1. innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Kurt- Arne Langeland, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til at St.meld. nr. 1 (1999-2000) Nasjonalbudsjettet for 2000 og St.prp. nr. 1 (1999-2000) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2000 ble lagt frem av regjeringen Bondevik 4. oktober 1999. Komiteen viser videre til at Regjeringen den 5. november 1999 la frem 12 tilleggsproposisjoner, hvorav St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000) i stortingsmøte 16. november 1999 ble fordelt til næringskomiteen.

Komiteen viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996-1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen i Stortingets møter 19. oktober og 16. november 1999.

Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:

• – Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet og kap. 2425 SND under Kommunal- og regionaldepartementet.

• – Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeridepartementet.

• – Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruksdepartementet.

Det vises til at stortingsgruppene til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 30. oktober 1999 inngikk en forpliktende avtale om statsbudsjettet for år 2000. Denne avtalen ligger til grunn for budsjettarbeidet i fagkomiteene og har dannet grunnlaget for vedtaket i Stortinget 26. november 1999, der det ble vedtatt netto utgiftsrammer på de ulike rammeområder. Det vises i denne sammenheng til de ulike avsnitt i denne innstillingen som tar for seg de aktuelle rammeområder som næringskomiteen har ansvar for.

2. generell næringsvirksomhet

2.1 Innledning

Komiteen viser til at vi er inne i en tid preget av raske endringer i internasjonal økonomi og næringsutvikling. Deregulering av markeder og utviklingen i det internasjonale rammeverket for næringsvirksomhet bidrar til en sterkere økonomisk integrasjon mellom næringer og mellom land. Konkurransen øker betydelig både i de nære markedene og i et globalt perspektiv. Målet for næringspolitikken er å bidra til økt verdiskaping for å kunne realisere overordnede mål om velferd og sysselsetting. Næringspolitikken må legge grunnlaget for høy lønnsomhet og et omstillingsdyktig næringsliv, samt bidra til at Norge blir et attraktivt land for næringsvirksomhet og investeringer. Både for de næringer som opererer i internasjonal konkurranse og for tradisjonelt skjermede næringer, kreves en politikk som legger grunnlag for økt effektivitet. Samtidig skal de ansattes behov for trygge og gode arbeidsplasser stå sentralt. Komiteen vil understreke at utviklingen av næringspolitikken må skje på et verdimessig godt grunnlag med tanke på senere generasjoner og slik at flere enn i dag kan føle at de lever et godt og trygt liv.

Komiteen viser til petroleumsvirksomhetens betydning for norsk økonomi og sysselsetting og vil understreke at den sterke oljeavhengigheten på sikt må reduseres ved at investeringer, forskning og utvikling målrettes mot økt næringsvirksomhet i Fastlands-Norge. Med utsikter til fallende petroleumsinntekter på lengre sikt, er det viktig at den konkurranseutsatte sektor på fastlandet videreutvikles for å sikre nye arbeidsplasser og fremtidig balanse i utenriksøkonomien. Komiteen vil understreke behovet for å videreutvikle konkurranseevnen i norsk næringsliv gjennom nyskaping og innovasjon. Politikken skal legge grunnlaget for lønnsomme virksomheter gjennom omstilling og innovasjon i alle næringer og i hele landet. Komiteen viser for øvrig til St.meld. nr. 41 (1997-1998) Næringspolitikk inn i det 21. århundre og komiteens merknader i Innst. S. nr. 128 (1998-1999).

2.2 Miljøets ramme for næringslivet

Komiteen vil understreke at all næringsvirksomhet må være i overensstemmelse med en bærekraftig utvikling, der økologisk og sosial bærekraft legger begrensninger på utviklingsmålet, og der utviklingsmålet innebærer en prioritering av de fattigstes sine behov. Komiteen viser til St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, der det økologiske perspektivet som grunnlag for politikkutformingen på alle områder i samfunnet vektlegges. Departementene har ansvar for å utarbeide sektorvise miljøhandlingsplaner, der ny politikk og hovedpunktene i miljøhandlingsplanene også presenteres i departementenes budsjettproposisjoner. I år ble det fremlagt miljøhandlingsplan for fiskerisektoren. Handlingsplanen er den første som sammenfatter fiskeri-, havbruks- og kystforvaltningens miljøpåvirkning og -innsats. For fiskerisektoren er de viktigste miljøutfordringene vern og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære områder, overgjødsling og oljeforurensning (havforurensing), helse- og miljøfarlige kjemikalier og internasjonalt miljøsamarbeid. Dette er langsiktig arbeid hvor forskning og økt kunnskap er nøkkelfaktorer som vil bidra til en fornuftig balanse mellom bruk og vern av miljøet. Komiteen vil peke på at fiskeri og havbruk er næringsvirksomheter som har utgangspunkt i hav-, kyst- og fjordmiljøets egen evne til produksjon av fornybare ressurser. Vern av artsmangfoldet, fornuftig forvaltning av fiskeribestander og et rent marint miljø er forutsetninger for en bærekraftig utvikling og framgang for næringen.

For landbrukssektoren vil komiteen peke på at driftsmåtene må utformes slik at de økologiske prosessene i luft, vann, jord og vegetasjon ikke blir ødelagt. For det øvrige næringslivet mener komiteen det er nødvendig å bidra til en politikk og en ressursbruk som kan forene miljø-, handels- og næringshensyn, bidra til å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi og arbeide aktivt i internasjonale organisasjoner for å redusere miljøskader som følge av ordinær skipsfart og sjøulykker.

2.3 Nyskaping og innovasjon

Komiteen merker seg at Regjeringen følger opp handlingsplanen for små og mellomstore bedrifter i budsjett 2000.

Komiteen vil understreke behovet for økt nyskaping og innovasjon, og behovet for offentlig tilrettelegging i form av forenklet regelverk, risikovillig kapital og tiltak for å fremme mer forskning i næringslivet.

Når det gjelder risikovillig kapital, vil komiteen viser til betydningen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds utviklingstilskudd, prosjektutviklingstilskudd og risikolåneordning og såkornkapital. Komiteen viser til Regjeringens program for Et enklere Norge, og vil understreke betydningen av regel-, forskrifts- og skjemaforenkling. Komiteen merker seg også satsingen på en samordnet elektronisk innrapportering av likningsinformasjon fra næringslivet til Brønnøysundregistrene, skatteetaten og Statistisk sentralbyrå.

Komiteen viser til at kunnskap og kompetanse i dag framstår som avgjørende for bedriftenes konkurranseevne. I denne sammenheng viser komiteen til at Regjeringen i St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille peker på nødvendigheten av at forskningsinnsatsen i Norge styrkes og kommer opp på et gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av en femårsperiode. Komiteen vil understreke betydningen av næringsrettet brukerstyrt forskning og næringsrettet strategisk forskning. Komiteen mener den næringsrettede satsingen over de offentlige FoU-budsjetter skal sørge for at det blir bygd opp langsiktig og strategisk kompetanse på teknologiområder som vil være viktige for næringslivet i framtiden og som tar hensyn til miljøet som rammebetingelse for næringslivet.

Komiteen vil også understreke betydningen av forsknings- og utviklingskontrakter, som bidrar til økonomisk risikoavlastning i kritiske utviklingsfaser for de involverte bedrifter og etater. I denne sammenheng vil komiteen vise til utviklingen i leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten, der det etter en periode med store investeringer er overkapasitet og som på sikt har behov for omstilling til ny næringsvirksomhet. Komiteen mener staten gjennom FoU-kontrakter skal bidra til å dempe utviklingskostnadene innen nye næringer. FoU-kontraktene skal fortsatt bidra til en samordning av nærings- og miljøpolitikken.

2.4 Landbrukssektoren

Komiteen understreker at landbruket er en tradisjonsrik næring som bærer viktige verdier i forskjellige deler av landet videre fra generasjon til generasjon. Komiteen viser til at landbrukspolitikken omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, reindrift, husdyrhold og utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbruket. Norsk landbruk skal medvirke til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon, sikker matforsyning, stabil bosetting i distriktene, bærekraftig ressursforvaltning, levende kulturlandskap og verdiskaping som kan bidra til å opprettholde sysselsetting på bygdene. Landbruket har videre et medansvar for å sikre det biologiske mangfoldet. Ved siden av landbrukets multifunksjonelle rolle, vil komiteen understreke viktigheten av landbrukets primære rolle som matprodusent og viktigheten av nasjonal matproduksjon. Matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Det er nødvendig med en systematisk kvalitetskontroll i alle ledd i matkjeden fra jord og fjord til bord.

Komiteen vil peke på betydningen av å ha et aktivt jordbruk i hele landet. Komiteen viser for øvrig til den bebudede stortingsmeldingen om landbrukspolitikk som vil bli lagt fram senere denne sesjonen.

Komiteen viser til at det er knyttet store verdier til skogen i Norge, og at skogbruk gir gode muligheter for et variert næringsliv i landet. Verdiskapingen knyttet til skog, både i form av økonomiske verdier og miljøverdier, kan bidra til å løse grunnleggende velferdsoppgaver og å styrke bosetting, sysselsetting og inntektsutvikling i distriktene. Komiteen merker seg at Regjeringen vil følge opp Skogmeldinga med tiltak for å stimulere til langsiktige investeringer i skogbruket og næringsutvikling i skogbruk og skogindustri.

2.5 Fiskerisektoren

Komiteen viser til at det overordnede målet for Fiskeridepartementet er å forvalte de marine, kyst- og fjordmiljøene for å sikre grunnlaget for en balansert og bærekraftig vekst og utvikling, gjennom en forvaltning som også ivaretar vernebehovene. Komiteen vil understreke at selv om næringen som en følge av eksportutviklingen har styrket sin posisjon nasjonalt, er det fortsatt en hovedutfordring å sikre en økt verdiskaping i årene framover. Lønnsomheten i fiskeri- og havbruksnæringen er en viktig forutsetning både som bidrag til å sikre arbeidsplasser og bosetting i de fiskeriavhengige delene av landet, og for landets totale økonomi.

Komiteen vil peke på viktigheten av at Norge kan konkurrere og være helt fremme i den internasjonale forskningsfronten innen den maritime forskning. Komiteen understreker behovet for forskningskompetanse for å sikre grunnlaget for utvikling innenfor fiskerier, havbruk, foredlingsindustrien og marin bioteknologi. Komiteen viser til at marin forskning er et av de foreslåtte tematiske satsningsområdene i St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille. Komiteen støtter en slik prioritering og ser at dette er viktig for å sikre et godt norsk fagmiljø på dette området.

Komiteen merker seg at en av de sentrale prioriteringene i 2000-budsjettet er å medvirke til økt verdiskaping både gjennom forskning og utvikling, og gjennom tilrettelegging av regelverket for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen har merket seg at økningen på Fiskeridepartementets budsjett i hovedsak skyldes Regjeringens satsing på marin forskning og utvikling, der første byggetrinn for et nytt havforskningsfartøy utgjør det største enkelttiltaket.

Komiteen har merket seg at det for første gang er utarbeidet en miljøhandlingsplan for Fiskeridepartementet og at resultatområdene for vern og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære områder, havforurensning, helse- og miljøfarlige kjemikalier og internasjonalt miljøsamarbeid er særlig viktige i forhold til fiskerisektoren.

Komiteen vil uttrykke uro for den økende bestanden av sel både i Østisen og Vestisen og langs store deler av kysten. Komiteen har merket seg at det er avsatt midler i fiskeriavtalen for å støtte selfangstnæringen. Komiteen vil be departementet prioritere problemstillinger knyttet både til selfangstnæringen og til regulering av kystselbestanden.

3. Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet (rammeoråde 9)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

3.2 Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000)

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan:

• 1. gi tilsagn for inntil kr 2 500 000 ut over gitt bevilgning under kap. 900 post 21.

• 2. gi tilsagn for inntil kr 750 000 ut over gitt bevilgning under kap. 910 post 70.

• 3. gi tilsagn for inntil kr 140 000 000 ut over gitt bevilgning under kap. 923 post 70.

• 4. gi tilsagn for inntil kr 50 000 000 ut over gitt bevilgning under kap. 2420 post 54.

III

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) fullmakt til å foreta bestillinger for inntil kr 12 000 000 ut over gitt bevilgning under kap. 901 post 01.

IV

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi:

• 1. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 187,2 mill. kroner

• 2. garanti for låneopptak til svensk-norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000

V

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter Lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

VI

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at:

• 1. Justervesenet i 2000 kan utgiftsføre oppdragsutgifter under kap. 902 Justervesenet post 21 Spesielle driftsutgifter, utover foreslått bevilgning mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902 Justervesenet post 04 Oppdragsinntekter, knyttet til eksterne oppdrag innenfor en ramme på 4 mill. kroner.

• 2. Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til Norsk avfallshandtering AS innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 945 Norsk avfallshandtering AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.

• 3. Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Koksverk A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 955 Norsk Koksverk post 71 Refusjon for miljøtiltak.

• 4. Nærings- og handelsdepartementet i 2000 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til Norsk Jern Eiendom A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 956 Norsk Jern Eiendom A/S post 70 Refusjon for miljøtiltak.

3.3 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 3 725 018 000 kroner. Dette er en reduksjon på 44 mill. kroner i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000).

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil innledningsvis vise til at et velfungerende og lønnsomt næringsliv danner grunnlaget for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og derved trygger fundamentet for velferdssamfunnet.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av nasjonalt og statlig eierskap. Norsk næringsliv trenger tålmodige, langsiktige eiere. Nasjonalt eierskap vil sikre at norske bedrifter blir værende på norske hender og at viktige funksjoner som hovedkontor, forsknings- og utviklingsavdeling og produksjonsenheten blir i Norge. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer at Regjeringen skal vurdere tiltak for å sikre hovedkontorfunksjoner og industriell kompetanse i Norge. Regjeringen skal i denne sammenheng vurdere statens rolle som eier, og som sikkerhet for nasjonalt eierskap, eventuelt gjennom investeringsselskap der staten går sammen med private.

Et statlig/privat investeringsfond ble foreslått av regjeringen Jagland i budsjett for 1997-98. Hensikten med fondet er at staten går sammen med private interesser om offensive investeringer i næringslivet. Målet er å styrke nasjonalt eierskap ved å bygge opp et sterkt finansielt instrument. Det forutsettes at private investorer bidrar med midler tilsvarende staten, slik at den statlige eierandelen i selskapet ikke overstiger 49 pst. Disse medlemmer mener dette er viktige skritt å sikre nasjonalt eierskap og hindre at Norge blir et filialland.

Disse medlemmer vil videre fremheve at et høyere rentenivå og høyere pris- og kostnadsvekst enn våre konkurrentland svekker bedriftenes konkurranseevne og setter arbeidsplasser i fare.

Disse medlemmer vil peke på at informasjonsteknologien blir stadig viktigere som verktøy for kommunikasjon og nyskaping i næringslivet og offentlig sektor. Norge må ligge i forkant i å ta i bruk ny teknologi. Det offentliges viktigste oppgave vil være å bidra til kompetanseoppbygging gjennom utdannings- og forskningssystemet og øke samhandlingen mellom disse og næringslivet. Et IT- og kunnskapssenter på Fornebu vil være et viktig bidrag i dette.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å etablere et inkubatorprogram som kan gjennomføres i ulike innovasjonsmiljøer. Erfaringene med tilsvarende program i andre land har vært positive. I forslaget heter det at inkubatorkonseptet kan gjennomføres i ulike innovasjonsmiljøer som for eksempel Kunnskapsparker og Forskningsparker. Disse medlemmer viser til at det nå etableres Kunnskapsparker flere steder i landet i nær tilknytning til høgskolene og vil understreke at retningslinjene for midlene utformes slik at de spesielt kommer disse Kunnskapsparkene til gode.

Den reduserte aktiviteten innen offshore- og verftsindustrien medfører også redusert aktivitet innen andre virksomheter. Dette kommer i tillegg til den løpende og økende omstillingstakten i norsk næringsliv der etablerte bedrifter nedlegges og nye bedrifter må skapes for å sikre sysselsetting og velferd. Disse medlemmer forutsetter derfor at virkemiddelapparatet som er rettet inn mot nyskaping og omstilling blir styrket i årene framover. Disse medlemmer vil peke på at ringvirkningene kan få alvorlige konsekvenser for mange lokalsamfunn langs kysten, både på kort og lang sikt. For å demme opp for økt arbeidsledighet og for å sikre nødvendig kompetanse for framtida er det derfor nødvendig med tiltak nå. Den inngåtte budsjettavtalen inneholder flere elementer for

• 1. å øke etterspørselen til norske verft og framskynde utbygging av utbyggingsklare prosjekter i petroleumssektoren

• 2. å øke og målrette innsatsen for å ivareta og videreutvikle den kompetansen de permitterte eller arbeidsledige har i disse sektorene.

Disse medlemmer viser til omtale av dette i tidligere budsjettbehandlinger, særlig ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Disse medlemmer har merket seg at det ikke har vært ført forhandlinger med oljeselskapene med tanke på å framskynde utbygging av prosjekter i Nordsjøen, og at forslag til økte bevilgninger til bygging av skip og båter for å utnytte ledig kapasitet i norske verft, så langt ikke har ført til økt aktivitet. Disse medlemmer vil peke på at dette har ført til unødig tidstap, men er glad for at Regjeringen i budsjettproposisjonen for år 2000 følger opp signaler fra Revidert nasjonalbudsjett ved å trappe ned produksjonsavgiften for oljesektoren, og viser til at et flertall i Stortinget i denne innstillingen gir Regjeringen fullmakt til å foreta nedtrappingen fortere.

Disse medlemmer viser til at fornyelsestakten for fergene skal dobles. Fornyelsestakten for fiskeflåten økes ved at SNDs rammer for fornyelse av denne flåten øker med 35 mill. kroner Dette vil etter disse medlemmers syn gi verdifulle oppdrag til verftene våre. Produksjonsavgiften for oljesektoren vil bli trappet raskere ned på felt som har byggeklare tilleggsprosjekter. Dette vil medføre økte investeringer og økt aktivitet for leverandørindustrien og skipsverftene. Samtidig gir det en bedre ressursutnyttelse og får fram flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Regjeringen skal også vurdere en raskere nedtrapping av produksjonsavgiften på andre felt, dersom det reelt vil fremskynde investeringer i utbyggingsklare prosjekter. Disse medlemmer vil også vise til at økte bevilgninger til fiskerihavneanlegg med 40 mill. kroner og med 100 mill. kroner til veier, vil gi økt aktivitet.

Disse medlemmer ser svært alvorlig på sysselsettingssituasjonen, spesielt langs kysten. Ledigheten er sterkt økende i enkelte områder, og et krafttak må til for å dempe denne økningen og for å ta vare på og videreutvikle den kompetansen som vi i dag har i verftsindustrien og i leverandørindustrien. Dette er kompetanse som disse sektorene vil ha behov for framover, og det er kompetanse som er relevant for annen industri. Derfor ser disse medlemmer det som avgjørende at det blir laget en tiltaksplan for oppsagte og permitterte i disse sektorene, og ber om at lov- og regelverk tilpasses denne nye situasjonen. Disse medlemmer viser til den omfattende omtale av dette i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og Regjeringspartiene, og vil også fremheve de 3 500 flere tiltaksplassene overfordisse gruppene.

3.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til Regjeringens politiske grunnlag og hovedmålene for den økonomiske politikken, med vekt på gode rammevilkår og på nyskapning i næringslivet. Disse medlemmer understreker at dette er en viktig forutsetning for å skape de verdiene som er nødvendige for å opprettholde et høyt nivå på velferdssamfunnet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn si seg fornøyd med Regjeringens satsing på småbedrifter, forskning og IT-utvikling, aktivt eierskap og på nyskaping i næringslivet.

Disse medlemmer viser til Regjeringens program for å sette arbeidsvilkårene for nyetablerere og små bedrifter i fokus, spesielt opptrappingen i gjennomføringen av handlingsplan for småbedrifter - fra 8,5 mill. kroner i 1999 til 22 mill. kroner i 2000. Disse medlemmer vil også peke på Regjeringens program for "Et enklere Norge", der det også er sterkt fokus på næringsliv og nyetableringer. Spesielt framheves planen for felles mottak av elektronisk data fra bedriftene - til Brønnøysund-registrene, skatteetaten og Statistisk sentralbyrå.

Disse medlemmer peker videre på at SNDs FRAM- og BIT-programmer videreføres på 1999-nivå, over NHDs og KRDs budsjetter. SND styrkes som myndighetenes viktigste instrument for nærings- og distriktsutvikling blant annet gjennom en samlet økning på 90 mill. kroner til virkemidler. Det gjelder det landsdekkende utviklingstilskuddet (pluss 29 mill. kroner), innvilgningsrammen for SNDs risikolåneordning (utvides fra 160 til 240 mill. kroner). SNDs lavrisikoordning videreføres med 800 mill. kroner. Den nyetablerte ordningen for stimulering av forskningsresultater styrkes med 25 mill. kroner. Såkornkapitalordningen styrkes med et nytt fond for indre Østland, med et statlig bidrag på 30 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter også regjeringens satsing på forskning og utvikling, og vil spesielt peke på økningen i bevilgningene til Norges Forskningsråd med 50,2 mill. kroner, og at innretningen mot nyskapning og strategisk viktige forskningsområder styrkes ved en ny og bransjenøytral bevilgningsstruktur. Prosjekter knyttet til informasjonsteknologi, næringsrettet bioteknologi og nyskaping prioriteres. Virkemiddelapparatets aktivitet overfor forskningsparker og regionale innovasjonsmiljøer styrkes gjennom økte bevilgninger, blant annet gjennom FORNY-programmet, og en økt innsats for næringsutvikling i helsesektoren og innenfor telemedisin.

Disse medlemmer er også fornøyd med Regjeringens satsing for å møte år 2000-problematikken.

Disse medlemmer støtter videreføringen av støtten til skipsbygging og sysselsetting av norske sjøfolk på samme nivå som i 1999, og ser positivt på de tiltak som er foreslått for å styrke ordretilgangen ved verftene.

Disse medlemmer støtter Regjeringens politikk for styrking og samordning av det næringsrettede arbeidet i utlandet. Det vises spesielt til økte bevilgninger til eksportfremme og teknologisamarbeid med 14 mill. kroner, og på Norges deltagelse under EXPO 2000. Komiteen er også positiv til økte rammer for Norsk Turistråd (tidligere Nortra), fra 82 til 93,5 mill. kroner, bl.a. for å etablere en "internnett-portal" for internasjonal markedsføring av norsk reiseliv.

3.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å legge grunnlaget for en fremtidsrettet næringspolitikk ved å prioritere gode, langsiktige, forutsigbare og generelle rammebetingelser for alle bransjer og bedrifter. Et hovedmål i næringspolitikken er utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv i Fastlands-Norge som kan bidra til at oljeavhengigheten reduseres.

Disse medlemmer konstaterer at norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima i internasjonaliseringsprosessen. Strukturendringer hos handelspartnere, konkurranse fra land med lavere arbeids-lønninger, virksomheter med en annen bedriftskultur og myndigheter med en bedre økonomisk forståelse, kan medføre at virksomheter flyttes ut av landet. Skal Norge tiltrekke seg norske eller utenlandske investorer som vil satse på verdiskapning innenfor små, mellomstore eller større virksomheter, må det sørges for rammebetingelser i verdensklasse på områder det er mulig å gi dette. Disse medlemmer mener det politiske flertall ikke har vært villig til å tilpasse skatte- og avgiftsregler samt andre rammebetingelser til den nye internasjonale virkelighet.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) for en gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag om skatte- og avgiftslettelser som samlet sett gir et langt lavere belastningsnivå enn konkurrerende partiers alternativer. Det er nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer legger til grunn at en tilstrekkelig reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep vil ha en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for år 2000 er en synliggjøring av en politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmer vil gi eksempler og forslag som er viktige ledd i en progressiv næringspolitikk:

• – Redusere arbeidsgiveravgiften, arveavgiften og formueskatten for å redusere arbeidskraftkostnadene, bedre muligheten for investeringer og egenkapitaloppbygging.

