6.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdsels­departementet

6.1.1 Sammendrag

Kap 1300 post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 99,1 mill. kroner for 2006, en økning på 0,8 mill. kroner målt mot salder budsjett 2005. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås posten 1 bevilget med 101,9 mill. kroner, jf. forslaget om nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført.

Post 70 Internasjonale organisasjoner foreslås bevilget med 18,4 mill. kroner for 2006, en økning på 5,4 mill. kroner målt mot salder budsjett 2005. Økningen skyldes bl.a. at Samferdselsdepartementet har overtatt budsjettansvaret for Norges deltagelse i luftfartsorganisasjonene ECAC og ICAO fra Utenriksdepartementet, deltakelse i Det europeiske jernbanebyrået European Railway Agency (ERA), samt en kontingentøkning for Marco Polo-programmet.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. foreslås bevilget med 18,5 mill. kroner for 2006, en økning med 0,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Trygg Trafikk foreslås tildelt 18,1 mill. kroner, hvilket innebærer en økning på 0,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2005. Tilskuddet til Syklistenes Landsforening foreslås videreført med 0,4 mill. kroner for 2006, samme beløp som for 2005.

Post 72 (Ny) Tilskudd til samferdselsberedskap foreslås bevilget med 2,2 mill. kroner for 2006.

I samband med forslaget om å avvikle kap. 1360 Samferdselsberedskap, har Samferdselsdepartementet opprettet post 72 for budsjettering av midler som skal gå til samferdselsberedskap, men som ikke hører hjemme i budsjettet til underliggende etater.

Post 73 (Ny) Tilskudd til medie- og kommunikasjonssenter

Det foreslås bevilget med 2 mill. kroner i etableringsstøtte til et medie- og kommunikasjonssenter på Vestbanen i Oslo. De totale kostnadene til etablering av prosjektet er anslått til 35 mill. kroner. Prosjektgruppen har søkt staten om 15 mill. kroner i støtte. Etableringsstøtten kan gis over tre år.

6.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at bevilgningen til driftsutgifter post 1 dekker lønn, godtgjørelser til 133 ansatte i departementet, samt husleie og diverse utgifter knyttet til drift. Komiteen anmoder departementet om å søke effektiv og rasjonell drift innenfor bevilgede rammer.

Komiteen er udelt positiv til det arbeid Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforening gjør og støtter bevilgningene til disse.

Komiteen viser til ny post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap for budsjettering av midler til samferdselsberedskap, men som ikke hører hjemme i budsjettet til underliggende etater.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning under kap. 1300.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnlag for omfattende effektivisering innen driften av departementet. Det er også disse medlemmers syn at aktivitetsnivået på en rekke områder kan reduseres. Disse medlemmer viser også til at budsjettene over tid har økt mer enn normal prisstigning.

Disse medlemmer foreslår en reduksjon under post 1 Driftsutgifter, jf. rammen for St. prp. nr1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006), og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Disse medlemmer vil dekke inn kontingenter til Norges deltakelser i internasjonale organisasjoner innen transport og kommunikasjon over utenlandsbudsjettet.

Avinor AS

Komiteen vil bemerke at samferdselsministeren har varslet en gjennomgang av Avinors organisasjon. Komiteen vil understreke at målet for evalueringen må være å ivareta en sikker, punktlig og effektiv luftfart. Komiteen vil understreke at det ikke må være noen tvil rundt det høye sikkerhetsnivået i norsk luftfart. Komiteen vil også understreke at flyplassdrift må sikres langsiktige økonomiske rammebetingelser.

Komiteen har merket seg at Statens havarikommisjon for transport i sin rapport til Samferdselsdepartementet hadde flere merknader knyttet til flysikkerheten. Komiteen forutsetter at disse merknadene blir fulgt opp og at sikkerheten fullt ut blir ivaretatt.

6.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling

6.2.1 Sammendrag

Som eit ledd i den auka satsinga regjeringa Bondevik II har på forsking, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006), har departementet auka innsatsen på samferdselsforsking med om lag 18 mill. kroner eller i underkant av 20 pst. frå saldert budsjett 2005. Auken vil i hovudsak gå til ulike forskingsprogram i regi av Norges forskningsråd. Programma omfattar tele- og transportforsking, som har stor nytte for næringslivet og befolkninga.

6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen peker på at forskningspolitikken speiler samfunnets vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen og forskningsbasert kunnskap preger utviklingen og vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Så vel næringsliv som offentlig sektor har behov for økt kunnskap. Derfor må vi ha ambisiøse mål for norsk forskningsinnsats i årene som kommer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår å øke innsatsen på samferdselsforskning med om lag 18 mill. kroner eller i underkant av 20 pst. fra saldert budsjett 2005. Økningen vil i hovedsak gå til ulike forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd. Programmene omfatter tele- og transportforskning, som har stor nytte for næringslivet og befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til satsingen på samferdselsforskning i regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for 2006 og er tilfreds med at den nye regjeringen i sitt budsjettforslag velger å videreføre dette.

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at post 21 i saldert budsjett 2005 var på 17,6 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås post 21 bevilget med 19,0 mill. kroner, jf. forslaget om nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført, og at posten videre foreslås økt med 3,0 mill. kroner.

Flertallet slutter seg til forslag til bevilgning. Flertallet viser ellers til merknader under pkt 7.1.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den beste politikken for å bevare miljøet, og øke trafikksikkerheten, er en politikk der det satses på vegbygging og reduserte avgifter på biler.

Disse medlemmer vil vise til at satsing på vegbygging i både Vestfold og Akershus dokumenterer en betydelig reduksjon i antall hardt skadde og drepte i trafikken. Vegstrekninger som på grunn av ulykkestallene har vært omtalt som dødsveger, er i dag noen av de sikreste vegene i landet. Dette har skjedd selv om fartsgrensene på disse vegene er økt fra 70 km/t til 100 km/t. Dette viser at den beste måte å øke trafikksikkerheten på er å bygge nye veger. Disse medlemmer mener derfor at økte bevilgninger til veger også er en viktig faktor for et bedre miljø og mer trafikksikre veger.

Disse medlemmer foreslår en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Post 50 Samferdselsforskning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at post 50 Samferdselsforskning foreslås bevilget 118,7 mill. kroner for 2006. Saldert budsjett 2004 var 100,4 mill. kroner. Midlene er tenkt fordelt med 41,1 mill. kroner til transportforsk­ning, 72,1 mill. kroner til teleforskning, samt 5,5 mill. kroner som delfinansiering av egenandel når forsk­ningsinstituttene i Norges forskningsråd deltar i prosjekter i EUs 6. rammeprogram for forskning.

Flertallet slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet satser på økt offentlig innsats gjennom økt økning av Forskningsfondet og gjennom dekning av utenlandsrelaterte forsk­ningsutgifter gjennom eget utenlandsbudsjett. Disse medlemmer peker også på at offentlig forskningsinnsats bør samles enten i ett departement eller styrt av ett departement i samarbeid med Norges forsk­ningsråd.

Disse medlemmer viser også til at økte investeringer i bedre vegstandard vil gi større sikkerhet i vegtrafikken.

Disse medlemmer foreslår en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at post 70 Tilskudd til rasjonell og miljømessig transport mv. foreslås bevilget med 22,3 mill. kroner for 2006, en reduksjon på 0,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Midlene skal gå til forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi.

Flertallet slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertallet imøteser den gjennomgang som Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet er i ferd med å gjennomføre for å nærmere definere lavutslippsbiler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen hvor det heter at Regjeringen vil arbeide aktivt for å utvikle og øke bruken av miljøvennlige kjøretøy, gjennomføre utskifting av riksvegferjer med nye gassferjer, og støtte utvikling av hydrogen som energibærer i transportsektoren. Flertallet vil i den anledning vise til Hynor-prosjektet, et nasjonalt utviklingsprosjekt for å fremme utnyttingen av hydrogen i norsk transportsektor ved å bygge ut en hydrogenveg mellom Oslo og Stavanger.

Flertallet viser også til at det skal igangsettes et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff i tråd med EU-direktiv 2003/30/EF. Flertallet ber Regjeringen prioritere dette arbeidet.

Flertallet viser til Soria Moria-erklæringa der det står at Regjeringen vil innføre virkemidler som gjør det lønnsomt å velge lavutslippsbiler. Virkemidler som kan være aktuelle er tilgang til kollektivfeltet, gratis passering i bomringen og redusert engangsavgift.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til regjeringen Bondevik IIs brede satsing på miljøvennlig transport. Regjeringen Bondevik II har støttet en rekke forsøk med alternative drivstoffer og miljøvennlig teknologi. Disse medlemmer vil understreke at Hynor-prosjektet har utgjort et viktig element i denne sammenheng.

Disse medlemmer vil også vise til at arbeidet med en nasjonal satsing på biodrivstoff allerede er igangsatt av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer vil peke på målet med nullutslipp i transportsektoren som en viktig miljøpolitisk visjon i samferdselssektoren. Disse medlemmer understreker behovet for å utarbeide en strategi for raskest mulig overgang til hydrogen og andre nullut­slippsløsninger i transportsektoren. Det vises til regjeringen Bondevik IIs satsing på forskning på nullutslippsteknologi og hydrogen. Målet bør være avgiftsfritak for kjøretøy med hydrogen som drivstoff, på linje med dagens fritak for el-biler.

Disse medlemmer mener Norge bør ta mål av seg til å være det første land i verden hvor hydrogenkjøretøy blir et reelt alternativ for vanlige bilbrukere. Det vises til Bondevik-regjeringens forsøk med elbilkjøring i kollektivfelt. Disse medlemmer mener at Norge skal utnytte sin posisjon som energinasjon til å bli en storeksportør av hydrogenteknologi til verdensmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en raskere utskifting av bilparken vil føre til at større deler av bilparken vil være utstyrt med motorer som er utviklet med den best mulige m­otorteknologi. For å nå et slikt mål må det særnorske avgiftsnivået på personbiler reduseres drastisk. Disse medlemmer viser til forslag og merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).

Disse medlemmer mener at midler som brukes innen denne posten vil ha liten eller ingen innvirkning på fremtidens drivstoff eller motorteknologi, og viser til at dette arbeidet utføres av private bedrifter i tilknytting til utvikling av ny motorteknologi og drivstofftyper.

Disse medlemmer viser også til at bedre veger gir sikrere og raskere fremkommelighet samt mer rasjonell og miljøvennlig transport.

Disse medlemmer foreslår en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdannings­reiser for funksjonshemmede

Komiteen viser til at post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede foreslås bevilget med 11,2 mill. kroner for 2006, en reduksjon med 4,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. I 2005 inkluderte posten om lag 5 mill. kroner i tilskudd til infrastrukturtiltak for å bedre tilgjengeligheten til kollektive transportmidler, i tillegg til tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede. Sistnevnte midler er overført til BRA-programmet i 2006.

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan hvor en samlet komité gikk inn for at et hovedmål i transportpolitikken skal være et transportsystem som er tilgjengelig for alle.

Komiteen vil i den anledning spesielt vise til Lysaker stasjon, hvor universell utforming ikke er ivaretatt til tross for at Stortinget har som målsetting å ta utgangspunkt i universell utforming i sine prosjekter.

Komiteen ser det som en selvfølge at offentlig transport skal være tilgjengelig for alle uavhengig av funksjonsdyktighet. Komiteen er glad for at Regjeringen følger opp dette prinsippet som har vært gjenstand for full politisk enighet i mange år.

6.3 Kap. 1310 Flytransport

6.3.1 Sammendrag

Til post 70 kjøp av innenlandske flyruter som ikke er lønnsomme er det budsjettert med 480,6 mill. kroner, en økning på 36,6 mill. kroner eller 8,2 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2005.

Forslaget er basert på dagens anbudskontrakter som for store deler av rutenettet løper ut 31. mars 2006. Nye anbudskontrakter for dette rutenettet vil gjelde for perioden 1. april 2006-31. mars 2009.

Det knytter seg usikkerhet til hvordan endrede rammebetingelser for luftfarten slår ut på tilskuddet for 2006, jf. grunnlaget for økt bevilgning i Revidert budsjett for 2005.

6.3.2 Komiteens merknader

Komiteen vil peke på behovet for et godt utviklet kortbanenett for at folk skal kunne bo og leve i hele landet. Mange lokalsamfunn er helt avhengig av at kortbanerutene fungerer godt og trygt både for syketransport og ambulansetjenester, men også for næringslivet og bosetting i distriktene.

Komiteen har merket seg økningen på 36,6 mill. kroner eller 8,2 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2005 til kjøp av innenlandske flyruter som ikke er lønnsomme.

Komiteen vil ha en samferdselspolitikk for hele landet. Dette inkluderer også flytrafikk. Både kortbanenettet og stamrutenettet er en viktig del av infrastrukturen i landet. Det skal sikres et flyplassnett som gir et tidsmessig tilbud i alle deler av landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen av ordningen med at overskuddsflyplasser betaler for at de ulønnsomme flyplassene skal videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er nødvendig med en ny samlet plan for utviklingen av luftfarten i Norge som oppfølgning av Norsk luftfartsplan 1998-2007, jf. St.meld. nr. 38 (1996-1997), og viser til eget forslag om dette.

Disse medlemmer peker på at fortsatt bruk av anbudskontrakter for rutenettet må sikre effektiv konkurranse mellom selskapene.

6.4 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

6.4.1 Sammendrag

Til post 70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser foreslås det ikke bevilgning for 2006. Dette innebærer at trafikkinntektene og kommersielle inntekter i sin helhet skal dekke underskuddet på de regionale lufthavnene. Avinors økonomiske utvikling er for tiden positiv. Dette henger både sammen med virkningene av pågående omstillingsarbeid og trafikkvekst.

Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser foreslås bevilget med 16,6 mill. kroner for 2006, en økning på 3,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2004. Økningen henger bl.a. sammen med behov for oppgradering av utstyr, økte lønns- og opplæringskostnader og en mer reell fordeling av Avinors kostnader knyttet til tjenesten.

I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005) bes det om at Stortinget blir orientert om innføring av satellittbasert innflygingssystem på de regionale flyplassene. Avinors styre har vedtatt, under forutsetning av at de tekniske løsningene blir godkjent av Luftfartstilsynet, at det kan legges til grunn en utbyggingstakt for bakkestasjonene innenfor en ramme på 50 mill. kroner pr. år. Avinor opplyser at en utbygging på alle regionale lufthavner vil kunne ferdigstilles i 2008 innenfor en samlet kostnadsramme på om lag 150 mill. kroner.

6.4.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at det ikke foreslås bevilgning til Avinors regionale flyplasser for 2006 (post 70).

Komiteen har videre merket seg at post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser økes med 3,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2005.

Komiteen viser til komiteens merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) der sentrale mål for luftfartspolitikken er trukket opp. Komiteen vil understreke at viktige målsettinger er bl.a. å opprettholde sysselsetting og bosetting i distriktene ved å sikre befolkningen og næringslivet i distriktene rask og effektiv tilgang til regionale sentra, med videre forbindelser til andre landsdeler. Sikkerheten skal ha høyeste prioritet i alle deler av luftfarten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen der det heter at man vil opprettholde dagens flyplasstruktur, såfremt det ikke er uttrykt ønske lokalt om å legge ned en flyplass. Dette må i tilfelle skje etter en grundig prosess hvor alle berørte blir hørt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er innforstått med at post 71 dekker et AFIS-tilskudd til ikke-statlige flyplasser med rutetrafikk. Disse flyplassene representerer også en viktig del av den totale flyovervåknings- og informasjonstjenesten overfor luftfarten, derfor er dette driftstilskuddet berettiget. Disse medlemmer vil i tillegg be om at Regjeringen også vurderer å delta med investeringstilskudd til tårn/byggingsmessige innretninger, som må til for å ivareta en forsvarlig utøvelse av virksomheten. Disse medlemmer ber om at Regjeringen kartlegger behovet for dette, og kommer tilbake til Stortinget med saken på en egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at en vurdering av Avinor også bør omfatte vurderinger av endringer i eierskap og organisering for de regionale flyplassene slik at næringsliv, brukerorganisasjoner og regionale myndigheter sterkere kan delta i utvikling og drift.

