1. Rammeområde 21 Enkelte kapitler under Nærings- og handelsdepartementet

Sammendrag

Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 21 fra St.prp. nr. 1 (1998-99).

Tabell 1.1

Oversikt over budsjettkapitler og poster1) i rammeområde 21

1) 90-poster behandles av Finanskomiteen utenfor rammesystemet.

1.1 Eksportfinans ASA (Kap. 971)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Stortinget besluttet i 1978 å opprette en ordning med fast rente på tilsagnstidspunktet og valutakurssikring ved finansiering av kapitalvareeksport, den såkalte 108-ordningen, jf. St.prp. nr. 108 (1977-78) og Innst. S. nr. 228 (1977-78). Utgangspunktet for rentefastsettelsen er den såkalte Consensus-avtalen innenfor OECD, som regulerer konkurransen mellom OECD-landene når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport.

Med hensyn til nye tilsagn om finansiering av kontrakter under 108-ordningen i 1999 foreslår Nærings- og handelsdepartementet at Eksportfinans gis tilsagn om statlig dekning av underskudd på avregningskontoen for 108-ordningen som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 1999, jf. Forslag til vedtak II, 2 i proposisjonen.

Regnskapet for 108-ordningen viste et underskudd på 47 mill. kroner for 1997.

Det foreslås en bevilgning på 53 mill. kroner i tilskudd til Eksportfinans ASA på statsbudsjettet for 1999. Bevilgningsforslaget dekker underskuddet for 1997 på 47 mill. kroner med tillegg av rentegodtgjørelse.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Kjell Ivar Fossnes, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, slutter seg til forslaget til bevilgning under kap. 971 post 70 og til forslag til vedtak A. II vedrørende tilsagnsfullmakter under kap. 9 Komiteens tilråding.

1.2 Garanti-Instituttet for eksportkreditt (Kap. 2460 og kap. 5460)

1.2.1 Utgifter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Garantirammer

Garantirammen for den alminnelige ordning foreslås videreført uendret innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 30 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak III, 1, 3 i proposisjonen. GIEK avgjør selv fordelingen av rammen mellom Forretningsdelen og Samfunnsdelen. For tiden fordeler rammen seg med ca. 3 mrd. kroner på Forretningsdelen og ca. 27 mrd. kroner på Samfunnsdelen. Garantiordningen for SUS/Baltikum foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 3 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak III, 1, 4 i proposisjonen.

Kap. 2460 post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

SUS/Baltikum-ordningen ble opprettet som et midlertidig virkemiddel i en periode da den politiske usikkerheten i området var svært høy. Den politiske risikoen er fortsatt så høy at ordningen er nødvendig for at eksportørene skal få et tilfredsstillende tilbud. Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen, dvs. en halvering i forhold til 1998.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslagene i proposisjonen til garantifullmakter, jf. forslag til vedtak A. III under kap. 9 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til forslaget i proposisjonen til bevilgning under kap. 2460 post 50.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre slutter seg til forslaget i proposisjonen. Samtidig vil disse medlemmer bemerke enkelte forhold ved GIEK. Når det gjelder trekkfullmakter, er det foreslått ikke å videreføre disse for 1999. Disse medlemmer vil legge vekt på at Regjeringen, ut ifra et ønske om forenkling, finner annen egnet ordning som ikke vanskeliggjør et eventuelt likviditetsbehov for GIEK. Disse medlemmer regner med at inndragning av trekkfullmaktene ikke påfører GIEK merarbeid.

Videre vil disse medlemmer bemerke at den endringen som er foretatt under SUS/Baltikum-ordningen synes hensiktsmessig ut ifra at ordningen skal bli mer operativ og legge grunnlag for økt eksport ved at GIEK gis mulighet til å foreta en helhetsvurdering av de sikkerheter kjøpere, debitorer og garantister, er villige til å stille.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke betydningen av at denne ordningen praktiseres på linje med sammenlignbare ordninger, slik at man samtidig oppnår forenkling i praktisering av SUS/Baltikum-ordningen.

Videre vil disse medlemmer bemerke at når det gjelder anbudsgarantiordningen, som administreres av GIEK, så vil disse medlemmer be Regjeringen vurdere på nytt om ordningen kan videreføres slik at den er i tråd med prioriteringene for næringslivet, og da særlig de små bedriftene, jf. budsjettforliket med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot den foreslåtte bevilgningen til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen på 50 mill. kroner, og viser til at eksportørene selv må bære risikoen ved å handle med bedrifter i land hvor den politiske usikkerheten er høy.

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte har i sitt primære forslag under kap. 2460 post 50 ført opp 75 mill. kroner, som er 25 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

1.2.2 Inntekter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 5460 post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Denne inntektsposten benyttes til tilbakeføring av den del av bevilgningen til risikoavsetningsfond under SUS/Baltikum-ordningen som ikke er bundet opp i garantitilsagn ved utgangen av året og tilbakeføring av midler fra tidligere årganger som er knyttet til garantitilsagn som er blitt annullert.

Det foreslås avsatt 5 mill. kroner for tilbakeføring fra bevilgning til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen. Dette er anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 1999.

Kap. 5460 post 71 Tilbakeføring fra gammel portefølje

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt ble omorganisert til forvaltningsbedrift 1. januar 1994. Betydelige deler av GIEKs portefølje er knyttet til virksomheten før 1994. Av GIEKs gamle portefølje er gammel alminnelig ordning og særordningen for utviklingsland de største.

En gjennomgang av økonomien i GIEKs gamle alminnelige ordning viser at ordningen har en bedre økonomi enn hva som er nødvendig for å møte potensielle utbetalingskrav. Den del av saldoen på GIEKs trekkfullmakt i (tilbakeføring til) statskassen for gammel portefølje som er knyttet til gammel alminnelig ordning, var pr. 31. desember 1997 på 874 mill. kroner. Dette skyldes at gjeldslettebevilgninger til GIEK er ført mot trekkfullmakten uten utbetaling av midler til GIEK og i tillegg renter og innbetalinger fra GIEK. Det foreslås at 275 mill. kroner av saldoen på trekkfullmaktskontoen inntektsføres i statsbudsjettet for 1999.

Regjeringens gjeldsplan mot år 2000 uttrykker en helhetlig strategi på gjeldsområdet og inneholder både multilaterale og bilaterale tiltak. Ett av tiltakene i planen er å ettergi fordringer overfor gjeldstyngede lavinntektsland. Disse fordringene er i hovedsak knyttet til eksportgarantier gitt på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Mange av fordringene er relatert til skipseksportkampanjen.

Økonomien i de to ordningene er tilstrekkelig til å tåle belastningen med en gjeldslette inntil et beløp som tilsvarer summen av tidligere gitte bevilgninger til erstatningsutbetalinger under de to ordningene. Regjeringen foreslår derfor at ettergivelse av fordringer i henhold til gjeldsplanen under gammel alminnelig ordning kan skje med inntil 1 266 mill. kroner. For særordningen for utviklingsland foreslås det at det kan ettergis fordringer inntil 1 907 mill. kroner.

Ettergivelsen av fordringer i henhold til gjeldsplanen vil fordeles over mange år slik at det faktiske omfanget av gjeldslette først vil bli klart etter lang tid. For nærmere informasjon henvises det til gjeldsplan mot år 2000 under kap. 2460 i proposisjonen og omtale i Utenriksdepartementets budsjettproposisjon for 1999 under kap. 166 Gjeldslettetiltak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 5460 postene 50 og 71.

1.3 Oversikt over de ulike fraksjoners budsjett-opplegg eller forslag innenfor vedtatt ramme

Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners opplegg og forslag til bevilgninger under ramme-område 21. Det vises til brev fra Stortingets presidentskap 3. november 1998 hvor det fremgår at det ved vedtak i Stortinget 30. november 1998 er fastsatt at netto-rammen under rammeområde 21 skal være kr -177 000 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til flertallets forslag til vedtak i samsvar med denne nettorammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg subsidiært til flertallets forslag.

Tabell 1.2

Forslag i St.prp. nr. 1 innenfor rammeområde 21 (eksportgarantier) og forslag til disponering av rammesummen fra AP, fra Krf, SP og V, fra H og SV. Budsjettopplegg utenfor rammen fra FrP og TF. Forslagene er i tusen kroner.

2. Rammeområde 22 finansadministrasjon

Tabell 2.1

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22

2.1 Utgifter

2.1.1 Kap. 1600 Finans- og tolldepartementet (jf. kap. 4600)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners budsjettopplegg eller forslag innenfor vedtatt ramme i tabell 2.2 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 01.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt opplegg i tabell 2.2 nedenfor, hvor disse medlemmer har redusert post 01 med kr 8 512 000.

Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 14 200 000 under post 21.

2.1.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 01.

Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 89 200 000 under post 01.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 45.

2.1.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 782 700 000 under post 01.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 01.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt opplegg i tabell 2.2 nedenfor, hvor disse medlemmer har redusert kapitlet med kr 39 535 000.

Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 770 700 000 under post 01.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 21.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 45.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har under post 45 ført opp kr 14 400 000, som er en reduksjon på 4 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen jf. Budsjett-innst S. I (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmers forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Bestillingsfullmakt

Komiteen slutter seg til forslag VIII Bestillingsfullmakt i proposisjonen, jf. forslag B. V under kap. 9 Komiteens tilråding.

Inndeling av tolldistrikter

Komiteen registrerer at man i 1999 tar sikte på å slå i sammen Østfold tolldistrikt med Hedmark og Oppland tolldistrikt, og Buskerud tolldistrikt med Telemark og Vestfold tolldistrikt.

Komiteen viser til at ifølge departementet vil endringen gi mulighet til å omdisponere ca. 24 årsverk fra administrative oppgaver til kontrolloppgaver.

Komiteen har i brev fra Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold/Telemark Tollforening blitt kjent med at det ifølge disse allerede er tatt ut vesentlige omorganiseringer til styrking av kontrolloppgaver.