• – Stramme inn sykelønnsordningen ved innføring av 2 karensdager og 80 pst. sykelønnsutbetaling.

• – Opprettholde gunstige regler og nivå for rederibeskatningen.

• – Liberalisere arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, slik at så vel arbeidskraft som produksjonsutstyr kan benyttes mer fleksibelt og rasjonelt.

• – Fjerne etableringshindre og konsesjonslover, slik at det åpnes for konkurranse i alle sektorer.

• – Bekjempe gebyr- og skjemaveldet for næringslivet.

• – Redusere avgiftene på øl, vin, brennevin og tobakksprodukter blant annet som middel for å redusere handelslekkasjen.

• – Redusere årsavgiften for personbiler og motorsykler, samt redusere bensinavgiften, autodieselavgiften og engangsavgiften.

• – Videreføre satsingen på norsk reiselivsnæring ved å øke bevilgningene til internasjonal markedsføring.

• – Opprettholde og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom å øke nivået på refusjonsordningen til sysselsetting av sjøfolk til et høyt, stabilt og konkurransedyktig nivå.

Disse medlemmer har gjennom ovennevnte eksempler synliggjort noen av Fremskrittspartiets forslag som vil frigjøre positive krefter, både i form av arbeidskraft og kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet. Videre vil effektivisering av den offentlige tjenesteproduksjonen, konkurranseutsetting av offentlige oppgaver, reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering som bidrag til å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, være positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utføre investeringslyst.

Disse medlemmer vil hevde at det høye nivået på direkte og indirekte næringsstøtte innebærer at bedrifter må bære en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som bidrar til å undergrave virksomhetens mulighet til å konkurrere i hjemme- og utemarkedene. Disse medlemmer mener nedbygging av den selektive næringsstøtten vi gi et langt bedre utgangspunkt for økt verdiskapning for fastlandsbasert virksomhet.

Disse medlemmer minner om Fremskrittspartiets forslag som vil gi en fullstendig omlegging av distriktspolitikken. Tradisjonell norsk distriktspolitikk med tiltak spredd tynt og ofte tilfeldig utover bedrifter og lokalsamfunn, motarbeider realiseringen av et konkurransedyktig næringsliv i utkantene. Disse medlemmer mener at en gunstig økonomiske utvikling vil være avhengig av om særinteressegrupperingers egoisme kan brytes ned slik at skjerming, subsidiering og regulering kan erstattes av konkurranse, effektivitet og et lavere kostnadsnivå. Videre må virksomheter kunne etableres der det er best tilgang på råstoffer og ledig kvalifisert arbeidskraft slik at verdiskapningen kan bli optimal.

Disse medlemmer finner det uhensiktsmessig at statlige støtteordninger gis til industriell virksomhet. Aksjemarkedet, private banker og finansieringsinstitusjoner skal kanalisere risikokapital til næringslivet, og ikke tilskudd over statsbudsjetter eller gjennom et statsbankssystem som kan bidra til å motvirke nødvendig omstilling og nyskaping. Milliardbeløpene som sirkulerer i det offentlige støtteapparat, kan med fordel benyttes som et ledd i å bedre skatte- og avgiftsbetingelser generelt.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om å avvikle statlig engasjement i industriell virksomhet og vil fremme forslag i tråd med dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Norsk Hydro ASA." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i AS Olivin." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Raufoss ASA." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Kongsberggruppen ASA."

Disse medlemmer viser videre til Budsjett-innst. S. I (1999-2000) hvor rammen er lagt på et nivå fjernt fra Fremskrittspartiets politikk, slik at det blir vanskelig å fremme bevilgningsforslag innenfor den vedtatte rammen.

Disse medlemmer viser til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

3.4.4 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at et lønnsomt næringsliv er selve grunnlaget for samfunnets velstand. Det må derfor være mest mulig attraktivt å utvikle ideer, investere og drive næringsvirksomhet. Disse medlemmer mener mye tyder på at endringstakten i næringslivet vil øke i årene som kommer. Nye bedrifter vil etableres og gamle avvikles i et høyere tempo enn tidligere. Den raske fremveksten av ny informasjonsteknologi er en viktig årsak til den økende forandringstakten. Skal norsk næringsliv lykkes må rammebetingelsene og de næringspolitiske virkemidlene utformes for å gjøre Norge til et attraktivt område for investeringer, utvikling av nye ideer og virksomheter. Utviklingen gir store utfordringer, men byr også på store muligheter for land som evner å utvikle kompetanse og et klima for nyskaping og entreprenørskap.

Disse medlemmer mener Regjeringens politikk er utilstrekkelig til å møte denne utfordringen. Næringspolitikken bidrar i stor grad til å sementere eksisterende næringsstrukturer fremfor å stimulere til fremtidig vekst og nyskaping. Disse medlemmer mener en omfattende omlegging av næringspolitikken er nødvendig for å realisere et skapende og forandringsorientert Norge. Konkurransedyktige rammebetingelser, gode samferdselsløsninger, høyt utdannet arbeidskraft og økt forskningsinnsats er sentrale forutsetninger for å virkeliggjøre denne visjonen. Disse medlemmer peker på at konkurransedyktige rammebetingelser krever et betydelig lavere skatte- og avgiftsnivå. Det høye norske skatte- og avgiftsnivået avskrekker utenlandske investorer og får norske bedrifter til å se seg om etter alternative lokaliseringer. På denne måten hindres tilveksten av ny virksomhet.

Disse medlemmer advarer mot konsekvensene av det budsjettforliket som er inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Forslaget innebærer en påløpt skatte- og avgiftskjerpelse på 600 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag og vil føre til en ytterligere forverring i bedriftenes rammebetingelser. Budsjettforliket er også egnet til å så alvorlig tvil om forutsigbarheten i det norske skattesystemet. Disse medlemmer understreker at forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for all næringsvirksomhet. Mangel på langsiktige rammebetingelser gir økt risiko og kan redusere investeringsviljen i norsk næringsliv. Stadige og markerte endringer i rammebetingelsene kan derfor få alvorlige konsekvenser. Økningen i el-avgiften, reduserte avskrivningssatser for næringsbygg og økningen i ligningsverdien på fast eiendom og andre avgiftsøkninger, representerer betydelige skatte- og avgiftsskjerpelser. Disse medlemmer er samtidig bekymret over at budsjettforliket fører til en markert forverring av delingsmodellen. Ved å redusere risikotillegget i kapitalavkastningsraten fra 6 til 5 pst. sørger flertallspartiene for at den beregnede personinntekten for aktive eiere blir høyere og skatten tilsvarende større. Disse medlemmer minner om at den ordinære delen av kapitalavkastningsraten ble redusert fra 6 til 5 pst. i 1998. I løpet av to år er den samlede kapitalavkastningsraten dermed redusert fra 12 til 10 pst. Denne utviklingen er alvorlig for mange småbedrifter fordi stadig mer av bedriftenes overskudd beskattes som arbeidsinntekt. På næringsdepartementets budsjett betyr budsjettforliket en nedprioritering av det nyopprettede prosjektutviklingstilskuddet. Disse medlemmer er kritiske til at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene på denne måten svekker en av SNDs mest nyskapingsorienterte virkemidler.

Disse medlemmer etterlyser en strategi for å stimulere til flere nyetableringer i Norge. Statsbudsjettet for år 2000 gir en sjelden anledning til å markere et kursskifte i retning av en mer dynamisk næringspolitikk som kan legge grunnlaget for en nyskapende og internasjonalt konkurransedyktig, kunnskapsbasert økonomi. Denne muligheten har Arbeiderpartiet og regjeringspartiene forspilt. I Høyres budsjettforslag foreslås derimot grep som er nødvendige for å styrke nyskapingen og næringslivets evne til å mestre forandringer og økende internasjonal konkurranse i et nytt århundre. Disse medlemmer viser til at Høyres forslag om redusert formueskatt og høyere fribeløp i arveavgiften vil øke næringslivets tilgang på kapital og nye investeringer. For å gi bedre arbeidsbetingelser til kunnskapsintensive små- og mellomstore bedrifter foreslår Høyre å fjerne grensen for beskatning av ansatteopsjoner ved realisering på kr 600 000.

Disse medlemmer mener private eiere som deltar aktivt i bedriftenes daglige liv og industrielle investorer som investerer egne midler i næringsprosjekter, vil ivareta investeringer på en bedre måte enn det offentlige. Sterkere privat eierskap er en forutsetning for å vitalisere norsk næringsliv og stimulere til økt produkt- og næringsutvikling. Disse medlemmer er derfor enige i Regjeringens målsetning i eierskapsmeldingen om å snu utviklingen der private personers direkte eierskap i norsk næringsliv fortrenges. Dette krever at det aktive private eierskapet og det private institusjonelle eierskapet styrkes på bekostning av statens eierskap i næringslivet. Disse medlemmer etterlyser en mer offensiv strategi for å nå dette målet. Disse medlemmer understreker skattesystemets betydning for utviklingen av det private eierskapet. Skattesystemet må stimulere til aktivt privat eierskap. Det krever at skattesystemet ikke diskriminerer aktive private eiere, og at rammevilkårene er slik at både norske og utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv. Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene går i gal retning ved å forverre rammebetingelsene for aktive norske eiere og avskaffe AMS-ordningen.

Disse medlemmer viser til at investeringene på norsk sokkel har falt betydelig i andre halvår 1999 og ventes å falle ytterligere i 2000. Usikkerheten om den fremtidige oljeprisen har ført til at mange marginale utbyggingsprosjekter utsettes eller skrinlegges. Kombinasjonen av reduserte investeringsrammer i oljeselskapene, en moden sokkel og det høye norske skatte- og kostnadsnivået rammer olje- og leverandørindustrien hardt. Disse medlemmer er bekymret for at nedgangen kan bli så stor at betydelige deler av det nasjonale kompetansemiljøet innen petroleum- og offshoreindustrien risikerer å gå tapt. På kort sikt er det i ferd med å få alvorlige følger for sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Disse medlemmer mener samtidig den økende internasjonale konkurransen om investeringene uansett krever omstilling og kostnadskutt innenfor olje- og gassrelatert virksomhet. Det vil være et stort feilgrep å skjerme industrien mot disse forandringene. Disse medlemmer mener utfordringen er å finne virkemidler som både fremmer omstilling og hindrer at nedbyggingen av kapasiteten i leverandørindustrien blir større en strengt nødvendig. I dagens situasjon er det behov for umiddelbare og konkrete grep som både kan styrke leverandørindustriens konkurranseevne og bidra til at samfunnsøkonomisk lønnsomme utbyggingsprosjekter blir realisert. I tillegg til generelle skatte- og avgiftslettelser foreslår Høyre i sitt alternative budsjett en 30 pst. reduksjon i CO2-avgiften på sokkelen. Disse medlemmer mener dessuten det snarest må legges til rette for kommersiell produksjon av gasskraft i Norge. Det kan gi nye tiltrengte oppdrag til leverandør- og verftsindustrien.

Disse medlemmer har merket seg at den felles europeiske valutaen er i ferd med å skape et mer sammensveiset europeisk marked enn tidligere. Euroen gjør det lettere å sammenligne priser over landegrensene. Dette fører til skjerpet konkurranse og lavere priser. For bedrifter innenfor eurosonen gir dette både lavere kostnader og økte markedsmuligheter. Bedrifter lokalisert innenfor eurosonen har derfor en fordel når de skal konkurrere om markedsandeler i det nye euromarkedet. For at norske bedrifter skal kunne konkurrere effektivt, og Norge oppfattes som et jevnbyrdig investeringsområde både for norske og utenlandske investorer, må norske rammebetingelser kompensere for ulempen av å stå utenfor eurosonen. Disse medlemmer viser til at Høyre på denne bakgrunn går mot Regjeringens forslag om å øke skatte- og avgiftsnivået med 4,3 mrd. kroner i 2000 og foreslår i stedet en reduksjon i forhold til dagens nivå på 4,6 milliarder kroner. Samlet foreslår Høyre en reduksjon i skatter og avgifter på 8,9 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er en klar sammenheng mellom kunnskapsvekst og vekst i verdiskapingen. Kunnskaper og forskning er avgjørende for landets fremtidige utvikling. Sammen med et lavere skattenivå og satsing på samferdsel er dette en sentral del av Høyres samlede politikk for å stimulere fremtidig verdiskaping. For å styrke den enkeltes og samfunnets muligheter i det 21. århundret foreslår Høyre en satsing på 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen til viktige satsinger innenfor forsknings- og utdanningsområdet.

Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene den manglende satsingen på utdanning og forskning får for konkurranseevnen og fornyelseskraften i norsk næringsliv. Høyt utdannet arbeidskraft og betydelig høyere forskningsinnsats er nødvendig om norsk næringsliv skal utvikle seg og være konkurransedyktige i neste århundre. Næringslivets egen forsknings- og utviklingsinnsats er gjennomgående lavere i Norge enn blant våre viktigste handelspartnere. For å hindre at norsk næringsliv sakker akterut i teknologi- og kunnskapsutviklingen mener disse medlemmer det snarest mulig må innføres en ordning med skattestimulering av forsknings- og utviklingsarbeid i bedriftene.

Justering av Høyres forslag

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til bevilgning på rammeområde 9 falt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Den vedtatte utgiftsrammen er 483 mill. kroner større en Høyres forslag. Disse medlemmer må derfor forholde seg til en utvidet ramme og fremmer forslag til fordeling i tråd med prioriteringene i Høyres prinsipale budsjettforslag. Det betyr bl.a. en sterkere prioritering av Statens Veiledningskontor for oppfinnere, forsknings- og utviklingskontrakter, IT-tiltak, reiselivstiltak, internasjonaliseringstiltak, SNDs prosjektutviklingstilskudd og såkornfondene. Samtidig foreslår disse medlemmer lavere besparelser innenfor administrasjon og SND og fylkeskommunene. I de øvrige merknadene i denne instillingen vil disse medlemmer forholde seg til Høyres prinsipale forslag til rammevedtak og bevilgninger på de enkelte kapitler og poster.

3.4.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabell 2 nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabell 2 Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og Fremskrittspartiets og Høyres primære forslag til disponering av rammeområde 9 (næring), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000), med de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 153 000 000 på kap. 900 og kr 1 460 000 på kap. 3900.

Komiteen viser til at økningen på kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet i hovedsak er knyttet til gjennomføring av handlingsplanen for små bedrifter, og at det meste av denne satsingen er en videreføring av en fireleddet strategi for å redusere skjemaveldet. Komiteen støtter denne satsingen. Samtidig vil komiteen understreke viktigheten av at alt nytt lov- og regelverk blir kritisk analysert før vedtagelse og gjennomføring med sikte på å lette hverdagen for bedriftene og samtidig øke lovgivningseffekten. Komiteen mener Næringsdepartementet må koordinere og påse at alle departement og underliggende etater bidrar til at "enkelhet" skal bli et fortrinn for norsk næringsliv. Komiteen vil vise til partienes merknader i Innst. S. nr. 128 (1999-2000) til Næringsmeldingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med 1 mill. kroner til kr 36 700 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets generelle merknader og behovet for redusert utgiftsvekst. Videre er det gjennomført arbeid med å effektivisere driften av departementet som muliggjør besparelser. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 900 post 01 med kr 12 000 000 til kr 88 100 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med kr 4 000 000 til kr 33 700 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 900 post 01 med 5 mill. kroner til kr 95 100 000.

3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 144 150 000 på kap. 901 og kr 146 000 000 på kap. 3901.

Komiteen har registrert at antallet restanser har økt kraftig i 1998 på grunn av en betydelig søknadsinngang for patenter og lavere avvirkning enn det som var målet. Komiteen har merket seg at hovedårsakene til dette er et markant frafall av saksbehandlere i Patentavdelingen samtidig som deler av det gjenværende personell temporært gis økt belastning ved tidsbruk til opplæring. Komiteen regner med at en mer stabil personellsituasjon i tillegg til IT-satsningen gjennom SANT-prosjektet vil gi effektiviseringsgevinster på sikt.

Komiteen har merket seg at inntekter til Patentstyret foreslås økt gjennom økt søknadsinngang og avgiftsendringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke kravet om økte inntekter gjennom høyere patentavgifter. Disse medlemmer viser til Stortingets tidligere vedtak om selvfinansiering og vil prioritere reduserte utgifter for å oppnå at utgiftene balanserer inntektene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningene på kap. 901 post 01 med kr 8 000 000 til kr 136 150 000.

3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 72 000 000 på kap. 902 og kr 49 900 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til næringslivets behov for en måleteknisk infrastruktur som har tillit både nasjonalt og internasjonalt og dermed gi bedre muligheter for innpass i konkurranseutsatte markeder. Komiteen mener det er viktig å oppnå aksept av produkter og tjenester som er kvalifisert gjennom norske godkjenningsordninger, blant annet for å unngå tekniske handelshindringer ved eksport. Komiteen har registrert at departementet har igangsatt et arbeid for å vurdere det fremtidige behovet for og organisering av måleteknisk infrastruktur i Norge, og sier seg enig i dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at målet om selvfinansiering av Justervesenets arbeidsoppgaver ikke lenger opprettholdes. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende etter at omkostningene ble dekket i innkjøringsperioden. Disse medlemmer mener forslaget om selvfinansiering fortsatt står ved lag og vil fremme forslag om reduserte utgifter inntil en fase med overgang til selvfinansiering innledes. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 902 post 01 med kr 12 000 000 til kr 59 900 000.

3.5.4 Kap. 903 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 35 000 000 på kap. 903.

Komiteen har merka seg at standardiseringa har fått relativt store kutt i løyvinga frå NHD i 1999 og at det er gjort framlegg om ytterlegare reduksjon i løyvingane for 2000.

Komiteen syner til at standardisering er eit verkemiddel som vert meir og meir brukt og det vert stadig viktigare at nasjonale standardar ivaretar dei samla nasjonale behova og at internasjonalt utvikla standarder er tenleg for Noreg. Standardiseringsorganisasjonene arbeider for fullt for å ta i bruk nasjonalt dei resultata som det internasjonale arbeidet fører fram til, samstundes som dei legg til rette for best mogeleg norsk påverknad på utforminga og innhald i desse standardane.

Komiteen har særleg merka seg at arbeidet med å utvikla standardane som er avgjerande for den norske praktiske tilpassinga til EØS regelverket, på langt nær er ferdig. Komiteen er også kjend med dei betydelige eigeninntektene dette feltet har.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, meiner det er viktig at staten tilfører dette arbeidet midlar som framleis gjer det mogeleg å ha ein forsvarleg innsats i standardiseringa. Fleirtalet gjer derfor framlegg om å auke løyvinga på kap. 903 post 70 med 1 mill. kroner til 36 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at det er næringslivet som betjenes og som derfor i utgangspunktet bør betale for utførte tjenester. Disse medlemmer vil minne om at den integrasjonsprosess i standardiseringsvirksomheten slik det ble lagt opp til i St.prp. nr. 106 (1989-1990) ikke er videreført. Disse medlemmer mener at en omorganisering er nødvendig for å oppnå en mer effektiv og rimelig løsning, og viser til positive erfaringer i andre land som har etablert en full integrert standardiseringsorganisasjon. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningene på kap. 903 post 70 med kr 3 000 000 til kr 32 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en fullt integrert standardiseringsorganisasjon, hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet."

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag på 35 mill. kroner.

3.5.5 Kap. 910 Statens Veiledningskontor for oppfinnere

Det foreslås bevilget kr 14 800 000 på kap. 910.

Komiteen mener SVO har en viktig oppgave som bidragsyter til nyskapning gjennom å veilede og støtte utvikling av nye tekniske ideer med kommersielt potensial. Det er av stor betydning at gode ideer kan utvikles teknisk, markedsmessig og finansielt for å kunne bidra til nyskapning og arbeidsplasser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er enig i prioriteringen av bevilgningene til oppfinnerstipend og utviklingstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen til Statens veiledningskontor for oppfinnere fra 14,8 til 17,8 mill. kroner for å stimulere utviklingen av gode ideer og realisere nye prosjekter. Økningen er fordelt med 1,5 mill. kroner på driftsutgifter og 1,5 mill. kroner på utviklingsarbeider og stipend. Disse medlemmer mener en styrking av SVO er nødvendig for å utvikle og kommersialisere flere tekniske nyvinninger og ideer. Dette kan bidra til økt nyskaping og flere bedriftsetableringer.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 910 post 01 med kr 1 500 000 til kr 8 500 000.

Disse medlemmer vil videre øke bevilgningen på kap. 910 post 70 med kr 1 500 000 til kr 9 300 000.

3.5.6 Kap. 911 Bedriftsrettet kompetanseoverføring

Det foreslås bevilget kr 78 800 000 på kap. 911.

Komiteen har merka seg at trongen om produktutvikling, betra konkurranseevne, teknologihenting og sertifiseringstenester er ei forutsetning for å lukkast for norske verksemder. For dei mindre verksemdene dvs. under 100 tilsette, er dette ofte kostnader som er tunge å bera.

Komiteen vil peike på dei muligheitene som i dag opnar seg for bruk av Internett til å formidle kurs og sertifiseringsverksemd til dei minste einingane i vår verksemdsflora. På denne måten kan tid og pengar sparast for den einskilde verksemda.

Komiteen vil peike på dei store oppgåvene som småverksemdene har når det gjeld oppdatering på det teknologiske området, og på sertifisering og merking til ein internasjonal marknad.

Komiteen vil vise til næringskomiteens sine merknader i Innst. S. nr. 128 (1998-1999) til Næringsmeldinga der det heiter mellom anna:

"Komiteen meiner at det er viktig å vidareutvikle de spesialiserte teknologi- og kompetansemiljøene i virkemiddelapparatet".

Komiteen ønskjer ikkje endringar i regelverket som styrer virkemiddelapparatet på ein slik måte at dei ikkje kan fylla den oppgåva komiteen meiner dei skal fylla.

Post 70 Teknologisk institutt

Komiteen viser til at Teknologisk Institutt (TI) i dag har ca. 250 tilsette. TI er ein privat stiftelse som har som føremål å tilføre norsk industri kompetanse på det teknologiske området til ein rimeleg penge.

Komiteen har merka seg den omstillinga TI har vore igjennom i 1999, i og med at Industriattacheane vart overflytta til Norges Eksportråd.

Fleirtalet, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, vil vise til det som er sagt framanfor og foreslår at kap. 911 post 70 vert auka med 7 mill. kroner til 45 mill. kroner.

Post 71 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge, kan overføres

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har òg merka seg at heile 95 pst. av dei verksemdene som har fått hjelp og støtte frå VINN har mindre enn 50 tilsette.

