostene 30-91. |
| 4. |
Uten fremlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet: a) Avvike driftsbudsjettet, b) Avvike investeringsbudsjettet, postene 30-91, med inntil 125 mill. kroner. |
| 5. |
Overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30-91, med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer. |
| 6. |
Medregne ubenyttede inntekter fra salg av eiendommer ved beregning av overført beløp under kap. 2445 Statsbygg, postene 30-91. |
| 7. |
Iverksette enkeltprosjekter med en godkjent kostnadsramme på inntil 25 mill. kroner pr. prosjekt samt inngå forpliktelser vedrørende enkeltprosjekter begrenset til en samlet kostnadsramme på 150 mill. kroner, utover gitt bevilgning på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter. |
| 8. |
Inngå forpliktelser innenfor en ramme på 1 mrd. kroner vedrørende videreføring/ferdigstilling av prosjekter som igangsettes innenfor bevilgningen på kap 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter. |
| 9. |
Godskrive det enkelte prosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbetalingen blir postert i statsregnskapet på vedkommende investeringspost som en utgiftsreduksjon. |
VII.
Andre bygge- og eiendomsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1998 kan:
| 1. |
Godkjenne salg og bortfeste av fast eiendom som forvaltes av Statsbygg til en verdi av 100 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 300 mill. kroner totalt i terminen. |
| 2. |
Godkjenne salg og bortfeste av fast eiendom til en verdi på inntil 10 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle for departementer som ikke har egen fullmakt til å avhende eiendommer, og hvis eiendommer ikke forvaltes av Statsbygg. |
| 3. |
Godkjenne makeskifte med nettopostering og med beløpsgrense for eiendom(mene) i samsvar med fullmakt til salg og bortfeste av fast eiendom som forvaltes av Statsbygg, altså 100 mill. kroner. |
| 4. |
Overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendommer og bygninger som har vært disponert av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler, til kommuner og fylkeskommuner. |
| 5. |
Godkjenne kjøp av eiendommer for inntil 75 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle og for inntil 150 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendommer. |
| 6. |
Foreta de salg og makeskifter som er nødvendig ved disponering og avvikling av statens eiendommer i Pilestredet Park (det gamle Rikshospitalet), samt reinvestere inntekter fra salg/makeskifte i det samme området for inntil 30 mill. kroner. |
| 7. |
Foreta bortfeste, og/eller salg/makeskifter av eiendommer som er nødvendig ved disponering av statens eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner, samt reinvestere inntekter fra salg/makeskifte/bortfeste i samme område for inntil 25 mill. kroner. |
| 8. |
Avhende eiendommen Hove leir- og friluftsområde på Tromøy. Den delen av eiendommen som utgjør friluftsområdet kan overdras vederlagsfritt til Arendal kommune. |
| 9. |
Inngå forpliktelser om bygging av et privatfinansiert Statens Hus i Hamar. |
B. Tilråding utenfor rammen
VIII.
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1998 kan godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskapsdannelser med formål å påvirke en gunstig eiendomsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige økonomiske avkastning for staten øker.
IX.
Mandat for en utredning om makt og demokrati
På bakgrunn av premisser om makt og demokrati i St.prp. nr. 1 (1997-1998) legges følgende mandat til grunn:
Stortinget samtykker i at en forskergruppe gis følgende mandat for en utredning om makt og demokrati:
| 1. |
Hovedtemaet er vilkårene for det norske folkestyret og endringer i disse. Dette utgjør utredningens bærende idé og sentrale tilnærming. Utgangspunktet er den norske samfunnsmodellen bygd på det representative demokratiet, med lik rett for alle til å utpeke sine representanter gjennom frie valg. Enkeltmennesket er i tillegg selv aktør i den frie meningsdannelse og kan påvirke utformingen av beslutninger som berører en selv og ens eget liv. Viktige forutsetninger for det representative demokratiet er at individet bruker sin stemme, og at det lokalt og sentralt eksisterer funksjonsdyktige styringsorganer som er representative, har legitimitet og autoritet. |
| 2. |
Utredningen bør fokusere hvordan det representative demokratiet og dets forutsetninger blir utfordret og påvirket. Følgende tre problemstillinger vil være sentrale: |
| a) |
På hvilken måte påvirkes individets muligheter for innflytelse og medvirkning i organisasjons- og samfunnslivet? |
| b) |
Hvordan påvirkes det politiske systemet og styringsorganene? |
| c) |
Hvordan påvirkes forholdet mellom a) og b)? |
| 3. |
Følgende sentrale utfordringer og påvirkningsfaktorer i forhold til det representative demokratiet bør studeres nærmere: |
| - |
Økt internasjonalisering |
| - |
Utvikling og utbredelse av ny teknologi |
| - |
Den offentlige meningsdannelse |
| - |
Det flerkulturelle samfunn |
| - |
Kompetanse- og kunnskapssamfunnet |
| - |
Desentralisering, deregulering, privatisering, markedsmekanismer og brukermedvirkning. |
|
Det bør også tas hensyn til at sosio-økonomiske og kulturelle skillelinjer, alder og kjønn kan ha betydning for hvordan enkeltmenneskets deltakelses- og innflytelsesmuligheter og interesse for deltakelse påvirkes av de nevnte utfordringene. |
| 4. |
Dersom forskergruppen under arbeidet kommer til at også andre faktorer bør studeres, står den fritt til å gjøre dette. Forskergruppen kan også foreta en nærmere tolkning av mandatet for å supplere, avgrense eller utforme mer håndterbare problemstillinger. Dette kan være aktuelt for å få til en samordnet utnytting av igangværende forskning under Norges forskningsråd, og for å utnytte de muligheter som følger av at det foretas parallelle utredninger i Sverige og Danmark. Det bør i denne forbindelse knyttes en nordisk/internasjonalt sammensatt referansegruppe til arbeidet. |
| 5. |
Tidsrammen for arbeidet vil være fem år. I den første fasen bør det foretas oppsummeringer av foreliggende relevant forskning (statusrapporter), herunder også en belysning av hvilke konklusjoner fra den forrige maktutredningen som fortsatt står ved lag, slik at utredningen får et felles referansepunkt, som også kan gi grunnlag for eventuelt å justere innrettingen av arbeidet underveis. |
X.
Stortinget ber Regjeringen forsere arbeidet med godkjenning av areal- og kostnadsramme for teorifagbygg ved UiTø og legger dette frem for Stortinget til behandling i St.prp. nr. 1(1998-1999).
XI.
Stortinget ber Regjeringen vurdere å gi Statsbygg klarsignal om å starte prosjektering av utbygging av Høgskolen i Stavanger.
I.
Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 2:
Utgifter:
| |
|
|
|
|
St.prp. nr. 1 |
| Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 |
|
Tillegg nr. 1 , 02 og 03 |
| |
|
Barne- og familiedepartementet |
| |
|
|
| 800 |
|
Barne- og familiedepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3800) |
|
71.964.000 |
71.964.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
71.964.000 |
71.964.000 |
| 830 |
|
Foreldreveiledning og |
| |
|
samlivstiltak |
|
2.000.000 |
8.000.000 |
| |
70 |
Samlivstiltak |
|
0 |
6.000.000 |
| |
71 |
Foreldreveiledning |
|
2.000.000 |
2.000.000 |
| 840 |
|
Tilskudd til krisetiltak |
|
43.690.000 |
43.690.000 |
| |
60 |
Tilskudd til kommuner til |
| |
|
krisetiltak |
|
42.150.000 |
42.150.000 |
| |
70 |
Tilskudd til utviklings- og |
| |
|
opplysningsarbeid |
|
1.540.000 |
1.540.000 |
| 841 |
|
Familievern og konfliktløsning |
| |
|
ved samlivsbrudd |
|
128.777.000 |
130.277.000 |
| |
60 |
Tilskudd til familievernkontorer |
|
126.417.000 |
126.417.000 |
| |
70 |
Utviklings- og |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
|
2.360.000 |
3.860.000 |
| 845 |
|
Barnetrygd |
|
13.032.250.000 |
13.032.250.000 |
| |
70 |
Tilskudd |
|
13.032.250.000 |
13.032.250.000 |
| 846 |
|
Familie- og |
| |
|
likestillingspolitisk forskning, |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
|
17.754.000 |
17.754.000 |
| |
70 |
Tilskudd |
|
13.090.000 |
13.090.000 |
| |
71 |
Refusjon av utgifter til |
| |
|
DNA-analyser |
|
4.664.000 |
4.664.000 |
| 847 |
|
Kompetansesenter for likestilling |
| |
|
og forskningsformidling |
|
3.143.000 |
3.143.000 |
| |
50 |
Basisbevilgning |
|
3.143.000 |
3.143.000 |
| 848 |
|
Likestillingsombudet |
|
4.129.000 |
4.129.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
4.129.000 |
4.129.000 |
| 850 |
|
Barneombudet |
| |
|
(jf. kap. 3850) |
|
6.096.000 |
6.096.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
6.096.000 |
6.096.000 |
| 852 |
|
Adopsjonsstøtte |
|
10.500.000 |
17.500.000 |
| |
70 |
Tilskudd til foreldre som |
| |
|
adopterer barn fra utlandet |
|
10.500.000 |
17.500.000 |
| 854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
|
123.135.000 |
138.135.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
51.385.000 |
51.385.000 |
| |
63 |
Særskilte tiltak |
|
13.500.000 |
18.500.000 |
| |
64 |
Tilskudd for enslige mindreårige |
| |
|
flyktninger og asylsøkere |
|
30.550.000 |
30.550.000 |
| |
70 |
Tilskudd til Rostad ungdomsheim |
| |
|
og Rostad ettervernsheim |
|
2.090.000 |
10.090.000 |
| |
71 |
Forskning, utvikling og |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
|
25.610.000 |
27.610.000 |
| 856 |
|
Barnehager |
|
4.249.100.000 |
4.249.100.000 |
| |
60 |
Driftstilskudd til barnehager |
|
4.226.900.000 |
4.226.900.000 |
| |
64 |
Prøveprosjekt Oslo indre Øst |
|
10.000.000 |
10.000.000 |
| |
70 |
Tilskudd til andre |
| |
|
barnehageformål |
|
12.200.000 |
12.200.000 |
| 857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
|
108.562.000 |
109.562.000 |
| |
70 |
Barne- og ungdomsorganisasjoner |
|
56.500.000 |
56.500.000 |
| |
71 |
Forskning og utviklingsarbeid |
|
9.750.000 |
9.750.000 |
| |
72 |
Utviklingsprogram for styrking av |
| |
|
oppvekstmiljøet |
|
9.000.000 |
9.000.000 |
| |
73 |
Ungdomstiltak i større bysamfunn |
|
22.202.000 |
22.202.000 |
| |
79 |
Tilskudd til internasjonalt |
| |
|
ungdomssamarbeid m.v. |
|
11.110.000 |
12.110.000 |
| 858 |
|
Statens ungdoms- og |
| |
|
adopsjonskontor |
|
10.365.000 |
10.365.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
10.365.000 |
10.365.000 |
| 860 |
|
Forbrukerrådet |
| |
|
(jf. kap. 3860) |
|
65.683.000 |
65.683.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
62.997.000 |
62.997.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
Forbrukertvistutvalget |
|
2.686.000 |
2.686.000 |
| 862 |
|
Positiv miljømerking |
|
2.500.000 |
2.500.000 |
| |
70 |
Tilskudd til offentlig stiftelse |
| |
|
for positiv miljømerking |
|
2.500.000 |
2.500.000 |
| 865 |
|
Forbrukerpolitisk forskning, |
| |
|
forbrukersikkerhet og |
| |
|
internasjonalt samarbeid |
|
5.636.000 |
5.636.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
forskning, utviklings- |
| |
|
og opplysningsarbeid |
|
5.636.000 |
5.636.000 |
| 866 |
|
Statens institutt for |
| |
|
forbruksforskning |
| |
|
(jf. kap. 3866) |
|
14.243.000 |
14.243.000 |
| |
50 |
Basisbevilgning |
|
14.243.000 |
14.243.000 |
| 868 |
|
Forbrukerombudet |
| |
|
(jf. kap. 3868) |
|
8.514.000 |
8.514.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
8.514.000 |
8.514.000 |
| |
|
|
| |
|
Folketrygden |
| |
|
|
| 2530 |
|
Fødselspenger og adopsjonspenger |
|
6.897.000.000 |
6.901.500.000 |
| |
70 |
Fødselspenger til yrkesaktive |
|
6.130.000.000 |
6.134.000.000 |
| |
71 |
Engangsstønad ved fødsel |
|
520.000.000 |
520.000.000 |
| |
72 |
Feriepenger av fødselspenger til |
| |
|
arbeidstakere |
|
178.000.000 |
178.000.000 |
| |
73 |
Adopsjonspenger m.v. |
|
69.000.000 |
69.500.000 |
| |
|
Sum utgifter ramme 2 |
|
24.805.041.000 |
24.840.041.000 |
Inntekter:
| |
|
|
|
|
St.prp. nr. 1 |
| Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 |
|
Tillegg nr. 1 , 02 og 03 |
| |
|
Inntekter under departementene |
| |
|
|
| 3858 |
|
Statens ungdoms- og |
| |
|
adopsjonskontor |
|
1.200.000 |
1.200.000 |
| |
1 |
Tilskudd fra Europakommisjonen |
|
1.200.000 |
1.200.000 |
| 3860 |
|
Forbrukerrådet |
| |
|
(jf. kap. 860) |
|
16.422.000 |
16.422.000 |
| |
1 |
Salg av Forbrukerrapporten |
|
14.821.000 |
14.821.000 |
| |
2 |
Salg av opplysningsmateriell |
|
1.377.000 |
1.377.000 |
| |
5 |
Andre inntekter |
|
224.000 |
224.000 |
| |
|
Sum inntekter ramme 2 |
|
17.622.000 |
17.622.000 |
| |
|
Netto ramme 2 |
|
24.787.419.000 |
24.822.419.000 |
II.
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1998 i medhold av lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd, § 2 første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende beløp pr. år:
| Første stønadsberettiget barn |
kr 11.112 |
| Andre stønadsberettiget barn |
kr 11.628 |
| Tredje stønadsberettiget barn |
kr 13.092 |
| Fjerde stønadsberettiget barn |
kr 13.740 |
| Femte og hvert påfølgende stønadsberettiget barn |
kr 14.136 |
For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden på kr 7.884 pr. år. Tillegget ytes til og med den måned barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske antall barn mellom 1 og 3 år. Med virkning fra 1. januar 1998, har Stortinget vedtatt å innføre et ekstra småbarnstillegg i barnetrygden. Dette ekstra småbarnstillegget gis til enslig forsørger som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har ett eller flere barn i alderen 0 til 3 år. Det gis ett tillegg pr. enslig forsørger og uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger. Det ekstra småbarnstillegget i barnetrygden skal tilsvare det ordinære småbarnstillegget og utgjør i 1998 kr 7.884 pr. år. På samme måte som Finnmarkstillegget og det ordinære småbarnstillegget fastsettes det ekstra småbarnstillegget ved årlig budsjettvedtak.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjærvøy og Storfjord kommuner) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3.792 pr. barn pr. år.
Barnetrygd til barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon utbetales med satsen for første stønadsberettiget barn. I slike tilfeller skal institusjonen også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år, og tillegg til stønadsmottakere som er bosatt i Finnmark eller en av de nevnte kommuner i Nord-Troms.
III.
Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1998 i medhold av lov av 17. juni 1996 om folketrygd, kan utbetale:
| a) |
Fødselsstønad etter lovens § 5-13 annet ledd kr 1.765 |
| b) |
Engangsstønad ved fødsel etter lovens § 14-12 kr 32.138 |
IV.
Unntak fra bevilgningsreglementet § 4
Statens institutt for forbruksforskning gis unntak fra Bevilgningsreglementets § 4 med virkning fra 1.1.1998, jf. kap. 866.
V.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen under kap. 860 post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3860 postene 01, 02 og 05.
4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2
4.1.1 Innledning
Komiteen har ved Stortingets vedtak 23. oktober 1997 fått tildelt kapitler under ramme 2 Barne- og familiedepartementet (jf. Innst.S.nr.5(1997-1998)). Ved Stortingets vedtak 26. november 1997 er netto utgiftsramme for ramme 2 fastsatt til kr 24.807.419.000 (jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998).
4.1.2 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Arbeiderpartiets fraksjon
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Alstad, Breimo, Fossum, Moland og Bekkemellem Orheim, har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.
Disse medlemmer mener at barne- og familiepolitikken gjennom hele 90-tallet har vært et viktig satsingsområde. Disse medlemmer vil påpeke at det har gitt vesentlige forbedringer som f.eks. sterk utbygging av barnehager, bedret kvalitet og kapasitet i barnevernet, utvidete permisjonsordninger i forbindelse med fødsel og barneomsorg, bedre muligheter for fedrene til deltakelse i barneomsorg samt utbygging av rådgivning og veiledning for barnefamiliene og hjelpetilbud overfor gjeldsrammede personer. Disse medlemmer vil allikevel vise til at det fremdeles gjenstår viktige utfordringer og uløste oppgaver frem mot årtusenskiftet.
Disse medlemmer viser til den sterke satsingen på barnehager i budsjettet for 1998 og handlingsplanen som er vedlegg til proposisjonen. Disse medlemmer har merket seg at det legges opp til at minst 13.500 nye barn skal få tilbud om barnehageplass i 1998. Det blir lagt opp til 4.500 nye plasser for barn over 3 år, og 9.000 plasser for barn under 3 år. Disse medlemmer er svært positive til at satsene for tilskudd til småbarnsplassene foreslås økt med 15 %, dette bl.a. for å stimulere til opprettelsen av nye plasser for de under 3 år, samt å motvirke tendensen til at foreldrebetalingen øker. Som oppfølging av utviklingsprogrammet for barnehager legges det samtidig opp til et mer fleksibelt barnehagetilbud ved en omlegging av tilskuddssystemet.
Disse medlemmer støtter budsjettforslaget for 1998, som legger opp til å bruke 10 mill. kroner til en forsøksordning med gratis pedagogisk korttidstilbud til alle femåringer i bydelen Gamle Oslo. Dette er et skritt i riktig retning mot å se på muligheten for å innføre gratis kjernetid for alle barn i barnehage.
Disse medlemmer ønsker ikke å støtte en kontantstøtte til småbarnsfamiliene i tillegg til de kontantoverføringene vi allerede har gjennom småbarnstillegget og barnetrygden. Disse medlemmer viser til at vi overfører over ca 13 mrd. kroner i kontantstøtte gjennom barnetrygden, og til sammenligning ca 4 mrd. på barnehager. Disse medlemmer mener at den beste måten å møte barnas og foreldrenes behov om mer tid sammen samtidig som en sikrer valgfriheten, er å bygge ut tjenestetilbud og utvide permisjonsordningene. Disse medlemmer mener at kontantstøtten står for et nytt prinsipp når det gjelder velferdsordninger, nemlig at man får utbetalt penger for et velferdsgode man ikke benytter seg av. Disse medlemmer er redde for at dette nye prinsippet også kan bli tatt i bruk på andre samfunnsområder, og dermed undergrave hele det norske velferdssystemet.
Disse medlemmer går inn for en ytterligere utvidelse av fødsels- og adopsjonspengeordningen. Dette for å gi de småbarnsforeldrene som føler tidsklemmen på kroppen, mulighet til å ha mer tid med sine barn. Disse medlemmer ser positivt på at det er sendt ut på høring et forslag om et nytt alternativ på 70 ukers permisjon med 60 % lønnskompensasjon, og en permisjonstid på 65 uker ved adopsjon. Disse medlemmer mener en slik endring vil gi foreldrene mer tid sammen med sine barn, samtidig som de beholder kontakten med arbeidslivet.
Disse medlemmer vil understreke at siktemålet for Arbeiderpartiet er å gi foreldrene mer tid med barna mens de er små, uten at dette får altfor store konsekvenser for inntekt og tilknytningen til arbeidslivet.
Disse medlemmer vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Disse medlemmer konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd. Blant annet er arbeidsmarkedet for mye preget av kjønnsdeling hvor kvinner spesielt er i mindretall i ledende stillinger. Kvinner er også overrepresentert i lavtlønnsyrker og blant personer som arbeider deltid. Målsettingen om lik lønn for arbeid av lik verdi er heller ikke nådd. Disse medlemmer støtter forslaget om å arbeide videre for en likere og riktigere fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet.
Disse medlemmer er av den oppfatning at høy yrkesdeltakelse for begge kjønn fremmer likestilling mellom menn og kvinner. Langt flere kvinner er i arbeid enn tidligere, og i arbeidet for å øke kvinners muligheter ytterligere vil barnehageplass være et vesentlig bidrag.
Disse medlemmer minner også om at høy arbeidsdeltakelse for kvinner krever at menn i større grad tar del i arbeidet i hjemmet og for omsorgen for barn. Økt ansvar for arbeid i hjemmet får konsekvenser for menn og deres arbeidssituasjon. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på at permisjoner, avtaler og forståelse fra arbeidsgivers side vil være vesentlige virkemidler for at flere menn deltar i omsorgen for barn.
Disse medlemmer viser til det utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet for barn og unge som er under arbeid. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å styrke oppvekstmiljøet og redusere omfanget av risikoatferd blant barn og ungdom. Disse medlemmer ser det som positivt at programmet skal mobilisere lokale frivillige krefter, kommuner og statlige myndigheter til felles og bred innsats.
Disse medlemmer støtter forslaget om å øke tilskuddet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene med 4 mill. kroner fra 52,5 til 56,5 mill. kroner for 1998. Disse medlemmer vil påpeke at dette tilskuddet blant annet skal dekke de eventuelle merutgifter organisasjonene får ved innføringen av det nye regelverket fra 1. januar 1998. Disse medlemmer vil for øvrig vise til våre merknader i forbindelse med behandlingen av det nye regelverket til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.
Disse medlemmer viser til at satsene, satsstrukturen og tilleggene til barnetrygden videreføres. Disse medlemmer vil også vise til at det vil bli innført et ekstra småbarnstillegg til enslige forsørgere under 3 år. Disse medlemmer viser til at dette tillegget skal gis til den gruppen enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd og uredusert overgangsstønad.
Disse medlemmer viser til de to fremlagte handlingsplanene som går på styrking av innsatsen overfor barn og unge med alvorlige atferdsproblemer og på barn og unge plassert i fosterhjem. Disse medlemmer viser til at man gjennom disse to handlingsplanene har fått en klar ansvarsfordeling mellom de forskjellige instanser som har ansvar innenfor disse områdene. Disse medlemmer støtter oppfølgingen av handlingsplanene.
Disse medlemmer støtter en helhetlig gjennomgang av forbrukerpolitikken ved å fremme egen stortingsmelding om forbrukerpolitikk og organisering av forbrukerapparatet i løpet av den kommende stortingssesjonen.
4.1.3 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har som hovedmålsetting å føre en familiepolitikk som bidrar til å styrke familiens situasjon. Disse medlemmer vil øke mulighetene til et reelt valg mellom hjemmearbeid og utearbeid. Kontantstøtten er et viktig tiltak for å fremme økt valgmulighet. Disse medlemmer vil også peke på at en reell valgmulighet forutsetter at arbeidslivet gjør det mulig å kombinere lønnet arbeid og omsorg for barn, og at det finnes gode barnetilsynsordninger. Disse medlemmer understreker at kontantstøtten må sees i sammenheng med familie- og likestillingsarbeid (jf. kap. 846). Kontantstøtten skal øke småbarnfamilienes valgmulighet og fleksibilitet. Disse medlemmer mener at bedre økonomi, flere barnehageplasser og fleksible arbeidstidsordninger vil føre til bedre omsorg, økt likestilling, større valgfrihet og en mer rettferdig fordeling.
Disse medlemmer vil spesielt peke på at en økt satsing på barnehageutbygging skal foregå parallelt med en forbedring av de økonomiske vilkår for barnefamiliene. Målet om full barnehagedekning innen år 2000 står fast. Barnehager representerer et godt pedagogisk omsorgstilbud og bør være fleksible i forhold til familiens behov. Samtidig vil disse medlemmer støtte en ordning med kontantstøtte til familier som ikke har tilbud om barnehage som drives med statlig driftstilskudd. I denne sammenhengen er det også viktig å bidra til at foreldrebetalingen i barnehagene ikke skal stige utover prisstigningen. Disse medlemmer støtter en evaluering av ordningen med kontantstøtte. Det må bl.a. vurderes om intensjonen ved kontantstøtte innfris, samt forholdet til svake grupper, likestillingspolitikken og arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer vil peke på at storsamfunnet har en særlig plikt til å tilrettelegge ordninger som sikrer at alle barn og unge får fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår, spesielt i de tilfeller hvor hjemmet ikke makter å ivareta sine omsorgsoppgaver. Disse medlemmer mener det fortsatt er viktig å styrke barnevernet, særlig mht. kompetanse og forebygging.
Disse medlemmer minner om at kun 2/3 av fedrene i dag har mulighet til å ta ut « pappapermisjon » fordi denne er knyttet til mors rettigheter. Disse medlemmer går inn for at arbeidet for utvidete permisjonsordninger føres videre. Målet er at alle fedre får rett til permisjon uavhengig av om mor har vært i jobb eller ikke. Disse medlemmer mener at alle fedre må få selvstendige rettigheter i folketrygden basert på egen stillingsstørrelse og inntekt.
Disse medlemmer understreker at en god og fremtidsrettet familiepolitikk også må ivareta de ensliges situasjon. Levekårsundersøkelsen viser at dette har vært et forsømt område. Aleneboende enslige har hatt en svakere levekårsutvikling enn de fleste andre husholdningstyper. De har gjennomgående dårligere bostandard, lavere gjennomsnittsinntekt og større sosiale og helsemessige belastninger enn andre. Disse medlemmer viser til det politiske grunnlaget for sentrumsregjeringen, hvor man går inn for skattefradrag for enpersonhusholdninger.
Disse medlemmer vil forbedre stønadsordningene til enslige forsørgere i samsvar med partienes merknader under behandlingen av velferdsmeldingen.
Disse medlemmer vil støtte en fornyet satsing på forebyggende familiearbeid. Målet for disse medlemmer er å støtte opp om familielivet ved å styrke ekteskap og parforhold, og primært familier med barn. Disse medlemmer viser til at over 10.000 ekteskap med 16.000-17.000 barn hvert år oppløses. I tillegg kommer brutte samboerskap hvor også barn er involvert. Disse medlemmer mener at dette skaper store problemer for enkeltmennesker og betydelige kostnader for samfunnet. Disse medlemmer viser til at nyere forskning har dokumentert alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser av skilsmisser. Disse medlemmer vil derfor støtte en videreføring av ordningen med tilskudd til samlivstiltak, som regjeringen Jagland ville fjerne. Disse medlemmer viser også til at samlivstiltakene omfatter lokale familiekurs/samlinger og faglig utviklingsarbeid. Dette drives i hovedsak av frivillige organisasjoner, som også bidrar med egne ressurser.
Disse medlemmer peker på at familieverntjenesten er et vesentlig bidrag i arbeidet for at familierelasjoner skal kunne bevares. Disse medlemmer vil derfor støtte opp om en styrking av familievernkontorer, med sikte på å redusere tiden det tar for å komme til samtale, og mener det er viktig at familiens økonomiske situasjon ikke samtidig reduserer terskelen for å be om slik hjelp.
Disse medlemmer ønsker å gjøre det enklere å adoptere barn fra utlandet. Disse medlemmer mener det er viktig at familienes økonomiske situasjon ikke skal være avgjørende for hvorvidt de kan adoptere eller ikke. Det er derfor behov for en opptrapping av adopsjonsstøtten.
Tabellen viser Kristelig Folkeparti og Senterpartiets primære budsjettforslag for rammeområde 2. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom dette forslaget og forslaget fra regjeringen Bondevik. Det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til regjeringens forslag. Alle tall i tusen kroner.
| |
|
|
St.prp. nr. 1 |
| Kap. |
Post |
Formål |
Tillegg nr. 3 |
KrF og SP |
| 800 |
|
Barne- og familiedepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3800) |
71.964 |
-2.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
71.964 |
-2.000 |
| 830 |
|
Foreldreveiledning og |
| |
|
samlivstiltak |
8.000 |
-2.500 |
| |
70 |
Samlivstiltak |
6.000 |
-2.500 |
| 841 |
|
Familievern og konfliktløsning |
| |
|
ved samlivsbrudd |
130.277 |
+1.000 |
| |
60 |
Tilskudd til familievernkontorer |
126.417 |
+1.000 |
| 852 |
|
Adopsjonsstøtte |
17.500 |
-4.500 |
| |
70 |
Tilskudd til foreldre som |
| |
|
adopterer barn fra utlandet |
17.500 |
-4.500 |
| 854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
138.135 |
+1.500 |
| |
70 |
Tilskudd til Rostad ungdomsheim |
| |
|
og Rostad ettervernsheim |
10.090 |
+1.500 |
| 856 |
|
Barnehager |
4.249.100 |
-1.500 |
| |
70 |
Tilskudd til andre |
| |
|
barnehageformål |
12.200 |
-1.500 |
| 857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
109.562 |
-7.000 |
| |
70 |
Barne- og ungdomsorganisasjoner |
56.500 |
-2.000 |
| |
72 |
Utviklingsprogram for styrking av |
| |
|
oppvekstmiljøet |
9.000 |
-5.000 |
| |
|
Sum utgifter ramme |
24.840.041 |
-15.000 |
| |
|
Sum inntekter ramme |
17.622 |
0 |
| |
|
Sum netto ramme |
24.822.419 |
-15.000 |
| |
|
Rammevedtak - sum ramme |
-15.000 |
0 |
4.1.4 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sandberg og Bredvold, har den prinsipielle holdning at familien er samfunnets viktigste institusjon. Barn er samfunnets viktigste fremtidige ressurs, derfor er det viktig at rammevilkårene for barns oppvekst er best mulig.
Disse medlemmer mener dette bare kan skje dersom barnefamiliene gis økonomisk valgfrihet.
Disse medlemmer mener at dagens økonomiske politikk er det grunnleggende problem, som tvinger begge foreldre ut i jobb slik at barna må i barnehage eller annen form for institusjonelt pass av barn. Dette til tross for at det i de fleste barnefamilier er en av foreldrene som har et ønske om valgfrihet til å finne den best egnede løsning for sine barn, både vedrørende valg av tid til sine barn og valg av pass av sine barn.
Disse medlemmer mener man må ta signalene fra samfunnet vedrørende barn og ungdom som tegn på krise. Flere og flere barn sliter i dag med atferdsproblemer og psykiske problemer.
Disse medlemmer mener dette kan tilskrives den ønskede politikk de siste 10-15 år hvor det offentliges inngrep i privatlivet er vokst betydelig. Dette har skapt store identitetsproblemer for barn og unge, og bygget ned familiens posisjon i samfunnet.
Disse medlemmer mener den private omsorgen må tilbakeføres slik at barn og foreldre igjen kan fremstå som en solid enhet, familie, bygget på ansvar, oppdragelse og solidaritet.
Disse medlemmer stiller seg også noe tvilende til hvor meget av innsatsen eller ressursene som blir bevilget til Barne- og familiedepartementet som virkelig når frem dit behovet er.
Disse medlemmer håper verdikommisjonen vil sette søkelys på denne problemstillingen med klar målsetting om å få kanalisert ressursene dit behovet virkelig eksisterer.
Disse medlemmer ytrer også sterk skepsis til dagens struktur og byråkratiske oppbygging av departementet hvor beslektede oppgaver i stor grad er fordelt over flere kapitler.
Disse medlemmer mener dette fører til problemer med å plassere ansvar.
Disse medlemmer mener også at likestillingspolitikken er plassert feil, disse oppgaver eller denne politikken burde vært flyttet til annet egnet departement.
Hovedsynspunktene i Fremskrittspartiets familiepolitikk kan formuleres i følgende punkter:
| - |
En god familiepolitikk må basere seg på et rettferdighetsprinsipp, |
| - |
diskrimineringen av en-inntektsfamiliene er argumentet for å vri støtten fra subsidieordninger til den mer rettferdige barnetrygden, |
| - |
billigere barnehager gjennom å redusere de krav til standard, bemanning og bygninger som ligger i barnehageloven og forskriftene, |
| - |
rettferdig fordeling av fødsel. |
Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Fremskrittspartiet har stemt subsidiært for disse rammer, etter at Fremskrittspartiets primære rammeforslag falt.
Disse medlemmer har, som et ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Fremskrittspartiets primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall for forslag til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under enkelte budsjettkapitler.
Nedenstående tabell viser Fremskrittspartiets primære standpunkter angående størrelsen på ramme 1 samt fordeling på kapitler og poster:
Tabellen viser Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for rammeområde 2. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom dette forslaget og forslaget fra regjeringen Bondevik. Det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til Regjeringens forslag. Alle tall i tusen kroner.
| |
|
|
St.prp. nr. 1 |
| Kap. |
Post |
Formål |
Tillegg nr. 3 |
FrP |
| 800 |
|
Barne- og familiedepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3800) |
71.964 |
-10.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
71.964 |
-10.000 |
| 830 |
|
Foreldreveiledning og |
| |
|
samlivstiltak |
8.000 |
-6.000 |
| |
70 |
Samlivstiltak |
6.000 |
-6.000 |
| 841 |
|
Familievern og konfliktløsning |
| |
|
ved samlivsbrudd |
130.277 |
-1.500 |
| |
70 |
Utviklings- og |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
3.860 |
-1.500 |
| 845 |
|
Barnetrygd |
13.032.250 |
+1.560.000 |
| |
70 |
Tilskudd |
13.032.250 |
+1.560.000 |
| 846 |
|
Familie- og |
| |
|
likestillingspolitisk forskning, |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
17.754 |
-8.000 |
| |
70 |
Tilskudd |
13.090 |
-8.000 |
| 847 |
|
Kompetansesenter for likestilling |
| |
|
og forskningsformidling |
3.143 |
-3.143 |
| |
50 |
Basisbevilgning |
3.143 |
-3.143 |
| 848 |
|
Likestillingsombudet |
4.129 |
-2.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
4.129 |
-2.000 |
| 850 |
|
Barneombudet |
| |
|
(jf. kap. 3850 |
6.096 |
-1.500 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
6.096 |
-1.500 |
| 852 |
|
Adopsjonsstøtte |
17.500 |
-7.000 |
| |
70 |
Tilskudd til foreldre som |
| |
|
adopterer barn fra utlandet |
17.500 |
-7.000 |
| 854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
138.135 |
-5.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
51.385 |
+5.000 |
| |
70 |
Tilskudd til Rostad ungdomsheim |
| |
|
og Rostad ettervernsheim |
10.090 |
-8.000 |
| |
71 |
Forskning, utvikling og |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
27.610 |
-2.000 |
| 856 |
|
Barnehager |
4.249.100 |
-1.560.000 |
| |
60 |
Driftstilskudd til barnehager |
4.226.900 |
-1.560.000 |
| 857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
109.562 |
-31.000 |
| |
70 |
Barne- og ungdomsorganisasjoner |
56.500 |
-10.000 |
| |
71 |
Forskning og utviklingsarbeid |
9.750 |
-5.000 |
| |
72 |
Utviklingsprogram for styrking av |
| |
|
oppvekstmiljøet |
9.000 |
-5.000 |
| |
73 |
Ungdomstiltak i større bysamfunn |
22.202 |
-5.000 |
| |
79 |
Tilskudd til internasjonalt |
| |
|
ungdomssamarbeid m.v. |
12.110 |
-6.000 |
| 860 |
|
Forbrukerrådet |
| |
|
(jf. kap. 3860 |
65.683 |
-6.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
62.997 |
-6.000 |
| 865 |
|
Forbrukerpolitisk forskning, |
| |
|
forbrukersikkerhet og |
| |
|
internasjonalt samarbeid |
5.636 |
-4.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
forskning, utviklings- |
| |
|
og opplysningsarbeid |
5.636 |
-4.000 |
| 868 |
|
Forbrukerombudet |
| |
|
(jf. kap. 3868 |
8.514 |
-2.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
8.514 |
-2.000 |
| 2530 |
|
Fødselspenger og adopsjonspenger |
6.901.500 |
-4.500 |
| |
70 |
Fødselspenger til yrkesaktive |
6.134.000 |
-1.504.000 |
| |
71 |
Engangsstønad ved fødsel |
520.000 |
+1.500.000 |
| |
73 |
Adopsjonspenger m.v. |
69.500 |
-500 |
| |
|
Sum utgifter ramme 2 |
24.840.041 |
-91.643 |
| |
|
Sum inntekter ramme 2 |
17.622 |
0 |
| |
|
Sum netto ramme 2 |
24.822.419 |
-91.643 |
| |
|
Rammevedtak - sum ramme 2 |
-15.000 |
76.643 |
4.1.5 Hovedprioriteringer fra Høyre
Komiteens medlemmer fra Høyre, Helleland og Stolt-Nielsen, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyres alternative budsjettforslag innenfor ramme 1 innebærer en netto økning på 648 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og en netto økning på 613 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Dette skyldes at Høyre har lagt kontantstøtten på 760 mill. kroner inn i kap. 845 i ramme 2, mens Regjeringen har lagt den inn på ymseposten.
