2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1

Flertallets forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, støtter Regjeringens arbeid for et enklere Norge, mer makt til brukerne og et offentlig servicetilbud tilpasset den enkelte. Offentlig sektor skal drives så effektivt som mulig, slik at folk får mer velferd igjen for hver skattekrone. Samtidig vil en effektiv, moderne og veldrevet offentlig sektor være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.

For at offentlig sektor skal kunne nå disse målene mener disse medlemmer at det offentlige i større grad må ta i bruk konkurranse som virkemiddel. Disse medlemmer er positive til at staten bruker sin innkjøpsmakt til å skape markeder og konkurranse der hvor dette ikke, eller i kun mindre grad, har vært tilfellet før.

Disse medlemmer mener avgjørelser bør fattes så nær brukerne av offentlige tjenester som mulig. Disse medlemmer vil derfor fristille offentlige etater og delegere ansvar og ressurser til laveste mulige nivå. Sammen med resultatstyring, konkurranseutsetting og brukervalg vil dette gi bedre service og mer velferd for brukerne av offentlige tjenester.

Disse medlemmer vil fjerne unødvendig lovverk og overflødige forskrifter. Disse medlemmer viser til at antallet forskrifter ble kraftig redusert i 2002, og er positive til at dette arbeidet fortsetter.

Disse medlemmer mener hele Norge må tas i bruk, og støtter derfor at offentlige etater kan flyttes ut av hovedstadsområdet. En forutsetning for dette må være at utflytting skjer fordi hensyn til kompetanse, arbeidsmiljø, rekruttering og kostnader kan ivaretas like godt eller bedre ved ny lokalisering.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med et inkluderende og stimulerende arbeidsliv. Det må utvikles en mer aktiv personalpolitikk, hvor ansatte i det offentlige har arbeidsplasser som er spennende, utfordrende og utviklende, og samtidig føler trygghet og delaktighet i jobbsituasjonen. I tillegg må staten gå foran som inkluderende arbeidsgiver i forhold til eldre, yrkeshemmede og etniske minoriteter.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, vil understreke at en god offentlig sektor er garantien for at enkeltmennesker i hele Norge skal kunne leve gode liv. Disse medlemmer vil understreke at det første og fremst er befolkningens behov og forventninger, særlig i form av krav til flere, bedre og mer individuelt tilpassede offentlige tjenester, bl.a. som følge av mer fokus på individet og den teknologiske utviklingen med stadig nye tjenestetilbud og muligheter. Som skal ligge til grunn for de politiske valg en foretar. Dette tilsier at offentlig sektor må legge større vekt på å møte folks behov på en bedre måte, herunder å desentralisere oppgaveløsningen slik at brukerne av offentlige tjenester lettere kan påvirke.

Disse medlemmer mener derfor at evnen til omstilling og nytenkning, og vilje til å utvikle fleksible løsninger som treffer nye og ulike behov, vil være forutsetninger for fornyelse, både på individ- og virksomhetsnivå. Dette må selvsagt ikke gå på bekostning av rettssikkerheten til brukerne av offentlige tjenester. Disse medlemmer vil understreke at når vi snakker om fornyelse av offentlig sektor, er vi opptatt av hvordan vi kan gjøre de ansatte og virksomhetene i stand til å møte nye utfordringer på en god måte. Dette skjer gjennom strategisk kompetanseutvikling, fokusering på holdninger, god ledelse mv. Men vi er også opptatt av å utvikle de formelle rammene slik at virksomhetene og de ansatte får det nødvendige rom til å finne frem til hensiktsmessige og effektive løsninger, samtidig som behovet for styring ivaretas. Disse medlemmer mener at arbeidet med forenkling av regelverk og delegering av fullmakter fortsetter slik at det gis større rom for skjønn og lokale beslutninger.

Det er et mål at tjenesteytingen skal være individuelt tilpasset, at saksbehandlingstiden er så kort som mulig, at det er god tilgjengelighet på de offentlige tjenestene og at myndighetsutøvelsen skjer på riktig måte. Dette stiller krav til forvaltningens evne til å møte nye behov og ulike krav fra brukerne innenfor fastsatte rammer.

Disse medlemmer vil understreke at omstilling og modernisering av offentlig sektor til brukernes beste kommer ikke av seg selv.

Disse medlemmer har merket seg at som ledd i brukertilpassingen, er etablering av offentlige servicekontorer (OSK) lokalt et slikt virkemiddel. OSK skal gjøre det mulig for brukerne å få både kommunale og statlige tjenester utført på ett sted, og gi en bedre samordning av tjenestetilbudet.

Disse medlemmer mener at en rekke andre tiltak vil gi økt brukervennlighet og bedre tjenester for befolkningen. Innføring av serviceerklæringer i alle statlige virksomheter, med bl.a. fastsettelse av saksbehandlingstid, vil bidra til bedre kvalitet og større bevissthet om de tjenestene som ytes. Skjemaforenkling, herunder elektronisk innrapportering fra næringslivet, effektiviserer arbeidet både for avsender og mottaker, hever datakvaliteten og øker potensialet for datagjenbruk og utveksling. Arbeidet med gjennomgåelse av forskriftsverket for å få et mer oversiktlig og brukervennlig regelverk må fortsette. Arbeidet med "Døgnåpen forvaltning", vil være et viktig bidrag til å gjøre elektronisk tjenesteyting til en sentral samhandlingsform med brukerne, ved at forvaltningen blir tilgjengelig hvorfra og når brukerne har behov for det.

Disse medlemmer viser til at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer, og at dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder. Disse medlemmer mener derfor det i tiden framover må arbeides videre med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet. Disse medlemmer viser til at hensikten med å utvikle et kjønnsperspektiv på budsjettarbeidet er å få fram konsekvensene for begge kjønn med hensyn til mål, strategiutforming og gjennomføring, og mener dette er en naturlig del av fornyelsesprogrammet i offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at Avtalefestet pensjon (AFP) gir folk som velger denne ordningen en mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil folketrygdens grunnbeløp (1 G) ca. kr 51 000 før de ble trukket i pensjonen. Denne ordningen var positiv inntil regjeringen Bondevik I endret dette beløpet slik at personer som tok ut AFP kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet imot, men det ble flertall for denne reduksjonen. Disse medlemmer fikk i forrige års budsjettforhandlinger gjennomslag for å sette grensen til kr 15 000 for inneværende år, og har sett på dette som et skritt på veien. Disse medlemmer mener at det er svært viktig at mennesker som har stått på i arbeidslivet i mange år og som ønsker å avslutte sitt yrkesaktive liv på en verdig måte får mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp ca. kr 51 000. Dette vil være i tråd med arbeidslinjen.

Disse medlemmer mener også at det er viktig å stimulere til deltakelse i lokalpolitikk og i samfunnsnyttige verv, og mener at dagens ordning ikke tar hensyn til dette.

Disse medlemmer viser til at det arbeidet som de politiske partiene utfører er en nødvendig forutsetning for at vårt demokratiske styresett skal kunne fungere. Det må derfor være en viktig offentlig oppgave å bidra til å finansiere partienes virksomhet. Partienes uavhengighet og legitimitet kan bare sikres gjennom en offentlig finansiert støtteordning. Disse medlemmer vil understreke at uten slik støtte vil det være en fare for at partiene kan bli mer avhengig av rike og mektige interesser, og risikoen for politisk korrupsjon vil være større. Det er således ikke partiene i seg selv som skal støttes, men den virksomheten partiene driver for demokratiet.

Disse medlemmer viser til forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvoretter sluttpakker istedenfor ventelønn skal være hovedregel. Disse medlemmer er ikke enige i en slik omlegging. Disse medlemmer vil opprettholde dagens ventelønnsordning med de endringer som nylig er gjennomført med en avgrenset ventelønnsperiode og med krav til den enkelte om aktiv jobbsøking for å beholde ventelønnen.

Disse medlemmer viser til at ansvaret for arbeidstakere på ventelønn er overført Aetat og vil understreke viktigheten av at disse arbeidstakerne følges opp slik at de snarest kommer tilbake i arbeid.

