Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 152,537 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Dette er en reduksjon på 2,7 pst. i forhold til 2006.

Komiteen viser til at den foreslåtte reduksjonen på kapitlet bl.a. knytter seg til at det meste av statens beredskapsbeholdninger av petroleumsprodukter er forutsatt solgt i løpet av 2006. Det foreslås derfor ikke egen bevilgning for 2007 på tidligere post 22 Beredskapslagre for drivstoff. Videre viser komiteen til at bevilgninger på tidligere post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, for 2007 er flyttet til kap. 1832 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås budsjettert med inntekter på 350,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Det reduserte inntektsanslaget i forhold til for 2006 er knyttet til at statens beredskapsbeholdninger av petroleumsprodukter var forutsatt solgt i løpet av 2006, jf. kap. 1800.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 304,900 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 33,9 pst. i forhold til 2006.

Komiteen er kjent med Oljedirektoratets (OD) sentrale rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk sokkel. OD innehar også en svært viktig oppgave som rådgivende organ for Olje- og energidepartementet i petroleumsspørsmål. Komiteen har merket seg den økte oppdragsmengde som direktoratet tilføres i forbindelse med søknader om utvinnings- og undersøkelsestillatelser.

Komiteen har merket seg det arbeidet som pågår mht. gjennomgang og justering av struktur og gebyrsatser for bedre å reflektere myndighetenes arbeid på dette området, og slutter seg til de foreslåtte tiltak.

Komiteen er fornøyd med at det er betydelig internasjonal interesse for å engasjere seg på norsk sokkel, og understreker betydningen av kontinuerlig å promotere den norske kontinentalsokkelen.

Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltningsplan av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Stortingsflertallet vedtok her at man skal komme tilbake til spørsmålet rundt petroleumsvirksomhet i områdene Nordland VII, Troms II og Eggakanten i 2010, men at kunnskapsnivået i mellomtiden skal styrkes gjennom tre prosesser. Det gjelder kartlegging av sjøfugl (SEAPOP), av bunnforhold (MAREANO) og av geologi gjennom seismikkinnsamling i regi av Oljedirektoratet. Komiteen mener det er avgjørende dersom ny kunnskap skal benyttes i neste forvaltningsplan i 2010, at innsamlingen skjer tidlig i mellomliggende periode.

Komiteen har registrert at økningen i aktiviteten vi har hatt de siste årene - kombinert med økt fokus på nordområdepolitikk - allerede har skapt økt optimisme i den nordlige landsdelen. Komiteen mener det er betydelig potensial for flere titalls års drift på norsk og russisk side. Derfor er det etter komiteens oppfatning viktig at Norge nå må posisjonere seg for å bli en viktig aktør i området i kommende år. Komiteen viser til at Norge har gode kunnskaper om arktiske forhold, og norsk petroleumsnæring innehar en unik petroleumskompetanse som bør anvendes i disse miljømessige utfordrende og sårbare områder. Norsk petroleumsteknologi som er utviklet i Nordsjøen og i Norskehavet, kan tilpasses forholdene i nord. Etter komiteens oppfatning gir dette Norge en unik mulighet til effektivt å kunne betjene petroleumsaktiviteter i Barentshavet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker de viktige utford­ringer som OD står foran, og peker bl.a. på målsettingen om økt utvinningsgrad fra feltene, oversikt over petroleumsressurser, CO2-problematikken og ikke minst de økte miljøutfordringer ved økt aktivitet i våre nordlige farvann.

Flertallet er oppmerksom på det rådgivingsarbeid som OD gjennomfører i utviklingsland i samarbeid med Norad innen petroleumsforvaltning, og støtter dette arbeidet fullt ut.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, er også oppmerksom på de økte oppgaver innen kartlegging av norsk kontinentalsokkels yttergrense. Det er etter dette flertallets oppfatning viktig at arbeidet med forvaltningsplanen videreføres i et høyt tempo.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er positiv til at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter, jf. forvaltningsplanen. En slik aktivitet vil kunne ha stor betydning for lokalsamfunn med hensyn til støttefunksjoner o.l.

Flertallet har merket seg at Regjeringen foreslår en økning over post 21 på om lag 60 mill. kroner som knyttes til oppstart av seismikkinnsamling i Nordland VII og Troms II.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Innst. S. nr. 225 (2005-2006) om en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten, der det slås fast at det er viktig med kunnskapsbasert forvaltning av områdene. Dette flertallet minner om at det mangler vesentlig kunnskap innenfor mange områder i de sårbare områdene. Innhenting av kunnskap er derfor nødvendig før en fatter endelige vedtak om forvaltning av de enkelte områder. Dette flertallet legger vekt på at forvaltningsplanen ivaretar miljøhensyn og verdiskap­ingspotensialet på en bærekraftig måte. Dette flertallet mener det derfor må gås forsiktig fram i særlig sårbare områder, og at vi i sårbare områder trenger mer kunnskap og kartlegging før det fattes endelige beslutninger om framtidig næringsvirksomhet i disse områdene. Dette gjelder områder fra Lofoten til og med Tromsøflaket, Eggakanten, kysten av Finnmark, Iskanten, Polarfronten og kystsonen omkring Bjørnøya og resten av Svalbard.

Dette flertallet legger stor vekt på at framtidig petroleumsvirksomhet må komme landsdelen til gode gjennom blant annet oppdrag som sikrer industri- og næringsutvikling på land.

Dette flertallet vil understreke at også Oljedirektoratet skal hjelpe til med å gjøre Norge til et foregangsland i miljøspørsmål. Det er viktig å forvalte våre olje- og gassressurser slik at de skaper størst mulige verdier for samfunnet gjennom en forsvarlig ressursforvaltning.

Dette flertallet mener petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være ledende i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåkning. Oljedirektoratet, i samspill med andre faginstanser, har en sentral rolle i dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at OD har satt opp et flerårig program hvor det vil samles inn seismikk i utvalgte områder av Nordland VII og Troms II. Innsamlingen vil foregå på en slik måte at de delområdene som anses som viktigst, vil bli kartlagt først. Det legges opp til innsamling i 2007, 2008 og 2009 og at resultatene tolkes fortløpende. Dette sikrer at det vil foreligge betydelig med ny geologisk informasjon til revideringen av forvaltningsplanen i 2010. Det legges ikke opp til et salg av seismisk data fra Nordland VII og Troms II før revisjonen av forvaltningsplanen er foretatt i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at oljeindustrien mener at det foreslåtte beløp på post 21 er utilstrekkelig for å kunne starte en diskusjon med oppdatert kunnskap om ressursgrunnlaget i 2009. Det pekes på at for at dette skal kunne realiseres, bør seismikken være innsamlet og analysert i 2008. Det er også ønskelig at dataene gjøres tilgjengelige for oljeselskapene i tide før en ny forvaltningsplan legges frem.

Disse medlemmer mener Regjeringens forvaltningsplan for nordområdene ikke gav tilfredsstillende avklaringer for en offensiv nordområdesatsing for petroleumsvirksomheten. Det er positivt at en del ukontroversielle standpunkter ble avklart av et samlet storting. Derimot ble beslutning rundt de kontroversielle områdene bare utsatt i stedet for avklart. Stortingsflertallets begrunnelse var behovet for ytterligere kunnskapsinnhenting.

Disse medlemmer viser til at Stortinget krevde ytterligere kartlegging av nordområdene (Nordland VI, VII og Troms II) før disse områdene kunne vurderes åpnet for petroleumsvirksomhet. Regjeringen skal derfor gjøre en jobb med kunnskapsinnhenting frem til 2010, slik at Stortinget da kunne ta en beslutning basert på bedre forståelse av områdene.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke følger opp oppdraget med tilstrekkelige midler i budsjettet. Disse medlemmer viser til at OD har anslått totalkostnaden for hele kartleggingsarbeidet til om lag 420 mill. kroner, og at OLF mener arbeidet med selve faktainnhentingen bør være ferdig i løpet av 2008 for å sikre en forsvarlig fremdrift frem til 2010. Derfor er det bekymringsfullt når Regjeringen kun bevilger 60 mill. kroner i 2007-budsjettet. Det innebærer at 6/7 av arbeidet forventes utført i 2008, noe som vil gi et unødvendig høyt press på prosessen, med fare for å redusere kvaliteten på arbeidet. Disse medlemmer frykter at nordområdesatsingen allerede nå blir forsinket.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 225 (2005-2006), vedtok stortingsflertallet å ikke tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdier i områdene. I lys av dette mener disse medlemmer at det er ubalanse i Regjeringens forslag til statsbudsjett knyttet til kartlegging av miljøverdier i havområdene og geologisk kartlegging i områdene Nordland VII og Troms II i regi av Olje-direktoratet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker for øvrig at OD skal fokusere på utviklingen av et bredt spekter av teknologiske løsninger for økt petroleumsutvinning, og ikke la politiske ønsker om CO2-injeksjon være styrende for arbeidet på området. Disse medlemmer mener i denne sammenheng at bruk av CO2 som trykkstøtte for å øke utvinningsgraden ikke må pålegges oljeselskapene, men at eventuell bruk av dette må basere seg på kost/nytte- beregninger.

Disse medlemmer viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å redusere bevilgningene over kap.1810 post 21 Undersøkelser mv. med 20 mill. kroner. Videre foreslo Kristelig Folkeparti å redusere kompensasjonen for NOx-avgift med 0,5 mill. kroner under post 1.

Dette medlem vil innenfor den vedtatte ramme foreslå å redusere bevilgningen over kap. 1810 post 21 Undersøkelser mv. med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å redusere bevilgningene over kap. 1810 post 21 Undersøkelser mv. med 35 mill. kroner.

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 58,300 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 13,8 pst. i forhold til 2006.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 442,492 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 4,0 pst. i forhold til 2006.

Komiteen har registrert at det har oppstått kapasitetsproblemer knyttet til NVEs behandling av nye konsesjoner til vindkraft og småkraftverk, og at NVE har fått i oppdrag å styrke kapasiteten innen konsesjonsbehandling av energitiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som viktig for oppfyllelsen av Regjeringens mål innen produksjon av ny fornybar kraft at NVE prioriterer disse oppgavene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg Regjeringens budsjettforslag og viser til at NVE har en viktig rolle for en helhetlig og trygg forvaltning av vannkraftressursene og videreutvikling av det norske energimarkedet.

Dette flertallet er positivt til at Regjeringen har iverksatt tiltak for å redusere behandlingstiden for nye konsesjoner. Dette flertallet merker seg at økningen som er lagt inn på driftsutgifter, blant annet er til tiltak for å redusere behandlingstiden på nye konsesjoner.

Dette flertallet har også merket seg at Regjeringen har lagt inn en styrking til planlegging av sikringstiltak samt til kartlegging av flomsoner og områder med fare for flomskred.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den lange saksbehandlingstiden for mikro-, mini- og småkraftverk som er tilfellet hos NVE. Den lange behandlingstiden hos NVE forsinker på en uheldig måte utbygging av hardt tiltrengt ny kraftproduksjon i Norge.

Disse medlemmer anser derfor dagens situasjon med lang ventetid som helt uakseptabel, og mener det er svært viktig å få til en raskere og mer smidig saksbehandling for utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk i Norge.

Disse medlemmer konstaterer videre at vannkraft i mange år fremover vil være den dominerende energikilden i Norge. Disse medlemmer viser til at 99 pst. av landets strømproduksjon er basert på vannkraft. Vår store avhengighet av vannkraft og en stadig strammere kraftbalanse tilsier imidlertid at det haster med tiltak som kan gi økt produksjonskapasitet og forbedret forsyningssikkerhet. Det er derfor viktig at kraftbalanse, forsyningssikkerhet og kapasitetsøkning får et forsterket politisk, forvaltningsmessig og faglig fokus fremover. Disse medlemmer mener Stortinget med jevne mellomrom må få drøfte disse utfordringer i form av en stortingsmelding, for eksempel som et "Rikets energitilstand" hvert annet år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen med jevne mellomrom utarbeide en egen stortingsmelding om "Rikets energitilstand"."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil av disse grunner overlate konsesjonsmyndigheten for små vannkraftverk under 3 MW installert kapasitet til kommunene, for å korte ned saksbehandlingstiden, samt å få til en så rask som mulig utbygging av sårt tiltrengt ny produksjonskapasitet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:4 (2006-2007) Om forslag om å overlate konsesjonsbehandlingen for mini- og mikrokraftverk til den enkelte kommune.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge er i en alvorlig forsyningssituasjon for elektrisk kraft. De siste 10-15 årene har ny produksjon ikke holdt tritt med økende forbruk av elektrisk kraft. Dette til tross for at det under regjeringen Bondevik II ble innvilget flere konsesjoner til ny vannkraftutbygging enn det ble gitt under ulike regjeringer på hele 1990-tallet til sammen, og gasskraftverket på Kårstø ble besluttet bygget. Dette har ført til at vi i dag er avhengige av å importere 5-7 TWh pr. år i år med normale temperatur- og nedbørforhold. I tørrår kan situasjonen bli kritisk, og kommende vinter kan vi oppleve en svært kritisk forsyningssituasjon for elektrisk kraft.

