I tabellen nedenfor er bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9 vist.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster1 i rammeområde 9
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 9 |
| | Utgifter
i hele kroner | |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
| | | |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) | 138 650
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 101 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 22 750 000 |
| 70 | Tilskudd til
internasjonale organisasjoner | 14 400 000 |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) | 129 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 129 000 000 |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | 72 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 71 900 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 100 000 |
903 | | Standardisering | 39 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 39 000 000 |
910 | | Statens
veiledningskontor for oppfinnere | 15 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 7 900 000 |
| 70 | Utviklingsarbeider og stipend
| 7 800 000 |
911 | | Bedriftskompetanseoverføring | 111 300
000 |
| 70 | Teknologisk Institutt | 43 000 000 |
| 71 | Veiledningsinstituttet
i Nord-Norge | 30 500 000 |
| 74 | Norsk Designråd
| 9 000 000 |
| 75 | EUs SMB-program | 4 500 000 |
| 76 | Euro Info | 4 300 000 |
| 77 | Program for økonomisk/administrativ
rådgiving | 20 000 000 |
922 | | Norsk
Romsenter | 236 300
000 |
| 70 | Tilskudd | 236 300 000 |
923 | | Forsknings-
og utviklingskontrakter | 137 800
000 |
| 70 | Tilskudd | 137 800 000 |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 9 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 9 000 000 |
926 | | Spesielle
IT-tiltak | 70 000
000 |
| 70 | År 2000-problematikken
| 40 000 000 |
| 71 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon
| 25 000 000 |
| 72 | Tilskudd til sertifisering
av IT-sikkerhet | 5 000 000 |
932 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3932) | 128 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 97 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 26 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 000 000 |
| 70 | Tilskudd til sekretariat
for IUGS | 800 000 |
933 | | Bergvesenet
(jf. kap. 3933) | 14 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 7 600 000 |
| 30 | Sikring av gruveåpninger
| 200 000 |
| 31 | Tiltak mot avrenning fra
nedlagte gruver | 3 200 000 |
| 70 | Tilskudd til prospektering
| 3 000 000 |
941 | | Sjøfartsdirektoratet
med Skipskontrollen (jf. kap. 3941) | 200 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 182 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 10 000 000 |
| 70 | Hjemsending av sjøfolk
| 1 500 000 |
| 72 | Tilskudd til NOx-tiltak
| 6 500 000 |
942 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 3942) | 6 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 600 000 |
947 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | 50 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 50 000 000 |
948 | | Ventelønn | 1 500
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 500 000 |
951 | | Store
Norske Spitsbergen Kulkompani A/S | 62 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 62 000 000 |
952 | | Svalbard
Samfunnsdrift og Næringsutvikling | 50 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 50 000 000 |
953 | | Kings
Bay AS | 27 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 27 000 000 |
961 | | Reiselivstiltak | 87 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 000 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonal
markedsføring | 82 000 000 |
| 71 | Tilskudd til Norske Vandrerhjem
| 200 000 |
966 | | Støtte
til skipsbygging | 512 000
000 |
| 50 | Overføring til
fond for støtte ved skipskontrakter | 507 500 000 |
| 70 | Rentestøtte ved
langtidsfinansiering av skip og mobile rigger | 1 500 000 |
| 72 | Rentestøtte ved
langtidsfinansiering av innenlandske leveringer av fiskebåter
| 3 000 000 |
970 | | Internasjonaliseringstiltak | 226 000
000 |
| 70 | Eksportfremmende tiltak
| 190 000 000 |
| 71 | Internasjonalt teknologisamarbeid
| 16 000 000 |
| 72 | Norsk deltagelse i EXPO
2000 | 20 000 000 |
990 | | Industri-
og forsyningsberedskap | 8 375
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 8 375 000 |
|
Statsbankene |
| | | |
2420 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | 447 900
000 |
| 50 | Utviklingstilskudd, fond
| 198 100 000 |
| 51 | Tapsfond for lån
innvilget i budsjetterminen | 65 000 000 |
| 52 | Tapsfond på garantier
innvilget i budsjetterminen | 10 000 000 |
| 53 | Tapsfond, såkornkapitalfond
| 40 000 000 |
| 54 | Prosjektutviklingstilskudd,
fond | 25 000 000 |
| 70 | Administrasjon | 100 000 000 |
| 71 | Tilskudd til dekning av
tap på eldre lån og garantier | 9 800 000 |
2425 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene | 959 000
000 |
| 51 | Distriktsutviklingstilskudd,
fond | 839 000 000 |
| 53 | Tilskudd til
dekning av tap på lån | 120 000 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 9 | 3
738 925 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
| | | |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 900) | 1 200
000 |
| 2 | Ymse inntekter | 1 200 000 |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) | 126 000
000 |
| 1 | Patentavgifter | 82 600 000 |
| 2 | Varemerkeavgifter | 32 000 000 |
| 3 | Mønsteravgifter
| 2 400 000 |
| 4 | Forskjellige avgifter | 5 000 000 |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester
| 4 000 000 |
3902 | | Justervesenet
(jf. kap. 902) | 48 600
000 |
| 1 | Justergebyrer | 35 500 000 |
| 3 | Kontroll- og godkjenningsgebyr
| 13 000 000 |
| 4 | Oppdragsinntekter | 100 000 |
3932 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 932) | 26 800
000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 000 000 |
| 2 | Tilskudd til samarbeidsprosjekter
| 16 200 000 |
| 3 | Ymse inntekter | 600 000 |
3933 | | Bergvesenet
(jf. kap. 933) | 1 010
000 |
| 1 | Produksjonsavgifter m.v.
| 1 000 000 |
| 2 | Ymse inntekter
| 10 000 |
3941 | | Sjøfartsdirektoratet
med Skipskontrollen (jf. kap. 941) | 130 140
000 |
| 1 | Gebyr for skip og offshoreinstallasjoner
i NOR | 83 000 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 1 000 000 |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS
| 43 140 000 |
| 5 | Inntekter av velferdstiltak
| 3 000 000 |
3942 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 942) | 9 500
000 |
| 1 | Gebyrer NOR | 4 200 000 |
| 2 | Gebyrer NIS | 5 300 000 |
3990 | | Industri
og forsyningsberedskap | 1 600
000 |
| 1 | Salgsinntekter | 1 600 000 |
5320 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | 189 100
000 |
| 50 | Tilbakeføring
av utviklingstilskudd | 5 000 000 |
| 51 | Tilbakeføring
fra tapsfond | 5 000 000 |
| 71 | Garantiprovisjon, grunnfinansieringsordningen
| 200 000 |
| 72 | Låneprovisjon,
grunnfinansieringsordningen | 26 000 000 |
| 73 | Låneprovisjon,
risikolåneordningen | 12 500 000 |
| 74 | Låneprovisjon,
lavrisikolåneordningen | 400 000 |
| 80 | Tilbakeføring
av tilskudd til egenkapitalordning | 140 000 000 |
5327 | | Statens
nærings- og distriktutviklingsfond og fylkeskommunene m.v. | 70 000
000 |
| 50 | Tilbakeføring
av tilskudd | 20 000 000 |
| 51 | Tilbakeføring
av tapsfond | 50 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 9 | 603
950 000 |
| | Netto
rammeområde 9 | 3 134
975 000 |
1) 90-poster behandles
av finanskomiteen utenfor rammesystemet
Romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (1998-99)
med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1998-99).
II.
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 1999 kan:
1. gi tilsagn for inntil
kroner 2 500 000 utover gitt bevilgning under kap 900, post 21
2. gi tilsagn for inntil kroner 750 000
utover gitt bevilgning under kap 910, post 70
4. gi tilsagn for inntil kroner 1 400 000
utover gitt bevilgning under kap 922, post 70
5. gi tilsagn for inntil kroner 140 000
000 utover gitt bevilgning under kap 923, post 70
6. gi tilsagn for inntil kroner 75 000
000 utover gitt bevilgning under kap 2420, post 54.
III.
Garantifullmakter
1.
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 1999 kan:
1. gi Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi nye garantier
for inntil 40 mill kroner for lån til realinvesteringer
og driftskapital, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger 188 mill kroner.
2. gi garanti for låneopptak til
Svensk-norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000.
2.
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementets fullmakt til å garantere overfor
Norsk Jern Eiendom A/S at selskapet skal holdes skadesløs
for eventuelle framtidige kostnader som følge av pålegg fra
Statens forurensningstilsyn knyttet til miljøforurensninger
på tomta som kan tilbakeføres til virksomheten ved
Norsk Koksverk A/S, forlenges med uendret ramme – inntil
10 mill kroner – fram til 31. desember 2000.
IV.
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 1999 kan gi tilsagn til Institutt for
energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil
60 mill. spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for
instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr.
28 om atomvirksomhet, kapittel III.
V.
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at:
1. Justervesenet i 1999
kan utgiftsføre oppdragsutgifter under kap 902 Justervesenet,
post 21 Spesielle driftsutgifter, utover foreslått bevilgning mot
tilsvarende merinntekter under kap 3902 Justervesenet, post 04 Oppdragsinntekter,
knyttet til eksterne oppdrag innenfor en ramme på 4 mill
kroner.
2. Nærings- og handelsdepartementet
i 1999 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte
miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Koksverk
A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap
955 Norsk Koksverk, post 71 Refusjon for miljøtiltak.
3. Nærings- og handelsdepartementet
i 1999 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak
på tomta til tidligere Norsk Jern Eiendom A/S
innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap 956 Norsk
Jern Eiendom A/S, post 70 Refusjon for miljøtiltak.
VI.
Ordninger for sertifisering
av IT-sikkerhet
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet etablerer to ordninger for sertifisering
av IT-sikkerhet, en for produkter og systemer og en for organisasjoner,
i tråd med det opplegg som er skissert under kap 926, post
72 i proposisjonen.
Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er
netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 3
185 975 000. Dette er en økning på 51 mill. kroner
i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr.
1 (1998-99) med Tillegg nr. 9.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
innledningsvis få understreke at Arbeiderpartiets alternative
budsjett har en helhetlig politikk hvor lavere rente, trygging av
arbeidsplassene og å sikre velferden er prioriterte områder.
I en tid med risiko for økt ledighet er det viktig å prioritere
næringslivet. Arbeiderpartiets forslag til budsjett har
derfor en høyere ramme innenfor Nærings- og handelsdepartementet
enn den inngåtte budsjettavtalen mellom regjeringspartiene,
Høyre og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener
det er uheldig i dagens økonomiske situasjon, med fare
for økt arbeidsledighet, å redusere næringsdepartementets
rammer. Videre mener disse medlemmer det er uheldig å videreføre
verftstøtten på dagens lave nivå. Disse
medlemmer prioriterer derfor økt verftsstøtte
framfor refusjonsordningen for sjømenn.
Disse medlemmer viser til fordeling
av rammer som Stortingets flertall, alle utenom Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, har fattet vedtak om. Nærings-
og handelsdepartementets ramme er redusert i forhold til Arbeiderpartiets
alternative budsjett med 69 mill. kroner. Disse medlemmer er
uenige i dette, men må forholde seg til de rammer Stortingets flertall
har vedtatt. På denne bakgrunn ser disse medlemmer seg
nødt til å foreta endringer i forhold til vårt
alternative budsjett. Endringene går fram av omtalen på de
respektive kapitler og i forslag til vedtak.
Disse medlemmer viser videre
til at fraksjonens primære standpunkter til de enkelte
kapitler og poster er oppsummert i tabell nr. 2 i avsnitt 3.4.5.
Disse medlemmer vil
fremheve at landets største utfordring i dag er det høye
rentenivået og høy pris- og kostnadsvekst, som
er om lag dobbelt så høye som i våre
viktigste konkurrentland. Dette svekker bedriftenes konkurranseevne
og setter arbeidsplasser i fare.
Disse medlemmer vil peke på at
problemene på de internasjonale finansmarkedene og usikkerheten
i verdensøkonomien kan medføre lavere global etterspørsel.
Norsk konkurranseevne er forverret. Norge må ikke komme
i en situasjon der vi har en synkende andel i et synkende internasjonalt
marked.
Disse medlemmer mener at på kort
sikt er det viktigste å få ned de høye
rentene, trygge sysselsettingen, samt stimulere forskning, nyskaping
og omstilling.
Arbeiderpartiets samlede økonomiske
opplegg vil redusere den forventede pris- og kostnadsveksten. Dette
gir næringslivet reduserte utgifter og konkurranseevnen
styrkes. Lavere prisvekst legger også grunnlag for lavere
vekst i lønnskostnadene gjennom 1999.
En sterkere globalisering av verdensøkonomien
og en raskere teknologisk utvikling er utfordringer norsk næringsliv
og norsk næringspolitikk må forholde seg til.
Rammevilkårene må være slik at næringslivet
er konkurransedyktig og bidrar til å skape ny næringsvirksomhet.
Skal Norge være med i den raske teknologiske utviklingen
må norsk næringsliv møte utfordringen
med kompetanse, omstilling og nyskaping. Satsing på forskning
og utvikling er grunnleggende viktig for at norske bedrifter skal
være i stand til å møte utfordringene
og ta mulighetene. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningen til næringsrettet
forskning med 50 mill. kroner, til vitenskapelig utstyr med 50 mill.
kroner, til Eksportrådet med 8 mill. kroner og til Teknologisk
Institutt med 5 mill. kroner. Bedriftsrådgivingstjenesten
har fungert godt og bør videreføres. Disse
medlemmer støtter derfor Regjeringens opprinnelege
forslag om 20 mill. kroner til formålet. Disse medlemmer vil
videreføre dagens tilknytning og vil komme tilbake til
endelig organisering og administrativ tilknytning i forbindelse med
behandlingen av St.meld. nr. 41 (1997-98) Næringslivet
inn i det 21. århundre.Videre
foreslår disse medlemmer å etablere
Norsk Forskningsfond for å styrke marin-, medisinsk- og
miljøforskning.
Disse medlemmer vil peke på den
betydning verftsindustrien har som en viktig distriktsnæring
med store ringvirkninger. Tiltak som styrker verftene er derfor
et langt viktigere distriktspolitisk tiltak enn å etablere
nye uprøvde ordninger. Verftsstøtten ble redusert i
1998, mot Arbeiderpartiets stemmer. Dagens støtteordninger
er lavere enn i de øvrige OECD-landene. Det har vært
en reduksjon i ordreinngangen ved verftene i år på ca.
50 pst. sammenlignet med 1997. Samtidig vil forventet nedgang i
investeringer i Nordsjøen og en forventet generell nedgang
i investeringer i Fastlands-Norge ramme verftsindustrien ytterligere. Disse medlemmer vil
derfor øke verftsstøtten opp på linje med
støttenivået i EU.
