Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til forliket i finanskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. I
(2003-2004), og legger til grunn følgende omprioriteringer
i forhold til Regjeringens budsjettforslag:
– Antallet
tiltaksplasser økes første halvår 2004 innenfor
en ramme på 340 mill. kroner.
– Perioden for arbeidsgivers lønnsplikt
under permittering reduseres fra 30 til 10 dager. Kostnad: 190 mill.
kroner.
– Perioden for midlertidig utvidelse
av permitteringsordningen utvides for alle bransjer frem til 1. juli 2004.
Kostnad: 70 mill. kroner.
– Forslaget om midlertidige ansettelser
behandles ikke av Stortinget som sak knyttet til statsbudsjettet
for 2004.
– Lånerammen for oppussing
av skolebygg utvides med 1 mrd. kroner.
– Lånerammen for Husbanken
utvides med 1 mrd. kroner.
– Rammen til SND-programmer utvides
med 150 mill. kroner.
– Kommunesektorens frie inntekter økes
med 2 mrd. kroner.
– Redusert bevilgning til UDI
og tiltak knyttet til flyktninger med til sammen 33 mill. kroner.
– Redusert bevilgning til Sametinget
med 2 mill. kroner.
– Redusert bevilgning til regional
utvikling med 20 mill. kroner.
– Redusert bevilgning til bolig-
og miljøtiltak med 10 mill. kroner.
Flertallet viser til avtale inngått
mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i kommunalkomiteen. Flertallet viser
til at Arbeiderpartiet med dette vil stemme subsidiært
for Høyres og Kristelig Folkepartis forslag til rammedisponering
som er i tråd med budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finanskomiteen,
med de endringer som fremgår nedenfor:
– Bevilgningen
til industriinkubatorer på kap. 552 post 72 økes
med 6 mill. kroner.
– Kap. 551 post 60 reduseres med
1 mill. kroner.
– Kap. 552 post 21 reduseres med
1 mill. kroner.
– Kap. 552 post 72, utenom bevilgningen
til industriinkubatorer reduseres med 2 mill. kroner
– Kommunal- og regionaldepartementet
og underliggende etaters driftsbudsjetter (post 1) reduseres med
2 mill. kroner. Dette dekkes foreløpig inn med en reduksjon
på 2 mill. kroner under kap. 2412 post 1. Endelig fordeling
foretas i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
Flertallet viser til at avtalen
videre omfatter fellesmerknader under følgende
punkter i budsjettinnstillingen: 2.6.7, 2.6.10, 2.6.18, 4.2.6, 4.4.2,
4.5.5, 4.6.5 og 4.7.4.
Flertallet viser videre til at
det i forhandlingene er blitt drøftet ulike områder
hvor avtalepartene har konkludert med å ha egne særmerknader.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietvil gi uttrykk for
at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
har gjort et usosialt budsjett med klart høyrepreg, litt
mindre usosialt. Omfanget av endringene er imidlertid beskjedent,
og langt fra tilstrekkelige til å fjerne Høyre-stempelet.
Disse medlemmer registrerer at
avtalen har gitt en noe sterkere satsing på tiltak som
kan få folk i arbeid. Flere tiltaksplasser, økte
ressurser til kommunene, mindre omfattende endringer i permitteringsreglene
og noen næringsrettede tiltak med begrenset omfang, endrer
budsjettet i riktig retning. Omfanget av de ulike sysselsettingstiltakene
er likevel vesentlig mindre enn behovet, i dagens situasjon.
Disse medlemmer understreker
at økningen i kommunenes frie inntekter knapt dekker forventet nedgang
i skatteinntekter neste år. Det betyr at de økonomiske
problemene i kommunene fortsetter. Kvaliteten på tjenestetilbudet
vil de færreste merke noen forskjell på.
Disse medlemmer er svært
skuffet over at Arbeiderpartiet har godtatt Regjeringens forslag
om ny momskompensasjonsordning i kommunesektoren som de ellers sier
at de er prinsipielt imot. Dette er en gammel og viktig kampsak
for Høyre, og en strukturendring for konkurranseutsetting.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at frykt for regjeringsskifte fra budsjettpartenes side, gjør
at den sittende Regjering hangler videre. Mangelen på politisk
retning er påtrengende. Disse medlemmer understreker
sterkt behovet for flertallsstyre. Dersom Norge skal bli kvitt arbeidsledighet,
skape verdens beste skole, bedre velferd og et næringsliv
med nødvendig verdiskapning, trengs det større
grad av langsiktighet enn dagens svake mindretallsregjering kan
gi.
Disse medlemmer er tilfredse
med at avtalepartnerne har prioritert penger til en rekke av tiltakene
i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, de fleste riktignok
med mindre omfang enn disse medlemmer anbefaler.
Dette gjelder bl.a.:
– Tiltaksplasser:
600 flere tiltaksplasser.
