Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

1. Oversikt over budsjettkapitlene i rammeområde8

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Kap.

Post

Formål:

St.prp. nr. 1

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4

Utgifter i kroner

Stortinget og underliggende institusjoner

42

Forsvarets ombudsmannsnemnd

3 500 000

3 500 000

1

Driftsutgifter

3 500 000

3 500 000

Justis- og politidepartementet

451

Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451)

266 231 000

328 231 000

1

Driftsutgifter

259 443 000

278 443 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

6 461 000

49 461 000

70

Overføringer til private

327 000

327 000

Forsvarsdepartementet

1700

Forsvarsdepartementet

154 158 000

154 158 000

1

Driftsutgifter

146 658 000

146 658 000

73

Forskning og utvikling, kan overføres

7 500 000

7 500 000

1719

Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719)

379 417 000

379 417 000

1

Driftsutgifter

47 826 000

47 826 000

43

Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

20 000 000

20 000 000

51

Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

160 458 000

160 458 000

71

Overføringer til andre, kan overføres

52 133 000

52 133 000

78

Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres

99 000 000

99 000 000

1720

Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720)

1 123 294 000

1 123 294 000

1

Driftsutgifter

1 123 294 000

1 123 294 000

1723

Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 4723)

58 750 000

58 750 000

1

Driftsutgifter

58 750 000

58 750 000

1725

Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725)

2 368 925 000

2 368 925 000

1

Driftsutgifter

2 294 356 000

2 294 356 000

50

Overføring til Statens Pensjonskasse, kan overføres

66 069 000

66 069 000

70

Renter låneordningen, kan overføres

8 500 000

8 500 000

1731

Hæren (jf. kap. 4731)

4 354 933 000

4 354 933 000

1

Driftsutgifter

4 354 933 000

4 354 933 000

1732

Sjøforsvaret (jf. kap. 4732)

2 647 003 000

2 647 003 000

1

Driftsutgifter

2 647 003 000

2 647 003 000

1733

Luftforsvaret (jf. kap. 4733)

3 691 716 000

3 691 716 000

1

Driftsutgifter

3 691 716 000

3 691 716 000

1734

Heimevernet (jf. kap. 4734)

699 342 000

699 342 000

1

Driftsutgifter

699 342 000

699 342 000

1735

Forsvarets etterretningstjeneste

600 539 000

600 539 000

21

Spesielle driftsutgifter

600 539 000

600 539 000

1760

Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)

9 324 501 000

9 324 501 000

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap.1760 postene 45 og 47

620 393 000

620 393 000

44

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 47

147 000 000

147 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

6 266 846 000

6 266 846 000

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 postene 1 og 44

1 839 819 000

1 839 819 000

48

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel, kan overføres

270 443 000

270 443 000

75

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 44

180 000 000

180 000 000

1790

Kystvakten (jf. kap. 4790)

625 725 000

625 725 000

1

Driftsutgifter

625 725 000

625 725 000

1791

Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791)

191 896 000

191 896 000

1

Driftsutgifter

191 896 000

191 896 000

1792

Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792)

1 242 385 000

1 242 385 000

1

Driftsutgifter

1 242 385 000

1 242 385 000

1795

Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795)

193 334 000

193 334 000

1

Driftsutgifter

127 239 000

127 239 000

47

Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 47

25 000 000

25 000 000

60

Tilskudd til kommuner, kan overføres

40 100 000

40 100 000

72

Overføringer til andre

995 000

995 000

Statens forretningsdrift

2463

Forsvarsbygg

0

0

24

Driftsresultat:

0

0

1 Driftsinntekter

-4 261 270 000

-4 261 270 000

2 Driftsutgifter

4 261 270 000

4 261 270 000

Sum utgifter rammeområde 8

27 925 649 000

27 987 649 000

Inntekter i kroner

3451

Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451)

15 548 000

15 548 000

3

Diverse inntekter

15 548 000

15 548 000

4720

Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)

19 309 000

19 309 000

1

Driftsinntekter

19 309 000

19 309 000

4723

Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 1723)

