1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mimmi Bæivi, Bjarne Håkon Hanssen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Kari Sørheim, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Odd Roger Enoksen og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til at St.meld. nr. 1 (1998-99) Nasjonalbudsjettet for 1999 og St.prp. nr. 1 (1998-99) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1999 ble lagt frem av regjeringen Bondevik 5. oktober 1998.

Komiteen viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996-97), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1999 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen i Stortingets møte 13. oktober 1998.

Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:

• – Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet og kap. 2425 SND under Kommunal og regionaldepartementet departementet.

• – Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeridepartementet.

• – Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruksdepartementet.

For nærmere beskrivelse av de enkelte rammeområder vises det til vedlegg nr. 1.

Stortinget har i møte 30. november 1998 vedtatt netto utgiftsrammer på de ulike rammeområder. Det vises i denne sammenheng til de ulike avsnitt i denne innstillingen som tar for seg de aktuelle rammeområder.

2. Generell næringsvirksomhet

2.1 Innledning

Komiteen viser til at vi er inne i en tid preget av sterk globalisering, rask teknologisk utvikling og stadig økende internasjonal konkurranse. Norsk næringsliv er sterkt eksportorientert, og vårt internasjonale engasjement er derfor økonomisk og næringsmessig viktig. Samtidig er det avgjørende for utviklingen i norsk næringsliv at konkurranseevnen ivaretas gjennom en økonomisk politikk som har som siktemål å dempe veksten i innenlands etterspørsel. Komiteen understreker viktigheten av at statsbudsjettet for 1999 får en innretning som bidrar til at det norske rentenivået kan bringes ned.

Komiteen viser til petroleumsvirksomhetens betydning for norsk økonomi og sysselsetting og vil understreke at den sterke oljeavhengigheten på sikt må reduseres ved at investeringer, forskning og utvikling målrettes mot økt næringsvirksomhet i Fastlands-Norge. Den sterke oljeavhengigheten medfører at norsk økonomi er sårbar selv for kortsiktige fall i prisen på olje og gass. Komiteen finner grunn til å understreke at et sterkt fall i oljeprisen har bidratt til at kronen har blitt svekket og det norske rentenivået har økt. Det må imidlertid understrekes at dette også skyldes negative utviklingstrekk i store asiatiske økonomier, og derav stor nedgang i totalindeksen på børser over hele verden. I en slik situasjon er det viktig å føre en stram finanspolitikk. Komiteen vil på derfor understreke behovet for en bedre balanse i norsk næringsliv gjennom en langsiktig forvaltning av petroleumsressursene kombinert med en offensiv satsning på et variert og lønnsomt næringsliv i hele landet. Komiteen viser til at Regjeringen har lagt frem en handlingsplan for små- og mellomstore bedrifter der det bl.a. blir pekt på nødvendigheten av å redusere skjemaveldet, prioritere kompetanse, teknologi og FoU, og å bedre vilkårene for rekruttering og anvendelse av arbeidskraft.

2.2 Miljøets ramme for næringslivet

Komiteen vil understreke at all menneskelig aktivitet må underordnes naturens og miljøets tålegrense. Dette innebærer at all næringsvirksomhet må være basert på at prinsippene om en bærekraftig utvikling skal ivaretas. Komiteen vil peke på betydningen av at det legges opp til et nært samspill mellom myndighetene og næringslivet i arbeidet med miljøpolitiske tiltak der målet er å oppnå best mulig resultater innenfor overordnede miljøpolitiske rammer. Komiteen finner samtidig grunn til å understreke at utviklingen inn i det nye århundret vil innebære stadig større krav til næringslivet om å redusere ressursinnsatsen samtidig som produksjonen øker. En miljøvennlig produksjon vil dermed i større og større grad bli en viktig konkurransefaktor i næringslivet.

Komiteen viser videre til de positive erfaringer man har gjort så langt i forhold til utvikling av ny miljøvennlig teknologi som i mange tilfeller har ført til reduserte kostnader for bedriftene samtidig som slik teknologi i seg selv gir grunnlag for verdiskaping og eksportinntekter som resultat av kommersialisering. Økende fokus på miljø representerer nye muligheter for de bedrifter som inntar en offensiv holdning til disse utfordringene.

2.3 Forskning og utvikling

Komiteen understreker at en av de største utfordringene vi i dag står overfor er å legge et solid grunnlag for framtidig velferd. Kompetanseoppbygging, forskning og innovasjon er grunnleggende forutsetninger for utvikling av næringslivet framover. Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet der det heter at «Forskning og utvikling (FoU) er avgjørende for å sikre økt verdiskapning i Norge. Teknologi- og kunnskapsutvikling er basisfaktorer for økonomisk vekst. Den raske teknologiske endringstakten og internasjonaliseringen av økonomien stiller økte krav til norsk næringslivs innovasjonsevne». Komiteen viser videre til at Regjeringen i St.meld. nr. 41 (1997-98) Næringspolitikk inn i det 21. århundre påpeker at næringslivets andel av FoU-innsatsen er relativt lav sammenlignet med andre OECD-land, og utgjorde i 1995 om lag 50 pst. av de samlede FoU-utgiftene.

2.4 En politikk for et sterkt næringsliv

Komiteen vil vise til at det er forvaltningen av våre naturressurser og den verdiskaping som ansatte og eiere i næringslivet står for som i stor grad legger grunnlaget for den velferden vi i fellesskap kan nyte godt av. Store offentlige oppgaver innenfor sykehussektoren, eldreomsorgen og skolesektoren kan ikke opprettholdes på et høyt nivå uten et variert, robust og konkurransedyktig næringsliv. Hovedtyngden av bedriftene i Norge har mindre enn 20 ansatte, og komiteen vil understreke denne type bedrifters betydning for sysselsetting og bosetting i hele landet. Etter komiteens mening må næringspolitikken innrettes med tanke på å styrke alle deler av næringslivet.

Komiteen vil peke på nødvendigheten av å ha forutsigbare og stabile rammebetingelser. Regelverket må innrettes slik at de mindre bedriftene ikke forskjellsbehandles i forhold til større bedrifter. Komiteen mener videre at det offentlige må legge til rette for at våre utdannings- og forskningsinstitusjoner blir utviklet slik at næringslivet får den kompetansen det er behov for. Utbygging og utbedring av transportruter både til lands og til vanns er en offentlig oppgave og har stor betydning for næringslivet. Komiteen vil også vise til nødvendigheten av å intensivere arbeidet for å avsløre konkursrytteri og svart arbeid fordi dette skader seriøse bedrifter.

Komiteen viser for øvrig til St.meld. nr. 41 (1997-98), Næringspolitikk inn i det 21. århundre, som vil bli behandlet av komiteen senere i sesjonen.

2.5 Landbruksnæringen

Komiteen understreker at landbruket er en tradisjonsrik næring som bærer viktige verdier i forskjellige deler av landet videre fra generasjon til generasjon. Komiteen viser til at landbrukssektoren omfatter jordbruk, skogbruk, reindrift og nye landbruksrelaterte næringer. Landbruksnæringen skal bidra til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon og matforsyning, stabil bosetting i distriktene, en bærekraftig ressursforvaltning, et levende kulturlandskap og en verdiskaping som kan bidra til å opprettholde sysselsettingen på bygdene. Komiteen viser videre til at landbruket har et medansvar for å sikre det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha en nasjonal matproduksjon, ikke minst av beredskapsmessige hensyn. Komiteen vil videre peke på at et hovedmål for mat- og ernæringspolitikken må være at maten skal være sunn, og at forbrukerne føler seg trygge på dette. Komiteen understreker i denne sammenheng god merking og informasjon generelt og vil fortsatt understreke behovet for å kvalitetssikre merking av matvarer. Komiteen mener at produksjon og foredling av matvarer i større grad enn tidligere må utnytte lokale produktvarianter og nisjer i markedet, med sikte på å oppfylle forbrukernes ønske om et bredere produktspekter. Komiteen viser til at landbruket har gjennomgått store omstillinger i tråd med målsetningene som er trukket opp i St.prp. nr. 8 (1992-93). Komiteen antar for øvrig at de utfordringer landbruket står overfor på terskelen av et nytt århundre vil bli diskutert i den bebudede stortingsmeldingen om landbrukspolitikk.

Komiteen viser til at skogen i Norge representerer store verdier, og at skogen er grunnlaget for en av våre viktigste næringer. Skogbruksnæringen står både direkte og indirekte for en stor andel av sysselsettingen i distriktene og er dermed viktig for bosettingen. I 1997 var eksportverdien på treprodukter på omlag 13 mrd. kroner. Dessuten er skogen av særlig verdi i klimasammenheng, og de norske skogene binder i dag mer karbon enn noen gang tidligere i dette århundre. Komiteen ser frem til at den bebudede meldingen om skogbruksnæringen blir lagt frem for Stortinget slik at alle disse aspektene kan få en grundig behandling.

2.6 Fiskerinæringen

Komiteen viser til at fiskeri- og havbruksnæringen er Norges største eksportnæring etter olje med en eksportverdi på nærmere 30 mrd. kroner i 1998. Komiteen finner grunn til å understreke at den stadig større betydningen som fiskeriene utgjør for norsk økonomi innebærer et behov for satse mer offensivt på fiskerinæringen i årene som kommer.

Komiteen mener at fiskerinæringen best kan sikres ved en langsiktig ressursforvaltning i nært samarbeid med andre nasjoner. Det må legges vekt på en balansert politikk der både kystfisket og havfisket gis tilstrekkelige rammebetingelser for å utvikle større lønnsomhet. Komiteen mener at fiskerienes konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene må ivaretas gjennom en variert fiskeflåte og en fleksibel fiskeindustri. Komiteen viser til at det er et stort behov for å ruste opp såvel havner som farleder for å kunne betjene fiskeriene på en hensiktsmessig måte, og vil her understreke at dette er å betrakte som et offentlig ansvar. Komiteen har merket seg at dette har blitt prioritert i årets budsjett. Komiteen viser videre til at infrastrukturen til sjøs ikke må sees isolert fra infrastrukturen på land bl.a. når det gjelder vei og jernbane. Etter komiteens syn har den gjennomsnittlige alderen på fiskeflåten nå blitt altfor høy, i henhold til St.meld. nr. 51 (1997-98), 23,2 år for dekte fartøyer. Gjennomsnittsalderen har således økt med nesten 5 år siden 1985. Det er komiteens klare oppfatning at denne utviklingen må snus.

Havets ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte med kvoter på forskernes tilrådinger. Hele 80 pst. av Norges fiskeressurser disponeres i fellesskap med andre nasjoner. Derfor er forpliktende informasjonssamarbeid om ressursforvaltning vesentlig.

Komiteen vil vise til at havbruksnæringen har hatt en sterk vekst de siste 15 år. Veksten er et resultat av et nært samarbeid innad i næringen og mellom myndighetene og næringen, og i 1997 var eksportverdien fra oppdrettsnæringen på om lag 8,5 mrd. kroner. Komiteen vil understreke viktigheten av å intensivere samarbeidet mellom næringen og myndighetene for å finne fram til løsninger som sikrer de gjenværende villaksstammene mot genetisk forurensning og fortrengning av rømt oppdrettslaks. I denne sammenheng vil komiteen vise til at Havforskningsinstituttets hovedaktiviteter i arbeidet for mer miljøriktig fiskeoppdrett i 1997 var konsentrert om produksjonsegenskaper hos steril triploid laksefisk. Det ble kun funnet marginale forskjeller i vekst, kvalitet og overlevelse mellom triploid laks og vanlig laks.

Komiteen har merket seg at norsk skjellnæring er i en begynnelse og har potensiale til å bli en ny stornæring på kysten.

Komiteen viser til at EU er hovedmarked for norsk fiskeeksport og vil understreke at arbeidet med å sikre norsk markedsadgang må ha høy prioritet.

Komiteen viser videre til at fiskerinæringen generelt, og oppdrettsnæringen spesielt har store potensielle markeder i Asia, fremfor alt i Kina. Det er komiteens klare oppfatning at norske myndigheter må bistå næringen på beste måte for å få innpass i disse markedene, da dette på sikt kan gi store muligheter for å utvikle ny virksomhet og nye arbeidsplasser i hele Kyst-Norge.

Komiteen vil understreke at det er av avgjørende betydning at fiskeri- og havbruksnæringen har god og stabil markedstilgang. Komiteen ber Regjeringen - i alle internasjonale organ - arbeide for bedre og sikrere markedstilgang.

3. Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet (Rammeområde 9)

I tabellen nedenfor er bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9 vist.

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

Oversikt over budsjettkapitler og poster1 i rammeområde 9

1) 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handelsdepartementet

Romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (1998-99) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1998-99).

