Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 1999 fått tildelt kapitler under rammeområde 4 Utenriks (jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000)). Ved vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 fastsatt til 13 100 356 000 kroner (jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000). De framsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på disse vedtakene om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til Innst. S. nr. 28 (1999-2000), fra utenrikskomiteen om utviklingspolitisk redegjørelse av utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson, og til Stortingets debatt 2. desember 1999.

Flertallet vil vise til at prinsipielle utviklingspolitiske spørsmål i budsjettframlegget er drøftet og behandlet i den forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene innebærer en ODA-andel på 0,89 pst. av BNI og at dette er i tråd med Arbeiderpartiets programformuleringer om en gradvis økning av bistanden til 1 pst. av BNI.

Disse medlemmer vil understreke at fattigdomsorientering i norsk utviklingssamarbeid sikres ved en videreføring av satsingen på samarbeid med prioriterte land og regioner. I tillegg mener Arbeiderpartiet det er behov for en grunnleggende debatt om helheten i norsk utviklingssamarbeid. Det er nå tre år siden Stortinget behandlet hovedlinjene i norsk bistandspolitikk, og en rekke forhold tilsier at man tar en fornyet gjennomgang av denne politikken. Disse medlemmer vil i en slik sammenheng legge vekt på å drøfte forholdet mellom bilateralt og multilateralt utviklingssamarbeid og de frivillige organisasjonenes rolle i utviklingspolitikken. Disse medlemmer mener også det er grunn til en gjennomgang av samarbeidet med ODA/OSSE-området. Dette gjelder både Balkan, Kaukasus og Sentral-Asia. I en slik gjennomgang må også problematikken knyttet til grensedragningen mellom ODA-godkjente land og de områder som ikke kommer inn under ODA-godkjenning diskuteres.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 28 (1999-2000) om den utviklingspolitiske redegjørelsen og debatten i Stortinget den 2. desember 1999, og at Stortinget forventes å kunne drøfte Regjeringens strategi for næringsutvikling i sør på særskilt grunnlag. Disse medlemmer mener at utviklingslandenes mulighet til å bygge opp bærekraftige økonomier og delta i verdensøkonomien er grunnleggende forutsetninger for utvikling. Disse medlemmer vil komme tilbake til de ulike sider ved denne problematikken ved Stortingets behandling av næringsstrategien.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Norges aktive rolle i det europeiske forsvars- og sikkerhetssamarbeid. Disse medlemmer understreker betydningen av at dette videreføres også når strukturen i dette samarbeidet endres. Disse med-lemmer viser til det vellykkede norske formannskapet i OSSE. Ulike initiativ og operasjoner der OSSE har hatt et aktivt engasjement viser at organisasjonen spiller en viktig rolle i sentrale konfliktområder i Europa.

Disse medlemmer peker på betydningen av et fortsatt aktivt norsk engasjement i Russland, særlig i Nordvest-Russland. Disse medlemmer viser til at situasjonen i Nordvest-Russland er vanskelig, men at prosjekter finansiert gjennom samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa har gitt konkrete og positive resultater på flere viktige områder. Disse medlemmer peker særlig på betydningen av miljø- og atomsamarbeidet med Russland og på tiltak for utvikling av demokratisk styreform, helse og utdanning og en bærekraftig utvikling i regionen. Disse medlemmer understreker også at bevilgningen over samarbeidsprogrammet er et viktig bidrag til å sikre et aktivt engasjement fra de nordnorske fylkers side i utviklingen av kontaktene med Nordvest-Russland og folk-til-folk-samarbeidet over landegrensene i nord.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen foreslår en økning av utviklingshjelpen til 0,89 pst. av neste års BNI-anslag. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av planen for opptrapping av ODA-godkjent bistand til 1 pst. av BNI i løpet av seks år.

Disse medlemmer viser til at OECD har framhevet Norges rolle i bistandsarbeidet for de aller fattigste landene. Fattigdomsbekjempelse må fortsatt være en hovedprioritering. Disse medlemmer registrerer med tilfredshet at satsingen på Afrika videreføres i budsjett for 2000, og at støtten til sosial utvikling trappes opp innenfor prioriterte land og regioner med vekt på grunnutdanning og helse. Regjeringens målsetting om at den bilaterale bistanden til Afrika på sikt skal utgjøre 50 pst. av hele vår bilaterale bistand er et viktig signal om at denne prioriteringen videreføres.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av støtte til demokratibygging og arbeid for menneskerettigheter, og er tilfreds med Regjeringens oppfølging av dette arbeidet. Disse medlemmer ser den kommende handlingsplanen for menneskerettigheter som en viktig plattform for utbygging av denne delen av norsk internasjonal innsats. Den varslede intensiveringen av kampen mot korrupsjon er en annen viktig del av arbeidet for godt styresett, og disse medlemmer vil understreke NORADs rolle som norsk frontorganisasjon mot korrupsjon.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen følger opp sin strategi for næringsutvikling i sør, og støtter Regjeringens arbeid for å øke privat sektors rolle i utviklingssamarbeidet. Disse medlemmer understreker behovet for å gi de fattigste landene rettferdige handelsvilkår, og er tilfreds med at Regjeringen foreslår tiltak for økt handel gjennom tollettelser på industriprodukter fra utviklingsland i størrelsesorden 216 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til den betydelige satsing Regjeringen legger opp til for fred, stabilitet og gjenoppbygning på Balkan, totalt i størrelsesorden 800 mill. kroner. Disse medlemmer ser dette som helt nødvendig for regionen, og som en naturlig oppfølging av Norges aktive OSSE-engasjement i dette området.