6.5 Kap. 1313 og 4313 Luftfartstilsynet

6.5.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås et utgiftsbudsjett på 169,1 mill. kroner, jf. forslaget om nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført. Utgiftsbudsjettet for Luftfartstilsynet totalt går betydelig ned fra saldert budsjett 2005 på grunn av lavere flytteutgifter i samband med flyttingen av Luftfartstilsynet til Bodø.

Luftfartstilsynets inntektsbudsjett (kap. 4313 post 1 Gebyrinntekter) er foreslått til 93,5 mill. kroner, en økning med 3,2 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2005.

Luftfartstilsynet har i lengre tid arbeidet med nye sikkerhetskrav som kan medføre et betydelig investeringsbehov på flere flyplasser. Samferdselsdepartementet vil vurdere lufthavnstrukturen når konsekvensene av sikkerhetskravene foreligger.

6.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteen viser til at flytransport er en meget sikker transportform. Komiteen understreker at Luftfartstilsynets hovedoppgave er å kontrollere sikkerheten i norsk luftfart. Komiteen vil peke på at Luftfartstilsynet hele tiden skal fungere tilfredsstillende, slik at tilsynet sammen med flyselskapene og Avinor AS fortsatt kan sørge for flysikkerhet på internasjonalt toppnivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Luftfartstilsynets hovedoppgave er å styrke flysikkerheten i norsk luftfart. Flertallet viser videre til de store omstillinger som har funnet sted, og som fortsatt finner sted, innenfor norsk og internasjonal luftfart både for operatører og for myndigheter. Flertallet understreker at denne omstillingsprosessen gjør det nødvendig med sterk fokus på flysikkerhet.

Flertallet understreker at flysikkerhet omfatter både styring av flytrafikk og sikkerhetstiltak ved lufthavnene. Flertallet minner også om at når Stortinget på ulike måter tidligere har behandlet saker som er knyttet til omstilling innenfor norsk luftfart, så har samtlige partier tydelig presisert at høy flysikkerhet har førsteprioritet også under arbeid med omstilling. Flertallet understreker at et velfungerende og aktivt tilsyn er en nødvendig forutsetning for å opprettholde et høyt nivå på flysikkerhet i norsk luftfart, og at Stortingets presiseringer om flysikkerheten forutsettes å ligge til grunn for dette arbeidet.

Flertallet viser til at Luftfartstilsynet i løpet av året 2006 skal ha gjennomført full flytting til Bodø. Også gjennom Luftfartstilsynets egen omstilling gjennom flytting forutsetter flertallet at tilsynsarbeidet gjennomføres med høy intensitet og kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at flytting gir omorganiserings- og effektiviseringseffekter under full ivaretakelse av forsvarlig tilsynsarbeid. Disse medlemmer legger til grunn at dette også gir seg utslag i reduserte driftsutgifter.

Disse medlemmer foreslår en reduksjon under post 1 Driftsutgifter, jf. rammen for St. prp. nr.1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006), og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Disse medlemmer har videre merket seg at flyttekostnadene hittil har ligget lavere enn bevilgningene og foreslår derfor en reduksjon av anslaget på overførbare flyttekostnader på post 22 Flytteutgifter med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Rapport SL RAP 35/2005 Flysikkerhet i norsk luftfart under omstilling, avgitt 5. august 2005. Disse medlemmer har merket seg en rekke kritiske merknader til mange av aktørene i norsk luftfart, særlig Avinor AS. Disse medlemmer forutsetter at Luftfartstilsynet aktivt og omfattende følger opp rapporten. Disse medlemmer forutsetter avmelding på egnet måte til Stortinget om dette arbeidet. Disse medlemmer forutsetter videre at behov for styrking av Luftfartstilsynets ressurssituasjon og fullmakter/sanksjoner vurderes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer forutsetter også her at flytting gir omorganiserings- og effektiviseringseffekter under full ivaretakelse av forsvarlig tilsynsarbeid.

Disse medlemmer foreslår derfor en reduksjon under post 22 Flytteutgifter, jf. rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006), og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Kap 4313

Komiteen har ingen merknader og støtter forslaget til bevilgning.

6.6 Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

6.6.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås budsjett for Statens havarikommisjon for transport bevilget med 32,3 mill. kroner, jf. forslaget om nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført.

Statens havarikommisjon for transport har som oppgave å undersøke hendelser og ulykker i sivil luftfart, undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen jernbanesektoren, samt å undersøke ulykker og alvorlige hendelser i vegsektoren. Det arbeides også med å inkludere sjøfartssektoren.

6.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at Havarikommisjonen, under oppbygging av utvidet ansvarsområde der nye oppgaver kommer til, har fokus også på effektiv organisering.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Disse medlemmer forutsetter en melding til Stortinget i 2006 om ressurssituasjonen når kommisjonens ansvarsområde utvides til også å omfatte sjøfart.

Disse medlemmer ber Regjeringen inkludere status for samtlige tilsyn innenfor komiteens ansvarsområder i meldingen.

6.7 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

6.7.1 Sammendrag

Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen (jf. statslån til Oslo Lufthavn AS) er det lagt til grunn avdrag i 2006 på 389 mill. kroner.

6.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at 90-postane vert behandla av finanskomiteen utafor rammesystemet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006).

6.8 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS

6.8.1 Sammendrag

Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen er det lagt til grunn at renter av statens lån til Oslo Lufthavn AS vil utgjøre 338,6 mill. kroner.

6.8.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader.

6.9 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

6.9.1 Sammendrag

Basert på foreløpig resultatanslag for 2005, foreslår Regjeringen et utbytte på 40 mill. kroner. Endelig utbytte i Avinor AS fastsettes av selskapets generalforsamling.

Effektiviseringstiltakene, sammen med en trafikkvekst som forventes å vedvare, innebærer at Avinors økonomi for tiden er god. I 2004 fikk konsernet Avinor et resultat etter skatt på 463 mill. kroner mot et underskudd på 577 mill. kroner i 2003. Avinor utbetalte et utbytte på 151,5 mill. kroner til staten for regnskapsåret 2004, basert på et resultat i morselskapet på 379 mill. kroner.

Høsten 2005 vil Samferdselsdepartementet få gjennomført en ekstern verdivurdering av selskapet. Verdivurderingen vil blant annet danne grunnlaget for neste eiermelding om Avinor, som etter planen vil bli lagt fram for Stortinget i 2006.

6.9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget vert behandla av finanskomiteen under rammeområde 24, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006), og har elles ingen merknader.

6.10 Kap. 1320 og 4320 Statens vegvesen

6.10.1 Sammendrag - Generelt

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås kap. 1320 økt med totalt 976,9 mill. kroner, jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført med 698,9 mill. kroner og videre en økning på 278,0 mill. kroner under ulike poster.

Kapittel 4320 Statens vegvesen foreslås bevilget med 328,3 mill. kroner for 2006. Dette er en reduksjon på 13,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2005.

Departementet legger ifølge St.prp. nr. 1 (2005-2006) vekt på at gevinstene fra konkurranseutsettingen og omorganiseringen etter hvert kommer for fullt.

Total effektiviseringsgevinst for Statens vegvesen ifølge St.prp. nr. 1 (2005-2006) er beregnet til om lag 680 mill. kroner i 2006. Beregningene viser at den forutsatte effektiviseringsgevinsten for etaten samlet på 850 mill. kroner i 2007 blir nådd.

6.10.1.1 Generelle merknader

Komiteen mener at godt utbygde veger er en nødvendig rammebetingelse for å kunne opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet.

Komiteen vil øke bevilgningene til vegformål.

Komiteen vil peke på at det må satses offensivt på det øvrige riksvegnettet for å utløse større verdiskaping. Komiteen vil videre peke på at det også er behov for opprusting av fylkesvegene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at konkurranseutsettingen av produksjonsvirksomheten til Statens vegvesen er et godt eksempel på at konkurranse i samferdselssektoren kan bidra til et bedre tjenestetilbud for brukerne og mer effektiv ressursbruk.

Disse medlemmer viser til at omstilling, modernisering og konkurranseutsetting innenfor Statens vegvesen gjør at det innen 2008 kan spares rundt 850 mill. kroner årlig, noe som gir mer penger å bygge veg for. Prisene har sunket med mellom 10 og 15 pst. Besparelsen kommer både fra den interne effektiviseringen i Statens vegvesen og fra konkurranseutsettingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om Nasjonal transportplan 2006-2015.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2006 følger opp partiets omfattende satsing på vegsektoren.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

6.10.2 Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.

6.10.2.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås post 23 økt med totalt 431,2 mill. kroner, jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført med 356,2 mill. kroner og videre en økning på 75,0 mill. kroner under posten.

I handlingsprogrammet 2006-2009 er det lagt opp til å styrke innsatsen til trafikksikkerhet på trafikant- og kjøretøyområdene.

6.10.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Flertallsregjeringens forslag om å øke bevilgningen med til sammen 75 mill. kroner sammenliknet med St.prp. nr. 1 (2005-2006). Av dette beløpet skal 70 mill. kroner benyttes til asfaltlegging, som vil gi om lag 150 km ekstra med asfalt. For å bedre trafikksikkerheten vil Flertallsregjeringen videreutvikle og forsterke innsatsen knyttet til automatisk trafikkontroll (ATK), blant annet med 5 mill. kroner under denne posten.

Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet midlertidig har stanset nedleggelsene av trafikkstasjonene og endringen i tjenestetilbudet. Flertallet merker seg at departementet har bedt Vegdirektoratet utrede konsekvensene for trafikksikkerhet, tilgjengelighet og service for brukerne ved videre omlegging av tjenestetilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en økning på ytterligere 50 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at riksveger generelt over hele Norge har en altfor dårlig standard. På grunn av underbudsjettering foreligger det meget store etterslep som er beregnet til mer enn 11 mrd. kroner, og dette er helt uakseptabelt.

Disse medlemmer ønsker å satse på økt vedlikehold og infrastruktur på veg og vil derfor øke rammen for budsjettet 2006. Dertil kommer også et stort løft i riksveginvesteringene, se post 30.

Disse medlemmer erkjenner at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet. Det framlagte budsjett tilfredsstiller på ingen måte slike målsettinger.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St. prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

6.10.2.3 Post 24 - Grusvegpakke

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å prioritere økte midler til oppgradering av fylkesveger med grusdekke. Målet vil være å få fast vegdekke og økt bæreevne (minst 10 tonn). De økte ressurser skal primært brukes og øremerkes til områder av landet hvor det er sterke næringsinteresser, og hvor eksport av ferske produkter som fisk og skalldyr og andre viktige eksportprodukter som har vegtransport som eneste alternativ.

Disse medlemmer mener at et eksempel på et slikt område er Hitra, hvor det fremdeles er rundt 50 km dårlige fylkesveger i form av grusveger, i en region hvor kommunene Snillfjord, Hitra og Frøya med 4 pst. av fylkets befolkning produserer over 40 pst. av de totale verdiene som eksporteres fra Sør-Trøndelag. Sammen med en nødvendig utbygging av rv 714 fra Fillan/Sunde til Orkanger, kan den type ekstra grusvegbevilgninger bidra til en langt bedre vegstandard, og dermed kunne være med på å bidra positivt til fortsatt vekst i næringen og sikring av arbeidsplassene i disse utkantstrøk.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

6.10.3 Post 29 Vederlag til OPS-prosjekt

6.10.3.1 Sammendrag

Det foreslås bevilget 258,4 mill. kroner i 2006.

6.10.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med Regjeringens initiativ om prosjektfinansiering, og ønsker at utredningen av prosjektfinansiering inkl. lånefinansiering skal gjennomføres så raskt at et slikt system kan inngå i finansieringen av prosjekter for budsjettet for 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget vedtok tre OPS-prøveprosjekter hvor det første sto ferdig i juni 2005. Flertallet viser til at forutsetningene ved prøveprosjekt med OPS-finansiering var at det skulle foretas en grundig evaluering av denne finansieringsformen for infrastrukturprosjekter når det er inngått kontrakt på de siste av prøveprosjektene.

Flertallet viser blant annet til at renta til private låntakere er høyere enn hvis staten skulle stått som låntaker eller at staten selv skulle lånt ut penger til prosjektet, og imøteser en vurdering av dette i forbindelse med den evaluering som skal gjennomføres.

Flertallet peker samtidig på viktigheten av å sørge for at infrastrukturprosjekter blir tilført tilstrekkelig kapital slik at disse kan utbygges mest mulig sammenhengende og rasjonelt.

Flertallet ser derfor behov for at departementet ser på en prosjektfinansiering som sikrer en mest mulig sammenhengende og rasjonell utbygging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at det første av foreløpig tre OPS-prøveprosjekter, ble ferdig i juni 2005, i god tid før den stipulerte ferdigstillingsdato. Erfaringene så langt kan tyde på at OPS-løsningen gir raskere gjennomføring og forutsigbare kostnader, også for drift og vedlikehold. Disse medlemmer, også kjent med at internasjonale erfaringer har vist effektiviseringsgevinster alt i alt på 15 pst.

Disse medlemmer ser fram til evalueringen som departementet tar til orde for, men vil på bakgrunn av kjente resultater allerede nå signalisere en positiv holdning til å vurdere flere OPS-prosjekter. Disse medlemmer mener at offentlig-privat samarbeid (OPS) bør vurderes som anskaffelsesform på prosjekter hvor det er vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster ved en raskest mulig gjennomføring, og der krav til standard på fremtidig drift og vedlikehold er uomtvistelig.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å satse på gode veger blant annet for å redusere avstandsulemper og redusere antallet trafikkulykker. Det er store utfordringer knyttet til både å bygge og vedlikeholde veger.

Disse medlemmer mener derfor det er behov for nye løsninger, og oppfatter OPS som en offentlig anskaffelsesprosess for større infrastrukturinvesteringer. Disse medlemmer vil peke på at dette ikke nødvendigvis innebærer ytterligere privatisering i forhold til hvordan store infrastrukturprosjekter gjennomføres tradisjonelt. Disse medlemmer er også positive til at det vurderes bruk av prosjektbevilgning i tråd med innspill fra Statens vegvesen, og bruk av OPS i forbindelse med gjennomføring av slike prosjekter.

Disse medlemmer vil understreke at det finnes en rekke gode prosjekter som kan være aktuelle for OPS-organisering. Disse medlemmer vil generelt stille seg positive til dette der det har en faglig og politisk god begrunnelse, og er ønsket lokalt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre finner det ikke i denne omgang riktig å gå inn på nye konkrete enkeltprosjekt i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan hvor disse medlemmer understreket viktigheten av OPS-prosjekter. Ressursene blir på denne måte utnyttet mer effektivt. Disse medlemmer vil peke på at erfaringene med de første prøveprosjektene er meget bra. En tidlig ferdigstillelse ved OPS-prosjekter gir blant annet tids-, fremkommelighets-, sikkerhets- og miljøgevinster.

Disse medlemmer viser til at eksempler på stamvegprosjekter som kan forseres ved bruk av OPS-modellen kan være:

• – E18 Mosseveien i tunnel (Oslo)

• – E18 Vestfold/Telemark

• – Rv7 Sokna-Ørgenvika (Buskerud)

• – E6 Helgelandskrysset (Nordland)

• – E18 Vestkorridoren Oslo-Asker (Akershus)

• – E16 Arnatunnelen (Hordaland)

• – E6 Parsell Sluppen-Stavne (Sør-Trøndelag).

