I tabell 4 nedenfor er bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 10 vist.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster1 i
rammeområde 10
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 13 |
| | Utgifter
i hele kroner | |
|
Fiskeridepartementet |
| | | |
1000 | | Fiskeridepartementet | 49 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 49 500 000 |
| 70 | Tilskudd diverse formål
| 200 000 |
1001 | | Deltakelse
i internasjonale organisasjoner | 5 120
000 |
| 70 | Tilskudd | 5 120 000 |
1030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 4030) | 245 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 245 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 800 000 |
1040 | | Til gjennomføring
av fiskeriavtalen | 105 000
000 |
| 70 | Tilskudd til støtte
av fiskeriene m.m. | 105 000 000 |
1050 | | Diverse
fiskeriformål | 23 310
000 |
| 71 | Sosiale tiltak
| 2 500 000 |
| 73 | Kvinnerettede og kompetansehevende
tiltak | 12 000 000 |
| 74 | Erstatninger | 1 810 000 |
| 78 | DNA-register for vågehval
| 4 500 000 |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning
| 2 500 000 |
|
Statsbankene |
| | | |
2415 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri-
og andre regionalpolitiske tiltak | 62 500
000 |
| 72 | Tilskudd til fornyelse
og kapasitetstilpasning i fiskeflåten | 60 000 000 |
| 73 | Rentestøtte stønadslån
| 2 500 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 10 | 491
430 000 |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
| | | |
4030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 1030) | 33 070
000 |
| 2 | Salg av registre, diverse
tjenester | 80 000 |
| 3 | Inntekter Fiskets Gang
| 290 000 |
| 6 | Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet
| 550 000 |
| 7 | Inntekter ved laboratoriene
| 2 600 000 |
| 8 | Gebyr akvakultursøknader
| 2 300 000 |
| 9 | Gebyr Merkeregisteret | 3 300 000 |
| 10 | Gebyr Kontrollverkets tjenester
| 20 000 000 |
| 11 | Avgift fiskefôrkontroll
| 1 600 000 |
| 12 | Gebyr ervervstillatelse
| 2 350 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 10 | 33
070 000 |
| | Netto
rammeområde 10 | 458 360
000 |
1) 90-poster behandles
av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (1998-99)
med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 13 (1998-99).
II.
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 1999 kan gi tilsagn for inntil kr 3 000 000 utover gitt bevilgning
under kap 1050 Diverse fiskeriformål, post 73 Kvinnerettede
og kompetansehevende tiltak.
Ved Stortingets vedtak 30. november 1998 er
netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 441 360
000. Dette er en reduksjon på 17 mill. kroner i forhold
til framlegget fra regjeringen Bondevik.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til fordeling av rammer som Stortingets flertall, alle utenom Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, har fattet vedtak om. Fiskeridepartementets ramme
er redusert i forhold til Arbeiderpartiets alternative budsjett
med 11 mill. kroner. Disse medlemmer er uenige i
dette, men må forholde seg til de rammer Stortingets flertall
har vedtatt. På denne bakgrunn ser disse medlemmer seg
nødt til å foreta endringer i forhold til vårt
alternative budsjett. Endringene går fram av omtalen på de
respektive kapitler og i forslag til vedtak.
Disse medlemmer viser videre
til at fraksjonens primære standpunkter til de enkelte
kapitler og poster er oppsummert i tabell nr. 5 i avsnitt 4.4.5.
Disse medlemmer viser
til at fiskerisektoren inkludert havbruk er Norges nest største
eksportnæring, med en eksportverdi på 24,6 mrd.
kroner i 1997. Næringen utgjør en viktig faktor
for å sikre sysselsetting og bosetting i de kystnære
deler av landet, og for landets totale økonomi. Som eksportnæring
er næringen særlig avhengig av at det føres
en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen gjennom
lav pris og kostnadsvekst.
Disse medlemmer mener at fiskeri-
og havbrukspolitikken skal bidra til økt verdiskaping i
en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring.
Strukturen i fiskerinæringen er preget
av små og mellomstore enheter, både innen flåte,
industri og oppdrett. Fiskeripolitikken bør etter disse
medlemmers mening legge til rette for en fortsatt variert struktur
innen fiskeri og havbruksnæringen. Det må legges
til rette for lønnsomme arbeidsplasser.
Disse medlemmer vil fremheve
betydningen av en bærekraftig forvaltning av ressursene
basert på vitenskapelig grunnlag. Bilaterale og internasjonale avtaler
må sikre at det ikke drives overfiske.
Disse medlemmer vil fremheve
at det er stort behov for fornyelse og oppgradering av fiskeflåten. Kapasiteten
i flåten må imidlertid være tilpasset
ressursgrunnlaget. I dagens situasjon må derfor fornyelsen
skje uten at kapasiteten bygges opp. Disse medlemmer mener
at både kondemneringstilskudd og kontraheringstilskudd
er nyttige virkemidler for å fornye flåten.