Fleirtalet syner elles til de respektive partiers merknader i Innst. S. nr. 128 (1998-1999) til Næringsmeldinga.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, foreslår at kap. 911 post 71 vert auka med 2 mill. kroner til 24,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tjenestene VINN tilbyr innen rådgivning og veiledning, kan bidra til å redusere valgmulighetene på tilbudssiden i dette markedet. En konkurransesituasjon mellom rådgivningsselskaper uten subsidier vil gi større valgfrihet. Disse medlemmer ønsker lavere skatter og avgifter slik at bedriftenes økonomiske handlefrihet kan øke bl.a. til å kjøpe rådgivning og veiledning hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 71 med kr 11 000 000 til kr 11 500 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener VINN har hatt en positiv utvikling. I denne forbindelse viser disse medlemmer til Stortingets behandling av Næringsmeldingen, hvor VINN er plassert som et viktig næringspolitisk instrument for næringsutvikling i distrikts-Norge. I arbeidet med produktutvikling og rådgiving for spesielt små foretak, bedriftsetableringer og forretningsideer i distrikts-Norge, har VINN en viktig rolle som bør videreutvikles. Disse medlemmer mener derfor at selskapet må gis et tilskudd som er på samme nivå som i 1999, og foreslår derfor at kap. 911 post 71 økes med 5 mill. kroner til kr 27 500 000.

Post 74 Norsk Designråd

Komiteen har merka seg at Norsk Designråd sitt formål er å fremma bruk av god design i produktutvikling og marknadskommunikasjon for å oppnå større konkurranseevne og lønsemd i norsk industri og næringsliv. Komiteen meiner ND er ein viktig aktør i arbeidet med å utvikla Noreg frå å vera leverandør av råvare til å bli leverandør av vidareforedla produkt og dermed auka verdiskaping i Noreg. Slik sett er ND ein viktig medspelar i arbeidet med nyskaping og knoppskyting samt vidareutvikling av etablerte verksemder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at bruken av god design i produktutvikling og markedskommunikasjon kan bidra til å bedre norsk næringslivs konkurranseevne og lønnsomhet. Disse medlemmer mener likevel ikke at det skal være en offentlig oppgave å subsidiere Designrådets virksomhet. Nødvendige tjenester bør kjøpes i markedet hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 74 med kr 8 000 000 til kr 0.

Post 76 Euro Info

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at målsettingen om selvfinansiering ikke er oppnådd. Disse medlemmer vil hevde at tjenester innen EU-informasjon med fordel kan utføres av private firmaer og organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 76 med kr 4 300 000 til kr 0.

3.5.7 Kap. 922 Norsk Romsenter

Det foreslås bevilget kr 241 300 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at den foreslåtte økningen i St.prp. nr. 1 (1999-2000) på kap. 922 Norsk Romsenter i hovedsak skyldes at den norske andelen av de obligatoriske utgiftene til ESAs generelle budsjett og ESAs vitenskapsprogram er økt fra 1,56 pst. til 1,70 pst. av bruttonasjonalproduktet.

Komiteen viser til vedlagt brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 26. november 1999, der det fremgår at 6 mill. kroner som er foreslått bevilget over kap. 922, kan omdisponeres til andre formål.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår derfor å redusere bevilgningen med 6 mill. kroner til kr 235 300 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets generelle merknader og behovet for innstramminger i de offentlige utgiftene.

Disse medlemmer vil på derfor og på bakgrunn av brevet fra Nærings- og handelsdepartementet redusere bevilgningen på kap. 922 post 70 med kr 10 000 000 til kr 231 300 000.

3.5.8 Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

Det foreslås bevilget kr 151 000 000 på kap. 923.

Komiteen viser til departementets arbeid med å oppmuntre til et tettere samarbeid mellom offentlig sektor og næringslivet om forsknings- og utviklingsarbeid. Selv om den geografiske fordeling av prosjektmidlene og spredning av prosjekter er blitt bedre, regner komiteen med at SNDs desentraliserte modell ytterligere vil bidra til en forbedring. Komiteen har spesielt merket seg den vellykkede utviklingen innen helsesektorens etterspørsel etter OFU-kontrakter, hvor norsk næringsliv på flere områder nå hevder seg meget sterkt i det internasjonale marked. Komiteen har merket seg satsingen innen telemedisin, ultralyd og elektronisk journal, og forventer ytterligere utvikling på bl.a. disse områder.

Komiteen har merket seg at det statlige tilskudd i 1998 utgjorde 25 pst. av kostnadsrammen for IFU-prosjektene. De målsettinger som er trukket opp for OFU og IFU- kontrakter er etter komiteens oppfatning tilfredsstillende.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, peker på at det behovet offshore og skipsverftsindustrien har for forbedring av produksjonssystemene for å bli mer effektive og bedre konkurranseevnen.

Flertallet ber derfor om at forsknings- og utviklingsmidler også benyttes for denne sektoren.

Samtidig mener flertallet at forsknings- og utviklingskontraktene bør kunne brukes mer aktivt for å redusere utviklingskostnadene innen nye næringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser i motsetning til flertallet ikke behov for i detalj å bestemme hvilke bransjer som skal prioritere hva gjelder forsknings- og utviklingsmidler. Disse medlemmer har tillit til at departementet følger utviklingen nøye og eventuelt foretar nødvendige tilpasninger hva gjelder hvilke bransjer som børe være inkludert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for økt forskning og utvikling i næringslivet. Disse medlemmer mener det er viktig med en større innsats fra bedriftene selv og vil derfor prioritere å redusere veksten gjennom reduserte bevilgninger til offentlige forsknings- og utviklingskontrakter på post 70.1.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 923 post 70 med kr 12 000 000 til kr 139 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til FoU-kontraktenes betydning for å stimulere til forsknings- og utviklingsarbeid i små- og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 923 post 70 med 2 mill. kroner til kr 153 000 000.

3.5.9 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Det foreslås bevilget kr 9 000 000 på kap. 924.

Komiteen viser til betydningen av internasjonalt samarbeid. Samarbeid på tvers av landegrensene er avgjørende, ikke bare for å kunne holde et høyt faglig nivå innen norske forskningsmiljøer, men også for å etablere kontakter og allianser i andre land.

Dette kapitlet omhandler tre EU-programmer som ikke omfattes av EUs rammeprogram for forskning. INFO 2000 tar utgangspunkt i overgangen fra trykt informasjon til elektronisk publisering med særlig vekt på interaktive multimediatjenester. MLIS har som hovedmålsetning å styrke bruken av norsk i informasjonssamfunnet og medvirke til bruken av norsk språkteknologi i norske små og mellomstore bedrifter. PROMISE skal øke bevisstheten om informasjons-samfunnet i næringsliv, offentlige institusjoner og i befolkningen i Europa. I tillegg omhandler kapitlet en handlingsplan for sikrere bruk av Internett.

I vår digitaliserte og internasjonale tid er disse programmene etter komiteenssyn viktige bidrag i Norges tilpasning til den nye teknologien.

3.5.10 Kap. 926 Spesielle IT-tiltak

Det foreslås bevilget kr 22 000 000 på kap. 926.

Post 50 Tilskudd til høghastighetskommunikasjon

Komiteen viser til at det i 1999 ble etablert en ny 3-årig tilskuddsordning som skal bidra til at offentlige virksomheter over hele landet tar i bruk avansert høghastighetsinformasjons- og kommunikasjonsteknologi. Prosjektene skal stimulere offentlige virksomheters etterspørsel etter teleinfrastruktur.

Komiteen viser til at prosjektene gjelder bruk av høghastighetskommunikasjon for å bedre lokal informasjon og samarbeid, telemedisin og helse, den hjemmebaserte omsorgstjenesten, virtuell undervisning og geografiske informasjonssystemer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er viktig å stimulere til denne virksomheten, men med hensyn til budsjettbalansen foreslår flertallet at bevilgningen på kap. 926 post 50 reduseres med 2 mill. kroner til 18 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener offentlig sektor bør være tidlig ute med å ta i bruk avansert høyhastighet informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det er viktig både for at offentlig sektor skal ha et godt og moderne tjenestetilbud og for å stimulere til utbygging av teleinfrastruktur. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot Arbeiderpartiets og regjeringspartienes forslag om å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil i stedet øke bevilgningen på kap. 926 post 50 med 1,5 mill. kroner til kr 21 500 000.

Post 72 Om tilskudd til IT-sikkerhet

Komiteen viser til det økte behovet for sikkerhet i forbindelse med bruk av produkter og tjenester som er basert på IT, både hos privatpersoner, private og offentlige organisasjoner. Komiteen støtter derfor at det bevilges 2 mill. kroner til tilskudd for sertifisering av IT-sikkerhet i organisasjoner på statsbudsjettet for 2000.

Komiteen viser til at tilskudd til ordningen for sertifisering av IT-sikkerhet i produkter og systemer foreslås over Forsvarsdepartementets budsjett.

3.5.11 Kap. 927 Språkteknologisenter

Det foreslås bevilget kr 25 000 000 på kap. 927 (post 90).

Komiteen viser til at språk og informatikk er antatt å ville prege den teknologiske utviklingen i framtida. Teknikker som telegjenkjenning, syntetisk tale, diktering, maskinoversetting og avanserte søkesystemer vil være grunnleggende elementer i den moderne informasjonsteknologien.

Komiteen understreker at det må være et av formålene med satsing på språkteknologi at en sikrer det norske språket i den digitale verden. Komiteen understreker at da må dette også gjelde nynorsk.

Komiteen viser til at det planlegges å etablere et skandinavisk språkteknologisenter på Voss. Komiteen mener at dette er en interessant satsing og et viktig bidrag til IT-satsing i regionene.

Gitt at ingen av målføra blir diskriminert og at forutsetningene som er angitt i budsjettproposisjonen blir gjennomført, støtter komiteen at det blir avsett 25 mill. kroner til aksjekapital til statlig medvirkning ved etablering av språkteknologisenteret på Voss.

3.5.12 Kap. 932 og 3932 Norges geologiske undersøkelser

Det foreslås bevilget kr 126 550 000 på kap. 932 og kr 29 600 000 på kap. 3932.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000), og er enig i at de geologiske ressurser i Norge representerer store potensielle verdier. Mineralnæringen er en viktig nasjonal næringsgren som er i sterk vekst i distrikts-Norge. Det er viktig for en rekke samfunnsformål å ha god dokumentasjon og forståelse av de geologiske egenskapene ved berggrunn og løsmasser. Slike kunnskaper kan også gi betydelige besparelser, for eksempel ved utredning av grunnvann som alternativ til store investeringer i vannforsyningsanlegg, og ved energiøkonomisering.

Komiteen har merket seg at NGU vil prioritere oppgradering av de nasjonalt dekkende databaser for malmer, industrimineraler og naturstein. Reduserte bevilgninger de siste årene kan svekke NGUs mulighet til i framtiden å betjene så vel næringsliv som forvaltning på IKT-samfunnets premisser. Komiteen har merket seg at departementet vil følge utviklingen på dette området nøye.

Komiteen har merket seg at NGU og samarbeidende statsetater planlegger en større satsing på grunnleggende marin kartlegging av norske havbunnsområder. Dette er viktig for en mer framtidsrettet forvaltning av biologiske og geologiske ressurser. Dette kan ikke skje innenfor NGUs ordinære budsjetter, og bør følges med oppmerksomhet når nærmere prosjektplaner foreligger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen på kap. 932 post 01 med 1 mill. kroner til kr 127 550 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for å redusere offentlige utgifter og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 932 post 01 med kr 7 000 000 til kr 86 750 000.

3.5.13 Kap. 933 og 3933 Bergvesenet

Det foreslås bevilget kr 12 590 000 på kap. 933 og kr 750 000 på kap. 3933.

Komiteen viser til at Bergvesenet skal arbeide for at landets mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet. Komiteen viser ellers til at forslag til ny minerallov som ligger til behandling i Stortingets næringskomité, kan innebære endrede og nye arbeidsoppgaver for Bergvesenet.

Komiteen har registrert at arbeidet med tiltak for å hindre avrenning fra ni av ti nedlagte gruver med antatt størst forurensningspotensial der Staten har eier- eller forvalteransvar, nå er avsluttet.

Komiteen har merket seg at ordningen med tilskudd til prospektering er avviklet.

3.5.14 Kap. 941 og 3941 Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen

Det foreslås bevilget kr 199 050 000 på kap. 941 og kr 133 340 000 på kap. 3941.

Generelle merknader

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000) og støtter Regjeringens hovedmål for skipsfartspolitikken, nemlig at Norge fortsatt skal være en ledende maritim nasjon. Komiteen er enig i en prioritering av arbeidet med å styrke og videreutvikle de maritime næringene, og at størst mulig del av sysselsetting og verdiskapning foregår i og fra Norge. De maritime næringene har stor betydning i norsk næringsliv, og for sysselsettingen i distriktene.

Komiteen viser til Sjøfartsdirektoratets overordnede mål om å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø, og har merket seg at det i sterkere grad vil bruke motivasjon som virkemiddel, ikke bare normer, kontroll og sanksjoner. Komiteen viser også til at norske sjøfolks kompetanse er et konkurransefortrinn for norsk skipsfart, og støtter ambisjonene om et fortsatt høyt kompetansenivå.

Post 21 Spesielle driftsutgifter dreiar seg om kultur og velferdstiltak for sjøfolk

Komiteen er kjent med at sjøfolk i mindre grad nå enn før får muligheten til å tilbringe noe særlig tid på land når båten kommer til havn. Mer og mer handler det om velferdstiltak som kan formidles om bord på båten. Komiteen tilrår at velferdsmidlene disponeres fritt i samråd med de ansattes organisasjoner.

Post 72 Tilskudd til NOx-tiltak

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratet administrerer NOx-RED-programmet hvor det gis tilskudd til frivillige tiltak for å redusere utslipp av nitrogenoksider (NOx) fra skip i norsk kystfart. Komiteen er tilfreds med at programmet har bidratt til å få redusert utslippene av NOx fra norske skip.

Komiteen mener at Sjøfartsdirektoratet ved tildelingen av midler i 2000 må prioritere de mest kostnadseffektive prosjektene. Videre mener komiteen at det bør gis prioritet til prosjekter som benytter tekniske løsninger hvor NOx-reduksjonen allerede er godt dokumentert og hvor rederiene viser en klar interesse for å ta teknologien i bruk.

Komiteen har merket seg at NOx-RED-programmet nå skal evalueres. Komiteen har videre merket seg at fiskefartøy så langt har vært avskåret fra å få prosjektstøtte gjennom NOx-RED-programmet. I forbindelse med evalueringen av programmet mener komiteen at det må vurderes å innlemme fiskefartøy i NOx-RED-programmet i og med at også denne fartøygruppen har betydelige utslipp.

3.5.15 Kap. 943 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 330 000 000 på kap. 943.

Komiteen har merka seg at det er ei hovudmålsetjing med ordninga å oppretthalde talet på norske sjøfolk på norske skip etter at talet auka med ca. 1 900 i 1998. Trass i at m.a. passasjertilsette på NOR-ferger, bøyelastarar i råoljetransport i Nordsjøen vart tekne ut av ordninga med verknad frå 2. halvår 1998 er det ei generell auke 1. halvår i år. Komiteenser på dette som positivt. Komiteen ber departementet fylgja med utviklinga i dei områda som vart tekne ut av ordninga frå 2. halvår 1998, og føreset at det er mogleg å finna fram til samarbeidsløysingar som sikrar tilstrekkeleg med læreplassar i den samla flåten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til evalueringen av refusjonsordningen omtalt i St.prp. nr. 51 (1997-1998) og konklusjonen om at ordningen generelt er vellykket og fungerer som tilsiktet. Disse medlemmer ønsker å øke dagens nivå for støttesatsen til 20 pst. av brutto lønnsutgifter samt inkludere passasjerbetjening på NOR-ferger, opplæringsstillinger i NIS, og besetning på bøyelastene i råoljetransport i Nordsjøen. Disse medlemmene vil på denne bakgrunn øke bevilgningene på kap. 943 post 70 med kr 220 000 000 til kr 550 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke nivået for støtte i refusjonsordningen for sjøfolk til 20 pst. av brutto lønnsutgifter samt inkludere norske utenriks ferjerederier, bøyelastere for transport av råolje og opplæringsstillinger i NIS i ordningen."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at hensikten med ordningen er utvikle og bevare det samlede maritime næringsmiljøet i Norge. Store deler av næringsvirksomheten langs kysten er knyttet til det maritime miljøet og de erfaringene og kunnskapene som norske sjøfolk tilegner seg gjennom aktiv tjeneste på sjøen. Disse medlemmer viser til evalueringen av refusjonsordningen for sjøfolk omtalt i St.prp. nr. 51 (1997-1998) som konkluderte med at ordningen var vellykket og fungerte som tilsiktet. Til tross for dette foreslo Regjeringen å redusere refusjonssatsen fra 20 til 12 pst. av brutto lønnsutgifter og å utestenge passasjerbetjeningen på NOR-ferger og bøyelastere fra ordningen. Disse medlemmer gikk imot svekkelsen av ordningen, men måtte erkjenne at det ikke var flertall for å opprettholde ordningen i sin daværende form. Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt ikke er mulig å samle flertall for å gå tilbake til den gamle ordningen. Disse medlemmer mener likevel opplæringsstillinger på bøyelastere igjen bør inkluderes i ordningen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 943 post 70 med 5,5 mill. kroner til 335 500 000 kroner. Disse medlemmer fremsetter også følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen inkludere opplæringsstillinger på bøyelastere i refusjonsordningen for sjøfolk."

3.5.16 Kap. 944 Ventelønn

Det foreslås bevilget kr 1 200 000 på kap. 944.

Komiteen viser til behovet for refusjon av ventelønn for oppsagt personell i det tidligere Direktoratet for sjømenn og Velferdstjenesten for handelsflåten.

Komiteen støtter forslaget om en bevilgning på 1,2 mill. kroner på budsjettet for 2000.

3.5.17 Kap. 946 IT-senter på Fornebu

Det foreslås bevilget kr 260 000 000 på kap. 946 (post 90).

Komiteen viser til Stortingets tidligere behandling av IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Komiteen viser til at Stortinget på bakgrunn av Innst. S. nr. 99 (1998-1999) bl.a. har vedtatt at staten deltar som medeier i et felles eierselskap sammen med den interessenten som får i oppdrag å gjennomføre planene om et IT- og kompetansesenter på Fornebu.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 2 (1999-2000) og Innst. S. nr. 8 (1999-2000) og Stortingets behandling av denne. I nevnte innstilling ble det uttalt at:

"Fleirtalet peikar på at utgangspunktet har vore at Staten sin del av fellesskapet skulle vera eit tinginnskot der ein går inn med bygningar og eigedommar og gjer ei avtale som sikrar staten moglegheit til å selja seg ut etter ei tid. i Administrasjonsdepartementet sitt budsjett for 2000 er det gjort greie for at staten skal delta med 260 mill. kroner, tilsvarande verdien av terminalbygningen, parkeringsbygget m.m. som kontantinnskot. Desse 260 mill. kroner er avsett på Næringsdepartementet sitt budsjett. Fleirtalet meiner difor at staten må gå inn med ein verdi tilsvarande sine eigedommar i det aktuelle området på ca. 425 mill. kroner. Ei løyving på 165 mill. kroner utover det som er avsett i budsjettet for 2000 må da løyvast i 2001."

Flertallet ber Regjeringen legge dette til grunn i det videre arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst. S. nr. 99 (1998-1999) og Innst. S. nr. 8 (1999-2000) der det fremgår at Høyre går imot statlig deltakelse i et felles eierselskap for det fremtidige IT-senteret på Fornebu. Disse medlemmer mener statens arealer på Fornebu bør avhendes til høystbydende med en generell IT-føring på bruken av eiendommene. Disse medlemmer mener samtidig statens engasjement bør begrenses til utleie av terminalbygningen til undervisningsformål og inkubatorvirksomhet, samt å legge til rette for at statlige utdanningsinstitusjoner etter eget ønske kan etablere seg og samarbeide med næringslivet på Fornebu. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot forslaget om å bevilge 260 mill. kroner i statlig aksjekapital til et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

3.5.18 Kap. 949 Electronic Chart Centre AS

Komiteen har merka seg at Statens Kartverk og UKHO (Britisk samarbeidspartnar) har inngått avtale om å etablera eit regionalt senter under namnet PRIMAR med ansvar for produksjon, forvalting og leveranse av autoriserte elektroniske navigasjonskart til skipsfarten. Komiteen har vidare merka seg at PRIMAR ikkje skal distribuera sjøkartdata direkte til skipsfarten, men gjennom forhandlarar som driv på kommersiell basis. Komiteen føreset at PRIMAR sin "End-user Service" og Miljøverndepartementets budsjettproposisjon der det heiter at "hensikten er å utnytte det økonomiske potensialet som ligger i utviklingen av digitale sjøkart" ikkje er i strid med dette. Komiteen syner elles til korrespondanse mellom finanskomiteen og statsråd Sponheim om dette spørsmålet i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 1999.

Komiteen legg vekt på at opprettinga av PRIMAR ikkje påfører kommersielle forhandlarar av elektroniske sjøkart uheldig konkurransevriding.

3.5.19 Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Det foreslås bevilget kr 126 000 000 på kap. 951.

Bakgrunn for statsstøtten til SNSK har bl.a. vært at gruvevirksomheten er et viktig fundament for annen norsk virksomhet på Svalbard. Komiteen viser til at den statlige støtten til SNSK, som nå er i en betydelig omstillingfase, skal gjøre selskapet bedre i stand til å drive virksomheten videre på en forsvarlig måte. Komiteen viser videre til arbeidet med undersøkelsestoll med sikte på gruvedrift i Svea Nord, et prosjekt som vil kunne gi grunnlag for drift i rundt 20 år med 150 arbeidsplasser. Komiteen avventer derfor resultatene fra de pågående undersøkelser. I denne forbindelse viser komiteen til den nylig fremlagte St.meld. nr. 9 (1999-2000) om Svalbard, som i stor grad omhandler den aktuelle situasjon for Svalbard og for SNSK.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet vanligvis ikke aksepterer statlig eierskap i industriell virksomhet, men finner det nødvendig i dette tilfellet som et ledd i arbeidet med å sikre norsk suverenitet på Svalbard. Disse medlemmer mener utviklingen på øygruppen må følges nøye. Dersom Russland reduserer sin virksomhet i Barentsburg og trekker et betydelig antall av sine borgere ut, kan det etter disse medlemmers mening bli aktuelt å vurdere om en norsk nedtrapping kan gjennomføres uten at norske interesser blir skadelidende.

Disse medlemmer støtter det fremlagte bevilgningsforslag, men mener at slik støtte kunne vært gitt i form av økt aksjekapital med det samme beløp departementet har foreslått som tilskudd, slik at den kumulerte bevilgning fremstår som aksjekapital.

3.5.20 Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift og Næringsutvikling

Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap. 952.

Svalbard samfunnsdrift

Komiteen viser til at selskapet har ansvar for de fleste samfunnsoppgavene i Longyearbyen, samt å legge til rette for etablering av ny lønnsom næringsutvikling. Komiteen viser til behovet for opprusting av vann, avløp og fjernvarme. Svalbard Samfunnsdrift har søkt om 77 mill. kroner til drift og investeringer, mens Regjeringens forslag er på 37 mill. kroner. Komiteen mener det er viktig at infrastrukturen i Longyearbyen blir holdt ved like, og ber Regjeringen følge nøye med i utviklingen. Videre viser komiteen til Stortingets pågående behandling av stortingsmeldingen om Svalbard.