Disse medlemmer fremhever likeså betydningen av en fortsatt satsing på prosjekter i Russland og de baltiske land.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, mener at utenrikspolitikken må sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor ønsker disse medlemmer at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Fremskrittspartiets budsjettalternativ (i mill. kroner)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag og de prioriteringer som fremkommer der. Bruken av midlene innenfor vedtatt ramme 4 er av et slikt omfang at det ikke er naturlig å benytte alle rammebudsjettets midler. Derfor vil disse medlemmer stemme mot de forslag som fremmes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til samarbeidet innen Atlanterhavspaktens organisasjon og omstillingen av NATO til den nye sikkerhetspolitiske situasjon i Europa. Disse medlemmer understreker betydningen av et aktivt samarbeid for å trygge Norges og nærområdenes sikkerhet.

Disse medlemmer vil gå inn for å styrke opplysnings-, forsknings- og informasjonsvirksomhet om Europa. Norges posisjon utenfor EU-fellesskapet gjør det viktig å følge EU-prosessen nøye og å opprettholde et høyt kompetansenivå på prosesser som påvirker og har betydning for Norge. EUs utvikling av en egen forsvars- og sikkerhetspolitisk identitet (ESDI) er av betydning for Norge. Det er viktig for Norge å følge denne prosessen tett, også med tanke på en fortløpende vurdering av Norges posisjon utenfor fellesskapet. Den forestående utvidelse østover av EU berører også Norges muligheter og handlingsrom. Kunnskap og opplysning om disse prosessene er av interesse for Norge.

Disse medlemmerviser til at Norges posisjon utenfor EU-fellesskapet gjør det vanskelig for Norge å nå opp i sentrale EU-beslutningsfora. Det er derfor av stor viktighet at Norges interesser ivaretas og at det settes inn ressurser for å drive informasjonsvirksomhet overfor de ulike EU-land og EUs fellesorganer om EØS-avtalen, situasjonen i nordområdene og om Norges rolle som energiproduserende land.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn forslå å øke kap. 100 med 3 mill. kroner til NUPIs strategiske instituttprogram for Europaforskning, 5 mill. kroner til Europaprogrammet og kap. 115 med 5 mill. kroner til presse-, kultur- og informasjonsformål.

Disse medlemmermener at Norge har et ansvar for aktivt å støtte opp om demokratibygging og miljøtiltak i landene i Sentral- og Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Flere av landene i Sentral- og Øst-Europa og Baltikum forbereder seg nå aktivt på EU-medlemskap og står samtidig foran store miljømessige, sosiale og økonomiske utfordringer. Det er i Norges interesse at disse landene lykkes i sine forberedelser til medlemskap.

Disse medlemmer vil også understreke betydningen av å arbeide aktivt for å bistå Russland i et effektivt miljøsamarbeid, til fordel for EUs nordlige dimensjon og våre egne nærområder. Atomsikkerhet i nordområdene bør være et prioritert samarbeidsområde, spesielt fordi dårlig miljøsikkerhet der vil påvirke hele Europa. Disse medlemmer viser til at det er viktig å sikre kontinuitet i rammebevilgninger til miljøtiltak, også med tanke på norske frivillige organisasjoners engasjement.

Disse medlemmer vil gå inn for en gjennomgang av ordninger og rammebetingelser for norske bedrifters investeringer i Øst-Europa og Russland. De nåværende ordninger kan etter disse medlemmers syn med fordel gjøres enklere og mer tilgjengelig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede en strategi for hvordan investeringer og bistand kan brukes overfor Russland og legge frem dette for Stortinget på en dertil egnet måte.»

Disse medlemmer går inn for et høyt bevilgningsnivå til Sentral- og Øst-Europa, inkludert Russland og vil av den grunn foreslå å øke bevilgningene med 200 mill. kroner til handlingsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa.

Disse medlemmer vil vise til at sentrale målsetninger for norsk bistand må være mottakeransvar og effektiv utnyttelse av bistandsmidler. Det vesentlige med bistand må være utviklingseffekt, og ikke størrelsen på rammebevilgningene. Heller enn å satse på å oppnå en viss prosentandel av BNI, bør man arbeide for å effektivisere og evaluere bistandsinnsatsen opp mot de mål man ønsker å oppnå. Disse medlemmer viser til at konsentrasjon om bistand til enkelte pilotland kan være et konstruktivt virkemiddel, men vil samtidig vise til behovet for kritiske vurderinger av den politiske situasjonen i mottakerland.

Disse medlemmer mener at bistandspolitikken skal være en integrert del av en helhetlig norsk utenrikspolitikk, men vil vise til behovet for en gjennomgang av de kriterier som legges til grunn for at land utvelges til å fylle vilkårene for bistand. Situasjonen i norske nærområder og gjenoppbyggingsarbeidet på Balkan viser at bistandsmidler med stor fordel kunne vært brukt mer aktivt i disse områdene. Dissemedlemmer vil imøtese en gjennomgang som avpasser og balanserer behov for bistand og næringslivsvirksomhet i våre nærområder.

På den bakgrunn foreslo Høyre i sitt alternative budsjett følgende:

Disse medlemmer tar til etterretning at det ikke er flertall for Høyres forslag under rammeområde 4 og vil under henvisning til Budsjett-innst. S. I (1999-2000) foreslå omdisponering av midler innen den vedtatte ramme på 13 100 356 000 kroner i henhold til følgende oversikt på kapitler:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av å følge FNs anbefaling om at 1 pst. av BNI skal gå til utvik-lingshjelp. Utviklingshjelp er en prioritert budsjettpost. Som et av verdens rikeste land har Norge et særlig ansvar for å bidra til utvikling i de fattigste landene. Utviklingshjelpen har også en sikkerhetspolitisk funksjon, da mindre sosiale forskjeller og et høgere økonomisk utviklingsnivå reduserer konfliktpotensialet mellom ulike grupper. På bakgrunn av dette foreslo dette medlem en økning i bistanden med 508 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Dette medlem vil også peke på at bistanden må brukes aktivt som et politisk virkemiddel for å støtte opp om freds- og forsoningsprosesser og demokratisering, eller for å bygge opp et sivilt samfunn. Store omstillingsprosesser blir mer vellykket om det også blir investert i utvikling samtidig. Mer politisk bruk av bistanden betyr også at midlene skal brukes for å støtte en politisk utvikling som er særlig ønskelig.

Dette medlem er imot at utgifter til flyktningers opphold i Norge og deres tilbakevendelse skal dekkes over bistandsbudsjettet. Disse bør i sin helhet dekkes av Kommunal- og regionaldepartementet. Sosialistisk Venstreparti er kritisk til at sentrumsregjeringen har øket denne posten kraftig. Dette medlem er sterkt kritisk til at en økende del av bistandsbudsjettet går til de såkalte næringslivsordningene.

Dette medlem viser til at FN og særorganisasjonene spiller en helt sentral rolle for utvikling og konflikthåndtering globalt. Dette medlem legger stor vekt på at Norge skal støtte aktivt opp om FNs programmer.

Dette medlem ser på klimaendringene som en overordnet global utfordring som alle land må bidra til å løse. Tiltak som er rettet mot å hindre utslipp av klimagasser bør sterkt prioriteres i det internasjonale miljøarbeidet fra Sosialistisk Venstrepartis side.

Dette medlem vil påpeke at u-landenes gjeld til vestlige land og de internasjonale finansinstitusjonene utgjør en hindring for å skape en bedre økonomisk utvikling i disse landene. Bistand til utviklingsland mister mye av sin effekt dersom den går til å nedbetale allerede eksisterende gjeld. Dette medlem mener derfor at gjeldsslettetiltak er et sentralt virkemiddel som må ha høy prioritet.

Dette medlem vil påpeke de særlige utfordringene Europa står overfor i Sørøst-Europa. Umiddelbar nødhjelp overfor de mange som ble drevet på flukt, en oppbygging av elementær infrastruktur som skal til for å holde et samfunn i gang og på lang sikt å hjelpe de som ble særlig rammet av konflikten og å bedre den demokratiske opposisjonen i Serbias arbeidsvilkår er sentrale oppgaver. Dette medlem vil komme tilbake til behovet for humanitær hjelp og gjenoppbygging i forbindelse med stortingsmeldingen som skal behandles i januar og revidert nasjonalbudsjett i vår.

Dette medlem vil påpeke at språkkunnskaper er særlig viktig for en velfungerende utenrikstjeneste. Størrelsen på norsk utenrikstjeneste legger naturligvis begrensninger på graden av spesialisering. Engelsk og de andre store språk i våre nærområder må naturligvis prioriteres. Dette medlem mener imidlertid at det også kan være behov for å styrke kompetansen i store språk i ikke-europeiske deler av verden, så som arabisk, kinesisk, japansk, portugisisk og hindi. Utenriksministeren bør vurdere hvordan man mest hensiktsmessig kan oppnå en slik forbedring.

Dette medlem vil også uttrykke bekymring over at Utenriksdepartementet ikke har fått den nødvendige oppdatering på moderne datateknologi. Det er beklagelig at man er kommet kortere enn i store deler av næringslivet og statsforvaltningen for øvrig. Dette medlem vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) hvor Sosialistisk Venstrepartis primære standpunkt for rammeområde 4 fremgår. Dette medlem tar til etterretning at Sosialistisk Venstrepartis forslag ikke ble vedtatt, og slutter seg derfor subsidiært til flertallets forslag under rammeområde 4.