Støttemeny
Hovedmeny
Søk
Lokalmeny
Hovedinnhold
Bunntekst
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller – for å forminske.
Skriv ut siden Skriv ut   Meld feil Meld feil     

Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2000, nytt vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for ­inntektsåret 1999, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner for 2000, tilfeldige utgifter/­inntekter i statsbudsjettet for 2000 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbytte m.v. for 2000

Budsjett-innst.S. nr. 1 (1999-2000)
Dato: 19.11.1999
Utgiver: Finanskomiteen
Sidetall: 223

2. Direkte skatter(kap. 5501, 5507)

2.1 Skatt fra personer. Generelle regler

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke grensene i toppskatten fra 269 100 kroner til 273 000 kroner i klasse 1 og fra 318 600 kroner til 323 000 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000.

Det foreslås at øvre grense for minstefradrag økes med 1 700 kroner eller med om lag 4,9 pst. regnet i forhold til 1999-reglene. Forslaget innebærer at øvre grense for fradraget øker fra 34 900 kroner i 1999 til 36 600 kroner i 2000.

Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000. Forslag om å øke satsen for minstefradraget er inntatt i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget 2000 - Lovendringer.

Det gis personfradrag (tidligere kalt klassefradrag) ved ligningen for alle personlige skattytere. Det foreslås at personfradragene oppjusteres med 5,3 pst., jf. 1999-regler, til 27 700 kroner i klasse 1 og til 55 400 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 7-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000.

I tråd med praksis fra tidligere år, foreslås det at mer spesielle grenser og fradrag ikke justeres. Dette innebærer nominell videreføring av bl.a. det særskilte fradraget for personlige skattytere i Nord-Troms og Finnmark, fisker- og sjømannsfradraget, foreldrefradraget, fradrag for premie innbetalt til IPA (individuelle pensjonsavtaler), fradrag for fagforeningskontingent, beløpsgrensene i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom), grensen for å betale trygdeavgift, beløpsgrensene i AMS-ordningen (aksjesparing med skattefradrag) og beløpsgrensene i inntektsbeskatningen av egen bolig og fritidshus. Også beløpsgrensene i formuesskatten foreslås holdt nominelt uendret fra 1999 til 2000. Det vises til forslag til §§ 2-1, 2-2 og 2-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Avtalepartene er enige om å innføre et "lønnsfradrag" på 30 600 kroner. Dette vil kreve en endring i skatteloven § 6-32, og kan enklest gjennomføres ved innføring av en særskilt nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt m.v.

Flertallet viser til at ny skattelov har i §§ 6-30 til 6-32 regler om minstefradrag. Minstefradraget kan ses på som et standardfradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre arbeids- og pensjonsinntekt. Ordningen med minstefradrag innebærer at skattyteren kan kreve fradrag i arbeids- og pensjonsinntekt med et bestemt beløp uavhengig av hvor store de faktiske fradragsberettigede utgifter knyttet til inntekten er. Minstefradraget er for inntektsåret 2000 foreslått fastsatt til 22 pst. av inntekten. Nedre grense for fradraget er i St.prp. nr. 1 (1999-2000) foreslått satt til 4 000 kroner, og øvre grense til 36 600 kroner.

Flertallet mener et nytt fradrag ikke skal anses som et eget fradrag som kommer i tillegg til dagens minstefradrag. Videre skal det nye fradraget, på samme måte som dagens minstefradrag, avskjære muligheten for fradrag for faktiske kostnader. Det er derfor mest hensiktsmessig at fradraget som i budsjettavtalen er omtalt som et lønnsfradrag betegnes som et minstefradrag, og inngår som en del av dagens minstefradragsordning. Flertallet mener dette kan gjøres ved at nedre grense for minstefradrag i inntekt m.v., se avgrensning under, oppjusteres særskilt til 30 600 kroner.

Flertallet er kjent med at betegnelsen "lønnsinntekt" ikke har en entydig skatterettslig betydning. Det er derfor mer hensiktsmessig å ta utgangspunkt i det skattemessig innarbeidede begrepet "arbeidsinntekt".

Flertallet viser til at det i dag gis minstefradrag også i andre former for inntekt enn arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstavene b til e og annet ledd. De samme hensynene som taler for å la inntektene som nevnes i § 6-31 første ledd bokstavene c, d og e og annet ledd gå inn under minstefradraget (hensynet til at det er praktisk vanskelig å skille mellom arbeidsinntekt og virksomhetsinntekt i disse tilfellene), taler også for at de samme inntektene omfattes av de reglene som gis for å følge opp budsjettavtalen.

Flertallet er opptatt av å legge til rette for kombinasjon av arbeids- og pensjonsinntekt. Dersom skattyter har både arbeidsinntekt og pensjonsinntekt må det gis regler som avklarer hvordan minstefradraget skal beregnes. Det er lagt til grunn at skattyter skal få det gunstigste av:

  • 1. Minstefradrag med særskilt høy nedre grense beregnet av arbeidsinntekt (skattyter får således ikke minstefradrag i pensjonsinntekten), eller

  • 2. minstefradrag med lav nedre grense beregnet av samlet inntekt (arbeidsinntekt og pensjonsinntekt).

Flertallet viser til budsjettavtalen og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og forslag fremmet i Innst. O. nr. 1 (1999-2000). Som følge av avtalen om å innføre en særskilt nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt m.v. må det foretas endinger i Stortingets skattevedtak. Flertallet fremmer i tråd med dette følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 7-3 Minstefradrag skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 36 600 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 30 600 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 75 602 mill. kroner, som er 2 498 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Flertallet viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet omtalt i kap. 1.1 og Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår på denne bakgrunn følgende endringer: Innslagspunktet for 1. trinn i toppskatten lønnsjusteres. Grensene for første trinn i toppskatten heves fra 269 100 kroner til 277 800 kroner i klasse 1 og fra 318 600 kroner til 329 000 kroner i klasse 2. Det innføres et nytt trinn i toppskatten med sats på 19,5 pst., og innslagspunkt på 762 700 kroner i klasse 1 og 2. Nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt oppjusteres til 30 600 kroner. AMS-ordningen oppheves fra 2000.

