Komiteen vil understreke
målsettingen om at norsk forskningsinnsats må trappes
opp til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005.
Både offentlig og privat finansiering
må styrkes for å nå dette målet.
Det er viktig å øke de offentlige
budsjettene til formålet, både gjennom avsetninger
til Fondet for forskning og nyskapning og gjennom direkte bevilgninger over
de forskjellige departementers budsjetter. Samtidig er det avgjørende
at næringslivet stimuleres ytterligere til økt
forskningsinnsats bl.a. ved skattefradrag for FoU-investeringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at forskning er viktig
og nødvendig for næringsliv og offentlig sektor,
samtidig som forskningen også har en viktig kulturbærende
funksjon. Kunnskap og kompetanse er også avgjørende
for samfunnets evne til å øke verdiskapningen.
Forskning og utviklingsarbeid er viktige virkemidler i denne sammenheng. Disse
medlemmer har merket seg at Norsk institutt for studier
av forskning og utdanning (NIFU) i sin analyse av forskning og høyere
utdanning i budsjettforslaget for 2002, konstaterer at Regjeringens
forslag til forskningsbevilgninger gir "fortsatt en betydelig realvekst
i de samlede forskningsbevilgningene". NIFU sier videre:
"Den totale veksten ligger i overkant av vekstmålet pr. år
for offentlige forskningsbevilgninger som fastsatt i opptrappingsplanen
for å bringe norsk FoU-innsats opp på OECD-gjennomsnitt
innen 2005."
Disse medlemmer påpeker
imidlertid at NIFU samtidig slår fast at oppdaterte beregninger
av vekstbehovet for de tre gjenværende år av vekstmålperioden viser
at det er nødvendig med sterkere bevilgningsvekst i de
nærmeste årene. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen i Sem-erklæringen holder fast på målet
om å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig
OECD-nivå innen 2005, og har full tillit til at Regjeringen
vil arbeide aktivt for å nå målet.
Disse medlemmer viser til at
det nå blir vedtatt en ny skatteincentivordning for FoU
i private bedrifter, og at denne ordningen antas å ville
ha en stimulerende effekt på privat FoU. Disse medlemmer mener
at det er viktig at det nærmere regelverk for den nye ordningen
blir utarbeidet så raskt som mulig, slik at stimuleringseffekten
i 2002 blir størst mulig. Det er naturlig at forskriftene
utarbeides av Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet
i samarbeide med de mest berørte næringsorganisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiets forslag til alternativt statsbudsjett inneholdt
omfattende omprioriteringer som ville tilført forskningsområdet
betydelige midler i forhold til både budsjettforslag fra
forrige regjering og vedtatt budsjett fra nåværende
regjering.
Disse medlemmer viser til at
partiet har styrt hoveddelen av denne satsingen mot kap. 286 Fondet for
forskning og nyskapning. Disse medlemmer ønsker
spesifikt å øremerke ytterligere midler til helseforskning
og IKT-forskning.
Disse medlemmer viser også til
at partiets forslag til alternativt statsbudsjett omfattet et utenlandsbudsjett
der det ble avsatt 600 mill. kroner til kjøp av forskningsutstyr
og ytterligere 2 000 mill. kroner til øket fondskapital
for Forskningsfondet.
Disse medlemmer viser til partiets
forslag til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.
Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd,
Fondet for forskning og nyskapning, forskningsinstitutter og andre
tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og Det norske meteorologiske institutt.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 360 882 000 under dette kapitlet.
Utbyggingen av værradarnett skal intensiveres.
Komiteen merker seg
planene for værradardekning for hele landet utarbeidet
av Det norske meteorologiske institutt (DNMI) er på plass.
Komiteen merker seg videre de
høye resultatmål DNMI har satt for 2002. Komiteen merker
seg også at instituttet som ett av resultatmålene
understreker behovet for rekruttering av kvinner også til
ledende stillinger i instituttet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til budsjettforliket og reduserer
bevilgningen med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at store deler av
landet mangler dekning av værradar, spesielt den nordligste
landsdel. Regjeringen Bondvik II har foreslått å bevilge
5 mill. kroner i 2002 for påbegynnelse av ny værradar
i Røst i Nordland. Disse medlemmer støtter
bevilgningsforslaget fra Regjeringen.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 884 413 000 under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
målsettingen om å ha et velfungerende forskningssystem.