II.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1999 kan:

• 1. gi tilsagn for inntil kroner 2 500 000 utover gitt bevilgning under kap 900, post 21

• 2. gi tilsagn for inntil kroner 750 000 utover gitt bevilgning under kap 910, post 70

• 4. gi tilsagn for inntil kroner 1 400 000 utover gitt bevilgning under kap 922, post 70

• 5. gi tilsagn for inntil kroner 140 000 000 utover gitt bevilgning under kap 923, post 70

• 6. gi tilsagn for inntil kroner 75 000 000 utover gitt bevilgning under kap 2420, post 54.

III.

Garantifullmakter

1.

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1999 kan:

• 1. gi Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi nye garantier for inntil 40 mill kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 188 mill kroner.

• 2. gi garanti for låneopptak til Svensk-norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000.

2.

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementets fullmakt til å garantere overfor Norsk Jern Eiendom A/S at selskapet skal holdes skadesløs for eventuelle framtidige kostnader som følge av pålegg fra Statens forurensningstilsyn knyttet til miljøforurensninger på tomta som kan tilbakeføres til virksomheten ved Norsk Koksverk A/S, forlenges med uendret ramme – inntil 10 mill kroner – fram til 31. desember 2000.

IV.

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1999 kan gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 mill. spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomvirksomhet, kapittel III.

V.

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at:

• 1. Justervesenet i 1999 kan utgiftsføre oppdragsutgifter under kap 902 Justervesenet, post 21 Spesielle driftsutgifter, utover foreslått bevilgning mot tilsvarende merinntekter under kap 3902 Justervesenet, post 04 Oppdragsinntekter, knyttet til eksterne oppdrag innenfor en ramme på 4 mill kroner.

• 2. Nærings- og handelsdepartementet i 1999 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Koksverk A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap 955 Norsk Koksverk, post 71 Refusjon for miljøtiltak.

• 3. Nærings- og handelsdepartementet i 1999 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Jern Eiendom A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap 956 Norsk Jern Eiendom A/S, post 70 Refusjon for miljøtiltak.

VI.

Ordninger for sertifisering av IT-sikkerhet

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet etablerer to ordninger for sertifisering av IT-sikkerhet, en for produkter og systemer og en for organisasjoner, i tråd med det opplegg som er skissert under kap 926, post 72 i proposisjonen.

3.3 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 3 185 975 000. Dette er en økning på 51 mill. kroner i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 9.

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Arbeiderpartiet

3.4.1.1 Budsjettforliket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil innledningsvis få understreke at Arbeiderpartiets alternative budsjett har en helhetlig politikk hvor lavere rente, trygging av arbeidsplassene og å sikre velferden er prioriterte områder. I en tid med risiko for økt ledighet er det viktig å prioritere næringslivet. Arbeiderpartiets forslag til budsjett har derfor en høyere ramme innenfor Nærings- og handelsdepartementet enn den inngåtte budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener det er uheldig i dagens økonomiske situasjon, med fare for økt arbeidsledighet, å redusere næringsdepartementets rammer. Videre mener disse medlemmer det er uheldig å videreføre verftstøtten på dagens lave nivå. Disse medlemmer prioriterer derfor økt verftsstøtte framfor refusjonsordningen for sjømenn.

Disse medlemmer viser til fordeling av rammer som Stortingets flertall, alle utenom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har fattet vedtak om. Nærings- og handelsdepartementets ramme er redusert i forhold til Arbeiderpartiets alternative budsjett med 69 mill. kroner. Disse medlemmer er uenige i dette, men må forholde seg til de rammer Stortingets flertall har vedtatt. På denne bakgrunn ser disse medlemmer seg nødt til å foreta endringer i forhold til vårt alternative budsjett. Endringene går fram av omtalen på de respektive kapitler og i forslag til vedtak.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkter til de enkelte kapitler og poster er oppsummert i tabell nr. 2 i avsnitt 3.4.5.

3.4.1.2 Generelle merknader

Disse medlemmer vil fremheve at landets største utfordring i dag er det høye rentenivået og høy pris- og kostnadsvekst, som er om lag dobbelt så høye som i våre viktigste konkurrentland. Dette svekker bedriftenes konkurranseevne og setter arbeidsplasser i fare.

Disse medlemmer vil peke på at problemene på de internasjonale finansmarkedene og usikkerheten i verdensøkonomien kan medføre lavere global etterspørsel. Norsk konkurranseevne er forverret. Norge må ikke komme i en situasjon der vi har en synkende andel i et synkende internasjonalt marked.

Disse medlemmer mener at på kort sikt er det viktigste å få ned de høye rentene, trygge sysselsettingen, samt stimulere forskning, nyskaping og omstilling.

Arbeiderpartiets samlede økonomiske opplegg vil redusere den forventede pris- og kostnadsveksten. Dette gir næringslivet reduserte utgifter og konkurranseevnen styrkes. Lavere prisvekst legger også grunnlag for lavere vekst i lønnskostnadene gjennom 1999.

En sterkere globalisering av verdensøkonomien og en raskere teknologisk utvikling er utfordringer norsk næringsliv og norsk næringspolitikk må forholde seg til. Rammevilkårene må være slik at næringslivet er konkurransedyktig og bidrar til å skape ny næringsvirksomhet. Skal Norge være med i den raske teknologiske utviklingen må norsk næringsliv møte utfordringen med kompetanse, omstilling og nyskaping. Satsing på forskning og utvikling er grunnleggende viktig for at norske bedrifter skal være i stand til å møte utfordringene og ta mulighetene. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til næringsrettet forskning med 50 mill. kroner, til vitenskapelig utstyr med 50 mill. kroner, til Eksportrådet med 8 mill. kroner og til Teknologisk Institutt med 5 mill. kroner. Bedriftsrådgivingstjenesten har fungert godt og bør videreføres. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens opprinnelege forslag om 20 mill. kroner til formålet. Disse medlemmer vil videreføre dagens tilknytning og vil komme tilbake til endelig organisering og administrativ tilknytning i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 41 (1997-98) Næringslivet inn i det 21. århundre.Videre foreslår disse medlemmer å etablere Norsk Forskningsfond for å styrke marin-, medisinsk- og miljøforskning.

Disse medlemmer vil peke på den betydning verftsindustrien har som en viktig distriktsnæring med store ringvirkninger. Tiltak som styrker verftene er derfor et langt viktigere distriktspolitisk tiltak enn å etablere nye uprøvde ordninger. Verftsstøtten ble redusert i 1998, mot Arbeiderpartiets stemmer. Dagens støtteordninger er lavere enn i de øvrige OECD-landene. Det har vært en reduksjon i ordreinngangen ved verftene i år på ca. 50 pst. sammenlignet med 1997. Samtidig vil forventet nedgang i investeringer i Nordsjøen og en forventet generell nedgang i investeringer i Fastlands-Norge ramme verftsindustrien ytterligere. Disse medlemmer vil derfor øke verftsstøtten opp på linje med støttenivået i EU.

Disse medlemmer vil peke på at informasjonsteknologien blir stadig viktigere som verktøy for kommunikasjon og nyskaping i næringslivet og offentlig sektor. Norge må ligge i forkant i å ta i bruk ny teknologi. Det offentliges viktigste oppgave vil være å bidra til kompetanseoppbygging gjennom utdannings- og forskningssystemet og øke samhandlingen mellom disse og næringslivet. Et IT- og kunnskapssenter på Fornebu vil være et viktig bidrag i dette. Disse medlemmer viser til Innst. nr. 232 (97-98) der en forutsatte at utviklingen av dette senteret måtte bygge på en plan som ivaretok intensjonene og at det blir stilt et stort nok landområde til disposisjon for at senteret kunne realiseres. Disse medlemmer forutsetter derfor at aktuelle områder til et IT- og kunnskapssenter ikke blir solgt før det foreligger en helhetlig løsning for et slikt senter.

Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen har en distriktsprofil som gir sysselsetting og er viktig for bosettingen i store deler av landet. Næringen består av mange og til dels små bedrifter som gir et servicetilbud til annen næringsvirksomhet og til befolkningen for øvrig. Reiselivsnæringen er en viktig distriktsarbeidsplass for kvinner. Disse medlemmer øker derfor bevilgningen til NORTRA med 6 mill. kroner for å styrke markedsføringen av Norge som turistmål. Videre avventer disse medlemmer meldingen om reiseliv som Stortinget ba om i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1998.

3.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke viktigheten av å sikre stabile rammevilkår for næringslivet. Dette vil kunne styrke fastlandsindustrien, og redusere oljeavhengigheten i norsk økonomi. Dette er etter disse medlemmers syn en viktig forutsetning for å kunne møte de utfordringene Norge står overfor i fremtiden.

Disse medlemmer mener det må føres en næringspolitikk som bygger på den fordelen Norge har med nærhet til naturressursene. Målet om full sysselsetting, sikring av norsk eierskap og foredling av naturressursene må ligge i bunnen for strukturen på næringspolitikken. Sentrumspartiene mener at dette er avgjørende for å bevare bosettingen langs kysten og i distriktene. Disse medlemmer mener videre at det må legges til rette for en variert næringsstruktur hvor det særlig blir gjort plass for små- og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til St.meld. nr. 41 (1998-99) Næringspolitikk inn i det 21. århundre, som vil bli behandlet av Stortinget i februar 1999. Disse medlemmer vil videre vise til behovet for å sikre akseptable rammebetingelser for den aktive eier, og mener derfor at de endringene som ble gjort i forhold til delingsmodellen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1997 var svært viktig. Disse medlemmer vil også understreke at det er meget ønskelig at den overveiende delen av næringslivet i Norge er på norske hender. Dette er av stor betydning for å sikre at overskuddet i bedriftene blir brukt til å utvikle en konkurransedyktig produksjon i Norge, samtidig som kompetanse og ekspertise får anledning til å utvikle seg i norske miljøer. Disse medlemmer vil for øvrig vise til St.meld. nr. 40 (1998-99) Om eierskap i næringslivet, som vil bli behandlet av Stortinget senere i sesjonen.

Disse medlemmer vil videre vise til at refusjonsordningen for norske sjøfolk videreføres i det justerte sentrumsopplegget. Dette er disse medlemmer svært tilfreds med. Disse medlemmer vil understreke at de rederier og de sjøfolk som er brukere av denne ordningen har behov for stabile rammevilkår, og vil be Regjeringen om at denne ordningen nå blir liggende fast i sin nåværende form gjennom denne stortingsperioden, slik at de siste års usikkerhet omkring ordningen blir brakt til opphør. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de respektive kapitler.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkter på kapittel- og postnivå tilsvarer framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1998-99) og er oppsummert i tabell nr. 2 i avsnitt 3.4.5.

3.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at hovedstenen i partiets markedsliberalistiske syn er at alle bransjer i utgangspunktet kan og bør drives i fri konkurranse fordi dette i praksis gir de beste løsninger for samfunnet. Andre sosialøkonomiske optimalitetsteorier vil Fremskrittspartiet derfor i utgangspunktet avvise som teorier uten tilstrekkelig praktisk forankring i det virkelige liv. Disse medlemmer vil hevde at de offentlige reguleringer og offentlige utgifter knyttet til en reell virkeliggjørelse av skrivebordsfolkets optimalitetsteorier i realiteten både vil være så utgiftsdrivende og effektivitetshemmede at de taper for markedsmekanismens optimaliserende selvregulering.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge grunnlaget for en fremtidsrettet næringspolitikk ved å prioritere gode, langsiktige, forutsigbare og generelle rammebetingelser for alle bransjer og bedrifter. Et hovedmål er utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv i Fastlands-Norge som kan bidra til at oljeavhengigheten reduseres.

Fremskrittspartiet mener at skatte- og avgiftstrykket og -systemet er en bremsekloss for utviklingen av et stabilt og lønnsomt næringsliv. For høye skatter og avgifter, særlig særavgifter, regulerer både forbrukeratferden og tilbudssiden i økonomien slik at markedsmekanismen hindres i å fungere og gir resultater som hverken er mer tilsiktet eller samlet sett bedre enn en friere markedsøkonomi. Partiet legger til grunn at reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep har en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi og også for statens skatte-, avgifts- og merverdiavgiftsinntekter. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 1999 er en synliggjøring av en politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmer vil gi eksempler og forslag som er viktige ledd i en progressiv næringspolitikk:

• – Redusere avgiftene på øl, vin, brennevin, og tobakksprodukter blant annet som et middel for å redusere grensehandellekkasjen.

• – Redusere arbeidsgiveravgiften, arveavgiften og formueskatten for å redusere arbeidskraftkostnadene, bedre muligheten for investeringer og egenkapitaloppbygging.

• – Stramme inn sykelønnsordningen ved innføring av 2 karensdager og 80 % sykelønnsutbetaling.

• – Opprettholde dagens regler og nivå for rederibeskatningen.

• – Redusere årsavgiften for personbiler og motorsykler, samt redusere bensinavgiften, autodieselavgiften og engangsavgiften.