Flertallet foreslår videre at minstefradragets øvre grense økes i tråd med Regjeringens forslag fra 34 900 kroner i 1999 til 36 600 kroner i 2000. Satsen settes til 22 pst. Personfradragene oppjusteres til 27 700 kroner i klasse 1 og 55400 kroner i klasse 2. Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

" Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kap. 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 277 800 kroner i klasse 0 og 1 og 329 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 762 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattepliktige i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av den delen av inntekten som overstiger 277 800 kroner i klasse 0 og 1 og 329 000 i klasse 2. Toppskatt til staten svares med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 762 700 i klasse 0, 1 og 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller petroleumsskatteloven."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 16 609 mill. kroner, som er 409 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår økt minstefradrag på kr 38 390 og at satsen settes til 22 pst., økt personfradrag på kr 35 000 i klasse 1 og kr 70 000 i klasse 2 og heving av grensene for toppskatteinnslaget på henholdsvis kr 285 000 i klasse i og kr 342 500 i klasse 2. For øvrig vises det til disse medlemmers merknader under avsnitt 1.1, og fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 7-3 Minstefradrag skal lyde:

Fradrag beregnet etter skattelovens § 6-32 skal ikke settes lavere enn kr 4 000 og ikke høyere enn kr 38 390. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 285 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 500 kroner i klasse 2.

Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 285 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 500 kroner i klasse 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller petroleumsskatteloven."

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000: § 7-5 Personfradrag skal lyde:

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 35 000 kroner i klasse 1 og 70 000 kroner i klasse 2."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 15 120 mill. kroner, som er 1 080 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), og disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 66 584 mill. kroner, som er 11 516 mill. kroner lavere enn i Regjeringens forslag, jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å heve innslagspunktet i toppskatten til 290 000 kroner i skatteklasse og 343 100 kroner i skatteklasse 2. Forslaget sikrer at det ikke betales toppskatt av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, beregnet til 286 100 kroner i 2000. Disse medlemmer mener at når mer enn halvparten av de heltidsansatte med Regjeringens forslag må betale toppskatt, får toppskattbegrepet et parodisk preg. Når det betales "toppskatt" av vanlige lønnsinntekter er det ikke lenger en toppskatt, men en snikende skatteøkning for folk med vanlige lønnsinntekter. Disse medlemmer støtter samtidig Regjeringens forslag til økninger i minstefradraget og personfradraget. For en nærmere omtale av Høyres forslag vises det til kapittel 1.1. i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 290 000 kroner i klasse 0 og 1, og 343 100 kroner i klasse 2.

Personlig skattepliktig i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 290.000 kroner i klasse 0 og 1, og 343 100 kroner i klasse 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller petroleumsskatteloven.

§ 3-2 Fellesskatt skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være

  • - For personlige skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,4 pst.

  • - For personlige skattepliktig og dødsbo ellers: 9,9 pst.

For andre skattepliktige: 28 pst."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 14 748 mill. kroner, og post 72 på 71 705 mill. kroner, jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å redusere formueskatten fra hhv. 0,9 til 0,8 pst. og fra 1,1 til 1,0 pst. i det midterste og øverste formuesintervallet. Dette innebærer at statsdelen i formueskatten reduseres fra 0,2 til 0,1 pst. i det midterste intervallet og fra 0,4 til 0,3 pst. i det øverste intervallet. I tillegg foreslår disse medlemmer å lønnsjustere bunnfradraget og grensene i formueskatten til stat og kommune. Forslaget er et første skritt mot Høyres mål om full avvikling av formueskatten. Det vises for øvrig til omtalen under kapittel. 1.1 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattepliktige og dødsbo skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger 123 900 kroner i klasse 0 og 1, og 154 875 kroner i klasse 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §§ 6-80 til 6-63 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Klasse 0 og 1

Klasse 2

0,1 pst. av de første

433 650

443 975

0,3 pst. av det overskytende beløp

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene skal lyde:

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 123 900 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 14 748 mill. kroner, som er 1 452 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under avsnitt 1.1 der det gjøres rede for forslag og virkninger for personer av Sosialistisk Venstrepartis skatteforslag.

Dette medlem vil at den alminnelige skattesats settes til 29 pst., og fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000

§ 3-2 Fellesskatt skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være:

  • - For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 8,4 pst.

  • - For personlig skattepliktig dødsbo ellers: 11,9 pst."

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 80 814 mill. kroner, som er 2 714 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Dette medlem vil fremme forslag om et nytt trinn i formuesskatten, der skattbar formue over 1 mill. kroner skattlegges med sats 0,4 pst. og økning i bunnfradraget i formuesskatten til 200 000 kroner i begge klasser.

Dette medlem foreslår å gjøre følgende endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 2-1 første ledd første punktum skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger 200 000 kroner i klasse 0, 1, og 2.

§ 2-1 andre ledd skal lyde:

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Klasse 0 og 1

Klasse 2

0,2 pst. av de første

420 000

430 000

0,4 pst. av de første

420 000 - 1 000 000

430 000 - 1 000 000

0,8 pst. av formue over

1 000 000

1 000 000 "

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 18 287 mill. kroner, som er 2 087 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Dette medlem fremmer forslag om at minstefradraget settes til 25 pst., øvre grense 43 000 kroner og nedre grense 5 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 7-3:

"§ 7-3 Minstefradrag skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 5 000 kroner og ikke høyere enn 43 000 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av."

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 80 814 mill. kroner, som er 2 714 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Dette medlem vil heve innslagspunktet i toppskatten til 281 700 kroner/331 220 kroner, og innføre et nytt trinn i toppskatten med sats 5 pst. for inntekt over 469 500 kroner/519 000 kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag endring i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 § 3-1:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattepliktig skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 281 700 kroner i klasse 0 og 1 og 331 220 kroner i klasse 2, og med 18,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 469 500 kroner i klasse 0 og 1 og 519 000 kroner i klasse 2.

Personlig skattepliktige i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 281 700 kroner i klasse 0 og 1 og 331 220 kroner i klasse 2. Toppskatt til staten skal svares med 18,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 469 500 kroner i klasse 0 og 1 og 519 000 kroner i klasse 2.

Dersom den skattepliktige er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattepliktig som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller petroleumsskatten."

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 18 287 mill. kroner, som er 2 087 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

2.2 Skatt fra pensjonister

Sammendrag

Pensjonister og enslige forsørgere med overgangsstønad m.v. med lavere og midlere inntekter og formue bli skattlagt etter en særskilt skattebegrensningsregel, jf. skatteloven av 1999 § 17-1 (skatteloven av 1911 § 78 nr. 1).

Det foreslås at grensene for skattefrie nettoinntekter for pensjonister som kommer inn under skattebegrensningsregelen økes fra 71 800 kroner til 73 800 kroner for enslige og fra 117 500 kroner til 120 600 kroner for ektepar.