Disse medlemmer ønsker også at man vurderer mulighetene for å igangsette mindre OPS-prosjekter med geografisk spredning.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St. prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

6.10.4 Post 30 Riksveginvesteringer og post 60 Forsøk

6.10.4.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det til riksveginvesteringer inkl. Bjørvika og forsøk, avsatt om lag 5,2 mrd. kroner, en økning på om lag 4,5 pst. I tillegg er det forutsatt stilt til disposisjon om lag 3,7 mrd. kroner i annen finansiering, om lag på samme nivå som i 2005. Innenfor forslaget for 2006 er det lagt vekt på å sikre rasjonell anleggsdrift for igangsatte prosjekter både på stamvegnettet og øvrig riksvegnett. I tillegg er det lagt vekt på å følge opp statens forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler og de tiltakene som har størst positiv effekt på trafikksikkerheten.

For både 2005 og 2006 er det forutsatt stilt til rådighet om lag 3,4 mrd. kroner fra bompengeselskapene.

Pr. 1. januar 2006 vil bindingene knyttet til fullføring av igangsatte prosjekter utgjøre om lag 18,7 mrd. kroner, hvorav om lag 10 mrd. kroner skal dekkes ved statlige midler (omfatter også post 31 og post 35). Med budsjettforslaget for 2006 utgjør bindingene knyttet til fullføring av igangsatte/vedtatte prosjekter om lag 15,8 mrd. kroner, hvorav om lag 9,5 mrd. kroner skal dekkes ved statlige midler. Inkl. refusjonsforpliktelser, vil de totale bindingene pr. 1. januar 2007 utgjøre om lag 16,5 mrd. kroner.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås post 30 og post 60 økt med totalt 433,5 mill. kroner, jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført med 308,5 mill. kroner og videre en økning på 125,0 mill. kroner under postene.

6.10.4.2 Merknader fra flertall i komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Flertallsregjeringen har økt bevilgningen til post 30 og post 60 med til sammen 125 mill. kroner og viser til St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om fordelingen av disse midlene.

Korridor 1 Oslo-Svinesund/Kornsjø

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at regjeringa Bondevik II i sitt budsjettforslag har foreslått å gjøre disposisjoner i henhold til korridoren Oslo-Svinesund som innebærer en omfordeling av investeringsmidler fra Østfold til Akershus.

Flertallet vil understreke at dette vil få konsekvenser for det statlige bidraget i Østfoldpakka, og ber om at dette blir vurdert i forbindelse med en revisjon av Østfoldpakka.

Korridor 6 E136 Dombås-Ålesund

Komiteen viser til at rv 15 Strynefjellet og rv 63 Geirangervegen har vært stengt i flere perioder på grunn av ras og rasfare og at det er satt i gang arbeid med planlegging og gjennomføring av rassikring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er gitt konsesjon for overføringstunnel mellom Breidalsvatnet og Raudalsvatnet i Øvre Otta. Denne utbygginga vil gi ca. 400 000 m3 masse som utbygger har tilbudt Statens vegvesen vederlagsfritt. Flertallet mener at denne massen bør utnyttes til veg- og rassikringsprosjektene på rv 15 og rv 63 mens anleggsarbeidet er i gang i Øvre Otta.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at fylkestinget i Møre og Romsdal i sin behandling av Nasjonal transportplan 2006-2015, holder fast på tidligere prioriteringer om at utbedringene i Romsdalen (inkl. Veblungsnes) må fullføres før nye prosjekter startes opp. Flertallet forutsetter at fylkestinget sine prioriteringer blir lagt til grunn i videre planarbeid.

Akershus/Oslo

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke viktigheten av arbeidet med Oslopakke 3 og ber Samferdselsdepartementet vurdere muligheten for at man gjennom Oslopakke 3 kan overføre bompengemidler til drift av kollektivtrafikk.

Østfold

Østfoldpakka

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at Østfold fylkeskommune i sitt vedtak til høringsuttalelse til Nasjonal transportplan og handlingsprogram våren 2005, ba om at Østfoldpakka fase 1 revideres i 2006. Flertallet støtter en slik revisjon og ber om at Regjeringen følger opp dette. Det er i denne sammenheng ønskelig at det kan legges opp til mest mulig kontinuerlig utbygging av E18.

Buskerud

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til vegpakke Drammen, og avtale mellom stat, fylke og kommune om gjennomføring av Drammenspakka. Flertallet legger til grunn at Statens vegvesen arbeider videre med prosjektene i tråd med fylkeskommunens prioriteringer.

Sogn og Fjordane

Rv 609 Dalsfjordsambandet

Komiteen har merka seg omtalen av Dalsfjordsambandet i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteen legg til grunn at Statens vegvesen arbeidar vidare med prosjektet i tråd med fylkeskommunen sine prioriteringar.

6.10.4.3 Merknader fra mindretall i komiteen

E39 Kristiansand-Stavanger-Bergen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på viktigheten for at OPS-prosjektet E39 Handeland-Feda, betegnet "Listerpakken", fullføres. E39 er fullfinansiert, men det gjenstår bevilgninger på ca. 200 mill. kroner for at alle elementene i Listerpakken er fullfinansiert. Dette gjelder utbedring av rv 465 fra Farsund til nytt kryss ved E39, samt eliminering av rasfare ved delvis omlegging av rv 43 mellom Lyngdal og Farsund.

Disse medlemmer mener at uten fullførelsen av disse to siste delprosjektene, vil ikke intensjonen i Listerpakken om ett felles arbeids- og boligmarked mellom kommunene i Listerregionen kunne oppnås.

Disse medlemmer vil også prioritere oppstart av utbyggingen av E39 på strekningen Svegatjørn-Rådalen inklusive kryssløsning i Laguneområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en godt utbygd samferdselsstruktur er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet.

Disse medlemmer vil vise til at i et land som Norge, med lange avstander og spredt bosetting, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv, skal kunne fungere på en effektiv måte.

Disse medlemmer ser på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsformål og til rekreasjon, som positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn - det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst økonomi. Dette gjelder både for person- og godstransporten.

Disse medlemmer vil vise til at Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse, burde for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet.

For disse medlemmer er det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den andre siden, og mindre penger til vegformål på den andre siden.

Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge, samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i distriktene.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Disse medlemmer viser ellers til tabellene som viser fordeling av økningen av riksvegmidler på stamvegruter og til fylkesfordelt ramme, jf. pkt. 3.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet.

Korridor 1 - E6 Riksgrensen/Svinesund-Oslo

Disse medlemmer viser til at stamvegrute 1, korridor 1, er Norges hovedfartsåre for landevegseksport inn og ut av Norge og at trafikktettheten er den største i landet. Disse medlemmer mener at dette viktige vegprosjektet er en klar nasjonal oppgave, og at utbyggingen burde være et løft basert på fullfinansiering fra sentrale myndigheter og uten bompenger/brukerbetaling.

Disse medlemmer viser til at store deler av norsk eksportindustri benytter denne traseen for å nå det europeiske markedet, til tross for at vegen fremdeles ikke kan klassifiseres som en fullgod hovedvegforbindelse til og fra Norge. Disse medlemmer viser til at skiftende regjeringer over lang tid har neglisjert utbyggingen, mens både Sverige og Danmark har bygd ut fullgode motorveger klasse A til kontinentet.

Disse medlemmer ønsker en full utbygging av hele stamvegrute 1, korridor 1, til motorveg klasse A, og vil peke på at de vedtak som er fattet om oppgradering og utbygging, ikke må bli ytterligere forsinket.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at tidsskjemaet for fullføringen av E6 som firefelts motorveg gjennom Østfold og Akershus opprettholdes, og at vegen derfor fullføres i 2009 uten ytterligere brukerfinansiering.

Disse medlemmer vil peke på at strekningen Oslo-Svinesund fremdeles har en ujevn vegstandard, med en blanding av motorveg kl A og tofelts veg med kryssing i plan. Dette er etter disse medlemmers syn svært uheldig og kan i seg selv bidra til å skape farlige situasjoner for trafikantene. Disse medlemmer vil videre understreke at slik vegsystemet nå fremstår, bidrar den elendige fremkommeligheten på de lange strekningene i nærheten av Oslo til å skape nye miljømessige utfordringer. Disse medlemmer er meget positive til at strekningen Svingenskogen-Åsgård nå blir bygget som firefelts motorveg klasse A.

Disse medlemmer ønsker at nødvendige ressurser blir tilført flaskehalsen på E6 Vinterbru-Assurtjern slik at hele strekningen gjennom og fra Oslo by til Svinesund blir en firefelts motorveg klasse A, som da kan betjene dagens store trafikk.

Disse medlemmer viser også til fraksjonens merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om Nasjonal transportplan.

For å ta igjen det store etterslep mener disse medlemmer at ekstra bevilgninger vil kunne medføre igangsetting av flere delprosjekter i denne korridoren kommende budsjettår.

Disse medlemmer foreslår en kraftig økning i satsningen på vegsektoren og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse medlemmer følger opp Fremskrittspartiets forslag til utbedringer av korridor 1 med midler.

Korridor 2 - E18 Riksgrensen/Ørje/Magnor-Oslo

Rute E-18 Oslo - Riksgrensen / Ørje

Disse medlemmer viser til at ruten E18 Oslo - Ørje til Stockholm er den nest viktigste hovedforbindelse til utlandet etter korridor 1- E6 Oslo-Svinesund. Vegen har stor regional betydning - spesielt for indre Østfold, men også for gods- og persontrafikken til Sverige, Finland, Baltikum og Russland.

Disse medlemmer viser til at innkjøringen til Oslo kan bygges som OPS-prosjekter (bl.a. Mosseveitunnel), og i tillegg kan midler fra utenlandsbudsjettet benyttes for ytterligere å øke tempoet i denne viktige utbygging. Disse medlemmer er av den oppfatning at hovedstadens vegutbygginger i forbindelse med E18 og E6 ikke ensidig kan basere seg på brukerfinansiering fra Oslopakke 3 og statlige midler fra NTP 2010-2019.

Disse medlemmer har merket seg at Statens vegvesen ikke har funnet rom for å prioritere videreføring av E18-utbyggingen i Østfold i første fireårsperiode. Disse medlemmer ser det for øvrig som svært viktig å inngangsette utbedringen av E18 Sekkelsten-Krosby innen denne fireårsperioden.

Disse medlemmer understreker at resten av strekningen E18 fra Vinterbro til Ørje i dag har en lav standard med dårlig kurvatur, mye randbebyggelse og høy ulykkesfrekvens. Ruten har også mange avkjørsler og kryss. Slik korridor 2 - rute E18 Oslo-Ørje nå fremstår, er den miljømessig utilstrekkelig og trafikkfarlig, samt at fremkommeligheten også er elendig. På denne bakgrunn er disse medlemmer av det syn at denne strekningen ikke kvalifiserer til stam-/riksvegstandard. Dette er spesielt kritisk når man vet at trafikken mange steder nå ligger rundt kapasitetsgrensen, med en gjennomsnittlig døgntrafikk på over 18 000 passeringer ved for eksempel Askim.

Disse medlemmer viser til at hele vegstrekningen snarest må bygges som sammenhengende motorveg kl. A/B etter ÅDT. Vegen foreslås bygget opp på lik linje med E6 fra Svinesund-Ulven som ett sammenhengende motorvegsystem med planskilte kryss, minst fire felter, belysning og midtdeler. De sterkest trafikkerte delene av strekningene forutsettes bygget ut med tre gjennomgående felter i hver retning.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at delstrekningene på E18 Melleby-Momarken og deler av strekningen vestover fra Askim til Akershus grense, blir ferdigbygget i første fireårsperiode. Disse medlemmer vil påpeke at de gjenstående flaskehalsene på vegstrekningen E18 Oslo-Ørje sterkt vil begrense den positive effekten av de øvrige investeringene i korridoren.

Disse medlemmer er av den oppfatning at når strekningen blir ferdigstilt etter Fremskrittspartiets modell, bør fartsgrensen minimum være 100 km/t, eventuelt økes opp til 120 km/t. Disse medlemmer vil minne om at dette er en relativt vanlig fartsgrense i de fleste EU-land.

Disse medlemmer mener at en raskest mulig oppgradering av korridor 2 - E18 Oslo-Ørje til motorvegstandard med midtskiller, vil styrke næringslivet og konkurranseevnen i Oslo, Akershus og indre Østfold. Disse medlemmer mener en hurtig ferdigstillelse vil gi en stor logistisk nasjonaløkonomisk gevinst idet bilparken blir vesentlig bedre utnyttet med større verdiskaping som resultat.

Disse medlemmer mener at dette vegprosjektet på lik linje med E6 korridor 1 Oslo-Svinesund er en nasjonal oppgave som krever fullfinansiering fra sentrale myndigheter og ikke delfinansieres ved bruk av bompenger.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har foreslått store tilleggsbevilgninger innen vegsektoren for å realisere de løfter vi har gitt innenfor korridor 2. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Rute Rv 2 Riksgrensen/Magnor-Kløfta med tilknytninger

Disse medlemmer ser positivt på Stortingets prioritering av rv 2 og at rammen er økt i forhold til St. meld. nr. 24 (2003-2004).

Disse medlemmer mener imidlertid at rammeøkningen, hvorav100 mill. kroner i første fireårsperiode, hovedsakelig gir uttrykk for at rv 2 bygges ut til firefelts motorveg og høyere standard enn opprinnelig planlagt på hele strekningen.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at denne vegstrekning blir bygget ut fortløpende med tidligere ferdigstillelse enn de planer som i dag foreligger.

Disse medlemmer viser til strekningen rv 2 Kløfta-Nybakk og til strekningen Nybakk-Kongsvinger/Magnor hvor det allerede er gitt merknader, jf. Innst. S. nr. 168 (2003-2004).

Disse medlemmer viser her til vegens store betydning som en viktig forbindelse mellom Norge og Sverige og at det nå er planlagt en full utbygging til full motorvegstandard på hele strekningen.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Rv 35 Jessheim-Hønefoss-Hokksund

Disse medlemmer understreker viktigheten av at nødvendig opprustning og utbedringer blir startet opp i 2006 og ferdig gjennomført så tidlig som mulig i planperioden 2006-2009.

Disse medlemmer ser på rv 35 på strekningen Jevnaker-Olimb som en flaskehals i øst-vest-trafikken og forutsetter at bevilgningene blir sett i sammenheng med Regjeringens forslag, og at det blir en rasjonell fremdrift i denne utbyggingen.

Strekningen Jevnaker-Olimb er siste etappe i forbindelsen Jevnaker-Gardermoen, og vegen er en viktig forbindelse til Gardermoen fra Buskerud og østre deler av landet.

Disse medlemmer ser på denne vegen som en viktig del av ringveg 4 rundt Oslo.

Disse medlemmer viser for øvrig til vegvesenets undersøkelse som viser en nedgang på 20 pst. i ulykker der viktige veger er lagt utenom tettsteder (omkjøringsveger).

Disse medlemmer ønsker også en vurdering om strekningen Jevnaker-Olimb kan bygges raskere og hurtigere etter alternativt Åslinjen med gode avkjøringsmuligheter til Jevnaker sentrum. Disse medlemmer ønsker også at siste del av denne omkjøringsveg Hønefoss og Jevnaker startes opp i planperiodens første del og fullfinansieres av staten.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Korridor 3 Oslo-Grenland-Kristiansand-Stavanger

E18 Oslo-Kristiansand

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at store deler av strekningen E18 Oslo-Kristiansand er sterkt trafikkbelastet og ulykkesutsatt. Ruten er også en av de sterkest trafikkerte ruter og er hovedåren mellom Østlandet og Sørlandet.

