Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse, og slutter seg til St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Den sammenslåing av poster under kapitlene
100 og 101 som ble gjennomført ved fjorårets budsjett,
videreføres i budsjettet for 2007 ved at det ikke lenger
blir noen poster under kap. 101. Det innebærer at budsjettet for
utenriksdepartementet og utenriksstasjonene nå er helt
slått sammen under kap. 100. Regjeringen foreslår her
et budsjett på kr 1 474 576 000.
Sammenlignet med fjorårets budsjett for kap. 100 og 101
utgjør dette en økning på 46,7 mill.
kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006.
Under post 71 Diverse tilskudd foreslås
det i 2007-budsjettet kr 10 300 000 til
gjennomføring av Norges verifikasjonsoppgaver i tilknytning
til prøvestansavtalen gjennom NORSAR. Under samme post
er det for 2007 foreslått å bevilge kr 6 086 000
til Norsk senter for menneskerettigheter som en rammeoverføring
fra Kunnskapsdepartementet til Utenriksdepartementet. Dette gjøres
for å unngå at sentret mottar tilskudd gjennom
Universitetet i Oslo. Tilskuddet skal i stedet komme direkte fra
overordnet departement til sentret som et nasjonalt senter for menneskerettigheter.
Komiteen har merket seg at budsjettforslaget
har er en økning av post 1 Driftsutgifter, noe som har
sammenheng med lønnsoppgjøret og pris/kursjusteringer.
Komiteen har videre merket seg
at post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold er
overført fra tidligere kap. 101 som nå utgår
og er knyttet til utenriksstasjonene. Det samme gjelder post 72
Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn,
samt post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke
er sjømenn.
Komiteen vil understreke betydningen
av hvor viktig det er at Utenriksdepartementet har en organisasjon
som er fullt operativ og har en beredskap som er fullt ut i stand
til å takle eventuelle krisesituasjoner.
Komiteenvil
også understreke betydningen av at våre utenriksstasjoner
er i stand til å ivareta norske borgeres interesser ute
og at de også bidrar til å legge forholdene til
rette for norsk næringsliv i utlandet.
Komiteen merker seg at Regjeringen
signaliserer et styrket arbeid overfor norsk verdiskaping i utlandet. Komiteen vil
på dette grunnlag vise til at utenrikstjenesten bør
følge opp norsk næringsmessig aktivitet i de områder
som er preget av slik verdiskaping, og viser til at det sørlige
Kina er et slikt område. Komiteen vil videre
vise til at Norges konsulære tilstedeværelse i Hongkong
ble nedlagt i 2003, og at dette tok bort den konsulære
tilstedeværelsen i det sørlige Kina. Komiteen vil
derfor be om at Utenriksdepartementet på ny vurderer å styrke
konsulærtjenestene i Sør-Kina, og vil vise til
Hongkong og Guangzhou som mulige steder for en slik tilstedeværelse.
Komiteensviser
til St.meld. nr. 23 (2005-2006) om gjennomføring av europapolitikken.
Det er viktig at informasjon om europeisk samarbeid blir styrket,
og at alle deler av det norske samfunnet har et aktivt forhold til
de utfordringene EU-samarbeidet stiller Norge overfor.
Komiteen viser til at Norge har
et mangfold av fredsorganisasjoner, og ønsker å styrke
disse med 500 000 kroner under post 71 Diverse tilskudd.
Post 01 Driftsutgifter reduseres tilsvarende.
Komiteenvil
understreke viktigheten av å ha enoffensiv
strategi for å tilrettelegge for næringslivet
på utenriksstasjonene og ha fokus på fremme av
norsk næringsliv generelt. Komiteen støtter
derfor at dette er gjort til et viktig satsingsområde i
utenrikspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:67 (2004-2005) der det tas til orde for en refokusering
av norsk utenrikspolitikk samt modernisering av utenrikstjenesten,
gjennom å oppnevne et bredt sammensatt utvalg for å gjennomgå de
utenrikspolitiske utfordringer Norge står overfor og foreslå prioriteringer
og innretting av norsk utenrikstjeneste for å møte
disse utfordringene.
Disse medlemmer mener at den
norske utenrikstjenesten må ha større fokus på å fremme
det norske næringslivs interesser i utlandet. De må operere som
tilretteleggere, kunnskapsbase og støttespillere, et arbeid
som etter disse medlemmers mening bare blir viktigere
og viktigere. I en stadig mer global konkurransesituasjon må vi
erkjenne at norske bedrifter agerer i et tøffere marked,
noe som ofte krever store ressurser og mye kunnskap. Små og
mellomstore bedrifter har ofte vanskelig for å fremskaffe
nødvendige kunnskaper og ressurser, og det vil derfor ofte være
av stor betydning at disse får hjelp og assistanse fra
utenrikstjenesten.
Disse medlemmer er kjent med
at piratkopiering er et økende problem for myndigheter
og næringsliv. Disse medlemmer viser til
EU-statistikk som fremviser at piratkopiering siden 2003 har økt
med 12 pst., og siden 1998 med 100 pst. Disse medlemmer viser
videre til at OECD anslår at markedet for piratkopier utgjør
5-7 pst. av verdenshandelen. Disse medlemmer viser
til anslag fra EU om at Europa årlig taper rundt 200 000
arbeidsplasser og opptil 3 000 mrd. kroner på produksjonen
av falske varer. Disse medlemmer viser til at piratkopiering
rammer alle bransjer og produkter. Disse medlemmer viser videre
til sammenhengen mellom økningen i handelen med piratprodukter
og økningen i organisert kriminalitet. Disse medlemmer er
kjent med at det meste av piratkopieringen foregår i Asia,
og spesielt i Kina. Siden også norsk næringsliv
og norske bedrifter i økende grad blir utsatt for immaterielle
krenkelser, mener disse medlemmer at det er nødvendig å styrke
ambassadetjenestene i Asia og spesielt Kina med en "helpdesk" for å bistå norsk
næringsliv og ivareta norske interesser og virksomheter,
og som vil gjøre det enklere og billigere for norske bedrifter å forfølge kopipirater. Disse
medlemmer viser til at ambassadene bør vite hvordan
sakene best kan forfølges og hvilke kanaler som bør
brukes. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen arbeide
for en styrking av ambassadetjenestene i Asia, spesielt Kina, for å bistå norsk
næringsliv og bedrifter når det gjelder immaterielle
krenkelser."
Når det gjelder post 71 Diverse tilskudd, ønsker disse
medlemmer en styrking av formålet "Fremme av transatlantisk
samarbeid", som dekker tilskudd til arbeid for opprettholdelse og
styrking i forbindelsene mellom USA og Norge. Disse medlemmer mener
at tilskuddet til "Fremme av inter-nasjonalt" samarbeid
bør ligge på samme nivå som tilskuddet
til "Informasjon om europeisk samarbeid", og derfor foreslår disse
medlemmer en styrking av budsjettposten som øremerkes
formålet "Fremme av transatlantisk samarbeid", jf. Fremskrittspartiets
alternative budsjettforslag for 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Inntektspostene under kap. 3100 omfatter også inntektene
som i 2006-budsjettet falt inn under kap. 3101 Utenriksstasjonene.
Etter sammenslåingen forventes inntektene i 2007 å bli
kr 57 900 000, som vil utgjøre en økning
på 18,2 pst.
Regjeringen foreslår i budsjettet for
2007 å bevilge kr 11 553 000,
sammenliknet med kr 7 407 000 i
saldert budsjett for 2006. Økningen utgjør 56
pst.
For 2007 foreslår Regjeringen å bevilge
kr 8 989 000 mot kr 8 813 000
i saldert budsjett for 2006. Kapitlet dekker utgifter til statsbesøk
og offisielle reiser til utlandet for DD.MM. Kongen og Dronningen.
Det omfatter også kronprinsparets og prinsesse Märtha Louises
offisielle reiser i utlandet. I 2007 er det planlagt flere slike
besøk, og besøksvirksomheten for kronprinsparet
ventes også å bli betydelig.
Komiteenverdsetter
det omfattende arbeid og den betydelige innsats som kongefamilien
bidrar med i å profilere Norge og fremme norske interesser
ved besøksvirksomhet til utlandet.
I proposisjonen foreslås å øke
bevilgningen til presse-, kultur- og informasjonsformål
med 16,6 pst., fra kr 63 951 000 i saldert
budsjett for 2006 til kr 74 557 000 i
2007-budsjettet. Blant satsingsområdene for 2007 er informasjonstiltak
overfor norske og utenlandske målgrupper knyttet til nordområdepolitikken.
Web-basert informasjon og kommunikasjon på intranett og
overfor publikum er også satsingsområde.
Komiteen vil understreke betydningen
av et aktivt kunst-, kultur- og informasjonsarbeid som en forutsigbar
og integrert del av utenrikspolitikken.
Komiteen peker på at
det er stor etterspørsel etter kunst- og kulturuttrykk
skapt i vår egen tid. Det må derfor legges til
rette for å utvikle ordninger som ivaretar dagens behov
for mobilitet og forutsigbarhet.
Komiteen har merket seg at departementet
vurderer å utvikle et felles profileringsverktøy
for det nasjonale omdømmearbeidet. Komiteen har
videre merket seg at publikumsrettede webløsninger vil
bli videreutviklet i retning av mer dynamiske informasjonsverktøy.
Komiteen vil vise til at reaksjonene
etter de såkalte Mohammed-tegningene understreker at omdømmearbeid
og norsk profilering er blitt mer krevende, men kanskje enda viktigere. Komiteen mener
at dialog er en viktig del av den kulturelle utenlandssatsingen.
Det er også viktig at oppgaver knyttet til presse, kultur
og informasjon bidrar til åpenhet og debatt om både
utenrikspolitiske og internasjonale spørsmål i
det norske samfunnet.
Komiteen vil gi sin støtte
til departementets arbeid for å gjøre nordområdepolitikken
kjent både i våre nærområder,
i organisasjoner vi deltar i og overfor våre allierte.
Komiteen påpeker viktigheten
av å promotere norsk mote og design i utlandet som en del
av den aktive utenrikspolitikken på presse-, kultur- og
informasjonsfeltet, foruten det arbeidet som gjøres fra nærings-
og kulturdepartementets side.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil legge vekt på at
både Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene må bruke
tid og ressurser på et felt som både gjør
Norge kjent, som fremmer vårt internasjonale omdømme,
og som sikrer internasjonalisering av det norske kunst- og kulturfeltet.
Det skaper oppmerksomhet om Norge når Grete Waitz-løpet
arrangeres i Central Park i New York hver høst. Det legges
merke til når Ibsens Nora settes opp på en teaterscene
i Beijing. Flertallet mener at presse-, kultur- og
informasjonssamarbeidet øker både kunnskapen om,
og interessen for Norge og norske synspunkter, noe som også styrker
norsk turistnæring, norsk kulturliv og øvrig norsk
næringsliv.
Dette budsjettkapitlet omfatter pliktige bidrag
og kontingenter til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem
av, i tillegg til finansieringsordningene under EØS-avtalen.
Regjeringen foreslår å bevilge kr 2 356 490 000
for 2007 til kap. 116, mot kr 1 564 210 000
i saldert budsjett for 2006. Økningen har i hovedsak sammenheng
med større bevilgninger til EØS finansieringsordningene.
Når det gjelder tilskudd til FN over
dette kapitlet, foreslår Regjeringen å øke
budsjettet fra kr 293 414 000 i saldert
budsjett i 2006 til kr 305 180 000 for
2007. Av dette skal 230 mill. kroner gå til FNs fredsbevarende
operasjoner, mens 75,18 mill. kroner skal avsettes til FNs regulære
budsjett. Regjeringen fremhever at styrket norsk sivil og militær deltakelse
i og støtte til fredsbevarende operasjoner skal være
et viktig element i Regjeringens satsing på FN.
De tre finansieringsordningene under EØS-avtalen faller
inn under postene 71, 72 og 73 i dette kapitlet. For 2007 foreslår
Regjeringen en økning som utgjør mer enn en dobling,
fra til sammen 630 mill. kroner i saldert budsjett i 2006 til 1,430
mrd. kroner i 2007-budsjettet. Post 71 gjelder tilskudd til Portugal,
Spania, Hellas og Irland, og utbetalingene vil her fases ut. Postene
72 og 72 gjelder i tillegg de land som ble medlem av EU etter utvidelsen
i 2004. Regjeringen har ifølge proposisjonen som mål
også å styrke de bilaterale forbindelsene med
mottakerlandene gjennom disse ordningene. Det foreslås
i tillegg tilsagnsfullmakter til Utenriksdepartementet på kr 2 150 000 000
for hver av postene 72 og 73, se forslag til vedtak VIII.
Komiteen mener at Norge må støtte
aktivt opp under den videre reformprosessen i FN for å gjøre organisasjonen
best mulig i stand til å oppfylle målsettingene
i Tusenårserklæringen. Komiteenmerker seg her utviklingen med opprettelse
av en ny fredsbyggingskommisjon, et nytt menneskerettighetsråd
og videre administrative reformer av FN-systemet. Komiteen merker
seg i tillegg at styrket sivil og militær deltakelse i
og støtte til FNs fredsoperasjoner, utgjør et
sentralt element i den norske FN-satsingen.
Komiteen mener Norge må være
en aktiv alliansepartner i NATO med målsetting om å trygge
norsk sikkerhet og bidra til internasjonal fred og stabilitet gjennom
deltakelse i alliansens operasjoner. Komiteener opptatt av å styrke NATOs
evne til å kunne møte nye sikkerhetsutfordringer,
sikre det transatlantiske samarbeidet i NATO og utvikle det strategiske
samarbeidet mellom NATO og EU.
Komiteen legger vekt på Europarådets
betydning for å ivareta menneskerettigheter, rettsstat,
demokrati og godt styresett i hele Europa. Komiteen er
enig i at Norge skal være en pådriver for å styrke
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slik at antallet ubehandlede
saker kan reduseres, uten at dette skal gå vesentlig ut
over Europarådets øvrige gjøremål.
Komiteen legger vekt på at
det skal være en felles standard for menneskerettigheter
i Europa basert på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
og mener at samarbeidet og rollefordelingen mellom Europarådet
og EU må ivareta dette.
Komiteen merker seg at Norge
høsten 2005 trådte inn i styret til Det internasjonale
atomenergibyrå (IAEA) for en toårsperiode. Komiteen vil
understreke målsettingen om å styrke IAEAs politiske
og økonomiske evne til å gjennomføre
sitt inspeksjons- og bistandsregime og særlig ivareta sitt
ansvar for å påse at ikke-spredningsforpliktelsene
i Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) overholdes.
Komiteen merker seg at Norge
i det utvidede EØS skal yte betydelige bidrag til å redusere økonomiske
og sosiale forskjeller i EØS. Komiteen viser
til at det er et politisk mål å styrke de bilaterale
relasjoner mellom Norge og mottakerlandene gjennom ordningene, og merker
seg at myndighetene aktivt har bidratt med kontakt og informasjon
for at norske aktører skal kunne utvikle et slikt bilateralt
samarbeid. Komiteen har i høringer blitt
gjort oppmerksom på at det for mange aktører,
for eksempel frivillige organisasjoner og arbeidslivets parter,
har vært vanskelig å få til et bilateralt
samarbeid grunnet mangel på finansiering på norsk side. Komiteen mener
at myndighetene må vurdere hvordan målet om bilateralt
samarbeid bedre kan ivaretas gjennom finansieringsordningene eller
på andre måter.
Komiteen støtter Regjeringens
aktive arbeid i WTO for å sikre et multilateralt regelverk
som oppfyller lovnader til utviklingslandene slik at deres interesser
ivaretas, og et forutsigbart multilateralt regelverk for norsk næringsliv.Komiteen mener at en revisjon av
antidumping-regelverket, og Regjeringens aktive arbeid for å utfordre
urettmessig bruk av dette regelverket, fremdeles bør få spesiell
prioritet.
