5.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Oversikt over budsjettkapitler og poster1 i rammeområde 11

1) 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruksdepartementet

Romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (1998-99) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (1998-99).

II.

Fullmakt til å benytte inntekt fra salg

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1999 kan:

• 1. overskride kap 1100 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom.

• 2. medregne ubenyttet merinntekt fra salg av eiendom ved utregning av overførbart beløp under kap 1100 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

III.

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1999 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende merinntekter under følgende kapitler og poster:

IV.

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1999 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap 1107 post 73 Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer dersom det skulle bryte ut alvorlige smittsomme dyresykdommer.

• 2. overskride bevilgningen under kap 1147 post 01 med inntil kr 500 000 i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

V.

Fullmakt som gjelder fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1999 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil kr 5 000 000.

VI.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 1999 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd til sikringsarbeid for inntil kr 2 000 000 utover bevilgningen under kap 1148 post 70.

• 2. gi tilsagn om tilskudd til naturskadeerstatninger for inntil kr 10 000 000 utover bevilgningen under kap 1148 post 71.

VII.

Salg av aksjer

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet kan selge statens aksjer i Drevsjø Trelast AS.

VIII.

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet arbeider videre med samordning av den sentrale forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidler i samsvar med den oppsummerende konklusjonen i del I kap 7.

5.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 13 301 463 000. Dette er en reduksjon på 125 mill. kroner i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik.

5.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

5.4.1 Arbeiderpartiet

5.4.1.1 Budsjettforliket

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de vedtak Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99). Rammeområde 11 fikk der fastsatt en utgiftsramme på kr 14 051 677 000. Denne utgiftsrammen er 96 mill. kroner mindre enn det Arbeiderpartiet alternative statsbudsjett ville ha tilført dette rammeområdet. Disse medlemmer vil peke på at kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen, utgjør en svært stor andel av den samlede rammen på budsjettområde 11. Over 12 mrd. kroner går til gjennomføring av den avtale partene har blitt enige om i 1998, og som er godkjent av Stortinget. Dette innebærer at disse medlemmer ikke har noen mulighet for å tilpasse seg den vedtatte rammen uten at også disse medlemmer foreslår kutt i kap. 1150. Disse medlemmer vil imidlertid på det sterkeste beklage den ramme som er vedtatt på rammeområde 11, fordi det påtvinger Stortinget å fatte vedtak som innebærer et brudd på årets jordbruksoppgjør.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkter til de enkelte kapitler og poster er oppsummert i tabell 9 i avsnitt 5.4.5.

5.4.1.2 Generelle merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil framheve målsetningen om å opprettholde et levende, robust, miljøvennlig og aktivt jordbruk i hele landet. Jordbruket skal fortsatt ha stor betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene. Det må være rom for små og store bruk, både heltidsbruk og deltidsbruk. Landbruks- og matpolitikken skal medvirke til verdiskaping og sysselsetting i hele landet med utgangspunkt i landbruket og landbruksbaserte produkter, og sikre forbrukerne trygg mat.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 8 (1992-93) Landbruk i utvikling. Her vedtok flertallet i Stortinget hovedlinjene for utviklingen i landbruket:

• – arbeide for et mer robust landbruk,

• – bedre konkurranseevnen i omsetnings- og foredlingsleddene,

• – harmonisere kapasiteten i produksjonen i forhold til markedet,

• – redusere prisnivået på norske matvarer.

Disse medlemmer mener at dette fortsatt må ligge fast for jordbrukspolitikken framover.

Disse medlemmer vil framheve at all mat som blir omsatt i Norge skal være helsemessig trygg. Det må unngås å skape usikkerhet hos forbrukerne med hensyn på maten, det være seg sykdommer, tilsetningsstoffer, plantevernmidler, antibiotikaresistens eller genmodifiserte produkter. Disse medlemmer vil understreke at helsemessig trygg mat vil avhenge av et tilfredsstillende regelverk, et effektivt tilsyn og kvalitetssikring langs hele verdikjeden fra jord til bord.

Forsknings- og utviklingsarbeid er av avgjørende betydning for verdiskapingen i framtiden. Spesielt må matkvalitet og forbrukertrygghet og langsiktig kompetanseoppbygging i landbruket prioriteres.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av å videreføre miljøarbeidet i landbruket. Miljøinnsatsen må i sterkere grad virke sammen med næringen for å få en bærekraftig produksjon, hvor krav til økonomi og effektivitet blir veid opp mot hensynet til de økologiske prosesser i luft, vann og jord.

Disse medlemmer viser til den økte interessen og etterspørselen etter økologiske matvarer. Det offentlige kan legge forholdene til rette for denne type produksjon, og bidra til å høyne kunnskapsnivået. Men merkostnadene knyttet til produksjon av økologisk mat må dekkes via økte priser.

Disse medlemmer vil framheve betydningen til skogbruket og skogindustrien som Norges tredje største eksportnæring, og den nest største basert på en fornybar ressurs. Målet for norsk skogbruk er å øke verdiskapingen i distriktene, fremme konkurranseevnen i hele verdikjeden og samtidig drive bærekraftig skogbruk. Det er av betydning å legge til rette for større uttak av hogstmoden skog som et ledd i en god forvaltning og ressursutnytting av skogen. Aktivt pleiet skog gir videre et nyttig klimabidrag ved at den binder CO2. Videre vil disse medlemmer peke på at Norge eksporterer mye trevirke, men importerer også mye ferdige produkter. Det er derfor et stort potensiale for videreforedling og produktutvikling innen denne sektoren i Norge. Disse medlemmer vil videre framheve skogens betydning i å ivareta det biologiske mangfold.

Ny, lønnsom næringsutvikling i distriktene i tillegg til tradisjonelt landbruk er viktig for å styrke grunnlaget for sysselsetting og bosetning. Disse medlemmer vil framheve bygdeutviklingsmidlenes betydning for å etablere nye småbedrifter i lokalsamfunnene. Det er særlig viktig å utvikle lønnsomme virksomheter som kan gi flere arbeidsplasser for kvinner og ungdom.

5.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil peike på dei mangesidige oppgåvene det norske landbruket skal fylle. I tillegg til å produsere mat som både er og opplevast som trygg, skal landbruket vere ein grunnpilar i arbeidet med å halde oppe busetnad og sysselsetting i distrikta, og ivareta viktige miljømål. Desse medlemene vil understreke at landbruksnæringa må settast i stand til å ivareta desse viktige samfunnsmåla. I dei nye forhandlingane innanfor WTO (Verdas handelsorganisasjon) vil denne rolla som landbruket har, bli svært viktig i diskusjonane om nasjonale ordningar og tilrettelegging. Desse medlemene vil peike på at det er viktig at Regjeringa arbeider vidare med å utdjupe og operasjonalisere innhaldet i landbruket si multifunksjonelle rolle i førebuingane for dei nye WTO-forhandlingane.