285 000

285 000

1

Driftsinntekter

285 000

285 000

4725

Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725)

85 921 000

85 921 000

1

Driftsinntekter

83 956 000

83 956 000

70

Renter låneordningen

1 965 000

1 965 000

4731

Hæren (jf. kap. 1731)

74 609 000

74 609 000

1

Driftsinntekter

74 609 000

74 609 000

4732

Sjøforsvaret (jf. kap. 1732)

42 805 000

42 805 000

1

Driftsinntekter

42 805 000

42 805 000

4733

Luftforsvaret (jf. kap. 1733)

100 511 000

100 511 000

1

Driftsinntekter

100 511 000

100 511 000

4734

Heimevernet (jf. kap. 1734)

2 467 000

2 467 000

1

Driftsinntekter

2 467 000

2 467 000

4760

Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760)

370 636 000

370 636 000

47

Salg av eiendom

80 000 000

80 000 000

48

Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter

270 000 000

270 000 000

49

Salg av boliger

20 636 000

20 636 000

4790

Kystvakten (jf. kap. 1790)

327 000

327 000

1

Driftsinntekter

327 000

327 000

4791

Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 1791)

17 025 000

17 025 000

1

Driftsinntekter

17 025 000

17 025 000

4795

Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 1795)

5 266 000

5 266 000

1

Driftsinntekter

5 266 000

5 266 000

4799

Militære bøter

1 109 000

1 109 000

80

Militære bøter

1 109 000

1 109 000

Sum inntekter rammeområde 8

735 818 000

735 818 000

Netto rammeområde 8

27 189 831 000

27 251 831 000

Omleggingen av Forsvaret må ses i lys av NATOs fundamentale rolle for europeisk sikkerhet og stabilitet, og de behov, krav og forpliktelser Norges NATO-medlemskap medfører. Sikkerhet og stabilitet i Europa, og dermed norske sikkerhetsinteresser, er fortsatt sterkt avhengig av NATO og de transatlantiske forbindelsene. Terroranslaget mot USA i september 2001 viser at alle allierte land er direkte berørt av trusler og angrep som rammer ett av dem. Sikkerhet må sees i bred sammenheng. Nye utfordringer vil prege det allierte samarbeidet i årene framover.

Norske bidrag til den løpende tilpasningen av NATO og til NATO-ledede operasjoner gir stor erfaring av betydning for evnen til nasjonalt forsvar i en allianseramme. Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa utvikles både i dybden og bredden. Norge må ta del i denne prosessen, som er av vesentlig betydning for norsk sikkerhet. Det er også viktig at Norge deltar aktivt i utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk i regi av EU. Samtidig vil forskjellen i militære ressurser mellom Norge og Russland, foruten konsentrasjoner av betydelige militære styrker på Kola-halvøya, fortsatt prege norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge har forvaltningsansvar i store ressursrike havområder i nord. Det er derfor sentralt at Norge er i stand til å håndheve sine suverene rettigheter dersom disse skulle bli utfordret.

På denne bakgrunnen vil Regjeringen i 2002 gi høy prioritet til NATO-samarbeidet. Dette innebærer at Norge aktivt deltar når alliansemedlemskapet krever det. Det medfører også at Norge aktivt må medvirke til å videreføre NATOs rolle for sikkerhet og stabilitet i Europa, at Norge bidrar til alliansens operasjoner med ressurser som alliansen samlet har behov for. En slik medvirkning vil også styrke evnen til forsvar av norsk territorium og norske sikkerhetsinteresser. Det må videre legges stor vekt på å opprettholde evne til å håndtere militære oppgaver i Norge og Norges nærområder.