Disse medlemmer vil ikke avvise sluttpakker som virkemiddel i særlige tilfeller, men mener at slike avtaler bør avtales med de ansattes organisasjoner.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet på ramme 1 innebærer et kraftig kutt i bevilgningen til Statens Pensjonskasse. Disse medlemmer viser til sine merknader under dette kapittelet.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-posten inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Jan Koløy, er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer foreslår at Arbeids- og administrasjonsdepartementet blir en pådriver i å konkurranseutsette funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner seg for konkurranseutsetting, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel, bør Arbeids- og administrasjonsdepartementet selv konkurranseutsette enkelte funksjoner, slik som Statskonsults arbeid for å "Utvikle utviklings- og resultatorienterte ledere". Et slikt tiltak vil kunne forventes å ha en nøytral budsjettmessig effekt første år (2003), men siden føre til besparelser.

Disse medlemmer er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ventelønnsordningen.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjett­overskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning, der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurranseutsetting, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer ønsker en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede, samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer ønsker at apanasjen til Det kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar over tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av apanasjen, på samme måte som Regjeringens lønninger er foreslått gjort det. På denne måten oppnår man også en sterk signaleffekt om ledermoderasjon, og for en likere fordeling av godene.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme 1 med 93 133 000 kroner.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, er opptatt av å opprettholde en sterk og vital offentlig sektor som sikrer tilgang til velferdstjenester ut i fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske eller sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet.

Regjeringens moderniseringssamfunn vektlegger effektivisering og virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneoppgaver. Dårlig kommuneøkonomi over flere år har ført til redusert drift og kontinuerlig omstilling i flere kommuner. Kommuner og fylker har fått dårligere økonomi samtidig som oppgavene har økt. Eksempler på oppgaveøkning er 6-åringer inn i skolen, eldrebølgen, økt antall rusmisbrukere og psykiatriske pasienter, økt antall kreftpasienter, det behandles flere sykdommer enn før, og det er gjennomført flere store reformer som ikke er fulgt opp med midler i tilstrekkelig grad. Effektivisering og omstilling av offentlig sektor går på helsa løs, meldes fra psykologer, leger og organisasjoner. Sykefraværet er høyt i offentlig sektor og antall kvinner i omsorgsyrker som får behov for uføretrygd er skremmende. Dette er meget kostbart og dårlig samfunnsøkonomi.

Disse medlemmer vil bemerke at den viktigste ressursen vi har i vår tjenesteyting er de ansatte. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til offentlig sektor. Det er umulig å sette inn en robot til å stelle og løfte tunge brukere. Roboter brukes i bedrifter til tunge arbeidsoperasjoner. Statsråd Victor Norman kan ikke effektivisere omsorg ved å bytte ut menneskelig kontakt med roboter. Vi er enig med statsråden i at den største trusselen for velferdsstaten er mangelen på hoder og hender. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk hvor likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter må avskaffes. Daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Kvinner må få delta i arbeidslivet på lik linje med menn og ikke bli fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press. Disse medlemmer vil sette fokus på arbeidsgivers ansvar for å følge den nye likestillingslovens pålegg om å legge frem likestillingsregnskap og legge planer fremover for å oppnå likestilling. Det må i større grad settes i gang prøveprosjekter for å møte det store sykefraværet, bemanningskrisen i offentlig sektor og det må undersøkes hvorfor offentlige ansatte opplever økende stress og helseplager på jobben. Forsøk med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønns- og arbeidsgiverpolitikk vil disse medlemmer hevde er grunnleggende for å nå målet om redusert sykefravær og en bedre og mer vital offentlig sektor.

2.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Senterpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, vil vise til at en god offentlig sektor er en nødvendig forutsetning for en positiv utvikling i samfunnet. Dette medlem mener offentlig sektor skal være effektiv og brukerorientert. Enkeltmennesket skal bli møtt med respekt i sitt møte med det offentlige, enten det gjelder forvaltning eller tjenesteproduksjon. Dette medlem mener det er et betydelig potensial for å gjøre offentlig sektor bedre enn i dag. Samtidig vil dette medlem påpeke at det også i dag blir utført svært mye godt arbeid både i stat, kommune og fylkeskommune for at den enkelte skal få den hjelp og rettledning som trengs når det er behov for det.

Dette medlem vil påpeke at vi i Norge har mange gode forutsetninger for å lykkes:

• – profesjonell og nøktern forvaltningstradisjon

• – kort vei fra innbyggerne til politiske beslutningstakere

• – dyktige og velkvalifiserte medarbeidere i stat og kommune

• – en finansiell handlefrihet som gir oss tid og muligheter til å skape en bedre offentlig sektor og et bedre tjenestetilbud til den enkelte.

Dette medlem vil påpeke at disse mulighetene overskygges av dagens situasjon der det ikke er tilstrekkelig midler i offentlig sektor i forhold til pålagte oppgaver.

Dette medlem registrerer videre at Regjeringens privatiseringsiver gir seg stadig nye utslag, og vil understreke at å innføre konkurranseutsetting primært på et ideologisk grunnlag uten gode utredninger i forkant, kan være uheldig og gi utilsiktede konsekvenser. Erfaringer av konkurranseutsetting som virkemiddel så langt viser at administrasjonen i kommunene ofte vokser betydelig med en forvalter/produksjonsmodell, og at det i anbud må påregnes ekstrautgifter til dette. Dette medlem mener derfor at det forut for beslutninger om å bruke konkurranseutsetting bør gjennomføres utredninger om konsekvensene av utsetting.

Dette medlem viser til at Regjeringen har foreslått en kraftig reduksjon i bevilgningene til videreføring og prosjektering av byggeprosjekter. Dette medlem viser til at flere prosjekter er forespeilet prosjekteringsmidler og startbevilgninger i 2003. For å imøtekomme noen av disse behovene, foreslår dette medlem å øke bevilgningene til Statsbygg med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at bortfallet av frakttilskudd for frukt og grønt i Nord-Norge har resultert i at frukt og grønnsaker er blitt dyrere og vanskeligere tilgjengelig for forbrukerne i landsdelen. I tillegg har abonnementsordningen for frukt og grønt falt bort ved enkelte skoler som en direkte følge av endringen. Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre frakttilskuddet for frukt og grønt ved å bevilge 5 mill. kroner til ordningen i 2003.

2.2 Kap. 1 H.M Kongen og H.M Dronningen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til de fremlagte forslag til bevilgninger til HM Kongen og HM Dronningens apanasje samt utgifter til Det Kgl. Hoff. Flertallet ser positivt på det arbeid som gjøres for ivaretakelse av de kulturhistoriske verdier de kongelige eiendommer representerer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til H.M. Kongens uttalelser om "en likere fordeling av godene", som "må være en prioritert oppgave" (Nyttårstalen 2001), samt den pågående debatt om moderasjon blant ledere når det gjelder lønn. Ved å legge økningen på samme prosentsats som blir Regjeringen til del (og som igjen følger av lønnsoppgjøret i offentlig sektor), skapes forutsigbarhet. Disse medlemmer anbefaler at dette gjøres i fremtidige budsjettbehandlinger.

Post 50 Det Kgl. Hoff

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer bevilgningen til Det Kgl. Hoff med 5 mill. kroner. Det er lagt inn en økning på kongehuset på 26 pst. i Regjeringens budsjett. Denne økningen er urimelig stor, når man har lagt inn ulike, meget usosiale kutt og maner til moderasjon i offentlig sektor, kommuner og fylker.

2.3 Kap. 2 H.K.H Kronprinsen og H.K.H Kronprinsessen

Komiteen støtter Regjeringens forslag til bevilgninger hva angår apanasje, samt utgifter til stab, for HKH Kronprinsen og HKH Kronprinsessen.

2.4 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Komiteen registrerer at det på grunn av statens garantiansvar er nødvendig å øke bevilgningen for 2003 med 200 mill. kroner til dekking av underskudd som følge av ubalansen mellom antall aktive sjømenn og antall pensjonister. Komiteen har merket seg at de årlige underskuddene fram til nå har vært dekket av reguleringsfondet som en regner med vil være oppbrukt i løpet av kommende budsjettår. Komiteen viser til proposisjonen og støtter Regjeringens forslag.