Komiteen viser til at departementet i kommentar til dette, i brev til komiteen av 4. desember 1998 sier at det nå er gjennomført organisasjonsendringer i alle tolldistrikter i landet.

Komiteen har i denne sammenheng merket seg at det allerede er gjennomført omorganiseringer som har endret den administrative oppbygging i tolldistriktene for å få færre og mer naturlige enheter. Det er tilstrebet å få bedre koordinering av arbeidsoppgaver og bedre kvalitet på saksbehandlingen. Endringen har blant annet hatt som effekt at det er blitt færre lederstillinger.

Komiteen konstaterer at man nå i tillegg vil gjennomføre sammenslåing av distrikter for med dette å oppnå ytterligere stordriftsfordeler.

Komiteen viser til at en sammenslåing av Østfold og Hedmark/Oppland Tolldistrikt er møtt med skepsis. Spesielt er det pekt på at man her har store avstander og med dette usikkerhet knyttet til en ytterligere strukturforbedring.

Komiteen viser videre til at det i Buskerud og Telemark/Vestfold Tolldistrikter skal foretas ytterligere vurderinger av behovet for strukturendringer i området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil på denne bakgrunn be departementet også vurdere på nytt om en sammenslåing av Østfold tolldistrikt med Hedmark og Oppland tolldistrikt vil gi den tilsiktede økonomiske og effektivitetsmessige gevinst.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot en sammenslåing av Østfold og Hedmark og Oppland tolldistrikt. Regjeringen viser til at det i 1996 ble fremmet forslag om en sammenslåing av tolldistriktene Oslo og Akershus, samt tolldistriktene Buskerud og Telemark/Vestfold. Forslagets siste ledd fikk ikke flertall. Østfold, Hedmark og Oppland var aldri tema i denne sammenhengen.

Dette medlem mener forslaget vil innebære en betydelig sentralisering av arbeidsplasser.

2.1.4 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 4618)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners budsjettopplegg eller forslag innenfor vedtatt ramme i tabell 2.2 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sentrumspartienes endrede budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Disse medlemmer har under post 01 ført opp kr 2 694 900 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 2 690 900 000 under post 01.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 2 566 094 000 under post 01. Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 2 670 900 000 under post 01.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til rammevedtak ikke har fått flertall, og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte har i sine respektive budsjettopplegg sluttet seg til forslaget i proposisjonen under post 01.

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 160 050 000 under post 45.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sitt justerte budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. I (1998-99) som komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har sluttet seg til. Disse medlemmer har ført opp kr 146 050 000 under post 45. Dette er en reduksjon på 19 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen.

2.1.5 Statens krav i konkursbo

Sammendrag

Det foreslås at fullmaktsordningen som ble etablert i 1993 vedrørende tilsagn for dekning av nødvendige oppfølgingskostnader i konkursbo videreføres i 1999, jf. forslag til vedtak IV i proposisjonen. Realisering av gitte tilsagn forutsettes utgiftsført under kap. 1618 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak B. IV Betinget tilsagn under kap. 9 Komiteens tilråding.

2.1.6 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til forslaget i proposisjonen under post 01.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre har i sine respektive budsjettopplegg redusert post 01 med 1 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen. Disse medlemmer har ført opp kr 298 400 000 under kap. 1620 post 01.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 292 620 000 under post 01. Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har i sine respektive budsjettopplegg sluttet seg til forslaget i proposisjonen under post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 65 100 000 under post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt budsjettopplegg ført opp kr 69 100 000 under post 21.

Komiteen slutter seg til forslaget til proposisjon under post 22 og post 45.

2.1.7 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive forslag om å utvide kompensasjonsordningen til å omfatte ethvert kommunalt kjøp er falt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99), og fremmer derfor ikke avvikende forslag til budsjetteringen av kap. 1632.

Disse medlemmer vil imidlertid fremholde at fraværet av momskompensasjon innenfor de fleste sektorer hvor kommunene driver egenproduksjon i konkurranse med private er en svært uheldig konkurransevridende situasjon som bør opphøre snarest mulig. Det er ingen mening i å opprettholde regler som i stor grad garanterer innbyggerne uhensiktsmessig og ulønnsom kommunal virksomhet.

2.1.8 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1637.

2.1.9 Kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 1652, kap. 5331 og kap. 5606)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1650.

2.1.10 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1670.

Komiteen viser for øvrig til merknader til forslag til garantier og fullmakter i forhold til Den nordiske investeringsbank under avsnitt 5.1 i denne innstilling.

2.2 Inntekter

2.2.1 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4602.

2.2.2 Kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet - Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4610.

2.2.3 Kap. 4618 Skattedirektoratet - skatteetaten (jf. kap. 1616)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4618.

2.2.4 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 4620.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt opplegg i tabell 2.2 nedenfor, hvor disse medlemmer har økt post 2 med kr 30 000 000.

Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

2.2.5 Kap. 5330 Norges Kommunalbank

Post 70 (ny) Tilbakeføring av fondskapital

Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor.

Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst. S. I (1998-99) rammeområde 22 der det vart lagt til grunn at Kommunalbanken gjennom ny post 70 skulle tilbakeføre inntektene av fondskapital med 250 mill. kroner.

Fleirtalet viser til forslag om å omdanne Kommunalbanken til aksjeselskap slik det går fram av kap. 2427, jf. avsnitt 3.18, og gjer framlegg om å føre opp på ny post 70 Tilbakeføring av fondskapital med 250 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget foran om bevilgning under kap. 5330.

Disse medlemmer viser til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Disse medlemmer støtter Regjeringens ønske om å vurdere alternative løsninger for Kommunalbanken før forslag til omdanning behandles.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig å gjennomføre en omdanning av Kommunalbanken i budsjettsammenheng uten at Regjeringen har fått lagt fram sin utredning og anbefaling som grunnlag for en beslutning.

Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med denne saken, og ber om at det i denne sammenheng blir vurdert organisatoriske løsninger mellom Kommunalbanken og Postbanken.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets stortingsgruppe i brev av 4. desember 1998 spør finansministeren om hvordan Kommunalbankens nye aksjekapital på 660 mill. kroner skal finansieres. Finansministeren svarer i brev av 8. desember 1998 at:

«Innbetaling av aksjekapital føres på en 90-post under streken i budsjettet og aktiviseres som eiendel i kapitalregnskapet. Dette er således ingen utgift for staten, men en formuesomplassering.»

Disse medlemmer konstaterer med dette at Regjeringen og de fem borgerlige partiene ennå ikke har svar på hvordan de nye aksjekapitalen skal finansieres.

2.2.6 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5350.

2.2.7 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5351.

2.2.8 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

Det samlede avskrivningsbeløpet for de statlige forvaltningsbedriftene føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter (maskiner og utstyr, bygninger og anlegg, transportmidler m.v.) varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avskrivningen må dermed også inntektsføres i statsbudsjettet for å få samsvar med kontantprinsippet. Avskrivningene i 1999 beløper seg til 2 749 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har i sine respektive budsjettopplegg ført opp samme beløp som i proposisjonen under post 30.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sentrumspartienes endrede budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Disse medlemmer har ført opp kr 2 773 831 000 under post 30, som er 25 mill. kroner høyere beløp enn i proposisjonen.

Disse medlemmer viser til at dette beløpet fremkommer som en konsekvens av forslaget vedrørende salg av eiendom, Statsbygg.

2.2.9 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Post 80 renter av statens faste kapital

Sammendrag

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved kontantoverskudd fra driften. Dette regnes som lån fra statskassen, selv om investeringene utgiftsføres brutto i henhold til kontantprinsippet. Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal tilsvare gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i en 12-måneders periode fra til 30. september året før budsjettåret. Lånet regnes å være gitt for en 5-års periode, og må deretter evt. fornyes.

Renter på statens kapital forventes å utgjøre 16 mill. kroner i 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 164 081 000 kroner under post 80 for 1999.

2.2.10 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners opplegg i tabell 2.2 nedenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5605, alle poster unntatt post 83 Alminnelige fordringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har i sine respektive opplegg ført opp samme beløp som i proposisjonen under post 83.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sentrumspartienes endrede budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Disse medlemmer har under post 83 ført opp kr 97 000 000 som er 17 mill. kroner høyere beløp enn i St.prp. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer viser til at økningen følger av disse medlemmers forslag om å forhøye renten på boliglån for statsansatte til 6,5 pst. fra 1. januar 1999.

2.3 Andre forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99)

2.3.1 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførerne og/eller i statsregnskapet

Sammendrag

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats i å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil pga. ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets mening er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i det sentrale statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at det skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og etter at det i) er gjort det som er mulig for å oppklare differansen og ii) feilposteringen kan ikke korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-98), jf. St.prp. nr. 65 (1997-98) å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 1998. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett-/regnskapsåret 1999, jf. forslag til vedtak VII.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak E. I under kap. 9 Komiteens tilråding.

2.3.2 Folketrygdfondet

Sammendrag

I reglementet for Folketrygdfondet vedtatt av Stortinget heter det i § 4 tredje ledd:

«Kongen tilsetter direktør for fondets administrasjon etter innstilling fra fondets styre.»

Departementet har kommet til at ovenstående formulering er uheldig, ettersom Kongen ikke tilsetter, men beskikker, konstituerer o.l. Folketrygdfondets styre kan ut fra dette heller ikke avgi en innstilling, men en uttalelse e.l.

På denne bakgrunn foreslås Folketrygdfondets reglement § 4 tredje ledd endret til følgende:

«Administrerende direktør i Folketrygdfondets administrasjon beskikkes av Kongen i statsråd. Folketrygdfondets styre kan avgi uttalelse før stillingen besettes, jf. kgl. res. av 11. desember 1983.»

Jf. forslag til vedtak IX.

Det understrekes at dette ikke endrer den praksis som har blitt fulgt ved beskikkelse av administrerende direktør i Folketrygdfondet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak E. II under kap. 9 Komiteens tilråding.

