Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind
Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet,
Eli Sollied Øveraas, og fra Venstre, Borghild Tenden,
viser til at rammeområde 18 omfatter inntekts- og utgiftskapitler
under Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet, Moderniseringsdepartementet
og Samferdselsdepartementet.
Tabellen viser budsjettforslagene fra regjeringen Bondevik
II, St.prp. nr. 1 (2005-2006), og fra regjeringen Stoltenberg II,
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), for rammeområde
18.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått
innført en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring
av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer.
Utgiftsrammene til departementene ble derfor justert for forventede
utbetalinger av merverdiavgift i 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) foreslår regjeringen Stoltenberg II at ordningen
ikke gjennomføres. På denne bakgrunn foreslås
det å tilbakeføre nedjusteringen på de
berørte drifts- og investeringsbevilgningene.
Rammeområde 18.
Kapitler og poster under Fiskeri- og kystdepartementet, Justisdepartementet,
Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Samferdselsdepartementet
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | St. prp. nr.
1 | | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 |
| | | | | |
Utgifter i
hele kroner |
Justis- og politidepartementet |
456 | | Nødnett
- felles radiosamband for nødetatene
(jf. kap. 3456) | 331 693
000 | | 407 320
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 52 168 000 | | 58 822 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 279 525 000 | | 348 498 000 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | 1 163
990 000 | | 1 268
550 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 | 794 640 000 | | 841 040 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 3 200 000 | | 3 610 000 |
| 30 | Nyanlegg og større
vedlikehold, kan overføres | 189 200 000 | | 226 220 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 37 600 000 | | 43 770 000 |
| 46 | Trafikksentral Nord-Norge, kan overføres | 60 250 000 | | 74 810 000 |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | 29 100 000 | | 29 100 000 |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet
| 50 000 000 | | 50 000 000 |
1070 | | Samfunnet
Jan Mayen (jf. kap. 4070) | 27 600
000 | | 27 660
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 16 000 000 | | 16 060 000 |
| 71 | Avviklingskostnader Loran
C, kan overføres | 11 600 000 | | 11 600 000 |
|
Samferdselsdepartementet |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | 140 200
000 | | 142 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 99 100 000 | | 101 600 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 18 400 000 | | 18 400 000 |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | 18 500 000 | | 18 500 000 |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap
| 2 200 000 | | 2 200 000 |
| 73 | Tilskudd til media- og
kommunikasjonssenter | 2 000 000 | | 2 000 000 |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | 166 200
000 | | 171 200
000 |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. | 14 000 000 | | 19 000 000 |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | 118 700 000 | | 118 700 000 |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv.,
kan overføres | 22 300 000 | | 22 300 000 |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for funksjons-
hemmede, kan overføres | 11 200 000 | | 11 200 000 |
1310 | | Flytransport
| 480 600
000 | | 480 600
000 |
| 70 | Kjøp av innenlandske
flyruter, kan nyttes under
kap. 1311, post 71 | 480 600 000 | | 480 600 000 |
1311 | | Tilskudd
til regionale flyplasser | 16 600
000 | | 16 600
000 |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1310, post 70 | 16 600 000 | | 16 600 000 |
1313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap 4313) | 163 700
000 | | 169 100
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 130 200 000 | | 134 500 000 |
| 22 | Flyttekostnader, kan overføres | 33 500 000 | | 34 600 000 |
1314 | | Statens
havarikommisjon for transport (jf. kap. 4314) | 30 600
000 | | 32 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 30 600 000 | | 32 300 000 |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | 12 678
400 000 | | 13 655
300 000 |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m.,
kan overføres, kan nyttes under post
29, post 30, post 31
og post 72 | 5 658 000 000 | | 6 089 200 000 |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 | 258 400 000 | | 258 400 000 |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under
post 23, post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72 | 4 084 000 000 | | 4 420 100 000 |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post
30 og
post 60 | 203 000 000 | | 265 200 000 |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres | 360 000 000 | | 382 000 000 |
| 60 | Forsøk, kan overføres, kan nyttes under post
30, post 31
og post 33 | 788 000 000 | | 885 400 000 |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 | 1 327 000 000 | | 1 355 000 000 |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 449 500
000 | | 449 500
000 |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 200 000 000 | | 200 000 000 |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester
på strekningen
Bergen-Kirkenes | 249 500 000 | | 249 500 000 |
1350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 4350) | 4 396
000 000 | | 4 545
200 000 |
| 22 | Omstrukturering, kan overføres | 90 000 000 | | 55 000 000 |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post
30 | 2 895 000 000 | | 2 937 200 000 |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen, kan overføres | 76 000 000 | | 76 000 000 |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under
post 23 | 1 335 000 000 | | 1 477 000 000 |
1351 | | Persontransport
med tog | 1 577
000 000 | | 1 577
000 000 |
| 70 | Kjøp av persontransport
med tog | 1 577 000 000 | | 1 577 000 000 |
1354 | | Statens
jernbanetilsyn (jf. kap. 4354) | 31 700
000 | | 33 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 31 700 000 | | 33 700 000 |
1380 | | Post-
og teletilsynet (jf. kap. 4380) | 228 400
000 | | 241 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 149 500 000 | | 157 100 000 |
| 22 | Flyttekostnader, kan overføres | 33 600 000 | | 36 500 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 23 600 000 | | 26 500 000 |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet
og -beredskap | 21 700 000 | | 21 700 000 |
|
Fornyings- og administrasjonsdepartementet |
1508 | | Spesielle
IT-tiltak | 99 092
000 | | 100 327
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 4 900 000 | | 5 004 000 |
| 22 | Samordning av IT-politikken, kan overføres | 19 768 000 | | 20 899 000 |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres | 69 024 000 | | 69 024 000 |
| 70 | Tilskudd til elektronisk
samhandling og forenkling av
forretningsprosesser | 1 400 000 | | 1 400 000 |
| 71 | Tilskudd til Senter for
informasjonssikring | 4 000 000 | | 4 000 000 |
1509 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 10 500
000 | | 7 500
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 10 500 000 | | 7 500 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 18 | 21
991 775 000 | | 23
326 357 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4062 | | Kystverket
(jf. kap. 1062) | 550 780
000 | | 550 780
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 540 670 000 | | 540 670 000 |
| 2 | Andre inntekter | 8 110 000 | | 8 110 000 |
| 3 | Inntekter salg av fyreiendommer
| 2 000 000 | | 2 000 000 |
4070 | | Samfunnet
Jan Mayen (jf. kap. 1070) | 3 470
000 | | 3 470
000 |
| 7 | Refusjoner | 3 470 000 | | 3 470 000 |
4300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | 2 100
000 | | 2 100
000 |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet
| 2 100 000 | | 2 100 000 |
4313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap. 1313) | 93 500
000 | | 93 500
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 93 500 000 | | 93 500 000 |
4320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 1320) | 328 300
000 | | 328 300
000 |
| 1 | Salgsinntekter m.m | 18 800 000 | | 18 800 000 |
| 2 | Diverse gebyrer | 300 000 000 | | 300 000 000 |
| 4 | Tilgodehavende fra fylkeskommunene
| 9 500 000 | | 9 500 000 |
4350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 1350) | 391 200
000 | | 391 200
000 |
| 1 | Kjørevegsavgift
| 33 500 000 | | 33 500 000 |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. | 100 000 000 | | 100 000 000 |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | 179 100 000 | | 179 100 000 |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen
| 78 600 000 | | 78 600 000 |
4380 | | Post-
og teletilsynet (jf. kap. 1380) | 173 600
000 | | 173 600
000 |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer
| 173 600 000 | | 173 600 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5619 | | Renter
av lån til Oslo Lufthavn AS | 338 600
000 | | 338 600
000 |
| 80 | Renter | 338 600 000 | | 338 600 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 18 | 1
881 550 000 | | 1
881 550 000 |
| | Netto
rammeområde 18 | 20 110
225 000 | | 21 444
807 000 |
Ved vedtak i Stortinget 24. november
2005 er netto rammebeløp for rammeområde 18 fastsatt
til kr 21 444 807 000, jf. Budsjett-innst.
S. I (2005-2006). Rammen er meddelt komiteen i brev fra Stortingets presidentskap
datert 24. november 2005. De bevilgningsforslagene som
er satt fram i innstillingen bygger på denne rammen, jf.
Stortingets forretningsorden § 19.
Komiteen viser til
at etter Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammene Stortinget har vedtatt.
Komiteen viser til at det i etterfølgende
tabell er laget en oversikt over forslag til bevilgning innenfor rammeområde
18 på kapittel- og postnivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser
til sine generelle merknader i pkt. 3.2.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det ved Stortingets
behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke ble flertall
for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres helhetlige
forslag til budsjett, og at regjeringen Stoltenberg IIs forslag
til budsjett er vedtatt.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik
IIs forslag om nettobudsjettering av mva. og at den tekniske nullsumjusteringen
av dette, medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker
med om lag 5 mrd. kroner. Disse medlemmer legger
finanskomiteens arbeid til grunn for den videre budsjettbehandling,
forholder seg til de vedtatte rammer, og støtter i all
hovedsak de foreliggende forslag til bevilgninger innenfor rammesum
18. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen
Stoltenberg II i hovedsak viderefører regjeringen Bondevik
IIs forslag til budsjett. Disse medlemmer ønsker
imidlertid innenfor de foreliggende rammene å gjøre
visse omprioriteringer i forhold til den nye regjeringens forslag
(jf. kapittel 3.2.2).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative forslag til ramme for rammeområde
18 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer har
ikke justert sine primærstandpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak
under rammeområde 18, og er derfor ikke inkludert i tabellen. Disse
medlemmer viser til kapittel 3.2.3 der primærstandpunktene
til Fremskrittspartiet framkommer.
Regjeringens budsjettforslag
og forslag til fordeling av tildelt ramme under rammeområde
18. Avvik i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i parentes
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V |
| | | | | |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
456 | | Nødnett
- felles radiosamband for nødetatene
(jf. kap. 3456) | 407 320 | 407 320 (0) | 407 320 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 58 822 | 58 822 (0) | 58 822 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 348 498 | 348 498 (0) | 348 498 (0) |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | 1 268
550 | 1 268
550 (0) | 1 268
550 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 841 040 | 841 040 (0) | 841 040 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 610 | 3 610 (0) | 3 610 (0) |
| 30 | Nyanlegg og større
vedlikehold | 226 220 | 226 220 (0) | 226 220 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 43 770 | 43 770 (0) | 43 770 (0) |
| 46 | Trafikksentral Nord-Norge | 74 810 | 74 810 (0) | 74 810 (0) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 29 100 | 29 100 (0) | 29 100 (0) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 50 000 | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
1070 | | Samfunnet
Jan Mayen (jf. kap. 4070) | 27 660 | 27 660 (0) | 27 660 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 16 060 | 16 060 (0) | 16 060 (0) |
| 71 | Avviklingskostnader Loran
C | 11 600 | 11 600 (0) | 11 600 (0) |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | 142 700 | 142 700 (0) | 142 700 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 101 600 | 101 600 (0) | 101 600 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 18 400 | 18 400 (0) | 18 400 (0) |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | 18 500 | 18 500 (0) | 18 500 (0) |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap | 2 200 | 2 200 (0) | 2 200 (0) |
| 73 | Tilskudd til media- og
kommunikasjonssenter | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | 171 200 | 171 200 (0) | 171 200 (0) |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. | 19 000 | 19 000 (0) | 19 000 (0) |
| 50 | Samferdselsforskning | 118 700 | 118 700 (0) | 118 700 (0) |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv. | 22 300 | 22 300 (0) | 22 300 (0) |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for funksjonshemmede | 11 200 | 11 200 (0) | 11 200 (0) |
1310 | | Flytransport | 480 600 | 480 600 (0) | 480 600 (0) |
| 70 | Kjøp av innenlandske
flyruter | 480 600 | 480 600 (0) | 480 600 (0) |
1311 | | Tilskudd
til regionale flyplasser | 16 600 | 16 600 (0) | 16 600 (0) |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser | 16 600 | 16 600 (0) | 16 600 (0) |
1313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap 4313) | 169 100 | 169 100 (0) | 169 100 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 134 500 | 134 500 (0) | 134 500 (0) |
| 22 | Flyttekostnader | 34 600 | 34 600 (0) | 34 600 (0) |
1314 | | Statens
havarikommisjon for transport
(jf. kap. 4314) | 32 300 | 32 300 (0) | 32 300 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 32 300 | 32 300 (0) | 32 300 (0) |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | 13 655
300 | 13 655
300 (0) | 13 655
300 (0) |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m. | 6 089 200 | 6 089 200 (0) | 6 064 200 (-25 000) |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter | 258 400 | 258 400 (0) | 258 400 (0) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 420 100 | 4 420 100 (0) | 4 420 100 (0) |
| 31 | Rassikring | 265 200 | 265 200 (0) | 290 200 (+25
000) |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika | 382 000 | 382 000 (0) | 382 000 (0) |
| 60 | Forsøk | 885 400 | 885 400 (0) | 885 400 (0) |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester | 1 355 000 | 1 355 000 (0) | 1 355 000 (0) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 449 500 | 449 500 (0) | 524 500 (+75 000) |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 200 000 | 200 000 (0) | 275 000 (+75
000) |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester
på strekningen
Bergen-Kirkenes | 249 500 | 249 500 (0) | 249 500 (0) |
1350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 4350) | 4 545
200 | 4 545
200 (0) | 4 470
200 (-75 000) |
| 22 | Omstrukturering | 55 000 | 55 000 (0) | 55 000 (0) |
| 23 | Drift og vedlikehold | 2 937 200 | 2 937 200 (0) | 2 937 200 (0) |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen | 76 000 | 76 000 (0) | 76 000 (0) |
| 30 | Investeringer i linjen | 1 477 000 | 1 477 000 (0) | 1 402 000 (-75 000) |
1351 | | Persontransport
med tog | 1 577
000 | 1 577
000 (0) | 1 577
000 (0) |
| 70 | Kjøp av persontransport
med tog | 1 577 000 | 1 577 000 (0) | 1 577 000 (0) |
1354 | | Statens
jernbanetilsyn (jf. kap. 4354) | 33 700 | 33 700 (0) | 33 700 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 33 700 | 33 700 (0) | 33 700 (0) |
1380 | | Post-
og teletilsynet (jf. kap. 4380) | 241 800 | 241 800 (0) | 241 800 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 157 100 | 157 100 (0) | 157 100 (0) |
| 22 | Flyttekostnader | 36 500 | 36 500 (0) | 36 500 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 26 500 | 26 500 (0) | 26 500 (0) |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet
og -beredskap | 21 700 | 21 700 (0) | 21 700 (0) |
1508 | | Spesielle
IT-tiltak | 100 327 | 100 327 (0) | 100 327 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 004 | 5 004 (0) | 5 004 (0) |
| 22 | Samordning av IT-politikken | 20 899 | 20 899 (0) | 20 899 (0) |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon | 69 024 | 69 024 (0) | 69 024 (0) |
| 70 | Tilskudd til elektronisk
samhandling og forenkling av forretningsprosesser | 1 400 | 1 400 (0) | 1 400 (0) |
| 71 | Tilskudd til Senter for
informasjonssikring | 4 000 | 4 000 (0) | 4 000 (0) |
1509 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklings-
programmer | 7 500 | 7 500 (0) | 7 500 (0) |
| 70 | Tilskudd | 7 500 | 7 500 (0) | 7 500 (0) |
| | Sum
utgifter | 23
326 357 | 23
326 357 (0) | 23
326 357 (0) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
4062 | | Kystverket
(jf. kap. 1062) | 550 780 | 550 780 (0) | 550 780 (0) |
| 1 | Gebyrinntekter | 540 670 | 540 670 (0) | 540 670 (0) |
| 2 | Andre inntekter | 8 110 | 8 110 (0) | 8 110 (0) |
| 3 | Inntekter salg av fyreiendommer | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
4070 | | Samfunnet
Jan Mayen (jf. kap. 1070) | 3 470 | 3 470 (0) | 3 470 (0) |
| 7 | Refusjoner | 3 470 | 3 470 (0) | 3 470 (0) |
4300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | 2 100 | 2 100 (0) | 2 100 (0) |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 2 100 | 2 100 (0) | 2 100 (0) |
4313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap. 1313) | 93 500 | 93 500 (0) | 93 500 (0) |
| 1 | Gebyrinntekter | 93 500 | 93 500 (0) | 93 500 (0) |
4320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 1320) | 328 300 | 328 300 (0) | 328 300 (0) |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | 18 800 | 18 800 (0) | 18 800 (0) |
| 2 | Diverse gebyrer | 300 000 | 300 000 (0) | 300 000 (0) |
| 4 | Tilgodehavende fra fylkeskommunene | 9 500 | 9 500 (0) | 9 500 (0) |
4350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 1350) | 391 200 | 391 200 (0) | 391 200 (0) |
| 1 | Kjørevegsavgift | 33 500 | 33 500 (0) | 33 500 (0) |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. | 100 000 | 100 000 (0) | 100 000 (0) |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | 179 100 | 179 100 (0) | 179 100 (0) |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 78 600 | 78 600 (0) | 78 600 (0) |
4380 | | Post-
og teletilsynet (jf. kap. 1380) | 173 600 | 173 600 (0) | 173 600 (0) |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer | 173 600 | 173 600 (0) | 173 600 (0) |
5619 | | Renter
av lån til Oslo Lufthavn AS | 338 600 | 338 600 (0) | 338 600 (0) |
| 80 | Renter | 338 600 | 338 600 (0) | 338 600 (0) |
| | Sum
inntekter | 1
881 550 | 1
881 550 (0) | 1
881 550 (0) |
| | Sum netto | 21 444
807 | 21 444
807 (0) | 21 444
807 (0) |
Kystforvaltning utgjør 45 pst. av Fiskeri-
og kystdepartementets totale budsjett. Departementets arbeid på området
omfatter blant annet transportplanlegging, sjøsikkerhet,
oljevernberedskap og navigasjonspolitikk.
Programkategori 16.60 Kystforvaltning omfatter drift,
vedlikehold og investeringer for Kystverket og de elektroniske navigasjonssystemene
som forvaltes av Fiskeri- og kystdepartementet. I programkategorien inngår
også tilskudd til Redningsselskapet.
I strategiplanen "Verdi fra havet - Norges framtid" legger
Fiskeri- og kystdepartementet vekt på tre hovedsatsingsområder:
– Satsingsområdet Verdiskaping og areal skal sikre framkommelighet
og sikker sjøverts ferdsel langs kysten, og sikre arealer
til drift og utvikling av de viktigste havnene.
– Innenfor satsingsområdet Sjøsikkerhet vil Fiskeri- og
kystdepartementet legge til rette for innføring av moderne
IKT innen navigasjonsområdet. I St.meld. nr. 14 (2004-2005)
På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap
legger Regjeringen fram en oversikt over hvilke tiltak som bør
følges opp i årene som kommer.
– Innen satsingsområdet Infrastruktur for sjøtransport - havner
og farleder vil Fiskeri- og kystdepartementet følge
opp St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015
slik at sjøtransportens konkurransefortrinn synliggjøres
og underbygges.
Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 24
(2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 ble planrammen for
Kystverket fastsatt til 6 mrd. kroner (2004-verdi) for perioden
2006-2015. Dette gir en samlet ramme på 2,4 mrd. kroner
for Kystverkets handlingsprogram for de fire første årene
av planperioden.
Justert for uttrekk av merverdiavgift på 103,43
mill. kroner, innebærer budsjettforslaget for 2006 en nominell økning
under programkategori 16.60 på om lag 39,1 mill. kroner
eller 3,0 pst. i forhold til saldert budsjett 2005.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår
regjeringen Stoltenberg II at ordningen med uttrekk av merverdiavgift
ikke gjennomføres. På denne bakgrunn foreslås
det å tilbakeføre nedjusteringen på de
berørte drifts- og investeringsbevilgningene.
Regelverket som er etablert for å hindre
terroranslag rettet mot skip og havner representerer en betydelig utfordring
for sjøtransporten, med hensyn til kompetanse og kostnader.
Etter 1. januar 2005 er havnene gitt anledning til å dekke
inn sine kostnader ved sikkerhetsregimet gjennom gebyrfinansiering,
etter nærmere retningslinjer fra Fiskeri- og kystdepartementet.
Kystverket Produksjon ble fra 1. januar
2005 omdannet til aksjeselskap. Det nye selskapet har fått
navnet Secora AS. Hovedoppgaven til selskapet er utbygging og utbedring
av fiskerihavner, farleder og større navigasjonsinstallasjoner.
Aksjekapitalen er 55 mill. kroner, og selskapet eies 100 pst. av
Fiskeri- og kystdepartementet.
Regjeringen vil vurdere om havne- og farvannsloven skal
gis anvendelse for Svalbard.
Spørsmålet om en realisering
av Stad skipstunnel vil bli lagt fram for Stortinget i 2006. En
skipstunnel gjennom Stad vil ha positive virkninger ut fra en sikkerhetsmessig
og regional synsvinkel.
På bakgrunn av Stortingets vedtak i
Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 3 (2004-2005), har Justis- og politidepartementet igangsatt arbeidet
med å innhente tilbud på etablering av et felles digitalt
radiosamband (nødnett) for nød- og beredskapsetatene.
Justisdepartementet vil i forbindelse med første utbyggingsområde
etablere et eget forvaltningsorgan for å ivareta styring
og kontroll av utbyggingen, foruten at det skal eie og drive nødnettet.
Regjeringen ønsker å utnytte
informasjonsteknologi aktivt i arbeidet med å omstille
offentlig sektor og for å tilby brukerrettede offentlige
digitale tjenester. Regjeringens IT-politikk er beskrevet i "eNorge
2009 - det digitale spranget", som ble lansert i juni 2005. eNorge-planen
skisserer en rekke vegvalg og har etterprøvbare mål
for IT-utviklingen de kommende årene. Regjeringen vil sørge
for et bredt og omfattende tilbud av digitale offentlige tjenester.
Utviklingen av tjenestene skal være drevet av innbyggernes
behov og bidra til å forenkle samhandlingen mellom innbyggerne
og det offentlige. Egnede tjenester skal være tilgjengelig via
flere kanaler i tillegg til Internett, for eksempel mobiltelefon
eller digital-TV.
eNorge 2009 handler om å utnytte og
realisere teknologiens muligheter. Tiltak og prosjekter skal bidra
til å utløse samfunnsmessige gevinster av IT.
eNorge 2009 har tre målområder:
– Enkeltmennesket
i det digitale Norge.
– Innovasjon og vekst i næringslivet.
– En samordnet og brukertilpasset
offentlig sektor.
Gjennom eNorge-planen framgår det at
alle relevante statlige, kommunale og fylkeskommunale tjenester skal
kunne tilbys digitalt senest i 2009.
Regjeringa Bondevik II foreslår eit
samferdselsbudsjett på om lag 20,4 mrd. kroner, inkl. konsekvensane av å innføre
nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av meirverdiavgift
i statsforvaltninga. Korrigert for verknaden av å innføre
nettoordninga for føring av meirverdiavgift og eingongsutgifter
i 2005, inneber forslaget til samferdselsbudsjett ein auke på 2,5
pst. eller om lag 510 mill. kroner frå saldert budsjett 2005.
Både løyvingane til Statens vegvesen og Jernbaneverket
aukar.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår
regjeringa Stoltenberg II at ordninga med uttrekk av meirverdiavgift
ikkje blir gjennomført. På denne bakgrunn blir
det foreslått å tilbakeføre nedjusteringa
på dei berørte drifts- og investeringsløyvingane.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår
regjeringa Stoltenberg II ei netto auke i løyvingane til
Samferdselsdepartementet med 428 mill. kroner.
Samferdselsdepartementet gir ein omtale av nokre viktige
oppfølgingsområde i del I i proposisjonen, uavhengig
av om desse har direkte eller meir indirekte samanheng med forslag
til løyvingar i statsbudsjettet for 2006.
Budsjettframlegget for 2006 gir ein vekst på 361 mill.
kroner eller 4,6 pst. i løyvingane til kollektivtransport
over statsbudsjettet, medrekna bompengar blir det ein auke på 7
pst. målt mot saldert budsjett 2005.
Meirverdiavgift på persontransport
med låg sats vart innført frå 1. mars
2004. Dette har gitt ein avgiftslette for kollektivtransporten.
Regjeringa foreslår å auke meirverdiavgifta på persontransport
frå 7 pst. til 8 pst. frå 1. januar 2006.
Auka sats for avgift vil framleis gi avgiftslette for kollektivtransporten.
I 2004 løyvde fylkeskommunane/Oslo
kommune meir enn 6,7 mrd. kroner til bilruter, fylkesvegferjer, båtruter,
transport for funksjonshemma og sporveg- og forstadsbaner. I Oslo
kommune vart det løyvd 940 mill. kroner til kollektivtransporten
i 2004.
Dei viktigaste tiltaka for å betre
kollektivtransporten i 2006 er:
– Regjeringa
Bondevik II gjer framlegg om å auke belønningsordninga
for betre kollektivtransport og mindre bruk av bil i byområde
med 30 pst. jamført med saldert budsjett 2005, til 150
mill. kroner.
– Samferdselsdepartementet vil
i hausten 2005 leggje fram ein handlingsplan for BRA-programmet (Betre
infrastruktur, Rullande materiell, Aktiv logistikkforbetring). BRA-programmet
vart presentert i St.meld. nr. 24 (2002-2003) Nasjonal transportplan
2006-2015 og er eit program for å gjere kollektivtransport
tilgjengeleg for alle.
– Som eit ledd i arbeidet med
BRA-programmet, gjer Regjeringa framlegg om å starte opp
ei ny ordning med tilskot til kommunar og fylkeskommunar for å sikre
raskare framdrift og betre samordning av arbeidet med betre tilrettelegging
for funksjonshemma. 50 mill. kroner er avsett til ordninga i 2006.
– Samferdselsdepartementet gjer
framlegg om at det blir nytta om lag 750 mill. kroner ekskl. mva.
innanfor ansvarsområdet til Statens vegvesen til kollektivtrafikktiltak
i 2006, når ein ser statlege midlar og bompengar i samanheng.
Dette er ein auke på 90 mill. kroner eller 14 pst., jamført
med saldert budsjett for 2005. 290 mill. kroner av midlane skal nyttast
til å starte bygginga av Bybana i Bergen.
– Samferdselsdepartementet gjer
framlegg om at det blir nytta 1 577 mill. kroner til statleg
kjøp av persontransporttenester med tog i 2006, ein auke
på 75 mill. kroner eller 5 pst. jamført med saldert
budsjett for 2005.
– Samferdselsdepartementet gjer
framlegg om at det blir nytta 4 396 mill. kroner til infrastrukturen
til jernbana i 2006, ein auke på 126 mill. kroner eller 3
pst. jamført med saldert budsjett for 2005. Drift og vedlikehald
er styrkt vesentleg frå saldert budsjett 2005. I St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår regjeringa Stoltenberg
II ei netto auke på 147 mill. kroner til jernbaneformål,
jf. forslag om å redusere løyvinga til kap. 1350
post 22 Omstruktureringskostnader med 55 mill. kroner.
– Viktige jernbaneprosjekt i 2006
er vidareføring av utbygging av nytt radiokommunikasjonssystem
for jernbana (GSM-R), ombygging av Lysaker stasjon, bygging av dobbeltsporet
Sandnes-Stavanger med nye haldeplassar for persontransport, og bygging
av dobbeltsporet Kolbotn-Ski/ombygging av Ski stasjon.
– Departementet vil arbeide for
at det blir etablert eit landsdekkjande informasjonssystem for persontransport.
Informasjonssystemet skal også leggje til rette for at
funksjonshemma kan få opplysningar om dei rutene som passar
best også for reisande med spesielle behov.
– Departementet vil arbeide for
større bruk av elektroniske billettsystem som gjer at dei
reisande kan bruke eitt reisekort over heile Noreg, i alle transportmiddel
eller transportselskap.
Handlingsprogramma er utarbeidd med utgangspunkt
i retningsliner frå Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet.
Samla økonomiske ressursar lagt til
grunn i Nasjonal transportplan var på 85,8 mrd. 2006-kroner
i perioden 2006-2009. Av dette var om lag 71,9 mrd. kroner statlege
midlar og om lag 13,9 mrd. kroner brukar-/alternativ finansiering.
På bakgrunn av Stortinget si behandling av Nasjonal transportplan,
vart den økonomiske ramma auka med 2,2 mrd. pr. år.
Auken vart fordelt som følgjer:
– Kystverket
med 0,05 mrd. kroner pr. år
– Statens vegvesen med 1,05 mrd.
kroner pr. år
– Jernbaneverket med 1,0 mrd.
kroner pr. år
– Kollektivtiltak, belønningsordninga
(dep.) med 0,1 mrd. kroner pr. år
St.prp. nr. 1 (2005-2006) for 2006 inneber samla
sett ein oppfølgingsgrad på over 25 pst. når
ein samanliknar med Regjeringa sitt forslag i St.meld. nr. 24 (2003-2004)
og tek utgangspunkt i ei lik årleg fordeling av rammene
i perioden 2006-2009.
Regjeringa har ikkje funne rom for å følgje
opp handlingsprogramma i første år av planperioden
når ein tar utgangspunkt i ei lik årleg fordeling
av planrammene i fireårsperioden. Forslag til statlege
midlar for 2006 er på totalt 17 504 mill. kroner.
Budsjettforslaget inneber ei samla oppfølging av etatane
sine handlingsprogram på 22,3 pst.
I tillegg til dei statlege midla kjem middel
frå brukar- og alternativ finansiering. For Kystverket
er det foreslått 506 mill. kroner i brukarfinansiering,
medan det for annan finansiering av stamvegnettet er foreslått 3 700
mill. kroner for 2006.
Regjeringa har starta arbeidet med Nasjonal
transportplan 2010-2019. Erfaringane frå dei to tidligare meldingane
om Nasjonal transportplan syner at det går for lang tid
frå meldinga blir utarbeidd og lagt fram til planen tek
til å gjelde. Samferdselsdepartementet legg difor opp til å leggje
meldinga fram ved årsskiftet 2008-2009, i staden for i
vårsesjonen 2008.
Finansdepartementet vedtok 23. september
2005 ein revidert rettleiar for samfunnsøkonomiske analysar. Dette
inneber endringar i kalkulasjonsrenta. Den risikofrie renta er senka
frå 3,5 pst. til 2 pst. Det er også gjort endringar
i risikotillegg. Normalt risikotillegg er sett til 2 pst., noko
som gir ei samla kalkulasjonsrente på 4 pst. For prosjekt
som har særskilt stor samfunnsøkonomisk
risiko kan det nyttast ei høgare rente. 6 pst. kan vere
eit føremålstenleg alternativ i slike høve.
På bakgrunn av den nye rettleiaren
frå Finansdepartementet vil Samferdselsdepartementet hausten
2005 gi eigne retningsliner for bruk av kalkulasjonsrente i transportsektoren.
Regjeringa prioriterer transporttryggleik svært
høgt. Til grunn for trafikktryggleikspolitikken ligg ein
visjon om at det ikkje skal skje transportulykker med drepne eller
livsvarig skadde (nullvisjonen).
Det er store skilnader mellom dei ulike sektorane, både
med omsyn til infrastruktur, rullande materiell, styringssystem
og ulykkessituasjonen, medrekna både reell og opplevd risiko.
Vegsektoren skil seg spesielt ut ved å vere dominert av
transporten til privatpersonar. Bl.a. på grunn av dei store
skilnadene, varierer tilnærminga til nullvisjonen svært
mykje mellom transportgreinene.
Alle sektorane har ei felles utfordring i å førebyggje større
ulykker. Det vil difor vere aktuelt å utvide Statens havarikommisjon
for transport frå å gjelde sivil luftfart og jernbane
til også å omfatte veg- og sjøtransport.
Havarikommisjonen vil setje i gang undersøkingar av vegtrafikkulykker
frå 1. september 2005.
Samferdselsdepartementet meiner det er behov
for ei raskare utbygging av det høgtrafikkerte vegnettet
til fire felt, m.a. for å betre trafikktryggleiken.
Innanfor drift og vedlikehald blir trafikktryggleiksretta
tiltak prioritert også i 2006.
Ny føraropplæring vart sett
i verk for alle klassar 1. januar 2005. Det nye opplegget
vil bli fullt ut gjennomført i 2006.
Verknader av planlagde tiltak i 2006 innanfor ansvarsområdet
til Statens vegvesen, er utrekna til om lag 40 færre drepne
eller skadde i vegtrafikken i forhold til 2005.
Regjeringa legg i arbeidet sitt med samfunnstryggleik
og beredskap vekt på å utarbeide ein heilskapleg politikk.
