Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein
Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal,
Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til Stortingets forretningsorden § 19 femte og sjette
ledd og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet
for 2003 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under
rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og rammeområde
22 (finansadministrasjonen) samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800
(Statens petroleumsfond) og kap. 5999 (statslånemidler)
som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble
fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 15. oktober 2002,
jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003) fra arbeidsordningskomiteen og St.tid. (2002-2003)
side 159 flg. Videre er behandlet fullmakt til å ta opp
statslån mv., som er omhandlet i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 14 (2002-2003). Dette ble sendt til finanskomiteen ved vedtak
12. november 2003.
Komiteen viser til at St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 15 (2002-2003) ble godkjent i statsråd
6. desember 2002 og fremlagt i Stortinget 9. desember 2002, da den
også ble sendt finanskomiteen. Komiteen viser
til at 10. november er forutsatt å være frist
for Regjeringen til å legge frem tilleggsforslag, jf. blant
annet dokumentet Statlig budsjettarbeid, del I, punkt 2.4. Komiteen viser
til at tilleggsproposisjonen gjelder forslag om statsbudsjettets
90-poster, og at disse behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene,
jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003). Komiteen finner
derfor å kunne behandle forslagene tilleggsproposisjonen
i denne innstillingen. Komiteen viser videre til
brev 9. desember 2002 fra arbeids- og administrasjonsministeren
til Stortinget om korrekt forslag under kap. 5999.
I punkt 2.1 i proposisjonen omtales:
– Gjennomgang
av avgifts-, toll- og gebyrordninger
– Oppfølging av Skauge-utvalget
– Oppfølging av Andreassen-utvalget
– Oppfølging av Rattsø-utvalget
– Pensjonskommisjonen
– Banklovkommisjonen
– Omorganisering av likningsforvaltningen
– Forbedring av skatteoppkreverfunksjonen
– System for likning av næringsdrivende
(SLN-prosjektet)
– Alternativ innrapportering (AltInn-prosjektet)
– Revisjon av tollregelverket
– Omorganisering av statlig økonomistyring
Komiteen tar omtalen
i proposisjonen til orientering.
Komiteen viser til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) punkt 2.2 når det
gjelder Skauge-utvalget og Rattsø-utvalget.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet er sterkt kritisk til at Norge foretar ensidige
tollettelser uten at dette skjer gjennom forhandlinger hvor adgangen
til norske produkter til utenlandske markeder bedres.
I punkt 2.2 i proposisjonen omtales:
Komiteen tar omtalen
i proposisjonen til orientering.
I punkt 2.3 i proposisjonen omtales omorganiseringen
av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd i
den overordna målsetjinga om å komme fram til
ei organisering av den ytre forvaltninga i toll- og avgiftsetaten,
slik at ressursane kan utnyttast mest mogeleg effektivt, og slik
at organiseringa er tilpassa dei utfordringane Tollvesenet står
framføre. Fleirtalet sluttar seg til framlegget
til regioninndeling.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet,
sluttar seg til dei val av regiontollstader som Regjeringa har lagt
fram.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar
til etterretning at Regjeringen slutter seg til den regioninndeling
av Toll- og avgiftsforvaltningens ytre etat som Tolldirektoratet
har foreslått, men vil vise til at det er kommet en rekke
kritiske innvendinger mot flere elementer i den nye strukturen innenfor
den foreslåtte regioninndelingen.
Når det gjelder plassering av regiontollsted
for region sør, har Tolldirektoratet anbefalt at dette
legges til Vestfold. Arbeidsgruppen i direktoratet anbefalt Drammen
som regiontollsted. Disse medlemmer vil vise til
at Drammen ble valgt som regiontollsted for tolldistriktet Buskerud,
Vestfold og Telemark så sent som 1. januar 2001 og at både
antall tolldeklarasjoner og inntekter ligger betydelig høyere
i Buskerud, Vestfold og Telemark tolldistrikt enn i Agder tolldistrikt.
På denne bakgrunn mener disse medlemmerat regiontollsted for region sør
bør legges til Drammen.
Når det gjelder strukturen på tollkontorene,
vil disse medlemmer vise til de innvendinger som
er kommet mot det foreslåtte strukturen, spesielt langs kysten
hvor det er mye eksportrettet næringsvirksomhet og mener
det må foretas en ny gjennomgang av dette, før
endelig struktur fastlegges. I denne vurderingen bør det
også tas hensyn til den risikoanalyse som er foretatt etter
at arbeidsgruppen som har gjennomført en vurdering av Tollvesenets
distriktsstruktur avsluttet sitt arbeide. Tollstedsstrukturen må også tilpasses
næringslivets behov og ikke hindre en effektiv næringsvirksomhet
eller påføre næringslivet økte
kostnader og andre ulemper.
Disse medlemmer vil i tillegg
peke på de sterke innvendingene mot å legge ned
Narvik tollsted, som bl.a. har betydelige arbeidsoppgaver knyttet
til grensetollsamarbeidsavtalen mellom Norge og EU, samt at Narvik-området
er et viktig logisikksenter i Nord-Norge. Disse medlemmer mener
dette tilsier at også Narvik tollsted opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Tolletaten selv legger til grunn at den økende trafikken
over Torp flyplass og den sterke økningen i fergetrafikken
tilsier etablering av regiontollsted i Larvik/Sandefjord-området.
Hovedtyngden av trafikken i regionen er i dette området,
og etablering her er geografisk sentral og lettilgjengelig i regionen.
En slik etablering innebærer at Drammen
og Kristiansand, som begge er distriktstollsteder i dag, opprettholdes
som tollsteder.
Disse medlemmer understreker
også at Tolletatens største utfordringer både
med hensyn til ulovlig innførsel av illegale varer og bekjempelse
av økonomisk kriminalitet er lokalisert til det sentrale østlandsområdet.
80 pst. av etatens kjerneoppgaver befinner seg på Østlandet.
Disse medlemmer vil påpeke
at Regjeringens forslag om å legge regiontollstedet til
Kristiansand bryter med Tolletatens egne vurderinger og prioriteringer. På den
annen side har både Kristiansand og Drammen distriktstollsteder
i dag. En oppbygging av regiontollsted i Larvik/Sandefjord
krever noe større investeringer enn utvidelse av Drammen
eller Kristiansand. Drammen og Kristiansand vil imidlertid uansett
bestå som tollsteder ved ev. etablering av regiontollsted
i Larvik/Sandefjord.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
regiontollsted Sør til Larvik/Sandefjord, i samsvar
med Tolletatens egne prioriteringer."
Disse medlemmer viser når
det gjelder regioninndeling til at prinsippet om å følge
fylkesgrensene i regioninndelingen er forsøkt gjennomført
av Regjeringen, med unntak av grensedragningen mellom Region Midt-Norge
og Region Nord.
Disse medlemmer mener at praktiske
hensyn taler for at fylkesgrensen mellom Troms og Nordland også blir
grensen mellom tollregionene Midt-Norge og Nord, slik at Harstad
tollsted ikke ivaretar oppgaver i nordre del av Nordland.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet vil peike på at desse
medlemene ikkje er samd i valet av metode, nemleg sentralisering
og større einingar, som den riktige løysinga for
den ytre forvaltninga. Det er stor ulikskap i geografi, tal tilsette
og dei distriktstollstader som no er foreslått omorganisert
til tollstader eller foreslått nedlagde. Desse medlemene vil
understreke at det har komme fleire kritiske merknader til enkelte
element i den strukturen det er gjort framlegg om. Norsk Tollerforbund
har mellom anna peika på at dokumentasjonen knytta til
dei konklusjonane ein har trekt, ikkje på langt nær
er tilfredsstillande. Arbeidsgruppa som Tolldirektøren
har sett ned har brukt opplysningar og statistikk kun for eitt år, ein
har ikkje godtgjort at det er dei større einingane som
baserer kontrollen på informasjon og mobilitet som vil
gi dei beste resultatet, og det er særs uheldig at den
risikovurderinga som er utarbeidd av distrikta og lagt fram i juni
2002, ikkje er lagt vekt på i arbeidet. På bakgrunn
av denne risikovurderinga, kan ein gjennomføre ei meir
objektiv vurdering av distrikta når det gjeld volum, ressursar
og resultat. Desse medlemene føreset at
dette vert med i det vidare arbeidet med organisering innan regionane.
Desse medlemene er særs
kritiske til at store kystområde vil vere utan Tollvesenet
sitt nærvær. Næringslivet, som særleg
i desse områda er eksportretta, har levert kritiske merknader
og protestar på framlegget, og vist til at nedlegging av
så mange tollstader langs kysten klart vil føre
til auka utgifter og andre ulemper for næringslivet.
Desse medlemene vil òg
understreke at det arbeidet ein har sett i gong med å greie
ut kva oppgåver som kan flyttast ut frå sentrale
strok til distriktseiningane, burde vore fullført før
ein byrjar å legge ned kontor. Sjølv om ein er
samd i strategien med å rasjonalisere dei administrative
funksjonane i Tollvesenet, treng ikkje det å føre
til ei sentralisering av oppgåver. Moderne IKT-verktøy
gjer det fullt mogleg å utføre administrative
funksjonar desentralt, slik at ein både kan oppfylle Regjeringa
si målsetjing om utflytting av statlege arbeidsplassar,
samstundes som ein rasjonaliserer administrative funksjonar. Ein
slik strategi vil frigjere ressursar til anna arbeid i Oslo og Akershus,
nett slik Regjeringa ynskjer.
Desse medlemene vil òg
peike på at det i samband med førre gjennomgang
av distriktsadministrasjonen til Tollvesenet (NOD 1995) vart foreslått å gjere Gardermoen
til ein del av Hedmark og Oppland tolldistrikt. Eit slikt forslag
vil kunne gi mange, positive effektar, mellom anna å avhjelpe
den ressursmessige knappe situasjonen for Oslo og Akershus. Desse medlemene vil
be om at dette forslaget vert utgreidd i det vidare arbeidet med
distriktsforvaltninga.
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa greie
ut flytting av Gardermoen til å bli ein del av Hedmark
og Oppland tolldistrikt."
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet vil peike på at det er uheldig at
ein har valt å avvike frå fylkesgrenseprinsippet
når det gjeld det framlagde forslag til inndeling av grenseområda
mellom Nordland og Troms fylke. Desse medlemene kan
ikkje sjå at det er godtgjort kvifor Harstad er foreslått
vald framfor Narvik. Narvik er ein tollstad som fyller alle kriterie
i dag: kontrollverksemd, robust eining og næringslivet
sine behov. Narvik-området er eit område i sterk
vekst, og eit logistikksenter for Nord-Noreg. Her er eit stort omfang av
grensekryssande trafikk, mellom anna riksvegar, jernbane, ein av
våre største eksporthamner og internasjonal lufthamn.
Ifølgje høyringsuttalen frå Norsk Tollarforbund,
vil svensk toll trekkje seg heilt frå Bjørnefjell
i løpet av inneverande år. Grensetoll-samarbeidsavtalen
(av 1. juli 1997) seier at norsk tollvesen er forplikta til å ha
nærvær både på Bjørnefjell
og i Narvik. Desse medlemene vil på denne
bakgrunn foreslå at Narvik tollstad vert oppretthalden.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet er enig i Regjeringens forslag om å legge
regiontollstedet til Kristiansand. Disse medlemmer mener
videre at alle hensyn taler for at fylkesgrensen mellom Troms og
Nordland også blir grensen mellom tollregionene, og at
Sortland tollkontor må opprettholdes. Blant annet viser
oversikt over tollbehandlinger og utsendelse av veterinærattester
at Sortland tollkontor har en betydelig høyere aktivitet
enn Harstad.