I en slik situasjon er det viktig raskt å få på plass ny kraftproduksjon. Disse medlemmer har merket seg at den lange saksbehandlingstiden hos NVE er en alvorlig flaskehals når det gjelder å få på plass ny kraftproduksjon. Særlig for små vannkraftutbygginger oppleves en behandlingstid på et år eller mer som urimelig lang.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke tar tilstrekkelige grep for å få ned behandlingstiden for konsesjoner for ny kraftproduksjon. Foreslåtte driftsmidler til NVE er foreslått økt fra 258,458 mill. kroner til 272,892 mill. kroner, en nominell vekst på 5,6 pst. Med en forventet lønnsvekst i St.meld. nr. 1 (2006-2007) på 4,5 pst. innebærer dette en realvekst på kun 1 pst. Disse medlemmer tviler på om dette er tilstrekkelig til å få en merkbar nedgang i saksbehandlingstiden for nye konsesjoner. Dessuten prioriterer Regjeringen i budsjettproposisjonen andre arbeidsoppgaver på denne budsjettposten foran konsesjonsbehandling og arbeid knyttet opp mot forsyningssikkerhet.

Disse medlemmer foreslår derfor en styrking av NVE med 10 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett, som er presentert i hovedmerknaden. Denne budsjettøkningen skal gå til å styrke NVEs saksbehandlingskapasitet, slik at vi får en merkbar reduksjon i behandlingstiden for nye konsesjonssøknader, særlig for små kraftverk.

Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 8:4 (2006-2007) fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Peter Skovholt Gitmark, Gunnar Gundersen, Kari Lise Holmberg, Bent Høie og Ivar Kristiansen, der det foreslås å overlate konsesjonsbehandlingen for mini- og mikrokraftverk (kraftverk under 1 MW) til den enkelte kommune. Dersom dette forslaget blir vedtatt, vil det både kunne gi en enklere konsesjonsbehandling, og dermed kortere behandlingstid, for mikro- og minikraftverk, samtidig som det blir frigjort ressurser i NVE til å styrke saksbehandlingskapasiteten for de øvrige konsesjonssøknader.

Eierskap og struktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å beholde tilstrekkelig nasjonal styring, kontroll og et sterkt offentlig eierskap av våre vannkraftressurser til beste for våre etterkommere. Flertallet vil opprettholde hjemfalls-retten som et viktig virkemiddel i energipolitikken.

Flertallet ønsker et sterkt nasjonalt eierskap i kraftsektoren, både offentlig og privat. Hovedtyngden i dag er i offentlig eie gjennom kommunal, fylkeskommunal og statlig eie, men også private eiere, som f.eks. Norsk Hydro, ivaretar sine eierinteresser på en god måte.

Flertallet konstaterer at saken om hjemfall har vært gjenstand for vurdering i ESA, og at saken nå ligger til behandling i EØS-domstolen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringserklæringen som legger til grunn et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og distribusjon av elektrisk energi skal styres politisk og i størst mulig grad være offentlig eid. Dette flertallet er derfor svært tilfreds med at Regjeringen vil opprettholde dagens hjemfallsordning.

Dette flertallet viser til den varslede evalueringen av energiloven og til den omstruktureringen som pågår i mange av nettselskapene. Dette flertallet vil som følge av den forestående gjennomgang av energiloven anmode Regjeringen om å føre en restriktiv praksis for å begrense at nettselskaper som innehar områdekonsesjon, foretar endringer i oppgave- og ansvarsstruktur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at strømkundene må sikres lavest mulig nettleie, samtidig som krav til sikkerhet og stabilitet i strømforsyningen opprettholdes. Det betyr blant annet at nettselskapenes driftskostnader må holdes så lave som mulig innenfor kravene til sikkerhet og stabilitet. Dette kan innebære at det bør skje endringer i nettselskapenes selskaps- og ansvarsstruktur.

Disse medlemmer minner om at energiloven ble evaluert så sent som våren 2005, etter vedtak fra daværende opposisjonspartier. Disse medlemmer minner om at verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet hadde en eneste merknad til regjeringen Bondevik IIs evaluering. Disse medlemmer mener regjeringspartienes sterke fokus på å evaluere energiloven er en avledningsmanøver i forhold til de energiutfordringene landet faktisk står overfor. Det er i all hovedsak politiske vedtak som har hindret kraftutbygging, ikke svakheter i energiloven. Disse medlemmer ber Regjeringen tidsfeste når en slik evaluering skal foreligge.

Disse medlemmer mener det er behov for en strukturrasjonalisering og effektivisering av norske nettselskaper. Nettselskapene er monopolister innenfor sine områder. Enhver monopolsituasjon er som oftest uheldig sett fra forbrukerens side, selv om NVE styrer nettselskapenes inntektsrammer rimelig strengt.

Disse medlemmer mener at det kan være fornuftig å sette drift og vedlikehold utført av nettselskapene ut på anbud. Dette for å få inn et element av konkurranse på pris og kvalitet i drift og vedlikeholdet av nettet. På denne måten skapes en fornuftig konkurranse innenfor et monopolområde, som forbrukerne vil være tjent med på sikt både ved at man får lavere nettleie samt at en god leveringssikkerhet oppnås.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som stimulerer til økte investeringer i et mer robust overføringsnett slik at leveringssikkerheten for elektrisk energi økes."

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i forbindelse med implementeringen av EUs Energidirektiv II i norsk lov valgte å legge seg på EUs minimumsløsning, hva gjaldt krav om selskapsmessig skille mellom monopolvirksomheten (nettleie) og konkurranseutsatt virksomhet (produksjon og distribusjon av elektrisk kraft) for selskaper med mer enn 100 000 nettkunder, og dermed reverserte regjeringen Bondevik IIs forslag om å kreve et slikt selskapsmessig skille for alle selskaper med mer enn 20 000, evt. 10 000 nettkunder. Det blir derfor ingen krav om endring i forhold til dagens skille mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet på dette området. Dette innebærer at man ikke kan garantere at det ikke i fremtiden kan forekomme skadelig kryssubsidiering mellom disse to virksomhetene på strømkundenes bekostning.

Disse medlemmer har merket seg at EFTAs overvåkningsorgan ESA har slått fast at dagens hjemfallsordning, der det skilles mellom på den ene siden offentlig eierskap som er unntatt for hjemfall, og på den andre siden privat eller utenlandsk eierskap som er pålagt hjemfall, neppe er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II nedsatte et utvalg som utredet et fremtidig hjemfallsregime i NOU 2004:26. Disse medlemmer imøteser en oppfølging av utvalgets innstilling fra Regjeringen med forslag til en fremtidig hjemfallsordning som er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser.

Disse medlemmer ønsker et sterkt nasjonalt eierskap i kraftsektoren, både offentlig og privat. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at hovedtyngden i dag er i offentlig eie gjennom kommuners, fylkeskommuners og statens eie, men at også private eiere, som f.eks. Norsk Hydro, ivaretar sine eierinteresser på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at både forsyningssikkerhet og samfunnssikkerhet tilsier at nasjonal selvråderett og eierskap til energiressursene er viktig.

Disse medlemmer vil inntil videre avvente ESAs syn på den norske hjemfallsordningen før man konkluderer endelig i denne vanskelige saken som hjemfallsinstituttet er for Norge.

Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at dagens forskjellsbehandling mellom offentlig eide og privat eide vannkraftverk som ligger i hjemfallsordningen, er problematisk og bør endres.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at regler og forskrifter er så oppdatert som mulig, det gjelder også energiloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Soria Moria-erklæringen der regjeringen Stoltenberg II sier at "Dagens hjemfallsordning skal opprettholdes på en slik måte at offentlig og nasjonalt eierskap sikres".

Disse medlemmer har registrert at Regjeringen våren 2006 ga opp å prøve å endre dagens hjemfallsordning slik at offentlig og nasjonalt eierskap sikres, samtidig som man ivaretok EFTAs overvåkningsorgan, ESA, sine innvendinger i forhold til dagens hjemfallsordning, og i stedet valgte å utfordre ESA i forhold til EØS-avtalen ved å varsle at man ville beholde dagens hjemfallsordning uendret. Resultatet av dette er at ESA har tatt hjemfallsspørsmålet inn for EØS-domstolen. Fremtiden for hjemfallsinstituttet, og mulighetene for norsk og offentlig eierskap, vil derfor bli utformet av en domstol i EU-systemet, hvor Regjeringen har begrensede muligheter til å garantere at dagens hjemfallsordning opprettholdes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for en gjennomgang av energiloven for å vurdere nærmere balansen mellom markedet og incentiver for å sikre forsyningssikkerheten. En slik gjennomgang av loven vil etter dette medlems mening også forutsette en ny gjennomtenking av viktige sider ved energipolitikken.

Kraftbalansen

Komiteen viser til at NVE under hovedmål 4 for 2007 har fått i oppdrag å utvikle et mer effektivt og fleksibelt sluttbrukermarked. Komiteen vil i den sammenheng understreke betydningen av at NVE fokuserer mer på videreutviklingen av det norske varmemarkedet. Tilrettelegging for økt utbygging av fjernvarme og enkeltstående varmesentraler er viktig for økt fleksibilitet i energimarkedet og for en bedret kraftbalanse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på det store potensialet som ligger i å begrense kraftforbruk gjennom ulike energisparetiltak. Innføring av nye byggeforskrifter med krav til energibruk i bygninger vil også bidra til bedre kraftbalanse.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til kraftsituasjonen og er tilfreds med at Regjeringen arbeider aktivt for å bedre kraftbalansen med stor innsats på flere områder. Etablering av varmekraftverket på Mongstad og gasskraftverket på Kårstø, samt opprettelsen av et grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi, er gode tiltak som vil føre til ny kraft i markedet. Økt satsing på bruk av bioenergi vil frigjøre elektrisitet som i dag brukes til oppvarmingsformål og redusere fremtidig kraftforbruk i oppvarmingsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener økt kraftproduksjon og god forsyningssikkerhet er en av de viktigste oppgavene det norske samfunnet stilles overfor i fremtiden.

Disse medlemmer mener forholdene må legges til rette slik at Norge fortsatt skal forbli en energistormakt. Energisektoren skal være en viktig del av norsk næringsliv og bidra med tilstrekkelig kraftproduksjon til priser som gjør norsk næringsliv konkurransedyktig internasjonalt. En riktig utnyttelse av landets store energiressurser vil skape grunnlag for teknologiutvikling, bidra til høy sysselsetting og skape grunnlag for en god levestandard for folk flest.

Disse medlemmer er skuffet over at den nåværende regjeringen har manglet den nødvendige handlekraft og helhetstenkning. Krangelen rundt gasskraftverk på Mongstad, manglende tiltaksplan for Midt- Norge, uklare rammebetingelser for kull- og gasskraftprosjekter utenom Mongstad er eksempler på det.

Disse medlemmer mener det er et åpenbart behov for en ny og mer offensiv norsk kraftpolitikk.

Disse medlemmer vil prioritere arbeidet for en vesentlig styrking av den norske og den nordiske kraftbalansen og forsyningssikkerheten.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det å legge til rette for ny produksjonskapasitet i Norge er den beste måten å styrke den innenlandske kraftbalansen på.

Disse medlemmer viser til den anstrengte forsyningssikkerheten for elektrisk kraft. Disse medlemmer merket seg med tilfredshet at olje- og energiminister Odd Roger Enoksen raskt etter at regjeringen Stoltenberg II tiltrådte, varslet at han hadde som målsetting igjen å bringe balanse mellom forbruk og produksjon her i landet av elektrisk kraft. Disse medlemmer har imidlertid registrert at Regjeringen ikke følger opp denne målsettingen i sin politikk, men tvert imot etter at den tiltrådte har gjort en rekke beslutninger som svekker kraftforsyningen her i landet.

Disse medlemmer viser her for det første til at Regjeringen krever CO2-rensing på alle nye gasskraftverk her i landet, utover de som allerede var gitt konsesjon og utslippstillatelse av de foregående regjeringer - på Kårstø, på Kollsnes, på Skogn og ved ilandføringsanlegget for gassen fra Snøhvit-feltet på Melkøya, uten at Regjeringen ville garantere at staten vil finansiere merkostnadene ved CO2-rensing. Fangst, transport og deponering, ev. brukt som trykkstøtte, av CO2 er svært kostbart. Fortjenestemarginene ved konvensjonelle gasskraftverk er allerede marginale, gitt dagens gasspris og strømpris. Krav om CO2-rensing uten at staten tar merkostnadene knyttet til dette, vil derfor gjøre det svært tvilsomt om noen utbygger vil bygge gasskraftverk.