Fokus for Forsvarets virksomhet i perioden 2002 - 2005 vil være gjennomføringen av en grunnleggende omlegging av Forsvaret (jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001)). Hovedmålsettingen er å få etablert en ny forsvarsstruktur som gir en betydelig forbedring av den operative evne. Dette krever bl.a. en ny innretting og prioritering av Forsvarets investeringer. En forutsetning for å få dette til er at nivået på driftsutgiftene for Forsvaret reduseres med minimum 2 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging. For at dette skal oppnås må blant annet følgende gjennomføres:

  • – Virksomheten ved organisasjonsenheter, garnisoner og strukturelementer som er vedtatt nedlagt, skal opphøre, og ny virksomhet skal være etablert.

  • – Antall årsverk skal reduseres med minimum 5000 i forhold til antallet i Forsvarets militære organisasjon (FMO) pr. 1. september 2000.

  • – Bygningsarealet skal reduseres betydelig. Eiendom, bygg og anlegg og materiell som ikke skal benyttes i den nye strukturen skal være utfaset og i størst mulig grad avhendet.

I 2002 vil derfor gjennomføringen av betydelige omleggingstiltak være hovedfokus for Forsvarets virksomhet. En betydelig omstrukturering og nedbemanning av den øverste forsvarsledelse vil utgjøre en helt sentral del av omleggingen. Det forberedes nedleggelse av Forsvarets overkommando, samlokalisering av departement og den nye Forsvarsstaben, og den derav følgende reduksjon i den samlede øverste forsvarsledelse med netto 50 pst. En ny kommandostruktur skal etableres - med 40 pst. netto årsverksreduksjoner som ett av resultatene, og det vil bli gjennomført betydelige endringer i forsvarsgrenenes struktur og organisering.

I tillegg til omleggingstiltakene skal aktivitet innen kjernevirksomheter opprettholdes. Forsvaret skal opprettholde den nødvendige kapasitet til:

  • – tilstedeværelse, etterretning og overvåkning, krisehåndtering, suverenitetshevdelse, evne til alliert forsvarssamarbeid – særskilt for å kunne møte større utfordringer mot norsk sikkerhet, samt til å kunne bidra til sikring av vitale samfunnsfunksjoner og -institusjoner.

  • – videreføring av det internasjonale engasjementet iht. politiske beslutninger.

Forsvaret skal også opprettholde den styrkeproduksjon som er nødvendig for å kunne etablere den fastsatte styrkestrukturen etter omleggingen, samt sørge for at tilstrekkelig personell med kritisk kompetanse forblir i Forsvaret. Et redusert personellkorps vil være en avgjørende faktor for å redusere Forsvarets driftsutgifter. Samtidig vil det satses betydelig på det gjenværende personellets kompetanse og motivasjon.

Stortinget sluttet seg ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret til hovedmålene i St.prp. nr. 45 (2000-2001) - driftsinnsparinger på minimum 2 mrd. kroner pr. år og bemanningsreduksjoner på minimum 5 000 årsverk. Stortinget vedtok imidlertid en større struktur enn det proposisjonen la opp til. Skal hovedmålene nås må derfor ytterliggere tiltak gjennomføres. Fordi Stortinget understreket at en slik måloppnåelse er av overordnet betydning, har Regjeringen til hensikt å legge fram forslag til supplerende tiltak for Stortinget i en egen proposisjon neste vår, med sikte på at forslagene skal kunne behandles i løpet av vårsesjonen. Regjeringen ser meget alvorlig på de eksisterende ubalanser, og har som overordnet målsetting å sikre omleggingen av Forsvaret og samtidig sikre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. De nevnte forslag til supplerende tiltak vil nettopp ha dette siktemål.

En helt sentral del av omleggingen vil være å innrette og prioritere investeringene mot oppbygging og etablering av vedtatt struktur. Det er satt av 800 mill. kroner mer enn i 2001 til nasjonalfinansierte bygg- og anleggsprosjekter. Satsingen på IT-infrastruktur og styringsverktøy videreføres. Fokus ift. utviklingen av et helhetlig styringssystem vil være innføring av et system for økonomistyring og effektivisering av fredsorganisasjonen. Arbeidet pågår for fullt gjennom programmet Golf. Satsingen på nye fregatter videreføres. Investeringer til Forsvarets innsatsstyrke (FIST) er også gitt høy prioritet innenfor tilgjengelige rammer.