Komiteen merker seg at forhandlingene
ble suspendert i 2006 og ønsker en fornyet innsats for å etablere
forhandlinger med likeverdig og inkluderende deltakelse av alle
organisasjonens medlemmer og at lovnader om en bred utviklingsagenda
oppfylles. Komiteen ser det også som viktig
at Russland innlemmes så snart alle vilkår for
medlemskap er oppfylt.
Komiteen mener det er viktig å sikre
at alle land som ønsker det kan ivareta en nasjonal matproduksjon, men
ser også at det er nødvendig med tiltak i WTOs regelverk
som hindrer dumping av matvarer.
Komiteen mener også at
Norge må bidra til å gi utviklingslandene bedre
tilgang til industrilandenes markeder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,er
enig i at Norge må øke sin innsats og bidra til å styrke
FN som en sterk og handlekraftig organisasjon som hovedgrunnlag
for en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhets-system.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Tidligere lå bevilgningene til postene
under kap. 118 Nordområdetiltak under kap. 197 Bistand
til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak. Samlet
for kap. 118 foreslår Regjeringen at det bevilges kr 279 118 000,
og for de samme postene i saldert budsjett for 2006 under det tidligere
kap. 197 utgjorde dette kr 262 395 000. Økningen
vil da bli på kr 16 723 000.
Av proposisjonen fremgår det at nordområdene
er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i
de kommende år. Særlig har Regjeringen lagt vekt
på å øke bevilgningen til tiltak for å styrke
samarbeidet med Russland og andre land i nord, oppfølging
av Helhetlig forvaltningsplan, økt overvåkning
(Kystvakten), beredskap, oppfølging av finnmarksloven,
og informasjonstiltak om nordområdespørsmål.
Utgiftene til disse tiltakene utgjør kr 273 510 000,
og fordeles over flere departementers budsjett, herunder UD-budsjettet.
Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid
med Russland foreslås økt med 20 mill. kroner
i 2007 sammenlignet med saldert budsjett for 2006. Økningen
på 20 mill. kroner vil utgjøres av 5 mill. kroner
til prosjektsamarbeidet med Russland, 5 mill. kroner til Arktisk
samarbeid og 10 mill. kroner til Barents 2020. I tillegg fremlegges
det et forslag fra Regjeringen om tilsagnsfullmakt på 188
mill. kroner under denne posten, jf. forslag til vedtak VIII.
Under post 71 Tilskudd til fred- og demokratitiltak vil
midlene til et freds- og forsoningsprosjekt for Kypros bevilges
på samme nivå for 2007 som i saldert budsjett
for 2006, dersom proposisjonen vedtas. Dette drives av institutt
for fredsforskning (PRIO).
Komiteen er positiv til at prosjektsamarbeidet med
Russland foreslås styrket med 5 mill. kroner. Komiteen registrerer
at denne styrking i hovedsak vil benyttes til å styrke
samarbeidet innen energi, bærekraftig forvaltning av fornybare
ressurser i Barentshavet og urfolkssamarbeidet i nord. Komiteen mener denne
styrkingen også må benyttes til utviklingen av
et åpent og demokratisk samfunn.
Komiteen har merket seg innrettingen
på miljøvernsamarbeidet med Russland og vil særlig
fremheve den dialog som er etablert om økosystembasert
forvaltning i hele Barentshavet. Samarbeid om miljøspørsmål som
oljevernberedskap og HMS-spørsmål vil være særlig
aktuelt i forbindelse med fremtidig petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Komiteen er
opptatt av at Norge bidrar til styrking av lokalkompetansen innen miljø-
og ressursforvaltning i Nordvest-Russland. Komiteen ber
Regjeringen i samarbeid med russiske myndigheter bidra til at det
foretas kartlegging og sårbarhetsanalyser av miljøet
på russisk side av Barentshavet og tilliggende landområder.
Komiteen er av den oppfatning
at det er viktig med et bredt samarbeid på helse- og sosialfeltet
med Russland, særlig i forhold til Nordvest-Russland. Bekjempelse
av smittsomme sykdommer og livsstilssykdommer må stå sentralt
i arbeidet. Komiteen har merket seg at Norge har
påtatt seg et særlig ansvar under EUs nordlige
dimensjon for å styrke smittevernet i fengslene. Komiteen viser
til sin merknad fra i fjor om å støtte pasienter
i Arkhangelsk, som er rammet av multiresistent tuberkulose, med
medisinkjøp.
Barentssekretariatets rolle er etter komiteens mening
svært viktig for å realisere et bredt folk-til-folk-samarbeid
med Russland. Komiteen er tilfreds med at sekretariatets
rolle vil bli ytterligere videreutviklet. Komiteen har
merket seg Regjeringens planer om å opprette
et internasjonalt sekretariat for Barentssamarbeidet.
Komiteen støtter det
kultursamarbeidet som foregår i nord og er positiv til
at prosjekter rettet mot ungdom vil bli særlig vektlagt,
bl.a. ungt entreprenørskap på tvers av landegrensene.
Komiteen har merket seg at atomsikkerhetssamarbeidet
fortsatt vil være en viktig del av vårt bilaterale forhold
til Russland. Komiteen tar til etterretning at norsk
bistand til opphuggingen av ikke-strategiske atomubåter
i løpet av 2007 vil bli vurdert i lys av de planer som
foreligger. Komiteen er tilfreds med at fjerningen
av strontiumbatterier i fyrlykter fortsetter i raskt tempo.
Komiteen er innforstått
med at den tyngste innsatsen fra norsk side til støtte
ved prosjekter ved russiske kjernekraftverk er tilbakelagt og at
støtten nå videreføres på et
moderat nivå.
Komiteen mener at det også innen
arbeidet med atomsikkerhet er viktig å støtte
det sivile samfunn og de uavhengige russiske organisasjoner som
er opptatt av disse spørsmål, for å fremme
en åpen og kritisk debatt rundt miljøarbeid generelt
og atomspørsmål spesielt.
I forhold til arktisk samarbeid er komiteen tilfreds med
at man fra norsk side vil benytte Det internasjonale polaråret
til å styrke profileringen av Norge og norske prioriteringer
i det arktiske samarbeidet. Komiteen mener det er
viktig for Norge å være synlig og til stede på alle
relevante fronter i så vel Arktis som Antarktis, og mener
det er av vital interesse for Norge som nasjon at vi markerer Norge
som en ledende polarnasjon. Komiteen mener dette
krever økt prioritering innen for eksempel forskning, utdanning
på området, men også kontinuerlig arbeid
med tilstrekkelig tilstedeværelse av viktige nasjonale
aktører på alle relevante arenaer i både
Arktis og Antarktis. Med en økende internasjonal interesse
knyttet til polområdene mener komiteen Norge
må være godt synlig og også bruke våre
diplomatiske kanaler for kontinuerlig å fremme norske interesser. Komiteen mener
dette må gjenspeile seg i vårt arbeid i flere
internasjonale organisasjoner, bl.a. gjennom formannskapet i Arktisk
Råd, og således være et prioritert område
for norsk utenrikstjeneste.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
planer og målsettinger for arbeidet med Barents 2020 og
vil understreke viktigheten av å jobbe på tvers
av sektorer og departementer for å få de ønskede
resultater. Komiteen mener det er riktig at denne
satsingen skal bidra til å gjøre Norge til en
sentral forvalter av kunnskap og kompetanse i nord.
Komiteen mener det arbeidet stiftelsen ØkoPomorka
gjør er et viktig bidrag i folk-til-folk-samarbeidet med
Russland. Komiteen viser til at ØkoPomorka
er et kvinnerettet prosjekt som ble startet opp i 2004, og at formålet
er å sikre at kvinnene blir selvdrevne deltakere i et fremtidsrettet
og økologisk landbruk. Komiteen viser til
at det er antatt at 3000 russiske kvinner vil være involvert
i prosjektet i perioden 2006-2009. Komiteen mener
arbeidet til ØkoPomorka vil være positivt for
de utvalgte landsbyene som helhet også, i tillegg til at
de hjelper de direkte involverte. Komiteen viser
til at ØkoPomorka har fått støtte fra
Utenriksdepartementet til dette arbeidet i 2006, og understreker
at det er viktig at de får støtte også i
2007.
Komiteen er tilfreds med ønsket
om å stimulere til næringsutvikling på begge
sider av den norsk-russiske grensen. Komiteen har
merket seg at man her ser for seg å bygge opp et lokalt
næringsliv i tilknytning til petroleumsnæringen. Komiteen støtter
Regjeringens prioritering av tiltak som fremmer fleksibel bevegelse
og handel mellom Norge og Russland.
Komiteenvil
oppfordre Regjeringen til å legge forholdene til rette
for etablering av en industriell og økonomisk samarbeidssone
Norge/Russland. Sonen vil kunne fremme samarbeid mellom
norske og russiske selskaper basert på naturlige fortrinn,
herunder landanlegg og tilhørende virksomhet som kreves
for utbygging av petroleumsfunn i Barentshavet.
Komiteen vil oppfordre Regjeringen
til å legge forholdene til rette for etablering av små og
mellomstore bedrifter i området, noe som er viktig for å fremme
et variert næringsgrunnlag. Nåværende
virkemiddelapparat synes ikke å dekke dagens behov. Fjerning
av grensehindringer, handelsfremmende tiltak, prosjektstøtte,
kredittytelser, garantistillelser og hospiteringsprogram er aktuelle
tiltak. De bør i den grad det er mulig også omfatte
mikronivå. Mikrokreditter og andre tiltak spesielt rettet
inn mot kvinnelig gründere bør utredes. Fremvekst
av en ny gruppe med gründere og entreprenører
vil fremme økonomisk og demokratisk utvikling og bevirke
en sosial utjevning som genererer stabilitet i Nordvest-Russland.
Under post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid
med Russland mener komiteen det er meget positivt
at Regjeringen slår fast at nordområdene er Norges
viktigste strategiske satsingsområde, og at forholdet til
Russland blir fremhevet. Komiteen er av den oppfatning
at det er meget viktig å arbeide videre sammen med Russland
for å løse felles problemer og utfordringer i
fellesskap. Dette innebærer fortsatt sterk satsing på atomsikkerhetstiltak,
styrket fokus på helse- og sosialmessige utfordringer,
og ikke minst en enda sterkere satsing på folk-til-folk-samarbeidet
med Russland i nord.
Komiteen er opptatt av nordområdene
i ethvert henseende: sikkerhetspolitisk, miljøpolitisk,
ressurspolitisk, sosialpolitisk og næringspolitisk - og
vil understreke betydningen av å se disse områdene
i sammenheng. Forskning er et sentralt tverrgående saksfelt
som understøtter flere av de andre, noe som gjør
det viktig å satse mer på dette området.
Komiteen mener det er viktig å styrke
utdanningssamarbeidet mellom Norge og Russland. Komiteen mener
at utdanningssamarbeidet mellom Norge og Russland fortsatt kan utvikles
videre, og at dette arbeidet må ta sikte på å redusere
hindringer knyttet til studentutveksling.
Komiteen mener det er viktig
at Norge arbeider for å støtte utviklingen av
et åpent og demokratisk samfunn i Russland. Komiteen er
bekymret over innskrenkingen av handlingsrommet til den frie pressen og
frivillige organisasjoner. Komiteen er videre bekymret
for fremveksten av fremmedfrykt og økende grad av vold
og diskriminering. Komiteen er bekymret over drap
på en rekke journalister samt menneskerettighets- og demokratiaktivister
i de senere år, og den virkningen dette har for ytringsfriheten
i Russland.
Komiteen mener at Norge også må søke å påvirke Russland
i forhold til utviklingen i sine nærområder, dette
gjelder ikke minst Hviterussland, men også områder
som Kaukasus og Sentral-Asia.
Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Regjeringens totale satsing på nordområdene
utgjør om lag 500 mill. kroner (UDs "nordområdetiltak"
og Regjeringens "nordområdesatsing"). Av dette forventes
i hovedsak bare 17 mill. kroner å gå til helse
og sosial. Disse medlemmer anser dette som en svært
liten andel, og mener at den bør økes. Regjeringen
bør i sin nordområdesatsing i større
grad fokusere på mennesker og levevilkår. Norge vil
ikke være tjent med et stort og vedvarende velferdsgap
i forhold til Nordvest-Russland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve viktigheten av økt satsing på hiv/aids-
og tuberkulosebekjempelse i Nordvest-Russland. Disse medlemmer viser
til at i grensen mellom Norge og Nordvest-Russland finnes den største skilnaden
i verden når det gjelder smittsomme sykdommer. Ikke noe
annet sted i verden finnes det lavere forekomst av hiv/aids
og tuberkulose enn i Norge og Norden. Samtidig er forekomsten av
disse smittsomme sykdommene på russisk side av grensen
blant de hyppigste i verden. Dette ble understreket av lederen for smittevernarbeidet
i Barentsregionen, Preben Aavitsland, i en artikkel i det nordiske
fagtidsskriftet Social- och hälsovärdnytt den
19. desember 2005. Nordvest-Russland sliter med en svært
alvorlig situasjon når det gjelder tuberkulose og hiv/aids.
Situasjonen i Nordvest-Russland er alvorlig, og antall smittede
har blitt fordoblet siden Sovjetunionens fall. Disse medlemmer mener
situasjonen i Barentsområdet når det gjelder spredning
av hiv/aids og tuberkulose, er alarmerende og urovekkende. Disse
medlemmer viser til tall fra EpiNorth - et nettverk som
administreres fra avdeling for infeksjonsovervåking på Nasjonalt folkehelseinstitutt
- som viser at det ble meldt 290 nye tilfeller med tuberkulose i
Norge i 2005, mens tallet for Nordvest-Russland alene ligger nesten
20 ganger høyere (5 456 nye registrerte tilfeller
i 2005), samtidig som det er antatt store mørketall for
dette. Disse medlemmer viser til tall fra EpiNorth
som viser at det var meldt 219 nye tilfeller med hiv i Norge i 2005,
mens tallet for Nordvest-Russland alene ligger nesten 25 ganger
høyere (5 082 nye registrerte tilfeller i 2005). Disse
medlemmer viser til at Nasjonalt folkehelseinstitutt antar
at 2 500 personer lever med hiv-smitte i Norge i dag, til
sammenligning er det antatt at 70 000 personer lever med
hiv/aids i Nordvest-Russland i dag. Disse medlemmer understreker
at det er antatt knyttet store mørketall til tallet på både
hiv/aids-smittede og tuberkulosesmittede i Nordvest-Russland,
som fører til at antall smittede i realiteten er langt
høyere. Disse medlemmer vil totalt styrke
bevilgningene som går via dette kapittelet med 100 mill.
kroner, hvorav 12 mill. kroner av disse midlene øremerkes
til bekjempelse av tuberkulose og hiv/aids i Nordvest-Russland
og 2 mill. kroner av midlene øremerkes Stiftelsen ØkoPomorka,
jf. Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2007. Disse
medlemmer viser for øvrig til komiteens merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sin innledende merknad, og styrker kap. 118 med 20 882 000
kroner.
Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelp er fra 2006 slått sammen med kap. 143 Utenriksstasjonene,
og kap. 140 utgjør nå den samlede bevilgningen
til bistandsadministrasjonen i Utenriksdepartementet. I proposisjonen
foreslår Regjeringen å øke denne bevilgningen
fra kr 753 934 000 i saldert budsjett
for 2006 til kr 808 934 000. Økningen
utgjør 55 mill. kroner.