Svalbard næringsutvikling

Komiteen viser til at privat sektor nå sysselsetter flere personer enn statlig virksomhet og kulldrift. Den største veksten har vært innen reiselivsnæringen. I et sårbart arktisk område er det viktig at denne aktiviteten skjer innenfor naturens tålegrense. Komiteen har merket seg at denne næringen har vist ansvarlighet, bl.a. ved å legge vekt på en miljøvennlig reiselivsprofil. Komiteen har merket seg Regjeringens syn at det ikke lenger er behov for å prioritere arbeidet med etablering av ny virksomhet på Svalbard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

3.5.21 Kap. 953 Kings Bay A/S

Det foreslås bevilget kr 11 000 000 på kap. 953.

Komiteen viser til at Kings Bay A/S har som hovedoppgave å fremme forskning og yte tjenester, slik at Ny-Ålesund utvikles til en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon.

Komiteen har registrert at selskapet har igangsatt arbeidet med å kartlegge mulige miljøproblemer og oppryddingsbehov etter den nedlagte gruvedriften.

Komiteen imøteser resultatet av kartleggingen, med sikte på å lage en plan og en kostnadsramme for eventuelle tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

3.5.22 Kap. 961 Reiselivstiltak

Det foreslås bevilget kr 95 500 000 på kap. 961.

Komiteen viser til at reiselivsnæringen er en av landets største vekstnæringer og med en betydelig inntjening i valuta gjennom utlendingers kjøp av reiselivstjenester i Norge. Ifølge St.prp. nr. 1 (1999-2000) viser tall fra Statistisk sentralbyrå at sysselsettingen i næringen i 1998 utgjorde 129 800 normalårsverk i foreløpige tall tilsvarende en produksjon på 98 572 mill. kroner.

I perioden 1998-1999 har det totale antall gjestedøgn økt med 37 pst., hvorav veksten i forretnings- og yrkesreisemarkedet har vært 46 pst., i kurs- og konkurransemarkedet 31 pst. og i ferie- og fritidsmarkedet 33 pst.

Komiteen mener det er viktig at norsk reiselivsnæring får gunstige rammebetingelser blant annet gjennom myndighetenes bidrag til eksportsatsing, reisemålsutvikling, kompetanseutvikling og miljøsatsing.

Komiteen er kjent med at det satses betydelige ressurser på aktiv markedsføring av reiselivet fra en rekke konkurrerende land i Europa, herunder våre naboland. Økt konkurranse på grunn av betydelige reduksjoner i internasjonale flypriser utgjør en av flere hovedutfordringer for norsk reiselivs eksportsatsing fremover. Komiteen vil derfor understreke behovet for en fortsatt offensiv internasjonal markedsføring av Norge som reisemål. Da næringen består av mange små og mellomstore aktører uten tilstrekkelige muligheter til selvstendig effektiv markedsføring i utlandet, synes det hensiktsmessig fortsatt å organisere en felles internasjonal markedsføring. Komiteen vil i denne sammenheng understreke Norsk Turistråds betydning og at en fortsatt satsning på internasjonal markedsføring gjennom denne stiftelsen vil være viktig for fortsatt vekst i næringen.

Komiteen har merket seg en internasjonal trend i retning av stadig større konsentrasjon på markeds- og eiersiden. Dette tilsier at Norges Turistråd bør utvikle differensierte markedsføringstjenester som sikrer at både små og store bedrifter ser seg tjent med å delta i den samlede internasjonale markedsføringen av Norge som turistmål.

Komiteen vil vektlegge at reiselivsnæringen har betydelige ringvirkninger i lokalmiljøene i perifere strøk av landet, blant annet i form av økt omsetning i dagligvare- og detaljhandelen. Derfor har det stor betydning for de små og distriktsbaserte bedriftene at det overføres markedskunnskap som grunnlag for produkt- og reisemålsutvikling.

Komiteen vil understreke behovet for en helhetlig og fortløpende vurdering av de totale rammevilkårene for næringen, herunder skatte- og avgiftsnivå, infrastruktur og transportkostnader. Komiteen vil komme tilbake til spørsmål knyttet til reiselivet ved behandlingen av en egen stortingsmelding om reiseliv som skal legges frem høsten 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reiselivsnæringen har et stort potensial for vekst og lønnsomhet. Likevel vil det være vanskelig å organisere den generelle markedsføringen av Norge som turistland uten at det offentlige engasjerer seg økonomisk.

Disse medlemmer vil hevde at en generell markedsføring kommer mange ulike bedrifter, bransjer og distrikter til gode, og derfor ikke kan anses som en selektiv støtteordning. Disse medlemmer vil undersøke om økt markedsføring er en forutsetning for å utnytte vekstpotensialet i reiselivsbransjen.

Disse medlemmer ønsker å stimulere til økt markedsføring og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 961 post 70 med kr 20 000 000 til kr 113 500 000.

3.5.23 Kap. 966 Støtte til skipsbygging

Det foreslås bevilget kr 689 900 000 på kap. 966.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 115 (1998-1999) og Stortingets vedtak av 25. mars 1999 om å øke satsene for byggetilskudd til skipsbyggingsindustrien fra 7,0 til 9,0 pst. for nybygg til en verdi over 10 mill. euro og fra 3,5 til 4,5 pst. for mindre nybygg og ombygginger.

Komiteen er kjent med at den fremforhandlede OECD-avtalen om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien i påvente av USAs ratifisering ennå ikke har trådt i kraft. Komiteen har samtidig merket seg at EUs nye forordning for støtte til skipsbyggingsindustrien innebærer at den kontraktsrelaterte støtten skal avvikles i EØS-området ved utgangen av 2000.

Komiteen viser til at den svake ordretilgangen for norske verft i 1998 og i 1999 har ført til betydelige problemer for verftsindustrien med påfølgende permisjoner og permisjonsvarsler. Det er flere årsaker til dette. Overkapasitet internasjonalt, lavere vekst i verdensøkonomien og store variasjoner i oljeprisen førte til et sterkt fall i den samlede etterspørselen etter nye skip. Sammen med relativt lav norsk støtte i perioden 1. januar 1998 - 25. mars 1999, har dette ført til en markert forverring av ordresituasjonen ved norske verft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, har samtidig registrert enkelte tegn til forbedring av ordresituasjonen i andre halvår 1999. Oppgangen er imidlertid fortsatt beskjeden og konsentrert om enkelte verft. I en slik situasjon er det avgjørende at rammebetingelsene for verftsnæringen ligger fast. Flertallet støtter på denne bakgrunn forslaget om å opprettholde kontraheringsstøtte på 9 pst. for nybygg over 10 mill. euro og 4,5 pst. for mindre nybygg og ombygginger.

Flertallet viser til at ordretilgangen ved norske verft er langt fra tilfredsstillende, og til at det er gjort vedtak om økte bevilgninger til ferger, fiskefartøy og andre fartøy som kan medvirke til økt oppdragsmengde. Flertallet er også kjent med at det finnes en rekke restaureringsprosjekter knyttet til gamle stålbåter, og vil be Regjeringen vurdere om det gjennom arbeidsmarkedsetaten eller på annen måte er mulig å kombinere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter.

Flertallet viser til at krisen i offshore- og verftsindustrien fører til mange permitteringer, bl.a. av sveisere. Denne yrkesgruppen vil miste sertifikatet sitt hvis de ikke holder det ved like. Disse bør få muligheten til å opprettholde sine godkjenninger (sertifikater) under permisjonstiden. Dette vil gjøre det lettere for dem å finne tilsvarende arbeid når aktiviteten igjen tar seg opp.

Flertallet vises til brev fra næringsministeren av 29. november 1999 der det framgår at utbetalingstidspunktet for verftsstøtten ikke påvirker bevilgningsbeløpet. Flertallet ber om at verftsstøtten utbetales med 50 pst. ved kjølstrekking og 50 pst. ved ferdigstillelse og fremmer forslag i tråd med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norge ikke er tjent med å delta i et subsidiekappløp. Støtten ved bygging av skip og fiskebåter som annen næringsstøtte, binder ressurser i form av arbeidskraft og kapital og hindrer den nødvendige omstilling. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningen på kap. 966 post 50 med kr 100 000 000 til kr 587 500 000.

3.5.24 Kap. 970 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 249 000 000 på kap. 970.

Komiteen har merket seg Regjeringens forslag til prioriteringer og aktivitet for Norges Eksportråd i 2000. Komiteen viser til at den pågående internasjonaliseringen av næringslivet betyr at mange små og mellomstore norske bedrifter i større grad enn tidligere ønsker å orientere seg på et internasjonalt marked. Økt konkurranse i hjemmemarkedet og økte markedsmuligheter ute stiller nye krav til norske bedrifter. Komiteen understreker at Norges Eksportråd er myndighetenes fremste virkemiddel for å bistå bedrifter som ønsker å etablere seg på utenlandske markeder. Eksportrådets tjenester innenfor rådgivning, informasjon og profilering er derfor av stor betydning. Komiteen har videre merket seg Eksportrådets bransje- og nettverkssamarbeid og mener at dette i mange tilfeller kan gi høyere samfunnsmessig avkastning for de offentlige midlene enn støtte til enkeltbedrifter, gitt at bedriftene selv ønsker denne typen fellestiltak.

Komiteen har merket seg at handels- og teknologikontorer er etablert i de fem landene der Norges industriattacheer tidligere var representert. Komiteen understreker betydningen av at teknologiattacheenes spesielle tjenester og profil overfor næringslivet ivaretas på en slik måte at den opprinnelige ideen bak industriattacheordningen blir videreført og videreutviklet innenfor de nye handels- og teknologikontorene. Komiteen er opptatt av at norsk industris behov for teknologioverføring og internasjonal nettverksbygging overfor bedrifter og FoU-miljøer blir ivaretatt og styrket gjennom den omorganiseringen som finner sted.

Komiteen slutter seg til målene og strategiene for Norges deltakelse i EXPO 2000.

Komiteen viser til at post 70 under kap. 970 inneholder en rekke tiltak, m.a. midler til oppfylling av forpliktelser knyttet til anbudsgarantiordningen, eksportfremmende tiltak ved utenriksstasjonene, regionale planer og midler til Norges Eksportråd. Komiteen viser videre til at Norges Eksportråd har fått redusert sine bevilninger vesentlig siden omleggingen i 1996. Komiteen syner til at Eksportrådets ressurser i all hovedsak går til å dekke lønn, husleie og andre driftskostnader. Derfor vil selv en liten reduksjon i de offentlige bevilgningene få konkrete konsekvenser som innebærer et svekket tjenestetilbud til norske bedrifter.

Komiteen viser videre til at Norges Eksportråd nylig har inngått et samarbeid med SND og Noregs Forskingsråd. Målsettingen er å få til et enklere virkemiddelapparat der bedriftene får en dør å forholde seg til. Komiteen mener det nå er rett å skjerme Norges Eksportråd så mye som mulig ved fordeling av bevilgningen for 2000.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, gjer framlegg om at løyvinga på kap. 970 post 70 vert redusert med 3 mill. kroner til 193 000 000 kroner.

3.5.25 Kap. 990 og 3990 Industri og forsyningsberedskap

Det foreslås bevilget kr 8 060 000 på kap. 990 og kr 1 600 000 på kap. 3990.

Komiteen har merka seg at departementet er i ferd med å utarbeide eit nytt system for leveransar av varer og tenester til totalforsvaret.

Komiteen er nøgd med at uaktuelle lager vert avvikla, og at lager av nødproviant som kan nyttast i fredskriser og krig i inn- og utland vil verte tillagt større vekt.

Komiteen er vidare nøgd med at ein har gjort førebuingar til handtering av mogelege kriser ved tusenårsskiftet.

Komiteen legg vekt på at St.meld. nr. 25 (1997-1998) vert følgd opp slik at lagra også skal kunne nyttiggjerast til fredsføremål og ved humanitære operasjonar i utlandet.

3.5.26 Kap. 2420 og 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Det foreslås bevilget kr 417 084 000 på kap. 2420 og kr 47 800 000 på kap. 5320.

Generelt

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg at SND skal medverka til utbygging, modernisering og omstilling, samt til produktutvikling og nyetablering av norsk næringsliv i heile landet. Fleirtalet vil peika på at løyvingane til verkemiddelapparatet generelt og til dei landsdekkande ordningane i SND spesielt har vorte monaleg reduserte dei siste åra. Dette står etter komiteen si vurdering ikkje i høve til behovet for eit stort omfang av nye bedrifter og arbeidsplassar framover. I idé- og etableringsfasen treng ofte idéskaparar, gründarar og etablerarar råd og rettleiing, tilskot og risikovillig og tolmodig kapital. Det tek oftast mange år frå ein idé er utvikla til ei bedrift tener pengar, og staten har ei viktig rolle å medverka til at flest mogleg av dei gode og realiserbare ideane vert sett ut i live og fører til lønsame bedrifter som kan gje arbeidsplassar, betala skatt og avgifter og med det vera med på å sikra målsetjing om sysselsetting og velferd framover. Fleirtalet ser det som naudsynt at også løyvingane til kompetanseoverføring, reiseliv og internasjonalisering står i høve til desse utfordringane framover.

Fleirtalet føreset at dei landsdekkande ordningane innan SND vert nytta over heile landet, og ser det som viktig at SND har tilstrekkelege fullmakter til å vurdera kva låne- eller garantiordningar som er mest eigna i den einskilde sak.

Garantiordning med tapsfond

Fleirtalet i komiteen, alle unntateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at SND tidlegare har hatt ei garantiordning med eit tapsfond kor SND kunne innvilga garantiar for lån i andre finansinstitusjonar. Dette tapsfondet vart fjerna f.o.m. 1999 og det er heller ikkje gjort framlegg om eit slik fond for år 2000. Det er ikkje knytta tapsfond til nåverande garantiordning. Det vert i denne samanheng vist til vedlagde brev frå Nærings- og handelsdepartementet datert 22. november 1999.

Fleirtalet legg vekt på at SND må framstå med eit marknadsretta produktspekter med tilstrekkeleg grad av fleksibilitet innan vedtekne rammer. Garantiordninga har tidlegare vist seg å vera viktig for bedrifter i ein kritisk situasjon der eit samarbeid mellom bank og SND har vore avgjerande for å finna ei løysing for bedrifta. Ordninga med garanti har spesielt vore etterlyst i bransjar som er under etablering og oppstart der risikoen er stor. Ut frå dette vil fleirtalet gje SND fullmakt til å nytta kap. 2420 post 51 som tapsfond for lån og garantiar. Post 51 vert då å kalla "Tapsfond for lån og garantiar innvilget i budsjetterminen".

SND og Statens landbruksbank

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000) Om overføring av oppgåver til SND m.v., og har merka seg at det er lagt inn overgangskostnader som fylgje av vedtak om integrering av Statens Landbruksbank i SND frå 1. januar 2000. Når det gjeld andre sider ved integreringa, viser fleirtalet til kap. 6 i denne innstillinga.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet støttar i utgangspunktet framlegg til løyvingar slik det går fram av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000), men ser det kan verta naudsynt med endringar, eventuelt tilleggsløyvingar i Revidert nasjonalbudsjett eller budsjett for komande år. Desse medlemene vil presisera at fylgjande må liggja til grunn for integreringa: Desse medlemene ser lønsharmonisering som avgjerande og som ein føresetnad for ein vellukka integreringsprosess. Kostnadane med dette tykkjest ikkje å vera dekka i framlegg til budsjett post 70 Administrasjon og desse medlemene ber om at departementet kjem tilbake med ei vurdering og eventuelt framlegg til dekning av dette i samband med Revidert nasjonalbudsjett. Desse medlemene er og i tvil om framlegg til løyvingar til omstilling er tilstrekkelege og i høve til utgreiingar og innstillingar frå undergruppene som har førebudd dette. Desse medlemene føreset at dette vert vurdert løpande, og at Stortinget vert gjort kjent med desse vurderingane gjennom dei årlege budsjettproposisjonane, eventuelt framlegg til revidert nasjonalbudsjett. Desse medlemene ser det som svært viktig at integreringen skjer mest mogleg smertefritt og at ein når målet om ein meir samla og effektiv innsats snarast mogleg.

Desse medlemene har merka seg at departementet ikkje vil fylgja undergruppene sine tilrådingar kva gjeld bruk av førtidspensjonering. Desse medlemene meiner dette vil auka dei andre omstillingskostnadane, og kan ikkje sjå at departementet har teke høgde for dette.

Såkornkapital

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, stiller seg noko spørjande til om løyvinga på post 54 Tapsfond såkornkapital - er tilstrekkeleg. Flertallet er kjent med at krava til å innvilga slike lån er svært strenge når det er føresett at ordninga skal vera sjølvfinansierande, og ber Regjeringa vurdera dette generelt, og spesielt vurdera det i høve til nyvinningar i oppdrettssektoren som ei viktig næring for distrikts-Noreg.

Andre forhold

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er opptekne av at SND på alle nivå skal kunna handsama søknader og utføra andre oppgåver løpande, og ber departementet fylgja nøye med i at dei har løyvingar som er tilpassa dette.

Flertallet viser til Investeringsfondet for Nordvest-Russland, fond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland og det forhold at svært lite av bevilgningen til fondet er disponert. Flertallet viser til nødvendigheten av økt engasjement på dette området og behov for styrket kontakt med de nord-norske fylkeskommunene og Barentssekretariatet.

Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet har og merka seg at auken i løyvingar til post 70 Administrasjon i realiteten er ein reduksjon når ein tek omsyn til at refusjon frå fylkeskommunane opphøyrer.

Bevilgninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår at bevilgningen på kap. 2420 post 50 reduseres med 11 mill. kroner til 194 mill. kroner.

Flertallet foreslår videre at bevilgningen på kap. 2420 post 54 reduseres med 10 mill. kroner til 15 mill. kroner.

Særmerknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en utvikling i en retning hvor det private kapitalmarkedet og ikke statlige organ foretar kredittformidling. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at det i dag er problemer for næringslivet å sikre seg tilstrekkelig risikokapital, men mener det blant annet skyldes de generelle rammebetingelsene og det høye skatte- og avgiftsnivået, og at det er dette som må endres. Disse medlemmer ønsker en avvikling av det statlige virkemiddelapparat og vil i tråd med partiets generelle merknader redusere bevilgningene på kap. 2420 post 50 med kr 205 000 000 til kr 0, kap. 2420 post 51 med kr 60 000 000 til kr 0, kap. 2420 post 53 med kr 7 500 000 til kr 0, kap. 2420 post 54 med kr 25 000 000 til kr 0, kap. 2420 post 70 med kr 45 000 000 til kr 133 118 000.

Særmerknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det særlig er i de kritiske idé-, oppstarts-, og kommersialiseringsfasene av bedriftenes utvikling at offentlig støtte kan bidra til å realisere gode prosjekter. I disse fasene kan det være vanskelig å få finansiering gjennom det ordinære bankvesenet og profesjonelle, private investorer. I en del tilfeller kan derfor offentlige virkemidler bidra til å realisere nyskapingsprosjekter og bedriftsetableringer. Disse medlemmer mener derfor virkemidler som er rettet inn mot bedrifter og gründere i disse fasene bør styrkes. Ved siden av rådgivning og rettledning vil disse medlemmer i denne sammenheng peke på utviklingstilskudd og ansvarlige lån der det offentlige og private investorer deler risiko, som særlig egnede virkemidler i denne sammenheng. Dette er bakgrunnen for at Høyre foreslår å styrke såkornfondene med 260 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Såkornfondene avlaster privat risiko i utviklingsprosjekter og bidrar til å realisere nyskapingsprosjekter, særlig i distriktene. Som et ledd i Høyres ønske om en omlegging av SNDs virksomhet går disse medlemmer samtidig inn for å halvere bevilgningene til risikolåneordningen.

Disse medlemmer er kritiske til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet betyr en reduksjon på kap 2420 post 54 SND prosjektutviklingstilskudd på 10 mill. kroner. Prosjektutviklingstilskuddet er et målrettet tiltak som er særlig egnet til å realisere nyskapingsprosjekter. Ordningen representerer en riktig utvikling innenfor virkemiddelapparatet til SND og har derfor fått Høyres støtte. Disse medlemmer ønsker derfor å bevilge 25 mill. kroner på post 54.

Disse medlemmer understreker at det er det ordinære bankvesenet som må være den viktigste finansieringskilden for norsk næringsliv. For å unngå uheldige konkurransevridninger og at ressurser bindes opp i ulønnsomme prosjekter, er det viktig at SND ikke gir varige subsidier til bedrifter i form av tilskudd og rimelige lån. Bedrifter som er i konsolideringsfasen av sin utvikling bør derfor ikke motta støtte fra SND. Lavrisikolåneordningen er et virkemiddel som i første rekke knytter seg til denne fasen, og er et tilbud som bedre ivaretas gjennom det ordinære finansmarkedet. Disse medlemmer mener derfor denne ordningen bør avvikles.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2420 post 50 med 20 mill. kroner til 185 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2420 post 51 med 30 mill. kroner til 30 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre øke bevilgningen på kap. 2420 post 53 med 65 mill. kroner til kr 72 500 000.

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2420 post 70 med 10 mill. kroner til kr 168 118 000.

3.5.27 Kap. 2425 og kap. 5327 Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene

Det foreslås bevilget kr 950 000 000 på kap. 2425 og kr 105 000 000 på kap. 5327.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bevilgningene over kap. 2425 har som mål å fremme utviklingen av et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distrikter med særlige sysselsettingsvansker og/eller et svakt utbygd næringsgrunnlag. Dette skal skje ved å stimulere til nyetableringer, til videreutvikling og omstilling av eksisterende bedrifter, og til kompetanseheving i slike bedrifter.

Flertallet har tidligere understreket at departementet i sin fordeling av midlene må prioritere de områder av landet hvor fraflyttingen er størst, og samme vurdering må tillegges stor vekt når bevilgningene skal disponeres i det enkelte fylke.

Flertallet er videre fornøyd med at det er en positiv utvikling i forhold til bevilgninger til kvinnerettede tiltak. Flertallet mener at bevilgninger rettet mot ungdom og kvinner fortsatt må prioriteres.

Flertallet har merket seg at departementet ønsker å vri bruken av distriktsutviklingstilskuddet og risikolån over på tiltak som bidrar til å heve kompetanseintensiteten i eksisterende næringsliv, og som bidrar til at det etableres nye kunnskapsintensive bedrifter i distriktene. Flertallet slutter seg til dette.

Flertallet har videre merket seg at departementet ønsker å utvide bruken av betingede lån. Departementet mener at dette medfører behov for en større tapsfondsavsetning for disse lånene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i at betingede lån er hensiktsmessig dersom kravet om høyere tapsfondsavsetning ikke reduserer tilsagnsrammen.

Dette flertallet er tilfreds med at budsjettforslaget innebærer en styrket innsats på dette området. Mange distrikter opplever i dag nedgang i folketall. Det er et mål å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønstret. For å nå dette målet er næringsutvikling et nøkkelord. Dette flertallet har i den forbindelse merket seg at beregninger viser at bevilgningene til distriktssatsingen i SND i 1998 bidro til etablering av om lag 3 400 nye arbeidsplasser.

Dette flertallet foreslår at bevilgningen på kap. 2425 post 51 reduseres med 17 mill. kroner til 819 mill. kroner og kap. 2425 post 53 reduseres med 5 mill. kroner til 105 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at det er uheldig å prioritere næringsutvikling i enkelte deler av landet. Disse medlemmer vil hevde at stimulanser i form av subsidierte lån og støtteordninger ikke er veien å gå for å nå målene om lønnsom næringsutvikling og varig sysselsetting, og vil derfor ikke støtte SND som et virkemiddel for distriktsutbygging. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningene på kap. 2425 post 51 med kr 836 000 000 til kr 0 og tilsvarende redusere bevilgningen på kap. 2425 post 53 med 110 mill. kroner til kr 0. Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond."