For det andre viser disse medlemmer til at Regjeringen i februar brøt forhandlingene med Sverige om et felles norsk/svensk grønt sertifikatmarked fra 1. januar 2007. Som følge av dette ble en rekke prosjekter for mer vindkraft og småskala vannkraft lagt i skuffen. Dette er prosjekter som kunne ha gitt et verdifullt tilskudd til kraftproduksjonen i en anstrengt forsyningssituasjon.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens forslag om et fond til fornybar energi har blitt kritisert av aktørene for å være altfor utilstrekkelig til å utløse nevneverdig ny produksjon av vindkraft eller småskala vannkraft. Tilskudd til ny fornybar kraft vil være langt lavere med Regjeringens foreslåtte fond enn de ville ha vært med grønne sertifikater. Disse medlemmer har merket seg at svært få - om noen - av prosjektene som ble lagt til side etter at Regjeringen stanset arbeidet med grønne sertifikater, har blitt tatt frem igjen etter at Regjeringens støttepakke ble lansert.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringens støttepakke er av en slik natur at den må notifiseres ESA før den kan settes i verk fra 2008, og at dette skaper ytterligere usikkerhet.

For det tredje har disse medlemmer merket seg den lange saksbehandlingstiden for søknader om konsesjon for ny kraftutbygging, og at Regjeringen gjør lite for å få ned saksbehandlingstiden.

For det fjerde har disse medlemmer merket seg at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har varslet at den vil innføre krav om fylkesvise planer for bygging av småkraftverk. Dette vil medføre en ytterligere byråkratisering og begrense kraftproduksjonen.

For det femte har disse medlemmer merket seg at Regjeringen vil verne Vefsna-vassdraget i Nordland mot vassdragsutbygging. Disse medlemmer viser til at Statkraft og Helgelandskraft sitt prosjekt "Muligheter Helgeland" kunne gi om lag 1,5 TWh ny miljøvennlig og fornybar kraft, men at dette med Regjeringens vernevedtak ikke kan realiseres.

Disse medlemmer har merket seg at olje- og energiministeren i Stortinget 25. november 2005 i svar på interpellasjon fra representanten Børge Brende om kraftbalansen, slo fast at Regjeringen har et sett av virkemidler som tilsier at vi skal bli selvforsynt med elektrisk kraft, og at statsråden lovet at denne regjeringen vil ta langt mer offensive grep for å styrke kraftbalansen enn det som har blitt tatt av tidligere regjeringer.

Disse medlemmer merker seg videre at talsmenn for regjeringspartiene varslet at Regjeringen vil rydde opp i det man hevdet var veldig lite konkret handling fra den forrige regjeringen på områder som bioenergi, gass, miljøvennlig utvikling av gass og vannbåren varme. Videre at Regjeringen skal bygge gasskraftverk som både gir nødvendig kraft, som er ren, som gir merverdi på sokkelen, og som bidrar til en teknologiutvikling som verden har bruk for.

Disse medlemmer har videre merket seg de tidligere løftene fra regjeringspartiene om at Regjeringen skulle etablere et grønt sertifikatmarked som gjør at vi får på plass mer vind- og vannenergi, at Regjeringen skulle intensivere arbeidet med energisparing, og at den skulle få på plass et system som gjør at vi får en offensiv satsing på bioenergi og vannbårne system. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene mente at det var enorme muligheter på alle disse områdene. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen nå har sittet i over ett år, og at lite har skjedd for å innfri disse løftene. I stedet går vi mot en vinter der vi kan oppleve en forsyningskrise for elektrisk kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det store underskuddet i den innenlandske kraftbalansen som har utviklet seg under ulike regjeringer, avslører manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte landets store energiressurser optimalt.

Disse medlemmer viser til at Norge ikke lenger er selvforsynt med elektrisk energi selv i et normalår for nedbør. Dette er en uholdbar situasjon som krever umiddelbar kraftpolitisk handling. Den norske kraftbalansen er blitt dramatisk svekket siden 1990. Norge har gått fra å være en nettoeksportør av strøm frem til midten av nittitallet til å bli nettoimportør av strøm. I hele seks av de ti siste årene har Norge vært importør av elektrisk energi.

Disse medlemmer avviser at Norge for fremtiden skal være avhengig av å importere elektrisk energi og vil arbeide for at Norge skal bli en nettoeksportør av elektrisk energi i tiden fremover.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere avslåtte vannkraftutbygginger på nytt, og fremme egen sak om dette til Stortinget."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener energiforsyningen må være sikker samtidig som den skal være effektiv og miljøvennlig. Disse medlemmer mener vi må øke energiproduksjonen basert på fornybare energikilder, redusere bruken av elektrisk kraft til oppvarming og øke fleksibiliteten med tanke på hvilken energikilde vi bruker til oppvarming. Det må legges til rette for helhetlige verdikjeder for CO2-håndtering.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i sin regjeringserklæring har varslet at den vil øke innsatsen på flere områder for å bedre Norges kraftbalanse. Disse medlemmer mener det er et paradoks at Norge i et normalår har underskudd på kraft.

Disse medlemmer har videre merket seg at olje- og energiministeren også i media har signalisert at Norge i normalår skal klare seg med egenprodusert kraft. Disse medlemmer støtter denne intensjonen, men savner så langt konkrete tiltak som kan styrke kraftbalansen i nevneverdig grad.

Industrikraft

Komiteen er kjent med at for anslagsvis 80 pst. av kraftforbruket til primæraluminium-, ferrolegerings- og treforedlingsindustrien er det inngått kommersielle kraftavtaler. Komiteen vil likevel peke på behovet for å få et langsiktig og forutsigbart kraftmarked for den kraftforedlende industri.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at fylkesordførere og fylkesrådsledere langs kysten fra Østfold til Troms, som representerer vertskapsfylkene til den nasjonale kraftintensive industrien, sammen har skrevet til Regjeringen om nødvendigheten av at den kraftintensive industrien kan inngå langsiktige og konkurransedyktige kraftavtaler. Dette viser hvilket engasjement, men også hvilken betydning kraftkrevende industri har, med sine ca. 30 000 direkte sysselsatte, derav mellom 40 og 50 lokalsamfunn hvor denne virksomheten er hjørnesteinsbedrifter. Flertallet mener derfor at det er av stor betydning at Regjeringen tar i bruk de nødvendige energi- og næringspolitiske virkemiddel for å gi den kraftintensive industrien muligheter til å inngå langsiktige og konkurransedyktige kraftavtaler.

Flertallet ber om at saken snarest mulig legges fram for Stortinget.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen arbeider for å finne løsninger for å sikre en fremtidsretta kraftforedlende industri i Norge. Dette flertallet imøteser at saken snarest mulig forelegges Stortinget for behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har merket seg at statsminister Jens Stoltenberg i Stavanger Aftenblad 9. august 2005 lovte følgende:

Disse medlemmer har videre merket seg at representanter fra Regjeringen og regjeringspartiene har lovet at Stortinget vil bli forelagt forslag til et slikt industrikraftmarked før jul, og er avventende til om Regjeringen vil innfri sine løfter fra blant annet statsministeren og Soria Moria-erklæringen om kraft til under markedspris til den kraftintensive industrien.

Disse medlemmer er forundret over at Regjeringen ikke allerede har lagt frem et forslag om et eget industrikraftregime som utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrommet", som dagens regjeringspartier har vist skal finnes i lovverket, jf. Innst. S. nr. 213 (2004-2005). Dagens usikre situasjon vitner om at de rød-grønne partiene i realiteten drev svartmaling da de sterkt kritiserte regjeringen Bondevik IIs arbeid med industrikraftkontrakter. Det vises til merknader fra dagens regjeringspartier i Innst. S. nr. 213 (2004-2005) om kraftkontrakter, hvor de rød-grønne partiene blant annet skriver:

På bakgrunn av disse merknadene har disse medlemmer forventet at Regjeringen allerede hadde lagt frem sitt forslag om et eget industrikraftregime, som utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrommet" som finnes i lovverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at det er den generelle mangelen på kraft som er hovedproblemet for norsk industri. Dersom industrien skal sikres tilgang på tilstrekkelig og rimelig kraft, må den totale kraftbalansen styrkes vesentlig i Norge.

Toveiskommunikasjon

Komiteen er opptatt av å øke oppmerksomheten omkring bruken av elektrisitet. Komiteen er derfor av den formening at toveiskommunikasjon er et viktig virkemiddel for å oppnå økt oppmerksomhet. Komiteen er kjent med at det nå er utviklet målesystemer som er langt rimeligere enn tidligere, samtidig som at man i løpet av en tiårsperiode står overfor en omfattende utskifting av ev. eksisterende målere.

Komiteen registrerer at kraftbransjen nå ønsker å ta denne teknologien i bruk etter gode resultater fra flere prosjekter. Komiteen mener det nå er behov for å stimulere til å ta denne teknologien i bruk i større skala, og ser nødvendigheten av at NVE arbeider videre med disse problemstillingene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) hvor et flertall stiller seg positive til satsingen på utbygging av toveiskommunikasjon i strømnettet. Økt bruk av toveiskommunikasjon kan bidra til mer bevissthet om eget forbruk og gi gode ENØK-gevinster.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser fram til og støtter Regjeringens videre arbeid med sikte på å innføre toveiskommunikasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er viktig å utvikle et mer effektivt sluttbrukermarked. Innføring av toveiskommunikasjon til alle landets strømbrukere vil minske sårbarheten ved at hver enkelt forbruker får større oversikt og kontroll med strømforbruket sitt, på samme tid som at toveiskommunikasjon gir mulighet for økt styring og dermed bedre mulighet for energisparing.

Disse medlemmer viser til at toveiskommunikasjon er det mest moderne og effektive virkemiddel strømforbrukerne, nettselskapene og myndighetene har til rådighet i en anstrengt kraftsituasjon. Fordelen med en slik moderne målerpark vil være:

• a) Individuelt riktig og lettere forståelig strømregning for forbrukeren i henhold til faktisk målt forbruk.

• b) Fortløpende oppdatering på eget forbruk og pris på strøm.

• c) Økt bevissthet rundt eget energiforbruk som igjen gir bedre mulighet til styring av eget forbruk og dermed bedre mulighet for energisparing.

• d) Bedre mulighet for iverksetting av nødvendige effektive energi- og effektbesparende tiltak fra NVEs side.

• e) Kundene vil kunne få tilbud om en rekke nye produkter og tjenester, som for eksempel spotpris time for time med mulighet for individuell brukertilpasning.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen fremme en sak for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2007 om bruk av toveiskommunikasjon og finansiering av denne. Disse medlemmer mener at NVE i oppfølgingen av det nye regelverket for reguleringen av nettvirksomhetens økonomiske vilkår bør arbeide for at toveiskommunikasjon og automatisk måleravlesning tas i bruk i kraftmarkedet i 2007.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2007 om bruk av toveiskommunikasjon."

Utjamning av overføringstariffer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, registrerer at Regjeringen også i år har avsatt 30 mill. kroner til dette formålet. Beløpet viderefører inneværende års budsjett og ivaretar en god fordelingsmessig profil hvor de med høyest tariffer får størst reduksjon. Flertallet vil peke på at det i Soria Moria er bebudet en gjennomgang av regelverket for nettleie for å legge bedre til rette for strømsparing og forsyningssikkerhet og en best mulig utjamning over hele landet. Flertallet imøteser en slik gjennomgang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er forundret over at Regjeringen kun foreslår 30 mill. kroner til utjevning av nettariffer, og viser til at dagens regjeringspartier var langt mer offensive i denne saken da de satt i opposisjon.

Disse medlemmer mener det er riktig å fjerne ekstreme utslag i nettleien så lenge disse ikke har sin opprinnelse i dårlig drift av nettet, men i stedet begrunnes med geografiske/befolkningsmessige årsaker.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 40 mill. kroner til formålet. Disse medlemmer vil samtidig presisere at det ikke er ønskelig med en flat nettariff i hele landet. En slik ordning vil fjerne incentivene til effektiv drift og vedlikehold av strømnettet.

Disse medlemmer viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for å gjennomgå nettstrukturen for elektrisitet og regelverket for nettleie, for slik å legge bedre til rette for forsyningssikkerhet og investeringer i ledningsnettet som kan redusere tap av strøm. Dette medlem mener det er et mål å utjevne nettleien for strøm over hele landet.