Disse medlemmer vil påpeke
det store potensialet i øket bearbeiding av fisk. Som et
ledd i å øke avsetningen av fiskeprodukter er
det behov for en sterkere markedsorientering i hele verdikjeden.
Det må legges vekt på markedskunnskap, markedsrettet produktutvikling,
markedsadgang og markedsinnsats. Næringen har selv et ansvar
for å tilpasse seg forbrukerens etterspørsel og
behov. Disse medlemmer vil vise til at EU er hovedmarked
for norske fiskeprodukt. Disse medlemmer vil understreke
at arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle EØS-avtalen
må ha høyeste prioritet.
Havbruksnæringen står for
en vesentlig del av norsk fiskeeksport. Disse medlemmer vil
peke på at næringen kan øke sitt utviklingspotensiale
og utnytte Norges naturgitte fortrinn for havbruk. Næringen
må sikres nødvendige arealer. Videre er det etter disse medlemmers
mening viktig at forskningsprosjektene innen marin bioteknologi
og forskning på nye oppdrettsarter blir videreført. Disse
medlemmer er tilfreds med at departementet har fulgt opp
Stortingets vedtak om å etablere et kontrollsystem for blåskjell.
Dyrking av skjell kan bli en ny, stor distriktsnæring.
For befolkning og næringsliv lokalisert
langs kysten er god infrastruktur etter disse medlemmers mening viktig
for konkurranseevnen, verdiskapingen og sysselsettingen i næringslivet.
Spesielt er gode fiskerihavner viktige for verdiskapingen i fiskerinæringen.
Disse medlemmer vil videre fremheve
betydningen av tiltak rettet mot kvinner, kompetansehevende tiltak
og sosiale tiltak.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil vise til at fiskerinæringen
danner hovedgrunnlaget for sysselsetting og bosetting i store deler
av Kyst-Norge. Næringen er nå Norges nest største
eksportnæring med en eksportverdi på nærmere
30 mrd. kroner i 1998. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn uttrykke tilfredshet med den styrkingen av dette budsjettet
som er foreslått av Regjeringen for 1999.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at norske fiskerier og fiskeindustri må sikres
gjennom en langsiktig ressursforvaltning i nært samarbeid med
andre kyst-nasjoner. Det må legges vekt på at
en får en variert flåtestruktur med hovedvekt
på kystflåten, da denne, etter disse medlemmers syn,
i størst grad er viktig for bosetting og sysselsetting
i mange distrikter langs kysten, fremfor alt i Nord-Norge. Disse
medlemmer finner også grunn til å understreke
at en maksimering av verdiskapningen fra de norske fiskeriene best
kan oppnås gjennom en struktur i fiskeindustrien som er
preget av små og mellomstore anlegg med stor grad av fleksibilitet.
Disse medlemmer ønsker å ha
en fiskereid flåte, og lokalt eierskap i fiskeindustrien. Disse
medlemmer kan ikke se at en er tjent med vide dispensasjonsordninger
for industrien med hensyn til eierskap i flåten.
Havner og farleder må rustes opp for å kunne
betjene fiskeriene på en hensiktsmessig måte,
og disse medlemmer finner grunn til å understreke
at dette er å anse som et offentlig anliggende. Disse
medlemmer er fornøyd med den satsingen Regjeringen
foreslår i statsbudsjettet for 1999 med hensyn til havner
og farleder, men er samtidig kjent med at behovet mange steder er
stort. De årlige bevilgningene på dette området
derfor bør økes i årene fremover.
Disse medlemmer vil videre vise
til at gjennomsnittsalderen i flåten har økt gjennom
flere år, og at både hensynet til næringens
konkurransevilkår, og fiskernes sikkerhet på sin
arbeidsplass, tilsier at denne trenden må snus. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med at fiskerne nå kan
benytte seg av flere ordninger, både lån og tilskudd,
for å modernisere eller bygge nytt fartøy. I denne
sammenheng finner disse medlemmer særlig
grunn til å understreke at denne muligheten har blitt betraktelig
bedre for fiskere i Nord-Troms og Finnmark som en følge
av Regjeringens offensive satsing på risikolån
og distriktsutviklingstilskudd som først og fremst skal
prioriteres i virkeområde A, Nord-Troms og Finnmark.