Disse medlemmer viser til at Høyre innenfor et stramt, samlet budsjettopplegg har valgt å prioritere en sterkere økonomisk satsing på barnefamiliene gjennom innføring av en kontantstøtteordning enn det regjeringen Jagland la opp til.
Hovedtallene i Høyres alternative budsjett er i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998):
| - |
Kontantstøtte +760 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) |
Disse medlemmer bemerker at midlene til kontantstøtten etter behandlingen av finansinnstillingen nå ligger under ymseposten på Finansdepartementet. Kontantstøtten har derfor ingen rammevirkning for ramme 2.
Disse medlemmer ønsker primært å fjerne posten til morsmålstrenere i barnehagene. Det må være opp til den enkelte kommune om man vil benytte ekstra morsmålstrenere, ansette fremmedspråklige i ordinære assistentstillinger eller satse på å integrere barna språklig så raskt som mulig.
Disse medlemmer ser på familien som den viktigste basis i samfunnet for stabilitet. Ulike typer familier kan virke som et samfunnslim og gi en stabil ramme om et barns oppvekst. I familien er det de følelsesmessige båndene som er grunnlaget for oppdragelsen. Dette styrker omsorg, omtanke og pliktfølelse mellom mennesker, på en måte som offentlige institusjoner ikke kan erstatte. Høyre mener ekteskapet er den tryggeste basis for samliv, men Høyre vil ikke begrense retten til andre former for legalt samliv.
Disse medlemmer viser til at Høyre innenfor ramme 2 foreslår å innføre kontantstøtte for barn mellom 1 og 2 år, tilsvarende den statlige støtten pr. barnehageplass. Dette er første skritt mot et samfunn der barneamiliene gis reell valgfrihet mht. å organisere sin tilværelse etter egne ønsker og behov. Familiene, særlig småbarnsfamiliene, trenger mer tid for å kunne styrke sin omsorgsrolle. Høyre ønsker også i dette budsjettet å gi barnefamiliene reell valgfrihet ved å styrke den økonomiske handlefriheten. Høyre har siden 1981 konsekvent støttet barnefamiliene ved å tilføre økninger i de økonomiske overføringene. Imidlertid har småbarnsfamiliene fremdeles en anstrengt økonomi. I Longva-utvalget om overføringer til barnefamiliene heter det ( NOU 1996:13 ):
|
« Selv om barnefamiliene har hatt en gunstig inntektsutvikling i de senere årene, er ikke deres inntektsnivå spesielt høyt sammenlignet med andre grupper. Småbarnsfamiliene ligger noe under, og skolefamiliene noe over gjennomsnittet for alle husholdninger, enten vi ser på inntekt etter skatt pr. forbruksenhet eller disponibel inntekt pr. forbruksenhet ». |
Disse medlemmer viser til at familiemønsteret i Norge har gjennomgått store endringer. For eksempel har 44 % av barna som fødes i Norge ugifte foreldre. Kvinner har inntatt arbeidslivet, og dette betyr at en stadig større del av barns hverdag tilbringes under det offentliges vinger. I barnehagene finner viktig verdimessig påvirkning og oppdragelse sted. For noen familier er dette ønskelig, andre ønsker å oppdra barna selv. Det er ikke et mål at alle barn skal ha det likt i de første leveårene. Det er nettopp de individuelle forskjellene som eksisterer mellom mennesker som skaper drivkraft og mangfold i samfunnet.
Disse medlemmer støtter sterkt den likestillingen som har skjedd mellom kjønnene de siste tiårene. Problemstillingen i dagens Norge for småbarnsfamiliene er ikke så mye kamp for likestilling, som kamp mot klokken. Høyre ser det som en viktig oppgave å tilrettelegge forholdene for barnefamiliene slik at man får mulighet til å ha mer tid sammen.
Disse medlemmer vil sterkt presisere at Høyre ikke er imot barnehageutbygging, selv om partiet ønsker en kontantstøtteordning. Høyre støtter en full behovsdekning av barnehageplasser. Ved å gi foreldrene økt valgfrihet mellom barnehageplasser, korttidsbarnehager med redusert arbeidstid, eller bare en av foreldrene i arbeid, vil man få frem det reelle behov for barnehageplasser. En unngår dermed overkapasitet av småbarnsplasser i barnehagene.
Disse medlemmer vil vise til at kontantstøtte har bred oppslutning blant folk. Seks av ti nordmenn vil ha kontantstøtte til småbarnsforeldrene fremfor offentlig barnehageutbygging, i følge en undersøkelse fra MMI (Kilde Aftenposten 06.08.96).
Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke er en statlig oppgave å bruke skattebetalernes penger til samlivskurs, pappakurs og foreldreveiledning.
Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyre har stemt subsidiært for disse rammer, etter at Høyres primære rammeforslag falt.
Disse medlemmer har, som et ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Høyres primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall for forslag til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte budsjettkapitler.
4.1.6 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Valle, viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk til valg i høst med hovedparolen barn og unge først. Dette er fulgt opp i partiets alternative statsbudsjett, som viser hovedprioriteringene for 1998. Sosialistisk Venstreparti setter barn og unge i fokus på mange ulike budsjettområder og satser på fremtidsrettede investeringer som gir barn og unge en tryggere fremtid.
Dette medlem er opptatt av at barn og unge får gode oppvekst- og levekår, og ser i denne forbindelse at 20.000 barn og unge lever i kronisk fattigdom i Norge. Mange av disse barna er barn av enslige forsørgere eller sosialhjelpsmottakere. De fleste sosialhjelpsmottakere har langt dårligere levestandard enn minstepensjonistene. Fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet med andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å gå på kino sammen med kameratene, være med på trening i idrettslaget eller reise på leirskole eller tur sammen med klassen.
Dette medlem er opptatt av at ingen barn eller unge skal falle utenfor, og at alle som har behov for det skal sikres ulike former for tiltak og aktiviteter for å støtte opp om dette.
Dette medlem mener at barnevernet har sterkt behov for en styrking - både ressurs- og personellmessig - for å kunne drive et helhetlig arbeid. Dette arbeidet må drives både på forebyggingssiden og i forhold til barn og ungdom som allerede har problemer. Barnevernet skal fungere til barns og ungdoms beste. Vi ser i dag at barnevernet, særlig i de store byene, sliter med mange problemer. « Mappebarna » fra noen år tilbake er nå i ferd med å bli et problem igjen.
Dette medlem er også opptatt av at det er behov for en betydelig kompetansehevning og etterutdanning i barnevernet. Slik situasjonen er i dag blir hovedtyngden av de som jobber i barnevernet 5 år eller mindre i jobben. Det er behov for styrking på personellsiden, samt påfyll i form av etterutdanning og muligheter for skolering/kursvirksomhet for å få et barnevern med så god kompetanse som mulig.
Dette medlem mener at forebyggende barne- og ungdomsarbeid er viktig. Fritidsaktiviteter og kultur er avgjørende for barns og ungdoms livskvalitet. Sosialistisk Venstreparti har ønsket å satse på bevilgningene til denne sektoren. Det er viktig å satse på tiltak der ungdom selv bidrar aktivt. Eksempler på dette kan være ungdomspatruljer i bydeler, der ungdom snakker med ungdom. Samarbeidet mellom barn/ungdom og utekontakt, politi, miljøarbeidere og andre lokale nettverk bør være et viktig satsingsområde. Styrking av barne- og ungdomsorganisasjonene er en prioritert oppgave for Sosialistisk Venstreparti. Sosialistisk Venstreparti foreslo i alternativt statsbudsjett:
| - |
Det bevilges 40 mill. kroner ekstra til tiltak i barne- og ungdomsvernet. |
| - |
Det bevilges 15 mill. kroner ekstra til barne- og ungdomstiltak. |
Dette medlem mener at det er behov for å se på flere muligheter for fedres deltagelse i barneomsorg. Sosialistisk Venstreparti har foreslått å innføre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre. Sosialistisk Venstreparti gikk i sitt alternative budsjett inn for en ordning der far får egen rett til fødselspenger dersom mor etter fødselen går ut i arbeid eller påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid. Basert på et anslag om at 5.000 fedre tar 12 uker hver, vil dette koste om lag 200 mill. kroner i 1998.
Dette medlem mener at det må sterk satsing til i barnehagesektoren for å oppnå full barnehagedekning. Det er beregnet at det i dag er en mangel på 40.000 barnehageplasser. Mange kommuner har lagt ned barnehageplasser i løpet av 1997. Samtidig står 1-3-åringer i ventekø på barnehageplass. Kommunale og private barnehager har sett seg nødt til å øke foreldrebetalingen så mye at en del foreldre ikke har råd til å ha barna sine i barnehage.
Tilbudet om deltidsplasser i barnehager har blitt betydelig redusert i mange kommuner i løpet av de siste årene. Det betyr at mange foreldre som ønsker barnehageplass for sine barn i noen timer pr. dag ikke har mulighet til å velge dette - hvis de ikke samtidig er villige til å betale full oppholdsbetaling.
Dette medlem ønsker større mulighet til fleksible oppholdstider i barnehager og større mulighet til at foreldre kan redusere sin egen arbeidstid. Høye oppholdsbetalinger i barnehagene er en bit av familieøkonomien som hindrer dette. Sosialistisk Venstreparti foreslo derfor i alternativt statsbudsjett at
| - |
driftstilskuddet og omstillingstilskuddet økes med til sammen 590 mill. kroner for at oppholdsbetalingen skal reduseres og for å utvikle flere deltidstilbud i barnehagene. |
| - |
antallet småbarnsplasser økes. |
Dette medlem mener at debatten om kontantstøtte har kommet skjevt ut fordi kontantstøtten er gjort til et mål i seg sjøl, til et prinsipp man enten er for eller imot. Derfor har tilhengerne i stor grad lykkes i å sette likhetstegn mellom kontantstøtte og valgfrihet.
Dette medlem ønsker at småbarnsforeldre skal ha valgfrihet. Vi skal ha mulighet til å ta større hensyn til barna - ha mer tid til å leve det gode liv. Regjeringen har altså foreslått at alle som velger å ikke ha ungene i offentlig støttet barnehage skal få utbetalt en sum tilsvarende den offentlige støtten - i dag 36.140 kroner. Summen avkortes hvis barna har deltidsplass. Regjeringens mål er i første omgang å innføre ordningen for 1-åringer fra 1. august 1998, og for 2-åringer fra 1. januar 1999. En slik kontantstøtteordning kan øke de statlige utgiftene med opptil 3,7 mrd. kroner i året.
Dette medlem mener at den største svakheten med kontantstøtteordningen er at den favoriserer dagmammaer, praktikanter, au-pairer og andre barnepasstilbud uten statlige tilskudd framfor barnehager som får slik støtte. Hvis de bruker dagmamma eller liknende tilbud, får foreldrene kontantstøtte tilsvarende de statlige subsidiene til barnehageplass. Det er stort sett nok til å dekke utgiften til barnepass. Hvis de derimot bruker en offentlig støttet barnehage, får foreldrene ikke kontantstøtte og må betale opptil 4.000 kroner måneden. En barnehageplass blir dermed priset på samme måte som når man ønsker minst mulig bruk av et « skadelig luksusgode ». Det er vanskelig å se at dette skal være rettferdig.
Dette medlem har merket seg at tilhengerne av kontantstøtte påstår at foreldre vil velge det som er best for barna - og gjør det til et spørsmål om moral. De sier altså at i forhold til dagmammaer og liknende tilbud, så er barnehager bedre for barna - men de samme politikerne gjør likevel barnehager dobbelt så dyrt å bruke. Ingen kan bebreide småbarnsforeldre med presset familieøkonomi at de tenker seg om to ganger, og velger en fullfinansiert dagmamma i stedet for en barnehageplass som vil koste dem opptil 40.000 kroner pr. år. De kronene kan avgjøre om man har råd til ferie, pusse opp barnerommet, ny bil eller hva familien ellers måtte trenge.
Dette medlem ser at mye er blitt gjort de siste åra for å få mest mulig « offentlige » forhold rundt dagmammaer, familiebarnehager og liknende. Den prosessen vil nå gå i kraftig revers. Det vil ikke lønne seg å motta offentlig støtte og tilsyn.
Dette medlem mener at hvis kontantstøtten utformes som utvidet fødselspermisjon, med mulighet for å ta den ut som redusert arbeidstid, og man utvider antall uker far skal ta, vil mange kunne velge å være lengre hjemme på heltid, eller kombinere jobb og barn med mer tid i hverdagen. Tidskontoordningen kan også innrettes slik at det blir mulig å spare litt tid til barnet begynner på skolen. Mange ønsker permisjon eller redusert arbeidstid for at 6-åringens møte med skolen ikke skal slite barnet ut. En slik løsning vil gi flere valgmuligheter enn Regjeringens kontantstøtte.
Dette medlem mener at tidskontoordningen også må forbedres hvis den skal bli reell. Svært få bruker den muligheten fødselspermisjonsordningen gir til å kombinere redusert arbeidstid og redusert stønad. Mange opplever at kortere arbeidstid betyr like mange arbeidsoppgaver på kortere tid, og arbeidsgivere som hindrer fleksibilitet på familiens premisser.
Dette medlem vil også peke på viktigheten av å støtte ordninger som bidrar til fleksibel arbeidstid og arbeidsdeling. I denne sammenheng mener dette medlem at det er viktig å sette i gang utvidede forsøk med 6-timersdag, særlig i offentlig sektor. En rekke av de kvinnene som deltok i forsøksordningen foretatt av Oslo kommune, var meget positive til konsekvensene av ordningen.
Dette medlem vil også påpeke viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger, slik at ikke kvinner også i fremtiden er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere likelønnsordningen i likestillingsarbeidet.
Dette medlem ser frem til at Stortinget får seg forelagt en egen stortingsmelding om en helhetlig forbrukerpolitikk, som en konsekvens av det forslaget Sosialistisk Venstreparti fremmet og fikk gjennomslag for tidligere i år.
Dette medlem viser til flertallsforslaget til budsjettinnstilling fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Dette medlem finner det ikke aktuelt for Sosialistisk Venstrepartis del å støtte et slikt budsjett, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.I (1997-1998) har fremmet forslag om en høyere rammesum for dette rammeområdet, finansiert gjennom reduserte utgifter eller inntekter utenfor dette rammeområdet. Dette medlem viser til de store og viktige oppgavene som ligger foran oss i forhold til å sikre barn og unge trygg og god oppvekst og gode levekår. Dette medlem mener at manglende satsing på barnevern, prisjustering av barnetrygd, barnehager og barne- og ungdomstiltak gjør at Sosialistisk Venstreparti ikke kan støtte noen av de foreliggende budsjettforslag.
Tabellen viser Sosialistisk Venstrepartis primære budsjettforslag for rammeområde 2. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom dette forslaget og forslaget fra regjeringen Jagland (St.prp. nr. 1). Det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til St.prp. nr. 1. Alle tall i tusen kroner.
| Kap. |
Post |
Formål |
St.prp. nr. 1 |
SV |
| 840 |
|
Tilskudd til krisetiltak |
43.690 |
+5.000 |
| |
60 |
Tilskudd til kommuner til |
| |
|
krisetiltak |
42.150 |
+5.000 |
| 841 |
|
Familievern og konfliktløsning |
| |
|
ved samlivsbrudd |
128.777 |
+4.500 |
| |
60 |
Tilskudd til familievernkontorer |
126.417 |
+3.000 |
| |
70 |
Utviklings- og |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
2.360 |
+1.500 |
| 845 |
|
Barnetrygd |
13.032.250 |
+290.000 |
| |
70 |
Tilskudd |
13.032.250 |
+290.000 |
| 846 |
|
Familie- og |
| |
|
likestillingspolitisk forskning, |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
17.754 |
+28.000 |
| |
70 |
Tilskudd |
13.090 |
+28.000 |
| 847 |
|
Kompetansesenter for likestilling |
| |
|
og forskningsformidling |
3.143 |
+2.000 |
| |
50 |
Basisbevilgning |
3.143 |
+2.000 |
| 848 |
|
Likestillingsombudet |
4.129 |
+2.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
4.129 |
+2.000 |
| 852 |
|
Adopsjonsstøtte |
10.500 |
+10.500 |
| |
70 |
Tilskudd til foreldre som |
| |
|
adopterer barn fra utlandet |
10.500 |
+10.500 |
| 854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
123.135 |
+40.000 |
| |
63 |
Særskilte tiltak |
13.500 |
+25.000 |
| |
71 |
Forskning, utvikling og |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
25.610 |
+15.000 |
| 856 |
|
Barnehager |
4.249.100 |
+590.000 |
| 857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
108.562 |
+15.000 |
| |
70 |
Barne- og ungdomsorganisasjoner |
56.500 |
+5.000 |
| |
72 |
Utviklingsprogram for styrking av |
| |
|
oppvekstmiljøet |
9.000 |
+6.000 |
| |
73 |
Ungdomstiltak i større bysamfunn |
22.202 |
+4.000 |
| 860 |
|
Forbrukerrådet |
| |
|
(jf. kap. 3860) |
65.683 |
+5.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
62.997 |
+5.000 |
| |
|
Sum utgifter ramme |
24.805.041 |
+992.000 |
| |
|
Sum inntekter ramme |
17.622 |
0 |
| |
|
Sum netto ramme |
24.787.419 |
+992.000 |
4.1.7 Generelt om kontantstøtte
Komiteens flertall, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg om å innføre kontantstøtte, for å sikre reell valfridom for barnefamiliane når det gjeld omsorgsform for barna.
Fleirtalet viser til at alle barn treng omsorg og tryggleik. Det grunnlag som vert lagt dei første åra er grunnleggjande viktig for barna si utvikling. Mange av småbarnforeldra i dag slit med ein altfor travel kvardag med både arbeid og omsorgsoppgåver. Mange uttrykkjer ønskje om å kunne bruke meir tid på borna, men vert hindra av den stramme økonomien som særleg barnefamiliane har. Fleirtalet meiner at innføring av kontantstøtte vil gi mange småbarnfamiliar høve til å få meir tid saman med borna sine. Fleirtalet meiner det er viktig å gi barnefamiliane større høve til å velje omsorgsform for borna sine, særleg dei første åra. Økonomien må difor styrkast slik at fleire får høve til å velje å vere heime med omsorg for eigne barn medan dei er små, dersom dei ønskjer det. Mange småbarnsforeldre har ulike arbeidstider og behov; det er difor viktig med ein mangfaldig familiepolitikk som legg til rette for ulike omsorgsformer. Kontantstøtta kan hjelpe mange småbarnforeldre til å kome ut av tidsklemma som mange opplever. Fleirtalet meiner det er positivt at ein kan nytte halv barnehageplass og avkorta kontantstøtte. Det vil auke moglegheitene til å kombinere kontantstøtte, barnehageplass og lønna arbeid for dei som ønskjer det.
Fleirtalet viser til at reell valfridom inneber både at det finst barnehagetilbod til dei som ønskjer det og at familiar som ønskjer andre omsorgsformer vert gitt økonomisk muligheit for dette. Fleirtalet viser til at ordninga også vil bidra til ei meir rettferdig fordeling av offentlege middel mellom dei familiane som høvesvis har og ikkje har barnehageplass.
Fleirtalet viser til at kontantstøtta vert foreslått gitt til familiar som ikkje nytter seg av barnehagar som vert drevne med statleg driftstilskot. Dei som nyttar korttids barnehageplass med statsstøtte får kontantstøtta avkorta i høve til dette. Full kontantstøtte svarer til det statlege driftstilskotet for ein heildags barnehageplass. For 1998 utgjer full kontantstøtte kr 36.140 pr. barn pr. år.
Fleirtalet viser til at ordninga foreslås innført for 1-åringar frå 1. august 1998, med ei utviding av ordninga slik at 2-åringane inkluderast frå 1. januar 1999. Dei budsjettmessige konsekvensane for 1998 er berekna til 760 mill. kroner.
Fleirtalet viser til at ingen vil tape på ordninga med kontantstøtte. Småbarnforeldra får velje sjølv: enten subsidiert barnehageplass, kontantstøtte eller kombinasjonsløysingar. Fleire undersøkingar som er gjort dei siste åra viser at særs mange småbarnforeldre ønskjer kontantstøtte.
Fleirtalet sluttar seg til at kontantstøtteordninga og den administrative innretninga blir utreda videre og blir lagt fram for Stortinget som eiga sak i løpet av våren 1998. Det er tatt høgde for dei budsjettmessige konsekvensane i 1998 ved å auke ymseposten med 760 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker ikke å støtte en kontantstøtte til småbarnsfamiliene, i tillegg til de kontantoverføringene vi allerede har gjennom småbarnstillegget og barnetrygden. Disse medlemmer viser til at vi overfører over ca 13 mrd. kroner i kontantstøtte gjennom barnetrygden, og til sammenligning ca 4 mrd. kroner på barnehager. Disse medlemmer mener at den beste måten å møte barnas og foreldrenes behov for mer tid sammen samtidig som en sikrer valgfriheten, er å bygge ut tjenestetilbud og utvide permisjonsordningene. Disse medlemmer mener at kontantstøtten står for et nytt prinsipp når det gjelder velferdsordninger, nemlig at man får utbetalt penger for et velferdsgode man ikke benytter seg av. Disse medlemmer er redd for at dette nye prinsippet også kan bli tatt i bruk på andre samfunnsområder, og dermed undergrave hele det norske velferdssystemet.
Disse medlemmer går inn for en ytterligere utvidelse av fødsels- og adopsjonspengeordningen. Dette for å gi de småbarnsforeldrene som føler tidsklemmen på kroppen, mulighet til å ha mer tid med sine barn. Disse medlemmer mener en slik endring vil gi foreldrene mer tid sammen med sine barn, samtidig som de selv har kontakten med arbeidslivet. Disse medlemmer vil understreke at siktemålet for Arbeiderpartiet er å gi foreldrene mer tid med barna mens de er små, uten at dette får altfor store konsekvenser for inntekt og tilknytningen til arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre foreslår å innføre kontantstøtte for barn mellom 1 og 2 år, tilsvarende den statlige støtten pr. barnehageplass. Dette er første skritt mot et samfunn der barnefamiliene gis reell valgfrihet mht. å organisere sin tilværelse etter egne ønsker og behov. Familiene, særlig småbarnsfamiliene, trenger mer tid for å kunne styrke sin omsorgsrolle. Høyre ønsker også i dette budsjettet å gi barnefamiliene reell valgfrihet ved å styrke den økonomiske handlefriheten. Høyre har siden 1981 konsekvent støttet barnefamiliene ved å tilføre økninger i de økonomiske overføringene. Imidlertid har småbarnsfamiliene fremdeles en anstrengt økonomi. I Longva-utvalget om overføringer til barnefamiliene heter det ( NOU 1996:13 ):
|
« Selv om barnefamiliene har hatt en gunstig inntektsutvikling i de senere årene, er ikke deres inntektsnivå spesielt høyt sammenlignet med andre grupper. Småbarnsfamiliene ligger noe under, og skolefamiliene noe over gjennomsnittet for alle husholdninger, enten vi ser på inntekt etter skatt pr. forbruksenhet eller disponibel inntekt pr. forbruksenhet. » |
Disse medlemmer viser til at familiemønsteret i Norge har gjennomgått store endringer. F.eks. har 44 % av barna som fødes i Norge ugifte foreldre. Kvinner har inntatt arbeidslivet, og dette betyr at en stadig større del av barns hverdag tilbringes under det offentliges vinger. I barnehagene finner viktig verdimessig påvirkning og oppdragelse sted. For noen familier er dette ønskelig, andre ønsker å oppdra barna selv. Det er ikke et mål at alle barn skal ha det likt i de første leveårene. Det er nettopp de individuelle forskjellene som eksisterer mellom mennesker, som skaper drivkraft og mangfold i samfunnet.
Disse medlemmer støtter sterkt den likestillingen som har skjedd mellom kjønnene de siste tiårene. Problemstillingen i dagens Norge for småbarnsfamiliene er ikke så mye kamp for likestilling som kamp mot klokken. Høyre ser det som en viktig oppgave å tilrettelegge forholdene for barnefamiliene slik at man får mulighet til å ha mer tid sammen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at det ikke vil være mulig å gi støtte til den kontantstøtteordning som nå foreligger fra Regjeringen. Dette medlem mener at hvis kontantstøtten utformes som utvidet fødselspermisjon med mulighet for å ta den ut som redusert arbeidstid, og man utvider antall uker far skal ta, vil mange kunne velge å være lenger hjemme på heltid, eller kombinere jobb og barn med mer tid i hverdagen. Tidskontoordningen kan også innrettes slik at det blir mulig å spare litt tid til barnet begynner på skolen. Mange søker permisjon eller redusert arbeidstid for at 6-åringenes møte med skolen ikke skal slite ut barna. En slik løsning vil sammen med flere, billigere og mer fleksible barnehageplasser, gi flere valgmuligheter enn Regjeringens kontantstøtte.
4.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 2
4.2.1 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998) der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om å røyste subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Desse medlemene vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane til ramme 2 Barne- og familiedepartementet, kap. 800 vert redusert med 2 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) og til de vedtak som ble fattet i B.innst.S.nr.1(1997-1998).
4.2.2 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak
Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemmene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner det er viktig å satse på førebyggande familievern. Det er viktig å støtte opp om familielivet ved å styrke ekteskapet og parforhold og førebygge samlivsbrot, særlig der barn er involvert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å støtte opp om ekteskap, partnerskap, samboerskap og på bred basis forebygge samlivsbrudd.
Post 70 Samlivstiltak
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998), der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om å røyste subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Fleirtalet vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane til kap. 830 post 70 vert redusert med 2,5 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Netto totalsum på kap. 830 post 70 vert då 3,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til brevet fra barne- og familieministeren av 2. desember 1997 hvor det vises til at samlivskursene bare har blitt holdt i 75 kommuner. Dette må ses i sammenheng med foreldreveiledningskursene hvor 259 kommuner var i gang med tilsammen 1054 tiltak bare i 1. kvartal 1997.
Disse medlemmer er skeptisk til at midler til samlivskurs i stor grad har blitt brukt til å framskaffe kursmateriell og å skolere kursholdere. Disse medlemmer ser det ikke som en prioritert oppgave å iverksette samlivskurs, og reduserer bevilgningen med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er kjend med at samlivstiltaka omfattar lokale familiekurs/samlingar og fagleg utviklingsarbeid, og at kursa vert drevne i hovudsak av frivillige organisasjonar som også bidrar med egne ressursar. Desse medlemmene sluttar seg til regjeringa Bondevik sitt framlegg om vidareføring av ordninga med tilskot til samlivskurs.
Desse medlemmene meiner det er positivt med foreldreveiledning, for å støtte og styrke foreldre i deira rolle som oppdragarar og omsorgspersonar for eigne barn.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at i finansinnstillingen foreslår Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, en reduksjon på 1 mill. kroner når det gjelder samlivstiltak. Denne ordningen har fungert på en god måte for en rekke type tiltak, og det er paradoksalt at Regjeringen mener det er viktig å satse på forebyggende familievern, samtidig som man nå kutter i tilskudd til samlivstiltak.
Dette medlem mener det er viktig å støtte opp om, ekteskap, partnerskap, samboerskap og på bred basis forebygge samlivsbrudd. Den ordningen man nå har med stønad til samlivstiltak må også gis til organisasjoner på bred basis, slik at man kan bidra til familiekurs/samlinger og faglig utviklingsarbeid som speiler dagens samfunn og familiemønstre.
Post 71 Foreldreveiledning
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er viktig at barn får mulighet til å vokse opp i trygge omgivelser. Det er en utfordring for samfunnet å hjelpe foreldre slik at de på best mulig måte kan makte den store oppgaven det er å oppdra barn. I denne forbindelse er frivillige foreldreveiledningskurs ett av mange tiltak.
Flertallet vil understreke betydningen av det forebyggende familiearbeidet.
Flertallet viser til at ansvaret for barna først og fremst ligger hos foreldrene. Det offentlige ansvaret ligger i å legge forholdene til rette slik at foreldrene får mulighet til å utøve omsorgs- og oppdragerrollen på en så god måte som mulig.
Mange foreldre er usikre på foreldrerollen sin og gjennom « Program for foreldreveiledning » og foreldreveiledningskurs kan det offentlige bidra til å støtte samspillet mellom barn og foreldre, samtidig som foreldrene blir tryggere i sin egen rolle.
Flertallet støtter forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser det ikke som en prioritert oppgave at det offentlige skal bruke skattebetalernes penger til å iverksette foreldreveiledning, samlivstiltak eller former for kurs for foreldre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets primære forslag hvor bevilgningen ble redusert med 5.000.000 kroner.
4.2.3 Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak
Komiteen ser på det arbeidet som drives ved krisesentre, incestsentre og krisetelefoner som meget viktig. Det er av stor betydning at dette arbeidet videreføres, og finansiering som gis etter delingsmodell mellom stat og kommune er viktig for å sikre driften av disse tiltakene.
Komiteen viser til Regjeringens forslag til budsjett for 1998. Komiteen har merket seg støtten til etablering og drift av det 4-årige prosjektet « Kompetansesenter for voldsofferarbeid ».
Komiteen har også merket seg støtten til prosjektet « Barna på Oslo Krisesenter ».
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader og slutter seg til Regjeringen forslag til bevilgning.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at finansiering av krisetiltaka er delt mellom staten, kommunen og litt frå andre bidragsytarar. Statleg tilskot føreset kommunal medverknad, der statstilskotet utgjer 50 % av krisetiltaka sine budsjetterte utgifter. Dette fører til at statens utgifter på dette kapitlet vert vanskelege å forutsi.
Desse medlemene føreslår derfor at post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak vert omgjord til ei overslagsbevigning.
Desse medlemene støttar den føreslåtte løyvinga til opplysningstiltak og utviklingstiltak for born på krisesentra.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Statskonsult har evaluert forvaltningen av krisesentrene (SK rapport 1997:18). Disse medlemmer forventer ar Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av eventuelt forslag til ny utforming av tilskuddsordningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser med bekymring på at det ikke er gitt noe rom for økning i midler til dette arbeidet, noe som betyr manglende mulighet til utvidelse for allerede eksisterende tilbud, samt manglende mulighet for opprettelse av nye tilbud i 1998.
Dette medlem har også merket seg at krisesentrene i dag ikke i noen ønskelig grad har mulighet til egen kompetansehevning, samt utadrettet informasjonsarbeid grunnet de rammer det i dag opereres med. Det bør i forbindelse med fremtidige tildelinger også gis rom for slikt arbeid.
4.2.4 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning ved samlivsbrudd
Komiteen viser til bred politisk enighet om å styrke familievernets tjeneste. Dette ble også understreket i forbindelse med behandlingen av ny lov om familievernkontorer, jf. Innst.O.nr.70(1996-1997). Et familievern med høy faglig kvalitet anses som et viktig tiltak i det forebyggende familiearbeid, i møte med det økende antall samlivsbrudd og familierelaterte problemer.
Komiteen har merket seg at sluttrapporten fra evalueringsprosjektet omkring kapasiteten i familievernet vil foreligge ved årsskiftet 1997-98. Komiteen regner med å bli orientert nærmere om resultatene når sluttrapporten foreligger.
Komiteen anser det som viktig at familievernkontorene fortsatt skal kjennetegnes av lite byråkrati, lav terskel til tilbudene og god tilgjengelighet over hele landet. Komiteen støtter Regjeringens forslag om at post 70 økes med 1,5 mill. kroner til 3,9 mill. kroner av hensyn til ny forvaltningsordning som iverksettes fra 1. januar 1998.
Komiteen mener familievernkontorene innehar kvaliteter som gir viktig rådgivning og behandling til familier i krisesituasjoner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det er behov for å styrke og utvide virksomheten ved familievernkontorene. Familievernkontorene bidrar med viktig rådgivning ovenfor familier med samlivsproblemer, og hjelper med verdifull støtte som motvirker samlivsoppløsning. Flertallet foreslår at post 60 økes med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er behov for ytterligere styrking av familievernets tjeneste. I forbindelse med behandlingen av Ot.prp.nr.6(1996-1997) påpekte et stortingsflertall at enkelte familievernkontor har ventetid for samtaler. I denne sammenheng ble det påpekt viktigheten av å kunne bygge ut kapasiteten ved enkelte kontor.
Disse medlemmer merker seg også at det i sammenheng med Ot.prp.nr.6(1996-1997) ble påpekt viktigheten av at de ansatte i familievernet også skal kunne drive utadrettet virksomhet, først og fremst i form av veiledning og undervisning overfor 1. linjetjenesten og ellers i form av opplysningsvirksomhet som kurs, foredrag o.l.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at midlene til utviklings- og opplysningsarbeid er redusert med 38,9 %. Dette innebærer en nedgang i aktiviteten, og mindre mulighet for slik veiledning og undervisning som stortingsflertallet påpekte nødvendigheten av under behandlingen av Ot.prp.nr.6(1996-1997).
Dette medlem vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en styrking av familievernet med 4,5 mill. kroner.
4.2.5 Kap. 845 Barnetrygd
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at barnetrygden er en svært viktig kontantytelse til barnefamiliene. Flertallet vil ellers vise til at de mange velferdsordninger via offentlige budsjetter og folketrygden kommer alle til gode uansett yrkesaktivitet eller ikke.
Flertallet mener at barnetrygden skal videreføres som en generell og ikke en behovsprøvet ordning.
Flertallet vil vise til at det i velferdsmeldingen ble vedtatt å innføre et ekstra småbarnstillegg til enslige forsørgere som har barn i alderen 0 til 3 år og fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd og vilkårene for rett til uredusert overgangsstønad etter folketrygdlovens regler.
Flertallet har merket seg at dette tillegget innføres fra 1. januar 1998.
Flertallet synes det er positivt at det innføres en automatisk tilståelse av barnetrygd på landsbasis på grunnlag av folkeregisteropplysninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har i gjentatte budsjettbehandlinger støttet barnefamiliene ved å foreslå økte barnetrygdsatser.
Disse medlemmer mener at økt økonomisk handlefrihet også øker mulighetene til å organisere sin tilværelse etter egne ønsker og ikke etter politiske vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at barnetrygden har stått stille de to siste år, noe disse medlemmer er sterkt kritiske til.
Disse medlemmer mener dagens overføringer favoriserer familier som velger barnehageplass, og i stor grad toinntektsfamilier.
Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets primærforslag hvor alle barnetrygdsatser økes, og hvor småbarnstillegget (kontantstøtten) økes for 1-3-åringer.
