Komiteen fremmer i
denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2002 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen
på rammeområdene 15 og 16.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 |
Utgifter i kroner |
Sosialdepartementet |
600 | | Sosialdepartementet
(jf. kap. 3600) | 74 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 71 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 2 700 000 |
612 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 3612) | 23 100
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 23 100 000 |
614 | | Utvikling
av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere mv. . | 265 550
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 29 700 000 |
| 50 | Norges forskningsråd
| 7 200 000 |
| 63 | Utvikling av sosialtjenesten
og rusmiddeltiltak, kan overføres | 129 500 000 |
| 70 | Tilskudd | 39 200 000 |
| 71 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid, kan overføres | 59 950 000 |
660 | | Krigspensjon
| 962 000
000 |
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning | 279 000 000 |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning | 683 000 000 |
670 | | Tiltak
for eldre | 51 500
000 |
| 61 | Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres | 40 800 000 |
| 70 | Tilskudd til pensjonistenes
organisasjoner m.m . | 4 900 000 |
| 72 | Tilskudd til opphold i
institusjon for eldre med særskilte behov | 5 800 000 |
673 | | Tiltak
for funksjonshemmede | 1 251
700 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 11 500 000 |
| 60 | Tilskudd til driftsomlegging
| 32 000 000 |
| 61 | Oppfølging av
ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming | 890 400 000 |
| 62 | Tilskudd til
utskriving av unge funksjonshemmede, kan overføres | 31 800 000 |
| 65 | Prøveløslatelse, kan overføres | 87 500 000 |
| 71 | Tilskudd til Landsbystiftelsen
| 52 900 000 |
| 72 | Tiltak for døvblinde
| 44 500 000 |
| 73 | Tilskudd til likemannsarbeid
| 13 200 000 |
| 75 | Tilskudd til funksjonshemmedes
organisasjoner | 87 900 000 |
674 | | Handlingsplan
for funksjonshemmede | 45 600
000 |
| 60 | Tilskudd til assistenter
for funksjonshemmede | 45 600 000 |
675 | | Tiltak
for eldre og funksjonshemmede | 159 150
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 13 300 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 46 600 000 |
| 50 | Norges forskningsråd
| 29 400 000 |
| 70 | Tilskudd til spesielle
formål | 15 400 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler
| 54 450 000 |
676 | | Kompetansesentra
for funksjonshemmede | 71 900
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 700 000 |
| 21 | Nasjonalt kompetansenettverk
for autisme | 16 100 000 |
| 70 | Kompetansesentra m.m . | 49 100 000 |
| | | |
Helsedepartementet |
700 | | Helsedepartementet
(jf. kap. 3700) | 115 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 111 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 3 900 000 |
701 | | Forsknings-
og forsøksvirksomhet | 152 300
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 119 600 000 |
| 50 | Norges forskningsråd
| 32 700 000 |
702 | | Nemnd
for bioteknologi | 5 970
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 970 000 |
703 | | Helsetjenesten
for innsatte i fengsel | 67 200
000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner
| 67 200 000 |
705 | | Kursvirksomhet
og stipendier | 177 800
000 |
| 60 | Rekruttering m.m. av helsepersonell
| 34 800 000 |
| 61 | Utdanningstiltak, turnustjeneste
m.m . | 110 300 000 |
| 71 | Tilskudd til kurs og stipendier
til personell innen helsevesenet m.m . | 12 400 000 |
| 73 | Bedriftsinterne videreutdanninger
| 20 300 000 |
706 | | Sosial-
og helsedirektoratet | 198 330
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 198 330 000 |
707 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt | 377 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 254 200 000 |
| 21 | Formidlingsvirksomhet
| 116 900 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 6 200 000 |
708 | | Statens
helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3708) | 241 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 240 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 500 000 |
711 | | Statens
rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) | 55 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 47 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 8 100 000 |
715 | | Statens
strålevern (jf. kap. 3715) | 80 500
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 49 500 000 |
| 21 | Oppdragsutgifter | 31 000 000 |
716 | | Kreftregisteret
(jf. kap. 3716) | 33 800
000 |
| 70 | Tilskudd | 33 800 000 |
718 | | Rehabilitering
| 193 350
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 18 350 000 |
| 61 | Rehabilitering,
helsetiltak for rusmiddelmisbrukere | 175 000 000 |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | 125 900
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 300 000 |
| 21 | Tilskudd til helsefremmende
og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres | 38 100 000 |
| 50 | Norges forskningsråd
| 29 600 000 |
| 70 | Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien
og smittevern, kan overføres | 26 600 000 |
| 71 | Tilskudd til opplysningstiltak,
forebyggelse av uønskede svangerskap mv. . | 19 200 000 |
| 72 | Stiftelsen AAN-Alternativ
til abort i Norge | 12 100 000 |
730 | | Statlig
helsetjeneste | 18 691
000 000 |
| 70 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus, overslagsbevilgning | 13 250 000 000 |
| 71 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv.., overslagsbevilgning | 3 456 000 000 |
| 72 | Tilskudd til regionsykehus
| 1 985 000 000 |
732 | | Regionale
helseforetak | 29 216
600 000 |
| 21 | IT og elektronisk samhandling
m.m . | 106 000 000 |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres | 20 000 000 |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RFH, kan overføres | 10 778 000 000 |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RFH, kan overføres | 6 622 000 000 |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RFH, kan overføres | 4 825 600 000 |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RFH, kan overføres | 3 582 000 000 |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RFH, kan overføres | 3 283 000 000 |
739 | | Andre
utgifter | 1 560
100 000 |
| 21 | Forsøk og utvikling
i sykehussektoren, kan nyttes under post 75 | 202 000 000 |
| 50 | Norges forskningsråd
| 37 400 000 |
| 61 | Tilskudd til driftsavtaler
| 36 000 000 |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet
| 65 400 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Pasientforening
m.fl . | 4 700 000 |
| 72 | Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning
| 372 300 000 |
| 74 | Reiseutgifter, turnuskandidater
| 9 100 000 |
| 75 | Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post
21 | 347 200 000 |
| 76 | Tilskudd til RIT 2000, kan overføres | 445 600 000 |
| 77 | Tilskudd til helsepersonellbemanning
i luftambulansetjenesten | 40 400 000 |
742 | | Forpleining,
kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter | 25 900
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 22 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 3 900 000 |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | 2 605
100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 25 300 000 |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner, kan overføres | 1 062 000 000 |
| 70 | Kompetanse, utredninger
og utviklingsarbeid, kan overføres | 236 800 000 |
| 72 | Tilskudd til Modum bads
nervesanatorium | 71 900 000 |
| 73 | Tilskudd til psykososialt
arbeid for flyktninger, kan overføres | 21 700 000 |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern, kan overføres | 1 028 800 000 |
| 76 | Omstrukturering og utbygging
av psykisk helsevern, kan overføres | 158 600 000 |
744 | | Tvungen
omsorg for psykisk utviklingshemmede | 30 000
000 |
| 70 | Fagenhet for tvungen omsorg
| 30 000 000 |
750 | | Statens
legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) | 112 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 107 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 5 000 000 |
751 | | Apotekvesenet
(jf. kap. 3751 og 5577) | 76 800
000 |
| 70 | Tilskudd til apotek | 76 800 000 |
797 | | Helse-
og sosialberedskap | 12 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 12 300 000 |
| | Sum utgifter
| 57
058 650 000 |
| | | |
Inntekter i kroner |
Inntekter under departementene |
3600 | | Sosialdepartementet
(jf. kap. 600) | 2 000 |
| 2 | Salg av publikasjoner mv. | 2 000 |
3612 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 612) | 340 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 340 000 |
3700 | | Helsedepartementet
(jf. kap. 700) | 3 000 |
| 2 | Gebyrinntekter mv. | 3 000 |
3706 | | Sosial-
og helsedirektoratet | 9 300
000 |
| 2 | Salg- og leieinntekter
| 1 400 000 |
| 4 | Gebyrinntekter | 7 900 000 |
3707 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt | 72 300
000 |
| 2 | Salgs- og leieinntekter
| 72 300 000 |
3708 | | Statens
helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 708) | 11 100
000 |
| 2 | Gebyrinntekter mv. | 10 300 000 |
| 70 | Refusjon av kontrollavgift
| 800 000 |
3711 | | Statens
rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711) | 800 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 800 000 |
3715 | | Statens
strålevern (jf. kap. 715) | 32 300
000 |
| 2 | Salgs- og leieinntekter
| 1 400 000 |
| 5 | Oppdragsinntekter | 30 900 000 |
3739 | | Behandlingsreiser
til utlandet (jf. kap. 739) | 10 300
000 |
| 2 | Egenandeler og refusjoner
| 10 300 000 |
3750 | | Statens
legemiddelverk (jf. kap. 750) | 1 000
000 |
| 2 | Gebyrinntekter | 1 000 000 |
3751 | | Apotekvesenet
(jf. kap. 751) | 200 000 |
| 3 | Tilbakebetaling av lån
| 200 000 |
| | Sum inntekter
| 137
645 000 |
| | Netto
5 | 56 921
005 000 |
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 |
Utgifter i kroner |
Folketrygden |
2600 | | Trygdeetaten
| 4 531
900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 353 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 29 900 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 140 000 000 |
| 50 | Norges forskningsråd
| 5 800 000 |
| 70 | Tilskudd | 3 200 000 |
2603 | | Trygderetten
| 44 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 42 700 000 |
| 21 | Klagenemnd for utenlandsbehandling
| 1 900 000 |
2650 | | Sykepenger
| 25 114
500 000 |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv., overslagsbevilgning | 22 082 500 000 |
| 71 | Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning | 1 710 000 000 |
| 73 | Tilretteleggingstilskudd
| 100 000 000 |
| 75 | Feriepenger
av sykepenger, overslagsbevilgning | 1 222 000
000 |
2660 | | Uførhet
| 36 922
500 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 13 138 500 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 19 580 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 1 287 000 000 |
| 74 | Grunnstønad, overslagsbevilgning | 1 341 000 000 |
| 75 | Hjelpestønad, overslagsbevilgning | 1 455 000 000 |
| 76 | Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning | 121 000 000 |
2662 | | Yrkesskadetrygd,
gml. lovgivning | 81 000
000 |
| 70 | Pensjoner, overslagsbevilgning | 81 000 000 |
2663 | | Medisinsk
rehabilitering mv. . | 10 797
100 000 |
| 70 | Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning | 6 248 000 000 |
| 71 | Rehabiliteringspenger i
påvente av attføring, overslagsbevilgning | 100 000 |
| 72 | Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning | 218 000 000 |
| 73 | Attføringshjelp
| 80 000 000 |
| 74 | Tilskudd til biler | 874 000 000 |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler | 2 523 000 000 |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen,
andre formål | 40 000 000 |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler
| 494 000 000 |
| 79 | Høreapparater
| 320 000 000 |
2670 | | Alderdom
| 69 890
000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 27 880 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 36 645 000 000 |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning | 160 000 000 |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 5 205 000 000 |
2680 | | Etterlatte
| 2 229
000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 1 155 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 990 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 67 000 000 |
| 74 | Utdanningsstønad
| 3 000 000 |
| 75 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | 14 000 000 |
2683 | | Stønad
til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) | 4 771
600 000 |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning | 2 192 000 000 |
| 72 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | 741 000 000 |
| 73 | Utdanningsstønad
| 138 100 000 |
| 75 | Stønad til flytting
for å komme i arbeid | 500 000 |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag
| 1 700 000 000 |
2686 | | Gravferdsstønad
| 246 500
000 |
| 70 | Gravferdsstønad, overslagsbevilgning | 246 500 000 |
2690 | | Diverse
utgifter | 157 000
000 |
| 70 | Sykestønadsutgifter
i utlandet | 127 000 000 |
| 77 | Pasienter fra gjensidighetsland
| 30 000 000 |
2711 | | Diverse
tiltak i spesialisthelsetjenesten | 2 640
700 000 |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp
| 970 000 000 |
| 71 | Refusjon psykologhjelp
| 170 000 000 |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp
| 311 000 000 |
| 74 | Tilskudd til Glittreklinikken
AS og Granheim Lungesenter | 105 200 000 |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | 423 000 000 |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl . | 661 500 000 |
2750 | | Syketransport
mv. . | 1 955
000 000 |
| 71 | Skyssvederlag for leger
mv. . | 379 000 000 |
| 72 | Luftambulansetransport
| 12 000 000 |
| 73 | Kiropraktorbehandling
| 14 000 000 |
| 75 | Logopedisk og ortoptisk
behandling | 34 000 000 |
| 77 | Syketransport | 1 467 000 000 |
| 78 | Oppholdsutgifter
| 49 000 000 |
2751 | | Medisiner
mv. . | 7 867
000 000 |
| 70 | Legemidler | 6 890 000 000 |
| 72 | Sykepleieartikler | 977 000 000 |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | 1 910
000 000 |
| 70 | Refusjon av egenbetaling
| 1 910 000 000 |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene | 3 540
000 000 |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 | 195 000 000 |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp
| 2 360 000 000 |
| 71 | Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 | 985 000 000 |
2790 | | Andre
helsetiltak | 561 500
000 |
| 70 | Bidrag, lokalt | 530 500 000 |
| 71 | Refusjon bedriftshelsetjenester
| 20 000 000 |
| 72 | Sykebehandling i utlandet
| 11 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 16 | 173
259 900 000 |
Inntekter i kroner |
Folketrygden |
5701 | | Diverse
inntekter | 3 231
200 000 |
| 1 | Administrasjonsvederlag
| 27 600 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 150 000 000 |
| 3 | Hjelpemiddelsentraler m.m
. | 61 300 000 |
| 70 | Refusjon ved trafikkskade
| 805 800 000 |
| 71 | Refusjon ved yrkesskade
| 830 000 000 |
| 73 | Refusjon fra bidragspliktige
| 1 130 000 000 |
| 74 | Refusjon medisinsk behandling
| 500 000 |
| 75 | Refusjon overskytende bidrag
| 201 000 000 |
| 80 | Renter | 25 000 000 |
| | Sum inntekter
| 3
231 200 000 |
| | Netto
| 170 028
700 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 25. oktober 2001 fått tildelt rammeområdene
15 og 16. Ved vedtak i Stortinget 28. november 2001 er netto utgiftsramme for
rammeområdene 15 og 16 fastsatt til henholdsvis kr 56 921
005 000 og kr 170 223 700 000. De framsatte bevilgningsforslag i
innstillingen bygger på disse vedtakene om rammenes størrelse,
jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Sosial- og helsedepartementets samlede budsjettforslag for 2002 er etter St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-4 (2001-2002) på om lag 231,1 mrd. kroner. Dette utgjør ca. 40 pst. av statsbudsjettet for 2002, utenom petroleumsvirksomheten, og det svarer til om lag 15 pst. av forventet brutto nasjonalprodukt for 2002. Folketrygdens utgifter utgjør om lag 75 pst. av de samlede utgiftene i Sosial- og helsedepartementets budsjett.
Budsjettforslaget innebærer en vekst på 17,8 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2001 målt i løpende priser, eller ca. 35,1 mrd. kroner. Om lag 26 mrd. kroner av denne økningen skyldes overføring fra fylkeskommunenes frie inntekter i forbindelse med sykehusreformen. Budsjettforslaget er i tillegg påvirket av at det foreslås å overføre drøyt 3,5 mrd. kroner i øremerkede tilskudd fra programområde 9 til rammetilskuddet til kommunene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, bl.a. gjelder dette driftstilskudd til gjennomføringen av eldreplanen. I tillegg kommer bl.a. at innføringen av nytt regelverk for rehabiliteringspenger isolert sett vil føre til økte utbetalinger under Sosial- og helsedepartementets budsjett. Når en ser bort fra disse forholdene, innebærer budsjettforslaget en vekst på om lag 12,5 mrd. kroner regnet i løpende priser.
For å komme fram til et anslag for den underliggende realveksten i budsjettet må det i tillegg til de mer budsjettekniske forholdene som her er nevnt, korrigeres for virkningen av økt grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 2001 og antatt pris- og lønnsvekst fra 2001 til 2002. Av veksten på 12,5 mrd. kroner bidrar disse forholdene til sammen med om lag 8 mrd. kroner, hvorav økningen i grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2001 alene forklarer drøyt 5 mrd. kroner. Budsjettframlegget innebærer dermed en underliggende realvekst på om lag 4,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2001 til 2002 eller om lag 2,3 pst. Etter saldert budsjett er anslagene for folketrygdens utgifter endret samtidig som det er vedtatt endringer i bevilgninger bl.a. i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2001 representerer budsjettforslaget en realvekst på om lag 6,3 mrd. eller om lag 3,2 pst.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Heieren Hundhammer, Høie og Nørve og fra Kristelig
Folkeparti, Woie Duesund og Aarøen, har som mål å sikre
alle et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted og den enkeltes økonomi. For disse
medlemmer betyr det at kvalitet, respekt for menneskeverdet,
nærhet og likhet må være et ideal i våre
helse- og omsorgstjenester. For at det offentlige skal kunne ivareta
den kjerneoppgave det er å sikre folk trygghet for behandling
og øvrige nødvendige ytelser når de trenger
det, er det viktig at vi har et godt offentlig finansiert tilbud. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med større
vekt på forebyggende arbeid og å se sammenhengen
mellom helse og livsstil.
Disse medlemmer vil vektlegge
betydningen av at innsatsen forsterkes overfor de aller svakeste
og vanskeligstilte i samfunnet, og at innsatsen i større grad
enn tidligere målrettes mot de som trenger hjelp mest. Disse
medlemmer viser til at selv om flertalet av landets befolkning
har en god levestandard, er det likevel mange som faller utenfor
denne velstanden. I et av verdens rikeste land må vi ha
som ambisjon å forhindre fattigdom og nød. Disse
medlemmer slutter seg til Samarbeidsregjeringens forslag
til tiltak og strategi for å bekjempe fattigdom i Norge.
Vi har råd til å forhindre fattigdom i Norge,
dersom vi er villige til å se med nye øyne på etablerte
velferdsordninger. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at de tiltak som iverksettes, er målrettede
slik at tiltakene når dem de er ment å nå. Disse
medlemmer vil i denne forbindelse særlig vise til
at Samarbeidsregjeringen har funnet rom til å øke
det inntektsprøvde barnetillegget for uføre- og
alderspensjonister. Dette er et tiltak som er målrettet
mot barnefamilier som lever med en vanskelig økonomisk
situasjon over tid. Disse medlemmer viser for øvrig
til at kontantstøtten holdes utenfor ved utmåling
av sosialhjelp, at sosialhjelpen prisjusteres, og at minstefradraget øker. Dette
er viktige og nødvendige tiltak som vil bidra til å lette
situasjonen for den enkelte. Disse medlemmer har
merket seg at Samarbeidsregjeringen i 2002 vil endre de veiledende
retningslinjene for sosialhjelp slik at disse i større
grad tar hensyn til de reelle kostnadene ved å ha barn. Disse
medlemmer slutter seg til Samarbeidsregjeringens syn om
at man i større grad må fokusere på andre
levekårsforhold enn bare inntekt slik at man mer enn tidligere
fanger opp de man ønsker å fange opp.
Disse medlemmer er tilfreds med
at innsatsen for behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere øker,
og ser frem til at den varslede handlingsplan mot rusmiddelproblemer
og forslag til tiltak foreligger. Tradisjonelt har det vært
de større byene og omkringliggende områder som
har båret de største belastningene knyttet til
rusmiddelmisbruk. Tendensen i dag når det gjelder rusmiddelmisbruk,
er imidlertid at forskjellen på by og land blir stadig
mindre. Både forebygging, behandling, rehabilitering og
ettervern er her svært viktig. De tyngste misbrukere har
i dag et utilfredsstillende tilbud. Derfor er det positivt at Samarbeidsregjeringen
tar disse problemene på alvor ved å etablere enda
flere lavterskel helsetilbud og samtidig øke satsingen
på legemiddelassistert rehabilitering slik at det legges
til rette for at de som i dag står i kø, kan gis
et tilbud.
Disse medlemmer vil understreke
nødvendigheten av at ansvaret for helsetiltak for rusmiddelmisbrukere
overføres til Helsedepartementet, slik at ansvaret styrkes
og klargjøres. Dette vil gjøre det lettere å gi
rusmiddelmisbrukere et helhetlig og sammenhengende helsetilbud.
Sett i lys av den nære sammenhengen mellom psykiske problemer
og rusmiddel-misbruk, er det særlig viktig at
misbrukerne knyttes nærmere helsetjenesten innen psykiatri. Disse
medlemmer mener at et tett og nært samarbeid med
de enkelte kommuner, frivillige organisasjoner og de lokale nettverk
er viktig i dette arbeidet.
Disse medlemmer har merket seg
at Samarbeidsregjeringen vil arbeide videre med å utvikle
et "tak II" for utgifter funksjonshemmede og kronikere har til helsetjenester.
Dette vil være et viktig tiltak for å skjerme
disse gruppene som i dag har store utgifter til sykdom som ikke
dekkes av den eksisterende frikortordningen.
Disse medlemmer slutter seg til
Samarbeidsregjeringens sterke fokus på pasientene og pasientenes rett
til fritt sykehusvalg, også til de private sykehus som
har avtale med de regionale helseforetakene. Den enkelte pasients
rett til å velge hvilket sykehus vedkommende ønsker å bli
behandlet på, er viktig og må videreutvikles,
slik at vi få et system som setter pasienten i sentrum. Disse
medlemmer slutter seg til Samarbeidsregjeringens varslede
gjennomgang av finansieringsordningen i helsevesenet med sikte på en bedre
og raskere pasientbehandling. Disse medlemmer merker
seg at Samarbeidsregjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 og på bakgrunn av at man på det tidspunkt
har kunnet trekke visse erfaringer av sykehusreformen, vil komme
tilbake til helheten i sykehusbevilgningene.
Disse medlemmer slutter seg til
Samarbeidsregjeringens økte satsing på helse-
og sosialberedskap, herunder også beredskap mot terror.
På bakgrunn av de siste måneders hendelser mener disse
medlemmer det er viktig og nødvendig med en økt
beredskap slik at eventuelle ulykkessituasjoner kan håndteres
på en tilfredsstillende måte. Helse- og sosialsektoren
er samfunnets viktigste ressurs i så måte, særlig
i forbindelse med en eventuell trussel fra de såkalte ABC-våpnene. Disse
medlemmene vil understreke behovet for en omfattende utredning
på dette området slik Samarbeidsregjeringen har
tatt til orde for.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Samarbeidsregjeringen holder fast ved å gjennomføre
oppfølgingsplanene innen kreft, psykiatri og utstyr i sykehusene.
Disse medlemmer slutter seg til
Samarbeidsregjeringens oppfølging av Stoltenberg-regjeringens
forslag i St. prp. nr. 1 (2001-2002) om å utvide handlingsplanen
for eldreomsorgen med 4 000 enheter i 2002. Disse medlemmer har
merket seg at Samarbeidsregjeringen vil komme tilbake med en egen
sak våren 2002, hvor en ytterligere utvidelse av tilsagnsrammen vil
bli vurdert på bakgrunn av den gjennomgang av søknadene
som nå er i gang, og at man da også vil gjennomgå en
fremtidig tilskuddsordning og hvordan eldreplanen kan avsluttes
på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer slutter
seg til at den foreslåtte tilsagnsrammen for 2002 fordeles
etter de prinsipper som er trukket opp tidligere med særlig
fokus på de kommuner som har lavest dekningsgrad når
det gjelder heldøgns pleie og omsorg.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen øker satsingen på omsorgsplasser
ved livets slutt, eller hospice-plasser, med 20 mill. kroner, og understreker
betydningen av denne viktige og nødvendige satsingen. Dette
er omsorgsplasser som i større grad er ment å fange
opp situasjonen til og tilrettelegge forholdene for mennesker i
livets siste og ofte vanskelige fase. Hensikten med hospice-tilbudet
er også at man i så stor grad som mulig integrerer
de uhelbredelig syke og døende i den ordinære
helsetjenesten. Dette viktige arbeidet ble startet av den forrige
Bondevik-regjeringen, men lite ble fulgt opp av Stoltenberg-regjeringen.
Disse medlemmene viser til at
Samarbeidsregjeringen vil følge opp intensjonsavtalen for
inkluderende arbeidsliv som er inngått mellom Regjeringen
og partene i arbeidslivet med redusert sykefravær som mål.
Det er disse medlemmers oppfatning at avtalen må få virke
en tid før eventuelle innstramminger vurderes. Disse
medlemmer deler imidlertid Samarbeidsregjeringens bekymring
for den sterke veksten i sykefraværet og de utgiftene det
har medført for folketrygden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Andersen, Hanssen, Hildeng og Kristoffersen, understreker
at det alltid vil være viktigst å utforme en politikk
for sosial og økonomisk utjevning og utvikling av grunnleggende
velferdsgoder for alle. Dette betinger en helhetlig politikk med
tiltak på en rekke samfunnsområder. Bevilgninger
til barnehage, skole, arbeid, bolig og helse skal sikre at alle
får tilgang til de grunnleggende velferdsgodene: utdanning,
arbeid, bolig og helse.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å gjennomføre sykehusreformen på en
rask og ryddig måte og understreker at statlig overtakelse
ikke må føre til drastiske reduksjoner i viktige
fylkeskommunale oppgaver. Disse medlemmer vil særskilt advare
mot endring i innsatsstyrt finansiering i et slikt omstillingsår.
Disse medlemmer vil peke på at
opptrappingsplanen for psykisk helse følges. Disse
medlemmer understreker at det er viktig å følge
opp avslutningen av Kreftplanen, og gir sin støtte til
noe utvidet satsing på smertebehandling.
Disse medlemmer understreker
at Handlingsplanen for eldreomsorg skal fullføres. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å komme
tilbake med ytterligere tiltak for å sikre å oppnå planens
dekningsmål.
Disse medlemmer viser til samarbeidsavtalen mellom
arbeidslivets parter og det offentlige om økt offentlig
innsats for å redusere sykefravær og uførepensjonering. Disse
medlemmer legger vekt på at også helse-
og sosiallovgivningen og de offentlige støtteordninger
må legge til rette for deltakelse i utdanning og arbeidsliv
etter evne. Disse medlemmer understreker at retten
til arbeid og egen inntekt er det viktigste i arbeidet for å inkludere
hele befolkningen i velferdsutviklingen. Disse medlemmer understreker betydningen
av en sosial boligpolitikk og bedrede bostøtteordninger
gjennom Husbanken. Disse medlemmer ser nødvendigheten
av i tillegg å legge særskilt til rette for tilpassende
boliger med fleksibelt tilbud av helse- og omsorgstjenester til
mange målgrupper med spesielle behov som eldre, fysisk
og psykisk funksjonshemmede og rusmiddelmisbrukere under rehabilitering.
Disse medlemmer viser til "Strategier
for Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer 2002 – 2005". Disse
medlemmer understreker behovet for oppfølging av
strategidokumentet i en konkret og omfattende handlingsplan. Disse
medlemmer vil påpeke at forebygging av alkoholrelaterte
skader må stå i fokus i det videre planarbeidet.
Disse medlemmer ønsker
ikke detaljerte og lite forutberegnelige støtteordninger
som bare når noen særskilt vanskeligstilte. Forebygging
av helse- og sosialproblemer skal favne bredt. Støtteordninger
skal hjelpe målgrupper.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av den erfaring som høstes med nye retningslinjer for sosialhjelp, vurdere
oppjustering av satsene i løpet av 2002 ut over en økning
grunnet prisjustering. Disse medlemmer understreker
at tiltak for å hjelpe medmennesker til å kunne
klare seg selv, eller sikre overgangsfasen til trygg økonomi
ved trygdeytelser, er det viktigste mål for sosialtjenesten. Disse
medlemmer vil derfor peke på behovet for å styrke
overføringen til kommunene, slik at kommunene kan bli bedre
i stand til å samordne og iverksette egne tiltak for språkopplæring, jobbkvalifisering
og arbeidstrening overfor mottakere av sosialhjelp. Disse
medlemmer ser faremomenter ved å gi så detaljerte
regler her at hovedformålet med sosialtjenestene, individuell
hjelp, settes til side.
Disse medlemmer konkretiserer
i dette budsjettet langtidsprogrammets handlingsplan for økonomisk og
sosial trygghet. Folketrygden skal sikre inntekt på lang
og mellomlang sikt ved alderdom, uførhet, sykdom, fødsel,
arbeidsledighet og tap av forsørger. Disse medlemmer har
foretatt en gjennomgang av trygdeytelser for å rette opp
de økonomiske vilkårene for enkelte grupper som
har blitt hengende etter i velferdsutviklingen. Disse medlemmer fremmer
forslag for at folketrygdytelsene skal bedres for visse grupper,
men understreker at ytterligere enkeltytelser enn de som er tatt
med i dette første året av Handlingsplanen for økonomisk
og sosial trygghet, må gjennomgås og oppjusteres
for å sikre intensjonen i planen. Disse medlemmer understreker
viktigheten av å arbeide videre med forbedring av trygdeordninger
slik som forslagene om å øke barnetillegget for
uføre, lette situasjonen økonomisk for tilsyn
med funksjonshemmede barn og etablere en stønadsordning
som sikrer studenter ytelser under sykdom.
Disse medlemmer viser til de
omfattende forslag fra Regjeringen om å redusere og fjerne
egenandeler for helsetjenester. Disse medlemmer understreker
at dette er en riktig prioritering av fellesskapets bruk av midler.
Et landsdekkende, offentlig helsevesen tilgjengelig for alle uavhengig
av økonomi er grunnleggende i helsepolitikken. Disse
medlemmer mener at en ikke kan vente med å senke
egenandeler for kronikere med de høyeste helseutgiftene
fordi det ikke har vært mulig å komme raskt fram
til en praktisk organisering av "tak-2-ordning". Disse medlemmer anser
forslaget om å minske noen utgifter ved tannbehandling som
en bra start på en gjennomgang av egenbetalingen på dette
helsetjenesteområdet.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av de rammer som flertallet har bevilget til helse- og sosialformål,
fremme eget forslag innen ramme 15. Disse medlemmer finner
imidlertid ikke å kunne foreta en forsvarlig omprioritering
innen vedtatt budsjettramme for ramme 16.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
lederen Alvheim og Nesvik, betrakter helse og omsorgstjenester
som de viktigste offentlige oppgaver som skal prioriteres fra samfunnets
side. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i alle år har vært en pådriver for en
bedre helse- og omsorgstjeneste og registrerer med tilfredshet at
partiet har fått gjennomslag for en betydelig del av sin
helsepolitiske målsetting når det gjelder spesialisthelsetjenesten.
Innsatsbasert finansiering til sykehusene er gjennomført,
og fra 1. januar 2002 får vi et statlig enhetlig ansvar
for spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer vil
medvirke til fortsatt nytenkning innen helsepolitikken slik at Norge
til enhver tid har et kvalitativt behandlingstilbud til sine pasienter
på linje med det beste i verden. For å oppnå denne
målsetningen mener disse medlemmer at forskningen
innen medisin, både basis- og klinisk forskning,
må styrkes betydelig, og sykehusene må få en
forutsigbar økonomi. Det er også viktig etter disse medlemmers mening å styrke
pasientenes rettigheter i forhold til både primærhelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer har
således fremmet forslag om en endring av pasientrettighetsloven
i Dokument nr. 8:24(2001-2002) som gir pasienter en juridisk rett
til behandling innenfor en medisinsk faglig fastsatt tidsfrist,
og som også gir rett til omsorg og pleie.
Disse medlemmervil
påse at sykehusreformen med statlig eier- og finansieringsansvar
gjennomføres i henhold til Odelstingets vedtak og intensjoner. Disse
medlemmer vil i løpet av denne stortingsperioden
fremme forslag om en styrket fristilling for helseforetakene, slik
at det blir mulig for foretakene å inngå samarbeid
med private helseinstitusjoner og klinikker for produksjon av helsetjenester.
Særlig vil dette være aktuelt innen laboratorie-
og røntgentjenester. Disse medlemmer vil
også medvirke til at ansvaret for rusomsorgen overføres
fra sosialhelsetjenesteloven til helselovgivningen og bli et statlig
enhetlig ansvar fra 1. januar 2003. Videre vil disse medlemmer også medvirke
til at tannhelsetjenesten blir et statlig enhetlig ansvar også fra
januar 2003. Det vil for disse medlemmer være
en prioritert målsetning at ventelistene og ventetiden
for pasienter til spesialisthelsetjenesten reduseres radikalt i
løpet av 2002 og 2003. Disse medlemmer mener
at skal en nå denne målsetningen, er det viktig å starte
en behandlingsdugnad for de pasientgrupper som er størst
i antall og for tiden har lengst ventetid, og hvor ortopediske pasienter
utgjør den største delen. Disse medlemmer legger
derfor inn i sitt primære budsjettforslag for 2002 en ekstra
bevilgning på 300 mill. kroner som er øremerket
og fordelt på de fem regionale helseforetak etter samme
fordelingsnøkkel som er brukt for det ordinære
basistilskuddet. De regionale helseforetakene skal benytte denne øremerkede
bevilgningen til kjøp av behandling fortrinnsvis utenfor
egen region hos private tilbydere eller til behandling i utlandet. Disse medlemmer forutsetter
at foretakene bruker anbudsprinsippet slik at en får en
reell konkurranse om levering av tjenestene.
Disse medlemmer mener å ha
konstatert at det er nødvendig med en revurdering av psykiatriplanen og
kreftplanen da det i den senere tid er avdekket betydelige mangler
når det gjelder kapasitet og kvalitet innenfor disse områdene. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til at ventelistene for
barn og ungdom som trenger psykiatrisk hjelp, har økt betydelig
de seneste par år, og at det fortsatt er et stort gap mellom
behov og behandlingstilbud i voksenpsykiatrien. Disse medlemmer er
videre blitt kjent med at store deler av bygningsmassen innen voksenpsykiatrien
er svært gammel og uhensiktsmessig. Det er etter disse
medlemmers mening viktig at en også i større
grad ruster opp bygningsmassen innen psykiatrien slik en har gjort
innen somatikken. Disse medlemmer er også gjort
kjent med at en rekke av våre psykiatriske sykehus mangler
både psykiatere og psykologer. Dette på grunn
av den restriktive holdningen legefordelingsutvalget har når
det gjelder å godkjenne opprettelse av spesialiststillinger
ved sykehusene. Mange psykiatriske sykehus er i dag i akutt mangel
på psykiatere. Disse medlemmer vil ta opp
dette problemet med helseministeren med anmodning om å medvirke
til at både de somatiske sykehusene og særlig
de psykiatriske sykehusene uten hindringer kan få ansatt
det legepersonell de til en hver tid har behov for. Mener en noe
med sterkere fristilling av sykehusene, må sykehusene ha
mulighet til å ansette det fagpersonale som er nødvendig
for en optimal drift.
Når det gjelder gjennomføringen
av kreftplanen, mener disse medlemmer at det også her
er et gap mellom "kart og terreng" i forhold til det vedtak Stortinget
i sin tid gjorde om opprusting av kreftomsorgen. Disse medlemmer mener
det fortsatt er for lang ventetid for primærbehandling
av kreftpasienter, og det er en sterkt økende mangel på stråleterapi
både i kurativ og lindrende øyemed. Disse
medlemmer kan ikke akseptere at det skal være fra
tre til seks ukers ventetid på strålebehandling,
og at et betydelig antall kreftpasienter ikke settes på liste
for lindrende behandling på grunn av mangel på strålekapasitet. Disse medlemmerviser til at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet
for 2001 foreslo innkjøp av to ekstra strålemaskiner.
Forslaget ble gjentatt i Revidert nasjonalbudsjett, men Fremskrittspartiet
fikk ikke flertall for innkjøpet. Disse medlemmer har
i sitt primære budsjettforslag på vegne av Fremskrittspartiet
på nytt fremmet forslag om å øke strålemaskinkapasiteten
i forhold til planen.
Disse medlemmer vil påpeke
behovet for flere smerteavdelinger ved offentlige sykehus som både kreftpasienter
og pasienter med andre lidelser kan dra nytte av. Det bør
være en høyt prioritert oppgave for de nye helseforetakene å sørge
for at en i det minste har vel fungerende smerteavdelinger ved alle
regionsykehus og sentralsykehus og de større lokalsykehus.
Disse medlemmer registrerer med
skuffelse at også dette forslag til statsbudsjett har lagt
inn en ytterligere økning av egenandelene for konsultasjon
og syketransport. Disse medlemmer mener at egenandelene
nå er så høye at de må betraktes
som en ekstra skatt på sykdom. Egenandelene utgjør
nå en betydelig del av de totale utgifter til helsevesenet,
og vi kan neppe lenger forfekte at norske pasienter har et gratis helsetilbud.
Det burde etter disse medlemmers mening være
mulig å finne en mer treffsikker ordning for skjerming
av storforbrukerne av helsetjenester enn hva budsjettforslaget legger
opp til.
Disse medlemmer konstaterer at
en opprustning av eldreomsorgen som Stortinget vedtok, og som nå har
vært under gjennomføring i godt over 3 år,
ikke har gitt noen vesentlig bedring for de sterkest pleietrengende
eldre som var forventet. Disse medlemmerviser til at sykehjemsdekningen pr. dags
dato er langt lavere enn tidligere til tross for at en har satset
26 mrd. på eldreplanen. Ventelistene for sykehjemspasienter har økt
betydelig på samme tid som eldreplanen har vært
"på skinnene" og teller i dag mer enn 10 000 sterkt pleietrengende
eldre. Sykehjemsdekningen er i øyeblikket kun cirka 18
senger pr. 100 eldre over 80 år, mens målsetningen
fra Stortingets side var minst 25 senger pr. 100 eldre over 80 år.
Den situasjonen en nå opplever, mener disse medlemmer at
både den tidligere regjeringen Bondevik og regjeringen
Stoltenberg må ha et hovedansvar for, da ingen av disse
regjeringene har påsett at sykehjemsdekningen ble tilfredsstillende,
og at det ble godkjent for mange omsorgsboliger i kommunene på bekostning
av sykehjemsplasser. De enkelte kommuner som har prioritert omsorgsboliger
fremfor sykehjemsplasser, må også ta et betydelig
ansvar for den situasjonen som har oppstått. Det er etter disse
medlemmers syn meget klanderverdig at kommunene av rent økonomiske
profitthensyn har prioritert omsorgsboliger fremfor sykehjemsplasser
og således ikke nå er i stand til å ivareta de
mest pleietrengende eldre på en forsvarlig god måte. Disse
medlemmer mener at eldreplanen må videreføres
utover den fastsatte tidsplan, og at det er sykehjemsutbygging som
nå må prioriteres i siste fase av eldresatsingen.
I erkjennelse av at byggekostnadene har steget betydelig siden eldreplanen
ble vedtatt og igangsatt, legger disse medlemmer i
sitt primære budsjettforslag inn en økning på 300
000 kroner pr. sykehjemsplass for bygging av nye sykehjemsplasser
i Kommunaldepartementets budsjett for 2002. Disse medlemmer er
gjort kjent med at kommunenes innmeldingsbehov for omsorgsboliger
og sykehjemsplasser overstiger det antall som tidligere er godkjent
av Stortinget. Disse medlemmer vil gå inn
for at det antall sykehjemsplasser som er innmeldt, blir realisert og
refundert på linje med de tidligere ulike refusjoner fra
staten.
Disse medlemmerviser
til at Fremskrittspartiet i tidligere budsjettforslag og i andre
sammenhenger har tatt til orde for en ny finansiering av eldreomsorgen. Fremskrittspartiet
har programfestet at eldreomsorgen også skal bli et statlig
ansvar, men inntil så skjer mener disse medlemmer at
vi må få en mer forutsigbar finansiering av eldreomsorgen
med et større statlig finansieringsansvar. Disse
medlemmer mener derfor at staten må gå inn
med samme finansieringstilskudd til eldreomsorgen som en gjør
til barnehagene, nemlig å dekke 50 pst. av kostnadene til
driften av sykehjem basert på en kurpris eller en stykkpris.
Disse medlemmermener det
er viktig at også eldre syke gis frihet til å velge
omsorgsinstitusjon. Dette kan bare skje ved at omsorgsmonopolet
avskaffes, og at private investorer kan bygge og drive omsorgsinstitusjoner
med de samme refusjonsordningene som de offentlige har. Dette gjelder
både i innland og utland.
Disse medlemmerhar
registrert at denne regjeringen ønsker å løse
personalmangelen i helse- og omsorgstjenestene ved import av arbeidskraft
fra den tredje verden. Disse medlemmer finner det
betenkelig at Regjeringen går inn for å tappe
den tredje verden for fagpersonell innen helse fra land som selv
har en alvorlig knapphet på helsepersonell. Videre mener disse
medlemmer at det foreløpig skulle være unødvendig,
med unntak av spesialtilfeller, å importere arbeidskraft
til helse og omsorg. Disse medlemmer vet i likhet
med Regjeringen at vi har et betydelig antall sykepleiere ute av
helsetjenesten som etter disse medlemmers mening
kan gjenrekrutteres hvis lønns- og arbeidsforhold legges
til rette for dette. Når det gjelder hjelpepleiere, viser disse
medlemmertil at 70 pst. av våre
hjelpepleiere går i brøkstillinger og med til
dels små brøker. En god del av disse kunne også gjenrekrutteres
om lønns- og arbeidsforholdene ble bedre tilrettelagt og
bemanningen styrket særlig i våre omsorgsinstitusjoner. Disse
medlemmerviser til at Fremskrittspartiet
har tatt til orde for å øke lønningene
til sykepleierne og hjelpepleiere betydelig, nettopp for å gjøre
helsetjenesten attraktiv igjen både for sykepleiere og
hjelpepleiere. Fremskrittspartiet mener at det i øyeblikket
ikke er behov for noen arbeidsinnvandring av helse- og omsorgspersonell
til Norge.
Fremskrittspartiet er ikke fornøyd
med den tiltaksplan for medikamentell rehabilitering av narkomane som
er utformet av regjeringen Stoltenberg. Selv om den medikamentelle
rehabiliteringen er gjort gjeldende i hele landet, er antall pasienter
under behandling altfor lite i forhold til behovet. Etter disse
medlemmers skjønn skyldes det ikke først
og fremst mangel på ressurser, men også de rigide
ordninger som er gjort gjeldende for medikamentell behandling av
rusmiddelmisbrukere, og det byråkrati som er bygd opp rundt medikamentell
assistert rehabilitering av narkomane. Fremskrittspartiet ser frem
til at en innen relativt kort tid må komme frem til en
ordning der heroinmisbrukere og andre stoffmisbrukere har den samme
rett til helsehjelp som alle andre norske borgere og følge
de samme retningslinjene som gjelder, nemlig ved første konsultasjon
hos primærlege og videre inn i det spesialiserte behandlingsapparatet. Disse
medlemmer har sterke motforestillinger mot at Metadonsenteret
på Ullevål, Mario, skal fungere som en overordnet behandlingsinstans
for medikamentell assistert rehabilitering av narkomane. Ansvaret
for behandlingen av rusmiddelmisbrukere bør bli et ansvar
for primærhelsetjenesten og forankres i helselovgivningen.
Det sosiale aspekt rundt stoffmisbrukere vil fortsatt være
et kommunalt ansvar, og her trengs et nærmere samarbeid
mellom primærlege og kommunenes sosial- og omsorgstjeneste.
De etablerte såkalte metadon-teamene rundt omkring i regionene
bør nedlegges, da de fungerer meget byråkratisk,
er kostbare og faktisk slik disse medlemmer ser det,
en "propp" i systemet når det gjelder bedre tilgjengelighet
for medikamentell assistert behandling for de narkomane.
Disse medlemmer viser til at
statsminister Bondevik i sin tiltredelseserklæring ikke
nevnte landets over 1 million pensjonister med ett ord. Disse
medlemmer finner det underlig at det store området
som alderspensjoner, uførepensjoner, medisinsk rehabilitering,
overgangsstønad, etterlattepensjoner med mer representerer
både økonomisk og sosialt, ikke vektlegges sterkere
av den nye regjeringen.
Disse medlemmer vil særlig
peke på den underregulering av folketrygdens grunnbeløp
som gjennom lang tid har ført til at pensjonistenes inntekter
ikke utvikler seg på linje med lønnsmottagernes.
Siden folketrygdens innføring i 1967 har det vært
en forutsetning at lønnsmottagere som går av med
pensjon etter full opptjening i folketrygden skulle ha ca. 2/3
av sin lønnsinntekt til rådighet som pensjonist. Disse medlemmer mener
derfor at det er i strid med intensjonene og de forutsetninger pensjonister
har lagt til grunn, når full pensjon i dag ikke utgjør
mer enn ca. 50-51 pst. av lønnsinntekt. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om at Regjeringen skal sørge for at reguleringen
av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret for 2002 foretas
slik at grunnbeløpet reguleres minst på linje
med lønns- og prisutviklingen ellers i samfunnet.
Disse medlemmer vil ved denne
budsjettbehandlingen legge særlig vekt på å rette
opp deler av det "tyveri" som i mange år er blitt pensjonister
som er gift med hverandre til del og som, siden 1998, også rammer pensjonister
som er gift med yrkesaktiv ektefelle med en inntekt på over
2G. Det er, etter disse medlemmers mening, uakseptabelt
at politiske vurderinger om hvilke økonomiske behov par
har i forhold til enslige skal legges til grunn ved beregning av
pensjonsytelser.
Disse medlemmer vil peke på at
pensjon fra folketrygden er en opparbeidet rettighet til ytelser
som står i et visst forhold til innbetalte premier, opptjeningstid
og lovfestede rettigheter, og disse medlemmer vil
fremme forslag om at gifte pensjonister skal få utbetalt
ytelser i forhold til sine rettmessige og opparbeidede rettigheter
uten avkorting. Disse medlemmer innser imidlertid
at det er vanskelig å fjerne hele avkortingen på 25
pst. av grunnbeløpet med en gang og legger derfor frem
forslag om at avkortingen gradvis nedtrappes til 0 over fire år.
Disse medlemmer viser til Stortingets
vedtak i Budsjett-innst. S. II (2000-2001) der et flertall støttet forslaget
om at ingen skulle tape på å ha opptjent poeng i
folketrygden - såkalt negativ effekt. Disse medlemmer vil
på bakgrunn av at alle regjeringspartiene støttet
forslaget i innstillingen, gå ut fra at Regjeringen nå gjennomfører
vedtaket umiddelbart.
Disse medlemmer viser til dagens
budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at fagkomiteene
ikke lenger styrer budsjettprosessen innen sitt fagfelt. Under dette
systemet finner disse medlemmer det vanskelig å legge
frem alternative budsjettforslag, særlig når ramme
15 og 16 ikke lenger kan sees i sammenheng. Disse medlemmer mener,
i år som foregående år, at de rammer
som Stortinget gjennom finansinnstillingen har vedtatt for sosialkomiteens arbeidsområde,
er utilstrekkelige til å løse de problemer som
eksisterer innenfor helse- og sosialsektoren.
Disse medlemmer har derfor ikke
villet legge frem et selvstendig tallbudsjett innen gitte rammer, men
for å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer på helse-
og sosialsektoren har disse medlemmer valgt å legge
inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader:
Kap. | Post | Merknad | Endring |
612 | | Statens
institutt for alkohol og narkotikaforskning | |
| 1 | Driftsutgifter Disse medlemmer anser det som
mulig å foreta en generell effektivisering av denne organisasjonen
på bakgrunn av en kritisk gjennomgang av de mange prosjekter
som initieres. | - 1 000 000 |
614 | | Utvikling
av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.m. | |
| 50 | Norges
forskningsråd Disse
medlemmer viser til at Norge bruker svært lite
penger på medisinsk forskning og særlig klinisk
forskning i forhold til sammenlignbare land i Europa og Skandinavia.
I Skandinavia ligger både Sverige og Danmark langt, langt
over Norge når det gjelder bruk av midler til medisinsk
forskning. Disse medlemmer er tilhengere av en utvidet
medikamentell assistert rehabilitering for narkomane, og i den anledning
mener disse medlemmer at forskningen rundt medikamentell
assistert rehabilitering bør intensiveres, og det foreslås
derfor å øke overføringen til Norges
forskningsråd med ytterligere 2,8 mill. kroner utover budsjettforslaget. | + 2 800 000 |
670 | | Tiltak
for eldre | |
| 61 | Tilskudd
til omsorgstjeneste Disse medlemmer sier
seg glad for at departementet vil godkjenne ytterligere 4 000 boenheter
utover det som ligger i eldreplanen, et antall som nærmer
seg det Fremskrittspartiet har foreslått. Disse medlemmer mener det er
behov for en styrking av legetjenestene i våre omsorgsinstitusjoner. Disse
medlemmer kan ikke akseptere at eldre pleietrengende personer
i sykehjem og omsorgsboliger blir henvist til å kontakte
sin fastlege ved behov for legehjelp. Disse medlemmer vil
derfor styrke legetjenesten i institusjonene med 300 leger gjennom
en opptrappingsplan over tre år. | + 50 000 000 |
| 70 | Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner Disse medlemmer viser til at
dersom man tar i betrakting lønns- og prisøkning,
er tilskuddet til pensjonistorganisasjonene redusert de seneste år,
noe disse medlemmer mener er svært uheldig
fordi pensjonistorganisasjonene gjør et særdeles
godt og nyttig arbeid for et stadig økende antall pensjonister. Disse medlemmer foreslår
at posten økes med 1,1 mill. kroner, slik at tilskuddet
kommer opp i samme størrelsesorden som i 2000. | + 1
100 000 |
673 | | Tiltak
for funksjonshemmede | |
| 62 | Tilskudd
til utskriving av unge funksjonshemmede Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet hele tiden har
vært en pådriver for at unge funksjonshemmede
ikke skal ha varig opphold i eldreinstitusjoner. Fremdeles bor ca.
1 000 personer under 67 år på eldreinstitusjon
iflg. St.prp. nr. 1 (2000-2001).Disse medlemmer beklager å måtte
registrere at kun 301 yngre funksjonshemmede var flyttet ut i egne
botilbud frem til 2000. Med den utflyttingsraten som foreløpig
er gjennomført, vil ikke Stortingets vedtak kunne bli oppfylt,
nemlig at alle unge funksjonshemmede skal ut av eldreinstitusjonene
innen år 2005. Etter disse medlemmers menig
må utflyttingstakten økes. Disse medlemmer vil
ikke akseptere at departementet tar sikte på å avvikle
ordningen med utskriving av unge uføre fra institusjon
i 2003, og fremmer derfor forslag om at ordningen skal fortsette
til alle under 67 år, som ønsker det, er utskrevet. | + 30 000 000 |
| 75 | Tilskudd
til funksjonshemmedes organisasjoner Brukerorganisasjonene
for de funksjonshemmede har over lang tid gjort en fantastisk innsats
og gitt støtte til de funksjonshemmede og deres pårørende,
og det er nedlagt en betydelig frivillig innsats fra de ulike organisasjonene.
Bevilgningen bør etter disse medlemmers mening nå økes,
og disse medlemmer foreslår en økning
på til sammen 2 mill. kroner. | + 2 000 000 |
674 | | Handlingsplan
for funksjonshemmede | |
| 60 | Tilskudd
til personlige assistenter for funksjonshemmede Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 252 (1999-2000) der disse medlemmer gikk imot å innlemme øremerkede
tilskudd på områdene helse, omsorg og utdanning
i inntektssystemet. Disse medlemmer mener at slik
innlemming vil kunne føre til et dårligere tilbud
av tjenester på disse områdene. Disse
medlemmer ønsker å utvide tilbudet til
funksjonshemmede brukere av denne tjenesten og forslår
en økning av posten med 5 mill. kroner til økning
av antall brukere som kan få glede av ordningen. | + 5 000 000 |
700 | | Helsedepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter Disse medlemmer finner det nødvendig
og forsvarlig å redusere departementets budsjettpost "driftsutgifter"
med 7,5 mill. kroner med bakgrunn i en reduksjon tilsvarende ca.
ti stillinger. Disse medlemmer mener at knappe ressurser
til helse og omsorg fortrinnsvis må benyttes i direkte
pasientbehandling og omsorg på bekostning av et redusert
byråkrati. Den planlagte omorganisering av den sentrale
helseforvaltning bør etter disse medlemmers mening
også medføre en effektivisering i departementene
når en del oppgaver overføres til andre ledd.
Nye oppgaver som konsekvens av statlig overtakelse av sykehusene
bør slik disse medlemmer ser det, ikke føre
til økning av antall ansatte når en omorganisering for øvrig
bør avlaste departementet. | - 7 500 000 |
701 | | Forskning
og forsøksvirksomhet | |
| | Norges
forskningsråd Disse
medlemmer ønsker å styrke forskningen,
særlig på IKT-området. | + 2 000 000 |
718 | | Rehabilitering | |
| 61 | Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere Disse medlemmer ønsker
en utvidelse av ordningen med legemiddelassistert rehabilitering
av narkomane og øker denne posten for å kunne
behandle flere av dem som står på venteliste. | + 50
000 000 |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | |
| 50 | Tilskudd
til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren Disse medlemmer finner det særdeles
viktig at skolehelsetjenesten blir vesentlig styrket i vårt
land, og denne tjenesten må derfor videre utbygges, både kvantitativt
og kvalitativt. Disse medlemmer vil i den sammenheng
påpeke at forebyggende tverrfaglig helsearbeid i skolen
kanskje er den viktigste innsatsen som kan gjøres, når
det gjelder forebygging av sykdom, både av somatisk og
psykisk art hos barn og ungdom. Disse medlemmer foreslår
i tråd med dette, en tilleggsbevilgning på 5 mill.
kroner øremerket skolehelsetjenesten. | + 5
000 000 |
| 21 | Norges
forskningsråd Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet
for 2002 gjennomgående vil styrke all forskning innen helse-
og sosialområdet. Disse medlemmer finner
i den sammenheng også å ville påpeke
at forskning er særdeles viktig når det gjelder
helsefremmende og forebyggende arbeid. Viktig er det også etter disse
medlemmers mening å forsere forskningen når
det gjelder resistente bakteriestammer, som etter hvert gjør
seg gjeldende også i vårt land, med alvorlig komplikasjoner.