• – Liberalisere arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, slik at så vel arbeidskraft som produksjonsutstyr kan benyttes mer fleksibelt og rasjonelt.

• – Fjerne etableringshindre og konsesjonslover, slik at det åpnes for konkurranse i alle sektorer.

• – Bekjempe gebyr- og skjemaveldet for næringslivet.

• – Videreføre satsingen på norsk reiselivsnæring ved å øke bevilgningene til internasjonal markedsføring.

• – Opprettholde og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom å videreføre refusjonsordningen til sysselsetting av sjøfolk på et høyt og stabilt nivå.

Disse medlemmer har gjennom ovennevnte eksempler synliggjort noen av Fremskrittspartiets forslag som vil frigjøre positive krefter, både i form av arbeidskraft og kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet. Videre vil effektivisering av den offentlige tjenesteproduksjonen, privatisering av offentlige oppgaver, reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering som bidrag til å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, være positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst.

Disse medlemmer mener at det høye nivået på direkte og indirekte næringsstøtte innebærer at norske forbrukere og bedrifter må bære en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som blant annet bidrar til å skape sosiale skjevheter, svekke familieøkonomien og undergrave norske bedrifters ønske om å konkurrere i hjemme- og utemarkedene. Nedbygging av den selektive næringsstøtten på sikt vil gi et bedre utgangspunkt for økt verdiskapning og konkurransekraft for virksomheter i Fastlands-Norge. Disse medlemmer vil se det som en forutsetning for konkurransedyktige virksomheter, opprettholdelse og etablering av arbeidsplasser at det skjer en fullstendig omlegging av distriktspolitikken. Tradisjonell norsk distriktspolitikk med tiltak spredt tynt og tilfeldig utover bedrifter og lokalsamfunn, motarbeider realiseringen av et konkurransedyktig næringsliv i utkantene. Disse medlemmer mener at en gunstig økonomisk utvikling vil være avhengig av om særinteressegrupperingers egoisme kan brytes ned slik at skjerming, subsidiering og regulering kan erstattes av konkurranse, effektivitet og et lavere kostnadsnivå som får virke i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene er lokalisert der det er best tilgang på råstoffer og ledig kvalifisert arbeidskraft.

Disse medlemmer finner det uhensiktsmessig at statlige støtteordninger gis til industriell virksomhet. Aksjemarkedet, private banker og finansieringsinstitusjoner skal kanalisere kapital til næringslivet, og ikke tilskudd over statsbudsjettet eller gjennom et statsbanksystem som kan bidra til å motvirke nødvendig omstilling og nyskaping. Milliardbeløpene som i dag sirkulerer i det offentlige støtteapparat, kan med fordel benyttes som et ledd i å bedre skatte- og avgiftsbetingelser generelt, for eksempel i form av lavere arbeidsgiveravgift og bedriftsbeskatning.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om å delprivatisere og børsnotere statlige selskaper som for eksempel Telenor og Statoil blant annet for å kunne tilføre selskapene kapital til den utenlandssatsingen selskapene mener er nødvendig for å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen, men også fordi det ikke er en statlig oppgave å engasjere seg i næringsvirksomhet. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er statlig eie av næringsliv i seg selv som kan være negativt, men mulighetene for maktmisbruk og dårlig utøvelse av eierskapet. Med overføring av eierskap til befolkningen og til et uavhengig Folketrygdfond, som igjen er delt opp i flere fond, vil hovedproblemene være løst.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om å avvikle statlig engasjement i industriell virksomhet og vil fremme forslag i tråd med dette. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 3.4.6.

Disse medlemmer viser videre til Budsjett-innst. S. I (1998-99) hvor rammen er lagt på et nivå fjernt fra Fremskrittspartiets politikk, slik at det blir vanskelig å fremme bevilgningsforslag innenfor den vedtatte rammen.

Disse medlemmer viser til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabell nr. 2 i avsnitt 3.4.5 hvor partiets standpunkter er oppsummert.

3.4.4 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett vil legge forholdene til rette for mennesker som har pågangsmot, skaperevne og ønske om å lykkes. Det skal lønne seg å jobbe og skape en fremtid for seg selv og sin familie. Gode arbeidsbetingelser for næringslivet er grunnlaget for fremtidens velferdssamfunn. Det må derfor være attraktivt for flest mulig å starte egen bedrift. For å gi småbedrifter og etablerere best mulig livsvilkår må kostbare reguleringer fjernes og skatter og avgifter reduseres. I tillegg er det nødvendig med en stram finanspolitikk som bidrar til å få renta ned og reduserer gjeldskostnadene for mange småbedrifter. Satsing på samferdsel og utdanning øker verdiskapningen og bedrer næringslivets konkurranseevne over hele landet.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn i mot Regjeringens forslag om skatte- og avgiftsøkninger og foreslår isteden skatte- og avgiftslettelser for næringslivet. For å stimulere til økt verdiskapning i næringslivet vil disse medlemmer gå inn for 10 mill. kroner i økte bevilgninger til næringsrettet forskning og ytterligere 10 mill. kroner i økte bevilgninger til internasjonal markedsføring (NORTRA). Disse medlemmer viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) for en gjennomgang av Høyres skatte- og avgiftsforslag. Forslagene vil gi klart bedre rammevilkår for næringslivet.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene til SND og fylkeskommunene med 365 mill. kroner. Høyre vil i stedet bruke penger på veiinvesteringer. Gode veiforbindelser reduserer avstandsulemper og bedriftenes transportkostnader. Økt satsing på veibygging er etter Høyres mening avgjørende for effektiv utnyttelse av naturressursene og for å utvikle og opprettholde et levedyktig næringsliv i distriktene. Disse medlemmer foreslår å styrke de regionale såkornfondene med 600 mill. kroner. Såkornfondene avlaster privat risiko i utviklingsprosjekter og bidrar til å realisere nyskapningsprosjekter i næringslivet, særlig i distriktene. For en nærmere presentasjon av Høyres budsjettforslag på rammeområde 9 vises det til tabell 2. Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet har inngått forlik med regjeringspartiene om rammene for statsbudsjettet. Forliket innebærer at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsskjerpelser fjernes. Forliket innebærer dessuten at rammene for budsjettet er endret i forhold til Høyres alternative budsjettforslag. Prioriteringene er derfor justert på enkelte områder. Disse medlemmer viser til avsnitt 3.4.6 hvor partiet står sammen med Fremskrittspartiet om å foreslå salg av statlige eierandeler i ulike norske bedrifter.

Disse medlemmer viser til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabell nr. 2 i avsnitt 3.4.5 hvor partiets standpunkter er oppsummert.

3.4.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor (tabell nr. 2) er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert. Sentrumfraksjonens primærstandpunkter tilsvarer framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 9.

Bevilgningsforslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre etter avtalen med Høyre og Fremskrittspartiet er også inkludert i tabellen nedenfor.

Tabell 2 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 9 fra Regjeringen og forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre etter avtalen med Fremskrittspartiet og Høyre, samt primære budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre for rammeområde 9 (næring). Forslagene er i tusen kroner. Tallene i parentes viser avvikene fra Regjeringens forslag.

3.4.6 Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive generelle merknader under rammeområde 9 (avsnitt 3.4.3 og 3.4.4). På bakgrunn av disse merknadene fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Norsk Hydro ASA.»

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i AS Olivin.»

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Raufoss ASA.»

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Kongsberggruppen ASA.»

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99), med de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9 (1998-99).

3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 138 650 000 på kap. 900 og kr 1 200 000 på kap. 3900.

Komiteen har merket seg at departementet ønsker å øke antall årsverk fra 204 til 206.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har innenfor den nødvendige innstramningen som er foretatt ikke noen merknader til dette. Flertallet er kjent med at det ikke er lagt inn midler til husleie for Nærings- og handelsdepartementet under kap. 900, og synes det er rimelig at en kommer tilbake til dette når Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Fiskeri-departementet er permanent innplassert i sine lokaler i R 4 og gamle Tinghuset etter at den pågående ombyggingen er ferdigstilt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og behovet for innstramming og fremmer forslag om å redusere bevilgningen på kap. 900 post 01 med 4 mill. kroner til 97 500 000 kroner.

Disse medlemmer vil videre fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med 3 mill. kroner til kr 19 750 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag om å redusere bevilgningen på kap. 900 post 01 med 4 mill. kroner og til kr 97 500 000.

Det vil videre bli fremmet forslag om å redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med 3 mill. kroner til kr 19 750 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for å redusere statsbudsjettforslagets utgiftsside. Videre er det gjennomført et effektiviseringsarbeid i departementet som disse medlemmene mener gir rom for besparelser.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningene på kap. 900 post 01 med kr 12 000 000 til kr 89 500 000 Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningene på kap. 900 post 21 med kr 4 000 000 til kr 18 750 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for en stram finanspolitikk og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 900 post 01 med kr 5 000 000 til kr 96 500 000.

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med kr 2 000 000 til kr 20 750 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 129 000 000 på kap. 901 og kr 126 000 000 på kap. 3901.

Komiteen har merket seg at effektiviseringsprosjekter i Patentstyret har resultert i en sterk økning i ferdigbehandlede patentsøknader. Komiteen viser til at antallet restanser også har økt, men regner med at den planlagte IT- omleggingen vil gi effektiviseringsgevinster på sikt slik at antallet restanser og søknadsbehandlingstid vil gå ned.

Komiteen har registrert at det foreligger en klar sammenheng mellom patentaktivitet og industriell utvikling. Komiteen vil derfor understreke betydningen av arbeidet med å synliggjøre etatens tjenester gjennom informasjons- og opplæringstiltak og slik at interessen for industrielle rettigheter kan økes.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til at det blir foreslått ei løyving på 129 mill. kroner for 1999. Dette er ei nominell auke på 8,3 pst. i høve til 1998. På inntektskapittelet, kap. 3901, er det budsjettert med 3 mill. kroner mindre. Desse medlemene syner til målsettinga om sjølvfinansiering og behovet for eit stramt budsjett.

Desse medlemene meiner på denne bakgrunnen at løyvinga på kap. 901 post 01 kan reduserast med 2 mill. kroner til 127 mill. kroner.

Desse medlemene syner til sentrumsregjeringa sitt budsjettforlik med Høgre og Framstegspartiet med reduksjon i den vedtekne budsjettramma for rammeområde 9 og gjer på den bakgrunn framlegg om å redusere løyvinga på kap. 901 post 01 med ytterlegare 1 mill. kroner til 126 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 901 post 01 med 3 mill. kroner til 126 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke den nominelle økningen på 8,3 pst. i forhold til 1998. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 901 post 01 med kr 8 000 000 til kr 121 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det foreslås en bevilgning på 129 mill. kroner i 1999, en økning på 8,3 pst. sammenlignet med 1999. På inntektskapitlet er det bare budsjettert med 126 mill. kroner. Disse medlemmer fastholder Stortingets målsetning om selvfinansiering av virksomheten og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 901 post 01 med kr 3 000 000 til kr 126 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 72 000 000 på kap. 902 og kr 48 600 000 på kap. 3902.

Komiteen har registret at målsettingen for Justervesenet er å bidra til et konkurransedyktig næringsliv ved at det skapes tillit til kvalitetssystemer og måleteknikk. Komiteen peker på at internasjonal aksept av produkter og tjenester som er kvalifisert gjennom norske godkjenningsordninger må sikres for å unngå tekniske handelshindringer ved eksport.

Komiteen ser det som viktig at informasjons- og opplæringsarbeidet om nye godkjenningsordninger og regelverk videreføres, slik at næringslivet er rustet til å møte økt internasjonal konkurranse.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til sine generelle merknadar der det er gjort greie for trongen for innstrammingar i dei offentlege utgiftene.

Desse medlemene vil på denne bakgrunn gjere framlegg om å redusere løyvinga på kap. 902 post 01 med 2 mill. kroner til kr 69 900 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 902 post 01 med 1 mill. kroner til kr 70 900 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Justervesenet bør være selvfinansierende. Målsettingen om dette ser ut til å være forlatt. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 230 (1989-90) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende etter at man hadde dekket omkostningene i innkjøringsperioden. Disse medlemmer forventer at ovennevnte målsetting følges opp og vil motsette seg forslaget om økte utgifter før en fase i retning av selvfinansiering innledes. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 med kr 13 000 000 til kr 58 900 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at bevilgningene til Justervesenet er budsjettert med 72 mill. kroner, mens inntektene er budsjettert med 48,6 mill. kroner. Dette er ikke i tråd med Stortingets målsetning om selvfinansiering av virksomheten. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen kap. 902 med 3 mill. kroner. Samtidig foreslås kap. 3902 økt med 20 mill. kroner. Målet om selvfinansiering vil dermed være nådd. Disse medlemmer forutsetter at eventuelle fremtidige kostnadsøkninger i hovedsak dekkes gjennom effektivisering av virksomheten og ikke gjennom økte gebyrer.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 902 post 01 med 3 mill. kroner til kr 68 900 000.