Komiteens medlemmer fra Høyre har lagt til grunn reduserte bevilgninger til SND og fylkeskommunene med til sammen 494 mill. kroner over kap. 2425. Innenfor et forsvarlig finanspolitisk opplegg vil disse medlemmer i stedet bruke pengene på å utvikle gode samferdselsløsninger. Gode veiforbindelser reduserer avstandsulemper og bedriftenes transportkostnader. Økt satsing på veibygging er etter Høyres mening nødvendig for effektiv utnyttelse av naturressursene og for å utvikle og opprettholde et levedyktig næringsliv i distriktene. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at økt satsing på samferdsel og infrastruktur er den beste nærings- og distriktspolitikk.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevigningen på kap. 2425 post 51 med 439 mill. kroner til 397 mill. kroner.

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2425 post 53 med 55 mill. kroner til 55 mill. kroner.

3.5.28 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabell 3 nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som går utover de rammer Stortinget har vedtatt.

Dette betyr at Fremskrittspartiet, som ikke har justert sine primærstandpunkter i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 9, ikke er inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 3.4 hvor primærstandpunktene er gjengitt i tabell nr. 2.

Høyre har i tabellen nedenfor justert sine primærstandpunkter i tråd med partiets merknader i avsnitt 3.4.4.

Tabell 3 Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 9 (næring), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

4. fiskeridepartementet (rammeområde 10)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 – Fiskeridepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000).

II

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan gi tilsagn for inntil 3 000 000 kroner utover gitt bevilgning under kap. 1050 Diverse fiskeriformål post 73 Kvinnerettede og kompetansehevende tiltak.

4.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 460 715 000. Dette er en reduksjon på kr 1 500 000 i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000).

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

4.4.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fiskerisektoren inkludert havbruk er Norges nest største eksportnæring. Næringen utgjør en viktig faktor for å sikre sysselsetting og bosetting i de kystnære deler av landet og for landets totale økonomi.

Som eksportnæring er næringen særlig avhengig av at det føres en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen gjennom lav pris og kostnadsvekst.

Disse medlemmer mener at fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Forvaltningen av fiskeressursene må skje ut fra et vitenskapelig grunnlag. Disse medlemmer vil derfor peke på behovet for satsing på marin forskning for å kunne utnytte potensialet i fiskeri- og havbruksnæringen.

Strukturen i fiskerinæringen er preget av små og mellomstore enheter, både innen flåte, industri og oppdrett. Fiskeripolitikken bør etter disse medlemmers mening legge til rette for en fortsatt variert struktur. Det må legges til rette for lønnsomme arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil fremheve at det er stort behov for fornyelse og oppgradering av fiskeflåten. Gjennomsnittsalderen på dagens flåte er høy. Kapasiteten må imidlertid være tilpasset ressursgrunnlaget. Det innebærer at fornyelsen må skje uten at kapasiteten bygges opp. Den inngåtte budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer 35 ekstra millioner i tilsagn til fornying av flåten. Dette er også et verdifullt bidrag for å øke aktiviteten i verftsindustrien.

For befolkning og næringsliv lokalisert langs kysten er god infrastruktur etter disse medlemmer viktig for konkurranseevnen, verdiskapingen og sysselsettingen i næringslivet. Spesielt er gode fiskerihavner viktige for verdiskapingen i fiskerinæringen. Disse medlemmer vil derfor fremheve budsjettavtalen som medfører 40 mill. kroner ekstra til fiskerihavner, farleder og fyr.

4.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Fiske og fangst

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil understreke fiskeri- og havbruksnæringens store betydning for sysselsetting og bosetting i store deler av kyst-Norge.

Næringen er tilnærmet subsidiefri og har utviklet seg til å bli en av Norges største eksportnæringer.

Norge var ifølge FNs matvareorganisasjon (FAO) verdens største eksportør av sjømat i 1997. Disse medlemmer mener at lønnsomhet i fiskeri- og havbruksnæringen er en viktig forutsetning, både for arbeidsplasser og bosetning i de kyststrøk som er avhengig av havets ressurser. Det må derfor legges til rette for en lønnsom næringsutvikling. En bærekraftig ressursforvaltning er en forutsetning for å oppnå dette.

Budsjettforslaget for år 2000 har en økning på 5,5 pst. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen satser på marin forskning og utvikling ved at hoveddelen av den nominelle økningen går til dette. Satsingen har som overordnet mål å utvikle kunnskap for å ivareta og utløse verdiskapingspotensial i fiskeri- og havbruksnæringen.

Det er viktig at råstoffet som er en knapphetsfaktor blir utnyttet maksimalt.

Disse medlemmer anser det viktig at det nå er bevilget midler til første byggetrinn på et nytt havforskningsfartøy.

Disse medlemmer vil påpeke at næringen i økende grad er en del av en global industri. Nyskaping og fleksibilitet er dermed ytterst viktig for å opprettholde og utvikle konkurransedyktighet.

90 pst. av de norske fangstene kommer fra bestander vi deler med andre land. Norge er derfor avhengig av et velfungerende internasjonalt forvaltningssystem. Uregulert fiske i internasjonalt farvann er en stor trussel mot en bærekraftig ressursforvaltning, og disse medlemmer vil understreke at det må være et prioritert mål å få slikt fiske under kontroll.

Disse medlemmer vil vise til at gjennomsnittsalderen i flåten har økt gjennom flere år. Både hensynet til næringens konkurransevilkår, og fiskernes sikkerhet på sin arbeidsplass, tilsier at denne trenden må snus.

Disse medlemmer er fornøyd med at budsjettavtalen med Arbeiderpartiet sikrer et økt tilskudd til fornying av fiskeflåten i tillegg til at fiskerihavneanlegg, farleder og fyr får ekstra bevilgning.

4.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at helheten i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag er presentert i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Fremskrittspartiets forslag for fiskeriområdet betyr en innstramming på 81,5 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til at fisk er Norges største eksportprodukt etter olje og gass. Fiskeeksporten var i 1997 nær 25 mrd. kroner. Disse medlemmer mener lønnsomheten kan bedres i næringen gjennom færre reguleringer, mer markedstilpassede produkter og bedre adgang til internasjonale markeder. Disse medlemmer erkjenner at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel en for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Derfor mener disse medlemmer at blant annet Deltagerloven, Råfiskloven og ordninger med fiskeriavtale kan avvikles. Myndighetene bør heller konsentrere seg om å legge forholdene til rette gjennom en effektiv ressursovervåking, resursfordeling og kontroll.

Disse medlemmer mener verdens biologisk rikeste fiskefelt utenfor Nord-Norge kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Fremskrittspartiet mener det er behov for omfattende endringer av hele næringen for å oppnå dette. Disse medlemmer vil hevde at i et system med omsettelige kvoter vil næringen selv avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig nettofortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp hvert år. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Disse medlemmer mener dette vil føre til kostnadseffektivisering i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets program om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør gjennomføringen av en helhetlig fiskeripolitikk som består i at næringen utnytter ressursene så effektivt som mulig.

Disse medlemmer vil vise til at havbruk har blitt en betydelig drivkraft i norsk kystnæring gjennom en sterk vekst de siste 15 år. Disse medlemmer har merket seg at det eksisterer en omfattende lovgivning som griper inn i oppdrettsnæringen, blant annet Oppdrettsloven, Forurensningsloven, Fiskesykdomsloven, Havne- og farvannsloven, Lov om kvalitetskontroll, Fòrvareloven, Eksportloven, Lov om rettledningstjenester, Plan- og bygningsloven, Veterinær-loven, Dyrevernloven, Legemiddelloven, Vassdragsloven, Lakseloven, Naturvernloven, Viltloven og Arbeidsmiljøloven. Disse medlemmer mener myndighetene bør konsentrere seg om miljø- og veterinære krav og at regelverket ellers bør fjernes eller forenkles slik at oppdrettsnæringen kan bedre sin konkurranseevne og markedstilpasning. Fremskrittspartiet støtter blant annet Næringslovutvalgets syn om at fiskeoppdrettsloven oppheves.

4.4.4 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fiskerinæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer og en viktig bidragsyter til økt verdiskaping. Disse medlemmer peker samtidig på at næringen lenge har vært hemmet av stivbeinte konsesjons- og omsetningsregler, og møter betydelige konkurransehindre i andre markeder. Resultatet er at videreforedlingen er for svakt utviklet i Norge. Disse medlemmer mener økt lønnsomhet må være et hovedmål for fiskeripolitikken. Bedre lønnsomhet vil gi fiskerinæringen mer attraktive arbeidsplasser og sikre rekruttering av profesjonelle yrkesutøvere. Tilsvarende er bedre lønnsomhet avgjørende for at næringen skal tiltrekke seg mer kapital. En mer lønnsom fiskerinæring utgjør et viktig grunnlag for fremtidig næringsutvikling langs kysten .Veien til en mer lønnsom fiskerinæring ligger i færre reguleringer, mer markedstilpassede produkter og bedre adgang til internasjonale markeder. Disse medlemmer mener derfor tiltak for å øke lønnsomheten må vies stor oppmerksomhet i tiden fremover. Behovet for økt lønnsomhet og de store endringene i næringens rammebetingelser, krever en grunnleggende gjennomgang av de fiskeripolitiske virkemidlene. Mange reguleringer og virkemidler som var riktige for noen tiår år siden er ikke formålstjenlige i dag. Disse medlemmer mener virkemidlene og rammebetingelsene i fiskerinæringen må utformes for å fremme forsvarlig ressursforvaltning, økt lønnsomhet og lokal næringsutvikling.

Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen er en livskraftig næring med stor betydning for sysselsetting og verdiskaping langs kysten. Vitalisering av fiskerinæringen er både god næringspolitikk og god distriktspolitikk. Disse medlemmer peker på at Høyres politikk overfor små og mellomstore bedrifter betyr et lavere skatte- og avgiftsnivå samt fjerning av skjemavelde og unødige offentlige reguleringer. Disse medlemmer mener denne politikken vil bidra til en vitalisering av fiskerinæringen.

Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettforslag innebærer økt satsing på utbygging av fiskerihavner og utbedring av farleier med 20 mill. kroner Dette er et ledd i en langsiktig satsing for å styrke infrastrukturen langs kysten. Satsing på infrastruktur legger grunnlaget for økt verdiskaping i fiskerinæringen. Disse medlemmer støtter i tillegg satsingen på marin forskning og utvikling.

Justering av Høyres forslag

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til bevilgning på rammeområde 10 falt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1999-2000) 26. november 1999. Den vedtatte utgiftsrammen er 23,5 mill. kroner høyere en Høyres forslag. Disse medlemmer må derfor forholde seg til en utvidet ramme og fremmer forslag til fordeling i tråd med prioriteringene i Høyres prinsipale budsjettforslag. Det betyr bl.a. en sterkere prioritering av tilskuddet til fornyelse og kapasitetstilpassing i fiskeflåten. Samtidig foreslår disse medlemmer lavere besparelser innenfor administrasjon i Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet enn i sitt prinsipale forslag. I de øvrige merknadene i denne innstillingen vil disse medlemmer forholde seg til Høyres prinsipale forslag til rammevedtak og bevilgninger på de enkelte kapitler og poster.

4.4.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabell 5 nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabell 5 Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og Fremskrittspartiets og Høyres primære forslag til disponering av rammeområde 10 (fiskeri), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000), med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 55 900 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Komiteen vil vise til at veksten på dette kapittel er begrunnet med øket husleie i nye lokaler (3 mill. kroner) samt oppfølging av St.meld. nr. 51 (1997-1998) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring. Komiteen har merket seg at tilskudd til skjell-/algegiftkontroll er flyttet til kap. 1023. Komiteen har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for en stram finanspolitikk. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1000 post 01 med kr 4 000 000 til kr 51 400 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere kap. 1000 post 01 med 2 mill. kroner til kr 53 400 000.

4.5.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 5 800 000 på kap. 1001.

Komiteen understreker viktigheten av et høyt engasjement og deltakelse i internasjonale organisasjoner som drøfter ressurskontroll og bestandsutvikling. Norge må fortsatt være pådriver i arbeidet med å utvikle internasjonal havrett og bidra til forsvarlige forvaltningsregimer. Det samme gjelder arbeid for styrket internasjonal forskningsinnsats på bestander og utvikling i det nordlige atlanterhavsområdet.

4.5.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 250 300 000 på kap. 1030 og kr 35 635 000 på kap. 4030.

Komiteen sluttar seg til målsettinga om at Fiskeridirektoratet skal bidra til ei bærekraftig forvaltning av dei levande marine ressursane og slik leggja til rette for ei lønsam utvikling av fiskerinæringa.

Likeins stør komiteen målsettinga om at havbruksnæringa skal drivast utan å skape sjukdom eller forureining, og at kvalitetskontrollen skal fremja Norges renommé som leverandør av sjømat med høg kvalitet.

Komiteen understrekar at forpliktande samarbeid med andre land er avgjerande for å få optimalt utbytte av dei marine ressursene. Komiteen er opptatt av at arbeidet for å begrense uttaket av torsk under minstemål i Barentshavet må prioriteres høgt i 2000.

Komiteen har merka seg at direktoratet vil prioritera arbeid for å få eit bærekraftig uttak av sjøpattedyrbestanden. Komiteen viser til Innst. S. nr. 93 (1998-1999) Fiskerimeldinga, der ein samla komité uttalar:

"Utviklinga i bestanden av sjøpattedyr gjev grunn til uro, og komiteen meiner difor at fangsten av kval og sel må aukast monaleg."

Vidare skriv komiteen:

"Selbestanden er pr. i dag blitt alt for stor, og den er sterkt voksende. Dette er en sterk trussel for norsk fiskerinæring".

Komiteen har merka seg at satsinga på satellittsporing skal vidareførast i 2000.

Komiteen vil peika på vekstpotensial ved skalldyroppdrett og har merka seg at Fiskeridirektoratet skal revidere skalldyrforskrifta det komande år. Komiteen legg stor vekt på forenkling og samordning av den statlege datainnhentinga på havbrukssektoren. Dokumentasjonskrava for eigenkontroll ved små anlegg og enkle produksjonsprosessar bør gjerast enklare.

Komiteen har merka seg at importkontrollsystemet som følgje av den utvida EØS-avtalen vil verte vidareutvikla, og at det medio 1999 er etablert om lag 80 kontrollsentra for import av fiskeprodukt frå land utanfor EØS.

Komiteen er positiv til at direktoratet har eit utstrekt samarbeid med andre land sine kontrollmyndigheter for å lette marknadsadgangen for norsk sjømat. Komiteen meiner ein bør auka aktiviteten overfor dei enorme marknadene i Asia og byggja ut den etablerte kontakten med Kina.

Komiteen vil understreka Fiskeridirektoratet si oppgåve med å kontrollera at ressursuttaket er i samsvar med nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelsar. Komiteen er kjend med kvoteavtalen mellom Noreg og Russland for 2000 og meiner det er heilt avgjerande at kontrolltiltaka vert haldne på eit høgt nivå for å vera viss på at avtalen om 390 000 tonn torsk ikkje vert overskriden. Om nødvendig må Fiskeridepartementet koma attende til Stortinget med framlegg om skjerpa kontrolltiltak. Komiteen ber om å verta orientert om stoda i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen reknar med at forvaltninga av torskestammen vert via stor merksemd i tida frametter. Komiteen ber også om at nivået på gytefiskuttaket vert nøye vurdert, og at Stortinget vert orientert om situasjonen.

Komiteen vil vidare understreka fiskeridirektoratet sitt ansvar for oppfølging av skjellnæringa og ber om at resultat av offentlege kontrollrutinar vert stilt til rådvelde for aktørane i skjellnæringa når det tener formålet. Komiteen viser til vedlagt brev frå fiskeriministeren, datert 29. november 1999 om tilsyn med omsetning av skjell.

Komiteen meiner det no må satsast sterkt på at ei norsk skjellnæring skal lukkast og kunna verta ei ny stornæring med utgangspunkt i den ressursen vår lange kystline er. Komiteen er kjend med at ulike delar av kysten vår har ulike fortrinn og meiner det må satsast der det samla sett ligg best til rette. Komiteen vil streke under at satsing på marin forsking skal vera eit hovudsatsingsområde i åra som kjem og ber difor at det må stillast omfattande forskingsmidlar til rådvelde for å møta dei utfordringane som melder seg i denne næringa. Komiteen vil peika på at det er viktig å finna løysinga på giftproblema knytt til blåskjell, slik at dei beste vekstområda kan nyttast på ein optimal måte.

Komiteen er kjend med at finansiering av nødvendige analyseinstrument for påvisning av alle kjente algegifter i blåskjell er underbudsjettert med om lag 1 mill. kroner. Komiteen ber Regjeringa koma attende til denne løyvinga i revidert nasjonalbudsjett om det ikkje er råd å finna dekning i budsjettet for 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår at bevilgningen på kap. 1030 post 01 reduseres med 2 mill. kroner til 246 800 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere bevilgningen på kap. 1030 post 01 med kr 12 000 000 til kr 236 800 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere kap. 1030 post 01 med 10 mill. kroner til kr 238 800 000.

4.5.4 Kap. 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merka seg at avtalepartane er samd om å setja av midlar til framtidsretta tiltak som tilskot til kondemnering av fiskefartøy, tilskot til selfangst og midlar til auka stimulering til auka verdiskaping basert på biprodukt.

Fleirtalet meiner nett desse punkta er viktige bidrag i arbeidet med å tilpassa strukturen i næringa i ein bærekraftig retning. Fleirtalet slutter seg til avtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for at næringsavtaler og annen selektiv virkemiddelbruk må avvikles. Disse medlemmer vil hevde at selv med reduserte kvoter på fiskeslag i 2000 vil det være gode muligheter for næringen. Fremskrittspartiet vil som et alternativ åpne for en annen organisering og struktur som kan gi en bedret avkastning av fiskeformuen.

Disse medlemmer vil likevel gjøre unntak når det gjelder tilskudd til selfangst, der det bør opprettholdes en bevilgning på 10 mill. kroner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 70 med 100 000 000 kroner til 10 000 000 kroner.

4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 23 860 000 på kap. 1050.

Post 71 Sosiale tiltak, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår at bevilgningen på kap. 1050 post 71 økes med 500 000 kroner til 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for å likestille fiskerinæringen med andre næringer og vil motsette seg ordninger som ikke har karakter av fiskeritiltak. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med kr 2 500 000 til kr 0.

Post 73 kvinnerettede og kompetansehevende tiltak, kan overføres

Komiteen meiner det er avgjerande at fiskerinæringa sjølv intensiverer arbeidet med å skapa attraktive arbeidsplassar og tek aktiv del i motivasjons- og rekrutteringsarbeidet.

Komiteen er samd i at rekruttering av ungdom, styrking av kompetanse og høgare kvinnedeltaking i alle ledd, er grunnleggjande føresetnader for auka verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringa, og dermed for utvikling av kystdistrikta som attraktive bu- og arbeidsplassar både for kvinner og menn.

Komiteen meiner det er viktig at flest mogeleg i fiskerinæringa kan få formalisert kompetansen sin og er nøgd med at så mange har løyst fagbrev siste året.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen og at andre forhold må vurderes uavhengig av næring. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1050 post 73 med kr 13 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener kompetanseheving og rekrutteringstiltak for kvinner til fiskerinæringen best kan gjennomføres innenfor det ordinære kurs- og utdanningstilbudet og innenfor nettverksprogrammene og de øvrige virkemidlene til SND. Disse medlemmer viser samtidig til behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere kap. 1050 post 73 kvinnerettede og kompetansehevende tiltak med 13 mill. kroner til 0 kroner.

4.5.6 Kap. 2415 Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 52 000 000 på kap. 2415.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merka seg at den nye tilskotsordninga for fornying og kapasitetstilpassing av fiskeflåten har som føremål å kombinera kapasitetstilpassing med ei fornying og strukturtilpassing slik at det vert skapt eit betre grunnlag for lønsame einingar i flåten. Dette tykkjest å vera meir framtidsretta, og komiteen ber om evalueringar etter kvart som ein vinn erfaring med denne ordninga.

Fleirtalet støttar prioriteringa av støtte til rein kondemnering, kombinert kondemnering og til nybygg. Samla vil det føra til auka standard i ein til dels forelda flåte, og til redusert kapasitet. Fleirtalet syner til at det er overkapasitet i den norske fiskeflåten og er oppteken av at ordninga ikkje må nyttast slik at den samla kapasiteten aukar korkje i Noreg eller i Norden/Russland. Fleirtalethar merka seg at Regjeringa gjer framlegg om løyving på same nivå som i 1999. I tillegg kjem 30 mill. kroner til kondemnering løyvd over kap. 1040 - Til gjennomføring av fiskeriavtalen - som er ei auke på 12 mill. kroner frå inneverande år.

Fleirtalet viser til behovet for fornying av fiskeflåten og gjer følgjande framlegg:

"Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan gi tilsegn for inntil kr 35 000 000 utover gitt bevilgning til kap. 2415 post 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten."

Eit fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, syner til budsjettavtalen mellom desse partia der det i tillegg er gitt ei tilsagnsfullmakt på 35 mill. kroner til fornying av fiskeflåten. Dette fleirtalet meiner at dette samla vil gjera det mogleg å realisera måla om ein nyare flåte med noko redusert kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til generelle merknader og egne merknader på kap. 2420. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningen på kap. 2415 post 72 med kr 50 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et stort behov for modernisering av fiskeflåten og støtter Regjeringens forslag til bevilgning for tilskuddsordningen for fornying og kapasitetstilpassing av flåten. Disse medlemmer vil likevel understreke at en slik tilskuddsordning ikke kan gjøre noe med de grunnleggende årsakene til kapasitets- og aldringsproblemene i fiskeflåten. Tilskuddsordningen kan derfor ikke gjøre mer enn å dempe de verste symptomene på en feilslått fiskeripolitikk. Disse medlemmer mener den aldrende fiskeflåten i stor grad kan tilskrives stivbeinte konsesjons- og fartøyreguleringer i fiskerinæringen. Reguleringene begrenser lønnsomheten og hindrer kapasitetstilpassing og tilførsel av ny kapital. Disse medlemmer mener der er behov for ordninger som bidrar til en automatisk og fortløpende kapasitetstilpassing, og viser til enhetskvoter som et særlig egnet virkemiddel. Med enhetskvoter kan den enkelte fartøyeier og konsesjonshaver selv vurdere om det er lønnsomt å kjøpe en enhetskvote eller gå sammen med en annen kvoteeier for i fellesskap å drive mer rasjonelt. Dette vil først og fremst være aktuelt i forbindelse med utskifting av eldre fiskefartøy eller i situasjoner der sviktende lønnsomhet gjør kvotesammenslåing nødvendig. På denne måten oppnås kapasitetstilpassing og flåtefornying fortløpende. Disse medlemmer viser ellers til sine merknader i Innst. O. nr. 55 (1998-1999).

4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabell 6 nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som går utover de rammer Stortinget har vedtatt.

Dette betyr at Fremskrittspartiet, som ikke har justert sine primærstandpunkter i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 10, ikke er inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 4.4 hvor primærstandpunktene er gjengitt i tabell 5.

Høyre har i tabellen nedenfor justert sine primærstandpunkter i tråd med partiets merknader i avsnitt 4.4.4.

Tabell 6 Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 10 (fiskeri), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Forslag i tusen kroner.