Norges forskningsråd er et viktig redskap for å gjennomføre
forskningspolitikken.
Komiteen har merket seg at en
internasjonal evaluering av Forskningsrådet vil bli avsluttet
i løpet av 2001, og at departementet kommer tilbake til
dette.
Det er også en sentral målsetting
i forskningspolitikken å sikre at flere kandidater blir
rekruttert til forskning, og å øke antallet kvinner
i akademia. Komiteen vil i denne sammenheng peke
på Forsk-ningsrådets medansvar for å styrke
kvinnenes stilling i norsk forskning.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 å øke fondskapitalen med ytterligere 2 mrd.
kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Kapitalen vil da samlet komme
opp i 13 mrd. kroner. Post 90 Fondskapital behandles av finanskomiteen.
Avkastningen av fondskapitalen blir ført
til inntekt i etterfølgende års statsbudsjett
(kap. 3286) og samtidig utgiftsført med samme beløp,
hittil via Norges forskningsråd. Fondsavkastningen beregnes
til 525,5 mill. kroner for 2002, og skal vesentlig brukes til å støtte langsiktig,
grunnleggende forskning.
Departementet foreslår i St.prp. nr.
1 (2001-2002) at en tredjedel av fondsavkastningen blir kanalisert direkte
til institusjonene i universitets- og høgskolesektoren
fra og med 2002. Midlene skal gå til vitenskapelig utstyr
(100 mill. kroner) og forskerrekruttering (75 mill. kroner). To
tredjedel av avkastningen (350 mill. kroner) skal fortsatt fordeles
av Forskningsrådet over kap. 286. Av dette skal 100 mill.
kroner gå til den tverrsektorelle satsningen på funksjonell
genomforskning (FUGE) og 120 mill. kroner til oppstart av flere sentre
for fremragende forskning.
Komiteen mener at
Fondet for forskning og nyskapning er et viktig virkemiddel for å øke
den samlede forskningsinnsatsen i Norge.
Komiteen merker seg at en tredjedel
av fondsavkastningen fra og med 2002-budsjettet blir kanalisert direkte
til institusjonene i universitets- og høyskolesektoren,
mens to tredjedeler av avkastningen skal fordeles av Norges forskningsråd. Komiteen merker seg
videre at midlene som blir kanalisert til institusjonene, skal benyttes
til vitenskapelig utstyr og forskerrekruttering.
Komiteen støtter forslagene
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 som
samlet gir en økning i fondskapitalen på 3 mrd.
kroner, til totalt 13 mrd. kroner.
Komiteen støtter videre
målsettingen om å øke fondskapitalen
til 15 mrd. kroner innen 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i St.prp. nr. 1 (2001-2002) blir en tredjedel av fondsavkastningen
kanalisert direkte til institusjonene i universitets- og høyskolesektoren
fra og med 2002. Videre ønsker departementet at midlene skal
gå til vitenskapelig utstyr og forskerrekruttering.
Disse medlemmer anser at de prosjekter
som faller inn under fondets rammer og får tildeling fra
fondet, selv innenfor søknadens rammer fritt skal disponere
sin del av bevilgningen uten bindinger i forhold til innkjøp
av utstyr og nødvendige stillinger.
Disse medlemmer støtter
målsettingen om å øke fondskapitalen
til 15 mrd. kroner innen 2005. Imidlertid har disse medlemmer merket
seg at det har kommet meldinger om at 15 mrd. kroner i fondskapital
ikke vil være tilfredsstillende for å nå målet
om å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005.
Derfor bør det vurderes om måloppnåelsen
vil bli nådd så snart som mulig, slik at nødvendig
opptrapping av fondsavsetningen kan finne sted.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at da Forskningsfondet ble opprettet (St.prp. nr. 67 (1998-1999)),
var forutsetningen at midlene skulle disponeres av Forskningsrådet
til langsiktig grunnleggende forskning. Hovedtyngden av fondsavkastningen
skal tildeles universitets- og høgskolesektoren.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen har foreslått å bevilge en tredjedel
av fondsmidlene direkte til universitets- og høgskolene
for å få en nødvendig vekst i universitets-
og høgskolebudsjettene i år. Disse medlemmer mener
at universitets- og høgskolesektoren bør få budsjettvekst
i årene fremover, men vil understreke at universitetenes
grunnbudsjetter må finansieres av ordinære midler,
og ikke av fondsavkastningen. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til at fondsmidlene ikke skulle erstatte ordinære
forskningsbudsjetter, og at fondet skal benyttes til langsiktige,
grunnleggende forsking og forskning på tvers av departementsgrensene,
jf. Innst. S. nr. 110 (1999- 2000).