I tråd med dette fremmer disse medlemmer forslag
om en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner på post
50 til Norges forskningsråd. | + 10 000 000 |
730 | | Statlig
helsetjeneste | |
| 70 | Innsatsstyrt
finansiering Disse medlemmer vil
tilføre sykehusene større driftsmidler i form
av å øke den innsatsbaserte finansieringsdelen
fra 50 til 60 pst. Disse medlemmer forutsetter også at
midlene betales direkte til det sykehus som har utført
behandlingen og ikke går veien om det regionale helseforetak. Disse
medlemmer vil også legge vekt på at alle
godkjente sykehus skal kunne behandle pasienter og motta ISF på lik
linje med offentlige sykehus. Disse medlemmer legger
til grunn at sykehusreformen - med statlig overtakelse av sykehusene
- settes i verk fra 1. januar 2002, og vil understreke at regioninndelingen
ikke må føre til begrensninger i pasienters frie
sykehusvalg over hele landet. | + 2 650 000 000 |
732 | | Regionale
helseforetak | |
| 70 | Tilskudd
til helseforetak Disse medlemmer viser
til de køene som fremdeles i 2001 finnes i Norsk spesialisthelsetjeneste,
særlig for enkelte diagnoser. For å bidra til
at helseforetakene kjøper tjenester også i andre
regioner eller i utlandet for operasjoner som gjelder spesielle
diagnoser, særlig ortopedi og implantatkirurgi, vil disse
medlemmer bevilge 300 000 000 kroner fordelt som øremerkede
tilskudd til de respektive regioner etter samme fordelingsnøkkel
som basisbevilgningene. Disse medlemmer reduserer
kapitlet med 2 650 000 000 kroner som er overført til økt
ISF fra 50 pst. til 60 pst. på kap. 730 post 70. | - 2 650 000 000 |
| 71 | Tilskudd
til Helse Øst Disse
medlemmer overfører kr 993 830 000 til kap. 730
post 70 for å øke ISF fra 50 pst. til 60 pst. Disse medlemmer øker
posten med kr 112 000 000 til styrking av operasjonskapasiteten
særlig for ortopedi og implantatkirurgi. | + 112 000 000 |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør Disse medlemmer overfører
kr 594 980 000 til kap. 730 post 70 for å øke
ISF fra 50 pst. til 60 pst. Disse
medlemmer øker posten med kr 66 000 000 til styrking
av operasjonskapasiteten særlig for ortopedi og implantatkirurgi. | + 66
000 000 |
| 73 | Tilskudd
til Helse Vest Disse medlemmer overfører
kr 435 440 000 til kap. 730 post 70 for å øke ISF
fra 50 pst. til 60 pst. Disse medlemmer øker
posten med kr 48 000 000 til økt behandlingskapasitet
innen ortopedi og implantatkirurgi. | + 48 000 000 |
| 74 | Tilskudd
til Helse Midt-Norge Disse medlemmer overførerkr 329 080 000 til kap. 730 post 70 for å øke
ISF fra 50 pst. til 60 pst. Disse
medlemmer øker posten med kr 36 000 000 til økt
behandlingskapasitet innen ortopedi og implantatkirurgi. | + 36 000 000 |
| 75 | Tilskudd
til Helse Nord Disse medlemmer overfører
kr 302 490 000 til kap. 730 post 70 for å øke
ISF fra 50 pst. til 60 pst. Disse
medlemmer øker posten med kr 33 000 000 til økt
behandlingskapasitet innen ortopedi og implantatkirurgi. | + 33 000 000 |
739 | | Andre
utgifter | |
| 50 | Norges
forskningsråd I tråd
med den generelle satsningen på mer forskning innen helse-
og sosialsektoren foreslår disse medlemmer at
post 50 tilskudd til Norges forskningsråd øker
ytterligere med 10 mill. kroner som øremerkes til videre
forskning innen geriatri og Alzheimers. Midlene skal i sin helhet
disponeres av stiftelsen Universitetsforskning i Bergen (UNIFOB)
og Institutt for samfunnsmedisinske fag, geriatrisk seksjon ved
Universitetet i Bergen. Disse medlemmer finner det
særdeles viktig at en styrker den basale og kliniske forskningen
i forhold til Alzheimers sykdom som i dag belaster samfunnet med
betydelige utgifter, og skaper svært problematiske forhold
både for pasient og nærmeste pårørende. | + 10 000 000 |
| 70 | Behandlingsreiser
til utlandet Disse medlemmer vil
utvide tilbudet om behandlingsreiser til å gjelde flere brukergrupper
og øker posten med 10 mill. kroner. | + 10 000 000 |
| 75 | Kreftbehandling Disse medlemmer ønsker å øke
utbyggingen av kreftplanen med to strålemaskiner i tillegg. | + 80 000 000 |
2600 | | Trygdeetaten | |
| 1 | Driftsutgifter | - 10 000 000 |
| | Disse
medlemmer vil hevde at det er et betydelig rom for effektivisering
og rasjonalisering innenfor trygdeetatens område. Det faktum
at etaten har gjennomført en større IT-omlegging
de senere år, skulle kunne tilsi at en kan ha en mer rasjonell
drift av etaten i form av enklere rutiner og et mindre behov for økt bemanning. Disse
medlemmer er videre av den oppfatning at en del av de prosjekter
og forsøksvirksomheter som finansieres over denne posten,
bør avsluttes. Posten reduseres
med 10 mill. kroner Disse
medlemmer viser til økningen av antall stillinger
i trygdeverket med 600 personer som er foreslått i St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001-2002) i forbindelse med arbeid med IA-virksomheten. Disse
medlemmer vil peke på at de 80 stillingene som
frigjøres i Aetat, ALT, bør være tilstrekkelig
til å ivareta de nye oppgaver for IA-bedriftene som foreslåes.
Samlet sett mener disse medlemmer at en effektivisering
sammen med tilførsel av 80 stillinger i 2002 bør
kunne gjennomføre den delen av avtalen mellom næringslivet
og Staten som er inngått. Disse medlemmer vil vise til
den meget gode effekten av ordningen med kjøp av helsetjenester
til sykemeldte og ønsker å utvide ordningen ut
over dagens nivå tilsvarende en økning i budsjettet
på 20 mill. kroner. | -
164 600 000 + 20
000 000 |
2650 | | Sykepenger | |
| 70 | Sykepenger
for arbeidstakere Post 70 Sykepenger
for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning Disse
medlemmer vil vise til den nylig inngåtte avtalen
mellom LO/NHO for å redusere sykefraværet
med 20 pst. Disse medlemmer er av den oppfatning at
dersom dette skal kunne være realistisk, må en
kunne forvente en effekt av dette allerede i år 2002. Iflg.
notat fra NHO den 1. november 2001 bør det kunne ventes en
reduksjon på 5 pst. allerede i 2002, og NHO legger til
grunn at det vil bety en reduksjon på dette kapitlet på 1,1
mrd. kroner. Disse medlemmer følger derfor
opp denne forventningen og reduserer kapitlet tilsvarende differansen
mellom NHOs anslag og Regjeringens forutsetninger om 3 pst. reduksjon
av sykefraværet eller 675 mill. kroner slik det er tatt
inn i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001-2002). | - 425 000 000 |
2660 | | Uførhet | |
| 70 | Grunnpensjon Disse medlemmer ønsker å gi
gifte pensjonister hver sin fulle og rettmessige grunnpensjon. Disse
medlemmer ønsker at denne reformen skal gjennomføres
over 4 år, og fremmer derfor forslag om at grunnpensjonen økes
fra 75 pst. av G for hver pensjonist til 82,25 pst. av G fra 1.
mai 2002. | + 108 000 000 |
2663 | | Medisinsk
rehabilitering m.m. | |
| 72 | Foreløpig
uførestønad Redusert
avkorting av grunnpensjon til gifte pensjonister | + 1 300 000 |
| 74 | Tilskudd
til biler Disse medlemmer vil
vise til at Regjeringen foreslår å øke
gjenanskaffelsestiden for trygdefinansierte biler fra 9 til 10 år.
Dette forventes å kunne gi en innsparing på denne
posten på 60 mill. kroner. Disse medlemmer er
meget uenig i denne endringen og vil opprettholde dagens ordning
med 9 år. Disse medlemmer vil opprettholde
bevilgningen selv om regjeringen Bondevik antar at det blir færre
personer på medisinsk rehabilitering, fordi behovet ikke
etter disse medlemmers mening blir redusert. Disse
medlemmer styrker derfor denne posten med ytterligere 50
mill. kroner. | + 60 000 000 + 50 000 000 |
| 75 | Bedring
av funksjonsevnen Disse medlemmer er
ikke enige i at behovet på denne posten blir redusert,
og øker derfor med 65 mill. kroner. | + 65 000 000 |
2670 | | Alderdom | |
| 70 | Grunnpensjon Disse
medlemmer viser til sine merknader under kap. 2660 Uførhet
der en foreslår en 4-årig opptrappingsplan slik
at gifte pensjonister får hver sin fulle og rettmessige
grunnpensjon. Disse medlemmer viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 299 (2000-2001) om trygdeoppgjøret
for 2001 der disse medlemmer går inn for
en utvikling av grunnbeløpet på linje med lønns-
og prisutviklingen ellers i samfunnet. Disse medlemmer mener
dette er viktig dersom de løfter som ble gitt ved folketrygdens
innføring, skal holdes. Behandlingen av grunnbeløpets
utvikling hører hjemme ved behandlingen av de årlige
trygdeoppgjør. Disse medlemmer vil derfor
komme tilbake til dette til våren ved behandlingen av trygdeoppgjøret
for 2002. | + 390
000 000 |
2683 | | Stønad
til enslig mor og far | |
| 70 | Overgangsstønad Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet var imot den endringen som ble foretatt fra
1999, der en utvidet denne ordningen slik at nivået på overgangsstønaden
kunne bli høyere enn minstepensjonen. Disse medlemmer ønsker å tilbakeføre
overgangsstønaden til samme nivå som minstepensjon,
slik den var før 1999. | - 65 000 000 |
| 73 | Utdanningsstønad Disse medlemmer er av den oppfatning
at det ikke skal gis spesielt gunstige ordninger fordi man er enslig
forsørger. Disse medlemmer mener at studier for
denne gruppen må finansieres på samme måte
som for andre studenter. Det er imidlertid slik at de personer som
allerede har begynt sine studier innenfor dagens spesielt gunstige
betingelser, må få fullføre dette studieåret
før endringen trer i kraft for disse. Disse medlemmer vil
at dagens ordning ikke skal kunne gjelde for de som starter med
studier etter 1. januar 2002. | - 45 000 000 |
2686 | | Gravferdsstønad | |
| 70 | Gravferdsstønad Gravferdsstønaden har ikke vært
regulert siden 1982, men utgifter til gravferd har økt
med flere hundrede prosent i samme periode. Disse medlemmer er
kjent med at eldre mennesker i slike situasjoner vegrer seg for å søke
om behovsprøvet gravferdsstønad, og vil derfor
foreslå å øke gravferdsstønaden
med kr 1 000, fra kr 4 000 til kr 5 000. | + 44 000 000 |
2711 | | Diverse
tiltak i fylkeshelsetjenesten | |
| 70 | Refusjon
spesialisthjelp Disse medlemmer viser
til at det i proposisjonen legges opp til en økning i egenandelen
på 3,5 pst. Summen av de egenandeler som norske pasienter
betaler for sine helsetjenester, er nå kommet opp i en
slik størrelse at mange kvier seg for å kontakte
lege på grunn av at de rett og slett ikke har råd
til disse egenandelene. Dagens system med egenandeler er å anse
som en skatt på sykdom, og dette er etter disse
medlemmers mening ikke forsvarlig. Disse medlemmer vil gå imot
alle de økninger i egenandelene for helsetjenester som
Regjeringen legger opp til, ut ifra det standpunkt at dagens nivå på egenandeler
er for høyt. | + 10 000 000 |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. Disse medlemmer ønsker å styrke
kurdøgnprisen til opptreningsinstitusjonene for å sørge
for å opprettholde tilbudet til brukerne og utnytte kapasiteten
i institusjonene fullt ut. Disse medlemmer vil understreke
at det bevilgede beløp kun skal benyttes til de nåværende
opptreningsinstitusjoner og ikke er ment å skulle dekke
eventuelle nye tilbud som startes opp. | + 60 000 000 |
2750 | | Syketransport | |
| 77 | Syketransport Disse medlemmer vil vise til
at det i proposisjonen legges opp til en økning i egenandelen
for syketransport med 5 kroner. Disse medlemmer vil
vise til sine merknader under kap. 2711 post 70 der disse
medlemmer begrunner hvorfor egenandelen ikke skal økes. | + 50 000 000 |
2751 | | Medisiner | |
| 70 | Legemidler Disse medlemmer har i en årrekke
kjempet for at legemiddelet Aricept, som hjelper mange med Alzheimers
sykdom, skal dekkes gjennom blåresept forskriftens § 9
etter henvisning fra spesialist. Disse medlemmer vil
derfor fremme forslag om at dette gjøres gjeldende fra
1. januar 2002 slik at flest mulig av de som kan ha nytte av dette
medikamentet, får muligheten til å bruke det. Disse medlemmer ønsker å innføre
gratis medisiner på blå resept til uføre- og
alderspensjonister. | + 100 000 000 + 250 000 000 |
| 72 | Sykepleieartikler Disse
medlemmer ønsker ikke en reduksjon av denne posten. | + 40
000 000 |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | |
| 70 | Refusjon
av egenbetaling Disse medlemmer viser
til at det i proposisjonen foreslås å øke
utgiftstaket for betaling av egenandeler fra kr 1 450 til kr 1 500
fra 2002. Disse medlemmer ønsker ingen økninger
i egenandelene og øker denne posten med 30 mill. kroner. Disse
medlemmer reduserer posten med kr 10 000 000 pga. lavere refusjon
når egenandelene blir redusert. Som
en konsekvens av innføring av fri medisin på blå resept
for enkelte grupper vil disse medlemmer redusere
denne posten med kr 192 000 000, fordi når egenandelene
blir mindre, blir også refusjonsbeløpene redusert. | - 10 000 000 + 30 000 000 - 192 000 000 |
2755 | | Helsetjenesten
i kommunene | |
| 70 | Refusjon
allmennlegehjelp Disse medlemmer viser
til at det i proposisjonen foreslås å øke
egenbetalingen for legehjelp med gjennomsnittlig 3,5 pst. fra 1.
juli 2002. Disse medlemmer ønsker ingen økninger
i egenandelene. | + 25 000 000 |
| 71 | Refusjon
fysioterapi Disse medlemmer viser
til sine merknader til post 62. Disse medlemmer ønsker
ingen økninger i egenandelene. | + 10 000 000 |
2790 | | Andre
helsetiltak | |
| 70 | Bidrag
lokalt Disse medlemmer viser
til sitt forslag om at Aricept skal forskrives på blå resept.
Dette fører til bortfall av forskriving etter bidragsordningen. | - 30 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Ballo og Molvik, vil påpeke at en god helsepolitikk
skal ha som mål å sikre et helsetilbud til hele
befolkningen, uavhengig av bosted, alder eller den enkeltes økonomi.
Derfor er det viktig å beholde et desentralisert helsevesen,
med særlig vekt på tjenestetilbudet ute i kommunene,
og med lave egenandeler, slik at alle har råd til å benytte
seg av tjenestene.
Disse medlemmer viser til at
i årets budsjettforslag fra disse medlemmer videreføres
de forslag til tiltak som Sosialistisk Venstreparti har fremmet også i
forrige stortingsperiode: Nedgang i egenandelene, styrking av tiltak
innen psykiatrien og rusvernet og en bedret og mer forutsigbar ramme
for sykehusenes drift gjennom reduksjon av den innsatsstyrte finansieringen
fra 50 til 45 pst. Gjennom en betydelig økt tilførsel
av frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner (jf. Sosialistisk
Venstrepartis alternative forslag til kommunalbudsjett) blir mulighetene
til en langt mer offensiv satsing på helse innen kommunehelsetjenesten
muliggjort. Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om en
tannhelsereform, og i dette budsjettet foreslår disse
medlemmer som et første tiltak at tannhelsetjenesten
styrkes med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer vektlegger en
kraftig styrking av kommunehelsetjenesten, og Sosialistisk Venstreparti
har over lang tid vært en pådriver for å få igangsatt
fastlegeordningen. På alle sentrale helse- og sosialområder
(tiltak for barn og unge, boligtiltak, oppbygging av psykiatrien,
styrking av tannhelsetjenesten, helsestasjonsarbeidet, rusmiddelomsorgen
etc.) vil disse medlemmer legge særlig vekt
på styrking av ressursene til kommunene slik at disse får
større muligheter til å utvikle differensierte
tilbud ut fra behovene i den enkelte kommune.
Disse medlemmer vil:
– styrke
kommunenes økonomi for å gi større frihet til å utvikle
differensierte helsetilbud
– bidra med virkemidler til at
fastlegeordningen blir vellykket også i de små distriktskommunene
– bedre mulighetene for rekruttering
av helsepersonell til kommuner med særlige rekrutteringsvansker.
Disse medlemmer mener at de langsiktige
tiltakene innen rusvernet vil være de viktigste for at
det over tid skal bli mindre rusmiddelmisbrukere, og som ledd i å få ned
antallet overdosedødsfall. Det må sikres gode
og trygge oppvekstmiljøer for barn og unge slik at rusmiddelmisbruk
oppstår i så liten grad som mulig. Dette krever
en helhetlig politikk langt utover rammene for helse- og sosialbudsjettet,
ikke minst i form av økte rammer for en bedret boligpolitikk.
Ved rusmiddelmiddelmisbruk vil ettervernet spille en helt sentral
rolle. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å styrke
det generelle rusmiddelvernet gjennom ekstrabevilgninger til denne
sektoren.
Disse medlemmer mener at det
psykiske helsetjenestetilbudet bør styrkes raskere og mer
omfattende enn det legges opp til i opptrappingsplanen for psykisk helse. Disse
medlemmer ser det som spesielt viktig å styrke
tiltakene overfor barn og unge, både som ledd i det langsiktige
forebyggende helsearbeidet og fordi tall fra Norsk pasientregister
viser at svært mange barn og unge venter lenge på behandling
eller helt mangler et behandlingstilbud innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Disse medlemmer vil:
– styrke
tiltak for rusmiddelmisbrukere med 54 mill. kroner
– styrke det psykiske helsevernet
med 100 mill. kroner, med spesiell vekt på tiltak overfor
barn og unge
– foreslå en strengere
ordning for behandlingsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser.
Disse medlemmer vil påpeke
at bevilgningene til de ulike sykehusenhetene bør påvirkes
av aktivitetsnivået. Disse medlemmer tror
likevel at når hele 50 pst. av driftskostnadene er basert
på innsats, bidrar dette til uforutsigbare driftsrammer,
og også vridningseffekter for hvilke tilstander som behandles,
avhengig av refusjonsordningene til disse. Disse medlemmer ønsker å redusere
den innsatsstyrte finansieringen til 45 pst. (tilsvarende 1 325
mill. kroner). De midlene som spares inn gjennom den foreslåtte reduksjonen,
brukes i sin helhet til å styrke andre deler av helsebudsjettet,
inkludert rammene for driften av sykehusene.
Disse medlemmer vil:
– redusere
den innsatsstyrte finansiering fra 50 til 45 pst., tilsvarende 1,325
mrd. kroner.
– øke regionsykehustilskuddet
med 215 mill. kroner
– øke rammetilskuddet
til helseforetakene med 344,1 mill. kroner
– øke refusjon poliklinisk
virksomhet ved sykehus med 264 mill. kroner
– øke tilskuddet til
sykestuer med 100 mill. kroner
– øke tilskudd til miljøvennlige
innkjøp til sykehus med 50 mill. kroner
– øke tilskudd til IT
og elektronisk samhandling med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer vil påpeke
at egenandelene til helsetjenester økte gjennom hele nittitallet.
Også i Regjeringens budsjett for 2002 øker egenandelene
med 3,5 pst. Egenandeler er skatt på sykdom, som rammer hardest
de som har størst behov for å bli skjermet, fordi de
sykeste også ofte har den laveste inntekten. Sosialistisk
Venstreparti går derfor mot de generelle økninger
av egenandeler som foreslås i budsjettet for 2002.
Disse medlemmer vil:
Disse medlemmer viser til at
noen pasientgrupper – spesielt funksjonshemmede og kronisk
syke – har store utgifter til medisiner og behandling som
ikke faller inn under ordningen med egenandelstak. Det gjelder bl.a.
medisiner på hvit resept, tannlegebehandling, tjenester
i hjemmet, fysioterapi samt rehabilitering og opphold i opptreningsinstitusjoner. Disse
medlemmer foreslår derfor at Regjeringen i løpet
av 2002 skal legge fram et forslag til en egenandeltak 2-ordning
som skal skjerme funksjonshemmede, kronisk syke og andre med store
utgifter til helsetjenester og medisiner.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti har lagt inn forslag i Stortinget om en
tannhelsereform, som både har som mål at forskjellene
i utgifter til tannhelse- og vanlig helsebehandling skal utjevnes,
og at den generelle rekrutteringen til den offentlige tannhelsetjenesten
skal bedres. I budsjettet for 2002 foreslår Sosialistisk
Venstreparti at det bevilges 50 mill. kroner utover Regjeringens
forslag, og at disse midlene spesielt brukes til å redusere
egenandelene knyttet til kjeveortopedisk behandling av barn og ungdom.
Midlene er også ment å dekke særlig omfattende
og kostnadskrevende tannbehandling (proteser/broer).
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Gløtvold,
viser til at Senterpartiet har som mål at det norske velferdssamfunnet
skal gi trygghet for alle og en rettferdig fordeling av inntekter
og levekår. Dette medlem vil arbeide for
et solidarisk og humant samfunn, der den enkelte viser omsorg og
omtanke for de svakeste i samfunnet, for miljøet og for
kommende generasjoner. Den overordnede målsettingen med helse-
og sosialpolitikken er at alle skal sikres et godt og likeverdig
tilbud til behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av
bosted, sosial bakgrunn og økonomisk evne.
Dette medlem viser til Utjamningsmeldinga
som dokumenterte at forskjellene øker, og at vi har grupper i
samfunnet med uverdige levekår. Dette medlem mener
det er uverdig og unødvendig at barn lever under så dårlige økonomiske
kår at de ikke kan ha et sosialt liv. Senterpartiet mener
fordelingspolitikken viser et samfunns menneskesyn. Fattigdom og
ulikheter er skammelig for et rikt land som Norge. Barnefattigdom
er et alvorlig og uakseptabelt angrep på anstendighet og
velferd i vår tid. Pågangsmot og livslyst ødelegges,
og mange barn føler at de har lite å se fram til.
De fattige er ingen sterk politisk pressgruppe. Dette
medlem mener at kampen mot fattigdom krever solidaritet
og uselviskhet. På lang sikt kan en mykere arbeidslinje,
en sosial boligpolitikk og lavere skatter for lavinntektsfamilier
avskaffe fattigdommen. På kort sikt er det en rekke tiltak
som kan settes ut i livet raskt for å redusere antallet
fattige i Norge og for å sikre et verdig liv for flere. Dette
medlem viser til at Senterpartiet har lagt inn forslag i
Stortinget om strakstiltak for fattige barnefamilier. Dette
medlem peker på at Senterpartiet vil bruke en milliard kroner
for å bedre hverdagen for de som har minst å rutte
med, særlig barnefamiliene. De viktigste tiltakene er å øke
sosialhjelpsnormene for å nå SIFOs satser, å holde
barnetrygd utenfor beregningsgrunnlaget for sosialhjelp, gi gratis
barnehage og SFO for barn av langtids sosialhjelpsmottakere samt øke
barnetillegget til funksjonshemmede foreldre. I tillegg vil Senterpartiet
bruke 250 mill. kroner ekstra på å skaffe bostedsløse
et boligtilbud samt øke bostøtten. Senterpartiet styrker
også ettervernet for rusmiddelmisbrukere.
Senterpartiet vil at barnevernet skal ha mulighet
til kompetanse og fagutvikling for å ta bedre vare på barn og
unge som trenger oppfølging, og øker bevilgningen med
40 mill. kroner. Utjamningstiltakene finansieres gjennom et solidarisk
skattegrep ved at innslagspunktet for trinn to i toppskatten senkes
til kr 513 600 for skatteytere i klasse 1. Dette kommer de aller
svakeste til gode gjennom målrettede tiltak som til sammen beløper
seg til en "Utjamningsmilliard". Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil bruke skattesystemet for å minske
forskjellene, sikre et godt velferdstilbud som rekker til alle og
hjelper dem som trenger det mest. Senterpartiet vil beholde utbytteskatten da
denne har stor fordelingsvirkning. Dette medlem viser
til at tiltakene strekker seg over budsjettene til Sosial- og helsedepartementet,
Barne- og familiedepartementet, Kommunaldepartementet, Kulturdepartementet,
Finansdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.
Dette medlem vil peke på at
velferden avgjøres lokalt. Det er et statlig ansvar å sørge
for at kommunene gis mulighet til å tilby en grunnskole
uten egenandeler, en barnehageplass også til de som ikke
kan betale, og å stille bolig til rådighet også til
sine mest vanskeligstilte.
Sosialhjelpssatsene avgjøres i kommunene.
Det er et statlig ansvar å gi kommunene mulighet til å yte
et nivå det går an å leve av. Lokale
folkevalgte står hver dag overfor ulike dilemma. Inntektene
i de aller fleste kommuner er ikke i forhold til høyst
nødvendige utgifter. Gjennom den etablerte konsultasjonsordningen
mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund er det en felles
forståelse av at det ikke er samsvar mellom oppgaver og
midler i kommunesektoren. Når Senterpartiet nå foreslår
strakstiltak for å motarbeide fattigdom, forutsettes det
at kommunene skal tilføres nødvendige ressurser
til de merutgifter forslagene medfører.
Dette medlem ser at privatisering
av helsetjenester kan bidra til konkurranse om helsepersonell og
helsekroner, og skape et voksende skille mellom pasienter med god
og dårlig økonomi og mellom pasienter i by- og
distriktskommuner. Dette medlem vil understreke at
dette er en utvikling som er en motsetning til hovedmålene
i helse- og sosialpolitikken, der alle skal sikres tilgang til gode
og likeverdige helsetjenester, uavhengig av personlig økonomi
og bosted. Dette medlem mener at et helsevesen underlagt
offentlig styring er den beste garantien for å nå dette
målet.
Dette medlem viser til at private
helsetilbud kan være et supplement til det offentlige,
men det er da en forutsetning at slike tilbud skal inngå i
de offentlige helseplanene. Dette medlem mener at
gode offentlige tjenester er nødvendig for å sikre
likeverd. Økt privatisering og et dårligere offentlig
tjenestetilbud vil føre til økte forskjeller og
redusert samfunnssolidaritet.
Dette medlem vil peke på at
det i noen grad vil være motsetninger mellom det som ansees
som den mest økonomiske ressursforvaltningen ut fra markedsbasert
tenkning, og det å skape et tilstrekkelig og kvalitativt
godt helsetilbud nærmest mulig bostedet for den enkelte.
Opprettelsen av formidlingsbyråer av helsepersonell tapper
helsesektoren for ressurser og gir som resultat en mindre langsiktig
og mer ustabil omsorgssituasjon både for den ansatte og
for den som trenger helsetjenester, omsorg og pleie.
Dette medlem vil understreke
at Norge alt i alt har et godt utbygget helsevesen og gode velferdsordninger
som sikrer alle et verdig liv og mulighet til å være
et økonomisk og politisk selvhjulpent, selvberget og selvstendig
menneske. Dette medlem vil allikevel peke på en
tiltagende prosess i samfunnet som på lengre sikt kan redusere
disse godene. Det foregår en stor, om ikke uttalt, sentralisering
i samfunnet. Dette gjelder også helse- og sosialområdet. Dette
medlem ser en statlig overtakelse av sykehusene, inkludert
psykiatrien, som et gedigent sentraliseringsprosjekt. Dette
medlem vil ikke medvirke til et samfunn der sentrum utvikler
seg på bekostning av distriktene, der folk som lever utenfor
de større byene, opplever en reduksjon i status og tjenestetilbud.
Dette medlem vil peke på at
et utbygd helsetilbud er nødvendig, men ikke tilstrekkelig
for å oppnå god allmennhelse i befolkningen. Dette
medlem understreker at det økende behovet for helse-
og omsorgstjenester må møtes med betydelig innsats
av helsefremmende og forebyggende tiltak i alle sektorer i samfunnet. Dette
medlem vil peke på at vi sannsynligvis har et stort
uutløst potensial i å bedre folkehelsen og redusere
behovet for behandling og pleie- og omsorgstjenester ved å øke
innsatsen i forebyggende sektor. Senterpartiet vil gå fra
reparasjon til forebygging. Dette innebærer å sette
ressursene inn for å hindre at problemene oppstår,
i stedet for å vente til krisen er et faktum. I en presset økonomisk
situasjon blir det ofte kuttet i budsjettene til forebyggende tiltak,
og vi får igjen regningen i form av en voldsom økning
på justis-, helse- og sosialbudsjettene.
Dette medlem ser her at det frivillige
organisasjonslivet, både innen tradisjonelle organisasjoner
i helse- og sosialsektoren, men også innen kultursektoren,
kan spille en betydelig og verdifull rolle for å øke bevisstheten
hos enkeltmennesker om betydningsfulle valg og muligheter til en
god helse i et langt livsløp. I Senterpartiets budsjettforslag
ligger det inne forslag om økt momskompensasjon for de
frivillige organisasjonene. Videre foreslås en styrking
av brukerorganisasjonene innen helse- og sosialområdet. Dette
medlem mener at frivillighetsarbeidet har stor betydning, ikke
minst for å fremme brukernes interesser og synspunkt. I
Senterpartiets alternative statsbudsjett økes tilskuddet
til frivillighetssentralene. Dette medlem mener at
frivillighetssentralenes driftsgrunnlag må styrkes, og
at flere sentraler bør kunne opprettes. Frivillighetssentralenes
virksomheter har mange positive sider, ikke minst i forhold til
forebygging og trivsel.
Dette medlem viser til at livsstilsykdommer
er et økende problem i samfunnet. Et sunt kosthold og mer fysisk
aktivitet er viktig for å forebygge helseplager. Dette
medlem ser det som en utfordring å bevisstgjøre
folk om ansvar for egen helse. Ernæringspolitikken er etter dette
medlems mening en viktig side ved helseforebyggende arbeid. Dette
medlem viser til at det er stor sammenheng mellom riktig
kosthold, mosjon og god helse. Kunnskapene om at livsstilssykdommer
og arvelige sykdommer kan forebygges gjennom riktig ernæring
og fysisk aktivitet finnes, men blir ikke tatt nok på alvor.
Senterpartiet mener at det bør legges fram en stortingsmelding
om en nasjonal aktivitetsplan samt at det blir økt forskning
omkring sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse. Dette
medlem mener at samfunnet må tilrettelegges slik
at det blir enklere å gå og sykle til skole og
arbeid. En fortgang i byggingen av gang- og sykkelveger er sentrale
virkemidler som også er viktig miljøforebyggende
arbeid. Senterpartiet vil øke sukker- og sjokoladeavgiften
som et ledd i få ned forbruket av sukkerholdig drikke og
slikkeri. En økning av tobakksavgiften må også ses
som ledd i å få flere, og særlig de yngste,
til å la være å røyke.
Dette medlem viser til at Senterpartiet,
sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti
gikk imot statlig overtakelse av sykehusene. Dette medlem mener
at dagens tre forvaltningsnivåer er sentrale for å utvikle
gode fellesskapsløsninger som er best mulig tilpasset lokale
forhold. Den statlige overtakelse av sykehusene bryter med forvaltningsprinsippet
om at ansvaret for beslutninger som krever lokal tilpasning, skal
legges til kommunene eller fylkeskommunen. Lokalisering av behandlingstilbud innen
spesialisthelsetjenesten og utvikling av behandlingstilbud, må etter dette
medlems mening være tilpasset de ulike lokale forutsetninger
som er i vårt land. Dette medlem mener at
både hensynet til pasientene, hensynet til en effektiv
ressursutnyttelse og regionalpolitiske hensyn blir svekket i framtiden
når bl.a. sykehusene og spesialisthelsetjenesten mister
sin forankring til regionale styringsorganer.
Dette medlem mener at det må settes
inn ressurser i helsesektoren for å få en raskere
og bedre behandling av syke. Senterpartiet vil styrke bevilgningene
til sykehusene med 240 mill. kroner for å bedre kvaliteten og
kapasiteten, spesielt når det gjelder psykiatri og kreftbehandling.
Videre mener dette medlem at det som gjenstår
av den såkalte Utenlandsmilliarden, må kunne brukes
også til behandling her i landet, når det er ledig
kapasitet og det gir like rask og forsvarlig behandling. De midlene
som gjenstår ved årsskiftet, må på et
slikt grunnlag kunne overføres til 2002 slik at det kan
utgjøre en ekstra ressurs for pasientbehandling også ved
norske sykehus i det kommende budsjettåret. Dette
medlem viser til at representantene Ola D. Gløtvold
(Senterpartiet) og Olav Gunnar Ballo (Sosialistisk Venstreparti)
har lagt inn et privat forslag om dette i Stortinget høsten
2001.
I synet på endringer i apoteklovens
eierbegrensninger står Arbeiderpartiet sammen med Høyre
og Fremskrittspartiet. Nå er det fritt fram for etablering
av apotek, uten noe tak på antallet konsesjoner. Dette medlem mener
at de store kjedene enklere kan konkurrere på lønn
og andre betingelser og tiltrekke seg den kapasiteten de trenger
av fagfolk. Advarslene som kom fra Senterpartiet om konsekvensene
av å oppheve taket på konsesjoner, har vist seg å slå til.
Mindre enn et halvt år etter at konsesjonstaket ble opphevet,
er det allrede en stor overetablering av apotek i sentrale strøk, men
prisreduksjonene som skulle komme forbrukerne til gode, synes å utebli. Dette
medlem er bekymret for at det kan bli kort mellom apotekene
i byene, og langt mellom apotekene i distriktene på sikt. Dette medlem vil
peke på at avgiftssystemet for apotekene fra 1. januar
2002 blir lagt om fra en progressiv avgift til en flat avgift innkrevd
på grossistnivå. En flat avgift innkrevd på grossistnivå fører
i motsetning til det progressive avgiftssystemet til økte
priser for apoteker som ikke inngår i en kjede på detaljistnivå.
Statens inntekter anslås å vokse med 26 mill.
kroner. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil
tilbakeføre penger til de apoteker som får økte
kostnader og taper på denne omleggingen.
Dette medlem viser til at den
offentlige innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet
av nittitallet, dessverre uten at nyrekrutteringen er synlig redusert. Dette
medlem er særlig bekymret over at det rapporteres
om mer liberale holdninger til narkotika blant unge. Misbruken av
ecstacy har allerede vist seg å føre til store
og langvarige psykiske problemer hos mange ungdommer, og det er økende
etterspørsel etter gode behandlingsmetoder og hjelp på lokalt
plan. Dette medlem vil trekke fram behovet for og
betydningen av forebyggende arbeid gjennom arbeid for gode oppvekstvilkår
og livsmiljø, som må kombineres med riktig behandling,
streng lovgivning og sterk kontroll.
Dette medlem mener at høringsrunden
om sprøyterom for narkomane bør gjennomføres,
og at Stortinget så må ta en endelig beslutning
om det er forsvarlig og etisk riktig å opprette sprøyterom.
Når det gjelder medikamentell behandling, så kan
den være en hjelp for mange, men det betinger at det er
sosiale tiltak samtidig med legemiddelassistert behandling. Det gjelder
bl.a. tilbud om akseptabelt bosted og tilbakeføring til
mest mulig normal livsførsel gjennom utdanning, arbeid
og sosialt nettverk. Innsatsen i forhold til lavterskel helsetilbud
må økes, og hjelpeapparatet må gjennom
kontakt og dialog med rusmiddelmisbruker motivere den enkelte til
rusfrihet og rehabilitering i samfunnet.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den generelle utviklingen innen alkoholomsetningen i
Norden. Det rapporteres om økende alkoholkonsum blant ungdom.
Det er ulike krefter i samfunnet som av forskjellige grunner ønsker å redusere
alkoholavgiften og dermed prisen på alkoholholdige drikker.
Argumentene som brukes er bl.a. behovet for å redusere
grensehandel, smugling og hjemmeproduksjon av alkohol. Dette
medlem vil påpeke at det er helt entydige forbindelser
mellom lavere pris og økt forbruk av alkohol. Det vil etter dette
medlems mening uten tvil øke skadene som alkoholmisbruk
påfører samfunnet, enten det er fysisk, psykisk
eller sosialt. Dette medlem vil derfor videreføre
restriksjoner i alkoholpolitikken i form av salgs- og åpningstider,
relativt høye avgifter og reklameforbud. Dette medlem synes det
er trist at Kristelig Folkeparti og Venstre nå har endret
sin alkoholpolitikk, og dermed danner flertallet for å redusere
alkoholavgiftene. Dette medlem mener at det er så mange
uløste oppgaver innen helse- og sosialpolitikken, at det
er underlig at Samarbeidsregjeringen prioriterer å redusere
alkoholavgiftene med til sammen 350 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
mener at alle skal kunne føle materiell og velferdsmessig
trygghet ved sosiale problemer, sykdom, uførhet, arbeidsløshet
og alderdom, uansett personlig økonomi. Dette medlem vil
understreke at folketrygden er sikkerhetsnettet i velferdsstaten
og ligger i bunnen som en garanti for vår velferd. Dette
medlem legger til grunn at folketrygden fortsatt skal være
det bærende elementet i vårt samlede pensjons-
og stønadssystem.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i stortingsperioden 1993-97 fremmet forslag om opprettelse av en
pensjonskommisjon, og at det endelig i mars i år ble nedsatt
en slik kommisjon. Pensjonskommisjonen har representanter fra partiene
på Stortinget og uavhengige eksperter. Kommisjonen skal
avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem
og fikk to og et halvt år på seg til dette arbeidet.
Denne pensjonskommisjon skal vurdere og fremme forslag til et framtidig
pensjonssystem som gir trygghet og rettferdig fordeling. Det er
i tråd med Senterpartiets program. Vi ønsker en
total gjennomgang av pensjonssystemet og er fornøyd med
at det er tverrpolitisk representasjon i pensjonskommisjonen, og
at kommisjonen får mulighet til å gå grundig
igjennom det komplekse systemet som pensjonene utgjør.
Dette medlem vil peke på at
grunnbeløpet i folketrygden er underregulert gjennom flere år,
og det er nødvendig å holde nivået på grunnpensjonen
slik at den gir trygghet for den enkelte, samtidig som den jevner
ut forskjellene i samfunnet.
Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen har
fulgt opp et av forslagene i Utjamningsmeldingen ved å øke
det inntektsavhengige barnetillegget i folketrygden. Dette
medlem mener at dette tiltaket særlig vil komme
mange av de barna som lever under fattigdomsgrensen i Norge, til
gode. Dette medlem vil allikevel påpeke
at det ikke kommer alle trygdemottakere som har barn, til gode,
dersom trygden er så lav og utgiftene så høye,
at familien må få supplerende sosialhjelp. Dette
medlem mener at det er viktig at trygdeytelsene har et sånt
nivå at det i de aller fleste tilfellene ikke skal være
behov for supplerende sosialhjelp.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har tegnet en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet om et mer
inkluderende arbeidsliv. Sykelønnsordningen skulle være
fredet til 2005. Dette medlem peker på at
til tross for dette foreslås det en utvidelse av egenrisikoperioden
med to dager for sykepenger for selvstendig næringsdrivende
og enkelte andre grupper i forslaget til statsbudsjett. En slik
utvidelse vil ytterligere belaste selvstendig næringsdrivende
slik at enkeltpersonsbedrifter og småforetak får
en forverring av sine rammevilkår. Spesielt vil dette ramme
kvinnelige etablerere og de små enhetene i primærnæringene. Dette medlem viser
til at Senterpartiet ikke kan akseptere at sykelønnsordningen
til selvstendig næringsdrivende blir strammet inn. Dette
medlem vil peke på at det er en rekke tiltak som
kan gjøres uten å redusere sykelønnsordningen.
Det gjelder ikke minst forebyggende tiltak på arbeidsplassene,
som det å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø og
et arbeidstempo og en arbeidsmengde som ikke skader arbeidstakeren
psykisk eller fysisk. Dette medlem vil arbeide for
ordninger som opprettholder høy yrkesdeltaking, gjør
det mulig for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne, hindrer utstøting
fra arbeidslivet og gir sikkerhet ved inntektsbortfall.
Dette medlem viser til at det
nærmest er blitt automatikk i det å øke
egenandelene på helsetjenester. Det rammer særlig
de med dårligst råd i samfunnet. Etter mye fram
og tilbake blir egenandelsskjermingen noe utvidet ved dette budsjettet,
men det er langt fra tilstrekkelig for å redusere kostnadene
for de som har mest behov for helsetjenester. Siden Stortinget i
flere år har etterspurt en ordning som gjør at
storbrukere av helsetjenester ikke skal få stadig økende
kostnader på grunn av sin sykdom og helsetilstand, forventer dette medlem at
Regjeringen kommer med et forslag til egenandelstak II i løpet
av første halvår 2002.
Dette medlem viser til at behovet
for opptreningsinstitusjonene er større enn noen gang,
men at finansieringsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for flere av
dem. Frysing av egenandelen og for lave statlige kurdøgnssatser
er årsaken til dette. Senterpartiet støtter en
fast egenandel som bør senkes. Da er det samtidig viktig
at den statlige andelen i dekning av kurdøgnpris heves
slik at institusjonene kan oppnå en realistisk dekning
av kurdøgnutgiftene, for at bl.a. faglig kompetanse og
behandlingsnivå kan ivaretas på institusjonene.
Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett
en økning i det statlige refusjonsbeløpet til
de godkjente institusjonene, gruppe 1 og gruppe 2, med 100 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at de
klare forutsetninger som Senterpartiet har satt for en oppfølging
og avslutning av eldrereformen. Dekningsgraden på 25 pst. plasser
må være et minimum i alle kommuner, og spesielt
viktig er det at behovet for sykehjemsplasser blir ivaretatt på en
skikkelig måte. God kapasitet på slike plasser
bør også sees i sammenheng med skikkelig avlastningskapasitet
og behovet for oppfølging av pasienter som trenger spesiell
behandling og pleie/kontroll etter sykehusbehandling. Skal
eldrereformen bli vellykket, må ikke bare bo- og plassbehovet
løses, men det viktigste momentet med trivsel og trygghet
må sikres gjennom omsorgstjenestens innhold, da er det spesielt
viktig med en bemanning som er god nok både når
det gjelder kvalitet og kvantitet. Dette medlem viser
til at Senterpartiet har hatt og vil ha et engasjement for bedre
kår for personellet innen helse-, pleie- og omsorgsyrkene.
Videre har Senterpartiet klart pekt på hvor viktig en tilstrekkelig
kommuneøkonomi er for at eldreomsorgen skal ha nok ressurser.
Dette medlem er bekymret for
at åpen og hjemmebasert omsorg har kommet noe i skyggen
av institusjonsomsorgen i den senere tid. Det er etter dette medlems mening
svært viktig at vi kan beholde og videreutvikle de hjemmebaserte
tjenestene. Et overordnet mål skal og må være
at personer som trenger pleie og omsorg, skal få være
hjemme og fungere optimalt ut fra egen funksjonsevne så lenge
de selv vil, og så lenge dette ikke er uforsvarlig og farlig
for vedkommende selv, ut fra hans/hennes egne muligheter
og tilstand.
Dette medlem vil understreke
behovet for en god medisinsk og helsemessig beredskap. Terrorhandlingene
i høst har minnet oss alle om disse behovene. Det er imidlertid
viktig at bevisstheten om beredskaps- og selvbergingspolitikken
er der kontinuerlig. Dette medlem mener også at
beredskapen i forhold til ABC-våpen er svært viktig,
men samtidig må vi ha bevissthet på at medisinsk
og helsemessig beredskap må gjelde et bredt spekter av
forhold, bl.a. tilstrekkelig forsyning og distribusjon av utstyr,
medisin og mat. Fordeling av faglig kompetanse og personell er også forhold
som betyr svært mye i beredskapssammenheng.
For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås
det bevilget 74,3 mill. kroner for 2002 mot 164,8 mill. kroner i
saldert budsjett for 2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2001 175,5 mill. kroner. Det er overført
3,8 mill. kroner fra 2000 til 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
til kap. 700 og 706.
Komiteen har merket
seg at det pågår en omfattende prosess med funksjonsoppgavefordeling
mellom Sosial- og helsedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet,
Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statens helsetilsyn. Det bebudes
i proposisjonen i den anledning at en vil komme tilbake til personell-
og budsjettmessige justeringer mellom etatene i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen registrerer at regjeringen
Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) har delt
Sosial- og helsedepartementet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ser at det kan være både
fordeler og ulemper ved en deling av Sosial- og helsedepartementet,
men tar til etterretningen at Bondevik II-regjeringen har bestemt
seg for en slik deling. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader knyttet til kap. 700 angående samarbeid mellom
sosialsektoren og helsevesenet.
Disse medlemmer viser til at
det i Revidert nasjonalbudsjett for 2001 ble vedtatt en omorganisering
av den sentrale sosial- og helseforvaltningen der 11 etater er foreslått
redusert til 3 nye etater. Disse medlemmer vil peke
på at det ofte er store kostnader forbundet med omorganiseringsprosesser,
og det skapes ofte uro rundt vurdering av arbeidsoppgaver og personer.
Mulige belastninger må slik disse medlemmer ser
det, langt oppveies av fordelene. Resultatet må være
at det blir bedre samhandling og koordinering mellom de ulike delene
innad i virksomheten, og en bedre service, tilgjengelighet og informasjon utad.
Disse medlemmer vil påpeke
at det er naturlig å forvente at departementet kan vise
til betydelige besparelser ved en slik omorganisering, når
Regjeringen melder at intern administrasjon og dobbeltarbeid skal
reduseres, samtidig som prosessen er motivert av at flere etater
orienterer seg mot de samme målgruppene og opererer med
samme virkemidler og på felles arenaer. Bare på en
slik bakgrunn kan disse medlemmer se at en slik omorganiseringsprosess
kan ha noen verdi. Disse medlemmer vil påpeke
at Stortinget også i framtiden må få rapporter
om måloppnåelse og budsjettforslag som er betydelig
mer detaljert enn bare som en sekkebevilgning til tre store etater; Nasjonalt
helseinstitutt, Sosial- og helsedirektoratet, og Statens helsetilsyn
fordelt på tre kapitler med en stor driftspost på hvert
kapitel. Det foregår mye viktig aktivitet under disse store
administrative enhetene som angår Stortinget, og som Stortinget
derfor må få tilført nødvendig
informasjon om for å kunne ta stilling til Regjeringens
budsjettforslag på en tilfredsstillende måte for
det enkelte parti.
Disse medlemmer vil dessuten
påpeke det organisatoriske rundt opprettelsen av et Sosial-
og helsedirektorat og stille spørsmål om hensiktsmessigheten
av dette når Regjeringen nå har bestemt seg for å skille Sosial-
og helsedepartementet i to separate departement. Disse medlemmer mener
at det må bli vanskelig i den daglige driften å ha
to ulike departement å forholde seg til, når etaten
skal styres som en enhet.
Det foreslås bevilget 23,1 mill. kroner
for 2002 mot 21,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2001. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2001 22,4 mill.
kroner. Det er overført 0,4 mill. kroner fra 2000 til 2001.
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
har som formål å utføre forskning som
kan bidra til økt kunnskap omkring bruk og misbruk av rusmidler
og andre avhengighetsskapende stoffer, med særlig vekt på sosialvitenskapelige
problemstillinger. SIRUS skal i 2002 avslutte en omfattende datainnsamling
i det såkalte Kost-nytte prosjektet.
Komiteen ser nødvendigheten
av at det fremskaffes kunnskap om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger
og kriminalitet knyttet til alkohol- og narkotikabruk. Komiteen ser
også frem til å få svar på en
del spørsmål som knyttes til prosjektet. Herunder kan
nevnes arbeidet med å kunne vurdere effektene av ulike
forebyggende tiltak, og om en er kommet frem til at enkelte typer
tiltak for narkotikamisbrukere gir bedre behandlingsresultater enn
andre.
Komiteen mener for øvrig
at det vil være særlig påkrevet å få belyst
faktorer som bidrar til overdoser av narkotika, og hvordan man snarest
kan forebygge og hindre overdosedødsfall i fremtiden.
Komiteen vil vise til at allerede
eksisterende forskning, også fra Statens institutt
for rusmiddelforskning, har påvist en svært
tett sammenheng mellom tilgjengelighet og forbruk (også misbruk).
Etter komiteens syn er en naturlig konsekvens å sikre
at omsetningen av lovlige rusmidler skjer i kontrollerte former,
og at det settes inn nødvendige ressurser for begrensende
tiltak knyttet til den ulovlige omsetningen av rusmidler.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
265,6 mill. kroner for 2002 mot 226,1 mill. kroner i saldert budsjett
for 2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2001 242,7 mill. kroner. Det er overført 4,6 mill.
kroner fra 2000 til 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
til kap. 718.
Komiteen har merket
seg at regjeringen Bondevik II foreslår å dele
opp Sosial- og helsedepartementet i to departementer. I den forbindelse
har man besluttet at ansvaret for helsetiltak for rusmiddelmisbrukere
skal overføres til Helsedepartementet. Dette innebærer
at ansvaret for legemiddelassistert rehabilitering og utvikling
av lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere legges til Helsedepartementet. Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteen viser til at omleggingen
medfører at forslagene til bevilgninger på disse
områdene overføres til kap. 718 postene 60 og
61.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil utarbeide en handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Det er etter komiteens mening
særdeles viktig at arbeidet med denne planen kommer i gang
raskt, og at en benytter den fagkompetansen som både ligger
i de frivillige organisasjonene og i det profesjonelle behandlingsapparatet.
Regjeringen skal etter planen både vektlegge forebyggende
tiltak og et bedre behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. Komiteen har
merket seg at nyere undersøkelser tyder på at
de fleste rusmiddelmisbrukere hadde psykiske problemer før misbruket
startet. Det er derfor av stor betydning at de tiltak for rusmiddelmisbrukere
som inngår i Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2000),
skal samordnes med den nye planen slik Regjeringen foreslår. Komiteen er
videre av den oppfatning at en må få til en sterkere
fokusering på den enkelte rusmiddelmisbrukers økonomiske
og familiære situasjon, da et langvarig rusmiddelmisbruk
som oftest fører til at den enkelte rusmiddelmisbruker
har en nedkjørt familie og en rasert økonomisk
situasjon bak seg. Det er derfor viktig at en ser på disse
problemstillingene samtidig med at en iverksetter et behandlingsopplegg.
Komiteen er positiv til at Regjeringen
foreslår å bevilge 16,5 mill. kroner for å styrke
det lokale oppfølgingsarbeidet i de større byene
og til et særskilt opplæringsprogram for lokal
sosial- og helsetjeneste. Komiteen vil imidlertid
påpeke at dagens situasjon er slik at det ikke bare er
mange tyngre rusmiddelmisbrukere i de større byene, men
også i veldig stor grad i de kommuner som grenser opp mot
disse. Komiteen vil derfor be om at Regjeringen følger
denne problemstillingen slik at en på best mulig måte
kan iverksette tiltakene der de gjør mest nytte.
Komiteen vil uttrykke sin bekymring
når det gjelder antallet svært unge rusmiddelmisbrukere
i Norge. Situasjon tilsier at vi ikke har lykkes på det
forebyggende planet på en god nok måte. Det er
derfor viktig at man igangsetter et arbeid for å se på andre
måter å forebygge på enn det som gjøres
fra det offentliges side i dag. I denne sammenheng er det viktig
at man får til et enda mer utstrakt samarbeid med både
brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner når det
gjelder så vel behandling som forebygging. Komiteen vil blant
annet vise til at Stiftelsen Bergensklinikkene og Bryggeriforeningen
i samarbeid har utviklet et undervisningsprogram om alkohol (resonansprogrammet). Det
er etter komiteens mening av stor betydning at blant
annet debutalderen for bruk av alkohol heves mest mulig.
Komiteen vil påpeke
behovet for å styrke skolehelsetjenesten, herunder også helsesøstertjenesten,
i tråd med opptrappingsplanen i psykiatrien der tilbudet over
lang tid har vært forsømt, spesielt i den videregående
skolen. Herunder vil også etablering og styrking av tilbudet
"helsestasjon for ungdom" kunne bidra positivt.
Komiteen vil vise til at forskning
på rusmiddelfeltet er av meget stor betydning. Dersom en
skal kunne sette inn de mest effektive tiltak for å kunne
hjelpe rusmiddelmisbrukere, er det også viktig at man har
et best mulig forskningsmateriale på feltet.
Komiteen er enig i at det er
viktig å komme raskt i gang med handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Komiteen vil
samtidig påpeke behovet for å styrke det forebyggende
arbeid, og at en også i den sammenheng må benytte
seg av den fagkompetanse som finnes både i de frivillige
organisasjonene og det eksisterende profesjonelle behandlingstilbudet,
herunder viktig kompetanse som finnes i de syv regionale kompetansesentrene.
Komiteen vil videre slutte seg
til bekymringen når det gjelder antallet svært
unge rusmiddelmisbrukere i Norge, og mener at en ikke har lykkes
godt nok på det forebyggende planet. Komiteen vil
derfor vise til behovet for å styrke det forebyggende arbeidet
og få en mer effektiv koordinering av ressursene som brukes
til rusomsorg og psykiatri. Særlig må barne- ungdomspsykiatrien
styrkes.
