Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde
13. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 |
Utgifter i hele kroner |
Miljøverndepartementet |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 459 450
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 154 841 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 68 728 000 |
| 60 | Tilskudd til lokalt miljøvern, kan overføres | 2 000 000 |
| 61 | Yttersjø gård | 3 700 000 |
| 70 | Grunnstøtte til
frivillige miljøvernorganisasjoner | 35 050 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 33 335 000 |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene, kan overføres | 7 000 000 |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk, kan overføres | 33 425 000 |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan overføres | 2 200 000 |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling, kan overføres | 4 000 000 |
| 76 | Støtte til nasjonale
og internasjonale miljøtiltak, kan
overføres | 5 371 000 |
| 78 | Miljøtiltak
i nikkelverkene på Kola, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 109 800 000 |
1410 | | Miljøvernforskning
(jf. kap. 4410) | 344 912
000 |
| 21 | Miljøovervåkning
og miljødata | 90 157 000 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 92 586 000 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 130 818 000 |
| 52 | Rekrutteringsstipend til
kvinnelige miljøvernforskere | 200 000 |
| 53 | Internasjonalt miljøvernforskningssamarbeid | 5 000 000 |
| 60 | Kommunal overvåking
og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres | 4 000 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved
miljøforskningsinstituttene | 22 151 000 |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 61 510
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 25 365 000 |
| 61 | Tilskudd til kommunale
vilttiltak, kan overføres | 5 500 000 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan overføres | 5 000 000 |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan overføres | 25 645 000 |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 87 657
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 48 200 000 |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres | 7 791 000 |
| 31 | Tiltak i naturvern-, kulturlandskap-
og friluftsområder, kan overføres | 16 971 000 |
| 32 | Skjærgårdsparker
m.v., kan overføres | 14 195 000 |
| 70 | Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres | 500 000 |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 500 505
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 75 371 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 439 000 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder, kan overføres | 26 405 000 |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner, kan overføres | 19 450 000 |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern, kan overføres | 110 295 000 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres | 2 100 000 |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål, kan overføres | 98 200 000 |
| 72 | Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning | 86 365 000 |
| 73 | Forebyggende tiltak mot
rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres | 32 000 000 |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres | 10 170 000 |
| 75 | Internasjonale avtaler
og medlemskap | 1 010 000 |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres | 6 400 000 |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres | 5 300 000 |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 219 477
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 73 790 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 | 27 150 000 |
| 50 | Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid | 2 000 000 |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og
kulturmiljøer, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 107 684 000 |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post
21 | 5 453 000 |
| 75 | Internasjonalt samarbeid, kan overføres | 3 400 000 |
1432 | | Norsk
kulturminnefond (jf. kap. 4432) | 6 500
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 500 000 |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 5 000 000 |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 605 744
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 184 262 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 450 000 |
| 39 | Opprydningstiltak, kan overføres | 45 880 000 |
| 65 | Tilskudd til helhetlig
vannforvaltning, kan overføres | 3 000 000 |
| 73 | Tilskudd til biloppsamlingssystemet | 118 900 000 |
| 75 | Utbetaling av pant for
bilvrak, overslagsbevilgning | 151 252 000 |
| 76 | Refusjonsordninger | 50 000 000 |
| 77 | Tilskudd til innsamling
av PCB-holdig isolerglassruter, kan overføres | 12 000 000 |
| 78 | Tilskudd til
energiutnyttelse fra avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg
for avfall, kan overføres | 40 000 000 |
1444 | | Produktregisteret | 14 640
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 14 640 000 |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 349 254
000 |
| 21 | Betaling for statsoppdraget, kan overføres | 349 254 000 |
|
Statsbankene |
2422 | | Statens
miljøfond | 850 000 |
| 70 | Statens miljøfond,
rentestøtte | 850 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2465 | | Statens
kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) | 9 896
000 |
| 24 | Driftsresultat: | -4 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | -564
254 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 543
464 000 |
| | 3 Avskrivninger | 13
500 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 3
290 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 13 896 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 13 | 2
660 395 000 |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 1400) | 1 375
000 |
| 2 | Ymse inntekter | 87 000 |
| 3 | Refusjon fra UD | 600 000 |
| 21 | Oppdragsinntekter | 688 000 |
4410 | | Miljøvernforskning
(jf. kap. 1410) | 4 000
000 |
| 50 | Refusjon av diverse fond | 4 000 000 |
4425 | | Refusjoner
fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) | 61 510
000 |
| 51 | Refusjoner fra Viltfondet | 48 510 000 |
| 52 | Refusjoner fra Statens
fiskefond | 13 000 000 |
4426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 1426) | 110 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 110 000 |
4427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 1427) | 11 339
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 7 273 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 1 766 000 |
| 54 | Gebyrer | 2 300 000 |
4429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 1429) | 4 029
000 |
| 2 | Refusjon og diverse inntekter | 1 874 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 2 155 000 |
4432 | | Norsk
kulturminnefond (jf. kap. 1432) | 6 500
000 |
| 80 | Avkastning fra Norsk kulturminnefond | 6 500 000 |
4441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) | 55 146
000 |
| 1 | Refusjon av kontrollutgifter | 6 788 000 |
| 4 | Gebyrer | 12 559 000 |
| 5 | Leieinntekter | 857 000 |
| 8 | Inntekter fra salg av bilvrak | 30 595 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 4 347 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5621 | | Statens
miljøfond, renteinntekter | 9 000
000 |
| 80 | Renteinntekter | 9 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 13 | 153
009 000 |
| | Netto
rammeområde 13 | 2 507
386 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 15. oktober 2002
fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf.
Innst. S. nr. 1 (2002-2003). Ved Stortingets vedtak 2. desember
2002 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt
til kr 2 502 386 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. I Tillegg nr. 1
(2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti legger vekt på å føre
en miljøpolitikk basert på målet om en
bærekraftig utvikling. Dette stiller særlige krav
til forvaltningen av økosystemene og de økologiske
kretsløpende. Føre-var-prinsippet, prinsippet
om at forurenser skal betale samt naturens tålegrense legges
til grunn for den praktiske politikken som skal føres.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Justert for avtalt
redusert utbetalingstakt for tilskudd til miljøtiltak på Kola
og flyttingen av beredskapsansvaret for akutt forurensing til Fiskeridepartementet,
så innebærer denne avtalen en økning
i Miljøverndepartementets budsjett for 2003 på 3,7
pst.
Disse medlemmer viser til styrkingen
av vern av naturområder og biologisk mangfold i budsjettet. Regjeringen
vil med dette sikre forslaget at alle vernevedtak i barskogplanen
blir fattet innen utgangen av 2002. Bevilgningene på barskogposten øker
med 39,4 mill. kroner, slik at den samlede bevilgningen øker
til 110 mill. kroner. Det er i tillegg foreslått å bevilge
18 mill. kroner til kartlegging, overvåking og en artsdatabank
for å sikre truede arter.
Disse medlemmer viser videre
til at det er foreslått bevilget nesten 80 mill. kroner
til arbeidet med å bevare villaksen, bl.a. gjennom å bekjempe
lakseparasitten Gyrodactylus Salaris. I tillegg kommer opptrappingen
som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
Disse medlemmer viser til at
det planlegges flere nye nasjonalparker og utvidelser av eksisterende nasjonalparker
i 2003. Dette vil sikre viktige områder for vern av biologisk
mangfold og gi bedre muligheter for rekreasjon i uberørt
natur. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen
foreslår å bevilge penger til oppkjøp
av nye friluftsområder, særlig langs kysten, slik
at flere områder blir tilgjengelig for friluftsliv. I tillegg
er det foreslått bevilgninger til tilrettelegging av friluftsområder
for besøkende.
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartiene i Sem-erklæringen har lovet å forsterke
innsatsen for å rydde opp i gamle miljøsynder
og gjennomføre en handlingsplan for å bekjempe
PCB-forurensing. Disse medlemmer uttrykker derfor
tilfredshet med at innsatsen for å rydde opp i gamle miljøsynder intensiveres
i budsjettforslaget ved at bevilgningene til tiltak mot PCB og andre
forurensinger økes med 10 mill. kroner. Denne økningen
kommer på toppen av den økningen Regjeringen la
opp til allerede på årets budsjett. Bevilgningen
innebærer blant annet at det vil bli satt i gang pilotprosjekter
for opprydding i havneområdene i Kristiansand, Trondheim
og Tromsø.
Disse medlemmer mener det er
en prioritert oppgave å sørge for at viktige historiske
byggverk og kulturområder er i forsvarlig stand. Disse
medlemmer uttrykker derfor tilfredshet med den økte
satsingen på kulturminnevern i budsjettforslaget. Dette
gjør det mulig å realisere en rekke viktige kulturminneprosjekter
slik som restaureringsarbeidet ved stavkirkene, restaurering av
Stavanger Domkirke, besøkssenter ved Borgund stavkirke
og restaureringsarbeidet ved kraftstasjonen i Tyssedal.
Disse medlemmer viser til at
det er foreslått opprettelse av et norsk kulturminnefond
fra januar 2003. Disse medlemmer viser videre til
at Regjeringen vil komme med en egen stortingsmelding om kulturminner
i 2003.
I tillegg til satsingene over Miljøverndepartementets budsjett,
har disse medlemmer merket seg satsingen på miljøtiltak
også i andre departementers budsjett. Disse medlemmer vil
her vise til en kraftige satsing på kollektivtrafikk i
Samferdselsdepartementes budsjett, satsingen på forskning
på nye fornybare energikilder i Olje- og energidepartementets
budsjett, satsingen på biologisk mangfold i Landbruksdepartementets
budsjett og den kraftige økningen i miljørettet bistand
i Utenriksdepartementet budsjett. Disse medlemmer peker
på at det totalt er foreslått bevilgninger til
miljøtiltak i statsbudsjettet for 2003 på mer enn
15 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for Miljøverndepartementet
for 2003 og de endringer i forhold til dette som fremkommer av budsjettavtale
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og støtter
forslaget med disse endringene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
med forundring merket seg at flertallet går inn for å redusere
de totale bevilgningene over Miljøverndepartementets budsjett
både i forhold til inneværende års budsjett
og Regjeringens opprinnelige forslag. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet totalt foreslår å bevilge
25 mill. kroner mer enn flertallet til rammeområde 13 Miljø.
Disse medlemmer mener arbeidet
for en bærekraftig utvikling må være
en prioritert oppgave. Under FNs toppmøte for en bærekraftig
utvikling i Johannesburg, ble de store utfordringene som ligger
foran oss på dette området synliggjort. Utfordringene
må løses på globalt, regionalt, nasjonalt
og lokalt plan.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen neste høst skal legge fram en Nasjonal handlingsplan
for bærekraftig utvikling - Nasjonal Agenda 21. Det er viktig
at denne bygger på de mange erfaringene kommuner, næringsliv
og frivillige organisasjoner har opparbeidet seg gjennom Lokal Agenda
21, og at det lokale miljøarbeidet videreføres
og styrkes. Disse medlemmer mener derfor det er svært
uheldig når Regjeringen reduserer bevilgningen til lokalt
miljøarbeid med totalt ca. 20 pst., og viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett der det foreslås å bevilge totalt 10 mill.
kroner mer til lokalt miljøvernarbeid.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i budsjettforliket med Fremskrittspartiet foretar ytterligere kutt
i miljøvern, ved å redusere bevilgningene til
miljøforskningen med 15 mill. kroner. Målsettingen
om bærekraftig utvikling krever kunnskap om økologiske sammenhenger
og om sammenhenger mellom økologi og samfunn. Disse
medlemmer er bekymret for at denne forskningen vil vingeklippe
både den langsiktige og den anvendbare forskningen, og
at det vil svekke Norges rolle i internasjonalt miljøforskningsarbeid. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet
totalt foreslår 15 mill. kroner mer enn flertallet.
Å bedre folks tilgang til naturen bidrar
til å øke forståelsen for og nødvendigheten
av en aktiv miljøvernpolitikk. Disse medlemmer mener
derfor at allemannsretten må være reell, at det
må tilrettelegges offentlige friarealer og økt
friluftsliv. Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets
alternative budsjettopplegg om å øke bevilgningene
til friluftsformål med 10 mill. kroner. Disse medlemmer vil samtidig
minne om Stortingets vedtak om at en større andel av tippemidlene
skal gå til friluftslivstiltak, og forutsetter at dette
følges opp av Regjeringen.
Disse medlemmer har med bekymring
merket seg Regjeringens manglende offensiv for å verne
de ville laksestammene, og viser i denne sammenheng til Regjeringens
uklare signal og uryddige opptreden ved tildeling av de 40 nye laksekonsesjonene,
ved at disse nå utdeles før St.prp. nr. 79 (2001-2002)
Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er behandlet
av Stortinget. Disse medlemmer finner det også oppsiktsvekkende
at Regjeringen ikke har tatt inn over seg den omfattende satsingen
som er nødvendig for å utrydde lakseparsitten
Gyrodactilus salaris. Disse medlemmer foreslår
derfor at bevilgningen til dette formålet økes
med 8 mill. kroner.
Disse medlemmer har også merket
seg at Regjeringen og stortingsflertallet reduserer bevilgningene
til forebygging og fryktdempende tiltak mot rovdyr. Disse
medlemmer mener dette signaliserer en gal retning i rovdyrforvaltningen
og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag om å øke
bevilgningene til dette med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at Norge er et land med en
unik natur og naturlandskap. Det er viktig at deler av denne naturen
også sikres for fremtidige generasjoner. Vern av unike
naturlandskap innebærer også ivaretakelse og forvaltning
av dyr og planteliv. Det er både et privat og et offentlig
ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse
og bruk av landes naturressurser. Fremskrittspartiet mener at miljøvernlovgivning
må bygge på sentrale prinsipper som likhet for
loven og vern av folks liv, helse og eiendom.
Disse medlemmer vil stimulere
til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til
grunnleggende ressurser, som for eksempel jord, luft og vann. En
slik bærekraftig vekst er ikke et statisk nivå,
men kan endre seg over tid avhengig av naturlige endringer og teknologisk
utvikling. Disse medlemmer vil derfor legge vekt
på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli
en museumsvokter i miljøpolitikken. For Fremskrittspartiet
er det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker
påviselig skade ved å forurense også stilles økonomisk
ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket
forurensingsnivå som er akseptabelt.
Disse medlemmer ønsker å sikre
at flest mulig nordmenn kan få en god adgang til skog og
mark, med de muligheter allemannsretten gir. Primært bør
det være offentlige eiendommer som avsettes til verneområder,
alternativt private eiendommer etter avtale med det offentlige.
Fremskrittspartiet ønsker å sterkt
begrense statens muligheter til å overta privat eiendom
ved erverv eller båndlegging. Etter Fremskrittspartiets
syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi
som eiendommene representerer.
Disse medlemmer er bekymret for
det høye konfliktnivået mellom myndigheter og
lokalbefolkning i vernesaker. Der hvor det offentlige griper inn
i den private eiendomsretten gjennom vernevedtak eller lignende,
må det sikres full erstatning til dem som rammes økonomisk
av vernevedtak. Disse medlemmer er svært
skuffet over at stortingsflertallet ikke støttet dette.
Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne innbringes for domstolene
til overprøvelse.
Ved opprettelse av verneområder vil disse
medlemmer legge til grunn prinsippet "Vern gjennom bruk".
Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjonalparkene
må kun være for å hindre ødeleggelse
av naturgrunnlaget. M.a.o. må det ikke legges restriksjoner
på aktivitet som har til hensikt å øke
tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører naturen
varig skade.
Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for
friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år
er skapt mellom grunneiere og allmennheten er etter Fremskrittspartiets
mening i stor grad fremprovosert av myndigheter og interesseorganisasjoner. Respekt
for den private eiendomsretten er viktig, og kan ikke undergraves,
slik som nå er i ferd med å skje med friluftsloven
som redskap.
Dersom kystkommuner ønsker økt
tilgang for allmennheten til sin kyststripe, så må dette
i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge
kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.
Disse medlemmer mener det er
viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake
og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør
er et betydelig forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge
og medfører fiskedød i mange innsjøer
og elver. Det finnes store dugnadsinnsatser av frivillige som gjennom
mange år bruker store deler av sin fritid til å redde
vann og elver for å sikre fiskebestanden, for derved å gi
folk muligheter til å utøve sportsfiske, samt oppleve
levende natur. Disse medlemmer vil prøve å nå den
målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking.
Behovet for kalking er stort, og det trengs langt større
midler enn det som i dag blir bevilget.
Disse medlemmer mener at hovedmålsettingen når
det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være
at de kriteriene og virkemidler som utvikles må fremme
en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling,
miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering.
Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien.
Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer
på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske
land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med
industrien i Europa, og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.
Disse medlemmer beklager at Stortinget
i sin behandling av Klimameldingen har lagt veien åpen
for å bruke store ressurser på symbolpolitikk
som har liten reell miljøeffekt. Disse medlemmer konstaterer
at kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer
er en naturlig prosess som pågår hele tiden og
at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. Disse
medlemmer registrerer videre at forskere viser til at det
er en rekke elementer som påvirker klimaet, f.eks. sol,
solflekkene, jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp
regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes virksomhet bidrar
med om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale CO2-utslippene.
Disse medlemmer viser til at
klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert
og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag.
Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning,
arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer
også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for i økende
grad å være ledet av byråkrater og politikere
der ønskene om økte bevilgninger går
på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige
kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare
de betydelige svingninger i klima som har vært i tidligere
tider.
Disse medlemmer viser til dagens
budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene
ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette
systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme
Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, som baserer seg
på en ramme som er 288,744 mill. kroner lavere enn den foreslåtte
rammen for rammeområde 13.
På bakrunn av budsjettavtalen med regjeringspartiene,
legger disse medlemmer heller ikke frem et alternativt
tallbudsjett innenfor Stortingets vedtatte rammer. For å synliggjøre
Fremskrittspartiets prioriteringer, har disse medlemmer likevel
valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag
i sine generelle merknader.