Samferdselsdepartementet vil i arbeidet med samferdselsberedskap
leggje større vekt på ulykker og hendingar i fredstid
som kan føre til store samfunnsmessige konsekvensar, og
der fleire samferdselsgreiner og andre samfunnssektorar er omfatta.
Kap. 1360 Samferdselsberedskap blir foreslått
lagt ned frå 2006, og tildelingane av løyvingar
til oppgåver og tiltak innan samfunnstryggleik og beredskap
i samferdselssektoren blir i størst mogleg grad integrerte
i etatane sine ordinære budsjett.
Samferdselsdepartementet vil følgje
opp eventuelle nye internasjonale forordningar innan det terrorførebyggjande
arbeidet for å sikre nasjonale effektive løysingar
og heilskaplege tiltak.
Samferdselsdepartementet vil føre vidare
arbeidet med å sikre at ein har eit robust transportnett
innan bane, veg, luft og tele.
Samferdselsdepartementet starta i 2005 opp eit
prosjekt for overordna risiko- og sårbarheitsanalyse innan samferdselssektoren.
Prosjektet vil bli ferdigstilt i 2006.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det for 2006
til saman foreslått statleg kjøp av tenester for
om lag 3,6 mrd. kroner, ein nedgang på om lag 80 mill.
kroner eller 2,2 pst. frå saldert budsjett 2005. Dette
i hovudsak fordi det ikkje er naudsynt med løyving til
kjøp av posttenester frå Posten Noreg AS i 2006.
Om lag 43 pst. av totalbeløpet avsett
til statleg kjøp av samferdselstenester i 2006, går
til ordninga med kjøp av persontransporttenester med tog.
Den andre store kjøpsordninga, kjøp av riksvegferjetenester,
har også auka kraftig over fleire år og aukar
også frå 2005 til 2006, i hovudsak som følgje
av høg oljepris.
Ifølgje St.prp. nr. 1 (2005-2006) tek
regjeringa Bondevik II i bruk konkurranse som verkemiddel for å få meir
igjen for ressursane som blir brukte.
For å sikre brukarane i heile landet
gode, rimelege og framtidsretta tenester, er det ei jamleg oppgåve å leggje til
rette for vidare utvikling av konkurranse i marknaden for elektronisk
kommunikasjon. Det vil bli ei prioritert oppgåve for Samferdselsdepartementet
i 2006 å følgje opp gjennomførte marknadsanalysar,
og med grunnlag i desse fatte vedtak om verkemiddelbruk som er egna
til å fremje konkurranse.
Auka konkurranse og avvikling av resterande
einerett for Posten Norge, vil vere med på å gi
publikum og næringsliv eit større og betre tilbod
av posttenester til lågare pris.
Innanfor luftfarten er det etablert fri konkurranse. Regjeringa
har ført ein aktiv konkurransepolitikk som medverkar til
at konkurransen blir mest mogleg reell.
Det er etablert konkurranse om produksjonsoppgåvene
i Statens vegvesen. I tillegg har det skjedd ei omstilling og effektivisering
av Statens vegvesen. Effektiviseringsarbeidet vil halde fram.
Når all konkurranseutsetjing er sett
i verk og omorganiseringa av Statens vegvesen er fullført,
vil det gi ei årleg innsparing på om lag 850 mill.
kroner, som kan nyttast til fleire og betre vegar.
Statens vegvesen tek sikte på full
konkurranseutsetting av ferjedrifta innan utgangen av 2009. I 2005
vil om lag 15 ferjesamband bli konkurranseutsette. Samferdselsdepartementet
tek sikte på å lyse ut ytterlegare 15-20 ferjesamband
på konkurranse i 2006. Like mange samband vil årleg
lysast ut i perioden 2007 til 2009 for å oppnå målet
om full konkurranseutsetting i løpet av 2009.
Ifølgje St.prp. nr. 1 (2005-2006) vil
omstillingsarbeidet i Jernbaneverket halde fram dei neste åra
samstundes som tryggleiken blir ivareteken. Samferdselsdepartementet
legg til grunn at alle større produksjonsretta vedlikehaldsprosjekt
blir konkurranseutsette i 2006.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) legg
regjeringa Stoltenberg II til grunn at nye oppgåver innan Jernbaneverket
ikkje blir konkurranseutsett. Regjeringa meiner at oppgåver
som er avgjerande for driftsstabilitet og tryggleik i jernbanenettet
må drivast i regi av Jernbaneverket.
Ifølgje St.prp. nr. 1 (2005-2006) legg
regjeringa Bondevik II opp til gradvis å konkurranseutsette
persontrafikken som inngår i avtalen mellom Samferdselsdepartementet
og NSB om kjøp av persontrafikktenester med tog. Dette
for å medverke til eit meir effektivt og kvalitativt betre
jernbanetilbod.
For 2005 er det føresett at om lag
3,4 mrd. kroner vil bli stilt til disposisjon frå bompengeselskapa.
For 2006 er bidraget også venta å bli om lag 3,4
mrd. kroner. Til samanlikning utgjer forslaget til ordinære
statlege midlar til veginvesteringar om lag 5,8 mrd. kroner (inkl. mva.).
Det er gjennom handsaminga av St.meld. nr. 46 (1999-2000)
lagt opp til at det skal gjennomførast tre prøveprosjekt
for OPS (offentleg-privat samarbeid). I den modellen som er valt
for alle tre prosjekta, vil private selskap finansiere utbygginga
med lån og eigenkapital, og stå for påfølgjande
drift og vedlikehald av anlegget for ein avtala, men tidsavgrensa
periode.
Departementet vil kome med ei samla vurdering
av erfaringane når det er inngått kontrakt på det
siste av prøveprosjekta. Dette vil skje i 2006. Då vil
også det første prøveprosjektet ha vore
i drift ein periode.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) går
det fram at regjeringa Stoltenberg II vil utgreie prosjektfinansiering
for samanhengande utbygging og modernisering av nye veg- og jernbanestrekningar,
og vil komme tilbake til Stortinget på ei eigna måte
på eit seinare tidspunkt.
Finansdepartementet underteikna 10. juni
2005 ein ny rammeavtale for ordninga med ekstern kvalitetssikring
av statlege investeringsprosjekt med kostnadsoverslag
over 500 mill. kroner. Frå 2006 blir det sett i verk ei
ordning for etterprøving av store prosjekt innanfor samferdsel.
Ifølgje St.prp. nr. 1(2005-2006) er
det framleis Samferdselsdepartementet si vurdering at ein i all
hovudsak bør løyse framtidig drift og investering
i Hurtigrutemuseet lokalt/regionalt, og at dette bør
legjast til grunn for det vidare arbeidet.
Samferdselsdepartementet står i dag
som eineeigar av fire selskap; Avinor AS, NSB AS, BaneService AS og
Posten Norge AS. Eigarskapet til Mesta AS vart overført
til Nærings- og handelsdepartementet med verknad frå 1. juli
2005.
I kapittel 4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) blir
det gjort greie for viktige fornyingstiltak og organisasjons- og strukturendringar
under Samferdselsdepartementet.
BaneService AS blei etablert som statleg aksjeselskap
eigd av Samferdselsdepartementet frå 1. januar 2005.
Det er lagt opp til at alle investerings- og
vedlikehaldsprosjekt skal vere konkurranseutsette innan 2007. Vidare
er det lagt opp til at konkurranseutsetjinga av beredskapsavhengige
oppgåver vil bli gjennomført i perioden 2007 til
2009.
Konkurranseutsetjinga fører med seg
eit stort behov for omstilling i Jernbaneverket. Med ein naturleg avgang
på 50 årsverk i året, er det i perioden
2005-2009 i tillegg rekna med eit ekstra behov for nedbemanning på totalt
730 årsverk.
Stortinget har vedteke at einerett til å formidle
postsendingar skal avviklast fullt ut frå 1. januar
2007.
Samferdselsdepartementet har utarbeidd ein strategi for
tele- og transportforsking som skal gjelde for perioden 2006-2009.
Forskingsstrategien skildrar noverande tilstand og trekkjer opp
dei viktigaste utfordringane for kunnskapsutviklinga innanfor tele-
og transportsektoren. Som ledd i arbeidet med strategien, tok departementet
aktivt del i utviklinga av nasjonale strategiar for IKT-forsking
i samarbeid med Norges forskningsråd.
For 2006 foreslår departementet i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) å løyve 118,7 mill. kroner til
samferdselsforsking, ein auke med om lag 18 mill. kroner samanlikna med
saldert budsjett 2005. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
vert det foreslått ei auke på 3,0 mill.
kroner.
Samferdselsdepartementet ønskjer å fokusere
innsatsen innan teleforsking på område der norske
miljø har gode sjansar til å nå igjennom
internasjonalt og på område der det er behov for
forsking som styrkjer kunnskapsgrunnlaget for utforming av politikk,
retningslinjer og lovgiving.
Forskingsstrategien innan transportforsking
peikar ut i alt åtte tematiske hovudområde innanfor
transportforsking.
Blant dei åtte områda vil
Samferdselsdepartementet særleg prioritere forsking retta
mot tryggleik, næringslivet sin transport, IKT-bruk og
miljøeffektiv transportteknologi.
Regjeringa legg stor vekt på å avgrense
miljøulempa ved transport. Miljøutfordringane
er særleg knytt til klimaendringar, luftforureining og
støy, vern og bruk av biologisk mangfald, kulturminne og
kulturmiljø. Kostnadseffektive og samordna verkemiddel
er naudsynt for å møte miljøutfordringane.
Redusert bruk av privatbil i byområda er viktig for å redusere
miljøulempa ved transport, og ein større
del av persontransporten bør skje ved hjelp av kollektive
transportmiddel.
Arbeidet med å fremje likestilling
mellom kjønna er viktig på alle politikkområde.
Der det er formålstenleg skal også transportpolitikken
bidra til likestilling mellom menn og kvinner. Vidare skal menn
og kvinner få same høve til å delta i
planlegging og avgjersler innanfor transportområdet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig å skape en positiv utvikling i hele
landet og vil derfor øke satsingen på samferdsel.
Hovedmålene i samferdselspolitikken skal være økt
trafikksikkerhet, en mer miljøvennlig transport, regional
utvikling og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele
landet. Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling
og ressursutnyttelse. Det offentlige har ansvar for at det er et
godt og moderne kommunikasjonsnett i hele landet.
Flertallet mener samtidig at
mange former for transport medfører miljøproblemer.
Forbrenning av olje og gass fører til utslipp av klimagassen
CO2, og vegtrafikken er den dominerende
kilden til lokal luftforurensning og støy.
Økt satsing på samferdsel
vil i byer og bynære områder bety en styrking
av vegnettet og kollektivtrafikken, inklusiv jernbane, for å løse
utfordringer knyttet til å skape et godt bymiljø og
en trygg trafikkavvikling. For distriktene betyr dette en prioritering
av utbygging og vedlikehold av vegnettet, opprettholdelse av et
godt riksvegferjetilbud og utbedring av havner og farleier.
Flertallet mener all transport
i Norge skal være trygg, og forutsetter at Regjeringen
vil styrke arbeidet med nullvisjonen som sier at det ikke skal forekomme ulykker
med drepte eller livsvarig skadde i trafikken.
Flertallet er kjent med at Regjeringen
har en pågående gjennomgang av anbud i offentlig
sektor. Flertallet ber Regjeringen i den forbindelse
vurdere tempo og organisering av anbudsprosessen i riksvegferjesektoren.
Flertallet har merket
seg det betydelige antallet klager som har kommet som følge
av manglende vegvedlikehold og manglende brøyting. Flertallet ber Samferdselsdepartementet
følge nøye med på dette i den løpende
vurderingen av Statens vegvesen og de tjenester som er konkurranseutsatt.
Flertallet forutsetter at Nasjonal
transportplan skal gjennomføres i tråd med Stortingets
vedtak. For å nå dette målet vil flertallet understreke
at prosjektfinansiering vil være viktig for sammenhengende utbygging
og modernisering av nye veg- og jernbanestrekninger slik Nasjonal
transportplan legger opp til.
Flertallet er fornøyd
med Regjeringens initiativ i denne sammenheng og ønsker
at utredningen av prosjektfinansiering skal gjennomføres
så raskt at et slikt system kan inngå i finansieringen
av prosjekter for budsjettet for 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II i perioden 2001-2005 gjennomførte en storsatsing
på gode samferdselsløsninger for hele landet.
Veksten er fordelt på flere transportgrener og var rettet
mot mål om bedret fremkommelighet og trafikksikkerhet innen
transportsektoren, samt mål om å bedre miljøet. Økte
samferdselsbevilgninger er også et viktig bidrag for å styrke
verdiskaping og sysselsetting rundt om i landet.
Disse medlemmer vil vise til
at konkurranse i samferdselssektoren skal bidra til et bedre tjenestetilbud
for brukerne og mer effektiv ressursbruk innenfor transport- og
post- og teleområdet. Konkurranseutsettingen av produksjonsvirksomheten
til Statens vegvesen er et godt eksempel på det. Disse
medlemmer viser til at omstilling, modernisering og konkurranseutsetting
innenfor Statens vegvesen gjør at det innen 2008 kan spares
rundt 850 mill. kroner, noe som gir mer penger å bygge
veg for. Prisene har sunket med mellom 10 og 15 pst. Besparelsen
kommer både fra den interne effektiviseringen i Statens
vegvesen og fra konkurranseutsettingen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II i løpet av forrige periode økte
bevilgningene til vegformål med 25 pst. Disse medlemmer viser
til at veginvesteringene i perioden 2002-2005 ble styrket med nesten
20 pst. og at Sem-erklæringens mål for veginvesteringer
er mer enn oppfylt når også de igangsatte OPS-prosjektene
regnes med. Disse medlemmer vil føre en
politikk som bidrar til et transportsystem med høyest mulig
grad av sikkerhet og minst mulig sårbarhet, bygd på en
visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig
skadde i trafikken - nullvisjonen. Disse medlemmer vil spesielt
fremheve det store behovet for statlige midler til rassikringsarbeid. Disse
medlemmer vil understreke at det ikke kan aksepteres at
menneskeliv går tapt i ras. Disse medlemmer mener
at sikkerheten til de som bor og ferdes i områder med rasfare
må vektlegges, og fremmer forslag om ytterligere økning
av bevilgningene til kapittel 1320 post 31 Rassikring.
Disse medlemmer er særlig
tilfreds med at Sem-erklæringens mål om en økning
for kollektivtransporten på mellom 1,5 og 2 mrd. kroner
er mer enn oppnådd. I løpet av perioden 2002-2005
har kollektivtransporten blitt styrket med over 4 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil vise til
at bevilgingene til jernbaneformål i forrige stortingsperiode
var større enn noen gang før, med unntak av den
ekstraordinære utbyggingen av Gardermobanen. Disse
medlemmer er godt fornøyd med forslagene fra regjeringen Bondevik
II om ytterligere styrking med 370 mill. kroner av kollektivtransport
i 2006 og at regjeringen Stoltenberg II velger å videreføre
disse forslagene. Disse medlemmer støtter
forslagene om 50 mill. kroner til tiltak for funksjonshemmede gjennom
programmet BRA, bevilgninger til T-banering i Oslo og bybane i Bergen
og ikke minst 150 mill. kroner til belønningsordning for
bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i de fem største
byene. Disse medlemmer viser til at Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre i finansinnstillingen i tillegg
sammen har gått inn for å øke bevilgningen
til belønningsordningen med ytterligere 75 mill. kroner,
totalt 225 mill. kroner. Disse medlemmer vil påpeke
at satsningen allerede gir resultater, og at kollektivtransporten
i samtlige storbyer viser vekst i antall passasjerer og/eller
reduserte takster.
Disse medlemmer er fornøyd
med at det blant annet er avsatt midler til Nordlandsbanen, Lysaker
stasjon, nytt dobbeltspor Sandnes-Stavanger, Brattøra godsterminal
og nytt dobbeltspor Kolbotn-Ski, inkludert ombygging av Ski stasjon
i forslaget fra regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer foreslår
at det i tillegg til regjeringen Bondevik IIs forslag bevilges ytterligere
50 mill. kroner til investeringer i jernbanelinjen.
Disse medlemmer understreker
videre viktigheten av å satse på forskning også innenfor
samferdselssektoren og støtter derfor regjeringen Bondevik
IIs forslag om en bevilgning på 118,7 mill. kroner til samferdselsforskning,
noe som er en økning på 18,2 pst. i forhold til
saldert budsjett for 2005, og som videreføres av regjeringen
Stoltenberg II.
Disse medlemmer understreker
at sikkerheten skal ha høyeste prioritet i alle deler av
luftfarten. Disse medlemmer mener det bør
legges til rette for et tilfredsstillende flytilbud i alle deler
av landet. Disse medlemmer vil vise til at en aktiv
konkurransepolitikk, fjerning av passasjeravgiften og forbud mot
bonusprogrammene i innenrikstrafikken har bidratt til å gi
reisende over hele landet et bedre og rimeligere flytilbud. Disse
medlemmer vil òg understreke at Norges geografi
og spredte bosetting tilsier at staten må sørge
for ordninger og tiltak som opprettholder regionale flyruter og
flyplasser som ikke kan drives på kommersielt grunnlag.
Disse medlemmer vil også fremheve
sjøtransportens viktige rolle som transportgren. Sjøtransporten
er dominerende i godstransporten til og fra utlandet. Disse
medlemmer ser det som positivt at det legges til rette for
at havnene utvikles til effektive knutepunkter med god tilknytning
til det landbaserte transportnettet, og at arbeidet for sjøsikkerhet
og beredskap mot akutt forurensning videreføres.
Disse medlemmer forholder seg
til de vedtatte rammer, og støtter i hovedsak de foreliggende
forslag til bevilgninger innenfor rammesum 18. Disse medlemmer ønsker
imidlertid innenfor de foreliggende rammene å gjøre
visse omprioriteringer i forhold til den nye regjeringens forslag:
Disse medlemmer savner en sterkere
satsing på miljøvennlig transport i regjeringen
Stoltenberg IIs budsjettillegg. Disse medlemmer ønsker å styrke kollektivtransporten
i byer og bynære områder ved å øke
belønningsordningen for kommuner og fylker som selv tar
initiativ til økt kollektivtrafikk. Dette er nødvendig
for å styrke kollektivtransportens posisjon, for at kollektivtransporten
skal bygges videre ut og gjøres til et reelt alternativ
til å kjøre bil. Disse medlemmer foreslår
derfor et tillegg på ytterligere 75 mill. kroner bevilget
til denne posten.
Disse medlemmer ønsker
videre å understreke det store behovet for midler til rassikring.
Disse medlemmer vil øke bevilgningene til kap. 1320 post
31 ytterligere, slik at hele 290,2 mill. kroner bevilges til rassikringsarbeid
i 2006.
For å finansiere den økte
satsingen på kollektivtransport og rassikring vil disse
medlemmer begrense den foreslåtte økningen
på kapittel 1320 post 23 til 50 mill. kroner. På kap.
1350 post 30 foreslår disse medlemmer en økning
i forhold til regjeringen Bondevik IIs budsjett på 67 mill.
kroner.
Påplussinger og
kutt i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 | H, KrF, V |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | 13 655
300 | 13 655
300 (0) |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m. | 6 089 200 | 6 064 200 (-25 000) |
| 31 | Rassikring | 265 200 | 290 200 (+25
000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 449 500 | 524 500 (+75 000) |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 200 000 | 275 000 (+75
000) |
1350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 4350) | 4 545
200 | 4 470
200 (-75 000) |
| 30 | Investeringer
i linjen | 1 477 000 | 1 402 000 (-75 000) |
| | Sum
utgifter | 23
326 357 | 23
326 357 (0) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 1
881 550 | 1
881 550 (0) |
| | Sum netto | 21 444
807 | 21 444
807 (0) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2005-2006). I etterfølgende tabell
gis en oppstilling av Fremskrittspartiets prioriteringer i sitt
prinsipale budsjett, og St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Fremskrittspartiets prioriteringer
i sitt prinsipale alternativ til budsjett. (Påplussinger
og kutt i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 (2005-2006))
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 | FrP |
| | | | |
Utgifter rammeområde 18 |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | 1 268
550 000 | 1 343
550 000 (+75
000 000) |
| 30 | Nyanlegg og større
vedlikehold | 226 220 000 | 261 220 000 (+35 000 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 43 770 000 | 68 770 000 (+25 000 000) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 50 000 000 | 65 000 000 (+15 000 000) |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | 142 700
000 | 109 300
000 (-33 400 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 101 600 000 | 86 600 000 (-15 000 000) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 18 400 000 | 0 (-18
400 000) |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | 171 200
000 | 129 700
000 (-41 500 000) |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. | 19 000 000 | 12 500 000 (-6 500 000) |
| 50 | Samferdselsforskning | 118 700 000 | 88 700 000 (-30 000 000) |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv. | 22 300 000 | 17 300 000 (-5 000 000) |
1313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap 4313) | 169 100
000 | 154 100
000 (-15 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 134 500 000 | 124 500 000 (-10 000 000) |
| 22 | Flyttekostnader | 34 600 000 | 29 600 000 (-5 000 000) |
1314 | | Statens
havarikommisjon for transport (jf. kap. 4314) | 32 300
000 | 34 300
000 (+2
000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 32 300 000 | 34 300 000 (+2 000 000) |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | 13 655
300 000 | 18 959
300 000 (+5
304 000 000) |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m. | 6 089 200 000 | 7 314 200 000 (+1 225 000 000) |
| 24 (ny) | Grusvegpakke, fylkesveger | 0 | 200 000 000 (+200 000 000) |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter | 258 400 000 | 358 400 000 (+100 000 000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 420 100 000 | 8 642 100 000 (+4 222 000 000) |
| 31 | Rassikring | 265 200 000 | 415 200 000 (+150 000 000) |
| 60 | Forsøk | 885 400 000 | 50 400 000 (-835 000 000) |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester | 1 355 000 000 | 1 597 000 000 (+242 000 000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 449 500
000 | 354 500
000 (-95 000 000) |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 200 000 000 | 100 000 000 (-100 000 000) |
| 72 (ny) | Hurtigrutemuseet | 0 | 5 000 000 (+5 000 000) |
1350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 4350) | 4 545
200 000 | 3 198
200 000 (-1 347 000
000) |
| 22 | Omstrukturering | 55 000 000 | 90 000 000 (+35 000 000) |
| 23 | Drift og vedlikehold | 2 937 200 000 | 2 097 200 000 (-840 000 000) |
| 30 | Investeringer i linjen | 1 477 000 000 | 935 000 000 (-542 000 000) |
1351 | | Persontransport
med tog | 1 577
000 000 | 777 000
000 (-800 000 000) |
| 70 | Kjøp av persontransport
med tog | 1 577 000 000 | 777 000 000 (-800 000 000) |
1354 | | Statens
jernbanetilsyn (jf. kap. 4354) | 33 700
000 | 35 700
000 (+2
000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 33 700 000 | 35 700 000 (+2 000 000) |
1380 | | Post-
og teletilsynet (jf. kap. 4380) | 241 800
000 | 226 800
000 (-15 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 157 100 000 | 147 100 000 (-10 000 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 26 500 000 | 21 500 000 (-5 000 000) |
1508 | | Spesielle
IT-tiltak | 100 327
000 | 120 327
000 (+20
000 000) |
| 50 | Tilskudd til
høyhastighetskommunikasjon | 69 024 000 | 89 024 000 (+20 000 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 18 | 23
326 357 000 | 26
382 457 000 (+3
056 100 000) |
Inntekter rammeområde 18 |
4350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 1350) | 391 200
000 | 424 700
000 (+33
500 000) |
| 1 | Kjørevegsavgift | 33 500 000 | 67 000 000 (+33 500 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 18 | 1
881 550 000 | 1
915 050 000 (+33
500 000) |
| | Sum netto
rammeområde 18 | 21 444
807 000 | 24 467
407 000 (+3
022 600 000) |
Disse medlemmer viser til at
tabellen med Fremskrittspartiets tillegg ikke viser Fremskrittspartiets
totale satsning. Disse medlemmer viser derfor til
Fremskrittspartiets generelle merknader under kap. 1320.
Disse medlemmer vil for øvrig
henvise til eget utenlandsbudsjett som er en del av Fremskrittspartiets alternative
budsjettforslag for 2006. Utenlandsbudsjettet omfatter midler til
vegbygging og midler avsatt til forbedret samferdselssikkerhet.
Midlene til vegbygging inngår i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2006.
Disse medlemmer prioriterer midlene
til samferdselssikkerhet slik: Oppstart bygging av Stad skipstunnel,
oppstart bygging av ny seilingsled til Bergen havn, oppstart Breivikstrømmen,
oppstart utbedring av innseilingen til Ulvan, oppstart utdyping
av Strand havn og til forsert arbeid med andre nyanlegg, større vedlikehold
og utstyrsanskaffelser innenfor Kystverkets handlingsplaner 2006-2009.
Midlene gjøres overførbare.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om gjennomføring av flere OPS-prosjekter."
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem en melding om norsk luftfart som oppfølging av Norsk
luftfartsplan 1998-2007 (St.meld. nr. 38 (1996-1997))."
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem en melding om utvidelse av Statens havarikommisjon for transport
til også å omfatte sjøfart i løpet
av første halvår 2006."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om flerårige budsjetter for å sikre budsjettmessig
oppfølging av de nasjonale transportplanene."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag om egen utbyggingsplan og egen finansiering for spesielt store
utbyggingsprosjekt innenfor samferdselsområdet og som har
spesiell nasjonal betydning."
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en ekstern evaluering av planprosess og metodikk knyttet til forrige
Nasjonal transportplan (NTP 2002-2011)."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om alternativ bruk av riksvegmidler og bompenger til infrastruktur
for skinnegående kollektivtransport."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om styring av store offentlige investeringsprosjekter innenfor samferdselssektoren."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem egen sak om nasjonal plan for rassikring av veger med prioritering av
konkrete prosjekter og forpliktende statlig finansiering."
"Stortinget ber Regjeringen snarest
sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten med
en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer
basert på seilingsleden langs kysten."
"Stortinget ber Regjeringen øke
takten i bredbåndsutbyggingen slik at målet om
bredbånd til alle husstander, bedrifter og offentlige institusjoner
kan innfris innen 2007. Det fremlegges en årlig statusrapport
for Stortinget."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag om å opprette et bredbåndsfond i
Revidert nasjonalbudsjett for 2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
prinsipielt at det bør være større åpning
for alternative eier-, innkjøps- og driftsordninger i forhold
til det nye nødnettet.
Disse medlemmer mener at det
ikke er nødvendig at staten skal stå som eier
av hele nettet. Det vises til at mange av samfunnets oppgaver løses
ved offentlig-privat samarbeid (OPS). Dette kan også være
en av flere muligheter i forhold til alternative eierformer for nødnettet.
Disse medlemmer minner om at
det er påbegynt en fulldigitalising av det landsdekkende
NTM-nettet med amerikansk CDMA-teknologi. Dette vil gi hele landet
- også strøk med spredt befolkning - et 3G-nett for
avanserte mobil- og bredbåndstjenester. Slik disse medlemmer ser
det, betyr denne utbygging av NTM en 3. generasjons mobiltelefoni
med god dekning og bredbånd uansett hvor man befinner seg
i landet.
Disse medlemmer ser klart at
dette nettet og denne teknologien parallelt er svært godt
egnet til å benyttes til Nødnett, Helsenett og
andre særskilte digitale tjenester det offentlige trenger.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er realistisk å kunne etablere et nødnett
langt raskere enn planlagt og samtidlig spare over 4 mrd. kroner
i investeringer og hundrevis av mill. kroner i driftskostnader årlig.
Disse medlemmer minner
om at befolkning og næringsliv har behov for en konkurransedyktig
sjøtransport. Dette vil være av vesentlig betydning
for å sikre dagens og fremtidens bosetting og næringsliv
langs kysten.
Disse medlemmer mener at sikker
transport på havet og langs kysten er en forutsetning og
av avgjørende betydning for at næringslivet skal
bestå, særlig tatt i betraktning at Norge er et
langstrakt land med mange og lange fjorder. Båten som transportmiddel
er effektiv og er derfor en viktig del av norsk samferdsel.
Disse medlemmer mener at sikker
transport langs kysten og på havet er av avgjørende
betydning. Derfor er det viktig at arbeidet med utbygging, merking
og utdyping av farleder bør skje på en mer effektiv måte.
På kort sikt er utbedringsbehovet av farleder på 300-400
mill. kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å satse
på en raskere utbedring enn Regjeringen foreslår,
og legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre
midler slik at utbedring av farledene kan fremskyndes.
Disse medlemmer er opptatt av å sikre
en viktig og nødvendig redningstjeneste og beredskap -
herunder oljevernberedskap - langs hele kysten.
Disse medlemmer er opptatt av å sikre
at havnene får gode rammevilkår, og at avgifter
kun skal kreves inn etter selvkostprinsippet. På bakgrunn
av det høye kostnadsnivået i Norge må man
ta vare på alle muligheter for billig og effektiv varetransport. Disse medlemmer mener
også at offentlige og private havner må likestilles.
Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i samferdselspolitikken vil arbeide for
miljø, sikkerhet, transportøkonomi og fremkommelighet.
Disse medlemmer mener at transport
av varer og passasjerer derfor bør skje i form av fri konkurranse.
Disse medlemmer prioriterer fortsatt
satsing på veg og følger derfor opp den totale
rammen for vegvedlikehold og veginvesteringer i henhold til Fremskrittspartiets
primærforslag i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal
transportplan (NTP) på rundt 7,5 mrd pr. år
i perioden.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at konkurransen mellom de forskjellige transportformer
skal skje uten kryssubsidiering mellom de forskjellige transportformene,
og har størst fokus på de mest hensiktsmessige
transportmidlene i forhold til de transportoppgavene som skal løses.
Dette vil, slikdisse medlemmer ser
det, gi en mer kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor
samferdsel, og i tillegg føre en mer rettferdig fordeling
av kostnadene mellom de ulike transportformene.
Disse medlemmer legger til grunn
i sine vurderinger av prosjekter at disse skal være lønnsomme,
noe som innebærer at de har høy nytte-/kosteffekt.
Til dette benyttes en kalkulasjonsrente.Disse
medlemmer minner om at denne kalkulasjonsrenten frem til
nylig var særdeles høy og varierte alt etter transportform
- fra 5 pst. for kollektivreiser til 10 pst. for luftfart. For veginvesteringer
var renten 8 pst., som derved fremførte kollektivtransport
som "lønnsomt".
Disse medlemmer vil vise til
at for noen måneder siden ble kalkulasjonsrenten for veginvesteringer satt
til 4 pst. Disse medlemmer ser herved den enorme
betydning dette vil få for fremtidige investeringer i norske
vegprosjekter. Disse medlemmer mener derfor at veginvesteringene
må økes betydelig i årene fremover idet
myndighetenes prosjektkalkyler nå mer enn noen gang før,
viser at investering i veg er en lønnsom samfunnsøkonomisk
investering. Disse medlemmer mener at det derfor
er naturlig å revurdere en rekke samferdselsprosjekter
som tidligere ble definert som ulønnsomme med bruk av altfor
høy kalkulasjonsrente, samt øke investeringsvolumet.
Disse medlemmer vil peke på at
norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår
for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring,
slik at ikke de store utenlandske transportører får
fritt spill på vårt innenlandske transportmarked,
og for å unngå at norske transportører
flagger ut til billigere land. Disse medlemmer mener
at sikring av norske arbeidsplasser i både by- og landdistrikter
blir en naturlig konsekvens hvis rammevilkårene er stabile
og levelige.
I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting,
menerdisse medlemmer at
et godt utbygd vegnett med høy standard vil være
avgjørende for at landets næringsliv vil kunne
fungere på en effektiv måte.
Disse medlemmer ønsker å prioritere
investeringer og vedlikehold på vegnettet høyest.
Videre vil muligheten for bruk av bil, både til arbeidsformål
og rekreasjon, være positiv og bedre den enkeltes og familienes
livskvalitet. Disse medlemmer minner om at bilen
i konkurranse med jernbanen, har overlegne konkurransefortrinn som
hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst, økonomi.
Disse medlemmer er bekymret for
utviklingen med at samferdselen stadig får reduserte andeler
av Nasjonalbudsjettet, og legger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett
for 2006 at denne trenden snus og at det i fremtiden satses mer
på utbygging av vegnettet.
Disse medlemmer mener konkurranse
er et sunt virkemiddel for å få best mulig produkt
ut av minst mulige ressurser. Samferdsel egner seg særdeles
godt for konkurranse, ogdisse
medlemmer ønsker å bruke dette virkemiddel
i størst mulig utstrekning og hvor det er formålstjenlig.