Disse medlemmer mener Regjeringen
må vurdere den fremtidige bruken av avkastningen av Forskningsfondet,
slik at retningslinjene for bruken av fondet kan bli stabile. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til saken i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 96 706 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Stortinget årlig gir basisbevilgninger til ulike forskningsinstitusjoner. Komiteen ber
om at evalueringer av forskningsinstitusjonene blir forelagt Stortinget,
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til budsjettforliket og reduserer
post 71 med 1 mill. kroner, slik at Vannakademiet får samme
basisbevilgning som Chr. Michelsens institutt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) post 54 om forskningsstiftelser,
hvor det øremerkes et beløp på 2 mill.
kroner til FAFO. Disse medlemmer viser til Forskningsrådets
evaluering av samfunnsfaglige institutter. Den viser at FAFO får
en svært liten andel av de såkalte basisbevilgningene
fra det offentlige, sammenlignet med de tre andre forskningsinstitusjoner innenfor
samme området.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 130 005 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter,
hva rammeområde 17 angår, Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Tilskuddet via
Norges forskningsråd gjelder brukerstyrt og strategisk
næringsrettet forskning, innovasjons- og infrastrukturtiltak,
herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og enkelte andre
formål.
Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles
av næringskomiteen.
Departementet foreslår å innføre
en ny incentivordning for privat forskning og utvikling gjennom
fradrag i skatt for FoU-utgifter. Samtidig nedlegges den tilskuddsordningen
med samme formål som ble opprettet i 2001 (FUNN).
Skatteintensivordningen foreslås utvidet
i Tillegg nr. 4. Med henvisning til bl.a. dette foreslår
departementet å redusere bevilgningene under kap. 920 til
kr 799 000 000.
Departementet legger til grunn at det meste
av reduksjonen på 140 mill. kroner i forhold til St.prp.
nr. 1 (2001-2002) skal gjelde brukerstyrt forskning i regi av Forskningsrådet.
Fordelingen av tilskuddet til næringsrettet forskning vil
ellers bli fastsatt etter en nærmere dialog med Forskningsrådet.
Departementet tar i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
sikte på å legge fram en stortingsmelding i løpet
av høsten 2001 om endringer av mandat, vedtekter og sekretariatsfunksjon
for Teknologirådet.
Komiteen viser til
at hovedmålet med bevilgningen til Norges forskningsråd
er å bidra til økt verdiskapning i næringslivet
og til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv
i hele landet.
Komiteen vil særlig
understreke de direkte næringsrettede og brukerstyrte programmene
som utgjør hoveddelen av støtteformålet.
Opplegget for disse programmene sikrer at forskningen er næringslivsrelevant
og at resultatene tas i bruk.
Komiteen viser til finansinnstillingen
og støtter forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om en
ny ordning med skattefradrag for FoU-utgifter med utvidelser av ordningen,
som foreslått i Tillegg nr. 4.
Det skal utarbeides forskrift for skatteincentivordningen.
Det er viktig at denne forskriften blir utformet slik at den ikke
snevrer inn ordningen i forhold til FUNN-ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, legger vekt på at næringslivets
egen evne til finansiering av FoU blir vesentlig styrket gjennom
Regjeringens skattepolitikk og bedring av bedriftenes rammebetingelser. Flertallet legger
også vekt på de incentiver til øket forskningsvirksomhet
som ligger i den nye ordningen med fradrag for FoU-investeringer
- en ordning som også skal omfatte bedrifter som ikke er
i skatteposisjon. Flertallet slutter seg til Regjeringens
bevilgningsforslag, og viser for øvrig til sine generelle
merknader under punkt 6.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at avviklingen av FUNN-ordningen medfører at mange bedrifter
som har startet flerårige FoU-prosjekter har startet opp
under sviktende forutsetninger. For bedrifter med mer enn 100 ansatte,
faller støtten helt bort fordi disse ikke vil nyte godt
av ordningen med skattelette for FoU. For mindre bedrifter vil støtten
bli om lag den samme, men likviditeten dårligere, fordi
skatteavregningen først finner sted året etter
at prosjektarbeidet er utført. For slike bedrifter er bortfallet
av likviditeten så alvorlig at prosjektene i mange tilfeller
må stanses. Disse medlemmer ber Regjeringen
komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett med en vurdering om
hva som kan gjøres for å rette på disse
forholdene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringens budsjettforslag
har ført til store kutt i SNDs budsjetter og har rammet
Forskningsrådets budsjetter slik at det ikke er midler
igjen til nye kontrakter med næringslivet. Dette svekker
troverdigheten til den offentlige forskningspolitikken i næringslivet.
