1. Oversikt over kapitler og poster i rammeområde 5

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 5 som det fremgår av St.prp. nr. 1 (1999-2000), fordelt på kapitler og poster.

2. Stortingets vedtak om rammesum

Ved vedtak i Stortinget 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til kr 8 246 391 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

3. Hovedprioriteringer innenfor rammeområde 5 (justis)

3.1 Innledning

Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 481/3481 Direktoratet for sivilt beredskap, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk eiendomsinformasjon AS. Kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 481/3481 ligger under rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde 24 (Utbytte m.v.).

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) blir det foreslått en samlet bevilgning under programområde 06 Justissektoren på 10 786 620 000 kroner for 2000. Dette innebærer en økning i forhold til inneværende år på 7,7 pst. Inntektene er beregnet til 2 207 728 000 kroner. Dette er en økning på 15,9 pst. i forhold til inneværende år. Av departementets totale utgifter utgjør driftsutgifter ca. 90,8 pst., og investeringer utgjør ca. 3,2 pst.

3.2 Hovedinnsatsområder i 2000

Redusert kriminalitet

Det ble i 1998 registrert 446 686 lovbrudd. Dette er en økning på ca. 3,5 pst. i forhold til 1997. Vinningskriminaliteten utgjør ca. 55 pst. av kriminaliteten. Første halvår av 1999 gikk det totale antallet anmeldte lovbrudd ned med 4,1 pst. Den samme nedgang er registrert for voldskriminalitet.

Regjeringen vil i løpet av året legge fram en samlet plan for innsats mot kriminalitet blant barn og unge. Det vil legges særlig vekt på å legge til rette for sektorovergripende samarbeid. Tiltak mot kriminelle gjenger, spesielt i Oslo-regionen, vil bli prioritert. Egne prosjekter knyttet til å splitte samt hindre rekruttering til ekstremistiske ungdomsgrupper, vil bli videreført, og det vil bli vurdert alternative straffereaksjoner for unge førstegangskriminelle.

Regjeringen vil legge ytterligere vekt på forebyggende arbeid for å hindre rusmisbruk.

Det skal legges til rette for bruk av sivile vernepliktige i voldsforebyggende tjeneste gjennom såkalte "service-patruljer".

Omorganiseringen av politi- og lensmannsetaten skal gjennomføres i tråd med Stortingets forutsetninger om å beholde en desentralisert etat med tjenestemenn med god lokalkunnskap. Regjeringen har fremmet en odelstingsproposisjon om opprettelse av et politidirektorat, og en stortingsmelding om politiets organisering og ressurser vil følge i løpet av 2000. Med opprettelse av et eget budsjettkapittel for Oslo politidistrikt ønsker Regjeringen å legge til rette for en enda mer slagkraftig kriminalitetsbekjempelse i hovedstaden.

Regjeringen vil fremlegge en egen odelstingsproposisjon om vaktvirksomhet i løpet av våren 2000. Regjeringen vil også foreta en totalgjennomgang av den gjeldende strafferegistreringsloven av 1971 med sikte på å fremme en ny lov.

Stortinget har bedt Regjeringen vurdere økt bruk av varetekt overfor gjengangerforbrytere og effektivisere prosessen overfor dem som blir tatt på fersk gjerning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-1999). Spørsmålet knyttet til økt bruk av varetekt overfor gjengangere er under utredning.

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-1999) understreket justiskomiteen at det må tilstrebes strengere straffeutmåling for gjentatt vinningskriminalitet, og at det legges vekt på økt konsentrasjon om gjengangerne. Regjeringen deler riksadvokatens oppfatning om at strafferammene er vide nok, og at det er straffeutmålingen som må økes. De viktigste tiltak vil derfor være av administrativ art, samt å foreta en endring i straffeprosessloven slik at straffbare handlinger skal pådømmes straks de er ferdig etterforsket. Regjeringen vil også vurdere endringer i reglene som gjelder forkynning av dom og ankefrist. Det er imidlertid en foreløpig vurdering - etter samråd med riksavokaten - at reglene i straffeloven § 62 om fastsetting av felles straff for flere straffbare handlinger, gir tilstrekkelig vide rammer for domstolene når det gjelder gjengangerkriminalitet.

Det er igangsatt et arbeid for å effektivisere straffesaksbehandlingen og det er nedsatt to arbeidsgrupper som vurderer ulike tiltak. Det legges opp til rask iverksetting av tiltak, for å få ned saksbehandlingstiden. Regjeringen er særlig opptatt av at de gode resultater som er oppnådd gjennom praktisk samarbeid lokalt, må videreføres. Regjeringen forutsetter at straffesaker hvor gjerningspersonen er kjent ikke henlegges grunnet mangel på kapasitet.

Regjeringen vil følge opp kriminalomsorgsmeldingen. Justisdepartementet samarbeider med Sosial- og helsedepartementet for å bedre samspillet mellom helsetjenesten for innsatte og psykiatriske institusjoner. Innsatsen for å bekjempe narkotikamisbruk i fengslene skal intensiveres. Det er Regjeringens målsetting at kriminalomsorgen skal iverksette straffereaksjoner straks disse er mottatt og senest innen to måneder fra mottakelse, når ikke annet er bestemt.

Det er gitt en nærmere presisering av regelverket knyttet til prøveløslatelse ved O tid, og ved manglende frammøte til soning. "Gjengangere" og domfelte som ikke møter til soning vil kunne få redusert mulighet for prøveløslatelse, permisjoner og frigang. Regjeringen mener for øvrig at større bruk av samfunnstjeneste, knyttet til mindre alvorlige kriminelle handlinger, vil bidra til å forebygge og hindre at kriminelle handlinger gjentas.

Regjeringen ønsker å prioritere innsatsen mot vold. Det skal fokuseres på vold mot barn, eldre og kvinner. Arbeidet med å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn vil bli intensivert. Det er igangsatt et prøveprosjekt med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre i fem politidistrikter. Prosjektet skal utvides. Det vil bli utarbeidet en handlingsplan mot vold mot kvinner. Regjeringen øker også forskningsinnsatsen knyttet til forholdet mellom ungdom og vold.

Regjeringen ser det som viktig å følge opp Våpenlovutvalgets innstilling, og det arbeides med planleggingen av et nasjonalt, tidsbegrenset våpenamnesti.

Det vurderes å fremme tiltak som kan gi et bedre strafferettslig vern for den enkelte polititjenestemann. Regjeringen legger stor vekt på å sikre vitneplikten i rettssaker. Et forslag som gjelder bruk av anonyme vitner er sendt på høring. Det tas sikte på å fremme en odelstingsproposisjon tidlig på nyåret 2000.

De nye reglene om utvidet adgang til inndragning av utbytte av straffbare handlinger og om nye etterforskningsmetoder er særlig aktuelle overfor deltakerne i organisert kriminalitet. I samarbeid med andre instanser vil også arbeidet mot konkursrytteri og svart arbeid bli intensivert. Regjeringen har initiert et prosjekt for å styrke samarbeidet og samordne ressursene mellom Kripos, ØKOKRIM og Oslo politikammer.

Arbeidet for å hindre at internasjonal kriminalitet får fotfeste i Norge skal styrkes, bl.a. gjennom tiltak mot illegal innvandring. Internasjonalt samarbeid for å bekjempe kriminalitet over landegrensene bør skje gjennom bilateralt samarbeid, norsk deltakelse i det nordiske politi- og tollsamarbeidet og samarbeidet med Europol og Interpol.

Trygghet og rettssikkerhet

Tall fra SSB viser en gjennomsnittlig oppklaringsprosent i 1998 på 28. Et bidrag til høyere oppklaringsprosent de siste årene er en markert økning i etterforskede narkotikaforbrytelser. Generelt gjelder at jo mer alvorlig et lovbrudd er, desto høyere er oppklaringsprosenten.

Regjeringen ser det som en prioritert oppgave å sørge for et bedre samspill mellom de ulike ledd i straffesakskjeden. Særlig er det viktig at saksbehandlingstiden ikke er lenger enn nødvendig når den siktede er varetektsfengslet.

I avveiingen mellom en effektiv kriminalitetsbekjempelse og personvernhensyn, vil spørsmålet om hvordan, og når, man bør bruke moderne etterforskningsmetoder være et sentralt element.

Regjeringen legger opp til å styrke Datatilsynet og sikre dets faglige uavhengighet. Det er fremlagt et eget lovforslag om personopplysninger.

Åpenhet og demokrati

Regjeringen vil blant annet arbeide med en ny grunnlovsbestemmelse om den enkeltes rett til å ytre seg i oppfølgingen av Ytringsfrihetskommisjonens arbeid.

På bakgrunn av Stortingets behandling av offentlighetsmeldingen, vil det bli fremmet en odelstingsproposisjon. I tillegg planlegges det å oppnevne et nytt offentlighetsutvalg. Utvalget skal foreta en revisjon av offentlighetsloven på bakgrunn av offentlighetsmeldingen.

Regjeringen vil følge opp arbeidet med omorganiseringen av de hemmelige tjenestene på bakgrunn av de forslag som fremkom i Danielsen-utvalgets innstilling. Midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkningspolitiets arkiver og registre trer i kraft 1. januar 2000.

Våren 1999 la Domstolkommisjonen og utvalget som har vurdert den framtidige organiseringen av by- og herredsrettene (Strukturutvalget), frem sine innstillinger. Innstillingene er på høring og Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av høsten 2000.

Human asyl- og flyktningpolitikk

Regjeringen vil følge opp den oppmyking av praksis på utlendingsfeltet som nå er etablert. Regjeringen vil være raus med å gi beskyttelse til dem som har behov for det, men vil føre en streng og konsekvent politikk overfor dem som forsøker å få opphold på falske premisser. Regjeringen ønsker også en oppmykning av dagens regler for arbeidsinnvandring, og vil komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak.

Ved lov av 30. april 1999 er det bl.a. vedtatt å opprette en klagenemnd for utlendingssaker/asylsaker. Det skal vurderes om man i utlendingsforvaltningen besitter den nødvendige barnefaglige ekspertise, eller om det på dette området skal bringes ny kompetanse inn i saksbehandlingen. Ansvaret for avhør av asylsøkere vil i løpet av 2000 bli overført fra politiet til Utlendingsdirektoratet.

Organisasjons- og strukturendringer i justissektoren

Regjeringen har ansett det som nødvendig å vurdere om Justisdepartementets oppgavehåndtering kan forenkles, effektiviseres og moderniseres. I dette arbeidet er det også blitt vurdert om oppgaver som i dag tilligger Justisdepartementet, kan eller bør overføres til andre deler av forvaltningen. Hovedretningen på utviklingstiltakene innebærer økt delegering.

Det redegjøres i proposisjonen kort for utviklingstiltak og utredninger som kan få konsekvenser for den framtidige struktur- og oppgaveløsning i justissektoren.

Justis- og politidepartementets miljøtiltak

De viktigste miljøtiltakene innenfor politi- og lensmannsetaten vil være videreføring av arbeidet med trusselvurderinger i politidistriktene, samarbeid med Statens naturoppsyn vedrørende kontrollvirksomhet og gjennomføring av kurs for oppsynspersonell.

År 2000 totalprosjekt

Kartlegging av år 2000-problemene i justissektoren er ferdigstilt. Arbeidet med å rette opp, eventuelt skifte ut system vil være ferdig innen nødvendig tid før 2000. Samfunnskritiske etater innen justissektoren som politi, redningstjeneste og sivilforsvar har ferdigstilt og oppdatert egne beredskapsplaner slik at de skal være klare til å takle en eventuell krise på best mulig måte.

3.3 Komiteens merknader

Generelt

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, mener kriminalpolitikken må rette søkelyset både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som påvirker kriminalitetsutviklingen.

Komiteen understreker at det er av avgjørende betydning at de som bryter loven blir stilt til ansvar. Samfunnet må sette klare grenser for akseptabel adferd, i form av rask og riktig reaksjon fra myndighetene. Politiet må bruke sine ressurser slik at alle lovbrudd blir møtt med en reaksjon. Hver gang en forbryter slipper unna fordi forbrytelsen er for lite alvorlig til å bli prioritert, kan gjerningsmannen være et skritt nærmere det store overgrepet. Hver dag som går før en forbryter møter reaksjon, dom og soning svekker sjansen for at samfunnets innsats har effekt. Komiteen ber Regjeringen sikre en rask og effektiv saksavvikling ved å intensivere arbeidet med å fjerne flaskehalser i rettssystemet.

Komiteen mener styrkingen av oppvekstmiljøet er avgjørende for å forhindre en kriminell løpebane. Komiteen vil understreke at familien er den viktigste forebyggende faktor, og da er reformer som gir mer tid til familien også et kriminalpolitisk anliggende. Komiteen viser til at mange barn lider under omsorgssvikt. Tiltak må settes inn så tidlig som mulig overfor familier, barn og ungdom i risikosonen. Dette må gjøres i et samspill mellom familien, barnehage/skole, barnevern, sosial- og helseetat, frivillige organisasjoner og politi.

Straffesakskjeden - Organisering og resultatstyring

Komiteen understreker behovet for å måle de politiske ønsker og forventninger som presenteres i de årlige budsjettinnstillinger fra justiskomiteen opp mot de faktiske resultater som oppnås i ulike ledd av straffesakskjeden. Dette er viktig både for å avdekke nye flaskehalser som gir grunnlag for nødvendige politiske initiativ, og for å kunne plassere ansvar for evt. manglende oppfølging av politiske retningslinjer.