I kapittel 3 i proposisjonen omtales FoU-innsatsen
på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen
i proposisjonen til orientering.
I kapittel 4 i proposisjonen omtales miljø-
og ressursspørsmål på Finansdepartementets
område.
Komiteen tar omtalen
i proposisjonen til orientering.
I kapittel 5 i proposisjonen omtales garanti-
og tilsagnsordninger nærmere.
Komiteen viser til
merknader i kapittel 6 nedenfor når det gjelder de fullmaktene
som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003).
I kapittel 6 i proposisjonen omtales andre fullmakter nærmere.
Komiteen viser til
merknader i kapittel 6 nedenfor når det gjelder de fullmaktene
som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003).
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. I (2002-2003) punkt 2.4.2 når det gjelder forslaget
om endring av regelverket for Folketrygdfondet, jf. punkt 6.4 i
proposisjonen.
For 2003 foreslås det at Alminnelig
garantiordning videreføres innenfor en uendret totalramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar på 40 mrd. kroner, jf.
forslag til vedtak IX, 3 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak
II under rammeområde 21.
Komiteen viser til merknader
under punkt 5.1.23 i innstillingen når det gjelder trekkfullmakter
under kap. 2460 postene 96 og 97.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
50 | Tilbakeføring
fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen | 5 000 |
71 | Tilbakeføring
fra Gammel alminnelig ordning | 280 000 |
72 | Tilbakeføring
fra Gammel særordning for utviklingsland | 110 900 |
80 | Utbytte fra GIEK Kredittforsikring
AS | 2 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
brev fra Stortingets presidentskap 2. desember 2002 der det fremgår
at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og
Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) samme dag har fastsatt
nettorammen under rammeområde 21 til 397 900
000 kroner. Komiteen viser til at komiteens forslag
til bevilgning, jf. forslag til vedtak I under rammeområde
21, er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
22
(90-poster behandles utenfor rammesystemet,
jf. kapittel 5 i innstillingen)
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med tillegg
1-15 |
Utgifter
i hele kroner |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet
(jf. kap. 4600) | 245 714
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 214 800 000 |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag, kan overføres | 25 350 000 |
| 50 | Tilskudd til
Finansmarkedsfondet | 5 564 000 |
1602 | | Kredittilsynet
(jf. kap. 4602) | 130 650
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 129 950 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 700 000 |
1610 | | Toll-
og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) | 960 450
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 919 150 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 2 150 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 39 150 000 |
1618 | | Skatteetaten
(jf. kap. 4618) | 3 767
435 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 252 135 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 61 000 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 328 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 126 100 000 |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå (jf. kap. 4620) | 487 180
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 356 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 110 100 000 |
| 22 | Folke- og boligtelling
mv., kan overføres | 13 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 7 780 000 |
1630 | | Tiltak
for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring | 12 700
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 12 700 000 |
1632 | | Kompensasjon
for merverdiavgift | 1 720
891 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner | 1 505 891 000 |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner, kan overføres | 65 000 000 |
| 71 | Merverdiavgiftskompensasjon
til NRK | 150 000 000 |
1634 | | Statens
innkrevingssentral (jf. kap. 4634) | 155 675
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 155 675 000 |
1637 | | EU-opplysning | 2 000
000 |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | 2 000 000 |
1650 | | Statsgjeld,
renter m.m. (jf. kap. 5606) | 17 682
000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 12 000 000 |
| 88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 188 000 000 |
| 89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 17 482 000 000 |
1670 | | Avsetninger
til Den nordiske investeringsbank | 10 000
000 |
| 50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 10 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 22 | 25
174 695 000 |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4600 | | Finansdepartementet
(jf. kap. 1600) | 5 564
000 |
| 80 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 5 564 000 |
4602 | | Kredittilsynet
(jf. kap. 1602) | 130 650
000 |
| 1 | Bidrag fra tilsynsenhetene | 130 650 000 |
4610 | | Toll-
og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) | 192 750
000 |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr | 8 900 000 |
| 2 | Andre inntekter | 1 850 000 |
| 3 | Pante- og tinglysingsgebyrer | 1 100 000 |
| 4 | Gebyr for registrering
av småbåter | 3 000 000 |
| 5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | 400 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 177 200 000 |
| 13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | 300 000 |
4618 | | Skatteetaten
(jf. kap. 1618) | 66 750
000 |
| 1 | Pante- og tinglysingsgebyr
(Namsmannen) | 25 900 000 |
| 2 | Andre inntekter | 17 250 000 |
| 3 | Lignings-ABC | 400 000 |
| 4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger | 1 100 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 8 600 000 |
| 6 | Økonomitjenester | 11 400 000 |
| 7 | Gebyr for
bindende forhåndsuttalelser | 2 100 000 |
4620 | | Statistisk
sentralbyrå (jf. kap. 1620) | 120 300
000 |
| 1 | Salgsinntekter | 5 100 000 |
| 2 | Spesialoppdrag | 110 100 000 |
| 4 | Tvangsmulkt | 5 100 000 |
4634 | | Statens
innkrevingssentral (jf. kap. 1634) | 963 500
000 |
| 2 | Refusjoner | 16 500 000 |
| 81 | Bøter, inndragninger | 703 000 000 |
| 82 | Vegadministrasjonsgebyr | 49 000 000 |
| 84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m . | 90 000 000 |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | 105 000 000 |
5343 | | Statens
varekrigsforsikring | 1 150
000 000 |
| 50 | Avvikling | 1 150 000 000 |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5491 | | Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2490) | 638 178
000 |
| 30 | Avskrivninger | 638 178 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5603 | | Renter
av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) | 23 413
000 |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | 23 413 000 |
5605 | | Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 3 883
100 000 |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 5 000 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 100 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 130 000 000 |
| 86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | 3 748 000
000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 22 | 7
174 205 000 |
| | Netto
rammeområde 22 | 18 000
490 000 |
Komiteen viser til merknader
nedenfor, i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) punkt 3.2.22 og Budsjett-innst. S.
I Tillegg nr. 1 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor kap. 1600 post 1 er redusert
med 10 740 000 kroner. Kap. 1610 post 1 er redusert med 45 957 000
kroner. Kap. 1620 post 1 er redusert med 17 805 000 kroner. Kap. 1634
post 1 er redusert med 7 784 000 kroner. Kap. 1650 post 1 er redusert
med 600 000 kroner. Disse reduksjonene tilsvarer ca. 5 pst. Disse
medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente
ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være
svært moderat og dermed uproblematisk å gjennomføre.
Disse medlemmer viser også til
sitt alternative budsjett – kap. 1618 post 1 er foreslått
satt til 2 952 135 000 kroner. Dette er 300 000 000 kroner mindre
enn Regjeringen sitt forslag, noe som tilsvarer ca. 9,2 pst. Disse
medlemmer mener at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente
ut her, og mener at det foreslåtte kutt må kunne
gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse
medlemmer viser også til sitt alternative budsjett
der det er foreslått forenklinger og betydelige skattekutt,
noe som igjen medfører at det blir mindre attraktivt å unndra
seg beskatning. Dette betyr igjen at disse medlemmer sitt
alternative budsjett krever mindre resurser til bekjempelse av f.
eks. svart arbeid enn dersom man vedtar et budsjett med et betydelig
høyere skattenivå. Disse medlemmer viser
også til at det er foretatt store investeringer i IT utstyr
for å få bedre effektiviteten innenfor skatteetaten. Disse
medlemmer forventer nå at en del av denne effektiviteten
kan taes ut i form av lavere driftsutgifter.
Når det gjelder subsidiær
stemmegivning viser disse medlemmer til merknader
under kapitlene 4.2 og 4.3.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det er foreslått å styrke
Skatteetaten med 25 mill. kroner over kap. 1618 post 1 for å intensivere
kampen mot svart økonomi. Dette medlem har
i Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) akseptert et kutt
på 40 mill. kroner til IT-prosjektet i Skatteetaten.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
1 | Driftsutgifter | 214 800 |
21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag, kan overføres | 25 350 |
50 | Tilskudd til Finansmarkedsfondet | 5 564 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser
for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik
dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at Finansdepartementet har fått ansvaret for å administrere
det viktige arbeidet med å utvikle en Nasjonal Agenda 21.
Det er viktig at dette blir en bred og inkluderende prosess, som
bygger på arbeidet som er gjort i forhold til å utvikle
Lokal Agenda 21 mange steder. Dette arbeidet ser ikke ut til å være
spesielt høyt prioritert av Regjeringen. Derfor foreslår disse
medlemmer å øke bevilgningene til dette
arbeidet med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett også har
satt av midler til dette arbeidet på Miljøverndepartementets budsjett.
Disse medlemmer foreslår
et kutt i de øvrige driftsmidlene til Finansdepartementet
med 20 mill. kroner.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
1 | Driftsutgifter | 129 950 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 700 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
1 | Driftsutgifter | 919 150 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning, | 2 150 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 39 150 |
Komiteen viser til
at driftsbudsjettet for Toll- og avgiftsetaten vart monaleg styrka
i 2002, og at denne styrkinga er ført vidare i 2003.
Komiteen viser til punkt 2.1.3
i denne innstillinga, der dei ulike partia omtaler omorganiseringa
av Toll- og avgiftsetaten. Komiteen viser til Innst.
O. nr. 27 (2002-2003) kapittel 12 når det gjeld omtale
av endringar i reglane om registrering av småbåtar.
Komiteen viser til at Toll- og
avgiftsetaten, etter oppmoding frå EU hausten 2000, starta
eit omfattande kontroll av om norske fiskeeksportørar kan
dokumentere sine eigne prov for opphavet for kvitfisksendingar til
EU. Komiteen meiner det er urovekkjande at ein har
funne upålitelege prov på opphavet av fisken hos halvparten
av dei kontrollerte verksemdene. Komiteen understrekar
at det er likevel er eit mindretal som vel fusk som snaraste veg
mot rask forteneste, då kontrollen viser at det var 4 verksemder
som stod for 97 pst. av feila. Det er likevel heile næringa
som må betale, gjennom tapt truverd. Komiteen vil òg understreke
at slik ulovleg praksis er med på å undergrave
forvaltningsregimet, og er nøgd med at Toll- og avgiftsetaten
vektlegg samarbeid med Fiskeridirektoratet og eit enno tettare samarbeid
med næringa sjølv, i det vidare arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og foreslår
at post 1 økes med 11 mill. kroner, til 930,15 mill. kroner,
i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Regjeringens forslag til statsbudsjettet, og foreslår
at kap. 1610 post 1 bevilges med 919 150 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den økte bevilgningen, som følge av budsjettavtalen,
er begrunnet i behov for økt grensekontroll mht. smugling.Disse
medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget
fra regjeringspartiene, og viser for øvrig til sitt primære
budsjettforslag slik dette er presentert i denne innstillingens
kap. 4.1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin innstilling til omorganiseringen av Toll- og avgiftsetaten,
der Sosialistisk Venstreparti går inn for å opprettholde
enkelte distriktsenheter, og legger derfor inn 3 mill. kroner til
dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår,
som regjeringspartiene, å øke post 1 med 11 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
at det på grunn av økt turisme, mobilitet, innvandring
og Schengen-samarbeidet er et stort behov for et effektivt tollvesen. Dette
medlem viser til den siste tidens metanol-skandaler. Dette
medlem viser til at det derfor er et stort behov for flere
stillinger innenfor tollvesenet. Dette medlem viser
også til at hver tollkontrollør i gjennomsnitt
bringer inn 14 ganger mer i inntekt til staten enn statens bruttokostnader
ved stillingen. Dette medlem foreslo i Budsjett-innst.