Når tilliten går ned, reduserer det næringslivets
vilje til å satse på forskning. Disse medlemmer viser
til at kuttene også er i strid med forslaget til Hervik-utvalget (NOU
2000:7) som mente det var behov for en vekst i midlene som går
gjennom SND og Forskningsrådet.
Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter
Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri- og havbruksforskning,
herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt drift
av Havforskningsinstituttet med forsknings- og havbruksstasjoner og
forskningsfartøy.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslagene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er positiv til at marin forskning er et av de 5
tematiske forskningsområdene som videreføres av
Regjeringen.
Totalt foreslår regjeringen Bondevik
II å øke innsatsen på den marine forskningen
med 392 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2001. Flertallet mener
dette sammen med skattefradragsordningen på FoU er positivt
for fiskerinæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs betydelige økning av midlene til marin forskning.
Regjeringen Bondevik II har påført denne forskningsdelen
betydelige nedskjæringer. Disse medlemmer viser
til at havbruksforskningen er en av de tematiske satsningsområdene,
og representerer en særlig verdiskaping i distriktene. Disse
medlemmer er lite positive til at regjeringen Bondevik II
reverserer utviklingen innenfor marin forskning.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 å redusere bevilgningsforslaget med 7 mill. kroner til
kr 310 200 000 under dette kapitlet. Departementet varsler en tilleggsbevilgning
på 10 mill. kroner i forbindelse med saldering av inneværende års
budsjett, og foreslår en tilsvarende økning av
oppdragsinntektene i 2002.
Komiteen viser til
det viktige og fremtidsrettede forskningsarbeidet som Havforskningsinstituttet
driver innen marin sektor. Komiteen viser til Stortingets
tidligere vedtak om marin sektor som et av hovedsatsingsområdene
innen forskning.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
om at bevilgningsreduksjonen på 7 mill. kroner søkes
inndekket gjennom Revidert nasjonalbudsjett for 2002 for å sikre
videreføringen av innsatsen innen havbruksforskning og
ressursforskning.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 443 580 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det i departementets bevilgningsforslag ligger forslag på 307
mill. kroner til bygging av nytt fartøy kostnadsberegnet
til 400 mill. kroner til erstatning for "G. O. Sars". Etter en bevilgning
i 2000 på 38 mill. kroner gjenstår 55 mill. kroner
i 2003.
Komiteen merker seg den intensive
driften forskningsfartøyene har, med et gjennomsnitt på over
300 toktdøgn på de store fartøyene. Komiteen merker seg
også at samarbeidet med andre institusjoner vil bli prioritert
for å få mest mulig samfunnsmessig nytte av forskningsfartøyene.
Komiteen merker seg videre den
sterke fokuseringen på sikkerhet ved at samtlige sjøfolk
om bord på fartøyene har i løpet av 2000/2001
gjennomgått sikkerhetsopplæring som har gitt dem
oppgraderte sertifikater.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 326 200 000 under dette kapitlet.
For å finne inndekning for øvrige endringsforslag
i forhold til St.prp. nr. 1, foreslås overføringene
til Norges forskningsråd redusert med 20 mill. kroner og
tilskuddet til Fiskeriforskning i Tromsø med 3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
departementets forslag innebærer en reduksjon på 23
mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Reduksjonen
er fordelt med 20 mill. kroner på post 50 Tilskudd Norges
forskningsråd og 3 mill. kroner post 70 Tilskudd fiskeriforskning
i Tromsø.
Programkategori 15.20 Forskning og utvikling
omfatter Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer,
vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger
til forskningsinstitutter.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 281 737 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Komiteen vil understreke betydningen
av forskningsaktivitet som kan være med på å sikre
trygge matvarer.