Tabellen viser Fremskrittspartiets
primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens
forslag. Endring er i forhold til St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Kap. | Post | Merknad | Endring i 1 000
kroner |
1400 | 1 | Redusert aktivitet, generelle
innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktivitet gjør det mulig å redusere
"Driftsutgifter"med 10 mill. kroner. | -10 000 |
1400 | 21 | Det er rom for å gjøre
innsparinger på "Spesielle driftsutgifter" ved å redusere
tiltak og samarbeid på det nordiske og internasjonale område
og til utredninger innenfor klima, samt redusere informasjonsarbeid
og kjøp av ulike tjenester. | -25 000 |
1400 | 70 | Organisasjonene bør
hente en større del av sine inntekter fra privat sektor
og sine medlemmer, samt søke støtte til konkrete
prosjekter over andre poster i budsjettet. Driftstilskudd
til frivillige miljøvernorganisasjoner reduseres med 25
mill. kroner. | -25 000 |
1400 | 71 | Det bør foretas
en kritisk gjennomgang over hvilke internasjonale organisasjoner det
er hensiktsmessig å være medlem i. Det bør
også arbeides for å få satt ned medlemskontingenten
for 2003. | -3 000 |
1400 | 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon foreslås
redusert med 13,425 mill. kroner. Dette vil medføre at
mottakere av drift og eller prosjekttilskott får reduserte
bevilgninger. | -13 425 |
1400 | 75 | Disse medlemmer viser
til at formålet med Post 75 Behovet
for tiltak innen "Miljøvennlig byutvikling" bør
fanges opp gjennom god lokal og langsiktig planlegging, samt nødvendige
bevilgninger over andre departementer. Posten reduseres med 4 mill.
kroner. | -4 000 |
1400 | 76 | Den norske
pådriverrollen i miljøsaker internasjonalt har
ikke vært særlig vellykket med fokus på såkalte
klimaendringer. Posten reduseres, og grenseoverskridende luftforurensing
prioriteres fremover. | -3 371 |
1410 | 21 | Kjøp av varer
og tjenester "Miljøovervåkning og miljødata"
fra forskningsinstitutter m.fl. kan reduseres. | -5 000 |
1410 | 50 | Miljøforskningsinstituttene
kan dekke inn reduserte bevilgninger gjennom effektiviseringstiltak
og bedre resursutnyttelse. | -14 000 |
1410 | 51 | Stortingsflertallet har
i Klimameldingen allerede avgjort hva som er årsaken til
klimaendringer, og det høye nivået på klimaforskningen
kan således reduseres betraktelig. | -70 000 |
1410 | 52 | Fremskrittspartiet er imot
enhver form for kjønnsdiskriminering, at ordningen med Rekrutteringsstipend
til kvinnelige miljøvernforskere kuttes. | -200 |
1410 | 70 | Bevilgningene til Nasjonale
oppgaver ved miljøforskningsinstituttene bør ses
i sammenheng med de totale tilskuddsordninger for miljøinstituttene.
Bevilgningene reduserer, men fokus på forvaltning av laks
må sikres. | -7 000 |
1426 | 1 | Man kan redusere "Driftsutgifter"
ved redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre resursutnyttelse og samordning av aktivitet og omlegging
av rovdyrpolitikken, med tanke på å få ned
konfliktnivået. | -6 000 |
1426 | 30 | Det er ikke nødvendig å styrke
tiltakene i nasjonalparker og andre verneområder, og posten
reduseres med 5 mill. kroner. | -5 000 |
1426 | 31 | Gjennomføringen
av tiltak for tilrettelegging for å sikre friluftsområder
og for å styrke forvaltningen av naturvernområder
bør reduseres. | -6 000 |
1426 | 32 | Omfanget av tiltak i skjærgårsparker
bør reduseres. | -2 000 |
1427 | 1 | Man kan redusere "Driftsutgifter"
ved generelle innsparing- og effektiviseringstiltak, samt bedre
ressursutnyttelse og samordning av aktiviteter. | -10 000 |
1427 | 21 | DNs handlingsplan for bekjempelse
av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt
30 mill. kroner årlig i en 10-års periode. Posten økes
med 20 mill. kroner for bekjempelse av gyro i henhold til DNs Handlingsplan. | +20 000 |
1427 | 30 | Private eiere er de beste
forvaltere av eiendommer og den verdi som eiendommene representerer.
Man må begrense statens muligheter til å overta
privat eiendom ved erverv og båndlegging. Omfanget av båndlegging
må reduseres, og når båndlegging forekommer
skal det gjennomføres med så høy erstatning
at den private eiendomsbesitter ikke lider noen økonomiske
tap, eller makeskifte mot nærliggende statlig eiendom. | -16 000 |
1427 | 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner kan reduseres med 13 mill. kroner med samme begrunnelse
som ovenfor. Eiere skal ikke tape økonomisk ved vernetiltak. | -13 000 |
1427 | 33 | Staten bør ikke
gjennomføre mer tvunget vern av privat eiendom før
en endring av de økonomiske erstatningsreglene er gjennomførst
slik det var foreslått i Innst. S. nr. 209 (2001-2002) | -24 000 |
1427 | 70 | Behovet for kalking er
stort, spesielt i store deler av Sør-Norge, og innsatsen
bør økes. Målsettingen med tilskuddsordningen
er å redusere negative effekter på det biologiske
mangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør. | +25 000 |
1427 | 73 | Økte bevilgninger
til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak vil knapt hjelpe
på problemene rundt rovvilt. Løsningen ligger
i en omlegging av dagens rovviltpolitikk, og bevilgningene bør
følgelig reduseres. | -22 000 |
1427 | 774 | Organisering, stimulering
og holdningsskapelse av friluftsliv er ikke et offentlig ansvar.
Tilskudd til friluftslivstiltak bør avvikles. | -10 170 |
1427 | 77 | Naturinformasjonssenter
bør være selvfinansierende økonomisk
og tilskudd til dette formål bør reduseres og
på sikt avvikles. | -3 300 |
1427 | 78 | Nytteverdien av tilskudd
til Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd
er tvilsom og bør avvikles. | -3 300 |
1429 | 1 | "Driftsutgifter"
kan reduseres gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings-
og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning
av aktivitet. | -2 000 |
1427 | 21 | Det bør legges
strengere kriterier til grunn før iverksetting av tiltak
under "spesielle driftutgifter" når det gjelder gjennomføring
av konkrete vernetiltak på fredede og bevaringsverdige
kulturminner og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg, kulturlandskap,
arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern. I stedet bør skatte- og avgiftssystemet
stimulere til privat verneinnsats for å sikre bredde og
mangfold i bygningsarven. | -10 000 |
1427 | 50 | Samisk kulturminnevern
må komme under samme ordning som øvrig kulturminnevern.
Posten bør følgelig reduseres. | -2 000 |
1427 | 72 | Bevilgninger til Vern og
sikring av fredede og verneverdige kulturminner og kulturmiljø kan
reduseres (se post 21) | -17 000 |
1427 | 74 | Det er viktig å understøtte
arbeidet for å bevare de mobile og flytende kulturminnene
gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag. Støtten
bør økes med 20 mill. kroner. | +20 000 |
1441 | 1 | "Driftsutgifter" kan reduseres
gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet. | -4 000 |
1441 | 65 | Aksjon Jærvassdrag
har ført til gode resultat i form av reduserte næringsutslipp
til vann og vassdrag | +2 000 |
1441 | 78 | Det henvises til Fremskrittspartiets
energipolitikk samt ønske om å kutte avgiften som
"finansierer" dette tiltaket. Tilskuddet innføres ikke. | -40 000 |
1465 | 21 | Kartverket får
for små bevilgninger til å kunne gjøre
en fullgod jobb på sine pålagte oppgaver. Bevilgningene
bør økes. Viser også til merknader i
innstillingen | +20 000 |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at skal det skapes bærekraftig utvikling og opprettholde
dagens velferdsnivå, må miljøpolitikken
gjennomsyre all politikk. Samfunnet må ta hensyn til naturens
tålegrenser, og alle aktiviteter må planlegges
ut ifra en kretsløpstankegang. Gjennom investeringer i
fornybar energi og kollektivtrafikk, redusert ressursbruk for hver
produsert vare og færre kjemikalier i næringskjeden,
skal hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil folk
også utsettes for mindre forurensing på arbeidsplassen,
i hjemmet og ute i friluft. En slik omlegging krever langsiktig
planlegging og deltagelse fra alle grupper i samfunnet. Disse
medlemmer vil kraftig øke opprydding etter gamle
miljøsynder. Miljøgifter representerer et betydelig
forurensningsproblem i norske fjordområder. Utslipp fra
industri, annen næringsvirksomhet og husholdning har gjennom
mange tiår blitt avsatt på sjøbunnen.
Utslipp av PCB ble forbudt i 1980. PCB er en av våre farligste
miljøgifter, og befinner seg f.eks. i sedimenter i fjordbunner,
havner og fyllinger. PCB kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og
mennesker, og dermed redusere forplantningsevnen.
I dag er det vanlig å finne høye
konsentrasjoner av en eller flere miljøgifter i bunnsedimentene
i nærheten av større befolkningskonsentrasjoner
og betydelig industrivirksomhet. Forurensede sedimenter og fortsatte
tilførsler fra kilder på land har gjort at fisk
og skalldyr mange steder inneholder så høye konsentrasjoner
av miljøgifter (f.eks. PCB) at myndighetene fraråder
folk å spise denne sjømaten.
I et tjuetalls fjorder og havnebassenger er
det funnet meget høye PCB-nivåer i sedimentene.
Det er påvist relativt høye konsentrasjoner av
PCB i fisk fanget fra Norskerenna, og det er funnet meget høye
konsentrasjoner i rovfuglegg. I norsk arktisk område er
det funnet spesielt høye konsentrasjoner i arter som står
på toppen av næringskjeden, som polarmåke,
polarrev og isbjørn. PCB er også målt
i luft på Svalbard.
Av en beregnet totalmengde PCB tatt i bruk i
Norge på ca. 1 200 tonn, finnes det ca. 450 tonn i produkter som
fortsatt er i bruk. 735 tonn er tatt ut av bruk. Av dette regner
en med at ca. 335 tonn er deponert eller dumpet slik at PCB har
havnet i miljøet.
Regjeringen foreslår å bevilge
ca. 36 mill. kroner til opprydding av gammel PCB-forurensning, 10
mill. kroner mer i 2002. Med et slikt tempo i opprydningen vil det
gå mange tiår før norske fjorder er fri
for PCB. Disse medlemmer vil prioritere denne opprydding sterkere.
Barn og unge som vokser opp skal få oppleve norske fjorder
som et matfat og ikke som en giftpøl med kostholdsrestriksjoner. Disse
medlemmer vil derfor sette av 100 mill. kroner utover det
Regjeringen har gjort til opprydding av miljøgiften PCB.
Arbeidet med oppryddingen ledes av Statens forurensningstilsyn,
som har laget en prioriteringsliste over forurensede fjorder og
havneområder.
Disse medlemmer påpeker
at Norge har en unik mulighet og et særskilt internasjonalt
ansvar for å nå målene om en bærekraftig
utvikling. Disse medlemmer vil etablere et investeringsprogram
for lokalt agenda 21-arbeid. Det er et betydelig behov for såkornmidler
til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt
til informasjons- og opplæringstiltak. Støtte
til det lokale arbeidet er spesielt viktig i lys av at Regjeringen
nå vil utarbeide en Nasjonal Agenda 21 som bør
bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene. I et framtidsperspektiv
er tiltak rettet mot skoler og barnehager et viktig satsingsområde. Disse
medlemmer styrker arbeidet med å lage nasjonal
handlingsplan for bærekraftig utvikling med 10 mill. kroner og
LA21-arbeidet i kommunene styrkes med 80 mill. kroner. For at miljøorganisasjonene
skal kunne bidra enda mer aktivt i dette arbeidet, økes
grunnbevilgningene med 7 mill. kroner.
Disse medlemmer øker
bevilgningene til naturvernarbeidet. Dette gjelder spesielt arbeidet
for å redde rovdyra og villaksen. Norge har et internasjonalt ansvar
for å ta vare på de store rovdyra. Derfor økes støtten
til forebyggende tiltak mot rovdyrskade med 10 mill. kroner. Satsingen
på bevaring av det biologiske mangfoldet synliggjøres
gjennom økte bevilgninger til Direktoratet for naturforvaltning. Disse
medlemmer vil også i større grad legge
til rette for at barn får mulighet til å bli kjent
med og glad i naturen, og øker derfor støtten
til friluftstiltak rettet mot barn og unge.
Disse medlemmer går
inn for etablering av natur- og skjærgårdsparker.
For å unngå at naturområder ødelegges,
må utbyggingen av E6 ved Melhus, som vil komme i konflikt
med at vernet vassdrag, stoppes. Dette gjelder også E18
Brokelandsheia - Vinterkjær som vil komme i konflikt med
kulturminner og biologisk mangfold, og nye E39 over Ulvenvannet
som er en viktig lokalitet for låvesvale i Norge. Sosialistisk
Venstreparti øker bevilgningen til sikring av kulturminner.
Disse medlemmer påpeker
at 2003 er FNs vannår. Forurensing av vassdrag forårsaker
til dels store problemer flere steder i Norge. To eksempler er Hobøl/Vannsjø-vassdraget
og Jærvassdraget, men det finnes mange flere. Aksjon Jærvassdraget
har vært svært vellykket, med betydelig bedring
av vannkvaliteten. Men prosjektet må ikke avsluttes før
vannkvaliteten har nådd de mål som myndighetene
har satt. Disse medlemmer setter derfor fortsatt
av midler til dette prosjektet og til et krafttak for å komme
skikkelig igang med Morsa-prosjektet.
Disse medlemmer påpeker
at det offentlige har en viktig rolle å spille i omleggingen
i retning av bærekraftig produksjon og forbruk, i kraft
av sin etterspørsel etter varer og tjenester. Staten, fylker
og kommuner bør i større grad stille miljøkrav
til innkjøpene sine. Disse medlemmer øker
derfor støtten til tiltak for miljøvennlig produksjon
og kompetanseutvikling med 20 mill. kroner. Gjennom styrking av
Statens miljøfond skal SND i større grad bli et
offensivt virkemiddel for omstilling av det norske næringslivet.
En viktig forutsetning for offentlig støtte til næringslivet,
må være at de offentlige pengene bidrar til å oppfylle
viktige samfunnsmessige mål. Disse medlemmer vil
bruke det offentlige virkemiddelapparatet aktivt for å fremme nødvendige
omstillingsprosesser.
Skal norske forbrukere i større grad
etterspørre økologiske matvarer og andre miljømerkede
produkter, trenger de informasjon om at alternativene finnes. Mange
forbrukere klager i dag over at tilgangen på miljøvennlige
varer i butikken er for dårlig. Nøytral forbrukerinformasjon
om hva som finnes av tilbud er en forutsetning for at forbrukere
skal gis muligheten til å handle etisk og miljøvennlig. Disse
medlemmer vil derfor styrke Forbrukerrådet med
5 mill. kroner og miljøinformasjonsvirksomheten til Produktregistret med
1 mill. kroner.
Tabellen viser Sosialistisk
Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag
(avvik i parentes).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 | SV |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 68 728 | 78 728 (+10
000) |
| 60 | Tilskudd til lokalt miljøvern | 2 000 | 12 000 (+10
000) |
| 65 | Agenda 21 tiltak | 0 | 20 000 (+20
000) |
| 70 | Grunnstøtte til
frivillige miljøvernorganisasjoner | 35 050 | 42 050 (+7
000) |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk | 33 425 | 53 425 (+20
000) |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling | 4 000 | 19 000 (+15
000) |
| 78 | Miljøtiltak
i nikkelverkene på Kola | 109 800 | 114 800 (+5 000) |
1410 | | Miljøvernforskning
(jf. kap. 4410) | | |
| 21 | Miljøovervåkning
og miljødata | 90 157 | 94 157 (+4
000) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 130 818 | 135 818 (+5
000) |
| 52 | Rekrutteringsstipend til
kvinnelige miljøvernforskere | 200 | 1 200 (+1
000) |
| 60 | Kommunal overvåking
og kartlegging av biologisk mangfold | 4 000 | 11 000 (+7
000) |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 365 | 32 365 (+7
000) |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 5 000 | 15 000 (+10
000) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | | |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 7 791 | 10 791 (+3
000) |
| 31 | Tiltak i naturvern-, kulturlandskap-
og friluftsområder | 16 971 | 18 971 (+2
000) |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv. | 14 195 | 15 195 (+1
000) |
| 70 | Tilskudd til naturoppsyn | 500 | 2 500 (+2
000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 26 405 | 30 405 (+4
000) |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner | 19 450 | 20 450 (+1
000) |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern | 110 295 | 122 295 (+12
000) |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 2 100 | 4 100 (+2
000) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 98 200 | 112 200 (+14
000) |
| 73 | Forebyggende tiltak mot
rovviltskader og omstillingstiltak | 32 000 | 42 000 (+10
000) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 10 170 | 15 170 (+5
000) |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentra | 6 400 | 10 400 (+4
000) |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd | 5 300 | 7 300 (+2
000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | | |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og
kulturmiljøer | 107 684 | 114 684 (+7
000) |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak | 5 453 | 6 453 (+1
000) |
1432 | | Norsk
kulturminnefond (jf. kap. 4432) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 500 | 2 500 (+1
000) |
| 50 | Til disposisjon
for kulturminnetiltak | 5 000 | 17 000 (+12 000) |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | | |
| 39 | Opprydningstiltak | 45 880 | 190 880 (+145
000) |
| 65 | Tilskudd til helhetlig
vannforvaltning | 3 000 | 13 000 (+10
000) |
| 78 | Tilskudd til energiutnyttelse
fra avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall | 40 000 | 0 (-40
000) |
1444 | | Produktregisteret | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 640 | 15 640 (+1
000) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | | |
| 21 | Betaling for statsoppdraget | 349 254 | 359 254 (+10
000) |
2422 | | Statens
miljøfond | | |
| 70 | Statens miljøfond,
rentestøtte | 850 | 40 850 (+40 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 13 | 2
660 395 | 3
030 395 (+370
000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 13 | 153
009 | 153
009 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 13 | 2
507 386 | 2
877 386 (+370
000) |
| | Sum rammeområde
13 - rammevedtak | 5 000 | 375 000 |
Komiteens medlem fra Senterpartiet legger
vekt på å føre en miljøpolitikk
basert på prinsippet om bærekraftig utvikling.