Dette medlem ber Regjeringen om å se spørsmålene om nettstruktur, utjamningsordning for nettariffer og regelverket for nettleie i størst mulig sammenheng.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor partiet foreslår å øke bevilgningen over kap. 1820 post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner, til totalt 40 mill. kroner. Dette vil gi en utjevning til 76 000 nettkunder i Distrikts-Norge med høy nettleie, og dette bevilgningsnivået vil i stor grad løse utfordringen med utjevning av nettleien.

Dette medlem vil innenfor den vedtatte ramme foreslå å øke bevilgningen over kap. 1820 post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner.

Gassrør til Grenland

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Gassco saman med kommersielle aktørar no har utreda det tekniske og kommersielle grunnlaget for transport av gass til mellom anna Grenland (jf. Innst. S. nr. 135 (2004-2005)). Fleirtalet er vidare gjort kjend med at ei røyrløysing er teknisk muleg og at det no føregår kommersielle avklåringar.

Fleirtalet ser fram til at Regjeringa set i verk naudsynte tiltak for å realisere eit gassrør til Grenland, og at staten, i tråd med Soria Moria-fråsegna, medverkar saman med kommersielle aktørar til å realisere gassrøret. Fleirtalet ser at det er viktig å få eit klart bilde av det økonomiske fundamentet for røret og at det er viktig at dei kommersielle aktørane no viser interesse for å vidareføre prosjektet. Fleirtalet viser òg til at gassrør til Grenland vil være viktig for å understøtte framtidige industrielle investeringar av stor nasjonal verdi. Fleirtalet ser av den grunn fram mot ei rask prinsippavklåring om gassrør til Grenland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. S. nr. 135 (2004-2005), der flertallet i energi- og miljøkomiteen uttalte følgende:

Disse medlemmer imøteser Regjeringens tilbakemelding til Stortinget om resultatet av disse drøftingene.

Disse medlemmer viser til at Gassco har lagt fram en rapport om gassrørledning til Grenland med avgrening til Agder og videreføring til Østfold og Vest-Sverige. Ifølge rapporten er det teknologisk fullt mulig å gjennomføre et slikt prosjekt, og det er økonomisk lønnsomt fra dag én om prosjektet sees i sammenheng med gassleveranser til industrien i Vest-Sverige.

Disse medlemmer viser til at prosjektet nå står overfor en beslutning om å starte forprosjektering, herunder å få på plass kommersielle avtaler for finansiering av et slikt forprosjekt og avklare volumgrunnlaget for gassrøret. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen bidrar til at forprosjektet kommer i gang. Videre er det viktig at Regjeringen allerede nå klargjør at staten sammen med kommersielle aktører vil bidra til at prosjektet videreføres med sikte på realisering. I denne forbindelse viser disse medlemmer til rapporten fra Gassco som skisserer at en beslutning om realisering kan fattes i 2009, med oppstart i 2011-2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at regjeringspartiene snakker varmt om et sterkt offentlig eierskap i energi­sektoren, samtidig som alle løfter om å realisere et gassrør til Grenland legges på vent.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener staten må innta en langt mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen av infrastruktur for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle blant annet i utbygging av vei- og strømnettet, og på samme måte bør myndighetene sikre "hovedveiene" for naturgass til bruk i Norge.

Disse medlemmer mener dette må skje gjennom langsiktige finansieringsordninger og ikke knyttets opp til årlige bevilgninger på statsbudsjettene. Disse medlemmer anbefaler at staten tar ansvar for at et statlig selskap, alene eller i samarbeid med andre investorer og/eller store gasskjøpere, har ansvaret for å bygge rørledninger og distribusjonssystemer og mottaksanlegg for LNG og CNG.

Disse medlemmer understreker at denne type tilførsel av egenkapital ikke er subsidier, og derfor ikke belaster statsbudsjettets utgiftsside. Hensikten med slike statlige investeringer i infrastruktur er å lette tilgangen på kapital og redusere risiko og dermed muliggjøre utbygging av infrastruktur. Disse medlemmer mener også at investeringer i gassrør selvsagt må sees opp mot besparelser i investeringer i strømnettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Arbeiderpartier flere ganger de siste årene har fremmet forslag om å opprette et slikt selskap og tilføre det 3 mrd. kroner i egenkapital. Disse medlemmer har merket seg at energiministeren uttaler seg positivt til et gassrør til Grenland, men at Hydro-sjefen Eivind Reiten har sagt at slik positivitet først er en nyhet dersom det følger med penger. Disse medlemmer mener det også er aktuelt å bygge gassrør inn i Trondheimsfjorden, og mener egenkapitalbeløpet bør legges til 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer er enige i at forarbeidene til et eventuelt gassrør må gjøres grundig, og at det ikke trengs store penger før en rørledning er bestemt bygget, men disse medlemmer mener det er behov for et konkret løfte om at staten tar ansvaret. Inntil staten gir et slikt tydelig løfte, så frykter disse medlemmer at mange andre aktører sitter på gjerdet. Det er utelukket at noen private selskaper vil ta på seg hele risikoen og det økonomiske løftet som trengs.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag om å bevilge 5 mrd. kroner til et statlig selskap som skal gis ansvar for utbygging av hovedinfrastruktur for gass, som dessverre ikke fikk støtte i Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

Lavutslippsutvalget

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Lavutslippsutvalget avga sin innstilling 4. oktober 2006. Denne utredningen er av stor betydning for å klare våre klimaforpliktelser. Det er derfor viktig at Stortinget får forslagene fra lavutslippsutvalget til behandling gjennom en egen stortingsmelding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om forslagene fra Lavutslippsutvalget."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens klimapolitikk representerer dårlig ressursbruk og ofte går på tvers av prinsippene om kostnadseffektivitet og internasjonal tilnærming, som ligger til grunn i Kyotoavtalen. Av den grunn mener disse medlemmer det trengs en grundig prinsipiell debatt rundt gjennomføringen av Kyoto/klimatiltak. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig å ta en debatt om dette med utgangspunkt i forslagene fra Lavutslippsutvalget.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 93,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 3,9 pst. i forhold til 2006.

Kap. 2490 NVE Anlegg

Det foreslås bevilget 5,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er det samme som for 2006.

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Det foreslås et uttak på i alt 154,500 mill. kroner for 2007, som er en økning på 3,8 pst. i forhold til 2006.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Det foreslås 10 046,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2007.

Regjeringen foreslår å etablere et grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering, og det foreslås et innskudd i 2007 på 10 mrd. kroner på ny post 95 Kapitalinnskudd. Denne posten behandles imidlertid av Finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Det foreslås ikke bevilgning på post 50 Energifondet for 2007. Fondets avkastning vil føres inn på budsjettet fra 2008, det foreslås imidlertid en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner i 2007, jf. forslag Vedtak V.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen gjennom opprettelsen av et grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi har styrket satsingen på nye fornybare energikilder. Flertallet vil påpeke at i en situasjon med underskudd på kraft i et normalår er tiltak for å begrense energiforbruket, omlegging fra elektrisk til ny fornybar oppvarming og produksjon av ny fornybar kraft av vesentlig betydning for å sikre bedre balanse i energimarkedet.

Flertallet imøteser Regjeringens videre arbeid med å innfase nye fornybare energikilder som et viktig bidrag for å nå miljømålene samtidig som det arbeides med å begrense veksten i forbruket. Flertallet er av den formening at etableringen av grunnfondet er en god start for at Norge skal få et mer fleksibelt energisystem.

Flertallet viser til at Regjeringen har økt målet for årlig fornybar energiproduksjon og energieffektivisering fra 12 TWh innen 2010 til 30 TWh innen 2016.

Flertallet vil understreke betydningen av at målene for 2010 opprettholdes i en ny avtale med Enova SF. Dette vil tydeliggjøre behovet for investeringer tidlig i målperioden.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettfremlegg og støtter visjonen om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen foreslår å opprette et grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Avkastningen av fondet anslås til å bli på 880 mill. kroner når fondskapitalen kommer opp i 20 mrd. kroner. Disse midlene vil overføres energifondet som forvaltes av Enova SF. I tillegg videreføres påslaget på nettariffen på 1 øre/kWh, som i 2007 anslås å tilføre energifondet 710 mill. kroner. Det har aldri tidligere blitt bevilget mer midler til miljøvennlig energiomlegging i Norge.

Flertallet viser til Olje- og energidepartementets presentasjon av den nye støtteordningen for fornybar elektrisitet 5. oktober i år. Det ble da slått fast at 1/3 av fondsavkastningen vil bli brukt til støtte til fornybar elektrisitet. De resterende 2/3 vil bli benyttet til en økt satsing på bio- og fjernvarme, energisparing og energieffektivitet. Flertallet stiller seg bak denne prioriteringen og understreker behovet for at disse kravene til fordeling av energifondet nedfelles i en ny avtale med Enova SF.

Flertallet viser videre til Regjeringens presentasjon av opprettelsen av grunnfondet (11. juni 2006). Det ble da gitt tydelige signaler om hvilke områder innen energiomlegging som skulle prioriteres. Flertallet vil peke på at både innføring av produksjonsstøtte for fornybar kraft, egen støtteordning for infrastruktur for vannbåren varme, tilskudd til energiomlegging i husholdningene og vrakpant på oljekjeler innebærer nye viktige satsinger innenfor energifondet. Flertallet er samtidig tilfreds med at satsingen på energieffektivisering videreføres.

Flertallet vil understreke betydningen av at Enova får i oppgave å videreutvikle ordninger for støtte til produksjon av bioenergi og annen fornybar varmeproduksjon. Det må innføres støttesystemer som sikrer ny fornybar varme gode økonomiske rammebetingelser som ivaretar konkurransekraften.

Flertallet imøteser evalueringen av Enova SF og er opptatt av at Enova fremstår som et effektivt og målrettet verktøy for energiomlegging med stor troverdighet for det videre arbeid med en styrket satsing på energieffektivisering og fornybar energi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at et internasjonalt – i første omgang norsk/svensk – marked for grønne sertifikater ville vært den beste måten for å stimulere til økt utbygging av ny fornybar energi. Disse medlemmer viser til behandlingen våren 2005 av St.meld. nr. 47 (2003-2004) Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv. i Innst. S. nr. 135 (2004-2005), der et enstemmig storting sluttet seg til prinsippet om at det opprettes et felles norsk/svensk marked for grønne sertifikater med oppstart 1. januar 2007, og at utformingen av dette legges frem for Stortinget på et tidspunkt som er koordinert med beslutningene i Sverige.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:21 (2005-2006) fra Ketil Solvik-Olsen, Børge Brende, Line Henriette Holten Hjemdal og Gunnar Kvassheim om å be Regjeringen gjenoppta forhandlingene med Sverige om et grønt sertifikatmarked. Forslaget fikk dessverre ikke tilslutning fra stortingsflertallet, men ble avvist av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, jf. Innst. S. nr. 147 (2005-2006).

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II var i ferd med å utarbeide et lovutkast om dette før regjeringsskiftet høsten 2005. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II valgte å bryte forhandlingene med Sverige, og dermed legge bort planene om et felles grønt sertifikatmarked. Regjeringens vraking av sertifikatmarkedet førte til at en rekke prosjekter for økt produksjon av fornybar kraft, særlig innen vindkraft og småskala vannkraft, ble lagt til side. Disse medlemmer peker på det uheldige i at rammebetingelsene for kraftutbygging nærmest over natten endres så dramatisk som det Regjeringens beslutning innebar, stikk i strid med det Stortinget tidligere hadde gitt sin tilslutning til og det regjeringspartiene tidligere hadde uttalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener fortsatt at Regjeringen bør søke å gjenoppta forhandlingene med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater.

Disse medlemmer peker på tre viktige grunner til dette:

1) Regjeringens forslag til støtteordning for økt kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder er langt dårligere enn grønne sertifikater

Disse medlemmer peker på at en av begrunnelsene for å avvise forslaget var at Regjeringen innen kort tid ville fremme en tiltakspakke for økt kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder som ville være bedre enn grønne sertifikater. Disse medlemmer viser til at denne tiltakspakken er presentert i budsjettproposisjonen.

Disse medlemmer viser til at det er bred enighet blant aktørene innen kraftnæringen om at Regjeringens grunnfond for fornybar energi er en langt dårligere ordning i forhold til økt kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder enn hva grønne sertifikater ville ha vært. Støtten både til vindkraft og småskala vannkraft på henholdsvis 8 øre/kWh og 4 øre/kWh er langt lavere enn hva grønne sertifikater ville ha gitt, og også langt dårligere enn støtteordninger i andre sammenlignbare europeiske land. Disse medlemmer har ikke registrert at de prosjekter som ble lagt til side som følge av at Regjeringen ikke valgte å gå videre med grønne sertifikater, har blitt tatt frem igjen etter at Regjeringen presenterte sitt grunnfond.

