2.1 Innledning

Komiteen viser til at vi er inne i en tid preget av raske endringer i internasjonal økonomi og næringsutvikling. Deregulering av markeder og utviklingen i det internasjonale rammeverket for næringsvirksomhet bidrar til en sterkere økonomisk integrasjon mellom næringer og mellom land. Konkurransen øker betydelig både i de nære markedene og i et globalt perspektiv. Målet for næringspolitikken er å bidra til økt verdiskaping for å kunne realisere overordnede mål om velferd og sysselsetting. Næringspolitikken må legge grunnlaget for høy lønnsomhet og et omstillingsdyktig næringsliv, samt bidra til at Norge blir et attraktivt land for næringsvirksomhet og investeringer. Både for de næringer som opererer i internasjonal konkurranse og for tradisjonelt skjermede næringer, kreves en politikk som legger grunnlag for økt effektivitet. Samtidig skal de ansattes behov for trygge og gode arbeidsplasser stå sentralt. Komiteen vil understreke at utviklingen av næringspolitikken må skje på et verdimessig godt grunnlag med tanke på senere generasjoner og slik at flere enn i dag kan føle at de lever et godt og trygt liv.

Komiteen viser til petroleumsvirksomhetens betydning for norsk økonomi og sysselsetting og vil understreke at den sterke oljeavhengigheten på sikt må reduseres ved at investeringer, forskning og utvikling målrettes mot økt næringsvirksomhet i Fastlands-Norge. Med utsikter til fallende petroleumsinntekter på lengre sikt, er det viktig at den konkurranseutsatte sektor på fastlandet videreutvikles for å sikre nye arbeidsplasser og fremtidig balanse i utenriksøkonomien. Komiteen vil understreke behovet for å videreutvikle konkurranseevnen i norsk næringsliv gjennom nyskaping og innovasjon. Politikken skal legge grunnlaget for lønnsomme virksomheter gjennom omstilling og innovasjon i alle næringer og i hele landet. Komiteen viser for øvrig til St.meld. nr. 41 (1997-1998) Næringspolitikk inn i det 21. århundre og komiteens merknader i Innst. S. nr. 128 (1998-1999).

2.2 Miljøets ramme for næringslivet

Komiteen vil understreke at all næringsvirksomhet må være i overensstemmelse med en bærekraftig utvikling, der økologisk og sosial bærekraft legger begrensninger på utviklingsmålet, og der utviklingsmålet innebærer en prioritering av de fattigstes sine behov. Komiteen viser til St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, der det økologiske perspektivet som grunnlag for politikkutformingen på alle områder i samfunnet vektlegges. Departementene har ansvar for å utarbeide sektorvise miljøhandlingsplaner, der ny politikk og hovedpunktene i miljøhandlingsplanene også presenteres i departementenes budsjettproposisjoner. I år ble det fremlagt miljøhandlingsplan for fiskerisektoren. Handlingsplanen er den første som sammenfatter fiskeri-, havbruks- og kystforvaltningens miljøpåvirkning og -innsats. For fiskerisektoren er de viktigste miljøutfordringene vern og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære områder, overgjødsling og oljeforurensning (havforurensing), helse- og miljøfarlige kjemikalier og internasjonalt miljøsamarbeid. Dette er langsiktig arbeid hvor forskning og økt kunnskap er nøkkelfaktorer som vil bidra til en fornuftig balanse mellom bruk og vern av miljøet. Komiteen vil peke på at fiskeri og havbruk er næringsvirksomheter som har utgangspunkt i hav-, kyst- og fjordmiljøets egen evne til produksjon av fornybare ressurser. Vern av artsmangfoldet, fornuftig forvaltning av fiskeribestander og et rent marint miljø er forutsetninger for en bærekraftig utvikling og framgang for næringen.

For landbrukssektoren vil komiteen peke på at driftsmåtene må utformes slik at de økologiske prosessene i luft, vann, jord og vegetasjon ikke blir ødelagt. For det øvrige næringslivet mener komiteen det er nødvendig å bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljø-, handels- og næringshensyn, bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og arbeide aktivt i internasjonale organisasjoner for å redusere miljøskader som følge av ordinær skipsfart og sjøulykker.

2.3 Nyskaping og innovasjon

Komiteen merker seg at Regjeringen følger opp handlingsplanen for små og mellomstore bedrifter i budsjett 2000.

Komiteen vil understreke behovet for økt nyskaping og innovasjon, og behovet for offentlig tilrettelegging i form av forenklet regelverk, risikovillig kapital og tiltak for å fremme mer forskning i næringslivet.

Når det gjelder risikovillig kapital, vil komiteen viser til betydningen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds utviklingstilskudd, prosjektutviklingstilskudd og risikolåneordning og såkornkapital. Komiteen viser til Regjeringens program for Et enklere Norge, og vil understreke betydningen av regel-, forskrifts- og skjemaforenkling. Komiteen merker seg også satsingen på en samordnet elektronisk innrapportering av likningsinformasjon fra næringslivet til Brønnøysundregistrene, skatteetaten og Statistisk sentralbyrå.

