Det er i proposisjonen foreslått bevilget
318 000 kroner under kap. 3101 post 90 for 1999.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen om å bevilge 318 000 kroner under kap.
3101 post 90 for 1999.
Avdragene i forbindelse med lån gitt
under låneordningen under kap. 0157 post 90 budsjetteres
på denne posten.
For 1999 foreslås det i proposisjonen
ført opp 13 mill. kroner under post 91.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen om å bevilge 13 mill. kroner under post
91 for 1999.
Departementet fikk ved Stortingets behandling
av St.prp. nr. 1 (1997-98) for Kommunal- og regionaldepartementet
fullmakt til å gi inntil 100 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd
til kommuner og fylkeskommuner for 1999. Departementet har hittil
i 1998 gitt forskudd på rammetilskudd for 1999 på til
sammen 19 mill. kroner. Beløpet vil bli tilbakeført
til statskassen i løpet av 1999.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen om å bevilge 19 mill. kroner under post
90 for 1999.
Det er i proposisjonen redegjort for Statens
varekrigsforsikring.
Dagens kapitalbase i statens varekrigsforsikring
er meget stor i forhold til tapsrisikoen i porteføljen.
Det er imidlertid grunn til å anta at både risikoen
i porteføljen og størrelsen på porteføljen
vil kunne øke vesentlig hvis krise- eller krigsrisikoen
i verden tiltar.
Regjeringen foreslår at 1,5 mrd. kroner
av kapitalen i Statens varekrigsforsikring innbetales til statskassen og
inntektsføres i statsbudsjettet for 1999, og at selskapet
videreføres med en egenkapital på om lag 900 mill. kroner.
Etter Regjeringens vurdering vil Statens varekrigsforsikring med
en kapitalbase på ca. 900 mill. kroner være godt
rustet for å møte utfordringer i fredstid eller
ved mindre kriser/regionale konflikter.
Nærings- og handelsdepartementet vil
vurdere behovet for å foreta moderniseringer av hjemmelsgrunnlaget.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 1,5 mrd. kroner
under kap. 3975 post 90 for 1999.
Drevsjø Trelast AS var fram til utgangen
av 1997 heleid av staten. Den 1. januar 1998 solgte staten 66 pst.
av aksjene i selskapet, jf. St.prp. nr. 65 (1997-98). Salgssummen
for aksjene, kr 688 000 forfaller til betaling fordelt over 10 år.
Første avdrag på kr 688 000 skal betales i 1999.
Med bakgrunn i dette foreslår Landbruksdepartementet at
det bevilges kr 68 000 under kap. 4162 ny post 91 Salg av aksjer
i 1999.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 68 000 kroner
under post 91 for 1999.
Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med
Forsvarets låneordning og tilbakebetaling av forskudd til
boligformål. Forskuddsordningen er godkjent på bakgrunn
av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 182 (1990-91), jf. St.prp.
nr. 53 (1990-91).
I proposisjonen foreslås det bevilget
8 062 000 kroner for 1999.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 8 062 000 kroner
under kap. 4710 post 90 for 1999.
Staten ved daværende Nærings-
og energidepartement inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om et
serie-lån på 4 002 mill. kroner med endelig forfall
15. desember 2006. For 1999 budsjetteres det med 400,2 mill. kroner i
avdrag på Statnett SFs serielån. Dette er i henhold
til nedbetalingsplanen i låneavtalen.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 400,2 mill.
kroner under post 90 for 1999.
Staten ved daværende Nærings-
og energidepartement inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om serielån
på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember
2006 og en avtale om et ansvarlig lån på 10 050
mill. kroner. Det ansvarlige lånet har en restsaldo på 3
850 mill. kroner og skal være nedbetalt senest 15. desember
2006.
For 1999 budsjetteres det med 425 mill. kroner
i avdrag på Statkrafts serielån. Dette er i henhold
til nedbetalingsplanen i låneavtalen.
Det budsjetteres ikke med avdrag på det
ansvarlige lånet, da avdrags- og renteinnbetalingene på lånet
er knyttet opp til overskudd i foretaket. Statkraft SF står etter
avtalen fritt til å velge nedbetalingstidspunkter. Foretaket
har incentiver til å nedbetale lånet etterhvert som
overskudd oppstår på grunn av avtalens rentebegrensningsklausul
(risikoremie).