Disse medlemmer viser til den sterkt økende ulykkestendensen på strekningen og at hele 1/3 av alvorlige ulykker er møteulykker, og ønsker hele strekningen bygget under ett som motorveg klasse A med fysiske delelinjer.

Disse medlemmer registrerer også at store miljø- og helseplager og trafikkulykker på denne strekning gir store samfunnsmessige kostnader anslått til rundt 3,5 mrd. kroner pr. år.

Disse medlemmer viser til sitt forslag hvor Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om utbyggingsplan, med bakgrunn i tverrfaglige kommisjoner og egen finansiering for spesielt store utbyggingsprosjekt innenfor samferdselsområdet og som har spesiell nasjonal betydning.

Disse medlemmer viser også til at deler av E18 egner seg særdeles godt som OPS-prosjekter for å få fortgang i utbyggingen, da spesielt vestkorridoren som har en årsdøgntrafikk på 70-80 000.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kap. 1320, pkt. 6.10.2.2 post 29 Vederlag til OPS-prosjekter.

Disse medlemmer vil også henstille til Regjeringen at Kleivenetunnelen i Drammen vest for E18-broen ved Kobbervikdalen (Frydenhaug-Eik), blir prioritert og ferdigstilles tidligere enn planlagt og beskrevet i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Disse medlemmer ønsker også som en del av trafikkløsningen, å legge inn en ny rv 306 fra Kopstad til Horten sentrum.

Disse medlemmer prioriterer høyt at E18 Drammen-Tønsberg blir en sammenhengende 4-felts motorveg i løpet av de neste 4 år.

Disse medlemmer ser også et sterkt behov for videre utbygging av E18 i Vestfold til Telemark og videre ned til Grimstad.

Disse medlemmer viser også til fraksjonens utførlige merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer viser til at det på strekningen E18 Foksrød-Sandefjord og til avkjøring Larvik skjer mange og svært alvorlige ulykker. Disse medlemmer vil at denne strekning prioriteres i 2006.

Disse medlemmer viser til at man de siste årene har hatt en stor økning i antallet ulykker på E18 igjennom Bamble, og man vil at denne strekningen skal prioriteres i 2006.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Rv 3 Lier-Drøbak-Vassum

Disse medlemmer understreker viktigheten av at den gjenstående parsell fra Spikkestad/Røyken til E18 i Lier blir startet opp i 2006 og gjennomført før 2009.

Disse medlemmer viser til den positive effekt denne ferdigstillelse vil få i forbindelse med økt bruk av Oslofjordtunnelen og avlastning av gjennomgangstrafikken på E18 Lier-Oslo.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Rv 150 Ulvensplitten-Sinsen

Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at et så stort prosjekt ikke er fullfinansiert. Rv 50 Ulven-Sinsen, et tunnelprosjekt til over 1,7 mrd. kroner, ble regulert i 2003 og prosjektet skulle ha blitt påbegynt i 2004. Det er beklagelig at Regjeringens økonomiske rammer fører til utsettelse av dette viktige vegprosjektet, og som nå er med på å lamme trafikksituasjonen i Oslo.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Korridor 4 Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim

Disse medlemmer fokuserer på viktigheten av at Kyststamvegen E39 i korridorene 3 og 4, Kristiansand-Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim, blir løftet inn i den nasjonale strategi for utbygging av stamvegnettet.

Disse medlemmer mener at en oppgradert stamvegkorridor fra Sørlandet nord/vestover langs Vestlandet og til Sør-Trøndelag er en forutsetning for økt verdiskaping i disse regioner og en videre utvikling av våre viktige eksportrettede næringer og turisme.

Disse medlemmer understreker at E39 Kristiansand til Trondheim har en total lengde på ca. 1 000 km som utgjør rundt 14 pst. av Norges stamvegnett. Stamveg E39 har dårlig standard, men er viktig for eksport­rettet verdiskaping for Vestlandet.

Disse medlemmer mener at en radikal oppgradering i vegstandard og forkorting av kjøreavstand, vil være med på å forme et viktig strategisk grep i infrastrukturen for Sør- og Vestlandet samt områdene opp mot Trondheim.

E39 Kristiansand-Stavanger-Bergen

Disse medlemmer vil påpeke nødvendigheten av at staten tilleggsbevilger nødvendige midler til disse vegprosjektene uten forlenget bompengeperiode eller økte bompengesatser slik at hele prosjektet fullføres som planlagt i perioden 2009.

Disse medlemmer peker på at pågående og planlagte prosjekter langs E39 Kyststamvegen må prioriteres. Disse medlemmer mener at mange av de største utfordringer på oppgradering av E39 ligger i Hordaland.

Disse medlemmer peker spesielt på arbeidet med ombyggingen av Halhjem og Sandvikvåg ferjekaier i Hordaland, samt Mortavika og Arsvågen ferjekaier i Rogaland.

Disse medlemmer minner om de store utfordringene E39 har gjennom storbyområdet på Jæren. Dette er et av landets sterkeste vekstområder med behov for et godt utbygd stamvegnett med tilknytning mot sentrale terminaler, spesielt Stavanger som knutepunkt for person- og godstrafikk mot kontinentet.

Disse medlemmer mener at Regjeringens foreslåtte utbedringer ikke er tilstrekkelige for å dekke det reelle behovet for nødvendig infrastruktur. Stamvegen gjennom Rogaland har en rekke strekninger som er svært ulykkesbelastet, samt mange flaskehalser for næringslivet.

Disse medlemmer viser til ferjesambandet over Boknafjorden som må vies stor oppmerksomhet i den videre planlegging.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i forbindelse med Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan for denne vegstrekningen.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

E39 Bergen-Ålesund med tilknytninger

Disse medlemmer forutsetter oppstart på prosjekt E39 Vågsbotn-Hylkje tidlig i første fireårsperiode.

Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at oppgraderingen av E39 også bør omfatte en tunnel mellom Nyborg og Nordhordlandsbrua, og ber Regjeringen sørge for snarlig planavklaring og finansieringsgrunnlag for et slikt prosjekt.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i forbindelse med Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan for denne vegstrekning med tilknytninger.

Rv 13 Jøsendal-Voss

Disse medlemmer har merket seg departementets omtale av den planlagte Vossepakka som inneholder delvis bompengefinansiering og som kan være aktuell for oppstart av prosjekter med bompengemidler i løpet av første fireårsperiode.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets prinsipielle motstand mot bompengefinansiering av riksvegprosjekter og er bekymret over den trafikkavvisende effekt Vossepakke og andre planlagte regionale bompengefinansierte "vegpakker" vil kunne ha på andre prosjekt som for eksempel Hardangerbrua. Disse medlemmer har merket seg at slik effekt ikke er avklart.

Rv 9 Kristiansand-Haukeligrend

Disse medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet foreslår en budsjettramme på 8 mill. kroner for 2006.

Disse medlemmer registrerer at Setesdalpakka ikke har ført til forventningene rundt 100 mill. kroner i brukerfinansiering for hele perioden, mens kostnadsrammen er økt til totalt 350 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at disse investeringer bør fullfinansieres over statsbudsjettet da dette prosjektet er av høy prioritet med spesiell henblikk på fraksjonens foreslåtte utvidelse av E134 Oslo-Haukeli-Odda-Bergen som motorveg.

Disse medlemmer mener at tilknytningen rv 9 Kristiansand-Haukeligrend vil bli meget sentral for godstrafikk for Kristiansand havn og en avlastning for E39 til Vestlandet.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Korridor 5 Oslo-Bergen/Haugesund

E134 Drammen-Haukeli-Odda-Haugesund/Bergen

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 om prosjektet E134 Drammen-Haukeli-Odda-Bergen.

Disse medlemmer viser også til at vegtraseen over Haukeli forbinder områder med stor befolkningstetthet på til sammen rundt 2,5 mill. mennesker.

Disse medlemmer mener en ny motorveg som betjener hele Vestlandet fra Stavanger og opp mot Bergen til det sentrale Østlandsområdet og videre til kontinentet, vil ha avgjørende betydning for et sterkt konkurranseutsatt, betydningsfullt og viktig næringsliv. Bygging av denne motorvegen vil være av stor nasjonal viktighet og for fortsatt vekst og verdiskaping samt opprettholdelse av bosettingen.

Disse medlemmer understreker at en opprustet E134 over Haukeli vil avlaste E18 og E39 samt føre en stor del av trafikken fra Vestlandet til Sverige, Østfold, Vestfold og Grenland. Når Rogfast blir en realitet, vil E134 over Haukeli utgjøre en 50 minutters tidsbesparelse fra Stavanger til Østlandet.

Disse medlemmer viser til de foreslåtte omlegginger av vegtraseen i Røldalsområdet og mellom Grungedal og Hjartdal som forkorter kjøretiden med over 1 1/2 time. Dette blir da en rask og rimelig øst-vest-forbindelse både for godstransport, ekspressbusser og privatbiler.

Disse medlemmer mener vegen vil forandre det fremtidige trafikkbildet hvor behovet for både bane og fly blir vesentlig redusert. En moderne motorveg på E134 over Haukeli vil tiltrekke seg stor gods- og persontrafikk og vil dermed få en betydelig nasjonaløkonomisk betydning. Den nye E134 vil avstedkomme store besparelser for næringslivet som igjen fører til styrket konkurransedyktighet, vekst og opprettholdelse av norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer anbefaler at E134 Drammen-Haukeli-Odda-Bergen behandles som et eget nasjonalt prosjekt med prosjektfinansiering utenfor Nasjonal transportplan og viser til eget verbalforslag om å etablere en ordning med nasjonale prosjekter.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

E16 Sandvika-Bergen

Disse medlemmer ser positivt på Stortingets prioriteringer av en økt ramme for 2006 til E16 oppgradering Hamang-Wøyen, Steinsfjordbrua og til strekningen Øye-Borlaug.

Disse medlemmer konstaterer at rammene i første fireårsperiode er altfor knappe, og etterslepet øker.

Disse medlemmer mener derfor at prosjektene må forseres da E16 Sandvika-Bergen er en høyt prioritert transportåre mellom Vestlandet og Østlandet med forgreninger.

Disse medlemmer mener at fjellstrekningen Øye-Borlaug bør vurderes som et OPS-prosjekt for å få en helhetlig og sammenhengende utbedring og viser til sine merknader under post 29, pkt. 6.10.3.2 - Vederlag til OPS-prosjekter.

Disse medlemmer viser videre til at i korridor 5 er rute 12 E16 Sandvika-Bergen den eneste ferjefrie og helårsåpne forbindelsen mellom Bergen og Oslo. Disse medlemmer viser til Lærdalstunnelen som har gitt økt trafikk, spesielt innen tungtransport.

Disse medlemmer prioriterer også de resterende vegstrekninger gjennom Lærdalsdalen da flaskehalsene her vil få katastrofale følger for næringslivet i regionen.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Rv 7/52 Hønefoss-Gol-Borlaug

Disse medlemmer understreker den store viktigheten for denne ruta for næringslivet på Vestlandet, samt Østlandet da vegen er en del av den korteste og mest foretrukne stamvegforbindelse mellom Oslo og Bergen. I tillegg er ruta hovedforbindelsen mellom Oslo-området og størstedelen av Sogn og Fjordane opp mot Nordfjord.

Disse medlemmer mener oppgraderingen av denne rute til stamveg for noen år siden forplikter idet man her har en høy ÅDT med både sommer- og vinterturisme. Hyppighet av trafikkulykker er svært høy, og standarden på ruta er varierende.

Disse medlemmer mener at tiltak for å forbedre trafikksikkerheten må prioriteres, flaskehalser må fjernes og regulariteten på høyfjellet må gjøres best mulig. Deler av rv 52 har dårlig bæreevne og forsterkningsarbeider er nødvendig.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Rv 36 Seljord-Eidanger

Disse medlemmer understreker at også denne strekningen nylig er blitt innlemmet som en del av stamvegnettet.

Disse medlemmer peker på rutas lengde på ca. 97 km og at den går gjennom sentrale deler av Telemark fylke. Statens vegvesen har for noen år siden beregnet kostnadene for en utbygging til stamvegstandard til over 3 mrd. kroner.

Disse medlemmer registrerer at det i budsjettet for 2006 ikke er gitt plass til vesentlige investeringer utover en del mindre investeringstiltak som tar sikte på helt nødvendige utbedringer, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhet og miljøforbedringer.

Disse medlemmer minner om at politikere og flertallet av befolkningen i Grenland virker lettet over å ha blitt kvitt 2 bomstasjoner, og at det derfor neppe er enkelt å motivere til ny bompengesatsning i årene som kommer.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Korridor 6 Oslo-Trondheim med armer til Ålesund og Måløy

Disse medlemmer understreker viktigheten av denne korridoren som knytter Nordvestlandet og Midt-Norge til Sør-Norge. Videre er den særdeles viktig for næringslivet med eksport/import av gods til og fra Nord-Norge, Midt-Norge og Nord-Vestlandet. Denne korridoren er også av særdeles stor viktighet for distriktene og næringslivet i Mjøsregionen, samt for Gudbrandsdalen og andre dalfører opp mot Trondheim.

Disse medlemmer mener at denne korridor står langt tilbake for den standard den burde hatt, med unntak av i hovedtrekk fra Oslo til Gardermoen/Eidsvoll.

Disse medlemmer viser også til at E6 går gjennom sterkt trafikkerte tettsteder og byer, samt at den er hovedåren mellom Oslo og Trondheim. Vegen har store feil og mangler. Dette fremkommer som usammenhengende vegstandard, fra seksfelts motorveg til tofelts veger med kryssing i plan.

Disse medlemmer minner om at mange strekninger har en blanding av trafikantgrupper som representerer stor risiko for ulykker. Trafikktettheten er blant de største i landet.

Disse medlemmer mener at slik E6 fremstår i dag, er strekningen miljømessig utilstrekkelig, trafikkfarlig og fremkommeligheten er elendig på mange og lange strekninger.

Disse medlemmer vil understreke at strekningen E6 Gardermoen-Otta har utviklet seg til å bli kandidat for å overta den tvilsomme ære å være den nye dødsvegen i Norge. Verst er det på strekningen Mjøsbrua-Øyer.

Disse medlemmer mener at slike ulykker ville en i stor grad ha avverget hvis det var bygget 4-felts motorveg med midtdeler. Erfaringene fra E6 Oslo-Gardermoen og E18 gjennom nordre Vestfold bekrefter dette.

Disse medlemmer vil fokusere på at E6-traseen fra Eidsvoll til Stange ikke bør legges langs dagens E6, men sammen med det nye dobbeltsporet for jernbanen legges over Morskogen øst for dagens veg.

Disse medlemmer viser til at man i den videre planlegging må ta sikte på at E6 Oslo-Trondheim i framtiden bygges ut til en fullverdig motorveg klasse A.

Disse medlemmer er av den mening at et veganlegg av denne standard vil tiltrekke seg noe trafikk fra rv 3 fra Stange (Hedmark) gjennom Østerdalen over Dovre til Ulsberg i Sør-Trøndelag. Dette gir en bedre utnyttelse av en ny E6 og dermed mindre trafikk gjennom Østerdalen.

Disse medlemmer mener at behovet for en fullverdig motorveg klasse A fra Oslo til Trondheim er så stort at den bør forseres radikalt frem i tid med raskest mulig ferdigstillelse.

Disse medlemmer mener at dette kan også skje ved at anlegget legges ut som et OPS-prosjekt, gjerne lagt ut som et internasjonalt anbud også tilpasset de internasjonale entreprenørbedrifter, med en finansiering utenfor det ordinære statsbudsjett.