Desse medlemene vil og understreke ansvaret som landbruket har for å sikre areal for mat-, fôr- og skogproduksjon på lang sikt. Berre ein svært liten del av det norske landarealet kan nyttast til å dyrke matkorn, og det er ofte denne jorda som er mest utsett for nedbyggingspress. Desse medlemene har merka seg at Landbruksdepartementet vil prioritere å styrke landbruket si deltaking i samfunnsplanlegginga. Desse medlemene er samd i dette, og vil peika på at det er viktig at jordvernet blir tillagt auka vekt i planprosessane.

Desse medlemene vil peike på den store betydningen skogbruksnæringen har for Fastlands-Norge, både mht. verdiskaping og miljøforvaltning. Desse medlemene ser fram til ei grundig handsaming av desse tema i den varsla stortingsmeldinga om skogpolitikken.

Desse medlemene er tilfreds med at Regjeringa vil legge fram ei stortingsmelding om nokre hovudstrategiar i landbrukspolitikken. Desse medlemene vil peike på at meldinga må trekke opp ein heilskapleg politikk for utvikling av landbruksnæringa som sikrar rekruttering til næringa, og som legg til rette for at landbruket kan utføre dei mangesidige samfunnsoppgåvene som næringa er tildelt.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkter på kapittel- og postnivå tilsvarer framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 6 og er oppsummert i tabell 9 i avsnitt 5.4.5.

5.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil minne om at Fremskrittspartiet ga en viss aksept til omleggingene som ble omtalt i St.prp. nr. 8 (1992-93) Landbruk i utvikling, men kun som et overgangsfenomen. Dette fordi økt bruk av produksjonsnøytrale støtteformer og mer aktivt bruk av markedet for å påvirke produksjonsvolum og pris etter Fremskrittspartiets mening vil bidra til et jordbruk som i større grad selv tar ansvar for overproduksjon.

Disse medlemmer mener likevel at produksjonsnøytrale tiltak ikke løser selve problemet i jordbruket. Jordbruket er skjermet mot markedet, og det er mange aktører som i dagens gjennomregulerte system ikke har evne eller vilje til å fange opp signalene i markedet. Resultatet kan bli at landbrukets utøvere før eller senere blir utkonkurrert på stadig flere områder. Derfor må det sendes sterke og nye signaler som kan bidra til at landbruket satser på nye nisjer og kvalitet i det internasjonale marked.

Disse medlemmer vil minne om at Fremskrittspartiets effektivitetsmålsetting for norsk landbruk er å etablere en økonomisk effektiv landbruksnæring uten behov for interne støtteordninger. Det betyr at den frie konkurransen i landbruksmarkedet må innføres og at statens og samvirkets sterke styrings- og monopolstilling fjernes. I en situasjon med konkurranse og kundestyring og -makt, vil krav til effektivitet automatisk fremelskes. Fremskrittspartiet har som mål at norsk landbruk skal likestilles og likebehandles med øvrige næringer.

Disse medlemmer vil peke på at de årlige jordbruksavtaler inneholder distriktspolitiske særordninger, selv om den distriktspolitiske utvikling har blitt stadig mindre avhengig av jordbruket. Den kraftige satsingen på jordbruket har ikke ført til at fraflyttingen fra distriktene er stanset. Disse medlemmer ønsker heller en distriktspolitikk som er basert på generelle virkemidler, innenfor nøkterne og realistiske økonomiske rammer. I en tid hvor utviklingen skyter fart må alle, inklusive tradisjonelle primærnæringer, være innstilt på og motivert for endringer i struktur og rammebetingelser.

Disse medlemmer viser til at næringen er sterkt beskyttet for konkurranse som automatisk vil medføre produktivitetsvekst og effektivitet. Derfor bør det gjennomføres radikale regel- og lovendringer som gjør at omsetning, produksjon og struktur i landbruket kan tilpasses til et fremtidig marked. For forbrukerne vil økt konkurranse og dermed også valgmuligheter være den beste garanti for innflytelse i landbrukspolitikken. Gjennom en politikk som ikke krever forbrukerne for overføringer gjennom budsjettstøtte, forbrukersubsidier eller skjermingsstøtte, vil gi produkter til lavest mulig pris. Gjennom nedbygging av monopoler og innføring av reell konkurranse sikres forbrukerne valgmuligheter mellom ulike produkter.

Disse medlemmer har de senere år fremmet forslag innen landbrukspolitikken med den hensikt å nå partiets mål for landbrukssektoren som er avmonopolisering, innføring av fri konkurranse og tilpasning til internasjonale forhold. I den forbindelse er det helt nødvendig med en fjerning av hindrende lover, regler, forskrifter og den særnorske ordningen med jordbruksavtale.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne nåværende bestemmelser vedrørende bo- og driveplikten.»

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve Omsetningsloven.»

Disse medlemmer viser også til avsnitt 5.4.6 hvor Fremskrittspartiet og Høyre fremmer felles forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til tidligere merknader og merknader som vil fremkomme i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1998-99).

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil framgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabell 9 i avsnitt 5.4.5.

5.4.4 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres budsjettforslag for landbruksnæringen bidrar til en styrking av de bruk der landbruksinntekten utgjør hoveddelen av familiens skattbare inntekt. Disse medlemmer mener dette er nødvendig for å gjøre disse driftsenhetene mer økonomisk robuste, og for å sikre fremtidig rekruttering av profesjonelle utøvere i landbruket. En fortsatt strukturutvikling er nødvendig for å utnytte potensialet for mer effektiv drift og et lavere kostnadsnivå i næringen. Disse medlemmer foreslår derfor en gradvis omlegging av støtteordningene slik at støtten blir mer lik per produsert enhet, uavhengig av produksjonsvolum. Tilskuddsordningene bør utformes slik at de stimulerer til arbeidsinnsats og effektiv drift enten bruket er stort eller lite. En slik omlegging er spesielt aktuell innenfor grovfôrbaserte produksjonsområder som melk og sauekjøtt. Disse medlemmer foreslår dessuten å heve bunnfradraget i støtteordningene i landbruket fra 5 000 til 10 000 kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til avsnitt 5.4.6 hvor Fremskrittspartiet og Høyre fremmer forslag om å oppheve statens forkjøpsrett for landbrukseiendommer.

Disse medlemmer foreslår å avvikle kunstgjødselavgiften. Sammen med Høyres forslag om lavere skatter og avgifter på næringslivet er det et viktig bidrag til å redusere kostnadene og øke lønnsomheten i landbruket. I dagens økonomiske situasjon kan ikke landbruket skånes spesielt gjennom landbruksavtalen. Høyres budsjettforslag innebærer derfor at enkelte elementer i jordbruksavtalen settes til side.

