Komiteen viser til at vi er inne
i en tid preget av raske endringer i internasjonal økonomi
og næringsutvikling. Deregulering av markeder og utviklingen
i det internasjonale rammeverket for næringsvirksomhet bidrar
til en sterkere økonomisk integrasjon mellom næringer
og mellom land. Konkurransen øker betydelig både
i de nære markedene og i et globalt perspektiv. Målet
for næringspolitikken er å bidra til økt
verdiskaping for å kunne realisere overordnede mål
om velferd og sysselsetting. Næringspolitikken må legge
grunnlaget for høy lønnsomhet og et omstillingsdyktig næringsliv,
samt bidra til at Norge blir et attraktivt land for næringsvirksomhet
og investeringer. Både for de næringer som opererer
i internasjonal konkurranse og for tradisjonelt skjermede næringer,
kreves en politikk som legger grunnlag for økt effektivitet.
Samtidig skal de ansattes behov for trygge og gode arbeidsplasser
stå sentralt. Komiteen vil understreke at
utviklingen av næringspolitikken må skje på et
verdimessig godt grunnlag med tanke på senere generasjoner
og slik at flere enn i dag kan føle at de lever et godt
og trygt liv.
Komiteen viser til petroleumsvirksomhetens betydning
for norsk økonomi og sysselsetting og vil understreke at
den sterke oljeavhengigheten på sikt må reduseres
ved at investeringer, forskning og utvikling målrettes
mot økt næringsvirksomhet i Fastlands-Norge. Med
utsikter til fallende petroleumsinntekter på lengre sikt,
er det viktig at den konkurranseutsatte sektor på fastlandet
videreutvikles for å sikre nye arbeidsplasser og fremtidig
balanse i utenriksøkonomien. Komiteen vil
understreke behovet for å videreutvikle konkurranseevnen
i norsk næringsliv gjennom nyskaping og innovasjon. Politikken
skal legge grunnlaget for lønnsomme virksomheter gjennom
omstilling og innovasjon i alle næringer og i hele landet. Komiteen viser
for øvrig til St.meld. nr. 41 (1997-1998) Næringspolitikk
inn i det 21. århundre og komiteens merknader i Innst.
S. nr. 128 (1998-1999).
Komiteen vil understreke at all
næringsvirksomhet må være i overensstemmelse
med en bærekraftig utvikling, der økologisk og
sosial bærekraft legger begrensninger på utviklingsmålet,
og der utviklingsmålet innebærer en prioritering
av de fattigstes sine behov. Komiteen viser til St.meld.
nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets
miljøtilstand, der det økologiske perspektivet
som grunnlag for politikkutformingen på alle områder
i samfunnet vektlegges. Departementene har ansvar for å utarbeide
sektorvise miljøhandlingsplaner, der ny politikk og hovedpunktene
i miljøhandlingsplanene også presenteres i departementenes
budsjettproposisjoner. I år ble det fremlagt miljøhandlingsplan
for fiskerisektoren. Handlingsplanen er den første som
sammenfatter fiskeri-, havbruks- og kystforvaltningens miljøpåvirkning
og -innsats. For fiskerisektoren er de viktigste miljøutfordringene
vern og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære
områder, overgjødsling og oljeforurensning (havforurensing),
helse- og miljøfarlige kjemikalier og internasjonalt miljøsamarbeid. Dette
er langsiktig arbeid hvor forskning og økt kunnskap er
nøkkelfaktorer som vil bidra til en fornuftig balanse mellom
bruk og vern av miljøet. Komiteen vil peke
på at fiskeri og havbruk er næringsvirksomheter
som har utgangspunkt i hav-, kyst- og fjordmiljøets egen
evne til produksjon av fornybare ressurser. Vern av artsmangfoldet,
fornuftig forvaltning av fiskeribestander og et rent marint miljø er
forutsetninger for en bærekraftig utvikling og framgang
for næringen.
For landbrukssektoren vil komiteen peke
på at driftsmåtene må utformes slik at
de økologiske prosessene i luft, vann, jord og vegetasjon
ikke blir ødelagt. For det øvrige næringslivet
mener komiteen det er nødvendig å bidra
til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljø-,
handels- og næringshensyn, bidra til å utvikle
og ta i bruk miljøvennlig teknologi og arbeide aktivt i
internasjonale organisasjoner for å redusere miljøskader
som følge av ordinær skipsfart og sjøulykker.
Komiteen merker seg at Regjeringen
følger opp handlingsplanen for små og mellomstore
bedrifter i budsjett 2000.
Komiteen vil understreke behovet
for økt nyskaping og innovasjon, og behovet for offentlig
tilrettelegging i form av forenklet regelverk, risikovillig kapital og
tiltak for å fremme mer forskning i næringslivet.
Når det gjelder risikovillig kapital,
vil komiteen viser til betydningen av Statens nærings-
og distriktsutviklingsfonds utviklingstilskudd, prosjektutviklingstilskudd
og risikolåneordning og såkornkapital. Komiteen viser
til Regjeringens program for Et enklere Norge, og vil understreke
betydningen av regel-, forskrifts- og skjemaforenkling. Komiteen merker
seg også satsingen på en samordnet elektronisk innrapportering
av likningsinformasjon fra næringslivet til Brønnøysundregistrene,
skatteetaten og Statistisk sentralbyrå.
