(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1-7 |
|
|
|
|
Utgifter i hele kroner: |
Stortinget og underliggende institusjoner |
42 |
|
Forsvarets ombudsmannsnemnd |
4 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
4 000 000 |
|
Justis- og politidepartementet |
451 |
|
Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451) |
516 524 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
489 540 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
2 094 000 |
|
22 |
Flyttekostnader, kan overføres |
20 027 000 |
|
70 |
Overføringer til private |
4 863 000 |
|
Forsvarsdepartementet |
1700 |
|
Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4700) |
288 111 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
280 473 000 |
|
73 |
Forskning og utvikling, kan overføres |
7 638 000 |
1710 |
|
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710) |
860 000 000 |
|
24 |
Driftsresultat |
-489 000 000 |
|
47 |
Nybygg og nyanlegg, kan overføres |
1 349 000 000 |
1719 |
|
Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet |
785 195 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
400 743 000 |
|
43 |
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet |
20 000 000 |
|
51 |
Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt |
151 749 000 |
|
71 |
Overføringer til andre, kan overføres |
52 703 000 |
|
78 |
Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres |
160 000 000 |
1720 |
|
Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720) |
1 278 558 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
1 278 558 000 |
1723 |
|
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 4723) |
95 970 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
95 970 000 |
1725 |
|
Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben (jf. kap. 4725) |
2 805 650 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
2 665 652 000 |
|
50 |
Overføring Statens Pensjonskasse, kan overføres |
130 871 000 |
|
70 |
Renter låneordning, kan overføres |
9 127 000 |
1731 |
|
Hæren (jf. kap. 4731) |
3 923 633 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
3 923 633 000 |
1732 |
|
Sjøforsvaret (jf. kap. 4732) |
2 855 369 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
2 855 369 000 |
1733 |
|
Luftforsvaret (jf. kap. 4733) |
3 635 846 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
3 635 846 000 |
1734 |
|
Heimevernet (jf. kap. 4734) |
1 108 454 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
1 108 454 000 |
1735 |
|
Etterretningstjenesten |
691 845 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
691 845 000 |
1740 |
|
Forsvarets logistikkorganisasjon (jf. kap. 4740) |
1 602 581 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
1 602 581 000 |
1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) |
8 674 139 000 |
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45 |
819 410 000 |
|
44 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overføres |
104 728 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
7 435 000 000 |
|
48 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel, kan overføres |
181 828 000 |
|
75 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44 |
133 173 000 |
1790 |
|
Kystvakten (jf. kap. 4790) |
728 499 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
728 499 000 |
1791 |
|
Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791) |
33 803 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
33 803 000 |
1792 |
|
Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792) |
800 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
800 000 000 |
1795 |
|
Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) |
231 290 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
154 583 000 |
|
60 |
Tilskudd til kommuner, kan overføres |
40 500 000 |
|
72 |
Overføringer til andre |
36 207 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 8 |
30 919 467 000 |
Inntekter i hele kroner: |
Inntekter under departementene |
3451 |
|
Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451) |
125 469 000 |
|
1 |
Gebyrer |
93 672 000 |
|
3 |
Diverse inntekter |
31 797 000 |
4710 |
|
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1710) |
402 605 000 |
|
47 |
Salg av eiendom |
402 605 000 |
4720 |
|
Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) |
32 464 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
32 464 000 |
4723 |
|
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 1723) |
303 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
303 000 |
4725 |
|
Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben (jf. kap. 1725) |
89 798 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
87 701 000 |
|
70 |
Renter låneordning |
2 097 000 |
4731 |
|
Hæren (jf. kap. 1731) |
40 792 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
40 792 000 |
4732 |
|
Sjøforsvaret (jf. kap. 1732) |
16 215 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
16 215 000 |
4733 |
|
Luftforsvaret (jf. kap. 1733) |
56 161 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
56 161 000 |
4734 |
|
Heimevernet (jf. kap. 1734) |
2 703 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
2 703 000 |
4740 |
|
Forsvarets logistikkorganisasjon (jf. kap. 1740) |
117 082 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
117 082 000 |
4760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) |
204 340 000 |
|
48 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter |
204 340 000 |
4790 |
|
Kystvakten (jf. kap. 1790) |
359 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
359 000 |
4795 |
|
Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 1795) |
746 000 |
|
1 |
Driftsinntekter |
746 000 |
4799 |
|
Militære bøter |
1 000 000 |
|
80 |
Militære bøter |
1 000 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 8 |
1 090 037 000 |
|
|
Netto rammeområde 8 |
29 829 430 000 |
Norges sikkerhetsinteresser var tidligere primært definert
innenfor det euroatlantiske området, men globaliseringens
effekter har redusert relevansen av et så avgrenset perspektiv.
Geografisk avstand er i mindre grad enn tidligere et kriterium for
ivaretakelse av nasjonal sikkerhet. Stikkord som internasjonal terrorisme, informasjonsangrep
via Internett, spredning av masseødeleggelsesmidler og
-våpen, og langtrekkende våpensystemer, samt alvorlig
internasjonal kriminalitet, illustrerer nødvendigheten
av et globalt perspektiv. Det eksisterer ingen trussel om militært
angrep fra en annen stat mot norsk territorium på kort
og midlere sikt, men Norges betydelige ressurser, geostrategiske beliggenhet
og internasjonale virksomhet kan medføre anslag og andre
direkte konsekvenser som kan true viktige nasjonale interesser.
De europeiske lands sikkerhet er i økende
grad udelelig, og norsk sikkerhet kan ikke ses isolert fra europeisk sikkerhet,
verken politisk, juridisk, økonomisk, miljømessig
eller militært. En generell og overordnet norsk sikkerhetsinteresse
forblir derfor knyttet til videreføring og styrking av
det transatlantiske og europeiske sikkerhetssamarbeidet.
FN spiller en nøkkelrolle for norsk
sikkerhetspolitikk. Norsk sikkerhet er nært knyttet til
eksistensen av velfungerende ordninger for sikkerhetssamarbeid i
en global ramme. Det endrede risikobildet bidrar til å forsterke
dette poenget ytterligere. Samarbeidet innenfor rammen av FN er
av stor betydning for Norge, og Norge er tjent med at internasjonale
sikkerhetsutfordringer finner sin løsning innenfor en bred
konsensus, basert på prinsippene i FN-pakten og gjennom forankring
i folkeretten.
Innenfor den overordnede rammen som legges av FN,
er NATO hjørnesteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
NATOs primære geografiske fokus er fortsatt det euroatlantiske
området, med hovedvekt på forebygging, begrensning
og løsning av regionale kriser og konflikter som kan utvikle
seg til å true sikkerheten til ett eller flere medlemsland.
De nye sikkerhetsutfordringene har imidlertid et mer globalt nedslagsfelt.
Dette har fått følger for NATO-samarbeidet.
Vedtakene fra NATOs toppmøte i Istanbul
i juni 2004 viser at alliansen videreutvikler og tilpasser seg behovene
for å effektivt kunne håndtere nye sikkerhetsutfordringer.
Istanbul var det første toppmøtet etter utvidelsen
med syv nye medlemsland og viser hvordan alliansens forsvars- og
sikkerhetsrolle er blitt utvidet. Vedtaket om et utvidet NATO-engasjement
i Afghanistan for å støtte den afghanske regjeringens
innflytelse utenfor Kabul, er et viktig eksempel på dette.
Videre vedtok toppmøtet etter anmodning fra den nye irakiske regjeringen å bidra
med NATO-støtte til opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker,
slik at disse bedre kan ivareta sikkerhetsoppgavene i Irak.
De nærmeste årene vil EU ventelig
bli mer fremtredende som konsultasjonsforum og politisk aktør
for ivaretakelse av europeisk og internasjonal sikkerhet og stabilitet.
EUs økte evne til koordinert anvendelse av diplomatiske,
politiske, økonomiske, militære og juridiske virkemidler,
vil fortsatt kunne få konsekvenser for NATO og det transatlantiske
forholdet.
Utviklingen av en enhetlig europeisk forsvars-
og sikkerhetspolitikk (ESDP) er positivt også sett med norske øyne.
Et styrket ESDP fører til at den europeiske pilaren i det
transatlantiske sikkerhetsfellesskapet styrkes. Norge ønsker å bidra
til at Europa fremstår som en mer slagkraftig, enhetlig
og synlig aktør. Ved å utvikle europeiske kapasiteter
vil Europa i større grad kunne ta ansvar for europeisk
og global sikkerhet og stabilitet.
Å forbedre Forsvarets operative evne
er hovedformålet med den pågående omstillingen.
Utviklingen av Forsvaret til et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset
sikkerhetspolitisk virkemiddel fortsetter. Forsvaret vil gjennom å løse
sine oppgaver bidra til å oppfylle Norges sikkerhets- og
forsvarspolitiske mål, og både oppgaver Norge
i stor grad må løse alene og oppgaver som må løses
i samarbeid med allierte, er styrende for Forsvarets strukturutvikling.
Det skal etableres en balanse mellom Forsvarets
oppgaver, struktur og ressurstilgang, og virksomheten skal baseres
på et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter
og på en verneplikt som praktiseres i tråd med
Forsvarets behov. Gjennom driftsinnsparingstiltak skal ressurser
frigjøres og primært omdisponeres til prioriterte
områder som øvelser og annen operativ virksomhet,
og materiellinvesteringer. Forsvarets styrkestruktur bygges opp
med kapasiteter og personell som vil kunne løse oppgaver
både hjemme og ute, slik at de vil gi gjensidig forsterkende
synergieffekter i løsningen av de ulike oppgavene.
Langtidsplanen som Stortinget vedtok 10. juni
i 2004, fastsetter forsvarspolitikken for perioden 2005-2008 og
overlapper i budsjettåret 2005 med langtidsplanen for 2002-2005.
Forsvarsplanen for kommende periode forutsetter at de vedtatte omstillingsmålene
i planen 2002-2005 nås. Nye mål og virkemidler
for den videre omstilling og modernisering av Forsvaret er trukket
opp i den nye planen. Regjeringen følger opp disse vedtatte
planene i forslaget til forsvarsbudsjett for 2005 og viderefører
det høye budsjettnivået med en total forsvarsramme
på 30,4 mrd. kroner.
Driftsinnsparingsmålet i langtidsplanen
2002-2005 på minimum 2 mrd. kroner årlig innen
utgangen av 2005 sammenlignet med et alternativ uten omlegging, ligger
fast. Årlig drift av Forsvarets militære organisasjon
i 2005 skal utgjøre maksimalt 19,8 mrd. kroner. Videre
forutsetter planen en bemanningsreduksjon på minimum 5
000 årsverk ift. september 2000 og en reduksjon av eiendoms-
og bygningsmassen med minimum 2 mill. kvm - fra 6 mill. kvm til
4 mill. kvm - innen utgangen av 2005. Budsjettforslaget i 2005 legger
opp til å nå alle disse målene.
Omleggingen har så langt gått
etter planen på de fleste områder, og det er oppnådd
en dreining av ressursstrømmen fra støttevirksomhet
til operativ virksomhet. Driftsinnsparingsmålet for 2003
ble i store trekk oppnådd, med en reduksjon på 1
235 mill. kroner ift. et alternativ uten omlegging. Utrangering
av bygningsmasse gikk langt på vei etter plan, med en utrangering
av 440 000 kvm. Dette gir en reduksjon så langt i omstillingsperioden
på 1,3 mill. kvm av målet på 2 mill.
kvm. Det ble oppnådd en netto reduksjon på i overkant
av 2 200 årsverk ved utgangen av 2003. De største
gjenstående utfordringene er bemanningsreduksjoner og reduksjoner
i personelldriftskostnader, fremfor alt i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Dette vil derfor være et overordnet prioritert område
i 2005.
Budsjettet for 2005 legger opp til en driftsreduksjon i
Forsvarets militære organisasjon på ca. 2 1/4
mrd. kroner ift. et alternativ uten omlegging, dvs. ca. 1/4 mrd.
kroner bedre enn målkravet. Dette skjer samtidig som Forsvaret
i perioden har håndtert et høyere ambisjonsnivå enn
opprinnelig lagt til grunn, eksempelvis gjennom etablering av NATO
Response Force-4 og tilfredsstillelse av forpliktelser gjennom Prague
Capabilities Commitment. Videre har Forsvaret evnet å dekke
inn stadig større kostnader forbundet med operasjoner i
utlandet innenfor den ordinære driftsrammen, og tæring
på forbrukslagre og beredskapsbeholdninger er kraftig redusert.
Sist, men ikke minst, har Forsvaret lyktes i å få kontroll
over den kraftige driftskostnadsveksten som fant sted i 1990-årene.
Forsvarets militære organisasjon innførte
nytt lønns- og regnskapssystem og kontoplan i november
2003. Det oppsto betydelige overgangsproblemer ved innføring
av det nye systemet, som til slutt resulterte i at regnskapet for
2003 ikke ble godkjent. Fra 2004 oppfyller Forsvaret kravene i statens økonomiregelverk innenfor
lønn og regnskap, og det er iverksatt en rekke tiltak for å løse
de overgangsproblemene som oppstod i 2003.
Langtidsplanen av 10. juni 2004 fastsetter ytterligere omstillingsmål
for perioden 2005-2008. Minimum 2 mrd. 2004-kroner skal forskyves
fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet
og materiellinvesteringer, sammenlignet med 2004-nivået.
Av dette frigjøres netto minimum 600 mill. kroner fra Forsvarets
logistikkorganisasjon (FLO). Antall årsverk i Forsvarets
militære organisasjon skal bringes ned til anslagsvis 15
000 (eksklusive gevinster knyttet til den videre moderniseringen
av FLO), Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg (EBA) skal reduseres
til maksimalt 3,5 mill. kvm og husleieutgiftene pr. kvadratmeter reduseres
med inntil 20 pst. Disse økonomiske og administrative delmålene
skal gjennomføres snarest mulig, og senest innen utgangen
av 2008.
For at Forsvaret lettere kan fokusere på de
strategiske målene og kjernevirksomheten og oppnå reelle
kostnadsreduksjoner, vil Forsvaret på ulike måter
involvere privat virksomhet. Det vil kunne omfatte bortsetting, partnering
og offentlig privat samarbeid (OPS) i større utstrekning
enn til nå.
Den operative aktiviteten vil i 2005 bli noe
høyere eller videreføres på samme nivå som
i 2004. I Hæren vil produksjonen til internasjonale operasjoner
og aktiviteten ved Hærens jegerkommando bli prioritert og øke
iht. planlagt deltakelse i flernasjonale operasjoner og ambisjoner
for Forsvarets spesialstyrker. Sjøforsvaret opprettholder
seilingsmønsteret med bl.a. tilstedeværelse i
Nord-Norge. Aktiviteten ved Marinejegerkommandoen øker
iht. økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Kystvakten
vil bli tilført ekstra midler for å styrke slepebåtberedskapen
i Nord-Norge. Fokus i Luftforsvaret ligger på produksjon
av operativ evne og operative aktiviteter, slik som opprettholdelse av
antall flytimer, og vil i 2005 produsere til Forsvarets styrkestruktur
og internasjonalt engasjement. Innenfor Heimevernet er fokus i 2005
rettet mot igangsatt gjennomføring av kvalitetsreformen,
med dertil endring av organisasjon og bemanning. Styrkeproduksjon
og operativ virksomhet vil opprettholdes på samme nivå som
i 2004.
I transformasjonsprosessen er overgangen til
et nettverksbasert forsvar med felles databasert informasjonssystem
som knytter sensorer, beslutningstakere og våpensystemer
sammen, et viktig satsingsområde. Bedre evne til å operere
sammen med allierte styrker, også med mindre og høyt
spesialiserte styrker - såkalte nisjekapasiteter - er en
annen del av denne satsingen. Innenfor militær transformasjon
er det også prioritert å utvikle norske deployerbare
styrker med økt tilgjengelighet og evne til å møte
aktuelle sikkerhetsutfordringer.
Kapasiteter som inngår i Prague Capabilities
Commitments (PCC) er viktige, og utviklingen av disse vil fortsette
i 2005. De kapasiteter PCC skal fremskaffe, vil være en
forutsetning for en vellykket etablering av NATO Response Force
(NRF). Styrkebidragene til NRF må tilfredsstille meget
høye operative krav, og norsk deltakelse i utviklingen
av NRF vil bli en prioritert operativ virksomhet for utvalgte styrker
i Forsvaret. I denne forbindelse vil deler av eksperimenteringen,
treningen og øvingen av NRF bli søkt lagt til Norge,
bl.a. som del av virksomheten ved Alliert kompetansesenter for operasjoner
under vinterforhold som skal etableres som del av Fellesoperativt
hovedkvarter (FOHK) i Stavanger. Også Senter for militære
erfaringer ved FOHK vil være en ressurs mht. erfaringsbasert
kompetanseoverføring til utvikling av det norske styrkebidraget
i NRF.
Norges engasjement i utenlandsoperasjoner er
en av Forsvarets prioriterte oppgaver. Slike operasjoner vil alltid
foregå i en flernasjonal ramme. Norge har imidlertid begrensede
militære ressurser og vil av den grunn ikke kunne delta
i et større antall militære operasjoner samtidig.
Målet er at Norge skal kunne delta aktivt med prioritet
til de operasjoner som NATO påtar seg.
Relevante bidrag til NATO-operasjonen i Afghanistan
forblir et nasjonalt militært hovedsatsingsområde
i 2005, som støtte til nasjonsbyggingen i Afghanistan og som
ledd i kampen mot internasjonal terrorisme. På Balkan vurderes
utviklingen totalt sett å være positiv. Norge
vil fortsatt bidra til den NATO-ledede styrken i Kosovo (KFOR) i
2005. Det planlegges også en begrenset deltakelse i den
EU-ledede styrken i Bosnia når denne tar over ansvaret
etter NATO. I Irak planlegges det med et mindre norsk bidrag. I
Sudan er Forsvaret forberedt på deltakelse i en FN-operasjon
med et begrenset antall stabsoffiserer. For øvrig planlegges
det med å stille observatører og stabsoffiserer
til FN og koalisjonsoperasjoner på omtrent samme nivå som
i 2004.
Omleggingen av Forsvaret og endringer i NATO
får konsekvenser for øvelsesåret 2005.
NATOs øvingsprogram er under revidering, og Forsvaret foretar
nå nye vurderinger av øvingsvirksomheten for fremtiden,
sett ift. sentrale prioriteringer, kapasiteter og konsepter, øvingsbehov
og kostnader. Den sentrale øvelsen i 2005 vil være
vinterøvelsen Battle Griffin i Trøndelag, hvor det
legges opp til bred internasjonal deltakelse. Øvelsen fokuserer
på oppdragstyper som NRF forventes å skulle løse.
Verneplikten gir god og stabil tilgang til egnet
personell og bidrar til at Forsvaret kan rekruttere de beste til
tjeneste i den operative strukturen og til utdanning i Forsvaret,
ikke minst med tanke på flernasjonale operasjoner hjemme
og ute. I takt med reduksjonen av Forsvarets styrkestruktur er behovet
for antallet vernepliktige redusert, og verneplikten vil i fremtiden
derfor basere seg på Forsvarets behov. Den etablerte praksis med
selektiv og differensiert verneplikt medfører klare utfordringer
både ift. økonomi, godtgjørelser, byrdefordeling
og rettferdighet. De som fullfører førstegangstjenesten,
skal belønnes for dette i form av statushevende tiltak,
herunder en gradvis økning av dimisjonsgodtgjørelsen.
Regjeringen legger derfor opp til en opptrapping som ytterligere
vil øke dimisjonsgodtgjørelse fra 8 900 kroner
i 2004 til 15 000 kroner i 2005 for de vernepliktige som gjennomfører
tolv måneders førstegangstjeneste.
Også i 2005 prioriteres betydelige
midler (7 435 mill. kroner) til materiellinvesteringer. Disse ressursene
prioriteres til etablering og modernisering av den vedtatte styrkestrukturen.
Det er fortsatt tung satsing innenfor Sjøforsvarets investeringsportefølje,
der fregattprosjektet er den største enkeltinvestering
- også sett i et totalperspektiv. Anskaffelsen av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter
står for den nest største omsetningen av investeringsmidler
i Sjøforsvaret i 2005, og den tredje største totalt
sett. Satsingen innenfor luftforsvarsstyrker er også betydelig,
der prosjektet for anskaffelse av nye enhetshelikoptre står
for en stor del av ressursbruken sammen med flere prosjekter rettet
mot kampflyvåpenet. For Hærens del medgår
store deler av investeringsmidlene til videreføring av
stridsvognprosjektet (Leopard 2). Resterende investeringsmidler
i Hæren vil bli prioritert til materiell til avdelinger
som kan nyttes i flernasjonale operasjoner og til videreføring
av pågående prosjekter. En felles satsing mot
et nettverksbasert forsvar er representert med store investeringer
i Link-16, et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilde
mellom feltavdelinger og opprettholdelse av vår kapasitet
til kommunikasjon med norske avdelinger globalt.
Bevilgningen til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte
bygg- og eiendomsprosjekter er reelt redusert med 14,2 pst. Bevilgningen
til nasjonalfinansierte prosjekter vil i 2005 i all hovedsak gå til å videreføre
og ferdigstille pågående prosjekter som i stor
grad er en følge av omstillingen som ble igangsatt i 2002.
Det er derfor i liten grad planlagt oppstart av prosjekter i 2005.
Sistnevnte vil i hovedsak være bygg- og eiendomstiltak som
er et resultat av innføring av nye materiellsystemer. I
denne proposisjonen legges det frem ett nytt prosjekt med kostnadsramme
over 100 mill. kroner for oppstart i 2005 (Setermoen - flerbrukshall).
For fellesfinansierte prosjekter er utgiftene i hovedsak knyttet
til etableringen av Joint Warfare Centre på Jåtta,
Stavanger og ferdigstillelse av Sindre II-radarer. I 2005 er de
største utbetalingene knyttet til Regionfelt Østlandet og
nytt ledelsesbygg på Akershus.
Regjeringens budsjettforslag legger opp til
et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 30 398,9 mill. kroner
og en inntektsramme på 969,6 mill. kroner. Utgiftsrammen øker
nominelt med 1 183,4 mill. kroner (4,1 pst.) og reelt med 69,8 mill.
kroner (0,2 pst.) sammenlignet med saldert budsjett 2004. Budsjettet
er fordelt med 7 435 mill. kroner til materiellinvesteringer, 1
768,7 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte
bygg- og eiendomsinvesteringer og totalt 21 195,2 mill. kroner til
drift av forsvarssektoren totalt sett. Det er avsatt 800 mill. kroner
til operasjonsrelaterte merutgifter ifm. norske styrker i utlandet
i 2005. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter
innarbeidet i utgiftsrammen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunnar Halvorsen, lederen Marit Nybakk og Rita Tveiten, fra Høyre, Bjørn
Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad,
viser til propo-sisjonen og registrerer at departementet i proposisjonen understreker
den nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk sikkerhets-og
utenrikspolitikk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
at internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne sin løsning
basert på prinsippene i FN-pakten. Flertallet er
enig i at norsk deltagelse i internasjonale operasjoner må baseres
både på legalitet og legitimitet. Flertallet er
av den oppfatning at norsk deltakelse i internasjonale operasjoner må være
folkerettslig forankret. I tillegg er politisk og moralsk legitimitet
nødvendig. For øvrig er det viktig at militære
engasjement i utlandet er gjenstand for en bred og åpen
debatt. Dette er avgjørende for å forankre norsk
utenrikspolitikk i folket. Flertallet vil videre vise
til at Norge dermed fortsatt må avstå fra deltakelse i
preventiv krigføring og forkjøpsangrep som ikke
har en klar forankring i folkeretten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at deltakelse i internasjonale operasjoner
må bygge på et utvetydig og konkret FN-mandat
og alle politiske og diplomatiske ikke-militære virkemidler
må være prøvd ut, deriblant ulike økonomiske
sanksjoner, våpen- og oljeembargo. Det er nødvendig
med folkerettslig forankring, i tillegg er politisk og moralsk legitimitet nødvendig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil videre
støtte at NATO er hjørnesteinen i norsk sikkerhets-
og forsvarspolitikk. Flertalletvil
understreke at både NATO og EU-utvidelsene 1. april og
1. mai 2004 kan sies å markere den definitive slutten på den
kalde krigen. NATOs og EUs bidrag som stabiliseringsfaktorer i Europa
kan ikke overvurderes. For mange av de nye medlemslandene representerer
NATO-medlemskap mye mer enn deltakelse i en forsvarsallianse. For
dem er EU en sikkerhet for at de er en del av det demokratiske Europa.
Flertallet har merket seg at
vedtakene fra NATOs toppmøte i Istanbul i juni 2004 viser
at alliansen videreutvikler og tilpasser seg behovene for effektivt å kunne
håndtere nye sikkerhetsutfordringer. Flertallethar videre merket seg at alliansen nå gir
Afghanistan førsteprioritet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer den raske utviklingen av EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk
og erkjenner at det representerer utfordringer for Norge, når
det gjelder deltakelse i og innflytelse på de prosesser
som tar beslutninger om sikkerhetspolitiske spørsmål
på det europeiske kontinent. EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk
kan også føre til at den europeiske pilaren i
det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet blir mer markant.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at EU har tatt initiativ
til å opprette innsatsstyrker som skal kunne brukes til
krisehåndtering for å hjelpe FN med å f.eks. gjenopprette
fred eller overvåke uro i land der dette måtte
oppstå, og har i den forbindelse merket seg at Sverige
og Finland ønsker at Norge skal delta i denne beredskapsstyrken.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å bidra i EU"s forsvarssamarbeid sammen
med våre skandinaviske naboer og sammen med NATO-allierte.
Videre vil disse medlemmer understreke
at klare forutsetninger for norsk deltakelse er at beslutning om
deltakelse fattes nasjonalt, at styrken er under nasjonal kontroll,
at det har en klar folkerettslig forankring og er i tråd
med Grunnloven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg innholdet i proposisjonens kapittel 2.6 om Utviklingen
i EU og ESDP.
Disse medlemmer ser positivt
på at norske soldater skal delta i de såkalte
stridsgruppene som EU skal etablere, men forventer og forutsetter
at den avtale som inngås mellom den norske regjering og
EU legges fram for Stortinget for en grundig og åpen behandling.
Disse medlemmer forutsetter videre
at Regjeringen, når saken fremlegges for Stortinget, i
svært grundige former drøfter avtalens innhold
opp mot den norske grunnloven.
Disse medlemmer anser det for
spesielt viktig å få klarlagt hvilken medbestemmelse
norske myndigheter har over norske soldater som er innmeldt til
EUs stridsgrupper, og ønsker prinsipielt en klargjøring
av hvorvidt det å stille norske soldater til rådighet
for EUs stridsgrupper er forenlig og i overensstemmelse med grunnloven.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Norge ikke er medlem i EU
og dermed har valgt å stå utenfor EUs forsvars-
og sikkerhetspolitiske samarbeid. EUs toppmøte i juni 2004
vedtok å opprette 7-9 militære kampgrupper. Disse
gruppene skal bestå av 1500 soldater i hver og kan settes
inn på kort varsel i ulike konfliktområder. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen har signalisert ønske
om å delta i en av disse militære kampgruppene.
Disse medlemmer er svært
overrasket over at Regjeringen på denne måten
velger å overse de uklarheter som dette medfører
i forhold til Grunnlovens bestemmelser. Disse medlemmer vil
understreke at spørsmålet om deltakelse i EUs
forsvarspolitiske og militære samarbeid var en av grunnene
til at et flertall i befolkningen sa nei til norsk EU-medlemskap
i 1994. Disse medlemmer kan ikke se Regjeringens holdning
i dette spørsmålet som noe annet enn en fundamental
mangel på respekt for den beslutning som er tatt om norsk
EU-medlemskap.
Disse medlemmer vil understreke
at Norge gjennom vårt engasjement i FN har alle muligheter
til å delta i fredsbevarende operasjoner der dette er nødvendig. Disse
medlemmer er videre overrasket over at man uten videre har
kapasitet til å delta i en slik militær kampgruppe
når man samtidig har vært nødt til å takke
nei til deltakelse i FN-oppdrag på grunn av manglende kapasitet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til den økte militariseringen som synes å være
målsetningen for EU-landenes militærpolitiske
samarbeid. Dette medlem vil i denne sammenhengen
særlig vise til artikkel 40 i forslaget til ny EU-grunnlov,
der det slås fast at "Medlemsstatene forplikter seg til
gradvis å forbedre deres militære kapasitet",
og mener dette er å se på som en naturlig oppfølging
av den utviklingen som har foregått innen det militærpolitiske
området i EU de seinere årene. Dette medlem registrerer
at et EU-medlemskap for Norges vedkommende trolig vil innebære
både økt militarisering og påbud om økt
bruk av økonomiske midler så vel som andre ressurser
på Forsvaret. Dette er en utvikling dette medlem er svært
negativ til.
Dette medlem er særlig
bekymret over at en del av planene som foreligger omfatter bruk
av militærmakt langt utenfor EUs geografiske område,
altså aktiv bruk av den såkalte "out of area"-strategien.
Utviklingen synes motivert av et ønske om at EU i større
grad enn i dag på egen hånd både skal
ha mulighet og kapasitet til å ordne opp dersom det oppstår
ustabile forhold i Unionens nærområder, som i
gitte situasjoner kan true EUs sikkerhet og interesser.
Dette medlem er sterkt kritisk
til en slik utvikling, og ser derfor grunn til å understreke
at Norge og norsk forsvarspolitikk ikke må gjøres
til en del av denne militariseringen, verken ved at Norge blir EU-medlem
eller ved at Norge utenfor EU ukritisk følger opp eller
ber om å få bli inkludert i EUs svært
offensive militærpolitiske målsetninger.
Komiteen har merket
seg at den operative aktiviteten i 2005 blir noe høyere
enn i 2004. Komiteen er enig i at målet
med den pågående omstillingen er å forberede
Forsvarets operative evne. Komiteen vil i den forbindelse
vise til Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004),
som fastsetter forsvarspolitikken for perioden 2005-2008. Komiteenregistrerer at det i proposisjonen sies
at for lettere å fokusere på de strategiske målene
og kjernevirksomheten og oppnå reelle kostnadsreduksjoner,
vil Forsvaret på ulike måter involvere privat
virksomhet.
Komiteen vil i den forbindelse
vise til følgende flertallsmerknad i Innst. S. nr. 234
(2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004):
"Flertallet støtter behovet for å finne
løsninger som er totaløkonomisk gunstige for Forsvaret
og samfunnet for øvrig gjennom å anvende et bredt
spekter av virkemidler, og dermed bidra til å frigjøre
ytterligere midler til operativ virksomhet og materiellinvesteringer
i Forsvaret.
Flertallet vil imidlertid understreke
at bortsetting og andre former for offentlig-private løsninger
ikke er et mål i seg selv, og at eventuelle beslutninger
om iverksette slike løsninger må baseres på grundige
og helhetlige vurderinger der alle relevante forhold belyses.
Flertallet
mener at forutsetningen for kjøp og utsetting av støttefunksjoner
skal være at det må dokumenteres at det gir kostnadseffektive
og bedre tjenester for brukerne (Forsvaret) og høyere kvalitet
og effektivitet totalt sett. Det må legges avgjørende
vekt på beredskap og leveringssikkerhet. Flertallet vil
også trekke frem kompetanse som en sentral dimensjon i
denne forbindelse, og understreker at det er av stor betydning at
Forsvaret har sikker tilgang til den kompetanse som er nødvendig
for at virksomheten skal kunne utøves på en troverdig
og effektiv måte både i fred, krise og krig. Flertallet
mener at også samfunnsøkonomiske hensyn må vektlegges.
Flertallet
viser til eksempler fra andre land der sivile kontraktører
er benyttet som stridende og til for eksempel fangebehandling. Flertallet
mener denne type bruk av private firmaer er uakseptabel, og understreker
at denne typen avtaler ikke kan inngås av det norske forsvaret."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, vil advare mot privatisering av støttefunksjoner
ut ifra en beredskapsmessig vurdering og mener at det ikke er lagt
fram beregninger som viser at bortsetting av virksomhet betyr kostnadsreduksjoner.
Flertallet vil for det første
påpeke at det i svært liten grad er konsekvensutredet
hvorvidt økt innkjøp av private tjenester og bortsetting
av oppgaver til sivile faktisk vil ha store effektiviseringsgevinster
for Forsvaret. Flertallet vil gå imot at
det settes ut oppgaver til private bedrifter med økonomiske
innsparingshensyn som motiv, uten at det på en tilfredsstillende
måte er godtgjort at dette faktisk vil bli konsekvensen
av privatiseringen.
Flertallet viser videre til at
Forsvarets oppgaver og aktiviteter på mange måter
skiller seg vesentlig fra oppgaver og aktiviteter som utføres
i offentlig regi på øvrige samfunnsområder.
Forsvarets oppgaver henger i overveiende grad sammen med vitale
samfunnsinteresser og grunnleggende samfunnssikkerhet. Flertallet er
selvsagt ikke ukjent med at deler av Forsvarets virksomhet uten
nevneverdige organisatoriske problemer kan ses på atskilt
fra øvrig virksomhet, som nødvendigvis i større
grad må være integrert i Forsvarets samlede aktivitet.
Det er imidlertid urovekkende at dette er et moment som fra Regjeringens
side i seg selv synes å være tilstrekkelig som
begrunnelse for privatisering. Flertallet savner
derfor en grundigere analyse av mulige uforutsette konsekvenser
av bortsetting av oppgaver til sivil sektor, og mener en slik analyse må gjennomføres
før omfattende privatisering av Forsvarets oppgaver igangsettes.
Flertallet vektlegger i tillegg
det betydelige kompetanse- og kunnskapsgrunnlaget som vil kunne
gå tapt ved overføring av oppgaver som i dag utføres
i Forsvaret til sivil sektor. Selv oppgaver som det er vanskelig å argumentere
for at nødvendigvis må utføres innenfor
rammene av Forsvarets egen organisasjon, kan det av fleksibilitets-,
kunnskaps- og kompetansehensyn likevel være hensiktsmessig å beholde
innenfor rammene av Forsvarets egen organisasjon. Flertallet vektlegger
i denne sammenhengen at kunnskap og kompetanse knyttet til utførelse
av Forsvarets ulike oppgaver ikke nødvendigvis kan overføres
til sivil sektor sammen med oppgaven som eventuelt overføres. Erfaringsgrunnlaget
fra tidligere bortsetting av oppgaver i Forsvaret er svært
begrenset. Regjeringen synes ikke å ha til hensikt å fremskaffe
slikt erfaringsgrunnlag før slik bortsetting gjennomføres.
Dette er bekymringsfullt. Regjeringen må etter flertallets syn
gjennomføre en helhetlig og grundig utredning av ulike
konsekvenser denne typen overføring av oppgaver til sivil
sektor vil kunne ha.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti understreker at et flertall i Stortinget mener
det er riktig å benytte ulike former for løsningsmodeller
som involverer privat virksomhet for å rasjonalisere driften
av Forsvaret. Disse medlemmer er meget tilfreds med
at Forsvaret kan nyte godt av aktiv konkurranse på de områder
som egner seg til sivile bedrifter som leverandører til
Forsvaret. For at det militære forsvaret kan konsentrere
seg om sine egentlige oppgaver bør flest mulig tjenester
kjøpes fra sivile vare- og tjenesteprodusenter, men da
under den klare forutsetning av at det ikke dreier seg om de tjenester
Forsvaret må sikre seg egen kompetanse på i tilfelle
krig eller krigslignende situasjoner. Disse medlemmer vil
vise til at Forsvaret har gode erfaringer med f.eks. innleie av
kystvaktfartøyer og bortsetting av oppgaver knyttet til
kantinedrift. Dette kan gjøres i større omfang
og på flere områder. Disse medlemmer viser for øvrig
til flertallsmerknader som åpner for, og gir retningslinjer
for, bortsetting av oppgaver i Innst. S. nr. 234 (2003 – 2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Komiteen har merket
seg at et viktig satsingsområde i 2005 vil være
overgangen til et nettverksbasert forsvar, med felles databasert
informasjonssystem som knytter sensorer, beslutningstakere og våpensystemer sammen. Komiteen har
videre merket seg at Norges engasjement i utenlandsoperasjoner er
en av Forsvarets prioriterte oppgaver. Komiteen vil
understreke at norsk deltakelse i internasjonale operasjoner er
en integrert del av norsk utenrikspolitikk og må foregå innenfor
en folkerettslig ramme og være basert på prinsippene
i FN-pakten. Det vises til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp.
nr. 42 (2003-2004), der det understrekes at Norge skal avstå fra å delta
i forkjøpskrig og preventiv krigføring, som ikke
har en klar forankring i folkeretten.
Komiteenvil
videre støtte departementet i at relevante bidrag til ISAF-styrken
i Afghanistan forblir et nasjonalt hovedsatsingsområde
i 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket
seg seg at målet er at Norge skal kunne delta aktivt med
prioritet til de operasjoner som NATO påtar seg.
Komiteen vil likevel
presisere at verneplikten er en likeverdig tjeneste for alle som
gjennomfører den. Det er derfor viktig at alle som kalles
inn til verneplikt tilbys meningsfull tjeneste, og det bør
på denne bakgrunn vurderes om ikke sivilt ansatte kan utføre
en del av arbeidet som vernepliktige i dag utfører.
Komiteen ser det ikke som ønskelig
at soldater inne til førstegangstjeneste skal føle
at det oppstår et skille mellom dem som skal tjenestegjøre
internasjonalt, og dem som ikke skal det. Komiteen mener
at modenhet er et kriterium for internasjonal tjeneste. For å avdekke
personlig modenhet og å oppnå en meningsfull førstegangstjeneste
for alle, tror komiteen at det kan være
hensiktsmessig å vente med selekteringen til internasjonale
oppdrag til et tidspunkt i førstegangstjenesten
da det er naturlig å foreta en annen form for trening for
dem som skal ut i internasjonale oppdrag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonens omtale av verneplikten i kapittel 2, samt
omtalen i Kap. 4.5.14. Flertallet registrerer at verneplikten
gir god og stabil tilgang til egnet personell for Forsvarets operative
virksomhet, ikke minst med tanke på flernasjonale operasjoner. Flertallet støtter at
verneplikten skal basere seg på Forsvarets behov, og at
behovet for mannskaper til internasjonale operasjoner er en medvirkende
faktor for vernepliktens omfang.
Flertallet støtter i
hovedsak den overføring av soldater som skjer fra vernepliktsmassen
til internasjonale operasjoner. Et lite forsvar som det norske har
behov for å nytte seg av de muligheter Forsvaret har for å få en
stabil og god tilgang på personell til internasjonale operasjoner.
Flertallet viser til at Forsvaret
har gode utvelgelsesmetoder for å velge egnet personell
til internasjonale operasjoner. Flertallet viser
til at bidrag til internasjonale operasjoner i de fleste tilfeller
vil bli dekket av avdelinger med fast, vervet personell, men mener
at det kan rekrutteres til internasjonale operasjoner også direkte
fra verneplikten. Dette er normalt å foretrekke fremfor å rekruttere
tidligere vernepliktige fra det sivile samfunn umiddelbart før
deployering, kun med et kortvarig repetisjons- og samtreningskurs.
Den siste metoden, den såkalte JAR-modellen, ble tidligere benyttet
til rekruttering til FN-operasjoner, som i Libanon. All erfaring
viser imidlertid at det da er langt å foretrekke å rekruttere
direkte fra førstegangstjenesten. Den noe lavere gjennomsnittsalder
vil da mer enn kompenseres ved at man for det første har
vesentlig bedre kontroll med personellets fysiske og psykiske forutsetninger,
motivasjon etc. Dette er igjen av stor betydning bl.a. for å motvirke
at personell disponert for senskader rekrutteres inn til operasjonene.
I tillegg vil rekruttering fra førstegangstjenesten gi
helt andre muligheter for å samtrene avdelingen, og sånn
sett forsikre seg om at den er vel skikket både ferdighetsmessig
og holdningsmessig. Flertallet vil i den sammenheng
vise til den svært gode jobben personell rekruttert direkte
fra verneplikt i 6. divisjon har gjort i Kabul.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil imidlertid advare mot for unge soldater i internasjonal tjeneste.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at verneplikten er en viktig bærebjelke
i det norske forsvaret. Ordningen med verneplikt sikrer Forsvaret
tilgang på godt egnede og motiverte ungdommer.
Disse medlemmer viser til at
prinsippet om allmenn verneplikt er nedfelt i Grunnloven. Med et
forsvar som kvantitativt blir stadig mindre, og med et stadig større
innslag av vervede soldater, uthules dette prinsippet. Disse
medlemmer vil også stille spørsmål
ved om en tredjedel av årskullene er et godt nok rekrutteringsgrunnlag
til å sikre et tilstrekkelig antall soldater for deltagelse
i internasjonale operasjoner.
Disse medlemmer mener at gode
kompensasjonsordninger og en meningsfylt og lærerik førstegangstjeneste
til en viss grad kan kompensere for den skjevhet i belastning som
den enkelte vernepliktige blir del i, men ikke nødvendigvis
på en slik måte at Grunnlovens bokstav og intensjon
fullt ut blir ivaretatt. Disse medlemmer mener at
uthulingen av prinsippet om allmenn verneplikt har skjedd gradvis,
og uten en overordnet debatt i det norske samfunnet om ønsket om
- eller konsekvensene av en slik utvikling. Disse medlemmer understreker
at prinsippet om allmenn verneplikt også bærer
i seg viktige samfunnsverdier, som likhet, fellesskapsfølelse
og nasjonsbygging.
I tråd med Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skal verneplikten baseres på Forsvarets
behov. Komiteen vil understreke at det stiller større
krav til utvelgelse og forutsetter betydelige statushevende tiltak
for dem som fullfører førstegangstjeneste. Komiteen støtter
opptrappingen av dimisjonsgodtgjørelsen.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) og følgende
merknad:
"Komiteen er videre opptatt av at førstegangstjenesten må oppleves
som meningsfull og lærerik. Det er først og fremst
tjenestens karakter som avgjør tjenestens status. Bruk
av vernepliktige i støttefunksjoner bør minimeres, og
den utstyrsmessige opprustningen må fortsette. Tidsriktig
og utfordrende tjeneste er imidlertid ikke nok. For å sikre
at de best skikkede søker seg til Forsvaret må en, i
tillegg til å tilby en interessant tjeneste, fortsette
opptrappingen av dimisjonsgodgjørelsen."
I denne forbindelse vil komiteen vise
til undersøkelse presentert i oktober 2004 gjort
av MMI, blant personer som har avsluttet førstegangstjenesten. Undersøkelsen
forteller blant annet at 81 pst. av de spurte trivdes meget eller
ganske godt i førstegangstjenesten. Videre at
75 pst. var meget eller ganske fornøyd med sine arbeidsoppgaver.
Komiteen vil understreke betydningen
av det gode arbeidet Forsvaret gjør med opplæring
i folkerett, forsvarets verdigrunnlag, etikk og moral spesielt for
soldater som skal til internasjonale operasjoner, men også vernepliktige. Komiteen viser
i denne sammenheng til "Rena-modellen" for dette, jf merknader i
Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Komiteen vil videre be Forsvaret
videreføre den gode tilretteleggingen for at soldater som ønsker
det skal kunne skaffe seg studiepoeng eller fagbrev.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil også oppfordre
private bedrifter til å prioritere ungdommer som har fullført førstegangstjenesten
ved ansettelser, og vil vise til at førstegangstjenesten
gir god kompetanse og erfaring.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, savner
andre statushevende tiltak.