Disse medlemmer ser det som en sentral oppgave for landbruket å produsere kollektive goder som matvaresikkerhet, kulturlandskap og spredt bosetting. Virkemidlene i landbrukspolitikken må i økende grad sees i sammenheng med denne målsettingen. De offentlige inngrepene i landbruket må rettes mest mulig direkte mot de godene samfunnet ønsker landbruket skal produsere. For å nå målene om matvaresikkerhet, kulturlandskap og spredt bosetting ønsker disse medlemmer derfor at den statlige støtten etterhvert konsentreres om fem hovedtyper av virkemidler:

• – arealstøtte

• – husdyrstøtte

• – årsverktilskudd

• – distriktstilskudd

• – frakttilskudd.

Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet har inngått forlik med regjeringspartiene om rammene for statsbudsjettet. Forliket innebærer at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsskjerpelser fjernes. Forliket innebærer dessuten at rammene for budsjettet er endret i forhold til Høyres alternative budsjettforslag.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabell 9 i avsnitt 5.4.5 hvor partiets standpunkter er oppsummert.

5.4.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

I tabellen nedenfor (Tabell 9) er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 11 presentert. Sentrumfraksjonens primærstandpunkter tilsvarer framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 6.

Bevilgningsforslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre etter avtalen med Høyre og Fremskrittspartiet er også inkludert i tabellen nedenfor.

Tabell 9 St. prp. nr 1 med Tillegg nr. 6 fra Regjeringen og forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre etter avtalen med Fremskrittspartiet og Høyre, samt primære budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre for rammeområde 11 (landbruk). Forslagene er i tusen kroner. Tallene i parentes viser avvikene fra Regjeringens forslag.

5.4.6 Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive generelle merknader under rammeområde 11 (avsnitt 5.4.3 og 5.4.4). På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve statens forkjøpsrett for landbrukseiendommer.»

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i henhold til lov om ervervsmessig husdyrhold.»

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 6.

5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruksdepartementet

Det foreslås bevilget kr 113 785 000 på kap. 1100 og kr 333 000 på kap. 4100.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og behovet for innstramming og fremmer forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01 med 7 mill. kroner til kr 95 160 000.

Disse medlemmer vil videre fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1100 post 45 med 3 mill. kroner til kr 8 375 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01, med kr 432 000 til kr 101 728 000.

Disse medlemmer vil videre fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1100 post 45 med 3 mill. kroner til kr 8 375 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det foreligger et sterkt behov for betydelige kutt i landbruksoverføringene. Det vil også være nødvendig å redusere utgiftene til departementet som en følge av dette. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningene på kap. 1100 post 01 med kr 20 000 000 til kr 82 160 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningene på kap. 1100 post 45 med kr 3 000 000 til kr 8 375 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Landbruksdepartementet må foreta en strengere prioritering mellom ulike arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument nr. 8:113 (1997-98) der Høyre fremmet forslag til endringer i konsesjonslovene som ville redusert Landbruksdepartementets arbeidsmengde og bidratt til avbyråkratisering. Disse medlemmer viser i tillegg til behovet for en stram finanspolitikk og foreslår en reduksjon på post 01 driftsutgifter på 10 mill. kroner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01 med kr 10 000 000 til kr 92 160 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

5.5.2 Kap. 1102 og kap. 4102 Fylkesmannens landbruksavdeling

Det foreslås bevilget kr 287 658 000 på kap. 1102 og kr 29 583 000 på kap. 4102.

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil understreke behovet for at Fylkesmannen prioriterer heilskapleg næringsutviklingsarbeid. Tradisjonelle næringar og utvikling innanfor desse må sjåast i samanheng med utvikling av nye og alternative næringar. Det er viktig at Fylkesmannen legg vekt på koordinering og samhandling med det distriktspolitiske verkemiddelapparat på fylkesnivå, fylkeskommunen og SND sine distriktskontor, dette gjeld m.a. gjennom satsing på regionale utviklingsprogram.

Fleirtalet viser til at Landbruksdepartementet i 1997 satte ned eit utval som skulle gå igjennom arbeidsoppgåvene til landbruksavdelingane. Landbruksdepartementet tek utgangspunkt i fase II i retningslinjer for landbruksavdelingane si verksemd.

Fleirtalet vil peike på behovet for eit rasjonelt og effektivt veiledningsapparat for landbruket med ein god samhandling og ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåa. Det er foreslått ei løyving på 287 658 mill. kroner for 1999. Dette er kr 14 808 000 meir enn vedtatt budsjett for 1998.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til at omsynet til det kommunale sjølvstyret må bli tillagt vekt ved vurdering av oppgåvedelingen mellom forvaltningsnivåa, og at dette inneber at oppgåvene skal plasserast på lågast mogleg nivå.

Ein må òg legge vekt på kommunane si rolle som førstelinestyresmakt for jord- og skogbruk. Fylkesmannen har eit særleg ansvar for å følgje opp at kommunane oppfyller denne rolla. Fylkesmannen si landbruksavdeling og kommunane er samla sett viktig for å nå måla i landbrukspolitikken og som serviceytarar for utøvarar i landbruksnæringa.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet meiner at behovet for eit stramt budsjett ikkje gjev rom for ei auke som er foreslått i St.prp. nr. 1 (1998-99) i landbruksforvaltningen når andre område må skjerast ned.

Desse medlemene vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1102 post 01 med 8 mill. kroner til kr 250 075 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)), og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1102 post 01 med kr 1 092 000 til kr 256 983 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rom for en omfattende rasjonalisering av den offentlige landbruksforvaltningen. Disse medlemmer vil på denne bagrunn redusere bevilgningene på kap. 1102 post 01 med kr 125 000 000 til kr 133 075 000. Disse medlemmer vil videre redusere kap. 1102 post 21 med kr 3 000 000 til kr 26 583 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener fylkesmannens landbruksavdeling må foreta en strengere prioritering mellom ulike arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:113 (1997-98) der Høyre fremmet forslag til endringer i konsesjonslovene som ville redusert arbeidsmengden til fylkesmennenes landbruksavdelinger og bidratt til avbyråkratisering. Disse medlemmer viser i tillegg til behovet for en stram finanspolitikk, og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1102 post 01 med kr 30 000 000 til kr 228 075 000.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1102 post 21 med kr 10 000 000 til kr 19 583 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

5.5.3 Kap. 1107 og kap. 4107 Statens Dyrehelsetilsyn

Det foreslås bevilget kr 182 256 000 på kap. 1107 og kr 8 799 000 på kap. 4107.

Komiteen syner til dei mål og strategiar som departementet legg for å oppnå ei best mogleg dyrehelse.

Komiteen har merka seg at arbeidet med å tryggje dyrehelse og dyrevelferd i aukande grad blir sett i samanhang med matvaretryggleiken, og at Dyrehelsetilsynet får auka oppgåver i samband med dei ulike overvakings- og kontrollprogramma.