4.6 Om enhetskvoteordningen

Komiteen syner til Innst. O. nr. 55 (1998-1999) Om lov om endring av lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (enhetskvoteordning) der det heiter om einingskvoteordninga:

"Komiteen er samd i at ordninga vert vidareført, men komiteen ber om at det vert utgreidd å gjera ordninga gjeldande for fartøy under 28 meter og kva grense som i så fall er naturleg."

Komiteen viser til Innst. S. nr. 93 (1998-1999) der det heiter:

"Komiteen meiner skilje mellom hav og kystfiske må utgreiast med sikte på å få fram andre parametre enn fartøyet si lengde. Komiteen ser at teknologien i sterk grad har oppheva skilje mellom fartøy på 28 meter og under, og at desse fartøygrupper lagt på veg fiskar med same type reiskap.

Komiteen vil på denne bakgrunn gjere følgjande framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa greie ut om einingskvoteordninga kan gjerast gjeldande for fartøy under 28 m. Stortinget føreset at Regjeringa kjem tilbake med denne vurderinga i budsjettet for år 2000, slik at dette eventuelt kan gjennomførast frå 1. januar 2000.""

Komiteen ber departementet snarast leggje fram ei eiga sak, som imøtekjem ein samla komité sin merknad som sitert ovanfor.

5. landbruksdepartementet (rammeområde 11)

5.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 – Landbruksdepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) med endringer fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000).

II

Fullmakter til å nytte inntekt frå sal

Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan:

• 1. overskride kap. 1100 post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehald med eit beløp som svarer til meirinntektene frå sal av eigedom.

• 2. rekne med unytta meirinntekter frå sal av eigedom ved utrekning av overførbart beløp under kap. 1100 post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehald.

III

Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan overskride løyvingar mot tilsvarande meirinntekter under følgjande kapittel og postar:

IV

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan overskride løyvinga under kap. 1147 post 01 med inntil kr 500 000 i samanheng med forskottering av utgifter til tvangsflytting av rein.

V

Fullmakt som gjeld fast eigedom

Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan selje innkjøpt og opphavleg statseigedom for inntil kr 5 000 000.

VI

Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet i 2000 kan:

• 1. gi tilsegn om tilskott til sikringsarbeid for inntil kr 2 000 000 ut over løyvinga under kap. 1148 post 70.

• 2. gi tilsegn om tilskott til naturskadeerstatningar for inntil kr 10 000 000 ut over løyvinga under kap. 1148 post 71.

VII

Sal av aksjar

Stortinget samtykkjer i at Landbruksdepartementet kan selje staten sine aksjar i Statens Skogplanteskoler AS og datterselskap.

VIII

Oppretting av fond

Stortinget samtykkjer i at det blir oppretta eit statleg fond for rekneskapsføring av inntekter og utgifter knytta til marknadsordninga for korn i samsvar med omtalen under kap. 1150 post 50.

IX

Overføring av kapital

Stortinget samtykker i at kapitalen i Typetegningsfondet overføres til Landbrukets utviklingsfond (LUF) pr. 1. januar 2000.

X

Personalmessige tiltak

Stortinget samtykker i at de personalmessige tiltakene gjennomføres som skissert i kap. 4.4 i St.prp.nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000).

XI

Ordning for bostøtte

Stortinget samtykker i at det gjøres endringer i ordningen for bostøtte i tråd med omtale i kap. 4.3.1 i St.prp.nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000).

5.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 14 006 291 000. Dette er en reduksjon på kr 15 000 000 i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000).

5.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

5.4.1 Arbeiderpartiet

Norsk landbruk står overfor store utfordringer med et økende prispress og de forestående WTO-forhandlingene. Samtidig er det en urovekkende utvikling i næringen at flere ønsker å slutte pga. lav inntjening. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser derfor fram til en bred gjennomgang av landbrukspolitikken gjennom den forestående landbruksmeldinga. Den nye landbrukspolitikken må ta utgangspunkt i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling.

Disse medlemmer vil vise til at landbrukspolitikken også er et aktivt distriktspolitisk virkemiddel. Disse medlemmer vil derfor videreføre et variert landbruk der det må tas hensyn til heltidsbonden.

Disse medlemmer vil videre framheve at all mat som blir omsatt i Norge skal være helsemessig trygg. Det må unngås å skape usikkerhet hos forbrukerne med hensyn på maten. Disse medlemmer vil understreke at helsemessig trygg mat vil avhenge av et tilfredsstillende regelverk, et effektivt tilsyn og kvalitetssikring langs hele verdikjeden fra jord til bord.

5.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil peike på dei mangesidige oppgåvene det norske landbruket skal fylle. I tillegg til å produsere mat som både er og opplevast som trygg, skal landbruket vere ein grunnpilar i arbeidet med å halde oppe busetnad og sysselsetting i distrikta, og ivareta viktige miljømål. Desse medlemene vil understreke at landbruksnæringa må setjast i stand til å ivareta desse viktige samfunnsmåla. I dei nye forhandlingane innanfor WTO (Verdas handelsorganisasjon) vil denne rolla som landbruket har, bli svært viktig i diskusjonane om nasjonale ordningar og tilrettelegging. Desse medlemene vil peike på at det er viktig at Regjeringa holder fram med arbeidet for å oppretthalde eit nasjonalt handlingsrom for utforminga av landbrukspolitikken i dei nye WTO-forhandlingane.

Desse medlemene vil og understreke ansvaret som landbruket har for å sikre areal for mat-, fôr- og skogproduksjon på lang sikt. Berre ein svært liten del av det norske landarealet kan nyttast til å dyrke matkorn, og det er ofte denne jorda som er mest utsett for nedbyggingspress. Desse medlemene har merka seg at Landbruksdepartementet vil prioritere å styrke landbruket si deltaking i samfunnsplanlegginga. Desse medlemene er samd i dette, og vil peika på at det er viktig at jordvernet blir tillagt auka vekt i planprosessane.

Desse medlemene har merka seg at ulvestammen har formert seg raskt sidan rovviltmeldinga blei behandla i Stortinget, og går ut fra at det er rutiner som gjer det mogeleg med raskt uttak av ulv som volder stor skade.

Desse medlemene vil peike på den store betydningen skogbruksnæringen har for Fastlands-Norge, både med omsyn til verdiskaping og miljøforvaltning. Desse medlemene er tilfreds med at Regjeringa vil følgje opp Skogmeldinga med tiltak for å stimulere til langsiktige investeringar i skogbruket og næringsutvikling i skogbruk og skogindustri.

Desse medlemene er tilfreds med at Regjeringa legg fram eit budsjett med vekt på å sikre forbrukarane trygge matvarer, og tiltak som kan sikre eit levedyktig og framtidsretta landbruk i heile landet.

5.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil prioritere utviklingen av en økonomisk effektiv landbruksnæring uten behov for interne støtteordninger gjennom deregulering. Innføringen av et fritt marked for produksjon av matvarer vil sikre forbrukere rimeligere og bedre produkter samt sikre seriøse produsenter en tilfredsstillende inntekt og muliggjøre en ressursriktig utnyttelse av det norske produksjonspotensialet.

Disse medlemmer vil minne om at Fremskrittspartiet ga en viss aksept til omleggingene som ble omtalt i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, men kun som et overgangsfenomen. Dette fordi øket bruk av produksjonsnøytrale støtteformer og mer aktivt bruk av markedet for å påvirke produksjonsvolum og pris, vil etter Fremskrittspartiets mening bidra til et jordbruk som i større grad selv tar ansvar for overproduksjon. Disse medlemmer vil videreføre partiets politikk som innebærer betydelige kutt i overføringene til landbruket. Med det gjennomregulerte, støttebaserte og beskyttede utgangspunkt som norsk jordbruk har, må en omlegging av jordbrukspolitikken skje over tid. Derfor er det, til tross for forslag om omfattende reduksjoner, opprettholdt betydelige økonomiske bidrag til næringen.

Disse medlemmer vil minne om Fremskrittspartiets politiske mål for landbrukssektoren som er avmonopolisering, innføring av fri konkurranse, tilpasning til internasjonale forhold og til innenlandsk økonomi. Disse medlemmer vil hevde at en konkurransedyktig landbruksnæring betinger effektivt drift gjennom produktivitetsforbedringer og vil i den forbindelse vise til egne merknader i Innst. S. nr. 91 (1994-1995) om deregulering av egg- og fjærkremarkedet samt Innst. S. nr. 93 (1995-1996) om å få etablert private meierier utenom riksoppgjørsystemet og ordningen med offentlig fastsatte melkekvoter for å oppnå reell konkurranse mellom private meierier og Norske Meierier.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne nåværende bestemmelser vedrørende bo- og driveplikten." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve Omsetningsloven."

5.4.4 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres budsjettforslag for landbruksnæringen bidrar til omstilling i retning av flere økonomisk robuste driftsenheter. Det betyr en sterkere prioritering av bruk der landbruksinntekten utgjør en vesentlig del av familiens skattbare inntekt. Disse medlemmer mener dette er nødvendig for å sikre fremtidig rekruttering av profesjonelle utøvere i landbruket. En fortsatt strukturutvikling er nødvendig for å utnytte potensialet for mer effektiv drift og et lavere kostnadsnivå i næringen. Disse medlemmer går derfor inn for en gradvis omlegging av støtteordningene slik at støtten blir mer lik per produsert enhet, uavhengig av produksjonsvolum. Tilskuddsordningene bør utformes slik at de stimulerer til arbeidsinnsats og effektiv drift enten bruket er stort eller lite. En slik omlegging er spesielt aktuell innenfor grovfôrbaserte produksjonsområder som melk og sauekjøtt. Disse medlemmer foreslår dessuten å heve bunnfradraget i støtteordningene i landbruket fra 5 000 til 15 000 kroner. Disse medlemmer støtter samtidig forslaget om å avvikle kunstgjødselavgiften. Sammen med Høyres forslag om lavere skatter og avgifter for næringsdrivende er det et viktig bidrag til å redusere kostnadene og øke lønnsomheten i landbruket.

Justering av Høyres forslag

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag til bevilgning på rammeområde 11 falt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (1999-2000) 26. november 1999. Den vedtatte utgiftsrammen er 1 352,236 mill. kroner høyere enn Høyres forslag. Disse medlemmer må derfor forholde seg til en betydelig utvidet ramme og fremmer forslag til fordeling i tråd med prioriteringene i Høyres prinsipale budsjettforslag. Det betyr bl.a. en sterkere prioritering av forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling i jordbruk og skogbruk, miljø- og næringstiltak i skogbruket samt økte bevilgninger til Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Samtidig foreslår disse medlemmer lavere besparelser innenfor jordbruksavtalen, jordskifteverket og til administrasjon i Landbruksdepartementet og fylkesmennenes landbruksavdelinger enn i sitt prinsipale forslag. I de øvrige merknadene i denne innstillingen vil disse medlemmer forholde seg til Høyres prinsipale forslag til rammevedtak og bevilgninger på de enkelte kapitler og poster.

5.4.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

I tabell 8 nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 11 presentert.

Tabell 8 Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og Fremskrittspartiets og Høyres primære forslag til disponering av rammeområde 11 (landbruk), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Bondeviks forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000), hvor ikke annet framgår av merknadene under det enkelte kapittel.

5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruksdepartementet

Det foreslås bevilget kr 113 688 000 på kap. 1100 og kr 362 000 på kap. 4100.

Komiteen har merket seg at 9,5 årsverk vil bli flyttet ut av departementet pr. 1 juli 2000 ved at oppgaver flyttes over til det nyopprettede Statens landbruksforvaltning. Komiteen har merket seg at departementet fortsatt vil ha det overordnede ansvar for de nevnte oppgaver. Komiteen har videre merket seg at det internasjonalt rettede arbeid knyttet til bl.a. WTO-forhandlingene og EØS-avtalen krever økte ressurser.

Komiteen har for øvrig ingen merknader.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01 med kr 473 000 til kr 103 912 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en realisering avpartiets landbrukspolitikk ville redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer foreslår betydelige kutt blant annet gjennom å beskjære administrasjon m.v. som et ledd i arbeidet for å oppnå reduserte næringsoverføringer. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01 med kr 27 000 000 til kr 77 385 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1100 post 45 med kr 3 000 000 til kr 9 553 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Landbruksdepartementet må foreta en strengere prioritering mellom ulike arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument nr. 8:113 (1997-1998) der Høyre fremmet forslag til endringer i konsesjonslovene som ville redusert Landbruksdepartementets arbeidsmengde og bidratt til nødvendig avbyråkratisering av landbruksnæringen. Disse medlemmer viser til behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1100 post 01 med 11 mill. kroner til kr 93 583 000.

5.5.2 Kap. 1102 og kap. 4102 Fylkesmannens landbruksavdeling

Det foreslås bevilget kr 292 523 000 på kap. 1102 og kr 30 290 000 på kap. 4102.

Komiteen viser til at Statskonsult har vurdert tilskottsforvaltninga hos fylkesmannen. Statskonsult stiller spørsmål til det store talet på ordningar, særleg innanfor landbruks- og miljøsektoren, og rår til at særleg ordningar som er retta mot private og som blir tildelt etter objektive kriterier blir vurdert lagt til kommunane eller til andre forvaltningsorgan.

Komiteen strekar under at desse tilrådingane må takast med i arbeidet med å utvikle og betre tilskottsforvaltninga og forvaltningssystema i landbrukssektoren.

Komiteen viser til at spørsmålet om eit forenkla og samordna tilskottssystem vil bli drøfta i stortingsmeldinga om landbrukspolitikken som blir fremma seinare i haust.

Komiteen strekar under at Fylkesmannsembetet skal vera ein attraktiv samarbeidspartnar i det regionale utviklingsarbeidet og at koordinering og samhandling med det distriktspolitiske verkemiddelapparatet på fylkesnivå blir særleg viktig etter at ein del av dei økonomiske verkemidla til næringsutvikling blir overført til SND. Det er viktig at Fylkesmannen prioriterer heilskapeleg næringsutviklingsarbeid. Tradisjonelle næringar og utvikling innanfør desse må sjåast i samanheng med utvikling av nye og alternative næringar.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000) der det er foreslått en reduksjon på driftsutgifter fra 262 233 000 kroner til 240 233 000 kroner på grunn av overføring til SND.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1102 post 01 med kr 1 189 000 til kr 239 044 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til omorganiseringen av landbruksforvaltningen og behovet for en omfattende effektivisering og rasjonalisering. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1102 post 01 med kr 135 000 000 til kr 105 233 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1102 post 21 med kr 14 000 000 til kr 16 290 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener fylkesmannens landbruksavdeling må foreta en strengere prioritering mellom ulike arbeidsoppgaver. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument nr. 8:113 (1997-1998) der Høyre fremmet forslag til endringer i konsesjonslovene som ville redusert arbeidsmengden til fylkesmennenes landbruksavdelinger og bidratt til en nødvendig avbyråkratisering. Disse medlemmer viser samtidig til behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1102 post 01 med 23 mill. kroner til kr 217 233 000.

5.5.3 Kap. 1107 og kap. 4107 Statens dyrehelsetilsyn

Det foreslås bevilget kr 199 463 000 på kap. 1107 og kr 9 031 000 på kap. 4107.

Komiteen har merka seg at generelt er dyrehelsa god i Noreg.

Komiteen har vidare merka seg at det ikkje er komne alvorlege smittsame dyresjukdommar inn i landet via dyr som er importert i 1998. Den veterinære grensekontrollen for dyr importert utanfor EØS-området er etablert ved Storskog, Gardermoen lufthamn, Oslo hamn og Borg hamn. Arbeidet med å bekjempe den tapsbringande storfesjukdommen BVD har vore vellukka. 45 pst. færre buskapar har denne sjukdommen i år enn forrige år.

Komiteen har også merka seg at Statens dyretilsyn har sett dyrevern på slakteri og hald av hobbydyr på dagsorden. Arbeidet som er sett i gang med beredskapsplaner mot alvorlege dyresjukdommar skal intensiverast.

Komiteen har merka seg det arbeidet som er i gang med å overvake "hamburgarbakterien" og overførbar antibiotikaresistens i besetningar. Sjukdomskontrollen i samband med nasjonal satsing på oppdrett av marine artar vil bli prioritert.

Komiteen har merka seg at Regjeringa ved revideringa av EØS-avtalen, legg opp til å styrke overvakinga av dyrehelsa i distrikta.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1107 post 01 med kr 832 000 til kr 182 631 000.

5.5.4 Kap. 1110 og kap. 4110 Statens Landbrukstilsyn

Det foreslås bevilget kr 88 519 000 på kap. 1110 og kr 62 078 000 på kap. 4110.

Komiteen vil understreke viktigheten av landbrukstilsynets arbeid med å sikre produksjon av helsemessig trygge matvarer. Komiteen er på denne bakgrunn godt fornøyd med Regjeringens styrkede satsing for å heve standarden på norsk plantehelse. Komiteen merker seg at internkontroll tas i bruk som tilsynsmåte på bekostning av stikkprøvekontroller, og at dette, i tillegg til endring i oppgaver, gir større arbeidsfelt for distriktsapparatet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1110 post 01 med kr 1 393 000 til kr 85 344 000.

5.5.5 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

Det foreslås bevilget kr 147 444 000 på kap. 1112.

Komiteenhar merka seg at det i budsjettframlegget er sett av 2 mill. kroner, til å investera i eit spesialbygd laboratorium for Veterinærinstituttet (VI) for arbeid med påvising av gen frå genmodifiserte organismar og vil peika på det ansvaret VI har m.a. med arbeid innan fiskehelse. Komiteen har ingen merknad til dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1112 post 50 med kr 425 000 til kr 93 368 000.

Flertallet foreslår videre å redusere bevilgningen på kap. 1112 post 51 med kr 186 000 til kr 40 752 000.

Flertallet foreslår videre å redusere bevilgningen på kap. 1112 post 52 med kr 58 000 til kr 12 655 000.

5.5.6 Kap. 1114 og kap. 4114 Statens næringsmiddeltilsyn

Det foreslås bevilget kr 167 334 000 på kap. 1114 og kr 160 123 000 på kap. 4114.

Komiteen har merka seg at Landbruksdepartementet vil fremja ein matpolitikk som skal sikre forbrukarane trygg mat og leggje til rette for eit ernæringsmessig fullgodt kosthald.

Komiteen er samd i at utfordringar knytt til genmodifiserte organismer i matvarer, endringar i produksjons- og marknadssituasjonen, og auka kunnskap om risikofaktorer i mat set krav til auka innsats frå Statens næringsmiddeltilsyn.

Komiteen har merka seg SNT sitt arbeid i Codex Alimentarius (FN-organ som utviklar standarder og gjer risikovurderingar av tilsetjingsstoff i mat.) Komiteen er positiv til arbeidet for betre merking av genmodifiserte matvarer og til initiativet til at regionale skilnader i førekomst av smittestoff vert tatt med ved risikovurdering ved internasjonal handel.

Komiteen har merka seg at overvaking av smittestoff og framandstoff i matvarer har vist at statusen generelt er svært god. Komiteen har merka seg budsjettendringa der omstillingstilskott til slakteri er overført frå kap. 1114 til kap. 1143. Med denne korrigeringa er det ein monaleg auke i budsjettet til SNT.

Komiteen vil peika på at tilsynet sine oppgåver aukar i omfang og kompleksitet. SNT har ei viktig oppgåve i å formidla EØS-regerlverket slik at det er lett forståeleg og enklast mogeleg å bruke.

Komiteen har merka seg at ein for å føre kontroll med import av animalske næringsmidlar og levande dyr, byggjer permanente installasjonar som skal stå ferdige i 2000 i Oslo og Borg hamn.

Komiteen er kjend med at departementet vil starte eit prøveprosjekt over to år med etablering av eit regionalt ledd for å betre koordineringa av det offentlege tilsynsapparatet. I tillegg vil ein teste ut ei ordning med styrkt sentral styring i ein region.

Komiteen er nøgd med at departementet vil prioritera opprinnelsesmerking av storfekjøtt og at pålegget om merking av genmodifiserte næringsmidler vert følgd opp.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1114 post 01 med kr 3 759 000 til kr 163 575 000.

5.5.7 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

Det foreslås bevilget kr 49 471 000 på kap. 1140.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av arbeidet som gjøres innen jordbruket når det gjelder miljø- og næringstiltak. De miljørettede prosjektene har blant annet som mål å øke kunnskapen om miljøvennlig drift, stimulere til overgang til mer miljøvennlige driftsmåter og legge til rette for bedre håndtering av avfall. Prosjektene er en viktig investering i det overordnete arbeidet for et bedre miljø og har sin naturlige plass i prosessen med omstilling til et jordbruk preget av færre negative effekter også for nærmiljøet. Kapitlet må sees i sammenheng med miljøsatsingen under kap. 1150, jordbruksavtalen.

Flertallet er enig med Regjeringen i at det er viktig å satse på kompetanseheving og lokal tilpasning av prosjektene.

Flertallet ser det som en svært viktig målsetting at jordbruket i framtiden skal være drevet i samsvar med den økte kunnskapen om miljøvennlig forvaltning av naturressursene.

Flertalletmerker seg at i alt kr 13 188 000 gis i grunnstøtte til frivillige organisasjoner som arbeider med landbrukspolitiske saksfelt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1140 post 50 med kr 83 000 til kr 18 206 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets generelle merknader. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1140 post 50 med kr 6 000 000 til kr 12 289 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1140 post 77 med kr 21 000 000 til kr 10 182 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver krever innsparinger på andre budsjettområder. Innenfor trange budsjettrammer finner disse medlemmer verken grunn til å prioritere støtte til treplantingsaksjonen Tusenårstreet, det såkalte Fyresdal-prosjektet eller en storstilt feiring av Landbruksdeparte-mentets 100 årsdag.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1140 post 77 med 5 mill. kroner til kr 26 182 000.

5.5.8 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

Det foreslås bevilget kr 166 733 000 på kap. 1142

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 208 (1998-1999) foretok en bred gjennomgang av skogpolitikken.

Flertallet viser i den forbindelse til det langsiktige perspektiv som skognæringen hele tiden må forholde seg til. Investeringer i miljø- og næringstiltak i skogbruket er først og fremst knyttet opp til framtidige generasjoners mulighet til å høste avkastning. Dette gir spesielle investeringsforhold i skogbruket, og dette er da også grunnlaget for statlig deltakelse i slike investeringer.

Flertallet er kjent med at det er en klar sammenheng mellom statlig satsing på for eksempel nyplanting, og næringens evne og vilje til å reise egenkapital til formålet.

Flertallet viser i den sammenheng til merknader i Innst. S. nr. 208 (1998-1999) hvor flertallet blant annet uttaler:

"Flertallet peker på at tilskuddsordningen i henhold til forskrift om tilskudd til skogkultur skal gjelde alle eiendomskategorier, med unntak av eiendommer i østlandsfylkene og Aust-Agder, som har et nyttbart balansekvantum på over 3 000 m3 i vedkommende kommune etter skogbruksplanen. Flertallet ber om at departementet vurderer å innføre tilskuddsordninger også for disse unntakene."

Flertallet mener at slike endringer bør gjøres gjeldene fra og med 2000.

Flertallet vil samtidig særlig peke på de utfordringer som ligger i forhold til en bred satsing på hele verdiskapningskjeden i skogbruket. Flertallet er tilfreds med Regjeringens satsing på et eget verdiskapningsprogram for skogsektoren, som har som formål å øke sektorens bidrag til verdiskapning og til mer bærekraftig produksjon og forbruk.