2.4 Oversikt over de ulike fraksjoners opplegg til rammevedtak

Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners opplegg til bevilgninger under rammeområde 22. Det vises til brev fra Stortingets presidentskap 30. november 1998 hvor det framgår at det ved vedtak i Stortinget 30. november 1998 er fastsatt at nettorammen under rammeområde 22 skal være kr 7 713 344 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser bl.a. til sine merknader om Kommunalbanken i finansinnstillingen og denne innstillingen hvor Arbeiderpartiets medlemmer går imot sentrumspartienes hasteforslag om omdanning av Kommunalbanken. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke fremme noe rammevedtak under rammeområde 22 Finansadministrasjon.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sitt budsjettopplegg for rammeområde 22 nedenfor, som er i samsvar med den rammesum som ble vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) 30. november 1998.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å effektivisere driften i statlige etater, som gjennom år har est ut til store kolosser. Disse medlemmer mener at effektiviseringspotensialene nå må utnyttes slik at det blir frigjort arbeidskraft til sektorer som mangler arbeidskraft.

Disse medlemmer tar til etterretning at Fremskrittspartiets forslag til ramme er falt, og vil som subsidiært standpunkt slutte seg til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at helheten i Høyres budsjettforslag er presentert i finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (1997-98).

Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1997-98). Høyre har stemt subsidiært for disse rammer, etter at Høyres rammeforslag falt. Disse medlemmer støtter derfor forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre til fordeling innenfor ramme 22.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis helhetlige opplegg slik det er presentert i Budsjett-innst. S. I (1997-98). Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis forslag til ramme avviker fra vedtaket for ramme 22 og vil ikke fremme eget forslag til disponeringer innenfor rammen.

Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg subsidiært til forslaget til rammevedtak fra sentrumspartiene.

Komiteen viser etter dette til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, med subsidiær støtte fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, er ført opp under komiteens tilråding under kap. 9 i denne innstilling.

Tabell 2.2

Forslag i St.prp. nr. 1 innenfor rammeområde 22 (finansadministrasjon) og forslag til disponering av rammesummen fra Krf, SP og V, samt budsjettopplegg utenfor vedtatt ramme fra AP, FrP, H, SV og TF. Forslagene er i tusen kroner.

3. Statsbudsjettets 90-poster

Tabell 3.1

Oversikt over lånetransaksjoner

3.1 Kap. 101 Utenriksstasjonene

Post 90 Lån til norske borgere som ikke er sjømenn

Sammendrag

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

For 1999 foreslås bevilget kr 361 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.2 Kap. 157 Næringsutvikling og økonomisk utvikling

Post 90 Låneordningen for utvikling av næringslivet i utviklingsland

Sammendrag

Målet med låneordningen er å bidra til utvikling av næringslivet i utviklingsland gjennom norske bedrifters investeringer, bidra til overføring av kapital, teknologi og kompetanse, samt til økt utviklingseffekt av etableringen.

Det ble i 1997 utbetalt 85,4 mill. kroner under låneordningen og stilt garantier for lån med 33 mill. kroner. I perioden 1994-1997 ble det totalt utbetalt 275,9 mill. kroner til 35 prosjekter. Utbetalingene fordelte seg på 36,2 mill. kroner til prioriterte land i Afrika, 101 mill. kroner til prioriterte land i Asia og 138,7 mill. kroner til andre land.

Støtten har bidradd til å gi prosjektene en kapitalstruktur som gjør dem mer bærekraftige, samtidig som det har gitt viktige bidrag til sysselsetting, eksport, redusert import og økt bearbeidingsgrad av landets egne råvarer. Prosjektene har likeldes sikret innføring av en miljøvennlig teknologi.

For 1999 foreslås bevilget 75 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-99) fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Post 91 Grunnfondskapital (NORFUND)

Sammendrag

Fondet trådte i kraft 1. juni 1997.

NORFUND er en uavhengig institusjon ledet av et eget styre som er ansvarlig for fondets drift.

Som et ledd i arbeidet for å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingslandene vedtok Stortinget i 1996 Ot.prp. nr. 13 (1996-97) om NORFUND. Fondet skal ha som sin primære oppgave å medvirke med risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.

For 1999 foreslås bevilget 150 mill. kroner til NORFUND, fordelt med 37,5 mill. kroner som tapsavsetning (post 71) og 112,5 mill. kroner som grunnfondskapital (post 91).

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-99) fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 112,5 mill. kroner under post 91.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.3 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser

Sammendrag

Bevilgning blir disponert til kapitalinnskudd i stiftelser eller til aksjekjøp dersom det er ønskelig med slik medvirkning fra universiteter eller høgskoler i stiftelser og aksjeselskap. Departementet mener det bare unntaksvis er aktuelt å opprette nye institusjoner av denne typen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge kr 208 000 under kap. 281 post 90 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.4 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

Post 90 SIVA - innskuddskapital

Sammendrag

I henhold til § 12 i lov om statsforetak skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. SIVAs innskuddskapital ble økt med 5 mill. kroner i 1997 og 10 mill. kroner i 1998 etter budsjettvedtak i Stortinget, og vedtak i foretaksmøtet. Videre vedtok Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 242 (1997-98) den 18. juni 1998 at 100 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen skal konverteres til statlig innskuddskapital i foretaket, med virkning fra 1. januar 1998. Etter vedtak i foretaksmøte er innskuddskapitalen dermed 234,5 mill. kroner. På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver SIVA står overfor er det behov for å øke innskuddskapitalen også i 1999. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner i 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kap. 552 post 90 ble foreslått satt til null kroner i Høyres prinsipale forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5 Kap. 972 Internasjonale investeringstiltak

Post 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Sammendrag

EBRDs hovedformål er å framskynde overgangen til markedsorienterte økonomier i de sentral- og østeuropeiske land og fremme utviklingen av en effektiv og konkurransedyktig privat sektor i disse.

EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete prosjekter og bedrifter i land som anvender demokratiske og markedsøkonomiske prinsipper. EBRD skal være mest aktiv i de land som er i et tidlig eller et mellomstadium av endringsprosessen. Banken fokuserer på små og mellomstore bedrifter i privat sektor og legger økende vekt på egenkapitalinvesteringer. Særlige satsingsområder er miljø- og energieffektiviseringstiltak, infrastruktur og utvikling av finansiell sektor i operasjonslandene.

Det foreslås bevilget 29 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 1999 i forbindelse med kapitalutvidelsen i EBRD. Økningen på 1 mill. kroner i forhold til 1998 skyldes at det legges til grunn en noe høyere ecu-kurs.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.6 Kap. 1312 Oslo Lufthavn A/S

Post 90 Lån til Oslo Lufthavn A/S

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (1998-99)

Den samlede investeringsrammen for Oslo Lufthavn AS er beregnet til om lag 10,2 mrd. kroner eksklusiv pir B, men medregnet de kommersielle tilleggsinvesteringene, jf. St.prp. nr. 37 (1996-97). Den totale lånerammen for Oslo Lufthavn AS er beregnet til om lag 9,1 mrd. kroner. En nærmere omtale av de samlede investeringene og lånerammen er gitt i kap. 1.7.2. i St.prp. nr. 1 (1998-99) for Samferdselsdepartementet. I omtalen er det opplyst at noen utbetalinger vil kunne finne sted i 1999 og at Samferdselsdepartmentet om nødvendig vil komme tilbake til fordeling av lånerammen mellom 1998 og 1999 senere i høst.

På grunnlag av utbyggingsbudsjettet for flyplassen har Oslo Lufthavn As nå foretatt en beregning av lånerammen for 1998 og 1999. Oslo Lufthavn As har meddelt at lånebehovet i 1998 er beregnet til 2 000 mill. kroner dvs. 420 mill. kroner lavere enn vedtatt lånebevilgning for 1998. Det reduserte lånebehovet i 1998 tilsvarer den økning av lånebehovet som ble vedtatt ved behandlingen av St.prp. nr. 64 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 229 (1997-98), og som skyldtes et tilsvarende lavere lånebehov i 1997.

Det totale lånebehovet for utbyggingen regnet i løpende priser til og med 1999 utgjør 9 085 mill. kroner. Inkludert i dette beløpet er også gjenværende prosjektreserve. Ovennevnte totale lånebehov innebærer at lånebehovet i 1999 vil være 490 mill. kroner. I dette tallet er det tatt hensyn til det reduserte lånebehovet i 1998 på 420 mill. kroner. Årsaken til lånebehovet i 1999 er forskyvninger av enkelte sluttoppgjør med leverandører og et fåtall utbyggingskontrakter som er planlagt ferdigstilt i 1999. Dette gjelder brannstasjon vestre rullebane, opprustning av flyplassens vestområde, støyisolering av boliger og erverv av boliger i flyplassens nærområde.

Oslo Lufthavn AS har også meddelt at budsjettet for de kommersielle tilleggsinvesteringene er økt fra 320 mill. kroner til 347 mill. kroner. Denne budsjettøkningen vil bli dekket innenfor utbyggingsbudsjettets prosjektreserve.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 490 mill. kroner under kap. 1312 post 90 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.7 Kap. 1352 NSB Gardermobanen AS

Post 90 Lån og post 91 Ansvarlig lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 8 (1998-99)

I St.prp. nr. 40 (1997-98) Om tetting av Romeriksporten på Gardermobanen, beredskapsplan for tilbringersystemet til Oslo Lufthavn Gardermoen samt miljøtiltak i Groruddalen, jf. Innst. S. nr. 135 (1997-98), er ekstrakostnadene for ettertetting av deler av Romeriks-porten kalkulert til 750 mill. kroner. Som det framgår av proposisjonen, forutsatte kalkylen fra NSB Gardermobanen AS at etterinjeksjonsarbeidet kunne avsluttes innen 15. april 1998.