Komiteen viser til flertallets
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) hvor flertallet
ga uttrykk for at det boligtilbudet kommunene i dag gir tidligere rusmiddelmisbrukere,
må bedres betydelig, og at slike botilbud ikke kun må gis
til de som får metadonbehandling. Komiteen viser
også til at komiteen den gang påpekte at aktive
rusmiddelmisbrukere i de aller fleste tilfeller ender opp med en økonomisk
situasjon med stor gjeld og økonomisk mislighold. Regjeringen ble
bedt om å ta initiativ til at det gis økonomiske
midler til hele tiltakspakker som dekker skole, arbeidstiltak, etablering
i ny bolig i rusfritt miljø, terapeutisk behandling uten
egenandel, hjelp til gjeldssanering/nedbetalingsavtaler
og andre nødvendige tiltak for å bedre den helhetlige
situasjonen.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å bidra
til at boligtilbudet i kommunene til rusmiddelmisbrukerne bedres."
"Stortinget ber Regjeringen bidra
til at det er økonomiske midler til hele tiltakspakker
som dekker et helhetlig omsorgs- og behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere."
Komiteen viser til at Regjeringen
har gått inn for å øke behandlingskapasiteten
og lavterskeltilbud til rusmiddelmisbrukere, og har uttalt at den
vil komme med en handlingsplan mot rusmiddelproblemer. I påvente
av en ny handlingsplan er det mange ungdommer som får så store
rusproblemer at de er langtids behandlingstrengende. Nå haster
det å finne nye og bedre metoder for å forebygge
rusproblemer i ungdomsgruppene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at den offentlige innsatsen
mot narkotika er tredoblet i løpet av nittitallet uten
at nyrekruttering er synlig redusert. Flertallet er
særlig bekymret over at det rapporteres om mer liberale
holdninger til narkotika blant unge. Misbruken av ecstasy har allerede
vist seg å føre til store og langvarige psykiske
problemer hos mange ungdommer, og det er økende etterspørsel
etter gode behandlingsmetoder og hjelp på lokalt plan. Flertallet vil
trekke fram behovet for og betydningen av forebyggende arbeid gjennom
arbeid for gode oppvekstvilkår og et godt livsmiljø,
som må kombineres med riktig behandling, streng lovgivning
og sterk kontroll.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og understreker behovet for å videreutvikle
rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Disse medlemmer vil understreke
behovet for større innsats for de bostedsløse
og øremerker ytterligere 25 mill. kroner til dette formålet. Disse
medlemmer fremmer forslag om at kap. 614 post 63 økes
med 50 mill. kroner og bevilges med 179,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at høringsrunden om sprøyterom
for narkomane bør gjennomføres, og at Stortinget
må ta en endelig beslutning om det er forsvarlig og etisk
riktig å opprette sprøyterom. Når det
gjelder medikamentell behandling, så kan det være
en hjelp for mange, men det betinger at det er sosiale tiltak samtidig
med legemiddelassistert behandling. Det gjelder bl.a. akseptabelt
bosted og tilbakeføring til mest mulig normal livsførsel
gjennom utdanning, arbeid og sosialt nettverk. Innsatsen i forhold
til lavterskel helsetilbud må økes, og hjelpeapparatet
må gjennom kontakt og dialog med rusmiddelmisbrukerne motivere
den enkelt til rusfrihet og rehabilitering i samfunnet.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den generelle utviklingen innen alkoholomsetningen i
Norden. Det rapporteres om økende alkoholkonsum blant ungdom.
Det er ulike krefter i samfunnet som av forskjellige grunner ønsker å redusere
alkoholavgiften og dermed prisen på alkoholholdige drikker.
Argumentene som brukes, er bl.a. behovet for å redusere
grensehandel, smugling og hjemmeproduksjon av alkohol. Disse
medlemmer vil påpeke at det er helt entydige forbindelser
mellom lavere pris og økt forbruk av alkohol. Det vil etter disse
medlemmers mening uten tvil øke skadene som alkoholmisbruk
påfører samfunnet, enten det er fysisk og/eller
psykisk sykdom, og/eller omfattende problemer i familier. Disse medlemmer vil
derfor videreføre restriksjoner i alkoholpolitikken i form
av salgs- og åpningstider, relativt høye avgifter
og reklameforbud. Disse medlemmer synes det er trist
at Kristelig Folkeparti og Venstre nå har endret sin alkoholpolitikk,
og dermed danner flertallet for å redusere alkoholavgiftene.
Disse medlemmer mener at det
er så mange uløste oppgaver innen helse- og sosialpolitikken,
at det er underlig at regjeringen Bondevik II prioriterer å redusere
alkoholavgiftene med til sammen 350 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at tiltakene overfor rusmiddelmisbrukere må styrkes, og
fremmer forslag om at kap. 614 post 63 økes med 33,5 mill.
kroner og bevilges med 163 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sine merknader når det gjelder rusmiddeltiltak, og
til at Senterpartiet har lagt inn mange av virkemidlene til dette
arbeidet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) for å styrke
kommunenivået og de oppgavene som må løses
der. Videre viser dette medlem til at Senterpartiet
spesielt vil styrke de frivillige organisasjonene ved at post 70
Tilskudd økes med 36 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at de fleste behandlingsinstitusjoner som
tilbyr stoffri behandling, ikke tar imot pasientene før
de er avruset. Disse medlemmer er kjent med at vi
har svært få avrusningsinstitusjoner i Norge,
og at avrusing er et stort problem for videre behandling i institusjoner. Disse
medlemmer er kjent med at en ved Østfoldklinikken
i Fredrikstad sentralsykehus med støtte fra Sosial- og
helsedepartementet har utviklet et prosjekt for individuelt
tilpasset avrusing. Denne avrusingen foregår i narkose
med tilsyn av anestesilege og anestesisykepleier og utføres
i intensivavdeling. Denne avsrusingsmetoden brukes i de fleste europeiske
land i tillegg til USA og Australia. Disse medlemmer er
kjent med at avrusing i narkose er meget godt egnet for alle typer
rusavhengighet, men er særlig godt egnet for heroinmisbrukere
som vanligvis trenger en lang avrusingsperiode fra to til seks uker. Avrusing
i narkose tar mellom fire og åtte timer, og pasienten er
etter ett døgn fri for abstinens og kan overføres
til behandlingsinstitusjon innen 24 timer. Denne korte form for
avrusing har også en betydelig forebyggingseffekt når
det gjelder overdosedødsfall.
Disse medlemmer er gjort kjent
med at Østfoldklinikken i Fredrikstad har denne avrusingsmetoden
på plass, men kan ikke ta imot pasienter da en mangler driftsmidler
både for 2001 og for 2002. Disse medlemmer mener
det er særdeles viktig å få denne avrusingsbehandlingen
på plass i Fredrikstad.
Komiteen viser til
behovet for flere avrusningsplasser i rusmiddelomsorgen. I den forbindelse
vises det bl.a. til den forskning som er gjort ved Østfoldklinikken
i Fredrikstad.
Komiteen vil vise til at Sosial-
og helsedepartementet har oppnevnt en egen forskerkommisjon som skal
legge fram sitt arbeid våren 2002. Denne kommisjonen gjennomgår
nå status hva angår forskning på rusfeltet.
Kommisjonen skal skissere områder hvor det er behov for
ytterligere forskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
viktigheten av å følge kommisjonens anbefalinger,
ikke minst i form av tilstrekkelige økonomiske rammer i
forhold til den framtidige forskningen på rusfeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at Norge bruker svært lite penger på medisinsk
forskning og særlig klinisk forskning i forhold til land
i Europa som det er naturlig å sammenligne oss med. Det
er etter disse medlemmers mening verdt å legge
merke til at våre naboland, Sverige og Danmark, bruker
langt mer på medisinsk forskning. Disse
medlemmer mener derfor at det i fremtiden bør brukes
mer ressurser på denne typen forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4
(2001-2002) der Regjeringen vil at kontantstøtten skal
holdes utenfor beregningsgrunnlaget ved utmåling av økonomisk sosialhjelp. Flertallet er
ikke enig i at kontantstøtten skal holdes utenfor når
sosialhjelp blir vurdert. Flertallet viser til at
kommuneøkonomien er styrket med 70 mill. kroner for å kompensere
kommunenes økte kostnader som følge av den foreslåtte
regelendringen. Flertallet mener denne bevilgningen
i stedet må brukes til å heve barnetilleggene
i de veiledende sosialhjelpsatsene, og fremmer slikt forslag:
"Stortinget ber Regjeringen å opprettholde
de veiledende retningslinjene med hensyn til at kontantstøtten vurderes
med i inntektsgrunnlaget for den som søker sosialhjelp.
Den foreslåtte styrkingen av kommuneøkonomien
benyttes i stedet til å øke barnetilleggene i de
veiledende retningslinjene for økonomisk sosialhjelp."
Komiteen vil vise
til at det ytes tilskudd til en rekke organisasjoner og private
stiftelser som utfører et betydelig arbeid for svakstilte
grupper. Komiteen vil i den forbindelse vise til
at Brukerforeningen gjennom sitt arbeid yter bistand til narkotikamisbrukere
og tidligere narkotikamisbrukere som er avhengig av legemidler for å kunne
fungere i hverdagen, til privatpersoner, helsevesenet, sosialkontor
og en lang rekke offentlige instanser. Komiteen er
av den oppfatning at denne foreningen som i stor grad består
av tidligere narkotikamisbrukere, har en helt spesiell kompetanse som
det er viktig å nyttiggjøre seg på en
best mulig måte. På bakgrunn av den store innsatsen
Brukerforeningen nedlegger på dette feltet, mener komiteen at Brukerforeningen
må tildeles 0,5 mill. kroner til sitt arbeid i 2002.
Komiteen vil peke på at
frivillige organisasjoner og private stiftelser gjør et
betydelig arbeid for svakstilte grupper. Tiltakene omfatter i hovedsak
institusjonsbehandling samt ulike former for individrettet bistand
i nærmiljøene som bolig/overnattingstilbud, møtesteder,
kvalifiseringstiltak og nettverksarbeid. Det gjelder Frelsesarmeen,
Blå Kors sosialavdeling, Natthjemmet for prostituerte i
Oslo, Stiftelsen Rus-Nett, Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter,
Stiftelsen KRAFT og Brukerforeningen. Komiteen viser
til at disse organisasjonene gjør en stor innsats for mange
av de svakeste i samfunnet, som bostedsløse, tunge rusmiddelmisbrukere
og mange med komplekse og langvarige problemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til Avholdsfolkets
Landsråds (AL) Europa-arbeid. Som kjent har AL opprettet et
eget kontor i Brussel. Dette har vært, og er, svært viktig
i AL sitt arbeid med å skaffe til veie informasjon om de
prosesser som er i gang innen EU-systemet, og for å søke å hevde
norske interesser i Europa på dette området. Flertallet vil
derfor peke på viktigheten av at AL fortsatt gis økonomisk
støtte til dette arbeidet.
Flertallet viser videre til Budsjett-innst.
S. I (2001-2002) og til sammenhengen mellom avgiftspolitikken og
innsatsen i det forebyggende rusarbeid. Det å øke
innsatsen i skolehelsetjenestens forebyggende arbeid og i det særskilte
forebyggende rusarbeidet er derfor viktig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at det gis tilskudd til Brukerforeningen med 500 000 kroner, Velferdsalliansen
med 700 000 kroner, Rettferd for Taperne med 1 mill. kroner og Natthjemmet
for prostituerte i Oslo med 1 mill. kroner. Videre forslår disse
medlemmer en økning med 5 mill. kroner til prosjekt
bostedsløse. Disse medlemmer understreker
nødvendigheten av økt forebyggende innsats. Disse
medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og
fremmer forslag om at kap. 614 post 70 til sammen økes
med 30 mill. kroner og bevilges med 69,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at tilskuddet til
frivillige organisasjoner ikke engang er prisjustert i budsjettforslaget
for 2002, når også Landsforeningen for Taperne
skal få sin bevilgning over denne posten. Mye av virksomheten
som disse organisasjonene tilbyr, krever at det er noen fast ansatte
til å drive virksomheten. Når tilskuddet ikke
engang er prisjustert, og vi vet at lønnsveksten er høyere
enn prisveksten, får disse organisasjonene en redusert
bevilgning for 2002.
Disse medlemmer viser til at
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det må avsettes
egne midler til bygging av boliger for bostedsløse. Bostedsløse
har behov for en fast adresse som både kan gi trygghet
i hverdagen og danne et utgangspunkt for en eventuell oppfølging
fra det offentlige. Dette er i tråd med Sem-erklæringen,
som i to punkter slår fast:
"Innsatsen for bostedsløse må prioriteres.
Barnefamilier skal generelt ikke bo på hospits…
Det
utvikles støtte-/låneordninger for frivillige
organisasjoner som engasjerer seg i å skaffe botilbud som alternativer
til hospits for sosialt vanskeligstilte. Slike gjennomgangsboliger
må utvikles i samarbeid med kommunene."
Disse medlemmer viser til at
situasjonen for bostedsløse er uakseptabel og så krisepreget
at det er behov for øyeblikkelige strakstiltak før
vinteren setter inn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om at kap.614 post 70 økes med 3,8 mill. kroner
og bevilges med 43 mill. kroner, hvorav 0,8 mill. kroner skal gå til
Natthjemmet for prostituerte i Oslo.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslo et reelt
løft til de frivillige organisasjonene som driver mye av
den virksomheten som kan karakteriseres som lavterskeltilbud for
de mest vanskeligstilte.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett vil bruke 1 mrd. kroner for å bedre hverdagen
for de som har det vanskeligst. Økt bostøtte med
50 mill. kroner og en egen bevilging på 150 mill. kroner
til bosteder for bostedsløse er bare noen av forslagene.
Dette medlem viser også til
at Senterpartiet vil trappe opp sosialhjelpssatsene for å nå satsene
til SIFO, holde barnetrygden utenfor ved beregning av sosialhjelp
og gi gratis barnehage og SFO for barna til dem som mottar sosialhjelp
over lang tid. Senterpartiet foreslår også 36
mill. kroner til etterverntiltak for rusmiddelmisbrukere.
Dette medlem fremmer forslag
om at kap. 614 post 70 økes med 36,15 mill. kroner og bevilges
med 75,35 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 962,0 mill. kroner
for 2002 mot 1 003,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2001. Etter behandling
av St.prp. nr. 89 (2000-2001) er bevilgningen for 2001 1 034,0 mill.
kroner.
Komiteen vil peike
på at føremålet med krigspensjon er å gje
uførepensjon til personar som har fått mein eller
redusert arbeidsevne som følgje av skade eller påkjenning
under deltaking i krig, politisk fangenskap, sjøteneste
mv. under andre verdskrig. Komiteen vil syne til
at pensjonsordninga også gjev rettar til etterlatne etter
krigspensjonistar eller krigsskadde.
Komiteen er samd i at det overordna
føremålet med pensjonsordninga er å sikre
dei krigsskadde og deira etterlatne rett yting til rett tid.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
51,5 mill. kroner for 2002 mot 3 505,7 mill. kroner i saldert budsjett
for 2001. Det er overført 2,1 mill. kroner fra 2000 til
2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
til kap. 675.
Komiteen har merket
seg at det til Den norske stats husbank har kommet inn søknader
til bygging av 21 736 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. 343 av
landets 434 kommuner har sendt søknad nå ved søknadsfristens
utløp 1. oktober 2001, og om lag 50 prosent av søknadene
gjelder sykehjemsplasser.
Komiteen slutter seg til at både
Stoltenberg- og Samarbeidsregjeringen foreslår å utvide
handlingsplanen med 4 000 enheter i 2002.
Men komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil understreke viktigheten av at Regjeringen snarest
mulig i løpet av første halvår 2002 kommer
tilbake til Stortinget med en egen proposisjon der avslutningen
av eldreplanen blir tatt opp på bred basis. Det er etter flertallets mening
viktig at utbyggingsbehovet kan imøtekommes og avsluttes
etter de kriterier som eldreplanen har hatt, samtidig som det er
svært viktig at eldreplanen kan fullføres med
et tjenestemessig innhold som gir eldreomsorgen de ressurser den
har behov for, for å kunne fungere på en tilfredsstillende
og god måte. Spesielt må heldøgnspleie
og omsorgsopplegg prioriteres.
Komiteen tar til etterretning
at skjønnstilskuddet nå legges inn i den generelle
skjønnsrammen. Komiteen mener at den samlede
virkemiddelbruken når det gjelder eldreomsorgstjenestene,
må gjennomgås og behandles i den proposisjonen
Regjeringen legger fram på nyåret 2002. Den generelle
situasjonen innen eldreomsorgen tilsier at dette er nødvendig
samtidig som om lag 270 av landets kommuner har rapportert om ytterligere
behov for styrking av eldreomsorgstjenestene. Etter komiteens mening
er det behov for en ytterligere styrking av antall årsverk
når det gjelder pleie- og omsorgspersonell, og også legedekningen innen
eldreomsorgen bør bedres.
At om lag 1/3 av landets kommuner fortsatt
ikke er satt i stand til å oppfylle handlingsplanens målsetting om
enerom, utskifting av uegnet bygningsmasse og tilstrekkelig kapasitet
for heldøgns omsorg og pleie, viser ytterligere at ressursbehovet
er stort og at det er behov for fortsatt nasjonalt engasjement og
satsing. Intensjonene med omsorgstjenestetilskudd og skjønnstilskudd må sikres
opprettholdt selv om dette nå går inn i rammebevilgninger. Komiteen mener
disse virkemidlene må vurderes nærmere i proposisjonen
som skal framlegges på nyåret, både når
det gjelder størrelse, innretning og tildelingskriterier
i forhold til de behovsanalyser man har etter 1. oktober i år,
og målsettingene som nå må settes for
en vellykket eldrereform.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti.
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil bemerke at når
omsorgstjenestetilskuddet på om lag 3,4 mrd. kroner nå overføres
til kommunenes rammetilskudd, og videre styrking av tjenestene skal
skje gjennom kommunenes frie inntekter, er det spesielt viktig at
kommuneøkonomien styrkes om omsorgstjenestene skal kunne
bedres og få det kvalitative innhold som både
handlingsplanen og St.meld. nr. 28 (1999-2000) Innhald og kvalitet
i omsorgstjenestene legger opp til.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ber om at det ved Regjeringens gjennomgang
av eldreplanen våren 2002 tas utgangspunkt i at det må legges
opp til en ramme som sikrer at alle kommuner får en dekningsgrad
av omsorgsboliger og sykehjemsplasser på minst 25 pst.
slik Stortinget har lagt til grunn. Tidspunktet for når
antallet eldre er på det høyeste, varierer sterkt
fra kommune til kommune. I kommuner med synkende antall eldre over
80 år vil en dekningsgrad som i utgangspunkt var på 25
pst., etterhvert øke noe, mens i kommuner med stigende
antall eldre vil en dekningsgrad på 25 pst. i f.eks 2002
etter hvert kunne synke betydelig under dette. Dette flertallet vil
derfor be om at Regjeringen ved sin gjennomgang av eldreplanen våren
2002 også tar hensyn til dette, slik at alle kommuner får
en dekningsgrad på 25 pst. i forhold til når det
beregnede antallet eldre i kommunen er på det høyeste
i årene fremover. Dette flertallet vil også be
om at Regjeringen ved den varslede gjennomgang av eldreplanen våren
2002 klargjør beregningsmåten for dekningsgraden,
da det her synes å være ulik praksis i ulike fylker.
Dette flertallet vil understreke
at når det ved fristens utløp foreligger søknad
til Den norske stats husbank om midler til hele 21 736 sykehjemsplasser og
omsorgsboliger, mens det kun foreligger midler til en økning
på ca. 4 000 plasser, dvs. ca. 10 000 plasser totalt, er
dette en klar indikasjon på at Husbanken må få tilført
betydelig med midler for å kunne imøtekomme behovet
til kommunene. Dette flertallet vil ikke nå fastslå noe øvre
tall for den videre sykehjemsutbyggingen, men vil understreke at
søknadsmengden må medføre en økning
av Husbankens tilsagnsrammer til kommunene. Dette
flertallet mener at Regjeringen må komme tilbake
til Stortinget med dette som egen sak, senest i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett våren 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er tilfreds med at Regjeringen viderefører eldresatsingen,
og ser fram til at Regjeringen våren 2002 legger fram en
proposisjon for Stortinget hvor en ytterligere økning av
tilsagnsrammen vil bli vurdert.
Flertallet vil understreke at
det er viktig at alle kommuner som har under 25 pst. dekning når
det gjelder heldøgns pleie og omsorg for eldre over 80 år,
gis mulighet til å gjennomføre de utbygginger
som ble innmeldt innen 1. oktober 2001, med samme tilskuddssats
som de andre som alt har fått bygget ut.
Flertallet ser det som meget
positivt at handlingsplanen utvides med 4 000 enheter i 2002, og
er enig i at den foreslåtte tilsagnsrammen for 2002 fordeles
etter de prinsipper som er trukket opp tidligere, men med særlig
fokus på de kommuner som har lavest dekningsgrad av heldøgns
pleie- og omsorgsplasser.
Flertallet ser det videre som
svært positivt at departementet vil få etablert
en permanent framtidig tilskuddsordning som gir forutsigbare rammebetingelser
for kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
forslag om at kap. 670 post 61 økes med 10 mill. kroner
og bevilges med 50,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i tidligere budsjettforslag og i andre
sammenhenger har tatt til orde for en ny finansiering av eldreomsorgen.
Fremskrittspartiet har programfestet at eldreomsorgen også skal bli
et statlig ansvar, men inntil så skjer mener disse medlemmer at
vi må få en mer forutsigbar finansiering av eldreomsorgen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at de utbyggingsbehovene som nå er meldt gjennom søknadene
som innkom før 1. oktober i år, og som er utarbeidet
i samarbeid med Den norske stats husbank og Fylkesmannen, må etterkommes
og gis samme finansieringsordning som de utbyggingsprosjekt som
allerede er godkjent.
Komiteen slutter seg
til innføringen av statistikksystemet IPLOS (individbasert
pleie- og omsorgsstatistikk) i KOSTRA. Det er viktig at dette systemet
kvalitetssikres slik at reelle data og behov blir registrert for å få fram
brukernes behov for tjenester og myndighetenes behov for ytelser.
Komiteen slutter seg for øvrig
til garantien som gis Det nasjonale aldershjem for sjømenn
i Stavern og tilskuddsordningen til Mosserød alders- og
sykehjem og Jødisk Bo- og Seniorsenter ut fra de vilkår
som er satt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener det er viktig at pensjonistenes organisasjoner har mulighet
til å drive interessepolitisk arbeid og gi sine medlemmer
god service. Flertallet fremmer derfor forslag om
at kap. 670 post 70 økes med 1,1 mill. kroner og bevilges
med 6 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
pensjonistenes organisasjoner utfører et viktig arbeid
på mange områder, ikke minst i forhold til kontakt-
og miljøskaping og med å fremme pensjonistenes syn
og rettigheter. Dette medlem vil derfor styrke disse
organisasjonenes arbeid og fremmer forslag om at kap. 670 post 70 økes
med 3 mill. kroner og bevilges med 7,9 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 1 251,7 mill.
kroner for 2002 mot 1 179,8 mill. kroner i saldert budsjett for
2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2001 1 194,8 mill. kroner. Det er overført 2,7 mill.
kroner fra 2000 til 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 674, 675 og 676.
Komiteen har merka
seg at Sosial- og helsedepartementet i samråd med Arbeids-
og administrasjonsdepartementet og fylkesmennene vil avklare dei
spørsmål som oppstår i forlenginga av
dei tidsavgrensa engasjementstillingane som er oppretta i samband
med "Rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av makt
og tvang overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming".
Komiteen har merka seg departementet
si oppfølgjing av nye særrekasjonar etter vedtak
i Stortinget. Komiteen føreset at dei budsjetterte
midlane fullt ut dekkjer kommunane sine kostnader med ordninga.
Komiteenser
positivt på at det no er oppretta ein eigen post for kompensasjon
for dei kommunar som har overteke ansvar for omlegginga av Conrad
Svendsen Senter (CSS) til omsorgsbustadar og sjukeheimar.
Komiteen har merka seg at vertskommunetilskotet
er både lønns- og prisjustert. Komiteen slutter seg
til dette og er samd i at det også skal følgjast
opp for seinare år.
Komiteen meinar likemannsarbeidet
er eit svært viktig arbeid der foreldra til funksjonshemma
born kan få råd og rettleiing frå andre
foreldre med erfaring frå sine funksjonshemma born.
Komiteen ser at yngre funksjonshemmede
brukere etter hvert tar en større andel av kommunenes pleie-
og omsorgstjenester. For å sikre tilfredsstillende lokal
oppfølging må ordningen vurderes løpende.
Komiteen har merka
seg at ordninga med tilskot til utskrivning av unge funksjonshemma
vil bli avvikla frå 2003. Den nye ordninga for særleg
ressurskrevjande brukarar i kommunane vart sett i verk frå 2000. Ordninga
ligg i Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett. Den nye
ordninga skal setje kommunane betre i stand til å gje gode
tilbod til særleg ressurskrevjande brukarar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil påpeke at det fremdeles bor
ca. 1 000 personer under 67 år på eldreinstitusjon
iflg. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Flertallet beklager å måtte
registrere at kun 301 yngre funksjonshemmede var flyttet ut i egne botilbud
frem til 2000. Med den utflyttingstakten som foreløpig
er gjennomført, vil ikke Stortingets vedtak om at alle
skal være flyttet ut innen 2005, kunne oppfylles.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid
med brukerorganisasjonene utarbeide en handlingsplan med tiltak som
kan iverksettes for å sørge for at alle unge funksjonshemmede
som ønsker det, er flyttet ute av eldreinstitusjon innen
utgangen av 2005."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at søknadsfristen for å søke
førsteårs tilskudd til denne midlertidige ordningen
gikk ut i 2000, og at bevilgningen for 2002 dekker 3. år
av tidligere bevilgede tilskudd. I kommuneøkonomiproposisjonen
for 2001 foreslo Regjeringen at tilskuddet skulle innlemmes i rammetilskuddet
til kommunene fra 2002, jf. St.prp. nr. 62 (1999-2000) og Innst.
S. nr. 252 (1999-2000). Disse medlemmer vil vise
til at midlene er foreslått overført til Kommunal-
og regionaldepartementets budsjettområde.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
forslag om at kap. 673 post 62 økes med 19 mill. kroner
og bevilges med 50,8 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til komiteens merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2000-2001) angående tolketimer for døve,
døvblinde og døvblindblitte. Flertallet mener
at taket på antall tolketimer må heves betraktelig,
slik at ikke antall tolketimer skal bestemme denne gruppens aktivitetsnivå og
engasjement. Kostnaden ved å heve dette taket vil sannsynligvis
ikke være stor, men betydningen for døvblinde,
døvblindblitte og døve vil være enorm
- både med hensyn til menneskeverd og i praksis.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utforme
de nødvendige endringer i folketrygdloven for å heve
taket på tolketimer for døve, døvblinde
og døvblindblitte, og komme tilbake til Stortinget med økonomiske
endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002."
Komiteen har merka
seg at tilskotet til frivillege organisasjonar er styrka slik at
FFO kan ta del i dei funksjonshemma sitt europeiske samarbeid. Komiteen vil
streke under at det er viktig å gje økonomiske ressursar
til dei funksjonshemma sine organisasjonar slik at dei har mulegheit
til å drive interessepolitisk arbeid.
Komiteen meinar samstundes at
det er positivt at ein del av tilskotsmidlane vert fordelt til lokale
tiltak for funksjonshemma.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil understreke at brukerorganisasjonene for de funksjonshemmede
over lang tid har gjort en fantastisk innsats og gitt støtte
til de funksjonshemmede og deres pårørende. Det
er, slik flertallet ser det, nedlagt en betydelig
frivillig innsats fra de ulike organisasjonene. Flertallet mener
at bevilgningen til disse organisasjonene bør økes
og fremmer forslag om at kap. 673 post 75 økes med 2 mill.
kroner og bevilges med 89,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at når
antall tilskuddsberettigede brukerorganisasjoner har økt,
må ikke det føre til at den enkelte organisasjon
får mindre midler. Det arbeidet disse organisasjonene gjør,
er viktig for store grupper mennesker, og organisasjonene fungerer
også som "vaktbikkjer" i forhold til samfunnet og politiske
myndigheter.
Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 673 post 75 økes med 5 mill. kroner og bevilges
med 92,9 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at bevilgningen til de frivillige organisasjonene ikke er styrket,
men bare justert for prisstigningen. De frivillige organisasjonene
trenger penger til sin virksomhet, til å holde kontakten
med medlemmene, til regnskapsførsel, porto og teletjenester.
Alt dette er blitt dyrere. Dessuten steg lønnskostnadene
mer enn prisstigningen for øvrig. Dette er det ikke tatt
hensyn til i forslaget til statsbudsjettet i tilstrekkelig grad.
Det innebærer at de frivillige organisasjonene må bruke stadig
mer tid på å finansiere virksomheten, i stedet
for de aktivitetene som er grunnlaget for deres virksomhet. Dette
medlem vil peke på at stramme økonomiske vilkår
sakte kan drepe den frivillige ånden i Norge. Dårlig
råd gir dårlig tid til frivillig arbeid.
I en tid som er preget av økende forbruk,
av mye velstand og av stor pengebruk, representerer det frivillige organisasjonslivet
en god motvekt; et sted å møtes på tvers
av status og økonomi. Aktivitetene gir livsinnhold, livskvalitet
og kunnskap. Organisasjonene åpner for møteplasser,
vennskap og utfordringer. Her er det personlig engasjement, valgfrihet
og entusiasme som råder.
Det holder ikke med honnørord fra politikere.
De frivillige organisasjonene trenger mer penger. Senterpartiet
foreslår derfor å øke bevilgningene til
de frivillige organisasjonene med 5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 45,6 mill. kroner
for 2002 mot 86,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2001. Det
er overført 18,3 mill. kroner fra 2000 til 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
til kap. 673, 675, 706, 718, 730, 732, 739 og til budsjettene til Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet, Barne- og familiedepartementet
og Miljøverndepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å utvide
tilbudet til funksjonshemmede brukere av personlige assistenter
og foreslår en økning av denne posten med 5 mill.
kroner, slik at antallet brukere som kan få glede av ordningen, økes. Disse
medlemmer foreslår at kap. 674 post 60 økes
med 5 mill. kroner og bevilges med 50,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Rehabilitation Internationals verdenskongress skal arrangeres
i Oslo i 2004 av en sammenslutning av flere frivillige organisasjoner, Rehabilitation
International Norge. Organisasjonene ber om en statlig garanti på 2
mill. kroner, noe departementet vil ta stilling til senere og legge
fram for Stortinget. Disse medlemmer ser ingen grunn
til at ikke denne garantien gis nå, noe som gir arrangøren større
trygghet i sin planlegging. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi Rehabilitation
International Norge statlig garanti på 2 mill. kroner i
samsvar med søknad i forbindelse med arrangement av Rehabilitation
Internationals verdenskongress i Oslo 2004."
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
159,2 mill. kroner for 2002 mot 86,6 mill. kroner i saldert budsjett
for 2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2001 86,4 mill. kroner. Det er overført 0,5 mill. kroner
fra 2000 til 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 670 og 674 og til kap. 673.
Komiteen understreker
at Handlingsplanen for eldreomsorg skal fullføres. For å holde
tempoet oppe fram til sluttføring er utvidelsen med 4 000
enheter i 2002 nødvendig. Komiteen mener
det er nødvendig å komme tilbake til og vurdere
ytterligere tiltak for å sikre å oppnå planens
dekningsmål, når kommunenes siste innsendte søknader
er gjennomgått.
Komiteen legger vekt på å få resultater
av utredningsarbeidet om organisering av pleie- og omsorgstjenestene. Komiteen mener
det kan være en vei å gå å få felles
lov og forskrifter for omsorgstjenestene uavhengig av om den omsorgstrengende
bor i bolig eller institusjon og dagens varierende finansiering.
Komiteen ser det som helt nødvendig å prøve
nye virkemidler for å rekruttere også ungdom til
omsorgsyrkene og å gi personell muligheter for kvalifisering. Forholdene
bør etter hvert som utbyggingen av nye omsorgsboliger og
sykehjem fullføres, ligge til rette for videre satsing
på utvikling av et godt arbeidsmiljø for å redusere
sykefravær og hindre uførepensjonering.
Komiteen ser det som positivt
at aldersforskningen samordnes og styrkes, og at noe av midlene
nyttes til faglige konferanser for pleie- og omsorgsektoren. Komiteen er
tilfreds med at de økte bevilgningene gir rom for både å videreføre
igangsatte programmer og å igangsette nye.
Komiteen legger vekt på rask
oppfølging av NOU 2001:22 Fra bruker til borger – en
strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer - og legger
til grunn at arbeid innen feltet i Europarådets regi kan
gi innspill til en aktiv politikk for å styrke funksjonshemmedes
og eldres stilling i samfunnet. Komiteen ønsker
en rask oppfølging av utvalgets forslag om en ny lov som
forbyr diskriminering og gjennomgang av øvrig lovverk som
hindrer deltakelse i hverdagen. Komiteen understreker
at det er nødvendig med en bred og forpliktende tiltakssatsing
for å bedre mulighetene for full deltakelse og likestilling. Komiteen mener
at det ved en god omfordelingspolitikk er mulig raskt å foreta
en oppdatering og legge til rette for nødvendig gjennomføring
for å sikre tilgang til de grunnleggende godene helsetilbud,
utdanning, arbeid og bolig.
Komiteen viser til Dokument nr.
8:87 (2000-2001) fra stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald
T. Nesvik om lovfesting av kommunale råd for funksjonshemmede
innen utgangen av 2001 og det av Stortinget vedtatte forslag som
ber Regjeringen legge frem en sak som viser om lovfesting av kommunale
råd for funksjonshemmede er formålstjenlig, og
eventuelt komme med forslag om slik lovfesting.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
forslag om at kap. 675 post 21 reduseres med 10 mill. kroner og
bevilges med 36,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under kap. 670.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
forslag om at kap. 675 post 70 økes med 2 mill. kroner
og bevilges med 17,4 mill. kroner.
Komiteen syner til
at det i 2001 var 248 frivillegsentralar i landet som utførte
434 årsverk. Komiteen har merka seg at alle
søknadene om støtte til nye sentralar, som etter
styret si vurdering fylte krava til tilskot, fekk det. Komiteen vil
vidare syne til det viktige arbeidet som blei gjort av Maneråk-utvalet.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet som utføres gjennom frivillighetssentralene, og
til at opprettelse av disse har vært en suksess fra starten
i 1994 med 84 sentraler med statsstøtte, til anslaget på 236
sentraler i 2000. Komiteen ser verdien av å styrke
dette arbeidet ytterligere, slik at antall sentraler kan økes
både landsdekkende og med mulighet for flere sentraler
i større byer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
og Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om at kap.
675 post 71 økes med 4 mill. kroner og bevilges med 58,45
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at frivillighetsarbeidet har stor betydning, ikke minst for å fremme
brukernes interesser og synspunkt. I Senterpartiets alternative
statsbudsjett økes tilskuddet til frivillighetssentralene. Dette
medlem mener at dette arbeidet bør styrkes, og
at flere sentraler bør kunne opprettes. Frivillighetssentralenes
virksomheter har mange positive sider, ikke minst i forhold til
forebygging og trivsel.
Dette medlem mener at det er
på tide å øke driftstilskuddet til frivillighetsentralene.
Det er fullt mulig å kunne etablere flere frivillighetssentraler
dersom de økonomiske rammene økes noe. Dette
medlem viser til at Senterpartiet ønsker å øke
driftstilskuddet til frivillighetssentralene fra 215 000 kroner
til 235 000 kroner pr. sentral, samtidig som det legges opp til
en utvidelse av antall sentraler.
Dette medlem fremmer forslag
om at kap. 675 post 71 økes med 6,3 mill. kroner og bevilges
med 60,75 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 71,9 mill. kroner
for 2002 mot 117,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2001. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2001 112,7 mill.
kroner. Det er overført 0,5 mill. kroner fra 2000 til 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
til kap. 673, 706 og 2600.
Komiteen understreker
at det er nødvendig med nasjonale tilbud for å finansiere
tiltak for små og sjeldne grupper funksjonshemninger. Komiteen ser det
som positivt at Frambu og Institutt for blødere har fått
en brukbar arbeidsfordeling, og at informasjonsarbeidet styrkes
ved Nasjonal kompetanseenhet for ADHD, Tourette syndrom og narkolepsi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at kap. 676 post 70 økes med 5 mill. kroner og bevilges
med 54,1 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
115,2 mill. kroner for 2002. Tidligere kap. 700 Statens helsetilsyn
og fylkeslegene er flyttet til kap. 708.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 600.
Komiteen merker seg
at det i St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås
at Helse- og sosialdepartementet deles opp i to selvstendige departement.
Med bakgrunn i at departementsstrukturen bestemmes av Regjeringen,
tar komiteen dette til etterretning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil samtidig påpeke
at det i en rekke levekårsundersøkelser er påvist
en tett sammenheng mellom sosiale forhold og den generelle helsetilstanden
i befolkningen. Som eksempler kan nevnes levekårsundersøkelser
fra Oslo, der Oslo indre øst generelt kommer dårligere
ut både hva angår sosiale og økonomiske
kår, samt når det gjelder forventet gjennomsnittlig
levealder i befolkningen. Tilsvarende sammenhenger er påvist
for befolkningen i indre Finnmark.
Flertallet forutsetter med bakgrunn
i at slike tette sammenhenger eksisterer, at det samtidig med opprettelsen
av to selvstendige departement også utvikles gode og nære
samarbeidsordninger mellom departementene for å sikre en
helhetlig ivaretakelse av de to fagområdene.
Komiteen vil påpeke
at behovet synes særlig stort for gode samarbeidsrelasjoner
når det gjelder tiltak overfor rusmiddelmisbrukere. Komiteen ser
det fornuftige i at behandlingsansvaret for rusmiddelmisbrukere
tillegges Helsedepartementet. Komiteen mener, som
en naturlig konsekvens av dette, at det er behov for en lovmessig
tilpasning som tar utgangspunkt i at det vil være helsepersonell
som vil sitte med det behandlingsmessige ansvaret for rusmiddelmisbrukere.
Komiteen vil påpeke
at pasienter med såkalte dobbeltdiagnoser (psykiske lidelser
i kombinasjon med et rusmiddelproblem) stadig opplever en uklar ansvarsfordeling
mellom sosialetaten og behandlingsapparatet uavhengig av departementsstrukturen.
Og selv om nå selve behandlingsansvaret for rusmiddelmisbrukere
tillegges helsevesenet, er det fortsatt slik at hjemmelen for å gjennomføre
behandlingsmessige tiltak overfor en rusmiddelmisbruker finnes i
lov om sosiale tjenester, mens lov om psykisk helsevern ikke inneholder
formuleringer knyttet til rusmiddelmisbrukere.
Komiteen mener det foreligger
behov for en gjennomgang av disse to lovene samt andre lover som omtaler
rusmiddelmisbruk, slik at helsepersonell gis nødvendig
hjemmel til å gjennomføre behandlingstiltak overfor
rusmiddelmisbrukere på linje med den hjemmel som i dag
er gitt i lov om sosial omsorg.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en lovgjennomgang knyttet til lov om psykisk helsevern og lov om sosial
omsorg samt andre lover der rusmiddelmisbruk er omtalt, ut fra målet
om at behandlingsansvaret også kan tillegges helsepersonell."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ser det fornuftige i at det medisinske
behandlingsansvaret for rusmiddelmisbrukere tillegges Helsedepartementet.
Mennesker med rusproblem har ulike behov og må ha et variert
behandlingstilbud der flere faggrupper må utfylle hverandre. Tilbudene
må gis både i privat og offentlig regi. Alle som ønsker
behandling, må få tilbud om det.
Komiteen vil samtidig
påpeke at ansvaret for økonomiske ytelser som
sosialhjelp, bostøtte, dagpenger, sykepenger og andre trygdeytelser
i dag administreres gjennom tre ulike etater, sosial-, arbeidsmarkeds-
og trygdeetaten. Svært mange brukere av disse tjenestene opplever å måtte
kontakte alle tre etater med innbyrdes uklarhet om hvem av dem som
sitter med det egentlige ansvaret. Konsekvensen kan etter komiteens syn
bli ansvarspulverisering, og et redusert servicenivå overfor
brukerne.
Komiteen mener at sosial-, arbeidsmarkeds-
og trygdeetaten bør vurderes omgjort til én felles
offentlig etat slik at ansvarspulverisering unngås, og
slik at den enkelte stønadsmottaker har én felles
etat å forholde seg til, uavhengig av hvilke offentlige
stønadsordninger det søkes om. Slik komiteen ser
det, vil dette også kunne lette mulighetene for helhetlige
løsninger overfor vanskeligstilte familier, fordi man lettere
vil se de ulike familiemedlemmers innbyrdes relasjoner og bistandsbehov.
Etter komiteens syn vil man også kunne ha
rasjonaliseringsgevinster av en slik sammenslåing, samtidig
som en sammenslåing også vil kunne lette muligheten
for å sikre etatstilbudet også i mindre kommuner
og i kommunenes distrikter gjennom fellesbruk av ressurser mellom
de tre etatene.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
spørsmålet om én felles etat for sosial-,
arbeidsmarkeds- og trygdeetaten og legge saken frem for Stortinget
på egnet måte i løpet av 2002."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at
ansvaret for syketransport m.m. i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) er
foreslått flyttet fra sosialministerens til helseministerens
ansvarsområde. Flertallet er enig i at ansvaret
flyttes. Det er etter flertallets syn rimelig å se utgiftene
til syketransport i sammenheng med utgiftene til medisinsk behandling,
og mulighetene for dette bedres ved at utgiftsdekningen skjer innenfor
samme budsjettramme underlagt ett departement.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at reisekostnadene bør sees på som en andel av
de samlede behandlingskostnader, og at det bør stimuleres
til en struktur på helsevesenet der syketransport søkes
redusert ved at behandlingen, når dette ellers framstår
som faglig tilfredsstillende og hensiktsmessig, foregår
nær den sykes hjemsted. Etter disse medlemmers syn
oppnås en slik helhetlig økonomisk tenkning best
ved at de ulike helseforetakene gis disposisjonsrett over midlene
til reisekostnader, og ved at de ulike foretakene selv vil kunne
nyte godt av innsparinger av reisekostnadene som oppstår
gjennom større nærhet til behandlingsapparatet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge
for at helseforetakene gis ansvar for utbetaling av utgifter til syketransport."
Det foreslås bevilget 152,3 mill. kroner
for 2002 mot 162,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2001. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2001 163,5 mill.
kroner. Det er overført 0,2 mill. kroner fra 2000 til 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 743 og til kap. 719, 732, 739 og 2790.
Komiteenviser til problemer med tilstrekkelig rekruttering
av helsepersonell og vanskeligheter personer med innvandrerbakgrunn
har for å få godkjent sin utdanning fra sitt hjemland. Komiteenvil derfor understreke betydningen av
det arbeidet som departementet og Statens helsetilsyn gjør
for å forenkle godkjenningssystemet for helsepersonell
med utdanning fra utlandet.
Komiteener
tilfreds med at forsøksordningen med henvisningsrett for
kiropraktorer og fysioterapeuter har startet opp. Komiteen regner
med på egnet måte å bli informert om
resultater av forsøket etter hvert som de foreligger.
Komiteen har merket seg at antall
ledige legehjemler er blitt redusert. Dette til tross konstaterer komiteen at
det pr. 1. november ennå er 170 ubesatte fastlegestillinger,
og at spesielt små kommuner har vanskeligheter med å rekruttere
leger. Komiteen legger imidlertid til grunn at dette
vil kunne bedres som følge av stor tilgang på leger
de kommende år. Komiteen vil i det videre
følge med i utviklingen av legedekningen.
Komiteen viser til at den i flere
sammenhenger har tatt opp ulike sider ved vår tannhelsepleie. Komiteen har
merket seg at departementet gjennom flere tiltak søker å bedre
situasjonen. Komiteen støtter således
forslagene i budsjettet om å gi flere utdanningsstillinger
innen spesialistutdanningen og innføring av en refusjonsordning
for pasienter som lider av periodontitt. Komiteen har
også merket seg at departementet følger opp Stortingets ønsket
om å utvide tilbudet til grupper som i dag ikke har offentlig tannhelsetjeneste,
og er glad for forsøksordning om utvidet fylkeskommunalt
tannhelsetilbud.
Komiteen har videre merket seg
at departementet fortsatt arbeider med vurdering av tannpleieutdanningens
innhold og omfang og med spørsmål om den offentlige
tannhelsetjenestes fremtidige eierskap og forvaltning. Komiteen vil
understreke behovet for en snarlig avklaring på både
utdanningsspørsmålet og på den fremtidige
organisering.
Komiteen viser til en enstemmig
merknad i Innst. S. nr. 172 (2000-2001) som ble behandlet i Stortinget 27.
mars 2001, hvor komiteen anfører følgende:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om alternativ medisin med utgangspunkt i Aarbakke-utvalgets innstilling
i løpet av 2002."
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en stortingsmelding om alternativ medisin med utgangspunkt
i Aarbakke-utvalgets innstilling snarest og senest i løpet av
2002. Regjeringen bes i den forbindelse også å vurdere
autorisasjon av nye helsepersonellgrupper."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til brev
fra Norske homeopaters landsforbund til Sosial- og helsedepartementet
datert 19. juni 2001 hvor det søkes om autorisasjon for
homeopater. I sitt svarbrev datert 17. september uttaler departementet
at en ikke på dette tidspunkt vil vurdere autorisasjon
av nye helsepersonellgrupper før etter at helsepersonelloven
har vært virksom i minst tre år. Disse
medlemmer er ikke enig med departementet i denne vurderingen,
og ber om at departementet også vurderer autorisasjon av
nye helsepersonellgrupper som har tilknytning til Aarbakkeutvalgets
innstilling, når meldingen om denne legges fram for Stortinget
i løpet av 2002.
Komiteen mener det
haster med å få opprettet odontologiske kompetansesentere
i regionene. Dette for å styrke mulighetene for tannleger
i distriktene til å konsultere spesialister og for å få nødvendig
etter- og videreutdannelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil støtte
Regjeringens initiativ for å bedre tilgangen på tannlegespesialister
- fortrinnsvis også med forskningskompetanse - som kan
føre til bedre behandlingsmuligheter utenfor de største
byene og danne grunnlag for et desentralisert undervisningsopplegg
for tannlegestudenter, slik Tromsø-utredningen foreslår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at utviklingen av den offentlige tannhelsetjenesten er foruroligende,
og at det er klare paralleller til de rekrutteringsvansker man har
sett knyttet til kommunehelsetjenesten. Det er etter disse medlemmers syn
nødvendig å se på en rekke virkemidler
knyttet til den offentlige tannhelsetjenesten. Etter disse
medlemmers syn bør alternative modeller til dagens
offentlige tannhelsetjeneste utredes. Disse medlemmer ser
særlig for seg muligheten for kombinasjonsstillinger mellom
offentlig og privat praksis, der den offentlige tannhelsetjenesten ivaretas
gjennom deltidsstillinger på timebasis, på linje med
den modellen det er lagt opp til for fasteleger med offentlige arbeidsoppgaver. Disse
medlemmer viser for øvrig til behandlingen av Dokument
nr. 8:60 (1999-2000) og Dokument nr. 8:66 (1999-2000) der det ble
gjort vedtak om en egen stortingsmelding om tannhelsetjenesten,
samt at det ble gjort vedtak om refusjon til behandling av periodontitt.
Disse medlemmer viser til Stortingets
vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1993-1994)
Helsemeldingen:
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å opprette
tannlegestudium i Tromsø, der den offentlige tannhelsetjenesten
vektlegges i undervisningsopplegget."
Under behandlingen av St. prp. nr. 1 (1997-1998) vedtok
Stortinget å avsette 1 mill. kroner til formålet. Utredningen
forelå i 1999. Av utredningen fremgår at med den
nåværende utdanningskapasitet vil tannlegedekningen
i Norge bli redusert med 630 årsverk (16 pst.) frem til
2015 og med 1 150 årsverk (26 pst.) frem til 2030. Tannlegene
- og særlig de med spesialistkompetanse - er i dag sterkt
geografisk skjevfordelt med høy dekning i universitetsbyene
Oslo og Bergen og dårlig dekning i distriktene, spesielt
i Trøndelag og Nord-Norge. Nedgangen i tannlegeårsverk
rammer særlig den offentlige tannhelsetjenesten, som står
for størstedelen av tannpleien i distriktene. Disse
medlemmer er kjent med at for tiden står 10-30
pst. av alle offentlige tannlegestillinger ledige, og at det er
forventet stor økning i ledigheten i årene fremover.
Disse medlemmer viser til komitéflertallets henstilling
til departementet under fjorårets budsjettbehandling om
en rask avklaring av spørsmålet om tannlegeutdanning
i Tromsø.
På bakgrunn av den raske forverringen
av tannlegemangelen i den offentlige tannhelsetjenesten, ber disse
medlemmer departementet ta initiativ til et nasjonalt løft
for å bedre situasjonen. Disse
medlemmer vil derfor be Regjeringen ta initiativ til etablering
av en fullverdig tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
en fullverdig tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø der
den offentlige tannhelsetjenesten vektlegges spesielt i studieopplegget."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det haster å få en rask økning
av tannlege- og tannpleieutdanningen for å få en
nødvendig styrking av tannhelsetjenesten. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 med en avklaring av hvor en slik økning bør
etableres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at trass i et dokumentert økt behov for opptak
av tannlegestudenter har verken Sosial- og helsedepartementet eller
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i budsjettforslaget tatt
stilling til opptak av flere tannlegestudenter i 2002.
Disse medlemmer er av den formening
at vi bør få et statlig enhetlig ansvar for den
offentlige tannhelsetjeneste fra 2003. Den offentlige tannhelsetjeneste befinner
seg nå i et vakuum med stor usikkerhet om hvilken organisasjonstilknytning
tjenesten vil få i fremtiden. Disse medlemmer mener
dette vakuumet er svært uheldig i en tid hvor rekrutteringen
til yrket er meget lav.
Disse medlemmer viser til at
en allerede i dag har for mange ubesatte stillinger i den offentlige
tannhelsetjeneste. Disse medlemmer mener derfor at det å utdanne
et tilstrekkelig antall tannleger med tilfredsstillende geografisk
fordeling, vil være en stor utfordring i de nærmeste år. Disse
medlemmer viser til at pr. 1. mai 2001 var det om lag 160
ubesatte stillinger i den offentlige tannhelsetjeneste. Samtidig viser
beregninger at antall tannleger vil reduseres i løpet av
en fem års periode hvis ikke opptak av nye studenter øker.
Hvis denne utviklingen fortsetter, vil den offentlige tannhelsetjeneste
i distriktene få økte problemer med å skaffe
stabil tannlegehjelp. Slik disse medlemmer ser det,
vil dette medføre redusert tilbud til befolkningen, noe
som spesielt vil ramme de svake gruppene som den offentlige tannhelsetjenesten har
et spesielt ansvar for.
Det tar fem år å utdanne tannleger,
så det er med andre ord viktig å komme i gang
med økt opptak så snart som mulig. For å øke
opptaket av tannlegestudenter så raskt som mulig, mener disse
medlemmer det må være riktig å øke
opptaket ved de eksisterende odontologiske fakultetene i Oslo og
Bergen. I dag har disse til sammen 113 studieplasser fordelt på Oslo
med 65 og Bergen med 48, hvorav 8 er forbeholdt studenter fra Nord-Norge.
Så langt disse medlemmer er gjort kjent
med, kan fakultetet i Oslo forutsatt en rask beslutning, øke
opptaket fra høsten 2002 med 20 studieplasser, og fakultetet
i Bergen kan øke opptaket med 10 studenter og eventuelt
fra høsten 2003 øke ytterligere med 10, dvs. til
sammen 20 studenter.
Disse medlemmer ser det som særdeles
viktig at en allerede fra høsten 2002 utnytter den tilgjengelige kapasitet
ved fakultetene i Oslo og Bergen for til sammen økt opptak
av 30 nye studenter. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at de odontologiske fakultetene i henholdsvis Oslo og Bergen
fra høsten 2002 får anledning til å øke
studentopptaket med 20 studenter ved fakultetet i Oslo og 10 studenter
ved fakultetet i Bergen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Stortinget ved behandlingen
av fastlegeordningen vedtok at kommunene ikke skulle påføres
merutgifter som følge av ordningen. Det er imidlertid påpekt
av en samlet sosialkomité i Innst. S. nr. 249 (2000-2001)
at som en følge av omorganiseringen av allmennlegetjenesten og
forhandlingene om økonomien i fastlegeordningen vil kommunene
samlet sett likevel få en viss utgiftsøkning. Disse
medlemmer vil også peke på at det er kommet
inn signaler om at flere småkommuner i utkantstrøk
har måttet tilby enda mer attraktive ordninger i tillegg
til fastlegeavtaleordningen for å kunne få leger
til å ville påta seg fastlegeavtale i disse kommunene. Disse
medlemmer mener at det er bekymringsfullt dersom småkommuner,
som ofte har små og sårbare økonomier,
må betale mer for grunnleggende helse- og omsorgstjenester
til sine innbyggere enn det andre kommuner må. Disse
medlemmer mener at departementet må følge
denne utviklingen nøye.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen se på de økonomiske
følgene fastlegeordningen har for små utkantkommuner, med
sikte på å sikre at disse kommunene ikke må betale
mer for grunnleggende helsetjenester til sine innbyggere enn det
andre kommuner må."
Komiteens flertall medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at de økonomiske konsekvensene for kommunene
i forbindelse med fastlegereformen ble omtalt i St.prp. nr. 82 (2000-2001)
(kommuneproposisjonen) fra regjeringen Stoltenberg. Kommunenes samlede
merutgifter, anslått til 80 mill. kroner på årsbasis
og 50 mill. kroner i 2001, ble ansett kompensert ved at kommunesektorens
frie inntekter i 2001 var anslått å øke
med 200 mill. kroner ut over det som tidligere var lagt til grunn.
Om lag to tredjedeler av beløpet kan tilskrives kommunene.
Ved behandlingen av proposisjonen hadde ikke Stortinget merknader
til dette.