Disse medlemmer ønsker
at kollektive transporttilbud i størst mulig grad skal
utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske
prinsipper. I de områder hvor det ikke er mulig å drive
kollektivtransport med overskudd og hvor det offentlige av spesielle grunner ønsker å opprettholde
dette med subsidier, menerdisse
medlemmer at tilbudet skal basere seg på konkurranse
mellom transportselskapene på anbudsbasis.
Disse medlemmer viser
til at konkurransen på det innenlandske markedet har ført
til en kraftig reduksjon i prisnivået for flyreiser. Disse
medlemmer mener at fokus på fjerning av konkurransehindrende regler
må fortsette, med lavere priser og bedre tilbud på flyreiser
som mål.
Disse medlemmer ønsker å opprettholde
et godt flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må basere
seg på konkurranse og til enhver tid være tilpasset
det reelle behov for flytransport.
Disse medlemmer minner om at
omdanningen av Luftfartsverket til Avinor AS har stabilisert kostnadene,
og på sikt bør føre til reduksjon i flyavgiftene, noe
som igjen vil gi lavere flypriser til forbrukerne.
Disse medlemmer registrerer at
Samferdselsdepartementet skal foreta en evaluering av omstillingen
i norsk luftfartspolitikk første halvår 2006,
herunder også Avinors selskapsform. Disse medlemmer mener
at Avinor AS bør driftes som et "non profit"-selskap" hvor
et overskudd tilbakeføres brukerne i form av lavere avgifter.
Disse medlemmer understreker
igjen at flysikkerheten er styrende for effektivisering og omorganisering,
herunder at best tilgjengelig utstyr brukes og at tilstrekkelig
kvalifisert mannskap finnes.
Disse medlemmer vil derfor vurdere
hvorvidt Avinors selskapsform er optimal for fremtidig styring av
norsk luftfart, i denne sammenhengen bør en oppsplitting
av selskapet vurderes.
Disse medlemmer mener at hvis
ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, må dette
gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet og ikke gjennom
et system hvor andre flypassasjerer må betale en ekstra flyplassavgift,
slik systemet har vært frem til i dag.
Disse medlemmer er
sterke tilhengere av en moderne jernbane som følger opp
jernbanens tradisjon som samfunnsbygger. Disse medlemmer ønsker en
politikk som vil bidra til å sette jernbanen i stand til å møte
de utfordringene og den konkurransen som eksisterer og bare vil
forsterkes. Disse medlemmer erkjenner at dette også innebærer
at det fattes mindre populære avgjørelser. Flere
har tegnet et bilde av at Fremskrittspartiets jernbanepolitikk vil
bety slutten for jernbanen, påstander som i sin helhet
bygger på fordommer og manglende tro på norsk
jernbanesektor.
Disse medlemmer vil vise til
at det i løpet av de siste årene har blitt gjennomført
en rekke utredninger for å se på hvilke deler
av jernbanenettet som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt,
og resultatene på enkelte strekninger er svært
klare. Econ-rapporten "Trafikksvake jernbanestrekninger" fra 2002-2003
gir klare svar: Disse medlemmer er av den oppfatning
at jernbanen i større grad bør få legge
ned disse strekningene, og konsentrere seg om de strekningene hvor
man har sjanse til å bli samfunnsøkonomisk lønnsom.
Dette vil også bety at man vil få større
effekt av hver offentlig krone som skytes inn i den norske jernbane,
noe som for disse medlemmer er et sentralt punkt. Disse
medlemmer ønsker å understreke at begrepet
samfunnsøkonomisk lønnsomt innebærer faktorer
som miljø, ulykker osv. i beregningene.
Disse medlemmer mener at jernbanen
har et behov for å forholde seg til konkurranse, slik de
andre transportsektorene for lengst har måttet gjøre.
Dette er ikke noe negativt, men kan være det som trengs
for å vitalisere jernbanen og bidra til å gjøre
den samfunnsøkonomisk lønnsom.
Disse medlemmer ser det ikke
som sin oppgave å ivareta jernbanen for jernbanens egen
skyld, men påse at innbyggerne får et kostnadseffektivt
og godt transporttilbud. Disse medlemmer har stor
tro på at jernbanen også i fremtiden vil utgjøre
en sentral del av Norges infrastruktur, på de strekninger
der jernbanen gjennom konkurranse kan utnytte sine komparative fordeler.
Disse medlemmer mener
at ferjedrift er en naturlig del av det offentlige vegnettet og
følgelig er et offentlig ansvar. Imidlertid bør
private ferjeselskaper stå for selve driften etter anbudsprinsippet.
Disse medlemmer ønsker
derfor at det blir full konkurranse om ferjedrift, og at besparelsene
med dette kommer kundene til gode gjennom lavere billettpriser.
Disse medlemmer har registrert
at flere eksportører og trafikkselskaper rundt om i landet
klager på at det er for få ferjeavganger, noe
som fører til ekstra kostnader for næringslivet.
Dette fører igjen til at de taper i konkurransen med andre
og med utlandet. Disse medlemmer foreslår
derfor at det bevilges mer penger til ferjedrift slik at anløpsfrekvensen
kan øke. Dette vil spesielt styrke næringslivet
i Distrikts-Norge.
Disse medlemmer understreker
at der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde ulønnsomme
ruter, skal disse gjøres lønnsomme ved statstilskudd,
og legges ut på anbud.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2006.
Disse medlemmer viser
til at bevilgningen til veginvesteringer etter Regjeringens fremlagte
budsjettforslag, ligger over 800 mill. kroner lavere enn flertallsvedtaket
i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer understreker
nok en gang at etterslepet i bevilgninger til vegformål
er betydelig og fortsetter å øke med et anslag
på over 11 mrd. kroner i 2006.
Dette er ikke akseptabelt for disse medlemmer som ønsker å videreføre
budsjettnivået på 7,5 mrd. kroner årlig
til vegformål for perioden 2006-2015 - tall som baserer
seg på Fremskrittspartiets primærforslag i Innst.
S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.
Disse medlemmer vil derfor satse
på vegvedlikehold og å øke denne bevilgningen
med 1 225 mill. kroner. Disse medlemmers forslag
til fordeling av riksvegmidler på stamvegruter og fylker
går fram av tabellene nedenfor.
Disse medlemmerviser
til at fordelingen av rammetillegg til stamveger er basert på Fremskrittspartiets
primære forslag til budsjettramme i Innst. S. nr. 240 (2003-2004)
Nasjonal transportplan 2006-2015, hvor Fremskrittspartiets fordeling
av ressursene til stamvegene i denne 10-årsperioden er
brukt som fordelingsnøkkel.
Disse medlemmer bemerker at denne
fordeling uttrykker de årlige gjennomsnittlige investeringer
over de neste 10 år for hver korridor/riksveg.
Slik disse medlemmer ser det, vil imidlertid dette
gi et skjevt bilde når man ser tallene for de enkelte stamvegene.
Disse medlemmer understreker
at Fremskrittspartiets totale årlige ramme står
fast, men partiets prioriteringer for de enkelte stamvegene må til
enhver tid kunne finne sted. I praksis betyr dette at de beløp
som er satt opp under de enkelte stamvegene, årlig vil
kunne overføres innbyrdes på grunnlag av de til
enhver tid gjeldende prioriteringer for å sikre effektiv
fremdrift av igangsatte prosjekter.
Disse medlemmer understreker
at Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan i utgangspunktet
vil være basis for grunnlaget til fordeling inntil en ny
oppdatert Nasjonal transportplan blir vedtatt.
Disse medlemmer viser til at
fordelingen til fylkesfordelt rammetillegg er basert på Fremskrittspartiets
primære forslag til budsjettramme i Innst. S. nr. 240 (2003-2004)
Nasjonal transportplan 2006-2015, hvor Fremskrittspartiets fordeling
til fylkesfordelt ramme i denne 10-årsperioden er brukt
som fordelingsnøkkel.
Disse medlemmer viser til at
denne fordelingen uttrykker de årlige gjennomsnittlige
investeringer over de neste 10 år for hvert enkelt fylke.
Imidlertid vil dette gi et skjevt bilde når man ser dette
for det enkelte år.
Disse medlemmer understreker
at Fremskrittspartiets totale årlige ramme står
fast, men prioriteringene for de enkelte fylker vil til enhver tid
kunne finne sted. I praksis betyr dette slik disse medlemmer ser
det, at de beløp som er satt opp under de enkelte fylker,
vil kunne overføres innbyrdes årlig på grunnlag
av de til enhver tid gjeldende prioriteringer for å sikre effektiv
fremdrift av igangsatte prosjekter.
Disse medlemmer viser til at
Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan vil være
utgangspunktet for grunnlaget til fordeling inntil ny oppdatert Nasjonal
transportplan blir vedtatt.
Fremskrittspartiets forslag
til fordeling av økning på stamvegruter. (Mill.kr.)
Korridor | Strekning | FrPs forslag
til økning 2006 |
1 | E6 Riksgrensen/Svinesund
- Oslo | 80,8 |
| | |
2 | E18 Riksgrensen/Ørje
- Oslo | 242,8 |
| Rv2 Riksgrensen/Magnor
- Kløfta med tilknytninger | 121,4 |
| Rv35 Jessheim - Hønefoss
- Hokksund | 36,3 |
| | |
3 | E18 Oslo - Kristiansand | 525,8 |
| Rv23 Lier - Drøbak
- Vassum | 20,3 |
| Rv150 Ulvensplitten - Tjernsmyr | 40,6 |
| | |
4 | E39 Kristiansand - Stavanger
- Bergen | 315,4 |
| E39 Bergen - Ålesund
med tilknytninger | 131,8 |
| E39 Ålesund -
Trondheim | 63,9 |
| Rv13 Jøsendal
- Voss | |
| Rv9 Kristiansand - Haukeligrend | 8,2 |
| | |
5 | E134 Drammen - Haugesund | 269,6 |
| E16 Sandvika - Bergen | 137,4 |
| Rv7/52 Hønefoss
- Gol - Borlaug | 16,0 |
| Rv36 Seljord - Eidanger | 19,2 |
| | |
6 | E6 Oslo - Trondheim | 794,0 |
| Rv15 Otta - Måløy | 24,2 |
| E136 Dombås - Ålesund | 56,6 |
| Rv3 Kolomoen - Ulsberg | 48,4 |
| Rv4 Oslo - Mjøsbrua | 105,4 |
| Rv70 Kristiansund - Oppdal | 8,2 |
| | |
7 | E6 Trondheim - Fauske med
tilknytninger | 647,2 |
| | |
8 | E6 Bodø - Nordkjosbotn
med tilknytninger | 404,4 |
| E6 Nordkjosbotn
- Kirkenes med tilknytninger | 202,2 |
| Sum | 4 320,1 |
Fremskrittspartiets forslag
til fordeling av økning til fylkesfordelt ramme. (Mill.
kr.)
| FrPs forslag
til økning 2006 |
Østfold | 81,2 |
Akershus | 174.2 |
Oslo | 174,2 |
Hedmark | 93,0 |
Oppland | 93,0 |
Buskerud | 93,0 |
Vestfold | 110,3 |
Telemark | 139,4 |
Aust-Agder | 58,2 |
Vest-Agder | 58,2 |
Rogaland | 81,3 |
Hordaland | 46,5 |
Sogn og Fjordane | 46,5 |
Møre og Romsdal | 69,7 |
Sør-Trøndelag | 58,2 |
Nord-Trøndelag | 58,2 |
Nordland | 69,7 |
Troms | 58,2 |
Finnmark | 34,8 |
Sum | 1 597,8 |
Disse medlemmer har registrert
at et stort antall av fylkesvegene i Norge fremdeles ikke har fast
dekke. Disse medlemmer ønsker derfor å etablere
en "grusvegpakke" på 200 mill. kroner som har som målsetting
at fylkesveger skal få fast dekke samt oppgradert bæreevne.
De første utbedringene skal skje hvor det er stor næringsvirksomhet
og eksportindustri.
Disse medlemmer ønsker
opptrapping av OPS-prosjekter og har øket denne posten
med 100 mill. kroner.
Sikkerheten på våre veger
må forsterkes og disse medlemmer ønsker
at budsjettposten for rassikring blir økt med hele 150
mill. kroner.
Fremskrittspartiets forslag
til fordeling av økning til rassikring (jf. kap. 1320 post
31). (Mill.kr.)
| St.prp. nr.
1 (2005-2006)
med Tillegg nr. 1 | FrPs forslag
til økning
2006 |
Vest-Agder | 37 | 10 |
Rogaland | 24 | 12 |
Hordaland | 74 | 25 |
Sogn og Fjordane | 15 | 12 |
Møre og Romsdal | 38 | 10 |
Nord-Trøndelag | 37 | 10 |
Nordland | 48 | 15 |
Troms | 6 | 6 |
Fordeling
for hele landet etter prioritering og straksbehov | | 50 |
Sum | 279 | 150 |
Disse medlemmer er positive til
at private bygger, finansierer og vedlikeholder nye vegprosjekter gjennom
OPS-ordninger (offentlig-privat samarbeid). Det er imidlertid en
forutsetning at staten betaler kostnadene for slike utbygginger
ved at passerende biler registreres ved optisk lesning, og at regningen
sendes staten. Disse medlemmer forutsetter videre
at når vegen er nedbetalt, overtar staten vegen vederlagsfritt.
Som det fremgår under ovennevnte avsnitt
om ferjetransport, har disse medlemmer fremmet er
forslag om en økning på 242 mill. kroner til kjøp
av riksferjetjenester.
Disse medlemmer minner om at
Norge er et land med lange avstander og spredt bebyggelse. For å utligne
ulempene med å ligge langt fra markedene, er det en nødvendighet å ha
et bedre utbygd vegnett enn land man konkurrerer med. Dessverre
er det motsatte tilfellet.
Slik disse medlemmer ser det,
ligger Norge langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene
til vegformål har gjennom flere år gått
reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen fremdeles
negativ.
For disse medlemmer er det åpenbart
at det er en klar sammenheng mellom mindre penger til vegformål
på den ene siden og økt trafikk og altfor mange ulykker
på den andre siden.
Disse medlemmer ønsker
derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt
forbedre vegvedlikeholdet.
Disse medlemmer mener dette vil
føre til langt færre ulykker og et mer lønnsomt
næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv
og befolkning i Distrikts-Norge slik disse medlemmer ser
det.
Disse medlemmer er bekymret over
at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres. Disse
medlemmer minner om at i 1990 utgjorde inntektene fra bompenger
1,0 mrd. kroner, mens estimatet for 2006 vil ligge på hele 3,7
mrd. kroner.
[Bilde:fig3.1]
Kilde: Vegdirektoratet
Selv om disse medlemmer er imot
bompengefinansiering, vil det være naturlig at de midler
som er innbetalt gjennom bompengestasjoner, brukes til veginvesteringer
og ikke til kollektivløsninger, i tillegg til at disse
midlene brukes i de områdene hvor de er blitt innkrevd.
Den stadig økende bruk av bompenger,
som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse
medlemmer på det sterkeste mot.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et for dårlig utbygd vegnett til å betjene
sin befolkning og de mange næringer.
Et førsteklasses og sikkert vegnett
er avhengig av at investeringstakten økes vesentlig. Disse
medlemmer mener at et minimum bør være
at handlingsprogrammet oppfylles.
Disse medlemmer vil understreke
at budsjettforslaget fra Regjeringen viser en reell nedgang og en kraftig
nedprioritering av en sektor som er et grunnleggende fundament for
videreutvikling, vekst og sikring av arbeidsplasser i Norge.
Disse medlemmer ser tydelig at
budsjettet følger trenden fra de mange foregående år,
med tilbakegang med det resultat at nødvendig vedlikehold
ikke blir utført, igangsatte anlegg drives urasjonelt og
nye anlegg blir ikke startet.
Disse medlemmer minner om at
konsekvensene av en slik kortsiktig politikk er at det nå er
flere ansatte i anleggsbransjen som enten "går på tomgang"
eller er ledige.
Disse medlemmer ønsker å sette
disse i arbeid slik at landet kan bygges videre. Dersom samferdselsbudsjettet
ikke får økte midler, er disse medlemmer redd
for at en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft
og kompetanse gradvis går tapt.
Disse medlemmer vil videre peke
på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring,
og når det er ledig kapasitet, vil det heller ikke bli
press i landets økonomi når det tilføres økte
bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett samt start
av nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.
Disse medlemmerviser
til Dokument nr. 8:6 (2005-2006) fra stortingsrepresentantene Per
Sandberg, Arne Sortevik og Magnhild Holmberg om å slette gjelden
til bompengefinansierte samferdselsprosjekter.
Disse medlemmer mener at satsing
på elektronisk kommunikasjon krever utbygging av digitale
høyhastighetsnett med stor båndbredde over hele
landet.
Disse medlemmer mener videre
at utbygging av bredbåndnett er en nødvendig forutsetning
for å kunne satse på allsidige kunnskapsbaserte
tjenester over hele landet.
Disse medlemmer anser det som
naturlig at private aktører og investorer blir hovedansvarlige
i utformingen av landets nye "vegsystem", som denne elektroniske
kommunikasjonen til slutt vil utgjøre.
Slik disse medlemmer oppfatter
situasjonen, bør statens rolle i denne prosessen i hovedsak
være som tilrettelegger og regulator.
Disse medlemmerunderstreker
at det er særdeles viktig at det er konkurranse om leveransene
over infrastrukturen, noe som må sikres gjennom statens rolle
som regulator.
For en del områder av landet er det
uforholdsmessig dyrt å bygge ut bredbånd, men disse
medlemmer vil likevel legge til rette for at en slik utbygging
skjer.
| | | (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett
2005 | St.prp.
nr. 1 (2005-2006) | St.prp. nr.1
med Tillegg nr. 1 (2005-2006) |
456 | 40,366 | 331,693 | 407,320 |
Stortinget har vedtatt, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2004-2005), et første utbyggingsområde
av et nytt felles radiosamband for nødetatene, - Nødnett.
Første utbyggingsområde planlegges ferdig utbygget
og testet sommeren 2007. Nødnettet skal eies og drives
av et eget forvaltningsorgan under Justisdepartementet.
Post 1 Driftsutgifter foreslås i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) bevilget med om lag 52 mill. kroner i 2006 og inkluderer
driftsutgiftene til det nye forvaltningsorganet som skal eie og
drive nødnettet, fra det tidspunkt dette etableres i løpet
av første halvår 2006.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
post 1 bevilget med 58,822 mill. kroner, jf. forslaget om at nedjustering
av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
foreslås i St.prp. nr. 1 (2005-2006) bevilget med om lag
280 mill. kroner i 2006 og skal dekke investering i radionett, utstyr
til nødetatenes kommunikasjonssentraler og terminaler for
det første utbyggingsområdet.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
post 45 bevilget med 348,498 mill. kroner, jf. at forslaget om
nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås
tilbakeført.
Komiteen mener at
de frivillige organisasjonene som blant annet driver redningstjeneste,
er en viktig del av den norske redningstjenesten og som i mange
sammenhenger kan ses på som en integrert del av den samlede
norske beredskapen. Komiteen peker på at
de frivillige organisasjonene i redningstjenesten er avhengige av
et godt samband for å kunne være en effektiv og
god samarbeidspartner for de offentlige nød- og beredskapsetatene.
Komiteen vil vise til Stortingets
behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005) og peker på behovet
for en helhetlig sambandsplan for nød- og beredskapsetatene
mellom organisasjonene og etatene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget
ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005), jf. St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005), samtykket i at Justis- og politidepartementet
kunne innhente tilbud på nytt felles digitalt samband for
nødetatene. Flertallet forutsetter at første
utbyggingsetappe skal være ferdig utbygget og testet innen
sommeren 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
prinsipielt at det bør være større åpning
for alternative eier-, innkjøps- og driftsordninger i forhold
til det nye nødnettet.
Disse medlemmer mener at det
ikke er nødvendig at staten skal stå som eier
av hele nettet. Det vises til at mange av samfunnets oppgaver løses
ved offentlig-privat samarbeid (OPS). Dette kan også være
en av flere muligheter i forhold til alternative eierformer for nødnettet.
Disse medlemmer vil at det skal
stilles krav til god bildeoverføringskapasitet og datakapasitet. Disse
medlemmer mener videre at det er viktig at man legger nødetatenes
behov i dag og i fremtiden til grunn for evalueringen før
den videre utbyggingen.
Disse medlemmer minner om at
det er påbegynt en fulldigitalisering av det landsdekkende
NTM-nettet med amerikansk CDMA-teknologi. Dette vil gi hele landet
- også strøk med spredt befolkning - et 3G-nett for
avanserte mobil- og bredbåndstjenester. Disse medlemmer mener
at denne utbygging av NTM betyr en 3. generasjons mobiltelefoni
med god dekning og bredbånd uansett hvor man befinner seg
i landet.
Disse medlemmer ser klart at
dette nettet og denne teknologien parallelt er svært godt
egnet til å benyttes til Nødnett, Helsenett og
andre særskilte digitale tjenester det offentlige trenger.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er realistisk å kunne etablere et nødnett
langt raskere enn planlagt og samtidlig spare over 4 mrd. kroner
i investeringer og hundrevis av mill. kroner i driftskostnader årlig.
For kapittel og poster som ikke er
nevnt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til budsjettforslaget.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett
2005 | St.prp.
nr. 1 (2005-2006) | St.prp. nr.1
med Tillegg nr. 1 (2005-2006) |
1062 | 1 230,13 | 1 163,99 | 1 268,55 |
4062 | 550,25 | 550,78 | |
Hovedutfordringene for Kystverket er å:
– utvikle
og vedlikeholde oppmerking og navigasjonsinstallasjoner slik at
sjøtransporten kan foregå uten hindringer og uønskede
situasjoner
– utvide overvåkingen
av skipstrafikken til å gjelde hele norskekysten, og med
spesiell oppmerksomhet viet fartøy med farlig og forurensende
last
– utforme en enhetlig standard
for farledene med utfyllende seilingsregler som tar hensyn til utvikling
av skipstyper, nye navigasjonshjelpemidler og endrede trafikkmønstre
– etablere og vedlikeholde utstyr
for bekjempelse av oljeforurensning
– følge opp offentlige
og private trafikkhavner i forhold til krav og kriterier i Nasjonal
transportplan
– legge til rette for intermodale
løsninger gjennom samarbeid med andre transportetater,
lokale myndigheter og private aktører
– bidra til at fiskerihavnene
inngår som nyttig infrastruktur i samarbeid med lokale/regionale
myndigheter og brukere
– avvikle ikke-næringsaktive
fiskerihavner.
Justert for mva.-uttrekk på 45,21 mill.
kroner innebærer dette en realøkning på 13,7
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Realøkningen
er knyttet til økte kostnader slepefartøy (5,7
mill. kroner eks. mva.) og økt innsats knyttet til oljevernberedskap.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås nedjusteringen
av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) tilbakeført. Samlet
satsing på oljevernberedskap i 2006 utgjør 12
mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås post 1
Driftsutgifter bevilget med 841,04 mill. kroner, jf. forslaget om
at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås
tilbakeført.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
post 21 Spesielle driftsutgifter bevilget med 3,61 mill.
kroner, jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1
(2005-2006) foreslås tilbakeført.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
post 30 Nyanlegg og større vedlikehold bevilget med 266,22 mill.
kroner, jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1
(2005-2006) foreslås tilbakeført. Forslaget innebærer
en reell videreføring i forhold til saldert budsjett 2005.
Posten omfatter utbygging av havner, farleder og navigasjonsinstallasjoner.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan
nyttes under post 1, bevilget med 43,77 mill. kroner, jf. forslaget
om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås
tilbakeført. Forslaget innebærer en reell økning
på 3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005, øremerket
satsing på oljevernberedskap. Posten omfatter Kystverkets
investeringer i bedriftsøkonomisk forstand som overstiger
200 000 kroner.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
post 46 Trafikksentral Nord-Norge bevilget med 74,81 mill. kroner,
jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
foreslås tilbakeført. Posten gjelder bevilgning
til etablering av trafikksentral for Nord-Norge i Vardø.
Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg foreslås bevilget
med 29,1 mill. kroner i 2006, som er en reell videreføring
i forhold til saldert budsjett 2005. Det fremmes også forslag
om en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner knyttet til posten,
jf. eget forslag til romertallsvedtak. Posten omfatter tilskudd
til fiskerihavneanlegg, og går til delfinansiering av kommunale
fiskerihavneanlegg etter søknad.
Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet foreslås bevilget
med 50 mill. kroner i 2006, som er en reduksjon på 10,1
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005.
Post 72 Tilskudd til restrukturering skal dekke
tilskudd til restrukturering knyttet til Secora AS, tidligere Kystverket
produksjon. Det forventes et større mindreforbruk i 2005
som vil bli søkt overført til 2006. Det forventes
at overførte midler fra 2005 vil være tilstrekkelige
til å dekke behovet for restruktureringsmidler i 2006.
Det fremmes derfor ikke forslag til bevilgning på posten
i 2006.
Post 1 Gebyrinntekter foreslås bevilget
med 540,67 mill. kroner for 2006. Dette er en økning på 8,28
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005.
Posten omfatter losberedskapsgebyr, losgebyr,
sikkerhetsgebyr og kystgebyr. Losvirksomheten er 100 pst. gebyrfinansiert.
Sikkerhetsgebyret skal dekke driftskostnadene for trafikksentralenes
trafikkovervåking og kontroll.
Post 2 Andre inntekter foreslås bevilget
med 8,11 mill. kroner og post 3 Inntekter ved salg av fyreiendommer
foreslås bevilget med 2 mill. kroner for 2006.
Komiteen viser til
at bevilgningene på post 1 Driftsutgifter består
av drift av navigasjonsinstallasjoner, losing, trafikkovervåkning
og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning, drift og utvikling
av statens beredskap mot akutt forurensning, og Kystverkets administrasjon.
Komiteen forutsetter at departementet
søker effektiv og rasjonell drift innenfor bevilgede rammer.
Komiteen mener at Kyst-Norge
er viktig for verdiskapingen i landet. Sjøtransport og
havner er derfor en viktig del av transportpolitikken.
Komiteen vil understreke at det
må legges til rette for sikker trafikk langs kysten, med
bedre merking og vedlikehold av leia, moderne navigasjonssystem
og sjøkart. For å få mer gods over på båt
må havnene opprustes slik at også overgangen til
og fra båt bedres. Oljevernberedskapen må styrkes,
og vi må gjøre mer for å unngå at
uhell oppstår og får katastrofale følger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter at Regjeringen
legger til grunn Nasjonal transportplans rammer for dette området.
Komiteen viser til
at ett av Kystverkets viktigste satsningsområder er å utvikle
en god beredskap og sikkerhet i forhold til den økte trafikken
som kommer i Nord-Norge og Skagerrak.
Komiteen mener at det er særdeles
viktig at det finnes en betryggende beredskap for den omfattende tankskipstrafikken
som også i dag går langs kysten og til norske
havner. Komiteen vil her spesielt peke på skipstrafikken
til Mongstad og Sture.
Komiteen vil peke på at
det er viktig at Kystverket har høy fokus på arbeidet
med å utvikle den statlige beredskapen for å redusere
risikoen for miljøskade på grunn av oljeutslipp
og andre stoffer fra skip og vrak.
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 178 (2004-2005) hvor det blant annet heter:
"Kompetanse og opplæring i oljevern
Komiteen
mener en sterk satsing på kompetanse og opplæring
i oljevern vil være av avgjørende betydning for å nå målet
om bedre sjøsikkerhet og økt oljevernberedskap.
Komiteen
mener at en viktig forutsetning for beredskapen er at vi besitter
den beste kompetanse innen oljevern. I dag er det en økende
aktivitet som finner sted i et samarbeid mellom NordNorsk Beredskapssenter
AS og Norges brannskole. Komiteen ser det som naturlig at Norges
brannskole etablerer et tett samarbeid med relevante fagmiljøer,
blant annet NordNorsk Beredskapssenter AS, med sikte på å oppnå en
best mulig opplæring. Oljebransjen har allerede gått
inn med egne midler i NordNorsk Beredskapssenter AS.
Komiteen
mener at Norges brannskole vil være den sentrale aktøren
i forbindelse med opplæring innen strandsoneberedskap."
Komiteen legger dette til grunn
for Regjeringens videre arbeid med å styrke kompetansen
og opplæringen i oljevern.
Komiteen slår
fast at man skal sikre en god slepebåtkapasitet med en
rask responstid langs hele kysten. Komiteen understreker
viktigheten av dette, og ber Flertallsregjeringen komme tilbake
til Stortinget med et opplegg som sikrer dette så snart
som mulig.
Komiteen viser til
at Regjeringen har en samlet vurdering av alle gebyrer og avgifter
innen sjøtransport, slik at sjøtransport gis like
konkurransevilkår som landtransport.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker viktigheten av at gebyr- og avgiftspolitikken innen
sjøtransport blir utformet slik at en større andel
av godstransporten kan fraktes sjøvegen. Flertallet peker
på at dette er et mål for Flertallsregjeringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2005-2006) hvor Regjeringen understreker at Fedje vil bli
oppgradert til hoveddepot, men at det ikke er funnet rom for dette
innenfor ramma for 2006. Flertallet viser videre
til at saken vil bli vurdert som en del av en samla plan for oppgradering
av hoveddepot. Flertallet forutsetter at dette blir
fulgt opp så snart som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i St. meld. nr. 14 (2004-2005) og vil videreføre
eget hoveddepot på Fedje fra og med 2006.
Komiteen viser til
Regjeringens forslag om å bevilge 3,610 mill. kroner til å dekke
utgifter til aksjoner for å bekjempe akutt forurensning. Komiteen viser
videre til at Fiskeri- og kystdepartementet får fullmakt
til å kunne utgiftsføre inntil 15 mill. kroner
ut over bevilgningen for å bekjempe akutt forurensning.
Komiteen har ellers ingen merknader
og støtter forslaget til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har ingen merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at disse partier fikk flertall for å bevilge 5 mill. kroner
til videre utredninger av Stad skipstunnel i budsjettet for 2005.
Disse medlemmer viser også til
omtale av prosjektet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Fiskeri- og
kystdepartementet der det blir orientert om det arbeidet som nå er
i gang, bl.a. en vurdering av organisasjonsform, herunder en OPS-løsning.
Disse medlemmer har merket seg
at kalkulasjonsrenten som ligger til grunn for nytte-/kostnadsanalyser
er satt ned, og at dette vil kunne føre til at den samfunnsmessige
nytten blir vurdert høyere enn før. Disse
medlemmer er enige i det som blir sagt i stortingsproposisjonen
om at "En skipstunnel gjennom Stad vil ha positive virkninger utfra
en sikkerhetsmessig og regional synsvinkel". Disse medlemmer forutsetter
at saken blir lagt fram for Stortingert i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
hevde at det er et potensial for effektivisering i Kystverket. Disse
medlemmer mener at effektiviseringspotensialet er langt
høyere enn det som er oppnådd til nå.
Disse medlemmer legger videre
til grunn at det i langt større utstrekning bør
bli brukt konkurranse som virkemiddel når oppdrag skal
utføres og at dette vil føre til store besparelser.
I utgangspunktet skulle det derfor her ligge vesentlige ressurser
i tillegg til budsjettet for 2006.
Disse medlemmer viser til at
på kort sikt er utbedringsbehovet av farleder på 300-400
mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker
derfor å sikre en raskere utbedring enn Regjeringen foreslår,
og legger til grunn at økt bruk av konkurranse sammen med økte bevilgninger,
vil frigjøre vesentlige midler slik at utbedring
av farleder med disse ressurser dermed kan framskyndes.
Disse medlemmer viser videre
til at man i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 hadde foreslått å utbedre
Brevikstrømmen i 2006, men denne utbyggingen i handlingsprogrammet
er nå flyttet ut til 2008. Disse medlemmer ønsker
at dette prosjektet skal flyttes frem og startes opp i 2006.
Disse medlemmer vil også at
man bygger ut innseilingen til Ulvan som lå inne i Kystverkets
handlingsprogram for 2006, men som i Regjeringens forslag er tatt
ut av budsjettet for 2006.
Disse medlemmer vil videre at
arbeidet med utdypingen av Strand havn starter opp i 2006.
Disse medlemmer vil også at
Stad skipstunnel skal startes opp i løpet av 2006, og viser
i denne forbindelse til statsbudsjettet samt sine generelle merknader.
Disse medlemmer har merket seg
at konsekvensutredning og kostnadsberegning for alternativ seilingsled
til Bergen indre havn foreligger, men at prosjektet ikke er prioritert
av Kystverket.
Disse medlemmer viser til at
slik alternativ seilingsled var en forutsetning for bygging av Askøybrua som
for lengst er bygget og nå på det nærmeste
også nedbetalt.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til St.meld. nr. 14 (2004-2005) om oljevernberedskap og til Innst.