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 425 mill. kroner
under post 91 for 1999.
Post 90 gjelder avdrag til Statens lånekasse
for utdanning. Post 91 gjelder tap og avskrivninger i Statens lånekasse
for utdanning og er motpost til kap. 2410 postene 73 og 74.
For 1999 foreslås bevilget kr 3 006
000 000 og under post 91 foreslås bevilget kr 380 000 000
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen under posten 90 og 91.
Post 90 gjeld avdrag på Landbruksbanken
sitt lån frå staten. Landbruksbanken innbetaler
til staten dei avdraga banken mottek frå sine låntakarar.
Framlegget under denne posten er basert på prognosar for
ordinær og ekstraordinær innbetaling av avdrag
samt tap på utlån.
For 1999 foreslås bevilget kr 284 500
000.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Posten er sammensatt av Husbankens mottatte avdrag
på lån, tap på utlån og rentestøtte,
noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres
med 4 904 mill. kroner for 1999. Ordinære innbetalinger
er anslått til 1 904 mill. kroner for 1999. De ekstraordinære
innbetalingene er satt til 3 000 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen om å bevilge 4 904 000 kroner under post
90 for 1999.
Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(jf. kap. 2420)
(i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap 1997 | Vedtatt budsjett
1998 | Forslag 1999 |
90 | Avdrag på utestående
fordringer,
grunnfinansieringsordningen | 27 222 500 | 26 700 000 | 26 500 000 |
91 | Avdrag på utestående
fordringer,
risikolåneordningen | 3 481 087 | 5 750 000 | 5 355 000 |
92 | Avdrag på utestående
fordringer,
lavrisikolåneordningen | | 400 000 | 2 180 000 |
Posten omfatter avdrag på SNDs innlån
fra statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under
kap. 2420 post 90. Posten foreslås redusert noe som følge
av redusert utlånsmasse og en antakelse om at en større
andel av SNDs innlån fra statskassen vil være
langsiktige.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen om å bevilge 26,5 mrd. kroner under post
90 for 1999.
Posten omfatter avdrag på SNDs innlån
fra statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under
kap. 2420 post 90 og 91 ovenfor. Posten er budsjettert som et nettobeløp
for 1999. Det er tatt hensyn til tilbakebetaling av «negativ
innlånsårgang» etter gammelt innlånssystem
med i overkant av 1 mrd. kroner fra staten til SND og tilsvarende
redusert innlånsvolum. Det vises til nærmere omtale
av den negative innlånsårgangen i St.prp. nr.
65 (1997-98).
Komiteen slutter seg
til proposisjonen om å bevilge 5 355 mill. kroner under
post 91 for 1999.
Posten omfatter avdrag på SNDs innlån
fra statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under
kap. 2420 post 90 og 94 ovenfor. Det anslås at avdrag på innlån
vil utgjøre om lag 2 180 mill. kroner i 1999.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen om å bevilge 2 180 mill. kroner under
post 92 for 1999.
Som følge av at ansvaret for budsjettering
av SIVA sine innlån fra staten ble overført fra
Finansdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet fra 1997,
er bevilgningene til låneprovisjon og avdrag flyttet fra
kap. 4625 post 74 og kap. 5341 post 92 fra og med 1998.
Innenfor det nye innlånssystemet skal
SIVA ta opp alle sine lån i statskassen. SIVA får
muligheten til å gjøre innlån fra statskassen
med utgangspunktet i eksisterende statspapir. Dette gjør
at SIVA kan ta opp nye lån fra staten til rente lik løpende
effektiv rente på statspapir.
SIVA skal betale en årlig provisjon
til staten på 0,4 prosentenheter av innlånsporteføljen
regnet i parikurs.
For 1999 er det i proposisjonen ført
opp 110 mill. kroner under post 90. Beløpet er overslag
og kan endre seg blant annet fordi lån blir innfridd før
forfall.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen om å bevilge 110 mill. kroner under post
90 for 1999.
Eit fleirtal i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at grunnfondet i Kommunalbanken på totalt
2 350 mill. kroner er bygd opp av 20 mill. kroner som er kontant
innbetalt av staten og 2 330 mill. kroner som er verdien av statlege
grunnfondsobligasjonar. I kapitalrekneskapa er grunnfondet i Kommunalbanken
på 2 350 mill. kroner oppførd under eige og gjeldsbrev
for den ikkje betalte delen av grunnfondet på 2 330 mill. kroner
er oppførd under gjeld. Fleirtalet viser
til at desse kontoane i kapitalrekneskapen etter framlegget nedanfor
vert sletta.
