Komiteen fremmer i
denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2002 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen
på rammeområde 17.
Nedenfor følger en samlet oversikt over budsjettforslagene innenfor rammeområde 17 fra regjeringen Stoltenberg, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) med St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (2001-2002), med de endringer som er lagt fram av regjeringen Bondevik II, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 17
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-2 |
|
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 |
Utgifter i kroner |
Utdannings- og forskningsdepartementet |
200 |
|
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) |
157 133 000 |
|
0 |
|
1 |
Driftsutgifter |
152 676 000 |
|
0 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
2 065 000 |
|
0 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
2 392 000 |
|
0 |
200 |
|
Utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) |
0 |
|
148 563 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
0 |
|
144 241 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
0 |
|
2 065 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
0 |
|
2 257 000 |
202 |
|
Læringssenteret (jf. kap. 3202) |
109 015 000 |
|
109 015 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
68 151 000 |
|
68 151 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
7 051 000 |
|
7 051 000 |
|
70 |
Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
33 813 000 |
|
33 813 000 |
203 |
|
Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203) |
106 127 000 |
|
106 127 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
104 927 000 |
|
104 927 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
1 200 000 |
|
1 200 000 |
204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204) |
5 395 000 |
|
5 395 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
5 395 000 |
|
5 395 000 |
206 |
|
Samisk utdanningsadministrasjon |
25 687 000 |
|
25 687 000 |
|
50 |
Tilskudd til Sametinget |
25 687 000 |
|
25 687 000 |
210 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg |
96 359 000 |
|
0 |
|
70 |
Tilskudd til trossamfunn og livssynssamfunn, overslagsbevilgning |
94 535 000 |
|
0 |
|
76 |
Tilskudd til råd for tro og livssyn |
1 824 000 |
|
0 |
221 |
|
Grunnskolen (jf. kap. 3221) |
1 899 923 000 |
|
1 899 923 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
10 046 000 |
|
10 046 000 |
|
60 |
Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge, kan overføres |
17 982 000 |
|
17 982 000 |
|
61 |
Tilskudd til institusjoner |
33 798 000 |
|
33 798 000 |
|
62 |
Tilskudd til Fjellheimen leirskole |
3 802 000 |
|
3 802 000 |
|
63 |
Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres |
434 915 000 |
|
434 915 000 |
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen |
727 409 000 |
|
727 409 000 |
|
66 |
Tilskudd til leirskoleopplæring |
29 790 000 |
|
29 790 000 |
|
67 |
Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler, overslagsbevilgning |
88 009 000 |
|
88 009 000 |
|
69 |
Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen |
546 864 000 |
|
546 864 000 |
|
70 |
Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene |
7 308 000 |
|
7 308 000 |
222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) |
41 767 000 |
|
41 767 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
41 767 000 |
|
41 767 000 |
223 |
|
Videregående opplæring |
214 122 000 |
|
110 872 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
6 925 000 |
|
6 925 000 |
|
62 |
Læremidler |
103 250 000 |
|
0 |
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring |
25 244 000 |
|
25 244 000 |
|
70 |
Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov |
6 700 000 |
|
6 700 000 |
|
71 |
Tilskudd til drift av opplæringsråd |
8 039 000 |
|
8 039 000 |
|
72 |
Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram |
37 400 000 |
|
37 400 000 |
|
73 |
Tilskudd til studieopphold i utlandet |
7 044 000 |
|
7 044 000 |
|
74 |
Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College |
19 520 000 |
|
19 520 000 |
224 |
|
Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring |
323 906 000 |
|
335 906 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
98 238 000 |
|
110 238 000 |
|
61 |
Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen |
94 702 000 |
|
94 702 000 |
|
62 |
Tilskudd til seniortiltak i grunnskolen |
43 000 000 |
|
43 000 000 |
|
63 |
Tilskudd til seniortiltak i videregående opplæring |
42 000 000 |
|
42 000 000 |
|
64 |
Tilskudd til opplæring i finsk |
7 079 000 |
|
7 079 000 |
|
68 |
Det samiske utdanningsområdet, kan overføres |
30 938 000 |
|
30 938 000 |
|
70 |
Tilskudd |
7 949 000 |
|
7 949 000 |
226 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring |
355 268 000 |
|
360 268 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
355 268 000 |
|
360 268 000 |
232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) |
103 121 000 |
|
103 121 000 |
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 |
99 309 000 |
|
99 309 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
3 812 000 |
|
3 812 000 |
240 |
|
Private skoler m.v. . |
1 319 663 000 |
|
1 319 663 000 |
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
1 319 194 000 |
|
1 319 194 000 |
|
75 |
Tilskudd til privatskoleorganisasjoner |
469 000 |
|
469 000 |
243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) |
803 150 000 |
|
803 150 000 |
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60 |
672 940 000 |
|
672 940 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
38 403 000 |
|
38 403 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
6 379 000 |
|
6 379 000 |
|
60 |
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres |
82 600 000 |
|
82 600 000 |
|
75 |
Til disposisjon for departementet |
2 828 000 |
|
2 828 000 |
248 |
|
Særskilte IKT-tiltak i utdanningen |
196 604 000 |
|
197 604 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
193 709 000 |
|
194 709 000 |
|
70 |
Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
2 895 000 |
|
2 895 000 |
249 |
|
Andre tiltak i utdanningen |
52 349 000 |
|
52 349 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
16 626 000 |
|
16 626 000 |
|
61 |
Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole |
2 065 000 |
|
2 065 000 |
|
62 |
Moskvaskolen |
1 000 000 |
|
1 000 000 |
|
72 |
Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo |
5 000 000 |
|
5 000 000 |
|
73 |
Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole |
16 402 000 |
|
16 402 000 |
|
75 |
Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas |
11 256 000 |
|
11 256 000 |
253 |
|
Folkehøgskoler |
408 993 000 |
|
408 993 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
2 390 000 |
|
2 390 000 |
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler, kan nyttes under post 70 |
42 475 000 |
|
42 475 000 |
|
70 |
Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60 |
364 128 000 |
|
364 128 000 |
254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) |
903 707 000 |
|
903 707 000 |
|
60 |
Tilskudd til norskopplæring for innvandrere |
601 835 000 |
|
601 835 000 |
|
62 |
Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16-20 år |
48 255 000 |
|
48 255 000 |
|
70 |
Tilskudd til studieforbund |
210 485 000 |
|
210 485 000 |
|
71 |
Tilskudd til fjernundervisning |
28 513 000 |
|
28 513 000 |
|
72 |
Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes |
5 884 000 |
|
5 884 000 |
|
73 |
Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner |
8 735 000 |
|
8 735 000 |
256 |
|
VOX - Voksenopplæringsinstituttet ( jf. kap. 3256) |
65 260 000 |
|
65 260 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
48 906 000 |
|
48 906 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
16 354 000 |
|
16 354 000 |
258 |
|
Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen |
80 063 000 |
|
80 063 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
80 063 000 |
|
80 063 000 |
259 |
|
Kompetanseutviklingsprogrammet |
100 718 000 |
|
100 718 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
100 718 000 |
|
100 718 000 |
260 |
|
Universitetet i Oslo |
2 553 165 000 |
|
2 554 665 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
2 553 165 000 |
|
2 554 665 000 |
261 |
|
Universitetet i Bergen |
1 552 737 000 |
|
1 552 737 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
1 552 737 000 |
|
1 552 737 000 |
262 |
|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
2 011 902 000 |
|
2 011 902 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
2 011 902 000 |
|
2 011 902 000 |
263 |
|
Universitetet i Tromsø |
865 846 000 |
|
867 846 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
865 846 000 |
|
867 846 000 |
264 |
|
Norges handelshøgskole |
184 254 000 |
|
184 254 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
184 254 000 |
|
184 254 000 |
265 |
|
Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265) |
51 728 000 |
|
51 728 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
45 646 000 |
|
45 646 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
4 478 000 |
|
4 478 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
1 604 000 |
|
1 604 000 |
268 |
|
Norges idrettshøgskole |
82 625 000 |
|
82 625 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
82 625 000 |
|
82 625 000 |
269 |
|
Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269) |
98 242 000 |
|
98 242 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
94 720 000 |
|
94 720 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
1 200 000 |
|
1 200 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
2 322 000 |
|
2 322 000 |
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
370 887 000 |
|
396 887 000 |
|
70 |
Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning |
42 028 000 |
|
42 028 000 |
|
71 |
Tilrettelegging av studier i utlandet |
7 941 000 |
|
7 941 000 |
|
73 |
Tilskudd til studentbarnehager |
73 494 000 |
|
73 494 000 |
|
74 |
Tilskudd til velferdsarbeid |
54 971 000 |
|
54 971 000 |
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres |
192 453 000 |
|
218 453 000 |
273 |
|
Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273) |
198 804 000 |
|
198 804 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
161 900 000 |
|
161 900 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
1 407 000 |
|
1 407 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
35 497 000 |
|
35 497 000 |
274 |
|
Statlige høgskoler (jf. kap. 3274) |
6 111 311 000 |
|
6 111 811 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
3 972 755 000 |
|
3 973 255 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
192 629 000 |
|
192 629 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
133 056 000 |
|
133 056 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
1 805 542 000 |
|
1 805 542 000 |
|
70 |
Tilskudd |
7 329 000 |
|
7 329 000 |
278 |
|
Norges landbrukshøgskole |
339 471 000 |
|
339 471 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
339 471 000 |
|
339 471 000 |
279 |
|
Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279) |
226 583 000 |
|
226 583 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
165 438 000 |
|
165 438 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
59 099 000 |
|
59 099 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
2 046 000 |
|
2 046 000 |
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
695 222 000 |
|
695 222 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
342 447 000 |
|
342 447 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
1 731 000 |
|
1 731 000 |
|
30 |
Fellesmidler, kan overføres |
25 200 000 |
|
25 200 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
7 997 000 |
|
7 997 000 |
|
70 |
Tilskudd til utgivelse av lærebøker |
6 938 000 |
|
6 938 000 |
|
71 |
Tilskudd til Stiftelsen for helsetjenesteforskning ved Sentralsykehuset i Akershus |
4 837 000 |
|
4 837 000 |
|
72 |
Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere |
1 951 000 |
|
1 951 000 |
|
73 |
Tilskudd til internasjonale programmer |
58 500 000 |
|
58 500 000 |
|
75 |
Tilskudd til UNIK |
12 731 000 |
|
12 731 000 |
|
76 |
Tilskudd til NORDUnet, kan overføres |
33 632 000 |
|
33 632 000 |
|
77 |
Tilskudd til Falstadsenteret |
2 060 000 |
|
2 060 000 |
|
78 |
Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet |
6 275 000 |
|
6 275 000 |
|
79 |
Tilskudd til RiT2000, kan overføres |
190 923 000 |
|
190 923 000 |
282 |
|
Privat høgskoleutdanning |
418 021 000 |
|
436 021 000 |
|
70 |
Tilskudd |
418 021 000 |
|
436 021 000 |
283 |
|
Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283) |
355 882 000 |
|
360 882 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
231 455 000 |
|
231 455 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
65 701 000 |
|
65 701 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
9 597 000 |
|
14 597 000 |
|
72 |
Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres |
49 129 000 |
|
49 129 000 |
285 |
|
Norges forskningsråd |
885 613 000 |
|
884 413 000 |
|
52 |
Forskningsformål |
705 805 000 |
|
704 605 000 |
|
55 |
Administrasjon |
179 808 000 |
|
179 808 000 |
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping |
350 462 000 |
|
350 462 000 |
|
50 |
Overføring til Norges forskningsråd |
350 462 000 |
|
350 462 000 |
287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak |
96 706 000 |
|
96 706 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
5 369 000 |
|
5 369 000 |
|
50 |
NOVA |
20 872 000 |
|
20 872 000 |
|
52 |
Norsk Utenrikspolitisk Institutt |
14 931 000 |
|
14 931 000 |
|
54 |
Forskningsstiftelser |
36 984 000 |
|
36 984 000 |
|
71 |
Tilskudd til andre private institusjoner |
16 325 000 |
|
16 325 000 |
|
72 |
Til disposisjon for departementet |
2 225 000 |
|
2 225 000 |
288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak |
130 005 000 |
|
130 005 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
2 105 000 |
|
2 105 000 |
|
72 |
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner |
127 900 000 |
|
127 900 000 |
294 |
|
Kirkelig administrasjon (jf. kap. 3294) |
229 998 000 |
|
0 |
|
1 |
Driftsutgifter |
96 396 000 |
|
0 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 239 000 |
|
0 |
|
71 |
Tilskudd til kirkelige formål |
126 863 000 |
|
0 |
|
73 |
Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke |
3 000 000 |
|
0 |
|
79 |
Til disposisjon for departementet, kan overføres |
500 000 |
|
0 |
295 |
|
Presteskapet (jf. kap. 3295) |
532 285 000 |
|
0 |
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 294 post 71 |
529 857 000 |
|
0 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
2 428 000 |
|
0 |
297 |
|
Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 3297) |
31 643 000 |
|
0 |
|
1 |
Driftsutgifter |
31 643 000 |
|
0 |
|
Kultur- og kirkedepartementet |
310 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg |
0 |
|
96 359 000 |
|
70 |
Tilskudd til tros- og livssynsspørsmål, overslagsbevilgning |
0 |
|
94 535 000 |
|
76 |
Tilskudd til råd for tro og livssyn |
0 |
|
1 824 000 |
340 |
|
Kirkelig administrasjon |
0 |
|
346 038 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
0 |
|
99 886 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
0 |
|
3 239 000 |
|
71 |
Tilskudd til kirkelige formål |
0 |
|
126 863 000 |
|
72 |
Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene |
0 |
|
112 300 000 |
|
73 |
Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke |
0 |
|
3 000 000 |
|
79 |
Til disposisjon, kan overføres |
0 |
|
750 000 |
341 |
|
Presteskapet |
0 |
|
546 285 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
0 |
|
543 857 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
0 |
|
2 428 000 |
342 |
|
Nidaros domkirke m.m . |
0 |
|
31 643 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
0 |
|
31 643 000 |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
920 |
|
Norges forskningsråd |
939 000 000 |
|
799 000 000 |
|
50 |
Tilskudd |
939 000 000 |
|
799 000 000 |
|
Fiskeridepartementet |
1020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) |
317 200 000 |
|
310 200 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
195 200 000 |
|
188 200 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
122 000 000 |
|
122 000 000 |
1021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) |
443 580 000 |
|
443 580 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
91 000 000 |
|
91 000 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
45 580 000 |
|
45 580 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
307 000 000 |
|
307 000 000 |
1023 |
|
Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 4023) |
349 200 000 |
|
326 200 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
26 200 000 |
|
26 200 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
8 500 000 |
|
8 500 000 |
|
50 |
Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres |
234 500 000 |
|
214 500 000 |
|
70 |
Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres |
48 000 000 |
|
45 000 000 |
|
71 |
Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres |
32 000 000 |
|
32 000 000 |
|
Landbruksdepartementet |
1137 |
|
Forskning og utvikling |
281 737 000 |
|
281 737 000 |
|
50 |
Forskningsaktivitet |
131 214 000 |
|
131 214 000 |
|
51 |
Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m . |
150 523 000 |
|
150 523 000 |
|
Statsbankene |
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
8 427 813 000 |
|
8 091 813 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
268 285 000 |
|
268 285 000 |
|
50 |
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
1 932 000 000 |
|
0 |
|
70 |
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
2 790 800 000 |
|
4 460 800 000 |
|
71 |
Andre stipend, overslagsbevilgning |
914 800 000 |
|
914 800 000 |
|
72 |
Rentestønad, overslagsbevilgning |
1 579 400 000 |
|
1 505 400 000 |
|
73 |
Avskrivninger, overslagsbevilgning |
474 000 000 |
|
474 000 000 |
|
74 |
Tap på utlån |
464 000 000 |
|
464 000 000 |
|
75 |
Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet |
4 528 000 |
|
4 528 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Sum utgifter rammeområde 17 |
36 500 252 000 |
|
36 082 272 000 |
|
|
|
|
|
|
Inntekter i kroner |
Inntekter under departementene |
3200 |
|
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 200) |
2 500 000 |
|
0 |
|
5 |
Refusjon utdanningsbistand NORAD o.a . |
2 500 000 |
|
0 |
3200 |
|
Utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 200) |
0 |
|
2 500 000 |
|
5 |
Refusjon utdanningsbistand NORAD o.a . |
0 |
|
2 500 000 |
3202 |
|
Læringssenteret (jf. kap. 202) |
19 503 000 |
|
19 503 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
6 741 000 |
|
6 741 000 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
12 762 000 |
|
12 762 000 |
3203 |
|
Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203) |
11 655 000 |
|
11 655 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
1 200 000 |
|
1 200 000 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
3 688 000 |
|
3 688 000 |
|
11 |
Kursavgifter |
6 767 000 |
|
6 767 000 |
3204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204) |
212 000 |
|
212 000 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
212 000 |
|
212 000 |
3221 |
|
Grunnskolen (jf. kap. 221) |
46 388 000 |
|
46 388 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
46 388 000 |
|
46 388 000 |
3222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) |
350 000 |
|
350 000 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
350 000 |
|
350 000 |
3232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232) |
5 951 000 |
|
5 951 000 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
5 209 000 |
|
5 209 000 |
|
61 |
Refusjoner fra fylkeskommuner |
742 000 |
|
742 000 |
3243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243) |
48 505 000 |
|
48 505 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
38 243 000 |
|
38 243 000 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
4 487 000 |
|
4 487 000 |
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning |
2 117 000 |
|
2 117 000 |
|
60 |
Betaling fra kommuner og fylkeskommuner |
3 658 000 |
|
3 658 000 |
3254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254) |
20 074 000 |
|
20 074 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
20 074 000 |
|
20 074 000 |
3256 |
|
VOX - Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 256) |
18 188 000 |
|
18 188 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
12 531 000 |
|
12 531 000 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
5 657 000 |
|
5 657 000 |
3265 |
|
Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265) |
4 671 000 |
|
4 671 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
4 500 000 |
|
4 500 000 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
171 000 |
|
171 000 |
3269 |
|
Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269) |
1 500 000 |
|
1 500 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
1 200 000 |
|
1 200 000 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
300 000 |
|
300 000 |
3273 |
|
Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273) |
5 792 000 |
|
5 792 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
1 430 000 |
|
1 430 000 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
4 362 000 |
|
4 362 000 |
3274 |
|
Statlige høgskoler (jf. kap. 274) |
325 453 000 |
|
325 453 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
198 425 000 |
|
198 425 000 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
127 028 000 |
|
127 028 000 |
3279 |
|
Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279) |
81 999 000 |
|
81 999 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
59 099 000 |
|
59 099 000 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
21 692 000 |
|
21 692 000 |
|
4 |
Refusjon gebyrstipend |
1 208 000 |
|
1 208 000 |
3281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281) |
1 285 000 |
|
1 285 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
173 000 |
|
173 000 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
1 112 000 |
|
1 112 000 |
3283 |
|
Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 283) |
147 214 000 |
|
147 214 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
65 585 000 |
|
65 585 000 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
11 478 000 |
|
11 478 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
59 000 |
|
59 000 |
|
5 |
Refusjon for flyværtjenester |
70 092 000 |
|
70 092 000 |
3286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286) |
525 462 000 |
|
525 462 000 |
|
80 |
Avkastning |
525 462 000 |
|
525 462 000 |
3294 |
|
Kirkelig administrasjon (jf. kap. 294) |
19 300 000 |
|
0 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
3 239 000 |
|
0 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
1 532 000 |
|
0 |
|
4 |
Refusjoner |
2 269 000 |
|
0 |
|
54 |
Overføringer fra Opplysningsvesenets fond |
12 260 000 |
|
0 |
3295 |
|
Presteskapet (jf. kap. 295) |
5 899 000 |
|
0 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
2 428 000 |
|
0 |
|
4 |
Husleieinnbetalinger m.v . |
3 471 000 |
|
0 |
3297 |
|
Nidaros domkirke m.m. (jf. kap. 297) |
8 945 000 |
|
0 |
|
2 |
Salgsinntekter m.v . |
6 269 000 |
|
0 |
|
4 |
Leieinntekter m.v . |
2 676 000 |
|
0 |
3340 |
|
Kirkelig administrasjon |
0 |
|
7 040 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
0 |
|
1 532 000 |
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
0 |
|
3 239 000 |
|
3 |
Refusjoner |
0 |
|
2 269 000 |
3341 |
|
Presteskapet |
0 |
|
5 899 000 |
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
0 |
|
2 428 000 |
|
4 |
Leieinntekter m.m . |
0 |
|
3 471 000 |
3342 |
|
Nidaros domkirke m.m . |
0 |
|
8 945 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
0 |
|
6 269 000 |
|
4 |
Leieinntekter |
0 |
|
2 676 000 |
4020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020) |
122 000 000 |
|
132 000 000 |
|
3 |
Oppdragsinntekter |
122 000 000 |
|
132 000 000 |
4021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021) |
45 580 000 |
|
45 580 000 |
|
1 |
Oppdragsinntekter |
45 580 000 |
|
45 580 000 |
4023 |
|
Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 1023) |
8 500 000 |
|
8 500 000 |
|
1 |
Inntekter Ernæringsinstituttet |
8 500 000 |
|
8 500 000 |
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
139 554 000 |
|
139 554 000 |
|
3 |
Diverse inntekter |
54 000 |
|
54 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
9 500 000 |
|
9 500 000 |
|
72 |
Gebyr |
130 000 000 |
|
130 000 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5617 |
|
Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
5 451 800 000 |
|
5 377 800 000 |
|
80 |
Renter |
5 451 800 000 |
|
5 377 800 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 17 |
7 068 280 000 |
|
6 992 020 000 |
|
|
Netto rammeområde 17 |
29 431 972 000 |
|
29 090 252 000 |
Ved vedtak i Stortinget 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde 17 med budsjettkapitler under det nye Utdannings- og forskningsdepartementet, det nye Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet endelig fastsatt til kr 29 229 452 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Den vedtatte netto utgiftsrammen ligger 139,2 mill. kroner høyere enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.
Utkast til vedtak og mindretallsforslag i den foreliggende innstillingen bygger på den netto utgiftsrammen Stortinget har fastsatt, jf. Stortingets forretningsorden § 19. Stortinget fatter endelig vedtak på grunnlag av denne budsjettinnstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Høyre,
Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet,
Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena
Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti,
Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune
J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten
Jan Simonsen, vil innledningsvis vise til de respektive partiers
merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og Stortingets behandling
av denne 28. november 2001.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen for rammeområde
17 av statsbudsjettet for 2002. Flertallet viser
til at disse partiene er enige om å øke stipendet
for studentene fra 30 til 40 pst. fra 1. november 2002. Flertallet vil
understreke at en god studiefinansiering er en forutsetning for
at studentene skal få studere på heltid, det er
også en av forutsetningene for gjennomføringen
av kvalitetsreformen.
Når det gjelder inndekning av kostnader
ved en økt stipendandel, viser flertallet til
merknadene nedenfor.
Flertallet vil presisere at våre
kirkebygg er av uvurderlig verdi, både historisk, religiøst
og kulturelt. Flertallet viser til bevilgning til
Oslo Domkirke.
Flertallet viser også til økningen
av timetallet i grunnskolen, som kan være et godt virkemiddel
for å styrke elevenes skrive- og leseferdigheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at et høyt utdannings-
og kompetansenivå er viktig for å opprettholde
og øke verdiskapningen, og derved også et høyt velferdsnivå.
Kunnskap, kompetanse og kreativitet gir trygghet og evne til å mestre
utfordringer og omstillinger i et samfunn der forandringene skjer
raskere enn tidligere. Kunnskap er en forutsetning for å kunne danne
seg egne meninger og forstå verden omkring seg. Derfor
prioriterer disse medlemmer utdanning og forskning
høyt.
Disse medlemmer legger vekt på at
alle elever i grunnskolen må sikres et godt og tilpasset
opplæringstilbud. Skolen må i større
grad ta hensyn til at elevene har ulike evner, forutsetninger og
interesser. Den enkelte skole bør få større
frihet til å organisere undervisningen, slik at man best
mulig kan nå målet om tilpasset opplæring
for den enkelte elev. Disse medlemmer mener at det
fortsatt må stimuleres til lokal skoleutvikling for å utvikle
en mer fleksibel skole. Det må også åpnes
for mer valgfrihet og mulighet for faglig fordypning på ungdomstrinnet.
Disse medlemmer har med tilfredshet
merket seg at Regjeringen - i samsvar med Sem-erklæringen
- foreslår å øke timetallet i grunnskolen,
med særlig vekt på å bedre lese- og skriveferdighetene
hos elevene.
Disse medlemmer er også tilfreds
med at budsjettet for 2002 gir muligheter for å bedre elevenes oppvekst-
og læringsmiljø, bl.a. gjennom arbeidet med en
prosjektplan for verdier i skolen og gjennom styrket innsats mot
mobbing og problemadferd.
Disse medlemmer vil understreke
at den videregående skolen skal forberede elevene på yrkesliv
og høyere utdannelse. Videregående opplæring
må holde tilfredsstillende faglig nivå, enten
opplæringen tar sikte på videre studier ved universiteter
og høyskoler eller har fag- og yrkeskompetanse som mål. Disse medlemmer vil
opprettholde det direkte statlige tilskuddet til landslinjer, kfr.
også Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har sendt ut et høringsnotat om organisering
av lærerutdanningene.
Disse medlemmer har også merket
seg at Regjeringen i tiltredelseserklæringen varsler at
privatskoleloven skal forbedres, bl.a. ved at kriteriene for godkjennelse
forenkles. Det er også viktig å styrke skolenes økonomiske
driftsgrunnlag.
Disse medlemmer er enig i Sem-erklæringens understrekning
av at det er viktig å sikre at de vedtatte endringer innenfor
høyere utdanning blir en reell kvalitetsreform, og at universitets-
og høyskolepolitikken vil legge til grunn de synspunkter
og forutsetninger som de tre regjeringspartiene stod sammen om under Stortingets
behandling av meldingen om kvalitetsreformen (Innst. S. nr. 337
(2000-2001)). Disse medlemmer har merket seg at studiefinansieringen
blir forbedret gjennom en kraftig økning av kostnadsnormen,
og at Regjeringen har foreslått å øke
bevilgningene til bygging av studentboliger. Disse medlemmer legger
vekt på at det er viktig å beholde den grunntryggheten
for studentene som ligger i at studentene er sikret en stipendandel
på minst 30 pst.
Disse medlemmer konstaterer at
det er bred enighet om at norsk forskningsinnsats skal trappes opp til
minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Disse
medlemmer konstaterer også at forskningsbevilgningene
vil bli trappet opp i 2002, samtidig som skatteincentivordningen
for FoU-investeringer i næringslivet utvides. Det er også positivt
at kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning vil bli øket
med 3 mrd. kroner, slik at avkastningen når opp i 780 mill. kroner
i 2003.
Disse medlemmer understreker
at livssynsfrihet er en viktig demokratisk rettighet. Toleranse
og respekt for andres tro og livssyn er helt sentrale verdier i
et demokrati. Disse medlemmer støtter Regjeringens
mål om like rettigheter for all religionsutøvelse innenfor
rammen av norsk lov.
Disse medlemmer understreker
at Den norske kirkes egenart som trossamfunn må respekteres. Reformarbeidet
med overføring av større ansvar til kirkelige
organer bør fortsette. Disse medlemmer mener
at det er naturlig at hele forholdet mellom kirke og stat tas opp
til bred gjennomgang etter at Bakkevig-utvalget har sluttført
sitt arbeid. Disse medlemmer har med tilfredshet
merket seg at kirkebudsjettet er foreslått styrket, og
at Regjeringen vil vurdere bruken av avkastningen fra Opplysningsvesenets
fond. Disse medlemmer understreker viktigheten av å styrke
dåpsopplæringen i Den norske kirke.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bygger
sin utdanningspolitikk på at alle skal ha lik rett til
utdanning, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, bosted
og alder. En rettferdig utdanningspolitikk er nøkkelen
til et rettferdig samfunn. Disse medlemmer mener
at dette er viktig i en tid da menneskelig arbeid, kunnskap og skaperevne
er Norges viktigste nasjonalformue. Disse medlemmer vil
understreke at en forutsetning for en rettferdig skole er at den er
gratis.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
forslag til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling, Budsjett-innst.
S. I (2001-2002). Regjeringen Bondevik II endret anslagene for de økonomiske
utsikter da de la fram sitt forslag til statsbudsjett for neste år,
med en økt handlefrihet på 2,5 mrd. kroner. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet ønsker å bruke
en del av dette handlingsrommet til ytterligere styrking av innsatsen
på utdanningsområdet. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag, til tross
for økt handlefrihet, likevel innebærer et samlet
kutt i forskning og utdanning på nær en 0,5 mrd.
kroner.
Disse medlemmer viser til forslag
fra regjeringen Stoltenberg om blant annet gratis leirskole, målet om å doble
satsene for statstilskuddet til skolefritidsordningen og videreføring
av ordninga med gratis læremidler i videregående
skole.
Utlånsordningen bidrar til å fremme
pedagogisk nytenkning og kvalitetsutvikling, der elev og lærer samarbeider. Disse
medlemmer har merket seg Regjeringens forslag til avvikling
av ordningen, uten å komme med noe alternativ til elevene.
