5.1 Generelt

Komiteen anser en målrettet satsing på kompetanseoppbygging og forskning som et viktig bidrag for å sikre at sysselsetting og næringsutvikling knyttet til nordområdene i størst mulig grad skjer i de berørte områder og bidrar til varig verdiskapning i landsdelen.

Komiteen vil fastholde målsettingen om å trappe opp norsk forskning til minst gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av 2005 og mener dette både vil kreve økte offentlige bevilgninger og en spesiell utfordring med å øke forskningsinnsatsen i næringslivet.

Komiteen er enig i hovedprioriteringen om å styrke den langsiktige, grunnleggende forskningen, både gjennom de direkte bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren og gjennom Norges forskningsråd. Samtidig må Regjeringen sørge for gode og stabile rammevilkår for forskning i næringslivet. Komiteen merker seg her de foreløpige erfaringene med Skattefunn, som er et viktig virkemiddel for å styrke næringslivets muligheter til forskning og utvikling. Det vises også her til merknader under kap. 920. Komiteen slutter seg for øvrig til prioriteringene av de tematiske satsningsområdene.

Komiteen merker seg at Regjeringen vil styrke petroleumsforskningen ved oppstart av et nytt stort program i Norges forskningsråd.

Komiteen deler målsettingen om å øke kommersialiseringen av forskningsresultater og oppfinnelser fra universitet og høgskoler og merker seg bevilgningsforslaget til FORNY-programmet og til universitetene og Norges landbrukshøyskole for oppbygging av teknologioverføringskontor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at økende olje- og gassaktivitet i de nordlige havområder innebærer behov for oppbygging av kompetanse innen maritim virksomhet og offshoreaktiviteter tilpasset disse områdene. Det samme gjelder teknologi- og miljøkompetanse. Flertallet ber om at det i dialog med lokale forsknings- og utdanningsinstitusjoner legges til rette for forskning og utvikling av kompetanse i landsdelen i forhold til de behov som forventes. Det er ønskelig å få til en effektiv og helhetlig ressursutnyttelse på tvers av institusjonsgrenser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo en økning i Forskningsfondet på ytterligere 3 mrd. kroner samt opprettelse av et eget fond for energi- og petroleumsforskning på 10 mrd. kroner. Dette siste tiltaket er nærmere omtalt av Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004) fra energi- og miljøkomiteen.

5.2 Utdannings- og forskningsdepartementet

Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets bevilgning til forskning gjennom Norges forsk­ningsråd, Fondet for forskning og nyskapning, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og Meteorologisk institutt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at det har vært en betydelig økning i antall stipendiatstillinger de siste årene. For 2002 ble det bevilget penger til 158 nye stipendiatstillinger, 200 nye stipendiatstillinger i 2003, og for 2004 er Regjeringens forslag at det blir opprettet ytterligere 200 nye stipendiatstillinger. I tillegg har Stortinget vedtatt en opptrappingsplan knyttet til St.meld. nr. 35 (2001-2002) om rekruttering til universitets- og høyskolesektoren. I den forbindelse ønsker disse medlemmer at Regjeringen fremlegger en statusrapport for Stortinget. I tillegg mener disse medlemmer at det er hensiktsmessig å få en oversikt over hvordan stipendiatstillingene er fordelt mellom private og offentlige institusjoner. Disse medlemmer ønsker også at Regjeringen kommenterer om den økede satsingen har gitt ønskede resultater.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en rapport som viser status innenfor forskningen når det gjelder antall stipendiatstillinger, hvordan disse stillingene er fordelt mellom offentlige og private institusjoner, og om den økede satsingen har gitt resultater."

Kap. 283 Meteorologisk institutt

Departementet foreslår en bevilgning på 353 310 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på 1 362 302 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen merker seg at en ny organisasjonsstruktur for Norges forskningsråd er iverksatt fra september 2003 etter omorganisering på bakgrunn av en internasjonal evaluering. Komiteen mener dette vil bidra til et mer velfungerende forskningsråd som et viktig redskap for å gjennomføre forskningspolitikken.