2.5 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at det alltid skal lønne seg å arbeide. Arbeidslinjen må videreføres. Det vil virke urimelig på mange arbeidstakere dersom det blir mer lønnsomt å motta AFP-pensjon enn å arbeide, i tillegg til muligheten til å kunne motta ett grunnbeløp i arbeidsinntekt uten samsvarende avkortning i pensjonsutbetaling. Flertallet viser til at det av administrative hensyn er vedtatt en toleransegrense for biinntekt til AFP på 15 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Avtalefestet pensjon (AFP) gir folk en viktig mulighet til å gå av ved fylte 62 år. Da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil folketrygdens grunnbeløp (1 G) kr 54 170 før de ble trukket i pensjonen. Denne ordningen var positiv, men regjeringen Bondevik I endret dette beløpet slik at personer som tok ut AFP kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet imot, men det ble flertall for denne reduksjonen. Disse medlemmer fikk i forrige års budsjettforhandlinger gjennomslag for å sette grensen til kr 15 000 for inneværende år, og har sett på dette som et skritt på veien til å heve grensen til 1 G. Disse medlemmer mener at det er viktig at mennesker som har stått på i arbeidslivet i mange år og som ønsker å avslutte sitt yrkesaktive liv på en verdig måte får mulighet til å tjene inntil folketrygdens grunnbeløp, kr 54 170. Dette vil være i tråd med arbeidslinjen.

Disse medlemmer mener også at det er viktig å stimulere til deltakelse i lokalpolitikk og i samfunnsnyttige verv, og mener at dagens ordning ikke tar hensyn til dette.

Disse medlemmer vil understreke behovet for å utjevne forskjellene mellom pensjonister, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1 G."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot AFP-ordningen.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå følgende:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om mulig fjerning av AFP-ordningen for offentlige ansatte."

2.6 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjons­departementet (jf. kap. 4500)

Personal-, ledelse- og organisasjonsutvikling

Komiteen er tilfreds med at departementet har videreført arbeidet for å styrke den målrettede kompetanseutviklingen i staten og følger opp kompetansereformen, og at partene ved tariffoppgjøret 2002 satte av 50 mill. kroner til virksomhetsrettet kompetanseutvikling i tariffperioden.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det blir utarbeidet en handlingsplan for rekruttering av funksjonshemmede i offentlig sektor, og ber om å bli orientert om planen på en hensiktsmessig måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det er foretatt endringer i de personalmessige rammebetingelser knyttet til gjennomføringer av større omstillinger i staten, i samråd med hovedsammenslutningene i arbeidslivet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positiv til at departementet har gjennomført et program for traineer i 2001-2002 og at det etter en evaluering vil bli vurdert å ta inn et nytt kull.

Dette flertallet er svært tilfreds med at prosjektet "Kvinner, kvalitet og kompetanse i staten" har gitt gode erfaringer, og at det er etablert en kvinnebase for å øke tilfanget av kvinnelige styre- og lederkandidater. Dette flertallet vil understreke at Kvinnebasen er et viktig verktøy i dette arbeidet, og ber om at Stortinget blir orientert om resultatet av evalueringen i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Dette flertallet har merket seg at departementet sammen med hovedsammenslutningene har prioritert en rekke tiltak for å fremme likelønn mellom kjønnene.

Dette flertallet har også merket seg og er fornøyd med at mentorprogrammet for kvinner vil bli videreført og at møteplassen for kvinnelige mellomledere i departementene vil fortsette.

Dette flertallet er tilfreds med at arbeidet med å rekruttere og integrere personer med minoritetsbakgrunn er videreført.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det må føres en arbeidsgiverpolitikk i offentlig sektor hvor likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter for kompetanseutvikling er sentrale elementer. Likelønn er vedtatt av Stortinget og tempoet å oppnå det må økes.

Disse medlemmer mener at bruk av deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter må reduseres i offentlig sektor. Daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sikre fremdrift for likelønnsutvikling i offentlig sektor."

Arbeidsliv

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2002 ba Regjeringen legge fram en sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret i forkant av oppgjøret i 2003. Komiteen sier seg fornøyd med at departementet vil legge denne saken fram for Stortinget tidlig i vårsesjonen 2003.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, er enig i at hovedutfordringen i den økonomiske politikken er å sikre en balansert utvikling i norsk økonomi med sikte på fortsatt å opprettholde en høy sysselsetting og videreføre velferdssamfunnet. Flertallet vil understreke at det inntektspolitiske samarbeidet må inngå som et av hovedelementene i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser med dyp bekymring på Regjeringens anslag om at vi i 2003 vil komme opp i 100 000 arbeidsløse. Hovedmålet i den økonomiske politikken må være å sikre arbeid til alle. For å oppnå dette bør det utarbeides en helhetlig politikk hvor en solidarisk inntektspolitisk, en rettferdig fordelingspolitikk og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er hovedelementene.

Statens kulturhistoriske eiendommer

Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg planla en gjennomgang av statens eiendommer for å legge grunnlaget for en politikk for eierskap og forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer. Komiteen har merket seg at forprosjektet var ferdig i mars 2002 og er dokumentert i rapporten "Statens kulturhistoriske eiendommer. Politikk for eierskap og forvaltning".

Komiteen mener det er viktig å sikre at verdifulle kulturminner blir tatt vare på, og at staten tar et spesielt ansvar for kulturhistoriske eiendommer som staten eier. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen følger opp forprosjektet, med vekt på en gjenomgang av kulturminner i statlig eie for å avklare verneverdi og bruksmuligheter. Komiteen mener det er riktig at prosjektet forankres i AAD som ansvarlig for statens eiendomspolitikk og i Forsvarsdepartementet som statens største eiendomsforvalter. Komiteen er positiv til at det vil bli opprettet en tverrdepartemental referansegruppe, at arbeidet skal organiseres i samarbeid mellom aktuelle etater, koordineres av AAD og gjennomføres i 2003-2004. Komiteen har merket seg at spørsmålet om fremtidig eierskap vil bli fulgt opp i en egen sak.

Incentiv til gevinstdeling

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at både budsjettreglementet og hovedavtalen gir en viss adgang for enkeltvirksomheter til å ta en del av gevinsten ved effektivisering. Flertallet viser til at et vesentlig formål med effektivisering i det offentlige må være å frigjøre ressurser til andre formål. Samtidig merker flertallet seg at de muligheter som ligger i budsjettreglementet og hovedavtalen blir benyttet i for lite omfang. Flertallet vil derfor be Regjeringen om i moderniseringsarbeidet å utnytte de mulighetene som finnes for å styrke virksomhetenes incentiv til effektivisering og å utvikle nye.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet reduserer post 21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at det ikke var bruk for hele bevilgningen som var avsatt på denne posten til effektivisering og forenkling av offentlig sektor i 2002. Underforbruket var på 5 mill. kroner i 2002. Av disse overføres 2 mill. kroner til Datatilsynet kap. 1507.

2.7 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling (ny)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har registrert at midlene på dette kapitlet skal anvendes til økt satsing på kompetanseutvikling, basert på virksomhetenes behov.

Flertallet har merket seg at satsingen primært skal omfatte tiltak for oppfølging av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, lederutvikling, utfordringer innenfor utviklingen av IKT, og tiltak for rekruttering og integrering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn.

Flertallet er kjent med at midlene skal komme til bruk i tariffperioden 1. mai 2002 til 30. april 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dette er et positivt bedriftsrettet tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at midlene under dette kapitlet er en del av lønnsforhandlingene i staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at utvikling av kompetanse hos tillitsvalgte prinsipielt er organisasjonens selvstendige oppgave. Disse medlemmer mener at statens forhandlere bør sikte mot å avvikle avtaleordninger, som ikke direkte handler om lønnsfastsettelse eller helt nødvendige rekrutterings- eller etterutdanningstiltak.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide for at ordninger og avtaler om midler til utvikling av kompetanse hos tjenestemannsorganisasjonenes tillitsvalgte (kap. 1502) avvikles ved tariffperiodens utløp."

2.8 Kap. 1503 Midler til tjenesteorganisasjonenes opplærings- og utviklingsfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at formålet med midlene på dette kapitlet skal nyttes i form av støtte til organisasjonenes opplæring av tillitsvalgte i staten og skoleverket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har også merket seg reduksjonen i bevilgningene for 2003 på dette kapitlet, og vil derfor understreke betydningen av at man skal operere med likeverdige partnere i arbeidslivet, og da er det viktig at de ansatte settes i stand til å gjøre denne jobben. Det skjer gjennom opplæringsvirksomhet og kompetanseutvikling blant de tillitsvalgte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at midlene under dette kapitlet er en del av lønnsforhandlingene i staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at opplæring av tillitsvalgte prinsipielt er organisasjonens selvstendige oppgave. Disse medlemmer mener at statens forhandlere bør sikte mot å avvikle avtaleordninger som ikke direkte handler om lønnsfastsettelse eller helt nødvendige rekrutterings- eller etterutdanningstiltak.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide for at ordninger og avtaler om midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsfond (kap. 1503) avvikles ved tariffperiodens utløp."