Dette påfører elevene og deres familie tusenvis
av kroner i ekstra kostnader.
Et viktig prinsipp er å sikre samfunnet
en offentlig fellesskole der opplæringa er tilpasset behovene
til den enkelte og åpner for fleksibilitet og variasjon. Disse medlemmervil fremheve regjeringen Stoltenbergs tiltak
for å fremme kvalitet i skolen, deriblant lovfestet rett
til godt arbeidsmiljø for elever, finansieringsordning
for opprustning av skolebygg, og arbeidet med lønns- og
arbeidsvilkår til lærerne. Disse medlemmer anser
at kvalitet i skolen også er avhengig av dyktige og engasjerte
lærere. Da er lønnsopprykk og statusheving for
lærere av sentral verdi.
Disse medlemmer vil understreke
at en investering i forskning er en investering i framtida vår,
der regjeringen Stoltenbergs forslag innebærer en økning på 1,7
mrd. kroner til forskning og utvikling.
Disse medlemmer mener at våre
utdanningsinstitusjoner innen høyere utdanning har en viktig
rolle som premissleverandører for samfunnsdebatt og for formidling
av forskning til samfunnet. Universiteter og høgskoler
står sentralt i den videre utviklingen av kunnskapssamfunnet,
ikke minst gjelder dette for gjennomføring av den store
reformen i høyere utdanning, Kvalitetsreformen, som regjeringen
Stoltenberg fikk gjennomslag for. Disse medlemmer vil
presisere at et viktig mål med denne reformen er å gi
studentene bedre muligheter til å studere på heltid. Disse
medlemmer viser til forslag fra regjeringen Stoltenberg om å øke
utdanningsstøtten fra kr 69 450 pr. studieår, til
kr 80 000. Dette innebærer en økning i utdanningsstøtten
med om lag kr 1 000 per måned, som skal gjennomføres
ved å øke stipendet fra dagens nivå på 30
pst. til 39,3 pst. Disse medlemmer mener at dette
gir mulighet til å være heltidsstudent, uten at
gjelden ved fullførte studier øker. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen Bondevik vil beholde
stipendandelen på 30 pst., og at Regjeringen dermed overser
Stortingets klare forutsetning om at stipendandelen skal økes
til 40 pst. Disse medlemmer vil framheve at dette
innebærer flere tusen kroner i økt gjeld for studentene.
Kvalitetsreformen innebærer blant annet
en opptrapping av forskningen, nye undervisnings- og eksamensformer,
ny gradsstruktur og et nytt finansieringssystem for universiteter
og høgskoler. Disse medlemmer mener at rekruttering
til forskning er en sentral del av satsningen på forskningen
og viser til tilføring av ekstra midler til institusjonene
for å kunne ivareta dette.
Disse medlemmer vil presisere
at rettferdighet handler om at alle får ta del i kunnskapsutviklingen,
og at tilgang til utdanning i voksen alder er et viktig prinsipp
i Arbeiderpartiets utdanningspolitikk. Disse medlemmer er
glad for at individuell rett til grunnskoleopplæring for
voksne som har behov for det, nå blir innført. Disse
medlemmer mener at det er viktig at arbeidet med dokumentasjon
og verdsetting av realkompetanse, og utvikling av fleksible undervisningsmodeller
som er tilpasset voksne, fortsetter.
Disse medlemmer anser utdannings-
og forskningsinstitusjonene som sentrale i likestillingsarbeidet, og
at de må fremstå som (likestilte) og attraktive
for begge kjønn. Disse medlemmer mener at
dette er særdeles viktig i forhold til rekruttering til
forskning og rettferdig bruk av den kompetanse som finnes. Det er
en kjensgjerning at det er behov for flere kvinner i universitets-
og forskningsverdenen. Disse medlemmer viser til
regjeringen Stoltenbergs forslag om 158 nye stipendiatstillinger,
og ti nye professorater øremerket for kvinner. Denne øremerkingen
er en videreføring av satsningen på likestilling
i 2001, der det ble opprettet 40 nye postdoktorstillinger og 20
nye professorat for kvinner.
Disse medlemmer ønsker
en åpen og samlende statskirke og folkekirke som bidrar
til å styrke fellesskapsverdier som nestekjærlighet,
menneskeverd, toleranse overfor ulik seksuell legning, omsorg for
vanskeligstilte og internasjonal solidaritet. Kirken er en kulturinstitusjon
og en viktig del av en felles kulturhistorisk arv. Disse
medlemmer mener at kirken som møteplass og samlingspunkt
for folk forutsetter en åpen og inkluderende holdning og
praksis overfor alle deler av befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn følgende hovedsyn:
Disse medlemmer ser
på den kristne kulturarv og kristen etikk som grunnleggende
verdier i det norske samfunn, og religionsfrihet som en grunnleggende rettighet
for den enkelte.
Disse medlemmer mener at samfunnet,
kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat.
Disse medlemmer legger til grunn
at alle kirkesamfunn skal være uavhengige, og selv råde
over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse, forutsatt at dette
ikke medfører krenkelser eller overgrep mot medmennesker.
Disse medlemmer legger til grunn
at alle kirkesamfunn skal ha egen råderett over egne økonomiske verdier,
og at staten overfører direkte til den norske kirken midler
som er tilstrekkelig for å sikre tilfredsstillende bemanning,
driftsrammer og betryggende vedlikehold.
Disse medlemmer legger til grunn
at kirkebygg og lignende som har en særskilt historisk/kulturverdi
ut over tilhørigheten til vedkommende kirke, sikres forsvarlig
vedlikehold og drift med direkte statlige midler.
Utdanning og opplæring er i første
rekke et gode for det enkelte mennesket.
Disse medlemmer ser likevel finansiering
og tilrettelegging av utdanning og opplæring som et fellesgode
og dermed som et statlig finansieringsansvar. For samfunnet er det
en viktig offentlig oppgave å skaffe til veie kompetanse
generelt og spisskompetanse. Kunnskapskapitalen fra det enkelte
individ er grunnlaget for fortsatt vekst og utvikling av hele samfunnet.
Utdanningstilbudet må ha god kvalitet og gode læreresultater;
dette må også kunne etterprøves etter objektive
kriterier.
Disse medlemmer kan ikke støtte
opp om en skole der 20 pst. av elevene er funksjonelle analfabeter;
dvs. at de mangler ferdighet til å kunne lese og skrive.
Disse medlemmer legger til grunn
at det må gjennomføres strukturendringer innenfor
utdanningspolitikken i Norge for å sikre langt bedre måloppnåelse enn
det vi har oppnådd med dagens politikk som er basert på et
offentlig skolemonopol.
Disse medlemmer legger til grunn
fri etableringsmulighet for alle typer undervisning innenfor en nasjonal
godkjenningsordning basert på nasjonale og objektive kriterier
knyttet til en nasjonal undervisningsstandard.
Disse medlemmer legger til grunn
at mål om kvalitet i undervisning og mål i læreresultater
skal etterprøves i henhold til nasjonale standarder, og
at en slik etterprøving skal skje gjennom et skoletilsyn.
Disse medlemmer legger til grunn
at konkurranse gjennom fri etablering vil sikre utvikling av både kvalitet
og mangfold i undervisningstilbudet.
Disse medlemmer legger til grunn
en økonomisk likebehandling av alle som driver godkjent undervisning
basert på at statlige penger følger eleven/student.
For høyere utdanning legger disse
medlemmer til grunn at finansieringen skal endres slik at
institusjonene mottar 25 pst. av budsjettet som grunntilskudd og 75
pst. basert på antall studenter.
Finansiering av forskning forutsetter vi skjer
direkte til forskningsinstitusjoner.
Disse medlemmer legger til grunn
at dagens offentlige skoler/utdanningsinstitusjoner omdannes
til ansvarlige økonomiske enheter med egne styrer, og understreker
at det etter partiets oppfatning ikke er noe mål i seg
selv å opprettholde offentlig eierskap i slike enheter.
I styrene bør flertallet etter disse
medlemmers mening være eksternt oppnevnt, uten
lojalitetsbånd til institusjon eller departement.
Disse medlemmer viser til ordningen
med 15 mrd. kroner i lån til kommunene for å gjennomføre opprustning
til skolebygg. Disse medlemmer ønsker at
det fremmes sak til Stortinget med vurdering av statlige overtagelse
av skolebygningsmassen for å sikre godt fysisk skolemiljø i
hele landet uavhengig av kommunale prioriteringer.
Disse medlemmer peker også på at
gjeldende regnskapsforskrifter for kommunene må endres
dersom kommunene skal kunne gjøre seg regnskapsmessig nytte
av tilbud om lån med 5 års avdragsfrihet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen tilfører kommunene 100 mill. kroner ekstra
over rammetilskuddet som er ment brukt til en ekstra undervisningstime
i norsk for 2.-4. klassetrinn fra høsten 2002. Etter disse
medlemmers syn bør midlene øremerkes for å sikre
at pengene blir brukt i tråd med formålet.
Disse medlemmer er opptatt av å øke
interessen hos barn og ungdom for realfag og for forskning.
Disse medlemmer har merket seg
at høyere utdanning synes å ha kommet i en situasjon
som fremstår som lite fordelaktig bl.a. på grunn
av uforutsigbarhet med hensyn til antall studenter. Disse
medlemmer har forståelse for problemstillingen,
men vil vise til at det er måten høyere utdanning
er organisert på og måten finansieringssystemet
er bygget opp på som er en medvirkende årsak.
Disse medlemmer vil derfor henvise
til Fremskrittspartiets alternative budsjett og de forslag som over
tid er fremmet om organisering og finansiering. Dette er viktig
for å opprettholde og forsterke den nødvendige
kvalitet, også sett fra et internasjonalt perspektiv.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til sitt programfestede syn på høyere utdanning:
Lik behandling av offentlige og private institusjoner med finansiering
basert på stykkpris pr. student, at den enkelte institusjon
etableres som selvstyrt enhet, at studentene selv bærer
ansvar for valg av utdanning og et nært samarbeid mellom
næringsliv, studenter og undervisningsinstitusjoner.
Disse medlemmer forutsetter at
de måltall for antall studenter pr. institusjon totalt
og for enkelte linjer/fag og lignende for 2002 blir å betrakte
som en veiledende norm.
Disse medlemmer forutsetter at
de enkelte institusjoner/høyskoler innenfor samlet
budsjettramme selv kan styre midler i tråd med etterspørsel
fra studentene og antall studenter pr. fag/linje som faktisk
er i gang med sine studier.
Disse medlemmer viser også til
St.meld. nr. 27 (2000-2001) Kvalitetsreformen for høyere
utdanning og Innst. S. nr. 337 (2000-2001) i samme sak og til merknader
og forslag fremmet av Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen.
Disse medlemmer viser spesielt
til vedtak ved behandling av saken; pkt. XIV (felles lov for statlige og
private institusjoner), XVI (gebyrstipend videreføres med
forholdsmessig samme økning i kostnadsrammen som for studenter
i Norge og XVII (forslag om delvis dekning av studieavgiften for
studenter ved Handelshøyskolen BI i forbindelse med statsbudsjettet for
2002).
Disse vedtak er ikke fulgt opp.
Disse medlemmer viser til at
det foregår et arbeid for etablering og drift av vitensentre
i Norge i et nettverksamarbeid med baser i Oslo, på Jæren
og i Bergen, Trondheim og Tromsø. Disse medlemmer viser
til gode erfaringer med slike vitensentre i andre land, blant annet
i Sverige.
Disse medlemmer ber om at Stortinget
får fremlagt egen melding i første halvår
2002 med vurdering av etablering og drift av et nettverk av vitensentre i
Norge.
Disse medlemmer forutsetter at
etablering og drift i hovedsak dekkes inn gjennom samarbeid med forskningsmiljøer,
universiteter og høyskoler og ikke minst gjennom et samarbeid
med næringslivet, men peker også på at
staten bør vurdere en viss finansiell deltagelse i etablerings-
og oppstartsfasen.
Disse medlemmer viser til partiets
forslag til alternative statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.
Disse medlemmers prioritering
og votering ved behandling av komiteens rammebudsjett gir uttrykk for
disse representanters subsidiære holdning, og er begrunnet
med Fremskrittspartiets støtte til Regjeringens budsjett
fremkommet gjennom kabinettforslag.
Grunnforskning er et fellesgode som er av stor betydning
for samfunnet.
Disse medlemmer mener at det
er et offentlig anliggende å sørge for at norsk
grunnforskning får gode rammevilkår og at det
offentlige må stå for finansieringen.
Anvendt forskning har som mål å omforme
ny kunnskap og innsikt til økonomisk salgbare produkter.
Et tett samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner
er viktig. I hovedsak må bedriftene finansiere slik forskning.
Disse medlemmer legger til grunn
at gaver/tilskudd til både grunnforskning og anvendt
forskning gis skattefritak; og peker på at omfanget av
slikt skattefritak er det viktigste incentiv for å sikre økende
satsing spesielt på anvendt forskning.
Disse medlemmer legger til grunn
at statlig finansiering/tilskudd til forskning i størst
mulig utstrekning går direkte til forskningsvirksomhet
organisert med dette som hovedformål.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag
til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling, Budsjett-innst.
S. I (2001-2002).
Innenfor rammeområde 17 i eget budsjettforslag foretar disse
medlemmer omfattende omprioriteringer.
Disse medlemmer flytter midler
til stipendordninger, Norges forskningsråd. Fondet for
forskning og utvikling, videreføring av landslinjer og
private skoler.
Disse medlemmer reduserer i bevilgningene
til en rekke områder der det i dag brukes penger på oppgaver
som etter disse medlemmers mening ikke bør
være en offentlig prioritert oppgave.
Disse medlemmer viser her spesielt
til skolefritidsordningen som Fremskrittspartiet foreslår
bør unntas fra offentlig regulering og gjøres
selvfinansierende.
Disse medlemmer viser også til
ordningen med tilskudd til morsmålsundervisning i grunnskolen
som Fremskrittspartiet foreslår fjernet.
Disse medlemmer viser også til
at Fremskrittspartiets eget budsjettforslag foreslår reduksjoner
på en del områder som vil medføre at
de ulike mottakere av statlige midler må gjennomføre
omprioritering og effektivisering.
Disse medlemmer viser også til
at Fremskrittspartiet i sitt budsjett foreslår at det som
eget rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges ca. 10 mrd.
kroner i 2002. Innenfor rammen i foreslått utenlandsbudsjett peker disse
medlemmer på at det fra Fremskrittspartiet er lagt
inn 600 mill. kroner til forskningsutstyr, 1 mrd. kroner til IKT-utstyr
til utdanningssektoren, 2 mrd. kroner i ytterligere oppbygging av
forskningsfondet og 500 mill. kroner til studieplasser i utlandet.
Disse medlemmer konstaterer at
det ikke var vilje fra regjeringspartiene til å etablere
et budsjettflertall i finanskomiteen basert på forhandlinger
med Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets ønsker om budsjettendringer og strukturtiltak
fra regjeringspartiene ikke er imøtekommet på en
måte som Fremskrittspartiet har funnet akseptabel.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen har valgt kabinettspørsmål for å tvinge
frem et budsjettvedtak.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet gjennom sin stemmegivning etter finansdebatten
har medvirket til at Regjeringen fortsetter, men samtidig også slik
at Fremskrittspartiet ikke har medansvar for budsjettets rammer.
Ved komiteens sluttbehandling av vedtatt budsjettramme
vil det fra disse medlemmer bli gitt subsidiær
støtte til forslag som kan endre budsjettinnholdet i en
retning som etter disse medlemmers oppfatning på best
mulig måte sammenfaller med Fremskrittspartiets prioritering
basert på program og eget fremlagte budsjett innenfor rammeområdet.
Ved endelig omprioritering har Fremskrittspartiet
for budsjettet 2002 inngått avtale med Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet og følger denne avtalen ved
voteringen, jf. pkt. 3.2 og 9.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til finansinnstillingen og Sosialistisk Venstrepartis merknader
i Budsjett-innst. S. I (2001–2002). Sosialistisk Venstreparti
foreslo å sette bevilgningene til rammeområde
17 til 32 567 302 000 kroner, en økning på 3 477
050 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til at utdanning og forskning er et av de
høyst prioriterte områder i Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett for 2002.
Disse medlemmer mener satsning
på utdanning er det viktigste for å gjøre
Norge til verdens beste kunnskapsnasjon. Å gi alle en god
utdanning er nødvendig for å bekjempe klasseskiller
og skape mer rettferdighet. En høyt utdannet befolkning
er også den beste garantien for å bevare velferdsstaten
fordi det vil kunne skape et næringsliv vi kan leve av
etter at oljen tar slutt. Dette forholdet gjør at utdanning
er viktigere enn noensinne, og er bakgrunnen for at disse
medlemmer øker satsningen på utdanning
og forskning.
Disse medlemmer vil peke på at
det må skje store endringer og forbedringer i skolen, både
når det gjelder de utvendige rammer og på innholdet
og kvalitet. Det handler om å sikre alle barn oppvekstvilkår som
gir dem trygghet og utviklingsmuligheter og som setter dem i stand
til å utnytte sine evner. Disse medlemmer mener
at elevene har krav på skoler som gir dem et godt inneklima
og muligheter for fleksible læringsformer. Skolen må være
krevende og utfordrende og skal være en del av verden omkring. Opplevd
kunnskap er kunnskap som sitter, og egen erfaring er det beste møtet
med kunnskap. Ensidig klasseromsundervisning med 30 elever i gruppene
gir ikke denne muligheten.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene
til grunnskolen, slik at det blir rom for å øke
timeantallet i norskundervisningen med en time i uka. Disse
medlemmer mener dette ikke er løsningen for å bedre
undervisningen i grunnskolen og for å øke kunnskapsnivået
til elevene i grunnskolen. Disse medlemmer mener en
grunnskole med færre elever pr. lærer vil gi større handlingsrom
for lærerne til å følge opp den enkelte elev. Disse
medlemmer har i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
foreslått å bruke en halv milliard kroner som
skal gå til å redusere elevtallet i klassen og
for å gi den enkelte elev tilpasset opplæring. Dette
vil vi sikre ved at hver skole får et lovfestet minste
timeantall avhengig av klasse- og elevtall. Disse medlemmer mener
at et lovfestet minste timeantall vil medføre at vi reduserer
forskjellene mellom elever. I dag er kvaliteten på opplæringen
avhengig av hvilken kommune en bor i. En slik reform gjør
det mulig å ha færre elever pr. lærer
slik at læreren får mer tid til å tilpasse
undervisningen til den enkelte elev.
Disse medlemmer har merket seg
at foreldre årlig betaler 210 mill. kroner i egenbetaling
i grunnskolen. Så mange som 10 000 barn opplevde forrige skoleår
at de ikke kunne være med da klassen dro på tur.
Foreldrene hadde ikke råd til å betale. Disse medlemmer mener
at skolen skal gi alle elever en god og likeverdig opplæring,
og at skolen skal være gratis. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å endre opplæringsloven
slik at det ikke lenger skal være tillatt å ta
egenbetaling for skolens aktiviteter.
Disse medlemmer mener at ungdomstrinnet
i grunnskolen trenger en særlig satsning, og viderefører kampanjen
om opprustning av ungdomsskolen. Disse medlemmer mener
Regjeringens forslag om et rentefritt lån på 15
mrd. kroner over 8 år til kommunene ikke vil løse
problemene. Mange kommuner har ikke økonomi til å ta
opp mer lån. Disse medlemmer mener staten
må bidra til et nasjonalt løft for ungdomstrinnet. Disse
medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative budsjett foreslo å bruke 10 mrd. kroner i løpet
av de neste fire årene til opprustning av ungdomstrinnet.
Midlene til opprustningen av skolebygg bevilges etter samme modell
som ved bevilgningene til 6-års reformen.
Disse medlemmer har merket at
regjeringen Stoltenberg ønsker å doble gjennomsnittssatsene
for det statlige tilskuddet til skole- og fritidsordningen i løpet
av neste stortingsperiode for å redusere foreldrebetalingen. Disse
medlemmer viser til forslag fra Kristin Halvorsen og Ågot
Valle om å innføre en ordning med maksimalgrense
på oppholdsbetaling til skole- og fritidsordningen (Innst.
S. nr. 238 (2000-2001). Disse medlemmer mener det
må lages en opptrappingsplan som skal strekke seg over
4 år for å etablere maksimal foreldrebetaling
i skolefritidsordningen på 760 kroner for første
barn og 380 kroner for andre og tredje barn. For å ivareta
kommunenes selvstyre mener disse medlemmer dette
bør utformes som et tilbud til kommunene, der staten yter
tilskudd til de kommuner som ønsker å gå inn
på denne ordningen.
Disse medlemmer mener at økning
i antall privatskoler vil svekke det offentlige utdanningstilbudet. Enkelte
privatskoler kan være et pedagogisk alternativ som ikke
konkurrerer med det offentlige skoleverket. Det er imidlertid også etter
hvert kommet kommersielle private innslag. Disse medlemmer kan
ikke se at det er en offentlig oppgave å finansiere skoler
som primært er etablert for å gi opplæring
til barn og unge tilhørende ulike religioner eller religiøse
grupperinger så lenge utdanningstilbudet faglig og pedagogisk
ellers er det samme som offentlige skoler tilbyr. Disse medlemmer mener
at det ikke skal være en prioritert offentlig oppgave å støtte
etablering av private utdanningstilbud.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddsordningen
for lærerbøker i videregående skole. Disse
medlemmer mener alt undervisningsmateriell også skal
være gratis i videregående skole. Disse
medlemmer foreslår at alle elever i videregående
skole skal få et eget stipend øremerket læringsmateriell.
Stipendet skal dekke utgiftene til læringsmateriell for
alle elever i videregående skole. Disse medlemmer mener
at stipendet må graderes for å fange opp variasjoner
i utgiftene for ulike studieretninger.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med øremerket
tilskudd til landslinjene. Disse medlemmer mener
staten må sørge for tilstrekkelig utdanningskapasitet
i små og/eller særlig ressurskrevende
fag. Disse medlemmer vil derfor videreføre
tilskuddsordningen til landslinjene for 2002.
Disse medlemmer vil peke på at
Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan av bevilgninger til forskning,
jf. Innst. S. nr. 110 (1999-2000) og Innst. S. nr. 337 (2000-2001).
Innen 2005 skal Norge ha en forskningsinnsats som minst
er på gjennomsnittlig OECD-nivå. Norge bruker
ca. 1,7 pst. av bruttonasjonalproduktet til forskning mens gjennomsnittsnivået
i OECD- landene er 2,2 pst. For å nå målet
må de årlige bevilgningene over statsbudsjettet økes
med minst 1 mrd. kroner. Samlet må forskningsinnsatsen økes
med over 10 mrd. kroner fram til 2005. Disse medlemmer mener
den foreslåtte veksten i forskningsbevilgningene for 2002
er en god start, men at den ikke er tilstrekkelig til å nå målet
om minst gjennomsnittlig OECD-nivå. Disse medlemmer mener
at i tillegg til å øke den offentlige innsatsen
må næringslivet øke sine bevilgninger
i samme omfang.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen ønsker å erstatte ordningen med stimuleringstilskudd med
en skatteincentivordning. Disse medlemmer vil peke
på at tunge næringslivsaktører er kommet
med klare signaler om at det er en dårlig idé og
avvikle tilskuddsordningen. Disse medlemmer viser
til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag hvor vi opprettholder
ordningen med stimuleringstilskudd med en ramme for 2002 på 400
mill. kroner. Disse medlemmer øker også Fondet
for forskning og nyskapning med 2 mrd. kroner slik at det i løpet
av 2002 skal ha en samlet kapital på 15 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at Regjeringen foreslår å redusere antall
studieplasser. Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 27 (2000-2001) Krev din rett - gjør din plikt, hvor
det understrekes at kvalitetsløftet for undervisning skal
ikke gå ut over forskningsinnsatsen ved institusjonene. Disse medlemmer mener
den foreslåtte bevilgningen ikke er tilstrekkelig for å kunne
starte opp kvalitetsreformen. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen hvor vi bevilger 160 mill. kroner som tilsvarer reduksjonen
i Regjeringens forslag som er en konsekvens av redusert måltall.
Disse medlemmer mener det er
viktig å øke innsatsen innenfor forsknings- og
utdanningstilbud innenfor fagfelt som menneskerettigheter og freds-
og konfliktstudier. Disse medlemmer støtter Regjeringens
bevilgningsforslag til Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet
i Oslo, Senter for fredsutdanning ved Universitet i Tromsø og
Mastergradstudiet i fredsbygging og konflikttransformasjon ved
Høyskolen i Oslo.
Disse medlemmer mener velferdstilbudet
og de økonomiske vilkårene for studentene gjøres
bedre. For mange studenter er det både vanskelig å skaffe
seg bolig når de begynner studiet og å klare seg
på støttebeløpet de får fra
Statens lånekasse for utdanning. Disse medlemmer mener
at kostnadsnormen ved studiefinansieringen skal knyttes opp mot
grunnbeløpet i folketrygden, tilsvarende 2G. Dette løftet
skal tas i løpet av fireårsperioden. Disse
medlemmer øker fra høsten 2002 kostnadsnormen
til 85 000 kroner med en stipendandel på 40 pst.
Disse medlemmer mener utbyggingstakten
for studentboliger har vært for lav for å kunne
gi studentene et tilfredsstillende boligtilbud. Disse medlemmer foreslår å øke
tilskuddsrammen til studentboliger slik at det neste år
kan bygges 1200 boliger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at et helt sentralt prinsipp i Senterpartiets utdanningspolitikk
er at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, personlige forutsetninger,
bosted og økonomisk evne, skal ha likeverdig mulighet til
utdanning.
I et komplisert samfunn med raske endringer
er behovet for kunnskap større enn noensinne. Dette medlem viser
til at omfanget av utdanning og forskning har vokst kraftig
de siste årene, uten at ressurstilgangen har holdt følge.
For at det skal være mulig for elever, studenter, lærere
og forskere å yte sitt beste, må rammevilkårene
bli bedre i hele sektoren. Dette medlem mener at
satsing på utdanning og forskning er blant de mest framtidsrettede
investeringer man kan gjøre. Senterpartiet prioriterer
utdanning og forskning høyt og ønsker å få til
et reelt løft for disse områdene.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) synliggjør
en kraftig satsing på utdanningssektoren. Senterpartiet
foreslo at rammeområde 17 bevilges med 31 003 572 000 kroner,
som er 1 913 320 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.
Denne medlem viser til at Senterpartiet
i alternativt budsjett foreslo å styrke grunnfinansieringen
til universitet og høgskoler med 50 mill. kroner ut over regjeringens
forslag. Senterpartiet vil videreføre FUNN-ordningen i
ett år i påvente av en ny FoU-ordning for næringslivet
basert på Hervik-utvalgets innstilling. Senterpartiet foreslo å øke
bevilgningene med 450 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem vil peke på at
regjeringen i tilleggsproposisjonen setter stipendandelen til 30
pst. Senterpartiet vil følge opp sine løfter fra
stortingsbehandlingen av kvalitetsreform av høyere utdanning
om å øke stipendandelen til 40 pst.
Dette medlem går imot
forslaget om å avvikle ordningen med inntektsavhengig tilbakebetaling
av studielån. Dette medlem vil videreføre
dagens ordning med differensiert kostnadsnorm for utenlandsstudenter. Dette
medlem mener det er behov for økt tempo i byggingen
av studentboliger, og forslo i alternativt budsjett en kraftig økning
for å muliggjøre bygging av i overkant av 200
ekstra studentboliger i 2002.
Dette medlem vil videreføre
dagens ordning med differensiert kostnadsnorm for utenlandsstudenter. Dette
medlem vil opprettholde tiltaksstipend som blir gitt til
borteboende elever i videregående opplæring som
har hjemmene sine i Finnmark eller Nord-Troms.
Dette medlem understreker betydningen
av landslinjene og foreslår å opprettholde det øremerkede statstilskuddet
til landslinjer for å sikre at landslinjene blir opprettholdt.
Videre vil Senterpartiet opprettholde lærlingetilskuddet
på dagens nivå for å sikre tilgangen på lærlingeplasser,
og har i alternativt budsjett foreslått å øke
bevilgningen over de fylkeskommunale rammer med 48 mill. kroner
til dette.
Dette medlem vil peke på at
utlånsordningen av bøker i videregående
skole er arbeidskrevende og byråkratisk, og vil endre ordningen
til en stipendordning. (Bevilgningen på post 62 under kap.
223 overføres derfor til kap. 2410 post 71).
Skolefritidsordningen er et viktig og nødvendig
tilbud for mange elever. For å redusere foreldrebetalingen
foreslår dette medlem å øke
bevilgningen med 60 mill. kroner.
Dette medlem viser til Senterpartiet
i alternative budsjett foreslo å løfte tilskuddssatsen
til kommunale musikk- og kulturskolene fra 71,55 kroner til 100
kroner, noe som innebærer en økning i bevilgningen
på 37,2 mill. kroner. Denne styrkingen vil føre
til økt kulturaktivitet i kommunene, og er en viktig del
av Senterpartiets styrking av oppvekstmiljøet.