Komiteen viser til at kunnskap og kompetanse i dag framstår som avgjørende for bedriftenes konkurranseevne. I denne sammenheng viser komiteen til at Regjeringen i St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille peker på nødvendigheten av at forskningsinnsatsen i Norge styrkes og kommer opp på et gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av en femårsperiode. Komiteen vil understreke betydningen av næringsrettet brukerstyrt forskning og næringsrettet strategisk forskning. Komiteen mener den næringsrettede satsingen over de offentlige FoU-budsjetter skal sørge for at det blir bygd opp langsiktig og strategisk kompetanse på teknologiområder som vil være viktige for næringslivet i framtiden og som tar hensyn til miljøet som rammebetingelse for næringslivet.

Komiteen vil også understreke betydningen av forsknings- og utviklingskontrakter, som bidrar til økonomisk risikoavlastning i kritiske utviklingsfaser for de involverte bedrifter og etater. I denne sammenheng vil komiteen vise til utviklingen i leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten, der det etter en periode med store investeringer er overkapasitet og som på sikt har behov for omstilling til ny næringsvirksomhet. Komiteen mener staten gjennom FoU-kontrakter skal bidra til å dempe utviklingskostnadene innen nye næringer. FoU-kontraktene skal fortsatt bidra til en samordning av nærings- og miljøpolitikken.

2.4 Landbrukssektoren

Komiteen understreker at landbruket er en tradisjonsrik næring som bærer viktige verdier i forskjellige deler av landet videre fra generasjon til generasjon. Komiteen viser til at landbrukspolitikken omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, reindrift, husdyrhold og utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbruket. Norsk landbruk skal medvirke til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon, sikker matforsyning, stabil bosetting i distriktene, bærekraftig ressursforvaltning, levende kulturlandskap og verdiskaping som kan bidra til å opprettholde sysselsetting på bygdene. Landbruket har videre et medansvar for å sikre det biologiske mangfoldet. Ved siden av landbrukets multifunksjonelle rolle, vil komiteen understreke viktigheten av landbrukets primære rolle som matprodusent og viktigheten av nasjonal matproduksjon. Matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Det er nødvendig med en systematisk kvalitetskontroll i alle ledd i matkjeden fra jord og fjord til bord.

Komiteen vil peke på betydningen av å ha et aktivt jordbruk i hele landet. Komiteen viser for øvrig til den bebudede stortingsmeldingen om landbrukspolitikk som vil bli lagt fram senere denne sesjonen.

Komiteen viser til at det er knyttet store verdier til skogen i Norge, og at skogbruk gir gode muligheter for et variert næringsliv i landet. Verdiskapingen knyttet til skog, både i form av økonomiske verdier og miljøverdier, kan bidra til å løse grunnleggende velferdsoppgaver og å styrke bosetting, sysselsetting og inntektsutvikling i distriktene. Komiteen merker seg at Regjeringen vil følge opp Skogmeldinga med tiltak for å stimulere til langsiktige investeringer i skogbruket og næringsutvikling i skogbruk og skogindustri.

2.5 Fiskerisektoren

Komiteen viser til at det overordnede målet for Fiskeridepartementet er å forvalte de marine, kyst- og fjordmiljøene for å sikre grunnlaget for en balansert og bærekraftig vekst og utvikling, gjennom en forvaltning som også ivaretar vernebehovene. Komiteen vil understreke at selv om næringen som en følge av eksportutviklingen har styrket sin posisjon nasjonalt, er det fortsatt en hovedutfordring å sikre en økt verdiskaping i årene framover. Lønnsomheten i fiskeri- og havbruksnæringen er en viktig forutsetning både som bidrag til å sikre arbeidsplasser og bosetting i de fiskeriavhengige delene av landet, og for landets totale økonomi.

Komiteen vil peke på viktigheten av at Norge kan konkurrere og være helt fremme i den internasjonale forskningsfronten innen den maritime forskning. Komiteen understreker behovet for forskningskompetanse for å sikre grunnlaget for utvikling innenfor fiskerier, havbruk, foredlingsindustrien og marin bioteknologi. Komiteen viser til at marin forskning er et av de foreslåtte tematiske satsningsområdene i St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille. Komiteen støtter en slik prioritering og ser at dette er viktig for å sikre et godt norsk fagmiljø på dette området.

Komiteen merker seg at en av de sentrale prioriteringene i 2000-budsjettet er å medvirke til økt verdiskaping både gjennom forskning og utvikling, og gjennom tilrettelegging av regelverket for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen har merket seg at økningen på Fiskeridepartementets budsjett i hovedsak skyldes Regjeringens satsing på marin forskning og utvikling, der første byggetrinn for et nytt havforskningsfartøy utgjør det største enkelttiltaket.

Komiteen har merket seg at det for første gang er utarbeidet en miljøhandlingsplan for Fiskeridepartementet og at resultatområdene for vern og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære områder, havforurensning, helse- og miljøfarlige kjemikalier og internasjonalt miljøsamarbeid er særlig viktige i forhold til fiskerisektoren.

Komiteen vil uttrykke uro for den økende bestanden av sel både i Østisen og Vestisen og langs store deler av kysten. Komiteen har merket seg at det er avsatt midler i fiskeriavtalen for å støtte selfangstnæringen. Komiteen vil be departementet prioritere problemstillinger knyttet både til selfangstnæringen og til regulering av kystselbestanden.