2.9 Kap. 1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507) (ny)

Komiteen har merket seg at saksbehandlingen har vært preget av utløpet av overgangsreglene etter personregisterloven og ikrafttreden av helseregisterloven, noe som har medført omfattende arbeid med rådgivning, veiledning og konsesjonsutarbeidelse. Komiteen har videre merket seg at Datatilsynets oppgaver som følge av den nye personopplysningsloven nå i stor grad er flyttet fra forhåndsgodkjenning til etterkontroll, noe som fører til mer ansvar for behandlere av personopplysninger. Komiteen peker på at Datatilsynet spiller en viktig rolle for å sikre personvernet i dagens informasjonssamfunn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener Regjeringens budsjettforslag for 2003 legger til rette for at Datatilsynet skal kunne nå de mål som er satt for virksomheten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Datatilsynets oppgaver som nå er flyttet fra forhåndsgodkjenning til etterkontroll har økt pga. den nye personopplysningsloven.

Disse medlemmer mener det er viktig for folks trygghet at Datatilsynet har nødvendige ressurser til å utføre tilsynsarbeid over hele landet og ikke bare i Oslo-regionen.

Disse medlemmer har flere ganger registrert Stortingets krav om mer tilsyn, og vil derfor øke bevilgningene på kap. 1507 med 2 mill. kroner for at Datatilsynet skal ha mulighet til å nå målene som myndighetene har pålagt virksomheten.

Datatilsynet ga i sitt budsjettforslag utrykk for at opptrappingen på tilsynets kontrollvirksomhet vil kreve behov for ekstra midler til reisevirksomhet. Tilsyn skal kunne utføres over hele landet. Datatilsynet er tilsynsmyndighet for Schengen informasjonssystem og for tilslutningsavtalen til Europol. Myndigheten gjelder registrert norsk del, både i forhold til Kripos i Norge og Europol Haag. Disse medlemmer mener økende beredskaps- og kompetansebehov knyttet til internasjonale forpliktelser ikke blir ivaretatt ved Regjeringens budsjettforslag.

2.10 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Komiteen viser til at fylkesmannen er statens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer følges opp. Fylkesmannen ivaretar viktige rettsikkerhetsoppgaver gjennom tilsynet med deler av kommunenes og fylkeskommunenes tjenesteproduksjon. Fylkesmannsembetet har en viktig rolle som bindeledd mellom stat og kommune, ikke minst for å legge til rette for dialog og utvikling av felles forståelse mellom nivåene om gode og helhetlige løsninger.

Komiteen har merket seg at hvert enkelt embete er pålagt å gjennomgå sine rutiner for klagesaksbehandlingen og å gjennomføre nødvendige tiltak for på kort og lengre sikt å bedre saksbehandlingstiden. Komiteen ser positivt på at det er øremerket midler til styrking av rettsikkerhetsarbeidet gjennom prosjekter knyttet til kortere saksbehandlingstid og fylkesmannen som rettsikkerhetsinstans.

Komiteen viser til at fylkeslegene og utdanningskontorene skal integreres i fylkesmannsembetene fra 1. januar 2003, og at dette i tillegg til lønns- og priskompensasjonen, forklarer den betydelige økningen i bevilgningene til fylkesmannsembetene.

Komiteen har imidlertid merket seg at ressursknapphet har medført lavere prioritering av enkelte oppgaver i forhold til viktige lovkrav. Særlig gjelder dette innenfor Miljøverndepartementets område og ikke minst gjennomføring av antall tilsyn overfor barneverninstitusjoner. Økt benyttelse av tiltak bygd opp rundt enkeltungdommer med store adferdsavvik betyr også økt bruk av tiltak som krever 8 tilsynsbesøk pr. år, dvs. økt ressursbruk fra tilsynsmyndigheten om den skal makte å gjennomføre lovpålagte tilsyn.

Komiteen konstaterer at økningen i pålagte tilsyns-/oppfølgingsoppgaver samt økte forventninger fra Storting og regjering om rask saksbehandling også har medført økt press mot fylkesmannsembetenes økonomi.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter at Regjeringen følger denne situasjonen nøye, og om nødvendig foretar omprioriteringer, slik at embetene kan ivareta sine pålagte oppgaver.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,noterer med tilfredshet at overføringen av undervisningsdirektørene og fylkeslegene til fylkesmannsembetene går sin gang, og anser dette som et viktig tiltak for å bedre koordineringen av statlige tiltak overfor kommuner og fylkeskommuner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den store spredningen i og omfanget av oppgaver som er tillagt fylkesmannsembetene. Disse medlemmerhar særlig merket seg at embetene basert på forslaget til budsjett for 2003, vil måtte foreta en streng prioritering mellom oppgaver. Disse medlemmer vil særlig understreke viktigheten av en god og effektiv behandling av saker innen tilsyns- og rettshjelpsområdet, og vil anmode om at behandling av saker som angår enkeltmennesker direkte, prioriteres.

Disse medlemmer har merket seg at kun 5 av 18 fylkesmenn i år greier å gjennomføre lovpålagt tilsyn med barn i barnevernsinstitusjoner. Disse medlemmer ser med bekymring på at manglende tilsyn kan føre til at barn plasseres på feil paragraf, slik at de ikke får de rettighetene de har krav på, eller at omsorgen i institusjoner ikke er tilfredsstillende.

Disse medlemmer vil minne om at Barne- og familiedepartementet ennå ikke har fått en formell godkjenningsordning for barne- og ungdomsinstitusjoner på plass, trass i at Stortinget har tatt opp saken flere ganger.

Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av klagesaksbehandlingen ved fylkesmannsembetene, hvor det ble avdekket store variasjoner i saksbehandlingstid embetene i mellom. Disse medlemmerminner om målet om at saksbehandlingstiden i klagesaker ikke skal overskride 3 måneder og forutsetter at Regjeringen aktivt følger opp arbeidet for å nå dette målet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningen til Fylkesmannsembetene i sitt alternative budsjett med 30 mill. kroner til styrking av tilsynsfunksjon i barnevernet. Flere embeter rapporterer at de ikke har ressurser til å ivareta sine lovpålagte oppgaver. Departementet har pålagt økte tilsynsoppgaver uten at det er fulgt opp med økte ressurser. Disse medlemmer mener det er meget alvorlig når tilsynet med det kommunale barnevernet og barneverninstitusjonene ikke er godt nok ivaretatt. Når det offentlige griper inn overfor barn og deres familier, må en være sikker på at det tilbudet en gir skal være tilpasset det enkeltes barn behov og at innholdet holder kvalitetsmessig mål.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener prinsipielt at oppgaver av skjønnsmessig karakter bør overlates til politisk nivå. Dette medlem viser for øvrig til partiets merknader i Innst. S. nr. 268 (2001-2002) ved behandlingen av St.meld. nr. 19 (2001-2002) om oppgavefordeling mellom regionalt og lokalt nivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vises til de innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati. Det er liten grunn til å øke rammene til fylkesmannsembetene utover det som følger av omorganiseringen av administrasjon for Fylkeslegen og Statens utdanningskontor.

2.11 Kap. 1520 Statskonsult (jf. kap. 4520)

Komiteen har merket seg at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i budsjettet for 2003 varsler om at det vil bli lagt frem en egen sak om modernisering av Statskonsult.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Statskonsult bidrar i arbeidet med å fornye, forenkle og effektivisere offentlig sektor. Statskonsult skal gjennom sin virksomhet bidra til effektive statlige virksomheter, brukerrettet tjenesteyting og hensiktsmessig statlig informasjon og kommunikasjon. Flertallet har merket seg rapporten som er framlagt i proposisjonen og tar denne til etterretning.