Dette medlem mener det må tas
et kraftig løft for å sikre hele landet bredbåndtilknytning. Dette
medlem mener det er en god og framtidsrettet investering å sikre
alle skoler bredbåndtilknytning. I 2002 vil Senterpartiet øke
bevilgningen med 400 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem vil videre vise
til Senterpartiets prioriteringer i rammeområde 19. Her
understrekes nødvendigheten av gode rammevilkår
i kommunene for å finansiere en grunnskole tilpasset hver
enkelt elevs forutsetninger.
Dette medlem vil understreke
at kap. 295 Presteskapet er styrket med 15 mill. kroner i Senterpartiets budsjett
i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002). Denne styrkingen er gjort
for å innfri deler av fridags-avtalen som ble inngått
i 2001.
Dette medlem er opptatt av å sikre
gode etter- og videreutdanningstilbud for voksne. Dette medlemviser til Senterpartiets alternative
budsjett hvor det blir foreslått å øke
bevilgningen til voksenopplæring med 10 mill. kroner.
Når det gjelder budsjettposter som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Ved regjeringsskiftet 19. oktober 2001 ble det
varslet enkelte endringer i departementsstrukturen. Et nytt Utdannings-
og forskningsdepartement opprettes fra 1. januar 2002. Kirkesakene
og tilskudd til trossamfunn m.v. blir fra samme dato overført
til et nytt Kultur- og kirkedepartement, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 (2001-2002) fra regjeringen Bondevik II.
Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter
det nye Utdannings- og forskningsdepartementet, Læringssenteret,
statens utdanningskontorer, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)
og samisk utdanningsadministrasjon. Tilskudd til trossamfunn m.v.
gjenfinnes under kap. 310.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 148 563 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, foreslår en reduksjon på 5
mill. kroner over post 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
i proposisjonen allerede har kuttet 8 mill. kroner i utdanningsadministrasjonen.
Disse medlemmer finner det uforsvarlig å gjennomføre
ytterligere kutt slik flertallet foreslår, både med
hensyn til belastningen for departementets ansatte og med hensyn
til de arbeidsoppgaver som skal utføres.
Disse medlemmer slutter seg til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen har merket seg at departementet
har utformet en finansieringsmodell basert på 3 hovedelementer:
Basisbevilling, studentfinansiering og forskningsfinansiering. Denne
modellen er ment å dekke en intensiv basert del og en strategisk
del.
Ved behandling av Innst. S. nr. 337 (2000-2001)
sa en enstemmig komité:
"Finansieringsordninga skal ta ivare omsyn som planlegging,
kontinuitet og behovet for endring. Komiteen ser det som viktig
at det til ein viss grad vert lagt opp til finansieringsordningar
som stimulerer til auka kvalitet og aktivitet."
Videre var komiteen av den oppfatning at man ønsket å komme
tilbake til utformingen av finansieringsordningene ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2002.
Disse medlemmer viser til at
departementet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) har utarbeidet en ny finansieringsmodell
for høyere utdanning. Departementet har i henhold til proposisjonen
utarbeidet en modell basert på en basiskomponent, en undervisningskomponent
og en forskningskomponent. Fordelt på følgende:
gjennomsnitt basistilskuddet ca. 60 pst. av budsjettrammen, undervisningstilskuddet
25 pst. og forskningstilskuddet ca. 15 pst. Disse medlemmer vil
peke på at bare innenfor finansieringen av våre
fire universitet synes det å avtegne seg tendenser til
forskjellsbehandling med hensyn til basisbevillingen, hvor universitetet i
Oslo kommer klart dårligst ut. Videre er disse medlemmer usikre
på om 25 pst. av den totale bevilling til den enkelte institusjon
vil være intensivt motiverende for opplæring av
studenter.
Disse medlemmer ber derfor om
at det settes i gang et prosjekt av departementet for å gjennomføre forsøk,
spesielt i forhold til komponenten som gjelder studentfinansiering.
Forsøket bør innrettes slik at den statlige finansieringen
følger studenten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sette
i gang et prosjekt for å gjennomføre forsøk,
spesielt i forhold til komponenten som gjelder studentfinansiering.
Forsøket bør innrettes slik at den statlige finansieringen
følger studenten. Prosjektet evalueres fortløpende.
Norges forskningsråd foretar evalueringen."
Disse medlemmer vil peke på at
studentenes rentekostnad vil stige til over 7 pst. fra 2002. Studielån utgjør
en stor belastning på den enkeltes økonomi etter endt
utdannelse. Fremskrittspartiet ønsker at renten på studielån
settes tilsvarende renten i det langsiktige kredittmarkedet. På bakgrunn
av ovennevnte vil disse medlemmer at det gjennomføres
forsøk med finansiering av studielån for studenter
hvor lånekassen tar opp lån i lavrenteland. Forsøket
skal omfatte studenter som tar hele sin opplæring i utlandet.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 109 015 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen, viser til at Læringssenteret forvalter tilskuddsordningen
til læremidler. Ordningen omfatter utvikling og produksjon
av læremidler både for små elevgrupper
og smale fagområder, og for språklige minoriteter. Flertallet vil
understreke ansvaret for å sikre utgivelse av parallellutgaver. Flertallet viser
til at bøker skal foreligge på begge målformer
ved skolestart.
Flertallet viser til at Læringssenteret
ble opprettet 1. september 2000. Senteret skal være et
nasjonalt kompetansesenter med hovedvekt på utviklings-
og evalueringsoppgaver. Flertallet merker seg at
det foreslås å legge den faglige enheten for pedagogisk-psykologisk
tjeneste (PPT) til senteret. Dette er flertallet enig
i. Flertallet mener dessuten at det bør vurderes å samordne
andre statlige virksomheter som driver utvikling og forskning rettet
mot utdanningssektoren. Slik samordning bør skje parallelt
med en løpende evaluering av Læringssenteret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen vil vise til at Læringssenteret
har ansvaret både for utvikling, evaluering og produksjon
av blant annet læremidler. Disse medlemmer ser det som
betenkelig at utviklingsarbeid og kvalitetssikring ligger til samme organ. Disse
medlemmer vil videre vise til at læremidler så som
bøker skal foreligge på begge målformer
ved skolestart. Dette prinsipp må også ha relevans
i forholdet til lydbøker, materiell, punktskrift med mer.
I denne sammenheng vil disse medlemmer peke på at
den elektroniske utvikling vil medføre at stadig nye tilbud
blir gjort tilgjengelig for elever/studenter. Dersom elektroniske
læremidler eller IKT på sikt avløser
den tradisjonelle læreboken vil vedtaket om parallellitet
også gjøres gjeldende her. Bare omkostningene
ved å gjøre programvare tilgjengelig på begge
målformer til samme tid vil være betydelige. Disse
medlemmer vil derfor fremme forslag om at parallellutgaver
kun gjøres gjeldende for trykte læremidler.
Disse medlemmer merker seg at
den faglige enheten for PPT foreslås lagt til Læringssenteret.
Disse medlemmer anser det slik at den faglige tilknytningen blir
bedre ivaretatt gjennom kompetansesentrene for spesialundervisningen.
Komiteen merker seg
at Statens lærerkurs er foreslått nedlagt og oppgavene
skal overføres til Læringssenteret. Komiteen vil
understreke at ved omleggingen er det viktig at det fortsatt blir
kanalisert ressurser til organisasjoner og institusjoner som har
drevet etterutdanningstilbud slik at et mangfold av tilbud blir
opprettholdt.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i løpet av 2002 vil legge om de nasjonale oppgavene som
Norgesnettrådet ved Statens lærerkurs har hatt
for etter- og videreutdanning av lærere. Komiteen mener
det er behov for at departementet foretar en nærmere utredning
av hvordan organiseringen av etter- og videreutdanning av lærere
skal være i framtiden. Komiteen vil derfor
be om at departementet på bakgrunn av en bredere utredning
av saken, kommer tilbake til Stortinget med vurderinger i stortingsmeldingen
om lærerutdanningen. Inntil en bredere utredning foreligger
opprettholdes Statens lærerkurs som organ for fordeling
av midler innenfor budsjettrammen på kurs som allerede er
utlyst for 2002.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 106 127 000 under dette kapitlet. Utdanningskontorene
skal innlemmes i fylkesmannsembetet, jf. Innst. S. nr. 307 (2000-2001).
Aktivitetene vil bli konsentrert om tilsyn, klage og enkelte forvaltningsoppgaver.
Departementet kommer tilbake til dette i budsjettforslaget for 2003.
Komiteen viser til
at de statlige utdanningskontorene skal innlemmes i fylkesmannsembetene
i de respektive fylkene. Planarbeidet er startet opp med sikte på overføring
fra 1. januar 2003. I den forbindelse drøftes bl.a. oppgavene
til utdanningskontorene.
Komiteen avventer departementets
vurdering og forslag til oppgaver til utdanningskontorene og har merket
seg at departementet vil komme tilbake til dette i budsjettforslaget
for 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, reduserer bevilgningen med 3 mill. kroner. Flertallet viser
til at utdanningskontorene skal være bindeledd mellom departementet
og kommunene/fylkeskommunen. Flertallet understreker
at utdannings-kontorene må prioritere
utviklings- og rettledningsoppgavene fremfor tradisjonelt tilsyn
og lovlighetskontroll. Å hjelpe kommuner og skoler til å arbeide målbevisst
med kvalitetsutvikling er en prioritert oppgave. Flertallet mener
derfor at det må brukes mindre ressurser på kontroll
og rapportering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til bevilgningsforslaget.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 5 395 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteen viser til at foreldreutvalget
for grunnskolen skal arbeide for å styrke engasjementet
til foreldrene. Økt engasjement og medvirkning fra foreldrene er
viktig for blant annet å styrke grunnskolens holdningsskapende
arbeid. Komiteen vil understreke at skolering av
foreldrerepresentantene må være en prioritert
oppgave for FUG.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen vil vise til at det drives
et utstrakt arbeid innenfor området å styrke elevenes
sosiale kompetanse. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til skolemeglingsprogrammet, professor Olweus sitt mobbeprogram
og andre program omtalt i Nordahl-utvalgets innstilling. Felles
for alle tiltakene som brukes er et likeverdig samarbeid mellom
de forskjellige instanser og foreldrene. Disse medlemmer vil
iht. ovenstående påpeke viktigheten av at Foreldreutvalget
for grunnskolen får en selvstendig rolle i utarbeidelsen
av eventuelle nye programmer.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 25 687 000 under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg Sametingets engasjement for kompetanseoppbygging i samiske kjerneområder. Komiteen ser
det som viktig å bygge opp relevant kompetanse blant ungdom
i indre Finnmark og stiller seg positiv til det lokale initiativ
for å etablere et utdanningstilbud i tekniske fag rettet
mot ungdom i indre Finnmark.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen ønsker ikke å opprettholde
Sametinget, og foreslår derfor å fjerne tilskuddet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at alle mennesker uavhengig
av rase, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse er like
betydningsfulle, og ønsker derfor ikke å opprettholde
et mulig kompliserende ledd i forvaltningen. Disse medlemmer har
merket seg at det nå blir viktig å legge til rette
for å få bygget opp kompetansen blant ungdom i
Finnmark for å kunne møte et øket behovet for
arbeidskraft i landsdelen.
Grunnskolen og videregående opplæring
er fra 1. januar 2002 samlet i én programkategori 07.20. Bevilgningene
omfatter særlige tiltak utenom den vanlige finansieringen
gjennom rammetilskudd og andre inntekter til kommunene og fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen viser til at skolene i Norge
mange steder er i svært dårlig forfatning. Gjeldende
forskrift om miljørettet helsevern i skoler blir i svært
mange tilfeller ikke fulgt. Arbeidsmiljøet som tilbys mange
skolebarn i Norge er etter disse medlemmers mening
uakseptabelt dårlig. Sammenholdt med landets store oljeformue
og landets store overskudd på statsbudsjettet (for 2002 anslått
til 173 mrd. kroner) finner disse medlemmer denne
situasjonen uakseptabel.
Disse medlemmer viser til at
det både i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er
avsatt 15 mrd. kroner til utlån for kommuner som vil foreta
opprustning av skolebygg. Låneordningen skal være
helt rentefri og med avdragsfrihet i 5 år.
Disse medlemmer viser til at
regnskapsforskriftene for kommunene må endres slik at kommunene slipper å avsette
avdrag på lån i sine årlige regnskaper selv
om kommunene er innrømmet avdragsfrihet, og ber Regjeringen
sørge for at slik endring i forskriftene blir gjennomført
snarest.
Disse medlemmer har som utgangspunkt
at det er eier av skolebygningen som har ansvaret for vedlikeholdet.
Innenfor dagens lovverk og finansieringsmodell er det kommunene/fylkeskommunene
som har ansvaret for at det er tilstrekkelig skolekapasitet.
Disse medlemmer ber imidlertid
om at det fremmes sak for Stortinget med vurdering av statlig overtagelse
av skolebygningsmassen, for å sikre et jevnt godt fysisk
skolemiljø i hele landet uavhengig av kommunale prioriteringer.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 899 923 000 under dette kapitlet. Departementet
varsler i St.prp. nr. 1 (2001-2002) endring i opplæringsloven
i forbindelse med forslaget om å øke kommunenes
frie inntekter med 25 mill. kroner slik at de kan dekke alle kostnader
ved leirskoleopphold fra høsten 2002.
Komiteen viser til
at tilskuddet til virkemiddeltiltak er foreslått redusert. Komiteen viser
til at dette er en overslagsbevilgning. Tilskuddet gis til skoler
som oppfyller bestemte krav. Virkemiddeltiltakene er viktige for å sikre
lærerrekruttering til skoler som sliter med å skaffe
kvalifiserte lærere. Komiteen vil understreke
at gjeldende regler for tilskudd skal føres videre. Dersom
det skal gjøres endringer i regelverket må disse
forelegges Stortinget og være del av et samlet opplegg
for rekruttering av lærere.
Komiteen merker seg at departementet
i løpet av 2002 vil legge fram en sak om grendeskoler og
skolenedlegging, jf. vedtak i Stortinget nr. 560, 2000. Komiteen ser
positivt på at Regjeringen vil følge opp grendeskolenes
situasjon, og avventer Regjeringens sak for Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at bevilgningen for 2001 under
post 65 av Regjeringen er foreslått redusert med en bevilgning på 26,2
mill. kroner grunnet mindre opplæringsbehov enn forventet.
På denne bakgrunn reduserer flertallet bevilgningen
for 2002 med 12,8 mill. kroner, men forutsetter at tilbudet om opplæring
ikke svekkes og at behovet vurderes på ny i Revidert nasjonalbudsjett
for 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flertallet
foreslår tilskuddet til opplæring for språklige
minoriteter i grunnskolen (post 65) redusert med 12,8 mill. kroner. Disse
medlemmer ser det som svært viktig å opprettholde
de muligheter elever fra språklige minoriteter har for
opplæring i samsvar med evner og forutsetninger. Disse
medlemmer ønsker ikke å svekke disse mulighetene
og opprettholder Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteen mener at
grunnskolen skal være gratis. Alle aktiviteter som er en
del av skolens faglige og pedagogiske opplegg med grunnlag i læreplanene,
skal være fri for egenbetaling. Komiteen fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endring av opplæringslova slik at gratisprinsippet
i grunnskolen blir reelt."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det i rammetilskuddet til kommunene er lagt inn 100 mill. kroner
til økt timetall på 2.-4. årstrinn for å styrke
norskfaget. Disse medlemmer er enig i at ressursrammene
til grunnskolen på denne måten økes og
at ressursene settes inn på barnetrinnet. Disse
medlemmer vil understreke at denne økte statlige
satsningen må bli en reell styrking av barnetrinnet over
hele landet. Disse medlemmer erkjenner at kvalitetsutvikling
kan gjennomføres på ulike måter, og det
må være lokale forhold som avgjør hvorledes
den økte statlige ressursinnsatsen skal brukes. Økt
timetall eller økt lærertetthet kan begge være
virkemidler for å styrke elevenes skrive- og leseferdigheter.
Disse medlemmer viser til at
de frie inntektene er økt slik at kommunene fra høsten
2002 skal dekke alle kostnadene med leirskoler. Undersøkelser
viser at samlet utgjør foreldrebetalingen i grunnskolen
ca. 210 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Stoltenberg foreslo å doble gjennomsnittssatsene
for det statlige tilskuddet til skolefritidsordningen i løpet av
neste stortingsperiode for å redusere foreldrebetalingen. Disse
medlemmer er enig i dette. Disse medlemmer merker
seg at det er store variasjoner mellom kommunene i foreldrebetalingen
til SFO. Disse medlemmer mener det i løpet
av stortingsperioden må etableres en ordning med maksimal
foreldrebetaling i skolefritidsordningen.
For å ivareta kommunenes
selvstyre mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti dette bør utformes som et tilbud til
kommunene, der staten yter tilskudd til de kommuner som ønsker å gå inn
på en slik ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen viser til partiets modell
for finansiering og drift av skoler, direkte statlig finansiering
kanalisert gjennom den enkelte elev kombinert med fri adgang til
etablering av skoler og fritt skolevalg for elever og foreldre.
Disse medlemmer viser til sin
innledende merknad under dette området.
Disse medlemmer viser til at
det i rammeoverføringen til kommunene er avsatt 100 mill.
kroner til en ekstra undervisningstime i norsk for 2.-4. klassetrinn fra
høsten 2002.
Disse medlemmer viser til den
svært anstrengte økonomien i mange kommuner, og
regner med at de midlene som er tenkt brukt til en ekstra undervisningstime
i stor utstrekning vil bli brukt til budsjettsaldering i kommunene.
Det er etter disse medlemmers syn derfor stor mulighet
for at ekstra undervisningstid ikke gjennomføres.
Disse medlemmer ber derfor Regjeringen
sørge for øremerking av de 100 mill. kroner og
at Stortinget får melding om hvordan dette blir gjort.
Disse medlemmer ser på skolefritidsordningen som
et positivt bidrag for mange foreldre i en travel hverdag. Disse
medlemmer viser i den anledning til Frikommune-forsøkene
hvor skolefritidsordningen oppstod på bakgrunn av foreldrenes
behov for barnepass. Etter disse medlemmers oppfatning
bør skolefritidsordningene gjøres om til selvstyrte
enheter basert på brukernes behov for tjenester, og unntas
fra offentlige reguleringer og inngrep som vi kjenner det fra barnehagene.
Ved en slik definering kan dette tilbudet gjøres selvfinansierende.
Disse medlemmer viser også til
at Fremskrittspartiet prinsipielt er motstander av å tilby
morsmålundervisning til flyktninger og innvandrere. Disse medlemmer mener
at morsmålsundervisning er et ansvar for den enkelte familien
og derfor ikke skal belaste det offentlige.
Disse medlemmer peker på at
leirskoleundervisning kan være et viktig bidrag til opplæringen
dersom tilbudet utformes som en naturlig forlengelse for de fagområder
som omtales i læreplanen. Disse medlemmer mener
imidlertid at et slikt undervisningsopplegg bør dekkes
innenfor kommunenes totale rammer avsatt til undervisning.
Disse medlemmer viser også til
at det er viktig at grunnskoleopplæringen ivaretar også de
barn som av ulike grunner ikke kan delta på et slikt opphold
pga. funksjonshemning eller sykdom.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å legge til rette for og sikre at alle elever
i den norske skolen får et fullverdig og kvalitativt godt
tilbud, også elever som har en funksjonshemning som krever
en tilrettelagt undervisning.
Etter disse medlemmers syn bør
budsjettet derfor tilføres ekstra midler for elever med
særskilte behov, for blinde og svaksynte og for elever
med dysleksi og lignende.
Disse medlemmer viser til partiets
forslag til alternativt statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.
Disse medlemmers prioritering
og votering ved behandling av komiteens rammebudsjett gir uttrykk for
disse representanters subsidiære holdning, og er begrunnet
med Fremskrittspartiets støtte til Regjeringens budsjett
fremkommet gjennom kabinettforslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiets i sitt alternative budsjett foreslo å øke
rammetilskuddet til kommunene med 2,8 mrd. kroner, i frie midler. Dette
medlem mener at en styrking av kommunene er nødvendig
for å sikre en kvalitativt bedre grunnskole som tar godt
vare på alle barn. Dette medlem vil også vise
til at Senterpartiet i tillegg ville foreta en gjeldslette overfor
kommunene med 12 mrd. kroner. Dette ville frigjort midler som kommunene
kunne benyttet til å styrke undervisningen i grunnskolene.
Dette medlemunderstreker
nødvendigheten av lavere foreldrebetaling i skolefritidsordningen
og viser til at Senterpartiet styrket posten med 60 mill. kroner
i sitt alternative budsjettforslag for å senke foreldrebetalingen
vesentlig. Dette medlem vil videre vise til Dokument
nr. 8:2 (2001-2002) fremmet av Magnhild Meltveit Kleppa, Rune J.
Skjælaaen og Eli Sollied Øveraas om rett til gratis
SFO for barnefamilier som er uten arbeid og uten annen inntekt enn
sosialhjelp.
Komiteen vil peke
på at det har vært en positiv utvikling for kulturskolene
i de aller fleste kommuner etter at Stortinget lovfestet musikk-
og kulturskolene i 1998. Det er grunn til å understreke
det viktige arbeidet som Norsk kulturskoleråd har gjort
for å utvikle kulturskoletilbudet i hele landet.
Komiteen har merket seg at det
såkalte Eikemo-utvalget allerede sommeren 1999 utgav utredningen "Kulturskolen
- kunststykket i kommunenes satsning for et rikere lokalmiljø". Komiteen viser
til merknaden fra komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001)
om at en sak på grunnlag av denne utredningen legges fram
for Stortinget til behandling. Komiteen har merket
seg at dette ikke har skjedd og ber igjen om at saken, inkludert
vurdering av tilskuddssats, fremlegges.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
regjeringen Bondevik II sitt forslag om å kutte 6 mill.
kroner i den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer viser
til forslag i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Disse medlemmer mener
at det er nødvendig å satse på kunst
og kultur som en naturlig del av skolen. Samarbeidet mellom kulturliv
og skole har blitt styrket de siste årene, blant annet
gjennom Reform 94 og handlingsplanen Broen og den blå hesten. Disse
medlemmer vil understreke at den kulturelle skolesekken
utvikles i nært samarbeid med kommunene. Det handler om å legge
til rette for at skolebarn får lettere tilgang til, gjør
seg kjent med og får et aktivt og positivt forhold til
kulturytringer av alle slag, Disse medlemmer ønsker derfor
at alle barn får en slik ryggsekk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen har det syn at de kommunale
musikk- og kulturskolene kan være et tilbud til stor glede
og nytte for den enkelte elev.
Imidlertid er dette ikke et tilbud beregnet
på alle barn, men kun en mindre gruppe spesielt interesserte. Så lenge
musikk og kultur ikke ansees å være av avgjørende
betydning for alle og dermed ikke er innført som eget fag
i L97, ønsker ikke disse medlemmer at dette
skal være en offentlig finansiert primæroppgave.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 41 767 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 110 872 000 under dette kapitlet.
Ordningen med tilskudd til utlån av læremidler
foreslås avviklet. Tilskudd til landslinjer foreslås
avviklet. Fylkeskommuner med mange landslinjer vil bli vurdert særskilt
i forbindelse med tildeling av skjønnsmidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen viser til innledende merknad
om skolebygg og understreker at situasjonen for bygningsmassen også i
videregående skole mange steder er som beskrevet i merknaden.
Etter disse medlemmers mening
er det nå viktig å få nedlagt fylkeskommunene,
der hovedoppgaven nå er overført til staten gjennom
sykehusreformen.
I lys av slik nedleggelse understreker disse
medlemmer viktigheten av å få vurdert
statlig overtagelse av skolebygningsmassen for å sikre
et jevnt godt fysisk skolemiljø i hele landet uavhengig
av kommunale penger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til departementets forslag om å avvikle
dagens tilskudd til utlånsordning for lærebøker
i videregående opplæring. Flertallet viser
også til departementets henvisning til en helhetlig gjennomgang
av støtteordning fra Lånekassen til unge i ordinær
videregående utdanning. Med bakgrunn i erfaringer fra eksisterende
ordning som flertallet er kjent med, er man positiv
til denne fremgangsmåten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at gratis læremidler
er et av de viktigste tiltakene for å redusere kostnadene
for elever og for å nå målet om gratis
læremidler fra høsten 2003. Disse medlemmer viser
til at målet med ordningen er å redusere kostnadene
til lærebøker for elever i den videregående opplæringen
og at det blir utviklet digitale læremiddel fritt tilgjengelig
på Internett. Disse medlemmer har merket
seg at regjeringen Bondevik II har fjernet bevilgningen til gratis
læremidler i videregående opplæring. Disse
medlemmene registerer at regjeringen Bondevik II ikke innfører
noe alternativ, og ønsker å utrede en stipendordning
knyttet til læremidler for videregående opplæring. Disse
medlemmer vil understreke at det er en kjensgjerning at
utgifter til bøker og utstyr kan komme opp i flere tusen
kroner per år, og at dette er en stor belastning for elever
og deres familier. Disse medlemmer vil understreke
at elevene blir skadelidende når ordningen fjernes uten alternativ. Disse
medlemmer mener at retten til videregående opplæring
står i fare fordi bokutgiftene kan blir så store
at enkelte elever vil få vanskeligheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til opplæringslovens § 9-3 (Lærebøker og
andre læremiddel) kommentarutgave av 2001 side 259:
"Opplæringsloven med forskrifter inneholder
ikke noe forbud mot reklame i lærebøker eller
andre læremidler."
Disse medlemmer understreker
at muligheten som ligger i reklamefinansierte bøker/læremidler
må gjøres bedre kjent for elever, foreldre og
lærere.
Disse medlemmer forutsetter at
Regjeringen følger opp dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til innledende merknader og til finansinnstillingen Budsjett-innst.
S. I (2001-2002) hvor Sosialistisk Venstreparti bevilger 400 mill.
kroner til et eget bokstipend i videregående skole øremerket læringsmateriell.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett avsatte 103 mill.
kroner som en start på læremiddelstipend for elever
i videregående skole over kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning. Utlånsordningen av lærebøker
er ikke en tilfredsstillende ordning for elevene. Dette medlem viser
til at læremiddelkostnadene for disse elevene er høye
og ser de 103 mill. kronene som en start på oppbygging
av en stipendordning som skal gi elevene gratis lærebøker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at tilskuddet til landslinjer
blir endret. Disse medlemmer vurderer ordningen som
viktig og er tilfreds med at den blir videreført. Disse
medlemmer viser til budsjettavtalen og legger inn 109,8
mill. kroner til landslinjene. Flertallet mener
at landslinjer som er særskilt kostnadskrevende eller har
nasjonal betydning bør prioriteres. Flertallet ber
Regjeringen om å komme tilbake med en total gjennomgang
av tilskuddsordningen for landslinjene i Revidert nasjonalbudsjett
for 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ser med tilfredshet på finansinnstillingens
forslag til økte rammer for å opprettholde tilskuddet
til landslinjene. Disse medlemmer vurderer tiltaket
som viktig, og vil derfor videreføre ordningen med landslinjer.
Disse medlemmer merker seg flertallets
kutt på landslinjene med 30 mill. kroner sammenlignet med Stortingets
vedtak for rammeområde 17. Disse medlemmer merker
seg at det ikke blir skissert hvor og hvordan kuttet skal iverksettes,
og den usikkerheten som dette medfører for den enkelte
skole og elevene. Disse medlemmer mener dette også strider
mot grunnlaget for finanskomiteens utvidelse av netto utgiftsramme
med 139,2 mill. kroner.
Når det gjelder United World
College og deres drift i Norge, vil komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, gå inn for å bevilge 1,5
mill. kroner til Røde Kors United World College. Flertallet peker
på at et flertall i komiteen i sine kommentarer for budsjettet
i 2001 ba departementet ta hensyn til lønnsvekst og vedlikehold
i budsjettet for 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil bevilge 2,5 mill. kroner
til Røde Kors United World College.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 335 906 000 under dette kapitlet.
Skriftlig avgangsprøve i grunnskolen opprettholdes (post
1).
Nye midler til seniortiltak for lærere
er avsatt over de nye postene 62 og 63. Dette vil bli innlemmet
i rammetilskuddet fra 1. januar 2003. I Tillegg nr. 2 til proposisjonen
er det redegjort nærmere for avtalen om endringer i lærernes
arbeidsvilkår.
Komiteen merker seg
at departementet og partene har kommet til enighet om "endring i
lærernes arbeidsbetingelser".
Komiteen er kjent med at Stiftelsen
Arkivet i Kristiansand har søkt om 1,5 mill. kroner for
2002. I lys av det viktige arbeidet stiftelsen driver i kampen mot
vold og rasisme, og det nettverket som er bygd opp innen skoleverket,
ber komiteen departementet vurdere økt støtte
til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, understreker at sentralt utarbeidede prøver
fortsatt skal være en viktig del av den samlede elevevalueringen.