Hele justissektoren er inne i en omorganiseringsfase for å modernisere arbeidsmetoder, gjøre ansvarsforhold tydeligere og oppnå bedre resultater av kriminalitetsbekjempelsen for innbyggerne. Det å korte ned på tidsbruken i de ulike ledd som behandler en straffesak er et viktig virkemiddel for å øke folks trygghetsfølelse, samt bedre forholdene for tiltalte gjennom reduksjon av varetektsdøgn og mye tettere sammenheng i tid mellom lovbrudd og reaksjon.

Den allmennpreventive effekten av straff avhenger av såvel oppdagelsesrisiko som rask reaksjon og straffenivå. Justiskomiteen har gjentatte ganger understreket at straffenivået generelt er for lavt i voldssaker og ved gjengangerkriminalitet. Like viktig som å justere straffenivået opp, er det imidlertid å sikre økt oppdagelsesrisiko og iverksette langt raskere reaksjon enn det som er praksis i dag. Dette krever at det utarbeides statistikk over oppklaringsprosent, saksbehandlingstid, saksmengde og tidsbruk fram til påtaleavgjørelse fra det enkelte politidistrikt. Komiteen ber om at det for hvert politidistrikt gis en kvalitativ vurdering av flaskehalsene i forbindelse med straffesakskjeden i det årlige statsbudsjettet fra Justisdepartementet. Dette vil fungere som et viktig beslutningsunderlag og grunnlag for resultatkontroll.

Det er et ledelsesansvar å sikre at ingen sak ligger unødig lenge, samtidig er det et ansvar for Justisdepartementets øverste ledelse å påse at flaskehalsene avhjelpes med nødvendige ressurser slik at målene kan oppnås. Ved noen distrikter er politijuristene flaskehalsen, andre steder er det mangel på kontorpersonell eller for liten kapasitet hos statsadvokatene. Å få avdekket og avhjulpet dette, er helt sentralt for å kunne nyttiggjøre seg de nye lover og metoder som er vedtatt for å styrke politiet i kampen mot alvorlig og komplisert kriminalitet.

Det er et mål at ingen sak bør vente mer enn 3 måneder for domstolene, enten det dreier seg om ventetiden ved byretten eller lagmannsretten. Dette krever en tydelig domstolsledelse, effektive berammingsrutiner og tett oppfølging av forsvarsadvokater for å få dem til å stille i det tidsrom domstolene fastsetter. Komiteen mener dette er en viktig måte å få redusert antall varetektsdøgn på i Norge. For ungdomskriminelle og gjengangere bør hurtigere domstolsløsninger søkes tatt i bruk, noe en reservert rettssal ved Oslo byrett er et positivt eksempel på.

Komiteen er for øvrig kjent med at innstillingen fra Europarådets Torturkomité om varetekt vil foreligge våren 2000. Komiteen ber om at en vurdering av bruken av varetekt i sin helhet kommer til politisk behandling i Stortinget i en egen sak så raskt som mulig etter at rapporten er fremlagt.

Videre må tiden fra anmeldelse inngis til påtalemyndigheten oversender saken til domstolene, kortes betydelig ned. I dag tar dette i snitt 200 dager for oppklarte saker. Komiteen er kjent med at Riksadvokaten har igangsatt et arbeid for å effektivisere tidsbruken i etterforsknings- og påtalefasen og ser svært positivt på dette initiativet. For å hindre dødtid i etterforsknings- og påtalefasen må det tilstrebes at

• – etterforskning iverksettes umiddelbart

• – etterforskningen utføres sammenhengende til den er ferdig

• – ulike etterforskningsskritt utføres parallelt

• – påtaleavgjørelsen treffes straks saken er ferdig etterforsket.

Komiteen understreker betydningen av god organisering, og av at juristen og etterforskeren samarbeider tett i saker av et visst omfang. Komiteen er kjent med at det er store variasjoner fra politidistrikt til politidistrikt, og at forbedringspotensialet er betydelig. Det kan ikke utelukkes at praksis og tradisjon i politi og påtalemyndighet er en medvirkende årsak til det lange tidsforløp.

Komiteen er kjent med at noen politidistrikter har svært lang saksbehandlingstid, men at dette også skyldes for lav bemanningsfaktor og et svært høyt antall saker. Klargjøring av alle disse fakta må medvirke til at slike distrikter tilføres de nødvendige resurser for å kunne være sammenlignbare med andre.

Komiteen er kjent med at det ofte tar unødig tid fra domsavsigelse til dommen forkynnes for tiltalte, og imøteser en lovendring som fastslår at forkynnelsen skjer på et på forhånd fastsatt tidspunkt, f.eks. domsavsigelsestidspunktet, enten tiltalte har møtt opp eller ei. Andre aktuelle regelendringer kan for eksempel være plikt til å møte hos politiet etter innkalling.

Videre må det påsees at det gis en fullbyrdelsesordre straks dommen er rettskraftig. Justiskomiteens klare påpekning i innstillingen til St.meld. nr. 27 (1998-1999) om Kriminalomsorgen om at soning skal begynne umiddelbart etter rettskraftig dom, er ikke tilstrekkelig fulgt opp. Den maksimumstid på 2 måneder som Stortinget ga anvisning på, kan ikke tolkes som at 2 måneder ventetid er akseptabelt i de fleste saker. Det forventes at alle ledd i straffesakskjeden bidrar vesentlig for å redusere denne ventetiden, og det bør i neste statsbudsjett fremlegges statistikk både over tidsbruken

• a) fra domfellelsen til kriminalomsorgen får saken til behandling, og

• b) ventetid i kriminalomsorgen før soning iverksettes.

Komiteen understreker innbyggernes behov for effektivitet i all offentlig myndighetsutøvelse. Det må plasseres et ansvar for tidsbruken i ulike offentlige etater, og ansvarlig statsråd må påse at noen tar ansvar der køer hoper seg opp, enten relevante virkemidler vil være regelendringer, økonomiske midler eller bedre ledet og organisert arbeid.

Komiteens besøk i New York var nyttig som påminnelse om at rask reaksjon er like viktig som en tilstrekkelig streng reaksjon. Det å plassere ansvar, måle resultater og innhente kunnskap om hvorfor fastsatte mål ikke nås, er viktige virkemidler i arbeidet med politisk styring og tilrettelegging av justissektoren. Dette innebærer en utfordring til alle ledd i justissektoren om å samspille bedre om så vel lovendringer som organisering og utnyttelse av de muligheter som ligger i eksisterende lovverk.

Reaksjoner overfor unge lovbrytere - forebyggende tverrfaglig samarbeid

Komiteen viser til vedtak i Stortinget om å be Regjeringen legge frem en handlingsplan som gjennomgår både tiltak og reaksjoner overfor unge lovbrytere, og forutsetter at denne forelegges Stortinget for behandling.

I mange tilfeller vil reaksjoner være nødvendige lenge før lovbryteren når den kriminelle lavalder og kommer inn under politiets ansvar. Et vesentlig hinder i dag for å stoppe uønsket adferd i tide, er mangelen på samarbeid mellom ulike faggrupper som lærere, rådgivere, helsesøster, sykehus, barnevern, støttekontakter, foreldre, fritidsledere, sosialkontor, politiet osv.

Komiteen viser til at det kan være et problem at adekvate reaksjoner ikke har blitt iverksatt tidlig nok under dekke av at taushetsplikten hindrer dette. Komiteen understreker at taushetsplikt aldri må være et hinder for å gi et barn relevant hjelp. Det kan synes som om ulike faggrupper noen ganger velger å dekke seg bak taushetspliktsbestemmelsene, fremfor å virkelig prioritere og gjøre noe som er til hjelp for den enkelte. Erfaringer viser at samarbeid som går helt utmerket i enkelte kommuner, avvises av andre med begrunnelse i taushetsplikten. Dette er ofte svært personavhengig, og ikke sjelden er tolking av taushetspliktbestemmelsene tilfeldig fra person til person. Manglende kunnskap og informasjon om nødvendigheten og lovligheten av samarbeid er kanskje et like viktig hinder for fruktbart samarbeid som selve innholdet i lovverket. Komiteen peker på betydningen av at gode eksempler på konkret samarbeid mellom ulike etater distribueres til alt relevant offentlig personell.

Hvis det skulle vise seg nødvendig, ber komiteen departementet vurdere om andre faggrupper skal gis en lovmessig plikt til samarbeid, slik politiet er pålagt gjennom politiloven.

Komiteen understreker at kunnskaper om narkotika, samt å kunne identifisere påvirkning hos enkeltindivider er viktig. Dette er ofte en forutsetning for å kunne reagere på et tidlig tidspunkt overfor ungdom som senere kan havne i en kriminell karriere. Det å sende lærere, foreldre, skolerådgivere, helsesøstre og andre faggrupper på kurs, er sentralt for å kunne oppdage problemer tidlig. Komiteen er positiv til det arbeid som gjøres i regi av Norsk Narkotikapolitiforening på dette området, og forutsetter at departementet fortsetter å gi støtte til foreningen slik at den kan fortsette sitt viktige arbeid. Dette er ikke minst viktig fordi det har en så klar kriminalitetsforebyggende effekt, og fordi det er betydelig mangel på kompetanse hos alle de faggrupper som jobber med forebygging på dette området.

Bekjempelse av vold m.v.

Komiteen understreker at justissektorens hovedansvar er å tilrettelegge virkemidler som sikrer et samfunn der folk kan kjenne seg trygge både ute og hjemme, og hvor folk kan ferdes fritt uten redsel for å bli utsatt for vold. Trygghet mot overgrep er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse, og dermed en forutsetning for et fungerende samfunn.

Utbredelsen av voldsbruk i samfunnet ødelegger liv og helse i et omfang som komiteen finner alarmerende. Komiteen er enig i at kampen mot vold fortsatt må være et av de høyest prioriterte områdene innen kriminalpolitikken. Det må settes fokus på all voldskriminalitet, både mot eldre og barn, og mot den volden som skjer i hjemmene. Seksualisert vold og overgrep mot barn er særlig alvorlig og må få en sentral plass i dette arbeidet.

Komiteen peker på at volden i hjemmene i stor utstrekning går ut over kvinnene og barna. Komiteen viser til at den i fjorårets budsjettinnstilling ba Justisdepartementet vurdere å opprette et kvinnevoldsutvalg for å se nærmere på årsaker og fremme nye tiltak for å kunne hjelpe voldsoffer og deres barn. Komiteen viser til at Regjeringen har fremlagt en handlingsplan om vold mot kvinner, og ber om at Stortinget blir orientert om oppfølgingen av handlingsplanen i egnet form, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen viser til prøveprosjektet "Rådgivningskontorer for kriminalitetsofre", som har gått over tre år. Komiteen er kjent med at det er bestemt at prosjektet skal videreføres i ytterligere ett år i de byene de er etablert. Komiteen vil peke på at det ser ut til at rapporten for de tre første årene dokumenterer at det er svært stort behov for slik hjelp og veiledning som disse kontorene gir til kriminalitetsofre. Komiteen vil be om en evaluering av ordningen og planer om hvordan den kan videreføres og utvides på permanent basis, senest ved framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett, slik at kontinuiteten i dette arbeidet sikres.

Barns rettssikkerhet

Komiteen viser til at ulike bestemmelser i straffeloven kan benyttes ved tilfeller av barnemishandling. Komiteen har tidligere ved flere anledninger påpekt at straffeutmålingsnivået i voldssaker bør skjerpes, og vil understreke at dette også må gjelde i saker om barnemishandling. Komiteen ber departementet vurdere om det er behov for endringer for å sikre en tilstrekkelig streng straffereaksjon.

Antall tvangsekteskap og barnebortføringer i Norge synliggjør, sammen med uheldige barnevernssaker og kritikken mot tilsynet ved enkelte barnevernsinstitusjoner, behovet for å styrke barns rettigheter. Dette gjelder både kravet om relevant beskyttelse og hjelp fra myndighetene mot overgrep, bortføring og tvang, samt rett til større innflytelse og barns rett til å bli hørt og tatt hensyn til overfor barnevern, fylkesnemnder og domstolene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser i denne forbindelse til behandlingen av menneskerettighetsloven og at et flertall av Arbeiderpartiet og Høyre der ville ha inkorporert barnekonvensjonen og likestillingskonvensjonen i norsk lov.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til merknadene i Innst. O. nr. 51 (1998-1999). Det innebærer ingen nedprioritering av særkonvensjonene når man i første omgang valgte å konsentrere loven om hovedkonvensjonene innenfor menneskerettsområdet.

Disse medlemmer mener at barnekonvensjonen kommer i en særstilling, men ønsket ved Stortingets behandling av menneskerettsloven å avvente Regjeringens konklusjon for innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk rett.

Ulike saker som ønskes fremmet

Komiteen viser til tidligere uttalelser fra komiteen om behovet for varsomhet i bruken av bestemmelsen om uaktsomt drap i trafikken. Eksempler fra domstolene tyder på at lovverket tolkes for strengt i forhold til lovgivers intensjon, og departementet bes derfor komme tilbake til Stortinget med et forslag til justering av regelverket for å ivareta de understrekninger og presiseringer Stortinget har foretatt i tilknytning til denne bestemmelsen, senest ved interpellasjonsdebatt 31. mai 1999.

Komiteen er kjent med at departementet nå gjennomgår rettspraksis i forhold til straffeloven § 239, og ber departementets vurderinger om dette forhold blir forelagt Stortinget så snart som mulig.

