I punkt 2.1 i proposisjonen omtales:
– Gjennomgang
av avgifts-, toll- og gebyrordninger
– Oppfølging av Skauge-utvalget
– Oppfølging av Andreassen-utvalget
– Oppfølging av Rattsø-utvalget
– Pensjonskommisjonen
– Banklovkommisjonen
– Omorganisering av likningsforvaltningen
– Forbedring av skatteoppkreverfunksjonen
– System for likning av næringsdrivende
(SLN-prosjektet)
– Alternativ innrapportering (AltInn-prosjektet)
– Revisjon av tollregelverket
– Omorganisering av statlig økonomistyring
Komiteen tar omtalen
i proposisjonen til orientering.
Komiteen viser til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) punkt 2.2 når det
gjelder Skauge-utvalget og Rattsø-utvalget.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet er sterkt kritisk til at Norge foretar ensidige
tollettelser uten at dette skjer gjennom forhandlinger hvor adgangen
til norske produkter til utenlandske markeder bedres.
I punkt 2.2 i proposisjonen omtales:
Komiteen tar omtalen
i proposisjonen til orientering.
I punkt 2.3 i proposisjonen omtales omorganiseringen
av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd i
den overordna målsetjinga om å komme fram til
ei organisering av den ytre forvaltninga i toll- og avgiftsetaten,
slik at ressursane kan utnyttast mest mogeleg effektivt, og slik
at organiseringa er tilpassa dei utfordringane Tollvesenet står
framføre. Fleirtalet sluttar seg til framlegget
til regioninndeling.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet,
sluttar seg til dei val av regiontollstader som Regjeringa har lagt
fram.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar
til etterretning at Regjeringen slutter seg til den regioninndeling
av Toll- og avgiftsforvaltningens ytre etat som Tolldirektoratet
har foreslått, men vil vise til at det er kommet en rekke
kritiske innvendinger mot flere elementer i den nye strukturen innenfor
den foreslåtte regioninndelingen.
Når det gjelder plassering av regiontollsted
for region sør, har Tolldirektoratet anbefalt at dette
legges til Vestfold. Arbeidsgruppen i direktoratet anbefalt Drammen
som regiontollsted. Disse medlemmer vil vise til
at Drammen ble valgt som regiontollsted for tolldistriktet Buskerud,
Vestfold og Telemark så sent som 1. januar 2001 og at både
antall tolldeklarasjoner og inntekter ligger betydelig høyere
i Buskerud, Vestfold og Telemark tolldistrikt enn i Agder tolldistrikt.
På denne bakgrunn mener disse medlemmerat regiontollsted for region sør
bør legges til Drammen.
Når det gjelder strukturen på tollkontorene,
vil disse medlemmer vise til de innvendinger som
er kommet mot det foreslåtte strukturen, spesielt langs kysten
hvor det er mye eksportrettet næringsvirksomhet og mener
det må foretas en ny gjennomgang av dette, før
endelig struktur fastlegges. I denne vurderingen bør det
også tas hensyn til den risikoanalyse som er foretatt etter
at arbeidsgruppen som har gjennomført en vurdering av Tollvesenets
distriktsstruktur avsluttet sitt arbeide. Tollstedsstrukturen må også tilpasses
næringslivets behov og ikke hindre en effektiv næringsvirksomhet
eller påføre næringslivet økte
kostnader og andre ulemper.
Disse medlemmer vil i tillegg
peke på de sterke innvendingene mot å legge ned
Narvik tollsted, som bl.a. har betydelige arbeidsoppgaver knyttet
til grensetollsamarbeidsavtalen mellom Norge og EU, samt at Narvik-området
er et viktig logisikksenter i Nord-Norge. Disse medlemmer mener
dette tilsier at også Narvik tollsted opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Tolletaten selv legger til grunn at den økende trafikken
over Torp flyplass og den sterke økningen i fergetrafikken
tilsier etablering av regiontollsted i Larvik/Sandefjord-området.
Hovedtyngden av trafikken i regionen er i dette området,
og etablering her er geografisk sentral og lettilgjengelig i regionen.
En slik etablering innebærer at Drammen
og Kristiansand, som begge er distriktstollsteder i dag, opprettholdes
som tollsteder.
Disse medlemmer understreker
også at Tolletatens største utfordringer både
med hensyn til ulovlig innførsel av illegale varer og bekjempelse
av økonomisk kriminalitet er lokalisert til det sentrale østlandsområdet.
80 pst. av etatens kjerneoppgaver befinner seg på Østlandet.
Disse medlemmer vil påpeke
at Regjeringens forslag om å legge regiontollstedet til
Kristiansand bryter med Tolletatens egne vurderinger og prioriteringer. På den
annen side har både Kristiansand og Drammen distriktstollsteder
i dag. En oppbygging av regiontollsted i Larvik/Sandefjord
krever noe større investeringer enn utvidelse av Drammen
eller Kristiansand. Drammen og Kristiansand vil imidlertid uansett
bestå som tollsteder ved ev. etablering av regiontollsted
i Larvik/Sandefjord.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
regiontollsted Sør til Larvik/Sandefjord, i samsvar
med Tolletatens egne prioriteringer."
Disse medlemmer viser når
det gjelder regioninndeling til at prinsippet om å følge
fylkesgrensene i regioninndelingen er forsøkt gjennomført
av Regjeringen, med unntak av grensedragningen mellom Region Midt-Norge
og Region Nord.