NSB Gardermobanen AS arbeidet kontinuerlig med ettertettingen av tunnelen til 10. juni 1998, med sikte på at Romeriksporten kunne åpnes for trafikk når flyplassen åpnet 8. oktober 1998. Konsernstyret i NSB BA, som er generalforsamling for NSB Gardermobanen AS, behandlet 10. juni 1998 status for tettearbeidet og vedtok «at en går videre i tettearbeidet med sikte på å oppnå de krav NVE setter». I konsernstyrets vedtak vises det til at NVE i brev av 9. juni 1998 har meddelt at konsesjonsvilkårene ikke er oppfylt.

I sin redegjørelse til Stortinget 18. juni 1998 uttalte samferdselsministeren bl.a. at «det synes klart at kostnadene vil bli høyere enn kostnadsanslaget på 750 mill. kroner som tidligere er forelagt Stortinget».

I løpet av sommeren 1998 har en selvstendig ekspertgruppe utarbeidet et program for den videre ettertetting av Romeriksporten. Programmet har vært retningsgivende for NSB Gardermobanen AS sitt arbeid. Hvis dette programmet følges fullt ut og en forutsetter at en oppnår de forventede resultater, vil Romeriksporten etter NSB Gardermobanen AS sin vurdering kunne åpne for trafikk ca. 1. september 1999. NSB Gardermobanen AS har nå anslått kostnadene for arbeidet i forbindelse med å fullføre dette programmet til 550 mill. kroner, slik at de samlede ekstra kostnadene for arbeidet i forbindelse med ettertetting vil øke fra de tidligere angitte 750 mill. kroner til 1,3 mrd. kroner. Ekspertgruppens program er lagt opp slik at det gjennomføres trinnvis.

Effekten av ettertettingen så langt har vært god, men som ventet blir effekten av ettertettingen, dvs. redusert innlekkasje pr. investert krone, mindre etter hvert. Fra januar 1998 og til i dag er innlekkasjen i tre konsesjonsbelagte soner i Østmarka redusert fra ca. 2 270 l/min. til ca. 845 l/min., dvs. vel 60 pst.

I samråd med den ovennevnte ekspertgruppe arbeider NSB Gardermobanen AS nå med å anslå og konkretisere effekten av den fortsatte ettertettingen av deler av Romeriksporten, bl.a. gjennom tetting av utvalgte prøvestrekninger. Når resultatet av dette arbeidet foreligger i siste halvdel av november, vil departementet så snart som mulig legge saken fram for Stortinget, hvor det vil bli redegjort nærmere for status samt opplegg for det videre arbeid med saken.

Det er i dag usikkert hvor omfattende det videre tettearbeidet vil bli. For å sikre NSB Gardermobanen AS de nødvendige lånemidler for 1999 foreslås det i denne proposisjonen en bevilgning på 550 mill. kroner til ettertetting av Romeriksporten, herunder 140 mill. kroner som ansvarlig lån, samt tilhørende bevilgning til reduksjon av merverdiavgift på 65 mill. kroner. Når det er tatt endelig standpunkt til det videre tettearbeidet, vil eventuelle ubenyttede lånemidler som det ikke er behov for til tetting, bli stående ubrukt.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-99) fra samferdselskomiteen, når det gjelder NSB Gardermobanen AS, og slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 410 mill. kroner under kap. 1352 post 90 og 140 mill. kroner under kap. 1352 post 91 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.8 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån

Sammendrag

I hovedtariffavtalen for statsansatte er det tatt inn bestemmelser om en låneordning som staten som arbeidsgiver skal ha for sine ansatte. Statens Pensjonskasse (SPK) administrerer ordningen. Ordningen omfatter også lærerne i de kommunale grunnskolene og i de fylkeskommunale videregående skolene, samt andre virksomheter som er medlemmer i SPK. Ordningen finansieres ved hjelp av SPKs fond og ved bevilgninger over statsbudsjettet i den utstrekning fondets midler ikke strekker til.

Lån gis med inntil kr 350 000 til anskaffelse av bolig eller refinansiering av boliglån. Lån gis mot sikkerhet innenfor 80 pst. av boligens lånetakst/omsetningsverdi. Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år hvorav 3 år kan gis avdragsfritt.

Renten fastsettes til normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold, med tillegg på et halvt prosentpoeng. Renten for boliglån var for 1997 fastsatt til 4,5 pst. p.a.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 50 mill. kroner under kap. 1544 post 90 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Disse medlemmer mener at statsansatte, som andre mennesker, kan ta opp boliglån gjennom det ordinære lånemarkedet fremfor gjennom statlige særordninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av ordningen med boliglån til statsansatte og fremme dette som egen sak før behandlingen av statsbudsjettet for 2000.»

3.9 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobliga- sjoner og post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld

Sammendrag

Avdragene er knyttet til faste innenlandske lån, dvs. statsobligasjoner og langsiktig kontolån, samt til statens grunnkjøpsobligasjoner og utenlandslån. Eventuelle tilbakekjøp og førtidig innfrielse av lån vil bli regnet som avdrag. Det er vanskelig på forhånd å fastslå omfanget av eventuelle tilbakekjøp. Det vil videre kunne være uhensiktsmessig i forhold til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp. Tilbakekjøp og førtidig innfrielse er derfor ikke anslått, og forslaget omfatter bare kontraktsmessig forfall.

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Under denne posten føres opp avdrag på faste innenlandske statslån, jf. oppstillingen under kap. 1650, post 89.1 samt avdrag på langsiktige kontolån. I 1999 anslås avdragene å utgjøre 41 488 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige innfrielser av faste lån og langsiktige kontolån vil bli ført under denne posten.

Post 91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning

Pr. 31. desember 1997 var det utestående grunnkjøpsobligasjoner for 317,8 mill. kroner. Det foreslås ført opp 80 mill. kroner til avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner for 1999. Eventuelle førtidige innløsninger av grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne posten.

Post 92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember 1997, bokført etter valutakurser pr. 31. desember 1997, var på i alt ca. 21 904 mill. kroner hensyn tatt til gjennomførte valutabyttekontrakter (swaps). For oversikt over de enkelte utestående lån pr. 31. desember 1997, vises det til St.meld. nr. 3 (1997-98).

Som avdrag på den utenlandske statsgjelden er det for 1999 ført opp et negativt beløp, dvs. en inntekt. Dette skyldes oppgjør av valutabyttekontrakter hvor termindatoene avviker fra termindatoene for de underliggende lånene. Dette er et uttrykk for en valutakursgevinst, noe som etter føringsprinsippene for statsregnskapet blir regnet som avdrag. Det eneste kontraktsfestede gjeldsavdraget i 1999 er et avdrag på om lag 0,7 mill. svenske kroner på lånet i Sverige. På grunnlag av valutakurser pr. utgangen av juli 1998 har en i budsjettforslaget for 1999 budsjettert med en valutakursgevinst på valutautbyttefordelen som overstiger dette gjeldsavdraget med 58,7 mill. kroner. Eventuelle tilbakekjøp og nedskriving av utenlandslån vil bli regnet som avdrag og vil bli ført under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under kap. 1651 postene 90, 91 og 92.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.10 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Post 90 Innbetalt grunnkapital

Sammendrag

Det er foreslått å forhøye NIBs grunnkapital fra 2 809 mill. ECU til 4 000 mill. ecu, jf. forslag til vedtak II. En andel av forhøyelsen av grunnkapitalen innbetales av medlemslandene. Norge skal etter vedtaket innbetale et beløp på til sammen 8 943 846 ecu fordelt over tre år. I samsvar med dette foreslås en første bevilgning på 2 981 282 ecu i 1999 eller om lag 25 mill. kroner, basert på valutakurser pr. 10. august 1998. Innbetalt kapital for en fordring som skal aktiveres som formuesøkning i statens kapitalregnskap. Det vises for øvrig til omtale av garantier i proposisjonens innledning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 25 mill. kroner under kap. 1670 post 90 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.11 Kap. 1710 Fellesinstitusjoner og storforetak under Forsvarsdepartementet

Post 9 Lån til private

Sammendrag

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner for 1999 (se side 63 i Forsvarsdepartementets proposisjon. Det fremgår ikke klart hva dette er).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.12 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning

Sammendrag

Posten dekker lån til Statens lånekasse for utdanning som tidligere ble bevilget over kap. 2430 Lån til statsbankene.

Det foreslås bevilget 6 366 mill. kroner under kap. 2410 post 90 for 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.13 Kap. 2411 Statens landbruksbank

Post 90 Lån

Sammendrag

Landbruksbanken finansierer sine utlån ved lån frå staten. Ein gjer framlegg om ei løyving under denne posten på 280 mill. kroner. Framlegget til løyving er basert på prognosar for utbetaling av tidlegare innvilga lånesøknader og nye lån som kjem til utbetaling i 1998.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkepart, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.14 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

Post 90 Lån til Husbanken

Sammendrag

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og rentestøtte. På bakgrunn av den markerte økningen i lånetilsagn i siste halvdel av 1997 og i 1998, er utbetalingsanslaget for nye lån i 1999 budsjettert til 8 597 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst. S. I (1998-99) og til kommunalkomiteens Budsjett-innst. S. nr. 5 (1998-99) og slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Husbanken yter bistand og lån til prosjekter som utmerket lar seg finansiere i det ordinære lånemarkedet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av Den Norske Stats Husbanks nødvendighet, og fremme dette som en egen sak før behandlingen av statsbudsjettet for 2000.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) om en omfattende boligsatsing - ikke minst for ungdom. Det store spriket mellom behov og boligbygging og -utbedring, spesielt i de store byene, gjør det nødvendig å øke Husbankens lånerammer med ytterligere 1 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

90 Lån til Husbanken,

forhøyes med

kr 1 000 000 000

og bevilges med kr 9 597 000 000

3.15 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)

Post 90 Lån til grunnfinansieringsordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

Innvilgningsrammen for grunnfinansieringslån til fiskeriformål foreslås satt til 800 mill. kroner for 1999, jf. nærmere omtale i Fiskeridepartementets budsjett- proposisjon. På grunn av den usikre rentesituasjonen er det vanskelig å gi et godt anslag på innlånsbehovet. Eksempelvis vil en konvertering av deler av innlånsvolumet fra kort- til langsiktige lån medføre at innlåns-behovet blir vesentlig redusert. Bevilgningen som skal dekke SNDs innlånsbehov i 1999, foreslås redusert noe i forhold til 1998. Dette har sammenheng med at SNDs utlånsmasse under ordningen er redusert og en antakelse om at en større andel av SNDs innlån fra statskassen vil være langsiktige. De tilhørende avdragene under kap. 5320 post 90 antas også å bli noe redusert. Dette har ingen direkte sammenheng med SNDs totale utlånsvolum under ordningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 26,05 mrd. kroner under kap. 2420 post 90 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkepart, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Disse medlemmer mener imidlertid primært at SNDs virksomhet bør avvikles fordi SND ikke løser andre oppgaver enn de som allerede løses i det ordinære låne- og egenkapitalmarkedet.