I en omlegging skal dette fortsatt gjennomføres innenfor budsjettrammen
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) på 98,2 mill. kroner. Disse
partier ser på en slik omlegging som en effektivisering
uten at evalueringsgrunnlag eller bruk endres. Målet med
omleggingen er effektivisering og kvalitetsheving.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at flertallet
vil opprettholde regjeringen Stoltenbergs forslag om å redusere
bevilgningen til skriftlig avgangsprøve i grunnskolen med
12 mill. kroner. Disse medlemmer mener obligatorisk
eksamen etter grunnskolen er et viktig tiltak i læringsprosessen
for elevene. Disse medlemmer ønsker ikke å svekke denne
viktige delen av den samlede elevvurderingen og opprettholder Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til St.prp.
nr. 1 (2001-2002) om omlegging av ordningen med skriftlig avgangsprøve
i grunnskolen, og Regjeringens forslag om ikke å legge om
ordningen. Disse medlemmer framhever at forslaget
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) ikke går ut på å fjerne
skriftlig eksamen i grunnskolen, men er et ledd i arbeidet med å utvikle
vurderingsformer og ordninger som i større grad måler
læringsresultatet til elevene. Disse medlemmer mener
at målet er en skole preget av kvalitet og mangfold, der
elevene er aktive deltakere i læringsarbeidet. En omlegging
av eksamensordningen er et ledd i et utviklingsarbeid for å finne fram
til gode læringsmetoder. Disse medlemmer vil
understreke at skolen skal forberede den enkelte elev i et samfunn
i rask utvikling. Det er viktig at eksamen som vurderingsform blir
fortløpende evaluert, da dette er en form for sluttkompetansebevis
som vil følge elevene livet ut.
Disse medlemmer merker seg videre
at bevilgningen til opplæring innenfor kriminalomsorgen
er ført videre på samme nivå som i 2001. Disse
medlemmer mener Regjeringens forslag ikke dekker merutgiftene
som følge av Ila fengsels overgang til forvaringsanstalt,
lønnstilleggene til lærerne og økte soningsplasser
ved Stavanger fengsel. Disse medlemmer viser til
at Ilas overgang til forvaringsanstalt medfører en endring
i fangebefolkningen slik at det blir flere innsatte med særlige
behov. I Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) fra Justisdepartementet viser
departementet til at:
"... innføring av forvaring (vil) få økonomiske
konsekvenser for forvaltningssamarbeidende etater, herunder skole-
og helsemyndigheter."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at individuell vurdering ved hjelp av karakterer på ungdomstrinnet
på sikt bør utgå. Disse medlemmer mener
at bare bruk av karakterer er uheldig fordi de fører til
ensidig fokusering på deler av læreplanene og
i tillegg blir mindre aktuelle når alle elever har rett
til videregående opplæring. Disse medlemmer mener
dessuten at individuelle karakterer, som vurderingsform, i for stor
grad styrer valg av opplæringsmetode. Skal skolene utvikles
mot læreplanenes mål om å utvikle det
samarbeidende, det skapende og det integrerte menneske, må en
i vurderingsarbeidet vri fokus bort fra enkeltkarakterer og over
til vurdering av læringsmiljø og læringsarbeid.
Disse medlemmer mener dessuten
at ensidig bruk av karakterer som vurderingsform er med på å øke
presset på den enkelte elev. Elever som ikke oppnår
gode fagkarakterer, vil lett oppfatte skoletiden som mislykket og
bli stemplet som skoletapere. Disse medlemmer mener
at mistrivsel ofte er et uttrykk for at en gjennom karakterer blir
minnet om at en ikke har lykkes i å reprodusere faktakunnskaper.
Disse medlemmer viser til at
elever og foreldre ofte vurderer skoler som gode og dårlige
på grunnlag av karakterstatistikk. Dette er med på å fremme
konkurranse mellom skolene med karakterstatistikken som konkurransegrunnlag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen har merket seg at et stadig økende
antall barn og unge begår til dels alvorlige lovbrudd.
Lovbruddene spenner fra tyveri til grov voldskriminalitet. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har fremmet krav
om å senke den kriminelle lavalderen for å kunne straffe
unge lovbrytere. En senking av den lavkriminelle alder for å kunne
idømme straff medfører at fengselsundervisningen
må legges om, og i sterkere grad ivareta unge innsatte.
Disse medlemmer har også merket
seg at det synes å være en sammenheng i den sterke økningen
av unge lovbrytere med manglende lese- og skriveferdigheter samt
at mange har falt ut av den offentlige skolen, og foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en sak om hvordan manglende lese- og skriveferdigheter, i kombinasjon
med drop-out fra skolen, påvirker unges mulighet til en
kriminell adferd."
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 360 268 000 under dette kapitlet,
herunder støtte til prosjekter for arbeid med verdier i
skolen og for tiltak mot problematferd.
Departementet legger for øvrig opp
til redusert aktivitet under dette kapitlet av hensyn til det samlede
budsjettopplegget.
Komiteen viser til
at det i proposisjonen er omtalt en rekke resultatmål og
oppgaver, og ber om at Stortinget får en tilbakemelding
om arbeidet innen utgangen av 1. halvår 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at forebyggende arbeid blant ungdom
mot mobbing, vold og rusmisbruk er av sentral betydning. Flertallet viser
til stiftelsen MOT sitt holdningsskapende arbeid for å redusere
mobbing, vold og rusmisbruk, blant annet gjennom skolebesøk,
skolering av instruktører og samarbeid med idrettslag,
kommuner og næringsliv. Flertallet foreslår å bevilge
2 mill. kroner til denne stiftelsen.
Flertallet mener at det er viktig
at skolen og samfunnet for øvrig er opptatt av verdier
som respekt for andres liv, helse og eiendom, respekt for andre
mennesker samt vekt på god oppførsel.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig folkeparti og Venstre legger stor vekt på kvalitetsutvikling
i skolen, og har stor tro på tiltak som utløser
og premierer lokal kreativitet, nytenking og engasjement. Disse
medlemmer ber derfor departementet utrede en bonusordning
for skoler som vil prøve ut nye arbeidsformer som et virkemiddel
for å stimulere til innsats, mangfold og kvalitet. Bonusordningen
prøves ut i småskala forsøk, og bevilgningen økes
med 5 mill. kroner til formålet i 2002. Disse medlemmer viser
til Regjeringens forslag om prosjektet Verdier i skolehverdagen
og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen mener at det er viktig å øke
kvaliteten på den undervisning som gis i Norge. Disse
medlemmer mener at denne oppgaven må løses
på flere måter. Ikke minst er fokusering på kvalitet
fremfor organisatoriske rammetiltak viktig.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets hovedmodell
for undervisning: Offentlig støtte kanalisert gjennom elever
og studenter og fri etablering av skoler/læresteder
innenfor rammen av en nasjonal standard for undervisning og studier. Disse
medlemmer ser at etablering av et uavhengig skoletilsyn med
ansvar for kvalitet og evaluering skal føre tilsyn med
tilbudet og bidra til kvalitetsutvikling som en del av en slik modell.
Innenfor dagens administrative ramme er en av
de konkrete måter å øke kvaliteten å gi
mulighet for økt etter- og videreutdanning for lærerne.
Dagens økonomiske prioriteringer gir ikke muligheter for
den nødvendige faglige oppdatering. En økt videre-
og etterutdanning vil gi et bedre tilbud til elevene både
fordi læreren får oppdatert kunnskap og fordi
en vil føle at den formidling som gjøres er av
bedre kvalitet. En sterkere satsing på nettopp dette vil
gjøre det enklere å rekruttere og beholde kvalifisert
arbeidskraft i undervisningssektoren.
Disse medlemmer understreker
at skolen er en viktig arena for verdiformidling og verdidebatt,
og vil styrke skolens arbeid med verdiformidling gjennom en kontinuerlig
verdidebatt i skolen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det er
lagt inn 500 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnskolen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 103 121 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen peker på at tilskudd
til de samiske skolene bør fjernes.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag
til alternativt statsbudsjett i finanskomiteens innstilling, Budsjett-innst.
S. I (2001-2002).
Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen omfatter
tilskudd til private skoler, spesialpedagogiske kompetansesentre
og tiltak, IKT i utdanningen og diverse andre tilskudd.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 319 663 000 under dette kapitlet, inkludert seniortiltak,
jf. Tillegg nr. 2 til proposisjonen.
Komiteen merker seg
at departementet og partene har kommet til enighet om "endring i
lærernes arbeidsbetingelser".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener privatskoleloven må gjennomgås
med sikte på en forenkling av godkjenningssystemet og kortere
saksbehandlingstid.
Flertallet viser til at privatskolene
ikke får tilskudd til kapitalutgifter eller husleie gjennom
gjeldende tilskuddsordning. Flertallet mener dette
er en forskjellsbehandling av private og offentlige skoler. Den
satsing på opprustning av skoleanlegg som nå er foreslått
via lån til kommunene, kommer heller ikke private skoler
til gode. Flertallet ber departementet arbeide for å sikre
et bedre økonomisk grunnlag for foreldres og elevers valgmuligheter
på disse områder.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å bevilge 15
mill. kroner til styrking av den private skolesektoren.
Disse medlemmer vil gjeninnføre
ordningen med tilskudd til undervisningsutstyr for private skoler som
får tilskudd etter tilskuddsregel 1, 2 og 4. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 4,5 mill. kroner til dette formål.
Disse medlemmer vil bevilge 2,5
mill. kroner til Røde Kors United World College, kap. 223
post 74. Dessuten vil disse medlemmer bevilge 5 mill. kroner
til Toppidrettsgymnas, kap 249 post 75, samt 1 mill. kroner i husleietilskudd
til høyskolen Barrat Due, kap. 282 post 70.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 13 (2000-2001) hvor det heter:
"Flertallet registrerer at departementet ikke har beregnet
en egen sats for skoler med rene linjeløp på linje
med offentlige skoler, herunder Kongshaug Musikkgymnas. Flertallet
mener det bør være egne satser for slike gymnas."
Disse medlemmer bevilger derfor
2 mill. kroner til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det
offentlige skolesystem skal representere en felles plattform for
barn og unge. Det skal være rom for alle, uavhengig av
sosial bakgrunn, religionstilknytning og verdigrunnlag. Disse
medlemmer mener det offentlige skolesystem gir alle barn
og unge samme rettigheter og muligheter til utdanning.
Disse medlemmer vil peke på at
tildelingen til private skoler er basert på et regelstyrt
system som gir rettigheter om støtte til alle skoler som
fyller kriteriene. Disse medlemmer vil derfor understreke
viktigheten av at departementets gjennomgang av læreplaner og
undervisningsopplegg for skoler som søker om godkjenning
og midler, sikrer barnas beste og gir foreldre trygghet for at staten
krever kvalitet i undervisningen gjennom en godkjenningsprosess.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at vi har et
skolesystem som er desentralisert, og som tåler svært
små endringer i elevtallet før systemet rakner. Disse
medlemmer vil understreke at etablering av privatskoler
kan medføre nedleggelse av offentlige skoler. Disse
medlemmer er derfor i mot opprettelsen av private skoler
der dette er en konsekvens.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
og Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst. S. nr. 3 (1998-1999)
Tilskudd til private skoler. Disse partiene foreslo der en annen
modell for statlig støtte til privatskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt Dokument-8 forslag om en likeverdig økonomisk
behandling av godkjente offentlige og private skoler, hvor også kapitalkostnadene
skulle regnes inn. Disse medlemmer vil videre vise
til at Norge har ratifisert konvensjoner hvor valgfri skolegang
blir betegnet som en menneskerettighet.
Av denne grunn er disse medlemmer i
tvil om de offentlige tilskuddssatsene med et etterslep for utgifter
på to år svarer til konvensjonenes krav om lik mulighet
til å velge noe annet enn det offentliges tilbud om opplæring.
Innenfor dagens system vil foreldrene til barn i den private skolen
bære det økonomiske ansvar for departementets
avtale med lærerne i den offentlige skolen om lønn
og andre tarifforhold.
Disse medlemmer viser derfor
til at det i Norge kun er foreldre med god økonomi som
kan velge alternativ opplæring for sine barn.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 803 150 000 på dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg at ansvaret for å gi alle elever en tilpasset opplæring
hviler på den enkelte kommune og fylkeskommune, og at kompetansesentrene
for spesialundervisning skal gi rettledning og støtte i
arbeidet lokalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil peke på at det i
2000 startet et 3-årig kompetanseutviklingsprogram for
PP-tjenesten og skoleledere (SAMTAK). Flertallet vil
peke på at slike utviklingsprogram er viktige verktøy
for å sette PPT bedre i stand til å gi det enkelte
barn god oppfølging og tilpasset tilbud.
Flertallet vil understreke behovet
for å ha fokus på det utadrettede arbeidet med
brukerne av spesialpedagogiske tjenester. Flertallet er
tilfreds med at departementet arbeider videre med å forholdet
til andre tjenesteleverandører, for eksempel habiliteringstjenesten. Flertallet mener
det er spesielt viktig at tiltak blir utredet og iverksatt raskt
når behovene er der.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen har merket seg at ansvaret
for å gi alle elever en tilpasset opplæring hviler
på den enkelte kommune og fylkeskommune, og at kompetansesentrene
for spesialundervisning kun skal gi de ansvarlige lokale myndigheter
rettledning og støtte i deres arbeid. Omorganiseringen
av kompetansesentrene iht. vedtak i St.meld. nr. 23 (1997-1998),
hvor 300 fagårsverk ble overført fra sentrene
til kommuner og fylkeskommuner sine PP-tjenester.
Disse medlemmer peker på at
målet med reformen var å sikre prinsippet om tilpasset
opplæring for alle barn, unge og voksne med særskilte
behov, og retten til spesialundervisning utover det de vanlige ressursrammene
og differeringsmodellene gir rom for. Disse medlemmer vil
i den anledning vise til at departementet ved utarbeidelsen viste
til forskjellene mellom - og også innenfor - grupper som
fysisk funksjonshemmede, synshemmede, hørselshemmede, de med
språk- og talevansker, med sosiale og emosjonelle vansker,
med sammensatte lærevansker eller spesifikke fagvansker.
Det er fortsatt store lokale forskjeller mht. organisering og tilrettelegging
av opplæringen, og det er etter disse medlemmers oppfatning
fortsatt viktig å videreutvikle kompetansen med tilfredsstillende
spisskompetanse.
Disse medlemmer vil også henvise
til den raske utviklingen nasjonen synes å være
i med hensyn til rusmisbruk – både når
det gjelder narkotiske stoffer og alkohol - og at omfanget sprer
seg til stadig yngre grupper. En slik utvikling viser at det foreligger
et behov for en fortsatt utvikling av stadig ny kompetanse.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 197 604 000 under dette kapitlet som ledd i oppfølgingsplanen for
IKT i utdanningen 2000-2003, jf. også Tillegg nr. 4.
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen følger opp den fireårige handlingsplanen
"IKT i norsk utdanning. Plan for 2000-2003". Komiteen påpeker
viktigheten av å støtte opp om bruk av IKT i undervisningen,
samt kompetanseheving blant lærere. Videre vil komiteen understreke
viktigheten av at alle elever i grunnskole og videregående
skole sikres tilgang på PC med Internett-tilkobling.
Komiteen reduserer bevilgningsforslaget
med 15 mill. kroner.
Komiteen vil understreke at breibandutbyggingen krever
en sterk offentlig satsing. Komiteen vil understreke
at skoler i distriktet har krav på like gode tekniske løsninger
innen IKT som skoler i sentrale strøk selv om kostnadene
er store.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flertallet
har funnet det forsvarlig å redusere post 21 med 15 mill.
kroner, og slutter seg til flertallets forslag om reduksjon.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er god og fremtidsrettet investering å sikre alle skoler
breibandtilknytning og har i sitt alternative budsjett lagt inn
400 mill. kroner for å sikre nødvendig fremdrift.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 52 349 000 under dette kapitlet (IKT-tiltak er flyttet
til kap. 248).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at den økonomiske
situasjon for toppidrettsgymnasene er vanskelig, og vil derfor øke
det særskilte toppidrettstillegget over post 75 med 5 mill.
kroner.
Programkategori 07.50 Voksenopplæring
omfatter tilskudd til studiearbeid i regi av studieforbundene, fjernundervisning,
folkehøgskoler, opplæring i norsk med samfunnskunnskap
for voksne innvandrere og annen opplæring for særlige
målgrupper, samt midler til kompetanseutviklingsprogrammet.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 408 993 000 under dette kapitlet.
Departementet kommer tilbake til budsjettmessige følger
av forhandlingene om arbeidstidsavtale i Revidert nasjonalbudsjett
for 2002.
Komiteen mener at
folkehøyskolene er et verdifullt tilskudd til skolesystemet.
Folkehøyskolene fremmer allmennutdanning og folkeopplysning. Komiteen har
merket seg at departementet har startet en gjennomgang av folkehøyskolens
status og rolle i utdanningssamfunnet.
Komiteen konstaterer at budsjettforslaget
foreslår å ta bort den særskilte stipendordningen
for elever som tar folkehøyskolen som fjerde år
i et videregående løp, jf. kap. 2410. Stipendordningen
er viktig fordi mange unge vil nøle med å ta opp
lån for å gå der, da de fleste skal fortsette
med en annen utdanning etterpå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, reduserer bevilgningen med 2 mill. kroner,
jf. svarbrev 3. desember 2001 fra departementet, og viser for øvrig til
flertallets merknader under kap. 2410.
Flertallet merker seg at regjeringspartiene
vil øke stipendandelen for elever ved folkehøyskolene
til 40 pst. mens de ikke mener det er nødvendig med en
slik stipendøkning for alle de andre studentene.
Flertallet legger til grunn at
elever ved folkehøyskolene skal inn under den nye støtteordningen
som flertallet har foreslått for alle studenter
med en samlet årlig støtte på 80 000
kroner og en stipendandel på 40 pst.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget,
jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001), gikk inn for utvidelse av skoleåret
for folkehøyskoler fra 9 til 10 mnd. Disse medlemmer vil
innføre skoleår på 10 mnd. fra studieåret
2002-2003. Disse medlemmer vil fra høsten
2002 gi en stipendandel til folkehøyskoleelevene
på 40 pst. slik at disse elevene opprettholder stipendbeløpet
om lag på dagens nivå. Til dette bevilger disse
medlemmer 20 mill. kroner over kap. 2410 post 70.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 903 707 000 under dette kapitlet. Reduksjonen har
bl.a. sammenheng med at tilbudet til grunnskoleopplæring
for innvandrere 16-20 år blir innlemmet i rammetilskuddet fra
1. august 2002.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteen vil understreke betydningen
av å opprettholde et sterkt fokus på å motivere
voksne med lese- og skrivevansker til å ta opplæring
og videreutdanning. Tilbudene bør også dekke de
som har problemer med matematikk og regneferdigheter.
Komiteen viser til de positive
studieresultater som er fremkommet ved Studiesenteret på Finnsnes.
Komiteen kan ikke se at det er
tungtveiende prinsipielle grunner til hinder for videre statlig
finansiering, og ber derfor Regjeringen ved fremleggelse av Revidert
nasjonalbudsjett for 2002 prioritere videre drift ved Studiesenteret
på Finnsnes.
Komiteen mener desentralisert
utdanning er et viktig supplement til den ordinære driften
ved universitetene og høyskolene, og at det fortsatt skal
være universitetene og høyskolene som må ha
ansvar for at det blir opprettet desentraliserte studietilbud.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen, vil videre understreke fylkeskommunenes, studieforbundenes
og fjernundervisningsinstitusjonenes felles ansvar for i nært
samarbeid å oppfylle voksnes rett til videregående
opplæring og til dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse.
Det må legges vekt på å utvikle et tett
regionalt samarbeid mellom høyskoler, regional forvaltning,
fjernundervisningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og næringslivet
for å dekke kompetansebehovet på en best mulig
måte, jf. Opplæringslovens § 4A 3 og
4A 4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen er enige i viktigheten i å rette
søkelyset mot voksnes manglende lese og skriveferdighet. Disse
medlemmer vil vise til at det foreligger forskning som viser
at lese og skriveferdigheten avtar, dersom den ikke blir holdt vedlike.
Etter disse medlemmers oppfatning bør dokumentasjon
av denne type få betydning for utforming av opplæringen,
både i forhold til etter- og videreutdanning av voksne
og i grunnopplæringen som omfatter alle grupper.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er kjent med at Midt i Norden (MIN) er
etablert av distriktskommuner for å ta del i kompetansesamfunnet. MIN
har etablert studiesentraler med toveis lyd-/bildekommunikasjon,
dataløsning og bredbåndtilknytning. Studiesentralene
tilbyr nettverksbasert undervisning fra høyere utdanningsinstitusjoner.
MIN er i etableringsfasen og har behov for prosjektmidler i en tre-års periode
for å utvikle et marked og en pedagogikk for nettverksbasert
undervisning.
Flertallet ber departementet
vurdere finansiering og komme tilbake til Stortinget med saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfreds med
at Norsk Fredssenter på Kornhaug ved Lillehammer er inne
ved årets budsjett. Disse medlemmer ønsker å synliggjøre
Narvik Fredssenter sitt finansielle behov, og viser til flertallets merknad
(Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre) ved behandling av statsbudsjettet for
1999, der det angitte flertall "ber departementet vurdere økonomisk
støtte til denne organisasjonen". Disse medlemmer ber departementet
følge opp anmodningen fra 1999.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 65 260 000 til drift av det nasjonale utviklingssenteret
VOX som ble opprettet 1. januar 2001 ved sammenslåing av Statens
ressurs- og voksenopplæringssenter, Norsk fjernundervisning
og Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt. Departementet vil
komme tilbake til instituttets oppgaver og ansvarsområde.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 63 (1999-2000)
er undervisningsvirksomheten ved tidligere Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV)
redusert med ytterligere 30 pst. Nivået på det språklige
opplæringstilbudet for voksne innvandrere synes derved å stå i
fare. Utviklingen, også på lengre sikt, vil bli
forsterket ved gjennomføring av økt arbeidsinnvandring.
En slik trend vil skape ytterligere press i det eksisterende tilbudet.
Spesielt vil dette være problematisk i områder
med et høyt antall fremmedspråkelige med familier.
Disse medlemmer har merket seg
at departementet i sin omtale bl.a. viser til at "utvikling og utprøving
av pedagogiske metoder, pedagogiske verktøy og ulike organisasjonsmåtar
som er tilpassa opplæringsbehova til vaksne". Denne målsettingen
kan være vanskelig å nå da selve undervisningstilbudet
nå blir overført til det fylkeskommunale apparat.
Videre er det et mål for 2002 at VOX sammen med aktuelle
parter skal videreutvikle rollen som tjenesteytende institusjon med
fokus på behov for kompetanseheving i arbeidslivet.
Disse medlemmer er videre opptatt
av at det store antall fremmedspråkelige som får
en adekvat opplæring ved gamle SRV, ikke lenger får
et tilstrekkelig tilpasset og funksjonelt tilbud, fordi SRV sin
samlede kompetanse forvitrer.
På bakgrunn av ovennevnte ser disse
medlemmer det som viktig å sikre at tilbudet om
opplæring, spesielt for fremmedspråkelige kvinner,
blir opprettholdt inntil tilfredsstillende overtagelse kan finne
sted.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 80 063 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 100 718 000 under dette kapitlet. Retten til grunnskoleopplæring
for voksne trer i kraft fra skoleåret 2002-03.
Komiteen viser til
at programmet fikk første bevilgning i 1999. Samlet bevilgning
vil ved utgangen av 2002 utgjøre om lag 250 mill. kroner.
Programmet vil bli evaluert undervegs, og det skal i tillegg foretas en
sluttevaluering.
Komiteen ber om at Stortinget
i løpet av våren 2002 får en orientering
på grunnlag av erfaringene.
Programkategori 07.60 Høgre utdanning
omfatter universiteter og høgskoler under Utdannings- og
forskningsdepartementet, ulike fellestiltak innenfor sektoren, studier
i utlandet og sosiale formål for elever og studenter. Byggeprosjekter
ved universiteter og høgskoler behandles av familie-, kultur-
og administrasjonskomiteen, jf. budsjettforslag for Arbeids- og administrasjonsdepartementet
kap. 2445.
Departementet redegjør i St.prp. nr.
1 (2001-2002) for et nytt finansieringssystem for universiteter
og statlige høyskoler, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001). Modellen
vil ikke føre til omfordeling eller ha budsjettvirkning
i 2002.
Departementet varsler at det i vårsesjonen
2002 vil legge frem forslag til endringer i lov av universiteter
og høgskoler for å iverksette kvalitetsreformen
raskt. Etter dette vil det bli utarbeidet en ny lov som omfatter både
offentlige og private høyere utdanningsinstitusjoner.
Komiteen viser til
at kvalitetsreformen ble vedtatt av Stortinget, jf. Innst. S. nr.
337 ( 2000-01). Komiteen viser til St.prp. nr.1 (2001-2002),
der det i forbindelse med innføring av reformen, foreslås økte
bevilgninger til omstillingstiltak, forskning, nye stipendiatstillinger
og vitenskapelig utstyr. Universiteter og høgskoler får
ytterligere midler til blant annet ny gradsstruktur, nye evalueringsformer
og seminarundervisning, Komiteen viser til at universiteter
og høgskoler har fått økt frihet for
lettere å kunne svare på endrede behov i samfunnet.
Utdanningsinstitusjonene får et nytt finansieringssystem
som innebærer trygghet for grunnbevilgninger til forskning
og en dreining av fokus fra innsatsfaktor og over til resultat og
der det blir innført et delvis skille mellom tildelingene
til undervisning og forskning.
Komiteen viser til
at det er stor mangel på tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten.
Komiteen registrerer videre at
det vil bli et økt behov for tannleger i årene
fremover. Antall kandidater som blir utdannet ved de odontologiske
fakultetene i Oslo og Bergen vil ikke dekke det fremtidige behovet for
tannleger.
Komiteen viser til Stortingets
vedtak i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1993-1994)
Helsemeldingen:
"Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for å opprette
tannlegestudium i Tromsø, der den offentlige tannhelsetjenesten
vektlegges i undervisningsopplegget."
Utredningen forelå i 1999. Den viser
at tannlegene og særlig de med spesialkompetanse i dag
er sterkt geografisk skjevfordelt med høy dekning i universitetbyene
i Oslo og Bergen og dårlig dekning spesielt i Nord-Trøndelag
og Nord-Norge.
For å øke tilgangen på tannleger
må kapasiteten økes både på kort
og lang sikt. Å øke opptaket av studenter ved
eksisterende profesjonsstudier må prioriteres.
Komiteen ber med bakgrunn i dette
Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 å komme
tilbake med en plan for hvordan tannlegedekningen kan bedres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Jan Simonsen, mener at det i denne sammenheng
må vurderes både tiltak for økt opptakskapasitet
ved nåværende odontologiske fakulteter og mulighetene
for å starte tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det
nå haster med å få etablert et fullverdig
tannlegestudium i Tromsø for på den måten å bidra
til bedre tannlegedekning i distriktene, spesielt i den offentlige
tannhelsetjenesten. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
en fullverdig tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø der
den offentlige tannhelsetjenesten vektlegges spesielt i studieopplegget."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
videre vise til at opprettelse av nytt tannlegestudium tar lang
tid. I tillegg tar selve studiet mange år. Disse
medlemmer ønsker derfor å vise til at
det behovet vi har innenfor overskuelig fremtid best dekkes ved
studier i odontologi i utlandet.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 2 554 665 000 under dette kapitlet.
Komiteen konstaterer
at Universitetet i Oslo står i en spesiell stilling innenfor
norsk høyere utdanning, både gjennom sin størrelse
og sin nasjonale forpliktelse til dekning av fagområder.
Komiteen merker seg at det er
et til dels stort antall hovedfagsstudenter som ikke fullfører
hovedfaget ved Universitetet i Oslo. Komiteen konstaterer med
tilfredshet at universitetet arbeider aktivt med å bedre
denne konkrete situasjonen, og samtidig er i gang med flere ulike
tiltak for å forbedre studiekvaliteten generelt.
I St.meld. nr. 21 (2000-2001) Menneskeverd i
sentrum - Handlingsplan for menneskerettigheter, ble det foreslått
at Norge skal få en nasjonal institusjon for menneskerettigheter
og at institusjonen skal legges til Universitetet i Oslo ved Institutt
for menneskerettigheter. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf.
Innst. S. nr. 23 (2000-2001). Tiltaket er kostnadsberegnet til 5
mill. kroner. I statsbudsjettet for 2001 ble det bevilget 3,5 mill.
kroner til tiltaket, slik at den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter
skal kunne ivareta de oppgavene Stortinget har forutsatt. Komiteen er
fornøyd med at regjeringen Bondevik II på bakgrunn
av dette foreslår å øke bevilgningen
til den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter med 1,5
mill. kroner.
Både i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-99)
og i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) nevnes spesielt behovet
for et nytt bygg for informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo,
det såkalte IFI II-bygget. Dette er et helt sentralt prosjekt
for å realisere den nødvendige opptrappingen på IKT-området.
De eksisterende lokalitetene for disse studiene er sprengt, og lokalitetene
gir et dårlig læringsmiljø. Komiteen mener
situasjonen for informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo krever snarlig
handling.