S. I (2002-2003) at det ble opprettet 200 nye stillinger innen tollvesenet.
Dette ville kostet om lag 110 mill. kroner på årsbasis,
og det forventes at disse stillingene vil økte tollinntektene
med minst 550 mill. kroner.
Dette medlem viser til at den
vedtatte totalramme for rammeområde nr. 22 er satt betydelig
under det dette medlem foreslo i Budsjett-innst.
S. I (2002-2003), og at det innenfor den vedtatte ramme ikke er
rom for hele vår bevilgning til kap. 1610.
Dette medlem foreslår
at kap. 1610 post 1 økes med kr 44 400 000 i forhold til
Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
1 | Driftsutgifter | 3 252 135 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 61 000 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 328 200 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 126 100 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og foreslår at post 22 reduseres med 40 mill. kroner, til
288,2 mill. kroner, i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag til en bevilgning på 3,252 mrd. kroner under kap.
1618 post 1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Skatteetaten har et samlet driftsbudsjett på over
3,2 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at det bør
være rom for en innsparinger i Skatteetaten på rundt
en 1/2 pst., og foreslår derfor å redusere
kap. 1618 post 1 med 21 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene, og
viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag
slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet
er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten og undergraver
oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Bevilgningene til skatteetaten
må derfor økes. Etaten trenger dessuten midler
til å møte nye utfordringer knyttet til økonomisk
internasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet.
Vi kan regne med at skatteyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne
får større kompetanse i årene som kommer.
Disse medlemmer vil derfor øke
bevilgningene til drift i Skatteetaten med 12 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det er foreslått å styrke
Skatteetaten med 25 mill. kroner over kap. 1618 post 1 for å intensivere
kampen mot svart økonomi. Dette medlem har
også akseptert et kutt på 40 mill. kroner på kap.
1618 post 22.
Dette medlem mener at tilnærmet
alle argumenter taler for fortsatt kommunalt og lokalt ansvar for skatteinnkreving
og arbeidsgiverkontroll. Erfaringene viser at den kommunale kontrollen
har de minste restansene. Dette er dokumentert av ECON i rapport 69/99
Kvalitet på skatteinnfordring, der restansene var i størrelsesorden
1 pst. på ansvarsområder til den lokale kontroll
og innkreving, og 3 pst. der fylkesskattekontorene har ansvaret. Dette
medlem mener skatteinnkrevingen lokalt er effektiv pga.
samordning mellom innkreving av skatt og innkreving av kommunale avgifter
med tilhørende fakturering. En statliggjøring vil
medføre helt unødvendige etablerings- og driftskostnader
og konkurranse mellom kommune og stat om innkrever-kompetansen.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
det er viktig å desentralisere statsadministrasjonen. Dette
medlem har vært og er fremdeles imot den sentraliseringen
som skjer innenfor skattevesenet. Dette medlem viser
til at Kystpartiet går inn for at det må være
et likningskontor i hver kommune. Dette medlem ønsker
også at skatteetaten tilføres nødvendige
midler til å gjennomføre en tilfredsstillende
kontroll ut fra lokalkjennskap.
Dette medlem vil derfor foreslår
bevilgningen til kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter økes
med kr 25 000 000 ut over Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
1 | Driftsutgifter | 356 100 |
21 | Spesielle driftsutgifter | 110 100 |
22 | Folke- og boligtelling
mv., kan overføres | 13 200 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 7 780 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser
for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik
dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 12 700 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
60 | Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner | 1 505 891 |
70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner, kan overføres | 65 000 |
71 | Merverdiavgiftskompensasjon
til NRK | 150 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 1632.
Flertallet viser for øvrig
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) under punkt
4.10 når det gjelder post 70 og punkt 4.6 når
det gjelder post 71.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til forslag om å innføre nullsats i mva-systemet for
NRKs almennkringkasting, og at dette medfører at NRK oppnår
forbedring i sin økonomi på 200 mill. kroner på årsbasis
uten momskompensasjon fra staten. Dette medlem går
derfor mot bevilgningen på 150 mill. kroner på kap.
1632 post 71.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
at den vedtatte totalramme for rammeområde 22 er satt betydelig
under det dette medlem foreslo i Budsjett-innst.
S. I (2002-2003). Dette medlem mener man innenfor
den vedtatte ramme ikke har rom for kompensasjonsordningen vedrørende
NRK. Dette medlem viser også til at man
med en innføring av nullsats i mva-systemet vil komme like
godt, om ikke bedre ut for NRK. Dette medlem viser
til sitt opphavlige forslag til bevilgningen til kap. 1623 i sitt
alternative statsbudsjett for 2003 var satt til 150 mill. kroner,
jf. Budsjett-innst. S. I (2002-2003).
Dette medlem foreslår
at kap. 1623 post 71 sløyfes og settes til kr 0, som er
kr 150 000 000 lavere enn Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
1 | Driftsutgifter | 155 675 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser
for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik
dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | 2 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
at den vedtatte totalramme for rammeområde 22 er satt betydelig
under det dette medlem foreslo i Budsjett-innst.
S. I (2002-2003). Dette medlem mener at tilskuddet
til EU-opplysning er for lavt til i det hele tatt å være
med på å dekke utrednings- og informasjonsbehovet
som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing medfører. Derfor
bør bevilgningen dobles i forhold til Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2003. Dette medlem mener man
selv innenfor den vedtatte ramme må prioritere arbeidet
og bevilgningene til EU-opplysning.
Dette medlem foreslår
at kap. 1637 post 70 bevilges kr 4 000 000, som er kr 2 000 000
høyere enn Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
1 | Driftsutgifter | 12 000 |
88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 188 000 |
89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 17 482 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra Regjeringen, og viser
for øvrig til sitt primære budsjettforslag slik
dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
50 | Tapsfond for miljølåneordningen | 10 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til punkt 6.1
nedenfor når det gjelder forslag om garantifullmakter.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
80 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 5 564 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
1 | Bidrag fra tilsynsenhetene | 130 650 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
1 | Ekspedisjonsgebyr | 8 900 |
2 | Andre inntekter | 1 850 |
3 | Pante- og tinglysningsgebyrer | 1 100 |
4 | Gebyr for registrering
av småbåter | 3 000 |
5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | 400 |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 177 200 |
13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | 300 |
Komiteen viser til
Innst. O. nr. 27 (2002-2003) kapittel 12 når det gjeld
omtale av endringar i reglane om registrering av småbåtar.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
1 | Pante- og tingslysningsgebyr
(Namsmannen) | 25 900 |
2 | Andre inntekter | 17 250 |
3 | Lignings-ABC | 400 |
4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger | 1 100 |
5 | Gebyr for utleggsforretninger | 8 600 |
6 | Økonomitjenester | 11 400 |
7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 2 100 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til punkt 6.3.2 når det
gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
1 | Salgsinntekter | 5 100 |
2 | Spesialoppdrag | 110 100 |
4 | Tvangsmulkt | 5 100 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til punkt 6.3.2 når det
gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
2 | Refusjoner | 16 500 |
81 | Bøter, inndragninger | 703 000 |
82 | Vegadministrasjon | 49 000 |
84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. | 90 000 |
85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | 105 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til punkt 6.3.2 når det
gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
Sammendrag fra St.prp.
nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet
Regjeringen foreslår å avvikle
tilbudet i Statens varekrigsforsikring med virkning fra 1. januar
2003. Det foreslås tilbakeført 1 150 mill. kroner
til staten fra Statens Varekrigsforsikring til inntekt under kap.
5343 post 50.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Avskrivningene beregnes på grunnlag
av bokført kapital pr. 31. desember året før
budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem
der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet
levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt
virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2003 beløper
seg til om lag 638 mill. kroner. Inkludert i summen er nedskrivning
av bokført verdi av eiendommer som foreslås solgt
av Statsbygg i 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, viser til salget av eiendommer i Statsbygg
på 120 mill. kroner som er inntektsført dels på kap.
5309 post 1 og dels på kap. 5491, og vil derfor foreslå å øke
kap. 5491 post 30 med 49,6 mill. kroner. Flertallet fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5491 | | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) | |
| 30 | Avskrivninger | 687 778 000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens
forslag om en bevilgning på 638,178 mill. kroner under
kap. 5491 post 30.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene, og
viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag
slik dette er presentert i denne innstillingens kap. 4.1.
Renter av statens kapital i forretningsdriften
tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes
brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne
avsetninger til investeringsformål. Dette regnes som lån
fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak
er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner
i 12-månedersperioden fram til 30. september året
før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha
en løpetid på 5 år, og må deretter
eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre
om lag 23 mill. kroner i 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 23,413 mill.
kroner.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 5 000 |
82 | Av innenlandske verdipapirer | 100 |
83 | Av alminnelige fordringer | 130 000 |
86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | 3 748 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under 5.1.19 og vil foreslå å bevilge
3 716 mill. kroner på kap. 5605 post 86, en reduksjon på 32
mill. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen.
Komiteen viser til
brev fra Stortingets presidentskap 2. desember 2002 der det fremgår
at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og
Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) samme dag har fastsatt
nettorammen under rammeområde 22 til 17 921 890 000 kroner.
Tabellen nedenfor viser
de kapitler/poster der fraksjonene har ulike forslag. Tall
i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 22.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-15 | H, KrF og V | Ap | FrP | SV | Sp | Kp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1600 | | Finansdepartementet
(jf. kap. 4600) | 245 714 | 245 714 (0) | 245 714 (0) | 234 974 (-10 740) | 230 714 (-15 000) | 245 714 (0) | 245
714 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 214 800 | 214 800 (0) | 214 800 (0) | 204 060 (-10 740) | 199 800 (-15 000) | 214 800 (0) | 214 800 (0) |
1610 | | Toll-
og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) | 960 450 | 971 450 (+11 000) | 960 450 (0) | 914 493 (-45 957) | 963 450 (+3 000) | 971 450 (+11 000) | 1 004
850 (+44
400) |
| 1 | Driftsutgifter | 919 150 | 930 150 (+11
000) | 919 150 (0) | 873 193 (-45
957) | 922 150 (+3
000) | 930 150 (+11
000) | 963 550 (+44
400) |
1618 | | Skatteetaten
(jf. kap. 4618) | 3 767
435 | 3 727
435 (-40 000) | 3 706
435 (-61 000) | 3 467
435 (-300 000) | 3 779
435 (+12
000) | 3 752
435 (-15 000) | 3 792
435 (+25
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 252 135 | 3 252 135 (0) | 3 231 135 (-21 000) | 2 952 135 (-300 000) | 3 264 135 (+12 000) | 3 277 135 (+25 000) | 3 277 135 (+25 000) |
| 22 | Større IT-prosjekter | 328 200 | 288 200 (-40
000) | 288 200 (-40
000) | 328 200 (0) | 328 200 (0) | 288 200 (-40
000) | 328 200 (0) |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå
(jf. kap. 4620) | 487 180 | 487 180 (0) | 487 180 (0) | 469 375 (-17 805) | 487 180 (0) | 487 180 (0) | 487
180 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 356 100 | 356 100 (0) | 356 100 (0) | 338 295 (-17
805) | 356 100 (0) | 356 100 (0) | 356 100 (0) |
1632 | | Kompensasjon
for merverdiavgift | 1 720
891 | 1 720
891 (0) | 1 720
891 (0) | 1 720
891 (0) | 1 720
891 (0) | 1 570
891 (-150 000) | 1 570
891 (-150 000) |
| 71 | Merverdiavgiftskompensasjon
til NRK | 150 000 | 150 000 (0) | 150 000 (0) | 150 000 (0) | 150 000 (0) | 0 (-150 000) | 0 (-150 000) |
1634 | | Statens
innkrevingssentral (jf. kap. 4634) | 155 675 | 155 675 (0) | 155 675 (0) | 147 891 (-7 784) | 155 675 (0) | 155 675 (0) | 155
675 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 155 675 | 155 675 (0) | 155 675 (0) | 147 891 (-7
784) | 155 675 (0) | 155 675 (0) | 155 675 (0) |
1637 | | EU-opplysning | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 4 000 (+2 000) |
| 70 | Tilskudd til frivillige organisasjoner | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 4 000 (+2
000) |
1650 | | Statsgjeld,
renter m.m.