Post 91 Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

Prinsippene for innlån til risikolåneordningen er de samme som for innlån til grunnfinansieringsordningen, jf. nærmere omtale under post 90 ovenfor. SND forvaltet en utlånsportefølje under risikolåneordningen på ca. 2,4 mrd. kroner pr. 1. september 1998, hvorav landsdekkende lån utgjorde om lag 1 mrd. kroner.

Bevilgningen for 1999 foreslås redusert noe i forhold til 1998 som følge av lavere innlånsvolum og mer langsiktige lån. Den tilsvarende avdragsposten under kap. 5320 post 91 vil også bli redusert.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til proposisjonen om å bevilge 5,5 mrd. kroner under kap. 2420 post 91 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. I. (1998-99) om å øke risikoeksponeringen i SND, slik at bedriftenes tilgang på risikovillige lån, som ikke så lett kan innhentes andre steder, øker. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke lånerammen under risikolåneordningen med 1 mrd. kroner, og redusere lånerammen under lavrisikolåneordningen med 1 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 93 (ny) Såkornkapitalfond

Sammendrag

Regjeringen har i eierskapsmeldingen foreslått å styrke de regionale såkornfondene ved en samlet tilførsel på 160 mill. kroner i ansvarlige lån. Dette foreslås fulgt opp i statsbudsjettet for 1999 sammen med en bevilgning på 40 mill. kroner i tapsfond, jf. omtale under post 53 ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen om å bevilge 160 mill. kroner under kap. 2420 post 93 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at bevilgningen til såkornkapitalfond ble foreslått økt med 600 mill. kroner i Høyres alternative budsjett. Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet og Høyre og slutter seg subsidiært til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Post 94 Lån til lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning

Sammendrag

Prinsippene for innlån til lavrisikolåneordningen er de samme som for innlån til grunnfinansieringsordningen, jf. nærmere omtale under post 90 ovenfor. SND forvaltet en utlånsportefølje under lavrisikolåneordningen på i overkant av 200 mill. kroner pr. 1. september 1998. Det foreslås en bevilgning på 2 750 mill. kroner til å dekke SNDs innlånsbehov under lavrisikolåneordningen. Dette er basert på en innvilgningsramme på 600 mill. kroner for 1999 og innlånsbehov for å betjene utlån som SND har gitt tilsagn om i 1997 og 1998. I likhet med innlånsbehovet vil også avdragsposten øke vesentlig i 1999 i forhold til inneværende år som følge av større utlånsvolum som skal betjenes, jf. kap. 5320 post 92 nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til proposisjonen om å bevilge 2,75 mrd. kroner under kap. 2420 post 94 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under omtalen av post 91, SND.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

3.16 Kap. 2422 Statens miljøfond

Post 90 Statens miljøfond, lån

Sammendrag

Lånene skal gis til prosjekter som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Lånene gis på forretningsmessige vilkår og det skal stilles pant eller annen type sikkerhet for lånene. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) forvalter ordningen. Den delen av lånerammen som ikke kommer til anvendelse i 1999 vil kunne gjenbevilges i senere budsjettår.

For 1999 foreslås bevilget kr 230 000 000 under post 90.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. I (1998-99) der dette medlem foreslår en økning i lånemidlene til regjeringen Jaglands nivå. Det trengs kapital for å få fart på miljøomstillingene i næringslivet. Dette medlem vil vurdere å komme tilbake med forslag til bedre lånebetingelser, evt. gi deler av lånene som tilskudd for å gjøre låneordningen mer attraktiv.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post (ny) Lån energiforskning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) om et nasjonalt forskningsprogram for alternativ energi. Dette medlem foreslår en bevilgning på 300 mill. kroner i tilskudd og 1 000 mill. kroner i lån. Låneordningen foreslås lagt under Statens Miljøfond.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem følgende:

3.17 Kap. 2426 SIVA

Post 90 lån til SIVA

Sammendrag

Som følge av at budsjettansvaret for Selskapet for industrivekst SF (SIVA) sine innlån i staten ble overført fra Finansdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet fra 1997 ble bevilgningen til lån til SIVA flyttet fra kap. 2430 post 94 i forbindelse med salderingen av budsjettet for 1997.

I forbindelse med St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1995-96) ble det vedtatt av SIVA fra 1. januar 1996 skal foreta alle opplån i statskassen og betale låneprovisjon til staten på 0,4 pst. SIVA har med dette i all hovedsak samme innlånssystem som SND, og kan selv velge løpetid på sine innlån. Foretaksmøtet fastsetter en øvre ramme for SIVAs lån i statskassen. Den er for tiden på 870 mill. kroner. SIVA vil ventelig nå dette taket i 1999.

Selskapet har totalt investert 60 mill. kroner i bygg og eiendommer i 1997. Tilsvarende sum for 1996 var 181 mill. kroner. Av den totale bygningsmassen ligger over 75 pst. innenfor dagens distriktspolitiske virkeområde. SIVA har i 1997 hatt en utleiegrad på 92 pst., det samme som året før.

For 1999 blir det foreslått å sette rammen for brutto innlån til 208 mill. kroner. Inkludert i dette er 168 mill. kroner til refinansiering av tidligere opptatte lån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen om å bevilge 208 mill. kroner under kap. 2426 post 90 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

3.18 Kap. 2427 Kommunalbanken

Post 90 Aksjekapital og post 91 Tilbakekjøp av grunnfond

Komiteens merknader

Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) under rammeområde 22 avsnitt 3.2.22.2.2. der fleirtalet varsla at ein som fylgje av omdanning av Kommunalbanken til aksjeselskap i Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99) ville føre opp ei løyving på 660 mill. kroner under nytt kap. 2427 Kommunalbanken post 90 Aksjekapital og 2 330 mill. kroner under post 91 Tilbakekjøp av grunnfond.

Fleirtalet viser vidare til Budsjett-innst. S. I (1998-99) avsnitt 4.5 om Kommunalbanken si organisering og eigarskap der fleirtalet går inn for å omdanne Kommunalbanken til eit statleg aksjeselskap. Som ein fylgje av det ber ein Regjeringa legge fram for Stortinget naudsynte forslag om lovendringar:

Fleirtalet gjer fylgjande framlegg:

«Stortinget ber Regjeringa legge fram naudsynte lovendringar som fylgje av at Kommunalbanken vert gjort om til aksjeselskap.»

Fleirtalet viser elles til merknader under avsnitt 2.2.5, jf. kap. 5330 ny post 70 og avsnitt 4.13, jf. kap. 5330 post 90.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under avsnitt 2.2.5 kap. 5330. Disse medlemmer vil stemme mot sentrumspartienes forslag om bevilgning av ny aksjekapital og tilbakekjøp av grunnfond for Kommunalbanken.

3.19 Kap. 2450 Luftfartsverket

Post 95 Innskudd ansvarlig lånekapital

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets utbyggingsvedtak vedrørende ny hovedflyplass av 8. oktober 1992, ble det lagt til grunn at verdien av statens eiendommer på Fornebu inntektsføres prosjektet med 2,0 mrd. 1992-kroner i 1999. Omregnet til 1999-prisnivå utgjør dette kr 2 301 120 000. Samferdselsdepartementet foreslår at dette beløpet bevilges over Luftfartsverkets budsjett og skytes inn i Oslo Lufthavn AS som ansvarlig lånekapital. Beløpet vil av Oslo Lufthavn AS bli benyttet til nedbetaling på statslån, og inntektsføres på statsbudsjettets kap. 5341.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge kr 2 301 120 000 under kap. 2450 post 95 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.

4. Inntekter

4.1 Kap. 3101 Utenriksstasjonene

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag

Det er i proposisjonen foreslått bevilget 318 000 kroner under kap. 3101 post 90 for 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen om å bevilge 318 000 kroner under kap. 3101 post 90 for 1999.

4.2 Kap. 3157 Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157)

Post 91 Innbetaling av avdrag

Sammendrag

Avdragene i forbindelse med lån gitt under låneordningen under kap. 0157 post 90 budsjetteres på denne posten.

For 1999 foreslås det i proposisjonen ført opp 13 mill. kroner under post 91.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen om å bevilge 13 mill. kroner under post 91 for 1999.

4.3 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag

Departementet fikk ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1997-98) for Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 100 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 1999. Departementet har hittil i 1998 gitt forskudd på rammetilskudd for 1999 på til sammen 19 mill. kroner. Beløpet vil bli tilbakeført til statskassen i løpet av 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen om å bevilge 19 mill. kroner under post 90 for 1999.

4.4 Kap. 3975 Statens varekrigsforsikring

Post 90 Tilbakebetaling

Sammendrag

Det er i proposisjonen redegjort for Statens varekrigsforsikring.

Dagens kapitalbase i statens varekrigsforsikring er meget stor i forhold til tapsrisikoen i porteføljen. Det er imidlertid grunn til å anta at både risikoen i porteføljen og størrelsen på porteføljen vil kunne øke vesentlig hvis krise- eller krigsrisikoen i verden tiltar.