Disse medlemmer viser videre
til at fraksjonens primære standpunkter på kapittel-
og postnivå tilsvarer framlegget fra regjeringen Bondevik
i St.prp. nr. 1 (1998-99) med Tillegg nr. 13 og fremgår
av tabell 5 i avsnitt 4.4.5.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at helheten i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag
er presentert i Budsjett-innst. S. I (1998-99). Fremskrittspartiets
forslag for fiskeriområdet betyr en innstramming på 93,
5 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens budsjettforslag. Disse
medlemmer mener dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen
går for langsomt. Hva som burde ha vært en effektiv
og frittstående næring, er fortsatt subsidieavhengig
på grunn av offentlige tiltak, reguleringer og lovpålegg. Disse medlemmer viser
til råfiskloven fra 1951 som gir fiskesalgslagene enerett
til all omsetning av fisk i sitt område. Videre kan de
fastsette minstepriser, nedlegge midlertidig forbud om fangst og
dirigere fangster til bestemte kjøpere. Slike salgsmonopoler
er forbudt for annet næringsliv. Disse medlemmer viser
videre til deltagerloven som forskjellsbehandler aktørene
i fiskerinæringen avhengig av bakgrunn.
Disse medlemmer erkjenner at
fiskerinæringen må reguleres til en viss grad,
blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser.
Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert
på å sikre konkurransefrihet innen næringen
og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger.
Derfor mener disse medlemmer at blant annet deltagerloven,
råfiskloven og ordningen med fiskeriavtale kan avvikles.
Staten bør heller konsentrere seg om å legge forholdene
til rette gjennom en effektiv ressursovervåkning, ressursfordeling
og kontroll.
Disse medlemmer mener verdens
biologiske rikeste fiskefelt utenfor Nord-Norge kan utnyttes på en måte
som gir bedre lønnsomhet. Fremskrittspartiet mener det
er behov for omfattende endringer av hele næringen for å oppnå dette. Disse
medlemmer vil hevde at i et system med omsettelige fiskekvoter
vil næringen selv avklare hvor mange arbeidsplasser det
er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten
fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøverne
i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning
som gir størst mulig nettofortjeneste av den begrensede
mengde fisk det er tillatt å ta opp hvert år. Et
omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange
det er plass til i næringen, hvis den skal gi både
aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette
vil føre til kostnadseffektivisering i fangstleddet samt
gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets program
om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige
kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør
gjennomføringen av en helhetlig fiskeripolitikk som består
i at næringen utnytter ressursene så effektivt
som mulig.
Disse medlemmer vil minne om
at selv om havbruksnæringen har hatt en sterk vekst de
siste 15 år, så sliter den med et komplisert og
uoversiktlig lovverk. Disse medlemmer mener myndighetene
bør konsentrere seg om miljø- og veterinære
krav og at regelverket ellers bør fjernes eller forenkles
slik at oppdrettsnæringen kan bedre sin konkurranseevne
og markedstilpasning. Fremskrittspartiet støtter blant annet
Næringslovutvalgets syn om at fiskeoppdrettsloven oppheves.
Disse medlemmer viser videre
til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i
særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabell
nr. 5 i avsnitt 4.4.5 hvor partiets standpunkter er oppsummert.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at fiskerinæringen er Norges nest største
eksportnæring og en viktig bidragsyter til økt
verdiskaping. Disse medlemmer peker samtidig på at
næringen lenge har vært hemmet av stivbeinte konsesjons-
og omsetningsregler, og møter betydelige konkurransehindre
i andre markeder. Resultatet er at videreforedlingen er alt for
svakt utviklet i Norge. Disse medlemmer viser til
at veien til en mer lønnsom fiskerinæring ligger
i færre reguleringer, mer markedstilpassede produkter og
bedre adgang til internasjonale markeder.
Disse medlemmer viser til at
fiskerinæringen er en livskraftig næring med stor
betydning for sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Vitalisering
av fiskerinæringen er både god næringspolitikk
og god distriktspolitikk. Disse medlemmer peker på at Høyres
politikk overfor små og mellomstore bedrifter betyr et
lavere skatte- og avgiftsnivå og fjerning av skjemavelde
og unødige offentlige reguleringer. Disse medlemmer mener
denne politikken vil bidra til en vitalisering av fiskerinæringen.
Disse medlemmer viser til at
Høyres budsjettforslag innebærer økt
satsing på utbygging av fiskerihavner og farleier. Satsing
på infrastruktur legger grunnlaget for økt verdiskaping
i fiskerinæringen. Disse medlemmer støtter
i tillegg Regjeringens forslag om en utvidelse av SNDs ramme til
fiskeriformål og økt forskning på marine
arter.
Disse medlemmer mener det er
behov for en fornying av fiskeflåten og støtter
derfor omleggingen av tilskuddsordningene for fiskerfartøy. Disse
medlemmer er tilfreds med at departementet nå har
fulgt opp Høyres forslag i Dokument nr. 8:44 (1996-97)
om å avvikle ordningen med rammestyring av fornyelsestakten
i fiskeflåten. Endringen vil føre til en raskere fornyelse
av fiskeflåten. Den uheldige forskjellsbehandlingen som
norske fiskere har vært utsatt for ved innvilgelse av verftsstøtte
har dermed opphørt.