Det er viktig at miljøpolitikken er aktiv og forståelig,
og den må basere seg på prinsippet om lokal forvaltning
i størst mulig grad. Senterpartiet slutter seg til hovedtrekkene
i budsjettforslaget, men foreslår i sitt alternative budsjett å styrke
flere av budsjettpostene:
– øke
tilskuddet til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig
forbruk med 5 mill. kroner, slik at blant annet Miljøfyrtårn-programmet
og Stiftelsen Idebanken får økt tilskudd
– øke tilskuddet til
lokalt miljøvern med 3 mill. kroner
– øke tilskuddet til
fiskeformål med 10 mill. kroner
– øke tilskuddet til
Statens naturoppsyn med 6,3 mill. kroner slik at det kan etableres
tilsyn i de nye nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og Forollhogna
og bli økte midler til statlige fellingslag for rovvilt
– øke støtten
til nasjonalparksentre med 3 mill. kroner slik at det kan etableres
sentre i Saltdal og i Rondane-Dovrefjell
– styrke tiltakene mot Gyrodactylus
salaris med 15 mill. kroner
– øke tilskuddet til
kalking av vassdrag med 5 mill. kroner
– øke tilskuddet til
forebyggende tiltak mot rovvilt med 10 mill. kroner
– øke tilskudd til friluftstiltak
med 1,5 mill. kroner
– støtte Lyngheisenteret
med 1,5 mill. kroner
– satsing på fartøyvern
med 10 mill. kroner
– øke fondskapitalen
i Norsk kulturminnefond med 200 mill. kroner
– støtte Aksjon Jærvassdrag
med 1 mill. kroner
– øke bevilgningen til
kjøp av tjenester fra Statens kartverk med 20 mill. kroner
Dette medlem viser til at Regjeringa
foreslår å vente til revidert nasjonalbudsjett
med å vurdere å øke kapitalen i Norsk
kulturminnefond. Senterpartiet ønsker å bygge
opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør
i kulturminnevernet og foreslår å øke
fondskapitalen med 200 mill. kroner allerede fra nyttår.
En raskere oppbygging av kapitalen i fondet, slik dette medlem foreslår,
vil gi den nye organisasjonen mer penger til vernearbeid på et
tidligere tidspunkt.
Dette medlem vil peke på at
Regjeringas budsjettforslag viser en ny og uheldig tendens når
bevilgningene til rovvilterstatninger øker, mens midlene
til forebyggende tiltak mot rovvilt blir redusert. Med den veksten
vi har i rovviltstamma og rovviltskadene, er det ikke forsvarlig å redusere
innsatsen med forebyggende tiltak. Dette medlem foreslår å øke
bevilgningen, slik at vi er tilbake på nivået
i år 2001. Partiet vil også foreslå å sette
av noe mer midler til fellingslag som kan settes inn for å felle
skadedyr og dyr som etablerer seg utenfor de avsatte rovviltsonene.
Ved opprettelsen av de nye nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella
og Forollhogna blei det fastslått at det var behov for
flere statlige stillinger til lokalt tilsyn. Dette har ikke Regjeringa
funnet plass for i budsjettforslaget. Dette medlem mener
at de første stillingene må opprettes nå,
og vil øke denne budsjettposten.
Den foreslåtte bevilgningen til bekjempelse
av lakseparasitten Gyrodactylus salaris vil bare holde til restaurering
av et par vassdrag, mens det er 25 berørte elver. Dette
medlem foreslår å øke bevilgningen.
Dette medlem viser til at ved
behandlingen av budsjettet for 2002 blei bevilgningen til kjøp
av tjenester i Statens kartverk kraftig redusert. Dette var ikke forsvarlig,
og det blei tilført mer midler i Revidert nasjonalbudsjett. Dette
medlem aksepterer ikke ytterligere kutt og vil opprettholde
nivået på kjøp av tjenester fra Statens
kartverk.
Dette medlem innfører
ikke en tilskuddsordning for energiutnyttelse fra sluttbehandlingsanlegg
for avfall nå, og sparer inn 40 mill. kroner.
Tabellen viser Senterpartiets
budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik
i parentes).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 | Sp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | | |
| 60 | Tilskudd til lokalt miljøvern | 2 000 | 5 000 (+ 3
000) |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk | 33 425 | 50 425 (+5
000) |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | | |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 5 000 | 15 000 (+ 10
000) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 48 200 | 54 500 (+6
300) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 439 | 42 439 (+15
000) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 98 200 | 103 200 (+5
000) |
| 73 | Forebyggende tiltak mot
rovviltskader og omstillingstiltak | 32 000 | 42 000 (+10
000) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak
| 10 170 | 11 670 (+1
500) |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentre | 6 400 | 9 400 (+3
000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | | |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og
kulturmiljøer | 107 684 | 109 184 (+1
500) |
| 74 (ny) | Fartøyvern | 0 | 10 000 (+10
000) |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | | |
| 65 | Tilskudd til helhetlig
vannforvaltning | 3 000 | 4 000 (+1
000) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | | |
| 21 | Betaling for statsoppdraget | 349 254 | 359 254 (+20
000) |
1441 | | Statens
forurensingstilsyn (jf. kap. 4441) | | |
| 78 (ny) | Tilskudd til energiutnyttelse
fra avgiftspliktige sluttbehandlings-
anlegg for avfall | 40 000 | 0 (-40
000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 13 | 2
660 395 | 2
721 695 (+51
300) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 13 | 153
009 | 153
009 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 13 | 2
507 386 | 2
568 686 (+51
300) |
| | Sum rammeområde
13 - rammevedtak | 5 000 | 56 300 |
For så vidt angår
de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Det foreslås bevilget 459,450 mill.
kroner på dette kapitlet for 2003, som er en reduksjon
på 10,8 pst. i forhold til 2002. Reduksjonene gjelder i
hovedsak postene 73, 76 og 78.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge
har forpliktet seg på Rio-konferansen i 1992, og senest
på miljøtoppmøtet "Rio - 10 år
etter" i Johannesburg, til å føre en politikk
basert på bærekraftig utvikling. Flertallet viser
til at Regjeringen på miljøtoppmøtet
i Johannesburg var en aktiv pådriver for forpliktende internasjonalt
samarbeid for å nå målet om en bærekraftig
utvikling. Den betydelige internasjonale innsatsen krever oppfølging
nasjonalt. Flertallet viser til at Regjeringen har
signalisert at en nasjonal handlingsplan - Nasjonal Agenda 21 -
vil bli fremlagt sammen med Nasjonalbudsjettet for 2004. Flertallet vil
understreke betydningen av at denne prosessen blir bred og inkluderende,
slik at ulike samfunnsaktører gjennom deltakelse i prosessen
forpliktes til å følge opp handlingsplanen. Mange
kommuner har allerede lagt ned en betydelig innsats i den lokale
oppfølging av Agenda 21 - Lokal Agenda 21.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti forventer at man i denne handlingsplanen
konkretiserer og tallfester mål på alle de områdene
som det mislyktes å komme til enighet om i Johannesburg,
og da spesielt på de områdene hvor Norge var mest
ambisiøs. Målsetningen må være
en handlingsplan som makter å endre de regulære
politiske plan- og budsjettprosesser i en mer bærekraftig
retning, og som i tillegg forplikter et bredt spekter av aktører
i samfunnet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtale mellom regjeringspartienes og Fremskrittspartiets
medlemmer i energi- og miljøkomiteen, og foreslår å redusere
post 21 Spesielle driftsutgifter med 7,1 mill. kroner for å skape
rom for de prioriterte satsingene på PCB-opprydning og
bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Denne posten
vil med dette utgjøre kr 61 628 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ser positivt på initiativet
med å etablere såkalte "Brundtlandbyer", og viser
til viktigheten av at enkelte kommuner er pådrivere med
tanke på blant annet bærekraftig energibruk. Disse
medlemmer vil derfor be departementet om å finne
rom innefor budsjettet til å gi økonomisk støtte
til såkalte "Brundtlandbyer".
Disse medlemmer understreker
betydningen av å styrke det lokale og regionale arbeidet,
og at erfaringene fra Lokal Agenda 21 trekkes med i arbeidet med Nasjonal
Agenda 21. Disse medlemmer viser bl.a. til at lokale
klimatiltak er svært viktige for å få ned
klimagassutslippene. Disse medlemmer vil motvirke at
dette arbeidet stopper opp på grunn av svak kommuneøkonomi. Disse
medlemmer mener det er et nasjonalt ansvar å motivere
til et slikt arbeid, gjennom såkornmidler, samt til informasjon,
erfaringsutveksling osv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ber på denne bakgrunn Regjeringen
i statsbudsjettet for 2004 å vurdere etableringen av et
investeringsprogram for lokalt Agenda 21-arbeid, og fremmer forslag
om dette:
"Stortinget ber Regjeringen i forslag
til statsbudsjett for 2004 vurdere å etablere et investeringsprogram
for lokalt Agenda 21-arbeid."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett
har styrket dette arbeidet med 10 mill. kroner, jf. Budsjett-innst.
S. I (2002-2003), for å muliggjøre en slik bred
og omfattende samfunnskontrakt.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet
i kommunene. Det er et betydelig behov for såkornmidler
til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt
til informasjons- og opplæringstiltak hvor det i et framtidsperspektiv
er spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager. For å støtte
opp om det viktige lokale arbeidet vil disse medlemmer derfor
etablere et investeringsprogram for lokalt agenda 21-arbeid.
Dette programmet administreres av Miljøverdepartementet,
og kommunene inviteres til å søke midler til konkrete
tiltak som har basis i lokale handlingsplaner. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Det opprettes et investeringsprogram
for Lokal Agenda 21-arbeid på 100 mill. kroner. Programmet administreres
av Miljøverndepartementet."
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått
at denne posten finansieres som et spleiselag mellom KRD (20 mill.
fra kap. 571), MD (kap. 1400 post 65) og fra OED (kap. 1825 post
65 på 60 mill).
Disse medlemmer foreslår
ny post 65 Agenda-21-tiltak, som bevilges med 20 mill. kroner.
Komiteen finner det
positivt at det er satt av midler i budsjettet for 2003 til å løse
ut området rundt Yttersjø gård etter
at dette ble fredet tidligere i år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at innsatsen
til de frivillige miljøorganisasjonene er svært
viktig i forhold til å skape økt bevissthet og
engasjement rundt de miljøutfordringene verden står
ovenfor. Flertallet finner det derfor positivt at
regjeringspartienes budsjettforslag innebærer en økning
av bevilgningene til disse organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet vil peke på at tildeling av grunnstøtte
til frivillige organisasjoner på post 70 synes å skje
på et noe vilkårlig grunnlag. Organisasjoner som
for eksempel Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, får avslag.
Flere av de organisasjonene som får støtte, stiller
seg undrende til fordelinga organisasjonene imellom. Disse
medlemmer ber om at det blir foretatt en gjennomgang av
praksis og at behovet for endringer i regelverket vurderes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg til deres
budsjettforslag. Disse medlemmerhenviser
for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle
hovedmerknad.
Disse medlemmer mener ut fra
et prinsipielt synspunkt at det ikke bør være
en offentlig oppgave å gi frivillige miljøvernorganisasjoner økonomisk
støtte. Disse medlemmer viser til at frivillige
miljøvernorganisasjoner med dagens ordning får
svært ulikt krone-beløp pr. medlem, noe disse
medlemmer synes er uheldig. Dersom frivillige organisasjoner
skal motta offentlig støtte, bør det være
på like kriterier. Disse medlemmer ber Regjeringen
utarbeide regelverk for en slik støtte, og komme tilbake
til Stortinget med dette som egen sak før neste budsjettbehandling.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
nytt regelverk for økonomisk støtte basert på like
kriterier til frivillige miljøvernorganisasjoner, og fremme
dette som egen sak før behandlingen av neste års
budsjett."
Disse medlemmermener
at miljøvernorganisasjoner som aktivt oppfordrer og bevisst
bryter loven for å demonstrere mot lovlige vedtak, skal
miste all økonomisk offentlig støtte. På denne
bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at miljøvernorganisasjoner som aktivt oppfordrer eller
bevisst bryter loven, for å demonstrere mot lovlige vedtak,
mister all økonomisk statsstøtte."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at departementet vektlegger oppfølging av St.meld nr. 23
(2001-2002) om Betre miljø i byar og tettstader, herunder
et pilotprosjekt for utprøving av miljøsoner. Disse
medlemmer viser til at flertallet, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, i Innst. S. nr. 246 (2001-2002) definerte miljøsoner
som:
"(…) nærare bestemte delar av ein
by som får tilgang på eit breitt sett med verkemidlar
for å betre luftkvalitet og dempe støybelastninga."
Disse medlemmer har merket seg
reduksjonen av post 73 Kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk med 5 mill. kroner i forhold til 2002, og
finner denne uheldig.
Dette er en budsjettpost som eksempelvis går
til Stiftelsen Idebanken og Miljøfyrtårn-programmet,
kompetansemiljøer som i denne sammenhengen er svært
viktige både for kommuner og lokalt næringsliv. Styrkingen
av denne posten forutsettes brukt i arbeidet med å synliggjøre
det arbeidet som gjøres og som er gjort med LA21. I arbeidet
som nå er i startgropa med en NA21, forutsatte komiteen
ved forrige års budsjettbehandling at dette skal bygge
på lokal agenda 21-arbeidet i kommunene.
Disse medlemmer vil peke på Stiftelsen
Idebankens rolle som brobygger, initiativtaker og drivkraft i dette
arbeidet.
Disse medlemmer viser også til
den kraftige reduksjonen i post 60 Støtte til lokalt miljøvern. Reduksjonen
er på 3,2 mill. kroner, dvs. 61,5 pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er bekymret for Regjeringens mange kutt
som angår lokalt miljøarbeid. Disse medlemmer foreslår å øke
post 60 Tilskudd til lokalt miljøvern med 3 mill. kroner
og øker post 73 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
tilskuddet til kompetanseoppbygging i kommunene med 10 mill. kroner.
Denne økningen ønsker disse medlemmer skal
bidra til å øke fokus på lokalt miljøvern
og stimulere til at kommunene utnytter sitt miljøvernpolitiske
handlingsrom på en bedre måte gjennom lokale kompetanseutviklingsprosjekter
og tiltak. Spesielt innenfor bevaring av det biologiske mangfoldet
ser disse medlemmer at det er et stort behov for
ekstra midler.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at denne bevilgningen for 2002 har vært fordelt fra
fylkesmannen, men at det for 2003 er planlagt å fordele
midlene fra departementet, og ikke i fra regionalt nivå.
Dette er disse medlemmer uenige i, og vil be departementet
om å videreføre dagens praksis med regional tildeling
av midler. Disse medlemmer vil i videre øke tilskuddet
til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk med 20 mill. kroner.
I lys av St.meld. nr. 23 (2001-2002) Om bedre
miljø i byer og tettsteder, hadde disse medlemmer forventet en økning
av post 75 Miljøvennlig byutvikling. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen ikke legger opp til noen økt satsing
på dette.
Disse medlemmer vil styrke miljøorganisasjonenes
mulighet til å spille en aktiv rolle både i arbeidet med
LA21 og med den nasjonale Agendaen gjennom en økning av
grunntilskuddet med til sammen 7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til henvendelser fra forskjellige
frivillige miljøorganisasjoner som ber om en gjennomgang
av tildelingskriteriene for offentlig støtte. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av 2003 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet
for et nytt regelverk for tildeling av økonomisk støtte
til frivillige miljøorganisasjoner."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Polarmiljøsenteret er bygget opp til å bli
et viktig nasjonalt senter for miljøkompetanse. Disse
medlemmer mener Norge har et særskilt ansvar for
polarforskningen. Med de miljøutfordringene vi står
overfor i polare strøk mener disse medlemmer det
er feil å svekke denne forskningen, slik regjeringspartiene
og flertallet går inn for. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å øke posten med 1 mill.
kroner.
Kap. 1400 Miljøverndepartementet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 | H, FrP
og KrF | Ap | SV | Sp |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 459 450 | 452 350 (-7 100) | 455 350 (-4 000) | 546 450 (+87 000) | 467 450 (+8 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 154 841 | 154 841 | 148 841 (-6
000) | 154 841 | 154 891 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 68 728 | 61 628 (-7
100) | 61 628 (-7
100) | 78 728 (+10
000) | 68 728 |
| 60 | Tilskudd til lokalt miljøvern | 2 000 | 2 000 | 5 000 (+3
000) | 12 000 (+10
000) | 5 000 (+3
000) |
| 61 ny | Yttersø gård | 3 700 | 3 700 | 3 700 | 3 700 | 3 700 |
| 70 | Grunnstøtte til
frivillige miljøvernorganisasjoner | 35 050 | 35 050 | 35 050 | 42 050 (+7
000) | 35 050 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 33 335 | 33 335 | 33 335 | 33 335 | 33 335 |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene | 7 000 | 7 000 | 8 000 (+1
000) | 7 000 | 7 000 |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk | 33 425 | 33 425 | 38 425 (+5
000) | 53 425 (+20
000) | 38 425 (+5
000) |
| 74 | Tilskudd til AMAP | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling | 4 000 | 4 000 | 4 000 | 19 000 (+15
000) | 4 000 |
| 76 | Støtte til nasjonale
og internasjonale
miljøtiltak | 5 371 | 5 371 | 5 371 | 5 371 | 5 371 |
| 78 | Miljøtiltak i
nikkelverkene på Kola | 109 800 | 109 800 | 109 800 | 114 800 (+5
000) | 109 800 |
| 65 ny | Agenda 21-tiltak | 0 | 0 | 0 | 20 000 (+20
000) | 0 |
Det budsjetteres med 1,375 mill. kroner på dette kapitlet
for 2003, som er en økning på 3,9 pst. i forhold til
2002. Ny post 3 Refusjon fra UD gjelder refusjon i forbindelse med
utgifter til medlemsskap i Den internasjonale naturvernunionen.
Det foreslås bevilget 344,912 mill.
kroner på dette kapitlet for 2003, som er en økning
på 2,3 pst. i forhold til 2002.