Disse medlemmer vil videre øke bevilgningen på kap. 3902 post 01 med 20 mill. kroner til kr 55 500 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.4 Kap. 903 Standardisering

Det foreslås bevilget 39 mill. kroner på kap. 903.

Komiteen har merka seg at den auka verdshandelen har ført med seg at standardiseringarbeidet har fått auka innverknad på konkurranseevna til norsk næringsliv. Standardisering er med på å hjelpa norskproduserte varer og tenester inn på større marknader og er såleis ei styrking av norske bedrifter.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til sentrumsregjeringa sitt budsjettforlik med Høgre og Framstegspartiet med reduksjon i den vedtekne budsjettramma for område 9 Næringsdepartementet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 903 post 70 med 2 mill. kroner til 37 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 903 post 70 med 2 mill. kroner til 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at departementet ikke har videreført den integrasjonsprosess innen standardiseringsvirksomheten slik det ble lagt opp til i St.prp. nr. 106 (1989-90). Dette gir etter disse medlemmers syn derfor ikke nødvendig økonomisk uttelling gjennom økonomiske besparelser på det administrative planet eller bedre styring.

Disse medlemmer mener en omorganisering av standardiseringsvirksomheten er nødvendig for å oppnå en mer effektiv og rimelig løsning og ønsker en integrert standardiseringsorganisasjon på sikt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningene på kap. 903 post 70 med 3 mill. kroner til 36 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en fullt integrert standardiseringsorganisasjon, hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet.»

Disse medlemmer mener det i første omgang bør settes et tak for offentlige bidrag fordi det er næringslivet som betjenes og som derfor i utgangspunktet bør betale for utførte tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.5 Kap. 910 Statens Veiledningskontor for oppfinnere

Det foreslås bevilget kr 15 700 000 på kap. 910.

Komiteen har merket seg at SVO konsentrerer midlene til færre oppfinnelser og til prosjekter som har særlig stort kommersielt utviklingspotensial. Komiteen mener at oppfinnerne representerer en viktig nyskapningsressurs og er et viktig bidrag til utvikling av lønnsomme prosjekter og nye arbeidsplasser.

Komiteen har også merket seg at en betydelig del av økningen på driftsbudsjettet går til å styrke virksomheten i distriktene. Komiteen ser positivt på dette.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til Sentrumsregjeringa sitt budsjettforlik med Høgre og Framstegspartiet med reduksjon i den vedtekne budsjettramma for område 9 Næringsdepartementet.

Desse medlemene vil på denne bakgrunn gjere framlegg om å redusere løyvingane på kap. 910 post 01 med 1 mill. kroner til kr 6 900 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 910 post 01 med 1 mill. kroner til kr 6 900 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.6 Kap. 911 Bedriftskompetanseoverføring

Det foreslås bevilget kr 111 300 000 på kap. 911.

Post 70 Teknologisk institutt

Komiteen viser til Regjeringens målsetning om at TI særlig skal styrke små og mellomstore bedrifters konkurranseevne gjennom teknologi og kompetanseoverføring. Tilskuddet skal i hovedsak anvendes innenfor kjerneområdene miljø- og sikkerhetsteknologi og målings- og sertifiseringstjenester. Andre områder skal i større grad finansieres uten offentlig tilskudd. Komiteen mener at målrettingen for tilskuddet til TI bør kunne opprettholdes gjennom en konsentrasjon om kjerneområder.

Komiteen har merket seg at departementet i samarbeid med TI vil utforme nærmere kriterier for bruken av tilskuddet. I denne sammenheng vil komiteen understreke betydningen av at prioritet gis til å videreutvikle TIs tilbud til små og mellomstore bedrifter på områder som bidrar til mer effektiv, sikker og miljøvennlig produksjon.

Komiteen viser til Regjeringens forslag om å etablere integrerte handels- og teknologikontorer hvor NIAs og Norges Eksportråds utekontorer slås sammen.

Komiteen er enig i Regjeringens målsetning om et effektivt, samordnet og brukervennlig virkemiddelapparat som avspeiler de nye utfordringer næringslivet står overfor. Bedriftenes internasjonaliseringsstrategier blir stadig mer komplekse, hvor teknologi- og forskningssamarbeid, partnersøk, lokal produksjon og markedsføring sammenveves.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet har merka seg Teknologisk Institutt sitt formål om å styrkja små og mellomstore verksemder gjennom å formidla teknologisk kunnskap frå forskningsmijøa til verksemder innom målområdet. Tilskotet frå staten er tiltenkt tenester til verksemder med inntil 100 tilsette, først og fremst konkurranseutsatte verksemder innan produksjons-, service-, og teknologiprega næringar med god landsdekkande spreiing.

Desse medlemene viser til at Norges Industriattachéer (NIA) er føreslått overført til Norges Eksportråd. Desse medlemene meiner endeleg organisering og tilknytning av desse tenestene vert å drøfta i samband med St.meld. nr. 41 (1997-98) Næringspolitikk inn i det 21. århundre, som no ligg til handsaming i komiteen.

Desse medlemene vil på denne bakgrunn gjere framlegg om å auke løyvinga på kap. 911 post 70 med 21 mill. kroner til 64 mill. kroner.

Desse medlemene føreset at 16 mill. kroner av denne auken vert sett av til Norges Industriattachéer, og at 5 mill. kroner av auken går til styrking av Teknologisk Institutt si verksemd.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre slutter seg til det fremlagte forslag om sammenslåing av NIAs og Norges Eksportråds uteapparat fra 1999. Disse medlemmer er også enig i at det er naturlig at den administrative ledelsen av disse kontorene blir lagt til Norges Eksportråd.

Disse medlemmer er samtidig opptatt av at kjernevirksomheten i NIA videreføres. Dette kan bl.a. skje ved at bevilgningen til teknologiaktiviteten ved de integrerte kontorene er en egen post på statsbudsjettet og adskilt fra bevilgningen til eksportfremmende tiltak. Den faglige forankringen til teknologimiljøer sikres gjennom et bredt fagstyre eller en form for rådgivende organ. Teknologiordningen bør også gis et videre mandat som inkluderer kartlegging av markedsmuligheter for norskutviklet teknologi og spredning av informasjon og kunnskap om norsk FoU-virksomhet.

Disse medlemmer vil videre fremme forslag om å øke bevilgningen på kap. 911 post 70 med 3 mill. kroner til 46 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at stiftelsens formål er å styrke norsk næringslivs konkurranseevne gjennom teknologi- og kompetanseoverføring til små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer har registret at egeninntjeningen har nådd et akseptabelt nivå og antas å øke ytterligere.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 41 (1997-98) Om næringspolitikk inn i det 21. århundret hvor denne delen av virkemiddelapparatet underlegges en gjennomgang. Disse medlemmer vil ikke foregripe behandlingen av ovennevnte melding og utsetter derfor spørsmålet om NIAs organisering. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 911 post 70 med 17 mill. kroner til 60 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Post 71 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet meiner det er viktig å halda oppe rettleiingsapparatet ovanfor små og mellomstore verksemder og er positiv til VINN sin målsetnad om å oppnå auka konkurranseevne og verdiskaping i verksemdene gjennom overføring av teknologisk kompetanse Desse medlemene stør difor Regjeringa sitt framlegg om å auka post 71 VINN med 3 mill. kroner frå 27,5 mill. kroner til 30,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til omtale av VINN St.prp. nr. 1 (1998-99) fra NHD.

Disse medlemmer viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 911 post 71 med 2 mill. kroner til kr 28 500 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener de tjenester VINN kan tilby innen rådgivning og veiledning kan kjøpes av private rådgivningsfirmaer. En konkurransesituasjon uten subsidierte tjenester vil øke bedriftens valgfrihet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om lavere skatter og avgifter slik at bedriftens økonomiske handlefrihet kan økes bl.a. til å kjøpe rådgivning og veiledning hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 71 med 16 mill. kroner til 14,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Post 72 Bedriftenes rådgivningstjeneste

Komiteen viser til brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 28. oktober 1998 (vedlegg 3).

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet meiner Bedriftsrettleiingstenesta har fungert godt og bør vidareførast. Desse medlemene syner til at arbeidet med å hjelpa små og mellomstore verksemder til auka verdiskaping, gjennom tilførsel og bruk av kompetanse, kan syna seg å verta enno meir etterspurd i tida frametter. (Særleg med tanke på utviklinga i oljesektoren, vil trongen for å styrka aktiviteten i fastlands-Norge auka.)

Desse medlemene gjer framlegg om at løyvinga på post 77 skal nyttast til bedriftsrådgjeving, jf. merknader under post 77. Desse medlemene syner òg til merknader under kap. 2420 SND - generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til målsettingen for Bedriftenes Rådgivningstjeneste som skal bidra til økt verdiskapning for små og mellomstore bedrifter gjennom tilførsel og anvendelse av kompetanse. Videre vil disse medlemmene støtte forslaget om at BRT-selskapene innlemmes med de øvrige virkemidlene i regi av SND, og at det dermed etableres et eget program gjennom SND som skal dekke denne type rådgivning til etablerere og de minste bedriftene. Disse medlemmer støtter således Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 911 post 72.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det ikke er en offentlig oppgave å tilby rådgivningstjenester når disse er i direkte konkurranse med det private konsulentmarkedet. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen foreslår å avvikle den eksisterende ordningen.

Post 74 Norsk Designråd

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til at Norge på mange område er ein råvareleverandør. Desse medlemene har merka seg Designrådet sitt arbeid med bruk av ulike verkemiddel for å styrkje innsikten i kor viktig bruk av design er for nyskapingsaktiviteten og konkurranseevna til norsk næringsliv. Desse medlemene meiner det ligg eit stort potensial i bruk av design i produktutvikling og marknadskommunikasjon for å oppnå betre konkurranseevne og lønsemd i norsk næringsliv nasjonalt og internasjonalt. På denne bakgrunn stør desse medlemene Regjeringa sitt framlegg om ei løyving på 9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er kjent med Norsk Designråds (NDs) målsetting om å fremme bruk av design i produktutvikling og markedskommunikasjon for å oppnå forbedrede og konkurransedyktige produkter, og dermed også lønnsomhet. Disse medlemmene ser i denne forbindelse positivt på det påbegynte samarbeidet mellom SND og ND hvor hensikten er å integrere design i SNDs program- og finansieringsvirksomhet. Det må også understrekes at disse medlemmene er enig i Regjeringens målsetting om at miljøhensyn skal bli bedre ivaretatt ved utvikling av produkter.

Disse medlemmer viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 911 post 74 med 2 mill. kroner til 7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det ikke som en offentlig oppgave å subsidiere Designrådets virksomhet rettet mot bedriftene. Disse medlemmer mener nødvendige tjenester innen design kan kjøpes i markedet hvor disse yrkesutøverne tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 74 med 9 mill. kroner til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å føre en stram finanspolitikk og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 74 med kr 2 000 000 til kr 7 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Post 76 Euro Info

Komiteens flertall, alle unttatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til utfordringene næringslivet står overfor med bl.a. innføring av EURO fra 1. januar 1999 og nye utviklingstendenser og markedsmuligheter i EU. Flertallet vil understreke at det i denne sammenheng er viktig og nødvendig å opprettholde en egen veiledningstjeneste om EU/EØS-spørsmål med offentlig støtte. Dette fordi erfaring har vist at det vanskelig lar seg gjøre å nå fram med et nasjonalt informasjonstilbud til små og mellomstore bedrifter samtidig som dette skal være selvfinansierende. Flertallet er derfor enig i at tilskuddet til Euro Info sentrene skal dekke områder hvor private selskaper ikke finner det naturlig å engasjere seg. Flertallet støtter dermed Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 911 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tilnærmingen til EU krever en omfattende tilpasning på mange områder fra næringslivets side. Disse medlemmer vil likevel hevde at det ikke er en offentlig oppgave å tilby næringslivet tjenester innen EU-informasjon. Private firmaer og organisasjoner kan med fordel selge tjenester i et informasjonsmarked. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 76 med kr 4 300 000 til kr 0.

Post 77 Program for økonomisk/administrativ rådgivning

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartietmeiner Bedriftrettleiingstenesta har fungert godt og bør vidareførast. Desse medlemene meiner endeleg organisering og tilknytning av desse tenestene vert å drøfta i samband med St.meld. nr. 41 (1997-98) Næringspolitikk inn i det 21. århundre, som no ligg til handsaming i komiteen.