Komiteen viser til at kunnskap
og kompetanse i dag framstår som avgjørende for
bedriftenes konkurranseevne. I denne sammenheng viser komiteen til at
Regjeringen i St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille
peker på nødvendigheten av at forskningsinnsatsen
i Norge styrkes og kommer opp på et gjennomsnittlig OECD-nivå i
løpet av en femårsperiode. Komiteen vil
understreke betydningen av næringsrettet brukerstyrt forskning
og næringsrettet strategisk forskning. Komiteen mener
den næringsrettede satsingen over de offentlige FoU-budsjetter skal
sørge for at det blir bygd opp langsiktig og strategisk
kompetanse på teknologiområder som vil være viktige
for næringslivet i framtiden og som tar hensyn til miljøet
som rammebetingelse for næringslivet.
Komiteen vil også understreke
betydningen av forsknings- og utviklingskontrakter, som bidrar til økonomisk
risikoavlastning i kritiske utviklingsfaser for de involverte bedrifter
og etater. I denne sammenheng vil komiteen vise til
utviklingen i leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten,
der det etter en periode med store investeringer er overkapasitet
og som på sikt har behov for omstilling til ny næringsvirksomhet. Komiteen mener
staten gjennom FoU-kontrakter skal bidra til å dempe utviklingskostnadene innen
nye næringer. FoU-kontraktene skal fortsatt bidra til en
samordning av nærings- og miljøpolitikken.
Komiteen understreker at landbruket
er en tradisjonsrik næring som bærer viktige verdier
i forskjellige deler av landet videre fra generasjon til generasjon. Komiteen viser
til at landbrukspolitikken omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk,
reindrift, husdyrhold og utvikling av nye næringer med
utgangspunkt i landbruket. Norsk landbruk skal medvirke til å oppfylle
viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon, sikker matforsyning,
stabil bosetting i distriktene, bærekraftig ressursforvaltning,
levende kulturlandskap og verdiskaping som kan bidra til å opprettholde
sysselsetting på bygdene. Landbruket har videre et medansvar
for å sikre det biologiske mangfoldet. Ved siden av landbrukets
multifunksjonelle rolle, vil komiteen understreke
viktigheten av landbrukets primære rolle som matprodusent
og viktigheten av nasjonal matproduksjon. Matpolitikken skal sikre
forbrukerne trygg mat og legge til rette for et ernæringsmessig
fullgodt kosthold. Det er nødvendig med en systematisk
kvalitetskontroll i alle ledd i matkjeden fra jord og fjord til bord.
Komiteen vil peke på betydningen
av å ha et aktivt jordbruk i hele landet. Komiteen viser
for øvrig til den bebudede stortingsmeldingen om landbrukspolitikk
som vil bli lagt fram senere denne sesjonen.
Komiteen viser til at det er
knyttet store verdier til skogen i Norge, og at skogbruk gir gode
muligheter for et variert næringsliv i landet. Verdiskapingen
knyttet til skog, både i form av økonomiske verdier
og miljøverdier, kan bidra til å løse
grunnleggende velferdsoppgaver og å styrke bosetting, sysselsetting
og inntektsutvikling i distriktene. Komiteen merker
seg at Regjeringen vil følge opp Skogmeldinga med tiltak
for å stimulere til langsiktige investeringer i skogbruket
og næringsutvikling i skogbruk og skogindustri.
Komiteen viser til at det overordnede
målet for Fiskeridepartementet er å forvalte de
marine, kyst- og fjordmiljøene for å sikre grunnlaget
for en balansert og bærekraftig vekst og utvikling, gjennom
en forvaltning som også ivaretar vernebehovene. Komiteen vil understreke
at selv om næringen som en følge av eksportutviklingen
har styrket sin posisjon nasjonalt, er det fortsatt en hovedutfordring å sikre
en økt verdiskaping i årene framover. Lønnsomheten
i fiskeri- og havbruksnæringen er en viktig forutsetning
både som bidrag til å sikre arbeidsplasser og
bosetting i de fiskeriavhengige delene av landet, og for landets
totale økonomi.
Komiteen vil peke på viktigheten
av at Norge kan konkurrere og være helt fremme i den internasjonale forskningsfronten
innen den maritime forskning. Komiteen understreker
behovet for forskningskompetanse for å sikre grunnlaget
for utvikling innenfor fiskerier, havbruk, foredlingsindustrien
og marin bioteknologi. Komiteen viser til at marin
forskning er et av de foreslåtte tematiske satsningsområdene
i St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille. Komiteen støtter
en slik prioritering og ser at dette er viktig for å sikre
et godt norsk fagmiljø på dette området.
Komiteen merker seg at en av
de sentrale prioriteringene i 2000-budsjettet er å medvirke
til økt verdiskaping både gjennom forskning og
utvikling, og gjennom tilrettelegging av regelverket for fiskeri-
og havbruksnæringen. Komiteen har merket
seg at økningen på Fiskeridepartementets budsjett
i hovedsak skyldes Regjeringens satsing på marin forskning
og utvikling, der første byggetrinn for et nytt havforskningsfartøy
utgjør det største enkelttiltaket.
Komiteen har merket seg at det
for første gang er utarbeidet en miljøhandlingsplan
for Fiskeridepartementet og at resultatområdene for vern
og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære områder,
havforurensning, helse- og miljøfarlige kjemikalier og internasjonalt
miljøsamarbeid er særlig viktige i forhold til
fiskerisektoren.
Komiteen vil uttrykke uro for
den økende bestanden av sel både i Østisen
og Vestisen og langs store deler av kysten. Komiteen har
merket seg at det er avsatt midler i fiskeriavtalen for å støtte
selfangstnæringen. Komiteen vil be departementet
prioritere problemstillinger knyttet både til selfangstnæringen
og til regulering av kystselbestanden.