Komiteen har merka seg at posten er auka med knapt 5 mill. kroner i budsjettet for 1999.

Komiteen har vidare merka seg at det ikkje er påvist at alvorlege sjukdommar er kome inn i landet via dyr som er importert i 1997. Det er avdekt at eit større tal fuglar og eksotiske dyr vart innført ulovleg.

Komiteen seier seg nøgd med at helsetilstanden no er god i oppdrettsnæringa, og at bruken av legemiddel har vorte redusert både hos fisk og hos dyr.

Komiteen registrerer at Dyrehelsetilsynet i tida framover må ta aktivt del i fleire internasjonale fora for å sjå til at utviklinga går i ei slik lei som Norge er tent med.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1107 post 01 med kr 757 000 til kr 178 284 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

5.5.4 Kap. 1110 og kap. 4110 Statens Landbrukstilsyn

Det foreslås bevilget kr 79 698 000 på kap. 1110 og kr 58 748 000 på kap. 4110.

Komiteen vil understreke viktigheten av Landbrukstilsynets arbeid med å sikre produksjon av helsemessig trygge matvarer. Komiteen er på denne bakgrunn godt fornøyd med Regjeringens tiltak for å heve standarden på norsk plantehelse. Komiteen merker seg at internkontroll tas i bruk som tilsynsmåte på bekostning av stikkprøvekontroller, og at dette, i tillegg til endring i oppgaver, gir større arbeidsfelt for distriktsapparatet.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartietsyner til dei generelle merknadene der det er gjort greie for trongen for innstrammingar i dei offentlege utgiftene. Desse medlemene meiner det her kan strammast inn 5 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1110 post 01 med 5 mill. kroner til kr 72 958 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1110 post 01 med kr 330 000 til kr 77 628 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

5.5.5 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

Det foreslås bevilget kr 143 228 000 på kap. 1112.

Komiteen er samd i at kunnskap om sjukdom, framandstoff og smittestoff er ein viktig føresetnad for å handtere dei nye internasjonale rammevilkåra på ein trygg måte. Komiteen har merka seg at Veterinærintituttet har viktige oppgåver knytta til utviklinga av overvaking og diagnostikk, som vil ha betydning for dei nasjonale kontrollprogramma. Komiteen har óg merka seg Planteforsk si rolle i arbeidet med å få fram god plantehelse og ein berekraftig og miljøvenleg planteproduksjon.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet gjev i hovedsak si støtte til Regjeringa sine prioriteringar og løyvingar, men ser det som tilstrekkeleg å auka løyvingane til post 50 Forvaltingsstøtte og forvaltingsoppgåver, VI, med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1112 post 50 med 2 mill. kroner til kr 88 786 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser videre til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1112 post 50 med kr 1 429 000 til kr 89 357 000.

Disse medlemmer vil fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1112 post 51 med kr 627 000 til kr 39 201 000.

Disse medlemmer vil videre fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1112 post 52 med kr 198 000 til kr 12 416 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

5.5.6 Kap. 1114 og kap. 4114 Statens næringsmiddeltilsyn

Det foreslås bevilget kr 170 970 000 på kap. 1114 og kr 137 738 000 på kap. 4114.

Komiteen har merka seg at Landbruksdepartementet vil prioritere matvaretryggleik og matvarekvalitet. Komiteen er samd i at dette må prioriterast, ikkje minst på bakgrunn av dei internasjonale utfordringane vi står overfor. I denne samanhangen er det og viktig at dei ressursane som vert sette inn, vert bruka så effektivt og treffsikkert som mogleg.

Komiteen viser til de overordnede målsettinger for Statens Næringsmiddeltilsyn om at maten skal være og oppleves som trygg. Det er viktig at maten ikke er helseskadelig, kvaliteten skal stå i forhold til tradisjoner, pris og markedsføring og at forbrukeren skal kunne gis tilfredsstillende grunnlag til selv å velge produkt. Komiteen understreker viktigheten av at kommunikasjonen mellom forvaltninga, forbrukeren og næringslivet er åpen og god. Samtidig er det av grunnleggende betydning at de krav som stilles til Statens Næringsmiddeltilsyns innsats og kompetanse når det gjelder kunnskap om stoffer i matvarer, endringer i produksjons- og markedsføringssituasjonen er størst mulig. Komiteen er videre gjort kjent med strategien for Statens Næringsmiddeltilsyn, og bygger på oppfølging av St.meld. nr. 40 (1996-97) Matkvalitet og forbrukartryggleik og den planlagte utvidinga av EØS-avtalen på veterinær sektor. Videre er komiteen gjort kjent med SNTs internasjonale arbeid, og støtter dette arbeidet for å påvirke næringsmiddellovgivningen internasjonalt. Dette har videre ført til at SNT har utarbeidet rundskriv om merking av genmodifiserte matvarer og har gjort endringer i generell forskrift for næringsmiddel for å sikre hjemmel for forhåndsgodkjenning av matvarer og produkter som er fremstilt ved hjelp av genmodifisering.

Komiteen har videre merka seg SNTs arbeid med tilsyn, samordning og kvalitetstjenester, og vil understreke det arbeidet som nedlegges sammen med næringa for å videreutvikle en finansieringsordning for kjøttkontrollen som fremmer effektivisering og bedre styring. Videre vil komiteen fremheve det arbeidet som gjøres innen smittearbeid og dokumentasjon av dette.

Komiteen understreker at SNT er et viktig redskap, som er særdeles ressurskrevende, når det gjelder oppfølging, tolking og formidling av nytt EØS-regelverk. I denne sammenheng har Regjeringen økt bevilgningen til oppfølging av matmeldingen og til videreføring av nasjonale tiltak i forbindelse med revisjon av EØS-avtalen på veterinær sektor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den viktige rollen Statens næringsmiddeltilsyn har i kontroll av mat. På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte det opprinnelige forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1114 post 01 med kr 467 000 til kr 110 044 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

5.5.7 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

Det foreslås bevilget kr 45 673 000 på kap. 1140.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av arbeidet som gjøres innen jordbruket når det gjelder miljø- og næringstiltak. De miljørettede prosjektene har blant annet som mål å øke kunnskapen om miljøvennlig drift, stimulere til overgang til mer miljøvennlige driftsmåter og legge til rette for bedre håndtering av avfall. Prosjektene er en viktig investering i det overordnete arbeidet for et bedre miljø og har sin naturlige plass i prosessen med omstilling til et jordbruk preget av færre negative effekter også for nærmiljøet. Kapitlet må ses i sammenheng med miljøsatsingen under kap. 1150 Jordbruksavtalen. Flertallet er enig med Regjeringen i at det er viktig å satse på kompetanseheving og lokal tilpasning av prosjektene.