Fleirtalet viser til Budsjett-innst.
S. I (1998-99) der fleirtalet går inn for å omdanne
Kommunalbanken til eit aksjeselskap. Som fylgje av denne omdanninga
viser ein til forslag under kap. 2427 om å føre
opp ei løyving på 660 mill. kroner til ny Aksjekapital
og tilbakekjøp av grunnfond med 2 330 mill kroner. På denne
bakgrunn vil fleirtalet gjere framlegg om under kap.
5330 post 90 å tilbakeføre grunnfond med 2 350
mill. kroner.
Fleirtalet viser elles til merknad
under avsnitt 3.18, jf. kap. 2427 og avsnitt 2.2.5, jf. kap. 5330
ny post 70.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under
avsnitt 2.2.5 kap. 5330. Disse medlemmer vil stemme
mot sentrumspartienes forslag om tilbakeføring av grunnfond
for Kommunalbanken.
Budsjettforslaget omfatter dekning av tap på lån
og garantier under SND på om lag 10 mill. kroner (jf. kap. 2420,
post 71), samt avdrag på lån til næringsvirksomhet
m.v. på om lag 20 mill. kroner, tilsammen kr 30 389 000.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia
på 40 mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982-83)
og Innst. S. nr. 262 (1982-83). Lånet var et avdragslån
med endelig forfall i august 1998, men det ble ikke betalt avdrag
på lånet etter 1. februar 1991 eller renter etter
1. februar 1992.
Lånet til Jugoslavia er fordelt på de
enkelte republikkene med 36,52 pst. på Serbia, 28,49 pst.
på Kroatia, 16,39 pst. på Slovenia, 13,20 pst.
på Bosnia Hercegovina og 5,40 pst. på Makedonia.
Det er inngått avtale om en betalingsplan med Kroatia og
Slovenia, men foreløpig ikke med de øvrige republikkene.
Kroatia har betalt tilbake sin andel av lånet, mens det
er forsinkelser i betalingene fra Slovenia. I budsjettforslaget
for 1999 legger en til grunn at Slovenia i år betaler sitt
utestående slik at Slovenias andel av lånet gjøre
opp i 1998.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 1,1 mill. kroner
under post 95 for 1999.
Den nye hovedflyplassen på Gardermoen
er i hovedsak finansiert med statlige lån. Lånene
er gitt til utbyggings- og driftsselskapet Oslo Lufthavn AS. Det
foreslås inntektsført 2 301 120 000 kroner som
tilbakebetaling av lån i 1999. Beløpet tilsvarer
Luftfartsverkets innskudd av ansvarlig lånekapital i Oslo
Lufthavn AS, jf. bevilgningsforslag under kap. 2450 post 95.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Posten foreslås overført f.o.m.
1999 fra kap. 5331 Statens grunnkjøpslån.
Pr. 31. desember 1997 utgjorde Kommunalbankens grunnkjøpslån
fra staten ca. 8,7 mill. kroner. De avdragsbeløp på grunnkjøpslån
som Kommunalbanken mottar fra kommunene, innbetales til staten til
avdrag på lånene som banken har fått
i tilknytning til grunnkjøpslån. Kommunene kan
også betale ekstraordinære avdrag som skal videreføres
til staten. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til avdragsanslaget.
I budsjettet for 1999 foreslås ført opp 2 mill.
kroner som avdrag fra Kommunalbanken på grunnkjøpslån.
Det vises til kap. 5605 post 85 Renter fra Norges Kommunalbank
av grunnkjøpslån vedrørende renteinntektene
av statens grunnkjøpslån til Kommunalbanken.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 2 mill. kroner
under post 99 for 1999.
Komiteen viser til
at statsbudsjettet for 1998 gjøres opp i balanse etter
overføring til statens petroleumsfond og at bevilgningen
under kap. 5999, som er lik statsbudsjettets finansieringsbehov
for 1999, kun vil være avhengig av bevilgningene på de øvrige
90-postene. I tråd med dette foreslås ført
opp kr 48 514 932 000 under kap. 5999 post 90 for 1999.