Komiteen imøteser fremleggelse av egen sak om anonyme vitner og økt beskyttelse av polititjenestemenn, etter at høringsrunden er avsluttet 1. desember 1999. Komiteen viser til utviklingen innen organisert kriminalitet i Norge, og bruken av trusler mot ulike tjenestemenn både på lavere og høyere nivå er en uakseptabel utvikling som krever høy beredskap og kontant reaksjon både fra ledelsen i politiet, og fra politiske myndigheter. Det er viktig at Norge lærer av erfaringer i andre land, og er villig til å ta i bruk de lovvirkemidler som utviklingen gjør nødvendig.

Komiteen ber Regjeringen foreta en vurdering av dagens lovverk når det gjelder strafferettslig frifinnelse og ileggelse av erstatningsansvar i samme sak.

Kriminalitetsutviklingen - Internasjonale forhold

Komiteen har registrert at kriminalitetsbildet i stadig større grad blir preget av internasjonale organiserte bander. Komiteen understreker at innsatsen mot disse gruppene krever økt prioritering og vilje til å ta i bruk nye metoder for politiets arbeid, jf. Innst. O. nr. 3 (1999-2000) om etterforskningsmetoder, slik at ikke myndighetene akterutseiles i forhold til stadig mer profesjonelle og kyniske kriminelle aktører.

Komiteen merker seg at det ikke lenger er snakk om bare internasjonal narkotikakriminalitet som hovedproblem, men om generell, organisert, internasjonal kriminalitet. Organisert kriminalitet er særlig konsentrert om lovbrudd i forbindelse med våpenhandel, narkotika, hvitvasking av penger, menneskesmugling, sprit-/sigarettsmugling, prostitusjon, korrupsjon, eksport av stjålne biler, vinning, ran og økonomiske forbrytelser. Narkotikaorganisasjonene engasjerer seg i dag innenfor disse forskjellige former for kriminalitet, og penger fra virksomheten investeres i lovlig eller tilsynelatende lovlig virksomhet.

Komiteen understreker at det er en alvorlig fare hvis den organiserte kriminaliteten får innpass i ulike legale forretningsforetak.

Komiteen viser til at profesjonelle kriminelle i større grad benytter seg av vold/trusler for å oppnå profitt, og at grove forbrytelser som narkotika, ran med gisseltaking, trusler om vold og våpenbruk er blitt mer vanlige.

Komiteen understreker at formalisert norsk tilknytning til Europol er viktig både for å bevare den nordiske enheten for politisamarbeid, og for å kunne dra nytte av Europols analysekapasitet og informasjon. Komiteen støtter Europols og Interpols arbeid med å bekjempe terrorisme, illegal handel med narkotika og andre former for alvorlig organisert, internasjonal kriminalitet.

Komiteen støtter også målet om at Europol skal kunne øke sin aktivitet ved bl.a. å gis adgang til å oppfordre politiet i medlemslandene til å iverksette etterforskning i særlige tilfeller av grov kriminalitet.

Komiteen viser til at samarbeid med Europol for tredjeland forutsetter at tredjelandet gir en sentral nasjonal politimyndighet kompetanse til å fungere som kontaktpunkt og ivareta det løpende arbeid i bekjempelsen av kriminalitet. Komiteen er enig i at dette bør være den samme politimyndighet som ivaretar kontakten med Interpol og Schengen-politisamarbeidet, slik at overlapping og dobbeltkjøring unngås og det oppnås en effektiv ressursutnyttelse. Dette er ikke minst et råd Norge er gitt fra Europol og Interpol selv. I Norge vil Kripos peke seg ut til å være en slik naturlig kontaktenhet.

Merknader fra de ulike fraksjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Regjeringens budsjettforslag og avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer en videre satsning på justissektoren for å oppnå en raskere saksbehandling i hele straffesakskjeden. Straffesakskjeden skal styrkes gjennom økt kapasitet i politi- og lensmannsetaten, tilrettelegging for raskere saksavvikling i domstolene og styrking av soningens innhold for å kunne redusere tilbakefallet til ny kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret over en situasjon der politiets variable driftsbudsjetter ifølge opplysninger fra departementet er sterkt presset. Det er disse midlene som skal brukes til operativt politiarbeid når alvorlige forbrytelser finner sted, og det er disse midlene som representerer servicenivået det er mulig å gi befolkningen og enkeltindivider som har vært utsatt for kriminelle handlinger. Politiets variable driftsbudsjetter må økes, kombinert med bedre organisering og oppfølging av politiets arbeid og resultater. Det må settes et sterkere fokus på ledelse av politiarbeidet, og dette, sammen med behovet for oppfølging av de mange nye lovene som er vedtatt for å sikre bedre kriminalitetsbekjempelse, tilsier at etterutdanningen for ledere ved Politihøgskolen styrkes.

Disse medlemmer er også bekymret over problemet med mangel på lukkede fengselsplasser, samt manglende driftsmidler til å iverksette de individuelle soningsplaner og påvirkningsprogrammer som skal finne sted i henhold til kriminalomsorgsinnstillingen. Det er et klart behov for så vel flere fengselsansatte, som nybygging av lukkede institusjoner og oppgradering av eksisterende fengsler. Også ettervernet må styrkes, både det som utføres i regi av kriminalomsorgen og det viktige arbeidet som utføres av fangers pårørende og private organisasjoner. Dette betyr at budsjettet til kriminalomsorg må økes, og at den samlede ressursinnsats på hele justissektoren må prioriteres opp på bekostning av andre sektorer og departementer, jf. Høyres og Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det er en uttrykt politisk vilje i samtlige partier til å redusere saksbehandlingstiden i strafferettskjeden. Samtidig konstaterer disse medlemmer at honnørordene ikke følges opp med nødvendige budsjettmidler verken fra flertallspartiene i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) eller fra Høyre. Dersom det skal være mulig å korte ned tiden fra anmeldelse til påtalemyndighetene oversender saken til domstolene, korte ned tiden fra domstolene mottar saken og til den er ferdigbehandlet og gjort rettskraftig, sørge for at en dom kan sones umiddelbart etter at den er gjort rettskraftig, samt å tette flaskehalser som f.eks. mangel på politijurister, kontorpersonell eller sprengt kapasitet hos statsadvokatene, trengs det er kraftig økonomisk løft både for politiet og domstolene, samtidig som kriminalomsorgen må styrkes. Fremskrittspartiet foreslo derfor en økning på disse sektorene på til sammen 435 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer konstaterer at Høyres forslag til styrking av strafferettskjeden lå 300 mill. kroner lavere enn Fremskrittspartiets forslag. Med bakgrunn i disse tallene kan det konstateres at kun Fremskrittspartiet har ønsket å satse på justissektoren.

Disse medlemmer vil videre hevde det for å bekjempe kriminaliteten effektivt også er nødvendig med helt andre straffereaksjoner enn dagens. Det er nødvendig med en kraftig økning av minimumsstraffene, sterk reduksjon av bruken av betingede straffer og samfunnstjeneste, slutt på ordningen med prøveløslatelse, fjerning av "kvantumsrabattordningen" og et system som effektivt øker straffeutmålingen for gjengangerkriminelle. Disse medlemmer beklager sterkt at det ikke er flertall på Stortinget for noen av disse helt nødvendige virkemidlene.

Disse medlemmer viser til de viktigste forslagene som Fremskrittspartiet la frem i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) som ville ha bidratt vesentlig til å styrke kampen mot kriminalitet:

Kap. 405: Lagmannsrettene økes med 5 mill. kroner.

Kap. 410: Herreds og byrettene økes med 50 mill. kroner.

Kap. 430: Kriminalomsorg økes med 85 mill. kroner.

Kap. 432: Kriminalomsorgens Utdanningssenter økes med 20 mill. kroner.

Kap. 440: Politi-og lensmannsetaten økes med 230 mill. kroner.

Kap. 441: Oslo Politidistrikt økes med 40 mill. kroner.

Kap. 442: Politihøgskolen økes med 5 mill. kroner.

Innenfor den uansvarlige lave rammen som stortingsflertallet allerede har vedtatt, foreslår disse medlemmer en økning av bevilgningene til styrking av strafferettskjeden med til sammen 183,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000), fremmet forslag til en ramme for justissektoren som gir grunnlag for følgende fordeling:

• – Kap. 400 Justisdepartementet post 01 Driftsutgifter reduseres med 15 mill. kroner, post 70 Tilskudd økes med 1 mill. kroner til Norsk Narkotikapolitiforening.

• – Kap. 410 Herreds- og byrettene post 30 (ny) bevilges med 10 mill. kroner til Tromsø Tinghus, oppstart.

• – Kap. 430 Kriminalomsorg post 01 Driftsutgifter økes med 21 mill. kroner hvorav 16 mill. kroner til drift og 5 mill. kroner øremerkes ettervern, post 30 (ny) bevilges med 3 mill. kroner til Tromsø Kretsfengsel, post 32 (ny) bevilges med 4,7 mill. kroner til oppstart Trondheim Kretsfengsel ressursavdeling, og post 70 Tilskudd økes med 1,2 mill. kroner til tilskudd til Foreningen for Fangers Pårørende.

• – Kap. 432 KRUS post 01 Driftsutgifter økes med 6 mill. kroner til oppstart av en klasse til ved KRUS.

• – Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Driftsutgifter økes med 100 mill. kroner.

• – Kap. 442 Politihøgskolen post 01 Driftsutgifter økes med 5 mill. kroner til etterutdanning.

• – Kap. 443 Oppfølging av innsynsloven post 01 Driftsutgifter reduseres med 6 mill. kroner.

• – Kap. 449 Statens innkrevingssentral post 01 Driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.

• – Kap. 450 Sivile vernepliktige post 01 Driftsutgifter reduseres med 10 mill. kroner.

• – Kap. 470 Fri rettshjelp post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak økes med 1 mill. kroner til stønad til student-rettshjelpstiltak.

• – Kap. 471 Statens erstatningsansvar post 71 Erstatningsansvar reduseres med 4 mill. kroner som følge av nedjustert anslag fra departementet.

• – Kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 22,9 mill. kroner for å avslutte bobehandling i Jahre-saken.

• – Kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten post 01 Gebyr reduseres med 12 mill. kroner på bakgrunn av at Høyre går imot økt våpengebyr.

4. Merknader til de enkelte kapitler

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til det fremlagte bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

For hvert kapittel gis innledningsvis en oversikt over vedtatt bevilgning inneværende år pr. d.d., og fremsatt bevilgningsforslag fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Kap. 61 Høyesterett

Komiteen har merket seg at Høyesterett har fått frigjort tid til å behandle flere sivile saker som følge av toinstansreformen. Komiteen har videre merket seg at sakene ser ut til å øke noe i kompleksitet, blant annet som følge av mer bruk av internasjonale rettskilder.

Komiteen er tilfreds med at Høyesterett blir styrket med en utrederstilling.

Kap. 400 Justisdepartementet

Komiteen har merka seg at hovudinnsatsen for år 2000 er det grunnleggjande arbeid for å redusere kriminalitet, sikre rettstryggleik for den einskilde, eit ope og demokratisk samfunn og ein human asyl- og flyktningepolitikk. Komiteen har merka seg at departementet sine hovudutfordringar er å konkretisere og sette mål for at justissektoren kan realisere desse overordna områda for 2000, og tildele ressursar, utarbeide resultatkrav og føre kontroll med at den overordna målsettinga vert realisert.

Komiteen ser behov for snarest å gjennomføre revisjon av lov om offentleg innsyn i forvaltninga med bakgrunn i Stortinget si handsaming av St.meld. nr. 32 (1997-1998) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen.

Komiteen har ingen merknad til at det vert vurdert å opprette eit verjemålsutval i 2000 for eventuelt å fremje forslag til revisjon av lovene for umyndiggjering og om verjemål.

Komiteen viser til det meget viktige forebyggende arbeidet som Norsk Narkotikapolitiforening utfører når det gjelder å oppdatere foreldre, skoler og politiansatte på hvordan identifisere begynnende rusmisbruk blant ungdom. Det er et enormt udekket behov for nettopp slik informasjon ute blant de faggrupper og pårørende som skal drive forebygging, og det er derfor helt avgjørende at foreningen gis midler til å kunne fortsette sitt viktige arbeid. Å oppdage begynnende rusmisbruk blant ungdom i en startfase er helt avgjørende for å kunne forebygge en senere kriminell karriere, og ligger klart under de tiltak som justissektoren må medvirke til å utvikle videre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har notert seg at bemanningen i departementet utgjør 420 årsverk. Opprettelsen av en egen utlendingsnemnd fører til at utlendingsavdelingen i departementet vil bestå av 24 årsverk. Utgiftene til 46,5 stillinger overføres Utlendingsnemnda.

Disse medlemmer mener Kosovo-konflikten ikke er et godt argument for å øke utgiftssiden ytterligere. Departementet bør kostnadseffektiviseres, spesielt med henblikk på utgifter til kommisjoner, råd og utvalg av ymse slag.

Disse medlemmer vil foreslå en reduksjon på driftsutgiftene på kap. 400 post 01 på 25 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre omprioritere disse midlene til bl.a. samfunnsnyttige norske organisasjoner som Norsk Narkotikapolitiforening, og foreslår å øke kap. 400 post 70 Tilskudd med 1 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlemmerfra Høyre viser til en betydelig vekst i administrasjonsutgiftene i departementet, og Høyre ønsket grunnet en stram budsjettsituasjon primært å redusere denne veksten noe, for i stedet å kunne dreie noen flere midler over mot operativt politiarbeid via politiets variable driftsbudsjett. Videre har departementet overført utlendingssaker til en egen nemnd uten å redusere egne driftsutgifter tilsvarende. Disse medlemmer viser til at kap. 400 post 01 på denne bakgrunn ble foreslått redusert med 15 mill. kroner i Høyres alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Disse medlemmer viser videre til at post 70 Tilskudd ble foreslått økt med 1 mill. kroner til støtte til Norsk Narkotikapolitiforening.