S. nr. 178 (2004-2005) der behovet for videreføring av
eget hoveddepot for oljevernberedskap på Fedje i Hordaland
begrunnes. I tråd med dette foreslår disse
medlemmer en økning av post 45 som øremerkes
gjenoppbygging av hoveddepot på Fedje.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Komiteen viser til
at trafikken langs norskekysten med olje fra Nordvest-Russland til
Europa er sterkt økende, både når det
gjelder antall skip og tonnasje. Denne økningen forventes å fortsette
minst like kraftig i årene framover. Komiteen vil,
på bakgrunn av miljørisikoanalyser som viser en økt
og økende risiko i farvann utenfor Finnmark og Troms, understreke
viktigheten av at arbeidet med å etablere en trafikksentral for
Nord-Norge i Vardø for å overvåke skipstrafikken
i nordområdene, fortsetter. Komiteen støtter
forslaget om å bevilge 74,81 mill. kroner på posten
i 2006.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen er tilfreds
med at Fiskeri- og kystdepartementet og Kystverket vil fortsette
samarbeidet med Redningsselskapet. Redningsselskapet utfører
viktig sjøsikkerhetsarbeid og utgjør en avgjørende
ressurs i sjøredning langs norskekysten. Komiteen er
enig i at det gis statlig tilskudd til Redningsselskapet for å dekke
en andel av driftsutgiftene forbundet med søke- og redningsaksjoner,
samt et gitt beredskapsnivå.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslaget til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
svært opptatt av å sikre en god og sikker beredskap
langs hele kysten. Disse medlemmer er derfor svært
bekymret for konsekvensene det vil få for tryggheten og
sikkerheten dersom man reduserer bevilgningene til Redningsselskapet. Disse
medlemmer estimerer et inntektstap på rundt 15
mill. kroner som må kompenseres. Hvis ikke, vil driften
av selskapet måtte legges vesentlig om i kommende driftsår.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer forutsetter at
det vil bli etablert ro i organisajonen før den økonomiske
tilleggsbevilgningen blir overført.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett
2005 | St.prp.
nr. 1 (2005-2006) | St.prp. nr.1 med
Tillegg nr. 1 (2005-2006) |
1070 | 27,4 | 27,6 | 27,66 |
4070 | 3,362 | 3,47 | |
Kap. 1070 har til og med 2005 omfattet driftsutgifter for
navigasjonssystemer og investeringer knyttet til Loran-C-systemet,
som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nordvest-Europa.
De norske Loran-C stasjonene vil imidlertid bli lagt ned etter 2005.
Det vil derfor kun være avviklingskostnadene som bevilges over
kap. 1070 i 2006.
Fiskeri- og kystdepartementet samordner budsjettet for
driften av Samfunnet Jan Mayen. Samfunnet Jan Mayen omfatter all
infrastruktur på øya og det personell som driver
denne, og yter i dag tjenester til Loran-C, Det norske meteorologiske
institutt, Telenors kystradio og eventuelle andre som har virksomhet
på øya.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
post 1 Driftsutgifter bevilget med 16,06 mill. kroner,
jf. at forslaget om nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
foreslås tilbakeført. Forslaget dekker utgifter
til drift av fellesfunksjonene på Jan Mayen.
Bevilgningen på post 71 på 11,6
mill. kroner skal dekke kostnader knyttet til demontering, opprydding og
avhendelse av Loran-C-installasjonene.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til forslaget til bevilgning under kap.
1070 og kap. 4070.
I tabellene under de enkelte budsjettkapitlene
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) er budsjettendringer sett i forhold
til saldert budsjett 2005. I tabell side 53 i proposisjonen er det
videre gitt en totaloversikt over budsjettendringer i
forhold til saldert budsjett, jf. St.prp. nr. 66 (2004-2005) og
Innst. S. nr. 240 (2004-2005)
For kapitler og poster som ikke er nevnt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til budsjettforslaget.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett
2005 | St.prp.
nr. 1 (2005-2006) | St.prp. nr.1 med
Tillegg nr. 1 (2005-2006) |
1300 | 129,2 | 140,2 | 142,7 |
4300 | 2,1 | 2,1 | |
Kap 1300 post 1 Driftsutgifter foreslås
bevilget med 99,1 mill. kroner for 2006, en økning på 0,8
mill. kroner målt mot salder budsjett 2005. I St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås posten 1 bevilget
med 101,9 mill. kroner, jf. forslaget om nedjustering av mva.
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført.
Post 70 Internasjonale organisasjoner foreslås
bevilget med 18,4 mill. kroner for 2006, en økning på 5,4 mill.
kroner målt mot salder budsjett 2005. Økningen skyldes
bl.a. at Samferdselsdepartementet har overtatt budsjettansvaret
for Norges deltagelse i luftfartsorganisasjonene ECAC og ICAO fra
Utenriksdepartementet, deltakelse i Det europeiske jernbanebyrået
European Railway Agency (ERA), samt en kontingentøkning
for Marco Polo-programmet.
Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. foreslås bevilget med 18,5 mill. kroner for 2006, en økning
med 0,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Trygg
Trafikk foreslås tildelt 18,1 mill. kroner, hvilket innebærer
en økning på 0,4 mill. kroner sammenlignet med
saldert budsjett for 2005. Tilskuddet til Syklistenes Landsforening
foreslås videreført med 0,4 mill. kroner
for 2006, samme beløp som for 2005.
I samband med forslaget om å avvikle
kap. 1360 Samferdselsberedskap, har Samferdselsdepartementet opprettet
post 72 for budsjettering av midler som skal gå til samferdselsberedskap,
men som ikke hører hjemme i budsjettet til underliggende
etater.
Det foreslås bevilget med 2 mill. kroner
i etableringsstøtte til et medie- og kommunikasjonssenter
på Vestbanen i Oslo. De totale kostnadene til etablering
av prosjektet er anslått til 35 mill. kroner. Prosjektgruppen har
søkt staten om 15 mill. kroner i støtte. Etableringsstøtten
kan gis over tre år.
Komiteen viser til at bevilgningen
til driftsutgifter post 1 dekker lønn, godtgjørelser
til 133 ansatte i departementet, samt husleie og diverse utgifter
knyttet til drift. Komiteen anmoder departementet
om å søke effektiv og rasjonell drift innenfor
bevilgede rammer.
Komiteen er udelt positiv til
det arbeid Trygg Trafikk og Syklistenes Landsforening gjør
og støtter bevilgningene til disse.
Komiteen viser til ny post 72
Tilskudd til samferdselsberedskap for budsjettering av midler til
samferdselsberedskap, men som ikke hører hjemme i budsjettet til
underliggende etater.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslag til bevilgning under kap. 1300.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnlag for omfattende effektivisering innen driften av
departementet. Det er også disse medlemmers syn
at aktivitetsnivået på en rekke områder
kan reduseres. Disse medlemmer viser også til
at budsjettene over tid har økt mer enn normal prisstigning.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon under post 1 Driftsutgifter, jf. rammen for St. prp.
nr1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006), og henviser til Fremskrittspartiets
alternative forslag til budsjett.
Disse medlemmer vil dekke inn
kontingenter til Norges deltakelser i internasjonale organisasjoner innen
transport og kommunikasjon over utenlandsbudsjettet.
Komiteen vil bemerke at samferdselsministeren har
varslet en gjennomgang av Avinors organisasjon. Komiteen vil
understreke at målet for evalueringen må være å ivareta
en sikker, punktlig og effektiv luftfart. Komiteen vil
understreke at det ikke må være noen tvil rundt
det høye sikkerhetsnivået i norsk luftfart. Komiteen vil
også understreke at flyplassdrift må sikres langsiktige økonomiske
rammebetingelser.
Komiteen har merket seg at Statens
havarikommisjon for transport i sin rapport til Samferdselsdepartementet
hadde flere merknader knyttet til flysikkerheten. Komiteen forutsetter
at disse merknadene blir fulgt opp og at sikkerheten fullt ut blir
ivaretatt.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett
2005 | St.prp.
nr. 1 (2005-2006) | St.prp. nr.1 med
Tillegg nr. 1 (2005-2006) |
1301 | 155,7 | 166,2 | 171,2 |
Som eit ledd i den auka satsinga regjeringa
Bondevik II har på forsking, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006),
har departementet auka innsatsen på samferdselsforsking med
om lag 18 mill. kroner eller i underkant av 20 pst. frå saldert
budsjett 2005. Auken vil i hovudsak gå til ulike forskingsprogram
i regi av Norges forskningsråd. Programma omfattar tele-
og transportforsking, som har stor nytte for næringslivet
og befolkninga.
Komiteen peker på at
forskningspolitikken speiler samfunnets vilje til å utvikle
og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen og forskningsbasert kunnskap
preger utviklingen og vil bli stadig viktigere i årene
som kommer. Så vel næringsliv som offentlig sektor
har behov for økt kunnskap. Derfor må vi ha ambisiøse
mål for norsk forskningsinnsats i årene som kommer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
foreslår å øke innsatsen på samferdselsforskning
med om lag 18 mill. kroner eller i underkant av 20 pst.
fra saldert budsjett 2005. Økningen vil i hovedsak gå til
ulike forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd. Programmene
omfatter tele- og transportforskning, som har stor nytte for næringslivet
og befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til satsingen på samferdselsforskning
i regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for 2006 og er tilfreds
med at den nye regjeringen i sitt budsjettforslag velger å videreføre
dette.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at post 21 i saldert
budsjett 2005 var på 17,6 mill. kroner. I St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås post 21 bevilget
med 19,0 mill. kroner, jf. forslaget om nedjustering av
mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført,
og at posten videre foreslås økt med 3,0 mill.
kroner.
Flertallet slutter seg til forslag
til bevilgning. Flertallet viser ellers til merknader
under pkt 7.1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den beste politikken for å bevare miljøet,
og øke trafikksikkerheten, er en politikk der det satses
på vegbygging og reduserte avgifter på biler.
Disse medlemmer vil vise til
at satsing på vegbygging i både Vestfold og Akershus
dokumenterer en betydelig reduksjon i antall hardt skadde og drepte
i trafikken. Vegstrekninger som på grunn av ulykkestallene
har vært omtalt som dødsveger, er i dag noen av
de sikreste vegene i landet. Dette har skjedd selv om fartsgrensene
på disse vegene er økt fra 70 km/t til
100 km/t. Dette viser at den beste måte å øke
trafikksikkerheten på er å bygge nye veger. Disse
medlemmer mener derfor at økte bevilgninger til
veger også er en viktig faktor for et bedre miljø og
mer trafikksikre veger.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at post 50 Samferdselsforskning
foreslås bevilget 118,7 mill. kroner for 2006. Saldert
budsjett 2004 var 100,4 mill. kroner. Midlene er tenkt
fordelt med 41,1 mill. kroner til transportforskning,
72,1 mill. kroner til teleforskning, samt 5,5 mill. kroner
som delfinansiering av egenandel når forskningsinstituttene
i Norges forskningsråd deltar i prosjekter i EUs 6. rammeprogram
for forskning.
Flertallet slutter seg til forslag
til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet satser på økt offentlig
innsats gjennom økt økning av Forskningsfondet
og gjennom dekning av utenlandsrelaterte forskningsutgifter
gjennom eget utenlandsbudsjett. Disse medlemmer peker
også på at offentlig forskningsinnsats bør
samles enten i ett departement eller styrt av ett departement i
samarbeid med Norges forskningsråd.
Disse medlemmer viser også til
at økte investeringer i bedre vegstandard vil gi større
sikkerhet i vegtrafikken.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at post 70 Tilskudd
til rasjonell og miljømessig transport mv. foreslås
bevilget med 22,3 mill. kroner for 2006, en reduksjon på 0,3 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Midlene skal gå til
forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig
teknologi.
Flertallet slutter seg til forslag
til bevilgning.
Flertallet imøteser
den gjennomgang som Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet
er i ferd med å gjennomføre for å nærmere
definere lavutslippsbiler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen hvor det heter at Regjeringen
vil arbeide aktivt for å utvikle og øke bruken
av miljøvennlige kjøretøy, gjennomføre
utskifting av riksvegferjer med nye gassferjer, og støtte
utvikling av hydrogen som energibærer i transportsektoren. Flertallet vil
i den anledning vise til Hynor-prosjektet, et nasjonalt utviklingsprosjekt
for å fremme utnyttingen av hydrogen i norsk transportsektor
ved å bygge ut en hydrogenveg mellom Oslo og Stavanger.
Flertallet viser også til
at det skal igangsettes et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff
i tråd med EU-direktiv 2003/30/EF. Flertallet ber
Regjeringen prioritere dette arbeidet.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringa
der det står at Regjeringen vil innføre virkemidler
som gjør det lønnsomt å velge lavutslippsbiler.
Virkemidler som kan være aktuelle er tilgang til kollektivfeltet,
gratis passering i bomringen og redusert engangsavgift.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til regjeringen
Bondevik IIs brede satsing på miljøvennlig transport.
Regjeringen Bondevik II har støttet en rekke forsøk
med alternative drivstoffer og miljøvennlig teknologi. Disse medlemmer vil understreke at Hynor-prosjektet
har utgjort et viktig element i denne sammenheng.
Disse medlemmer vil også vise
til at arbeidet med en nasjonal satsing på biodrivstoff
allerede er igangsatt av regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer vil peke på målet
med nullutslipp i transportsektoren som en viktig miljøpolitisk visjon
i samferdselssektoren. Disse medlemmer understreker
behovet for å utarbeide en strategi for raskest mulig overgang
til hydrogen og andre nullutslippsløsninger i
transportsektoren. Det vises til regjeringen Bondevik IIs satsing
på forskning på nullutslippsteknologi og hydrogen.
Målet bør være avgiftsfritak for kjøretøy
med hydrogen som drivstoff, på linje med dagens fritak
for el-biler.
Disse medlemmer mener Norge bør
ta mål av seg til å være det første
land i verden hvor hydrogenkjøretøy blir et reelt
alternativ for vanlige bilbrukere. Det vises til Bondevik-regjeringens
forsøk med elbilkjøring i kollektivfelt. Disse
medlemmer mener at Norge skal utnytte sin posisjon som energinasjon
til å bli en storeksportør av hydrogenteknologi
til verdensmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en raskere utskifting av bilparken vil føre til
at større deler av bilparken vil være utstyrt med
motorer som er utviklet med den best mulige motorteknologi.
For å nå et slikt mål må det
særnorske avgiftsnivået på personbiler
reduseres drastisk. Disse medlemmer viser til forslag
og merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).
Disse medlemmer mener at midler
som brukes innen denne posten vil ha liten eller ingen innvirkning på fremtidens
drivstoff eller motorteknologi, og viser til at dette arbeidet utføres
av private bedrifter i tilknytting til utvikling av ny motorteknologi
og drivstofftyper.
Disse medlemmer viser også til
at bedre veger gir sikrere og raskere fremkommelighet samt mer rasjonell
og miljøvennlig transport.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Komiteen viser til at post 71
Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede foreslås bevilget
med 11,2 mill. kroner for 2006, en reduksjon med 4,5 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett 2005. I 2005 inkluderte posten
om lag 5 mill. kroner i tilskudd til infrastrukturtiltak
for å bedre tilgjengeligheten til kollektive transportmidler,
i tillegg til tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede. Sistnevnte
midler er overført til BRA-programmet i 2006.
Komiteen slutter seg til forslag
til bevilgning.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan hvor en samlet komité gikk
inn for at et hovedmål i transportpolitikken skal være
et transportsystem som er tilgjengelig for alle.
Komiteen vil i den anledning
spesielt vise til Lysaker stasjon, hvor universell utforming ikke
er ivaretatt til tross for at Stortinget har som målsetting å ta utgangspunkt
i universell utforming i sine prosjekter.
Komiteen ser det som en selvfølge
at offentlig transport skal være tilgjengelig for alle
uavhengig av funksjonsdyktighet. Komiteen er glad
for at Regjeringen følger opp dette prinsippet som har
vært gjenstand for full politisk enighet i mange år.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2005 | St.prp. nr.
1
(2005-2006) |
1310 | 444,00 | 480,6 |
Til post 70 kjøp av innenlandske flyruter
som ikke er lønnsomme er det budsjettert med 480,6 mill.
kroner, en økning på 36,6 mill. kroner eller 8,2
pst. sammenliknet med saldert budsjett 2005.
Forslaget er basert på dagens anbudskontrakter
som for store deler av rutenettet løper ut 31. mars
2006. Nye anbudskontrakter for dette rutenettet vil gjelde for perioden
1. april 2006-31. mars 2009.
Det knytter seg usikkerhet til hvordan endrede
rammebetingelser for luftfarten slår ut på tilskuddet
for 2006, jf. grunnlaget for økt bevilgning i Revidert
budsjett for 2005.
Komiteen vil peke på behovet
for et godt utviklet kortbanenett for at folk skal kunne bo og leve
i hele landet. Mange lokalsamfunn er helt avhengig av at kortbanerutene
fungerer godt og trygt både for syketransport og ambulansetjenester,
men også for næringslivet og bosetting i distriktene.
Komiteen har merket seg økningen
på 36,6 mill. kroner eller 8,2 pst. sammenlignet
med saldert budsjett 2005 til kjøp av innenlandske flyruter
som ikke er lønnsomme.
Komiteen vil ha en samferdselspolitikk
for hele landet. Dette inkluderer også flytrafikk. Både
kortbanenettet og stamrutenettet er en viktig del av infrastrukturen
i landet. Det skal sikres et flyplassnett som gir et tidsmessig
tilbud i alle deler av landet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen
av ordningen med at overskuddsflyplasser betaler for at de ulønnsomme
flyplassene skal videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er nødvendig med en ny samlet plan for utviklingen
av luftfarten i Norge som oppfølgning av Norsk luftfartsplan
1998-2007, jf. St.meld. nr. 38 (1996-1997), og viser til eget forslag
om dette.
Disse medlemmer peker på at
fortsatt bruk av anbudskontrakter for rutenettet må sikre
effektiv konkurranse mellom selskapene.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2005 | St.prp. nr.
1
(2005-2006) |
1311 | 53,4 | 16,6 |
Til post 70 Tilskudd til Avinors regionale flyplasser foreslås
det ikke bevilgning for 2006. Dette innebærer at trafikkinntektene
og kommersielle inntekter i sin helhet skal dekke underskuddet på de
regionale lufthavnene. Avinors økonomiske utvikling er
for tiden positiv. Dette henger både sammen med virkningene
av pågående omstillingsarbeid og trafikkvekst.
Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser
foreslås bevilget med 16,6 mill. kroner for 2006, en økning
på 3,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2004. Økningen
henger bl.a. sammen med behov for oppgradering av utstyr, økte
lønns- og opplæringskostnader og en mer reell
fordeling av Avinors kostnader knyttet til tjenesten.
I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005) bes
det om at Stortinget blir orientert om innføring av satellittbasert innflygingssystem
på de regionale flyplassene. Avinors styre har vedtatt,
under forutsetning av at de tekniske løsningene blir godkjent
av Luftfartstilsynet, at det kan legges til grunn en utbyggingstakt
for bakkestasjonene innenfor en ramme på 50 mill. kroner
pr. år. Avinor opplyser at en utbygging på alle
regionale lufthavner vil kunne ferdigstilles i 2008 innenfor en
samlet kostnadsramme på om lag 150 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at det
ikke foreslås bevilgning til Avinors regionale flyplasser
for 2006 (post 70).
Komiteen har videre merket seg
at post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser økes med
3,2 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2005.
Komiteen viser til komiteens
merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) der sentrale mål
for luftfartspolitikken er trukket opp. Komiteen vil
understreke at viktige målsettinger er bl.a. å opprettholde
sysselsetting og bosetting i distriktene ved å sikre befolkningen og
næringslivet i distriktene rask og effektiv tilgang til regionale
sentra, med videre forbindelser til andre landsdeler. Sikkerheten
skal ha høyeste prioritet i alle deler av luftfarten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen der det heter at man
vil opprettholde dagens flyplasstruktur, såfremt det ikke
er uttrykt ønske lokalt om å legge ned en flyplass.
Dette må i tilfelle skje etter en grundig prosess hvor
alle berørte blir hørt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er innforstått
med at post 71 dekker et AFIS-tilskudd til ikke-statlige
flyplasser med rutetrafikk. Disse flyplassene representerer også en
viktig del av den totale flyovervåknings- og informasjonstjenesten overfor
luftfarten, derfor er dette driftstilskuddet berettiget. Disse
medlemmer vil i tillegg be om at Regjeringen også vurderer å delta
med investeringstilskudd til tårn/byggingsmessige
innretninger, som må til for å ivareta en forsvarlig
utøvelse av virksomheten. Disse medlemmer ber
om at Regjeringen kartlegger behovet for dette, og kommer tilbake
til Stortinget med saken på en egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at en vurdering av Avinor også bør omfatte
vurderinger av endringer i eierskap og organisering for de regionale
flyplassene slik at næringsliv, brukerorganisasjoner og
regionale myndigheter sterkere kan delta i utvikling og drift.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett
2005 | St.prp.
nr. 1 (2005-2006) | St.prp. nr.1 med
Tillegg nr. 1 (2005-2006) |
1313 | 179,8 | 163,7 | 169,1 |
4313 | 90,6 | 93,5 | |
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
et utgiftsbudsjett på 169,1 mill. kroner, jf. forslaget
om nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås
tilbakeført. Utgiftsbudsjettet for Luftfartstilsynet totalt
går betydelig ned fra saldert budsjett 2005 på grunn
av lavere flytteutgifter i samband med flyttingen av Luftfartstilsynet
til Bodø.
Luftfartstilsynets inntektsbudsjett (kap. 4313
post 1 Gebyrinntekter) er foreslått til 93,5 mill. kroner,
en økning med 3,2 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2005.
Luftfartstilsynet har i lengre tid arbeidet
med nye sikkerhetskrav som kan medføre et betydelig investeringsbehov
på flere flyplasser. Samferdselsdepartementet vil vurdere
lufthavnstrukturen når konsekvensene av sikkerhetskravene
foreligger.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.
Komiteen viser til
at flytransport er en meget sikker transportform. Komiteen understreker
at Luftfartstilsynets hovedoppgave er å kontrollere sikkerheten
i norsk luftfart. Komiteen vil peke på at Luftfartstilsynet
hele tiden skal fungere tilfredsstillende, slik at tilsynet sammen
med flyselskapene og Avinor AS fortsatt kan sørge for flysikkerhet
på internasjonalt toppnivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Luftfartstilsynets hovedoppgave
er å styrke flysikkerheten i norsk luftfart. Flertallet viser videre
til de store omstillinger som har funnet sted, og som fortsatt finner
sted, innenfor norsk og internasjonal luftfart både for
operatører og for myndigheter. Flertallet understreker
at denne omstillingsprosessen gjør det nødvendig
med sterk fokus på flysikkerhet.
Flertallet understreker at flysikkerhet
omfatter både styring av flytrafikk og sikkerhetstiltak
ved lufthavnene. Flertallet minner også om
at når Stortinget på ulike måter tidligere
har behandlet saker som er knyttet til omstilling innenfor norsk
luftfart, så har samtlige partier tydelig presisert at
høy flysikkerhet har førsteprioritet også under
arbeid med omstilling. Flertallet understreker at
et velfungerende og aktivt tilsyn er en nødvendig forutsetning
for å opprettholde et høyt nivå på flysikkerhet
i norsk luftfart, og at Stortingets presiseringer om flysikkerheten
forutsettes å ligge til grunn for dette arbeidet.
Flertallet viser til at Luftfartstilsynet
i løpet av året 2006 skal ha gjennomført
full flytting til Bodø. Også gjennom Luftfartstilsynets
egen omstilling gjennom flytting forutsetter flertallet at
tilsynsarbeidet gjennomføres med høy intensitet
og kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at flytting gir omorganiserings- og effektiviseringseffekter under
full ivaretakelse av forsvarlig tilsynsarbeid. Disse medlemmer legger
til grunn at dette også gir seg utslag i reduserte driftsutgifter.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon under post 1 Driftsutgifter, jf. rammen for St. prp.
nr.1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006), og henviser til Fremskrittspartiets
alternative forslag til budsjett.
Disse medlemmer har videre merket
seg at flyttekostnadene hittil har ligget lavere enn bevilgningene og
foreslår derfor en reduksjon av anslaget på overførbare
flyttekostnader på post 22 Flytteutgifter med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Rapport
SL RAP 35/2005 Flysikkerhet i norsk luftfart under omstilling, avgitt
5. august 2005. Disse medlemmer har merket
seg en rekke kritiske merknader til mange av aktørene i
norsk luftfart, særlig Avinor AS. Disse medlemmer forutsetter
at Luftfartstilsynet aktivt og omfattende følger opp rapporten. Disse
medlemmer forutsetter avmelding på egnet måte
til Stortinget om dette arbeidet. Disse medlemmer forutsetter videre
at behov for styrking av Luftfartstilsynets ressurssituasjon og
fullmakter/sanksjoner vurderes i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer forutsetter også her
at flytting gir omorganiserings- og effektiviseringseffekter under
full ivaretakelse av forsvarlig tilsynsarbeid.
Disse medlemmer foreslår
derfor en reduksjon under post 22 Flytteutgifter, jf. rammen for
St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006), og henviser
til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.
Komiteen har ingen merknader
og støtter forslaget til bevilgning.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett
2005 | St.prp.
nr. 1 (2005-2006) | St.prp. nr.1 med
Tillegg nr. 1 (2005-2006) |
1314 | 31,8 | 30,6 | 32,3 |
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
budsjett for Statens havarikommisjon for transport bevilget med
32,3 mill. kroner, jf. forslaget om nedjustering av mva.
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført.
Statens havarikommisjon for transport har som
oppgave å undersøke hendelser og ulykker i sivil
luftfart, undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen
jernbanesektoren, samt å undersøke ulykker og
alvorlige hendelser i vegsektoren. Det arbeides også med å inkludere
sjøfartssektoren.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at Havarikommisjonen, under oppbygging av utvidet ansvarsområde
der nye oppgaver kommer til, har fokus også på effektiv
organisering.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr.
1 (2005-2006).
Disse medlemmer forutsetter en
melding til Stortinget i 2006 om ressurssituasjonen når
kommisjonens ansvarsområde utvides til også å omfatte
sjøfart.
Disse medlemmer ber Regjeringen
inkludere status for samtlige tilsyn innenfor komiteens ansvarsområder
i meldingen.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2005 | St.prp. nr.
1
(2005-2006) |
4312 | - | 389,0 |
Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen
(jf. statslån til Oslo Lufthavn AS) er det lagt til grunn
avdrag i 2006 på 389 mill. kroner.
Komiteen viser til at 90-postane
vert behandla av finanskomiteen utafor rammesystemet, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 6 (2005-2006).
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2005 | St.prp. nr.
1
(2005-2006) |
5619 | 402,6 | 338,6 |
Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen
er det lagt til grunn at renter av statens lån til Oslo
Lufthavn AS vil utgjøre 338,6 mill. kroner.
Komiteen har ingen merknader.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2005 | St.prp. nr.
1
(2005-2006) |
5622 | 50,0 | 40,0 |
Basert på foreløpig resultatanslag
for 2005, foreslår Regjeringen et utbytte på 40
mill. kroner. Endelig utbytte i Avinor AS fastsettes av selskapets
generalforsamling.
Effektiviseringstiltakene, sammen med en trafikkvekst
som forventes å vedvare, innebærer at Avinors økonomi
for tiden er god. I 2004 fikk konsernet Avinor et resultat etter
skatt på 463 mill. kroner mot et underskudd på 577
mill. kroner i 2003. Avinor utbetalte et utbytte på 151,5
mill. kroner til staten for regnskapsåret 2004, basert
på et resultat i morselskapet på 379 mill. kroner.
Høsten 2005 vil Samferdselsdepartementet
få gjennomført en ekstern verdivurdering av selskapet.
Verdivurderingen vil blant annet danne grunnlaget for neste eiermelding
om Avinor, som etter planen vil bli lagt fram for Stortinget i 2006.
Komiteen viser til at forslaget
vert behandla av finanskomiteen under rammeområde 24, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006), og har elles ingen merknader.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett
2005 | St.prp.
nr. 1 (2005-2006) | St.prp. nr.1 med
Tillegg nr. 1 (2005-2006) |
1320 | 12 830,3 | 12 678,4 | 13 655,3 |
4320 | 379,3 | 328,3 | |
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
kap. 1320 økt med totalt 976,9 mill. kroner, jf.
forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
foreslås tilbakeført med 698,9 mill. kroner og
videre en økning på 278,0 mill. kroner under ulike
poster.
Kapittel 4320 Statens vegvesen foreslås
bevilget med 328,3 mill. kroner for 2006. Dette er en reduksjon
på 13,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2005.
Departementet legger ifølge St.prp.
nr. 1 (2005-2006) vekt på at gevinstene fra konkurranseutsettingen og
omorganiseringen etter hvert kommer for fullt.
Total effektiviseringsgevinst for Statens vegvesen ifølge
St.prp. nr. 1 (2005-2006) er beregnet til om lag 680 mill. kroner
i 2006. Beregningene viser at den forutsatte effektiviseringsgevinsten
for etaten samlet på 850 mill. kroner i 2007 blir nådd.
Komiteen mener at godt utbygde
veger er en nødvendig rammebetingelse for å kunne
opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet.
Komiteen vil øke bevilgningene
til vegformål.
Komiteen vil peke på at
det må satses offensivt på det øvrige
riksvegnettet for å utløse større verdiskaping. Komiteen vil
videre peke på at det også er behov for opprusting
av fylkesvegene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
at konkurranseutsettingen av produksjonsvirksomheten til Statens
vegvesen er et godt eksempel på at konkurranse i samferdselssektoren kan
bidra til et bedre tjenestetilbud for brukerne og mer effektiv ressursbruk.
Disse medlemmer viser til at
omstilling, modernisering og konkurranseutsetting innenfor Statens
vegvesen gjør at det innen 2008 kan spares rundt 850 mill. kroner årlig,
noe som gir mer penger å bygge veg for. Prisene har sunket
med mellom 10 og 15 pst. Besparelsen kommer både fra den
interne effektiviseringen i Statens vegvesen og fra konkurranseutsettingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om
Nasjonal transportplan 2006-2015.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag til statsbudsjett
for 2006 følger opp partiets omfattende satsing på vegsektoren.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
post 23 økt med totalt 431,2 mill. kroner, jf.
forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
foreslås tilbakeført med 356,2 mill. kroner og
videre en økning på 75,0 mill. kroner
under posten.
I handlingsprogrammet 2006-2009 er det lagt
opp til å styrke innsatsen til trafikksikkerhet på trafikant-
og kjøretøyområdene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Flertallsregjeringens forslag om å øke
bevilgningen med til sammen 75 mill. kroner sammenliknet med St.prp.
nr. 1 (2005-2006). Av dette beløpet skal 70 mill. kroner
benyttes til asfaltlegging, som vil gi om lag 150 km ekstra med asfalt.
For å bedre trafikksikkerheten vil Flertallsregjeringen
videreutvikle og forsterke innsatsen knyttet til automatisk trafikkontroll
(ATK), blant annet med 5 mill. kroner under denne posten.
Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet midlertidig
har stanset nedleggelsene av trafikkstasjonene og endringen i tjenestetilbudet. Flertallet merker
seg at departementet har bedt Vegdirektoratet utrede konsekvensene
for trafikksikkerhet, tilgjengelighet og service for brukerne ved
videre omlegging av tjenestetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en økning på ytterligere
50 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at riksveger generelt over hele Norge har en altfor
dårlig standard. På grunn av underbudsjettering
foreligger det meget store etterslep som er beregnet til mer enn
11 mrd. kroner, og dette er helt uakseptabelt.
Disse medlemmer ønsker å satse
på økt vedlikehold og infrastruktur på veg
og vil derfor øke rammen for budsjettet 2006. Dertil kommer
også et stort løft i riksveginvesteringene, se
post 30.
Disse medlemmer erkjenner at
et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene
for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett
vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere
seg og bo rundt omkring i landet. Det framlagte budsjett tilfredsstiller
på ingen måte slike målsettinger.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St. prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å prioritere økte
midler til oppgradering av fylkesveger med grusdekke. Målet
vil være å få fast vegdekke og økt
bæreevne (minst 10 tonn). De økte ressurser skal
primært brukes og øremerkes til områder
av landet hvor det er sterke næringsinteresser, og hvor
eksport av ferske produkter som fisk og skalldyr og andre viktige
eksportprodukter som har vegtransport som eneste alternativ.
