Komiteen viser til
at vi er inne i en tid preget av sterk globalisering, rask teknologisk
utvikling og stadig økende internasjonal konkurranse. Norsk næringsliv
er sterkt eksportorientert, og vårt internasjonale engasjement
er derfor økonomisk og næringsmessig viktig. Samtidig
er det avgjørende for utviklingen i norsk næringsliv
at konkurranseevnen ivaretas gjennom en økonomisk politikk
som har som siktemål å dempe veksten i innenlands
etterspørsel. Komiteen understreker viktigheten
av at statsbudsjettet for 1999 får en innretning som bidrar
til at det norske rentenivået kan bringes ned.
Komiteen viser til petroleumsvirksomhetens betydning
for norsk økonomi og sysselsetting og vil understreke at
den sterke oljeavhengigheten på sikt må reduseres
ved at investeringer, forskning og utvikling målrettes
mot økt næringsvirksomhet i Fastlands-Norge. Den
sterke oljeavhengigheten medfører at norsk økonomi
er sårbar selv for kortsiktige fall i prisen på olje
og gass. Komiteen finner grunn til å understreke
at et sterkt fall i oljeprisen har bidratt til at kronen har blitt
svekket og det norske rentenivået har økt. Det
må imidlertid understrekes at dette også skyldes
negative utviklingstrekk i store asiatiske økonomier, og
derav stor nedgang i totalindeksen på børser over
hele verden. I en slik situasjon er det viktig å føre en
stram finanspolitikk. Komiteen vil på derfor understreke
behovet for en bedre balanse i norsk næringsliv gjennom
en langsiktig forvaltning av petroleumsressursene kombinert med
en offensiv satsning på et variert og lønnsomt
næringsliv i hele landet. Komiteen viser
til at Regjeringen har lagt frem en handlingsplan for små-
og mellomstore bedrifter der det bl.a. blir pekt på nødvendigheten
av å redusere skjemaveldet, prioritere kompetanse, teknologi
og FoU, og å bedre vilkårene for rekruttering
og anvendelse av arbeidskraft.
Komiteen vil understreke
at all menneskelig aktivitet må underordnes naturens og
miljøets tålegrense. Dette innebærer
at all næringsvirksomhet må være basert
på at prinsippene om en bærekraftig utvikling
skal ivaretas. Komiteen vil peke på betydningen
av at det legges opp til et nært samspill mellom myndighetene
og næringslivet i arbeidet med miljøpolitiske
tiltak der målet er å oppnå best mulig resultater
innenfor overordnede miljøpolitiske rammer. Komiteen finner
samtidig grunn til å understreke at utviklingen inn i det
nye århundret vil innebære stadig større
krav til næringslivet om å redusere ressursinnsatsen
samtidig som produksjonen øker. En miljøvennlig produksjon
vil dermed i større og større grad bli en viktig
konkurransefaktor i næringslivet.
Komiteen viser videre til de
positive erfaringer man har gjort så langt i forhold til
utvikling av ny miljøvennlig teknologi som i mange tilfeller
har ført til reduserte kostnader for bedriftene samtidig
som slik teknologi i seg selv gir grunnlag for verdiskaping og eksportinntekter
som resultat av kommersialisering. Økende fokus på miljø representerer
nye muligheter for de bedrifter som inntar en offensiv holdning
til disse utfordringene.
Komiteen understreker
at en av de største utfordringene vi i dag står
overfor er å legge et solid grunnlag for framtidig velferd.
Kompetanseoppbygging, forskning og innovasjon er grunnleggende forutsetninger
for utvikling av næringslivet framover. Komiteen viser
til St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet
der det heter at «Forskning og utvikling (FoU) er avgjørende
for å sikre økt verdiskapning i Norge. Teknologi-
og kunnskapsutvikling er basisfaktorer for økonomisk vekst.
Den raske teknologiske endringstakten og internasjonaliseringen av økonomien
stiller økte krav til norsk næringslivs innovasjonsevne». Komiteen viser
videre til at Regjeringen i St.meld. nr. 41 (1997-98) Næringspolitikk
inn i det 21. århundre påpeker at næringslivets andel
av FoU-innsatsen er relativt lav sammenlignet med andre OECD-land,
og utgjorde i 1995 om lag 50 pst. av de samlede FoU-utgiftene.