Det vises til forslag til § 7-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å redusere satsen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen fra 3 pst. til 2 pst. Dette vil redusere den høye effektive skatten på formuesavkastning for pensjonister som kommer under disse reglene.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) med forslag til endring i skatteloven av 1999 § 17-1.

Etter gjeldende regler regnes ikke boligformue i boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskaper) med i formuestillegget.

Det vises til Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) med forslag til endring i skatteloven av 1999 § 17-1.

Det foreslås at særfradragene for alder og uførhet m.v. på 17 640 kroner holdes nominelt uendret fra 1999 til 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å redusere satsen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen fra 3 til 2 pst. Regjeringen underregulerer økningen i grensene for skattefrie inntekter for pensjonister, disse medlemmer mener at dette fører til at pensjonistene får svekket sin kjøpekraft. Disse medlemmer foreslår derfor at grensene reguleres i takt med anslått lønnsvekst.

Regjeringen forslår videre å videreføre særfradraget for alder og uførhet m.v. nominelt uendret. Det er etter disse medlemmers syn ikke noe grunnlag for at fradraget ikke skal justeres i takt med lønns- og prisstigning. Disse medlemmer foreslår derfor at fradraget økes til kr 18 200.

Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader og forslag i Innst. O. nr. 12 (1999-2000).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 7-6 skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt skal lyde:

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 74 100 kroner for enslige og 121 300 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 66 584 mill. kroner, som er 11 516 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag om å redusere satsen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen fra 3 pst. til 2 pst. Videre støtter disse medlemmer forslaget om å øke grensene for skattefrie nettoinntekter for pensjonister som kommer inn under skattebegrensningsregelen fra 71 800 kroner til 73 800 kroner for enslige, og fra 117 500 kroner til 120 600 kroner for ektepar.

Disse medlemmer er imidlertid uenig i Regjeringens forslag om å holde særfradraget for alder og uførhet nominelt uendret fra 1999. For å unngå at særfradraget for alder og uførhet undregraves av pris- og lønnsutviklingen, foreslår disse medlemmer å lønnsjustere særfradraget for alder til 18 215 kroner. Det vises i denne sammenheng til Høyres forslag i Innst. O. nr. 12 (1999-2000).

2.3 Barnetrygd og forsørgerfradrag i skatt

Sammendrag

Barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt er i stor grad like ordninger som begge skal bidra til å dekke merutgiftene ved å forsørge barn. Det som skiller ordningene er at

  • - barnetrygden gis t.o.m. den måneden barnet fyller 16 år, mens forsørgerfradraget gis t.o.m. det inntektsåret barnet fyller 18 år

  • - enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk forsørger mellom 0 og 16 år, mens de får et ekstra forsørgerfradrag dersom yngste barn er mellom 16 og 18 år

  • - barnetrygden utbetales pr. måned, mens forsørgerfradraget gis pr. kalenderår

  • - barnetrygden er uavhengig av barnets inntekt, mens forsørgerfradraget for barn mellom 16 og 18 år samordnes med barnets inntekt.

Regjeringen foreslår å oppheve forsørgerfradraget i skatt, jf. forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) og at regelverket knyttet til barnetrygden utvides til å gjelde t.o.m. den måneden barnet fyller 18 år.

I tillegg foreslås det nominell videreføring av småbarnstillegget på 7 884 kroner pr. barn og den ekstra barnetrygden i Finnmark og Nord-Troms på 3 792 kroner pr. barn pr. år.

Det vises til St.prp. nr. 1 (1999-2000) Barne- og familiedepartementet.

Det foreslås å halvere søskengraderingen i barnetrygden ved at forskjellen mellom satsen for 1. og 2. barn og satsen for 3. og følgende barn reduseres fra 1 980 kroner i 1999 til 996 kroner i 2000.

Det foreslås at de generelle barnetrygdsatsene justeres til 11 628 kroner pr. barn for 1. og 2. barn og til 12 624 kroner pr. år for 3. og følgende barn. Satsene økes med et beløp tilsvarende 165 mill. kroner, når det tas hensyn til forslagene om innstramming i søskengraderingen og utvidelse av barnetrygd til 18 år.

Det vises til forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Barne- og familiedepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen om omtale av denne i kap. 1.1 og Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Budsjettavtalen innebærer at forsørgerfradraget skal videreføres. Satsen skal, etter innføring av barnetrygd opp til 18 år, settes til 1 820 kroner for alle. Det vil ikke lenger gis ekstra forsørgerfradrag til enslige forsørgere med yngste barn mellom 16 og 18 år da de nå mottar ekstra barnetrygd. Forsørgerfradraget for aldersgruppen 16-18 skal ikke lenger være behovsprøvd mot ungdommens egen inntekt.

Satsen for første og annet barn settes til 9 948 kroner, mens satsen for tredje og følgende barn settes til 10 944 kroner. Småbarnstillegget holdes nominelt uendret med 7 884 kroner pr. barn pr. år.

Flertallet viser til at det som en følge av forslaget om å oppheve forsørgerfradraget i skatt ble det foreslått å oppheve skatteloven § 16-1. En slik endring ville medføre forskyvninger i paragrafnummereringen i skatteloven kapittel 16, og det ble derfor, i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget 2000 – Lovendringer, foreslått endringer i tråd med dette. Det følger av avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet at forsørgerfradraget likevel ikke oppheves. De foreslåtte endringene i paragrafnummereringen i skatteloven kapittel 16 faller dermed bort. Forslag til Stortingets skattevedtak § 3-5 bygger imidlertid på forutsetningen om en endret paragrafnummerering. Når en slik endring likevel ikke finner sted, må henvisningene i skattevedtaket § 3-5 til skatteloven §§ 16-10 til 16-18 derfor endres til en henvisning til §§ 16-20 til 16-28.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 3-5 Skatt til staten for personer og selskap hjemmehørende i utlandet skal lyde:

Skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattepliktig og dødsbo ellers i § 3-2 annet ledd, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven §§ 16-20 til 16-28 gjelder tilsvarende for skattepliktige som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i petroleumsskatteloven § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å utvide barnetrygden med to år, derimot støtter ikke disse medlemmer Regjeringens forslag til å finansiere dette. Disse medlemmer ønsker ikke å fjerne forsørgerfradraget og redusere satsene i barnetrygden for barn 3 og de følgende barn. En fjerning av forsørgerfradraget vil ramme barnefamilier hardt, derfor foreslår disse medlemmer at forsørgerfradraget videreføres med dagens satser. I tillegg ønsker disse medlemmer å videreføre dagens satser for barn 3 og videre i barnetrygden.

For øvrig vises det til merknader under avsnitt 1.1., merknader og forslag i Innst. O. nr. 12 (1999-2000), og Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres alternativ innebærer en styrking av barnefamilienes økonomi med 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Gjennom avtalen med Arbeiderpartiet har Regjeringen oppnådd å svekke barnefamilienes økonomi ytterligere 400 mill. kroner utover den innstrammingen på 700 mill. kroner som lå i det opprinnelige budsjettforslaget. Det virker som om Regjeringen vil sende regningen for kontantstøtten til familier med eldre barn. Det var ikke intensjonen bak kontantstøtteavtalen.

Disse medlemmer viser til at endringene i forsørgerfradraget og barnetrygden som følge av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene gir et tap for barnefamiliene på til sammen 1,1 mrd. kroner. Det viser beregninger Finansdepartementet har gjort. Regjeringens opprinnelige forslag innebar en innstramming overfor barnefamiliene på 700 mill. kroner. Avtalen med Arbeiderpartiet øker barnefamilienes tap i år 2000 med 400 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti har markedsført seg som et familieparti og Arbeiderpartiet har snakket lenge og høyt om fordeling. Men resultatet av forliket er både dårlig familiepolitikk og dårlig fordelingspolitikk. Satsene for barnetrygd blir neste år 9 948 kr for første og andre barn - mot dagens nivå på 11 112 kroner. For tredje og følgende barn reduseres satsen fra 13 092 kroner til 10 994 kroner årlig. Samtidig som barnetrygden utvides til 18 år, reduseres forsørgerfradraget for barn mellom 16 og 18 år fra kr 2 540 kroner til 1 820 kroner.

Disse medlemmer viser til at med dette opplegget vil familier som over 18 år får barnetrygd etter de nye satsene totalt tape rundt 7 000 kroner pr. barn, selv om barnetrygden utvides med to år. Regjeringen markedsfører dette som en positiv reform for barnefamiliene, men realiteten er at man gir med den ene hånden og tar mer tilbake med den andre.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternativ er å beholde dagens ordning med barnetrygd frem til 16 år og prisjustere satsene i barnetrygden. Høyre vil beholde og lønnsjustere forsørgerfradraget i skatt. Det vises i denne sammenheng til Høyres forslag og merknader i Innst. O. nr. 12 (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 2 (1999-2000).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag om å utvide barnetrygden til den måneden barnet fyller 18 år. Dette medlem vil imidlertid ikke finansiere dette ved å fjerne forsørgerfradraget. Dette medlem foreslår å videreføre barnetrygden med samme generelle barnetrygdsatser som i 1999, men med den struktur som Regjeringa foreslår for 2000, dvs. 11 112 kroner for 1. og 2. barn og for 3. og følgende barn til 12 108 kroner. På dette grunnlag foreslår dette medlem at forsørgerfradraget settes til samme beløp for 16- og 17-åringer som for yngre barn, dvs. 1 820 kroner.

Dette medlem mener at dersom barnetrygd fullt ut erstatter forsørgerfradraget kan det ha interessante fordelingsvirkninger. Det forutsetter at hele det beløp staten bruker til å gi forsørgerfradrag i stedet gis som økning i barnetrygd.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede fordelingsvirkningene av å erstatte ordningen med forsørgerfradrag til en ordning der statens bevilgning til barnetrygd økes tilsvarende det beløp staten gir i form av forsørgerbidrag."

2.4 Sjømannsfradraget for statsloser

Sammendrag

Statsloser hadde ikke rett til sjømannsfradrag før 1992. I 1992 ble kriteriene endret i hovedsak med sikte på å snevre inn kretsen av sjøfolk med rett til sjømannsfradrag. Det var ikke tilsiktet at statsloser skulle få rett til sjømannsfradrag. Slik kriteriene er utformet vil imidlertid en del statsloser ha rett til sjømannsfradrag etter gjeldende regler. Det er særlig statsloser innenfor langdistanselosing som ikke har rett til sjømannsfradraget. Denne forskjellsbehandlingen av statslosene er uheldig.

Formålet med sjømannsfradraget er å gi skattelette til sjømenn som typisk har lange fravær og store belastninger som følge av yrkesutøvelsen. Dette tilsier at statsloser ikke bør ha rett til sjømannsfradrag. Losarbeidet om bord foregår normalt over relativt korte strekninger. Så å si all overnatting og hvile skjer hjemme. Det foreslås på denne bakgrunn en lovendring som unntar statsloser fra rett til sjømannsfradrag, jf. forslag i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000).

Kystdirektoratet anslår at om lag 285 statsloser vil bli berørt av forslaget. Ifølge selvangivelsesstatistikk for 1997 var gjennomsnittlig skattebesparelse av sjømannsfradraget 16 000 kroner. På bakgrunn av dette kan det anslås at forslaget gir en påløpt innstramming på om lag 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens vurdering om at statsloser ikke har lange fravær og store belastninger i forbindelse med sin utøvelse på sjøen. Statslosene arbeider når skipene seiler, og en vesentlig del av arbeidstiden består følgelig av nattarbeid og arbeid på helge- og høytidsdager. Losene er også definert utenfor Arbeidsmiljøloven fordi de arbeider til sjøs. I sjøfartsloven er losene også definert som skipsmannskap.

Disse medlemmer bemerker videre at det er ca. 95 pst. av losene som tilfredsstiller kriteriene til rett på sjømannsfradrag, og i de fleste tilfeller der kriteriene ikke oppfylles skyldes det fravær på grunn av etterutdanning, politiske og faglige verv, arbeide for administrasjonen og omfattende reisetid.

På denne bakgrunn går disse medlemmer mot Regjeringens forslag om å fjerne sjømannsfradraget for statsloser.

Komiteens medlemmer fra Høyre legger til grunn at kompensasjon for bortfallet av sjømannsfradraget for statsloser vil bli en del av lønnsoppgjøret våren 2000.

Medlemen i komiteen frå Tverrpolitisk Folkevalde stør argumentasjonen til medlemene frå Framstegspartiet i høve til arbeidsstoda til statslosane og ber Regjeringa kome attende med ei ny vurdering i samband med revidert budsjett for 2000.

Denne medlemen fremmer følgjande framlegg:

"Stortinget bed Regjeringa vurdera i samband med revidert budsjett for 2000 å gjeninnføra sjømannsfrå­draget for statslosar."

2.5 Miljødifferensiert tonnasjeskatt

Sammendrag

Rederiene betaler i dag tonnasjeskatt som beregnes på grunnlag av nettotonnasjen (volumet av skipets lasterom og/eller passasjerområder) av de skip rederiet eier uansett flagg. Satsene fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtaket.