(jf. kap. 5606) | 17 682
000 | 17 682 000 (0) | 17 682 000 (0) | 17 681 400 (-600) | 17 682 000 (0) | 17 682 000 (0) | 17 682 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 12 000 | 12 000 (0) | 12 000 (0) | 11 400 (-600) | 12 000 (0) | 12 000 (0) | 12 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 25
174 695 | 25
145 695 (-29 000) | 25
113 695 (-61 000) | 24
791 809 (-382 886) | 25
174 695 (0) | 25
020 695 (-154 000) | 25
096 095 (-78 600) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
5491 | | Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap.
2445-2490) | 638 178 | 687 778 (+49 600) | 687 778 (+49 600) | 638 178 (0) | 638 178 (0) | 638 178 (0) | 638
178 (0) |
| 30 | Avskrivninger | 638 178 | 687 778 (+49
600) | 687 778 (+49
600) | 638 178 (0) | 638 178 (0) | 638 178 (0) | 638 178 (0) |
5605 | | Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 3 883
100 | 3 883
100 (0) | 3 851
100 (-32 000) | 3 883
100 (0) | 3 883
100 (0) | 3 883
100 (0) | 3 883
100 (0) |
| 86 | Av statskassens
foliokonto i Norges Bank | 3 748 000 | 3 748 000 (0) | 3 716 000 (-32 000) | 3 748 000 (0) | 3 748 000 (0) | 3 748 000 (0) | 3 748 000 (0) |
| | Sum
inntekter | 7
174 205 | 7
223 805 (+49
600) | 7
191 805 (+17
600) | 7
174 205 (0) | 7
174 205 (0) | 7
174 205 (0) | 7
174 205 (0) |
| | Sum
netto | 18
000 490 | 17
921 890 (-78 600) | 17
921 890 (-78 600) | 17
617 604 (-382 886) | 18
000 490 (0) | 17
846 490 (-154 000) | 17
921 890 (-78 600) |
| | Avvik
fra vedtatt
nettoramme | | 0 | 0 | -304
286 | +78
600 | -81 400 | 0 |
Komiteen viser til at forslagene
fra medlemmene fra hhv. Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fraviker fra den ramme Stortinget vedtok 2. desember
2002. Disse forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag,
jf. Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.
Komiteen viser til at forslagene
fra medlemmene fra hhv. Arbeiderpartiet og Kystpartiet er ført
opp under kapittel 10 Forslag fra mindretall.
Komiteen viser til at forslaget
fra medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
har tilslutning fra flest medlemmer i komiteen og dette forslaget
er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra regjeringspartiene.
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet
forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er
til stede. For 2003 foreslås bevilget kr 360 000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
For 2003 foreslås 341,25 mill. kroner
på post 90 Grunnfondskapital. Av forslaget til bevilgning
avsettes 213,75 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling.
Det foreslås videre avsatt 45 mill. kroner øremerket
til investeringer i de minst utviklede landene og 82,5 mill. kroner øremerket
til investeringer i energisektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjettforslag og fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
161 | | Næringsutvikling
(jf. kap. 3161) | |
| 90 | NORFUND - grunnfondskapital
ved investeringer i utviklingsland | 200 000 000 |
Løyvinga blir disponert til kapitalinnskott
i stiftelsar eller til aksjekjøp dersom det er ønskeleg
med slik medverknad frå universitet eller høgskolar
i stiftelsar og aksjeselskap.
Norsk samfunnsvitskapleg datateneste (NSD) er
i dag ein del av Noregs forskingsråd. Regjeringa foreslår å skilje
ut NSD frå Forskingsrådet og gjere verksemda om
til eit aksjeselskap med ei innbetaling til aksjekapital på 5
mill. kroner. Departementet foreslår derfor å auke
løyvinga på kap. 281 post 90 med 5 mill. kroner mot
ein tilsvarande reduksjon på kap. 285 post 52.
Posten er redusert med 1,2 mill. kroner i samband med
tilbakeføring av aksjekapital til SIMULA-senteret på Fornebu.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 5,208 mill.
kroner.
I statsbudsjettet for 2002 auka Stortinget kapitalen
i Fondet for forsking og nyskaping med 3 mrd. kroner til 13 mrd.
kroner. Den 14. juni 2002 vedtok Stortinget å styrkje Fondet
for forsking og nyskaping med 14 mrd. kroner. Bakgrunnen for vedtaket
var at dei framtidige inntektene til forsking vart reduserte som
følgje av at Stortinget i mai vedtok å endre fordelinga
av tippeoverskottet.
Regjeringa foreslår å auke
kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 3 mrd. kroner i
2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forskning er investering i fremtidig livskvalitet og velferd.
Forskningen har stor betydning for den økonomiske vekstevnen
og utviklingen. Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer
blir mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive
bedrifter. Det er også nødvendig med en kraftig økning
i forskningsbudsjettene de neste årene hvis målet
om å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå skal
nås.
Disse medlemmer viser til sitt
primære forslag, hvor det er avsatt ytterlige 3 mrd. kroner
til styrking av Fondet for forskning og nyskaping.
Disse medlemmer viser til sitt
primære budsjettforslag og fremmer følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
286 | | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286) | |
| 90 | Fondskapital | 6 000 000 000 |
Den Norske Opera AS har en aksjekapital på kr
50 000. Etter ny lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 skal et
aksjeselskap ha en aksjekapital på minst kr 100 000. Utvidelse
av aksjekapitalen i Den Norske Opera AS må skje innen utgangen
av 2003, og det foreslås kr 50 000 til formålet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I forslag til romertallsvedtak IV i proposisjonen
bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil
150 mill. kroner i 2003 som forskudd på rammetilskudd til
kommuner for 2004.
Komiteen slutter seg
til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag
til vedtak III nr. 1 under C. Vedtak utenfor rammeområdene.
I 2000 ble det satt i gang et fireårig
forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd
som rammetilskudd i 20 kommuner. Beløp som normalt ville
blitt bevilget til forsøkskommunene fra postene i boks
3.5 i proposisjonen, er overført til kap. 571 post 68,
jf. forslag til romertallsvedtak III i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til forslaget om omdisponeringsfullmakt, jf. forslag til vedtak
IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene.
I forslag til romertallsvedtak IV i proposisjonen
bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil
50 mill. kroner i 2002 som forskudd på rammetilskudd til
fylkeskommuner for 2003.
Komiteen slutter seg
til forslaget om forskudd på rammetilskudd for 2004, jf.
forslag til vedtak III nr. 2 under C. Vedtak utenfor rammeområdene.
Det foreslås at lån til investeringsformål
for 2003 settes til 2 mrd. kroner, som er en økning på 1
mrd. kroner fra 2002. Helseforetakene vil ha behov for midlertidig finansiering
(byggelån) til større prosjekter. Det er en forutsetning
at slik mellomfinansiering dekkes innenfor bevilgningen for 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
EBRD ble etablert i 1991 med en grunnkapital
på 10 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør
1,25 pst., tilsvarende ca. 1 mrd. kroner. Om lag 300 mill. kroner
av dette ble innbetalt i årene 1991-1995, mens de øvrige
ca. 700 mill. kroner er garantikapital, jf. oversikt over garantifullmakter
innledningsvis i proposisjonen. I 1996 ble det vedtatt en 100 pst.
kapitalutvidelse i EBRD. For Norge innebærer deltakelsen
i kapitalutvidelsen innbetaling av ca. 230 mill. kroner i innskuddskapital
over åtte år for perioden 1998-2005. Gjennom denne
kapitalutvidelsen opprettholder Norge sin eierandel i banken.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 27,35 mill.
kroner.
Regjeringen foreslår at Flytoget AS
skilles ut fra NSB-konsernet med virkning fra 1. januar 2003 og
at det statlige eierskapet legges direkte under Samferdselsdepartementet,
se nærmere omtale i tilleggsproposisjonen punkt 4.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til en bevilgning på 558 mill. kroner under kap. 1300
post 90.
Komiteen viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) når
det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003)
punkt 4.1.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg
nr. 2 (2002-2003) der Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag om å skille
ut Flytoget fra NSB-konsernet. Disse medlemmer går
på den bakgrunn imot den foreslåtte bevilgning
under kap. 1300 post 90.
Regjeringen foreslår at forvaltningsbedriften
Luftfartsverket omdannes til statlig eid aksjeselskap fra 1. januar
2003, se nærmere omtale i tilleggsproposisjonen punkt 2.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til forslaget
om en bevilgning på 7 616,3 mill. kroner under kap. 1315
post 90. Disse medlemmer viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1315 | | Etablering av Luftfartsverket
som statsaksjeselskap | |
| 90 | Egenkapital | 9 216 300 000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002
-2003), og vil øke bevilgningen på kap. 1315 post
90 med 1,6 mrd. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S.
nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) frå samferdselskomiteen
der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
omtaler eigenkapitalspørsmålet i Luftfartsverket. Desse medlemene viser
til at styret i Luftfartsverket tilrår ein eigenkapital
på 40 pst. for heile konsernet, medan Regjeringa foreslår
24,5 pst. Desse medlemene vil, ut frå ei
totalvurdering av Luftfartsverket sin trong for framtidige investeringar,
mellom anna som resultat av nye og skjerpa krav til tryggleik på stamrutenettet og
kortbanenettet, foreslå at eigen kapitalen vert fastsett
til 9,2 mrd. kroner, noko som er 40 pst. av totalkapitalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1315 | | Etablering
av Luftfartsverket som statsaksjeselskap | |
| 90 | Egenkapital | 12 393 276 000 |
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) når det gjelder behandlingen
av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) kapittel 2.
I St.prp. nr. 68 (2001-2002) er kostnadsrammen
for den norske delen av prosjektet oppgitt til 830 mill. kroner
og styringsrammen er oppgitt til 730 mill. kroner. For 2003 foreslås
det bevilget 250 mill. kroner i statslån. Dette omfatter
en styringsramme på 230 mill. kroner og en andel av usikkerhetsavsetningen
på 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
For å bidra til at innbetalingen av
underdekningen i Statens pensjonskasse ikke får negative
konsekvenser for tilbudet til de reisende, foreslås det
bevilget 200 mill. kroner i ny egenkapital til selskapet i 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en nærmere vurdering av egenkapitalsituasjonen
i NSB AS og Posten Norge AS i meldingene om virksomheten i disse
selskapene våren 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
i budsjettavtalen ble enige om å redusere bevilgningen
til Statens pensjonskasse med 2 195 mill. kroner, ved at bl.a. Posten
Norge AS og NSB AS ble pålagt å dekke hele underdekningen
og premieøkningen for 2003. Disse medlemmer viser
videre til at Regjeringen foreslår å bevilge til sammen
800 mill. kroner i ny egenkapital til selskapene. Disse medlemmer finner
den valgte fremgangsmåten kritikkverdig. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at Staten opptrer som en forutsigbar og god eier,
og mener at viktige spørsmål som dette ikke skal
avgjøres i en ekstraomgang i budsjettarbeidet.