Disse medlemmer viser til at
Høyre og Fremskrittspartiet har inngått forlik
med regjeringspartiene om rammene for statsbudsjettet. Forliket
innebærer at Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsskjerpelser fjernes.
Forliket innebærer dessuten at rammene for budsjettet er
endret i forhold til Høyres alternative budsjettforslag.
Høyres prioriteringer er derfor justert på enkelte
områder.
Disse medlemmer viser videre
til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i
særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabell
5 i avsnitt 4.4.5 hvor partiets standpunkter er oppsummert.
I tabellen nedenfor (Tabell 5) er de ulike fraksjoners primærstandpunkter
under rammeområde 10 presentert. Sentrumfraksjonens primærstandpunkter tilsvarer
framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1998-99) med
Tillegg nr. 13.
Bevilgningsforslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre etter avtalen med Høyre og Fremskrittspartiet
er også inkludert i tabellen nedenfor.
Tabell 5 St.prp. nr. 1
med Tillegg nr. 13 fra Regjeringen og forslag fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre etter avtalen med Fremskrittspartiet og
Høyre, samt primære budsjettforslag fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Høyre for rammeområde 10
(fiskeri). Forslagene er i tusen kroner. Tallene i parentes viser avvikene
fra Regjeringens forslag.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med
Tillegg
nr. 13 | KrF,
SP og V etter avtale med FrP og H | APs
primære budsjett | FrPs
primære budsjett | Hs
primære budsjett |
| Utgifter |
1000 | | Fiskeridepartementet | 49 700 | 49 700 (0) | 48 700 (-1 000) | 45 700 (-4 000) | 47 700 (-2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 49 500 | 49 500 (0) | 48 500 (-1
000) | 45 500 (-4
000) | 47 500 (-2
000) |
| 70 | Tilskudd diverse formål
| 200 | 200 (0) | 200 (0) | 200 (0) | 200 (0) |
1001 | | Deltakelse
i internasjonale organisasjoner | 5 120 | 5 120 (0) | 5 120 (0) | 5 120 (0) | 5 120 (0) |
| 70 | Tilskudd | 5 120 | 5 120 (0) | 5 120 (0) | 5 120 (0) | 5 120 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 4030) | 245 800 | 239 300 (-6 500) | 240 800 (-5 000) | 230 800 (-15 000) | 225 800 (-20 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 245 000 | 238 500 (-6
500) | 240 000 (-5
000) | 230 000 (-15
000) | 225 000 (-20
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 800 | 800 (0) | 800 (0) | 800 (0) | 800 (0) |
1040 | | Til gjennomføring
av fiskeriavtalen | 105 000 | 105 000 (0) | 105 000 (0) | 0 (-105 000) | 105 000 (0) |
| 70 | Tilskudd til støtte
av fiskeriene m.m. | 105 000 | 105 000 (0) | 105 000 (0) | 0 (-105
000) | 105 000 (0) |
1050 | | Diverse
fiskeriformål | 23 310 | 22 810 (-500) | 23 310 (0) | 8 810 (-14 500) | 11 310 (-12 000) |
| 71 | Sosiale tiltak | 2 500 | 2 500 (0) | 2 500 (0) | 0 (-2
500) | 2 500 (0) |
| 73 | Kvinnerettede og kompetansehevende
tiltak | 12 000 | 12 000 (0) | 12 000 (0) | 0 (-12
000) | 0 (-12
000) |
| 74 | Erstatninger | 1 810 | 1 810 (0) | 1 810 (0) | 1 810 (0) | 1 810 (0) |
| 78 | DNA-register for vågehval
| 4 500 | 4 000 (-500) | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 4 500 (0) |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning
| 2 500 | 2 500 (0) | 2 500 (0) | 2 500 (0) | 2 500 (0) |
2415 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 62 500 | 52 500 (-10 000) | 62 500 (0) | 2 500 (-60 000) | 62 500 (0) |
| 72 | Tilskudd til fornyelse
og kapasitetstilpasning i fiskeflåten | 60 000 | 50 000 (-10
000) | 60 000 (0) | 0 (-60
000) | 60 000 (0) |
| 73 | Rentestøtte
stønadslån | 2 500 | 2 500 (0) | 2 500 (0) | 2 500 (0) | 2 500 (0) |
| | Sum
utgifter | 491
430 | 474
430 (-17 000) | 485
430 (-6 000) | 292
930 (-198 500) | 457
430 (-34 000) |
Inntekter |
4030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 1030) | 33 070 | 33 070 (0) | 33 070 (0) | 33 070 (0) | 33 070 (0) |
| 2 | Salg av registre,
diverse tjenester | 80 | 80 (0) | 80 (0) | 80 (0) | 80 (0) |
| 3 | Inntekter Fiskets Gang
| 290 | 290 (0) | 290 (0) | 290 (0) | 290 (0) |
| 6 | Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet
| 550 | 550 (0) | 550 (0) | 550 (0) | 550 (0) |
| 7 | Inntekter ved laboratoriene
| 2 600 | 2 600 (0) | 2 600 (0) | 2 600 (0) | 2 600 (0) |
| 8 | Gebyr akvakultursøknader
| 2 300 | 2 300 (0) | 2 300 (0) | 2 300 (0) | 2 300 (0) |
| 9 | Gebyr Merkeregisteret | 3 300 | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) |
| 10 | Gebyr Kontrollverkets tjenester
| 20 000 | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) |
| 11 | Avgift fiskefôrkontroll
| 1 600 | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) |
| 12 | Gebyr ervervstillatelse
| 2 350 | 2 350 (0) | 2 350 (0) | 2 350 (0) | 2 350 (0) |
| | Sum
inntekter | 33
070 | 33
070 (0) | 33
070 (0) | 33
070 (0) | 33
070 (0) |
| | Netto
rammesum | 458 360 | 441 360 (-17 000) | 452 360 (-6 000) | 259 860 (-198 500) | 424 360 (-34 000) |
For så vidt angår
de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til regjeringen Bondeviks forslag i St.prp.