Kap. 405 Lagmannsrettene

Komiteen er tilfreds med at det i budsjettforslaget er satt av midler til å dekke en betydelig lønnsøkning for dommere i første og annen instans. Lønnsøkningen skal bidra til redusert saksbehandlingstid gjennom bedre rekruttering til dommerstillingene.

Komiteen viser til at antall sivile saker har holdt seg på samme nivå siden 1991, men at antall straffesaker fremmet for lagmannsretten har økt merkbart.

Komiteen har merket seg at saksavviklingstiden har gått noe ned for sivile saker, men dessverre har den økt i meddomsrett- og jurysaker. Variasjonene er store lagmannsrettene imellom.

Komiteen vil fremheve at domstolenes tilbud til publikum skal være det samme over hele landet.

Komiteen er enig i at domstolene aktivt bør bidra til å formidle kunnskap om generelle spørsmål vedrørende sin virksomhet, og viser til at flere domstoler har utarbeidet strategier for informasjonsformidling til publikum og pressekontakt. Det er prisverdig at flere domstoler har etablert hjemmeside på Internett. Komiteen vil peke på at Stortinget i 1999 har vedtatt flere lovendringer vedrørende offentlighet i rettspleien. De nye reglene bidrar til å avklare spørsmål knyttet til domstolenes informasjonsvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett ønsket å styrke budsjettet for lagmannsrettene for 2000 slik at raskere behandling av ankesaker kan bli en realitet av hensyn til partene som allerede har hatt saken sin igjennom en instans.

Disse medlemmer mener det er viktig å nå målene for lavere saksbehandlingstid i rettsvesenet. Den gjennomsnittlige saksavviklingstid er fortsatt langt over de mål som er fastsatt.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag om en økning på post 01 på kap. 405 Lagmannsrettene med 3 mill. kroner innenfor de gitte bevilgningsrammer, og viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslo en økning på 5 mill. kroner.

Kap. 410 Herreds- og byrettene

I tillegg til den dømmende virksomhet viser komiteen til at tinglysing, skifte, konkurssaker, innkreving av dokumentavgift og borgerlig vigsel er tillagt herreds- og byrettene.

Komiteen har registrert at til tross for at det kom inn færre sivile saker i 1998 enn året før, ble ikke beholdningen av avsluttede saker redusert. Det tyder på at både straffesaker og sivile saker har blitt mer omfattende og komplekse enn tidligere. Det er stor variasjon domstolene imellom fremdeles. Særlig enkelte av de største domstolene er ikke innenfor målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid.

Komiteen mener det er viktig at dommere, dommerfullmektiger og funksjonærer har nødvendig kompetanse, og er enig i nødvendigheten av å styrke begynneropplæringen for nyutnevnte dommere.

Komiteen synes det er viktig at publikum skal vite hvor de skal henvende seg i ulike saker og at publikum får opplysninger om saksbehandlingstid, åpningstid og annen generell informasjon. Dette er avgjørende for hvilket inntrykk som dannes av domstolene. Serviceerklæringer overfor domstolens brukere er et skritt i riktig retning.

Komiteen understreker nødvendigheten av å ha gode og funksjonelle domstolslokaler. Moss byrett er planlagt stilt ferdig i 2001. En løsning på Oslo byretts manglende rettssalskapasitet må prioriteres, og det må samtidig arbeides med nye lokaler for Borgarting lagmannsrett. Det samme gjelder Bergen, hvor lokalforholdene for domstolene må bedres ved å rehabilitere tinghuset i Bergen, og skaffe nye lokaler for Gulating lagmannsrett.

Komiteen er kjent med at planer for bygging av tinghus i Tromsø i lengre tid har hatt høy prioritet pga. dårlige kontorforhold og mangel på rettssaler og nødvendige rom for jury, domskonferanser, advokater, publikum, presse m.v. Lagmannsretten i Tromsø er den eneste lagmannsretten i landet uten tilhold i særskilt tinghus. Dette gir svært vanskelige arbeidsforhold, og kan være medvirkende til at Hålogaland lagmannsrett har betydelige rekrutteringsproblemer. Lokalsituasjonen skaper også problemer for saksavviklingen, og det rettssøkende publikum ved de berørte domstolene.

Komiteen er kjent med at byggeprosjektet har en godkjent kostnadsramme (inkludert tomt) på 139,5 mill. kroner, og foreslår 4 mill. kroner til startbevilgning til tinghuset i Tromsø på kap. 410 ny post 30 Nybygg, Tromsø Tinghus.

Komiteen understreker viktigheten av kontinuitet i prosjektet. Komiteen er kjent med at et nytt tinghus også vil medføre årlige merutgifter til leie og drift lik minst 9 mill. kroner, samt engangsutgift på inventar og utstyr på 17,5 mill. kroner. Komiteen forutsetter at disse merutgifter kompenseres fullt ut ved senere budsjettfremleggelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre foreslo en startbevilgning på 10 mill. kroner til Tromsø Tinghus i sitt alternative budsjettforslag for 2000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at antall innkomne meddomsrettssaker har økt og at beholdningen av ikke avsluttede saker har steget de siste fire årene, noe som fører til kødannelser for å få avgjort saker.

En bedre kontinuitet i domstolenes dømmende virksomhet må til, og dermed må man i større grad sette domstolene i stand til en rask behandling av lovbrudd.

Disse medlemmer henviser, som et ledd i dette, til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) som hadde en økning på 40 mill. kroner for 2000 på kap. 410. Innenfor den bevilgede budsjettramme fremmer disse medlemmer forslag om at kap. 410 Herreds- og byrettene, post 01 økes med 6 mill. kroner.

Kap. 3410 Rettsgebyr

Komiteen merker seg at grunnsatsen for rettsgebyret foreslås økt fra kr 530 til kr 600 med virkning fra 1. januar 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg Justisdepartementets konklusjon og begrunnelse for at størrelsen på rettsgebyret i liten grad virker ekskluderende for borgernes muligheter til å benytte seg av rettssystemet. Flertallet vil likevel be departementet følge utviklingen nøye, slik at rettsgebyret ikke skal være noe hinder for enkelte menneskers muligheter til å benytte seg av rettssystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) gikk imot økningen av rettsgebyret. Rettsgebyret har øket jevnlig de siste årene, og fører til økte priser på en hel rekke offentlige tjenester som er priset i forhold til rettsgebyret.

Disse medlemmer viser til at det ikke er noen lovmessig sammenheng mellom utgiftene til domstolene og inntektene fra rettsgebyrene. Økte utgifter til domstolene kan derfor dekkes gjennom kutt i andre offentlige utgifter. Argumentasjonen om at økt rettsgebyr er nødvendig blant annet for å kunne heve dommerlønningene er følgelig ikke et holdbart argument for å belaste brukerne av domstolene med økte egenandeler.

Kap. 414 Domsutgifter

Komiteen viser til at utgiftene i stor grad er regelstyrte, og påvirkes av saksmengden i domstolene. Justisdepartementet opplyser at i herreds- og byrettene har det vært en økning i antall straffesaker som behandles i meddomsrett på 11 pst. fra første halvår 1997 til første halvår 1999. I samme periode har saksmengden i lagmannsrettene økt med 29 pst. for straffesaker som behandles med jury, og 4 pst. for straffesaker som behandles med meddomsrett. Driftsutgiftene går i hovedsak til godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste til meddommere, medlemmer i lagretten, vitner og rettsvitner og reiseutgifter.

Komiteen mener gjeldende satser for godtgjørelser til meddommere med mer bør gjennomgås med utgangspunkt i en oppjustering. Satsen på 250 kroner dagen for meddommere og lagrettemedlemmer har stått uendret siden 1982.

Kap. 430 Kriminalomsorg

Komiteen viser til St.meld. nr. 27 (1997-1998) Om kriminalomsorgen, og de signaler som behandlingen av denne ga, jf. Innst. S. nr. 6 (1998-1999). Komiteen foretok i den sammenheng en prinsipiell drøfting av innhold og form på den framtidige kriminalomsorg i hele dens bredde. Derfor vil komiteen i denne innstillingen begrense sine merknader til noen enkelte sentrale punkter.

Komiteen merker seg at arbeidet med å innføre en ny organisasjonsstruktur i kriminalomsorgen er påbegynt med planlagt iverksettelse 1. januar 2001. Som en følge av dette foreslår Justisdepartementet med konsekvens for budsjettoppsettet fra kommende årsskifte, en sammenslåing av det som tidligere het henholdsvis "Kriminalomsorg i anstalt" og "Kriminalomsorg i frihet" til ett nytt budsjettkapittel: "Kriminalomsorg". For år 2000 vil imidlertid organisasjonsstrukturen være som tidligere. Komiteen støtter dette.

Kriminalomsorgens hovedmål er å gjennomføre de straffereaksjoner som besluttes av påtalemyndighet eller idømmes av domstol, og å legge forholdene til rette for at lovbryteren skal kunne gjøre en egeninnsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster. Det er viktig å utvikle program og opplegg som stiller krav til aktiv medvirkning fra den straffedømte. Komiteen forutsetter at den nye tenkningen omkring måloppnåelse, bl.a. gjennom en sterkere og annerledes involvering fra de ansattes side, vil medføre kostnadsstigninger til personalutvikling og etterutdanning. Det er viktig for gjennomføringen av St.meld. nr. 27 (1997-1998) at dette kalkuleres inn i en stigende grad etter hvert som de nye tiltak skal realiseres.

Komiteen vurderer det også som viktig at det skjer et forvaltningssamarbeid, slik at personer som sitter fengslet eller er under tilsyn, får samme rett til undervisning, helsetilbud og sosiale ytelser som befolkningen for øvrig.

Komiteen merker seg at fra og med 1. januar 2000 er ansvaret for fengselspresttjenesten overført fra Justisdepartementet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Komiteen forutsetter at dette ikke svekker fengselsprestenes stilling og samarbeidsmulighet innenfor kriminalomsorgen, og at funksjonen deres også utvikles i overensstemmelse med innholdet i St.meld. nr. 27 (1997-1998).

Komiteen vil understreke at det er nødvendig med et godt samspill mellom helsetjenesten for innsatte og psykiatriske institusjoner slik at innsatte med psykiske lidelser får rask tilgang til nødvendig helsehjelp. Det omfatter også innleggelse i psykiatrisk institusjon.

Selv om veksten foreløpig har uteblitt, merker komiteen seg de hovedutfordringer kriminalomsorgen vil møte ved en antatt økning i straffe- og varetektsvolumet og en endring i klientellet.

Komiteen vil uttrykke tilfredshet med den presentasjon og oversiktlighet som gis i beskrivelsen i proposisjonen av innholdet i de ulike hovedbegreper og de tabeller som presenterer forskjellige utviklingstendenser innen kriminalomsorgen.

Det er fortsatt komiteens mening at bekjempelse av narkotikaproblemet i fengslene er en stor utfordring. Store grupper av de innsatte har et langt utviklet avhengighetsforhold til narkotika. Komiteen mener derfor at det, sammen med arbeidet for å gjøre fengslene stoffrie, må skje et individuelt tilpasset behandlingsopplegg for å hjelpe den enkelte narkomane ut av avhengigheten. I dette arbeidet vil det være naturlig at det skjer et samarbeid med offentlige og mer eller mindre private virksomheter, slik soning etter fengselsloven § 12 gir anledning til. For øvrig viser komiteen til den handlingsplan (delplan) for en forsterket innsats av kontroll med narkotika i fengslene som departementet har utarbeidet, og som komiteen forutsetter blir fulgt opp.

Komiteen har også merket seg at departementet i løpet av høsten sender på høring utkast til rundskriv om metadonbehandling i fengslene, og at det der foreslås endringer i gjeldende regler.

Videre gir komiteen sin støtte til det som sies om påvirkningsprogram, spesielle soningstilbud og ekstern behandling/terapi.

Komiteen vil også understreke den verdifulle innsats de pårørende og frivillige organisasjoner representerer i de innsattes hverdag. Komiteen merker seg departementets understrekning av at det i tiden framover vil være en utfordring å trekke de frivillige organisasjonene direkte inn i arbeidet med sonings-/fremtidsplaner for den enkelte innsatte. Komiteen mener også pårørende bør trekkes inn i dette arbeidet.

Komiteen merker seg for øvrig det som sies om byggetiltak under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Ombyggingen og utvidelsen ved Stavanger kretsfengsel er planlagt ferdig i 2002, og ved Oslo kretsfengsel må det utføres ekstraordinært vedlikehold på brannsikring. Det er også foreslått en startbevilgning på 1,9 mill. kroner til aktivitetsbygg på Ila landsfengsel.

Komiteen er kjent med behovet for nytt kretsfengsel i Tromsø. Komiteen foreslår at det settes av en startbevilgning på 3 mill. kroner på ny post 30 på kap. 430, for å sikre forberedelse av dette og til nødvendig vedlikehold. Komiteen forutsetter at det på neste års budsjett settes av midler til videre opprustning av Tromsø kretsfengsel.

Komiteen merker seg at kriminalomsorgens driftsutgifter synes å ha en økning på 23,3 mill. kroner eller ca. 1,6 pst. Summen fremkommer ved summering av postene 01-21 der vedtatt budsjett for 1999 er 1 430 392 000 kroner og differansen til forslaget for neste år som er på 1 453 709 000 kroner.

