Nedenfor behandles følgende garantiordninger
under Finansdepartementet:
(i 1 000 kr)
| | Utbetalt pga tap i 1997 | Samlet
garantiansvar 31.12.97 | Samlet fullmakt i 1998
for nye og gamle garantier | Samlet fullmakt i 1999
for nye og gamle garantier |
1. | Lån i Norges Bank
til tilvirkning og
omsetning av fisk i Nord-Norge | 1) | 22 800 2) | 150 000 | 50 000 |
2. | Prosjektinvesteringslån
i Den nordiske investeringsbank | | 2 758 515 | 2 868 245 3) | 2 868 245 3) |
3. | Miljølån
til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank | - | 157 749 | 164 024 3) | 164 024 3) |
| Sum garantier under Finansdepartementet | - | 2 939 064 | 3 182 269 | 3 082 269 |
1) Dekkes av tapsavsetninger
2) Ekskl garantier
for Norges råfisklag
3) Omregnet fra ecu
10. august 1998 (kurs 8,4115)
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti
i 1999 for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning
av fisk innen en samlet ramme på 50 mill. kroner, jf. forslag
til vedtak III i proposisjonen.
Som omtalt i St.prp. nr. 1 (1996-97) er garantiordningen
ikke fullt ut tilpasset kravene i statens nye økonomireglement
med tilhørende funksjonelle krav. Dette gjelder kravet
til risikofordeling og at staten stiller seg som simpel kausjonist.
Departementet finner imidlertid ikke å ville foreslå endringer
i garantiordningen fordi den er under nedbygging.
Komiteen slutter seg
til forslag III pkt 4 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak E.
III under kap. 9 Komiteens tilråding.
Nordisk Ministerråd (finans- og økonomiministrene)
besluttet 23. juni 1998 i Stockholm, med forbehold om nasjonal behandling, å godkjenne
det fremlagte ministerrådsforslaget om forhøyelse
av NIBs grunnkapital til 4 000 mill. ecu, og i samsvar med dette å endre §§ 2
og 3 i bankens vedtekter. På bakgrunn av ovenstående
foreslås det at Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
godkjenner forslaget til forhøyelse av nordisk investeringsbanks
grunnkapital med om lag 1 191 mill. ecu til 4 000 mill. ecu, jf.
vedtak II i proposisjonen.
Medlemslandenes andel av grunnkapitalforhøyelsen skal
fordeles i overensstemmelse med fordelingsnøkkel for fellesnordisk
finansiering som gjelder til enhver tid. Fordelingen av den foreslåtte
forhøyelsen av grunnkapitalen vil følge den nordiske
fordelingsnøkkel for 1998, der Norges del er 21,7 pst.
Norges andel av forhøyelsen av grunnkapitalen er 258 543
596 ecu, hvorav Norges andel av samlet innbetalt kapital er 21,7 mill.
ecu og resten nye garantier for grunnkapitalen (236 843 596 ecu).
Norges andel av beløpet som hentes fra reservefondet er
18,2 pst. eller om lag 12,7 mill. ecu. Dette innebærer
at det må bevilges 8 943 846 ecu som innbetales i årlige
beløp på 2 981 282 ecu (dvs. om lag 25 mill. kroner
basert på valutakurser pr. 10. august 1998) over budsjettene
for 1999, 2000 og 2001. Innbetalt kapital er en fordring som aktiveres
som formuesøkning i statens kapitalregnskap. Beløpet
bevilges under et nytt kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank,
post 90 Innbetalt grunnkapital. Etter denne forhøyelsen
vil Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital
utgjøre 715 959 651 ecu, jf. forslag til vedtak III i proposisjonen.
Når Den europeiske monetære
union, ØMU, innledes fra 1. januar 1999 i samsvar med Maastricht-avtalen,
opphører ecu å eksistere og erstattes med euro i
forholdet 1:1. NIBs regnskapsvaluta er for tiden ecu. Styret i NIB
har besluttet at banken skal gå over til euro som regnskapsvaluta
fra 1. januar 1999. Dette medfører at den norske stats
fordringer og garantier overfor NIB vil bli renominert fra ecu til
euro fra 1. januar 1999. Finansdepartementet har ikke hatt innvendinger
til dette. I St.meld. nr. 2 (1997-98), Revidert nasjonalbudsjett
1998, fremgår det at en er kommet til at det verken er nødvendig
eller hensiktsmessig å lovfeste prinsippet om kontraktskontinuitet
i forbindelse med at euro innføres og erstatter ecu.
Komiteen slutter seg
til forslag II pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak C.
I under kap. 9 Komiteens tilråding.
Komiteen slutter seg videre til
forslag III pkt. 3 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak C. II
under kap. 9 Komiteens tilråding.