Av omtalen i proposisjonen framgår
det videre at små utkantkommuner som helhet neppe vil få merutgifter
som følge av reformen. Merutgiftene kommer i første
rekke i større kommuner, som har den laveste legedekningen
i forhold til innbyggertallet. Det er i proposisjonen videre vist
til at mange kommune både før og etter reformen
har avtalt lokale løsninger som innebærer en godtgjøring
til legene ut over det som er avtalt sentralt, og at konsekvensene
av slike avtaler ikke er regnet med i anslagene. Flertallet vil
peke på at staten vanskelig kan påta seg å kompensere
kommunenes utgifter til slike lokalt inngåtte avtaler.
Det er imidlertid å håpe at behovet for denne
type avtaler er blitt mindre som følge av at staten siden
1998 har etablert spesielle stimuleringstiltak for å bedre
rekrutteringen til primærlegetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
rekrutteringen av fastleger til kommuner med særlige rekrutteringsvansker og
fremmer forslag om at kap. 701 post 21 økes med 10 mill.
kroner og bevilges med 129,6 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås
det bevilget 6,0 mill. kroner for 2002 mot 5,8 mill. kroner i saldert
budsjett for 2001.
Komiteen seier seg
samd i Regjeringa sitt framlegg om å styrke Bioteknologinemnda
si uavhengige stilling ved å ikkje knyte den opp til det
nye Sosial- og helsedirektoratet. Komiteen ønskjer
at sekretariatet sitt faglege sjølvstende skal tryggast
ved å la den vidareførast som eiga verksemd og
i eigne lokaler.
Komiteens sitt fleirtal, medlemane
frå Arbeidarpartiet, Høgre , Framstegspartiet
og Kristeleg Folkeparti, ser kap. 702 Nemnd for bioteknologi
som ei organisatorisk sak i denne omgang, og vil ikkje her gå inn
på ulike sider av bio- og genteknologiproblematikken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til merknaden fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med sosialkomiteens
budsjettbehandling for år 2000 der det het at
"Regjeringen bør vurdere, innenfor rammene
av de folkerettslige forpliktelsene Norge har, å ikke gi
godkjenning til omsetning av genmodifisert mat på det norske
markedet, inntil man vet mer om hvilke implikasjoner genmodifisert
mat har på mennesker."
Disse medlemmer vil uttrykke
glede over de betraktninger Arbeiderpartiets landsmøte
gjorde vedrørende bruk av genmanipulerte produkter. Disse medlemmer vil
si seg helt enig med Arbeiderpartiets landsmøte når
det uttrykker følgende:
"Når det gjelder beslutninger om anvendelse
av bio- og genteknologiske oppfinnelser, vil Arbeiderpartiet legge
til grunn et føre-var prinsipp og la tvil komme naturen
og mennesket til gode. Genmanipulert mat tilbys på verdensmarkedet,
men er foreløpig ikke godkjent for salg i Norge. Arbeiderpartiet
vil at vi skal tenke oss godt om før vi eventuelt åpner
for salg av slike produkter. Vi har til enhver tid bare mulighet
til å teste genmanipulerte produkter for eventuelle skadevirkninger
som vi fra før av har innsikt til å forestille oss.
Et midlertidig forbud vil sikre tid til diskusjon og utredning,
og dermed beskytte mennesker og miljø mot uopprettelige
skadevirkninger."
Disse medlemmer vil også peke
på at et lekfolkspanel bestående av
femten personer på en konferanse arrangert av Bioteknologinemnda,
Teknologirådet og NENT (Den nasjonale forskningsetiske komité for
naturvitenskap, forskning og teknologi) den 16. november 2000 la
fram en uttalelse til myndighetene hvor det ba om at det blir innført
et midlertidig forbud mot genmat. Lekfolkspanelet skriver blant annet
i sin uttalelse:
"Lekfolkspanelet har vurdert flere varianter av et moratorium,
samt sak til sak godkjenning. Føre-var-prinsippet har vært
vårt utgangspunkt og dannet grunnlaget for diskusjonen.
Vi har vurdert nåværende praksis med sak til sak
godkjenning og kommet fram til at et moratorium vil gi oss tid.
Tid til å få ny viten. Tid til å samordne
og forbedre lover og regler. Tid til å forstå langsiktige
konsekvenser."
Disse medlemmer mener at dette
er vurderinger som det er vel verdt å lytte til. Disse
medlemmer forutsetter at Regjeringen vil gi saken om et
midlertidig forbud mot genmat en grundig vurdering som inkluderer
betraktningene fra lekfolkspanelet, og at Regjeringen vil legge
fram dette for Stortinget så raskt som mulig.
Det foreslås bevilget 67,2 mill. kroner
for 2002 mot 68,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
til kap. 732.
Komiteen viser til
at det er betydelige helsemessige problemer blant innsatte i norske
fengsler. Dette gjelder både psykiske og somatiske lidelser,
alkohol- og stoffmisbrukrelaterte sykdommer. Komiteen har merket
seg at det fortsatt i snitt er fra fem til åtte innsatte
med alvorlige psykoser som oppfyller kravene i lov om psykisk helsevern
for tvangsinnleggelse. Komiteen vil bemerke at selv
om ventetiden for behandling av psykotiske innsatte er gått
ned, er det ikke, etter komiteens mening, tilfredsstillende
at en fortsatt skal ha mennesker med alvorlige psykiske lidelser
sittende i fengsel, heller ikke for kortere tid. Komiteen vil
henstille til departementet å påse at så ikke
skjer. Komiteen er tilfreds med at det ved utbyggingen
av tjenestetilbudet som skal skje innen opptrappingsplanen for psykiatrien,
også blir et vesentlig styrket behandlingstilbud for innsatte
med psykiske lidelser. Komiteen vil påpeke
at dette tilbudet må konkretiseres, og samspillet mellom
helsetjenesten for innsatte og psykiatriske institusjoner må betydelig bedres
slik at en rask tilgang til behandling sikres for de innsatte.
Komiteen viser til at fylkeslegene
har avdekket alvorlige mangler med medisindistribusjon i et stort antall
norske fengsler, og komiteen ber departementet følge
opp denne undersøkelsen slik en kan få en faglig
forsvarlig medisindistribusjon i norske fengsler.
Komiteen viser til at de nye
strafferettslige særreaksjonene, herunder dom til tvungent
psykisk helsevern, trer i kraft 1. januar 2002. Komiteen forutsetter
at det psykiske helsevern tilføres nok ressurser gjennom
Opptrappingsplanen for psykisk helse til å ivareta behandlingen
av personer som dømmes til behandling i stedet for fengselsstraff. Komiteen vil i
denne sammenheng påpeke at en behandlingsdom er en rettsavgjørelse
som vil ha store økonomiske konsekvenser, og viser til
at staten skal dekke de ekstra kostnadene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil for øvrig bemerke at det
ikke i budsjettproposisjonen denne gangen heller er sagt noen ting
om det spørsmål komiteen reiste i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (1998-1999) vedrørende ivaretakelse av mennesker som
dømmes til behandling i stedet for fengselsstraff. Flertallet vil
i denne sammenheng påpeke at en behandlingsdom er en rettsavgjørelse
som vil ha store økonomiske konsekvenser for den enkelte
kommune som berøres, uten at domsavgjørelsen innebærer
en revurdering av den enkelte kommunes muligheter til å bære
kostnadene for gjennomføringen av sikringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til de spørsmål
komiteen reiste i Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-1999) vedrørende
ivaretakelse av mennesker som dømmes til behandling i stedet
for fengselsstraff. De nye strafferettslige særreaksjonene,
herunder dom til tvungent psykisk helsevern, erstatter sikringsinstituttet
og trer i kraft 1. januar 2002. Disse medlemmer forutsetter at
det psykiske helsevern tilføres nok ressurser gjennom Opptrappingsplanen
for psykisk helse til å ivareta behandlingen av personer
som dømmes til behandling i stedet for fengselsstraff. Disse
medlemmer vil peke på at gjennomføring
av de andre strafferettslige særreaksjonene: dom til forvaring
og dom til tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede, vil kunne
ha store økonomiske konsekvenser, og viser til at staten skal
dekke de ekstra kostnadene som slike dommer medfører.
Det foreslås bevilget 177,8 mill. kroner
for 2002 mot 129,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
til kap. 730, 732 og 739.
Komiteen vil understreke
at mangelen på kvalifisert personell er et av de største
hinder for god kapasitetsutnyttelse og -utvidelse i norsk helsevesen.
Det har i flere år vært stor mangel på pleie-
og omsorgsarbeidere både innen spesialisthelsetjenesten
og kommunehelsetjenesten. Komiteen ser den synkende
interessen for og søkningen til helse- og sosialfagene
som bekymringsfull. Særlig gjelder det hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.
Det er også en beskjeden økning i antallet sykepleiere
i den offentlige helse- og sosialtjenesten for perioden 1997-2000. Komiteen mener
at mangelen på sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere
kan bli flaskehalsen i helsevesenet, særlig innenfor områder
med stort behov for pleie og stell. Det blir også vanskelig å nå målene
i handlingsplanene innen eldreomsorg, kreft og psykiatri, som forutsetter 21
600 nye årsverk innen 2006.
Komiteen vil også peke
på at mangelen på helsepersonell i seg selv kan
bidra til å gjøre yrkene lite attraktive, fordi
arbeidsbelastningen blir ekstra stor når det er vanskelig å få tak
i kvalifisert personell ved sykdomsfravær og permisjoner. Komiteen ser
det som nødvendig at det settes i verk særskilte
tiltak for å øke rekrutteringen til omsorgsyrkene.
Komiteen er kjent med at svært
mange av dem som utdannes til sykepleiere, ikke blir værende
i sykepleien. Komiteen mener at det samtidig med å øke rekrutteringen
er viktig å få tilbakeført til helsevesenet både
sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere og annet helsepersonell
som i dag er ute av helsetjenesten.
Komiteen mener det også er
viktig å legge til rette for at de ufaglærte som
arbeider i helsevesenet, får en mulighet til å få godskrevet
realkompetanse for opptak til høyere utdanning på individuelt
grunnlag. Dette bør framheves overfor hjelpepleiere som ønsker å bli
sykepleiere.
Komiteen viser til at det fra
1997 og fram til i dag er satt inn ulike virkemidler for å redusere
mangelen på helsepersonell, herunder sykepleiere og hjelpepleiere/omsorgsarbeidere. Komiteen kan
konstatere at tiltakene så langt ikke har vært
tilstrekkelig for å møte behovet, og tiltakene
kan delvis ha vært utilstrekkelige.
Komiteen understreker at arbeidet
med å sikre personell og kvalifiseringstiltak innen helse-
og sosialsektorens ansvarsområde er et kontinuerlig arbeid. Komiteen viser
til at målene for handlingsplanen "Rett person på rett
plass" fordrer fortsatt innsats med et bredt tiltaksspekter.
Komiteen viser til at utdanningskapasiteten
er vesentlig bedret på viktige områder som lege-
og sykepleiestudiet og for andre mindre faggrupper. Resultatene
av dette vil gi seg utslag i de nærmeste årene. Komiteen ser
med særlig bekymring på den lave søkningen
til hjelpepleier- og omsorgsfagene og viser til Regjeringens tiltak
for rekruttering til utdanningen og økt yrkesaktivitet
for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, samordning av utdanningen
og godkjenning av etterutdanninger. Komiteen viser
til tiltak for å bedre utdanningskapasiteten for stråleterapeuter,
tannleger, farmasøyter og psykologer. Komiteen understreker
betydningen av en kontinuerlig oppfølging av utviklingen
for å holde tritt med økt etterspørsel
grunnet stadig flere og mer omfattende handlingsplaner for alle
deler av helse- og sosialsektoren.
Komiteen mener at det er nødvendig
med både konkrete rekrutteringstiltak og stabiliseringstiltak
i form av attraktive arbeids- og lønnsforhold. Komiteen mener
at det er et mål i seg selv å ha tilstrekkelig arbeidskraft
i Norge til å dekke helse- og omsorgsoppgavene vi selv
har satt oss som mål i vårt samfunn.
Komiteen mener at avlønningen
er et viktig element for rekrutteringen og viljen til å stå i
yrket. Sykepleiere og hjelpepleiere/omsorgsarbeidere henger
etter i lønnsutviklingen i samfunnet, og mange med denne typen
kompetanse kan få bedre betalte jobber i andre bransjer.
Det må derfor være et mål at lønningene
også i disse yrkene blir på et slikt nivå at
det blir attraktivt å fortsette i et yrke man har utdannet
seg til.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser at det fortsatt
er et visst behov for supplerende rekruttering fra utlandet i akutte
mangelsituasjoner. Flertallet mener det er viktig å arbeide
for å bedre godkjenningsordningen for personer med profesjonsutdanning
fra utlandet. Flertallet viser også til
at tilskudd til tilleggsutdanning for mangelpersonellgrupper utenfor
EØS-området er et viktig virkemiddel.
Flertallet understreker at arbeidsgiverne
og arbeidstakerorganisasjonene i fellesskap vil være de nærmeste
til å utvikle og avtale lønns- og arbeidsvilkår og
nye typer tiltak for mer fleksibelt bruk av personell, nye arbeidstidsordninger
og bedring av arbeidsmiljø for å sikre rekruttering
og å beholde kvalifisert personell. Flertallet legger
vekt på en bedret lønnsutvikling for kvinnedominerte
sektorer og vil legge forholdene til rette for at sykehusene og
kommunene kan ha økonomisk handlefrihet til å prioritere
tiltak for å beholde og rekruttere personell. Flertallet peker også på Regjeringens
støtte til kvalifiseringstiltak, ledelsesutvikling og videreføring
av støtten til etter- og videreutdanning for helse- og
sosialpersonell.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at import
av helsepersonell fra utlandet bør være tidsbegrenset
for å dekke behovet i den tiden det tar for å legge
forholdene bedre til rette for økt rekruttering og bedre
lønns- og arbeidsvilkår for sykepleiere, hjelpepleiere
og omsorgsarbeidere.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget de seneste år har vedtatt en rekke omfattende
helsereformer som kun kan realiseres til beste for pasientene ved tilstrekkelig
tilgang på kompetent helsepersonell. Mangel på sykepleiere
i sykehus og omsorgsarbeidere i eldreomsorgen er i dag flaskehalser
som går ut over både kapasitet og kvalitet i tjenestene. Disse
medlemmer er imidlertid kjent med at svært mange
sykepleiere går i deltidsstillinger, og et betydelig antall sykepleiere
er ute av helsetjenesten fordi den verken arbeidsmessig eller lønnsmessig
sett er attraktiv. Også en betydelig andel av omsorgsarbeidere
og hjelpepleiere går i til dels små brøkstillinger,
og her er det også mye å hente ved å bedre
lønns- og arbeidsforholdene for disse. Disse medlemmer må dessverre
konstatere at handlingsplanen for rekruttering av helsepersonell
i tidsrommet 1998-2001 har hatt liten effekt når det gjelder å re-rekruttere
sykepleiere og hjelpepleiere til omsorgssektoren. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til en undersøkelse gjort av Norsk Gallup
for Norsk Sykepleierforbund i 2000 hvor 70 pst. av de deltidstilsatte
sykepleierne opplyste at de kunne jobbe mer dersom årslønnen
ble økt med ca. 50 000 kroner i året. Norsk Helse-
og Sosialforbund har også gitt utrykk for at et lønnsløft
nå må til for å gjenrekruttere hjelpepleiere
og omsorgsarbeidere tilbake til helsevesenet. I tillegg til lønn
mener disse medlemmer at det også er viktig å likestille
tredelt turnusarbeid med helkontinuerlig skiftarbeid. Dette mener disse
medlemmer vil medvirke til at flere sykepleiere og hjelpepleiere
vil ta heltidsarbeid.
Disse medlemmer fremmer med henvisning
til Innst. S. nr. 304 (2000-2001) følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen med utgangspunkt
i handlingsplan for helsepersonell 1998-2001 raskt å fremme
forslag til konkrete tiltak som kan få utdannet helsepersonell
tilbake til sine yrker, og som kan få deltidsarbeidende
hjelpepleiere og sykepleiere til å arbeide mer. Stortinget
ber i denne sammenheng om at Regjeringen utarbeider en lønnspakke
til pleie- og omsorgspersonell på linje med det som tidligere
er gjort for andre yrkesgrupper innen offentlig sektor hvor det
har vært store rekrutteringsproblemer."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en ny handlingsplan for rekruttering av helsepersonell 2002-2005 der
det legges vekt på konkrete tiltak for å rekruttere sykepleiere
og annet pleie- og omsorgspersonell og på å stabilisere
bemanningssituasjonen. I denne sammenheng ber Stortinget om at det
vurderes endringer bl.a. i arbeidsmiljøloven slik at det
arbeides videre med at tredelt turnusarbeid likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader foran og fremmer forslag om at kap. 705 post
61 økes med 30 mill. kroner og bevilges med 140,3 mill.
kroner.
Som ledd i å bedre lønns-
og arbeidsvilkårene for omsorgspersonell foreslår komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti å styrke lønnsvilkårene
til omsorgspersonell med 100 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer
forslag om at kap. 705 post 60 økes med 100 mill. kroner
og bevilges med 134,8 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg rapportene
om at innføring av fastlegeordningen har økt legedekningen i
det offentlige helsevesenet mange steder. Flertallet er
enig i at det er nødvendig at det rettes oppmerksomhet
mot de særskilte faglige og organisatoriske forutsetningene
som allmennlegetjenesten i distriktene byr på. Flertallet ser
behovet for fortsatt å ha tiltak som sikrer en geografisk
fordeling av leger til allmennlegetjenesten.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås
det bevilget 198,3 mill. kroner for 2002. Kapitlet er nytt i 2002-budsjettet,
og det er omdisponert midler fra kap. 600, 604, 610, 674, 676, 704,
713, 714, 733 og 2600.
Komiteen vil syne
til at Sosial- og helsedirektoratet som vert etablert i 2002, skal
vere et forvaltnings- og kompetanseorgan direkte underlagt Sosial-
og helsedepartementet. Komiteen ser det som positivt
at direktoratet skal bidra til å gjennomføre og
iverksetje nasjonal politikk innan helse- og sosialtenesta. Komiteen har
merka seg at sentrale verkemidlar vil vere nasjonale handlingsplanar,
opplysningsverksemd og forvaltning av regelverk og tilskotsordningar.
Komiteen vil syne til at direktoratet
skal ha ein viktig servicefunksjon overfor regionar, kommunar og andre
lokale aktørar og bidra med rådgjeving om effektive
tiltak og iverksetjing av desse. Komiteen vil vidare
syne til at direktoratet får ein koordineringsfunksjon
med frivilleg-sektor samtidig som det skal ivareta sekretariatsfunksjon
for ei lang rekke fagråd, utval og nemnder.
Komiteen har merka seg at det
i 2002 vil bli teke ein gjennomgang av organiseringa av tilbod til
funksjonshemma. Komiteen har vidare merka seg at
det i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 vil bli gjort greie for
statusen i arbeidet i direktoratet.
Komiteen finner det naturlig
at direktoratet skal utvikle en bestillerkompetanse overfor eksterne
forskningsmiljøer og ha kompetanse til å oppsummere forskning
som foregår andre steder. Komiteen understreker
at det ikke bør bygges opp noe eget forskningsmiljø med
kapasitet til å igangsette flere egne forskningsprosjekter
i direktoratet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, viser til helseministerens
brev av 4. desember 2001 angående denne saken der han skriver:
"Sosial- og helsedirektoratet skal ikke ha forskningsaktiviteter
som forutsettes å ha en fri og uavhengig stilling, dette
er forskning som bør skje ved universitets- og forskningsmiljøene.
Direktoratet skal kunne bestille forskning i eksterne forskningsmiljøer
og ha kompetanse til å oppsummere forskning på sosial-
og helsetjenesteområdet (metodevurdering og kunnskapssammenstilling).
Direktoratet skal videre ha utrednings-kompetanse og kunne
gjennomføre forskningsbaserte utredninger."
Han skriver videre:
"Jeg kan for øvrig opplyse at jeg legger
opp til at SMM ikke skal samorganiseres med direktoratet fra 1. januar
2002. Kontrakten mellom Sosial- og helsedepartementet og Sintef
Unimed videreføres for 2002. Jeg vil komme tilbake til
eventuelle endringer i dette opplegget i budsjettproposisjonen for
2003."
Flertallet slutter deg til disse
vurderingene og legger til grunn at en kommer tilbake med opplegget for
SMM i budsjettproposisjonen for 2003. Direktoratet skal kunne bestille
forskning i eksterne forskningsmiljøer og ha kompetanse
til å oppsummere forskning på sosial- og helsetjenesteområdet
(metodevurdering og kunnskapssammenstilling). Direktoratet skal
videre ha utredningskompetanse og kunne gjennomføre forskningsbaserte
utredninger. Antallet ansatte i tilknytning til dette skal være
på et lavt nivå.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til samme sak i innstilling til Ot.prp. nr. 26
(2001-2002).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår
at kap. 706 post 1 reduseres med 3 mill. kroner og bevilges med
195,33 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
forslag om at kap. 706 post 1 økes med 0,6 mill. kroner
og bevilges med 198,93 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltning
i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2002,
der 11 etater ble innlemmet i tre store etater: Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt
folkehelseinstitutt og Statens helsetilsyn. Disse store etatene
rommer betydelig virksomhet som Stortinget har interesse av og behov
for å følge blant annet i budsjettsammenheng. Dette
medlem vil derfor påpeke at det er et selvstendig
behov for at departementet i framtiden rapporterer mer detaljert
for disse tre etatene enn det er gjort i budsjettforslaget for 2002,
med en stor sekkepost under driftsutgifter.
Dette medlem vil også stille
spørsmål om hensiktsmessigheten av å opprette
et Sosial- og helsedirektorat, når Regjeringen nå har
besluttet å dele Sosial- og helsedepartementet i to separate
departementer, et Sosialdepartement og et Helsedepartement. Rent
organisatorisk må det bli vanskelig å forholde
seg til to departementer og to statsråder i en virksomhet
som skal fungere som én etat.
Det foreslås bevilget 377,3 mill. kroner
for 2002. Kapitlet er nytt i 2002-budsjettet, og det er omdisponert
midler fra kap. 710, 712, 719, 739 og fra Landbruksdepartementets
budsjett.
Komiteen støtter
forslaget om å opprette Nasjonalt folkehelseinstitutt der
flere oppgaver samles under én etat. Komiteen sier
seg enig i at kjerneoppgavene vil være:
– Utvikle
kunnskapsgrunnlaget på folkehelseområdet gjennom
helseregistere og befolkningsundersøkelser, herunder
innsamling, registrering, kvalitetssikring og forskning på data
og biologisk materiale.
– Drive forskning, overvåkning,
beredskap, og rådgivning innen smittevern og miljømedisin.
Komiteen registrerer at det pågår
en omfattende prosess med arbeids- og oppgavefordeling mellom Sosial-
og helsedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt
og Statens helsetilsyn. Komiteen vil peke på at
dette arbeidet bør være et godt grunnlag for organisering
av den nye etaten.
Komiteen er tilfreds med de målstrategier
som er formulert, og at Nasjonalt folkehelseinstitutt skal være etablert
og operativt i 2002. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal i 2002 prioritere
arbeidet med målstruktur og vurdere strategier og hovedprioriteringer. Komiteen ser
fram til en grundig redegjørelse om status for arbeidet
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
foreslår at kap. 707 post 1 reduseres med 4 mill. kroner
og bevilges med 250,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til omorganiseringen av Sosial- og
helsedepartementet i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2002, der 11 etater ble innlemmet i tre store etater: Sosial- og
helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statens helsetilsyn.
Disse store etatene rommer betydelig virksomhet som Stortinget har
interesse av og behov for å følge blant annet
i budsjettsammenheng. Disse medlemmer vil derfor
påpeke at det er et selvstendig behov for at departementet
i framtiden rapporterer mer detaljert for disse tre etatene enn
det er gjort i budsjettforslaget for 2002 med en stor sekkepost under
driftsutgifter.
Disse medlemmer er bekymret over økningen
i livsstilsrelaterte sykdommer, og mener det er på høy tid
at det legges inn en større innsats på forebygging. Dette
vil kunne gi store innsparinger i helsevesenet. Det er viktig å få dokumentert
hvilken innføring økt fysisk aktivitet og bedre
kosthold vil ha på folkehelsa, og hvilket scenario for
fremtidig ressursbruk i helsevesenet en økt satsing på forebygging
vil innebære, sammenlignet med en utvikling der det ikke
legges inn økt innsats for forebygging.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en stortingsmelding om en nasjonal aktivitetsplan som tar på alvor sammenhengene
mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse."
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås
det bevilget 241,0 mill. kroner mot 231,5 mill. kroner i saldert
budsjett for 2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2001 234,6 mill. kroner. Det er overført
7,0 mill. kroner fra 2000 til 2001.
Midlene ble i 2001 bevilget over kap. 700.
Komiteen vil understreke
betydningen av det arbeidet som utføres så vel
av Statens helsetilsyn, som i regi av fylkeslegenes kontorer rundt
omkring i landet. Fylkeslegene bidrar til å skaffe til
veie god oversikt over rekrutteringen av helsepersonell, og til å gi
Statens helsetilsyn en fortløpende oversikt over tilstanden knyttet
til det samlede helsetjenestetilbudet i de ulike fylkene. Fylkeslegene
ivaretar også en viktig funksjon som klageinstans for befolkningen.
Tall pr. 29. november 2001 fra Statens helsetilsyn viser
at 17 av 48 (35 pst.) av assisterende fylkeslegestillinger nå står
ubesatt. Rekrutteringssituasjonen til fylkeslegeembetet er etter komiteens syn
bekymringsfull, fordi fylkeslegene ivaretar vesentlige samfunnsmedisinske
oppgaver. Det er etter komiteens syn nødvendig å foreta
en gjennomgang av hele det samfunnsmedisinske fagområdet,
også knyttet til samfunnsmedisinske oppgaver i de ulike
kommunene. Komiteen vil påpeke at dette
vil gjelde oppgaver ivaretatt av kommunelege 1 og oppgaver tillagt
smittevernansvarlig lege, samt øvrig offentlig legearbeid som
følger av lov om kommunehelsetjeneste. Dette er vesentlige
samfunnsoppgaver som fortsatt skal ivaretas også med endrede
strukturer for så vel kommunehelsetjenesten (fastlegereformen)
som spesialisthelsetjenesten (endringen av sykehusenes eierskap).
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å foreta
en gjennomgang av situasjonen for de samfunnsmedisinske fagområdene,
både hva angår fagutviklingen og rekrutteringen
til disse, og legge fram saken for Stortinget på egnet
måte."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til den reorganiseringen som nå blir
foretatt i Statens helsetilsyn. Flertallet mener
dette er viktig for å få en klarere rollefordeling
som vil styrke tilsynsfunksjonen, og at denne omorganiseringen vil
gi en bedret samlet ressursutnyttelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at trange økonomiske rammer for Statens helsetilsyn og
omprioritering innenfor rammene ut fra rene folketallsbetraktninger
i de ulike fylkene over tid vil kunne bidra til at rekrutteringsvanskene
blir særlig store i de fylkene som generelt sliter tyngst
med å rekruttere fagpersonell. En del av fylkeslegenes
oppgaver vil være særlig ressurskrevende i fylker
med lange reiseavstander og med en spredt bosetning, og dette bør
det etter disse medlemmers syn også tas
hensyn til ved innbyrdes ressursfordeling mellom de ulike fylkene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å bidra
til at Statens helsetilsyn kan bedre mulighetene for å rekruttere
helsepersonell til sine fagstillinger og til å styrke fylkeslegenes kontorer
rundt omkring i landet.
Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 708, post 1 økes med 10 mill. kroner og bevilges
med 250,5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 55,2 mill. kroner
for 2002 mot 51,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2001. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2001 56,0 mill.
kroner.
Komiteen vil vise
til at formålet med Statens rettstoksikologiske institutt
(SRI) er færre rusmiddel- og medikamentskader. Knyttet
til dette er instituttets to hovedmål:
SRI mottar prøver fra politiet, rettsvesenet,
kriminalomsorgen, yrkeslivet og sosialomsorgen. Resultatet fra disse
prøvene gjør det mulig å følge
utviklingen med hensyn til bruk av rusmidler og andre fremmedstoffer. Komiteen er
bekymret over at det er en økende forekomst av de fleste
rusmidler i de innsendte påvirkningssakene, og det er funn
av THC (cannabis), flunitrazepam (virkestoffet i Rohypnol) og ecstasy
- stoffer som viser en betydelig økning. Komiteen er videre
bekymret over økningen i bruk av illegale rusmidler og
medikamenter. Norge har videre blant Europas høyeste antall
narkotikadødsfall. Komiteen ser på SRI
som en viktig instans for å kunne fremskaffe kunnskap om
rusmidler/medikamenter knyttet til biomedisinske virkninger,
farlig kjøring, ulykker og overdosedødsfall.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det er ulike former for kostnadsdekning
for testing av alkohol og andre rusmidler. Disse medlemmer vil påpeke
at det er gratis for politiet å rekvirere alkoholanalyser
fra Statens rettstoksikologiske institutt, mens politiet nå belastes
for kostnadene ved å få gjennomført analyser
av andre rusmidler enn alkohol. Før 1. januar 2000 ble
analyser av andre rusmidler enn alkohol dekket over Justisdepartementets
ramme. Disse medlemmer er bekymret over den praksis
som er resultatet av denne forskjellen på kostnadsdekning
for alkohol og andre rusmidler, og for at faren for å bli
tatt for misbruk av andre stoffer enn alkohol ved straffbare handlinger
blir redusert.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet også i Revidert nasjonalbudsjett for
2001 foreslo å styrke Statens rettstoksikologiske institutt. Dette
medlem vil derfor også nå øke bevilgningen
til SRI med 4 mill. kroner for å sikre at det ikke er økonomiske
grunner som avgjør hvilke stoffer som blir oversendt og
undersøkt ved SRI.
Dette medlem fremmer forslag
om at kap. 670 post 70 økes med 4 mill. kroner og bevilges
med 51,1 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 80,5 mill. kroner
for 2002 mot 80,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 739.
Komiteen vil understreke
betydningen av at vi i Norge har et strålevern som representerer
en viktig fagmyndighet på området strålevern
og atomsikkerhet. Komiteen er enig i prioriteringen
av arbeidet rettet mot atomsikkerhet i våre nærområder
og havområdene. Dette arbeidet er en del av Regjeringens
handlingsplan for atomsikkerhet i Nordvest-Russland. Med bakgrunn
i den internasjonale situasjonen vil komiteen også understreke
betydningen av Strålevernets prioritering av Kriseutvalgets
evne til å håndtere ulykkesituasjoner og andre
kriser.
Det foreslås bevilget 33,8 mill. kroner
for 2002 mot 32,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2001. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2001 33,1 mill.
kroner. Det er overført 0,9 mill. kroner fra 2000 til 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 739.
Komiteen viser til
de prioriteringer Kreftregisteret har for 2002, som er i samsvar
med de føringer som er lagt i Nasjonal kreftplan. Komiteen vil
understreke den intensjon som kommer frem i flertallsmerknad i Innst.
S. nr. 325 (2000-2001) Om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger
på statsbudsjettet for 2001:
"Dette innebærer at Kreftregisteret opprettholdes som
egen institusjon med et eget budsjettkapittel i Statsbudsjettet.
Det innebærer også at forskningsvirksomheten utvikles
videre, både innenfor Kreftregisteret og i samarbeid med
andre institusjoner i inn- og utland.
Nasjonalt vil
Radiumhospitalet fortsatt være en naturlig samarbeidspartner,
og det synes derfor mest hensiktsmessig at rapportering endres fra
Sosial- og helsedepartementet til Radiumhospitalet.
En
eventuell samlokalisering mellom Kreftregisteret og Radiumhospitalet
kan vurderes dersom dette synes hensiktsmessig."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til ovenstående sitat,
og dette er etter flertallets mening en klar melding
om at Kreftregisteret skal fortsette som selvstendig virksomhet
hvis tilknytning til Radiumhospitalet skal være i form
av "rapportering".
Komiteen vil peke
på at Kreftregisteret har viktige nasjonale oppgaver knyttet
til kreftregistrering, egen forskning, rådgivning og informasjonsformidling,
og spiller også en viktig rolle i internasjonalt samarbeid. For å ivareta
dette må Kreftregisteret bestå som en selvstendig
institusjon med eget budsjettkapittel og et eget styre. En organisering
innen rammen av et felles helseforetak med Radiumhospitalet skal
ikke rokke ved dette. En slik løsning gir muligheten til å utvikle samarbeidet
mellom de to virksomhetene på en god måte etter
gjennomføring av sykehusreformen.
Komiteen fremmer i tråd
med dette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at Kreftregisteret består som selvstendig institusjon
i helseforetaket Radiumhospitalet. Kreftregisteret skal ha eget
styre og budsjettkapittel og inneha sentrale, nasjonale oppgaver innen
kreftregistrering, forskning, rådgivning og informasjonsformidling."
Komiteen vil understreke at Kreftregisteret
må fortsette som egen institusjon,ikke
som en integrert del av Radiumhospitalet, slik det klart fremgår
av komiteens flertallsinnstilling i Innst. S. nr. 325 (2000-2001) av
hensyn til Kreftregisterets autoritet og regionale uavhengighet.
Etter komiteens mening vil en lignende ordning som
den som er gitt Nemnd for bioteknologi være det beste for å sikre
at Kreftregisteret gis de vilkår som er angitt i Innst.
S. nr. 325 (2000-2001) til Revidert nasjonalbudsjett 2001. Regjeringen
legger vekt på nemndas uavhengighet og sekretariatets faglige
selvstendighet. Komiteen påpeker at for å sikre dette
foreslås Nemnd for Bioteknologi videreført som en
egen virksomhet og i egne lokaler.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
193,4 mill. kroner for 2002 mot 11,4 mill. kroner i saldert budsjett
for 2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2001 11,7 mill. kroner. Det er overført 0,6 mill. kroner
fra 2000 til 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 614 og 674.
Komiteen konstaterer
med tilfredshet at rehabilitering er et fremtidig satsingsområde.
Komiteen vil spesielt påpeke
behovet for å styrke barnehabiliteringstilbudet, opptreningsinstitusjonene og
arbeidsrettet rehabilitering. Komiteen ser det som
viktig å styrke habiliteringstilbudet til barn både
i kommunene og i den spesialiserte tjenesten.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at foreldre har valgfrihet i forhold til de ulike behandlingsopplegg,
og ser derfor positivt på at det arbeides videre med å fremskaffe
personell som kan sikre videreutvikling av Petø-metodikken
og Domanmetoden. Departementet bes arbeide videre med å forenkle
de problemstillinger foreldrene møter når de ønsker å ta
Petø- og Domanmetodene i bruk. Departementet bes videre utarbeide
en samlet strategi for hvordan helsetjenesten og velferdsstaten
bedre kan møte familiene med funksjonshemmede barn.
Komiteen er gjennom høringer
blitt kjent med at det er en anstrengt økonomi i mange
rehabiliteringsinstitusjoner. Komiteen er kjent med
at departementet vil komme tilbake med en forutsigbar og permanent finansieringsordning
for rehabiliteringsinstitusjonene, herunder også Cato-Senteret. Komiteen viser
til at statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten også fører
til at finansieringsordningen for opptreningsinstitusjonene vil
bli gjennomgått med sikte på forenkling, desentralisering
av tjenester og en mer effektiv bruk av de samlede ressurser. Komiteen finner
det positivt at NOPI i den sammenheng inviteres til dialog om fremtidig
finansieringsordning for opptreningsinstitusjonene.
Komiteen er tilfreds med at departementet
vil arbeide for å få igangsatt forsøk
med utprøving av helhetlig arbeidsrettet rehabilitering.
Komiteen ser det som positivt
at det arbeides videre med å starte opp et utdanningstilbud
i konduktiv opplæring i løpet av 2002, og at det
tas sikte på å få etablert et nytt intensivt
habiliteringstilbud for barn. Et nytt intensivt habiliteringstilbud
forutsettes å være en del av styrkingen av barnehabiliteringstjenesten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
styrke rehabiliteringstiltakene vesentlig for rusmiddelmisbrukere
og bedre de arbeidsrettede rehabiliteringstiltakene for unge uføre.
Disse medlemmer viser til at
det i budsjettproposisjonen er foreslått en satsing på videreutvikling
av Petø-metodikk, et intensivt habiliteringsopplegg for barn,
samt at et behandlingstilbud etter Doman-metoden skal vurderes.
Disse medlemmer viser til etablerte
miljø for Petø-metodikk i bl.a. Hamar og Tromsø,
og foreslår en styrking av tilbudene.
Disse medlemmer mener det er
av vesentlig betydning å styrke ytterligere forsøk
og drift av helsetiltak for rusmiddelmisbrukere og viser til Budsjett-innst.
S. I. (2001-2002). Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 718 post 21 økes med 10 mill. kroner og bevilges
med 28,35 mill. kroner og at kap. 718 post 61 økes med
30 mill. kroner og bevilges med 205 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke
det etablerte tilbudet innen Petø-metodikken og foreslår
at kap 718 post 21 økes med 4 mill. kroner og bevilges
med 22,35 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
125,9 mill. kroner for 2002 mot 118,3 mill. kroner i saldert budsjett
for 2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2001 118,0 mill. kroner. Det er overført 1,3 mill.
kroner fra 2000 til 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 701.
Komiteen vil vise
til at de nasjonale hovedsatsningsområdene innenfor
det helsefremmende og forebyggende arbeid i hovedsak følges
opp gjennom tverrdepartementale handlingsplaner og andre tverr-sektorielle
tiltak.
Komiteen ser det som meget positivt
at helsestasjons- og skolehelsetjenesten har hatt en vekst på ca.
65 pst. målt i antall årsverk. Komiteen har
merket seg at ved utgangen av 2000 var 200 stillinger rettet mot barn
og unge finansiert gjennom psykiatriplanen.
Komiteen har merket seg at det
i forbindelse med felles tilsyn med skolehelsetjenesten ble avdekket mangler
i de videregående skolene. Komiteen vil peke
på at det gjennom mange år har vært problem
med skolehelsetjenesten i de videregående skolene. Komiteen er
kjent med at Samarbeidsregjeringen ønsker å bygge
ut helsestasjonsvirksomheten til også å omfatte
elever i den videregående skolen.
Komiteen finner det særdeles
viktig at skolehelsetjenesten blir vesentlig styrket i vårt
land. Denne tjenesten må derfor videre utbygges både
kvantitativt og kvalitativt. Komiteen vil i den sammenheng
peke på at tverrfaglig helsearbeid i skolen kanskje er
den viktigste innsatsen som kan gjøres, når det
gjelder forebygging av sykdom, både av somatisk og psykisk
art, hos barn og ungdom.
Komiteen viser til at disse partier
legger vekt på forebygging framfor reparasjon, og mener
at det er særlig viktig når det gjelder barn og
unge. Komiteen mener at et lavterskel helsetilbud
som den skolehelsetjenesten kan tilby, kan ha en svært
viktig funksjon når det gjelder å forebygge helseproblemer,
både av fysisk og psykisk art. Det gjelder samtidig hjelp
til forebygging av rusmiddelmisbruk, anorexi/bulimi og
problemer av psykisk art, men også gi råd om å oppsøke
spesialister når det er andre vesentlige behov som ikke
kan dekkes av skolehelsetjenesten eller tverretatlig samarbeid i
skolen og kommunen. Komiteen vil imidlertid påpeke
at dette er et uunyttet potensial i stor grad, som med relativt
små ressurser kunne forbedres betraktelig med muligheter
for gode resultater.
Komiteen viser til en rapport
offentliggjort av Statens helsetilsyn 3. juli 2001, som avdekker
at skolehelsetjenesten er etablert i de aller fleste barne- og ungdomsskolene,
men at videregående skole mangler tilbudet helt, eller
at det er svært redusert. Komiteen mener
at det er nødvendig og ønskelig å iverksette
tiltak for å sikre en utbygging av skolehelsetjenesten
i videregående skole.
Komiteen vil også uttrykke
bekymring over at kun et fåtall kommuner har etablert et
forpliktende tverretatlig samarbeid for å hjelpe
elever som har sammensatte problemer av helsemessige, læringsmessige, psykologisk
eller sosial art. 1/3 av kommunene hadde ikke oversikt
over helseproblemer blant elevene og de risikofaktorer som kan ha
sammenheng med skolemiljøet. Et fåtall av kommunene
oppgir at de regelmessig foretar kartlegging av trivsel og miljøfaktorer
i skolene. I de fleste kommunene blir den samlede kunnskapen om
barn og unges helsetilstand ikke systematisert og brukt i det overordnede
planarbeid. Kun et fåtall av kommunene har etablert et
internkontrollsystem for å sikre at myndighetskrav og standarder
blir overholdt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) der det er foreslått
styrking av overføringene til kommunene under kap. 571
på 30 mill. kroner til skolehelsetjenestens forebyggende
virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å ta
initiativ til å sikre at videregående skoler i
hele landet får en aktiv og kompetent skolehelsetjeneste
som har ressurser til tverretatlig samarbeid, og medvirke til at
merkostnadene for en utbygging av skolehelsetjenesten i videregående
skole dekkes."
Komiteen vil understreke
at det er viktig at det arbeides med forebyggende tiltak knyttet
til spiseforstyrrelser. Komiteen har merket seg at
undervisningspermen "Kropp, kultur og kommunikasjon" er under evaluering
i år.
Komiteen er tilfreds med at ulykkesdødeligheten for
de yngste (0-14 år) er redusert med nesten 60 pst. de siste
tyve årene. Komiteen vil påpeke
den økning i bruddskader som skjer innenfor fritidssektoren.
Skader på snøbrett, rullebrett og rulleskøyter
har økt betraktelig. Komiteen ser frem til å få mer
kunnskap om effektive virkemidler mot dette gjennom prøveprosjektet
i Oppland.
Komiteen har merket seg at Norge
er det land i verden som har høyest forekomst av lårhalsbrudd. Forskning
og forebygging mot multiple årsaksfaktorer er viktig. Komiteen støtter
innføringen av en refusjonsordning fra trygden ved kjøp
av hoftebeskytter.
Komiteen viser til at Ammehjelpen
er en frivillig organisasjon som arbeider for å verne og
fremme amming gjennom direkte mor til mor-kontakt. Arbeidet drives
henholdsvis ved telefonveiledning og hjemmebesøk, og organisasjonen
har i dag cirka 225 frivillige rådgivere.
Komiteen viser til at Ammehjelpen
i dag stort sett er basert på frivillig innsats og medlemskontigent,
og at de kun har et lønnet årsverk fordelt med
60 pst. stilling til faglig konsulent og en kontorassistent i 40
pst. stilling. Ammehjelpen ble i fjor over Sosial- og helsedepartementets
budsjett tilført et tilskudd på 500 000 kroner. Komiteen viser
til at det opplyses fra Ammehjelpen at deres sekretariat er for
dårlig rustet til å ta imot de stadig økende
henvendelsene fra mødre med nyfødte barn hvor
dette med amming ofte kan være et problem. Komiteen ser
det som særdeles viktig at de fleste mødre ammer
sine barn i en viss periode etter fødselen, og det er faglig
vitenskapelig antatt at disse barna som ammes en viss periode, får
en sterkere fysikk og psyke. Noen fagfolk mener også at
den nære kontakten mellom mor og barn under amming kan
styrke den psykiske utviklingen til barnet i fremtiden. Komiteen er
kjent med at Ammehjelpen i brev av 10. oktober 2001 til Sosial-
og helsedepartementet har søkt om en økning av
driftstilskuddet fra 500 000 til 650 000 kroner i året.
Komiteen støtter søknaden
fra Ammehjelpen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, foreslår at kap. 719 post 21 økes
med 0,15 mill. kroner og bevilges med 38,25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at det offentlige må ha
hovedansvaret for at de som søker råd og veiledning
i abortspørsmål, får nøytral
og god informasjon. Disse medlemmer ønsker
at midlene til denne type arbeid i hovedsak skal disponeres av det offentlige
helsevesenet som ledd i å skape en enhetlig offentlig veiledningstjeneste
knyttet til prevensjonsveiledning og til veiledning overfor abortsøkende kvinner.
Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 719 post 21 økes med 7,5 mill. kroner, hvorav
150 000 kroner til Ammehjelpen, og bevilges med 45,6 mill. kroner.
Komiteen vil peke
på at bio- og genteknologien er i ferd med å få meget
sterk innflytelse på samfunnsstrukturen. Komiteen vil
peke på at det i genteknologien er behov for mer kunnskap
om de langsiktige helseeffekter.
Komiteen er opptatt av sikker
og trygg mat og synes det er positivt at Norsk institutt for genøkologi utvikler
metoder for risikovurdering og overvåkning av genoverføring
fra genmodifiserte organismer i økosystemer og
næringskjeder.
Komiteen er tilfreds
med at det er foretatt uavhengige evalueringer av de fleste HIV/AIDS-
aktiviteter og Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien. Komiteen ser
frem til en ny strategiplan for forebygging av HIV og seksuelt overførbare
sykdommer. Komiteen vil peke på at rundt
75 pst. av personer med HIV/AIDS-diagnose er smittet i
utlandet. Komiteen vil derfor understreke behovet
for å se den nasjonale og globale HIV/AIDS-situasjonen
i en sammenheng.
Komiteen støtter det
videre arbeidet Aksjonsgruppen for smittevern har startet i Østersjøområdet
for å bekjempe tuberkulose, HIV-forebygging og arbeid mot økende
resistens mot antibiotika.
Komiteen er gjort kjent med at
Bionor AS i Skien med støtte fra Norges forskningsråd
har utviklet en terapeutisk vaksine som så langt er godkjent
i alle offentlige instanser inklusiv de etiske regionale råd. Det
er foretatt en klinisk pilottesting på vaksinen ved Haukeland
sykehus, hvor 15 pasienter var involvert med lovende gode resultater.
Vaksinen har, så langt komiteen er kjent
med, også vakt internasjonal oppmerksomhet. Det står
imidlertid igjen en klinisk utprøving av vaksinen slik
regelverket krever før vaksinen kan godkjennes for markedsføring
og ordinær bruk. Bionor har gjort avtale med Ullevål
sykehus, som er villig til å utføre klinisk prøving
av vaksinen på i alt 40 pasienter over en toårs
periode, som er det minimum som kreves før vaksinen kan
markedsføres. Problemet er imidlertid, så langt komiteen har
forstått, at Bionor selv ikke har økonomisk mulighet
til å bekoste denne kliniske utprøvingen ved Ullevål
sykehus, og Forskningsrådet stiller ikke ressurser til
rådighet for klinisk utprøving av medikamenter,
men forholder seg kun til basisforskning.
Komiteen er kjent med at det
over hele verden over flere år har vært jobbet
med å utvikle en terapeutisk vaksine med effekt, men har
så langt ikke kommet i mål. Slik komiteen ser
det, er det særdeles viktig at Norge følger med
i forskningen på dette felt, og komiteen vil
sterkt anbefale at Bionor AS i Skien får økonomisk
mulighet til klinisk utprøving av den lovende vaksine som
er fremstilt. Den kliniske utprøvingen av vaksinen ved
Ullevål sykehus er kostnadsanslått til cirka 10
mill. kroner.
Komiteen viser til sine merknader
og forslag under kap. 732 der dette prosjektet blir finansiert gjennom
et øremerket prosjekttilskudd til Ullevål sykehus.
Komiteen slutter seg
til forslaget fra Samarbeidsregjeringen om å styrke tilskuddet
til forebyggelse av uønskede svangerskap med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under
post 21 og fremmer forslag om at kap. 719 post 71 økes
med 4 mill. kroner og bevilges med 23,2 mill. kroner.
Komiteen mener det
er viktig å støtte stiftelsen AAN som arbeider
etter målsettingen å verne det ufødte
liv ved å tilby rådgivning, hjelp og støtte
til kvinner eller par som er blitt uønsket gravid.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under post 21 og fremmer forslag om at kap. 719
post 72 reduseres med 12,1 mill. kroner og utgår.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
18 691,0 mill. kroner for 2002 mot 18 596,2 mill. kroner i saldert
budsjett for 2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2001 18 068,2 mill. kroner. Det er overført
2,3 mill. kroner fra 2000 til 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 674, 705 og 743 og til kap. 732 og 743.
I 2001 var kapitlets navn Fylkeskommunenes helsetjeneste.
Komiteen har merket
seg at det foreslås bevilget 6,5 mill. kroner til kompetansesentre
for aldersdemens, og at beløpet foreslås lagt
inn i rammen for Regionale helseforetak (kap. 732).
Komiteen har ikke innvendinger
til dette, men forutsetter at hele beløpet fullt ut kommer
kompetansesentrene til gode. Forskning og utviklingsarbeid innenfor
aldersdemens bør i framtida prioriteres høyt sett
ut fra både dagens noe mangelfulle innsats og forventet alderssammensetning
og høy levealder i vår befolkning.
Komiteen merker seg at Nasjonalt
ryggnettverk foreslås videreført som et tverrfaglig
kompetanseforum og samarbeidsorgan for aktive ryggforskere og behandlere
av pasienter med rygglidelser. Komiteen vil understreke
behovet for en betydelig styrking av kompetansen på dette
området. Forekomsten av rygglidelser i befolkningen og
behovet for en kvalitativ behandling tilsier at innsatsen for pasienter
med rygglidelser må styrkes betydelig.
Komiteen sier seg glad for at
rehabiliterings- og kompetansesentret for revmatologi ved Diakonhjemmets
sykehus nå synes å være økonomisk
sikret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er imidlertid bekymret for at nødvendig
tilbygg for rehabiliteringssenteret kan dra ut i tid hvis dette
nå skal overlates til ny vurdering i de regionale foretakene. Flertallet er
gjort kjent med at en ved Diakonhjemmet har både tomt og
byggetillatelse for tilbygget, og flertallet vil
henstille til departementet å påse at det regionale
foretaket i region øst prioriterer påbygg ved Diakonhjemmets
sykehus for rehabiliterings- og kompetansesentret.
Komiteen vil understreke
behovet for en løpende evaluering av alle sider ved det
innsatsstyrte finansieringssystemet. Systemet må vurderes
og oppdateres i takt med de endringer som kontinuerlig skjer i medisinsk
teknologi og behandlingsmuligheter.
Selv om forskningsarbeidet så langt
har vist at det ikke er grunnlag for å hevde at pasienter
med kroniske lidelser og sammensatte lidelser har kommet dårligere ut
etter innføringen av ISF-systemet, så må systemvirkningen
hele tida følges tett.
Komiteen viser til at departementet
arbeider med en større gjennomgang av kostnadene ved ulike behandlingsformer. Komiteen understreker
betydningen av dette arbeidet, da det av hensyn til systemets funksjonalitet
og tillit hele tida må gjenspeile de faktiske kostnader
ved behandlingsformer og metoder som stadig skifter karakter.
Komiteen vil også vektlegge
behovet for at systemet i større grad enn nå ivaretar
og styrker samarbeidet mellom tjenestenivåene.
Komiteen har merket seg at departementet
tar sikte på å komme med forslag til endringer
i finansieringsordningen i forslaget til statsbudsjett for 2003.
Komiteen er meget tilfreds med
at kryptaket nå fjernes. Komiteen har sett
nødvendigheten av at det i innkjøringen og tilpassingen
av et innsatsstyrt finansieringssystem var behov for en mekanisme
i systemet som bidro til at staten kun refunderte faktisk økning
i aktiviteten, og ikke for bedre eller inntektstilpasset registrering
av pasientbehandling. Uten krypgrense, dvs. utbetaling for pasienttyngde
(DGR-indeks) opp til et visst tak, kunne en risikere at sykehuset
fikk bedre betalt kun ved å tilpasse registreringen. Etter
over fire år med ISF-system må komiteen anta
at registreringsprosedyrene og praksis er tilpasset reelt behandlingsvolum.
Komiteen har merket seg at det
ikke synes å la seg gjøre å innlemme
sykestuene i ISF-ordningen fra 2002. Foreløpige analyser
gjennomført av Norsk pasientregister viser at ISF-kodeverket
ikke passer for bruk i sykestuene. Komiteen har merket
seg at analysene blir sluttført i april 2002, og at departementet
arbeider videre med å se på alternative former.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forutsetter at
departementet finner fram til hensiktsmessige finansieringsordninger
i påvente av at dette arbeidet sluttføres.
Komiteen har merket
seg at en del private institusjoner som utfører spesialisthelsetjenester
etter avtale med det offentlige, både av regjeringen Stoltenberg
og regjeringen Bondevik II er foreslått innlemmet i ISF-ordningen. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen vil også be
departementet vurdere i hvor stor grad de private institusjonene
som innlemmes i offentlig finansiering gjennom ISF-ordningen, skal
pålegges å delta i utdanning av helsepersonell,
ta turnuskandidater, delta i forskning m.m.
Komiteen har merket seg at departementet
vil vurdere å la pasientenes rett til fritt sykehusvalg
også omfatte private sykehus etter avtale med de regionale helseforetakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag
foreslår å øke den innsatsstyrte finansieringen
av sykehusene, ISF, fra 50 til 55 pst. ISF-ordningen utvides innenfor
det vedtatte system, dvs. at ISF-refusjonen går til de
regionale helseforetakene i tråd med Stortingets vedtak. Flertallet foreslår
at endringen gjennomføres ved at kap. 730 post 70 økes
med 1 325 mill. kroner og bevilges med 14 575 mill. kroner. Kap.