Flertallet ser det som en svært viktig målsetting at jordbruket i framtiden skal være drevet i samsvar med den økte kunnskapen om miljøvennlig forvaltning av naturressursene.

Flertallet merker seg at i alt 12,175 mill. kroner gis i grunnstøtte til frivillige organisasjoner som arbeider med landbrukspolitiske saksfelt.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet støttar på denne bakgrunn Regjeringa sitt framlegg til løyvingar på kap. 1140 post 50 og 77.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1140 post 50 med kr 287 000 til kr 17 862 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets generelle merknader. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1140 post 50 med kr 6 000 000 til kr 12 149 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1140 post 77 med kr 14 000 000 til kr 13 524 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

5.5.8 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

Det foreslås bevilget kr 162 038 000 på kap. 1142.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til hvor viktig det er å legge en langsiktig tenkning til grunn i forhold til miljø- og næringstiltak i skogbruket. De investeringer som årlig iverksettes i miljø- og næringstiltak i norsk skogbruk skal høstes av framtidige generasjoner. Få andre næringer har et så langsiktig perspektiv som skogbruket. Flertallet er klar over at dette også gjør investeringsforholdene i skogbruket forskjellig fra andre næringer. Den enkelte næringsutøver vil kortsiktig tjene på å unnlate for eksempel nyplanting. Konsekvensene vil imidlertid bli store for kommende generasjoner. Det at vi i dag kan høste av store skogressurser har naturlig nok sammenheng med at generasjoner før oss var seg dette ansvar bevisst. Flertallet mener at dette fortsatt tilsier statlige tilskudd til miljø- og næringstiltak i skogbruket.

I den senere tid har det blitt en stadig sterkere fokus på viktigheten av norsk skogbruk sett i forhold til klimapolitikken. De norske skogene binder i dag mer karbon enn noen gang tidligere i dette århundret. Flertallet mener derfor at en satsing på skogbruket også vil være et viktig bidrag i innsatsen for at Norge skal oppfylle sine målsettinger i klimapolitikken.

Flertallet er kjent med at Regjeringen i år vil legge fram en egen stortingsmelding om skogbruket. Flertallet forutsetter at en kan komme nærmere tilbake til viktige sider ved norsk skogbrukspolitikk i forbindelse med behandlingen av denne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til betydningen av å satse på norsk skogbruk i årene som kommer. Disse medlemmer mener at norsk skogbruk har vekstpotensial, og ønsker å støtte opp om det langsiktige investeringsarbeidet i norsk skogbruk.Disse medlemmer vil derfor støtte Regjeringens forslag til bevilgningsnivå på dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1142 post 71 med kr 7 500 000 til kr 116 380 000.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn videre fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1142 post 50 med kr 194 000 til kr 12 176 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets prinsipielle syn på skogbruket angående finansiering av egne investeringer knyttet til drift. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningene på kap. 1142 post 71 med kr 100 000 000 til kr 23 880 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker eiendomsrettens og odelslovens betydning for ressursforvaltning, miljø- og næringstiltak i skogbruket. Odelsloven er et viktig bidrag til langsiktig natur- og ressursforvaltning over generasjonene.

Disse medlemmer viser til at landbruksmyndighetene i kraft av konsesjonsloven kan fastsette prisen ved omsetting av landbrukseiendommer. Dersom kjøper og selger av en landeiendom blir enige om en pris som etter landbruksmyndighetenes syn er for høy, kan salget kreves omgjort til en lavere pris. Dette gjøres ved at Landbruksdepartementet fastsetter hvilken kalkulasjonsrente som til enhver tid skal benyttes ved omsetning av landbrukseiendommer. Den gjeldende kalkulasjonsrenten er fastsatt til 7 pst. Disse medlemmer peker på at den reelle kapitalavkastningsrenten for skogeiendommer er adskillig lavere. Resultatet av myndighetenes prisfastsettingspolitikk er derfor kunstig lave priser på skogeiendommer. Siden man ved et eventuelt salg får lite eller ingenting igjen av investert kapital, uteblir ofte investeringene i skogbruket. I tillegg er bankvesenet tilbakeholdende med å finansiere prosjekter som ikke øker verdien på investeringsobjektet. Disse medlemmer mener dette er hovedårsaken til den manglende tilgangen på privat kapital til å gjennomføre miljø- og næringstiltak i skogbruket.

Disse medlemmer viser videre til at det er behov for å føre en stram finanspolitikk, og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1142 post 50 med kr 2 000 000 til kr 10 370 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

5.5.9 Kap. 1145 og kap. 4145 Jordskifteverket

Det foreslås bevilget kr 128 549 000 på kap. 1145 og kr 14 421 000 på kap. 4145.

Komiteen viser til behandlinga av Ot.prp. nr. 57 (1997-98) om revisjon av jordskiftelova og komiteen sine merknader i Innst. O. nr. 15 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den viktige funksjon Jordskifteverket har. Disse medlemmer støtter derfor det opprinnelige forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1145 post 01 med kr 544 000 til kr 128 005 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at formålet med jordskifteinstituttet er å omforme eiendoms- og rettighetsforhold slik at de eiendommene som inngår i et jordskifte skal kunne utnyttes på en bedre måte. I henhold til § 3 i jordskifteloven skal jordskifte ikke fremmes «dersom kostnadene og ulempene blir større enn nytten for kvar einskild eiendom». Jordskifteloven har således et klart privatøkonomisk siktemål. Jordskifteloven skal fremme økonomisk hensiktsmessige driftsenheter og bidra til klart avgrensede eiendomsrettigheter. På bakgrunn av flere enkeltsaker der grunneiers eller rettighetshavers nytte av jordskiftet har vært neglisjerbar, finner disse medlemmer grunn til å understreke at det må foreligge en klar og påviselig privatøkonomisk gevinst for at det skal holdes jordskifte. Disse medlemmer mener jordskifteretten må foreta en strengere prioritering mellom ulike jordskiftesaker, og unnlate å behandle saker der den privatøkonomiske nytten av et skifte er marginal. Ressurser som spares på denne måten bør benyttes til å finansiere nye oppgaver som jordskifteretten er pålagt.

Disse medlemmer vil blant annet på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1145 post 01 med kr 20 000 000 til kr 108 549 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

5.5.10 Kap. 1146 og kap. 4146 Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging

Det foreslås bevilget kr 58 840 000 på kap. 1146 og kr 15 380 000 på kap. 4146.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til dei generelle merknadene der det er gjort greie for trongen for innstrammingar i dei offentlege utgiftene. Desse medlemene meiner det her kan strammast inn 1 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1146 post 01 med 1 mill. kroner til kr 57 840 000.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1146 post 01 med kr 252 000 til kr 58 588 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

5.5.11 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltningen

Det foreslås bevilget kr 36 738 000 på kap. 1147 og kr 1 500 000 på kap. 4147.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at den pågående omstillingsprosessen i næringa, vil kreve stor innsats framover. Disse medlemmer støtter også målet om en økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift.