Disse medlemmer mener at ved å gi et høyt småbarnstillegg i stedet for driftstilskudd til barnehageplass, øker man valgfriheten for det store flertall av småbarnsforeldre.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at barnetrygden burde prisjusteres for å styrke tilskuddet til barnefamiliene. Det er beklagelig at alle midler settes inn på å innføre ordning med kontantstøtte for en liten gruppe, noe som samtidig fører til at man ikke er i stand til å styrke barnetrygden gjennom en prisjustering.
Dette medlem vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett la inn en økning på 290 mill. kroner for å foreta en slik justering.
Dette medlem vil fremme følgende forslag:
« Barnetrygden prisjusteres i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999. »
Dette medlem viser til at endringer i retten til overgangsstønad betyr at viktige grupper faller utenfor ordningen. Muligheten til å kombinere arbeidsinntekt og noe overgangsstønad etter at barnet er tre år, vil imidlertid falle bort, fordi den maksimale lengden på overgangsstønaden etter hovedregelen settes til tre år.
Dette medlem mener at de endringer som ble gjort i forhold til overgangsstønad og enslige forsørgere i forbindelse med velferdsmeldinga innebærer en svekkelse i velferdsordninger for denne gruppen.
Dette medlem viser ellers til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst.S.nr.180(1995-1996).
4.2.6 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.
Komiteen ser frem til ferdigstillelsen av arbeidet med integrering av likestillingsperspektivet i departementets arbeidsområder, samt å få mer informasjon om utprøving av metoder for integrering av likestilling i kommunene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg de forskjellige forskningsprosjektene som videreføres, samt nye som er igangsatt i løpet av 1997. Det er viktig med en stor bredde i prosjektene for bl.a. å skaffe ny kunnskap om konsekvenser av kjønnskvotering, samt ny og utvidet kunnskap om ulik kjønnsforskning.
Flertallet har merket seg at støtte til programmene Barn, ungdom og familie, Velferd og samfunn, Helse i arbeidslivet og Kjønn i endring videreføres, og vil påpeke viktigheten av det grunnlagsmateriale slike program gir for politikkutforming på familie- og likestillingsområdet.
Flertallet har også merket seg igangsettelsen av prosjektet Levekår og livskvalitet for lesbiske kvinner og homoseksuelle menn i Norge, og merker seg at norske myndigheter nå følger opp tidligere vedtak fra Nordisk Råd.
Flertallet vil påpeke viktigheten av den informasjon som gis til publikum om regelverk, rettigheter og endringer som nå har skjedd bl.a. i barneloven. Slik informasjon sikrer publikum mulighet til kjennskap til regelverk og rettigheter.
Flertallet merker seg at det skal foretas en bred gjennomgang av ordningene for støtte til de private organisasjoner som mottar driftsstøtte fra departementet.
Flertallet mener det er av stor viktighet at de private organisasjonene gis støtte til drift og prosjekter, slik at de kan være et viktig supplement til offentlig innsats når det gjelder informasjon og holdningsskapende virksomhet på familie- og likestillingsområdet.
Flertallet har merket seg at departementet arbeider med kriterier for støtte til de familie- og likestillingspolitiske organisasjonene, og støtter arbeidet for ryddige og forutsigbare kriterier ved tildeling av driftstilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forskning, forsøk og opplysning om barns levekår og tilskudd til organisasjoner som arbeider med disse områder ikke kan anses å være en viktig prioritert oppgave for staten. Slikt arbeid burde utføres på frivillig og idealistisk basis.
Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets primære budsjett som foreslo betydelige nedskjæringer.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at en gjennomgang av regelverket ikke må føre til noen ytterligere svekkelse i den støtte som gis disse organisasjonene.
Dette medlem mener at det arbeid Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring gjør, er av så stor viktighet at det bør gis en tildeling på 825.000 kroner i 1998. Dette vil bety en påplussing på 300.000 kroner i forhold til 1997. Støtten har blitt kraftig redusert de siste årene til tross for at organisasjonen driver et viktig opplysningsarbeid og som eneste organisasjon i landet skal ivareta interessene til alle lesbiske og homofile.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått en generell påplussing til budsjettkapitlet på 3 mill. kroner, slik at det helhetlige arbeidet i forhold til familie og likestilling skal kunne styrkes.
Dette medlem vil også peke på viktigheten av å støtte ordninger som bidrar til fleksibel arbeidstid og arbeidsdeling. I denne sammenheng mener dette medlem at det er viktig å sette i gang utvidede forsøk med 6-timersdag, særlig i offentlig sektor. En rekke av de kvinnene som deltok i forsøksordningen foretatt av Oslo kommune, var meget positive til konsekvensene av ordningen.
Dette medlem vil også påpeke viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger, slik at ikke kvinner også i fremtiden er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere likelønnsordningen i likestillingsarbeidet.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo en økning på 25 mill. kroner til forsøksordninger.
4.2.7 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling og forskningsformidling
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at Likestillingsrådets arbeid blir videreført på en god måte i det nye Kompetansesenter for likestilling. Kompetansesenteret skal være et møtested og et informasjonssentrum for et bredt publikum. Kompetansesenteret skal være en kunnskapsbase med bred faglig kompetanse, herunder kunnskap om internasjonalt arbeid på sitt felt. De nye muligheter som åpner seg må også prioriteres økonomisk, slik at alle oppgaver det nye kompetansesenteret skal dekke gjøres mulig.
Flertallet mener det fremdeles er store likestillingspolitiske oppgaver som skal løses bl.a. i forhold til likelønn, likestilt omsorg, kvinners innflytelse i arbeids- og næringslivet, menns omsorgsoppgaver i hjemmet samt innvandring og likestilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i kap. 848 og kap. 846 samt partiets primære forslag hvor man foreslår å legge ned kompetansesenteret for likestilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ber departementet vurdere Kompetansesenterets rammer i løpet av det første årets drift, for å komme tilbake med muligheter for økning i bevilgningene i forbindelse med neste års statsbudsjett.
4.2.8 Kap. 848 Likestillingsombudet
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser at det fremdeles er nødvendig med betydelig satsning på informasjon og skolering, slik at likestillingsloven skal kunne fungere godt etter sin hensikt. Flertallet ser at Likestillingsombudet sitter på verdifull kompetanse og erfaring, som kan utnyttes i enda bedre grad enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser kvinner og menn for å være likeverdige, og at forholdene mellom kjønnene i arbeidsliv, fritid og privatliv bør tilpasse seg naturlig uten innblanding fra det offentlige.
Disse medlemmer vil også understreke at konkurransen i arbeidslivet anno 1997 sikrer likestilling uten hensyn til kjønn, derfor er den beste garanti mot kjønnsdiskriminering konkurranse.
Disse medlemmer er av den oppfatning at likestillingsombudet og kompetansesenteret i dagens moderne samfunn ikke har noen reell funksjon, og ønsker begge disse instanser nedlagt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det arbeid som i dag drives av Likestillingsombudet, drives på minimalt med økonomiske midler, som tilsvarer mindre enn 1 krone pr. innbygger. I forbindelse med neste års statsbudsjett bør det vurderes muligheter for en økonomisk opprustning av dette arbeidet.
4.2.9 Kap. 850 Barneombudet
Komiteen viser til at evalueringen av Barneombudets rolle og oppgaver i Ot.prp.nr.5(1997-1998) (jf. Ot.prp.nr.40(1996-1997)) foreligger til behandling i komiteen og at komiteen kommer tilbake til dette.
Komiteen har merket seg Barneombudets resultatmål for 1998.
Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning for 1998.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å tilkjennegi sitt prinsipielle syn om at Barneombudet bør nedlegges. Dette bør fortrinnsvis skje gjennom en nedtrapping.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets primære forslag som inneholdt et kutt i bevilgningen på 500.000 kroner.
4.2.10 Kap. 852 Adopsjonsstøtte
Post 70 Tilskot til foreldre som adopterer barn fra utlandet
Komiteen viser til at adopsjon frå utlandet medfører store kostnader, ein adopsjon kan ifølge departementet koste mellom 70.000 og 120.000 kroner. Komiteen er kjent med at dei høge kostnadene ved adopsjon kan vere til hinder for at dei som ønskjer å adoptere barn har råd til det. Komiteen meiner difor det er viktig å auke tilskotet til utanlandsadopsjon.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998), der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om å røyste subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Fleirtalet vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane til kap. 852 post 70 vert redusert med 4,5 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Netto totalsum på kap. 852 post 70 vert då 13 mill. kroner. Tilskotet til foreldre som adopterer barn frå utlandet vil dermed auka frå 15.000 kroner til 22.000 kroner
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kostnader ved adopsjon fra utlandet varierer fra 70.000 til 120.000 kroner. Beløpet dekker utgiftene til foreningen som formidler adopsjonene, samt reisekostnader og eventuelt opphold i barnets fødeland. Siden søknadstilfanget ved Statens adopsjonskontor tyder på at antallet vil stige, vil disse medlemmer understreke at det ikke tyder på at det er noen sammenheng mellom størrelsen på tilskuddet og antall adopsjoner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til de høye kostnadene ved adopsjon, og understreker at tilskuddsnivået for neste år er et ledd i en opptrapping.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er store kostnader forbundet med adopsjon fra utlandet. Når Regjeringa nå foreslår en viss økning av adopsjonsstøtten, er dette et skritt i riktig retning, men de faktiske kostnader er langt høyere enn det tilskudd som i dag gis.
Dette medlem vil påpeke at stønaden ble vesentlig redusert i forbindelse med budsjettbehandlingen i 1996, og at den igjen bør økes opp til 30.000 kroner slik at adoptivforeldrene kan få dekket noe mer av sine kostnader. Sosialistisk Venstreparti fremmet også slikt forslag i sitt alternative budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Adopsjonsstøtten vurderes på ny i forbindelse med neste års budsjettbehandling og økes opp til et nivå som gir adoptivforeldre reell hjelp til dekning av kostnader forbundet med adopsjon. »
4.2.11 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg handlingsplanen for styrking av tiltakene overfor gravide rusmisbrukere og barn av rusmisbrukere.
Innsatsen for å bedre kompetanse, kunnskap og kvalitet i barnevernet må videreføres, spesielt på det forebyggende området.
Flertallet vil også vektlegge at arbeidet med integrering og tiltak for barn og unge med innvandrerbakgrunn utvikles videre.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det ble bevilget til sammen 1,3 mrd. kroner fra 1991-93 for å bygge opp barnevernet.
Gjennom en satsing på forebygging, samarbeid, bedre organisering og kompetanseheving blant barnevernarbeidere, har man fått et barnevern som på en bedre måte løser problemene innenfor dette vanskelige saksfeltet.
Dette flertallet viser til at barneverntjenesten i de senere årene har hatt en positiv utvikling , selv om det ennå finnes deler av barneverntjenesten som må bedres og styrkes.
Det er blant annet viktig å få ned fristoversittelser i undersøkelsessaker, styrke rekruttering og oppfølging av fosterhjem samt bedre tiltakene for barn med adferdsvansker, fylkesmennenes tilsynsfunksjoner og tiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere.
Et flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, foreslår følgende:
« Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen innenfor barnevernet nøye og bidra til at tiltak settes inn for å sikre at lovens krav til tidsfrister og kvalitet overholdes. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker det grunnleggende prinsipp i norsk barnevern, nemlig riktig hjelp til riktig tid. Komiteen er tilfreds med den positive utvikling som har funnet sted i barnevernet de seinere år.
Disse medlemmer viser til at barnevernloven inneholder en rekke tidsfrister som overvåkes av Fylkesmannen. Fylkesmannen har lovhjemmel for å ilegge mulkt til kommuner som ikke følger tidsfristene. Denne ordningen er lite benyttet og disse medlemmer mener at Fylkesmannen i større grad bør pålegge kommunene mulkt når barnevernlovens frister ikke overholdes.
Komiteen sine medlemer frå Arbeiderpartiet, Framstegspartiet, Høyre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringa sitt framlegg om å auke post 63 med 5 mill. kroner og at post 71 vert auka med 2 mill. kroner, utover det som vart foreslått i St.prp. nr. 1(1997-1998), for å oppretthalde aktiviteten og gjennomføre nødvendige styrkingstiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil presisere at omsorgsovertakelse ikke må gjennomføres dersom det kan skapes tilfredsstillende vilkår for barnet ved hjelpetiltak.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke viktigheten av satsing på styrking av barnevernet. Det er nå et behov for å se på slik styrking både ressurs- og personellmessig. Barnevernet rapporterer nå om at « mappebarna » er på vei tilbake igjen og er i ferd med å bli et problem.
Dette medlem mener at arbeidet må drives både på forebyggingssiden og i forhold til barn og unge som, allerede har problemer. Barnevernet sliter mange steder med store problemer, og dette har blitt synliggjort i flere medieoppslag i løpet av det siste året.
Dette medlem vil også påpeke at det i dag gis manglende faglig oppfølging til de som arbeider i barnevernet, samtidig som det betydelige behov for kompetansehevning innen barnevernet ikke blir prioritert.
Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått en økning med 40 mill. kroner til barnevernet, fordelt med 25 mill. kroner til særskilte tiltak og 15 mill. kroner til forskning, utvikling og opplysningsarbeid.
Dette medlem viser imidlertid til departementets påpeking av behov for å bedre og styrke en rekke forhold innen barnevernet, bl.a. fristoverholdelse. Barnevernet står nå overfor en rekke utfordringer fordi ressursene ikke strekker til i mange kommuner og det er høy turn-over blant ansatte innen barnevernet.
Dette medlem viser til en undersøkelse utført av Barnevernets utviklingssenter i Bergen som avdekker uheldige forhold knyttet til henleggelse av saker. Dette medlem vil understreke at det er ønske om et åpent barnevern der folk melder sine bekymringer, og i det bildet vil henleggelser være riktig. Men det må forutsettes at meldingen sjekkes godt før den henlegges. Når bekymringsfulle forhold ikke følges opp, svikter barnevernet barna. Dette medlem mener derfor det bør reises en debatt om barnevernets praksis ved henleggelser.
Dette medlem ber videre departementet vurdere mulighetene for å utvide bruken av mulkt til også å gjelde kvaliteten på de tilbud som gis til utsatte barn.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at de statlige bevilgningene til barneverntjenesten i kommuner og fylkeskommuner over kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet i perioden 1995-97 har blitt sterkt redusert. Dette gjelder post 63 Særskilte tiltak og post 71 Forskning, utvikling og opplysningsarbeid m.v. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om å øke post 63 med 5 mill. kroner og at post 71 blir økt med 2 mill. kroner utover det som ble foreslått i St.prp. nr. 1(1997-1998), for å opprettholde aktiviteten og gjennomføre nødvendige styrkingstiltak.
Disse medlemmer viser til at barnevernet fikk en kraftig økning i bemanningen på 90-tallet. I en situasjon hvor man har mange nye ansatte og stor gjennomtrekk i stillingene, er det en hovedutfordring å styrke kompetansen til de ansatte. Dette vil også styrke kvaliteten på arbeidet som gjøres, noe som igjen øker tilliten til barnevernet.
Disse medlemmer ser det som nødvendig å stimulere tiltak som kan styrke samarbeidet mellom barnevernet og foreldrene til de som trenger ulike hjelpetiltak. Initiativ i denne retning kan hindre tvangstiltak, og gjøre det lettere å komme inn tidligere med hjelp som bygger på frivillige avtaler. En økt andel av frivillige avtaler vil styrke barnevernet som en god samarbeidspartner.
Disse medlemmer påpeker at faglig seriøse, private tilbud må utnyttes som et supplement i fylkenes totale hjelpetilbud for unge med store atferdsproblemer.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
« Regjeringa bes fremme en handlingsplan for opprustning av barnevernet, både ressurs- og personellmessig. »
Komiteen vil understreke behovet for et nasjonalt kompetansesenter for seksuelt misbrukte barn og ber Regjeringen bidra til å sikre videre drift av Nasjonalt kompetansesenter for seksuelt misbrukte barn.
Ettervern
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslag til endringer i lov om barneverntjenester er ute på høring. Et sentralt forslag er barns rett til ettervern frem til fylte 23 år. Den forrige barnevernloven hadde en slik bestemmelse. Når denne ble tatt bort i dagens lov, var det blant annet fordi en ønsket at voksne som trengte hjelp skulle få dette av sosialtjenesten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at barn som har vært under barnevernets omsorg bør gis rett til ettervern og oppfølging fra barnevernet frem til 23 år. Dette må sees i sammenheng med at det etter hvert er svært vanlig at unge bor hjemme og har tett oppfølging av sine biologiske familier, også utover 20-års alderen. Disse medlemmer vil presisere at det skal være en rett, og at det er avhengig av at den unge selv ønsker kontakt med og oppfølging av barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å gjennomføre lovpålagte høringsrunder, som er innført for å sikre en demokratisk prosess, og vil derfor avvente lovforslaget fra Regjeringen.
Post 70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim
Rostad Ungdomsheim har vært direkte finansiert over statsbudsjettet siden 1970. I St.prp. nr. 1(1997-1998) er dette tilskuddet fjernet med begrunnelse i at fylkeskommunen skal overta ansvar og drift. Komiteen viser til den jobben Rostad Ungdomsheim gjør for ungdom, ikke bare for ungdom fra Nord-Trøndelag, men fra samtlige fylker i landet.
Institusjonen er innforstått med at finansieringen flyttes fra stat til kommune, men ønsker i likhet med andre sammenlignbare institusjoner en omstillingsperiode.
Komiteen støtter Regjeringens forslag om videreføringen av bevilgningen fra 1997 i 1998 med 8 mill. kroner.
Et flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, mener det er nødvendig med en særskilt bevilgning på 1,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag på denne posten i 1998.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at Regjeringa vil vurdere ordninga med statstilskot til institusjonen, men at eventuelle endringer først vil vere aktuelle frå og med 1999. Fleirtalet meiner det er viktig at Rostad Ungdomsheim i god tid får kjennskap til eventuelle endringer i ordninga med statstilskot til institusjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil senere vurdere tilskuddet til Rostad Ungdomsheim med sikte på en fjerning av tilskuddet fra og med år 2000.
4.2.12 Kap. 856 Barnehager
Komiteen mener at barne- og familiepolitikken gjennom hele 90-tallet har vært et viktig satsingsområde. Komiteen vil påpeke at det har gitt vesentlige forbedringer som f.eks. sterk utbygging av barnehager, bedret kvalitet og kapasitet i barnevernet, utvidete permisjonsordninger i forbindelse med fødsel og barneomsorg, bedre muligheter for fedrene til deltakelse i barneomsorg, utbygging av rådgivning og veiledning for barnefamiliene og hjelpetilbud overfor gjeldsrammede personer. Komiteen vil allikevel vise til at det fremdeles gjenstår viktige utfordringer og uløste oppgaver frem mot årtusenskiftet.
Komiteen viser til satsingen på barnehager i budsjettet for 1998, og den handlingsplanen som er vedlegg til proposisjonen. Komiteen har merket seg at det legges opp til at minst 13.500 nye barn skal få tilbud om barnehageplass i 1998. Det blir lagt opp til 4.500 nye plasser for barn over 3 år, og 9.000 plasser for barn under 3 år.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, viser til proposisjonen der det framgår at ei landsomfattande undersøking (SIFO) viser at nesten ein av tre brukarar har behov for meir fleksibel bruk av barnehagane enn det er høve til i dag. Over 40 % uttalar at det høver dårleg å betale for ordinær heildagsplass 5 dager pr. veke. Fleirtalet meiner det er viktig at barnehagetilbodet vert innretta slik at den einskilde familie i størst mogleg grad får dei oppholdstidene som dei har bruk for, og at betaling frå foreldra i så stor grad som mogleg vere i samsvar med den opphaldstid dei faktisk nyttar. Fleirtalet ser positivt på at statens tilskotssystem skal endrast slik at barnehageeigarane ikkje taper tilskot ved å gi brukarane større fleksibilitet og valfridom når det gjeld opphaldstider.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positive til at satsene for tilskudd til småbarnsplassene foreslås økt med 15 %, dette bl.a. for å stimulere til opprettelsen av nye plasser for de under 3 år, samt å motvirke tendensen til at foreldrebetalingen øker. Som oppfølging av utviklingsprogrammet for barnehager legges det samtidig opp til et mer fleksibelt barnehagetilbud ved en omlegging av tilskuddssystemet.
Dette flertallet støtter budsjettforslaget for 1998, som legger opp til å bruke 10 mill. kroner til en forsøksordning med gratis pedagogisk korttidstilbud til alle femåringer i bydelen Gamle Oslo.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til at prosjektet i bydelen Gamle Oslo må ses som et ledd i arbeidet med å integrere fremmedspråklige barn. Gratis korttidstilbud vil gi både barn og mødre muligheter for å tilegne seg bedre norskkunnskaper.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er et sentralt mål at barnehagetilbudet skal innrettes slik at det tilpasses barns og foreldres behov for ulike oppholdstider og at foreldrene ikke skal betale for mer enn den tid de faktisk bruker. Disse medlemmer støtter derfor forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) om omlegging av tilskuddssystemet og at man avvikler dagens system med tilskudd for delte heldagsplasser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dette er et skritt i riktig retning mot å se på muligheten for å innføre gratis kjernetid for alle barn i barnehage.
Disse medlemmer er uenig i at kap. 856 post 70 reduseres med 1,5 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er uheldig å redusere denne posten med 1,5 mill. kroner i en tid det er stor førskolemangel og behov for økte midler til ulike personaltiltak og kompetanseutvikling.
Disse medlemmer vil vise til at dette vil ramme etterarbeidet med både informasjons- og erfaringsspredning fra det treårige utviklingsprogrammet for barnehagesektoren, og tiltak som medvirker til å beholde førskolelærerne i barnehagen.
Disse medlemmer vil peke på at lokalt utviklingsarbeid og etterutdanning i pedagogisk veiledning er en svært viktig faktor for at kvaliteten i barnehagen skal opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil derfor øke 1,5 mill. kroner på kap. 856 post 70.
Disse medlemmer vil understreke at alle familier som ønsker det skal få barnehageplass innen år 2000. Stat og kommune har et felles ansvar for at dette målet skal nås. Når dette målet er nådd vil disse medlemmer gradvis bygge opp et tilbud om gratis kjernetid i barnehagen slik at den økonomiske belastningen på foreldrene ikke blir så stor at økonomien setter sperre for et kvalitativt godt barnetilsyn.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser på tiltaket som et ledd i tiltakspakken for Oslo indre øst, og vil sterkt understreke at dette tiltaket ikke må oppfattes som en prøveordning for gratis kjernetid i barnehagene generelt.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet meiner det er viktig med eit godt barnehagetilbod, og vil vise til at ein reduksjon på kap. 856 post 70 med 1, 5 mill. kroner ikkje vil gå ut over barnehagetilbodet.
Desse medlemene viser til B.innst.S.nr.2(1996-1997) der Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet hadde ein langt sterkare satsing på barnehageformål enn Arbeidarpartiet.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre og Senterpartiet, viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998), der regjeringspartia har fått forståing frå Framstegspartiet og Høgre om å røyste subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.Fleirtalet vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane til kap. 856, post 70, Tilskot til andre barnehageformål vert redusert med 1,5 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)
Fleirtalet vil peike på at dette ikkje går utover barnehagetilbodet. Netto totalsum på kap. 856 post 70 vert då 10,7 mill. kroner, som er ein vidareføring av nivået for 1997.
Komiteen sine medlemer frå Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til Voksenåsen-erklæringa der målet om full barnehagedekning innan år 2000 står fast. Sentrumsregjeringa går inn for å auke det statlege driftstilskotet til barnehagane, og vurderer ytterlegare stimuleringstiltak for å få fleire barnehageplassar. Sentrumsregjeringa vil legge til rette for ein politikk med det mål at foreldrebetalinga i barnehagane ikkje skal stige ut over prisstigninga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ønsker en rettferdig familiepolitikk.
Disse medlemmer mener at dagens overføringer til barnefamiliene klart favoriserer toinntektsfamilier og familier som velger å ha sine barn i barnehage. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets primærforslag som inneholder en betydelig reduksjon i barnehagesubsidiene og overfører heller disse midlene til de samlede tilskudd til barnefamiliene gjennom barnetrygden og småbarnstillegget (kontantstøtte). Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets ønske om en liberalisering av barnehageloven slik at det blir lettere og rimeligere å etablere og drive barnehager.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har mottatt flere meldinger om at deltidsplasser i barnehager har blitt redusert i mange kommuner i løpet av de siste årene. Mange foreldre ønsker barnehageplass for sine barn noen timer pr. dag, og har ikke mulighet til å velge dette hvis de ikke er villige til å betale for full barnehagedekning.
Dette medlem mener det er viktig å gi mulighet for mer fleksible oppholdstider i barnehager, samt større mulighet for at foreldre kan redusere sin egen arbeidstid. Høye oppholdsutgifter i barnehagene er med på å gjøre dette teoretisk og ikke praktisk mulig.
Dette medlem vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett foreslo at driftstilskuddet og omstillingstilskuddet skal økes med til sammen 590 mill. kroner for at oppholdsbetalingen skal reduseres og for å utvikle flere deltidstilbud i barnehagene, øke taket på småbarnsplasser samt gi rom for lokalt utviklingsarbeid og etterutdanning. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i denne stortingsperioden vil arbeide for full barnehagedekning og gratis barnehage for 3-5 åringer.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Samtidig som barnehagetilbudet utvides ytterligere i forbindelse med neste års budsjett bes Regjeringen legge frem tiltak som bidrar til redusering av egenbetaling, samt utvikling av flere deltidstilbud. »
4.2.13 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at Regjeringen i budsjettforhandlingene med Fremskrittspartiet og Høyre har akseptert kutt i bevilgningene til barne- og ungdomstiltak. Under kap. 857 vil dette innebære redusert bevilgning med 2 mill. kroner over post 70 til grunnstøtte og prosjektstøtte til de frivillige organisasjonene som bl.a. skal kompensere for merarbeid som følge av nytt regelverk. Videre vil bevilgningen over post 72 til utviklingsporgram for styrking av oppvekstmiljøet bli redusert med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer tar avstand fra disse reduksjonene og vil spesielt beklage reduksjonen på post 72. Denne bevilgningen skal benyttes til en styrking av allaktivitetshus for ungdom, til tiltak mot vold, mobbing og rasisme blant ungdom, samt til rusforebyggende tiltak. Lokale tiltak som engasjerer ungdom direkte og hvor ungdom selv står for forberedelsene og gjennomføringen, vil bli prioritert. Disse medlemmer ser denne type tiltak som spesielt viktige for å hindre at barn og unge utvikler problemer både for seg selv og andre.
Disse medlemmer kan ikke se at kuttene kan kompenseres over andre kapitler uten at det rammer andre viktige tiltak på en uheldig måte.
Disse medlemmer mener det er viktig å gi barne- og ungdomsorganisasjonene gode arbeidsmuligheter. Departementet signaliserte i regjeringen Jaglands budsjettforslag en økning i bevilgningen, som disse medlemmer mener var et godt steg i riktig retning. For at barn og unge skal sikres gode og allsidige tilbud er det av stor viktighet å gi offentlig støtte til barne- og ungdomsorganisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke støtten med 2,5 mill. kroner på post 70.
Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.250(1996-1997) hvor medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik uttaler følgende:
|
« Disse medlemmer mener også at bevilgningene til organisasjonene må økes slik at de kan få bygge opp nødvendig administrasjon i forhold til det nye regelverket som vedtas. » |
Disse medlemmer viser til at dette ble fulgt opp av regjeringen Jagland i St.meld. nr. 1(1996-1997), og er svært skuffet over nedskjæringen på kap. 854 post 70. Dette må anses som et løftebrudd i forhold til ungdomsorganisasjonene.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998), der regjeringspartia har fått forståing frå Fremskrittspartiet og Høgre om å røyste subsidiært for eit justert opplegg frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Fleirtalet vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at løyvingane til kap. 857 post 72 vert redusert med 5 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1(1997-1998). Netto totalsum på kap. 857 post 72 vert då 4 mill. kroner.
Fleirtalet foreslår videre å redusere post 70 Tilskot til barne- og ungdomsorganisasjoner på 2 mill. kroner i høve til framlegget i St.prp. nr. 1(1997-1998). Netto totalsum på kap. 857 post 70 vert då 54,5 mill. kroner. Dette er likevel ein auke på 2 mill. kroner i høve til 1997.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Høgre og Senterpartiet er samde i at det er viktig med tiltak for å styrke barn og unges oppvekstmiljø. Desse medlemene er positive til ideen om eit eige program for å få dette til.
Desse medlemene meiner det er naudsynt å nytte noko meir tid på konkretisering av korleis utviklingsprogrammet skal fungere, jf. post 72. 1998 bør nyttast til å innhente synspunkt på korleis programmet skal gjennomførast. Deler av midla som var avsette til utviklingsprogrammet var tenkt brukt til byggjing av all-aktivitetshus, og desse medlemene meiner difor noko av reduksjonen må sjåast i samanheng med auken i kap. 320 Allmenne kulturformål, post 60 Lokale og regionale kulturbygg med 10 mill. kroner.
Desse medlemene ber departementet følgje konsekvensane av det nye regelverket for tilskot til barne- og ungdomsorganisasjonar nøye. Dersom regelverket bidrar til ei uønska utvikling ber ein departementet kome tilbake til Stortinget med saka.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forebyggende arbeid med barn/unge mot vold, mobbing, rusproblem og kriminalitet bør inngå i samfunnets primæroppgaver som skole, samt frivillige organisasjoner som jobber med barn og unge. Disse medlemmer vil samtidig presisere foreldrenes oppgaver og ansvar i denne forbindelse.
Disse medlemmer ønsker å påpeke at de statlige virkemidler kun er ett av mange tiltak som påvirker kultur- og fritidstiltak for barn og unge. Den viktigste forutsetningen må fortsatt være initiativ, aktivitet og medvirkning fra den enkelte, samt innsats fra foreldre og nærmiljø.
Disse medlemmer ønsker også å gjøre oppmerksom på signaler fra fagmiljøer som peker på faren ved å organisere barn og unge « til døde ».
Disse medlemmer viser til sitt primære forslag som inneholder betydelige reduksjoner i bevilgningene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo en påplussing på 5 mill. kroner til barne- og ungdomsorganisasjonene for at barn og unge skal sikres gode og allsidige tilbud.
4.2.14 Kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor
Komiteen har merka seg at tidlegare kap. 851 Statens Adopsjonskontor blir innlemma i det nye forvaltningsorganet, Statens ungdoms- og adopsjonskontor frå 1998. Målet med eit nytt forvaltningsorgan er å styrke og samordne arbeidet med fleire saker som er under Barne- og familiedepartementets ansvar på barne- og ungdomsrådet, men som ikkje er naturlege oppgåver i departementet. Kontoret vil ivareta til dømes dei oppgåver som i dag ligg under Statens adopsjonskontor og oppgave som sekretariat for Fordelingsutvalet, som forvaltar til tilskotsordningar til frivillige barne og ungdomsorganisasjonar.
Komiteen viser til at det er eit hovudmål å sikre barnas interesser ved adopsjon. Denne forpliktelsen er forankra i adopsjonslova § 2 og i internasjonale regelverk, til dømes i FN sin barnekonvensjon og i Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjonar. Komiteen vil understreke at dette er svært viktig.
Komiteen har merka seg at sakshandsaminga i Statens adopsjonskontor i 1996 gjekk ned til 5 månader, men at ein ikkje har nådd målet om å kome ned i handsamingstid på 3 månader. Komiteen vil peike på at det er viktig at ein når målet om å få handsamingstida ned til 3 månader i 1998.
4.2.15 Kap. 860 Forbrukerrådet
Komiteen vil streka under at Forbrukarrådet sentralt og lokalt har lagt ned eit stort arbeid for å gjera forbrukarane kjende med dei lover og rettar som finst. Forbrukarkontora i fylka er nyttige organ for forbrukarane over heile landet.
Komiteen vil peika på at Forbrukarrådet har som mål for arbeidet i 1998 å sikra forbrukarane tilgang til nøytral rettleiing før kjøp og i klagesaker.
Komiteen har registrert at talet på henvendingar frå publikum til dei lokale forbrukarråda har auka sterkt i høve til føregåande år. For Forbrukartvistutvalet var saksinntaket i 1996 det høgaste nokosinne. Komiteen har merka seg at gjennomsnittleg behandlingstid for klagesaker i Forbrukartvistutvalet er ca 1 1/2 år. Siktemålet på kort sikt er ein reduksjon ned mot maksimalt eit år.
Komiteen vil peika på at forbrukarkontora rundt om i fylka har vore eit effektivt og nyttig organ både for forbrukarar, skular, organisasjonar, næringsliv og offentlege styresmakter. I ei tid med stadig større vareflyt, meir pågåande reklame og auka tal på klager, meiner komiteen det er viktig at tilbodet og aktiviteten til forbrukarkontora vert oppretthalde på minst same nivå som nå.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har elles ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener den viktigste oppgaven det offentlige har i forhold til forbrukerne er å legge til rette for at markedet kan fungere best mulig. En fri markedsøkonomi er det system som best sikrer forbrukerne kvalitet, valgmuligheter og riktig pris på varer og tjenester.
Disse medlemmer vil allikevel peke på at Forbrukerrådet kan ha en viktig funksjon så lenge det bevarer sin uavhengighet og integritet. Forbrukerrådet bør fortsette som veileder og hjelper for forbrukerne.
På områder hvor markedsstyring ikke gjør seg gjeldende bør Forbrukerrådet engasjere seg ekstra sterkt. For eksempel i forhold til en kommunal tjeneste som vannforsyning eksisterer det en monopolsituasjon som gjør det vanskelig for den enkelte forbruker å finne ut om kvalitet og pris står i et rimelig forhold til hverandre. Forbrukerrådet bør i tiden fremover prioritere arbeidet for at de kommunale avgiftene skal ligge på et nivå som er riktig med basis i selvkostprinsippet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det arbeidet som gjøres av Forbrukerrådet og de lokale forbrukerkontorene er av stor viktighet. Sosialistisk Venstreparti foreslo i alternativt budsjett en økning på 5 mill. kroner til Forbrukerrådet, slik at det skal være mulig å øke aktiviteten og tilgjengeligheten for forbrukerne.
Dette medlem foreslår følgende:
« I den forestående stortingsmeldingen om en helhetlig forbrukerpolitikk bes Regjeringa også om å legge frem forslag til opptrappingsplan for forbrukerkontorene og Forbrukerrådet. »
4.2.16 Kap. 862 Positiv miljømerking
Komiteen er kjend med at « Stiftelsen miljømerking » i Norge administrerer den fellesnordiske ordninga for frivillig positiv merking av forbruksvarer.
Komiteen har merka seg at Svanemerket, som nå er det offentlege miljømerket, etter kvart er godt kjent i Norge. Eit av måla for stiftelsen er å auke kjennskapen til merket til 85 % i løpet av 1997.
Komiteen har merka seg at løyvinga er noko redusert i høve til 1997 med bakgrunn i ei fortsatt positiv utvikling i stiftelsen sine inntekter. Dette var også intensjonane ved opprettinga av ordninga.
Komiteen har elles ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag til løyving.
4.2.17 Kap. 865 Forbrukerpolitisk forskning, forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid
Komiteen har merket seg at bevilgningene vil bli benyttet til forsknings- og utredningsarbeid på forbruker og produktsikkerhetsområdet, videre til informasjon overfor kommunene for bedre å kunne veilede personer med gjeldsproblemer. Bevilgningen vil dessuten bli brukt til å dekke internasjonale forpliktelser på forbrukerområdet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på behovet for å redusere de offentlige utgiftene. Disse medlemmer mener det som best fremmer forbrukernes interesser er fri konkurranse minst mulig restriksjoner, forbud og statlig styring. Viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.
4.2.18 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning
Komiteen har merket seg at bevilgningen er redusert som følge av at driftsutgiftene som var relatert til dataprogramvirksomheten « SIFOmodellen » nå er avsluttet. SIFO blir organisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter fra 1. januar 1998. Komiteen registrerer at dette innebærer fritak fra det statlige bruttobudsjetteringsprinsippet.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, og støtter Regjeringens forslag til bevilgning.