For en utførlig redegjørelse
for de sikkerhets- og forsvarspolitiske rammebetingelser viser Regjeringen
til St.prp. nr. 42 (2003-2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret
i perioden 2005-2008. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) oppsummeres noen
sentrale punkter i den sikkerhetspolitiske redegjørelsen
i St.prp. nr. 42 (2003-2004), med oppdatering på de saksfelt
der det har foregått en videre utvikling våren
og sommeren 2004.
Norges sikkerhetsinteresser var tidligere primært definert
innenfor det euroatlantiske området, men globaliseringens
effekter har redusert relevansen av et så avgrenset perspektiv.
Stikkord som internasjonal terrorisme, informasjonsangrep via Internett,
spredning av masseødeleggelsesmidler og -våpen,
og langtrekkende våpensystemer, samt alvorlig internasjonal
kriminalitet, illustrerer nødvendigheten av et globalt
perspektiv.
NATOs rolle og funksjon er inne i en tilpasningsfase i
lys av et endret globalt risikobilde og økningen i antall medlemsland.
EUs rolle er tilsvarende i en utviklingsfase i etterkant av økningen
i antall medlemsland og et fordypet samarbeid i bredden og dybden,
innbefattet sikkerhet og forsvar. Russland har også endret
sin rolle gjennom tilnærmingen til Vesten, og vil gjennom
fortsatt konsolidering av demokratiske prinsipper og grunnverdier
bli en mer forutsigbar og tillitsbringende partner for både
Norge, EU og NATO. USA har også endret sin sikkerhetspolitikk
og tilnærming til internasjonal terrorisme de senere år,
bl.a. som en følge av terroranslaget 11. september 2001,
med konsekvenser både for NATO og for USAs forhold til
Europa.
I etterkant av EU- og NATO-toppmøtene
i juni 2004, hvor EUs medlemsstater ble enige om en grunnlovstraktat,
og NATO kom samstemmig ut om alliansens videre utvikling, er det
viktig for Norge å søke et tettest mulig samarbeid
med EU samtidig som vi videreutvikler og forsterker samarbeidet
i NATO og med USA.
De senere års alvorlige terrorhendelser
er handlinger som tidligere ble kategorisert som alvorlig kriminalitet, men
har nå fått nye dimensjoner og aspekter, og havner i
området mellom kriminalitet og væpnet angrep.
I denne gråsonen kan terrorhandlinger eller annen alvorlig
kriminalitet føre til en krise med sikkerhetspolitiske dimensjoner.
En stats territorielle integritet og politiske suverenitet utfordres
på en direkte måte uten at det dreier seg om et
militært angrep i tradisjonell forstand. Slike handlinger
har en form for politisk utpressing som sitt viktigste motiv, og
ikke økonomisk vinning. Dette skiller terrorisme fra tradisjonell
alvorlig kriminalitet.
Terroraksjoner planlagt i eller utenfor Norge,
og utført i Norge eller mot norske interesser i utlandet
av grupper med opprinnelse utenfor Norges grenser, kan være
et angrep mot grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser og true
norsk sikkerhet på en direkte måte. En slik terroraksjon
vil derfor være en hendelse som truer både statssikkerheten
og samfunnssikkerheten. Å møte internasjonal terrorisme
krever derfor et nært og fleksibelt samarbeid mellom Forsvaret
og politiet.
De sikkerhetspolitiske utviklingstrendene vi
har vært vitne til de senere år har gitt et uforutsigbart
risikobilde som i hovedsak er knyttet til faktorer utenfor vårt nærområde.
Norges betydelige ressurser, geostrategiske beliggenhet og internasjonale
virksomhet kan likevel medføre anslag og andre direkte
konsekvenser som kan true viktige nasjonale interesser. Det eksisterer
derimot ingen trussel om militært angrep fra en annen stat
mot norsk territorium på kort og midlere sikt.
Dette betyr at det er uforutsigbarhet og et
uoversiktlig risikobilde som fremstår som de viktigste
faktorene for utformingen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk
i de kommende år. Vår sikkerhet kan ikke ivaretas gjennom
en ensidig fokusering på konvensjonelt forsvar av det norske
territoriet. Uforutsigbarheten og risikobildet tilsier at norsk
sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra til fred, stabilitet
og en gunstig internasjonal utvikling, for på den måten å redusere
risikoen for kriser, konfliktspredning, væpnet konflikt
og krig - innbefattet internasjonal terrorisme.
Muligheten for fremtidige episoder, kriser og
konflikter i norske områder kan ikke avskrives helt, noe sikkerhetspolitikken
må ta høyde for. For å unngå dette og
redusere negative konsekvenser, må Norge kunne demonstrere
selvstendig vilje og evne til å ta ansvar for egen sikkerhet,
og samtidig legge forholdene til rette for å kunne møte
utfordringene sammen med våre allierte dersom situasjonen
skulle kreve det.
I det globale perspektivet er det først
og fremst internasjonal terrorisme som i dag kan utgjøre
en direkte trussel mot Norge og norske interesser. Internasjonal terrorisme
kjenner ingen grenser, og også Norge kan fremstå som
et mulig mål for slik virksomhet. En potensiell trussel
fra masseødeleggelsesmidler er til stede, og denne trusselen
kan materialisere seg også i vår del av verden.
Norsk sikkerhetspolitikk må ta høyde for denne
trusselen, og være i stand til å møte den
i vårt nærområde, så vel som
lenger borte.
FN spiller en nøkkelrolle for norsk
sikkerhetspolitikk. Norsk sikkerhet er nært knyttet til
eksistensen av velfungerende ordninger for sikkerhetssamarbeid i
en global ramme. Det endrede risikobildet bidrar til å forsterke
dette poenget ytterligere. Samarbeidet innenfor rammen av FN er
av stor betydning for Norge, og Norge er tjent med at internasjonale
sikkerhetsutfordringer finner sin løsning innenfor
en bred konsensus basert på prinsippene i FN-pakten og
gjennom forankring i folkeretten. Norge legger avgjørende
vekt på FN som et globalt og overordnet sikkerhetspolitisk fastpunkt.
FN disponerer ikke selv de nødvendige
ressurser som gjør organisasjonen i stand til å gjennomføre
alle de fredsoperasjoner som det kan være nødvendig å etablere
i arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet. Fra FNs side har
det derfor vært ønskelig at regionale organisasjoner
som EU, NATO og AU (Den Afrikanske Union) påtar seg et
større ansvar, og FN har i en rekke tilfeller gitt mandat
til operasjoner der medlemsland eller regionale organisasjoner står
for den faktiske gjennomføringen, som for eksempel i Afrika,
i Afghanistan og på Balkan. Gjennom en slik arbeidsdeling
kan regionale organisasjoner avlaste FN, og derved styrke FNs rolle
og handlekraft.
Innenfor den overordnede rammen som legges av FN,
er NATO hjørnesteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Fra i hovedsak å ha vært en planleggingsorganisasjon
under den kalde krigen da hovedfunksjonen var militær avskrekking,
har NATO gått over til å bli en organisasjon som
aktivt leder og gjennomfører ulike typer militære
operasjoner. Dette har vært en krevende prosess som organisasjonen
har løst gjennom omstilling og nyskapning.
NATO har i 2004 operasjoner i Afghanistan (ISAF
- International Security Assistance Force), Kosovo (KFOR - Kosovo
Force), Bosnia (SFOR - Stabilisation Force in Bosnia and Hercegovina)
og Middelhavet (Operation Active Endeavour). Alliansen har også støttet
sine medlemsland ifm. særskilte arrangementer som ikke
nødvendigvis er av sikkerhetspolitisk natur. NATO ivaretok
således luftovervåkning ifm. europamesterskapet
i fotball i Portugal og kronprinsbryllupet i Spania. Under De olympiske
leker i Athen bidro NATO med luftovervåkning, maritime
styrker og et ARBC (Atom-, Radiologiske, Biologiske og Kjemiske
våpen)-element for å styrke beredskapen mot terrorangrep.
NATOs operasjon i Bosnia har vært vellykket
og SFOR-operasjonen avsluttes innen utgangen av 2004. EU etablerer
samtidig en ny type operasjon i Bosnia med større vekt
på sivile oppgaver. Norge har sagt seg villig til å delta
i EU-operasjonen med et begrenset bidrag, men det konkrete styrkebidraget
vil bli fastsatt senere. NATO vil likevel forbli i området
med et hovedkvarter for å ivareta sine forpliktelser ifm.
Dayton-avtalen.
Hovedfokuset under toppmøtet i Istanbul
var å fortsette omstillingen av NATO for å møte
de nye sikkerhetsutfordringene. Denne omstillingen er helt nødvendig
og har klare likhetstrekk med de nasjonale omstillingsprosesser.
Både NATO og Norge har tatt viktige skritt fremover i denne
prosessen, og Nordsjøstrategien er et viktig ledd i transformasjonen
av det norske forsvaret.
På toppmøtet var det bred
enighet om å endre NATOs planleggingsprosesser. Det ble
også enighet om å styrke koordineringen av styrkegenereringen
til NATOs operasjoner. Dette gir medlemslandene lengre planleggingshorisont
og større mulighet til å konsentrere sine styrkebidrag.
Fra norsk side ble det understreket at medlemslandene i størst
mulig grad må unngå å legge restriksjoner
på de nasjonale styrkebidragene til NATO-operasjoner, slik
at de tilgjengelige styrkene kan utnyttes mer effektivt.
Den sikkerhetspolitiske rollefordelingen mellom
EU og NATO, og med det også mellom EU og USA, er i endring.
Det er av grunnleggende betydning at samarbeidet mellom EU og NATO
forblir konstruktivt og baseres på åpenhet, samarbeid
og gjensidig koordinering.
De nærmeste årene vil EU ventelig
bli mer fremtredende som konsultasjonsforum og politisk aktør
for ivaretakelse av europeisk og internasjonal sikkerhet og stabilitet.
EUs økte evne til koordinert anvendelse av diplomatiske,
politiske, økonomiske, militære og juridiske virkemidler,
vil fortsatt kunne få konsekvenser for NATO og det transatlantiske
forholdet.
EUs toppmøte i juni 2004 vedtok en
ny grunnlovstraktat for EU som skal til ratifisering i de enkelte
medlemsland de kommende år. Dette vedtaket har i seg selv
ingen direkte innflytelse på det europeiske samarbeidet
innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikk, men er et kraftig signal
om ytterligere forsterket samarbeid mellom EUs medlemsland. Utviklingen forsterker
således EUs ambisjon om å utøve en slagkraftig
felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (Common Foreign and Security
Policy - CFSP), slik det ble tatt til orde for gjennom EUs sikkerhetspolitiske
strategi (A Secure Europe in a Better World. European Security Strategy
- også kjent som "Solana-papiret"). De senere års
styrking av EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk (European Security
and Defence Policy - ESDP), både på det politiske
og praktiske plan, bidrar også til å styrke EU
som aktør på den sikkerhetspolitiske arenaen.
Under EUs toppmøte i juni 2004 ble
det også fattet vedtak om å overta den militære
operasjonen i Bosnia etter NATOs SFOR fra desember 2004. Den nye
operasjonen - Althea - vil videreføre det tidligere styrkenivået
på ca. 7 000 soldater, og vil bli den største
og mest omfattende EU-operasjonen så langt.
EU-toppmøtet vedtok samtidig å etablere
7-9 såkalte "EU Battle Groups". Disse
stridsgruppene vil hver bestå av ca. 1 500 soldater og
skal kunne settes inn på kort varsel i ulike konfliktområder.
EU har spesielt lagt vekt på at disse stridsgruppene skal
understøtte FN for gjennomføring av stabiliserings-
og konfliktforebyggende operasjoner, innbefattet humanitære
operasjoner. Afrika trekkes frem som et særlig aktuelt
innsettingsområde.
Toppmøtet besluttet videre å opprette
en organisasjon på forsvarssiden - European Defence Agency (EDA)
- som vil få i oppgave å fremskaffe de nødvendige
militære kapasiteter for å oppnå målsettingene
i Solana-papiret (A Secure Europe in a Better World. European Security
Strategy). For å utføre denne oppgaven vil EDA
få ansvar for europeisk forskning og utvikling innenfor
forsvarssektoren, europeisk samarbeid om materiellanskaffelser og
forsvarsindustrisamarbeid. EDA vil således overta de funksjonene
som Western European Armaments Group (WEAG) og Western European
Armaments Organisation (WEAO) har i dag, og hvor Norge er fullt
medlem. Som en følge av dette forventes WEAG nedlagt i
løpet av 2004, mens WEAO forventes å videreføre
sin rolle som forvalter av europeiske forsknings- og teknologiprogrammer
inntil de juridiske og praktiske forutsetninger for EDAs overtakelse
også av denne oppgaven er på plass (jf. egen informasjonssak
om WEAO).
En del av EUs fordypning av det forsvars- og
sikkerhetspolitiske samarbeidet skjer innenfor det avtaleverket
som er utviklet mellom NATO og EU. Dette rammeverket er kalt Berlin+,
og ble sluttført i mars 2003. Det viktigste elementet i
Berlin+ avtalen er prinsippet om at NATO, i de tilfeller
der alliansen som organisasjon ikke ønsker å involvere
seg, kan stille kollektive militære kapasiteter til rådighet
for EU-ledede operasjoner.
Det er viktig at ESDP utvikler seg på en
måte som utfyller og ikke konkurrerer med NATO. Det er
enighet i begge organisasjoner om at NATO og EU skal utfylle hverandre,
men utviklingen av ESDP fører til at det blir stadig flere
tangeringspunkter mellom EU og NATO. Utviklingen av en enhetlig
europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk er positiv også sett
med norske øyne. Et styrket ESDP fører til at
den europeisk pilaren i det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet
styrkes. Norge ønsker å bidra til at Europa fremstår
som en mer slagkraftig, enhetlig og synlig aktør. Ved å utvikle
europeiske kapasiteter vil Europa i større grad kunne ta
ansvar for europeisk og global sikkerhet og stabilitet.
Norges muligheter til å påvirke
utviklingen av ESDP er minimal. Som NATO-medlem har vi, iht. de
arrangementene som er bestemt mellom EU og NATO, formelle rettigheter
når EU i sine operasjoner benytter seg av NATOs ressurser.
I tillegg har vi sammen med resten av "+5 gruppen", bestående
av allierte europeiske ikke-EU land (Island, Romania, Bulgaria,
Tyrkia og Norge), rett til å bli konsultert om forsvars-
og sikkerhetspolitiske spørsmål. Arrangementene
er imidlertid en kanal som gir liten mulighet for reell påvirkning.
Norge har deltatt i EU-operasjoner, noe som
gir et visst praktisk kontaktpunkt mot ESDP. Ved å delta
i slike operasjoner signaliserer vi til våre europeiske partnere
at vi ønsker å bidra til utviklingen av ESDP.
Vår posisjon som ikke-EU-land krever
en aktiv europapolitikk. Norge kan ikke stille seg på utsiden
av de prosesser og initiativ som lanseres av EU. Derfor tar Norge,
i den grad vi slipper til, del i det flernasjonale arbeidet i EU
for å utvikle militære kapasiteter, samtidig som
vi søker å knytte oss tettest mulig til European Defence
Agency (EDA). Det er viktig at vi forblir en seriøs og
kompetent samarbeidspartner innen det europeiske forsvarsmateriellsamarbeidet,
og på den måten kunne få innflytelse
i EDA. Regjeringen vil derfor fortsette å arbeide aktivt
for å sikre norske interesser og påvirkningsmuligheter
i EDA.
Det tok over ti år før de
strukturelle konsekvensene av den kalde krigens slutt begynte å avtegne
seg for alvor også på det transatlantiske plan.
USAs dominerende posisjon i internasjonal politikk, og det faktum
at nasjonal sikkerhet har fått økt betydning i
amerikansk politikk, har betydelige føringer på USAs
politikk på den internasjonale arena og overfor Europa.
Det endrede risikobildet har ført til nye internasjonale samarbeidsmønstre,
noe som fremfor alt kommer til syne gjennom kampen mot internasjonal
terrorisme. Tidligere fiender samarbeider om å motvirke,
begrense og om nødvendig bekjempe nye og felles trusler.
Den udramatiske oppsigelsen av ABM (Anti-Ballistic Missile)-avtalen
i juni 2002 og den russisk-amerikanske avtalen av mai 2002 som begrenser
aktive strategiske kjernefysiske stridshoder til mellom 1700 og
2200, er uttrykk for viktige endringer i de strategiske forhold. Ovennevnte
avtale mellom USA og Russland åpner også for samarbeid
om forsvar mot ballistiske missiler. Dette tema diskuteres bl.a.
innenfor rammen av NATO-Russland-rådet (NRC) i NATO.
Et annet trekk ved det nye strategiske bildet
er større politiske forskjeller mellom USA og enkelte sentrale europeiske
allierte, noe som på utvalgte områder har ført
til mer markante interessemotsetninger. Slike motsetninger har til
dels blitt forsterket ved at den sikkerhetspolitiske rollefordelingen
mellom EU og NATO, og med det også mellom EU og USA, er
i støpeskjeen. Spørsmålet om nasjonal
handlefrihet uten internasjonale bindinger (unilateralisme) kontra
nært samarbeid av gjensidig natur med allierte (multilateralisme),
er følgelig blitt et sentralt tema i amerikanske politikk.
De transatlantiske bånd er fortsatt
sterke, og ovennevnte motsetninger bør derfor ikke overdrives.
Det gamle skjebnefellesskapet fra den kalde krigen er endret, men
ikke borte. Samtidig skal man ikke undervurdere de vanskeligheter
som følger av institusjonelle forhold, ulik trusseloppfatning,
misforholdet i militær styrke over Atlanterhavet og ulik
tilnærming til håndtering av nye sikkerhetsutfordringer.
Dette skaper utfordringer, også for Norge. I så henseende
er det svært viktig for Norge at NATOs rolle som transatlantisk
konsultasjonsorgan styrkes. Samtidig er det viktig å delta
aktivt i det fremvoksende europeiske forsvarssamarbeidet - enten
bilateralt eller multilateralt.
Norges forhold til Russland er i økende
grad preget av større tillit og åpenhet, og dagens
Russland utgjør ingen militær trussel mot Norge.
Likevel vil Russland fortsatt være en sentral rammefaktor
for utformingen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Våre
to land grenser opp mot hverandre i et område av stor ressursmessig
og strategisk betydning. Russland legger fremdeles stor vekt på sine
strategiske kjernevåpen, og basene på Kola og
i Nordvest-Russland spiller følgelig fortsatt en sentral
strategisk rolle. Dette vil neppe endre seg i overskuelig fremtid,
og i lys av denne realitet vil det mest sannsynlig forbli utstasjonert
betydelige russiske militære kapasiteter i dette området,
og forholdet mellom Norge og Russland vil fortsatt være
preget av det asymmetriske forholdet mellom en småstat
og en stormakt.
Norsk samfunnssikkerhet berøres direkte
av den potensielle forurensningsfaren knyttet til militær
eller tidligere militær aktivitet i Nordvest-Russland og
til de russiske sivile kjernekraftverk og fyrlykter med radioaktive
batterier. Økt olje- og gassutvinning på russisk side
i nord, samt omfattende skipstransport av olje langs vår
kyst, vil gi økt risiko for forurensning. Denne utfordringen
må håndteres. Flernasjonalt samarbeid og fortsatt
felles innsats for å redusere og fjerne potensielle miljøtrusler
mot Barentshavets sårbare økologi og mot samfunnssikkerheten,
er her avgjørende. På disse felt har Norge og
Russland sammenfallende interesser.
Norske interesser er tjent med at Russland involveres i
et nært politisk og militært samarbeid med NATO
så vel som EU og USA. I NATO-Russland-rådet møter
de allierte Russland som en likeverdig partner. Det er imidlertid
ingen automatikk i at et slikt utvidet samarbeid vil skape en kvalitativ
endring i det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland. Det
er fra norsk side viktig å forhindre situasjoner der Russland
bilateralt kan sette Norge under press. I denne sammenheng vil en
overordnet multilateral ramme for forholdet til Russland være
viktig. Et Russland som søker sikkerhet i fellesskap med
andre er avgjørende for europeisk og internasjonal sikkerhet
og stabilitet, og derved et viktig bidrag til større forutsigbarhet.
Nordsjøstrategien er en overordnet
politikk for å sette flere eksisterende og kommende bilaterale
samarbeidsavtaler inn i en helhetlig ramme. Nordsjøstrategien
er et norsk initiativ og innebærer at Norge bygger videre
på og initierer nye bilaterale avtaler, og systematiserer
et nært løpende samarbeid med fire spesielt nære
allierte (Storbritannia, Tyskland, Nederland, Danmark). Sentrale
målsettinger er gjennom kosteffektive løsninger å øke
deltakerlandenes operative evne og militære kapasiteter.
Geografisk nærhet og stor grad av sikkerhetspolitisk interessefellesskap,
foruten et eksisterende og omfattende politisk, økonomisk
og militært samarbeid, gjør disse landene til
naturlige strategiske partnere for Norge. Nordsjøstrategien
innebærer avtaler mellom Norge og de enkelte andre landene,
og ikke gjensidig mellom alle landene som gruppe. Nordsjøstrategien
utelukker ikke et nært samarbeid med andre allierte og
partnere på utvalgte områder, eksempelvis Polen
og Canada.
Nordsjøstrategien har blitt aktivt
fulgt opp i 2004 gjennom flere bilaterale avtaler, og vil bli ytterligere utvidet
i 2005.
Norden og Østersjøregionen
preges av økende gjensidig samarbeid og stabilitet. Det
nordiske samarbeidet på det sikkerhets- og forsvarspolitiske
området har fått økt betydning for Norge,
ikke minst fordi samarbeidet mellom NATO og EU er i utvikling. Norge
har i løpet av 1990-tallet videreutviklet det forsvarspolitiske samarbeidet
med de andre nordiske land. Dette samarbeidet bidrar positivt til
politisk og militær fleksibilitet. De nordiske land har
en rekke sammenfallende interesser i sikkerhetspolitikken, og de
har lang erfaring fra et nært samarbeid på en
rekke forskjellige samfunnsområder. Videre gjør
de nordiske lands ulike tilknytningsformer til EU og NATO den nordiske sikkerhetspolitiske
dialogen til en viktig innfallsport for Norge til EU.
Det nordiske sikkerhetspolitiske samarbeidet
vil primært ha fokus på internasjonale fredsoperasjoner med
FN-, EU- eller OSSE-mandat, samt på hvordan vi sammen kan
redusere kostnader på sentrale forsvarsområder
som drift, produksjon, vedlikehold og anskaffelser.
De nordiske land er fortsatt dypt engasjert
i de tre baltiske land på forsvarssiden. De baltiske lands medlemskap
i både EU og NATO muliggjør nå et tettere
forsvarsrelatert samarbeid i regionen. Norge har siden 1992 deltatt
aktivt i arbeidet med å bygge opp og modernisere de baltiske
landenes forsvar, gjennom et bredt spekter av prosjekter og tiltak.
På sikt vil den bilaterale støtten til de baltiske
land bli avviklet i den form vi kjenner i dag, og i stedet finne
sted innenfor den normale rammen av NATO-medlemskapet.
Komiteen viser til
merknadene i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004)
om norsk sikkerhetspolitikk preges av at trusselbildet endrer seg kontinuerlig
og påvirkes av de utviklingstrekk som til enhver tid kjennetegner
vårt eget samfunn, våre nærområder
og det globale samfunnet. Komiteen mener at globaliseringen
har ført til gjensidig avhengighet mellom land og regioner,
med redusert betydning av geografisk avstand og omfattende endringer
i forholdene innenfor og mellom stater.
Komiteen mener at aktivt fredsarbeid
og en aktiv sikkerhetspolitikk blant annet er å bygge en
sterkere internasjonal rettsorden med bedre styringsinstrumenter
enn det globale samfunnet man har i dag.
Komiteen mener at FN må stå helt
sentralt i et slikt arbeid, basert på rettsprinsipper,
folkerett og målene om fattigdomsbekjempelse. Komiteen er
enig med proposisjonen i at Norge skal legge avgjørende
vekt på FN som et globalt og overordnet sikkerhetspolitisk fastpunkt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i
og understreker at NATO er hjørnesteinen i norsk sikkerhets-
og forsvarspolitikk. Flertallet mener videre at utvidelsen
av NATO forsterker alliansens stabiliserende faktor i Europa. Partnerskap
for fred-prosjektet etter Berlin- murens fall, bidro til de nødvendige
forberedelsene til medlemskapsutvidelsen. For å få politisk
autoritet må en forsvarsallianse også ha militære
fasiliteter og være relevant når det gjelder forsvarspolititiske
utfordringer.
Flertallet vil vise til Praque
Capabilities Commitments (PCC) vedtatt på NATOs toppmøte
i 2002 som er en milepæl for å få til
en arbeidsdeling mellom de europeiske NATO-landene ved større
anskaffelser av forsvarsmateriell, i tillegg til økt samarbeid
og interoperabilitet mellom naboland.
Komiteen vil særlig
vise til Norges samarbeid med Danmark og Nederland og til Nordsjøstrategien. Komiteen har
merket seg at Nordsjøstrategien er et norsk initiativ som
tar sikte på økt samarbeid med Storbritannia,
Tyskland, Nederland og Danmark. Komiteen er enig
i at geografisk nærhet og stor grad av sikkerhetspolitiske
interessefellesskap, i tillegg til et eksisterende og omfattende
politisk, økonomisk og militært samarbeid, gjør
disse landene til naturlige strategiske partnere for Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil også vise
til at NATO har en solid beredskap også innen samfunnssikkerhet
og sivilt militært samarbeid, noe som er viktig for Norge med
de olje- og gassinstallasjoner vi har langs kysten.
Komiteen viser til
at det har vokst fram ulike aktører og utfordringer som
truer sikkerheten til det moderne, åpne, demokratiske og
teknologiske samfunnet. Målet for forsvarspolitikken er å sikre grunnleggende
verdier som demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter. Den
samlede forsvarspolitikken må bidra til at den enkelte
borgers sikkerhet settes i sentrum. Komiteen mener
at utviklingen understreker behovet for nye samarbeidsforhold mellom
sivilt og militært beredskap og et modernisert totalforsvarskonsept
for beredskap og krisehåndtering.
Komiteen mener at det med dagens
trusselbilde er nødvendig å gi det videre samfunnssikkerhetsarbeidet klar
prioritering innenfor en spesifikk og strukturert ramme. Dette er
nødvendig dersom fremtidige trusler i kjente og ukjente
former skal kunne forebygges på en strukturell og effektiv
måte at totalforsvarskonsept må styrke samarbeidet
mellom sivilt og militært beredskap og definere ansvarsmessige
gråsoner før akutte situasjoner oppstår.
Det vises for øvrig til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf.
St.meld. nr. 17 (2001-2002) og til Innst. S. nr. 49 (2004-2005),
jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004).
Komiteen vil legge stor vekt
på utviklingen i nordområdene og viser til at
Barentshavet og Norskehavet er blant verdens mest produktive havområder.
De klimatiske forholdene gjør områdene særlig
sårbare, og transport av olje og brukt atombrensel må møtes
med offensive tiltak. Komiteen vil også her
vektlegge samarbeidet mellom Forsvaret og sivile etater.
Komiteen er enig i proposisjonens
vurdering av at norsk samfunnssikkerhet bevares direkte av den potensielle
forurensningsfaren knyttet til militær aktivitet i Nordvest-Russland. Komiteen er
også enig i at flernasjonalt samarbeid i Barentsområdet
og i det arktiske området er nødvendig for å redusere
og fjerne potensielle miljøtrusler mot den sårbare økologien.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at trusselbildet og vurderingene av sikkerhetspolitiske tiltak
er i endring. Det hersker bred enighet om at det ikke
foreligger noen fare for militære angrep mot norsk territorium
fra en annen stat på kort sikt, men at nasjonale interesser
like fullt er sårbare på grunn av vår
geostrategiske beliggenhet, våre ressurser og norsk politisk
og militær deltakelse internasjonalt. Dette medlem mener
at dette krever nye prioriteringer i forsvars- og sikkerhetspolitikken,
det vil si en styrking av sivile sikkerhetspolitiske virkemidler
på bekostning av konvensjonelle militærkapasiteter.
En helhetlig politikk på området må se
konfliktforebygging, beskyttelse av menneskerettighetene, rettferdig
fordeling, humanitær bistand og styrking av folkeretten
i sammenheng. Dette medlem viser for øvrig
til sine merknader i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp.
nr. 42 (2003-2004) om den videre moderniseringen av Forsvaret og
til Innst. S. nr. 49 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004)
Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid.
Dette medlem mener at de nye
sikkerhetspolitiske utfordringene ikke reflekteres godt nok i Regjeringens
framlegg til budsjett for Forsvaret. Det bindes opp betydelige ressurser
i investeringer i militært offensivt materiell, og i å bygge
opp såkalte nisjekapasiteter til bruk i internasjonale
operasjoner, mens det satses for lite på å sikre
fiskeri- og petroleumsressurser og på å sørge
for sikkerhet i nordområdene.
Dette medlem mener at terskelen
for norsk deltakelse i offensive militære operasjoner må høynes. Det
er gode grunner til at Norge skal påta seg en del av ansvaret
for å løse konflikter i andre deler av verden. Dette
vil også kunne innebære militær deltakelse,
gitt at noen forutsetninger er oppfylt. For det første
bør andre diplomatiske og politiske virkemidler være utprøvd
før militære tiltak iverksettes. For det andre
må det foreligge et FN-mandat for denne type operasjoner. For
det tredje må norske soldater i utenlandske operasjoner
være godt forberedt på å kunne gjennomføre
oppdraget, og også sikres en forsvarlig psykososial oppfølging
under og etter tjenesten.
Dette medlem understreker at
det er avgjørende at norske soldater ikke skal brukes i
internasjonale oppdrag uten at beslutningen om operasjonen er tatt
av norske myndigheter. Planene om å stille 150 soldater
til disposisjon for EUs innsatsstyrker representerer i så måte
et brudd på dette prinsippet. Etter dette medlems oppfatning
bør ikke Norge delta i EUs stridsgrupper med norske soldater.
I stedet bør Norge konsentrere seg om oppdrag i FN-regi.
Dette medlem vil påpeke
at det er et paradoks at Norges tradisjonelt nærmeste allierte
i sikkerhetspolitikken, USA, har bidratt til å gjøre
verden mer utrygg gjennom sin aggressive utenrikspolitikk de senere år, begrunnet
i doktrinen om forebyggende angrep. USA har gått foran
i å bryte FN-pakten gjennom krigen i Irak, og dermed svekket
troen på diplomati og politiske løsninger på konflikter
i verden. Fangebehandlingen på Guantanamo Bay og i Abu
Ghraib-fengslet i Irak og andre graverende brudd på Geneve-bestemmelsene fungerer
som legitimering av terrorhandlinger mot USA og deres allierte.
Dette bidrar samtidig til at andre stater står friere til å bryte
folkerettslige prinsipper i sin kamp mot terrorisme, for eksempel
Russland i Tsjetsjenia og Israel overfor palestinerne. I sum fører
dette til mer ustabilitet, mer frykt og mindre trygge internasjonale
forhold.
Dette medlem mener at terrorisme
i liten grad kan bekjempes av konvensjonelle militære virkemidler,
og at et bredt spekter av tiltak må settes i verk og koordineres.
Det må settes inn betydelige ressurser internasjonalt på forebyggende
virksomhet, på å finne politiske løsninger
på pågående konflikter og på etterretning
og politiarbeid. Dette medlem mener at terrorisme,
som i sin natur angriper demokratiske verdier og institusjoner,
må bekjempes uten å bryte grunnleggende menneskerettigheter.
Terrorister må oppspores og ansvarliggjøres for
sine handlinger, men uten at hele folkegrupper blir skadelidende.
Dette medlem etterlyser en dyptgående
sikkerhetspolitisk analyse. Som småstat er Norge avhengig av
samarbeid med andre stater, og har interesse av velfungerende multilaterale
institusjoner, først og fremst FN. Når enkelte
av våre allierte bryter med eller motarbeider FN, krever
det en konsekvent norsk linje som forsvarer av internasjonale avtaler
og konvensjoner.
Dette medlem deler derfor ikke
vektleggingen av at Norge skal utvikle såkalte nisjekapasiteter
som kan komme våre allierte til gode i offensive oppdrag
i internasjonale operasjoner. Utviklingen av slike nisjekapasiteter
gir ikke primært støtte til ivaretakelse av nasjonale
forsvarsoppgaver, først og fremst i nordområdene og
langs kysten. Å ivareta forsvaret av ressursene her er
ikke bare av nasjonal interesse, men er også av internasjonal
betydning.
Norge bør etter dette medlems mening øke innsatsen
i forvaltningen av ressursene og havområdene. Økningen
av russisk oljetransport langs norskekysten utgjør i denne
forbindelse en beredskapsutfordring, og dette medlem viser
i denne sammenheng til at Kystvaktens potensielle seilingskapasitet
i dag ikke er fullt utnyttet.
Regjeringens hovedmål for den økonomiske
politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling
av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig
utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er
en forutsetning for å nå disse målene.
På lang sikt er det veksten i fastlandsøkonomien
som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske
politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme
verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat
sektor. Regjeringen har forbedret rammevilkårene for næringsvirksomhet
og vil fortsette arbeidet med å redusere skatter og avgifter
og iverksette andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien.
Veksten i internasjonal økonomi tok
seg opp i løpet av fjoråret. Samtidig har oppgangen
blitt bredere basert. Det er imidlertid fortsatt betydelig usikkerhet knyttet
til utviklingen framover. Dette har bl.a. sammenheng med store ubalanser
i amerikansk økonomi og virkningene på den økonomiske
veksten av en vedvarende høy oljepris.
Forsvarspolitikken for perioden 2005-2008 er
fastsatt gjennom Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr.
42 (2003-2004). Denne nye langtidsplanen overlapper i budsjettåret
2005 langtidsplanen for 2002-2005. Forsvarsplanen for kommende periode
forutsetter at de vedtatte omstillingsmålene i planen 2002-2005
nås. I den nye langtidsplanen for 2005-2008 videreføres
Forsvarets omstilling og modernisering gjennom å øke Forsvarets
operative evne og andel av anvendbare styrker med høy reaksjonsevne.
Regjeringen følger opp dette i forslaget til forsvarsbudsjett
for 2005, og viderefører det høye budsjettnivået
med en total forsvarsramme på 30,4 mrd. kroner.
Utviklingen av Forsvaret til et moderne, fleksibelt
og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel fortsetter.
I perioden 2002-2005 etableres det en bedre balanse mellom Forsvarets
oppgaver, struktur og ressurstilgang. Virksomheten baseres på de
fastlagte forsvarspolitiske mål, et nært samarbeid
med relevante sivile myndigheter og på en verneplikt som
praktiseres i tråd med Forsvarets behov. Fokus settes på å sikre
og fremme norske interesser, gjennom evne til å håndtere et
bredt spekter av sikkerhetsmessige utfordringer både nasjonalt
og internasjonalt.
Forsvaret vil gjennom å løse
sine oppgaver bidra til å oppfylle Norges sikkerhets- og
forsvarspolitiske mål. Oppgavene danner dermed grunnlaget
for utformingen av virksomhet, kompetanse, kapasiteter og operativ evne.
Den operative evne er Forsvarets evne til å løse sine
pålagte oppgaver.
Oppgavene deles inn i nasjonale oppgaver, oppgaver som
løses i samarbeid med allierte og andre oppgaver. De to
første kategoriene skal - som en balansert helhet - være
styrende for Forsvarets strukturutvikling. Dette innebærer
at de nasjonale og internasjonale oppgavene ikke står i
et motsetnings- eller konkurranseforhold, men tvert imot utfyller
hverandre, slik at utførelsen av dem gir gjensidig forsterkende
effekt. Forsvarets kapasiteter vil i hovedsak kunne brukes både
hjemme og ute, og i prinsippet vil det ikke eksistere noe skille
mellom personell/kapasiteter for henholdsvis nasjonale
og internasjonale oppdrag.
Andre oppgaver vil i seg selv ikke være
dimensjonerende for styrkestrukturen, men løses i den grad
det er mulig med den strukturen som etableres og de ressurser som
er tilgjengelige for å ivareta de to første kategoriene
av oppgaver.
For å sikre en forsvarsstruktur som
er i balanse også i et lengre tidsperspektiv, skal de samlede
driftsutgifter i perioden 2005-2008 reduseres gjennom iverksetting av
en rekke innsparingstiltak. De frigjorte ressurser skal primært
omdisponeres til å styrke operativ virksomhet og materiellinvesteringer.
Driftsinnsparingsmålet for omleggingsperioden 2002-2005
på minimum 2 mrd. 2002-kroner årlig innen utgangen
av 2005 sammenlignet med et alternativ uten omlegging, ligger fast. Årlig
drift av Forsvarets militære organisasjon i 2005 skal følgelig
utgjøre maksimalt 19 873 mill. kroner. Driftsbudsjettet
for Forsvarets militære organisasjon for 2005 er på 19
636 mill. kroner, dvs. 237 mill. kroner bedre enn målet.
Videre ligger følgende mål fast for omleggingsperioden
2002-2005:
Budsjettforslaget legger opp til å nå alle
målene for 2002-2005.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf.
St.prp. nr. 42 (2003-2004), sluttet Stortinget seg til ytterligere
omstillingsmål for perioden 2005-2008. Formålet
er å styrke Forsvarets operative evne, fleksibilitet og
utholdenhet gjennom en mer fleksibel styrkestruktur som kan løse
ulike oppgaver, hjemme og ute. Ved full effekt forskyves minimum
2 mrd. 2004-kroner fra logistikk- og støttevirksomhet til
operativ virksomhet og materiellinvesteringer, relativt til 2004-nivået. Av
dette frigjøres netto minimum 600 mill. kroner fra Forsvarets
logistikkorganisasjon (FLO).
Videre skal følgende økonomiske
og administrative delmål søkes oppnådd
snarest mulig, og senest innen utgangen av 2008:
– Antall årsverk
i Forsvarets militære organisasjon bringes ned til anslagsvis
15 000, eksklusive effektivisering knyttet til den videre moderniseringen
av FLO.
– Forsvarets eiendommer, bygg
og anlegg reduseres til maksimalt 3,5 mill. kvm.
– Husleieutgiftene pr. kvm reduseres
med inntil 20 pst.
For å oppnå økt fokus
på strategiske områder, kvalitetsforbedring av
kjernevirksomheten og reelle kostnadsreduksjoner, vil Forsvaret
aktivt benytte ulike former for løsningsmodeller som også involverer
privat virksomhet. Disse formene er henholdsvis bortsetting, partnering
og offentlig-privat samarbeid (OPS).
Bortsetting er prosessen med å overlate
hele eller deler av en avdelings/enhets funksjon(er) til
en eller flere eksterne leverandører, som forpliktes til å levere avtalte
ytelser tilbake. Partnering omfatter ulike typer gjensidige forpliktende,
langsiktige avtaler mellom to eller flere parter, der integrerte
arbeidsformer ofte anvendes og finansieringen i all hovedsak forestås
av den offentlige part. OPS er en samarbeidsform der privat leverandør
finansierer størstedelen av en utbygging/materiellanskaffelse,
og stiller sitt produkt til rådighet for det offentlige
mot leie i et visst antall år. OPS vil kun unntaksvis bli
vurdert benyttet, og aldri hvis motivet er alternativ finansiering
alene.
Beslutninger om iverksetting av slike løsninger
vil følge føringer gitt i Innst. S. nr. 234 (2003-2004)
og vil baseres på grundige vurderinger, der alle relevante forhold
belyses, også samfunnsøkonomiske. Det skal dokumenteres
at slike løsninger gir mer kostnadseffektive og bedre tjenester
for Forsvaret. I den forbindelse forutsettes det at løsningene
alltid skal være totaløkonomisk fordelaktige
for Forsvaret, når de samlede kostnader, effekter og nytte
er vurdert i et levetidsperspektiv.
Regjeringens budsjettforslag for de økonomiske rammer
er gitt i pkt 2.4. Forsvarsbudsjettet har en utgiftsramme på 30
398,9 mill. kroner og en inntektsramme på 969,6 mill. kroner.
Utgiftsrammen øker nominelt med 1 183,4 mill. kroner (4,1
pst.) og reelt med 69,8 mill. kroner (0,2 pst.) sammenlignet med
saldert budsjett 2004.
Forsvaret sluttfører i 2005 arbeidet
med å nå målene som er satt for omleggingsperioden
2002-2005. Samtidig startes arbeidet med å nå målene
som er satt for den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden
2005-2008, i lys av Stortingets behandling av Innst. S. nr. 234
(2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Moderniseringen av
Forsvaret i perioden 2002-2005 og i perioden 2005-2008 må således
ses i nær sammenheng.
De fastsatte nye målene for perioden
2005-2008 er krevende. De bygger på konkrete resultater
som allerede er oppnådd, og utgjør derfor en naturlig
videreføring av omleggingsarbeidet i perioden 2002-2005. For å oppnå størst
mulig effekt tilstrebes at allerede iverksatte og nye tiltak utfyller
hverandre og skaper positiv synergi. Fordi ny langtidsplan for Forsvaret overlapper
gjeldende plan f.o.m. 2005, kan en rekke effektiviseringstiltak
iverksettes hurtigere enn om Forsvaret skulle ventet til 2006, og
det kan i enda større grad unngås at ressurser
brukes på de deler av Forsvaret som skal utfases.
Den vedtatte omleggingen for perioden 2002-2005
er hovedsakelig i rute. De største gjenstående
utfordringene knytter seg til bemanningsreduksjoner og reduksjoner
i personelldriftskostnader, fremfor alt i Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO). Dette vil derfor være et prioritert område
i 2005.
Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004)
har Stortinget gitt sin tilslutning til en serie tiltak i perioden
2005-2008, som samlet sett vil være avgjørende
for å lykkes i det videre moderniserings- og omstillingsarbeidet.
Disse er knyttet til prioriteringen av operativ virksomhet og materiellinvesteringer,
maksimal effektivisering av logistikk- og støttevirksomheten, økt
satsing på å skape en personellstruktur med hensiktsmessig
kompetanse-, grads- og aldersstruktur, og en betydelig økt
vekt på flernasjonalt samarbeid. Videre forutsetter omleggingen
en mer aktiv bruk av løsninger som kan omfatte ulike former
for samarbeid med private aktører på områder
der dette i lys av en totalvurdering fremstår som hensiktsmessig,
samt en målrettet bruk av nye teknologiske løsninger
i omleggingsarbeidet. Hovedfokus for omleggingsarbeidet i 2005 vil
være rettet mot å skape et mest mulig solid og helhetlig
utgangspunkt for arbeidet med å nå de omleggingsmål
som er etablert for perioden 2005-2008, samt å realisere
planene for første år i kommende periode etter
forutsetningene.
Forsvaret legger med dette budsjettforslaget
opp til å nå målet om å redusere
driftsutgiftene i Forsvarets militære organisasjon med
to mrd. kroner, relativt til år 2000, og sammenlignet med
et alternativ uten omlegging. Dette skjer samtidig som Forsvaret
i perioden har håndtert et høyere ambisjonsnivå enn
opprinnelig lagt til grunn, eksempelvis gjennom etablering av NRF-4 og
oppfølging av forpliktelser gjennom Prague Capabilities
Commitment. Videre har Forsvaret evnet å dekke inn stadig
større kostnader forbundet med operasjoner i utlandet innenfor
den ordinære driftsrammen, og tæring på forbrukslagre
og beredskapsbeholdninger er kraftig redusert. Sist, men ikke minst,
har Forsvaret lyktes i å få kontroll over den
kraftige driftskostnadsveksten som fant sted i 1990-årene.