Regjeringen foreslår at 1,5 mrd. kroner av kapitalen i Statens varekrigsforsikring innbetales til statskassen og inntektsføres i statsbudsjettet for 1999, og at selskapet videreføres med en egenkapital på om lag 900 mill. kroner. Etter Regjeringens vurdering vil Statens varekrigsforsikring med en kapitalbase på ca. 900 mill. kroner være godt rustet for å møte utfordringer i fredstid eller ved mindre kriser/regionale konflikter.

Nærings- og handelsdepartementet vil vurdere behovet for å foreta moderniseringer av hjemmelsgrunnlaget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 1,5 mrd. kroner under kap. 3975 post 90 for 1999.

4.5 Kap. 4162 Drevsjø Trelast A/S

Post 91 Salg av aksjer

Sammendrag

Drevsjø Trelast AS var fram til utgangen av 1997 heleid av staten. Den 1. januar 1998 solgte staten 66 pst. av aksjene i selskapet, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98). Salgssummen for aksjene, kr 688 000 forfaller til betaling fordelt over 10 år. Første avdrag på kr 688 000 skal betales i 1999. Med bakgrunn i dette foreslår Landbruksdepartementet at det bevilges kr 68 000 under kap. 4162 ny post 91 Salg av aksjer i 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 68 000 kroner under post 91 for 1999.

4.6 Kap. 4710 Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710)

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med Forsvarets låneordning og tilbakebetaling av forskudd til boligformål. Forskuddsordningen er godkjent på bakgrunn av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 182 (1990-91), jf. St.prp. nr. 53 (1990-91).

I proposisjonen foreslås det bevilget 8 062 000 kroner for 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 8 062 000 kroner under kap. 4710 post 90 for 1999.

4.7 Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Post 90 Avdrag, Statnett SF

Sammendrag

Staten ved daværende Nærings- og energidepartement inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om et serie-lån på 4 002 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 1999 budsjetteres det med 400,2 mill. kroner i avdrag på Statnett SFs serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i låneavtalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 400,2 mill. kroner under post 90 for 1999.

Post 91 Avdrag, Statnett SF

Sammendrag

Staten ved daværende Nærings- og energidepartement inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006 og en avtale om et ansvarlig lån på 10 050 mill. kroner. Det ansvarlige lånet har en restsaldo på 3 850 mill. kroner og skal være nedbetalt senest 15. desember 2006.

For 1999 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på Statkrafts serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i låneavtalen.

Det budsjetteres ikke med avdrag på det ansvarlige lånet, da avdrags- og renteinnbetalingene på lånet er knyttet opp til overskudd i foretaket. Statkraft SF står etter avtalen fritt til å velge nedbetalingstidspunkter. Foretaket har incentiver til å nedbetale lånet etterhvert som overskudd oppstår på grunn av avtalens rentebegrensningsklausul (risikoremie).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 425 mill. kroner under post 91 for 1999.

4.8 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2420)

Post 90 Avdrag og post 91 Tap og avskrivninger

Sammendrag

Post 90 gjelder avdrag til Statens lånekasse for utdanning. Post 91 gjelder tap og avskrivninger i Statens lånekasse for utdanning og er motpost til kap. 2410 postene 73 og 74.

For 1999 foreslås bevilget kr 3 006 000 000 og under post 91 foreslås bevilget kr 380 000 000

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen under posten 90 og 91.

4.9 Kap. 5311 Statens Landbruksbank (jf. kap. 2411)

Post 90 Avdrag

Sammendrag

Post 90 gjeld avdrag på Landbruksbanken sitt lån frå staten. Landbruksbanken innbetaler til staten dei avdraga banken mottek frå sine låntakarar. Framlegget under denne posten er basert på prognosar for ordinær og ekstraordinær innbetaling av avdrag samt tap på utlån.

For 1999 foreslås bevilget kr 284 500 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

4.10 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag

Posten er sammensatt av Husbankens mottatte avdrag på lån, tap på utlån og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres med 4 904 mill. kroner for 1999. Ordinære innbetalinger er anslått til 1 904 mill. kroner for 1999. De ekstraordinære innbetalingene er satt til 3 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen om å bevilge 4 904 000 kroner under post 90 for 1999.

4.11 Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansieringsordningen

Sammendrag

Posten omfatter avdrag på SNDs innlån fra statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2420 post 90. Posten foreslås redusert noe som følge av redusert utlånsmasse og en antakelse om at en større andel av SNDs innlån fra statskassen vil være langsiktige.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen om å bevilge 26,5 mrd. kroner under post 90 for 1999.

Post 91 Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen

Sammendrag

Posten omfatter avdrag på SNDs innlån fra statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2420 post 90 og 91 ovenfor. Posten er budsjettert som et nettobeløp for 1999. Det er tatt hensyn til tilbakebetaling av «negativ innlånsårgang» etter gammelt innlånssystem med i overkant av 1 mrd. kroner fra staten til SND og tilsvarende redusert innlånsvolum. Det vises til nærmere omtale av den negative innlånsårgangen i St.prp. nr. 65 (1997-98).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen om å bevilge 5 355 mill. kroner under post 91 for 1999.

Post 92 Avdrag på utestående fordringer, lavrisikoordningen

Sammendrag

Posten omfatter avdrag på SNDs innlån fra statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2420 post 90 og 94 ovenfor. Det anslås at avdrag på innlån vil utgjøre om lag 2 180 mill. kroner i 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen om å bevilge 2 180 mill. kroner under post 92 for 1999.

4.12 Kap. 5326 SIVA

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag

Som følge av at ansvaret for budsjettering av SIVA sine innlån fra staten ble overført fra Finansdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet fra 1997, er bevilgningene til låneprovisjon og avdrag flyttet fra kap. 4625 post 74 og kap. 5341 post 92 fra og med 1998.

Innenfor det nye innlånssystemet skal SIVA ta opp alle sine lån i statskassen. SIVA får muligheten til å gjøre innlån fra statskassen med utgangspunktet i eksisterende statspapir. Dette gjør at SIVA kan ta opp nye lån fra staten til rente lik løpende effektiv rente på statspapir.

SIVA skal betale en årlig provisjon til staten på 0,4 prosentenheter av innlånsporteføljen regnet i parikurs.

For 1999 er det i proposisjonen ført opp 110 mill. kroner under post 90. Beløpet er overslag og kan endre seg blant annet fordi lån blir innfridd før forfall.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen om å bevilge 110 mill. kroner under post 90 for 1999.

4.13 Kap. 5330 Kommunalbanken

Post 90 Tilbakeføring av grunnfond

Eit fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at grunnfondet i Kommunalbanken på totalt 2 350 mill. kroner er bygd opp av 20 mill. kroner som er kontant innbetalt av staten og 2 330 mill. kroner som er verdien av statlege grunnfondsobligasjonar. I kapitalrekneskapa er grunnfondet i Kommunalbanken på 2 350 mill. kroner oppførd under eige og gjeldsbrev for den ikkje betalte delen av grunnfondet på 2 330 mill. kroner er oppførd under gjeld. Fleirtalet viser til at desse kontoane i kapitalrekneskapen etter framlegget nedanfor vert sletta.

Fleirtalet viser til Budsjett-innst. S. I (1998-99) der fleirtalet går inn for å omdanne Kommunalbanken til eit aksjeselskap. Som fylgje av denne omdanninga viser ein til forslag under kap. 2427 om å føre opp ei løyving på 660 mill. kroner til ny Aksjekapital og tilbakekjøp av grunnfond med 2 330 mill kroner. På denne bakgrunn vil fleirtalet gjere framlegg om under kap. 5330 post 90 å tilbakeføre grunnfond med 2 350 mill. kroner.

Fleirtalet viser elles til merknad under avsnitt 3.18, jf. kap. 2427 og avsnitt 2.2.5, jf. kap. 5330 ny post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under avsnitt 2.2.5 kap. 5330. Disse medlemmer vil stemme mot sentrumspartienes forslag om tilbakeføring av grunnfond for Kommunalbanken.

4.14 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag

Budsjettforslaget omfatter dekning av tap på lån og garantier under SND på om lag 10 mill. kroner (jf. kap. 2420, post 71), samt avdrag på lån til næringsvirksomhet m.v. på om lag 20 mill. kroner, tilsammen kr 30 389 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Post 95 Avdrag på lån til Jugoslavia

Sammendrag

Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40 mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982-83) og Innst. S. nr. 262 (1982-83). Lånet var et avdragslån med endelig forfall i august 1998, men det ble ikke betalt avdrag på lånet etter 1. februar 1991 eller renter etter 1. februar 1992.

Lånet til Jugoslavia er fordelt på de enkelte republikkene med 36,52 pst. på Serbia, 28,49 pst. på Kroatia, 16,39 pst. på Slovenia, 13,20 pst. på Bosnia Hercegovina og 5,40 pst. på Makedonia. Det er inngått avtale om en betalingsplan med Kroatia og Slovenia, men foreløpig ikke med de øvrige republikkene. Kroatia har betalt tilbake sin andel av lånet, mens det er forsinkelser i betalingene fra Slovenia. I budsjettforslaget for 1999 legger en til grunn at Slovenia i år betaler sitt utestående slik at Slovenias andel av lånet gjøre opp i 1998.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 1,1 mill. kroner under post 95 for 1999.

Post 97 Avdrag på lån til Oslo lufthavn A/S

Sammendrag

Den nye hovedflyplassen på Gardermoen er i hovedsak finansiert med statlige lån. Lånene er gitt til utbyggings- og driftsselskapet Oslo Lufthavn AS. Det foreslås inntektsført 2 301 120 000 kroner som tilbakebetaling av lån i 1999. Beløpet tilsvarer Luftfartsverkets innskudd av ansvarlig lånekapital i Oslo Lufthavn AS, jf. bevilgningsforslag under kap. 2450 post 95.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Post 99 Avdrag fra Norges kommunalbank av grunnkjøpslån

Sammendrag

Posten foreslås overført f.o.m. 1999 fra kap. 5331 Statens grunnkjøpslån.