Komiteen viser imidlertid til at 6,4 mill. kroner er overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som følge av at ansvaret for fengselspresttjenesten er overført. Dessuten er utgifts- og inntektssiden til arbeidsdriften i fengslene nedjustert med 2,0 mill. kroner slik at summen er mer i tråd med det som erfaringsmessig har vist seg å være arbeidsdriftens inntektsnivå. Til sammen utgjør dette 8,4 mill. kroner. Når budsjettforslaget korrigeres for disse to forholdene, innebærer forslaget en vekst i driftsutgiftene på 31,7 mill. kroner eller ca. 2,2 pst.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt at det skal bygges et nytt fengsel i Østfold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg i statsrådens svar til komiteen i brev av 27. oktober 1999 at saken er under utredning og har normal framdrift. Flertallet forutsetter at dersom det er behov for bevilgninger for 2000 for å holde framdriften, så vil man komme tilbake til det i Revidert nasjonalbudsjett.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, foreslår en øket bevilgning på 8 mill. kroner til styrking av driftsrammen på Kriminalomsorg, ut over forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet viser i denne sammenheng til behovet for større innsats når det gjelder soningens innhold for å kunne redusere tilbakefallet til ny kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til brev til justiskomiteen fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund der Regjeringens budsjettforslag blir stemplet som uanstendig. Disse medlemmer er enige i denne karakteristikken, og viser til at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) foreslo å styrke budsjettet for kriminalomsorgen med til sammen 105 mill. kroner - inkludert Kriminalomsorgens Utdanningssenter.

Disse medlemmer viser videre til brev til justiskomiteen fra Kriminalomsorgens Yrkesforbund som hevder at Regjeringens forslag til budsjett vil få alvorlige negative konsekvenser for hele etaten, både ansatte og innsatte, dersom det ikke styrkes. Det blir påpekt at en økningen i driftsbudsjettet ikke dekker økte kostnader som et resultat av lønnsoppgjøret og til drift. Resultatet av Regjeringens forslag vil derfor enten bli en enda dårligere bemanning enn i dag, eller stengte avdelinger med påfølgende soningskø. Disse konsekvensene er ikke akseptable for Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) foreslo å øke driftsbudsjettet på kap. 430 med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer minner om at Stortinget har vedtatt at det skal bygges et nytt fengsel i Østfold. Det haster med å få dette fengselet ferdig. Fremskrittspartiet foreslo derfor i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) at det skulle settes av 5 mill. kroner på budsjettet til å igangsette byggeprosjektet. Disse medlemmer minner videre om at det i mange år er blitt arbeidet med planer om en ressursavdeling i Trondheim. Disse medlemmer mener at dette arbeidet bør starte opp snarest. Disse medlemmer viser også til opplysningene fra organisasjonene om de skandaløse forholdene ved Tromsø Kretsfengsel, og mener at arbeidet med de nødvendige utbedringene bør starte opp snarest. I tillegg trengs det økte midler til generelt vedlikehold av bygningsmassen.

Disse medlemmer beklager at et uansvarlig stortingsflertall ikke har ønsket å satse på en nødvendig styrking av kriminalomsorgen, og derfor har stemt ned Fremskrittspartiets forslag til budsjettøkninger, som i stor grad samsvarte med ønskene fra organisasjonene.

Innenfor den alt for snevre rammen til justissektoren som stortingsflertallet har satt, foreslår disse medlemmer å øke kap. 430 post 01 Driftsutgifter med 21 mill. kroner, og post 72 Foreningen for Fangers Pårørende med 1,3 mill. kroner. Det foreslås videre å bevilge 5 mill. kroner som startbevilgning på ny post 31 til nytt fengsel i Østfold i tillegg til 3 mill. kroner til Tromsø kretsfengsel som er omtalt i komiteens merknader ovenfor.

Komiteensmedlemmer fra Høyre ønsket primært en sterkere satsing på oppfølging av justiskomiteens innstilling til Kriminalomsorgsmeldingen enn det som ligger inne i budsjettforslaget fra Regjeringen. For å redusere tilbakefallsprosenten blant innsatte, er rask reaksjon etter en kriminell handling sammen med mer individtilpasset soningsinnhold, styrket ettervern og tettere samarbeid med de pårørende viktig. Dette krever økte driftsmidler til individuelle soningsplaner, utdanningstilbud og påvirkningsprogrammer, samt økte bevilgninger til ettervern og Foreningen for fangers pårørende. I sitt alternative budsjettforslag fremmet derfor Høyre følgende forslag:

Disse medlemmer er særlig bekymret over situasjonen til fanger med store psykiske problemer, og understreker behovet for snarlig å få realisert planene om en egen ressursavdeling for innsatte med spesielle behov ved Trondheim kretsfengsel. Gråsoneproblematikken mellom helsevesenet og justissektoren er vel kjent for komiteen, og mangel på soningsplasser for denne gruppen innsatte er et følbart problem for mange fengselsdistrikter. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til at Høyre i sitt alternative budsjettforslag foreslo en startbevilgning for oppstart ved Trondheim kretsfengsel på 4,7 mill. kroner.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Komiteen har merket seg det oppsatte hovedmålet for KRUS, og slutter seg til dette, da det også er godt sammenfallende med intensjonene i kriminalomsorgsmeldingen (St.meld. nr. 27 (1997-1998)).

Komiteen har merket seg at departementet nå har satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til ulike måter å organisere den fremtidige fengselsbetjentutdanningen på. Allerede i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1996-1997) bemerket komiteen:

«Komiteen ser for øvrig fram til revideringen av innholdet og utdanningsforløpet for grunnutdanningen for fengselstjenestepersonell, og regner med at denne revideringen gjøres på en bred basis og også sees i sammenheng med meldingen om kriminalomsorg.»

Komiteen sa videre i sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-1999):

«Komiteen mener det på den bakgrunnen er naturlig å ha en gjennomgang av utdanningstilbudet, hvor det blir vurdert om det bør være mer omfattende, legges opp bredere og med muligheter til spesialisering. En mulig høgskolemodell bør også vurderes.»

Komiteen peker på at det er tre år siden Stortinget ble varslet om at en slik gjennomgang var startet, og forventer nå snarlige resultater av dette arbeidet.

Komiteen viser til brev fra departementet av 12. oktober 1999 hvor de to første setningene i annet avsnitt under punkt 4.1 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) er korrigert til følgende:

«I 2000 vil det være i underkant av 140 aspiranter som gjennomfører teoriopplæringen. Videre foreslås det tatt opp i underkant av 100 nye aspiranter i 2000."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at det dermed er foreslått tatt opp i underkant av 100 nye aspiranter (4 klasser), og at dette skal dekke opp forventet avgang og øke andelen tilsatte med etatsutdannelse. Flertallet forutsetter at antallet nye aspiranter, og et bedre tilpasset etterutdanningstilbud, vil bidra til at alle fast tilsatte i etaten snart har fagutdanning. Flertallet forutsetter også at man ved opptakene tar høyde for forventet økt fangebefolkning og de kvalitetskrav til soningsinnholdet som stilles i kriminalomsorgsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til opplysninger fra Kriminalomsorgens Yrkesforbund om at det mangler mer enn 300 faglærte fengselsbetjenter, og at den utstrakte bruken av ufaglærte går på bekostning av sikkerheten i anstaltene. Disse medlemmer beklager derfor sterkt at stortingsflertallet stemte ned Fremskrittspartiets forslag om økt opptak ved skolen. Innenfor den alt for snevre rammen for justissektoren som et uansvarlig stortingsflertall allerede har vedtatt, foreslår disse medlemmer å øke kapitlet med 6 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en økt ressursinnsats og større effektivitet ved landets domstoler og politidistrikter vil føre til økt behov for innsats i kriminalomsorgen. Disse medlemmer legger vekt på at så vel YS som LOs organisasjoner i kriminalomsorgen understreker behovet for å utdanne mer personell, nærmere bestemt ved at det opprettes en ekstra klasse ved kriminalomsorgens utdanningssenter. På denne bakgrunn ble post 01 Driftsutgifter foreslått økt med 6 mill. kroner i Høyres alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

Komiteen mener at den styrkede innsatsen for politiet de siste årene må videreføres, slik at etaten kan bli enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Komiteen merker seg at økningen i budsjettet for 2000 fortrinnsvis er knyttet til volumøkningen på 275 nye politistillinger grunnet nyutdannede polititjenestemenn som ble ansatt i 1999, og iverksettelse av Schengen-regelverket med bl.a. opprettelse av ca. 100 nye stillinger. Komiteen viser for øvrig til at det i 1998 og 1999 er opprettet 563 nye faste stillinger i politi- og lensmannsetaten.

Komiteen legger vekt på at det ved opprettelse av stillinger tas hensyn til forholdet mellom de forskjellige stillingsgruppene. Komiteen merker seg at departementet på grunn av stillingsøkninger på tjenestemannssiden understreker behovet for nye stillinger av annen kategori, og da spesielt for juriststillinger i noen politidistrikter.

Fra 1. juli 2000 skal ansvaret for avhør av asylsøkere overføres fra politiet til Utlendingsdirektoratet. Komiteen viser til at dette, basert på et gjennomsnittlig normalår, vil bety en frigjøring av politiressurser tilsvarende anslagsvis 20 mill. kroner på årsbasis.

Komiteen tar til etterretning at departementet først vil få en oversikt over fordelingen mellom sentrale avsetninger, faste utgifter og frie driftsmidler etter at styringsdialogen med politidistriktene og særorganene er gjennomført. Komiteen ber om at dette blir nærmere redegjort for i Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Flere byer og bynære områder registrerer noe av den samme kriminalitetsutviklingen som i hovedstaden, og komiteen er opptatt av at dette forhold ivaretas i den totale ressursfordeling i politi- og lensmannsetaten.

Komiteen mener de økte bevilgningene som er tilført politi- og lensmannsetaten de senere årene forplikter etaten til å sette sterkere fokus på en effektiv utnyttelse av ressursene. Viktige resultatmål vil etter komiteens oppfatning være høyere oppklaringsprosent og kortere saksbehandlingstid. Eksisterende ressurser må utnyttes best mulig med en godt planlagt tjeneste, bedret samarbeid innad i, og mellom, politidistriktene, og videreutvikling av vaktsamarbeidsordninger.

Komiteener kjent med at valg av tjenesteordninger er avgjørende for kostnaden ved å drive polititjenesten, og mener det er behov for en vurdering av hvorvidt helkontinuerlig tjeneste er den riktige løsningen ved alle de mindre tjenestestedene som har dette i dag.

Komiteen er tilfreds med etableringen av et nytt og felles arbeidstidsreglement for etaten hvor bl.a. ordningen med fast overtid er avviklet til fordel for mer behovsrettet bruk.

Komiteen har tidligere påpekt nødvendigheten av en gjennomgang av politiets totale ressurser og oppgaveløsning, som bl.a. må inneholde en samlet bemanningsplan og sikre en riktig fordeling av ressursene mellom politidistriktene.

Komiteen merker seg at departementet vil fremme en stortingsmelding om politiet høsten 2000 bl.a. med grunnlag i utredningene fra Ressursprosjektet, Politidistriktsutvalget og Danielsenutvalget.

Komiteen mener at det pågående arbeidet for videreutvikling og effektivisering av politi- og lensmannsetaten må ha som en viktig målsetting å frigjøre ressurser til å styrke den utadrettede og direkte kriminalitetsbekjempende virksomheten.

I det forebyggende arbeidet vil komiteen gjenta at politi- og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. Omorganiseringer må vurderes nøye opp mot målsettingen om et desentralisert politi. Etaten må fremme arbeidsmåter som er med på å utvikle nærpolitimodellen. Operative tjenestesteder og lokale lensmannskontorer integrert i lokalsamfunnet gir etter komiteens oppfatning det beste utgangspunkt for at politiet kan bidra til utviklingen av et tverretatlig samarbeid for å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Komiteen vil påpeke at lokale myndigheter må trekkes med i arbeidet når det gjelder omorganisering og utviklingen av politi- og lensmannsetaten.

Komiteen mener at hjelpen og støtten til ofrene for kriminalitet må styrkes. I denne sammenheng vil politiet ha en viktig plass når det gjelder umiddelbar hjelp, informasjon og veiledning.

Komiteen viser til at virksomheten til private vaktselskaper er omfattende og økende. Komiteen er opptatt av å tydeliggjøre grensedragningen mellom politiets oppgaver og ansvar, og virksomheten til private vaktselskaper. Dette påpekes også fra politiet og bransjen selv. Det er også behov for å vurdere en del andre forhold knyttet til utøvelsen av vaktvirksomheten, så som kravene til utdannelse. Komiteen merker seg at departementet vil fremme forslag om ny lov om vaktvirksomheten våren 2000.

Komiteen er opptatt av å bedre tilgangen på kvalifiserte søkere til tjenestesteder som har hatt vansker med rekrutteringen over mange år og imøteser evalueringen av prøveordningen med stipend til politihøgskolestudentene.

Komiteen merker seg at departementet ikke foreslår å opprette en egen helikoptertjeneste i politiet etter at et prøveprosjekt ble avsluttet våren 1999, men vil videreutvikle alternativet med innleie av helikopter. Komiteen er gjort kjent med at konsulentfirmaet som fikk i oppdrag å vurdere prosjektet i et samfunnsøkonomisk perspektiv, i stor grad bare trekker inn kostnader og ikke nytteverdier ved prosjektet. Komiteen vil peke på at politihelikopteret i prøveperioden bidro til å redde menneskeliv. Gjennom dette ble det dokumentert at beredskap er nødvendig for å vinne tid. Nettopp tidsfaktoren kan være avgjørende i mange aksjoner. Komiteen stiller spørsmål ved om dette hensyn ivaretas ved innleie av helikopter, og ber departementet redegjøre for avveiningen av fordeler og ulemper ved hhv. eie eller leie. Komiteen er også gjort kjent med de positive erfaringer man har gjort i Sverige gjennom en egen helikoptertjeneste i politiet siden 1963. Det er særlig innenfor områdene trafikksikkerhet og ran at politihelikopteret har hatt stor betydning.