Komiteen ser positivt
på at det er satt av midler som dekker bidrag til artsdatabanken
og det tverrsektorielle nasjonale programmet for kartlegging og
overvåking av biologisk mangfold, som blir igangsatt i
2003.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av å ha god tilgang på kunnskap for å gjennomføre
et bedre forvaltningssystem for biologisk mangfold i Norge. Et viktig ledd
i dette er etablering og utbygging av en Artsdatabank (jf. omtale
under post 21), der det i 2003 bevilges minimum 8 mill. kroner (6
fra UFD og 2 fra MD).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at samtidig må museumsprosjektet
videreføres, slik at de viktige delene av de naturhistoriske
samlingene ved universitetsmuseene blir lett tilgjengelige. Museumsprosjektet
gjennomføres som et samarbeid mellom departementene og
universitetene, der UFD for 2003 har budsjettert med 3 mill. kroner
og universitetene bidrar med minst et tilsvarende beløp.
Det er nødvendig at Miljøverndepartementet bidrar
i spleiselaget, og at 3 mill. kroner avsettes på kap. 1410
for 2003.
Disse medlemmer har merket seg økningen Regjeringen
i sitt forslag til statsbudsjett har foreslått på kap.
1410 på 2,3 pst. i forhold til 2002. Tilsynelatende er økningen
i budsjettet stor her (fra 85,9 mill. kroner til 92,5 mill. kroner).
Men økningen er reelt sett bare på 0,8 mill kroner
(eller 0,9 pst.), noe som ikke gir priskompensasjon, men en realnedgang.
Resten av økningen utover 0,8 mill. kroner skyldes at basisbevilgning
til CICERO omsider er blitt overført fra Utdannings- og
forskningsdepartementet til Miljøverndepartementet med
5,871 mill. kroner. CICERO lå fram til og med inneværende års
budsjett under kap. 287, post 54 i UFDs budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har tatt
et prisverdig initiativ til at CICERO har blitt overført
fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Miljøverndepartementet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det må gjennomføres en opptrappingsplan slik at
en for 2004 kommer opp i 20 årsverk (etter plan fremmet
av KUF-utvalg 2001).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtale i finansinnstillingen, hvor bevilgningene
til miljøvernforsking og miljøovervåking
er foreslått til 329,912 mill. kroner. Dette er en reduksjon
på 7 234 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for
2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti peker på at selv om post
51 Forskningsprogrammer reduseres med 5 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag, er denne posten likevel økt i forhold
til bevilgningen i 2002. Derfor vil det fortsatt være rom
for økt satsing på de prioriterte områdene
- herunder forskning på klimaendringer, biomangfold, kjemikalier
og det marine miljø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at i budsjettavtalen mellom disse partiene reduseres post
50 Basisbevilgninger til miljøinstituttene, med 3 mill.
kroner av en foreslått bevilgning i Regjeringens forslag
på 92,6 mill. kroner. Reduksjonen vil dekkes inn gjennom
effektivisering av instituttenes drift og justering av virksomheten
overfor miljøvernforvaltningen. Post 70 nasjonale oppgaver ved
miljøforskningsinstituttene reduseres med 7 mill. kroner.
Dette vil dekkes inn gjennom at instituttene i noe mindre grad leverer
tjenester til departementet og miljøforvaltningen - tjenester
som da eventuelt må dekkes inn gjennom andre poster. Post
51 Forskningsoppgaver reduseres med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
innebær og er en ytterligere svekking av innsatsen når
det gjelder miljøforskning, både under Miljøverndepartementets
og under Olje- og energidepartementets budsjetter. Regjeringspartiene
har i avtalen med Fremskrittspartiet kuttet 15 mill. i Miljøverndepartementets
forskningsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er sterkt beklagelig at regjeringspartiene har gått
med på å svekke arbeidet med å bedre
faktagrunnlaget for miljøpolitikken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finner det spesielt
betenkelig når kuttene begrunnes med at man ikke liker
konklusjonene fra forskningen, slik Fremskrittspartiets representanter
har gitt offentlig uttrykk for i forbindelse med kutt til klimaforskningen.
Dersom politikere forsøker å tildele forskningsmidler
etter hvor godt konklusjonene passer deres partiprogram, er vi inne
i en farlig utvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at disse medlemmer bevilger 15 mill. kroner mer
enn regjeringspartiene og Fremskrittspartiet til miljøforskningen.
Disse medlemmer foreslår å videreføre
bevilgningene på post 50 og 51, og at post 70 reduseres
med 4 mill. kroner. Kap. 1410 bevilges med i alt 343,912 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at post 60 Kommunal
overvåkning og kartlegging av biologisk mangfold er foreslått
redusert med 2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.
I lys av Regjeringens vektlegging av behovet for kartlegging og
overvåking som identifiserer og verdisetter det biologiske
mangfoldet, finner disse medlemmer denne reduksjonen
svært uheldig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke
post 60 med 2 mill. kroner, slik at bevilgningen blir videreført
på samme nivå som inneværende år.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
videre til uttalelse fra komiteen i forbindelse med denne meldinga
(Innst. S. nr. 206 (2001-2002) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om
biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti,
mener at oppfølging av viktige tiltak i meldingen vil ha
stor nytte av frivillige organisasjoners medvirkning. Disse medlemmer
viser til at Regjeringen vil prioritere utvikling av samarbeidet
mellom frivillige organisasjoner og staten for tiltaksperioden 2001-2005.
Midler vil bli bevilget til organisasjonene for oppfølging
av kartleggingsarbeidet i kommunene".
Disse medlemmer mener at 1,5
mill. kroner av post 60 bør øremerkes SABIMA for å følge
opp flertallsmerknaden i stortingsmeldinga om biologisk mangfold.
I tillegg mener disse
medlemmer at denne posten bør økes
med 7 mill. kroner, jf. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen med regjeringspartiene, og slutter seg til regjeringspartienes
budsjettforslag. Disse medlemmerhenviser
for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle
hovedmerknaden.
Disse medlemmer mener det er
viktig å øke kunnskap gjennom forskning. Midler
som brukes til forskning bør kanaliseres til forskningsområder
hvor de sannsynligvis gir mest resultater.Disse
medlemmer viser til at Stortinget i behandlingen av Klimameldingen
allerede har gjort seg opp sin mening om årsakene til klimaendringer. Disse
medlemmer støtter derfor kutt i den høye
støtten til klimaforskning, og mener disse midlene vil
gi mer nytte på andre forskningsområder som staten
bevilger penger til.
Disse medlemmer viser til at
luftforurensing ikke kjenner noen landegrense, og at en vesentlig
del av forurensingen i Norge skyldes utslipp fra andre land. Etter disse
medlemmers syn må Norge i internasjonale fora arbeide
for avtaler som registrerer og begrenser slik forurensing. Ett mål
er at erstatningsplikt skal kunne komme til anvendelse. Disse
medlemmer mener det bør opprettes en egen internasjonal
særdomstol for miljøsaker underlagt Den internasjonale
domstolen i Haag og vil derfor fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
det i internasjonale fora arbeides for at det opprettes en egen
internasjonal særdomstol for miljøsaker underlagt
Den internasjonale domstolen i Haag."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti synes det er uheldig at Rekrutteringsstipend
til kvinnelige miljøvernforskere (post 52) er foreslått
redusert med 0,9 mill. kroner i forhold til fjorårets budsjett.
Utfra ønsket om å stimulere til en raskere utvikling
i retning av mer likestilling innenfor forskningsverdenen, mener disse medlemmer at
summen til slike stipender snarere bør økes enn
reduseres.
Disse medlemmer foreslår å øke
post 52 med 1 mill. kroner.
Kap. 1410 Miljøvernforskning:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. .1 | H, FrP
og KrF | Ap | SV | Sp |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 344 912 | 329 912 (-15 000) | 343 912 (-1 000) | 361 912 (+17 000) | 344 912 |
| 21 | Miljøovervåking
og miljødata | 90 157 | 90 157 | 90 157 | 94 157 (+4
000) | 90 157 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforsknings-instituttene | 92 586 | 89 586 (-3
000) | 92 586 | 92 586 | 92 586 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 130 818 | 125 818 (-5
000) | 130 818 | 135 818 (+5
000) | 130 818 |
| 52 | Rekrutteringsstipend
til kvinnelige miljøvernforskere | 200 | 200 | 1 200 (+ 1 000) | 1 200 (+1 000) | 200 |
| 53 | Internasjonalt samarbeid
om miljøvernforskning | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 |
| 60 | Kommunal overvåkning
og kartlegging av biologisk mangfold | 4 000 | 4 000 | 6 000 (+2
000) | 11 000 (+7
000) | 4 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved
miljøforsknings-instituttene | 22 151 | 15 151 (-7
000) | 18 151 (-4
000) | 22 151 | 22 151 |
Det budsjetteres med 4,000 mill. kroner på dette kapitlet
for 2003, som er en reduksjon på 16,7 pst. i forhold til
2002. Årsaken til reduksjonen er reduserte inntekter til
Statens fiskefond.
Det foreslås bevilget 61,510 mill.
kroner på dette kapitlet for 2003, som er en reduksjon
på 10 pst. i forhold til 2002.
Post 1 Driftsutgifter foreslås redusert
med 6,135 mill. kroner på grunn av lavere budsjetterte
refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond. Post 70 Tilskudd
til fiskeformål foreslås redusert med 1,2 mill.
kroner som følge av reduserte refusjoner fra Statens fiskefond.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
støtter Regjeringens forslag, og har for øvrig
ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
bortfallet av fiskeavgiften skulle kompenseres, og at det var enighet
om dette. Dette blir ikke fulgt opp, tvert imot svekkes tilskuddene
til kommunal og lokal fiskeforvaltning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
ikke å svekke den lokale innsatsen for å styrke
fiskeriforvaltningen, og bevilger 17 mill. kroner til formålet,
slik at det totalt bevilges 32,365 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet øker post
70 med 10 mill. kroner.
Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. .1 | H, FrP
og KrF | Ap | SV | Sp |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. Kap. 4425) | 61 510 | 61 510 | 61 510 | 78 510 (+17 000) | 71 510 (+10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 25 365 | 25 365 | 25 365 | 32 365 (+7
000) | 25 365 |
| 61 | Tilskudd til kommunale
vilttiltak | 5 500 | 5 500 | 5 500 | 5 500 | 5 500 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 15 000 (+10
000) | 15 000 (+10
000) |
| 71 | Tilskudd til viltformål | 25 645 | 25 645 | 25 645 | 25 645 | 25 645 |
Det budsjetteres med 61,510 mill. kroner på dette kapitlet
for 2003, som er en reduksjon på 10 pst. i forhold til
2002, jf. omtale av reduksjonene under kap. 1425 over.
Det foreslås bevilget 87,657 mill.
kroner på dette kapitlet for 2003, som er en reduksjon
på 1,5 pst. i forhold til 2002.
Post 30 Tiltak i nasjonalparkene foreslås økt
med 3 mill. kroner til styrking av lokal forvaltning og stell av nasjonalparker.
Post 71 faller bort i tråd med forutsetningene for finansiering
av bru til Tautra.
Komiteen viser til
at Regjeringen i budsjettforslaget prioriterer vern høyt,
og har tydelige målsettinger om bærekraftig bruk
og vern av biologisk mangfold. Regjeringen vil følge opp
Nasjonalparkplanen, fylkesvise verneplaner og marin verneplan. Videre
er det satt som mål å sikre de ville laksebestandene
og å sikre levedyktige bestander i Norge av de store rovdyra.
Statens naturoppsyn (SNO) har gradvis siden opprettelsen i 1997,
spilt en stadig viktigere rolle for å ha oppsyn med disse
områdene.
SNO er etablert i de fleste store nasjonalparkene
i Sør-Norge, og er i ferd med å etablere flere
stillinger i kystsonen. SNO skal med sin økte innsats styrke
lakseoppsynet, bedre kontrollen med ulovlig jakt på sårbare og
trua arter og følge opp kontrollen med ulovlig kjøring
i utmark.
Komiteen understreker betydningen
av at Regjeringen i vernesaker har en god dialog med lokalmiljøet i
de områder en ønsker å verne. Det er
viktig at vernevedtak har en lokal forankring, og at en er lydhør
overfor lokale synspunkter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
positivt at bevilgningene til tiltak i nasjonalparker og i naturvern-,
kulturlandskaps- og friluftslivsområder blir økt.
Det er ønskelig å legge til rette for friluftsliv
og naturopplevelser i disse områdene.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at driftsmidlene til SNO blir redusert. Når
større arealer vernes og ambisjonsnivået øker
på flere andre områder, vil det også være
behov for større statlig oppsynsinnsats. Disse medlemmer vil
peke på at hovedtyngden av SNOs arbeid skjer lokalt der
behovet for styrka oppsyn er størst. Vedtak av stadig flere
verneområder øker behovet for midler til forvaltning
og oppsyn.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningene til Tautra
bru faller bort etter at prosjektet er ferdigstilt. Korrigert for
dette tiltaket, øker SNOs samlede budsjett med 4,4 pst. Disse
medlemmer mener at den beskjedne reduksjonen som er lagt
inn på driftsposten kan dekkes inn gjennom en skarpstilling
av SNOs oppgaver, og uttrykker tilfredshet med at tilskuddspostene for
tiltak i nasjonalparker, friluftsområder, skjærgårdsparker
mv. prioriteres og styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener det må settes av midler
for å legge til rette for akseptable former for næringsutvikling
i forbindelse med nasjonalparker og ander verneområder.
Dersom vern bare fører til passivisering og tap av lokal
verdiskaping, vil motstand og konflikter øke. Dessuten
vil det være alvorlig for de lokalsamfunnene det gjelder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen foreslår å redusere post 32 Skjærgårdsparker
mv. Disse medlemmer foreslår å øke
denne post med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtalen med regjeringspartiene, og slutter seg til regjeringspartienes
budsjettforslag. Disse medlemmerhenviser
for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle
hovedmerknaden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er nødvendig å styrke SNOs budsjett
om det skal mulig å gjøre en tilfredsstillende
jobb på dette området. Disse medlemmer styrker
derfor SNO med totalt 8 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, mener at de som skal drive informasjon og
tilsyn i nasjonalparkene bør ha forankring i lokalsamfunnene,
og oppgavene kan gjerne løses ved å kjøpe
tjenester fra lokalt fjelloppsyn.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke
post 1 Driftsutgifter med 6,3 mill. kroner som skal brukes til å etablere
statlig naturoppsyn i de nye nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella
og Forollhogna og til å øke innsatsen til fellingslag.
Ved opprettelsen av nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalfjella
og Forollhogna ble det fastslått at det var behov for flere
statlige stillinger til lokalt tilsyn. Dette har ikke Regjeringen
funnet plass for i budsjettforslaget. Dette medlem mener
at de første stillingene må opprettes nå,
og 4,3 mill. kroner på post 1 brukes til dette.
Dette medlem viser til at i løpet
av årets beitesesong har det vært en tredobling
av antall beitedyr drept av ulv. Innsatsen med å ta ut
rovdyr som gjør skade i beiteområdene må derfor økes.
Skadedyr som oppholder seg utenfor forvaltningsområdene
må tas ut på sporsnø. 2 mill. kroner
på post 1 brukes til økt innsats med fellingslag.
Kap. 1426 Statens naturoppsyn:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | H, FrP
og KrF | Ap | SV | Sp |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 87 657 | 87 657 | 89 657 (+2 000) | 95 657 (+8 000) | 93 957 (+6 300) |
| 1 | Driftsutgifter | 48 200 | 48 200 | 48 200 | 48 200 | 54 500 (+6
300) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 7 791 | 7 791 | 7 791 | 10 791 (+3 000) | 7 791 |
| 31 | Tiltak i naturvern-, kulturlandskap-
og
friluftsområder | 16 971 | 16 971 | 16 971 | 18 971 (+2
000) | 16 971 |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv. | 14 195 | 14 195 | 16 195 (+2
000) | 15 195 (+1
000) | 14 195 |
| 70 | Tilskudd til naturoppsyn | 500 | 500 | 500 | 2 500 (+2
000) | 500 |
Det budsjetteres med 0,110 mill. kroner på dette kapitlet
for 2003, som er en økning på 3,8 pst. i forhold til
2002.
Det foreslås bevilget 500,505 mill.
kroner på dette kapitlet for 2003, som er en økning
på 9,3 pst. i forhold til 2002.
Den foreslåtte økningen på post
1 Driftsutgifter med 7,285 mill. kroner skyldes i hovedsak en omdisponering
av midler som i 2002 lå under post 21. Post 30 foreslås økt
med 2 mill. kroner til sikring/kjøp av friluftsområder.
Post 33 foreslås økt med 39,4 mill. kroner, i
tråd med overslaget for midler som kommer til utbetaling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at de overordnede
målene for Direktoratet for naturforvaltning er å bevare
biologisk mangfold og å verne og styrke allemannsretten.
Disse medlemmer viser til at
Norge på miljø- og utviklingstoppmøtet
i Johannesburg i 2002 fremmet krav om å stoppe ødeleggelsene
av biomangfoldet innen 2010. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at dette også følges
opp nasjonalt. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
spesielt peke på nødvendigheten av å øke
barskogvernet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er positivt at alle vernevedtak innen barskogvernet vil bli
fattet innen utgangen av 2002, men vil minne om at både
dette og økningen i utbetalinger til barskogvern ikke er
resultat av ny politikk fra den sittende regjering, men er et resultat
av tidligere vedtak og bevilgningsfullmakter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at de overordnede
målene for Direktoratet for naturforvaltning er å bevare
biologisk mangfold og å sikre allemannsretten.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen på miljø- og utviklingstoppmøtet
i Johannesburg i 2002 fremmet krav om å stoppe ødeleggelsene
av biomangfoldet innen 2010. Disse medlemmer mener
at det er viktig at dette følges opp også nasjonalt. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng peke på betydningen av barskogvern. Disse
medlemmer er derfor glad for at Regjeringen i budsjettforslaget
vil sikre at alle vernevedtakene i barskogplanen blir fattet innen utgangen
av 2002, og at bevilgningen på barskogposten øker
med 39,4 mill. kroner. I tillegg kommer opptrappingen som ble vedtatt
i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
Disse medlemmer viser også til
at Regjeringen har varslet en strategi for videre barskogvern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å begrense
statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv
og båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private
eiendomsretten, slik som konfiskering og sosialisering. Private
eiere er etter disse medlemmers syn de beste forvaltere
av eiendommer og den verdi som eiendommene representerer. Når
i helt spesielle tilfeller privat eiendom båndlegges, skal
det gjennomføres med så høy erstatning
at den private eiendomsbesitter ikke lider noen økonomiske
tap, eller makeskifte mot nærliggende statlig eiendom.