Pr. 31. desember 1997 utgjorde Kommunalbankens grunnkjøpslån fra staten ca. 8,7 mill. kroner. De avdragsbeløp på grunnkjøpslån som Kommunalbanken mottar fra kommunene, innbetales til staten til avdrag på lånene som banken har fått i tilknytning til grunnkjøpslån. Kommunene kan også betale ekstraordinære avdrag som skal videreføres til staten. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til avdragsanslaget. I budsjettet for 1999 foreslås ført opp 2 mill. kroner som avdrag fra Kommunalbanken på grunnkjøpslån.

Det vises til kap. 5605 post 85 Renter fra Norges Kommunalbank av grunnkjøpslån vedrørende renteinntektene av statens grunnkjøpslån til Kommunalbanken.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge 2 mill. kroner under post 99 for 1999.

4.15 Kap. 5999 Statslånemidler

Komiteen viser til at statsbudsjettet for 1998 gjøres opp i balanse etter overføring til statens petroleumsfond og at bevilgningen under kap. 5999, som er lik statsbudsjettets finansieringsbehov for 1999, kun vil være avhengig av bevilgningene på de øvrige 90-postene. I tråd med dette foreslås ført opp kr 48 514 932 000 under kap. 5999 post 90 for 1999.

5. Andre garantier

5.1 Garantiordninger under finansdepartementet

Sammendrag

Nedenfor behandles følgende garantiordninger under Finansdepartementet:

(i 1 000 kr)

1) Dekkes av tapsavsetninger

2) Ekskl garantier for Norges råfisklag

3) Omregnet fra ecu 10. august 1998 (kurs 8,4115)

Lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk i Nord-Norge

Sammendrag

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille statsgaranti i 1999 for lån i Norges Bank til tilvirkning og omsetning av fisk innen en samlet ramme på 50 mill. kroner, jf. forslag til vedtak III i proposisjonen.

Som omtalt i St.prp. nr. 1 (1996-97) er garantiordningen ikke fullt ut tilpasset kravene i statens nye økonomireglement med tilhørende funksjonelle krav. Dette gjelder kravet til risikofordeling og at staten stiller seg som simpel kausjonist. Departementet finner imidlertid ikke å ville foreslå endringer i garantiordningen fordi den er under nedbygging.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag III pkt 4 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak E. III under kap. 9 Komiteens tilråding.

Forhøyelse av Den nordiske investeringsbanks grunnkapital

Sammendrag

Nordisk Ministerråd (finans- og økonomiministrene) besluttet 23. juni 1998 i Stockholm, med forbehold om nasjonal behandling, å godkjenne det fremlagte ministerrådsforslaget om forhøyelse av NIBs grunnkapital til 4 000 mill. ecu, og i samsvar med dette å endre §§ 2 og 3 i bankens vedtekter. På bakgrunn av ovenstående foreslås det at Stortinget samtykker i at Finansdepartementet godkjenner forslaget til forhøyelse av nordisk investeringsbanks grunnkapital med om lag 1 191 mill. ecu til 4 000 mill. ecu, jf. vedtak II i proposisjonen.

Medlemslandenes andel av grunnkapitalforhøyelsen skal fordeles i overensstemmelse med fordelingsnøkkel for fellesnordisk finansiering som gjelder til enhver tid. Fordelingen av den foreslåtte forhøyelsen av grunnkapitalen vil følge den nordiske fordelingsnøkkel for 1998, der Norges del er 21,7 pst. Norges andel av forhøyelsen av grunnkapitalen er 258 543 596 ecu, hvorav Norges andel av samlet innbetalt kapital er 21,7 mill. ecu og resten nye garantier for grunnkapitalen (236 843 596 ecu). Norges andel av beløpet som hentes fra reservefondet er 18,2 pst. eller om lag 12,7 mill. ecu. Dette innebærer at det må bevilges 8 943 846 ecu som innbetales i årlige beløp på 2 981 282 ecu (dvs. om lag 25 mill. kroner basert på valutakurser pr. 10. august 1998) over budsjettene for 1999, 2000 og 2001. Innbetalt kapital er en fordring som aktiveres som formuesøkning i statens kapitalregnskap. Beløpet bevilges under et nytt kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank, post 90 Innbetalt grunnkapital. Etter denne forhøyelsen vil Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital utgjøre 715 959 651 ecu, jf. forslag til vedtak III i proposisjonen.

Når Den europeiske monetære union, ØMU, innledes fra 1. januar 1999 i samsvar med Maastricht-avtalen, opphører ecu å eksistere og erstattes med euro i forholdet 1:1. NIBs regnskapsvaluta er for tiden ecu. Styret i NIB har besluttet at banken skal gå over til euro som regnskapsvaluta fra 1. januar 1999. Dette medfører at den norske stats fordringer og garantier overfor NIB vil bli renominert fra ecu til euro fra 1. januar 1999. Finansdepartementet har ikke hatt innvendinger til dette. I St.meld. nr. 2 (1997-98), Revidert nasjonalbudsjett 1998, fremgår det at en er kommet til at det verken er nødvendig eller hensiktsmessig å lovfeste prinsippet om kontraktskontinuitet i forbindelse med at euro innføres og erstatter ecu.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag II pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak C. I under kap. 9 Komiteens tilråding.

Komiteen slutter seg videre til forslag III pkt. 3 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak C. II under kap. 9 Komiteens tilråding.

Forhøyelse av utlånsrammen for Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL)

Sammendrag

Nordisk Ministerråd (finans- og økonomiministrene) besluttet 23. juni 1998 i Stockholm, med forbehold om nasjonal behandling, å godkjenne et fremlagt ministerrådsforslag om forhøyelse for PIL fra 2 000 mill. ecu til 3 300 mill. ecu, og i samsvar med dette å endre § 6 i bankens vedtekter. På bakgrunn av ovenstående foreslås det at Stortinget samtykker i at Finansdepartementet godkjenner forslaget til forhøyelse av utlånsrammen for prosjektinvesteringslån fra Den nordiske investeringsbanken med 1 300 mill. ecu tilsvarende 11 mrd. kroner, jf. vedtak II i proposisjonen.

Utvidelsen av utlånsrammen under PIL krever i seg selv ingen bevilgning over statsbudsjettet. Norges andel av taket på medlemslandenes samlede garantier for PIL (på 1,8 mrd. ecu) vil være uendret (340 991 000 ecu eller om lag 2 868 mill. kroner). Fordi massen av lån som kan gi tap øker, bør det imidlertid skje en bevilgning til fondet til dekning av Norges andel av eventuelle tap under ordningen. Det er tidligere avsatt 10 mill. kroner til dekning av Norges andel av eventuelle tap under PIL-ordningen. Det foreslås en ytterligere avsetning på 6 mill. kroner. Den økte avsetningen til tapsfondet bygges opp over tre år, på samme måte som innbetalingen av økt grunnkapital i NIB, jf. omtale ovenfor og avsetningen til risikoavsetningsfond under miljølåneordningen, jf. omtalen nedenfor. Beløpet bevilges under kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank, post 51 Tapsfond for prosjektlåneordning. Forholdet til økonomireglementet er omtalt under miljølåneordningen nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag II pkt. 2 og III pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B. II og B. III pkt. 1 under kap. 9 Komiteens tilråding.

Den nordiske investeringsbankens miljølåneordning (MIL)

Sammendrag

Miljøordningens størrelse er begrenset til 100 mill. ecu. Ettersom miljøinvesteringsprosjekter i Nordens nærområder er forbundet med større risiko enn bankens normale virksomhet, har en kommet til at risikoen bæres 100 pst. av medlemsstatene gjennom statsgarantier som stilles til NIB. I samsvar med den nordiske fordelingsnøkkelen er Norges andel av garantibeløpet 19,5 mill. ecu. Dette er altså Norges maksimale ansvar innenfor miljølåneordningen. Ved behandlingen av salderingsproposisjonen for 1997 fikk Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier innenfor en totalramme på 19,5 mill. ecu (164 mill. kroner pr. 10. august 1998). Norge har inngått en garantiavtale med NIB i samsvar med dette, jf. forslag til vedtak III i proposisjonen.

Det er lagt opp til å bygge opp et risikoavsetningsfond på 15 mill. ecu til dekning av Norges andel av eventuelle tap under miljølåneordningen. Fondet bygges opp over tre år med en årlig bevilgning på 5 mill. kroner. Første bevilgning var i 1998. Det foreslås at det i statsbudsjettet for 1999 bevilges 5 mill. kroner under kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank, post 50 Tapsfond for miljølåneordning, jf. avsnitt 2.1.10 foran.

Den nordiske investeringsbank er et fellesnordisk foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen av Norges garantiforpliktelser i forbindelse med MIL-ordningen og PIL-ordningen oppfyller ikke økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av statlige garantier. Dette omfatter reglene om at garantiordningen skal være selvfinansierende, at staten skal stille som simpel kausjonist, kravet om lineær nedtrapping av garantiansvaret, pro rata risikofordeling og valutaslag. Departementet vil også peke på at en endring av garantiavtalene fra selvskyldner kausjon til simpel kausjon vil kunne medføre at NIBs kredittverdighet svekkes. Det legges opp til at dagens ordning videreføres.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag III pkt. 1 i proposisjonen, jf. forslag til vedtak B. III pkt. 2 under kap. 9 Komiteens tilråding.

5.2 Innbetalinger til EU-kommisjonen

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å gi Finansdepartementet fullmakt til å forskuttere innbetalinger til kommisjonen knyttet til Norges deltakelse i henhold til EØS-avtalens del VI, Samarbeid utenfor de fire friheter, jf. forslag til vedtak E. VI under kap. 9 Komiteens tilråding.

5.3 Norges Kommunalbank - garantier for lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Kommunal- og regionaldepartementet

Regjeringen legger opp til at Kommunalbanken får en ramme på 800 mill. kroner i netto utlånsøkning i 1999. I samsvar med dette foreslår Regjeringen at Kommunalbankens garantiramme økes med 800 mill. kroner til 33,500 mill. kroner for 1999, jf. forslag til romertallsvedtak.