Når det gjelder omstillingsprogrammet for Indre Finnmark vil disse medlemmer understreke viktigheten av at Regjeringas satsingsområder i programmet, levekår, næringsutvikling og utdanning/kompetanseheving blir vektlagt i forminga av reindriftspolitikken videre.

Spesielt legger disse medlemmer vekt på at Landbruksdepartementet har et overordnet mål om å tilpasse næringa til ressursgrunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at det foreslås opprettet en egen stilling for kvinnerettede tiltak ved Reindriftsforvaltningen i Alta. Disse medlemmer er enig i dette, ut fra behovet for å styrke kvinnenes stilling i reindriftsnæringen.

Disse medlemmer viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1147 post 01 med kr 89 000 til kr 21 049 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reguleringsordninger som benyttes i reindriftsnæringen, motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering og drift etter forretningsmessige prinsipper. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1147 post 01 med kr 3 000 000 til kr 18 138 000 og post 71 med kr 12 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

5.5.12 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen

Det foreslås bevilget kr 12 545 492 000 på kap. 1150 og kr 109 800 800 på kap. 4150.

Komiteen mener at det er viktig med en samlet ny gjennomgang av den norske landbrukspolitikken. Det samlede behovet for innstramninger i norsk økonomi, internasjonale krav om reduksjoner i budsjettstøtten til landbruket bl.a. gjennom WTO og behovet for en fornuftig prisutvikling på norske landbruksvarer, er forhold som tilsier en grundig gjennomgang av norsk landbrukspolitikk. Komiteen har merket seg at Regjeringen gjennom St.prp. nr. 1 (1998-99) signaliserer at det vil legge fram en egen stortingsmelding om landbrukspolitikken høsten 1999. Komiteen forutsetter at denne fremdriftsplanen holdes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de enkelte partiers standpunkt under behandlingen av årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. S. nr. 235 (1997-98). Flertallet konstaterer at Landbruksdepartementet gjennom St.prp. nr. 1 (1998-99) følger opp Stortingets vedtak i tilknytning til Innst. S. nr. 235 (1997-98). Flertallet konstaterer videre at de hovedlinjer som ble nedfelt i St.prp. nr. 8 (1992-93) legges til grunn.

Flertallet vil imidlertid peke på de utfordringer som norsk landbruk står overfor i tida som kommer. Dette gjelder ikke minst i forhold til prisutviklingen på norske landbruksvarer. Flertallet har registrert at det i 1998 har vært en betydelig vekst i grensehandelen. Dette forsterker de norske overproduksjonsproblemene. EU-kommisjonen har gjennom sitt forslag til agenda 2 000 lagt en strategi som går ut på en ytterligere sterk reduksjon i EU sine matvarepriser. Dessuten vil komiteen peke på at Norge i de kommende WTO-forhandlingene kan bli møtt med krav om reduserte tollsatser, økt import og redusert subsidieeksport.

Flertallet vil understreke at det er viktig med en aktiv tilnærming til disse problemstillingene, og vil be Regjeringen om å arbeide videre med å utdype og operasjonalisere innholdet i landbrukets multifunksjonelle rolle i den forberedende fasen for nye WTO-forhandlinger.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til de landbrukspolitiske mål som ble skissert i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98). Disse mål står fast, noe som innebærer at vi i Norge skal ha et levende, robust, miljøvennlig og småskala landbruk i hele landet. Det innebærer en opprettholdelse av landbrukets multifunksjonelle rolle, der landbrukspolitikken også er en helt sentral del av distriktspolitikken.

Dette flertallet tror norske forbrukere fortsatt vil være opptatt av å kjøpe norsk mat av god kvalitet, og at det store flertall av forbrukerne vil være villig til å betale en høyere pris for disse matvarene. Dette flertallet vil imidlertid peke på at dette ikke betyr at prisutviklingen på norsk mat er uten betydning. I det videre arbeidet med landbrukspolitikken må det derfor legges stor vekt på at prisen på norske jordbruksprodukter blir så lav at forbrukerne velger norskprodusert mat, og derved bidrar til å opprettholde norsk landbruk og bosettingsgrunnlaget.

Dette flertallet konstaterer at årets jordbruksoppgjør innebærer en varig økning i overføringene over kap. 1150 på 675 mill. kroner. I tillegg kommer den inntektsmulighet landbruket får gjennom at målprisene er økt med 375 mill. kroner. Dette er en betydelig økning av rammen for årets jordbruksavtale, og i tråd med de merknader flertallet hadde i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1997-98). Oppgjøret fikk et stort omfang ikke minst som følge av det lønnsoppgjør som for øvrig ble gjennomført i både privat- og offentlig sektor. Landbruksbefolkningen må gis mulighet til en inntektsutvikling på lik linje med den øvrige befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den inngåtte jordbruksavtalen i 1998 hadde som forutsetning en utgiftsreduksjon i landbruket på til sammen 400 mill. kroner som følge av at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1998-99) ville foreslå bortfall av investeringsavgift i jord- og skogbruk.

Disse medlemmer viser til at komiteen i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 235 (1997-98) sa følgende:

«Komiteen registrerer at Regjeringen varsler eget forslag om fjerning av investeringsavgiften i forbindelse med St. prp. nr. 1 for budsjetterminen 1999.

Komiteen tar derfor nå ikke stilling til forslaget, men vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av St. prp. nr. 1 (1998-99).»

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (1998-99). I merknaden fra Arbeiderpartiets medlemmer i finanskomiteen gis følgende begrunnelse for å gå imot en fjerning av investeringsavgiften til jord- og skogbruk nå:

«Disse medlemmer vil framheve betydningen av rentenedgang for landbruket. Landbruket har en samlet næringsrelatert gjeld på nærmere 24 mrd. kroner. 1 pst. rentevekst utgjør om lag 240 mill. kroner. Fordelt på årsverk utgjør dette 3 000 kroner pr. årsverk. Renteøkningen i år på om lag 4 pst., har medført økte kostander for landbruket på omlag 960 mill. kroner. Pr. årsverk innebærer renteøkningen 12 000 kroner.

Årets jordbruksoppgjør økte inntektsmulighetene for jordbruket med 11 600 kroner pr. årsverk for 1997-98. Dette viser at renteøkningen har vært større for gjennomsnittsbonden enn økningen i inntektsmulighetene. Det viktigste nå er å få ned rentenivået. I tillegg til næringsrelatert gjeld har også mange bønder privat gjeld, som påvirker familiens totale økonomi.