nr. 1 (1998-99) med de endringene som fremgår av St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 13 (1998-99).
Det foreslås bevilget kr 49 700 000
på kap. 1000.
Komiteen vil vise
til at posten i hovedsak dekker løpende utgifter i departementet
til drift og lønninger, og konstaterer at den nominelle
påplusningen på 5,7 pst. innebærer om
lag reell 0-vekst.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner
til sine generelle merknader der det er gjort greie for behovet
for reduksjonar i høve til budsjettframlegget for departementa,
og meiner at dette kapittelet må reduserast med 1. mill.
kroner i høve til framlegget.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1000
post 01 med 1 mill. kroner til kr 48 500 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
virksomheten kan effektiviseres. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap
1000 post 01 med 4 mill. kroner til kr 45 500 000.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere
bevilgningen på kap. 1000 post 01 med kr 2 000 000 til
kr 47 500 000.
Det foreslås bevilget kr 5 120 000
på kap. 1001.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag i saken. Det er etter komiteens oppfatning
viktig at Norge fortsatt skal ha en pådriverrolle i arbeidet
med å utvikle internasjonal havrett og bidra til forsvarlige internasjonale
forvaltningsregimer for de levende marine ressurser i havet. Deltakelse
i prioriterte internasjonale organisasjoner er en viktig del av
dette arbeidet. Ikke minst i en situasjon hvor flere vandrende bestander
er redusert og truet, er det etter komiteens oppfatning
viktig at også informasjonsarbeidet styrkes i tilknytning
til arbeidet i de internasjonale organisasjoner.
Det foreslås bevilget kr 245 800 000
på kap. 1030 og kr 33 070 000 på kap. 4030.
Komiteen har lagt
merke til at Fiskeridirektoratet i 1998 har tatt i bruk et nytt økonomisystem
som skal oppfylle kravene i det nye, statlige økonomireglementet
og at direktoratet vil bli tilknyttet konsernkontoordningen fra
1. januar 1999.
Videre har komiteen lagt merke
til at Kontrollverket og Rettledningstjenesten nå er slått
sammen til en ytre etat under Fiskeridirektoratet på bakgrunn
av Stortingets vedtak om å oppheve Lov om Rettledningstjenesten
i fiskerinæringen, jf. Ot.prp. nr. 33 (1996-97), Ot.prp.
nr. 2 (1997-98) og Innst. O. nr. 18 (1997-98).
Komiteen viser til den overordnede
målsettingen for Fiskeridirektoratet, og vil samtidig understreke direktoratets
rolle for å bidra til en bærekraftig forvaltning
av de levende marine ressurser og tilrettelegging for lønnsom
utvikling av fiskerinæringen både i forhold til
nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser. Komiteen vil
legge vekt på det internasjonale reguleringsarbeidet som
svært viktig med tanke på å oppnå en
mer optimal forvaltning av ressursene samtidig som det må arbeides
videre med forbud mot utkast av fisk. I denne sammenheng har komiteen lagt
merke til at direktoratet følger opp og videreutvikler
samarbeidet med andre lands kontrollmyndigheter.
Videre vil komiteen understreke
viktigheten av det arbeidet som foregår med å sikre
forbrukere både nasjonalt og internasjonalt, råstoffer
som er sunne og gode, og i tråd med gjeldende forskrifter. Komiteen har
merka seg at kvalitetsforskriften for fisk og fiskevarer er blitt
endra for å ivareta Norges forpliktelser i henhold til
EØS-avtalen, og at det arbeides med ulike nye forskrifter
samt revidering av andre. Komiteen har også merka
seg direktoratets innsats når det gjelder å bedre
betingelsene på hygiene-, veterinær og kvalitetsområdet
mellom Norge og amerikanske og brasilianske myndigheter.