Disse medlemmer er ikke fornøyd
med svarene fra departementet på spørsmål
om hva som blir konsekvensene for de berørte selskapene.
Posten Norge AS må betale 1 665 mill. kroner, mens egenkapitaltilførselen
er på kun 600 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at Posten selv mener at den økte innbetalingen vil
redusere Postens kapasitet til å foreta investeringer tilsvarende
den andelen av innbetalingen som ikke dekkes av ytterligere egenkapitaltilførsel.
Det er Postens vurdering at reduserte investeringer i forhold til det
som var forutsatt, igjen vil kunne føre til en lavere verdi
på selskapet.
Disse medlemmer legger til grunn
at de økte innbetalingene til Statens Pensjonskasse ikke
skal få negative konsekvenser for selskapenes virksomhet. Disse
medlemmer forutsetter videre at avtaler med nåværende
og tidligere ansatte om lønns- og pensjonsvilkår
blir opprettholdt. Disse medlemmer finner det naturlig
at Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av egenkapitalsituasjonen
i selskapene i meldingene om virksomheten i NSB AS og Posten Norge
AS våren 2003.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) der desse
medlemene peiker på at inndekkingane i budsjettavtalen
er prega av å vere useriøse, og gikk imot alle
punkta i budsjettavtalen.
Desse medlemene fryktar at konsekvensane
av at Posten og NSB skal dekke over 2 mrd. kroner i underdekning
til Statens Pensjonskasse, vil føre til ei kraftig forverring
av posttenestene særleg i distrikta, og at jernbanetilbodet
vert ytterlegare rasert.
Desse medlemene viser og til
brev av 10. desember 2002 frå Finansdepartementet til Arbeidarpartiet
si gruppe, der det går fram at innbetaling av underdekning,
auka pensjonspremie og tilhøyrande arbeidsgivaravgift vil
redusere Posten sin kapasitet til å gjere investeringar
tilsvarande den del av innbetalinga som ikkje vert dekka av ytterlegare
tilføring av eigenkapital. Av same brev går det
fram at om NSB skulle dekke kravet i tråd med utrekningane
i Statens Pensjonskasse, så vil dette medvirke til svekka
soliditet og resultat i selskapet.
Det foreslås bevilget 600 mill. kroner
i ny egenkapital til selskapet i 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader
under punkt 5.1.13.
Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån
til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av
innbetalte avdrag og av Statens Pensjonskasses fond. Det foreslås
bevilgning på 4,78 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
90 | Avdrag på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 1 049 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
91 | Avdrag og innløsning
av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning | 13 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Forslag |
92 | Avdrag på utenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 3 921 700 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten er økt med 0,3 mill. kroner.
Posten gjelder utgifter til forskudd for å dekke likviditetsbehov
ved etablering av bolig på nytt tjenestested for militært
og sivilt personell som flytter ifm. organisasjonsendringer.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 1,265 mrd.
kroner.
Løyvinga på posten dekkjer
behovet som Lånekassen har for innlån frå staten.
Det foreslås en bevilgning på 9,921 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved
utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og
rentestøtte. Utbetalingene av nye lån for 2001
ble 11,3 mrd. kroner. Dette er en økning på 2,3
mrd. kr fra 2000, og kommer på bakgrunn av økt
låneramme de siste årene og økning i
andelen kunder som faktisk benytter tilsagnet fra Husbanken. I 1.
halvår 2002 ble det utbetalt 6,6 mrd. kroner. Det er foreslått
en låneramme på 14 mrd. kroner i 2003. Utbetalingsanslaget for
nye lån i 2003 er budsjettert til 12 671 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Flertallet viser til
merknader og forslag til vedtak XI i Budsjett-innst. S. I Tillegg
nr. 1 (2002-2003), der flertallet foreslår å øke
utlånsrammen til Husbanken med 500 mill. kroner til bygging
av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige
land.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003), og foreslår å øke
utlånsrammen i Husbanken med 2 mrd. kroner. Disse
medlemmer foreslår derfor å bevilge 13
571 mill. kroner på kap. 2412 post 90, en økning
på 900 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2412 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning | 13 571 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine alternative
statsbudsjett der det er foreslått å øke
utlånsrammene til Husbanken med 2,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
2412 | | Den norske Stats Husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | |
| 90 | Avdrag | 13 796 000 000 |
Det foreslås en innlånsbevilgning
på 5 mrd. kroner i 2003. Anslaget for innlån er
usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer
i forbindelse med revidert budsjett våren 2003 eller ved endring
av budsjettet høsten 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås en innlånsbevilgning
på 25 mrd. kroner for 2003. Anslaget for innlånsbehovet
er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med revidert budsjett våren 2003 eller endring
av budsjettet høsten 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Innvilgningsrammen for lån for 2003
foreslås satt til 500 mill. kroner og lånene kan
ha inntil 10 års løpetid. SND fastsetter rentebetingelser
for utlånene som dekker SNDs innlånskostnader
og administrasjon av ordningen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
For 2003 er det venta utbetaling av allereie
gitte tilsegner på 15,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I henhold til vedtektene kan SIVA SF kun foreta
opplåning i statskassen. SIVA har beregnet lånebehovet
i 2003 til 50 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet
foreslår at det bevilges 50 mill. kroner som brutto innlån.
Det legges til grunn at SIVAs brutto utlån øker
til 100 mill. kroner som følge av den utvidede lånerammen,
jf. punkt 2.2 i tilleggsproposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 100 mill.
kroner under kap. 2426 post 90.
For å ta høyde for eventuelle
erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning
foreslås øvre grense for trekk på trekkfullmakten
for ordningene satt til 10 mill. kroner i 2003, jf. forslag til
vedtak III, 1. For ny SUS/Baltikum-ordning (etter 1. januar
1999) foreslås en trekkfullmakt for ordningen på 10
mill. kroner for 2003, jf. forslag til vedtak III, 2, i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak
VII utenfor rammeområdene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det er foreslått å utvide
sette av 200 mill. kroner i aksjekapital til Norsk kulturminnefond
over kap. 1432 post 90 for å gi rom for å ta bedre
vare på våre kulturminner. Dette medlem viser
for øvrig til Senterpartiets merknader i Budsjett-innst.
S. I (2002-2003).
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
1432 | | Norsk kulturminnefond (jf.
kap. 4432) | |
| 90 | Fondskapital Norsk Kulturminnefond
| 200 000 000 |
Det vises til omtale under kap. 100 post 71
Diverse tilskudd i forbindelse med ettergivelsen av Østerrikes hjelpekreditt.
Det foreslås bevilget kr 2 000 000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 318
000 kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002)
fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil
150 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2003 til
kommuner i statsbudsjettet for 2002. Departementet anslår
at det i 2002 vil utbetales om lag 46,4 mill. kroner i forskudd
på rammetilskudd. Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt
i løpet av 2003. 34,4 mill. kroner vil bli tilbakebetalt
ved at det foretas et trekk i landsrammen, mens 12 mill. kroner
vil bli tilbakebetalt ved at enkelte kommuner som har fått
ekstra rammetilskudd i 2002 får et trekk i rammetilskuddet
i 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 46,371 mill.
kroner.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2001)
fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil
50 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2003 til
fylkeskommuner i statsbudsjettet for 2002. Kommunal- og regionaldepartementet
anslår at det i 2002 vil utbetales om lag 7 mill. kroner
i forskudd på rammetilskudd for 2003. Utbetalte forskudd
vil bli tilbakebetalt i 2003 ved at det foretas et trekk i landsrammen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 7,1 mill.
kroner.
Som for 2002 foreslås et anslag på megler-
og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg
for 2003 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget
i løpet av budsjettåret når salgene er avklart
eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de
faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner
under kap. 3950 post 90.
Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF
om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig
forfall 15. desember 2006. For 2003 budsjetteres det med 425 mill.
kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette
er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen
med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. For 2003 budsjetteres
det med 20 mill. kroner i avdrag på SIVAs utestående
fordringer.
Det legges til grunn at avdragsbevilgningen økes
til 85 mill. kroner som følge av den utvidede lånerammen, jf.
punkt 2.2 i tilleggsproposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en enkeltbevilgning på 85 mill.
kroner under kap. 3961 post 92.
I forbindelse med etableringen av selskapet
ble det gitt et statslån på kr 1 564 891 000.
I henhold til låneavtalen skal lånet i sin helhet
tilbakebetales innen 30. juni 2003. Selskapet har varslet at lånet
vil bli innfridd innen 31. mars 2003. Nærings- og handelsdepartementet
foreslår at det bevilges 1,565 mrd. kroner som inntekt
fra tilbakebetaling av lånet under ny post 93 Tilbakebetaling
av lån, Entra Eiendom AS på statsbudsjettet for
2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Oslo Lufthavn AS (OSL) og staten v/Samferdselsdepartementet
inngikk i juni 2000 en ny avtale om statlige lån til selskapet.
Det tidligere utbyggingslånet ble konvertert til et statlig
lån bestående av seks like store gjeldsbrev med
forskjellige rentevilkår. Lånet skal nedbetales
over 20 år fra og med 2002. Samlet utbyggingsgjeld med
akkumulerte renter er om lag 7,8 mrd. kroner pr. 1. januar 2002.
Foreslått avdrag er i samsvar med inngått låneavtale.
Første avdrag forfaller som nevnt i 2002, men beløpet
er ved inkurie foreløpig ikke budsjettert. Dette vil bli
ivaretatt i samband med nysalderingen 2002.
På grunn av beregnet stram likviditet
for det nye aksjeselskapet (det omdannede Luftfartsverket) i de første årene
etter selskapsetableringen, er det ønskelig at Oslo Lufthavn
AS innrømmes tre års avdragsfrihet på dets
statslån. Behovet for midlertidig avdragsfrihet innebærer
at forslaget i St.prp. nr. 1 (2002-2003) om avdrag på 389
mill. kroner i 2003 må reduseres til null.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om at bevilgningen under kap. 4312 post
90 settes til null.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) Tillegg nr. 1 når
det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003).
I forbindelse med omdanningen av Luftfartsverket forutsettes
omløpsmidler og kortsiktige gjeld overtatt av aksjeselskapet.
Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, som
utgjør arbeidskapitalen, tas til inntekt i statsbudsjettet.
Som følge av driften av forvaltningsbedriften fram til
1. januar 2003, er tallene i balansen og de budsjettmessige konsekvensene
anslag. Endelig åpningsbalanse vil bli fastsatt når
resultatene fra den regnskapsmessige avslutningen foreligger. Se nærmere
omtale i tilleggsproposisjonen punkt 2.1.6.6.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 325,6 mill.
kroner under kap. 4315 post 90. Komiteen viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) Tillegg nr. 1 fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) når
det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003)
kapittel 2.