Flertallet peker på at Statskonsult skal bidra i det utviklingsarbeidet som Regjeringen har satt i gang innen brukerretting, effektivisering og forenkling i offentlig sektor. Statskonsult skal på oppdrag også bistå andre departementer innenfor moderniseringsprogrammets områder.

Flertallet har særlig merket seg at Statskonsult har hatt hovedansvaret for oppfølging av arbeidet med å etablere offentlige servicekontorer og at det ved utgangen av 2001 var etablert eller under planlegging i alt 200 kommunale servicekontorer og 127 med statlig deltakelse. Flertallet mener detter er et svært positivt resultat og imøteser rapporten fra 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Statskonsult bør være en mer brukerorientert tjenesteyting. Arbeidet med større åpenhet og innsyn i forvaltningen er en viktig del av arbeidet med å gjøre forvaltningen tilgjengelig for brukerne. Effektiviseringen av offentlig sektor har mange steder gått så langt at brukernes rettskrav ikke blir ivaretatt. Bemanningskriser og høyt sykefravær i offentlig sektor henger ofte sammen med omorganisering og effektiviseringsrunder. Disse medlemmer mener at ansattes innspill og et fokus på brukerperspektivet vil gi oss en bedre tjenesteyting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati. Statskonsult bør i likhet med andre offentlige virksomheter få en gevinst ved den bebudede moderniseringen.

Disse medlemmer mener at det er mange oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader. Disse medlemmer mener at Statskonsult bør konkurranseutsette enkelte oppgaver, da de allerede i dag fordelaktig tilbys av private aktører.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statskonsults oppgaver med å utvikle utviklings- og resultat­orienterte ledere konkurranseutsettes. Det forutsettes at den innsparing tiltaket medfører tilsvarer kostnaden ved første års innføring, men at det blir en reell kostnadsreduksjon de neste årene."

2.12 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)

Komiteen merker seg at det er arbeidet med en gjennomgang av administrative støttetjenester for departementsfellesskapet for å oppnå bedre og mer rasjonelle tjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg også at det er foretatt enkelte prosjekter innen kostnadsvurdering, effektivisering og konkurranseutsetting. Flertallet mener dette arbeidet må fortsette.

Flertallet viser til at Regjeringen har igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere hvilke administrative støttetjenester som bør være felles obligatoriske tjenester, og hvilke tjenester som fremdeles bør utføres desentralt av det enkelte departement eller Statsministerens kontor. Det skal vurderes hvilke tjenester som kan kjøpes i markedet, og hvilke som bør løses gjennom egen organisasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke den sentrale plass Statens forvaltningstjeneste har i det pågående, og det fremtidige effektiviseringsarbeidet, når det gjelder statlig administrasjon. Statens forvaltningstjeneste er også, blant annet gjennom sitt betydelige arbeid innen IKT, en sentral aktør i forbindelse med tilrettelegging av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.

Disse medlemmer viser til de innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati. Gevinster av de mer rasjonelle tjenester som Statens forvaltningstjeneste gjennom en årrekke har jobbet for ventes å dukke opp. Felles innkjøpsordninger alene bør spare statlige virksomheter mange millioner årlig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke sin skepsis mot flere sider av det pågående effektiviseringsarbeidet i statlig administrasjon. Disse medlemmer er ikke sikker på at dette effektiviseringsarbeidet vil gi noen reell innsparing, annet enn reduserte oppgaver og reduserte stillingshjemler i statlig administrasjon. Disse medlemmer mener at det er grunn til å tro at det på sikt kan bli nødvendig å betale mer for samme tjenester, når oppgaver konkurranseutsettes i det private markedet, framfor at staten selv utfører oppgavene slik det gjøres i dag. Disse medlemmer mener at det også kan være grunn til å være bekymret for arbeidsmiljøet på mange statlige arbeidsplasser der det pågår en generell nedbemanning som følge av konkurranseutsetting av offentlige oppgaver og tjenester.

2.13 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (2002-2003) punkt 3.2.1.2.1 hvor flertallet i finanskomiteen viderefører kap. 1530 Partistøtte nominelt på 2002-nivå, og derfor øker kapitlet med 44,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteen registrerer at fra og med 2003 vil nominasjonsstøtten som Kommunal- og regionaldepartementet tidligere administrerte legges på kap. 1530 post 70, og at dette utgjør 5,8 mill. kroner for 2003.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2002-2003) Om endringer på statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, hvor Regjeringen foreslår at tilskuddsordningen til de politiske partier videreføres i samsvar med prinsippene og strukturen for ordningen som ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Regjeringens forslag om å redusere støtten til de politiske partiene er en trussel mot demokratiet. Det alvorligste er at partier som har under 2,5 pst. oppslutning ved siste stortingsvalg og de små kommunepartiene som inngår på felleslister ved dette forslaget vil miste sitt tilskudd. Disse medlemmer mener små partier og bygdelister er viktig for demokratiet, og denne innskrenkningen vil bety at mange ikke lenger har et økonomisk grunnlag for å drive politisk arbeid. Dette er i strid med Regjeringens ønske om å stimulere til et allsidig og mangfoldig organisasjonsliv ellers i vårt samfunn. Forslaget fra Regjeringen vil redusere muligheten for å drive politisk arbeid, og det vil gå utover mangfoldet i norsk politikk.

2.14 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

Komiteen viser til at kapitlet dekker utgifter til ytelser som etter lov om Statens Pensjonskasse eller andre lover, skal utbetales av Statens Pensjonskasse. Videre dekker kapitlet utgifter til avtalefestet førtidspensjon (AFP). Pensjoner fra Staten Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon, avtalefestet pensjon, enke-/enkemannspensjon, barnepensjon og vart-penger.

Netto økning i antall pensjoner var på 6 044 fra 1. januar 2001 til 31. desember 2001.

Komiteen merker seg at det har vært en stor nedgang i antall nye AFP - pensjoner etter endringen i regelverket fra 1. august 2000.

Forutsetningen for budsjettet for 2003 er følgende:

• – Vekst i pensjonsutbetalinger: 3,5 pst.

• – 1 G i folketrygden: 54 170 kroner.

• – Innskuddet er beregnet på grunnlaget av lønns­regulativ av 1. mai 2002.

• – Uendret antall spesielle førtidspensjoner.

• – At medlemmene som i dag fortsetter sitt medlemskap.

Komiteen merker seg at avsetningen til pensjonsforpliktelser på 302 mill. kroner vil bli innfridd i 2003. Dette medfører en reduksjon av bevilgningen på kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse.Komiteen merker seg at stortingsflertallet allerede har vedtatt å omdanne produksjonsdelen av Statens vegvesen til aksjeselskap og konkurranseutsette det nye selskapet 100 pst. og reduksjonen til Statens Pensjonskasse er en konsekvens av det. Komiteen vil understreke viktigheten av at virksomheten søker medlemskap i Statens pensjonskasse. En avtale mellom selskapet og Statens Pensjonskasse innebærer at ansatte som blir overført fra Statens vegvesen til selskapet fortsetter å tjene opp pensjonsrettigheter uten avbrudd på samme vilkår som statstjenestemenn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil bemerke at disse partier var imot at produksjonsdelen i Statens vegvesen ble omdannet til aksjeselskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til tilleggsinnstillingen fra finanskomiteen om statsbudsjettet (Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003)), der Arbeiderpartiets medlemmer skriver:

"Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen reduserer bevilgningen til Statens pensjonskasse med 2 195 mill. kroner, og at den reduserte bevilgningen benyttes som inndekning for nye utgifter. Disse medlemmer mener denne måten å skaffe inndekning på reiser en rekke spørsmål. Selv om Posten Norge AS og NSB AS får tilført ny egenkapital på til sammen 800 mill. kroner, må selskapene selv dekke inn hele underdekningen, samt premieøkning for 2003. Dette vil kunne få negative konsekvenser for aktivitetsnivå og investeringer, særlig i Posten Norge AS, som har den største underdekningen. Det vil bl.a. svekke selskapets mulighet for å følge den vedtatte og godkjente forretningsplan. Disse medlemmer vil peke på betydningen av at staten opptrer som en forutsigbar og god eier, og vil understreke at viktige spørsmål som dette ikke bør avgjøres i en ekstraomgang i budsjettarbeidet.