Komiteen har også merka
seg direktoratets innsats med miljødatabase, og ser på dette
som en viktig del av direktoratets videre arbeid som må oppdateres
og videreutvikles kontinuerlig.
Komiteen er enig med direktoratets
målsettinger for kystsoneforvaltningen, og ser det som
viktig at det arbeides videre med utformingen av en helhetlig politikk
for vern av marine områder i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
enig i de mål som er satt for Fiskeridirektoratet. Bærekraftig
forvaltning, lønnsom utvikling av fiskerinæringa,
kontroll av ressursuttaket og en fiskeflåte tilpasset ressursgrunnlaget,
må også framover være de bærende
elementer i forminga av framtidas fiskeriforvaltning.
Disse medlemmer vil også understreke viktigheta
i en fortsatt verning av ungfisk. Arbeiderpartiet har merket seg
at direktoratet vil være sterkt engasjert i oppfølginga
av kvoteavtalen mellom Norge og EU.
Et av punktene i avtalen er å etablere
satelittbaserte sporingssystemer for fartøy som fisker
i hverandres soner innen 1. januar 2000. Disse medlemmer mener
dette er viktig å få til.
Disse medlemmer viser til sine
generelle merknader og behovet for innstramming, og fremmer forslag
om å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01
med 5 mill. kroner til 240 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til sentrumregjeringens budsjettforlik med Fremskrittspartiet og
Høyre med reduksjon i den vedtatte budsjettrammen for rammeområde
10 Fiskeridepartmentet og fremmer på den bakgrunn forslag
om reduksjon på kap. 1030 post 01 med ytterligere 1,5 mill.
kroner til kr 238 500 000.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1030
post 01 med kr 6 500 000 til kr 238 500 000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer
av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte
fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 1030 post 01 med kr 6 500 000 til
kr 238 500 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet for en redusert utgiftsvekst. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap.
1030 post 01 med 15 mill. kroner til 230 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behovet for en stram finanspolitikk og vil på denne bakgrunn
redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med kr 20 000
000 til kr 225 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Regjeringen Bondevik la den 5. november 1998
fram St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 13 (1998-99), der det foreslås bevilget
105 mill. kroner på kap. 1040 Post 70 til gjennomføring
av fiskeriavtalen for 1999. Tilsvarende avtaleramme for 1998 var
på 115 mill. kroner.
Komiteen sitt fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka
seg at lønsemda i norske fiskerier, både kva gjeld
arbeidsgodtgjersle og lønsevne, er monaleg betra for dei
fleste fartøystorleikar og fangstslag. Fleirtalet syner
i så måte til tabell 2.1 i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 13 (1998-99) som er synt nedanfor:
Tabell 6 Arbeidsgodtgjersle
og lønsevne per årsverk for den heilårsdrivne
fiskeflåten og gjennomsnittleg årsløn for
industriarbeidarar 1993-97
| 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | Endring
1996-97 |
1 000 kroner
pr. årsverk |
Arbeidsgodtgjersle | | | | | | |
Storbåt (over
13 m) | 284 | 323 | 360 | 356 | 393 | 10,4 pst. |
- torskesektor | 265 | 306 | 339 | 310 | 338 | 9,0 pst. |
- sildesektor | 364 | 378 | 437 | 506 | 566 | 11,9 pst. |
Småbåt
(8-13 m) | 117 | 136 | 133 | 135 | 137 | 1,5 pst. |
| | | | | | |
Lønsevne | | | | | | |
Storbåt (over
13 m) | 221 | 343 | 413 | 407 | 484 | 18,9 pst. |
- torskesektor | 210 | 337 | 390 | 312 | 366 | 17,3 pst. |
- sildesektor | 271 | 361 | 495 | 717 | 851 | 18,7 pst. |
Småbåt
(8-13 m) | 86 | 120 | 117 | 117 | 132 | 12,8 pst. |
Industriarbeidarløn
| 178 | 183 | 189 | 197 | 204 | 3,8 pst. |
Arbeidsgodgjersle per årsverk viser
avløninga til fiskarar som står ombord i eit heilårsdreve
fartøy heile driftstida til fartøyet det aktuelle året.
For enkelte driftsformer kan det stå meir enn ein person
bak eit årsverk. Lønsevna per årsverk
gir uttrykk for kor mykje verksemda kan betale til innsatsfaktoren
arbeidskraft etter at andre kostnader er dekte. Tala for 1997 byggjer
på førebelse tal frå budsjettnemnda sine
lønsemdundersøkingar per 15. oktober 1998.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
næringsavtaler og annen selektiv virkemiddelbruk innen
næringsvirksomhet må avvikles. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap.
1040 post 70 med kr 105 000 000 til kr 0.
Disse medlemmer viser til avtalen
som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S.