Komiteen ber departementet foreta en ny gjennomgang av kost/nytteeffekten ved egen helikoptertjeneste i politiet, uten at det belastes det ordinære driftsbudsjettet, og forelegge dette for Stortinget. I denne sammenheng vil komiteen også peke på muligheten for samarbeid med andre offentlige etater, f.eks. samferdselsetaten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at Norge bør stille til rådighet polititjenestemenn/kvinner til internasjonale fredsbevarende operasjoner i utlandet. Flertallet viser til at departementet mener det er mulig å avgi inntil 100 polititjenestemenn/-kvinner til internasjonale operasjoner uten at dette får negative konsekvenser nasjonalt. Flertallet merker seg at de politidistrikter som avgir personell får vikarmidler stilt til disposisjon.

Flertallet vil igjen påpeke utfordringen når det gjelder rekruttering av tjenestemenn med flerkulturell bakgrunn til etaten, og ber om at konkrete planer framover og tiltak som allerede er gjennomført presenteres i statsbudsjettet for 2001.

Flertallet er enig i at arbeidet med likestilling i politi- og lensmannsetaten fortsatt skal prioriteres med grunnlag i egen handlingsplan. Flertallet merker seg at planen omhandler rekruttering, kompetanse, arbeidsordninger, økonomi, kvinnenettverk og kontaktpersoner. Handlingsplanen for likestilling forutsetter oppfølging i politidistriktene og de lokale ledd av etaten.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 440 post 01 med 14 mill. kroner, i forhold til rammebevilgningen som ble lagt til grunn i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, for bedre å kunne sikre helheten i straffesakskjeden. Dette flertallet viser til at 5 mill. kroner av reduksjonen er knyttet til implementeringen av Schengen-avtalen. Dette flertallet legger til grunn at det er mulig å foreta en innsparing på 2000-budsjettet og allikevel gjennomføre Norges forpliktelser i forhold til Schengen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker en omdisponering av øremerkede midler som er avsatt til miljøsaker til politiets frie driftsmidler, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-99) og Budsjett-innst. S. nr. 4 (1997-98). Dette vil gi en total økning i politiets frie driftsmidler på 20 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen omdisponere 20 mill. kroner på kap. 440 post 01 Driftsutgifter fra øremerkede miljøtiltak til politiets frie driftsmidler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det ikke er samsvar mellom Regjeringens uttrykte ønske om å ta et krafttak for å bekjempe kriminalitet, og de midlene som stilles til rådighet for politi- og lensmannsetaten. Det tar i dag for lang tid å få en sak ferdig etterforsket og brakt inn for en domstol, blant annet fordi det ikke er et tilstrekkelig antall politijurister og etterforskere. Samtidig er det behov for flere patruljerende politi i gatene for å forebygge kriminelle handlinger. Disse medlemmer finner det på denne bakgrunnen ikke tilfredsstillende at Regjeringens budsjettforslag ikke inneholder nye stillinger til politiet utover de stillingene som er nødvendige for å følge opp Norges forpliktelser i henhold til Schengen-avtalen. Det dokumenterer at Regjeringen ikke tar kampen mot kriminalitet på alvor.

Disse medlemmer minner om at 454 elever er ferdig utdannet ved Politihøgskolen sommeren 2000. Uten nye stillinger vil det ikke være arbeid i politi- og lensmannsetaten for 200-250 av disse studentene. Med dagens kriminalitetsnivå vil det være fullstendig meningsløst. Disse medlemmer minner om at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) foreslo tilstrekkelig med midler til at samtlige elever som går ut fra Politihøgskolen i år kunne fått jobb innen etaten. Disse medlemmer viser i denne forbindelsen til brevet til justiskomiteen fra politiorganisasjonene. Der påpekes det sterkt at midlene til disse stillingene må bevilges i forbindelse med statsbudsjettet, og ikke utsettes til revideringen av budsjettet til våren. Det pekes på at erfaringene fra 1999 viser at en utsettelse med å bevilge pengene vil føre til administrative problemer med hensyn til fordeling, planlegging, utlysing, tilsetting og iverksettelse, og at det skaper problemer for studentene som ikke får tilsetting før ut på høsten.

Disse medlemmer viser til at politi- og lensmannsetaten de siste årene har hatt problemer på grunn av for små bevilgninger til frie driftsmidler. Det har ført til at enkelte politikamre og lensmannskontor ikke har kunnet rykke ut på enkelte typer oppdrag utover vanlig arbeidstid. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) foreslo en økning på driftsbudsjettet til politi- og lensmannsetaten på i alt 155 mill. kroner, som ville gitt rom for å sikre jobb til samtlige studenter som blir uteksaminert ved Politihøgskolen til sommeren, sikret at 47 stillinger kunne blitt beholdt i overvåkingspolitiet, gitt muligheter for å opprette nye juriststillinger, og sikret tilstrekkelig med midler til å dekke variable kostnader ved politidistriktene.

Disse medlemmer viser videre til brevet til justiskomiteen fra politiorganisasjonene hvor det påpekes at det er et reelt behov for utskiftning av et større antall eldre biler, og viser til at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) foreslo å sette av 85 mill. kroner ekstra til nyinnkjøp og investeringer. Deler av disse midlene var også tenkt brukt til å anskaffe ny politibåt for Sunnmøre politidistrikt.

Disse medlemmer foreslår innenfor den uansvarlig lave rammen for justisbudsjettet som stortingsflertallet har vedtatt, å øke post 01 Driftsutgifter med 110 mill. kroner og post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker behovet for en økning av politiets variable driftsutgifter, samt økt satsing på etterutdanning og innsats for å oppdage narkotikabruk hos unge så tidlig som mulig. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å øke bevilgningene til politiet med 100 mill. kroner i budsjettet for 2000 i tillegg til 5 mill. kroner til etterutdanning i politihøgskolens regi, jf. Høyres forslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Politiets Overvåkingstjeneste (POT)

Komiteen vil understreke at vesentlige endringer i Overvåkingstjenesten ikke kan finne sted før Stortinget har fått dette til behandling gjennom politilov og politimeldingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at departementet foreslår en overføring av 47 stillinger fra Overvåkningstjenesten til annen politioperativ virksomhet. Flertallet legger til grunn at omgjøringen av stillingene ikke vil svekke Overvåkningstjenestens evne til å løse pålagte oppgaver, samtidig som det blir mulig å styrke det alminnelige politis evne til å bekjempe kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen foreslår å overføre 47 stillinger fra overvåkingspolitiet til det ordinære politiet. Disse medlemmer finner en slik reduksjon av overvåkningspolitiets kapasitet betenkelig. I tillegg er disse medlemmer kritisk til saksbehandlingen. Disse medlemmer er kritisk til at Regjeringen foretar omlegginger av POT sin organisering før Stortinget har behandlet utredningen om organiseringen av overvåkingspolitiet (Danielsen-utvalget). Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) økte midler til drift i politi- og lensmannsetaten som kunne opprettholdt et høyere antall stillinger i POT.

Kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter forslagene om økningen i passgebyr og våpengebyr.

I forbindelse med økningen i våpengebyret vil imidlertid flertallet samtidig vise til Innst. O. nr. 39 (1997-1998) om våpenloven, hvor en samlet komité påpekte at departementet må vurdere om etterregistrering av våpen knyttet til et innleveringsamnesti bør være kostnadsfritt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) gikk imot å øke gebyrene. Disse medlemmer viser til at Stortinget i 1997 vedtok en kraftig reduksjon av passgebyret begrunnet med at offentlige gebyrer ikke må være høyere enn at de dekker de utgiftene det offentlige har med å utføre tjenestene. Til tross for den betydelige reduksjonen av passgebyret i 1997, er gebyret fortsatt vesentlig høyere enn det beløpet departementet regnet ut at det kostet å utstede passet. Selv om maskinlesbare pass koster mer i produksjon enn dagens pass, mener disse medlemmer derfor at det ikke skulle være noe behov for å øke prisen på utstedelse av pass. Disse medlemmer viser for øvrig til at departementet selv mener at innføring av de nye passene vil spare samfunnet både for penger og problemer ved at passforfalskninger blir forhindret.

Disse medlemmer finner også økningen i våpengebyrene urimelige. Selv om de nye forskriftene vil virke arbeidsbelastende for politiet er det ikke særlig troverdig at ekstrautgiftene vil være så store at det rettferdiggjør en økning av gebyret for det første våpenet fra 125 kroner til 600 kroner. Disse medlemmer går derfor imot å øke dette gebyret og foreslår å redusere kap. 3440 post 01 med 12 mill. kroner.

Disse medlemmer vil også bemerke at de nye forskriftene til våpenloven innebærer så omfattende endringer for konkurranseskyttere og andre våpeneiere at de burde vært fremmet som paragrafer i den nye våpenloven og ikke som egne forskrifter som Stortinget ikke har anledning til å ta stilling til.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen innarbeide eventuelle regelendringer i tilknytning til våpenloven som en del av loven, og sende disse til Stortinget til behandling, sammen med en redegjørelse for eventuelle forslag til forskrifter, slik at Stortinget får en anledning til å ta stilling til lovendringene, samt drøfte forslagene til forskrifter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre går i sitt alternative statsbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000), mot økning av våpengebyrene til 600 kroner. Disse medlemmer fremmer i samsvar med dette forslag om å redusere bevilgningen på kap. 3440 post 01 med 12 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at passgebyrene bør ses i sammenheng med de reelle utgiftene til utstedelse av pass, og ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fremlegge en tidsplan for å bringe avgiftene ved utstedelse av pass mer i samsvar med de reelle utgiftene.

Kap. 441 Oslo politidistrikt

Komiteen er tilfreds med at Oslo politidistrikt nå er skilt ut som eget kapittel i budsjettet. Oslo som storby og hovedstad har særskilte utfordringer når det gjelder bekjempelse av kriminalitet. Komiteen er enig i de mål og tiltak som beskrives for politiets innsats på de ulike kriminalitetsområdene i Oslo.

Oslo politidistrikt er videre tillagt ansvaret for landsomfattende/regionale bistandsoppgaver og særlige hovedstadsoppgaver knyttet til kongehus, Regjering, Storting og ansvaret for sikkerheten ved statsbesøk og andre lands ambassader. Komiteen vil igjen be om at departementet identifiserer disse politioppgavene samlet budsjettmessig.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-1999) og svar på spørsmål fra komiteen datert 3. november 1999 (se vedlegg 2) vedrørende ny politistasjon på Grünerløkka/Carl Berners plass i Oslo. Komiteen ber om å bli orientert på en egnet måte om fremdriften i prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknadene under kap. 440 når det gjelder behovet for å styrke politiet med flere stillinger og økte driftsmidler. Oslo politidistrikt er i år for første gang skilt ut med et eget budsjettkapitel, slik Fremskrittspartiet og Høyre har foreslått i flere år. Disse medlemmer mener at det er naturlig å fordele nye midler til Oslo politidistrikt i et forhold som samsvarer med Oslo politidistrikts nåværende størrelse, sammenliknet med resten av landets politidistrikter. Det er ikke grunnlag for å tildele et antall nye stillinger til Oslo politidistrikt som styrker dette politidistriktet forholdsmessig mer enn andre politidistrikter. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til at Oslo politidistrikt fikk en forholdsvis sterk styrking i fjorårets budsjett. På denne bakgrunn foreslo Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) å øke bevilgningen til Oslo politidistrikt med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår innenfor den vedtatte rammen for justissektoren å øke kap. 441 post 01 Driftsutgifter med 6 mill. kroner.

Kap. 442 Politihøgskolen

Komiteen har merket seg at de relativt store kullene på Politihøgskolen de seneste årene har ført til en klar forbedring i tilgangen på utdannede polititjenestemenn over hele landet. Komiteen viser til at denne forbedring er kommet etter at Politiskolen ble høyskole, hvor det ikke lenger er noen direkte sammenheng mellom antall ferdig utdannede studenter i det enkelte år og antall politistillinger i etaten. De nyutdannede studentene må i prinsippet søke de utlyste stillingene i konkurranse med andre søkere.

Komiteen viser i denne forbindelse til at Stortinget, i vedtak av 30. november 1998, ba Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 legge fram forslag som gjorde det mulig at ferdigutdannede politihøyskolestudenter kunne tilbys stillinger som ledd i arbeidet for å redusere kriminaliteten. På denne bakgrunn sluttet Stortinget seg til forslag om opprettelse av 275 nye politistillinger i Revidert nasjonalbudsjett for inneværende år.

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) anslår departementet et behov for opprettelse av 200-250 nye stillinger til nyutdannede studenter i år 2000. Komiteen merker seg at Regjeringen vil komme tilbake til behov for midler til nye stillinger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for neste år. Komiteen legger her til grunn at alle nyutdannede politihøyskolestudenter i år 2000 kan sikres arbeid i etaten.

Komiteen har videre merket seg at etter- og videreutdannelse er en viktig del av Politihøgskolens oppgaver, og understreker at riktig kompetanse i økende grad fremstår som en viktig faktor for å møte utfordringene som politi- og lensmannsetaten står overfor.

