1. Rammeområde 12 - olje og energi

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø.

1.1 Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 (2006-2007)

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

Kap.		Post	Formål	St.prp. nr. 1
Utgifter i hele kroner
Olje- og energidepartementet
1800			Olje- og energidepartementet	152 537 000
		1	Driftsutgifter	116 437 000
		21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	30 100 000
		71	Tilskudd til Norsk Oljemuseum	6 000 000
1810			Oljedirektoratet	304 900 000
		1	Driftsutgifter	171 200 000
		21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	128 700 000
		45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	5 000 000
1820			Norges vassdrags- og energidirektorat	442 492 000
		1	Driftsutgifter	272 892 000
		21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	55 600 000
		22	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres	79 000 000
		45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	5 000 000
		73	Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres	30 000 000
1825			Omlegging av energibruk og energiproduksjon	46 500 000
		21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	16 500 000
		74	Naturgass, kan overføres	30 000 000
1830			Forskning	469 800 000
		22	Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres	20 000 000
		50	Norges forskningsråd	438 500 000
		70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres	11 300 000
1831			Miljøvennlig gassteknologi	91 800 000
		50	Overføring til Gassnova	91 800 000
1832			Internasjonalisering	20 850 000
		70	Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overføres	20 850 000
1833			CO2-håndtering	720 000 000
		21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	720 000 000
1870			Petoro AS	222 000 000
		70	Administrasjon	222 000 000
Statlig petroleumsvirksomhet
2440			Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	19 600 000 000
		30	Investeringer	18 300 000 000
		50	Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond	1 300 000 000
Statens forretningsdrift
2490			NVE Anlegg	5 000 000
		24	Driftsresultat :	0
			1 Driftsinntekter	-43 000 000
			2 Driftsutgifter	36 800 000
			3 Avskrivninger	5 200 000
			4 Renter av statens kapital	1 000 000
		45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	5 000 000
			Sum utgifter rammeområde 12	22 075 879 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4800			Olje- og energidepartementet	350 000 000
		2	Ymse inntekter	350 000 000
4810			Oljedirektoratet	58 300 000
		1	Gebyrinntekter	9 000 000
		2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet	35 000 000
		3	Refusjon av tilsynsutgifter	10 200 000
		8	Inntekter barnehage	4 100 000
4820			Norges vassdrags- og energidirektorat	93 500 000
		1	Gebyrinntekter	30 900 000
		2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet	43 600 000
		40	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag	19 000 000
4829			Konsesjonsavgiftsfondet	154 500 000
		50	Overføring fra fondet	154 500 000
4831			Miljøvennlig gassteknologi	91 800 000
		80	Fondsavkastning	91 800 000
4860			Statnett SF	2 800 000
		70	Garantiprovisjon	2 800 000
Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet
5440			Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten	143 100 000 000
		24	Driftsresultat	122 300 000 000
			1 Driftsinntekter	173 200 000 000
			2 Driftsutgifter	-28 200 000 000
			3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 900 000 000
			4 Avskrivninger	-13 700 000 000
			5 Renter av statens kapital	-7 100 000 000
		30	Avskrivninger	13 700 000 000
		80	Renter av statens kapital	7 100 000 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5490			NVE Anlegg	1 000 000
		1	Salg av utstyr mv.	1 000 000
			Sum inntekter rammeområde 12	143 851 900 000
			Netto rammeområde 12	-121 776 021 000

1.2 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.2.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2006 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 4 (2006-2007). Ved Stortingets vedtak 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr  121 776 021 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

1.2.2 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Asmund Kristoffersen, Karin Yrvin, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, frå Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, og frå Senterpartiet, Ola Borten Moe, viser til at Noreg er ein energinasjon med stor produksjon av rein vasskraft og med rikeleg tilgang på olje og gass. Noreg skal vere ein miljøvenleg energinasjon og vere verdsleiande innanfor utvikling av miljøvenleg teknologi.