732 postene 71-75 foreslås redusert tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det nå er viktig ved statlig eierskap av de offentlige
sykehusene at det fra 2002 blir sørget for at den totale
kapasitet for pasientbehandling både i offentlige og private
sykehus og klinikker blir utnyttet. Det er derfor etter disse
medlemmers mening ikke tilfredsstillende at den innsatsbaserte
finansieringen kun skal inkludere de offentlige sykehus og klinikker
som spesialisthelsetjenesten i dag har avtale med. Disse
medlemmer mener at alle private helsetilbud som er faglig
godkjent, skal inkluderes i ISF-ordningen. Disse medlemmer finner
det lite tilfredsstillende at private helsetilbud har overkapasitet,
mens de offentlige sykehus har manglende kapasitet til å ta unna
pasienttilstrømmingen. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at de regionale helseforetakene sørger for kjøp
av helsetjenester finansiert gjennom den innsatsbaserte finansiering
også ved godkjente private sykehus og klinikker som i dag
ikke har avtale med spesialisthelsetjenesten."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke skal være
andre egenandeler på sterilisering enn dagens. Dårlig økonomi
eller dårlig helse til å ta omsorg for barn bør
ikke avgjøre om en kan bli sterilisert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og fremmer forslag om at kap.
730 post 70 økes med 9,3 mill. kroner og bevilges med 13
259,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti oppfatter
konsekvensene av økning av den innsatsstyrte finansiering
fra 40 til 50 pst. som nedslående. Kostnadene til sykehusdrift
skyter rett i været, mens effektiviteten går ned,
og sykehusene stimuleres i stadig sterkere grad til konkurranse
i stedet for samarbeid. Pasientene, sammen med nær sagt
alle andre sektorer enn sykehussektoren, blir taperne. Disse
medlemmer noterer at stortingsflertallet er villig til å sette
enda mer midler over styr, i stedet for å sikre en riktigere
ressursbruk gjennom styrking av førstelinjetjensten slik
at mer av behandlingen kan skje der.
Etter disse medlemmers syn bør
den innsatsstyrte finansieringen reduseres, og deler av midlene bør
i stedet inn i rammene for sikring av en forutsigbar drift av de
ulike sykehusenhetene. Disse medlemmer foreslår
i første omgang at den innsatsstyrte finansiering reduseres
fra 50 til 45 pst, samtidig som hele ordningen gjennomgås
kritisk med tanke på hvilke virkninger (og bivirkninger
den har hatt).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å foreta
en evaluering av konsekvensene av innføring av innsatsstyrt finansiering
med hensyn på effektivitet, eventuelle behandlingsmessige
vridningseffekter samt vurdering av samfunnskostnader, og legge
saken fram for Stortinget på egnet måte."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om at kap. 730 post 70 reduseres med 1 315,7 mill. kroner,
heri ligger tilskudd til sterilisering av kvinner med 9,3 mill.
kroner, og bevilges med 11 934,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sin merknad om egenandeler bl.a. for sterilisering under post
70 og foreslår at kap. 730 post 71 reduseres med 1 mill.
kroner og bevilges med 3 455 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
valgt å redusere den innsatsstyrte finansieringen fra 50
til 45 pst. Midlene er i stedet fordelt til styrking av rammene
for poliklinisk virksomhet (post 71), tilskudd til regionsykehus
(post 72), og til styrking av tilskudd til helseforetakene (kap.
732 post 70). I tillegg er midlene brukt til styrking av enkelttiltak
knyttet til samarbeid innen sykehussektoren, som IT og elektronisk
samhandling (kap. 732 post 21), miljøvennlige innkjøp
ved sykehus (kap. 730 post 74), til sykestuer (kap. 730 post 73)
samt til en generell styrking av tilbudene innenfor det psykiske
helsevernet.
Disse medlemmer viser til sin
merknad vedrørende IVF under kap. 2751.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 730 post 71 økes med 275 mill. kroner, herav 249
mill. kroner til generell refusjon av poliklinisk virksomhet, 15
mill. kroner refusjon egenandeler poliklinisk virksomhet, 10 mill.
kroner poliklinisk virksomhet knyttet til assistert befruktning
og 1 mill. kroner knyttet til sterilisering menn, og bevilges med
3 731 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om at kap. 730 post 72 økes med 215 mill. kroner
og bevilges med 2 200 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å tilrettelegge
for en økt utbygging av sykestuer i tillegg til en fullfinansiering av
de sykestuene som allerede er i drift. Disse medlemmer tror
at presset inn mot sykehussektoren vil kunne reduseres gjennom et økt
antall behandlingsplasser i kommunene, både ved at pasienter
dermed raskere kan utskrives fra sykehus til hjemkommunene, og ved
at en del sykehusinnleggelser unngås gjennom alternativ
innleggelse ved sykestuene. Som ledd i en økt satsing på dette
forslår disse medlemmer at det bevilges 100 mill. kroner
til dette formålet.
Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 730 ny post 73 bevilges med 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at sykehusene gir opphav til en mengde problemavfall.
Etter disse medlemmers syn bør sykehusene
stimuleres til å foreta miljøvennlige innkjøp
gjennom ekstratilskudd til de foretakene som kan dokumentere at
innkjøpene innfrir miljøkrav. Disse medlemmer foreslår
at det settes av 50 mill. kroner til dette formålet, og
forslår at det opprettes en egen post til dette.
Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 730 ny post 74 bevilges med 50 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
29 216,6 mill. kroner for 2002. Kapitlet er nytt i 2002-budsjettet,
og det er omdisponert midler fra kap. 701,703, 705, 730, 738, 739
og 2750.
Komiteen viser til
at Stortinget har sluttet seg til regjeringen Stoltenbergs forslag
om at staten fra årsskiftet skal overta eieransvaret for
spesialisthelsetjenester i Norge og organisere disse som helseforetak.
I henhold til ny lov om helseforetak er det opprettet et regionalt
helseforetak med ansvar for sykehus og annen spesialisthelsetjeneste
i hver av de fem helseregionene, jf. Ot.prp. nr. 66 (2000-2001).
Den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten og organisering
i helseforetak omfatter de offentlig finansierte somatiske spesialisthelsetjenestene,
psykisk helsevern, rehabilitering og habilitering, spesialisthelsetjenesten og
institusjoner/avdelinger for behandling av rusmiddelmisbrukere
som er hjemlet i spesialisthelsetjenesten, sykehusapotek og laboratorie-
og radiologiske tjenester. Komiteen viser videre
til at de regionale helseforetakene skal overta fylkeskommunale
driftsavtaler med private spesialister og den fylkeskommunalt eide
ambulansetjenesten, og akuttmedisinske kommunikasjonssentraler skal
inngå i en statlig eierskapsmodell. De regionale helseforetakene
skal også overta ansvaret for driftsavtale med private
sykehus, og det skal etableres samarbeid med kommuner der hvor det er
etablert samarbeid om nødmeldetjeneste og legevaktsentraler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, vil framholde at helseforetaksloven utgjør
en organisasjons- og ansvarsreform med vekt på å skape
klarere ansvars- og rollefordeling. Gjennom overtakelsen av spesialisthelstjenesten
kommer staten i en helhetlig ansvarsposisjon for spesialisthelsetjenesten
ved at sektoransvaret, finansieringsansvaret og eierskapet samles
på én hånd. Denne eierposisjonen skal
brukes til å desentralisere myndighet og ansvar til virksomhetene.
Organisering i foretak er et ledd i denne desentraliseringen.
Komiteen har merket
seg at helsefortakene vil få arbeidsgiveransvaret for egne
medarbeidere og ansvar for bruk av kapital. Foretakene vil også få ansvar
for egen økonomi med den begrensning at disse ikke kan gå konkurs.
De regionale helseforetakene vil ut fra sitt helhetlige ansvar utøve
en overordnet styring også på disse områdene.
Foretaksordningen stiller også formkrav til hvordan staten
skal utøve sin styring, som må skje gjennom vedtektene
eller gjennom beslutninger i foretaksmøte. Dette skal verne
virksomhetene mot detaljstyring fra eier og bidra til å gi
dem reelt ansvar for egen drift.
Slik komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, ser det, vil statlig eierskap og nyorganisering
også gi bedre tilgjengelighet, kvalitet og omsorg for den
enkelte, kombinert med en rasjonell ressursforvaltning og et helhetlig
samfunnsmessig ledelsesansvar. Slik flertallet ser
det, vil statlig enhetlig ansvar for spesialisthelsetjenesten styrke
brukerperspektivet, bedre ledelses- og organisasjonsutvikling, gi
bedre kvalitet i helsetjenesten, sørge for større
innsats og samordning av forskning, bedre kunne tilrettelegge samarbeid
mellom ulike nivåer i helsetjenesten og få til
en bedre samordning av beredskapsmessige forhold. Samordning av
sykehusenes innkjøp og enhetlig planlegging for sykehusutbygging og
kompetanseutvikling i spesialisthelsetjenesten blir nå et
ansvar for de regionale foretakene.
Komiteen har merket
seg at det er foretatt en overføring av 28 mrd. kroner
fra fylkeskommunenes frie inntekter til de regionale foretakene
som en basisbevilgning for driften i 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har videre merket seg at det forutsettes
en produksjonsvekst på fra 1 til 2 pst. i 2002. Dette
flertallet finner at den foreslåtte produksjonsveksten
på fra 1 til 2 pst. er satt for lavt, og mener det er realistisk å regne med
en høyere produksjonsøkning under forutsetning av
at kryptaket i ISF-ordningen fjernes slik som foreslått
i budsjettproposisjonen.
Flertallet er for øvrig
av den mening at det må jobbes mer intenst med DRG-problematikken
slik at våre fremtidige helseforetak på et langt
bedre grunnlag enn i dag kan forutsi sine inntekter i henhold til
produksjonen. Flertallet mener at en i gjennomgangen av
DRG-satsene må fange opp pasienttyngden ved regionsfunksjonene
på en bedre måte enn det som er tilfelle nå.
Flertalleter
i denne sammenheng gjort kjent med at regionsykehusene har et betydelig
antall pasienter i respirator over kortere og lengre tid som er
meget ressurskrevende, og hvor de reelle utgiftene på ingen
måte fanges opp av de nåværende DRG-prisene.
Andre pasientgrupper som fortrinnsvis behandles på regionsykehusene,
er pasienter som trenger ulike former for implantater, og hvor kostnadene
langt overstiger DRG-prisen som refunderes til sykehusene for ulike
implantatbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er for øvrig av den mening at
det må arbeides mer intenst med DRG-problematikken slik
at våre fremtidige helseforetak på et langt bedre
grunnlag enn i dag kan forutsi sine inntekter i henhold til produksjonen. Disse
medlemmer mener at en i gjennomgangen av DRG-satsene må fange
opp pasienttyngden på en bedre måte enn det som
er tilfelle nå, og ber departementet følge opp
dette i den gjennomgang som nå skal gjøres av
det samlede finansieringssystemet. Disse medlemmer støtter forslaget
om å utrede en bedre finansieringsordning for psykisk helsevern
som i større grad enn nå stimulerer til økt
aktivitet også innen denne sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
sykehusreformen gir spesielle utfordringer for de nåværende
statssykehusene. Deres rolle er å gi behandlingstilbud
til pasienter i hele landet på områder hvor det
ikke er formålstjenlig eller hensiktsmessig med mer enn
ett behandlingssted. De skal ha et stort engasjement innenfor forskning
og utvikling av nye behandlinger, og de skal formidle kunnskaper til
studenter og til spesialister ved andre sykehus.
De nåværende statssykehus
er lagt til Helseforetak Sør fordi de har regionsfunksjon
for dette geografiske området. De får dermed sin
finansiering derfra. Men de har flere pasienter fra de andre helseregionene
enn fra Helseregion Sør.
Så uklare som finansieringsrammene
er, og med muligheter til ulik praktisering av gjestepasientbehandling
fra de nåværende helseregionene, kan derfor statssykehusene
få problemer med å gjennomføre sine nasjonale
oppgaver på samme måte som tidligere.
Resultatet av statssykehusenes engasjement innenfor forskning
og utvikling av nye behandlingstilbud har vært gode. Spesielt
har Rikshospitalet utviklet tilbud innenfor mange ulike fagområder
med stor internasjonal anerkjennelse. Dette har gitt tilbud om spesielle behandlinger
som bare statssykehusene utfører i Norge. Behandlinger
som er utviklet ved statssykehusene, blir etterpå spredt
til andre regionsykehus og sentralsykehus dersom pasienttallet gir
grunnlag for det.
Disse medlemmer forutsetter at
omfang av forskning og utvikling av nye behandlinger ved statssykehusene
ikke nedprioriteres i den omstillingsfasen som sykehussektoren nå er
inne i. De nasjonalt rettede behandlinger må ikke bli skadelidende
ved den innplassering Rikshospitalet og Radiumhospitalet har fått i
de regionale helseforetakene.
Komiteen støtter
forslaget om å utrede en bedre finansieringsordning for
psykisk helsevern som i større grad enn nå stimulerer
til økt aktivitet også innen denne sektor.
Komiteen viser til at Stortinget
siden 1995 ved hver budsjettbehandling har bedt Regjeringen prioritere
arbeidet med å forbedre ryggomsorgen i Norge. Hittil har
"satsingen" gitt få synlige resultater for den enkelte
ryggpasient. Kompetansesenteret med landsfunksjon for kompliserte
rygglidelser ble vedtatt opprettet i 2000 ved Regionsykehuset i
Trondheim, men så langt har dette kompetansesenteret ikke
tatt imot sin første pasient. Komiteen viser
til at ryggpasienter opplever stor forvirring i møte med
helsevesenet. En viktig grunn til dette er at ingen enkeltprofesjon
har det medisinske hovedansvaret for ryggpasienter. Ryggspesialister
eksisterer ikke fordi det ikke finnes noen utdannelse til en slik
spesialitet, og siden sykehusavdelinger stort sett er organisert
etter profesjonsgrenser, finnes heller ingen ryggavdeling, med unntak
av noen få dårlig bemannede ryggpoliklinikker. Komiteen vil
i denne sammenheng vise til at det også internasjonalt
er stor uenighet om visse typer ryggbehandling. Mens eksempelvis
Sverige utfører en rekke ulike ryggoperasjoner også på norske
pasienter med særdeles godt resultat, regnes denne type
operative handling i Norge for eksperimentell behandling. Komiteen er fortsatt
av den mening at det er viktig så raskt som mulig å få til
et samordnet behandlingstilbud for ulike typer ryggpasienter, og
at pasientene får tilgjengelig informasjon om hvor adekvat
ryggbehandling kan forventes gitt.
Komiteen er kjent med at det
i Norge finnes en ryggforening som har fungert i flere år,
og som har et tett samarbeid med Nasjonalt ryggverksnett og Statens institutt
for folkehelse. Komiteen viser i denne sammenheng
til en enstemmig merknad fra sosialkomiteen i Budsjett-innst. S.
nr. 11 (2000-2001) hvor det anføres:
"Komiteen viser til at ryggforeningen gjennom sin særlige
kompetanse for brukersida er med i arbeidet i ryggnettverket. Komiteen
ber departementet sikre ryggforeningen et nødvendig økonomisk
grunnlag for å kunne delta i dette arbeidet."
Så langt mener komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, at departementet ikke har
tatt hensyn til denne merknaden fra sosialkomiteen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at pasienter med rygglidelser
er en av de aller største sykdomsgrupper i Norge, og representerer
en svært høy kostnad både for den enkelte
pasient og for samfunnet. Brukerorganisasjonene har en svært
viktig rolle i dialogen mellom pasienter, fagmiljøer og
myndigheter. Flertallet mener det er gode grunner
for at det bør ytes støtte til driften av pasientforeninger,
ikke minst i en tid hvor en innenfor det offentlige helsestellet
nå vil bygge opp kompetanse og behandlingstilbudet for
pasienter med rygglidelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ønsker å øke
driftsstøtten til Ryggforeningen i Norge med 700 000 kroner.
Komiteen er gjort
kjent med at ryggforeningen i samarbeid med Statens institutt for
folkehelse har under utarbeidelse et prosjekt, "Rygginfo", som går
på å videreutvikle en Internett-basert informasjonstjeneste
som skal støtte informerte helsebeslutninger i flest mulig
av de valgsituasjoner en ryggpasient kommer opp i, som valg av behandler,
behandling, forståelse av diagnose og håndtering
av pasientsituasjonen i forhold til arbeid og dagligliv. Infoprosjektet
skal være basert på best mulig tilgjengelig vitenskapelig
dokumentasjon og brukernes uttrykte behov. Brukerne skal også så langt
som mulig få tilgang til grunnlaget bak konklusjonene.
Brukerne skal alltid vite hvem som står bak en gitt informasjon,
og de skal kunne stole på at Rygginfo ikke har kommersielle,
profesjons- eller andre interesser enn å hjelpe brukerne
i hans/hennes helsebeslutning. Informasjonen skal tilpasses
brukere med ulike grader av kompetanse og forkunnskap. Rygginfoprosjektet
har en kostnadsramme på 10 mill. kroner over en treårs
periode. Komiteen ber departementet vurdere dette
informasjonsprosjektet og evt. komme tilbake til Stortinget med
forslag om inndekning av prosjektmidler.
Komiteen viser til at Statens
senter for epilepsi også blir overført til de
regionale helseforetakene fra 1. januar 2002. Komiteen er
tidligere gjort kjent med at bygningsmassen ved Statens senter for
epilepsi er til dels meget gammel og uhensiktsmessig, og at det
er et reelt behov for en ny sengeavdeling ved senteret. Komiteen er
også kjent med at det er nødvendig snarest å få etablert
en intensiv observasjonspost for å kunne opprettholde pasientstrømmen
på dagens nivå. Både ny sengeavdeling
og en ny intensiv observasjonspost mener komiteen er
viktig å få på plass i den aller nærmeste
fremtid. Det er ikke tilfredsstillende at utredningskapasiteten
ved Statens senter for epilepsi ikke holder tritt med tilgjengelig
operativ behandling ved Rikshospitalet, og at en også her
opparbeider lange ventelister for disse pasientene som er i en meget
vanskelig livssituasjon. Pasienter lidende av epilepsi har etter komiteens mening
vært en underprioritert pasientgruppe over lang tid, og
det bør nå rettes opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at departementet bør påse
at Helseregion sør prioriterer bygging av en ny sengeavdeling
og en ny intensiv observasjonspost ved Statens senter for epilepsi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at MS-senteret i Hakadal
i dag har lite hensiktsmessige lokaler. Særlig er boligdelen
langt fra tilfredsstillende. De MS-rammede tilbys dobbeltrom, små rom
og dårlig utstyrte rom. Også behandlingsfløyen
og administrasjonslokalene er forlengst "utgått på dato"
både når det gjelder kvalitet og dimensjonering.
MS-senteret som er eid av MS-forbundet, er 25 år
og gir tilbud til MS-rammede fra hele landet. Spesielt viktig er
imformasjonskursene som går over 3 uker for pasienter som
nylig har fått sin diagnose. Mange mener også at
de opptreningsoppholdene som pasientene kan få med noen års
mellomrom, er det som gir dem mulighet til å opprettholde
sin tilknytning til arbeidslivet, og mestre de daglige utfordringene.
Senteret har et nært faglig samarbeid med SiA, som har
ansvar for å stille med lege som er fast tilknyttet sentret,
og faglig oppfølging av tilbudet på MS-senteret.
Disse medlemmer viser til at
MS-senteret står på helseplanene til Akershus
fylkeskommune, men har hele tiden vært et landsdekkende
tilbud. Disse medlemmer viser til at MS-senteret
i lengre tid har vært i dialog med Akershus fylkeskommune
om utbygging, og i økonomiplanen er det lagt inn bygging
av ny boligdel. I økonomiplanforutsetningene inngår
det at fylket forutsetter statlig medvirkning i investeringene. Både
fylkeskommunen og MS-senteret har vært i dialog med statlige
myndigheter om dette
Disse medlemmer peker på at
det er satt av penger til oppstarting av prosjektering av boligdelen
i budsjettet for 2001. Høsten 2001 fikk fylkesordføreren
et brev fra Helsedepartementet, underskrevet statssekretæren,
hvor det ble vist til at departementet ikke hadde fått
ferdigbehandlet sin medvirkning i utbyggingen, men hvor fylkeskommunen
ble bedt om å bevilge sine penger slik at prosjekteringen
kunne igangsettes.
Disse medlemmer viser til at
hovedutvalg for helse- og sosialsaker behandlet utbyggingssaken
i november 2001. Administrasjonen tilrådet at avsatte midler
til MS-senteret ikke skulle utbetales fordi forutsetningene om statlig
medvirkning ikke var avklart. Med henvisning til departementets
anmodning og det store behovet for å starte utbyggingen
bevilget hovedutvalg for helse- og sosialsaker kr 600 000, som sikrer igangsetting
av prosjekteringsarbeidet.
Disse medlemmer viser til at
MS-senterets styre mener at statlig medvirkning kan skje gjennom å gi anledning
til å heve kurdøgnssatsene slik at en blir i stand
til å dekke inn kapitalkostnader gjennom virksomheten. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen bidra
til utbygging av MS-senteret i Hakadal, enten ved å gi
anledning til å øke kurdagssatsene, eller ved å bidra
til å dekke kapitalkostnadene ved utbyggingen."
Den av Stortingets vedtatte kreftplan prioriterer
en bedre utbygging for palliativ behandling av kreftpasienter. Så langt
i planperioden kan ikke komiteen se at det er etablert
et tilstrekkelig antall av palliative enheter ved våre
offentlige sykehus. Så langt komiteen kan
se, skyldes dette først og fremst at de enkelte sykehus
pga. stramme budsjetter ikke har kunnet prioritere etablering av
mindre palliative enheter med senger i sine sykehus. Noen enheter
kjenner komiteen til er etablert, bl.a. ved Telemark
sentralsykehus. Driftsutgiftene er imidlertid lite forutsigbare
og er avhengig av spesialbevilgning for hvert driftsår.
Dette er en uheldig situasjon som ikke stimulerer til at det bygges
ut enheter ved flere norske sykehus. Særlig er slike enheter
aktuelle ved samtlige sentralsykehus, som også vil operere
som kompetanseenheter for primærhelsetjenesten. Komiteen mener
at departementet bør vurdere å utarbeide DRG-priser
for palliativ kreftbehandling og annen smertebehandling, og de regionale
helseforetakene bør i større grad enn hva fylkeskommunene
har maktet, prioritere palliativ behandling både ved egne
enheter i sykehusene og ved poliklinikkene for å imøtekomme
forutsetningene i kreftplanen Stortinget tidligere har vedtatt.
Komiteenviser
til at under Stortingets behandling av norsk kreftplan var det lagt
inn en bevilgning for opprettelse av kompetansesentre for lindrende
behandling og pleie knyttet til de regionale universitetssykehus.
I 2001 ble det bevilget 8 mill. kroner til disse kompetansesentrene
ved regionsykehusene, og komiteen vil spesielt gjøre
oppmerksom på at denne bevilgningen må videreføres
i henhold til kreftplanen. Komiteenmener
imidlertid at det bør etableres palliative enheter ved
alle våre sentralsykehus og ved de større lokalsykehusene
for å dekke behovet for lindrende behandling også utover
i vår primærhelsetjeneste. Komiteenmener at det bør være
et allment krav at alvorlig syke mennesker som eksempelvis kreftpasienter
med en dårlig prognose må kunne holdes smertefri i
sluttfasen av livet. Komiteener
kjent med at en slik mindre palliativ enhet er etablert ved Telemark
sentralsykehus, og at slike enheter planlegges ved flere andre sentralsykehus,
og komiteenber derfor
om at de regionale helseforetakene prioriterer dette området innen
spesialisthelsetjenesten, slik at alle alvorlig syke som er i behov
for smertelindrende behandling ville være i stand til å få dette
også i sine egne primærkommuner. Slike utvidete
smertebehandlingstilbud mener komiteen at Regjeringen
må se på ved en ny gjennomgang av den vedtatte
kreftplanen. Komiteenanmoder
om at departementet i forbindelse med den løpende vurdering
av kreftplanen holder tett kontakt med fagmiljøene når
det gjelder palliativ medisin generelt og de palliative tilbudene
ved regionsykehusene og sentralsykehusene spesielt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er i den seneste tid gjort kjent med at
de offentlige sykehusene i Norge har pådratt seg et driftsunderskudd
i 2001 på et sted mellom én og to mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det ikke overraskende, men likevel svært bekymringsfullt,
at de offentlige sykehusene i Norge har pådratt seg et
slikt driftsunderskudd. Slik disse medlemmer ser
det, bør sykehusenes driftsunderskudd for 2001 gjennomgås
så tidlig som mulig på nyåret, og den
delen av driftsunderskuddet ved de enkelte sykehus som kan tilbakeføres
til økt pasientbehandling i 2001, må etter disse
medlemmers mening dekkes opp av staten i sin helhet og ikke
belastes de regionale helseforetakenes budsjetter for 2002. Dette
vil etter disse medlemmers mening være svært
uheldig og kunne sette sykehusreformen med statlig eierskap i en
uheldig situasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
representantene Asmund Kristoffersen, Bjarne Håkon Hanssen,
Olav Gunnar Ballo og Ola D. Gløtvold den 22. november 2001
fremmet et privat forslag om at Stortinget skal be Regjeringen snarest,
og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002,
legge fram forslag for Stortinget til et sluttoppgjør mellom
fylkeskommunene og staten knyttet til fylkeskommunenes drift av
spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Samarbeidsregjeringen
i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for
2002 vil komme tilbake til helheten i sykehusbevilgningene sett
i lys av de erfaringene man har rukket å trekke etter at
staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser ellers til sine merknader under kap. 730 post 70 om økning
av den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene fra 50 til 55
pst.
Komiteen er gjort
kjent med at Bionor AS i Skien med støtte fra Norges forskningsråd
har utviklet en terapeutisk vaksine som så langt er godkjent
i alle offentlige instanser inklusiv de etiske regionale råd. Pilottestingen
som ble foretatt på Haukeland sykehus, ga også gode
resultater. Bionor AS har gjort en avtale med Ullevål sykehus
som er villig til å utføre klinisk prøving
av vaksinen på i alt 40 pasienter. Dette er en utprøving
som komiteen mener bør finne sted, og komiteen foreslår
at det bevilges 10 mill. kroner til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
foreslår videre en reduksjon av bevilgningene til utstyr
til de regionale helseforetakene på 6,25 mill. kroner.
Som en følge av at den innsatstyrte
finansieringen økes fra 50 til 55 pst., reduseres overføringene
til de regionale helseforetakende tilsvarende. Den totale reduksjonen
til de regionale helseforetakene er 1 325 mill. kroner.
På bakgrunn av dette foreslår flertallet at
kap. 732 post 71 økes med 10 mill. til klinisk utprøving
av vaksine og reduseres med 471,496 mill. kroner i tilskudd. Dette
innebærer at flertallet foreslår
kap. 732 post 71 netto reduseres med 461,496 mill. kroner og bevilges
med 10 316,504 mill. kroner.
Flertallet foreslår
videre at kap. 732 post 72 reduseres med 272,749 mill. kroner og
bevilges med 6 349,251 mill. kroner, at kap. 732 post 73 reduseres
med 250,864 mill. kroner og bevilges med 4 574,736 mill. kroner,
at kap 732 post 74 reduseres med 189,639 mill. kroner og bevilges
med 3 392,361 mill. kroner og at kap 732 post 75 reduseres med 146,502
mill. kroner og bevilges med 3 136,498 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag og økte
budsjettrammer som følge av Stortingets vedtak for rammeområde
15. Disse medlemmer viser videre til sitt forslag
om redusert egenbetaling for sterilisering og kunstig befruktning
som fordrer økte bevilgninger også på kap.
732 post 70. Disse medlemmer fremmer forslag om at
kap. 732 post 70 økes med 28 916,1 mill. kroner og bevilges
med 28 936,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår videre at
kap. 732 postene 71-75 reduseres med henholdsvis 10 778 mill. kroner,
6 622 mill. kroner, 4 825 mill. kroner, 3 582 mill. kroner og 3
283 mill. kroner, og at disse postene utgår.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at disse partier sammen med Kristelig
Folkeparti og Venstre gikk imot statlig overtakelse av sykehusene
ved behandlingen av Ot.prp. nr. 66 (2000-2001). Disse medlemmer mener
at dagens tre forvaltningsnivåer er sentrale for å utvikle
gode fellesskapsløsninger som er best mulig tilpasset lokale
forhold. Den statlige overtakelse av sykehusene bryter med forvaltningsprinsippet
om at ansvaret for beslutninger som krever lokal tilpasning, skal
legges til kommunene eller fylkeskommunen. Lokalisering av behandlingstilbud innen
spesialisthelsetjenesten og utvikling av behandlingstilbud må etter disse
medlemmers mening være tilpasset ulike lokale forutsetninger
som er i vårt land. Disse medlemmer mener
at både hensynet til pasientene, hensynet til en effektiv
ressursutnyttelse og regionalpolitiske hensyn blir svekket i framtiden når
sykehusene og spesialisthelsetjenesten m.m. mister sin forankring
til regionale styringsorganer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 732 post 21 økes med 30 mill. kroner og bevilges
med 136 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til sine
merknader vedrørende IVF under kap. 2751.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 732 post 70 økes med 29 439,7 mill. kroner hvorav
10 mill. kroner til assistert befruktning og 9,7 mill. kroner til
sterilisering kvinner, og bevilges med 29 459,7 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det må settes inn økte ressurser i helsesektoren
for å få en raskere og bedre behandling av syke. Senterpartiet
vil derfor øke bevilgningene til sykehusene med 240 mill.
kroner for å bedre kvaliteten og kapasiteten, spesielt
når det gjelder psykiatri og kreftbehandling.
Dette medlem gjør samtidig
oppmerksom på at Senterpartiet i tråd med gjeldende
ordning for dekning av utgifter til syketransport, herunder luftambulansetransport,
har plassert midlene til dette på kap. 2750 post 72 og
post 77. Ordningen endres fra 1. januar 2002, men i en interimsperiode
frem til 1. april 2002 vil Rikstrygdeverket ha hovedansvaret for
transporttjenesten. Dette medlem forutsetter at midlene
til syketransport, 300 mill. kroner på kap. 2750 post 72
og 24,5 mill. kroner på kap. 2750 post 77, overføres
og fordeles til helseforetakene når ordningen trer i kraft
i 2002. Dette betyr et tillegg på 324,5 mill. kroner til
helseforetakene i forhold til det som Senterpartiet foreslår på kap.
2750 post 70. Dette medlem vil derfor presisere at
Senterpartiet i sum bevilger til helseforetakene 29 364,5 mill.
kroner.
Dette medlem fremmer forslag
om at kap. 732 post 70 nå økes med 29 020 mill.
kroner og bevilges med 29 040 mill. kroner. I dette ligger 10 mill.
kroner til utprøving av terapeutisk vaksine for Bionor
AS ved Ullevål sykehus. Videre foreslår dette
medlem i tråd med denne samleposteringen at kap.
732 postene 71-75, reduseres med henholdsvis 10 778 mill. kroner, 6
622 mill. kroner, 4 825 mill. kroner, 3 582 mill. kroner og 3 283
mill. kroner og utgår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) ba Regjeringen
treffe mulige tiltak som kunne bedre akuttmedisinsk beredskap i
Ny-Ålesund. Flertallet har merket seg at
det er inngått avtale mellom Longyearbyen sykehus og virksomheten
Ny-Ålesund hvor det blant annet er etablert en beredskapsgruppe
som er sammensatt av personale på Ny-Ålesund,
og som ivaretar Ny-Ålesunds behov for legetjeneste. Ny-Ålesund
har i tillegg fått tilbud om høyere frekvens på besøk
av helsetjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har notert seg
den utrygge situasjonen som oppstår blant beboerne i Ny-Ålesund
på Svalbard når sykdom eller skader plutselig
oppstår, fordi det mangler et fast stedlig helsetjenestetilbud.
Etter disse medlemmers syn vil det være
hensiktsmessig og ønskelig så vel med fast tilgang
på sykepleier i Ny-Ålesund som med telematikktjenester
som muliggjør bistand for sykepleier fra annet medisinsk
personell via bildesamband når behov for dette oppstår.
Dette vil muliggjøre direkte kontakt så vel med
Longyearbyen sykehus som eventuelt med Regionsykehuset i Tromsø,
som begge allerede har godt utviklede telematikktjenester.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er kjent med at Norsk Telemedisinsk Senter
i Tromsø er i gang med et prosjekt (Sv@lmed) der
målet er å innføre telemedisin for å bedre
tilgangen på helsetjenestene for Svalbards befolkning og
for fiskerne i Barentshavet.
Svalbard har en befolkning med 1 400 nordmenn
og omkring 900 russere/ukrainere. Årlig besøkes øygruppen
av omkring 40 000 turister. I havområdet rundt Svalbard
befinner det seg periodevis mellom 200 og 400 fartøyer
med opp til 10 000 mann om bord. For fiskerne er ulykker og skader
hyppige, og yrkesrelatert død er rapportert til 1/1000/år.
Disse medlemmer ser det som et
mål å utnytte og forbedre kommunikasjonen mellom
Longyearbyen sykehus (LS), Ny-Ålesund, Svea og Regionsykehuset i
Tromsø (RiTø). Med kun tre leger ved LS er behovet for
råd og hjelp fra andre kolleger vanlig. Eksempler her er
vurdering av røntgenbilder, ultralydfunn, hjerteundersøkelser
(EKG) og råd innen barne- og ungdomspsykiatri (BUP). Ved
innføring av dagens telemedisinske løsninger (teleradiologi,
teledermatologi, telekardiologi, telepsykiatri/psykologi,
etc.) kan flere pasienter behandles på et lavere og effektivt
omsorgsnivå (LEON-prinsippet).
Disse medlemmer ser det også som
et mål atLongyearbyen sykehus
oppgraderes til å motta digitale bilder via satellitt av
skadde/syke personer som befinner seg på Svalbard
eller om bord i fartøyer i Barentshavet. Bildene vil gi
legene en bedre innsikt i skaden og dermed et bedre grunnlag for
råd, veiledning og behandling. Tjenesten vil også gi
sykehuset mulighet til å overføre illustrasjoner/skisser
med behandlingsforslag til de som søker hjelp. Det vil
også bedre samarbeidet mellom sykehuset og kystvakten.
Kystvakten er oftest uten lege og en viktig samarbeidspartner for
sykehuset.
Disse medlemmer ser også at
pasienter med tannproblemer vil kunne hjelpes ved slikt utstyr.
Tannproblemer er ikke sjeldent blant sjømenn i Barentshavet.
Likeledes har barna på Svalbard behov for kjeveortopedisk
vurdering i forbindelse med spørsmål om tannregulering.
Med denne bakgrunn ser disse medlemmer det som formålstjenlig
at det testes ut en telemedisinsk løsning hvor tannbilder
og stillbilder overføres fra Longyearbyen sykehus til kjeveortoped
for vurdering/råd.
Disse medlemmer finner det formålstjenlig
at Regjeringen tilrettelegger for telematikktjenester på Svalbard
som omtalt, og vil be om at Regjeringen legger fram utviklingen
av telematikktjenester på Svalbard for Stortinget i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett våren 2002.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
1 560,1 mill. kroner for 2002 mot 937,8 mill. kroner i saldert budsjett
for 2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2001 985,2 mill. kroner. Det er overført 32,5 mill.
kroner fra 2000 til 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 701, 705 og 2750 og til kap. 715 og 716.
Komiteen har merket
seg at programmene for klinisk pasientrettet forskning og alternativ
medisin er slått sammen. Videre har komiteen merket
seg at Nasjonalt forskningssenter innen alternativ medisin ved Universitetet
i Tromsø er kommet i drift i 2001, og at det er etablert
forskningsfaglig oppfølging av samarbeidet med Kina.
Komiteen har merket
seg at det er inngått svært mange avtaler mellom
privatpraktiserende helsepersonell og fylkeskommunene og kommunene
etter at ordningen med at det ikke kunne ytes trygderefusjon uten driftsavtale
ble innført i 1998. Komiteen forutsetter at
de regionale helseforetakene viderefører avtalene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at det foreligger svært store fylkesvise variasjoner i
inngåtte driftsavtaler med privatpraktiserende spesialister.
Disse medfører en betydelig større tetthet av
spesialister i de mest befolkningsrike områdene, også når
det tas hensyn til relativ spesialistdekning ut fra innbyggertall. Disse medlemmer finner
dette uheldig. Etter disse medlemmers syn bør
Regjeringen foreta en kartlegging av den generelle spesialistdekningen
i de ulike helseregionene, ut fra målsetningen om en mest
mulig likeverdig spesialisttilgjengelighet for hele befolkningen. Regjeringen
bør etter disse medlemmers syn også ta
initiativ til virkemidler som virker utlignende når det
gjelder forskjellen i spesialistdekning mellom de ulike helseregioner
og fylker, og legge fram tiltaksplanen på egnet måte
overfor Stortinget.
Komiteen viser til
at ved siden av videreføring av tilbud til tradisjonelle
pasientgrupper nå er igangsatt eller planlagt igangsatt
behandlingsreiser for nye pasientgrupper. Komiteen forutsetter
at departementet på egnet måte orienterer Stortinget
om resultatene fra prøvegruppene slik at en får
et faglig grunnlag å vurdere eventuelle permanente utvidelser
av behandlingsreiser.
Komiteen viser til
at hyppigheten av de fleste kreftformene er økende, og
mener at gjennomføring av vedtatt kreftplan er viktig for å styrke
diagnostiserings- og behandlingstilbudet.
Komiteen forutsetter at utbyggingstakten
av strålemaskiner gjennomføres, og at utdanningen
av radiografer og stråleterapeuter kan tilpasses de framtidige behov
for personell.
Komiteen er tilfreds med at mammografiscreeningprogrammet
nærmer seg fullføring. Komiteen vil
understreke at det fra statlig hold nøye følges
med i om målsettingen for oppmøte til screening
holdes.
Komiteen viser til screeningsprogrammet
for forebygging av tykktarmskreft og forventer at resultatene fra
prøveprosjektet legges til grunn for oppfølging.
Komiteen er kjent med at for
menn er prostatakreft den hyppigste kreftformen, og ber
departementet vurdere tiltak.
Komiteen har merket seg at innsatsen
innenfor genterapi er styrket gjennom oppbygging av kompetansen
på dette feltet ved regionsykehusene.
Komiteen er opptatt av at strålekapasiteten økes slik
at vi kan etablere et tilfredsstillende tilbud både for de
pasienter som trenger behandling med helbredende virkning, og de
som trenger lindrende behandling.
Komiteen har merket
seg at det for 2002 foreslås bevilget i alt 636,5 mill.
kroner med 445,6 mill. kroner som Sosial- og helsedepartementets
andel.
Komiteen går ut fra
at det reelle bevilgningsbehovet ennå er uklart i og med
at lokaliseringsspørsmålet for plassering av RIT
2000 ennå ikke er endelig avklart i og med at før
en igangsetter utbyggingen av Øya, så skal det
gjennomføres utredning av et alternativt prosjekt på Dragvoll.
Komiteen har merket seg at departementet
vil komme tilbake til Stortinget når valg av alternativ
og eventuelt tidspunkt for byggestart foreligger.
Komiteen viser til at sluttrapport
for utredningen av alternativ lokalisering vil være ferdigstilt
medio desember, og vil bli fremlagt for Stortinget våren
2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag på kap. 739
post 77 og fremmer forslag om at kap. 739 post 77 reduseres med
33,9 mill. kroner og bevilges med 6,5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 25,9 mill. kroner
for 2002 mot 24,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2001.
Komiteen merker seg
at det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) er angitt at enkelte kontrollkommisjoner
ikke har fungert tilfredsstillende. Komiteen merker
seg departementets forventning om at en ny lov om psykisk helsevern
kan bidra til å skape en øket bevissthet om hvordan
kontrollkommisjonene skal arbeide. Med bakgrunn i det viktige rettsvernet
kontrollkommisjonene skal representere for personer med psykiske
lidelser, vil komiteen likevel be om at departementet
tar initiativ til en evaluering av kontrollkommisjonenes arbeid,
ut fra målsetningen om at deres arbeid kvalitetssikres,
og at rettsvernet til pasienter med psykiske lidelser dermed styrkes.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å foreta
en evaluering av kontrollkommisjonene i psykisk helsevern ut fra
målsetningen om at disse samlet skal fungere bedre enn
i dag, og legge fram saken for Stortinget på egnet måte."
Det foreslås bevilget 2 605,1 mill.
kroner for 2002 mot 2 103,6 mill. kroner i saldert budsjett for
2001. Det er overført 204,8 mill. kroner fra 2000 til 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 730 og til kap. 701.
Komiteen vil betone
viktigheten av den økte satsingen på tiltak overfor
mennesker med psykiske lidelser, slik denne tidligere har kommet
til uttrykk gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (1997-1998),
som innebærer at det skal investeres ca. 6,3 mrd. kroner
i løpet av planperioden 1999-2006. Komiteen merker
seg at det er anslått et personellbehov på ca.
9 275 årsverk i løpet av planperioden. Komiteen er
glad for at psykisk helsevern skal være et prioritert satsingsområde
for helseforetakene når staten overtar ansvaret for spesialisthelsetjenesten, inkludert
det psykiske helsevernet, fra 1. januar 2002.
Komiteen ønsker å gi
barn og unge med psykiske lidelser et bedre liv, samtidig som det
vil være en fornuftig investering for samfunnet å kunne
yte hjelp så tidlig som mulig og dermed redusere og forhåpentligvis
også forebygge lidelser senere i livet. Komiteen vil
fremheve at samtidig med en utbygging av behandlingskapasiteten
i barne- og ungdomspsykiatrien må behandlingen tilpasses
den enkelte pasient på en måte som fortrinnsvis
inkluderer pasientens nærmiljø. Komiteen registrerer
med tilfredshet at Regjeringen i satsningen på psykisk
helsevern spesielt vil legge vekt på å styrke
barne- og ungdomspsykiatrien.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at det bør være
en lav terskel for å få hjelp ved psykiske lidelser
for barn og ungdom. I dag må altfor mange unge under 18 år
vente i lang tid på behandling.
Disse medlemmer ønsker å gi
barn og unge med psykiske lidelser et bedre liv, samtidig som det
vil være en fornuftig investering for samfunnet å kunne
yte hjelp så tidlig som mulig og dermed redusere og forhåpentligvis
også forebygge lidelser senere i livet. Pasientrettighetsloven
inneholder en vurderingsgaranti på 30 dager, men disse
medlemmer mener at dette ikke er tilstrekkelig når
det gjelder barn og unge.
Disse medlemmer ønsker
at det utstedes en ventelistegaranti der unge under 18 år
blir garantert en vurderingssamtale med klinisk spesialist innen
7 dager etter henvisning. Videre skal ingen unge innen opptrappingsperiodens
utløp i 2006 stå mer enn 30 dager på venteliste
før de får tilbud om behandling.
Disse medlemmer vil fremheve
at samtidig med en utbygging av behandlingskapasiteten i barne-
og ungdomspsykiatrien må behandlingen tilpasses den enkelte
pasient på en måte som fortrinnsvis inkluderer pasientens
nærmiljø. Disse medlemmer mener dessuten
det er viktig at pasienten sikres en ansvarlig koordinator for sin
behandling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
hvilke konsekvenser en behandlingsgaranti for barn og unge med psykiske
lidelser vil ha i forhold til eksisterende lovgivning, samt gi en
vurdering av de organisatoriske og personellmessige sidene ved en
slik ordning."
Komiteen vil påpeke
at en vesentlig andel av tiltakene overfor mennesker med psykiske
lidelser bør skje i deres bokommuner, og at satsingen bør
vektlegge forebyggende tiltak for å unngå utvikling
av og forverring av psykiske lidelser. Komiteen vil
påpeke det økte behovet som foreligger for personell,
og da med særlig vekt på rekruttering til kommunehelsetjenesten ut
fra forebyggingsaspektet.
Komiteen vil påpeke
at en økt satsting på psykiatriske sykepleiere
og miljøterapeuter i kommunene i mange tilfeller vil kunne
virke forebyggende som ledd i å redusere behovet for behandling
i psykiatriske institusjoner, og at opptrappingsplanen dermed hele
tiden bør vektlegge nærheten til behandlingsapparatet
i oppbyggingen av tjenestene til mennesker med psykiske lidelser.
Komiteen vil understreke behovet
for en kontinuerlig tilrettelegging for så vel etter- og
videreutdanning av helsepersonell innenfor det psykiske helsevernet som
for opprettelse av nye stillingshjemler innen fagfeltet.
Med bakgrunn i at komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at dette behovet
er særlig sterkt i kommunene, ønsker disse medlemmer å styrke
tiltakene i kommunene. Disse medlemmer ønsker
at halvparten av den økte bevilgningen skal brukes til å styrke
tilskuddet til psykisk helsevern for barn og unge. Disse
medlemmer fremmer forslag om at kap. 743, post 62 økes
med 50 mill. kroner og bevilges med 1 112 mill. kroner.
Komiteen vil påpeke
at mange flyktninger og asylsøkere kommer fra land der
de har vært utsatt for vold og tortur, og der den mentale
belastningen kan ha vært ekstrem. Dette medfører
at psykiske lidelser vil være overrepresentert blant flyktninger
og asylsøkere sammenholdt med generelt i den norske befolkning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er viktig å styrke
det psykiske helsevernet for asylsøkere og flyktninger
både som ledd i å kunne hjelpe de som kommer til
landet, mer målrettet, og som ledd i en vellykket integrering
i det norske samfunnet for de menneskene som gis permanent oppholdstillatelse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om at kap. 743 post 73 økes med 15 mill. kroner
og bevilges med 36,7 mill. kroner.
Når nå rusvernet
også klarere defineres som et ansvarsområde for
helsevesenet, blir det etter komiteens syn viktig å vektlegge
kompetanseutviklende tiltak for helsepersonell som arbeider med
mennesker med psykiske lidelser, slik at også mennesker
med rusmiddelproblemer sikres en behandling som er faglig forankret,
og som vektlegger behandlingsperspektivet mer enn omsorgsperspektivet,
slik at målet blir å oppnå helbred også for
mennesker med rusmiddelproblemer. Komiteen vil også påpeke
behovet for at personer med dobbeltdiagnoser (psykiske problemer
i kombinasjon med et rusmiddelproblem) kan ivaretas ut fra et helhetlig
perspektiv innenfor det psykiske helsevernet, og ikke slik tilfellet
ofte er i dag, avvises med begrunnelse om at de må være
rusfrie før behandling kan finne sted.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Stortinget i statsbudsjettet for 2001 støttet opprettelsen
av et poliklinisk terapeutisk senter for bruk av hest rettet mot
personer med psykiske lidelser. Stiftelsen Lofoten Hest og Helsesenter
har lagt opp til et tilbud i nært samarbeid med Lofoten
sykehus.
Disse medlemmer viser
til Stortingets vedtak som lød slik:
"Stortinget ber Regjeringen gjennom opptrappingsplanen
for psykiatrien medvirke til statlig medfinansiering av Stiftelsen
Lofoten Hest og Helsesenter i et samarbeid med Vestvågøy
kommune og Nordland fylkeskommune."
Disse medlemmer viser videre
til at Sosial- og helsedepartementet i brev av 18. mai 2001 har
gitt tilsagn om 3 370 000 kroner til delvis dekning av byggekostnader
og etableringskostnader. Beløpet er betinget av deltakelse
fra Nordland fylkeskommune og Vestvågøy kommune. Disse
medlemmer er kjent med at Nordland fylkeskommune så langt
ikke har sett seg i stand til å bidra økonomisk. Disse
medlemmer viser til at stiftelsen gjennom både
departement, fylkeskommune og kommune har fått full støtte
for å etablere tilbudet.
Disse medlemmer viser til at
staten fra 1. januar 2002 overtar ansvaret for spesialisthelsetjenesten,
og forutsetter derfor at Helseregion Nord følger opp og bevilger
de midler som skal til for utbygging og drift.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennom
Helseregion Nord sørge for at Stiftelsen Lofoten Hest og
Helsesenter får dekning for etableringskostnader, byggekostnader
og driftskostnader i forbindelse med etablering og drift av senteret
slik som tidligere avtalt mellom stat, fylkeskommune og kommune."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at et økt ansvar for rusmiddelomsorgen vil bidra
til behov for større ressurser innenfor det psykiske helsevernet
enn det departementet har lagt opp til. Disse medlemmer ønsker
at halvparten av den økte bevilgningen skal brukes til å styrke
tilskuddet til psykisk helsevern for barn og unge. Disse medlemmer fremmer
forslag om at kap. 743 post 75 økes med 50 mill. kroner
og bevilges med 1 078,8 mill. kroner.
Komiteen vil uttrykke
tilfredshet med departementets positive holdning til etablering
av en ny psykiatrisk institusjon i Nord-Norge ut fra samme modell
og finansieringsordning som Modum bad.
Som ledd i inndekningen av løpende
kostnader til igangsetting av prosjektet vil komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti foreslå at det bevilges
en startsum til det forberedende arbeidet allerede for 2002.
Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 743, post 76 økes med 5,9 mill. kroner og bevilges
med 164,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti tar til etterretning at departementets
videre arbeid vil ta utgangspunkt i prosjektet til Midlertidig Interesseorganisasjon
lokalisert i Bardu. Disse medlemmer vil legge til
grunn at departementets videre arbeid med prosjektet skjer med referanse
til sosialkomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001)
hvor det heter at nye etableringer skal sees i sammenheng med det øvrige
tilbud i regionen, og sikre at brukerorganisasjonene tas med på råd og
blir hørt i forbindelse med etableringen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen i sitt
fremtidige arbeid med en etablering av et "Modum bad i nord" tar utgangspunkt
i prosjektet til Midlertidig Interesseorganisasjon lokalisert til
Bardu. Slik disse medlemmer ser det, virker det som
om Regjeringen på denne måten ekskluderer det
andre alternativet som er et liknende prosjekt kalt Fredheimklinikken
lokalisert i Saltdal kommune. Disse medlemmer mener
at begge disse to alternativene bør vurderes på like
vilkår i den videre prosessen før en eventuelt
konkluderer med hva som er det beste tilbudet for pasientene, og hvor
raskt et slikt tilbud kan etableres. I denne sammenheng må en
selvfølgelig ta med i beregningene hva som er den mest
hensiktsmessige etableringen sett ut ifra et kostnadsperspektiv
og muligheter for å kunne rekruttere tilstrekkelig helsepersonell
med relevant kompetanse. Disse medlemmer vil videre
fremme forslag om at det endelige stedsvalg foretas i forbindelse
med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med en etablering av "Modum bad i nord" vurdere begge de forslag
til lokalisering som foreligger på like vilkår.
Forslag til endelig plassering fremmes i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2002."
Det foreslås bevilget 30,0 mill. kroner
for 2002. Kapitlet er nytt i 2002-budsjettet.
Komiteen viser til
tidligere behandling og vedtak i Stortinget med henvisning til behandlingen
av Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) om lov om endringer i straffeloven og
enkelte andre lover (Endring og ikraftsetting av strafferettslige
utilregnlighetsregler og særreaksjoner samt endringer i
straffeloven §§ 238 og 239 ) jf. Innst. O. nr.
13 (2000-2001). Vedtakene gir klare føringer til opprettelse
av en egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede
lovbrytere. Komiteen er enig i at fagenheten organisatorisk
knyttes til et sykehus med regional sikkerhetsavdeling, og at det faglige
ansvaret bør ligge hos fagetatens ledelse.
Komiteen vil peke på at
anslagene for antall plasser det vises til i Regjeringens forslag,
er svært usikre, og at bevilgningen på 30 mill.
kroner kun dekker en tredel av det anslåtte behov. Komiteen støtter
den strategi som er lagt ved en trinnvis utbygging, og at det økonomiske
ansvaret dekkes sentralt uavhengig av hvor særreaksjonstiltaket
etableres.
Komiteen peker videre på at
bruk av tvang er et virkemiddel som krever stor åpenhet
overfor pårørende og samfunnet generelt. Det påhviler
derfor Regjeringen et særlig ansvar for gode tilbakemeldingsrutiner
for den måte tiltaket gjennomføres på.
Det foreslås bevilget 112,2 mill. kroner
for 2002 mot 103,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2001. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2001 105,2 mill.
kroner. Det er overført 0,4 mill. kroner fra 2000 til 2001.
Komiteen viser til
at ansvaret for behandling av søknader om opptak på blå resept
har blitt overført til Legemiddelverket. Komiteen er
opptatt av at tidsfristen på 90 dager på saksbehandlingen
kan overholdes.
Komiteen peker på at
Norge har relativt lave legemiddelkostnader per innbygger i forhold
til land det er naturlig å sammenlikne seg med, men veksten
i kostnadene er høy. Komiteen mener at det
er fornuftig at det er innført et krav om at legemiddeløkonomisk dokumentasjon
inngår i refusjonssøknadene fra 2002. Søkeren
må på denne måten dokumentere nytteverdien av
produktet.
Det foreslås bevilget 76,8 mill. kroner
for 2002 mot 74,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2001.
Komiteen viser til
at ny apoteklov trådte i kraft 1. mars 2001. Gjennom den
fristilling som fant sted, har det så langt vist seg at
antallet apotek har økt med ca. 40 inklusive de apotek
som har søkt konsesjon, men som ikke ennå er satt
i drift. Dette er en økning på ca. 10 pst. i løpet
av bare 10 måneder.
Komiteen viser til at en gjennom
ny lov skulle åpne for reell konkurranse mellom ellers
likeverdige legemidler. Apotekenes resultater har ligget på historisk
toppnivå i perioden 1998-1999 med gjennomsnittlig resultat
pr. apoteker på ca. 1,3 mill. kroner. De sterke resultatene
har vært dempet gjennom reduksjoner i apotekenes maksimale
avanser og den generelle prisnedgangen som fulgte av ny politikk
for fastsettelse av maksimalpriser for reseptpliktige legemidler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at lovens
prinsipp om å utlevere billigste likeverdige preparat i
stedet for reseptpålydende og gevinstdelingsmodellen i
apotekenes avansesystem innebærer at apoteket og kunden
deler en oppnådd rabatt fra apotekets leverandør.
Dette gir apotekene incentiver til å foreta slike bytter. Flertallet er
lite tilfreds med at generisk substitusjon har funnet sted i mindre
utstrekning enn det er grunnlag for, og anser det som fordelaktig
om substitusjonsomfanget øker, slik at konkurransen mellom
legemiddelfirmaene blir mer effektiv.