Desse medlemene vil på denne bakgrunn oppretthalde ei løyving på 20 mill. kroner til Bedriftrettleiingstenesta og syner til merknadene under post 72.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer forutsetter at det finnes en tilfredsstillende løsning til bedriftsrådgivning for de minste bedriftene innenfor SND. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 911 post 77 med 20 mill. kroner til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til departementets forslag om å avvikle tilskuddet til BRT-selskapene, og at det i stedet etableres et SND-program som ivaretar økonomisk/administrativ rådgivning til etablerere og mindre bedrifter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets primære standpunkt angående det offentlige virkemiddelapparat.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 77 med 10 mill. kroner til 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.7 Kap. 922 Norsk Romsenter

Det foreslås bevilget kr 236 300 000 på kap. 922.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til at det her er foreslått ein auke på meir enn 6 mill. kroner. Desse medlemene meiner at trongen til eit stramt budsjett ikkje gjer rom for så stor auke.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 922 post 70 med 5 mill. kroner til kr 231 300 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 922 post 70 med 3 mill. kroner til kr 233 300 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.8 Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

Det foreslås bevilget kr 137 800 000 på kap. 923.

Komiteen viser til brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 27. oktober 1998 (vedlegg 5).

Komiteen mener at OFU- og IFU-kontrakter er et viktig virkemiddel for å fremme små og mellomstore bedrifters innovasjons- og konkurranseevne. Samtidig kan kontraktene bidra til å gjøre offentlige tjenester bedre og mer kostnadseffektive. I en situasjon hvor FOU innsatsen i norsk næringsliv ligger på et lavere nivå enn land det er naturlig å sammenligne seg med, er det et stort behov for satsing på dette området både fra myndighetenes og næringslivets side. Av hensyn til behovet for en stram finanspolitikk finner komiteen i denne omgang ikke rom for å øke bevilgningene til dette formålet utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under kap. 2420 vedrørende post 54.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at formålet med ordningen med offentlige forsknings- og utviklingskontrakter er å styrke næringslivets konkurranseevne gjennom leveranser til offentlig sektor. Disse medlemmer mener det offentlige engasjement bør reduseres. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 923 post 70 med 10 mill. kroner til kr 127 800 000.

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.9 Kap. 925 Teknologifond

Kapitlet er ikke omtalt i årets proposisjon.

Komiteen syner til merknader under kap. 926 Spesielle IT-tiltak og kap. 3975 Statens varekrigsforsikring.

3.5.10 Kap. 926 Spesielle IT-tiltak

Det foreslås bevilget kr 70 000 000 på kap. 926.

Komiteen viser til brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 4. november 1998 (vedlegg 7).

Komiteen vil understreke behovet for å ha planar og tiltak for å unngå funksjonsproblem i datasystema ved overgangen til år 2000. Dette gjeld både privat og offentleg sektor. Private verksemder, kommunar og statlege etatar kan oppleve at viktige datasystem ikkje fungerer som dei skal, eller bryt saman. Komiteen viser til at det i samband med interpellasjonsdebatten om år 2000-problemet i Stortinget den 21. april 1998 vart gjort slikt samrøystes vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 1998 legge fram forslag til organisering av innsatsen overfor offentlige og private aktører om år 2000-problemet innen informasjonsteknologi, og forslag om disponering av nødvendige ressurser til formålet. Det forutsettes at staten foruten ansvaret for forberedelse av statens egne virksomheter, også aktivt skal bidra til nødvendige forberedelse i privat sektor og kommunesektoren. Det skal gjennomføres en nasjonal kampanje for å forberede blant annet små og mellomstore bedrifter på utfordringen. Arbeidet forutsettes koordinert gjennom et organ forankret i staten, kommunesektoren, næringslivet og andre tunge brukermiljøer.»

Komiteen vil peike på at offentlege og private organisasjonar og verksemder har eit eige ansvar for å løyse utfordringar relatert til år 2000-problemet, men at Staten må ta eit ansvar for koordinering, informasjon og andre tiltak.

Komiteen støttar forslaget om å etablere sertifiseringsordningar for IT-tryggleik i produkt og system, og ein ordning for sertifisering av IT-tryggleik i organisasjonar, og at det vert løyvd 5 mill. kroner til dette.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Høgre, støtter at det vert løyvd 40 mill. kroner til vidareføring av arbeidet i regi av Aksjon 2000 for resten av prosjektperioden.

Fleirtalet syner til St.meld. nr. 38 (1997-98) der det var gjort greie for at forslag om ei ny tilskotsordning for å stimulere offentlege etatar til å nytte moderne høghastighets informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Fleirtalet viser til at tilskotsmidlar er føresett fordelt til offentlege etatar og verksemder etter søknad og at det særleg skal gjevast støtte til regionalpolitisk satsing.

Fleirtalet viser vidare til at ordninga er foreslått forvalta av Norges Forskningsråd.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet viser elles til regjeringa Jagland sitt framlegg om å opprette eit teknologifond. Eit framlegg som ikkje fekk fleirtal i Stortinget.

Desse medlemene vil peike på at skal norsk næringsliv vere konkurransedyktig i framtida, må ein her vere i forkant i å ta i bruk ny teknologi.

Desse medlemene ber derfor om at det på nytt blir vurdert å opprette eit teknologifond.

Desse medlemene syner til sentrumsregjeringa sitt budsjettforlik og Høgre og Framstegspartiet med reduksjon i den vedtekne budsjettramma for område 9 Næringsdepartementet.

Desse medlemene vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 926 post 71 med 8 mill. kroner til 17 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillinga (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 926 post 70 med 5 mill. kroner til 35 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 926 post 71 med 7 mill. kroner til 18 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.11 Kap. 932 og 3932 Norges geologiske undersøkelser

Det foreslås bevilget kr 128 000 000 på kap. 932 og kr 26 800 000 på kap. 3932.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1997-98). Norges geologiske undersøkelse gjør et vesentlig arbeid både som forvaltningsorgan og som temasenter for miljøgeologisk informasjon. Komiteen merker seg at bergverksnæringen er i en markant vekst- og omstillingsprosess. Sammen med erfaringer med dårlig fjell ved tunneldrift og økende interesse for grunnvarmebasert energi, gir dette økt behov for geologisk informasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at virksomheten fortsetter på omtrent samme nivå som i 1999, og at NGU kan flytte inn i nybygg i mars 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og behovet for innstramming, og fremmer forslag om å redusere bevilgningen på kap. 932 post 01 med 2 mill. kroner til 95 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 932 post 45 med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 932 post 01 med 2 mill. kroner til 95 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 932 post 45 med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for å redusere offentlige utgifter og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 932 post 01 med 5 mill. kroner til 92 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre redusere post 21 med 2 mill. kroner til kr 24 200 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.12 Kap. 933 og 3933 Bergvesenet

Det foreslås bevilget kr 14 000 000 på kap. 933 og kr 1 010 000 på kap. 3933.

Komiteen viser til pålegg om å gjennomføre kartlegging og utrede muligheter for tiltak ved 30 mindre gruver med begrenset avrenning. Komiteen har registrert at foreløpig konklusjoner etter undersøkelser ved noen at de ovennevnte gruver ikke gir grunnlag for tiltak.

Komiteen har merket seg at ordningen med tilskudd til prospektering har blitt evaluert og at evalueringen viser at prospekteringsstøtten ikke har vært avgjørande for at prospektering blir gjennomført i Norge. Under denne forutsetningen støttar komiteen forslaget om å avvikle denne ordningen. Dette forutsetter en bevilgning på 3 mill. kroner i 1999 for å dekke inngåtte løfter om prospekteringsstøtte.

3.5.13 Kap. 941 og 3941 Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen

Det foreslås bevilget kr 200 600 000 på kap. 941 og kr 130 140 000 på kap. 3941.

Komiteen sier seg fornøyd med at Regjeringen vektlegger en omlegging til et mer langsiktig strategisk sjøsikkerhetsarbeid, på grunnlag av evalueringen fra 1997. Komiteen ser positivt på at det satses på investering i ny IT-løsning i Skipskontrollen, og at virksomheten for øvrig fortsetter med samme aktivitetsnivå som i 1998.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartietsyner til dei generelle merknadene der det er gjort greie for trongen for innstrammingar i dei offentlege utgiftene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 941 post 01 med 4 mill. kroner til kr 178 600 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for en stram finanspolitikk og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 941 post 01 med kr 2 000 000 til kr 180 600 000.

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.14 Kap. 942 og 3942 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 6 600 000 på kap. 942 og kr 9 500 000 på kap. 3942.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til sine generelle merknader der det er gjort greie for trongen til innstrammingar i dei offentlege utgiftene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 942 post 01 med kr 500 000 til kr 6 100 000.

3.5.15 Kap. 947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på kap. 947.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til St.prp. nr. 1 (1998-99) der det vert gjort greie for at det har vore vekst i talet på sjøfolk etter refusjonsordninga vart etablert, og at næringa er inne i ei positiv utvikling. Desse medlemene meiner difor at tida er inne til å avvikle ordninga og stør framlegget frå Regjeringa om slik avvikling frå 1. januar 1999 for å medverka til innstrammingar i utgifter på statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil videreføre ordningen slik den ble justert i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998. Disse medlemmer peker på at ordningen har hatt positiv effekt, og vil bidra til å opprettholde og styrke sysselsettingen av norske sjøfolk på norske skip.

Disse medlemmer viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å øke bevilgningen på kap. 947 post 70 med 200 mill. kroner til 250 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til evalueringen av refusjonsordningen omtalt i St.prp. nr. 51 (1997-98). Evalueringen konkluderer med at ordningen generelt er vellykket og fungerer som tilsiktet. Disse medlemmer minner om at Stortinget fattet flere vedtak i 1996 for å gjøre det maritime næringsliv konkurransedyktig og vil videreføre forbedrede rammebetingelser. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1997-98) der bevilgningene under post 70 og 71 ble lagt inn under post 70 i 1998. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningene på kap. 947 post 70 med 470 mill. kroner til 520 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å opprettholde refusjonsordningen for sjøfolk. Ordningen er viktig for fortsatt rekrutteringen til sjømannsyrket. Dette bekreftes av den meget positive utviklingen i antall norske sjøfolk som har funnet sted siden refusjonsordningen ble innført. Utviklingen i hele det maritime næringsmiljøet er avhengig av de kunnskapene og erfaringene som norske sjøfolk opparbeider seg. Uten refusjonsordningen vil rekrutteringen stoppe opp, og det unike norske maritime kompetansemiljøet forvitre. Av hensyn til fremtidig utvikling og verdiskaping mener disse medlemmer det er viktig å bevare verdens eneste komplette maritime næringsmiljø som et norsk konkurransefortrinn.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Regjeringen foreslår å avvikle en refusjonsordning for sjøfolk mindre enn fire måneder etter at den fikk gjennomslag for endringer i den samme ordningen. Når man ikke har sikkerhet for at ordninger som blir etablert varer i mer enn noen måneder, er det et problem for all næringsvirksomhet. Den siste tids halvårlige budsjettuenighet om refusjonsordningen er lite egnet til skape den langsiktighet som er nødvendig for å oppfylle målsetningen om økt rekruttering. Disse medlemmer mener Regjeringen derfor bør vurdere om tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk kan organiseres på måter som i større grad ivaretar behovet for langsiktighet i rammebetingelsene.

Disse medlemmer er svært tilfreds med at budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet innebærer at refusjonsordningen for sjøfolk opprettholdes.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 947 post 70 med kr 250 000 000 til kr 300 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.16 Kap. 950 Sydvaranger ASA

Komiteen viser til St.prp. nr. 62 (1995-96) og Stortingets behandling av denne. Komiteen forutsetter at Stortingets vedtak i samsvar med Innst. S. nr. 289 (1995-96) blir gjennomført snarest, fortrinnsvis i 1999.

3.5.17 Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Det foreslås bevilget kr 62 000 000 på kap. 951.

Komiteen viser til at bakgrunnen for tilskuddene til SNSK har vært at gruvedriften danner basis for annen norsk næringsvirksomhet og bosetting på øygruppen. Komiteen viser til det betydelige omstillingsarbeidet som foregår på Svalbard, en omstilling som kan redusere det fremtidige behov for tilskudd til Svalbardsamfunnet. Komiteen har merket seg og at det arbeides med en ny stortingsmelding om Svalbard. Meldingen bør fremlegges senest våren 1999. Komiteen ber om at det i meldingen orienteres om omfang og eventuelle konsekvenser ved gjennomføring av de forskjellige verneplanene for Svalbard.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om produksjonsvolum og tilskudd og forventer at SNSK prioriterer nødvendige investeringer innenfor rammen av tilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sentrumsregjeringens budsjettforlik med Høyre og Fremskrittspartiet med reduksjon i den vedtatte budsjettrammen for rammeområde 9.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 951 post 70 med 2 mill. kroner til 60 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 951 post 70 med 2 mill. kroner til 60 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at tilskuddene til kulldriften har et betydelig omfang og mener det haster med å få frem forslag om alternative og rimeligere virksomheter som kan fungere som bærebjelker i Svalbardsamfunnet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vanligvis ikke aksepterer statlig eierskap i industriell virksomhet, men finner det nødvendig i dette tilfellet som et ledd i å sikre norsk suverenitet på øygruppen. Disse medlemmer har registrert at flere hundre innbyggere fra de russiske bostedene på Svalbard de senere år har reist hjem til Russland og Ukraina. Dersom denne utviklingen fortsetter, kan det etter disse medlemmers mening bli aktuelt å vurdere om en viss norsk nedtrapping kan gjennomføres uten at norske interesser blir skadelidende. Disse medlemmer støtter det fremlagte bevilgningsforslag, men mener at slik støtte kunne vært gitt i form av økt aksjekapital med det samme beløpet departementet har foreslått som tilskudd, slik at den kumulerte bevilgning fremstår som aksjekapital.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.18 Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift og Næringsutvikling

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på kap. 952.