Ledelsesreformen har styrket evnen til strategisk
ledelse og styring av forsvarssektoren. En viktig prioritering for Regjeringen
er å videreføre arbeidet knyttet til å optimalisere
arbeidsprosessene i den øverste ledelsen av Forsvaret,
slik at man får realisert ytterligere effektiviseringsgevinster.
For det andre vil den strategiske ledelsen bli gjenstand for ytterligere
strømlinjeforming. Departementet vil vurdere en videre
strukturell utvikling av den integrerte sivil-militære
strategiske ledelsen med bakgrunn i rammebetingelsene for Forsvarets
videre utvikling.
I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), videreføres omorganiseringen
av kommandostrukturen ved at Landsdelskommando Sør (LDKS)
i Trondheim nedlegges. Landsdelskommando Nord (LDKN) på Reitan
videreføres under Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK).
Heimevernet (HV) vil påbegynne en kvalitetsreform i
løpet av 2005 som virkeliggjøres gjennom endringer
i HVs ledelse og styrkeproduksjon, samt støtte- og basestruktur.
18 distrikter reduseres til 13. Antall årsverk ved de 13
gjenværende øker noe sammenlignet med dagens struktur,
for å kunne løse mer omfattende territorielle
oppgaver og styrkeproduksjonsoppgaver. HVs nye organisasjon skal
i hovedsak være klar innen 1. januar 2006.
Endringene i risikobildet betyr at HVs tradisjonelle oppgaver
ikke lenger alene vil være dimensjonerende for HVs struktur.
Et modernisert HV er relevant for suverenitetshevdelses- og nasjonale
krisehåndteringsoppdrag, og for bistand til å ivareta
samfunnssikkerheten. HV skal kunne forsterke annen militær
tilstedeværelse i utsatte områder, og ivareta
andre typer spesielle oppdrag som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse,
sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger.
I tillegg kan HV etter anmodning yte bistand til sivile myndigheter.
Særlig viktig anses bistand for å forebygge og
bekjempe den type terroranslag som politiet har primæransvaret
for å håndtere. HV må derfor være
bedre i stand til å konsentrere styrker der behovet måtte
oppstå. HV skal utvikle en kjerne av styrker på høy
beredskap - innsatsstyrker, mens de mer tradisjonelle oppgavene
lokalt ivaretas av forsterknings- og oppfølgingsstyrker.
Ressurser som frigjøres gjennom endringene
i basestrukturen, legger til rette for HVs oppgaver iht. kvalitetsreformen.
Gitt den budsjettprofil som langtidsplanen legger opp til, er det
allerede i 2005 lagt opp til en økning av materiellinvesteringer,
med ytterligere økning frem mot 2008.
Regjeringen foreslår at Vest-Finnmark
Heimevernsdistrikt 17 etableres på Porsangermoen.
Ved behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), besluttet Stortinget bl.a. å opprette
et heimevernsdistrikt omfattende Vest-Finnmark, og at Regjeringen
skulle komme tilbake til Stortinget med anbefaling om lokalisering
av distriktsstaben enten til Alta eller Porsanger.
Alta Heimevernsdistrikt 17 er i dag lokalisert
til Alta. Distriktet rekrutterer godt, har velfungerende lokaliteter
på Altagård og på Kvenvikmoen og benytter Kvenvikmoen
skyte- og øvingsfelt i sin virksomhet. Distriktet administrerer
utdanningen av utskrevet befal (HVUB) til Heimevernet på Porsangmoen
og vil starte førstegangstjeneste samme sted fra 2006.
Porsangmoen har stor ledig kapasitet. Garnisonen har
i tillegg til HVUB, en avdeling på ca. ett kompani fra
Hæren. Regional støttefunksjon Vest-Finnmark, Porsanger
tekniske verksted og Forsvarsbygg er lokalisert til leiren. Nærheten
til Halkavarre skyte- og øvingsfelt gjør leiren
til en viktig garnison, både rent nasjonalt, men også som
arena for alliert trening. Det vises i denne sammenheng til St.prp.
nr. 42 (2003-2004) der det fremgår at departementet vil
følge opp aktiviteten knyttet til Halkavarre, for å sikre
at bruk av skytefeltet også reflekteres gjennom tilstedeværelse
på Banak og Porsangmoen.
Etablering av distriktsstaben på Porsangmoen
vil ikke ha vesentlige operative konsekvenser, selv om det største
rekrutteringspotensialet ligger i Alta. Etablering på Porsangmoen
vil innebære at Forsvarets aktivitet i Vest-Finnmark samles
på ett sted, ledig bygningsmasse i Alta og deler av Kvenvikmoen
avhendes, og driften av Kvenvikmoen skyte- og øvingsfelt
avvikles. Virksomheten til Forsvarets logistikkorganisasjon, Regional
støttefunksjon og Forsvarsbygg i Finnmark vil bli effektivisert,
og det kan tas ut synergieffekter både ved at HV-distriktsstaben
og utdanningsfunksjonen samlokaliseres, samt gjennom samarbeid med Hærens
utdanningsavdeling.
Isolert sett vil det bli dyrere å drifte
heimevernsdistriktet på Porsangmoen fordi HV vil måtte
ta sin del av felleskostnadene for å drifte leiren. Dette
er imidlertid kostnader som Forsvaret ville hatt uansett. Totalt
sett vil derfor Porsangmoen bli en mer kostnadseffektiv leir å drifte,
ikke minst fordi felleskostnadene kan fordeles på flere
brukere, men også fordi overkapasiteten på infrastrukturen
reduseres. Ser man bort fra garnisonens felleskostnader, er det
ingen vesentlig forskjell mellom driftskostnadene for selve distriktsstaben
på de to stedene.
Ved etablering på Porsangmoen kan det
i Alta realiseres et innsparingspotensial på personellsiden
på ca. 7 mill. kroner per år tilknyttet eiendom,
bygg og anlegg (EBA), Forsvarets logistikkorganisasjon og Regional støttefunksjon
Finnmark, samt et innsparingspotensial av øvrige driftsutgifter
på Kvenvikmoen på ca. 2 mill. kroner per år.
Det kan videre realiseres et antatt avhendingspotensial tilknyttet
EBA i Alta på ca. 21 mill. kroner. Ved etablering i Alta
ville disse kostnader måtte videreføres.
Ved etablering på Porsangmoen trenger
Forsvaret i tillegg ikke å gjennomføre en nødvendig
oppgradering av Kvenvikmoen skyte- og øvingsfelt, beregnet
til i størrelsesorden 70 mill. kroner, bl.a. for å tilfredsstille nye
krav til skytebaner.
På bakgrunn av ovenstående
foreslår Regjeringen at Vest-Finnmark heimevernsdistrikt
nr. 17 etableres på Porsangmoen.
Den pågående omstilling av
FLO er rettet mot å samordne tjenester og etablere felles
prosesser mellom forsvarsgrenene. Forsvarets operative behov må i
enda større grad være avgjørende for
hvilke tjenester og produkter FLO skal være ansvarlig for å levere.
De organisasjonsmessige endringer som er under gjennomføring
og planlegging tilknyttet FLO, er avgjørende for å nå effektiviseringsmålene
for Forsvarets omlegging og et viktig virkemiddel for å redusere
antall årsverk i inneværende planperiode, slik Stortinget
har bestemt.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 93 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004), vedtok Stortinget at FLO skulle
videreutvikles i fase 3 ved opprettelse av en prosessbasert internstruktur,
i utgangspunktet basert på en struktur på fire
divisjoner. Vedtaket var bl.a. en oppfølging av tidligere
stortingsvedtak, jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr.
55 (1999-2000) og Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr.
53 (2002-2003). Utvikingen av FLO krever en gjennomgripende tilnærming,
gjennom å vurdere nye drifts- og eierformer, styringsprinsipper
og konsepter. En slik tilnærming er reflektert i de tiltak
for forsterket omstilling av FLO som ble presentert i St.prp. nr.
42 (2003-2004) om den videre modernisering av Forsvaret, og som
Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Innst. S. nr.
234 (2003-2004). Et flertall i forsvarskomiteen understreker i innstillingen
klart betydningen av å effektivisere FLO for den videre
moderniseringen av Forsvaret. Støttevirksomheten må først
og fremst tjene Forsvarets operative behov. Tilgjengeligheten i
logistikk- og støttevirksomheten skal økes betydelig.
I nytt logistikk- og støttekonsept for Forsvaret skal FLO
være en styrkebrønn for logistikktjenester til
operative styrker ved øvelser, deployeringer og flernasjonale
operasjoner. Dette innebærer at FLO må ha en minimumskapasitet
av personell og tjenester som kan rykke ut til operative oppdrag.
Av de innsparingsmål Stortinget har
pålagt skal gjennomføres i FLO, gjenstår
850 mill. kroner, hvorav anslagsvis 400 mill. kroner er gjenstående
fra perioden 2002-2005, mens 450 mill. kroner er FLOs andel av de 600
mill. kroner som ble pålagt FLO og RSF i forbindelse med
behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42
(2003-2004). Stortinget understreket i sistnevnte sammenheng også at
innsparingsmålene var minimumskrav, og at gevinstene skulle realiseres
snarest mulig.
Med utgangspunkt i Stortingets føringer
legger Regjeringen vekt på at forsvarssjefen må ha
vide fullmakter i forbindelse med omstillingen av FLO. I tråd med
Stortingets føringer i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) ledes
prosessen av sjef FLO som ansvarlig på vegne av forsvarssjefen.
Det legges stor vekt på å trekke arbeidstakerorganisasjonene
med i arbeidet, i tråd med gjeldende regelverk og Stortingets
understrekning av betydningen av dette, jf. Innst. S. nr. 93 (2003-2004).
For å oppnå innsparinger i
minst denne størrelsesorden er det nødvendig å kutte
organisasjonsledd og -nivåer, fjerne/redusere
stabsledd og revurdere FLOs regionale organisasjon. Det tas derfor
sikte på å skille ut Forsvarets investeringsvirksomhet
(hovedsakelig dagens FLO/Materielldivisjonen/Investering)
i en egen enhet. Enheten kan da organiseres slik at den senere kan
skilles ut som egen etat. Regjeringen har dette til vurdering og
vil komme tilbake til Stortinget med saken. Frem til eventuell etablering
av en egen etat må investeringsenheten, på samme
måte som resten av FLO, rasjonaliseres i størst
mulig grad, som et bidrag til å oppnå de overordnede
innsparingsmålene.
FLOs driftsrelaterte virksomhet vil kunne reorganiseres
i en enda mer prosessbasert modell, med utgangspunkt i prosessene
systemstyring, vedlikehold og forsyning samt IKT. En konsekvens
av dette vil være at divisjonsledelsesnivået legges
ned. Mest mulig av den utførende virksomheten vil søkes
desentralisert til de områder der de operative enheter
driver sin virksomhet, og organiseringen av PRE-nivåets
oppgaver vil i så fall endres og i stor grad desentraliseres
til et større antall baser. Dagens PRE-nivå vil
i så fall bli lagt ned.
Alle disse grepene vil gi betydelige synergieffekter, effekter
som er avgjørende for å realisere de pålagte innsparinger
i FLO. Antall organisasjonsmessige nivåer reduseres, og
gradsnivået på ledelsessjiktet kan dermed tas
et hakk ned.
De endelige konklusjonene om fremtidig organisering
av FLO vil foreligge etter at man har forhandlet med arbeidstakerorganisasjonene
i tråd med hovedavtalenes bestemmelser. Helheten av denne
prosessen vil kunne medføre endringer i den organisering
som ble beskrevet i St.prp. nr. 12 (2003-2004).
Det arbeides for at en ny helhetlig organisasjonsplan/fred
for FLO vil være ferdig innen utgangen av 2004. På bakgrunn
av dette vil tiden frem til april 2005 primært bli brukt
til identifisering og innplassering av personell. Arbeidet skjer
i nært samråd med arbeidstakerorganisasjonene,
jf. gjeldende regler i arbeidslivet, herunder hovedavtalene og arbeidsmiljøloven,
slik også flertallet i forsvarskomiteen presiserte i Innst.
S. nr. 93 (2003-2004).
Det er iverksatt prosesser slik at FLO/Tungt
vedlikeholdsdivisjonen snarest mulig kan omorganiseres til statlig/privat
eid aksjeselskap, skilt ut fra Forsvarets organisasjon. Dersom det
ikke er hensiktsmessig å etablere selskapet som
privateid i første omgang, vil det bli søkt overført
til Nærings- og handelsdepartementet, og forvaltes derfra
ut fra ordinære krav til avkastning inntil selskapet eller
selskapene kan privatiseres. Målet med endringen er først
og fremst å skape bedre overensstemmelse mellom faktisk
vedlikeholdsbehov og eksisterende produksjonskapasitet i Forsvaret.
Frem mot utskillelsen vil TV, på samme måte som
resten av FLO, rasjonaliseres i størst mulig grad, som
bidrag til å oppnå de overordnede innsparingskravene.
Relevante administrative støttefunksjoner tilknyttet Regional
støttefunksjon og andre støttetjenester under
basevirksomheten, vil bli overført til FLO/Driftsdivisjonen
snarest mulig og senest innen 1. januar 2006.
I tråd med Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), opprettes Forsvarets kompetansesenter
for Logistikk (FKL) på Base Sessvollmoen. Senteret forutsettes å samordne
og videreføre hoveddelen av aktiviteten i følgende
eksisterende avdelinger: Utdannings- og kompetansesenter for Hærens
logistikkvåpen (LOGUKS), som nedlegges, Hærens
logistikkskole, Forsvarets kompetansesenter for vognføreropplæring,
Forsvarets hundeskole, Forsvarets militærpolitiskole og
Forsvarets ammunisjons-/EOD-skole, samt deler av virksomheten
ved Befalsskolen for Hærens logistikkvåpen. I
tillegg er Medisinsk utdannings- og kompetansesenter (MUKS) etablert
på Sessvollmoen, og Forsvarets skole for ARBC (atom, radiologisk,
biologisk og kjemisk krigføring) flyttes til Sessvollmoen.
Basen vil bli et kompetansesenter innenfor logistikk, forvaltning,
sanitet og ARBC for Forsvaret. Dette er kapasiteter som er nødvendige
for å understøtte deployering og drift av operativ
struktur. Underavdelingene etableres som bidragselementer til deployerbare
styrker.
Videre opprettes Forsvarets kompetansesenter
for KKIS (kommando-, kontroll- og informasjonssystemer) på Jørstadmoen
ved Lillehammer. Utdannings- og kompetansesenteret for Hærens
Samband (SBUKS) på Jørstadmoen nedlegges samtidig.
Det nye senteret vil bestå av ledelse/ stab, felles
styrkeproduksjon og en operativ KKIS-enhet. Kompetansesenteret vil
ivareta informasjonsstyring og -forvaltning. Informasjonssikkerhet
ivaretas av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), og en mindre enhet
samlokaliseres med KKIS-senteret, underlagt FSA.
Etablering av et felles kompetansesenter vil
bidra til å legge grunnlaget for en felles informasjonsstruktur, som
en viktig del i utviklingen mot et nettverksbasert forsvar (NBF).
Et felles kompetansesenter vil i betydelig grad styrke styring og
koordinering av aktiviteter og utvikling innenfor KKIS, både
nivåmessig og mellom forsvarsgrenene. Man vil øke
muligheten for å anvende fellesløsninger, for
derved å unngå irrasjonell ressursbruk. Det vil
bli en bedre kostnadskontroll ved at det blir færre grensesnitt å håndtere
mot andre aktører.
Forsvarets kompetansesenter for elektronisk krigføring
(FKEK) opprettes med utgangspunkt i dagens EK-miljø på Rygge,
støttet med personell fra alle forsvarsgrener. Senteret
skal ha både operative oppgaver og styrkeproduksjonsoppgaver,
og vil inngå i den totale kapasiteten for informasjonsoperasjoner.
En oversikt over planlagte felles strukturelementer
i 2008 og med tiltak i 2005 er gitt på side 28-29 i proposisjonen.
Endringene i omleggingen og moderniseringen
av Hæren i forhold til dagens organisasjon, er flere. I
henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004),
blir Hærens operative styrkeproduksjons- og kompetansevirksomhet
organisert i to enheter, Hærens styrker (HSTY) og Hærens
transformasjons- og doktrinekommando (TRADOK). I tillegg videreføres
Hærens jegerkommando (HJK) direkte underlagt Generalinspektøren
for Hæren (GIH).
Utdanning og trening av Hærens operative
kapasiteter vil foregå i de operative avdelingene som videreføres
og utvikles innenfor rammen av HSTY. Omorganiseringen innbærer
at hoveddelen av aktiviteten i de våpenvise utdannings-
og kompetansesentrene ivaretas av HSTY.
I tillegg etableres TRADOK som skal utvikle
og tilpasse Hæren basert på de til enhver tid
overordnede militærfaglige føringer eller endrede
politiske forutsetninger. Hovedoppgaven vil være å forestå utvikling, tilpasning
og implementering av nye konsepter for Hæren innenfor doktrine,
strukturelementer, operative kapasiteter og materiell.
Hæren utvikles til å omfatte
en langt større andel anvendbare avdelinger. Dette er nødvendig
for å kunne ivareta krav til rask reaksjonsevne, fleksibilitet
og kvalitet som kreves i det rådende sikkerhetsbildet. Hærens
operative hovedleveranse planlegges mot slutten av kommende planperiode å være
en deployerbar brigade, Brigade Nord. Brigadens kapasiteter skal organiseres
for å ivareta høy kontinuerlig operativ evne og
en best mulig utnyttelse av Hærens kapasiteter i forhold
til Forsvarets totale oppgavespekter.
En oversikt over planlagte strukturelementer
i Hæren i 2008 og med tiltak i 2005, er gitt på side
30 i proposisjonen.
På grunnlag av langtidsplanen for 2002-2005
er Sjøforsvaret inne i en omfattende effektiviserings-
og omorganiseringsprosess som har ledet frem til etablering av tre
hovedenheter: Kysteskadren, Kystvakten og Sjøforsvarets
skoler. Imidlertid tas det sikte på en videre tilpasning
og effektivisering av kompetanse- og styrkeproduksjonsmiljøene.
I neste langtidsperiode vil en større
andel av sjøkapasitetene bli modernisert og fornyet. Sjøstyrkene
blir tilført to nye fartøyklasser samt enhetshelikopter
for fregatter og kystvakt, noe som styrker Sjøforsvarets evne
og utholdenhet innenfor maritime operasjoner med høy beredskap,
tilstedeværelse, overvåkning og suverenitetshevdelse.
Parallelt med innfasingen av nye kapasiteter vil flere eksisterende
fartøysklasser utfases. Sjøforsvarets struktur
blir dessuten redusert ved at stasjonære kystartillerianlegg
og sjøminer er på vei ut av den operative strukturen.
En oversikt over planlagte strukturelementer
i Sjøforsvaret i 2008 og med tiltak i 2005, er gitt på side
31 i proposisjonen.
Det vil i neste langtidsperiode fortsatt bli
lagt vekt på å endre Luftforsvarets operative
struktur i retning av mer fleksible og deployerbare styrker med
kort reaksjonstid. Dette fordrer også enkelte mindre justeringer
i organisasjonen.
Basestrukturen i Luftforsvaret videreføres
med to hovedflystasjoner, fem flystasjoner og to stasjoner for luftovervåkning
og stridsledelse (LOS), mens all aktivitet tilknyttet mobiliseringsflyplassene
Evenes, Torp, Langnes, Flesland og Værnes avvikles innen
1. januar 2005.
Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr.
342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), ble det besluttet å benytte
Sola som base for maritime helikoptre for 330 , 334- og
337-skvadronene i forbindelse med innføringen av nye enhetshelikoptre
(NH-90) for fregatter og kystvakt. Ved Stortingets behandling av
Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), ble
vedtaket behandlet på nytt. Forsvarsdepartementet har med
bakgrunn i den siste behandlingen satt i gang arbeidet med et konkret
forslag til lokalisering, med de premissene som ligger i innstillingen.
Forslaget skal foreligge før innfasingen av de nye enhetshelikoptrene. Det
planlegges for at enhetshelikoptrene for Kystvakten i nord, når
disse ikke er på fartøy eller er under opptrening
og vedlikehold av leverandør, lokaliseres på Bardufoss.
Samtidig må kostnadsbesparelser ved felles vedlikehold,
opplæring og trening for Forsvarets maritime helikoptertjeneste
sikres.
LUKS er en samlebetegnelse for Luftforsvarets utdannings-
og kompetansevirksomhet på Base Rygge, som består
av Luftoperativt inspektorat (LOI), Luftkommando- og kontrollinspektorat
(LKKI), Bakkebasert støtteinspektorat (BBSI) og Luftvernets utdannings-
og kompetansesenter.
(FLVUKS), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001).
For å skape større likhet mellom utdannings- og
kompetansemiljøene i forsvarsgrenene, nedlegges inspektoratene
som selvstendige enheter, og virksomheten videreføres under
LUKS på Base Rygge.
Forsvarsdepartementet viser til Stortingets
behandling av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004),
og de vedtak som ble fattet i tilknytning til departementets pågående
arbeid med å finne frem til en hensiktsmessig fordeling
av virksomheten ved Base Gardermoen, Rygge og Kjeller. Departementet
viser i denne sammenheng til at det avventes godkjenning fra AVINOR/luftfartsmyndighetene
før man kan komme tilbake med konkrete forslag til en hensiktsmessig fordeling
av virksomheten.
En oversikt over planlagte strukturelementer
i Luftforsvaret i 2008 og med tiltak i 2005, er gitt på side
32 i proposisjonen.
Den operative aktiviteten vil i 2005 i hovedsak økes noe
eller videreføres på samme nivå som i
2004. I Hæren vil produksjonen til internasjonale operasjoner og
aktiviteten ved Hærens jegerkommando bli prioritert og øke
iht. planlagt deltakelse i flernasjonale operasjoner og ambisjoner
for Forsvarets spesialstyrker. Sjøforsvaret opprettholder
seilingsmønsteret med bl.a. tilstedeværelse i
Nord-Norge. Aktiviteten ved Marinejegerkommandoen øker
iht. økte ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker. Fokus
i Luftforsvaret ligger på produksjon av operativ evne og
operative aktiviteter, så som opprettholdelse av antall
flytimer. Innenfor Heimevernet er fokus i 2005 rettet mot igangsatt
gjennomføring av kvalitetsreformen, med dertil endring
av organisasjon og bemanning, samtidig som styrkeproduksjon og operativ
virksomhet vil opprettholdes på samme nivå som
i 2004.
Transformasjon er en kontinuerlig og proaktiv
prosess, der nyskapende konsepter, doktriner og kapasiteter utvikles
og integreres for å forbedre og/eller effektivisere
Forsvaret, herunder styrke dets evne til operativt samvirke nasjonalt
og internasjonalt. Dette er høyt prioritert nasjonalt og
i NATO-sammenheng. I Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp.
nr. 42 (2003-2004), er transformasjon relatert til strukturutvikling
i kommende langtidsperiode beskrevet. Transformasjon vil i denne
sammenheng si å endre form, egenskap, operasjonskonsept
og funksjon til Forsvarets styrker. Hensikten er å tilpasse
våre militære kapasiteter slik at de er best mulig
egnet til å møte aktuelle sikkerhetsutfordringer,
og til å løse Forsvarets oppgaver både
nasjonalt og i alliansesammenheng.
Overgangen til et nettverksbasert forsvar med utvikling
mot et felles databasert informasjonssystem som knytter sensorer,
beslutningstakere og våpensystemer sammen, er en del av
denne transformasjonsprosessen. Utviklingen i retning av bedret
evne til å kunne operere sammen med allierte styrker er
en annen del av denne satsingen.
Et annet prioritert område innenfor
militær transformasjon vil være å utvikle
norske deployerbare styrker med økt tilgjengelighet for å møte
aktuelle sikkerhetsutfordringer. Et viktig flernasjonalt prioritert
område, der Norge deltar, vil fortsatt være realisering
av kapasiteter som inngår i Prague Capabilities Commitments (PCC).
De kapasiteter PCC skal fremskaffe, vil være en forutsetning
for en vellykket etablering av NATO Response Force (NRF).
Norsk deltakelse i utviklingen av NRF vil bli
en prioritert operativ virksomhet for utvalgte styrker
i Forsvaret. Styrkebidragene til NRF må tilfredsstille
meget høye operative krav. I denne forbindelse vil en del
av eksperimenteringen, treningen og øvingen av NRF bli søkt
lagt til Norge, bl.a. som del av virksomheten ved Alliert kompetansesenter
for operasjoner under vinterforhold (AKOV), som skal etableres som
del av Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger. Også Senter
for militære erfaringer (SME) vil være en ressurs
mht. erfaringsbasert kompetanseoverføring til utvikling
av det norske styrkebidraget i NRF. Norsk støtte til denne
delen av transformasjonsvirksomheten vil ha høy prioritet
for utvikling av norske styrker og for å legge forholdene
til rette for militær transformasjon på bred basis
i NATO.
Forsvarets deltakelse i militære operasjoner
i utlandet er en integrert og vesentlig del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Gjennom bl.a. innsats i stabiliserende operasjoner har Forsvaret
vært med på å sikre internasjonal fred
og stabilitet.
Vårt engasjement i utenlandsoperasjoner
vil alltid foregå i en flernasjonal ramme, og Forsvaret
har i de senere årene vært engasjert i en rekke
flernasjonale operasjoner i utlandet. Den militære operative
virksomheten utenlands tjener flere hensikter. Dels bidrar den til
Norges sikkerhet ved at man bekjemper potensielle trusler før
de eventuelt utvikler seg til en akutt trussel mot Norge, dels bidrar
deltakelsen i slike operasjoner til å vedlikeholde et godt
forhold til våre viktigste allierte og dels bidrar virksomheten
til å vedlikeholde og utvikle Forsvarets operative evne. Demonstrasjon
av internasjonal solidaritet og alliansesolidaritet står
sentralt. Deltakelse i utenlandsoperasjoner er derfor en av Forsvarets
høyest prioriterte oppgaver.
Norge har imidlertid begrensede militære
ressurser og vil av den grunn ikke kunne delta i et større
antall militære operasjoner samtidig. Målsettingen
er at Norge skal kunne delta aktivt med prioritet til de operasjoner
som NATO påtar seg.
Aktiv deltakelse i NATOs stående flåtestyrker
og innmelding til beredskapsstyrken NATO Response Force (NRF), er
en sentral del av vår allianseforpliktelse og et viktig
bidrag til kollektiv sikkerhet. Det planlegges med norsk deltakelse
i alle NRF-kontingenter, med varierende bidrag fra de tre forsvarsgrenene.
Merutgifter forbundet med eventuell iverksettelse av deltakelse
i NRF-operasjoner må tilleggsfinansieres.
Relevante bidrag til NATO-operasjonen i Afghanistan
forblir et nasjonalt militært hovedsatsingsområde
i 2005, som støtte til nasjonsbyggingen og som ledd i kampen
mot internasjonal terrorisme. Det planlegges med et bidrag til NATOs
maritime operasjon Active Endeavour. På Balkan vurderes
utviklingen totalt sett å være positiv. Norge
vil fortsatt bidra til den NATO-ledete styrken i Kosovo (KFOR) i
2005. I Bosnia planlegges en begrenset deltakelse i den EU-ledede
styrken når denne tar over ansvaret etter NATO. I Irak
planlegges det med et mindre norsk bidrag. I Sudan er man forberedt
på deltakelse i en FN-operasjon med et begrenset antall
stabsoffiserer og sanitetspersonell. Endelig planlegges det med å stille
observatører og stabsoffiserer til FN og koalisjonsoperasjoner
på samme nivå som i dag.
Som en følge av de endrede behovene
i den operative strukturen, vil det gjennomføres en videreføring
av og ytterligere modernisering innenfor operativ logistikk og støttestruktur.
Målet er økt fleksibilitet, tilgjengelighet og
deployeringsevne for disse enhetene. Kapasitetene som etableres,
vil kunne benyttes både til å understøtte
nasjonale styrkebidrag og som selvstendige styrkebidrag internasjonalt,
samt understøtte nasjonal krisehåndtering.
For å sikre nødvendig initiell
utholdenhet til Forsvarets operative avdelinger, må det
medbringes forsyninger i tilstrekkelig mengde, og logistikkapparatet
må ha samme mobilitet og deployerbarhet som de styrker det
støtter. I tillegg etableres en logistikkorganisasjon som
er i stand til å etterforsyne og vedlikeholde de stridende
avdelingene.
Et prioritert område innenfor militær
transformasjon er å gi norske deployerbare styrker økt
tilgang på strategisk sjø- og lufttransportkapasitet
iht. PCC. Norge signerte i juni 2004 en Memorandum of Understanding (MOU)
for fremskaffelse av strategisk lufttransport innenfor rammen av
Prague Capabilities Commitments. Kapasiteten skal frembringes ved
lease/leie av et antall flytimer og være operativ
i løpet av 2005.
Norge ble våren 2004 opptatt som assosiert
medlem i European Airlift Centre (EAC) i Eindhoven i Nederland.
EAC fungerer som et service- og koordineringssenter som skal gi
medlemslandene driftsinnsparinger og økt fleksibilitet
gjennom å effektivisere transportflyvirksomheten innad
og blant medlemslandene. I løpet av de første
tre månedene ga dette medlemskapet Norge en direkte besparelse
på ca. USD 600 000. Målet for 2005 er å bli
fullt medlem og på noe lengre sikt å se på mulighetene
for en sammenslåing av Sealift Co-ordination Centre (SCC)
og EAC for på den måten å kunne spare
drifts- og personellkostnader.
Norge spiller en sentral rolle i utviklingen
av strategisk sjøtransport i NATO og har lederansvaret
for høynivågruppen som er etablert for å dekke
NATOs behov på dette området. I tillegg til å analysere
maritime aspekter for å utvikle kapasiteter, har gruppen
nå startet to delaktiviteter.
Den ene aktiviteten er etableringen av en multinasjonal
kapasitetspakke for 2004 bestående av en rammeavtale på åtte
til ni transportskip. Dette ble gjort under forsvarsministermøtet
i desember 2003, hvor ni nasjoner undertegnet en avtale, Multinational
Implementation Arrangement (MIA). Arbeidet har hatt god fremdrift,
og planleggingen for å videreføre kapasitetspakken
i 2005 og fremover med en intensjon om å øke kapasiteten,
er kommet godt i gang. Som del av kapasitetspakken i 2005 skal den
norske beredskapskontrakten på ett Ro/Ro-skip
videreføres for 2005.
Den andre delaktiviteten som er igangsatt, er
SCC i Eindhoven i Nederland. Denne ble etablert av Nederland, Storbritannia
og Norge høsten 2003. Senteret har som formål å koordinere
og utnytte brukernes eksisterende ressurser for strategisk sjøtransport
mest mulig kostnadseffektivt. Senteret ga en direkte kostnadsbesparelse
til brukerne på 5,4 mill. euro i 2003. Tre andre nasjoner,
Belgia, Danmark og Tyskland, har signert avtalen våren
2004, og flere nasjoner har intensjoner om å signere. Målet
for 2005 er å få med flere nasjoner i samarbeidet
og å utvide senterets aktiviteter.
Forsvarets spesialstyrker er strategiske styrker
som gir en fleksibel kapasitet til å møte skiftende utfordringer.
Dette gjelder i forbindelse med suverenitetshevdelse og krisehåndtering,
og i forebygging og bekjempelse av terrorisme.
Spesialstyrkene kan på anmodning til
Forsvarsdepartementet fra justismyndighetene også gi bistand
til å forebygge og bekjempe terroranslag som politiet har primæransvaret
for å håndtere. I henhold til Innst. S. nr. 234
(2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skal spesialstyrkenes
kapasitet økes, først og fremst for å bedre
vår nasjonale handlefrihet, fleksibilitet og utholdenhet.
Både operative erfaringer og utviklingen i NATO har synliggjort
behovet for å forbedre denne kapasiteten for å tilpasse
den til NATOs og nasjonale krav. Spesialstyrkene er avhengig av
støtte fra andre avdelinger både i form av transportfly,
helikoptre og fartøyer med hensyn til deployering, samt
taktisk innsetting og støtte. Det skal etableres en integrert luftving
som en øremerket ressurs for spesialstyrkene.
Kystvakten (KV) er Forsvarets sentrale aktør
innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i norske
jurisdiksjonsområder til havs. Kystvaktens aktive tilstedeværelse
er viktig for å kunne håndtere større
og mindre episoder både i norsk territorialfarvann og i øvrige
norske jurisdiksjonsområder. KV har også en sentral
rolle i statlig slepebåtberedskap i Nord-Norge, og er en
av Forsvarets viktigste bidragsytere til sivile myndigheter innenfor
søk, redning og kystberedskap. Regjeringen prioriterer å styrke
slepebåtberedskapen i Nord-Norge, og FD vil i 2005 tildele KV
18 mill. kroner for innleie av fartøy med nødvendig slepekapasitet.
Et stort og vedvarende press på ressursene
i havet gjør tilstedeværelse og kontrollvirksomhet
til havs til et prioritert område også i 2005.
Aktiviteten planlegges derfor videreført på 2004-nivå,
med prioritet på de ytre havområdene.
Kystvaktens struktur er under omlegging. I 2005 innfases
et nytt innleid fartøy innenfor rammen av en ti-års
kontrakt. Videre foretas en sammenslåing av indre kystvakt
(IKV) og bruksvakt (BV). Den nye strukturen (IKV/BV) vil
bestå av inntil ti fartøyer. Totalt legges det
opp til en struktur med elleve havgående fartøyer
og inntil ti fartøyer for kystnære operasjoner.
En utskiftning av eldre fartøysmateriell forventes å bidra
til en mer effektiv utøvelse av kystvakttjenesten. Antall
flytimer til kystvaktformål planlegges videreført
på 2004-nivå.
I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skal oppdateringen av luftkontrollradaren
på de helikopterbærende fartøyene fullføres. Dette
vil bidra til å nå en tilfredsstillende status
hva angår helikopteroperasjoner fra fartøyene.
De samme fartøyene vil i planperioden gjennomgå en
forlengelse av helikopterdekket og oppdateringer i hangaren, som nødvendige
tilpasninger til nye enhetshelikoptre (NH-90). I 2005 planlegges
gjennomført tilpasninger til NH-90 for to av fartøyene,
og installering av ny luftkontrollradar planlegges igangsatt andre
halvår 2005.
Et av de overordnede målene for norsk
sikkerhetspolitikk er å sikre samfunnet mot anslag og angrep
fra statlige og ikke-statlige aktører. Mulige anslag mot samfunnssikkerheten
er i dag en større trussel enn tidligere. Samfunnssikkerhet
har derfor fått en mer fremtredende rolle i utformingen
av sikkerhetspolitikken.
Totalforsvarskonseptets grunnprinsipp har vært
at samfunnets samlede ressurser skal kunne settes inn for å understøtte
forsvaret av Norge. Konseptet har vært basert på særlige
fullmaktslover og Forsvarets behov for støtte når
vilkårene har vært til stede. Fremveksten av internasjonal
terrorisme har medført at det er nødvendig å se
den tradisjonelle totalforsvarstenkningen i lys av det nye trussel-
og risikobildet.
I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), skal Forsvaret bidra til samfunnssikkerheten
innenfor rammen av et totalforsvarskonsept. Et slikt helhetlig og
moderne konsept for totalforsvar består av gjensidig støtte
mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespektret. På områder
av samfunnssikkerhetsarbeidet hvor sivile instanser har primæransvaret,
er det en forutsetning at Forsvaret bidrar med utgangspunkt i tilgjengelige
kapasiteter, kompetanse og ressurser etablert for å løse
de militære hovedoppgavene.
Regjeringen varslet i St.meld. nr. 39 (2003-2004)
at det sivil-militære samarbeidet innenfor beredskap mot masseødeleggelsesmidler
skal videreutvikles. Det skal legges særlig vekt på å konkretisere
rutiner for utveksling av kompetanse og utstyr mellom militære og
sivile etater.
I St.prp. nr. 1 (2004-2005) Justis- og politidepartementet,
side 28-29, fremhever Regjeringen at samfunnets sårbarhet
skal reduseres gjennom å sikre samfunnets evne til å opprettholde
viktige samfunns-funksjoner og ivaretakelse av borgernes liv, helse
og grunnleggende behov under ulike former for kriser, katastrofer,
ulykker m.m. Sikkerhets- og beredskapsarbeidet skal organiseres
slik at det oppnås best mulig ressursbruk og et godt samvirke
på tvers av sektorer. Det vil bli lagt vekt på å videreutvikle
Justisdepartementets samordningsrolle i forhold til sikkerhets-
og beredskapsarbeidet, samt videreutvikle Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Norge skal være, og oppleves som et
trygt land å leve i. Samfunnssikkerhetsarbeidet skal derfor
gis den nødvendige prioritet i en tid hvor en militær
trussel ikke er fremtredende. I tillegg til det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet
skal Norge bidra aktivt innen internasjonale organisasjoner og virksomheter
for å styrke samfunnssikkerheten.
Regjeringen vil i perioden 2005-2008 legge særlig vekt
på det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet. Regjeringen
vil søke å sikre en effektiv og helhetlig innretting
av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet og styrke etterretnings-
og sikkerhetstjenestene.
Etableringen av et fast sekretariat for Koordinerings- og
rådgivningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene
(KRU) skal styrke utvalgets rolle og sikre nødvendig utredningskapasitet
slik at samfunnets evne til å fange opp endringer i trussel-
og risikobildet bedres.
Gjennom Justisdepartementets ansvar for forebyggende
sikkerhet i sivil sektor og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) arbeides
det for å bygge et tilfredsstillende sikkerhets- og robusthetsnivå i
forhold til de trusler og risikoer samfunnet er utsatt for. Det
er etablert et utvalg som skal bidra til samordning og videreutvikling
av arbeidet med informasjonssikkerhet; Koordineringsutvalget for
informasjonssikkerhet. Varslingssystem for digital infrastruktur
(VDI) og Senter for informasjonssikring (SIS) skal bidra til at trusler
og sårbarheter mot samfunnskritiske virksomheter kartlegges
og vurderes.
Det legges vekt på å sikre
en samordnet krisehåndtering sentralt, regionalt og lokalt.
Samfunnet skal ha tilstrekkelige beredskapsplaner og operative rednings- og
beredskapsressurser. Det vil bli lagt vekt på at samfunnets
sivile og militære ressurser etter behov og evne settes
inn i arbeidet med samfunnssikkerhet. Øvelses- og opplæringsaktivitet
på alle nivåer med ansvar for krisehåndtering,
både i nød- og beredskapsetatene, kommunene, fylkesmennene
og departementene, skal derfor videreføres og videreutvikles.
Dette er viktig for å være best mulig forberedt
på reelle hendelser. Etablerte relasjoner mellom
næringslivets forebyggende og skadebegrensede arbeid og
den offentlige beredskapen skal videreføres.
Norske og russiske myndigheters arbeid for å bedre varslingsrutinene
mellom landene, særskilt varslingsrutiner ved ulykker langs
kysten, videreføres i 2005.
Bevilgningen til samfunnssikkerhet og beredskap
er foreslått økt med 10 mill. kroner til dekning
av merutgifter i forbindelse med at DSB har koordineringsansvaret
for den norske deltakelsen i den internasjonale rednings- og beredskapsøvelsen
Barents Rescue, som Norge har påtatt seg ansvar for å gjennomføre
i 2005.
Økt risiko for terrorangrep med bruk
av ARBC (atom, radiologiske, biologiske og kjemiske) våpen, har
medført behov for et mer effektivt og samordnet vern mot
disse truslene.
I henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), er beskyttelse av de militære
styrker mot ARBC-midler, både for den enkelte soldat og på avdelingsnivå,
planlagt forbedret. I tillegg vurderes egne enheter for ARBC-vern
opprettet. Disse kapasitetene vil ha evne til søk, påvisning
og rens av ARBC-forurensning, og vil også kunne benyttes
som et bidrag til økt samfunnssikkerhet på områder
som Forsvaret ikke har primæransvaret for.
Det er i tillegg igangsatt et arbeid for nærmere å vurdere
den videre utvikling av de militære ARBC-kapasiteter utover
det som er beskrevet i Innst. S. nr. 234 (2003-2004). Vurderingen
skal lede frem til en fremtidsrettet strategi for å sikre
best mulig beredskap mot slike trusler på militær
side. Vurderingen skal omfatte organisasjons- og ansvarsforhold,
koordinering, samt utnyttelse av kompetanse og ressurser innenfor
ARBC-vern.
Dagens mobiliseringssystem for Forsvaret ble
etab-lert for å sikre en best mulig utnyttelse av Forsvarets ressurser
ved kriser, væpnet konflikt og krig. Systemet har ivaretatt
styrkeoppbygging av hele den tradisjonelle krigsorganisasjonen.
På bakgrunn av de omorganiseringer som er gjennomført
i Forsvaret, med økt vekt på stående
avdelinger, vil mobiliseringssystemet vurderes med tanke på alternative
løsninger for styrkeoppbygging. Sentrale mål vil
være å tilpasse styrkeoppbyggingssystemet til
nye trusselsituasjoner, endret forsvarsstruktur og Forsvarets nye
innretning, med bl.a. økt fokus på operasjoner
i utlandet. Departementet har initiert en gjennomgang av dagens
mobiliseringssystem. Det nye styrkeoppbyggingssystemet (SOS) vil
utvikles i 2005 og tentativt, evt. delvis, iverksettes fra 2006.
Tilpasningen av Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF)
til NATOs nye krisestyringsverktøy (NCRS), samt til de
endrede sikkerhetspolitiske forutsetninger og utfordringer, vil
fortsette i 2005. Koordinert revidering av beredskapsplanverket
på militær og sivil side gir et godt grunnlag
for effektiv disponering av totalforsvarets ressurser.
Omleggingen av Forsvaret og endringer i NATO
får konsekvenser for øvelsesåret 2005.
NATOs øvingsprogram er under revidering, og Forsvaret foretar
nå nye vurderinger av øvingsvirksomheten for fremtiden,
sett i forhold til sentrale prioriteringer, kapasiteter og konsepter, øvingsbehov
og kostnader. Øvingsprogrammet er imidlertid allerede preget
av at planlagte NATO/PfP-øvelser vil falle bort
eller endre karakter.
Ved utarbeidelse av Forsvarets nasjonale øvingsprogram
prioriteres Forsvarets nasjonale og allierte forpliktelser med vekt
på reaksjonsevne, strategisk mobilitet og evne til å lede
operasjoner. Dessuten fokuseres det på krisehåndtering
og fredsoperasjoner, samt tiltak mot internasjonal terrorisme og
masseødeleggelsesvåpen. Både
trenings- og øvingsmønsteret vil i stor grad ha
som formål å bidra til transformasjon av Forsvarets
militære kapasiteter.
I et alliansebasert forsvar er det viktig for
Norge å trekke øvingsvirksomhet til landet både
bilateralt og i en NATO-ramme. Dette gjøres ved å tilby øvingsopplegg
som er tidsriktige og som tilrettelegger for utvikling og eksperimentering
av nye kapasiteter og nye operasjonskonsepter. Dette innebærer
bl.a. deltakelse fra Allied Command Transformation (ACT) og Joint
Warfare Center (JWC) i både øvingsplanlegging, gjennomføring
og etterarbeid/analyse.