Disse medlemmer viser til tidligere regjeringers lave bevilgninger til korridor 6/E6 Oslo-Trondheim og den dårlige oppfyllingsgraden i vedtatte bevilgninger fra de tidligere perioder.

E6 Nordre avlastningsveg

Disse medlemmer mener ny E6 parsell Sluppen-Stavne, inkl. ny Sluppen bru i Trondheim, bør få økt prioritet. Dette kan karakteriseres som Trondheims største trafikale problemområde, hvor 20 000 biler ferdes daglig.

Disse medlemmer viser til at en komité med utspring fra næringsforeningen i Trondheim ble opprettet våren 2005, med sikte på utbygging av Sluppen bru, utbedring av Oslovegen frem til Nordre avlastningsveg og bygging av en ny tunnel opp til Byåsen.

Disse medlemmer viser til at traseen ikke står oppført på noen offentlig vegplan, men prosjektet nevnes i Nasjonal transportplan 2006-2015, og i transportplanmeldingen inngår prosjektet som premiss for byutviklingen som del av det avlastende hovedvegnettet. Slik situasjonen er nå, vil en framskynding av prosjektet være avhengig av at det blir tilslutning til brukerfinansiering. Dette er uaktuelt for disse medlemmer.

Disse medlemmer finner det derfor riktig å bevilge prosjektmidler til ny E6 parsell Sluppen-Stavne inkl. ny Sluppen bru i Nasjonalbudsjettet for 2006, med sikte på at prosjektet får 100 pst. statlig finansiering. I sum er hele prosjektet kostnadsberegnet til 800 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at prosjektkoordinator Svenn T. Pedersen i Statens vegvesen medgir at det neppe blir noen ny Sluppen-bru før 2015 dersom Trondheim kommune ikke stiller opp med nødvendig egenkapital, noe som betyr at bilistene må betale regningen i form av bompenger.

Disse medlemmer finner trafikksituasjonen rundt Sluppen bru helt uakseptabel, og må løses før 2015.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St. prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Rv 15 Otta-Måløy

Disse medlemmer viser til at rv 15 Otta-Måløy er en viktig transportåre mellom E6 i Otta og Vestlandet.

Disse medlemmer peker på at vegen vil få økt betydning når E39 er ferdig utbygd mot Møre og Romsdal (Kvivsvegen).

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

E136 Dombås-Ålesund

Disse medlemmer viser til at E136 Dombås-Ålesund er den viktigste stamvegrute for eksportnæringen i Møre og Romsdal.

Disse medlemmer ønsker allerede i 2006 en oppstart for utbedring av dette viktige øst-vest-sambandet og at dette følges opp i fireårsperioden. Disse medlemmer viser til at store deler av vegen ikke innehar den standard som en stamveg skal ha.

Disse medlemmer viser til at E136 Dombås-Ålesund har mange smale partier, mange underganger og er rasutsatt flere steder.

Disse medlemmer viser for øvrig til komiteens enstemmige merknad i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011:

"Komiteen er kjent med de lite tilfredsstillende trafikkforholdene i Lesja, der stamvegen er eneste veg som binder sammen lokalsamfunnet. Komiteen vil understreke betydningen av at det finnes løsninger som kan gi lokalsamfunnet en bedre og sikrere vegløsning."

Disse medlemmer ber om at dette følges opp i denne budsjettperiode.

Disse medlemmer viser for øvrig til de merknader som fremkommer i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Rv 3 Kolomoen-Ulsberg

Disse medlemmer viser til at rv 3 Kolomoen-Ulsberg er en viktig transportåre nord-sør og en avlastning for godstrafikken langs E6.

Disse medlemmer viser til at rv 3 Kolomoen-Ulsberg mangler mye for at ønsker om planlagt standard på 8,5 m er nådd.

Disse medlemmer mener at satsingen som er gjort i de foregående år ikke er tilstrekkelig for å kunne bringe rv 3 opp til nødvendig standard.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Rv 4 Oslo - Mjøsbrua

Disse medlemmer viser til at rv 4 Oslo-Mjøsbrua i statsbudsjettet for 2004 ble oppgradert til stamveg. Dette tilsier en nødvendig oppgradering av vegen. Rv 4 er hovedinnfartsåra til Oslo fra store deler av Vest-Oppland samt for store deler av nordre Akershus og Oslo (Groruddalen).

Disse medlemmer minner om vegens store betydning for næringslivet i Oppland, samt viktigheten som innfartsveg til Oslo for pendlere fra disse regionene og spesielt Nittedal.

Disse medlemmer understreker at rv 4 mellom Oslo og Gjøvik har en usammenhengende vegstandard, fra firefelts hovedveg i Oslo, til tofelts veger med kryssing i plan i Nittedal. Strekningen mellom Gjøvik og Akershus grense har svært varierende standard.

Disse medlemmer viser også til de mange strekninger som har en blanding av trafikantgrupper som representerer stor risiko for ulykker. Trafikktettheten har økt sterkt i de senere årene.

Disse medlemmer ser nødvendigheten av en utbygging av rv 4 i ny trasé fra Gran i Oppland til Åneby i Nittedal som motorveg klasse B, og fra Åneby i Nittedal til Grorud i Oslo som motorveg klasse A med 4 felt, planskilte kryss og midtdeler og med ferdigstillelse i perioden 2006-2009.

Disse medlemmer mener at en slik utbygging utmerket kan tilpasses Oslos løsninger mellom rv 4, Trondheimsvegen, rv 163 Østre Aker veg og den planlagte Fossumdiagonalen. Det bør bygges tunneler der en ny rv 4-trasé passerer gjennom tett utbygde områder.

For øvrig viser disse medlemmer til sine mange merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Rv 70 Oppdal-Kristiansund

Disse medlemmer mener at rv 70 er viktig for næringslivet og bosettingen i denne regionen og at de foreslåtte investeringer er snaue i forhold til de aller nødvendigste utbedringer.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

E6 Trondheim-Fauske med tilknytninger

Disse medlemmer viser til den store årsdøgntrafikken på strekningen Trondheim og Steinkjer og ønsker å prioritere firefelts E6 motorveg på hele strekningen. Dette er hovedtransportåren i fylket, og det er viktig å merke seg at den ca. 100 km lange strekningen på nordtrøndersk side går gjennom kommuner der 70 pst. av fylkets innbyggere bor.

Disse medlemmer understreker at de viktigste næringer i Nord-Trøndelag som skogbruk, jordbruk og akvakultur og videreforedling av produkter fra disse, er omfattende brukere av vegtransport både for inn- og utførsel av varer.

Disse medlemmer fokuserer også på Nordland næringslivs behov for god infrastruktur for å være konkurransedyktig på hjemme- og eksportmarkedet.

Disse medlemmer vil også nevne at E6 har en svært stor betydning i forhold til turistnæringen. Det aller meste av turisttrafikken går nordover via E6 i søndre del av Nordland med reisemål som f.eks. Lofoten og videre til Nordkapp.

Disse medlemmer peker også på nødvendigheten av en utbedring av E14 Stjørdal-Riksgrensen. Den økende trafikkmengden på E14 av tungtransport, er et stadig større problem på en så smal og svingete europaveg. E14 er også Trøndelags hovedferdselsåre til Sverige og en generell opprustning er av stor betydning for godstransport fra og til fylkets næringsliv.

Disse medlemmer vil derfor peke på viktigheten av at en kontinuerlig utbygging av strekningen E6 Trondheim-Stjørdal vil finne sted med tidligst mulig ferdigstillelse.

Disse medlemmer peker på nødvendigheten av at en generell opprustning av rv 17 til fylkesgrensen mot Nordland må prioriteres spesielt forbi Bangsund mot Namsos der vegen er smal og svingete med trange tunneler. Rv 17 mellom Saltstraumen og krysset mellom rv 80 og rv 17 på Tverrlandet er meget problematisk, og bygging av ny veg må startes opp tidlig i perioden.

Disse medlemmer vil fokusere sterkt på Nesbrua E6 Harran som ligger 15 km nord for sentrum i Grong kommune. Det er her en uholdbar situasjon. Brua er et spesielt trafikkfarlig punkt av tre grunner:

• 1. Hindrer god avvikling av trafikken langs E6.

• 2. Spesielt ulykkesutsatt.

• 3. Kan føre til forurensning av et svært viktig lakseførende vassdrag. Nesbrua er envegskjørt med vanskelige og farlige svinger på begge sider. Det har her vært mange ulykker. Etter det vi erfarer er dette den eneste envegskjørte delen av E6.

Disse medlemmer viser til at strekningen E6 fra Nord-Trøndelag grense og til Korgenfjellet er av særdeles lav standard, og opprustning bør starte opp i 2006 med snarlig ferdigstillelse. Disse medlemmer viser likeledes til rv 78 fra Mosjøen og til Leirfjorden som også er av særdeles dårlig standard med tunneler hvor det ikke er muligheter å møtes. På denne strekningen går det mye tungtransport både fra fiskeindustrien og produksjonsbedrifter i Sandnessjøen, og disse medlemmer mener at opprustning her bør gis prioritet.

Disse medlemmer vil også ha en rask utbedring av E6 mellom Mo og Saltfjellet (Dunderlandsdalen). Det er også et stort behov for tunnelløsning gjennom "Tjørnfjellet" på strekningen rv 77 til riksgrensen. På denne strekningen er det mye tungtransport og store problemer med fremkommelighet på vinteren. Dette kan løses med bygging av firefelts veg og en ny bro, og planleggingen bør begynne i 2006 med ferdigstillelse senest i 2009.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til at strekningen rv 80 mellom Fauske og Bodø er meget høyt trafikkert, spesielt er dette et problem mellom Tverrlandet og Bodø med lange køer og dårlig fremkommelighet. Dette kan løses med bygging av firefelts veg og en ny bro, og planleggingen bør begynne i 2006 med ferdigstillelse senest i 2009.

Disse medlemmer viser også for øvrig til de mange merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2016.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

E6 Nordkjosbotn-Kirkenes med tilknytninger

Disse medlemmer viser til at korridor 8, E6 Nordkjosbotn-Kirkenes er den lengste stamvegruten. Ruten er preget av mange rasutsatte steder og har samtidig mange partier med smal og dårlig vegstandard.

Disse medlemmer peker spesielt på rasutsatte steder i Troms (Bånes-Langnes og Skardalen-Bånes) samt omlegging av E6 over Sørkjosfjellet og nødvendig utbedring vest for Alta.

Etter disse medlemmers skjønn er E6 over Sørkjosfjellet en meget viktig strekning og synes å være den største flaskehalsen på E6 i Troms.

Disse medlemmer ønsker at disse utbedringer av E6 vest for Alta igangsettes i kommende budsjettår og ferdigstilles tidligst mulig i perioden.

Disse medlemmer vil også peke på problemene med fremkommelighet og ulykker på strekningen mellom Storsandnes og Alta, hvor utbedringsarbeidene bør iverksettes i 2006 og ferdigstilles innen 2009.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Fylkesfordelt ramme

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det pågående arbeid med å etablere en "Oslopakke 3" som er en samlet plan for utbygging av veger og annen infrastruktur over en periode på 15 år. I premissene fra statlig hold er det hittil lagt opp til en finansiering basert på trafikantbetaling, statlige og kommunale tilskudd.

Disse medlemmer mener at en slik utbygging er et statlig ansvar. Staten bør derfor overta hele ansvaret for "Oslopakke 3" både når det gjelder utbygging og finansiering. Disse medlemmer mener prosjektene bør påbegynnes raskest mulig. Det foreligger allerede reguleringsplaner for E6 syd, Ljabrudiagonalen, og nytt Holmenkryss på rv 150. Disse medlemmer foreslår å starte utbyggingen med disse prosjektene, samt at det igangsettes planlegging av ny sentrumstunnel for T-banen, lokk over E6 i Groruddalen, samt planlegging for øvrig.

Disse medlemmer mener at staten overtar ansvaret for finansiering og utbygging av prosjektene i den såkalte "Oslopakke 3", den videre utbyggingen av hovedveger og annen infrastruktur i Osloregionen. Prosjektportefølje og utbyggingsstrategi avtales med de lokale myndighetene.

Disse medlemmer finner det nødvendig å understreke at Fremskrittspartiet fremdeles står fast på at man ikke ønsker en utbygging av Tønsbergpakken fase 1 eller 2 basert på bompenger, men at utbyggingen skal være direktefinansiert av staten slik man fremmet forslag om i behandlingen av St. prp. nr. 38 (2002-2003).

Disse medlemmer vil ha et ekstra stort fokus på Tønsbergpakken fase 2, da dette prosjektet ikke er påbegynt. Disse medlemmer beklager at enkelte ønsker å skape uklarhet rundt dette.

Disse medlemmerviser også til Dokument nr. 8:6 (2005-2006) om å slette gjelden til alle bompengefinansierte samferdselsprosjekt.

Disse medlemmer viser for øvrigtil fremvist fylkesfordelt ramme som følger av Fremskrittspartiets prinsipale budsjett.

Post 60 Forsøk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag vedr. øvrige poster under kap. 1320 der beløpene økes - spesielt for riksveginvesteringer. Dette er områder som Fremskrittspartiet prioriterer.

Disse medlemmer har merket seg at forsøkene skal ha en varighet på 4 år og at det til nå har vært variabel erfaring med hvordan forsøkene fungerer i de ulike områdene.

Disse medlemmer forutsetter at påbegynte prosjekter med statlige midler fullføres, men innenfor den økning som er foreslått innenfor postene 23, 24, 29, 30 og 31.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunene som eget forvaltningsnivå.

Disse medlemmer mener derfor at det ikke er naturlig å opprettholde egne fylkeskommunale og regionale forsøksordninger innenfor samferdselsområdet.

Disse medlemmer vil derfor at de midlene som i dag ligger i forsøksordningen til forsøkene i BTV, Vestlandsrådet, Kristiansandsregionen, Bergen og Trondheim, blir tatt ut fra post 60 og overført til post 30 Riksveginvesteringer. Denne endringen vil ikke ramme de enkelte fylkene/regionene.

Disse medlemmer forutsetter at de midlene som tas fra post 60, fordeles ut på de fylkene som har vært med i forsøksordningen.

Disse medlemmer presiserer at beløpet som på post 60 brukes til forsøksvirksomhet i Fremskrittspartiets alternative budsjett, blir flyttet til post 30 for de respektive regioner og fylker.

Disse medlemmene ønsker ikke statlige vegmidler brukt i forsøksordninger der ansvaret overføres til fylkeskommuner og kommuner.

Disse medlemmer foreslår en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

6.10.5 Post 31 Rassikring

6.10.5.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås post 31 økt med totalt 62,2 mill. kroner, jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført med 12,2 mill. kroner og videre en økning på 50,0 mill. kroner under posten.

I tillegg er det lagt til grunn at det benyttes om lag 300 mill. kroner samlet over post 30 og post 60 til øvrige prosjekter og tiltak med rassikringsgevinst. Statlige midler brukt på rassikring vil dermed utgjøre om lag 500 mill. kroner i 2006 ifølge St.prp. nr. 1 (2005-2006).