I. Tillegg nr. 1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 23 310 000
på kap. 1050.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med kr 2 500
000 til kr 0.
Komiteen sitt fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre,
er samd i at Styrking av kompetanse, høgare kvinnedeltaking
og rekruttering av ungdom til fiskeri- og havbruksnæringa er
grunnleggjande føresetnader for auka verdiskaping i næringa,
og dermed utvikling av kystdistrikta som attraktive bu- og arbeidsplassar
både for kvinner og menn.
Norsk fiskerinæring vert stadig meir
avhengig av at kompetansenivået held tritt med dei utfordringane
som kjem. Det er difor avgjerande at det vert lagt til rette for fagopplæring
innan fiske/fangst, fiskeindustri og fiskeoppdrett. Fleirtalet ser
positivt på ordninga med fjernundervisning på dette
området.
Fleirtalet har merka seg at ulike
former for kursverksemd har gitt mange kvinner styrka formell fiskerikompetanse
og dermed større høve til karriere i fiskerinæringa. Fleirtalet ser
med interesse på det arbeidet som vert gjort for å stimulere
kvinner til aktiv deltaking i dei moglegheitane som ligg i m.a. utviklinga
av ei skjellnæring i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke betydningen av å ha et næringperspektiv
på fiskerinæringen. Disse medlemmer mener
andre forhold som for eksempel distriktspolitikk og kompetansehevende
tiltak må vurderes uavhengig av næring. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen
på kap. 1050 post 73 med kr 12 000 000 til kr 0.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at kompetanseheving og rekrutteringen av kvinner til fiskerinæringen
best kan oppnås innenfor det ordinære utdanningstilbudet
og virkemiddelapparatet til SND. Disse medlemmer viser
for øvrig til behovet for en stram finanspolitikk.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1050 post 73 med
kr 12 000 000 til kr 0.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet meiner
det er viktig å styrkja arbeidet med å få fram
vitskaplege data knytt til utviklinga av vågekvalsbestanden,
særleg med det for auga å få ei nedlisting
av vågekval på lista over truga dyre- og planteartar.
Desse medlemene stør
på denne bakgrunn Regjeringa sitt framlegg om ei løyving
på 4,5 mill. kroner på kap. 1050 post 78 DNA-register
for vågekval.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og vil på denne
bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap.
1050 post 78 med kr 500 000 til 4 mill. kroner.
Komiteen meiner det
trengst betydeleg informasjonsinnsats for å få aksept
for ei berekraftig hausting av sjøpattedyr basert på vitskapelege
fakta.
Komiteen stør difor
framlegget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Det foreslås bevilget kr 62 500 000
på kap. 2415.
Komiteen sitt fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, stør
framlegget om å slå saman to tidlegare ordningar,
kontraheringstilskot og komdemneringstilskot, til ei ordning - tilskot
til fornying og kapasitetstilpassing i fiskeflåten. Den
nye ordninga omfattar alle fartøygrupper og inneheld fylgjande
element:
– støtte
til fartøyeigar som tek sine fartøy permanent ut
av fiske,
– støtte til fartøyeigar
som tek sine fartøy permanent ut av fiske, men som tek
sikte på å driva fiske med eit anna fartøy
som vil innebera vesentleg fornying eller standardheving,
– støtte til fiskarar
som byggjer nytt fartøy eller importerer eit nyare brukt
fartøy.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner
til sentrumsregjeringa sitt budsjettforlik med Høgre og
Framstegspartiet med reduksjon i den vedtekne budsjettramma for
område 10 Fiskeridepartementet, og vil på bakgrunn
av dette gjere framlegg om å redusere løyvinga
på kap. 2415 post 72 med kr 9 500 000 til kr 50 500 000.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget
i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (1998-99)) og endringer
av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte
fra Fremskrittspartiet og Høyre. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere
bevilgningen på kap. 2415 post 72 med 10 mill. kroner til
50 mill. kroner.
Disse medlemmer forutsetter at
fornying av fiskeflåten får den vanlige prioritet
innenfor SNDs rammer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets generelle merknader og egne merknader på kap.
2420.
Disse medlemmer vil som en konsekvens
av dette redusere bevilgningene på kap. 2415 post 72 med kr
60 000 000 til kr 0.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er et stort behov for modernisering av fiskeflåten og støtter
Regjeringens forslag om en ny tilskuddsordning for fornying og kapasitetstilpassing
av flåten. Disse medlemmer vil likevel understreke
at en slik tilskuddsordning ikke kan gjøre noe med de grunnleggende årsakene
til kapasitets- og aldringsproblemene i fiskeflåten. Tilskuddsordningen
kan derfor aldri gjøre mer enn å dempe de verste
symptomene på en feilslått fiskeripolitikk. Disse
medlemmer mener den aldrende fiskeflåten i stor
grad kan tilskrives stivbeinte konsesjons-, fartøy- og
eierskapsreguleringer i fiskerinæringen. Reguleringene begrenser
lønnsomheten i fiskerinæringen og hindrer kapasitetstilpassing
og tilførsel av ny kapital. Disse medlemmer ser
i denne sammenheng fram til Stortingets behandling av St.meld. nr.