Alliert kompetansesenter for operasjoner under
vinterforhold (AKOV) ble i 2004 etablert som en interimsorganisasjon
under Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) ved Stavanger. AKOV vil
i 2005 bli etablert som en fast organisasjon og vil være
et sentralt norsk bidrag til alliansens transformasjonsarbeid, spesielt
i forhold til utviklingen av NATO Response Force (NRF). Kompetansesenteret
utgjør et viktig element i arbeidet med å gjøre
det attraktivt for allierte styrker å trene i Norge.
Alliert treningssenter nord (ATS/N)
i Harstad og Alliert treningssenter sør (ATS/S)
på Voss er viktige elementer i tilretteleggingen for alliert
trening. I tillegg tilbys treningsmuligheter ved Garnisonen i Porsanger og Østerdal
Garnison.
På luftsiden er Ørland hovedflystasjon
og Bardufoss flystasjon spesielt utpekt til å ta imot utenlandske
luftstyrker på trening. I de tilfeller der skarpskyting
vil foregå i Halkavarre skytefelt, skal utenlandske flystyrker
søkes lagt til Bodø flystasjon, avdeling Banak.
Utenlandsk fartøysaktivitet skal i
størst mulig grad ha Haakonsvern (Bergen) i Sør-Norge
og Olavsvern (Tromsø) i Nord-Norge som utgangspunkt.
Ved all alliert/utenlandsk aktivitet
i Norge skal det i de tilfeller det er mulig, søkes å få øvd
samvirke med nasjonale styrker. Utbyttet av slik samtrening har
så langt vært meget positivt.
Selv om omstillingen av Forsvaret ikke har gitt
rom for en nasjonal krisehåndteringsøvelse på strategisk nivå i
2005, forventes deltakelse i NATOs krisehåndteringsøvelse
"Crises Management Exercise 2005" (CMX 2005) å gi godt
utbytte også nasjonalt bl.a. ifm. anvendelse av det nye
beredskapssystemet i NATO (NCRS) og Norge (BFF/SBS). Årets
CMX inkluderer, i tillegg til NATOs medlemmer, også partnernasjonene
Sverige, Østerrike, Sveits, Irland, Kroatia og Finland.
Den sentrale øvelsen i 2005 vil være
vinterøvelsen Battle Griffin i Trøndelag, hvor
det legges opp til bred internasjonal deltakelse. Øvelsen
fokuserer på oppdragstyper som NRF forventes å skulle
løse.
Som et ledd i samarbeidet i Proliferation Security Initiative
(PSI), blir Norge invitert til å delta på øvelser innenfor
dette samarbeidet. For kalenderåret 2005 er det planlagt
syv øvelser hvorav en "papirøvelse" som er planlagt
gjennomført i Norge høsten 2005. Forsvarsdepartementet
vil stå som ansvarlig for planlegging og gjennomføring
av øvelsen. Det forventes deltakelse fra hovedtyngden av
de 15 landene som utgjør kjernegruppen i samarbeidet. I
de resterende seks øvelsene vil Norge delta med observatører
eller styrkeelementer i enkelte av øvelsene.
For øvrig vil øvingsprogrammet
inneholde øvelser som dekker behovene for samøving
mellom Forsvaret og politiet ifm. antiterror-operasjoner (øvelsene Gemini
og Orion), krisehåndtering i Barentshavet (øvelse
Barents Rescue), samt en beredskapsøvelse knyttet til episodehåndtering
ifm. internasjonale operasjoner (øvelse Samaritan Ekspress).
Verneplikten gir god og stabil tilgang til egnet
personell og bidrar til at Forsvaret kan rekruttere de beste til
tjeneste i den operative strukturen og til utdanning i Forsvaret,
ikke minst med tanke på flernasjonale operasjoner hjemme
og ute.
I takt med reduksjonen av Forsvarets styrkestruktur er
behovet for antall vernepliktige redusert, og verneplikten vil i
fremtiden derfor basere seg på Forsvarets behov, jf. Innst.
S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). Den etablerte
praksis med selektiv og differensiert verneplikt medfører
klare utfordringer både i forhold til økonomi,
godtgjørelser, byrdefordeling og rettferdighet. De som
fullfører førstegangstjenesten, skal belønnes
for dette i form av statushevende tiltak, herunder en gradvis økning
av dimisjonsgodtgjørelsen. Med den økningen som
ble lagt inn i St.prp. nr. 1 (2003-2004), er godtgjøringen
på 8 900 kroner for en vernepliktig som gjennomfører
tolv måneders førstegangstjeneste. Regjeringen
legger opp til en opptrapping som allerede i 2005 vil gi de vernepliktige
en dimisjonsgodtgjøring på opp til 15 000 kroner.
Varigheten av førstegangstjenesten
i Hæren, Sjø- og Luftforsvaret vil fortsatt være
tolv måneders tjeneste, men antallet vernepliktige vil
bli dimensjonert ut fra forsvarsgrenenes behov. Førstegangstjeneste
i HV vil i kommende planperiode kunne omfatte større deler
av vernepliktsmassen, og utdanningsmodellen legger opp til minst
fire måneders førstegangstjeneste.
Ordningen med inntil seks ukers førtidsdimisjon under
førstegangstjenesten videreføres, men vil kun gjelde
mannskaper med tolv måneders tjeneste og ut fra hensyn
til arbeid og/eller utdanning. Mannskaper med kortere tjenestetid
kan førtidsdimitteres inntil 14 dager før, grunnet
utdanning eller jobb.
Den enkeltes skikkethet og samlede kompetanse
i forhold til Forsvarets behov vil i større grad være avgjørende
for innkalling til tjeneste. Sesjonen vil få en enda viktigere
funksjon med hensyn til å velge kvalifisert mannskap og
hensiktsmessig fordeling av disse ved innrykk. Sesjonsordningen
vil ytterligere forbedres for å sikre rett person
på rett plass og dermed minst mulig frafall under førstegangstjenesten.
Dette er også et viktig statushevende tiltak. Et mål
for kommende langtidsperiode er å øke kvinneandelen
i Forsvaret, slik at den ved utgangen av 2008 utgjør minimum
15 pst. Fra og med 2005 vil derfor kvinner innkalles til sesjon.
Flere kvinner i Forsvaret og flere jenter som gjennomfører
førstegangstjeneste vil kunne endre på strukturer,
metoder, opplæring og holdninger. Flere kvinner i Forsvaret
vil også bidra til å opprettholde den legitimitet
som verneplikten har i folket og styrke båndene mellom
kvinnene og Forsvaret. Det vil bety en styrking av Forsvaret i lokalsamfunnet,
noe som vil være avgjørende ift. et mindre arbeidsintensivt forsvar,
med færre militærleire og færre vernepliktige. Forsvaret
skal og må være en avspeiling av samfunnet for øvrig,
slik at Forsvaret ikke blir distansert for folk flest.
Det vil ikke bli iverksatt straffetiltak mot
kvinner som, til tross for innkallingen, unnlater å møte
til sesjon. Tiltaket forventes å øke rekrutteringen
av kvinner til verneplikten og bidra til økt kvinneandel
i Forsvaret.
For å kunne nå innsparingsmålene
for omleggingen må driftsutgiftene for Forsvaret reduseres.
På denne bakgrunn har repetisjonstjeneste utenom Heimevernet lav
prioritet og holdes på et minimumsnivå i 2005,
men kan differensieres etter treningsstandard og beredskapsbehov.
Et moderne, fleksibelt og gripbart forsvar må være basert
på solid kompetanse. Fleksibilitet på mange felt tar
lang tid å bygge opp. Forsvaret må derfor vedlikeholde
og videreutvikle et effektivt og attraktivt utdanningssystem. Militære
utdannings- og kompetanseinstitusjoner skal fokusere på fagområder
som ikke dekkes gjennom det sivile utdanningssystem. Forsvaret fikk
i 2003 myndighet til å tildele en sivilt godkjent bachelorgrad
ved de tre krigsskolene og Hærens ingeniørhøgskole.
Det arbeides for at også militær utdanning på masternivå skal
godkjennes på lik linje med sivil utdanning, og at ansvaret
for de akademiske felt samles ved Forsvarets skolesenters (FSS)
kompetansemiljøer. FSS skal utvikles til å bli
en nasjonal og internasjonalt anerkjent institusjon for tidsmessig
kompetanse og drive forskningsbasert undervisning på militærfaglige
områder. Kravene til omstilling og effektivisering fremover
fører til en videre samordning av utdanningen og en sterkere
fokusering på de fellesoperative aspektene. Dette medfører
bl.a. at Forsvarets forvaltningsskole (FFS) nedlegges (jf. romertallsvedtak
nr. VI 3), og at et fagmiljø som besitter utviklingskompetanse
på strategisk og operasjonelt nivå innenfor logistikk
og bestillerkompetanse innenfor forvaltning og ressursstyring, opprettholdes
innenfor FSS. Virksomhet innenfor FFS som omfatter oppgaver knyttet
til taktisk og praktisk logistikk, overføres til det nye
Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL).
Lærlingeordningen videreføres
i samsvar med Forsvarets behov, men vil bli vurdert bl.a. med sikte
på en mulig utvidelse til flere fagfelt.
Det overordnede målet for personellpolitikken
er å ha et høyt motivert personellkorps med kompetanse
til å løse hele bredden av Forsvarets oppgaver.
For å få en balansert personellstruktur i tider
hvor Forsvarets behov er i stadig utvikling, fokuseres det på fleksible løsninger
tilpasset fremtidige utfordringer. Implementering av personellpolitiske
tiltak innenfor rekruttering, kompetanse, karriere- og lederutvikling,
likestilling, lønn, familie og HMS-arbeid har høy
prioritet.
Arbeidet med å rekruttere personell
til den operative strukturen og flernasjonale operasjoner vil fortsatt
gis høy prioritet, i tråd med at styrkebidragene
i fremtiden i større grad vil bestå av stående
avdelinger. Det legges i den kommende langtidsplanen opp til å øke
ytterligere innslaget av vervede, da dette er nødvendig
for å øke anvendbarheten, reaksjonsevnen og kvaliteten
i Forsvarets operative avdelinger. Med vervede forstås grenaderer
og matroser tilsatt i åremålsstillinger for kortere
perioder. De er midlertidige tjenestemenn med militær status
og omfattes av gjeldende lover, avtaler og bestemmelser for tjenestemenn
i Forsvaret. Rekruttering, tegning av kontrakt og fordeling til
forberedende tjeneste iverksettes under førstegangstjenesten. Dagens
ordninger med lønn og kontrakter for de vervede vil bli
gjennomgått i lys av fremtidig aldersstruktur og tjenestemønster
i den operative strukturen.
En gradvis innføring av avdelingsbefalsordningen iverksettes
iht. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Ordningen vil gi store effekter på sikt, primært
i form av endringer i lønnsbildet og reduserte driftsutgifter
knyttet til utdanningssektoren. Begrunnelsen for ordningen er relatert
til Forsvarets strukturelle og personellmessige utfordringer, herunder overproduksjon
av eldre befal og mangelen på kontinuitet og erfaring på lavere
nivå i organisasjonen. Departementet har også startet
en vurdering av det totale personell- og lønnssystemet
i Forsvaret, særlig knyttet til en gjennomgang av variable
tillegg. Forsvarssjefen vil ha ansvaret for tiltak som krever forhandlingsløsninger.
Sikring av de planlagte årsverksreduksjonene
i Forsvaret og tiltak for å redusere personellkostnadsveksten vil
også i 2005 være de viktigste tiltakene for å redusere
driftsutgiftene, og er avgjørende for å lykkes med
omleggingen. Det er utarbeidet planer for bruken av de viktigste
personellpolitiske tiltak for å stimulere til frivillig
avgang. Disse må dimensjoneres ift. organisasjonen, og
de tiltak som er iverksatt, skal sikre en balansert personellstruktur,
både med hensyn til totalt antall, kompetanse og alderssammensetning.
Det er et hovedmål for personellområdet å implementere
justert befalsordning slik den er vedtatt av Stortinget, jf. Innst.
S. nr. 234 (2003-2004), innen 1. januar 2005. Justeringene i befalsordningen
omfatter i hovedsak innføring av avdelingsbefalsordningen
og beordringsplikt til operasjoner i utlandet. Avdelingsbefalsordningen
skal sikre økt kontinuitet, erfaring og kompetanse på lavere
nivå i Forsvarets organisasjon. Beordringsplikten skal
sikre at belastning og kompetanse knyttet til operasjoner i utlandet
fordeles i hele befalskorpset, samtidig som den skal sikre Forsvaret forutsigbar
tilgang på personell til operasjoner i utlandet. Det skal
også innføres beordringsplikt for enkelte kategorier
sivile. Det er viktig å implementere disse endringene så raskt
som mulig. Forsvarsdepartementet arbeider med de mer detaljerte
retningslinjer som vil danne grunnlaget for revidering av Forsvarets
personellreglementer. Personellorganisasjonene vil bli involvert
i dette arbeidet etter Hovedavtalens bestemmelser.
Stortinget vedtok også at stillingsvernet
for offiserer skal harmoniseres med det som gjelder i staten for øvrig.
Departementet utreder hvordan denne harmoniseringen skal implementeres,
gitt de særlige forhold som gjelder militært ansatte
ift. tilsettingsvilkår og beordringsplikt. Det tas sikte
på å implementere harmoniseringen senest innen
1. januar 2005.
Forsvaret arbeider med likestilling gjennom
en rekke tiltak, bl.a. rettet mot økt rekruttering av kvinner
til befals- og krigsskolene. I 2003 var 15 pst. av søkerne til
en utdanning i Forsvaret (lærlingeplasser og befalsskoler)
kvinner. I 2004 var andelen kvinner blant søkerne til befalsskoleopptaket
over 20 pst. Målet er å øke andelen av
kvinnelig befal og vervede fra dagens 6,5 pst. til minimum 7 pst.
innen utgangen av 2005. I de kommende årene kan det forventes
en større andel kvinner i ledelsen i Forsvaret, ettersom
rekrutteringsgrunnlaget for de høyere stillingene blir
større. Målet om 13 pst. kvinnelige sivile ledere
er nådd.
I langtidsplanen for 2002-2005 er det fastsatt
som mål å redusere Forsvarets eiendom, bygg og
anlegg (EBA) med minimum to mill. kvm, fra seks mill. kvm til fire
mill. kvm, innen utgangen av 2005. Dette er fulgt opp i forslaget
til forsvarsbudsjett for 2005. I langtidsplanen for 2005-2008 er
målet å redusere eiendoms- og bygningsmassen til
maksimalt 3,5 mill. kvadratmeter, og redusere husleieutgiftene
med inntil 20 pst. sammenlignet med 2004-nivået. Disse
målene i den nye langtidsplanen skal gjennomføres
snarest mulig og senest i 2008.
Forsvarsbygg er en vesentlig bidragsyter til
omleggingen av Forsvaret og er forsvarssektorens instrument for å følge
opp ovennevnte mål. Virksomheten skal del-realisere målene
for omleggingen og bidra til at Forsvaret samlet lykkes med omstillingen.
Hovedfokus for Forsvarsbygg skal rettes mot gjennomføring av
pågående omstilling parallelt med oppstart av omstillingen
i den nye planperioden. Oppfølging av målene i
omleggingen av Forsvaret har første prioritet. Det vil
kreves en betydelig effektivisering og rasjonalisering av Forsvarsbygg
for å frigjøre ressurser i ønsket utstrekning.
Forsvarsbyggs hovedfokus skal fortsatt rettes
mot å:
– effektivisere
egen virksomhet med vekt på kostnadsreduksjoner for alle
tjenester som ytes
– utvikle nye konsepter for eiendoms-
og bygningsløsninger tilpasset et mindre stasjonært
og mer fleksibelt forsvar og gjennomføre prioriterte investeringer
som er nødvendige for en rask og effektiv omlegging til
ny struktur
– gjennomføre avhending
av utrangert EBA så kostnadseffektivt som mulig for gjennom
salgsinntekter fra avhendingen og reduserte driftskostnader, å bidra
til å sikre omstillingen og øke investeringstakten
i prioriterte områder.
Det påhviler alle brukere av EBA et
særskilt ansvar for å utrangere bygninger og anlegg
som ikke lenger er nødvendige for å gjennomføre
egen virksomhet.
Stortinget ble ifm. fremleggelsen av St.prp.
nr. 42 (2003-2004) orientert om departementets arbeid med å styrke
den strategiske styringen på investeringsområdet.
Departementet har på denne bakgrunn utviklet og iverksatt
et nytt konsept for fremskaffelse av materielle kapasiteter i forsvarssektoren.
Konseptet innebærer bl.a. endringer i roller og ansvar
innenfor investeringsvirksomheten og søker å sikre
departementet bedre styring i de tidlige fasene av materiellanskaffelsene.
En vellykket implementering vil bidra til at man i et totalperspektiv
oppnår mer kostnadseffektive løsninger og får
en styrket evne til å håndtere den samlede investeringsporteføljen.
Hovedutfordringen på investeringssiden
i 2005 er å rette investeringene inn mot den struktur som
ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf.
St.prp. nr. 42 (2003-2004). Samtidig skal de fleste av beslutningene
truffet ifm. behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf.
St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf.
St.prp. nr. 55 (2001-2002), søkes videreført.
Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) arbeides
det med tilpasning av investeringsporteføljen og utbetalingene
til de gjeldende planer for Forsvarets strukturutvikling. Det er
forut for 2004 inngått en rekke kontrakter for å sikre
leveranser til tidligere besluttede strukturmålsettinger.
Dette fører til at det er et meget høyt forpliktelsesnivå i
porteføljen. Forsvarsdepartementet gjennomfører
tiltak for å tilpasse porteføljen til den besluttede
struktur, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42
(2003-2004). I totalporteføljen må derfor mange
betalingsplaner endres. Dette kan også innebære
avslutning eller reforhandling av eksisterende juridisk bindende
forpliktelser. Det kan medføre særskilte utgifter
som må dekkes innenfor budsjettrammene.
Budsjettforslaget for 2005 innebærer
en videre satsing på å etablere og modernisere
den vedtatte styrkestrukturen. Anskaffelsen av nye fregatter er
den største enkeltinvestering i Forsvaret. Dette
er hovedårsaken til at den tyngste satsingen er innenfor
Sjøforsvarets investeringsportefølje. Videre har
anskaffelsen av nye Skjold-klasse missiltorpedobåter forventet
en betydelig omsetning av Forsvarets investeringsmidler i 2005.
Prosjektet for anskaffelse av nye enhetshelikoptre har omtrent tilsvarende
forventet utbetaling og står for en stor del av ressursbruken
innenfor luftforsvarsstyrker sammen med flere prosjekter rettet
mot kampflyvåpenet. For Hærens del går
store deler av investeringsmidlene med til panservern, pansrede
kjøretøyer og stridsvogner. En felles satsing
mot et nettverksbasert forsvar er representert ved store investeringer
i Link-16, et prosjekt for overføring av felles situasjonsbilde
mellom feltavdelinger og opprettholdelse av vår kapasitet
til kommunikasjon med norske avdelinger globalt.
Følgende prosjekter er hovedsatsinger
i 2005 og er omtalt enkeltvis under kapittel 1760:
– 6088 Nye
fregatter
– 6300 Skjold-klasse MTB
– 7660 Enhetshelikopter til Forsvaret
– 5026 Pansrede spesialkjøretøy
brukt materiell
– 5036 Panserbekjempelse middels
rekkevidde
– 5060 Brukte Leopard 2 A4
– 2765 Link 16
Bevilgningen til eiendom, bygg og anleggsprosjekter (EBA-prosjekter)
vil i 2005 i all hovedsak gå til å videreføre
og ferdigstille pågående prosjekter som i stor
grad er en følge av omstillingen som ble igangsatt i 2002.
Det er derfor i liten grad planlagt oppstart av prosjekter i 2005.
Sistnevnte vil i hovedsak være EBA-tiltak som er et resultat
av innføring av nye materiellsystemer. I denne proposisjonen
legges det frem et nytt prosjekt med kostnadsramme over 100 mill.
kroner for oppstart i 2005 (Setermoen - flerbrukshall). For fellesfinansierte
prosjekter er utgiftene i hovedsak knyttet til etableringen av Joint
Warfare Centre på Jåtta, Stavanger og ferdigstillelse
av Sindre II-radarer. I 2005 er de største utbetalingene
knyttet til Regionfelt Østlandet og nytt ledelsesbygg på Akershus.
Forsknings- og utviklingsvirksomheten (FoU-virksomheten)
i Forsvaret gjennomføres innenfor områder som
er av betydning for utviklingen av en effektiv organisasjon, valg
av operasjonskonsepter og doktriner samt valg av teknologiske løsninger
for understøttelse av Forsvarets prioriterte oppgaver sett
i sammenheng. Forsvarets egne FoU-miljøer skal konsentrere
virksomheten på områder hvor bruk av ekstern kompetanse ikke
er kostnadseffektivt. Samarbeid med eksterne fagmiljøer
skal videreutvikles og styrkes på områder hvor dette
gir samlet synergieffekt, herunder internasjonale fagmiljøer.
Forsvarets FoU-virksomhet styres i all hovedsak
av Forsvarsdepartementet, som gjennomgår fordelingen av,
og innretningen på, FoU-innsatsen med sikte på bidrag
til måloppnåelse som nevnt ovenfor. En ny policy
for FoU i Forsvaret, som planlegges utgitt høsten 2004,
vil danne grunnlaget for virksomheten.
En stor andel av FoU-aktiviteten finansieres
over investeringskapitlet. En del av disse midlene inngår som
en utviklingsdel integrert i enkelte investeringsprosjekter. Eventuell
nasjonal egenutvikling som er integrert i investeringsprosjekter,
vil bli vurdert som en del av investeringsbeslutningene.
Det vil foregå FoU-aktivitet innenfor
en rekke fagområder finansiert over egne poster. Dette
beløper seg til ca. 440 mill. kroner. I tillegg vil det
foregå FoU-aktiviteter for anslagsvis 680 mill. kroner
som en integrert del av investeringsprosjekter. Eksempler på dette
er utvikling av Nytt sjømålsmissil og deltakelse
i Joint Strike Fighter-programmet.
Forsvarsdepartementet yter også midler
til forskning innenfor humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag.
Formålet med dette er å bidra til relevant kompetanseoppbygging
bl.a. innenfor sikkerhetspolitikk.
Forsvaret følger opp lovverk og regler
for naturforvaltning, biologisk mangfold, grunn- og vannforurensning,
støy og luftforurensning ved etablering, drift og avhending
av eiendommer, bygg og anlegg. Miljøledelse vil bli videreutviklet,
og bidrar til å gjøre miljøhensyn til
en integrert del av alle plan- og beslutningsprosesser. Det vil
bli utarbeidet en årlig miljø-redegjørelse,
og et system for miljørevisjon etableres. Forsvaret vil
kontinuerlig forbedre sin miljøprestasjon.
Det påligger Forsvaret et ansvar for å skaffe
seg oversikt og kontroll med sin virksomhet, herunder dens innsatsfaktorer
og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning
av miljøet. Forsvaret skal derfor ha miljøinformasjon
som er relevant i forhold til sitt eget ansvarsområde og
funksjoner, og gjøre denne allment tilgjengelig.
Forsvarets miljøhandlingsplan legges
til grunn for miljøvernarbeidet i 2005. Organisering og
bruk av miljøvernkompetansen vil bli vurdert og tilpasset
et transformert forsvar for å sikre ivaretakelsen av Forsvarets
spesielle behov innenfor operativ virksomhet, styrkeproduksjon og
logistikk. Som følge av norsk deltakelse i flernasjonale
operasjoner skal miljø- og kulturminnevern reflekteres
i organisasjon, kompetanse og holdninger, hjemme så vel
som i utlandet.
Forsvaret vil skaffe seg oversikt over miljøkonsekvenser
av operativ virksomhet, ved operasjoner i utlandet og ved operasjoner
og øvingsvirksomhet hjemme, herunder ved utenlandske enheters
bruk av skyte- og øvingsfelt i Norge. Miljøredegjørelse
for operasjoner og etter øvelser vil bli utarbeidet, som
en del av miljøledelse innenfor operativ virksomhet.
Miljøhensyn inngår som en
viktig planleggingsfaktor ved alle anskaffelser til Forsvaret og
skal være en integrert del av anskaffelsesprosessene. Alle
krav til miljøhensyn skal være oppfylt før
nytt materiell tas i bruk. Det skal være synlig og klart
at Forsvaret, så langt som mulig, velger de miljømessig
gunstigste løsninger. Spesielle krav til miljøhensyn
innenfor logistikk ved operasjoner utenlands, må ivaretas.
Komiteen vil vise
til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004),
der forsvarspolitikken og utviklingen av Forsvaret for 2005-2008
er fastsatt, og der det er lagt til grunn en økonomisk
ramme for perioden på 118 mrd. kroner.
Komiteen viser til at det i proposisjonen
er listet opp følgende forsvarspolitiske mål for
Forsvarets virksomhet:
– alene
og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter
og interesser, samt bevare norsk handlefrihet mot militært
og annet press.
– Sammen med allierte, gjennom
deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner og internasjonalt forsvarssamarbeid,
bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal
rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt
fra stater og ikke-statlige aktører mot Norge og NATO for øvrig.
– Sammen med allierte bidra til
kollektivt forsvar av Norge og andre allierte iht. våre
allianseforpliktelser, og til om nødvendig å møte
ulike typer anslag og angrep med tvangsmakt for å sikre
norsk og kollektiv sikkerhet.
– Bidra til å ivareta
norsk samfunnssikkerhet i den lavere del av krisespekteret, redde
liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer og anslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil slutte
seg til disse målene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det i forbindelse med behandlingen
av langtidsplanen for 2005-2008 var betydelig uenighet om mål,
virkemidler og tempo i den pågående omstillingsprosessen
i Forsvaret. Disse medlemmer mener det fortsatt er grunn
til å advare mot at prosessen gjennomføres så raskt
at man bare av den grunn påfører Forsvaret unødige
kostnader, samtidig som prosessen skaper usikkerhet og uklarhet
i Forsvarets organisasjon. Disse medlemmer er fortsatt
av den oppfatning at prosessen bør konsolideres før
man går videre i omstillingene. Disse medlemmer er
bekymret for at man fortsatt vil se en utvikling hvor arbeidsplasser nedlegges
uten at oppgavene forsvinner og at bortsetting og privatisering
av oppgaver brukes som en enkel måte å frigjøre
seg fra ansvar. Dette vil i så fall skape ny usikkerhet
og frustrasjon blant de ansatte.
Disse medlemmer deler ikke flertallets
oppfatning av hvordan det framtidige Heimevernet skal organiseres
og ser den vedtatte reformen som en klar sentralisering og svekkelse
av Heimevernet som et landsdekkende element i Forsvaret. Disse
medlemmer vil advare mot en utvikling der Heimevernet definerer
inn stadig nye oppgaver i sitt arbeidsfelt, særlig knyttet
til den såkalte innsatsstyrken. Det kan føre til
en potensiell konflikt mellom heimevern og politi når det gjelder
krisehåndtering, som burde være unødvendig.
Disse medlemmer konstaterer at
det fortsatt synes umulig for Regjeringen å angi hva det
vil koste å flytte 335-Skvadronen fra Gardermoen til Rygge. Disse
medlemmer mener imidlertid det er all grunn til å tro
at flyttingen vil medføre store merkostnader i en tid da
man for øvrig er svært opptatt av å spare
inn midler i Forsvaret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, vil be om at Forsvaret er varsom med å sette
ut og privatisere oppgaver som kan sies å ha beredskapsmessig betydning,
og som krever samfunnssikkerhet i vid forstand. Flertallet vil
vise til merknader i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp.
nr. 42 (2003-2004), der det ble satt klare begrensninger for utsetting
til private. Flertallet vil bl.a. vise til at bortsetting
av transport- og fraktoppgaver kan true sikkerheten. Det er uheldig dersom
kunnskap og kompetanse innen transportberedskap fragmenteres. Dette
i tillegg til at selskaper med forgreninger til terrornettverk kan
være potensielle overbydere til transport for Forsvaret.
Flertallet vil advare mot å bli
avhengige av private aktører i en krisesituasjon. Flertallet mener
at både beredskap, sikkerhet, kostnader og samfunnsøkonomiske
spørsmål må vurderes ved avgjørelser
om bosetting og privatisering av Forsvarets støttefunksjoner.
Det vises ellers til merknader under de enkelte kapitler.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at et flertall i Stortinget mener det er riktig å benytte ulike
former for løsningsmodeller som involverer privat virksomhet
for å rasjonalisere driften av Forsvaret. Dette
flertallet er meget tilfreds med at Forsvaret kan nyte godt
av aktiv konkurranse på de områder som egner seg
til sivile bedrifter som leverandører til Forsvaret. For
at det militære forsvaret kan konsentrere seg om sine egentlige
oppgaver kan tjenester kjøpes fra sivile vare- og tjenesteprodusenter,
men da under den klare forutsetning av at det ikke dreier seg om
de tjenester Forsvaret må sikre seg egen kompetanse på i tilfelle
krig eller krigslignende situasjoner. Dette flertallet vil
vise til at Forsvaret har gode erfaringer med f.eks. innleie av
kystvaktfartøyer og bortsetting av av oppgaver knyttet
til kantinedrift. Dette kan gjøres i større omfang
og på flere områder. Dette flertallet viser
for øvrig til flertallsmerknader som åpner for,
og gir retningslinjer for, bortsetting av oppgaver i Innst. S. nr.
234 (2003 – 2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Komiteen har merket
seg at Forsvaret har igangsatt et forsknings- og utviklingsprosjekt
for risikovurdering av Forsvarets ammunisjonsbruk, og at det arbeides
aktivt med utviklingen av optimale filtersystemer som forebyggende
og avbøtende tiltak for skytefelt. Komiteen vil
presisere at forskning og utvikling for å hindre utlekking
av tungmetaller fra skytefelt må prioriteres
høyt.
Komiteen har også merket
seg at Forsvaret gjennomfører kartlegging og overvåking
av Forsvarets skyte- og øvingsfelt med hensyn på forurensning
fra tungmetaller samt kontinuerlige undersøkelser av forurensningsfare
og iverksetting av miljøtiltak ved forurenset grunn. Komiteen har
merket seg at Norsk institutt for vannforskning i sin overvåkingsrapport
for 2004 har anbefalt tiltak ved 8 skytefelt, og at det for tiden
gjennomføres forsøk ved to skytefelt. Komiteen vil
be om at tiltak for å hindre avrenning av tungmetaller
fra forurensede skytefelt blir prioritert høyt.
Komiteen har merket seg at innføringen
av miljøledelse i Forsvaret er forsinket, og vil bli etablert i
løpet av 2005. Komiteen vil be om at dette
arbeidet får høy prioritet.
I proposisjonen gis en rapport for Forsvarets
virksomhet i 2003. Året 2003 var det andre året
i omleggingsperioden 2002-2005. Omleggingen har så langt vært
vellykket og i hovedtrekk gått etter planen. Gjennom omleggingen
har man lyktes med å dreie ressursstrømmen fra
støttevirksomhet til operativ virksomhet. Forsvarets samlede
operative evne har antagelig aldri vært bedre. Videre er
den operative nasjonale beredskap styrket, og våre styrkebidrag
til internasjonale operasjoner blir av omverdenen ansett som relevante,
av høy kvalitet og i tråd med gjeldende operative
krav.
Den vedtatte omleggingen er i rute med hensyn
til gjennomføring av vedtatte endringer i Forsvarets struktur
og organisasjon. Det andre året i omstillingsperioden viser
en betydelig resultatoppnåelse ift. de fastsatte økonomisk-administrative
hovedmålene. I store trekk er delmålet for året
2003 innenfor driftsområdet oppnådd, med en reduksjon
på 1 235 mill. kroner ift. et alternativ uten omlegging.
I 2003 ble det utrangert omkring 440 000 kvm bygningsareal. Så langt
i omleggingsperioden er det utrangert totalt 1,3 mill. kvm bygningsmasse,
av målet på 2 mill. kvm innen utgangen av 2005.
Utrangering av EBA går iht. plan. Det ble avhendet 242
000 kvm. i 2003. Totalt for omstillingsperioden er det avhendet
550 000 kvm. bygningsmasse. Avhending av EBA ga et nettoresultat
på 237 mill. kroner i 2003. Fremdriften i reduksjon av
antall årsverk har ikke vært i henhold til plan
i 2003. Forsvaret er pålagt å redusere antall årsverk
med minimum 5 000 ift. antallet pr. 1. september 2000. Etter planen
skal dette være gjennomført innen 31. desember
2005. Totalt sett har Forsvaret oppnådd en netto reduksjon
på i overkant av 2 200 årsverk pr. januar 2004.
Den resterende delen av reduksjonen må tas ut i 2004 og
2005.
Ved Stortingets sluttsaldering var budsjettets
utgiftsramme på 29 614 mill. kroner. Endringer gjennom året gjorde
at budsjettet bevilgningsmessig ble redusert til 29 276 mill. kroner
ved årets slutt, dvs. en reduksjon på 338 mill.
kroner. I tillegg til nevnte bevilgningsendringer hadde Forsvaret
til disposisjon overførte midler fra 2002 på 1
127 mill. kroner.
Det totale beløpet som ble overført
fra 2003 til 2004 var på 404 mill. kroner, eller ca. 1,4
pst. av forsvarsbudsjettet. Av dette utgjør 147 mill. kroner
mindreutgifter på investeringspostene, og 258
mill. kroner mindreutgifter på driftspostene.
Med hensyn på styrkestruktur, organisasjon,
virksomhetsområder og underliggende etater, vises det til proposisjonen.
Komiteen har merket seg at omstillingen
er i rute i de ulike avdelinger i Forsvaret. Komiteen vil
imidlertid bemerke at det er nødvendig i slike store omorganiseringsprosesser å ta
hensyn til arbeidsmiljøet og de ansattes situasjon. Komiteen vil
videre understreke nødvendigheten av at de ansattes organisasjoner gis
medbestemmelse i henhold til lover og avtaler.
Komiteen vil vise til statsrådens
svar til komiteen datert 10. november 2004 om omstillingen i Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO), der det heter:
"Departementet er kjent med at AGO FLO har fremmet
konkrete forslag til effektivisering og at disse nå er til
behandling/drøfting på lokalt nivå i
FLO. Her foreslås bl.a. en organisasjonsmodell som i støtte
grad enn tidligere inndeles etter funksjon. Dette innebærer
bl.a. at det vedlikehold, av JKT-virksomhet og all forsyningsvirksomhet
foreslås samlet i egne enheter. Etter lokal behandling
og drøfting vil forslagene behandles på sentralt
nivå, med FLO som forhandlingspartner i Forsvaret, primo
desember dette år. Den endelige konklusjonen med hensyn
til fremtidig organisasjonsstruktur i FLO, vil således
foreligge etter at man har forhandlet med arbeidstakerorganisasjonene
i tråd med hovedavtalens bestemmelser. Helheten av denne
prosessen vil, slik det er redegjort for i St.prp. nr. 1 (2004-2005),
kunne medføre endringer i den organisering som er beskrevet
i St.prp. nr. 12 (2003-2004)."
Komiteen viser til beskrivelse
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Forsvar, om fremdrift i omleggingen
av FLO og til at Stortinget har gitt rammer for omleggingen av FLO,
og at det er en viktig budsjettforutsetning at denne gjennomføres
raskt. Komiteen viser til at fastsettelse av vedtatt
organisasjonsstruktur, innenfor de rammer og effektiviseringskrav
Stortinget har gitt, er delegert, og at det nå pågår
forhandlinger mellom Forsvaret og de ansattes organisasjoner om
dette. Komiteen ber om at Stortinget blir holdt informert om
fremdriften i omleggingen av FLO på egnet måte.
Komiteen viser til følgende
merknader i Innst. S. nr. 234 (2003 – 2004), jf. St.prp.
nr. 42 (2003 – 2004):
"Komiteen understreker at en videre effektivisering av
virksomheten i FLO vil være av avgjørende betydning
i det videre moderniseringsarbeidet i Forsvaret, fremfor alt med
tanke på å få til den vridning av ressursstrømmen
fra logistikk- og støttestrukturen til operativ virksomhet
og materiellinvesteringer som proposisjonen legger til grunn.
...Komiteen
viser til behovet for å frigjøre ressurser i logistikk-
og støttevirksomheten, med det formål å sikre
transformasjon og modernisering av Forsvarets operative styrker.
Komiteen er enig i at støttevirksomheten først
og fremst må tjene Forsvarets operative behov, og at Forsvarets
grunnleggende rasjonale er å kunne trygge norsk sikkerhet
gjennom å være i stand til å løse
sine oppgaver på en effektiv måte.
Komiteen
viser derfor til at det må tilstrebes en mest mulig kostnadseffektiv
organisering av logistikk- og støttestrukturen og av Forsvarets
styrkeproduksjon, med sikte på å øke
relevansen og kvaliteten på den støtten som ytes,
utnyttelse av synergieffekter internt i og mellom forsvarsgrenene,
samt tilpasninger til de endrede krav og behov som gjør
seg gjeldende i understøttelsen av de operative styrkene.
Komiteen
legger til grunn at en vridning av ressursstrømmen over
mot operativ virksomhet og materiellinvesteringer er avgjørende
for å kunne nå de målsettinger for Forsvarets
utvikling som proposisjonen skisserer, og for å kunne sikre
en forsvarstruktur som er i balanse også på lengre
sikt."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til følgende merknad
i Innst. S. nr. 234 (2003 – 2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003 – 2004):
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det fortsatt gjenstår
utfordringer knyttet til å ta ut full effekt av omleggingen
og vil vise til merknader i senere kapitler. Flertallet understreker
imidlertid at målene for omleggingen frem til 2005 må ligge
fast, også knyttet til årsverksreduksjonen og
den videre omorganiseringen av FLO. Dersom de eksisterende mål
for omleggingen ikke nås, vil dette vanskeliggjøre
arbeidet med å gjennomføre de nye mål
som Regjeringen foreslår i proposisjonen og kunne bidra
til å svekke moderniseringen av Forsvaret på sikt.
Flertallet understreker i denne sammenheng det ansvaret som påhviler
ledere i FLO for å følge opp politiske vedtak
i det fastslåtte omfang og med den fastsatte fremdrift,
samt departementets rett og plikt til å gripe inn dersom
fremdriften ikke er tilfredsstillende."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at en effektiv og vellykket omlegging av FLO er nødvendig
for modernisering av Forsvaret, og en viktig forutsetning for budsjettet
for 2005. Disse medlemmer vil vise til de retningslinjer for omleggingen
av FLO som ble gitt i Innst. S. nr. 234 (2003 – 2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Flertallet understreker viktigheten
av at denne omleggingen gjennomføres i tråd med
de føringer som her ble gitt. Flertallet viser
til at en forsinket omlegging av FLO vil ha vesentlige konsekvenser
for den operative virksomheten i Forsvaret. Flertallet mener
derfor omleggingen må gjennomføres, innenfor de
rammer og med de innsparingsmål Stortinget har gitt, og
at organisasjonsstruktur må fremforhandles i tråd
med bestemmelsene i hovedavtalen.
Komiteen er kjent
med at Riksrevisjonen ikke har godkjent Forsvarets regnskap for
2003 og vil i den forbindelse vise til behandling i Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomité. Komiteen vil
understreke at god økonomistyring, korrekt regnskapsførsel
og en akseptabel forvaltning av Stortinget bevilgende midler er
en forutsetning også for Forsvaret. Komiteen forutsetter
for budsjettåret 2005 et helhetlig og gjennomgående
styringssystem og en effektiv og kompetent økonomi- og
materiellforvaltning.
Komiteen har videre merket seg
at leveranseprosjekt 2 (LP-2) i Golf, der hovedmålet er å innføre
felles løsning for styring og kontroll av materiell- og
logistikkfunksjoner, vil bli lagt frem for Stortinget så snart de
nødvendige beslutningsdokumenter er utarbeidet og ekstern
kvalitetssikring er gjennomført.
Komiteen viser i den forbindelse
til statsrådens svar til komiteen datert 10. november 2004,
der det heter:
"Det er iverksatt flere tiltak for å styrke
ledelsen av økonomifunksjonene. Blant annet skal det etableres
en stilling som økonomidirektør i Forsvarsstaben.
Stillingen skal styrke forsvarssjefens økonomistyringsfunksjon,
og sikre at økonomiansvaret ivaretas på en god
nok måte på alle nivå i organisasjonen.
Videre er det utnevnt en koordinator som skal ivareta koordinering
mellom Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets regnskapsadministrasjon,
Program Golfs Drifts- og videreutviklingsorganisasjon, Forsvarsstaben, Regional
støttefunksjon og driftsenhetene i Forsvaret. Det er også etablert
en kontrollerrolle ved den enkelte driftsenhet i Forsvaret.
Unntaksvis vil driftsenhetene kjøpe denne kompetansen fra
Regional støttefunksjon. Det er FDs vurdering at bemanningen,
gjennom de nye tiltakene, er tilstrekkelig i de enhetene som utgjør
den nye organiseringen av lønns- og regnskapsfunksjonene i
Forsvaret."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at omstillingen skjer
svært raskt og at dette skaper unødige kostnader
og stor usikkerhet blant de ansatte. Disse medlemmer kan
vanskelig se at det i tilstrekkelig grad er mulig å ta
hensyn til arbeidsmiljøet og de ansattes situasjon når
mange endringer skal gjennomføres allerede fra årsskiftet
2004/2005.
Det har over noen tid vært arbeidet
for norsk medlemskap i ATARES og EAC (jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003)),
og etter forhandlinger har Norge nå oppnådd status
som assosiert medlem. ATARES-avtalen gir medlemsnasjonene mulighet
til å bytte flytjenester innenfor områdene transportfly,
luft-til-luft-tanking, elektronisk krigføring og VIP-transport.
EAC fungerer som et servicesenter som skal gi medlemsnasjonene driftsinnsparinger
og økt fleksibilitet gjennom å effektivisere transportflyvirksomheten
innad og blant medlemsnasjonene.
Norge overtar ved årsskiftet 2004/2005
formannskapet i WEAO. Organisasjonen forvalter en rekke felleseuropeiske
forsknings- og teknologiutviklingsprogrammer/-prosjekter.
Så snart de juridiske og praktiske sider er avklart, forventes
det at WEAOs oppgaver og virksomhet vil bli overført til
det nye European Defence Agency (se nedenstående informasjonssak). Varigheten
av den norske formannskapsperioden, som i utgangspunktet er to år,
er dermed usikker. Det påregnes kun mindre administrative
utgifter knyttet til ivaretakelsen av formannsvervet.
Under toppmøtet i EU den 17.-18. juni
2004 besluttet EU å etablere European Defence Agency (EDA).
EDA skal arbeide for å harmonisere og styrke det europeiske samarbeidet
innen forskning, teknologiutvikling, materiellanskaffelser og kapabilitetsutvikling.
Dette omfatter også det materiellsamarbeidet som nå ligger under
Western European Armaments Group (WEAG), hvor Norge er fullt medlem.
Fra norsk side arbeides det aktivt for å få innsyn
i og påvirkningsmuligheter overfor arbeidet som nå vil
legges under EDA, jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). I beslutningen
fra EU-toppmøtet heter det at EDA skal opptre med størst
mulig åpenhet vis-à-vis ikke-EU WEAG nasjoner
(Norge og Tyrkia) med sikte på at disse skal kunne delta
i EDAs prosjekter og programmer. De norske tilknytningsformene skal
være ferdig fremforhandlet i løpet av høsten
2004.