Arbeiderpartiet går imot bortfall av investeringsavgiften i jord- og skogbruk. Disse medlemmer viser til sine merknader i årets jordbruksoppgjør, Innst. S. nr. 235, hvor disse medlemmer valgte ikke å ta stilling til forslaget om å fjerne investeringsavgiften, men ville komme tilbake til dette i forbindelse med behandling av statsbudsjettet.

Å opprettholde investeringsavgiften vil medføre at en kostnad på 400 mill. kroner vil bli videreført for 1999. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at Arbeiderpartiets budsjett inneholder flere forslag som vil bedre næringens økonomi i forhold til sentrumsregjeringens forslag.

Dette gjelder:

Ikke innføring av konjunkturavgift, virkning for næringen

150 - 200 mill. kr.

Ikke økning i el-avgifta

40 mill. kr.

Ikke økning i grunnavgiften på fyringsolje

40 mill. kr.

Redusert arbeidsgiveravgift, nettovirkning i forhold til økt

egenbetaling for sykelønn

5 mill. kr.

Minst 1/2 pst. lavere pris- og kostnadsvekst

100 mill. kr.

SUM reduserte utgifter for landbruket

335 - 385 mill. kr.

I tillegg kommer skattelette med Arbeiderpartiets skatteopplegg. Selvstendig næringsdrivende som har sin hovedinntekt fra primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske får en skattelette på om lag 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens skatteforslag.

I tillegg kommer også en eventuell raskere og/eller større rentereduksjon enn etter Regjeringens opplegg. En prosentpoengs rentereduksjon utgjør 240 mill. kroner pr. år for landbruket.»

Disse medlemmer slutter seg til disse vurderingene.

Disse medlemmer viser til de vedtak Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99). Rammeområde 11 fikk der fastsatt en utgiftsramme på kr 14 051 677. Denne utgiftsrammen er 96 mill. kroner mindre enn det Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ville ha tilført dette rammeområdet. Disse medlemmer vil peke på at kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen, utgjør en svært stor andel av den samlede rammen på budsjettområde 11. Over 12 mrd. kroner går til gjennomføring av den avtale partene har blitt enige om i 1998, og som er godkjent av Stortinget. Dette innebærer at disse medlemmer ikke har noen mulighet for å tilpasse seg den vedtatte rammen uten at også disse medlemmer foreslår kutt i kap. 1150. Disse medlemmer vil imidlertid på det sterkeste beklage den ramme som er vedtatt på rammeområde 11, fordi det påtvinger Stortinget å fatte vedtak som innebærer et brudd på årets jordbruksoppgjør.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1150 post 74 med kr 60 000 000 til kr 6 792 679 000.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1150 post 77 med 6 mill. kroner til kr 387 000 000.

Disse medlemmer vil videre fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1150 post 78 med 30 mill. kroner til kr 1 829 410 000.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre støttar Regjeringa sitt forslag om fjerning av investeringsavgiften i jord- og skogbruket som vil gi ein varig kostnadsreduksjon i landbruket med 400 mill. kroner. Desse medlemer viser til avtalen mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre og foreslår at løyvingane over kap. 1150 vert redusert med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1150 post 74 med 60 mill. kroner til kr 6 792 679 000.

Videre fremmer disse medlemmer forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1150 post 76 med kr 7 500 000 til kr 797 673 000.

Disse medlemmer vil videre fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1150 post 77 med 10 mill. kroner til kr 383 000 000.

Disse medlemmer vil videre fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1150 post 78 med 30 mill. kroner til kr 1 829 410 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en nedbygging av landbruksbyråkratiet og av støtte- og tilskuddsordninger til næringen. Disse medlemmer viser til behandling av St.prp. nr. 8 (1992-93) og til tidligere merknader og forslag som er fremmet ved behandling av de årlige jordbruksavtaler. Fremskrittspartiet mener de enorme overføringer fra lønnsmottakere og forbrukere til landbruket har bidratt til å svekke næringens konkurranseevne og må derfor avvikles på sikt. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette foreslå å redusere post 50 med kr 320 900 000 til kr 327 160 000, post 70 med kr 135 100 000 til kr 90 000 000, post 73 med kr 970 000 000 til kr 792 070 000, post 74 med kr 3 600 000 000 til kr 3 252 679 000, post 76 med kr 400 000 000 til kr 405 173 000, post 77 med kr 200 000 000 til kr 193 000 000, og post 78 med kr 900 000 000 til kr 959 410 000 på kap. 1150.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer forslag til endringer i jordbruksavtalen som bidrar til en styrking av de bruk der landbruksinntekten utgjør hoveddelen av familiens skattbare inntekt. Disse medlemmer mener dette er nødvendig for å gjøre disse driftsenhetene mer økonomisk robuste, og for å sikre fremtidig rekruttering av profesjonelle utøvere i landbruket. En fortsatt strukturutvikling er nødvendig for å utnytte potensialet for mer effektiv drift og et lavere kostnadsnivå i næringen. Disse medlemmer foreslår derfor en gradvis omlegging av støtteordningene slik at støtten blir mer lik pr. produsert enhet, uavhengig av produksjonsvolum. En slik omlegging er spesielt aktuell innenfor grovfôrbaserte produksjonsområder som melk og sauekjøtt.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) om å avvikle kunstgjødselavgiften. Disse medlemmer viser til at det i dag stilles strenge krav til bruken av kunstgjødsel gjennom obligatoriske gjødselplaner. Gjødselplanene sikrer at gjødslingen dekker det enkelte bruks reelle behov for kunstgjødsel. Fjerning av kunstgjødselavgiften vil ikke påvirke bruken av kunstgjødsel, og har følgelig ingen negative miljøvirkninger. Disse medlemmer konstaterer at kunstgjødselavgiften derfor må oppfattes som en ren fiskalavgift. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å avskaffe kunstgjødselavgiften. Forslaget vil redusere kostnadene og øke lønnsomheten i landbruket.

Disse medlemmer foreslår dessuten å heve bunnfradraget i støtteordningene i landbruket fra 5 000 til 10 000 kroner. I dagens økonomiske situasjon kan ikke landbruket skånes spesielt gjennom landbruksavtalen. Høyres budsjettforslag innebærer derfor at enkelte elementer i jordbruksavtalen settes til side. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen med 855 mill. kroner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1150 post 50 med kr 100 000 000 til kr 548 060 000.

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1150 post 74 med kr 745 000 000 til kr 6 107 679 000.

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1150 post 78 med 10 mill. kroner til kr 1 849 410 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Disse medlemmer viser til at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet og regjeringspartiene innebærer at investeringsavgiften i landbruket bortfaller.

5.5.13 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 75 000 000 på kap. 1151.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener reindriftsavtalen er et sentralt virkemiddel for å oppnå målsetningene om en bærekraftig reindrift. Flertallet ser også viktigheten i at avtalen både har en økologisk, økonomisk og kulturell basis.