2) Kraftforsyningen er mer anstrengt enn tidligere antatt

Disse medlemmer viser til at etter at Stortinget behandlet Dokument nr. 8:21 (2005-2006) har kraftsituasjonen forverret seg betydelig. En tørr sommer har ført til at magasinfyllingen i den norske vannkraftbaserte kraftforsyningen var på et historisk lavmål ved inngangen til høsten, og det kan gå mot en forsyningskrise til vinteren. Denne forsyningskrisen kan bli langt mer alvorlig enn det vi så vinteren 2003. Det er derfor etter disse medlemmers mening nødvendig å ta alle mulige ressurser i bruk for å øke kraftproduksjonen.

3) Ny regjering i Sverige

Disse medlemmer viser til at forhandlingsbruddet mellom Norge og Sverige i februar 2006 var mellom regjeringen Stoltenberg II i Norge og en regjering ledet av Gøran Persson utgått av det sosialdemokratiske partiet i Sverige. Som følge av at det ved riksdags­valget i Sverige 17. september ble et annet flertall i Riksdagen, har den tidligere sosialdemokratiske regjeringen blitt avløst av en borgerlig firepartiregjering ledet av Fredrik Reinfeldt. Det betyr at det vil være en annen forhandlingsmotpart den norske regjeringen vil stå overfor hvis den gjenopptar forhandlingen med Sverige om et felles grønt sertifikatmarked.

Disse medlemmer mener at Regjeringen så raskt som mulig bør gjenoppta forhandlingene med den nye regjeringen i Sverige om et felles marked for grønne sertifikater.

Disse medlemmer viser til at produksjonsstøtten til vindkraft ble avviklet fra og med 1. januar 20004. Disse medlemmer er kjent med at flere energiselskap, blant annet Sandøy Energi, hadde investert i vindkraft før dette tidspunktet og hadde kalkulert med produksjonsstøtte for vindkraft da de traff sine investeringsbeslutninger. Før 2004 var rammevilkårene og forutsetningene for vindkraftsatsingen 25 pst. investeringsstøtte ved bygging, og årlig produksjonsstøtte tilsvarende 50 pst. av nivået på forbruksavgiften for elektrisk kraft. Disse medlemmer viser til at en vesentlig grunn til at produksjonsstøtten ble fjernet, var at den skulle erstattes med en ordning med grønne sertifikater.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg IIs skrinlegging av grønne sertifikater, og innføring av en ny støtteordning med grunnfondet for fornybar energi og innmatingstariffer, som ikke inkluderer vindkraftanlegg med byggestart før 1. januar 2004, har skapt økonomiske problemer for de vindkraftanlegg som hadde byggestart før 1. januar 2004. Disse medlemmer ber Regjeringen finne en ordning som sikrer at disse vindkraftanleggene får en økonomisk støtte av den størrelsesorden som de var forespeilet da investeringene ble gjort.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, innenfor rammen av grunnfondet for fornybar energi eller et grønt sertifikatmarked, finne en finansieringsordning som sikrer at vindkraftanlegg med byggestart før 1. januar 2004 får en produksjonsstøtte av den størrelsesorden de var forespeilet da investeringene ble gjort."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til å øke bruken av nye fornybare energikilder for å skape en mer robust og fleksibel energiproduksjon. Utvikling av ny alternativ energiproduksjon basert på bioenergi, solenergi, vindkraft, bølgekraft, avfall mv. er et viktig bidrag til energiforsyningen, og har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener det er en god strategi å tilrettelegge for prøvedrift med alternative energikilder som alternativ til vannkraft, men er imidlertid noe avventende med storstilt implementering av nye teknologier inntil de viser seg å være robuste og lønnsomme. Norges ensidige avhengighet av vannkraft er en utford­ring i år med svikt i tilsiget. På grunn av de store årlige variasjonene som kan oppstå i vannkraftsystemet med produksjonssvingninger fra 90-150 TWh, er det derfor ønskelig å skape en mer fleksibel og stabil forsyningssikkerhet i Norge basert på flere ulike energikilder.

Disse medlemmer mener at det i utformingen av energipolitikken i tilstrekkelig grad må legges vekt på at natur og miljø ikke utsettes for skadelig forurensning og uhensiktsmessige belastninger.

Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til en fornuftig energibruk. Sparings- og effektiviseringstiltak bør fortrinnsvis skje på frivillig basis, basert på informasjon og kunnskap om kostnadseffektive tiltak. Disse medlemmer vil påpeke at det norske energiforbruket i husholdningene er på linje med andre land det er naturlig å sammenlikne seg med.

Disse medlemmer merker seg Regjeringens rosende ord om sin støtteordning for fornybar energi. Disse medlemmer mener det er problematisk å forholde seg til opprettelse av et fond for ENOVA, når Regjeringen ennå ikke har fremlagt noen sak om hvilke kriterier som skal ligge til grunn for ENOVAs arbeid. Disse medlemmer savner også oppklarende svar på komiteens spørsmål om årlig avsetting av midler i forhold til antall prosjekter det da er mulig å iverksette. Disse medlemmer oppfatter Regjeringens signaler som at ordningen vil føre til en sen utbygging av fornybare prosjekter.

Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen allerede har hatt to pressekonferanser for å "selge" fondet til pressen, men ennå ikke har fremlagt noen sak for Stortinget. Disse medlemmer vil likevel støtte opprettelsen av fondet, men forholder seg til bruken av pengene når sak om fornybar energi til slutt fremlegges.

Disse medlemmer konstaterer at støtteordningen Regjeringen har skissert, er en dårlig erstatning for det grønne sertifikatmarkedet Regjeringen ikke ville innføre. Disse medlemmer viser til de mange energi- og miljøaktører som påpeker at Regjeringen ikke vil oppnå sine egne målsettinger innen fornybar energi med de tiltakene den nå innfører. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter om å utforme en fornybar satsing som er bedre enn ordningen med grønne sertifikater. På de fleste områder er Regjeringens satsing langt dårligere. Konsekvensen vil være at langt færre kraftprosjekter vil bli igangsatt.

Disse medlemmer mener Regjeringens løsning med byråkratiske avgjørelser hos ENOVA ikke er holdbar. Det var nettopp denne ordningen Stortinget ville bort fra gjennom å innføre grønne sertifikater. Nå blir det mer av politiske favoritt-teknologier, som ikke tar hensyn til lønnsomhet og realisme. Resultatet er mindre fornybar energi totalt, og dyrere teknologiske løsninger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti registrerer at Regjeringen våren 2006 satte et nytt måltall for produksjon av fornybar energi på 30 TWh. Dette er en god satsing. Norge har et stort potensial for å satse på produksjon av vindkraft, bølgekraft, tidevannskraft, saltvannskraft og solenergi. Det er også store muligheter knyttet til bioenergi. På denne bakgrunn ber dette medlem Regjeringen legge frem en strategi som innholder fordeling av de 30 TWh på de ulike energiformene, samt energieffektivisering og sparing. Slik dette medlem ser det, vil dette være av stor betydning for å oppnå et bredere spekter av nye fornybare energiformer og økt energifleksibilitet.

Dette medlem viser til Regjeringens forslag om grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi og den skisserte fordeling av fondsavkastningen. Dette medlem mener det er viktig å utvise fleksibilitet i fordelingen av fondsavkastning for å få utløst flest mulige prosjekter som kan gi ny kraftproduksjon. Tanken bak grunnfondet er å få et nytt redskap for økt kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder. Dette medlem mener fondet må tilføres ny kapital når den avsatte tredjedel til støtte til fornybar elektrisitet er brukt opp. Dette medlem mener også fordelingen av avkastningen må ta hensyn til målene for produksjon av fornybar energi og hvordan dette fordeles mellom de ulike energibærere.

Dette medlem vil peke på det store behovet for å gjøre den norske kraftproduksjonen mer fleksibel med hensyn til energibærere. Det er viktig å få fram nye prosjekt som også kan bidra til å dekke behovet for kraft i framtida. Dette medlem er positivt til at Regjeringen foreslår å opprette et grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering, selv om dette medlem mener en ordning med grønne sertifikater kunne ha utløst ny miljøvennlig kraftproduksjon raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem. Dette medlem mener imidlertid Regjeringens forslag til kapitalramme for grunnfondet er for lite til å utløse vesentlig ny produksjon. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår en økt avsetning over post 95 Kapitaltilskudd Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 15 mrd. kroner i 2007. Dette medlem mener det må bevilges tilsvarende i 2008. Dette medlem vil fortløpende vurdere behovet for ytterligere avsetninger til fondet.

Dette medlem mener det er en sentral målsetting å legge til rette for mer vannbåren varme i hus og næringsbygg. Dette vil øke energifleksibiliteten hos forbrukerne og hjelpe til med å bruke flere energibærere enn elektrisitet fra vannkraft.

Dette medlem ber videre Regjeringen intensivere arbeidet med å ruste opp eksisterende småkraftverk og enkelte nedlagte kraftverk.

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at vi i Norge kan komme i en anstrengt situasjon med hensyn til tilstrekkelig tilgang på elektrisk kraft, men vil også peke på de store mulighetene vi har, både når det gjelder energisparing og miljøvennlig energiproduksjon. Dette medlem synes det er skuffende at Regjeringen vraket samarbeidet med Sverige om et opplegg for grønne sertifikater, som ville utløst store investeringer i vindkraft, bioenergi, småkraft og opprustning av eksisterende vannkraft.

Dette medlem er kjent med hovedtrekkene i Regjeringens alternativ til ordningen med grønne sertifikater. Dette medlem vil påpeke at denne ordningen ikke gir tilstrekkelig støtte eller rom for å utløse mange av de positive prosjektene som ligger på vent. Dette medlem ønsker at det i stedet opprettes en feed-in-ordning for støtte til produksjon av ny fornybar elektrisitet basert på prinsippene i ordningen med grønne sertifikater.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette en feed-in ordning for støtte til produksjon av ny fornybar elektrisitet basert på prinsippene i ordningen med grønne sertifikater, senest i forbindelse med Revidert statsbudsjett for 2007."

Dette medlem vil understreke at vi i Norge for ensidig benytter elektrisitet til oppvarming. Dette medlem mener en langsiktig satsing på energieffektivisering kan bidra til å redusere energiutgiftene til bedrifter og privatpersoner, samtidig som energiressurser frigjøres til andre formål. Dette medlem ønsker at overføringer over post 50 "Overføringer til energifondet" i sin helhet skal gå til Enovas arbeid med energisparing og energiomlegging. Videre ønsker dette medlem at Enovas ansvarsområde utvides til å omfatte støtte til tiltak for å redusere elektrisitetsbruken til oppvarming i husholdningene.

Dette medlem er kjent med at departementet tar sikte på å etablere en egen ordning for støtte til infrastruktur for fjernvarme, og forutsetter at detaljene i en slik ordning utformes i samarbeid med bransjen, og at ordningen klareres i forhold til EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte.

Dette medlem vil understreke viktigheten av en langsiktig ordning, med et omfang som bidrar til forsert utbygging av fjernvarme for utnyttelse av varmepotensialet i Norge. Slik støtte bør frikobles fra støtten til fornybar varmeproduksjon. Retningslinjene for støtte, herunder kriteriene for støtteberettigelse (krav til internrente og avkastning) må være lettfattelig, og likeledes offentlig tilgjengelig informasjon.

Dette medlem legger til grunn at støtteprogrammet utformes slik at søknadsprosessen påfører leverandørene minimale kostnader. Store kostnader kan bli en uønsket barriere for utbygging av infrastruktur i områder som mangler kapitalsterke leverandører, og kan dermed gi den uønskede effekt at fjernvarmeutbyggingen i mindre tettsteder stagnerer. Samtidig kan det bidra til et marked der små, lokale leverandører ikke makter konkurransen mot større selskaper med større muligheter til å forskuttere utgifter til søknadsprosessen.

Dette medlem legger til grunn at Enova reviderer dagens støtteordning for ny fornybar varmeproduksjon med sikte på å sikre ny fornybar varmeproduksjon likeverdige rammebetingelser som ny fornybar kraftproduksjon. For å få mest mulig fornybar energi igjen for ressursene som bedrifter investerer i ulike prosjekter, vil dette medlem påpeke at det er viktig at støtten til ny fornybar varme er mest mulig rettighetsbasert.

Kap. 1830 Forskning

Det foreslås bevilget 469,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon på 7,1 pst. i forhold til 2006.