4.2.19 Kap. 868 Forbrukerombudet
Komiteen har merket seg de mål og strategier som proposisjonen lister opp for arbeidet ved Forbrukerombudet.
Komiteen ønsker at Forbrukerombudet vektlegger arbeidet rettet mot lovstridige vilkår i kontrakter, markedsføring rettet mot barn og unge og oppfølging av problemstillinger knyttet til markedsføring, betalingsformidling og kontraktsinngåelse via Internett. Det er særlig viktig å vurdere personvernspørsmål i forbindelse med bruk av personlige opplysninger på nettet.
Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgning.
4.2.20 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger
Post 70 Fødselspenger til yrkesaktive
Komiteen har registrert at dersom ein mottar lønn frå arbeidsgiver under f.eks. ein studiepermisjon, mottar ventelønn, etterlønn eller avtjener militær førstegangsteneste, blir ein ikkje rekna som yrkesaktiv i relasjon til folketrygdlovens regler. Som følge av dette fyller ein ikkje vilkåra for rett til fødsels- eller adopsjonspenger. Komiteen ser positivt på Regjeringa sitt framlegg til å endre folketrygda sine bestemmelser slik at desse gruppene får rett til fødselspengar.
Komiteen ser positivt på at Regjeringa vil føreslå å fjerne regelen som set som vilkår for at faren skal få rett til fødselspengar, at han må ha vore i arbeid i dei to siste vekene før permisjonen tar til.
Komiteen merkar seg óg at regjeringa Bondevik vil fjerne regelen om at for at adoptivforeldra skal få adopsjonspenger, så må dei båe ha vore yrkesaktive i seks av dei siste ti månadene.
Komiteen sluttar seg til dette.
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg at det blir stadig meir vanleg å gjere seg nytte av tidskontoordninga og at to tredjedelar av kvinnene som i 1996 avslutta fødselspengeperioden sin, valde å ta ut permisjon med 80 % lønnskompensasjon.
Fleirtalet har og merka seg at så mange som 7 av 10 fedre som har rett til å nytte fedrekvoten, gjer det. Fleirtalet merkar seg vidare at antalet menn som tek ut permisjon utover fedrekvoten er i sterk auke. Fleirtalet ser dette som særs positivt.
Fleirtalet har vidare merka seg det kontinuerlege arbeidet med å informere om muligheitene for å kombinere yrkesaktivitet og småbarnsomsorg og at departementet har sett i gang eit prosjekt for å evaluere tidskontoordninga.
Flertallet mener at konsekvensen av å gi en lik fordeling av fødselspenger til kvinner uavhengig av om de er i jobb eller ikke, er at kvinner som er i yrkeslivet vil få en dramatisk inntektsnedgang det året de er i permisjon. Mange kvinner vil med en slik politikk ikke ha råd til å få barn.
Flertallet viser til at i 1996 var gjennomsnittlig fødselspengegrunnlag for kvinner kr 144.700. Engangsstønaden er kr 32.138. En lik fordeling av fødselspenger i tråd med Fremskrittspartiets ønske vil føre til en inntektsreduksjon på kr 56.000 for de kvinner som er i jobb. (Beregnet ut fra gjennomsnittlig fødelspengegrunnlag) For enkelte kvinner vil inntektsreduksjonen være på hele kr 117.000.
Flertallet støtter dagens regelverk for tildeling av fødselspenger og avviser en sterk økonomisk innstramning for de ca 45.000 kvinnene som får utbetalt fødselspermisjon i året.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til St.meld. nr. 4(1996-1997) der regjeringen varslet at de vil arbeide med sikte på selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for yrkesaktive fedre. Dette skjer på bakgrunn av de erfaringer som er gjort i forbindelse med fedres rett til å ta ut lønnet fødselspermisjon, og den positive erfaring som er gjort i forbindelse med innføring av fedrekvoten på fire uker, samt ønske om en reell likestilling mellom menn og kvinner. Flertallet forutsetter at den nye regjeringen arbeider videre med den konkrete utformingen av regelverket, og avklarer spørsmål knyttet til avkorting ved engangsstønad, deltidsarbeid m.v.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Fremskrittspartiets forslag til omfordeling av fødselspenger er kvinnefiendtlig.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti etterlyser oppfølging fra Regjeringen av følgende stortingsvedtak i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen:
|
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om å endre folketrygdloven slik at fedre får fulle fødselspenger uavhengig av mors stillingsbrøk. » |
Disse medlemmer vil bemerke at sentrumspartiene og Sosialistisk Venstreparti støttet dette stortingsvedtaket. Disse medlemmer vil også minne om statsministerens påpeking i forskjellige spontanspørretimer høsten 1997 av Sentrumsregjeringens forpliktelse til å følge opp stortingsvedtak.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen innen Revidert nasjonalbudsjett 1998 i tråd med Stortingets vedtaket i Velferdsmeldingen, fremme forslag til endring i folketrygdloven slik at fedre får fulle fødselspenger uavhengig av mors stillingsbrøk. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere merknader om en mer rettferdig familiepolitikk basert på tilskudd og valgfrihet.
Disse medlemmer mener dagens fordeling av fødselspenger er usolidarisk og en subsidiering av toinntektsfamilier foran eninntektsfamilier.
Disse medlemmer mener en lik fordeling av fødselspenger, uavhengig av lønn og jobbsituasjon, er det eneste riktige.
Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets primærforslag hvor det foreslås en betydelig omfordeling fra post 70 Fødselspenger til yrkesaktive til post 71 Engangsstønad ved fødsel.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.I (1997-1998) der Sosialistisk Venstreparti som eneste parti foreslo å innføre sjølstendig opptjeningsrett til fødselspenger for fedre allerede fra 1998. Dette medlem går inn for en modell der far får egen rett til fødselspenger dersom mor etter fødselen går ut i arbeid eller påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid.
Post 71 Engangsstønad ved fødsel
Komiteen meiner det må arbeidast for auke av eingongsstønaden, dette er viktig både for heimearbeidene mødre og studentar som får barn.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at målet må være å gi foreldrene mer tid sammen med sine barn mens de er små, og ser positivt på at det er sendt ut på høring forslag om et nytt alternativ på 70 ukers permisjon med 60 % lønnskompensasjon, og en permisjonstid på 65 uker ved adopsjon.
5.1 Forslag under rammeområde 2
5.1.1 Forslag fra Arbeiderpartiet
Forslag 8
Rammeområde 2:
I.
På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:
Utgifter:
| Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
Kroner |
| 800 |
|
Barne- og familiedepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3800) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
69.964.000 |
|
| |
|
|
| 830 |
|
Foreldreveiledning og |
| |
|
samlivstiltak |
|
|
|
| |
71 |
Foreldreveiledning |
|
2.000.000 |
|
| |
|
|
| 840 |
|
Tilskudd til krisetiltak |
|
|
|
| |
60 |
Tilskudd til kommuner til |
| |
|
krisetiltak |
|
42.150.000 |
|
| |
70 |
Tilskudd til utviklings- og |
| |
|
opplysningsarbeid |
|
1.540.000 |
|
| |
|
|
| 841 |
|
Familievern og konfliktløsning |
| |
|
ved samlivsbrudd |
|
|
|
| |
60 |
Tilskudd til familievernkontorer |
|
127.417.000 |
|
| |
70 |
Utviklings- og |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
|
3.860.000 |
|
| |
|
|
| 845 |
|
Barnetrygd |
|
|
|
| |
70 |
Tilskudd |
|
13.032.250.000 |
|
| |
|
|
| 846 |
|
Familie- og |
| |
|
likestillingspolitisk forskning, |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
|
|
|
| |
70 |
Tilskudd |
|
13.090.000 |
|
| |
71 |
Refusjon av utgifter til |
| |
|
DNA-analyser |
|
4.664.000 |
|
| |
|
|
| 847 |
|
Kompetansesenter for likestilling |
| |
|
og forskningsformidling |
|
|
|
| |
50 |
Basisbevilgning |
|
3.143.000 |
|
| |
|
|
| 848 |
|
Likestillingsombudet |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
4.129.000 |
|
| |
|
|
| 850 |
|
Barneombudet |
| |
|
(jf. kap. 3850) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
6.096.000 |
|
| |
|
|
| 852 |
|
Adopsjonsstøtte |
|
|
|
| |
70 |
Tilskudd til foreldre som |
| |
|
adopterer barn fra utlandet, |
| |
|
kan overføres |
|
14.000.000 |
|
| |
|
|
| 854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
51.385.000 |
|
| |
63 |
Særskilte tiltak, |
| |
|
kan overføres |
|
18.500.000 |
|
| |
64 |
Tilskudd for enslige mindreårige |
| |
|
flyktninger og asylsøkere, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
30.550.000 |
|
| |
70 |
Tilskudd til Rostad ungdomsheim |
| |
|
og Rostad ettervernsheim |
|
10.090.000 |
|
| |
71 |
Forskning, utvikling og |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
|
27.610.000 |
|
| |
|
|
| 856 |
|
Barnehager |
|
|
|
| |
60 |
Driftstilskudd til barnehager, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
4.226.900.000 |
|
| |
64 |
Prøveprosjekt Oslo indre Øst |
|
10.000.000 |
|
| |
70 |
Tilskudd til andre |
| |
|
barnehageformål, |
| |
|
kan overføres |
|
12.200.000 |
|
| |
|
|
| 857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
|
|
|
| |
70 |
Barne- og ungdomsorganisasjoner |
|
57.000.000 |
|
| |
71 |
Forskning og utviklingsarbeid |
|
9.750.000 |
|
| |
72 |
Utviklingsprogram for styrking av |
| |
|
oppvekstmiljøet |
|
4.000.000 |
|
| |
73 |
Ungdomstiltak i større bysamfunn, |
| |
|
kan overføres |
|
22.202.000 |
|
| |
79 |
Tilskudd til internasjonalt |
| |
|
ungdomssamarbeid m.v. |
|
12.110.000 |
|
| |
|
|
| 858 |
|
Statens ungdoms- og |
| |
|
adopsjonskontor |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
10.365.000 |
|
| |
|
|
| 860 |
|
Forbrukerrådet |
| |
|
(jf. kap. 3860) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
62.997.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
Forbrukertvistutvalget |
|
2.686.000 |
|
| |
|
|
| 862 |
|
Positiv miljømerking |
|
|
|
| |
70 |
Tilskudd til offentlig stiftelse |
| |
|
for positiv miljømerking |
|
2.500.000 |
|
| |
|
|
| 865 |
|
Forbrukerpolitisk forskning, |
| |
|
forbrukersikkerhet og |
| |
|
internasjonalt samarbeid |
|
|
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
forskning, utviklings- |
| |
|
og opplysningsarbeid |
|
5.636.000 |
|
| |
|
|
| 866 |
|
Statens institutt for |
| |
|
forbruksforskning |
| |
|
(jf. kap. 3866) |
|
|
|
| |
50 |
Basisbevilgning |
|
14.243.000 |
|
| |
|
|
| 868 |
|
Forbrukerombudet |
| |
|
(jf. kap. 3868) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
8.514.000 |
|
| |
|
|
| 2530 |
|
Fødselspenger og adopsjonspenger |
|
|
|
| |
70 |
Fødselspenger til yrkesaktive, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
6.134.000.000 |
|
| |
71 |
Engangsstønad ved fødsel, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
520.000.000 |
|
| |
72 |
Feriepenger av fødselspenger til |
| |
|
arbeidstakere, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
178.000.000 |
|
| |
73 |
Adopsjonspenger m.v., |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
69.500.000 |
|
| |
|
Totale utgifter |
|
|
24.825.041.000 |
Inntekter:
| Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
Kroner |
| |
|
|
| 3858 |
|
Statens ungdoms- og |
| |
|
adopsjonskontor |
|
|
|
| |
1 |
Tilskudd fra Europakommisjonen |
|
1.200.000 |
|
| |
|
|
| 3860 |
|
Forbrukerrådet |
| |
|
(jf. kap. 860) |
|
|
|
| |
1 |
Salg av Forbrukerrapporten |
|
14.821.000 |
|
| |
2 |
Salg av opplysningsmateriell |
|
1.377.000 |
|
| |
5 |
Andre inntekter |
|
224.000 |
|
| |
|
Totale inntekter |
|
|
17.622.000 |
II.
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1998 i medhold av Lov av 24. oktober 1946 om barnetrygd, § 2, første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende beløp pr. år:
| Første stønadsberettigede barn |
kr 11.112 |
| Andre stønadsberettigede barn |
kr 11.628 |
| Tredje stønadsberettigede barn |
kr 13.092 |
| Fjerde stønadsberettigede barn |
kr 13.740 |
| Femte og hvert påfølgende stønadsberettigede barn |
kr 14.136 |
For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden på kr 7.884 pr. år. Tillegget ytes til og med den måned barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske antall barn mellom 1 og 3 år. Med virkning fra 1. januar 1998 har Stortinget vedtatt å innføre et ekstra småbarnstillegg i barnetrygden. Dette ekstra småbarnstillegget gis til enslig forsørger som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har ett eller flere barn i alderen 0 til 3 år. Det gis ett tillegg pr. enslig forsørger og uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger. Det ekstra småbarnstillegget i barnetrygden skal tilsvare det ordinære småbarnstillegget og utgjør i 1998 kr 7.884 pr. år. På samme måte som Finnmarkstillegget og det ordinære småbarnstillegget fastsettes det ekstra småbarnstillegget ved årlig budsjettvedtak.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjærvøy og Storfjord kommuner) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3.792 pr. barn pr. år.
Barnetrygd til barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon utbetales med satsen for første stønadsberettigede barn. I slike tilfeller skal institusjonen også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år, og tillegg til stønadsmottakere som er bosatt i Finnmark eller en av de nevnte kommuner i Nord-Troms.
III.
Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1998 i medhold av lov av 17. juni 1996 om folketrygd, kan utbetale:
| a) |
Fødselsstønad etter lovens § 5-13, annet ledd kr 1.765. |
| b) |
Engangsstønad ved fødsel etter lovens § 14-12 kr 32.138. |
IV.
Unntak fra bevilgningsreglementets § 4
Statens institutt for forbruksforskning gis unntak fra Bevilgningsreglementets § 4 med virkning fra 1.1.1998, jf. kap. 866.
V.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen under kap. 860 post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3860 postene 01, 02 og 05.
5.2 Forslag utenfor rammeområdet
5.2.1 Forslag fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen innen Revidert nasjonalbudsjett 1998 i tråd med Stortingets vedtak i Velferdsmeldingen, fremme forslag til endring i folketrygdloven slik at fedre får fulle fødselspenger uavhengig av mors stillingsbrøk.
5.2.2 Forslag fra Sosialistisk Venstreparti
Forslag 10
Barnetrygden prisjusteres i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999.
Forslag 11
Adopsjonsstøtten vurderes på ny i forbindelse med neste års budsjettbehandling og økes opp til et nivå som gir adoptivforeldre reell hjelp til dekning av kostnader forbundet med adopsjon.
Forslag 12
Regjeringa bes fremme en handlingsplan for opprustning av barnevernet, både ressurs- og personellmessig.
Forslag 13
Samtidig som barnehagetilbudet utvides ytterligere i forbindelse med neste års budsjett bes Regjeringa legge fram tiltak som bidrar til redusering av egenbetaling, samt utvikling av flere deltidstilbud.
Forslag 14
I den forestående stortingsmeldinga om en helhetlig forbrukerpolitikk bes Regjeringa også om å legge fram forslag til opptrappingsplan for forbrukerkontorene og Forbrukerrådet.
A. Rrammeområde 2
I.
På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:
Utgifter:
| Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
Kroner |
| 800 |
|
Barne- og familiedepartementet |
| |
|
(jf. kap. 3800) |
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
69.964.000 |
|
| |
|
|
| 830 |
|
Foreldreveiledning og |
| |
|
samlivstiltak |
|
|
| |
70 |
Samlivstiltak |
|
3.500.000 |
|
| |
71 |
Foreldreveiledning |
|
2.000.000 |
|
| |
|
|
| 840 |
|
Tilskudd til krisetiltak |
|
|
| |
60 |
Tilskudd til kommuner til |
| |
|
krisetiltak |
|
42.150.000 |
|
| |
70 |
Tilskudd til utviklings- og |
| |
|
opplysningsarbeid |
|
1.540.000 |
|
| |
|
|
| 841 |
|
Familievern og konfliktløsning |
| |
|
ved samlivsbrudd |
|
|
| |
60 |
Tilskudd til familievernkontorer |
|
127.417.000 |
|
| |
70 |
Utviklings- og |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
|
3.860.000 |
|
| |
|
|
| 845 |
|
Barnetrygd |
|
|
| |
70 |
Tilskudd |
|
13.032.250.000 |
|
| |
|
|
| 846 |
|
Familie- og |
| |
|
likestillingspolitisk forskning, |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
|
|
| |
70 |
Tilskudd |
|
13.090.000 |
|
| |
71 |
Refusjon av utgifter til |
| |
|
DNA-analyser |
|
4.664.000 |
|
| |
|
|
| 847 |
|
Kompetansesenter for likestilling |
| |
|
og forskningsformidling |
|
|
| |
50 |
Basisbevilgning |
|
3.143.000 |
|
| |
|
|
| 848 |
|
Likestillingsombudet |
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
4.129.000 |
|
| |
|
|
| 850 |
|
Barneombudet |
| |
|
(jf. kap. 3850) |
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
6.096.000 |
|
| |
|
|
| 852 |
|
Adopsjonsstøtte |
|
|
| |
70 |
Tilskudd til foreldre som |
| |
|
adopterer barn fra utlandet, |
| |
|
kan overføres |
|
13.000.000 |
|
| |
|
|
| 854 |
|
Tiltak i barne- og ungdomsvernet |
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
51.385.000 |
|
| |
63 |
Særskilte tiltak, |
| |
|
kan overføres |
|
18.500.000 |
|
| |
64 |
Tilskudd for enslige mindreårige |
| |
|
flyktninger og asylsøkere, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
30.550.000 |
|
| |
70 |
Tilskudd til Rostad ungdomsheim |
| |
|
og Rostad ettervernsheim |
|
11.590.000 |
|
| |
71 |
Forskning, utvikling og |
| |
|
opplysningsarbeid m.v. |
|
27.610.000 |
|
| |
|
|
| 856 |
|
Barnehager |
|
|
| |
60 |
Driftstilskudd til barnehager, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
4.226.900.000 |
|
| |
64 |
Prøveprosjekt Oslo indre Øst |
|
10.000.000 |
|
| |
70 |
Tilskudd til andre |
| |
|
barnehageformål, |
| |
|
kan overføres |
|
10.700.000 |
|
| |
|
|
| 857 |
|
Barne- og ungdomstiltak |
|
|
| |
70 |
Barne- og ungdomsorganisasjoner |
|
54.500.000 |
|
| |
71 |
Forskning og utviklingsarbeid |
|
9.750.000 |
|
| |
72 |
Utviklingsprogram for styrking av |
| |
|
oppvekstmiljøet |
|
4.000.000 |
|
| |
73 |
Ungdomstiltak i større bysamfunn, |
| |
|
kan overføres |
|
22.202.000 |
|
| |
79 |
Tilskudd til internasjonalt |
| |
|
ungdomssamarbeid m.v. |
|
12.110.000 |
|
| |
|
|
| 858 |
|
Statens ungdoms- og |
| |
|
adopsjonskontor |
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
10.365.000 |
|
| |
|
|
| 860 |
|
Forbrukerrådet |
| |
|
(jf. kap. 3860) |
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
62.997.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
Forbrukertvistutvalget |
|
2.686.000 |
|
| |
|
|
| 862 |
|
Positiv miljømerking |
|
|
| |
70 |
Tilskudd til offentlig stiftelse |
| |
|
for positiv miljømerking |
|
2.500.000 |
|
| |
|
|
| 865 |
|
Forbrukerpolitisk forskning, |
| |
|
forbrukersikkerhet og |
| |
|
internasjonalt samarbeid |
|
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter, |
| |
|
forskning, utviklings- |
| |
|
og opplysningsarbeid |
|
5.636.000 |
|
| |
|
|
| 866 |
|
Statens institutt for |
| |
|
forbruksforskning |
| |
|
(jf. kap. 3866) |
|
|
| |
50 |
Basisbevilgning |
|
14.243.000 |
|
| |
|
|
| 868 |
|
Forbrukerombudet |
| |
|
(jf. kap. 3868) |
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
8.514.000 |
|
| |
|
|
| 2530 |
|
Fødselspenger og adopsjonspenger |
|
|
| |
70 |
Fødselspenger til yrkesaktive, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
6.134.000.000 |
|
| |
71 |
Engangsstønad ved fødsel, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
520.000.000 |
|
| |
72 |
Feriepenger av fødselspenger til |
| |
|
arbeidstakere, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
178.000.000 |
|
| |
73 |
Adopsjonspenger m.v., |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
69.500.000 |
|
| |
|
Totale utgifter |
|
|
24.825.041.000 |
Inntekter:
| Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
Kroner |
| |
|
|
| 3858 |
|
Statens ungdoms- og |
| |
|
adopsjonskontor |
|
|
| |
1 |
Tilskudd fra Europakommisjonen |
|
1.200.000 |
|
| |
|
|
| 3860 |
|
Forbrukerrådet |
| |
|
(jf. kap. 860) |
|
|
| |
1 |
Salg av Forbrukerrapporten |
|
14.821.000 |
|
| |
2 |
Salg av opplysningsmateriell |
|
1.377.000 |
|
| |
5 |
Andre inntekter |
|
224.000 |
|
| |
|
Totale inntekter |
|
|
17.622.000 |
II.
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1998 i medhold av Lov av 24. oktober 1946 om barnetrygd, § 2, første ledd, kan utbetale barnetrygd med følgende beløp pr. år:
| Første stønadsberettigede barn |
kr 11.112 |
| Andre stønadsberettigede barn |
kr 11.628 |
| Tredje stønadsberettigede barn |
kr 13.092 |
| Fjerde stønadsberettigede barn |
kr 13.740 |
| Femte og hvert påfølgende stønadsberettigede barn |
kr 14.136 |
For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes et tillegg i barnetrygden på kr 7.884 pr. år. Tillegget ytes til og med den måned barnet fyller 3 år. For enslige forsørgere ytes tillegget for det faktiske antall barn mellom 1 og 3 år. Med virkning fra 1. januar 1998 har Stortinget vedtatt å innføre et ekstra småbarnstillegg i barnetrygden. Dette ekstra småbarnstillegget gis til enslig forsørger som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har ett eller flere barn i alderen 0 til 3 år. Det gis ett tillegg pr. enslig forsørger og uavhengig av hvor mange barn i alderen 0-3 år vedkommende faktisk forsørger. Det ekstra småbarnstillegget i barnetrygden skal tilsvare det ordinære småbarnstillegget og utgjør i 1998 kr 7.884 pr. år. På samme måte som Finnmarkstillegget og det ordinære småbarnstillegget fastsettes det ekstra småbarnstillegget ved årlig budsjettvedtak.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjærvøy og Storfjord kommuner) ytes et tillegg i barnetrygden på kr 3.792 pr. barn pr. år.
Barnetrygd til barn på barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon utbetales med satsen for første stønadsberettigede barn. I slike tilfeller skal institusjonen også ha utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år, og tillegg til stønadsmottakere som er bosatt i Finnmark eller en av de nevnte kommuner i Nord-Troms.
III.
Satser for fødselsstønad og engangsstønad ved fødsel
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 1998 i medhold av lov av 17. juni 1996 om folketrygd, kan utbetale:
| a) |
Fødselsstønad etter lovens § 5-13, annet ledd kr 1.765. |
| b) |
Engangsstønad ved fødsel etter lovens § 14-12 kr 32.138. |
IV.
Unntak fra bevilgningsreglementets § 4
Statens institutt for forbruksforskning gis unntak fra Bevilgningsreglementets § 4 med virkning fra 1.1.1998, jf. kap. 866.
V.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen under kap. 860 post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3860 postene 01, 02 og 05.
B. Tilråding utenfor rammeområdet
VI.
Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen innenfor barnevernet nøye og bidra til at tiltak settes inn for å sikre at lovens krav til tidsfrister og kvalitet overholdes.
I.
Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 3:
Utgifter:
| |
|
|
|
|
Regjeringens |
| |
|
|
|
|
forslag, |
| |
|
|
|
St.prp. nr. 1 |
St.prp. nr. 1 |
| Kap. |
Post |
Tekst |
|
(Gul bok) |
Tillegg nr. 3 |
| 300 |
|
Kulturdepartementet |
|
57.284.000 |
57.284.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
57.284.000 |
57.284.000 |
| 301 |
|
Deltaking i internasjonale |
| |
|
organisasjoner |
| |
|
(jf. kap. 3301) |
|
20.009.000 |
20.009.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
4.121.000 |
4.121.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
800.000 |
800.000 |
| |
74 |
De Forente Nasjoners |
| |
|
organisasjon for undervisning, |
| |
|
vitenskap og kultur (UNESCO) |
|
14.488.000 |
14.488.000 |
| |
75 |
Tilskudd til internasjonalt |
| |
|
samarbeid |
|
600.000 |
600.000 |
| 320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
350.000.000 |
384.700.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
20.396.000 |
20.396.000 |
| |
50 |
Norsk kulturfond |
|
176.208.000 |
176.208.000 |
| |
51 |
Norsk kassettavgiftsfond |
|
28.686.000 |
28.686.000 |
| |
60 |
Lokale og regionale kulturbygg |
|
25.050.000 |
35.050.000 |
| |
73 |
Nasjonale kulturbygg |
|
51.300.000 |
53.700.000 |
| |
75 |
Kulturprogram |
|
4.172.000 |
4.172.000 |
| |
76 |
Markering av tusenårsskiftet |
|
0 |
22.000.000 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
37.842.000 |
38.142.000 |
| |
79 |
Til disposisjon |
|
6.346.000 |
6.346.000 |
| 321 |
|
Stipend og garantiinntekter |
|
147.484.000 |
156.484.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
12.053.000 |
12.053.000 |
| |
73 |
Kunstnerstipend m.m. |
|
68.768.000 |
77.768.000 |
| |
74 |
Garantiinntekter |
|
66.663.000 |
66.663.000 |
| 322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og |
| |
|
design |
| |
|
(jf. kap. 3322) |
|
212.112.000 |
212.262.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
87.334.000 |
87.334.000 |
| |
21 |
Store utstillinger |
|
1.000.000 |
1.000.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold |
|
11.216.000 |
11.216.000 |
| |
50 |
Utsmykking av offentlige bygg |
|
18.422.000 |
18.422.000 |
| |
61 |
Tilskudd til fylkeskommunale |
| |
|
kulturoppgaver |
|
8.739.000 |
8.889.000 |
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
20.602.000 |
20.602.000 |
| |
73 |
Utstillinger |
|
20.228.000 |
20.228.000 |
| |
74 |
Visningsvederlag |
|
16.990.000 |
16.990.000 |
| |
75 |
Design, arkitektur og |
| |
|
bygningsmiljø |
|
12.910.000 |
12.910.000 |
| |
76 |
Utstillingsstipend |
|
4.000.000 |
4.000.000 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
10.671.000 |
10.671.000 |
| 323 |
|
Musikkformål |
| |
|
(jf. kap. 3323) |
|
386.684.000 |
393.184.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
95.937.000 |
97.437.000 |
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
114.407.000 |
115.057.000 |
| |
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
67.921.000 |
69.271.000 |
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
7.611.000 |
7.611.000 |
| |
74 |
Landsdelsmusikere i Nord-Norge |
|
10.157.000 |
10.157.000 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
90.651.000 |
93.651.000 |
| 324 |
|
Teater- og operaformål |
| |
|
(jf. kap. 3324) |
|
690.224.000 |
694.646.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
77.228.000 |
77.228.000 |
| |
60 |
Scenekunst i fylkeskommunene |
|
0 |
2.422.000 |
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
399.648.000 |
399.648.000 |
| |
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
181.845.000 |
183.845.000 |
| |
73 |
Operaen i Kristiansund |
|
0 |
5.500.000 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
31.503.000 |
26.003.000 |
| 326 |
|
Språk-, litteratur- og |
| |
|
bibliotekformål |
| |
|
(jf. kap. 3326) |
|
271.354.000 |
271.654.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
124.271.000 |
124.271.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
8.900.000 |
8.900.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold |
|
11.023.000 |
11.023.000 |
| |
60 |
Mobil bibliotektjeneste og |
| |
|
biblioteklokaler |
|
21.794.000 |
21.794.000 |
| |
62 |
Andre bibliotektjenester |
|
18.806.000 |
18.806.000 |
| |
73 |
Noregs Mållag |
|
0 |
1.240.000 |
| |
74 |
Det Norske Samlaget |
|
0 |
5.254.000 |
| |
75 |
Bibliotekvederlag |
|
47.104.000 |
47.104.000 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
39.456.000 |
33.262.000 |
| 328 |
|
Museums- og andre |
| |
|
kulturvernformål |
| |
|
(jf. kap. 3328) |
|
321.410.000 |
325.288.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
36.471.000 |
36.471.000 |
| |
21 |
Arkeologiske og andre oppdrag |
|
10.300.000 |
10.300.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold |
|
7.900.000 |
6.900.000 |
| |
60 |
Tilskuddsordning for museer |
|
108.082.000 |
109.082.000 |
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
106.488.000 |
109.088.000 |
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
11.580.000 |
13.580.000 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
40.589.000 |
39.867.000 |
| 329 |
|
Arkivformål |
| |
|
(jf. kap. 3329) |
|
136.953.000 |
136.953.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
123.826.000 |
123.826.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3.200.000 |
3.200.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold |
|
6.070.000 |
6.070.000 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
3.857.000 |
3.857.000 |
| 334 |
|
Film- og medieformål |
| |
|
(jf. kap. 3334) |
|
296.400.000 |
296.400.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
73.900.000 |
73.900.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5.800.000 |
5.800.000 |
| |
50 |
Audiovisuelt produksjonsfond |
|
49.600.000 |
49.600.000 |
| |
71 |
Produksjonstilskudd og |
| |
|
billettstøtte til norske |
| |
|
spillefilmer |
|
97.900.000 |
97.900.000 |
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
5.100.000 |
5.100.000 |
| |
73 |
Norsk Film A/S |
|
21.600.000 |
21.600.000 |
| |
74 |
Kortfilmproduksjon m.m. |
|
21.100.000 |
21.100.000 |
| |
75 |
Medieprogrammet |
|
7.900.000 |
7.900.000 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
12.500.000 |
12.500.000 |
| |
79 |
Til disposisjon |
|
1.000.000 |
1.000.000 |
| 335 |
|
Pressestøtte |
|
263.300.000 |
264.250.000 |
| |
71 |
Produksjonstilskudd |
|
203.250.000 |
203.250.000 |
| |
72 |
Tilskudd til pressekontorer |
|
2.500.000 |
2.900.000 |
| |
73 |
Anvendt medieforskning og |
| |
|
etterutdanning |
|
13.100.000 |
13.100.000 |
| |
75 |
Tilskudd til samiske aviser |
|
7.700.000 |
8.000.000 |
| |
76 |
Tilskudd til ymse publikasjoner |
|
35.300.000 |
35.550.000 |
| |
77 |
Distribusjonstilskudd til |
| |
|
avisene i Finnmark |
|
1.450.000 |
1.450.000 |
| 341 |
|
Idrettsformål |
|
9.214.000 |
9.314.000 |
| |
70 |
Norges idrettsforbund |
|
3.740.000 |
3.740.000 |
| |
71 |
Idrettsstipend |
|
4.200.000 |
4.300.000 |
| |
72 |
Ymse tilskudd til idrettsformål |
|
1.274.000 |
1.274.000 |
| 398 |
|
Informasjonsberedskap, |
| |
|
Norsk rikskringkasting |
|
2.500.000 |
2.500.000 |
| |
70 |
Informasjonsberedskap |
|
2.500.000 |
2.500.000 |
| |
|
Sum utgifter ramme 3 |
|
3.164.928.000 |
3.224.928.000 |
Inntekter:
| |
|
|
|
|
Regjeringens |
| |
|
|
|
|
forslag, |
| |
|
|
|
St.prp. nr. 1 |
St.prp. nr. 1 |
| Kap. |
Post |
Tekst |
|
(Gul bok) |
Tillegg nr. 3 |
| 3301 |
|
Deltaking i internasjonale |
| |
|
organisasjoner |
| |
|
(jf. kap. 301) |
|
800.000 |
800.000 |
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
800.000 |
800.000 |
| 3305 |
|
Inntekter fra Norsk Tipping AS |
|
1.242.900.000 |
1.242.900.000 |
| |
1 |
Spilleoverskudd |
|
1.242.900.000 |
1.242.900.000 |
| 3322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og |
| |
|
design |
| |
|
(jf. kap. 322) |
|
4.900.000 |
4.900.000 |
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
3.900.000 |
3.900.000 |
| |
2 |
Inntekter fra store utstillinger |
|
1.000.000 |
1.000.000 |
| 3323 |
|
Musikkformål |
| |
|
(jf. kap. 323) |
|
10.341.000 |
10.341.000 |
| |
1 |
Inntekter ved Rikskonsertene |
|
10.341.000 |
10.341.000 |
| 3324 |
|
Teater- og operaformål |
| |
|
(jf. kap. 324) |
|
8.881.000 |
8.881.000 |
| |
1 |
Inntekter ved Riksteatret |
|
8.881.000 |
8.881.000 |
| 3326 |
|
Språk-, litteratur- og |
| |
|
bibliotekformål |
| |
|
(jf. kap. 326) |
|
11.469.000 |
11.469.000 |
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
2.569.000 |
2.569.000 |
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
8.900.000 |
8.900.000 |
| 3328 |
|
Museums- og andre |
| |
|
kulturvernformål |
| |
|
(jf. kap. 328) |
|
11.723.000 |
11.723.000 |
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
1.423.000 |
1.423.000 |
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
10.300.000 |
10.300.000 |
| 3329 |
|
Arkivformål |
| |
|
(jf. kap. 329) |
|
4.759.000 |
4.759.000 |
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
1.559.000 |
1.559.000 |
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
3.200.000 |
3.200.000 |
| 3334 |
|
Film- og mediaformål |
| |
|
(jf. kap. 334) |
|
17.934.000 |
17.934.000 |
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
5.500.000 |
5.500.000 |
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
5.800.000 |
5.800.000 |
| |
70 |
Gebyr |
|
6.634.000 |
6.634.000 |
| |
|
Sum inntekter ramme 3 |
|
1.313.707.000 |
1.313.707.000 |
| |
|
Netto ramme 3 |
|
1.851.221.000 |
1.911.221.000 |
I.
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
| 1. |
Kulturdepartementet i 1998 kan gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg for inntil 59,4 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 320, post 73. |
| 2. |
Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 1998 kan gi tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 16,5 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 322, post 50. |
| 3. |
Norsk filminstitutt i 1998 kan gi tilsagn om støtte til kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill kroner utover gitt bevilgning under kap. 334, post 74. |
III.
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 1998 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 500 mill. kroner.
IV.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen for 1998 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 02 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.
V.
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:
| 1. |
det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 % på staten og 30 % på regionen, jf. kap. 323 og 324. |
| 2. |
det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 % på staten og 30 % på regionen, jf. kap. 322, 323 og 334. |
| 3. |
det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 % på staten og 40 % på regionen, jf. kap. 322, 323 og 328. |
VI.
Fastsetting av gebyr og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at:
| - |
Gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie skal være kr 1. |
| - |
Gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg skal være kr 1. |
| - |
Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle. |
| - |
Kringkastingsavgiften for 1998 for fjernsynsmottakere skal være kr 1.530. |
| - |
Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgiften, og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal være 15 pst av kringkastingsavgiften. |
| - |
NRKs sponsorinntekter ikke skal utgjøre mer enn 1,0 pst av de samlede driftsinntektene i selskapet. |
7.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3
7.1.1 Innledning
Komiteen har ved Stortingets vedtak 23. oktober 1997 fått tildelt kapitler under ramme 3 Kulturdepartementet (jf. Innst.S.nr.5(1997-1998)). Ved Stortingets vedtak 26. november 1997 er netto utgiftsramme for ramme 3 fastsatt til kr 1.896.221.000 (jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998).
7.1.2 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Arbeiderpartiet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettproposisjonen som regjeringen Jagland har lagt frem.
Disse medlemmer ser at endringer i samfunnet har gitt endrede rammevilkår for kulturpolitikken. Utviklingen er preget av internasjonalisering, kommersialisering og nye utfordringer blant annet innenfor informasjonsteknologien. Konkurransen vil skjerpes på kulturfeltet. For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv er det etter disse medlemmers oppfatning en avgjørende betydning at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk. Disse medlemmer er opptatt av at kunsten og kulturens bidrag til samvær, innsikt og utfoldelse behøves mer enn noen gang. Våre kulturinstitusjoner og den offentlige kulturpolitikken må ta ansvar for å ta vare på og bringe kulturarven videre, og stimulere til kreativitet og nytenkning gjennom nyskapende kunst.
Disse medlemmer vil understreke at man for å øke etterspørselen etter kunst og kulturtilbud av høy kvalitet over hele landet, må kulturpolitikken fremover særlig stimulere til bedre formidling og til økt tilgjengelighet. Dette kan man få til gjennom økt samarbeid mellom ulike kunstuttrykk, institusjoner og frie grupper. Disse medlemmer er opptatt av at riksdekkende institusjoner har en viktig oppgave som formidler og forvalter av kompetanse.
Disse medlemmer er opptatt av kunstnernes kår og ønsker i framtiden å arbeide for å etablere særskilte stipendordninger til unge og nyutdannede kunstnere. Disse medlemmer understreker at et slikt arbeid må skje i samhandling mellom departementet og kunstnerorganisasjonene.
Hovedmålene for billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur er etter disse medlemmers oppfatning å sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av høy kvalitet. Dessuten bør kunstmuseene skape grunnlag for kunnskap og forståelse av hva billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur betyr for utvikling av vårt samfunn.
Disse medlemmer er opptatt av at utsmykningen av statlige byggeprosjekt innarbeides i kostnadsrammen for det enkelte byggeprosjekt.
Disse medlemmer er opptatt av å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og til å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. En musikkpolitikk skal bidra til å fremme musikk av høy kunstnerisk kvalitet fra en rekke genre, tidsepoker og kulturer. Det skal skapes ny musikk og nye verker og de skal formidles til flest mulig. Den kunstneriske fornyelsen må favne om et stort spekter av musikalsk uttrykk og rette seg mot mange forskjellige publikumsgrupper.
Disse medlemmer vil understreke at scenekunstområdet omfatter et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk. Scenekunsten skal speile samtiden og ivareta den nasjonale og internasjonale kulturarv. Det er en utfordring å gi flest mulig i landet vårt et variert scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet, samtidig som man ønsker å formidle scenekunst til barn og unge og nye grupper som tradisjonelt ikke oppsøker teateret. Det er spesielt viktig å bruke ny norsk dramatikk og koreografi.
Disse medlemmer er kjent med at det ikke har vært foretatt en gjennomgang av scenekunsten på de siste 10 årene og vil derfor påpeke at det er nødvendig å foreta en grundig gjennomgang på et område som har så stor økonomisk betydning. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 34 (1996-1997), Langtidsprogrammet 1998-2001 hvor det slås fast at « Norge mangler et tidsmessig bygg for opera, musikk/teater. Regjeringen vil derfor påta seg det kulturpolitiske løftet som bygging av en ny opera innebærer ».
Disse medlemmer forventer at det legges fram en stortingsmelding om Operasaken i løpet av høsten 1997. Like viktig som lokaliseringsdebatten er debatten om hva det nye operahuset skal inneholde. En ny opera bør stimulere til nyskaping og trekke nye og større publikumsgrupper. Det bør derfor vurderes å gjøre operahuset til et møtested for ulike musikalske og sceniske uttrykksformer, samtidig som en åpner for sambruksmuligheter og kunstnerisk nytenkning på tvers av genre.
Disse medlemmer er kjent med at det leses stadig færre bøker i Norge. Det er derfor viktig at det utprøves ulike tiltak for å øke leselysten. Gjennom et samarbeid mellom Folkebibliotek, forfattere og skoleverk og særskilte tiltak rettet mot barn og unge (signalprosjektet i Stavanger), kan flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst.
Disse medlemmer ser at de viktigste utfordringene for museer med offentlig støtte er å innrette virksomheten sin slik at den tjener samfunnet og dets utvikling. Museene må derfor ikke opptre isolert fra det samfunnet de skal tjene. Museene skal være møteplasser der publikum skal ha opplevelser, tilegne seg kunnskaper og få forståelse for sammenhenger i tilværelsen. Museene må stille høye krav til kvaliteten i innsamlings-, forsknings-, bevarings- og formidlingsarbeid. På bakgrunn av NOU 1996:7 Museum, foreligger det en rekke tiltak til endringer i museumsstrukturen. Disse medlemmer imøteser en stortingsmelding om museene.
Disse medlemmer ser viktigheten av samarbeid mellom staten og lokale myndigheter innenfor kulturområdet. Det er derfor viktig at signalprosjektene som er satt i gang, videreføres fram til år 2005. Dette vil skape nytenkning i kulturpolitikken, både på statlig og lokalt plan. Signalprosjektene må ha overføringsverdi og idiskapingsfunksjon for andre kommuner og vil være et viktig distriktspolitisk virkemiddel på kultursektoren.
Disse medlemmer vil styrke det økonomiske grunnlaget for lokale organisasjoner gjennom endringer i de statlige spillene. Gjennom en sammenslåing fra 1999 av Det norske Pengelotteriet inkludert Flax med Norsk Tippings øvrige spill, vil man sikre at alle statlige spilleinntekter går til fordeling til idrett, kultur og forskning. Disse medlemmer ser positivt på at 10 mill. kroner av Flaxoverskuddet er tilført Kulturdepartementet til prosjekter for barn og unge.
Det er viktig at dagens retningslinjer for tildeling av spillemidler gjennomgås med sikte på å sikre barn og unge fri adgang til idrettsanlegg som bygges med støtte fra spillemidlene.
Disse medlemmer ser nødvendigheten av å sette i verk tiltak med sikte på større integrering av personer med flerkulturell bakgrunn i norsk kulturliv. Dette gjelder både som publikum, utøvere og ressurspersoner. Disse medlemmer er derfor opptatt av at Norsk Kulturråd får et nytt programområde for Flerkulturelt Kunstnerisk Arbeid i 1998 med en samlet bevilgning på 5 mill. kroner. Disse medlemmer synes det er viktig å prioritere arbeidet med å samle inn data om innvandrernes kulturbruk og om situasjonen for skapende og utøvende kunstnere med innvandrerbakgrunn.
Disse medlemmer ønsker at markeringen av tusenårsskiftet skal foregå med røtter i historien og med blikket rettet mot framtida. En slik markering vil, etter disse medlemmers oppfatning, best forberedes gjennom et selskap hvor Kulturdepartementet har aksjemajoriteten. Det er viktig at dette selskapet arbeider nært sammen med kommunene for å sikre at selve markeringen skjer i hele landet.
Disse medlemmer mener at grunnlaget for mediapolitikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten ønsker disse medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Disse medlemmer ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Disse medlemmer mener det også i tida framover vil være viktig å legge til rette for et godt reklamefritt alternativ til de kommersielt finansierte TV- og radioselskapene. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.211(1996-1997) hvor man ønsket å legge til rette for en digitalisering av sendernettet når teknologien gjør dette mulig. Videreutviklingen av sendernettet sammen med digitalisering av telenettet gjør det etterhvert mulig å nytte fjernsyn og telefon til å ta i bruk nye tilbud. Ikke minst kan dette bidra til å øke tilbudet i distriktene, slik at tjenester som i dag ikke eksisterer i nærmiljøet gjøres tilgjengelige gjennom de ulike nett som eksisterer.
7.1.3 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at åndsfrihet og toleranse er en forutsetning for kulturell utfoldelse og for den enkeltes skaperevne. En kristen og humanistisk kulturarv er et felles verdigrunnlag for vårt samfunn. Disse medlemmer vil støtte et aktivt kulturliv og bidra til god tilgang på såvel profesjonelle kulturtilbud som egenaktivitet i et stadig mer flerkulturelt samfunn.
Fortsatt bør fylkeskommuner, kommuner, andelslag/stiftelser og foreninger stå for bygging og drift av lokale og regionale kulturbygg, men disse medlemmer mener at statens bidrag må økes. Støtten til lokale og regionale kulturinstitusjoner må holdes oppe for å oppnå en best mulig geografisk og sosial spredning.
Disse medlemmer vil støtte en stortingsmelding om bygging av ny opera med sikte på byggestart i løpet av stortingsperioden. Disse medlemmer vil også legge vekt på gode arbeidsforhold for utøvende kunstnere og kulturarbeidere, oppfølging av de rikspolitiske retningslinjer knyttet til lov om kulturminner og sikre lokal rekruttering til musikklivet bl.a. via musikk- og kulturskolene.
Disse medlemmer er opptatt av å utvikle kulturelt mangfold og sikre at alle får tilgang på kulturopplevelser. Det er viktig å prioritere aktiviteter innrettet spesielt for barn og unge. Disse medlemmer vil stimulere frivillige kulturaktiviteter som en viktig motvekt mot økt kommersialisering i kulturlivet. Disse medlemmer vil legge større vekt på utformingen av « det offentlige rom », herunder kulturlandskapet og det lokale nærmiljø.
Disse medlemmer vil vektlegge kulturelle aktiviteter både ut fra egenverdi og den forebyggende virkning de har. Det bør stimuleres til samarbeid på tvers av profesjonene og mellom offentlige myndigheter og frivillige krefter. De frivillige organisasjonene må sikres en trygg økonomi. Disse medlemmer mener det er uaktuelt å svekke organisasjonenes muligheter til inntekter gjennom lotterier.
På grunn av den økende internasjonaliseringen i mediene, ser disse medlemmer at det er nødvendig med en aktiv innsats for å beholde det kulturelle ankerfestet for norsk språk. Derfor er det viktig å opprettholde innkjøpsordningen for skjønnlitteratur og barne- og ungdomslitteratur, og å bidra til at bransjeavtalen for bokomsetning opprettholdes. Slik kan like bokpriser og tilgjengelighet av bøker i hele landet sikres.
Disse medlemmer ser at den raske utviklingen innen nye medier medfører en kulturpolitisk utfordring. Her må skolen og bibliotekene spille en sentral rolle. Opplæring og formidling er viktig for å gjøre informasjonen gjennom nye medier tilgjengelig for alle.
Disse medlemmer mener ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et levende demokrati. Dette må være utgangspunktet for mediepolitikken. Herunder kommer også styrking av norskspråklig programutvikling og utvikling av norskspråklige utgivelser på CD-rom. Disse medlemmer mener at momsbestemmelsene skal vurderes i en slik sammenheng, samt opphavsrettslige bestemmelser for nettbaserte publikasjoner.
Disse medlemmer mener det er viktig å motvirke den negative effekten vold i media kan ha på voldsutviklingen og annen kriminalitet. Dette må det arbeides med både nasjonalt og internasjonalt, særlig i forhold til å skjerme barn.
Disse medlemmer mener NRK bør bestå som lisensfinansiert allmennkringkaster i framtiden, og være reklamefritt med begrenset sponsorvirksomhet. For å motvirke økt sentralisering av beslutninger og programproduksjon for TV og radio, mener disse medlemmer at NRKs distriktskontorer må videreutvikles som sterke og selvstendige enheter.
Disse medlemmer ser en aktiv integreringspolitikk som nødvendig for å motvirke utviklingen av diskriminering og nye klasseskiller. Nøkkelen til gode resultater ligger ikke minst i at det utvikles kontakt og forståelse på tvers av folks etniske og kulturelle bakgrunn.
Disse medlemmer vil gjennom lovgivning og på andre måter sikre samisk språk, kultur og samfunnsliv. Undervisning i og på samisk styrker samenes identitet og kultur.
7.1.4 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sandberg og Bredvold, har som grunnholdning at kulturen i størst mulig grad skal være fri for politisk styring. Kultur må være basert på frivillighet og et personlig engasjement slik at enkeltmennesker med fantasi og kreativitet kan skape noe nytt. Statens rolle i denne prosessen bør være begrenset til å opprettholde den rettslige ramme for individets selvvalgte transaksjoner. Disse medlemmer mener at politisk målstyring av kulturlivet slik det praktiseres i dag fører til passivitet og stagnasjon.
Disse medlemmer mener at kultur er et meget vidt begrep som hver enkelt innbygger tillegger særlige egenskaper. Det som oppfattes som positiv kultur av en person kan oppfattes som vulgaritet av en annen. Skillelinjene i norsk kultur går ikke på den individuelle oppfatning av kulturbegrepet, men mellom den kulturen som er støttet av offentlige midler og den kulturen som ikke omfattes av slike støtteordninger.
Disse medlemmer mener kultur er noe som dyrkes frem av et samfunn på ulik basis. Kultur kan være noe helt personlig eller noe som oppfattes som allemannseie.
Disse medlemmer vil at kulturen skal være folkestyrt, slik at folkets oppfatning av kultur vil styre kulturpolitikken og kulturutviklingen i landet. I det ligger også at statlige støtteordninger som garantilønn, kunstnerstipend, billettsubsidiering ved operaen og lignende ordninger reduseres eller fjernes. Dersom en kunstner vil leve av sine kunstneriske fremstillinger bør vedkommende fremme den kunst som er salgbar uten statlige støtteordninger.
Overføringer til kunst, kultur og fritidsaktiviteter er, isolert sett, store i Norge. Disse medlemmer ser et problem i å disponere midlene og yte en « rettferdig » fordeling. Det er etter disse medlemmers mening urealistisk å tro at den offentlige kultursatsingen i Norge noen gang skal bli i stand til å yte alle « rettferdighet », i den forstand at alle får sin del. Offentlige som private bidrag er og blir selektive, gitt på subjektivt grunnlag. I realiteten er det derfor ingen praktisk logikk i at offentlige kulturbyråkrater foretar valg på vegne av den enkelte. Man må forvente at det i et uavhengig marked finnes mennesker som er skikket til å fornye og videreutvikle felles kulturverdier.
Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiets kulturpolitikk tar utgangspunkt i at hver enkelt selv betaler for de kulturelle tilbud man vil benytte seg av. På denne måten vil enhver eksisterende forskjellsbehandling mellom ulike kulturtilbud forsvinne. Etter disse medlemmers syn er det ingen prinsipielle ulikheter mellom en operaforestilling og f.eks. en rockekonsert.
På denne bakgrunn har disse medlemmer i sitt primære budsjettforslag fremmet forslag om kraftige reduksjoner i det fremlagte budsjettforslag fra Regjeringen. På enkelte områder vil målet være en total nedbygging av støtteordninger over tid.
Disse medlemmer vil samtidig påpeke Fremskrittspartiets skatte- og avgiftslettelser som gir den enkelte bedre råd til selv å betale for de kulturelle tilbud man ønsker å delta i.
Da disse medlemmers primære forslag til ramme er falt, vil disse medlemmer begrense seg til å fremme forslag på enkelte områder, utover det som er opplegget fra regjeringspartiene og det et flertall er kommet frem til.
Disse medlemmer vil generelt bruke kulturpenger på noen nasjonale viktige bygg/tiltak. For øvrig vil vi prioritere den « vanlige kultur » fremfor « finkultur ».
Barn, ungdom og eldre vil prioriteres fremfor godt etablerte mennesker. Idrettslag, musikk og bl.a. amatørteater vil komme inn under disse forslag.
Disse medlemmer viser til nedenstående tabell der Fremskrittspartiets primære forslag til ramme 3 og fordelingen på kapitler og poster fremgår:
Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettforslag for rammeområde 3. I tabellen er det bare med kapitler og poster der det er avvik mellom dette forslaget og forslaget fra regjeringen Bondevik. Det primære forslaget er presentert som økningen eller reduksjonen i forhold til regjeringens forslag. Alle tall i tusen kroner.
| |
|
|
St.prp. nr. 1 |
| Kap. |
Post |
Formål |
Tillegg nr. 3 |
FrP |
| 300 |
|
Kulturdepartementet |
57.284 |
-10.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
57.284 |
-10.000 |
| 301 |
|
Deltaking i internasjonale |
| |
|
organisasjoner |
| |
|
jf. kap. 3301 |
20.009 |
-10.000 |
| |
74 |
De Forente Nasjoners |
| |
|
organisasjon for undervisning, |
| |
|
vitenskap og kultur UNESCO |
14.488 |
-10.000 |
| 320 |
|
Allmenne kulturformål |
384.700 |
-192.782 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
20.396 |
-7.000 |
| |
50 |
Norsk kulturfond |
176.208 |
-80.000 |
| |
51 |
Norsk kassettavgiftsfond |
28.686 |
-28.686 |
| |
60 |
Lokale og regionale kulturbygg |
35.050 |
-15.050 |
| |
73 |
Nasjonale kulturbygg |
53.700 |
-15.400 |
| |
76 |
Markering av tusenårsskiftet |
22.000 |
-22.000 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
38.142 |
-18.300 |
| |
79 |
Til disposisjon |
6.346 |
-6.346 |
| 321 |
|
Stipend og garantiinntekter |
156.484 |
-84.000 |
| |
73 |
Kunstnerstipend m.m. |
77.768 |
-49.000 |
| |
74 |
Garantiinntekter |
66.663 |
-35.000 |
| 322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og |
| |
|
design |
| |
|
jf. kap. 3322 |
212.262 |
-93.301 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
87.334 |
-17.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold |
11.216 |
-2.000 |
| |
50 |
Utsmykking av offentlige bygg |
18.422 |
-18.422 |
| |
61 |
Tilskudd til fylkeskommunale |
| |
|
kulturoppgaver |
8.889 |
-8.889 |
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
20.602 |
-10.000 |
| |
73 |
Utstillinger |
20.228 |
-10.000 |
| |
74 |
Visningsvederlag |
16.990 |
-16.990 |
| |
75 |
Design, arkitektur og |
| |
|
bygningsmiljø |
12.910 |
-5.000 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
10.671 |
-5.000 |
| 323 |
|
Musikkformål |
| |
|
jf. kap. 3323 |
393.184 |
-76.500 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
97.437 |
-16.500 |
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
115.057 |
-20.650 |
| |
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
69.271 |
-11.350 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
93.651 |
-28.000 |
| 324 |
|
Teater- og operaformål |
| |
|
jf. kap. 3324 |
694.646 |
-203.422 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
77.228 |
-17.000 |
| |
60 |
Scenekunst i fylkeskommunene |
2.422 |
-2.422 |
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
399.648 |
-100.000 |
| |
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
183.845 |
-82.000 |
| |
73 |
Operaen i Kristiansund |
5.500 |
-5.500 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
26.003 |
+3.500 |
| 326 |
|
Språk-, litteratur- og |
| |
|
bibliotekformål |
| |
|
jf. kap. 3326 |
271.654 |
-50.300 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
124.271 |
-20.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold |
11.023 |
-3.000 |
| |
62 |
Andre bibliotektjenester |
18.806 |
-4.000 |
| |
73 |
Noregs Mållag |
1.240 |
-1.240 |
| |
74 |
Det Norske Samlaget |
5.254 |
-5.254 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
33.262 |
-16.806 |
| 328 |
|
Museums- og andre |
| |
|
kulturvernformål |
| |
|
jf. kap. 3328 |
325.288 |
-60.878 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
36.471 |
-10.000 |
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold |
6.900 |
+1.000 |
| |
60 |
Tilskuddsordning for muséer |
109.082 |
-21.000 |
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
109.088 |
-12.600 |
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
13.580 |
-4.000 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
39.867 |
-14.278 |
| 329 |
|
Arkivformål jf. kap. 3329 |
136.953 |
-6.500 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
123.826 |
-4.000 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
3.857 |
-2.500 |
| 334 |
|
Film- og medieformål |
| |
|
jf. kap. 3334 |
296.400 |
-86.000 |
| |
1 |
Driftsutgifter |
73.900 |
-9.000 |
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
5.800 |
-1.000 |
| |
50 |
Audiovisuelt produksjonsfond |
49.600 |
-6.000 |
| |
71 |
Produksjonstilskudd og |
| |
|
billettstøtte til norske |
| |
|
spillefilmer |
97.900 |
-60.000 |
| |
73 |
Norsk Film A/S |
21.600 |
-6.000 |
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
12.500 |
-4.000 |
| 335 |
|
Pressestøtte |
264.250 |
-264.250 |
| |
71 |
Produksjonstilskudd |
203.250 |
-203.250 |
| |
72 |
Tilskudd til pressekontorer |
2.900 |
-2.900 |
| |
73 |
Anvendt medieforskning og |
| |
|
etterutdanning |
13.100 |
-13.100 |
| |
75 |
Tilskudd til samiske aviser |
8.000 |
-8.000 |
| |
76 |
Tilskudd til ymse publikasjoner |
35.550 |
-35.550 |
| |
77 |
Distribusjonstilskudd til |
| |
|
avisene i Finnmark |
1.450 |
-1.450 |
| 341 |
|
Idrettsformål |
9.314 |
+900 |
| |
71 |
Idrettsstipend |
4.300 |
-100 |
| |
72 |
Ymse tilskudd til idrettsformål |
1.274 |
+1.000 |
| |
|
Sum utgifter ramme 3 |
3.224.928 |
-1.137.033 |
| |
|
Sum inntekter ramme 3 |
1.313.707 |
0 |
| |
|
Sum netto ramme 3 |
1.911.221 |
-1.137.033 |
7.1.5 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Høyre
Komiteens medlemmer fra Høyre legger vekt på at kunst og kultur er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Samtidig er forankring i den nasjonale kulturarv en viktig motvekt mot rotløshet og press mot nasjonale tradisjoner. Disse medlemmer mener derfor at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde nasjonens « kollektive hukommelse ». I en tid hvor kulturpåvirkningene utenfra blir stadig flere og sterkere, blir det stadig viktigere å utvikle vår egen kulturelle bevissthet og identitet. Uten et trygt forhold til eget kultur- og verdigrunnlag vil en ikke kunne utnytte impulsene utenfra på en positiv måte og i stedet lett stå i fare for å bli en passiv kulturimportør. Disse medlemmer legger stor vekt på denne nasjonale begrunnelse for et offentlig engasjement i kulturpolitikken.
Disse medlemmer konstaterer at det offentlige hverken kan skape kultur eller skal dirigere kulturlivet. Det er heller ikke slik at bare de kulturtiltak som mottar offentlig støtte skal aksepteres som « høyverdige ». Det offentlige har allikevel en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst og kultur - først og fremst ved å sørge for rammevilkår som gjør at norsk kunst og kultur kan utvikle seg i mangfold og frihet. Disse medlemmer mener at staten må ta et ansvar for « kulturlivets infrastruktur », bl.a ved å sikre tilfredsstillende kunstnerutdannelser, sørge for de faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Staten må også føle ansvar for å sikre formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt nivå over hele landet, bl.a. gjennom et landsdekkende formidlingsnettverk. Den offentlige kulturpolitikk må også legge vekt på å stimulere verdifulle lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill mellom profesjonelle kunstnere og amatører.
Disse medlemmer henviser til at Høyre i B.innst.S.nr.I (1997-1998) har redegjort for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske opplegg for 1998, og til at Høyres alternative budsjett bl.a. representerer en stram finanspolitikk gjennom klare prioriteringer på utgiftssiden. Høyres alternative budsjett inneholdt forslag om visse reduksjoner av kulturbudsjettet i forhold til det opprinnelige budsjettforslag (fra regjeringen Jagland), samtidig som det gjennom omprioritering ville være mulig - innenfor en ramme av 30 mill. kroner - å styrke både nasjonale institusjoner og verdifulle regionale og lokale kulturtiltak. Høyres alternative budsjett ville derfor representere en økning av nivået for kulturbevilgningene i forhold til situasjonen i inneværende år.
I samsvar med Høyres prinsipielle syn var Høyres alternative budsjettforslag bygget på en forutsetning om at hele den statlige pressestøtten skulle avvikles.
Når det for øvrig gjelder Høyres prinsipielle synspunkter på mediepolitikken, henvises det til meldingen om kringkastings- og mediepolitikken, som nå ligger til behandling i komiteen.
7.1.6 Hovedprioriteringer/generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kultur og kunst gjør samfunnet rikere på opplevelser. Det gir oss muligheter til å utvikle skapende evner og identitet. I det perspektivet er det særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i og oppleve kunst og kulturytringer. Kunst og kultur er først og fremst goder i seg selv, men er også bra for folkehelsa og gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss, og til å stille spørsmål ved dem. Det er viktig å gi rom for nyskapning, nytenkning og samarbeid mellom flere kunst- og kulturarter. Det er også viktig å styrke det internasjonale kulturarbeidet, og støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge,
Dette medlem ser positivt på planene om å markere tusenårsskiftet. En tusenårsmarkering må styrke og synliggjøre det eksisterende kunst - og kulturlivet og bidra til et kulturpolitisk løft, der alle kan delta. Styrking av solidaritet og det kollektive må stå helt sentralt i markeringen. Feiringen må bygge oppunder det flerkulturelle arbeidet. Den må inkludere solidaritetsorganisasjoner og kulturkontakter i andre land. Tusenårsmarkeringen må ikke bidra til å konstruere nye fiendebilder mot den vestlige sivilisasjonen. Dette krever god planlegging der det må legges sterk vekt på å hente inn impulser fra andre land og fra kulturer som har en annen tidsrekning enn vår egen. Forutsetningen for at tusenårsmarkeringen skal bidra til et kulturpolitisk løft, er større øking av kulturbevilgningene enn det både Jagland-regjeringa og Bondevik-regjeringa har funnet plass til.
Dette medlem viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.1, om å styrke ramme 3 med 200 millioner og vil trekke fram følgende forslag tilhørende denne rammen:
Allmenne kulturformål
Dette medlem mener det må settes av mer midler til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge. Midlene må i større grad enn i dag benyttes til å invitere kunstnere fra nye landsmenns hjemland.
Dette medlem mener også det er behov for en styrking av innkjøpsordningen av skjønnlitteratur, særskilt en styrking av innkjøp av barne- og ungdomslitteratur.
Dette medlem ser også et klart behov for å styrke lokale og regionale kulturbygg, slik at kultur når ut til hele befolkningen.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått følgende budsjettstyrking:
| - |
Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til innkjøpsordning for litteratur/oversatt skjønnlitteratur for barn og unge. |
| - |
Det bevilges 6 mill. kroner ekstra til prosjekt «Kultur og helse». |
| - |
Det bevilges 2,5 mill. kroner ekstra til Dramabank og Reprisefond/frie grupper. |
| - |
Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til frie sceniske grupper/nyskaping for barn og unge. |
| - |
Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til presentasjon av utenlandsk kultur i Norge. |
| - |
Det bevilges 16 mill. kroner ekstra til markering av tusenårsskiftet. |
| - |
Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Norsk Kassettavgiftsfond. |
| - |
Det bevilges 34,5 mill. kroner ekstra til lokale og regionale bygg, derav 6 mill. kroner til Vitalitetssenter Møhlenpris i Bergen . |
| - |
Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Folkeakademienes Landsforbund. |
| - |
Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til LNU/ flerkulturelle tiltak. |
| - |
Det bevilges 0,35 mill. kroner ekstra til Nordic Black Theatre. |
Stipend og garantiinntekter
Dette medlem viser til at det i St.meld. nr. 47 (1996-1997) om kunstnerne ble gjort et arbeid for å gjennomgå og styrke stipend- og garantiinntektsordninger til kunstnerne.
Dette medlem ser ikke at dette arbeidet er fulgt opp på en god nok måte i de fremlagte budsjett og mener at det må en ytterligere styrking til for å gi kunstnerne muligheter til å utvikle seg videre og styrke kunstens plass.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått følgende budsjettstyrking:
| - |
Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til dokumentasjonsstipend for innvandrerkunstnere. |
| - |
Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til stipend for yngre kunstnere. |
| - |
Det bevilges 10 mill. kroner ekstra til Garantiinntektsordningen. |
Billedkunst, kunsthåndverk og design
Dette medlem vil spesielt påpeke viktigheten av å styrke tiltak for utsmykking av offentlige bygg samt også gi kunstnere mulighet til utstillingsstipend.
Dette medlem viser til den sentrale funksjonen for moderne kunst som Henie-Onstad Senteret har fått gjennom utstillinger av høg kvalitet, formidlingsarbeid, tverrkunstnerisk aktivitet og betydelig flerkulturell virksomhet. Drifta ved senteret må styrkes ved økte bevilgninger og ved at senteret får status som nasjonal institusjon.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått følgende:
| - |
Det bevilges 4 mill. kroner ekstra til utsmykking av offentlige bygg. |
| - |
Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til utstillingsstipend. |
| - |
Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til etablering av regionale formsentra. |
| - |
Det bevilges 1,2 mill. kroner ekstra til knutepunktinstitusjoner/innkjøp av samtidskunst til kunstmuseene. |
| - |
Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til Henie-Onstad Senteret. |
| - |
Det bevilges 0,3 mill. kroner ekstra til Norsk Kunstårbok. |
| - |
Det bevilges 0,15 mill. kroner ekstra til Seljordutstillingen, Telemark. |
Musikkformål
Dette medlem mener det er spesielt viktig med satsing på musikktilbud regionalt og lokalt, i form av musikkfestivaler, knutepunktinstitusjoner som Festspillene i Bergen og Nord-Norge og region-/landsdelsinstitusjoner, som symfoniorkestrene i Tromsø, Trondheim, Kristiansand og Stavanger. Dette medlem mener at de to nasjonalorkestrene i Oslo og Bergen må likebehandles. Dette innebærer at Musikselskabet Harmonien må få større bevilgninger.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått disse påplusninger på dette området innenfor en ansvarlig budsjettramme:
| - |
Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til skolekonserter. |
| - |
Det bevilges 4,5 mill. kroner ekstra til festivaler. |
| - |
Det bevilges 1,5 mill. kroner ekstra til festspillene i Bergen og Nord-Norge. |
| - |
Det bevilges 1,8 mill. kroner ekstra til symfoniorkestre i Tromsø, Trondheim, Kristiansand og Stavanger. |
| - |
Det bevilges 2,0 mill. kroner ekstra til Musikselskabet Harmonien. |
| - |
Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til musikkverksteder/flerkulturelle musikkprosjekt. |
| - |
Det bevilges 0,8 mill. kroner ekstra til Oslo Sinfonietta. |
| - |
Det bevilges 3,2 mill. kroner ekstra til innkjøpsordning for musikk. |
| - |
Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til musikkorganisasjonene/ Norges Musikkorps Forbund. |
| - |
Det bevilges 0,35 mill. kroner ekstra til Norsk Folkemusikkformidling - etablering av database og formidling. |
Teater- og operaformål
Dette medlem mener det er viktig å gi amatørkulturen og det profesjonelle kulturlivet et løft, og mener det er av stor viktighet å styrke både de regionale og nasjonale teatrene, slik at det også gis mulighet til nyoppsetninger og utviklingsarbeid.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår:
| - |
Det bevilges 7,5 mill. kroner ekstra til nasjonale institusjoner (Den Norske Opera, Beaivvas Sami Teather, Den Nationale Scene, Det Norske Teater og Nationaltheatret). |
| - |
Det bevilges 9,9 mill. kroner ekstra til region-/landsdelsinstitusjoner (Trøndelag Teater, Hordaland Teater, Agder Teater, Hedmark Teater, Nye Carte Blanche, Oslo Nye Teater, Teatret Vårt, Regionale operaer). |
| - |
Det bevilges 0,2 mill. kroner ekstra til Bergen Internasjonale Teater. |
| - |
Det bevilges 2,650 mill. kroner ekstra til Teaterbåten Innvik og Landsforbundet Teatrets Venner. |
Språk-, litteratur- og bibliotekformål
Dette medlem mener at det er viktig å se at bibliotek har og vil få en stadig mer sentral plass i utdannings- og informasjonssamfunnet. I lys av dette er det viktig å styrke bibliotektjenesten, og særlig den mobile bibliotektjenesten og enkelte spesialbibliotek.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått følgende:
| - |
Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til mobilbibliotektjenesten. |
| - |
Det bevilges 3,4 mill. kroner ekstra til spesialbibliotek (Fengselsbibliotektjenesten, Nord-Sør-biblioteket, Samisk Spesialbibliotek, Bibliotektjeneste for innvandrere og flyktninger). |
| - |
Det bevilges 0,3 mill. kroner ekstra til Det Norske Samlaget. |
| - |
Det bevilges 0,35 mill. kroner ekstra til norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek. |
Museums- og andre kulturvernformål
Dette medlem vil peke på museenes sentrale rolle når det gjelder å skape bevissthet om mangfold og egenart, både når det gjelder naturforhold og kultur- og samfunnsforhold i det ganske land.
Dette medlem ser museums- og kulturvernarbeidet som særlig viktig for å øke kunnskapen om fortiden, skape innsikt i noen av sammenhengene i tilværelsen, og derved styrke identitetsfølelsen.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått en rekke påplusninger til museumsformål innen en ansvarlig budsjettramme:
| - |
Det bevilges 2 mill. kroner ekstra til tilskuddsordning for museer. |
| - |
Det foreslås 2.5 mill. kroner ekstra til Stiklestad Nasjonale Kultursenter. |
| - |
Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Norsk Bergverkmuseum. |
| - |
Det bevilges 10,0 mill. kroner ekstra til Jugendsenteret. |
| - |
Det bevilges 0,8 mill. kroner ekstra til Internasjonalt kultursenter og museum, Oslo. |
| - |
Det bevilges 3,4 mill. kroner ekstra til Vassdragsmuseet Labro, Kvinnemuseet, Vestnorsk Utvandringssenter, Varanger Samiske Museum og Kvæntunet. |
| - |
Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til Gjenreisningsmuseet Hammerfest. |
| - |
Det bevilges 3 mill. kroner ekstra til Vestlandske Kunstindustrimuseet. |
| - |
Det bevilges 1 mill. kroner ekstra til Oslo Middelaldermuseum og -park. |
| - |
Det bevilges 8,5 mill. kroner ekstra til tekniske og industrielle kulturminner. |
Film- og medieformål
Dette medlem mener det er viktig å støtte utvikling av norsk filmproduksjon.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende:
| - |
Det bevilges 5 mill. kroner ekstra til produksjonstilskudd. |
Pressestøtte
Dette medlem mener det fremdeles er av stor viktighet å opprettholde tilskuddet til pressekontor og pressekontorene er fremdeles, etter dette medlems mening, et behov som er til stede. Dette er viktig selv om tilknytningen er blitt noe løsere siden ordningens opprinnelse.
Dette medlem mener at pressestøtten må opprettholdes for å sikre en differensiert presse. Nr. 2-avisene og nisjeaviser har betydning for meningsutveksling og lokaldemokratiet.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått:
| - |
Det bevilges 7 mill. kroner ekstra til pressekontor. |
| - |
Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til kurs- og etterutdanningstilskudd til småaviser. |
| - |
Det bevilges 0,3 mill. kroner ekstra til samiske publikasjoner. |
| - |
Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Døves Tidsskrift. |
| - |
Det bevilges 0,5 mill. kroner ekstra til Blikk. |
Forliket mellom Arbeiderpartiet og Høyre
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forliket som er inngått mellom Arbeiderpartiet og Høyre vedrørende ramme 3. Dette medlem finner det ikke aktuelt for Sosialistisk Venstrepartis del å delta i et slikt forlik, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i B.innst.S.nr.I (1997-1998) har fremmet forslag om en høyere rammesum for dette området, men at det er finansiert gjennom reduserte utgifter eller inntekter utenfor dette rammeområdet. Dette medlem viser til de store og viktige oppgavene innenfor kunst- og kultursektoren, og mener at det må satses mer offensivt enn det er mulig innenfor den vedtatte rammen for dette området. Dette medlem mener at flertallets påplusninger isolert sett er svært positive, men viser til at komiteens øvrige medlemmer aksepterer premissene i det kuttet som er foretatt i pressestøtta i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Dette er det første « vellykkede » angrepet på pressestøtta, og kan bety en begynnelse på en gradvis avvikling. Dette medlem mener det kan få store konsekvenser for Nr. 2-avisers, lokalavisers og nisjeavisers eksistens. Dette medlem viser til at den eneste mulighet for å begrense de ledende mediers økende makt over samfunnsdebatten og dagsorden er å sørge for at det finnes alternativer. Dette medlem peker på Nr. 2-avisenes og lokalavisenes betydning som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som mulighet for informasjon om lokalt kulturliv.
7.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 3
7.2.1 Kap. 300 Kulturdepartementet
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår ingen endringer til kap. 300. Disse medlemmer viser allikevel til Fremskrittspartiets alternative budsjett som inneholder et kutt i bevilgningen med 10 mill. kroner.
7.2.2 Kap. 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at Norge deltar i det organiserte internasjonale kultursamarbeid. Flertallet slutter seg til Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår ingen endring i kap. 301.
Disse medlemmer mener en streng prioritering er nødvendig for å få ned de offentlige utgifter.
Disse medlemmer ser ikke deltaking i organisert internasjonalt kultursamarbeid som noen sterkt prioritert oppgave og viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgninger er kuttet med 10 mill. kroner.
7.2.3 Kap. 320 Allmenne kulturformål
Komiteen viser til at dette kapitlets bevilgning omfatter Norsk kulturråd, Norsk kassettavgiftsfond og kulturbygg. I tillegg kommer ulike bevilgninger som ikke dekkes av de øvrige budsjettkapitler på Kulturdepartementets budsjett.
Komiteen vil videre peke på signalprosjektene som en viktig kulturpolitisk markering fram til hundreårsjubileet. Dette bidrar til et bedre samarbeid mellom lokale og sentrale myndigheter, og vil være et viktig distriktspolitisk virkemiddel der flere kommuner vil ha nytte av de enkelte prosjekter.
Komiteen registrerer at de statlige styrerepresentantene som er oppnevnt i forbindelse med den nye funksjonsfordelingen nå har fungert en tid. Komiteen vil be departementet foreta en gjennomgang av sitt forhold til oppnevnte styrerepresentanter i tilskuddsinstitusjonene som får statstilskudd under denne ordningen, slik at det blir etablert en dialog med de statlige representantene.
Post 50 Norsk kulturfond
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens satsing på flerkulturelle tiltak, bruk av informasjonsteknologi på kunstområde samt støtten til de frie sceniske grupper med 7 mill. kroner.
Flertallet viser til den store interessen for prosjektet « Kultur og helse ». Prosjektet ligger i krysningspunktet mellom kultur- og nærmiljøpolitikk og helsearbeid, og bidrar til at kulturaktiviteter blir tilgjengelige for mange som av en eller annen grunn ikke deltar i kulturaktiviteter. Flertallet vil understreke kulturlivets ansvar for å gi tilbud til alle, også til funksjonshemma mennesker.
Det er viktig at en ved avslutningen av dette prosjektet setter av ressurser til en evaluering slik at det er mulig å bringe de positive erfaringer videre.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på merknad fra representantene fra sentrumspartiene i B.innst.S.nr.2(1996-1997) og er enig i at prosjektet Kultur og Helse bør utvides.
Dette medlem er opptatt av sammenhengen mellom tilgang på bøker, særlig skjønnlitteratur, og leseevnen til barn og unge. Rapporter viser at det er en bekymringsfull nedgang i leseevnen. Dette medlem ser positivt på Regjeringas signalprosjekt « Vi leser oss inn i år 2000 », men mener at det må settes i gang flere tiltak. Det er viktig å sikre barn og unge tilgang til oversatt skjønnlitteratur. Dette medlem vil derfor foreslå at det blir etablert en egen innkjøpsordning for oversatt skjønnlitteratur for barn og unge.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa opprette en innkjøpsordning for oversatt skjønnlitteratur for barn og unge. »
Dette medlem vil peke på at organiseringa av presentasjon av norsk kultur i utlandet er sporadisk og mangelfull. British Council bruker like mye på kultursatsing i Norge som Norge bruker på verdensbasis. Dette medlem mener det bør vurderes om kultursatsinga bør organiseres under Kulturdepartementet, og at det i senere års statsbudsjett bør settes av betydelig mer midler.
Dette medlem fremmer følgende forslag
« Stortinget ber Regjeringa vurdere ny organisering og omfang på presentasjon av norsk kunst i utlandet. »
Dette medlem forutsetter at Grenland Friteater får videreført bevilgningene på 1997-nivå (1,5 mill. kroner). Dette medlem ber departementet vurdere å overføre bevilgningene til Grenland Friteater til kap. 324 Teater- og operaformål.
Post 60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres
Komiteen vil vise til pilotprosjektet « Alternativ kulturhusmodell » i Molde der en legger til rette for en mere kostnadseffektiv og ressurssparende aktivitet. Et samspill mellom næringsliv og kulturinstitusjoner er viktig for å komme fram til gode tiltak på dette området, og komiteen ber departementet se nærmere på « Alternativ Kulturhusmodell »-systemet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at sentrumsregjeringen foreslår å øke posten med 10 mill. kroner. Flertallet er enig i at fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv og at statlige midler til lokale og regionale kulturbygg er en viktig investering som bidrar til å gjøre kunstopplevelser mer tilgjengelig for alle.
Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres
Komiteen viser til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til Rikspolitisk Historisk Senter på Eidsvoll med 2,4 mill. kroner. Eidsvoll kommune ved ordføreren har imidlertid i brev til komiteen av 26. november 1997 gjort komiteen oppmerksom på at kommunen vil vurdere å trekke tilbake sitt tilsagn om økonomisk medvirkning til realiseringen av senteret.
Komiteen mener derfor det vil være riktig å utsette opptrappingen av bevilgningene til Rikspolitisk Historisk Senter inntil forholdene omkring ansvarsfordelingen er nærmere avklart med departementet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen til Rikspolitisk Historisk Senter på Eidsvoll reduseres med 2,4 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til den påplussingen som er foreslått til Rikspolitisk Historisk Senter på Eidsvoll.
Dette flertallet viser til brev fra Eidsvoll kommune som har forpliktet seg til å yte tilskudd på 8 mill. kroner og som ikke har vært kontaktet av departementet med tanke på å utvide rammene for bevilgninger. Dette flertallet ber departementet gjennomgå rutinene for tildeling av midler, slik at avtalepartnere blir tatt med i drøftinger dersom kostnadsrammene skal utvides.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til dokumentasjons- og museumsprosjektet NORVEG som er knyttet til Woksengs samlinger. Dette er et prosjekt som vil bidra til å etablere et senter for dokumentasjon av kysthistorien, samtidig som de kombinerer dette med et spennende formidlings- og reiselivsopplegg. Flertallet ser fram til en videre utvikling av dialogen mellom departementet og de berørte aktører.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at dokumentasjon og presentasjon av kystkultur og kysthistorie er viktig. Disse medlemmer er kjent med at flere organisasjoner og prosjektgrupper langs kysten gjør et godt arbeid på dette området. Disse medlemmer ønsker foreløpig ikke å fremheve ett prosjekt fremfor andre.
Post 76 Markering av tusenårsskiftet, kan overføres
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er opptatt av at vi får en god markering av tusenårsskiftet. Flertallet vil avvente en grundigere gjennomgang av dette fra departementet før en tar stilling til den endelige finansiering. Flertallet foreslår å bevilge 10 mill. kroner til dette formål over post 76. Dette er en økning på 8 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at den nåværende Regjering vil følge opp det arbeid den forrige regjeringen satte i gang med tanke på en verdig markering av tusenårsskiftet. Uten at det tas stilling til totalbudsjettet for markeringen, foreslår Regjeringen en raskere opptrapping av bevilgningen til markeringen. Dette begrunnes med det tidskritiske aspekt i saken.
Disse medlemmer er enig i at dette er nødvendig for å komme i gang med planleggingen så raskt som mulig for å sikre at markeringen kan gjennomføres i tråd med intensjonene. Det er også viktig at feiringen kan bli en bred manifestasjon av de åndelige og kulturelle verdier vårt samfunn er bygget på.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere orientering om markeringens innhold og framdrift. Det forutsettes at dette også vil omfatte en plan for den videre organisering og finansiering av prosjektet.
Disse medlemmer mener at den foreslåtte bevilgning kan reduseres noe i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår at bevilgningen reduseres med 7 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at det er nødvendig å planlegge hvordan tusenårsskiftet skal markeres. En eventuell økt bevilgning er først ønskelig når en har oversikt over planer, eventuelle investeringer o.l. Disse medlemmer synes primært det er uansvarlig å bevilge hele 22 mill. kroner uten å ha gjennomført planlegging og prioritering før man begynner arbeidet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at tusenårsmarkeringa må styrke og synliggjøre det eksisterende kunst- og kulturlivet og bidra til et kulturpolitisk løft over hele landet. Feiringen må bygge oppunder det flerkulturelle arbeidet, der det må legges vekt på å inkludere solidaritetsorganisasjoner og kulturkontakter i andre land. I planlegginga må det hentes inn impulser fra andre land, fra kulturer med en annen tidsrekning enn vår egen og fra « motstemmer » i Norge.
Post 78 Ymse faste utgifter
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet viser til at departementet ønsker å sette i gang en kartlegging av kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner, og ber om at dette arbeidet settes i gang i forhold til allerede bevilgede midler over departementets budsjett.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til prosjekt « Galleri Bomuldsfabriken » og har merket seg den positive utviklingen som har skjedd.
Dette flertallet foreslår at post 78 reduseres med 0,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet reduserer derfor posten med 0,8 mill. kroner.
7.2.4 Kap. 321 Stipend og garantiinntekter
Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 47 (1996-1997) Kunstnarane, og til de respektive partiers merknader til denne, jf. Innst.S.nr.271(1996-1997). Det vises videre til resultatmålene der det understrekes at unge kunstnere skal prioriteres.
Post 73 Kunstnerstipend
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) som foreslo å innføre nye ordninger med arbeidsstipend rettet mot unge kunstnere i etableringsfasen og en aspirantordning for kunstnere. Disse medlemmer vil holde fast ved forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) og går inn for at aspirantordningen innføres. Dette gir et tilbud til 18 kunstnere. Flertallet viser til at St.prp. nr. 1(1997-1998) økte post 73 fra 37 mill. kroner til 68,8 mill. kroner. Flertallet vil foreslå å styrke posten for arbeidsstipend til yngre kunstnere ytterligere med 5,8 mill. kroner fordelt på 37 nye arbeidsstipend, slik at det totale antallet blir 162. Flertallet bevilger totalt 74,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at arbeidssituasjonen for yngre kunstnere er svært vanskelig, jf. St.meld. nr. 47 (1996-1997), og støtter Regjeringens forslag om å øke antall arbeidsstipend med 40 til 165.
Disse medlemmer viser videre til forslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) Om opprettelse av en aspirantordning for yngre kunstnere ved tilskuddsinstitusjoner og andre profesjonelle kulturinstitusjoner. Disse medlemmer slutter seg til forslaget fra Regjeringen om å gjøre ordningen til en hospitantordning og at bevilgningen økes med 3 mill. kroner for å gi flere kunstnere denne muligheten og for at ordningen skal komme flere institusjoner ut over landet til gode. Disse medlemmer er også enig i at region-/landsdelsinstitusjonene på scenekunstområdet vektlegges ved fordelingen.
Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge totalt 77,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets kulturpolitikk som konkluderer med at kunstnere også må basere seg på å leve av det de får omsatt av sin produksjon.
Disse medlemmer vil primært redusere post 73 Kunstnerstipend m.m. med kr 5.900.000 og post 74 Garantiinntekter med kr 10.000.000.
Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til særmerknad fra Høyre i innstillingen om Kunstnermeldingen, jf. Innst.S.nr.271(1996-1997), hvor det bl.a. blir understreket at det er viktig å arbeide for økt bruk og utbredelse av kunstnernes arbeid. Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for en nedbygging av garantiinntektsordningen, med sikte på en avvikling. Midlene bør isteden brukes til stipendier, både til å øke antallet stipendier og til å øke størrelsen på det enkelte stipend.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merka seg forslaget fra Regjeringa om å øke antall stipend for yngre kunstnere. Dette medlem vil understreke betydningen av at ordninga bygges ut. Dette medlem er skuffa over at Garantiinntektsordninga ikke er styrka. Garantiinntekten har bidratt til at det er mulig for kunstnere å leve og bo utenfor Oslo. INAS-undersøkelsen (Rapport 96:1) viser at Garantiinntektsordninga er økonomisk og kunstnerisk meget vellykket.
Dette medlem peker på viktigheten av at flere kunstnere med innvandrerbakgrunn får muligheter til å delta i det norske kunstliv i kunstnerorganisasjonene. Dette medlem mener at det bør opprettes en form for dokumentasjonsstipend for kunstnere med innvandrerbakgrunn, slik at de kan få dokumentert at de innehar kompetanse som trengs for å bli medlemmer av norske kunstnerorganisasjoner.
7.2.5 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design (jf. kap. 3322)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i hovedmål og resultatmål som departementet legger til grunn. Det er særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å oppleve og utvikle forståelse for samtidskunst og estetiske kvaliteter. Flertallet vil peke på at det er viktig å stimulere til samarbeidsprosjekt mellom flere institusjoner om formidling av billedkunst og kunsthåndverk for barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår ingen endringer på kap. 322.
Disse medlemmer vil allikevel vise til Fremskrittspartiets kulturpolitikk som krever at også billedkunstnere, kunsthåndverkere og designere skaffer seg utkomme av eget arbeid.
Post 50 Utsmykking av offentlige bygg
Komiteen har merket seg at utsmykkingskostnadene fra og med 1998 skal dekkes over det enkelte byggeprosjektets budsjett, og at 1998 blir et overgangsår med ny og gammel ordning.
Komiteen vil understreke at ikke all statlig byggevirksomhet har det samme behov for utsmykking av offentlige bygg, og at prosentsatsen av byggekostnadene som skal gå til utsmykning derfor vil variere fra 0,5 - 1,5 %.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg gir arbeidsoppgaver til profesjonelle kunstnere og er en viktig formidler av kunst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener derfor at det er viktig at det for hovedtyngden av bygg blir satt av minst 1 % av byggekostnadene til kunstnerisk utsmykking.
Disse medlemmer har merka seg kategorisering av statlige bygg, jf. vedlegg til kgl. res. av 5. september 1997 om ordningen av utsmykking av statlige bygg. Bygg som har mange brukere, f.eks. statlige skoler og bygg ved universiteter og høgskoler, er plassert i kategori 3, der 0,75 % av byggekostnadene skal benyttes til utsmykking.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa endre ordningen for utsmykking av statlige bygg, ved at nåværende kategori 3 blir innlemmet i kategori 4 der 1 % av byggekostnadene skal benyttes til utsmykking. »
Post 61 Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) foreslår regjeringen Bondevik en videreføring av tilskuddet til Seljordutstillingen på kr 150.000.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i forslaget.
Post 72 Knutepunktinstitusjoner
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at det er behov for mer innkjøpsmidler til samtidskunst i kunstmuseene. Disse medlemmer vil be om at det blir vurdert avsatt mer midler til dette formål i statsbudsjettet for 1999.
Post 75 Design, arkitektur og bygningsmiljø
Komiteen vil understreke at det offentlige gjennom sin bygge- og anleggsvirksomhet må gå foran og vise eksempel på god arkitektur og byggekunst. I denne sammenhengen har statlige etater som Husbanken, Statsbygg og Statens Vegvesen et særlig ansvar. Det samme gjelder fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Komiteen har med tilfredshet merket seg det arbeidet som er satt i gang på ulike nivåer, bl.a. som følge av den nye plan- og bygningsloven, med sikte på å lage veiledninger som viser hvordan byggeskikk og estetisk kvalitet kan ivaretas i utformingen av våre omgivelser.
Komiteen viser til at departementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om arkitektur. Komiteen forutsetter at dette skjer i samarbeid med alle relevante departementer.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at mesteparten av midlene til dette formål brukes til Norsk Form som er en nasjonal institusjon. Det ligger en stor rikdom i de store regionale forskjeller mht. klima, farger, lys materialer og formtradisjon. Et stort kreativt potensial kan utløses ved at oppgaver og aktører kobles på landsdelsnivå. Dette medlem foreslår derfor at departementet utreder etablering av regionale formsentra.
Dette medlem ber videre departementet vurdere å opprette en egen innkjøpsordning for design.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
I.
« Stortinget ber Regjeringa vurdere å opprette egen innkjøpsordning for design. »
II.
« Stortinget ber Regjeringa om å utrede etablering av regionale formsentra. »
Post 78 Ymse faste tiltak
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil videreføre bevilgningen på 300.000 kroner til Kunstårboken, og viser til at KIK selv forventer at Kunstårboken kan bli selvfinansierende.
Henie-Onstad Senteret
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den sentrale funksjon for moderne kunst som Henie-Onstad Senteret har fått gjennom utstillinger av høg faglig kvalitet, formidlingsarbeid, tverrkunstnerisk aktivitet og betydelig flerkulturell virksomhet.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil styrke institusjonen og foreslår at Henie-Onstad Senteret får en økning av bevilgningen på 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den sentrale funksjonen for moderne kunst som Henie-Onstad Senteret har fått gjennom utstillinger av høg kvalitet, formidlingsarbeid, tverrkunstnerisk aktivitet og betydelig flerkulturell virksomhet. Dette medlem vil styrke institusjonen og foreslår at Henie-Onstad Senteret får en økning av bevilgningen på 2 mill. kroner snarest og senest ved neste års budsjett. Dette medlem vil videre be departementet vurdere om kunstsenteret bør få status som nasjonal institusjon/knutepunktinstitusjon.
7.2.6 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)
Komiteen er enig i at målet for norsk musikkpolitikk bl.a. må være å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. Komiteen har merket seg arbeidet med å styrke musikkformidlingen bl.a. ved å styrke de lokale arrangørledd.
Komiteen har videre merket seg at tildeling av midler til musikkfestivaler, en ordning som forvaltes av Rikskonsertene, vil tre i kraft fra 1998. Siden ordningen er ny går komiteen ut fra at tildelingen for 1998 ikke vil avvike betydelig fra tildeling tidligere år uten at de aktuelle festivaler i god tid har fått melding om dette.
Komiteen har også merket seg omleggingen av landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge og slutter seg til dette.
Komiteen har merket seg at Regjeringen har økt bevilgningene til musikkfestivaler med 3 mill. kroner. Komiteen er positivt til dette, og støtter Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti etterlyser en vurdering av de økonomiske konsekvensene, for de institusjonene som får økte utgifter som følge av ny skattlegging av utenlandske artister (jf. flertallsmerknad fra finanskomiteen i Innst.O.nr.22(1996-1997)). Norsk kulturliv har behov for utenlandske impulser fra artister og forestillinger på høyt nivå.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringa vurdere en form for økonomisk kompensasjon for institusjoner og organisasjoner som mottar store deler av sine inntekter via offentlige tilskudd, og som nå får økte utgifter som følge av ny skattlegging.
Dette medlem mener at bevilgninger til musikkverksteder bør utvides slik at det kan legges til rette for flerkulturelle musikkprosjekt (« den 4. sjanger »). Dette ville være en verdifull oppfølging av St.meld. nr. 17 (1997-1998) Om innvandring og det flerkulturelle Norge.
Dette medlem vil understreke hvor viktig det er å stimulere til formidling av samtidsmusikk. Oslo Sinfonietta er et av de få fora i landet der framføring av ny norsk komposisjonsmusikk har høyeste prioritet. Ensemblet anses som et viktig forum for utviklingen av musikerkompetanse på norsk og utenlandsk samtidsmusikk, og er et av de få profesjonelle ensembler som følger opp behovet for presentasjon, formidling og nytolking av den nye musikken, lokalt og nasjonalt (jf. Evaluering av Oslo Sinfonietta, Norsk kulturråd). Ensemblet har til nå vært drevet på idealistisk grunnlag med litt offentlig støtte. Dette medlem ber om at eksistensgrunnlaget for Oslo Sinfonietta blir sikret gjennom økte og forutsigbare bevilgninger.
Post 70 Nasjonale Institusjoner
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, foreslår å bevilge ytterligere 500.000 kroner til Musikselskabet Harmonien.
Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg Regjeringens styrking av de profesjonelle symfoniorkestrene i Norge og vil støtte dette. Flertallet registrerer at Stavanger symfoniorkester ikke har blitt tilgodesett med en tilsvarende økning, og foreslår derfor å øke bevilgningen til Stavanger symfoniorkester med 450.000 kroner.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til det arbeidet som gjøres i Kristiansand symfoniorkester og foreslår å styrke dette orkesteret med 0,6 mill. kroner. Post 71 økes derfor med 1.050.000 kroner i Innst.S.nr.1(1997-1998).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett, med 1,8 mill. kroner ekstra til symfoniorkestrene i Kristiansand, Stavanger, Tromsø og Trondheim.
Post 72 Knutepunktinstitusjoner
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har registrert det viktige arbeidet som skjer gjennom festspillene i Nord-Norge. Spesielt er satsingen på barn og unge i tråd med de prioriteringer flertallet gjør. Flertallet foreslår å styrke Festspillene i Nord-Norge med 500.000 kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett, der Sosialistisk Venstreparti har foreslått en påplussing på 1,5 mill. kroner til Festspillene i Nord-Norge og Bergen.
Post 78 Ymse faste tiltak
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at Statskonsult er i ferd med å foreta en gjennomgang av statens tilskudd til rock. Disse medlemmer vil understreke at rock er et viktig ungdomskulturelt uttrykk, og er innstilt på en fortsatt satsing på dette området. Disse medlemmer vil derfor komme tilbake til dette når Statskonsults rapport foreligger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor partiet ønsket å kutte bevilgningen med 76.500.000 kroner. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknad i finansinnstillingen der det fremgår at partiet vil prioritere barn, ungdom og eldre fremfor godt etablerte mennesker.
Disse medlemmer ønsker derfor å styrke bevilgningen til post 78 ymse faste tiltak med 3.000.000 kroner fordelt på Norges Barne- Ungdomskorforbund, Norsk Musikkskoleorkester og Musikk og ungdom.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at målgruppen for festivalene er musikkfestivaler av høy kvalitet. Disse medlemmer mener at festivaler som arrangeres årlig, som har minimum tre dagers varighet og som har innslag av nyskaping bør prioriteres høyt ved tildeling av offentlige tilskudd.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for en samordnet informasjonstjeneste med tilbud om formidling i regi av Norsk Folkemusikkformidling/Norsk Folkemusikk- og Danselag. En slik tjeneste vil være et viktig redskap for å profesjonalisere og utbre norsk folkemusikk og bygdedans.
7.2.7 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)
Komiteen viser til mangfoldet og allsidigheten i scenekunsten som omfatter et stort antall kunstneriske uttrykksformer. Karakteristisk for de senere års utvikling er stor evne til kreativitet når det gjelder å finne nye, utradisjonelle innfallsvinkler for å nå fram til et bredt publikum. I denne sammenhengen er viljen til utprøving av nye samarbeidsformer med bl.a. vekt på samspill mellom profesjonelle og amatører svært positiv.
Komiteen har merket seg at oppsetningen av norsk dramatikk ved de faste teaterscenene utgjorde 30 % av det totale antallet teateroppsetninger de to siste årene, og at oppsetninger av frie sceniske grupper, hovedsakelig bestående av konseptuell scenekunst, kommer i tillegg.
Komiteen vil videre påpeke at tilgjengeligheten til ulike teater/operaformer er geografisk skjevfordelt. De største byene og i særlig grad Oslo-området har både det største tilbudet og den høyeste besøksandelen blant befolkningen.
Den fremtidige satsingen innen scenekunstområdet må derfor etter komiteens oppfatning ha som mål å øke tilgjengeligheten for alle grupper i samfunnet. I de senere år har utbyggingen av kulturbygg med moderne sceneutstyr i svært mange lokalsamfunn åpnet større muligheter for å ta imot gjestende kunstnere. Det må vises vilje til fleksibilitet både fra utøvere og lokale arrangørers side for å bidra til utvikling av et aktivt kulturtilbud i Distrikts-Norge.
Komiteen viser til flertallets merknad i B.innst.S.nr.2(1996-1997) vedrørende etablering av et profesjonelt tegnspråkteater i Norge. Komiteen viser til at Riksteaterets utredning nå foreligger. Komiteen vil også vise til Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede for 1997-2001 hvor et profesjonelt døveteater er oppført som et eget prosjekt.
Komiteen vil videre peke på at et døveteater må etableres på de døves premisser, og at en samlokalisering med Døves Video vil være naturlig og må vurderes. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med denne saken.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil i denne sammenheng understreke scenekunstens betydning for formidlingen og videreutviklingen av norsk og samisk kultur og tradisjon og at dette fortsatt må være et viktig mål innenfor de ulike grener av scenekunsten.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at det er sterkt ønskelig å sette i verk tiltak som kan stimulere til fornyelse og nyskapning ved teatrene. I dag er budsjettsituasjonen for de fleste teatre slik at det er vanskelig å finne midler til spesielle satsinger. Disse medlemmer mener at et teaterfond kan være et egnet tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre gjentok derfor i sitt alternative budsjett forslaget om at det skulle etableres en prosjektfinansieringsordning, og at det skulle bevilges 3 mill. kroner til et slikt prosjektfond. Siden Høyres primærforslag ble nedstemt i finansdebatten, vil ikke forslaget bli fremmet på nytt i denne innstilling.
Ny post 60 Scenekunst i fylkeskommunene
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddet til Kulturbåten Innvik på 2,4 mill. kroner og at tilskuddet bevilges under ny post 60 Scenekunst i fylkeskommunene og kanaliseres til Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner. Kulturbåten Innvik er et svært positivt kulturtiltak som formidler verdifull scenekunst ut til mange lokalsamfunn som ellers ikke har teatertilbud og flertallet støtter forslaget.
Flertallet viser for øvrig til at Regjeringen foreslår å bevilge tilskuddet til Kulturbåten Innvik under ny post 60 Scenekunst i fylkeskommunene og kanalisere det til Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner. Flertallet er enig i dette.
Post 70 Nasjonale institusjoner
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen med det første vil legge fram to viktige saker som omhandler rammevilkårene til Den Norske Opera. Den ene dreier seg om pensjonsmulighetene for flere av kunstnergruppene ved operaen og den andre er den såkalte Operameldingen som gjelder spørsmålet om ny nasjonal operascene. Flertallet regner derfor med å komme tilbake til en omfattende drøfting av den fremtidige operasatsingen i Norge i forbindelse med de nevnte sakene fra Regjeringen.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til den vanskelige situasjonen den Norske Opera er kommet i ved at Ot.prp.nr.69(1996-1997) Om lov om pensjonsordninger for ballettdansere, sangsolister og korsangere ved Den norske Opera ikke er behandlet i vår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre ønsker å bevilge 2 mill. kroner til Den Norske Opera for å kompensere for pensjonsutbetalingene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til den vanskelige økonomiske situasjon Den Norske Opera er kommet i. For å kunne gi Den Norske Opera større muligheter til en bedre opera- og ballettformidling foreslår disse medlemmer en styrking av driftsbudsjettet ved å øke bevilgningen med 0,7 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett med 2 mill. kroner ekstra til Den norske Opera.
Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til forslaget fra Regjeringen om å øke bevilgningen til Trøndelag Teater og støtter dette. Trøndelag Teater har nettopp flyttet inn i nytt moderne bygg som krever økte driftsutgifter for å kunne utnytte bygget på en tilfredsstillende måte.
Flertallet har merket seg at Trøndelag Teaters økte utgifter i forbindelse med nybygg er betydelige.
Flertallet har merket seg de planene Teateret Vårt i Molde har for videreutvikling og ønsker å bevilge 200.000 kroner ekstra til teateret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre har merket seg det gode arbeid Haugesund Teater har gjort og foreslår en økning i bevilgningen på 1 mill. kroner til dette.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår en økning av bevilgningen til Trøndelag Teater på 1 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre har merket seg det gode arbeidet som Hordaland teater har gjort og bevilger 0,2 mill. kroner til teatret.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet foreslår en økning i bevilgningen til Haugesund Teater på kr 450.000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett der Sosialistisk Venstreparti har foreslått en påplussing på 9,9 mill. kroner til region/landsdelsinstitusjoner (Trøndelag Teater, Haugesund Teater, Hordaland Teater, Agder Teater, Hedmark Teater, Nye Carte Blanche, Oslo Nye Teater, Teateret Vårt, Regionale Operaer).
Ny post 73 Distriktsopera
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har fulgt utviklingen av musikkteater og operavirksomhet som har blitt etablert på ulike steder i landet, og er opptatt av at disse får utvikle seg som en distriktspolitisk satsing utenfor de sentrale, etablerte institusjonsmiljøer i hovedstaden. Operaen i Kristiansund, Ringsakeroperaen og Steinvikholm Musikkteater er alle institusjoner som bidrar til å gi et desentralisert tilbud innen en musikkgenre som har hatt begrenset tilgjengelighet før. Samtidig klarer disse institusjonene å kombinere et spennende samspill mellom amatører og profesjonelle aktører. Flertallet er opptatt av at musikk-, teater- og operatilbud blir tilgjengelig flere plasser i landet. Det er derfor viktig at det ikke bare satses på store nasjonale institusjoner, men at det også skjer en distriktspolitisk satsing. På denne bakgrunn vil flertallet forandre overskriften på denne posten for å styrke denne profilen på budsjettet. Ikke minst er flertallet opptatt av at kulturtilbudet bør styrkes som et ledd i våre politiske målsettinger om å opprettholde bosettingsmønsteret, og sørge for at flyttestrømmen kan begrenses gjennom å gi et tjenestetilbud i distriktene som også på kultursektoren kan være variert og av god kvalitet. Derfor foreslår flertallet å styrke disse institusjonene. Over post 324.73 gis Ringsakeroperaen en økning på 0,3 mill. kroner og bevilgningen på kap. 324.78 flyttes til kap. 324.73, slik at total bevilgning blir kr 600.000. Steinvikholm musikkteater bevilges 0,3 mill. kroner, i tillegg til styrkingen av Operaen i Kristiansund med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter en distriktspolitisk satsing på musikkteater og operavirksomhet, utenfor de sentrale, etablerte institusjonsmiljøer. Dette vil ha stor betydning for samarbeid mellom amatører og profesjonelle aktører, berike det lokale kulturlivet og føre til økt tilgjengelighet.
Disse medlemmer viser til den kommende operameldingen og ber om at Regjeringa inkluderer satsing på regional/distriktsopera.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med en påplussing på 1 mill. kroner til regionale operaer.
Ny post 73 Operaen i Kristiansund
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til sine merknader under ny post 73 Distriktsopera.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg den positive utviklingen ved Operaen i Kristiansund.
Disse medlemmer foreslår en økning til Operaen i Kristiansund på 500.000 kroner utover Regjeringens forslag.
Post 78 Ymse faste tiltak
Komiteen viser til Regjeringens forslag om å videreføre tilskuddene til Nord-Trøndelag Teater, Buskerud Teaterverksted, Vestlandske Teatersentrum og Østfold Teaterverksted på samme nivå som i 1997.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at tilsvarende beløp reduseres på post 78 Norsk Amatørteaterråd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til det arbeidet som er gjort i forbindelse med opprettelsen av Regionalt kulturverksted i Drammen. Kulturverkstedet skal være et prosjekt-teater med hovedvekt på samarbeid mellom profesjonelle og amatører.
Flertallet ønsker å bevilge 1 mill. kroner til Regionalt kulturverksted i Drammen.
Flertallet viser til at bevilgningen til Ringsaker operaen er flyttet til post 73. Dette medfører redusert bevilgning på denne posten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det foregår en betydelig utvikling av musikkteater og operavirksomhet over hele landet. Dette er svært positivt med tanke på rekrutteringen til den nasjonale operaen. Et av de tiltakene som har vært på beddingen i flere år er Stiftelsen Musikkteateret i Trondheim. Stiftelsen Musikkteatret tar sikte på å utnytte synergieffektene av eksisterende institusjoner; teater, orkester og scener, samt det tilfang av kunstnere, dels profesjonelle, i landsdelen som ikke har engasjement der.
Disse medlemmer foreslår at Stiftelsen Musikkteatret i Trondheim gis en bevilgning på kr 700.000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett som hadde et kutt i bevilgningen på 203.422.000 kroner.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknad i finansinnstillingen og foreslår en økning på 7.000.000 kroner øremerket Norsk Amatørteaterråd til amatørteatervirksomhet på post 78. Disse medlemmer foreslår en regelendring slik at alle frivillige organisasjoner som driver teatervirksomhet kan oppnå støtte gjennom søknad.
Disse medlemmer ønsker videre å opprettholde noe av kuttet av bevilgningen til Nasjonale Institusjoner post 70 ved å redusere med kr 10.000.000.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på den viktige funksjonen Stiftelsen Bergen Internasjonale Teater har som spennende og nyskapende samtidsteater på Vestlandet. Stiftelsens formål er å produsere og presentere norsk og internasjonal samtidskunst, med særlig vekt på internasjonalt samarbeid så vel som samarbeid mellom forskjellige kunstarter. BIT har svært knappe økonomiske rammebetingelser og trenger økte offentlige bevilgninger som kan sikre videre drift. Dette medlem mener at departementet bør vurdere om BIT bør inn som fast post på Kulturdepartementets budsjett. Dette medlem ber også departementet vurdere søknaden fra BIT om deltakelse for å realisere videre utbygging av BIT Teatergarasjen.
7.2.8 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål
Komiteen har merka seg at det vert gjort eit godt arbeid med å betra publikum sin tilgang til bøker av alle slag.
Komiteen meiner det er viktig å arbeida for at fleire folkebibliotek skal kunna tilby publikum tilgang til Internett og dermed utvida biblioteka sitt virkeområde i ei ny mediaverd. Komiteen går inn for at biblioteka blir utvikla som møteplass og informasjonssenter mellom anna gjennom bruk av ny informasjonsteknologi. Komiteen støttar derfor dei prosjekta som proposisjonen føreslår.
Komiteen viser til at Regjeringa vil leggje fram ei stortingsmelding om folkebibliotekane der særleg auka tilgjenge til ny teknologi vil bli tatt opp. Skolebibliotekenes rolle vil bli vurdert i denne samanheng. Komiteen ser positivt på dette.
Noregs Mållag og Det Norske Samlaget
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Sentarpartiet og Sosialistisk Venstreparti finn det rett at tilskotet til Noregs Mållag og Det norske Samlaget framleis blir løyvt under eigne postar, og at Samlaget får vederlag for bortfallet av den tidlegare statsgarantien, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Desse medlemene stør Regjeringas framlegg til løyving.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser at ordningen med statsgaranti for Det Norske Samlagets kassakreditt ble etablert i 1968 og var en forutsetning for at Det Norske Samlaget kunne oppnå kassakreditt. Kredittmarkedet har endret seg vesentlig siden ordningen trådte i kraft. I dagens kredittmarked kan DNS oppnå kassakreditt på de samme vilkår som Samlaget hittil har hatt med statsgaranti.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at statsgarantiordningen for DNS avvikles fra og med 1998. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til bevilgninger.