Dagens Svalbardsamfunn er bygd opp gjennom sterk statlig styring, og det er i dag behov for klarere avgrensning mellom forvaltningsmessige oppgaver og forretningsmessige aktiviteter. Ut fra dette ser komiteen viktigheten i en forsert demokratiseringsprosess.

Komiteen vil også understreke viktigheten av å etablere ny og lønnsom virksomhet på Svalbard med mål om stabile og helårlige arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sentrumsregjeringens budsjettforlik med Høyre og Fremskrittspartiet med reduksjon i den vedtatte budsjettrammen for rammeområde 9.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 952 post 70 med 4 mill. kroner til 46 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 952 post 70 med 4 mill. kroner til 46 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader på kap. 951.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at Svalbard Samfunnsdrift gis anledning til å selge ut eiendommer for opp til 15 mill. kroner. Svalbard-samfunnet er inne i en omfattende omstillingsprosess. Omstillingen har blant annet ført til at Svalbard-samfunnet har flere fastboende enn tidligere. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig at både fastboende og private selskaper etterhvert overtar noen av de oppgavene som Svalbard Samfunnsdrift ivaretar i dag. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at datterselskapet Svalbard Servicedrift privatiseres.

Disse medlemmer mener utviklingen også aktualiserer behovet for større lokaldemokrati på Svalbard. Disse medlemmer ber derfor om at demokratiseringsspørsmålet får en sentral plass i den varslede stortingsmeldingen om Svalbard.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at selskapet Svalbard Servicedrift privatiseres.»

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 952 post 70 med kr 15 000 000 til kr 35 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.19 Kap. 953 Kings Bay A/S

Det foreslås bevilget kr 27 000 000 på kap. 953.

Komiteen viser til at Ny-Ålesund er forutsatt å skulle være et hovedsenter for nasjonal og internasjonal forskningsvirksomhet på Svalbard og at annen næringsvirksomhet må tilpasses rammene for forskningsvirksomheten.

Komiteen har merket seg en gunstig utvikling i antallet etableringer, prosjekter og overnattingsdøgn generelt av forskningen og at økningen særlig har kommet innen utenlandsk forskning som står for flere årsverk enn norsk forskning.

Komiteen er enig med departementet i at selskapet viderefører innsatsen for økt kostnadseffektivitet og kostnadsbasert prising av tjenestene slik at driftsresultatet kan forbedres.

Komiteen viser til den bebudede stortingsmelding om Svalbard og vil be Regjeringen ta Kings Bay A/S virksomhet opp i denne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sentrumsregjeringens budsjettforlik med Høyre og Fremskrittspartiet med reduksjon i den vedtatte budsjettrammen for rammeområde 9.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 953 post 70 med 1 mill. kroner til 26 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 953 post 70 med 1 mill. kroner til 26 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader på kap. 951.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.20 Kap. 961 Reiselivstiltak

Det foreslås bevilget kr 87 200 000 på kap. 961.

Komiteen viser til at reiselivsnæringen er en stor vekstnæring som har en betydelig inntjening i valuta gjennom utlendingers kjøp av reiselivstjenester i Norge. Ifølge budsjettproposisjonen er produksjonen for 1997 beregnet til 99,1 mrd. kroner og sysselsettingen til 128 00 normalårsverk. Antallet gjestedøgn for hotellene økte i perioden 1990-97 med 31 pst. Ferie- og fritidsreiser hadde 48 pst., mens yrkesreiser, kurs og konferanser hadde 37,8 pst. og 14,1 pst. av overnattingene i 1997.

Komiteen har registrert at reiselivsmarkedene er i gradvis endring. Trendene viser en utvikling mot flere individuelle reiser, selvhusholdningsenheter og opphold i urbane strøk. Komiteen vil likevel peke på mulighetene for reiselivsvirksomhet og fritidssysler i perifere strøk og mener distrikts-Norge vil være et naturlig satsningsområde for reiselivssektoren.

Komiteen vil hevde at norsk reiselivsnæring fortsatt har betydelige ekspansjonsmuligheter. Næringen opererer imidlertid i et internasjonalt marked med stor konkurranse gjennom markedsføring og reklame fra våre naboland og flere konkurrerende land ute i Europa. Komiteen vil derfor understreke nødvendigheten av at det fra norsk side holdes et høyt nivå på felles internasjonal markedsføring av Norge som reiselivsmål. Komiteen vil i den forbindelse understreke NORTRAs betydning som bidragsyter til økt verdiskapning og bedret lønnsomhet gjennom informasjon, profilering og markedsføring av Norge.

Komiteen vil minne om reiselivsnæringens betydelige ringvirkninger ikke minst i distriktene. Aktørene i dette markedet i Norge er bare i liten utstrekning turistbedrifter. Komiteen vektlegger at reiselivsnæringen har betydelige ringvirkninger i lokalmiljøene, blant annet i form av økt omsetning i dagligvare- og detaljhandelen, økte fortjenestemuligheter for håndverkere, bønder, bensinstasjoner og individuelle hytteeiere. I mange kommuner i landet gir reiselivstrafikken og dens positive ringvirkninger inntekter som kan måle seg med inntekter fra det subsidierte landbruket og industrivirksomheten.

Komiteen er enig med departementet i at det er store utfordringer knyttet til utviklingen i norsk reiselivsnæring. Komiteen vil komme tilbake til spørsmål knyttet til reiselivet ved behandlingen av en egen stortingsmelding om norsk reiseliv som Regjeringen tar sikte på å legge frem i løpet av 1999.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartietmeiner reiseliv er ei næring med stort vekstpotensial og med verknad for heile landet. Desse medlemene meiner det er avgjerande med omfattande innsats på marknadsføringssida for å leggja eit grunnlag for å utløysa vekstpotensialet. Desse medlemene meiner løyvinga må opp på på same nivå som i årets budsjett.

Desse medlemene vil på denne bakgrunnen gjere framlegg om å auke løyvinga på kap. 961 post 70 med 6 mill. kroner til 88 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 961 post 01 med 1 mill. kroner til 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reiselivsnæringen har et stort potensial for vekst og lønnsomhet. Disse medlemmer vil hevde at en generell markedsføring av Norge som turistland kommer mange ulike bedrifter, bransjer og distrikter til gode, og derfor ikke kan ansees som en selektiv støtteordning. Fremskrittspartiet kan derfor akseptere statlige bevilgninger i turistmarkedsføringsøyemed. Disse medlemmer ønsker å forsterke mulighetene for reiselivsnæring gjennom en økning i bevilgningen til NORTRA. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 961 post 70 med 25 mill. kroner til 107 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for å styrke reiselivsnæringens internasjonale markedsarbeid. Usikkerheten i internasjonal økonomi kan føre til at etterspørselen etter reiselivsprodukter reduseres i 1999. I en slik situasjon er det særlig viktig at markedsføringen av Norge som reisemål ikke blir redusert. Skal reiselivsnæringen hevde seg i en stadig sterkere internasjonal konkurranse må den internasjonale markedsføringen av Norge isteden styrkes.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 961 post 70 med kr 10 000 000 til kr 92 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.21 Kap. 966 Støtte til skipsbygging

Det foreslås bevilget kr 512 000 000 på kap. 966.

Komiteen har merket seg at ordretilgangen på norske verft i 1997 har vært langt større enn hva som har vært normalt de senere år og at årsaken til dette i det vesentligste skyldtes økt etterspørsel etter skip til offshorevirksomheten og det forhold at støttesatsene ble redusert fra årsskiftet 1997/98. Komiteen har videre merket seg at denne økte ordreinngangen fører til et etterbevilgningsbehov til fondet på hele 1,2 mrd. kroner for budsjettåret 1997 i tillegg til de 800 mill. kroner som ble bevilget i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.

Komiteen merker seg at Regjeringen mener det knytter seg stor usikkerhet til den globale utvikling når det gjelder skipsbygging, og at overkapasiteten på verdensbasis er økende. Komiteen viser for øvrig til brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 27. oktober og 30. oktober 1998 (vedlegg 4 og 6).

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartietsyner til budsjettmerknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) der det er gjort grundig greie for partiet sitt syn på skipsfartsstøtta. Desse medlemene vil spesielt understreka at verftsindustrien er ei sers viktig distriktsnæring med store ringverknader for både privat og offentleg verksemd i Distrikts-Noreg.

Satsane for verftsstøtte vart frå 1998 redusert mot stemmene til Arbeidarpartiet, og dei er no lågare enn i andre OECD-land. Dette har, etter desse medlemenesi vurdering, vore sterkt medverkande til ein reduksjon i ordretilgangen ved norske verft på 50 pst. samanlikna med 1997. Marknaden for den type skip som har vore norsk spesialitet har nærast tørka inn i 1998, og norske verft må inn på nye marknader og konkurrera med land som har ein høgare støttesats.

Ut frå dette går desse medlemene inn for å auka verftsstøtta opp på line med støttenivået i EU, det vil seia 9 pst. for nybygg over 10 mill. ecu og 4,5 pst. for nybygg under 10 mill. ecu, samt vesentlege ombyggingar. Desse medlemenehar registrert at det er relativt usikkert kva kontraktsvolumet då vil vera, men går ut frå at det vil vera på ca. 7 mrd. kroner med desse støttesatsane.

Desse medlemene vil på denne bakgrunnen gjere framlegg om å auke løyvinga på kap. 966 post 50 med 125 mill. kroner til kr 632 500 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre mener at det må være et mål for OECD å videreføre sitt arbeid for å få gjennomslag for en internasjonal avtale mellom alle store skipsbyggingsnasjoner slik at konkurransevilkårene kan bli like i de ulike land uten å bruke statlige subsidier, slik situasjonen i dag er. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at støtte til skipsbygging på sikt bør avvikles.

Disse medlemmer er kjent med at ordretilgangen til norske verft ble sterkt redusert i 1998. Disse medlemmer merker seg samtidig at ordresituasjonen for norske verft pr. i dag er som i normalår. Disse medlemmer antar at den reduserte ordretilgangen i år derfor i stor grad skyldes at ordretilgangen i 1997 var dobbelt så stor som i normalår, og at halvparten av disse nye ordrene innkom i siste kvartal 1997. Samtidig vil ikke disse medlemmer avvise at reduserte støttesatser kan medføre en redusert ordretilgang framover, samtidig som den vanskelige situasjonen i verdensøkonomien kan ha bidratt til å redusere den totale etterspørselen etter skip. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å følge utviklingen ved norske verft framover og vi be Regjeringen legge fram en vurdering av situasjonen i verftsindustrien og virkning av støttenivået i Norge i forhold til andre lands støtte.

Hvis det er slik at de ulike nivåene på støtte i stor grad bidrar til at norske verft ikke lenger greier å konkurrere om kontrakter med verft i andre land, så mener disse medlemmer at verftsstøtten bør midlertidig tilbakeføres til sitt tidligere nivå i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1999.

3.5.22 Kap. 970 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 226 000 000 på kap. 970.

Komiteen har merket seg de prioriteringer Regjeringen har gjort hva gjelder Norges Eksportråds mål og strategier og slutter seg til disse.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å overføre ansvaret for Norges Industriattacheer fra Teknologisk Institutt til Norges Eksportråd.

Komiteen viser til at satsningen mot næringslivet og småbedrifter er svært viktig. Komiteen vil fremheve de økonomiske utsiktene, og legge vekt på at små bedriftenes betingelser må ivaretas for å opprettholde et nyskapende næringsliv.

Komiteen vil i denne sammenheng fremheve anbudsgarantiordningen som er foreslått nedlagt i Regjeringens budsjettforslag. Denne ordningen tar sikte på å fremme eksport ved at det blir gitt garantier for 50 pst. av kostnadene i forbindelse med forstudier og anbudsutarbeidelser. En evaluering av ordningen har vist at den har positive effekter på eksporten på kort sikt, bidrar til oppbygging av kunnskap og erfaring, og gir ellers positive virkninger på lang sikt. Videre viser komiteen til at denne ordningen fremmer eksport ved at den har en utløsende effekt på små bedrifters anbudsaktivitet. Disse bedriftene ville ellers ha problemer med å komme inn på nye eksportmarkeder. Komiteenber Regjeringen vurdere på nytt om ordningen kan videreføres slik at den er i tråd med prioriteringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, mener at dette er en sak som bør behandles i forbindelse med behandling av Næringsmeldinga, St.meld. nr. 41 (1997-98) og foreslår derfor at kap. 970 post 71 reduseres med 16 mill. kroner.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til at Norges Eksportråd har til formål å bidra til eksport og internasjonalisering gjennom å styrkja norske eksportverksemder sin konkurranseevne på utanlandske marknader. Eit av hovudmåla er hjelp til einskildverksemder, med små og mellomstore verksemder som prioritert målgruppe. Desse medlemene er opptekne av at det vert lagt til rette for at Norges Eksportråd kan gjera eit heilt nødvendig marknadsarbeid for norsk næringsliv.