Disse medlemmer mener at et eksempel
på et slikt område er Hitra, hvor det fremdeles
er rundt 50 km dårlige fylkesveger i form av grusveger,
i en region hvor kommunene Snillfjord, Hitra og Frøya med
4 pst. av fylkets befolkning produserer over 40 pst. av de totale
verdiene som eksporteres fra Sør-Trøndelag. Sammen
med en nødvendig utbygging av rv 714 fra Fillan/Sunde
til Orkanger, kan den type ekstra grusvegbevilgninger bidra til
en langt bedre vegstandard, og dermed kunne være med på å bidra
positivt til fortsatt vekst i næringen og sikring av arbeidsplassene
i disse utkantstrøk.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Det foreslås bevilget 258,4 mill. kroner
i 2006.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med Regjeringens initiativ om prosjektfinansiering,
og ønsker at utredningen av prosjektfinansiering inkl.
lånefinansiering skal gjennomføres så raskt
at et slikt system kan inngå i finansieringen av prosjekter
for budsjettet for 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Stortinget vedtok tre OPS-prøveprosjekter
hvor det første sto ferdig i juni 2005. Flertallet viser
til at forutsetningene ved prøveprosjekt med OPS-finansiering
var at det skulle foretas en grundig evaluering av denne finansieringsformen
for infrastrukturprosjekter når det er inngått kontrakt
på de siste av prøveprosjektene.
Flertallet viser blant annet
til at renta til private låntakere er høyere enn
hvis staten skulle stått som låntaker eller at
staten selv skulle lånt ut penger til prosjektet, og imøteser
en vurdering av dette i forbindelse med den evaluering som skal
gjennomføres.
Flertallet peker samtidig på viktigheten
av å sørge for at infrastrukturprosjekter blir
tilført tilstrekkelig kapital slik at disse kan utbygges
mest mulig sammenhengende og rasjonelt.
Flertallet ser derfor behov for
at departementet ser på en prosjektfinansiering som sikrer
en mest mulig sammenhengende og rasjonell utbygging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at det første av foreløpig tre OPS-prøveprosjekter,
ble ferdig i juni 2005, i god tid før den stipulerte ferdigstillingsdato.
Erfaringene så langt kan tyde på at OPS-løsningen
gir raskere gjennomføring og forutsigbare kostnader, også for
drift og vedlikehold. Disse medlemmer, også kjent
med at internasjonale erfaringer har vist effektiviseringsgevinster
alt i alt på 15 pst.
Disse medlemmer ser fram til
evalueringen som departementet tar til orde for, men vil på bakgrunn
av kjente resultater allerede nå signalisere en positiv
holdning til å vurdere flere OPS-prosjekter. Disse
medlemmer mener at offentlig-privat samarbeid (OPS) bør
vurderes som anskaffelsesform på prosjekter hvor det er
vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster ved en raskest
mulig gjennomføring, og der krav til standard på fremtidig
drift og vedlikehold er uomtvistelig.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å satse på gode veger blant annet
for å redusere avstandsulemper og redusere antallet trafikkulykker. Det
er store utfordringer knyttet til både å bygge
og vedlikeholde veger.
Disse medlemmer mener derfor
det er behov for nye løsninger, og oppfatter OPS som en
offentlig anskaffelsesprosess for større infrastrukturinvesteringer. Disse
medlemmer vil peke på at dette ikke nødvendigvis
innebærer ytterligere privatisering i forhold til hvordan
store infrastrukturprosjekter gjennomføres tradisjonelt. Disse
medlemmer er også positive til at det vurderes
bruk av prosjektbevilgning i tråd med innspill fra Statens
vegvesen, og bruk av OPS i forbindelse med gjennomføring
av slike prosjekter.
Disse medlemmer vil understreke
at det finnes en rekke gode prosjekter som kan være aktuelle
for OPS-organisering. Disse medlemmer vil generelt stille
seg positive til dette der det har en faglig og politisk god begrunnelse,
og er ønsket lokalt.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre finner det ikke i denne
omgang riktig å gå inn på nye konkrete
enkeltprosjekt i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan hvor disse
medlemmer understreket viktigheten av OPS-prosjekter. Ressursene
blir på denne måte utnyttet mer effektivt. Disse
medlemmer vil peke på at erfaringene med de første
prøveprosjektene er meget bra. En tidlig ferdigstillelse
ved OPS-prosjekter gir blant annet tids-, fremkommelighets-, sikkerhets-
og miljøgevinster.
Disse medlemmer viser til at
eksempler på stamvegprosjekter som kan forseres ved bruk
av OPS-modellen kan være:
– E18 Mosseveien
i tunnel (Oslo)
– E18 Vestfold/Telemark
– Rv7 Sokna-Ørgenvika
(Buskerud)
– E6 Helgelandskrysset (Nordland)
– E18 Vestkorridoren Oslo-Asker
(Akershus)
– E16 Arnatunnelen (Hordaland)
– E6 Parsell Sluppen-Stavne (Sør-Trøndelag).
Disse medlemmer ønsker
også at man vurderer mulighetene for å igangsette
mindre OPS-prosjekter med geografisk spredning.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St. prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det til riksveginvesteringer
inkl. Bjørvika og forsøk, avsatt om lag 5,2 mrd. kroner,
en økning på om lag 4,5 pst. I tillegg er det
forutsatt stilt til disposisjon om lag 3,7 mrd. kroner i annen finansiering,
om lag på samme nivå som i 2005. Innenfor forslaget
for 2006 er det lagt vekt på å sikre rasjonell
anleggsdrift for igangsatte prosjekter både på stamvegnettet
og øvrig riksvegnett. I tillegg er det lagt vekt på å følge
opp statens forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler og
de tiltakene som har størst positiv effekt på trafikksikkerheten.
For både 2005 og 2006 er det forutsatt
stilt til rådighet om lag 3,4 mrd. kroner fra bompengeselskapene.
Pr. 1. januar 2006 vil bindingene knyttet
til fullføring av igangsatte prosjekter utgjøre
om lag 18,7 mrd. kroner, hvorav om lag 10 mrd. kroner skal dekkes
ved statlige midler (omfatter også post 31 og post 35).
Med budsjettforslaget for 2006 utgjør bindingene knyttet
til fullføring av igangsatte/vedtatte prosjekter
om lag 15,8 mrd. kroner, hvorav om lag 9,5 mrd. kroner skal dekkes ved
statlige midler. Inkl. refusjonsforpliktelser, vil de totale bindingene
pr. 1. januar 2007 utgjøre om lag 16,5 mrd. kroner.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
post 30 og post 60 økt med totalt 433,5 mill.
kroner, jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1
(2005-2006) foreslås tilbakeført med 308,5 mill.
kroner og videre en økning på 125,0 mill.
kroner under postene.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Flertallsregjeringen har økt
bevilgningen til post 30 og post 60 med til sammen 125 mill. kroner
og viser til St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om fordelingen
av disse midlene.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at regjeringa Bondevik
II i sitt budsjettforslag har foreslått å gjøre
disposisjoner i henhold til korridoren Oslo-Svinesund som innebærer
en omfordeling av investeringsmidler fra Østfold til Akershus.
Flertallet vil understreke at
dette vil få konsekvenser for det statlige bidraget i Østfoldpakka,
og ber om at dette blir vurdert i forbindelse med en revisjon av Østfoldpakka.
Komiteen viser til at rv 15
Strynefjellet og rv 63 Geirangervegen har vært
stengt i flere perioder på grunn av ras og rasfare og at
det er satt i gang arbeid med planlegging og gjennomføring
av rassikring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er gitt konsesjon for overføringstunnel
mellom Breidalsvatnet og Raudalsvatnet i Øvre Otta. Denne
utbygginga vil gi ca. 400 000 m3 masse som utbygger har
tilbudt Statens vegvesen vederlagsfritt. Flertallet mener
at denne massen bør utnyttes til veg- og rassikringsprosjektene på rv 15
og rv 63 mens anleggsarbeidet er i gang i Øvre Otta.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
fylkestinget i Møre og Romsdal i sin behandling av Nasjonal
transportplan 2006-2015, holder fast på tidligere prioriteringer
om at utbedringene i Romsdalen (inkl. Veblungsnes) må fullføres
før nye prosjekter startes opp. Flertallet forutsetter
at fylkestinget sine prioriteringer blir lagt til grunn i videre
planarbeid.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke
viktigheten av arbeidet med Oslopakke 3 og ber Samferdselsdepartementet
vurdere muligheten for at man gjennom Oslopakke 3 kan overføre
bompengemidler til drift av kollektivtrafikk.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at Østfold
fylkeskommune i sitt vedtak til høringsuttalelse til Nasjonal transportplan
og handlingsprogram våren 2005, ba om at Østfoldpakka
fase 1 revideres i 2006. Flertallet støtter
en slik revisjon og ber om at Regjeringen følger opp dette.
Det er i denne sammenheng ønskelig at det kan legges opp
til mest mulig kontinuerlig utbygging av E18.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til vegpakke Drammen, og avtale
mellom stat, fylke og kommune om gjennomføring av Drammenspakka. Flertallet legger
til grunn at Statens vegvesen arbeider videre med prosjektene i tråd
med fylkeskommunens prioriteringer.
Komiteen har merka seg omtalen
av Dalsfjordsambandet i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteen legg til grunn at Statens
vegvesen arbeidar vidare med prosjektet i tråd med fylkeskommunen sine
prioriteringar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på viktigheten
for at OPS-prosjektet E39 Handeland-Feda, betegnet "Listerpakken",
fullføres. E39 er fullfinansiert, men det gjenstår
bevilgninger på ca. 200 mill. kroner for at alle elementene
i Listerpakken er fullfinansiert. Dette gjelder utbedring av rv 465
fra Farsund til nytt kryss ved E39, samt eliminering av rasfare
ved delvis omlegging av rv 43 mellom Lyngdal og Farsund.
Disse medlemmer mener at uten
fullførelsen av disse to siste delprosjektene, vil ikke
intensjonen i Listerpakken om ett felles arbeids- og boligmarked
mellom kommunene i Listerregionen kunne oppnås.
Disse medlemmer vil også prioritere
oppstart av utbyggingen av E39 på strekningen Svegatjørn-Rådalen
inklusive kryssløsning i Laguneområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en godt utbygd samferdselsstruktur er en av de viktigste
faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd
infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og
enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet.
Disse medlemmer vil vise til
at i et land som Norge, med lange avstander og spredt bosetting,
vil et godt utbygd vegnett med høy standard være
avgjørende for at næringsliv, skal kunne fungere
på en effektiv måte.
Disse medlemmer ser på mulighetene
som det enkelte individ har til bruk av bil, både til arbeidsformål
og til rekreasjon, som positivt, og noe som bedrer den enkeltes
livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn
- det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst økonomi. Dette
gjelder både for person- og godstransporten.
Disse medlemmer vil vise til
at Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse, burde for å utligne
ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd
vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet.
For disse medlemmer er det en
klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den
andre siden, og mindre penger til vegformål på den
andre siden.
Disse medlemmer ønsker
derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge, samt
forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre
ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt
vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i
distriktene.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer viser ellers
til tabellene som viser fordeling av økningen av riksvegmidler
på stamvegruter og til fylkesfordelt ramme, jf. pkt. 3.2.3
Generelle merknader fra Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer viser til at
stamvegrute 1, korridor 1, er Norges hovedfartsåre for
landevegseksport inn og ut av Norge og at trafikktettheten er den største
i landet. Disse medlemmer mener at dette viktige
vegprosjektet er en klar nasjonal oppgave, og at utbyggingen burde
være et løft basert på fullfinansiering
fra sentrale myndigheter og uten bompenger/brukerbetaling.
Disse medlemmer viser til at
store deler av norsk eksportindustri benytter denne traseen for å nå det
europeiske markedet, til tross for at vegen fremdeles ikke kan klassifiseres
som en fullgod hovedvegforbindelse til og fra Norge. Disse
medlemmer viser til at skiftende regjeringer over lang tid
har neglisjert utbyggingen, mens både Sverige og Danmark
har bygd ut fullgode motorveger klasse A til kontinentet.
Disse medlemmer ønsker
en full utbygging av hele stamvegrute 1, korridor 1, til motorveg
klasse A, og vil peke på at de vedtak som er fattet om
oppgradering og utbygging, ikke må bli ytterligere forsinket.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at tidsskjemaet for fullføringen av E6 som
firefelts motorveg gjennom Østfold og Akershus opprettholdes, og
at vegen derfor fullføres i 2009 uten ytterligere brukerfinansiering.
Disse medlemmer vil peke på at
strekningen Oslo-Svinesund fremdeles har en ujevn vegstandard, med
en blanding av motorveg kl A og tofelts veg med kryssing i plan.
Dette er etter disse medlemmers syn svært
uheldig og kan i seg selv bidra til å skape farlige situasjoner
for trafikantene. Disse medlemmer vil videre understreke
at slik vegsystemet nå fremstår, bidrar den elendige
fremkommeligheten på de lange strekningene i nærheten
av Oslo til å skape nye miljømessige utfordringer. Disse
medlemmer er meget positive til at strekningen Svingenskogen-Åsgård
nå blir bygget som firefelts motorveg klasse A.
Disse medlemmer ønsker
at nødvendige ressurser blir tilført flaskehalsen
på E6 Vinterbru-Assurtjern slik at hele strekningen gjennom
og fra Oslo by til Svinesund blir en firefelts motorveg klasse A,
som da kan betjene dagens store trafikk.
Disse medlemmer viser også til
fraksjonens merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om Nasjonal transportplan.
For å ta igjen det store etterslep
mener disse medlemmer at ekstra bevilgninger vil
kunne medføre igangsetting av flere delprosjekter i denne
korridoren kommende budsjettår.
Disse medlemmer foreslår
en kraftig økning i satsningen på vegsektoren
og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse
medlemmer følger opp Fremskrittspartiets forslag
til utbedringer av korridor 1 med midler.
Disse medlemmer viser til at
ruten E18 Oslo - Ørje til Stockholm er den nest viktigste
hovedforbindelse til utlandet etter korridor 1- E6 Oslo-Svinesund. Vegen
har stor regional betydning - spesielt for indre Østfold,
men også for gods- og persontrafikken til Sverige, Finland,
Baltikum og Russland.
Disse medlemmer viser til at
innkjøringen til Oslo kan bygges som OPS-prosjekter (bl.a.
Mosseveitunnel), og i tillegg kan midler fra utenlandsbudsjettet benyttes
for ytterligere å øke tempoet i denne viktige utbygging. Disse
medlemmer er av den oppfatning at hovedstadens vegutbygginger
i forbindelse med E18 og E6 ikke ensidig kan basere seg på brukerfinansiering
fra Oslopakke 3 og statlige midler fra NTP 2010-2019.
Disse medlemmer har merket seg
at Statens vegvesen ikke har funnet rom for å prioritere
videreføring av E18-utbyggingen i Østfold i første
fireårsperiode. Disse medlemmer ser det
for øvrig som svært viktig å inngangsette
utbedringen av E18 Sekkelsten-Krosby innen denne fireårsperioden.
Disse medlemmer understreker
at resten av strekningen E18 fra Vinterbro til Ørje i dag
har en lav standard med dårlig kurvatur, mye randbebyggelse
og høy ulykkesfrekvens. Ruten har også mange avkjørsler og
kryss. Slik korridor 2 - rute E18 Oslo-Ørje nå fremstår,
er den miljømessig utilstrekkelig og trafikkfarlig, samt
at fremkommeligheten også er elendig. På denne bakgrunn
er disse medlemmer av det syn at denne strekningen
ikke kvalifiserer til stam-/riksvegstandard. Dette er spesielt
kritisk når man vet at trafikken mange steder nå ligger
rundt kapasitetsgrensen, med en gjennomsnittlig døgntrafikk
på over 18 000 passeringer ved for eksempel Askim.
Disse medlemmer viser til at
hele vegstrekningen snarest må bygges som sammenhengende
motorveg kl. A/B etter ÅDT. Vegen foreslås
bygget opp på lik linje med E6 fra Svinesund-Ulven som
ett sammenhengende motorvegsystem med planskilte kryss, minst fire
felter, belysning og midtdeler. De sterkest trafikkerte delene av
strekningene forutsettes bygget ut med tre gjennomgående
felter i hver retning.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at delstrekningene på E18 Melleby-Momarken
og deler av strekningen vestover fra Askim til Akershus grense, blir
ferdigbygget i første fireårsperiode. Disse
medlemmer vil påpeke at de gjenstående
flaskehalsene på vegstrekningen E18 Oslo-Ørje
sterkt vil begrense den positive effekten av de øvrige
investeringene i korridoren.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at når strekningen blir ferdigstilt etter Fremskrittspartiets modell,
bør fartsgrensen minimum være 100 km/t, eventuelt økes
opp til 120 km/t. Disse medlemmer vil minne
om at dette er en relativt vanlig fartsgrense i de fleste EU-land.
Disse medlemmer mener at en raskest
mulig oppgradering av korridor 2 - E18 Oslo-Ørje til motorvegstandard
med midtskiller, vil styrke næringslivet og konkurranseevnen
i Oslo, Akershus og indre Østfold. Disse medlemmer mener
en hurtig ferdigstillelse vil gi en stor logistisk nasjonaløkonomisk
gevinst idet bilparken blir vesentlig bedre utnyttet med større
verdiskaping som resultat.
Disse medlemmer mener at dette
vegprosjektet på lik linje med E6 korridor 1 Oslo-Svinesund
er en nasjonal oppgave som krever fullfinansiering fra sentrale
myndigheter og ikke delfinansieres ved bruk av bompenger.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har foreslått store tilleggsbevilgninger
innen vegsektoren for å realisere de løfter vi
har gitt innenfor korridor 2. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative forslag til
budsjett.
Disse medlemmer ser positivt
på Stortingets prioritering av rv 2 og at rammen
er økt i forhold til St. meld. nr. 24 (2003-2004).
Disse medlemmer mener imidlertid
at rammeøkningen, hvorav100 mill. kroner i første
fireårsperiode, hovedsakelig gir uttrykk for at rv 2
bygges ut til firefelts motorveg og høyere standard enn
opprinnelig planlagt på hele strekningen.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at denne vegstrekning blir bygget ut fortløpende
med tidligere ferdigstillelse enn de planer som i dag foreligger.
Disse medlemmer viser til strekningen
rv 2 Kløfta-Nybakk og til strekningen Nybakk-Kongsvinger/Magnor
hvor det allerede er gitt merknader, jf. Innst. S. nr. 168 (2003-2004).
Disse medlemmer viser her til
vegens store betydning som en viktig forbindelse mellom Norge og Sverige
og at det nå er planlagt en full utbygging til full motorvegstandard
på hele strekningen.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at nødvendig opprustning og utbedringer
blir startet opp i 2006 og ferdig gjennomført så tidlig
som mulig i planperioden 2006-2009.
Disse medlemmer ser på rv 35
på strekningen Jevnaker-Olimb som en flaskehals i øst-vest-trafikken og
forutsetter at bevilgningene blir sett i sammenheng med Regjeringens
forslag, og at det blir en rasjonell fremdrift i denne utbyggingen.
Strekningen Jevnaker-Olimb er siste etappe i
forbindelsen Jevnaker-Gardermoen, og vegen er en viktig forbindelse
til Gardermoen fra Buskerud og østre deler av landet.
Disse medlemmer ser på denne
vegen som en viktig del av ringveg 4 rundt Oslo.
Disse medlemmer viser for øvrig
til vegvesenets undersøkelse som viser en nedgang på 20
pst. i ulykker der viktige veger er lagt utenom tettsteder (omkjøringsveger).
Disse medlemmer ønsker
også en vurdering om strekningen Jevnaker-Olimb kan bygges
raskere og hurtigere etter alternativt Åslinjen med gode
avkjøringsmuligheter til Jevnaker sentrum. Disse
medlemmer ønsker også at siste del av
denne omkjøringsveg Hønefoss og Jevnaker startes
opp i planperiodens første del og fullfinansieres av staten.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at store deler av strekningen E18 Oslo-Kristiansand er sterkt
trafikkbelastet og ulykkesutsatt. Ruten er også en av de
sterkest trafikkerte ruter og er hovedåren mellom Østlandet
og Sørlandet.
Disse medlemmer viser til den
sterkt økende ulykkestendensen på strekningen
og at hele 1/3 av alvorlige ulykker er møteulykker,
og ønsker hele strekningen bygget under ett som motorveg
klasse A med fysiske delelinjer.
Disse medlemmer registrerer også at
store miljø- og helseplager og trafikkulykker på denne
strekning gir store samfunnsmessige kostnader anslått til rundt
3,5 mrd. kroner pr. år.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag hvor Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om utbyggingsplan,
med bakgrunn i tverrfaglige kommisjoner og egen finansiering for
spesielt store utbyggingsprosjekt innenfor samferdselsområdet
og som har spesiell nasjonal betydning.
Disse medlemmer viser også til
at deler av E18 egner seg særdeles godt som OPS-prosjekter
for å få fortgang i utbyggingen, da spesielt vestkorridoren
som har en årsdøgntrafikk på 70-80 000.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under kap. 1320, pkt. 6.10.2.2 post 29 Vederlag til
OPS-prosjekter.
Disse medlemmer vil også henstille
til Regjeringen at Kleivenetunnelen i Drammen vest for E18-broen
ved Kobbervikdalen (Frydenhaug-Eik), blir prioritert og ferdigstilles
tidligere enn planlagt og beskrevet i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Disse medlemmer ønsker
også som en del av trafikkløsningen, å legge
inn en ny rv 306 fra Kopstad til Horten sentrum.
Disse medlemmer prioriterer høyt
at E18 Drammen-Tønsberg blir en sammenhengende 4-felts
motorveg i løpet av de neste 4 år.
Disse medlemmer ser også et
sterkt behov for videre utbygging av E18 i Vestfold til Telemark
og videre ned til Grimstad.
Disse medlemmer viser også til
fraksjonens utførlige merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004)
om Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer viser til at
det på strekningen E18 Foksrød-Sandefjord og til
avkjøring Larvik skjer mange og svært alvorlige
ulykker. Disse medlemmer vil at denne strekning prioriteres
i 2006.
Disse medlemmer viser til at
man de siste årene har hatt en stor økning i antallet
ulykker på E18 igjennom Bamble, og man vil at denne strekningen
skal prioriteres i 2006.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at den gjenstående parsell fra Spikkestad/Røyken
til E18 i Lier blir startet opp i 2006 og gjennomført før 2009.
Disse medlemmer viser til den
positive effekt denne ferdigstillelse vil få i forbindelse
med økt bruk av Oslofjordtunnelen og avlastning av gjennomgangstrafikken
på E18 Lier-Oslo.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at
et så stort prosjekt ikke er fullfinansiert. Rv 50 Ulven-Sinsen,
et tunnelprosjekt til over 1,7 mrd. kroner, ble regulert i 2003
og prosjektet skulle ha blitt påbegynt i 2004. Det er beklagelig
at Regjeringens økonomiske rammer fører til utsettelse
av dette viktige vegprosjektet, og som nå er med på å lamme
trafikksituasjonen i Oslo.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer fokuserer på viktigheten
av at Kyststamvegen E39 i korridorene 3 og 4, Kristiansand-Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim,
blir løftet inn i den nasjonale strategi for utbygging
av stamvegnettet.
Disse medlemmer mener at en oppgradert
stamvegkorridor fra Sørlandet nord/vestover langs
Vestlandet og til Sør-Trøndelag er en forutsetning
for økt verdiskaping i disse regioner og en videre utvikling
av våre viktige eksportrettede næringer og turisme.
Disse medlemmer understreker
at E39 Kristiansand til Trondheim har en total lengde på ca.
1 000 km som utgjør rundt 14 pst. av Norges stamvegnett.
Stamveg E39 har dårlig standard, men er viktig for eksportrettet
verdiskaping for Vestlandet.
Disse medlemmer mener at en radikal
oppgradering i vegstandard og forkorting av kjøreavstand,
vil være med på å forme et viktig strategisk
grep i infrastrukturen for Sør- og Vestlandet samt områdene
opp mot Trondheim.
Disse medlemmer vil påpeke
nødvendigheten av at staten tilleggsbevilger nødvendige
midler til disse vegprosjektene uten forlenget bompengeperiode eller økte
bompengesatser slik at hele prosjektet fullføres som planlagt
i perioden 2009.
Disse medlemmer peker på at
pågående og planlagte prosjekter langs E39 Kyststamvegen
må prioriteres. Disse medlemmer mener at
mange av de største utfordringer på oppgradering
av E39 ligger i Hordaland.
Disse medlemmer peker spesielt
på arbeidet med ombyggingen av Halhjem og Sandvikvåg
ferjekaier i Hordaland, samt Mortavika og Arsvågen ferjekaier
i Rogaland.
Disse medlemmer minner om de
store utfordringene E39 har gjennom storbyområdet på Jæren. Dette
er et av landets sterkeste vekstområder med behov for et
godt utbygd stamvegnett med tilknytning mot sentrale terminaler,
spesielt Stavanger som knutepunkt for person- og godstrafikk mot
kontinentet.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
foreslåtte utbedringer ikke er tilstrekkelige for å dekke
det reelle behovet for nødvendig infrastruktur. Stamvegen gjennom
Rogaland har en rekke strekninger som er svært ulykkesbelastet,
samt mange flaskehalser for næringslivet.
Disse medlemmer viser til ferjesambandet
over Boknafjorden som må vies stor oppmerksomhet i den videre
planlegging.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i forbindelse med Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal
transportplan for denne vegstrekningen.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer forutsetter oppstart
på prosjekt E39 Vågsbotn-Hylkje tidlig i første
fireårsperiode.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av at oppgraderingen av E39 også bør omfatte en
tunnel mellom Nyborg og Nordhordlandsbrua, og ber Regjeringen sørge
for snarlig planavklaring og finansieringsgrunnlag for et slikt
prosjekt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i forbindelse med Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal
transportplan for denne vegstrekning med tilknytninger.
Disse medlemmer har merket seg
departementets omtale av den planlagte Vossepakka som inneholder
delvis bompengefinansiering og som kan være aktuell for
oppstart av prosjekter med bompengemidler i løpet av første
fireårsperiode.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets prinsipielle
motstand mot bompengefinansiering av riksvegprosjekter og er bekymret
over den trafikkavvisende effekt Vossepakke og andre planlagte regionale bompengefinansierte
"vegpakker" vil kunne ha på andre prosjekt som for eksempel
Hardangerbrua. Disse medlemmer har merket seg at
slik effekt ikke er avklart.
Disse medlemmer viser til at
Samferdselsdepartementet foreslår en budsjettramme på 8
mill. kroner for 2006.
Disse medlemmer registrerer at
Setesdalpakka ikke har ført til forventningene rundt 100
mill. kroner i brukerfinansiering for hele perioden, mens kostnadsrammen
er økt til totalt 350 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at disse
investeringer bør fullfinansieres over statsbudsjettet
da dette prosjektet er av høy prioritet med spesiell henblikk
på fraksjonens foreslåtte utvidelse av E134 Oslo-Haukeli-Odda-Bergen
som motorveg.
Disse medlemmer mener at tilknytningen
rv 9 Kristiansand-Haukeligrend vil bli meget sentral for godstrafikk
for Kristiansand havn og en avlastning for E39 til Vestlandet.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015
om prosjektet E134 Drammen-Haukeli-Odda-Bergen.
Disse medlemmer viser også til
at vegtraseen over Haukeli forbinder områder med stor befolkningstetthet
på til sammen rundt 2,5 mill. mennesker.
Disse medlemmer mener en ny motorveg
som betjener hele Vestlandet fra Stavanger og opp mot Bergen til
det sentrale Østlandsområdet og videre til kontinentet,
vil ha avgjørende betydning for et sterkt konkurranseutsatt,
betydningsfullt og viktig næringsliv. Bygging av denne
motorvegen vil være av stor nasjonal viktighet og for fortsatt
vekst og verdiskaping samt opprettholdelse av bosettingen.
Disse medlemmer understreker
at en opprustet E134 over Haukeli vil avlaste E18 og E39 samt føre
en stor del av trafikken fra Vestlandet til Sverige, Østfold, Vestfold
og Grenland. Når Rogfast blir en realitet, vil E134 over
Haukeli utgjøre en 50 minutters tidsbesparelse fra Stavanger
til Østlandet.
Disse medlemmer viser til de
foreslåtte omlegginger av vegtraseen i Røldalsområdet
og mellom Grungedal og Hjartdal som forkorter kjøretiden
med over 1 1/2 time. Dette blir da en rask og rimelig øst-vest-forbindelse
både for godstransport, ekspressbusser og privatbiler.
Disse medlemmer mener vegen vil
forandre det fremtidige trafikkbildet hvor behovet for både
bane og fly blir vesentlig redusert. En moderne motorveg på E134
over Haukeli vil tiltrekke seg stor gods- og persontrafikk og vil
dermed få en betydelig nasjonaløkonomisk betydning.
Den nye E134 vil avstedkomme store besparelser for næringslivet
som igjen fører til styrket konkurransedyktighet, vekst
og opprettholdelse av norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer anbefaler at
E134 Drammen-Haukeli-Odda-Bergen behandles som et eget nasjonalt prosjekt
med prosjektfinansiering utenfor Nasjonal transportplan og viser
til eget verbalforslag om å etablere en ordning med nasjonale
prosjekter.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer ser positivt
på Stortingets prioriteringer av en økt ramme
for 2006 til E16 oppgradering Hamang-Wøyen, Steinsfjordbrua
og til strekningen Øye-Borlaug.
Disse medlemmer konstaterer at
rammene i første fireårsperiode er altfor knappe,
og etterslepet øker.
Disse medlemmer mener derfor
at prosjektene må forseres da E16 Sandvika-Bergen er en
høyt prioritert transportåre mellom Vestlandet
og Østlandet med forgreninger.
Disse medlemmer mener at fjellstrekningen Øye-Borlaug
bør vurderes som et OPS-prosjekt for å få en
helhetlig og sammenhengende utbedring og viser til sine merknader
under post 29, pkt. 6.10.3.2 - Vederlag til OPS-prosjekter.
Disse medlemmer viser videre
til at i korridor 5 er rute 12 E16 Sandvika-Bergen den eneste ferjefrie
og helårsåpne forbindelsen mellom Bergen og Oslo. Disse
medlemmer viser til Lærdalstunnelen som har gitt økt
trafikk, spesielt innen tungtransport.
Disse medlemmer prioriterer også de
resterende vegstrekninger gjennom Lærdalsdalen da flaskehalsene
her vil få katastrofale følger for næringslivet
i regionen.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer understreker
den store viktigheten for denne ruta for næringslivet på Vestlandet, samt Østlandet
da vegen er en del av den korteste og mest foretrukne stamvegforbindelse
mellom Oslo og Bergen. I tillegg er ruta hovedforbindelsen mellom Oslo-området
og størstedelen av Sogn og Fjordane opp mot Nordfjord.
Disse medlemmer mener oppgraderingen
av denne rute til stamveg for noen år siden forplikter
idet man her har en høy ÅDT med både
sommer- og vinterturisme. Hyppighet av trafikkulykker er svært
høy, og standarden på ruta er varierende.
Disse medlemmer mener at tiltak
for å forbedre trafikksikkerheten må prioriteres,
flaskehalser må fjernes og regulariteten på høyfjellet
må gjøres best mulig. Deler av rv 52
har dårlig bæreevne og forsterkningsarbeider er
nødvendig.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer understreker
at også denne strekningen nylig er blitt innlemmet som
en del av stamvegnettet.
Disse medlemmer peker på rutas
lengde på ca. 97 km og at den går gjennom sentrale
deler av Telemark fylke. Statens vegvesen har for noen år
siden beregnet kostnadene for en utbygging til stamvegstandard til
over 3 mrd. kroner.
Disse medlemmer registrerer at
det i budsjettet for 2006 ikke er gitt plass til vesentlige investeringer utover
en del mindre investeringstiltak som tar sikte på helt
nødvendige utbedringer, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhet
og miljøforbedringer.
Disse medlemmer minner om at
politikere og flertallet av befolkningen i Grenland virker lettet
over å ha blitt kvitt 2 bomstasjoner, og at det derfor
neppe er enkelt å motivere til ny bompengesatsning i årene
som kommer.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av denne korridoren som knytter Nordvestlandet og Midt-Norge
til Sør-Norge. Videre er den særdeles viktig for næringslivet
med eksport/import av gods til og fra Nord-Norge, Midt-Norge
og Nord-Vestlandet. Denne korridoren er også av særdeles
stor viktighet for distriktene og næringslivet i Mjøsregionen,
samt for Gudbrandsdalen og andre dalfører opp mot Trondheim.
Disse medlemmer mener at denne
korridor står langt tilbake for den standard den burde
hatt, med unntak av i hovedtrekk fra Oslo til Gardermoen/Eidsvoll.
Disse medlemmer viser også til
at E6 går gjennom sterkt trafikkerte tettsteder og byer,
samt at den er hovedåren mellom Oslo og Trondheim. Vegen
har store feil og mangler. Dette fremkommer som usammenhengende
vegstandard, fra seksfelts motorveg til tofelts veger med kryssing
i plan.