Norge overtar ved årsskiftet 2004/2005
formannskapet i NORDAC. Dette er et samarbeid mellom de nordiske
land (Danmark, Finland, Sverige og Norge) med fokus på utvikling
og kjøp av materiell der to eller flere av landene har
sammenfallende behov. Formannskapet har en varighet på to år.
Det påregnes kun mindre administrative utgifter knyttet
til ivaretakelsen av formannsvervet.
Stortinget besluttet ifm. behandlingen av Innst.
S. nr. 234 (2003-2004) og Innst. O. nr. 94 (2003-2004) å endre
Regjeringens tilråding vedrørende stillingsvernet
for offiserer, til en harmonisering med det som gjelder i staten
for øvrig. Dette betyr at alle oppsigelsesreglene
i tjenestemannsloven kan anvendes på offiserer. Tjenestemannsloven
gir sterke rettigheter til den ansatte. Oppsigelse er først
og fremst aktuelt ifm. omorganisering av Forsvarets virksomhet og
ifm. nedbemanning. Overtallig personell har krav på andre ledige
stillinger innenfor virksomheten. Dette innebærer at overtallige
offiserer vil kunne konkurrere seg til ledige stillinger innenfor
Forsvaret. Først i de tilfeller der man ikke konkurrerer
seg til annet arbeid, vil oppsigelse være aktuelt. Oppsagt
personell har fortrinnsrett til annet arbeid i staten. Endringene
i stillingsvernet vil gi Forsvaret bedre anledning til å styre nedbemanningsprosessen.
Forsvaret vil fortsatt bruke avgangsstimulerende tiltak
som rådgivning, veiledning og ulike økonomiske sluttpakker.
I lys av Stortingets påpekning av de uheldige sider ved
at Forsvaret innenfor gjeldende regelverk ikke kan likebehandle
sivilt og militært tilsatte, og av at nedbemanningen er
for kostnadskrevende, er det imidlertid naturlig at de økonomiske avgangsordningene
innenfor Forsvaret vurderes på nytt, med sikte på en
harmonisering. Departementet arbeider med detaljene rundt hvordan
det endrede stillingsvernet for offiserer skal praktiseres, gitt
offiserenes spesielle tilsettingsforhold og deres beordringsplikt. Departementet
vil ha en dialog med arbeidstakerorganisasjonene rundt dette. Det
tas sikte på å implementere harmoniseringen senest
1. januar 2005.
Felles integrert forvaltningssystem (FIF) er
Forsvarets planlagte fellesløsning for styring og kontroll
av personell-, materiell- og økonomifunksjoner. Program Golfs
oppdrag er å realisere FIF. For å redusere risikoen
og for å gjøre programmet mest mulig håndterlig,
er det valgt en innføringsstrategi som består i
at programmets samlede leveranseomfang er delt opp i flere separate
leveranseprosjekter.
I St.prp. nr. 1 (2003-2004) orienteres Stortinget
bl.a. om at det vil bli forelagt en evalueringsrapport for den første
fasen som var planlagt avsluttet 1. april 2004.
Stortinget er orientert om LP-1 ved flere anledninger, bl.a.
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 55 (2001-2002).
LP-1 hadde som hovedmål å sette
Forsvaret i stand til, innen 1. januar 2004, å tilfredsstille
krav til statlige etaters regnskapsføring, økonomistyring
og virksomhetsstyring som definert i daværende Økonomireglementet
for staten (ØR), fastsatt ved kongelig resolusjon 26. januar
1996, jf. Reglement for økonomistyring i staten fastsatt
ved kronprinsregentens resolusjon 12. desember 2003. I tillegg skulle
gjennomføringen av LP-1 sette Forsvaret i stand til å realisere
gevinster, samt å etablere en stabil plattform for et fremtidig
FIF for effektiv planlegging, bruk og styring av Forsvarets samlede
ressurser.
Med bakgrunn i erfaringene fra forløperne
til Program Golf var det klart at det forelå betydelige utfordringer
knyttet til gjennomføringen av LP-1. Utfordringene var
bl.a. knyttet til forankring i organisasjonen og ledelsen, samt
til kvaliteten på LP-1s styringsunderlag, herunder mht.
kostnadsestimater og fremdriftsplaner. Behovet for å redusere
usikkerhet knyttet til disse forholdene var styrende for valg av gjennomføringsmodell
for LP-1. Med den valgte gjennomføringsmodellen ble gjennomføringsusikkerheten for
LP-1 vurdert som akseptabel. I tillegg til usikkerhetshåndteringen
i valg av gjennomføringsmodell ble det gjennomført
kontinuerlig usikkerhetshåndtering for å sikre
at eventuelt nye usikkerhetsmomenter ble identifisert så tidlig
som mulig, og håndtert ved behov, før de fikk
konsekvenser for gjennomføringen av prosjektet.
I tillegg til ansvaret for å implementere
løsningen gjennom LP-1, hadde programmet også ansvaret
for oppfølging av gevinstrealisering.
LP-1 ble gjennomført med en integrert
gjennomføringsorganisasjon hvor personell fra både
leverandøren og Forsvaret deltok. Dette sikret tilstrekkelig
grad av fleksibilitet i styringen av prosjektet, gitt stor grad
av usikkerhet knyttet til omstillingen i Forsvaret generelt og løsningsutvikling
i denne typen prosjekter spesielt.
Kontraktsmodellen sikret en balansert risikodeling mellom
partene. Gjennomføringen av prosjektet gikk iht. intensjonen,
og gjennomføringsmodellen videreføres og planlegges
gjenbrukt i nye Golf-prosjekter.
Program Golf ble tildelt en investeringsramme
på 355 mill. kroner for LP-1. Prosjektet ble fullført
til en kostnad på 341 mill. kroner, tilsvarende ca. 96
pst. av tildelt budsjettramme. Den etablerte usikkerhetsavsetning
ble ikke benyttet. Den tekniske løsningen ble satt i drift
høsten 2003, og etter en garantiperiode ble LP-1 erklært
avsluttet i april 2004. I forlengelsen av dette ble ansvar og eierskap
for Forsvarets lønns- og regnskapsløsning overført
fra programorganisasjonen til Forsvarsstaben. Prosjektets resultatmål
med hensyn til tid, kostnad og ytelse anses som oppnådd
på en god måte.
Det er etablert et nytt felles eksternregnskap
i hele Forsvaret gjennom harmoniserte og forbedrede prosesser. Økonomidelen
av løsningen berører store deler av Hæren
og Heimevernet, samt enkelte deler av Luftforsvaret. I tillegg er
det utført nødvendig integrasjon med regnskapssystemer
i Sjøforsvaret. Lønnsløsningen omfatter
alle personellkategorier i Forsvaret. Som en konsekvens av innføringen
av nytt system er Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA)
etablert i Harstad og Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA) etablert
i Bergen.
Den tekniske løsningen fungerer i dag tilfredsstillende,
men det vil for Forsvaret, som for enhver organisasjon som implementerer
et stort administrativt styringssystem, fortsatt gå noe
tid før de nye rutinene og prosessene har modnet og gir
full effekt. Det oppstod betydelige overgangsproblemer på områder
som avstemming av regnskapet, sporbarhet av oppdrag og utbetaling
av lønn. Det er derfor satt i verk tiltak for å støtte
og bevisstgjøre organisasjonen på hva den bør
fokusere ytterligere på, for å bidra til at de
nye lønns- og økonomiprosessene virker så smidig
og optimalt som mulig, slik at det fulle potensialet av det nye systemet
kommer organisasjonen til gode.
Program Golf har i gjennomføringen
av LP-1 hatt hovedfokus på oppfyllelsen av krav i ØR,
i tråd med LP-1s hovedmål. Dette representerer
den største enkeltgevinsten ved gjennomføring
av LP-1. I tillegg har man som følge av LP-1, tilrettelagt
for kvantitative gevinster i form av reduserte kostnader og bortfall
av årsverk. Dette betyr at man har identifisert og konkretisert
gevinster i tillegg til oppfyllelsen av krav i ØR, samt
etablert en gjennomføringsplan for realisering av disse.
Nettogevinstene som følge av innførte
løsninger fra LP-1 er 215 årsverk, tilsvarende
101 mill. kroner pr. år. Dette inkluderer planlagt nedbemanning
ifm. innføring av løsning for egenregistrering
(ESS) i løpet av høsten 2004. Stillinger tilsvarende
100 årsverk er allerede tatt ut av organisasjonen, og som
ledd i den planlagte omstillingen av Forsvaret.
Som et ledd i håndteringen av problemene
knyttet til innføringen av nytt lønns- og regnskapssystem,
vil det i 2005 være et særlig fokus på å utvikle
forvaltningskompetansen i Forsvaret. Det vurderes en ekstern gjennomgang
av Forsvarets forvaltningspraksis for å finne forbedringsmuligheter.
Det vil i tillegg etableres et eget opplærings- og kontrollteam
som skal iverksette og gjennomføre kompetanseutvikling
for Forsvarets ansatte. Disse tiltakene vil være sentrale
for å etablere et tilstrekkelig kunnskaps- og kompetansenivå.
Det er avsatt særskilte midler til dette formålet
i 2005.
Departementet viser til Stortingets behandling
av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004),
hvor det ble vedtatt at de deler av FLO/Tungt vedlikeholds
virksomhet, samt annen forsvarsvirksomhet som er avhengig av flystripen
på Kjeller, flyttes til Gardermoen. Overflødige
områder skal avhendes i tråd med retningslinjer
for avhending. Forsvarskomiteens flertall uttalte at Forsvaret må ta
ut en størst mulig gevinst av avhendingen av områdene,
og at tiltaket vil måtte revurderes dersom kommunens reguleringsplaner
fører til at avhendingsgevinsten blir redusert ift. det
optimale. Da dette får følger for småflyaktiviteten
på Kjeller, ba forsvarskomiteens flertall i Innst. S. nr.
234 (2003-2004) om at Forsvaret bidrar til at flyklubben på Kjeller
kan finne alternativ lokalisering.
Departementet har fulgt opp denne anmodningen
ved at Luftforsvaret har startet opp et arbeid for å klarlegge muligheten
for en økning av den eksisterende småflyaktiviteten
på Rygge. Foreløpige vurderinger tilsier at en økning
på 10-15 fly er realistisk. Arbeidet videreføres
for å bidra til at flyklubben på Kjeller kan finne en
helhetlig løsning, og til at alle berørte parters
interesser blir ivaretatt på en best mulig måte.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf.
St.prp. nr. 42 (2003-2004), besluttet Stortinget etablering
av en ny distriktsstruktur for Heimevernet. Dette medførte
både videreføring, nedleggelse og opprettelse av
en rekke distrikter, herunder justeringer av de geografiske grensene.
Det vises i denne sammenheng til forslag om etablering av et nytt
Heimevernsdistrikt i Vest-Finnmark, jf. kapittel 3.
En rekke kriterier har vært lagt til
grunn for den fagmilitære vurderingen og beslutningen om
nye navn på HV-distriktene. Eksisterende distriktsnavn
og geografisk betegnelse på den delen av landet distriktet dekker,
enten som fylke(r) eller som et historisk navn, har vært
de viktigste. Det er lagt vekt på å komme frem til
identifiserbare navn som klart forteller hvor i Norge distriktet
befinner seg, og som gir god mening. Det har vært nødvendig å tillegge
de enkelte kriteriene ulik vekt for å komme frem til en
helhetsløsning. Den eksisterende nummerordningen videreføres.
Imidlertid utelates enkelte distriktsnummer på samme måte
som praksis har vært når enkelte regimenter i
Hæren er blitt nedlagt. Ordningen innebærer en
videreføring av en kjent og akseptert tradisjon i HV. Navn
og nummerering på heimevernsdistriktene blir således
som følger:
– Oslofjord
Heimevernsdistrikt 01
– Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt
02
– Telemark og Buskerud Heimevernsdistrikt
03
– Opplandske Heimevernsdistrikt
05
– Agder Heimevernsdistrikt 07
– Rogaland Heimevernsdistrikt
08
– Bergenhus Heimevernsdistrikt
09
– Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt
11
– Trøndelag Heimevernsdistrikt
12
– Sør-Hålogaland
Heimevernsdistrikt 14
– Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt
16
– Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt
17
– Øst-Finnmark Heimevernsdistrikt
18
I tilknytning til Stortingets behandling av
Dokument nr. 8:82 (2003-2004) - Om salg av Østre Bolærne
- er Forsvarsdepartementet, på vegne av Regjeringen, bedt om å følge
opp tre anmodningsvedtak.
Stortinget har bedt Regjeringen om å sikre
at forhandlinger mellom kjøper av Østre Bolærne,
Brunstad Conference Center A/S og Vestfold fylkeskommune
og Nøtterøy kommune finner sted, og at Regjeringen
bidrar til at partene kommer frem til en minnelig avtale, som for
eksempel makeskifte, som sikrer at Østre Bolærne
blir i offentlig eie, og blir benyttet til samfunnsnyttige formål,
samt sikrer allmennheten fullverdig og fri adgang.
Umiddelbart etter Stortingets behandling av Østre Bolærne-saken
tok Forsvarsbygg initiativ til forhandlinger mellom ovennevnte parter.
Flere konstruktive møter ble avholdt før sommerferien,
der ulike løsninger ble forelagt Brunstad Conference Center
og Vestfold fylkeskommune/Nøtterøy kommune.
Partene har i løpet av sommeren vurdert de ulike tilbudene
uten å ha kommet til endelig enighet. Etter dette har et
nærmere samarbeid mellom Statskog og Forsvarsbygg ledet
til en foreløpig avtale, som sikter mot at en rekke kystnære
eiendommer overføres fra Forsvaret til Statskog. Et alternativ
for å sikre fortsatt offentlig eie av Østre Bolærne,
er å gjøre denne avtalen gjeldende også for denne
eiendommen. Samtidig pågår det forhandlinger med
Brunstad Conference Center vedrørende erstatningseiendom
for Østre Bolærne.
Stortinget har bedt Regjeringen om å foreta
en gjennomgang av statens eiendommer som skal avhendes, spesielt
med tanke på hvilke eiendommer som er interessante i forhold
til allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie,
og utarbeider en plan for hvordan allemannsretten og/eller
vern av slike eiendommer best ivaretas.
Etter nærmere avklaringer med involverte
departementer vil hvert enkelt departement gi en omtale av sin oppfølging
av anmodningsvedtaket i respektive fagproposisjoner. Berørte
departement viser til Forsvarsdepartementet for en mer fyllestgjørende
omtale av hvordan allemannsretten og/ eller vern av eiendommer som
er interessante i forhold til allmennhetens muligheter til friluftsliv
og/ eller kulturhistorie, best kan ivaretas.
Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom har tidligere
foretatt en fullstendig kartlegging av all forsvarseiendom som skal
avhendes. Denne kartleggingen ligger til grunn for den spesifikke
oversikten som utarbeides over Forsvarets eiendommer der allmennhetens muligheter
for friluftsliv og kulturhistorie berøres.
Når det gjelder utarbeidelse av en
plan for hvordan allemannsretten og/eller vern av slike
eiendommer best ivaretas, vil dette i første rekke ivaretas
ved å etablere klarere prosedyrer knyttet til den statlige
avklaringen i forkant av en avhendingsprosess. Det vises derfor
til omtalen under oppfølging av anmodningsvedtak nr. 540
(2003-2004). Det vises også til Arbeids- og administrasjonsdepartementets,
Fiskeridepartementets, Landbruksdepartementets og Miljøverndepartementets omtale
av ulike tiltak/planer.
Som et selvstendig tiltak jobbes det med den
foreløpige avtalen mellom Statskog og Forsvarsbygg som ytterligere
skal sikre at eiendom der allmennhetens muligheter for friluftsliv
berøres, forblir under offentlig eie.
Stortinget har bedt Regjeringen om å klargjøre
retningslinjene for salg av Forsvarets eiendommer slik at forholdet
og hensynet til allemannsretten, friluftsliv, kulturhistoriske verdier
og til lokale og regionale myndigheter blir klarere. I den anledning
ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter
fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Forsvarsdepartementet,
Finansdepartementet, Miljøverndepartementet og Forsvarsbygg.
Gjennomgangen av Avhendingsinstruksens bestemmelser,
inkludert merknader til de enkelte bestemmelsene, konkluderer med
at denne på en tilfredsstillende måte ivaretar
avhending av statlig eiendom. Det er i første rekke praktiseringen
av bestemmelsene som kan gjøres på en mer helhetlig
og fleksibel måte.
Det er derfor i første rekke lagt vekt
på å etablere klarere retningslinjer knyttet til
den statlige avklaringen som Avhendingsinstruksen foreskriver, herunder forholdet
til lokale og regionale myndigheter, i forkant av selve avhendingsprosessen.
Henvendelsen der Forsvarsbygg informerer departementene, den aktuelle fylkesmannen
og Statsbygg om eiendommen som er planlagt avhendet, vil i fremtiden
bli satt opp etter en standard mal som i større grad enn
tidligere skal inneholde informasjon om kommunale reguleringer,
miljø- og kulturminnevern etc. Det vil gi de statlige aktørene bedre
forutsetninger for å foreta en tilfredsstillende statlig
avklaring. Øvrige tiltak i den statlige avklaringsrunden
vil være:
– Det vil
bli lagt til grunn en mer fleksibel tidsfrist som tar høyde
for variasjon i type eiendom, bygg og anlegg som skal avhendes,
bl.a. at det gis tilstrekkelig tid til interdepartemental koordinering.
– I sin tilbakemelding til Forsvarsbygg
skal involverte aktører i den statlige avklaringen tilkjennegi hvorvidt
de har forslag til ulike klausuleringer i en fremtidig salgskontrakt
(friluftsinteresser, kulturminnevern etc.).
– På bakgrunn av den
foreløpige avtalen Statskog og Forsvarsbygg jobber med,
vil det i tett samarbeid med miljøvernmyndighetene bli
ivaretatt nødvendig koordinering for eventuell statlig
overføring.
– Berørte fylkeskommuner
og kommuner skal i fremtiden få kopi av brevet fra Forsvarsbygg.
Dette for å sikre at en foreløpig kartlegging
av fylkeskommunens/kommunens interesser tidsmessig kan
skje parallelt med den statlige avklaringen.
Etter at den statlige avklaringen har funnet
sted, kan det legges til rette for at fylkeskommuner og kommuner
gis anledning til å kjøpe Forsvarets eiendommer som
er interessante i forhold til allmennhetens muligheter til friluftsliv
og/eller kulturhistorie til markedspris/takst
iht. Avhendingsinstruksens regler om direktesalg. For å sikre
at en slik praksis i større grad kan gjennomføres,
foreslår Forsvarsdepartementet en tilføyelse i
romertallsvedtak vedrørende avhending av fast eiendom i
denne proposisjonen.
Gitt at ingen statlige aktører eller
fylkeskommune/kommune har meldt sin interesse for salgsobjektet,
vil Forsvarsbygg foreta en utlysning i tråd med bestemmelsene
i Avhendingsinstruksen. Ved konkrete kontraktsforhandlinger med
en privat aktør skal Forsvarsbygg i så stor grad
som mulig ta inn forslag til klausuleringer fremkommet i tilknytning
til den statlige avklaringen i forhold til miljøvern- og/eller kulturminneinteresser
og allmennhetens muligheter til friluftsliv og/eller kulturhistorie.
Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf.
St.prp. nr. 45 (2000-2001), besluttet Stortinget bl.a. å benytte
Sola som base for maritime helikoptre i 330-skvadronen (redningshelikoptertjenesten),
334-skvadronen (fregatt) og 337-skvadronen (kystvakt) ifm. innføring
av NH-90 helikoptre. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr.
234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), ber Stortinget
Regjeringen lokalisere de nye enhetshelikoptrene for Kystvakten
i nord, når disse ikke er på fartøy eller
under vedlikehold av leverandør, til Bardufoss. Det vil
bli nærmere vurdert om dette har konsekvenser for investeringsbehovet
på Sola.
Parallelt med utviklingen av prosjektet som
tradisjonell investering og gjennomføring, er det igangsatt utredninger
for å oppnå synergieffekter med private aktører
gjennom ulike former for offentlig-private løsninger. Gjennom
ulike alternativer som bortsetting, partnering eller offentlig-private
løsninger, er det mulig det kan oppnås effektiviseringsgevinster
og samtidig redusere Forsvarets behov for egne investeringer. For å ivareta
fremdriften i prosjektet vil det utover kostnader til prosjektering
være nødvendig å foreta en reduksjon
av forarbeider på grunnen våren 2005, til en anslått
verdi av fem mill. kroner.
Forsvaret arbeider med etablering av en nasjonal poliklinikk
for skadet personell, veteraner og pårørende med
tilbud om langtidsoppfølging innenfor helse-, forsikrings-
og trygdespørsmål.
Forsvaret vil gjennomføre et ett-årig
prøveprosjekt med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging
av personell som har fått psykiske belastningsskader etter internasjonale
operasjoner.
Komiteen viser til
følgende merknad i Innst. S. nr. 221 (2003-2004) jf. Dokument
nr. 5 (2003-2004) ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning
av virksomheten:
"Når det gjelder senskader ved internasjonale
operasjoner, deler komiteen nemndas oppfatning av at det har klare
fordeler, ikke minst for dem som har fått psykiske senskader,
at Forsvaret samler sine ressurser på dette feltet i en
nasjonal poliklinikk som også kan gi råd innen
juridiske spørsmål og i trygdespørsmål. Komiteen
vil be om at dette arbeidet nå prioriteres.
Komiteen
vil presisere at det ikke bør settes en absolutt tidsavgrensning
for Forsvarets ansvar når det gjelder erstatning for psykiske
senskader som følge av tjenestegjøring i internasjonale
fredsoperasjoner. Komiteen har merket seg at tilbudet etter at den
første akuttfasen er over og fram til det sivile helsevesenet overtar
ansvaret, synes mangelfull, og ber Regjeringen om en vurdering av
ansvarsforholdene mellom Forsvaret og det sivile helsevesen og hvilke
tiltak som kan etableres for å dekke alle faser som Forsvaret
har ansvar for."
Komiteen er tilfreds med at Forsvaret
nå arbeider med etablering av en nasjonal poliklinikk for
skadet personell, veteraner og pårørende. Tilbudet
skal gjelde langtidsoppfølging innenfor helse-, forsikrings-,
og trygdespørsmål.
Komiteen vil presisere viktigheten
av stressmestringsteamets arbeid både før, under
og etter internasjonale oppdrag og den kompetanse og erfaring de opparbeider.
Like viktig som innlært stridsteknikk er en grundig innlæring
av egenskaper som mental styrke, kulturforståelse, moral
og folkerett.
Komiteen er positiv til at Forsvaret
vil gjennomføre et ett-årig prøveprosjekt
med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging av personell
som har fått psykiske belastningsskader etter internasjonale
operasjoner. Komiteen vil understreke viktigheten
av at helsepersonell har nødvendig kompetanse på krigstraumer
og forutsetninger for å forstå hva den enkelte har
opplevd og sliter med.
Komiteen ber om tilbakemelding
på en egnet måte både om erfaringene
med prøveprosjektet og planer for videre opplegg for denne
gruppen.
Komiteen har merket seg at Østre
Bolærne er sikret i offentlig eie av Skifte Eiendom. Komiteen ser
positivt på at Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 276 (2003-2004),
jf. Dokument nr. 8:82 (2003-2004), med dette er oppfylt på en
fornuftig måte.
Komiteen merker seg at Regjeringen
har lagt opp til at avhendingsprosessen for forsvarseiendommer er endret. Komiteen er
fornøyd med at både fylkeskommuner og kommuner
gis mulighet til å kjøpe eiendommer av betydning
for allmennheten og friluftsliv, til takst, uten å gå veien
om det åpne marked. Komiteen har merket
seg og støtter at praktiseringen av bestemmelsene i avhendingsinstruksen
kan praktiseres på en mer helhetlig og fleksibel måte,
slik at statlige, regionale og lokale myndigheter således
får bedre forutsetninger til å foreta sine avklaringer.
Komiteen vil be Regjeringen om å praktisere regelverket
fleksibelt slik at regionale og/eller lokale myndigheter
også kan få adgang til å benytte seg
av direkte kjøp, til takst, i de tilfeller hvor Forsvaret
selger eiendom som av andre grunner er viktige for den enkelte kommune
og/eller fylkeskommune. Komiteen legger
selvsagt til grunn at takst også i slike tilfeller gjenspeiler
den reguleringsmessige status en eiendom i hvert enkelt tilfelle
vil få. Eller at avtaler sikrer at ny verdivurdering legges
til grunn om den enkelte kommune ønsker å endre
en eiendoms regulering slik at eiendommens verdi øker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til vedtak som ble gjort i Stortinget i forbindelse med saken
om Østre Bolærne, ref. Innst. S. nr. 276 (2003-2004)
jf. Dokument nr. 8:82 (2003-2004), om å lage en plan over aktuelle
statlige eiendommer som skal selges, og som har stor interesse for
allmennheten og/eller som har kulturhistorisk verdi.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti anser med dette at også anmodningsvedtak
nr. 539 og nr. 540 (2003-2004) er fulgt opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen i stedet for å legge fram
en slik plan, viser i St.prp. nr. 1(2004-2005) Forsvarsdepartementet
til at Skifte Eiendom tidligere har kartlagt all forsvarseiendom
som skal avhendes, og til skjerping av eksisterende rutiner. Flertallet påpeker
at det nettopp var manglene ved denne kartlegginga og de eksisterende
rutiner som forårsaket Bolærne-saken. Det finnes
flere tilsvarende eksempler som Stemland-Nes i Fauske, Midtsand
i Malvik og Steinvik lager i Skatval. Videre påpeker flertallet at
Stortinget fokuserte på avhending av all statlig eiendom
og ikke bare Forsvarets avhending. At det er behov for dette viser
Statsbyggs salg av Torshovet, - ei 40 mål grønn
perle midt i Oslo. Flertallet mener dette viser hvor
viktig det er at friluftsverdiene tas vare på i alle statlige
eiendommer som skal selges.
Flertallet understreker at i
alle de nevnte og tilsvarende saker er miljøvernmyndighetenes
engasjement og faglige vurdering av friluftsinteressene for lite vektlagt. Flertallet mener
videre at Friluftsrådenes Landsforbund som kan bidra med
faglige vurderinger gjennom sine 18 interkommunale friluftsråd
spredd over hele landet bør benyttes i vesentlig større
grad.
Flertallet mener de omfattende
omstillingene i bl.a. Forsvaret gjør at det i friluftslivets år
2005, er en enestående sjanse til å sikre viktige
områder både i strandsona og i nærområder
til friluftsbruk for alle. Flertallet understreker
at prinsipper og ordninger som sikrer at friluftsinteressene blir
styrket og ivaretatt på en tilfredsstillende måte
når statlige eiendommer avhendes, er en meget viktig friluftspolitisk
sak som avgjøres nå for fremtiden.
Flertallet viser til at omstillingene
i Forsvaret muliggjør en enestående sjanse til å sikre
viktige områder - både i strandsona og i nærområder
- til friluftsbruk for alle. At friluftsinteressene blir ivaretatt på en
tilfredsstillende måte, når statlige eiendommer avhendes,
er viktig for allmennheten.
Flertallet understreker betydningen
av at denne planen blir ferdiggjort raskt for å unngå at
flere eiendommer med interesse for allmennheten eller med kulturhistorisk
verdi selges, og at den legges fram for Stortinget på egnet
måte.
Flertallet vil også henlede
oppmerksomheten på den særstilling Oslofjorden
har i forbindelse med behovet for offentlige områder som
skal være tilgjengelige for allmennheten, og viser i denne
sammenheng til flere eiendommer som Forsvaret planlegger å avhende.
Flertallet vil derfor vise til
hvorledes Oscarsborg Festning i Drøbak har blitt tilgjengelig
for allmennheten, etter at Forsvaret la ned sin virksomhet der. Flertallet ser
denne utvikling som svært positiv.
Flertallet ønsker derfor
også at den tilstøtende øya Bergsholmen
i umiddelbar nærhet til Oscarsborg blir tilgjengelig for
allmennheten gjennom en langsiktig avtale mellom Forsvaret, som
disponerer øya, og Oslofjorden Friluftsråd. Oslofjorden
Friluftsråd bør gis disposisjonsrett for øya,
slik at allmennheten får tilgang til Bergsholmen, uten
at spørsmålet om eierskap blir berørt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til forsvarsforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
i den nye langtidsplanen, Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp.
nr. 42 (2003-2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret 2005-2008.
Enigheten mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet bidrar til
at moderniseringen av Forsvaret føres videre med styrke
og tempo, og innebærer en videreføring av den
pågående omstillingen i henhold til forsvarsforliket
som ble inngått mellom de samme partiene i 2002. Dette
medfører stabilitet og forutsigbarhet om den mest omfattende
omorganiseringen av offentlig sektor noen gang.
Flertallet vil påpeke
at Forsvarets hovedoppgave i kommende år er å forbedre
den operative evnen. Omstillingen av Forsvaret skal gi Norge et
moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhets- og forsvarspolitisk
virkemiddel. Videre skal det etableres balanse mellom Forsvarets
oppgaver, struktur og ressurstilgang.
Flertallet vil vise til at en
effektiv omstilling av FLO er avgjørende for å få dette
til. Flertallet viser til at Stortinget har gitt
rammer for omleggingen av FLO, og at det er en viktig budsjettforutsetning
av at denne gjennomføres raskt. Flertallet viser
til at fastsettelse av endelig organisasjonsstruktur, innenfor de rammer
og effektiviseringskrav Stortinget har gitt, er delegert, og at
det nå pågår forhandlinger mellom Forsvaret
og de ansattes organisasjoner om dette.
Flertallet understreker at det
er avgjørende at de omstillingsmålene Stortinget
har satt for perioden 2002-2005 nås for at vi i kommende år
skal ha tilstrekkelig med midler til operativ drift, styrkeproduksjon
og investeringer. Flertallet har derfor med tilfredshet
merket seg at Regjeringen i budsjettet for 2005 legger opp til å nå disse
målene, og at en i forhold til målet om driftsreduksjon
legger opp til å komme ut ca. 1/4 mrd. kroner
bedre enn målkravet.
Flertallet viser til at langtidsplanen
av 10. juni 2004 fastsetter ytterligere omstillingsmål
for perioden 2005-2008. Blant annet forutsettes det at 56,5 pst.
av det totale driftsbudsjettet skal gå til operativ drift
og styrkeproduksjon i 2008. Flertallet anser det
som avgjørende at omstillingen av Forsvaret fortsetter
i henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42
(2003-2004), for å sikre fremtidig balanse mellom ressurser
og struktur, mellom relevante trusselscenarier og oppgaver og mellom
støttefunksjoner og operativ aktivitet som eksempel i form
av seilings- og flytimer.
Flertallet vil vektlegge utviklingen
i nordområdene, der Barentshavet og Norskehavet er blant
verdens mest produktive havområder. Flertallet er
opptatt av samarbeid mellom Forsvaret og Kystverket, fortsatt høyt
nærvær av Sjøforsvarets fartøy
i nordområdene og fortsatt kraftsamling av forsvarsaktiviteter
i nord.
Flertallet viser til at forsvarsbudsjettet
er videreført på et høyt nivå.
Dette sikrer at omstillingsprosessen i Forsvaret kan fortsette med
styrke og tempo i henhold til tidligere vedtak i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
videre til at regjeringen Stoltenbergs forsvarsproposisjon i 2001
og forsvarsforlikene i 2002 og 2004 har ført til den største
omstillingen i offentlig sektor noensinne. Disse medlemmer mener
det har vært viktig at prosessene er basert på et
så bredt flertall som mulig i Stortinget. Det sikrer stabilitet
og det nødvendige parlamentariske grunnlaget for de strukturelle endringene
som er en forutsetning for et tidsriktig forsvar, tilpasset dagens
trusselbilde. Disse medlemmer vil understreke at
vi må ha mest mulig operativ evne ut av forsvarsbudsjettet,
og at det fortsatt må arbeides for å fjerne ubalansen
mellom investeringsmidler og driftsutgifter. Disse medlemmer er
videre opptatt av å bedre økonomstyringen i Forsvaret.
Disse medlemmer vil vise til
at forsvars- og sikkerhetspolitikk skal sikre trygghet for norske borgere,
norsk territorium og norske interesser i en tid der trusselbildet
er diffust og uforutsigbart. Det betinger et økt samarbeid
mellom Forsvaret og sivilt beredskap og militær transformasjon
for å ligge i forkant av utviklingen og ikke stivne i etablerte tankemønstre.
Disse medlemmer vil vektlegge
utviklingen i nordområdene, der Barentshavet og Norskehavet
er blant verdens mest produktive havområder. Disse medlemmer er
opptatt av samarbeid mellom Forsvaret og Kystverket, økt
nærvær av Sjøforsvarets fartøy
i nordområdene og fortsatt konsentrasjon av forsvarsanlegg
i nord.
Disse medlemmer vil understreke
den nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk forsvars-
og utenrikspolitikk. Internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne
sin løsning basert på FN-pakten, og internasjonale
operasjoner være folkerettslig forankret gjennom FNs sikkerhetsråd. Disse
medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf.
St.prp. nr. 42 (2003-2004) - langtidsproposisjonen, der et flertall
går mot forkjøpskrig og preventiv krigføring
og at deltakelse i internasjonale operasjoner skal baseres både på legitimitet
og legalitet. Disse medlemmer vil understreke at
NATO er hjørnesteinen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Disse medlemmer vil vise til
at det i forliket i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr.
42, er lagt til grunn en økonomisk ramme for perioden 2005-2008 på 118
mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. I (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Forsvar og behandlingen
i Stortinget 25. november 2004.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett og tar til etterretning den flertallsramme som er vedtatt
for 2005 for Rammeområde 8, Forsvar, og slutter seg til
denne. Disse medlemmer viser til at den vedtatte
rammen for Forsvaret ligger over de økonomiske rammene
for forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, gjengitt
i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), vedtatt
10. juni 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer
vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Videre
må Forsvaret være av en slik karakter at det lett
kan tilpasses de ulike trusselbilder, dette kan best sikres ved å beholde
et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord,
men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre
steder i verden.
Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske
situasjon ut fra ulike kriterier. Det grunnleggende forhold i denne
sammenheng er vår plassering i den strategiske geografi.
Historisk har det vært av interesse for stridende parter å kunne
benytte baser på norsk jord i forbindelse med kampen om
sjørutene i Nord-Atlanteren eller for å hindre
fienden i å gjøre det samme. I første
verdenskrig avskrekket et sterkt norsk forsvar noen fra å ta
seg til rette. I den andre verdenskrig ble det et kappløp
om å fylle det tomrommet som den norske nedrustningen på 1930-tallet
hadde skapt. Dette forhold er fortsatt aktuelt. I tillegg har den
russiske oppbyggingen på Kola etter 2. verdenskrig ført
til at vi like utenfor vår stuedør i nord har
fått den eneste konsentrasjon av militær slagkraft
som kan ødelegge store deler av USA og Europa på kort
tid. Etter Sovjetunionens oppløsning, utviklingen innenfor
Russlands væpnede styrker, og på grunn av den
teknologiske utviklingen, er den relative betydning for Russland
av nordområdene økende.
En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår (f.eks.
Kina/Taiwan), som utvikler et øst/vest-perspektiv,
vil på denne bakgrunn umiddelbart medføre økt
spenning og sensitivitet i nord. Dette vil kunne skje meget raskt.
I tillegg er det i de senere år oppdaget
store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene
vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeforekomstene.
At grense- og ansvarsforholdene er uavklart i disse områdene, øker
risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være
sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne
ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker
inn allierte. Den stadig mer pågående holdning
fra russisk side i disse områdene, som nå også uttrykkes
i offisielle dokumenter, forsterker denne problematikken.
Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten
har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale
fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement
til også å gjelde dette, økte også våre
forpliktelser på dette området tilsvarende. Det
er dessuten særlig i små lands interesse at det
utvikles en internasjonal rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig
"politiapparat". For Norge er det spesielt viktig at branner slukkes
mens de er små, før de eskalerer og eventuelt
får et øst/vest-perspektiv som av ovennevnte
grunner umiddelbart vil medføre konsekvenser for oss. Det
er også slik at dersom vi vil ha hjelp, må vi
være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner
gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.
Disse medlemmer viser til utviklingen
i NATO og at det er kommet advarsler fra amerikansk side om at manglende
europeisk evne til å ta ansvar kan få konsekvenser
for USAs engasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den nye amerikanske
administrasjonen gjennomgår nå det amerikanske
forsvaret med sikte på omfattende endringer. Utviklingen
av en ny styrkestruktur og nye strategiske målsettinger
for de amerikanske militære styrker kan innebære
at USA reduserer sitt engasjement i Europa, noe som vil endre vår
sikkerhetspolitiske stilling.
Disse medlemmer vil derfor peke
på det uheldige dersom Norge øker sin allianseavhengighet
i tilfelle kriser i vårt eget nærområde,
uten å kjenne hvilke prioriteringer USA vil gjøre
i tiden som kommer.
Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig målestokk
på forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland i alliansen.
Norges del av BNP lå på ca. 3 pst. i 1990 mens
den i 2000 kom ned på 1,9 pst. og at den etter prognosene
vil bli liggende der i kommende år dersom de signaler som
er gitt blir fulgt opp i forhold til budsjettene for perioden frem
til 2005. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland er 2,2 pst. Disse medlemmer vil
minne om at minimumskravet til NATOs søkerland er at de
må komme opp på 2 pst., og at de nå gjør
store anstrengelser for å tilfredsstille dette kravet.
Det burde etter disse medlemmers mening være
en selvfølge at Norge ikke ligger under denne grensen.
Det norske forsvarsbudsjettet må derfor snarest heves til
minimum 2 pst. av BNP, dvs. 31,2 mrd kroner (2002-kroner). Disse
medlemmer vil peke på at spesielle forhold i norsk økonomi
relatert til olje- og gassaktiviteten bidrar til et relativt høyt
BNP slik at en vekting mot BNP-mål ikke vil få samme
virkning som andre land vi sammenligner oss med. Disse medlemmer mener
at vi likevel, som nasjon, vil bli vektet av andre land på dette
sammenligningsgrunnlag.
Disse medlemmer mener at bilaterale
forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre
en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I
denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre
og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter
at de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres
slik at båndene styrkes. Et av de viktigste elementene
i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk
militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig
er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet
i Norge, samt effektiv etterretningssamarbeid. En videreføring
og utvikling av andre bilaterale avtaler er også fortsatt
viktig. NATO er hjørnestenen i vår sikkerhets-
og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil
likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig
feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør
med det for øyet blant annet aktivt stimulere til utvikling
av samtrening og øving for styrker fra europeiske land.
Men dette må ikke skje på bekostning av tilknytningen
til NATO og USA. Generelt mener disse medlemmer at
Forsvaret bør ha følgende oppgaver:
– militær
tilstedeværelse i prioriterte områder
– etterretning og overvåking
av norske interesseområder
– suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse
– krisehåndtering i norske
områder
– forsvar av norske områder
og tilrettelegging for å møte utfordringer mot
norsk sikkerhet sammen med allierte
– sikring av vitale samfunnsfunksjoner
– internasjonalt engasjement
– annen samfunnsnyttig bruk av
Forsvaret
Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept
som følgelig også gjelder utformingen av det norske
forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker
må omstilles for å kunne løse et bredt
spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte
konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og styrkenivåer.
I arbeidet med å modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur
siktes det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike
beredskapsnivå samtidig som man beholder evnen til mer langsiktig
gjenoppbygging dersom det skulle bli påkrevet.