Komiteen deler den sentrale målsettingen om å få fram tilstrekkelig mange gode forskere og merker seg forslaget om at det skal opprettes flere doktorgradsstipender i 2004 i tråd med Stortingets vedtak om utvidet opptrappingsplan. Norges forskningsråd har også en oppgave på dette området, og komiteen vil i denne sammenheng spesielt peke på ansvaret for å prioritere postdoktorstillinger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, vil understreke Forskningsrådets medansvar for å øke antallet kvinner i forskningssystemet, både blant rekrutteringskandidater og i vitenskapelige stillinger.

Flertallet merker seg at departementet på bakgrunn av rapporten "Kvinner i forskning" fra Forsk­ningsrådet, vil oppnevne en komité for universitets- og høgskolesektoren som får ansvaret for tiltak for at likestillingsarbeidet skal integreres i hele virksomheten ved institusjonene i universitets- og høgskolesektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del. Disse medlemmer mener kjøp av utenlandsk kompetanse for å evaluere søknader kan sikre høyt internasjonalt nivå på de forskningsprosjekter som mottar støtte samtidig som nødvendige hensyn til habilitet i prosessen ivaretaes på en god måte. Disse medlemmer setter av 5 mill. kroner til dette formålet over post 56.

Kap. 286 og 3286 Fondet for forskning og nyskaping

Departementet viser til at foregående års avkastning av fondskapitalen (31,8 mrd. kroner) blir ført inn på inntektssiden i statsbudsjettet hvert år, jf. kap. 3286, som for 2004 er oppført med 1 917 884 000 kroner. Kap. 286 er for 2004 oppført med 606 205 000 kroner. Fondet skal bidra til å finansiere langsiktig, grunnleggende forskning. Kvalitet er det fremste kriteriet ved tildeling av midler.

Komiteen merker seg at Fondet for forskning og nyskapning fra juli 2003 har en fondskapital på 31,8 mrd. kroner.

Komiteen mener at Fondet er blitt et viktig instrument for å styrke bevilgningene til norsk forskning og merker seg særlig områdene langsiktig, grunnleggende forskning og tiltak for å heve kvaliteten, som for eksempel sentra for fremragende forskning.

Komiteen merker seg at den delen av fondsavkastningen som blir kanalisert direkte til universitet og høgskoler, blir økt i forhold til 2003 for å fullfinansiere Kvalitetsreformen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle del og setter av 30 mill. kroner til utvikling av fremragende forskning og innovasjon på ytterligere tre områder i tillegg til de prosjekter for fremragende forskning som er igangsatt. Disse medlemmer legger til grunn at midlene tildeles gjennom Norges forskningsråd og at det legges særlig vekt på tverrfaglighet og innovasjonsmulighet.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke har foreslått å øke fondskapitalen i budsjettet for neste år. Disse medlemmer viser til at beregninger fra NIFU viser at det er et vekstbehov for offentlige midler for å nå OECD-gjennomsnittet innen år 2005 på 4,4 mrd. kroner for årene 2004 og 2005. Disse medlemmer viser videre til brev fra statsråden med svar på spørsmål datert 16. oktober 2003 der det slås fast at Forskningsfondets kapital må styrkes med drøyt 72,5 mrd. kroner fra 1. januar 2004 for å gi 3,3 mrd. kroner i økt avkastning i 2005, som er beløpet som skal til for at Norge når sitt mål om en OECD-gjennomsnittlig forskningsbevilgning. Disse medlemmer viser til at det synes å være vanskelig for Regjeringen å bevilge forskningsmidler via det ordinære budsjettet. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette understreke viktigheten av å styrke fondskapitalen for Forskningsfondet for å komme nærmere OECD-målet som Stortinget har satt. Disse medlemmer vil understreke at økningen i Forsk­ningsfondet skal komme i tillegg til ordinære forsk­ningsbevilgninger, ikke i stedet for. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øke fondskapitalen i Forskningsfondet med 3 mrd. kroner i 2004, og vil styrke fondet med ytterligere 3 mrd. kroner i 2005. Dette vil ikke alene bringe norsk forskning til målet, men det er slik disse medlemmer ser det et viktig steg på veien. I tillegg vil disse medlemmer vise til sin styrking av forskningsinnsatsen innenfor det ordinære budsjettet. Disse medlemmer henviser til sitt forslag om å be Regjeringen legge frem en ajourført plan til hvordan Norge skal nå sitt forskningsmål i løpet av 2005.

Disse medlemmer viser til at Forskningsfondet har en svært betydelig kapital. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at fondet bør ha et eget styre og egne vedtekter. På denne bakgrunn ber disse medlemmer Regjeringen på en egnet måte legge frem en sak hvor det skisseres løsninger til hvordan et slikt styre og vedtekter skal fungere.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på 125 528 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg initiativ og arbeid for å få etablert en stiftelse som skal markere den store internasjonale anerkjennelse som Thor He­yerdahl har oppnådd gjennom mange års virksomhet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor Thor Heyerdahls forskningsstiftelse er tilført 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen setter av 5 mill. kroner over post 71 som tilskudd til etablering av Thor Heyerdahls Stiftelse. Hva angår post 72, viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets eget budsjettforslag i finansinnstillingen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er positiv til etableringen og viser til at partiet støttet stiftelsen i sitt alternative budsjett.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på 737 637 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til fremforhandlet avtale innenfor rammeområde 17. Siden USA trer inn i UNESCO vil dette ha konsekvenser for de øvrige medlemslands bidrag, og post 75 reduseres med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at USAs inntreden i UNESCO medfører at Norges bidrag reduseres med 1,5 mill. kroner. Etter disse medlemmers syn bør de midlene som frigjøres her brukes innenfor forskningssektoren.

5.3 Nærings- og handelsdepartementet

Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter, hva rammeområde 17 angår, Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Tilskuddet via Norges forskningsråd gjelder brukerstyrt og strategisk næringsrettet forsk­ning, innovasjon og infrastrukturtiltak, herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og enkelte andre formål.

Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles av næringskomiteen.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på 849 500 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke det overordnede målet med bevilgningen om å bidra til økt innovasjon og verdiskaping i næringslivet.

Komiteen mener videre det er en hovedutfordring å stimulere næringslivet til å øke sin finansiering av FoU for å nå målet om en samlet forskningsinnsats i Norge på minst gjennomsnittlig OECD-nivå.

Komiteen har merket seg den store interessen og positive resultatene av fradragsordningen for investeringer i FoU (Skattefunn).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen og foreslår å øke bevilgningen med 11 mill. kroner.

Samtidig mener et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, at de direkte næringsrettede og brukerstyrte programmene er viktige for å supplere næringslivet der næringslivet selv ikke satser og oppmuntrer bedrifter med liten eller ingen erfaring med FoU til å bygge opp nødvendig kompetanse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) om tilføring av offentlig kapital til selskapet Protevs AS i Bergen samt de føringer som ble gitt for dette i budsjettet for 2002. Flertallet understreker igjen at satsing på forskning i marin sektor er viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, mener at selskapet derfor må få tilført den kapital som er lovet både av den forrige og den nåværende regjering. Disse medlemmer har merket seg at kapitalen på 10 mill. kroner fortsatt ikke er på plass. Disse medlemmer ber departementet ta et initiativ i samarbeid med Fiskeridepartementet og Norges Forsk­ningsråd for å få på plass den offentlige kapitaltilførselen til Protevs AS.

5.4 Fiskeridepartementet

Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU, herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt drift av Hav-forskningsinstituttet og forskningsfartøy.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på 348 220 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen er kjent med at Havbruksstasjonen på Austevoll skal bygges ut. Komiteen peker på at i havbruk- og fiskerikommunen Austevoll er det også lokalisert fiskarfagskole på samme og tilstøtende tomt.

Komiteen forutsetter at slik utbygging av Havbruksstasjonen samordnes med utbyggingsplaner for Fiskarfagskulen i Austevoll, dersom en slik samordning gir lavere kostnader og bedre resultat for begge parter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen og reduserer post 1 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har med tilfredshet merket seg at Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet har satt i gang et arbeid for å utnytte synergipotensialet mellom forskning i marin sektor og mat- og landbrukssektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen har merket seg at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet kutter i bevilgningen til marin forskning, samtidig som de påpeker at det er viktig å satse innenfor dette feltet. Dette er slik disse medlemmer ser det inkonsekvent. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å satse på marin forskning da dette er en av de næringer der Norge har et stort utviklingspotensial. Disse medlemmer viser til at dette er vedtatt i Stortinget som ett av de fem satsingsområdene.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på 175 000 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Departementet foreslår en bevilgning på 381 490 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen viser til at betydningen av marin verdiskaping vil øke betraktelig hvis Norge satser mer offensivt på kunnskapsutvikling for å utvikle marin og biomarin sektor. Det er også nødvendig med målrettede tiltak over et bredt spekter for å bedre konkurransesituasjonen for fiskeindustrien. Skal vi nå disse målsetningene, forutsetter det aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin sektor. Komiteen er overbevist om at investeringer i kunnskapsutvikling i marin sektor vil gi høy avkastning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen, der post 50 reduseres med 5 mill. kroner, post 70 med 1,5 mill. kroner og post 71 med 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen vil i budsjettet for 2004 prioritere forsk­ning, utvikling og kommersialisering i marin og biomarin sektor, utvikling av nye marine arter og å utvikle bedre produkter for landindustrien. Det må satses på utvikling av ny teknologi som øker kvaliteten på fisk fra hav til marked, og på å få fram flere enkle og forbrukervennlige produkter. FoU-midler må også investeres slik at det kan gjøres bruk av biprodukter fra fisk som i dag i stor grad er en ubenyttet ressurs.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet kutter i bevilgningen til marin forskning, samtidig som de påpeker at det er viktig å satse innenfor dette feltet. Dette er slik disse medlemmer ser det inkonsekvent. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å satse på marin forskning da dette er en av de næringer der Norge har et stort utviklingspotensial.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett styrket budsjettposten med 5,9 mill. kroner.

5.5 Landbruksdepartementet

Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forsk­ningsråd, og basisbevilgninger til forskningsinstitutter.

Kap. 1137 Forskning og utvikling

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 309 108 000 kroner til forskningsaktivitet og basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteen viser til komitémerknad om Akvaforsk i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003), der komiteen uttalte følgende:

"I lys av selskapets store betydning for viktige områder innenfor akvakulturforskningen, vil komiteen be om at det foretas en bred gjennomgang av AKVAFORSKs totale økonomiske situasjon. Målet må være at selskapet fortsatt skal kunne være en hovedleverandør av ny kunnskap til både private og offentlige aktører innenfor havbruk."

Komiteen viser til det arbeidet som Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet har igangsatt blant annet for å få vurdert framtidig organisering av forskningssamarbeidet innenfor marinforskning. Komiteen mener det er viktig å få en gjennomgang med sikte på å få til en bedre ressursutnyttelse. Komiteen viser til at den økonomiske situasjonen for Akvaforsk fortsatt er vanskelig, og derfor må prosessen omkring framtidig organisering gjennomføres raskt. Komiteen ber departementet vurdere alternative måter å tilføre ny egenkapital på.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har med tilfredshet merket seg at Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet har satt i gang et arbeid for å utnytte synergipotensialet mellom forskning i marin sektor og mat- og landbrukssektoren.