Komiteen vil at mulighetene
for substitusjon og det uutnyttede potensiale som er i apoteknæringen,
på sikt tas ut slik at det kan gi brukerne billigere medisiner.
Komiteen vil peke på at
en reduksjon av apotekenes maksimalavanser kan være riktig,
men vil samtidig peke på at den nye loven har hatt kort
virketid.
Komiteen vil at departementet
foretar en dypere analyse av de forhold som foreløpig ser
ut til å bremse tilbudet på rimeligere medisiner
for brukerne. Komiteen støtter at en i denne
omgang reduserer apotekenes maksimalavanser, og understreker at
det kan synes som om dette alene ikke er nok til å gi de
incentiver som skal til for å redusere prisene til brukerne.
Apotekenes incentiver til å foreta generisk bytte bør
styrkes. Avansejusteringen vil isolert sett gi en innsparing for folketrygden
på 21 mill. kroner. Dersom substitusjonsgraden øker,
slik som forutsatt, vil ytterligere innsparinger oppnås
over tid.
Komiteen er videre opptatt av
at de ordninger som i dag gjelder for støtte til apotek
i distriktene, videreføres og om mulig gis enda sterkere
profil for derved å gi befolkningen et likeverdig tilbud
på apotektjenester i rimelig avstand til bosted.
Komiteen vil vektlegge å styrke
opplysnings- og informasjonsarbeidet overfor helsepersonell om legemidler
uavhengig av leverandør. Komiteen er enig
i at dette arbeidet bør styrkes vesentlig i de nærmeste årene
hensyntatt utviklingen og kompleksiteten i et sammensatt legemiddelmarked.
Komiteen vil at Regjeringen skal
gjennomgå avgifts- og avansesystemet for apotekene, inklusive incitamenter
for substitusjon, med siktemål å redusere kostnader
på bruk av legemidler for den enkelte bruker.
Komiteen er oppmerksom på at
dagens grossistledd i realiteten er interessemessig knyttet opp
mot bestemte apotek på en måte som kan hindre
en sunn konkurranse mellom ellers likeverdige legemidler. Komiteen vil
be Regjeringen utrede slike problemstillinger videre, og dersom
det viser seg at den nye loven ikke gir de forventede resultater
for brukerne, vil komiteen at det fremmes forslag
til endringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, støtter iverksettelse fra 1. januar
2002 av omleggingen fra en progressiv avgift til en flat avgift
som kreves inn på grossistleddet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet står
sammen med Fremskrittspartiet og Høyre i synet på endringer
i apoteklovens eierbegrensninger. Etter behandlingen av Ot.prp nr.
61 (2000-2001) Apotek og legemidler, jf. Innst. O. nr. 93 (2000-2001),
dannet disse partiene flertall for at det nå er fritt fram
for etablering av apotek uten noe tak på antallet konsesjoner.
Det ble opprettet en ensidig avtale med en av aktørene
som står for apotekdrift, Norsk Medisinal Depot (NMD).
Taket på apotekkonsesjoner ble fjernet mot at NMD tar på seg å sikre
driften av distriktsapotek. Avtalen ble inngått 28. februar
2001 uten at andre apotekeiere/-kjeder fikk anledning til å gi
et tilbud på tilsvarende drift av apotekene i distriktene.
Tilhengere av fri apoteketablering mener at avtalen ikke har noen skadelige
effekter på konkurransen, men tvert imot er egnet til å styrke
konkurransen i apotekmarkedet.
Disse medlemmer er ikke overbevist
om en ensidig positiv følge av å inngå en
avtale med NMD, og vil ha forelagt Stortinget evt. forslag til nye
avtaler når avtalen med NMD utløper 1. mars 2004,
eller dersom avtalen opphører av annen grunn.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
fram for Stortinget forslag til nye avtaler om apotekdrift når avtalen
med NMD opphører 1. mars 2004, eller dersom avtalen opphører
av annen grunn tidligere enn dette."
Disse medlemmer mener at problemet
med avtalen er at den bare sikrer apotekdrift i distriktene fram
til 1. mars 2004. Men da kan allerede mye skade være gjort.
For det står ikke bare om lønnsomheten til hvert
enkelt apotek i distriktene, det er først og fremst fagfolkene
det er knapphet på. De store kjedene kan konkurrere på lønn
og andre betingelser og tiltrekke seg den kapasiteten de trenger
av fagfolk. Advarslene som kom fra disse partier om konsekvensene
av å oppheve taket på konsesjoner, har vist seg å slå til.
Mindre enn et halvt år etter at konsesjonstaket ble opphevet,
er det allerede en stor overetablering av apotek i sentrale strøk,
men ingen prisreduksjon som kommer forbrukerne til gode. Disse
medlemmer er bekymret for at det kan bli kort mellom apotekene
i byene og langt mellom apotekene i distriktene på sikt.
Disse medlemmer vil peke på at
avgiftssystemet for apotekene fra 1. januar 2002 blir lagt om fra
en progressiv avgift til en flat avgift innkrevd på grossistnivå.
En flat avgift innkrevd på grossistnivå fører
i motsetning til det progressive avgiftssystemet til økte priser
for apoteker som ikke inngår i en kjede på detaljistnivå.
Statens inntekter anslås å vokse med 26 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
vil tilbakeføre penger til de apoteker som får økte
kostnader og taper på denne omleggingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet foreslår at kap. 751 post 70 økes
med 5 mill. kroner og bevilges med 81,8 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 12,3 mill. kroner
for 2002 mot 12,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2001.
Komiteen slutter seg
til Samarbeidsregjeringens økte satsing på helse-
og sosialberedskap, herunder også beredskap mot terror.
På bakgrunn av de siste måneders hendelser mener komiteen det
er viktig og nødvendig med en økt beredskap slik
at eventuelle ulykkessituasjoner kan håndteres på en
tilfredsstillende måte. Komiteen merker
seg at en gjennomgang har vist at organiseringen av beredskapen
i helsesektoren er tilfredsstillende, men at det er avdekket behov
for å styrke beredskapen på enkelte områder. Dette
gjelder særlig i forhold til en mulig trussel fra ABC-våpen,
og komiteen vil derfor understreke behovet for en
omfattende utredning på dette området slik Samarbeidsregjeringen
har igangsatt. Komiteen ser det også som
positivt at det er tatt initiativ til et nærmere samarbeid
om helsemessig beredskap mellom de nordiske landene.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
4 531,9 mill. kroner for 2002 mot 4 049,4 mill. kroner i saldert
budsjett for 2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2001 4 082,9 mill. kroner. Det er overført
186,8 mill. kroner fra 2000 til 2001.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
fra kap. 2663 og 2751 og til kap. 706.
Komiteen har merket
seg trygdeetatens utviklingsarbeid og kan konstatere forbedringer
på en rekke punkter hva gjelder forbedringer av IT-systemer,
forenklinger i saksbehandlingsrutiner og brukermedvirkning.
Komiteen har merket seg at etaten
på bakgrunn av Riksrevisjonens påpekninger om
svakheter ved pensjonsutbetalinger har iverksatt en handlingsplan
med ulike administrative forbedringstiltak.
Deler av egenandelsordningen er under omlegging, og komiteen tar
til etterretning Regjeringens vurdering om at en nasjonal ordning
med mulighet for forhåndsbetaling av egenandeler ikke bør
gjennomføres på det nåværende
tidspunkt.
Komiteenhar
merket seg trygdeetatens hovedsatsinger: Brukere i sentrum, forenkling
og fornyelse, utvikling av bedre IT-systemer og tjenester med høy kvalitet. Komiteen slutter seg til dette.
Komiteen har merket seg etatens
fokus på aktiv oppfølging av dens klienter og
brukere og slutter seg til etatens prioriteringer i forhold til
oppfølging av sykemeldte og uføretrygdede. Komiteen slutter
seg videre til trygdeetatens mål om økt bruk av
aktive virkemidler og en oppfølging som forutsetter brukermedvirkning,
samarbeid med arbeidsgivere, med helsetjenesten og med Aetat slik
det er beskrevet i proposisjonen.
Komiteen er innforstått
med at aktiv oppfølging av sykemeldte, oppfølging
av krav om at flere skal ha prøvd attføring før
uførepensjon innvilges, og oppfølging av enslige
forsørgere, er virksomheter som er arbeids- og ressurskrevende
for organisasjonen, samtidig som det stiller nye krav til kompetanse
og kvalifiserte medarbeidere.
Komiteenviser
til det pågående forsknings- og utviklingsarbeid
i trygdesektoren og understreker betydningen et bedret kunnskapsgrunnlag
har for politikkutforming. Komiteen er enig i at
mye av kunnskapsbehovet framover vil være knyttet til oppfølgingen
av Sandman-utvalget.
Komiteen har merket seg trygdeetatens
omfattende organisasjonsutviklingsprogram hva gjelder døgnåpen
forvaltning, deltakelse i offentlig servicekontor, regelverksforenkling
og utvikling av bedre IT-systemer. Komiteen anser
dette som viktige tiltak i arbeidet med å fornye offentlig
sektor og er enig i prioriteringene.
Komiteen viser til at arbeidslivets
parter har inngått en intensjonsavtale for å få ned
sykefraværet slik at vi fortsatt skal kunne sikre sykelønnsordningen. Avtalen
forutsetter en sterkere samordning av Aetat og trygdeetaten samt
en aktiv oppfølging fra trygdeetatens side.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til at oppfølgingen av intensjonsavtalen mellom
Regjeringen og partene i arbeidslivet skal være en prioritert
oppgave for trygdeetaten i 2002. Flertallet slutter
seg til Regjeringens vurdering om at det kan stilles spørsmålstegn
ved om det er mulig å gjennomføre en så kraftig økning
når det gjelder bevilgninger og nye stillinger, som det
Stoltenbergregjeringen la opp til, og samtidig unngå svekket
effektivitet i trygdeetaten. Flertallet slutter seg
til at ressursbehovet knyttet til oppfølging av avtalen
i tillegg til økte bevilgninger også må dekkes
inn gjennom omprioriteringer og effektivisering innefor trygdeetatens
rammer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen Stoltenberg gjennom St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2001-2002)
foreslo å utvide trygdeetatens budsjettrammer med 237,5
mill. kroner slik at trygdeetaten kunne følge opp de forutsetningene som
lå i intensjonsavtalen. Nåværende regjering
har imidlertid gjennom St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)
foreslått denne posten redusert med 60 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
betydningen av at gjennomføringen av intensjonsavtalen
om et inkluderende arbeidsliv får de beste rammebetingelser,
og er meget betenkt over Regjeringens forslag om reduksjon. Disse
medlemmer viser til Stoltenberg-regjeringens forslag til økning
av posten med 237,5 mill. kroner.
Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at effektiviseringspotensialet i trygdevesenet må tas ut
i raskere saksbehandling og ikke i reduserte budsjettrammer. Disse
medlemmer viser til at lang saks- og klagebehandling innebærer
en betydelig belastning og økonomisk vanskelig situasjon
for de som ikke har noen økonomiske reserver å tære
på.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
at kap. 2600 post 1 økes med 25 mill. kroner og bevilges
med 4 378 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet slutter seg for øvrig til departementets
forslag til trygdeetatens budsjett kap. 2600.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
hevde at det er et betydelig rom for effektivisering og rasjonalisering
innenfor trygdeetatens område. Det faktum at etaten har
gjennomført en større IT-omlegging de senere år,
skulle kunne tilsi at en kan ha en mer rasjonell drift av etaten
i form av enklere rutiner og et mindre behov for økt bemanning. Dissemedlemmer er videre av
den oppfatning at en del av de prosjekter og forsøksvirksomheter
som finansieres over denne posten, bør avsluttes.
Disse medlemmer viser til den økning
av antall stillinger i trygdeverket med 600 personer som er foreslått
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001-2002) i forbindelse med arbeid
med IA-virksomheten. Disse medlemmer vil peke på at
de 80 stillingene som frigjøres i Aetat, ALT, bør
være tilstrekkelig til å ivareta de nye oppgaver
for IA-bedriftene som foreslås. Samlet sett mener disse
medlemmer at en effektivisering sammen med tilførsel
av 80 stillinger i 2002 bør kunne gjennomføre
den delen av avtalen mellom næringslivet og Staten som
er inngått.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at tallet
på langtids sykemeldte og arbeidstakere på attføring øker.
Parallelt med dette øker også statens utgifter
på disse områdene. Det er derfor en utfordring å finne
ordninger som både tjener den enkelte, og som er kostnadseffektive
for det offentlige. Flertallet viser i den forbindelse
til Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv som er inngått
mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet, hvor nettopp disse
problemstillingene tas opp, og ser positivt på de intensjoner
og virkemidler som ligger i denne avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til den til dels meget kraftige økningen som er foreslått
i antall stillinger i trygdeetaten. I tråd med disse
medlemmers intensjoner om at mer av attføringen
skal foregå i den enkelte bedrift og i et nærmere
samarbeid mellom trygdeetaten, Aetat og sosialetat, foreslås
en mindre økning i antall stillinger i trygdeetaten enn
det regjeringen Stoltenberg foreslo. Disse medlemmer går
inn for at Aetat, trygdeetat og sosialetat slås sammen
til én felles offentlig etat.
Disse medlemmer vil påpeke
det etisk betenkelige i at sykemeldte gis prioritet i helsekø på bekostning
av andre pasientgrupper, og mener at dagens ordning må tas
opp til revisjon. Disse medlemmer har ikke prinsipielle
innsigelser mot at trygdemidler benyttes til å avvikle
helsekøene, forutsatt at dette kommer hele gruppen av ventende
pasienter til gode. Det er helt rimelig å forvente økonomiske
innsparinger knyttet til raskere avvikling av helsekøer,
men sykemelding kan ikke fungere som eneste inngangskriterium for
en slik prioritering. Det vesentligste og avgjørende kriterium
for enhver ventelisteprioritering må etter disse
medlemmers syn være pasientens medisinske tilstand,
uavhengig av om vedkommende er i et arbeidsforhold eller ikke. Ordningen
vil, slik den nå praktiseres, spesielt medvirke til en
nedprioritering av eldre og uføre i helsekøene.
Når det argumenteres med en restkapasitet som i dag er
ubenyttet, blir den logiske konsekvensen etter disse medlemmers syn
at denne restkapasiteten kommer hele gruppen av ventende til gode,
også eldre og uføre.
Disse medlemmer mener derimot
at bruk av trygdemidler til kjøp av helsetjenester til
pasienter i helsekø kan være et godt egnet tiltak
dersom hele gruppen av ventende gis mulighet
til behandling, uavhengig av om det foreligger sykemelding fra et
arbeidsforhold eller ikke. Disse medlemmer foreslår
derfor å bruke 269 mill. kroner mer av trygdeetatens midler
til kjøp av helsetjenester for pasienter i helsekø,
der dette kommer alle pasienter til gode, uavhengig av om de er i
et arbeidsforhold eller ikke.
Disse medlemmer ønsker,
gjennom en betydelig bedret tilrettelegging for avvikling av helsekøene
ut fra avtale mellom Rikstrygdeverket og de ulike helseforetakene, å oppnå at
sykemeldte raskere skal kunne komme tilbake i arbeid, samtidig som
man unngår den etisk uakseptable prioriteringen av denne
gruppen pasienter i helsekø, gjennom at også andre
pasienter som venter, kommer inn under ordningen.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2600, post 1 økes med 269 mill. kroner og bevilges
med 4 622 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 44,6 mill. kroner
for 2002 mot 40,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2001. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2001 41,6 mill.
kroner. Det er overført 1,5 mill. kroner fra 2000 til 2001.
Komiteen har merket
seg at Trygderetten fortsatt har et sterkt og godt fokus på saksbehandlingstiden. Dette
er svært viktig i en situasjon der den store saksmengden
virker som en permanent situasjon og ikke bare et overgangsfenomen. Komiteen vil
også understreke Trygderettens oppgave med å redusere
tilgangen på saker gjennom å arbeide for at trygdeetaten gjøres
kjent med kjennelser som har betydning for dens håndtering
av saker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
foreslår at kap. 2603 post 1 reduseres med 2 mill. kroner
og bevilges med 40,7 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2001-2002) foreslås bevilget
25 114,5 mill. kroner for 2002 mot 25 362,0 mill. kroner i saldert
budsjett for 2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2001 24 513,0 mill. kroner.
Komiteenser
med bekymring på den kontinuerlige veksten i sykefraværet.
Selv om veksten ser ut til å flate noe ut for inneværende år
etter flere år med sterk vekst, er det fortsatt en økning
av sykefraværet som kommer i tillegg til et allerede svært
høyt sykefravær. Komiteen viser
til at Regjeringen vil følge opp intensjonsavtalen som
er inngått mellom partene i arbeidslivet med redusert sykefravær
som mål.
Komiteen mener at å redusere
sykefraværet er viktig både for den enkelte, for
samfunnet og for å frigjøre midler til andre velferdsoppgaver.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til Regjeringens standpunkt om at det må vurderes
innstramminger i regelverket for sykepengeutbetalinger, dersom målene
i den inngåtte avtalen mellom partene i arbeidslivet ikke
nås.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil
understreke at selv om det høye sykefraværet er
bekymringsfullt, må det sees i sammenheng med den høye
yrkesdeltakelse vi har i Norge, og det positive ved at mange som
tidligere var utestengt fra yrkeslivet, nå er i arbeid. Disse
medlemmer viser til at et inkluderende arbeidsliv også gir
rom til arbeidstakere som under andre omstendigheter ville vært
utestengt fra arbeidslivet, og ser at dette gir bedret livskvalitet
for mange.
Disse medlemmer viser til intensjonsavtalen om
redusert sykefravær som er inngått mellom partene i
arbeidslivet. Disse medlemmer understreker betydningen
av gode samarbeidsrelasjoner mellom arbeidstaker, bedrift, helsetjenesten
og trygdeetaten for at man skal lykkes med målet. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen verbalt har uttrykt
at den vil følge opp avtalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er imidlertid på bakgrunn av Regjeringens
kutt på trygdeetatens budsjett bekymret over etatens muligheter
for oppfølging av avtalen slik forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at økonomisk
sikkerhet for den enkelte også når sykdom inntreffer,
er et grunnleggende velferdsgode. Disse medlemmer mener
derfor det er helt avgjørende at vår sykelønnsordning
opprettholdes. Disse medlemmer er derfor meget bekymret
over de signalene Regjeringen synes å komme med om mulige
fremtidige innstramminger i regelverket for sykepengeutbetalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til den nylig inngåtte avtalen mellom LO/NHO
om å redusere sykefraværet med 20 pst. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dersom dette skal kunne
være realistisk, må en kunne forvente en effekt
av dette allerede i år 2002. Ifølge notat fra NHO
den 1. november 2001 bør det kunne ventes en reduksjon
på 5 pst. allerede i 2002, og NHO legger til grunn at det
vil bety en reduksjon på dette kapitlet på 1,1
mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv inngått
mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet der målet
bl.a. er å oppnå en reduksjon i sykefraværet. Disse
medlemmer viser videre til sine forslag under kap. 2600
Trygdeetaten om å bruke mer midler til bedriftsintern attføring
og økt bruk av trygdeetatens midler til kjøp av
helsetjenester til pasienter i helsekø. Samlet sett vil
disse tiltakene etter disse medlemmers vurdering
gi en større reduksjon i sykefraværet enn det
Regjeringen legger til grunn. Disse medlemmer vil
bevare dagens sykelønnsordning og vil gå imot
forslag om å svekke arbeidstakernes rettigheter når
det gjelder sykelønn.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2650 post 70 reduseres med 325 mill. kroner og bevilges
med 21 757,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til intensjonsavtalen som er inngått
mellom partene i arbeidslivet med redusert sykefravær som
mål. Disse medlemmer vil peke på nødvendigheten
av at begge parter bidrar aktivt til at intensjonsavtalen fører
til positive resultater i form av redusert sykefravær. Ansvaret
hviler i stor grad på arbeidsgiverne. Disse medlemmer vil
understreke at det er mange signaler i samfunnet som peker mot et
arbeidsliv med stadig økende krav om effektivisering, økt
arbeidsinnsats, økende arbeidstid og krav om kreativitet
og omstilling. I noen grad vil krav om arbeidsinnsats som blir møtt med
ansvar og gode lønns- og arbeidsbetingelser, lenge kunne
tilfredsstille den enkelte arbeidstaker, men det er mange eksempler
på at selv unge mennesker faller ut av arbeidslivet fordi
kravene til prestasjon blir for store og arbeidstiden for lang og
krevende. Tilsvarende virker kravene rundt omstilling og effektivisering
i samfunnet. Mange følger usikkerhet i jobben og usikkerhet
for framtiden. Disse medlemmer vil peke på at
dette er faktorer som utløser sykefravær og bidrar til
høye fraværstall. Disse medlemmer vil
derfor advare mot å tolke evt. manglende reduksjon av sykefravær
entydig i den retning at sykelønnsordningen dermed bør
reduseres dersom målene om redusert sykefravær
ikke er nådd i 2005.
Disse medlemmer viser til at
sykepengeutbetalingene for de tre første kvartalene i år
tilsier et utgiftsanslag som er 1 028 mill. kroner lavere enn bevilgningene
i statsbudsjettet for 2001. Utgiftene til stønad ved uførhet
og attføring anslås å bli 528 mill. kroner
lavere. Disse medlemmer viser til at veksten fra
2000 og 2001 ser ut til å flate ut. Disse medlemmer mener
at Regjeringen bør bruke disse positive utviklingstendensene
til å spre optimisme med tanke på mulighetene
for å redusere sykefravær og uføretrygding.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at intensjonsavtalen med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende
arbeidsliv innebærer at sykelønnsordningen skulle
være fredet til 2005. Dette medlem peker
på at til tross for dette foreslås det en utvidelse
av egenrisikoperioden med to dager for sykepenger for selvstendig
næringsdrivende og enkelte andre grupper i forslaget til
statsbudsjett. En slik utvidelse vil ytterligere belaste selvstendig
næringsdrivende slik at enkeltpersonsbedrifter og småforetak
får en forverring av sine rammevilkår. Spesielt
vil dette ramme kvinnelige etablerere og de små enhetene
i primærnæringene.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
ikke kan akseptere at sykelønnsordningen til selvstendig næringsdrivende
blir strammet inn. Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett har foreslått å legge
inn igjen 32,5 mill. kroner som staten sparer på å redusere
sykelønnsordningen for selvstendig næringsdrivende. Dette
medlem vil peke på at det er en rekke tiltak som
kan gjøres uten å redusere sykelønnsordningen.
Det gjelder ikke minst forebyggende tiltak på arbeidsplasser,
som det å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø og
et arbeidstempo og en arbeidsmengde som ikke skader arbeidstakeren
psykisk eller fysisk. Dette medlem vil arbeide for
ordninger som opprettholder høy yrkesdeltaking, gjør
det mulig for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne, hindrer utstøting
fra arbeidslivet og gir sikkerhet ved inntektsbortfall. Dette
medlem vil peke på at en forverring av sykelønnsordningen
for selvstendig næringsdrivende kan bli såpass
kostbart for noen småbedrifter at det skjer på bekostning
av mulighetene til å finansiere arbeidsmiljøtiltak
for de ansatte.
Dette medlem foreslår
at kap. 2650 post 70 reduseres med 500 mill. kroner og bevilges
med 21 582,5 mill. kroner og at kap. 2650 post 71 økes
med 32,5 mill. kroner og bevilges med 1 742,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
komiteens felles merknader knyttet til Budsjett-innst. S. nr. 11
(1999-2000) angående sykefravær i svangerskapet,
der komiteen ba Regjeringen om å vurdere om arbeidsfravær
i forbindelse med svangerskap og fødsler burde registreres
og behandles på annen måte enn ordinært
sykefravær. Komiteen mener at de plager
som oppstår i et svangerskap, og som er til hinder for
at den gravide kan forbli i et arbeidsforhold, bør registreres
på annen måte enn som sykefravær, idet
dette fraværet ellers urettmessig framstår som årsak
til høyere sykelighet blant kvinner enn blant menn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at med bakgrunn i at en så stor andel av kvinner er i behov
av sykemelding i svangerskapets siste 10 uker (varierende fra vel
50 til opp mot 80 pst. i ulike undersøkelser) bør
man utrede en generell permisjonsadgang for kvinner etter 30 svangerskapsuker
alternativt til sykemelding. Denne ordningen er allerede innført
og praktiseres i svangerskapets siste tre uker, og disse tre permisjonsukene
er knyttet til tiden før nedkomst, slik at de ikke kan
forskyves. En utvidet permisjon bør etter disse
medlemmer syn i sin helhet dekkes via Rikstrygdeverket uten
noen forutgående arbeidsgiverperiode.
Fordi ordningen vil ha økonomiske implikasjoner, ønsker disse
medlemmer at det foretas en forutgående utredning
fra Regjeringens side.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
med en vurdering og forslag med hensyn til hvordan fravær
i forbindelse med svangerskapsplager kan defineres og relateres
til vår trygdelovgivning på annen måte
enn gjennom sykefraværslovgivningen."
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
36 922,5 mill. kroner for 2002 mot 35 222,0 mill. kroner i saldert
budsjett for 2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett
og St.prp. nr. 89 (2000-2001) er bevilgningen for 2001 35 706,0
mill. kroner.
Komiteen understreker
at det er viktig å tilrettelegge et regelverk som bidrar
til at restarbeidsevne nyttes og samfunnsdeltakelse stimuleres. Komiteen mener
det derfor er viktig løpende å vurdere kombinasjonsordninger
for arbeid og trygd. Komiteen viser til eksemplene
med at uførepensjonister nå kan motta honorar
for tillitsverv innen friinntektsbeløpet på 1
G uten forutgående ventetid på ett år
for friinntekt, og at forsøksordningen med 20 pst. uføregrad
gjennomføres ut 2002. Komiteen ser fram
til en rask oppfølging av NOU 2000:27 med vekt på et
inkluderende arbeidsliv kombinert med fleksible trygdeordninger. Komiteen ønsker
videreført forsøk med reaktivisering av uførepensjonister
og forsøk med nye regler for inntektsprøving av
uførepensjon mot arbeidsinntekt. For å sikre effektiv
reaktivisering ønsker komiteen også forsøk
med bruk av lønnssubsidier og støtter omdisponering
av midler fra post 70 og 71 med til sammen 40 mill. kroner til lønnssubsidier.
Komiteen viser til behovet for å bedre økonomien til
pensjonister med forsørgeransvar for barn. Den slutter
seg derfor til Regjeringens forslag om å øke barnetillegget
for alders- og uførepensjonister fra 30 til 40 pst. Med
gjeldende grunnbeløp innebærer dette en økning
på 5 136 kroner. Komiteen legger til grunn at
endringen trer i kraft fra 1. mai 2002.
Komiteen ønsker å sikre
at uførepensjonister fortsatt får adgang til det
inntektsprøvde barnetillegget selv om barnet får
rett til barnepensjon. I dag kan uførepensjonister med
barn få en inntektsnedgang når en av foreldrene
dør. Komiteen støtter derfor Regjeringens
forslag om å gi adgang til å yte barnetillegg
selv om barnet får rett til barnepensjon.
Komiteen støtter forbedringen
om gunstigere avkortingsregler for psykiatriske pasienter i institusjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at statistikk viser
at det er en reduksjon i veksten av antallet uføretrygdsøknader
og en reduksjon i antallet innvilgede søknader. Disse
medlemmer vil peke på at dette er en ønsket
utvikling, dersom det faktisk innebærer at flere lykkes
med tilbakeføring til arbeidslivet gjennom attføring
og rehabilitering, og at færre får behov for permanent
uføretrygd som følge av at arbeidslivet er villig
til å ta imot arbeidstakere som ikke kan fungere i 100
prosent stilling, eller har redusert arbeidsevne på annen
måte. Disse medlemmer vil imidlertid uttrykke
en viss skepsis til at dette er hele svaret på reduksjonen,
når det er stadige signaler som tyder på at det
er vanskelig å få jobb for arbeidstakere med helseproblemer
og andre som av ulike grunner har problemer med å være
i full jobb. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen
om å følge utviklingen nøye, slik at
det ikke fører til at mennesker med behov for uføretrygd
unødvendig lenge blir forsøkt attført
og rehabilitert uten særlige utsikter til varig arbeid,
og samtidig at mennesker med behov og rett til uføretrygd
ikke ender som sosialklienter fordi terskelen for uføretrygd
heves for høyt. Disse medlemmer er tilfreds
med at det har skjedd en oppmykning av vurderingen av uføregraden
som kan føre til uføretrygd, ved at det er mulig å få en
uføretrygd ned i 20 prosent og jobb 80 prosent.
Disse medlemmer mener at det
er svært betydningsfullt at unge med svak tilknytning til
arbeidslivet, liten utdanning og helseproblemer får betydelig
hjelp for å unngå at disse blir varig uføre.
Her må samfunnet se sitt ansvar i å bidra til å lage
tilrettelagte arbeidsplasser og betale merkostnadene private bedrifter
har med å ansette personer med til dels store helseproblemer.
Det foreslås bevilget 81,0 mill. kroner
for 2002 mot 76,0 mill. kroner i saldert budsjett for 2001. Etter behandling
av St.prp. nr. 89 (2000-2001) er bevilgningen for 2001 78,0 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at hovedtrekkene ved regelverket er at ytelser etter denne lov gis
til skadetilfeller som er inntruffet før 1. januar 1971.
Posten gjelder utbetaling av uførepensjoner, barnetillegg,
enkepensjoner, barnepensjoner og ascendentpensjoner.
Komiteen vil peke på at
uføre-, enke- og barnepensjoner endres prosentvis i takt
med grunnbeløpet i folketrygden. Komiteenhar merket seg at yrkesskadetrygden har
minkende betydning fordi den bare omfatter skader som er inntruffet
før 1971, og at avgang av stønadsmottakere skjer
ved død eller ved hel utløsning av pensjonene.
Komiteen merker seg videre at
det er anslått at utgiftene vil synke med ca. 5,4 pst.
fra 2000 til 2002, og at det budsjetteres med 81 mill. kroner for
2002.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
10 797,1 mill. kroner for 2002 mot 8 688,3 mill. kroner i saldert
budsjett for 2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett
og St.prp. nr. 89 (2000-2001) er bevilgningen for 2001 9 047,3 mill. kroner.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
til kap. 2600.
Komiteen har merket
seg at årsakene til veksten på stønadsbudsjettet
i stor grad skyldes overføring av ansvaret for skolehjelpemidler
til folketrygden, den raske teknologiske utvikling av IT-baserte
hjelpemidler, satsing på omsorgsboliger som alternativ
til sykehjem og langtidssykefraværet.
Komiteen sier seg fornøyd
med at prosjektet "En mer effektiv hjelpemiddelforvaltning" viser
seg å være kostnadseffektivt og bidra til å gi
bedre styring med utgifter til varer og tjenester innen hjelpemiddelforvaltningen. Komiteen vil
samtidig påpeke viktigheten av at tilbudet til brukerne
i en slik effektivisering ikke blir svekket.
Komiteen merker seg de ordninger
som kan iverksettes for å bedre livskvaliteten hos mennesker
i en rehabiliteringssituasjon. Herunder er det viktig å tilrettelegge
for lett tilgjengelige hjelpemidler. Komiteen mener
også at det er positivt at tjenester fra flere etater samordnes,
og at det vil bidra til å få flere over fra rehabilitering
og tilbake til inntektsgivende arbeid.
Komiteen merker seg at behovet
for hjelpemidler blir større også på grunn
av at det nå i økende grad satses stadig mer på hjemmebasert
omsorg i egne boliger fremfor i institusjoner. Komiteen mener
derfor at godt tilgjengelige hjelpemidler til brukergruppen vil være
en forutsetning for å kunne skape trygghet og oppnå høyest
mulig kvalitet i den hjemmebaserte omsorgen.
Komiteenvil
for øvrig si seg fornøyd med at det arbeides videre
for å styrke den faglige kompetansen ved hjelpemiddelsentralene,
og at søknader fra barn og unge skal prioriteres.
Komiteen er positiv til den nye
stønadsordningen for unge studenter som blir alvorlig syke.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader og forslag under kap. 2600 Trygdeetaten og kap.
2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener
at en forsterket innsats på bedriftsintern attføring,
kjøp av helsetjenester til pasienter i helsekø og
tilføring av mer ressurser til opptreningsinstitusjonene
i sum vil føre til en redusert utbetaling av rehabiliteringspenger.
Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 2663 post 70 reduseres med 200 mill. kroner og bevilges
med 6 048 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 69 890,0 mill.
kroner for 2002 mot 66 606,0 mill. kroner i saldert budsjett for
2001. Etter behandling av St.prp. nr. 89 (2000-2001) er bevilgningen
for 2001 68 659,0 mill. kroner.
Komiteenviser til at folketrygden har vært
bærebjelken i det norske velferdssamfunn, og legger til grunn
at den fortsatt skal være det.
Komiteen vil imidlertid peke
på at da folketrygden ble innført i 1967, ble
den basert på datidens arbeids- og forsørgersystem,
der én arbeidstaker hadde forsørgeransvaret for
hele familien. Komiteen mener at det kan være
grunn til å se nærmere på enkelte bestemmelser
ut fra dagens arbeids- og forsørgersystem. Komiteen antar
at også dette vil få en nærmere gjennomgang
i forbindelse med Pensjonskommisjonens arbeid. Vedrørende
Pensjonskommisjonen viser komiteen for øvrig
til partienes respektive merknader til Sosial- og helsedepartementets
omtale av trygdebudsjettet.
Komiteen viser til den debatten
som fra tid til annen reises om forskjellsbehandling mellom enslige pensjonister
og pensjonister som er gifte eller samboere, ved at den siste gruppen
får en avkorting i sine pensjonsutbetalinger. Komiteen viser
til at dette er et fenomen som henger igjen fra den tiden familieøkonomien
baserte seg på én inntekt, og folketrygdens rettighetsstruktur
var utledet på dette grunnlag. Komiteen forventer
at denne problemstillingen får en grundig gjennomgang i
forbindelse med Pensjonskommisjonens arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at reguleringen av grunnbeløpet
i folketrygden ved flere av oppgjørene har ligget under
arbeidstakernes lønnsutvikling, noe som totalt sett har
ført til en dårligere inntektsutvikling for pensjonistene
enn lønnsutviklingen i samfunnet generelt. Flertallet er
opptatt av at en ved framtidige trygdeoppgjør følger
lønns- og prisutviklingen i samfunnet for øvrig,
som ved de to siste oppgjørene.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at reguleringen av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret
for 2002 foretas slik at grunnbeløpet reguleres minst på linje
med lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av pensjonspolitiske
utfordringer i Sem-erklæringen. Disse medlemmer mener
det er viktig med endringer i pensjonssystemet som gir økt
forutsigbarhet og trygghet for den enkelte når det gjelder
fremtidige pensjonsutbetalinger. Fondering av folketrygden vil være
et virkemiddel for å skape større trygghet og økonomisk sikkerhet
for fremtidige pensjonsutbetalinger. Økt fleksibilitet
for den enkelte vil også være ønskelig.
Det er satt ned en pensjonskommisjon som skal avklare hovedmål
og prinsipper for det samlede pensjonssystemet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen vil avvente Pensjonskommisjonens innstilling
før det foreslås større endringer i pensjonssystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merket
seg at statsminister Bondevik i sin tiltredelseserklæring
ikke nevnte landets over 1 mill. pensjonister med ett ord. Disse
medlemmer finner det underlig at det store området
som alderspensjonister, uførepensjonister, medisinsk rehabilitering, overgangsstønad,
etterlattepensjoner m.m. representerer både økonomisk
og sosialt, ikke vektlegges sterkere enn det som ser ut til å være
tilfelle hos regjeringen Bondevik.
Disse medlemmer vil særlig
peke på den underregulering av folketrygdens grunnbeløp
som gjennom lang tid har ført til at pensjonistenes inntekter
ikke utvikler seg på linje med lønnsmottakernes.
Siden folketrygdens innføring i 1967 har det vært
en forutsetning at lønnsmottakere som går av med
pensjon etter full opptjening i folketrygden, skulle ha 2/3
av sin lønnsinntekt til rådighet som pensjonist. Disse medlemmer mener
derfor at det er i strid med intensjonene og de forutsetninger pensjonistene
har lagt til grunn, når full pensjon i dag ikke utgjør
mer enn ca. 50-51 pst. av lønnsinntekt. Disse medlemmer vil derfor
allerede nå varsle at en i forbindelse med trygdeoppgjøret
for 2002 vil fremme forslag om å endre retningslinjene
for trygdeoppgjøret slik at utviklingen av G skal være
minst på linje med lønns- og prisutviklingen i
samfunnet for øvrig.
Disse medlemmer vil ved denne
budsjettbehandlingen legge særlig vekt på å rette
opp deler av det "tyveri" som i mange år er blitt pensjonister
som er gift med hverandre, til del, og som nå også gjelder
samboende pensjonister og pensjonister som er gift med yrkesaktiv
ektefelle med inntekt over 2 G. Det er, etter disse medlemmers
mening, uakseptabelt at politiske vurderinger om hvilke økonomiske
behov par har i forhold til enslige, skal legges til grunn ved beregning av
pensjonsytelser. Disse medlemmer vil peke på at
pensjon fra folketrygden er en opparbeidet rettighet til ytelser
som står i et visst forhold til innbetalte premier, opptjeningstid
og lovfestede rettigheter, og disse medlemmer vil
fremme forslag om at gifte og samboende pensjonister skal få utbetalt
ytelser i forhold til sine rettmessige og opparbeidede rettigheter uten
avkorting. Disse medlemmer er av den oppfatning at
denne fjerningen av avkortingen bør finne sted over fire år.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Budsjett-innst. S. II (2000-2001) der et flertall støttet
forslaget om at ingen skulle tape på å ha opptjent
poeng i folketrygden - såkalt negativ effekt. Disse
medlemmer vil på bakgrunn av at alle regjeringspartiene
støttet forslaget i innstillingen, gå ut fra at
Regjeringen nå gjennomfører vedtaket umiddelbart.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trappe
ned avkortingen av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister til
15 pst. fra 1. januar 2003."
Komiteen understreker
betydningen av å tilrettelegge for at eldre arbeidstakere
kan bli motivert til fortsatt deltakelse i arbeidslivet. Komiteen slutter
seg derfor til Regjeringens forslag om å øke grensen
for arbeidsinntekt som alderspensjonister mellom 67 og 70 år
kan ha uten at pensjonen avkortes, fra én til to ganger
folketrygdens grunnbeløp.
Komiteen viser til behovet for å bedre økonomien til
pensjonister med forsørgeransvar for barn og slutter seg
derfor til Regjeringens forslag om å øke barnetillegget
til alders- og uførepensjonister til 20 544 kroner årlig
per barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:24 (2000-2001) fra stortingsrepresentantene Siv
Jensen og Harald T. Nesvik om å belønne dem som ønsker å bidra
med sin arbeidskraft etter fylte 67 år, og til Innst. S.
nr. 252 (2000-2001) der komiteens flertall gikk inn for at fribeløpet
skulle økes fra 1 G til 2 G. Disse medlemmer er
fornøyd med at Regjeringen nå følger
opp dette forslaget. Disse medlemmer er imidlertid
fremdeles av den mening at pensjonsytelser fra folketrygden ved
fylte 67 år er en opptjent rettighet som tilkommer pensjonisten
i sin helhet, uavhengig av om pensjonisten fortsatt har inntekt
eller ikke.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 2 229,0 mill
kroner for 2002 mot 2 156,0 mill. kroner i saldert budsjett for
2001. Etter behandling av St.prp. nr. 89 (2000-2001) er bevilgningen
for 2001 2 222,0 mill. kroner.
Komiteen vil vise
til at formålet med etterlattepensjonen eller overgangstønad
til gjenlevende ektefelle under 67 år er å sikre
inntekt og bidra til hjelp til selvhjelp når ektefellen
dør.
Komiteen ser meget positivt på at
det nå gis større adgang til etterlattepensjon
for fraskilte. Komiteen er enig i at man åpner
for etterlattepensjon til fraskilte ektefeller selv om dødsfallet
skjer mer enn 5 år etter skilsmissen dersom den etterlatte
har hatt bidrag til underhold fra avdøde fram til dødsfallet.
Denne regelendringen vil være veldig viktig for eldre skilte
kvinner som har vært hjemmearbeidende og derfor er uten egen
pensjonsopptjening av betydning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, og Kristelig Folkeparti,
mener det er viktig å følge opp personer som blir
etterlatte i ung alder, og som ikke kommer seg ut i yrkeslivet. Flertallet er
enig i at man legger om til en mer arbeidsrelatert etterlattepensjon,
og slutter seg til at dette iverksettes om ett år. Flertallet mener også det
er riktig at det i det første året etter dødsfallet ikke
kreves at man er i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går
mot Regjeringens forslag om en innskrenking av retten til etterlattepensjon. Disse medlemmer viser
til at det allerede er sterke begrensninger i retten til å motta
etterlattepensjon i form av samordning og behovsprøving,
og disse medlemmer vil ikke medvirke til en ytterligere
innstramming i en ytelse som både den avdøde og
den etterlatte har regnet med og stolt på å kunne
oppnå.
Disse medlemmer vil også peke
på at den foreslåtte regelendring ikke er fullstendig,
og at den derfor i for stor grad overlater til forvaltningen å utferdige utfyllende
regler på området. Disse medlemmer mener
det er uakseptabelt og overraskende at departementet foreslår å innføre
begrensninger i adgangen til etterlattepensjon for løpende
tilfeller.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i
Innst. S. nr. 180 (1995-1996) til Velferdsmeldingen og ved behandlingen
av Ot.prp. nr. 4 (1998-1999) der disse partier ga uttrykk for at
de ikke ville støtte slike innskrenkninger.
Det foreslås bevilget 4 771,6 mill
kroner for 2002 mot 4 449,5 mill. kroner i saldert budsjett for
2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr.
89 (2000-2001) er bevilgningen for 2001 4 654,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, understreker at omleggingen av stønadsordningen
har sikret bedre inntekter for enslige forsørgere. Omleggingen
har stimulert enslige forsørgere til å ta utdanning
og/eller lønnet arbeid. Andelen enslige forsørgere
i arbeid eller utdanning var i 2000 på 76 pst. Flertallet legger
vekt på at det må være et mål å opprettholde
andelen på tilsvarende nivå.
Komiteen avventer
en gjennomgang og evaluering av omleggingen.
Komiteenvil
som ledd i å styrke økonomien til enslige forsørgere
med funksjonshemmede eller langvarig syke barn støtte Regjeringens
forslag om å gi stønad til barnetilsyn uavhengig
av om barnet får forhøyet hjelpestønad.
Dagens ordning gir disse redusert stønad til barnetilsyn
når vedkommende mottar forhøyet hjelpestønad
på grunn av barnets sykdom eller funksjonshemming. Komiteen er
tilfreds med styrket innsats for disse familiene med 10 mill. kroner,
og at en med dette legger bedre til rette for at de enslige forsørgerne kan
delta i arbeidslivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at 76 pst.
av stønadsmottakerne i 2000 var i arbeid eller utdanning. Flertallet ønsker å opprettholde
målet for andelen av enslige forsørgere under
utdanning eller i arbeid også i framtiden. Flertallet understreker
at det fortsatt er behov for aktivitetsfremmende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet legger imidlertid
vekt på at Aleneforeldreforeningen har erfart at eneforsørgere
kommer noe uheldig ut bl.a. grunnet lengre utdanningsperiode enn andre,
eller når aktivitetsfremmende tiltak starter rett etter
skilsmisse og barna er over 3 år.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til en undersøkelse utført
av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
(NOVA) som viser at de fleste enslige forsørgere har det
vanskeligere nå enn for 10 år siden. Undersøkelsen
viser at det særlig er aleneforeldre med barn over tre år
som i løpet av 90-tallet har fått kraftige reduksjoner
og restriksjoner i stønadsordningene fra det offentlige.
Dette har ført til at flere og flere enslige forsørgere
må oppsøke sosialkontorene for å få hjelp. Disse
medlemmer mener at en slik utvikling ikke kan fortsette.
Det er derfor nødvendig med en totalgjennomgang av stønadsordningene
for denne gruppa som sikrer et trygt økonomisk fundament
i en tilstrekkelig lang periode slik at den enkelte kan bli i stand
til å forsørge seg selv. Det er etter disse medlemmers oppfatning
for eksempel helt urimelig at utdanningsstønad bare kan
gis til personer med allmennfaglig videregående utdanning
og ikke til personer med yrkesfaglige studieretninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en totalgjennomgang av stønadsordningene for enslige forsørgere
for å sikre disse et tryggere økonomisk fundament
og komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige
endringer i stønadsreglene og økonomiske bevilgninger
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er ikke enig i påstanden om at
omleggingen av stønadsordningen til enslige forsørgere
har sikret bedre inntekter for enslige forsørgere. Disse
medlemmer vil minne om at Arbeiderpartiet, Høyre
og Fremskrittspartiet i forbindelse med Velferdsmeldingen reduserte
lengden på overgangsstønaden til enslige forsørgere.
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti var
særlig bekymret for reduksjonen av antall år man kan
motta overgangsstønad, i kombinasjon med barnets alder,
som gjør det vanskelig for enslige forsørgere å kombinere
arbeid og trygd, et prinsipp som etterstrebes i andre sammenhenger. Disse
medlemmer viser til at bakgrunnen for denne endringen var å innføre
"arbeidslinjen" overfor en ny gruppe, mens Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti fikk rett i at det for noen
heller ble en "sosialhjelpslinje". Allerede da Velferdsmeldingen
ble behandlet, fikk mottakere av overgangsstønad slik stønad
i tre år, og bare 12 pst. mottok stønad i mer
enn 5 år. Etter behandlingen av Velferdsmeldingen ble det mulighet
til å få overgangsstønad til barnet er
8 år, men bare inntil tre år totalt. Det har vært
gjennomført en overgangsordning som ble avsluttet ved årsskiftet. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiregjeringen i forbindelse
med Langtidsprogrammet 2001-2005 uttrykte bekymring for de enslige
forsørgere som på grunn av endret regelverk mister
retten til overgangsstønad.
Disse medlemmer vil også peke
på at kontantstøtten i noen tilfeller kan ha en
negativ effekt særlig for mottakere av overgangsstønad.
Det blir en stor økonomisk gevinst ved å være
hjemme å passe barn i stedet for å søke
arbeid, være i arbeidstrening eller i utdanning. Overgangen
etter at kontantstøtteperioden og overgangsstønaden
er borte, blir ekstra følbar, og for noen svært
dramatisk. Disse medlemmer er bekymret for at disse
kan ende som langtids sosialhjelpsmottakere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at omleggingen av stønadsordninger
for enslige forsørgere evalueres av SEFOS i Bergen. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen vil vurdere eventuelle
endringer i regelverk for overgangsstønad til enslige forsørgere
når evalueringen av dagens ordning foreligger i første
halvår av 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at disse medlemmer var imot de endringer
av overgangsstønaden som ble foretatt fra 1999 der en utvidet
ordningen slik at nivået på overgangsstønaden
kunne bli høyere enn minstepensjonen. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn tilbakeføre overgangsstønaden
til det samme nivå som minstepensjonen. Dette var gjeldende
nivå på overgangsstønaden før
1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke skal være spesielt gunstige finansierings ordninger
for studenter med bakgrunn i at de er enslige forsørgere. Disse
medlemmer mener at denne gruppen studenter må finansiere
sine studier på lik linje med den finansiering som øvrige
studenter nytter. Disse medlemmer ser imidlertid
at det ikke er gjort "over natten" å fjerne denne formen
for spesielt gunstig studiefinansiering for enslige forsørgere. Disse
medlemmer er av den oppfatning at de personer som allerede
har startet sine studier innenfor dagens spesielt gunstige betingelser,
må få fullføre dette studieåret
før ordningen opphører.
Det foreslås bevilget 246,5 mill. kroner
for 2002 mot 240,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2001.
Komiteen viser til
at gravferdsstønad gis når et medlem i folketrygden
dør, jf. folketrygdloven kap. 7, og at formålet
med gravferdsstønaden er å kompensere for utgifter
til gravferd. Komiteen viser videre til at ordinær
gravferdsstønad utgjør 4 000 kroner, og at det kan
gis et behovsprøvet tillegg til gravferdsstønaden
på inntil 8 000 kroner.
Komiteen har merket seg at ordinær
gravferdsstønad har vært uendret på 4
000 kroner siden 1982, og at en evaluering utført av Rikstrygdeverket
i 1999 viser at det er færre enn antatt som omfattes/benytter
seg av ordningen med behovsprøvet tillegg. Komiteen ser positivt
på at departementet har under vurdering en sammenslåing
og forenkling av forskriftsverket til folketrygdlovens kapittel
7 om gravferdsstønad.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at utgifter til gravferd kan være
en stor økonomisk belastning for mange pårørende,
og viser til at ordinær gravferdsstønad har vært
uendret siden 1982. Det betyr at den offentlige støtten
til utgifter knytta til gravferd i realiteten har sunket gjennom
de siste 19 åra.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen bidra
til at ordinær gravferdsstønad heves slik at den
bringes mer i samsvar med den generelle prisutviklingen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
går imot den foreslåtte prisjusteringen av stønaden
til helsetjenester i utlandet og foreslår på den
bakgrunn at kap. 2690 post 70 reduseres med 3,5 mill. kroner og
bevilges med 123,5 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
2 640,7 mill kroner for 2002 mot 2 625,9 mill. kroner i saldert
budsjett for 2001. Etter behandling av St.prp. nr. 65 (2000-2001),
Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 93 (2000-2001) er bevilgningen
for 2001 2 680,1 mill. kroner.
Komiteen sier seg
tilfreds med den utviklingen som har vært etter endringen
av folketrygdloven pr. 1. juli 1998 når det gjelder driftsavtaler
med legespesialister og psykologer. Komiteen slutter
seg til at de nye regionale helseforetakene nå overtar
ansvaret for driftsavtalene med legespesialister og spesialister
med klinisk psykologi fra 1. januar 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti finner det svært beklagelig
at henvisningsordningen til spesialist ikke har fungert godt nok. Disse medlemmer mener
at ordningen i mange tilfeller har blitt praktisert langt mer stivbeint
og lite pasientvennlig enn det som var meningen. Disse medlemmer sier
seg derfor svært glad for at helseministeren så raskt
tok tak i problemet, og i samarbeid med Legeforeningen nå vil
bidra til å gjøre systemet noe mer fleksibelt
og rimeligere for pasienter med kroniske lidelser og behov for jevnlig
kontroll hos spesialist.
Disse medlemmer er kjent med
at Legeforeningen før jul vil legge frem sine vurderinger
og forslag for departementet. Disse medlemmer forventer
atLegeforeningen i den anledning kommer med nærmere retningslinjer
for å sikre at vi snarest får en mer fleksibel
og ubyråkratisk praktisering av henvisningsordningen, slik
intensjonen hele tiden har vært. Om så ikke skjer,
føler disse medlemmer seg trygg på at
helseministeren vil følge opp saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til den gradvise økningen
av egenandelene for helsetjenester som har funnet sted over flere år.
Dette er en form for skatt på sykdom som disse medlemmer er
motstandere av.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine generelle merknader.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i budsjettforslaget fra Regjeringa er foreslått
en økning av egenandelene på 3,5 pst. på spesialisthjelp
under post 70. Disse medlemmer er uenig i dette forslaget
og foreslår å styrke posten med 10 mill. kroner
for å unngå økte egenandeler.
Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 2711 post 70 økes med 10 mill. kroner og bevilges
med 980 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til henvisningsplikten som ble innført
1. juni 2001, og at denne har ført til unødig
tidsbruk både for pasient og lege, samtidig som den fører
til merkostnader for både pasient og helsevesen. Disse
medlemmer forutsetter at intensjonene i henvisningsordningen
kan opprettholdes med et mer praktisk tilrettelagt system. Disse medlemmer viser
til helseministerens svar i interpellasjonsdebatten 22. november
2001, og forutsetter at han i tråd med dette om kort tid
kommer med endringer som fører til en bedre praktisering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at også egenandelene ved spesialisthjelp foreslås økt
med 3,5 pst. Dette medlem mener at mange av de som
søker spesialisthjelp, er av de som har de største
utgiftene på grunn av sykdom eller skade. Dette
medlem vil derfor gå imot en egenandelsøkning
på spesialisthjelp og øker derfor refusjonsposten
med 15 mill. kroner. Dette medlem foreslår at
kap. 2711 post 70 økes med 15 mill. kroner og bevilges
med 985 mill. kroner.
Komiteen viser til
at Stortinget ba Regjeringen fremme forslag i statsbudsjettet for
2002 om trygdefinansiering for pasienter som lider av periodontitt. Komiteen er
tilfreds med at en slik ordning nå er foreslått,
og at den skal omfatte behandling av alle grader av sykdommen basert
på offentlige satser både for behandling og rehabilitering. Komiteen støtter
for øvrig Samarbeidsregjeringens forslag om en fremskynding
av virkningstidspunktet til 1. mai 2002 innenfor samme budsjettramme.
Komiteen støtter at
det blir en utvidet stønad til kjeveortopedisk behandling
(tannregulering) for familier som har flere barn med behov for slik
behandling i form av en søskenmoderasjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets generelle merknader samt til disse medlemmers merknader
under rammeområde 15, kap. 701 angående tannhelsebehandling og
en egen tannhelsereform. Disse medlemmer ønsker
en betydelig styrking av refusjonene til tannhelsebehandling som
ledd i å utjevne forskjellene sammenholdt med vanlig helsebehandling
utenom munnhulen.
Etter disse medlemmers syn bør
det gis refusjon av behandling hos kjeveortoped til barn og ungdom
idet utgiftene til tannregulerende behandling kan være
betydelige. Disse medlemmer ønsker også at
særlig omfattende og kostnadskrevende tannbehandling (proteser/broer)
skal oppnå bedrede refusjonsordninger.
Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 2711 post 72 økes med 50 mill. kroner og bevilges
med 361 mill. kroner.