Disse medlemmer konstaterer at flertallet vil vedta dette og vil støtte forslaget om at Regjeringen bes om å fremme en proposisjon om underdekningen i Posten Norge AS og NSB AS sine pensjonsordninger hvor egenkapitalsituasjonen i selskapene også vurderes i lys av de endringene som vedtaket medfører for selskapene. Disse medlemmer vil vurdere behovet for egenkapitaltilførselen i den sammenheng.

Disse medlemmer konstaterer videre at dette innebærer mindre utgifter for staten som bør benyttes til å redusere bruken av oljepenger i budsjettet, i stedet for å finansiere nye utgifter. Dette vil gi et budsjettforslag som er nesten 2,2 mrd. kroner strammere enn det avtalepartene legger opp til."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 98 (1999-2000) om lov om endring i lov 28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse der "knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000. Disse medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble gjort gjeldende for pensjonister.

Disse medlemmer vil peke på at det hele tiden har vært stor usikkerhet knyttet til endringen, og at det tidligere har blitt fremmet kritiske kommentarer til regjeringen Stoltenbergs råkjør for å få endringen vedtatt uten skikkelig utredning. Når ordningen nå har blitt innført og de skjeve virkningene kan dokumenteres, er det tydelig både at kritikken i forkant var berettiget og at regjeringen Stoltenberg skulle ha vært med på en skikkelig utredning.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå følgende:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak om konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av "knekkpunktet" i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for å ikke gjøre endringen gjeldende for de som allerede var pensjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser til Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003), der medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti i finanskomiteen skrev følgende merknader i kap. 2.6.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget:

"Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjettopplegg, der disse medlemmer innenfor en ansvarlig økonomisk ramme har funnet plass til fjerning av alle usosiale kutt, styrking av skole, eldreomsorg og kollektivtrafikk i kommunene, i tillegg til en rekke andre viktige formål. Dette er en helhetlig gjennomgang av elementer i budsjettet som Sosialistisk Venstreparti ønsker å endre.

Disse medlemmer registrerer at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inneholder enkelte endringer som er i tråd med disse medlemmers prioriteringer, men at hovedlinjen peker i feil retning. Disse medlemmer påpeker at budsjettavtalens inndekninger er preget av useriøsitet. Det gjelder i forhold til eierskapspolitikken i forhold til statsselskaper der budsjettpartene henter inn 2,3 mrd. kroner. Disse medlemmer frykter at konsekvensene av at Posten og NSB skal dekke over 2 mrd. kroner i underdekning til Statens Pensjonskasse, vil bety en kraftig forverring av posttjenestene særlig i distriktene, og at jernbanetilbudet blir ytterligere rasert.

Useriøse er også budsjettkutt som ikke er reelle, i den forstand at de ikke reduserer aktiviteten i økonomien. Gjennom en kombinasjon av budsjettekniske knep, kreativ regnskapsføring, og forskyvninger av utgifter og inntekter, påstår budsjettpartene at budsjettet fremdeles er stramt. 800 mill. kroner i egenkapitaltilførsel til NSB og Posten, er det største enkeltbeløpet i denne kategorien. Et annet eksempel er kuttet i ymse utgifter på 550 mill. kroner som ifølge budsjettpartene "ikke på noen måte [vil] ha innvirkninger på hvordan for eksempel trygdeoppgjøret gjennomføres, eller legge andre føringer på dette" - altså et kutt fullstendig uten realøkonomiske konsekvenser. Realiteten er at budsjettunderskuddet økes med 1,7 mrd. kroner med denne budsjettavtalen. Dette er alvorlig i forhold til behovet for å redusere rentenivå og kronekurs."

Disse medlemmer velger derfor å gå imot alle endringer i budsjettavtalen. Det innebærer at disse medlemmer også avstår fra å støtte elementer i avtalen som isolert sett kunne vært mulige å støtte."

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot ramme 1.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknader i Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003):

"Dette medlem finner det svært uheldig at det ved en budsjettavtale fattes beslutning om økte premier til Statens Pensjonskasse som det i lengre tid har vært forhandlet med visse statlige selskaper om, og som ansatte frykter kan medføre dårligere pensjonsordninger for mange. Dette medlem vil vise til Pensjonskommisjonens arbeid, og vil også av den grunn påpeke det uheldige i at viktige avgjørelser fattes i en tett, lukket prosess."

2.15 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Komiteen viser til at ordningen med boliglån for statsansatte er en tariffestet ordning som gjelder fram til 1. mai 2004 dersom ikke partene kommer fram til noe annet.

Komiteen har merket seg at antallet nye lån har variert fra år til år, men at det har vært en sterk økning de siste par årene parallelt med en økning i lånerammen. Til tross for dette er bokførte tap kun 0,03 promille av samlede utlån og således marginale. Komiteen merker seg også departementets vurdering av boliglånsordningen sammenlignet med øvrige formuesplasseringer. Avkastningen av midlene lånt ut til Statens Pensjonskasse i 2001 var i overkant av 950 mill. kroner høyere enn om midlene var plassert i Petroleumsfondet. Med strenge krav til sikkerhet og mulighetene for trekk i lønn ved mislighold, vurderes risikoen for tap mindre ved en slik boliglånsordning enn eventuelle svingninger i verdiutviklingen av en aksjeportefølje plassert i Petroleumsfondet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilsvarende ordninger også finnes i det private næringsliv der mange ansatte har avtalefestet gunstige låneordninger, for eksempel rentefrie lån. En boliglånsordning med lav rente kan være et viktig virkemiddel for staten i rekrutteringssammenheng. Flertallet mener således at boliglånsordningen fungerer tilfredsstillende og bør videreføres.

2.16 Kap. 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)

Komiteenvil påpeke at Konkurransetilsynet aktivt skal kontrollere og avdekke og fjerne ulovlige og skadelige konkurransebegrensninger.

Komiteen ser Konkurransetilsynets oppgave som særlig viktig i en tid hvor det gjennomføres store fusjoner i næringslivet både nasjonalt og internasjonalt. Det er en økende tendens til at store internasjonale, multinasjonale selskaper kommer inn på det norske markedet. Dette øker faren for prissamarbeid og monopoltendenser som kan utestenge andre aktører.

Konkurranse- og prispolitikk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behovet for å balansere konkurransepolitikken i forhold til andre hensyn. Disse medlemmer er ikke enig i at det er noe mål å sikre at konkurransehensyn vektlegges på alle politikkområder. Hensynet til fellesskapet og fellesskapsløsningene bør være retningsgivende for de politiske valgene og ikke hvorvidt mål om konkurranse ivaretas. Disse medlemmer vil for eksempel prioritere økt innsats for fellesskolen eller sterkere satsing på offentlige velferdstilbud, fremfor økt konkurranse på de aktuelle områder.

Disse medlemmer tar avstand fra en tenkemåte som ensidig prioriterer effektivitet og økonomiske verdier og hvor innbyggerne kun betraktes som forbrukere.

Disse medlemmer har merket seg at "Regjeringen vil legge økt vekt på de konkurransemessige hensyn i behandlingen av klagesaker etter konkurranseloven og vil kreve grundig dokumentasjon dersom andre forhold skal hensyntas". Disse medlemmer tar avstand fra en slik ensidig fokusering på konkurranse og vil peke på at andre forhold kan være langt viktigere når avgjørelser skal treffes.

Disse medlemmer er enig i behovet for en gjennomgang av statlige reguleringer, men vil understreke viktigheten av at reguleringenes nødvendighet vurderes i et bredere samfunnsmessig perspektiv.

Disse medlemmer vil advare mot ensidig vekt på konkurransehensyn ved vurdering av statlig eierskap og viser for øvrig til Arbeiderpartiets merknader i forbindelse med behandlingen av Eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 22 (2001-2002)).

Disse medlemmer tar også avstand fra Regjeringens fremstilling av konkurransens fortreffelighet ved utførelse av offentlig tjenesteproduksjon. Det er ofte nettopp fordi slik tjenesteyting er dårlig egnet for konkurranse at mange oppgaver utføres og er organisert i offentlig regi. Dette betyr ikke at det ikke er store utfordringer og behov for løpende vurderinger, kompetanseheving og omstilling også i offentlig sektor, men at andre virkemidler er bedre egnet. En avgjørende forutsetning for gode resultater er bl.a. at endringer skjer i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.