Etter disse medlemmers syn bør
staten ikke gjennomføre mer tvunget vern av privat eiendom
før de økonomiske erstatningsreglene er gjennomført,
som disse medlemmer foreslo i Innst. S. nr. 209 (2001-2002).
Dersom staten skal verne privat grunn, bør det være
frivillig og i samarbeid med grunneiere.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med regjeringspartiene, og slutter seg til regjeringspartienes budsjettforslag. Disse
medlemmerhenviser for øvrig
til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknaden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til den omfattende prosessen omkring Verneplan for barskog for Øst-Norge.
Alle områder som nå ligger i departementet for
ferdig behandling, har vært gjennom en omfattende lokal
og sentral høring. Et bredt flertall i Stortinget har gjennom behandlingen
av stortingsmeldingen om biologisk mangfold, jf. Innst. S. nr. 206
(2001-2002), og om rikets miljøtilstand, jf. Innst. S.
nr. 295 (2000-2001), lagt til grunn et ytterligere skogvern.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget vil be Regjeringen
påse at de tre store skogområdene i Øst-Norge
som departementet ikke har funnet plass til innenfor de økonomiske
rammene for barskogvern i 2002 (Skjellingshovde og Honnsrøve
i Oppland, og Fuggdalen i Hedmark), vernes sammen med de andre områdene
i planen, og at vernet finansieres gjennom Jordfondet i 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
behov for å styrke allemannsretten gjennom erverv og tilrettelegging
av flere områder som har særskilt nasjonal eller
regional verdi, samt å bidra til sikring av lokalt viktige
friluftsområder i byer og tettsteder.
Disse medlemmer viser til Sem-erklæringen side
21, hvor det står å lese: "Samarbeidsregjeringen vil
kartlegge utviklingen og sikre allemannsretten og allmennhetens
adgang til naturområder og strandsonen".
Disse medlemmer foreslår
derfor følgende:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med en plan
for å styrke allemannsretten gjennom erverv og tilrettelegging
av flere områder som har særskilt nasjonal, regional
eller lokal verdi, samt å bidra til vern og sikring av
viktige friluftsområder i og rundt byer og tettsteder."
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II i fjor høst gjennomførte
et kraftig kutt til statlige erverv og båndlegging av særskilte
friluftsområder av nasjonal eller regional verdi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer
med skuffelse at Regjeringen viderefører en langt lavere
bevilgning enn det Arbeiderpartiet tidligere har foreslått. Disse
medlemmer foreslår derfor at post 30 økes
med 7,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
postene på erverv, samt på barskogvern, med i
alt 19 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å sikre
allemannsretten, og å tilrettelegge områder av nasjonal
og regional verdi for friluftsliv. Dette gjelder særlig
lokalt viktige områder nær byer og tettsteder. Disse
medlemmer viser til at bevilgningene til tiltak i nasjonalparker
og andre natur- og friluftsområder er foreslått økt
i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003. Midlene vil og
dekke tiltak knyttet til allemannsretten, barn og unge, grønt
nærmiljø, strandsonen og kvaliteter for friluftslivet
i samsvar med de hovedutfordringer som går frem av Friluftsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil fremheve
den viktige rollen som frivillige lag og organisasjoner spiller
for å motivere og legge til rette for økt friluftsliv. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår å kutte
bevilgningen med 1,5 mill. kroner under henvisning til at dette
tilsvarer beløpet som har blitt brukt til å markere
fjellenes år. Disse medlemmer mener dette
er en merkelig argumentasjon, da de 1,5 mill. kroner ble brukt uten
at det var bevilget særskilte midler til å gjennomføre
fjellenes år. Disse medlemmer går
imot dette kuttforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, minner om hva flertallet uttalte i forbindelse
med Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om lov om pengespill mv. (Innst.
O. nr. 44 (2001-2002):
"flertallet vil at 7 pst. av anleggsmidlene til idretten skal
gå til friluftsanlegg (for eksempel naturstier, opparbeiding
av løypetraseer, rehablitering av disse osv)"
og
"flertallet viser til prøveordningen med
tilskudd til friluftstiltak for barm og unge gjennom Friluftslivets fellesorganisasjon
(FRIFO) og Friluftsrådenes Landsforbund, som gjøres
permanent og styrkes."
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke
post 74 Tilskudd til friluftstiltak, med 1,5 mill. kroner, slik
at bevilgningen kommer opp på fjorårets nivå.
Med de utfordringene vi står overfor i forhold til at befolkningen,
og særlig barn og unge, skal holde seg i form og bruke
naturen aktivt til friluftsliv, er det ikke riktig å redusere
aktiviteten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke
post 74 med totalt 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker
satsinga på friluftstiltak, samt friluftsråda
med til sammen 7 mill. kroner. Spesielt viktig er det at den satsinga
som organisasjonene har hatt på Forum for natur- og friluftsliv
ikke svekkes, men tvert imot styrkes.
Komiteen viser til
at nasjonalparksenterene har som overordnet mål å formidle
natur- og kulturverdier, kompetanseoppbygging og bidra til en god
forvaltning av nasjonalparkene. Nasjonalparksentrene har en desentralisert
rolle for å sikre Direktoratet for Naturforvaltnings overordnede
mål og hovedstrategier.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
gjenstår 5 nasjonalparksentre som ikke er ferdigstilt,
og at det innenfor bevilgningen for 2003 vil bli prioritert etableringsstøtte til
Femundsmarka, Folgefonna, Nordland og Reisa nasjonalparksenter.
Femundsmarka vil også bli autorisert for driftsstøtte
i 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke
bevilgningen til dette formålet med 2 mill. kroner over
kap. 1427 post 77.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de positive
signalene som Miljøverndepartementet har gitt til Jostedalsbreens
nasjonalparksenter og Stryn kommune, i forbindelse med ønske
om å arrangere fagkongressen om europeiske nasjonalparker
(EUROPARC 2003). Flertallet mener disse signalene
må følges opp med konkrete midler, og ber om at
dette skjer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
bevilgningene til nasjonalparksentrene stort sett har stått
på samme lave nivå over flere år, og
at de ikke har gitt rom for etablering av de gjenstående
planlagte nasjonalparksentrene.
Disse medlemmer viser til tidligere
uttalelser fra et flertall om at det er et nasjonalt ansvar å bidra
til at de planlagte nasjonalparksentrene blir realisert, samt bidra
til drift, og vil be Regjeringen i forbindelse med neste års
budsjett legge frem en opptrappingsplan for utbygging av nasjonalparksentre.
Disse medlemmer vil understreke
at Storjord Nasjonalparksenter i Saltdal nå må få etableringsstøtte slik
at de kan starte utbygging.
Disse medlemmer mener likeså det
nasjonale og internasjonale kompetansesenteret for kystlandskap,
Lynghøysenteret (som har UNESCO-status), må få nødvendig
driftstøtte, over dette eller Riksantikvarens budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at Halti i
Nord-Troms nettopp har åpnet første byggetrinn,
og nå trenger klarsignal om statlig bevilgning til byggetrinn
2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
tilskuddene til nasjonalparksentre og nasjonalparker, og viser videre
til økte tilskudd på SNO.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil først
og fremst understreke statens ansvar når det gjelder nasjonalparkene.
Fordi det er staten som oppretter parkene, må det også være
statens oppgave å finansiere forvaltning inkludert tilsyn.
Når de vedtatte planene for nasjonalparker og landskapsvernområder
er gjennomført, vil dette berøre ca. 1/8
av landets areal. På denne bakgrunn er det viktig at staten
legger til rette for lokal næringsaktivitet og bærekraftig
utvikling på ulike måter.
Dette medlem vil i denne sammenheng
peke på naturinformasjonssentrenes betydning. Det er viktig
at staten i tillegg til å sikre etablering også sikrer
drift. Det er på høy tid at Nordland nasjonalparksenter
i Saltdal får den støtte de har blitt lovet. Stiftelsen
iNardo har fått i oppdrag å utvikle en desentralisert
modell med lokal forankring for naturvernområdene i Rondane
og Dovrefjell - Sunndalsfjella. Formålet er å yte
informasjon om de to nasjonalparkene og de andre verneområdene,
samt informasjon om natur, kultur og ressursbruk i fjellet.
Dette medlem øker støtten
til post 77 Nasjonalparksenterene, med 3 mill. kroner fordelt med
1,5 mill. kroner til henholdsvis Saltdal og iNardo.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap.
Det er viktig at positive naturopplevelser i vårt land
sikres for fremtidige generasjoner. Flertallet legger
til grunn prinsippet "Vern gjennom bærekraftig bruk". Restriksjoner
på atferden i f.eks. nasjonalparkene må være
for å hindre stor skade på naturen. Med andre
ord må det ikke legges restriksjoner på aktivitet
som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og
bruken av naturparkene, men som ikke påfører naturen
skade.
Flertallet viser til at det er
flere forsøk på å starte opp miljøtilpasset
næringsvirksomhet i naturparker og verneområder.
Slik næringsvirksomhet rettet mot turister kan bidra med
viktige arbeidsplasser i distriktene. Flertallet har
merket seg at initiativ stoppes på grunn av begrensninger
i forskrift.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvor det er enighet om
at Regjeringen innen 1. oktober 2003 skal komme tilbake til Stortinget
med en sak om bærekraftig bruk av utmark og fjellområdene
i Norge. I den forbindelse skal blant annet spørsmålet
om nærmere retningslinjer for økt turistmessig
bruk av disse områdene utredes nærmere, både
på arealer utenfor og innenfor større verneområder
opprettet etter naturvernloven. Initiativ som bidrar til utvikling
av kvalitetsturisme, med respekt for det naturlige, økonomiske,
sosiale og kulturelle miljøet i fjellregioner, bør
dyrkes frem og støttes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Fremskrittpartiet der det er fremmet et forslag
til vedtak der flertallet ber Regjeringen innen 1. oktober komme
med en sak der de bl.a. skal utrede økt turistmessig bruk
av verneområder opprettet etter naturvernloven. Disse medlemmer er
bekymret for at dette forslaget vil innebære et tilbakeslag
for verneinteressene i Norge. Disse medlemmer vil
understreke at formålet med vern er å sikre representative
områder, og stoppe ødeleggelsene av biomangfoldet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det særlig bør satses på utnyttelse av
lokale naturressurser og styrking av det lokale næringsgrunnlaget.
Ut over turisme skal det legges vekt på utnyttelse av de
lokale utmarksressursene, som eksemplevis vilt og fisk. Det er viktig
at verdiskapningen og næringsutviklingen som finner sted
styrker det lokale næringsgrunnlaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at spørsmålet
om vern i Tysfjordområdet berører den lulesamiske
minoriteten og vil bli drøftet i forbindelse med kommunalkomiteens
arbeid med St.meld. nr. 33 (2001-2002) om Samepolitikken. Innstillingen
blir avgitt i desember 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at arbeidet med opprettelse av nasjonalparker og verneområder
har skutt fart. I iveren over å "verne" landområder
føler mang en lokalbefolkning at lokaldemokratiet tilsidesettes
av sentrale myndigheter og byråkrater. En rekke grunneiere
over det ganske land får sine eiendommer båndlagt
uten reell mulighet og rett til erstatning for tap, en klar urettferdighet
Stortinget viste uvilje mot å rette på ved behandlingen
av Dokument nr. 8:42 (2001-2002). Denne situasjonen er uholdbar,
og det kan ikke være i demokratiets interesse at flertallet
i det godes hensikt kan tilsidesette privat eiendomsrett og la et
forsvarsløst mindretall betale regningen. Disse
medlemmer har merket seg en lang rekke konflikter av forskjellig
omfang og problemstillinger.
Disse medlemmer viser til arbeidet
med Forollhogna Nasjonalpark hvor bønder og grunneiere
opplever situasjonen som overtramp fra myndighetene og at vedtak
blir trædd ned over hodet. Høringsrundene oppleves
som spill for galleriet. De mener naturvernlovens § 3 misbrukes
av byråkratene i sin verneiver. Store arealer med privat
grunn båndlegges uten noen form for økonomisk
kompensasjon.
Disse medlemmer viser til Tysfjordområdet hvor
det foreslås å opprette nasjonalpark, hvorav ca. 40-50
pst. av arealet er privat eid. Begrunnelsen er den levende lulesamiske
bosetting i kombinasjon med storslått natur og gammelt
kulturlandskap. Samtidig påviser lokalbefolkningen at naturen
i Tysfjord/Hellemo er bedre vernet uten den oppmerksomhet
som nasjonalparkstatus gir.
Disse medlemmer viser til Snøfjeldstjern
som nylig er innlemmet i Dovrefjell og Sunndalsfjellene Nasjonalpark.
I dette området opplever lokale hytteeiere at nye vernebestemmelser
legger sterke restriksjoner på fremkommelighet til og derved
bruk av hyttene. De blir blant annet nektet å drive vedlikehold
av tilkomstveien.
Disse medlemmer viser til fredning
av barskog i Trillemarka/Kortefjell. I et område
i randsonen har lokale grunneiere investert flere millioner kroner
i turistaktiviteter. Ifølge lokalbefolkningen ville en enkel
justering av vernesonene sikret videre turistaktivitet uten at det
hadde negative miljømessige effekter. Det er ikke påvist
verdifullt plantemateriale i nevnte deler av verneområdet.
Grunneiere opplever en manglende vilje til å tilpasse verneplanene
til lokal næringsvirksomhet selv der hvor det ikke er negative miljøeffekter.
Disse medlemmer viser til Aure
kommune hvor lokale grunneiere i lang tid har forsøkt å bygge
et minikraftverk, men blir hindret av stivbente verneplaner. Det
vises til at det aktuelle området har vært hekkeplass
for Storlomen og er et inngrepsfritt område. Dette til
tross for at området tidligere har vært brukt
til kraftproduksjon, og at området på den tiden
fungerte som hekkeplass for samme fugleart. Utbyggingsplanene støttes
av lokale myndigheter og man vektlegger at prosjektet ikke forringer
de miljømessige kvaliteter i området.
Disse medlemmer viser til Olje-
og energidepartementets arbeid med å utvide verneplanen
for vassdrag. Ifølge mandatet gitt av Stortinget ved behandlingen
av St.meld. nr. 37 (2000-2001) skal "Verneplanen for vassdrag" suppleres
med de miljømessig viktigste elevene fra "Samlet plan". Disse
medlemmer konstaterer at vernegruppens kortliste som er
sendt på høring inneholder 64 vassdrag, hvor 1/3
ikke tilhører "Samlet plan". Disse medlemmer er
spesielt forundret over at høringsarbeidet vitner om hastverk,
hvor det er manglende konsekvensutredninger og merkverdig kort høringsfrist. Disse
medlemmer opplever dette som nok et eksempel på overdreven
vernevilje hos myndighetene, og frykter at dette arbeidet medfører
ytterligere konflikter i vernearbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener på bakgrunn av Grunnlovens
prinsipper om privat eiendomsrett, den tydelig urettferdige behandlingen
av lokalsamfunn og grunneiere, og et høyt konfliktnivå ved
vern av områder at det er behov for å en grundig
gjennomgang av videre vernearbeid.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
nødvendige tiltak for å redusere konflikter i
forbindelse med opprettelse av nasjonalparker, verneområder
og lignende."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til distrikts- og reiselivsprosjektet for å starte helikopterløft
av turister til fjelltoppen Kalda-Kari ved Jostedalsbreen Nasjonalpark.
Det er gjentatte ganger stoppet av Miljøverndepartementet
med streng henvisning til forskrifter. Disse medlemmer viser til
at det tidligere er gitt dispensasjon fra forskriftene for liknende
harmløse tiltak i verneområder, for eksempel ga
daværende statsråd Siri Bjerke løyve
til lakseoppdrett i Froa verneområde.
Disse medlemmer viser til at
det oppfordres til nytenkning og kreativitet i distriktene, samtidig
som politikerne opprettholder firkantede verneregler som legger
betydelige hindringer for nyskapende virksomhet.
Disse medlemmer viser til at
Kalda-Kari området ikke er mye brukt som turområde
i dag. Prosjektet medfører ikke støyplager i nasjonalparken,
og krever kun minimale og midlertidige installasjoner på toppen (landingsplass
og serveringssted). Overflyging forekommer allerede.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for eventuelle forskrifts-/lovendringer og at det gis de
nødvendige tillatelser for å drive turistvirksomhet
på Kalda-Kari."
Komiteen vil peke
på Norges ansvar for å ta vare på villaksen. Komiteen viser
til at Regjeringen har lagt fram St.prp. nr. 79 (2001-2003) Om opprettelse
av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, som komiteen har
til behandling.
Komiteen viser til at laksedreperen
Gyrodactylus salaris utgjør en alvorlig trussel mot norske
villaksstammer. Komiteen viser til at forekomsten
av Gyrodactylus salaris i norske laksevassdrag fører til store
samfunnsøkonomiske tap i størrelsesorden 200-250
mill. kroner pr. år. Dette tapet skyldes i første
rekke det tapte laksefisket i de infiserte elvene, tapt sjøfiske
i de tilliggende fjordområdene, samt bortfall av til dels vesentlige økonomiske
ringvirkninger av laksefisket i elv og sjø. Det er verdt å merke
seg at det samfunnsøkonomiske tapet i all hovedsak
rammer lokalsamfunnene rundt de smittede laksevassdragene.
I tillegg kommer storsamfunnets kostnader med bevaringstiltak
for laks og bekjempningstiltak mot parasitten, som frem til i dag
har kommet opp i om lag 150 mill. kroner.
Komiteen viser til at lakseparasitten
nå er registrert i 27 lakseelver etter den siste dokumenterte
spredningen til Halsanelva og Hestdalselva i Vefsn kommune i Nordland,
og at berørte lokalsamfunn er påført betydelige
tap. Komiteen mener det er spesielt bekymringsfullt
at Gyrodactylus salaris finnes i Sverige og Finland, nær
nedbørsfeltene til viktige norske laksevassdrag.