Komiteen forutsetter at Universitetet
i Oslo har midler som kan omdisponeres til detaljprosjektering av IFI
II-bygget.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
IFI II-bygget nå betraktes som et ordinært statlig
byggeprosjekt. Stortinget ber videre Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
komme med en avklaring av finansieringsbehovet for IFI II-bygget."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader knyttet til regjeringen Stoltenbergs modell for
den tredelte finansiering av høyere utdanning.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 552 737 000 under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg at universitetet har nådd det totale studentmåltall
og at antall kandidater på hovedfags- og doktorgradsnivå er
god. Komiteen viser og til at universitetet har styrket
tilbudet til studentene i første semester med tettere oppfølging
og at dette har gitt vesentlig bedre resultater for studentene. Komiteen minner
om at bedre faglig tilrettelegging og oppfølging av studentene
er sentrale virkemidler i arbeidet med å bedre studiemiljøet.
Komiteen viser til at nytt studentsenter
ble omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001). Det er gjennomført
prosjektkonkurranse i regi av Statsbygg. Komiteen mener
det er viktig at prosjektet blir ført videre med sikte
på å få fram en forpliktende kostnadsramme
og videre framdrift.
Komiteen viser til at det er
utredet planer for nytt bygg for odontologi. Det er viktig at arbeidet
med nytt klinikkbygg fortsetter. Komiteen ber Regjeringen følge
opp arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
henlede oppmerksomheten på at studentsenteret ved Universitetet
i Bergen over flere år har vært en gjenganger
i budsjettsammenheng. Disse medlemmer viser til at
også helsemyndighetene har uttalt seg i sakens anledning.
Et nybygg for å dekke studentsenterets funksjoner også ved
avleggelse av eksamener, må prioriteres høyt.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 2 011 902 000 under dette kapitlet.
Komiteen konstaterer
at universitetet har et spesielt ansvar for teknologisk grunnforskning,
som gir institusjonen et særlig ansvar for forskerutdanningen
i teknologiske fag. Komiteenmerker
seg at universitetet har satt i gang en rekke tiltak for å øke
rekruttering av kvinner til mannsdominerte fag som teknologi og naturvitenskap.
Dette gjøres blant annet gjennom prosjektet Jenter og data,
der et bestemt antall studieplasser i kommunikasjonsteknologi og
datateknikk er blitt reservert jenter. Komiteen registrerer
at dette har hatt positiv effekt der andelen kvinnelige søkere
og studenter har økt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen, mener at dette likestillingsarbeidet er viktig, og
viser til at det er lagt inn tre nye professorstillinger øremerket kvinner
i budsjettet for 2002.
Komiteen merker seg
at universitetet har et sterkt engasjement for formidling av kunnskap
utad, og om forskning og egen virksomhet. Komiteen mener
at dette er svært positivt og bør fortsettes.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
bemerke at når man gjennomfører prosjekter hvor
en bestemt andel av studieplassene er reservert for et underrepresentert
kjønn, er det naturlig at andelen underrepresenterte øker.
At andelen jenter på studier i kommunikasjonsteknologi
og datateknikk ved universitetet i Trondheim har økt, er
en naturlig konsekvens av blant annet prosjektet "Jenter og data".
Videre vil disse medlemmer vise
til at det er betenkelig at professorater blir øremerket
kvinner i budsjettet for 2002. Det vises i den forbindelse til at
det er stor motstand mot en slik form for øremerking også innenfor
det akademiske miljø.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 867 846 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
den store betydningen Universitetet i Tromsø har for høyere
utdanning, forskning og næringsliv i Nord-Norge. Komiteen anser
det som viktig at Universitetet i Tromsø prioriterer de
områdene hvor universitetet har et særskilt ansvar,
både nasjonalt og for landsdelen, jf. St.meld. nr. 39 (1998-1999).
Dette gjelder bl.a. innenfor marin forskning hvor universitetet
skal være et nasjonalt tyngdepunkt, og den avgjørende
rolle i arbeidet med å dekke behovet for høyt
utdannede helsepersonell i landsdelen.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
har fulgt opp komiteens merknad i Innst. S. nr. 337 (2001-2002) ved å bevilge
2 mill. kroner til opprettelse av et Senter for fredsutdanning i
2002 ved Universitetet i Tromsø.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 184 254 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteen er kjent med at det
er stor søknad til siviløkonomstudiet over hele
landet, og forutsetter at fremtidig dimensjonering tar hensyn til
dette forholdet og situasjonen på arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen er kjent med at antall søkere
til de 450 plassene ved Norges handelshøgskoles siviløkonomstudium
er svært høyt. Disse medlemmer viser
til at institusjonen i forbindelse med budsjett for både år
2000 og 2001 har bedt om å få øke studentopptaket.
Disse medlemmer ser positivt
på økning i studentopptaket og ber Regjeringen
om å innarbeide midler til 50 nye plasser fra høsten
2002 i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 51 728 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 82 625 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen har merket seg at skolen
disponerer en omfattende anleggsmasse der inntektene ikke dekker
samlede driftskostnader.
Disse medlemmer er også kjent
med at anleggsmassen har et betydelig etterslep med hensyn til vedlikehold.
Mange av anleggene er delfinansiert med spillemidler ved bygging,
men uten at nødvendig justering av driftsrammer har funnet
sted. Disse medlemmer ber om at disse forhold blir
vurdert i tiden frem til behandling av Revidert nasjonalbudsjett
for 2002, med sikte på at midler kan innarbeides.
Disse medlemmer har merket seg
at høgskolen synes å ha behov for styrking av
budsjettrammen for å dekke inn utgifter knyttet til bygg
og idrettsanlegg som høgskolen disponerer.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 98 242 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteen vil presisere at det
er viktig å forhindre at Musikkhøgskolens byggeprosjekt
stanser opp, og vil be Regjeringen vurdere å foreslå midler
til videre prosjektering og byggestart i revidert nasjonalbudsjett. Fremdrift
i byggeprosjektet er også en forutsetning for at NRK skal
få frigjort den tomten som tidligere ble tildelt Musikkhøgskolen,
og som det i dag er en statlig innsigelse på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som naturlig at Musikkhøgskolen har et tilbud som er
tilpasset det norske behov. Det vil videre være naturlig
at en i stedet for et ønske om å favne over et
så stort spekter som mulig, gir rom for at noe mer av utdanningene
kan foretas i utlandet. Dette vil også bidra til en konsentrasjon
av kreftene som gir rom for en høy internasjonal kvalitet. Disse
medlemmer mener derfor det vil være mulig å redusere budsjettrammen
for NMH.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets eget
utenlandsbudsjett der det er lagt inn 500 mill. kroner til kjøp
av studieplasser i utlandet.
Disse medlemmerviser
til partiets forslag til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 396 887 000 under dette kapitlet.
Forslaget innebærer en økning på 26 mill.
kroner til studentboliger i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
bevilgningene er foreslått redusert. Disse medlemmer viser
til at dette er en overslagsbevilgning. Disse medlemmer merker
seg at departementet er i gang med å vurdere avtalene med NSB,
Troms fylkes dampskipsselskap og Nord-Norge-Bussen. Disse
medlemmer forutsetter at nye fremforhandlede avtaler med
trafikkselskapene ikke fører til økte reisekostnader
for elever og studenter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samskipnadsrådet
i høring med komiteen påpeker at det i dag i realiteten
er ca. 2 500 barnehageplasser i drift i Studentsamskipnadene, mens
budsjettbevilgningen gir tilskudd til 2 350 plasser. Samskipnadsrådet
påpeker videre at mangel på forutsigbarhet og
manglende tilskudd fra departementet har vært den største
hindringen for en utvidelse av barnehagetilbudet. Disse medlemmer mener
det er viktig å dekke behovet for barnehageplasser blant
studenter og at departementet yter tilskudd til flere plasser. Disse
medlemmer vil derfor øke bevilgningen til post
73 med 6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til de
endringene som har skjedd de siste årene når det
gjelder alderssammensetningen av studentene, samt den omlegging
av barnehagepolitikken som er foreslått. Etter disse
medlemmers mening tilsier situasjonen at det trengs en særskilt
gjennomgang av situasjonen ved de høyre lærestedene.
For å oppnå behovsdekning ved det enkelte studiested,
ber disse medlemmer departementet komme tilbake med
en vurdering av disse forholdene i statsbudsjettet for 2003.
Disse medlemmer mener at studentbarnehager er
et viktig supplement til offentlige barnehager, fordi foreldrene
er avhengige av barnehageplass for å kunne studere. Disse
medlemmer vil presisere at det er viktig å opprettholde
bevilgning gjennom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets
budsjett til studentbarnehager på grunn av studentbarnehagenes betydning
for lik rett til utdanning. Disse medlemmer går
inn for at direktebevilgninger omgjøres til overslagsbevilgning
fra og med statsbudsjettet for 2003 for å sikre finansiering
av alle studentbarnehageplassene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
presisere at studentene bør få dekket sitt behov
for barnehager av det ordinære kommunale barnehagetilbudet.
Kostnadene ved plass i barnehage for studenter vurderes som egen
sak.
Komiteen vil understreke
behovet for bygging av flere studentboliger.
Komiteen viser til merknad fra
flertallet i komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) hvor
det heter:
"Flertallet mener det er spesielt viktig at funksjonshemmede
får tilbud om studentboliger slik at de kan delta aktiv
i studentmiljø. Flertallet ber Regjeringen i handlingsplan
for økt bygging av studentboliger legger opp til å øke
tilgangen til tilrettelagte studentboliger. I først omgang
må målet være at 10 pst. av boligene
som bygges de neste tre år har livsløpsstandard."
Komiteen forutsetter at dette
blir lagt til grunn ved planlegging og bygging av de nye studentboliger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, støtter forslaget i St.prp. nr.
1 (2001-2002).
Flertallet peker på at
Husbankens regler bør vurderes endret slik at prosjekter
for å bygge studentboliger i de større byene og
i andre områder der det er press på tomtepris
og/eller byggepris bedre kan dekkes inn med finansiering
gjennom Husbanken.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at
det i tilleggsproposisjonen er lagt inn en økning til bygging
av studentboliger.
Økningen på 26 mill. kroner
vil føre til at mellom 80 til 100 ekstra studentboliger
kan bygges. Disse medlemmer mener dette er et svært
viktig velferdstiltak for studenter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil peke på at det er et problem
med igangsettelse av byggeprosjekter at bevilgningstilskuddene ikke
kommer før i august måned. Flertallet ber
Regjeringen endre praksis slik at fordelinger av tilskuddet til
bygging av studentboliger kommer tidligere på året.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener utbyggingstakten for
studentboliger har vært for lav for å kunne gi
studentene et tilfredsstillende boligtilbud. Disse medlemmer ber
Regjeringen legge frem en orientering til Stortinget om Regjeringens
ambisjonsnivå og gjennomføringsplan for bygging
og opprustning av studentboliger.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 198 804 000 til driften av Kunsthøgskolen
i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen.
Komiteen minner om
sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 til statsbudsjettet for
2001 der det heter:
"Komiteen tar til etterretning at departementet vil
ta stilling til den framtidige organiseringen av Kunsthøgskolen
i Oslo, og anmoder om at dette skjer raskt av hensyn til de kunstavdelingene
som inngår i Kunsthøgskolen. Komiteen forutsetter
at dette legges fram for Stortinget på egnet måte."
Komiteen er kjent med at et enstemmig
styre for Kunsthøgskolen i Oslo den 28. mars 2001 anbefalte deling
av Kunsthøgskolen i Oslo i en høgskole for scenekunst
og en høgskole for design og visuell kunst. Komiteen understreker
at en snarlig avklaring av Kunsthøgskolen i Oslos framtidige
organisering er nødvendig, også sett i forhold
til en langsiktig strategi for høgere kunstutdanning i
Norge og til kommende budsjettprosesser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen, viser til at de kunstfaglige høgskolene på sine
kunstneriske fagområder skal ivareta hele bredden av undervisnings-,
forsknings- og formidlingsoppgaver som på andre fagområder
tilsvarende er lagt til bl.a. de vitenskapelige høgskolene. Flertallet viser
til at et eget stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid er utarbeidet
av kunsthøgskolene i Bergen og Oslo og Norges musikkhøgskole
i fellesskap, i tråd med Innst. S. nr. 110 (1999-2000),
jf. St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille. Dette
stipendprogrammet skal føre stipendiatene fram til en kompetanse
som svarer til doktorgrad.
Flertallet viser til sin merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) og forutsetter at byggetrinn
2 for Kunsthøgskolen i Oslo blir lagt til Seilduken som
opprinnelig planlagt. Flertallet forventer at byggeprosessen
får god framdrift.
Flertallet viser til innstillingen
fra Stortingets finanskomite om Revidert nasjonalbudsjett for 2000, der
komiteens flertall påpekte den vanskelige økonomiske
situasjonen ved kunsthøgskolene i Oslo og Bergen. Videre
heter det i komiteflertallets innstilling:
"Bergen ligger etter Oslo og det bør derfor
legges opp til en opptrappingsplan for Kunsthøgskolen i
Bergen over 3 år."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen ser det som naturlig at kunsthøyskolen
har et tilbud som er tilpasset norske behov. Det vil videre være naturlig
at en i stedet for et ønske om å favne over et
så stort spekter som mulig, gir rom for at noe mer av utdanningene
kan foretas i utlandet. Disse medlemmer mener derfor
det vil være mulig å redusere budsjettrammen for
statlige kunsthøyskoler.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets eget
utenlandsbudsjett der det er lagt inn 500 mill. kroner til kjøp
av studieplasser i utlandet.
Disse medlemmer viser til partiets
forslag til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 6 111 811 000 under dette kapitlet
til drift av de 26 statlige høgskolene og enkelte andre
formål. Når det gjelder bygg, vises til kap. 2445
under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
For omtale av Statens lærerkurs, se
kap. 202 foran.
Komiteen vil understreke
at de statlige høyskolene er en viktig del av det nasjonale
utdanningssystemet. Gjennom sin desentraliserte struktur betyr de
mye for utviklingen i regionene. De statlige høyskolene
har en særskilt oppgave når det gjelder kompetanseutvikling
og nyskapende virksomhet i regionene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen, vil vise til at flertallet i komiteen i forbindelse
med behandlingen av kvalitetsreform av høyere utdanning, spesielt
trakk fram prinsippet om forskningsbasert undervisning som et viktig
punkt som er nødvendig for å få en reell
kvalitetsreform i høyere utdanning. I forbindelse med behandlingen
av Innst. S. nr. 337 (2000-2001) ble det bl.a. gjort følgende
vedtak: "Prinsippet om forskningsbasert undervisning på universitet
og høgskular skal oppretthaldast."
Flertallet vil understreke viktigheten
av at dette blir fulgt opp i forbindelse med gjennomføringen
av kvalitetsreformen.
Flertallet har merket seg at
det er stor variasjon i omfanget av FoU-virksomhet mellom høyskoler
og mellom ulike fagområder. Det blir forsket mest ved de økonomisk-administrative
fag og samfunnsfag, mens det blir forsket minst innenfor ingeniørfagene. Flertallet vil
understreke viktigheten av at de statlige høyskolene intensiverer
arbeidet med å utvikle egne FoU-strategier og styrker FoU-virksomheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen har merket seg en markant
svikt i tallet på søkere til bl.a. ingeniørutdanningen
de senere år. Blant de som har søkt er det avdekket
mangelfulle kunnskaper innenfor matematikk. Avbøtende tiltak
har vært en utstrakt bruk av forkurs. Disse medlemmer er
av den oppfatning at svikt i søkning samt forkurs viser
at den videregående skole ikke evner å gi sine
elever et godt fundament for videre høyere utdanning.
Disse medlemmer er også av
den oppfatning at signaler som blir gitt igjennom dimensjonering
og lønnspolitikk i det offentlige er medvirkende årsak
til den manglende rekruttering.
Disse medlemmer viser til sine
synspunkter om statlige høyskoler i Innst. S. nr. 337 (2000-2001).
Komiteen viser til
at det har vært et markant svikt i tallet på søkere
innenfor de klassiske ingeniørutdanningene de senere årene. Komiteen vil
understreke betydningen av å ha sterke kompetansemiljøer
innen ingeniørutdanning, slik at Norge kan få den
teknologiske kompetansen som framtida vil kreve. Komiteen viser
til at Stortinget bevilget 8 mill. kroner i 2001 til ekstraordinære
rekrutteringstiltak. Komiteen har merket seg at departementet
fører denne satsingen videre i 2002. Komiteen er
tilfreds med at denne satsingen videreføres, men vil samtidig
understreke at det ut over satsingen på forkurs også fra departementets
side må gjøres et aktivt rekrutteringsarbeid i
samarbeid med næringslivet for å snu den negative
utviklingen i søkningen til ingeniørutdanningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
enkelte av de statlige høyskolene har blitt rammet når
det gjelder Regjeringens foreslåtte kutt i studentmåltallene. Disse
medlemmer ber Regjeringen gjennomføre en snarlig
gjennomgang av virkningen og konsekvensene for de minste statlige
høyskolene. Disse medlemmer ber også Regjeringen
komme med en tiltakspakke for å kunne opprettholde noen
av ingeniørutdanningene som dette gjelder, spesielt innenfor
marin næring.
Komiteen viser til
omtalen av Høgskolen i Bergen der det fremkommer at Statsbygg
forhandler med grunneieren (NSB) om tomtekjøp. Komiteen forutsetter
at nødvendige midler stilles til disposisjon for kjøp
av tomt og videre prosjektering når forhandlingene er sluttført.
Komiteen forutsetter at Regjeringen
kommer tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen, vil vise til de store byggebehovene i universitets-
og høgskolesektoren, og retter søkelyset mot dagens
vanskelige arbeidsforhold for både studenter og lærere
ved flere institusjoner.
Flertallet slutter seg til de
prioriteringer som fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002)
og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) med hensyn til fremdrift
av byggeprosjektene for Høgskolen i Rogaland, Østfold og
Oslo.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen vil komme tilbake til tilbygg og ombygging ved Høgskolen
i Nesna ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett for 2002,
og at Regjeringen går inn for å opprettholde tidligere
vedtak om samlokalisering av alle avdelinger av Høgskolen
i Vestfold.
Flertallet understreker at en
nå må komme videre med begge prosjekter, slik
at nødvendige bevilgninger til oppstart av ombygging og
tilbygg ved Høgskolen på Nesna kan komme i 2002. Flertallet understreker dessuten
at ferdigstillelse av forprosjektering av nødvendig bygg
til Høgskolen i Vestfold blir fullført.
Flertallet er også gjort
kjent med planene om utbygging av lokaler for Høgskolen
i Sogn og Fjordane, og ber departementet gi Stortinget en status
for dette arbeidet.
Flertallet ber videre departementet
legge frem en samlet oversikt med behovsvurdering for nødvendige tilbygg
og ombygginger ved universitet og høgskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen viser til at det foregår
arbeid med en rekke ulike byggeprosjekter innenfor området
statlige høyskoler. Disse medlemmer ber
om at Stortinget snarest får en oppdatert oversikt over
status for samtlige byggeprosjekter med forslag til prioritering
og finansiering.
I denne omgang vil disse medlemmer vise
til komiteens tidligere behandling og merknader knyttet til byggeprosjekter
og spesielt vise til utvidelse på Nesna og samlokalisering
i Akershus og i Bergen. Disse medlemmer forutsetter
at disse prosjektene videreføres og får tilført
nødvendige midler i tråd med videre prosjektfremdrift.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets eget
utenlandsbudsjett, der det er lagt inn 500 mill. kroner til kjøp
av studieplasser i utlandet.
Disse medlemmer viser til partiets
forslag til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.
Komiteen viser til
at det i tilleggsproposisjonen er forslått å bevilge
0,5 mill. kroner til mastergradsstudium i fredsbygging og konflikttransformasjon
ved Høgskolen i Oslo. Komiteen har merket
seg at Høgskolen i Oslo har kostnadsberegnet studiet til
om lag 13 mill. kroner i årlige utgifter basert på et
studenttall på 100.
Komiteen ser positivt på dette
initiativet og slutter seg til bevilgningen.
Komiteen viser til
at det over lengre tid har vært arbeidet med spørsmålet
om framtidig dimensjonering av skogutdanningen i Norge. Komiteen ser
behovet for å tilpasse tilbudet til antall studenter, men
er av den oppfatning at dette bør gjøres på en
slik måte at man fortsatt har et geografisk spredt tilbud. Komiteen mener
at to regionale høgskoler bør gi treårige
tilbud i skogfag i tillegg til tilbudet fra Norges landbrukshøgskole
(NLH). Komiteen viser til at et tilbud ved Høgskolen
i Nord-Trøndelag (HINT) vil fange opp en betydelig del
av søkerne fra Vest-, Midt- og Nord-Norge. HINT har en
spesiell kompetanse innen kystskog og skog i høyereliggende
områder, og planer om å utvikle tilbudet innen
skogsmaskinførerutdanning. På denne bakgrunn mener komiteen det
er faglig og geografisk riktig at både studietilbudet ved
Høgskolen i Hedmark og ved Høgskolen i Nord-Trøndelag
opprettholdes og utvikles videre.
Komiteen viser til
at Høgskolen i Akershus nå skal samlokaliseres
i Telenor-bygget på Kjeller. Bakgrunnen for dette var bl.a.
et ønske om å etablere et nærmere samarbeid
mellom høgskolen og forskningsinstituttene på Kjeller. Komiteen legger
til grunn at høgskolen utvikler nye studietilbud som er
basert på et nærmere samarbeid med instituttene. Komiteen ser den
intensjonsavtale som er inngått mellom Høgskolen i
Akershus og Høgskolestiftelsen, og som forutsetter en integrering
av stiftelsen i høgskolen, som et viktig grunnlag for det
videre arbeidet. Det er naturlig at HIAs virksomhet vil danne grunnlaget
for videre utvikling av de studietilbud som knyttes opp mot forskningsinstituttenes
virksomhet.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 339 471 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 226 583 000 under dette kapitlet.
Komiteen er kjent
med at det eksisterer en avtale om inndekning av tidligere års
underskudd innen 2003, og at departementet frafalt innsparingskravet
for budsjetterminen 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen har merket seg at Noregs
veterinærhøgskole har maktet å bringe
sitt budsjett i balanse, men det er fortsatt et betydelig beløp
fra tidligere år som må dekkes inn over eget budsjett
i de kommende år.
Disse medlemmer viser til den
viktige forskning som institusjonen driver med. Forskning på matvaretiltak
og kontroll av detaljleddet innen matvareomsetningen vil i fremtiden
bli ytterligere forsterket på grunn av internasjonal handel
og overføring av smittsomme sykdommer. Videre er det viktig å gi
institusjonen reelle muligheter til fortsatt internasjonalt arbeid innen
forskning og utveksling.
Disse medlemmer har merket seg
at blant annet den for lengst planlagte og vedtatte bygging av dyrestall
ikke er gitt nødvendig prioritet, noe som spesielt vanskeliggjør
arbeidsforholdene til kvinnelige studenter.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 695 222 000 under dette kapitlet. Departementet varsler
at det vil legge fram en vurdering og drøfting av rekrutteringssituasjonen
i universitets- og høgskolesektoren.
Komiteen viser til
at det er en forholdsvis sterk reduksjon i bevilgningene under post
1 som blant annet omfatter rekrutteringsstillinger. Komiteen tar
til etterretning at dette er tekniske endringer. Bevilgninger til
opptrappingsplanen for rekrutteringsstillinger er fordelt på andre
poster.
Komiteen vil understreke at det
er et tverrpolitisk mål at rekrutteringen til forskningen
må økes. Komiteen viser til forslaget
om å opprette 158 nye doktorgradsstillinger ved universitet
og høgskoler, og 10 nye professorat, som er en videreføring
av satsningen på rekruttering fra St.prp. nr. 1(2000-2001). Komiteen har
merket seg at Regjeringen vil legge fram en vurdering og drøfting
av rekrutteringssituasjonen i universitets- og høgskolesektoren,
jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001).
Komiteen merker seg at departementet
skal komme tilbake til Stortinget med hvorledes arbeidet som blir
utført av Norgesnettrådet skal videreføres
i et nytt uavhengig akkrediterings- og evalueringsorgan. Komiteen viser
til at Norgesnettrådet blir nedlagt fra 1. januar 2002. Komiteen viser
til at dette blir behandlet i forslaget til ny universitets- og
høgskolelov. Komiteen viser til at Informasjonssenteret
for internasjonal utdanning er organisert innenfor Norgesnettrådet.
Senteret behandler søknader om godkjenning av utenlandsk
utdanning. Dagens godkjenningsprosedyre er omfattende og tidkrevende
med lang saksbehandlingstid. Komiteen ber departementet sette
i verk tiltak som kan redusere behandlingstiden og samtidig gjøre
det lettere å få godkjent utenlandske utdanninger. Komiteen viser
til at det oppleves som uforståelig at mange høyt
utdannet fagfolk med utenlandsk utdanning ikke får arbeide
innenfor områder de har utdanning for.
Komiteen viser til at universitetsstudiene
på Svalbard (UNIS) har gitt gode resultater med hensyn
til undervisning, forskning og utvikling i lokalsamfunnet i Longyearbyen. Komiteen viser
til at forskningen jevnt over er høyt vurdert i Forskningsrådets
internasjonale evaluering av realfag i Norge.
Komiteen merker seg at det i
2001 ble opprettet fire nye stipendiatstillinger ved UNIS, og at
det ble gitt en startbevilgning på 2 mill. kroner til nybygg
for Forskningsparken i Longyearbyen.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2000-2001), og vil igjen be departementet komme tilbake med
endelig kostnadsoverslag for prosjektet, og at Regjeringen i forbindelse
med realiseringen av Svalbard forskningspark legger fram forslag
om økt aktivitet ved UNIS.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
varsler at NAROM vil bli evaluert i 2002. Komiteen vil understreke
viktigheten av en slik evaluering, men vil også understreke
behovet for at den gjøres raskt og slik at resultatet kan
legges til grunn for forslaget til bevilgning for NAROM i Revidert
nasjonalbudsjett for 2002.
Komiteen vil peke på det
viktige arbeid som gjøres nasjonalt og internasjonalt ved
Falstadsenteret i Levanger kommune. Komiteen mener
det er et nasjonalt ansvar å bevare og utvikle dette miljøet,
som driver museum, opplæring og dokumentasjon innen temaene
krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen vil vise til at Falstadsenteret
gjør en betydelig innsats, og ønsker på denne
måte å synliggjøre at også Falstad må tas
med i en helhetlig økonomisk vurdering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, reduserer bevilgningen til NORDUnet med
26 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norges andel
i NORDUnet er blitt lavere i inneværende år enn tidligere
antatt, og at bevilgningen i St.prp. nr. 13 (2001-2002) derfor er
foreslått redusert med 13 mill. kroner. Disse medlemmer mener
at det er realistisk å legge til grunn en tilsvarende utvikling
i 2002, og foreslår post 76 redusert med 13 mill. kroner. Disse medlemmer har
videre merket seg at flertallet redusere bevilgningen til RiT2000
med 20 mill. kroner, og går inn for samme reduksjon på post
79.
Komiteen reduserer
post 79 med 20 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til svarbrev fra departementet 3.
desember 2001 der det vises til at bevilgningsanslagene til RiT
2000 over departementets budsjett er heftet med stor usikkerhet. Flertallet ber
om å få en ny vurdering av behovet for bevilgning
i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Flertallet vil
presisere at det er viktig med planlagt framdrift i forhold til
tidligere vedtak.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 436 021 000 i tilskudd til private
høgskoler. Økningen på 18 mill. kroner
gjelder justert normalkostnad for privat høgskoleutdanning.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
I lys av Kvalitetsreformen mener komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, at det er behov for å gjennomgå finansieringsordningene
for private høgskoler. En slik gjennomgang må se
nærmere på normalkostnadene knyttet til drift,
undervisning og forskning, studenttall og tilskuddsprosenter. Videre
må kostnader knyttet til forskning, forskerutdanning og
rekrutteringsstillinger legges inn. Dette flertallet mener finansieringssystemet
for private høgskoler bør bygge på de
samme prinsipper som for statlige universitet og høgskoler
med en basisbevilgning, forskningskomponent og vekttallskomponent.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre øker bevilgningen med
1 mill. kroner på post 70 til økt husleietilskudd
til Baratt Due.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 1 ( 2001-2002),
der regjeringen Stoltenberg har valgt å føre videre
normalkostnadene fra 2001. Disse medlemmer merker
seg at departementet vil fortsette arbeidet med å utvikle
tallgrunnlaget for normalkostnadene. Disse medlemmer mener
at det er behov for en grundig gjennomgang av de private høgskolers
rolle i vårt utdanningssystem, og viser til at departementet
er i ferd med å utforme et forslag til felles lov for statlige
og private institusjoner innenfor høyere utdanning.
Disse medlemmer mener private
høgskoler skal være et supplement til offentlige
institusjoner der det er behov for økning av kapasitet,
eller der offentlige institusjoner ikke dekker et område.
Flere av de private institusjonene som får støtte,
tilbyr utdanning i konkurranse med tilsvarende offentlige institusjoner.
Dette fører til dårlig ressursutnyttelse med ledige
plasser og spredning av kompetanse det er knapphet på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen viser til at det har vært
foretatt en budsjettmessig økning på tilskuddsposten
til privat høyere utdanning. Tilskuddet er ment å medvirke
til å sikre driften av ulike utdanningstilbud ved private
høyskoler som oppfyller kravene til faglig nivå og
de øvrige vilkårene i Lov om privat høgskoleutdanning.