Evne til effektivt engasjement, deployering
og mobilitet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samt utholdenhet
som omfatter så vel logistikk som utskiftning av styrker,
blir i alliansen fremhevet som avgjørende. Videre vil tilstrekkelig
kapasitet innenfor områder som kommando og kontroll, kommunikasjon, etterretning
og overvåking forsterke styrkenes anvendelighet. Disse
kravene har konsekvenser for styrkenes utrustning, beredskap, tilgjengelighet,
utholdenhet, øvelser og trening, utplassering og evne til
oppbygging og mobilisering. Disse medlemmer er genuint opptatt
av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar
med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres
gjennom et vernepliktsforsvar. Det er viktig å stimulere
til at flest mulig gjennomfører førstegangstjeneste
og at førstegangs-tjenesten er meningsfull. Profesjonalitet
er noe som i større grad aktualiseres gjennom Forsvarets
nye og utvidede oppgaver. Det må stimuleres til større
grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. De
ansatte i Forsvaret, både militære og sivile,
må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den
største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne
gruppen må i større grad ivaretas. En motivert
og godt skolert personalgruppe vil sikre Forsvaret den kompetansen
og produktiviteten Forsvaret trenger i tiden som kommer. Et militært
nærvær i de ulike deler av landet er viktig med
tanke på så vel strategiske verdier som sikring
av forankring overfor befolkningen i de ulike landsdeler og derved
sikre en videreføring av folkeforsvaret.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, gitt i nedenforstående
tabell:
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 | FrP |
| | | | |
| | Utgifter (i hele
tusen kroner): | | |
42 | | Forsvarets
ombudsmannsnemnd | 4 000 | 4 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 000 | 4 000 (0) |
451 | | Samfunnssikkerhet
og beredskap (jf. kap. 3451) | 516 524 | 516 524 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 489 540 | 489 540 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 2 094 | 2 094 (0) |
| 22 | Flyttekostnader | 20 027 | 20 027 (0) |
| 70 | Overføringer til
private | 4 863 | 4 863 (0) |
1700 | | Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 4700) | 288 111 | 288 111 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 280 473 | 280 473 (0) |
| 73 | Forskning og utvikling
| 7 638 | 7 638 (0) |
1710 | | Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710) | 860 000 | 360 000 (-500 000) |
| 24 | Driftsresultat | -489 000 | -489 000 (0) |
| 47 | Nybygg og nyanlegg | 1 349 000 | 849 000 (-500
000) |
1719 | | Fellesutgifter
og tilskudd til foretak under
Forsvarsdepartementet | 785 195 | 785 195 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 400 743 | 400 743 (0) |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet
| 20 000 | 20 000 (0) |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets
forskningsinstitutt | 151 749 | 151 749 (0) |
| 71 | Overføringer til
andre | 52 703 | 52 703 (0) |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs
driftsbudsjett | 160 000 | 160 000 (0) |
1720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720) | 1 278
558 | 1 278
558 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 278 558 | 1 278 558 (0) |
1723 | | Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 4723) | 95 970 | 95 970 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 95 970 | 95 970 (0) |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarsstaben
(jf. kap. 4725) | 2 805
650 | 2 805
650 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 665 652 | 2 665 652 (0) |
| 50 | Overføring Statens
Pensjonskasse | 130 871 | 130 871 (0) |
| 70 | Renter låneordning
| 9 127 | 9 127 (0) |
1731 | | Hæren
(jf. kap. 4731) | 3 923
633 | 4 500
000 (+576 367) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 923 633 | 4 500 000 (+576 367) |
1732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 4732) | 2 855
369 | 3 100
000 (+244 631) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 855 369 | 3 100 000 (+244 631) |
1733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 4733) | 3 635
846 | 4 000
000 (+364 154) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 635 846 | 4 000 000 (+364 154) |
1734 | | Heimevernet
(jf. kap. 4734) | 1 108
454 | 1 199
998 (+91 544) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 108 454 | 1 199 998 (+91 544) |
1735 | | Etterretningstjenesten | 691 845 | 691 845 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 691 845 | 691 845 (0) |
1740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon (jf. kap. 4740) | 1 602
581 | 1 602
581 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 602 581 | 1 602 581 (0) |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 4760) | 8 674
139 | 9 174
139 (+500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 819 410 | 819 410 (0) |
| 44 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider,
nasjonalfinansiert andel | 104 728 | 104 728 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 7 435 000 | 7 935 000 (+500 000) |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel | 181 828 | 181 828 (0) |
| 75 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram
for sikkerhet | 133 173 | 133 173 (0) |
1790 | | Kystvakten
(jf. kap. 4790) | 728 499 | 800 000 (+71 501) |
| 1 | Driftsutgifter | 728 499 | 800 000 (+71
501) |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | 33 803 | 33 803 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 33 803 | 33 803 (0) |
1792 | | Norske
styrker i utlandet (jf. kap. 4792) | 800 000 | 800 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 800 000 | 800 000 (0) |
1795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | 231 290 | 231 290 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 154 583 | 154 583 (0) |
| 60 | Tilskudd til kommuner | 40 500 | 40 500 (0) |
| 72 | Overføringer
til andre | 36 207 | 36 207 (0) |
| | Sum
utgifter | 30
919 467 | 32
267 664 (+1 348 197) |
| | Inntekter (i hele
tusen kroner) | | |
3451 | | Samfunnssikkerhet
og beredskap (jf. kap. 451) | 125 469 | 125 469 (0) |
| 1 | Gebyrer | 93 672 | 93 672 (0) |
| 3 | Diverse inntekter | 31 797 | 31 797 (0) |
4710 | | Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1710) | 402 605 | 402 605 (0) |
| 47 | Salg av eiendom | 402 605 | 402 605 (0) |
4720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) | 32 464 | 32 464 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 32 464 | 32 464 (0) |
4723 | | Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 1723) | 303 | 303 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 303 | 303 (0) |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under Forsvarsstaben
(jf. kap. 1725) | 89 798 | 89 798 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 87 701 | 87 701 (0) |
| 70 | Renter låneordning
| 2 097 | 2 097 (0) |
4731 | | Hæren
(jf. kap. 1731) | 40 792 | 40 792 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 40 792 | 40 792 (0) |
4732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 1732) | 16 215 | 16 215 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 16 215 | 16 215 (0) |
4733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 1733) | 56 161 | 56 161 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 56 161 | 56 161 (0) |
4734 | | Heimevernet
(jf. kap. 1734) | 2 703 | 2 703 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 2 703 | 2 703 (0) |
4740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon (jf. kap. 1740) | 117 082 | 117 082 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 117 082 | 117 082 (0) |
4760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 1760) | 204 340 | 204 340 (0) |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsinntekter | 204 340 | 204 340 (0) |
4790 | | Kystvakten
(jf. kap. 1790) | 359 | 359 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 359 | 359 (0) |
4795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 1795) | 746 | 746 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 746 | 746 (0) |
4799 | | Militære
bøter | 1 000 | 1 000 (0) |
| 80 | Militære
bøter | 1 000 | 1 000 (0) |
| | Sum
inntekter | 1
090 037 | 1
090 037 (0) |
| | Sum netto | 29 829
430 | 31 177
627 (+1 348 197) |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. I (2004-2005) foreslo å redusere
rammeområde 7 med 3,030 mrd. kroner. Disse kuttene angår primært
utgifter til nyanskaffelser av materiell og til skytefelt. Innkjøp
av Skjoldklasse missiltorpedobåter er beregnet til å koste
kr 4,8 mrd. kroner totalt, og fregattinnkjøpene har en
total kostnadsramme, inkludert utstyr på minimum 20 mrd.
kroner. Dette medlem mener at slike svært
kostnadskrevende investeringer binder opp store økonomiske
ressurser som kunne kommet andre samfunnsområder til gode,
at de genererer økte driftskostnader og heller ikke nødvendigvis styrker
vår sikkerhet. Bedre økonomistyring og mer kontroll
med kostnadene i Forsvaret vil dessuten gi ytterligere
rom for å styrke innsatsen på andre områder, som
for eksempel kystvernberedskapen.
Dette medlem understreker at
det for Norge som småstat er avgjørende at internasjonale
normer og regler for maktbruk og konflikthåndtering respekteres og
videreutvikles på en måte som støtter
opp under hensyn til fred, demokrati og menneskerettigheter. Dette
medlem viser til den sterke understrekingen av FNs rolle
som internasjonalt samarbeidsorgan for fred og sikkerhet i St.prp.
nr. 42 (2003-2004) slik det er uttrykt i kapittel 3:
"Det internasjonale samfunnets arbeid for fred og sikkerhet
har som mål at konflikter skal løses på annen måte
enn gjennom bruk av voldsmakt, først og fremst gjennom
bruk av FN og i tråd med folkeretten. Denne tilnærmingen
er en bærebjelke i regjeringens utenriks- og sikkerhetspolitikk,
der FN er det viktigste globale samarbeidsorganet."
Dette medlem støtter
dette, og understreker at Norge som en konsekvens av dette må gå sterkt
i rette med våre allierte når disse er ansvarlige
for å undergrave FNs rolle og folkeretten, slik tilfellet
var under Irak-krigen. Norge må også forhindre
at NATO brukes på en måte som undergraver FN og
folkeretten ved at NATO tiltar seg en rolle i internasjonale konflikter
som tilligger FN. Dette medlem viser til at våren
2003 ble det synliggjort en grunnleggende uenighet mellom sentrale
medlemsland i synet på internasjonal konflikthåndtering
i forbindelse med Irak-krisen og den påfølgende
krigen. USA og Storbritannia satte FN til side da de gikk til krig
mot Irak uten mandat fra FN.
Dette medlem mener at de nylige
avsløringene av systematiske brudd på Genève-konvensjonene
og FNs torturkonvensjon som ble synliggjort gjennom dokumentasjon
for godkjente forhørsteknikker framlagt i det amerikanske
Senatet i mai 2004, ytterligere understreker uenighet mellom Norge
og våre nære allierte når det gjelder
sentrale normer og verdier i det internasjonale samfunnet. Dette
medlem mener at NATO-alliansens relevans for ivaretakelse
av vår sikkerhet er langt fra åpenbar, og at det
er behov for en bred debatt om hvilke allianser og typer av samarbeid med
andre land som på best mulig måte bidrar til å trygge
sikkerheten i vår del av verden. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti er prinsipielt imot Norges medlemskap
i NATO, og er kritisk til en rekke sider ved NATO - i første
rekke den rollen alliansen fremdeles lar atomvåpen spille
i sin strategi, og utvidelsen av NATOs rolle internasjonalt gjennom
den såkalte out-of-area-strategien.
Dette medlem mener at vi må basere
norsk alliansepolitikk på at våre allierte skal
bidra til å styrke FN, og en internasjonal rettsorden skal
bidra til å trygge vårt demokrati, vår
suverenitet og våre sentrale sikkerhetsinteresser. Dette
medlem mener at Norge er tjent med en mer selvstendig rolle
i forhold til USA, særlig i en tid hvor den amerikanske
administrasjonen fører en politikk som går i motsatt
retning av Norges interesser på en rekke områder.
I tillegg til ulik holdning til folkerettslige forpliktelser, vil dette
medlem vise til USAs nasjonale sikkerhetsstrategi som bygger på forebyggende
angrep. Dette medlem mener at en slik strategi er
en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, at Norge må ta
klart avstand fra denne strategien. Dette medlem tar
til etterretning at det er et politisk flertall i Norge for å beholde
dagens alliansetilknytning, men peker samtidig på at det
er bred enighet om å styrke samarbeidet med enkeltland
innen alliansen for eksempel gjennom Nordsjø-samarbeidet.
Dette medlem mener det er naturlig
for Norge å videreutvikle et forsvars- og sikkerhetspolitisk
samarbeid med nærstående land, og at det også burde
ligge til rette for å videreutvikle samarbeidet med Sverige
selv om landet ikke er med i NATO. Dette medlem er kritisk
til at Norge skal bidra til NATOs hurtigreaksjonsstyrker, og at
dette kan komme til å gå ut over Norges mulighet
til å kunne stille styrker til rådighet for fredsbevarende
operasjoner i FN-regi.
Dette medlem viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis syn på NATO-samarbeidet,
herunder NATOs atomstrategi. Dette medlem viser til
den brede enigheten om at spredning av masseødeleggelsesvåpen er
et internasjonalt sikkerhetsproblem, og Norges engasjement på dette
området. Dette medlem mener at de store
mengdene atomvåpen i en rekke land er en viktig del av
dette problemkomplekset, at ikke-spredningsarbeidet og arbeidet
for å avskaffe atomvåpen ikke vil lykkes
om en ikke får til en svekking av den generelle politiske
betydningen av atomvåpen og at NATO må bidra i
denne sammenhengen ved å avvikle den rollen atomvåpen
i dag spiller for alliansen.
Dette medlem vil advare mot at
det legges for stor vekt på mulighetene for å bekjempe
terrortrusselen med militære virkemidler, og bruke terrortrusselen
som påskudd for nye rustningskappløp. Dette
medlem viser til at de mest alvorlige truslene mot internasjonal fred
og sikkerhet i dag må løses med politiske, diplomatiske
og økonomiske virkemidler. Terrorisme må bekjempes
med et bredt spekter av virkemidler og er i første rekke
en politimessig oppgave.
Dette medlem vil også understreke
de konflikter som forsterkes som følge av globalisering,
blant annet i områder i verden hvor mennesker opplever
at globaliseringen for dem fører til marginalisering i
verdenssamfunnet.
Dette medlem mener at vi må basere
norsk alliansepolitikk på at våre allierte skal
bidra til å styrke FN, og at en internasjonal rettsorden
skal bidra til å trygge vårt demokrati, vår
suverenitet og våre sentrale sikkerhetsinteresser.
Dette medlem mener at det også for
Norges vedkommende må etableres en bedre balanse mellom
de midler som brukes på militært forsvar og de
midler som brukes på de bredere sikkerhetsutfordringene
og på samfunnssikkerhet. Dette medlem understreker at
det er bred enighet om at Norge ikke står overfor noen
militære trusler, men at det kan pekes på et sett med
utfordringer mot samfunnssikkerheten, blant annet trussel om terroranslag. Dette
medlem vil igjen understreke at det er en politimessig oppgave å forebygge
og bekjempe terror, og at det er lite hensiktsmessig at det legges
opp til at dette skal være en sentral oppgave for Forsvaret. Dette
medlem mener at det er behov for en overføring
av ressurser fra militært forsvar i Norge, til arbeid for å redusere
samfunnets sårbarhet og til en styrket sivil beredskap.
Dette medlem er kritisk til at
Norge skal bidra til NATOs hurtigreaksjonsstyrker, og frykter at
dette kan svekke vår evne til å stille styrker
til rådighet for fredsbevarende operasjoner i FN-regi. Dette
medlem er også skeptisk til den omleggingen av
Forsvaret som innebærer å utvikle nisjekapasiteter
som allierte etterspør i internasjonale operasjoner. Slike
prioriteringer kan gå utover viktige nasjonale oppgaver,
som vi har en langsiktig interesse av å ivareta på en
god måte. Det er også grunn til å frykte
at en økt spesialisering under førstegangstjenesten
med sikte på å utdanne norske soldater til utenlandstjeneste
kan komme til å svekke vernepliktens rolle. Dette
medlem ønsker å bevare verneplikten som
grunnstein i det norske forsvaret.
Dette medlem er fornøyd
med at det sivil-militære samarbeidet har fått økt
politisk oppmerksomhet de senere årene, men mener at dette
ikke reflekteres tilstrekkelig i budsjettprioriteringene. Innsatsen
knyttet til ressursforvaltning, miljø og suverenitetshevdelse
i nordområdene bør følgelig styrkes. Økende
oljefrakt langs kysten gir større behov for kontroll og
beredskap. Det er derfor et mål å utnytte kystvaktens
kapasitet bedre enn det som er tilfelle i dag, samt styrke Redningstjenesten.
Et tettere samarbeid med Russland vil også kunne bidra
til å styrke beredskapen i nordområdene.
Dette medlem mener det er rom
for betydelige innsparinger i de norske forsvarsutgiftene, men konstaterer
at det ikke er flertall for Sosialsitisk Venstrepartis rammeforslag
for dette budsjettområdet i Stortinget. Dette medlem vil
av den grunn ikke fremme eget forslag til rammefordeling, og vil
stemme imot den foreliggende ramme under votering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sine merknader i forbindelse med Langtidsplanen for Forsvaret
Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), hvor
Senterpartiet uttrykte sterk bekymring over den videre omstillingsprosessen i
Forsvaret. Dette medlem er av den oppfatning at takten
i omstillingen er for stor og at man på grunn av hastverket
kan være i ferd med å påføre
Forsvaret nye unødige kostnader, samtidig som prosessen
skaper usikkerhet og uklarhet i Forsvarets organisasjon. Dette
medlem mener prosessen nå bør konsolideres
og at man må ta seg tid til en evaluering av de gjennomførte
endringene før nye tiltak iverksettes.
Dette medlem vil påpeke
at selv om Forsvaret ikke lenger preges av en enkelt trussel som
bør være dimensjonerende for Forsvarets virksomhet,
så er det sider ved vår forsvarspolitiske situasjon
som ikke er endret. Vår geografiske beliggenhet, nærhet
til store havområder og den politiske oppmerksomheten om nordområdene,
må også få konsekvenser for våre
forsvarspolitiske prioriteringer.
Dette medlem vil advare mot en
sikkerhetspolitisk analyse som skulle ta utgangspunkt i en forestilling om
at nasjonalstaten nærmest skulle ha utspilt sin betydning
i internasjonal sikkerhetspolitikk. Dette medlem vil
understreke det ansvar vi har som stat for å føre
en politikk som bidrar til stabilitet og fred i egen region og nærområde.
Dette er en viktig oppgave som vanskelig lar seg forene med store
ambisjoner i form av stridsevne, utvikling av krevende nisjekapasiteter
og innsatstyrker.
Dette medlem vil peke på at
omstilingen av FLO gjennomføres så raskt at man
står i fare for å gjøre vesentlige feil
underveis, samtidig som de ansatte blir satt i en vanskelig situasjon
hvor handlingslammelse og uklare kommandolinjer føles påtagende. Dette medlem anser
Riksrevisjonens manglende godkjenning av Forsvarets budsjett som
et klart signal om at man mangler kontroll med viktige sider av
prosessen. Dette medlem er av den oppfatning at å skille
ut og å privatisere virksomhet ikke i seg sjøl
løser noen av de problemene som en nå opplever
i forbindelse med omstillingen.
Dette medlem vil understreke
at det fortsatt synes som om et ensidig fokus på nedlegging
av arbeidsplasser ikke følges opp med en tilsvarende reduksjon
i oppgaver. Dette må medføre at faste arbeidsplasser
over kortere eller lengre perioder erstattes med innleid arbeidskraft
og overtid. En slik situasjon er uholdbar både i forhold
til de ansatte og i forhold til målene om faktisk å spare
midler.
Dette medlem er av den oppfatning
at man gjennom langtidsplanen for Forsvaret ikke fant den riktige balansen
mellom internasjonale kapasiteter og nasjonal tilstedeværelse.
Mange av de oppgaver og investeringer som nå prioriteres
går på bekostning av Forsvarets tilstedeværelse
utover i landet, ikke minst i Nord-Norge. Dette medlem anser
budsjettets manglende prioritering av Kystvakten og reduserte bevilgninger
til Hæren som et utrykk for dette.
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjett, gitt i nedenforstående
tabell:
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 | Sp |
| | | | |
| | Utgifter
(i hele tusen kroner): | |
42 | | Forsvarets
ombudsmannsnemnd | 4 000 | 4 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 000 | 4 000 (0) |
451 | | Samfunnssikkerhet
og beredskap (jf. kap. 3451) | 516 524 | 516 524 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 489 540 | 489 540 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 2 094 | 2 094 (0) |
| 22 | Flyttekostnader | 20 027 | 20 027 (0) |
| 70 | Overføringer til
private | 4 863 | 4 863 (0) |
1700 | | Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 4700) | 288 111 | 288 111 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 280 473 | 280 473 (0) |
| 73 | Forskning og utvikling
| 7 638 | 7 638 (0) |
1710 | | Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710) | 860 000 | 200 000 (-660 000) |
| 24 | Driftsresultat | -489 000 | -489 000 (0) |
| 47 | Nybygg og nyanlegg | 1 349 000 | 689 000 (-660
000) |
1719 | | Fellesutgifter
og tilskudd til foretak under
Forsvarsdepartementet | 785 195 | 785 195 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 400 743 | 400 743 (0) |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet
| 20 000 | 20 000 (0) |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets
forskningsinstitutt | 151 749 | 151 749 (0) |
| 71 | Overføringer til
andre | 52 703 | 52 703 (0) |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs
driftsbudsjett | 160 000 | 160 000 (0) |
1720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720) | 1 278
558 | 1 278
558 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 278 558 | 1 278 558 (0) |
1723 | | Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 4723) | 95 970 | 95 970 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 95 970 | 95 970 (0) |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarsstaben
(jf. kap. 4725) | 2 805
650 | 2 805
650 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 665 652 | 2 665 652 (0) |
| 50 | Overføring Statens
Pensjonskasse | 130 871 | 130 871 (0) |
| 70 | Renter låneordning
| 9 127 | 9 127 (0) |
1731 | | Hæren
(jf. kap. 4731) | 3 923
633 | 3 991
633 (+68 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 923 633 | 3 923 633 (0) |
1732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 4732) | 2 855
369 | 2 855
369 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 855 369 | 2 855 369 (0) |
1733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 4733) | 3 635
846 | 3 635
846 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 635 846 | 3 635 846 (0) |
1734 | | Heimevernet
(jf. kap. 4734) | 1 108
454 | 1 108
454 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 108 454 | 1 108 454 (0) |
1735 | | Etterretningstjenesten | 691 845 | 691 845 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 691 845 | 691 845 (0) |
1740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon (jf. kap. 4740) | 1 602
581 | 1 642
581 (+40 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 602 581 | 1 602 581 (0) |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 4760) | 8 674
139 | 8 674
139 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 819 410 | 819 410 (0) |
| 44 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel | 104 728 | 104 728 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 7 435 000 | 7 435 000 (0) |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel | 181 828 | 181 828 (0) |
| 75 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs investeringsprogram for sikkerhet | 133 173 | 133 173 (0) |
1790 | | Kystvakten
(jf. kap. 4790) | 728 499 | 780 499 (+52 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 728 499 | 728 499 (+52
000) |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | 33 803 | 33 803 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 33 803 | 33 803 (0) |
1792 | | Norske
styrker i utlandet (jf. kap. 4792) | 800 000 | 800 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 800 000 | 800 000 (0) |
1795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | 231 290 | 231 290 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 154 583 | 154 583 (0) |
| 60 | Tilskudd til kommuner | 40 500 | 40 500 (0) |
| 72 | Overføringer
til andre | 36 207 | 36 207 (0) |
| | Sum
utgifter | 30
919 467 | 30
419 467 (-500 000) |
Inntekter
(i hele tusen kroner): |
3451 | | Samfunnssikkerhet
og beredskap (jf. kap. 451) | 125 469 | 125 469 (0) |
| 1 | Gebyrer | 93 672 | 93 672 (0) |
| 3 | Diverse inntekter | 31 797 | 31 797 (0) |
4710 | | Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1710) | 402 605 | 402 605 (0) |
| 47 | Salg av eiendom | 402 605 | 402 605 (0) |
4720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) | 32 464 | 32 464 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 32 464 | 32 464 (0) |
4723 | | Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 1723) | 303 | 303 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 303 | 303 (0) |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under Forsvarsstaben
(jf. kap. 1725) | 89 798 | 89 798 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 87 701 | 87 701 (0) |
| 70 | Renter låneordning
| 2 097 | 2 097 (0) |
4731 | | Hæren
(jf. kap. 1731) | 40 792 | 40 792 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 40 792 | 40 792 (0) |
4732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 1732) | 16 215 | 16 215 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 16 215 | 16 215 (0) |
4733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 1733) | 56 161 | 56 161 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 56 161 | 56 161 (0) |
4734 | | Heimevernet
(jf. kap. 1734) | 2 703 | 2 703 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 2 703 | 2 703 (0) |
4740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon (jf. kap. 1740) | 117 082 | 117 082 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 117 082 | 117 082 (0) |
4760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 1760) | 204 340 | 204 340 (0) |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsinntekter | 204 340 | 204 340 (0) |
4790 | | Kystvakten
(jf. kap. 1790) | 359 | 359 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 359 | 359 (0) |
4795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 1795) | 746 | 746 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 746 | 746 (0) |
4799 | | Militære
bøter | 1 000 | 1 000 (0) |
| 80 | Militære
bøter | 1 000 | 1 000 (0) |
| | Sum
inntekter | 1
090 037 | 1
090 037 (0) |
| | Sum netto | 29 829
430 | 29 329
430 (-500 000) |
Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er
netto utgiftsramme fastsatt til 29 819 430 000 kroner.
Komiteen har 4 avvikende forslag
til fordeling av rammeområde 8. Dette fremgår
av tabell 1 under hovedprioriteringer.
Tabell 1 angir standpunkt under kapitlene som
inngår i rammeområde 8.
Tabell 1. Forslag til fordeling
av rammeområde 8 (Forsvar) fra regjeringen Bondevik II
og fra finanskomiteen.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 | Komiteens
tilråding |
| | | | |
Utgifter
(i hele tusen kroner): |
42 | | Forsvarets
ombudsmannsnemnd | 4 000 | 4 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 000 | 4 000 (0) |
451 | | Samfunnssikkerhet
og beredskap (jf. kap. 3451) | 516 524 | 516 524 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 489 540 | 489 540 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 2 094 | 2 094 (0) |
| 22 | Flyttekostnader | 20 027 | 20 027 (0) |
| 70 | Overføringer til
private | 4 863 | 4 863 (0) |
1700 | | Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 4700) | 288 111 | 288 111 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 280 473 | 280 473 (0) |
| 73 | Forskning og utvikling
| 7 638 | 7 638 (0) |
1710 | | Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710) | 860 000 | 870 000 (+10 000) |
| 24 | Driftsresultat | -489 000 | -489 000 (0) |
| 47 | Nybygg og nyanlegg | 1 349 000 | 1 359 000 (+10 000) |
1719 | | Fellesutgifter
og tilskudd til foretak under
Forsvarsdepartementet | 785 195 | 785 195 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 400 743 | 400 743 (0) |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet
| 20 000 | 20 000 (0) |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets
forskningsinstitutt | 151 749 | 151 749 (0) |
| 71 | Overføringer til
andre | 52 703 | 52 703 (0) |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs
driftsbudsjett | 160 000 | 160 000 (0) |
1720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720) | 1 278
558 | 1 268
558 (-10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 278 558 | 1 268 558 (-10 000) |
1723 | | Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 4723) | 95 970 | 95 970 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 95 970 | 95 970 (0) |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarsstaben
(jf. kap. 4725) | 2 805
650 | 2 806
650 (+1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 665 652 | 2 666 652 (+1 000) |
| 50 | Overføring Statens
Pensjonskasse | 130 871 | 130 871 (0) |
| 70 | Renter låneordning
| 9 127 | 9 127 (0) |
1731 | | Hæren
(jf. kap. 4731) | 3 923
633 | 3 923
633 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 923 633 | 3 923 633 (0) |
1732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 4732) | 2 855
369 | 2 855
369 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 855 369 | 2 855 369 (0) |
1733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 4733) | 3 635
846 | 3 635
846 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 635 846 | 3 635 846 (0) |
1734 | | Heimevernet
(jf. kap. 4734) | 1 108
454 | 1 108
454 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 108 454 | 1 108 454 (0) |
1735 | | Etterretningstjenesten | 691 845 | 691 845 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 691 845 | 691 845 (0) |
1740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon (jf. kap. 4740) | 1 602
581 | 1 602
581 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 602 581 | 1 602 581 (0) |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 4760) | 8 674
139 | 8 674
139 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 819 410 | 819 410 (0) |
| 44 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider,
nasjonalfinansiert andel | 104 728 | 104 728 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 7 435 000 | 7 435 000 (0) |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel | 181 828 | 181 828 (0) |
| 75 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs investeringsprogram for sikkerhet | 133 173 | 133 173 (0) |
1790 | | Kystvakten
(jf. kap. 4790) | 728 499 | 738 499 (+10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 728 499 | 738 499 (+10
000) |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | 33 803 | 33 803 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 33 803 | 33 803 (0) |
1792 | | Norske
styrker i utlandet (jf. kap. 4792) | 800 000 | 800 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 800 000 | 800 000 (0) |
1795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | 231 290 | 231 290 (-21 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 154 583 | 154 583 (0) |
| 60 | Tilskudd til kommuner | 40 500 | 29 500 (-21
000) |
| 72 | Overføringer
til andre | 36 207 | 36 207 (0) |
| | Sum
utgifter | 30
919 467 | 30
909 467 (-10 000) |
Inntekter
Ii hele tusen kroner): |
3451 | | Samfunnssikkerhet
og beredskap (jf. kap. 451) | 125 469 | 125 469 (0) |
| 1 | Gebyrer | 93 672 | 93 672 (0) |
| 3 | Diverse inntekter | 31 797 | 31 797 (0) |
4710 | | Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1710) | 402 605 | 402 605 (0) |
| 47 | Salg av eiendom | 402 605 | 402 605 (0) |
4720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) | 32 464 | 32 464 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 32 464 | 32 464 (0) |
4723 | | Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 1723) | 303 | 303 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 303 | 303 (0) |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under Forsvarsstaben
(jf. kap. 1725) | 89 798 | 89 798 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 87 701 | 87 701 (0) |
| 70 | Renter låneordning
| 2 097 | 2 097 (0) |
4731 | | Hæren
(jf. kap. 1731) | 40 792 | 40 792 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 40 792 | 40 792 (0) |
4732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 1732) | 16 215 | 16 215 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 16 215 | 16 215 (0) |
4733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 1733) | 56 161 | 56 161 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 56 161 | 56 161 (0) |
4734 | | Heimevernet
(jf. kap. 1734) | 2 703 | 2 703 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 2 703 | 2 703 (0) |
4740 | | Forsvarets
logistikkorganisasjon (jf. kap. 1740) | 117 082 | 117 082 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 117 082 | 117 082 (0) |
4760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 1760) | 204 340 | 204 340 (0) |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsinntekter | 204 340 | 204 340 (0) |
4790 | | Kystvakten
(jf. kap. 1790) | 359 | 359 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 359 | 359 (0) |
4795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 1795) | 746 | 746 (0) |
| 1 | Driftsinntekter | 746 | 746 (0) |
4799 | | Militære
bøter | 1 000 | 1 000 (0) |
| 80 | Militære
bøter | 1 000 | 1 000 (0) |
| | Sum
inntekter | 1
090 037 | 1
090 037 (0) |
| | Sum netto | 29 829
430 | 29 819
430 (-10 000) |
For de enkelte kapitler henvises det til St.prp.
nr. 1 (2004-2005) fra Forsvarsdepartementet side 61-110, og til
St.prp. nr. 1 (2004-2005) fra Justis- og politidepartementet side
128-137.
Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 3 900 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 4 000 000 |
Komiteenviser
til Innst. S. nr. 221 (2003-2004), Stortingets behandling av Ombudsmannsnemnda
for Forsvarets innberetning av virksomheten i 2003, Dokument nr.
5 (2003-2004).
Komiteen viser til vedtak 10.
juni 2004 der Stortinget ba Regjeringen opprette et overordnet klageorgan for
vernepliktssaker utenfor Vernepliktsverket, og har merket seg Forsvarsdepartementets
oppfølging, jf. brev av 20. august 2004 og St.meld. nr.
4 (2003-2004):
"Forsvarsdepartementet vil i løpet av høsten
2004 nedsette en klagenemnd for vernepliktssaker, som har til formål å gi
en reell to-instansbehandling ved klage. Det tas sikte på at
nemnden besettes med tre medlemmer. Nemndens formann bør
fortrinnsvis ha juridisk bakgrunn. I forbindelse med dette arbeidet
vil Forsvarsdepartementet konsultere Justis- og politidepartementet."
Kap. 451-3451 Samfunnssikkerhet
og beredskap
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 509 952 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 516 524 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2004 | 126 372 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 125 496 000 |
Komiteen viser til omtalen av
samfunnssikkerhet og beredskap og Regjeringens forslag til bevilgninger på sidene
128-137 i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Justis- og politidepartementet.
Kap. 451 og kap. 3451 omhandler Justis- og politidepartementets
samordnings- og tilsynsrolle på samfunnssikkerhets- og
beredskapsområdet, det ansvar og de oppgaver som er tillagt
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) samt Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM).
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet,
og Innst. S. nr. 49 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004)
Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. De mål,
oppgaver og prioriteringer som der er gitt, danner grunnlaget for
det videre arbeid på dette området.
Komiteen har merket seg at funksjon
og sammensetning av det interdepartementale Rådet for sivilt beredskap
er til vurdering. Komiteenber
om informasjon fra Justis- og politidepartementet om den videre
utvikling på en egnet måte.
Komiteenser
det som positivt at DSB i 2004 har vektlagt arbeidet med likestillingspolitikk
og at DSB i 2005 vil fortsette å fokusere på likestilling
og mangfold.
Komiteen har merket seg at NSM
også er sekretariat for det nyopprettede Koordineringsutvalget
for informasjonssikkerhet og viser for øvrig til Innst.
S. nr. 49 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004).
Komiteen har også merket
seg at fylkesmennene i 2003, ifølge St.prp. nr. 1 (2004-2005)
Moderniseringsdepartementet, har gjennomført øvelser
med kriseledelsen i hele 114 kommuner og gjennomført tilsyn
med samfunnssikkerhet og beredskap i 109 kommuner, og dermed på begge
punkter tilfredsstiller de stilte krav.
Komiteen er enig i at en hovedutfordring
er å bedre samfunnets evne til å forebygge kriser
og ulykker gjennom målrettede og ressurseffektive tiltak og
aktiviteter. Det er viktig å videreutvikle samfunnssikkerhets-
og beredskapsarbeidet på alle nivåer i forvaltningen. Komiteen ser
nødvendigheten av og er tilfreds med at Justis- og politidepartementet
i 2005 tar initiativ til å utarbeide en strategi for det
forbebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet.
Komiteen ser det som viktig å videreutvikle
DSB til en organisasjon som ivaretar behovet for koordinering innenfor
samfunnssikkerhet. Viktige virkemidler i den sammenheng er DSBs
tilsynsvirksomhet, regelverksarbeid, markedskontroll, informasjons-
og opplæringstiltak, forsknings- og utredningsarbeid samt internasjonalt
arbeid.
Komiteen har merket seg at Justis-
og politidepartementet sammen med sivile og militære aktører
arbeider for å videreutvikle Forsvarets øvingsvirksomhet. Komiteen er
enig i at bedre og hyppigere sivil-militære øvelser
er et viktig mål.
Komiteen er fornøyd
med at det i kongelig resolusjon av 29. oktober 2004 ble nedsatt
et utvalg for "sikring av landets kritiske infrastruktur". Utvalget skal
vurdere hvordan hensynet til rikets sikkerhet og vitale nasjonale
interesser på best mulig vis kan ivaretas overfor virksomheter
som ikke er offentlige. Utvalget skal i tillegg kartlegge de virkemidler
som brukes for å sikre rikets sikkerhet og vitale nasjonale
interesser når offentlige virksomheter privatiseres (jf.
merknader i Innst. S. nr. 49 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004)).
Kap. 1700 Forsvarsdepartementet
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 253 187 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 288 111 000 |
Komiteen slutter seg til i hovedtrekk
til proposisjonens innhold på dette punktet, og registrerer
at Forsvarsdepartementets driftsbudsjett er økt med 25,8
mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett for 2004.
Komiteen vil vise til det fokus
som i den senere tid har vært på Forsvarets lønns-
og driftsutgifter. Komiteen ber om at Forsvarsdepartementet
fortsetter arbeidet med å redusere driftskostnadene. Komiteen har
registrert at Forsvaret i 2003 har 100 000 av statens totale antall
på 300 000 hotellovernattinger. Med dagens teknologiske
muligheter mener komiteen at utgifter til reiser
bør søkes redusert.
Komiteen har merket seg at Forsvarssjefen
har pålagt underlagte ledd å redusere reisevirksomheten
i Forsvaret, jf. beslutningsnotat nr. 19 av 25. september 2002,
og at forsvarssektoren gjennom "Iverksettingsbrevet for langtidsplanen
2005-2008" pålegges å redusere med ytterligere
10 pst. i reisevirksomhet i 2005.
Komiteen er kjent med at Forsvaret
tidligere har gått til anskaffelse av videokonferanseutstyr
på mange av arbeidsstedene i hele landet, og vil presisere
at dette utstyret må brukes aktivt.
Komiteen ser videre positivt
på at Forsvarsdepartementet skal bidra økonomisk
for å etablere et nytt fagområde i humanitær
rett/krigens folkerett på universitetet i Oslo.
Komiteen viser til statsrådens
svar av 28. april 2004 til forsvarskomiteens spørsmål
nr. 55 til St.prp. nr. 42 (2003-2004) der det blant annet står
følgende:
"Det relativt store antallet tillegg/lønnsarter
er uhensiktsmessig. Det er derfor en prioritert oppgave å forenkle
systemet og tilpasse lønnssystemet til endringene i Forsvaret.
Det er departementets oppfatning at lønnssystemet på noen
områder har klare dysfunksjonelle trekk og på disse
områdene ikke er tilpasset arbeidsgivers behov for å understøtte
prioriterte aktiviteter."
Komiteen viser i denne sammenheng
til merknad i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42
(2003-2004):
"På bakgrunn av endringer i Forsvarets innretning
og oppgaver de siste år, med en økt vekt på deltakelse
i internasjonale operasjoner, beredskap og rask reaksjonsevne til
fordel for trening og øving for et stort mobiliseringsforsvar,
anser komiteen det som nødvendig at ordningen med det store
antall kompensasjonstillegg gjennomgås og endres. I denne
forbindelse vil komiteen uttrykke bekymring over veksten i de personellrelaterte
kostnader i Forsvaret, og understreker at det er avgjørende
at en slik revisjon også bidrar til å bringe denne
utviklingen under kontroll."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener dagens
lønnssystem er tilpasset gårsdagens forsvar. Vi
trenger et lønnssystem tilpasset dagens utfordringer og
det moderne forsvar. Å begrense personellkostnadene er
avgjørende for at vi skal lykkes i den pågående
moderniseringen av Forsvaret. I denne forbindelse har flertallet merket
seg at departementet har startet en vurdering av det totale personell-
og lønnssystemet i Forsvaret, særlig knyttet til
en gjennomgang av variable tillegg. Flertallet er kjent
med at dette er avtalefestet og må endres i samarbeid med
arbeidstakerorganisasjonene.
Kap. 1710 Forsvarsbygg
og nybygg og nyanlegg
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 886 341 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 860 000 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2004 | 130 000 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 402 605 000 |
Komiteen ser det som
viktig at det er en tett dialog med lokale myndigheter og interessenter
i forbindelse med etterbruk av de områdene Forsvaret skal
selge.
Komiteen er tilfreds med at intensjonene
i Handlingsplan for universell utforming skal følges ved investeringer
i bygg og anlegg i forsvarssektoren. Det er viktig at dette aspektet
blir vurdert og fulgt opp i forbindelse med nybygg og ved rehabilitering
eller ombygging av eksisterende bebyggelse. Informasjon og opplæring
av Forsvarsbyggs prosjektledere vil være avgjørende
for å kunne gjøre de riktige vurderingene og ikke
lage unødige hindringer for brukere og besøkende.
Komiteen har også merket
seg at alle nye boliger som Forsvaret anskaffer eller bygger, fortrinnsvis
skal ha livsløpsstandard.
Komiteenhar
merket seg bygging av flerbrukshall på Setermoen. Bruk
av denne vil gi bedre utdanningskvalitet, bedre materielltilgjengelighet
og bedre trivsel.
Vedrørende miljøprosjekt i
Bodø viser komiteen til behandling av St.prp.
nr. 21 (2004-2005).
Når det gjelder kap. 4710, post 47
Salg av eiendom, har komiteen merket seg de budsjett-tekniske endringene
som er foretatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at avhending av eiendommer, bygg og anlegg er en viktig budsjettforutsetning
og således et viktig virkemiddel for å kunne frigjøre
midler til fremtidige investeringer som bidrar til å øke
Forsvarets operative evne. Samtidig bidrar avhending i stor grad
til å redusere Forsvarets driftsutgifter. Flertallet viser
til at budsjetterte inntekter fra eiendomssalg i 2005 er 402,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer primært mener at
inntekter fra eiendomssalg ikke bør være en del
av finansieringen av Forsvaret, men inntekter fra dette inngår
i budsjettforliket med regjeringspartiene.
Komiteen har merket
seg ombygging og utvidelse av tørrdokk ved Haakonsvern
og drøftingene rundt hvordan det skal løses.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at alle forhold tyder
på at en OPS-løsning vil være både
totaløkonomisk lønnsom for Forsvaret og samfunnsøkonomisk
mest fordelaktig. Disse medlemmer sier seg derfor
enig i at arbeidet med å komme fram til gode OPS-løsninger
videreføres. Disse medlemmer viser også til
at en OPS-løsning også åpner for at en
ved privat finansiering kan oppnå en større og
eventuelt dyrere dokk, forutsatt at det offentliges andel av dokken
blir mindre enn 235 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til vedtak og føringer fra
Innst. S. nr. 232 (2001-2002) jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) og
Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.- prp. nr. 42 (2003-2004) når
det gjelder bygging av tørrdokk på Haakonsvern.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 232 (2001-2002), der komiteens flertall mener det er behov for å bygge
en utvidet dokk for fregattene i Fridtjof Nansen-klassen ved Haakonsvern.
Flertallet viser til at fregattene som fases inn i strukturen fra
2005, må vedlikeholdes enten ved Sjøforsvarets
egne verksteder eller ved kjøp av tjenester fra sivil side. Disse
medlemmer går inn for at en utvidet dokk bygges.
For å finansiere en utvidet dokk til en samlet kostnad
av 235 mill. kroner innenfor denne helhetlige rammen, legger flertallet
til grunn at dokken har byggestart i 2004 og ferdigstilles i 2006. Disse
medlemmer viser også til vedtaket i Innst. S. nr.
232 (2001-2002):
"Det investeres i ny og utvidet fregattdokk ved Haakonsvern."
Disse medlemmer viser til at
det i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) blir presisert at dokken skal
bygges primært i offentlig regi, og vil understreke at
tidspunktet for start for bygging og ferdigstilling av dokken ikke
er gjenstand for ny vurdering.
Disse medlemmer forholder seg
til at ferdigstilling i 2006 i offentlig regi er Regjeringens mål,
og at det arbeides videre med denne løsning.
Disse medlemmer ser store utfordringer
knyttet til at private aktører med kommersielle intensjoner slippes
inn på baseområdet. Dette gjelder også for
drift av tørrdokken.
Disse medlemmer viser forøvrig til statsrådens svar
til Stortingets forsvarskomité på komiteens spørsmål
i forbindelse med budsjettet datert 10. november 2004.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at saken om tørrdokk ved Haakonsvern har vært
behandlet en rekke ganger i Stortinget. Dette medlem vil
vise til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har gått
inn for avvikling av fregattprosjektet, med henvisning til at dette
vil være et svært kostbart prosjekt, som vil innebære
store driftskostnader etter at det eventuelt er realisert. Dette medlem har
tidligere gått imot utvidelsen av dokken ved Haakonsvern,
og mener at selv om innkjøpet av fregattene gjennomføres
som vedtatt, vil det være fullt mulig å sikre
det nødvendige vedlikeholdet av de nye fartøyene
gjennom eksisterende dokkfasiliteter langs norskekysten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til budsjettproposisjonens kap.1795
Kulturelle og allmennyttige formål, og tidligere føringer
for Forsvarets Musikk. Dette flertallet ser det som ønskelig
at Forsvarsbygg videreutvikler sin vilje til å kreve differensiert
husleie av forskjellige militære leietakere. For høy
husleie kan være svært uheldig for utviklingen
av kulturelle og allmennyttige formål, ettersom økonomien
i disse allmennyttige prosjektene ofte er skrøpelig. Dette
flertallet er også av den oppfatning at det er ønskelig
at Forsvarets stabsmusikkorps har sitt eget bygg og at dette bygget
fungerer som øvings- og administrasjonslokale. Dette
flertallet mener korpset skal tilbys dette av Forsvarsbygg,
og at korpset i en samlet pakke tilbys å betale redusert husleie
for lokalet.
Komiteen er kjent
med at Forsvarets Flysamling Gardermoen (FFG) har vært
i drift i regi av Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet
i vel fire år, og er også kjent med at FFGs økonomi
er anstrengt, og at driftskostnader er kuttet kraftig.
Komiteen er av den oppfatning
at Forsvarets virksomhet bedre kan forstås dersom historiens
lange linjer gjøres tilgjengelig gjennom utstillinger som
reflekterer Forsvarets rolle i tidligere tider.
Komiteen mener Forsvarets veteranfly
kan sidestilles med museumsfartøyene fra orlogsflåten,
som det henvises til i merknadene til kap. 1732 Sjøforsvaret,
og komiteen vil utrykke anerkjennelse for den dugnadsinnsats
som frivillige bidrar til.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget tidligere
har sluttet seg til innføringen av kostnadsdekkende husleie
i forsvarssektoren, og at dette er en viktig budsjettforusetning
for 2005. Dette innebærer at Forsvarsbygg skal ha dekket
sine reelle kostnader knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold
og utvikling av de resepektive leieobjektene fra brukerne. Dersom
f.eks Forsvarets Musikk skulle betale mindre enn kostnadsdekkende husleie
vil det innbære at disse kostnadene må dekkes av øvrige
deler av Forsvaret. Dette ønsker ikke disse medlemmer som ønsker å prioritere
Forsvarets operative kapasiteter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at Forsvarets ledelsesbygg planlegges
ferdigstilt i 2006 med en kostnadsramme på 572 mill. kroner.
Flertallet har merket seg at
utbyggingen av Regionfelt Østlandet fortsetter, i tråd
med tidligere vedtak i Stortinget.
Flertallet viser til listen over
prosjekter over 100 mill. kroner, og har ingen merknader til denne.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det er sterke miljømessige og økonomiske grunner
til at Regionfelt Østlandet ikke burde vært igangsatt,
og at utbyggingen bør skrinlegges. Utbyggingen er beregnet
til å koste 2 mrd kroner. Størrelsen på hæren
er betydelig redusert de seinere årene og behovene for
skyte- og øvingsfelt kan realiseres innenfor andre eksisterende
felt, evt. ved samarbeid med Sverige.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Utbyggingen av Regionfelt Østlandet
termineres. Stortinget ber Regjeringen om å utrede alternative
løsninger, herunder samarbeid med Sverige, og fremme saken
for Stortinget på egnet måte."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor dette medlem foreslår å redusere
investeringene i nytt ledelsesbygg på Akershus og i Regionfelt Østlandet
i tråd med de holdninger dette medlem har
til realisering av disse prosjektene. Dette medlem foreslo
i sitt alternative budsjett at midlene til byggeprosjekter under
post 47 reduseres med 660 mill kroner.