51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring
og Ot.prp nr. 67 (1997-98) Om endringer i deltakerloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til avtalen som er inngått
mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr.
1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
I tabellen nedenfor (Tabell nr. 7) er det laget
en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor
rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som går utover de rammer Stortinget har vedtatt. Dette
betyr at de fraksjoner som ikke har justert sine primærstandpunkter
i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde
10 ikke er inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng
til avsnitt 4.4 hvor disse fraksjonenes primærstandpunkter
er gjengitt i tabell 5.
Tabell 7 St.prp. nr. 1
med Tillegg nr. 13 fra Regjeringen og forslag til budsjett for rammeområde
10 (fiskeri) fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
og fra Arbeiderpartiet. Forslagene er i tusen kroner. Tallene i parentes
viser avvik fra Regjeringens forslag. 90-postene behandles utenom
rammen.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med
Tillegg nr. 13 | KrF,
SP og V [subsidiært støttet
av
FrP og H] | AP |
| Utgifter |
1000 | | Fiskeridepartementet | 49 700 | 49 700 (0) | 48 700 (-1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 49 500 | 49 500 (0) | 48 500 (-1
000) |
| 70 | Tilskudd diverse formål | 200 | 200 (0) | 200 (0) |
1001 | | Deltakelse
i internasjonale organisasjoner | 5 120 | 5 120 (0) | 5 120 (0) |
| 70 | Tilskudd | 5 120 | 5 120 (0) | 5 120 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 4030) | 245 800 | 239 300 (-6 500) | 239 300 (-6 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 245 000 | 238 500 (-6
500) | 238 500 (-6
500) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 800 | 800 (0) | 800 (0) |
1040 | | Til gjennomføring
av fiskeriavtalen | 105 000 | 105 000 (0) | 105 000 (0) |
| 70 | Tilskudd til støtte
av fiskeriene m.m. | 105 000 | 105 000 (0) | 105 000 (0) |
1050 | | Diverse
fiskeriformål | 23 310 | 22 810 (-500) | 23 310 (0) |
| 71 | Sosiale tiltak | 2 500 | 2 500 (0) | 2 500 (0) |
| 73 | Kvinnerettede og kompetansehevende
tiltak | 12 000 | 12 000 (0) | 12 000 (0) |
| 74 | Erstatninger | 1 810 | 1 810 (0) | 1 810 (0) |
| 78 | DNA-register for vågehval | 4 500 | 4 000 (-500) | 4 500 (0) |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning | 2 500 | 2 500 (0) | 2 500 (0) |
2415 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 62 500 | 52 500 (-10 000) | 53 000 (-9 500) |
| 72 | Tilskudd til fornyelse
og kapasitetstilpasning i fiskeflåten | 60 000 | 50 000 (-10
000) | 50 500 (-9
500) |
| 73 | Rentestøtte
stønadslån | 2 500 | 2 500 (0) | 2 500 (0) |
| | Sum
utgifter | 491
430 | 474
430 (-17 000) | 474
430 (-17 000) |
Inntekter |
4030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 1030) | 33 070 | 33 070 (0) | 33 070 (0) |
| 2 | Salg av registre, diverse
tjenester | 80 | 80 (0) | 80 (0) |
| 3 | Inntekter
Fiskets Gang | 290 | 290 (0) | 290 (0) |
| 6 | Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet | 550 | 550 (0) | 550 (0) |
| 7 | Inntekter ved laboratoriene | 2 600 | 2 600 (0) | 2 600 (0) |
| 8 | Gebyr akvakultursøknader | 2 300 | 2 300 (0) | 2 300 (0) |
| 9 | Gebyr Merkeregisteret | 3 300 | 3 300 (0) | 3 300 (0) |
| 10 | Gebyr Kontrollverkets tjenester | 20 000 | 20 000 (0) | 20 000 (0) |
| 11 | Avgift fiskefôrkontroll | 1 600 | 1 600 (0) | 1 600 (0) |
| 12 | Gebyr ervervstillatelse | 2 350 | 2 350 (0) | 2 350 (0) |
| | Sum
inntekter | 33
070 | 33
070 (0) | 33
070 (0) |
| | Netto
rammesum | 458 360 | 441 360 (-17 000) | 441 360 (-17 000) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til de respektive partiers merknader
i innstillingen der det framgår hvilke primære
standpunkter disse partier har.
Disse medlemmer viser videre
til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre, jf. Budsjett-innst. S.
I. Tillegg nr. 1 (1998-99).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til det
justerte forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
under rammeområde 9.