Komiteen er kjent med at dyrehelsemyndighetene og
miljøvernmyndighetene arbeider ut fra en bred strategi
for å bekjempe Gyrodactylus salaris, hvor kjemisk behandling
av smittede vassdrag i kombinasjon med bygging av fiskesperrer,
utvikling av alternative kjemiske behandlingsmetoder og desinfisering
av fiskeutstyr inngår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
uten en markert opptrapping i arbeidet med å forebygge
spredning og økt innsats for aktiv bekjempelse av lakseparasitten,
frykter disse medlemmer at parasitten i økende
grad vil spre seg til nye laksevassdrag. Det foreligger et forslag
til handlingsplan mot gyro, utarbeidet av Statens Dyrehelsetilsyn
og Direktoratet for naturforvaltning. Til dette arbeidet trengs
det penger. Handlingsplanen skisserer et årlig behov for
30 mill. kroner.
Komiteen viser til
at DNs handlingsplan for bekjempelse av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt
30 mill. kroner årlig i en 10-årsperiode. Det ligger
en klar samfunnsøkonomisk gevinst i å sette inn tilstrekkelige
ressurser i å bekjempe gyroen. Komiteen mener
at arbeidet med å bekjempe lakseparasitten gyro må sees
i et langsiktig perspektiv for å ha noen effekt. Komiteen viser
til at innsatsen mot Gyrodactylus Salaris styrkes i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at i tillegg til bevilgningen på 7 mill. kroner
som fra Regjeringen var foreslått avsatt til Gyrodactylus
Salaris på kap. 1427 post 21 og 4 mill. kroner til samme
formål over kap. 1400 post 21, vil flertallet styrke
denne innsatsen ytterligere. Flertallet foreslår
derfor å øke innsatsen for bekjempelse av gyro
med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Samtidig reduseres
andre tiltak over post 21, slik at netto økning på posten
blir 3,7 mill. kroner. Denne posten vil med dette utgjøre
kr 31 139 000.
Flertallet foreslår
derfor at post 21 økes med 5 mill. kroner for bekjempelse
av gyro, og understreker at innsatsen mot gyro må foregå planmessig
over flere år.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest
i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 komme tilbake med en
vurdering av Direktoratet for naturforvaltnings handlingsplan mot
gyro og den langsiktige oppfølgingen av bekjempelse av
lakseparasitten."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti understreker at vern av de norske
villaksstammene krever innsats på flere områder,
og viser til Regjeringens forslag om nasjonale laksevassdrag og
laksefjorder, innsats mot rømming og lakselus i oppdrettsanlegg,
og satsingen på bekjempelse av Gyrodactylus salaris.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til den uheldige situasjonen som har oppstått ved at de
40 laksekonsesjonene som er tildelt i år, tildeles før
St.prp. nr. 79 Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
er behandlet i Stortinget. Dette fratar Stortinget reell innflytelse
i saken. Disse medlemmer forutsetter at de 50 nye
konsesjonene som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har blitt enige
om å dele ut til neste år ikke tildeles i områder som
er foreslått som nasjonale laksefjorder eller laksevassdrag
i NOU 1999:9.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke innsatsen for å bekjempe lakseparasitten
Gyrodactylus salaris og foreslår derfor å øke
bevilgningene til dette formålet med 8 mill. kroner utover
Regjeringens forslag over kap. 1427 post 21 samtidig som bevilgningene
til andre formål over post 21 reduseres med 1,3 mill. kroner,
slik at posten totalt økes med 6,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
meget skeptisk til å slutte seg til prinsippene om nasjonale
laksevassdrag og nasjonale laksefjorder som virkemiddel for å bevare
villaksen. Konsekvensen vil være at store arealer båndlegges
og dermed ikke kan brukes til oppdrett. Disse medlemmer viser
til at det er stor usikkerhet rundt påstandene om at oppdrettsvirksomheten
har hatt negativ innvirkning på villaksen. Det vises til
at samtidig som oppdrettsvirksomheten de siste årene har økt
sterkt, har villaksen vært inne i en positiv utvikling
totalt sett. Til tross for dette er situasjonen for villaksen alvorlig
i noen vassdrag.
Disse medlemmer viser til at
om lag 2,3 mill. kroner innenfor kalkingsmidlene er øremerket
tiltak for å tilrettelegge for allmennhetens fiske i kalkede
vassdrag.
Disse medlemmer viser til at
behovet for kalking er stort, spesielt i store deler av Sør-Norge,
og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig
investering både i form av næringsinntekter til eiere,
og i form av rekreasjon for befolkningen. Målsettingen
med tilskuddsordningen er å redusere negative effekter
på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge
av sur nedbør.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med regjeringspartiene og slutter seg til regjeringspartienes budsjettforslag. Disse
medlemmerhenviser for øvrig
til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknad.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
bekymret for de ødeleggelser som lakseparasitten Gyrodactylus
salaris har påført de mange norske laksestammene,
og slutter seg til Villaksutvalgets betegnelse av denne parasitten
som den mest omfattende, kjente tapsfaktor forårsaket av
menneskelig aktivitet som har rammet norske laksestammer de siste årene.
Disse medlemmer registrerer at
det er opprettet en egen post i budsjettet for villakstiltak, men disse medlemmer påpeker
at det ikke er samsvar mellom handlingsplanen og det bevilgede beløp. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert budsjett for 2003 legge fram en samlet, flerårig plan
for bevilgninger til forebyggelse og bekjempelse av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris over Miljøvern- og Landbruksdepartementets
budsjett."
Disse medlemmer presiserer at
det er behov for økt kalking av vassdrag for å styrke
innsatsen for villaksen. Disse medlemmer mener derfor
innsatsen bør styrkes. Det vises til at også Sem-erklæringen
spesifikt lover økt innsats for villaksen, samt en styrking av
arbeidet med det biologiske mangfoldet.
Med begrunnelse i behovet for å redusere
den alvorlige trussel som villaksen står ovenfor fra lakseparasitten
Gyrodactylus salaris og sure vassdrag utgjør overfor de
norske laksestammene, vil disse medlemmer øke
midlene til bekjempelse av parasitten og kalking med 31 mill. kroner
over kap. 1425 og kap. 1427.
Disse medlemmer viser til budsjettforliket,
hvor inndekningen førte til at 50 nye lakseoppdrettskonsesjoner
skal selges for å skaffe 240 mill. kroner i neste års
statskasse. Disse medlemmer påpeker at dette er
svært uheldig, og heller ikke miljøfaglig forsvarlig. Oppdrettsnæringa
representert ved lederen av FHL Havbruk (fiskeoppdretternes forening),
Lisbeth Berg-Hansen, sier klart (til NTB 26. november 2002) at det ikke
er i tråd med næringens beregninger av mulig vekst.
I en tid med lave priser på laks, usikkert marked, avsetningsproblemer
og presset økonomi, betyr 50 nye konsesjoner økt
konkurranse i en næring som allerede sliter med overkapasitet.
Den tildelingsrunden som nå kommer er åpenbart
ikke forankret verken i næringa eller miljøbevegelsen. Disse
medlemmer minner om at fiskeriminister Ludvigsen nylig presset
gjennom salget av 40 lakseoppdrettskonsesjoner uten å ta
hensyn til Stortingets kommende behandling av St.prp. nr. 79 (2001-2002)
Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.
Disse medlemmer påpeker
at oppdrettsnæringa er en problemnæring som ikke
har kontroll på rømming av oppdrettslaks som blander
seg med villaksen og degenererer villaksstammene. Saltvannsanleggene
forårsaker i tillegg store problemer med lakselus som også truer
villaksen. Det er derfor viktig å få næringa
under kontroll før en gir frislipp i salget av nye konsesjoner. Næringa
erkjenner disse utfordringene, men har vært sørgelig
passiv på tiltakssiden. Det er derfor svært betimelig
at Regjeringen varsler strengere forskrifter for næringa.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen ikke skal dele ut de 50 nye konsesjonene før
man har evaluert de 40 konsesjonene som gis nå. Disse
medlemmer påpeker at denne evalueringen gjør
det umulig å dele ut en eneste ny konsesjon i 2003, fordi
en faglig forsvarlig evaluering av de nye anleggene forutsetter
at de har vært i normal drift minst en produksjonssyklus,
hvilket vil si 1-2 år med mating i sjøvann etter
at anleggene er bygd og innviet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke
post 21 med 15 mill. kroner. Den foreslåtte bevilgningen
til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris vil bare
holde til restaurering av et par vassdrag, mens det er 25 berørte
elver. Innsatsen mot lakseparasitten må økes.
Dette medlem foreslår å øke
post 70 Tilskudd til kalking av vassdrag, med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at Regjeringen i løpet av 2003 skal legge fram en ny stortingsmelding
om rovdyrpolitikken. Komiteen viser til at SNO har
fått en viktig rolle med skadedokumentasjon og bestandsregistrering av
store rovdyr.
Komiteen vil komme tilbake til
spørsmål vedrørende rovdyrpolitikken
når denne saken skal behandles i Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, vil peke på at det er svært
viktig med en god dialog mellom sentrale myndigheter og lokalsamfunnene
i forkant av at meldingen legges frem og behandles i Stortinget,
samt å satse på det forebyggende arbeid mot rovdyrskader,
herunder omstilling innefor landbruket og forebyggende og fryktdempende
tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at Regjeringen
vil presentere sin samlede rovdyrpolitikk i denne meldingen, og
ikke presentere deler av den i den varslede meldingen om dyrevern
fra Landbruksdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, menerdet er viktig at det oppnås
felles virkelighetsforståelse når det gjelder
bestandsmål på rovdyr. Bestandsregistreringsarbeidet
bør kobles til forebyggende og konfliktdempende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at Regjeringen og stortingsflertallet reduserer bevilgningene
til forebygging og fryktdempende tiltak mot rovdyr. Disse
medlemmer mener dette signaliserer en gal retning i rovdyrforvaltningen
og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjettforslag om å øke
bevilgningene til dette med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
liten tro på at økte bevilgninger til forebyggende
rovviltskader og omstillingstiltak vil hjelpe, men at svaret ligger
i en omlegging av dagens rovviltpolitikk.
Disse medlemmer er kjent med
konfliktnivået mellom beitende bufe og rovdyr og den belastningen dette
medfører for dyr og eiere. Samspillet mellom sentrale myndigheter
og lokalsamfunn vil også være viktig for å få redusert
konfliktnivået.
Disse medlemmer viser blant annet
til Dokument nr. 8:7 (2000-2001) om avvikling av kjerneområdene
for rovvilt, og viser også til de nødvendige endringer
slik at man kan oppnå et mer effektivt uttak av rovvilt
som gjør skade eller skaper truende situasjoner. Etter disse
medlemmers syn bør uttak av rovdyr skje hurtig
og effektivt, slik at store tap ungås. Det er viktig å få tatt
ut de kvoter som er satt, spesielt på gaupe og jerv.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med regjeringspartiene, og slutter seg til Regjeringens budsjettforslag. Disse
medlemmerhenviser for øvrig til
sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknaden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at dagens rovviltforvaltning ikke bidrar til å sikre
levedyktige rovviltstammer eller bidrar til at disse kan kombineres
med utmarksbeitenæringene på en konfliktdempende
måte. Ressursene i rovdyrforvaltningen brukes hovedsakelig til
erstatninger for rovdyrskader. Derimot er det nesten ikke ressurser
til faglige vurderinger av hva slags bestander og leveområder
som må til, for å ta vare på rovdyrene.
Erfaringer fra andre land har vist at det går an å redusere
tap av husdyr på beite, dersom forholdene legges til rette
for det. Det må bli mer lønnsomt å hindre
tap enn å få erstatning for drepte dyr, og det
må bli attraktivt å forvalte rovdyrstammene.
Disse medlemmer mener at det
bør prøves en erstatningsmodell i rovdyrutsatte
områder der eierne av beitedyr får tilskudd i
forhold til rovdyrtallet i området og langt mindre eller
ikke noen utbetaling pr. dyr som blir drept av rovdyr. En slik modell
ville dempe motstanden mot en økt rovdyrbestand. Dette
ville gi økte tilskudd og stimulere til ulike skadeforebyggende
tiltak, fordi hvert dyr som klarer seg vil utgjøre en nettogevinst
for dyreeieren. Disse medlemmer viser til at man
i Sverige har en slik modell for støtte til reineiere.
I en slik modell er det den dokumenterte rovdyrbestanden i et område,
og ikke tapstallene, som avgjør støttenivået.
Disse medlemmer foreslår å øke
post 73 for å igangsette denne prøveordningen
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i 2003
igangsette en prøveordning med en erstatningsmodell i utvalgte
rovdyrutsatte områder der eierne av beitedyr får
tilskudd i forhold til rovdyrtallet i området, og ikke
noen utbetaling pr. dyr som blir drept av rovdyr."
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti tidligere har fått flertall for
at det gjennomføres forsøk med forebyggende og
forskningsbasert arbeid som finnes i for eksempel Abruzo, Italia. Disse
medlemmer viser til Innst. S. nr. 113 (2000-2001) hvor et
flertall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre,
vedtok følgende:
"Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøksprosjekt
med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder,
basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder
i andre land."
Disse medlemmer kan ikke se at
dette har blitt fulgt opp tilfredsstillende, og forventer at Regjeringen følger
opp dette i den varslede rovviltmeldinga. I Abruzo i Italia har
myndighetene satset stort på forebygging. Disse
medlemmer ønsker at en trekker erfaringer fra slike
prosjekter, plukker ut ett eller to områder i Norge og
tilfører betydelige ressurser for å drive forebyggende
og forskningsbasert arbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser i denne sammenheng til
at f.eks. Nordreisa kommune har søkt departementet om midler
til et prosjekt der man ansetter en ekstra person hos fylkesmannen
i Troms, men som jobber desentralisert i Nordreisa. Formålet
med prosjektet er å få en mer felles forståelse mellom
fylkesmannens miljøvernavdeling og lokalsamfunnene. Fylkesmannen
i Troms støtter prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Nordreisaprosjektet er avhengig av støtte, og disse
medlemmer foreslår at dette prosjektet skal støttes
for å gi ny kunnskap om rovdyrspørsmål,
samtidig som det kunne være en spennende distriktssatsing
av interesse for blant annet ungdom.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen støtte
Nordreisaprosjektet for å få ny kunnskap om rovdyrspørsmål
og forebyggende arbeid."
Disse medlemmer viser til Direktoratet
for Naturforvaltnings stigende oppgaver i forbindelse med bevaringen
av biologisk mangfold, og øker derfor bevilgningene under
dette kapitlet med 54 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke
post 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskade med 10 mill. kroner. Dette
medlem vil peke på at Regjeringas budsjettforslag
viser en ny og uheldig tendens når bevilgningene til rovvilterstatning øker, mens
midlene til forebyggende tiltak mot rovvilt blir redusert. Med vekst
i rovviltstamma og i rovviltskadene, er det ikke forsvarlig å redusere
innsatsen med forebyggende tiltak. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen,
slik at vi er tilbake til nivået i år 2001.
Kap. 1427 Direktoratet
for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har
avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen
av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i
forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | H, FrP
og KrF | Ap | SV | Sp |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning
(jf. kap. 4427) | 500 505 | 504 205 (+3 700) | 513 205 (+12 700) | 554 505 (+54 000) | 535 005 (+34 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 75 371 | 75 371 | 69 371 (-6
000) | 75 371 | 75 371 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 439 | 31 139
(+3 700) | 34 139 (+6
700) | 27 439 | 42 439 (+15
000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 26 405 | 26 405 | 33 905 (+7
500) | 30 405 (+4
000) | 26 405 |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner | 19 450 | 19 450 | 19 450 | 20 450 (+1
000) | 19 450 |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern | 110 295 | 110 295 | 110 295 | 122 295 (+12
000) | 110 295 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 2 100 | 2 100 | 2100 | 4 100 (+2000) | 2 100 |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 98 200 | 98 200 | 98 200 | 112 200 (+14
000) | 103 200 (+5
000) |
| 72 | Erstatninger for rovviltskader | 86 365 | 86 365 | 81 365 (-5
000) | 86 365 | 86 365 |
| 73 | Forebyggende tiltak mot
rovviltskader og omstillingstiltak | 32 000 | 32 000 | 37 000 (+5
000) | 42 000 (+10
000) | 42 000 (+10
000) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 10 170 | 10 170 | 12 670 (+2
500) | 15 170 (+5
000) | 11 670 (+1
500) |
| 75 | Internasjonale avtaler
og medlemskap | 1 010 | 1 010 | 1 010 | 1 010 | 1 010 |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentra | 6 400 | 6 400 | 8 400 (+2
000) | 10 400 (+4
000) | 9 400 (+ 3
000) |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd | 5 300 | 5 300 | 5300 | 7 300 (+2
000) | 5300 |
Det budsjetteres med 11,339 mill. kroner på dette kapitlet
for 2003, som er en økning på 3,1 pst. i forhold til
2002.
Det foreslås bevilget 219,477 mill.
kroner på dette kapitlet for 2003, som er en økning
på 3,5 pst. i forhold til 2002.
Det foreslås 2 mill. kroner til ny
post 50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid. Økningen
på post 75 Internasjonalt samarbeid med 2,6 mill. kroner
skyldes midler overført fra post 1 Driftsutgifter.
Komiteen viser til
det viktige restaureringsarbeidet som pågår på kraftstasjonen
ved Norsk vasskraft- og industrimuseum i Tyssedal, og støttar
Regjeringa sitt framlegg om at restaureringsarbeidet vert fullført
i 2003.
Komiteen vil understreka at utfordringa
med å sluttføra restaureringsarbeidet i ein operasjon,
må gje lågast moglege riggkostnader, og kvalitativt
godt resultat.
Komiteen viser til at Lyngheisenteret
er eit unikt lyngheilandskap med mellom anna fem gardsbruk som er
lagt til rette slik at publikum kan få inntrykk av drift av
kystjordbruk både i eldre tider og i dag. Det er over Miljøverndepartementets/Riksantikvarens
budsjett gitt til sammen 3 mill. kroner i støtte til etablering
av Lyngheisenteret, og senteret har også motteke midlar
frå bl.a. Kulturdepartementet/Norsk kulturråd. Komiteen er
kjent med at Lyngheisenteret har søkt om prosjektstøtte
til deltaking i EU-programmet Culture 2000/European Heritage
Laboratories, og at det er gitt positive signal frå Norsk
kulturråd og Riksantikvaren om at denne søknaden
blir innvilga.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, er også kjent med at senteret har søkt
om driftsmidler fra flere departementer, og anmoder om at departementene
sammen ser på hvilke støttemuligheter som finnes
innenfor eksisterende ordninger og budsjettmidler - slik at det
kan bli gitt en felles tilbakemelding til senteret om ivaretagelse av
fremtidig drift.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det kan se ut som Lyngheisenteret ikke får den driftsstøtte
det faktisk bør ha. Senteret har UNESCO-status og har et
globalt prisbelønna informasjonsenter om kystlandskap. Dette
medlem støtter Lyngheisenteret med 1,5 mill.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til energi- og miljøkomiteens
Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002) der et flertall, Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, viste til det arbeidet som
er gjort for å etablere Folldal gruver som et viktig nasjonalt kulturminne. Disse
medlemmer viser i denne forbindelsen til utviklingen av
NARDO-sentrene.
Komiteen er kjent
med at det er 175 vernede fartøyer i Norge pr. 2001. Komiteen er
kjent med at behovet for økonomisk støtte er stort
og økende, og viser til Riksantikvarens handlingsplan for
fartøyvern 2002-2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår at
det opprettes en ny post 74 Fartøyvern.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
foreslår derfor som del av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, at det på ny post 74 Fartøyvern
bevilges 10 mill. kroner til istandsetting, vedlikehold og sikring
av vernede fartøyer. Oppretting av ny post 74 skal ikke
ha innvirkning på bruken av midler på post 72.
Komiteen viser til
at det gjøres en særlig innsats for å bevare
de mobile og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid
i organisasjoner og lag. Det er etter komiteens syn
viktig å støtte dette arbeidet. Norge som sjøfartsnasjon
har hatt stor betydning, og en må verne et bredt og representativt
utvalg av våre verneverdige fartøyer fra ulike
tidsperioder og med ulike bruksfunksjoner.
Komiteen vil spesielt vise til
det omfattende og helt nødvendige arbeidet som er gjort
med skonnerten "Anna Rogde" og som har medført økonomiske
problemer for stiftelsen. "Anna Rogde" er den eneste seilskuten
i Nord-Norge, og har et dårligere marked for inntjening
pga. lengre vinter og kort sommersesong.
Komiteen er kjent med DS Skibladners økonomiske
situasjon. Skibladner mottok tidligere driftsstøtte fra
Samferdselsdepartementet på kr 70 000 pr. år fordi
båten er et offentlig rutegående transportmiddel. En
av årsakene til at det i de senere år stadig har
blitt vanskeligere å drive fartøyet, er økende
vedlikehold og at det stadig blir strengere krav fra myndighetene
med hensyn til sikkerhet, miljøvern o.l. Komiteen vil spesielt
vise til at Skiblader er et rutegående fartøy,
og at driften i all hovedsak finansieres ved tilskudd fra kommuner
og fylkeskommuner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartienes og Fremskrittspartiets
medlemmer i energi- og miljøkomiteen, hvor det er foreslått å redusere
post 21 Spesielle driftsutgifter med 1,3 mill. kroner for å skape
rom for de prioriterte satsingene på PCB-opprydning og
gyrobekjempelse. Denne posten vil med dette utgjøre kr
25 850 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
skatte- og avgiftssystemet bør stimulere til privat verneinnsats
for å sikre bredde og mangfold i bygningsarven. Etter disse
medlemmers syn skal ikke eier betale skatter og avgifter
for restaurering og vedlikehold av fredede og verneverdige objekter.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med regjeringspartiene, og slutter seg til regjeringspartienes budsjettforslag. Disse
medlemmerhenviser for øvrig
til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknaden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke
viktigheten av at kulturminnet Steinvikholm blir vedlikeholdt, uavhengig av
om operadriften opprettholdes eller ikke. Steinvikholm er senmiddelalderens
viktigste kulturminne i Norge. Borgen er en av Norges fire riksborger,
reist av erkebiskop Olav Engelbrektsson 1524-1527, og er den første
borgen som ble bygget i Norden for kanonforsvar. Ingen andre har
beholdt så mye av sin opprinnelige form.
Flertallet er derfor glade for
at Regjeringen har fulgt opp dette i forslaget til budsjett for
2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet forventer at
Regjeringen også i kommende budsjetter setter av penger
til videre restaurering av borgen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil be om at det innarbeides
et grunnbeløp til vedlikehold av Steinvikholm i revidert
budsjett, med tanke på en langsiktig støtte til
dette i minimum fem år.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til det store behov for å ivareta de nasjonale tekniske
og industrielle kulturminnene, samt behovet for å øke
tilskuddene til såvel fartøyvernsentrene som til
konkrete restaureringsprosjekter for båter og skip, som
f.eks. SDS Hansteen. Disse medlemmer styrker derfor
denne posten med 7 mill. kroner.
Kap. 1429 Riksantikvaren:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag
(i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | H, FrP
og KrF | Ap | SV | Sp |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 219 477 | 228 177 (+8 700) | 215 177 (-4 300) | 227 477 (+8 000) | 230 977 (+11 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 73 790 | 73 790 | 70 790 (-3
000) | 73 790 | 73 790 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 150 | 25 850 (-1
300) | 25 850 (-1
300) | 27 150 | 27 150 |
| 50 ny | Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 | 2 000 |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevarings-verdige kulturminner og kulturmiljøer | 107 684 | 107 684 | 107 684 | 114 684 (+7
000) | 109 184 (+1
500) |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak | 5 453 | 5 453 | 5 453 | 6 453 (+1
000) | 5 453 |
| 74 ny | Fartøyvern | 0 | 10 000 (+10
000) | 0 | 0 | 10 000 (+10
000) |
| 75 | Internasjonalt samarbeid | 3 400 | 3 400 | 3 400 | 3 400 | 3 400 |
Det budsjetteres med 4,029 mill. kroner på dette kapitlet
for 2003, som er en økning på 3,9 pst. i forhold til
2002.
Det foreslås bevilget 6,500 mill. kroner
på dette kapitlet for 2003, som er et nyopprettet kapittel.
Norsk kulturminnefond ble opprettet etter Stortingets behandling
av St.prp. nr. 63 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at det også utover
kulturminnefondet er funnet rom for ytterligere satsing på tilskudd
til kulturminner. Tilskuddsposten er økt med 3 mill. kroner
i 2003. I 2002 ble posten styrket med til sammen 15 mill. kroner,
dvs. 10 mill. kroner fra en satsing regjeringen Stoltenberg hadde
lagt inn som egen post, og 5 mill. kroner i økning i Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet har merket seg at av
avkastningen på 6,5 mill. kroner, skal kulturminnefondet
bruke hele 1,5 mill. kroner til administrasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet sier seg fornøyd
med at Norsk kultuminnefond nå blir etablert. Det er imidlertid
bare 5 mill. kroner til disposisjon for kulturminnetiltak første året. Dette
er svært lite sett i forhold til utfordringene i kulturminnevernet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at dette er etableringskostnader
med sikte på å forvalte en langt større
fremtidig avkastning, og at Regjeringen i fremtidige budsjett vil
fremme forslag om å øke fondskapitalen betraktelig.
Disse medlemmer ber Regjeringen
komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en sak om styrking
av kulturminnefondet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
at kap. 1432 post 1 reduseres med 0,5 mill. kroner og at post 50 økes
med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er nødvendig å øke de direkte tilskuddene
på dette kapitlet, slik at det er mulig å opprettholde
et visst nivå på arbeidet med å sikre
viktige kulturminner. Disse medlemmer øker
derfor bevillingen med 13 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Regjeringa foreslår å vente til revidert
nasjonalbudsjett med å vurdere å øke
kapitalen i Norsk kulturminnefond. Dette medlem ønsker å bygge
opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør
i kulturminnevernet og foreslår å øke
fondskapitalen med 200 mill. kroner allerede fra nyttår.
En raskere oppbygging av kapitalen i fondet, slik dette medlem foreslår,
vil gi den nye organisasjonen mer penger til vernearbeid på et
tidligere tidspunkt.
Kap. 1432 Norsk kulturminnefond:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | H , FrP
og KrF | Ap | SV | Sp |
1432 | | Norsk
kulturminnefond (jf. kap. 4432) | 6 500 | 6 500 | 6 500 | 19 500 (+13 000) | 6 500 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 500 | 1 500 | 1 000 (-
500) | 2 500 (+1
000) | 1 500 |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 5 000 | 5 000 | 5 500 (+500) | 17 000 (+12
000) | 5 000 |
Det budsjetteres med 6,500 mill. kroner på dette kapitlet
for 2003, som er et nyopprettet kapittel.
Det foreslås bevilget 605,744 mill.
kroner på dette kapitlet for 2003, som er en reduksjon
på 1,2 pst. i forhold til 2002.
Post 1 Driftsutgifter foreslås redusert
med 8,191 mill. kroner som følge av at ansvaret for Statens
beredskap for akutt forurensning er overført til Kystverket.
Ny post 21 Spesielle driftsutgifter skal dekke utgifter SFT kan
få ved å måtte fjerne spesielle typer
avfall. Post 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet foreslås økt
med 21,114 mill. kroner. Ny post 78 foreslås bevilget med 40
mill. kroner for å stimulere energiutnyttelse fra anlegg
som sluttbehandler avfall.
Komiteen vil understreke
prinsippet om at forurenser betaler. Det er likevel nødvendig
med en styrket satsing på oppryddingstiltak som har som
mål å rydde opp i forurensninger som medfører
helseskader, alvorlig forurensing eller andre alvorlige miljøulemper.
Komiteen viser til det arbeidet
som pågår i forbindelse med implementering av
EUs rammedirektiv for vann, og finner det nødvendig å påpeke
at dette er krevende og at ressurser må sikres slik at
SFT har den nødvendige kompetanse. Komiteen ber
Regjeringen å orientere om dette arbeidet i forbindelse
med revidert budsjett, eventuelt også vurdere om det er
nødvendig med å tilføre ytterligere midler
for å sikre implementeringen.
Komiteen ser positivt på at
innsatsen i opprydningen i PCB- og tungmetall-forurensingen styrkes,
men ber om at innsatsen økes ytterligere i kommende budsjetter
i tråd med SFTs anslag og strategiplaner for oppryddingsarbeidet.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
ved en regnefeil skapte usikkerhet ved SFTs faktiske innsats på dette
området, men konstaterer at denne feilen nå er rettet
opp.
Komiteenviser
til at PCB er en av våre farligste miljøgifter.
Utslipp av PCB ble forbudt i 1980. Likevel er det fortsatt PCB i
bl.a. sedimenter i fjordbunner, havner og fyllinger. I dag er det
vanlig å finne høye konsentrasjoner av én
eller flere miljøgifter i bunnsedimentene i nærheten
av større befolkningskonsentrasjoner og betydelig industrivirksomhet.
Forurensede sedimenter og fortsatte tilførsler fra kilder
på land, gjør at fisk og skalldyr mange steder inneholder
så høye konsentrasjoner av miljøgifter
(bl.a. PCB) at myndighetene fraråder folk å spise
denne sjømaten. I et tjuetalls fjorder og havnebassenger
er det funnet meget høye PCB-nivåer i sedimentene.
Komiteen viser til at oppryddingen
av forurenset sjøbunn er svært kostnadskrevende.
I en strategirapport fra 2000 anslår SFT at arbeidet med å rydde
opp i forurenset sjøbunn i fjordene i Norge vil koste om
lag 25 mrd. kroner. SFT arbeider med pilotprosjektet og samler underlag
og erfaring for å lede og samordne dette opprydningsarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
foreslår at det settes av 5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag i post 39 Opprydningstiltak for å rydde opp i gamle
PCB-synder.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartienes og Fremskrittspartiets medlemmer i energi-
og miljøkomiteen, hvor det er foreslått å redusere
post 1 Driftsutgifter med 1,3 mill. kroner for å skape
rom for de prioriterte satsingene på PCB-opprydning og
gyrobekjempelse. Denne posten vil med dette utgjøre 182
962 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
ha handlekraft i oppryddingen etter gamle miljøsynder.
Miljøgifter representerer et betydelig forurensningsproblem
i norske fjordområder. Utslipp fra industri, annen næringsvirksomhet
og husholdning har gjennom mange tiår blitt avsatt på sjøbunnen.
Regjeringen foreslår å bevilge 45 mill. kroner, samt
en bestillingsfullmakt på 20 mill. kroner til opprydding
av gammel PCB-forurensning. Disse medlemmer påpeker
at med et slikt tempo i opprydningen vil det gå mange tiår
før norske fjorder er fri for PCB. Disse medlemmer vil
prioritere denne opprydding sterkere.
Disse medlemmer vil derfor for
2003 sette av 100 mill. kroner utover det Regjeringen har gjort
til opprydding av miljøgiften PCB på post 50 under
kap. 1441. Arbeidet med oppryddingen ledes av Statens forurensningstilsyn,
som har laget en prioriteringsliste over forurensede fjorder og
havneområder. Økningen for 2003 foreslås
fordelt på allerede identifiserte sentrale, fylkesvise
og kommunale oppryddingsprosjekter og pilotprosjekter. Bevilgningen
for 2003 må anses som et første trinn i en offensiv
opptrappingsplan i tilskuddene som kan sørge for at oppryddingen
skjer så raskt og effektivt som mulig. Disse medlemmer viser
til Miljøverndepartementets brev til komiteen av 3. desember
2002 hvor det listes opp en rekke punkter som kan forseres for å påvirke
fremdriften i arbeidet. Regjeringen erkjenner i dette brevet at
det vil være et økende statlig budsjettbehov i årene
fremover. Med henvisning til at Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved om det er realistisk å nå målet om
opprydding av de mest forurensede områdene innen 2005. Disse
medlemmer minner om at de politiske målsetningene
for opprydding av forurenset grunn er endret flere ganger, og at
tidsfristen satt i 1992 om gjennomføring 2000 måtte
utsettes til 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det bør iverksettes
en opptrappingsplan for opprydding og oppfordrer Stortinget til å vise
miljømessig handlekraft for å rydde opp i gamle
miljøsynder.
Disse medlemmer ønsker
en slik opptrappingsplan og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av 2003 presentere en opptrappingsplan som gjør det realistisk å innenfor
en 10-årsperiode å fjerne PCB- og tungmetallholdige
sedimenter fra norske havner og fjorder."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at klimagassene hydrofluorkarboner
(HFK) og perfluorkarboner (PFK) allerede er avgiftsbelagt for å redusere utslippene
og gi incentiv til overgang til mer miljøvennlige alternativer.
For å stimulere til ytterligere reduksjon, mener flertallet at
det bør innføres en ny refusjonsordning for innsamling
og resirkulering av disse stoffene. En slik ordning vil utgjøre
om lag 4 mill. kroner årlig, og bør dekkes innen
post 76 Refusjonsordninger - som allerede inneholder refusjonsordninger
for smøreolje og trikloreten. Erfaringene fra tidligere år
viser at det er rom for den omtalte refusjonsordningen for HFK og
PFK uten at bevilgningene på posten økes.
Det er store globale utfordringer
knyttet til det høye uttaket av naturressurser. Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener
avfallshåndtering etter avfallshierarkiet er det mest miljøvennlige
og bestemmende for avfallshåndteringen, som bør
ha som overordnet mål at den totale avfallsmengden generelt
skal reduseres. Avfallshierarkiet bør være som
følger:
Disse medlemmer mener at en bærekraftig
og langsiktig avfallspolitikk bedre oppnås ved for eksempel å skjerpe
grenseverdiene for utslipp i tråd med den teknologiske
utviklingen. Og ved å sørge for lavere totale
utslipp fra forbrenning ved å mer aktivt styre avfallet
bort fra denne behandlingsformen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er behov for en mer aktiv politikk når det gjelder
materialgjenvinning. Disse medlemmer viser til svarbrev
fra miljøvernminister Børge Brende datert 28.
november 2002, der det fremkommer at det årlig oppstår
110 000 tonn klesavfall. Samtidig er klesavfall en ressurs som bl.a.
kan brukes til produksjon av miljøvennlig isolasjon. Disse
medlemmer viser til at SFT innen 1. mars 2003 skal legge
frem en strategi for behandling av alt nedbrytbart avfall. Disse
medlemmer ber om at departementet kommer tilbake med konkrete
forslag om materialgjenvinning i oppfølgingen av denne
strategien.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti understreker at det må tilstrebes
en avfallspolitikk der ombruk og gjenvinning er det primære,
forbrenning det sekundære, mens deponering må være
det siste alternativet for behandling av avfall.
Disse medlemmer understreker
at avgasser fra avfallsdeponier står for ca. 7 pst. av
de samlede klimagassutslippene i Norge, og at det er et viktig mål å få redusert
disse. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i
St.meld. nr. 15 (2001-2002) - tilleggsmeldingen til klimameldingen
- gikk inn for å redusere utslippene av klimagasser, bl.a.
ved å legge opp til økt bruk av avfall som energikilde
til erstatning for fossilt brensel. Spillvarme fra forbrenningsanlegg,
deponigass m.m. er videre viktige energikilder i den miljøvennlige
omleggingen av energiforsyningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
arbeide for en rasjonell, miljøvennlig og effektiv håndtering
av avfall fra husholdninger og bedrifter. Disse medlemmer mener
at avfall i størst mulig grad bør brennes i moderne
forbrenningsanlegg der varmen nyttiggjøres til oppvarming
av vann, til fjernvarme eller til elektrisitetsproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet understreker at i prinsippet skal intet
våtorganisk avfall forbrennes fordi energimengden for det
første er liten, og at store mengder fosfor brukes i kunstgjødsel.
Dette er næringsstoffer som bør tilbakeføres
til naturen. Matjorda begynner allerede å bli utarmet og
innholdet av organisk materiale og næringsstoffer i matjorda
er synkende.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen å avstå fra å gjennomføre den
foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgiften for avfall,
men komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert budsjett
for 2003."
Disse medlemmer ønsker
at Regjeringen kommer tilbake til saken i forbindelse med revidert
budsjett med forslag til en plan for nasjonal styring og planlegging
knyttet til etablering og bruk av forbrenningsanlegg samt tiltak
for at intet våtorganisk avfall forbrennes. Disse
medlemmer understreker at avfallsbehandlingen må tilstrebe
et avfallshierarki der ombruk og gjenvinning er det primære,
forbrenning det sekundære, mens deponering må være
det siste alternativ for behandling av avfall. Forbrenningsanlegg
bør kun ha en begrenset plass i avfallsbildet.