Komiteen vil understreke
at kapasiteten ved Glittreklinikken AS og Granheim Lungesenter bør
utnyttes fullt ut, og komiteen er fornøyd
med at kapasiteten etter utbyggingen ved Glittreklinikken nå er
godkjent og videreføres med 30 000 kurdøgn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er positive til
at man har kommet fram til en ordning med refusjonssatser på like
vilkår for private og offentlige røntgenavdelinger. Disse
medlemmer deler de vurderinger som er gjort i redegjørelsen for
saken, og er tilfreds med at alle refusjonskrav nå skal
rapporteres elektronisk til Rikstrygdeverket når det gjelder
både private medisinske laboratorier og røntgenavdelinger. Disse
medlemmer er enig i at dette vil gi en god oversikt over
både private of offentlige virksomheter, og gjør
at en lettere kan fange opp uønskede effekter også i
omleggingen av refusjonssatsene når det gjelder de ulike
røntgenavdelingene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at departementet
har gjennomført takstendringer for MR-undersøkelser
foretatt av private røntgeninstitutt, og at denne endringen
er ment som en midlertidig løsning for år 2001
og vil erstattes av den nye refusjonssystemet for radiologiske undersøkelser
fra og med 1. januar 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
gjort kjent med at det fortsatt er store forskjeller på refusjonstakstene
for MR-undersøkelse ved henholdsvis offentlige poliklinikker
og private røntgeninstitutter. Disse medlemmerviser i denne sammenheng til vedtak i
Stortinget gjort 3. mai 2001 med 57 mot 43 stemmer:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett
legge frem forslag om refusjonstakst for MR undersøkelser
på like vilkår til de private og offentlige røntgeninstituttene
for 2001 som en midlertidig løsning i påvente
av det forslag som er varslet i budsjettet for 2002."
Under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 15.
juni 2001 ble det gjort følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at
Stortingets vedtak av 3. mai 2001 om like vilkår for private
og offentlige røntgeninstitutter blir gjennomført
etter forutsetningene."
Disse medlemmer vil uttrykke
stor skuffelse over at den tidligere regjeringen Stoltenberg ikke
har gjennomført Stortingets vedtak fra Revidert nasjonalbudsjett
idet det fortsatt er store ulikheter mellom refusjonstaksten til
offentlige poliklinikker og private røntgeninstitutter
for utførelse av MR. Ved de offentlige poliklinikkene refunderes
1 669 kroner pr. MR-undersøkelse, mens de private røntgeninstituttene
kun får en refusjon på 960 kroner. Slik disse
medlemmer ser det, var hovedhensikten til Stortingets flertall
under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett at like takster
for offentlige og private institutter skulle medvirke til at den
totale kapasitet på MR-undersøkelser skulle bli
fullt ut utnyttet, og at pasientene skulle få kortere ventetid.
I dag er situasjonen den at man har lange ventelister for MR-undersøkelser
ved de offentlige poliklinikkene, mens de private røntgeninstituttene
derimot ikke har ventelister.
Disse medlemmer mener en ikke
kan påberope seg at de offentlige poliklinikkene er tillagt
andre oppgaver enn de private røntgeninstituttene, idet
det ikke foregår undervisning eller forskning under utførelse
av poliklinisk røntgenfotografering ved de offentlige røntgenpoliklinikkene.
Det bør etter disse medlemmers mening ikke
innføres ett takstsystem for offentlige røntgenpoliklinikker
og et helt annet system for private røntgeninstitutter.
Det bør være en felles refusjonstakst for MR-undersøkelser
om de skjer i offentlige eller i private klinikker.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at refusjonstaksten for utførelse av MR-undersøkelser
blir den samme ved private røntgeninstitutter som ved de
offentlige poliklinikkene."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå refusjonstakstene
for utførsel av MR-undersøkelser slik at disse blir
likeverdige for offentlige og private røntgeninstitutt,
og vurderes samlet under samme post og underlegges de samme forskrifter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
subsidiært stemme for forslaget fra Høyre og Kristelig
Folkeparti.
Når det gjelder opptreningsinstitusjonene,
er komiteen svært bekymret for at attførings-
og rehabiliteringstilbudet disse institusjonene gir, skal forsemres eller
bli borte på grunn av den anstrengte økonomien som
flere av disse institusjonene sliter med. Innføringen av
lik egenandel på 190 kroner per døgn fra 1. januar
2001 var en riktig beslutning ut fra et pasienthensyn. Men sosialkomiteen
uttrykte allerede da bekymring for økonomien ved opptreningsinstitusjonene
bl.a. på grunn av en "låst" kurdøgnspris
i og med at variasjonene i egenandelene ble borte og statens refusjonssatser
ikke hadde en økning som styrket kurdøgnprisen
tilstrekkelig. Ved behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001 ble
dette noe rettet opp ved en tilleggsbevilgning på 25 mill.
kroner.
Komiteen er enig i at egenandelen
bør reduseres ytterligere, og at dette skjer ved at den
for 2002 settes ned til 150 kroner per døgn samtidig som
det blir kompensert for dette med en økt statlig andel
på 30 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at noen
opptreningsinstitusjoner allerede har måttet innstille
sin virksomhet, og at flere varsler om store driftsproblemer med
fare for innstilt drift.
Komiteen slutter seg til at departementet
fastsetter stønaden for den enkelte opptreningsinstitusjon,
og at dette skjer i et samarbeid med den enkelte og den fellesorganisasjonen
som dekker de fleste av institusjonene (NOPI). Komiteen vil
igjen understreke behovet for en bred gjennomgang av rehabiliteringsfeltet
og at drifts- og finansieringsordninger overfor opptreningsinstitusjonene
blir avklart og fastsatt på en mer forutsigbar måte
enn de er i dag. Komiteen vil be om at disse forholdene
nå avklares raskt og at Regjeringen kommer tilbake med
et forslag før statsbudsjettet for 2003 fremlegges.
Komiteen mener at om man skal
klare å beholde det rehabiliteringstilbudet vi i dag har,
og som er svært viktig for store pasientgrupper, må det
skje en heving av statens kurdøgnrefusjon.
Komiteen viser til at mange av
opptreningsinstitusjonene har en anstrengt økonomi, og
er bekymra for at det attførings- og rehabiliteringstilbud
disse institusjonene gir, kan stå i fare for å bli
redusert. Dersom det gode tilbudet skal opprettholdes, er det nødvendig å heve
statens kurdøgnrefusjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at det er av stor betydning at kurdøgnprisen
til opptreningsinstitusjonene økes slik at en kan opprettholde
dagens tilbud til brukerne, og at kapasiteten kan utnyttes fullt
ut ved de forskjellige institusjonene. Det er viktig, slik flertallet ser
det, at en økning i kurdøgnprisen kun skal nyttes
til de nåværende opptreningsinstitusjoner og ikke
til eventuelle nye tilbud som startes opp i løpet av året. Flertallet vil
derfor fremme forslag om at kap. 2711 post 78 økes med
20,5 mill. kroner og bevilges med 682 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at opphold i opptreningsinstitusjon
er av svært stor betydning for bedring av funksjonsevnen
for mange. Slike opphold bidrar bl.a. til å få pasienter
raskere tilbake i arbeid etter operasjon. Disse medlemmer ser
med stor bekymring på driftsproblemene som mange av opptreningsinstitusjonene
sliter med, og støtter Regjeringen som i Sem-erklæringen
slår fast at det nå skal utarbeides en ny og permanent
finansieringsordning for opptreningsinstitusjonene. Finansieringsordningen
skal bidra til å sikre institusjonene økonomisk,
samtidig som brukerbetalingen må ned på et økonomisk
nivå som ikke hindrer at de som trenger det, kan benytte
seg av slike tilbud. Disse medlemmer er derfor tilfreds
med at Regjeringen i budsjettet for 2002 senker egenandelen fra
kr 190,- til kr 150,-. Disse medlemmerviser for øvrig til Sem-erklæringens
kap. 11 Velferdspolitikk, der det heter:
"De private institusjonene som drives av frivillige organisasjoner
og andre må sikres i forbindelse med sykehusreformen. De
private helseinstitusjonene utgjør et viktig supplement
til de offentlige sykehusene, og er også et viktig korrektiv
til disse når det gjelder organisering og effektivitet."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at behovet for driftsmidler synes stort for å unngå nedleggelser
og uønskede, kortsiktige driftstilpasninger. Disse
medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2000-2001) hvor
Arbeiderpartiet gikk inn for en økning av kap. 2711 post
78 med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at de fire spesielle helseinstitusjonene;
Attføringssenteret i Rauland, Beitostølen helsesportsenter,
Hernes Institutt og Valnesfjorden helsesportsenter må gis
en ekstra bevilgning for å dekke de merkostnader som pensjonsforsikringsordningen
påfører også disse institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2711 post 78 økes med 100 mill. kroner og bevilges
med 761,5 mill. kroner, hvorav 3. mill. kroner til de fire spesielle
helseinstitusjonene til inndekning av merkostnader knyttet til pensjonsforsikringsordningen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett hadde forslag
om en økning på 100 mill. kroner til opptreningsinstitusjonene. Dette
medlem viser til at dette nå er redusert til 75
mill. kroner, som dette medlem mener er et minimum
for statlig økning av kurdøgndekningen til institusjonene.
Videre viser dette medlem til sin merknad vedrørende
de fire spesielle helseinstitusjonene og behovet for å dekke merkostnader
til pensjonsforsikringsordningene for disse. Dette medlem foreslår
derfor at det bevilges 3 mill. kroner til dette formålet
som fordeles forholdsvis på de fire institusjonene. Dette
medlem foreslår at kap. 2711 post 78 økes
med 78 mill. kroner og bevilges med 739,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til planene
for opptreningstilbud på Røros gjennom et samarbeid
mellom LHL og Røros kommune og planene i Bygland kommune
gjennom et samarbeid mellom Lillesand kommune, Bygland kommune,
Norske kvinners Sanitetsforening og Bygland Opptreningssenter AS.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har også tidligere uttrykt positivitet
til opprettelse av disse institusjonene, og vil be om at departementet
behandler disse prosjektene raskt, slik at framdriftsplanene kan
holdes. Det er videre viktig at eventuelle driftsplaner kan realiseres
gjennom driftsbudsjettering i statsbudsjettet for 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
sosialkomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) uttalte følgende:
"Komiteen er videre kjent med at LHL i samarbeid med
Røros kommune arbeider med å få etablert
et regionalt/nasjonalt kompetansesenter for hjerterehabilitering.
Komiteen
er positiv til etablering av slike sentra."
Disse medlemmer vil også understreke
at det er politisk enighet om at det er viktig å redusere
sykefraværet og antall uføretrygdede, og mener
at Røros Rehabiliteringssenter med et godt tilbud til hjerte-
og lungesyke i aller høyeste grad vil kunne være
med å bidra til dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen så raskt
som mulig godkjenne Røros Rehabiliteringssenter som rehabiliteringsinstitusjon
og at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 legges inn
nødvendige beløp som sikrer driften i tråd
med tidligere enstemmige merknader fra Stortinget."
Komiteens medlem fra Senterpartiet er gjort
kjent med at det i Aust-Agder er flere etableringsplaner når
det gjelder utbygging av rehabiliteringstilbud. Ved siden av planene
i Bygland foreligger det også planer for slik virksomhet
i Risør gjennom et samarbeid mellom Aust-Agder Rehabiliteringssenter, Risør
kommune og LHL, likeså er det planer i Arendal gjennom
et samarbeide mellom Eiken opptreningssenter og Nasjonalforeningen
for folkehelsa i Aust-Agder. Dette medlem ber departementet
behandle disse planene raskt slik at rehabiliteringstilbudet kan
styrkes i denne delen av landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
det vellykkede forsøksprosjekt som har vært gjennomført
i regi av Norges Astma- og Allergiforbund ved Selli Rehabiliterings- og
opptreningssenter i Klæbu i Sør-Trøndelag
med det faglige ansvaret tillagt lungeseksjonene ved Regionsykehuset
i Trondheim.
Disse medlemmer er kjent med
at det foreligger en søknad fra Norges Astma- og Allergiforbund
om behandlingsplasser knyttet til lungerehabilitering og astmaskole
ved Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter. Disse medlemmer stiller
seg positive til at Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter
gis permanent status som spesialinstitusjon for lungerehabilitering.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
1 955,0 mill kroner for 2002 mot 1 855,0 mill. kroner i saldert
budsjett for 2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2001 2 094,8 mill. kroner.
For 2002 foreslås det omdisponert midler
til kap. 732.
Komiteen sier seg
svært fornøyd med at det i budsjettet er lagt
inn prosjekteringsmidler for utvikling av en ny type ambulansebåter
som skal gi lavere driftsutgifter og samtidig gi bedre kvalitet
på tjenesten.
Komiteenmerker
seg med tilfredshet at nye krav til sjøfartsdyktighet er
fastsatt, i etterkant av Sleipner-ulykken.
Komiteenhar
for øvrig merket seg at ambulansetjenesten, herunder luftambulansetjenesten,
skal overføres til de regionale helseforetakene fra 2002. Komiteenhar i den forbindelse forståelse
for at øvrige tjenester som ansvar for skyss av helsepersonell mv.
vil bli sett i sammenheng med oppfølgingen av innstillingen
og statlig overtakelse av sykehusene.
Komiteenfinner
det svært positivt at det fra 1. august 2001 ble innført
en landsomfattende forsøksordning som skal sikre funksjonshemmede
dekning av transportutgifter til arbeid og utdanning når
kollektivtransport ikke er tilgjengelig, eller egentransport ikke er
mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
viktigheten av at ambulansetjenesten er skikkelig utbygd og har
fullgod dekning i hele landet. Disse medlemmer vil minne
om at ambulansetjenesten som oftest er den første og viktigste
delen av den akuttmedisinske beredskapen. Det er derfor av avgjørende
betydning at materiell og personell er lokalisert ute i distriktene
slik at utrykningstiden blir kortest mulig. Disse medlemmer vil
med bakgrunn i dette påpeke helseforetakenes ansvar for å videreføre
og videreutvikle en desentralisert ambulansetjeneste med kvalifisert
personell og materiell. Dette betyr at kostnadene ved ambulansetjenestene
må utredes grundig og sikres gjennom tilstrekkelige bevilgninger
til helseforetakene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sin merknad til kap. 732 post 70 og forutsetter at økningene
på kap. 2750 postene 72 og 77 med til sammen 324,5 mill.
kroner overføres til helseforetakene når disse
overtar ansvaret for syketransporten etter 1. januar 2002.
Dette medlem foreslår
at kap. 2750 post 72 økes med 300 mill. kroner og bevilges
med 312 mill. kroner og at kap. 2750 post 77 økes med 24,5
mill. kroner og bevilges med 1 491,5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 7 867,0 mill
kroner for 2002 mot 7 407,0 mill. kroner i saldert budsjett for
2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2001 7 569,0 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslås at eldre
over 67 år og uførepensjonister skal fritas for
betaling av egenandeler på medisiner og sykepleieartikler
på blå resept, gjeldende fra 1. oktober 2002.
Dette tiltaket oppgis å ville kunne ha en målgruppe
på ca. 900 000 personer i Norge. Komiteen vil
videre vise til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 (2001-2002) foreslo at denne ordningen ikke skulle innføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er av den oppfatning at forslaget om fritak
for egenandeler på medisiner og sykepleieartikler på blå resept
for eldre over 67 år og uførepensjonister er en god
og rimelig treffsikker ordning. Det viser seg at en rekke personer
ikke henter sine medisiner på apoteket grunnet at de rett
og slett ikke har råd. Dette viser seg å være
et mye større problem enn det man nok tidligere har vært
oppmerksom på, og som man nå har grepet fatt i. Årsakene
til at mange ikke har råd til å hente sine medisiner
på tross av man har innført et egenandelstak på 1
450 kroner for 2001, er at mange ikke klarer å betale de
høye kostnadene på sine medisiner da de først må betale
kostnader på 1 450 kroner før egenandelstaket
gjør seg gjeldende.
Komiteen vil derfor
si seg enig i at eldre over 67 år og uførepensjonister
fritas for egenandeler på medisiner og sykepleieartikler
på blå resept fra 1. oktober 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartistøtter
samarbeidspartienes fraksjon i finanskomiteen med hensyn til å frita
alders- og uførepensjonister for betaling for medisiner
på blåresept fra 1. oktober 2002. Disse
medlemmer er imidlertid positive til at Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 vil se på tiltak
som vil gjøre ordningen mer målrettet. Disse
medlemmer ber Regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen
med godkjennelse av medisiner på blå resept med
tanke på forenkling og effektivisering. På denne måten
vil man også unngå et stort press på Stortinget for å fremme
forslag om godkjennelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
foreslår at kap. 2751 post 70 økes med 250 mill.
kroner og bevilges med 7 140 mill. kroner og at kap. 2751 post 72 økes
med 40 mill. kroner og bevilges med 1 017 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at problemstillingene om hvordan en skal dekke utgiftene til
legemidlene Remicade og Enbrel, fortsatt ikke ser ut til å ha
funnet sin løsning. Behandling med biologiske medikamenter gjennom
disse legemidlene representerer en av de største nyvinninger
for de aller dårligste leddgiktpasientene. Denne nye Anti
TNF behandlingen har gitt mange mennesker et nytt liv, men mange
er også blitt nektet behandling med disse medikamentene
grunnet dagens innretning på hvordan medikamentene skal finansieres.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) tar man nå til orde for at
man skal fortsette med ordningen der det enkelte sykehus skal dekke
utgiftene ved bruk av Remicade, mens bruk av Enbrel fortsatt skal
dekkes etter blåreseptforskriftens § 10a. Man
sier videre at man vil se nærmere på kriteriene
for refusjon hva gjelder Enbrel. Komiteen er av den
oppfatning at dersom en velger denne løsningen, vil en
fortsatt være i den situasjon at en rekke pasienter ikke
får benytte det mest effektive legemiddel for sin sykdom
grunnet at sykehuset som eventuelt setter i gang en behandling med
Remicade selv må stå for utgiftene til dette.
Det er derfor en reell fare for at det i en del tilfeller vil bli
forskrevet det nest beste alternativet av rent økonomiske årsaker
for sykehuset sin del. Remicade er det billigste av disse preparatene,
men på grunn av at pasienten må inn til sykehus
for hver infusjon, og deretter må ligge til observasjon,
så er dette å anse som sykehusbehandling og blir
derfor belastet sykehusets budsjett. Enbrel som er det dyreste av
preparatene, kan tas av den enkelte pasient selv slik at dette kan
dekkes av blåreseptordningen. Det er i tillegg opplyst
at det er leveringsproblemer når det gjelder dette legemiddelet,
slik at det per i dag ikke gis tilbud om Enbrel til nye pasienter. Komiteen er
av den oppfatning at nå når staten tar over ansvaret
for sykehusene så må en endre på denne
situasjonen som er oppstått slik at pasientens behov blir
best mulig ivaretatt. Komiteen vil også peke
på at det i fremtiden vil være mulig for at leger utenfor
sykehus også ville kunne stå for infusjonen av Remicade
og med dertil påfølgende observasjon så lenge
en god nok opplæring har funnet sted i forkant. Dette vil
igjen kunne medføre kortere reiseavstander for den enkelte
pasient og mindre arbeidsbelastning på spesialisthelsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at kostnadene ved bruk av legemiddelet Remicade dekkes av blåreseptordningen."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett for 2002 komme tilbake til en vurdering av grensetilfeller
mellom sykehusprodukter og blåreseptpreparater, herunder
Remicade, med sikte på mest mulig hensiktsmessige finansieringsløsninger."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen heller ikke
i denne omgang ser ut til å ville gi Alzheimermedisinen
Aricept refusjon etter blåreseptforskriftens § 9.
I dag kan Alzheimersyke søke om bidrag til behandling med
Aricept med hjemmel i § 5-22. Dette er en ordning som kom
på plass i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 (1999-2000). Flertallet viser til
at dette er en dårligere og mindre hensiktsmessig ordning
enn det som ligger i § 9, og flertallet vil
derfor fremme forslag om dette slik at flest mulig som kan ha nytte
av dette medikamentet, kan få mulighet til å bruke
det. Flertallet er også av den oppfatning
at bruken av dette medikamentet vil føre til en bedre hverdag
for den enkelte pasient og dennes familie og i tillegg kunne utsette
innleggelse på institusjon. Flertallet fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjettt for 2002 sørge for at Alzheimermedisinen
Aricept gis med refusjon etter blåreseptforskriftens § 9."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av det samlede stønadssystemet for legemidler
med sikte på en forenkling. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 foretas det en vurdering av opptak av nye legemidler på blå resept,
herunder Aricept."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er gjort kjent med at Norge fremdeles
ikke overholder EØS-avtalens krav til saksbehandling for
søknader om refusjon av legemidler. I henhold til Transparensdirektivet
(89/105 EØF) skal saksbehandlingstiden for søknader
om refusjon etter blåreseptordningen ikke overstige 90
dager. Dette synes ikke å være imøtekommet av
Norge ennå. Flertallet vil minne om komiteens merknad
i forbindelse med innstillingen til statsbudsjettet for 2001 der
det heter:
"Komiteen ber om at effektivisering gjennomføres, slik
at saksbehandlingstiden for søknader om refusjon etter
blåreseptordningen skjer innen fristen på 90 dager,
slik EØS-avtalen forutsetter."
Komiteen vil be Regjeringen
endre dagens rutiner slik at dette nå vil kunne bli oppfylt,
og at det dermed tas høyde for at nye legemidler kan komme
inn i blåreseptsystemet på en mer hensiktsmessig
måte enn det som er tilfelle i dag.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
dagens saksbehandlingsrutiner for søknader om refusjon
for legemidler på blå resept slik at behandlingstiden
av disse blir i tråd med EØS-avtalens frister."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at assistert befruktning
har vært utført på offentlige sykehus
i Norge siden 1987. Disse medlemmer mener dette er
et godt tilbud til par som av medisinske eller andre årsaker
er ufrivillig barnløse.
Disse medlemmer er enig i at
behandling mot ufrivillig barnløshet tilhører
de lavere prioriterte oppgaver i norsk helsevesen i en situasjon
med lange køer og ventetid for medisinsk behandling. Disse
medlemmer aksepterer derfor en noe høyere egenandel på denne
type behandling (jf. kap. 730 post 71 og kap. 732 post 70). Disse
medlemmer mener imidlertid at å innføre
full egenbetaling slik Regjeringen foreslår, vil være
uheldig av flere grunner. Kostnadene for den enkelte pasient vil
bli så høye at kun personer med god økonomi
vil kunne benytte seg av tilbudet, og det vil slå urimelig
ut sammenligna med andre lavt prioriterte behandlingstilbud.
Disse medlemmer viser til at
utgifter til medisiner utgjør ca. 60 pst. av kostnadene
når det gjelder assistert befruktning, og at medisinkostnadene
varierer mye fra pasient til pasient. På denne bakgrunn
vil disse medlemmer foreslå at utgifter
til medisiner fortsatt refunderes etter dagens regler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker
kun moderate egenandeler på kunstig befruktning og ingen
egenandel på sterilisering. Dersom egenandelene på kunstig
befruktning blir for høye, tror disse medlemmer at
det vil utestenge mange fra muligheten til å få barn
av rent økonomiske grunner. Disse medlemmer viser
til Budsjett-innst. S. I (2001-2002) der det foreslås å bevilge
til sammen 65 mill. kroner slik at egenandelene kan settes til ca.
30 pst. av de opprinnelige forslagene. Disse medlemmer frykter
også at full egenandel på kunstig befruktning
vil svekke det medisinske miljøet og utviklingen av gode
og sikre metoder, siden en må forvente sterk nedgang i
antallet som da kan gjennomføre forsøk med kunstig
befruktning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om at kap. 2751 post 70 økes med 313 mill. kroner
og bevilges med 7 203 mill. kroner, og at kap. 2751 post 72 økes
med 40 mill. kroner og bevilges med 1 017 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Stoltenberg- regjeringen
vurderte kunstig befruktning som en helsetjeneste som bør
betegnes som lavt prioritert, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette
samsvarer med de to offentlige utvalgene som vurderte prioriteringene
i helsetjenestene. Disse utvalgene ("Lønning I" og "Lønning II")
har konkludert med at behandling av infertilitet bør være
blant de laveste prioriterte helsetjenestene. Disse medlemmer slutter
seg til Regjeringens forslag, men vil samtidig understreke betydningen
av at det gis god informasjon om innføringen av egenbetaling.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at assistert befruktning har vært utført på offentlige
poliklinikker siden 1987 i Norge. Frem til i dag har hovedtyngden
av utgiftene vært dekket over de årlige statsbudsjetter. Dette
medlem vil understreke at i et helsevesen med lange køer
til livsviktig behandling der de økonomiske midler ikke
strekker til for å skaffe nødvendig behandling,
legemidler og operasjoner til alle som har et medisinsk faglig begrunnet behov,
er det vanskelig å bruke offentlige midler til behandling
av friske mennesker. Dette medlem kan imidlertid
ikke akseptere at de som allerede har startet behandling mot ufrivillig
barnløshet og som har fått løfter om
full behandling, skal få sitt behandlingsopplegg avbrutt. Dette
medlem vil derfor fremme forslag om at de som er i gang
med behandlingen fra før budsjettforslaget ble lagt frem,
må få anledning til å fullføre
denne etter de regler som har vært gjeldende til nå.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at par som har startet behandling mot ufrivillig barnløshet
etter dagens regler og før 1. desember 2001, får
gjennomført denne etter planen."
Dette medlem vil styrke kap.
2751 med til sammen 315 mill. kroner. Av dette går 250
mill. kroner på post 70 og 40 mill. kroner på post
72 til økning av en bedre blåreseptordning for
uføre- og alderspensjonister. 25 mill. kroner på post
70 dekker utgiftene til assistert befruktning etter et opplegg som
er anført i merknader fra dette medlem.
Dette medlem fremmer forslag
om at kap. 2751 post 70 økes med 275 mill. kroner og bevilges
med 7 165 mill. kroner og kap. 2751 post 72 økes med 40 mill.
kroner og bevilges med 1 017 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
1 910,0 mill kroner for 2002 mot 1 795,0 mill. kroner i saldert
budsjett for 2001. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2001 1 804,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til forslaget om at uføre og alderspensjonister fritas
for egenandeler på medisiner og sykepleieartikler.
Komiteen slutter seg videre til
forslaget fra finanskomiteen om å justere ned det årlige
utgiftstaket for betaling av egenandeler fra kr 1 450 til kr 1 350. Det
vil bety mye for kronikere og andre med storforbruk av helsetjenester.
Komiteen er bekymret for den økonomiske
situasjon som flere opptreningsinstitusjoner befinner seg i, og
ser frem til at Regjeringen snarest mulig finner en løsning.
Komiteen er tilfreds med at det
innføres refusjon for behandling av periodontitt, og at
en får en bedre dekning for kjeveortopedi for familier
med flere barn som har behov for slik behandling.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr.11 (1998-1999) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001) der
sosialkomiteens flertall ber Regjeringen gjøre forsøk
på å etablere en ordning med et "Tak 2" for egenandeler. Komiteen viser
videre til at mange pasientgrupper i dag har store utgifter til
medikamenter og behandling som ikke faller inn under ordningen med
et årlig egenandelstak. Dette rammer særlig mange
funksjonshemmede og kronisk syke. En "Tak 2"-ordning bør etter komiteens mening
sørge for en vesentlig bedre skjerming mot egenbetaling
for funksjonshemmede og kronisk syke og omfatte bl.a. medisiner
på hvit resept etter nærmere regler, tannlegebehandling,
tjenester i hjemmet, fysioterapi samt rehabilitering og opphold
i opptreningsinstitusjoner.
Komiteen kan ikke akseptere at
syke mennesker ikke har råd til å hente livsviktige
eller nødvendige medikamenter. Brukerorganisasjonene i
helsevesenet, representert ved FFO, mener at de i samarbeid med departementet
skal kunne komme frem til en ordning som ivaretar denne gruppens
behov, og som langt på vei løser de problemer
stortingsflertallet ved flere anledninger har etterlyst en løsning
på. Komiteen vil derfor fremme forslag om
at det nedsettes en gruppe med medlemmer fra departementet og fra
brukerorganisasjonene for å utarbeide forslag til utforming
av et Tak 2 som skjermer storforbrukere av helsetjenester med store
utgifter til egenandeler. Forslaget skal legges frem for Stortinget
i 2002.
Komiteen vil påpeke
at en rekke av de egenandelene som eksisterer så vel innen
allmenmedisinen som innen spesialisthelsetjenesten, ikke er avtalefestede,
og dermed innebærer store variasjoner mellom ulike behandlingsenheter.
Som eksempler kan nevnes egenandeler for rekvisisjon til fysikalsk
behandling, egenandel ved sårskift og suturering eller
egenandeler knyttet til ulike polikliniske virksomheter ved sykehus utenom
selve konsultasjonstaksten. Etter komiteens syn bør
alle disse egenandelene gjennomgås med tanke på en
takstfastsetting slik at også disse egenandelene etter
hvert kan komme inn under en tak 2-ordning.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette
ned et utvalg med deltakere fra departement og brukerorganisasjoner som
skal arbeide frem et forslag til en egenandeltak 2-ordning som skal
skjerme kronikere og storforbrukere av helsetjenester med store
utgifter til helsetjenester og medisiner. Resultatet fra arbeidet
legges frem for Stortinget som egen sak i 2002."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
foreslår at kap. 2752 post 70 reduseres med 95 mill. kroner
og bevilges med 1 815 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2752, post 70 reduseres med 95 mill. kroner og bevilges
med 1 815 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at behovet for opptreningsinstitusjonene er større
enn noen gang, men til tross for godt belegg er finansieringsgrunnlaget
ikke tilstrekkelig for flere av dem. Frysing av egenandelstaket
og for lave statlige satser for kurdøgn er årsaken
til dette. Senterpartiet støtter en fast egenandel for
opphold i opptreningsinstitusjoner. Egenandelen bør senkes
ytterligere. Da er det desto viktigere at den statlige andelen i
dekning av kurdøgnpris heves slik at institusjonene kan
oppnå en realistisk dekning av kurdøgnutgiftene,
og slik at faglig kompetanse og behandlingsnivå kan ivaretas
på institusjonene. Senterpartiet har derfor foreslått
en økning i det statlige refusjonsbeløpet til
de godkjente institusjonene, gruppe 1 og gruppe 2, med 100 mill. kroner
i sitt alternative budsjett for 2002.
Dette medlem foreslår
at kap. 2752, post 70 reduseres med 95 mill. kroner og bevilges
med 1 815 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilget
3 540,0 mill kroner for 2002 mot 2 979,0 mill. kroner i saldert
budsjett for 2001. Etter behandling av St.prp. nr. 65 (2000-2001),
Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 93 (2000-2001) er bevilgningen
for 2001 3 281,0 mill. kroner.
Komiteenviser til at kommunene skal sørge
for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig
oppholder seg i kommunen, jf. kommunehelsetjenesteloven § 1-1,
bl.a. gjennom å sørge for allmennlegetjeneste,
herunder legevaktordning, og fysioterapi-tjeneste.
Komiteenviser
til at fastlegeordningen er innført over hele landet fra
1. juni 2001. I denne forbindelse er ordningen med kommunalt driftstilskudd
til allmennleger erstattet av et basistilskudd pr. innbygger på legens
liste. For fastlønte allmennleger er ordningen med fastlønnstilskudd
avviklet i forbindelse med fastlegereformen. I stedet utbetales
trygderefusjoner etter refusjonstariffen også til kommuner
som har fastlønte fastleger. Komiteen viser
til at som en følge av dette er midlene under post 61 nå overført
til post 70.
Komiteenviser
til at det fortsatt er problemer med å rekruttere leger
til en del kommuner i landet, men at antallet ubesatte legehjemler
i kommunehelsetjenesten er redusert fra 358 i desember 2000 til
170 i september 2001, fordelt på ca. 150 kommuner. Komiteen ser det
som viktig at det fortsatt arbeides aktivt for å gjøre situasjonen
bedre, og har forhåpninger til at den økte tilgangen
på leger utdannet i Norge kan bidra til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for en statlig virkemiddelordning for rekruttering av
leger til kommuner som over tid har problemer med en tilfredsstillende
legedekning."
Komiteenviser til at egenandelene for legehjelp og
fysioterapi ble økt med 4,5 pst. fra 1. juni 2001, og at
det foreslås en ytterligere økning på 3,5
pst. fra 1. juli 2002. I Nasjonalbudsjettet for 2002 anslås
veksten i konsumprisene til å bli på 2,5 pst.
både for 2001 og 2002. Dette viser at egenandelene i begge
disse årene vil øke mer enn den gjennomsnittlige
prisstigningen. I tillegg til dette vil komiteen peke
på at egenandelene på helsetjenester økte
gjennom hele 90-tallet.
Komiteen legger til grunn at
nødvendige helsetjenester er et grunnleggende velferdsgode
som alle som trenger det skal kunne nyte godt av, uavhengig av den enkeltes økonomi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
foreslår at kap. 2755 post 71 reduseres med 15 mill. kroner
og bevilges med 970 mill. kroner. Dette tilsvarer samme beløp
som i 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader der disse medlemmer går
imot økninger av egenandelene i helsevesenet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil gå imot de foreslåtte økningene
i egenandeler for legehjelp og fysioterapitjenester.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader under kap. 708
angående en gjennomgang av de samfunnsmedisinske fagområdene
med tanke på en bedret rekruttering til disse. Disse
medlemmer vil peke på at så vel gunstige
lønnsvilkår knyttet til fastlegeordningen som
mindre fokus på samfunnsmedisinen generelt i den offentlige
debatten om medisinske satsningsområder de seinere årene
har bidratt til at det har blitt gradvis vanskeligere å rekruttere
leger til samfunnsmedisinske stillinger. Disse medlemmer ser
det derfor som vesentlig at Regjeringen får foretatt en
evaluering av situasjonen knyttet til det samfunnsmedisinske fagområdet,
og at Stortinget får seg forelagt resultatet på egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets generelle merknader, der disse medlemmer har
begrunnet at de ikke ønsker generelle økninger
av pasientegenandelene, heller ikke av egenandeler til allmennpraktiker
eller til fysioterapeut.
Disse medlemmer fremmer forslag
om at kap. 2755 post 70 økes med 23 mill. kroner og bevilges
med 2 383 mill. kroner, og at kap. 2755 post 71 økes med
10 mill. kroner og bevilges med 995 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til Innst. S. nr. 161 (2000-2001)
der en samlet komite sluttet seg til at Rikstrygdeverket gis hjemmel
til å dekke kostnadene til dialysevæske og forbruksvarer
ved hjemmebasert posedialyse over trygdebudsjettet. Regjeringen
ble også bedt om å gjennomgå og utbedre DRG-systemet
for dialysebehandling. Disse medlemmer vil påpeke
det positive i vedtaket, nemlig at det blir tilrettelagt for nærhet
i behandlingen. Samtidig vil disse medlemmer påpeke
at det også foregår hemodialyse utenfor sykehus,
men der merkostnadene til behandling utenfor sykehus må dekkes
av de kommuner som påtar seg slik behandling, uten refusjon
fra Rikstrygdeverket. Disse medlemmer finner det rimelig
at refusjonen til intravenøs dialyse sidestilles med peritoneal
dialyse, og at Regjeringen gjennomgår gjeldende refusjonsregler
med tanke på en slik sidestilling.
Disse medlemmer vil påpeke
at sosialkomiteen i forbindelse med behandling av St. meld. nr.
43 (1999-2000) Akuttmeldingen påpekte at kommuner som har tatt
initiativ til interkommunalt legevaktsamarbeid, sitter igjen med
betydelige merkostnader til dette, sammenholdt med kommuner som
ikke tar initiativ til å organisere legevakt, men i stedet
baserer seg på at den enkelte lege dekker behovet gjennom
sykebesøk og ellers står for vakttilbudet via
egen praksis. En samlet komite gikk inn for at disse merkostnadene
skal dekkes av staten. Disse medlemmer vil påpeke
at en del enkeltkommuner har utbygd teknisk godt utstyrte kommunale
legevakter uten at det foreligger statlige refusjoner til disse
merkostnadene. Disse medlemmer mener at inndekningen
til disse merkostnadene bør sidestilles med de merkostnader
som foreligger ved etablering av interkommunalt legevaktsam-arbeid, når
interkommunalt samarbeid ikke er praktisk mulig, og kommunen derfor
må utvikle dette tilbudet alene.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2001-2002) foreslås bevilget
561,5 mill. kroner for 2002 mot 431,0 mill. kroner i saldert budsjett
for 2001. Det er overført 975 mill. kroner fra 2000 til
2001.
Komiteen har merket
seg at ordningen med bidrag foreslås utvidet, og har spesielt
merket seg at bidragsordningen, der trygden så langt har
dekket 2/3 av utgifter utover et minstebeløp på 1
200 kroner, nå foreslås utvidet. Komiteen mener
det er positivt at funksjonshemmede og kronisk syke med store utgifter
til legemidler på hvit resept eller til tannbehandling
gjennom den nye bidragsordningen kan få dekket 90 pst.
av utgifter utover minstegrensen.
Komiteen har merket seg at departementet
har til vurdering spørsmålet om det bør åpnes
for bidrag for bruk av legemiddelet Viagra også for mennesker
med visse kroniske sykdommer. Innspill til sosialkomiteen i høringen
tilsier at departementet må følge opp dette.
Norge ligger høyt på statistikken
i Europa over uønskede graviditeter blant tenåringsjenter. Komiteen har
merket seg at jenter i alderen 16 til 19 år skal kunne få gratis
p-piller.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at unge kvinner i
alderen 16-19 år skal kunne få gratis p-piller. Ved
utdeling av p-piller må det legges vekt på at
denne bruken også kan ha negative bivirkninger. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at det også blir fokusert
på mennenes ansvar for å unngå uønskede svangerskap.
Det må ikke bli slik at ved utdeling av gratis p-piller
legges dette ansvaret ensidig over på kvinnen. Mennene
bør også nytte prevensjon for å unngå mulige
kjønnsykdommer.
Komiteen har også merket
seg at ordningen med bidrag til fysikalsk behandling ved norske
behandlingssteder i utlandet nå utvides slik at pensjonister
og andre på feriereiser eller langtidsopphold i områder
der norske behandlingssteder ligger, kan få bidrag til
fysikalsk behandling under oppholdet på vilkår
av at personen har rett til dekning av utgifter til helsetjenester fra
Norge.
Komiteen har merket
seg at antall søknader om sykebehandling i utlandet har økt
betydelig der slik behandling, i hovedsak på grunn av kapasitetsmangel og
manglende medisinsk kompetanse, ikke kan gis i Norge. Komiteen antar
at dette er et nødvendig supplerende helsetilbud som kommer
norske pasienter til gode.
Komiteen er tilfreds med at nye
prøvegrupper for behandlingsreiser til utlandet videreføres
og utvides, bl.a. barn med revmatiske lidelser og pasienter med polio,
samtidig som det blir vurdert å gi et tilbud til pasienter
med cerebral parese.
Komiteen viser til at det i Innst.
S. nr. 24 (2000-2001) ble bevilget 1 mrd. kroner til ny ordning
med behandling av pasienter i utlandet, der 25 mill. kroner av disse
pengene ble avsatt til administrasjon av ordningen. Komiteen har
merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 23 (2001-2002) redegjør
for bruken av det bevilgede beløp, der det går
fram at 625 mill. kroner overføres til 2002. 370 mill.
kroner er bundet opp til oppgjør i 2002 for pasienter som
forventes å få behandling i 2001. Dermed tas det
sikte på å bruke 255 mill. kroner til behandling
av pasienter i utlandet i 2002. Av den opprinnelige milliarden er
som nevnt 25 mill. kroner bundet til administrative kostnader, og
100 mill. kroner er utbetalt for utført og fakturert behandling. Komiteen merker
seg at det dermed er 250 mill. kroner som ikke blir disponert til
utenlandsbehandling.
Komiteen viser til at i Dokument
nr. 8:22 (2001-2002) foreslår forslagsstillerne Ola D.
Gløtvold og Olav Gunnar Ballo følgende:
"Bevilgningen over kap. 2790, post 72 Sykebehandling
i utlandet, disponeres slik at midlene også kan brukes
til pasientbehandling i Norge når dette framstår som
faglig forsvarlig og ventetiden for behandling ikke vil være
lengre enn for tilsvarende behandling i utlandet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, vil gå inn for at forslaget avvises.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det åpenbart må være
fornuftig å åpne for at norske sykehus også kan
legge inn anbud på behandling av ventelistepasienter slik
at behandlingen skjer der dette framstår som mest kostnadseffektivt.
Sammenligning av forslag til fordeling av tildelt
ramme for rammeområde 15 der det foreligger avvikende forslag
til bevilgning. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 | H, FrP
og KrF | Ap | SV | Sp |
Utgifter
(i tusen kroner) |
614 | | Utvikling
av sosialtjenesten,
tiltak for rusmiddelmisbrukere mv. | | | | | |
| 63 | Utvikling av sosialtjenesten
og rusmiddeltiltak | 129 500 | 129 500 (0) | 179 500 (+50
000) | 163 000 (+33
500) | 129 500 (0) |
| 70 | Tilskudd | 39 200 | 39 200 (0) | 69 200 (+30 000) | 43 000 (+3 800) | 75 350 (+36 150) |
670 | | Tiltak
for eldre | | | | | |
| 61 | Tilskudd til omsorgstjenester | 40 800 | 40 800 (0) | 50 800 (+10
000) | 40 800 (0) | 40 800 (0) |
| 70 | Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner
m.m. | 4 900 | 6 000 (+1
100) | 4 900 (0) | 4 900 (0) | 7 900 (+3
000) |
673 | | Tiltak
for funksjonshemmede | | | | | |
| 62 | Tilskudd til utskriving
av unge funksjonshemmede | 31 800 | 31 800 (0) | 50 800 (+19
000) | 31 800 (0) | 31 800 (0) |
| 75 | Tilskudd til funksjonshemmedes
organisasjoner | 87 900 | 89 900 (+2
000) | 92 900 (+5
000) | 92 900 (+5
000) | 92 900 (+5
000) |
674 | | Handlingsplan
for funksjonshemmede | | | | | |
| 60 | Tilskudd til assistenter
for
funksjonshemmede | 45 600 | 45 600 (0) | 50 600 (+5
000) | 50 600 (+5
000) | 50 600 (+5
000) |
675 | | Tiltak
for eldre og funksjonshemmede | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 46 600 | 46 600 (0) | 36 600 (-10
000) | 46 600 (0) | 46 600 (0) |
| 70 | Tilskudd til spesielle
formål | 15 400 | 15 400 (0) | 15 400 (0) | 15 400 (0) | 17 400 (+2
000) |
| 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler | 54 450 | 54 450 (0) | 58 450 (+4
000) | 58 450 (+4
000) | 60 750 (+6
300) |
676 | | Kompetansesentra
for funksjonshemmede | | | | | |
| 70 | Kompetansesentra m.m. | 49 100 | 49 100 (0) | 54 100 (+5
000) | 49 100 (0) | 49 100 (0) |
701 | | Forsknings-
og forsøksvirksomhet | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 119 600 | 119 600 (0) | 119 600 (0) | 129 600 (+10
000) | 119 600 (0) |
705 | | Kursvirksomhet
og
stipendier | | | | | |
| 60 | Rekruttering m.m. av helsepersonell | 34 800 | 34 800 (0) | 34 800 (0) | 134 800 (+100
000) | 34 800 (0) |
| 61 | Utdanningstiltak, turnustjeneste
m.m. | 110 300 | 110 300 (0) | 140 300 (+30
000) | 110 300 (0) | 110 300 (0) |
706 | | Sosial-
og helsedirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 198 330 | 195 330 (-3
000) | 198 930 (+600) | 198 330 (0) | 198 330 (0) |
707 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 254 200 | 250 200 (-4
000) | 254 200 (0) | 254 200 (0) | 254 200 (0) |
708 | | Statens
helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3708) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 240 500 | 240 500 (0) | 240 500 (0) | 250 500 (+10
000) | 240 500 (0) |
711 | | Statens
rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 47 100 | 47 100 (0) | 47 100 (0) | 47 100 (0) | 51 100 (+4
000) |
718 | | Rehabilitering | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 18 350 | 18 350 (0) | 28 350 (+10
000) | 18 350 (0) | 22 350 (+4
000) |
| 61 | Rehabilitering,
helsetiltak for
rusmiddelmisbrukere | 175 000 | 175 000 (0) | 205 000 (+30 000) | 175 000 (0) | 175 000 (0) |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | | | | | |
| 21 | Tilskudd til helsefremmende og
forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren | 38 100 | 38 250 (+150) | 45 600 (+7
500) | 45 600 (+7
500) | 38 250 (+150) |
| 71 | Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse
av uønskede svangerskap mv. | 19 200 | 19 200 (0) | 23 200 (+4
000) | 23 200 (+4
000) | 19 200 (0) |
| 72 | Stiftelsen AAN-Alternativ
til abort i Norge | 12 100 | 12 100 (0) | 12 100 (0) | 0 (-12
100) | 12 100 (0) |
730 | | Statlig
helsetjeneste | | | | | |
| 70 | Innsatsstyrt finansiering
av
sykehus | 13 250 000 | 14 575 000 (+1 325 000) | 13 259 300 (+9 300) | 11 934 300 (-1 315 700) | 13 250 000 (0) |
| 71 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv. | 3 456 000 | 3 456 000 (0) | 3 455 000 (-1 000) | 3 731 000 (+275 000) | 3 456 000 (0) |
| 72 | Tilskudd til regionsykehus | 1 985 000 | 1 985 000 (0) | 1 985 000 (0) | 2 200 000 (+215 000) | 1 985 000 (0) |
| 73 | Tilskudd sykestuer | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 100 000 (+100
000) | 0 (0) |
| 74 | Tilskudd miljøvennlige utstyrsinnkjøp
sykehus | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50
000) | 0 (0) |
732 | | Regionale
helseforetak | | | | | |
| 21 | IT og elektronisk samhandling m.m. | 106 000 | 106 000 (0) | 106 000 (0) | 136 000 (+30
000) | 106 000 (0) |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 20 000 | 20 000 (0) | 28 936 100 (+28 916 100) | 29 459 700 (+29 439 700) | 29 040 000 (+29 020 000) |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RFH | 10 778 000 | 10 316 504 (-461 496) | 0 (-10
778 000) | 0 (-10
778 000) | 0 (-10
778 000) |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RFH | 6 622 000 | 6 349 251 (-272 749) | 0 (-6
622 000) | 0 (-6
622 000) | 0 (-6
622 000) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RFH | 4 825 600 | 4 574 736 (-250 864) | 0 (-4
825 600) | 0 (-4
825 600) | 0 (-4
825 600) |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge RFH | 3 582 000 | 3 392 361 (-189 639) | 0 (-3
582 000) | 0 (-3
582 000) | 0 (-3
582 000) |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RFH | 3 283 000 | 3 136 498 (-146 502) | 0 (-3
283 000) | 0 (-3
283 000) | 0 (-3
283 000) |
739 | | Andre
utgifter | | | | | |
| 77 | Tilskudd til helsepersonellbemanning
i luftambulansetjenesten | 40 400 | 40 400 (0) | 6 500 (-33
900) | 40 400 (0) | 40 400 (0) |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | | | | | |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner | 1 062 000 | 1 062 000 (0) | 1 062 000 (0) | 1 112 000 (+50 000) | 1 062 000 (0) |
| 73 | Tilskudd til psykososialt arbeid
for flyktninger | 21 700 | 21 700 (0) | 21 700 (0) | 36 700 (+15
000) | 21 700 (0) |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern | 1 028 800 | 1 028 800 (0) | 1 028 800 (0) | 1 078 800 (+50 000) | 1 028 800 (0) |
| 76 | Omstrukturering og utbygging av
psykisk helsevern | 158 600 | 158 600 (0) | 158 600 (0) | 164 500 (+5
900) | 158 600 (0) |
751 | | Apotekvesenet
(jf. kap. 3751
og 5577) | | | | | |
| 70 | Tilskudd til
apotek | 76 800 | 76 800 (0) | 76 800 (0) | 81 800 (+5 000) | 81 800 (+5 000) |
| | Sum
utgifter | 57
058 650 | 57
058 650 (0) | 57
058 650 (0) | 57
058 650 (0) | 57
058 650 (0) |
Inntekter (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 137
645 | 137
645 (0) | 137
645 (0) | 137
645 (0) | 137
645 (0) |
| | Sum netto | 56 921
005 | 56 921
005 (0) | 56 921
005 (0) | 56 921
005 (0) | 56 921
005 (0) |
Sammenligning av forslag til fordeling av tildelt
ramme for rammeområde 16 der det foreligger avvikende forslag
til bevilgning. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 | H, FrP
og KrF | SV | SP |
Utgifter
(i tusen kroner) |
2600 | | Trygdeetaten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 353 000 | 4 353 000 (0) | 4 622 000 (+269 000) | 4 378 000 (+25 000) |
2603 | | Trygderetten | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 42 700 | 40 700 (-2
000) | 42 700 (0) | 42 700 (0) |
2650 | | Sykepenger | | | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv. | 22 082 500 | 22 082 500 (0) | 21 757 500 (-325 000) | 21 582 500 (-500 000) |
| 71 | Sykepenger for selvstendige | 1 710 000 | 1 710 000 (0) | 1 710 000 (0) | 1 742 500 (+32 500) |
2663 | | Medisinsk
rehabilitering mv. | | | | |
| 70 | Rehabiliteringspenger | 6 248 000 | 6 248 000 (0) | 6 048 000 (-200 000) | 6 248 000 (0) |
2690 | | Diverse
utgifter | | | | |
| 70 | Sykestønadsutgifter
i utlandet | 127 000 | 123 500 (-3
500) | 127 000 (0) | 127 000 (0) |
2711 | | Diverse
tiltak i spesialisthelsetjenesten | | | | |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 970 000 | 970 000 (0) | 980 000 (+10
000) | 985 000 (+15
000) |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp | 311 000 | 311 000 (0) | 361 000 (+50
000) | 311 000 (0) |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. | 661 500 | 682 000 (+20
500) | 761 500 (+100
000) | 739 500 (+78
000) |
2750 | | Syketransport
mv. | | | | |
| 72 | Luftambulansetransport | 12 000 | 12 000 (0) | 12 000 (0) | 312 000 (+300
000) |
| 77 | Syketransport | 1 467 000 | 1 467 000 (0) | 1 467 000 (0) | 1 491 500 (+24 500) |
2751 | | Medisiner
mv. | | | | |
| 70 | Legemidler | 6 890 000 | 7 140 000 (+250 000) | 7 203 000 (+313 000) | 7 165 000 (+275 000) |
| 72 | Sykepleieartikler | 977 000 | 1 017 000 (+40 000) | 1 017 000 (+40 000) | 1 017 000 (+40 000) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | | | | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling | 1 910 000 | 1 815 000 (-95 000) | 1 815 000 (-95 000) | 1 815 000 (-95 000) |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene | | | | |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp | 2 360 000 | 2 360 000 (0) | 2 383 000 (+23 000) | 2 360 000 (0) |
| 71 | Refusjon fysioterapi | 985 000 | 970 000 (-15 000) | 995 000 (+10 000) | 985 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 173
259 900 | 173
454 900 (+195
000) | 173
454 900 (+195
000) | 173
454 900 (+195
000) |
Inntekter rammeområde 16 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter | 3
231 200 | 3
231 200 (0) | 3
231 200 (0) | 3
231 200 (0) |
| | Sum netto | 170 028
700 | 170 223
700 (+195
000) | 170 223
700 (+195
000) | 170 223
700 (+195
000) |
Forslag under rammeområde 15
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for at helseforetakene gis ansvar for utbetaling av utgifter til syketransport.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen opprette en fullverdig tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø der den offentlige tannhelsetjenesten vektlegges spesielt i studieopplegget.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen med utgangspunkt i handlingsplan for helsepersonell 1998-2001 raskt å fremme forslag til konkrete tiltak som kan få utdannet helsepersonell tilbake til sine yrker, og som kan få deltidsarbeidende hjelpepleiere og sykepleiere til å arbeide mer. Stortinget ber i denne sammenheng om at Regjeringen utarbeider en lønnspakke til pleie- og omsorgspersonell på linje med det som tidligere er gjort for andre yrkesgrupper innen offentlig sektor hvor det har vært store rekrutteringsproblemer.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 4
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 3600) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
71 600 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
612 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 3612) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
23 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
614 |
|
Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
29 700 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
7 200 000 |
|
|
|
63 |
Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres |
|
179 500 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
69 200 000 |
|
|
|
71 |
Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres |
|
59 950 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
660 |
|
Krigspensjon |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, militære, overslagsbevilgning |
|
279 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning |
|
683 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
670 |
|
Tiltak for eldre |
|
|
|
|
|
61 |
Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres |
|
50 800 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.m. |
|
4 900 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov |
|
5 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
673 |
|
Tiltak for funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
11 500 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til driftsomlegging |
|
32 000 000 |
|
|
|
61 |
Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming |
|
890 400 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede, kan overføres |
|
50 800 000 |
|
|
|
65 |
Prøveløslatelse, kan overføres |
|
87 500 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Landsbystiftelsen |
|
52 900 000 |
|
|
|
72 |
Tiltak for døvblinde |
|
44 500 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til likemannsarbeid |
|
13 200 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner |
|
92 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
674 |
|
Handlingsplan for funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede |
|
50 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
675 |
|
Tiltak for eldre og funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
13 300 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
36 600 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
29 400 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til spesielle formål |
|
15 400 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillighetssentraler |
|
58 450 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
676 |
|
Kompetansesentra for funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
6 700 000 |
|
|
|
21 |
Nasjonalt kompetansenettverk for autisme |
|
16 100 000 |
|
|
|
70 |
Kompetansesentra m.m. . |
|
54 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
700 |
|
Helsedepartementet (jf. kap. 3700) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
111 300 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
701 |
|
Forsknings- og forsøksvirksomhet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
119 600 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
32 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
702 |
|
Nemnd for bioteknologi |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
5 970 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
703 |
|
Helsetjenesten for innsatte i fengsel |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner |
|
67 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
705 |
|
Kursvirksomhet og stipendier |
|
|
|
|
|
60 |
Rekruttering m.m. av helsepersonell |
|
34 800 000 |
|
|
|
61 |
Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m. . |
|
140 300 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m. . |
|
12 400 000 |
|
|
|
73 |
Bedriftsinterne videreutdanninger |
|
20 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
706 |
|
Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
198 930 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
254 200 000 |
|
|
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
|
116 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
6 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
708 |
|
Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3708) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
240 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
711 |
|
Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
47 100 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
8 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 3715) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
49 500 000 |
|
|
|
21 |
Oppdragsutgifter |
|
31 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
716 |
|
Kreftregisteret (jf. kap. 3716) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
33 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
718 |
|
Rehabilitering |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
28 350 000 |
|
|
|
61 |
Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere |
|
205 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
719 |
|
Helsefremmende og forebyggende arbeid |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
300 000 |
|
|
|
21 |
Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres |
|
45 600 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
29 600 000 |
|
|
|
70 |
Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien og smittevern, kan overføres |
|
26 600 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv. . |
|
23 200 000 |
|
|
|
72 |
Stiftelsen AAN - Alternativ til abort i Norge |
|
12 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
730 |
|
Statlig helsetjeneste |
|
|
|
|
|
70 |
Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning |
|
13 259 300 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning |
|
3 455 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til regionsykehus |
|
1 985 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
732 |
|
Regionale helseforetak |
|
|
|
|
|
21 |
IT og elektronisk samhandling m.m. . |
|
106 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til helseforetakene, kan overføres |
|
28 936 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
739 |
|
Andre utgifter |
|
|
|
|
|
21 |
Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75 |
|
202 000 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
37 400 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til driftsavtaler |
|
36 000 000 |
|
|
|
70 |
Behandlingsreiser til utlandet |
|
65 400 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. . |
|
4 700 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning |
|
372 300 000 |
|
|
|
74 |
Reiseutgifter, turnuskandidater |
|
9 100 000 |
|
|
|
75 |
Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
347 200 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til RIT 2000, kan overføres |
|
445 600 000 |
|
|
|
77 |
Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten |
|
6 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
742 |
|
Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
22 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
3 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
25 300 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres |
|
1 062 000 000 |
|
|
|
70 |
Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres |
|
236 800 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Modum bads nervesanatorium |
|
71 900 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres |
|
21 700 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres |
|
1 028 800 000 |
|
|
|
76 |
Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern, kan overføres |
|
158 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
744 |
|
Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede |
|
|
|
|
|
70 |
Fagenhet for tvungen omsorg |
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
107 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
5 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
751 |
|
Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til apotek |
|
76 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
797 |
|
Helse- og sosialberedskap |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
12 300 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
57 058 650 000 |
Inntekter |
3600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 600) |
|
|
|
|
|
2 |
Salg av publikasjoner mv. . |
|
2 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3612 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 612) |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter |
|
340 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3700 |
|
Helsedepartementet (jf. kap. 700) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter mv. . |
|
3 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3706 |
|
Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
1 400 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrinntekter |
|
7 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
72 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3708 |
|
Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 708) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter mv. . |
|
10 300 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon av kontrollavgift |
|
800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3711 |
|
Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711) |
|
|
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
800 000 |
|
|
3715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 715) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
1 400 000 |
|
|
|
5 |
Oppdragsinntekter |
|
30 900 000 |
|
|
3739 |
|
Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) |
|
|
|
|
|
2 |
Egenandeler og refusjoner |
|
10 300 000 |
|
|
3750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter |
|
1 000 000 |
|
|
3751 |
|
Apotekvesenet (jf. kap. 751) |
|
|
|
|
|
3 |
Tilbakebetaling av lån |
|
200 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
137 645 000 |
II
Merinntektsfullmakter
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 600 post 1 |
kap. 3600 post 2 |
kap. 612 post 1 |
kap. 3612 post 2 |
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 700 post 1 |
kap. 3700 post 2 |
kap. 706 post 1 |
kap. 3706 post 2 |
kap. 707 postene 1 og 21 |
kap. 3707 post 2 |
kap. 708 post 1 |
kap. 3708 postene 2, 3, 4 og 70 |
kap. 711 post 1 |
kap. 3711 post 3 |
kap. 715 postene 1 og 21 |
kap. 3715 postene 2, 3 og 5 |
III
Tilsagnsfullmakter
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
670 |
|
Tiltak for eldre |
|
|
61 |
Tilskudd til omsorgstjenester |
1,0 mill. kroner |
673 |
|
Tiltak for funksjonshemmede |
|
|
72 |
Tiltak for døvblinde |
2,0 mill. kroner |
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse |
|
|
76 |
Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern |
220,0 mill. kroner |
IV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2002 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
4 mill. kroner |
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
70 mill. kroner |
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. Helsedepartementet får fullmakt til å beslutte hvilke formuesposisjoner som inngår i overføringene når Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Statens senter for epilepsi, Geilomo barnesykehus, Statens klinikk for narkomane, Longyearbyen sykehus og Voksentoppen senter for astma og allergi fra årsskiftet 2001-2002 overføres til de regionale helseforetakene. Beslutningene skal baseres på de samme kriteriene som er avgitt i helseforetaksloven § 53 punkt 6.