Disse medlemmer minner om at
mange strekninger har en blanding av trafikantgrupper som representerer
stor risiko for ulykker. Trafikktettheten er blant de største
i landet.
Disse medlemmer mener at slik
E6 fremstår i dag, er strekningen miljømessig
utilstrekkelig, trafikkfarlig og fremkommeligheten er elendig på mange
og lange strekninger.
Disse medlemmer vil understreke
at strekningen E6 Gardermoen-Otta har utviklet seg til å bli
kandidat for å overta den tvilsomme ære å være
den nye dødsvegen i Norge. Verst er det på strekningen
Mjøsbrua-Øyer.
Disse medlemmer mener at slike
ulykker ville en i stor grad ha avverget hvis det var bygget 4-felts motorveg
med midtdeler. Erfaringene fra E6 Oslo-Gardermoen og E18 gjennom
nordre Vestfold bekrefter dette.
Disse medlemmer vil fokusere
på at E6-traseen fra Eidsvoll til Stange ikke bør
legges langs dagens E6, men sammen med det nye dobbeltsporet for
jernbanen legges over Morskogen øst for dagens veg.
Disse medlemmer viser til at
man i den videre planlegging må ta sikte på at
E6 Oslo-Trondheim i framtiden bygges ut til en fullverdig motorveg
klasse A.
Disse medlemmer er av den mening
at et veganlegg av denne standard vil tiltrekke seg noe trafikk
fra rv 3 fra Stange (Hedmark) gjennom Østerdalen
over Dovre til Ulsberg i Sør-Trøndelag. Dette
gir en bedre utnyttelse av en ny E6 og dermed mindre trafikk gjennom Østerdalen.
Disse medlemmer mener at behovet
for en fullverdig motorveg klasse A fra Oslo til Trondheim er så stort
at den bør forseres radikalt frem i tid med raskest mulig
ferdigstillelse.
Disse medlemmer mener at dette
kan også skje ved at anlegget legges ut som et OPS-prosjekt,
gjerne lagt ut som et internasjonalt anbud også tilpasset
de internasjonale entreprenørbedrifter, med en finansiering
utenfor det ordinære statsbudsjett.
Disse medlemmer viser til tidligere
regjeringers lave bevilgninger til korridor 6/E6 Oslo-Trondheim
og den dårlige oppfyllingsgraden i vedtatte bevilgninger fra
de tidligere perioder.
Disse medlemmer mener ny E6 parsell
Sluppen-Stavne, inkl. ny Sluppen bru i Trondheim, bør få økt
prioritet. Dette kan karakteriseres som Trondheims største
trafikale problemområde, hvor 20 000 biler ferdes
daglig.
Disse medlemmer viser til at
en komité med utspring fra næringsforeningen i
Trondheim ble opprettet våren 2005, med sikte på utbygging
av Sluppen bru, utbedring av Oslovegen frem til Nordre avlastningsveg
og bygging av en ny tunnel opp til Byåsen.
Disse medlemmer viser til at
traseen ikke står oppført på noen offentlig
vegplan, men prosjektet nevnes i Nasjonal transportplan 2006-2015,
og i transportplanmeldingen inngår prosjektet som premiss
for byutviklingen som del av det avlastende hovedvegnettet. Slik
situasjonen er nå, vil en framskynding av prosjektet være
avhengig av at det blir tilslutning til brukerfinansiering. Dette
er uaktuelt for disse medlemmer.
Disse medlemmer finner det derfor
riktig å bevilge prosjektmidler til ny E6 parsell Sluppen-Stavne
inkl. ny Sluppen bru i Nasjonalbudsjettet for 2006, med sikte på at
prosjektet får 100 pst. statlig finansiering. I sum er
hele prosjektet kostnadsberegnet til 800 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
prosjektkoordinator Svenn T. Pedersen i Statens vegvesen medgir
at det neppe blir noen ny Sluppen-bru før 2015 dersom Trondheim
kommune ikke stiller opp med nødvendig egenkapital, noe
som betyr at bilistene må betale regningen i form av bompenger.
Disse medlemmer finner trafikksituasjonen rundt
Sluppen bru helt uakseptabel, og må løses før 2015.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St. prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer viser til at
rv 15 Otta-Måløy er en viktig transportåre
mellom E6 i Otta og Vestlandet.
Disse medlemmer peker på at
vegen vil få økt betydning når E39 er
ferdig utbygd mot Møre og Romsdal (Kvivsvegen).
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer viser til at
E136 Dombås-Ålesund er den viktigste stamvegrute
for eksportnæringen i Møre og Romsdal.
Disse medlemmer ønsker
allerede i 2006 en oppstart for utbedring av dette viktige øst-vest-sambandet
og at dette følges opp i fireårsperioden. Disse medlemmer viser
til at store deler av vegen ikke innehar den standard som en stamveg
skal ha.
Disse medlemmer viser til at
E136 Dombås-Ålesund har mange smale partier, mange
underganger og er rasutsatt flere steder.
Disse medlemmer viser for øvrig
til komiteens enstemmige merknad i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal
transportplan 2002-2011:
"Komiteen er kjent med de lite tilfredsstillende
trafikkforholdene i Lesja, der stamvegen er eneste veg som binder
sammen lokalsamfunnet. Komiteen vil understreke betydningen av at
det finnes løsninger som kan gi lokalsamfunnet en bedre
og sikrere vegløsning."
Disse medlemmer ber om at dette
følges opp i denne budsjettperiode.
Disse medlemmer viser for øvrig
til de merknader som fremkommer i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal
transportplan 2006-2015.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer viser til at
rv 3 Kolomoen-Ulsberg er en viktig transportåre
nord-sør og en avlastning for godstrafikken langs E6.
Disse medlemmer viser til at
rv 3 Kolomoen-Ulsberg mangler mye for at ønsker
om planlagt standard på 8,5 m er nådd.
Disse medlemmer mener at satsingen
som er gjort i de foregående år ikke er tilstrekkelig
for å kunne bringe rv 3 opp til nødvendig
standard.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer viser til at
rv 4 Oslo-Mjøsbrua i statsbudsjettet for 2004
ble oppgradert til stamveg. Dette tilsier en nødvendig
oppgradering av vegen. Rv 4 er hovedinnfartsåra
til Oslo fra store deler av Vest-Oppland samt for store deler av
nordre Akershus og Oslo (Groruddalen).
Disse medlemmer minner om vegens
store betydning for næringslivet i Oppland, samt viktigheten som
innfartsveg til Oslo for pendlere fra disse regionene og spesielt
Nittedal.
Disse medlemmer understreker
at rv 4 mellom Oslo og Gjøvik har en usammenhengende
vegstandard, fra firefelts hovedveg i Oslo, til tofelts veger med
kryssing i plan i Nittedal. Strekningen mellom Gjøvik og Akershus
grense har svært varierende standard.
Disse medlemmer viser også til
de mange strekninger som har en blanding av trafikantgrupper som representerer
stor risiko for ulykker. Trafikktettheten har økt sterkt
i de senere årene.
Disse medlemmer ser nødvendigheten
av en utbygging av rv 4 i ny trasé fra Gran i
Oppland til Åneby i Nittedal som motorveg klasse B, og
fra Åneby i Nittedal til Grorud i Oslo som motorveg klasse
A med 4 felt, planskilte kryss og midtdeler og med ferdigstillelse
i perioden 2006-2009.
Disse medlemmer mener at en slik
utbygging utmerket kan tilpasses Oslos løsninger mellom
rv 4, Trondheimsvegen, rv 163 Østre Aker
veg og den planlagte Fossumdiagonalen. Det bør bygges tunneler
der en ny rv 4-trasé passerer gjennom tett utbygde
områder.
For øvrig viser disse medlemmer til
sine mange merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer mener at rv 70
er viktig for næringslivet og bosettingen i denne regionen
og at de foreslåtte investeringer er snaue i forhold til
de aller nødvendigste utbedringer.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer viser til den
store årsdøgntrafikken på strekningen
Trondheim og Steinkjer og ønsker å prioritere
firefelts E6 motorveg på hele strekningen. Dette er hovedtransportåren
i fylket, og det er viktig å merke seg at den ca. 100 km
lange strekningen på nordtrøndersk side går
gjennom kommuner der 70 pst. av fylkets innbyggere bor.
Disse medlemmer understreker
at de viktigste næringer i Nord-Trøndelag som
skogbruk, jordbruk og akvakultur og videreforedling av produkter
fra disse, er omfattende brukere av vegtransport både for
inn- og utførsel av varer.
Disse medlemmer fokuserer også på Nordland næringslivs
behov for god infrastruktur for å være konkurransedyktig
på hjemme- og eksportmarkedet.
Disse medlemmer vil også nevne
at E6 har en svært stor betydning i forhold til turistnæringen.
Det aller meste av turisttrafikken går nordover via E6
i søndre del av Nordland med reisemål som f.eks.
Lofoten og videre til Nordkapp.
Disse medlemmer peker også på nødvendigheten
av en utbedring av E14 Stjørdal-Riksgrensen. Den økende
trafikkmengden på E14 av tungtransport, er et stadig større
problem på en så smal og svingete europaveg. E14
er også Trøndelags hovedferdselsåre til Sverige
og en generell opprustning er av stor betydning for godstransport
fra og til fylkets næringsliv.
Disse medlemmer vil derfor peke
på viktigheten av at en kontinuerlig utbygging av strekningen
E6 Trondheim-Stjørdal vil finne sted med tidligst mulig ferdigstillelse.
Disse medlemmer peker på nødvendigheten
av at en generell opprustning av rv 17 til fylkesgrensen mot
Nordland må prioriteres spesielt forbi Bangsund mot Namsos
der vegen er smal og svingete med trange tunneler. Rv 17
mellom Saltstraumen og krysset mellom rv 80 og rv 17
på Tverrlandet er meget problematisk, og bygging av ny
veg må startes opp tidlig i perioden.
Disse medlemmer vil fokusere
sterkt på Nesbrua E6 Harran som ligger 15 km nord for sentrum
i Grong kommune. Det er her en uholdbar situasjon. Brua er et spesielt
trafikkfarlig punkt av tre grunner:
1. Hindrer god avvikling
av trafikken langs E6.
2. Spesielt ulykkesutsatt.
3. Kan føre til forurensning av
et svært viktig lakseførende vassdrag. Nesbrua
er envegskjørt med vanskelige og farlige svinger på begge
sider. Det har her vært mange ulykker. Etter det vi erfarer
er dette den eneste envegskjørte delen av E6.
Disse medlemmer viser til at
strekningen E6 fra Nord-Trøndelag grense og til Korgenfjellet
er av særdeles lav standard, og opprustning bør
starte opp i 2006 med snarlig ferdigstillelse. Disse medlemmer viser
likeledes til rv 78 fra Mosjøen og til Leirfjorden som
også er av særdeles dårlig standard med
tunneler hvor det ikke er muligheter å møtes.
På denne strekningen går det mye tungtransport
både fra fiskeindustrien og produksjonsbedrifter i Sandnessjøen,
og disse medlemmer mener at opprustning her bør
gis prioritet.
Disse medlemmer vil også ha
en rask utbedring av E6 mellom Mo og Saltfjellet (Dunderlandsdalen). Det
er også et stort behov for tunnelløsning gjennom "Tjørnfjellet"
på strekningen rv 77 til riksgrensen. På denne
strekningen er det mye tungtransport og store problemer med fremkommelighet
på vinteren. Dette kan løses med bygging av firefelts
veg og en ny bro, og planleggingen bør begynne i 2006 med
ferdigstillelse senest i 2009.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til at strekningen rv 80 mellom Fauske og Bodø er
meget høyt trafikkert, spesielt er dette et problem mellom
Tverrlandet og Bodø med lange køer og dårlig
fremkommelighet. Dette kan løses med bygging av firefelts
veg og en ny bro, og planleggingen bør begynne i 2006 med ferdigstillelse
senest i 2009.
Disse medlemmer viser også for øvrig
til de mange merknader i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal
transportplan 2006-2016.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer viser til at
korridor 8, E6 Nordkjosbotn-Kirkenes er den lengste stamvegruten. Ruten
er preget av mange rasutsatte steder og har samtidig mange partier
med smal og dårlig vegstandard.
Disse medlemmer peker spesielt
på rasutsatte steder i Troms (Bånes-Langnes og
Skardalen-Bånes) samt omlegging av E6 over Sørkjosfjellet
og nødvendig utbedring vest for Alta.
Etter disse medlemmers skjønn
er E6 over Sørkjosfjellet en meget viktig strekning og
synes å være den største flaskehalsen
på E6 i Troms.
Disse medlemmer ønsker
at disse utbedringer av E6 vest for Alta igangsettes i kommende
budsjettår og ferdigstilles tidligst mulig i perioden.
Disse medlemmer vil også peke
på problemene med fremkommelighet og ulykker på strekningen
mellom Storsandnes og Alta, hvor utbedringsarbeidene bør iverksettes
i 2006 og ferdigstilles innen 2009.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det pågående arbeid med å etablere
en "Oslopakke 3" som er en samlet plan for utbygging av veger og
annen infrastruktur over en periode på 15 år.
I premissene fra statlig hold er det hittil lagt opp til en finansiering
basert på trafikantbetaling, statlige og kommunale tilskudd.
Disse medlemmer mener at en slik
utbygging er et statlig ansvar. Staten bør derfor overta
hele ansvaret for "Oslopakke 3" både når det gjelder
utbygging og finansiering. Disse medlemmer mener
prosjektene bør påbegynnes raskest mulig. Det
foreligger allerede reguleringsplaner for E6 syd, Ljabrudiagonalen, og
nytt Holmenkryss på rv 150. Disse medlemmer foreslår å starte
utbyggingen med disse prosjektene, samt at det igangsettes planlegging
av ny sentrumstunnel for T-banen, lokk over E6 i Groruddalen, samt
planlegging for øvrig.
Disse medlemmer mener at staten
overtar ansvaret for finansiering og utbygging av prosjektene i den
såkalte "Oslopakke 3", den videre utbyggingen av hovedveger
og annen infrastruktur i Osloregionen. Prosjektportefølje
og utbyggingsstrategi avtales med de lokale myndighetene.
Disse medlemmer finner det nødvendig å understreke
at Fremskrittspartiet fremdeles står fast på at
man ikke ønsker en utbygging av Tønsbergpakken fase
1 eller 2 basert på bompenger, men at utbyggingen skal
være direktefinansiert av staten slik man fremmet forslag
om i behandlingen av St. prp. nr. 38 (2002-2003).
Disse medlemmer vil ha et ekstra
stort fokus på Tønsbergpakken fase 2, da dette
prosjektet ikke er påbegynt. Disse medlemmer beklager
at enkelte ønsker å skape uklarhet rundt dette.
Disse medlemmerviser
også til Dokument nr. 8:6 (2005-2006) om å slette
gjelden til alle bompengefinansierte samferdselsprosjekt.
Disse medlemmer viser for øvrigtil fremvist fylkesfordelt ramme som
følger av Fremskrittspartiets prinsipale budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag vedr. øvrige poster under kap. 1320 der
beløpene økes - spesielt for riksveginvesteringer.
Dette er områder som Fremskrittspartiet prioriterer.
Disse medlemmer har merket seg
at forsøkene skal ha en varighet på 4 år
og at det til nå har vært variabel erfaring med
hvordan forsøkene fungerer i de ulike områdene.
Disse medlemmer forutsetter at
påbegynte prosjekter med statlige midler fullføres,
men innenfor den økning som er foreslått innenfor
postene 23, 24, 29, 30 og 31.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunene som eget forvaltningsnivå.
Disse medlemmer mener derfor
at det ikke er naturlig å opprettholde egne fylkeskommunale
og regionale forsøksordninger innenfor samferdselsområdet.
Disse medlemmer vil derfor at
de midlene som i dag ligger i forsøksordningen til forsøkene
i BTV, Vestlandsrådet, Kristiansandsregionen, Bergen og Trondheim,
blir tatt ut fra post 60 og overført til post 30 Riksveginvesteringer.
Denne endringen vil ikke ramme de enkelte fylkene/regionene.
Disse medlemmer forutsetter at
de midlene som tas fra post 60, fordeles ut på de fylkene
som har vært med i forsøksordningen.
Disse medlemmer presiserer at
beløpet som på post 60 brukes til forsøksvirksomhet
i Fremskrittspartiets alternative budsjett, blir flyttet til post
30 for de respektive regioner og fylker.
Disse medlemmene ønsker
ikke statlige vegmidler brukt i forsøksordninger der ansvaret
overføres til fylkeskommuner og kommuner.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
post 31 økt med totalt 62,2 mill. kroner, jf.
forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
foreslås tilbakeført med 12,2 mill. kroner
og videre en økning på 50,0 mill. kroner
under posten.
I tillegg er det lagt til grunn at det benyttes
om lag 300 mill. kroner samlet over post 30 og post 60 til øvrige
prosjekter og tiltak med rassikringsgevinst. Statlige midler brukt
på rassikring vil dermed utgjøre om lag 500 mill.
kroner i 2006 ifølge St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteen vil vise til at områder
med rasproblemer finnes i de fleste fylker. Komiteen vil
peke på den store utrygghetsfølelse som fare for
ras skaper, for eksempel ved at skoletransporter daglig må passere rasutsatte
strekninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Flertallsregjeringen foreslår å øke
post 31 med 50 mill. kroner, noe som er en økning på 25
pst. i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet mener
dette er en viktig oppfølging av Soria Moria-erklæringens
ambisjon om å øke satsingen på trafikksikkerhet,
og da særlig med tanke på å sikre flere
veger mot ras.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den store satsingen
på rassikring som ble gjennomført av Regjeringen
Bondevik II i forrige periode. Innsatsen mot rassikring ble styrket
med over 30 pst., fra i gjennomsnitt 370 mill. kroner i perioden
1998-2001, til i snitt 490 mill. kroner per år i 2002-2005.
Over 37 rasutsatte strekninger og 130 rasutsatte punkter ble utbedret
i perioden. Disse medlemmer vil videreføre
denne satsingen i 2006 og foreslår derfor å øke
bevilgningen til post 31 med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enige i at rassikring skal gis høy prioritet, men kan ikke
se at Regjeringa virkelig satser på rassikring i form av
kraftig økning til dette formålet.
Disse medlemmer viser til flertallsmerknad sammen
med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan (side 59). Disse
medlemmer har merket seg at Den nasjonale skredsikringsgruppen
har estimert et behov for rassikring på 17 mrd. kroner,
og at rasfare fører til manglende trygghet og til fare
i store deler av landet.
Disse medlemmer viser til at
Statens vegvesen kartla omfanget av rasutsatte strekninger på hele
riksvegnettet i forbindelse med handlingsprogrammet for perioden
2002-2011. Kartleggingen viste at det er rundt 540 rasutsatte strekninger
på riksvegnettet med total lengde på rundt 3 500
km. Det utgjør 15 pst. av riksvegnettet. Kostnadene med å rassikre
alle riks- og fylkesveger er grovt anslått til mellom 15
og 17 mrd. kroner. Den nasjonale skredsikringsgruppen har beregnet
at det vil ta 30-40 år å rassikre alle riks- og
fylkesveger med dagens bevilgningsnivå.
Disse medlemmer mener en må rette
søkelyset på tryggheten til de som bor og ferdes
i distriktene som er utsatt for ras, og at en må ta på alvor
at disse vegene gir forverring av tryggheten og livskvaliteten til
mange mennesker.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St. prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Det foreslås bevilget 360 mill. kroner
i 2006. I tillegg er det lagt til grunn at det skal benyttes 310
mill. kroner i bompenger fra Oslopakke 1. I St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås post 35 økt
med 22,0 mill. kroner, jf. forslaget om at nedjustering
av mva. i St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S nr. 200 (2004-2005), jf. St.prp. nr.
50 (2004-2005) om utbygging av E18 Bjørvikaprosjektet i
Oslo, der dette prosjektet ble foreslått bygget som et
OPS-prosjekt.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått
bevilget 1 327 mill. kroner til kjøp av riksvegferjetjenester,
en økning på 145 mill. kroner eller 12,3 pst.
fra saldert budsjett 2005. Forslaget tilsvarer 26,9 pst. av handlingsprogrammet
for 2006-2009.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
post 72 økt med 28,0 mill. kroner, jf. forslag
om å øke rabattordning fra 40 pst. til
45 pst. fra 1. mai 2006.
Samferdselsdepartementet tar sikte på å fremme
et eventuelt forslag til nytt takstregulativ for Stortinget i løpet
av våren 2006, med sikte på innføring
ved årsskiftet 2006/2007.
Departementet forventer et stabilt ferjetilbud
i 2006 sammenliknet med 2005, men det endelige tilbudet vil være
avhengig av forhandlingene mellom Statens vegvesen og ferjeselskapa.
Det er lagt opp til takstauke per 1. januar 2006 på 3
pst.
I 2005 vil om lag 15 ferjesamband bli konkurranseutsatt.
Samferdselsdepartementet tar sikte på å lyse ut ytterligere
15-20 ferjesamband på konkurranse i 2006. Tilsvarende antall
samband vil årlig lyses ut på anbud i perioden
2007 til 2009 for å oppnå målet om full
konkurranseutsetting i løpet av 2009.
Komiteen viser til at Samferdselsdepartementet tar
sikte på å fremme forslag om nytt takstregulativ
for Stortinget våren 2006. Komiteen ser
positivt på dette, men vil peke på at næringslivet
ikke må komme dårligere ut enn tidligere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til Regjeringens
forslag om å øke rabattordningen for sonekort
og verdikort fra 40 til 45 pst. fra 1. mai 2006. Dette
er beregnet å gi en merkostnad på 28 mill.
kroner i 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen gjennom Soria Moria-erklæringen
slår fast at riksvegferjene er en del av vegnettet, og
at utgiftene til dem som benytter disse må reduseres.
Flertallet er kjent med at Regjeringen
har en pågående gjennomgang av anbud i offentlig
sektor. Flertallet ber Regjeringen i den forbindelse
vurdere tempo og organisering av anbudsprosessen i riksvegferjesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at kjøp av riksvegferjetjenester trappes opp, da riksvegferjene
utgjør en meget viktig funksjon i landets infrastruktur
med spesiell vekt på distriktene hvor transportkostnadene
for næringsliv og befolkning utgjør en stor kostnadsfaktor.
Disse medlemmer henleder oppmerksomheten til
de senere års økede utgifter til bomveger slik
at kostnadene for bedrifter, familier og enkeltpersoner i distriktene
er øket dramatisk.
Disse medlemmer ønsker
i denne forbindelse å understreke retningslinjene rundt
nettoprinsippet i forbindelse med kjøp av transporttjenester.
Disse medlemmer minner om at
kjøp av transporttjenester med fly (for eksempel Widerøe)
og med båt (hurtigruteselskapene) er basert på nettoprinsippet.
Disse medlemmer legger til grunn
at dette nettoprinsipp blir standardisert og benyttet for hele landet og
samtlige typer transporttjenester, og at avtaletiden settes for
minimum 6 til 10 år som gir en optimal løsning
for avskrivninger.
Det innebærer, slik disse medlemmer ser
det, at selskapene som får anbud selv styrer både
inntekt og utgiftsside når de skal levere avtalte transporttjenester.
Disse medlemmer peker på at
nettoprinsippet (bruk av nettokontrakter) gir selskapene direkte
mulighet til å tilpasse tilbud etter reisendes behov og
reduserer fylkeskommunenes behov for selv å drive detaljertDisse
medlemmer har den senere tid registrert flere eksempler
på at ferjeforbindelser opprettholdes i svært
lang tid etter at fastlandsforbindelse er åpnet. Det etterlyses
sterkere statlig styring og faste prinsipper på hvordan
dette skal håndheves.
Disse medlemmer har det syn at
riksvegferjer opprettholdes i minst mulig utstrekning parallelt
med ny vegforbindelse. De herfra frigitte offentlige midler kan
dermed gå til viktige prosjekter andre steder. Disse
medlemmer viser til at anbud innen ferjedrift er kommet
for kort, og at mulighetene for besparelser ikke på langt
nær er tatt ut. Disse medlemmer ber Regjeringen
legge langt flere ferjeruter ut på anbud enn gjort hittil.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
i løpet av planperioden må arbeide for innføring
av gratis riksvegferjer med den begrunnelse at staten tar inn langt mer
i skatter og avgifter knyttet til bilbruk enn det som blir tilbakeført
i form av investeringer og drift til vegtrafikken.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
Disse medlemmer har merket seg
signaler fra Regjeringen om innføring av gratis rikvegferjer,
og viser til at Fremskrittspartiet gjennom sine merknader til Nasjonal
transportplan 2006-2015 støtter et slikt tiltak.
Disse medlemmer ønsker
at det igangsettes prøveordning i et fylke med en slik
ordning. Disse medlemmer peker på området
Sunnhordland som særlig egnet for en slik prøveordning.
Området har mange aktuelle ferjestrekninger og ligger i
Hordaland fylke der 25 pst. av alle godkjente bompengeprosjekt innenfor
samferdselssektoren er lokalisert. Dette siste medfører
store ekstrakostnader for gods- og persontransport i tillegg til
de store ferjekostnadene. Disse medlemmer ber om
at opplegg for prøveordning med gratis riksvegferjer utarbeides
og fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett 2006.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber departementet foreta en vurdering
av om det er ferjesamband som bør omklassifiseres til riksvegferjesamband,
som for eksempel Randsfjordferja og ferjesambandet i Kragerø-skjærgården.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
departementet vurdere å omklassifisere Randsfjordferja
og ferjesambandet i Kragerø-skjærgården
til riksvegferjer.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å redusere miljøskadelige
utslipp fra skipsfarten. Flertallet viser til at
Norge blant annet har en forpliktende målsetting om å redusere
de årlige utslippene av nitrogenoksider og andre utslipp. Flertallet mener
at et viktig virkemiddel kan være fornyelse av ferjeflåten,
slik at ferjer drives med naturgass eller annen teknologi som bidrar
til reduksjoner av miljøskadelige utslipp.
Ut ifra disse hensyn ber flertallet Regjeringen vurdere
om det bør stilles krav om bruk av naturgass eller annen
miljøvennlig teknologi på sambandene som planlegges
lagt ut på anbud. Dette gjelder blant annet de sambandene
som planlegges lagt ut på anbud i Romsdalsfjorden i løpet
av 2005.
Flertallet viser til følgende
enstemmige komitémerknad i Innst. S. nr. 228 (2004-2005)
Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand:
"Komiteen peker på programmet for NOx -reduksjon med
midler som går til tiltak som reduserer utslipp av nitrogenoksider
fra skip i norsk kystfart, og at dette programmet bør videreføres,
også med statlige midler. Det er positivt at meldingen
varsler at Regjeringen vil foreta en ny vurdering av dette programmet."
Flertallet mener det er helt
avgjørende for å nå NOx-reduksjonsmålene
i Gøteborg-protokollen, at myndighetene og næringene
som representerer de største utslippskildene, har en felles
forståelse for Norges renommé, og at det bidras
aktivt fra alle parter for å nå disse målene. Flertallet vil
i denne sammenheng spesielt framheve riksvegferjene, fordi en i
sjøtransporten finner de mest kostnadseffektive
løsninger. Dette også i erkjennelsen av at det
vil ta svært mange år før hele flåten
er fornyet, og eventuelt erstattet med gassframdriftsmaskineri.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen hvor det presiseres at
dagens riksvegferjer skal erstattes med gassferjer gjennom et samarbeid mellom
næringer og myndigheter, slik at utvikling og produksjon
skjer i Norge som forsknings- og utviklingsprosjekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til økt bruk av naturgass, men vil samtidig påpeke
at tiltak for å redusere miljøskadelige utslipp
må gjøres der det er mest kostnadseffektivt. Disse
medlemmer er kjent med at byggekostnadene for nye gassferjer
med nødvendig utstyr, samt utbygging av nødvendig
infrastruktur som gassfyllestasjoner og tilrettelegging av lokale
LNG/gassterminaler og lager, er estimert til ca. 50 pst.
høyere enn tradisjonelle ferjer som bygges med dagens moderne miljøvennlige
dieselmotorer. Med de begrensede ressurser man har for å fornye
den store ferjeflåten, frykter disse medlemmer at
satsing på gassferjer kan bli en kostbar miljøpolitikk,
hvor resultatene en del steder ikke vil stå i forhold til
merkostnadene. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere
ovennevnte momenter i en ønsket prosess om å se
på alternative energiteknologier for ferjer.
Komiteen har ingen merknader.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2005 | St.prp. nr.
1
(2005-2006) |
1330 | 362,8 | 449,5 |
Samlet budsjettforslag for særskilte
transporttiltak er på 449,5 mill. kroner, en økning
på 23,9 pst. fra saldert budsjett 2005.
Post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport
foreslås bevilget med 200 mill. kroner for 2006, fordelt
på 150 mill. kroner til belønningsordningen for
bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene
og 50 mill. kroner til oppstart av en ny tilskuddsordning i forbindelse
med tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende
materiell, Aktiv logistikkforbedring).
Ordningen med kompensasjon for elavgift for
elektrifisert skinnegående transport (post 74) er foreslått avviklet.
Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester
på strekningen Bergen-Kirkenes foreslås bevilget
med 249,5 mill. kroner i 2006, en økning på 27,0
mill. kroner i 2006, en økning på 27,0 mill. kroner
målt mot saldert budsjett 2005.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til etableringen av BRA-ordningen
med 50 mill. kroner. Ordningen er tiltenkt tilgjengelighetstiltak
for funksjonshemmede. Flertallet viser til Innst.
S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan om at et femte mål
i transportpolitikken skal være et transportsystem som
er tilgjengelig for alle og et transporttilbud som gjør
det mulig for alle å leve et aktivt liv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen hvor målsettingen
er å øke belønningsordningen for kollektivtransport
til de byer og byområder som benytter den i dag, og å utvide
ordningen til å gjelde flere byer som innfører
tiltak for å øke kollektivandelene og
begrense biltrafikken. Flertallet viser i den anledning
til at samlet budsjettforslag for post 60 er økt med 30 pst.
fra saldert budsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre savner en sterkere satsing
på miljøvennlig transport i Regjeringens budsjettforslag. Disse
medlemmer ønsker å styrke kollektivtransporten
i byer og bynære områder ved å øke
belønningsordningen for kommuner og fylker som selv tar
initiativ til økt kollektivtrafikk. Disse medlemmer foreslår
derfor at det bevilges 75 mill. kroner mer enn Regjeringen legger
opp til, totalt 225 mill. kroner til belønningsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre
bilbruk i storbyene er sterkt overfokusert og at økningen
av denne post er uforholdsmessig stor. En stimulering til bedre
framkommelighet, miljø og helse i storbyene kan alternativt
oppnås ved bedre å benytte disse midler til nødvendig
vedlikehold og investering i nye veger i de største byområder, samt
reduksjon i bileiernes ekstra høye belastning med skatter
og avgifter, slik at en raskere fornyelse av en mer miljøvennlig
bilpark kan finne sted.
Disse medlemmer viser til at
en økt utbygging av vegnettet i byer og tettbebygde strøk
også vil medføre store positive effekter for kollektivtrafikken,
og disse midlene kan derfor reduseres.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Komiteen slutter seg til forslaget
om å bevilge 249,5 mill. kroner i 2006, en økning
på 27,0 mill. kroner målt mot saldert budsjett
2005, til kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen
Bergen-Kirkenes.
Komiteen understreker at Hurtigruta
skal være et enhetlig transporttilbud med daglige, helårige
seilinger på hele strekningen Bergen-Kirkenes.
Komiteen har merket seg fusjonsplanene
mellom de to hurtigruterederiene Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab
ASA (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA (TFDS).
Komiteen viser til at det nye
selskapet blir et av Norges tre største reiselivsselskap
og ledende innen kollektivtransport til sjøs. Komiteen mener
signalene om økt satsing på Hurtigruten nasjonalt
og internasjonalt er positive.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der det foreslås å fjerne
kompensasjonen for elavgift for elektrifisert skinnegående
trafikk. Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen
der det slås fast at elavgiften for jernbane skal fjernes. Flertallet viser
også til St.prp. nr.1 (2003-2004) der det heter at Regjeringens
forslag om avvikling av elavgiften for produksjonsvirksomhet fra
1. januar 2004 vil bidra til å styrke økonomien
for transportformer som bruker strøm, herunder tog og T-bane. Flertallet forutsetter
at fjerning av elavgiften også skal omfatte sporvogn og
T-bane i lokaltrafikken.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor
Regjeringen foreslo å innføre merverdiavgift på persontransport
med lav sats, 6 pst., fra og med 1. mars 2004. Innføringen
av merverdiavgift på persontrafikk var et tiltak for å styrke
satsingen på kollektivtransport. Adgangen til å trekke
fra inngående merverdiavgift ville kunne øke de
ulike selskapenes transportproduksjon og/eller tilby lavere
takster for de reisende.