Flertallet viser i denne sammenheng til komiteens merknad i Innst. S. nr. 208 (1998-1999) hvor komiteen uttalte følgende:

"Komiteen mener også det bør utvikles nettverk mellom ulike kompetanse- og utdanningsmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Nettverk-/kompetanseoppbygging på tvers av fagsektorer vil være et viktig bidrag til å spre kunnskap om trevirkets muligheter. I denne forbindelse ser komiteen meget positivt på arbeidet med etableringen av et internasjonalt tresenter i Trondheim. Dette vil kunne bli en møteplass for kompetanse og utvikling som vil ha stor betydning for hele skogsektoren."

Flertallet er opptatt av at departementet i det videre arbeidet bidrar aktivt i arbeidet med å få tresenteret i Trondheim realisert.

Flertallet har merket seg den innsats Det norske Skogselskap gjør for å øke verdiskapningen i norsk skogbruk. Flertallet mener det må være naturlig å trekke Det norske Skogselskap aktivt inn i arbeidet med verdiskapningsprogrammet. Samtidig mener flertallet at deler av den bevilgning som nå stilles til disposisjon til dette arbeidet kan tilfalle Det norske Skogselskapet, for å styrke grunnlaget for Skogselskapets innsats.

Flertallet vil også peke på viktigheten av norsk skogbruk sett i forhold til klimapolitikken.

Flertallet vil understreke betydningen av det arbeid som skjer gjennom Landbruksdepartementets prosjekt "Miljøregistrering i skog". Prosjektet bør kunne gi et tilfredsstillende faglig grunnlag for en metodikk for registrering, utvelgelse og eventuell skjøtsel av nøkkelbiotoper. Nøkkelbiotopene kan imidlertid bli større enn det en skogeier med hjemmel i skogbruksloven kan pålegges å sette til side uten noen form for erstatning. De vil også kunne bli større enn de arealbegrensninger som er satt i Levende Skogs standarder for den enkelte skogeiers eget økonomiske ansvar.

For å kunne sette igang registrering av nøkkelbiotoper etter den nye metodikken, er det derfor nødvendig å få klarlagt de økonomiske ansvarsforholdene knyttet til å ta vare på verdiene i de registrerte nøkkelbiotopene. Flertallet forutsetter at den enkelte skogeier tar det ansvar som ligger i Levende Skogs standarder. For å dekke de økonomiske tap utover dette, vil flertallet åpne for at det innenfor rammene av kap. 1142 brukes midler til en vederlagsordning for nøkkelbiotoper. Det forutsettes at ordningen begrenses til nøkkelbioptoper som er registrert og utvalgt på grunnlag av resultatene fra prosjektet "Miljøregistrering i skog".

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1142 post 50 med kr 57 000 til kr 12 410 000.

Dette flertallet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1142 post 71 med 4 mill. kroner til kr 123 862 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skogbruksnæringen selv må stå ansvarlig for en større del av utgiftene knyttet til næringsutøvelse. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningen på kap. 1142 post 71 med kr 90 000 000 til kr 37 862 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker eiendomsrettens og odelslovens betydning for ressursforvaltning, miljø- og næringstiltak i skogbruket. Odelsloven er et viktig bidrag til langsiktig natur- og ressursforvaltning over generasjonene.

Disse medlemmer viser til at landbruksmyndighetene i kraft av konsesjonsloven kan fastsette prisen ved omsetting av landbrukseiendommer. Dersom kjøper og selger av en landeiendom blir enige om en pris som etter landbruksmyndighetenes syn er for høy, kan salget kreves omgjort til en lavere pris. Dette gjøres ved at Landbruksdepartementet fastsetter hvilken kalkulasjonsrente som til enhver tid skal benyttes ved omsetning av landbrukseiendommer. Den gjeldende kalkulasjonsrenten er fastsatt til 7 pst. Disse medlemmer peker på at den reelle kapitalavkastningsrenten for skogeiendommer er adskillig lavere. Resultatet av myndighetenes prisfastsettingspolitikk er derfor kunstig lave priser på skogeiendommer. Siden man ved et eventuelt salg får lite eller ingenting igjen av investert kapital, uteblir ofte investeringene i skogbruket. I tillegg er bankvesenet tilbakeholdende med å finansiere prosjekter som ikke øker verdien på investeringsobjektet. Disse medlemmer mener dette er hovedårsaken til den manglende tilgangen på privat kapital til å gjennomføre miljø- og næringstiltak i skogbruket. Inntil konsesjonslovgivningen blir forbedret mener disse medlemmer det er behov for et relativt høyt bevilgningsnivå på dette området og vil derfor opprettholde en bevilgning på kr 127 862 000.

Post 51 Tilskudd utviklingsfond i jordbruket

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den opprinnelige begrunnelsen til bevilgningen er statlig kompensasjon for bortfallet av refusjonsordningen for bensinavgift ved bruk av motorsag i skogbruket. Disse medlemmer konstaterer at ordningen har eksistert i mer enn 20 år og at skognæringen dermed har hatt god tid til å tilpasse seg. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett går inn for å fjerne fraktutjevningsordningen for bensin. Dette kompenseres med en reduksjon i bensinavgiften på 20 øre per liter. Denne reduksjonen vil også komme skogbruket til del.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1142 post 51 med kr 3 320 000 til kr 0.

5.5.9 Kap. 1143 og kap. 4143 Sentral Landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 148 107 000 på kap. 1143 og kr 3 959 000 på kap 4143.

Komiteenviser til Innst. S. nr. 89 (1998-1999), og konstaterer at Regjeringen gjennom forslaget til statsbudsjett følger opp Stortingets intensjoner ved å legge til rette for at Statens Kornforretning, Omsetningsrådet, Fraktkontoret for slakt og deler av Statens Landbruksbank samordnes til en sentral enhet. Denne lokaliseres i Oslo. Videre har komiteen merket seg at Landbruksdepartementet også tar sikte på å overføre oppgaver fra departementet til den nye enheten.

Komiteen slutter seg til at den nye enheten blir et ordinært statlig forvaltningsorgan underlagt Landbruksdepartementet. Komiteen merker seg at det nye organet skal etableres fra 1. juli 2000.

Komiteen konstaterer at det nye budsjettkapitlet 1143, er en samordning av en rekke tidligere budsjettposter, og at det således ikke legges opp til ny aktivitet i tilknytning til virksomhetene. I første omgang vil kap. 1143 berøre Statens Kornforretning og deler av Statens Landbruksbank. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt med en egen sak knyttet til etableringen av det nye forvaltningsorganet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1143 post 01 med kr 1 499 000 til kr 115 252 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at ordningen med omstillingstilskudd for slakterier skal bidra til å jevne ut kostnadene slakteriene har til kjøttkontroll. Disse medlemmer mener i utgangspunktet slakteriene selv må bære kostnadene ved kjøttkontroll, og viser til at dette var hensikten med omleggingen av kjøttkontrollen fra 1. januar 1999. For at frittstående, små slakterier ikke skal påføres betydelige konkurranseulemper og få tid til å tilpasse seg den nye finansieringsmodellen vil disse medlemmer likevel gå inn for å bevilge 10 mill. kroner til dekning av kjøttkontroll ved små, frittstående slakterier i 2000.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1143 post 71 med kr 9 006 000 til 10 mill. kroner.

5.5.10 Kap. 1145 og kap. 4145 Jordskifteverket

Det foreslås bevilget kr 130 795 000 på kap. 1145 og kr 14 802 000 på kap. 4145.

Komiteen viser til den utvida oppgåva og rolla Jordskifteverket fekk med lovendringa i 1998.

Komiteen viser til avtale mellom sentrumspartia og Arbeidarpartiet om statsbudsjettet for år 2000 der kap. 1145 post 01 er redusert med kr 593 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1145 post 01 med kr 593 000 til kr 130 202 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at formålet med jordskifteinstituttet er å omforme eiendoms- og rettighetsforhold slik at de eiendommene som inngår i et jordskifte skal kunne utnyttes på en bedre måte. I henhold til § 3 i jordskifteloven skal jordskifte ikke fremmes "dersom kostnadene og ulempene blir større enn nytten for kvar einskild eiendom". Jordskifteloven har således et klart privatøkonomisk siktemål. Jordskifteloven skal fremme økonomisk hensiktsmessige driftsenheter og bidra til klart avgrensede eiendomsrettigheter. På bakgrunn av flere enkeltsaker der grunneiers eller rettighetshavers nytte av jordskiftet har vært neglisjerbar, finner disse medlemmer grunn til å understreke at det må foreligge en klar og påviselig privatøkonomisk gevinst for at det skal holdes jordskifte. Disse medlemmer mener jordskifteretten må foreta en strengere prioritering mellom ulike jordskiftesaker, og unnlate å behandle saker der den privatøkonomiske nytten av et skifte er marginal. Ressurser som spares på denne måten bør benyttes til å finansiere nye oppgaver som jordskifteretten er pålagt.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1145 post 01 med 20 mill. kroner til 110 795 000 mill. kroner.

5.5.11 Kap. 1146 og kap. 4146 Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging

Det foreslås bevilget kr 58 861 000 på kap. 1146 og kr 15 786 000 på kap. 4146.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1146 post 01 med kr 267 000 til kr 58 594 000.

5.5.12 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltningen

Det foreslås bevilget kr 41 191 000 på kap. 1147 og kr 1 540 000 på kap. 4147.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at reindriftsforvaltningen som sekretariat skal ivareta målene i reindriftspolitikken og legge til rette for effektive tilpasninger i samsvar med gjeldende lov- og regelverk og politiske retningslinjer. Reindriftsforvaltningen har ansvar for forvaltning av reindriftsloven og virkemidlene knyttet til reindriftsavtalen. Videre har den en rådgivende funksjon i forhold til næringen. Dette er etter flertallets syn viktige funksjoner for å ivareta reindriftsnæringens produktivitet samt for næringens samepolitiske kulturverdi.

Flertalletviser til at den nødvendige omstillingsprosessen i næringa vil kreve stor innsats også i år 2000. Flertallet støtter målet om å gjøre næringa økologisk og økonomisk bærekraftig. Det er derfor fortsatt behov for reduksjon i reintallet i Finmark.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår å redusere bevilgningen på kap. 1147 post 01 med kr 106 000 til kr 23 231 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reindriftsnæringen skal likestilles med annen næringsvirksomhet. Disse medlemmer vil hevde at reguleringsordninger som benyttes i reindriftsnæringen motvirker en helt nødvendig struktur. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1147 post 01 med kr 4 000 000 til kr 19 337 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1147 post 71 med kr 12 287 000 til kr 0.

5.5.13 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen

Det foreslås bevilget kr 12 978 343 000 på kap. 1150 og kr 92 300 000 på kap. 4150.

Innledende merknader

Komiteen viser til partigruppenes ulike særmerknader og fellesmerknader i Innst. S. nr. 243 (1998-1999). Komiteen konstaterer at Regjeringen gjennom budsjettframlegget følger opp Stortingets vedtak.

Komiteen er klar over at norsk landbruk står overfor store utfordringer. Mange bønder føler en presset inntektssituasjon. Det er relativt stor interesse for salg av melkekvoter. Flere stiller spørsmål ved næringens framtidige rekrutteringssituasjon. Samtidig er næringens overproduksjon større enn noensinne. Dette medfører lavere priser til produsent. Handelslekkasjen til Sverige anslås til å være rekordhøy. De kommende WTO-forhandlingene reiser usikkerhet hva angår næringens framtidige rammebetingelser.

Komiteen viser til at Regjeringen senere i år vil legge fram en egen stortingsmelding om landbrukspolitikken. Det vil derfor være naturlig å avvente en omfattende behandling av landbrukspolitikken til denne foreligger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil imidlertid peke på at de overordnede målsettinger hva angår landbrukspolitikken ligger fast. Det innebærer at vi fortsatt skal ha et landbruk med en variert bruksstruktur, et småskalalandbruk med en miljøvennlig og distriktsbasert produksjon. Et landbruk i hele landet som holder kulturlandskapet i hevd. Næringen selv skal fortsatt ha markedsreguleringsansvaret.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det hvert år legges ned en rekke bruksenheter i Norge. Dette har vært en sammenhengende og naturlig utvikling i en rekke år. De siste årene har det vært en viss tendens til at selv relativt store gårdsbruk er blitt lagt ned. Dette forklares blant annet med at ved større bruk blir det en direkte sammenheng mellom nedgang i landbruksinntekt og nedgang i familiens totale økonomi. Det er ikke tid igjen for bonden å kompensere nedgang i landbruksinntekt ved å ta seg arbeid utenfor bruket. Flertallet er opptatt av denne utviklingen, fordi den kan føre til at vi etter hvert får færre og færre bønder som kan konsentrere seg om gårdsdriften. Det vil derfor være viktig at man i forbindelse med behandlingen av den kommende stortingsmeldingen legger større vekt på å styrke heltidsbondens situasjon.

Flertallet vil peke på at handelslekkasjen til våre naboland fører til at overproduksjonsproblemene forsterkes, og dette taper næringen på. Norske forbrukere er opptatt av å kjøpe norsk mat, men denne preferansen for norsk mat gjelder ikke uavhengig av pris. Av hensyn til norsk landbruk er det derfor viktig å få til en prisnedgang på norske landbruksvarer. I arbeidet med å få ned prisen på norsk mat må alle prisdrivende elementer, fra jord til forbruker, gjennomgås.

Flertallet viser i denne sammenheng til den konkurransesituasjon norsk næringsmiddelindustri befinner seg i. Denne industrien sysselsetter tusenvis av arbeidstakere over hele landet, og vil være avhengig av at norske råvarepriser går ned for å opprettholde konkurransekraft.

Flertallet viser for øvrig til de kommende WTO-forhandlingenes betydning for de framtidige rammebetingelsene i norsk landbruk. Et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forhandlingsstrategi. Flertallet har merket seg at utenriksministeren i denne sammenheng klart har uttrykt at partene må i forhandlingene forventes å gå lenger enn de eksisterende forpliktelsene.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til dei innleiande merknadene, og vil kome attende til desse spørsmåla i samband med behandlinga av stortingsmelding om landbrukspolitikken.

Om BU-midlene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det fortsatt legges opp til en offensiv satsing i forhold til BU-midler. Dette gjelder både investeringer i tradisjonelt landbruk og i nye næringer. Flertallet er enig i dette. Samtidig er flertallet opptatt av bruken av disse midlene. Fra flere hold rapporteres det om at vesentlige deler av BU-midlene i forhold til tradisjonelt landbruk er brukt til å øke produksjonskapasiteten ved de enkelte bruk. Dette skjer samtidig med at næringen sliter med store overproduksjonsproblemer i flere produksjoner. Flertallet er kjent med at departementet vil iverksette en ny forskrift for BU-midlene fra nyttår.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at det i denne må gjøres klart at BU-midler ikke må gis til å utvide produksjonskapasiteten ved det enkelte bruk i forhold til produksjoner som har stor overproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at det må vises forsiktighet ved bruk av BU-midler til utvidelse av produksjonskapasiteten på det enkelte bruk, og at det bør strammes inn i finansieringen i de kraftfôrkrevende produksjoner der overproduksjonsproblemene er særlig store.

Import av viltkjøtt

Komiteen har merket seg at det er innført et auksjonssystem på import av viltkjøtt. Dette for å få en rettferdig omsetting av vilt på det norske markedet, og samtidig innsikt i omsettingssystemet.

Import av viltkjøtt skjer grovt sett med basis i to forutsetninger:

• – Import med sikte på direkte salg videre til butikk eller sluttbruker.

• – Import til foredlingsindustri, hvor det importerte kjøttet brukes som råstoff i en produksjon der det importerte kjøttet bearbeides og gis økt verdi.

Komiteen har registrert at aktuelle foredlingsbedrifter er avhengig av import av for eksempel elgkjøtt. Dette fordi en svært liten andel av norsk viltkjøtt selges i markedet. Også foredlingsbedrifter må i dag delta i kjøttauksjonen for å skaffe seg nødvendig råstoff. Dette fører til at råstoffet blir uforholdsmessig dyrt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at noen foredlingsbedrifter, som baserer seg på videreforedling av vilt, har fått problemer som følge av omleggingen til auksjon.

Flertallet mener derfor at dette systemet må legges om slik at foredlingsbedrifter med egne foredlingsanlegg som importerer viltkjøtt for bearbeiding og verdistigning, må få råstoff gjennom egne importkvoter. Import av viltkjøtt med sikte på direkte videresalg skal fortsatt omsettes via auksjoner. Omleggingen må skje så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har registrert at aktuelle foredlingsbedrifter er avhengig av import av for eksempel elgkjøtt, og finner at det fortsatt bør vurderes å gi slike bedrifter adgang til egne importkvoter for egen bearbeiding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener primært at kvote og auksjonssystemet på import av viltkjøtt bør avskaffes i sin helhet.

Nesering for gris

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, stiller seg uforstående til at det ikke lenger er mulighet til å gi dispensasjon fra forbud mot bruk av nesering for gris. En slik dispensasjon er aktuell for gris som går ute, frilandsgris. Frilandsgris er svært utbredt i mange land i Europa, og såvidt flertallet kjenner til, er det bare Sverige som har et forbud tilsvarende Norge. Flertallet mener at ulempen for disse grisene med at de hindres i instinktet til å grave i jorden blir mer enn oppveid av at grisene hindres i å ligge i hjel ungene sine, at grisene får et bedre og friere liv med mindre sykdom og mindre medisinforbruk og at kjøttet får bedre kvalitet.

Flertallet ber om at regelverket endres i tråd med flertallets merknader.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er kjent med at departementet vil legge fram en proposisjon om endringer i dyrevernloven i vårsesjonen år 2000, og ber om at det spørsmålet blir vurdert da.

Særmerknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets standpunkt ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) og til tidligere merknader ved behandling av de årlige jordbruksavtaler. Disse medlemmer vil hevde at de enorme overføringene fra lønnsmottakere og virksomheter til landbruket, tilsier en sterk omlegging av en overføringspolitikk som hittil har virket mot sin hensikt og som bidrar til å svekke næringens konkurranseevne. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere post 50 med kr 630 000 000 til kr 841 560 000, post 70 med kr 120 000 000 til kr 101 100 000, post 73 med kr 970 000 000 til kr 792 370 000, post 74 med kr 3 400 000 000 til kr 3 636 459 000, post 77 med kr 300 000 000 til kr 312 400 000 og post 78 med kr 600 000 000 til kr 1 274 454 000 på kap. 1150.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres budsjettforslag for landbruksnæringen bidrar til omstilling i retning av flere økonomisk robuste driftsenheter. Det betyr en sterkere prioritering av bruk der landbruksinntekten utgjør en vesentlig del av familiens skattbare inntekt. Disse medlemmer mener dette er nødvendig for å sikre fremtidig rekruttering av profesjonelle utøvere i landbruket. En fortsatt strukturutvikling er nødvendig for å utnytte potensialet for mer effektiv drift og et lavere kostnadsnivå i næringen. Disse medlemmer går derfor inn for en gradvis omlegging av støtteordningene slik at støtten blir mer lik per produsert enhet, uavhengig av produksjonsvolum. Tilskuddsordningene bør utformes slik at de stimulerer til arbeidsinnsats og effektiv drift enten bruket er stort eller lite. En slik omlegging er spesielt aktuell innenfor grovfôrbaserte produksjonsområder som melk og sauekjøtt. Disse medlemmer foreslår dessuten å heve bunnfradraget i støtteordningene i landbruket fra 5 000 til 15 000 kroner. Disse medlemmer støtter samtidig forslaget om å avvikle kunstgjødselavgiften. Sammen med Høyres forslag om lavere skatter og avgifter for næringsdrivende er det et viktig bidrag til å redusere kostnadene og øke lønnsomheten i landbruket.

Disse medlemmer viser til at ordningen med administrativt fastsatte kvotepriser for kumelk har ført til at etterspørselen langt overstiger tilbudet. Det beskjedne salget og behovet for å redusere produksjonen har ført til at kvoter som ble innmeldt for salg i 1999 ikke er solgt ut igjen. Den lave kvoteprisen har samtidig gitt et så lavt tilbud av melkekvoter at det ikke har vært mulig for staten å redusere produksjonen til ønsket nivå gjennom oppkjøp av kvoter. Resultatet er overproduksjon. Med markedsbasert prisfastsettelse vil tilbudet av kvoter til enhver tid tilsvare etterspørselen, og det vil være lettere for staten å redusere produksjonen gjennom å kjøpe kvoter uten å selge dem ut igjen. For å motvirke overproduksjonen og sikre at praktiseringen av produksjonskvotesystemet blir i tråd med Stortingets forutsetninger om strukturutvikling og kostnadsenkning foreslår disse medlemmer at det innføres markedsbasert prisfastsettelse på produksjonskvotene. Disse medlemmer foreslår samtidig at den tidligere ordningen med førstehåndsomsetning på regionsnivå opprettholdes. Det fremsettes følgende forslag:

• "1. Systemet for prisfastsettelse av produksjonskvoter for melk endres fra administrativ fastsettelse til markedsbasert fastsettelse.

• 2. Ved salg av kvote betales lik pris for alle literne uavhengig av kvotens størrelse. Dagens ordning med inndragning av kvote som overstiger 200 000 liter fra produsent som ønsker å avvikle melkeproduksjonen avvikles.

• 3. Taket for maksimumsproduksjon på 130 000 liter etter oppkjøp av kvote fjernes.

• 4. Systemet med primæromsetning av produksjonskvoter på regionsnivå gjeninnføres."

Disse medlemmer viser til at behovet for et forsvarlig finanspolitisk opplegg og Høyres ønske om omprioriteringer i retning av lavere skatter og avgifter og satsing på offentlige kjerneoppgaver krever innsparinger på andre budsjettområder. Jordbruket kan ikke skånes spesielt gjennom jordbruksavtalen. Høyres budsjettforslag innebærer derfor at enkelte elementer i jordbruksavtalen settes til side. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen med 1 291 mill. kroner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1150 post 74 med kr 1 047 000 000 til kr 5 989 459 000. Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1150 post 50 med 200 mill. kroner til 1 271 560.

Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 1150 post 77 med 45 mill. kroner til 567 400 000 mill. kroner.

5.5.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 80 000 000 på kap. 1151.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener reindriftsavtalen er et sentralt virkemiddel for å oppnå målsetningen om en bærekraftig reindrift. Sammen med reindriftsloven er dette det viktigste operative redskap for å følge opp mål og retningslinjer i reindriftspolitikken.

Årets reindriftsavtale følger opp tre punkter: reintallstilpasning i Finmark, tiltak mot radioaktivitet i kjøtt og innføring av tidlig pensjonsordning i reindriften. Disse medlemmer viser til at årets reindriftsavtale er en inngått avtale mellom partene.