6.10.5.2 Komiteens merknader

Komiteen vil vise til at områder med rasproblemer finnes i de fleste fylker. Komiteen vil peke på den store utrygghetsfølelse som fare for ras skaper, for eksempel ved at skoletransporter daglig må passere rasutsatte strekninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Flertallsregjeringen foreslår å øke post 31 med 50 mill. kroner, noe som er en økning på 25 pst. i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet mener dette er en viktig oppfølging av Soria Moria-erklæringens ambisjon om å øke satsingen på trafikksikkerhet, og da særlig med tanke på å sikre flere veger mot ras.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den store satsingen på rassikring som ble gjennomført av Regjeringen Bondevik II i forrige periode. Innsatsen mot rassikring ble styrket med over 30 pst., fra i gjennomsnitt 370 mill. kroner i perioden 1998-2001, til i snitt 490 mill. kroner per år i 2002-2005. Over 37 rasutsatte strekninger og 130 rasutsatte punkter ble utbedret i perioden. Disse medlemmer vil videreføre denne satsingen i 2006 og foreslår derfor å øke bevilgningen til post 31 med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige i at rassikring skal gis høy prioritet, men kan ikke se at Regjeringa virkelig satser på rassikring i form av kraftig økning til dette formålet.

Disse medlemmer viser til flertallsmerknad sammen med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan (side 59). Disse medlemmer har merket seg at Den nasjonale skredsikringsgruppen har estimert et behov for rassikring på 17 mrd. kroner, og at rasfare fører til manglende trygghet og til fare i store deler av landet.

Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen kartla omfanget av rasutsatte strekninger på hele riksvegnettet i forbindelse med handlingsprogrammet for perioden 2002-2011. Kartleggingen viste at det er rundt 540 rasutsatte strekninger på riksvegnettet med total lengde på rundt 3 500 km. Det utgjør 15 pst. av riksvegnettet. Kostnadene med å rassikre alle riks- og fylkesveger er grovt anslått til mellom 15 og 17 mrd. kroner. Den nasjonale skredsikringsgruppen har beregnet at det vil ta 30-40 år å rassikre alle riks- og fylkesveger med dagens bevilgningsnivå.

Disse medlemmer mener en må rette søkelyset på tryggheten til de som bor og ferdes i distriktene som er utsatt for ras, og at en må ta på alvor at disse vegene gir forverring av tryggheten og livskvaliteten til mange mennesker.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St. prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

6.10.6 Post 35 Vegutbygging i Bjørvika

6.10.6.1 Sammendrag

Det foreslås bevilget 360 mill. kroner i 2006. I tillegg er det lagt til grunn at det skal benyttes 310 mill. kroner i bompenger fra Oslopakke 1. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås post 35 økt med 22,0 mill. kroner, jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført.

6.10.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S nr. 200 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 50 (2004-2005) om utbygging av E18 Bjørvikaprosjektet i Oslo, der dette prosjektet ble foreslått bygget som et OPS-prosjekt.

6.10.7 Post 72 Tilskudd til riksvegferjedrift

6.10.7.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått bevilget 1 327 mill. kroner til kjøp av riksvegferjetjenester, en økning på 145 mill. kroner eller 12,3 pst. fra saldert budsjett 2005. Forslaget tilsvarer 26,9 pst. av handlingsprogrammet for 2006-2009.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås post 72 økt med 28,0 mill. kroner, jf. forslag om å øke rabattordning fra 40 pst. til 45 pst. fra 1. mai 2006.

Samferdselsdepartementet tar sikte på å fremme et eventuelt forslag til nytt takstregulativ for Stortinget i løpet av våren 2006, med sikte på innføring ved årsskiftet 2006/2007.

Departementet forventer et stabilt ferjetilbud i 2006 sammenliknet med 2005, men det endelige tilbudet vil være avhengig av forhandlingene mellom Statens vegvesen og ferjeselskapa. Det er lagt opp til takstauke per 1. januar 2006 på 3 pst.

I 2005 vil om lag 15 ferjesamband bli konkurranseutsatt. Samferdselsdepartementet tar sikte på å lyse ut ytterligere 15-20 ferjesamband på konkurranse i 2006. Tilsvarende antall samband vil årlig lyses ut på anbud i perioden 2007 til 2009 for å oppnå målet om full konkurranseutsetting i løpet av 2009.

6.10.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Samferdselsdepartementet tar sikte på å fremme forslag om nytt takstregulativ for Stortinget våren 2006. Komiteen ser positivt på dette, men vil peke på at næringslivet ikke må komme dårligere ut enn tidligere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til Regjeringens forslag om å øke rabattordningen for sonekort og verdikort fra 40 til 45 pst. fra 1. mai 2006. Dette er beregnet å gi en merkostnad på 28 mill. kroner i 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen gjennom Soria Moria-erklæringen slår fast at riksvegferjene er en del av vegnettet, og at utgiftene til dem som benytter disse må reduseres.

Flertallet er kjent med at Regjeringen har en pågående gjennomgang av anbud i offentlig sektor. Flertallet ber Regjeringen i den forbindelse vurdere tempo og organisering av anbudsprosessen i riksvegferjesektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at kjøp av riksvegferjetjenester trappes opp, da riksvegferjene utgjør en meget viktig funksjon i landets infrastruktur med spesiell vekt på distriktene hvor transportkostnadene for næringsliv og befolkning utgjør en stor kostnadsfaktor.

Disse medlemmer henleder oppmerksomheten til de senere års økede utgifter til bomveger slik at kostnadene for bedrifter, familier og enkeltpersoner i distriktene er øket dramatisk.

Disse medlemmer ønsker i denne forbindelse å understreke retningslinjene rundt nettoprinsippet i forbindelse med kjøp av transporttjenester.

Disse medlemmer minner om at kjøp av transporttjenester med fly (for eksempel Widerøe) og med båt (hurtigruteselskapene) er basert på nettoprinsippet.

Disse medlemmer legger til grunn at dette nettoprinsipp blir standardisert og benyttet for hele landet og samtlige typer transporttjenester, og at avtaletiden settes for minimum 6 til 10 år som gir en optimal løsning for avskrivninger.

Det innebærer, slik disse medlemmer ser det, at selskapene som får anbud selv styrer både inntekt og utgiftsside når de skal levere avtalte transporttjenester.

Disse medlemmer peker på at nettoprinsippet (bruk av nettokontrakter) gir selskapene direkte mulighet til å tilpasse tilbud etter reisendes behov og reduserer fylkeskommunenes behov for selv å drive detaljertDisse medlemmer har den senere tid registrert flere eksempler på at ferjeforbindelser opprettholdes i svært lang tid etter at fastlandsforbindelse er åpnet. Det etterlyses sterkere statlig styring og faste prinsipper på hvordan dette skal håndheves.

Disse medlemmer har det syn at riksvegferjer opprettholdes i minst mulig utstrekning parallelt med ny vegforbindelse. De herfra frigitte offentlige midler kan dermed gå til viktige prosjekter andre steder. Disse medlemmer viser til at anbud innen ferjedrift er kommet for kort, og at mulighetene for besparelser ikke på langt nær er tatt ut. Disse medlemmer ber Regjeringen legge langt flere ferjeruter ut på anbud enn gjort hittil.

Disse medlemmer mener at Regjeringen i løpet av planperioden må arbeide for innføring av gratis riksvegferjer med den begrunnelse at staten tar inn langt mer i skatter og avgifter knyttet til bilbruk enn det som blir tilbakeført i form av investeringer og drift til vegtrafikken.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Disse medlemmer har merket seg signaler fra Regjeringen om innføring av gratis rikvegferjer, og viser til at Fremskrittspartiet gjennom sine merknader til Nasjonal transportplan 2006-2015 støtter et slikt tiltak.

Disse medlemmer ønsker at det igangsettes prøveordning i et fylke med en slik ordning. Disse medlemmer peker på området Sunnhordland som særlig egnet for en slik prøveordning. Området har mange aktuelle ferjestrekninger og ligger i Hordaland fylke der 25 pst. av alle godkjente bompengeprosjekt innenfor samferdselssektoren er lokalisert. Dette siste medfører store ekstrakostnader for gods- og persontransport i tillegg til de store ferjekostnadene. Disse medlemmer ber om at opplegg for prøveordning med gratis riksvegferjer utarbeides og fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Klassifisering av ferjesamband

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber departementet foreta en vurdering av om det er ferjesamband som bør omklassifiseres til riksvegferjesamband, som for eksempel Randsfjordferja og ferjesambandet i Kragerø-skjærgården.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber departementet vurdere å omklassifisere Randsfjordferja og ferjesambandet i Kragerø-skjærgården til riksvegferjer.

Gassferjer

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å redusere miljøskadelige utslipp fra skipsfarten. Flertallet viser til at Norge blant annet har en forpliktende målsetting om å redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider og andre utslipp. Flertallet mener at et viktig virkemiddel kan være fornyelse av ferjeflåten, slik at ferjer drives med naturgass eller annen teknologi som bidrar til reduksjoner av miljøskadelige utslipp.

Ut ifra disse hensyn ber flertallet Regjeringen vurdere om det bør stilles krav om bruk av naturgass eller annen miljøvennlig teknologi på sambandene som planlegges lagt ut på anbud. Dette gjelder blant annet de sambandene som planlegges lagt ut på anbud i Romsdalsfjorden i løpet av 2005.

Flertallet viser til følgende enstemmige komitémerknad i Innst. S. nr. 228 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand:

"Komiteen peker på programmet for NOx -reduksjon med midler som går til tiltak som reduserer utslipp av nitrogenoksider fra skip i norsk kystfart, og at dette programmet bør videreføres, også med statlige midler. Det er positivt at meldingen varsler at Regjeringen vil foreta en ny vurdering av dette programmet."

Flertallet mener det er helt avgjørende for å nå NOx-reduksjonsmålene i Gøteborg-protokollen, at myndighetene og næringene som representerer de største utslippskildene, har en felles forståelse for Norges renommé, og at det bidras aktivt fra alle parter for å nå disse målene. Flertallet vil i denne sammenheng spesielt framheve riksvegferjene, fordi en i sjøtrans­porten finner de mest kostnadseffektive løsninger. Dette også i erkjennelsen av at det vil ta svært mange år før hele flåten er fornyet, og eventuelt erstattet med gassframdriftsmaskineri.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen hvor det presiseres at dagens riksvegferjer skal erstattes med gassferjer gjennom et samarbeid mellom næringer og myndigheter, slik at utvikling og produksjon skjer i Norge som forsknings- og utvik­lingsprosjekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til økt bruk av naturgass, men vil samtidig påpeke at tiltak for å redusere miljøskadelige utslipp må gjøres der det er mest kostnadseffektivt. Disse medlemmer er kjent med at byggekostnadene for nye gassferjer med nødvendig utstyr, samt utbygging av nødvendig infrastruktur som gassfyllestasjoner og tilrettelegging av lokale LNG/gassterminaler og lager, er estimert til ca. 50 pst. høyere enn tradisjonelle ferjer som bygges med dagens moderne miljøvennlige dieselmotorer. Med de begrensede ressurser man har for å fornye den store ferjeflåten, frykter disse medlemmer at satsing på gassferjer kan bli en kostbar miljøpolitikk, hvor resultatene en del steder ikke vil stå i forhold til merkostnadene. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere ovennevnte momenter i en ønsket prosess om å se på alternative energiteknologier for ferjer.

Kap. 4320 Statens vegvesen

Komiteen har ingen merknader.

6.11 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

6.11.1 Sammendrag

Samlet budsjettforslag for særskilte transporttiltak er på 449,5 mill. kroner, en økning på 23,9 pst. fra saldert budsjett 2005.

Post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport foreslås bevilget med 200 mill. kroner for 2006, fordelt på 150 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene og 50 mill. kroner til oppstart av en ny tilskuddsordning i forbindelse med tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring).

Ordningen med kompensasjon for elavgift for elektrifisert skinnegående transport (post 74) er foreslått avviklet.

Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes foreslås bevilget med 249,5 mill. kroner i 2006, en økning på 27,0 mill. kroner i 2006, en økning på 27,0 mill. kroner målt mot saldert budsjett 2005.

6.11.2 Komiteens merknader

Post 60 Særskilt tilskudd til kollektiv­transport

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til etableringen av BRA-ordningen med 50 mill. kroner. Ordningen er tiltenkt tilgjengelighetstiltak for funksjonshemmede. Flertallet viser til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan om at et femte mål i transportpolitikken skal være et transportsystem som er tilgjengelig for alle og et transporttilbud som gjør det mulig for alle å leve et aktivt liv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen hvor målsettingen er å øke belønningsordningen for kollektivtransport til de byer og byområder som benytter den i dag, og å utvide ordningen til å gjelde flere byer som innfører tiltak for å øke kollek­tivandelene og begrense biltrafikken. Flertallet viser i den anledning til at samlet budsjettforslag for post 60 er økt med 30 pst. fra saldert budsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre savner en sterkere satsing på miljøvennlig transport i Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer ønsker å styrke kollektivtransporten i byer og bynære områder ved å øke belønningsordningen for kommuner og fylker som selv tar initiativ til økt kollektivtrafikk. Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges 75 mill. kroner mer enn Regjeringen legger opp til, totalt 225 mill. kroner til belønningsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk i storbyene er sterkt overfokusert og at økningen av denne post er uforholdsmessig stor. En stimulering til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyene kan alternativt oppnås ved bedre å benytte disse midler til nødvendig vedlikehold og investering i nye veger i de største byområder, samt reduksjon i bileiernes ekstra høye belastning med skatter og avgifter, slik at en raskere fornyelse av en mer miljøvennlig bilpark kan finne sted.

Disse medlemmer viser til at en økt utbygging av vegnettet i byer og tettbebygde strøk også vil medføre store positive effekter for kollektivtrafikken, og disse midlene kan derfor reduseres.

Disse medlemmer foreslår en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes

Komiteen slutter seg til forslaget om å bevilge 249,5 mill. kroner i 2006, en økning på 27,0 mill. kroner målt mot saldert budsjett 2005, til kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes.

Komiteen understreker at Hurtigruta skal være et enhetlig transporttilbud med daglige, helårige seilinger på hele strekningen Bergen-Kirkenes.

Komiteen har merket seg fusjonsplanene mellom de to hurtigruterederiene Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab ASA (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA (TFDS).

Komiteen viser til at det nye selskapet blir et av Norges tre største reiselivsselskap og ledende innen kollektivtransport til sjøs. Komiteen mener signalene om økt satsing på Hurtigruten nasjonalt og internasjonalt er positive.

Post 74 Kompensasjon for elavgift

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der det foreslås å fjerne kompensasjonen for elavgift for elektrifisert skinnegående trafikk. Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen der det slås fast at elavgiften for jernbane skal fjernes. Flertallet viser også til St.prp. nr.1 (2003-2004) der det heter at Regjeringens forslag om avvikling av elavgiften for produksjonsvirksomhet fra 1. januar 2004 vil bidra til å styrke økonomien for transportformer som bruker strøm, herunder tog og T-bane. Flertallet forutsetter at fjerning av elavgiften også skal omfatte sporvogn og T-bane i lokaltrafikken.

Merverdiavgift på persontransport

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor Regjeringen foreslo å innføre merverdiavgift på persontransport med lav sats, 6 pst., fra og med 1. mars 2004. Innføringen av merverdiavgift på persontrafikk var et tiltak for å styrke satsingen på kollektivtransport. Adgangen til å trekke fra inngående merverdiavgift ville kunne øke de ulike selskapenes transportproduksjon og/eller tilby lavere takster for de reisende.

Flertallet mener det vil være av stor viktighet at persontrafikken fortsatt er omfattet av merverdiavgiftregimet og at merverdiavgiften settes lavest mulig for transportselskapene.

6.12 Kap. 1350 og 4350 Jernbaneverket

6.12.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det til kap. 1350 Jernbaneverket foreslått et budsjett på om lag 4,4 mrd. kroner, en økning på 3 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2005.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås det totalt en økning på 151,2 mill. kroner til kapitlet, jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført med 2,2 mill. kroner, og med en netto økning ellers på 147,0 mill. kroner.