Deltakelsen i KFOR vil i hovedsak videreføres. Denne operasjonen er et meget sentralt bidrag til arbeidet for å nå norske sikkerhetspolitiske mål, ved å demonstrere Norges evne og vilje til å bidra til NATOs største pågående operasjon i en flernasjonal ramme, og derigjennom ved å bidra til å styrke NATO som organisasjon.

Forsvarets styrkeproduksjon, inkludert inntaket ved Forsvarets skoler, skal i 2002 ha som formål å videreutvikle den kompetanse som er nødvendig både for å kunne ivareta Forsvarets omlegging og for å kunne ivareta den styrkestruktur som Stortinget har vedtatt skal være på plass i 2005.

Virksomheten i Heimevernet preges av overgang til ny struktur. For HV vil derfor trening av befal og spesialister bli søkt prioritert i 2002. Det totale øvingsnivået vil bli midlertidig redusert for å gi rom for tiltak som er av avgjørende betydning for omleggingen.

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (2001-2002) ingen endringer i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra Forsvarsdepartementet.

Forsvarsdepartementet vil våren 2002 fremme en egen proposisjon som tar for seg nødvendige endringer i forsvarsstrukturen og forslag til bevilgninger til finansiering av denne, samt ekstraordinære tiltak mot terrorfare. Regjeringen Bondevik II har ikke funnet det tilrådelig å fremme forslag om dette allerede nå, på grunn av den begrensede tid den har hatt til disposisjon.

Det er i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001-2002) for Justis- og politidepartementet fremmet endringer under kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap. Samlet foreslås det å øke bevilgningene under kap. 451 post 1 med 19 mill. kroner og kap. 45 med 43 mill. kroner.

Regjeringens budsjettforslag innebærer en forsvarsramme på 27 657 mill. kroner og en inntektsramme på 725 mill. kroner. Innenfor førstnevnte ramme er 1 242 mill. kroner avsatt til flernasjonale fredsoperasjoner. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

Den reelle reduksjonen i forsvarsrammen er på 0,3 pst. Reell reduksjon på drift uten flernasjonale fredsoperasjoner er på 0,1 pst., materiellinvesteringer er reelt redusert med 3,2 pst. EBA-investeringer er fokusert og prioritert ifm. omleggingen, og er av den grunn tilført midler både fra kap. 1792 Norske styrker i utlandet og fra kap. 1734 Heimevernet. EBA-investeringer er som følge av dette økt med hele 75,3 pst. En slik fordeling av rammene viser klart den fokus som er lagt på omleggingen av Forsvaret.

Samlet foreslås det med utgangspunkt i den aktuelle situasjonen å øke bevilgningene under kap. 451 post 01 med 19 mill. kroner.

Forsvarsdepartementet vil våren 2002 fremme en egen proposisjon som tar for seg nødvendige endringer i forsvarsstrukturen og forslag til bevilgninger til finansiering av denne; samt ekstraordinære tiltak mot terrorfare.

Ved Stortingets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme fastsatt til kr 27 251 831 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til merknader under de påfølgende hovedpunkter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1-4 (2001-2002).

Komiteen har 3 avvikende forslag til fordeling av rammeområde 8.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) hvor Sosialistisk Venstreparti gikk inn for å kutte totalt 2 817 mill. kroner, og ønsket å styrke blant annet internasjonal fattigdomsbekjempelse, freds- og forsoningsarbeid, miljøtiltak og internasjonalt samarbeid. Dette medlem mener at det fremdeles er rom for betydelig rasjonalisering av det norske forsvaret, men konstaterer at det ikke er flertall for Sosialistisk Venstrepartis forslag til ramme på dette kapitlet. Dette medlem vil derfor ikke fremme et forslag til rammefordeling, og vil stemme mot den foreliggende innstilling under votering.

I henhold til Innst. S. nr. 2 (2001-2002) vises det ellers til at statsbudsjettets 90-poster behandles av finanskomiteen.