Regjeringen foreslår at miljødifferensieringen innføres ved at satsene i tonnasjeskatten økes med 50 pst. i forhold til gjeldende satser for skip med laveste miljøfaktor, mens skip med høyeste miljøfaktor beholder tonnasjeskatt på dagens nivå. Mellom laveste og høyeste miljøfaktor differensieres avgiften etter nivået på faktoren. For skip uten miljødeklarasjon øker satsene i tonnasjeskatten med 50 pst. i 2000.

Skipets miljøprofil angis gjennom en beregnet "miljøfaktor" som beskriver skipet på en skala fra 0 (dårligst) til 10 (best).

Miljøfaktoren beregnes på grunnlag av i alt syv kriterier. Kriteriene er valgt på grunnlag av miljøeffekt og muligheten for miljøforbedringer. Kriteriene er fordelt på de tre områdene utslipp til luft, driftsutslipp til sjø og faren for utslipp ved ulykker som f.eks. grunnstøting. Systemet har tatt hensyn til at miljøutfordringene knyttet til f.eks. et oljetankskip skiller seg fra miljøutfordringene knyttet til et passasjerskip. Skipene deles derfor inn i tankskip, tørrlasteskip, passasjerskip og andre skip når det beregnes en miljøfaktor.

Utslipp til luft gjelder utslipp av nitrogenoksider (NOx) og svoveloksider (SOx). Reduksjon av NOx og SOx har blitt tillagt stor vekt for alle skipstyper, siden disse utslippene bidrar til vesentlige miljøproblemer. Driftsutslipp til sjø omfatter bare passasjerskip, og gjelder blant annet kloakkrenseanlegg og søppelforbrenningsanlegg om bord. Ulykkesutslipp er fordelt på tre kriterier; utslipp av brennstoff, utslipp av last og risiko for utslipp ved grunnstøting. Utslipp av last gjelder bare tankskip. Reduksjon av risiko for ulykkesutslipp har blitt tillagt særlig stor vekt for tankskip og tørrlasteskip.

Sjøfartsdirektoratet vil i sin helhet være ansvarlig for de administrative sidene ved systemet, herunder registrering, oppfølging og kontroll. Det skal opprettes et sentralt register for skip med miljødeklarasjon. Deklarasjonen trer i kraft når den er registrert av det sentrale registeret. Kontrollen av hvorvidt forutsetningene for miljøfaktoren er tilstede vil hovedsakelig baseres på stikkprøver. Viser kontrollen at kriteriene ikke er oppfylt slik som angitt, skal deklarasjonen erklæres for ugyldig, eller skipets eier får en tomåneders frist for oppretting, avhengig av hva slags avvik som avdekkes.

Det vises til forslag til § 5-1 i Stortingets skattevedtak. Forslag til endring i skatteloven § 8-16 er inntatt i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag. Flertallet viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), samt til de forslag til endringer i skattereglene for rederiselskaper som følger av avtalen og som er fremmet i Innst. O. nr. 1 (1999-2000).

Som en del av avtalen skal selskap innenfor den særskilte rederiskatteordningen svare en årlig tonnasjeskatt til staten beregnet på grunnlag av nettotonnasjen av de skip og flyttbare innretninger selskapet eier, jf. skatteloven § 8-16. Satsene for tonnasjeskatten fastsettes for hvert inntektsår i Stortingets skattevedtak.

Flertallet viser til Regjeringens forslag om å innføre en miljødifferensiert tonnasjeskatt fra inntektsåret 2000, og omtale av denne i kap. 2.5. Dette er foreslått gjennomført ved å heve tonnasjeskattesatsene i det årlige skattevedtaket med 50 pst., samtidig som det innføres hjemmel for nedtrapping av satsstrukturen for skip og flyttbare innretninger som tilfredsstiller visse miljøkrav. Regjeringen har lagt opp til at skip og flyttbare innretninger med høyeste miljøstandard skal ilegges tonnasjeskatt på dagens nivå, jf. Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) kapittel 14 og St.prp. nr. 1 (1999-2000) kapittel 2.3.1.

Økningen i tonnsasjeskatten som følge av budsjettavtalen kommer i tillegg til endringen av satsstrukturen som følge av innføringen av miljødifferensieringen av tonnasjeskatten. Det legges til grunn at skip og flyttbare innretninger med høyeste miljøstandard etter dette skal ilegges tonnasjeskatt som er 50 pst. høyere enn dagens satser.

Flertallet fremmer i tråd med dette følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 5-1 Tonnasjeskatt skal lyde:

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

72 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

48 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

24 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 16 609 mill. kroner, som er 409 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser det som svært viktig for det maritime miljøet at rederinæringen har en sterk posisjon i Norge. Disse medlemmer mener det er et mål å ta vare på den tradisjon Norge har som skipsfartsnasjon, og ønsker å legge mest mulig til rette for et sterkt norsk kompetansemiljø innen maritim næringsvirksomhet både på land og sjøen.

Disse medlemmer ønsker ikke en omlegging av tonnasjeskatten på en slik måte et det i realiteten er en skjerpelse av tonnasjeskatten. Disse medlemmer registrer at enhver miljødifferensiering som Regjeringen foreslår betyr en skjerpelse. Disse medlemmer hadde håpet at for å oppnå miljøbesparelser så hadde Regjeringen gått motsatt vei, nemlig å lette skatte- og avgiftstrykket for de "beste" i klassen. Disse medlemmer har en begrunnet mistanke om at mange av de avgifter som blir innført i miljøets navn i realiteten er fiskalt begrunnede skatte- og avgiftsøkninger. Disse medlemmer konstaterer at rederinæringen, som andre næringer må ha et minimum av forutsigbarhet, dessverre ser dette ikke ut til å være tilfelle for rederinæringen. Disse medlemmer viser blant annet til regjeringen Bondeviks forslag i Innst. S. nr. 1. (1998-1999) om dobling av tonnasjeskatten.

Disse medlemmer går følgelig imot Regjeringens forslag om å innføre et miljødifferensiert tilegg i tonnasjeskatten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 5-1 Tonnasjeskatt skal lyde:

Aksjeselskap som får inntekten beregnet etter skatteloven § 8-10 skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

kr 0 for de første 1 000 nettotonn, deretter

kr 36 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

kr 24 pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

kr 12 pr. dag pr. 1 000 nettotonn."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70. For disse medlemmer fra Fremskrittspartiet er forslaget til bevilgning på 15 120 mill. kroner, og for disse medlemmer fra Høyre 14 748 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt standpunkt vedrørende rederibeskatningen i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) og i Ot.prp nr. 12 (1999-2000). Dette medlem tar til etterretning den oppretting som regjeringspartiene og Arbeiderpartiet foreslår vedrørende rederibeskatningen.