Tilskuddene blir fordelt på bakgrunn
av de såkalte "normalkostnadene" som fremkommer på bakgrunn
av avlagt regnskap med en eventuell prisjustering. Tilskudd på bakgrunn
av for eksempel endringer i pensjonsinnbetalinger og tarifforhandlinger
i det offentlige blir ikke vektlagt. Videre vil disse medlemmer vise
til at det studenttallet som det gis tilskudd for, i mange tilfelle
virker vilkårlig og lite i tråd med det faktiske
studenttall den enkelte institusjon har. I denne anledning vises
det til Innst. S. nr. 337 (2000-2001) hvor følgende vedtak
ble fattet:
"Stortinget ber Regjeringa utforme eit framlegg til
ei felles lov for statlege og private institusjoner innafor høgare
utdanning."
Etter disse medlemmers oppfatning
vil dette vedtaket, sett i sammenheng med vedtaket om akkreditering
og evalueringsorgan for høyere utdanning, medføre
en endring både i normalsatsene og begrensningen som praktiseres
i forhold til antall studenter som får tilskudd.
Videre viser disse medlemmer til
at ved behandlingen av Mjøs-utvalget, ble det i Innst.
S. nr. 337 (2000-2001) anbefalt at det skulle gis tilskudd til omstilling
til ny studiestruktur. Slike omstillingsmidler er etter disse
medlemmers oppfatning kun gitt de offentlige høyere
utdanningsinstitusjoner. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn be Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 legge
inn de anbefalte omstillingsmidler.
Når det gjelder Handelshøyskolen
BI spesielt, vil disse medlemmer bemerke at ovennevnte
forhold knyttet til normalsatsen og begrensninger i elevtall rammer
den høyt akkrediterte utdanningen og forskningen som gjøres
ved denne institusjonen. Disse medlemmer vil særlig
vise til bransje- og nisjestudiene, høyere revisorutdanning
og den svært ressurskrevende forskerutdanning (doktorgradsprogrammet). Et
antall doktorgradsstudenter blir finansiert, men det gis ikke støtte
til driften av programmet. Etter disse medlemmers syn
vil det bidra til en utjevning av de store forskjellene som oppstår
som en følge av:
– at statsstøtten
ikke beregnes på grunnlag av faktisk antall studenter
– de store variasjoner i tilskuddsprosentsatsene
– at ikke alle studier godkjent
av departementet og tilbudt med hjemmel i privathøyskoleloven
mottar støtte til tross for at studiene dekker et behov
i samfunnet.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av ovenstående be Regjeringen om å legge frem
en sak for Stortinget om at fordeling av bevilgninger innen den
private høyskolesektor foretas proporsjonalt etter kandidatproduksjon,
eventuelt etter antall studenter.
Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter
overslagsbevilgninger til utdanningsstipend, rentestøtte
og avskrivninger, samt tap på utlån, tilrettelegging
for utdanning i utlandet og drift av Statens lånekasse
for utdanning.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 8 091 813 000 under dette kapitlet
(ekskl. post 90, der lånerammen er redusert i Tillegg nr.
4).
Departementet foreslår å øke
kostnadsnormen med kr 1 000 til kr 8 000 pr. mnd. for undervisningsåret 2002-2003.
Dagens støttesystem skal forenkles. Lånebeløpet
vil ikke lenger bli vurdert opp mot inntekt og formue. Fribeløpet
for arbeidsinntekt heves til kr 100 000 årlig. Det foreslås
i Tillegg nr. 4 å ikke innføre en konverteringsordning,
der utdanningsstipend blir gjort avhengig av avlagte vekttall, før
kvalitetsreformen i høyere utdanning er gjennomført.
Dagens stipendandel på 30 pst. foreslås videreført
i 2002. Senere gradvis opptrapping vil bli gjort avhengig av avlagte
vekttall, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001).
Departementet varsler en helhetlig gjennomgang
av støtteordningen for unge i ordinær videregående
opplæring. Mulighetene for støtte til videregående
opplæring i utlandet vil også bli vurdert i den
sammenheng.
Komiteen understreker
den avgjørende rollen Statens lånekasse for utdanning
har for å sikre alle lik rett til utdanning.
Komiteen forventer et aktivt
arbeid fra Lånekassens side for å forbedre sin
tilgjengelighet og service overfor studentene. Komiteen ser
svært positivt på de prøveprosjektene
som er satt i gang som et samarbeid mellom Lånekassen,
høyskolene på Gjøvik og Lillehammer og
Ergo Group. Prosjektet har gått ut på å behandle
kurante støttesøknader elektronisk og overføre
støtten direkte til studentenes konto. Erfaringene har
vært meget positive, og komiteen ønsker
at Lånekassen utvider ordningen til å gjelde alle
studenter med kurante støttesøknader, og at ordningen
gjøres permanent.
Komiteen merker seg at Regjeringen
følger opp ønskene fra Budsjett-innst. S. nr.
12 (2000-2001) om å vurdere økt inntektsgrense
for studenter med lån i Statens lånekasse for
utdanning. Inntektsgrensen foreslås nå økt
til kr 100 000 pr. år. Regjeringen legger videre opp til
en økning i kostnadsnormen med kr 1 000 pr. måned
til kr 8 000 pr. måned. Dette er i samsvar med St.prp.
nr. 1 (2001-2002). Disse forslagene er etter komiteens mening
en erkjennelse av at økte levekostnader også rammer
studenter.
Komiteen merker seg at det varsles
en bredere gjennomgang av Lånekassens støtteordning
til unge i ordinær videregående opplæring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener Regjeringens forslag til studiefinansiering ikke
følger opp målene lagt frem i Innst. S. nr. 337 (2000-01). Flertallet foreslår
derfor en kostnadsnorm på 80 000 kroner i året,
hvor 40 pst. av støttebeløpet skal gis som stipend.
15 pst. av stipendet inngår i en konverteringsordning hvor
lån blir omgjort til stipend ved avlagte vekttall. Ordningen
skal gjelde fra 1. november 2002. 219 mill. kroner er i forslaget
postert på post 70 og forutsettes fordelt på post
50 og post 70.
Flertallet foreslår
at studielånet skal utbetales i månedlige avdrag.
Første utbetaling ved semesterstart skal være
på 16 000 kroner.
Flertallet mener størrelsen
på konverteringen i 2002 skal ikke være bestemmende
for nye budsjettår.
Flertallet legger til grunn at
reglene gjeldende sosiale ordninger i utdanningsfinansieringen,
som f.eks ved sykdom og fødsel, ikke vil bli omfattet av konverteringsordningen.
Flertallet mener at ordningen
med inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån opprettholdes
inntil det er foretatt en ny og samlet gjennomgang av reglene for tilbakebetaling
for Statens lånekasse for utdanning. En slik gjennomgang
skal omfatte ulike ordninger, blant annet inntektsavhengig tilbakebetaling
av studielån.
Flertallet viser til at elever
over 19 år som går i folkehøgskolen i
dag får stipend som om de var under aldersgrensen på 19 år. Flertallet legger
til grunn at elever i folkehøgskolen skal inn under den
nye støtteordningen med samlet årlig støtte
på 80 000 kroner pr. år. Flertallet legger
derfor til grunn at behovet for særordninger faller bort
når den nye ordningen blir iverksatt. Flertallet legger
dessuten til grunn at det ikke gjøres endringer i måten å definere
folkehøgskolens undervisningsår på.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kvalitetsreformen
i høyere utdanning skal være innført
i studieåret 2003-2004. Et av formålene med denne reformen
er at oppfølgingen av den enkelte student blir bedre. Det
vil derfor kunne forventes at flere studenter består eksamen
og at vekttallsproduksjonen økes. I og med at denne reformen
ikke er på plass kommende studieår, ønsker
ikke regjeringen Bondevik II å innføre konverteringsordningen
for stipend i dette budsjettet. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen Bondevik II ønsker å la også de
studentene som ikke består eksamen beholde 30 pst. stipend.
Dette gjøres for å beholde studiefinansieringens
sosiale profil, og sikre at studenter ikke avholder seg fra å starte
på høyere utdanning i frykt for store gjeldsbyrder. Disse
medlemmer er også klar over at ulike høringsinstanser har
fremhevet det som viktig at en konverteringsordning ikke innføres
før kvalitetsreformen er gjennomført.
Regjeringen Bondevik II har varslet at stipendandelen
skal trappes opp fra 30 pst. i forbindelse med gjennomføringen
av kvalitetsreformen, og at økningen fra 30 pst. skal gjøres
avhengig av avlagte vekttall. Alle studenter skal fortsatt være
sikret et basisstipend på 30 pst.
Disse medlemmer ønsker å bedre
norske studenters mulighet til å ta hele eller deler av
studiene i utlandet, og foreslår derfor å bevilge
13,5 mill. kroner til heving av satsen for gebyrstipend for utenlandsstudenter.
Disse medlemmer ser svært
positivt på det arbeidet som gjøres med rådgivning
for utenlandsstudenter. Det har de siste årene vært
en kraftig økning i tallet på utenlandsstudenter,
noe som betyr at rådgivningskapasiteten til ANSA (Association
og Norwegian Students Abroad) er sprengt. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 0,5 mill. kroner til en ekstra studentrådgiver
for ANSA.
Disse medlemmer vil redusere
post 1 med 20 mill. kroner i forhold til budsjettforslaget. Disse medlemmer minner
om at disse medlemmer legger opp til en studiefinansieringsordning
som er langt billigere å administrere enn den ordning flertallet -
som redusere denne posten med 13 mill. kroner - legger opp til.
Disse medlemmer ønsker
ikke at det innføres månedlig utbetaling av studielån. Disse
medlemmer oppfatter en slik ordning som å inneholde
et sterkt element av statlig kontroll med studenters økonomi.
Ordningen vil også medføre tapte renteinntekter for
studentene. Disse medlemmer registrerer at studentorganisasjonene
også har vært avvisende til denne ordningen. Disse
medlemmer vil spesielt bemerke den vanskelige situasjonen
dette medfører for studenter som betaler studieavgift ved
semesterstart.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknad om stipend til folkehøyskoleelever under kap.
253.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen mener at det er mulig å foreta
en utgiftsreduksjon ved å konkurranseutsette Statens lånekasse
for utdanning. Etter disse medlemmers oppfatning
kan oppgavene like godt utføres av andre banker eller finansinstitusjoner. Disse
medlemmer fremmer derfor forslag om at Lånekassen
blir konkurranseutsatt. Disse medlemmer foreslår:
"Virksomheten til Statens lånekasse
for utdanning konkurranseutsettes. Det fremlegges sak om dette til Stortinget."
Disse medlemmer ser på gebyrstipend
som avgjørende for at studenter kan ta utdanning i utlandet, spesielt
med tanke på den internasjonalisering som gjør
det ønskelig at norske studenter studerer i flere deler
av verden.
Disse medlemmer ser det som uheldig
at en del fag som fysioterapi, teknologiske fag, hotell/reiseliv og
arkitektur ikke kan innhente impulser fra utlandet ved at studenter
gis mulighet for å studere disse fagene i utlandet. Det
fremstår ikke som en akseptabel løsning å fjerne
disse fagene fra listen som gir mulighet for å få gebyrstipend.
Nettopp muligheten for å studere et bredt spekter av fag
i utlandet gir Norge nødvendige signaler om de faglige
utfordringer og utvikling i det internasjonale perspektiv.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i St.meld. nr. 27 (2000-2001) foreslo en omlegging i finansieringen
for utenlandsstudentene. Omleggingen ville medført en innstramming
på ca. 90 mill. kroner i forhold til den økte
kostnadsnormen for studenter i Norge. I tillegg ville forslaget
medført at det enkelte studielands kostnader ikke ville
medføre den nødvendige differensieringen i henhold
til OECD-indeksen. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre,
forutsatte at systemet med valutajustering av støttebeløpet
til utenlandsstudentene skulle opprettholdes. Disse medlemmer vil
videre peke på at flertallet under behandlingen av St.meld.
nr. 27 (2000-2001) fremmet følgende forslag:
"Dagens system for gebyrstipend for utenlandsstudenter
skal videreføres med forholdsmessig samme økning
i kostnadsnormen som for studenter i Norge."
Det er derfor med undring disse medlemmer merker
seg at Regjeringens ordlyd i St.prp. nr. 1 (2001-2002) omtaler Stortingets
vedtak som følger:
"Denne ordninga er administrativt krevjande og gir lite
oversyn for studentane. Dei reelle kostnadene til livsopphald er
i dei fleste land ikkje høgare enn kostnadene ved å bu
i Noreg. Regjeringa foreslår å innføre ei
felles kostnadsnorm for Noreg og utlandet, og å avvikle
valutajusteringa av kostnadsnormen."
Under henvisning til St.prp. nr. 1 (2001-2002)
vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om en
fortløpende evaluering av de konsekvenser omleggingen av
kostnadsnormen har for utenlandsstudentene i de ulike land."
"Stortinget ber Regjeringen så snart
det er innhentet oversikt over konsekvensene ved omleggingen, å legge frem
justeringer av kostnadsnormen for de land omleggingen har hatt negative
konsekvenser for sammenlignet med studenter i Norge."
Disse medlemmer viser også til
Fremskrittspartiets alternative budsjett der det er lagt inn et
beløp på 500 mill. kroner til kjøp av
studieplasser i utlandet.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av å sikre studentene en bedre studiefinansiering. Det
har lenge vært kjent at det er en forskjellsbehandling
i studiefinansieringssystemet mellom studenter som betaler skolepenger
på norske læresteder, som f.eks. BI, og studenter
som studerer ved tilsvarende læresteder i utlandet.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
27 (2000-2001) fremmet derfor et flertall i komiteen bestående
av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet,
med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet, følgende
forslag til vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om delvis
dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen
BI, i forbindelse med statsbudsjettet for 2002."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Stortingets behandling
av Innst. S. nr. 337 (2000-2001), da følgende vedtak ble
gjort:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om delvis
dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen
BI, i forbindelse med statsbudsjettet for 2002."
Disse medlemmer minner om dette
vedtaket og ber om at Regjeringen arbeider videre med dette spørsmålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
en slik ordningen bør vurderes gjeldende for studenter
ved alle private høyskoler.
Kirkeavdelingen i det tidligere Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet blir fra 1. januar 2002 overført
til det nye Kultur- og kirkedepartementet. Det samme gjelder tilskudd
til trossamfunn m.m.
Programkategori 08.40 for Den norske kirke omfatter
de regionale og sentralkirkelige møter og råd, preste-
og katekettjenesten, Det praktisk-teologiske seminar, overføringer
fra Opplysningsvesenets fond, samt tilskudd til kirkelige formål,
antikvarisk vedlikehold av Nidaros domkirke og forvaltning av Erkebispegården.
Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets
fond blir fra 2002 nettobudsjettert. Departementet viser i Tillegg
nr. 4 til drøftingene i Innst. S. nr. 187 (2000-2001),
jf. St.meld. nr. 14 (2000-2001) Børs og katedral, og vil
vurdere spørsmålet om bruken av avkastningen fra
Opplysningsvesenets fond på ny.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 96 359 000 under dette kapitlet (tidligere kap. 210).
Tilskuddet til trossamfunn m.m. er en overslagsbevilgning, beregnet
ut fra medlemstall. Tilskuddet til privateide skole- og kirkebygg
foreslås avviklet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Jan Simonsen, slutter seg
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkepart og Venstre mener det fortsatt er behov
for tilskuddsordningen for privateide skole- og kirkebygg. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 7 mill. kroner
på post 75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Jan Simonsen minner om at man i budsjettinnstillingene
både for 2000 og 2001 ba departementet om å vurdere
en økning av tilskuddssatsene for private skolebygg. Dette
har i den senere tid ytterligere aktualisert seg.
Disse medlemmer går
inn for å likestille både private og offentlige
skoler og ønsker derfor å øke denne posten. Disse
medlemmer ønsker primært å finansiere
det norske skolevesenet ved å innføre stykkpris-prinsippet,
dette vil likestille både offentlige og private skoler.
Dette vil gi eleven og elevens foreldre anledning til selv å velge
hvilken skole man vil gå på. Inntil dette system
innføres, vil disse medlemmer på ulike
måter arbeide for å utjevne forskjellene mellom
private og offentlige skoler gjennom omprioritering fra offentlige
monopolskoler til private skoler.
Disse medlemmer viser til partiets
forslag til alternativt statsbudsjett i finanskomiteens innstilling (Budsjett-innst.
S. I).
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 å øke utgiftene til kr 346 038 000 under dette
kapitlet (tidligere kap. 294). Tilskuddet til de kirkelige fellesrådene
skal fortsatt bevilges utenom rammetilskuddet til kommunene. Staten
skal fortsatt dekke Kirkerådet og bispedømmerådenes
utgifter til kontorleie og driften av medlemsregisteret, jf. også Innst.
S. nr. 187 (2001-2002). Refusjonen på 12,3 mill. kroner
fra Opplysningsvesenets fond som foreslått i St.prp. nr.
1 bortfaller dermed, jf. inntektskap. 3340 (tidligere 3294).
For å opprettholde en bred
og engasjert folkekirke i framtiden mener komiteen dåpsopplæringen
er en viktig forutsetning. Komiteen ser det som viktig
at dåpsopplæringen i Den norske kirke styrkes,
og viser i denne forbindelse til Stortingets behandling av Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2000-2001), der følgende vedtak ble gjort: "Stortinget
ber Regjeringen i løpet av 2001 å legge fram sak
for Stortinget der en vurderer lovfestet rett til dåpsopplæring". Komiteen forutsetter
at Regjeringen følger opp dette.
Komiteen vil videre peke på at år
2001 innleder det kirkelige tiåret mot vold på verdensbasis,
etter initiativ fra Kirkenes Verdensråd. Komiteen er
positiv til kirkens arbeid mot rasisme og vold, og anerkjenner den
viktige rolle kirken har som holdningsskapende og forebyggende institusjon
i dette arbeidet. Det lokale kirkelige engasjement er en ressurs
som bør kunne spille en viktig holdningsskapende rolle
i sitt nærmiljø.
Komiteen viser til at Oslo Domkirke
brukes til viktige nasjonale begivenheter. Dette stiller blant annet store
krav til den kirkemusikalske virksomhet ved kirken. Komiteen vil
på denne bakgrunn bevilge 1 mill. kroner til virksomheten
ved Oslo Domkirke.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen hvor kap. 340
post 1 reduseres med 2 mill. kroner. Flertallet mener
det er behov for en betydelig bemanningsøkning i forbindelse
med innføring av dåpsopplæring i kirken,
og viser til at man vil komme tilbake til de økonomiske
rammer innen dette feltet i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen
om dåpsopplæring.
Flertallet reduserer kap. 340
post 72 med 12,3 mill. kroner. Flertallet ber Regjeringen
i revidert nasjonalbudsjett foreslå å øke
inntektene fra Opplysningsvesenets fond med 12,3 mill. kroner som
tilføres kap. 340. Flertallet viser også til
merknad under kap. 341.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at Regjeringen
har en tydelig og velbegrunnet holdning til bruken av Opplysningsvesenets
fond, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Disse
medlemmer konstaterer at flertallet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 vil ta ut større utbytter fra fondet for å løse
kirkelige oppgaver for på denne måten å unngå at
staten påtar seg økonomiske forpliktelser. Disse
medlemmer vil peke på at å tillegge nye oppgaver
til Opplysningsvesenets fond vil gå ut over andre kirkelige
formål som barne- og ungdomsarbeid, diakoni o.l. samt vedlikehold
av eldre kirkebygg. For øvrig viser disse medlemmer til
sine partiers standpunkter i Innst. S. nr. 187 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til å avsette
2 mill. kroner rettet mot prosjekt-, forsøks- og utviklingsarbeid
innen dåpsopplæringen, i regi av Kirkerådet.
Disse medlemmer ønsker å opprettholde
det særskilte tilskuddet til de kirkelige fellesrådene. Disse
medlemmer vil understreke at bevilgningsforslaget på 112,3
mill. kroner representerer en videreføring av bevilgningen
for 2001. Disse medlemmer ønsker å opprettholde
fellesrådenes aktivitet og slutter seg til Regjeringens
bevilgningsforslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til Stortingets behandling av økonomien
i den norske kirken, jf. St.meld. nr. 14 (2000-2001) og Innst. S.
nr. 187 (2000-2001). Bruken av fondets avkastning ble da vesentlig
endret. Flertallet vil i den anledning vise til Sem-erklæringen
under kapitlet "En aktiv og uavhengig kirke" uttaler:
"Samarbeidsregjeringen vil fremme forslag som sikrer
avkastningen av Opplysningsvesenets fond og at fondets grunnkapital
inflasjonsjusteres. Regjeringen vil videre vurdere å legge
frem en melding som beskriver status for avhendelse av fondets samlede
eiendommer."
Flertallet ønsker på det
nåværende tidspunkt ikke å vurdere hva
den disponible avkastning skal nyttes til, men ønsker primært å sikre
fondets kapital fra et mulig overforbruk, og fremmer i den anledning
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag slik at grunnkapitalen til Opplysningsvesenets fond inflasjonsjusteres.
Regjeringen bes vurdere om regler for fondets grunnkapital bør
innarbeides i fondets lover."
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 å øke bevilgningsforslaget til kr 546 285 000
under dette kapitlet (tidligere kap. 295), under henvisning bl.a.
til den særavtalen som er inngått i 2001 om presters
fritid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, reduserer kap. 341 med 14 mill. kroner. Flertallet ber
Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslå å øke
inntektene fra Opplysningsvesenets fond med 14 mill. kroner. De økte
inntektene tilføres kap. 340. Gjennom omfordeling mellom kapitlene
340 og 341 (14 mill. kroner) skal det opprettes det antall nye stillinger
som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Tillegg
nr. 4. Av de nye stillingene skal 10 være diakonstillinger
som finansieres delvis av stat og delvis av kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
følger opp statens forpliktelser knyttet til fritidsavtalen
for prester, og foreslår å opprette 35 nye prestestillinger
i 2002. Disse medlemmer mener lønnsforpliktelsene
overfor presteskapet fortsatt skal være statens oppgave.
Disse medlemmer slutter seg til
proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 31 643 000 under dette kapitlet (tidligere kap. 297).
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Komiteen vil understreke
målsettingen om at norsk forskningsinnsats må trappes
opp til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005.
Både offentlig og privat finansiering
må styrkes for å nå dette målet.
Det er viktig å øke de offentlige
budsjettene til formålet, både gjennom avsetninger
til Fondet for forskning og nyskapning og gjennom direkte bevilgninger over
de forskjellige departementers budsjetter. Samtidig er det avgjørende
at næringslivet stimuleres ytterligere til økt
forskningsinnsats bl.a. ved skattefradrag for FoU-investeringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at forskning er viktig
og nødvendig for næringsliv og offentlig sektor,
samtidig som forskningen også har en viktig kulturbærende
funksjon. Kunnskap og kompetanse er også avgjørende
for samfunnets evne til å øke verdiskapningen.
Forskning og utviklingsarbeid er viktige virkemidler i denne sammenheng. Disse
medlemmer har merket seg at Norsk institutt for studier
av forskning og utdanning (NIFU) i sin analyse av forskning og høyere
utdanning i budsjettforslaget for 2002, konstaterer at Regjeringens
forslag til forskningsbevilgninger gir "fortsatt en betydelig realvekst
i de samlede forskningsbevilgningene". NIFU sier videre:
"Den totale veksten ligger i overkant av vekstmålet pr. år
for offentlige forskningsbevilgninger som fastsatt i opptrappingsplanen
for å bringe norsk FoU-innsats opp på OECD-gjennomsnitt
innen 2005."
Disse medlemmer påpeker
imidlertid at NIFU samtidig slår fast at oppdaterte beregninger
av vekstbehovet for de tre gjenværende år av vekstmålperioden viser
at det er nødvendig med sterkere bevilgningsvekst i de
nærmeste årene. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen i Sem-erklæringen holder fast på målet
om å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig
OECD-nivå innen 2005, og har full tillit til at Regjeringen
vil arbeide aktivt for å nå målet.
Disse medlemmer viser til at
det nå blir vedtatt en ny skatteincentivordning for FoU
i private bedrifter, og at denne ordningen antas å ville
ha en stimulerende effekt på privat FoU. Disse medlemmer mener
at det er viktig at det nærmere regelverk for den nye ordningen
blir utarbeidet så raskt som mulig, slik at stimuleringseffekten
i 2002 blir størst mulig. Det er naturlig at forskriftene
utarbeides av Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet
i samarbeide med de mest berørte næringsorganisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiets forslag til alternativt statsbudsjett inneholdt
omfattende omprioriteringer som ville tilført forskningsområdet
betydelige midler i forhold til både budsjettforslag fra
forrige regjering og vedtatt budsjett fra nåværende
regjering.
Disse medlemmer viser til at
partiet har styrt hoveddelen av denne satsingen mot kap. 286 Fondet for
forskning og nyskapning. Disse medlemmer ønsker
spesifikt å øremerke ytterligere midler til helseforskning
og IKT-forskning.
Disse medlemmer viser også til
at partiets forslag til alternativt statsbudsjett omfattet et utenlandsbudsjett
der det ble avsatt 600 mill. kroner til kjøp av forskningsutstyr
og ytterligere 2 000 mill. kroner til øket fondskapital
for Forskningsfondet.
Disse medlemmer viser til partiets
forslag til statsbudsjett i finanskomiteens innstilling.
Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd,
Fondet for forskning og nyskapning, forskningsinstitutter og andre
tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og Det norske meteorologiske institutt.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 360 882 000 under dette kapitlet.
Utbyggingen av værradarnett skal intensiveres.
Komiteen merker seg
planene for værradardekning for hele landet utarbeidet
av Det norske meteorologiske institutt (DNMI) er på plass.
Komiteen merker seg videre de
høye resultatmål DNMI har satt for 2002. Komiteen merker
seg også at instituttet som ett av resultatmålene
understreker behovet for rekruttering av kvinner også til
ledende stillinger i instituttet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til budsjettforliket og reduserer
bevilgningen med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at store deler av
landet mangler dekning av værradar, spesielt den nordligste
landsdel. Regjeringen Bondvik II har foreslått å bevilge
5 mill. kroner i 2002 for påbegynnelse av ny værradar
i Røst i Nordland. Disse medlemmer støtter
bevilgningsforslaget fra Regjeringen.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 884 413 000 under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
målsettingen om å ha et velfungerende forskningssystem.
Norges forskningsråd er et viktig redskap for å gjennomføre
forskningspolitikken.
Komiteen har merket seg at en
internasjonal evaluering av Forskningsrådet vil bli avsluttet
i løpet av 2001, og at departementet kommer tilbake til
dette.
Det er også en sentral målsetting
i forskningspolitikken å sikre at flere kandidater blir
rekruttert til forskning, og å øke antallet kvinner
i akademia. Komiteen vil i denne sammenheng peke
på Forsk-ningsrådets medansvar for å styrke
kvinnenes stilling i norsk forskning.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 å øke fondskapitalen med ytterligere 2 mrd.
kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Kapitalen vil da samlet komme
opp i 13 mrd. kroner. Post 90 Fondskapital behandles av finanskomiteen.
Avkastningen av fondskapitalen blir ført
til inntekt i etterfølgende års statsbudsjett
(kap. 3286) og samtidig utgiftsført med samme beløp,
hittil via Norges forskningsråd. Fondsavkastningen beregnes
til 525,5 mill. kroner for 2002, og skal vesentlig brukes til å støtte langsiktig,
grunnleggende forskning.
Departementet foreslår i St.prp. nr.
1 (2001-2002) at en tredjedel av fondsavkastningen blir kanalisert direkte
til institusjonene i universitets- og høgskolesektoren
fra og med 2002. Midlene skal gå til vitenskapelig utstyr
(100 mill. kroner) og forskerrekruttering (75 mill. kroner). To
tredjedel av avkastningen (350 mill. kroner) skal fortsatt fordeles
av Forskningsrådet over kap. 286. Av dette skal 100 mill.
kroner gå til den tverrsektorelle satsningen på funksjonell
genomforskning (FUGE) og 120 mill. kroner til oppstart av flere sentre
for fremragende forskning.
Komiteen mener at
Fondet for forskning og nyskapning er et viktig virkemiddel for å øke
den samlede forskningsinnsatsen i Norge.
Komiteen merker seg at en tredjedel
av fondsavkastningen fra og med 2002-budsjettet blir kanalisert direkte
til institusjonene i universitets- og høyskolesektoren,
mens to tredjedeler av avkastningen skal fordeles av Norges forskningsråd. Komiteen merker seg
videre at midlene som blir kanalisert til institusjonene, skal benyttes
til vitenskapelig utstyr og forskerrekruttering.
Komiteen støtter forslagene
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 som
samlet gir en økning i fondskapitalen på 3 mrd.
kroner, til totalt 13 mrd. kroner.
Komiteen støtter videre
målsettingen om å øke fondskapitalen
til 15 mrd. kroner innen 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i St.prp. nr. 1 (2001-2002) blir en tredjedel av fondsavkastningen
kanalisert direkte til institusjonene i universitets- og høyskolesektoren
fra og med 2002. Videre ønsker departementet at midlene skal
gå til vitenskapelig utstyr og forskerrekruttering.