– Permitteringsregler: arbeidsgivers
periode med lønnsplikt ved permittering reduseres fra 30
til 10 dager. Sosialistisk Venstreparti reduserte til 5 dager.
– Låneramme til skolebygg økes
med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker med 2
mrd. kroner.
– Husbankens lånerammer økes
med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker med 2,5
mrd. kroner.
– Ulike SND-programmer økes
med 150 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker SNDs
program og annen næringsstøtte med drøyt
1 mrd. kroner.
– Egenandelstaket blir økt
fra 1 350 til 1 550 kroner i stedet for 2 500
kroner, mens alle egenandeler økes med 13 pst. Det betyr
at egenandelene økes med 585 mill. kroner neste år.
Sosialistisk Venstreparti godtar ingen økning i egenandeler.
Det betyr ingen heving av egenandelstaket og uforandrede egenandeler.
– Kommunenes frie inntekter økes
med 2 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker kommunenes frie
inntekter med 5,25 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
inndekningsforslagene er preget av kutt på statsbedrifter,
forskning, miljø og kultur. Disse medlemmer påpeker
at disse kuttene delvis opphever effekten av økningene som
ligger i avtalen. Det samme ser vi innenfor kulturfeltet der budsjettavtalen
samlet betyr reduserte bevilgninger.
Disse medlemmer viser til at
halvstatlige bedrifter som Norsk Hydro gjennom snart 100 år
har forvaltet naturressursene i mange norske lokalsamfunn. Dette
er små industriplasser som er bygd opp rundt industrien
og er oftest totalt avhengige av fortsatt levedyktige industriarbeidsplasser.
Samtidig har disse industristedene levert milliarder av kroner til å bygge velferd
i resten av landet. Dette forplikter oss til å stille opp
for disse samfunnene når bedriftene ikke tar sitt samfunnsansvar
på alvor. Spesielt er aluminiumsverkene i Sogn sterkt utsatt
dersom ikke Hydro investerer i ny og mer miljøvennlig teknologi. Disse
medlemmer vil understreke at Hydro har en forpliktelse overfor
disse samfunnene, særlig med tanke på at Hydro
i årenes løp har fått svært
gunstige rammebetingelser fra statens side.
Disse medlemmer konstaterer at
avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet viser at det ikke
vil være flertall for et slikt initiativ, og disse medlemmer
vil derfor støtte forslaget som ligger i avtalen knyttet
til Årdal og Høyanger.
Disse medlemmer understreker
at budsjettavtalen har en dårlig miljøprofil.
Gassatsingen går på bekostning av satsingen på nye
fornybare energikilder. Budsjettavtalen har også en rekke
miljøfiendtlige kutt. 50 mill. kroner mindre til kollektivtrafikk,
35 mill. kroner mindre til omlegging til miljøvennlig energi
gjennom Enova, og enkelte mindre kutt betyr totalt 100 mill. kroner
mindre til et mer bærekraftig Norge.
Disse medlemmer påpeker
at fordelingsprofilen i budsjettet ikke blir særlig endret
med denne avtalen. Det er fremdeles egenandelsøkninger
på 600 mill. kroner i budsjettet. Usosiale kutt utover
egenandelsøkningene fjernes ikke av budsjettavtalen. Dette
dreier seg om kutt i sykelønn, attføring, uførepensjon,
bostøtte til barnefamilier, kutt i barnetrygd, kutt i stipend
til studenter som ikke klarer eksamen og kutt i rehabiliteringspenger,
til sammen 600 mill. kroner. I tillegg kuttes stønad til
barnetilsyn for enslige forsørgere med 30 mill. kroner.
Arbeiderpartiet har dermed akseptert 1 500 mill. kroner
i usosiale kutt i budsjettet.
Disse medlemmer registrerer avtalepartnernes framheving
av betydningen av å holde seg nøyaktig innenfor
rammen som Regjeringen har foreslått. Dette kommer i et
underlig lys når mange av inndekningsforslagene åpenbart
ikke har noen realøkonomiske konsekvenser, mens flere av
utgiftsforslagene har realøkonomiske konsekvenser som er
langt høyere enn budsjetteffekten. Økningen av
lånerammen for Husbanken og skolebygg på til sammen
2 mrd. kroner har en budsjettvirkning på 18,5 mill. kroner.
Det er åpenbart for alle som vil se, at dette innebærer
en mer ekspansiv økonomisk politikk enn Regjeringens opprinnelige
budsjettforslag. Disse medlemmer viser også til
framlagt salderingsproposisjon for 2003 der statens utgifter er økt
med 27 mrd. kroner og at forlikspartene allikevel forholder seg
som om stramhet ned til en million er en trussel for nasjonaløkonomien.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til merknader frå Senterpartiet sin fraksjon i finanskomiteen
i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).