Desse medlemene vil på denne bakgrunn gjere framlegg om å auke løyvinga på kap. 970 post 70 med 8 mill. kroner til 198 mill. kroner.

Desse medlemene vil vidare gjere framlegg om å redusere løyvinga på kap. 970 post 71 med 16 mill. kroner til kr 0.

Desse medlemene vil i denne samanhengen vise til merknadene under kap. 911 post 70, der det framgår at tilsvarande løyving på 16 mill. kroner vert sett av til Norges Industriattachéer.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre, og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 970 post 70 med 4 mill. kroner til 186 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 970 post 71 med 2 mill. kroner til 14 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til egne merknader på kap. 911 post 70 angående Norges Industriattachéer. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningen på kap. 970 post 71 med 16 mill. kroner til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for reduserte rammer og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 970 post 70 med kr 1 000 000 til kr 189 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.23 Kap. 3975 (Nytt)

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet har merka seg at Sentrumsregjeringa gjer framlegg om å tilbakeføra 1,5 mrd. kroner frå Statens varekrigsforsikring til statskassa. Desse medlemene syner til regjeringa Jagland si St.meld. nr. 61 (1996-97) Om eigarskap i næringslivet - der det vart gjort framlegg om å avvikla fondet og nytta midlane til etablering av eit teknologifond, eit statleg og privat investeringsfond og eit miljøfond. Desse medlemene ser på dette som ei meir offensiv og framtidsretta næringssatsing.

3.5.24 Kap. 990 og 3990 (Nytt) Industri og forsyningsberedskap

Det foreslås bevilget kr 8 375 000 på kap. 990 og kr 1 600 000 på kap. 3990.

Komiteen har merka seg at 7 mill. kroner av midlane på kap. 990 skal nyttast til vedlikehald og naudsynt rullering av beredskapslagra.

Komiteen er nøgd med at Regjeringa i tråd med hovedretningslina i St.meld. nr. 25 (1997-98) legg vekt på at lagra også skal kunne nyttast som bistandsmateriell ved humanitære operasjonar.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartietsyner til dei generelle merknadene der det er gjort greie for trongen for innstrammingar i dei offentlege utgiftene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 990 post 01 med kr 500 000 til kr 7 875 000.

3.5.25 Kap. 2420 og 5320 Staten Nærings- og distriktsutviklingsfond

Det foreslås bevilget kr 447 900 000 på kap. 2420 og kr 189 100 000 på kap. 5320.

Generelle merknader

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er nøgd med at SND har hatt ei positiv utvikling som styresmaktene sitt sentrale organ for finansiering og iverksetting av tiltak innan nærings- og distriktspolitikken. Fleirtalet har merka seg at investeringstakten har auka sterkt gjennom 1997 og at kundemassen no er på om lag 12 000 bedrifter. Fleirtalet har vidare merka seg kundeundersøkinga som tyder på at SND har mest å seie for små- og mellomstore bedrifter, og at tilsegn om tilskot, lån og garantiar i 1994 resulterte i ca. 7 000 nye industriarbeidsplassar i 1997.

Fleirtalet ser positivt på at FRAM og FORNY-program vert vidareført i 1999.

Fleirtalet har merka seg at SND sin eigenkapitaldivisjon i 1998 vart skild ut som eit eige selskap - SND Invest AS. Fleirtalet vil understreke at det framover vil vere naudsynt med samarbeid mellom SND Invest AS og den øvrige verksemda til SND.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at START-fondet i tillegg til å være et sentralt fond er forutsatt å være et regionalt fond for Østlandet. En nylig gjennomført evaluering viser at START-fondet ikke fyller sin rolle som regionalt fond. I evalueringen foreslås det derfor at det etableres et eget regionalt fond for Indre Østlandet.

Flertallet viser til at det er under etablering et investeringsfond for Indre Østland, Sikon Øst, og at det ifølge opplysninger flertallet har fått foreligger tilsagn om tegning av en kapital på mellom 70 og 80 mill. kroner. For å få til et slagkraftig fond er det anslått et kapitalbehov på minimum 100 mill. kroner.

Flertallet ber derfor om at det blir vurdert å opprette et regionalt såkornfond for Indre Østlandet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser positivt på det rådgjevingsarbeidet som vert utført av BRT. Disse medlemmer er kjent med at BRT er noko ulikt organisert i dei ulike fylka, men ser det som eit poeng at rådgjevingstenester vert gitt og finansiert av andre enn SND som ofte kjem inn med finansiering ved bedriftsetableringar. Disse medlemmer viser elles til at dette er omhandla i Næringsmeldinga, og vil kome attende til ei meir omfattande vurdering av dette i den samanheng.

Desse medlemene er kjent med at eit fleirtal støttar Regjeringa sitt framlegg om at SND skal ha ansvar for bedriftsrådgjevingstenesta. Desse medlemene føreset at dette vert fulgt opp. Desse medlemene vil be Regjeringa oppmode SND om å nytta dei eksisterande BRT-kontora som utøvarar av dette arbeidet som ei overgangsordning i inntil 1 år for å gje BRT tid til omstilling og SND naudsynt tid til å utarbeida eit program etter nye føresetnader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener bevilgninger til SND ikke er veien å gå for å nå målene om lønnsom næringsutvikling og varig sysselsetting i alle deler av landet. Virkemiddelapparatet kan etter Fremskrittspartiets mening karakteriseres som et betydelig statlig og planøkonomisk engasjement i nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer ønsker en utvikling i motsatt retning hvor det private kapitalmarkedet og ikke statsinstitusjoner foretar kredittformidling. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at det i dag er problemer for næringslivet å sikre seg tilstrekkelig risikokapital, men mener det blant annet skyldes de generelle rammebetingelsene for næringslivet, blant annet det høye skatte- og avgiftsnivået, og at det er dette som må endres. Disse medlemmer ønsker en avvikling av det statlige virkemiddelapparatet og vil i tråd med dette redusere bevilgningen på kap. 2420 post 50 med kr 198 100 000 til kr 0, kap. 2420 post 51 med kr 65 000 000 til kr 0, kap. 2420 post 52 med kr 10 000 000 til kr 0, kap. 2420 post 54 med kr 25 000 000 til kr 0, og kap. 2420 post 70 med kr 60 000 000 til kr 40 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.»

Post 50 Utviklingstilskot, fond og post 54 Prosjektutviklingstilskudd, fond

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet er positive til at det vert oppretta eit nytt tilskot til prosjektutvikling, men meiner at det er viktig å trekka med seg erfaringar frå ordningar som har fungert bra. Desse medlemene syner til at tilskot til forskings- og utviklingskontraktar, herunder OFU- og IFU-kontraktar, har vorte positivt evaluert.

Desse medlemene ber på denne bakgrunn departementet om å sjå på desse ordningane i samanheng med prosjektutviklingstilskotet.

Desse medlemene syner til Arbeidarpartiet sine generelle merknader. Desse medlemene ser det som sers viktig å vidareføra stimuleringstiltak for næringslivet i ei tid der kostnader og konkurransen aukar. Desse medlemene er ikkje samde i at dette kapitlet vert redusert, men syner til Sentrumsregjeringa sitt budsjettforlik med Høgre og Framstegspartiet med reduksjon i den vedtekne budsjettramma for rammeområde 9 Næringsdepartementet.

Desse medlemene vil på denne bakgrunn gjera framlegg om å redusere løyvingane på kap. 2420 post 50 Utviklingstilskot fond med 50 mill. kroner til kr 148 100 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) om endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 2420 post 50 med 52 mill. kroner til kr 146 100 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det særlig er i nyskapings- og kommersialiseringsfasen av bedriftenes utvikling at offentlig støtte kan bidra til å realisere gode prosjekter. Virkemidler som er innrettet mot disse fasene bør derfor styrkes. Disse medlemmer vil peke på utviklingstilskudd og ansvarlige lån der det offentlige og private investorer deler risiko, som særlig egnede virkemidler i denne sammenheng. Disse medlemmer ønsker på denne bakgrunn å styrke de regionale såkornfondene med 600 mill. kroner. Såkornfondene avlaster privat risiko i utviklingsprosjekter, og bidrar til å realisere nyskapingsprosjekter i næringslivet, særlig i distriktene.

Disse medlemmer understreker at det er det ordinære bankvesenet som må være den viktigste finansieringskilden for norsk næringsliv. For å unngå uheldige konkurransevridninger og at ressurser bindes opp i ulønnsomme prosjekter, er det viktig at SND ikke gir varige subsidier til bedrifter i form av tilskudd og rimelige lån. Bedrifter som er i konsolideringsfasen av sin utvikling bør derfor ikke motta støtte fra SND. Risikolåneordningen og lavrisikolåneordningen er virkemidler som i første rekke knytter seg til denne fasen, og er et tilbud som bedre ivaretas gjennom det ordinære finansmarkedet. Disse medlemmer mener derfor disse ordningene bør avvikles. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt primære budsjettopplegg foreslår å avvikle disse ordningene, jf. Budsjett-innst S. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.26 Kap. 2425 og kap. 5327 Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene

Det foreslås bevilget kr 959 000 000 på kap. 2425 og kr 70 000 000 på kap. 5327.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at målsettingen med de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene er å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser. Det er derfor et krav at prosjekter som får lån eller tilskudd skal være bedriftsøkonomisk lønnsomme etter tildeling av lån eller tilskudd.

Videre har flertallet merket seg at det skal legges særlig vekt på utvikle bedrifter og arbeidsplasser som sikrer et variert arbeidsplasstilbud og tilfredsstillende tjenestetilbud.

Flertallet er enig i at tiltak rettet mot ungdom og kvinner skal prioriteres.

Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98) der komiteen særlig la vekt på at områder preget av fraflytting måtte prioriteres. Flertallet er tilfreds med at departementet i St.prp. nr. 1 (1998-99) klart støtter opp om dette syn:

«Virksomheter i kommuner med stor nedgang i folketallet skal prioriteres. I de best utbygde delene av det geografiske virkeområdet skal det kun gis støtte til tiltak av større regional betydning eller tiltak som bidrar til å redusere en ensidig næringsstruktur.»

Flertallet forutsetter at dette også innebærer at departementet gjennom sin tildeling av rammer til den enkelte fylkeskommune legger til grunn en prioritering av de fylker som opplever størst fraflytting.

Flertallet har merket seg at SND nå er i ferd med å sluttføre oppbyggingen av SNDs regionale apparat med egne SND-kontorer i det enkelte fylke. Flertallet er enig i denne organiseringen, men vil understreke at dette også må innebære en reell desentralisering av oppgaver fra SND sentralt til de ulike distriktskontorene. Det må altså skje en nedbemanning ved SND sentralt til fordel for distriktskontorene. Flertallet er derfor enig med departementet når det i St.prp. nr. 1 (1998-99) peker på viktigheten av at nye oppgaver og beslutninger legges til distriktskontorene.

Flertallet har videre merket seg at departementet i budsjettforslaget for 1999 ønsker å øremerke 14 mill. kroner til en satsing på kompetansebaserte og tjenesteytende næringer og bransjer i distriktene. Flertallet slutter seg til denne prioriteringen. Flertallet slutter seg videre til departementets forslag om å øke rammene til Nord-Norge for på denne måten å møte det økte presset SND opplever i Nord-Norge etter at Statens Fiskarbank ble innlemmet i SND.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er svært viktig å satse på virkemiddelapparatet til SND. Disse medlemmer viser til de mål Stortinget har skissert i forhold til arbeidet med å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønstret. Dersom en skal greie dette må det satses langsiktig på å utvikle et variert arbeidsplasstilbud i distriktene. I dette arbeidet er SND den viktigste offentlige aktør. Disse medlemmer vil derfor støtte det bevilgningsnivå til SND og fylkeskommunene som lå i Regjeringens forslag til statsbudsjett for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 2425 post 51 med 30 mill. kroner til 809 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets generelle merknader og egne merknader på kap. 2420. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2425 post 51 med kr 839 000 000 til kr 0. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2425 post 53 med kr 120 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å redusere bevilgningen til SND og fylkeskommunene med nesten 30 pst. Innenfor trange budsjettrammer vil Høyre isteden bruke pengene på veiinvesteringer. Gode veiforbindelser reduserer avstandsulemper og bedriftenes kostnader. Økt satsing på veibygging er etter disse medlemmer oppfatning avgjørende for effektiv utnyttelse av naturressursene og for å utvikle og opprettholde et levedyktig næringsliv i distriktene. Disse medlemmers mener på denne bakgrunn at økt satsing på samferdsel og infrastruktur er den beste distriktspolitikk.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2425 post 51 med kr 350 000 000 til kr 489 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

3.5.27 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor (Tabell nr. 3) er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som går utover de rammer Stortinget har vedtatt. Dette betyr at de fraksjoner som ikke har justert sine primærstandpunkter i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 9 ikke er inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 3.4 hvor disse fraksjonenes primærstandpunkter er gjengitt i tabell nr. 2.