Komiteen er tilfreds med at forskningen ved høgskolen retter seg mot temaene politi, kriminalitetsskapende faktorer, miljøer og prosesser, samt kriminalitetsforebygging og kriminalitetens organisasjonsformer. Komiteen viser spesielt til at forskningen også retter seg mot internasjonalt politisamarbeid, og antar at dette kan bli et enda mer sentralt arbeidsområde i årene fremover.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har i den forbindelse merket seg at Norge nå er i stand til å avgi inntil 100 politistillinger til internasjonale operasjoner, uten å svekke nasjonale oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er gjort kjent med at Politihøgskolens budsjett i fjor viste seg å være så stramt at man blant annet ikke lenger var i stand til å betale for minibussertifikat for elevene over skolens budsjett, selv om et slikt sertifikat er nødvendig for å kunne kjøre politiets cellebiler.

Disse medlemmer mener at den forskningen som utføres ved Politihøgskolen er et nyttig supplement til den kriminalpolitiske forskningen som skjer ved universitetet, og ønsker å styrke forskningsavdelingen ved Politihøgskolen.

Disse medlemmer foreslår innefor den uansvarlig lave rammen som stortingsflertallet har vedtatt for justissektoren, å øke kapitlet med 3 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter.

Disse medlemmer fremmer dessuten følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ordning som sikrer politihøgskolestudentene en rimelig godtgjørelse/lønn for det politiarbeidet de utfører i praksisåret.»

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker behovet for å opprettholde det høye inntaket, samt fortsette den satsingen på etterutdanning som lå inne i budsjettene for 1998 og første halvdel av 1999. Det er ikke tilrådelig å kutte etterutdanning for ledende politipersonell i en periode med store ledelsesoppgaver knyttet til omorganisering, samt iverksetting av nytt lovverk og strengere krav til resultatoppfølging i det enkelte politidistrikt.

Disse medlemmer viser til at Post 01 Driftsutgifter ble foreslått økt med 5 mill. kroner i Høyres alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Kap. 443 Oppfølging av innsynsloven

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Stortinget i mars 1999 vedtok en midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven). Ifølge loven skal det både kunne søkes om begrenset innsyn og om erstatning dersom det dokumenteres ulovlig overvåking. Dette vil medføre utgifter både til etableringen og driften av et behandlingsorgan med sekretariat, og til en klagenemnd, samt til utbetaling av erstatningsbeløp. Flertallet konstaterer at bevilgningene under dette kapitlet er nødvendige for å følge opp Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer stemte imot innsynsloven.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opphevelse av midlertidig lov av 17. september 1999 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven).»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at loven oppheves og at det ikke bevilges penger til å følge den opp. Disse medlemmer foreslår således at kap. 443 reduseres med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre peker på at de vanlige erstatningsreglene kommer til anvendelse for mennesker som hadde lidd urimelig overlast som følge av ulovlig overvåking. Dette er mulig uten å åpne for innsyn. Disse medlemmer reduserer derfor kap. 443 post 01, som relaterer seg til administrasjon av innsynsordningen, med 6 mill. kroner.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Komiteen er enig i at påtalemyndighetens hovedmål må være å få redusert kriminaliteten i Norge, og at Riksadvokaten og statsadvokatene gjennom sin fagledelse og egen straffesaksbehandling skal gjøre sitt beste for at så skjer.

Komiteen er tilfreds med at Riksadvokaten og statsadvokatene legger vekt på samarbeidet med politiet for å sikre at straffesaksbehandlingen holder høy kvalitet og at rettssikkerheten til de involverte ivaretas på en god måte. Komiteen er fornøyd med at det satses på rask og effektiv saksbehandlingstid både for statsadvokatene og Riksadvokaten, og at tidsfristene synes å være realistiske.

Komiteen registrerer at problemstillinger knyttet til Den europeiske menneskerettskonvensjon fremdeles har høy prioritet.

Komiteen merker seg påtalemyndighetens strategi både på kort og lang sikt for å møte den økte arbeidsmengden ved statsadvokatembetene som en følge av toinstansreformen. Komiteen har videre merket seg at en i denne omgang opprettholder nåværende grenser til Oslo og Hedmark og Oppland statsadvokatembeter.

Komiteen er enig i at det foretas en grundig vurdering av påtalemyndighetenes organisasjon og arbeidsoppgaver. Komiteen synes det er fornuftig at statsadvokatembetenes jurisdiksjonsområde, ressursspørsmål og spørsmål knyttet til de ansattes arbeidsforhold vurderes i denne sammenheng.

Komiteen er svært tilfreds med påtalemyndighetens fokusering på adekvate straffereaksjoner. Komiteen merker seg spesielt at Riksadvokaten følger opp signaler fra komiteen ved at han arbeider for en skjerping av straffenivået for drap, voldtekt, trusler mot vitner og andre aktører i straffesaker, og ved omfattende og/eller gjentatt vinningskriminalitet. Komiteen er opptatt av at voldssaker generelt blir vurdert i denne sammenheng.

Kap. 449 Statens innkrevingssentral

Komiteen har registrert at den målsettinga som vert sett om at 86 pst. av registrerte saker skulle løysast, er nådd med god margin sjølv om fleire krav enn det som var føresetnaden må tvangsinndrivast.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet gjer framlegg om å redusere kap. 449 post 01 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det er foreslått en økning på 22,5 mill. kroner, dvs. en økning på 18 pst. i forhold til vedtatt budsjett høsten 1998, for å innkreve, tvangsinnfordre og regnskapsføre bøter, erstatninger, saksomkostninger og inndragninger. Bemanningen ved Statens innkrevingssentral (SI) utgjør 220 årsverk pr. 1. mars 1999.

Disse medlemmer er kjent med at økonomisystemet Oracle Financials er tatt i bruk ved SI i 1998. Det forventes en mer effektiv saksavviklingsprosedyre i takt med utvidet bruk av teknologi.

Disse medlemmer synes økningen i budsjettforslaget er for høy og viser til forslaget i Fremskrittspartiets alternative budsjett om en reduksjon på kap. 449 med 20 mill. kroner, som disse medlemmer fremmer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den generelle budsjettsituasjonen og Høyres merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der det ble foreslått å redusere kap. 449 post 01 med 10 mill. kroner.

Kap. 450 Sivile vernepliktige

Komiteen konstaterer at departementet arbeider med å følge opp forslagene fra St.meld. nr. 22 (1995-1996) i tråd med Innst. S. nr. 177 (1995-1996). Komiteen har merket seg at antall søknader om fritak for militærtjeneste har steget med 23 pst. i løpet av de åtte første månedene i 1999 i forhold til samme periode i 1998.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, deler departementets vurdering av hva som bør være hovedinnsatsområdene i 2000. Det er viktig at prinsippene som ble slått fast i St.meld. nr. 22 (1995-1996) og Innst. S. nr. 177 (1995-1996) blir omsatt i praksis på en tilfredsstillende måte.

Flertallet har merket seg, og er tilfreds med, at departementet vil søke å iverksette tiltak som kan redusere køoppbyggingen av mannskaper som venter på avtjeningen av sivil tjeneste.

Flertallet støtter departementets vurdering av at et fremtidig undervisningstilbud for sivile vernepliktige bør relateres til tjenestens innhold.

Når det gjelder egenmeldingsordningen, er flertallet tilfreds med den gjennomgangen av fritaksreglene som uttrykkes i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Flertallet vil presisere at mange ulike tjenestesteder og arbeidsoppgaver innen kultur- og forskningssektoren fortsatt bør anses å inneha det nødvendige fredsskapende og/eller forebyggende element, og vil kunne spille en rolle i en beredskapssituasjon. Innen slikt arbeid vil flertallet særlig fremheve flerkulturelt arbeid, kulturarbeid og dessuten kulturformidling rettet mot barn og unge (definert som opp til 25 år), samt arbeid som i vesentlig grad baserer seg på frivillig innsats.

Flertallet vil videre understreke at mange av de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes arbeid bør anses som konfliktforebyggende og fredsskapende, og at de bør kunne tildeles sivilarbeidere.

Flertallet vil for øvrig be departementet komme tilbake med en vurdering av virkningen av nye retningslinjer så snart det finnes et rimelig evalueringsgrunnlag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at departementet vurderer ny utredning av innholdet i tjenesten, herunder innholdet i oppdragskategorien krigs- og kriseberedskap og etterbruken av mannskaper. Disse medlemmer vil understreke at denne typen tjeneste ikke må være slik at den kan komme i konflikt med den vernepliktiges overbevisning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til disse partiers motstand mot å lette adgangen til å velge sivil verneplikt fremfor militærtjeneste, med den følge dette har for utgifter til sivil verneplikt. Disse medlemmer har merket seg den sterke økningen av sivilarbeidere, og ser det som en direkte konsekvens av egenmeldingssystemet, slik disse medlemmer advarte mot i Innst. O. nr. 23 (1998-1999).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den samlede bemanningen ved siviltjenesteadministrasjonene utgjør 74 årsverk pr. 1. mars 1999. Det henvises videre til at antall søknader om fritak for militærtjeneste til departementet i 1998 utgjorde 2 621.

Førsteinstansbehandlingen av søknader om fritak for militærtjeneste blir flyttet fra Justisdepartementet til Vernepliktsverkets regionale avdelinger. Endringen vil tre i kraft umiddelbart ved nyåret.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at siviltjenesteforvaltningen gjennomfører målbare effektiviseringstiltak, ikke bare i forhold til mannskapssituasjonen men også generelt.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets budsjettalternativ i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), hvor det foreslås en reduksjon på kap. 450 post 01 på 30 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det ble foreslått en reduksjon på 10 mill. kroner på kap. 450 post 01 Driftsutgifter, i Høyres alternative budsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Kap. 455 Redningstjenesten

Komiteen viser til det viktige arbeidet redningstjenesten står for når det gjelder å redde liv og helse ved akutte ulykker.

Komiteen er kjent med den betydelige økningen av redningsaksjoner en har hatt de senere årene. Komiteen er enig i departementets vurdering av at hovedutfordringen er å samordne og utnytte tilgjengelige ressurser for i størst mulig utstrekning å redde liv og begrense helseskader ved ulykker, og støtter departementets prosjekt "En mer effektiv beredskap".

Komiteen ser i likhet med departementet med bekymring på at svikt ved nødkommunikasjonen over Telenors nett setter publikums liv, helse og sikkerhet i fare, og er tilfreds med departementets initiativ for å få brakt dette i orden.

Komiteen er kjent med at det er i gang et arbeid med sikte på å utrede mulighetene for å etablere et nytt felles radionett mellom de tre nødetatene brannvesen, helsevesen og politi, og støtter arbeidet for å få etablert et TETRA-pilotprosjekt i løpet av budsjettperioden.

Komiteen viser til behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1999-2000) der 8 mill. kroner til søk etter omkomne på havet ble lagt inn i bevilgningen på rammeområde 5 som ny post 73. Komiteen er tilfreds med at en nå har fått på plass en slik ordning.

Kap. 462 Registereininga i Brønnøysund

Komiteen vil peike på at det er viktig å utvikle registra slik at dei blir eit effektivt verktøy for både enkeltpersonar, næringsliv og offentlege styresmakter. Det er difor viktig at ein til eikvar tid tek del i den teknologiske utviklinga slik at systema vert vidareutvikla og forbetra. Elektronisk post er eit område som vil bli brukt meir og meir i samfunnet, og komiteen stør difor at Registereininga er med og deltek i utviklinga av eit system der elektronisk innrapportering over tid skal kunne avløyse den papirbaserte innrapporteringa ein har i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at gebyrene økes grunnet høyere aktivitetsnivå og saksmengde ved enheten. Registersystemene er fornyet, og bruk av elektronisk post og internett har overtatt den tidligere papirbaserte kommunikasjon. Det legges opp til at på de fleste områder skal omlegging til bruk av elektronisk innrapportering gjøres gjeldende.

Saksbehandlingstiden bør være kortere enn 7 dager for registrering. Disse medlemmer har merket seg at mye av årsaken til saksbehandlingstiden oppgis å skyldes streikekonflikt i enheten. Disse medlemmer har videre merket seg at manglende måloppnåelse i forhold til saksbehandlingen ved enkelte avdelinger har ført til at kvalitetssikring har blitt mindre prioritert.

Disse medlemmer henviser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag som inneholder et forslag om en reduksjon på 10 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer i samsvar med dette forslag om å redusere kap. 442 post 01 med 10 mill. kroner.

Kap. 3462 Registereininga i Brønnøysund

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at gebyrene ved Registerenheten i Brønnøysund følger rettsgebyrene, og at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) gikk imot å øke rettsgebyret.

Kap. 463 Datatilsynet

Komiteen understreker Datatilsynets hovedmålsetting som er å ivareta og styrke personvernet. Den utvikling som skjer på dataområdet bare forsterker viktigheten av at Datatilsynet lykkes med sin målsetting, derfor er det nødvendig med styrking av etaten. Dette skjer gjennom opprettelse av en ny stilling til Schengen-arbeid og økt bevilgning i forbindelse med forberedelsene til ny personopplysningslov.

Komiteen er tilfreds med at Datatilsynets årsmelding nå kan behandles i Stortinget det påfølgende år. Komiteens merknader til virksomhet og innhold blir gitt i tilknytning til årsmeldingen.

Kap. 464 Statens Lotteritilsyn

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å opprette et eget Lotteritilsyn og er enig i den vurderingen som ligger til grunn for forslaget. Komiteen viser ellers til Ot.prp. nr. 84 (1988-1999) om lotteriloven, og til innstillingen som vil bli avgitt i tilknytning til denne.

Kap. 465 Regjeringsadvokaten

Komiteen merker seg at saksmengden for Regjeringsadvokaten stadig er økende, og at sakene øker både i omfang og tyngde. Komiteen er også oppmerksom på at mange av rettssakene har stor økonomisk og prinsipiell betydning for staten.