Litteraturfestivaler o.l.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at eventuell statlig støtte til jubileumsmarkeringer fortsatt bør vurderes fra tilfelle til tilfelle. Flertallet mener at slik støtte i hovedsak bør begrenses til markering av « store » jubileer for forfattere av ubestridt nasjonal betydning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er også klar over at det år om anna er jubileumsmarkeringar for norske forfattarar. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringa få ei avklaring på kriteriene for statleg støtte til slike markeringar.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjend med at det vert arrangert fleire litteraturfestivalar årleg i landet. Desse kjem ulikt ut når det gjeld statleg støtte. Desse medlemene vil derfor be Regjeringa vurdere kriterier for statleg støtte til litteraturfestivalar i tråd med det som finst for musikkfestivalar.
Post 01 Driftsutgifter
Komiteen vil understreka at det er eit viktig mål for bibliotekverksemda å sørgja for litteratur- og bibliotektenester for synshemma og andre med lesevanskar. Det er av avgjerande betydning at blinde og svaksynte elevar får sitt studiemateriell til rett tid ved skulestart.
Komiteen mener at det er av stor betydning at blinde og svaksynte har reell medbestemmelse i en så viktig serviceinstitusjon som Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek. Komiteen vil derfor be Regjeringen om snarest mulig å sikre en tilfredsstillende brukermedvirkning i denne institusjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, vil øke bevilgningen til Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek med 350.000 kroner for å stimulere bibliotekets arbeid med å gjøre folkebiblioteklitteraturen tilgjengelig for blinde og svaksynte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til ønsket om en mer liberal kulturpolitikk samt behovet for en streng prioritering for å redusere de offentlige utgifter. Derfor reduserte disse medlemmene kapitlet med kr 50.300.000 i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag. Samtidig vil disse medlemmer påpeke behovet for å prioritere barn og ungdom også under dette kapitlet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett der Sosialistisk Venstreparti har foreslått en påplussing på 0,35 mill. kroner til Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek for å stimulere bibliotekets arbeid med å gjøre folkebiblioteklitteraturen tilgjengelig for blinde og svaksynte.
Post 60 Mobil bibliotekteneste og biblioteklokale
Komiteen har merka seg at talet på bokbussar har gått ned samanlikna med 1996. Samstundes har talet på kommunar som er tilknytta bokbussane auka. Komiteen ser at med dette kan tilbodet i den enkelte kommunen bli svekka ved sjeldnare besøk pga. større virkeområde.
Bokbussane er eit ledd i det nasjonale biblioteknettverket og kjem serleg barn tilgode.
Som ei motvekt mot dei nye mediavanane, meiner komiteen det er svært viktig å stimulera leselysta til barn og unge.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.2(1995-1996) der flertallet gikk inn for en opptrappingsplan på 5 år for statlige fengselsbibliotek. Fengsel som har ventet i årevis må få bibliotektjenester. Innsatte i fengsel med bibliotek låner langt flere bøker enn det som ellers er vanlig. Fengselesbibliotekene er viktige, ikke bare som kilder til opplevelser, men også når det gjelder opplæring og lesetrening, miljø og sosial trening i institusjonene. Dette medlem er skuffa over at bevilgningene til fengselsbibliotek ikke er økt og mener at flertallsmerknaden i Innst.S.nr.2(1995-1996) må følges opp ved økning i bevilgningene på minst 500.000 kroner pr. år inntil en har nådd et akseptabelt nivå.
Dette medlem mener at bibliotektjenestene til innvandrere og flyktninger må bli bedre. Dette medlem ser bedre tilgjengelighet og tilbud som en oppfølging av St.meld. nr. 1(1996-1997) Om innvandring og det flerkulturelle Norge.
Post 62 Andre bibliotektjenester
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) der det er foreslått å opprette en arbeidsgruppe for IT, for å se på andre sektorovergripende spørsmål innenfor bibliotek, arkiv og museum. Flertallet viser til at det forutsetter en samlokalisering av Riksbibliotektjenesten, Statens Bibliotektilsyn og Norsk Museumsutvikling.
Flertallet har også merket seg kontakten mellom partene med tanke på samlokalisering. Både Statens Bibliotektilsyn og Norsk Museumsutvikling vil i løpet av 1998 ha nye lokaliteter pga. at deres nåværende leiekontrakter går ut. Med dette tidsperspektivet er det overveiende sannsynlig at samlokaliseringen kan være på plass allerede ved utgangen av 1998.
Flertallet støtter dette forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg regjeringen Jaglands forslag til satsning på IT i bibliotekene. Dette er et svært viktig område, og vil medvirke til utjevning av en informasjonskløft i samfunnet. Dette er helt nødvendig med tanke på skolereformen og etter- og videreutdanningsreformen.
Post 78 Ymse faste tiltak
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, meiner Landssamanslutninga av nynorskkommunar på få år har markert seg positivt for å betra språket og saksbehandlinga i kommunane.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet foreslår å auka løyvinga til Landssamanslutninga av nynorskkommunar med kr 100.000.
Desse medlemene viser til at Lydbiblioteket til Kristent Arbeid Blant Blinde (KABB) i fjor blei gitt ei tilleggsbevilging på kr 600.000 og at halvparten av dette blei strøket i samband med salderinga. KABB driver hovedsakeleg for innsamla midler frå enkeltpersonar og meinigheitar, men har slitt tungt økonomisk.
Desse medlemene foreslår å auka løyvinga til KABB med kr 300.000.
7.2.9 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at ny innsamling av gjenstandsmateriale i økende grad skjer i samsvar med vedtatte planer og at katalogiseringsarbeidet gis høy prioritet. Til tross for dette rapporteres at en tredjedel av museenes objekter ikke er tilfredsstillende registrert. Flertallet vil bemerke at registrerings- og konserveringsarbeidet fortsatt må prioriteres og ikke bli skadelidende til fordel for utvikling av nye prosjekter. God registrering og konservering er grunnleggende for museenes mulighet til å utvikle formidlingstiltak rettet mot et stadig bredere publikum med hovedvekt på barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at barn og unge er en viktig målgruppe når museumstilbudet skal nå ut til et stadig bredere publikum. Det er viktig at flest mulig institusjoner lager langtidsplaner for formidlingstiltak rettet mot barn og unge, og at institusjonene prøver å få kulturhistorie og naturhistorie best mulig formidlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig at det blir fortgang i arbeidet med å realisere Oslo Middelaldermuseumog -park, etter at det ble omtalt allerede i NOU 1991:31 « Oslo Middelaldermuseum ». Dette må gjøres i samarbeid med Oslo Kommune. Oslo Middelaldermuseum og -park gir en flott mulighet til å gi kunnskap videre om en viktig tidsepoke, og om folkets levekår, kultur, internasjonale kontakt og hverdagsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor partiet reduserte bevilgningen med kr 60.878.000.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i finansinnstillingen der det bl.a. påpekes at museene i større grad må gjøres uavhengige av offentlige bevilgninger.
Disse medlemmer vil prioritere noen nasjonale viktige bygg/tiltak og foreslår å styrke post 60 Tilskuddsordning for museer med 2.400.000 kroner fordelt slik: Skogbruksmuseet på Elverum har konkrete investeringsplaner for å imøtekomme markedets ønsker. Disse medlemmer anser dette som engangsbevilgning og ønsker å imøtekomme ønsket om en bevilgning på kr 1.400.000.
Disse medlemmer har merket seg Norsk Bergverksmuseums utvikling vedrørende breddetenkning og foreslår å styrke bevilgningen med kr 500.000 på post 60.
Disse medlemmer anser også hjuldamperen Skibladner som et nasjonalt anliggende. Riksantikvaren har de siste år bevilget 6.000.000 kroner til oppussing av verdens eldste hjuldamper i drift.
Disse medlemmer foreslår å bevilge 3.000.000 kroner av post 78 ymse tiltak for bygging av et vernbygg for Skibladner slik at båtens standard blir ivaretatt ved en ansvarlig vinterlagring.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det må settes av midler i Statsbudsjettet for 1999, slik at parken og planene for museet kan være klart til tusenårsmarkeringen.
Post 60 Tilskuddsordning for museer
Komiteen har merket seg at denne post ikke er justert i samsvar med lønns- og prisutviklingen i samfunnet for øvrig. Den forholdsmessige tilskuddsfordeling mellom staten og fylkene har ikke vært justert på flere år. Dette er forhold komiteen ønsker å få belyst når museumsmeldingen fremlegges til behandling i Stortinget.
Komiteen viser til merknad i B.innst.S.nr.2(1996-1997) om drift av tekniske og industrielle kulturminner. Komiteen er kjent med at dårlig økonomi har ført til oppsigelse av viktige fagpersoner, og komiteen vil igjen be Kulturdepartementet ta initiativ til et samarbeid med aktuelle departementer, slik at forsvarlig drift ved disse museer kan opprettholdes.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at bruk av KAJA-midler har vært et verdifullt bidrag til den positive utvikling ved museene, og at bortfall av denne ordningen vil kunne skape problemer. Flertallet ber Regjeringen, i forbindelse med Stortingsmeldingen om museene, se på denne problemstillingen.
w
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til den vanskelige økonomiske situasjonen for de 8 tekniske og industrielle kulturminnene, og ønsker å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til disse, med følgende fordeling:
| Industristaden Tyssedal |
300.000 |
| Salhus Trikotasjefabrikk |
300.000 |
| Spillum Dampsag |
300.000 |
| Nes Jernverk |
250.000 |
| Sjøllingstad Uldvarefabrikk |
250.000 |
| Neptun sildoljefabrikk |
250.000 |
| Fetsund Lensemuseum |
175.000 |
| Klevfoss Cellulose og Papirfabrikk |
175.000 |
Flertallet viser for øvrig til prinsippet om etatenes ansvar for dokumentasjon av egen historie, og ber om at det tas initiativ til et samarbeid med aktuelle departement om dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den vanskelige økonomiske situasjonen for de 8 tekniske og industrielle kulturminner og mener at her må det tas et løft for bevaring og formidling i kommende år. Dette medlem viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, med en påplussing på 8,5 mill. kroner til dette formål.
Post 70 Nasjonale institusjoner
Komiteen viser til flertallsinnstilling fra B.innst.S.nr.2(1996-1997) der det ble anbefalt å øke bevilgningen til Norsk Bergverksmuseum med 1.000.000 kroner. Denne bevilgningen ble halvert ved salderingen av budsjettet. Komiteen har merket seg at Norsk Bergverksmuseum har en imponerende utvikling og er en viktig kompetanseleverandør overfor sentrale myndigheter. Det museale ansvar spenner over et stort fagområde, og museet har stort potensial for utvikling av både forskning og formidlingsprosjekter rettet mot barn og unge.
Komiteen vil øke bevilgningen til Bergverksmuseet på Kongsberg med 500.000 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at Kvinnemuseet i Kongsvinger ønsker å utvikle seg til et nasjonalt museum. På bakgrunn av den spesielle dokumentasjonen om kvinners liv og historie som dette museet har, samtidig som det prøver å knytte tråder til dagens kvinneliv ved å bruke historien til å bearbeide nåtid, ønsker dette flertallet å bevilge 1 mill. kroner til Kvinnemuseet i Kongsvinger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på søknaden fra Vestlandske Kunstindustrimuseum om ferdigstillelse av « Permanenten », til samlokalisering av Vestlandske Kunstindustrimuseum og Bergen Byformsenter. En ferdigstillelse av « Permanenten » vil styrke den knutepunktfunksjonen Vestlandske Kunstindustrimuseum skal ha, ikke minst når det gjelder utvikling av nettverk, og formidling mot et bredere publikum. Det vil også gjøre Vestlandske Kunstindustrimuseum og Bergen Byformsenter bedre rustet til markeringen av Bergen som europeisk kulturby år 2000. Dette medlem ber om at det blir avsatt midler til Vestlandske Kunstindustrimuseum, ferdigstillelse av « Permanenten », i Revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet for 1999.
Post 72 Knutepunktinstitusjoner
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, støtter den økte bevilgning til Stiklestad nasjonale kultursenter.
Flertallet vil minne om at de prinsipper som er vedtatt i forbindelse med funksjonfordelingen og finansieringen av knutepunktinstitusjoner ligger fast. Flertallet vil vise til at tilleggsbevilgning til Stiklestad Nasjonale Kultursenter på 2 mill. kroner vil innebære totalt 3,3 mill. kroner i økte bevilgninger til Stiklestad Nasjonale Kultursenter dersom fylket/kommunen oppfyller sine forpliktelser.
Flertallet vil be om at departementet legger fram hele funksjonsfordelingen og finansieringen av denne, dersom disse prinsipper brytes.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.295(1996-1997) der komiteens flertall uttalte:
|
« Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til tidligere vedtak om at Stiklestad Nasjonale Kultursenter har status som nasjonalt knutepunkt. |
|
Flertallet mener at statens satsing for 1997 til dette knutepunktet må videreføres slik at den nasjonale oppgaven med å dokumentere og formidle Olavstradisjonen kan fylles på en faglig tilfredsstillende og publikumsmessig tilgjengelig måte. |
|
En slik nasjonal oppgave er ikke et avgrenset prosjekt til ett år, men en oppgave som skal utvikles videre. |
|
Staten tar et ansvar for å legge til rette for at kultursenteret kan fylle denne særskilte nasjonale oppgaven. |
|
Med en statlig satsing på 6 mill. kroner ligge statens tilskudd til kultursenteret godt innenfor den 60 % fordelingen av offentlig støtte som gjelder for knutepunkt, når en regner i forhold til støtten fra eierne Nord-Trøndelag fylkeskommune og Verdal kommune. Flertallet mener at dette er en nødvendig basis for den nasjonale oppgaven og at det er i samsvar med tidligere planer og søknader. » |
Under henvisning til ovennevnte flertallsuttalelse mener disse medlemmer at den foreslåtte statlige ekstrasatsingen på 2 mill. kroner for 1998 til Stiklestad Nasjonale Kultursenter holdes utenfor avtalen mellom partene og ikke blir gjenstand for den prosentvise fordeling som gjelder for øvrige bevilgninger til Stiklestad Nasjonale Senter. Disse medlemmer imøteser imidlertid en nærmere utdypning fra departementets side når det gjelder konsekvensene av det spesifikke statlige ansvar for forvaltningen av Olavstradisjonen ved Stiklestad Nasjonale Senter fram mot neste budsjettbehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å fjerne forutsetningen om regionalt finansielt tilskudd ved den statlige bevilgning til Stiklestad Nasjonale Kultursenter.
Disse medlemmer mener at staten må ta et ansvar for å legge til rette for at kultursenteret kan fylle sin særskilte nasjonale oppgave med å dokumentere og formidle Olavstradisjonen.
Post 78 Ymse faste tiltak
Vassdragsmuseet Labro
I B.innst.S.nr.2(1996-1997) fremmet komiteens flertall en positiv merknad for Vassdragsmuseet Labro, et industri-, nærings- og kulturhistorisk museumsprosjekt som vil fylle et musealt tomrom. Realisering av dette prosjekt vil medføre økte kostnader over post 60 fra år 2000.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, anbefaler at det bevilges 700.000 kroner som et investeringstilskudd, til museumsprosjektet Labro i Kongsberg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet anbefaler at museumsprosjektet bevilges et investeringstilskudd på 500.000 kroner.
Internasjonalt Kultursenter og museum
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Internasjonalt Kultursenter og museum gjennom et fireårig prøveprosjekt har utviklet spisskompetanse på tverrkulturell kulturformidling. IKM har et utstrakt samarbeid med andre kulturinstitusjoner, og deres aktiviteter rettet mot barn og unge er godt tilpasset skoleverkets læreplaner. Flertallet registrerer at IKM må tilføres større økonomiske midler for å kunne nyttiggjøre seg de arealer Oslo kommune nå rehabiliterer, og flertallet anbefaler at bevilgningen til IKM økes med 800.000 kroner.
Jugendsenteret i Ålesund
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til bevilgningene til Jugendsenteret i Ålesund i Regjeringens budsjettforslag.
Dette flertallet vil peke på at prosjektet må være innenfor rammen som er gitt i kultur- og museumspolitikken, hvor det understrekes at nye dokumentasjonsområder i størst mulig grad skal tas hånd om av etablerte institusjoner eller i samarbeid med disse. Dette flertallet ser frem til at Jugendsenteret får på plass en tilknytning til en allerede eksisterende nasjonal institusjon, og at styringsstrukturen tilpasses dette. Dette flertallet har merket seg det grundige arbeidet fra arbeidsgruppas side med utarbeidingen av prosjektbeskrivelsen, og mener dette er et godt utgangspunkt.
Dette flertallet bevilger ytterligere 2 mill. kroner til Jugendsenteret i Ålesund.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett fra Sosialistisk Venstreparti, med en påplussing på 10 mill. kroner til Jugendsenteret.
Kvæntun-prosjektet
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg arbeidet med Kvæntun-prosjektet i Porsanger.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil bevilge et tilskudd på 300.000 kroner i prosjektstøtte, med sikte på en utvikling og kvalitetssikring av arbeidet med Kvæntun.
Vestnorsk Utvandringssenter
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det verdifulle arbeid som er gjort for å etablere Vestnorsk Utvandringssenter på Radøy og går inn for at det gis et statlig tilskudd på kr 200.000 til også for 1998 til gjennomføringa av 2. byggetrinn.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt statsbudsjett der Sosialistisk Venstreparti har foreslått en påplussing på 0,3 mill. kroner til Kvæntum-prosjektet i Porsanger og 0,2 mill. kroner til Vestnorsk Utvandringssenter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser positivt på planene om å etablere et jugendsenter i Ålesund for å bevare og tydeliggjøre det særpregede arkitektoniske bymiljøet som ble skapt etter bybrannen i 1904. Dette jugendmiljøet er unikt i Norge og representerer en attraksjon av betydelig kulturhistorisk verdi og en viktig informasjonskilde om den aktuelle perioden.
Disse medlemmer foreslår en økning i bevilgningen til Jugendsenteret i Ålesund med 2,0 mill. kroner.
Disse medlemmer ber departementet, eventuelt i samarbeid med Miljøverndepartementet, å klargjøre nærmere retningslinjer for disponeringen av midlene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at bevarelsen av Jugendstilen og den spesielle gjenreisningsarkitekturen som oppstod etter bybrannen i Ålesund 23. januar 1904 er å anse som et nasjonalt anliggende. Disse medlemmer mener at ved etablering av et nasjonalt Jugendsenter i Ålesund vil bidra til å øke forståelsen av å bevare denne spesielle arkitekturen også for fremtiden. Disse medlemmer vil derfor bevilge 10 mill. kroner slik at dette prosjektet kan gjennomføres.
7.2.10 Kap. 329 Arkivformål
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag for 1998.
Flertallet har merket seg at det er lagt inn vel 8 mill. kroner for å dekke inn bundne utgiftsøkninger til husleie og drift av bygninger som følge av nybygget ved statsarkivet i Kristiansand og utvidelsen av fjellmagasinene for Riks- og statsarkivet i Oslo. Det er lagt inn 1,8 mill. kroner i lønnsmidler for å styrke bemanningen i Arkivverket. Det er også lagt inn en økning på 2,4 mill. kroner til inventar og utstyr.
Flertallet støtter Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener bl.a. at siden LO er et kapitalsterkt konsern, ville det ikke være urimelig at denne pengesterke institusjonen tok på seg ansvaret og driften av Arbeiderbevegelsens Arkiv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår ingen endringer til kap. 329.
Disse medlemmer viser allikevel til Fremskrittspartiets alternative budsjett som innehar et kutt i bevilgningene med kr 6.500.000.
Disse medlemmer mener at også her er en streng prioritering nødvendig for å få ned de offentlige utgifter.
7.2.11 Kap. 334 Film- og medieformål
Komiteen vil vise til den raske teknologiske utviklingen som vil gi nye nett mulighet til formidling av kringkasting. Videre den brede enigheten det har vært ved behandling av ulike stortingsmeldinger om innføring av den digitale teknologien. Komiteen vil videre vise til den kraftige satsingen som er gjennomført i filmpolitikken over de siste årene. Dette legger grunnlaget for å møte en internasjonal utvikling med et godt utbygd tilbud med utgangspunkt i norsk kultur, tradisjoner og virkelighetsoppfatning. Komiteen er fornøyd med videreføringen av filmleieavtalen som er en forutsetning for å bevare et godt utbygd nett av kinoer som også kan gi et tilbud på mindre steder. Men det understrekes at det fortsatt er viktig å utvide et samarbeid mellom de ulike audiovisuelle miljøene vi har i landet. På den måten kan vi bedre utnytte de ressursene vi har i ulike deler av landet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at grunnlaget for mediapolitikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten ønsker flertallet å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Flertallet ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio. Ved å vektlegge bredde og kvalitet sikres oppslutningen om allmennkringkasterne. Flertallet mener det også i tida framover vil være viktig å legge til rette for et godt reklamefritt alternativ til de kommersielt finansierte TV- og radioselskapene. Flertallet viser til Innst.S.nr.211(1996-1997) hvor man ønsket å legge til rette for en digitalisering av sendernettet når teknologien gjør dette mulig. Videreutviklingen av sendernettet sammen med digitalisering av telenettet gjør det etterhvert mulig å nytte fjernsyn og telefon til å ta i bruk nye tilbud. Ikke minst kan dette bidra til å øke tilbudet i distriktene, slik at tjenester som i dag ikke eksisterer i nærmiljøet gjøres tilgjengelig gjennom de ulike nett som eksisterer.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til den stadig tilbakevendende debatten om sponsing og NRK. Det er et klart behov for nye regler på dette området, og dette flertall forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken i løpet av våren. Videre er det viktig at Stortinget legger klare rammer for virksomheten i NRK og de føringer Stortinget som eier setter for en medieinstitusjon som skal forholde seg til en stadig raskere medieutvikling og som har behov for langsiktig planlegging. Dette flertall vil be Regjeringen om å legge frem en egen sak om statens rolle som eier sett i lys av NRKs framtidige utfordringer. Det foretas en gjennomgang av den framtidige styring og rammevilkår for NRK.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 69 (1994-1995) Norsk Rikskringkasting som aksjeselskap m.v. der flertallet gikk inn for å omdanne NRK til aksjeselskap. Disse medlemmer merker seg med interesse at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre nå ønsker en ny gjennomgang av den framtidige styring og rammevilkår for NRK i form av en egen sak om statens eierskap i NRK.
Disse medlemmer viser til at kulturministeren i Stortingets spørretime 19. november 1997 varslet en gjennomgang av regelverket for sponsing i NRK og NRKs praktisering av reglene, og legger til grunn at Stortinget orienteres om dette arbeidet.
Digitalisering
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til de innledende merknader om digitalisering. Innføring av digital teknologi i fjernsynet vil bidra til å gi seere i distrikts-Norge mulighet for tilgang på de samme tjenester som i dag er forbeholdt seere i sentrale strøk. I tillegg vil det gi muligheter for en rekke tilleggstjenester som flertallet er opptatt av skal komme hele landet til gode. I den forbindelse vises det til innføringen av NRK2 der det ble akseptert en lavere dekningsgrad enn andre riksdekkende kanaler for å gi rom til innføring av den digitale teknologien. Flertallet vil understreke at det haster med en avklaring av det statlige engasjementet i forbindelse med innføring av den digitale teknologien i fjernsynet. Flertallet fremmer derfor forslag om at det legges fram en egen stortingsmelding om digitalisering og en avklaring knyttet til finansieringen av dette:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om innføring av digitale sendinger i fjernsynet og finansieringen av dette. »
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til tidligere merknader om digitalisering. Disse medlemmer ser det som viktig å få fram mer faktiske opplysninger om disse spørsmål, bl.a. de samlede kostnader ved utbygging av et digitalt sendenett for fjernsyn. Disse medlemmer legger til at Stortinget på en hensiktsmessig måte får seg forelagt relevant informasjon, og at Regjeringen gir dette arbeidet prioritet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgningen er redusert med kr 86.000.000.
Disse medlemmer viser til en mer liberal kulturpolitikk og mener at også filmbransjen må gjennomgå en omstilling for at avhengigheten av offentlige bevilgninger skal bli mindre. Det må også føre til mer fornuftige og liberale reklameregler for fjernsyn og radio.
Disse medlemmer signaliserer at de senere vil komme tilbake med forslag vedrørende nye regler for reklame på TV.
Disse medlemmer vil også spesielt bemerke en skjerming av barn og unge når det gjelder bruk av offentlig støtte.
7.2.12 Kap. 335 Pressestøtte
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til de mål som er trukket opp for pressepolitikken på bakgrunn av at dagspressen har en stor betydning for utviklingen av demokrati og ytringsfrihet. Derfor er det viktig at det kommer ut aviser på de fleste steder der det er grunnlag for det, og at pressepolitikken bidrar til mest mulig meningskonkurranse avisene imellom.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til Innst.S.nr.1(1997-1998) og de samtalene som har vært i Stortinget mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Høyre, der regjeringspartiene har fått forståelse hos Fremskrittspartiet og Høyre om at de vil stemme subsidiært for et justert opplegg fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette foreslå at bevilgningene på kap. 335 Pressestøtte reduseres med 15 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets finansielle innstilling som foreslo å avvikle pressestøtten f.o.m. 1998.
Disse medlemmer ser det som verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster med frie uavhengige lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør søkes opprettholdt i størst mulig grad gjennom konkurranse i et åpent marked, hvor pressen får sine inntekter fra avislesernes kjøp av aviser og annonsesalg.
Disse medlemmer legger vekt på at pressen skal være uavhengig av myndighetene, og går derfor inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.
Fjerning av pressestøtteordningene vil trolig føre til at et tyvetall av de aviser og publikasjoner som i dag mottar tilskudd vil komme i fare. Dersom statstilskuddene faller bort vil imidlertid dette kunne tvinge frem nytenkning som gjør at flere av de utsatte trolig også vil klare seg. At noen aviser og publikasjoner må gå inn kan for øvrig også åpne for nye som vil etablere seg.
Disse medlemmer foreslår at post 71 Produksjonstilskudd reduseres med 12,5 mill. kroner og post 72 Tilskudd til pressekontorer reduseres med 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader og prinsipielle holdninger til mål og midler i pressepolitikken, jf. Innst.S.nr.223(1992-1993) og senere budsjettinnstillinger. Det er verdifullt for samfunnet at det eksisterer et mønster av frie og uavhengige lokale, regionale og riksdekkende aviser. Dette bør ivaretas gjennom konkurranse i et åpent marked. Pressen skal være uavhengig av myndighetene og Høyre går derfor prinsipielt inn for en avvikling av den statlige pressestøtten.
Post 71 Produksjonstilskudd
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er av den oppfatning at det kuttet i produksjonstilskuddet som ble vedtatt i forbindelse med Innst.S.nr.1(1997-1998) fordeles på en slik måte at alle aviser rammes likt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at produksjonstilskuddet er den viktigste støtteordningen for å sikre at våre målsettinger innen pressepolitikken kan oppfylles. Disse medlemmer er bekymret over den utviklingen vi ser blant Nr. 2- avisene der det har skjedd en dramatisk nedgang siden innføringen av pressestøtte. Disse medlemmer er enig i merknadene i St.prp. nr. 1(1997-1998) der Regjeringen varsler en gjennomgang av forskriftene der det bl.a. vurderes å innføre et tak på overskuddet for å hindre at aviser som går med store overskudd mottar pressestøtte som i utgangspunktet er tiltenkt aviser som har problemer med økonomien. Disse medlemmer vil derfor be om at Regjeringen raskt avklarer de nye forslag til endringer med overskuddstak som er referert i St.prp. nr. 1(1997-1998) slik at dette kan få virkning fra 1. januar 1998. Samtidig ber disse medlemmer om at de overgangsbestemmelser som gjelder for aviser som mister produksjonsstøtte også blir vurdert på en slik måte at de ikke gjelder aviser som mister produksjonsstøtten i forbindelse med store overskudd. Dette er en ordning som først og fremst er tiltenkt aviser som har behov for produksjonsstøtte for å kunne drive, og som dermed har behov for langsiktighet i sin planlegging.
Disse medlemmer viser til de borgerliges budsjettforlik som representerer det første vellykkede angrep på pressestøtten gjennom en direkte reduksjon på 15 mill. kroner. På grunn av det nye budsjettsystemet i Stortinget ser disse medlemmer ingen mulighet for å få flertall for vårt budsjettforslag som ville innebære 15 mill. kroner mer til produksjonsstøtte, og vil derfor bidra til å redusere skadevirkningene av de borgerliges politikk.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er skuffet over forliket i B.innst.S.nr.I (1997-1998) om kutt i pressestøtta på 15 mill. kroner. Dette er det første « vellykka » angrepet på pressestøtta, og kan bety en begynnelse på en gradvis avvikling. Dette medlem mener det kan få store konsekvenser for Nr. 2-avisers og lokalavisers og nisjeavisers eksistens. Dette medlem viser til at den eneste mulighet for å begrense de ledende mediers økende makt over samfunnsdebatten og dagsorden, er å sørge for at det finnes alternativer. Dette medlem peker på Nr. 2-avisenes og lokalavisenes betydning som lokale møtesteder for meningsutveksling, og for informasjon om lokalt kulturliv.
Post 72 Tilskudd til pressekontorer
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig i avviklingen av den støtten som går til pressekontorene til de partiene som er representert på Stortinget, og viser i den forbindelse til sine merknader under kap. 1530.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått bevilget 7 mill. kroner for å opprettholde støtte til pressekontor.
Dette medlem mener det fremdeles er av stor viktighet å opprettholde tilskuddet til pressekontor og pressekontorene er fremdeles, etter dette medlems mening, et behov som er til stede. Dette er viktig selv om tilknytningen er blitt noe løsere siden ordningens opprinnelse.
Dette medlem viser til at hvis man kutter ut dette tilskuddet i sin helhet vil det særlig ramme de partier som fremdeles benytter seg av ordningen, og som ikke har andre muligheter til å dekke opp det tap i tilskudd avvikling av denne ordning vil bety.
Post 76 Ymse publikasjoner
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til det prinsipielt vanskelige i at partiene mottar pressestøtte til sine publikasjoner på lik linje med øvrige publikasjoner. Flertallet viser til at de sterke bindinger mellom pressen og partiene ikke lenger eksisterer. Informasjonssamfunnet stiller de politiske partiene overfor nye utfordringer der partienes muligheter for å komme ut med sitt budskap kan bli begrenset på grunn av den massive informasjonsstrømmen. På den annen side åpner den nye informasjonsteknologien for helt nye muligheter for å kommunisere med offentligheten, velgerne og de respektive partiers medlemmer. Flertallet vil i den sammenheng peke på at dagens støtte til partienes informasjonsvirksomhet er bundet opp i et regelverk som ikke er tilpasset den nye virkeligheten. Flertallet mener at informasjonssamfunnet tilsier at partiene selv får mulighet til å velge form på sin informasjonsvirksomhet. Flertallet ber derfor departementet legge fram et forslag der midlene som i dag bevilges til partienes publikasjoner mer ubundet kan gå til partienes informasjonsvirksomhet. Flertallet mener at kriteriene for fordelingen av midlene må bygge på mønster av den ordinære partistøtten, slik at kriteriene blir enkle, objektive, kontrollerbare og speiler de ulike partienes størrelse. Flertallet ber departementet om å fremme forslaget slik at endringene kan tre i kraft fra 1. januar 1999.
Flertallet viser til det arbeidet som gjøres for å informere om homofile og lesbiskes situasjon, samt drive opplysningsarbeid bl.a. om AIDS i avisen Blikk. Flertallet viser til at bevilgningen har stått stille siden avisen fikk pressestøtte i 1992, samt de økonomiske problemer som oppstår som følge av nedskjæringer på andre områder i statsbudsjettet. Flertallet vil derfor øke post 76 med 300.000 øremerket månedsavisen Blikk.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at månedsavisa Blikk i dag er den eneste avisen som setter søkelyset på homofile og lesbiskes levekår. Blikk er også unik i Norden, som uavhengig organ uten økonomisk tilknytning til homobevegelsen. I de fem årene Blikk har mottatt pressestøtte har den aldri vært prisregulert, men hele tiden vært på 500.000 kroner. Den støtten som gis til Blikk utgjør kun en tyvendedel av pressestøtte som gis til samiske aviser og innvandreraviser/tidsskrifter.
Dette medlem foreslår at det i 1998 øremerkes en tilleggsbevilgning til Blikk på 500.000 kroner, slik at man bringer tilskuddet opp mot pressestøtte som gis til andre minoritetsgruppers aviser/tidsskrifter.
7.2.13 Kap. 341 Idrettsformål
Komiteen viser til at bevilgningen over kap. 341 til Norges Idrettsforbund utgjør bare en liten del av det statlige tilskuddet, som i hovedsak kommer fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS. Det fordeles når resultatet fra spilleåret 1997 er klart.
Komiteen viser til at mange frivillige ledere og trenere i idrettslagene bruker mye av sin fritid på å gjøre idrettslagene til gode fellesskap og møteplasser i nærmiljøet.
Komiteen mener at idretten har en plass og en utbredelse i Norge som markerer Norge som et utpreget idrettsland. Den organiserte idretten står meget sterkt med en oppslutning om Norges idrettsforbunds medlemsorganisasjoner som gjør organisasjonen til landets største frivillige organisasjon.
Komiteen er klar over at idrettslivet har den organiserte aktiviteten som sin sentrale kjerne. Innenfor denne kjernen samler konkurranse og særlig toppidrett stor oppmerksomhet - både i mediene og hos det brede publikum. Det engasjementet gode norske idrettsprestasjoner skaper i store deler av befolkningen og det fellesskap dette engasjementet utvikler er verdifullt for den enkelte - for følelsen av samhørighet og identitet i store deler av befolkningen.
Komiteen vil understreke at grunnfjellet i norsk idrettsliv er all den frivillige innsatsen og medvirkningen som finner sted i landets mange idrettslag. Det frivillige bidraget som ytes av tillitsvalgte kvinner og menn i idrettens grunnorganisasjon er av uvurderlig verdi. Samfunnet hverken kan eller vil overta denne oppgaven. Til det er det frivillige bidraget for omfattende og for verdifullt i seg selv, selv om det innimellom kan være en krevende og tung jobb for mange tillitsvalgte.
Komiteen er opptatt av at både kommuner, fylkeskommuner og stat ved regjering og storting bør fortsatt yte økonomisk støtte og verdsette dugnadsånden og frivilligheten slik at den vedlikeholdes og oppmuntres.
Komiteen viser til at det 4. juli 1997 ble sendt ut et høringsnotat om skattelempinger for frivillige organisasjoner. Høringsfristen utløp 12. september 1997.
Det er foreslått endringer i skatte- og avgiftsreglene for frivillige organisasjoner i St.meld. nr. 1(1997-1998):
| « - |
fritak for arbeidsgiveravgift for ansatte som tjener inntil 30.000 kroner i organisasjoner som har samlede lønnsutgifter på inntil 300.000 kroner, |
| - |
forenklinger i regelverket knyttet til organisasjonenes ansvar som arbeidsgivere, ved å innføre en forenklet lønnsblankett som fungerer både som lønns- og trekkslipp, trekkbetaling og lønns- og trekkoppgave, og |
| - |
grensen for merverdiavgiftsplikt og skatt på næringsinntekt dobles, fra dagens 70.000 kroner til 140.000 kroner i året. »
|
Komiteen viser til B.innst.S.nr.1(1997-1998) og slutter seg til forslagene om endrede skatter og avgiftsregler for frivillige organisasjoner:
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke dette kapittelnummer med kr 500.000. Midlene bør spesielt øremerkes det arbeid som gjøres for barn og ungdom.
Disse medlemmer mener det er viktig at idrettsorganisasjonene styrer ressursbruk og administrasjon på krets- og riksnivå slik at også det lokale idrettslivet styrkes.
Disse medlemmer ber derfor Finansdepartementet sørge for at reglene for avgifter og beskatning formes slik at de er enkle og praktiske, og ikke gjør det for komplisert og krevende å være idrettsleder på fritida.