Disse medlemmer er bekymret for at Regjeringen i sin iver etter å effektivisere og konkurranseutsette tjenester, glemmer krav til service og gode tjenester samt krav til lønns- og arbeidsvilkår for de som skal utføre tjenesten i et velferdssamfunn.

Disse medlemmer vil understreke at det må være en sammenheng mellom den myndighet konkurransemyndighetene gis og graden av demokratisk kontroll med virksomheten. Jo større myndighet, jo sterkere krav bør stilles til den politiske kontroll.

Disse medlemmer viser til Regjeringens sterke understreking av og tro på konkurranse som virkemiddel.

Disse medlemmer er enig i at konkurranselovgivningen kan være et nyttig virkemiddel for å regulere markedskreftene og fastsette rammebetingelser for hvorledes næringsdrivende skal opptre i markedet, men vil understreke at konkurranse og konkurransepolitikken ikke er noe mål i seg selv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil i denne forbindelse peke på den konsentrasjonen som har skjedd innenfor dagligvaremarkedet i de senere år. Disse medlemmer mener konkurransemyndighetene bør foreta en nærmere utredning av hvilke konsekvenser en sterk vertikal og horisontal konsentrasjon i dagligvaremarkedet har for produsentenes konkurransemulighet og forbrukernes interesser. En slik gjennomgang bør analysere situasjonen innenfor hele verdikjeden fra produsent til konsument. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader ved behandlingen av Dokument nr. 8:148 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at for at frie markeder skal fungere optimalt, er det viktig med et sterkt og uavhengig konkurransetilsyn. Tilsynet har tidligere vist stor kompetanse og det ønskes at dette arbeidet fortsettes med uforminsket styrke.

2.17 Kap. 1560 Pristilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil henvise til forrige budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002)), der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre stemte imot å opprettholde pristilskuddet. Disse medlemmer ser at et meget viktig virkemiddel for å jevne ut prisforskjeller mellom ulike geografiske områder for de aktuelle varer, nå er fjernet i budsjett for 2003.

Disse medlemmer viser til at bortfallet av frakttilskudd for frukt og grønt i Nord-Norge har resultert i at frukt og grønnsaker er blitt dyrere og vanskeligere tilgjengelig for forbrukerne i landsdelen. I tillegg har abonnementsordningen for frukt og grønt falt bort ved enkelte skoler som en direkte følge av endringen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å gjeninnføre fraktilskuddet for frukt og grønt ved å bevilge 5 mill. kroner til ordningen i 2003.

2.18 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at Regjeringens bevilgningsforslag gjelder investeringer i bygg utenfor husleieordningen der Statsbygg er byggherre. Komiteen peker på at bevilgningen omfatter oppfølgingsbevilgning til prosjekter som Stortinget har vedtatt igangsatt i tidligere terminer, og skal sikre optimal framdrift i prosjektene.

Komiteen merker seg at det er bevilget 275 mill. kroner til Prosjekt Nytt Operahus i 2003. Hovedaktiviteten vil være relatert til detaljprosjektering. Komiteen viser videre til at det er lagt opp til at tilrettelegging av operatomten med omlegging av offentlige veier og riving av skur vil bli avsluttet i løpet av første kvartal, og videre at to større entrepriser innen grunn og fundamenteringsarbeider vil bli startet opp og være i drift gjennom året.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere debatt og standpunkt mot Nytt Operahus i Oslo. Den sum som Regjeringen foreslår til prosjektet ønsker disse medlemmer å bruke på en rekke andre sårt trengende prosjekter innenfor samme kapittel. Disse prosjektene er (i ikke prioritert rekkefølge):

• – Radiumhospitalet - prosjekteringsmidler til det høyt prioriterte forsknings- og undervisningsbygget - 15 mill. kroner.

• – Universitetet i Bergen Studentsenteret prioriteres på grunn av omfattende asbestforekomst - 10 mill. kroner.

• – Universitetet i Bergen Odontologibygget er kapasitetsmessig sprengt og Arbeidstilsynet truer med stenging. Universitetet i Bergen utdanner en betydelig andel av tannlegene i Norge, og det er derfor viktig å sikre tilfredsstillende bygningsmessige forhold - 10 mill. kroner.

• – Høyskolen i Bergen - 10 mill. kroner.

• – Høyskolen i Stavanger - 10 mill. kroner.

• – Høyskolen i Akershus - 10 mill. kroner.

• – Høyskolen i Nesna - 10 mill. kroner.

• – Høyskolen i Vestfold - 10 mill. kroner.

• – Opprusting og vedlikehold av bygg ved universiteter og høyskoler - 185 mill. kroner.

• – Avvikling av prosjektet Nytt Operahus - 5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle prosjektet Nytt Operahus."

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til tilleggsinnstillingen der Arbeiderpartiet hadde 15 mill. kroner mer på ramme 1 enn det flertallet av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vedtok. Av dette skulle 5 mill. kroner gå til startbevilgning til Høgskolen Stavanger, 5 mill. kroner til startbevilgning til Høgskolen Nesna og 5 mill. kroner til Odontologibygg i Bergen. Disse medlemmer opprettholder disse forslagene under kap. 2445 post 30, og reduserer derfor kap. 1580 post 31 tilsvarende med 15 mill. kroner. Disse medlemmer ber Regjeringen fordele dette kuttet på de ulike prosjektene slik at det får minst mulig følge for framdriften i de ulike prosjektene.

2.19 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581)

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke Statsbyggs kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av de statlige eiendommene til kongelige formål. Komiteen har merket seg at økningen i bevilgningen skyldes ansettelse av forvaltningssjef og driftssjef for å styrke forvaltningen av de kongelige eiendommene.

2.20 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det meste av næringsarealene nå er solgt. Flertallet er tilfreds med dette. Staten sitter i hovedsak igjen med to utbyggingsområder som begge er planlagt for boligformål. Flertallet tar til etterretning at disse arealene er bundet opp som anleggsområde for håndtering av masser under den øvrige utbygging, og først kan tas i bruk etter 2005. Dette bør imidlertid ikke være til hinder for at planarbeid og eventuelt salg kan forberedes, og om mulig effektueres. Dette for å sikre en god fremdrift i prosjektet.

Når det gjelder den miljømessige siden ser flertallet det som viktig at man gjør en kvalitetsmessig god jobb i forbindelse med de nødvendige oppryddingstiltak på Fornebuområdet. At man i størst mulig grad får bukt med de forurensningsproblemer som er påvist i området må anses viktig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti var imot den valgte løsningen av Fornebuområdet, som et IT- og kunnskapssenter. Disse medlemmer vil bemerke at under budsjettbehandlingen for 2001-2002 var det en samlet komité som poengterte følgende:

"Komiteen ser det som viktig at man gjør en kvalitetsmessig god jobb i forbindelse med de nødvendige oppryddingstiltakene på Fornebuområdet. At man i størst mulig grad får bukt med de forurensningsproblemer som er påvist i området må anses viktig."

Disse medlemmer kan ikke se at det har skjedd noen utvikling på dette området, og vil derfor hevde at flertallet i komiteen ikke har blitt hørt av sittende regjering.

Disse medlemmer bemerker at store deler av området skal selges til boligformål og at det haster å få satt i gang en oppryddingsplan for forurensingen på Fornebu.

2.21 Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)

Komiteen vil vise til at vår hovedstad har et betydelig behov bl.a. for boliger. Et høyt tempo i ferdigstillelsen av prosjektet vil på denne bakgrunn være samfunnsmessig riktig.

Komiteen vil vise til at Pilestredet Park har en rekke innovative perspektiver innen miljø. Komiteen har for øvrig ingen merknader til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser at Oslo har et betydelig behov for tilførsel av boliger, og kan se at det er en fordel at tidsplan og tempo opprettholdes i forhold til prosjektet.

Disse medlemmer beklager at denne boligmassen ikke tilfredsstiller det mest prekære behovet vi har, nemlig billige utleieboliger til vanskeligstilte, uføre, innvandrere, småbarnsfamilier, førstegangsetablerere og andre. En særdeles høy kvadratmeterpris på mange av leilighetene, gjør at disse leilighetene bare kan tilfredsstille personer som allerede har en sikker økonomi. Disse medlemmer håper på at ved fremtidige større prosjekt skal det være en mer solidarisk bygg- og planleggingsprosess, som kan sette av en viss prosent av en boligmasse til billig utleie for vanskeligstilte.