Omdanningen av Luftfartsverket forutsettes å skje ved
at forvaltningsbedriftens eiendeler og forpliktelser overføres
til det nye aksjeselskapet ved en kapitalforhøyelse. Som
vederlag erverver staten alle aksjene i aksjeselskapet. Luftfartsverkets
eiendeler tas til inntekt i statsbudsjettet. Som følge
av driften av forvaltningsbedriften fram til 1. januar 2003, er
tallene i balansen og de budsjettmessige konsekvensene anslag. Endelig åpningsbalanse
vil bli fastsatt når resultatene fra den regnskapsmessige
avslutningen foreligger. Finansieringen av selskapet fra statens
side, dvs. ved innskudd av egenkapital, må bevilges over
statsbudsjettet. Se nærmere omtale i tilleggsproposisjonen
punkt 2.1.6.6.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om en bevilgning på 7 290,7 mill.
kroner under kap. 4315 post 91. Flertallet viser
for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003)
fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
4315 | | Avslutning av forvaltningsbedriften
Luftfartsverket | |
| 91 | Overdragelse av eiendeler | 12 067 676 000 |
Disse medlemmer viser
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) når
det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003)
kapittel 2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003) der Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet mener at Luftfartsverket
bør ha en høyere egenkapital enn det Regjeringen
legger opp til. Dette medlem viser for øvrig
til merknad under 5.1.11 kap. 1315 Luftfartsverket i denne innstillingen.
Egenkapitalen i NSB-konsernet er p.t. tilfredsstillende.
I og med at staten i 2000, gjennom morselskapet NSB, gikk inn med
egenkapital i Flytoget med 669,5 mill. kroner, mens NSB BA gikk
inn med 0,5 mill. kroner er det etter Samferdselsdepartementets
vurdering ikke nødvendig at NSB skal sitte med den kapitalen som
staten gikk inn med ved utskillingen av Flytoget, da egenkapitalen
i selskapet pr. i dag må kunne anses som tilfredsstillende
uten denne innskutte kapitalen fra staten. Det legges derfor opp
til at et beløp tilsvarende det staten kjøper
aksjene for, tilbakeføres statskassen. Se nærmere
punkt 4.1.5 i tilleggsproposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om en bevilgning på 557,6 mill.
kroner under kap. 4353 post 91. Komiteen viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) fra samferdselskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3 (2002-2003) når
det gjelder behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003)
kapittel 4.1.
Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med
Forsvarets låneordning. Det foreslås en bevilgning
på 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningsforslaget på 5 mrd. kroner
gjelder avdrag og renter til lånekassen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningsforslaget på 689 mill. kroner
gjelder tap og avskrivning i lånekassen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningsforslaget på 872 mill. kroner
omfatter innbetaling til lånekassen i forbindelse med konverteringsordningen,
jf. kap. 2410 post 50.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe
som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten
budsjetteres med 6 679 mill. kroner for 2003. Ordinære
innbetalinger er anslått til 4 112 mill. kroner, og bruttotap
og rentestøtte til hhv. 35 og 32 mill. kroner. De ekstraordinære
innbetalingene er satt til 2 500 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader under 5.1.19. og vil foreslå å bevilge
6 684 mill. kroner på kap. 5312 post 90, en økning
på 5 mill. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5312 | | Den Norske Stats Husbank
(jf. kap. 2412) | |
| 90 | Avdrag | 6 684 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett
der det er foreslått å øke utlånsrammene
til Husbanken med 2,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
5312 | | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 2412) | |
| 90 | Avdrag | 6 685 000 000 |
Det anslås at avdrag på innlån
tilknyttet risikolåneordningen vil utgjøre 5 mrd.
kroner i 2003. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig
foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med revidert
budsjett våren 2003 eller ved endring av budsjettet høsten 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Tilbakebetaling av innlån tilknyttet
lavrisikolåneordningen anslås å utgjøre
25,2 mrd. kroner.
Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse
med revidert budsjett våren 2003 eller ved endring av budsjettet
høsten 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Basert på løpende lån
og utbetaling av nye lån i 2002/2003, er avdrag
satt til 14 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Budsjettforslaget for 2003 omfatter avdrag på lån, blant
annet til næringsvirksomhet, på 18,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om bevilgning på 18,894 mill.
kroner under kap. 5341 post 91.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse
før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov
bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger
og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90.
Brutto finansieringsbehov anslås til 22,6 mrd. kroner i
2003.
Samlet sett gir Regjeringens 14 tilleggsproposisjoner et økt
finansieringsbehov på 2 274,5 mill. kroner. Bevilgningen
under kap. 5999 post 90 foreslås derfor økt til
24 878,5 mill. kroner.
Netto økte lånetransaksjoner
på kap. 1353 og kap. 1371 fører til at finansieringsbehovet øker
med 800 mill. kroner. Kap. 5999 post 90 økes tilsvarende,
og foreslås bevilget med 25 678,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter netto overføring
til Statens petroleumsfond og at bevilgningen under kap. 5999, som
tilsvarer statsbudsjettets finansieringsbehov, kun vil være avhengig
av bevilgningene på de øvrige 90-postene.
I Regjeringens forslag i Gul bok var post 90
oppført med 22,604 mrd. kroner. I St.prp nr. 1 Tillegg
nr. 14 (2002-2003) foreslo Regjeringen å bevilge 24 878,5 mill.
kroner. Bevilgningen ble foreslått øket til 25 678,5
mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 15 (2002-2003) (se rettebrev
fra arbeids- og administrasjonsministeren 9. desember 2002).
Komiteen tar ovenstående
til etterretning og foreslår at kap. 5999 post 90 bevilges
med 25 678 500 000 kroner.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier
i 2003 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital
innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715
959 651 euro.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak II nr.
1 under rammeområde 22.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier
i 2003 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil
340 991 000 euro.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak II nr.
2 under rammeområde 22.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier
i 2003 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000
euro.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak II nr.
3 under rammeområde 22.
Ordningen som gjør konkursbo i stand
til å forfølge rimelige omstøtelige forhold
mv. foreslås videreført i 2003 ved at Skattedirektoratet
og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille
nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling
for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og
gamle tilsagn på 23,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til forslaget om fullmakt til fortsatt bobehandling, jf. forslag
til vedtak III under rammeområde 22.
Det foreslås å gi Finansdepartementet
fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer
i statsregnskapet.
Komiteen slutter seg
til forslaget om fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser
og feilposteringer i tidligere års statsregnskap, jf. forslag
til vedtak V under C. Vedtak utenfor rammeområdene.
Skatteetaten har inntekter i forbindelse med
salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og tilfeldige
inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen
på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter med et beløp
tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2 Andre inntekter.
Komiteen slutter seg
til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak IV
under rammeområde 22.
Statistisk sentralbyrå har en ekstern
finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget) i tillegg til statsoppdraget.
Markedsoppdragsvirksomheten motsvares av tilsvarende inntekter og
er spesifisert under utgiftskapittel 1620 Statistisk sentralbyrå post
21 Spesielle driftsutgifter og under inntektskapittel 4620 Statistisk
sentralbyrå post 2 Spesialoppdrag.
Det er knyttet usikkerhet til markedsoppdragets
størrelse på det tidspunkt budsjetteringen foretas.
På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt.
Komiteen slutter seg
til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak V under
rammeområde 22.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med
tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all
hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1634 Statens innkrevingssentral post 1 mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 2.
Komiteen slutter seg
til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak VI
under rammeområde 22.
Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), og foreslår at statstilskudd til finansiering av folketrygden gis med 65 816 111 000 kroner, hvorav 13 545 200 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. forslag til vedtak VI under C. Vedtak utenfor rammeområdene.
Tabellen viser de inntekts-
og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer bevilgningen
under kap. 2800
Statens petroleumsfond post 50 Overføring til fondet.
(Tall
i tusen kroner) |
| Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2002-2003) med Tillegg nr. 1-15 | Saldert budsjett 2003
og tilråding i denne innstillingen |
| 5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) | 77 300 000 | 77 300 000 |
+ | 5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 103 300 000 | 103 300 000 |
+ | 5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | 3 300 000 | 3 300 000 |
+ | 5685 | Aksjer i Statoil ASA | 5 045 000 | 5 045 000 |
- | 2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) | 15 830 000 | 15 830 000 |
- | 2442 | Disponering av innretninger
på kontinentalsokkelen | 130 000 | 130 000 |
- | 2443 | Petoro AS | 230 000 | 220 000 |
= | 2800 | Statens
petroleumsfond (jf. kap. 5800) | 172 755
000 | 172 765
000 |
Komiteen viser til de respektive
fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003), Budsjett-innst.
S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003),
Budsjett-innst. S. nr. 1 Tillegg nr. 1(2002-2003) og Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2002-2003), og tar til etterretning at det bevilges 172
765 000 000 kroner under kap. 2800 post 50 for 2003. Dette er 10 mill.
kroner mer enn foreslått av Regjeringen.
Fastsetting av bevilgningen
under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring
fra fondet.
(Tall
i tusen kroner) |
| St.prp. nr.
1 (2002-2003) med
Tillegg 1-15 | Saldert budsjett 2003
og
tilråding i
denne
innstillingen |
| Kap. 2800 Statens petroleumsfond
(jf. kap. 5800) | 172 755 000 | 172 765 000 |
- | Statsbudsjettets
overskudd før lånetransaksjoner og overføring
til/fra statens petroleumsfond, jf. Budsjett-innst. S.
I Tillegg nr. 1 (2002-2003) | 137 964 000 | 137 964 000 |
= | Kap. 5800 Statens petroleumsfond
(jf. kap. 2800) | -34 791 000 | -34 801 000 |
Komiteen viser til bevilgningsforslaget
for kap. 2800 post 50 ovenfor og viser videre til at det ved Stortingets
vedtak 2. desember 2002 ble fattet rammevedtak for 24 rammeområder,
jf. Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og Budsjett-innst. S. I Tillegg
nr. 1 (2002-2003). Summen av de vedtatte rammene innebærer
at statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens petroleumsfond er
137 964 000 000 kroner. Sammenholdt med bevilgningsforslaget under kap.
2800 post 50 gir dette et underskudd på statsbudsjettet
før lånetransaksjoner og overføring fra
Statens petroleumsfond på 34 791 000 000 kroner. På bakgrunn
av ovenstående bevilges kap. 5800 post 50 med 34 801 000
000 kroner, som er 10 mill. kroner mer enn foreslått av
Regjeringen.
Behovet for lån og behovet for lånefullmakter
er omtalt i kapittel 2 i tilleggsproposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII utenfor
rammeområdene.
Forslag under rammeområde 22
(Finansadministrasjon mv.)