Komiteen vil vise
til at det er forvaltningen av våre naturressurser og den
verdiskaping som ansatte og eiere i næringslivet står
for som i stor grad legger grunnlaget for den velferden vi i fellesskap
kan nyte godt av. Store offentlige oppgaver innenfor sykehussektoren,
eldreomsorgen og skolesektoren kan ikke opprettholdes på et
høyt nivå uten et variert, robust og konkurransedyktig
næringsliv. Hovedtyngden av bedriftene i Norge har mindre
enn 20 ansatte, og komiteen vil understreke denne
type bedrifters betydning for sysselsetting og bosetting i hele
landet. Etter komiteens mening må næringspolitikken
innrettes med tanke på å styrke alle deler av
næringslivet.
Komiteen vil peke på nødvendigheten
av å ha forutsigbare og stabile rammebetingelser. Regelverket må innrettes
slik at de mindre bedriftene ikke forskjellsbehandles i forhold
til større bedrifter. Komiteen mener videre
at det offentlige må legge til rette for at våre
utdannings- og forskningsinstitusjoner blir utviklet slik at næringslivet
får den kompetansen det er behov for. Utbygging og utbedring
av transportruter både til lands og til vanns er en offentlig
oppgave og har stor betydning for næringslivet. Komiteen vil også vise
til nødvendigheten av å intensivere arbeidet for å avsløre
konkursrytteri og svart arbeid fordi dette skader seriøse
bedrifter.
Komiteen viser for øvrig
til St.meld. nr. 41 (1997-98), Næringspolitikk inn i det
21. århundre, som vil bli behandlet av komiteen senere
i sesjonen.
Komiteen understreker
at landbruket er en tradisjonsrik næring som bærer
viktige verdier i forskjellige deler av landet videre fra generasjon
til generasjon. Komiteen viser til at landbrukssektoren
omfatter jordbruk, skogbruk, reindrift og nye landbruksrelaterte næringer.
Landbruksnæringen skal bidra til å oppfylle viktige
samfunnsmål som trygg matproduksjon og matforsyning, stabil
bosetting i distriktene, en bærekraftig ressursforvaltning,
et levende kulturlandskap og en verdiskaping som kan bidra til å opprettholde
sysselsettingen på bygdene. Komiteen viser videre
til at landbruket har et medansvar for å sikre det biologiske
mangfoldet for kommende generasjoner. Komiteen vil
understreke viktigheten av å ha en nasjonal matproduksjon,
ikke minst av beredskapsmessige hensyn. Komiteen vil
videre peke på at et hovedmål for mat- og ernæringspolitikken
må være at maten skal være sunn, og at
forbrukerne føler seg trygge på dette. Komiteen understreker
i denne sammenheng god merking og informasjon generelt og vil fortsatt
understreke behovet for å kvalitetssikre merking av matvarer. Komiteen mener
at produksjon og foredling av matvarer i større grad enn
tidligere må utnytte lokale produktvarianter og nisjer
i markedet, med sikte på å oppfylle forbrukernes ønske
om et bredere produktspekter. Komiteen viser til
at landbruket har gjennomgått store omstillinger i tråd
med målsetningene som er trukket opp i St.prp. nr. 8 (1992-93). Komiteen antar
for øvrig at de utfordringer landbruket står overfor
på terskelen av et nytt århundre vil bli diskutert
i den bebudede stortingsmeldingen om landbrukspolitikk.
Komiteen viser til at skogen
i Norge representerer store verdier, og at skogen er grunnlaget
for en av våre viktigste næringer. Skogbruksnæringen
står både direkte og indirekte for en stor andel
av sysselsettingen i distriktene og er dermed viktig for bosettingen.