Flertallet merker seg også at det er satt i verk tiltak for å lette generasjonsovergangene i næringa.

Flertallet har merket seg at kvinnenes stilling er styrket i reindriftsnæringen gjennom at det er innført en egen tilskuddsordning for dette. Flertallet mener at dette er svært gledelig, ikke minst i et distriktspolitisk perspektiv, der reindriftsnæringen fremstår som en ren distriktsnæring.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at det legges til grunn at flokker over 600 dyr må følges opp i sterkere grad enn i dag når det gjelder reglene i reindriftsloven om fastsetting av øvre reintall pr. driftsenhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i innstillingen fra landbrukskomiteen om fremtidig reindriftspolitikk (Innst. S. nr. 167 (1991-92)) og innstilling fra næringskomiteen om reindriftsavtalen 1998-99 (Innst. S. nr. 224 (1997-98)). Disse medlemmer vil i tråd med dette fremme forslag om å redusere bevilgningen på post 51 med 15 mill. kroner til 16 900 000 kroner, post 72 med 2 mill. kroner til 2 mill. kroner og post 75 med 29 mill. kroner til 8 300 000 kroner.

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker ikke den detaljstyringen av reindriftsnæringen som Regjeringen legger opp til. For å holde reindriften innenfor økologisk bærekraftige rammer mener disse medlemmer det isteden bør settes et øvre tak på antall rein som er tilpasset beitegrunnlaget. Disse medlemmer mener samtidig det bør utredes en ordning med omsettelige reinskvoter. En slik ordning bør kombinere hensynet til ressursforvaltning med større muligheter for rekruttering og lønnsomhet.

5.5.14 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 23 241 000 på kap. 1161.

Komiteenviser til at det er fem år siden Statskog SF ble omorganisert til statsforetak. Komiteen har merket seg at departementet skal gjennomføre en evaluering av den omorganisering som har funnet sted i Statskog SF. Komiteen vil peke på at Statskog må videreutvikle sine eksisterende forretningsområder. Dette samtidig som videreutvikling og nyskapning innenfor selskapets ansvarsområde må prioriteres. Som en meget betydelig eiendomsforvalter må Statskog i stor grad legge vekt på å ivareta bruksrettshavernes og andres rettigheter. Dette gjelder også arealmessige forhold som berører private interesser. I dette arbeidet er det spesielt viktig med et nært samarbeid med lokale myndigheter, organisasjoner og næringer i de områder der Statskog har en dominerende rolle som grunneier.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til dei generelle merknadene der det er gjort greie for trongen for innstrammingar i dei offentlege utgiftene. Desse medlemene viser til den viktige oppgaven som Fjelloppsynet har når det gjeld informasjon, overvaking, kontroll, skjøtsel og tilrettelegging for allmennta i statsallmenningene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1161 post 70 med 2 mill. kroner til kr 15 229 000.

Disse medlemmer vil videre fremme forslag om å øke bevilgningen på kap. 1161 post 75 med 1 mill. kroner til kr 6 512 000.

5.5.15 Kap. 2411 og kap. 5311 Statens Landbruksbank

Det foreslås bevilget kr 58 942 000 på kap. 2211 og kr 18 869 000 på kap. 5311.

Komiteen viser til brev fra Landbruksdepartementet datert 14. oktober 1998 (vedlegg 2).

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet meiner at også forvaltningsapparatet må ta sin del av innstrammingane for å nå overordna økonomiske målsetnader.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 2411 post 01 med 2 mill. kroner til kr 47 342 000.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er nøgd med at innvilgningsramma for Landbruksbanken er auka med 150 mill. kroner til 400 mill. kroner på bakgrunn av det store investeringsbehovet, både innan tradisjonelt landbruk og for tilleggsnæringar. Desse medlemene viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 2411 post 01 med kr 209 000 til kr 49 133 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at aktører i landbruksnæringen skal søke finansiering i private banker, kreditt- og finansinstitusjoner på lik linje med annen næringsvirksomhet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2411 post 01 med kr 25 000 000 til kr 24 342 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2411 post 73 med kr 3 000 000 til kr 6 000 000. Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i argumentasjonen ovenfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en avvikling av Statens Landbruksbank.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument nr. 8:113 (1997-98) der Høyre foreslo omfattende endringer i konsesjonsloven. Endringene ville gjort det lettere å finansiere investeringstiltak i landbruket gjennom det ordinære bankvesenet. Dette kunne gitt rom for reduksjoner i Landbruksbankens utlånsramme og driftsutgifter. Av hensyn til behovet for en stram finanspolitikk vil disse medlemmer på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2411 post 01 med kr 500 000 til kr 48 842 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

5.5.16 Kap. 2472 Statens Kornforretning

Det foreslås bevilget kr 21 869 000 på kap. 2472.

Komiteen viser til at Statens Kornforretning er et sentralt myndighetsorgan i forvaltningen av viktige landbrukspolitiske virkemidler. Oppgaver knyttet til forvaltningen av det tollbaserte grensevernet, RÅK-ordningen og ulike tilskuddsordninger i jordbruket er overført til dette organet. Komiteen har registrert at det til tross for gode avlinger i 1997, ikke var overproduksjon og følgelig heller ikke behov for markedsregulering.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)) og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 2472 post 24 med kr 93 000 til kr 21 776 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

5.5.17 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som går utover de rammer Stortinget har vedtatt. Dette betyr at de fraksjoner som ikke har justert sine primærstandpunkter i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 11 ikke er inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 5.4 hvor disse fraksjonenes primærstandpunkter er gjengitt i tabell nr. 9.

Tabell 10 St. prp. nr 1 med Tillegg nr. 6 fra Regjeringen og forslag til budsjett for rammeområde 11 (landbruk) fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre og fra Arbeiderpartiet. Forslagene er i tusen kroner. Tallene i parentes viser avvik fra Regjeringens forslag. 90-postene behandles utenom rammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de respektive partiers merknader i innstillingen der det framgår hvilke primære standpunkter disse fraksjoner har.

Disse medlemmer viser videre til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til det justerte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre under rammeområde 11.

5.6 Samordning og delvis utlokalisering av den sentrale landbruksforvaltningen

5.6.1 Sammendrag

Regjeringen fremmet den 5. november 1998 en tilleggsproposisjon som blant annet omhandler samordning og delvis utlokalisering av den sentrale forvaltningen av de landbrukspolitiske virkemidler (St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 (1998-99)).

5.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at denne delen (del I) av tilleggsproposisjonen ikke har budsjettkonsekvens for 1999 og komiteen vil derfor avgi en egen innstilling om denne saken.

Komiteen viser videre til at del II i tilleggsproposisjonen omhandler endringer i bevilgningene i forbindelse med EØS-avtalen m.m. og er i innstillingen behandlet under de respektive budsjettkapitler.