Komiteen vil peke
på at Forsvaret bør benytte alternative, fornybare
energikilder der dette er mulig, og vil peke på at dette
særlig kan skje under ombygging/utvidelser og
nybygg. Komiteen vil peke på at Forsvaret
som en stor aktør i mange lokalsamfunn kan bidra til at
alternative energiløsninger også får
et volum som kan gi betydelige synergieffekter for lokalsamfunnet
rundt Forsvarets anlegg.
Komiteen vil peke på Rena
Leir som eksempel, der det er lagt til rette for vannbåren
varme, og der det nå bør ligge godt til rette
for innfasing av bioenergi som energikilde. Komiteen ber
om at det vurderes om det for eksempel ved offentlig-privat samarbeid kan
være i Forsvarets interesse med innfasing av bioenergi
som energikilde, ved at dette viser seg å være
både en miljøvennlig og kostnadseffektiv løsning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
også henvise til Sosialistisk Venstrepartis merknader og
forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), rammeområde
8, samt SVs alternative budsjett, der SV foreslo å styrke
arbeidet med miljøopprydding i norske skytefelt med 50
mill. kroner for 2005. Videre foreslo SV her mellom annet å avslutte utbyggingen
av Regionfelt Østlandet og sammenbindingen av skytefeltet
Mauken-Blåtind
Kap. 1719 Fellesutgifter
og tilskudd under
Forsvarsdepartementet
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 617 769 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 785 195 000 |
Komiteen vil påpeke
betydningen av at det satses på det flernasjonale miljøsamarbeidet
gjennom Artic Military Environmental Cooperation (AMEC) for å bedre
miljøsikkerheten i Arktis.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at departementet
mener det er nødvendig å ta i bruk målrettede
avgangsstimulerende tiltak for å nå målet
om årsverkreduksjon i Forsvarsbygg, og støtter
derfor at det avsettes 79 mill. kroner til formålet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til budsjettproposisjonens innhold om
personalmessige tiltak, samt Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.meld.
nr. 42 (2003-2004) og de føringer som der gis på det
personalmessige området. Dette flertallet viser
også til tidligere merknader fra Arbeiderpartiet om at
det bør vurderes hvorvidt Forsvarsbygg skal tilbakeføres
til Forsvarets militære organisasjon.
Dette flertallet er av den oppfatning
at Forsvarsbyggs nåværende organisasjon er noe
topptung. Dette flertallet mener at det må stilles
krav til Forsvarsbyggs struktur, på lik linje med Forsvarets øvrige etater.
For store administrasjonskostnader i en situasjon der Forsvarets
aktiviteter reduseres, må også gi seg utslag i
reduksjoner i Forsvarsbygg, også på ledelsesnivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
kjent med at gjennomsnittsalderen i Forsvarsbygg er høy.
Slik det vurderes av disse medlemmer er organisasjonen
moden for at det gis sluttvederlag til sivilt ansatte i det øvre
alderssjikt, og at dette kombineres med effektiviseringstiltak. Disse medlemmer forslår
derfor at det stilles ytterligere 16 mill. til rådighet
for dette formålet, og øker posten fra 79 til
95 mill. kroner til avgangsstimulerende midler
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå at kap. 1719 økes med 16 mill.
kroner som skal brukes til avgangsstimulerende tiltak for personale
i Forsvarsbygg, og kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat post
1 Driftsutgifter reduseres tilsvarende.
Komiteen har merket
seg at posten til finansiering av uforutsette utgifter som trenger
rask avklaring videreføres på samme nivå som
for 2004.
Komiteen har videre merket seg
at basisfinansieringen fra Forsvardepartementet til Forsvarets Forskningsinstitutt
(FFI) reduseres som ett av tiltakene for å nå målet
om reduksjon i årlige utgifter til forskning og utvikling,
i henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42
(2003-2004).
Komiteen viser til at Forsvaret
i en periode med omfattende omstilling har nytte av frivillige organisasjoners
arbeid for å styrke befolkningens forståelse og kunnskap
om norsk forsvarpolitikk, og er derfor enig i at støtten
til disse organisasjonene videreføres i 2005.
Komiteen er opptatt av at det
må være et helhetlig opplegg for helsemessig og
psykososial oppfølging av soldater som har vært
i utenlandstjeneste for NATO eller FN. Komiteen mener
det kan være riktig å sende soldater i internasjonale
oppdrag og vil vise til at soldatene skal være innlært
i stridsteknikk, mental styrke, kulturforståelse, moral
og folkerett. En innlæring av disse egenskapene er avgjørende
for å kunne løse oppdraget. Komiteen vil
presisere at Forsvaret også har ansvar for å ta
vare på soldatene når de kommer hjem fra vanskelige
og farlige oppdrag. Komiteen har merket seg det arbeidet
stressmestringsteamet gjør både før,
under og etter internasjonale oppdrag for å ivareta soldatene
på en god måte. Komiteen er tilfreds
med at Forsvaret nå arbeider med etablering av en nasjonal
poliklinikk for skadet personell, veteraner og pårørende.
Komiteen ser viktigheten av å lære
av de erfaringer som gjøres av soldater i utenlandstjeneste
og av stressmestringsteamet og feltprestene.
Det må gi seg utslag i de tilbud som
gis, både med psykiatrisk/psykosomatisk oppfølging
og kameratstøttearbeidet som gjøres
i regi av FN Veteranenes Landsforbund.
Komiteen har merket seg at Krigsinvalidehjemmet
Bæreia, Kongsvinger, skal avvikles. Komiteen vil
i den sammenheng presisere viktigheten av at FN-veteranene får
mulighet til å viderføre sin møte- og kursvirksomhet
på egnede kurssteder. Komiteen har merket
seg at FN-veteranenes Landsforbund får støtte til
kameratstøtte.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det fremdeles forekommer betydelig ressurssløsing
i Forsvaret, knyttet til manglende kostnadskontroll og
feilinvesteringer. Dette medlem vil fremheve at det
fortsatt er rom for betydelige kostnadsreduksjoner på ulike
driftsområder i Forsvaret, uten at dette går ut
over den reelle forsvarsevnen. Dette medlem vil også henvise
til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Budsjett-innst.
S. I (2004-2005), rammeområde 8, samt SVs alternative budsjett,
der SV foreslo begrensede kutt på ulike driftsposter knyttet
til kap.1731 Hæren, kap. 1732, Sjøforsvaret og
kap. 1734 Luftforsvaret, samt kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd
under Forsvarsdepartementet.
Kap. 1720-4720 Felles ledelse
og kommandoapparat
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 1 202 847 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 1 278 558 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2004 | 12 123 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 32 464 000 |
Komiteen noterer seg at det arbeides
for å dreie ressursbruken over mot operative deler av Forsvaret, og
at FOHK fortsatt skal inneha en sentral rolle i dette arbeidet.
FOHK har fått tilført midler for å dekke
gjennomføring av øvelser, eksempelvis Battle Griffin
2005.
Komiteen viser til at Forsvarssjefen
er øverste fagmilitære rådgiver i departementet,
samtidig som han er etatsleder for Forsvarets militære
organisasjon (FMO).
Komiteen viser til merknader
i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002),
vedrørende den integrerte strategiske ledelse.
Komiteen har med interesse merket
seg at sjef for FOHK skal etablere Alliert senter for kompetanse under
vinterforhold (AKOV) og Senter for militære erfaringer
(SME).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser på disse
etableringene som relevante for NATO med tanke på de klimatiske forhold
Norge har, samt at det er viktig for Norge å høste
lærdom av de erfaringer som etter hvert i større grad
tilegnes gjennom internasjonale operasjoner.
Komiteen støtter
også de anføringer som gjøres når
det gjelder fremskutt lagring i Trøndelag. Det er viktig
når LDKS er vedtatt nedlagt, at et sentralt kontaktpunkt
overfor amerikanske myndigheter blir opprettholdt. Komiteen støtter
derfor at sjef FOHK blir den ansvarlige for programmet som omhandler våpenlagrene,
og at sjef FOHK utfører denne oppgaven ved å trekke
på de ressurser FOHK besitter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, understreker
betydningen av å legge til rette og støtte opp
om de fremskutte lagrene i Trøndelag. Flertallet mener
det er i Norges interesse at disse lagrene opprettholdes og videreutvikles
og at arbeid for å få til dette må prioriteres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
om statsbudsjettet for 2005, hvor det er enighet om å redusere
kap. 1720 med 10 mill. kroner. Flertallet stiller
seg bak denne omdisponeringen.
Flertallet understreker at et
flertall i Stortinget mener det er riktig å benytte ulike
former for løsningsmodeller som involverer privat virksomhet
for å rasjonalisere driften av Forsvaret. Flertallet er meget
tilfreds med at Forsvaret kan nyte godt av aktiv konkurranse på de
områder som egner seg til sivile bedrifter som leverandører
til Forsvaret. For at det militære forsvaret kan konsentrere
seg om sine egentlige oppgaver bør flest mulig tjenester
kjøpes fra sivile vare- og tjenesteprodusenter, men da
under den klare forutsetning av at det ikke dreier seg om de tjenester Forsvaret
må sikre seg egen kompetanse på i tilfelle krig
eller krigslignende situasjoner. Flertallet vil vise
til at Forsvaret har gode erfaringer med f.eks. innleie av kystvaktfartøyer
og bortsetting av oppgaver knyttet til kantinedrift. Dette kan gjøres
i større omfang og på flere områder. Flertallet viser
for øvrig til flertallsmerknader som åpner for,
og gir retningslinjer for bortsetting av oppgaver i Innst. S. nr.
234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har registrert at Regjeringen på flere samfunnssektorer
i økende grad omstiller statlig virksomhet til aksjeselskaper,
eller privatiserer oppgaver som tidligere har vært utført
av offentlige etater. Forsvarets aktivitet er ikke noe unntak i
så måte. Dette er uheldig tatt i betraktning at
Forsvarets kjernevirksomhet er å levere sikkerhet til det norske
samfunn.
Dette flertallet er av den oppfatning
at bruk av private aktører i Forsvaret i alt for liten
grad problematiseres. Dette flertallet mener det
kan diskuteres om dette lar seg forene med grunnleggende prinsipper for
sikkerhet i bred forstand.
Dette flertallet vil peke på at
det norske forsvar ikke er stort, og at det her er snakk om små fagmiljøer. Privatisering
vil bidra til å splitte opp innarbeidede fagmiljøer
i Forsvaret. Dette flertallet vil advare mot en slik
utvikling på et sikkerhetsmessig grunnlag. Det er ingen
garanti for at bruk av private aktører eller etablering
av aksjeselskaper vil medføre at det etableres gode fagmiljøer.
Det kan heller tenkes at de offentlige fagmiljøene som
var etablert, vil forvitre som en følge av denne omstillingen,
som dessverre også ofte er koblet sammen med en nedbemanning.
Dette flertallet ser bruk av
private aktører innen forsvarsvirksomhet som en uheldig
utvikling internasjonalt, og vil arbeide mot at denne utviklingen
får fotfeste innen det norske Forsvaret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
en overføring av oppgaver fra LDKS til FOHK bekrefter at
disse arbeidsoppgavene ikke forsvinner, men blir sentralisert. Det hadde
vært fornuftig ressursmessig og i forhold til fremskutt
lagring og i forhold til øvelsesplanlegging at LDKS hadde
blitt opprettholdt.
Kap. 1723-4723 Nasjonal
sikkerhetsmyndighet
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 94 139 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 95 970 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2004 | 297 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 303 000 |
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002), der
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) fikk direktoratstatus. Komiteen viser
videre til at NSM rapporterer med faglig ansvarslinje i militær
sektor til Forsvarsdepartementet og til Justisdepartementet i sivil
sektor. Komiteen var i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2003-2004)
opptatt av at den doble rapporteringslinjen ikke skulle skape uklare kommandolinjer
og ba departementet om tilbakerapportering på en egnet
måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, har ikke registrert en tilstrekkelig tilbakemelding,
og vil på nytt be om at dette blir gjort. Flertallet vil
i denne sammenheng også legge vekt på at NSMs
rolle i arbeidet med nasjonal datasikkerhet vektlegges.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at NSM rapporterer
i militær sektor til Forsvarsdepartementet, og til Justis-
og politidepartementet i sivil sektor, men at alle oppdrag til NSM
gis av Forsvarsdepartementet. Disse medlemmer viser
til tilbakemelding om NSM i St.prp. nr. 1 (2004-2005), der departementet
uttaler at:
"Oppdrag og rapportering ift. det todelte ansvar
mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet har
fungert godt."
Etablering av det todelte ansvar har bidratt
til å sikre koordinerte tiltak for militær og
sivil sektor innenfor forebyggende sikkerhet, samt etablere NSM
som en viktig møteplass for militær og sivil sektor
i spørsmål om forebyggende sikkerhet. Disse
medlemmer er tilfreds med at det er under utarbeidelse retningslinjer for
gjennomføringen av etatstyringen som ytterligere skal presisere
innholdet i Forsvarsdepartementets ansvar, slik at en sikrer en
klar rollefordeling mellom Forsvarsdepartementet og Justis- og politidepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at det er et
nært samarbeid og en koordinering mellom Forsvarsdepartementet
og Justis- og politidepartementet om både ressurstildeling
og styring av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), samt om mål
for det forebyggende sikkerhetsarbeidet i sivil og militær
sektor. Disse medlemmer vil likevel understreke at
den dobbelte rapporteringen ikke må føre til uklare
kommandolinjer.
Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarsstaben
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 2 576 784 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 2 805 650 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2004 | 85 639 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 94 832 000 |
Komiteen har merket seg at budsjettendringene skyldes
styrking av regnskaps- og økonomifunksjonen i Forsvarets
militære organisasjon, økt avsetning av midler
til avgangsstimulerende tiltak i forbindelse med omstillingen i
Forsvarets logistikkorganisasjon, avsetning av midler til erstatning
for psykiske skader etter deltakelse i flernasjonale operasjoner
og erstatning etter strikkhoppulykken på Forsvarsmessen i
2001. Komiteen anser disse prioriteringene som nødvendige
og riktige.
Komiteen har merket seg at det
i 2004 blir foretatt en gjennomgang av virksomheten ved Forsvarets skolesenter
(FFS) og at ny organisasjon for FSS skal være etablert
senest innen utgangen av 2006.
Komiteen mener at tilbud om kurs
i regi av Voksenopplæringen er en viktig del av tilretteleggingen
for vernepliktige. De vernepliktige skal ha medbestemmelse i utvelgelsen
av kurstilbud. Komiteen ser Voksenopplæringen
som et viktig redskap i Forsvaret, og kvalitet og nivå må opprettholdes. Komiteen vil særlig
peke på viktigheten av bistand til jobb- og studiesøking. Komiteen har
merket seg at et arbeid med vurdering av fremtidig organisering
og utnyttelse av Voksenopplæringen pågår.
Komiteen ønsker å vise
til de mange som har tjenestegjort for Norge i utenlandsoperasoner
og deres behov for oppfølging etter utført tjeneste. Komiteen er
spesielt opptatt av at det skal være et tilstrekkelig og kompetent
tjenestetilbud til denne gruppen. Regjeringen har iverksatt omstillinger
i forbindelse med oppfølging av de utfordringer man har
i forbindelse med utenlandstjeneste og oppfølging i etterkant. Komiteen er
tilfreds med at det er utarbeidet nye regler for oppfølging
og erstatningspraksis i forbindelse med denne type tjeneste. Komiteen ønsker allikevel å styrke
tildelingen til spesialoppfølging for de som trenger det
mest som følge av lidelser pådratt under utenlandsoppdrag,
og vil derfor foreslå å øke bevilgningen
til den nasjonale militær-medisinske poliklinikken med
1 million kroner, og øker derfor kap. 1725 post 1 med dette
beløp, kap. 1795 post 60 reduseres tilsvarende.
Kap. 1731-4731 Hæren
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 3 918 825 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 3 923 633 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2004 | 69 402 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 40 792 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Hærens aktivitet videreføres
på 2004-nivå, og at budsjettreduksjonen fra 2004
knytter seg til gevinstrealisering gjennom avhending av
eiendom, årsverksreduksjon og Hærens andel av
gevinster som følger av rasjonaliseringen av Forsvarsbygg
og Forsvarets logistikkorganisasjon.
Flertallet er tilfreds med at
produksjonen til internasjonale operasjoner og aktiviteten ved Hærens jegerkommando
vil bli prioritert, og at hele strukturen, med unntak av Brig 6,
Grensevakten og H. M. Kongens Garde, skal være deployerbare
internasjonalt.
Komiteen slutter seg
til at drift og vedlikehold av materiell som er del av vedtatte
struktur prioriteres, og at øvrig materiell i størst
mulig grad utfases innen utgangen av året.
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, imøteser
implementeringen av ny befalsordning, i henhold til Innst. S. nr.
234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), slik at en sikrer
at Hæren besitter rett kompetanse og en hensiktsmessig
alders- og gradsstruktur.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Hæren de senere år har fått redusert
sine budsjettrammer betydelig samtidig som det er et behov for økt
aktivitet i forbindelse med den omlegging som nå finner
sted. Dette medlem er av den oppfatning at oppgaven
med å produsere til Forsvarets styrkestruktur og det operative
engasjementet tilsier at Hæren bør gis økt
handlefrihet gjennom økte ressurser. Dette medlem mener
på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1731 bør økes
med 68 mill. kroner.
Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 2 694 032 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 2 855 369 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2004 | 45 991 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 16 215 000 |
Komiteen viser til at Sjøforsvaret
i likhet med Forsvaret som helhet, er i ferd med å gjennomføre
omfattende struktur- og effektiviseringstiltak. I dette arbeidet er
operativ aktivitet, som er knyttet til seilingsdøgn og opprettholdelse
av seilingsmønster, skjermet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, forutsetter derfor - i tråd med proposisjonens
egen tekst - at marinens fartøyer derfor ikke blir beordret
til kai. Det er med inneværende års erfaring i
minne at flertallet ber om at det skal husholderes
med de driftsmidler Sjøforsvaret får tildelt.
Mange hensyn skal tas når Sjøforsvaret skal driftes.
Blant annet skal vernepliktig personell tilbys meningsfull tjeneste.
Komiteen understreker
betydningen av at forsvarsgrenene holder seg innen sine budsjettrammer,
og vil videre påpeke at operativ aktivitet må prioriteres.
Komiteen viser til at en effektiv
omstilling av FLO er avgjørende for å frigjøre
ressurser til Forsvarets operative aktivitet.
Komiteen støtter ellers
opp om at Sjøforsvaret skal produsere til Forsvarets styrkestruktur
og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig,
både nasjonalt og internasjonalt.
Komiteen støtter også i år
at aktiviteten ved Marinejegerkommandoen vil øke iht. økte
ambisjoner for Forsvarets spesialstyrker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser det som ønskelig
at Marinejegerkommandoens skyte- og øvingsfelt i Ramsund
blir utrustet på en slik måte at feltet dekker marinejegerkommandoens
behov og fremstår som et attraktivt øvingsfelt
for spesialstyrker i allierte land. Flertallet ber
derfor om at etableringen av et anlegg for krig i tettbebyggelse
("Close Quarter Battle") gjennomføres.
Et annet flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil derfor styrke kap. 1710 post 47 med 10 mill. kroner og dekker dette
med en tilsvarende reduksjon på kap. 1795 post 60.
Komiteen har tidligere
vist til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003) og Innst. S. nr. 314
(2000-2001), jf. Dokument nr. 8:52 (2000-2001) Om bevaring av festninger
og andre militærhistoriske bygninger, hvor en enstemmig
komité understreker behovet for å organisere forvaltningen
av festninger og andre bygg av kulturhistorisk verdi som ikke lenger
har noen forsvarsmessig betydning.
Komiteen vil også peke
på det ansvar Forsvaret har for å ta vare på de
seilende museumsfartøyene fra orlogsflåten. De
omtalte fartøyene er kultur- og forsvarsminner av stor
betydning for det maritime Norge. Komiteen ønsker
i den forbindelse å uttrykke anerkjennelse for den store
dugnadsinnsats som frivillige fartøylag og enkeltpersoner
gjør ved å forestå drift og seilas av
fartøyene.
Komiteen er klar over at Sjøforsvaret
i framtiden vil ha færre fartøy, men understreker
at Marinen tross dette skal tilstrebe så høy operativ
evne som mulig. Komiteen viser til at selv om det
blir færre fartøy, vil fartøyenes operative
evne økes ved blant annet at helikopter blir stasjonert
om bord på de nye fregattene. Omstillingen av Sjøforsvaret
krever effektivisering og rasjonalisering.
Komiteens mål er et
sjøforsvar som kan løse et bredere spekter av
oppgaver - ofte sammen med allierte styrker - raskt og effektivt.
Komiteen viser for øvrig
til den politiske utvikling som preger Norges tilstøtende
havområder, med økt fokus på fiskeriforvaltning,
oljetransport, og øvrige politiske og miljømessige
spørsmål. Komiteen vil sterkt understreke
behovet for en sterk kystovervåkning, der samarbeidet mellom
Forsvaret og sivile myndigheter er viktig og nødvendig.
Kap. 1733-4733 Luftforsvaret
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 3 565 523 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 3 635 846 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2004 | 107 995 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 56 161 000 |
Komiteen har merket seg at Luftforsvaret
har gjennomført, og er i gang med, omfattende struktur-
og effektiviseringstiltak. Komiteen stiller seg positiv
til at fokus i omstillingen ligger på produksjon av operativ evne
og operative aktiviteter.
Komiteen er enig i at Luftforsvarets
hovedoppgave er å produsere til Forsvarets styrkestruktur,
gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og å bidra
til å løse oppdrag i fred, krise og krig både
nasjonalt og internasjonalt. Komiteen er opptatt
av at Luftforsvaret skal utføre suverenitetshevdelse i
norsk luftterritorium, og støtte de andre forsvarsgrenene,
Heimevernet og totalforsvaret for øvrig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av Innst.
S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst.
S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), og at målet
med omleggingen av Luftforsvaret er å etablere et moderne forsvar
med betydelig forbedret operativ evne, som skal være i
stand til å løse et bredere spekter av oppgaver,
også sammen med allierte styrker, raskere og mer effektivt
enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at dersom omstillingen innen
Luftforsvaret skal fokusere på operativ evne og en rasjonell
struktur synes det både uheldig og unødvendig å bidra
til at store investeringer på Gardermoen skal legges brakk
ved en mulig flytting av 335 skvadronen til Rygge.
Komiteen viser til
proposisjonens omtale av 337-skvadronen og flertallsmerknader om
dette i Innst. S. nr. 234 (2003 – 2004), jf. St.prp. nr.
42 (2003 – 2004), og har merket seg at Regjeringen vil
komme tilbake til saken før innfasingen av nye helikoptre.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener
det er avgjørende at 337-skvadronen, inkludert ledelse,
fortsatt skal ha base i Bardufoss, det vil si at blant annet drift
og trening skal foregå med utgangspunkt i Bardufoss. Dette
flertallet viser for øvrig til merknad og vedtak
i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004),
og har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til saken før
innfasingen av nye helikoptre.
Kap. 1734-4734 Heimevernet
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 1 106 051 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 1 108 454 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2004 | 2 650 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 2 703 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Heimevernet er tildelt en særdeles
sentral rolle i forsvaret av Norge. Oppgavene er mange og varierte.
Etter hvert som Hærens aktiviteter er blitt kraftsamlet
i indre Troms og rundt Østerdalen Garnison, så har
Heimevernet tatt over ansvaret for den regionale og lokale suverenitetshevdelsen.
I tillegg har Heimevernets bistand til sivile myndigheter i forbindelse
med krisehåndtering og den generelle samfunnssikkerheten
blitt mer relevant. Flertallet viser i denne sammenheng
til Innst. S. nr. 49 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004),
om sivil-militært samarbeid. Flertallet har
merket seg at Regjeringen legger opp til å implementere
kvalitetsreformen i henhold til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf.
St.prp. nr. 42 (2003-2004), som skal styrke Heimevernets evne til å skjøtte
sine oppgaver. Kvalitetsreformen vil styrke forsvarsevnen hjemme,
og skjerpe vår evne til suverenitetshevdelse og krisehåndtering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
disse medlemmer gikk imot omleggingen av Heimevernet fordi en slik
omlegging innebærer en betydelig sentralisering av Heimevernet.
Dette svekker Heimevernets rolle som det landsdekkende element i
Forsvaret. Disse medlemmer har vanskelig for å se
at omleggingen vil gi Heimevernet mulighet til å ta det
nødvendige ansvaret for regional og lokal suverenitetshevdelse
slik flertallet legger vekt på.
Komiteen har videre
merket seg at den grunnleggende befalsutdanningen opprettholdes
på Værnes og Porsangermoen i 2005, men tilpasses endringene
i grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår
at Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt 17 etableres på Porsangermoen. Disse
medlemmer har merket seg at begge lokaliseringsalternativer
forutsettes å kunne gjennomføres i eksisterende
lokaler, uten vesentlige økonomiske forskjeller mellom
alternativene, men at lokalisering til Porsangermoen vil bli mer
kostnadseffektivt totalt sett. Dette fordi felleskostnadene da kan fordeles
på flere brukere, og fordi overkapasiteten på infrastrukturen
reduseres.
Disse medlemmer har videre merket
seg at hovedbegrunnelsen for Regjeringens anbefaling er positive
operative effekter som følger av å utnytte synergieffekter
av at Forsvarets aktivitet i Vest-Finnmark blir samlet på ett
sted, slik at både vernepliktsutdanningen i HV, befalskolen
i HV og distriktsstaben i HV kan få synlig effekt av et
tungt og helhetlig HV-miljø. Og videre synergieffekt mot
jegerutdanningen ved Garnisonen i Porsanger (GP), og aktivitet fra
alle forsvarsgrener som vil skje i og tilknyttet Halkavarre øvingsfelt.
Disse medlemmer har også merket
seg at det også kan tas ut økonomiske synergieffekter
og gevinster ved at distriktsstaben og utdanningsfunksjonen samlokaliseres,
og gjennom samarbeid med Hærens utdanningsavdeling på Porsangmoen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonens omtale av Heimevernet. Flertallet viser
til de føringer og den omstilling som Heimevernet ble underlagt
i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St. prp. nr. 42 (2003-2004).
Dette flertallet har merket seg
Regjeringens forslag til lokalisering av Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt
17. Regjeringen foreslår at dette Heimevernsdistriktet
lokaliseres til Porsangermoen. Flertallet har merket
seg argumentasjonen som nyttes.
Flertallet viser til Innst. S.
nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), der det ble
vist til at Finnmark dekker et svært stort landområde,
og at det befolkningsmessige sentrum er Alta. Derfor vurderte et flertall
i komiteen at det skulle etableres ett heimevernsdistrikt i Vest-Finnmark
og ett i Øst-Finnmark. Flertallet mener
at en lokalisering av HV 17 til Alta også ivaretar de vestre
deler av fylket.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
i 2005 kan etablere Vest-Finnmark Heimvernsdistrikt 17 med distriktsstab
i Alta."
Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 671 057 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 691 845 000 |
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002), der
komiteen vektla økt satsing på etterretning som
en viktig del av arbeidet for å bekjempe internasjonal
terrorisme. Komiteen mener E-tjenesten har et stort
ansvar ved betjening av militære brukere og ved sin støtte
til internasjonale oppdrag der Norge er engasjert. Dette bidrar
til økt sikkerhet for norske soldater i internasjonale
operasjoner, og komiteen understreker nok en gang viktigheten
av at Norge har en selvstendig innsamling av informasjon knyttet
til internasjonale operasjoner.
Komiteen understreker i denne
sammenheng at høy faglig kompetanse er en forutsetning
for at informasjon blir analysert på forsvarlig måte. Komiteen vektlegger
også en videreutvikling av den tekniske standarden knyttet
til tjenesten. Komiteen ser også behovet
for en intern forskyvning av ressurser i retning av prioriterte
oppgaver knyttet til fremtidens forsvar, for det er etter komiteens oppfatning
også viktig med en tilpasning av denne tjenestens fokusområder.
Kap. 1740-4740 Forsvarets
logistikkorganisasjon
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 1 508 754 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 1 602 581 000 |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2004 | 21 570 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 117 082 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at de omstillingsvedtakene som Stortinget har satt for inneværende
og kommende langtidsperiode er helt avgjørende for at Forsvaret
i kommende år skal ha tilstrekkelig med midler til operativ
drift, styrkeproduksjon og investeringer. Flertallet er
enig i at Forsvarets operative behov i enda større grad
skal være avgjørende for hvilke tjenester og produkter
FLO skal være ansvarlig for, og at aktiviteter som kan
drives av andre identifiseres og vurderes. I dette ligger det også etter flertallets mening
at kompetanse som er nødvendig for å understøtte
Forsvarets operative behov og kjernevirksomhet må ivaretas
eller bygges opp, deriblant minimumsbemanning av personell og tjenester som
kan rykke ut til operative oppdrag.
Flertallet har merket seg at
posten for driftsinntekter er økt med 95,1 mill. kroner,
og at dette i hovedsak skyldes en teknisk flytting av inntekter
fra de forsvarsgrenvise kapitler.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet merker seg at departementet nok en gang
tar sikte på å omorganisere virksomheten i FLO. Disse
medlemmer konstaterer at Forsvarets medarbeidere i FLO siden årsskiftet 2003-2004
kontinuerlig har arbeidet med å etablere FLO fase III (Innst.
S. nr. 93 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 12 (2003-2004)) for så å oppleve
at planene endres betydelig før det har gått ett år.
Dette skjer uten at Stortinget har endret målene for dimensjonering
og lokalisering av virksomheten i inneværende periode.
Det er disse medlemmers oppfatning at risikoen knyttet til
omstillingen i FLO er økt som følge av den forsering som
departementet nå legger opp til. Disse medlemmer mener
at organisasjonen som er vedtatt må videreføres
som et minimum ut gjeldende periode og at videre effektivisering
må skje på bakgrunn av de erfaringene man gjør
seg. Utnevnte ledere og medarbeidere i dagens organisasjon må,
i samarbeid med de ansattes organisasjoner, gis anledning til å oppfylle
de gjeldende vedtak og mål som ble vedtatt høsten
2003.
Komiteen mener at
Hovemoen lager på Lillehammer skal videreføres
som lager, tilpasset Forsvarets behov og med de nødvendige
lagerfunksjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i forbindelse
med behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004) sluttet seg til å omgjøre
FLO/TV til AS. Disse medlemmer mener at å få inn
private firmaer på eiersiden i disse selskapene vil kunne
være positivt for Forsvaret, selskapene og for de ansatte. Disse
medlemmer ber om at Stortinget blir holdt orientert om fremdriften i
arbeidet med å omgjøre FLO/TV til AS.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 234 (2003-2004),
der Divisjon for Tungt Vedlikehold (TV) i FLO ble foreslått
omgjort til statlig aksjeselskap.
Disse medlemmer er gjort kjent
med at det i FLO er tatt initiativ til å splitte divisjonen
opp i mindre enkeltselskap, slik at hvert verksted blir en egen
juridisk enhet. Disse medlemmer vil også vise
til at proposisjonen går langt i å foreslå at
disse gjøres om til private aksjeselskap. Disse
medlemmer vil gå imot en oppsplitting av Divisjon
for Tungt Vedlikehold i mindre selskap. Disse medlemmer mener
videre at dersom divisjonen gjøres om til aksjeselskap,
må dette være 100 pst. statlig.
Disse medlemmer mener at en slik
oppsplitting og privatisering bryter med forliket mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene i forbindelse med Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Dersom stortingsflertallet går
inn for flere private aksjeselskaper, vil disse medlemmer gå inn
for at Tungt Vedlikehold blir gjort om til et forvaltningsorgan med
særskilte fullmakter og ikke et aksjeselskap.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til den omstilling og rasjonalisering av
FLO som Stortinget gav sin tilslutning til ved behandlingen av Innst.
S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), og ber om
at denne gjennomføres. Dette vil medføre omfattende
endringer og rasjonaliseringer i alle deler av FLO, også i
FLO TVs verkstedsorganisasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, frykter
at en oppsplitting, privatisering og fragmentering kan føre
til store private monopoler, bl.a. når det gjelder vedlikehold
av Forsvarets fly, og finner det svært uheldig. Flertallet vil
understreke behovet for å opprettholde den kompetansen
som fines i verkstedene knyttet til FLO/TV og vil gå inn
for at Forsvarets verksteder i Bjerkvik, Ramsund, Håkonsvern,
Horten, Trandum og Kjeller opprettholdes. Flertallet vil
vise til at verkstedet på Kjeller i Innst. S. nr. 234 (2003-2004),
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), ble vedtatt flyttet til Gardermoen.
Flertallet viser til budsjettproposisjonens
innhold om Forsvarets aktiviteter i Rena Leir i Åmot kommune. Flertallet viser
til Innst. S. nr. 342 (2000-2001) jf. St. prp. nr. 45 (2000-2001),
og Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St. meld. nr. 42 (2003-2004)
og de føringer som der gis for utviklingen av Østerdalen
Garnison, samt Innst. 232 (2001-2002) jf. St. prp. nr. 55 (2001-2002)
om bakgrunnen for vedtaket om Regionfelt Østlandet.
Flertallet viser til at Rena
leir som en konsekvens av innstramminger har måttet gjøre
om et påbegynt verksted til en lagerbygning. Flertallet er
kjent med at byggets fasiliteter er av en annen utforming enn det lagerbygninger
vanligvis er. Flertallet vil gå inn for at
verkstedet på Rena - knyttet til Driftsdivisjonen i FLO
- opprettholdes og videreføres etter planen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg
og nyanlegg post 47 endres ved at 40 mill. kroner overføres
for ferdigstillelse av verksted i Rena Leir, samtidig som overføringen
til Regionfelt Østlandet reduseres med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget har godkjent
en kostnadsramme for verkstedsbygg på Rena, og at kostnadsrammen
må overholdes. Dersom det oppstår ytterligere
behov for utbygging av verkstedkapasitet på Rena må dette
vurderes og prioriteres opp mot øvrige bygg. Rena og Østerdalen
Garnison vil, etter disse medlemmers oppfatning,
være svært sentral for Hæren også i
fremtiden, og vil derfor understreke betydningen av at det på Rena
finnes nødvendig verkstedkapasitet til å dekke
Hærens behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil øke kapitlet med 40 mill.
kroner til dette formålet og vil redusere bevilgningen
på kap. 1710 post 47 til Regionfelt Østlandet
(R6) tilsvarende. Disse medlemmer vil vise til at
den konsesjon som er gitt av SFT for R6 nå ligger til behandling
i Miljøverndepartementet og at den videre utbyggingen kan
bli noe forsinket.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til merknader under kapittel 4.6 i innstillingen om privatisering
og bortsetting og vil be om at en konsekvensanalyse av privatiseringen
av basen på Håkonsvern blir lagt fram for Stortinget
før endelig beslutning fattes.
Komiteen viser til
behovet for å sikre god informasjon og relasjoner til amerikanske
myndigheter i forbindelse med de framskutte lagrene i Trøndelag. Komiteen anser
det som vesentlig at disse kan fortsette som en selvstendig enhet
i FLO blant annet for å gjøre den løpende
kontakten med amerikanske myndigheter mest mulig samlet og rasjonell. Komiteen vil
i den sammenheng understreke behovet for å følge
opp det statsråden viser til i brev datert 22 november
2004 hvor det heter:
"Etter det departementet er kjent med legger arbeidsgruppe
omstilling FLO (AGOFLO) i den videre prosessen til grunn at MEB-elementet
i FLO skal beholdes som en samlet selvstendig organisatorisk enhet
i FLO, uten justering av årsverksrammene."
Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser
av materiell
og nybygg og nyanlegg
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 8 515 284 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 8 674 139 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2004 | 216 638 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 204 340 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener at forsvarsindustrien er en viktig teknologisk drivkraft både
for Forsvaret og for det sivile samfunn. Forsvarsindustrien skaper
høyteknologiske arbeidsplasser i deler av landet som ellers
er svakt utviklet næringsmessig.
Flertallet vil vise til at norsk
forsvarsindustri utgjør en viktig del av landets totale
beredskap og at Forsvaret også er avhengig av utstyr som
er produsert for norske forhold. Derfor er det viktig at forsvarsindustrien
og andre norske teknologiske bedrifter – og miljøer – deltar
i kompetansehevende oppdrag som fører til innovasjon, etableringer
og arbeidsplasser.
Flertallet ser at teknologiutviklingen
heftet til militær virksomhet stadig knyttes tettere sammen
med teknologi til et sivilt marked. Teknologisk utvikling og forskning
innen forsvarsrelatert industri får store positive ringvirkninger
for utvikling av virksomheter også på sivil sektor.
Ved store materiellinnkjøp til det norske forsvaret fra
utenlandske eller flernasjonale konsern er det avgjørende
at norsk industri gis utviklingskontrakter i en tidlig fase av produktutviklingen.
Flertallet vil understreke at
ved kontraktsinngåelse om større materiellinvesteringer
må myndighetene sørge for forhandlinger
som sikrer 100 pst. gjenkjøp.
Flertallet viser til Innst. S.
nr. 234 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), der en samlet
komité påla Forsvarsdepartementet å ta
initiativ overfor forsvarsindustrien og berørte departementer
for å vurdere tiltak som kan legge til rette for en positiv
utvikling av norsk forsvarsindustri. Flertallet er
kjent med at oppdraget er gitt Forsvarets militære organisasjon
med utgangspunkt i Forsvarets behov. Flertallet mener det
er behov for en raskere og bredere behandling for å optimalisere
nasjonale virkninger gjennom tidlig industrielt engasjement.
Komiteen mener det
er nødvendig å ta i bruk Innovasjon
Norge og offentlige utviklingskontrakter i et samspill mellom Forsvaret
og norsk forsvarsindustri.
Komiteen vil vise til at Regjeringen
må ha en tilretteleggerrolle i forhold til norsk forsvarsindustri, og
at det opprettes et forum der både Forsvarsdepartementet,
Nærings- og handelsdepartementet og organisasjonene deltar.
Komiteen viser til at Forsvardepartementet
foreslår endring av omfang og kostnadsramme i prosjektet som
har til hensikt å tilføre Hærens artilleri tilstrekkelig
rekkevidde, ildkraft og overlevelsesevne. Komiteen har
merket seg at deler av prosjektet gjenstår, blant annet
anskaffelse av ammunisjon med selvødeleggelsesmekanisme
fordi dette kravet så langt ikke har latt seg oppfylle. Komiteen slutter
seg til at prosjektets omfang reduseres, med en kostnadsramme på 1
1514 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at innføringen av Taktisk Datalink-16 (TDL-16) i det norske
forsvaret er et viktig bidrag for å oppfylle de forpliktende
tiltakene NATO-toppmøtet i Praha vedtok. Flertallet har merket
seg at anskaffelsesprosjektet av TDL-16 videreføres med
en kostnadsramme på 957 mill. kroner, og er tilfreds med
at Forsvarsdepartementet har startet arbeidet med gjenkjøpsavtaler.
Dette betyr at det norske forsvaret er helt i fremste rekke blant
NATO-allierte i sin omstillingsprosess. Flertallet vil spesielt
påpeke mulighetene for alliert trening i Norge som følger
av etablering av et fast TDL-16-nettverk i tilknytning til Ørland
hovedflystasjon.
Komiteen har merket
seg at det i prosjektet for anskaffelse av pansrede spesialkjøretøy,
som skal gi mobilitet og beskyttelse til pansrede avdelinger i strid, er
anskaffet ni bropanservogner, tre bergingspanservogner, og at det
i løpet av 2004 og 2005 planlegges levert de resterende
av totalt 17 bergingspanservogner. Komiteen har også merket
seg at arbeidet med gjennombrytingspanservogner foreløpig
ikke blir startet opp.
Komiteen har merket seg at det
av hensyn til nasjonal struktur og logistikk anskaffes to bataljonenheter, hver
med 26 stridsvogner, av typen Leopard 2 fra Nederland.
Komiteen har videre merket seg
at utviklingsfasen i prosjektet som omfatter utvikling av nye sjømålmissiler
vil pågå frem til og med 2005, og at prosjektet
har en kostnadsramme på 1 884 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at integrasjon og anskaffelse av TDL-16 er en integrert del av prosjektet for
anskaffelse av nye fregatter, i henhold til Innst. S. nr. 225 (2002-2003),
jf. St.prp. nr. 50 (2002-2003), og har merket seg at prosjektets
kostnadsramme er 16 480 mill. kroner. Flertallet har
videre merket seg at ingen norske verft har villet ta på seg
sammenstillingen av fartøy nr. fire og fem, i henhold til
opprinnelig gjenkjøpsavtale, og er tilfreds med at det
er funnet en alternativ løsning som vil tilføre
norske verft kompetansehevning og bedret fremtidig konkurransedyktighet.
Missiltorpedobåtene er et av Sjøforsvarets
sterkeste element i operasjoner langs kysten. De har stor fart, rask
reaksjonsevne og kraftig slagkraft. Ved innføringen av
Skjold-klassen vil Sjøforsvaret får en ny dimensjon.
Med sin svært korte reaksjonstid kan Skjold-klassen være
raskt til stede for å redde liv og verdier langs hele kysten,
nord og syd. Flertallet har merket seg at prosjektets
kostnadsramme er 4 872 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at prosjektet som omfatter anskaffelse av seks helikoptre for
Sjøforsvarets fregatter og åtte helikoptre til
Kystvakten, og som inkluderer vedlikehold, trening og logistikk,
har en kostnadsramme på 5 522 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at samordning av Program Golf med øvrige omstillingstiltak
i Forsvaret er avgjørende for å nå Stortingets
mål om gevinstrealisering i inneværende og kommende planperiode. Flertallet har
merket seg orienteringen om fremdrifts- og kostnadsutviklingen ved
gjennomføringen av prosjektene i Program Golf, og at Regjeringen
med det har fulgt opp Stortingets ønske om en slik orientering
i henhold til Innst. S. nr. 126 (2003-2004). Flertallet har
videre merket seg at leveranseprosjekt 2 (LP-2), der hovedmålet
er å innføre felles løsning for styring
og kontroll av materiell- og logistikkfunksjoner, vil bli lagt frem
for Stortinget så snart de nødvendige beslutningsdokumenter
er utarbeidet og ekstern kvalitetssikring er gjennomført.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til proposisjonens omtale av Program Golf i kapittel 5.6, og til
tidligere orienteringer om Leveranseprosjekt 1 (LP1) i Program Golf,
ref. St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 55 (2001-2002), samt
statsrådens svar til forsvarskomiteens spørsmål
nummer 2 og 3 i forbindelse med budsjettet for 2005.
Disse medlemmer er klar over
at prosjekter av denne størrelsesorden er komplekse å styre. Disse medlemmer mener
at intensjonen bak Program Golf er riktig, og at det er viktig å ikke
miste det endelige målet av syne. Men selv om disse
medlemmer er positive til programmets endelige mål,
vises det også til statsrådens svar på spørsmål
nummer 1 til forsvarskomiteen. I svaret skriver statsråden
at Forsvarets totale utgifter til eksterne konsulenter i 2003 var
på 448,7 mill. kroner. Disse medlemmer mener denne
summen er i overkant av hva som kunne forventes, og håper
at den positive reduksjonen fra 2003 også vil fortsette
i 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til de vurderinger som sier
at før Leveranseprogram 2 i Program Golf blir fremmet for
Stortinget, er det viktig å gjøre et grundig arbeid
for å få et beslutningsgrunnlag som er best mulig.