Disse medlemmer anser at de prosjekter
som faller inn under fondets rammer og får tildeling fra
fondet, selv innenfor søknadens rammer fritt skal disponere
sin del av bevilgningen uten bindinger i forhold til innkjøp
av utstyr og nødvendige stillinger.
Disse medlemmer støtter
målsettingen om å øke fondskapitalen
til 15 mrd. kroner innen 2005. Imidlertid har disse medlemmer merket
seg at det har kommet meldinger om at 15 mrd. kroner i fondskapital
ikke vil være tilfredsstillende for å nå målet
om å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005.
Derfor bør det vurderes om måloppnåelsen
vil bli nådd så snart som mulig, slik at nødvendig
opptrapping av fondsavsetningen kan finne sted.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at da Forskningsfondet ble opprettet (St.prp. nr. 67 (1998-1999)),
var forutsetningen at midlene skulle disponeres av Forskningsrådet
til langsiktig grunnleggende forskning. Hovedtyngden av fondsavkastningen
skal tildeles universitets- og høgskolesektoren.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen har foreslått å bevilge en tredjedel
av fondsmidlene direkte til universitets- og høgskolene
for å få en nødvendig vekst i universitets-
og høgskolebudsjettene i år. Disse medlemmer mener
at universitets- og høgskolesektoren bør få budsjettvekst
i årene fremover, men vil understreke at universitetenes
grunnbudsjetter må finansieres av ordinære midler,
og ikke av fondsavkastningen. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til at fondsmidlene ikke skulle erstatte ordinære
forskningsbudsjetter, og at fondet skal benyttes til langsiktige,
grunnleggende forsking og forskning på tvers av departementsgrensene,
jf. Innst. S. nr. 110 (1999- 2000).
Disse medlemmer mener Regjeringen
må vurdere den fremtidige bruken av avkastningen av Forskningsfondet,
slik at retningslinjene for bruken av fondet kan bli stabile. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til saken i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 96 706 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Stortinget årlig gir basisbevilgninger til ulike forskningsinstitusjoner. Komiteen ber
om at evalueringer av forskningsinstitusjonene blir forelagt Stortinget,
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til budsjettforliket og reduserer
post 71 med 1 mill. kroner, slik at Vannakademiet får samme
basisbevilgning som Chr. Michelsens institutt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) post 54 om forskningsstiftelser,
hvor det øremerkes et beløp på 2 mill.
kroner til FAFO. Disse medlemmer viser til Forskningsrådets
evaluering av samfunnsfaglige institutter. Den viser at FAFO får
en svært liten andel av de såkalte basisbevilgningene
fra det offentlige, sammenlignet med de tre andre forskningsinstitusjoner innenfor
samme området.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 130 005 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter,
hva rammeområde 17 angår, Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Tilskuddet via
Norges forskningsråd gjelder brukerstyrt og strategisk
næringsrettet forskning, innovasjons- og infrastrukturtiltak,
herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og enkelte andre
formål.
Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles
av næringskomiteen.
Departementet foreslår å innføre
en ny incentivordning for privat forskning og utvikling gjennom
fradrag i skatt for FoU-utgifter. Samtidig nedlegges den tilskuddsordningen
med samme formål som ble opprettet i 2001 (FUNN).
Skatteintensivordningen foreslås utvidet
i Tillegg nr. 4. Med henvisning til bl.a. dette foreslår
departementet å redusere bevilgningene under kap. 920 til
kr 799 000 000.
Departementet legger til grunn at det meste
av reduksjonen på 140 mill. kroner i forhold til St.prp.
nr. 1 (2001-2002) skal gjelde brukerstyrt forskning i regi av Forskningsrådet.
Fordelingen av tilskuddet til næringsrettet forskning vil
ellers bli fastsatt etter en nærmere dialog med Forskningsrådet.
Departementet tar i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
sikte på å legge fram en stortingsmelding i løpet
av høsten 2001 om endringer av mandat, vedtekter og sekretariatsfunksjon
for Teknologirådet.
Komiteen viser til
at hovedmålet med bevilgningen til Norges forskningsråd
er å bidra til økt verdiskapning i næringslivet
og til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv
i hele landet.
Komiteen vil særlig
understreke de direkte næringsrettede og brukerstyrte programmene
som utgjør hoveddelen av støtteformålet.
Opplegget for disse programmene sikrer at forskningen er næringslivsrelevant
og at resultatene tas i bruk.
Komiteen viser til finansinnstillingen
og støtter forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om en
ny ordning med skattefradrag for FoU-utgifter med utvidelser av ordningen,
som foreslått i Tillegg nr. 4.
Det skal utarbeides forskrift for skatteincentivordningen.
Det er viktig at denne forskriften blir utformet slik at den ikke
snevrer inn ordningen i forhold til FUNN-ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, legger vekt på at næringslivets
egen evne til finansiering av FoU blir vesentlig styrket gjennom
Regjeringens skattepolitikk og bedring av bedriftenes rammebetingelser. Flertallet legger
også vekt på de incentiver til øket forskningsvirksomhet
som ligger i den nye ordningen med fradrag for FoU-investeringer
- en ordning som også skal omfatte bedrifter som ikke er
i skatteposisjon. Flertallet slutter seg til Regjeringens
bevilgningsforslag, og viser for øvrig til sine generelle
merknader under punkt 6.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at avviklingen av FUNN-ordningen medfører at mange bedrifter
som har startet flerårige FoU-prosjekter har startet opp
under sviktende forutsetninger. For bedrifter med mer enn 100 ansatte,
faller støtten helt bort fordi disse ikke vil nyte godt
av ordningen med skattelette for FoU. For mindre bedrifter vil støtten
bli om lag den samme, men likviditeten dårligere, fordi
skatteavregningen først finner sted året etter
at prosjektarbeidet er utført. For slike bedrifter er bortfallet
av likviditeten så alvorlig at prosjektene i mange tilfeller
må stanses. Disse medlemmer ber Regjeringen
komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett med en vurdering om
hva som kan gjøres for å rette på disse
forholdene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringens budsjettforslag
har ført til store kutt i SNDs budsjetter og har rammet
Forskningsrådets budsjetter slik at det ikke er midler
igjen til nye kontrakter med næringslivet. Dette svekker
troverdigheten til den offentlige forskningspolitikken i næringslivet.
Når tilliten går ned, reduserer det næringslivets
vilje til å satse på forskning. Disse medlemmer viser
til at kuttene også er i strid med forslaget til Hervik-utvalget (NOU
2000:7) som mente det var behov for en vekst i midlene som går
gjennom SND og Forskningsrådet.
Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter
Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri- og havbruksforskning,
herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt drift
av Havforskningsinstituttet med forsknings- og havbruksstasjoner og
forskningsfartøy.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslagene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er positiv til at marin forskning er et av de 5
tematiske forskningsområdene som videreføres av
Regjeringen.
Totalt foreslår regjeringen Bondevik
II å øke innsatsen på den marine forskningen
med 392 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2001. Flertallet mener
dette sammen med skattefradragsordningen på FoU er positivt
for fiskerinæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs betydelige økning av midlene til marin forskning.
Regjeringen Bondevik II har påført denne forskningsdelen
betydelige nedskjæringer. Disse medlemmer viser
til at havbruksforskningen er en av de tematiske satsningsområdene,
og representerer en særlig verdiskaping i distriktene. Disse
medlemmer er lite positive til at regjeringen Bondevik II
reverserer utviklingen innenfor marin forskning.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 å redusere bevilgningsforslaget med 7 mill. kroner til
kr 310 200 000 under dette kapitlet. Departementet varsler en tilleggsbevilgning
på 10 mill. kroner i forbindelse med saldering av inneværende års
budsjett, og foreslår en tilsvarende økning av
oppdragsinntektene i 2002.
Komiteen viser til
det viktige og fremtidsrettede forskningsarbeidet som Havforskningsinstituttet
driver innen marin sektor. Komiteen viser til Stortingets
tidligere vedtak om marin sektor som et av hovedsatsingsområdene
innen forskning.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
om at bevilgningsreduksjonen på 7 mill. kroner søkes
inndekket gjennom Revidert nasjonalbudsjett for 2002 for å sikre
videreføringen av innsatsen innen havbruksforskning og
ressursforskning.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 443 580 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det i departementets bevilgningsforslag ligger forslag på 307
mill. kroner til bygging av nytt fartøy kostnadsberegnet
til 400 mill. kroner til erstatning for "G. O. Sars". Etter en bevilgning
i 2000 på 38 mill. kroner gjenstår 55 mill. kroner
i 2003.
Komiteen merker seg den intensive
driften forskningsfartøyene har, med et gjennomsnitt på over
300 toktdøgn på de store fartøyene. Komiteen merker seg
også at samarbeidet med andre institusjoner vil bli prioritert
for å få mest mulig samfunnsmessig nytte av forskningsfartøyene.
Komiteen merker seg videre den
sterke fokuseringen på sikkerhet ved at samtlige sjøfolk
om bord på fartøyene har i løpet av 2000/2001
gjennomgått sikkerhetsopplæring som har gitt dem
oppgraderte sertifikater.
Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
4 en bevilgning på kr 326 200 000 under dette kapitlet.
For å finne inndekning for øvrige endringsforslag
i forhold til St.prp. nr. 1, foreslås overføringene
til Norges forskningsråd redusert med 20 mill. kroner og
tilskuddet til Fiskeriforskning i Tromsø med 3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
departementets forslag innebærer en reduksjon på 23
mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Reduksjonen
er fordelt med 20 mill. kroner på post 50 Tilskudd Norges
forskningsråd og 3 mill. kroner post 70 Tilskudd fiskeriforskning
i Tromsø.
Programkategori 15.20 Forskning og utvikling
omfatter Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer,
vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger
til forskningsinstitutter.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 281 737 000 under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Komiteen vil understreke betydningen
av forskningsaktivitet som kan være med på å sikre
trygge matvarer.
Tabellen nedenfor viser bevilgningsforslagene
i denne innstillingen og hvordan disse avviker fra Regjeringens
forslag. Avviket er gjengitt i parentes under forslaget til bevilgningssum.
Tabellen omfatter bare de kapitler og poster der det er foreslått
endringer fra ett eller flere partier.
Bevilgningsforslaget fra mindretallet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, er gjengitt i sin helhet under pkt.
8. nedenfor.
Komiteens medlem, representanten
Jan Simonsen, vil under Stortingets votering gi sin støtte
til forslaget fra regjeringspartiene.
Bevilgningsforslaget fra flertallet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført ut
som komiteens innstilling til vedtak under pkt. 9 nedenfor.
Tabell: Sammenlikning av
bevilgningsforslag, bare poster med avvik fra Regjeringens forslag.
Beløp i 1 000 kroner.
Tabellen viser de kapitlene/postene
der fraksjonene har avvikende forslag til bevilgning. Endring i
forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 | Ap, FrP,
SV og Sp | H, KrF
og V |
Utgifter
rammeområde 17 (i tusen kroner) |
200 | | Utdannings-
og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) | 148 563 | 143 563 (-5 000) | 148
563 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 144 241 | 139 241 (-5
000) | 144 241 (0) |
203 | | Statens
utdanningskontorer (jf. kap. 3203) | 106 127 | 103 127 (-3 000) | 106
127 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 104 927 | 101 927 (-3
000) | 104 927 (0) |
221 | | Grunnskolen
(jf. kap. 3221) | 1 899
923 | 1 887
123 (-12 800) | 1
899 923 (0) |
| 65 | Tilskudd til
opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen | 727 409 | 714 609 (-12
800) | 727 409 (0) |
223 | | Videregående
opplæring | 110 872 | 222 172 (+111 300) | 252
572 (+141
700) |
| 60 | Tilskudd til
landslinjer | 0 | 109 800 (+109
800) | 139 200 (+139 200) |
| 74 | Tilskudd
til Røde Kors Nordisk United World College | 19 520 | 21 020 (+1 500) | 22
020 (+2 500) |
224 | | Fellestiltak
i grunnskolen og videregående opplæring | 335 906 | 323 906 (-12 000) | 335
906 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 110 238 | 98 238 (-12
000) | 110 238 (0) |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnskolen og videregående opplæring | 360 268 | 360 268 (0) | 365
268 (+5
000) |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | 360 268 | 360 268 (0) | 365 268 (+5 000) |
240 | | Private
skoler mv. | 1 319
663 | 1 319
663 (0) | 1
326 163 (+6
500) |
| 70 | Tilskudd | 1 319 194 | 1 319 194 (0) | 1 325 694 (+6 500) |
248 | | Særskilte
IKT-tiltak i utdanningen | 197 604 | 182 604 (-15 000) | 182
604 (-15 000) |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | 194 709 | 179 709 (-15
000) | 179 709 (-15 000) |
249 | | Andre
tiltak i utdanningen | 52 349 | 52 349 (0) | 57
349 (+5
000) |
| 75 | Særskilt
tilskudd til toppidrettsgymnas | 11 256 | 11 256 (0) | 16 256 (+5 000) |
253 | | Folkehøgskoler | 408 993 | 406 993 (-2 000) | 408
993 (0) |
| 60 | Tilskudd til
fylkeskommunale folkehøgskoler | 42 475 | 40 475 (-2
000) | 42 475 (0) |
270 | | Studier
i utlandet og sosiale formål for elever og studenter | 396 887 | 370 887 (-26 000) | 402
887 (+6
000) |
| 73 | Tilskudd til
studentbarnehager | 73 494 | 73 494 (0) | 79 494 (+6 000) |
| 75 | Tilskudd til
bygging av studentboliger | 218 453 | 192 453 (-26
000) | 218 453 (0) |
281 | | Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) | 695 222 | 649 222 (-46 000) | 662
222 (-33 000) |
| 76 | Tilskudd til
NORDUnet | 33 632 | 7 632 (-26
000) | 20 632 (-13 000) |
| 79 | Tilskudd til
RiT2000 | 190 923 | 170 923 (-20
000) | 170 923 (-20 000) |
282 | | Privat
høgskoleutdanning | 436 021 | 436 021 (0) | 437
021 (+1
000) |
| 70 | Tilskudd | 436 021 | 436 021 (0) | 437 021 (+1 000) |
283 | | Det
norske meteorologiske institutt
(jf. kap. 3283) | 360 882 | 355 882 (-5 000) | 360
882 (0) |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 14 597 | 9 597 (-5
000) | 14 597 (0) |
287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | 96 706 | 95 706 (-1 000) | 96
706 (0) |
| 71 | Tilskudd til
andre private institusjoner | 16 325 | 15 325 (-1
000) | 16 325 (0) |
310 | | Tilskudd
til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg | 96 359 | 96 359 (0) | 103
359 (+7
000) |
| 75 | Tilskudd til
privateide skole- og kirkebygg | 0 | 0 (0) | 7 000 (+7 000) |
340 | | Kirkelig
administrasjon | 346 038 | 332 738 (-13 300) | 347
038 (+1
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 99 886 | 97 886 (-2 000) | 99
886 (0) |
| 72 | Tilskudd til
kirkelig virksomhet i kommunene | 112 300 | 100 000 (-12
300) | 112 300 (0) |
| 74 | Tilskudd til
Oslo domkirke | 0 | 1 000 (+1
000) | 1 000 (+1 000) |
341 | | Presteskapet | 546 285 | 532 285 (-14 000) | 546
285 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 543 857 | 529 857 (-14
000) | 543 857 (0) |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning
(jf. kap. 5310) | 8 091
813 | 8 274
813 (+183
000) | 8
105 813 (+14
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 268 285 | 255 285 (-13
000) | 248 285 (-20 000) |
| 70 | Utdanningsstipend | 4 460 800 | 4 679 800 (+219 000) | 4 480 800 (+20 000) |
| 71 | Andre stipend | 914 800 | 914 800 (0) | 928 300 (+13 500) |
| 72 | Rentestønad | 1 505 400 | 1 482 400 (-23 000) | 1 505 400 (0) |
| 75 | Særskilte
tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet | 4 528 | 4 528 (0) | 5
028 (+500) |
| | Sum utgifter rammeområde 17 | 36
082 272 | 36
221 472 (+139
200) | 36 221 472 (+139 200) |
Inntekter rammeområde 17 (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter ramme-
område 17 | 6 992 020 | 6
992 020 (0) | | 6 992 020 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 17 | 29 090 252 | 29
229 452 (+139
200) | | 29 229 452 (+139 200) |
| | Sum rammeområde
17 -
rammevedtak | -139
200 | 0 | | 0 |
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
200 | | Utdannings- og forskningsdepartementet
(jf. kap. 3200) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 144 241 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 2 065 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 2 257 000 | | |
| | | | | | |
202 | | Læringssenteret
(jf. kap. 3202) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 68 151 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | 7 051 000 | | |
| 70 | Tilskudd til læremidler
mv., kan overføres, kan nyttes under
post 21 | | 33 813 000 | | |
| | | | | | |
203 | | Statens utdanningskontorer
(jf. kap. 3203) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 104 927 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 1 200 000 | | |
| | | | | | |
204 | | Foreldreutvalget for grunnskolen
(jf. kap. 3204) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 5 395 000 | | |
| | | | | | |
206 | | Samisk utdanningsadministrasjon | | | | |
| 50 | Tilskudd til Sametinget
| | 25 687 000 | | |
| | | | | | |
221 | | Grunnskolen (jf. kap. 3221) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 10 046 000 | | |
| 60 | Tilskudd til virkemiddeltiltak
i Nord-Norge, kan overføres | | 17 982 000 | | |
| 61 | Tilskudd til institusjoner
| | 33 798 000 | | |
| 62 | Tilskudd til Fjellheimen
leirskole | | 3 802 000 | | |
| 63 | Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres | | 434 915 000 | | |
| 65 | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i
grunnskolen | | 727 409 000 | | |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring
| | 29 790 000 | | |
| 67 | Tilskudd til kommunale
musikk- og kulturskoler, overslagsbevilgning | | 88 009 000 | | |
| 69 | Kompensasjon for investeringskostnader
ved
grunnskolereformen | | 546 864 000 | | |
| 70 | Tilskudd til utvikling
av musikk- og kulturskolene | | 7 308 000 | | |
| | | | | | |
222 | | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat
(jf. kap. 3222) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 41 767 000 | | |
| | | | | | |
223 | | Videregående opplæring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 6 925 000 | | |
| 60 | Tilskudd til landslinjer
| | 139 200 000 | | |
| 65 | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i
videregående opplæring | | 25 244 000 | | |
| 70 | Tilskudd til bedrifter
som tar inn lærlinger med spesielle behov | | 6 700 000 | | |
| 71 | Tilskudd til drift av opplæringsråd
| | 8 039 000 | | |
| 72 | Tilskudd til internasjonale
utdanningsprogram | | 37 400 000 | | |
| 73 | Tilskudd til studieopphold
i utlandet | | 7 044 000 | | |
| 74 | Tilskudd til Røde
Kors Nordisk United World College | | 22 020 000 | | |
| | | | | | |
224 | | Fellestiltak i grunnskolen
og videregående opplæring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 110 238 000 | | |
| 61 | Tilskudd til opplæring
innenfor kriminalomsorgen | | 94 702 000 | | |
| 62 | Tilskudd til seniortiltak
i grunnskolen | | 43 000 000 | | |
| 63 | Tilskudd til seniortiltak
i videregående opplæring | | 42 000 000 | | |
| 64 | Tilskudd til opplæring
i finsk | | 7 079 000 | | |
| 68 | Det samiske utdanningsområdet, kan overføres | | 30 938 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 7 949 000 | | |
| | | | | | |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnskolen
og videregående
opplæring | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 365 268 000 | | |
| | | | | | |
232 | | Statlige skoler med opplæring
på videregående nivå
(jf. kap. 3232) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 | | 99 309 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 3 812 000 | | |
| | | | | | |
240 | | Private skoler mv. | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | 1 325 694 000 | | |
| 75 | Tilskudd til privatskoleorganisasjoner
| | 469 000 | | |
| | | | | | |
243 | | Kompetansesentra for spesialundervisning
(jf. kap. 3243) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60 | | 672 940 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 38 403 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 6 379 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner,
kan overføres | | 82 600 000 | | |
| 75 | Til disposisjon for departementet
| | 2 828 000 | | |
| | | | | | |
248 | | Særskilte IKT-tiltak
i utdanningen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes
under post 70 | | 179 709 000 | | |
| 70 | Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 | | 2 895 000 | | |
| | | | | | |
249 | | Andre tiltak i utdanningen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 16 626 000 | | |
| 61 | Tilskudd til Nordland kunst-
og filmskole | | 2 065 000 | | |
| 62 | Moskvaskolen | | 1 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til den franske
og den tyske skolen i Oslo | | 5 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til internatdriften
ved Krokeide yrkesskole | | 16 402 000 | | |
| 75 | Særskilt tilskudd
til toppidrettsgymnas | | 16 256 000 | | |
| | | | | | |
253 | | Folkehøgskoler | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 2 390 000 | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommunale
folkehøgskoler, kan nyttes under post 70 | | 42 475 000 | | |
| 70 | Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes
under post 60 | | 364 128 000 | | |
| | | | | | |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring
(jf. kap. 3254) | | | | |
| 60 | Tilskudd til norskopplæring
for innvandrere | | 601 835 000 | | |
| 62 | Tilskudd til grunnskoleopplæring
for innvandrere
16-20 år | | 48 255 000 | | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund
| | 210 485 000 | | |
| 71 | Tilskudd til fjernundervisning
| | 28 513 000 | | |
| 72 | Tilskudd til kvinneuniversitetene,
Norsk fredssenter
og Studiesenteret Finnsnes | | 5 884 000 | | |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner
| | 8 735 000 | | |
| | | | | | |
256 | | VOX - Voksenopplæringsinstituttet
(jf. kap. 3256) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 48 906 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 16 354 000 | | |
| | | | | | |
258 | | Forskning, utviklingsarbeid
og fellestiltak i voksenopplæringen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 80 063 000 | | |
| | | | | | |
259 | | Kompetanseutviklingsprogrammet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 100 718 000 | | |
| | | | | | |
260 | | Universitetet i Oslo | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 2 554 665 000 | | |
| | | | | | |
261 | | Universitetet i Bergen | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 1 552 737 000 | | |
| | | | | | |
262 | | Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 2 011 902 000 | | |
| | | | | | |
263 | | Universitetet i Tromsø | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 867 846 000 | | |
| | | | | | |
264 | | Norges handelshøgskole | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 184 254 000 | | |
| | | | | | |
265 | | Arkitekthøgskolen
i Oslo (jf. kap. 3265) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 45 646 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 4 478 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 1 604 000 | | |
| | | | | | |
268 | | Norges idrettshøgskole | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 82 625 000 | | |
| | | | | | |
269 | | Norges musikkhøgskole
(jf. kap. 3269) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 94 720 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 1 200 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 2 322 000 | | |
| | | | | | |
270 | | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og
studenter | | | | |
| 70 | Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning | | 42 028 000 | | |
| 71 | Tilrettelegging av studier
i utlandet | | 7 941 000 | | |
| 73 | Tilskudd til studentbarnehager
| | 79 494 000 | | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid
| | 54 971 000 | | |
| 75 | Tilskudd til bygging av
studentboliger, kan overføres | | 218 453 000 | | |
| | | | | | |
273 | | Statlige kunsthøgskoler
(jf. kap. 3273) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 161 900 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 1 407 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 35 497 000 | | |
| | | | | | |
274 | | Statlige høgskoler
(jf. kap. 3274) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 973 255 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 192 629 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 133 056 000 | | |
| 50 | Statstilskudd | | 1 805 542 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 7 329 000 | | |
| | | | | | |
278 | | Norges landbrukshøgskole | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 339 471 000 | | |
| | | | | | |
279 | | Norges veterinærhøgskole
(jf. kap. 3279) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 165 438 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 59 099 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 2 046 000 | | |
| | | | | | |
281 | | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler
(jf. kap. 3281) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 342 447 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 1 731 000 | | |
| 30 | Fellesmidler, kan overføres | | 25 200 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 7 997 000 | | |
| 70 | Tilskudd til utgivelse
av lærebøker | | 6 938 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Stiftelsen
for helsetjenesteforskning ved Sentralsykehuset i Akershus | | 4 837 000 | | |
| 72 | Stipendmidler for etterutdanning
av kunstnere | | 1 951 000 | | |
| 73 | Tilskudd til internasjonale
programmer | | 58 500 000 | | |
| 75 | Tilskudd til UNIK | | 12 731 000 | | |
| 76 | Tilskudd til NORDUnet, kan overføres | | 20 632 000 | | |
| 77 | Tilskudd til Falstadsenteret
| | 2 060 000 | | |
| 78 | Tilskudd til Universitets-
og høgskolerådet | | 6 275 000 | | |
| 79 | Tilskudd til RiT2000, kan overføres | | 170 923 000 | | |
| | | | | | |
282 | | Privat høgskoleutdanning | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 437 021 000 | | |
| | | | | | |
283 | | Det norske meteorologiske
institutt (jf. kap. 3283) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 231 455 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 65 701 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 14 597 000 | | |
| 72 | Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres | | 49 129 000 | | |
| | | | | | |
285 | | Norges forskningsråd | | | | |
| 52 | Forskningsformål
| | 704 605 000 | | |
| 55 | Administrasjon | | 179 808 000 | | |
| | | | | | |
286 | | Fondet for forskning og
nyskaping | | | | |
| 50 | Overføring til
Norges forskningsråd | | 350 462 000 | | |
| | | | | | |
287 | | Forskningsinstitutter og
andre tiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 5 369 000 | | |
| 50 | NOVA | | 20 872 000 | | |
| 52 | Norsk Utenrikspolitisk
Institutt | | 14 931 000 | | |
| 54 | Forskningsstiftelser | | 36 984 000 | | |
| 71 | Tilskudd til andre private
institusjoner | | 16 325 000 | | |
| 72 | Til disposisjon for departementet
| | 2 225 000 | | |
| | | | | | |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 2 105 000 | | |
| 72 | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner
| | 127 900 000 | | |
| | | | | | |
310 | | Tilskudd til trossamfunn
m.m. og privateide skole-
og kirkebygg | | | | |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynsspørsmål, overslagsbevilgning | | 94 535 000 | | |
| 75 | Tilskudd til privateide
skole- og kirkebygg | | 7 000 000 | | |
| 76 | Tilskudd til råd
for tro og livssyn | | 1 824 000 | | |
| | | | | | |
340 | | Kirkelig administrasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 99 886 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 3 239 000 | | |
| 71 | Tilskudd til kirkelige
formål | | 126 863 000 | | |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet
i kommunene | | 112 300 000 | | |
| 73 | Tilskudd til virksomheten
ved Nidaros domkirke | | 3 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til Oslo domkirke
| | 1 000 000 | | |
| 79 | Til disposisjon, kan overføres | | 750 000 | | |
| | | | | | |
341 | | Presteskapet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 543 857 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 2 428 000 | | |
| | | | | | |
342 | | Nidaros domkirke m.m. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 31 643 000 | | |
| | | | | | |
920 | | Norges forskningsråd | | | | |
| 50 | Tilskudd | | 799 000 000 | | |
| | | | | | |
1020 | | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 4020) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 188 200 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 122 000 000 | | |
| | | | | | |
1021 | | Drift av forskningsfartøyene
(jf. kap. 4021) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 91 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 45 580 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 307 000 000 | | |
| | | | | | |
1023 | | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 4023) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 26 200 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 8 500 000 | | |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres | | 214 500 000 | | |
| 70 | Tilskudd Fiskeriforskning
i Tromsø, kan overføres | | 45 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres | | 32 000 000 | | |
| | | | | | |
1137 | | Forskning og utvikling | | | | |
| 50 | Forskningsaktivitet | | 131 214 000 | | |
| 51 | Basisbevilgninger til forskningsinstitutter
m.m. | | 150 523 000 | | |
| | | | | | |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 248 285 000 | | |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning | | 4 480 800 000 | | |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning | | 928 300 000 | | |
| 72 | Rentestønad, overslagsbevilgning | | 1 505 400 000 | | |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgning | | 474 000 000 | | |
| 74 | Tap på utlån
| | 464 000 000 | | |
| 75 | Særskilte tilretteleggingstiltak
for utdanning i utlandet | | 5 028 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 36 221 472
000 |
Inntekter |
3200 | | Utdannings- og forskningsdepartementet
(jf. kap. 200) | | | | |
| 5 | Refusjon utdanningsbistand
NORAD o.a. | | 2 500 000 | | |
| | | | | | |
3202 | | Læringssenteret
(jf. kap. 202) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 6 741 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | | 12 762 000 | | |
| | | | | | |
3203 | | Statens utdanningskontorer
(jf. kap. 203) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 1 200 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | | 3 688 000 | | |
| 11 | Kursavgifter | | 6 767 000 | | |
| | | | | | |
3204 | | Foreldreutvalget for grunnskolen
(jf. kap. 204) | | | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | | 212 000 | | |
| | | | | | |
3221 | | Grunnskolen (jf. kap. 221) | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 46 388 000 | | |
| | | | | | |
3222 | | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 222) | | | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | | 350 000 | | |
| | | | | | |
3232 | | Statlige skoler med opplæring
på videregående nivå
(jf. kap. 232) | | | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | | 5 209 000 | | |
| 61 | Refusjoner fra fylkeskommuner
| | 742 000 | | |
| | | | | | |
3243 | | Kompetansesentra for spesialundervisning
(jf. kap. 243) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 38 243 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | | 4 487 000 | | |
| 11 | Kursavgift ved voksenopplæring
og etterutdanning | | 2 117 000 | | |
| 60 | Betaling fra kommuner og
fylkeskommuner | | 3 658 000 | | |
| | | | | | |
3254 | | Tilskudd til voksenopplæring
(jf. kap. 254) | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 20 074 000 | | |
| | | | | | |
3256 | | VOX - Voksenopplæringsinstituttet
(jf. kap. 256) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 12 531 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | | 5 657 000 | | |
| | | | | | |
3265 | | Arkitekthøgskolen
i Oslo (jf. kap. 265) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 4 500 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | | 171 000 | | |
| | | | | | |
3269 | | Norges musikkhøgskole
(jf. kap. 269) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 1 200 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | | 300 000 | | |
| | | | | | |
3273 | | Statlige kunsthøgskoler
(jf. kap. 273) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 1 430 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | | 4 362 000 | | |
| | | | | | |
3274 | | Statlige høgskoler
(jf. kap. 274) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 198 425 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | | 127 028 000 | | |
| | | | | | |
3279 | | Norges veterinærhøgskole
(jf. kap. 279) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 59 099 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | | 21 692 000 | | |
| 4 | Refusjon gebyrstipend | | 1 208 000 | | |
| | | | | | |
3281 | | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler
(jf. kap. 281) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 173 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | | 1 112 000 | | |
| | | | | | |
3283 | | Det norske meteorologiske
institutt (jf. kap. 283) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 65 585 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter m.v. | | 11 478 000 | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 59 000 | | |
| 5 | Refusjon for flyværtjenester
| | 70 092 000 | | |
| | | | | | |
3286 | | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 286) | | | | |
| 80 | Avkastning | | 525 462 000 | | |
| | | | | | |
3340 | | Kirkelig administrasjon | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 1 532 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 3 239 000 | | |
| 3 | Refusjoner | | 2 269 000 | | |
| | | | | | |
3341 | | Presteskapet | | | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 2 428 000 | | |
| 4 | Leieinntekter m.m. | | 3 471 000 | | |
| | | | | | |
3342 | | Nidaros domkirke m.m. | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 6 269 000 | | |
| 4 | Leieinntekter | | 2 676 000 | | |
| | | | | | |
4020 | | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 1020) | | | | |
| 3 | Oppdragsinntekter | | 132 000 000 | | |
| | | | | | |
4021 | | Drift av forskningsfartøyene
(jf. kap. 1021) | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | | 45 580 000 | | |
| | | | | | |
4023 | | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 1023) | | | | |
| 1 | Inntekter Ernæringsinstituttet
| | 8 500 000 | | |
| | | | | | |
5310 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | | | | |
| 3 | Diverse inntekter | | 54 000 | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 9 500 000 | | |
| 72 | Gebyr | | 130 000 000 | | |
| | | | | | |
5617 | | Renter fra Statens lånekasse
for utdanning
(jf. kap. 2410) | | | | |
| 80 | Renter | | 5 377 800
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 6 992 020
000 |
| | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utdannings- og forskningsdepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 200 post 1 | kap. 3200 post 2 |
kap. 202 post 1 | kap. 3202 post 2 |
kap. 203 post 1 | kap. 3203 postene 2 og
11 |
kap. 204 post 1 | kap. 3204 post 2 |
kap. 222 post 1 | kap. 3222 post 2 |
kap. 232 post 1 | kap. 3232 postene 2 og
61 |
kap. 243 post 1 | kap. 3243 postene 2, 11
og 60 |
kap. 256 post 1 | kap. 3256 post 2 |
kap. 265 post 1 | kap. 3265 postene 2 og
11 |
kap. 269 post 1 | kap. 3269 postene 2, 6
og 11 |
kap. 270 post 75 | kap. 3270 post 49 |
kap. 273 post 1 | kap. 3273 postene 2, 6
og 11 |
kap. 274 post 1 | kap. 3274 postene 2 og
11 |
kap. 279 post 1 | kap. 3279 post 2, 4 og
11 |
kap. 281 post 1 | kap. 3281 post 2 |
kap. 283 post 1 | kap. 3283 postene 2 og
5 |
kap. 283 post 45 | kap. 3283 post 2 |
2. overskride bevilgningene
til oppdragsvirksomhet under postene 21 i 2002 mot tilsvarende merinntekter.