Disse medlemmer vil peke på at
informasjonsteknologien blir stadig viktigere som verktøy
for kommunikasjon og nyskaping i næringslivet og offentlig
sektor. Norge må ligge i forkant i å ta i bruk ny
teknologi. Det offentliges viktigste oppgave vil være å bidra
til kompetanseoppbygging gjennom utdannings- og forskningssystemet
og øke samhandlingen mellom disse og næringslivet.
Et IT- og kunnskapssenter på Fornebu vil være
et viktig bidrag i dette. Disse medlemmer viser til
Innst. nr. 232 (97-98) der en forutsatte at utviklingen av dette
senteret måtte bygge på en plan som ivaretok intensjonene og
at det blir stilt et stort nok landområde til disposisjon
for at senteret kunne realiseres. Disse medlemmer forutsetter
derfor at aktuelle områder til et IT- og kunnskapssenter
ikke blir solgt før det foreligger en helhetlig løsning
for et slikt senter.
Disse medlemmer viser til at
reiselivsnæringen har en distriktsprofil som gir sysselsetting
og er viktig for bosettingen i store deler av landet. Næringen
består av mange og til dels små bedrifter som
gir et servicetilbud til annen næringsvirksomhet og til
befolkningen for øvrig. Reiselivsnæringen er en
viktig distriktsarbeidsplass for kvinner. Disse medlemmer øker derfor
bevilgningen til NORTRA med 6 mill. kroner for å styrke
markedsføringen av Norge som turistmål. Videre
avventer disse medlemmer meldingen om reiseliv som
Stortinget ba om i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1998.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil understreke viktigheten av å sikre
stabile rammevilkår for næringslivet. Dette vil
kunne styrke fastlandsindustrien, og redusere oljeavhengigheten
i norsk økonomi. Dette er etter disse medlemmers syn
en viktig forutsetning for å kunne møte de utfordringene
Norge står overfor i fremtiden.
Disse medlemmer mener det må føres
en næringspolitikk som bygger på den fordelen
Norge har med nærhet til naturressursene. Målet
om full sysselsetting, sikring av norsk eierskap og foredling av
naturressursene må ligge i bunnen for strukturen på næringspolitikken.
Sentrumspartiene mener at dette er avgjørende for å bevare
bosettingen langs kysten og i distriktene. Disse medlemmer mener
videre at det må legges til rette for en variert næringsstruktur
hvor det særlig blir gjort plass for små- og mellomstore
bedrifter. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise
til St.meld. nr. 41 (1998-99) Næringspolitikk inn i det
21. århundre, som vil bli behandlet av Stortinget i februar
1999. Disse medlemmer vil videre vise til behovet
for å sikre akseptable rammebetingelser for den aktive
eier, og mener derfor at de endringene som ble gjort i forhold til
delingsmodellen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
1997 var svært viktig. Disse medlemmer vil
også understreke at det er meget ønskelig at den
overveiende delen av næringslivet i Norge er på norske
hender. Dette er av stor betydning for å sikre at overskuddet
i bedriftene blir brukt til å utvikle en konkurransedyktig
produksjon i Norge, samtidig som kompetanse og ekspertise får
anledning til å utvikle seg i norske miljøer. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til St.meld. nr. 40 (1998-99) Om eierskap
i næringslivet, som vil bli behandlet av Stortinget senere
i sesjonen.
Disse medlemmer vil videre vise
til at refusjonsordningen for norske sjøfolk videreføres
i det justerte sentrumsopplegget. Dette er disse medlemmer svært
tilfreds med. Disse medlemmer vil understreke at
de rederier og de sjøfolk som er brukere av denne ordningen
har behov for stabile rammevilkår, og vil be Regjeringen
om at denne ordningen nå blir liggende fast i sin nåværende
form gjennom denne stortingsperioden, slik at de siste års
usikkerhet omkring ordningen blir brakt til opphør. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader under
de respektive kapitler.
Disse medlemmer viser videre
til at fraksjonens primære standpunkter på kapittel-
og postnivå tilsvarer framlegget fra regjeringen Bondevik
i St.prp. nr. 1 (1998-99) og er oppsummert i tabell nr. 2 i avsnitt 3.4.5.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at hovedstenen i partiets markedsliberalistiske syn
er at alle bransjer i utgangspunktet kan og bør drives
i fri konkurranse fordi dette i praksis gir de beste løsninger
for samfunnet. Andre sosialøkonomiske optimalitetsteorier
vil Fremskrittspartiet derfor i utgangspunktet avvise som teorier
uten tilstrekkelig praktisk forankring i det virkelige liv. Disse
medlemmer vil hevde at de offentlige reguleringer og offentlige
utgifter knyttet til en reell virkeliggjørelse av skrivebordsfolkets
optimalitetsteorier i realiteten både vil være
så utgiftsdrivende og effektivitetshemmede at de taper
for markedsmekanismens optimaliserende selvregulering.
Disse medlemmer mener det er
viktig å legge grunnlaget for en fremtidsrettet næringspolitikk
ved å prioritere gode, langsiktige, forutsigbare og generelle rammebetingelser
for alle bransjer og bedrifter. Et hovedmål er utviklingen
av et konkurransedyktig næringsliv i Fastlands-Norge som
kan bidra til at oljeavhengigheten reduseres.
Fremskrittspartiet mener at skatte- og avgiftstrykket og
-systemet er en bremsekloss for utviklingen av et stabilt og lønnsomt
næringsliv. For høye skatter og avgifter, særlig
særavgifter, regulerer både forbrukeratferden
og tilbudssiden i økonomien slik at markedsmekanismen hindres
i å fungere og gir resultater som hverken er mer tilsiktet
eller samlet sett bedre enn en friere markedsøkonomi. Partiet
legger til grunn at reduksjon av skatter, avgifter og offentlige
inngrep har en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi
og også for statens skatte-, avgifts- og merverdiavgiftsinntekter.
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 1999 er en synliggjøring
av en politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter
gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmer vil
gi eksempler og forslag som er viktige ledd i en progressiv næringspolitikk:
– Redusere
avgiftene på øl, vin, brennevin, og tobakksprodukter
blant annet som et middel for å redusere grensehandellekkasjen.
– Redusere arbeidsgiveravgiften,
arveavgiften og formueskatten for å redusere arbeidskraftkostnadene,
bedre muligheten for investeringer og egenkapitaloppbygging.
– Stramme inn sykelønnsordningen
ved innføring av 2 karensdager og 80 % sykelønnsutbetaling.
– Opprettholde dagens regler og
nivå for rederibeskatningen.
– Redusere årsavgiften
for personbiler og motorsykler, samt redusere bensinavgiften,
autodieselavgiften og engangsavgiften.
– Liberalisere arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser, slik at så vel arbeidskraft som produksjonsutstyr
kan benyttes mer fleksibelt og rasjonelt.
– Fjerne etableringshindre og
konsesjonslover, slik at det åpnes for konkurranse i alle
sektorer.
– Bekjempe gebyr- og skjemaveldet
for næringslivet.
– Videreføre satsingen
på norsk reiselivsnæring ved å øke
bevilgningene til internasjonal markedsføring.
– Opprettholde og styrke hele
det norske maritime miljøet med et høyt antall
norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom å videreføre
refusjonsordningen til sysselsetting av sjøfolk på et
høyt og stabilt nivå.
Disse medlemmer har gjennom ovennevnte eksempler
synliggjort noen av Fremskrittspartiets forslag som vil frigjøre
positive krefter, både i form av arbeidskraft og kapital,
initiativ og skaperevne i næringslivet. Videre vil effektivisering
av den offentlige tjenesteproduksjonen, privatisering av offentlige
oppgaver, reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering
og avbyråkratisering som bidrag til å finansiere
skatte- og avgiftslettelsene, være positive signaler som
næringslivet trenger for å skape optimisme og
utløse investeringslyst.
Disse medlemmer mener at det
høye nivået på direkte og indirekte næringsstøtte
innebærer at norske forbrukere og bedrifter må bære
en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som blant annet bidrar
til å skape sosiale skjevheter, svekke familieøkonomien
og undergrave norske bedrifters ønske om å konkurrere
i hjemme- og utemarkedene. Nedbygging av den selektive næringsstøtten
på sikt vil gi et bedre utgangspunkt for økt verdiskapning
og konkurransekraft for virksomheter i Fastlands-Norge. Disse
medlemmer vil se det som en forutsetning for konkurransedyktige
virksomheter, opprettholdelse og etablering av arbeidsplasser at
det skjer en fullstendig omlegging av distriktspolitikken. Tradisjonell
norsk distriktspolitikk med tiltak spredt tynt og tilfeldig utover
bedrifter og lokalsamfunn, motarbeider realiseringen av et konkurransedyktig
næringsliv i utkantene. Disse medlemmer mener
at en gunstig økonomisk utvikling vil være avhengig
av om særinteressegrupperingers egoisme kan brytes ned
slik at skjerming, subsidiering og regulering kan erstattes av konkurranse,
effektivitet og et lavere kostnadsnivå som får virke
i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene er lokalisert der det er
best tilgang på råstoffer og ledig kvalifisert
arbeidskraft.
Disse medlemmer finner det uhensiktsmessig
at statlige støtteordninger gis til industriell virksomhet. Aksjemarkedet,
private banker og finansieringsinstitusjoner skal kanalisere kapital
til næringslivet, og ikke tilskudd over statsbudsjettet
eller gjennom et statsbanksystem som kan bidra til å motvirke
nødvendig omstilling og nyskaping. Milliardbeløpene
som i dag sirkulerer i det offentlige støtteapparat, kan
med fordel benyttes som et ledd i å bedre skatte- og avgiftsbetingelser
generelt, for eksempel i form av lavere arbeidsgiveravgift og bedriftsbeskatning.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag
om å delprivatisere og børsnotere statlige selskaper
som for eksempel Telenor og Statoil blant annet for å kunne
tilføre selskapene kapital til den utenlandssatsingen selskapene
mener er nødvendig for å kunne hevde seg i den
internasjonale konkurransen, men også fordi det ikke er
en statlig oppgave å engasjere seg i næringsvirksomhet. Disse
medlemmer vil understreke at det ikke er statlig eie av
næringsliv i seg selv som kan være negativt, men
mulighetene for maktmisbruk og dårlig utøvelse
av eierskapet. Med overføring av eierskap til befolkningen
og til et uavhengig Folketrygdfond, som igjen er delt opp i flere fond,
vil hovedproblemene være løst.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag
om å avvikle statlig engasjement i industriell virksomhet
og vil fremme forslag i tråd med dette. Det vises i denne
sammenheng til avsnitt 3.4.6.
Disse medlemmer viser videre
til Budsjett-innst. S. I (1998-99) hvor rammen er lagt på et
nivå fjernt fra Fremskrittspartiets politikk, slik at det
blir vanskelig å fremme bevilgningsforslag innenfor den vedtatte
rammen.
Disse medlemmer viser til at
fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene
til de enkelte budsjettkapitler og i tabell nr. 2 i avsnitt 3.4.5 hvor
partiets standpunkter er oppsummert.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett vil legge forholdene til
rette for mennesker som har pågangsmot, skaperevne og ønske
om å lykkes. Det skal lønne seg å jobbe og
skape en fremtid for seg selv og sin familie. Gode arbeidsbetingelser
for næringslivet er grunnlaget for fremtidens velferdssamfunn.
Det må derfor være attraktivt for flest mulig å starte
egen bedrift. For å gi småbedrifter og etablerere
best mulig livsvilkår må kostbare reguleringer
fjernes og skatter og avgifter reduseres. I tillegg er det nødvendig
med en stram finanspolitikk som bidrar til å få renta
ned og reduserer gjeldskostnadene for mange småbedrifter.
Satsing på samferdsel og utdanning øker verdiskapningen
og bedrer næringslivets konkurranseevne over hele landet.
Disse medlemmer går
på denne bakgrunn i mot Regjeringens forslag om skatte-
og avgiftsøkninger og foreslår isteden skatte-
og avgiftslettelser for næringslivet. For å stimulere
til økt verdiskapning i næringslivet vil disse
medlemmer gå inn for 10 mill. kroner i økte
bevilgninger til næringsrettet forskning og ytterligere
10 mill. kroner i økte bevilgninger til internasjonal markedsføring
(NORTRA). Disse medlemmer viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) for en gjennomgang av Høyres
skatte- og avgiftsforslag. Forslagene vil gi klart bedre rammevilkår
for næringslivet.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningene til SND og fylkeskommunene med 365 mill. kroner. Høyre
vil i stedet bruke penger på veiinvesteringer. Gode veiforbindelser
reduserer avstandsulemper og bedriftenes transportkostnader. Økt
satsing på veibygging er etter Høyres mening avgjørende
for effektiv utnyttelse av naturressursene og for å utvikle og
opprettholde et levedyktig næringsliv i distriktene. Disse
medlemmer foreslår å styrke de regionale såkornfondene
med 600 mill. kroner. Såkornfondene avlaster privat risiko
i utviklingsprosjekter og bidrar til å realisere nyskapningsprosjekter
i næringslivet, særlig i distriktene. For en nærmere
presentasjon av Høyres budsjettforslag på rammeområde
9 vises det til tabell 2. Disse medlemmer viser til
at Høyre og Fremskrittspartiet har inngått forlik
med regjeringspartiene om rammene for statsbudsjettet. Forliket
innebærer at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsskjerpelser fjernes.
Forliket innebærer dessuten at rammene for budsjettet er
endret i forhold til Høyres alternative budsjettforslag.
Prioriteringene er derfor justert på enkelte områder. Disse
medlemmer viser til avsnitt 3.4.6 hvor partiet står
sammen med Fremskrittspartiet om å foreslå salg
av statlige eierandeler i ulike norske bedrifter.
Disse medlemmer viser til at
fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene
til de enkelte budsjettkapitler og i tabell nr. 2 i avsnitt 3.4.5 hvor
partiets standpunkter er oppsummert.
I tabellen nedenfor (tabell nr. 2) er de ulike
fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde
9 presentert. Sentrumfraksjonens primærstandpunkter tilsvarer
framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1998-99) med
Tillegg nr. 9.
Bevilgningsforslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre etter avtalen med Høyre og Fremskrittspartiet
er også inkludert i tabellen nedenfor.