Tabell 3 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 9 fra Regjeringen og forslag til budsjett for rammeområde 9 (næring) fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og fra Arbeiderpartiet. Forslagene er i tusen kroner. Tallene i parentes viser avvik fra Regjeringens forslag. 90-postene behandles utenom rammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de respektive partiers merknader i innstillingen der det framgår hvilke primære standpunkter disse partier har.

Disse medlemmer viser videre til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til det justerte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre under rammeområde 9.

4. Fiskeridepartementet (Rammeområde 10)

I tabell 4 nedenfor er bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 10 vist.

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Oversikt over budsjettkapitler og poster1 i rammeområde 10

1) 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeridepartementet

Romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (1998-99) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 13 (1998-99).

II.

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 1999 kan gi tilsagn for inntil kr 3 000 000 utover gitt bevilgning under kap 1050 Diverse fiskeriformål, post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak.

4.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 441 360 000. Dette er en reduksjon på 17 mill. kroner i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik.

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

4.4.1 Arbeiderpartiet

4.4.1.1 Budsjettforliket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til fordeling av rammer som Stortingets flertall, alle utenom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har fattet vedtak om. Fiskeridepartementets ramme er redusert i forhold til Arbeiderpartiets alternative budsjett med 11 mill. kroner. Disse medlemmer er uenige i dette, men må forholde seg til de rammer Stortingets flertall har vedtatt. På denne bakgrunn ser disse medlemmer seg nødt til å foreta endringer i forhold til vårt alternative budsjett. Endringene går fram av omtalen på de respektive kapitler og i forslag til vedtak.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkter til de enkelte kapitler og poster er oppsummert i tabell nr. 5 i avsnitt 4.4.5.

4.4.1.2 Generelle merknader

Disse medlemmer viser til at fiskerisektoren inkludert havbruk er Norges nest største eksportnæring, med en eksportverdi på 24,6 mrd. kroner i 1997. Næringen utgjør en viktig faktor for å sikre sysselsetting og bosetting i de kystnære deler av landet, og for landets totale økonomi. Som eksportnæring er næringen særlig avhengig av at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen gjennom lav pris og kostnadsvekst.

Disse medlemmer mener at fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring.

Strukturen i fiskerinæringen er preget av små og mellomstore enheter, både innen flåte, industri og oppdrett. Fiskeripolitikken bør etter disse medlemmers mening legge til rette for en fortsatt variert struktur innen fiskeri og havbruksnæringen. Det må legges til rette for lønnsomme arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av en bærekraftig forvaltning av ressursene basert på vitenskapelig grunnlag. Bilaterale og internasjonale avtaler må sikre at det ikke drives overfiske.

Disse medlemmer vil fremheve at det er stort behov for fornyelse og oppgradering av fiskeflåten. Kapasiteten i flåten må imidlertid være tilpasset ressursgrunnlaget. I dagens situasjon må derfor fornyelsen skje uten at kapasiteten bygges opp. Disse medlemmer mener at både kondemneringstilskudd og kontraheringstilskudd er nyttige virkemidler for å fornye flåten.

Disse medlemmer vil påpeke det store potensialet i øket bearbeiding av fisk. Som et ledd i å øke avsetningen av fiskeprodukter er det behov for en sterkere markedsorientering i hele verdikjeden. Det må legges vekt på markedskunnskap, markedsrettet produktutvikling, markedsadgang og markedsinnsats. Næringen har selv et ansvar for å tilpasse seg forbrukerens etterspørsel og behov. Disse medlemmer vil vise til at EU er hovedmarked for norske fiskeprodukt. Disse medlemmer vil understreke at arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle EØS-avtalen må ha høyeste prioritet.

Havbruksnæringen står for en vesentlig del av norsk fiskeeksport. Disse medlemmer vil peke på at næringen kan øke sitt utviklingspotensiale og utnytte Norges naturgitte fortrinn for havbruk. Næringen må sikres nødvendige arealer. Videre er det etter disse medlemmers mening viktig at forskningsprosjektene innen marin bioteknologi og forskning på nye oppdrettsarter blir videreført. Disse medlemmer er tilfreds med at departementet har fulgt opp Stortingets vedtak om å etablere et kontrollsystem for blåskjell. Dyrking av skjell kan bli en ny, stor distriktsnæring.

For befolkning og næringsliv lokalisert langs kysten er god infrastruktur etter disse medlemmers mening viktig for konkurranseevnen, verdiskapingen og sysselsettingen i næringslivet. Spesielt er gode fiskerihavner viktige for verdiskapingen i fiskerinæringen.

Disse medlemmer vil videre fremheve betydningen av tiltak rettet mot kvinner, kompetansehevende tiltak og sosiale tiltak.

4.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Fiske og fangst

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil vise til at fiskerinæringen danner hovedgrunnlaget for sysselsetting og bosetting i store deler av Kyst-Norge. Næringen er nå Norges nest største eksportnæring med en eksportverdi på nærmere 30 mrd. kroner i 1998. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn uttrykke tilfredshet med den styrkingen av dette budsjettet som er foreslått av Regjeringen for 1999.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at norske fiskerier og fiskeindustri må sikres gjennom en langsiktig ressursforvaltning i nært samarbeid med andre kyst-nasjoner. Det må legges vekt på at en får en variert flåtestruktur med hovedvekt på kystflåten, da denne, etter disse medlemmers syn, i størst grad er viktig for bosetting og sysselsetting i mange distrikter langs kysten, fremfor alt i Nord-Norge. Disse medlemmer finner også grunn til å understreke at en maksimering av verdiskapningen fra de norske fiskeriene best kan oppnås gjennom en struktur i fiskeindustrien som er preget av små og mellomstore anlegg med stor grad av fleksibilitet.

Disse medlemmer ønsker å ha en fiskereid flåte, og lokalt eierskap i fiskeindustrien. Disse medlemmer kan ikke se at en er tjent med vide dispensasjonsordninger for industrien med hensyn til eierskap i flåten.

Havner og farleder må rustes opp for å kunne betjene fiskeriene på en hensiktsmessig måte, og disse medlemmer finner grunn til å understreke at dette er å anse som et offentlig anliggende. Disse medlemmer er fornøyd med den satsingen Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 1999 med hensyn til havner og farleder, men er samtidig kjent med at behovet mange steder er stort. De årlige bevilgningene på dette området derfor bør økes i årene fremover.

Disse medlemmer vil videre vise til at gjennomsnittsalderen i flåten har økt gjennom flere år, og at både hensynet til næringens konkurransevilkår, og fiskernes sikkerhet på sin arbeidsplass, tilsier at denne trenden må snus. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at fiskerne nå kan benytte seg av flere ordninger, både lån og tilskudd, for å modernisere eller bygge nytt fartøy. I denne sammenheng finner disse medlemmer særlig grunn til å understreke at denne muligheten har blitt betraktelig bedre for fiskere i Nord-Troms og Finnmark som en følge av Regjeringens offensive satsing på risikolån og distriktsutviklingstilskudd som først og fremst skal prioriteres i virkeområde A, Nord-Troms og Finnmark.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkter på kapittel- og postnivå tilsvarer framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 13 og fremgår av tabell 5 i avsnitt 4.4.5.

4.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at helheten i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag er presentert i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Fremskrittspartiets forslag for fiskeriområdet betyr en innstramming på 93, 5 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer mener dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Hva som burde ha vært en effektiv og frittstående næring, er fortsatt subsidieavhengig på grunn av offentlige tiltak, reguleringer og lovpålegg. Disse medlemmer viser til råfiskloven fra 1951 som gir fiskesalgslagene enerett til all omsetning av fisk i sitt område. Videre kan de fastsette minstepriser, nedlegge midlertidig forbud om fangst og dirigere fangster til bestemte kjøpere. Slike salgsmonopoler er forbudt for annet næringsliv. Disse medlemmer viser videre til deltagerloven som forskjellsbehandler aktørene i fiskerinæringen avhengig av bakgrunn.

Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Derfor mener disse medlemmer at blant annet deltagerloven, råfiskloven og ordningen med fiskeriavtale kan avvikles. Staten bør heller konsentrere seg om å legge forholdene til rette gjennom en effektiv ressursovervåkning, ressursfordeling og kontroll.

Disse medlemmer mener verdens biologiske rikeste fiskefelt utenfor Nord-Norge kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Fremskrittspartiet mener det er behov for omfattende endringer av hele næringen for å oppnå dette. Disse medlemmer vil hevde at i et system med omsettelige fiskekvoter vil næringen selv avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig nettofortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp hvert år. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivisering i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets program om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør gjennomføringen av en helhetlig fiskeripolitikk som består i at næringen utnytter ressursene så effektivt som mulig.

Disse medlemmer vil minne om at selv om havbruksnæringen har hatt en sterk vekst de siste 15 år, så sliter den med et komplisert og uoversiktlig lovverk. Disse medlemmer mener myndighetene bør konsentrere seg om miljø- og veterinære krav og at regelverket ellers bør fjernes eller forenkles slik at oppdrettsnæringen kan bedre sin konkurranseevne og markedstilpasning. Fremskrittspartiet støtter blant annet Næringslovutvalgets syn om at fiskeoppdrettsloven oppheves.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabell nr. 5 i avsnitt 4.4.5 hvor partiets standpunkter er oppsummert.

4.4.4.Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fiskerinæringen er Norges nest største eksportnæring og en viktig bidragsyter til økt verdiskaping. Disse medlemmer peker samtidig på at næringen lenge har vært hemmet av stivbeinte konsesjons- og omsetningsregler, og møter betydelige konkurransehindre i andre markeder. Resultatet er at videreforedlingen er alt for svakt utviklet i Norge. Disse medlemmer viser til at veien til en mer lønnsom fiskerinæring ligger i færre reguleringer, mer markedstilpassede produkter og bedre adgang til internasjonale markeder.

Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen er en livskraftig næring med stor betydning for sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Vitalisering av fiskerinæringen er både god næringspolitikk og god distriktspolitikk. Disse medlemmer peker på at Høyres politikk overfor små og mellomstore bedrifter betyr et lavere skatte- og avgiftsnivå og fjerning av skjemavelde og unødige offentlige reguleringer. Disse medlemmer mener denne politikken vil bidra til en vitalisering av fiskerinæringen.

Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettforslag innebærer økt satsing på utbygging av fiskerihavner og farleier. Satsing på infrastruktur legger grunnlaget for økt verdiskaping i fiskerinæringen. Disse medlemmer støtter i tillegg Regjeringens forslag om en utvidelse av SNDs ramme til fiskeriformål og økt forskning på marine arter.

Disse medlemmer mener det er behov for en fornying av fiskeflåten og støtter derfor omleggingen av tilskuddsordningene for fiskerfartøy. Disse medlemmer er tilfreds med at departementet nå har fulgt opp Høyres forslag i Dokument nr. 8:44 (1996-97) om å avvikle ordningen med rammestyring av fornyelsestakten i fiskeflåten. Endringen vil føre til en raskere fornyelse av fiskeflåten. Den uheldige forskjellsbehandlingen som norske fiskere har vært utsatt for ved innvilgelse av verftsstøtte har dermed opphørt.

Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet har inngått forlik med regjeringspartiene om rammene for statsbudsjettet. Forliket innebærer at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsskjerpelser fjernes. Forliket innebærer dessuten at rammene for budsjettet er endret i forhold til Høyres alternative budsjettforslag. Høyres prioriteringer er derfor justert på enkelte områder.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabell 5 i avsnitt 4.4.5 hvor partiets standpunkter er oppsummert.

4.4.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor (Tabell 5) er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert. Sentrumfraksjonens primærstandpunkter tilsvarer framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 13.

Bevilgningsforslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre etter avtalen med Høyre og Fremskrittspartiet er også inkludert i tabellen nedenfor.

Tabell 5 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 13 fra Regjeringen og forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre etter avtalen med Fremskrittspartiet og Høyre, samt primære budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre for rammeområde 10 (fiskeri). Forslagene er i tusen kroner. Tallene i parentes viser avvikene fra Regjeringens forslag.