Disse medlemmer vil også foreslå at grensebeløpet for momsfritak ved omsetning i idrettslagenes regi heves, dette for å gi klubbene bedre muligheter til å sikre sin økonomi.
Post 71 Idrettsstipend
Komiteen er opptatt av at idrettsstipend er en viktig del av den samlede inntekten til de idrettsutøverne som får slike stipend. Komiteen er enig i at denne posten økes med 100.000 kroner.
Ny post 73 Tilskudd til lokale idrettslag
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke kap. 341 med kr 15.500.000. Midlene bør spesielt øremerkes det arbeid som gjøres for barn og ungdom.
Disse medlemmer viser til at bevilgningen over kap. 341 til Norges Idrettsforbund utgjør bare en liten del av det statlige tilskuddet, som i hovedsak kommer fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS. Det fordeles når resultatet fra spilleåret 1997 er klart.
Disse medlemmer viser til at mange frivillige ledere og trenere i idrettslagene bruker mye av sin fritid på å gjøre idrettslagene til gode fellesskap og møteplasser i nærmiljøet. Disse medlemmer mener det er viktig at idrettsorganisasjonene styrer sin ressursbruk og administrasjon på krets- og riksnivå slik at det lokale idrettslivet styrkes.
7.2.14 Kap. 398 Informasjonsberedskap, Norsk rikskringkasting
Komiteen viser til at det overordnede målet for NRKs planlegging av sivil beredskap er å sikre at viktig informasjon når folket både under kriser, katastrofer og store ulykker i fred, under beredskap og i krig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil stille spørsmål ved om behovet for kjøp av utstyr og oppgradering av anlegg er like stort hvert år, og ber på denne bakgrunn departementet vurdere nivået i bevilgningen i neste statsbudsjett.
8.1 Forslag under rammeområde 3
8.1.1 Forslag fra Fremskrittspartiet
Forslag 15
I.
På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:
Utgifter:
| Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
Kroner |
| 300 |
|
Kulturdepartementet |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
57.284.000 |
|
| |
|
|
| 301 |
|
Deltaking i internasjonale |
| |
|
organisasjoner |
| |
|
(jf. kap. 3301) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
4.121.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
800.000 |
|
| |
74 |
De Forente Nasjoners |
| |
|
organisasjon for undervisning, |
| |
|
vitenskap og kultur (UNESCO) |
|
14.488.000 |
|
| |
75 |
Tilskudd til internasjonalt |
| |
|
samarbeid |
|
600.000 |
|
| |
|
|
| 320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
20.396.000 |
|
| |
50 |
Norsk kulturfond |
|
161.208.000 |
|
| |
51 |
Norsk kassettavgiftsfond |
|
28.686.000 |
|
| |
60 |
Lokale og regionale kulturbygg, |
| |
|
kan overføres |
|
35.050.000 |
|
| |
73 |
Nasjonale kulturbygg, |
| |
|
kan overføres |
|
63.700.000 |
|
| |
75 |
Kulturprogram |
|
4.172.000 |
|
| |
76 |
Markering av tusenårsskiftet, |
| |
|
kan overføres |
|
22.000.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
38.142.000 |
|
| |
79 |
Til disposisjon |
|
6.346.000 |
|
| |
|
|
| 321 |
|
Stipend og garantiinntekter |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
12.053.000 |
|
| |
73 |
Kunstnerstipend m.m., |
| |
|
kan overføres |
|
71.868.000 |
|
| |
74 |
Garantiinntekter, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
56.663.000 |
|
| |
|
|
| 322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og |
| |
|
design |
| |
|
(jf. kap. 3322) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
87.334.000 |
|
| |
21 |
Store utstillinger |
|
1.000.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
11.216.000 |
|
| |
50 |
Utsmykking av offentlige bygg |
|
18.422.000 |
|
| |
61 |
Tilskudd til fylkeskommunale |
| |
|
kulturoppgaver |
|
8.889.000 |
|
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
20.602.000 |
|
| |
73 |
Utstillinger |
|
20.228.000 |
|
| |
74 |
Visningsvederlag |
|
16.990.000 |
|
| |
75 |
Design, arkitektur og |
| |
|
bygningsmiljø |
|
12.910.000 |
|
| |
76 |
Utstillingsstipend |
|
4.000.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
10.671.000 |
|
| |
|
|
| 323 |
|
Musikkformål |
| |
|
(jf. kap. 3323) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
97.437.000 |
|
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
115.057.000 |
|
| |
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
69.271.000 |
|
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
7.611.000 |
|
| |
74 |
Landsdelsmusikere i Nord-Norge |
|
10.157.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
96.651.000 |
|
| |
|
|
| 324 |
|
Teater- og operaformål |
| |
|
(jf. kap. 3324) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
77.228.000 |
|
| |
60 |
Scenekunst i fylkeskommunene |
|
2.422.000 |
|
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
389.648.000 |
|
| |
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
183.845.000 |
|
| |
73 |
Operaen i Kristiansand |
|
5.500.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
33.003.000 |
|
| |
|
|
| 326 |
|
Språk-, litteratur- og |
| |
|
bibliotekformål |
| |
|
(jf. kap. 3326) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
124.271.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
8.900.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
11.023.000 |
|
| |
60 |
Mobil bibliotektjeneste og |
| |
|
biblioteklokaler |
|
21.794.000 |
|
| |
62 |
Andre bibliotektjenester |
|
18.806.000 |
|
| |
73 |
Noregs Mållag |
|
1.240.000 |
|
| |
74 |
Det Norske Samlaget |
|
5.254.000 |
|
| |
75 |
Bibliotekvederlag |
|
47.104.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
33.262.000 |
|
| |
|
|
| 328 |
|
Museums- og andre |
| |
|
kulturvernformål |
| |
|
(jf. kap. 3328) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
36.471.000 |
|
| |
21 |
Arkeologiske og andre oppdrag |
|
10.300.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
6.900.000 |
|
| |
60 |
Tilskuddsordning for museer |
|
111.482.000 |
|
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
109.088.000 |
|
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
13.580.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
42.867.000 |
|
| |
|
|
| 329 |
|
Arkivformål |
| |
|
(jf. kap. 3329) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
123.826.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3.200.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
6.070.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
3.857.000 |
|
| Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
Kroner |
| 334 |
|
Film- og medieformål |
| |
|
(jf. kap. 3334) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
73.900.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5.800.000 |
|
| |
50 |
Audiovisuelt produksjonsfond, |
| |
|
kan nyttes under |
| |
|
postene 71 og 74 |
|
49.600.000 |
|
| |
71 |
Produksjonstilskudd og |
| |
|
billettstøtte til norske |
| |
|
spillefilmer, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
kan nyttes under |
| |
|
postene 50 og 74 |
|
97.900.000 |
|
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
5.100.000 |
|
| |
73 |
Norsk Film A/S |
|
21.600.000 |
|
| |
74 |
Kortfilmproduksjon m.m., |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
kan nyttes under |
| |
|
postene 50 og 71 |
|
21.100.000 |
|
| |
75 |
Medieprogrammet |
|
7.900.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
12.500.000 |
|
| |
79 |
Til disposisjon |
|
1.000.000 |
|
| |
|
|
| 335 |
|
Pressestøtte |
|
|
|
| |
71 |
Produksjonstilskudd |
|
190.750.000 |
|
| |
72 |
Tilskudd til pressekontorer |
|
400.000 |
|
| |
73 |
Anvendt medieforskning og |
| |
|
etterutdanning |
|
13.100.000 |
|
| |
75 |
Tilskudd til samiske aviser |
|
8.000.000 |
|
| |
76 |
Tilskudd til ymse publikasjoner |
|
35.550.000 |
|
| |
77 |
Distribusjonstilskudd til |
| |
|
avisene i Finnmark |
|
1.450.000 |
|
| |
|
|
| 341 |
|
Idrettsformål |
|
|
|
| |
70 |
Norges idrettsforbund |
|
3.740.000 |
|
| |
71 |
Idrettsstipend |
|
4.300.000 |
|
| |
72 |
Ymse tilskudd til idrettsformål |
|
1.774.000 |
|
| |
73 |
Tilskudd til lokale idrettslag |
|
15.000.000 |
|
| |
|
|
| 398 |
|
Informasjonsberedskap, |
| |
|
Norsk rikskringkasting |
|
|
|
| |
70 |
Informasjonsberedskap |
|
2.500.000 |
|
| |
|
Totale utgifter |
|
|
3.209.928.000 |
Inntekter:
| Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
Kroner |
| |
|
|
| 3301 |
|
Deltaking i internasjonale |
| |
|
organisasjoner |
| |
|
(jf. kap. 301) |
|
|
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
800.000 |
|
| |
|
|
| 3305 |
|
Inntekter fra Norsk Tipping AS |
|
|
|
| |
1 |
Spilleoverskudd |
|
1.242.900.000 |
|
| |
|
|
| 3322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og |
| |
|
design |
| |
|
(jf. kap. 322) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
3.900.000 |
|
| |
2 |
Inntekter fra store utstillinger |
|
1.000.000 |
|
| |
|
|
| 3323 |
|
Musikkformål |
| |
|
(jf. kap. 323) |
|
|
|
| |
1 |
Inntekter ved Rikskonsertene |
|
10.341.000 |
|
| |
|
|
| 3324 |
|
Teater- og operaformål |
| |
|
(jf. kap. 324) |
|
|
|
| |
1 |
Inntekter ved Riksteatret |
|
8.881.000 |
|
| |
|
|
| 3326 |
|
Språk-, litteratur- og |
| |
|
bibliotekformål |
| |
|
(jf. kap. 326) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
2.569.000 |
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
8.900.000 |
|
| |
|
|
| 3328 |
|
Museums- og andre |
| |
|
kulturvernformål |
| |
|
(jf. kap. 328) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
1.423.000 |
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
10.300.000 |
|
| |
|
|
| 3329 |
|
Arkivformål |
| |
|
(jf. kap. 329) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
1.559.000 |
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
3.200.000 |
|
| |
|
|
| 3334 |
|
Film- og mediaformål |
| |
|
(jf. kap. 334) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
5.500.000 |
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
5.800.000 |
|
| |
70 |
Gebyr |
|
6.634.000 |
|
| |
|
Totale inntekter |
|
|
1.313.707.000 |
II.
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
| 1. |
Kulturdepartementet i 1998 kan gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg for inntil 59,4 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 320, post 73. |
| 2. |
Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 1998 kan gi tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 16,5 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 322, post 50. |
| 3. |
Norsk filminstitutt i 1998 kan gi tilsagn om støtte til kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 334, post 74. |
III.
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 1998 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 500 mill. kroner.
IV.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen for 1998 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 02 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.
V.
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:
| 1. |
det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 % på staten og 30 % på regionen, jf. kap. 323 og 324. |
| 2. |
det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst på staten og 30 pst på regionen, jf kap 322, 323 og 334. |
| 3. |
det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst på staten og 40 pst på regionen, jf kap 322, 323 og 328. |
VI.
Fastsetting av gebyr og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at:
| 1. |
a) |
gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie |
| |
|
skal være kr 1. |
| |
b) |
gebyret for merking av hver kopi av et videogram for |
| |
|
salg skal være kr 1. |
| |
c) |
Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle. |
| 2. |
a) |
kringkastingsavgiften for 1998 for fjernsynsmottakere skal |
| |
|
være kr 1.530. |
| |
b) |
tilleggsavgiften ved forsinket betaling av |
| |
|
kringkastingsavgiften, og når melding ikke blir gitt etter reglene |
| |
|
i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, |
| |
|
skal være 15 % av kringkastingsavgiften. |
| |
c) |
NRKs sponsorinntekter ikke skal utgjøre mer enn 1,0 % av de samlede |
| |
|
driftsinntektene i selskapet. |
8.1.2 Forslag fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
Forslag 16
I.
På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:
Utgifter:
| Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
Kroner |
| 300 |
|
Kulturdepartementet |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
57.284.000 |
|
| |
|
|
| 301 |
|
Deltaking i internasjonale |
| |
|
organisasjoner |
| |
|
(jf. kap. 3301) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
4.121.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
800.000 |
|
| |
74 |
De Forente Nasjoners |
| |
|
organisasjon for undervisning, |
| |
|
vitenskap og kultur (UNESCO) |
|
14.488.000 |
|
| |
75 |
Tilskudd til internasjonalt |
| |
|
samarbeid |
|
600.000 |
|
| |
|
|
| 320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
20.396.000 |
|
| |
50 |
Norsk kulturfond |
|
176.208.000 |
|
| |
51 |
Norsk kassettavgiftsfond |
|
28.686.000 |
|
| |
60 |
Lokale og regionale kulturbygg, |
| |
|
kan overføres |
|
35.050.000 |
|
| |
73 |
Nasjonale kulturbygg, |
| |
|
kan overføres |
|
51.300.000 |
|
| |
75 |
Kulturprogram |
|
4.172.000 |
|
| |
76 |
Markering av tusenårsskiftet, |
| |
|
kan overføres |
|
15.000.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
37.342.000 |
|
| |
79 |
Til disposisjon |
|
6.346.000 |
|
| |
|
|
| 321 |
|
Stipend og garantiinntekter |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
12.053.000 |
|
| |
73 |
Kunstnerstipend m.m., |
| |
|
kan overføres |
|
77.768.000 |
|
| |
74 |
Garantiinntekter, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
66.663.000 |
|
| |
|
|
| 322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og |
| |
|
design |
| |
|
(jf. kap. 3322) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
87.334.000 |
|
| |
21 |
Store utstillinger |
|
1.000.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
11.216.000 |
|
| |
50 |
Utsmykking av offentlige bygg |
|
18.422.000 |
|
| |
61 |
Tilskudd til fylkeskommunale |
| |
|
kulturoppgaver |
|
8.889.000 |
|
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
20.602.000 |
|
| |
73 |
Utstillinger |
|
20.228.000 |
|
| |
74 |
Visningsvederlag |
|
16.990.000 |
|
| |
75 |
Design, arkitektur og |
| |
|
bygningsmiljø |
|
12.910.000 |
|
| |
76 |
Utstillingsstipend |
|
4.000.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
11.971.000 |
|
| |
|
|
| 323 |
|
Musikkformål |
| |
|
(jf. kap. 3323) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
97.437.000 |
|
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
115.057.000 |
|
| |
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
69.271.000 |
|
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
8.561.000 |
|
| |
74 |
Landsdelsmusikere i Nord-Norge |
|
10.157.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
93.651.000 |
|
| |
|
|
| 324 |
|
Teater- og operaformål |
| |
|
(jf. kap. 3324) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
77.228.000 |
|
| |
60 |
Scenekunst i fylkeskommunene |
|
2.422.000 |
|
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
400.348.000 |
|
| |
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
185.495.000 |
|
| |
73 |
Operaen i Kristiansund |
|
6.000.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
26.703.000 |
|
| |
|
|
| 326 |
|
Språk-, litteratur- og |
| |
|
bibliotekformål |
| |
|
(jf. kap. 3326) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
124.271.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
8.900.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
11.023.000 |
|
| |
60 |
Mobil bibliotektjeneste og |
| |
|
biblioteklokaler |
|
21.794.000 |
|
| |
62 |
Andre bibliotektjenester |
|
18.806.000 |
|
| |
73 |
Noregs Mållag |
|
1.240.000 |
|
| |
74 |
Det Norske Samlaget |
|
5.254.000 |
|
| |
75 |
Bibliotekvederlag |
|
47.104.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
33.662.000 |
|
| |
|
|
| 328 |
|
Museums- og andre |
| |
|
kulturvernformål |
| |
|
(jf. kap. 3328) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
36.471.000 |
|
| |
21 |
Arkeologiske og andre oppdrag |
|
10.300.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
6.900.000 |
|
| |
60 |
Tilskuddsordning for muséer |
|
109.782.000 |
|
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
109.088.000 |
|
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
13.580.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
43.167.000 |
|
| |
|
|
| 329 |
|
Arkivformål |
| |
|
(jf. kap. 3329) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
123.826.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3.200.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
6.070.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
3.857.000 |
|
| |
|
|
| 334 |
|
Film- og medieformål |
| |
|
(jf. kap. 3334) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
73.900.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5.800.000 |
|
| |
50 |
Audiovisuelt produksjonsfond, |
| |
|
kan nyttes under |
| |
|
postene 71 og 74 |
|
49.600.000 |
|
| |
71 |
Produksjonstilskudd og |
| |
|
billettstøtte til norske |
| |
|
spillefilmer, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
kan nyttes under |
| |
|
postene 50 og 74 |
|
97.900.000 |
|
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
5.100.000 |
|
| |
73 |
Norsk Film A/S |
|
21.600.000 |
|
| |
74 |
Kortfilmproduksjon m.m., |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
kan nyttes under |
| |
|
postene 50 og 71 |
|
21.100.000 |
|
| |
75 |
Medieprogrammet |
|
7.900.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
12.500.000 |
|
| |
79 |
Til disposisjon |
|
1.000.000 |
|
| |
|
|
| 335 |
|
Pressestøtte |
|
|
|
| |
71 |
Produksjonstilskudd |
|
188.250.000 |
|
| |
72 |
Tilskudd til pressekontorer |
|
2.900.000 |
|
| |
73 |
Anvendt medieforskning og |
| |
|
etterutdanning |
|
13.100.000 |
|
| |
75 |
Tilskudd til samiske aviser |
|
8.000.000 |
|
| |
76 |
Tilskudd til ymse publikasjoner |
|
35.550.000 |
|
| |
77 |
Distribusjonstilskudd til |
| |
|
avisene i Finnmark |
|
1.450.000 |
|
| |
|
|
| 341 |
|
Idrettsformål |
|
|
|
| |
70 |
Norges idrettsforbund |
|
3.740.000 |
|
| |
71 |
Idrettsstipend |
|
4.300.000 |
|
| |
72 |
Ymse tilskudd til idrettsformål |
|
1.274.000 |
|
| |
|
|
| 398 |
|
Informasjonsberedskap, |
| |
|
Norsk rikskringkasting |
|
|
|
| |
70 |
Informasjonsberedskap |
|
2.500.000 |
|
| |
|
Totale utgifter |
|
|
3.209.928.000 |
Inntekter:
| Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
Kroner |
| |
|
|
| 3301 |
|
Deltaking i internasjonale |
| |
|
organisasjoner |
| |
|
(jf. kap. 301) |
|
|
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
800.000 |
|
| |
|
|
| 3305 |
|
Inntekter fra Norsk Tipping AS |
|
|
|
| |
1 |
Spilleoverskudd |
|
1.242.900.000 |
|
| |
|
|
| 3322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og |
| |
|
design |
| |
|
(jf. kap. 322) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
3.900.000 |
|
| |
2 |
Inntekter fra store utstillinger |
|
1.000.000 |
|
| |
|
|
| 3323 |
|
Musikkformål |
| |
|
(jf. kap. 323) |
|
|
|
| |
1 |
Inntekter ved Rikskonsertene |
|
10.341.000 |
|
| |
|
|
| 3324 |
|
Teater- og operaformål |
| |
|
(jf. kap. 324) |
|
|
|
| |
1 |
Inntekter ved Riksteatret |
|
8.881.000 |
|
| |
|
|
| 3326 |
|
Språk-, litteratur- og |
| |
|
bibliotekformål |
| |
|
(jf. kap. 326) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
2.569.000 |
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
8.900.000 |
|
| |
|
|
| 3328 |
|
Museums- og andre |
| |
|
kulturvernformål |
| |
|
(jf. kap. 328) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
1.423.000 |
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
10.300.000 |
|
| |
|
|
| 3329 |
|
Arkivformål |
| |
|
(jf. kap. 329) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
1.559.000 |
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
3.200.000 |
|
| |
|
|
| 3334 |
|
Film- og mediaformål |
| |
|
(jf. kap. 334) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
5.500.000 |
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
5.800.000 |
|
| |
70 |
Gebyr |
|
6.634.000 |
|
| |
|
Totale inntekter |
|
|
1.313.707.000 |
II.
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
| 1. |
Kulturdepartementet i 1998 kan gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg for inntil 59,4 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 320, post 73. |
| 2. |
Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 1998 kan gi tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 16,5 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 322, post 50. |
| 3. |
Norsk filminstitutt i 1998 kan gi tilsagn om støtte til kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 334, post 74. |
III.
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 1998 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 500 mill. kroner.
IV.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen for 1998 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 02 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.
V.
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:
| 1. |
det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 % på staten og 30 % på regionen, jf. kap. 323 og 324. |
| 2. |
det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 % på staten og 30 % på regionen, jf. kap. 322, 323 og 334. |
| 3. |
det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 % på staten og 40 % på regionen, jf. kap 322, 323 og 328. |
VI.
Fastsetting av gebyr og avgifter m .m.
Stortinget samtykker i at:
| 1. |
a) |
gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie |
| |
|
skal være kr 1. |
| |
b) |
gebyret for merking av hver kopi av et videogram |
| |
|
for salg skal være kr 1. |
| |
c) |
Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i |
| |
|
visse tilfelle. |
| 2. |
a) |
kringkastingsavgiften for 1998 for fjernsynsmottakere skal |
| |
|
være kr 1.530. |
| |
b) |
tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgift, |
| |
|
og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av |
| |
|
4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, skal |
| |
|
være 15 % av kringkastingsavgiften. |
| |
c) |
NRKs sponsorinntekter ikke skal utgjøre mer enn 1,0 % |
| |
|
av de samlede driftsinntektene i selskapet. |
9.1 Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringa endre ordningen for utsmykking av statlige bygg, ved at nåværende kategori 3 blir innlemmet i kategori 4 der 1 % av byggekostnadene skal benyttes til utsmykking.
9.2 Forslag fra Sosialistisk Venstreparti
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringa opprette en innkjøpsordning for oversatt skjønnlitteratur for barn og unge.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringa vurdere ny organisering og omfang på presentasjon av norsk kunst i utlandet.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringa om å vurdere å opprette egen innkjøpsordning for design.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringa om å utrede etablering av regionale formsentra.
Rammeområde 3:
I.
På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:
Utgifter:
| Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
Kroner |
| 300 |
|
Kulturdepartementet |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
57.284.000 |
|
| |
|
|
| 301 |
|
Deltaking i internasjonale |
| |
|
organisasjoner |
| |
|
(jf. kap. 3301) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
4.121.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
800.000 |
|
| |
74 |
De Forente Nasjoners |
| |
|
organisasjon for undervisning, |
| |
|
vitenskap og kultur (UNESCO) |
|
14.488.000 |
|
| |
75 |
Tilskudd til internasjonalt |
| |
|
samarbeid |
|
600.000 |
|
| |
|
|
| 320 |
|
Allmenne kulturformål |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
20.396.000 |
|
| |
50 |
Norsk kulturfond |
|
176.208.000 |
|
| |
51 |
Norsk kassettavgiftsfond |
|
28.686.000 |
|
| |
60 |
Lokale og regionale kulturbygg, |
| |
|
kan overføres |
|
35.050.000 |
|
| |
73 |
Nasjonale kulturbygg, |
| |
|
kan overføres |
|
51.300.000 |
|
| |
75 |
Kulturprogram |
|
4.172.000 |
|
| |
76 |
Markering av tusenårsskiftet, |
| |
|
kan overføres |
|
10.000.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
37.942.000 |
|
| |
79 |
Til disposisjon |
|
6.346.000 |
|
| |
|
|
| 321 |
|
Stipend og garantiinntekter |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
12.053.000 |
|
| |
73 |
Kunstnerstipend m.m., |
| |
|
kan overføres |
|
74.568.000 |
|
| |
74 |
Garantiinntekter, |
| |
|
overslagsbevilgning |
|
66.663.000 |
|
| |
|
|
| 322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og |
| |
|
design |
| |
|
(jf. kap. 3322) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
87.334.000 |
|
| |
21 |
Store utstillinger |
|
1.000.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
11.216.000 |
|
| |
50 |
Utsmykking av offentlige bygg |
|
18.422.000 |
|
| |
61 |
Tilskudd til fylkeskommunale |
| |
|
kulturoppgaver |
|
8.889.000 |
|
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
20.602.000 |
|
| |
73 |
Utstillinger |
|
20.228.000 |
|
| |
74 |
Visningsvederlag |
|
16.990.000 |
|
| |
75 |
Design, arkitektur og |
| |
|
bygningsmiljø |
|
12.910.000 |
|
| |
76 |
Utstillingsstipend |
|
4.000.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
11.971.000 |
|
| |
|
|
| 323 |
|
Musikkformål |
| |
|
(jf. kap. 3323) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
97.437.000 |
|
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
115.557.000 |
|
| |
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
70.321.000 |
|
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
8.111.000 |
|
| |
74 |
Landsdelsmusikere i Nord-Norge |
|
10.157.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
93.651.000 |
|
| |
|
|
| 324 |
|
Teater- og operaformål |
| |
|
(jf. kap. 3324) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
77.228.000 |
|
| |
60 |
Scenekunst i fylkeskommunene |
|
2.422.000 |
|
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
401.648.000 |
|
| |
71 |
Region-/landsdelsinstitusjoner |
|
186.245.000 |
|
| |
73 |
Distriktsopera |
|
6.900.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
26.703.000 |
|
| |
|
|
| 326 |
|
Språk-, litteratur- og |
| |
|
bibliotekformål |
| |
|
(jf. kap. 3326) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
124.621.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
8.900.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
11.023.000 |
|
| |
60 |
Mobil bibliotektjeneste og |
| |
|
biblioteklokaler |
|
21.794.000 |
|
| |
62 |
Andre bibliotektjenester |
|
18.806.000 |
|
| |
73 |
Noregs Mållag |
|
1.240.000 |
|
| |
74 |
Det Norske Samlaget |
|
5.254.000 |
|
| |
75 |
Bibliotekvederlag |
|
47.104.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
33.262.000 |
|
| |
|
|
| 328 |
|
Museums- og andre |
| |
|
kulturvernformål |
| |
|
(jf. kap. 3328) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
36.471.000 |
|
| |
21 |
Arkeologiske og andre oppdrag |
|
10.300.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
6.900.000 |
|
| |
60 |
Tilskuddsordning for museer |
|
111.082.000 |
|
| |
70 |
Nasjonale institusjoner |
|
110.588.000 |
|
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
13.580.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
43.667.000 |
|
| |
|
|
| 329 |
|
Arkivformål |
| |
|
(jf. kap. 3329) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
123.826.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3.200.000 |
|
| |
45 |
Større utstyrsanskaffelser |
| |
|
og vedlikehold, |
| |
|
kan overføres |
|
6.070.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
3.857.000 |
|
| |
|
|
| 334 |
|
Film- og medieformål |
| |
|
(jf. kap. 3334) |
|
|
|
| |
1 |
Driftsutgifter |
|
73.900.000 |
|
| |
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5.800.000 |
|
| |
50 |
Audiovisuelt produksjonsfond, |
| |
|
kan nyttes under |
| |
|
postene 71 og 74 |
|
49.600.000 |
|
| |
71 |
Produksjonstilskudd og |
| |
|
billettstøtte til norske |
| |
|
spillefilmer, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
kan nyttes under |
| |
|
postene 50 og 74 |
|
97.900.000 |
|
| |
72 |
Knutepunktinstitusjoner |
|
5.100.000 |
|
| |
73 |
Norsk Film A/S |
|
21.600.000 |
|
| |
74 |
Kortfilmproduksjon m.m., |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
kan nyttes under |
| |
|
postene 50 og 71 |
|
21.100.000 |
|
| |
75 |
Medieprogrammet |
|
7.900.000 |
|
| |
78 |
Ymse faste tiltak |
|
12.500.000 |
|
| |
79 |
Til disposisjon |
|
1.000.000 |
|
| |
|
|
| 335 |
|
Pressestøtte |
|
|
|
| |
71 |
Produksjonstilskudd |
|
188.250.000 |
|
| |
72 |
Tilskudd til pressekontorer |
|
2.900.000 |
|
| |
73 |
Anvendt medieforskning og |
| |
|
etterutdanning |
|
13.100.000 |
|
| |
75 |
Tilskudd til samiske aviser |
|
8.000.000 |
|
| |
76 |
Tilskudd til ymse publikasjoner |
|
35.850.000 |
|
| |
77 |
Distribusjonstilskudd til |
| |
|
avisene i Finnmark |
|
1.450.000 |
|
| |
|
|
| 341 |
|
Idrettsformål |
|
|
|
| |
70 |
Norges idrettsforbund |
|
3.740.000 |
|
| |
71 |
Idrettsstipend |
|
4.300.000 |
|
| |
72 |
Ymse tilskudd til idrettsformål |
|
1.274.000 |
|
| |
|
|
| 398 |
|
Informasjonsberedskap, |
| |
|
Norsk rikskringkasting |
|
|
|
| |
70 |
Informasjonsberedskap |
|
2.500.000 |
|
| |
|
Totale utgifter |
|
|
3.209.928.000 |
Inntekter:
| Kap. |
Post |
Formål |
|
Kroner |
Kroner |
| |
|
|
| 3301 |
|
Deltaking i internasjonale |
| |
|
organisasjoner |
| |
|
(jf. kap. 301) |
|
|
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
800.000 |
|
| |
|
|
| 3305 |
|
Inntekter fra Norsk Tipping AS |
|
|
|
| |
1 |
Spilleoverskudd |
|
1.242.900.000 |
|
| |
|
|
| 3322 |
|
Billedkunst, kunsthåndverk og |
| |
|
design |
| |
|
(jf. kap. 322) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
3.900.000 |
|
| |
2 |
Inntekter fra store utstillinger |
|
1.000.000 |
|
| |
|
|
| 3323 |
|
Musikkformål |
| |
|
(jf. kap. 323) |
|
|
|
| |
1 |
Inntekter ved Rikskonsertene |
|
10.341.000 |
|
| |
|
|
| 3324 |
|
Teater- og operaformål |
| |
|
(jf. kap. 324) |
|
|
|
| |
1 |
Inntekter ved Riksteatret |
|
8.881.000 |
|
| |
|
|
| 3326 |
|
Språk-, litteratur- og |
| |
|
bibliotekformål |
| |
|
(jf. kap. 326) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
2.569.000 |
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
8.900.000 |
|
| |
|
|
| 3328 |
|
Museums- og andre |
| |
|
kulturvernformål |
| |
|
(jf. kap. 328) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
1.423.000 |
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
10.300.000 |
|
| |
|
|
| 3329 |
|
Arkivformål |
| |
|
(jf. kap. 329) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
1.559.000 |
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
3.200.000 |
|
| |
|
|
| 3334 |
|
Film- og mediaformål |
| |
|
(jf. kap. 334) |
|
|
|
| |
1 |
Ymse inntekter |
|
5.500.000 |
|
| |
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
5.800.000 |
|
| |
70 |
Gebyr |
|
6.634.000 |
|
| |
|
Totale inntekter |
|
|
1.313.707.000 |
II.
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
| 1. |
Kulturdepartementet i 1998 kan gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg for inntil 59,4 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 320, post 73. |
| 2. |
Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i 1998 kan gi tilsagn om støtte til utsmykkingsprosjekter for inntil 16,5 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 322, post 50. |
| 3. |
Norsk filminstitutt i 1998 kan gi tilsagn om støtte til kortfilmprosjekter for inntil 1,8 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 334, post 74. |
III.
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 1998 kan inngå avtale om forsikringsansvar i forbindelse med større utenlandske utstillinger innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som til enhver tid ikke må overstige 500 mill. kroner.
IV.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 1998 kan overskride bevilgningen for 1998 til oppdragsvirksomhet under post 21 under kap. 301, 322, 326, 328, 329 og 334 mot tilsvarende merinntekter under post 02 under kap. 3301, 3322, 3326, 3328, 3329 og 3334.
V.
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler:
| 1. |
det ordinære offentlige driftstilskuddet til region-/landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 % på staten og 30 % på regionen, jf. kap. 323 og 324. |
| 2. |
det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nordnorske knutepunktinstitusjonene med unntak av Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 % på staten og 30 % på regionen, jf. kap. 322, 323 og 334. |
| 3. |
det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 % på staten og 40 % på regionen, jf. kap. 322, 323 og 328. |
VI.
Fastsetting av gebyr og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at:
| 1. |
a) |
gebyret for merking av hver kopi av et videogram for utleie |
| |
|
skal være kr 1. |
| |
|
b) |
| |
|
gebyret for merking av hver kopi av et videogram for salg |
| |
|
skal være kr 1. |
| |
c) |
Kulturdepartementet kan sette ned eller frita for gebyr i |
| |
|
visse tilfelle. |
| 2. |
a) |
kringkastingsavgiften for 1998 for fjernsynsmottakere skal |
| |
|
være kr 1.530. |
| |
b) |
tilleggsavgiften ved forsinket betaling av kringkastingsavgift, |
| |
|
og når melding ikke blir gitt etter reglene i lov av |
| |
|
4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 8-1 andre ledd, |
| |
|
skal være 15 % av kringkastingsavgiften. |
| |
c) |
NRKs sponsorinntekter ikke skal utgjøre mer enn 1,0 % |
| |
|
av de samlede driftsinntektene i selskapet. |
B. Tilråding utenfor rammområdeet:
VII.
Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om innføring av digitale sendinger i fjernsynet og finansiering av dette.
Brev fra Planleggings- og samordningsdepartementet til familie-, kultur og administrasjonskomiteen, datert 4. desember 1997:
St.prp. nr. 1 (1997-1998) - Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen
Jeg viser til brev (faks) fra familie, kultur- og administrasjonskomiteen datert 4. desember 1997 hvor det bes svart på følgende spørsmål:
|
« Komiteen ber om å få en oversikt over hvilke bygg departementet har prioritert prosjekteringsmidler til på kap. 1580 post 32 Prosjektering av nybygg, for 1998 ». |
I St.prp. nr. 1(1997-1998) er det foreslått 30 mill. kroner til prosjektering av høyt prioriterte byggesaker uten egen bevilgning på dette kapitlet/post.
Planleggingsministeren kan opplyse at de foreslåtte prosjektmidlene er prioritert til:
| - |
25-50 % av bevilgningen under post 32 avsettes til Radiumhospitalet. |
| - |
20-30 % av bevilgningen under post 32 avsettes til universitets- og høgskolebygg, eksempelvis UiTø - Breivika VI - Nybygg for teorifag. |
| - |
20-30 % av bevilgningen under post 32 avsettes til bygg prioritert av de øvrige fagdepartementer, eksempelvis fengselsbygg. |
|
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 5. desember 1997.
|
| |
May-Helen Molvær Grimstad, |
|
| |
leder og ordf. for |
| |
kap. 20, 21, 300, 800, |
| |
830, 852, 858, 1500, |
| |
2530 og 4500. |
| Jon Olav Alstad, |
Per Roar Bredvold, |
Gunnar Breimo, |
| ordf. for kap. 321, 334, |
ordf. for kap. 301, 341, |
ordf. for kap. 666, |
| 335, 1550, 1560, |
398, 3301 og 3305. |
857, 1505, 1580, 2445, |
| 3334 og 4550. |
|
4505 og 5445. |
| Trond Helleland, |
Ola T Lånke, |
Liv Marit Moland, |
| ordf. for kap. 323, 850, |
ordf. for kap. 324, 841, |
ordf. for kap. 329, |
| 865, 866, 868 og 3323. |
1521, 1540, 3324 og 4540. |
1522, 3329 og 4522. |
| Inger Stolt-Nielsen, |
Karita Bekkemellem Orheim, |
Per Sandberg, |
| ordf. for kap. 1, 11, |
ordf. for kap. |
ordf. for kap. 854, |
| 328, 664, 1510, |
845 og 856. |
1501, 1545 og 4545. |
| 1520, 1543, 3011, |
| 3328 og 4520. |
| Ågot Valle, |
Unn Aarrestad, |
Grethe G Fossum, |
| ordf. for kap. 322, |
ordf. for kap. 326, 860, |
sekretær og ordf. for |
| 840, 846, 847, 848, |
862, 1530, 1546, 3326, |
kap. 320, 1503 og 1541. |
| 1542 og 3322. |
3860 og 4546. |