Tabell 2 St.prp. nr. 1
med Tillegg nr. 9 fra Regjeringen og forslag fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre etter avtalen med Fremskrittspartiet og
Høyre, samt primære budsjettforslag fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Høyre for rammeområde 9
(næring). Forslagene er i tusen kroner. Tallene i parentes
viser avvikene fra Regjeringens forslag.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med
Tillegg nr. 9 | KrF,
SP og V etter avtale med FrP og H | Aps
primære budsjett | FrPs
primære budsjett | Hs
primære budsjett |
| | Utgifter |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) | 138 650 | 131 650 (-7 000) | 131 650 (-7 000) | 122 650 (-16 000) | 131 650 (-7 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 101 500 | 97 500 (-4
000) | 97 500 (-4
000) | 89 500 (-12
000) | 96 500 (-5
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 22 750 | 19 750 (-3
000) | 19 750 (-3
000) | 18 750 (-4
000) | 20 750 (-2
000) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 14 400 | 14 400 (0) | 14 400 (0) | 14 400 (0) | 14 400 (0) |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) | 129 000 | 126 000 (-3 000) | 127 000 (-2 000) | 121 000 (-8 000) | 126 000 (-3 000) |
| 1 | Driftsutgifter
| 129 000 | 126 000 (-3 000) | 127 000 (-2 000) | 121 000 (-8 000) | 126 000 (-3 000) |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | 72 000 | 71 000 (-1 000) | 70 000 (-2 000) | 59 000 (-13 000) | 69 000 (-3 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 71 900 | 70 900 (-1
000) | 69 900 (-2
000) | 58 900 (-13
000) | 68 900 (-3
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 100 | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) |
903 | | Standardisering | 39 000 | 37 000 (-2 000) | 39 000 (0) | 36 000 (-3 000) | 39 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 39 000 | 37 000 (-2
000) | 39 000 (0) | 36 000 (-3
000) | 39 000 (0) |
910 | | Statens
veiledningskontor
for oppfinnere | 15 700 | 14 700 (-1 000) | 15 700 (0) | 15 700 (0) | 15 700 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 7 900 | 6 900 (-1
000) | 7 900 (0) | 7 900 (0) | 7 900 (0) |
| 70 | Utviklingsarbeider og stipend
| 7 800 | 7 800 (0) | 7 800 (0) | 7 800 (0) | 7 800 (0) |
911 | | Bedriftskompetanseoverføring | 111 300 | 90 300 (-21 000) | 132 300 (+21 000) | 89 000 (-22 300) | 126 300 (+15 000) |
| 70 | Teknologisk Institutt | 43 000 | 46 000 (+3
000) | 64 000 (+21
000) | 60 000 (+17
000) | 60 000 (+17
000) |
| 71 | Veiledningsinstituttet
i
Nord-Norge | 30 500 | 28 500 (-2
000) | 30 500 (0) | 14 500 (-16
000) | 30 500 (0) |
| 74 | Norsk Designråd
| 9 000 | 7 000 (-2
000) | 9 000 (0) | 0 (-9
000) | 7 000 (-2
000) |
| 75 | EUs SMB-program | 4 500 | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 4 500 (0) |
| 76 | Euro Info | 4 300 | 4 300 (0) | 4 300 (0) | 0 (-4
300) | 4 300 (0) |
| 77 | Program for økonomisk/
administrativ rådgiving | 20 000 | 0 (-20
000) | 20 000 (0) | 10 000 (-10
000) | 20 000 (0) |
922 | | Norsk
Romsenter | 236 300 | 233 300 (-3 000) | 231 300 (-5 000) | 236 300 (0) | 236 300 (0) |
| 70 | Tilskudd | 236 300 | 233 300 (-3
000) | 231 300 (-5
000) | 236 300 (0) | 236 300 (0) |
923 | | Forsknings-
og utviklingskontrakter | 137 800 | 137 800 (0) | 137 800 (0) | 127 800 (-10 000) | 137 800 (0) |
| 70 | Tilskudd | 137 800 | 137 800 (0) | 137 800 (0) | 127 800 (-10
000) | 137 800 (0) |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 9 000 | 9 000 (0) | 9 000 (0) | 9 000 (0) | 9 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 9 000 | 9 000 (0) | 9 000 (0) | 9 000 (0) | 9 000 (0) |
926 | | Spesielle
IT-tiltak | 70 000 | 58 000 (-12 000) | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) |
| 70 | År 2000-problematikken
| 40 000 | 35 000 (-5
000) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon
| 25 000 | 18 000 (-7
000) | 25 000 (0) | 25 000 (0) | 25 000 (0) |
| 72 | Tilskudd til sertifisering
av
IT-sikkerhet | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
932 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3932) | 128
000 | 125
000 (-3 000) | 125
000 (-3 000) | 121
000 (-7 000) | 128
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 97 000 | 95 000 (-2
000) | 95 000 (-2
000) | 92 000 (-5
000) | 97 000 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 26 200 | 26 200 (0) | 26 200 (0) | 24 200 (-2
000) | 26 200 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 000 | 3 000 (-1
000) | 3 000 (-1
000) | 4 000 (0) | 4 000 (0) |
| 70 | Tilskudd til sekretariat
for IUGS | 800 | 800 (0) | 800 (0) | 800 (0) | 800 (0) |
933 | | Bergvesenet
(jf. kap. 3933) | 14 000 | 14 000 (0) | 14 000 (0) | 14 000 (0) | 14 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 7 600 | 7 600 (0) | 7 600 (0) | 7 600 (0) | 7 600 (0) |
| 30 | Sikring av gruveåpninger
| 200 | 200 (0) | 200 (0) | 200 (0) | 200 (0) |
| 31 | Tiltak mot avrenning fra
nedlagte gruver | 3 200 | 3 200 (0) | 3 200 (0) | 3 200 (0) | 3 200 (0) |
| 70 | Tilskudd til prospektering
| 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
941 | | Sjøfartsdirektoratet
med Skipskontrollen (jf. kap. 3941) | 200 600 | 200 600 (0) | 196 600 (-4 000) | 200 600 (0) | 198 600 (-2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 182 600 | 182 600 (0) | 178 600 (-4
000) | 182 600 (0) | 180 600 (-2
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
| 70 | Hjemsending av sjøfolk
| 1 500 | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) |
| 72 | Tilskudd til NOx-tiltak
| 6 500 | 6 500 (0) | 6 500 (0) | 6 500 (0) | 6 500 (0) |
942 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 3942) | 6 600 | 6 600 (0) | 6 100 (-500) | 6 600 (0) | 6 600 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 6 600 | 6 600 (0) | 6 100 (-500) | 6 600 (0) | 6 600 (0) |
947 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | 50 000 | 250 000 (+200 000) | 50 000 (0) | 520 000 (+470 000) | 300 000 (+250 000) |
| 70 | Tilskudd | 50 000 | 250 000 (+200
000) | 50 000 (0) | 520 000 (+470
000) | 300 000 (+250
000) |
948 | | Ventelønn | 1 500 | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 500 | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) |
951 | | Store
Norske Spitsbergen
Kulkompani A/S | 62 000 | 60 000 (-2 000) | 62 000 (0) | 62 000 (0) | 62 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 62 000 | 60 000 (-2
000) | 62 000 (0) | 62 000 (0) | 62 000 (0) |
952 | | Svalbard
Samfunnsdrift og Næringsutvikling | 50 000 | 46 000 (-4 000) | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 35 000 (-15 000) |
| 70 | Tilskudd | 50 000 | 46 000 (-4
000) | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 35 000 (-15
000) |
953 | | Kings
Bay AS | 27 000 | 26 000 (-1 000) | 27 000 (0) | 27 000 (0) | 27 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 27 000 | 26 000 (-1
000) | 27 000 (0) | 27 000 (0) | 27 000 (0) |
961 | | Reiselivstiltak | 87
200 | 86
200 (-1 000) | 93
200 (+6 000) | 112
200 (+25 000) | 97
200 (+10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 000 | 4 000 (-1
000) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonal
markedsføring | 82 000 | 82 000 (0) | 88 000 (+6
000) | 107 000 (+25
000) | 92 000 (+10
000) |
| 71 | Tilskudd til Norske Vandrerhjem
| 200 | 200 (0) | 200 (0) | 200 (0) | 200 (0) |
966 | | Støtte
til skipsbygging | 512 000 | 512 000 (0) | 637 000 (+125 000) | 512 000 (0) | 512 000 (0) |
| 50 | Overføring til
fond for støtte ved skipskontrakter | 507 500 | 507 500 (0) | 632 500 (+125
000) | 507 500 (0) | 507 500 (0) |
| 70 | Rentestøtte ved
langtidsfinansiering av skip og mobile rigger | 1 500 | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) |
| 72 | Rentestøtte ved
langtidsfinansiering av innenlandske leveringer av fiskebåter
| 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
970 | | Internasjonaliseringstiltak | 226 000 | 220 000 (-6 000) | 218 000 (-8 000) | 209 000 (-17 000) | 210 000 (-16 000) |
| 70 | Eksportfremmende tiltak
| 190 000 | 186 000 (-4
000) | 198 000 (+8
000) | 189 000 (-1
000) | 190 000 (0) |
| 71 | Internasjonalt teknologisamarbeid
| 16 000 | 14 000 (-2
000) | 0 (-16
000) | 0 (-16
000) | 0 (-16
000) |
| 72 | Norsk deltagelse i EXPO
2000 | 20 000 | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) |
990 | | Industri-
og forsyningsberedskap | 8 375 | 8 375 (0) | 7 875 (-500) | 8 375 (0) | 8 375 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 8 375 | 8 375 (0) | 7 875 (-500) | 8 375 (0) | 8 375 (0) |
2420 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | 447 900 | 395 900 (-52 000) | 447 900 (0) | 89 800 (-358 100) | 432 900 (-15 000) |
| 50 | Utviklingstilskudd, fond
| 198 100 | 146 100 (-52
000) | 198 100 (0) | 0 (-198
100) | 183 100 (-15
000) |
| 51 | Tapsfond for lån
innvilget i
budsjetterminen | 65 000 | 65 000 (0) | 65 000 (0) | 0 (-65
000) | 65 000 (0) |
| 52 | Tapsfond på garantier
innvilget i budsjetterminen | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 0 (-10
000) | 10 000 (0) |
| 53 | Tapsfond, såkornkapitalfond
| 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| 54 | Prosjektutviklingstilskudd,
fond | 25 000 | 25 000 (0) | 25 000 (0) | 0 (-25
000) | 25 000 (0) |
| 70 | Administrasjon | 100 000 | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 40 000 (-60
000) | 100 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til dekning av
tap på eldre lån og garantier | 9 800 | 9 800 (0) | 9 800 (0) | 9 800 (0) | 9 800 (0) |
2425 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene | 959 000 | 929 000 (-30 000) | 959 000 (0) | 0 (-959 000) | 609 000 (-350 000) |
| 51 | Distriktsutviklingstilskudd,
fond | 839 000 | 809 000 (-30
000) | 839 000 (0) | 0 (-839
000) | 489 000 (-350
000) |
| 53 | Tilskudd til
dekning av tap
på lån | 120 000 | 120 000 (0) | 120 000 (0) | 0 (-120 000) | 120 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 3
738 925 | 3
789 925 (+51 000) | 3
858 925 (+120 000) | 2
820 525 (-918 400) | 3
602 925 (-136 000) |
Inntekter |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 900) | 1 200 | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) |
| 2 | Ymse inntekter | 1 200 | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) | 126 000 | 126 000 (0) | 126 000 (0) | 126 000 (0) | 126 000 (0) |
| 1 | Patentavgifter | 82 600 | 82 600 (0) | 82 600 (0) | 82 600 (0) | 82 600 (0) |
| 2 | Varemerkeavgifter | 32 000 | 32 000 (0) | 32 000 (0) | 32 000 (0) | 32 000 (0) |
| 3 | Mønsteravgifter
| 2 400 | 2 400 (0) | 2 400 (0) | 2 400 (0) | 2 400 (0) |
| 4 | Forskjellige avgifter | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester
| 4 000 | 4 000 (0) | 4 000 (0) | 4 000 (0) | 4 000 (0) |
3902 | | Justervesenet
(jf. kap. 902) | 48 600 | 48 600 (0) | 48 600 (0) | 48 600 (0) | 68 600 (+20 000) |
| 1 | Justergebyrer | 35 500 | 35 500 (0) | 35 500 (0) | 35 500 (0) | 55 500 (+20
000) |
| 3 | Kontroll- og godkjenningsgebyr
| 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
| 4 | Oppdragsinntekter | 100 | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) |
3932 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 932) | 26 800 | 26 800 (0) | 26 800 (0) | 26 800 (0) | 26 800 (0) |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
| 2 | Tilskudd til samarbeidsprosjekter
| 16 200 | 16 200 (0) | 16 200 (0) | 16 200 (0) | 16 200 (0) |
| 3 | Ymse inntekter | 600 | 600 (0) | 600 (0) | 600 (0) | 600 (0) |
3933 | | Bergvesenet
(jf. kap. 933) | 1 010 | 1 010 (0) | 1 010 (0) | 1 010 (0) | 1 010 (0) |
| 1 | Produksjonsavgifter m.v.
| 1 000 | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
| 2 | Ymse inntekter | 10 | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) | 10 (0) |
3941 | | Sjøfartsdirektoratet
med Skipskontrollen (jf. kap. 941) | 130 140 | 130 140 (0) | 130 140 (0) | 130 140 (0) | 130 140 (0) |
| 1 | Gebyr for skip og offshoreinstallasjoner
i NOR | 83 000 | 83 000 (0) | 83 000 (0) | 83 000 (0) | 83 000 (0) |
| 3 | Diverse inntekter | 1 000 | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS
| 43 140 | 43 140 (0) | 43 140 (0) | 43 140 (0) | 43 140 (0) |
| 5 | Inntekter av velferdstiltak
| 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
3942 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 942) | 9
500 | 9
500 (0) | 9
500 (0) | 9
500 (0) | 9
500 (0) |
| 1 | Gebyrer NOR | 4 200 | 4 200 (0) | 4 200 (0) | 4 200 (0) | 4 200 (0) |
| 2 | Gebyrer NIS | 5 300 | 5 300 (0) | 5 300 (0) | 5 300 (0) | 5 300 (0) |
3990 | | Industri
og forsyningsberedskap | 1 600 | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) |
| 1 | Salgsinntekter | 1 600 | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) |
5320 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | 189 100 | 189 100 (0) | 189 100 (0) | 189 100 (0) | 189 100 (0) |
| 50 | Tilbakeføring
av utviklingstilskudd | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 51 | Tilbakeføring
fra tapsfond | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 71 | Garantiprovisjon, grunnfinansieringsordningen
| 200 | 200 (0) | 200 (0) | 200 (0) | 200 (0) |
| 72 | Låneprovisjon,
grunnfinansieringsordningen | 26 000 | 26 000 (0) | 26 000 (0) | 26 000 (0) | 26 000 (0) |
| 73 | Låneprovisjon,
risikolåneordningen | 12 500 | 12 500 (0) | 12 500 (0) | 12 500 (0) | 12 500 (0) |
| 74 | Låneprovisjon,
lavrisikolåneordningen | 400 | 400 (0) | 400 (0) | 400 (0) | 400 (0) |
| 80 | Tilbakeføring
av tilskudd til egenkapitalordning | 140 000 | 140 000 (0) | 140 000 (0) | 140 000 (0) | 140 000 (0) |
5327 | | Statens
nærings- og distriktutviklingsfond og fylkeskommunene m.v. | 70 000 | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) |
| 50 | Tilbakeføring
av tilskudd | 20 000 | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) |
| 51 | Tilbakeføring
av tapsfond | 50 000 | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
| | Sum
inntekter | 603
950 | 603
950 (0) | 603
950 (0) | 603
950 (0) | 623
950 (+20 000) |
| | Netto
rammesum | 3 134
975 | 3 185
975 (+51 000) | 3 254
975 (+120 000) | 2 216
575 (-918 400) | 2 978
975 (-156 000) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine respektive generelle merknader
under rammeområde 9 (avsnitt 3.4.3 og 3.4.4). På bakgrunn
av disse merknadene fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Norsk Hydro ASA.»
«Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag om salg av statlige eierandeler i AS Olivin.»
«Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Raufoss ASA.»
«Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Kongsberggruppen
ASA.»
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99),
med de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 9 (1998-99).
Det foreslås bevilget kr 138 650 000
på kap. 900 og kr 1 200 000 på kap. 3900.
Komiteen har merket
seg at departementet ønsker å øke antall årsverk
fra 204 til 206.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har innenfor den
nødvendige innstramningen som er foretatt ikke noen merknader
til dette. Flertallet er kjent med at det ikke er
lagt inn midler til husleie for Nærings- og handelsdepartementet
under kap. 900, og synes det er rimelig at en kommer tilbake til
dette når Nærings- og handelsdepartementet, Olje-
og energidepartementet og Fiskeri-departementet er permanent innplassert
i sine lokaler i R 4 og gamle Tinghuset etter at den pågående
ombyggingen er ferdigstilt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine generelle merknader og behovet for innstramming og fremmer
forslag om å redusere bevilgningen på kap. 900
post 01 med 4 mill. kroner til 97 500 000 kroner.
Disse medlemmer vil videre fremme
forslag om å redusere bevilgningen på kap. 900
post 21 med 3 mill. kroner til kr 19 750 000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 900 post 01 med 4 mill. kroner og
til kr 97 500 000.
Det vil videre bli fremmet forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 900 post 21 med 3 mill. kroner til
kr 19 750 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet for å redusere statsbudsjettforslagets utgiftsside.
Videre er det gjennomført et effektiviseringsarbeid i departementet
som disse medlemmene mener gir rom for besparelser.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere bevilgningene på kap. 900 post 01 med
kr 12 000 000 til kr 89 500 000 Disse medlemmer vil videre
redusere bevilgningene på kap. 900 post 21 med kr 4 000
000 til kr 18 750 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for en stram finanspolitikk og vil på denne bakgrunn
redusere bevilgningen på kap. 900 post 01 med kr 5 000
000 til kr 96 500 000.
Disse medlemmer vil videre redusere
bevilgningen på kap. 900 post 21 med kr 2 000 000 til kr
20 750 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 129 000 000
på kap. 901 og kr 126 000 000 på kap. 3901.
Komiteen har merket
seg at effektiviseringsprosjekter i Patentstyret har resultert i
en sterk økning i ferdigbehandlede patentsøknader. Komiteen viser
til at antallet restanser også har økt, men regner
med at den planlagte IT- omleggingen vil gi effektiviseringsgevinster
på sikt slik at antallet restanser og søknadsbehandlingstid
vil gå ned.
Komiteen har registrert at det
foreligger en klar sammenheng mellom patentaktivitet og industriell utvikling. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av arbeidet med å synliggjøre
etatens tjenester gjennom informasjons- og opplæringstiltak
og slik at interessen for industrielle rettigheter kan økes.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner
til at det blir foreslått ei løyving på 129 mill.
kroner for 1999. Dette er ei nominell auke på 8,3 pst.
i høve til 1998. På inntektskapittelet, kap. 3901,
er det budsjettert med 3 mill. kroner mindre. Desse medlemene syner
til målsettinga om sjølvfinansiering og behovet
for eit stramt budsjett.
Desse medlemene meiner på denne
bakgrunnen at løyvinga på kap. 901 post 01 kan
reduserast med 2 mill. kroner til 127 mill. kroner.
Desse medlemene syner til sentrumsregjeringa sitt
budsjettforlik med Høgre og Framstegspartiet med reduksjon
i den vedtekne budsjettramma for rammeområde 9 og gjer
på den bakgrunn framlegg om å redusere løyvinga
på kap. 901 post 01 med ytterlegare 1 mill. kroner til
126 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap.
901 post 01 med 3 mill. kroner til 126 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke den nominelle økningen på 8,3 pst. i forhold
til 1998. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
redusere bevilgningen på kap. 901 post 01 med kr 8 000
000 til kr 121 000 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det foreslås en bevilgning på 129 mill.
kroner i 1999, en økning på 8,3 pst. sammenlignet
med 1999. På inntektskapitlet er det bare budsjettert med
126 mill. kroner. Disse medlemmer fastholder Stortingets målsetning
om selvfinansiering av virksomheten og vil på denne bakgrunn
redusere bevilgningen på kap. 901 post 01 med kr 3 000
000 til kr 126 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 72 000 000
på kap. 902 og kr 48 600 000 på kap. 3902.
Komiteen har registret
at målsettingen for Justervesenet er å bidra til
et konkurransedyktig næringsliv ved at det skapes tillit
til kvalitetssystemer og måleteknikk. Komiteen peker
på at internasjonal aksept av produkter og tjenester som
er kvalifisert gjennom norske godkjenningsordninger må sikres
for å unngå tekniske handelshindringer ved eksport.
Komiteen ser det som viktig at
informasjons- og opplæringsarbeidet om nye godkjenningsordninger
og regelverk videreføres, slik at næringslivet
er rustet til å møte økt internasjonal
konkurranse.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner
til sine generelle merknadar der det er gjort greie for trongen
for innstrammingar i dei offentlege utgiftene.
Desse medlemene vil på denne
bakgrunn gjere framlegg om å redusere løyvinga
på kap. 902 post 01 med 2 mill. kroner til kr 69 900 000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap.
902 post 01 med 1 mill. kroner til kr 70 900 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Justervesenet bør være selvfinansierende. Målsettingen
om dette ser ut til å være forlatt. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 230
(1989-90) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten
skulle være selvfinansierende etter at man hadde dekket
omkostningene i innkjøringsperioden. Disse medlemmer forventer
at ovennevnte målsetting følges opp og vil motsette
seg forslaget om økte utgifter før en fase i retning
av selvfinansiering innledes. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap.
902 post 1 med kr 13 000 000 til kr 58 900 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker
på at bevilgningene til Justervesenet er budsjettert med
72 mill. kroner, mens inntektene er budsjettert med 48,6 mill. kroner.
Dette er ikke i tråd med Stortingets målsetning
om selvfinansiering av virksomheten. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn redusere bevilgningen kap. 902 med 3
mill. kroner. Samtidig foreslås kap. 3902 økt
med 20 mill. kroner. Målet om selvfinansiering vil dermed
være nådd. Disse medlemmer forutsetter
at eventuelle fremtidige kostnadsøkninger i hovedsak dekkes
gjennom effektivisering av virksomheten og ikke gjennom økte
gebyrer.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 902 post 01 med
3 mill. kroner til kr 68 900 000.
Disse medlemmer vil videre øke
bevilgningen på kap. 3902 post 01 med 20 mill. kroner til
kr 55 500 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget 39 mill. kroner
på kap. 903.
Komiteen har merka
seg at den auka verdshandelen har ført med seg at standardiseringarbeidet
har fått auka innverknad på konkurranseevna til
norsk næringsliv. Standardisering er med på å hjelpa
norskproduserte varer og tenester inn på større
marknader og er såleis ei styrking av norske bedrifter.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner
til sentrumsregjeringa sitt budsjettforlik med Høgre og
Framstegspartiet med reduksjon i den vedtekne budsjettramma for
område 9 Næringsdepartementet.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 903
post 70 med 2 mill. kroner til 37 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap.
903 post 70 med 2 mill. kroner til 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at departementet ikke har videreført den
integrasjonsprosess innen standardiseringsvirksomheten slik det
ble lagt opp til i St.prp. nr. 106 (1989-90). Dette gir etter disse
medlemmers syn derfor ikke nødvendig økonomisk
uttelling gjennom økonomiske besparelser på det
administrative planet eller bedre styring.
Disse medlemmer mener en omorganisering
av standardiseringsvirksomheten er nødvendig for å oppnå en
mer effektiv og rimelig løsning og ønsker en integrert
standardiseringsorganisasjon på sikt. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn redusere bevilgningene på kap.
903 post 70 med 3 mill. kroner til 36 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag om en omorganisering av standardiseringsvirksomheten
med sikte på å etablere en fullt integrert standardiseringsorganisasjon,
hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges
til Nærings- og handelsdepartementet.»
Disse medlemmer mener det i første
omgang bør settes et tak for offentlige bidrag fordi det
er næringslivet som betjenes og som derfor i utgangspunktet
bør betale for utførte tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 15 700 000
på kap. 910.
Komiteen har merket
seg at SVO konsentrerer midlene til færre oppfinnelser
og til prosjekter som har særlig stort kommersielt utviklingspotensial. Komiteen mener
at oppfinnerne representerer en viktig nyskapningsressurs og er
et viktig bidrag til utvikling av lønnsomme prosjekter
og nye arbeidsplasser.
Komiteen har også merket
seg at en betydelig del av økningen på driftsbudsjettet
går til å styrke virksomheten i distriktene. Komiteen ser
positivt på dette.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner
til Sentrumsregjeringa sitt budsjettforlik med Høgre og
Framstegspartiet med reduksjon i den vedtekne budsjettramma for
område 9 Næringsdepartementet.
Desse medlemene vil på denne
bakgrunn gjere framlegg om å redusere løyvingane
på kap. 910 post 01 med 1 mill. kroner til kr 6 900 000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer
av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte
fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 910 post 01 med 1 mill. kroner til
kr 6 900 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 111 300 000
på kap. 911.
Komiteen viser til
Regjeringens målsetning om at TI særlig skal styrke
små og mellomstore bedrifters konkurranseevne gjennom teknologi
og kompetanseoverføring. Tilskuddet skal i hovedsak anvendes
innenfor kjerneområdene miljø- og sikkerhetsteknologi
og målings- og sertifiseringstjenester. Andre områder
skal i større grad finansieres uten offentlig tilskudd. Komiteen mener
at målrettingen for tilskuddet til TI bør kunne
opprettholdes gjennom en konsentrasjon om kjerneområder.
Komiteen har merket seg at departementet
i samarbeid med TI vil utforme nærmere kriterier for bruken
av tilskuddet. I denne sammenheng vil komiteen understreke
betydningen av at prioritet gis til å videreutvikle TIs
tilbud til små og mellomstore bedrifter på områder
som bidrar til mer effektiv, sikker og miljøvennlig produksjon.
Komiteen viser til Regjeringens
forslag om å etablere integrerte handels- og
teknologikontorer hvor NIAs og Norges Eksportråds utekontorer
slås sammen.
Komiteen er enig i Regjeringens
målsetning om et effektivt, samordnet og brukervennlig
virkemiddelapparat som avspeiler de nye utfordringer næringslivet står
overfor. Bedriftenes internasjonaliseringsstrategier blir stadig
mer komplekse, hvor teknologi- og forskningssamarbeid,
partnersøk, lokal produksjon og markedsføring
sammenveves.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet har
merka seg Teknologisk Institutt sitt formål om å styrkja
små og mellomstore verksemder gjennom å formidla
teknologisk kunnskap frå forskningsmijøa
til verksemder innom målområdet. Tilskotet frå staten
er tiltenkt tenester til verksemder med inntil 100 tilsette, først
og fremst konkurranseutsatte verksemder innan produksjons-, service-,
og teknologiprega næringar med god landsdekkande spreiing.
Desse medlemene viser til at
Norges Industriattachéer (NIA) er føreslått
overført til Norges Eksportråd. Desse medlemene meiner
endeleg organisering og tilknytning av desse tenestene vert å drøfta
i samband med St.meld. nr. 41 (1997-98) Næringspolitikk
inn i det 21. århundre, som no ligg til handsaming i komiteen.
Desse medlemene vil på denne
bakgrunn gjere framlegg om å auke løyvinga på kap.
911 post 70 med 21 mill. kroner til 64 mill. kroner.
Desse medlemene føreset
at 16 mill. kroner av denne auken vert sett av til Norges Industriattachéer, og
at 5 mill. kroner av auken går til styrking av Teknologisk
Institutt si verksemd.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre slutter seg til det fremlagte forslag
om sammenslåing av NIAs og Norges Eksportråds
uteapparat fra 1999. Disse medlemmer er også enig
i at det er naturlig at den administrative ledelsen av disse kontorene
blir lagt til Norges Eksportråd.
Disse medlemmer er samtidig opptatt
av at kjernevirksomheten i NIA videreføres. Dette kan bl.a. skje
ved at bevilgningen til teknologiaktiviteten ved de integrerte kontorene
er en egen post på statsbudsjettet og adskilt fra bevilgningen
til eksportfremmende tiltak. Den faglige forankringen til teknologimiljøer sikres
gjennom et bredt fagstyre eller en form for rådgivende
organ. Teknologiordningen bør også gis et videre
mandat som inkluderer kartlegging av markedsmuligheter for norskutviklet
teknologi og spredning av informasjon og kunnskap om norsk FoU-virksomhet.
Disse medlemmer vil videre fremme
forslag om å øke bevilgningen på kap.
911 post 70 med 3 mill. kroner til 46 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at stiftelsens formål
er å styrke norsk næringslivs konkurranseevne gjennom
teknologi- og kompetanseoverføring til små og
mellomstore bedrifter. Disse medlemmer har registret
at egeninntjeningen har nådd et akseptabelt nivå og
antas å øke ytterligere.
Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 41 (1997-98) Om næringspolitikk inn i det 21. århundret hvor
denne delen av virkemiddelapparatet underlegges en gjennomgang. Disse
medlemmer vil ikke foregripe behandlingen av ovennevnte
melding og utsetter derfor spørsmålet om NIAs
organisering. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn øke bevilgningen på kap. 911 post 70
med 17 mill. kroner til 60 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet meiner
det er viktig å halda oppe rettleiingsapparatet ovanfor
små og mellomstore verksemder og er positiv til VINN sin
målsetnad om å oppnå auka konkurranseevne
og verdiskaping i verksemdene gjennom overføring av teknologisk
kompetanse Desse medlemene stør difor Regjeringa
sitt framlegg om å auka post 71 VINN med 3 mill. kroner
frå 27,5 mill. kroner til 30,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til omtale av VINN St.prp.
nr. 1 (1998-99) fra NHD.
Disse medlemmer viser til det
justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst.