Komiteen ser med bekymring på situasjonen med overbeiting, underernæring og tap av rein på Finnmarksvidda, og understreker betydningen av at nødvendige tiltak settes inn der en reduksjon av reintallet ikke oppnås gjennom frivillige og avtalte ordninger innen distriktene, og komiteen viser også til proposisjonen om årlig reindriftsavtale og Stortingets behandling av denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i innstillingen fra landbrukskomiteen om fremtidig reindriftspolitikk (Innst. S. nr. 167 (1991-1992)) basert på St.meld. nr. 28 (1991-1992) - En bærekraftig reindrift samt merknader i innstillingen fra næringskomiteen om reindriftsavtalen 1999-2000 (Innst. S. nr. 206 (1998-1999)). Disse medlemmervil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1151 post 51 med kr 16 000 000 til kr 16 900 000, post 72 med kr 2 000 000 til kr 2 000 000 og post 75 med kr 30 000 000 til kr 11 300 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at den samiske kulturen som er knyttet til reindrift, må ha en mest mulig uavhengig stilling dersom den skal overleve og utvikle seg i framtiden. Disse medlemmer vil advare mot at staten gjennom et nett av virkemidler og politiske føringer gjør reindriftens overlevelsesevne for sterkt avhengig av offentlige overføringer og offentlig byråkrati. Den samiske reindriftskulturen overlever best dersom næringa får utvikle seg med mest mulig frie og selvstendige utøvere. Reindriftsnæringa bør derfor drives med minst mulig offentlige tilskudd. Tilskudd til drift bør bare brukes i en overgangsperiode for å bidra til å stabilisere reintallet på et økologisk forsvarlig nivå. Offentlige tilskudd bør rettes mot kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt og mot grunnlagsinvesteringer som bygninger, reingjerder o.l., samt andre grunnlagsinvesteringer som kan gi reindriftsutøverne flere ben å stå på. Selve kjøttproduksjonen blir dermed markedsorientert og næringsutøvernes eget ansvar. Disse medlemmer mener derfor tilskuddsordningene innenfor reindriftsavtalen må ha en næringspolitisk målsetning om å sette næringa i stand til å stå på egne bein, og ikke en sosialpolitisk målsetting om å utjevne inntektsforskjeller.

Disse medlemmer har merket seg at det flate driftstilskuddet til driftsenheter i Troms i årets reindriftsavtale ble utvidet til Nordland. Disse medlemmer mener en tilskuddsordning som er basert på et flatt tilskuddsbeløp på kr 80 000 per driftsenhet under forutsetning av en dokumentert leveranse på 800 kg kjøtt til godkjent slakteri, må betraktes som ekstraordinær. Uavhengig av dokumenterte behov for økonomisk hjelp er det grunn til å være kritisk til en støtteordning som kan føre til at det blir utbetalt støtte på opptil kr 100 pr. kg levert kjøtt, eller omkring det dobbelte av prisen på kjøttet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 1151 post 75 med 5 mill. kroner til kr 36 300 000.

5.5.15 Kap. 1161 Statskog SF – forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 23 797 000 på kap. 1161.

Komiteen peker på at det statlige tilskudd til Fjellstyrene for oppsynsordninger i statsallmenningene, totalt omfattende 27 mill. dekar, ikke dekker de reelle kostnader for drift av fjellstyrene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil understreke betydningen av de viktige oppsynsoppgavene som fjellstyrene har i statsallmenningene og mener at bevilgningen til dette arbeidet bør økes. En betydelig del av utgiftene til Statskogs administrative oppgaver i statsallmenningene dekkes i dag over post 70. Samtidig har en merket seg at grunneierforndet som bl.a. kan benyttes til å dekke utgiftene for slike oppgaver, har øket vesentlig i løpet av 90-årene. En foreslår derfor at bevilgningen på kap. 1161 post 70 reduseres samtidig som det forutsettes at utgiftene til de ikke inntektsgivende grunneieroppgaver i statsallmenningene dekkes av grunneierfondet.

Eventuell ytterligere økning til fjellsambandsdrift kan også gå av grunneierfondet.

Flertallet vil derfor øke bevilgningen på kap. 1161 post 75 med 1 mill. kroner til kr 6 644 000.

Flertallet vil videre redusere bevilgningen på kap. 1161 post 70 med kr 1 080 000 til kr 16 561 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at fjelloppsynet er gitt et viktig ansvar for et helhetlig naturoppsyn i statsallmenningen. Fjelloppsynet skal styrke næringslivet i bygdene og ivareta naturvern og friluftsinteresser. En viktig oppgave for fjelloppsynet er å legge til rette for at naturressursene i statsallmenningen kan danne grunnlag for utvikling av gamle og nye næringer i distriktene. Disse medlemmer mener det er viktig at lokalsamfunnene gjennom fjellstyrene sikres ansvar og kontroll med oppsynet og forvaltningen av naturressurser i statsallmenningen. Kostnadene ved ordningen deles av fjellstyrene og staten og er således en kostnadseffektiv måte å organisere oppsynet på. Disse medlemmer er kjent med at fjellstyrene for 2000 har søkt staten om et tilskudd på 7,4 mill. kroner for refusjonsberettigede oppgaver. Foreslått bevilgning er 5,6 mill. kroner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 1161 post 75 med 1,0 mill. kroner til 6 644 000 mill. kroner.

5.5.16 Statens kornforretning

Komiteen viser til Stortingets vedtak om samordning av Statens Kornforretning, Omsetningsrådet, Fraktkontoret for slakt og deler av Statens Landbruksbank og at den nye virksomheten underlegges departementet gjennom opprettelsen av et nytt kap. 1143 Sentral Landbruksforvaltning.

Komiteen har merket seg at det i 1998 ble avdekket tilfeller av tilskuddsutbetalinger for betydelige beløp på grunnlag av falske opplysninger. Komiteen har registrert at det er etablert nye rutiner og samarbeidsavtaler slik at utbetalinger av tilskudd nå kan gjennomføres i tråd med regelverket.

5.5.17 Kap. 5651 Aksjer i selskap under Landbruksdepartementet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1999, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) ga fullmakt til salg av inntil 49 pst. av aksjene i Statkorn Holding ASA.

Disse medlemmer er kjent med at det på dette grunnlag er ført forhandlinger mellom Statkorn Holdning ASA og Felleskjøp-gruppen. Disse medlemmer har merket seg at Felleskjøp-gruppen etter en eventuell overtagelse av 50 pst. av aksjene i Statkorn AS og en 100 pst. overtakelse av Stormøllen AS vil ha etablert en tilnærmet monopolsituasjon for korn, kraftfôr og andre driftsmidler til landbruket i store deler av landet. Det nye selskapet vil i tillegg ha reell kontroll og styring over omsetningen av norsk korn og over import av råvarer gjennom eierskap i Statkorn AS.

Disse medlemmer ser det ikke som ønskelig å stanse en utvikling mot mer rasjonelle enheter, men vil likevel peke på at dette kan føre til bortfall av reell konkurranse i de områdene der Felleskjøp-gruppen blir eneste tilbyder.

Disse medlemmer ser det som uheldig dersom dette gir negative virkninger for landbruket ved at prisdannelsen fører til en kostnadsøkning for næringen. Disse medlemmer ser det som viktig at staten ved Landbruksdepartementet som eier og selger av 50 pst. av Statkorn AS og Stormøllen AS, vurderer tiltak som kan hindre at nevnte salg gir en uheldig konkurransevridning.

Disse medlemmer ber derfor Landbruksdepartementet gjennomføre et eventuelt salg på en måte som sikrer mest mulig reell konkurranse, bl.a. ved revurdering av fraktgodtgjørelser administrert av Statens Kornforretning. Disse medlemmer mener det er viktig at eventuelle andre interessenter også gis adgang til kjøp av anlegg, eller sikres langsiktige bruks- og leierettigheter til siloanlegg eid av Statkorn Holding AS og eventuell styrerepresentasjon ved erverv av en mindre aksjepost i Statkorn AS.

5.5.18 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabell 9 nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som går utover de rammer Stortinget har vedtatt. Dette betyr at Fremskrittspartiet, som ikke har justert sine primærstandpunkter i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak under rammeområde 11, ikke er inkludert i tabellen nedenfor. Det vises i denne sammenheng til avsnitt 5.4 hvor primærstandpunktene er gjengitt i tabell nr. 8.

Høyre har i tabellen nedenfor justert sine primærstandpunkter i tråd med partiets merknader i avsnitt 5.4.4.

Tabell 9 Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 11 (landbruk), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

6. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000)

6.1 Bakgrunn

Regjeringen Bondevik la den 5. november fram 12 tilleggsproposisjoner. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000) ble den 16. november fordelt til næringskomiteen.

Deler av denne tilleggsproposisjonen omhandler forhold som ikke har direkte budsjettkonsekvenser for år 2000. Disse forhold blir omtalt i dette kapitlet.

Når det gjelder behandlingen av den delen av proposisjonen som får budsjettmessige konsekvenser for 2000, vises det til gjennomgangen av de enkelte kapitler og poster i innstillingen.

6.2 Nye oppgaver til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

6.2.1 Sammendrag

Bakgrunnen for overføringen av oppgaver og ressurser fra Statens landbruksbank (SLB) og Fylkesmannen (FM) til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er Stortingets vedtak 18. februar 1999. Vedtaket innebærer en avvikling av Landbruksbanken som egen virksomhet, og overføring av oppgaver og personell til SND. Også oppgaver som i dag ivaretas av FM blir vedtatt overført til SND. Det legges til grunn en integrering av SLBs hovedkontorfunksjoner med SNDs hovedkontor i Oslo. Oppgaver og ansatte ved SLBs avdelingskontorer og fylkesmennenes landbruksavdelinger overføres til SNDs distriktskontorer. Samlet sett innebærer integreringen at desentraliseringen av SND føres videre. Regjeringen legger også til grunn en beslutningsstruktur som skissert i St.prp. nr. 75 (1998-1999). Det legges til grunn en samlet årlig effektiviseringsgevinst på 17-22 mill. kroner. Det er redegjort for integreringen av de ordningene som skal overføres til SND. Dette gjelder både utlånsordningen og tilskuddsordninger under Landbrukets utviklingsfond. Regjeringen foreslår at det åpnes for en begrenset førtidspensjonsordning som en del av pakken av ulike omstillingstiltak. Den delen av SLBs virksomhet som ikke overføres til SND skal overføres til det nye forvaltningsorganet under Landbruksdepartementet.

6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000). Komiteen konstaterer at departementet gjennom proposisjonen følger opp Stortingets vedtak fattet i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 89 (1998-1999).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader og forslag i Innst. S. nr. 89 (1998-1999) samt partiets prinsipale standpunkt til SND. Disse medlemmer slutter seg til nedenstående merknader som en subsidiær holdning.

Komiteen vil understreke at formålet med å legge Statens Landbruksbank til SND er å samle alle de statlige næringsbankene i en virksomhet, SND. Dette vil bidra til en samlet og helhetlig nasjonal næringspolitikk. Samtidig vil komiteen understreke at et hovedpoeng med sammenslåingen er å utvikle nasjonale og regionale kraftsenter for næringsutvikling. Når Statens Landbruksbank nå blir en del av SND forutsetter komiteen at dette gir synergieffekter. Norsk landbruk kan ha noe å lære av det øvrige næringslivet, samtidig som norsk næringsliv generelt kan ha noe å lære av norsk landbruk. SND har nå kontorer i alle landets fylker. Der samles nå i all hovedsak de personellmessige og økonomiske virkemidlene staten rår over i arbeidet med nærings- og distriktsutvikling.

Komiteens flertall uttalte i Innst. S. nr. 243 (1998-1999) følgende:

"Blant annet kan det være interessant å få vurdert hvorvidt det kan være mulig å legge hovedkontorfunksjoner for de landbruksrelaterte ordningene i SND til ett av distriktskontorene."

Komiteen konstaterer at Regjeringen på det nåværende tidspunkt ikke finner å det riktig å foreslå en slik utflytting. Det legges stor vekt på at den nye organisasjonen må få tid til å komme på plass, og at en vil bruke tida framover til å foreta en samlet gjennomgang av virksomheten med sikte på å desentralisere funksjoner ut over dagens nivå. Komiteen slutter seg til dette. Samtidig vil komiteen understreke at det forventes en kraftig desentralisering av SNDs virksomhet i tida som kommer. Dette må SND hele tiden ta på alvor. I hovedsak bør dette skje gjennom at arbeidsoppgaver generelt legges ut til distriktskontorene, men det kan også skje gjennom at hovedkontorfunksjoner i sin helhet flyttes ut til ett av kontorene. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om SND i vårsesjonen 2001. I denne vil det være naturlig at det redegjøres for de første erfaringene med integrasjonen mellom SND og Statens Landbruksbank. Samtidig forventer komiteen en redegjørelse for SNDs arbeid med desentralisering, som er en prosess som må foregå kontinuerlig, også i tiden fram til meldingen legges fram.

Komiteen vil peke på at det har vært et viktig prinsipp at ansatte ved Fylkesmannens Landbruksavdeling og ved distriktskontorene i SND skulle overføres til SNDs distriktskontorer. Komiteen er tilfreds med at dette nå skjer.

Komiteen er klar over at det i flere fylker har vært diskusjon om styresammensettingen på fylkesnivå. Komiteen har også fått flere henvendelser fra Norges Skogeierforbund om deres representasjon i det styret som skal behandle saker i tilknytning til BU-midlene. Som kjent er skogeierne i dag representert i BU-styrene.

Komiteen er klar over at spørsmålet om styresammensetting ble behandlet i årets jordbruksavtale. Komiteen finner det likevel riktig nå å gå inn for et annet system enn det som skisseres i denne avtalen. Ikke minst fordi en slik endring etter komiteens mening er nødvendig for å nå målene knyttet til sammenslåingen av SND og Statens Landbruksbank.

Komiteen viser til jordbruksavtalens punkt i, slik det er gjengitt i St.prp. nr. 75 (1998-1999) Om jordbruksoppgjøret 1999, kap. 7.2.5, hvor det heter:

"Det oppnevnes et organ på fylkesnivå som får vedtaksfullmakt i saker på ordninger under jordbruksavtalen. Dette organet får fem medlemmer og oppnevnes av hovedstyret i SND blant medlemmene i det lokale SND-styret slik at to av medlemmene representerer landbruksnæringen. Dette organet skal kun behandle saker som ligger under Jordbruksavtalen."

De lokale SND-styrene har ulik sammensetting fylkeskommunene imellom. Styresammensettingen er regulert av en avtale mellom den enkelte fylkeskommune og SND sentralt. Ulikheten består først og fremst i antall politikere valgt av det enkelte fylkesting. De fleste fylker har flere enn tre politikere oppnevnt som styremedlemmer. Komiteen konstaterer dermed at det system en legger opp til i jordbruksavtalen innebærer at SND sentralt må velge bort folkevalgte styremedlemmer når bare tre av medlemmene skal sitte i det styret som skal behandle saker som ligger under jordbruksavtalen. Komiteen mener at en da tillegger SND sentralt oppgaver som ikke hører til SND å utføre.

Komiteen mener også at det er uheldig at saker som ligger under jordbruksavtalen skal behandles i et eget særskilt organ. Dette bidrar ikke til å oppnå de synergieffekter en ønsker.

Komiteen mener også at det er berettiget når skogeierne ønsker å være representert i styrene i de fylkene hvor skogbruket er viktig. På sammen måte mener komiteen at det vil være naturlig at Norges Fiskarlag er representert i styrene i de fylkene hvor fiskeriinteressene er av betydning.

Komiteen mener derfor at følgende må legges til grunn for styresammensettingen på fylkesnivå:

• – hvert fylkesting velger det antall politisk oppnevnte styremedlemmer som er skissert i avtalen mellom SND og den enkelte fylkeskommune.

• – LO og NHO er representert i alle styrer (en representant hver).

• – Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag er representert i alle styrer (en representant hver).

• – Norges Skogeierforbund er representert i de fylker hvor det er naturlig (en representant).

• – Norges Fiskarlag er representert i de fylker hvor det er naturlig (en representant).

Alle medlemmene deltar under hele styremøtet med tale- og forslagsrett. Under behandlingen av rene SND-saker (bevilgninger over Nærings- og handelsdepartementets budsjett og Kommunal- og regionaldepartementets budsjett) har de politisk oppnevnte representantene og representantene fra LO og NHO stemmerett. Under behandlingen av saker som hører til Fiskeridepartementets budsjettområde har de politisk oppnevnte medlemmene, LO og NHOs representant og representanten fra Norges Fiskarlag stemmerett. Under behandlingen av saker som ligger under jordbruksavtalen har de politisk oppnevnte medlemmene sammen med representanten fra Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag og Norges Skogeierforening stemmerett. Komiteen vil understreke at en selvsagt er kjent med at de regionale styrene ved behandlingen av saker med bevilgning fra Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Fiskeridepartementet gir råd til den lokale SND-direktøren, og at det er vedkommende direktør som sitter med vedtaksfullmakt. Når komiteen her snakker om stemmerett gjelder det altså når styret eventuelt skal votere over hvilket råd styret skal gi til direktøren. Ved behandling av saker knyttet til midler over jordbruksavtalen vil styret ha vedtaksfullmakt.

Komiteen mener videre at de øvrige punktene som er skissert i jordbruksavtalen i forhold til klageadgang, offentlighetsloven og vedtaksfullmakt i forhold til saker som ligger under jordbruksavtalen behandles som anbefalt i jordbruksoppgjøret.

Komiteen er klar over at en svakhet med det system som skisseres er at SNDs fylkesstyrer i enkelte fylker blir store, og at dette kan være praktisk og økonomisk uhensiktsmessig. Komiteen mener imidlertid at disse ulempene er mindre enn de svakhetene som finnes i det foreslåtte systemet. Komiteen mener at det i forbindelse med behandlingen av den varslede stortingsmeldingen om SND bør legges opp til at antall politisk valgte medlemmer bør være det samme i alle fylkeskommuner. Komiteen mener også at man i stortingsmeldingen bør legge opp til at SND-styrene i fylkene får vedtaksfullmakt i alle saker, som altså vil bli systemet for saker som ligger under jordbruksavtalen.

Komiteen vil for øvrig vise til de enkelte budsjettkapittel for SND når det angår de økonomiske konsekvensene av sammenslåingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener at den modell som er valgt for den sentrale landbruksforvaltningen, med en integrering av Statens Landbruksbank i SND, vil gi flere desentralisert statlige arbeidsplasser til distriktene enn det som ville vært resultatet ved Regjeringens forslag til organisering av den sentrale landbruksforvaltningen.

Flertallet mener at dette i tillegg vil bidra til å skape sterke regionale ressurssenter for næringsutvikling i hele landet. Regjeringens opplegg ville ha gitt positive effekter først og fremst til det sted den planlagte utflyttingen ble lokalisert.

Flertallet mener at dette i sum vil gi en sterkere distriktspolitisk effekt.

Flertallet viser til sine merknader i denne innstillingen og vil fremme forslag om å endre vedtak X under rammeområde 11 i tråd med dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil minne om at disse partier ønsket å opprettholde Landbruksbanken som selvstendig enhet og utlokalisere et betydelig antall arbeidsplasser fra Oslo, jf. Innst. S. nr. 89 (1998-1999).

6.3 Statskog SF

Komiteen viser til at Statskog SF har viktige oppgaver med å sikre allmennhetens interesser med fri tilgang til naturen og mener denne oppgaven vil komme til å spille en stor rolle i årene som kommer.

Komiteen er enig i at Statskog SFs myndighet som klageinstans blir overført til den nye enheten for landbruksforvalting.

Komiteen har videre merket seg at Østlandsforskning i sin rapport peker på at en rekke vilkår må oppfylles om Statskog SF skal lykkes i satsingen på ny næringsvirksomhet. Der heter det at

• "– eieren må klargjøre hvor den står i avveining mellom ønsket om høy avkastning/utbytte og ønsket om nye arbeidsplasser i distriktene

• – eierne må oppnevne et styre som kan ivareta eiernes ambisjoner

Statskog må ha en stab som i volum og kompetansebredde kan ta seg av satsingen."

Komiteen slutter seg for øvrig til de vurderinger som departementet har gjort av evalueringen i St.prp. nr. 1. Tillegg 3 (1999-2000).

Komiteen slutter seg videre til at departementet vil komme tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med at Statskog SF innen rammen av den gjeldende salgsfullmakten siden 1990 har solgt eiendommer for 50-60 mill. kroner. Flertallet vil peke på at Statskog SF har behov for stabilitet i de eiermessige rammevilkår, og at den gjeldende salgsfullmakt sammen med departementets myndighet til å fravike denne for enkeltår, er tilstrekkelig til å ivareta nærings- og distriktsmessige behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser i rapporten fra Østlandskonsult, hvor flere kritiske forhold til driften av Statskog påpekes. Disse medlemmer mener at departementet på en aktiv måte må ta tak i de påpekte forhold, spesielt på områder hvor forvaltning og forretningsvirksomhet blandes sammen. Disse medlemmer peker videre på at det i rapporten påpekes samarbeidsproblemer mellom Statskog og kommunene. Videre vises det til saker behandlet i fjellstyrer, hvor ankeadgang oppleves å være lite i tråd med god forvaltningsskikk. Disse medlemmer ber departementet rette opp den pågående praksis i slike saker, slik at klageordningen kan oppleves reell.

Disse medlemmer ber Regjeringen legge til rette for utsalg av deler av Statskog SFs eiendommer, og vil fremme forslag i tråd med dette.

Disse medlemmer ønsker å selge Statskogs produktive barskogeiendommer i områder der det ligger til rette for det. Gjennom et slikt salg kan man styrke næringsgrunnlaget til lokale skogeiere og la lokalsamfunnene beholde en større del av inntektene fra skogsdriften. Salg av statlige skogeiendommer vil føre til mer rasjonelle driftsenheter, åpne for privat initiativ og styrke økonomien i skogbruket. Det er derfor mest aktuelt å selge skogeiendommer som med fordel kan drives sammen med private og lokale skogteiger. Salget inngår som en del av disse medlemmers strategi for å styrke verdiskapingen i skognæringen. Andre virkemidler er liberalisering av eiendomsomsetningen i landbruket, bedre samferdselsløsninger og bestemmelser og økt satsing på forsking og utdanning i skognæringen.

Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for salg av deler av Statskog SFs produktive barskog-eiendommer."

6.4 Omlegging av pris- og utjevningssystemet for melk

6.4.1 Sammendrag

Under jordbruksoppgjøret 1999 ble partene enige om å sette i verk en gjennomgang av pris- og utjevningssystemet for melk og vurdere endringer i ordningen, jf. kap. 7.3.4 i St.prp nr. 75 (1998-1999).

Under behandlingen av jordbruksoppgjøret i Stortinget varslet landbruksministeren at det neppe ville være mulig å ha hele gjennomgangen av pris- og utjevningsordningen klar til 1. oktober.

I tilleggsproposisjonen redegjør Landbruksdepartementet for statusen i saken.

6.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i kap. 2.4.3 i Innst. S. nr. 243 (1998-1999) angående prisutjevningsordningen. Komiteen vil understreke at det er nødvendig med en utjevningsordning i meierisektoren. Komiteen har ikke tatt stilling til hvorvidt dagens utjevningsavgift er for høy eller for lav. Komiteen er opptatt av at utjevningsavgiften skal være mest mulig korrekt, slik at konkurranse kan skje på like vilkår. Dette er bakgrunnen for at komiteen har støttet departementets ønske om å nedsette en arbeidsgruppe med det formål å gjennomgå hele ordningen. Samtidig har det vært viktig for komiteen at alle involverte parter fikk delta i utredningsarbeidet.

Komiteen er tilfreds med at en slik arbeidsgruppe nå er kommet i arbeid, og at den er sammensatt slik at de ulike partene er representert.

Komiteen har i høringer med statsråden blitt orientert om at denne arbeidsgruppen skal avslutte sitt arbeid innen 1. mars 2000, og at endringene vil bli behandlet gjennom neste års jordbruksoppgjør. Komiteen vil i den sammenheng understreke at komiteen i Innst. S. nr. 243 (1999-2000) har lagt til grunn at en eventuell ny utjevningsavgift skal gjøres gjeldende fra og med 1. juni 1999.

7. forslag fra mindretall

7.1 Forslag under rammeområde 9

Forslag fra Høyre:

Forslag 1

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under: