Komiteen anser en
målrettet satsing på kompetanseoppbygging og forskning
som et viktig bidrag for å sikre at sysselsetting og næringsutvikling
knyttet til nordområdene i størst mulig grad skjer
i de berørte områder og bidrar til varig verdiskapning
i landsdelen.
Komiteen vil fastholde målsettingen
om å trappe opp norsk forskning til minst gjennomsnittlig
OECD-nivå i løpet av 2005 og mener dette både
vil kreve økte offentlige bevilgninger og en spesiell utfordring
med å øke forskningsinnsatsen i næringslivet.
Komiteen er enig i hovedprioriteringen
om å styrke den langsiktige, grunnleggende forskningen,
både gjennom de direkte bevilgningene til universitets-
og høgskolesektoren og gjennom Norges forskningsråd. Samtidig
må Regjeringen sørge for gode og stabile rammevilkår
for forskning i næringslivet. Komiteen merker
seg her de foreløpige erfaringene med Skattefunn, som er
et viktig virkemiddel for å styrke næringslivets
muligheter til forskning og utvikling. Det vises også her
til merknader under kap. 920. Komiteen slutter seg
for øvrig til prioriteringene av de tematiske satsningsområdene.
Komiteen merker seg at Regjeringen
vil styrke petroleumsforskningen ved oppstart av et nytt stort program
i Norges forskningsråd.
Komiteen deler målsettingen
om å øke kommersialiseringen av forskningsresultater
og oppfinnelser fra universitet og høgskoler og merker
seg bevilgningsforslaget til FORNY-programmet og til universitetene og
Norges landbrukshøyskole for oppbygging av teknologioverføringskontor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at økende olje- og gassaktivitet i
de nordlige havområder innebærer behov for oppbygging
av kompetanse innen maritim virksomhet og offshoreaktiviteter tilpasset
disse områdene. Det samme gjelder teknologi- og miljøkompetanse. Flertallet ber
om at det i dialog med lokale forsknings- og utdanningsinstitusjoner
legges til rette for forskning og utvikling av kompetanse i landsdelen
i forhold til de behov som forventes. Det er ønskelig å få til
en effektiv og helhetlig ressursutnyttelse på tvers av
institusjonsgrenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo en økning
i Forskningsfondet på ytterligere 3 mrd. kroner samt opprettelse
av et eget fond for energi- og petroleumsforskning på 10
mrd. kroner. Dette siste tiltaket er nærmere omtalt av
Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004) fra energi-
og miljøkomiteen.
Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd,
Fondet for forskning og nyskapning, forskningsinstitutter og andre
tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og Meteorologisk institutt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at det har vært
en betydelig økning i antall stipendiatstillinger de siste årene.
For 2002 ble det bevilget penger til 158 nye stipendiatstillinger, 200
nye stipendiatstillinger i 2003, og for 2004 er Regjeringens forslag
at det blir opprettet ytterligere 200 nye stipendiatstillinger.
I tillegg har Stortinget vedtatt en opptrappingsplan knyttet til
St.meld. nr. 35 (2001-2002) om rekruttering til universitets- og høyskolesektoren.
I den forbindelse ønsker disse medlemmer at
Regjeringen fremlegger en statusrapport for Stortinget. I tillegg
mener disse medlemmer at det er hensiktsmessig å få en
oversikt over hvordan stipendiatstillingene er fordelt mellom private og
offentlige institusjoner. Disse medlemmer ønsker
også at Regjeringen kommenterer om den økede satsingen
har gitt ønskede resultater.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en rapport som viser status innenfor forskningen når
det gjelder antall stipendiatstillinger, hvordan disse stillingene
er fordelt mellom offentlige og private institusjoner, og om den økede
satsingen har gitt resultater."
Departementet foreslår en bevilgning
på 353 310 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Departementet foreslår en bevilgning
på 1 362 302 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen merker seg
at en ny organisasjonsstruktur for Norges forskningsråd
er iverksatt fra september 2003 etter omorganisering på bakgrunn
av en internasjonal evaluering. Komiteen mener dette
vil bidra til et mer velfungerende forskningsråd som et
viktig redskap for å gjennomføre forskningspolitikken.
Komiteen deler den sentrale målsettingen
om å få fram tilstrekkelig mange gode forskere
og merker seg forslaget om at det skal opprettes flere doktorgradsstipender
i 2004 i tråd med Stortingets vedtak om utvidet opptrappingsplan.
Norges forskningsråd har også en oppgave på dette
området, og komiteen vil i denne sammenheng
spesielt peke på ansvaret for å prioritere postdoktorstillinger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, vil understreke Forskningsrådets medansvar for å øke antallet
kvinner i forskningssystemet, både blant rekrutteringskandidater
og i vitenskapelige stillinger.
Flertallet merker seg at departementet
på bakgrunn av rapporten "Kvinner i forskning" fra Forskningsrådet,
vil oppnevne en komité for universitets- og høgskolesektoren
som får ansvaret for tiltak for at likestillingsarbeidet
skal integreres i hele virksomheten ved institusjonene i universitets-
og høgskolesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del. Disse medlemmer mener kjøp av utenlandsk
kompetanse for å evaluere søknader kan sikre høyt
internasjonalt nivå på de forskningsprosjekter
som mottar støtte samtidig som nødvendige hensyn til
habilitet i prosessen ivaretaes på en god måte. Disse
medlemmer setter av 5 mill. kroner til dette formålet
over post 56.
Departementet viser til at foregående års
avkastning av fondskapitalen (31,8 mrd. kroner) blir ført
inn på inntektssiden i statsbudsjettet hvert år,
jf. kap. 3286, som for 2004 er oppført med 1 917 884 000
kroner. Kap. 286 er for 2004 oppført med 606 205 000 kroner. Fondet
skal bidra til å finansiere langsiktig, grunnleggende forskning.
Kvalitet er det fremste kriteriet ved tildeling av midler.
Komiteen merker seg
at Fondet for forskning og nyskapning fra juli 2003 har en fondskapital
på 31,8 mrd. kroner.
Komiteen mener at Fondet er blitt
et viktig instrument for å styrke bevilgningene til norsk
forskning og merker seg særlig områdene langsiktig,
grunnleggende forskning og tiltak for å heve kvaliteten,
som for eksempel sentra for fremragende forskning.
Komiteen merker seg at den delen
av fondsavkastningen som blir kanalisert direkte til universitet
og høgskoler, blir økt i forhold til 2003 for å fullfinansiere Kvalitetsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del og setter av 30 mill. kroner til utvikling av fremragende forskning
og innovasjon på ytterligere tre områder i tillegg
til de prosjekter for fremragende forskning som er igangsatt. Disse
medlemmer legger til grunn at midlene tildeles gjennom Norges
forskningsråd og at det legges særlig vekt på tverrfaglighet
og innovasjonsmulighet.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ikke har foreslått å øke
fondskapitalen i budsjettet for neste år. Disse
medlemmer viser til at beregninger fra NIFU viser at det
er et vekstbehov for offentlige midler for å nå OECD-gjennomsnittet
innen år 2005 på 4,4 mrd. kroner for årene
2004 og 2005. Disse medlemmer viser videre til brev
fra statsråden med svar på spørsmål
datert 16. oktober 2003 der det slås fast at Forskningsfondets
kapital må styrkes med drøyt 72,5 mrd. kroner
fra 1. januar 2004 for å gi 3,3 mrd. kroner i økt
avkastning i 2005, som er beløpet som skal til for at Norge
når sitt mål om en OECD-gjennomsnittlig forskningsbevilgning. Disse medlemmer viser
til at det synes å være vanskelig for Regjeringen å bevilge
forskningsmidler via det ordinære budsjettet. Disse
medlemmer vil på bakgrunn av dette understreke
viktigheten av å styrke fondskapitalen for Forskningsfondet
for å komme nærmere OECD-målet som Stortinget
har satt. Disse medlemmer vil understreke at økningen
i Forskningsfondet skal komme i tillegg til ordinære
forskningsbevilgninger, ikke i stedet for. På bakgrunn
av dette foreslår disse medlemmer å øke
fondskapitalen i Forskningsfondet med 3 mrd. kroner i 2004, og vil
styrke fondet med ytterligere 3 mrd. kroner i 2005. Dette vil ikke
alene bringe norsk forskning til målet, men det er slik disse
medlemmer ser det et viktig steg på veien. I tillegg
vil disse medlemmer vise til sin styrking av forskningsinnsatsen
innenfor det ordinære budsjettet. Disse medlemmer henviser til
sitt forslag om å be Regjeringen legge frem en ajourført
plan til hvordan Norge skal nå sitt forskningsmål
i løpet av 2005.
Disse medlemmer viser til at
Forskningsfondet har en svært betydelig kapital. På denne
bakgrunn mener disse medlemmer at fondet bør
ha et eget styre og egne vedtekter. På denne bakgrunn ber disse medlemmer Regjeringen
på en egnet måte legge frem en sak hvor det skisseres
løsninger til hvordan et slikt styre og vedtekter skal
fungere.
Departementet foreslår en bevilgning
på 125 528 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket
seg initiativ og arbeid for å få etablert en stiftelse
som skal markere den store internasjonale anerkjennelse som Thor Heyerdahl
har oppnådd gjennom mange års virksomhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet hvor Thor Heyerdahls forskningsstiftelse er tilført
5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen setter av 5 mill. kroner over
post 71 som tilskudd til etablering av Thor Heyerdahls Stiftelse. Hva
angår post 72, viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets
eget budsjettforslag i finansinnstillingen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er positiv
til etableringen og viser til at partiet støttet stiftelsen
i sitt alternative budsjett.
Departementet foreslår en bevilgning
på 737 637 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til fremforhandlet avtale innenfor rammeområde 17.
Siden USA trer inn i UNESCO vil dette ha konsekvenser for de øvrige medlemslands
bidrag, og post 75 reduseres med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at USAs inntreden
i UNESCO medfører at Norges bidrag reduseres med 1,5 mill.
kroner. Etter disse medlemmers syn bør de
midlene som frigjøres her brukes innenfor forskningssektoren.
Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter,
hva rammeområde 17 angår, Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Tilskuddet via
Norges forskningsråd gjelder brukerstyrt og strategisk
næringsrettet forskning, innovasjon og infrastrukturtiltak,
herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og enkelte
andre formål.
Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles
av næringskomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning
på 849 500 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
det overordnede målet med bevilgningen om å bidra
til økt innovasjon og verdiskaping i næringslivet.
Komiteen mener videre det er
en hovedutfordring å stimulere næringslivet til å øke
sin finansiering av FoU for å nå målet
om en samlet forskningsinnsats i Norge på minst gjennomsnittlig
OECD-nivå.
Komiteen har merket seg den store
interessen og positive resultatene av fradragsordningen for investeringer
i FoU (Skattefunn).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen og foreslår å øke
bevilgningen med 11 mill. kroner.
Samtidig mener et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen,
at de direkte næringsrettede og brukerstyrte programmene
er viktige for å supplere næringslivet der næringslivet
selv ikke satser og oppmuntrer bedrifter med liten eller ingen erfaring
med FoU til å bygge opp nødvendig kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen, viser til merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2002-2003) om tilføring av offentlig kapital
til selskapet Protevs AS i Bergen samt de føringer som
ble gitt for dette i budsjettet for 2002. Flertallet understreker
igjen at satsing på forskning i marin sektor er viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen,
mener at selskapet derfor må få tilført den
kapital som er lovet både av den forrige og den nåværende
regjering. Disse medlemmer har merket seg at kapitalen
på 10 mill. kroner fortsatt ikke er på plass. Disse
medlemmer ber departementet ta et initiativ i samarbeid
med Fiskeridepartementet og Norges Forskningsråd
for å få på plass den offentlige kapitaltilførselen
til Protevs AS.
Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter
Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri-, havbruks- og transportrettet
FoU, herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt
drift av Hav-forskningsinstituttet og forskningsfartøy.
Departementet foreslår en bevilgning
på 348 220 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen er kjent
med at Havbruksstasjonen på Austevoll skal bygges ut. Komiteen peker
på at i havbruk- og fiskerikommunen Austevoll er det også lokalisert
fiskarfagskole på samme og tilstøtende tomt.
Komiteen forutsetter at slik
utbygging av Havbruksstasjonen samordnes med utbyggingsplaner for Fiskarfagskulen
i Austevoll, dersom en slik samordning gir lavere kostnader og bedre
resultat for begge parter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen og reduserer post 1 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har med tilfredshet merket
seg at Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet har satt i
gang et arbeid for å utnytte synergipotensialet mellom
forskning i marin sektor og mat- og landbrukssektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen har
merket seg at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet kutter i bevilgningen
til marin forskning, samtidig som de påpeker at det er
viktig å satse innenfor dette feltet. Dette er slik disse
medlemmer ser det inkonsekvent. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å satse på marin forskning da dette
er en av de næringer der Norge har et stort utviklingspotensial. Disse
medlemmer viser til at dette er vedtatt i Stortinget som
ett av de fem satsingsområdene.
Departementet foreslår en bevilgning
på 175 000 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Departementet foreslår en bevilgning
på 381 490 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at betydningen av marin verdiskaping vil øke betraktelig
hvis Norge satser mer offensivt på kunnskapsutvikling for å utvikle
marin og biomarin sektor. Det er også nødvendig
med målrettede tiltak over et bredt spekter for å bedre
konkurransesituasjonen for fiskeindustrien. Skal vi nå disse
målsetningene, forutsetter det aktivt forsknings- og utviklingsarbeid
i hele marin sektor. Komiteen er overbevist om at
investeringer i kunnskapsutvikling i marin sektor vil gi høy
avkastning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen, der post 50 reduseres
med 5 mill. kroner, post 70 med 1,5 mill. kroner og post 71 med
2,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og representanten Simonsen vil i budsjettet
for 2004 prioritere forskning, utvikling og kommersialisering
i marin og biomarin sektor, utvikling av nye marine arter og å utvikle
bedre produkter for landindustrien. Det må satses på utvikling
av ny teknologi som øker kvaliteten på fisk fra
hav til marked, og på å få fram flere
enkle og forbrukervennlige produkter. FoU-midler må også investeres
slik at det kan gjøres bruk av biprodukter fra fisk som
i dag i stor grad er en ubenyttet ressurs.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet kutter i bevilgningen til marin forskning, samtidig
som de påpeker at det er viktig å satse innenfor
dette feltet. Dette er slik disse medlemmer ser det
inkonsekvent. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av å satse på marin forskning da dette er en av
de næringer der Norge har et stort utviklingspotensial.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett styrket budsjettposten
med 5,9 mill. kroner.
Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter
Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig
via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger
til forskningsinstitutter.
Departementet foreslår en bevilgning
på i alt 309 108 000 kroner til forskningsaktivitet og
basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteen viser til komitémerknad
om Akvaforsk i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003), der komiteen uttalte
følgende:
"I lys av selskapets store betydning for viktige områder
innenfor akvakulturforskningen, vil komiteen be om at det foretas
en bred gjennomgang av AKVAFORSKs totale økonomiske situasjon.
Målet må være at selskapet fortsatt skal
kunne være en hovedleverandør av ny kunnskap til
både private og offentlige aktører innenfor havbruk."
Komiteen viser til
det arbeidet som Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet
har igangsatt blant annet for å få vurdert framtidig
organisering av forskningssamarbeidet innenfor marinforskning. Komiteen mener
det er viktig å få en gjennomgang med sikte på å få til
en bedre ressursutnyttelse. Komiteen viser til at
den økonomiske situasjonen for Akvaforsk fortsatt er vanskelig,
og derfor må prosessen omkring framtidig organisering gjennomføres raskt. Komiteen ber
departementet vurdere alternative måter å tilføre
ny egenkapital på.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har med tilfredshet merket
seg at Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet har satt i
gang et arbeid for å utnytte synergipotensialet mellom
forskning i marin sektor og mat- og landbrukssektoren.