Nordisk Ministerråd (finans- og økonomiministrene) besluttet
23. juni 1998 i Stockholm, med forbehold om nasjonal behandling, å godkjenne
et fremlagt ministerrådsforslag om forhøyelse
for PIL fra 2 000 mill. ecu til 3 300 mill. ecu, og i samsvar med
dette å endre § 6 i bankens vedtekter. På bakgrunn
av ovenstående foreslås det at Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet godkjenner forslaget til forhøyelse
av utlånsrammen for prosjektinvesteringslån fra
Den nordiske investeringsbanken med 1 300 mill. ecu tilsvarende
11 mrd. kroner, jf. vedtak II i proposisjonen.
Utvidelsen av utlånsrammen under PIL
krever i seg selv ingen bevilgning over statsbudsjettet. Norges andel
av taket på medlemslandenes samlede garantier for PIL (på 1,8
mrd. ecu) vil være uendret (340 991 000 ecu eller om lag
2 868 mill. kroner). Fordi massen av lån som kan gi tap øker,
bør det imidlertid skje en bevilgning til fondet til dekning
av Norges andel av eventuelle tap under ordningen. Det er tidligere
avsatt 10 mill. kroner til dekning av Norges andel av eventuelle tap
under PIL-ordningen. Det foreslås en ytterligere avsetning
på 6 mill. kroner. Den økte avsetningen til tapsfondet
bygges opp over tre år, på samme måte
som innbetalingen av økt grunnkapital i NIB, jf. omtale ovenfor
og avsetningen til risikoavsetningsfond under miljølåneordningen,
jf. omtalen nedenfor. Beløpet bevilges under kap. 1670
Avsetninger til Den nordiske investeringsbank, post 51 Tapsfond
for prosjektlåneordning. Forholdet til økonomireglementet
er omtalt under miljølåneordningen nedenfor.
Komiteen slutter seg
til forslag II pkt. 2 og III pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag
til vedtak B. II og B. III pkt. 1 under kap. 9 Komiteens tilråding.
Miljøordningens størrelse
er begrenset til 100 mill. ecu. Ettersom miljøinvesteringsprosjekter
i Nordens nærområder er forbundet med større
risiko enn bankens normale virksomhet, har en kommet til at risikoen
bæres 100 pst. av medlemsstatene gjennom statsgarantier
som stilles til NIB. I samsvar med den nordiske fordelingsnøkkelen
er Norges andel av garantibeløpet 19,5 mill. ecu. Dette
er altså Norges maksimale ansvar innenfor miljølåneordningen.
Ved behandlingen av salderingsproposisjonen for 1997 fikk Finansdepartementet
fullmakt til å stille garantier innenfor en totalramme
på 19,5 mill. ecu (164 mill. kroner pr. 10. august 1998).
Norge har inngått en garantiavtale med NIB i samsvar med
dette, jf. forslag til vedtak III i proposisjonen.
Det er lagt opp til å bygge opp et
risikoavsetningsfond på 15 mill. ecu til dekning av Norges
andel av eventuelle tap under miljølåneordningen.
Fondet bygges opp over tre år med en årlig bevilgning
på 5 mill. kroner. Første bevilgning var i 1998.
Det foreslås at det i statsbudsjettet for 1999 bevilges
5 mill. kroner under kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank,
post 50 Tapsfond for miljølåneordning, jf. avsnitt
2.1.10 foran.
Den nordiske investeringsbank er et fellesnordisk
foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen
kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen
av Norges garantiforpliktelser i forbindelse med MIL-ordningen og
PIL-ordningen oppfyller ikke økonomireglementets bestemmelser
om forvaltning av statlige garantier. Dette omfatter reglene om
at garantiordningen skal være selvfinansierende, at staten
skal stille som simpel kausjonist, kravet om lineær nedtrapping
av garantiansvaret, pro rata risikofordeling og valutaslag. Departementet
vil også peke på at en endring av garantiavtalene
fra selvskyldner kausjon til simpel kausjon vil kunne medføre
at NIBs kredittverdighet svekkes. Det legges opp til at dagens ordning
videreføres.
Komiteen slutter seg
til forslag III pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B.
III pkt. 2 under kap. 9 Komiteens tilråding.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å gi Finansdepartementet fullmakt
til å forskuttere innbetalinger til kommisjonen knyttet
til Norges deltakelse i henhold til EØS-avtalens del VI,
Samarbeid utenfor de fire friheter, jf. forslag til vedtak E. VI
under kap. 9 Komiteens tilråding.
Regjeringen legger opp til at Kommunalbanken
får en ramme på 800 mill. kroner i netto utlånsøkning
i 1999. I samsvar med dette foreslår Regjeringen at Kommunalbankens
garantiramme økes med 800 mill. kroner til 33,500 mill.
kroner for 1999, jf. forslag til romertallsvedtak.
Etter § 10 i kommunalbankloven hefter
staten også for det garantiansvar Kommunalbanken har for
kommuners lån i andre finansinstitusjoner til finansiering av
skolebygg. Ved utløpet av 1997 var dette garantiansvaret
på 24,6 mill. kroner. Regjeringen foreslår uendret garantiramme
for 1999, dvs. 200 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til forslagene i proposisjonen, jf. forslag E. IV og E. V under
kap. 9 Komiteens tilråding.