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
1600 |
|
Finansdepartementet (jf. kap. 4600) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
214 800 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres |
|
25 350 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til Finansmarkedsfondet |
|
5 564 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 4602) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
129 950 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1610 |
|
Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
919 150 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
2 150 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
39 150 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1618 |
|
Skatteetaten (jf. kap. 4618) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
3 231 135 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
61 000 000 |
|
|
|
22 |
Større IT-prosjekter, kan overføres |
|
288 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
126 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1620 |
|
Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
356 100 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
110 100 000 |
|
|
|
22 |
Folke- og boligtelling mv., kan overføres |
|
13 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
7 780 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1630 |
|
Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
12 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1632 |
|
Kompensasjon for merverdiavgift |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner |
|
1 505 891 000 |
|
|
|
70 |
Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige
organisasjoner, kan overføres |
|
65 000 000 |
|
|
|
71 |
Merverdiavgiftskompensasjon til NRK |
|
150 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1634 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
155 675 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1637 |
|
EU-opplysning |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1650 |
|
Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
12 000 000 |
|
|
|
88 |
Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
|
188 000 000 |
|
|
|
89 |
Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
|
17 482 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1670 |
|
Avsetninger til Den nordiske investeringsbank |
|
|
|
|
|
50 |
Tapsfond for miljølåneordningen |
|
10 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
25 113 695 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter: |
4600 |
|
Finansdepartementet (jf. kap. 1600) |
|
|
|
|
|
80 |
Avkastning fra Finansmarkedsfondet |
|
5 564 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 1602) |
|
|
|
|
|
1 |
Bidrag fra tilsynsenhetene |
|
130 650 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4610 |
|
Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) |
|
|
|
|
|
1 |
Ekspedisjonsgebyr |
|
8 900 000 |
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
|
1 850 000 |
|
|
|
3 |
Pante- og tinglysingsgebyrer |
|
1 100 000 |
|
|
|
4 |
Gebyr for registrering av småbåter |
|
3 000 000 |
|
|
|
5 |
Gebyr ved kontroll av teknisk sprit |
|
400 000 |
|
|
|
11 |
Gebyr på kredittdeklarasjoner |
|
177 200 000 |
|
|
|
13 |
Gebyr ved avskilting av kjøretøy |
|
300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4618 |
|
Skatteetaten (jf. kap. 1618) |
|
|
|
|
|
1 |
Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) |
|
25 900 000 |
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
|
17 250 000 |
|
|
|
3 |
Lignings-ABC |
|
400 000 |
|
|
|
4 |
Gebyr for folkeregisteropplysninger |
|
1 100 000 |
|
|
|
5 |
Gebyr for utleggsforretninger |
|
8 600 000 |
|
|
|
6 |
Økonomitjenester |
|
11 400 000 |
|
|
|
7 |
Gebyr for bindende forhåndsuttalelser |
|
2 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4620 |
|
Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) |
|
|
|
|
|
1 |
Salgsinntekter |
|
5 100 000 |
|
|
|
2 |
Spesialoppdrag |
|
110 100 000 |
|
|
|
4 |
Tvangsmulkt |
|
5 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4634 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) |
|
|
|
|
|
2 |
Refusjoner |
|
16 500 000 |
|
|
|
81 |
Bøter, inndragninger |
|
703 000 000 |
|
|
|
82 |
Vegadministrasjonsgebyr |
|
49 000 000 |
|
|
|
84 |
Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. |
|
90 000 000 |
|
|
|
85 |
Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning |
|
105 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5343 |
|
Statens varekrigsforsikring |
|
|
|
|
|
50 |
Avvikling |
|
1 150 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5491 |
|
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) |
|
|
|
|
|
30 |
Avskrivninger |
|
687 778 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5603 |
|
Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter av statens faste kapital |
|
23 413 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5605 |
|
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer |
|
|
|
|
|
81 |
Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta |
|
5 000 000 |
|
|
|
82 |
Av innenlandske verdipapirer |
|
100 000 |
|
|
|
83 |
Av alminnelige fordringer |
|
130 000 000 |
|
|
|
86 |
Av statskassens foliokonto i Norges Bank |
|
3 716 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
7 191 805 000 |
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan gi garantier for:
-
1. Grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
-
2. Lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.
-
3. Miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.
III
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2003 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 23,6 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.
IV
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2.
V
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1620 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620 post 2.
VI
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1634 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 post 2.
Forslag fra Kystpartiet:
Forslag 2
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
1600 |
|
Finansdepartementet (jf. kap. 4600) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
214 800 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres |
|
25 350 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til Finansmarkedsfondet |
|
5 564 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 4602) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
129 950 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1610 |
|
Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
963 550 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
2 150 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
39 150 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1618 |
|
Skatteetaten (jf. kap. 4618) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
3 277 135 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
61 000 000 |
|
|
|
22 |
Større IT-prosjekter, kan overføres |
|
328 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
126 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1620 |
|
Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
356 100 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
110 100 000 |
|
|
|
22 |
Folke- og boligtelling mv., kan overføres |
|
13 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
7 780 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1630 |
|
Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
12 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1632 |
|
Kompensasjon for merverdiavgift |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner |
|
1 505 891 000 |
|
|
|
70 |
Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres |
|
65 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1634 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
155 675 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1637 |
|
EU-opplysning |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner |
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1650 |
|
Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
12 000 000 |
|
|
|
88 |
Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
|
188 000 000 |
|
|
|
89 |
Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
|
17 482 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1670 |
|
Avsetninger til Den nordiske investeringsbank |
|
|
|
|
|
50 |
Tapsfond for miljølåneordningen |
|
10 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
25 096 095 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter: |
4600 |
|
Finansdepartementet (jf. kap. 1600) |
|
|
|
|
|
80 |
Avkastning fra Finansmarkedsfondet |
|
5 564 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 1602) |
|
|
|
|
|
1 |
Bidrag fra tilsynsenhetene |
|
130 650 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4610 |
|
Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) |
|
|
|
|
|
1 |
Ekspedisjonsgebyr |
|
8 900 000 |
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
|
1 850 000 |
|
|
|
3 |
Pante- og tinglysingsgebyrer |
|
1 100 000 |
|
|
|
4 |
Gebyr for registrering av småbåter |
|
3 000 000 |
|
|
|
5 |
Gebyr ved kontroll av teknisk sprit |
|
400 000 |
|
|
|
11 |
Gebyr på kredittdeklarasjoner |
|
177 200 000 |
|
|
|
13 |
Gebyr ved avskilting av kjøretøy |
|
300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4618 |
|
Skatteetaten (jf. kap. 1618) |
|
|
|
|
|
1 |
Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) |
|
25 900 000 |
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
|
17 250 000 |
|
|
|
3 |
Lignings-ABC |
|
400 000 |
|
|
|
4 |
Gebyr for folkeregisteropplysninger |
|
1 100 000 |
|
|
|
5 |
Gebyr for utleggsforretninger |
|
8 600 000 |
|
|
|
6 |
Økonomitjenester |
|
11 400 000 |
|
|
|
7 |
Gebyr for bindende forhåndsuttalelser |
|
2 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4620 |
|
Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) |
|
|
|
|
|
1 |
Salgsinntekter |
|
5 100 000 |
|
|
|
2 |
Spesialoppdrag |
|
110 100 000 |
|
|
|
4 |
Tvangsmulkt |
|
5 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4634 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) |
|
|
|
|
|
2 |
Refusjoner |
|
16 500 000 |
|
|
|
81 |
Bøter, inndragninger |
|
703 000 000 |
|
|
|
82 |
Vegadministrasjonsgebyr |
|
49 000 000 |
|
|
|
84 |
Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. |
|
90 000 000 |
|
|
|
85 |
Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning |
|
105 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5343 |
|
Statens varekrigsforsikring |
|
|
|
|
|
50 |
Avvikling |
|
1 150 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5491 |
|
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) |
|
|
|
|
|
30 |
Avskrivninger |
|
638 178 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5603 |
|
Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter av statens faste kapital |
|
23 413 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5605 |
|
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer |
|
|
|
|
|
81 |
Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta |
|
5 000 000 |
|
|
|
82 |
Av innenlandske verdipapirer |
|
100 000 |
|
|
|
83 |
Av alminnelige fordringer |
|
130 000 000 |
|
|
|
86 |
Av statskassens foliokonto i Norges Bank |
|
3 748 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
7 174 205 000 |
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan gi garantier for:
-
1. Grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
-
2. Lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.
-
3. Miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.
III
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2003 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 23,6 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.
IV
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2.
V
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1620 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620 post 2.
VI
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1634 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 post 2.
Forslag utenfor rammeområdene
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet:
Forslag 3
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
1315 |
|
Etablering av Luftfartsverket som statsaksjeselskap |
|
|
90 |
Egenkapital |
9 216 300 000 |
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en nærmere vurdering av egenkapitalsituasjonen i NSB AS og Posten Norge AS i meldingene om virksomheten i disse selskapene våren 2003.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 5
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
|
|
90 |
Lån til Husbanken, overslagsbevilgning |
13 571 000 000 |
5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
90 |
Avdrag |
6 684 000 000 |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringa greie ut flytting av Gardermoen til å bli ein del av Hedmark og Oppland tolldistrikt.
Forslag 7
På Statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
|
|
90 |
Lån til Husbanken |
13 796 000 000 |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 8
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
90 |
Avdrag ....... |
|
|
6 685 000 000 |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen legge regiontollsted Sør til Larvik/Sandefjord, i samsvar med Tolletatens egne prioriteringer.
Forslag 10
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
161 |
|
Næringsutvikling (jf. kap. 3161) |
|
|
90 |
NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland |
200 000 000 |
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) |
|
|
90 |
Fondskapital |
6 000 000 000 |
1315 |
|
Etablering av Luftfartsverket som statsaksjeselskap |
|
|
90 |
Egenkapital |
12 393 276 000 |
4315 |
|
Avslutning av forvaltningsbedriften Luftfartsverket |
|
|
91 |
Overdragelse av eiendeler |
12 067 676 000 |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 11
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
1315 |
|
Etablering av Luftfartsverket som statsaksjeselskap |
|
|
90 |
Egenkapital |
9 200 000 000 |
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 12
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
Kroner |
1432 |
|
Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) |
|
|
90 |
Fondskapital Norsk Kulturminnefond |
200 000 000 |
Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
A. Rammeområde 21
(Eksportgarantier mv.)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
2460 |
|
Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond |
-39 000 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
39 000 000 |
|
0 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
0 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter: |
5460 |
|
Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) |
|
|
|
|
|
50 |
Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning |
|
|
280 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland |
|
|
110 900 000 |
|
|
|
80 |
Utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
397 900 000 |
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan gi Garanti-Instituttet for Eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på inntil 40 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor den alminnelige ordning (tidligere Samfunnsdelen) og inkludert gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Alminnelig ordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.