2.6 Skattlegging av fiskefartøy

Sammendrag

Alderen på fiskeflåten og behov for flåtefornyelse ble vurdert i St.meld. nr. 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring (Perspektivmeldingen). Det ble i meldingen lagt vekt på at gjennomsnittsalderen hadde økt med nesten fem år siden 1985 og at en aldrende fiskeflåte medfører problemer i forhold til bl.a. driftskostnader, miljøkrav, råstoffkvalitet, utnyttelse av biprodukter og rekruttering. I St.meld. nr. 51 (1997-98) ble det vist til mulige tiltak for å øke flåtefornyelsen. Et mulig tiltak for å styrke egenkapitalen kunne være å endre skattereglene for fiskeflåten, f.eks. utsatt gevinstbeskatning ved salg av fartøy og adgang til fondsavsetning øremerket framtidig investering i nytt fartøy. En annen mulighet kunne være å vurdere om de offentlige finansieringsordningene er godt nok tilpasset behovene. Meldingen varslet videre arbeid med vurdering av hensiktsmessige tiltak for dette formålet.

Ved behandling av meldingen, jf. Innst. S. nr. 93 (1998-99), viste næringskomiteen til at skattereformen fra 1992 står ved lag, men var likevel enig i at det må vurderes ordninger som stimulerer til nybygg. På denne bakgrunn la komiteen fram følgende forslag som ble vedtatt av Stortinget:

"Stortinget ber Regjeringa komme med framlegg om aktuelle skatte- og finansieringsordningar som kan stimulere til ein auka utskiftingstakt i flåten i dei ulike deler av landet."

De skattemessige ordningene som er omtalt i Perspektivmeldingen som virkemidler til å stimulere til økt egenkapital og økt fornyelse av fiskeflåten, behandles ikke i forbindelse med budsjettet for 2000. Regjeringen vil, på bakgrunn av Perspektivmeldingen og Stortingets behandling av denne, komme tilbake til saken til våren i forbindelse med framleggelse av ulike skattesaker. Regjeringen vil da vurdere om dette kan innpasses i skattesystemet uten uheldige virkninger på dets prinsipper.

For 2000 foreslår Regjeringen at det gis støtte over budsjettets utgiftsside til fornyelse av fiskeflåten. Regjeringen vil understreke behovet for stabilitet i støtteordningene. Det gis tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten over Fiskeridepartementets budsjett (kap. 2415 post 72). I tillegg har fiskeflåten tilgang til låne- og tilskuddsordninger i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) på lik linje med andre næringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 93 (1998-1999) og forutsetter at Regjeringen legger frem konkrete forslag til skatte- eller finansieringsordninger som vil stimulere til økt egenkapital og fornyelse av fiskeflåten senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000. Disse medlemmer mener vurderingen av ulike ordninger må omfatte en utvidelse av enhetskvoteordningen slik at enhetskvoter innføres for alle regulerte fiskerier samtidig som det legges færre begrensninger på overføring av enhetskvoter. Det vises til Høyres merknader i Innst. S. nr. 93 (1998-1999) for en beskrivelse av hvordan endringer enhetskvoteordningen kan bidra til flåtefornyelse og oppbygging av egenkapital.

Disse medlemmer viser til at Skattedirektoratet har vedtatt nye regler for skattemessig behandling av merpris ved kjøp av fiskefartøy og oppdrettsanlegg. Direktoratet mener en konsesjon representerer en separat immateriell verdi som ikke kan avskrives. En annen konsekvens av Skattedirektoratets vedtak er at konsesjoner og deltakerrettigheter som er overført etter 1. januar 1998 skal regnes med i den skattemessige formue. Resultatet er en økning i inntekts- og formueskatten. Disse medlemmer viser til at konsesjoner og deltakeradgang innenfor dagens system ikke har det samme eiendomsrettslige vern som andre immaterielle verdier. Fiskerimyndighetene kan for eksempel unnlate å re-tildele konsesjon til en kjøper som har inngått kontrakt om kjøp av et fiskefartøy. Myndighetene kan også knytte betingelser til tildeling av konsesjon og deltaker­adgang som bidrar til å redusere verdien på rettig­hetene. I gitte situasjoner kan konsesjoner og deltakerrettigheter inndras. Konsesjoner og deltakerrettigheter er derfor ikke fritt omsettelige immaterielle verdier, men er avhengig av myndighetenes godkjennelse, knyttet til et bestemt fartøy og oppfyllelse av klare betingelser. Disse medlemmer finner grunn til å minne om at omsetting av konsesjoner i utgangspunktet ikke er tillatt, men uløselig knyttet til overdragelse av fartøy og godkjenning av fiskerimyndighetene. Så lenge konsesjoner og deltakeradgang ikke utstyres med et sterkere eiendomsrettslig vern, og det fortsatt er betydelige begrensninger knyttet til overføring av konsesjoner, mener disse medlemmer det er unaturlig å betrakte konsesjoner og deltakeradgang som separate immaterielle verdier eller tidsubegrensede rettigheter med de konsekvenser det har for avskrivningsregler og formuesbeskatning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til orientering at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget våren 2000 i forbindelse med fremleggelse av ulike skattesaker. For øvrig vises det Fremskrittspartiets til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) for rammeområdene 9 og 10.

2.7 Endringer i skattevedtak m.v. for 1999

Sammendrag

Fra og med inntektsåret 1998 er inntekts- og formuesskatten for selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter gjort til fullt ut statlige skatter.

I Ot.prp. nr. 1 (1998-99) Skatteopplegget 1999 - Lovendringer, og i St.prp. nr. 1 (1998-99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, ble det foretatt foreløpige tilpasninger til omleggingen til ren statsskatt ved at satsstrukturen for disse skattyterne ble endret. I Ot.prp. nr. 32 (1998-99) fremmet Finansdepartementet forslag om en rekke tilpasninger i skattelovgivningen som følge av omleggingen til ren statlig selskapsskatt. Endringene ble vedtatt ved endringslover av 19. mars 1999. Dette nødvendiggjør enkelte endringer i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-1999) avsnitt 2.2.2 og i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999) der disse medlemmer gikk mot at selskapsskatten skulle gjøres statlig.

Disse medlemmer anser de foreslåtte endringer som en tilpasning til de vedtatte endringer og støtter forslagene på denne bakgrunn.

2.7.1 Inntektsskatt til staten

Sammendrag

Etter lov av 19. mars 1999 nr. 9 om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), § 15 A-2, jf. § 15 A-1, skal selskaper og innretninger som omfattes av skatteloven § 15 første ledd bokstavene b og c, og som er selvstendige skattesubjekter, kun svare skatt til staten av sin formue og inntekt. Finansdepartementet foreslår at det inntas en ny § 3-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999, der det framgår at selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 15 A-1 skal svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

Det vises til forslag til ny § 3-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Stortingets skattevedtak § 3-2 om fellesskatt bygger på en sondring mellom "personlig skattepliktig og dødsbo" og "andre skattepliktige". Andre skattytere enn personer og dødsbo vil være omfattet av forslaget til ny § 3-3 og skal ikke svare fellesskatt. Finansdepartementet foreslår at § 3-2 i Stortingets skattevedtak for 1999 endres ved at strekpunktet som viser til "andre skattepliktige" strykes.

Det vises til forslag til endring av § 3-2 tredje punktum i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.7.2 Formuesskatt til staten

Sammendrag

Selskapsskatteloven § 1-2 fjerde punktum ble opphevet ved lov av 19. mars 1999 nr. 12 om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven). Samtidig ble statlig formuesskatteplikt for selskaper og innretninger hjemlet i skatteloven, jf. lov av 19. mars 1999 nr. 9 om endringer i skatteloven, § 15 A-2, jf. § 15 A-1.

Dette gjør det nødvendig å foreta tilpasninger i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999 slik at det framgår at selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 15 A-1, og som ikke etter særskilt lovbestemmelse er fritatt for formuesskatteplikt, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst.

Det vises til forslag til endring av § 2-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at formueskatten i Norge er på verdenstoppen, med svært lave fribeløp og høye satser. Det landet som ligger nærmest Norge i formuesbeskatning er Nederland, men selv der opererer man med et fribeløp på 880 000 kroner, sammenlignet med det norske fribeløpet på 120 000 kroner. De fleste land det er naturlig å sammenligne med, har avviklet formueskatten. Formueskatten fortrenger det private, norske eierskapet og reduserer investeringene og vekstkraften i næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker over tid å fjerne formueskatten. Skatt på formue er en tilleggsskatt på eiendeler og penger det tidligere er betalt skatt for. Denne skatten virker spesielt urettferdig for de som har levd sparsommelig, ikke vært til byrde for de øvrige skattebetalere. Formueskatten virker ekstra tyngende for de som ønsker å sette av penger, slik at egen alderdom kan sikres. Disse medlemmer foreslår derfor å heve fribeløpet for beskatning til 250 000 kroner, samtidig som prosentsatsen som skal brukes for å beskatte det overskytende beløp senkes til 0,2 pst.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst. S .nr. 1. (1999-2000) avsnitt 1.1, og Budsjett-innst. S. I. (1999-2000) avsnitt 2.11.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 2-1 Personlig skattepliktig og dødsbo skal lyde:

Personlig skattepliktig og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av den skattepliktiges samlede antatte formue som overstiger 250 000 kroner i klasse 0, 1 og 2. Skattepliktig i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §§ 6-80 til 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11 fjerde ledd.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

0,2 pst. av overskytende beløp."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 15 120 mill. kroner, som er 1 080 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Disse medlemmer støtter for øvrig Regjeringens forslag som anses som tilpasninger til ny skattelov og Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at for å bedre tilgangen av kapital i Norge er det nødvendig å redusere den samlete beskatning av kapital. Høyre foreslår å redusere formueskatten fra 0,9 til 0,8 pst. i det midterste skatte-intervallet og fra 1,1 til 1,0 pst. i det høyeste intervallet. I tillegg foreslår Høyre å lønnsjustere grensene for fribeløpet og betaling av høyeste sats.

Høyres forslag er et skritt i retning av full avvikling av formueskatten. Høyre foreslår også å heve fribeløpet i arveavgiften fra 200 000 til 300 000 kroner. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag under kapittel 2.1.

2.7.3 Skatt etter petroleumsskatteloven

Sammendrag

Det følger av Stortingets skattevedtak § 4-1 første ledd at skattepliktige som har inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. petroleumsskatteloven § 2 annet ledd, i tillegg til de skatter som følger av kapitlene 1 til 3 i vedtaket, skal svare skatt til staten etter reglene og satsene i kapittel 4. For å unngå at det finner sted en dobbelt skattebelastning for nevnte skattesubjekter, ved at det tas inn en ny § 3-3, jf. avsnitt 2.4.2, foreslås det at § 4-1 siste ledd endres slik at det av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekt etter § 3-3.

Det vises til forslag til endring av § 4-1 i Stortingets skattevedtak for 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.7.4 Skattested for ligningen

Sammendrag

Stortingets skattevedtak § 7-2 gir bestemmelser om skattested for statsskatteligningen. Etter lov av 19. mars 1999 nr. 11 om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 8-6 nr. 1 første ledd tredje punktum, skal formue og inntekt for skattytere som fullt ut er statsskattepliktige, fastsettes av ligningsmyndighetene i selskapets kontorkommune. Finansdepartementet foreslår å endre Stortingets skattevedtak i samsvar med dette.

Det vises til forslag til endringer i § 7-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.7.5 Kommunale og fylkeskommunale skattører

Sammendrag

Vedtak om fastsettelse av kommunale og fylkeskommunale skattører for inntektsåret 1999 bygger på en sondring mellom "personlige skattytere og dødsbo" og "andre skattytere". Andre skattytere enn personer og dødsbo svarer utelukkende statlig inntektsskatt. På denne bakgrunn foreslås det å endre vedtaket om fastsettelse av kommunale og fylkeskommunale skattører for inntektsåret 1999, ved at henvisningen til "andre skattytere" strykes.

Det vises til forslag til vedtak om fastsettelse av de kommunale og fylkeskommunale skattørene for inntektsåret 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å stryke henvisningen til "andre skattytere".

2.8 Endringer som følge av ny skattelov

Sammendrag

Ny skattelov ble vedtatt 26. mars 1999, med ikrafttreden 1. januar 2000. For å tilpasse vedtaket til ny skattelov må det foretas enkelte endringer i Stortingets skattevedtak for 2000.

I ny skattelov er det lagt til grunn at fribeløpet og satsene i den kommunale formuesskatten skal overføres fra skatteloven til skattevedtaket, jf. Ot.prp. nr. 86 (1997-1998) Ny skattelov, side 82. Det foreslås at disse bestemmelsene plasseres i Stortingets skattevedtak kapittel 2, der formuesskatt til staten er regulert.

Det vises til forslag til ny § 2-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000.

I ny skattelov er bestemmelsene om skattebegrensning, den såkalte "80-prosentregelen", jf. kapittel 5 i Stortingets skattevedtak for 1999, overført fra Stortingets skattevedtak til skatteloven. Disse bestemmelsene er nå tatt inn i skatteloven kapittel 17 Skattebegrensning, jf. §§ 17-10 og 17-11.

I forslaget til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000 er henvisningene fra skattevedtaket til skatteloven oppdatert, slik at det henvises til bestemmelser i den nye skatteloven. Det er i denne sammenheng tatt hensyn til forslag til endringer i ny skattelov som fremmes i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte- og avgiftsopplegget 2000 - Lovendringer. Videre er det foretatt enkelte språklige justeringer for å tilpasse skattevedtaket til begrepsbruken i den nye skatteloven. Endringene er ikke av materiell karakter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.9 Kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatten for 2000

Sammendrag

Den maksimale kommunale skattøren for personlige skattytere for 2000 foreslås redusert med 0,65 prosentenheter til 10,85 pst. Den maksimale fylkeskommunale skattøren for personlige skattytere foreslås redusert med 0,35 prosentenheter til 6,25 pst. Det vises til utkast til vedtak.

For å opprettholde en skattesats på 28 pst. på alminnelig inntekt er det nødvendig å oppjustere satsene for fellesskatten til staten tilsvarende de foreslåtte reduksjonene av de maksimale kommunale og fylkeskommunale satsene. Det vises til forslag til § 3-2 i Stortingets skattevedtak for 2000.

For en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget om endringer i de kommunale og fylkeskommunale skattørene vises det til kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene og at det som følge av denne vil være nødvendig med en liten justering av de kommunale skattørene i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Flertallet forutsetter at kommunesektorens samlede skatteinntekter, som følge av budsjettavtalen, vil bli som foreslått i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

De kommunale og fylkeskommunale skattører må derfor reguleres og heves med 0,35 pst. for kommuner og 0,20 pst. for fylkeskommunene. Høyeste og laveste sats for fylkeskommunene blir dermed 5,00 og 6,45 pst., og for kommunene henholdsvis 9,00 og 11,20 pst.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskatteøren for inntektsåret 2000:

Med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2000

  • 1. skal den fylkeskommunale inntektsskattøren være

    • - For personlige skatteytere og dødsbo: minimum 5,20 pst., maksimum 6,45 pst.

  • 2. Den kommunale inntektsskattøren skal være

    • - For personlige skatteytere og dødsbo: minimum 9,35 pst., maksimum 11,20 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter."

Dette krever også endring av satsene i fellesskatten. Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 3-2 Fellesskatt skal lyde:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene. Satsen for fellesskatt skal være:

  • - For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,85 pst.

- For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,35 pst."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 75 602 mill. kroner, som er 2 498 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår for 2000 å videreføre det kommunale skatteøret på samme nivå som i 1999. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag reduserer kommunenes skatteinntekter med 1 pst., hvilket tilsvarer 4 mrd. kroner. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen på denne måten svekker den kompensasjonen som kommunesektoren fikk da selskapsskatten ble gjort om til en statlig skatt. Da omleggingen av selskapsskatten ble gjennomført var det en forutsetning at det kommunale skattøre skulle økes. Regjeringens forslag reduserer kommunenes insentiver til å legge forholdene til rette for lokal næringsutvikling og svekker kommunenes økonomiske handlefrihet. Det fremsettes på denne bakgrunn følgende forslag til Stortingets vedtak om fastsettelsen av den kommunale og den fylkeskommunale inntektsskatteøren for inntektsåret 2000:

"Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000:

Med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2000 skal

  • 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være:

    • - For personlige skatteytere og dødsbo: minimum 5,35 pst., maksimum 6,60 pst.

    • - For andre skattytere: 0 pst.

  • 2. Den kommunale inntektsskattøren skal være:

    • - For personlige skatteytere og dødsbo: minimum 10,00 pst., maksimum 11,50 pst.

    • - For andre skattytere: 0 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjettforslag og at det som følge av det vil være nødvendig med en justering av de kommunale skatteørene i forhold til de som er foreslått i St.prp. nr. 1 (1999-2000). For at kommunenes samlede skatteinntekter skal bli det samme i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som i Regjeringens forslag må skattørene settes til 11,5 pst. for primærkommunene og til 6,6 pst. for fylkeskommunene.

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5501 post 72 på 80 814 mill. kroner, som er 2 714 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2000:

Med hjemmel i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2000 skal

  • 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren være:

    • - For personlige skatteytere og dødsbo: minimum 5,00 prosent, maksimum 6,60 pst.

  • 2. Den kommunale inntektsskattøren skal være:

    • - For personlige skatteytere og dødsbo: minimum 9,00 pst., maksimum 11,50 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter."

2.10 Andre merknader og forslag

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og forslag fremmet i Innst. O. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling) skal lyde:

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 10,0 pst."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 16 609 mill. kroner, som er 409 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader under avsnitt 1.1. og til Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og fremmer følgende forslag:

"Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2000:

§ 7-1 Kapitalavkastningsraten for fastsetting av per-soninntektsdel av næring- og selskapsinntekt (deling) skal lyde:

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 11,0 pst."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5501 post 70 på 15 120 mill. kroner for Fremskrittspartiet og 14 748 mill. kroner for Høyre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at Regjeringen gjennom forskrift kan foreta endringer i beskatningen av natural­ytelser. Disse medlemmer er kjent med at det pågår et arbeid for å utvide beskatningen av naturalytelser bl.a. ved å skattlegge gratis parkering hos arbeidsgiver og gjennom endring av reglene for beskatning av hjemmebasert datamaskin betalt av arbeidsgiver.

Disse medlemmer mener det er naturlig at utvidelser i skattegrunnlaget forelegges Stortinget. Disse medlemmer ber på denne bakgrunn om at endringer i reglene for skattlegging av naturalytelser i fremtiden forelegges Stortinget.

Stortinget
0026 Oslo
Sentralbord 23 31 30 50

Stortingets
informasjonstjeneste
Telefon 23 31 33 33

 

Ansvarlig redaktør: Eli Pauline Fiskvik
Nettredaktør: Lars Henie Barstad
Om stortinget.no  Åpne data på Stortinget