Disse medlemmer mener at praktiske
hensyn taler for at fylkesgrensen mellom Troms og Nordland også blir
grensen mellom tollregionene Midt-Norge og Nord, slik at Harstad
tollsted ikke ivaretar oppgaver i nordre del av Nordland.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet vil peike på at desse
medlemene ikkje er samd i valet av metode, nemleg sentralisering
og større einingar, som den riktige løysinga for
den ytre forvaltninga. Det er stor ulikskap i geografi, tal tilsette
og dei distriktstollstader som no er foreslått omorganisert
til tollstader eller foreslått nedlagde. Desse medlemene vil
understreke at det har komme fleire kritiske merknader til enkelte
element i den strukturen det er gjort framlegg om. Norsk Tollerforbund
har mellom anna peika på at dokumentasjonen knytta til
dei konklusjonane ein har trekt, ikkje på langt nær
er tilfredsstillande. Arbeidsgruppa som Tolldirektøren
har sett ned har brukt opplysningar og statistikk kun for eitt år, ein
har ikkje godtgjort at det er dei større einingane som
baserer kontrollen på informasjon og mobilitet som vil
gi dei beste resultatet, og det er særs uheldig at den
risikovurderinga som er utarbeidd av distrikta og lagt fram i juni
2002, ikkje er lagt vekt på i arbeidet. På bakgrunn
av denne risikovurderinga, kan ein gjennomføre ei meir
objektiv vurdering av distrikta når det gjeld volum, ressursar
og resultat. Desse medlemene føreset at
dette vert med i det vidare arbeidet med organisering innan regionane.
Desse medlemene er særs
kritiske til at store kystområde vil vere utan Tollvesenet
sitt nærvær. Næringslivet, som særleg
i desse områda er eksportretta, har levert kritiske merknader
og protestar på framlegget, og vist til at nedlegging av
så mange tollstader langs kysten klart vil føre
til auka utgifter og andre ulemper for næringslivet.
Desse medlemene vil òg
understreke at det arbeidet ein har sett i gong med å greie
ut kva oppgåver som kan flyttast ut frå sentrale
strok til distriktseiningane, burde vore fullført før
ein byrjar å legge ned kontor. Sjølv om ein er
samd i strategien med å rasjonalisere dei administrative
funksjonane i Tollvesenet, treng ikkje det å føre
til ei sentralisering av oppgåver. Moderne IKT-verktøy
gjer det fullt mogleg å utføre administrative
funksjonar desentralt, slik at ein både kan oppfylle Regjeringa
si målsetjing om utflytting av statlege arbeidsplassar,
samstundes som ein rasjonaliserer administrative funksjonar. Ein
slik strategi vil frigjere ressursar til anna arbeid i Oslo og Akershus,
nett slik Regjeringa ynskjer.
Desse medlemene vil òg
peike på at det i samband med førre gjennomgang
av distriktsadministrasjonen til Tollvesenet (NOD 1995) vart foreslått å gjere Gardermoen
til ein del av Hedmark og Oppland tolldistrikt. Eit slikt forslag
vil kunne gi mange, positive effektar, mellom anna å avhjelpe
den ressursmessige knappe situasjonen for Oslo og Akershus. Desse medlemene vil
be om at dette forslaget vert utgreidd i det vidare arbeidet med
distriktsforvaltninga.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa greie
ut flytting av Gardermoen til å bli ein del av Hedmark
og Oppland tolldistrikt."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet vil peike på at det er uheldig at
ein har valt å avvike frå fylkesgrenseprinsippet
når det gjeld det framlagde forslag til inndeling av grenseområda
mellom Nordland og Troms fylke. Desse medlemene kan
ikkje sjå at det er godtgjort kvifor Harstad er foreslått
vald framfor Narvik. Narvik er ein tollstad som fyller alle kriterie
i dag: kontrollverksemd, robust eining og næringslivet
sine behov. Narvik-området er eit område i sterk
vekst, og eit logistikksenter for Nord-Noreg. Her er eit stort omfang av
grensekryssande trafikk, mellom anna riksvegar, jernbane, ein av
våre største eksporthamner og internasjonal lufthamn.
Ifølgje høyringsuttalen frå Norsk Tollarforbund,
vil svensk toll trekkje seg heilt frå Bjørnefjell
i løpet av inneverande år. Grensetoll-samarbeidsavtalen
(av 1. juli 1997) seier at norsk tollvesen er forplikta til å ha
nærvær både på Bjørnefjell
og i Narvik. Desse medlemene vil på denne
bakgrunn foreslå at Narvik tollstad vert oppretthalden.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet er enig i Regjeringens forslag om å legge
regiontollstedet til Kristiansand. Disse medlemmer mener
videre at alle hensyn taler for at fylkesgrensen mellom Troms og
Nordland også blir grensen mellom tollregionene, og at
Sortland tollkontor må opprettholdes. Blant annet viser
oversikt over tollbehandlinger og utsendelse av veterinærattester
at Sortland tollkontor har en betydelig høyere aktivitet
enn Harstad.
I kapittel 3 i proposisjonen omtales FoU-innsatsen
på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen
i proposisjonen til orientering.
I kapittel 4 i proposisjonen omtales miljø-
og ressursspørsmål på Finansdepartementets
område.
Komiteen tar omtalen
i proposisjonen til orientering.
I kapittel 5 i proposisjonen omtales garanti-
og tilsagnsordninger nærmere.
Komiteen viser til
merknader i kapittel 6 nedenfor når det gjelder de fullmaktene
som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003).
I kapittel 6 i proposisjonen omtales andre fullmakter nærmere.
Komiteen viser til
merknader i kapittel 6 nedenfor når det gjelder de fullmaktene
som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003).
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. I (2002-2003) punkt 2.4.2 når det gjelder forslaget
om endring av regelverket for Folketrygdfondet, jf. punkt 6.4 i
proposisjonen.