Komiteen viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling.

Komiteen vil peke på at Norge skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny miljøvennlig teknologi ved olje- og gassproduksjon, og at dette kan bli en viktig eksportvare.

Komiteen er opptatt av at Norge kan dele de erfaringer som nå gjøres ved boring i Barentshavet, og at norsk miljøvennlig teknologi skal være attraktiv og konkurransedyktig spesielt for olje- og gassprodusenter i nordområdene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at om lag 141,5 mill. kroner av avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping, som disponeres av Norges Forskningsråd, vil bli brukt til forskning relatert til olje- og energispørsmål, bl.a. skal 25 mill. kroner brukes på det nye programmet for forskning på industriell bruk av naturgass, GASSMAKS.

Flertallet er tilfreds med at i 70 pst. av Nordisk Energiforsknings prosjekter er baltiske og/eller russiske forskningsinstitusjoner involvert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen, siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for å få til.

Disse medlemmer vil berømme industrien for å være en pådriver for petroleumsrettet forskning. Disse medlemmer er kjent med at industrien lenge har ønsket at staten skal bidra med minst 500 mill. kroner årlig til petroleumsforskning, men konstaterer at bevilgningene for 2007 dessverre forblir nærmest ue­ndret fra 2006 - på drøye 400 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 38 (2005-2006) Om petroleumsvirksomheten, ga bred tilslutning til å arbeide for den langsiktige utviklingsbanen for oljevirksomheten. Realisering av denne krever en betydelig opptrapping av forskningsinnsatsen for å øke utvinningen fra eksisterende felt, for å finne nye ressurser, for å redusere kostnadsnivået og for å videreutvikle kompetansen i den norske petroleumsklyngen. Fremtiden vil også preges av arbeid i arktiske og miljøsensitive områder, hvor en stor del av ressursgrunnlaget ligger. Også dette må adresseres i forskningen fremover. Viktigheten av økt forskningsinnsats kan blant annet illustreres med at ett prosentpoeng økt gjennomsnittlig utvinningsgrad vil gi staten bruttoinntekter på om lag 220 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at forskning og utvikling ikke bare gir grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. FoU er også en konkurransefaktor for norsk petroleumsnæring. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Disse medlemmer mener at som stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II økte satsingen på petroleumsforsk­ning fra i underkant av 100 mill. kroner da den overtok til i underkant av 400 mill. kroner i sitt budsjettforslag for 2006. I sine to siste budsjettforslag økte regjeringen Bondevik II satsingen på petroleumsforskning med 100 mill. kroner for hvert år. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Olje- og energidepartementet, der regjeringen Bondevik II sa at det var et mål at den offentlige støtten til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner årlig i inneværende stortingsperiode. Dette er en målsetting disse medlemmer deler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.

Disse medlemmer ønsker å understreke viktigheten av en debatt rundt fremtidens nasjonale og internasjonale energibehov. Disse medlemmer vil peke på at Norge har store forekomster av grunnstoffet thorium, og at man bør forske mer på hvilke muligheter for energiproduksjon som er knyttet til dette stoffet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener staten må ta en større rolle i finansieringen av petroleumsforskningen. Disse medlemmer viser til at forskningsarbeidet er langsiktig og derfor trenger stor forutsigbarhet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om et petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, som dessverre ikke fikk støtte i Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

Disse medlemmer mener det kan være et godt alternativ å la Petoro få ansvar for Statens petroleumsforskning, og videre for eksempel la Petoro få disponere tilsvarende forskningsmidler til innenfor sitt budsjett. Petoro er en uavhengig aktør, som skal sikre statens mål om økt utvinning. Videre er Petoro unntatt årlige budsjettsalderinger, som kan ramme forskningsarbeidet på en uforutsett og uønsket måte.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og ulemper ved å gi Petoro ansvaret for myndighetenes bidrag til petroleumsforskningen, og fremme en sak om dette for Stortinget."

Disse medlemmer ønsker å understreke at CO2-håndtering ikke bidrar med å fremskaffe ny energi til verden, kun rense utslipp fra dagens fossile energibruk. Likevel har CO2-rensing fått hovedfokuset i debatten om fremtidens energibehov.

Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 15 spørsmål nr. 153 (2006-2007) og Interpellasjon den 15. november 2006 fra Ketil Solvik-Olsen om thorium. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å sette av kr 10 000 000 til videre forskning på thorium som energiprodusent.

Komiteens medlemmer fra Høyre må dessverre konstatere at det ut fra budsjettforslaget ikke virker som regjeringen Stoltenberg II deler den ambisiøse målsettingen til regjeringen Bondevik II - om et nivå på de årlige bevilgninger til petroleumsforskning på 600 mill. kroner i løpet av inneværende stortingsperiode, og i stedet har valgt å holde seg på om lag samme nivå som i 2006.

Disse medlemmer mener at vi ikke må ta et "hvileskjær" for petroleumsforskningen i 2007, men i stedet fortsette å styrke denne i tråd med målsettingen om et nivå på 600 mill. kroner i offentlige bevilgninger innen utløpet av perioden 2005-2009. Disse medlemmer foreslår derfor en ytterligere styrking av bevilgningene til petroleumsforskning med 60 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer peker på at også nye fornybare energikilder og teknologi for CO2-håndtering vil spille en viktig rolle i fremtidens energiforsyning. Dette er områder hvor Norge bør være ledende i utviklingen av ny teknologi. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke forskningen innen nye fornybare energikilder og miljøvennlig gassteknologi, og foreslår i sitt alternative budsjett en styrking av bevilgningene til forskningsprogrammene RENERGI (Fremtidens rene energisystem) - med 15 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag, og Climit (miljøvennlig gasskraftteknologi) med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Vassdragslaboratoriet

Komiteen viser til at Vassdragslaboratoriet i Trondheim er det eneste kompetansemiljøet i Norge på vassdragsteknikk. Dette er et sentralt miljø innen FoU på damsikkerhet, flomsikring, småkraft og vassdragsmiljø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bransjen selv nå tar et betydelig ansvar for å videreføre driften av laboratoriet, og ber departementet på egnet måte bidra til dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at virksomheten ved vassdragslaboratoriet godt kan finansieres gjennom inntekter fra konsesjonsfondet som i dag går til staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn øremerke tilskuddet til Vassdragslaboratoriet med 2 mill. kroner innenfor den eksisterende bevilgningen på post 50.

RENERGI og Climit

Komiteen registrerer at forskningsprogrammet RENERGI er bevilget med 99,3 mill. kroner for 2007, det samme som for 2006, og at forskningsprogrammet CLIMIT er bevilget med 48,5 mill. kroner, noe som er 6,5 mill. kroner mindre enn for saldert budsjett for 2006.

Komiteen vil understreke at oppfølgingen av Lavutslippsutvalgets innstilling krever økte ressurser til dette område. Komiteen viser til at gjennom RENERGI vil forskning på fornybare energikilder som bio-, bølge-, vind-, tidevann- og solenergi, samt hydrogen, styrkes.

Komiteen har registrert den spennende industrielle utviklingen som har skjedd innenfor solindustrien i Norge, med etablering av flere fabrikkanlegg og bedrifter som er ledende på PV-teknologi internasjonalt. Komiteen vil understreke at skal Norge være et attraktivt land for høyteknologibedrifter i framtiden må også myndighetene i større grad satse på forskning på feltet. Komiteen vil peke på at forskningsmidler over CLIMIT og RENERGI ikke utelukkende er knyttet til prosjekter som bidrar til reduksjon av norske klimagasser eller forbedring av den norske kraftbalansen. CLIMIT og RENERGI må se norsk innovasjon og teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), der bevilgningen til forskningsprogrammet Climit er foreslått styrket med 25 mill. kroner.

Kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi

Det budsjetteres med 91,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2007. Avkastningen fra fondet for miljøvennlig gassteknologi anslås å gi en utbetaling på 91,8 mill. kroner i 2007, jf. kap. 4831 post 80.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Fondet for miljøvennlig gassteknologi ble opprettet 1. juli 2004, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) og Innst. S. nr. 250 (2003-2004).

Flertallet viser til at Norge har rike gassforekomster som vil gi nasjonen store inntekter i mange år. Regjeringens målsetting er at Norge skal være verdensledende i miljøvennlig bruk av gass, og at den industrielle utnyttelsen av våre gassressurser skal skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på det arbeidet som nå gjøres for å begrense utslippene av CO2, og Regjeringens satsing på å etablere CO2-rensing på Kårstø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til kap. 1833 hvor det for 2007 foreslås bevilget 720 mill. kroner til videre arbeid med realisering av fangstanlegg på Kårstø, samt arbeidet med verdikjeder for CO2. Dette er tidenes største satsing på dette området og et ledd i Regjeringens prioritering for å utvikle ny kunnskap og ny teknologi for verdiskaping med CO2-rensing.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at regjeringen Bondevik II i forbindelse med Innst. S. nr. 250 (2003-2004), opprettet et fond på 2 mrd. kroner til utvikling av teknologi for CO2-rensing og investeringer i renseanlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 1833 om CO2-håndtering.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Bondevik II førte en offensiv politikk for miljøvennlig bruk av gass, og viser her bl.a. til St.meld. nr. 47 (2003-2004) Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv. Disse medlemmer viser videre til at Fondet for miljøvennlig gassteknologi ble opprettet 1. juli 2004 etter forslag fra regjeringen Bondevik II, og fikk en fondskapital på 2 mrd. kroner der avkastningen brukes til utvikling av miljøvennlig gassteknologi.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) der komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens målsetting om at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass. Videre slo Regjeringen fast at innenfor rammen av våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel, tas i bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål.

Disse medlemmer viser til at produksjon av gass må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser og inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker. Disse medlemmer understreker viktigheten av at arbeidet med CO2-håndtering i flere år har stått høyt på den politiske agenda. Det er viktig at et slikt omfattende arbeid utføres i nært samarbeid med kommersielle aktører og ved at staten gjennom et statlig selskap blir en aktiv part.

Disse medlemmer mener staten må bidra med delfinansiering slik at det kan bygges fullskala-anlegg for CO2-håndtering. Et statlig selskap bør få ansvar for å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO2.

Disse medlemmer mener det ikke må gis nye tillatelser eller forlengelser av nåværende konsesjoner til bygging av gasskraftverk uten håndtering av CO2.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskala renseanlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes opp, og at myndighetene vil bidra økonomisk til dette. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig å holde framtdriftsplanen for CO2-håndtering på Kårstø-anlegget. En eventuell utsettelse vil gi store CO2-utslipp og kan skade miljøet.

Disse medlemmer viser også til Regjeringens planer for utbygging av gasskraftverk med CO2-håndtering på Mongstad. Disse medlemmer mener den skisserte løsning vil gi økte CO2-utslipp på kort sikt, men er et viktig prosjekt for å få fram en CO2-verdikjede. Disse medlemmer forutsetter at Stortinget får denne saken til behandling i 1. halvår 2007.

Kap. 4831 Miljøvennlig gassteknologi

Det budsjetteres med 91,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er det samme som for 2006.

Kap. 1832 Internasjonalisering

Det foreslås bevilget 20,850 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 1 mill. kroner i forhold til for 2006 - og som knytter seg til Petrad. I 2007 vil OED samarbeide med Utenriksdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet om en felles satsing på bistand i utviklingsland når det gjelder petroleumsforvaltning og godt styresett. Både INTSOK og Petrad deltar i dette arbeidet.

Komiteen mener det er både viktig og riktig å u­tvikle internasjonaliseringen av petroleumsvirksomheten. Gjennom stiftelsen INTSOK er det et mål å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i vår petroleumsindustri gjennom også å være rettet mot internasjonal virksomhet. Gjennom ulike samarbeidstiltak mellom medlemsbedriftene i INTSOK kan norsk olje- og gassteknologi få gjennomslag i internasjonale markeder. Dette er ikke minst nyttig for mindre bedrifter som kan ha glede av det nettverket som bygges opp.

Komiteen merker seg at den internasjonale omsetningen øker år for år og nå ligger på ca. 50 mrd. kroner. Det kan også være god miljøpolitikk å få gjennomslag for norsk miljøvennlig teknologi i internasjonal petroleumsvirksomhet. Utfordringene på miljøområdet er store i nordområdene og Barentshavet. I denne sammenheng er det selvsagt viktig med framtidige samarbeidsprosjekt med Russland.

Komiteen viser til at petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold miljøvennlig teknologi, miljøovervåking og oljevernberedskap. Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomhet i nord i samarbeid med Russland.

Komiteen har merket seg at forvaltningsplanen for Barentshavet er oversatt til russisk.