-
2. Helsedepartementet i 2002 kan gi de 5 regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån innenfor en total låneramme på 1 000 mill. kroner.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen gi Rehabilitation International Norge statlig garanti på 2 mill. kroner i samsvar med søknad i forbindelse med arrangement av Rehabilitation Internationals verdenskongress i Oslo 2004.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen gjennom Helseregion Nord sørge for at Stiftelsen Lofoten Hest og Helsesenter får dekning for etableringskostnader, byggekostnader og driftskostnader i forbindelse med etablering og drift av senteret slik som tidligere avtalt mellom stat, fylkeskommune og kommune.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen se på de økonomiske følgene fastlegeordningen har for små utkantkommuner, med sikte på å sikre at disse kommunene ikke må betale mer for grunnleggende helsetjenester til sine innbyggere enn det andre kommuner må.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen om å ta initiativ til å sikre at videregående skoler i hele landet får en aktiv og kompetent skolehelsetjeneste som har ressurser til tverretatlig samarbeid, og medvirke til at merkostnadene for en utbygging av skolehelsetjenesten i videregående skole dekkes.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om en nasjonal aktivitetsplan som tar på alvor sammenhengene mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen om å foreta en evaluering av konsekvensene av innføring av innsatsstyrt finansiering med hensyn på effektivitet, eventuelle behandlingsmessige vridningseffekter samt vurdering av samfunnskostnader, og legge saken fram for Stortinget på egnet måte.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen bidra til utbygging av MS-senteret i Hakadal, enten ved å gi anledning til å øke kurdagssatsene, eller ved å bidra til å dekke kapitalkostnadene ved utbyggingen.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen utrede hvilke konsekvenser en behandlingsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser vil ha i forhold til eksisterende lovgivning, samt gi en vurdering av de organisatoriske og personellmessige sidene ved en slik ordning.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen om å legge fram for Stortinget forslag til nye avtaler om apotekdrift når avtalen med NMD opphører 1. mars 2004, eller dersom avtalen opphører av annen grunn tidligere enn dette.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen sørge for at de odontologiske fakultetene i henholdsvis Oslo og Bergen fra høsten 2002 får anledning til å øke studentopptaket med 20 studenter ved fakultetet i Oslo og 10 studenter ved fakultetet i Bergen.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene sørger for kjøp av helsetjenester finansiert gjennom den innsatsbaserte finansiering også ved godkjente private sykehus og klinikker som i dag ikke har avtale med spesialisthelsetjenesten.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med en etablering av "Modum bad i nord" vurdere begge de forslag til lokalisering som foreligger på like vilkår. Forslag til endelig plassering fremmes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 17
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 3600) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
71 600 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
612 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 3612) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
23 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
614 |
|
Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
29 700 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
7 200 000 |
|
|
|
63 |
Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres |
|
163 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
43 000 000 |
|
|
|
71 |
Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres |
|
59 950 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
660 |
|
Krigspensjon |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, militære, overslagsbevilgning |
|
279 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning |
|
683 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
670 |
|
Tiltak for eldre |
|
|
|
|
|
61 |
Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres |
|
40 800 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.m. . |
|
4 900 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov |
|
5 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
673 |
|
Tiltak for funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
11 500 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til driftsomlegging |
|
32 000 000 |
|
|
|
61 |
Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming |
|
890 400 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede, kan overføres |
|
31 800 000 |
|
|
|
65 |
Prøveløslatelse, kan overføres |
|
87 500 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Landsbystiftelsen |
|
52 900 000 |
|
|
|
72 |
Tiltak for døvblinde |
|
44 500 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til likemannsarbeid |
|
13 200 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner |
|
92 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
674 |
|
Handlingsplan for funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede |
|
50 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
675 |
|
Tiltak for eldre og funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
13 300 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
46 600 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
29 400 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til spesielle formål |
|
15 400 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillighetssentraler |
|
58 450 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
676 |
|
Kompetansesentra for funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
6 700 000 |
|
|
|
21 |
Nasjonalt kompetansenettverk for autisme |
|
16 100 000 |
|
|
|
70 |
Kompetansesentra m.m. . |
|
49 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
700 |
|
Helsedepartementet (jf. kap. 3700) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
111 300 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
701 |
|
Forsknings- og forsøksvirksomhet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
129 600 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
32 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
702 |
|
Nemnd for bioteknologi |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
5 970 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
703 |
|
Helsetjenesten for innsatte i fengsel |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner |
|
67 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
705 |
|
Kursvirksomhet og stipendier |
|
|
|
|
|
60 |
Rekruttering m.m. av helsepersonell |
|
134 800 000 |
|
|
|
61 |
Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m. . |
|
110 300 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m. . |
|
12 400 000 |
|
|
|
73 |
Bedriftsinterne videreutdanninger |
|
20 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
706 |
|
Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
198 330 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
254 200 000 |
|
|
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
|
116 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
6 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
708 |
|
Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3708) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
250 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
711 |
|
Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
47 100 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
8 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 3715) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
49 500 000 |
|
|
|
21 |
Oppdragsutgifter |
|
31 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
716 |
|
Kreftregisteret (jf. kap. 3716) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
33 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
718 |
|
Rehabilitering |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
18 350 000 |
|
|
|
61 |
Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere |
|
175 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
719 |
|
Helsefremmende og forebyggende arbeid |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
300 000 |
|
|
|
21 |
Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres |
|
45 600 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
29 600 000 |
|
|
|
70 |
Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien og smittevern, kan overføres |
|
26 600 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv. . |
|
23 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
730 |
|
Statlig helsetjeneste |
|
|
|
|
|
70 |
Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning |
|
11 934 300 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning |
|
3 731 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til regionsykehus |
|
2 200 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd sykestuer |
|
100 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd miljøvennlige utstyrsinnkjøp sykehus |
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
732 |
|
Regionale helseforetak |
|
|
|
|
|
21 |
IT og elektronisk samhandling m.m. . |
|
136 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til helseforetakene, kan overføres |
|
29 459 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
739 |
|
Andre utgifter |
|
|
|
|
|
21 |
Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75 |
|
202 000 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
37 400 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til driftsavtaler |
|
36 000 000 |
|
|
|
70 |
Behandlingsreiser til utlandet |
|
65 400 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. . |
|
4 700 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning |
|
372 300 000 |
|
|
|
74 |
Reiseutgifter, turnuskandidater |
|
9 100 000 |
|
|
|
75 |
Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
347 200 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til RIT 2000, kan overføres |
|
445 600 000 |
|
|
|
77 |
Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten |
|
40 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
742 |
|
Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
22 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
3 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
25 300 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres |
|
1 112 000 000 |
|
|
|
70 |
Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres |
|
236 800 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Modum bads nervesanatorium |
|
71 900 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres |
|
36 700 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres |
|
1 078 800 000 |
|
|
|
76 |
Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern, kan overføres |
|
164 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
744 |
|
Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede |
|
|
|
|
|
70 |
Fagenhet for tvungen omsorg |
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
107 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
5 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
751 |
|
Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til apotek |
|
81 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
797 |
|
Helse- og sosialberedskap |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
12 300 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
57 058 650 000 |
Inntekter |
3600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 600) |
|
|
|
|
|
2 |
Salg av publikasjoner mv. . |
|
2 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3612 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 612) |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter |
|
340 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3700 |
|
Helsedepartementet (jf. kap. 700) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter mv. . |
|
3 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3706 |
|
Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
1 400 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrinntekter |
|
7 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
72 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3708 |
|
Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 708) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter mv. . |
|
10 300 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon av kontrollavgift |
|
800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3711 |
|
Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711) |
|
|
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 715) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
1 400 000 |
|
|
|
5 |
Oppdragsinntekter |
|
30 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3739 |
|
Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) |
|
|
|
|
|
2 |
Egenandeler og refusjoner |
|
10 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter |
|
1 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3751 |
|
Apotekvesenet (jf. kap. 751) |
|
|
|
|
|
3 |
Tilbakebetaling av lån |
|
200 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
137 645 000 |
II
Merinntektsfullmakter
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 600 post 1 |
kap. 3600 post 2 |
kap. 612 post 1 |
kap. 3612 post 2 |
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 700 post 1 |
kap. 3700 post 2 |
kap. 706 post 1 |
kap. 3706 post 2 |
kap. 707 postene 1 og 21 |
kap. 3707 post 2 |
kap. 708 post 1 |
kap. 3708 postene 2, 3, 4 og 70 |
kap. 711 post 1 |
kap. 3711 post 3 |
kap. 715 postene 1 og 21 |
kap. 3715 postene 2, 3 og 5 |
III
Tilsagnsfullmakter
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
670 |
|
Tiltak for eldre |
|
|
61 |
Tilskudd til omsorgstjenester |
1,0 mill. kroner |
673 |
|
Tiltak for funksjonshemmede |
|
|
72 |
Tiltak for døvblinde |
2,0 mill. kroner |
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse |
|
|
76 |
Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern |
220,0 mill. kroner |
IV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2002 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
4 mill. kroner |
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
70 mill. kroner |
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. Helsedepartementet får fullmakt til å beslutte hvilke formuesposisjoner som inngår i overføringene når Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Statens senter for epilepsi, Geilomo barnesykehus, Statens klinikk for narkomane, Longyearbyen sykehus og Voksentoppen senter for astma og allergi fra årsskiftet 2001-2002 overføres til de regionale helseforetakene. Beslutningene skal baseres på de samme kriteriene som er avgitt i helseforetaksloven § 53 punkt 6.
-
2. Helsedepartementet i 2002 kan gi de 5 regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån innenfor en total låneramme på 1 000 mill. kroner.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 18
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 3600) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
71 600 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
612 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 3612) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
23 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
614 |
|
Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
29 700 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
7 200 000 |
|
|
|
63 |
Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres |
|
129 500 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
75 350 000 |
|
|
|
71 |
Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres |
|
59 950 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
660 |
|
Krigspensjon |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, militære, overslagsbevilgning |
|
279 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning |
|
683 000 000 |
|
|
670 |
|
Tiltak for eldre |
|
|
|
|
|
61 |
Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres |
|
40 800 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.m. . |
|
7 900 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov |
|
5 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
673 |
|
Tiltak for funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
11 500 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til driftsomlegging |
|
32 000 000 |
|
|
|
61 |
Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming |
|
890 400 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede, kan overføres |
|
31 800 000 |
|
|
|
65 |
Prøveløslatelse, kan overføres |
|
87 500 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Landsbystiftelsen |
|
52 900 000 |
|
|
|
72 |
Tiltak for døvblinde |
|
44 500 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til likemannsarbeid |
|
13 200 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner |
|
92 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
674 |
|
Handlingsplan for funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede |
|
50 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
675 |
|
Tiltak for eldre og funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
13 300 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
46 600 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
29 400 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til spesielle formål |
|
17 400 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillighetssentraler |
|
60 750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
676 |
|
Kompetansesentra for funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
6 700 000 |
|
|
|
21 |
Nasjonalt kompetansenettverk for autisme |
|
16 100 000 |
|
|
|
70 |
Kompetansesentra m.m. . |
|
49 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
700 |
|
Helsedepartementet (jf. kap. 3700) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
111 300 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
701 |
|
Forsknings- og forsøksvirksomhet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
119 600 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
32 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
702 |
|
Nemnd for bioteknologi |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
5 970 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
703 |
|
Helsetjenesten for innsatte i fengsel |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner |
|
67 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
705 |
|
Kursvirksomhet og stipendier |
|
|
|
|
|
60 |
Rekruttering m.m. av helsepersonell |
|
34 800 000 |
|
|
|
61 |
Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m. . |
|
110 300 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m. . |
|
12 400 000 |
|
|
|
73 |
Bedriftsinterne videreutdanninger |
|
20 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
706 |
|
Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
198 330 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
254 200 000 |
|
|
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
|
116 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
6 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
708 |
|
Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3708) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
240 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
711 |
|
Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
51 100 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
8 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 3715) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
49 500 000 |
|
|
|
21 |
Oppdragsutgifter |
|
31 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
716 |
|
Kreftregisteret (jf. kap. 3716) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
33 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
718 |
|
Rehabilitering |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
22 350 000 |
|
|
|
61 |
Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere |
|
175 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
719 |
|
Helsefremmende og forebyggende arbeid |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
300 000 |
|
|
|
21 |
Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres |
|
38 250 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
29 600 000 |
|
|
|
70 |
Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien og smittevern, kan overføres |
|
26 600 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv. . |
|
19 200 000 |
|
|
|
72 |
Stiftelsen AAN - Alternativ til abort i Norge |
|
12 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
730 |
|
Statlig helsetjeneste |
|
|
|
|
|
70 |
Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning |
|
13 250 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning |
|
3 456 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til regionsykehus |
|
1 985 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
732 |
|
Regionale helseforetak |
|
|
|
|
|
21 |
IT og elektronisk samhandling m.m. . |
|
106 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til helseforetakene, kan overføres |
|
29 040 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
739 |
|
Andre utgifter |
|
|
|
|
|
21 |
Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75 |
|
202 000 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
37 400 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til driftsavtaler |
|
36 000 000 |
|
|
|
70 |
Behandlingsreiser til utlandet |
|
65 400 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. . |
|
4 700 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning |
|
372 300 000 |
|
|
|
74 |
Reiseutgifter, turnuskandidater |
|
9 100 000 |
|
|
|
75 |
Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
347 200 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til RIT 2000, kan overføres |
|
445 600 000 |
|
|
|
77 |
Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten |
|
40 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
742 |
|
Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
22 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
3 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
25 300 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres |
|
1 062 000 000 |
|
|
|
70 |
Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres |
|
236 800 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Modum bads nervesanatorium |
|
71 900 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres |
|
21 700 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres |
|
1 028 800 000 |
|
|
|
76 |
Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern, kan overføres |
|
158 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
744 |
|
Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede |
|
|
|
|
|
70 |
Fagenhet for tvungen omsorg |
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
107 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
5 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
751 |
|
Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til apotek |
|
81 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
797 |
|
Helse- og sosialberedskap |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
12 300 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
57 058 650 000 |
Inntekter |
3600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 600) |
|
|
|
|
|
2 |
Salg av publikasjoner mv. . |
|
2 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3612 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 612) |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter |
|
340 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3700 |
|
Helsedepartementet (jf. kap. 700) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter mv. . |
|
3 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3706 |
|
Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
1 400 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrinntekter |
|
7 900 000 |
|
|
3707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
72 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3708 |
|
Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 708) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter mv. . |
|
10 300 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon av kontrollavgift |
|
800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3711 |
|
Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711) |
|
|
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 715) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
1 400 000 |
|
|
|
5 |
Oppdragsinntekter |
|
30 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3739 |
|
Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) |
|
|
|
|
|
2 |
Egenandeler og refusjoner |
|
10 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter |
|
1 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3751 |
|
Apotekvesenet (jf. kap. 751) |
|
|
|
|
|
3 |
Tilbakebetaling av lån |
|
200 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
137 645 000 |
II
Merinntektsfullmakter
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 600 post 1 |
kap. 3600 post 2 |
kap. 612 post 1 |
kap. 3612 post 2 |
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 700 post 1 |
kap. 3700 post 2 |
kap. 706 post 1 |
kap. 3706 post 2 |
kap. 707 postene 1 og 21 |
kap. 3707 post 2 |
kap. 708 post 1 |
kap. 3708 postene 2, 3, 4 og 70 |
kap. 711 post 1 |
kap. 3711 post 3 |
kap. 715 postene 1 og 21 |
kap. 3715 postene 2, 3 og 5 |
III
Tilsagnsfullmakter
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
670 |
|
Tiltak for eldre |
|
|
61 |
Tilskudd til omsorgstjenester |
1,0 mill. kroner |
673 |
|
Tiltak for funksjonshemmede |
|
|
72 |
Tiltak for døvblinde |
2,0 mill. kroner |
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse |
|
|
76 |
Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern |
220,0 mill. kroner |
IV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2002 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
4 mill. kroner |
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
70 mill. kroner |
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. Helsedepartementet får fullmakt til å beslutte hvilke formuesposisjoner som inngår i overføringene når Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Statens senter for epilepsi, Geilomo barnesykehus, Statens klinikk for narkomane, Longyearbyen sykehus og Voksentoppen senter for astma og allergi fra årsskiftet 2001-2002 overføres til de regionale helseforetakene. Beslutningene skal baseres på de samme kriteriene som er avgitt i helseforetaksloven § 53 punkt 6.
-
2. Helsedepartementet i 2002 kan gi de 5 regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån innenfor en total låneramme på 1 000 mill. kroner.
Forslag under rammeområde 16
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen foreta en totalgjennomgang av stønadsordningene for enslige forsørgere for å sikre disse et tryggere økonomisk fundament og komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige endringer i stønadsreglene og økonomiske bevilgninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig godkjenne Røros Rehabiliteringssenter som rehabiliteringsinstitusjon og at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 legges inn nødvendige beløp som sikrer driften i tråd med tidligere enstemmige merknader fra Stortinget.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en statlig virkemiddelordning for rekruttering av leger til kommuner som over tid har problemer med en tilfredsstillende legedekning.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå refusjonstakstene for utførsel av MR-undersøkelser slik at disse blir likeverdige for offentlige og private røntgeninstitutt, og vurderes samlet under samme post og underlegges de samme forskrifter.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av det samlede stønadssystemet for legemidler med sikte på en forenkling. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 foretas det en vurdering av opptak av nye legemidler på blå resept, herunder Aricept.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 komme tilbake til en vurdering av grensetilfeller mellom sykehusprodukter og blåreseptpreparater, herunder Remicade, med sikte på mest mulig hensiktsmessige finansieringsløsninger.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen bidra til at ordinær gravferdsstønad heves slik at den bringes mer i samsvar med den generelle prisutviklingen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen trappe ned avkortingen av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister til 15 pst. fra 1. januar 2003.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen sørge for at refusjonstaksten for utførelse av MR-undersøkelser blir den samme ved private røntgeninstitutter som ved de offentlige poliklinikkene.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 28
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
2600 |
|
Trygdeetaten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 622 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
29 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
140 000 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
5 800 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
3 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2603 |
|
Trygderetten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
42 700 000 |
|
|
|
21 |
Klagenemnd for utenlandsbehandling |
|
1 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2650 |
|
Sykepenger |
|
|
|
|
|
70 |
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning |
|
21 757 500 000 |
|
|
|
71 |
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning |
|
1 710 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilretteleggingstilskudd |
|
100 000 000 |
|
|
|
75 |
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning |
|
1 222 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2660 |
|
Uførhet |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
13 138 500 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
19 580 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
1 287 000 000 |
|
|
|
74 |
Grunnstønad, overslagsbevilgning |
|
1 341 000 000 |
|
|
|
75 |
Hjelpestønad, overslagsbevilgning |
|
1 455 000 000 |
|
|
|
76 |
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning |
|
121 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2662 |
|
Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning |
|
|
|
|
|
70 |
Pensjoner, overslagsbevilgning |
|
81 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2663 |
|
Medisinsk rehabilitering mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning |
|
6 048 000 000 |
|
|
|
71 |
Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning |
|
100 000 |
|
|
|
72 |
Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning |
|
218 000 000 |
|
|
|
73 |
Attføringshjelp |
|
80 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til biler |
|
874 000 000 |
|
|
|
75 |
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler |
|
2 523 000 000 |
|
|
|
76 |
Bedring av funksjonsevnen, andre formål |
|
40 000 000 |
|
|
|
77 |
Ortopediske hjelpemidler |
|
494 000 000 |
|
|
|
79 |
Høreapparater |
|
320 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2670 |
|
Alderdom |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
27 880 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
36 645 000 000 |
|
|
|
72 |
Ventetillegg, overslagsbevilgning |
|
160 000 000 |
|
|
|
73 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
5 205 000 000 |
|
|
2680 |
|
Etterlatte |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
1 155 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
990 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
67 000 000 |
|
|
|
74 |
Utdanningsstønad |
|
3 000 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
14 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2683 |
|
Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) |
|
|
|
|
|
70 |
Overgangsstønad, overslagsbevilgning |
|
2 192 000 000 |
|
|
|
72 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
741 000 000 |
|
|
|
73 |
Utdanningsstønad |
|
138 100 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til flytting for å komme i arbeid |
|
500 000 |
|
|
|
76 |
Forskuttering av underholdsbidrag |
|
1 700 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2686 |
|
Gravferdsstønad |
|
|
|
|
|
70 |
Gravferdsstønad, overslagsbevilgning |
|
246 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2690 |
|
Diverse utgifter |
|
|
|
|
|
70 |
Sykestønadsutgifter i utlandet |
|
127 000 000 |
|
|
|
77 |
Pasienter fra gjensidighetsland |
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2711 |
|
Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon spesialisthjelp |
|
980 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon psykologhjelp |
|
170 000 000 |
|
|
|
72 |
Refusjon tannlegehjelp |
|
361 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Glittreklinikken AS og Granheim Lungesenter |
|
105 200 000 |
|
|
|
76 |
Private laboratorier og røntgeninstitutt |
|
423 000 000 |
|
|
|
78 |
Opptreningsinstitusjoner m.fl. . |
|
761 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2750 |
|
Syketransport mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Skyssvederlag for leger mv. . |
|
379 000 000 |
|
|
|
72 |
Luftambulansetransport |
|
12 000 000 |
|
|
|
73 |
Kiropraktorbehandling |
|
14 000 000 |
|
|
|
75 |
Logopedisk og ortoptisk behandling |
|
34 000 000 |
|
|
|
77 |
Syketransport |
|
1 467 000 000 |
|
|
|
78 |
Oppholdsutgifter |
|
49 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2751 |
|
Medisiner mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Legemidler |
|
7 203 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykepleieartikler |
|
1 017 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2752 |
|
Refusjon av egenbetaling |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon av egenbetaling |
|
1 815 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2755 |
|
Helsetjeneste i kommunene |
|
|
|
|
|
62 |
Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 |
|
195 000 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon allmennlegehjelp |
|
2 383 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 |
|
995 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2790 |
|
Andre helsetiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Bidrag, lokalt |
|
530 500 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon bedriftshelsetjenester |
|
20 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykebehandling i utlandet |
|
11 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
173 454 900 000 |
Inntekter |
5701 |
|
Diverse inntekter |
|
|
|
|
|
1 |
Administrasjonsvederlag |
|
27 600 000 |
|
|
|
2 |
Diverse inntekter |
|
150 000 000 |
|
|
|
3 |
Hjelpemiddelsentraler m.m. . |
|
61 300 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon ved trafikkskade |
|
805 800 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon ved yrkesskade |
|
830 000 000 |
|
|
|
73 |
Refusjon fra bidragspliktige |
|
1 130 000 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon medisinsk behandling |
|
500 000 |
|
|
|
75 |
Refusjon overskytende bidrag |
|
201 000 000 |
|
|
|
80 |
Renter |
|
25 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
3 231 200 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2002 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 2600 post 1 |
kap. 5701 postene 1, 4 og 5 |
III
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2002 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre 1):
|
|
Kroner |
1a. |
Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3 (laveste sats) |
6 396 |
1b. |
Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til |
9 768 |
1c. |
eller til |
12 840 |
1d. |
eller til |
18 900 |
1e. |
eller til |
25 620 |
1f. |
eller til (ny sats) |
32 016 |
|
|
|
2a-1. |
Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 2), 3) |
10 656 |
2a-2. |
Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3) |
11 460 |
2b. |
Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie 4) |
22 920 |
2c. |
eller til |
45 840 |
2d. |
eller til |
68 760 |
|
|
|
3a. |
Gravferdsstønad etter lovens § 7-2 (ordinær sats) |
4 000 |
3b. |
Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil 5) |
8 250 |
|
|
|
4. |
Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-9 (ordinære satser) for første barn |
30 852 |
|
for hvert av de øvrige barn 6) |
- |
|
for to barn |
40 248 |
|
for tre og flere barn |
45 612 |
1) Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai 1997. Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
2) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
3) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
4) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.
5) Gjelder fra 1. september 1997.
6) Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden inntektsprøvet.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 29
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
2600 |
|
Trygdeetaten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 378 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
29 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
140 000 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
5 800 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
3 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2603 |
|
Trygderetten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
42 700 000 |
|
|
|
21 |
Klagenemnd for utenlandsbehandling |
|
1 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2650 |
|
Sykepenger |
|
|
|
|
|
70 |
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning |
|
21 582 500 000 |
|
|
|
71 |
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning |
|
1 742 500 000 |
|
|
|
73 |
Tilretteleggingstilskudd |
|
100 000 000 |
|
|
|
75 |
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning |
|
1 222 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2660 |
|
Uførhet |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
13 138 500 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
19 580 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
1 287 000 000 |
|
|
|
74 |
Grunnstønad, overslagsbevilgning |
|
1 341 000 000 |
|
|
|
75 |
Hjelpestønad, overslagsbevilgning |
|
1 455 000 000 |
|
|
|
76 |
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning |
|
121 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2662 |
|
Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning |
|
|
|
|
|
70 |
Pensjoner, overslagsbevilgning |
|
81 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2663 |
|
Medisinsk rehabilitering mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning |
|
6 248 000 000 |
|
|
|
71 |
Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning |
|
100 000 |
|
|
|
72 |
Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning |
|
218 000 000 |
|
|
|
73 |
Attføringshjelp |
|
80 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til biler |
|
874 000 000 |
|
|
|
75 |
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler |
|
2 523 000 000 |
|
|
|
76 |
Bedring av funksjonsevnen, andre formål |
|
40 000 000 |
|
|
|
77 |
Ortopediske hjelpemidler |
|
494 000 000 |
|
|
|
79 |
Høreapparater |
|
320 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2670 |
|
Alderdom |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
27 880 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
36 645 000 000 |
|
|
|
72 |
Ventetillegg, overslagsbevilgning |
|
160 000 000 |
|
|
|
73 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
5 205 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2680 |
|
Etterlatte |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
1 155 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
990 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
67 000 000 |
|
|
|
74 |
Utdanningsstønad |
|
3 000 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
14 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2683 |
|
Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) |
|
|
|
|
|
70 |
Overgangsstønad, overslagsbevilgning |
|
2 192 000 000 |
|
|
|
72 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
741 000 000 |
|
|
|
73 |
Utdanningsstønad |
|
138 100 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til flytting for å komme i arbeid |
|
500 000 |
|
|
|
76 |
Forskuttering av underholdsbidrag |
|
1 700 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2686 |
|
Gravferdsstønad |
|
|
|
|
|
70 |
Gravferdsstønad, overslagsbevilgning |
|
246 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2690 |
|
Diverse utgifter |
|
|
|
|
|
70 |
Sykestønadsutgifter i utlandet |
|
127 000 000 |
|
|
|
77 |
Pasienter fra gjensidighetsland |
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2711 |
|
Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon spesialisthjelp |
|
985 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon psykologhjelp |
|
170 000 000 |
|
|
|
72 |
Refusjon tannlegehjelp |
|
311 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Glittreklinikken AS og Granheim Lungesenter |
|
105 200 000 |
|
|
|
76 |
Private laboratorier og røntgeninstitutt |
|
423 000 000 |
|
|
|
78 |
Opptreningsinstitusjoner m.fl. . |
|
739 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2750 |
|
Syketransport mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Skyssvederlag for leger mv. . |
|
379 000 000 |
|
|
|
72 |
Luftambulansetransport |
|
312 000 000 |
|
|
|
73 |
Kiropraktorbehandling |
|
14 000 000 |
|
|
|
75 |
Logopedisk og ortoptisk behandling |
|
34 000 000 |
|
|
|
77 |
Syketransport |
|
1 491 500 000 |
|
|
|
78 |
Oppholdsutgifter |
|
49 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2751 |
|
Medisiner mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Legemidler |
|
7 165 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykepleieartikler |
|
1 017 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2752 |
|
Refusjon av egenbetaling |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon av egenbetaling |
|
1 815 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2755 |
|
Helsetjeneste i kommunene |
|
|
|
|
|
62 |
Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 |
|
195 000 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon allmennlegehjelp |
|
2 360 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 |
|
985 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2790 |
|
Andre helsetiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Bidrag, lokalt |
|
530 500 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon bedriftshelsetjenester |
|
20 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykebehandling i utlandet |
|
11 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
173 454 900 000 |
Inntekter |
5701 |
|
Diverse inntekter |
|
|
|
|
|
1 |
Administrasjonsvederlag |
|
27 600 000 |
|
|
|
2 |
Diverse inntekter |
|
150 000 000 |
|
|
|
3 |
Hjelpemiddelsentraler m.m. . |
|
61 300 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon ved trafikkskade |
|
805 800 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon ved yrkesskade |
|
830 000 000 |
|
|
|
73 |
Refusjon fra bidragspliktige |
|
1 130 000 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon medisinsk behandling |
|
500 000 |
|
|
|
75 |
Refusjon overskytende bidrag |
|
201 000 000 |
|
|
|
80 |
Renter |
|
25 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
3 231 200 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2002 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 2600 post 1 |
kap. 5701 postene 1, 4 og 5 |
III
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2002 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre 1):
|
|
Kroner |
1a. |
Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3 (laveste sats) |
6 396 |
1b. |
Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til |
9 768 |
1c. |
eller til |
12 840 |
1d. |
eller til |
18 900 |
1e. |
eller til |
25 620 |
1f. |
eller til (ny sats) |
32 016 |
|
|
|
2a-1. |
Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 2), 3) |
10 656 |
2a-2. |
Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3) |
11 460 |
2b. |
Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie 4) |
22 920 |
2c. |
eller til |
45 840 |
2d. |
eller til |
68 760 |
|
|
|
3a. |
Gravferdsstønad etter lovens § 7-2 (ordinær sats) |
4 000 |
3b. |
Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil 5) |
8 250 |
|
|
|
4. |
Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-9 (ordinære satser) for første barn |
30 852 |
|
for hvert av de øvrige barn 6) |
- |
|
for to barn |
40 248 |
|
for tre og flere barn |
45 612 |
1) Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai 1997. Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
2) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
3) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
4) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.
5) Gjelder fra 1. september 1997.
6) Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden inntektsprøvet.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen sørge for at par som har startet behandling mot ufrivillig barnløshet etter dagens regler og før 1. desember 2001, får gjennomført denne etter planen.
Rammeområde 15
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 3600) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
71 600 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
612 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 3612) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
23 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
614 |
|
Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
29 700 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
7 200 000 |
|
|
|
63 |
Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres |
|
129 500 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
39 200 000 |
|
|
|
71 |
Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres |
|
59 950 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
660 |
|
Krigspensjon |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, militære, overslagsbevilgning |
|
279 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning |
|
683 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
670 |
|
Tiltak for eldre |
|
|
|
|
|
61 |
Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres |
|
40 800 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.m. |
|
6 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov |
|
5 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
673 |
|
Tiltak for funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
11 500 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til driftsomlegging |
|
32 000 000 |
|
|
|
61 |
Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming |
|
890 400 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede, kan overføres |
|
31 800 000 |
|
|
|
65 |
Prøveløslatelse, kan overføres |
|
87 500 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Landsbystiftelsen |
|
52 900 000 |
|
|
|
72 |
Tiltak for døvblinde |
|
44 500 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til likemannsarbeid |
|
13 200 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner |
|
89 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
674 |
|
Handlingsplan for funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede |
|
45 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
675 |
|
Tiltak for eldre og funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
13 300 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
46 600 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
29 400 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til spesielle formål |
|
15 400 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillighetssentraler |
|
54 450 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
676 |
|
Kompetansesentra for funksjonshemmede |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
6 700 000 |
|
|
|
21 |
Nasjonalt kompetansenettverk for autisme |
|
16 100 000 |
|
|
|
70 |
Kompetansesentra m.m. |
|
49 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
700 |
|
Helsedepartementet (jf. kap. 3700) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
111 300 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
701 |
|
Forsknings- og forsøksvirksomhet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
119 600 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
32 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
702 |
|
Nemnd for bioteknologi |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
5 970 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
703 |
|
Helsetjenesten for innsatte i fengsel |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner |
|
67 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
705 |
|
Kursvirksomhet og stipendier |
|
|
|
|
|
60 |
Rekruttering m.m. av helsepersonell |
|
34 800 000 |
|
|
|
61 |
Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m. |
|
110 300 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m. |
|
12 400 000 |
|
|
|
73 |
Bedriftsinterne videreutdanninger |
|
20 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
706 |
|
Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
195 330 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
250 200 000 |
|
|
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
|
116 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
6 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
708 |
|
Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3708) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
240 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
711 |
|
Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
47 100 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
8 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 3715) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
49 500 000 |
|
|
|
21 |
Oppdragsutgifter |
|
31 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
716 |
|
Kreftregisteret (jf. kap. 3716) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
33 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
718 |
|
Rehabilitering |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
18 350 000 |
|
|
|
61 |
Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere |
|
175 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
719 |
|
Helsefremmende og forebyggende arbeid |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
300 000 |
|
|
|
21 |
Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan overføres |
|
38 250 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
29 600 000 |
|
|
|
70 |
Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien og smittevern, kan overføres |
|
26 600 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv. |
|
19 200 000 |
|
|
|
72 |
Stiftelsen AAN - Alternativ til abort i Norge |
|
12 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
730 |
|
Statlig helsetjeneste |
|
|
|
|
|
70 |
Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning |
|
14 575 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning |
|
3 456 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til regionsykehus |
|
1 985 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
732 |
|
Regionale helseforetak |
|
|
|
|
|
21 |
IT og elektronisk samhandling m.m. |
|
106 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til helseforetakene, kan overføres |
|
20 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Helse Øst RFH, kan overføres |
|
10 316 504 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Helse Sør RFH, kan overføres |
|
6 349 251 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Helse Vest RFH, kan overføres |
|
4 574 736 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Helse Midt-Norge RFH, kan overføres |
|
3 392 361 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til Helse Nord RFH, kan overføres |
|
3 136 498 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
739 |
|
Andre utgifter |
|
|
|
|
|
21 |
Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75 |
|
202 000 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
37 400 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til driftsavtaler |
|
36 000 000 |
|
|
|
70 |
Behandlingsreiser til utlandet |
|
65 400 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. |
|
4 700 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning |
|
372 300 000 |
|
|
|
74 |
Reiseutgifter, turnuskandidater |
|
9 100 000 |
|
|
|
75 |
Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
347 200 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til RIT 2000, kan overføres |
|
445 600 000 |
|
|
|
77 |
Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten |
|
40 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
742 |
|
Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
22 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
3 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
25 300 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres |
|
1 062 000 000 |
|
|
|
70 |
Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres |
|
236 800 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Modum bads nervesanatorium |
|
71 900 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres |
|
21 700 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres |
|
1 028 800 000 |
|
|
|
76 |
Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern, kan overføres |
|
158 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
744 |
|
Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede |
|
|
|
|
|
70 |
Fagenhet for tvungen omsorg |
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
107 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
5 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
751 |
|
Apotekvesenet (jf. kap. 3751 og 5577) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til apotek |
|
76 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
797 |
|
Helse- og sosialberedskap |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
12 300 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
57 058 650 000 |
Inntekter |
3600 |
|
Sosialdepartementet (jf. kap. 600) |
|
|
|
|
|
2 |
Salg av publikasjoner mv. |
|
2 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3612 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 612) |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter |
|
340 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3700 |
|
Helsedepartementet (jf. kap. 700) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter mv. |
|
3 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3706 |
|
Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
1 400 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrinntekter |
|
7 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
72 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3708 |
|
Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 708) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter mv. |
|
10 300 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon av kontrollavgift |
|
800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3711 |
|
Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711) |
|
|
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 715) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
1 400 000 |
|
|
|
5 |
Oppdragsinntekter |
|
30 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3739 |
|
Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) |
|
|
|
|
|
2 |
Egenandeler og refusjoner |
|
10 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter |
|
1 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3751 |
|
Apotekvesenet (jf. kap. 751) |
|
|
|
|
|
3 |
Tilbakebetaling av lån |
|
200 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
137 645 000 |
II
Merinntektsfullmakter
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 600 post 1 |
kap. 3600 post 2 |
kap. 612 post 1 |
kap. 3612 post 2 |
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 700 post 1 |
kap. 3700 post 2 |
kap. 706 post 1 |
kap. 3706 post 2 |
kap. 707 postene 1 og 21 |
kap. 3707 post 2 |
kap. 708 post 1 |
kap. 3708 postene 2, 3, 4 og 70 |
kap. 711 post 1 |
kap. 3711 post 3 |
kap. 715 postene 1 og 21 |
kap. 3715 postene 2, 3 og 5 |
III
Tilsagnsfullmakter
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
670 |
|
Tiltak for eldre |
|
|
61 |
Tilskudd til omsorgstjenester |
1,0 mill. kroner |
673 |
|
Tiltak for funksjonshemmede |
|
|
72 |
Tiltak for døvblinde |
2,0 mill. kroner |
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse |
|
|
76 |
Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern |
220,0 mill. kroner |
IV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2002 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
707 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
4 mill. kroner |
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
70 mill. kroner |
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. Helsedepartementet får fullmakt til å beslutte hvilke formuesposisjoner som inngår i overføringene når Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Statens senter for epilepsi, Geilomo barnesykehus, Statens klinikk for narkomane, Longyearbyen sykehus og Voksentoppen senter for astma og allergi fra årsskiftet 2001-2002 overføres til de regionale helseforetakene. Beslutningene skal baseres på de samme kriteriene som er avgitt i helseforetaksloven § 53 punkt 6.
-
2. Helsedepartementet i 2002 kan gi de 5 regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån innenfor en total låneramme på 1 000 mill. kroner.
VI
Stortinget ber Regjeringen om å bidra til at boligtilbudet i kommunene til rusmiddelmisbrukerne bedres.
VII
Stortinget ber Regjeringen bidra til at det er økonomiske midler til hele tiltakspakker som dekker et helhetlig omsorgs- og behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere.
VIII
Stortinget ber Regjeringen å opprettholde de veiledende retningslinjene med hensyn til at kontantstøtten vurderes med i inntektsgrunnlaget for den som søker sosialhjelp. Den foreslåtte styrkingen av kommuneøkonomien benyttes i stedet til å øke barnetilleggene i de veiledende retningslinjene for økonomisk sosialhjelp.
IX
Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med brukerorganisasjonene utarbeide en handlingsplan med tiltak som kan iverksettes for å sørge for at alle unge funksjonshemmede som ønsker det, er flyttet ute av eldreinstitusjon innen utgangen av 2005.
X
Stortinget ber Regjeringen utforme de nødvendige endringer i folketrygdloven for å heve taket på tolketimer for døve, døvblinde og døvblindblitte, og komme tilbake til Stortinget med økonomiske endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
XI
Stortinget ber Regjeringen foreta en lovgjennomgang knyttet til lov om psykisk helsevern og lov om sosial omsorg samt andre lover der rusmiddelmisbruk er omtalt, ut fra målet om at behandlingsansvaret også kan tillegges helsepersonell.
XII
Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om én felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten og legge saken frem for Stortinget på egnet måte i løpet av 2002.
XIII
Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om alternativ medisin med utgangspunkt i Aarbakke-utvalgets innstilling snarest og senest i løpet av 2002. Regjeringen bes i den forbindelse også å vurdere autorisasjon av nye helsepersonellgrupper.
XIV
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny handlingsplan for rekruttering av helsepersonell 2002-2005 der det legges vekt på konkrete tiltak for å rekruttere sykepleiere og annet pleie- og omsorgspersonell og på å stabilisere bemanningssituasjonen. I denne sammenheng ber Stortinget om at det vurderes endringer bl.a. i arbeidsmiljøloven slik at det arbeides videre med at tredelt turnusarbeid likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid.
XV
Stortinget ber Regjeringen om å foreta en gjennomgang av situasjonen for de samfunnsmedisinske fagområdene, både hva angår fagutviklingen og rekrutteringen til disse, og legge fram saken for Stortinget på egnet måte.
XVI
Stortinget ber Regjeringen sørge for at Kreftregisteret består som selvstendig institusjon i helseforetaket Radiumhospitalet. Kreftregisteret skal ha eget styre og budsjettkapittel og inneha sentrale, nasjonale oppgaver innen kreftregistrering, forskning, rådgivning og informasjonsformidling.
XVII
Stortinget ber Regjeringen om å foreta en evaluering av kontrollkommisjonene i psykisk helsevern ut fra målsetningen om at disse samlet skal fungere bedre enn i dag, og legge fram saken for Stortinget på egnet måte.
Rammeområde 16
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
2600 |
|
Trygdeetaten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 353 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
29 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
140 000 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
5 800 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
3 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2603 |
|
Trygderetten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
40 700 000 |
|
|
|
21 |
Klagenemnd for utenlandsbehandling |
|
1 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2650 |
|
Sykepenger |
|
|
|
|
|
70 |
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning |
|
22 082 500 000 |
|
|
|
71 |
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning |
|
1 710 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilretteleggingstilskudd |
|
100 000 000 |
|
|
|
75 |
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning |
|
1 222 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2660 |
|
Uførhet |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
13 138 500 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
19 580 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
1 287 000 000 |
|
|
|
74 |
Grunnstønad, overslagsbevilgning |
|
1 341 000 000 |
|
|
|
75 |
Hjelpestønad, overslagsbevilgning |
|
1 455 000 000 |
|
|
|
76 |
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning |
|
121 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2662 |
|
Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning |
|
|
|
|
|
70 |
Pensjoner, overslagsbevilgning |
|
81 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2663 |
|
Medisinsk rehabilitering mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning |
|
6 248 000 000 |
|
|
|
71 |
Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning |
|
100 000 |
|
|
|
72 |
Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning |
|
218 000 000 |
|
|
|
73 |
Attføringshjelp |
|
80 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til biler |
|
874 000 000 |
|
|
|
75 |
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler |
|
2 523 000 000 |
|
|
|
76 |
Bedring av funksjonsevnen, andre formål |
|
40 000 000 |
|
|
|
77 |
Ortopediske hjelpemidler |
|
494 000 000 |
|
|
|
79 |
Høreapparater |
|
320 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2670 |
|
Alderdom |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
27 880 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
36 645 000 000 |
|
|
|
72 |
Ventetillegg, overslagsbevilgning |
|
160 000 000 |
|
|
|
73 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
5 205 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2680 |
|
Etterlatte |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
1 155 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
990 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
67 000 000 |
|
|
|
74 |
Utdanningsstønad |
|
3 000 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
14 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2683 |
|
Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) |
|
|
|
|
|
70 |
Overgangsstønad, overslagsbevilgning |
|
2 192 000 000 |
|
|
|
72 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
741 000 000 |
|
|
|
73 |
Utdanningsstønad |
|
138 100 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til flytting for å komme i arbeid |
|
500 000 |
|
|
|
76 |
Forskuttering av underholdsbidrag |
|
1 700 000 000 |
|
|
2686 |
|
Gravferdsstønad |
|
|
|
|
|
70 |
Gravferdsstønad, overslagsbevilgning |
|
246 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2690 |
|
Diverse utgifter |
|
|
|
|
|
70 |
Sykestønadsutgifter i utlandet |
|
123 500 000 |
|
|
|
77 |
Pasienter fra gjensidighetsland |
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2711 |
|
Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon spesialisthjelp |
|
970 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon psykologhjelp |
|
170 000 000 |
|
|
|
72 |
Refusjon tannlegehjelp |
|
311 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Glittreklinikken AS og Granheim Lungesenter |
|
105 200 000 |
|
|
|
76 |
Private laboratorier og røntgeninstitutt |
|
423 000 000 |
|
|
|
78 |
Opptreningsinstitusjoner m.fl. |
|
682 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2750 |
|
Syketransport mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Skyssvederlag for leger mv. |
|
379 000 000 |
|
|
|
72 |
Luftambulansetransport |
|
12 000 000 |
|
|
|
73 |
Kiropraktorbehandling |
|
14 000 000 |
|
|
|
75 |
Logopedisk og ortoptisk behandling |
|
34 000 000 |
|
|
|
77 |
Syketransport |
|
1 467 000 000 |
|
|
|
78 |
Oppholdsutgifter |
|
49 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2751 |
|
Medisiner mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Legemidler |
|
7 140 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykepleieartikler |
|
1 017 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2752 |
|
Refusjon av egenbetaling |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon av egenbetaling |
|
1 815 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2755 |
|
Helsetjeneste i kommunene |
|
|
|
|
|
62 |
Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 |
|
195 000 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon allmennlegehjelp |
|
2 360 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 |
|
970 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2790 |
|
Andre helsetiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Bidrag, lokalt |
|
530 500 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon bedriftshelsetjenester |
|
20 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykebehandling i utlandet |
|
11 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
173 454 900 000 |
Inntekter |
5701 |
|
Diverse inntekter |
|
|
|
|
|
1 |
Administrasjonsvederlag |
|
27 600 000 |
|
|
|
2 |
Diverse inntekter |
|
150 000 000 |
|
|
|
3 |
Hjelpemiddelsentraler m.m. |
|
61 300 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon ved trafikkskade |
|
805 800 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon ved yrkesskade |
|
830 000 000 |
|
|
|
73 |
Refusjon fra bidragspliktige |
|
1 130 000 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon medisinsk behandling |
|
500 000 |
|
|
|
75 |
Refusjon overskytende bidrag |
|
201 000 000 |
|
|
|
80 |
Renter |
|
25 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
3 231 200 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2002 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 2600 post 1 |
kap. 5701 postene 1, 4 og 5 |
III
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2002 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre 1):
|
|
Kroner |
1a. |
Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3 (laveste sats) |
6 396 |
1b. |
Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til |
9 768 |
1c. |
eller til |
12 840 |
1d. |
eller til |
18 900 |
1e. |
eller til |
25 620 |
1f. |
eller til (ny sats) |
32 016 |
|
|
|
2a-1. |
Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 2), 3) |
10 656 |
2a-2. |
Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3) |
11 460 |
2b. |
Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie 4) |
22 920 |
2c. |
eller til |
45 840 |
2d. |
eller til |
68 760 |
|
|
|
3a. |
Gravferdsstønad etter lovens § 7-2 (ordinær sats) |
4 000 |
3b. |
Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil 5) |
8 250 |
|
|
|
4. |
Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-9 (ordinære satser) for første barn |
30 852 |
|
for hvert av de øvrige barn 6) |
- |
|
for to barn |
40 248 |
|
for tre og flere barn |
45 612 |
1) Henvisningene er til folketrygdloven av 1. mai 1997. Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
2) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
3) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
4) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.
5) Gjelder fra 1. september 1997.
6) Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden inntektsprøvet.
IV
Stortinget ber Regjeringen komme med en vurdering og forslag med hensyn til hvordan fravær i forbindelse med svangerskapsplager kan defineres og relateres til vår trygdelovgivning på annen måte enn gjennom sykefraværslovgivningen.
V
Stortinget ber Regjeringen sørge for at reguleringen av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret for 2002 foretas slik at grunnbeløpet reguleres minst på linje med lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet.
VI
Stortinget ber Regjeringen sørge for at kostnadene ved bruk av legemiddelet Remicade dekkes av blåreseptordningen.
VII
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjettt for 2002 sørge for at Alzheimermedisinen Aricept gis med refusjon etter blåreseptforskriftens § 9.
VIII
Stortinget ber Regjeringen endre dagens saksbehandlingsrutiner for søknader om refusjon for legemidler på blå resept slik at behandlingstiden av disse blir i tråd med EØS-avtalens frister.
IX
Stortinget ber Regjeringen sette ned et utvalg med deltakere fra departement og brukerorganisasjoner som skal arbeide frem et forslag til en egenandeltak 2-ordning som skal skjerme kronikere og storforbrukere av helsetjenester med store utgifter til helsetjenester og medisiner. Resultatet fra arbeidet legges frem for Stortinget som egen sak i 2002.
Oslo, i sosialkomiteen, den 5. desember 2001
|
John I. Alvheim
leder og ordf. for kap. 600, 703, 732 og 3600 |
|
|
|
|
Olav Gunnar Ballo
ordf. for kap. 700, 708,742, 743, 3700 og 3708 |
Ola D. Gløtvold
ordf. for kap. 670, 705, 750, 2711 og 3750 |
Bjarne Håkon Hanssen
ordf. for kap. 675 og 676 |
|
|
|
Britt Hildeng
ordf. for kap. 701, 2600, 2660, 2670 og 2683 |
Beate Heieren Hundhammer
ordf. for kap. 674, 797 og 2650 |
Bent Høie
ordf. for kap. 715, 716, 2603 og 3715 |
|
|
|
Asmund Kristoffersen
ordf. for kap. 730, 739, 2790 og 3739 |
Sigbjørn Molvik
ordf. for kap. 2662, 2686 og 2755 |
Harald T. Nesvik
ordf. for kap. 614, 711, 2751, 3711 og 5701 |
|
|
|
Elisabeth Røbekk Nørve
ordf. for kap. 612, 718, 2663, 2750 og 3612 |
Rolf Erling Andersen
ordf. for kap. 707, 744, 751, 3707 og 3751 |
Magne Aarøen
ordf. for kap. 660, 673, 702, 706, 3702 og 3706 |
|
|
|
|
|
Åse Gunhild Woie Duesund
sekretær og ordf. for kap. 719, 2680 og 2752 |