S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 911 post 71 med 2 mill. kroner til
kr 28 500 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
de tjenester VINN kan tilby innen rådgivning og veiledning
kan kjøpes av private rådgivningsfirmaer. En konkurransesituasjon
uten subsidierte tjenester vil øke bedriftens valgfrihet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag om lavere skatter og avgifter slik
at bedriftens økonomiske handlefrihet kan økes
bl.a. til å kjøpe rådgivning og veiledning
hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen
på kap. 911 post 71 med 16 mill. kroner til 14,5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen viser til
brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 28. oktober
1998 (vedlegg 3).
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet meiner
Bedriftsrettleiingstenesta har fungert godt og bør vidareførast. Desse
medlemene syner til at arbeidet med å hjelpa små og
mellomstore verksemder til auka verdiskaping, gjennom tilførsel
og bruk av kompetanse, kan syna seg å verta enno meir etterspurd
i tida frametter. (Særleg med tanke på utviklinga
i oljesektoren, vil trongen for å styrka aktiviteten i
fastlands-Norge auka.)
Desse medlemene gjer framlegg
om at løyvinga på post 77 skal nyttast til bedriftsrådgjeving,
jf. merknader under post 77. Desse medlemene syner òg
til merknader under kap. 2420 SND - generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til målsettingen
for Bedriftenes Rådgivningstjeneste som skal bidra til økt
verdiskapning for små og mellomstore bedrifter gjennom
tilførsel og anvendelse av kompetanse. Videre vil disse
medlemmene støtte forslaget om at BRT-selskapene innlemmes
med de øvrige virkemidlene i regi av SND, og at det dermed
etableres et eget program gjennom SND som skal dekke denne type
rådgivning til etablerere og de minste bedriftene. Disse
medlemmer støtter således Regjeringens forslag
til bevilgning under kap. 911 post 72.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
ikke er en offentlig oppgave å tilby rådgivningstjenester
når disse er i direkte konkurranse med det private konsulentmarkedet. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen foreslår å avvikle den
eksisterende ordningen.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner
til at Norge på mange område er ein råvareleverandør. Desse
medlemene har merka seg Designrådet sitt arbeid
med bruk av ulike verkemiddel for å styrkje innsikten i
kor viktig bruk av design er for nyskapingsaktiviteten og konkurranseevna
til norsk næringsliv. Desse medlemene meiner
det ligg eit stort potensial i bruk av design i produktutvikling
og marknadskommunikasjon for å oppnå betre konkurranseevne
og lønsemd i norsk næringsliv nasjonalt og internasjonalt.
På denne bakgrunn stør desse medlemene Regjeringa
sitt framlegg om ei løyving på 9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre er kjent med Norsk Designråds
(NDs) målsetting om å fremme bruk av design i
produktutvikling og markedskommunikasjon for å oppnå forbedrede
og konkurransedyktige produkter, og dermed også lønnsomhet. Disse
medlemmene ser i denne forbindelse positivt på det
påbegynte samarbeidet mellom SND og ND hvor hensikten er å integrere
design i SNDs program- og finansieringsvirksomhet. Det må også understrekes at disse
medlemmene er enig i Regjeringens målsetting om
at miljøhensyn skal bli bedre ivaretatt ved utvikling av
produkter.
Disse medlemmer viser til det
justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst.
S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 911 post 74 med 2 mill. kroner til
7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det ikke som en offentlig oppgave å subsidiere Designrådets
virksomhet rettet mot bedriftene. Disse medlemmer mener
nødvendige tjenester innen design kan kjøpes i
markedet hvor disse yrkesutøverne tilbyr sine tjenester
i konkurranse med hverandre. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap.
911 post 74 med 9 mill. kroner til kr 0.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for å føre en stram finanspolitikk
og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap.
911 post 74 med kr 2 000 000 til kr 7 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteens flertall,
alle unttatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til utfordringene næringslivet står overfor
med bl.a. innføring av EURO fra 1. januar 1999 og nye utviklingstendenser
og markedsmuligheter i EU. Flertallet vil understreke at
det i denne sammenheng er viktig og nødvendig å opprettholde
en egen veiledningstjeneste om EU/EØS-spørsmål
med offentlig støtte. Dette fordi erfaring har vist at
det vanskelig lar seg gjøre å nå fram
med et nasjonalt informasjonstilbud til små og mellomstore
bedrifter samtidig som dette skal være selvfinansierende. Flertallet er
derfor enig i at tilskuddet til Euro Info sentrene skal dekke områder
hvor private selskaper ikke finner det naturlig å engasjere
seg. Flertallet støtter dermed Regjeringens
forslag til bevilgning under kap. 911 post 76.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tilnærmingen til EU krever en omfattende tilpasning
på mange områder fra næringslivets side. Disse
medlemmer vil likevel hevde at det ikke er en offentlig
oppgave å tilby næringslivet tjenester innen EU-informasjon.
Private firmaer og organisasjoner kan med fordel selge tjenester
i et informasjonsmarked. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 76 med
kr 4 300 000 til kr 0.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartietmeiner Bedriftrettleiingstenesta har
fungert godt og bør vidareførast. Desse
medlemene meiner endeleg organisering og tilknytning av
desse tenestene vert å drøfta i samband med St.meld.
nr. 41 (1997-98) Næringspolitikk inn i det 21. århundre,
som no ligg til handsaming i komiteen.
Desse medlemene vil på denne
bakgrunn oppretthalde ei løyving på 20 mill. kroner
til Bedriftrettleiingstenesta og syner til merknadene under post 72.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer
av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte
fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer forutsetter
at det finnes en tilfredsstillende løsning til bedriftsrådgivning
for de minste bedriftene innenfor SND. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 911 post 77 med 20 mill. kroner til
kr 0.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til departementets forslag om å avvikle tilskuddet til
BRT-selskapene, og at det i stedet etableres et SND-program som
ivaretar økonomisk/administrativ rådgivning
til etablerere og mindre bedrifter. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets primære standpunkt angående
det offentlige virkemiddelapparat.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 77 med
10 mill. kroner til 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 236 300 000
på kap. 922.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner
til at det her er foreslått ein auke på meir enn
6 mill. kroner. Desse medlemene meiner at trongen
til eit stramt budsjett ikkje gjer rom for så stor auke.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 922
post 70 med 5 mill. kroner til kr 231 300 000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap.
922 post 70 med 3 mill. kroner til kr 233 300 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 137 800 000
på kap. 923.
Komiteen viser til
brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 27. oktober
1998 (vedlegg 5).
Komiteen mener at OFU- og IFU-kontrakter
er et viktig virkemiddel for å fremme små og mellomstore bedrifters
innovasjons- og konkurranseevne. Samtidig kan kontraktene bidra
til å gjøre offentlige tjenester bedre og mer
kostnadseffektive. I en situasjon hvor FOU innsatsen i norsk næringsliv
ligger på et lavere nivå enn land det er naturlig å sammenligne
seg med, er det et stort behov for satsing på dette området
både fra myndighetenes og næringslivets side.
Av hensyn til behovet for en stram finanspolitikk finner komiteen i
denne omgang ikke rom for å øke bevilgningene
til dette formålet utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under kap. 2420 vedrørende post 54.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at formålet med ordningen med offentlige forsknings-
og utviklingskontrakter er å styrke næringslivets
konkurranseevne gjennom leveranser til offentlig sektor. Disse
medlemmer mener det offentlige engasjement bør
reduseres. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 923 post 70 med
10 mill. kroner til kr 127 800 000.
Disse medlemmer viser til avtalen
som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S.
I. Tillegg nr. 1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Kapitlet er ikke omtalt i årets proposisjon.
Komiteen syner til
merknader under kap. 926 Spesielle IT-tiltak og kap. 3975 Statens
varekrigsforsikring.
Det foreslås bevilget kr 70 000 000
på kap. 926.
Komiteen viser til
brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 4. november
1998 (vedlegg 7).
Komiteen vil understreke behovet
for å ha planar og tiltak for å unngå funksjonsproblem
i datasystema ved overgangen til år 2000. Dette gjeld både
privat og offentleg sektor. Private verksemder, kommunar og statlege
etatar kan oppleve at viktige datasystem ikkje fungerer som dei
skal, eller bryt saman. Komiteen viser til at det
i samband med interpellasjonsdebatten om år 2000-problemet
i Stortinget den 21. april 1998 vart gjort slikt samrøystes
vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
1998 legge fram forslag til organisering av innsatsen overfor offentlige
og private aktører om år 2000-problemet innen
informasjonsteknologi, og forslag om disponering av nødvendige
ressurser til formålet. Det forutsettes at staten foruten
ansvaret for forberedelse av statens egne virksomheter, også aktivt
skal bidra til nødvendige forberedelse i privat sektor
og kommunesektoren. Det skal gjennomføres en nasjonal kampanje
for å forberede blant annet små og mellomstore
bedrifter på utfordringen. Arbeidet forutsettes koordinert
gjennom et organ forankret i staten, kommunesektoren, næringslivet
og andre tunge brukermiljøer.»
Komiteen vil peike på at
offentlege og private organisasjonar og verksemder har eit eige
ansvar for å løyse utfordringar relatert til år
2000-problemet, men at Staten må ta eit ansvar for koordinering,
informasjon og andre tiltak.
Komiteen støttar forslaget
om å etablere sertifiseringsordningar for IT-tryggleik
i produkt og system, og ein ordning for sertifisering av IT-tryggleik
i organisasjonar, og at det vert løyvd 5 mill. kroner til
dette.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Høgre,
støtter at det vert løyvd 40 mill. kroner til vidareføring
av arbeidet i regi av Aksjon 2000 for resten av prosjektperioden.
Fleirtalet syner til St.meld.
nr. 38 (1997-98) der det var gjort greie for at forslag om ei ny
tilskotsordning for å stimulere offentlege etatar til å nytte
moderne høghastighets informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Fleirtalet viser til at tilskotsmidlar
er føresett fordelt til offentlege etatar og verksemder
etter søknad og at det særleg skal gjevast støtte
til regionalpolitisk satsing.
Fleirtalet viser vidare til at
ordninga er foreslått forvalta av Norges Forskningsråd.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet viser
elles til regjeringa Jagland sitt framlegg om å opprette
eit teknologifond. Eit framlegg som ikkje fekk fleirtal i Stortinget.
Desse medlemene vil peike på at
skal norsk næringsliv vere konkurransedyktig i framtida,
må ein her vere i forkant i å ta i bruk ny teknologi.
Desse medlemene ber derfor om
at det på nytt blir vurdert å opprette eit teknologifond.
Desse medlemene syner til sentrumsregjeringa sitt
budsjettforlik og Høgre og Framstegspartiet med reduksjon
i den vedtekne budsjettramma for område 9 Næringsdepartementet.
Desse medlemene vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 926
post 71 med 8 mill. kroner til 17 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillinga (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer
av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte
fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 926 post 70 med 5 mill. kroner til
35 mill. kroner.
Disse medlemmer vil videre fremme
forslag om å redusere bevilgningen på kap. 926
post 71 med 7 mill. kroner til 18 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 128 000 000
på kap. 932 og kr 26 800 000 på kap. 3932.
Komiteen viser til
St.prp. nr. 1 (1997-98). Norges geologiske undersøkelse
gjør et vesentlig arbeid både som forvaltningsorgan
og som temasenter for miljøgeologisk informasjon. Komiteen merker
seg at bergverksnæringen er i en markant vekst- og omstillingsprosess.
Sammen med erfaringer med dårlig fjell ved tunneldrift
og økende interesse for grunnvarmebasert energi, gir dette økt
behov for geologisk informasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at virksomheten fortsetter på omtrent samme nivå som
i 1999, og at NGU kan flytte inn i nybygg i mars 1999.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine generelle merknader og behovet for innstramming, og fremmer
forslag om å redusere bevilgningen på kap. 932
post 01 med 2 mill. kroner til 95 mill. kroner.
Disse medlemmer vil videre fremme
forslag om å redusere bevilgningen på kap. 932
post 45 med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap.
932 post 01 med 2 mill. kroner til 95 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til det
justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst.
S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om
subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag
om å redusere bevilgningen på kap. 932 post 45 med
1 mill. kroner til 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet for å redusere offentlige utgifter og vil på denne
bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 932 post 01 med
5 mill. kroner til 92 mill. kroner. Disse medlemmer vil
videre redusere post 21 med 2 mill. kroner til kr 24 200 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 14 000 000
på kap. 933 og kr 1 010 000 på kap. 3933.
Komiteen viser til
pålegg om å gjennomføre kartlegging og
utrede muligheter for tiltak ved 30 mindre gruver med begrenset
avrenning. Komiteen har registrert at foreløpig
konklusjoner etter undersøkelser ved noen at de ovennevnte
gruver ikke gir grunnlag for tiltak.
Komiteen har merket seg at ordningen
med tilskudd til prospektering har blitt evaluert og at evalueringen
viser at prospekteringsstøtten ikke har vært avgjørande
for at prospektering blir gjennomført i Norge. Under denne
forutsetningen støttar komiteen forslaget
om å avvikle denne ordningen. Dette forutsetter en bevilgning
på 3 mill. kroner i 1999 for å dekke inngåtte
løfter om prospekteringsstøtte.
Det foreslås bevilget kr 200 600 000
på kap. 941 og kr 130 140 000 på kap. 3941.
Komiteen sier seg
fornøyd med at Regjeringen vektlegger en omlegging til
et mer langsiktig strategisk sjøsikkerhetsarbeid, på grunnlag
av evalueringen fra 1997. Komiteen ser positivt på at
det satses på investering i ny IT-løsning i Skipskontrollen,
og at virksomheten for øvrig fortsetter med samme aktivitetsnivå som
i 1998.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartietsyner til dei generelle merknadene der
det er gjort greie for trongen for innstrammingar i dei offentlege
utgiftene.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 941
post 01 med 4 mill. kroner til kr 178 600 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for en stram finanspolitikk og vil på denne bakgrunn
redusere bevilgningen på kap. 941 post 01 med kr 2 000
000 til kr 180 600 000.
Disse medlemmer viser til avtalen
som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S.
I. Tillegg nr. 1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 6 600 000
på kap. 942 og kr 9 500 000 på kap. 3942.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner
til sine generelle merknader der det er gjort greie for trongen
til innstrammingar i dei offentlege utgiftene.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 942
post 01 med kr 500 000 til kr 6 100 000.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000
på kap. 947.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner
til St.prp. nr. 1 (1998-99) der det vert gjort greie for at det
har vore vekst i talet på sjøfolk etter refusjonsordninga
vart etablert, og at næringa er inne i ei positiv utvikling. Desse
medlemene meiner difor at tida er inne til å avvikle
ordninga og stør framlegget frå Regjeringa om
slik avvikling frå 1. januar 1999 for å medverka
til innstrammingar i utgifter på statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil videreføre ordningen
slik den ble justert i forbindelse med behandlingen av Revidert
nasjonalbudsjett 1998. Disse medlemmer peker på at
ordningen har hatt positiv effekt, og vil bidra til å opprettholde
og styrke sysselsettingen av norske sjøfolk på norske
skip.
Disse medlemmer viser til det
justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst.
S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å øke
bevilgningen på kap. 947 post 70 med 200 mill. kroner til
250 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til evalueringen av refusjonsordningen omtalt i St.prp. nr. 51 (1997-98).
Evalueringen konkluderer med at ordningen generelt er vellykket
og fungerer som tilsiktet. Disse medlemmer minner om
at Stortinget fattet flere vedtak i 1996 for å gjøre
det maritime næringsliv konkurransedyktig og vil videreføre
forbedrede rammebetingelser. Disse medlemmer viser
til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98) der bevilgningene under
post 70 og 71 ble lagt inn under post 70 i 1998. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn øke bevilgningene på kap.
947 post 70 med 470 mill. kroner til 520 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å opprettholde
refusjonsordningen for sjøfolk. Ordningen er viktig for
fortsatt rekrutteringen til sjømannsyrket. Dette bekreftes
av den meget positive utviklingen i antall norske sjøfolk
som har funnet sted siden refusjonsordningen ble innført.
Utviklingen i hele det maritime næringsmiljøet
er avhengig av de kunnskapene og erfaringene som norske sjøfolk
opparbeider seg. Uten refusjonsordningen vil rekrutteringen stoppe
opp, og det unike norske maritime kompetansemiljøet forvitre. Av
hensyn til fremtidig utvikling og verdiskaping mener disse
medlemmer det er viktig å bevare verdens eneste
komplette maritime næringsmiljø som et norsk konkurransefortrinn.
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig at Regjeringen foreslår å avvikle
en refusjonsordning for sjøfolk mindre enn fire måneder
etter at den fikk gjennomslag for endringer i den samme ordningen.
Når man ikke har sikkerhet for at ordninger som blir etablert
varer i mer enn noen måneder, er det et problem for all
næringsvirksomhet. Den siste tids halvårlige budsjettuenighet
om refusjonsordningen er lite egnet til skape den langsiktighet
som er nødvendig for å oppfylle målsetningen
om økt rekruttering. Disse medlemmer mener
Regjeringen derfor bør vurdere om tilskuddet til sysselsetting
av sjøfolk kan organiseres på måter som
i større grad ivaretar behovet for langsiktighet i rammebetingelsene.
Disse medlemmer er svært
tilfreds med at budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Høyre
og Fremskrittspartiet innebærer at refusjonsordningen for sjøfolk
opprettholdes.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn øke bevilgningen på kap. 947 post 70
med kr 250 000 000 til kr 300 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen viser til
St.prp. nr. 62 (1995-96) og Stortingets behandling av denne. Komiteen forutsetter
at Stortingets vedtak i samsvar med Innst. S. nr. 289 (1995-96)
blir gjennomført snarest, fortrinnsvis i 1999.
Det foreslås bevilget kr 62 000 000
på kap. 951.
Komiteen viser til
at bakgrunnen for tilskuddene til SNSK har vært at gruvedriften
danner basis for annen norsk næringsvirksomhet og bosetting
på øygruppen. Komiteen viser til
det betydelige omstillingsarbeidet som foregår på Svalbard,
en omstilling som kan redusere det fremtidige behov for tilskudd
til Svalbardsamfunnet. Komiteen har merket seg og
at det arbeides med en ny stortingsmelding om Svalbard. Meldingen
bør fremlegges senest våren 1999. Komiteen ber
om at det i meldingen orienteres om omfang og eventuelle konsekvenser
ved gjennomføring av de forskjellige verneplanene for Svalbard.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om produksjonsvolum og tilskudd og forventer at SNSK prioriterer
nødvendige investeringer innenfor rammen av tilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sentrumsregjeringens budsjettforlik med Høyre og Fremskrittspartiet
med reduksjon i den vedtatte budsjettrammen for rammeområde
9.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 951
post 70 med 2 mill. kroner til 60 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap.
951 post 70 med 2 mill. kroner til 60 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at tilskuddene til kulldriften har et betydelig
omfang og mener det haster med å få frem forslag
om alternative og rimeligere virksomheter som kan fungere som bærebjelker
i Svalbardsamfunnet. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet vanligvis ikke aksepterer statlig eierskap i
industriell virksomhet, men finner det nødvendig i dette
tilfellet som et ledd i å sikre norsk suverenitet på øygruppen. Disse
medlemmer har registrert at flere hundre innbyggere fra
de russiske bostedene på Svalbard de senere år
har reist hjem til Russland og Ukraina. Dersom denne utviklingen
fortsetter, kan det etter disse medlemmers mening
bli aktuelt å vurdere om en viss norsk nedtrapping kan
gjennomføres uten at norske interesser blir skadelidende. Disse medlemmer støtter
det fremlagte bevilgningsforslag, men mener at slik støtte
kunne vært gitt i form av økt aksjekapital med
det samme beløpet departementet har foreslått
som tilskudd, slik at den kumulerte bevilgning fremstår
som aksjekapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000
på kap. 952.
Dagens Svalbardsamfunn er bygd opp gjennom sterk statlig
styring, og det er i dag behov for klarere avgrensning mellom forvaltningsmessige
oppgaver og forretningsmessige aktiviteter. Ut fra dette ser komiteen viktigheten
i en forsert demokratiseringsprosess.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av å etablere ny og lønnsom virksomhet
på Svalbard med mål om stabile og helårlige
arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sentrumsregjeringens budsjettforlik med Høyre og Fremskrittspartiet
med reduksjon i den vedtatte budsjettrammen for rammeområde
9.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 952
post 70 med 4 mill. kroner til 46 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer
av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte
fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 952 post 70 med 4 mill. kroner til
46 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til egne merknader på kap. 951.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at
Svalbard Samfunnsdrift gis anledning til å selge ut eiendommer
for opp til 15 mill. kroner. Svalbard-samfunnet er inne i en omfattende
omstillingsprosess. Omstillingen har blant annet ført til
at Svalbard-samfunnet har flere fastboende enn tidligere. Disse medlemmer mener
derfor det er naturlig at både fastboende og private selskaper
etterhvert overtar noen av de oppgavene som Svalbard Samfunnsdrift
ivaretar i dag. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at datterselskapet Svalbard Servicedrift
privatiseres.
Disse medlemmer mener utviklingen
også aktualiserer behovet for større lokaldemokrati
på Svalbard. Disse medlemmer ber derfor
om at demokratiseringsspørsmålet får
en sentral plass i den varslede stortingsmeldingen om Svalbard.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
legge til rette for at selskapet Svalbard Servicedrift privatiseres.»
Disse medlemmer vil videre redusere
bevilgningen på kap. 952 post 70 med kr 15 000 000 til
kr 35 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 27 000 000
på kap. 953.
Komiteen viser til
at Ny-Ålesund er forutsatt å skulle være
et hovedsenter for nasjonal og internasjonal forskningsvirksomhet
på Svalbard og at annen næringsvirksomhet må tilpasses
rammene for forskningsvirksomheten.
Komiteen har merket seg en gunstig
utvikling i antallet etableringer, prosjekter og overnattingsdøgn generelt
av forskningen og at økningen særlig har kommet
innen utenlandsk forskning som står for flere årsverk
enn norsk forskning.
Komiteen er enig med departementet
i at selskapet viderefører innsatsen for økt kostnadseffektivitet og
kostnadsbasert prising av tjenestene slik at driftsresultatet kan
forbedres.
Komiteen viser til den bebudede
stortingsmelding om Svalbard og vil be Regjeringen ta Kings Bay
A/S virksomhet opp i denne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sentrumsregjeringens budsjettforlik med Høyre og Fremskrittspartiet
med reduksjon i den vedtatte budsjettrammen for rammeområde
9.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 953
post 70 med 1 mill. kroner til 26 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer
av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte
fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 953 post 70 med 1 mill. kroner til
26 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til egne merknader på kap. 951.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 87 200 000
på kap. 961.
Komiteen viser til
at reiselivsnæringen er en stor vekstnæring som
har en betydelig inntjening i valuta gjennom utlendingers kjøp
av reiselivstjenester i Norge. Ifølge budsjettproposisjonen
er produksjonen for 1997 beregnet til 99,1 mrd. kroner og sysselsettingen
til 128 00 normalårsverk. Antallet gjestedøgn
for hotellene økte i perioden 1990-97 med 31 pst. Ferie-
og fritidsreiser hadde 48 pst., mens yrkesreiser, kurs og konferanser
hadde 37,8 pst. og 14,1 pst. av overnattingene i 1997.
Komiteen har registrert at reiselivsmarkedene
er i gradvis endring. Trendene viser en utvikling mot flere individuelle
reiser, selvhusholdningsenheter og opphold i urbane strøk. Komiteen vil
likevel peke på mulighetene for reiselivsvirksomhet og
fritidssysler i perifere strøk og mener distrikts-Norge
vil være et naturlig satsningsområde for reiselivssektoren.
Komiteen vil hevde at norsk reiselivsnæring
fortsatt har betydelige ekspansjonsmuligheter. Næringen opererer
imidlertid i et internasjonalt marked med stor konkurranse gjennom
markedsføring og reklame fra våre naboland og
flere konkurrerende land ute i Europa. Komiteen vil
derfor understreke nødvendigheten av at det fra norsk side
holdes et høyt nivå på felles internasjonal
markedsføring av Norge som reiselivsmål. Komiteen vil
i den forbindelse understreke NORTRAs betydning som bidragsyter
til økt verdiskapning og bedret lønnsomhet gjennom
informasjon, profilering og markedsføring av Norge.
Komiteen vil minne om reiselivsnæringens betydelige
ringvirkninger ikke minst i distriktene. Aktørene i dette
markedet i Norge er bare i liten utstrekning turistbedrifter. Komiteen vektlegger
at reiselivsnæringen har betydelige ringvirkninger i lokalmiljøene,
blant annet i form av økt omsetning i dagligvare- og detaljhandelen, økte
fortjenestemuligheter for håndverkere, bønder,
bensinstasjoner og individuelle hytteeiere. I mange kommuner i landet
gir reiselivstrafikken og dens positive ringvirkninger inntekter
som kan måle seg med inntekter fra det subsidierte landbruket
og industrivirksomheten.
Komiteen er enig med departementet
i at det er store utfordringer knyttet til utviklingen i norsk reiselivsnæring. Komiteen vil
komme tilbake til spørsmål knyttet til reiselivet
ved behandlingen av en egen stortingsmelding om norsk reiseliv som
Regjeringen tar sikte på å legge frem i løpet
av 1999.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartietmeiner reiseliv er ei næring
med stort vekstpotensial og med verknad for heile landet. Desse medlemene meiner
det er avgjerande med omfattande innsats på marknadsføringssida
for å leggja eit grunnlag for å utløysa
vekstpotensialet. Desse medlemene meiner
løyvinga må opp på på same nivå som
i årets budsjett.
Desse medlemene vil på denne
bakgrunnen gjere framlegg om å auke løyvinga på kap.
961 post 70 med 6 mill. kroner til 88 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn
fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap.
961 post 01 med 1 mill. kroner til 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at reiselivsnæringen har et stort potensial for vekst
og lønnsomhet. Disse medlemmer vil hevde
at en generell markedsføring av Norge som turistland kommer
mange ulike bedrifter, bransjer og distrikter til gode, og derfor
ikke kan ansees som en selektiv støtteordning. Fremskrittspartiet
kan derfor akseptere statlige bevilgninger i turistmarkedsføringsøyemed. Disse
medlemmer ønsker å forsterke mulighetene
for reiselivsnæring gjennom en økning i bevilgningen
til NORTRA. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn øke bevilgningen på kap. 961 post 70
med 25 mill. kroner til 107 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er behov for å styrke reiselivsnæringens internasjonale
markedsarbeid. Usikkerheten i internasjonal økonomi kan
føre til at etterspørselen etter reiselivsprodukter
reduseres i 1999. I en slik situasjon er det særlig viktig
at markedsføringen av Norge som reisemål ikke
blir redusert. Skal reiselivsnæringen hevde seg i en stadig
sterkere internasjonal konkurranse må den internasjonale
markedsføringen av Norge isteden styrkes.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn øke bevilgningen på kap. 961 post 70
med kr 10 000 000 til kr 92 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 512 000 000
på kap. 966.
Komiteen har merket
seg at ordretilgangen på norske verft i 1997 har vært
langt større enn hva som har vært normalt de senere år
og at årsaken til dette i det vesentligste skyldtes økt
etterspørsel etter skip til offshorevirksomheten og det
forhold at støttesatsene ble redusert fra årsskiftet
1997/98. Komiteen har videre merket seg
at denne økte ordreinngangen fører til et etterbevilgningsbehov
til fondet på hele 1,2 mrd. kroner for budsjettåret
1997 i tillegg til de 800 mill. kroner som ble bevilget i forbindelse
med statsbudsjettet for 1997.
Komiteen merker seg at Regjeringen
mener det knytter seg stor usikkerhet til den globale utvikling
når det gjelder skipsbygging, og at overkapasiteten på verdensbasis
er økende. Komiteen viser for øvrig
til brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 27. oktober
og 30. oktober 1998 (vedlegg 4 og 6).
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartietsyner til budsjettmerknader i Budsjett-innst. S.
nr. 1 (1998-99) der det er gjort grundig greie for partiet sitt
syn på skipsfartsstøtta. Desse medlemene vil
spesielt understreka at verftsindustrien er ei sers viktig distriktsnæring
med store ringverknader for både privat og offentleg verksemd
i Distrikts-Noreg.
Satsane for verftsstøtte vart frå 1998
redusert mot stemmene til Arbeidarpartiet, og dei er no lågare
enn i andre OECD-land. Dette har, etter desse medlemenesi vurdering, vore sterkt medverkande til
ein reduksjon i ordretilgangen ved norske verft på 50 pst.
samanlikna med 1997. Marknaden for den type skip som har vore norsk
spesialitet har nærast tørka inn i 1998, og norske
verft må inn på nye marknader og konkurrera med
land som har ein høgare støttesats.
Ut frå dette går desse
medlemene inn for å auka verftsstøtta
opp på line med støttenivået i EU, det
vil seia 9 pst. for nybygg over 10 mill. ecu og 4,5 pst. for nybygg
under 10 mill. ecu, samt vesentlege ombyggingar. Desse medlemenehar registrert at det er relativt usikkert
kva kontraktsvolumet då vil vera, men går ut frå at
det vil vera på ca. 7 mrd. kroner med desse støttesatsane.
Desse medlemene vil på denne
bakgrunnen gjere framlegg om å auke løyvinga på kap.
966 post 50 med 125 mill. kroner til kr 632 500 000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre mener at det må være
et mål for OECD å videreføre sitt arbeid
for å få gjennomslag for en internasjonal avtale
mellom alle store skipsbyggingsnasjoner slik at konkurransevilkårene
kan bli like i de ulike land uten å bruke statlige subsidier,
slik situasjonen i dag er. Disse medlemmer er derfor
av den oppfatning at støtte til skipsbygging på sikt
bør avvikles.