I 1997 var eksportverdien på treprodukter på omlag
13 mrd. kroner. Dessuten er skogen av særlig verdi i klimasammenheng,
og de norske skogene binder i dag mer karbon enn noen gang tidligere
i dette århundre. Komiteen ser frem til
at den bebudede meldingen om skogbruksnæringen blir lagt
frem for Stortinget slik at alle disse aspektene kan få en
grundig behandling.
Komiteen viser til
at fiskeri- og havbruksnæringen er Norges største
eksportnæring etter olje med en eksportverdi på nærmere
30 mrd. kroner i 1998. Komiteen finner grunn til å understreke
at den stadig større betydningen som fiskeriene utgjør
for norsk økonomi innebærer et behov for satse
mer offensivt på fiskerinæringen i årene
som kommer.
Komiteen mener at fiskerinæringen
best kan sikres ved en langsiktig ressursforvaltning i nært samarbeid
med andre nasjoner. Det må legges vekt på en balansert
politikk der både kystfisket og havfisket gis tilstrekkelige
rammebetingelser for å utvikle større lønnsomhet. Komiteen mener
at fiskerienes konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene
må ivaretas gjennom en variert fiskeflåte og en
fleksibel fiskeindustri. Komiteen viser til at det
er et stort behov for å ruste opp såvel havner
som farleder for å kunne betjene fiskeriene på en
hensiktsmessig måte, og vil her understreke at dette er å betrakte
som et offentlig ansvar. Komiteen har merket seg
at dette har blitt prioritert i årets budsjett. Komiteen viser videre
til at infrastrukturen til sjøs ikke må sees isolert fra
infrastrukturen på land bl.a. når det gjelder
vei og jernbane. Etter komiteens syn har den gjennomsnittlige
alderen på fiskeflåten nå blitt altfor
høy, i henhold til St.meld. nr. 51 (1997-98), 23,2 år
for dekte fartøyer. Gjennomsnittsalderen har således økt
med nesten 5 år siden 1985. Det er komiteens klare
oppfatning at denne utviklingen må snus.
Havets ressurser skal forvaltes på en
bærekraftig måte med kvoter på forskernes
tilrådinger. Hele 80 pst. av Norges fiskeressurser disponeres
i fellesskap med andre nasjoner. Derfor er forpliktende informasjonssamarbeid
om ressursforvaltning vesentlig.
Komiteen vil vise til at havbruksnæringen
har hatt en sterk vekst de siste 15 år. Veksten er et resultat
av et nært samarbeid innad i næringen og mellom myndighetene
og næringen, og i 1997 var eksportverdien fra oppdrettsnæringen
på om lag 8,5 mrd. kroner. Komiteen vil
understreke viktigheten av å intensivere samarbeidet mellom
næringen og myndighetene for å finne fram til
løsninger som sikrer de gjenværende villaksstammene
mot genetisk forurensning og fortrengning av rømt oppdrettslaks.
I denne sammenheng vil komiteen vise til at Havforskningsinstituttets
hovedaktiviteter i arbeidet for mer miljøriktig fiskeoppdrett
i 1997 var konsentrert om produksjonsegenskaper hos steril triploid
laksefisk. Det ble kun funnet marginale forskjeller i vekst, kvalitet
og overlevelse mellom triploid laks og vanlig laks.
Komiteen har merket seg at norsk
skjellnæring er i en begynnelse og har potensiale til å bli
en ny stornæring på kysten.
Komiteen viser til at EU er hovedmarked
for norsk fiskeeksport og vil understreke at arbeidet med å sikre
norsk markedsadgang må ha høy prioritet.
Komiteen viser videre til at
fiskerinæringen generelt, og oppdrettsnæringen
spesielt har store potensielle markeder i Asia, fremfor alt i Kina.
Det er komiteens klare oppfatning at norske myndigheter må bistå næringen
på beste måte for å få innpass
i disse markedene, da dette på sikt kan gi store muligheter
for å utvikle ny virksomhet og nye arbeidsplasser i hele
Kyst-Norge.
Komiteen vil understreke at det
er av avgjørende betydning at fiskeri- og havbruksnæringen
har god og stabil markedstilgang. Komiteen ber Regjeringen
- i alle internasjonale organ - arbeide for bedre og sikrere markedstilgang.