2.1 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår i proposisjonen at det for 2000 bevilges 2 085 025 000 kroner til programområde 02, Utenriksforvaltning, mot 1 635 200 000 kroner for 1999. Økningen i bevilgningsforslaget har årsak i flere forhold:

Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen gjeninnføres etter at ordningen utgikk fra budsjettet for 1999. Finansiell ramme for den nye ordningen er ca. 1 mrd. kroner over fem år.

Vedtatt husleieordning for statlige bygg er vedtatt utvidet til å omfatte utenlandseiendommer. Dette medfører en årlig økning i driftsutgiftene ved utenriksstasjonene med 150 mill. kroner.

Forslaget til bevilgningsøkning har ellers i hovedsak sammenheng med kostnader knyttet til gjennomføring av Schengen-samarbeidet, norsk kandidatur til Sikkerhetsrådet i FN for perioden 2001-2002 samt pris- og lønnsjustering.

Det understrekes i proposisjonen at Regjeringen i 2000 vil fortsette arbeidet for å styrke sikkerhet og samarbeid i Europa. Det vises til at Norge innenfor rammen av VEU vil delta aktivt i utviklingen av europeisk sikkerhet og forsvarssamarbeid.

Videre vises det til at europasamarbeidet gjennom EØS/EFTA og tredjeland, menneskerettigheter, FN, ressursforvaltning, styrking av det multilaterale handelssystemet samt presse-, kultur- og informasjonsspørsmål vil være viktige satsingsområder i 2000.

Under programområde 03 Internasjonal bistand (ODA-bistand) foreslås det for 2000 bevilget 10 860 000 000 kroner, mot 10 194 000 000 kroner for 1999. Bevilgningsforslaget tilsvarer 0,89 pst. av BNI-anslaget for 2000, som er 0,01 pst. høyere enn for 1999. Under programområde 03, programkategori 03.50 Øvrig bistand, er det i tillegg bevilget 270 200 000 kroner i Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak, mot 109 200 000 kroner i 1999.

I proposisjonen fremlegger Regjeringen en opptrappingsplan for bistanden. Det vises til at Regjeringen har som mål å bringe norsk bistand opp i 1 pst. av BNI i løpet av en seksårsperiode. En økning på 0,01 pst. fra 1999 til 2000 representerer en nominell vekst på 660 mill. kroner eller 6,5 pst. av bistandsrammen.

Sosial utvikling og Fred, menneskerettigheter og demokrati var de resultatområder som vokste sterkest i 1998. Humanitær innsats hadde også en betydelig økning fra 1997 til 1998. For øvrig var det en viss vekst for resultatområdene kvinner og likestilling, samt økonomisk utvikling. Resultatområdet miljø og naturressursforvaltning hadde en nedgang i ressurstilgangen i 1998.

I budsjettproposisjonen for 2000 understrekes det at internasjonal solidaritet er en av hovedpilarene i Regjeringens utenrikspolitikk. Utviklingshjelp er derfor et viktig satsingsområde. Det fremheves at dette ikke bare angår bistandens omfang, men også dens innretning og effektivitet i forhold til å nå de mål som er satt for bistanden.

2.2 Justis- og politidepartementet

Fra Justisdepartementet er det bare kategori 06.80, kap. 480, Svalbardbudsjettet, som faller inn under rammeområde 4.

Bevilgningen over statsbudsjettet under denne kategorien og dette kapitlet skal dekke det forventede underskuddet i Svalbardbudsjettet. Forslaget til Svalbardbudsjett for 2000 viser kr 89 569 000 i utgifter og kr 29 920 000 i inntekter. Differansen (og dermed bevilgningsforslaget) blir kr 59 649 000, mot kr 60 518 000 for 1999 (S. III).

Artikkel 8 i traktaten om Spitsbergen av 9. februar 1920 (Svalbardtraktaten) legger begrensninger på adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard, og på anvendelsen av disse midlene. Dette er bakgrunnen for at det er opprettet et eget Svalbardbudsjett og for at det lages en egen innstilling om Svalbardbudsjettet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 14 (1999-2000).

2.3 Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til den kapittelvise gjennomgangen nedenfor vedrørende forslag til bevilgning på kap. 972 Internasjonale investeringstiltak, jf. pkt. 4.3.1.

2.4 Miljøverndepartementet

Fra Miljøverndepartementet inngår kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, inntekter og kap. 4471 Norsk Polarinstitutt, utgifter i rammeområde 4. Når det gjelder enkeltheter vises det til den kapittelvise gjennomgangen nedenfor, jf. pkt. 4.4.1 og 4.4.2.