2.22 Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)

Komiteen vil bemerke at Regjeringen har lagt opp til å selge eiendommer under Statsbyggs forvaltning, hvor det ikke er statlige brukere, eller hvor det forventes redusert fremtidig drift.

Komiteen viser til at høyskolebygg behandles av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, og viser til sine merknader i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen innstilling om budsjett for 2003.

Komiteen vil da minne om flertallsmerknaden fra budsjett for 2002 der komiteen sier man skal gi Kongen fullmakt til å avhende statlige eiendommer til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det. Komiteen understreker at dette bl.a. kan gi rimelige tomter til boligformål for ungdommer, studenter, førstegangsetablerere og vanskeligstilte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at departementet i forbindelse med den nylig avholdte arkitektkonkurransen for dette området har fulgt opp Stortingets tidligere uttrykte ønske om å avsette deler av arealet til kulturformål, jf. Innst. S. nr. 46 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002). Vestbanetomta utpeker seg både ved sin sentrale beliggenhet og sin nærhet til viktige samfunnsinstitusjoner etter flertallets mening som et naturlig lokaliseringssted for nasjonale kulturbygg.

Flertallet ber på denne bakgrunn Regjeringen sørge for at sentrale kulturinteresser blir ivaretatt ved regulering og salg av Vestbanetomta.

Flertallet vil da minne om flertallsmerknaden fra budsjett for 2002 (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002)), der komiteen sier man skal gi Kongen fullmakt til å avhende statlige eiendommer til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det. Flertallet understreker at dette bl.a. kan gi rimelige tomter til boligformål for studenter, ungdommer, førstegangsetablerere og vanskeligstilte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg de store nedskjæringene på budsjettet til Statsbygg.

Disse medlemmer vil minne om flertallsmerknaden i budsjettinnstillingen for 2002 (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002)), der komiteen viser til de store byggebehovene i universitet- og høgskolesektoren.

Disse medlemmer har merket seg at ingen av de nevnte Høgskolene Stavanger, Østfold og Nesna er inne med bevilgninger for budsjettåret 2003 fra Regjeringen.

Disse medlemmer ser positivt på Statsbyggs oppdrag med samlokaliseringsprosjektet for Høgskolen i Vestfold, og vil presisere viktigheten av at dette prosjektet videreføres etter oppsatt plan fram til forprosjekt.

Høgskolen i Bodø er under utvidelse i form av to byggetrinn. (Byggetrinn 4A og 4B). Disse medlemmer forutsetter at dette byggeprosjektet fullføres med både byggetrinn 4A og 4B, dette for at kostnadene ved å utsette et byggetrinn vil gi store ekstrakostnader (mellom 45 og 66 mill. kroner). Disse medlemmer vil be Regjeringen om å følge opp denne saken.

Disse medlemmer vil også bemerke den lave satsingen på kulturbygg, eksempelvis Hålogaland Teater og andre som ikke får sin støtte i 2003. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader for budsjettåret 2003 under ramme 3 kap. 324.

Disse medlemmer er orientert om at Norsk Døvehistorisk Museum og Trøndelag Folkemuseum inngikk i 2001 en avtale om samarbeid for å utvikle et nasjonalt museum for døves historie, språk og kultur i Norge, og at dette skal ligge i den tidligere Trondheim Offentlige Døveskole (Rødbygget).

Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen legger opp til å selge eiendommer under Statsbyggs forvaltning.

Disse medlemmer vil be Regjeringen om å vurdere overdraging av "Rødbygget" til en stiftelse som vil drifte bygningen. Stiftelsen vil bestå av Trondheim kommune, Trondheim Døveforbund/NDF og Døves Menighet med flere. Stiftelsen dannes medio desember 2002.

Disse medlemmer viser til nærmere omtale i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, rammeområde 17.

Disse medlemmer viser til omtale av Nordlysplanetariet i Tromsø i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) og St.prp. nr. 63 (2001-2002) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2002. Disse medlemmer er positive til planene om etablering av Nordnorsk Vitensenter, og viser særlig til at et slikt senter kan bedre rekrutteringen av studenter til realfag. Disse medlemmer ser at Nordlysplanetariet vil være godt egnet til denne virksomheten og vil gå inn for at denne eiendommen overdras vederlagsfritt av Universitetet i Tromsø.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag :

"Stortinget ber Regjeringen overdra Nordlysplanetariet i Tromsø vederlagsfritt fra Statsbygg til Universitetet i Tromsø."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets tidligere behandling av behovet for nybygg og tilbygg ved universiteter og høyskoler, blant annet i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001- 2002). Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, på rammeområde 17.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen har foreslått en kraftig reduksjon i bevilgningene til videreføring og prosjektering av byggeprosjekter. Dette medlem viser til at flere prosjekter er forespeilet prosjekteringsmidler og startbevilgninger i 2003.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett med forslag om å imøtekomme noen av disse behovene, ved å øke bevilgningene til Statsbygg med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem ønsker følgende fordeling i 2003 i tråd med vedtatte utbyggingsplaner for høgskolebygg:

• – Høgskolen i Østfold: 10 mill. kroner

• – Høgskolen i Nesna: 8 mill. kroner

• – Høgskolen i Stavanger: 10 mill. kroner

• – Høgskolen i Bergen: 2 mill. kroner.

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes alternative budsjett der det bevilges 10 mill. kroner til startbevilgning til Høgskolen i Østfold. Disse medlemmer viser til forslag til statsbudsjett for 2002 fra regjeringen Stoltenberg der det ble foreslått startbevilgning for Høgskolen i Østfold. Dette sluttet Stortinget seg til. Disse medlemmer mener Regjeringens forsøk på å trenere byggestart for Høgskolen i Østfold er kritikkverdig. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Stortinget retter opp dette. Disse medlemmer viser at det i partienes alternative budsjett er foreslått 5 mill. kroner i startbevilgning til Høgskolen i Stavanger, 5 mill. kroner til Høgskolen i Nesna og 5 mill. kroner til Odontologibygg i Bergen. Disse medlemmer opprettholder sine forslag til budsjett på ramme 1.

2.23 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 5470)

Komiteen har merket seg at Statens Pensjonskasse er den største pensjonskassen i Norge med omtrent 870 000 medlemmer pr. 31. desember 2001. Av disse er om lag 185 000 pensjonister, 280 000 yrkesaktive medlemmer og ca. 420 000 med rett til fremtidig pensjon.

Komiteen viser til at fra 2004 forventes en kraftig økning av antall pensjoner frem til 2015.

Komiteen merker seg at Statens Pensjonskasse langt på vei lykkes med målsettingen om å betale en korrekt beregnet pensjon til rett tid. Utbetalingsgarantien innført i 1999 blir ivaretatt og det prioriterte arbeidet med å øke kvaliteten i pensjonsberegningene forutsettes videreført.

Komiteen ser viktigheten av et reguleringsfond som skal benyttes til å dekke svingningene i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke effekten av lønnsoppgjør. Reguleringsfondet kan brukes til gjen­anskaffelser av bl.a. systemløsninger.

Komiteen ser frem til en bred gjenomgang av hele pensjonssystemet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at spørsmål om stortingsrepresentanters pensjon er behandlet senest høsten 2002, jf. Innst. S. nr. 191 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det norske pensjonssystemet står overfor store utfordringer for å rette opp urettferdighet mellom arbeidstakere i ulike sektorer og yrkesgrupper, og mellom kvinner og menn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Statens Pensjonskasse administrerer ordningen for stortingsrepresentanter. Det er særlig to forhold som gjør denne ordningen urimelig god. For det første beregnes pensjonsbeløpet til 66 pst. av den til enhver tid vedtatte stortingslønn, mens andre har pensjoner knytta til regulering av grunnbeløpet i Folketrygden og stortingsrepresentantene har 12 års opptjeningstid, mens de fleste andre har 40 års opptjeningstid.

Disse medlemmer vil ta et initiativ for å få til et samsvar med de vanlige pensjonsreglene.

Disse medlemmer mener det er behov for en gjennomgang av opptjeningstiden og nivået på pensjonsordningene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen foreta en slik gjennomgang med sikte på å få et større samsvar med vanlige pensjonsordninger.

2.24 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte

Komiteen viser til at dette er inntekter som følger av allerede inngåtte avtaler med statsansatte. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.