Disse medlemmer er kjent med
at ordretilgangen til norske verft ble sterkt redusert i 1998. Disse medlemmer merker
seg samtidig at ordresituasjonen for norske verft pr. i dag er som
i normalår. Disse medlemmer antar at den
reduserte ordretilgangen i år derfor i stor grad skyldes
at ordretilgangen i 1997 var dobbelt så stor som i normalår,
og at halvparten av disse nye ordrene innkom i siste kvartal 1997.
Samtidig vil ikke disse medlemmer avvise at reduserte støttesatser
kan medføre en redusert ordretilgang framover, samtidig
som den vanskelige situasjonen i verdensøkonomien kan ha
bidratt til å redusere den totale etterspørselen
etter skip. Disse medlemmer mener derfor at det er
viktig å følge utviklingen ved norske verft framover
og vi be Regjeringen legge fram en vurdering av situasjonen i verftsindustrien
og virkning av støttenivået i Norge i forhold
til andre lands støtte.
Hvis det er slik at de ulike nivåene
på støtte i stor grad bidrar til at norske verft
ikke lenger greier å konkurrere om kontrakter med verft
i andre land, så mener disse medlemmer at
verftsstøtten bør midlertidig tilbakeføres
til sitt tidligere nivå i forbindelse med behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett for 1999.
Det foreslås bevilget kr 226 000 000
på kap. 970.
Komiteen har merket
seg de prioriteringer Regjeringen har gjort hva gjelder Norges Eksportråds
mål og strategier og slutter seg til disse.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
foreslår å overføre ansvaret for Norges
Industriattacheer fra Teknologisk Institutt til Norges Eksportråd.
Komiteen viser til at satsningen
mot næringslivet og småbedrifter er svært
viktig. Komiteen vil fremheve de økonomiske
utsiktene, og legge vekt på at små bedriftenes
betingelser må ivaretas for å opprettholde et
nyskapende næringsliv.
Komiteen vil i denne sammenheng
fremheve anbudsgarantiordningen som er foreslått nedlagt
i Regjeringens budsjettforslag. Denne ordningen tar sikte på å fremme
eksport ved at det blir gitt garantier for 50 pst. av kostnadene
i forbindelse med forstudier og anbudsutarbeidelser. En evaluering
av ordningen har vist at den har positive effekter på eksporten
på kort sikt, bidrar til oppbygging av kunnskap og erfaring,
og gir ellers positive virkninger på lang sikt. Videre
viser komiteen til at denne ordningen fremmer eksport
ved at den har en utløsende effekt på små bedrifters
anbudsaktivitet. Disse bedriftene ville ellers ha problemer med å komme
inn på nye eksportmarkeder. Komiteenber Regjeringen vurdere på nytt
om ordningen kan videreføres slik at den er i tråd
med prioriteringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
mener at dette er en sak som bør behandles i forbindelse
med behandling av Næringsmeldinga, St.meld. nr. 41 (1997-98)
og foreslår derfor at kap. 970 post 71 reduseres med 16
mill. kroner.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner
til at Norges Eksportråd har til formål å bidra
til eksport og internasjonalisering gjennom å styrkja norske
eksportverksemder sin konkurranseevne på utanlandske marknader.
Eit av hovudmåla er hjelp til einskildverksemder, med små og
mellomstore verksemder som prioritert målgruppe. Desse medlemene er
opptekne av at det vert lagt til rette for at Norges Eksportråd
kan gjera eit heilt nødvendig marknadsarbeid
for norsk næringsliv.
Desse medlemene vil på denne
bakgrunn gjere framlegg om å auke løyvinga på kap.
970 post 70 med 8 mill. kroner til 198 mill. kroner.
Desse medlemene vil vidare gjere
framlegg om å redusere løyvinga på kap.
970 post 71 med 16 mill. kroner til kr 0.
Desse medlemene vil i denne samanhengen vise
til merknadene under kap. 911 post 70, der det framgår
at tilsvarande løyving på 16 mill. kroner vert sett
av til Norges Industriattachéer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer
av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte
fra Fremskrittspartiet og Høyre, og vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 970
post 70 med 4 mill. kroner til 186 mill. kroner.
Disse medlemmer vil videre fremme
forslag om å redusere bevilgningen på kap. 970
post 71 med 2 mill. kroner til 14 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til egne merknader på kap.
911 post 70 angående Norges Industriattachéer. Disse
medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningen
på kap. 970 post 71 med 16 mill. kroner til kr 0.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet for reduserte rammer og vil på denne bakgrunn
redusere bevilgningen på kap. 970 post 70 med kr 1 000
000 til kr 189 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet har
merka seg at Sentrumsregjeringa gjer framlegg om å tilbakeføra
1,5 mrd. kroner frå Statens varekrigsforsikring til statskassa. Desse
medlemene syner til regjeringa Jagland si St.meld. nr. 61
(1996-97) Om eigarskap i næringslivet - der det vart gjort
framlegg om å avvikla fondet og nytta midlane til etablering av
eit teknologifond, eit statleg og privat investeringsfond og eit
miljøfond. Desse medlemene ser på dette
som ei meir offensiv og framtidsretta næringssatsing.
Det foreslås bevilget kr 8 375 000
på kap. 990 og kr 1 600 000 på kap. 3990.
Komiteen har merka
seg at 7 mill. kroner av midlane på kap. 990 skal nyttast
til vedlikehald og naudsynt rullering av beredskapslagra.
Komiteen er nøgd med
at Regjeringa i tråd med hovedretningslina i St.meld. nr.
25 (1997-98) legg vekt på at lagra også skal kunne
nyttast som bistandsmateriell ved humanitære operasjonar.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartietsyner til dei generelle merknadene der
det er gjort greie for trongen for innstrammingar i dei offentlege
utgiftene.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 990
post 01 med kr 500 000 til kr 7 875 000.
Det foreslås bevilget kr 447 900 000
på kap. 2420 og kr 189 100 000 på kap. 5320.
Komiteen sitt fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er nøgd
med at SND har hatt ei positiv utvikling som styresmaktene sitt
sentrale organ for finansiering og iverksetting av tiltak innan
nærings- og distriktspolitikken. Fleirtalet har merka
seg at investeringstakten har auka sterkt gjennom 1997 og at kundemassen
no er på om lag 12 000 bedrifter. Fleirtalet har
vidare merka seg kundeundersøkinga som tyder på at
SND har mest å seie for små- og mellomstore bedrifter,
og at tilsegn om tilskot, lån og garantiar i 1994 resulterte
i ca. 7 000 nye industriarbeidsplassar i 1997.
Fleirtalet ser positivt på at
FRAM og FORNY-program vert vidareført i 1999.
Fleirtalet har merka seg at SND
sin eigenkapitaldivisjon i 1998 vart skild ut som eit eige selskap
- SND Invest AS. Fleirtalet vil understreke at det
framover vil vere naudsynt med samarbeid mellom SND Invest AS og
den øvrige verksemda til SND.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at START-fondet
i tillegg til å være et sentralt fond er forutsatt å være
et regionalt fond for Østlandet. En nylig gjennomført evaluering
viser at START-fondet ikke fyller sin rolle som regionalt fond.
I evalueringen foreslås det derfor at det etableres et
eget regionalt fond for Indre Østlandet.
Flertallet viser til at det er
under etablering et investeringsfond for Indre Østland,
Sikon Øst, og at det ifølge opplysninger flertallet har
fått foreligger tilsagn om tegning av en kapital på mellom
70 og 80 mill. kroner. For å få til et slagkraftig
fond er det anslått et kapitalbehov på minimum
100 mill. kroner.
Flertallet ber derfor om at det
blir vurdert å opprette et regionalt såkornfond
for Indre Østlandet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser
positivt på det rådgjevingsarbeidet som vert utført
av BRT. Disse medlemmer er kjent med at BRT er noko
ulikt organisert i dei ulike fylka, men ser det som eit poeng at
rådgjevingstenester vert gitt og finansiert av andre enn
SND som ofte kjem inn med finansiering ved bedriftsetableringar. Disse
medlemmer viser elles til at dette er omhandla i Næringsmeldinga,
og vil kome attende til ei meir omfattande vurdering av dette i
den samanheng.
Desse medlemene er kjent med
at eit fleirtal støttar Regjeringa sitt framlegg om at
SND skal ha ansvar for bedriftsrådgjevingstenesta. Desse medlemene føreset
at dette vert fulgt opp. Desse medlemene vil be Regjeringa
oppmode SND om å nytta dei eksisterande BRT-kontora som
utøvarar av dette arbeidet som ei overgangsordning i inntil
1 år for å gje BRT tid til omstilling og SND naudsynt
tid til å utarbeida eit program etter nye føresetnader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
bevilgninger til SND ikke er veien å gå for å nå målene
om lønnsom næringsutvikling og varig sysselsetting
i alle deler av landet. Virkemiddelapparatet kan etter Fremskrittspartiets mening
karakteriseres som et betydelig statlig og planøkonomisk
engasjement i nærings- og distriktspolitikken. Disse
medlemmer ønsker en utvikling i motsatt retning
hvor det private kapitalmarkedet og ikke statsinstitusjoner foretar
kredittformidling. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at
det i dag er problemer for næringslivet å sikre
seg tilstrekkelig risikokapital, men mener det blant annet skyldes
de generelle rammebetingelsene for næringslivet, blant
annet det høye skatte- og avgiftsnivået, og at
det er dette som må endres. Disse medlemmer ønsker
en avvikling av det statlige virkemiddelapparatet og vil i tråd
med dette redusere bevilgningen på kap. 2420 post 50 med
kr 198 100 000 til kr 0, kap. 2420 post 51 med kr 65 000 000 til
kr 0, kap. 2420 post 52 med kr 10 000 000 til kr 0, kap. 2420 post
54 med kr 25 000 000 til kr 0, og kap. 2420 post 70 med kr 60 000
000 til kr 40 000 000.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag om avvikling av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.»
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet er
positive til at det vert oppretta eit nytt tilskot til prosjektutvikling,
men meiner at det er viktig å trekka med seg erfaringar
frå ordningar som har fungert bra. Desse medlemene syner
til at tilskot til forskings- og utviklingskontraktar, herunder
OFU- og IFU-kontraktar, har vorte positivt evaluert.
Desse medlemene ber på denne
bakgrunn departementet om å sjå på desse
ordningane i samanheng med prosjektutviklingstilskotet.
Desse medlemene syner til Arbeidarpartiet
sine generelle merknader. Desse medlemene ser det som
sers viktig å vidareføra stimuleringstiltak for næringslivet
i ei tid der kostnader og konkurransen aukar. Desse medlemene er
ikkje samde i at dette kapitlet vert redusert, men syner til Sentrumsregjeringa sitt
budsjettforlik med Høgre og Framstegspartiet med reduksjon
i den vedtekne budsjettramma for rammeområde 9 Næringsdepartementet.
Desse medlemene vil på denne
bakgrunn gjera framlegg om å redusere løyvingane
på kap. 2420 post 50 Utviklingstilskot fond med 50 mill.
kroner til kr 148 100 000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) om endringer
av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte
fra Fremskrittspartiet og Høyre og vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 2420
post 50 med 52 mill. kroner til kr 146 100 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
særlig er i nyskapings- og kommersialiseringsfasen av bedriftenes
utvikling at offentlig støtte kan bidra til å realisere
gode prosjekter. Virkemidler som er innrettet mot disse fasene bør
derfor styrkes. Disse medlemmer vil peke på utviklingstilskudd
og ansvarlige lån der det offentlige og private investorer
deler risiko, som særlig egnede virkemidler i denne sammenheng. Disse
medlemmer ønsker på denne bakgrunn å styrke
de regionale såkornfondene med 600 mill. kroner. Såkornfondene
avlaster privat risiko i utviklingsprosjekter, og bidrar til å realisere
nyskapingsprosjekter i næringslivet, særlig i
distriktene.
Disse medlemmer understreker
at det er det ordinære bankvesenet som må være
den viktigste finansieringskilden for norsk næringsliv.
For å unngå uheldige konkurransevridninger og
at ressurser bindes opp i ulønnsomme prosjekter, er det
viktig at SND ikke gir varige subsidier til bedrifter i form av
tilskudd og rimelige lån. Bedrifter som er i konsolideringsfasen
av sin utvikling bør derfor ikke motta støtte
fra SND. Risikolåneordningen og lavrisikolåneordningen
er virkemidler som i første rekke knytter seg til denne fasen,
og er et tilbud som bedre ivaretas gjennom det ordinære
finansmarkedet. Disse medlemmer mener derfor disse
ordningene bør avvikles. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt primære budsjettopplegg foreslår å avvikle
disse ordningene, jf. Budsjett-innst S. nr. 1 (1998-99).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 959 000 000
på kap. 2425 og kr 70 000 000 på kap. 5327.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
målsettingen med de bedriftsrettede distriktspolitiske
virkemidlene er å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser.
Det er derfor et krav at prosjekter som får lån
eller tilskudd skal være bedriftsøkonomisk lønnsomme
etter tildeling av lån eller tilskudd.
Videre har flertallet merket
seg at det skal legges særlig vekt på utvikle
bedrifter og arbeidsplasser som sikrer et variert arbeidsplasstilbud
og tilfredsstillende tjenestetilbud.
Flertallet er enig i at tiltak
rettet mot ungdom og kvinner skal prioriteres.
Flertallet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 8 (1997-98) der komiteen særlig la vekt på at
områder preget av fraflytting måtte prioriteres. Flertallet er
tilfreds med at departementet i St.prp. nr. 1 (1998-99) klart støtter
opp om dette syn:
«Virksomheter i kommuner med stor nedgang
i folketallet skal prioriteres. I de best utbygde delene av det
geografiske virkeområdet skal det kun gis støtte
til tiltak av større regional betydning eller tiltak som
bidrar til å redusere en ensidig næringsstruktur.»
Flertallet forutsetter at dette
også innebærer at departementet gjennom sin tildeling
av rammer til den enkelte fylkeskommune legger til grunn en prioritering av
de fylker som opplever størst fraflytting.
Flertallet har merket seg at
SND nå er i ferd med å sluttføre oppbyggingen
av SNDs regionale apparat med egne SND-kontorer i det enkelte fylke. Flertallet er
enig i denne organiseringen, men vil understreke at dette også må innebære
en reell desentralisering av oppgaver fra SND sentralt til de ulike
distriktskontorene. Det må altså skje en nedbemanning
ved SND sentralt til fordel for distriktskontorene. Flertallet er derfor
enig med departementet når det i St.prp. nr. 1 (1998-99)
peker på viktigheten av at nye oppgaver og beslutninger
legges til distriktskontorene.