Etter komiteens mening vil en offensiv nordområdestrategi være med å gi norsk petroleumsindustri et bedre utgangspunkt for å engasjere seg i andre land. Gjennom Intsok er det et mål å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting mot internasjonal virksomhet.

Komiteen merker seg en økende aktivitet for stiftelsen PETRAD, som også inngår som en viktig del av norsk bistandsarbeid, opplæringstiltak, kompetanseutvikling og internasjonalisering av norsk petroleumsindustri. I dette arbeidet inngår kompetansebygging omkring petroleumsforvaltning og administrasjon rettet mot nasjonale oljeselskaper i Afrika, Asia, Latin-Amerika og det tidligere Sovjetunionen. Komiteen ser det som viktig å bidra til næringsutvikling og forvaltning innen petroleumsindustrien i de land hvor norsk petroleumsindustri har interesser. I dette arbeidet bør også inngå temaer omkring korrupsjonsbekjempelse.

Komiteen har merket seg Regjeringens havmiljøsamarbeid med Russland og at dette arbeidet skal prioriteres høyt. En felles norsk-russisk miljøstatusrapport for hele Barentshavet skal utarbeides, og komiteen er tilfreds med at samarbeidet vil omfatte miljøovervåking, vern og forvaltningen av det biologiske mangfoldet i området. Norges og Russlands forvaltning av ressursene i Barentshavet må være basert på økosystembasert tilnærming. Barentshavet er et heltlig økosystem, og for å bevare havet rikt og rent, må petroleumsvirksomheten og annen aktivitet foregå innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Det må sikres gjennom et langsiktig samarbeid mellom norske og russiske myndigheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er riktig at Norge deler sin kunnskap om petroleumsvirksomheten med utviklingsland. Dette gjelder spesielt oppbygging av en god petroleumsforvaltning og godt styresett.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener vi som offshore-nasjon spesielt kan hjelpe utviklingsland med egen kontinentalsokkel, og vil be Regjeringen vurdere å innlede et nærmere samarbeid med Madagaskar på dette området. Dette flertallet vil i denne sammenheng minne om at Madagaskar er et forholdsvis nytt samarbeidsland for norsk utviklingsbistand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at Norge setter en internasjonal miljøstandard for petroleumsvirksomhet i nordlige havområder. Disse medlemmer viser til at Norge har gode kunnskaper om arktiske forhold, og norsk petroleumsnæring innehar en unik petroleumskompetanse som bør anvendes i disse miljømessig utfordrende og sårbare områder. Norsk petroleumsteknologi som er utviklet i Nordsjøen og i Norskehavet, kan tilpasses forholdene i nord. Etter disse medlemmers oppfatning gir dette Norge en unik mulighet til effektivt å kunne betjene petroleumsaktiviteter i alle deler av Barentshavet.

Disse medlemmer peker på at dersom Norge skal utvikle seg som en ledende kunnskapsnasjon når det gjelder bærekraftig olje- og gassutvinning i arktiske havområder, er det viktig at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter. Kun gjennom en aktiv olje- og gassvirksomhet i nord, innenfor miljømessig forsvarlige rammer, kan Norge sette en teknologisk og miljømessig standard for olje- og gassutvinning under arktiske forhold.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive primære budsjettforslag.

Kap. 1833 (Ny) CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 720,000 mill. kroner på nytt kap. 1833 CO2-håndtering for 2007. Bevilgningen skal knyttes til videre arbeid med realiseringen av et fangstanlegg for CO2 på Kårstø, muliggjøring av kjeder for CO2 og nødvendige avklaringer knyttet til spørsmålet om et statlig engasjement.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at Regjeringen avsetter 720 mill. kroner som muliggjør prosjektering og kontraktsinngåelse i tilknytning til renseanlegget på gasskraftverket på Kårstø. Denne bevilgningen vil bidra til at renseanlegget kan settes i drift innen 2009.

Flertallet vil påpeke at det er store utfordringer knyttet til innfrielse av Norges forpliktelser i Kyoto-protokollen, som tilsier at utslippene i perioden 2008-2012 ikke skal øke med mer enn 1 pst. i forhold til 1990-nivå. Fremskrivningene i Nasjonalbudsjettet tilsier at vi uten utslipp fra gasskraftverk vil ligge 19,4 pst. over 1990-nivå i forpliktelsesperioden for 2008-2012. Rensing av utslippene fra gasskraftverket på Kårstø innen 2009 vil ha stor betydning for innfrielsen av Norges internasjonale klimaforpliktelser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg med stor tilfredshet at Regjeringen følger opp de ambisiøse mål som regjeringserklæringen satte når det gjaldt norsk satsing for å nå våre Kyoto-forpliktelser generelt, og rensing av gasskraftverk spesielt. Det er ingen tvil om at store utslipp av klimagasser representerer en stor fare for en bærekratig utvikling i verden. Som stor produsent av fossil energi har Norge et spesielt ansvar for å utvikle teknologi som kan redusere klimagassutslippene ved forbrenning. Lavutslippsutvalget rangerer CO2-rensing fra gasskraft som det viktigste enkelttiltaket Norge kan gjøre for å redusere våre utslipp betydelig i årene som kommer.

I tillegg viser dette flertallet til de betydelige mulighetene som ligger i å utvikle en teknologi som kan vise seg å bli svært interessant i internasjonal sammenheng. Dette gjelder både selve rensingen, men ikke minst teknologien for transport og sikker lagring av CO2. Neste skritt er å etablere verdikjeden for CO2 med reinjisering for meroljeutvinning. Dette flertallet er derfor svært positive til at Regjeringen nå er inne i en prosess for å avklare mulighetsrommet med henhold til det statlige engasjementet i CO2-kjeder.

En bevilgning på 720 mill. kroner viser at denne Regjeringen tar utfordringen knyttet til klimagassutslipp, nasjonale som internasjonale, mer alvorlig enn noen annen norsk regjering. Dette flertallet vil oppfordre Regjeringen til et nært samarbeid med industrien og relevante kompetansemiljøer i det videre arbeidet med utvikling av teknologi og utbygging av prosjekter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utvikling av en teknologi for håndtering av CO2-utslipp er riktig og fremtidsrettet. Flertallet viser til prognosene for utviklingen i verdens energibruk, bl.a. fra det Internasjonale Energibyrået (IEA), som viser at verdens energibruk vil vokse kraftig, særlig i store mellominntektsland som Kina, India og Brasil. Ifølge IEA vil samtidig de fossile energikildene kull, olje og gass også de kommende tiårene være de viktigste kildene for å dekke verdens energibehov. Verden står samtidig overfor alvorlige klimautfordringer som gjør at vi må begrense utslippene av klimagasser. Det er derfor helt nødvendig å utvikle en teknologi som kan håndtere klimagassutslippene fra fossile energikilder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid i regi av både den forrige og den nåværende regjering når det gjelder miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter fra våre fremste fagmiljøer, slik som Oljedirektoratet, Norges Vassdrags- og energidirektorat og Gasnova, som har sett på teknologi og kostnader ved fullskala CO2-håndtering. Disse medlemmer viser også til rapporten fra Gassteknologiutvalget - NOU 2002:7. Disse rapportene konkluderer alle med at det hersker stor usikkerhet om teknologi og kostnader for et fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverk. Rapportene peker også alle på at med dagens teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt, slik disse fremkommer ved kvoteprisen for CO2-utslipp i EUs tidlig kvotesystem for klimagasser, ETS.

Disse medlemmer mener at disse rapportene viser hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder å utvikle renseteknologi for gasskraftverk. Det er helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder, men en må samtidig være meget bevisst kostnadene før prosjekter iverksettes og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene, jf. Stern-rapporten som anbefaler de mest kostnadseffektive tiltak for raske reduksjoner av CO2-utslipp.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder det konkrete prosjektet for CO2-rensing fra gasskraftverket på Kårstø, er det stor usikkerhet både når det gjelder fremdriftsplan og kostnader ved dette prosjektet. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har som målsetting at fullskala rensing av CO2-utslipp fra gasskraftverket på Kårstø skal stå klart i løpet av 2009. Disse medlemmer ber Regjeringen holde Stortinget løpende oppdatert når det gjelder fremdrift og kostnader for fullskala CO2-rensing på Kårstø.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til det løpet som legges opp på Mongstad og Tjeldbergodden, hvor man gjør grundig forarbeid og driver teknologiutvikling før man tar en endelig investeringsbeslutning rundt CO2-verdikjeden. Disse medlemmer er i så måte fornøyd med at Regjeringen i Mongstad-saken endte opp på den tilnærming disse medlemmer tok til orde for i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006):

Disse medlemmer mener derimot Regjeringens fremgang rundt CO2-rensing på Kårstø er symbolpolitikk på sitt verste. Regjeringens prestisjefylte satsing på CO2-rensing av Kårstø er grov sløsing med skattebetalernes midler. Trolig vil prosjektet ha verdens høyeste kostnader for CO2-rensing.

Disse medlemmer vil ikke støtte årets bevilgning på hele 720 mill. kroner til CO2-rensing på Kårstø, uten at saken først har vært behandlet av Stortinget. Stortinget har ikke fått noen anslag på totalkostnad, driftskostnad, klimaeffekt, driftstid på kraftverket, eller teknologien. Stortinget er ikke forelagt noen kost/nytte-betraktninger, FoU-strategier eller lignende. I budsjettprosessen nå har Regjeringen heller ikke kommet med oppklarende informasjon om prosjektet, kun generelle svar om at det er for tidlig å gi noen svar. Det er ikke et selvstendig argument for å gjennomføre Kårstø-prosjektet at "det står skrevet i Soria Moria". Klima-/miljøeffekten vil være marginal, og fra et miljømessig synspunkt er det dårlig ressursbruk i forhold til alternative bruksmuligheter innen klima-/miljøpolitikken. Dette er direkte uansvarlig saksbehandling. Disse medlemmer viser til arbeidet med gassrør til Grenland som sammenligning. Det prosjektet utredes nå på 7. året, uten at Regjeringen synes man har nok informasjon til å konkludere.

Disse medlemmer viser også til energiministerens utsagn i spørretimen 18. oktober 2006:

Regjeringen legger med andre ord opp til et blindspor i denne sammenheng.

Disse medlemmer mener at tiltak for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt i å få mest miljø for pengene. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen dessverre er mer opptatt av prestisje og symbolpolitikk fremfor tiltak som faktisk har målbare effekter. Disse medlemmer mener Kårstø-bevilgningen bør kanaliseres inn mot forskning og utvikling av andre, bedre prosjekter. Disse medlemmer vil derfor bevilge 60 mill. kroner til å iverksette arbeidet med CO2-verdikjeder på Mongstad og Tjeldbergodden. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at disse to prosjektene ikke tilgodeses med en krone i statsbudsjettet.

Disse medlemmer henstiller til Regjeringen å revurdere Kårstø-prosjektet, og for eksempel se det opp mot muligheten til å utvikle CO2-rensing på det foreslåtte kullkraftverket på Haugalandet. Disse medlemmer viser til oppslag i Aftenposten 22. november 2006, hvor energiministeren selv påpeker at det er CO2-rensing av kullkraftverk som verden vil være mest interessert i, ikke gasskraftverk.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om CO2-rensing på Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø."

Disse medlemmer merker seg det store engasjementet i enkelte miljøer for å ta i bruk CO2-håndtering på gasskraftverk. Disse medlemmer er litt betenkt over at de politisk orienterte aktørene ikke først i større grad vil avklare de politiske, teknologiske og økonomiske risikoer som følger med visjonene om CO2-håndtering og verdikjeden. Man bør merke seg at både forskere og næringslivsledere mener at teknologien langt fra er moden for bruk. Disse medlemmer frykter at et overdrevet fokus på CO2-håndtering, gjør at kraftperspektivet kommer i skyggen.

Disse medlemmer er videre bekymret over norsk næringslivs stadig økende kraftkostnader. Store variasjoner i kvotepriser for CO2-utslipp har bidratt til en betydelig usikkerhetsfaktor for bedrifters kostnader. Disse medlemmer er bekymret over usikkerheten som CO2-kvoteprisene representerer. Vedvarende høye, særnorske CO2-kostnader for norsk næringsliv kan medføre at flere industriselskaper over tid flytter til land utenfor kvotesystemet.

Disse medlemmer er derfor urolig over de signalene som kommer fra Regjeringen, og at flere bransjer vil omfattes både av CO2-avgift og CO2-kvotekrav. Disse medlemmer forventer at Regjeringen ikke innfører et strengere CO2-system enn våre konkurrentland.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien. Disse medlemmer mener prioriteten i energipolitikken må være å bruke energi mer effektivt og å ta i bruk klimavennlig teknologi. Som et ledd i en slik politikk synes disse medlemmer derfor Regjeringens forslag til bevilgning til videre arbeid med realiseringen av et CO2-fangstanlegg på Kårstø, muliggjøring av verdikjeder for CO2 og nødvendige avklaringer knyttet til spørsmålet om et statlig engasjement, er positivt.