3. nytte inntekter av salg av leilighet
i Barlindveien 15 c til kjøp av leilighet tilrettelagt
for fysisk funksjonshemmede, jf. kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning
post 1 Driftsutgifter.
4. nytte inntekter av salg av eiendommer
ved universitetene og Norges landbrukshøgskole til kjøp,
vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål
ved samme institusjon.
5. nytte inntekter ved salg av hybelhus
i Schultz’ gate til bygging av nye studentboliger, jf.
kap. 270 Studium i utlandet og sosiale formål for elever
og studenter post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utdannings- og forskningsdepartementet
i 2002 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
202 | | Læringssenteret | |
| 70 | Tilskudd til læremiddel
o.a. | 20,0 mill. kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnskolen
og videregående opplæring | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 100,0 mill. kroner |
248 | | Særskilte IKT-tiltak
i utdanningen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 15,0 mill. kroner |
270 | | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av
studentboliger | 196,0 mill. kroner |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 52 | Forskningsformål
| 37,5 mill. kroner |
2. gi tilsagn om tilskudd
til opplæring for elever med annet morsmål enn
norsk og samisk i grunnskolen for 1. halvår 2003 (2. halvdel
av skoleåret 2002-2003) etter de satsene som blir fastsatt
for 2. halvår 2002 (1. halvdel av skoleåret 2002-2003),
jf. kap. 221 Grunnskolen post 65 Tilskudd til opplæring for
språklige minoriteter i grunnskolen.
3. gi tilsagn om tilskudd til kommunale
musikk- og kulturskoler for 1. halvår 2003 (2. halvdel
av skoleåret 2002-2003) etter de satsene som blir fastsatt for
2. halvår 2002 (1. halvdel av skoleåret 2002-2003),
jf. kap. 221 Grunnskolen post 67 Tilskudd til kommunale musikk-
og kulturskoler.
4. gi tilsagn om tilskudd til opplæring
i finsk som andrespråk i grunnskolen for 1. halvår
2003 (2. halvdel av skoleåret 2002-2003) etter de satsene som
blir fastsatt for 2. halvår 2002 (1. halvdel av skoleåret
2002-2003), jf. kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående
opplæring post 64 Tilskudd til opplæring i finsk.
5. gi tilsagn om tilskudd til videreutdanning
i finsk for lærere i grunnskolen tilsvarende 2 studiepermisjoner
for 1. halvår 2003 (2. halvdel av skoleåret 2002-2003)
etter gjeldende regler, jf. kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen
og videregående opplæring post 64 Tilskudd til
opplæring i finsk.
6. gi tilsagn om å utbetale støtte
for 1. halvår 2003 (2. halvdel av undervisningsåret
2002-2003) etter de satser som blir fastsatt 2. halvår
2002 (1. halvdel av undervisningsåret 2002-2003), jf. kap.
240 Private skoler m.v. post 70 Tilskudd og kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning post 70 Utdanningsstipend, post 71 Andre stipend,
post 72 Rentestønad og post 90 Lån til Statens
lånekasse for utdanning og kap. 5617 Renter fra Statens
lånekasse for utdanning post 80 Renter.
7. gi tilsagn om å utbetale tillegg
til utdanningslånet for 2002 med kr 3 575 pr. måned
i opptil to måneder for studenter som tar del i undervisning
som er omfattet av ordningen med sommerundervisning, jf. kap. 2410
Statens lånekasse for utdanning post 72 Rentestønad
og post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning
og kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
post 80 Renter.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder
seg til eksamen, og kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver
etter opplæringslova § 3-5, skal betale et gebyr
pr. prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen. Privatister
som melder seg til eksamen, skal betale kr 270 dersom privatisten
ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller
elev, og kr 550 ved forbedringsprøver. Kandidater som melder
seg til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5,
skal betale kr 550 pr. prøve dersom kandidaten ikke har
gått opp tidligere, og kr 1 090 ved senere forsøk.
2. Utdannings- og forskningsdepartementet
kan organisere innkreving av Kopinoravgift og utgifter til papir/kopier
fra studenter ved underliggende institusjoner.
3. institusjoner under lov om universiteter
og høgskoler etter nærmere retningslinjer fra
Utdannings- og forskningsdepartementet kan gis adgang til å ta egenandeler
av kursdeltakere for studier.
4. kap. 264 Norges handelshøgskole,
kap. 268 Norges idrettshøgskole, kap. 278 Norges landbrukshøgskole,
Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bodø, Høgskolen
i Stavanger og Høgskolen i Oslo under kap. 274 Statlige
høgskoler gis unntak fra Bevilgningsreglementets § 4.
5. ubrukte bevilgninger for 2001 under
kap. 264 Norges handelshøgskole, kap. 268 Norges idrettshøgskole,
kap. 278 Norges landbrukshøgskole og Høgskolen
i Agder, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i
Stavanger og Høgskolen i Oslo under kap. 274 Statlige høgskoler
postene 1 Driftsutgifter, 21 Spesielle driftsutgifter og 45 Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres i samsvar
med vanlige regler til 2002 til post 50 Statstilskudd under henholdsvis
kap. 264 Norges handelshøgskole, kap. 268 Norges idrettshøgskole,
kap. 278 Norges landbrukshøgskole og kap. 274 Statlige
høgskoler.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 340 post 1 | kap. 3340 postene 1 og
3 |
kap. 340 post 21 | kap. 3340 postene 2, 60
og 70 |
kap. 341 post 1 | kap. 3341 post 4 |
kap. 341 post 21 | kap. 3341 post 2 |
kap. 342 post 1 | kap. 3342 post 1 og 4 |
VI
Nettoføring
Stortinget samtykker i at forvaltningsorganet
til Opplysningsvesenets fond får unntak fra bevilgningsreglementets § 4.
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover
gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd | 107,50 mill. kroner |
VIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1020 postene 1 og
21 | kap. 4020 post 3 |
kap. 1021 postene 1 og
21 | kap. 4021 post 1 |
kap. 1023 postene 1 og
21 | kap. 4023 post 1 |
IX
Fullmakt til å etablere
aksjeselskap
Stortinget samtykker i at Havforskningsinstituttet
og Ernæringsinstituttet i samarbeid med Universitetet i Bergen
får fullmakt til å etablere aksjeselskapet PROTEVS
AS.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen opprette en fullverdig
tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø der den offentlige tannhelsetjenesten
vektlegges spesielt i studieopplegget.
Forslag fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen om å sette
i gang et prosjekt for å gjennomføre forsøk,
spesielt i forhold til komponenten som gjelder studentfinansiering.
Forsøket bør innrettes slik at den statlige finansieringen
følger studenten. Prosjektet evalueres fortløpende.
Norges forskningsråd foretar evalueringen.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak
om hvordan manglende lese- og skriveferdigheter, i kombinasjon med
drop-out fra skolen, påvirker unges mulighet til en kriminell
adferd.
Forslag 5
Virksomheten til Statens lånekasse
for utdanning konkurranseutsettes. Det fremlegges sak om dette til Stortinget.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen om en fortløpende
evaluering av de konsekvenser omleggingen av kostnadsnormen har
for utenlandsstudentene i de ulike land.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen så snart
det er innhentet oversikt over konsekvensene ved omleggingen, å legge frem
justeringer av kostnadsnormen for de land omleggingen har hatt negative
konsekvenser for sammenlignet med studenter i Norge.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og råder Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A. Rammeområde 17
(Kirke, utdanning og forskning)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
200 |
|
Utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
139 241 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
2 065 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 257 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
202 |
|
Læringssenteret (jf. kap. 3202) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
68 151 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
|
7 051 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
33 813 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
203 |
|
Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
101 927 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
5 395 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
206 |
|
Samisk utdanningsadministrasjon |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd til Sametinget |
|
25 687 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
221 |
|
Grunnskolen (jf. kap. 3221) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
10 046 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge, kan overføres |
|
17 982 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til institusjoner |
|
33 798 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til Fjellheimen leirskole |
|
3 802 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres |
|
434 915 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen |
|
714 609 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til leirskoleopplæring |
|
29 790 000 |
|
|
|
67 |
Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler, overslagsbevilgning |
|
88 009 000 |
|
|
|
69 |
Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen |
|
546 864 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene |
|
7 308 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
41 767 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
223 |
|
Videregående opplæring |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
6 925 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til landslinjer |
|
109 800 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring |
|
25 244 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov |
|
6 700 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til drift av opplæringsråd |
|
8 039 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram |
|
37 400 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til studieopphold i utlandet |
|
7 044 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College |
|
21 020 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
224 |
|
Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
98 238 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen |
|
94 702 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til seniortiltak i grunnskolen |
|
43 000 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til seniortiltak i videregående opplæring |
|
42 000 000 |
|
|
|
64 |
Tilskudd til opplæring i finsk |
|
7 079 000 |
|
|
|
68 |
Det samiske utdanningsområdet, kan overføres |
|
30 938 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
7 949 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
226 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
360 268 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 |
|
99 309 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 812 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
240 |
|
Private skoler mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
1 319 194 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til privatskoleorganisasjoner |
|
469 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60 |
|
672 940 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
38 403 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
6 379 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres |
|
82 600 000 |
|
|
|
75 |
Til disposisjon for departementet |
|
2 828 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
248 |
|
Særskilte IKT-tiltak i utdanningen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
|
179 709 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
|
2 895 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
249 |
|
Andre tiltak i utdanningen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
16 626 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole |
|
2 065 000 |
|
|
|
62 |
Moskvaskolen |
|
1 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo |
|
5 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole |
|
16 402 000 |
|
|
|
75 |
Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas |
|
11 256 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
253 |
|
Folkehøgskoler |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
2 390 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler, kan nyttes under post 70 |
|
40 475 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60 |
|
364 128 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til norskopplæring for innvandrere |
|
601 835 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16-20 år |
|
48 255 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til studieforbund |
|
210 485 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til fjernundervisning |
|
28 513 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes |
|
5 884 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner |
|
8 735 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
256 |
|
VOX - Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 3256) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
48 906 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
16 354 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
258 |
|
Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
80 063 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
259 |
|
Kompetanseutviklingsprogrammet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
100 718 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
260 |
|
Universitetet i Oslo |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
2 554 665 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
261 |
|
Universitetet i Bergen |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
1 552 737 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
262 |
|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
2 011 902 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
263 |
|
Universitetet i Tromsø |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
867 846 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
264 |
|
Norges handelshøgskole |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
184 254 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
265 |
|
Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 3265) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
45 646 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
4 478 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
1 604 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
268 |
|
Norges idrettshøgskole |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
82 625 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
269 |
|
Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
94 720 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 322 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning |
|
42 028 000 |
|
|
|
71 |
Tilrettelegging av studier i utlandet |
|
7 941 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til studentbarnehager |
|
73 494 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til velferdsarbeid |
|
54 971 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres |
|
192 453 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
273 |
|
Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
161 900 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 407 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
35 497 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
274 |
|
Statlige høgskoler (jf. kap. 3274) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
3 973 255 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
192 629 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
133 056 000 |
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
1 805 542 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
7 329 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
278 |
|
Norges landbrukshøgskole |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
339 471 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
279 |
|
Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
165 438 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
59 099 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 046 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
342 447 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 731 000 |
|
|
|
30 |
Fellesmidler, kan overføres |
|
25 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
7 997 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til utgivelse av lærebøker |
|
6 938 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Stiftelsen for helsetjenesteforskning ved Sentralsykehuset i Akershus |
|
4 837 000 |
|
|
|
72 |
Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere |
|
1 951 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til internasjonale programmer |
|
58 500 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til UNIK |
|
12 731 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til NORDUnet, kan overføres |
|
7 632 000 |
|
|
|
77 |
Tilskudd til Falstadsenteret |
|
2 060 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet |
|
6 275 000 |
|
|
|
79 |
Tilskudd til RiT2000, kan overføres |
|
170 923 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
282 |
|
Privat høgskoleutdanning |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
436 021 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
283 |
|
Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 3283) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
231 455 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
65 701 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
9 597 000 |
|
|
|
72 |
Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres |
|
49 129 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
285 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
52 |
Forskningsformål |
|
704 605 000 |
|
|
|
55 |
Administrasjon |
|
179 808 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring til Norges forskningsråd |
|
350 462 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
5 369 000 |
|
|
|
50 |
NOVA |
|
20 872 000 |
|
|
|
52 |
Norsk Utenrikspolitisk Institutt |
|
14 931 000 |
|
|
|
54 |
Forskningsstiftelser |
|
36 984 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til andre private institusjoner |
|
15 325 000 |
|
|
|
72 |
Til disposisjon for departementet |
|
2 225 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
2 105 000 |
|
|
|
72 |
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner |
|
127 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
310 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til tros- og livssynsspørsmål, overslagsbevilgning |
|
94 535 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til råd for tro og livssyn |
|
1 824 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
340 |
|
Kirkelig administrasjon |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
97 886 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3 239 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kirkelige formål |
|
126 863 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene |
|
100 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke |
|
3 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Oslo domkirke |
|
1 000 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon, kan overføres |
|
750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
341 |
|
Presteskapet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
529 857 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
2 428 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
342 |
|
Nidaros domkirke m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
31 643 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
920 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd |
|
799 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
188 200 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
122 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
91 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
45 580 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
307 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1023 |
|
Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 4023) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
26 200 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
8 500 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres |
|
214 500 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres |
|
45 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres |
|
32 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1137 |
|
Forskning og utvikling |
|
|
|
|
|
50 |
Forskningsaktivitet |
|
131 214 000 |
|
|
|
51 |
Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. . |
|
150 523 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
255 285 000 |
|
|
|
70 |
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
|
4 679 800 000 |
|
|
|
71 |
Andre stipend, overslagsbevilgning |
|
914 800 000 |
|
|
|
72 |
Rentestønad, overslagsbevilgning |
|
1 482 400 000 |
|
|
|
73 |
Avskrivninger, overslagsbevilgning |
|
474 000 000 |
|
|
|
74 |
Tap på utlån |
|
464 000 000 |
|
|
|
75 |
Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet |
|
4 528 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
36 221 472 000 |
Inntekter |
3200 |
|
Utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 200) |
|
|
|
|
|
5 |
Refusjon utdanningsbistand NORAD o.a. |
|
2 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3202 |
|
Læringssenteret (jf. kap. 202) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
6 741 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
12 762 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3203 |
|
Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
1 200 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
3 688 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgifter |
|
6 767 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
212 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3221 |
|
Grunnskolen (jf. kap. 221) |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
46 388 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
350 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
5 209 000 |
|
|
|
61 |
Refusjoner fra fylkeskommuner |
|
742 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
38 243 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
4 487 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning |
|
2 117 000 |
|
|
|
60 |
Betaling fra kommuner og fylkeskommuner |
|
3 658 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254) |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
20 074 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3256 |
|
VOX - Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 256) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
12 531 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
5 657 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3265 |
|
Arkitekthøgskolen i Oslo (jf. kap. 265) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
4 500 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
171 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3269 |
|
Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
1 200 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3273 |
|
Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
1 430 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
4 362 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3274 |
|
Statlige høgskoler (jf. kap. 274) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
198 425 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
127 028 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3279 |
|
Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
59 099 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
21 692 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon gebyrstipend |
|
1 208 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
173 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
1 112 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3283 |
|
Det norske meteorologiske institutt (jf. kap. 283) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
65 585 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter m.v. |
|
11 478 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
59 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon for flyværtjenester |
|
70 092 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286) |
|
|
|
|
|
80 |
Avkastning |
|
525 462 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3340 |
|
Kirkelig administrasjon |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
1 532 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
3 239 000 |
|
|
|
3 |
Refusjoner |
|
2 269 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3341 |
|
Presteskapet |
|
|
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
2 428 000 |
|
|
|
4 |
Leieinntekter m.m. |
|
3 471 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3342 |
|
Nidaros domkirke m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
6 269 000 |
|
|
|
4 |
Leieinntekter |
|
2 676 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020) |
|
|
|
|
|
3 |
Oppdragsinntekter |
|
132 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
45 580 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4023 |
|
Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 1023) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter Ernæringsinstituttet |
|
8 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
54 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
9 500 000 |
|
|
|
72 |
Gebyr |
|
130 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5617 |
|
Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
5 377 800 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
6 992 020 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utdannings- og forskningsdepartementet i 2002 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 200 post 1 |
kap. 3200 post 2 |
kap. 202 post 1 |
kap. 3202 post 2 |
kap. 203 post 1 |
kap. 3203 postene 2 og 11 |
kap. 204 post 1 |
kap. 3204 post 2 |
kap. 222 post 1 |
kap. 3222 post 2 |
kap. 232 post 1 |
kap. 3232 postene 2 og 61 |
kap. 243 post 1 |
kap. 3243 postene 2, 11 og 60 |
kap. 256 post 1 |
kap. 3256 post 2 |
kap. 265 post 1 |
kap. 3265 postene 2 og 11 |
kap. 269 post 1 |
kap. 3269 postene 2, 6 og 11 |
kap. 270 post 75 |
kap. 3270 post 49 |
kap. 273 post 1 |
kap. 3273 postene 2, 6 og 11 |
kap. 274 post 1 |
kap. 3274 postene 2 og 11 |
kap. 279 post 1 |
kap. 3279 post 2, 4 og 11 |
kap. 281 post 1 |
kap. 3281 post 2 |
kap. 283 post 1 |
kap. 3283 postene 2 og 5 |
kap. 283 post 45 |
kap. 3283 post 2 |
-
2. overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet under postene 21 i 2002 mot tilsvarende merinntekter.
-
3. nytte inntekter av salg av leilighet i Barlindveien 15 c til kjøp av leilighet tilrettelagt for fysisk funksjonshemmede, jf. kap. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning post 1 Driftsutgifter.
-
4. nytte inntekter av salg av eiendommer ved universitetene og Norges landbrukshøgskole til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved samme institusjon.
-
5. nytte inntekter ved salg av hybelhus i Schultz’ gate til bygging av nye studentboliger, jf. kap. 270 Studium i utlandet og sosiale formål for elever og studenter post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utdannings- og forskningsdepartementet i 2002 kan:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
202 |
|
Læringssenteret |
|
|
70 |
Tilskudd til læremiddel o.a. |
20,0 mill. kroner |
226 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
100,0 mill. kroner |
248 |
|
Særskilte IKT-tiltak i utdanningen |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
15,0 mill. kroner |
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
|
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger |
196,0 mill. kroner |
285 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
52 |
Forskningsformål |
37,5 mill. kroner |
-
2. gi tilsagn om tilskudd til opplæring for elever med annet morsmål enn norsk og samisk i grunnskolen for 1. halvår 2003 (2. halvdel av skoleåret 2002-2003) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2002 (1. halvdel av skoleåret 2002-2003), jf. kap. 221 Grunnskolen post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen.
-
3. gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler for 1. halvår 2003 (2. halvdel av skoleåret 2002-2003) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2002 (1. halvdel av skoleåret 2002-2003), jf. kap. 221 Grunnskolen post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler.
-
4. gi tilsagn om tilskudd til opplæring i finsk som andrespråk i grunnskolen for 1. halvår 2003 (2. halvdel av skoleåret 2002-2003) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2002 (1. halvdel av skoleåret 2002-2003), jf. kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring post 64 Tilskudd til opplæring i finsk.
-
5. gi tilsagn om tilskudd til videreutdanning i finsk for lærere i grunnskolen tilsvarende 2 studiepermisjoner for 1. halvår 2003 (2. halvdel av skoleåret 2002-2003) etter gjeldende regler, jf. kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring post 64 Tilskudd til opplæring i finsk.
-
6. gi tilsagn om å utbetale støtte for 1. halvår 2003 (2. halvdel av undervisningsåret 2002-2003) etter de satser som blir fastsatt 2. halvår 2002 (1. halvdel av undervisningsåret 2002-2003), jf. kap. 240 Private skoler m.v. post 70 Tilskudd og kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 70 Utdanningsstipend, post 71 Andre stipend, post 72 Rentestønad og post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning og kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning post 80 Renter.
-
7. gi tilsagn om å konvertere lån til stipend 1. halvår 2003 (2. halvdel av undervisningsåret 2002-03), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
-
8. gi tilsagn om å utbetale tillegg til utdanningslånet for 2002 med kr 3 575 pr. måned i opptil to måneder for studenter som tar del i undervisning som er omfattet av ordningen med sommerundervisning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 72 Rentestønad og post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning og kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning post 80 Renter.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. privatister som melder seg til eksamen, og kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5, skal betale et gebyr pr. prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg til eksamen, skal betale kr 270 dersom privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller elev, og kr 550 ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5, skal betale kr 550 pr. prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere, og kr 1 090 ved senere forsøk.
-
2. Utdannings- og forskningsdepartementet kan organisere innkreving av Kopinoravgift og utgifter til papir/kopier fra studenter ved underliggende institusjoner.
-
3. institusjoner under lov om universiteter og høgskoler etter nærmere retningslinjer fra Utdannings- og forskningsdepartementet kan gis adgang til å ta egenandeler av kursdeltakere for studier.
-
4. kap. 264 Norges handelshøgskole, kap. 268 Norges idrettshøgskole, kap. 278 Norges landbrukshøgskole, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Stavanger og Høgskolen i Oslo under kap. 274 Statlige høgskoler gis unntak fra Bevilgningsreglementets § 4.
-
5. ubrukte bevilgninger for 2001 under kap. 264 Norges handelshøgskole, kap. 268 Norges idrettshøgskole, kap. 278 Norges landbrukshøgskole og Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Stavanger og Høgskolen i Oslo under kap. 274 Statlige høgskoler postene 1 Driftsutgifter, 21 Spesielle driftsutgifter og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres i samsvar med vanlige regler til 2002 til post 50 Statstilskudd under henholdsvis kap. 264 Norges handelshøgskole, kap. 268 Norges idrettshøgskole, kap. 278 Norges landbrukshøgskole og kap. 274 Statlige høgskoler.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2002 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 340 post 1 |
kap. 3340 postene 1 og 3 |
kap. 340 post 21 |
kap. 3340 postene 2, 60 og 70 |
kap. 341 post 1 |
kap. 3341 post 4 |
kap. 341 post 21 |
kap. 3341 post 2 |
kap. 342 post 1 |
kap. 3342 post 1 og 4 |
VI
Nettoføring
Stortinget samtykker i at forvaltningsorganet til Opplysningsvesenets fond får unntak fra bevilgningsreglementets § 4.
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
920 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
50 |
Tilskudd |
107,50 mill. kroner |
VIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2002 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1020 postene 1 og 21 |
kap. 4020 post 3 |
kap. 1021 postene 1 og 21 |
kap. 4021 post 1 |
kap. 1023 postene 1 og 21 |
kap. 4023 post 1 |
IX
Fullmakt til å etablere aksjeselskap
Stortinget samtykker i at Havforskningsinstituttet og Ernæringsinstituttet i samarbeid med Universitetet i Bergen får fullmakt til å etablere aksjeselskapet PROTEVS AS.
B. Rammeuavhengige vedtak
I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av opplæringslova slik at gratisprinsippet i grunnskolen blir reelt.
II
Stortinget ber Regjeringen om at IFI II-bygget nå betraktes som et ordinært statlig byggeprosjekt. Stortinget ber videre Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett komme med en avklaring av finansieringsbehovet for IFI II-bygget.
III
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at grunnkapitalen til Opplysningsvesenets fond inflasjonsjusteres. Regjeringen bes vurdere om regler for fondets grunnkapital bør innarbeides i fondets lover.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 4. desember 2001
|
Rolf Reikvam
leder og ordf. for kap. 259, 261, 281 og 3281 |
|
Vidar Bjørnstad
ordf. for kap. 262, 285, 286, 920 og 3286 |
Ine Marie Eriksen
ordf. for kap. 260, 2410 og 5310 |
Ursula Evje
ordf. for kap. 243, 256, 279, 282, 299, 3243, 3256 og 3279 |
Trine Skei Grande
ordf. for kap. 249, 273 og 3273 |
Lena Jensen
ordf. for kap. 202, 221, 263, 287, 3202 og 3221 |
Arne Lyngstad
ordf. for kap. 294, 295, 3294 og 3295 |
Eva M. Nielsen
ordf. for kap. 206, 210, 254 og 3254 |
Jan Olav Olsen
ordf. for kap. 203, 222, 297, 3203, 3222 og 3297 |
Raymond Robertsen
ordf. for kap. 223, 224 og 248 |
Jan Simonsen
ordf. for kap. 232, 265, 269, 3232, 3265 og 3269 |
Elsa Skarbøvik
ordf. for kap. 204, 240, 253, 270 og 3204 |
Rune J. Skjælaaen
ordf. for kap. 258, 274, 283, 1021, 1023, 3274, 3283, 4021 og 4023 |
Arne Sortevik
ordf. for kap. 226, 264, 268, 1020 og 4020 |
Søren Fredrik Voie
ordf. for kap. 278, 288 og 1137 |
Karita Bekkemellem Orheim
sekretær og ordf. for kap. 200 og 3200 |