Flertallet har videre merket
seg at departementet i budsjettforslaget for 1999 ønsker å øremerke
14 mill. kroner til en satsing på kompetansebaserte og tjenesteytende
næringer og bransjer i distriktene. Flertallet slutter
seg til denne prioriteringen. Flertallet slutter
seg videre til departementets forslag om å øke
rammene til Nord-Norge for på denne måten å møte
det økte presset SND opplever i Nord-Norge etter at Statens
Fiskarbank ble innlemmet i SND.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det er svært viktig å satse på virkemiddelapparatet
til SND. Disse medlemmer viser til de mål
Stortinget har skissert i forhold til arbeidet med å opprettholde
hovedtrekkene i bosettingsmønstret. Dersom en skal greie
dette må det satses langsiktig på å utvikle
et variert arbeidsplasstilbud i distriktene. I dette arbeidet er
SND den viktigste offentlige aktør. Disse medlemmer vil
derfor støtte det bevilgningsnivå til SND og fylkeskommunene
som lå i Regjeringens forslag til statsbudsjett for budsjetterminen
1999.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer
av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte
fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 2425 post 51 med 30 mill. kroner til
809 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets generelle merknader og egne merknader på kap.
2420. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
redusere bevilgningen på kap. 2425 post 51 med kr 839 000
000 til kr 0. Disse medlemmer vil videre redusere
bevilgningen på kap. 2425 post 53 med kr 120 000 000 til
kr 0.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å redusere
bevilgningen til SND og fylkeskommunene med nesten 30 pst. Innenfor
trange budsjettrammer vil Høyre isteden bruke pengene på veiinvesteringer. Gode
veiforbindelser reduserer avstandsulemper og bedriftenes kostnader. Økt
satsing på veibygging er etter disse medlemmer oppfatning
avgjørende for effektiv utnyttelse av naturressursene og
for å utvikle og opprettholde et levedyktig næringsliv
i distriktene. Disse medlemmers mener på denne
bakgrunn at økt satsing på samferdsel og infrastruktur
er den beste distriktspolitikk.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2425 post 51 med
kr 350 000 000 til kr 489 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
I tabellen nedenfor (Tabell nr. 3) er det laget
en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor
rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som går utover de rammer Stortinget har vedtatt. Dette
betyr at de fraksjoner som ikke har justert sine primærstandpunkter
i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde
9 ikke er inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng
til avsnitt 3.4 hvor disse fraksjonenes primærstandpunkter
er gjengitt i tabell nr. 2.
Tabell 3 St.prp. nr. 1
med Tillegg nr. 9 fra Regjeringen og forslag til budsjett for rammeområde
9 (næring) fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
og fra Arbeiderpartiet. Forslagene er i tusen kroner. Tallene i parentes
viser avvik fra Regjeringens forslag. 90-postene behandles utenom
rammen.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med
Tillegg nr. 9 | KrF,
SP og V subsidiært
støttet av
FrP og H | AP |
| Utgifter |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet
(jf. kap. 3900) | 138 650 | 131 650 (-7 000) | 131 650 (-7 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 101 500 | 97 500 (-4
000) | 97 500 (-4
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 22 750 | 19 750 (-3
000) | 19 750 (-3
000) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 14 400 | 14 400 (0) | 14 400 (0) |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern
(jf. kap. 3901) | 129 000 | 126 000 (-3 000) | 126 000 (-3 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 129 000 | 126 000 (-3
000) | 126 000 (-3
000) |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | 72 000 | 71 000 (-1 000) | 70 000 (-2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 71 900 | 70 900 (-1
000) | 69 900 (-2
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 100 | 100 (0) | 100 (0) |
903 | | Standardisering | 39 000 | 37 000 (-2 000) | 37 000 (-2 000) |
| 70 | Tilskudd | 39 000 | 37 000 (-2
000) | 37 000 (-2
000) |
910 | | Statens
veiledningskontor for oppfinnere | 15 700 | 14 700 (-1 000) | 14 700 (-1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 7 900 | 6 900 (-1
000) | 6 900 (-1
000) |
| 70 | Utviklingsarbeider
og stipend | 7 800 | 7 800 (0) | 7 800 (0) |
911 | | Bedriftskompetanseoverføring | 111 300 | 90 300 (-21 000) | 132 300 (+21 000) |
| 70 | Teknologisk Institutt | 43 000 | 46 000 (+3
000) | 64 000 (+21
000) |
| 71 | Veiledningsinstituttet
i Nord-Norge | 30 500 | 28 500 (-2
000) | 30 500 (0) |
| 74 | Norsk Designråd | 9 000 | 7 000 (-2
000) | 9 000 (0) |
| 75 | EUs SMB-program | 4 500 | 4 500 (0) | 4 500 (0) |
| 76 | Euro Info | 4 300 | 4 300 (0) | 4 300 (0) |
| 77 | Program for økonomisk/administrativ
rådgiving | 20 000 | 0 (-20
000) | 20 000 (0) |
922 | | Norsk
Romsenter | 236 300 | 233 300 (-3 000) | 231 300 (-5 000) |
| 70 | Tilskudd | 236 300 | 233 300 (-3
000) | 231 300 (-5
000) |
923 | | Forsknings-
og utviklingskontrakter | 137 800 | 137 800 (0) | 137 800 (0) |
| 70 | Tilskudd | 137 800 | 137 800 (0) | 137 800 (0) |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 9 000 | 9 000 (0) | 9 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 9 000 | 9 000 (0) | 9 000 (0) |
926 | | Spesielle
IT-tiltak | 70 000 | 58 000 (-12 000) | 62 000 (-8 000) |
| 70 | År 2000-problematikken | 40 000 | 35 000 (-5
000) | 40 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon | 25 000 | 18 000 (-7
000) | 17 000 (-8
000) |
| 72 | Tilskudd til sertifisering
av IT-sikkerhet | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
932 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3932) | 128 000 | 125 000 (-3 000) | 125 000 (-3 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 97 000 | 95 000 (-2
000) | 95 000 (-2
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 200 | 26 200 (0) | 26 200 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 000 | 3 000 (-1
000) | 3 000 (-1
000) |
| 70 | Tilskudd til sekretariat
for IUGS | 800 | 800 (0) | 800 (0) |
933 | | Bergvesenet
(jf. kap. 3933) | 14 000 | 14 000 (0) | 14 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 7 600 | 7 600 (0) | 7 600 (0) |
| 30 | Sikring av gruveåpninger | 200 | 200 (0) | 200 (0) |
| 31 | Tiltak mot avrenning fra
nedlagte gruver | 3 200 | 3 200 (0) | 3 200 (0) |
| 70 | Tilskudd til
prospektering | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
941 | | Sjøfartsdirektoratet
med Skipskontrollen (jf. kap. 3941) | 200 600 | 200 600 (0) | 196 600 (-4 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 182 600 | 182 600 (0) | 178 600 (-4
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
| 70 | Hjemsending av sjøfolk | 1 500 | 1 500 (0) | 1 500 (0) |
| 72 | Tilskudd til NOx-tiltak | 6 500 | 6 500 (0) | 6 500 (0) |
942 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 3942) | 6 600 | 6 600 (0) | 6 100 (-500) |
| 1 | Driftsutgifter | 6 600 | 6 600 (0) | 6 100 (-500) |
947 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | 50 000 | 250 000 (+200 000) | 50 000 (0) |
| 70 | Tilskudd | 50 000 | 250 000 (+200
000) | 50 000 (0) |
948 | | Ventelønn | 1 500 | 1 500 (0) | 1 500 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 500 | 1 500 (0) | 1 500 (0) |
951 | | Store
Norske Spitsbergen Kulkompani A/S | 62 000 | 60 000 (-2 000) | 60 000 (-2 000) |
| 70 | Tilskudd | 62 000 | 60 000 (-2
000) | 60 000 (-2
000) |
952 | | Svalbard
Samfunnsdrift og Næringsutvikling | 50 000 | 46 000 (-4 000) | 46 000 (-4 000) |
| 70 | Tilskudd | 50 000 | 46 000 (-4
000) | 46 000 (-4
000) |
953 | | Kings
Bay AS | 27 000 | 26 000 (-1 000) | 26 000 (-1 000) |
| 70 | Tilskudd | 27 000 | 26 000 (-1
000) | 26 000 (-1
000) |
961 | | Reiselivstiltak | 87 200 | 86 200 (-1 000) | 93 200 (+6 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 000 | 4 000 (-1
000) | 5 000 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonal
markedsføring | 82 000 | 82 000 (0) | 88 000 (+6
000) |
| 71 | Tilskudd til Norske Vandrerhjem | 200 | 200 (0) | 200 (0) |
966 | | Støtte
til skipsbygging | 512 000 | 512 000 (0) | 637 000 (+125 000) |
| 50 | Overføring til
fond for støtte ved skipskontrakter | 507 500 | 507 500 (0) | 632 500 (+125
000) |
| 70 | Rentestøtte ved
langtidsfinansiering av skip og mobile rigger | 1 500 | 1 500 (0) | 1 500 (0) |
| 72 | Rentestøtte
ved langtidsfinansiering av innenlandske leveringer av fiskebåter | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
970 | | Internasjonaliseringstiltak | 226 000 | 220 000 (-6 000) | 218 000 (-8 000) |
| 70 | Eksportfremmende tiltak | 190 000 | 186 000 (-4
000) | 198 000 (+8
000) |
| 71 | Internasjonalt teknologisamarbeid | 16 000 | 14 000 (-2
000) | 0 (-16
000) |
| 72 | Norsk deltagelse i EXPO
2000 | 20 000 | 20 000 (0) | 20 000 (0) |
990 | | Industri-
og forsyningsberedskap | 8 375 | 8 375 (0) | 7 875 (-500) |
| 1 | Driftsutgifter | 8 375 | 8 375 (0) | 7 875 (-500) |
2420 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | 447 900 | 395 900 (-52 000) | 397 900 (-50 000) |
| 50 | Utviklingstilskudd, fond | 198 100 | 146 100 (-52
000) | 148 100 (-50
000) |
| 51 | Tapsfond for lån
innvilget i budsjetterminen | 65 000 | 65 000 (0) | 65 000 (0) |
| 52 | Tapsfond på garantier
innvilget i budsjetterminen | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
| 53 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| 54 | Prosjektutviklingstilskudd,
fond | 25 000 | 25 000 (0) | 25 000 (0) |
| 70 | Administrasjon | 100 000 | 100 000 (0) | 100 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til dekning av
tap på eldre lån og garantier | 9 800 | 9 800 (0) | 9 800 (0) |
2425 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene | 959 000 | 929 000 (-30 000) | 959 000 (0) |
| 51 | Distriktsutviklingstilskudd,
fond | 839 000 | 809 000 (-30
000) | 839 000 (0) |
| 53 | Tilskudd til
dekning av tap på lån | 120 000 | 120 000 (0) | 120 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 3
738 925 | 3
789 925 (+51 000) | 3
789 925 (+51 000) |
Inntekter |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet
(jf. kap. 900) | 1 200 | 1 200 (0) | 1 200 (0) |
| 2 | Ymse inntekter | 1 200 | 1 200 (0) | 1 200 (0) |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern
(jf. kap. 901) | 126 000 | 126 000 (0) | 126 000 (0) |
| 1 | Patentavgifter | 82 600 | 82 600 (0) | 82 600 (0) |
| 2 | Varemerkeavgifter | 32 000 | 32 000 (0) | 32 000 (0) |
| 3 | Mønsteravgifter | 2 400 | 2 400 (0) | 2 400 (0) |
| 4 | Forskjellige avgifter | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 5 | Inntekt av
informasjonstjenester | 4 000 | 4 000 (0) | 4 000 (0) |
3902 | | Justervesenet
(jf. kap. 902) | 48 600 | 48 600 (0) | 48 600 (0) |
| 1 | Justergebyrer | 35 500 | 35 500 (0) | 35 500 (0) |
| 3 | Kontroll- og godkjenningsgebyr | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
| 4 | Oppdragsinntekter | 100 | 100 (0) | 100 (0) |
3932 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 932) | 26 800 | 26 800 (0) | 26 800 (0) |
| 1 | Oppdragsinntekter | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
| 2 | Tilskudd til samarbeidsprosjekter | 16 200 | 16 200 (0) | 16 200 (0) |
| 3 | Ymse inntekter | 600 | 600 (0) | 600 (0) |
3933 | | Bergvesenet
(jf. kap. 933) | 1 010 | 1 010 (0) | 1 010 (0) |
| 1 | Produksjonsavgifter m.v. | 1 000 | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
| 2 | Ymse inntekter | 10 | 10 (0) | 10 (0) |
3941 | | Sjøfartsdirektoratet
med Skipskontrollen (jf. kap. 941) | 130 140 | 130 140 (0) | 130 140 (0) |
| 1 | Gebyr for skip og offshoreinstallasjoner
i NOR | 83 000 | 83 000 (0) | 83 000 (0) |
| 3 | Diverse inntekter | 1 000 | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 43 140 | 43 140 (0) | 43 140 (0) |
| 5 | Inntekter av velferdstiltak | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
3942 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 942) | 9 500 | 9 500 (0) | 9 500 (0) |
| 1 | Gebyrer NOR | 4 200 | 4 200 (0) | 4 200 (0) |
| 2 | Gebyrer NIS | 5 300 | 5 300 (0) | 5 300 (0) |
3990 | | Industri
og forsyningsberedskap | 1 600 | 1 600 (0) | 1 600 (0) |
| 1 | Salgsinntekter | 1 600 | 1 600 (0) | 1 600 (0) |
5320 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | 189 100 | 189 100 (0) | 189 100 (0) |
| 50 | Tilbakeføring
av utviklingstilskudd | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 51 | Tilbakeføring
fra tapsfond | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 71 | Garantiprovisjon, grunnfinansieringsordningen | 200 | 200 (0) | 200 (0) |
| 72 | Låneprovisjon,
grunnfinansieringsordningen | 26 000 | 26 000 (0) | 26 000 (0) |
| 73 | Låneprovisjon,
risikolåneordningen | 12 500 | 12 500 (0) | 12 500 (0) |
| 74 | Låneprovisjon,
lavrisikolåneordningen | 400 | 400 (0) | 400 (0) |
| 80 | Tilbakeføring
av tilskudd til egenkapitalordning | 140 000 | 140 000 (0) | 140 000 (0) |
5327 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene
m.v. | 70 000 | 70 000 (0) | 70 000 (0) |
| 50 | Tilbakeføring
av tilskudd | 20 000 | 20 000 (0) | 20 000 (0) |
| 51 | Tilbakeføring
av tapsfond | 50 000 | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
| | Sum
inntekter | 603
950 | 603
950 (0) | 603
950 (0) |
| | Netto
rammesum | 3 134
975 | 3 185
975 (+51 000) | 3 185
975 (+51 000) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til de respektive partiers merknader
i innstillingen der det framgår hvilke primære
standpunkter disse partier har.
Disse medlemmer viser videre
til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S.
I. Tillegg nr. 1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til det
justerte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
under rammeområde 9.