Disse medlemmer vil påpeke at det haster med å ta de nødvendige beslutninger som skal sikre at gasskraftverket på Kårstø får renseanlegg innen 2009, slik det er lovet i Soria Moria-erklæringen.

Kap. 1870 Petoro AS

Det foreslås et budsjett på 222,000 mill. kroner til drift av Petoro AS for 2007. Midler til dette ble i 2005 og 2006 bevilget under kap. 1815 post 70.

Komiteen viser til at Petoro skal bidra til å maksimere verdien av statens eierandeler på sokkelen. Gjennom ivaretakelsen av SDØE skal Petoro sikre effektiv og lønnsom utbygging og drift, samt sikre sikkerhet for mennesker og miljø.

Komiteen viser til at Petoro i 2007 særlig skal rette oppmerksomhet mot arbeid med områdeutvikling. Petoro skal konsentrere innsatsen om reservemodning og tidlig anvendelse av riktig teknologi for å realisere verdipotensialet i hvert enkelt område. I umodne områder skal hovedprioriteringen være knyttet til modning av ressurser. I mer modne områder vil ny feltutvikling og tiltak for økt utvinning være viktig. Komiteen slutter seg til disse prioriteringene.

Komiteen vektlegger også videre oppfølging av arbeidet med å forbedre HMS-resultatene, oppfølging av nullutslippsplanene og arbeidet for å utrede potensialet for CO2-injeksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås budsjettert med 19 600,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon på 3,9 pst. i forhold til 2006.

Komiteen viser til at Regjeringen anslår driftsresultatet for SDØE i 2007 til 122,3 mrd. kroner, en økning på 1,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Anslaget for 2007 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 390 per fat.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å videreføre alle fullmakter til Olje- og energidepartementet uendret fra 2006 til 2007.

Komiteen har for øvrig ingen merknad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 143 100,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon på 0,7 pst. i forhold til 2006. Anslaget for 2007 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på 390 kroner pr. fat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å utsette innføringen av NOx-avgift til 1. juli 2007, noe som vil gi SDØE 95 mill. kroner i reduserte utgifter.

Kap. 4860 Statnett SF

På bakgrunn av forventet utvikling i lånemassen og fastsatt garantipremie på lån, anslår departementet garantiprovisjonen for Statnett SF i 2007 til 2,8 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at Statnett SF er inne i en periode med store investeringer fram til 2015. Komiteen understreker betydningen av at viktige investeringer i sentralnettet gjennomføres og at overføringskapasiteten utvides.

Komiteen er kjent med de store vindkraftprosjektene i Finnmark, og mener det er nødvendig at Statnett SF gjennomfører en analyse av forsyningssikkerheten i Nord-Norge i samarbeid med lokale nettselskaper, i løpet av 2007, og at denne analysen kan avdekke behov for ytterligere nettiltak.

Komiteen ser også på utviklingen av petroleumssektoren i nord og et utvidet energisamarbeid med Kola-regionen i Russland, noe som vil forsterke behovet for større nettkapasitet i de nordlige områdene.

Komiteen mener det derfor er viktig å holde utbyttepolitikken på et akseptabelt nivå slik at de forutsatte investeringer har forutsigbarhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens satsing på blant annet vindkraft, og da er det viktig at Statnett SFs linjeprosjekter blir gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at Regjeringens overprøving av Konkurransetilsynet i TEV/Statkraft-saken innebærer at Regjeringen må ta et spesielt stort ansvar for å sikre en reell nordisk konkurranse på kraftmarkedet, ved at flaskehalser fjernes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Statnett har en sentral rolle i forhold til dagens kraftsituasjon, samt at Statnett har et betydelig investeringsbehov i sentralnettet.

Disse medlemmer viser til at det i Møre-området er økende frykt for kraftkrise. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen flere ganger har løftet frem nettforsterkninger som en av de bedre løsninger. Disse medlemmer er derfor litt overrasket over at slike uttalelser ikke følges opp med handling i statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at Statnett tidligere har fått avslag på søknad om tilførsel av ny egenkapital fra eier.

Disse medlemmer frykter at manglende tilførsel av egenkapital kan gå utover strømkundene, ved at Statnett får dårlig rating og dermed høyere lånerente. I tillegg må Statnett da finansiere nye investeringer gjennom økt nettleie. Alternativet vil være reduserte investeringer i nettet, som kan gå ut over forsyningssikkerheten. Disse medlemmer mener det ikke er et akseptabelt alternativ.

Prisområde Midt-Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med den stramme forsyningssituasjonen i Midt-Norge.

Flertallet mener det er helt nødvendig at Regjeringen igangsetter tiltak i form av bl.a. ENØK-tiltak og om nødvendig reservekraft, for å være mest mulig forberedt på å håndtere kraftsituasjonen fremover. Flertallet er kjent med at Regjeringen vil legge frem en egen plan for å avhjelpe kraftsituasjonen i Midt-Norge. Flertallet vil understreke at det blir viktig å få på plass ny energiforsyning i dette området, samtidig som det gjennomføres tiltak for å effektivisere energiforbruket i regionen.

Flertallet viser til at Statnett som systemansvarlig har plikt til å iverksette tiltak hvor eget prisområde er ett av tiltaktene i f.eks. tørrår. Flertallet har merket seg at Statnett har iverksatt slike tiltak ved å definere Midt-Norge som eget markedsområde for kraft fra 20. november 2006. Dette for å legge til rette for maksimal utnyttelse av nettkapasiteten til å få tilført regionen tilstrekkelig kraft gjennom vinteren 2006-2007.

Flertallet er kjent med at denne type virkemidler er brukt fire ganger tidligere i tørrårssituasjoner i Midt-Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen har gitt sin tilslutning til at Midt-Norge skal bli eget prisområde for strøm. Dermed risikerer næringsliv og husholdninger å betale langt mer for strømmen her enn i resten av landet. Disse medlemmer mener dette er et gedigent løftebrudd. Rødgrønne politikere har en rekke ganger avvist at Midt-Norge skulle bli eget prisområde, både på Stortinget og i media.

Disse medlemmer mener Regjeringen ikke tar situasjonen på alvor. Regjeringen har ikke avklart rammebetingelser for, eller fremskyndet investeringer i, nye fullskala gasskraftverk i regionen. Oppgradering/opprusting av flere vannkraftverk i regionen er avslått (eks. Verma kraftverk), og satsingen på fornybar energi ble langt dårligere enn lovet.

Disse medlemmer viser til at olje- og energiminister Odd Roger Enoksen i Stortinget 16. februar 2006 uttalte at det ikke ville være akseptabelt å bruke et eget prisområde som virkemiddel for å skaffe nok strøm til Trøndelag og Møre og Romsdal. Videre at olje- og energiministeren til Adresseavisen 21. april uttalte at "det er uaktuelt med høyere pris for strømkunder i Midt-Norge". Videre sa statsråden at:

Disse medlemmer peker på at når nå Statnett innfører eget prisområde i Midt-Norge, så fremkommer statsrådens tidligere uttalelser som klare løftebrudd.

Disse medlemmer viser videre til den forvirring statsråden har skapt om Regjeringen har noen politikk for å løse kraftforsyningsproblemene i Midt-Norge.

Disse medlemmer konstaterer med uro at det tilsynelatende hersker full forvirring i Regjeringen om hvordan den vil håndtere en forsyningskrise for elektrisk kraft i Midt-Norge. Disse medlemmer konstaterer derfor at det for øyeblikket ikke er en kraftkrise i Midt-Norge, men en beslutningskrise i regjeringen Stoltenberg II.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med handlingsplanen for å løse forsyningskrisen for kraft i Midt-Norge, gå gjennom mulighetene for kompenserende tiltak i regionen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har sett situasjonen i Midt-Norge komme, og allerede i mai vedtok partiets landsmøte en resolusjon som nettopp sa nei til eget prisområde for kraft i Midt-Norge. Det standpunktet følger disse medlemmer opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme sak om å bruke el-avgiftssystemet til å kompensere eventuell økning i strømpris i Midt-Norge som følge av eget prisområde."

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Statnett 20. november 2006 innførte eget markedsområde for kraft i Trøndelag og Møre og Romsdal. Dette innebærer at fra dette tidspunkt må husholdninger og bedrifter i Trøndelag og Møre og Romsdal regne med å måtte betale en høyere strømpris enn strømkunder i resten av landet. Hvor mye høyere prisen vil være avhenger av den løpende kraftsituasjonen i landsdelen. Hovedårsaken til innføringen av eget prisområde er mangelen på kraft i Midt-Norge, og at Statnett derfor må legge til rette for stor tilførsel av kraft til regionen fra resten av Norge og fra Sverige.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:52 (2005-2006) fra stortingsrepresentantene Børge Brende, Ivar Kristiansen og Petter Løvik om en handlingsplan for å hindre forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal. Da dette forslaget ble behandlet i Stortinget 1. juni 2006, lovte statsråd Enoksen at Regjeringen ville fremme en handlingsplan for å løse forsyningskrisen i Midt-Norge tidlig på høsten 2006. Disse medlemmer registrerer at en slik handlingsplan ennå ikke er fremmet. Videre merket disse medlemmer seg med undring at statsråden i Adresseavisen 22. november 2006 varslet at han heller ikke ville fremme den handlingsplanen han hadde lovt Stortinget. Disse medlemmer konstaterer at statsråden i Adresseavisen dagen etter gikk tilbake på dette, og varslet at en slik handlingsplan likevel vil bli fremmet. Disse medlemmer merket seg imidlertid at han samtidig ikke ville opplyse om når en slik handlingsplan vil bli fremlagt Stortinget, eller i hvilken form den vil bli fremlagt.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er helt nødvendig at Regjeringen igangsetter tiltak i form av bl.a. ENØK-tiltak og om nødvendig miljøvennlig reservekraft, for å avhjelpe situasjonen i god tid før høsten 2007.

Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen vil legge frem en egen plan for å avhjelpe kraftsituasjonen i Midt-Norge. Disse medlemmer vil understreke at det blir viktig å få på plass ny miljøvennlig energiforsyning i dette området, samtidig som det gjennomføres tiltak for å effektivisere energiforbruket i regionen.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv., jf. Innst. S. nr. 181 (2003-2004), og viser til de fullmakter Statnett har for å sikre strømforsyningen til ulike deler av landet. Disse medlemmer konstaterer at Statnett nå bruker disse fullmaktene for å sikre tilstrekkelig kraft til Midt-Norge.

Disse medlemmer mener kraftsituasjonen i Midt-Norge er krevende og trenger bærekraftige løsninger for framtida. Etter disse medlemmers vurdering er det tre hovedtyper tiltak som kan avhjelpe situasjonen: ny kraftproduksjon, bedre linjekapasitet inn og ut av regionen, og mer effektiv bruk av tilgjengelig kraft. Midlertidige løsninger for å dekke kraftbehovet i regionen kan bli nødvendige, men vil ikke være noen varig eller bærekraftig løsning for landsdelen.

Disse medlemmer mener Midt-Norge kan bli en modell for utvikling av bærekraftige energiløsninger ut fra de ressurser som finnes i landsdelen. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at Midt-Norge bør gjøres til et forsøksområde eller geografisk satsingsområde for utvikling av bærekraftige energiløsninger.

Tiltak som kan inkluderes i en slik forsøksregion kan være:

• – Egne, regionale støtteordninger til prosjekter som ikke faller inn under andre støtteordninger eller som ikke utløses ved hjelp av statlige støtteordninger.

• – Regionale støtteordninger til rentbrennende vedovner.

• – Tiltak for å stimulere til økt bruk av bioenergi til oppvarming i store bygninger.

• – Utvikle ulike anlegg for biokraft.

• – Støtte til teknologiutvikling innen vindkraft, herunder store demonstrasjonsanlegg.

• – Installere toveiskommunikasjon mellom forbruker og strømleverandør for å stimulere til sparing.

• – Offentlig oppkjøp og utvikling av teknologi, herunder umodne teknologier.

• – Utvikling av energitjenester eller tredjepartsfinansiering.

• – Nye boliger må planlegges med tanke på fleksible energiløsninger.

Disse medlemmer mener Regjeringen bør utrede et slikt geografisk satsingsområde for å utvikle bærekraftige energiløsninger, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede Midt-Norge som en egen forsøksregion for bærekraftige energiløsninger."

Kap. 5490 NVE Anlegg

Det budsjetteres med 1,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er det samme som for 2006.