Komiteen mener at norsk bistandsforvaltning
bør legge enda større vekt på måling
og evaluering av de faktiske resultater av innsatsen. Komiteen viser
til at Regjeringen foreslår en økning i de administrative utgiftene
til bistanden som er høyere enn prisveksten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at store kostnader knyttet til administrasjon av utviklingshjelpen
vil reduseres som en følge av en reduksjon og en omlegging
av den offentlige bistanden til utviklingslandene gjennom iverksettelsen av
Fremskrittspartiets bistands- og utviklingspolitikk. Disse
medlemmer vil redusere nivået på bistanden,
og kanalisere den gjenværende bistanden gjennom frivillige
organisasjoner og globale fond, og ikke minst gjennom "injeksjon"
til igangsetting av flere mikrofinansieringsprosjekter. Disse
medlemmer vil fremheve viktigheten av at bistandspolitikken
blir mer fokusert på det kvalitative i bistanden og mindre
på det kvantitative. Størrelsen på bistandsbudsjettet
sier lite eller ingenting om hvor vellykket bistandssatsingen er. Disse
medlemmer vil derfor redusere bevilgningene som går
til Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen,
jf. Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at en økning i bevilgningen til bistandsadministrasjonen
er en god investering, da de øvrige milliardene kan brukes bedre
om det bevilges mer til forvaltning og kvalitetssikring. Dette bør
ses i sammenheng med den betydelige økningen i bistandsbudsjettet,
noe som kan gjøre det vanskelig å forvalte de
nye midlene på en god måte. Økning i
bevilgningen til bistandsadministrasjon bør derfor være
minst like stor som prisveksten.
Regjeringen ønsker å støtte
bl.a. NORADs strategi for virksomheten fram mot 2010 ved å bevilge
6 mill. kroner mer i 2007-budsjettet enn i saldert budsjett for 2006.
Det foreslås derved å bevilge kr 162 420 000 under
dette kapitlet. Økningen skal blant annet gå til nødvendig
kompetanseutvikling til gjennomføring av den nye strategien.
Programkategorien 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen,
dvs. kap. 140 og 141, foreslås som helhet gitt en økning
på 6,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett
for 2006.
Komiteen har merket seg at det
er en økt bevilgning på dette kapittel knyttet
til blant annet nødvendig kompetanseutvikling for gjennomføring
av etatens virksomhet mot 2010.
Komiteen peker på at
NORAD har foretatt en evaluering av Fredskorpsets drift og prosjekter,
og komiteen har merket seg at evalueringen konkluderer med at Fredskorpset
er en effektiv og god organisasjon for gjennomføring av
Norges mål i utviklingspolitikken, og at rapporten råder
Utenriksdepartementet til ikke å belaste Fredskorpset med
ansvar utover dagens aktiviteter uten at det følger med økte
ressurser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin målsetting om en utviklingspolitikk som setter
mer fokus på kvaliteten og mindre fokus på kvantiteten
på bistanden. Disse medlemmer viser til
at NORAD i mai 2006 la frem dokumentet "NORADs strategi mot 2010",
og at det i strategien understrekes at NORAD fremover skal være
mer resultatfokuserte, kvalitetsfokuserte og informasjonsorienterte. Disse
medlemmer mener dette er positive signaler, men minner likevel
om at disse honnørordene har hatt fast plass i NORADs strategidokumenter
siden etableringen. Disse medlemmer finner derfor grunn
til å advare mot at resultatfokus, kvalitetsfokus og informasjonsfokus
fortsatt kun forblir nettopp honnørord som hentes frem
hver gang NORAD legger frem nye strategidokumenter. Disse
medlemmer viser til at NORAD fremover skal levere årlige
rapporter om resultatene av norsk bistand, noe disse medlemmer anser
som positivt. Disse medlemmer mener likevel at det
eksisterer et behov for mer uavhengige gjennomganger av resultatene
av norsk bistand, som ikke leveres av NORAD selv. Disse medlemmer er
også av den oppfatning at det foreligger et stort effektiviseringspotensial
når det gjelder administrasjonen av fagetaten NORAD, og disse
medlemmer vil derfor redusere bevilgningene som går
til administrasjon av fagetaten NORAD, jf. Fremskrittspartiets alternative
budsjettforslag for 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Regjeringen foreslår å bevilge
kr 2 713 500 000 i bistand til Afrika
under kap. 150. I saldert budsjett for 2006 utgjorde dette kr 2 383 500 000.
Dette innebærer en økning på 330 mill.
kroner, eller 13,8 pst. Kapitlet dekker finansiering av bistanden
til hovedsamarbeidslandene i Afrika under post 70 med til sammen kr 1 281 500 000,
samt regionbevilgningen for Afrika under post 78 med kr 1 432 000 000.
Proposisjonen viser til flere internasjonale initiativ for å øke
bistanden til Afrika den siste tiden, bl.a. i G8, Verdensbanken
og EU. Norge er blant de land som har hatt et slikt økt fokus
på samarbeidet med Afrika. Regjeringen ønsker å definere
samhandlingen med land i Afrika utover bistandssamarbeidet. Som
et ledd i dette er det utarbeidet en utenrikspolitisk plattform
for en helhetlig Afrika-politikk.
Post 70 Bistand til samarbeidslandene skal brukes
til å finansiere det langsiktige stat-til-stat-samarbeidet med
hovedsamarbeidslandene. Langsiktig samarbeid med disse landene kan
også kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner over
denne posten, og i særlige tilfelle også gjennom
frivillige organisasjoner. Dersom proposisjonens indikative fordeling
av midlene mellom hovedsamarbeidslandene følges, vil det innebære
en økning til dem alle. Det gjelder også Uganda,
som på budsjettet for 2006 fikk reduserte tilskudd som
følge av bekymring for den politiske utviklingen og styresettet
i landet.
Regionbevilgningen for Afrika under post 78
omfatter støtte til samarbeid med hovedsamarbeidslandene, og
med samarbeidslandene Angola, Etiopia, Eritrea, Kenya, Madagaskar,
Mali, Nigeria og Sør-Afrika. Den vil videre benyttes til
regionalt samarbeid, til Sudan, og til en viss grad andre land i
regionen. Regionbevilgningen vil også bli brukt til bilateralt
samarbeid om redusert barnedødelighet, som er tusenårsmål
4.
Komiteen viser til det faktum
at afrikanske land opptar 24 av de 25 nederste plasseringene på UNDPs levekårsindeks.
Det er landene i Afrika sør for Sahara som har de største
utfordringene med å redusere fattigdommen og skape en selvdrevet
utvikling. Bare halvparten av landene ligger an til å nå målet
om halvert fattigdom.
For at bistanden skal kunne utløse
større og mer varig utviklingseffekt, anser komiteen det
viktig at de interne rammevilkårene for økonomisk
og sosial utvikling blir forbedret. Det er også viktig
for å fremme private investeringer i næringsutvikling.
Situasjonen varierer betydelig mellom ulike land og regioner også i Afrika
sør for Sahara, men i mange tilfeller er det sterkt behov
for nye framskritt i arbeidet for fred og konfliktløsning,
og stats- og nasjonsbygging med godt styresett, demokrati og vern
om menneskerettighetene generelt og kamp mot korrupsjon spesielt.
Komiteen er bekymret for at krisen
i Darfur i Sudan ikke kan løses uten at regjeringen i Sudan
inntar en annen og mer positiv holdning, blant annet til internasjonale
fredsbevarende styrker. Sivilbefolkningens lidelser er ufattelige,
og mangelen på elementær sikkerhet gjør
hjelpearbeidet ytterst vanskelig. Også utviklingen på Afrikas
Horn, herunder Somalia, viser at militære konflikter og
høyt voldsnivå vanskeliggjør utviklingsprosessene. Komiteen vil
framheve betydningen av den lange erfaring og det kontaktnett norske frivillige
organisasjoner har i enkelte av disse konfliktfylte områdene,
noe som gir muligheter for å kanalisere bistand inn også i
tilfeller hvor det ellers er svært problematisk. Dette
er de siste årene bekreftet på ny i flere konfliktrammede
områder, blant annet i Sudan og Den demokratiske republikken
Kongo. Komiteen verdsetter slike bistandskanaler
som et selvstendig instrument i tillegg til den bilaterale stat-til-stat-bistanden
og det multilaterale utviklingssamarbeidet.
Komiteen vil understreke betydningen
av bedre nasjonale rammevilkår for næringsvirksomhet
i Afrika, samt investeringer i næringsutvikling. Det bør spesielt
satses mer på små og mellomstore bedrifter, ettersom
potensialet for vekst er størst i dette segmentet. Dette
henger sammen med en svært omfattende økonomisk
virksomhet i uformell sektor, som har potensial for betydelig vekst
om forholdene legges til rette for formalisering av rettigheter
og trygghet for investeringer.
Komiteen ber Regjeringen ha et
særlig fokus på handlingsplanen for landbruk i
bistanden. Spesielt i Afrika er den overveiende del av de fattigste
kvinner i jordbruksområder, og det er også disse
som rammes hardest av klimaendringer og tørke. Komiteen viser til
at når det ikke er livsgrunnlag på bygda, trekker
folk til byene til enda mer fattigslige kår. Derfor er
det grunn til å ha som mål å styrke landbruksproduksjon
og styrke organisering av bønder, landarbeidere og jordløse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at en helhetlig
Afrika-strategi er helt nødvendig, ikke minst fordi bakgrunnen for
kontinentets vedvarende fattigdomsproblemer er så sammensatt.
Fattigdomsproblemene kan best overvinnes ved en kombinasjon av nødvendige
tiltak fra landenes egne myndigheter, forbedringer av deres internasjonale
gjelds- og handelsvilkår, internasjonale tiltak mot klimaforverring
og økt utviklingsbistand utenfra.
Det er etter flertallets syn
positivt at befolkningen i flere av de land Norge har et omfattende
utviklingssamarbeid med, nå opplever betydelig økonomisk vekst,
bedre skoledekning og framskritt innen helseområdet, for
eksempel en mer systematisk vaksinasjon som reduserer barnedødeligheten.
Det er imidlertid langt igjen til regionen oppfyller FNs tusenårsmål
om å halvere den ekstreme fattigdommen og redusere barnedødeligheten
med to tredjedeler.
Flertallet finner det derfor
løfterikt at en rekke av verdens økonomiske stormakter,
G8-gruppen, har signalisert at de vil fordoble bistanden til Afrika
i perioden fra 2004 til 2010. Flertallet vil understreke
at den sterke konsentrasjonen om norsk bilateral bistand til Afrika
må fortsette.
Flertallet er enig i at bistanden
til Afrika skal økes, men dette bør fremgå som
en politisk målsetting uten at den tallfestes.
Flertallet, mener
at kampen mot fattigdom, spesielt i Afrika, fortsatt må være
hovedprioriteringen innenfor bistandsbudsjettet. Samtidig må det
stilles like strenge krav til styresett, økonomisk ansvarlighet og
gjennomsiktighet, og forholdene for demokrati og menneskerettigheter
i afrikanske land som ellers i verden.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser
til sine merknader under kap. 160, og den økningen som
foreslås til dette kapitlet. I lys av dette foreslår dette
flertallet å redusere bevilgningen over kap. 150
post 78 Regionbevilgning for Afrika med 20 mill. kroner. Omdisponeringen
innebærer blant annet at en større andel av bistanden
kanaliseres via frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
generelt skeptiske til ordningen med hovedsamarbeidsland for norsk
bilateral bistand og mener dette hindrer fleksibilitet og effektivitet
i bistanden. Disse medlemmer vurderer det derfor
som et positivt signal når Regjeringen nå tar
til orde for å vurdere om det er formålstjenlig å fortsette
med å klassifisere land som hovedsamarbeidsland og samarbeidsland,
og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
omtale av at utviklingsland der bistand utgjør en betydelig andel
av statsbudsjettet, er opptatt av økt forutsigbarhet om
bistandsnivået. Disse medlemmer viser videre til
at Norge som et ledd i arbeidet med å øke forutsigbarheten,
har startet med å gi indikative flerårige tilsagn
til samarbeidsland med godkjent fattigdomsstrategi og en positiv
styresettutvikling. Disse medlemmer er på et
generelt grunnlag svært skeptiske til en slik utvikling,
ettersom dette kan føre til ytterligere klientifisering
og bistandsavhengighet for disse landene.
Disse medlemmer stiller seg også uforstående til
at Regjeringen tar sikte på å øke den
generelle budsjettstøtten til samarbeidslandene. Dette
vil slik disse medlemmer vurderer det, føre
til ytterligere bistandsavhengighet, i tillegg til at faren for
ytterligere korrupsjon vil øke. Disse medlemmer viser
til at land som mottar norsk utviklingshjelp, er rangert blant de
mest korrupte på antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency
Internationals liste for 2006. Transparency International omtaler
korrupsjonsindeksen som en skandale for utviklingsmulighetene for
verdens fattigste befolkning, og det advares også om at
når en økende andel av bistanden går
til direkte budsjettstøtte, blir kontrollmekanismene mindre
og faren for misbruk større.
Disse medlemmer mener dette er
svært alvorlig, og forventer at det blir fulgt opp av departementet.
I denne sammenheng viser disse medlemmer til rapporten
RealAid2 utgitt av organisasjonen ActionAid International
i juli 2006, som betegner halvparten av bistandsmidlene som blir
gitt som såkalt "fantombistand" - bistand som forsvinner
og aldri når de fattige. Disse medlemmer viser
til at Norge kommer relativt godt ut i undersøkelsen, men
at når over en fjerdedel av norske bistandsmidler betegnes
som "fantombistand", mener disse medlemmer at dette
ikke er godt nok.
Disse medlemmer viser til at
forholdet mellom høy korrupsjon og høy bistand
også blir analysert i en annen rapport som har utkommet
i 2006. I rapporten "Make Poverty History - Tackle Corruption" konkluderer
professor emeritus Wolfgang Kasper fra The University of New South
Wales med at høy bistand tenderer til å legge
til rette for høy korrupsjon, og spesielt gjelder dette
multilaterale bistandsorganisasjoner, med basis i at de ikke trenger å stå ansvarlige
for skattebetalerne som gir dem penger.
Disse medlemmerviser
til at majoriteten av de afrikanske landene er definert som tungt
avhengige av bistandsmidler. Disse medlemmer mener
det blir tydeligere for hvert år som går at vekst
og utvikling på det afrikanske kontinentet ikke skjer som
følge av bistand. Disse medlemmer viser
at mer enn femti år med bistand til Afrika har vist at
bistanden snarere enn å hjelpe de fattige ut av fattigdommen
fungerer kontraproduktivt og bidrar til å bevare Afrika
fattig, selv om dette selvsagt ikke er intensjonen bak den massive
bistanden til kontinentet. Disse medlemmer erkjenner
at Fremskrittspartiets syn på bistandspolitikken har vært
omdiskutert, men disse medlemmer vil vise til at dette er under
endring, spesielt på den internasjonale arena. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til den kenyanske økonomen
James Shikwatis rapport "The Future of Africa in the World" utgitt i
mars 2006 av Inter Region Economic Network. I rapporten fremviser
Shikwati at Afrika etter et halvt århundre som bistandsmottaker
er mer gjeldstynget og økonomisk desorientert enn noen
gang, og at bistanden i hovedsak tjener de politiske elitene som
styrer i de afrikanske landene. Selv om Shikwati understreker at stat-til-stat-assistanse
har spilt en viktig rolle i utviklingen av infrastruktur i Afrika,
fremholder han også at den har spilt stor rolle i å ødelegge
det politiske og økonomiske entreprenørskapet
i disse landene.
Disse medlemmer viser også til
den anerkjente utviklingsøkonomen Peter Bauer, som argumenterte for
at stat-til-stat-bistand har ødelagt eksisterende institusjoner
som fremmet produktivitet, som hadde som konsekvens at de fattige
landene ble enda fattigere. Bauer argumenterte for at stat-til-stat-bistand
tilrettelegger for stillstand, som fungerer negativt for behovene
til det enkelte mennesket. Slik bistand, argumenterer Bauer, støtter
oppunder myndighetsstyrte prosjekter og virker som et incentiv for
et system bygget på korrupsjon.
Disse medlemmer viser til at
det afrikanske kontinentet fortsatt sliter med autoritære
styresett, og statsledere som anser det som sitt viktigste mål å beholde
makten, koste hva det koste vil for innbyggerne. James Shikwati
peker på et kritisk punkt når han viser til at
bistandsmidler ofte gir dårligere ledere de ressurser de
trenger for å fortsette undertrykkingen av befolkningen
og at det gir legitimitet til brutale regimer.
Disse medlemmer viser videre
til en annen stemme fra det afrikanske kontinentet som fortjener å bli
hørt når det gjelder utviklingspolitikk, den ugandiske
journalisten Andrew Mwenda, som hevder at bistanden fra Vesten til
Afrika har vært en katastrofe for kontinentet. Mwenda er
en av Afrikas mest kjente kritikere av den multinasjonale bistandsindustrien,
og han anklager bistanden for å ha ødelagt konseptet
om et sivilt samfunn i Afrika. Disse medlemmer viser til
at Mwenda har blitt fengslet for sine meninger i Uganda under President
Museveni.
Disse medlemmer viser dessuten
til oppfordring fra Nobels fredsprisvinner for 2006, Muhammad Yunus
fra mikrofinansinstitusjonen Grameen Bank, om at Norge bør
legge om sin bistandspolitikk, og ikke gi penger direkte til statene
i fattige land, fordi dette blant annet fremmer korrupsjon.
Disse medlemmer viser til at
skrekkeksempelet i norsk bistandshistorie må være
Zimbabwe. Zimbabwe var lenge et av Norges hovedsamarbeidsland for u-hjelp,
og det var ikke før Robert Mugabes regime tok en så autoritær
og undertrykkende form at det ikke lenger var mulig for Norge å forsvare
bistand til regimet, at bistanden ble kuttet. Disse medlemmer mener det
var en riktig avgjørelse å kutte bistanden til
Zimbabwe, spesielt tatt i betraktning den forverringen styresettet
i landet hadde fått, men disse medlemmer vil
likevel understreke at Zimbabwe i mange år før Mugabe
for alvor strammet det politisk-autoritære grepet, hadde
drevet regelrett vanstyre av landets økonomi, og forverret
situasjonen for landets befolkning. Disse medlemmer mener
det er betegnende for den bistandspolitikken som tradisjonelt har
vært ført i Norge og i mange andre land at man
ikke har evnet å ta inn over seg denne typen økonomisk
vanskjøtsel, før den politiske vanskjøtselen
ikke gir bistandsgiverne noen annen utvei enn å kutte båndene
tvert.
Disse medlemmer mener direkte
budsjettstøtte ikke er en effektiv måte å yte
bistand på. Disse medlemmer mener stat-til-stat-avtaler
og direkte budsjettstøtte prinsipielt er en gal måte å yte
bistand på. Disse medlemmer ser behovet
for å konsentrere bistand til noen land eller regioner,
men mener dette bedre kan gjøres gjennom ulike organisasjoner
eller fondsordninger, og at denne bistanden i størst mulig grad
går direkte til den befolkningen som trenger bistand og
ikke via et omfattende og ofte kostbart byråkrati i både
Norge og mottakerlandet. Disse medlemmer ønsker
derfor å redusere bevilgningene som går via dette
kapittel, med sikte på en avvikling av ordningen med stat-til-stat-bistand.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Under dette kapitlet foreslår Regjeringen å bevilge kr 797
600 000 i 2007. I saldert budsjett for 2006 utgjorde denne
bevilgningen kr 642 600 000. Differansen
er på 155 mill. kroner, som vil innebære en økning på 24,1
pst. i bistanden til Asia. Kapitlet dekker overføringene
til hovedsamarbeidslandene Bangladesh og Nepal under post 70, dvs.
kr 120 000 000, samt regionbevilgning
for Asia under post 78, som utgjør kr 677 600 000.
Den indikative fordelingen mellom Bangladesh
og Nepal lyder på 60 mill. kroner til hvert land. Det
er en positiv politisk utvikling i Nepal etter folkereisningen i april
2006. Beslutningen i tilknytning til fjorårets budsjett
om å redusere bistanden til Nepal som følge av den
politiske situasjonen, er derfor reversert, ifølge proposisjonen.
Støtte til hovedsamarbeidslandene over denne posten skal
på samme måte som for tilsvarende post i Afrika-bevilgningene
gå til langsiktig stat-til-stat-samarbeid. Støtten
kan også gis via multilaterale og frivillige organisasjoner.
Regionbevilgningen omfatter støtte
til de to hovedsamarbeidslandene og samarbeidslandene Afghanistan,
Indonesia, Kina, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam og Øst-Timor,
samt støtte til regionale tiltak og reduksjon av barnedødelighet.
Afghanistan vil fortsatt være den største mottaker
under regionbevilgningen.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) og dei økonomiske rammer som der er framlagt. Komiteen vil
vidare visa til dei politiske utfordringar som pregar regionen.
Regionen har nokre få økonomiske stormakter, men òg
mange mindre statar som ikkje nyt godt av den same økonomiske
framgangen. Mellom anna er det over 700 millionar i absolutt fattigdom,
ofte i område prega av sterk grad av urbanisering.
Komiteen vil peika på at
Noreg er tungt politisk inne i fleire av landa i regionen, mellom
anna Afghanistan og Sri Lanka. Komiteen stør
fullt opp om det arbeid som Regjeringa gjer overfor desse to landa,
og ser det som riktig at Afghanistan er eit av dei landa i regionen
som mottek mest bistand. Komiteen vurderer det også som
riktig at Regjeringa satsar på dei områda som
er skissert som hovudprioriteringar, men vil leggja til at demokratisk
utvikling og kamp mot korrupsjon på generell basis er viktig
for regionen sett under eitt.
Komiteen vil også visa
til at regionen er sårbar for naturkatastrofar som eksempelvis
tsunamien i 2004, og jordskjelvet i Pakistan i 2005.
Komiteen stør opp om
arbeidet som blir gjort for å overføre kompetanse
til for eksempel Aust-Timor, og vil elles slutte seg til prioriteringane
framlagt i budsjettet.
Komiteen vil understreka at situasjonen i Afghanistan er alvorleg, og
har merka seg at Taliban og andre opprørsgrupper er på offensiven
for å undergrava landets valgte president og regjering.
Komiteen merkar seg at forsoning og gjenoppbygging
av samfunnet er eit møysommeleg arbeid.
Komiteen vil peika på manglande
sivil framgang som eit av dei kritiske punkta i utviklinga av Afghanistan,
og at betre koordinering av ressursane utanfrå - og internt
- må kombinerast med auka vektlegging av nasjonalt eigarskap.
Fred og demokrati kan berre vinnast gjennom tiltak for å skape
ein stabil tryggleikssituasjon. Ein stabil tryggleikssituasjon
vil kunna leggja til rette for ein koordinert og parallell sivil
strategi for gjenoppbygging av det sivile samfunn og landets sivile
institusjonar. Komiteen vil visa til at Afghanistan
er eit land prega av lokale og regionale forskjellar, og at det
er eit mål å trekkja heile landet med i utviklinga.
Komiteen vil vidare visa til
det relativt store bidraget som det norske Forsvaret deltek med
i den FN-mandaterte ISAF-styrken. Komiteen stør
dette bidraget fordi arbeidet med bistand og utvikling er avhengig
av ein stabil tryggleikssituasjon.
Komiteen har merka seg at FNs
tryggingsråd 12. september i år forlenga ISAF-styrkens
mandat med ytterlegare eitt år.
Komiteen minner om at stabiliseringa,
gjenoppbygginga og demokratiseringa av Afghanistan er ei særs
viktig oppgåve for Noreg som NATO-alliert. Dersom denne
innsatsen skal lukkast, må dei involverte landa auke sine
totale bidrag, Noreg også. Den sivile og militære
innsatsen må gå inn i ein heilskap. Komiteen ønskjer
velkommen ein diskusjon om korleis gjevarlanda best kan involvere
afghanske styresmakter, institusjonar, regionar, lokale næringsdrivande
og arbeidstakarar i bistanden for dermed å auke afghansk styring
og eigarskap over innsatsen. Samtidig trengst det betre koordinering
av bistanden mellom gjevarlanda, og dermed betre utnytting av dei
komparative fortrinna til dei ulike internasjonale og nasjonale bistandskanalane.
Unødig overlapping i innsatsen må identifiserast
og fjernast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader til kap. 150 og vil gjøre
de samme prinsipper gjeldende for bistandsarbeidet i Asia. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere bevilgningene
som går via dette kapittel, men vil understreke at bidragene
som går via denne posten til Afghanistan opprettholdes
på dagens nivå, som en naturlig følge
av det norske engasjementet for å sikre gjenoppbygging
og fred i Afghanistan, som er en viktig del av kampen mot den globale
terrorismen, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag
for 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og generelle merknad i
innledningen.
Kap. 152 Bistand til Midtøsten post
78 Regionbevilgning for Midtøsten foreslås økt
fra kr 140 500 000 til kr 170 500 000,
noe som vil utgjøre en økning på 30 mill.
kroner. Det fremgår av proposisjonen at den historiske
og politiske bakgrunnen for bistanden til Midtøsten, er ønsket
om å bidra til en palestinsk statsdannelse som ledd i en
fremforhandlet tostatsløsning mellom Israel og palestinerne.
Bevilgningen vil også kunne åpnes for bruk i Libanon
til gjenoppbygging etter krigshandlingene der. Den vil i tillegg
kunne brukes til regionale tiltak for å styrke fredsbestrebelsene og å fremme
demokrati i land i Midtøsten.
Regjeringen har som målsetting å videreføre
det bilaterale bistandsprogrammet i Det palestinske området mest
mulig uendret. Proposisjonen viser imidlertid til at den palestinske
selvstyreregjeringen hittil ikke har oppfylt kravene fra Kvartetten,
og at dette vanskeliggjør et direkte utviklingssamarbeid.
Norge har i noen tilfeller kanalisert bistand direkte til lokale
leverandører eller gjennom den palestinske presidentens
kontor.
Komiteen er enig i at Midtøsten
fortsatt er et prioritert område for norsk politisk engasjement
og bistand. Norge har en historisk tilknytning til arbeidet med
den politiske løsningen av Israel-Palestina-konflikten,
og som en del av denne innsatsen er også bistanden til
den palestinske befolkningen et vesentlig ledd.
Komiteen er klar over problemene
med framføring av bistanden på grunn av forholdet
mellom det internasjonale samfunnet og den valgte regjeringen i Palestina.
Dette forholdet kan bli endret. I mellomtiden er komiteen innforstått
med Regjeringens opplegg for å få frem bistanden
via alternative kanaler. I denne sammenhengen må regionbevilgningen
også i 2007 ses i sammenheng med øvrige budsjettposter
under andre kapitler som tilgodeser palestinerne i Palestina, men også i
Libanon. Om situasjonen i området endres, vil både
de praktiske og politiske forutsetningene kreve tilpasninger. Komiteen er
derfor klar over at bevilgningene må kunne anvendes fleksibelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de palestinske selvstyremyndighetene gjennomgående
har en historie preget av uoversiktlige finanser og problemer knyttet
til korrupsjon. Disse medlemmer mener de palestinske
selvstyremyndighetene bør etterstrebe godt styresett, tiltak
mot korrupsjon og åpenhet om sin økonomi. Videre
mener disse medlemmer at de palestinske myndighetene har
stort potensial når det gjelder effektivisering og fordeling
av bevilgede midler, i forhold til hvordan dette løses
i dag. Disse medlemmer viser dessuten til at det
demokratiske palestinske valget ga mandat til etablering
av en ny palestinsk regjering med utgangspunkt i valgets vinner,
Hamas. Disse medlemmer viser til at Hamas opp gjennom årene
tatt på seg ansvaret for flere hundre selvmordsangrep mot
israelske mål, inkludert en rekke sivile mål. Disse
medlemmer mener det ikke må være aktuell
norsk politikk å ha nære forbindelser med en part
som ikke anerkjenner de kriterier som ligger til grunn for Veikartet
for fred, og som tar utgangspunkt i at vold og terror er legitime
handlingsmåter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at støtteberettigelse
både politisk og økonomisk til en palestinsk regjering
må være avhengig av at den palestinske regjeringen
anerkjenner staten Israels rett til å eksistere, tar avstand
fra vold og terror som virkemiddel og følger opp tidligere
inngåtte avtaler. Det er viktig at Norge ikke skiller seg
fra internasjonal konsensus på dette punkt, jf. ”Kvartettens” felles
krav.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
bevilgningene som går gjennom dette kapittel, og viser
til sitt alternative budsjettforslag for 2007.
Disse medlemmer viser til at
situasjonen er krevende og vanskelig også for befolkningen
i Nord-Israel, etter krigsherjingene som foregikk sommeren 2006. Disse
medlemmer mener det er viktig å vise solidaritet
også med den israelske befolkningen som ble rammet av angrep
fra terroristorganisasjonen Hizbollah, samtidig som det er viktig å bidra
til gjenoppbygging for den libanesiske befolkningen. Disse medlemmer vil
derfor at 5 mill. kroner av den bevilgningen som blir gitt over
kap. 152 Bistand til Midtøsten, øremerkes støtte
til gjenoppbygging i Nord-Israel.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter bevilgningen til gjenoppbygging
i Libanon, men viser til at Kristelig Folkeparti i finansinnstillingen
også foreslo å øke rammeområde
4 for å kunne gi støtte på 5 mill. kroner
til gjenoppbygging i Nord-Israel, jf. for øvrig Kristelig
Folkepartis merknader i Kontroll- og konstitusjonskomiteens budsjettinnstilling.
Bistanden over kap. 153 kanaliseres gjennom
post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika. Guatemala og Nicaragua
vil fortsette å være samarbeidsland. Norsk støtte
til disse to landene er i første rekke konsentrert om å bidra
til forbedring innen styresett og menneskerettigheter. Når
det gjelder Guatemala, er det særlig støtte til
gjennomføringen av fredsavtaleverket som er aktuelt. Norsk
støtte til Nicaragua kan fortsatt gis som budsjettstøtte,
ifølge proposisjonen.
Som et ledd i Regjeringens nye satsing på Latin-Amerika åpnes
det også for et utvidet samarbeid med land i Sør-Amerika,
og ikke lenger hovedsakelig bare med land i Mellom-Amerika. Hovedvekten
vil ligge på forvaltning av naturressurser og styrking
av demokratiske institusjoner. Brasil og Bolivia omtales som to land
Regjeringen særlig tar sikte på å samarbeide
med.
Komiteen peker på at
norsk bistand til regionen hittil har gått til land i Mellom-Amerika,
fortrinnsvis til samarbeidslandene Guatemala og Nicaragua. Komiteen merker
seg at Regjeringen nå, som et ledd i sin satsing på samarbeidet
med land i Sør-Amerika, vil styrke samarbeidet med spesielt
Bolivia og Brasil, blant annet med målsetting om å styrke
demokratiet og bedre forvaltningen av naturressurser. Komiteen peker
på at de sosiale ulikhetene i Sør-Amerika har økt de
siste tiårene til tross for at man fra 1990 har hatt økonomisk
vekst og større økonomisk stabilitet. De sosiale ulikhetene
er høyere enn på noe annet kontinent, selv om
graden av ulikhet varierer landene imellom.
Komiteen viser til at til tross
for at Latin-Amerika de senere år har vist betydelige fremskritt
på mange områder, så sliter regionen
med store utfordringer knyttet til fattigdomsbekjempelse, freds-
og demokratibygging, samt store miljøproblemer som også har store økonomiske
og sosiale konsekvenser. Mangelfullt styresett hindrer mange steder økonomisk
vekst og gir sammen med ofte svake rettssystemer utilstrekkelig
beskyttelse mot brudd på menneskerettighetene. Svake helsesystemer
fører til betydelige og alvorlige helseproblemer i regionen.
Barnedødeligheten er høy og antallet hiv/aids-rammede øker
raskt i deler av regionen. Komiteen påpeker
at miljøutfordringene i regionen må ses i sammenheng
med bekjempelsen av fattigdom. Mange av verdens fattige er direkte
avhengige av naturressursene for å få dekket sine
grunnleggende behov. Forurensning av jord, luft og vann rammer de
fattigste hardest. Komiteen støtter Regjeringens
satsing på godt styresett, menneskerettigheter, forvaltning
og bærekraftig bruk av naturressurser og støtte
til urfolk. Komiteen vil også anerkjenne arbeidet
med utvikling av sivilt samfunn gjennom støtte til partene
i arbeidslivet, og ellers gi sin tilslutning til fortsatt utviklingssamarbeid
med de eksisterende samarbeidslandene og med øvrige land.
Komiteen viser til at bærekraftig
forvaltning av biologisk mangfold og naturressurser er hovedsatsingsområdet
i Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklingssamarbeid. Komiteenmener det bør legges vekt på et økende
miljøsamarbeid med Brasil, der satsing og bevaring av biologisk
mangfold vil være en hovedprioritet.
Komiteenviser
videre til at forvaltning av vannressurser, vann og sanitær
er et satsingsområde i miljøhandlingsplanen. I
planen slås det fast at Norge vil arbeide for at alle skal
sikres retten til vann og for forståelsen av vannressurser
som fellesgode. Komiteener
tilfreds med at Norge har startet et samarbeid med Bolivia for å realisere
retten til vann.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til sine merknader under
kap. 160, og den økningen som foreslås der til
det kapitlet. I lys av dette foreslår flertallet å redusere
bevilgningen over kap.153 post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika
med 15 mill. kroner. Omdisponeringen innebærer blant annet
at en større andel av bistanden vil kanaliseres via frivillige
organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Regjeringens budsjettforslag
innebærer en økning av bistanden til Latin-Amerika
på hele 61,9 pst., tre ganger så stor prosentvis økning
som til de andre regionene. Disse medlemmer er skeptiske
til Regjeringens nye satsing på mellominntektsland i Sør-Amerika,
noe som kan bidra til å svekke den geografiske fokus og
fattigdomsorienteringen i norsk bistand.
Disse medlemmer viser til den
politiske omtalen av Latin-Amerika i utviklingsministerens redegjørelse
i Stortinget i mai 2006, og ønsker ikke en politisk styrt
omprioritering av norsk bistand til fordel for land der myndigheter
deler Regjeringens eget politiske ståsted.Disse
medlemmer mener det er grunn til å følge
den politiske utviklingen i flere latinamerikanske land fremover
med kritiske øyne.
Disse medlemmer er bekymret over
menneskerettighetenes svake stilling på Cuba, som ikke
er blitt bedre etter at Regjeringen normaliserte relasjonene med
Fidel Castros regime. Også i Venezuela er det tegn på at
myndighetene søker å få større
kontroll over samfunnet, økonomien og pressen. Disse
medlemmer forutsetter at norsk bistand verken direkte eller
indirekte gis til interesser, organisasjoner eller individer som
kontrolleres av disse landenes myndigheter.
Disse medlemmer ønsker
derfor å redusere bevilgningene over dette kapittel.
Regjeringen foreslår å bevilge
kr 1 602 000 000 til kap. 160,
mot kr 1 513 000 000 i saldert
budsjett for 2006. Økningen er på 89 mill. kroner.
Hovedhensikten med postene under dette kapitlet
er å styrke det sivile samfunn som drivkraft og endringsagent
for å skape mer åpne og demokratiske samfunn, og
for å bidra til å nå utviklingsmålene.
Midlene skal også fremme gjensidig forståelse
og samarbeid mellom det sivile samfunn i Norge og i utviklingsland.
Bevilgningen foreslås benyttet til Utenriksdepartementets informasjonsvirksomhet
knyttet til utviklingsspørsmål, Fredskorpset,
støtte til norske frivillige organisasjoners langsiktige
utviklings- og opplysningsarbeid, demokratistøtte via de
politiske partier, kulturtiltak og støtte til internasjonale
organisasjoner og nettverk. Dette omfattes av postene 1, 50, 70,
71, 72, 73 og 75.
Norge er det OECD-land som kanaliserer den største andelen
av sin bilaterale bistand via frivillige organisasjoner. Om lag
33 pst. av den samlede bilaterale bistanden inkludert multi-bi bistand
gikk i 2005 via slike organisasjoner. Utvalget som vurderte frivillige
organisasjoner som kanal i utviklingssamarbeidet, leverte sin rapport
i juni 2006. Utvalget anbefaler å dreie mer av denne støtten
mot sør, ved direkte overføringer til organisasjoner
der. Det ble også fremhevet et behov for å tilpasse
støtten til det sivile samfunn bedre til de politiske og
samfunnsmessige forholdene og behovene i det enkelte land.
Tiltak tilsvarende 35 mill. kroner som tidligere
ble finansiert over kap. 150 Bistand til Afrika post 78 Regionalbevilgning
for Afrika, vil i 2007 bli finansiert over post 70 Sivilt samfunn
under dette kap. 160.
Det fremgår av proposisjonen at NORAD
vil foreta organisasjonsgjennomganger mer systematisk og rutinemessig.
Komiteen viser til betydningen
av å øke kunnskapen om bistand gjennom etablerte
og nye informasjonskanaler. Siktemålet er å skape
mer engasjement for og debatt om utviklingspolitiske spørsmål,
noe som er viktig for å opprettholde en bred politisk støtte
om bistandspolitikken. Komiteen støtter
derfor Regjeringens satsing på å øke
kunnskapen om utviklingspolitiske spørsmål, spesielt
blant barn og ungdom.
Komiteen slutter seg til beskrivelsen
av sivile organisasjoners betydning for kanalisering av norsk bistand. Komiteen har
merket seg at Norge er det OECD-land som kanaliserer den største
delen av sin bilaterale bistand (inkludert multi-bi) gjennom frivillige
og ideelle organisasjoner. Komiteen har videre merket
seg at den foreslåtte bevilgningen under dette kapitlet
kun har fått en marginal økning i et ellers ekspansivt
bistandsbudsjett. Dette kommer i en tid da støtten via
sivilt samfunn skal legges om i tråd med noen av anbefalingene
fra utvalget som vurderte frivillige organisasjoner som kanal i
utviklingssamarbeidet - som oppfølging av St.meld. nr.
35 (2003-2004). Regjeringen vil i kjølvannet av dette gå inn
for en sterkere sør-orientering ved å fokusere
på innholdet i partnerskapet mellom norske organisasjoner
og partnere - og vurdere direkte overføringer til organisasjoner
i sør. Regjeringen vil videre øke tilpasningen
av sivil samfunnsstøtte til de politiske og samfunnsmessige
forholdene og behovene i det enkelte land. Komiteen stiller
seg bak disse tiltakene.
Komiteen viser til den krevende
oppgaven det er for norske sivile samfunnsaktører å gripe
inn i komplekse endringsprosesser i utviklingsland. Sett i lys av dette
mener komiteen at det bør stilles skjerpede krav
til aktørene ved at de må synliggjøre
sammenhengen mellom egen kompetanse og kapasitet - og oppgaver
de ønsker å ta på seg. De må kunne
tilføre utviklingssamarbeidet en merverdi, noe
som skal synliggjøres gjennom en grundigere resultatrapportering. Samtidig
mener komiteen at det bør tas hensyn til
at norske frivillige organisasjoner har en stor kompetansebase på det å drive
praktisk bistand. De bør derfor gjennom en rimelig grad
av forutsigbarhet med hensyn til overføringer, gis anledning
til å videreutvikle denne slik at de forblir en effektiv
og attraktiv kanal for fremtidig bistand.
Komiteen innser problemet forbundet
med at de frivillige organisasjonene er avhengige av store overføringer
fra Regjeringen, samtidig som de samme organisasjonene skal fylle
rollen som kritikere av Regjeringens politikk. Sistnevnte er av
stor betydning for å gi Regjeringen nødvendige
korrigeringer og skape offentlig debatt om Regjeringens prioriteringer. Komiteen erkjenner
at det ikke er noen enkel løsning på dette dilemmaet,
men ønsker ikke at rollen som kritiker skal svekkes over
tid.
Komiteen stiller seg bak den økte
satsingen på "Demokratistøtte/partier".
Velfungerende politiske partiorganisasjoner er en forutsetning for
et tilfredsstillende demokrati, som igjen er en avgjørende
faktor i kampen for godt styresett og mot fattigdom. Komiteen er
tilfreds med at de politiske partiene representert på Stortinget
har fått et større ansvar for denne bevilgningen. Komiteen har
merket seg at støtten først og fremst skal gå til
hovedsamarbeids- og samarbeidsland, samt andre land i sør. Komiteen mener imidlertid
at gode prosjektsøknader fra ODA-godkjente land i for eksempel Øst-Europa,
og muslimske land i Midtøsten og Sentral-Asia, også bør
kunne vurderes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil påpeke at budsjettforslagets
kap. 160 post 70 Sivilt samfunn innebærer realverdinedgang
for de formål kapitlet skal dekke. Dette skyldes en kombinasjon
av at budsjettposten i utgangspunktet knapt er prisjustert, og at
kapitlet fra og med 2007 også skal finansiere enkelte tiltak
som tidligere er dekket over kap. 150 post 78 Regionbevilgning for
Afrika. Flertallet foreslår derfor at post
70 Sivilt samfunn økes med 40 mill. kroner i forhold til
Regjeringens budsjettforslag. Beløpet dekkes inn ved reduksjon
på kap. 150 post 78 med 20 mill. kroner, kap. 153 post
78 med 15 mill. kroner og kap. 166 post 70 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyreforutsetter
at de norske bistandsorganisasjonene blir behandlet likt ut ifra
bistandsfaglighet, folkelig forankring og kostnadseffektivitet. Disse
medlemmer mener det må stilles krav til de organisasjoner
som mottar offentlig støtte om effektivitet i administrasjon
og effektivitet og måloppnåelse i den bistand
og hjelp som gis. Disse medlemmer mener at så langt
det er mulig må det settes konkrete krav til organisasjonene
om resultatoppnåelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at departementet velger å samarbeide med de organisasjoner
som til enhver tid kan gi mest bistand for pengene, og kan vise
til resultater. Videre ønsker disse medlemmer å redusere bevilgningen
og derved fremtvinge en fornuftig prioritering av engasjement.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Regjeringen foreslår i proposisjonen å bevilge kr 725 000 000
på dette kapitlet, som er 2,5 mill. kroner mindre enn i
saldert budsjett for 2006. På grunnlag av en gjennomgang
av virkemiddelapparatet for næringsutvikling, er det arbeidet
videre med tilpasninger til utviklingen i bistandsmarkedet og behovene
i samarbeidslandene. Det er etablert en egen førstelinjetjeneste
for næringslivet i forhold til NORADs virkemidler og NORFUND.
Det er også etablert et eget lånevindu i NORFUND
for direkte investeringer i de minst utviklede landene.
Midlene under kap. 161 er avbundet. I tillegg
kommer tre konsulentfond som fortsatt er bundet. Disse er etablert
under to utviklingsbanker og en finansieringsinstitusjon. Norge
arbeider for at slike fond skal avbindes.
Usikkerhet om tidspunkt for utbetaling av støtte,
og om anbudskonkurranser, gjør det nødvendig med
tilsagnsfullmakter på til sammen 550 mill. kroner, jf.
forslag til vedtak VIII. Det foreslås også omdisponeringsfullmakt,
samt garantifullmakt på inntil 50 mill. kroner, jf. forslag
til vedtakene III og IX.
Komiteen viser til at den norske
næringslivssatsingen de siste årene har hatt stor
fokus på investeringer for at utviklingsland skal tiltrekke
seg utenlandsinvesteringer. Videre viser komiteen til
at det kreves spesiell innsats for å styrke produksjonskapasiteten
i sør.
Komiteen er tilfreds med Regjeringens
foreløpige håndtering av mulige uregelmessigheter
i NORFUND, og avventer arbeidet som er på gang i Stortingets
kontrollkomité i den anledning. Komiteen vil
imidlertid bekrefte at konseptet for NORFUND er i tråd
med innretningen på denne delen av norsk bistand. Komiteen vil
understreke at NORFUND er tenkt å bidra med risikovillig
kapital, derfor er post 75 opprettet for tapsavsetting. Komiteen mener
ikke at enkelte tap i seg selv er et problem eller dramatisk, men
at det skal være god tett og ansvarlig oppfølging
av NORFUNDs aktiviteter, gitt det vanskelige operasjonsfeltet det
opererer i. Komiteen legger vekt på at Norges
innsats på dette feltet skal være preget av kontinuitet
og at prosjektene som Norge engasjerer seg i, skal ha en tett oppfølging. Komiteen merker
seg at NORFUND rapporterer en viss satsing i Afrika. Samtidig er
det under post 70 generell hovedvekt i andre verdensdeler (Kina,
Sri Lanka, India). Komiteen ønsker å gjennomgå retningslinjene
til landsatsingen i NORFUND.
Komiteen viser til flere undersøkelser
som bekrefter at Afrika har problem med produksjonskapasiteten både
for eget marked og for de handelsmuligheter som måtte åpne
seg. Komiteen merker seg også at flere undersøkelser
viser at investeringer i Afrika i stor grad retter seg mot råstoffutvinning. Komiteen ber
om at Regjeringen i den nye helhetlige Afrika-politikken legger
spesiell vekt på næringsstrategier for Afrika. Komiteen ser
de ulike regionale samarbeidskonstellasjoner i Afrika som mer relevante
i en slik strategi, enn om landene strategien satser på,
tilhører gruppen av de minst utviklede.
Komiteen ønsker en evaluering
av den næringsrettede bistand som synliggjør ressursstrømmer
tilbake til Norge, samt sysselsettingseffekt og på sikt
grad av teknologioverføring, merverdi og bearbeiding av
råvarer i mottakerlandene.
Komiteen ber om en snarlig orientering
av forløp og resultatene av arbeidet med formalisering
av bruks- og eiendomsrett som ble igangsatt i flere afrikanske land
i forrige stortingsperiode.
Komiteen ønsker å sette
fokus på det etiske ansvar norske bedrifter har når
de engasjerer seg i næringsvirksomhet utenfor Norges grenser.
Samfunnsansvar av denne type kommer spesielt til uttrykk når
slikt engasjement finner sted i land som selv ikke har nasjonale
regelverk av denne karakter, noe som igjen vil overlate de etiske
vurderingene til det enkelte selskap. Etiske avveininger av denne
type kan for eksempel være knyttet til spørsmål
som berører arbeidsforhold, miljø og forhold til
lokale myndigheter. Komiteen vil peke på at
med en økende grad av globalisering vil en stadig større
del av norsk næringsliv kunne komme til å stå overfor
slike etiske avveininger i sitt utenlandsengasjement, og vil be
Regjeringen vektlegge arbeid med denne type problemstillinger.
Komiteen mener det er viktig å trekke
norsk næringsliv ytterligere med i arbeidet med å skape
vekst og utvikling i utviklingslandene. Komiteen viser
til at næringslivet er de som vet best hvordan lønnsomhet oppnåes
og hvordan næringsutvikling best skjer. Komiteen mener
at næringslivet selv også kan være tjent
med å få nye partnere og tilgang til nye markeder og
produksjonsområder.
Komiteen vil understreke at det
har vært norsk politikk å jobbe for å avbinde
bistand. Komiteen merker seg Afrika-bankens vedtak
om å fase ut konsulentfond bundet til nasjonale leveranser. Komiteen ser
det som uproblematisk og i tråd med norsk politikk at dette
medfører at Norges bistand til Afrika-banken avbindes.
Komiteenanser
næringsutvikling som et av de viktigste verktøy
i norsk og internasjonal utviklingspolitikk. Kombinasjonen
av dynamisk, eksportrettet næringsliv og velfungerende
politiske, administrative og rettslige institusjoner kan hjelpe
utviklingsland til å frigjøre seg fra bistandsavhengighet.
Også tildelingen av årets Nobels fredspris er
en anerkjennelse av utviklingspotensialet som kan utløses
med kombinasjonen av personlig initiativ og markedsøkonomi.
Komiteen vil oppfordre Regjeringen
til å legge forholdene til rette for etablering av små og
mellomstore bedrifter i samarbeidsland, noe som er viktig for å fremme
et variert næringsgrunnlag. Handelsfremmende tiltak, prosjektstøtte,
kredittytelser, garantistillelser og hospiteringsprogram er aktuelle
tiltak. De bør i den grad det er mulig også omfatte
mikronivå, det vil si enmannsbedrifter. Fremvekst av en
ny gruppe med gründere og entreprenører vil kunne
fremme økonomisk og demokratisk utvikling og bevirke en
sosial utjevning som genererer stabilitet.
Komiteenviser
til at Garantiinstituttet for eksportkreditter (GIEK) er med på å sikre
at norske bedrifter kan foreta investering og eksport til bedrifter
i verdens aller fattigste land, og sikrer mulighetene for utbygging av
næringsliv og infrastruktur for de fattige landene.
Komiteen ønsker en vurdering
av hvordan ulike konkurranseforhold kan veies opp til fordel for næringsaktører,
næringsutvikling og sysselsetting i utviklingsland.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter den handelsrelaterte
bistanden, og vektlegger at den forutsetter at denne støtten
ikke betinges av at mottaker øker sin økonomiske
liberalisering. Flertallet er fornøyd med
at Regjeringen har tydeliggjort dette standpunkt i forbindelse med
"Aid for Trade" programmet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak for Stortinget med vurdering av hvordan norsk næringsliv
kan trekkes ytterligere med i arbeidet med å skape vekst
og utvikling i utviklingslandene."
Disse medlemmer beklager at forhandlingene
i Doha-runden har stoppet opp, mens de snarere burde ha ledet frem
til en ny WTO-avtale som gir u-landene bedre markedsadgang i industrilandene. Disse
medlemmermener at en ansvarlig
utviklingspolitikk forutsetter fjerning av tollmurene overfor alle
u-land, senking av eksportsubsidier og reduksjon av landbruks-subsidiene.
Disse medlemmer er bekymret over
alvorlige mistanker om feil i NORFUNDs investeringsprioriteringer
og intern styring som Stortingets kontrollkomité har tatt
opp med Regjeringen. Disse medlemmer avventer videre
informasjon fra Regjeringen og behandling av dette i Stortinget
før de vil vurdere eventuell ytterligere styrking av NORFUND.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre er det eneste partiet som setter av store
ressurser i sitt budsjettforslag både til bistand, gjeldslette
og fjerning av tollmurer overfor u-landene.
Bevilgningen til overgangsbistand (gap) foreslås økt med
92 mill. kroner, fra kr 776 500 000 i
saldert budsjett for 2006 til kr 868 500 000
i budsjettet for 2007. Bevilgningen skal bidra til fredsbygging
og utvikling i land som arbeider seg ut av dyptgående voldelige
konflikter eller særlig alvorlige naturkatastrofer. Den
skal hovedsakelig brukes til å bygge bro mellom humanitær bistand
og mer langsiktig utviklingssamarbeid, og skal styrke FNs reformarbeid
i dette skjæringspunktet.
Land og områder som ventes å bli
støttet over denne bevilgningen i 2007, er Sri Lanka, Indonesia,
Afghanistan, Pakistan, Nepal, Sudan, Somalia, Haiti, områdene
ved de store sjøer i Afrika, og Mano River-regionen, dvs.
Sierra Leone, Liberia og Guinea. Når det gjelder støtte
til Det palestinske området etter Hamas-regjeringens overtakelse,
står det i proposisjonen at det er bred internasjonal enighet
om at humanitær støtte til befolkningen må fortsette,
og at det samtidig er viktig å opprettholde statsbyggingsagendaen
som målsetting for norsk bistand.
Komiteenmerker
seg at den viktige og vanskelige overgangsfasen fra voldelig konflikt
via forsoning til langsiktig fredsbygging og utvikling får økende
internasjonal oppmerksomhet. Komiteen er tilfreds
med at Norge bidrar til å sette dette på dagsordenen.
Det gjelder også i FNs nye organ Fredsbyggingskommisjonen.
Komiteen er også enig
i den økte bruken av overgangsbistand etter alvorlige naturkatastrofer,
ikke minst på bakgrunn av nyere erfaringer i katastrofeområder
der den internasjonale innsatsen har vært påkrevd i
lengre tid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på den
utviklingen overgangsbistanden har fått over flere år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at flere av de prosjekter Norge er engasjert i ikke fyller de krav
til resultater som kan forventes. Videre mener disse medlemmer at
man bør begrense og heller konsentrere denne type overgangsbistand. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere bevilgningene
som går via dette kapittel, jf. Fremskrittspartiets alternative
budsjettforslag for 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
I proposisjonen foreslår Regjeringen
under dette kapitlet å øke bevilgningen med kr 485 682 000,
til kr 2 450 434 000. Økningen
utgjør 24,7 pst. Det fremheves at humanitær bistand
er en del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Regjeringen ønsker å styrke
FNs sentrale koordinerende rolle. Forebygging av humanitære
kriser skal settes høyere på den internasjonale dagsordenen.
Videre legger Regjeringen vekt på å sikre en mest
mulig klar rollefordeling mellom humanitær og militær
innsats i internasjonale operasjoner. Det skal legges vekt på kjønnsdimensjonen
i humanitær bistand. I arbeidet for menneskerettigheter
skal Regjeringen bl.a. videreføre menneskerettighetsdialogene med
Kina, Indonesia og Vietnam.
Komiteen vil slutte seg til at
humanitær bistand må være en integrert
del av norsk utviklings- og utenrikspolitikk. Komiteen er
også enig i at humanitær bistand må ses
som et virkemiddel når det gjelder forebygging av konflikter
og forsoningsarbeid, i tillegg som en viktig del av vårt
arbeid for menneskerettigheter og demokratisk utvikling. Komiteen vil
understreke at vårt hovedfokus i utviklingspolitikken må være
målrettede og langsiktige tiltak som gir varige, positive
konsekvenser. Det betyr at arbeidet for en politisk, økonomisk
og sosial utvikling er det viktigste. Komiteen erkjenner
imidlertid at i akutte situasjoner er humanitær bistand
avgjørende for å redde liv og legge grunnen for
en videre utvikling.
Komiteen har merket seg at det
fortsatt er behov for bedre internasjonal koordinering, og også finansieringsordninger
i den humanitære bistanden. Komiteen vil
understreke at FN må ha en sentral rolle i humanitære
kriser. Det er viktig med forutsigbare bidrag til FNs nødhjelpsfond.
Komiteen vil støtte
Regjeringens arbeid for å sikre en bedre beskyttelse av
internt fordrevne personer (displaced persons). Den typen konflikter
og borgerkriger som har preget de senere år, understreker
ansvaret for flyktninger som fortsatt befinner seg i eget land,
men som er fordrevet fra sine hjem og regioner.
Komiteen vil aktivt støtte
Regjeringens handlingsplan om oppfølging av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Komiteen vil
understreke at sikkerhetspolitikk, fredsarbeid og gjenoppbygging
aldri vil være funksjonell uten perspektivene til FN-resolusjon
1325. Likestilling er her ikke noe ad hoc-arbeid, men må integreres
i hele prosessen forut for internasjonale operasjoner, underveis
og når freden skal bygges.
Komiteen ber Regjeringen være
oppmerksom på at norsk matvarehjelp i størst mulig
grad følger det som ser ut til å bli kriterier
i WTO, for å unngå matvaredumping med utilsiktede
virkninger på produksjonssystemer i mottakerlandet og regionen
rundt.
Komiteenvil
be Regjeringen fortsatt være behjelpelig med å hindre
at genmodifiserte planter eller annen genetisk forurensning spres
til mottakerregioner gjennom matvarehjelp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på de store humanitære utfordringer som eksisterer
i verden. Store menneskemasser er på flukt og søker
trygghet fra krig og undertrykkende regimer. Disse medlemmer mener
det er både riktig og viktig å sørge
for rask og effektiv hjelp slik at de land som er mottagere av store
flyktningstrømmer, makter denne oppgaven. Disse
medlemmer vil derfor foreslå å øke
bevilgningene til nødhjelp og humanitær bistand
for å bekjempe humanitære katastrofer, og viser
til sitt alternative budsjettforslag for 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Regjeringen foreslår et budsjett på kr 1 700
250 000 for kap. 164 i 2007. I saldert budsjett for 2006
var beløpet kr 1 627 750 000.
Dette innebærer en økning på 72,5 mill.
kroner. Kapitlet omfatter post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak,
post 71 ODA-godkjente tiltak på Balkan, post 72 Utvikling
og nedrustning og post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land.
I omtalen av prosjektene under post 71 i 2005
nevnes Stortingets engasjement med ulike former for parlamentarisk
samarbeid med landene på Vest-Balkan. For øvrig
fremheves at landene her er i en typisk postkonfliktfase, og at
interetniske spenninger er et gjennomgående trekk i hele
regionen. Under post 73 omfattes prosjekter i Kaukasus, Ukraina,
Hviterussland, Moldova og Sentral Asia. Når det gjelder
Hviterussland, vil innsatsen i første rekke bli rettet
mot styrking av det sivile samfunn og vilkårene for politisk
opposisjon.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
foreslår en styrking av arbeidet med fred, forsoning og
demokrati. Komiteenstøtter
Regjeringen i at det er viktig å styrke samarbeidet med
frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og andre som
arbeider med fred og konfliktløsning. Komiteen merker
seg satsingen på FNs evne til å bidra i fredsbygging
gjennom støtte til bl.a. Fredsbyggingskommisjonen. FN har
nå en større innsats enn noen gang tidligere i
form av ulike fredstyrker. Sikkerhetsrådsresolusjon 1325
om kvinner, fred og sikkerhet er av stor viktighet for å få til
varige fredsløsninger. Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av
1325-resolusjonen forplikter til et gjennomgående fokus
på kjønns- og likestillingsperspektiv. Oppfølging i
internasjonale fora vil være en viktig synliggjøring
og markering.
Komiteener
enig i at det må legges større vekt på at
barns og unges rettigheter og beskyttelsesbehov blir tatt vare på i
konfliktforebyggende arbeid, fredsprosesser og fredsbyggende tiltak
hvor Norge er engasjert.
Komiteenber
Regjeringen prioritere tiltak for å styrke barns og unges
rolle i freds- og demokratiprosesser i Midtøsten og peker
i den sammenheng på Innst. S. nr. 157 (2005-2006), der komiteen ba Regjeringen
vurdere å opprette en egen tilskuddsordning for samarbeid
mellom norske barne- og ungdomsorganisasjoner og barn og unge i
den muslimske verden.
Komiteen merker seg det fortsatte
fokus og tiltak i forhold til de ODA-godkjente landene på Balkan. Målsettingen
med den norske bistanden er fortsatt styrking av demokratiske institusjoner
og rettsreformer/rettsvesen, respekt for menneskerettigheter,
støtte til forsoning og bekjempelse av korrupsjon. Komiteen støtter
dette. I tillegg ser komiteen det som gjøres
i forhold til tiltak mot menneskehandel, som særlig rammer
kvinner og barn, som meget viktig.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av satsing på nedrustning og ikke-spredning
av masseødeleggelsesvåpen, og at det bidras internasjonalt
på alle mulige måter og på ulike nivå for å føre
dette arbeidet fremover. Komiteenmener
videre at Regjeringen må arbeide for at NATO-landene skal
gå foran når det gjelder nedbygging av masseødeleggelsesvåpen.
NATO må kontinuerlig vurdere sin atomstrategi for å redusere atomvåpnenes
rolle i internasjonal politikk. En fullstendig avskaffelse av atomvåpen
er et mål som det må arbeides for.
Komiteener
tilfreds med at Regjeringen har erklært et nasjonalt moratorium
om bruk av klaseammunisjon. Komiteenstøtter
at Norge tar initiativ til en prosess som kan føre fram
til et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon.
I tillegg merker komiteen seg
det arbeidet Regjeringen gjør i forhold til arbeidet med
ulovlig handel med håndvåpen, også som
strategi for å begrense konflikter og styrke fredsbestrebelser. Komiteenviser til at FN har vedtatt resolusjonen
"Towards an arms trade treaty". Resolusjonen stadfester at fraværet
av internasjonale standarder for handel med våpen bidrar til
konflikt, flyktningstrømmer, kriminalitet og terrorisme,
og undergraver dermed arbeidet med sikkerhet, bærekraftig
utvikling og fred. Komiteenstøtter Regjeringens
arbeid for spilleregler for og begrensing av internasjonal handel
med våpen.
Komiteen ser positivt på styrkingen
av arbeidet for godt styresett, demokrati og menneskerettigheter
i Hviterussland, og også i land som Ukraina og Moldova. Komiteenber Regjeringen sikre at prinsippene i
Handlingsplanen for miljørettet bistand legges til grunn
for bilateral støtte til Balkan, Kaukasus, Ukraina, Moldova
og Sentral-Asia.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener at arbeidet med fred og forsoning
må gjøres på en mer kostnadseffektiv
måte og ønsker å stimulere til dette
gjennom en reduksjon av kapittelet.
Disse medlemmer mener at ODA-prosjektene på Balkan
og i andre ODA- godkjente OSSE-land må begrenses som en
totalvurdering av effekten av benyttede bistandsmidler. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere bevilgningene
til dette formålet.
Disse medlemmermener
dette arbeidet må gjøres på en mer kostnadseffektiv
måte og ønsker å stimulere til dette
gjennom en reduksjon av posten.
Under kap. 165 foreslår Regjeringen
en bevilgningsøkning på 110 mill. kroner, fra
kr 493 000 000 i saldert budsjett for
2006 til kr 603 000 000 i 2007-budsjettet. Den
største delen av bevilgningen går til kompetanseutvikling
innen forskning i utviklingsland, og til utviklingsforskning
i Norge. Evalueringer av utviklingsprosjekter omfattes
også. Vaksinasjonsforskning skal motta en betydelig andel.
NORADs avtaler med andre offentlige faginstitusjoner og med konsulentselskaper mottar
bevilgninger fra dette kapitlet. Gjennom Olje for utvikling gjøres
norsk kompetanse tilgjengelig for mange utviklingsland med petroleumsressurser.
På norsk side vektlegges den tette sammenhengen mellom petroleumsforvaltning,
styresett og miljø. Satsingen er nært knyttet
til Extractive Industries Transparency.
Komiteen vil understreke betydningen
av kapasitetsbygging og kompetanseutvikling innen forskning
i utviklingsland, og at fokus gis til prioritering fra utviklingslandene
selv. Det er også viktig at forskningskompetansen på utviklingsspørsmål
bygges i Norge. Den kompetanse som kan bygges og videreutvikles
gjennom samarbeid mellom forskningsmiljøer i Norge og i utviklingsland,
er viktig, også for videreutvikling av norsk utviklingssamarbeid.
Komiteen legger vekt på koordineringen
av forskningsinnsatsen i Utenriksdepartementet. Det er
viktig at Utenriksdepartementets betydelige forskningsmidler koordineres
med andre norske aktører innen forskning, og at departementet
har en strategi for sin forskningsinnsats.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at matmangel, ørkenspredning
og avskoging er store utfordringer for utviklingslandene. Disse
medlemmer mener det er viktig at den hjelp som gis kan støtte
opp om den langsiktige utviklingen i et land. Disse medlemmer mener
at det i tillegg er positivt om tiltak er kostnadseffektive, har
enkel logistikk, og kan forankres på mottaksområdet. Disse medlemmer viser
til at "biomembranen" fremstår som et fremragende eksempel
som kombinerer dette, og burde derfor fremstå som et interessant
virkemiddel i Norges bistand til å bekjempe matmangel,
avskoging og ørkenspredning. Ifølge gründer
Torfinn Johnsen fra Sandnes har "biomembranen" flere funksjoner.
Den kan gi ørkenområder nytt liv ved å hindre
vann i å fordampe eller synke dypt ned i jorden. Den regulerer også jordtemperaturen.
Dette gjøres ved å tilsette hvite eller svarte
pigmenter til membranen. Disse egenskapene gjør at biomembranen
kan redusere behovet for vanning med opptil 80 pst. I tillegg skal
den kunne redusere vinderosjon av matjord fordi den binder jordsmonnet
sammen. Disse medlemmer mener at det bør
settes av ressurser til uttesting av "biomembranen" fra Albedo Technology
International, og foreslår derfor at det legges inn 2 mill.
kroner på denne posten som øremerkes dette formålet,
jf. Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
I proposisjonen foreslår Regjeringen
for 2007 å doble bevilgningen under kap. 166 Ymse tiltak
sammenlignet med saldert budsjett for 2006, til kr 189 265 000.
Post 70 Ymse tilskudd er post som blant annet
kan benyttes når det er ønskelig å bevilge
midler raskt til nye tiltak hvor gitte rammer er for små.
Det foreslås i proposisjonen å bevilge kr 8 265 000
under denne posten. I tråd med vedtak XI kan også norske
nødhjelpsleveranser til FN forskutteres med inntil 25 mill.
kroner over denne posten, som i budsjettet for 2006.
Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv.
kan gå til støtte til de fattigste land for deltakelse
i multilaterale prosesser. Posten kan videre benyttes til å styrke
blant annet internasjonale helseinitiativ, og Regjeringen ønsker å gjøre
dette også i tilknytning til satsingen på å redusere
barnedødelighet. I proposisjonen foreslås det å bevilge
kr 181 000 000 i 2007, mot kr 87 000 000
i saldert budsjett for 2006 under denne posten.
Komiteen har merket seg at satsingen
på "Internasjonale prosesser og konvensjoner" foreslås
mer enn fordoblet til 181 mill. kroner. Av dette er 100 mill. kroner
tenkt satt av til internasjonale miljøprosesser, og 44 mill.
kroner til oppfølging av Regjeringens satsing på å redusere
barnedødelighet. Komiteen har videre merket
seg at en del av bevilgningen under dette kapitlet er blitt øremerket
likestillingstiltak, noe som ønskes videreført.
Komiteen er fornøyd
med varslete tiltak til internasjonale miljøprosesser og
konvensjoner som oppfølging av Regjeringens miljøhandlingsplan
for bistanden. Komiteen vil minne om det konstruktive samarbeid
Norge har hatt med utviklingsland, blant annet om biodiversitetskonvensjonen
og Basel-konvensjonen om farlig avfall. Komiteen mener
derfor at for å styrke disse miljøforhandlingene
og forankringen i utviklingslandene, bør slik støtte
også komme utviklingslandene til gode i form av styrking
av deres kapasitet til forhandlinger og det sivile samfunns kapasitet
til å være kritisk overfor sine regjeringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til sine merknader under
kap. 160, og den økningen som foreslås til det
kapitlet. I lys av dette foreslår dette flertallet å redusere
bevilgningen over kap. 166 post 70 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
I Regjeringens forslag til budsjett for 2007
er bevilgningen redusert fra kr 477 382 000
i saldert budsjett for 2006 til kr 430 853 000
i 2007. Reduksjonen utgjør 46,5 mill. kroner. Dette utgjør
den ODA-godkjente andelen av utgifter til flyktningtiltak i Norge,
som administrativt ligger under andre departementer.
Komiteen registrerer at budsjettet
gjenspeiler den forventede endringen i antall flyktninger under
ordningen, og tiltak knyttet til deres opphold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at vi ønsker en langt strengere praksis i forhold til
asylinnvandring enn hva som er gjeldende i dag. Disse medlemmermener at praksisen med å gi
opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforening
må strammes inn. Disse medlemmer vil derfor
foreta en ytterligere reduksjon i bevilgningene som går
via denne posten, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag
for 2007.
Kvinner og likestilling er et av satsingsområdene
for Regjeringens utviklingspolitikk. Siden 1999 har det ikke vært
noe eget budsjettkapittel for tiltak for kvinner og likestilling
fordi man ønsket å hindre at likestillingstiltak
ble et marginalt hensyn i utviklingssamarbeidet. En evaluering fra
2006 av UDs kvinnestrategi i det bilaterale utviklingssamarbeidet
viser at integrering av disse hensynene ikke er blitt ivaretatt
etter forutsetningene. Regjeringen opprettet i tråd med
evalueringens anbefaling en ny bevilgning i 2007-budsjettet for
kvinner og likestilling. Derved vil dette hensynet bli fremmet både
gjennom spesifikke målrettede tiltak og som en integrert
del av alt utviklingssamarbeid. Regjeringen foreslår å bevilge
kr 200 000 000 over dette nye kapitlet.
Komiteen ser positivt på Regjeringens
fokus og satsing på kvinner og likestilling i utviklingspolitikken. Det
store flertallet av verdens fattige er kvinner og deres barn. Oppfyllelsen
av FNs tusenårsmål er sterkt avhengig av en økt
satsing på og synliggjøring av kvinners status
og situasjon. Norske bidrag til slik synliggjøring vil
være viktige signal til andre aktører. FN-reformer
må styrke kvinners stilling og likestilling innen FNs ulike
organer. Komiteen er tilfreds med økt støtte
til blant annet UNIFEM, økt fokus på Sikkerhetsrådsresolusjon
1325, kvinners rolle i migrasjon og menneskehandel og fokus på kvinners
seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Regjeringen signaliserer
også at det skal samarbeides bredt både på landnivå og
multinasjonalt, og komiteen ser viktigheten av en
slik bred satsing.
Komiteenstøtter
opprettelse av en særskilt bevilgning for å intensivere
arbeidet med kvinner og likestilling i utviklingsarbeidet. Den forrige
kvinnebevilgningen ble lagt ned i 1999 med den begrunnelsen at likestilling
skulle integreres i alt utviklingsarbeid. Evalueringen av UDs kvinnestrategi
i 2005 viste at nedlegging av kvinnebevilgningen ikke har hatt den ønskede effekten.
Den foreslåtte kvinnebevilgningen på 200 mill.
kroner er en oppfølging av evalueringen. Bevilgningen skal
støtte målrettede tiltak for kvinner og likestilling
og dermed bidra til å styrke kvinners rettigheter og muligheter
til å delta aktivt i det politiske, økonomiske,
sosiale og kulturelle samfunnsliv. Komiteener enig i at opprettelsen av en ny bevilgning
ikke erstatter en integreringsstrategi, men kommer i tillegg til synlig
og målbar integrering av kjønns- og likestillingsrettede
tiltak over andre poster.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Regjeringen foreslår i proposisjonen å øke
bevilgningen til FN-organisasjoner fra kr 4 463 461 000
i saldert budsjett for 2006 til kr 4 944 461 000
i budsjettet for 2007. Dette utgjør en økning
på 481 mill. kroner, eller 10,8 pst.
FNs utviklingsprogram (UNDP) under post 70 vil
i henhold til proposisjonen være den største mottakeren blant
FNs organisasjoner og programmer, med kr 835 000 000.
Sammenlignet med saldert budsjett for 2006 vil dette innebære
en økning på kr 110 000 000. UNDP
anses å være en desentralisert og effektiv organisasjon
med bidrag til FN-reform, forenkling og harmonisering.
Også de fleste andre organisasjonene
og programmene under kap. 170 vil få økt støtte.
Dette gjelder også FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA),
som foreslås å motta en 50 pst. økning,
fra kr 100 000 000 i flere år
til kr 150 000 000 i budsjettet for 2007.
Tilskuddet til Verdens matvareprogram (WFP)
under post 73 gis i proposisjonen redusert støtte. Norsk
matvarebistand skal gradvis vris fra langsiktig utviklingsarbeid
til mer kortvarig innsats i humanitære kriser. Samtidig
vil det norske bidraget til WFP få økt verdi som
følge av full avbinding av den norske matvarestøtten
fra 2007.
Tilleggsmidler via FN-systemet mv. under post
76 kan gis som ekstra midler til FN-organisasjoner som mottar støtte
også over andre poster. Hensikten med disse midlene er å støtte
opp under områder som er særlig prioriterte for
norske myndigheters utviklingssamarbeid, i samsvar med Soria Moria-erklæringen.
For 2007 foreslår Regjeringen at det bevilges kr 1 496 200 000
over denne posten, mot kr 1 403 200 000
i saldert budsjett for 2006. Særlig store innsatsområder
vil være kvinner og likestilling med om lag 455 mill. kroner,
offentlige velferdstjenester med om lag 386,5 mill. kroner, og miljø og
bærekraftig utvikling med om lag 251 mill. kroner.
Post 80 Bidrag til globale fond omfatter støtte
til globale helseformål utenfor FN-systemet, som Vaksinealliansen
(GAVI) og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose
og malaria (GFATM). Fondene er ifølge proposisjonen særegne
partnerskap mellom statlige og private aktører. Regjeringen
foreslår å øke denne posten med kr 170 000 000,
fra kr 821 041 000 i saldert budsjett
for 2006 til kr 991 041 000 i 2007-budsjettet.
Denne posten omfatter også Det internasjonale aidsvaksineinitiativet,
Det internasjonale partnerskap for mikrobisider og Solidaritetsbidrag
til legemiddelordning. Det planlegges å støtte
GAVI med 500 mill. kroner og GFATM ned 301,04 mill. kroner. International
Finance Facility for Immunization er en ny internasjonal finansieringsmekanisme.
Hovedhensikten med denne er å fremskynde bruken av fremtidige
bistandsmidler til vaksineformål. Regjeringen foreslår å bruke deler
av GAVI-bevilgningen til innskudd i denne finansieringsfasiliteten,
jf. vedtak XVI.
Komiteen merker seg at Regjeringens
mål er at Norges internasjonale innsats for fred og forsoning
skal trappes opp, at Regjeringen ønsker å styrke
FNs rolle i verdenssamfunnet og at målet er en FN-ledet
verdensorden. Komiteen merker seg også at
Regjeringens mål er at større deler av den norske
multilaterale bistanden skal vris mot de ulike FN-organisasjonene. Komiteenpeker på at FNs fredsbyggende
rolle vil bli styrket gjennom budsjettet, blant annet gjennom økt støtte
til FNs fredsbyggingskommisjon, samt at Regjeringen vil støtte
opp om fortsatte reformer på det humanitære området,
og øke bidraget til FNs nødhjelpsfond (CERF) samt øke
bevilgningen til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA),
og FNs utviklingsprogram (UNDP).
Komiteen peker på at
høynivåpanelet som Kofi Annan satte ned i februar
2006, der statsminister Jens Stoltenberg deltok som en av tre panelledere,
i november 2006 kom med sitt rapportforslag om hvordan FN kan reformeres
for å bli mer effektivt innen utvikling, miljø og
nødhjelp. Komiteen merker seg at kjernen i
panelets rapport og målet med forslagene som ble presentert,
er at FN skal fremstå som én aktør når
det gjelder utviklingsarbeid, humanitær hjelp og arbeid
for miljøet på landnivå. Komiteen peker
også på at rapporten og forslagene tar til orde
for økt samordning mellom styrene i forskjellige operative
spesialorganisasjoner for å sikre en mer sammenhengende
politikk for fordeling av oppgaver og ressurser på tvers
av FN- systemet. Komiteen støtter disse
anbefalingene og mener Norge må arbeide for støtte
og gjennomføring av rapporten og dens tiltak som en viktig
del av FNs reformprosess.
Komiteen merker seg at Regjeringen
som en oppfølging av panelets anbefalinger vil vurdere å kanalisere
midler via FN-systemet på en måte som bidrar til å gjøre
FN mer samlet og effektivt. Komiteen støtter dette. Komiteen peker
på at Norge støtter fullt opp om moderniseringsarbeidet
som nå pågår i systemet, og påpeker
at en hovedmålsetting for Norges deltagelse i den 61. generalforsamling
høsten 2006 var å drive reformarbeidet videre
i retning av et styrket, mer effektivt og legitimt FN, som et redskap
til å møte medlemslandenes felles utfordringer. Komiteen påpeker
at dette arbeidet er nødvendig dersom FN som organisasjon
skal tilfredsstille fremtidige krav og behov, samt kunne nå tusenårsmålene.
Komiteen har merket seg at verdens
første vaksine mot kreft kom på markedet i november
2006. Vaksinen vil gi immunitet mot det såkalte HPV-viruset,
som forårsaker livmorhalskreft hos kvinner. Vaksinen representerer
et viktig gjennombrudd for vaksineforskning og vil, selv om den
fortsatt er i startfasen, kunne redde kvinner fra livmorhalskreft
som følge av HPV-viruset. Komiteen påpeker
at forebygging og behandling av livmorhalskreft inngår
som en viktig satsing i den internasjonale agendaen for reproduktiv
helse, og påpeker at de fleste kvinner som blir smittet
av og utvikler livmorhalskreft som følge av HPV-viruset,
bor i utviklingsland. Komiteen mener derfor det er
viktig at Norge arbeider for at vaksinen utvikles videre og at den
gjøres tilgjengelig for jenter i utviklingsland, gjennom
WHO og internasjonale vaksineprogram. Komiteen er
kjent med at vaksinen kan bli en kandidat til å komme inn
under GAVI-programmet, og ber derfor den norske regjeringen arbeide
for at GAVI vurderer å ta vaksinen inn og gjøre
den tilgjengelig for jenter i utviklingsland.
Komiteen mener Norge skal være
en aktiv og tydelig aktør i arbeidet for fred, menneskerettigheter
og humanitær bistand internasjonalt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, innser at å reformere
FN vil bli en lang og vanskelig prosess. Det avgjørende
blir å sette i gang en bevegelse i riktig retning i nært
samarbeid med likesinnede land - og ikke kreve kortsiktige resultater.
Flertallet mener det er riktig å styrke
arbeidet i internasjonale organisasjoner som FN.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine tidligere merknader vedrørende effekten av
bistand for begrunnelse for de reduksjoner disse medlemmer har
gjort i bevilgningene til enkelte FN-organisasjoner. Disse
medlemmer mener at FN-organisasjonene i enkelte sammenhenger er
tungrodde og byråkratiske, og disse medlemmer mener
det kan være på sin plass å stille sterkere krav
til effektivisering i FN-systemet. Disse medlemmermener det kan være effektivitetsgevinster å hente
ved en koordinert samordning av FN-programmene. Disse medlemmer viser
for øvrig til sitt alternative budsjettforslag for 2007.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i partiets alternative statsbudsjettforslag ønsker å opprette
et utenlandsbudsjett. Disse medlemmer ønsker å avsette
1 mrd. kroner på et utenlandsbudsjett for bruk til bekjempelse
av livstruende sykdommer og verdensomspennende epidemier, så som
hiv/aids, malaria, tuberkulose og HVP-viruset. Disse
medlemmerunderstreker at midlene
skal kunne brukes til både sykdomsbekjempelse og sykdomsforebygging,
i tillegg til opplysningsarbeid og spesielt vaksineprogrammer. Disse
medlemmer ønsker at midlene som skal fordeles,
for eksempel kan gå igjennom Bill & Melinda Gates
Foundation og GAVI. Disse medlemmer viser til at i april 2006 ble
den mest omfattende sykdomsstudien til dags dato utgitt. Studien
er utført av Disease Control Priorities Project (DCCP)
og er arbeidet frem av nærmere 500 eksperter fra 34 land.
Den 1400 siders rapporten som ble presentert, er et samarbeid mellom
Fogarty International Center of the U.S. National Institute of Health,
Verdensbanken, Verdens Helseorganisasjon og Population Reference
Bureau, i tillegg til støtte fra Bill & Melinda
Gates Foundation. Disse medlemmer viser til at fire
store globale helseutfordringer blir spesielt fremhevet i studien: Hjerte-
og karsykdommer, kreft og kroniske luftveissykdommer, hiv/aids-epidemien,
trusselen om et nytt influensavirus tilsvarende spanskesyken og
malaria, tuberkulose, lungebetennelse og diaré.
Disse medlemmer viser til at
siden hiv/aids ble oppdaget i 1981, har 65 millioner mennesker
blitt smittet av hiv og 25 millioner mennesker har dødd
på grunn av aids, ifølge tall fra UNAIDS sin rapport
"2006 Report on the global aids epidemic". Disse medlemmer viser
til at Afrika sør for Sahara er det tyngst rammede området
i verden for hiv/aids, ifølge UNAIDS lever 25,8
millioner mennesker med hiv i dette området. Disse
medlemmer viser videre til at Sentral-Asia og Øst-Europa
er nye vekstområder for hiv/aids, og fikk 270 000
nye smittede alene i 2005, ifølge tall fra UNAIDS. Hver
eneste dag blir 1 500 barn i verden smittet av hiv. Disse
medlemmer viser til at denne epidemien er bare en av mange
som truer utviklingen i mange fattige land.
Disse medlemmer viser til tall
fra Kreftforeningen som viser at livmorhalskreft årlig
krever ca. 250 000 dødsfall på verdensbasis.
80 pst. av krefttilfellene forekommer i utviklingsland. Humant papillomavirus
(HPV) er en gruppe av mer enn hundre typer virus, de fleste harmløse.
HPV type 16 og 18 kan bidra til utvikling av livmorhalskreft. HVP-vaksinen
beskytter mot disse 2 typer livmorhalskreft som er årsak
til ca. 70 pst. av livmorhalskrefttilfellene i verden. Disse medlemmer er
opptatt av at denne vaksinen når ut til kvinner i utviklingsland.
Disse medlemmer viser til at
tuberkulose og malaria er eksempler på andre sykdommer
som også må bekjempes og forebygges globalt, og
spesielt i et utviklingsperspektiv. Disse medlemmer vil
fremheve som spesielt viktig at en satser videre på utvikling av
nye tuberkulosevaksiner, for eksempel gjennom støtte til
det arbeidet Aeras gjør. Disse medlemmer viser
til at Aeras Global TB Vaccine Foundation, som er en nonprofit-organisasjon
som arbeider med utvikling av vaksiner mot tuberkulose, så langt
har kommet frem til 6 mulige vaksinekandidater og at organisasjonen
nå samarbeider med helsevesen og forskningsinstitutter
for å få testet ut disse vaksinene. Disse
medlemmer mener det er spesielt viktig også å se
bekjempelse og forebygging av hiv/aids og tuberkulose i
sammenheng. Disse medlemmer viser til at ifølge
tall fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) er i dag
hvert tredje menneske på kloden smittet av tuberkulose,
og tuberkulose er den viktigste dødsårsaken for
hiv/aids-syke.
Disse medlemmer ønsker
derfor å avsette 1 mrd. kroner til tiltak rettet mot verdensomspennende epidemier
på et utenlandsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag, herunder en ytterligere
bevilgning på 10 mill. kroner til kvinnehelseprosjekter,
spesielt reproduktiv helse, i regi av UNFPA. Disse medlemmer vil
dessuten øke bevilgningen til gjenbosetting (resettlement)
i Latin-Amerika i regi av UNHCR med 3 mill. kroner. Disse
medlemmer er videre uenige i Regjeringens omprioritering fra
de multilaterale finansinstitusjonene til fordel for FN, og korrigerer
for denne omprioriteringen i sitt alternative budsjett
Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningen til multilaterale finansieringsinstitusjoner med 51,7
mill. kroner, som er en nedgang på 2,9 pst. sammenlignet
med saldert budsjett for 2006. Den største nedgangen vil etter
forslaget komme under post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner.
Her foreslår Regjeringen å redusere beløpet
fra kr 434 500 000 til kr 394 500 000. I
proposisjonen foreslås det en bevilgning på kr 730 000 000
til Verdensbanken under post 70, som er det samme beløpet
som i saldert budsjett for 2006. Bevilgningen til post 71 Regionale
banker og fond foreslås redusert fra kr 639 000 000
i saldert budsjett for 2006 til kr 627 300 000
i budsjettet for 2007.
Når det gjelder Verdensbanken, omtaler
proposisjonen det norske syn at banken må bidra sterkere
til giverkoordinering og harmonisering på landnivå. Videre ønsker
Norge at Verdensbanken i større grad vektlegger fordelingsspørsmål,
og at man viderefører arbeidet med kartlegging av erfaringer
med privatiseringskondisjonalitet.
I den omfattende samfinansieringen som Norge
har med de multilaterale finansinstitusjonene, er det en målsetting
for Regjeringen å påvirke og utvikle utviklingsbankenes
politikk og operasjoner i tråd med norske utviklingspolitiske
prioriteringer. I proposisjonen omtales Soria Moria-erklæringens ønske
om økt vektlegging på utviklingsbankenes arbeid
med kvinner og likestilling. Det foreslås å gi
de største beløpene over posten for samfinansiering
til prosjekter for miljø og bærekraftig utvikling,
og prosjekter knyttet til offentlige velferdstjenester.
Komiteen viser til at Norge for
tiden innehar den nordisk-baltiske styreplassen i Verdensbanken,
en posisjon som gir Norge økt mulighet til fortsatt påvirkning
hva angår Verdensbankens prioriteringer og strategier.
Komiteen viser til Parlamentarikernettverket
for Verdensbanken (PNOWB) som bidrar til økt oppmerksomhet
om Bankens arbeid og samtidig tjener som en viktig påvirkningskanal.
Komiteen mener at også Stortinget bør knytte seg
opp mot dette nettverket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
at Verdensbanken har et nært og stadig tettere samarbeid
med FN som gavner utviklingslandene og som bidrar til oppnåelse
av giverlandenes utviklingspolitiske mål. Verdensbanken
legger FNs tusenårsmål til grunn for sin aktivitet,
og det er viktig at samordningen mellom de to organisasjonene fungerer
optimalt og i samsvar med deres komparative fortrinn.
Flertallet viser til at Verdensbanken
har gjort seg bemerket med et godt system for evaluering av sin egen
innsats i mottakerlandene.
Flertallet viser til Verdensbankens
viktige arbeid for godt styresett, økonomisk ansvarlighet
og oppgjør med korrupsjon i land som har opplevd eller
stadig opplever konflikt, bl.a. i Midtøsten, Sudan, Den
demokratiske republikk Kongo, Afghanistan og Sri Lanka. I slike
land er Verdensbanken en meget verdifull partner for Norge og andre
giverland.
Flertallet peker på at
Verdensbanken er en innflytelsesrik utviklingsinstitusjon som administrerer
store ressurser, faglig ekspertise og forsknings- og planleggingskompetanse,
og at den er et redskap for kanalisering av norsk utviklingsbistand. Flertallet peker
på at Norge fortsatt yter betydelige bidrag gjennom
Verdensbanken. Dette bør etter flertallets syn
gi et godt utgangspunkt for en fortsatt aktiv politikk
for å påvirke Verdensbanken på helt
sentrale områder i norsk utviklingspolitikk. Størrelse
og innretning på framtidige bidrag bør vurderes
ut fra om banken vil være en effektiv kanal for å nå de
utviklingspolitiske mål som Norge ønsker å fremme
internasjonalt. Flertallet ser det som sentralt i
denne sammenheng at Verdensbanken legger utviklingslandenes egne
planer og prioriteringer til grunn for sin virksomhet og bidrar til å styrke
landenes forvaltningskapasitet. Det må også legges
vekt på at støtte gjennom Verdensbanken går
til områder hvor banken har fortrinn framfor andre kanaler,
slik som FN og de regionale utviklingsbankene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at norsk bistand ikke skal gå til programmer som
stiller krav til liberalisering.
Globaliseringen stiller nye krav til de internasjonale finansinstitusjonene. Dette
flertalletmener det er viktig
at utviklingsbankene videreutvikler sin pådriverfunksjon
for en fattigdomsrettet økonomisk politikk, og mener det
er behov for sterkere, mer demokratiske og mer åpne globale
finansinstitusjoner og tiltak med sikte på en ytterligere
demokratisering av Verdensbankens virksomhet. Det bør arbeides
videre med reformer i stemmerettssystemet slik at de fattige landene
sikres bedre innflytelse.
Dette flertallet viser til at
for eksempel i Sudan har Verdensbanken brukt uforholdsmessig lang
tid for å komme i gang med viktig arbeid. Dette
flertallet vil be Regjeringen fortsette å være
utålmodig med Verdensbanken og deres arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen
går inn for at Verdensbanken ikke lenger skal kunne stille
krav om liberalisering og privatisering for å få slettet
gjeld, eller for å ta opp nye lån. Ønsket om
liberalisering og privatisering skal komme fra samarbeidslandene
selv. Disse medlemmer stiller seg bak en slik tilnærming,
men vil samtidig advare mot å styre norsk bistand bort
fra alt som har med liberalisering og privatisering å gjøre
av ideologiske grunner. Det er resultatene som teller, og i en del
tilfeller vil private aktører kunne oppnå bedre
resultater enn en svak og korrupt statsadministrasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å arbeide for videre reformer
og effektivisering av det multilaterale finansvirkemiddelapparatet,
og ønsker å redusere dette kapittel ut fra en
samlet vurdering, jf. Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag
for 2007.
Komiteens medlemmer fra Høyreviser til Høyres alternative
budsjettforslag og generelle merknad i innledningen.
I budsjettet for 2006 besto kap. 172 Gjeldslette
og gjeldsrelaterte tiltak av postene 70 og 71. Den daværende
post 71 Tilskudd til oppfølgning av avtaler inngått
i Parisklubben inngår i budsjettet for 2007 i post 70,
som nå er eneste post.
Det foreslås å totalt bevilge
kr 370 000 000 under kap. 172, mot kr 350 000 000
i saldert budsjett for 2006. Bevilgningen skal ifølge proposisjonen
benyttes til gjeldslettetiltak i regi av Verdensbanken, IMF, FN, regionale
utviklingsbanker, andre utviklingsrelaterte organisasjoner eller
andre kreditorland. Bilateral gjeldssletting kan skje uten bevilgning
når det er innenfor gjeldsplanens ramme. Gjeldslette utenfor
gjeldsplanen i henhold til avtaler i Parisklubben vil fra 2007 dekkes
over denne posten.
Regjeringen foreslår å slette
gjelden fra skipseksportkampanjen, som karakteriseres som feilslått utviklingspolitikk.
I 2007-budsjettet legger Regjeringen opp til å slette Egypts,
Ecuadors, Perus, Jamaicas og Sierra Leones gjenværende
gjeld til Norge fra denne kampanjen 1976-1980. Slettingen og det
medfølgende inntektstapet holdes utenfor bistandsbudsjettet,
og er genuint addisjonell. Det totale beløp er 520 mill.
kroner.
Komiteen viser til budsjettforslaget
og merker seg at det foreslås bevilget 370 mill. kroner
til gjeldslettetiltak under kap. 172.
Komiteen merker seg at Regjeringen
foreslår å slette gjelden fra den norske skipseksportkampanjen (1976-1980)
for Egypt, Ecuador, Peru, Jamaica og Sierra Leone. Komiteen er
enig i Regjeringens karakteristikk av skipseksportkampanjen som
et eksempel på feilslått utviklingspolitikk, og
støtter derfor den foreslåtte gjeldsslettingen.
Komiteenviser
til at Regjeringen understreker at slik ettergivelse av gjeld på ensidig
basis er et gjeldspolitisk engangstiltak i 2007, og at all framtidig
ettergivelse av gjeld vil bli gjennomført ved
deltakelse i multilateralt koordinerte gjeldsoperasjoner. Komiteenmener det nevnte forslaget fra Regjeringen
kan gi et viktig signal om at Norge går foran med et positivt eksempel
når det gjelder å ta ansvar for en feilslått lånepolitikk
overfor utviklingsland. Komiteen merker seg at Regjeringens
påpekning av at for Myanmar (Burma) og Sudan vil en sletting
av skipseksportgjelden først skje innen multilaterale operasjoner
for gjeldslette når disse landene kvalifiserer for disse. Komiteen vil
henstille til Regjeringen om at også Myanmar (Burma) og
Sudan får slettet sin gjeld til Norge knyttet til skipseksportkampanjen,
når disse landene får på plass internasjonalt
anerkjente regjeringer og dette skjer uavhengig av hva som gjøres
gjennom multilaterale gjeldsoperasjoner.
Komiteen viser til at bevilgningen
over post 70 skal gå til gjeldslettetiltak i regi av eller
i samarbeid med Verdensbanken, IMF, FN, regionale utviklingsbanker,
andre utviklingsrelaterte organisasjoner eller andre kreditorland.
Komiteen er enig i at bedret
finansforvaltning, åpenhet rundt staters økonomiske
disposisjoner og en velfungerende sentralbank er viktig for å sikre
en stabil og fattigdomsorientert politikk og hindre at nye gjeldsproblemer
oppstår.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å få igangsatt en internasjonal dugnad når
det gjelder sletting av såkalt illegitim gjeld. Det er
dypt urettferdig at befolkningen i fattige land fortsatt skal lide
som følge av gjeld som er pådratt de respektive
landene under udemokratiske, korrupte og utviklingshemmende regimer
som ikke har hatt rett til å gjøre sine befolkninger til
gjeldsofre for egen vinnings skyld.
Komiteen vil herunder også understreke
det ansvaret som påligger de stater som villig har belånt regimer
som har manglet legitimitet i befolkningen, og som således
er medskyldige i at enkelte stater har havnet i et slikt gjeldsuføre. Komiteen gir
derfor Regjeringen sin støtte til å videreføre
arbeidet med å intensivere de internasjonale gjeldsletteoperasjonene
som pågår gjennom ulike fora.
Komiteen vil derfor spesielt
henstille til Regjeringen å fortsette arbeidet knyttet
til etableringen av en internasjonal gjeldsdomstol for behandling
av spørsmål om illegitim gjeld.
Komiteen viser til slutt til
sine fellesmerknader knyttet til gjeldslette i Innst. S. nr. 93
(2004-2005) Innstilling fra utenrikskomiteen om felles kamp mot
fattigdom. En helhetlig utviklingspolitikk (jf. St.meld. nr. 35
(2003-2004) Felles kamp mot fattigdom. En helhetlig utviklingspolitikk)).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyrevil understreke
nødvendigheten av at det stilles krav ved ny belåning
at respektive staters regimer har legitimitet i befolkningen gjennom demokratiske
valg, at grunnleggende menneskerettigheter respekteres og at eiendomsrettsinstituttet
reformeres slik at det når det brede lag av befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at formålet med "Gjeldsfondet"
er å bidra til å lette utviklingslandenes gjeldsbyrde. Disse medlemmer mener
det er viktig å prioritere gjeldslettetiltak for utviklingslandene,
og vil derfor foreslå å styrke posten ytterligere,
jf. Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag. Disse
medlemmer viser for øvrig til komiteens merknader.
Det vises til pkt. 2.2 i innstillingen.