Et best mulig beslutningsgrunnlag kan bidra til å redusere
eventuelle ekstraordinære kostnader som en følge
av for dårlig forarbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen konkluderer
med at resultatmål for Program GOLF, Leveranseprosjekt
1 (LP-1), "med hensyn til tid, kostnad og ytelse anses som oppnådd
på en god måte". Disse medlemmer legger
vekt på at prosjektets hovedmål er å sette
Forsvaret i stand til å tilfredsstille krav til statlige
etaters regnskapsføring, økonomi- og virksomhetsstyring
og derav levere godkjent regnskap for virksomheten. Disse
medlemmer understreker at det fortsatt gjenstår å levere
et godkjent regnskap for 2004. Disse medlemmer merker
seg at departementet bekrefter problemer knyttet til regnskapsførsel
og økonomistyring i Forsvarets virksomhet også i
2004.
Disse medlemmer vil peke på at
de omfattende feilposteringene i regnskapene, feil i lønnskjøringer
og manglende kontroll og rutiner blant annet i betaling til eksterne
leverandører er svært alvorlig. Disse feilene kan,
til tross for forsøk på korrigering, synes å være
av et slikt omfang at det av den grunn treffes beslutninger på sviktende
grunnlag blant annet når det gjelder gjennomføring
av operativ virksomhet. Departementets konklusjon vedr. LP-1s kostnader,
ytelse og kvalitet er derfor etter disse medlemmers oppfatning
en risikofull forskuttering når det gjelder måloppnåelsen godkjent
regnskap. Konkrete planer knyttet til videreføring av Program
GOLF, med budsjetter for korrigering av grensesnitt mellom LP-1
og gjeldende systemer, samt videre anskaffelser, implementering
og overføring av kommende leveranseprosjekter til drift,
er etter disse medlemmers oppfatning helt avgjørende
i videre politisk behandling av Program GOLF.
Disse medlemmer mener det er
viktig at det så snart som mulig legges frem et budsjett
for program Golf, både budsjett for hele programmet og
budsjett for de enkelte fasene i programmet.
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 54 (2002-2003), der
det understrekes at de løsninger en finner på problemene
med radarsystemet på flere av Kystvaktens skip må tilfredsstille
krav til flysikkerhet. Komiteen har merket seg at
anbefalingen fra ekspertgruppen tilsier at det som endelig løsning
er nødvendig med en ny luftradar. Komiteen slutter
seg til at det settes av 252 mill. kroner til et høyt prioritert
prosjekt for å fremskaffe en permanent løsning
for kystvaktfartøyene.
Komiteen har merket seg at kammerlåsprosjektet utsettes
til slutten av perioden på grunn av fare for feilinvesteringer
som følge av den pågående omstruktureringen
av Heimevernet.
Komiteen har merket seg at det
i forbindelse med etableringen av Joint Warfare Center (JWC) på Jåttå er satt
en kostnadsramme på 162 mill. kroner for å dekke den
nasjonale andelen av prosjektet.
Komiteen viser til at av fremtidige
investeringsprosjekter utgjør anskaffelse av taktisk flytransportkapasitet
for nasjonale behov, sammen med anskaffelse av nye kampfly, den
største kostnadsmessige utfordringen. Komiteen har
i den forbindelse merket seg at det foreligger to hovedalternativer
for å dekke nasjonale transportflybehov. Begge alternativene
innebærer en minimumsoppdatering av taktiske transportfly
av typen C-130 for å gjøre disse operative frem
til omkring 2012.
Komiteen velger å legge
vekt på at Forsvaret alt er bundet til store fremtidige
utbetalinger, og at ytterligere oppbinding av investeringsmidler
i neste langtidsperiode vil medføre en betydelig innsnevring
av den finansielle og aktivitetsmessige handlefriheten. Etter komiteens mening
er det hensiktsmessig å beholde handlefrihet til i fremtiden å kunne
vurdere andre løsninger, i den hensikt å gi Forsvaret
en mest mulig kostnadseffektiv løsning. Det vises i denne
sammenheng eksempelvis til mulighetene for å inngå i
pool-ordninger eller kjøp av andre stater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å vise
til det behov Forsvaret har for å anskaffe nye transportfly. Disse
medlemmer vil i så måte vise til tidligere
forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe denne kapasitet. Disse medlemmer vil
også i denne forbindelse vise til de industrielle aspekter
ved anskaffelse av nye transportfly. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at Regjeringen ivaretar norsk industris
interesse i forbindelse med en slik kommende anskaffelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, legger til
grunn at både deltakelsen i utviklingen av Joint Strike
Fighter (JSF) og samarbeidet med Eurofighter, samt dialogen med JAS
Gripen og Rafale, tilfører Forsvaret kunnskap og informasjon
som er nødvendig for en fremtidig avgjørelse om
utskifting av kampflyflåten. Flertallet har
merket seg at det har vært en kostnadsøkning i JSF-programmet,
men at de norske utgiftene for deltakelsen ligger fast.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har merket seg at frigivelse
av nødvendig teknisk informasjon er helt nødvendig
dersom man skal kunne konkurrere seg til leveranser på flyet,
og at norsk forsvarsindustri er spesielt sårbar ved slik
mangel på informasjon. I den forbindelse vil dette
flertallet understreke at det er avgjørende at
Forsvarsdepartementet jobber aktivt for at norske teknologiske løsninger
skal kunne få innpass i JSF-prosjektet og andre kampflyalternativer.
På bakgrunn av situasjonen knyttet
til manglende norsk industrideltagelse finner dette flertallet på ny å måtte
understreke at det er avgjørende at Norge og norsk industri
i forbindelse med et eventuelt kampflykjøp får
en rettferdig tilbakeføring av vår investering, og
at det i så henseende er på høy tid å komme
fra muligheter til konkrete resultater.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Norges bidrag til programmet gir norsk industri rettigheter
til å konkurrere om kontrakter med industri fra andre deltagende
nasjoner på samme vilkår. Dette flertallet viser
i den forbindelse til at norsk industri til nå har hatt
utilfredsstillende suksess som leverandører til utviklingen
av JSF. Dette flertallet er imidlertid kjent med,
og finner det positivt, at Volvo Aero har fått oppdrag
om utvikling av komponenter til begge leverandørene av
flyets motorer, og at Kongsberg Defence & Aerospace har
inngått en Memorandum-of understanding (MoU) med Northrop
Grumman for mulig fremtidig produksjon av komposittdeler til flyet.
Begge disse mulighetene har betydelig potensial, både mht.
videreutvikling av teknologi og rent økonomisk. Dette
flertallet har videre merket seg at flere andre mindre norske
bedrifter har inngått intensjonsavtaler med enten Locheed
Martin (LM) eller underleverandører til flyet.
Dette flertallet har merket seg
at partnerlandene i JSF-programmet vil utarbeide en MoU som regulerer hvordan
eventuell anskaffelse av JSF skal gjennomføres, men at
denne ikke endrer tidspunkt for, eller prosessen knyttet til, norsk
valg av fremtidig kampfly.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil ikke motsette seg at Norge deltar
i fremforhandlingen av en slik MoU, men ber om at Stortinget blir
holdt orientert om fremdriften i dette arbeidet, og innholdet i
MoU’en, før en eventuell signering.
Komiteens medlemmer Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietviser til at Stortinget
ikke skal ta noen avgjørelse om kjøp av kampfly
før i 2008. Med den utvikling spørsmålet
om kjøp av kampfly har hatt og de manglende muligheter norsk
industri så langt har opplevd i forhold til JSF, anser disse
medlemmer det som uhyre viktig at vår handlefrihet
til å foreta ulike valg i 2008 er reell.
Disse medlemmer viser til at
Forsvaret nå ønsker å inngå en
MoU som skal regulere hvordan anskaffelse av JSF skal gjennomføres. Disse
medlemmer er svært overrasket over at man ønsker å inngå en
slik avtale på et tidspunkt hvor man knapt har sett noen
resultater i form av norsk industriell deltakelse i JSF-programmet
og hvor det sterkere enn på lenge er slått fast
at man ønsker reell valgfrihet i forhold til beslutningen
i 2008. Disse medlemmer vil understreke at gjennom
forhandlinger om og eventuelt inngåelse av en slik MoU,
risikerer man at avgjørelsen om valg av kampfly i realiteten
tas i 2006. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn sterkt advare mot at det gis anledning til å innlede
forhandlinger om en såkalt produksjons-MoU mellom JSF og
det norske forsvaret. Disse medlemmer er av den oppfatning
at en slik særbehandling av en part, både reelt
og formelt, kan svekke norske politiske myndigheters frihet i valg
av hvilke kampfly som bør kjøpes inn til det norske
forsvaret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Norge først i 2008 skal ta beslutning om hvorvidt
Forsvaret skal gå til anskaffelse av nye jagerfly og ta
stilling til hvilket fly som eventuelt skal kjøpes. Disse
medlemmer vil vise til at det for øyeblikket er
4 alternativer: Eurofighter fra EADS, Joint Strike Fighter (JSF)
fra Lockheed Martin, svenske JAS Gripen og franske Rafale. Disse
medlemmer vil understreke at det må være
en reell konkurranse mellom de aktuelle leverandørene og
at det ikke må tas skritt på det nåværende
tidspunkt som forskutterer avgjørelsen i 2008.
Disse medlemmer mener Forsvarets
behov, de sikkerhetspolitiske betingelsene og den økonomiske situasjonen
vil avgjøre om Norge kjøper kampfly alene eller
i sammenheng med andre små europeiske land. Disse
medlemmer vil vise til at samtrening, felles opplæring
og felles vedlikehold vil forsterkes i kommende periode. Disse
medlemmer vil videre vise til NATOs Prague Capabilities
Committments (PCC) om samarbeid og arbeidsfordeling om større
materiellinnkjøp.
Disse medlemmer vil sterkt understreke
at norsk industri må få konkrete oppdrag i forbindelse med
utvikling og produksjon av nye kampfly. Det er helt nødvendig
at industrien sikres kontrakter i utviklingsavtalen med
JSF og i industriavtalen med Eurofighter. Disse medlemmer vil
vise til at ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter over Nærings-
og handelsdepartementets budsjett dekker deler av norsk industris
deltakelse i avtalen med Eurofighter. Disse medlemmer ønsker
at IFU- og OFU-ordningene i større grad må brukes
til å sikre norske utviklingskontrakter i avtalene
både med JSF og Eurofighter. Norsk industri vil trenge økonomisk
støtte til kvalifiseringsprogram og garantier for utstyrs-
og programinvesteringer. Disse medlemmer vil påpeke
at dette er viktig for at norsk industri skal ha like konkurransevilkår
med andre lands næringsliv.
Disse medlemmer vil fastholde
krav om gjenkjøp ved eventuell anskaffelse av kampfly.
I mellomtiden ber disse medlemmer Regjeringen forsterke
arbeidet med å sikre norsk industri kontrakter i utviklingsprogrammene,
og vurdere om kontrakten med Eurofighter eventuelt skal trappes
opp.
Disse medlemmer vil be Regjeringen
i god tid før 2008 legge fram en analyse over hva slags
flyflåte Luftforsvaret totalt sett har behov for for å sikre
suverenitetshevdelse, overvåking og deltagelse i internasjonale
operasjoner.
Disse medlemmer viser til den
MoU (Memorandum of understanding) som omhandler en separat produksjonsavtale,
og som omtales i budsjettproposisjonen under kap. 1760, i avsnittet
om JSF. Den MoU det refereres til, skal ifølge budsjettproposisjonen
forberede en "framtidig felles anskaffelsesfase for programmet,"
samt at partnernasjonene i prosjektet har "slått fast at
en eventuell framtidig felles anskaffelse av JSF forutsetter en
separat produksjonsavtale mellom partnerne". Disse medlemmer registrerer
på denne bakgrunn at det ikke er en avtale som direkte involverer
flyprodusenten Lockheed Martin.
Disse medlemmer har registrert
at ulike kampflyleverandører er i ulike produksjonsfaser.
Noen mulige framtidige kampflyalternativer er alt produsert, mens
andre alternativer ennå ikke er i produksjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil understreke at det ikke må inngås
eller forberedes avtaler som på noen måte kan
virke bindende, eller gi føringer for, et eventuelt framtidig
kampflykjøp. Disse medlemmer ønsker derfor
at den MoUen som det refereres til i forhold til JSF, ikke skal
undertegnes dersom den på noen som helst måte
markerer en forskjellsbehandling i forhold til andre mulige leverandører
av kampfly. Skal den undertegnes, mener disse medlemmer at
avtaler med et tilsvarende innhold også skal inngås
med de andre aktuelle kampflyleverandørene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet ønsker å vise til de
industrielle aspekter ved anskaffelse av nye kampfly. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at norsk industri
får konkrete oppdrag i forbindelse med utviklingen og produksjonen
av nye kampfly. I forbindelse med utviklingsprosjektene av JSF og
Eurofighter, har det etter disse medlemmers oppfatning
vært store sprik mellom hvorvidt de ulike aktørene
har gitt oppdrag tilbake til norsk industri. Disse medlemmer har
oppfattet det slik at Eurofighter- prosjektet har levert oppdrag
til norsk industri for et høyere beløp enn hva
departementet la opp til. Videre har det kommet signaler om nye
konkrete kontraktstilbud til norsk industri. Disse medlemmer vil
her vise til de allerede inngåtte og realiserte utviklingskontrakter
mellom Eurofighter og norsk industri, tallene er oppgitt i millioner
euro: Thales 6,7, KDA 6,4, Triad 2,4 og Ericsson 6,0.
Slik disse medlemmer ser det,
er dette en situasjon som er svært ulik det som er realisert
av oppdrag til norsk industri fra JSF. Disse medlemmer mener det
er viktig å likestille de to prosjektene, hvilket vil gi en
mer rettferdig konkurransesituasjon mellom tilbyderene og ikke minst
flere oppdrag til norsk industri.
Disse medlemmer ønsker å kanalisere
utviklingsmidlene til JSF på en slik måte
at midlene styres inn mot utviklingsprogrammer som kan føre
til at norske bedrifter i langt større grad trekkes med
i prosjektene. Dette kan etter disse medlemmers mening ivaretas
ved at det prioriteres prosjekter hvor norske teknologiske eksisterende
løsninger tilpasses JSF, eller at det i samarbeid med JSF
videreutvikles produkter for JSF. Disse medlemmer er
svært opptatt av at det allerede nå klart presiseres
at det ved en anskaffelse av nye kampfly, vil det bli krevet normalt
gjenkjøp fra tilbyder. Dette er etter disse medlemmers oppfatning
av avgjørende betydning for norsk forsvarsindustris fremtid
og kompetanseutvikling.
Disse medlemmer ser dagens økonomiske
situasjon i Forsvaret som kritisk. Spesielt med tanke på store
materiellanskaffelser er situasjonen vanskelig. For å lette
dette presset ønsker disse medlemmer å fordele
innkjøpet av nye kampfly til 2 blokker. Dette selvsagt
uavhengig av valg av type kampfly.
Disse medlemmer ser både økonomiske
og teknologiske fordeler ved å foreta en anskaffelse på denne
måten. Teknologisk vil Forsvaret på denne måten
kunne vurdere nye typer kampfly, eller andre typer luftromsstridsmidler,
som blir utviklet frem mot anskaffelse av blokk 2 av kampfly, for
eksempel i 2025.
Disse medlemmer ser klare fordeler
av å anskaffe et mindre antall kampfly så snart
som mulig, slik at overlapping mellom den eksisterende og kommende
flytypen kan gå så smertefritt som mulig. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
mulighetene for delt innkjøp av nye kampfly, og at Regjeringen
utreder konsekvensene ved split-buy-forhold til de nå aktuelle leverandører
av nye kampfly."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at den inngåtte utviklingsavtalen
med Joint Strike Fighter-prosjektet ikke har gitt særlig
uttelling for norsk industri i form av kontrakter. Dette
medlem vil bemerke at JSF-prosjektet er basert på et
best value-konsept der norsk industri må konkurrere seg
fram til kontrakter og ikke et alminnelig gjenkjøp. Dette
medlem vil presisere at sannsynligheten for at norsk industri
skal få store oppdrag i å levere komponenter til
dette prosjektet er liten. Dette medlem har videre
merket seg at Regjeringen, for Norge som partnernasjon i utviklingsprosjektet, ønsker å forhandle
seg fram til en MoU (Memorandum of understanding) som skal regulere
hvordan en eventuell anskaffelse av JSF skal gjøres, herunder
deltakernasjonenes rettigheter og plikter, samt drift og vedlikehold. Dette
medlem vil bemerke at en slik MoU vil redusere handlingsrommet
for valg av drifts- og vedlikeholdskonsepter betydelig, og vil fraråde inngåelsen
av en slik MoU lang tid før beslutningen om valg av kampfly
skal fattes. Dette medlem vil peke på at
Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp.
nr. 42 (2003-2004), foreslo at alle utviklingskontrakter knyttet
til utviklingen av nye jagerfly, bør termineres, og at
det isteden må gjennomføres en bredere vurdering
av mulige fremtidige alternativer for kontroll over eget luftrom,
som andre kampflyalternativer, anskaffelse av færre kampfly
enn vedtatt, ubemannede fly eller andre typer luftovervåkning
og luftvern.
Dette medlem vil også henvise
til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Budsjett-innst.
S. I (2004-2005), rammeområde 8, samt SVs alternative budsjett,
der SV på kap. 1760 mellom annet foreslår å avslutte
byggingen av nye fregatter og missiltorpedobåter (MTB),
samt å avslutte utviklingsavtalen med Joint Strike Fighter-prosjektet.
Kap. 1790-4790 Kystvakten
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 693 574 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 728 499 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2004 | 352 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 359 000 |
Komiteen viser til
det omfattende ansvar Norge som kystnasjon har i den økonomiske
sonen, i fiskerisonen ved Jan Mayen og på kontinentalsokkelen særlig
i forhold til ressurs- og miljøforvaltning. Kystvakten
utfører omfattende kontroll- og oppsynsoppgaver og er statens
primære myndighetsutøver utenfor territorialfarvannet
i fredstid.
Komiteen vil vise til at en enstemmig
komité i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) uttalte følgende:
"Komiteen vil vise til at tilstedeværelse
i norske havområder både av Kystvakten og Sjøforsvaret
er av stor betydning for Norges troverdighet som sjønasjon. Det
kan påpekes at 90 pst. av Norges havområde ligger nord
for Brønnøysund og at i dette området
befinner det seg naturressurser som fisk og olje/gass.
Her er også problematikken rundt den norsk/russiske
gråsone, Smutthullet, Smutthavet, samt sokkelen rundt Svalbard.
Et sterkt sjøforsvar med flest mulig fartøyer
i kontinuerlig drift vil være viktig for norsk suverenitetshevdelse
- og kanskje avgjørende for en god og endelig avtale med
Russland om delelinjen."
Komiteen har merket seg at Kommisjonen
for tiltak mot utkast av fisk la frem sin rapport med anbefalinger 28.
april 2004. Rapporten påpeker at Kystvakten har avslørt
svært mange lovbrudd og at Kystvakten er helt avgjørende
for å kunne drive en effektiv kontroll av fiskeriressursene
i våre havområder. Kommisjonen skriver i sin rapport
blant annet følgende i sine anbefalinger:
"Kystvakten har som nevnt en ubenyttet kapasitet
på 335 patruljedøgn på de helikopterbærende
fartøyene. For å styrke overvåking av
fiskeriaktiviteten med tanke på utkast bør Kystvakten
tilføres nødvendige midler slik at man kan utnytte
disse fartøyene maksimalt."
Komiteen viser til at Kystvaktens
budsjett er økt betydelig de siste årene, og har
merket seg at økningen knytter seg til innleie av fartøy
med slepekapasitet i Nord-Norge i 2005.
Komiteen viser til at Kystvaktens
primæroppgaver er suverenitetshevdelse knyttet til territorialfarvannet,
og myndighetsutøvelse knyttet til suverene rettigheter
i havområdene og en ansvarlig forvaltning av ressursene
i disse områdene. I tillegg har Kystvakten med sin tilstedeværelse
en viktig oppgave i forhold til å redde og sikre verdier. Komiteen er
enig i at tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs
skal være en prioritert oppgave også i 2005, og
har merket seg at aktiviteten planlegges videreført på 2004-nivå.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, mener det er behov for en økning
av havgående fartøyers patruljedøgn fremover. Flertallet mener
det må være et mål at et kystvaktskip
skal kunne nå frem til havarerte skip eller andre mål
innen 5 timer. Dette kan Kystvakten per i dag ikke oppnå på grunn
av knappe budsjetter. Det trengs flere seilingsdøgn for å kunne
nå dette målet. Flertallet mener
videre det er nødvendig med kontinuerlig tilstedeværelse
av et fartøy i fiskerisonen ved Svalbard. Flertallet er
av den oppfatning at Kystvakten trenger en økt bevilgning
for å utnytte strukturen optimalt.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at seilingsdøgn alene ikke er noe godt mål
for hvordan Kystvakten lykkes i ivaretakelsen av sine oppgaver. Det
avgjørende er at Kystvakten seiler tilstrekkelig. For å drifte
Kystvakten på en måte som ivaretar helheten i
oppgaveløsningen må det eksempelvis også tas hensyn
til personellhåndtering og slitasje på materiell. Tilstedeværelse
og kontrollvirksomhet vil videre måtte foregå i
en kombinasjon av seiling, flyovervåking, satellittovervåking
mv. Etter dette flertallets mening må det
være en sunn balanse mellom ulike virkemiddel og hensyn
i Kystvaktens oppgaveløsning.
Dette flertallet vil prioritere
en ytterligere satsning på Kystvakten og fremmer derfor
forslag om å øke bevilgningen til kap. 1790 post
1 med 10 mill. kroner, og dekker dette med et tilsvarende kutt på kap. 1795
post 60.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
også henvise til Sosialistisk Venstrepartis merknader og
forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), rammeområde
8, samt SVs alternative budsjett, der SV foreslo å øke
bevilgningen til kystvakta med 100 mill. kroner for 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke
at Kystvaktens utnyttelse av fartøy i 2004 var lav med
få seilingsdøgn. Dette medlem vil
peke på at antallet seilingsdøgn i perioden 2000
til 2003 har gått ned med 925 døgn. Dette
medlem mener målet må være å øke
utnyttelsen av hvert enkelt fartøy fremfor å redusere
ytterligere. Dette vil også medføre at kostnaden
per døgn reduseres. Det er verdt å merke seg at
Kystvaktens kapasitet er redusert de siste 5 årene ved at
antall fartøy er redusert fra 28 til 21. Sjef Kystvakten har
uttalt at strukturmålet fra et faglig synspunkt bør være
23 fartøyer.
Dette medlem vil peke på at
Regjeringens budsjettforslag som innebærer en økning
på 2 pst. ville medføre at Kystvaktens aktivitet
trolig måtte reduseres i 2005. Økte lønnsutgifter, økte
kostnader til drivstoff og merkostnaden som har oppstått
fordi Kystvakten har erstattet eldre fartøyer med større
og dyrere fartøy tilsier dette. Dette medlem mener
Kystvakten burde ha vært tilført 50 mill. kroner
ekstra for å kunne utnytte kapasiteten både kvantitativt
og kvalitativt.
Kap. 1791-4791 Redningshelikoptertjenesten
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 23 862 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 33 803 000 |
| |
Inntekter:* | |
Saldert budsjett 2004 | |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| |
*De tidligere inntektene på kapitlet
tilfaller Justis- og politidepartementet etter overføring
av budsjettansvaret til dette departement.
Komiteen viser til
at Justisdepartementet 1. januar 2004 overtok budsjettansvaret for
den offentlige redningshelikoptertjenesten. Komiteen viser
videre til den fastlagte fordelingsnøkkelen mellom Justis-
og Forsvarsdepartementet når det gjelder kostnadene knyttet
til redningshelikoptertjenesten, og at Forsvaret støtter
redningstjenesten i Norge med Luftforsvarets skvadron 330 på permanent
basis. Komiteen viser ellers til Innst. S. nr. 156
(2001-2002), jf. St.meld. nr. 44 (2000-2001) om oppstart av tilstedevakt
i Redningstjenesten, og at det er avsatt 14,5 mill. kroner til oppstart
av døgnkontinuerlig tilstedevakt ved basen på Sola
for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) fra Justisdepartementet. Komiteen merker
seg at arbeidet med å opprette døgnkontinuerlig
tilstedevakt med lege ved alle redningshelikopterbasene på fastlandet
er kommet i gang. Komiteen har videre merket seg
at det er redegjort for nye helikopteranskaffelser, og at Regjeringen
er innklaget til ESA i anledning den foreliggende opsjonen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
også henvise til Sosialistisk Venstrepartis merknader og
forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), rammeområde
8, samt SVs alternative budsjett, der SV foreslo å øke
bevilgningen til redningshelikoptertjenesten med 20 mill. kroner
for 2005.
Kap. 1792-4792 Norske styrker
i utlandet
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 700 000 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 800 000 000 |
Komiteen har merket
seg at posten reelt er økt med 73,8 mill. kroner sammenlignet
med saldert budsjett for 2004. Økningen er grunngitt med
den økte satsingen på flernasjonale operasjoner,
som igjen må ses i lys av de føringer som er gitt
i Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Komiteen legger til grunn at
på tross av betydelig usikkerhet knyttet til budsjettering
av internasjonale operasjoner må stram budsjettering og
ressursbruk, samt kritiske vurderinger knyttet til hvilke oppdrag man
deltar i, benyttes for å unngå overforbruk på budsjettkapitlet.
Komiteen understreker at Norges
deltakelse i internasjonale operasjoner må være
folkerettslig forankret, og baseres både på legalitet
og legitimitet. Det vises i denne sammenheng til Innst. S. nr. 234 (2003-2004)
jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser det som
avgjørende at NATO lykkes i sitt oppdrag med å stabilisere
situasjonen i Afghanistan. Dette oppdraget er NATOs første utenfor
Europa, og er NATOs hovedprioritet. Norge bidrar til dette, og denne
innsatsen må opprettholdes.
Komiteen viser for øvrig
til at politiske vurderinger knyttet til Afghanistan-innsatsen har
vært undergitt en bred politisk vurdering av Stortinget
i perioden etter terrorangrepet 11. september 2001, inkludert flere stortingsdebatter. Komiteen støtter
det arbeidet som ISAF gjør med å stabilisere områdene
rundt Kabul, og i PRT-ene (Provincial Reconstruction Team) og noterer seg
at Afghanistan får prioritet.
Komiteen registrerer at den generelle
utviklingen i det tidligere Jugoslavia er positiv. Dette er en gledelig utvikling,
men komiteen mener samtidig at opptøyene
i Kosovo i mars 2004 var et tilbakeslag. Slike tilbakeslag kan det
komme flere av, og det er viktig at operasjonenes innhold og styrker
er dimensjonert for at slike tilbakeslag kan komme.
Komiteen har videre notert seg
at EU oppretter en egen operasjon i Bosnia-Hercegovina fra årssikftet 2004/2005
etter at NATO har avsluttet sin operasjon, og at det for Norges
vedkommende vil være av stor betydning hvordan praktiseringen
av "Berlin +" blir gjennomført.Komiteen deler
den oppfatning at det er viktig for Norge å være
tilstede på Balkan, mellom annet for å ivareta
oppfølgingen av Dayton-avtalen og for å bidra
til en styrket europeisk krisehåndteringskapasitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
drøftingen Stortinget har hatt av spørsmålet
om Norge skal bidra til opplæring av irakiske sikkerhetsstyrker. Å foreta
deler av denne opplæringen ved Joint Warfare Centre (JWC) blir
støttet av flertallet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, vil imidlertid understreke at det ikke er
tatt noen beslutninger i Stortinget om at norske offiserer skal
bistå sikkerhetsstyrkene inne i Irak. Dette flertallet vil
for øvrig vise til at Regjeringens vedtak om å beholde
norske stabsoffiserer i Irak ikke har noe bredt flertall bak seg
i Stortinget.
Dette flertallet ønsker
også at det klargjøres hvilket bidrag Regjeringen ønsker å bidra
med i 2005.
Komiteen viser til
operasjon Active Endeavour og den deltakelse norske bidrag har hatt.
I budsjettet for inneværende år, støttet
komiteen en omprioritering i Afghanistan fra operasjon Enduring
Freedom til ISAF, slik at styrker skulle prioriteres til ISAF på bekostningen
av Enduring Freedom.
Komiteen viser til at Norge deltar
med stabsoffiserer og militære observatører til
FN. Komiteen viser til at da Stortinget diskuterte
Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd, ble det vektlagt
at fredsarbeid i Afrika skulle være ett av tre prioriterte
innsatsområder. Komiteen vil fremdeles understreke
at støtten til FN-oppdrag i Afrika er i tråd med
oppfordringen fra FN om at rike land må bære en
større del av byrden ved FNs fredsbevarende operasjoner. Komiteen støtter derfor
at Norge har FN-observatører i UNMEE, FNs militære
misjon i Etiopia/Eritrea. Komiteen stiller seg
også positiv til en eventuell forespørsel fra
FN om bidrag med styrker til Sudan. Komiteen viser
til at St.prp. nr. 1 (2004-2005) sier at militære bidrag
til FN-operasjoner skal videreføres på samme nivå som
i 2004. Komiteen er av den oppfatning at norske militære
bidrag til FN-operasjoner i 2005 gjerne kan strekke seg ut over
de ambisjoner som gjaldt for 2004, og viser i den forbindelse til
Innst. S. nr. 234 (2003-2004) jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), der
det understrekes at innenfor de kapasitetsbegrensninger Norge har,
så bør deltakelse i FN-operasjoner øke. Komiteen mener
at norsk militært engasjement i utlandet må være
gjenstand for en bred og åpen debatt, og være
en inkludert del av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er opptatt av at kostnadene knyttet til
internasjonale operasjoner må synliggjøres langt
bedre enn i dag. Disse medlemmer mener derfor at
forsvarsministeren i de årlige budsjetter bør
redegjøre for de totale kostnadene knyttet til deltagelse
i internasjonale operasjoner i foregående år – inkludert
bruk av materiell og lønnsutgifter og andre utgifter som
ikke går over kap. 1792.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
også henvise til Sosialistisk Venstrepartis merknader og
forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), rammeområde
8, samt SVs alternative budsjett, der SV foreslo å redusere
bevilgningen til internasjonale operasjoner med 50 mill. kroner,
i hovedsak i forbindelse med operasjonen i Irak.
Kap. 1795-4795 Kulturelle
og allmennyttige formål
Utgifter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 187 540 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 231 290 000 |
| |
Inntekter: | |
Saldert budsjett 2004 | 731 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 746 000 |
Komiteen merker seg
at driftsutgiftene til kulturelle og allmennyttige formål
er økt på grunn av reparasjon og gjenreisning
av frihetsmonumentet i Narvik. Komiteen viser til
at dette monumentet ble ødelagt i 2003, og at dette medfører
kostnader til reparasjon og gjenreisning. Komiteen viser
videre til at utgifter til Forsvarets musikk dekkes over denne posten,
og at Forsvarets musikk primært skal dekke behovet for
militær musikk i Forsvaret. Komiteen viser
til Forsvarsmuseets rolle som kultur- og historieformidler, og stiller
seg positiv til at det i den forbindelse planlegges å opprette
et styre for Forsvarsmuseet for å profesjonalisere driften
av dette.
Komiteen viser til at det i samarbeid
med Kommunal- og regionaldepartementet er utarbeidet et støtteopplegg
for kommuner som er hardest rammet av omleggingen i Forsvaret, og
at støtten til dette arbeidet videreføres på samme
nivå som i 2004. Disse midlene overføres til fylkeskommunene
som behandler søknader fra kommuner om omleggingsbistand. Komiteen viser
til Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur og de årlige
sommerarrangementene på Akershus festning. Komiteen merker
seg at Nordland Røde Kors krigsminnemuseum i Narvik foreslås støttet
med 0,3 mill kroner for deres arbeid med å formidle historien
om krig og okkupasjon i byen fra 1940-45. Komiteen har
for øvrig merket seg at Forsvarsbyggs utgifter til drift
og vedlikehold av festningsverkene dekkes under kapitlet kulturelle
og allmennyttige formål.
Komiteenviser
til at Ørland Hovedflystasjon er en viktig base, ikke bare
for Luftforsvaret, men for hele det norske forsvaret. Komiteener kjent med at Luftforsvaret er en viktig
arbeidsgiver på Fosen-halvøya, og at kommunene
der i stor grad blir påvirket av Forsvarets aktiviteter.
Komiteenviser
til at den flyaktivitet som genereres på Ørland
Hovedflystasjon har et betydelig utenlandsk innslag, grunnet de
gode øvingsforhold området kan oppvise. Komiteenser utenlandsk aktivitet i området
som ønskelig, og vil gjerne gi sin støtte til
at relasjonene mellom flystasjonens virksomhet og det sivile samfunn
på utsiden av leiren utvikles videre på en positiv
måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, er kjent med planene om å etablere
et kulturhus i Brekstad kommune. Dette initiativet støttes
av flertallet, som tror et slikt kulturhus kan bidra
til at ansatte og gjester på flystasjonen, samt sivilbefolkningen
i området, får flere fritidstilbud i nærområdet. Flertallet håper
videre at et bedret kulturtilbud kan bidra til stabilt gode relasjoner
mellom sivile og militære, samt kunne bidra til flere alternative
arbeidsplasser i området.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er opptatt av at det gjennom ulike
former for samarbeid utvikles gode relasjoner mellom Forsvarets
virksomhet og det sivile samfunn. Disse medlemmer er
kjent med at kommunen ønsker å etablere et kulturhus
på Brekstad. Disse medlemmer ber om at Forsvarets
behov (innenfor velferdstilbud mv.) vurderes og om det kan være
i Forsvarets interesse å inngå et nærmere
samarbeid med kommunen om dette prosjektet.
Komiteenetterlyser den bebudede stortingsmeldingen
om nasjonale festningsverk fra Moderniseringsdepartementet. Komiteenviser til at Regjeringen har igangsatt
arbeid med en helhetlig gjennomgang og vurdering av statens samlede
bygge- og eiendomsforvaltning.
Komiteenviser
til at ivaretakelsen av statens kulturhistoriske eiendommer, herunder
nasjonale festningsverk og spørsmål om eventuell
egen organisering av kulturhistoriske eiendommer, vil bli vurdert
i denne gjennomgangen.
Komiteenfinner
det naturlig at stortingsmeldingen om hvordan det offentlige skal
ta ansvar for nasjonale festningsverk som ikke lenger er i militær tjeneste,
skal fremmes og behandles innenfor rammene av det nåværende
storting. Komiteenvil
vise til Innst. S. nr. 314 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:52 (2000-2001),
og merknader i flere innstillinger fra forsvarskomiteen i ettertid,
senest i Innst S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).
Kap. 4799 Militære
bøter
Inntekter: | Kroner |
Saldert budsjett 2004 | 1 000 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (2004-2005)
| 1 000 000 |
Komiteenviser
til proposisjonen og har ingen andre merknader.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
i 2005 kan etablere Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt 17 med distriktsstab
på Porsangermoen.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 2
Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg post
47 endres ved at 40 mill. kroner overføres for ferdigstillelse
av verksted i Rena Leir, samtidig som overføringen til
Regionfelt Østlandet reduseres med 40 mill. kroner.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene
for delt innkjøp av nye kampfly, og at Regjeringen utreder konsekvensene
ved split-buy-forhold til de nå aktuelle leverandører
av nye kampfly.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 4
Kap. 1719 post 1 Driftsutgifter, sluttvederlag økes med
kr 16 000 000 fra kr 79 000 000 til kr 95 000 000
Kap. 1720 post 1 Driftsutgifter reduseres med
kr 16 000 000 fra kr 1 278 558 000 til kr 1 262 558 000
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 5
Utbyggingen av Regionfelt Østlandet
termineres. Stortinget ber Regjeringen om å utrede alternative
løsninger innenfor eksisterende felt, herunder samarbeid
med Sverige, og fremme saken for Stortinget på egnet måte.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Rammeområde 8
(Forsvar)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
42 |
|
Forsvarets ombudsmannsnemnd |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
451 |
|
Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
489 540 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
2 094 000 |
|
|
|
22 |
Flyttekostnader, kan overføres |
|
20 027 000 |
|
|
|
70 |
Overføringer til private |
|
4 863 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1700 |
|
Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4700) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
280 473 000 |
|
|
|
73 |
Forskning og utvikling, kan overføres |
|
7 638 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1710 |
|
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat |
|
-489 000 000 |
|
|
|
47 |
Nybygg og nyanlegg, kan overføres |
|
1 359 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1719 |
|
Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
400 743 000 |
|
|
|
43 |
Til disposisjon for Forsvarsdepartementet |
|
20 000 000 |
|
|
|
51 |
Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt |
|
151 749 000 |
|
|
|
71 |
Overføringer til andre, kan overføres |
|
52 703 000 |
|
|
|
78 |
Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres |
|
160 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1720 |
|
Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
1 278 558 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1723 |
|
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 4723) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
95 970 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1725 |
|
Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben (jf. kap. 4725) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
2 666 652 000 |
|
|
|
50 |
Overføring Statens Pensjonskasse, kan overføres |
|
130 871 000 |
|
|
|
70 |
Renter låneordning, kan overføres |
|
9 127 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1731 |
|
Hæren (jf. kap. 4731) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
3 923 633 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1732 |
|
Sjøforsvaret (jf. kap. 4732) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
2 855 369 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1733 |
|
Luftforsvaret (jf. kap. 4733) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
3 635 846 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1734 |
|
Heimevernet (jf. kap. 4734) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
1 108 454 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1735 |
|
Etterretningstjenesten |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
691 845 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1740 |
|
Forsvarets logistikkorganisasjon (jf. kap. 4740) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
1 602 581 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45 |
|
819 410 000 |
|
|
|
44 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overføres |
|
104 728 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
7 435 000 000 |
|
|
|
48 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel, kan overføres |
|
181 828 000 |
|
|
|
75 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 44 |
|
133 173 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1790 |
|
Kystvakten (jf. kap. 4790) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
738 499 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1791 |
|
Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
33 803 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1792 |
|
Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
800 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1795 |
|
Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
154 583 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til kommuner, kan overføres |
|
29 500 000 |
|
|
|
72 |
Overføringer til andre |
|
36 207 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
30 919 467 000 |
|
|
Inntekter: |
|
|
|
|
3451 |
|
Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer |
|
93 672 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
31 797 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4710 |
|
Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1710) |
|
|
|
|
|
47 |
Salg av eiendom |
|
402 605 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4720 |
|
Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
|
32 464 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4723 |
|
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 1723) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
|
303 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4725 |
|
Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben (jf. kap. 1725) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
|
87 701 000 |
|
|
|
70 |
Renter låneordning |
|
2 097 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4731 |
|
Hæren (jf. kap. 1731) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
|
40 792 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4732 |
|
Sjøforsvaret (jf. kap. 1732) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
|
16 215 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4733 |
|
Luftforsvaret (jf. kap. 1733) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
|
56 161 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4734 |
|
Heimevernet (jf. kap. 1734) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
|
2 703 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4740 |
|
Forsvarets logistikkorganisasjon (jf. kap. 1740) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
|
117 082 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) |
|
|
|
|
|
48 |
Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter |
|
204 340 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4790 |
|
Kystvakten (jf. kap. 1790) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
|
359 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4795 |
|
Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 1795) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsinntekter |
|
746 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4799 |
|
Militære bøter |
|
|
|
|
|
80 |
Militære bøter |
|
1 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
1 090 037 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2005 kan:
-
1. overskride bevilgningen under kap. 451 post 1 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3451 postene 3 og 6.
-
2. overskride bevilgningen under kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter, med inntill 75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg. Inntekter inntektsføres under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
III
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2005 kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
IV
Avhending av sivilforsvarsanlegg
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet i 2005 kan:
-
1. avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris. Når det eventuelt er avklart at ingen statlige virksomheter ønsker å overta en eiendom, skal den berørte fylkeskommune og berørte kommuner gis anledning til å kjøpe eiendommen til markedspris dersom den er aktuell for frilufts- og/eller kulturformål, før eiendommen eventuelt legges ut for salg i markedet.
-
2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000 kroner til underpris eller vederlagsfritt når særlige grunner foreligger.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for 2005 kan benytte alle merinntekter til å overskride enhver utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet, med følgende unntak:
-
1. Inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som grunnlag for overskridelse.
-
2. Inntekter ved salg av større materiell kan benyttes med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen under kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2005 kan:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1725 |
|
Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
50 mill. kroner |
1731 |
|
Hæren |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
900 mill. kroner |
1732 |
|
Sjøforsvaret |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
800 mill. kroner |
1733 |
|
Luftforsvaret |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
1 600 mill. kroner |
1760 |
|
Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
125 mill. kroner |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
22 800 mill. kroner |
1790 |
|
Kystvakten |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
46 mill. kroner |
1791 |
|
Redningshelikoptertjenesten |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
90 mill. kroner |
VII
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2005 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover bevilgningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1700 |
|
Forsvarsdepartementet |
|
|
73 |
Forskning og utvikling |
5 mill. kroner |
VIII
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2005 kan trekke salgsomkostninger ved salg av materiell og fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, post 45 Store nyanskaffelser og vedlikehold og kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, post 47 Salg av eiendom.
IX
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2005 kan:
-
1. fastsette Forsvarets organisasjon slik det går frem av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005),
-
2. fastsette lengden på førstegangstjenesten, repetisjonstjenesten og heimevernstjenesten slik det går frem av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005),
-
3. gi øvrige bestemmelser slik det går frem av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005),
-
4. verve personell innenfor rammen av de foreslåtte bevilgninger i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005),
-
5. etablere Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt 17 med distriktsstab i Alta.
X
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2005 kan:
-
1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder større bygg- og eiendomsprosjekter, som presentert under Nye prosjekter i St.prp. nr. 1 (2004-2005), innenfor de kostnadsrammer som er anført i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005),
-
2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005),
-
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringer av lavere kategori, samt byggeprosjekter med en nasjonal andel som ikke overstiger 100 mill. kroner,
-
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost, hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom bygg- og eiendomskategorier, anskaffelser og prosjekter som presentert i St.prp. nr. 1 (2004-2005),
-
5. gjennomføre konsept- og definisjonsfasen av planlagte materiellanskaffelser,
-
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter med en samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen på de respektive poster.
XI
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2005 kan:
-
1. avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris. Når det eventuelt er avklart at ingen statlige virksomheter ønsker å overta en eiendom, skal den berørte fylkeskommune og berørte kommuner gis anledning til å kjøpe eiendommen til markedspris dersom den er aktuell for frilufts- og/eller kulturformål, før eiendommen eventuelt legges ut for salg i markedet.
-
2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000 kroner til underpris eller vederlagsfritt når særlige grunner foreligger.
XII
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2005 kan:
-
1. utbetale erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven til person skadet i strikkhoppulykke den 23. september 2001.
-
2. fastsette en ordning med erstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 26. november 2004
|
Marit Nybakk
leder og ordf. for kap. 42, 1700-4700, 1723-4723, 1735 |
|
|
|
|
Marit Arnstad
ordf. for kap. 1790-4790 |
Kjetil Bjørklund
ordf. for kap. 1791-4791, 1795-4795 |
Per Roar Bredvold
ordf. for kap. 1734-4734 |
|
|
|
Gunnar Halvorsen
ordf. for kap. 1720-4720, 1792-4792 |
Bjørn Hernæs
ordf. for kap. 1719,
1760-4760 |
Åge Konradsen
ordf. for kap. 1731-4731,
1740-4740 |
|
|
|
Rita Tveiten
ordf. for kap. 1732-4732 |
Per Ove Width
ordf. for kap. 1725-4725, 1733-4733 |
Åse Wisløff Nilssen
ordf. for kap. 451-3451, 1710-4710, 4799 |