Post 22 Omstruktureringskostnader

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det satt av 90 mill. kroner til omstillingsarbeidet i Jernbaneverket, jf. post 22. Departementet legger stor vekt på at omstillingen skjer raskt. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås det en reduksjon med 35 mill. kroner under posten. Bevilgningen forutsettes brukt til allerede gjennomførte omstillingstiltak.

Post 23 Drift og vedlikehold

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås bevilget 2 895 mill. kroner til drift og vedlikehold i 2006, en økning på 122 mill. kroner eller 4,4 pst. i forhold til saldert budsjett for 2005. Samferdselsdepartementet mener det er viktig å øke vedlikeholdsinnsatsen for å sikre stabilitet og punktlighet i togtrafikken.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås det totalt en økning på 42,2 mill. kroner til posten, jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført med 2,2 mill. kroner og med en netto økning ellers på 40,0 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) legges det opp til at konkurranseutsetting av vedlikeholdet av jernbanenettet fortsetter i samsvar med forutsetningene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2/Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005).

Samferdselsdepartementet vil sammen med Jernbaneverket løpende vurdere erfaringene fra konkurranseutsettingen og vil orientere Stortinget i forbindelse med de årlige budsjettframlegg.

Post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen

Det foreslås bevilget 76,0 mill. kroner til drift og vedlikehold av Gardermobanen. Drift og vedlikehold av Gardermobanen er brukerfinansiert, jf. kap. 4350 post 7 Betaling for bruk av Gardermobanen; og utgiftene til drift og vedlikehold av denne banestrekningen holdes atskilt fra utgiftene til drift og vedlikehold av det øvrige jernbanenettet.

Post 30 Investeringer i linjen

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås bevilget 1 335 mill. kroner til investeringer i linjen, en nedgang på 53 mill. kroner fra saldert budsjett 2005. I saldert budsjett 2005 ligger det imidlertid inne 760 mill. kroner til prosjektet nytt dobbeltspor Sandvika-Asker, mens det i 2006 kun er satt av en restbevilgning på 72 mill. kroner til dette prosjektet. Handlingsrommet for investeringsbudsjettet er således økende fra 2005 til 2006.

Størst beløp på investeringsbudsjettet er satt av til ny og sikker togradio, GSM R, med 510 mill. kroner, mens det til de nye prosjektene Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor Sandnes-Stavanger, Brattøra godsterminal og nytt dobbeltspor Kolbotn-Ski/Ski stasjon, er satt av høvesvis 140 mill. kroner, 150 mill. kroner, 40 mill. kroner og 35 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås det en økning på 142,2 mill. kroner til post 30. Økningen foreslås fordelt på Lysaker stasjon (25 mill. kroner), forsering av framdriften av fjernstyring av Nordlandsbanen (45 mill. kroner) og til planlegging og grunnerverv (72 mill. kroner) for å opparbeide en planreserve av nye prosjekter.

Samferdselsdepartementet har gitt Jernbaneverket i oppdrag å utrede potensialet for bygging av høyhastighetsbaner i Norge. I denne utredningen vil bl.a. Østfoldbanen bli vurdert spesielt. Resultatet av utredningen vil ventelig foreligge i departementet høsten 2006. Samferdselsdepartementet legger på denne bakgrunn opp til å komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av prosjektene, Sandbukta-Moss (Mossetunnelen) og Haug-Onsøy, inkl. utbyggingsrekkefølge, etter at resultatene av høyhastighetsutredningen foreligger, og i god tid før prosjektene er aktuelle for anleggsstart. Dette vil senest skje i forbindelse med framleggelsen av Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019.

Kap. 4350 Jernbaneverket

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås kap. 4350 bevilget med 391,2 mill. kroner for 2006, dette er en reduksjon på 155,2 mill. kroner eller 28,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2005.

Forslag til bevilgning under post 1 Kjørevegsavgift for 2006 er 33,5 mill. kroner. For 2006 foreslår Samferdselsdepartementet å fjerne kjørevegsavgiften for ordinær vognlast under 22,5 tonn aksellast. Dette vil likestille ordinær vognlast og kombitransporter. Tiltaket gjøres for å stimulere godstransporten på jernbane, og dermed få overført mer gods fra veg til bane.

For godstrafikk med høyere aksellast enn 22,5 tonn opprettholdes kjørevegsavgiften.

6.12.2 Komiteens merknader

Post 22 Omstruktureringskostnader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen der det slås fast at Regjeringen vil stoppe privatiseringen og konkurranseutsettingen av drift og vedlikeholdsoppgaver i Jernbaneverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer og beklager den nye regjeringens linje på området. Disse medlemmer vil understreke at driftsstabilitet og sikkerhet i jernbanenettet er avgjørende og alltid har høyeste prioritet Disse medlemmer frykter at stans i omstruktureringen drastisk vil svekke jernbanens vilkår og konkurranseevne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fortsette arbeidet med å konkurranseutsette Jernbaneverkets drift og vedlikehold."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser viktigheten av Jernbaneverkets omstrukturering fordi det her ligger store økonomiske besparelser som på sikt vil kunne bidra positivt til Jernbaneverkets drift.

Disse medlemmer mener at de omstillingstiltakene som er blitt satt i gang, må videreføres og videreutvikles.

Disse medlemmer ønsker av denne grunn å styrke post 22.

Post 23 Drift og vedlikehold

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,slutter seg til at midlene benyttes til fornyelse av eksisterende jernbanenett, herunder ferdigstillelse av opprustningen av skinnegangen på Meråkerbanen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Flertallsregjeringen foreslår å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av jernbanenettet med 162 mill. kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2005. Dette gir 25 pst. oppfølging av handlingsprogrammet for 2006-2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med regjeringen Bondevik IIs offensive satsing på jernbanen i forrige periode og viser for øvrig til egne merknader under kapittel 3.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om reduksjon av bevilgning under kap. 1351 og at reduksjonen i kjøp av tjenester vil føre til at behovet for drift og vedlikehold reduseres vesentlig. Det legges videre til grunn at kontrakter ikke skal brytes, og at det skjer hensiktsmessige overføringer mellom postene 23 og 30 slik at dette unngås.

I denne forbindelse mener disse medlemmer at det er viktig å fokusere på ECON-rapport nr. 02/03, Prosjekt nr. 38130 - "Trafikksvake jernbanestrekninger - en samfunnsøkonomisk analyse" utarbeidet for Jernbaneverket. Disse medlemmer viser til at sammendrag og konklusjoner i denne rapport er:

"Det er store forskjeller mellom strekningene i det norske jernbanenettet med hensyn til trafikkbelastning og samfunnsøkonomisk nytte. I denne rapporten beregner vi de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å opprettholde dagens transporttilbud på 7 banestrekninger med lav trafikkbelastning. Disse kostnadene sammenlignes med de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å transportere passasjerene med buss godset med lastebil. Vi finner at passasjertransport med buss med rimelig grad av sikkerhet er mindre kostbart for samfunnet enn transport med bane på alle de aktuelle strekningene. For godstransport er konklusjonen mindre klar - på noen strekninger er transport med bane mindre kostbart enn transport med lastebil, på andre strekninger er det motsatt. Beregningene for godstransport er også mer usikre enn beregningene for passasjertransport."

Disse medlemmer har den klare oppfatning at denne ECON-analysen viser meget klart at det ligger særdeles store effektiviseringsmarginer innenfor Jernbaneverkets forretningsområde.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets generelle merknader under pkt. 3.2.3.

Disse medlemmer foreslår en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Post 30 Investeringer i linjen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen hvor det heter at Regjeringen vil

" øke satsingen på jernbane i tråd med stortingsflertallets vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan. Den største delen av investeringene skal skje i første del av perioden".

Flertalletviser i den anledning til flertallsvedtak og flertallsmerknader fra Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan:

"Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stiller seg bak Regjeringa si prioritering av jernbanen der den spelar størst rolle når det gjeld miljø, arealbruk, tryggleik og effektivitet. (…)

Flertallet viser til at Flertallsregjeringen foreslår å øke bevilgningen til investeringer i linjen med 142,2 mill. kroner sammenliknet med St.prp. nr. 1 (2005-2006). Økningen foreslås fordelt på Lysaker stasjon (25 mill. kroner), forsering av fremdrift av fjernstyring av Nordlandsbanen (45 mill. kroner) og til planlegging og grunnerverv (72 mill. kroner) for å opparbeide en planreserve av nye prosjekter.

Flertallet har merket seg at regjeringen Bondevik II har avsatt 48 mill. kroner til planlegging og prosjektering av nye investeringsprosjekter på jernbanen, og at regjeringen Stoltenberg II i St.prp. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har avsatt 72 mill. kroner i tillegg på denne posten til samme formål. Totalt utgjør dette 120 mill. kroner for 2006. Flertallet forutsetter at disse midlene nyttes i tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen av NTP 2006-2015.

Flertallet er kjent med at Østfold fylkeskommune seinest i vedtak til høringsuttalelse til NTP og handlingsprogram våren 2005, holder fast ved tidligere prioriteringer om at videre utbygging av jernbanen til dobbeltspor gjennom Østfold skal skje fra Sandbukta og sørover. Østfold fylkeskommunes prioritering er fulgt opp i Stortingets vedtak i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Flertallet forutsetter at fylkeskommunens prioriteringer blir lagt til grunn i oppfølgingen av NTP og videre planarbeid.

Flertallet er fornøyd med Regjeringens økning på planleggingsmidler til jernbane med 72 mill. kroner. Denne økningen gjør det mulig å planlegge og prosjektere flere strekninger. Flertallet mener at dette viser at Regjeringen satser på jernbane og viser til prioriteringer i forbindelse med Innst. S. nr. 240 (2003-2004).

Flertallethar merket seg at Jernbaneverket er gitt i oppdrag å utrede potensialet for bygging av høyhastighetsbane i Norge.

Fleirtalet viser til at det er i gang utgreiing og arbeid med å få bygd ein godsterminal på Otta. Otta er eit knutepunkt for vegsamband både vestover og nordover. Ein godsterminal her vil hjelpe til å få gods frå E6 over på Dovrebanen. Fleirtalet meiner at det er viktig at utgreiinga held fram.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen Bondevik II i forrige periode gjennomførte den største jernbanesatsingen i moderne tid (med unntak av den ekstraordinære utbyggingen av Gardermobanen i perioden fra 1994 til 1998). Disse medlemmer viser til at jernbaneinvesteringene i forrige periode økte med 591 mill. kroner, fra 1 118 mill. kr (2005-kroner) i 2001 til 1 709 mill. kr i 2005. Dette tilsvarer en realøkning på mer enn 50 pst. Disse medlemmer ønsker å videreføre denne satsingen og foreslår å øke investeringer i linjen med ytterligere 67 mill. kroner i tillegg til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen med sitt forslag til bevilgning til investeringer i linjen for 2006, ikke vil komme til å følge opp Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets flertallsvedtak i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet med utbygging og ombygging av en rekke godsterminaler som ledd i arbeidet med å bedre jernbanens konkurransevilkår og å få en større andel av godstrafikken fra veg over til jernbane og sjø.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet refererer til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om Nasjonal transportplan 2006-2015, pkt 1.2.3 Generelle merknader frå Framstegspartiet og pkt. 7 Økonomiske rammer. Disse medlemmer mener at dette underbygger at post 30 Investeringer i linjen kan reduseres vesentlig ved å forskyve de mange investeringene over tid, men likevel prioritere midlene til de banestrekninger som har størst samfunnsnytte.

Disse medlemmerforeslår en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Kap. 4350 Jernbaneverket

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at enkelte deler av godstransporten på jernbanen betaler "kjørevegsavgift", denne avgiften gjelder ikke for alle typer transport og dekker ikke investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene på linjen. Fra 2006 foreslår departementet å fjerne kjørevegsavgiften for ordinær vognlast under 22,5 tonn aksellast, dette for å stimulere for mer gods fra veg til bane.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

6.13 Kap. 1351 Persontransport med tog

6.13.1 Sammendrag

Til kjøp av persontransport med tog er det avsett 1 577 mill. kroner for 2006, ein auke på 75 mill. kroner eller 5 pst. frå saldert budsjett 2005.

Samferdselsdepartementet legg opp til om lag same rutetilbod i 2006 som i 2005. NSB Anbud AS skal stå for drifta på Gjøvik-banen frå 2. halvår 2006, medan resten av persontogtilbodet innanfor den statlege kjøpsordninga framleis vil bli tatt hand om av NSB AS.

6.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen hvor det heter at Regjeringen vil øke satsingen på jernbane i tråd med stortingsflertallets vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan. Den største del av investeringene skal skje i første del av perioden.

Flertallet mener at jernbanen skal være en attraktiv, tidsmessig, miljøriktig og god transportløsning for personer og gods. For å utløse potensialet må det en betydelig styrking til. Dagens skinnegang må rustes opp, og utbygging av dobbeltspor, særlig rundt de største byene, prioriteres.

Flertallet viser til samme erklæring hvor det heter at Regjeringen ikke ønsker å sette flere persontrafikkstrekninger innen jernbane ut på anbud.

Flertallet vil arbeide for gode togforbindelser mellom hovedstedene i Skandinavia.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at det har vært kontakt med den svenske regjeringen med sikte på å gjenopprette daglig dagtogtilbud mellom Oslo og Stockholm på Kongsvingerbanen. Flertallet ser positivt på at Regjeringen følger dette opp.

Flertallet vil be Regjeringen vurdere å opprettholde nattvogntilbudet på Nordlandsbanen fra Mo i Rana og Mosjøen, samt Sørlandsbanen fra Kristiansand, på dagens nivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at NSB-ledelsen flere ganger har gitt uttrykk for at NSB støtter konkurranse på jernbanen fordi konkurransen gjør at NSB driver stadig bedre og mer effektivt samtidig som antall reisende øker og prisene holdes nede.

Disse medlemmer registrerer med beklagelse at Regjeringen har varslet at den ikke vil sette nye jernbanestrekninger ut på anbud.

Disse medlemmer viser til at det under Bondevik II-regjeringen ble satt i gang en modernisering av jernbanesektoren hvor bl.a. konkurranseutsetting ble tatt i bruk som virkemiddel. Arbeidet med konkurranseutsetting ble satt i gang fordi konkurranse gir besparelser og dermed mer penger til kollektivtrafikken.

Disse medlemmer vil vise til Gjøvikbanen som et godt eksempel der NSB vant anbudet med over 30 pst. bedre tilbud til over 10 pst. lavere pris enn det de selv tok for å kjøre strekningen tidligere. Disse medlemmer viser til at prosessen med anbudsutsetting på Gjøvikbanen har kostet et par mill. kroner, mens innsparingen er over 10 mill. kr. Disse medlemmer legger til grunn at dette er innsparinger som vil komme de kollektivreisende til gode i form av et bedre og rimeligere tilbud. Disse medlemmer mener at innsparingene trolig ville være langt større dersom også de større strekningene settes ut på anbud. Disse medlemmer viser til beregninger som viser at konkurranseutsetting av persontransport på øvrige banestrekninger kan gi over 200 mill. kroner i årlige besparelser, midler som kunne vært brukt til å bedre tilbudet til de reisende med flere avganger og investeringer i linjen og andre infrastrukturtiltak. Disse medlemmer frykter derfor for et dårligere og dyrere kollektivtilbud dersom moderniseringen og konkurranseutsettingen av jernbanen nå stoppes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fortsette arbeidet med å konkurranseutsette jernbanestrekninger, da dette vil gi et bedre og billigere tilbud til passasjerene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at togtransport står for en liten del av den samlede persontransport i Norge. Selv ved en betydelig satsing på bane, vil transportandelen fortsatt være lav. Derfor vil persontransport på veg være av avgjørende betydning i framtiden.