Flertallet mener det vil være
av stor viktighet at persontrafikken fortsatt er omfattet av merverdiavgiftregimet
og at merverdiavgiften settes lavest mulig for transportselskapene.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett
2005 | St.prp.
nr. 1 (2005-2006) | St.prp. nr.1 med
Tillegg nr. 1 (2005-2006) |
1350 | 4 270,0 | 4 396,0 | 4 545,2 |
4350 | 546,418 | 391,2 | |
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det til kap.
1350 Jernbaneverket foreslått et budsjett på om
lag 4,4 mrd. kroner, en økning på 3 pst. sammenlignet
med saldert budsjett for 2005.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
det totalt en økning på 151,2 mill. kroner
til kapitlet, jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeført med 2,2 mill.
kroner, og med en netto økning ellers på 147,0 mill.
kroner.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det satt av 90
mill. kroner til omstillingsarbeidet i Jernbaneverket, jf. post
22. Departementet legger stor vekt på at omstillingen skjer raskt.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås det
en reduksjon med 35 mill. kroner under posten. Bevilgningen
forutsettes brukt til allerede gjennomførte omstillingstiltak.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås
bevilget 2 895 mill. kroner til drift og vedlikehold i
2006, en økning på 122 mill. kroner eller 4,4
pst. i forhold til saldert budsjett for 2005. Samferdselsdepartementet
mener det er viktig å øke vedlikeholdsinnsatsen
for å sikre stabilitet og punktlighet i togtrafikken.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
det totalt en økning på 42,2 mill. kroner
til posten, jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr.
1 (2005-2006) foreslås tilbakeført med 2,2 mill.
kroner og med en netto økning ellers på 40,0 mill.
kroner.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) legges det opp til
at konkurranseutsetting av vedlikeholdet av jernbanenettet fortsetter
i samsvar med forutsetningene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2/Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2004-2005).
Samferdselsdepartementet vil sammen med Jernbaneverket
løpende vurdere erfaringene fra konkurranseutsettingen
og vil orientere Stortinget i forbindelse med de årlige
budsjettframlegg.
Det foreslås bevilget 76,0 mill. kroner
til drift og vedlikehold av Gardermobanen. Drift og vedlikehold av
Gardermobanen er brukerfinansiert, jf. kap. 4350 post 7 Betaling
for bruk av Gardermobanen; og utgiftene til drift og vedlikehold
av denne banestrekningen holdes atskilt fra utgiftene til drift
og vedlikehold av det øvrige jernbanenettet.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås
bevilget 1 335 mill. kroner til investeringer i linjen,
en nedgang på 53 mill. kroner fra saldert budsjett 2005.
I saldert budsjett 2005 ligger det imidlertid inne 760 mill. kroner
til prosjektet nytt dobbeltspor Sandvika-Asker, mens det i 2006
kun er satt av en restbevilgning på 72 mill. kroner til
dette prosjektet. Handlingsrommet for investeringsbudsjettet er
således økende fra 2005 til 2006.
Størst beløp på investeringsbudsjettet
er satt av til ny og sikker togradio, GSM R, med 510 mill.
kroner, mens det til de nye prosjektene Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor
Sandnes-Stavanger, Brattøra godsterminal og nytt dobbeltspor
Kolbotn-Ski/Ski stasjon, er satt av høvesvis 140
mill. kroner, 150 mill. kroner, 40 mill. kroner og 35 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
det en økning på 142,2 mill. kroner til
post 30. Økningen foreslås fordelt på Lysaker
stasjon (25 mill. kroner), forsering av framdriften av
fjernstyring av Nordlandsbanen (45 mill. kroner) og til
planlegging og grunnerverv (72 mill. kroner) for å opparbeide
en planreserve av nye prosjekter.
Samferdselsdepartementet har gitt Jernbaneverket
i oppdrag å utrede potensialet for bygging av høyhastighetsbaner
i Norge. I denne utredningen vil bl.a. Østfoldbanen bli
vurdert spesielt. Resultatet av utredningen vil ventelig foreligge
i departementet høsten 2006. Samferdselsdepartementet legger
på denne bakgrunn opp til å komme tilbake til
Stortinget med en nærmere vurdering av prosjektene, Sandbukta-Moss
(Mossetunnelen) og Haug-Onsøy, inkl. utbyggingsrekkefølge, etter
at resultatene av høyhastighetsutredningen foreligger,
og i god tid før prosjektene er aktuelle for anleggsstart.
Dette vil senest skje i forbindelse med framleggelsen av Nasjonal
transportplan for perioden 2010-2019.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås
kap. 4350 bevilget med 391,2 mill. kroner for 2006, dette er en
reduksjon på 155,2 mill. kroner eller 28,4 pst. i forhold
til saldert budsjett 2005.
Forslag til bevilgning under post 1 Kjørevegsavgift for
2006 er 33,5 mill. kroner. For 2006 foreslår Samferdselsdepartementet å fjerne
kjørevegsavgiften for ordinær vognlast under 22,5
tonn aksellast. Dette vil likestille ordinær vognlast og
kombitransporter. Tiltaket gjøres for å stimulere
godstransporten på jernbane, og dermed få overført
mer gods fra veg til bane.
For godstrafikk med høyere aksellast
enn 22,5 tonn opprettholdes kjørevegsavgiften.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria
Moria-erklæringen der det slås fast at Regjeringen
vil stoppe privatiseringen og konkurranseutsettingen av drift og vedlikeholdsoppgaver
i Jernbaneverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer
og beklager den nye regjeringens linje på området. Disse
medlemmer vil understreke at driftsstabilitet og sikkerhet
i jernbanenettet er avgjørende og alltid har høyeste
prioritet Disse medlemmer frykter at stans i omstruktureringen drastisk
vil svekke jernbanens vilkår og konkurranseevne.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fortsette
arbeidet med å konkurranseutsette Jernbaneverkets drift
og vedlikehold."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
viktigheten av Jernbaneverkets omstrukturering fordi det her ligger
store økonomiske besparelser som på sikt vil kunne
bidra positivt til Jernbaneverkets drift.
Disse medlemmer mener at de omstillingstiltakene
som er blitt satt i gang, må videreføres og videreutvikles.
Disse medlemmer ønsker
av denne grunn å styrke post 22.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet,slutter seg til
at midlene benyttes til fornyelse av eksisterende jernbanenett,
herunder ferdigstillelse av opprustningen av skinnegangen på Meråkerbanen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Flertallsregjeringen foreslår å øke
bevilgningen til drift og vedlikehold av jernbanenettet med 162 mill.
kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2005. Dette gir 25 pst.
oppfølging av handlingsprogrammet for 2006-2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med regjeringen
Bondevik IIs offensive satsing på jernbanen i forrige periode
og viser for øvrig til egne merknader under kapittel 3.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag om reduksjon av bevilgning under kap. 1351 og at
reduksjonen i kjøp av tjenester vil føre til at
behovet for drift og vedlikehold reduseres vesentlig. Det legges
videre til grunn at kontrakter ikke skal brytes, og at det skjer
hensiktsmessige overføringer mellom postene 23 og 30 slik
at dette unngås.
I denne forbindelse mener disse medlemmer at det
er viktig å fokusere på ECON-rapport nr. 02/03, Prosjekt
nr. 38130 - "Trafikksvake jernbanestrekninger - en samfunnsøkonomisk
analyse" utarbeidet for Jernbaneverket. Disse medlemmer viser
til at sammendrag og konklusjoner i denne rapport er:
"Det er store forskjeller mellom strekningene i det norske
jernbanenettet med hensyn til trafikkbelastning og samfunnsøkonomisk
nytte. I denne rapporten beregner vi de samfunnsøkonomiske
kostnadene ved å opprettholde dagens transporttilbud på 7
banestrekninger med lav trafikkbelastning. Disse kostnadene sammenlignes
med de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å transportere
passasjerene med buss godset med lastebil. Vi finner at passasjertransport
med buss med rimelig grad av sikkerhet er mindre kostbart for samfunnet enn
transport med bane på alle de aktuelle strekningene. For
godstransport er konklusjonen mindre klar - på noen strekninger
er transport med bane mindre kostbart enn transport med lastebil,
på andre strekninger er det motsatt. Beregningene for godstransport
er også mer usikre enn beregningene for passasjertransport."
Disse medlemmer har den klare
oppfatning at denne ECON-analysen viser meget klart at det ligger særdeles
store effektiviseringsmarginer innenfor Jernbaneverkets forretningsområde.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets generelle merknader under pkt. 3.2.3.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria
Moria-erklæringen hvor det heter at Regjeringen vil
" øke satsingen på jernbane i
tråd med stortingsflertallets vedtak i forbindelse med
behandlingen av Nasjonal transportplan. Den største delen
av investeringene skal skje i første del av perioden".
Flertalletviser
i den anledning til flertallsvedtak og flertallsmerknader fra Innst.
S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan:
"Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stiller seg bak Regjeringa
si prioritering av jernbanen der den spelar størst rolle
når det gjeld miljø, arealbruk, tryggleik og effektivitet.
(…)
Flertallet viser til at Flertallsregjeringen
foreslår å øke bevilgningen til investeringer
i linjen med 142,2 mill. kroner sammenliknet med St.prp.
nr. 1 (2005-2006). Økningen foreslås fordelt på Lysaker
stasjon (25 mill. kroner), forsering av fremdrift av fjernstyring
av Nordlandsbanen (45 mill. kroner) og til planlegging
og grunnerverv (72 mill. kroner) for å opparbeide
en planreserve av nye prosjekter.
Flertallet har merket seg at
regjeringen Bondevik II har avsatt 48 mill. kroner til
planlegging og prosjektering av nye investeringsprosjekter på jernbanen,
og at regjeringen Stoltenberg II i St.prp. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
har avsatt 72 mill. kroner i tillegg på denne
posten til samme formål. Totalt utgjør dette 120 mill.
kroner for 2006. Flertallet forutsetter at disse
midlene nyttes i tråd med Stortingets vedtak ved behandlingen
av NTP 2006-2015.
Flertallet er kjent med at Østfold
fylkeskommune seinest i vedtak til høringsuttalelse til
NTP og handlingsprogram våren 2005, holder fast ved tidligere
prioriteringer om at videre utbygging av jernbanen til dobbeltspor
gjennom Østfold skal skje fra Sandbukta og sørover. Østfold
fylkeskommunes prioritering er fulgt opp i Stortingets vedtak i
St.prp. nr. 1 (2004-2005). Flertallet forutsetter
at fylkeskommunens prioriteringer blir lagt til grunn i oppfølgingen
av NTP og videre planarbeid.
Flertallet er fornøyd
med Regjeringens økning på planleggingsmidler
til jernbane med 72 mill. kroner. Denne økningen gjør
det mulig å planlegge og prosjektere flere strekninger. Flertallet mener
at dette viser at Regjeringen satser på jernbane og viser
til prioriteringer i forbindelse med Innst. S. nr. 240 (2003-2004).
Flertallethar
merket seg at Jernbaneverket er gitt i oppdrag å utrede
potensialet for bygging av høyhastighetsbane i Norge.
Fleirtalet viser til at det er
i gang utgreiing og arbeid med å få bygd ein godsterminal
på Otta. Otta er eit knutepunkt for vegsamband både
vestover og nordover. Ein godsterminal her vil hjelpe til å få gods
frå E6 over på Dovrebanen. Fleirtalet meiner
at det er viktig at utgreiinga held fram.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
Bondevik II i forrige periode gjennomførte den største
jernbanesatsingen i moderne tid (med unntak av den ekstraordinære
utbyggingen av Gardermobanen i perioden fra 1994 til 1998). Disse
medlemmer viser til at jernbaneinvesteringene i forrige
periode økte med 591 mill. kroner, fra 1 118 mill.
kr (2005-kroner) i 2001 til 1 709 mill. kr i 2005. Dette
tilsvarer en realøkning på mer enn 50 pst. Disse
medlemmer ønsker å videreføre
denne satsingen og foreslår å øke investeringer
i linjen med ytterligere 67 mill. kroner i tillegg til regjeringen
Bondevik IIs budsjettforslag. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen med sitt forslag til bevilgning til investeringer
i linjen for 2006, ikke vil komme til å følge
opp Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets
flertallsvedtak i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer viser til det
viktige arbeidet med utbygging og ombygging av en rekke godsterminaler
som ledd i arbeidet med å bedre jernbanens konkurransevilkår
og å få en større andel av godstrafikken fra
veg over til jernbane og sjø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet refererer
til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om Nasjonal transportplan 2006-2015,
pkt 1.2.3 Generelle merknader frå Framstegspartiet og pkt.
7 Økonomiske rammer. Disse
medlemmer mener at dette underbygger at post 30 Investeringer
i linjen kan reduseres vesentlig ved å forskyve de mange
investeringene over tid, men likevel prioritere midlene til de banestrekninger
som har størst samfunnsnytte.
Disse
medlemmerforeslår en reduksjon i rammen for
St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg nr. 1 (2005-2006) og henviser
til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at enkelte deler av godstransporten på jernbanen betaler
"kjørevegsavgift", denne avgiften gjelder ikke for alle
typer transport og dekker ikke investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene
på linjen. Fra 2006 foreslår departementet å fjerne
kjørevegsavgiften for ordinær vognlast under 22,5
tonn aksellast, dette for å stimulere for mer gods fra
veg til bane.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2005 | St.prp. nr.
1
(2005-2006) |
1351 | 1 502,0 | 1 557,0 |
Til kjøp av persontransport med tog
er det avsett 1 577 mill. kroner for 2006, ein auke på 75
mill. kroner eller 5 pst. frå saldert budsjett 2005.
Samferdselsdepartementet legg opp til om lag
same rutetilbod i 2006 som i 2005. NSB Anbud AS skal stå for
drifta på Gjøvik-banen frå 2. halvår
2006, medan resten av persontogtilbodet innanfor den statlege kjøpsordninga
framleis vil bli tatt hand om av NSB AS.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria
Moria-erklæringen hvor det heter at Regjeringen vil øke
satsingen på jernbane i tråd med stortingsflertallets
vedtak i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan.
Den største del av investeringene skal skje i første del
av perioden.
Flertallet mener at jernbanen
skal være en attraktiv, tidsmessig, miljøriktig
og god transportløsning for personer og gods. For å utløse
potensialet må det en betydelig styrking til. Dagens skinnegang
må rustes opp, og utbygging av dobbeltspor, særlig
rundt de største byene, prioriteres.
Flertallet viser til samme erklæring
hvor det heter at Regjeringen ikke ønsker å sette
flere persontrafikkstrekninger innen jernbane ut på anbud.
Flertallet vil arbeide for gode
togforbindelser mellom hovedstedene i Skandinavia.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at det
har vært kontakt med den svenske regjeringen med sikte
på å gjenopprette daglig dagtogtilbud mellom Oslo
og Stockholm på Kongsvingerbanen. Flertallet ser
positivt på at Regjeringen følger dette opp.
Flertallet vil be Regjeringen
vurdere å opprettholde nattvogntilbudet på Nordlandsbanen
fra Mo i Rana og Mosjøen, samt Sørlandsbanen fra
Kristiansand, på dagens nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at NSB-ledelsen flere ganger har gitt uttrykk for at NSB støtter
konkurranse på jernbanen fordi konkurransen gjør
at NSB driver stadig bedre og mer effektivt samtidig som antall
reisende øker og prisene holdes nede.
Disse medlemmer registrerer med
beklagelse at Regjeringen har varslet at den ikke vil sette nye
jernbanestrekninger ut på anbud.
Disse medlemmer viser til at
det under Bondevik II-regjeringen ble satt i gang en modernisering
av jernbanesektoren hvor bl.a. konkurranseutsetting ble tatt i bruk
som virkemiddel. Arbeidet med konkurranseutsetting ble satt i gang
fordi konkurranse gir besparelser og dermed mer penger til kollektivtrafikken.
Disse medlemmer vil vise til
Gjøvikbanen som et godt eksempel der NSB vant anbudet med
over 30 pst. bedre tilbud til over 10 pst. lavere pris enn det de selv
tok for å kjøre strekningen tidligere. Disse medlemmer viser
til at prosessen med anbudsutsetting på Gjøvikbanen
har kostet et par mill. kroner, mens innsparingen er over 10 mill.
kr. Disse medlemmer legger til grunn at dette er
innsparinger som vil komme de kollektivreisende til gode i form
av et bedre og rimeligere tilbud. Disse medlemmer mener
at innsparingene trolig ville være langt større dersom
også de større strekningene settes ut på anbud. Disse
medlemmer viser til beregninger som viser at konkurranseutsetting
av persontransport på øvrige banestrekninger kan
gi over 200 mill. kroner i årlige besparelser, midler som
kunne vært brukt til å bedre tilbudet til de reisende
med flere avganger og investeringer i linjen og andre infrastrukturtiltak. Disse
medlemmer frykter derfor for et dårligere og dyrere kollektivtilbud
dersom moderniseringen og konkurranseutsettingen av jernbanen nå stoppes.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fortsette
arbeidet med å konkurranseutsette jernbanestrekninger,
da dette vil gi et bedre og billigere tilbud til passasjerene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at togtransport står for en liten del av den samlede
persontransport i Norge. Selv ved en betydelig satsing på bane,
vil transportandelen fortsatt være lav. Derfor vil persontransport
på veg være av avgjørende betydning i
framtiden.
Disse medlemmer mener derfor
at med de knappe ressurser som Stortingets flertall stiller til
disposisjon for persontransport, må disse kanaliseres til vegvedlikehold
og vegbygging.
Disse medlemmer vil vise til
at ekspressbuss og lokalbusser på en langt bedre og rimeligere
måte vil løse de store utfordringer som kollektivtransporten
står overfor. Disse medlemmer viser for øvrig
til Statens vegvesens dokumentasjon vist på Oslo-konferansen
til MEF (Maskinentreprenørenes Forbund) den 1. november
2005, hvor det fremkom at E18 Asker-Oslo sto for en større
kollektivandel målt i antall personer enn jernbanen på samme
strekning.
Disse medlemmer understreker
at for de mellomlange og de lengste strekningene, er togtransport ikke
et alternativ til flytransport. Med den store konkurranse som hersker
i luftfarten, er prisene kommet ned under prisnivået for
bruk av tog, dette til tross for statens store kjøp av
persontransport med tog.
Det er etter disse medlemmers syn
ufornuftig å bruke store summer til å produsere
en tjeneste som går med betydelig underskudd, og som må subsidieres
av skattebetalerne framfor å bruke fly og buss som i stor utstrekning
går med overskudd og samtidig bidrar til betydelige avgifter
til statskassen.
I tillegg vil disse medlemmer hevde at bilen - buss og
personbil - har store fordeler i områder med spredt bebyggelse
og lange avstander.
Disse medlemmer legger videre
til grunn at bruk av anbud som et middel for å oppnå konkurranse på sporet
fortsetter og dette vil igjen føre til store effektiviseringer
og mindre behov for tilskudd.
Disse medlemmer vil videre be
Regjeringen øke antallet togstrekninger som skal anbudsutsettes.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett
2005 | St.prp.
nr. 1 (2005-2006) | St.prp. nr.1 med
Tillegg nr. 1 (2005-2006) |
1354 | 26,8 | 31,7 | 33,7 |
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås
for 2006 bevilget 31,7 mill. kroner til driften av Statens jernbanetilsyn, en økning
på 4,9 mill. kroner fra saldert budsjett 2005. Økningen
reflekterer at tilsynet har fått økte oppgaver.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
det en økning på 2,0 mill. kroner til
posten, jf. at forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr.
1 (2005-2006) foreslås tilbakeføres.
Komiteen har merket seg at åpning
av tilgang til jernbanenettet gir økt arbeidsmengde for
Jernbanetilsynet. Komiteen har videre merket seg
at Jernbanetilsynet har fått tildelt myndighetsoppgaver
knyttet til jernbanevirksomheten som følger av EØS-avtalen, klagebehandling
fra trafikkutøvere på fordeling av infrastrukturkapasitet
m.m., samt registerføring av infrastruktur og rullende
materiell.
Komiteen understreker at et høyt
sikkerhetsnivå skal opprettholdes innenfor jernbanevirksomheten
i Norge. Komiteen understreker at et velfungerende og
aktivt tilsyn er en nødvendig forutsetning for dette. Komiteen forutsetter
bemanning, kompetanse og organisering hos Jernbanetilsynet som gjør
dette mulig.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag
til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at tilsynet organiserer sin virksomhet på en
måte som både ivaretar sikkerhet hos virksomhetsutøverne
og egen effektivitet. Disse medlemmer viser for øvrig
til sin merknad under kap. 1314 post 1.
Disse medlemmer foreslår
en økning i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2005 | St.prp. nr.
1
(2005-2006) |
1360 | | 116,0 |
Samferdselsdepartementet foreslår at
det i 2006 budsjetteres med et utbytte fra selskapet på 116
mill. kroner, som tilsvarer 75 pst. av prognostisert årsresultat
for 2005. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.
Komiteen viser til at forslaget
vert behandla av finanskomiteen under rammeområde 24, jf.
Budsjett-innst. S nr. 1 (2004-2005), og har elles ingen merknader.
BaneService AS ble etablert som eget selskap
fra 1. januar 2005. Selskapet ble i forbindelse med etableringen
gitt et statslån på 38,3 mill. kroner. I 2006
budsjetteres det med 1,4 mill. kroner i renter på lånet.
Komiteen viser til at forslaget
vert behandla av finanskomiteen under rammeområde 24, jf.
Budsjett-innst. S nr. 1 (2004-2005), og har elles ingen merknader.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2005 | St.prp. nr.
1
(2005-2006) |
1370 | 326 000 | - |
Det er ikke ført opp midler til kjøp
av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester
for 2006. På bakgrunn av at Posten Norge AS’ beregnede
merkostnader ved ulønnsomme posttjenester på 309
mill. kroner kan dekkes ved et anslått enerettsoverskudd
på 310 mill. kroner, vil det ikke være behov for
særskilt bevilgning over statsbudsjettet for 2006 til statlig
kjøp av posttjenester.
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 34,
jf. Innst. S. nr. 132 (2004-2005) Om å avvikle eineretten
til Posten Norge AS, ble det vedtatt at Postens avgrensede enerett
til å formidle postsendinger skulle avvikles fra 1. januar
2007. Samferdselsdepartementet vil arbeide med et forslag til ny
postlov som grunnlag for regulering av et postmarked uten eneretter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria
Moria-erklæringen, hvor det heter at posttjenestene er
en viktig brikke i infrastrukturen for å opprettholde bosetting og
næringsliv i hele landet. Den overordnede målsettingen
på postområdet er å sikre et landsdekkende
posttilbud av likeverdige tjenester til samme pris og med god kvalitet.
Enhetsportoen skal videreføres. Regjeringen vil gjennom
konsesjon sikre opprettholdelse av de samfunnspålagte oppgavene
Posten Norge har.
Flertallet er tilfreds med at
departementet går inn for å utsette den vedtatte
avviklingen av den resterende eneretten for Posten Norge AS. Flertallet viser
til at Stortinget, etter forslag fra regjeringen Bondevik II, vedtok å fjerne
denne eneretten fra 1. januar 2007 med den konsekvens at posttjenestene
i Norge da ville være totalt markedsliberalisert. Dette
forslaget fra regjeringen Bondevik ble vedtatt mot stemmene til
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Flertallet viser
til at regjeringen Bondeviks planlagte avvikling av eneretten fra
1. januar 2007, var to år tidligere enn EUs planlagte
avvikling.
Flertallet er enig i departementets
vurdering av å avvente utviklingen og evalueringen som
skjer i EU og i de landene som har gjennomført avvikling
av eneretten, før Norge vurderer saken på nytt.
Det vil være viktig ved en eventuell avvikling å sørge
for at enhetsportoen videreføres, at det finnes finansieringsordninger for å sikre
et landsdekkende posttilbud med likeverdige tjenester til samme
pris og med god kvalitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er bekymret over
konsekvensene Postens kraftige opptrapping av portoen for aviser vil
ha for avismangfoldet. Avisene som i praksis ikke har alternativ
til Posten for hele eller deler av opplaget vil bli hardt rammet,
spesielt små lokalaviser og riksdekkende ukeaviser. Floraen
av små lokalaviser rundt om i landet har en svært
viktig funksjon i sine lokalsamfunn for informasjon, lokalt demokrati
og lokal kultur, og er i tillegg viktige som bedrifter i sine lokalsamfunn.
Mange av de små lokalavisene kommer ut i næringsfattige
områder og har små muligheter for å kompensere økningen
i avisportoen.
Flertallet ser med bekymring
på den sterke økningen i avisportoen som Posten
har varslet. Flertallet er kjent med at EU-direktiv
pålegger Posten å prise porto etter kostnad. Flertallet vil
derfor be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag
til løsning av de problemene som portoøkningen
har ført til for en del aviser, for eksempel via pressestøtten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
34 (2004-2005), jf. Innst. S. nr.132 (2004-2005) om at Posten Norge
ASs enerett på postmarkedet skulle avvikles fra 1. januar
2007. Disse medlemmer vil peke på at komiteens
flertall i innstillingen gjentatte ganger understrekte at dagens gode
kvalitet på posttjenestene skulle opprettholdes over hele
landet også etter en avvikling av Postens enerett og at
tjenestetilbudet i distriktene ikke skulle svekkes:
"Gjennom bruk av virkemidler som enhetsporto på enkeltsendinger,
statlig kjøp av ulønnsomme tjenester og et nytt
regelverk som er tilpasset de særegne norske forholdene
som for eksempel det spredte bosettingsmønsteret, ønsker
flertallet å videreføre et godt posttilbud over
hele landet, også etter avviklingen av Posten Norge AS
sin enerett på markedet."
Disse medlemmerviser
til at bakgrunnen for vedtaket var at i tillegg til at store deler
av det norske postmarkedet allerede er åpent for konkurranse,
blir Postens enerett utfordret og uthult av nære substitutter som
e-post og forventet volumnedgang innen brevmarkedet. Posten Norge
AS har i tillegg gjentatte ganger uttrykt ønske om å være
i forkant av EU når det gjelder liberalisering av postmarkedet.
Disse medlemmer viser til at
en rekke EU-land allerede har gjennomført avvikling av
eneretten på sine postmarkeder: Sverige og Finland åpnet
postmarkedene i 1994 og Estland i 2001. Storbritannia har nylig meddelt
at de vil gjennomføre full liberalisering på postmarkedet
fra 1. januar 2006, Nederland fra 2007 og Tyskland fra
2008. Disse medlemmer viser til at intensjonen bak økt
konkurranse på postmarkedet er at denne skal være
med på å gi et større og bedre tilbud av
posttjenester til lavest mulig pris.
Disse medlemmer viser i den sammenheng
til formålsparagrafen i dagens postlov (lov 29. november 1996
nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger § 2
):
"Den overordnede målsettingen på postområdet
er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av posttjenester
til rimelige priser og med god kvalitet."
Disse medlemmer mener formålet
bør videreføres i den nye postloven. Det er et
mål at et godt posttilbud opprettholdes i alle deler av
landet, også i distriktene. Landsdekkende posttjenester
bør videreføres på dagens nivå.
Tjenestetilbudet i distriktene skal ikke svekkes. Disse medlemmer viser
til at relevante virkemidler for å sikre Postens brukere
mot urimelige prisforskjeller er enhetsporto på enkeltsendinger,
ulike maksimalprisordninger, samt statlig kjøp av samfunnspålagte,
bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester. Disse
medlemmer vil understreke at regelverket uansett må tilpasses
særegne norske forhold, herunder Norges spredte bosettingsmønster.
Disse medlemmer vil peke på at
Posten Norge AS fortsatt er den dominerende aktøren på postområdet. Disse
medlemmer viser til selskapets egen erklæring om
eierstyring og selskapsledelse, og minner om at selskapet i henhold
til denne erklæringen ikke skal misbruke sin sterke markedsposisjon. Disse medlemmer understreker
at dette hensynet må gjelde både innenfor og utenfor
selskapets enerettsområde.
Disse medlemmer viser til reaksjoner
som er kommet fra både ukeaviser og fra frivillige organisasjoner
over den betydelige portoøkning som er gjennomført
og/eller er varslet. Disse medlemmer ber departementet
se nærmere på dette og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2005 | St.prp. nr.
1
(2005-2006) |
5618 | 466,4 | 216,0 |
I henhold til gjeldende utbyttepolitikk for
Posten Norge AS skal det utbetales et utbytte på 30 pst.
av selskapets overskudd etter skatt, under forutsetning av at aksjelovens
kriterier for utbetaling av utbytte for øvrig er oppfylt.
Det er budsjettert med 216 mill. kroner i utbytte. Endelig utbytte
vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling.
Komiteen har merket seg den betydelige
usikkerheten som er knyttet til grunnlaget for beregning av utbytte
fra Posten.
Komiteen viser videre til at
forslaget blir behandlet av finanskomiteen under rammeområde
24, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006), og har ellers ingen merknader.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett
2005 | St.prp.
nr. 1 (2005-2006) | St.prp. nr.1 med
Tillegg nr. 1 (2005-2006) |
1380 | 218,7 | 228,4 | 241,8 |
4380 | 170,4 | 173,6 | |
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått
et utgiftsbudsjett for Post- og teletilsynet på 228,4 mill.
kroner, en økning på 4,4 pst. målt mot
saldert budsjett 2005. Økningen skyldes i hovedsak post
70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, som er en ny under
Post- og teletilsynet, men der midlene tidligere ble bevilget over kap.
1360 Samferdselsberedskap. Sett bort fra post 70 og nyordningen
med nettobudsjettering av merverdiavgift, er budsjettforslaget om
lag uendret fra saldert budsjett for 2005.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
det en økning på totalt 13,4 mill. kroner
under kap. 1380, jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) foreslås tilbakeføres.
Det er budsjettert med 173,6 mill. kroner i
inntekter. Post- og teletilsynets utgifter er i hovedsak forutsatt dekket
ved tilsvarende gebyr- og avgiftsinntekter.
Det forutsettes som i foregående år
at refusjon til drift av Radiostøykontrollen, som utgjør
10 mill. kroner, samt kostnadene relatert til flytteprosessen, som
er budsjettert med 33,6 mill. kroner for 2006, bevilges over kap.
1380 uten tilsvarende inntektsdekning over kap. 4380. I tillegg
kommer tilskudd til telesikkerhet og beredskap med 21,7
mill. kroner, som også er forutsatt holdt utenfor selvfinansieringen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer
at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra Flertallsregjeringen er
lagt inn forslag til en bevilgning på 3 mill.
kroner for å kartlegge innretningen av det arbeidet som
gjenstår for å nå dette målet. Flertallet understreker
viktigheten av at utbyggingen skjer i den takt som følger
av Soria Moria-erklæringen, og at det skjer på teknologinøytral
måte i samspill mellom markedsaktørene, nett som
er bygget i kommuner og regioner og statlige nett.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen
hvor det heter at Regjeringen vil få til en mer samordnet utbygging
av de ulike digitale nett i Norge.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen,
hvor det heter at Regjeringen vil:
– at hele
landet skal ha tilbud om tilknytting til høyhastighetsnett
innen utgangen av 2007
– at det ikke skal være
urimelige geografiske prisforskjeller ved tilknytning til bredbåndsnett
– at det skal brukes offentlige
midler for å bidra til å realisere utbygging i
områder hvor det kommersielt ikke lar seg gjøre
– legge til rette for utbygging
av mobilnettet i de områder der dekningen i dag er for
dårlig
– medvirke til at BaneTele AS
blir et offentlig kontrollert selskap som bidrar til bredbåndsstruktur
i hele Norge
– stimulere næringsutvikling
og offentlig bruk av åpen programvare
– styrke tilsyn med konkurranse,
sikkerhet og personvern innenfor telefoni og elektronisk kommunikasjon.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at post 1 dekker ordinære
driftsutgifter for Post- og teletilsynet. Forslaget til bevilgning,
149,5 mill. kroner, er om lag det samme realnivå som i
saldert budsjett for 2005. Flertallet slutter seg
til dette.
Flertallet understreker at det
vil medføre et omfattende arbeid å opprettholde
driften i tilsynet i flytteperioden til Lillesand, samtidig som
flyttingen planlegges og gjennomføres. Flertallet slutter
seg til den foreslåtte bevilgning på 33,6 mill.
kroner under post 30 for å ivareta de omtalte tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at selv om bemanningen er redusert betraktelig over de siste tre år,
er det fremdeles et effektiviseringspotensial i Post- og teletilsynet.
Disse medlemmer mener derfor
det er grunnlag for å hente inn 10,0 mill. kroner i effektivisering
i 2006.
Disse medlemmer legger til grunn
at tilsynet organiserer sin virksomhet på en måte
som både sikrer god utførelse av tilsynsoppgaven
og egen effektivitet.
Disse medlemmer forutsetter at økning
i avgifter og gebyrer ikke gjennomføres med begrunnelse
at man har fått redusert rammene.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon i rammen for St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tillegg
nr. 1 (2005-2006) og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til den foreslåtte bevilgning
under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
Flertallet merker seg at tilskudd
til telesikkerhet og -beredskap er en ny post som er en videreføring
av bevilgningen på kap. 1360 post 71. Bevilgningen på 21,7
mill. kroner forutsettes brukt til tilskudd til tilbydere av elektroniske
kommunikasjonsnett og tjenester til dekning av merkostnader knyttet
til pålagte sikkerhetstiltak som fysisk og logisk sikring
av drifts- og støttesystemer, fjellanlegg og beredskapslagre. Flertallet vil
understreke at bevilgningen ikke inngår i Post- og teletilsynets
ordning for selvfinansiering. Flertallet vil understreke
viktigheten av denne type tiltak som er viktige for å styrke
samfunnssikkerheten og redusere sårbarheten i et moderne
samfunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold kan
reduseres. Målet må være at Post- og teletilsynet
kan bli tilnærmet selvfinansiert.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett
2005 | St.prp.
nr. 1 (2005-2006) | St.prp. nr.1 med
Tillegg nr. 1 (2005-2006) |
1508 | 80,832 | 99,092 | 100,327 |
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslår
post 21 Spesielle driftsutgifter bevilget med 4,9 mill. kroner til
styrking av den nasjonale IT-sikkerheten ved å etablere
en egen enhet, CERT - Computer Emergency Response Team, ved Nasjonal
sikkerhetsmyndighet. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
det en økning på 0,104 mill. kroner under
post 21, jf. at forslaget om nedjustering av mva. i St.prp. nr.
1 (2005-2006) foreslås tilbakeføres.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås
post 22 Samordning av IT-politikken, bevilget med om lag 19,8 mill. kroner
i 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
det en økning på 1,131 mill. kroner under
post 22 jf. forslaget om at nedjustering av mva. i St.prp. nr. 1
(2005-2006) foreslås tilbakeføres.
Regjeringens nye IT-politiske plan, eNorge 2009,
ble lansert i juni 2005. Planens tiltak og prosjekter skal bidra
til å utløse samfunnsmessige gevinster av IT og styrke
enkeltmenneskets muligheter i det digitale samfunnet.
Moderniseringsdepartementet har et hovedansvar
for at innsatsen og prioriteringene på IT-området
støtter opp om en helhetlig politikk og fremmer utviklingen
på IT-området. Departementet vil i 2006 ha særlig
oppmerksomhet rettet mot å få iverksatt planen
eNorge 2009. Planens tre overordnede målområder
er:
– Enkeltmennesket
i det digitale Norge.
– Innovasjon og vekst i norsk
næringsliv.
– En samordnet og brukertilpasset
offentlig sektor.
Av bevilgningen foreslås i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) bl.a. avsatt 12,5 mill. kroner til arbeidet med
samfunnsinfrastruktur for elektronisk signatur og -ID.
Post 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, foreslås
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) bevilget med om lag 69 mill. kroner
i 2006.
Den foreslåtte bevilgning skal dekke
videreføring av Høykom-ordningen. Programmets
etablerte organisering videreføres. Det innebærer
en tilskuddsordning med normalt 50 pst. egenandel og at ordningen
blir administrert av Norges forskningsråd.
Regjeringen har i St.meld. nr. 49 (2002-2003)
"Breiband for kunnskap og vekst" presentert mål og strategi for
bredbåndsutbredelsen. Høykom er et sentralt virkemiddel
i denne strategien, og skal bidra til å understøtte målene
i eNorge og i stortingsmeldingen. Høykom gir tilskudd etter
nærmere kriterier, og det blir lagt vekt på å trekke
med kommuner, lokalt næringsliv og virksomheter i regionene.
Det er en utfordring å utløse
investeringer i bredbånd i tynt befolkede deler av landet.
Fra og med 2004 opprettet derfor Regjeringen et nytt delprogram,
Høykom-distrikt, spesielt innrettet mot å styrke
bredbåndsetterspørselen i distriktene.
Norges forskningsråd har for perioden
2005-2007 trukket Høykom-sekretariatet inn i Forskningsrådets organisasjon
med sikte på å oppnå bedre synergier
mot Forskningsrådets øvrige programmer og særlig
satsingen rettet mot innovasjon og modernisering i offentlig sektor.
Post 70 Tilskudd til elektronisk samhandling
og forenkling av forretningsprosesser foreslås bevilget
med 1,4 mill. kroner.
Post 71 Tilskudd til Senter for informasjonssikring foreslås
bevilget med 4,0 mill. kroner i 2006.
Senter for informasjonssikring (SIS) ble etablert
som et treårig prøveprosjekt 1. april
2002. Prosjektperioden er forlenget til 31. desember 2005
i påvente av en permanent organisering av nasjonal koordinering
av varsling og rådgivning for informasjonssikkerhet.
Komiteenmener
at av de land i verden som utvikler og tar i bruk elektronisk
kommunikasjon, skal Norge være i front. Komiteen mener
derfor at ambisjonsnivået for bredbåndsutvikling
bør økes.
Komiteen vil peke på at
utbygging av bredbånd til hele landet gir store muligheter
for næringsetablering og utvikling, og opphever i stor
grad de avstandsulemper som måtte eksistere. Komiteen vil
videre peke på at det er et mål at alle husstander
og private og offentlige virksomheter skal ha tilgang til et framtidsrettet
høyhastighetsnett til lik pris i hele landet.
Komiteen mener at det offentlige
må bidra økonomisk for å stimulere til
en raskere utbyggingstakt. Offentlig sektor skal være ledende
når det gjelder å etterspørre nye teknologiske
løsninger.
Komiteen viser til at det i dag
på mange steder bygges parallelle, konkurrerende, og ofte
likeverdige systemer, samtidig som spesielt distriktene ikke blir bygget
ut raskt nok. Komiteen viser i den anledning til
at stortingsflertallet tidligere har pekt på at Regjeringen
i større grad må se de forskjellige digitale utbyggingene
i sammenheng (bakkenett, GSM-R, Tetra/nødnett,
UMTS, fiber, radio).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at Norge skal være blant de ledende land
i utbygging og bruk av avanserte elektroniske kommunikasjonsnett.
Både eksisterende nettressurser og ny hensiktsmessig nettutbygging,
forskning og utviklingsvirksomhet må tas i bruk. Digitale
klasseskiller mellom innbyggere og skille mellom landsdeler må motvirkes
gjennom en digital allemannsrett.
Flertallet går inn for å bygge
ut bredbåndstilgangen til å dekke hele landet
i 2007. Landet har omfattende nettressurser, bl.a. i Telenors og
BaneTeles stamnett, og uavhengige lokale aksess-/nærnett
i boliger, bedrifter og institusjoner. Det gjør det mulig å sette større
ressurser inn i utbygging i områder der slike nett mangler. Flertallet mener
at ulike teknologier må kunne utnyttes, både kabel-
og trådløs teknikk.
Flertallet vil understreke viktigheten
av å styrke den internasjonale konkurranseevnen til norske
nettbaserte produkter og tjenester. Flertallet konstaterer bl.a.
at nye fibernett har kapasitet for et helt spekter av konkurrerende
leverandører, som ikke bare må forbeholdes eller
styres av enkeltleverandører. I stadig flere land satses
det på å styrke konkurranseevnen ved å bygge åpne
nett og redusere kostnadene ved store investeringer i unødige
parallelle nett. Flertallet merker seg at slik utbygging
av åpne nett allerede er i gang i Norge, også i
distrikter.
Flertallet vil peke på at
ingen står som eneeier av nettene. Flertallet ser
det derfor som viktig å legge til rette for samkjøring
mellom nett for å utnytte kapasitet, og for at konkurrerende
tjenesteleverandører har tilgang på like vilkår
til åpne, leverandør-uavhengige stamnett og til
aksessnettene. Det vil både begrense behovet for at leverandører
må bygge kostbare parallelle nett, og øke konkurransen
i nettene. Dette bidrar til et konkurransedyktig kostnadsnivå,
og reduserer kontrollbehov. Flertallet ser det som
en demokratisk oppgave å redusere sårbarhet og
avhengighet av enkeltaktører i informasjonssamfunnet, og å styrke lokal
deltakelse og forbrukeres rettigheter i utbygging og bruk av nett.
Ut fra raske forandringer på nettområdet
legger flertallet vekt på at ekomlovens
målsettinger følges opp etter hvert som teknologi
og utvikling gjør det nødvendig å oppfylle
disse, bl.a. gjennom tiltak og forskrifter. Flertallet viser
i denne sammenhengen til Innst. S. nr. 13 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til en samlet komités
merknader i Innst. S. nr. 133 (2003-2004) der komiteen understreket
at verdiskaping i næringslivet og modernisering av offentlig
sektor er viktige målsettinger. Disse medlemmer er
enige i vektleggingen av at alle innbyggere i landet skal ha tilgang
til bredbånd der de bor for å sikre like forutsetninger
for deltakelse i det moderne digitale Norge, samt at næringsutviklingen
i alle landets lokalsamfunn kan baseres på fremtidsrettet
bredbåndsteknologi. Bredbåndsutbygging er derfor
en viktig distriktspolitisk sak som kan redusere avstandsulempen
i vårt langstrakte land. Riktig brukt vil også bredbånd
og bredbåndstjenester kunne medføre betydelige
miljøgevinster i form av for eksempel mindre press i rushtrafikken
og lavere reisekostnader. Disse medlemmer er også av
den oppfatning at god bredbåndsdekning vil være
en sentral forutsetning for innovasjon og utvikling av et konkurransekraftig
norsk næringsliv i årene fremover. God bredbåndsdekning
gir grunnlag for næringsutvikling og fortsatt bosetting
i distriktene.
Disse medlemmer legger til grunn
at det er markedsaktørene selv som ut fra tilbud og etterspørsel avgjør
takten i bredbåndsutbyggingen, men understreker at det
bør ytes støtte til å bygge ut bredbånd
der det ikke er mulig for markedet å gjøre det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må foretas en opprydding i begrepsbruken med hensyn
til hva som kan betegnes som bredbånd. Disse medlemmer vil
minne om at et slikt arbeid er igangsatt på europeisk nivå.
Disse medlemmer mener at hensynet
til forbrukeren og holdbare konkurranseforhold i bredbåndsmarkedet
begrunner en myndighetsfastsatt bredbåndsdefinisjon.
Disse medlemmer vil hevde at
en definisjon vil kunne bedre konkurransen i markedet fordi det
vil bli lettere å sammenlikne tilbudet av tjenester. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng vise til brev fra statsråd Morten Andreas
Meyer datert 22. februar 2005, hvor det gis uttrykk for at det ikke
er ønskelig å sette en definisjon fordi teknologien
er i utvikling med innføring av blant annet mer avanserte
komprimeringsteknologier. Disse medlemmer minner
om at i Norge er bredbånd hovedsakelig basert på Telenors kobber.
Dette innebærer vesentlig lavere hastighet enn f.eks. fiber
i tillegg til at flere samtidige brukere gir mindre overføringskapasitet. Disse
medlemmer vil hevde at siden cirka 90 pst. av alle bredbåndslinjer i
Norge er videresalg av Telenors kobber, bidrar dette til å svekke
konkurransen i det norske telemarkedet.
Disse medlemmer mener at en myndighetsfastsatt
bredbåndsdefinisjon vil være en forutsetning for
en holdbar sammenlikning av infrastrukturutbyggingen med nabolandenes
utbygging. En entydig og klar definisjon vil også gjøre
det langt enklere for forbrukerne å orientere seg i jungelen
av tilbud samtidig som konkurransen skjerpes i bredbåndsmarkedet.
Disse medlemmer viser til behovet
for en langt sterkere fokus og satsing på bredbåndsutbygging,
spesielt i de deler av landet hvor det ikke er markedsmessig grunnlag
for utbygging.
Disse medlemmer minner om følgende
vedtak ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 49 (2002-2003)
Bredbånd for kunnskap og vekst i vårsesjonen 2004:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å øke takten
i bredbåndsutbyggingen slik at målet om bredbånd
til alle husstander, bedrifter og offentlige institusjoner kan nås
i løpet av 2007. Regjeringen bes kommentere status for
fremdrift i budsjettene.
Stortinget ber Regjeringen
legge inn en økning i statsbudsjettet for 2006, under HØYKOM,
for å stimulere til økt bruk av bredbånd".
Disse medlemmer kan ikke registrere økte bevilgninger
til HØYKOM og savner en langt mer offensiv og ambisiøs
satsing for å gjøre bredbåndsteknologi
med tilstrekkelig kapasitet (OECD- definisjon for bredbånd)
tilgjengelig i alle deler av landet.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert
budsjett
2005 | St.prp.
nr. 1 (2005-2006) | St.prp. nr.1 med
Tillegg nr. 1 (2005-2006) |
1509 | 7,5 | 10,5 | 7,5 |
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslås
post 70 Tilskudd bevilget med 10,5 mill. kroner for 2006. I St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås det en reduksjon
på 3,0 mill. kroner under post 70, jf. at det
ikke er avklart om Norge skal delta i EU-programmet IDAbc.
Moderniseringsdepartementet har ansvaret for å følge
opp flere flerårige EU-programmer relatert til utvikling
av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning slik de blir
innlemmet i EØS-avtalen med egne rettsgrunnlag.
Bevilgningen skal dekke EU-programmene Modinis og
eTEN samt tilskudd til andre IT-relaterte aktiviteter og samarbeidsområder
knyttet til de ulike programmene.
For Norges del handler deltakelse i disse programmene
om å komme i inngrep med de utviklings- og moderniseringsprosesser
som drives fra EUs side rettet mot elektronisk forvaltning og utnyttelse
av IKT.
Komiteen ser det positive i at
Norge deltar i ulike EU-programmer relatert til utvikling av informasjonssamfunnet
og elektronisk forvaltning. Programmene er et ledd i satsing for å stimulere
innovasjon, vekst og nye jobber. Komiteen registrerer
at bevilgningen i hovedsak dekker deltagelse i EU-programmene Modinis
og eTen som er beskrevet utførlig i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Komiteen vil
understreke at alle programmene er rettet inn mot modernisering
(fornying) av offentlig sektor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
den foreslåtte bevilgning.
Komiteen vil understreke drosjenæringens
betydning i distriktene. Komiteen vil peke på at
i mange områder fungerer drosjetransport som et kollektivtransporttilbud.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til arbeidet med å sikre
hurtigruteskipet Gamle Finmarken i Nordland. Flertallet mener
den igangsatte utredningen om hvordan fartøyet kan sikres,
må sluttføres. Regjeringen må deretter komme
tilbake til Stortinget med en sak vedrørende sikring av
Gamle Finmarken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:121 (2002-2003) hvor Fremskrittspartiet stilte
seg bak forslaget. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
ikke vil følge flertallets ønsker. På denne
bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om at Hurtigrutemuseet
opprettes som et statlig etatsmuseum slik som forutsetningene bak
dokumentforslaget var.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at arbeidet med å konservere
hurtigruteskipet Gamle Finmarken starter snarest, og at det avsettes
5 mill. kroner til dette i Fremskrittspartiets alternative budsjettet for
2006.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Saltdal
kommune og Nordland fylkeskommune har bygd ny industrikai i Rognan som
ledd i arbeidet med utvikling av Rognan industriområde.
Disse medlemmer har merket seg
behov for egen transportbane i forlengelse av industrikaien fra flere
viktige aktører.
Disse medlemmer er opptatt av å legge
til rette nødvendig infrastruktur for å sikre
verdiskapningen i området og ber Regjeringen legge til
rette for statlig finansiering av en slik transportbane i Revidert
nasjonalbudsjett for 2006.
Forslag fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Rammeområde 18
(Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
456 | | Nødnett - felles
radiosamband for nødetatene
(jf. kap. 3456) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 58 822 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 348 498 000 | | |
| | | | | | |
1062 | | Kystverket (jf. kap. 4062) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 | | 841 040 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 3 610 000 | | |
| 30 | Nyanlegg og større
vedlikehold, kan overføres | | 226 220 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres, kan
nyttes under post 1 | | 43 770 000 | | |
| 46 | Trafikksentral Nord-Norge, kan overføres | | 74 810 000 | | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | | 29 100 000 | | |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet
| | 50 000 000 | | |
| | | | | | |
1070 | | Samfunnet Jan Mayen (jf.
kap. 4070) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 16 060 000 | | |
| 71 | Avviklingskostnader Loran
C, kan overføres | | 11 600 000 | | |
| | | | | | |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 101 600 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | 18 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | | 18 500 000 | | |
| 72 | Tilskudd til samferdselsberedskap
| | 2 200 000 | | |
| 73 | Tilskudd til medie- og
kommunikasjonssenter | | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | | | | |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. | | 19 000 000 | | |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | | 118 700 000 | | |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv.,
kan overføres | | 22 300 000 | | |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for funksjonshemmede, kan
overføres | | 11 200 000 | | |
| | | | | | |
1310 | | Flytransport | | | | |
| 70 | Kjøp av innenlandske
flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 71 | | 480 600 000 | | |
1311 | | Tilskudd til regionale
flyplasser | | | | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1310 post 70 | | 16 600 000 | | |
| | | | | | |
1313 | | Luftfartstilsynet (jf.
kap 4313) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 134 500 000 | | |
| 22 | Flyttekostnader, kan overføres | | 34 600 000 | | |
| | | | | | |
1314 | | Statens havarikommisjon
for transport (jf. kap. 4314) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 32 300 000 | | |
| | | | | | |
1320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
4320) | | | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post
31
og post 72 | |
6 064 200 000 | | |
| 29 | Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post
23 og post 30 | | 258 400 000 | | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23,
post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72 | | 4 420 100 000 | | |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post
30
og post 60 | | 290 200 000 | | |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres | | 382 000 000 | | |
| 60 | Forsøk, kan overføres, kan nyttes under post
30, post 31
og post 33 | | 885 400 000 | | |
| 72 | Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post
23 og post 30 | | 1 355 000 000 | | |
| | | | | | |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | | | |
| 60 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | | 275 000 000 | | |
| 70 | Kjøp av sjøtransporttjenester
på strekningen Bergen-
Kirkenes | | 249 500 000 | | |
| | | | | | |
1350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
4350) | | | | |
| 22 | Omstrukturering, kan overføres | | 55 000 000 | | |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under
post 30 | | 2 937 200 000 | | |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen, kan overføres | | 76 000 000 | | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under
post 23 | | 1 402 000 000 | | |
| | | | | | |
1351 | | Persontransport med tog | | | | |
| 70 | Kjøp av persontransport
med tog | | 1 577 000 000 | | |
| | | | | | |
1354 | | Statens jernbanetilsyn
(jf. kap. 4354) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 33 700 000 | | |
| | | | | | |
1380 | | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 4380) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 157 100 000 | | |
| 22 | Flyttekostnader, kan overføres | | 36 500 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 26 500 000 | | |
| 70 | Tilskudd til telesikkerhet
og -beredskap | | 21 700 000 | | |
| | | | | | |
1508 | | Spesielle IT-tiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 5 004 000 | | |
| 22 | Samordning av IT-politikken, kan overføres | | 20 899 000 | | |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres | | 69 024 000 | | |
| 70 | Tilskudd til elektronisk
samhandling og forenkling av
forretningsprosesser | | 1 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Senter for
informasjonssikring | | 4 000 000 | | |
| | | | | | |
1509 | | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer | | | | |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | | 7 500 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 23 326 357
000 |
| | | | | | |
Inntekter |
4062 | | Kystverket (jf. kap. 1062) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | 540 670 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 8 110 000 | | |
| 3 | Inntekter salg av fyreiendommer
| | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
4070 | | Samfunnet Jan Mayen (jf.
kap. 1070) | | | | |
| 7 | Refusjoner | | 3 470 000 | | |
| | | | | | |
4300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | | | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet
| | 2 100 000 | | |
| | | | | | |
4313 | | Luftfartstilsynet (jf.
kap. 1313) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | 93 500 000 | | |
| | | | | | |
4320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
1320) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | | 18 800 000 | | |
| 2 | Diverse gebyrer | | 300 000 000 | | |
| 4 | Tilgodehavende fra fylkeskommunene
| | 9 500 000 | | |
| | | | | | |
4350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
1350) | | | | |
| 1 | Kjørevegsavgift
| | 33 500 000 | | |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. | | 100 000 000 | | |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | | 179 100 000 | | |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen
| | 78 600 000 | | |
| | | | | | |
4380 | | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 1380) | | | | |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer
| | 173 600 000 | | |
| | | | | | |
5619 | | Renter av lån
til Oslo Lufthavn AS | | | | |
| 80 | Renter | | 338 600 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 1 881 550 000 |
II
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 1062 Kystverket, post
21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15 mill. kroner dersom det
er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensning
uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2006 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 mill. kroner |
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1062 postene 1 og
45 | kap. 4062 postene 1 og
2 |
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 20 mill. kroner |
VI
Salg og bortfeste av fast
eiendom
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50
mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1313 post 1 | kap. 4313 post 2 |
VIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1320 postene 23 og
30 | kap. 4320 postene 1 og
2 |
IX
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål
utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post
30 Riksveginvesteringer, og post 60 Forsøk, likevel slik
at samlet, løpende refusjonsforpliktelser ikke overstiger
1 500 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes uten
kompensasjon for renter og prisstigning.
X
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan:
1. gjennomføre
de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1320
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) innenfor de kostnadsrammer som der er
angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår
utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post
30 Riksveginvesteringer, og post 60 Forsøk, for investeringsprosjekter
som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel
slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger
2 000 mill. kroner.
XI
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan forplikte staten for framtidige budsjettår ut over
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., slik at samlet
ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 8 000
mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år
ikke overstiger 2 200 mill. kroner.
XII
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser utover
budsjettåret for riksvegferjedriften
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72
Kjøp av riksvegferjetjenester, slik at samlet ramme for
gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 3 500 mill.
kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år
ikke overstiger 200 mill. kroner.
XIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1350 postene 23 og
30 | kap. 4350 postene 2 og
6 |
kap. 1350 post 25 | kap. 4350 post 7 |
kap. 1350 post 30 | kap. 4350 post 37 |
XIV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23, 25 og 30 | Drift, vedlikehold og investeringer
| 700 mill. kroner |
XV
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan:
1. gjennomføre
de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1350
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) innenfor de kostnadsrammer som der er
angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår
utover gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post
30 Investeringer i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er
omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel slik at
samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 200
mill. kroner.
XVI
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift
og vedlikehold, og post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen,
slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger
2 100 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller
hvert år ikke overstiger 500 mill. kroner.
XVII
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1380 | | Post- og teletilsynet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 mill. kroner |
XVIII
Overføringer til
og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2006 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post-
og teletilsynets reguleringsfond.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fortsette arbeidet
med å konkurranseutsette Jernbaneverkets drift og vedlikehold.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen fortsette arbeidet
med å konkurranseutsette jernbanestrekninger, da dette
vil gi et bedre og billigere tilbud til passasjerene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
gjennomføring av flere OPS-prosjekter.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem en melding om norsk luftfart som oppfølging av Norsk
luftfartsplan 1998-2007 (St.meld. nr. 38 (1996-1997)).
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem en melding om utvidelse av Statens havarikommisjon for transport
til også å omfatte sjøfart i løpet
av første halvår 2006.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
flerårige budsjetter for å sikre budsjettmessig
oppfølging av de nasjonale transportplanene.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om egen utbyggingsplan og egen finansiering for spesielt store utbyggingsprosjekt
innenfor samferdselsområdet og som har spesiell nasjonal
betydning.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en ekstern evaluering av planprosess og metodikk knyttet til forrige
Nasjonal transportplan (NTP 2002-2011).
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
alternativ bruk av riksvegmidler og bompenger til infrastruktur
for skinnegående kollektivtransport.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
styring av store offentlige investeringsprosjekter innenfor samferdselssektoren.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak
om nasjonal plan for rassikring av veger med prioritering av konkrete
prosjekter og forpliktende statlig finansiering.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen snarest sikre en
slepebåtkapasitet langs hele norskekysten med en normal responstid
på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert på seilingsleden
langs kysten.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen øke takten
i bredbåndsutbyggingen slik at målet om bredbånd
til alle husstander, bedrifter og offentlige institusjoner, kan
innfris innen 2007. Det fremlegges en årlig statusrapport
for Stortinget.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
om å opprette et bredbåndsfond i Revidert nasjonalbudsjett for
2006.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og det som står ovenfor, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Rammeområde 18
(Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
456 |
|
Nødnett - felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
58 822 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
348 498 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1062 |
|
Kystverket (jf. kap. 4062) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 |
|
841 040 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3 610 000 |
|
|
|
30 |
Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres |
|
226 220 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1 |
|
43 770 000 |
|
|
|
46 |
Trafikksentral Nord-Norge, kan overføres |
|
74 810 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres |
|
29 100 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd Redningsselskapet |
|
50 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1070 |
|
Samfunnet Jan Mayen (jf. kap. 4070) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
16 060 000 |
|
|
|
71 |
Avviklingskostnader Loran C, kan overføres |
|
11 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1300 |
|
Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
101 600 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
|
18 400 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. |
|
18 500 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til samferdselsberedskap |
|
2 200 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til medie- og kommunikasjonssenter |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1301 |
|
Forskning og utvikling mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. |
|
19 000 000 |
|
|
|
50 |
Samferdselsforskning, kan overføres |
|
118 700 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv., kan overføres |
|
22 300 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede, kan overføres |
|
11 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1310 |
|
Flytransport |
|
|
|
|
|
70 |
Kjøp av innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 71 |
|
480 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1311 |
|
Tilskudd til regionale flyplasser |
|
|
|
|
|
71 |
Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70 |
|
16 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1313 |
|
Luftfartstilsynet (jf. kap 4313) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
134 500 000 |
|
|
|
22 |
Flyttekostnader, kan overføres |
|
34 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1314 |
|
Statens havarikommisjon for transport (jf. kap. 4314) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
32 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1320 |
|
Statens vegvesen (jf. kap. 4320) |
|
|
|
|
|
23 |
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 |
|
6 089 200 000 |
|
|
|
29 |
Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 |
|
258 400 000 |
|
|
|
30 |
Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72 |
|
4 420 100 000 |
|
|
|
31 |
Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 |
|
265 200 000 |
|
|
|
35 |
Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres |
|
382 000 000 |
|
|
|
60 |
Forsøk, kan overføres, kan nyttes under post 30, post 31 og post 33 |
|
885 400 000 |
|
|
|
72 |
Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 |
|
1 355 000 000 |
|
|
1330 |
|
Særskilte transporttiltak |
|
|
|
|
|
60 |
Særskilt tilskudd til kollektivtransport |
|
200 000 000 |
|
|
|
70 |
Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen- Kirkenes |
|
249 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1350 |
|
Jernbaneverket (jf. kap. 4350) |
|
|
|
|
|
22 |
Omstrukturering, kan overføres |
|
55 000 000 |
|
|
|
23 |
Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 |
|
2 937 200 000 |
|
|
|
25 |
Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres |
|
76 000 000 |
|
|
|
30 |
Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 |
|
1 477 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1351 |
|
Persontransport med tog |
|
|
|
|
|
70 |
Kjøp av persontransport med tog |
|
1 577 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1354 |
|
Statens jernbanetilsyn (jf. kap. 4354) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
33 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1380 |
|
Post- og teletilsynet (jf. kap. 4380) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
157 100 000 |
|
|
|
22 |
Flyttekostnader, kan overføres |
|
36 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
26 500 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap |
|
21 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1508 |
|
Spesielle IT-tiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
5 004 000 |
|
|
|
22 |
Samordning av IT-politikken, kan overføres |
|
20 899 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres |
|
69 024 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til elektronisk samhandling og forenkling av forretningsprosesser |
|
1 400 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Senter for informasjonssikring |
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1509 |
|
Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan overføres |
|
7 500 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
23 326 357 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
4062 |
|
Kystverket (jf. kap. 1062) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter |
|
540 670 000 |
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
|
8 110 000 |
|
|
|
3 |
Inntekter salg av fyreiendommer |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4070 |
|
Samfunnet Jan Mayen (jf. kap. 1070) |
|
|
|
|
|
7 |
Refusjoner |
|
3 470 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4300 |
|
Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjon fra Utenriksdepartementet |
|
2 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4313 |
|
Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter |
|
93 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4320 |
|
Statens vegvesen (jf. kap. 1320) |
|
|
|
|
|
1 |
Salgsinntekter m.m. |
|
18 800 000 |
|
|
|
2 |
Diverse gebyrer |
|
300 000 000 |
|
|
|
4 |
Tilgodehavende fra fylkeskommunene |
|
9 500 000 |
|
|
4350 |
|
Jernbaneverket (jf. kap. 1350) |
|
|
|
|
|
1 |
Kjørevegsavgift |
|
33 500 000 |
|
|
|
2 |
Salg av utstyr og tjenester mv. |
|
100 000 000 |
|
|
|
6 |
Videresalg av elektrisitet til togdrift |
|
179 100 000 |
|
|
|
7 |
Betaling for bruk av Gardermobanen |
|
78 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4380 |
|
Post- og teletilsynet (jf. kap. 1380) |
|
|
|
|
|
1 |
Diverse avgifter og gebyrer |
|
173 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5619 |
|
Renter av lån til Oslo Lufthavn AS |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
338 600 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
1 881 550 000 |
II
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 1062 Kystverket post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15 mill. kroner dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensning uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1062 |
|
Kystverket |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
3 mill. kroner |
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1062 postene 1 og 45 |
kap. 4062 postene 1 og 2 |
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1062 |
|
Kystverket |
|
|
60 |
Tilskudd til fiskerihavneanlegg |
20 mill. kroner |
VI
Salg og bortfeste av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1313 post 1 |
kap. 4313 post 2 |
VIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1320 postene 23 og 30 |
kap. 4320 postene 1 og 2 |
IX
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer, og post 60 Forsøk, likevel slik at samlet, løpende refusjonsforpliktelser ikke overstiger 1 500 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.
X
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan:
-
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1320 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
-
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer, og post 60 Forsøk, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 2 000 mill. kroner.
XI
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan forplikte staten for framtidige budsjettår ut over gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 8 000 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger 2 200 mill. kroner.
XII
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for riksvegferjedriften
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 3 500 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger 200 mill. kroner.
XIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1350 postene 23 og 30 |
kap. 4350 postene 2 og 6 |
kap. 1350 post 25 |
kap. 4350 post 7 |
kap. 1350 post 30 |
kap. 4350 post 37 |
XIV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1350 |
|
Jernbaneverket |
|
|
23, 25 og 30 |
Drift, vedlikehold og investeringer |
700 mill. kroner |
XV
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan:
-
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1350 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
-
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 200 mill. kroner.
XVI
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold, og post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 2 100 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke overstiger 500 mill. kroner.
XVII
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1380 |
|
Post- og teletilsynet |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
4 mill. kroner |
XVIII
Overføringer til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post- og teletilsynets reguleringsfond.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 30. november 2005
|
Per Sandberg |
|
|
leder og ordf. for kap. 1300 og kap. 4300 |
|
Eirin Faldet |
Svein Gjelseth |
Øyvind Halleraker |
ordf. for kap. 1310, kap 1311 og kap. 1314 |
ordf. for kap 1320 postene 23, 30 og 60 |
ordf. for kap. 1320 post 23 |
Trond Helleland |
Bård Hoksrud |
Irene Johansen |
ordf. for kap. 1320, kap. 1509 og kap. 4380 |
ordf. for kap. 1062 postene 1 og 21 og kap. 4062 |
ordf. for kap. 456, kap. 1350, kap. 1508 og kap. 4350 |
Hallgeir H. Langeland |
Torstein Rudihagen |
Jan Sahl |
ordf. for kap. 1301 og kap. 1351 |
ordf. for kap. 4320 |
ordf. for kap 1062 postene 46 og 70 og kap. 1330 post 70 |
Arne Sortevik |
Tor-Arne Strøm |
Borghild Tenden |
ordf. for kap. 1313, kap. 1354 og kap. 4313 |
ordf. for kap. 1062 postene 30, 45 og 60 |
ordf. for kap. 1070, kap. 4070, kap. 4312 og kap. 5619 |
Truls Wickholm |
|
Eli Sollied Øveraas |
ordf. for kap. 1320 post 35 og kap. 1330 post 60 |
|
ordf. for kap. 1320 post 31 og kap. 1320 post 72 |