Disse medlemmer understreker
at utnyttelse av metangass til energiformål fra eksisterende
avfallsdeponier er positivt i et energi- og miljøperspektiv,
og at det bør stimuleres til økt utnyttelse av
dette.
Disse medlemmer anser ikke at
den foreslåtte endringen for å bidra til at avfallsforbrenning
vil få en begrenset rolle og ikke konkurrere med ombruk
og gjenvinning.
Disse medlemmer mener at den
foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgiften ikke forebygger
mot mulig overetablering av forbrenningsanlegg, tvert imot.
Endringsforslaget vil føre til mer
søppelforbrenning i Norge. Et tilskudd til energiproduksjon
vil ha samme effekten. Dette er ikke gunstig i et miljøperspektiv. Hensikten
med en avgift på forbrenning bør være å styre
avfallet unna denne behandlingsformen og mot avfallsreduksjon, ombruk
og materialgjenvinning. En for omfattende avfallsforbrenning vil
kunne være til hinder for å nå hovedmålet
om avfallsreduksjon og for materialgjenvinning. Det er derfor viktig
med klare rammebetingelser, som forebygger mot mulig overetablering
av forbrenningsanlegg.
Den foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgiften på avfall
strider etter disse medlemmers oppfatning mot en
bærekraftig og langsiktig avfallspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
med den foreslåtte avgiften vil det gis et incentiv til
fram å brenne store mengder avfall, bare det gir lite utslipp
per mengde. Gevinsten ved rensing av utslipp kan følgelig
bli motvirket og utslippene kan til og med økes ved økt omfang
av forbrenning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at energi- og miljøkomiteen
om kort tid skal behandle Ot.prp. nr. 87 (2001-2002) om forurensningsloven.
Det vil derfor være rett å utsette dette nå.
Hele sluttbehandlingsregimet må sees i sammenheng med foreslåtte endringer
i forurensningsloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser også til at Regjeringens
forslag til endringer i sluttbehandlingsavgiften medfører
større samsvar mellom avgiften og miljøkostnadene
knyttet til sluttbehandling av avfall, samtidig som tilskuddet til
utnytting av energi fra sluttbehandlingsanlegg vil stimulere til
energiutnyttelse fra avfall. Begge disse endringene er således
i tråd med det finanskomiteen ba om i Budsjett-innst. S.
nr. 1 (2000-2001).
Disse medlemmer har merket seg
at tilskuddsordningen blir notifisert til ESA, og at Regjeringen
derfor tar forbehold om ESAs godkjenning. Disse medlemmer forutsetter
at ordningen er vurdert å være i samsvar med EØS-regelverket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
enig i at det er behov for en omlegging av avgiften for sluttbehandling
av restavfall som benyttes til energigjenvinning, da dagens avgiftssystem
er et hinder for etablering av anlegg som vil være både økonomisk
og miljømessig fornuftige.
Disse medlemmer viser til at
det er reist flere innvendinger mot den ordningen Regjeringen har
lagt fram. Ordningen krever blant annet godkjenning av ESA, og den
foreslåtte ordningen fjerner ikke forskjellen mellom kommunale
forbrenningsanlegg og industriens forbrenningsanlegg, en forskjellsbehandling
som ESA vurderer å åpne sak mot Norge i forhold
til.
Disse medlemmerviser
videre til at en ordning med avgift på utslipp, kombinert
med tilskudd for produsert energi er administrativt mer krevende
enn en ordning hvor avgiften pr. tonn restavfall som forbrennes,
avtrappes etter energigjenvinningsgrad, jf. forslaget i Dokument
nr. 8:68 (2001-2002). Disse medlemmer mener en slik
ordning ville være enklere å praktisere, den vil
fjerne forskjellsbehandlingen mellom kommunale anlegg og tilsvarende
anlegg i industribedrifter, samt at den ikke vil trenge godkjennelse
fra ESA.
På bakgrunn av at forslaget i Dokument
nr. 8:68 (2001-2002) ikke fikk tilslutning fra et flertall i Stortinget,
vil disse medlemmer slutte seg til Regjeringens forslag
nå, slik at en omlegging av dagens ordning ikke forsinkes
ytterligere.
Disse medlemmer er enig i at
avgiftssystemet for deponier også bør utformes
slik at det inneholder incitament for energiutnyttelse av metangass
fra eksisterende deponier som tilfredsstiller krav om sigevannsoppsamling
og metangassuttak, slik at det blir økonomisk grunnlag
for å etablere slike anlegg, og derved redusere utslippet
av klimagasser og utnytte mulighetene for energigjenvinning.
Disse medlemmer vil understreke
at det må foretas en konkret risikovurdering av utslipp
av sigevann fra anlegg som ikke oppfyller kravet om dobbelt bunn-
og sidetetting slik at anlegg med tilfredsstillende tetting kan
komme inn under laveste avgiftssats.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
som målsetting å sikre en raskere utskifting av
den norske bilparken, noe som vil medføre nye og sikrere
biler som også forurenser mindre. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått å heve
vrakpanten for bilvrak fra 1 500 kroner til 3 000 kroner, og har
som målsetting de neste årene å få vrakpanten
til 6 000 kroner pr. vrak.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en sak med det formål å øke utskiftningstakten
av den norske bilparken."
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med regjeringspartiene, og slutter seg til Regjeringens budsjettforslag. Disse
medlemmerhenviser for øvrig til
sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknaden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at aksjon Jærvassdrag så langt har ført
til gode resultater i form av reduserte næringsutslipp
til vann og vassdrag, og at det er nødvendig å bevilge
mer penger til dette formålet. Derfor vil flertallet øke
post 65 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke
tilskuddet til helhetlig vannforvaltning med 3 mill. kroner. Disse
midlene er ment for de konkrete prosjektene i Jærvassdraget,
Halden og Vannsjø i Østfold. Disse medlemmer reduserer
post 1 Driftsmidler med 11,3 mill. kroner, og kap. 1441 bevilges
med i alt 557,444 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet registrerer at Regjeringa ikke vil bidra
til Aksjon Jærvassdrag i 2003, på tross av at
forurensning av vassdrag er et betydelig miljøproblem i
dette området. "Aksjon Jærvassdrag" har vært
et foregangsprosjekt som har hatt som mål å bedre
vannkvaliteten i vassdragene på Jæren. Disse
medlemmer vil støtte aksjonens viktige arbeid videre,
og bevilger 1 mill. kroner øremerket dette prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet kan ikke se at
det er satt av midler til å sette fokus på at
2003 er FNs vannår, og mener dette er nødvendig.
Forurensing av vassdrag forårsaker store problemer flere
steder i Norge, som f.eks. Halden, Hobøl/Vannsjø-
og i Jærvassdragene. Å ta et krafttak i forbindelse
med vannåret er derfor på sin plass.
Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | H, FrP
og KrF | Ap | SV | Sp |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn
(jf. kap. 4441) | 605 744 | 611 444 (+4 700) | 557 444 (-8 300) | 720 774 (+115 000) | 566 744 (-39 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 184 262 | 182 962 (-1
300) | 172 962 (-11
300) | 184 262 | 184 262 |
| 21 ny | Spesielle driftsutgifter | 450 | 450 | 450 | 450 | 450 |
| 39 | Opprydningstiltak | 45 880 | 50 880 (+5
000) | 45 880 | 190 880 (+145
000) | 45 880 |
| 65 | Tilskudd til helhetlig
vannforvaltning | 3 000 | 4 000 (+1
000) | 6 000 (+3
000) | 13 000 (+10
000) | 4 000 (+1
000) |
| 73 | Tilskudd til biloppsamlingssystemet | 118 900 | 118 900 | 118 900 | 118 900 | 118 900 |
| 75 | Utbetaling av pant for
bilvrak | 151 252 | 151 252 | 151 252 | 151 252 | 151 252 |
| 76 | Refusjonsordninger | 50 000 | 50 000 | 50 000 | 50 000 | 50 000 |
| 77 | Tilskudd til innsamling
av PCB-
holdige isolerglassruter | 12 000 | 12 000 | 12 000 | 12 000 | 12 000 |
| 78 ny | Tilskudd til energiutnyttelse
fra avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall | 40 000 | 40 000 | 40 000 | 0 (-40
000) | 0 (-40
000) |
Det budsjetteres med 55,146 mill. kroner på dette kapitlet
for 2003, som er en reduksjon på 1 pst. i forhold til 2002.
Tidligere post 2 Inntekter, SFTs beredskaps-
og kontrollavdeling i Horten, er overført til Kystverket,
Fiskeridepartementet, jf. kap. 4062.
Det foreslås bevilget 14,640 mill.
kroner på dette kapitlet for 2003, som er en økning
på 19,9 pst. i forhold til 2002.
Post 1 Driftsutgifter foreslås styrket
med 2 mill. kroner til elektronisk innmelding av informasjon til
registeret.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Produktregisterets
bevilgning øker med 2 mill. kroner for å sikre
effektive, elektroniske systemer for innmelding av helse- og miljøfarlige
stoffer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at komiteen har Ot.prp. nr. 116 (2001-2002) til behandling,
og vil komme tilbake til spørsmål knyttet til
miljøinformasjon i forbindelse med dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Stortinget behandler ratifisering av Århus-konvensjonen,
og at komiteen har en ny lov om retten til miljøinformasjon
til behandling. På spørsmål fra Sosialistisk
Venstrepartis finansfraksjon om Miljøverndepartementet
mener at man i budsjettet i tilstrekkelig grad har tatt høyde
for den nye miljøinformasjonsloven, svarer departementet
(17. oktober 2002) at forslaget ikke er "antatt å medføre
vesentlige økonomiske konsekvenser". Retten til miljøinformasjon
vil berøre retten til informasjon om produkter egenskaper
og innhold, herunder også helse- og miljøfarlige
kjemikalier.
Disse medlemmer vil med utgangspunkt
i Innst. S. nr. 21 (2002-2003) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes kontroll
med helse- og miljøfarlige kjemikalier og forslaget til
ny lov om retten til miljøinformasjon, sette spørsmålstegn
ved om det er avsatt tilstrekkelig med midler for å skaffe
den nødvendige oversikten over kjemikaliebruken i inngår
i faste bearbeidede produkter som Produktregisteret bidrar til,
samt bidra til at dette er informasjon som allmennheten får
tilgang til, jf. lovens foreslåtte formålsparagraf.
Kap. 1444 Produktregisteret:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag
(i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | H, FrP
og KrF | Ap | SV | Sp |
1444 | | Produktregisteret | 14 640 | 14 640 | 13 640 (-1 000) | 15 640 (+1 000) | 14 640 |
| 1 | Driftsutgifter | 14 640 | 14 640 | 13 640 (-1
000) | 15 640 (+1000) | 14 640 |
Det foreslås bevilget 349,254 mill.
kroner på dette kapitlet for 2003, som er en økning
på 3,3 pst. i forhold til 2002.
Komiteen viser til
at hovedoppgaven for Statens kartverk er å bygge og vedlikeholde
en nasjonal geografisk infrastruktur og legge til rette for enkel
og effektiv tilgang til kart og karttjenester. Det må være
et mål at kartverket må ligge i forkant av den
fornying som skjer i offentlig sektor. Dette vil kreve omstillinger i
kartverkets organisasjon og omfattende arbeid med tilrettelegging
av digitale data som er tilpasset den stadig raskere teknologiske
utviklingen.
Komiteen viser til at både
offentlige institusjoner og næringslivet tilkjennegir et økende
behov for lett tilgjengelig og standardisert digital informasjon,
og det er generelt ventet en sterk økning av samfunnets
krav til stedfestet informasjon i årene som kommer. En
godt utbygd infrastruktur for geodata vil bidra til effektivisering
av offentlig forvaltning og privat sektor, en sikrere ferdsel samt økt
verdiskapning i samfunnet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at ved behandlingen av statsbudsjettet
for 2002 ble Statens kartverk kuttet med 38 mill. kroner til 338
mill. kroner.
Flertallet viser til at kuttet
i sin helhet rammet landkartleggingen fordi den forserte sjøkartleggingen av
norskekysten skulle skjermes. Men kuttet rammet også den
private GIS-bransjen som er avhengig av oppdrag fra Kartverket. Flertallet viser
til at under budsjettbehandlingen for 2002 ba et flertall bestående
av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet om at situasjonen til Statens Kartverk ble gjennomgått
i forbindelse med revidert statsbudsjett 2002. Det ble derfor plusset
på 20 mill. kroner til kartverket i revidert nasjonalbudsjett.
Flertallet viser til at Stortinget
den gangen understreket at det var viktig å tilføre
karverket økte midler for å opprettholde produksjonen
av et landsdekkende digitalt kartgrunnlag, en produksjon som i stor
grad skjer gjennom samfinansiering med kommuner og andre statlige
etater (geovekstsamarbeidet).
Flertallet viser til at i statsbudsjettet
for 2003 er påplussingen fra revidert ikke videreført.
Nivået er lagt på det samme som fjorårets
bevilgning, 338 mill. kroner pluss 11 mill. kroner i kompensasjon
for økninger i faste kostnader. Også i 2003 skal
sjøkartleggingen skjermes.
Flertallet mener at med et slikt
kutt vil det gå mange år før Norge vil
få et fullstendig moderne digitalt kartgrunnlag for landområdene.
De opprinnelige planene var at mesteparten skulle være
på plass i 2006.
Flertallet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2001-2002), hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet skriver:
"Flertallet ber på denne bakgrunn Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en egen melding om kart og geodata."
Flertallet konstaterer at dette
ikke er fulgt opp av Regjeringen. Flertallet viser
til brev fra statsråden til komiteen 14. november 2002,
der det fremgår at Regjeringen ikke vil følge
opp flertallets krav.
Flertallet viser til at Statens
kartverk og bransjen er inne i en omfattende omstillingsfase organisatorisk og
oppgavemessig. Derfor mener flertallet at det er nødvendig
med en egen stortingsmelding for å få en grundig
gjennomgang mht. Statens kartverks fremtidige oppgaver, organisering
og økonomi.
Med denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en egen stortingsmelding om kart og geodata innen vårsesjonen 2003.
Inntil en slik melding er fremmet for Stortinget, endres ikke Statens
kartverks organisering og drift."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettdebatten
i fjor ble varslet at Regjeringen ville komme tilbake til Statens
kartverks økonomi i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Det ble redegjort for Statens kartverks situasjon i St.prp. nr.
63 (2001-2002), og foreslått en påplussing på 20
mill. kroner til landkartlegging. Dette forslaget fikk Stortingets
tilslutning.
Disse medlemmer viser også til
at departementet i budsjettproposisjonen redegjør for kart-
og geodatapolitikken og omstillingsprosessen i Statens kartverk.
Omstillingen vil innebære at organisasjonen innrettes mot å løse
de høyest prioriterte oppgavene, en reduksjon i antall
fylkeskartkontorer, overføring av tinglysingen til Statens
kartverk, og justering av bemanningen på andre områder. Disse
medlemmer legger til grunn at Statens kartverk med en slik omstilling
kan løse sine prioriterte oppgaver innenfor gjeldende budsjettrammer. Disse
medlemmer er også tilfreds med at det legges opp
til å holde den fremdriften som er satt for digital sjøkartlegging,
og at det for å sikre fremdriften er lagt opp til en bestillingsfullmakt
på 90 mill. kroner.
Disse medlemmer viser også til
at departementet vurderer å skille ut de markedsrettede
aktivitetene i Statens kartverk i en egen enhet, og at en rapport
om statens prispolitikk for geodata vil foreligge før nyttår. Disse
medlemmer understreker at Regjeringen vil holde Stortinget
orientert om resultatet av omstillingene i Statens kartverk, og
ser på den bakgrunn ikke behov for en egen stortingsmelding
om kart og geodata.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke
bevilgningen på post 21 Betaling for statsoppdraget med
20 mill. kroner.
Kap. 1465 Statens kjøp
av tjenester i Statens kartverk: Oversikt over de postene der partiene
har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket
i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | H, FrP
og KrF | Ap | SV | Sp |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens
kartverk | 349 254 | 349 254 | 349 254 | 359 254 | 369 254 |
| 21 | Betaling for statsoppdraget | 349 254 | 349 254 | 349 254 | 359 254 (+10
000) | 369 254 (+20
000) |
Det budsjetteres med 9,896 mill. kroner på dette kapitlet
for 2003, som er tilsvarende saldert budsjett for 2002.
Det foreslås bevilget 0,850 mill. kroner
på post 70 Rentestøtte under dette kapitlet for
2003, som er en reduksjon på 15 pst. i forhold til 2002.
Post 90 Statens miljøfond, lån,
behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
Regjeringens forslag, og har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti synes
det er beklagelig at Regjeringen ikke ønsker å videreføre
Statens Miljøfond, et fond som i sin tid ble opprettet
med støtte fra samtlige politiske partier, med unntak av
Fremskrittspartiet. Formålet med fondet har vært å sikre
finansiering av prosjekter med positiv miljøeffekt som
ikke ville blitt finansiert utfra rent bedriftsøkonomiske
kriterier. Disse medlemmer ser fortsatt dette behovet,
og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
hvor kap. 2422 er foreslått økt med 40 mill. kroner.
Kap. 2422 Statens miljøfond
(unntatt post 90): Oversikt over de postene der partiene har avvikende
forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av de poster
under kapitlet som komiteen har til behandling. Tallet i parentes
viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | H, FrP
og KrF | Ap | SV | Sp |
2422 | | Statens
miljøfond | 850 | 850 | 850 | 40 850 | 850 |
| 70 | Statens miljøfond,
rentestøtte | 850 | 850 | 850 | 40 850 (+40
000) | 850 |
Det budsjetteres med 9,000 mill. kroner på dette
kapitlet for 2003, som er en økning på 38,5 pst.
i forhold til 2002.
Kap. 5621 Statens miljøfond,
renteinntekter: Oversikt over de postene der partiene har avvikende
forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle
poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold
til Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | H, FrP
og KrF | Ap | SV | Sp |
5621 | | Statens
miljøfond, renteinntekter | 9 000 | 9 000 | 9 000 | 9 000 | 9 000 |
| 80 | Renteinntekter | 9 000 | 9 000 | 9 000 | 9 000 | 9 000 |