B. Rammeområde 22
(Finansadministrasjon)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
1600 |
|
Finansdepartementet (jf. kap. 4600) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
214 800 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres |
|
25 350 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til Finansmarkedsfondet |
|
5 564 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 4602) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
129 950 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1610 |
|
Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
930 150 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
2 150 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
39 150 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1618 |
|
Skatteetaten (jf. kap. 4618) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
3 252 135 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
61 000 000 |
|
|
|
22 |
Større IT-prosjekter, kan overføres |
|
288 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
126 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1620 |
|
Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
356 100 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
110 100 000 |
|
|
|
22 |
Folke- og boligtelling mv., kan overføres |
|
13 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
7 780 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1630 |
|
Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
12 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1632 |
|
Kompensasjon for merverdiavgift |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner |
|
1 505 891 000 |
|
|
|
70 |
Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres |
|
65 000 000 |
|
|
|
71 |
Merverdiavgiftskompensasjon til NRK |
|
150 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1634 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
155 675 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1637 |
|
EU-opplysning |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til frivillige organisasjoner |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1650 |
|
Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
12 000 000 |
|
|
|
88 |
Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
|
188 000 000 |
|
|
|
89 |
Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
|
17 482 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1670 |
|
Avsetninger til Den nordiske investeringsbank |
|
|
|
|
|
50 |
Tapsfond for miljølåneordningen |
|
10 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
25 145 695 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter: |
4600 |
|
Finansdepartementet (jf. kap. 1600) |
|
|
|
|
|
80 |
Avkastning fra Finansmarkedsfondet |
|
5 564 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4602 |
|
Kredittilsynet (jf. kap. 1602) |
|
|
|
|
|
1 |
Bidrag fra tilsynsenhetene |
|
130 650 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4610 |
|
Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) |
|
|
|
|
|
1 |
Ekspedisjonsgebyr |
|
8 900 000 |
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
|
1 850 000 |
|
|
|
3 |
Pante- og tinglysingsgebyrer |
|
1 100 000 |
|
|
|
4 |
Gebyr for registrering av småbåter |
|
3 000 000 |
|
|
|
5 |
Gebyr ved kontroll av teknisk sprit |
|
400 000 |
|
|
|
11 |
Gebyr på kredittdeklarasjoner |
|
177 200 000 |
|
|
|
13 |
Gebyr ved avskilting av kjøretøy |
|
300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4618 |
|
Skatteetaten (jf. kap. 1618) |
|
|
|
|
|
1 |
Pante- og tinglysingsgebyr (Namsmannen) |
|
25 900 000 |
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
|
17 250 000 |
|
|
|
3 |
Lignings-ABC |
|
400 000 |
|
|
|
4 |
Gebyr for folkeregisteropplysninger |
|
1 100 000 |
|
|
|
5 |
Gebyr for utleggsforretninger |
|
8 600 000 |
|
|
|
6 |
Økonomitjenester |
|
11 400 000 |
|
|
|
7 |
Gebyr for bindende forhåndsuttalelser |
|
2 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4620 |
|
Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) |
|
|
|
|
|
1 |
Salgsinntekter |
|
5 100 000 |
|
|
|
2 |
Spesialoppdrag |
|
110 100 000 |
|
|
|
4 |
Tvangsmulkt |
|
5 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4634 |
|
Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634) |
|
|
|
|
|
2 |
Refusjoner |
|
16 500 000 |
|
|
|
81 |
Bøter, inndragninger |
|
703 000 000 |
|
|
|
82 |
Vegadministrasjonsgebyr |
|
49 000 000 |
|
|
|
84 |
Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. |
|
90 000 000 |
|
|
|
85 |
Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning |
|
105 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5343 |
|
Statens varekrigsforsikring |
|
|
|
|
|
50 |
Avvikling |
|
1 150 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5491 |
|
Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) |
|
|
|
|
|
30 |
Avskrivninger |
|
687 778 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5603 |
|
Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter av statens faste kapital |
|
23 413 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5605 |
|
Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer |
|
|
|
|
|
81 |
Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta |
|
5 000 000 |
|
|
|
82 |
Av innenlandske verdipapirer |
|
100 000 |
|
|
|
83 |
Av alminnelige fordringer |
|
130 000 000 |
|
|
|
86 |
Av statskassens foliokonto i Norges Bank |
|
3 748 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
7 223 805 000 |
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan gi garantier for:
-
1. Grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
-
2. Lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.
-
3. Miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.
III
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2003 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 23,6 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.
IV
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2.
V
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1620 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620 post 2.
VI
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1634 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 post 2.
C. Vedtak utenfor rammeområdene
I
Statens petroleumsfond
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
2800 |
|
Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring til fondet |
|
172 765 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
172 765 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter: |
5800 |
|
Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra fondet |
|
34 801 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
34 801 000 000 |
II
Lånetransaksjoner mv.
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) |
|
|
|
|
|
90 |
Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn |
|
360 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
161 |
|
Næringsutvikling (jf. kap. 3161) |
|
|
|
|
|
90 |
NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland |
|
341 250 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
|
|
|
|
|
90 |
Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser mv. . |
|
5 208 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) |
|
|
|
|
|
90 |
Fondskapital |
|
3 000 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
324 |
|
Teater- og operaformål (jf. kap. 3324) |
|
|
|
|
|
90 |
Kjøp av aksjer |
|
50 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
732 |
|
Regionale helseforetak |
|
|
|
|
|
90 |
Lån til investeringsformål i helseforetak |
|
2 000 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
935 |
|
Internasjonale investeringstiltak |
|
|
|
|
|
92 |
Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) |
|
27 350 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1300 |
|
Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300) |
|
|
|
|
|
90 |
Kjøp av aksjer |
|
558 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1315 |
|
Etablering av Luftfartsverket som statsaksjeselskap |
|
|
|
|
|
90 |
Egenkapital |
|
7 616 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1321 |
|
Etablering av selskap for vegproduksjon |
|
|
|
|
|
90 |
Innskutt egenkapital |
|
1 900 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1322 |
|
Svinesundsforbindelsen AS |
|
|
|
|
|
91 |
Lån |
|
250 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1353 |
|
NSB AS |
|
|
|
|
|
90 |
Egenkapital |
|
200 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1371 |
|
Posten Norge AS |
|
|
|
|
|
90 |
Egenkapital |
|
600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1544 |
|
Boliglån til statsansatte |
|
|
|
|
|
90 |
Lån, overslagsbevilgning |
|
4 780 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1651 |
|
Statsgjeld, avdrag og innløsning |
|
|
|
|
|
90 |
Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
|
1 049 000 000 |
|
|
|
91 |
Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning |
|
13 000 000 |
|
|
|
92 |
Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
|
3 921 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1725 |
|
Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725) |
|
|
|
|
|
90 |
Lån til private, kan overføres |
|
1 265 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
|
|
|
|
|
90 |
Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning |
|
9 921 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
|
|
|
|
|
90 |
Lån til Husbanken, overslagsbevilgning |
|
12 671 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2420 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) |
|
|
|
|
|
91 |
Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning |
|
5 000 000 000 |
|
|
|
92 |
Lån til lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning |
|
25 000 000 000 |
|
|
|
96 |
Lån til distriktsrettet ordning |
|
500 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2422 |
|
Statens miljøfond |
|
|
|
|
|
90 |
Statens miljøfond, lån, kan overføres |
|
15 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2426 |
|
SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609) |
|
|
|
|
|
90 |
Lån, overslagsbevilgning |
|
100 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
79 470 983 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter: |
3100 |
|
Utenriksdepartementet (jf. kap. 100) |
|
|
|
|
|
90 |
Ettergivelse av Østerrikes hjelpekreditt |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) |
|
|
|
|
|
90 |
Tilbakebetaling av nødlån i utlandet |
|
318 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3571 |
|
Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571) |
|
|
|
|
|
90 |
Tilbakeføring av forskudd |
|
46 371 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3572 |
|
Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 572) |
|
|
|
|
|
90 |
Tilbakeføring av forskudd |
|
7 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3950 |
|
Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950) |
|
|
|
|
|
90 |
Salg av aksjer |
|
10 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3961 |
|
Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609) |
|
|
|
|
|
91 |
Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF |
|
425 000 000 |
|
|
|
92 |
Avdrag på utestående fordringer, SIVA SF |
|
85 000 000 |
|
|
|
93 |
Tilbakebetaling av lån, Entra Eiendom AS |
|
1 565 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4315 |
|
Avslutning av forvaltningsbedriften Luftfartsverket |
|
|
|
|
|
90 |
Overdragelse av positiv arbeidskapital |
|
325 600 000 |
|
|
|
91 |
Overdragelse av eiendeler |
|
7 290 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4353 |
|
NSB AS |
|
|
|
|
|
91 |
Kapitalnedsettelse |
|
557 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4725 |
|
Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725) |
|
|
|
|
|
90 |
Lån til boligformål |
|
5 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
90 |
Avdrag |
|
5 000 000 000 |
|
|
|
91 |
Tap og avskrivninger |
|
689 000 000 |
|
|
|
93 |
Innbetaling fra konverteringsfond |
|
872 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5312 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
90 |
Avdrag |
|
6 679 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5320 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) |
|
|
|
|
|
91 |
Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen |
|
5 000 000 000 |
|
|
|
93 |
Avdrag på utestående fordringer, lavrisikolåneordningen |
|
25 200 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5322 |
|
Statens miljøfond, avdrag |
|
|
|
|
|
91 |
Innbetaling av avdrag |
|
14 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5341 |
|
Avdrag på utestående fordringer |
|
|
|
|
|
91 |
Alminnelige fordringer |
|
18 894 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5999 |
|
Statslånemidler |
|
|
|
|
|
90 |
Lån |
|
25 678 500 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
79 470 983 000 |
III
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 kan utgiftsføre uten bevilgning:
-
1. Inntil 150 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd, som forskudd på rammetilskudd for 2004 til kommuner.
-
2. Inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd til fylkeskommuner, som forskudd på rammetilskudd for 2004 til fylkeskommuner.
IV
Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med rammefinansiering
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2003 i samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet, får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd på den ene siden og bevilgningene under:
-
1. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger.
-
2. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen.
-
3. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler.
-
4. Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere.
-
5. Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere post 60 Integreringstilskudd.
-
6. Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag.
-
7. Kap. 621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv. post 61 Tilskudd til vertskommunene m.v.
-
8. Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner.
-
9. Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak.
-
10. Kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd til barnehager.
V
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i statsregnskapet for 2003 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i det sentrale statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.
VI
Statstilskudd til finansiering av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdens § 23-10, gis med 65 816 111 000 kroner, hvorav 13 545 200 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra statens, jf. § 23-10 tredje ledd.
VII
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan foreta utbetalinger til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under den enkelte garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen innenfor følgende rammer:
-
1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for gammel SUS/Baltikum-ordning skal ikke overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt post 96 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/Baltikum-ordning.
-
2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for den nye SUS/Baltikum-ordningen skal ikke overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt post 97 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning.
VIII
Fullmakt til å ta opp statslån mv.
-
1. Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye, langsiktige innanlandske statslån til eit beløp av 60 000 mill. kroner i 2003.
-
2. Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande kortsiktige marknadslån blir halden uendra på 80 000 mill. kroner.
-
3. Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande andre kortsiktige marknadslån blir halden uendra på 100 000 mill. kroner.
-
4. Finansdepartementet får fullmakt til å inngå rente- og valutabytteavtalar og tilsvarande derivatavtalar.
Oslo, i finanskomiteen, den 11. desember 2002
|
Siv Jensen
leder og ordf.
for forslag til vedtak I, V og VI utenfor rammeområdene |
|
Svein Flåtten
ordf. for kap. 5343 og forslag til vedtak VIII utenfor rammeområdene |
Ranveig Frøiland
ordf. for kap. 101, 161, 281, 286, 324, 732, 935, 1300, 1315, 1322, 1353, 1371, 1544, 1725, 2410, 2412, 2420, 2422, 2426, 3100, 3101, 3571, 3572, 3950, 3961, 4312, 4315, 4353, 4634, 4725, 5310, 5312, 5320, 5322, 5491 og 5603 samt forslag til vedtak III og IV utenfor rammeområdene |
Gjermund Hagesæter
ordf. for kap. 1650 og 1651 |
Heidi Larssen
ordf. for kap. 1602, 4602 og 5605 |
Morten Lund
ordf. for kap. 1632 |
Audun Bjørlo Lysbakken
ordf. for kap. 1618, 1634 og 4618 samt forslag til vedtak IV og VI under rammeområde 22 |
Torstein Rudihagen
ordf. for kap. 1670 samt forslag til vedtak II under rammeområde 22 |
Heidi Grande Røys
ordf. for kap. 1610 og 4610 samt forslag til vedtak III under rammeområde 22 |
May Britt Vihovde
ordf. for kap. kap. 1620, 1637 og 4620 samt forslag til vedtak V under rammeområde 22 |
|
|
Ingebrigt S. Sørfonn
sekretær og ordf. for kap. 1600, 1630, 2460, 4600, 5460 og 5999 samt forslag til vedtak II under rammeområde 21 og vedtak II og VII utenfor rammeområdene |