2.1 Forslag utenfor rammen
2.1.1 Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre
Forslag 1
Stortinget legger følgende mandat til grunn for maktutredningen:
A) Demokratiets ambisjonsnivå
Grenser for offentlig politikk
| - |
Hvor går grensen mellom privat og offentlig produsentmakt vs. forbrukerinnflytelse. Hvor går grensen mellom markedsstyring og offentlig styring? Hvilket demokratiproblem skaper den stadig sterkere offentlige eiermakten i næringslivet? Mediemakten - hvordan skaper mediautviklingen utfordringer i forhold til individuell autonomi og til offentlig styring? |
Herunder:
| - |
Fokus på institusjonell makt. Herunder fordelingen av beslutningsmyndighet, retten til å stanse vedtak og interne institusjonelle forhold. |
Fordeling av ressurser og innflytelse mellom ulike områder i norsk samfunnsliv:
| - |
Rammebetingelser for næringslivet. Herunder institusjonelle bindinger, avtalefestede og økonomiske rammer. |
| - |
Organisering av staten i fremtiden. Hvordan sikre mer effektiv bruk av midler i en begrenset offentlig sektor som yter primæroppgaver til innbyggerne? |
| - |
Hvordan kan offentlige og private maktkonsentrasjoner true de sentrale liberale verdiene i Grunnloven? |
| - |
Maktens normative grenser. Hvor mye makt og handlefrihet bør f.eks. statlige organer og private bedrifter ha. Dette gjelder også makt over enkeltindivider og minoritetsgrupper. |
| - |
De demografiske endringene i samfunnet. Hvordan vil dette innvirke på generasjonsforholdene - færre og færre som betaler for pensjonistene?
|
B) Demokratiets rammebetingelser
Nasjonale styringsmuligheter vs. internasjonal/overnasjonal innflytelse
Politikkens og demokratiets domene er i ferd med å reduseres ved at stadig flere beslutninger tas i markedene eller internasjonalt. Tradisjonell økonomisk politikk er i ferd med å miste sin virkning, og nærings- og distriktspolitikken begrenses av internasjonale avtaler.
Herunder:
| - |
Globaliseringsvirkningen på det norske samfunn. |
| - |
Kunnskapsøkonomien. Hvordan kan Norge opptre som en kunnskapsnasjon i fremtiden? Kunnskapssatsing som et komparativt fortrinn for Norge. Kunnskapsøkonomien stiller nye krav til kompetanse og livslang læring i alle deler av samfunnet, og arbeidslivet vil i fremtiden måtte organiseres etter stadig nye kunnskapsbehov. |
| - |
Miljøutfordringen. Hvordan virker de globale miljøendringer inn på de nasjonale styringsmuligheter, næringslivets konkurranseevne på sikt? Forbrukerne synes å bli mer opptatt av miljø, helse og sikkerhet. Dette påvirker f.eks. etterspørselen etter miljøriktige produkter.
|
C) Demokratiets funksjonsmåte
Myndighetsinnflytelse vs. borgerinnflytelse
Ressursutnyttelsen i samfunnet avhenger på en viktig måte av hvordan kontroll over ressurser er fordelt mellom aktører i samfunnet, inkludert staten. Det må ses på maktressursenes fordeling, og innbyggernes innflytelse over sine livsvilkår. Mange samfunnsmessige beslutninger treffes i realiteten etter press fra media og interessegrupper, og tilliten til politikerne avtar stadig i befolkningen.
Herunder:
| - |
Deltakelse og påvirkningsmuligheter - både for individer og kollektiver. Her må det fokuseres på et nedenfra og opp perspektiv. |
| - |
Øker borgernes muligheter til innsyn og kontroll over ulike maktsentra? |
| - |
Individfokus. Livskvaliteten for enkeltmennesker i dagens samfunn. Hvordan skaffe enkeltmennesker mer frihet og autonomi i en stadig mer omskiftelig verden? |
| - |
Felles verdibase i et flerkulturelt samfunn? Det synes å være en økende verdimessig bevissthet i store deler av befolkningen, særlig med hensyn til miljø, helse og omsorg. |
| - |
Samrøret mellom partier og organiserte særinteresser, økonomiske interesser og offentlige organer og hvorvidt dette kan utgjøre en trussel mot demokratiet og samfunnets styrbarhet. |
| - |
Helhetshensyn vs. interesser. Hvordan kan hensynet til helhet styrkes sett i forhold til sterke gruppeinteresser? Hvordan sikre at reelt sett svake grupper, uten sterke talerør, ikke skyves i bakgrunnen? |
| - |
Meningsdannelse hos velgerne. Hvordan styrke helhetlige og langsiktige vurderinger? Hva er vilkårene for at velgerne skal skifte standpunkt underveis i en valgperiode, og under valgkampen? Hva er betingelsene for at bestemte stridsspørsmål blir stående som sentrale i en valgkamp, mens andre emner skyves ut på sidelinjen?
|
Oppsummering:
Det er i utredningen av overordnet betydning å fokusere på fremtidige maktfaktorer i forhold til de fremtidige rammebetingelsene for dette. Nøkkelrammene for utredningen er den teknologiske utviklingen og internasjonaliseringen av det norske samfunn.
Organisering av utredningen:
For å skape et helhetlig resultat bør utredningen foretas i samspill mellom ulike etablerte forskningsmiljø. Regjeringen oppnevner en tverrfaglig og uavhengig sammensatt forskergruppe på 3-5 personer. En av forskerne tillegges det faglige og administrative lederansvaret for utredningen. Ved å satse på etablerte forskningsmiljø som f.eks. UiO - Institutt for statsvitenskap og Handelshøyskolen BI kan man nyttiggjøre mye av den eksisterende viten på disse institusjonene. I det rådgivende utvalget for forskergruppen trekkes det inn internasjonale forskere i tillegg til personer med erfaringsbakgrunn fra partier, organisasjoner, arbeids-/næringsliv, forskning og presse.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk med total kvalitetsledelse som:
| - |
Økonomisk styringsprinsipp for offentlige virksomheter. |
| - |
Kjøreregler for offentlig saksbehandling og ledelse. |
| - |
Dominerende organisasjonskultur i offentlige virksomheter. |
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen definere de minstekrav som bør settes til spesifikke tjenester under det offentlige ansvarsområde og legge dette frem som melding til Stortinget.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av de oppgaver som er pålagt fylkesmannsembetene med henblikk på å redusere og forenkle både de lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver. Regjeringen bes også vurdere om det er ikke lovpålagte oppgaver under fylkesmannsembetene som kan ivaretas av kommunene eller fylkeskommunene.
2.1.2 Forslag fra Sosialistisk Venstreparti
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringa om gradvis å avvikle lederlønnssystemet i staten.
Forslag 6
Det legges inn en egen likelønnspott ved lønnsoppgjøret 1998, som en start i en prosess for å oppnå likelønn.
Forslag 7
Det henstilles til Regjeringa å medvirke til at det ikke etableres en høgskole/kunnskapssenter for IT og beslektede fag på Fornebu.