Komiteen har spesielt merket seg at saker hvor EØS-avtalen blir påberopt enten som rettsgrunnlag for de nasjonale domstolene, eller direkte i saker som forelegges EFTA-domstolen i Luxemburg, utgjør en stadig større del av det totale antall saker. Komiteen registrerer også at det samme gjør seg gjeldende for saker om menneskerettigheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er fornøyd med at Regjeringsadvokaten er tilbakeholden med å sette ut saker til private advokater, men har forståelse for at det gjøres når det er hensiktsmessig og/eller ressursbesparende.

Kap. 466 Advokatutgifter m.m.

Komiteen viser til at posten bl.a. dekker salærer og reiseutgifter til advokater og sakkyndige i straffesaker. Inkludert er også utgifter til tolker og den rettsmedisinske kommisjon m.m. Utgiftene på kapittelet påvirkes av saksmengden og den generelle lønnsutviklingen.

Komiteen har notert seg at Justisdepartementet har inngått en avtale med Den norske Advokatforening om årlige drøftinger om den offentlige salærsatsen og eventuell revisjon av aktuelle bestemmelser i salærforskriften. Komiteen har for øvrig med tilfredshet merket seg at det er lagt opp til, og delvis gjennomført, en trinnvis opptrapping av salærsatsen fra kr 540 til kr 700 pr. 1. juli 2000, ekskl. prisjustering.

Komiteen støtter den foreslåtte bevilgning.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Komiteen viser til at Norsk Lovtidend kunngjør lover, forskrifter og andre vedtak. Antall utgivelser av hefter er relatert til størrelsen på regelproduksjonen. Utgiftene går til bearbeiding av manuskripter, trykking, utgifter til porto med mer.

Komiteen slutter seg til bevilgningen.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Komiteen viser til at et enstemmig Storting i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1999 vedtok å be Regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med fri rettshjelp. Komiteen konstaterer at dette nå vil bli fulgt opp, og at det bl.a. vil bli foretatt en vurdering av inntektsgrensene og egenandelsordningen, samt hvilke sakstyper ordningen bør gjelde for. Komiteen forventer en totalgjennomgang av alle sider ved rettshjelpsordningen. I den forbindelse bes departementet også se på muligheten til å kunne gi offentlig støtte til kjøp av andre tjenester enn advokattjenester. Komiteen peker bl.a. på at det kan være aktuelt å foreta en vurdering av støtte til bruk av privat etterforsker, f.eks. i barnebortføringssaker.

Komiteen vil understreke at den ser svært positivt på det frivillige rettshjelparbeidet som jusstudentene utfører, og er innforstått med at behovet for denne typen hjelp er betydelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet er imot opprettelsen av en ny klagenemnd for utlendingssaker, og dermed også klagerens rett til personlig fremmøte for nemnden sammen med sin advokat. Disse medlemmer viser til at en slik ordning vil øke utgiftene til post 71 Fritt rettsråd med 0,3 mill. kroner.

Disse medlemmer konstaterer at utgiftene til fri rettshjelp er regelstyrt og avhengig av hvor mange som søker om hjelp. Det finnes likevel rom for skjønnsutøvelse, og disse medlemmer vil understreke at enhver tvil i disse sakene bør komme søkeren til gode. Innenfor de rammene for justissektoren som Stortinget har vedtatt, foreslår disse medlemmer å øke post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det positive arbeidet som studentrettshjelpstiltakene utfører, og til at Høyre foreslo å øke rammene til disse tiltakene med 1 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Kap. 471 Statens erstatningsansvar

Komiteen konstaterer at Regjeringen i forbindelse med budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har justert ned sitt anslag på overslagsbevilgning på kap. 471 post 71 Erstatningsansvar m.m. med 4 mill. kroner. Dette ble lagt til grunn for rammebevilgningen på justisområdet.

Kap. 474 Konfliktråd

Komiteen ser med glede på at antall saker oversendt til mekling i konfliktråd igjen viser en stigende tendens. Komiteen viser til at erfaringene viser at denne formen for reaksjon fungerer godt, særlig overfor mindreårige lovbrytere. Komiteen vil understreke at det er viktig at det går så kort tid som mulig fra lovbruddet er begått til mekling finner sted, og slutter seg til departementets oppsatte mål om at det ordinært ikke skal gå mer enn to uker, og tre uker i mer kompliserte saker, til mekling settes igang. Siden gjennomsnittlig behandlingstid i dag i mange saker er vesentlig lengre, kan det være på sin plass med en gjennomgang av rutiner og ressurser med sikte på å nå målene. Komiteen peker på at det også er på gang prosjekter hos politiet for å korte ned tiden fra gjerningstidspunkt til reaksjon, og regner med det vil medføre at også politiets behandlingstid for saker som oversendes til mekling i konfliktråd etter hvert blir redusert.

Komiteen mener at det må være et mål å få flere saker oversendt til konfliktråd. Et virkemiddel kan være å utvide prøveordningen med påtalekompetanse for lensmenn til å gjelde i en noe lengre tid, og til å gjelde i flere distrikt. Slik kan man få et bedre grunnlag for å vurdere om dette er en ordning som bør bli permanent.

Komiteen ser positivt på at skolemekling fortsatt vil være et betydelig satsingsområde.

Komiteen ser også positivt på at departementet nå vurderer å sette i gang prøveprosjekt med frivillig mekling som supplement i alvorlige voldssaker. Det er så gode erfaringer med bruk av meklingsordningen, at det er verdt å prøve det ut på nye områder. Komiteen vil i den forbindelse også vise til sin merknad i Innst. S. nr. 6 (1998-1999) om kriminalomsorgen:

«Komiteen vil i den forbindelse også vise til at det ikke er noe formelt i veien for at behandling i konfliktråd kan settes som særlig vilkår i en betinget dom. … Komiteen ber departementet foreta en videre vurdering av bruk av konfliktråd som særlig vilkår.»

Komiteen imøteser en slik vurdering.

Kap. 475 Bobehandling

Komiteen har merket seg at departementet gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har justert ned bevilgningsbehovet på post 21 med 6 mill. kroner. Dette ble lagt til grunn i rammebevilgningen på justisområdet.

Komiteen er tilfreds med at Justisdepartementet følger utgiftsutviklingen nøye når det gjelder den nye aksjeloven, slik at budsjetteringen blir mest mulig realistisk.

Komiteen merker seg at en øker post 01 med 10 mill. kroner på grunn av endringer i konkursloven. Komiteen forutsetter at utgiftsutviklingen på posten følges nøye.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, godtar at det igjen gis et betinget tilsagn om ytterligere 50 mill. kroner til utgifter i forbindelse med fortsatt bobehandling i Anders Jahres dødsbo. Flertallet legger fortsatt en forutsetning om et nøkternt forbruk til grunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknadene under dette kapitlet i de to siste års budsjettinnstillinger fra justiskomiteen der disse medlemmer argumenterer for hvorfor partiene ikke støtter videre fullmakter eller bevilgninger til å dekke utgifter i forbindelse med bobehandlingen av Anders Jahres dødsbo. Disse medlemmer vurderer mulighetene for at staten kan få tilbake pengebeløp som overstiger de beløpene som blir brukt til rettssaker som svært små. Det meste av de bevilgede midlene vil gå til å holde norske advokater med arbeid og inntekter. Disse medlemmer vil derfor gå imot ytterligere fullmakter og pengebevilgninger til dette formålet.

Disse medlemmer foreslår å redusere post 21 med 22,9 mill. kroner i forhold til forslaget i proposisjonen, dvs. 16,9 mill. kroner i forhold til departementets justerte anslag som følge av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Kap. 476 Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag til bevilgning på kap. 476.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-1999) gikk imot å bevilge midler til kulturtiltak i utlandet over Justisdepartementets budsjett, og vil følgelig stemme imot den foreslåtte bevilgningen under post 71. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere post 71 med 60 mill. kroner.

Kap. 482 Politiberedskap

Komiteen viser til at det gjennom flere år har pågått et utredningsarbeid om politireserven og politiberedskapen. Et sentralt punkt har vært spørsmålet om fritak fra mobiliseringsplikten for polititjenestemenn.

Komiteen mener at dette må få sin avklaring så fort som mulig, slik at arbeidet med utformingen av politireserven og deres oppgaveløsning blir sluttført. Komiteen legger vekt på at opplæringsbehovet for mannskaper som utgjør politireserven blir ivaretatt.

Kap. 490 Klagenemnd for utlendingssaker

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har med tilfredshet merket seg at Utlendingsnemnda vil bli opprettet fra og med 1. november 2000. Flertallet viser til at Utlendingsnemnda blir opprettet for å skape større rettssikkerhet for asylsøkere og andre utlendinger, og at nemnda samtidig vil redusere mengder av enkeltsaker i departementet. Flertallet viser til at organisering og kompetanse for nemnda har vært grundig behandlet tidligere.

Flertallet har merket seg at departementet må ha en bemanning på 24 årsverk for å ivareta arbeidsoppgaver som fortsatt skal utføres i departementet.

Flertallet viser til at det er forventet at nemnda skal behandle 3 000 saker uten personlig frammøte, og at nemnda skal ha en fast bemanning på 101 årsverk. Videre har flertallet merket seg at Utlendingsdirektoratet styrkes med 10 årsverk for å ivareta nye oppgaver, blant annet økte arbeidsoppgaver knyttet til effektuering av vedtak og mer arbeid med klagesakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i Innst. O. nr. 42 (1998-1999) der det fremgår at disse medlemmer gikk imot opprettelsen av Utlendingsnemnda.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at "Utlendingsnemnda" opprettes fra 1. november 2000. Nemnda er tenkt opprettet som klageinstans for å gi asylsøkere og andre utlendinger et særlig rettsvern i Norge.

Disse medlemmer vil understreke at denne nemnda vil være ressurskrevende når det skal opprettes en direktørstilling og 16 nemndledere som skal ha fylt kravene til dommer, og et eget sekretariat. Videre vil advokater, tolker og nemndmedlemmer bli engasjert. Totalt vil Utlendingsnemnda bestå av 101 årsverk pluss 600 nemndmedlemmer som skal oppnevnes for fire år.

Disse medlemmer mener Regjeringen og den ansvarlige statsråd ikke bør kunne fraskrive seg ansvaret for disse avgjørelsene ved å overlate dem til en egen nemnd. Ordningen med en nemnd vil bli en slags "spesialdomstol" for utlendingssaker selv om den er et forvaltningsorgan. Dette skaper uoversiktlige forhold, og det er i strid med et prinsipielt syn om at spesialdomstoler for enkelte grupper og på enkelte fagfelt er uheldig.

Disse medlemmer henviser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag om at denne nemnda tas ut i budsjettsammenheng, og tilhørende reduksjon på kap. 490 med 29,9 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer forslag om å redusere kap. 490 post 01 Driftsutgifter i samsvar med dette.

5. Oversikt over bevilgningsforslag på rammeområde 5

Tabellen nedenfor viser en oversikt over de ulike bevilgningsforslag som fremmes i denne innstillingen, med angivelse av avvik i forhold til forslaget fra Regjeringen, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) innenfor rammeområde 5. Tallet i parentes viser avviket. Tabellen omfatter kun de kapitler der det er avvikende forslag. For de øvrige kapitlene/postene slutter komiteen seg til Regjeringens forlag i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Utgifter og inntekter rammeområde 5 (i hele tusen kroner)

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen omdisponere 20 mill. kroner på kap. 440 post 01 Driftsutgifter fra øremerkede miljøtiltak til politiets frie driftsmidler.

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opphevelse av midlertidig lov av 17. september 1999 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven).

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

A. Rammeområde 5

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

II.

Betinget tilsagn om tilskudd

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000 kan gi nye betingede tilsagn om tilskudd for videre bobehandling for kr 6 100 000 under ordningen med utgifter til bobehandling, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger kr 16 100 000.

III.

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000 kan bestille varer for inntil kr 70 000 000 ut over bevilgningen som er gitt under kap. 440 post 45.

IV.

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen under:

• 1. kap. 410 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3410 post 03.

• 2. kap. 430 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3430 post 14.

• 3. kap. 440 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3440 post 02.

• 4. kap. 440 post 45 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3440 post 03.

• 5. kap. 441 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3441 post 02.

• 6. kap. 441 post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3441 post 03.

• 7. kap. 442 post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3442 post 02.

• 8. kap. 449 post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3449 post 02.

• 9. kap. 462 post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3462 post 03.

• 10. kap. 464 post 01 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3464 post 02.

V.

Nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2000 kan

• 1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 400 post 01 inntektene ved avholdelse av konferanser i regi av Det kriminalitetsforebyggende råd, samt inntekter fra salg av rådets publikasjoner.

• 2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post 01 inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.

• 3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 post 21 tilbakebetalte inntekter under ordningen med utgifter til bobehandling.

VI.

Andre fullmakter

Stortinget samtykker i at det åpnes for adgang til førtidsdimittering av mannskaper i siviltjenesten slik det fremgår under kap. 450 Sivile vernepliktige.

B. Rammeuavhengige forslag

I.

Stortinget ber Regjeringen innarbeide eventuelle regelendringer i tilknytning til våpenloven som en del av loven, og sende disse til Stortinget til behandling, sammen med en redegjørelse for eventuelle forslag til forskrifter, slik at Stortinget får en anledning til å ta stilling til lovendringene, samt drøfte forslagene til forskrifter.

II.

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ordning som sikrer politihøgskolestudentene en rimelig godtgjørelse/lønn for det politiarbeidet de utfører i praksisåret.

Forslag fra Høyre:

Forslag 4

Rammeområde 5

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: