1.2.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2006 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 4 (2006-2007). Ved Stortingets vedtak 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr  121 776 021 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

1.2.2 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Asmund Kristoffersen, Karin Yrvin, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, frå Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, og frå Senterpartiet, Ola Borten Moe, viser til at Noreg er ein energinasjon med stor produksjon av rein vasskraft og med rikeleg tilgang på olje og gass. Noreg skal vere ein miljøvenleg energinasjon og vere verdsleiande innanfor utvikling av miljøvenleg teknologi.

Mange bedrifter og arbeidsplassar er knytte til produksjon og foredling av norske energiressursar. Mulegheitene for å utvikle nye lønnsame bedrifter basert på utnytting av norske energiressursar er store.

Fleirtalet er av den grunn tilfreds med at Regjeringa har klare målsettingar om å betre kraftbalansen gjennom energieffektivisering og utbygging av ny miljøvenleg energiforsyning, utvikle rammar for eit nytt industrikraftregime, samt delta i utviklinga av meir industriell bruk av naturgass. Fleirtalet ser dette som viktige områder for å etablere langsiktige og forutsigbare rammeløyve for industriutvikling.

I mange tiår har vasskrafta skaffa oss den energien Noreg treng. Fleirtalet meiner tida for dei nye store vasskraftutbyggingane er over og at andre alternative energikjelder må fasast inn. Fleirtalet meiner ein skal vere sjølvforsynt med elektrisk straum i eige land i eit normalår. Dette må vere ein klår målsetnad. Fleirtalet viser til at Regjeringa sin energipolitikk byggjer på at miljømåla vil bestemme produksjonsmuligheitene, og at det er naudsynt å føre ein aktiv politikk for å for å minske veksten i energiforbruket.

Det er òg gledeleg at investeringane i vind- og småkraftverk har auka dei siste åra.

Fleirtalet viser til klimaproblema som er knytte til fossil energi. Av den grunn må det auka energibehovet i større grad dekjast av nye fornybare energikjelder samt utbygging av fossile energikjelder med CO2-handtering.

Fleirtalet viser til utfordringa knytt til den stramme forsyningssituasjonen i Midt-Noreg òg har merka seg at Statnett har sett i gang tiltak for å tryggje kraftbalansen i området. Fleirtalet viser til at kraftsituasjonen i Midt-Noreg er rekna med å verte ytterlegare pressa hausten 2007 når ny industriproduksjon startar opp. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa no arbeider med tiltak for å kome denne utfordringa i møte.

Fleirtalet vil òg oppmode Regjeringa om å setje i verk tiltak for å hindre strømrasjonering og utilsikta verknader for alminnelege forbrukarar som fylgje av den vanskelege straumsituasjonen i regionen. Særleg må ein ivareta fordelingspolitiske omsyn i dette arbeidet.

Fleirtalet viser til at kraftsystemet er sårbart for svingingar i vasskraftproduksjonen. Behovet for ei meir robust energiforsyning vil krevje auka produksjon, meir effektiv energibruk, overgang frå elektrisk til ny fornybar oppvarming og framleis utbetring og utbygging av overføringsnettet. I tillegg må ein betre import- og eksportkapasiteten i linjenettet.

Fleirtalet understrekar at Noreg har eit stort potensial for nye fornybare energikjelder som vind, bioenergi, sol-, bølgje- og tidevasskraft. Fleirtalet er av den grunn tilfreds med at Regjeringa har varsla å styrke Enova si verksemd gjennom å etablere eit grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi. Opprettinga av eit energifond på 10 mrd. kroner i dette budsjettet, samt varsel om ytterlegare 10. mrd. kroner i budsjettet for 2009, er ei historisk satsing. Avkastninga av dette fondet vil meir enn doble satsinga på ny fornybar energi. Fleirtalet meiner ei satsing på ny fornybar elektrisitet, fornybar varme og energieffektivisering gjennom Enova SF er ein framtidsretta politikk som vil vere med å betre kraftbalansen. Fleirtalet har òg merka seg den store pågangen for utbygging av småkraftverk.

Gjennom satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikjelder kan Noreg få eit variert og miljøvenleg energisystem. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa nyleg har kome med framlegg til produksjonsstøtte for ny fornybar elproduksjon, og at det tas sikte på å etablere støtteordningar til bioenergi, annen fornybar varmeproduksjon, samt til infrastruktur. Fleirtalet er tilfreds med Regjeringa si satsing på energiomlegging.

Fleirtalet har merka seg at Enova ligg godt an til å klare målet om 12 TWh/år i 2010, og at Regjeringa har sett seg nye, høge mål med 30 TWh/år innan 2016.

Ei styrka satsing på infrastruktur for fjernvarme, utvikling av nye teknologiar som medverkar til energiomlegging, vil òg etter fleirtalet si meining vere viktige bidrag for å betre kraftbalansen på sikt.

Fleirtalet meiner eit sterkt offentleg eigarskap til vasskraftressursane må vidareførast. Produksjon og distribusjon av energi frå vasskraft skal i størst mogleg grad vere offentleg eigd. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa vil vidareføre praktiseringa av gjeldande heimfallsordning slik at det breie offentlege eigarskapet vert sikra.

Fleirtalet har merka seg at Regjeringa vil foreta ei evaluering av dagens energilov, der mellom anna lova sin innverknad på kraftbalansen, straumprisane og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgåast.

Fleirtalet meiner den kunnskap og kompetanse som energisektoren innehar, må nyttast til å utvikle ny teknologi samt å finne løysingar som reduserer utsleppa av klimagassar. Fleirtalet ser det derfor som positivt at eit slikt samarbeid vert vektlagt i tida framover.

Fleirtalet vil peike på behovet for å få ein langsiktig og forutsigbart kraftmarknad for den kraftforedlande industrien, og er tilfreds med at Regjeringa arbeider med å finne løysingar som sikrar denne industrien kraft i framtida. Fleirtalet vil oppmode Regjeringa om at ein, om nødvendig, finn overgangsløysingar for den kraftforedlande industrien.

Fleirtalet vil peike på Regjeringa sin målsetnad om å, innanfor internasjonale klimaforpliktingar, auke bruken av naturgass innanlands til energi- og industriføremål. Fleirtalet meiner at Noreg skal ha som målsetnad å verte verdsleiande i miljøvennleg bruk av gass.

Fleirtalet er tilfreds med avtala Regjeringa har inngått med utbyggjarane av eit varmekraftverk med CO2-handtering på Mongstad. Fleirtalet meiner løysinga på Mongstad er teknologisk spanande i tillegg til at det vert kraftproduksjon i ein region med stort behov for ny energi.

I tillegg vil gasskraftverk på Kårstø i Rogaland verte starta opp i løpet av 2007. Dette vert eit gasskraftverk med CO2-handtering der reinsing av CO2 skal vere i drift innan 2009.

Fleirtalet merkar seg, og er tilfreds med, at Regjeringa i tråd med signal i budsjettet for 2006 løyver til saman 860,3 mill. kroner til CO2-handtering og miljøvenleg gassteknologi (CO2-handtering: 720 mill., Gassnova: 91,8 mill., samt midlar til energiforsking frå Forskingsrådet si avkastning: 48,5 mill. til miljøvenlege gassteknologiar).

Fleirtalet er kjend med at Gassco saman med kommersielle aktørar no har utreda det tekniske og kommersielle grunnlaget for transport av gass til mellom anna Grenland (jf. Innst. S. nr. 135 (2004-2005)). Fleirtalet er vidare gjort kjend med at ei røyrløysing er teknisk mogleg og at det no føregår kommersielle avklåringar.

Fleirtalet ser fram til at Regjeringa set i verk naudsynte tiltak for å realisere eit gassrør til Grenland, og at staten i tråd med Soria Moria-fråsegna, medverkar saman med kommersielle aktørar til å realisere gassrøret. Fleirtalet ser at det er viktig å få eit klart bilde av det økonomiske fundamentet for røret og at det er viktig at dei kommersielle aktørane no viser interesse for å vidareføre prosjektet. Fleirtalet viser òg til at gassrør til Grenland vil være viktig for å understøtte framtidige industrielle investeringar av stor nasjonal verdi. Fleirtalet ser av den grunn fram mot ei rask prinsippavklåring om gassrør til Grenland.

Fleirtalet vil peike på at Noreg skal være et føregangsland i utvikling av miljøvenleg teknologi innan olje- og gassindustrien. Interessa for norsk sokkel er god og aktiviteten er høg. Petroleumsverksemda er ei internasjonal næring, og verksemda i Noreg vert påverka av den internasjonale utviklinga med auka etterspurnad etter energi. Fleirtalet meiner det er viktig å oppretthalde eit høgt nivå på leiteaktiviteten etter olje og gass, og oljeindustrien må òg i framtida få tilgang til interessante leiteareal. Det er framleis store olje- og gassressursar på norsk kontinentalsokkel som representerar store verdiar for Noreg. Utnytting av desse vil vere med å dekke noko av verdas aukande behov for olje og gass.

Ei omfattande teknologisk utvikling i tillegg til høge prisar på olje og gass har gjort det lønsamt å auke utvinningsgraden i eksisterande felt. Det må i framtida leggjast til rette for at petroleumsverksemda skal få mest mogleg petroleum ut av kvart felt.

Norsk sokkel er ein utviklingsarena for avansert teknologi, og tilgangen på kompetanse er nøkkelen til at norsk petroleumsverksemd framleis skal vere leiande. For å sikre vidareutvikling av norsk petroleumsverksemd, er behovet for høgt kvalifiserte medarbeidarar og ei styrking av teknologifaga i undervisningsinstitusjonane nødvendig.

Ei sterk satsing på kompetanse- og teknologiutvikling vil vere ein viktig del av ei framtidsretta norsk petroleumsverksemd. Samarbeid mellom næringsliv og utdanningssystemet er naudsynt for å auke interessa for realfaga blant ungdom i åra som kjem, og for å vidareutvikle petroleumssektoren. Eit slikt samarbeid må i tillegg til å auke interessa for realfag blant ungdom, synleggjere sektoren sitt faktiske behov slik at ein kan få eit større samsvar mellom utdanningstilbod og næringa sine behov.

Fleirtalet viser til at petroleumsverksemd i Barentshavet og Norskehavet skal vere verdas fremste i forhold miljøvennlig teknologi, miljøovervaking og oljevernberedskap. Noreg må delta i utviklinga av petroleumsverksemda i nord i samspel med Russland. Fleirtalet har merka seg Regjeringa sitt havmiljøsamarbeid med Russland. Fleirtalet har merka seg at forvaltingsplanen for Barentshavet er oversett til russisk.

Ein felles norsk-russisk miljøstatusrapport for heile Barentshavet skal utarbeidast, og fleirtalet er tilfreds med at samarbeidet vil omfatte miljøovervaking, vern og forvaltinga av det biologiske mangfaldet i området. Barentshavet er eit heilskapeleg økosystem, og for å bevare havet rikt og reint, må petroleumsverksemda og annan aktivitet gå føre seg innanfor miljømessig forsvarlege rammer. Dette må sikrast gjennom eit langsiktig samarbeid mellom norske og russiske styresmakter.

Etter fleirtalet si meining vil ein offensiv nordområdestrategi vere med å gje norsk petroleumsindustri eit betre utgangspunkt for å engasjere seg i andre land. Gjennom Intsok er det eit mål å styrkje det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting mot internasjonal verksemd.

Fleirtalet viser òg til handsaminga av St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltningsplan av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, der stortingsfleirtalet, i tråd med planen, sa at ein skulle kome attende med ei oppdatering av forvalt­ingsplanen i 2010.

I åra fram til 2010 meiner fleirtalet det er viktig å få kartlagt forholda for sjøfugl, botnforhold og få utført seismiske undersøkingar som gjev oss kunnskap nok til ei oppdatering av forvaltingsplanen i 2010. Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa føreslår å auke løyvinga over post 21 i statsbudsjettet for 2007 med om lag 60 mill. kroner til oppstart av seismiske undersøkingar i desse områda.

1.2.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. Dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris.

Disse medlemmer er imidlertid dypt bekymret for kraftbalansen. Et stadig økende kraftunderskudd i Norge og Norden, med tilhørende høye priser, har utvik­let seg under forskjellige regjeringer, og vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser.

Økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.

Det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og disse medlemmer stiller seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som kan spare energi og omkostninger. Men, det er viktig at slike tiltak ikke skaper uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet.

Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Det er oppsiktsvekkende at Regjeringen ønsker å stoppe det miljøvennlige kraftprosjektet i Vefsna, som ville gitt 1,5 TWH ren, billig kraft.

Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det ligger videre store potensialer i økt utbygging av små-, mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen.

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskaping, industriutvikling og nyskaping. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Hovedinfrastrukturen for gass bør være et myndighetsansvar, og det bør opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.

Disse medlemmer mener petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell- og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse- og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Disse medlemmer vil gi oljeindustrien tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad.

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer i nordområdene, men konstaterer med bekymring at Regjeringens "forvaltningsplan" i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer. Det er også grunn til bekymring når Regjeringens oppfølging av kunnskapsinnhentingen forsinkes allerede det første året.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen og for den globale konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 12. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. 1 (2006-2007).

1.2.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, viser til at Norge fra naturens side er rikt utrustet med miljøvennlige energiressurser. Norge har dessuten utviklet betydelig kunnskap innenfor energiproduksjon. Det er et mål for disse medlemmer at Norge skal ha en sikker og fleksibel energiforsyning, og være en ledende energinasjon i Europa.

Disse medlemmer peker på at tilstrekkelig tilgang på elektrisk kraft er avgjørende for norsk industri og verdiskaping.

Disse medlemmer legger vekt på å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse medlemmer prioritere forskning og utvikling for økt verdiskaping og sysselsetting i årene fremover gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser og kompetanse.

Disse medlemmer peker på at dagens anstrengte forsyningssituasjon for elektrisk kraft er en alvorlig utfordring. Disse medlemmer mener at en sikker kraftforsyning er et område som må prioriteres høyt i 2007. Det må legges til rette for en effektiv utnyttelse av våre vannkraftressurser, satsing på nye, fornybare energikilder, utnyttelse av våre gassressurser til innenlands kraftproduksjon og et sikkert og robust overføringsnett både innenlands og til utlandet med tilstrekkelig kapasitet til å sikre kraftforsyningen til alle deler av landet. Disse medlemmer fremmer derfor flere forslag i sitt alternative budsjett for å bedre forsyningssikkerheten, herunder styrking av saksbehandlingskapasiteten ved behandling av konsesjonssøknader for kraftutbygging, skattemessige endringer for en bedre utnyttelse av våre vannkraftressurser, toveiskommunikasjon, et felles grønt sertifikatmarked med Sverige som vil gi bedre økonomiske rammebetingelser for økt kraftproduksjon fra nye, fornybare energikilder og økt satsing på forskning og utvikling innen fornybar energi og miljøvennlig gassteknologi.

Disse medlemmer vil legge til rette for at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil legge til rette for en langsiktig utviklingsbane som gir høy verdiskaping fra norsk kontinentalsokkel i mange år fremover. Disse medlemmer vil øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra ca. 100 mill. kroner årlig til nær 400 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der regjeringen Bondevik II uttalte et ambisjonsnivå på å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå, og fremmer derfor forslag om økt satsing på petroleumsrettet forsk­ning og utvikling i tråd med dette ambisjonsnivået.

Disse medlemmer viser videre til behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006) "Helhetlig forvaltningsplan av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten". Stortingsflertallet vedtok her at man skal komme tilbake til spørsmålet rundt petroleumsvirksomhet i områdene Nordland VII, Troms II og Eggakanten i 2010, og at kunnskapsnivået i mellomtiden skal styrkes gjennom blant annet seismikkinnsamling i regi av Oljedirektoratet. Disse medlemmer mener at det er avgjørende dersom ny kunnskap skal benyttes i neste forvaltningsperiode fra 2010 at innsamlingen skjer tidlig i mellomliggende periode. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at petroleumsnæringen påpeker at det foreslåtte beløp til seismikkunderøkelser i Nordland VII og Troms II er utilstrekkelig for å kunne starte en diskusjon med oppdatert kunnskap om ressursgrunnlaget i 2009. Det påpekes at for at dette skal kunne realiseres, bør seismikken være innsamlet og analysert i 2008. Det er også ønskelig at dataene gjøres tilgjengelige for oljeselskapene i tide før en ny forvaltningsplan legges frem. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt alternative budsjett en styrking av Oljedirektoratets budsjett når det gjelder seismikkinnsamling fra Nordland VII og Troms II.

Disse medlemmer viser til Høyres helhetlige alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2006-2007). For å nå målsettingene om blant annet bedret forsyningssikkerhet for elektrisk kraft, og en offensiv satsing på forskning og utvikling, mener disse medlemmer at den vedtatte budsjettrammen for rammeområde 12 Olje og energi er for liten. Disse medlemmer har derfor valgt å fremme sitt primære budsjettalternativ uavhengig av den vedtatte rammen for rammeområde 12.

På rammeområde 12 foreslår disse medlemmer følgende endringer:

Tabellen viser Høyres primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

1.2.5 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, vil bygge samfunnet på et solid verdifundament, slik det er nedfelt gjennom vår kristne og humanistiske kulturarv. Et humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet, tar ansvar for hverandre, for miljøet og for de kommende generasjoner. Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging og samfunnets institusjoner. Det enkelte menneskets ukrenkelige verdi er et grunnleggende prinsipp for den politikk som skal utøves.

Dette medlem viser til at ansvaret for miljøet og fremtidige generasjoner er en grunnverdi for Kristelig Folkeparti. Gjennom sterkere satsing på kollektivtrafikk i byene og gjennom sterkere vektlegging av grønne skatter tas dette ansvaret på alvor.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis forslag til budsjettvedtak i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) og i budsjettramme 12 øker innsatsen innen klimaforskning og energiomlegging i forhold til Regjeringens forslag.

Klimautfordringene globalt er betydelige og det er viktig å overholde Norges forpliktelser i Kyoto-avtalen. Skal vi klare dette, må vi legge opp til reduksjoner i CO2-utslippene også nasjonalt. Et viktig bidrag vil være å utvikle miljøvennlig gasskraftteknologi. På denne bakgrunn vil dette medlem øke bevilgningen til Climit med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem vil også peke på det store behovet for å gjøre den norske kraftproduksjonen mer fleksibel med hensyn til energibærere. Det er viktig å få fram nye prosjekt som også kan bidra til å dekke behovet for kraft i framtida. Dette medlem er positivt til at Regjeringen foreslår å opprette et grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering, selv om dette medlem mener en ordning med grønne sertifikater kunne ha utløst ny miljøvennlig kraftproduksjon raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem. Dette medlem mener imidlertid Regjeringens forslag til kapitalramme for grunnfondet er for lite til å utløse vesentlig ny produksjon, og vil foreslå å øke kapitalavsetningen til 15 mrd. kroner i 2007 og tilsvarende i 2008. Dette medlem vil fortløpende vurdere behovet for ytterligere avsetninger til fondet.

Dette medlem vil også foreslå å øke tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 40 mill. kroner. Dette vil gi en utjevning til 76 000 nettkunder i Distrikts-Norge med høy nettleie, og dette bevilgningsnivået vil i stor grad løse utfordringen med utjevning av nettleien.

I henhold til forvaltningsplanen for nordområdene er det viktig å få kartlagt miljøressursene og de geologiske forholdene. Dette medlem mener det er viktig å forsere kartleggingen av miljøet utenfor Lofoten og Vesterålen, og vil prioritere dette sterkest i startfasen gjennom å øke bevilgningene til dette formål over rammeområde 13, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Av denne grunn vil dette medlem gå saktere fram i kartleggingen av de geologiske forhold i området, og foreslår et mindre kutt i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) foreslo å utsette den foreslåtte NOx-avgiften til 1. juli 2007, og parallelt med utsettelsen utarbeide lovforslag om å etablere et fond øremerket NOx-reduksjon. Dette forslaget påvirker også rammeområde 12.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) foreslo en netto ramme på -121 856,521 mill. kroner for rammeområde 12, noe som er en reduksjon på 80,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Kristelig Folkepartis alternative budsjett sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007). Ramme 12.

Dette medlem viser til at dette rammeforslaget ikke ble vedtatt ved behandlingen av finansinnstillingen 28. november 2006 i Stortinget. Dette medlem velger nå å forholde seg til den vedtatte ramme.

Innenfor den vedtatte rammen har dette medlem funnet rom for å omprioritere 10 mill. kroner som fordeles på følgende måte:

• – Økt bevilgning på 10 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer, kap. 1820 post 73

• – Redusert bevilgning på 10 mill. kroner til undersøkelser mv., kap. 1810 post 21.

1.2.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, mener at Norge er avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen er en internasjonal næring.

Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner der hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer.

Dette medlem vil påpeke at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren primært skyldes forbrenning av fossil energi som kull, olje og gass.

Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien. Dette medlem mener prioriteten i energipolitikken må være å bruke energi mer effektivt og å ta i bruk mer klimavennlig teknologi. Dette medlem vil påpeke at vi i Norge kan komme i en anstrengt situasjon med hensyn på tilstrekkelig tilgang på elektrisk kraft, men vil også peke på de store mulighetene vi har, både når det gjelder energisparing og miljøvennlig energiproduksjon.

Dette medlem vil påpeke at vi i Norge bruker unødvendig mye strøm til oppvarming. Dette medlem ønsker at fornybare varmekilder tas i bruk i økende grad og at vi legger til rette for strømsparing, slik at strøm som i dag brukes til oppvarming, frigjøres til andre formål.

Dette medlem vil påpeke at det samtidig er behov for å bygge ut ny kraft for å sikre forsyningen. Dette medlem ønsker ikke å bygge ut forurensende gasskraftverk for å oppnå dette, men er positiv til gasskraftverk med rensing av CO2. Dette medlem ønsker en betydelig satsing på ny fornybar kraftproduksjon, og vil peke på de muligheter som ligger innen vindkraft, småkraft, bio-el og opprustning av eksisterende vannkraftverk.

Venstres alternative budsjett sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

1.2.7 Sammenligning av budsjettall

Tabellen viser partienes avvik i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Tall i parentes viser partienes avvik i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007).