Mange bedrifter og arbeidsplassar er knytte til produksjon og foredling av norske energiressursar. Mulegheitene for å utvikle nye lønnsame bedrifter basert på utnytting av norske energiressursar er store.

Fleirtalet er av den grunn tilfreds med at Regjeringa har klare målsettingar om å betre kraftbalansen gjennom energieffektivisering og utbygging av ny miljøvenleg energiforsyning, utvikle rammar for eit nytt industrikraftregime, samt delta i utviklinga av meir industriell bruk av naturgass. Fleirtalet ser dette som viktige områder for å etablere langsiktige og forutsigbare rammeløyve for industriutvikling.

I mange tiår har vasskrafta skaffa oss den energien Noreg treng. Fleirtalet meiner tida for dei nye store vasskraftutbyggingane er over og at andre alternative energikjelder må fasast inn. Fleirtalet meiner ein skal vere sjølvforsynt med elektrisk straum i eige land i eit normalår. Dette må vere ein klår målsetnad. Fleirtalet viser til at Regjeringa sin energipolitikk byggjer på at miljømåla vil bestemme produksjonsmuligheitene, og at det er naudsynt å føre ein aktiv politikk for å for å minske veksten i energiforbruket.

Det er òg gledeleg at investeringane i vind- og småkraftverk har auka dei siste åra.

Fleirtalet viser til klimaproblema som er knytte til fossil energi. Av den grunn må det auka energibehovet i større grad dekjast av nye fornybare energikjelder samt utbygging av fossile energikjelder med CO2-handtering.

Fleirtalet viser til utfordringa knytt til den stramme forsyningssituasjonen i Midt-Noreg òg har merka seg at Statnett har sett i gang tiltak for å tryggje kraftbalansen i området. Fleirtalet viser til at kraftsituasjonen i Midt-Noreg er rekna med å verte ytterlegare pressa hausten 2007 når ny industriproduksjon startar opp. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa no arbeider med tiltak for å kome denne utfordringa i møte.

Fleirtalet vil òg oppmode Regjeringa om å setje i verk tiltak for å hindre strømrasjonering og utilsikta verknader for alminnelege forbrukarar som fylgje av den vanskelege straumsituasjonen i regionen. Særleg må ein ivareta fordelingspolitiske omsyn i dette arbeidet.

Fleirtalet viser til at kraftsystemet er sårbart for svingingar i vasskraftproduksjonen. Behovet for ei meir robust energiforsyning vil krevje auka produksjon, meir effektiv energibruk, overgang frå elektrisk til ny fornybar oppvarming og framleis utbetring og utbygging av overføringsnettet. I tillegg må ein betre import- og eksportkapasiteten i linjenettet.

Fleirtalet understrekar at Noreg har eit stort potensial for nye fornybare energikjelder som vind, bioenergi, sol-, bølgje- og tidevasskraft. Fleirtalet er av den grunn tilfreds med at Regjeringa har varsla å styrke Enova si verksemd gjennom å etablere eit grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi. Opprettinga av eit energifond på 10 mrd. kroner i dette budsjettet, samt varsel om ytterlegare 10. mrd. kroner i budsjettet for 2009, er ei historisk satsing. Avkastninga av dette fondet vil meir enn doble satsinga på ny fornybar energi. Fleirtalet meiner ei satsing på ny fornybar elektrisitet, fornybar varme og energieffektivisering gjennom Enova SF er ein framtidsretta politikk som vil vere med å betre kraftbalansen. Fleirtalet har òg merka seg den store pågangen for utbygging av småkraftverk.

Gjennom satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikjelder kan Noreg få eit variert og miljøvenleg energisystem. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa nyleg har kome med framlegg til produksjonsstøtte for ny fornybar elproduksjon, og at det tas sikte på å etablere støtteordningar til bioenergi, annen fornybar varmeproduksjon, samt til infrastruktur. Fleirtalet er tilfreds med Regjeringa si satsing på energiomlegging.