Disse medlemmer mener derfor at med de knappe ressurser som Stortingets flertall stiller til disposisjon for persontransport, må disse kanaliseres til vegvedlikehold og vegbygging.

Disse medlemmer vil vise til at ekspressbuss og lokalbusser på en langt bedre og rimeligere måte vil løse de store utfordringer som kollektivtransporten står overfor. Disse medlemmer viser for øvrig til Statens vegvesens dokumentasjon vist på Oslo-konferansen til MEF (Maskinentreprenørenes Forbund) den 1. november 2005, hvor det fremkom at E18 Asker-Oslo sto for en større kollektivandel målt i antall personer enn jernbanen på samme strekning.

Disse medlemmer understreker at for de mellomlange og de lengste strekningene, er togtransport ikke et alternativ til flytransport. Med den store konkurranse som hersker i luftfarten, er prisene kommet ned under prisnivået for bruk av tog, dette til tross for statens store kjøp av persontransport med tog.

Det er etter disse medlemmers syn ufornuftig å bruke store summer til å produsere en tjeneste som går med betydelig underskudd, og som må subsidieres av skattebetalerne framfor å bruke fly og buss som i stor utstrekning går med overskudd og samtidig bidrar til betydelige avgifter til statskassen.

I tillegg vil disse medlemmer hevde at bilen - buss og personbil - har store fordeler i områder med spredt bebyggelse og lange avstander.

Disse medlemmer legger videre til grunn at bruk av anbud som et middel for å oppnå konkurranse på sporet fortsetter og dette vil igjen føre til store effektiviseringer og mindre behov for tilskudd.

Disse medlemmer vil videre be Regjeringen øke antallet togstrekninger som skal anbudsutsettes.

Disse medlemmer foreslår en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

6.14 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn

6.14.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås for 2006 bevilget 31,7 mill. kroner til driften av Statens jernbanetilsyn, en økning på 4,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2005. Økningen reflekterer at tilsynet har fått økte oppgaver.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås det en økning på 2,0 mill. kroner til posten, jf. at forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeføres.

6.14.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at åpning av tilgang til jernbanenettet gir økt arbeidsmengde for Jernbanetilsynet. Komiteen har videre merket seg at Jernbanetilsynet har fått tildelt myndighetsoppgaver knyttet til jernbanevirksomheten som følger av EØS-avtalen, klagebehandling fra trafikkutøvere på fordeling av infrastrukturkapasitet m.m., samt registerføring av infrastruktur og rullende materiell.

Komiteen understreker at et høyt sikkerhetsnivå skal opprettholdes innenfor jernbanevirksomheten i Norge. Komiteen understreker at et velfungerende og aktivt tilsyn er en nødvendig forutsetning for dette. Komiteen forutsetter bemanning, kompetanse og organisering hos Jernbanetilsynet som gjør dette mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at tilsynet organiserer sin virksomhet på en måte som både ivaretar sikkerhet hos virksomhetsutøverne og egen effektivitet. Disse medlemmer viser for øvrig til sin merknad under kap. 1314 post 1.

Disse medlemmer foreslår en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

6.15 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

6.15.1 Sammendrag

Samferdselsdepartementet foreslår at det i 2006 budsjetteres med et utbytte fra selskapet på 116 mill. kroner, som tilsvarer 75 pst. av prognostisert årsresultat for 2005. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.

6.15.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget vert behandla av finanskomiteen under rammeområde 24, jf. Budsjett-innst. S nr. 1 (2004-2005), og har elles ingen merknader.

6.16 Kap. 5623 BaneService AS

6.16.1 Sammendrag

BaneService AS ble etablert som eget selskap fra 1. januar 2005. Selskapet ble i forbindelse med etableringen gitt et statslån på 38,3 mill. kroner. I 2006 budsjetteres det med 1,4 mill. kroner i renter på lånet.

6.16.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget vert behandla av finanskomiteen under rammeområde 24, jf. Budsjett-innst. S nr. 1 (2004-2005), og har elles ingen merknader.

6.17 Kap. 1370 Posttjenester

6.17.1 Sammendrag

Det er ikke ført opp midler til kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester for 2006. På bakgrunn av at Posten Norge AS’ beregnede merkostnader ved ulønnsomme posttjenester på 309 mill. kroner kan dekkes ved et anslått enerettsoverskudd på 310 mill. kroner, vil det ikke være behov for særskilt bevilgning over statsbudsjettet for 2006 til statlig kjøp av posttjenester.

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 34, jf. Innst. S. nr. 132 (2004-2005) Om å avvikle eineretten til Posten Norge AS, ble det vedtatt at Postens avgrensede enerett til å formidle postsendinger skulle avvikles fra 1. januar 2007. Samferdselsdepartementet vil arbeide med et forslag til ny postlov som grunnlag for regulering av et postmarked uten eneretter.

6.17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen, hvor det heter at posttjenestene er en viktig brikke i infrastrukturen for å opprettholde bosetting og næringsliv i hele landet. Den overordnede målsettingen på postområdet er å sikre et landsdekkende posttilbud av likeverdige tjenester til samme pris og med god kvalitet. Enhetsportoen skal videreføres. Regjeringen vil gjennom konsesjon sikre opprettholdelse av de samfunnspålagte oppgavene Posten Norge har.

Flertallet er tilfreds med at departementet går inn for å utsette den vedtatte avviklingen av den resterende eneretten for Posten Norge AS. Flertallet viser til at Stortinget, etter forslag fra regjeringen Bondevik II, vedtok å fjerne denne eneretten fra 1. januar 2007 med den konsekvens at posttjenestene i Norge da ville være totalt markedsliberalisert. Dette forslaget fra regjeringen Bondevik ble vedtatt mot stemmene til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Flertallet viser til at regjeringen Bondeviks planlagte avvikling av eneretten fra 1. januar 2007, var to år tidligere enn EUs planlagte avvikling.

Flertallet er enig i departementets vurdering av å avvente utviklingen og evalueringen som skjer i EU og i de landene som har gjennomført avvikling av eneretten, før Norge vurderer saken på nytt. Det vil være viktig ved en eventuell avvikling å sørge for at enhetsportoen videreføres, at det finnes finansieringsordninger for å sikre et landsdekkende posttilbud med likeverdige tjenester til samme pris og med god kvalitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er bekymret over konsekvensene Postens kraftige opptrapping av portoen for aviser vil ha for avismangfoldet. Avisene som i praksis ikke har alternativ til Posten for hele eller deler av opplaget vil bli hardt rammet, spesielt små lokalaviser og riksdekkende ukeaviser. Floraen av små lokalaviser rundt om i landet har en svært viktig funksjon i sine lokalsamfunn for informasjon, lokalt demokrati og lokal kultur, og er i tillegg viktige som bedrifter i sine lokalsamfunn. Mange av de små lokalavisene kommer ut i næringsfattige områder og har små muligheter for å kompensere økningen i avisportoen.

Flertallet ser med bekymring på den sterke økningen i avisportoen som Posten har varslet. Flertallet er kjent med at EU-direktiv pålegger Posten å prise porto etter kostnad. Flertallet vil derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til løsning av de problemene som portoøkningen har ført til for en del aviser, for eksempel via pressestøtten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 34 (2004-2005), jf. Innst. S. nr.132 (2004-2005) om at Posten Norge ASs enerett på postmarkedet skulle avvikles fra 1. januar 2007. Disse medlemmer vil peke på at komiteens flertall i innstillingen gjentatte ganger understrekte at dagens gode kvalitet på posttjenestene skulle opprettholdes over hele landet også etter en avvikling av Postens enerett og at tjenestetilbudet i distriktene ikke skulle svekkes:

"Gjennom bruk av virkemidler som enhetsporto på enkeltsendinger, statlig kjøp av ulønnsomme tjenester og et nytt regelverk som er tilpasset de særegne norske forholdene som for eksempel det spredte bosettingsmønsteret, ønsker flertallet å videreføre et godt posttilbud over hele landet, også etter avviklingen av Posten Norge AS sin enerett på markedet."

Disse medlemmerviser til at bakgrunnen for vedtaket var at i tillegg til at store deler av det norske postmarkedet allerede er åpent for konkurranse, blir Postens enerett utfordret og uthult av nære substitutter som e-post og forventet volumnedgang innen brevmarkedet. Posten Norge AS har i tillegg gjentatte ganger uttrykt ønske om å være i forkant av EU når det gjelder liberalisering av postmarkedet.

Disse medlemmer viser til at en rekke EU-land allerede har gjennomført avvikling av eneretten på sine postmarkeder: Sverige og Finland åpnet postmarkedene i 1994 og Estland i 2001. Storbritannia har nylig meddelt at de vil gjennomføre full liberalisering på postmarkedet fra 1. januar 2006, Nederland fra 2007 og Tyskland fra 2008. Disse medlemmer viser til at intensjonen bak økt konkurranse på postmarkedet er at denne skal være med på å gi et større og bedre tilbud av posttjenester til lavest mulig pris.

Disse medlemmer viser i den sammenheng til formålsparagrafen i dagens postlov (lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger § 2 ):

"Den overordnede målsettingen på postområdet er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av posttjenester til rimelige priser og med god kvalitet."

Disse medlemmer mener formålet bør videreføres i den nye postloven. Det er et mål at et godt posttilbud opprettholdes i alle deler av landet, også i distriktene. Landsdekkende posttjenester bør videreføres på dagens nivå. Tjenestetilbudet i distriktene skal ikke svekkes. Disse medlemmer viser til at relevante virkemidler for å sikre Postens brukere mot urimelige prisforskjeller er enhetsporto på enkeltsendinger, ulike maksimalprisordninger, samt statlig kjøp av samfunnspålagte, bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester. Disse medlemmer vil understreke at regelverket uansett må tilpasses særegne norske forhold, herunder Norges spredte bosettingsmønster.

Disse medlemmer vil peke på at Posten Norge AS fortsatt er den dominerende aktøren på postområdet. Disse medlemmer viser til selskapets egen erklæring om eierstyring og selskapsledelse, og minner om at selskapet i henhold til denne erklæringen ikke skal misbruke sin sterke markedsposisjon. Disse medlemmer understreker at dette hensynet må gjelde både innenfor og utenfor selskapets enerettsområde.

Disse medlemmer viser til reaksjoner som er kommet fra både ukeaviser og fra frivillige organisasjoner over den betydelige portoøkning som er gjennomført og/eller er varslet. Disse medlemmer ber departementet se nærmere på dette og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

6.18 Aksjer i Posten Norge AS

6.18.1 Sammendrag

I henhold til gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS skal det utbetales et utbytte på 30 pst. av selskapets overskudd etter skatt, under forutsetning av at aksjelovens kriterier for utbetaling av utbytte for øvrig er oppfylt. Det er budsjettert med 216 mill. kroner i utbytte. Endelig utbytte vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling.

6.18.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg den betydelige usikkerheten som er knyttet til grunnlaget for beregning av utbytte fra Posten.

Komiteen viser videre til at forslaget blir behandlet av finanskomiteen under rammeområde 24, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006), og har ellers ingen merknader.

6.19 Kap. 1380 og 4380 Post- og teletilsynet

6.19.1 Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått et utgiftsbudsjett for Post- og teletilsynet på 228,4 mill. kroner, en økning på 4,4 pst. målt mot saldert budsjett 2005. Økningen skyldes i hovedsak post 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, som er en ny under Post- og teletilsynet, men der midlene tidligere ble bevilget over kap. 1360 Samferdselsberedskap. Sett bort fra post 70 og nyordningen med nettobudsjettering av merverdiavgift, er budsjettforslaget om lag uendret fra saldert budsjett for 2005.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås det en økning på totalt 13,4 mill. kroner under kap. 1380, jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeføres.

Det er budsjettert med 173,6 mill. kroner i inntekter. Post- og teletilsynets utgifter er i hovedsak forutsatt dekket ved tilsvarende gebyr- og avgiftsinntekter.

Det forutsettes som i foregående år at refusjon til drift av Radiostøykontrollen, som utgjør 10 mill. kroner, samt kostnadene relatert til flytteprosessen, som er budsjettert med 33,6 mill. kroner for 2006, bevilges over kap. 1380 uten tilsvarende inntektsdekning over kap. 4380. I tillegg kommer tilskudd til telesikkerhet og  beredskap med 21,7 mill. kroner, som også er forutsatt holdt utenfor selvfinansieringen.

6.19.2 Komiteens merknader

Generelle merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra Flertallsregjeringen er lagt inn forslag til en bevilgning på 3 mill. kroner for å kartlegge innretningen av det arbeidet som gjenstår for å nå dette målet. Flertallet understreker viktigheten av at utbyggingen skjer i den takt som følger av Soria Moria-erklæringen, og at det skjer på teknologinøytral måte i samspill mellom markedsaktørene, nett som er bygget i kommuner og regioner og statlige nett.

Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen hvor det heter at Regjeringen vil få til en mer samordnet utbygging av de ulike digitale nett i Norge.

Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen, hvor det heter at Regjeringen vil:

• – at hele landet skal ha tilbud om tilknytting til høyhastighetsnett innen utgangen av 2007

• – at det ikke skal være urimelige geografiske prisforskjeller ved tilknytning til bredbåndsnett

• – at det skal brukes offentlige midler for å bidra til å realisere utbygging i områder hvor det kommersielt ikke lar seg gjøre

• – legge til rette for utbygging av mobilnettet i de områder der dekningen i dag er for dårlig

• – medvirke til at BaneTele AS blir et offentlig kontrollert selskap som bidrar til bredbåndsstruktur i hele Norge

• – stimulere næringsutvikling og offentlig bruk av åpen programvare

• – styrke tilsyn med konkurranse, sikkerhet og personvern innenfor telefoni og elektronisk kommunikasjon.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at post 1 dekker ordinære driftsutgifter for Post- og teletilsynet. Forslaget til bevilgning, 149,5 mill. kroner, er om lag det samme realnivå som i saldert budsjett for 2005. Flertallet slutter seg til dette.

Flertallet understreker at det vil medføre et omfattende arbeid å opprettholde driften i tilsynet i flytteperioden til Lillesand, samtidig som flyttingen planlegges og gjennomføres. Flertallet slutter seg til den foreslåtte bevilgning på 33,6 mill. kroner under post 30 for å ivareta de omtalte tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at selv om bemanningen er redusert betraktelig over de siste tre år, er det fremdeles et effektiviseringspotensial i Post- og teletilsynet.

Disse medlemmer mener derfor det er grunnlag for å hente inn 10,0 mill. kroner i effektivisering i 2006.

Disse medlemmer legger til grunn at tilsynet organiserer sin virksomhet på en måte som både sikrer god utførelse av tilsynsoppgaven og egen effektivitet.

Disse medlemmer forutsetter at økning i avgifter og gebyrer ikke gjennomføres med begrunnelse at man har fått redusert rammene.

Disse medlemmer foreslår en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til den foreslåtte bevilgning under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Flertallet merker seg at tilskudd til telesikkerhet og -beredskap er en ny post som er en videreføring av bevilgningen på kap. 1360 post 71. Bevilgningen på 21,7 mill. kroner forutsettes brukt til tilskudd til tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester til dekning av merkostnader knyttet til pålagte sikkerhetstiltak som fysisk og logisk sikring av drifts- og støttesystemer, fjellanlegg og beredskapslagre. Flertallet vil understreke at bevilgningen ikke inngår i Post- og teletilsynets ordning for selvfinansiering. Flertallet vil understreke viktigheten av denne type tiltak som er viktige for å styrke samfunnssikkerheten og redusere sårbarheten i et moderne samfunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold kan reduseres. Målet må være at Post- og teletilsynet kan bli tilnærmet selvfinansiert.