Etter § 10 i kommunalbankloven hefter staten også for det garantiansvar Kommunalbanken har for kommuners lån i andre finansinstitusjoner til finansiering av skolebygg. Ved utløpet av 1997 var dette garantiansvaret på 24,6 mill. kroner. Regjeringen foreslår uendret garantiramme for 1999, dvs. 200 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslagene i proposisjonen, jf. forslag E. IV og E. V under kap. 9 Komiteens tilråding.

6. Folketrygdens finansiering

Komiteen foreslår med henvisning til Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-99) , S. nr. 2 (1998-99), S. nr. 5 (1998-99) og S. nr. 11 (1998-99) ved-rørende folketrygdens finansiering, jf. forslag E. VII under kap. 9 Komiteens tilråding, at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med kr 44 262 380 000, hvorav kr 13 141 700 000 gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

7. Statens petroleumsfond

7.1 Sammendrag

Tabell 7.1

Oversikt over overføringer til og fra Statens Petroleumsfond

7.2 Kap. 2800 Statens petroleumsfond

Post 50 Overføring til fondet

Komiteen viser til oversikt i tabell 7.1 over inntekter og utgifter i petroleumsvirksomheten, brutto og netto overføring til Petroleumsfondet og overføring fra Petroleumsfondet til Statskassen (kap. 5800).

Tabell 7.1

Oversikt over utgifter og inntekter i petroleumsvirksomheten, brutto og netto overføring til Statens petroleumsfond og overføring fra fondet til statskassen.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99), Budsjett-innst. S. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1998-99) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1998-99) og tar til etterretning at det bevilges kr 56 142 000 000 under kap. 2800 post 50 for 1999.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at oljeprisen har gått ned etter at budsjettet vart lagt fram.

Desse medlemene viser til at det sjølv med ein redusert oljepris i høve til det som var ein føresetnad i Nasjonalbudsjettet 1999, framleis vil vere overskot i statsbudsjettet for 1999. Desse medlemene viser til at det har vore store svingingar i oljeprisen det siste året.

Desse medlemene meiner at det no ikkje er grunnlag for å endre føresetnadene for statsbudsjettet for 1999, men at ein nøye må følgje oljeprisutviklinga og kome tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett, dersom det viser seg naudsynt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den store usikkerheten som er knyttet til oljeprisen framover. Disse medlemmer mener det er viktig å innrette den økonomiske politikken slik at vi gjør oss mindre avhengig av oljeinntektene. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine merknader i finansinnstillingen.

Disse medlemmer viser at sentrumspartiene, i samarbeid med Fremskrittspartiet og Høyre, både for statsbudsjettet for inneværende år og budsjettet for 1999 har måttet ty til betydelig større overføring fra Petroleumsfondet for å finansiere økte utgifter over statsbudsjettet. Som en følge av dette har avsetningene til Petroleumsfondet blitt flere milliarder kroner mindre de siste to årene.

Disse medlemmer registrerer at de fem borgerlige partiene og regjeringen Bondevik på denne måten prioriterer forbruk for dagens generasjoner framfor velferd for fremtidens generasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer, på samme måte som en rekke uavhengige eksperter på oljemarkedet, at det er svært lite som tyder på at regjeringens anslag for oljeprisnivået i 1999 oppfylles. Norge kan stå foran en periode med vedvarende lavere oljepris, og disse medlemmer mener det er lite tilfredsstillende å nøye seg med å konstatere at det fortsatt likevel vil være overskudd i statsbudsjettet for 1999. Den lave oljeprisen har opplagte virkninger også for innenlandsøkonomien. Aktiviteten i Fastlands-Norge kan forventes å bli vesentlig redusert for alle oljerelaterte virksomheter, og aktivitetsnedgang for direkte oljerelatert virksomhet skaper selvsagt også direkte ringvirkninger for den øvrige fastlandsøkonomi. Det er dermed slik at oljeprisfallet har helt vesentlig innvirkning på avgjørelsen av hvorvidt finanspolitikken bør virke innstrammende eller ikke.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) når gjelder utfyllende redegjørelse for oljeprisens betydning for valg av valutakursregime og rentenivå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg i Budsjett-innst. S. nr. I (1998-99), der et foreslås en endring i kursen i petroleumspolitikken for å få en mer økologisk utvikling og kunne vri økonomiske ressurser til andre sektorer i økonomien. Et høyt investeringsnivå i oljevirksomheten har ført til mindre rom til å foreta investeringer der behovet er størst og til en dårligere økonomisk kontroll med investeringene. De høye overskridelsene og feilinvesteringene i petroleumssektoren er en konsekvens av at investeringsnivået er høyere enn det som er forsvarlig for å kunne oppnå en optimal ressursutnyttelse og tilstrekkelige kontrolltiltak. Som en konsekvens av dette har Sosialistisk Venstreparti gått inn for å redusere investeringene og lete- og feltutviklingsutgiftene i petroleumssektoren, samt økt CO2-avgift og forlenget avskrivningstid. På den annen side foreslår Sosialistisk Venstreparti økte investeringer i utdanning, helse, alternativ energi, miljøtiltak og økt generell næringsstøtte, bl.a. i form av lavere arbeidsgiveravgift og verftsstøtte. Dette gir økt brutto overføring til Statens petroleumsfond med nesten 3 mrd. kroner, og en økt overføring fra Statens petroleumsfond på om lag 5,5 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1998-99).

7.3 Kap. 5800 Statens petroleumsfond

Post 50 Overføring fra fondet

Komiteen viser til at det ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99) ble fattet rammevedtak på 24 rammeområder. Summen av disse vedtakene innebar at statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner og overføring til Statens petroleumsfond ble kr 50 658 642 000 for 1999.

Som det framgår foran er det under poster som motsvares av kap. 2800 post 50 Overføring til Statens petroleumsfond i løpet av budsjettbehandlingen bevilget kr 56 142 000 000, jf. pkt. 7.2 foran. Av dette følger at statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond etter de vedtak som er fattet under budsjettbehandlingen er kr 5 483 358 000. Dette beløpet foreslås bevilget under kap. 5800 post 50 for 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under pkt. 7.2 kap. 2800.

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene med støtte av Fremskrittspartiet og Høyre brukte 5 milliarder flere oljekroner for å dekke økte utgifter over statsbudsjettet for 1998.

Disse medlemmer viser videre til at de samme partiene i budsjettinnstillingen for 1999 øker bruken av oljepenger med 1 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag. Arbeiderpartiets budsjettforslag innebærer lavere overføringer fra fondet enn Regjeringens forslag, slik at avstanden mellom budsjettforliket mellom de fem borgerlige partiene og Arbeiderpartiets forslag er 1,4 mrd. kroner.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til merknadene sine under pkt. 7.2 kap. 2800. Desse medlemene har merka seg at det i statsbudsjettet for 1999 vert nytta mindre av inntektene frå petroleumssektoren enn på fleire år.

8. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av ordningen med boliglån til statsansatte og fremme dette som egen sak før behandlingen av statsbudsjettet for 2000.

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av Den Norske Stats Husbanks nødvendighet, og fremme dette som en egen sak før behandlingen av statsbudsjettet for 2000.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 3

Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank

90 Lån til Husbanken,

forhøyes med

kr 1 000 000 000

og bevilges med kr 9 597 000 000

Forslag 4

Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

91 Lån til risikolåneordningen,

forhøyes med

kr 800 000 000

og bevilges med kr 6 300 000 000

Forslag 5

Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

94 Lån til lavrisikolåneordningen,

nedsettes med

kr 1 000 000 000

og bevilges med kr 1 750 000 000

Forslag 6

Kap. 2422 Statens miljøfond

90 Lån,

forhøyes med

kr 220 000 000

og bevilges med kr 450 000 000

Forslag 7

Kap. 2422 Statens miljøfond

(Ny) Lån, energiforskning,

bevilges med kr 1 000 000 000

9. Komiteens tilråding

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1998-99), St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6, 8 og 12 (1998-99) og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 21

(Eksportgarantier)

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

II.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1999 kan gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for den eksportkredittordningen som Stortinget vedtok 27. april 1978, jf. Innst. S. nr 228 (1977-78), den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 1999. Fullmakten har som forutsetning at:

• – Eksportfinans ASA fram til 31. desember 1999 kan gi tilsagn om lån ved eksport av andre kapitalvarer, dvs. kapitalvarer eksklusiv skip på minst 1 000 bruttotonn eller ombygginger av skip på minst 1 000 bruttotonn, til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.

• – de enkelte innlån til Eksporfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

III.

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1999 kan

• 1. gjennom Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) gi garanti for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 30 000 mill. kroner ved eksport og ved investeringer i utlandet etter regler vedtatt av Stortinget 4. november 1994, med senere endringer.

• 2. gjennom Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) gi garantier for eksport til og investeringer i SUS-landene og i de baltiske stater innenfor en total ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 3 000 mill. kroner.

B. Rammeområde 22

(Finansadministrasjon)

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under:

II.

Den nordiske investeringsbank

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 1999 kan godkjenne forslaget til forhøyelse av utlånsrammen for prosjektinvesteringslån fra Den nordiske investeringsbank med 1 300 mill. ecu.

III.

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at:

1. Finansdepartementet i 1999 kan gi garanti for lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige ecu 340 991 000.

2. Finansdepartementet i 1999 kan gi garantier for miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar av ecu 19 500 000.

IV.

Betinget tilsagn

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 1999 kan gi nye tilsagn under ordningen med oppfølgning av statens krav i konkursbo, men slik at totalrammen for tilsagn ikke overstiger kroner 18 416 000. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610, post 21 og 1618, post 21.

V.

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 1999 kan foreta bestillinger for inntil 24 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 1610, post 01.

VI.

Kommunalbanken

Stortinget ber Regjeringen leggje fram naudsynte lovendringar som fylgje av at Kommunalbanken vert gjort om til aksjeselskap.

C. Lånetransaksjoner m.v.

I.

På statsbudsjettet for 1999 bevilges under: