Under dette kapitlet foreslås bevilget 250 000 000 kroner, tilsvarende bevilgningen for 1999.

I proposisjonen redegjøres det for innholdet i Gjeldsplan mot 2000. Det vises til at målet med Gjeldsplanen er å bidra til at flest mulig av de mest gjeldstyngede land får en håndterbar gjeldssituasjon. Det understrekes at gjeldslettetiltak må sikres effekt i utviklingslandet og særlig for den fattigste del av befolkningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at G7-landene i juni ble enige om en reform av HIPC-ordningen. Denne reformen er ment å åpne for "dypere, raskere og bredere" gjeldslette, altså en mer omfattende gjeldslette for de fattigste landene, som har behov for det. Flertallet er kjent med at finansieringen av denne reformen ennå ikke er ferdig, og mener fullføringen av denne er det viktigste steget videre i arbeidet med gjeldslette. Flertallet vil understreke betydningen av at IDA-midlene i Verdensbanken holdes utenfor finansieringen av HIPC-initiativet. Flertallet vil be Regjeringen intensivere det påbegynte arbeidet verfor Verdensbanken og IMF for å gjøre HIPC-ordningen mer effektiv og fleksibel, med helhetlige løsninger for de fattigste landene.

Flertallet støtter departementets prioritering av bidrag til HIPC-finansieringen over underpost 70.10. for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at når det gjelder utviklingslandenes gjeldsbyrde anser disse medlemmer disse land som selvstendige stater som følgelig har et selvstendig ansvar for sine lån, og at disse blir disponert på en forsvarlig måte slik at de kan tilbakebetales i rett tid.