Fleirtalet har merka seg at Enova ligg godt an til å klare målet om 12 TWh/år i 2010, og at Regjeringa har sett seg nye, høge mål med 30 TWh/år innan 2016.

Ei styrka satsing på infrastruktur for fjernvarme, utvikling av nye teknologiar som medverkar til energiomlegging, vil òg etter fleirtalet si meining vere viktige bidrag for å betre kraftbalansen på sikt.

Fleirtalet meiner eit sterkt offentleg eigarskap til vasskraftressursane må vidareførast. Produksjon og distribusjon av energi frå vasskraft skal i størst mogleg grad vere offentleg eigd. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa vil vidareføre praktiseringa av gjeldande heimfallsordning slik at det breie offentlege eigarskapet vert sikra.

Fleirtalet har merka seg at Regjeringa vil foreta ei evaluering av dagens energilov, der mellom anna lova sin innverknad på kraftbalansen, straumprisane og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgåast.

Fleirtalet meiner den kunnskap og kompetanse som energisektoren innehar, må nyttast til å utvikle ny teknologi samt å finne løysingar som reduserer utsleppa av klimagassar. Fleirtalet ser det derfor som positivt at eit slikt samarbeid vert vektlagt i tida framover.

Fleirtalet vil peike på behovet for å få ein langsiktig og forutsigbart kraftmarknad for den kraftforedlande industrien, og er tilfreds med at Regjeringa arbeider med å finne løysingar som sikrar denne industrien kraft i framtida. Fleirtalet vil oppmode Regjeringa om at ein, om nødvendig, finn overgangsløysingar for den kraftforedlande industrien.

Fleirtalet vil peike på Regjeringa sin målsetnad om å, innanfor internasjonale klimaforpliktingar, auke bruken av naturgass innanlands til energi- og industriføremål. Fleirtalet meiner at Noreg skal ha som målsetnad å verte verdsleiande i miljøvennleg bruk av gass.

Fleirtalet er tilfreds med avtala Regjeringa har inngått med utbyggjarane av eit varmekraftverk med CO2-handtering på Mongstad. Fleirtalet meiner løysinga på Mongstad er teknologisk spanande i tillegg til at det vert kraftproduksjon i ein region med stort behov for ny energi.

I tillegg vil gasskraftverk på Kårstø i Rogaland verte starta opp i løpet av 2007. Dette vert eit gasskraftverk med CO2-handtering der reinsing av CO2 skal vere i drift innan 2009.

Fleirtalet merkar seg, og er tilfreds med, at Regjeringa i tråd med signal i budsjettet for 2006 løyver til saman 860,3 mill. kroner til CO2-handtering og miljøvenleg gassteknologi (CO2-handtering: 720 mill., Gassnova: 91,8 mill., samt midlar til energiforsking frå Forskingsrådet si avkastning: 48,5 mill. til miljøvenlege gassteknologiar).

Fleirtalet er kjend med at Gassco saman med kommersielle aktørar no har utreda det tekniske og kommersielle grunnlaget for transport av gass til mellom anna Grenland (jf. Innst. S. nr. 135 (2004-2005)). Fleirtalet er vidare gjort kjend med at ei røyrløysing er teknisk mogleg og at det no føregår kommersielle avklåringar.

Fleirtalet ser fram til at Regjeringa set i verk naudsynte tiltak for å realisere eit gassrør til Grenland, og at staten i tråd med Soria Moria-fråsegna, medverkar saman med kommersielle aktørar til å realisere gassrøret. Fleirtalet ser at det er viktig å få eit klart bilde av det økonomiske fundamentet for røret og at det er viktig at dei kommersielle aktørane no viser interesse for å vidareføre prosjektet. Fleirtalet viser òg til at gassrør til Grenland vil være viktig for å understøtte framtidige industrielle investeringar av stor nasjonal verdi. Fleirtalet ser av den grunn fram mot ei rask prinsippavklåring om gassrør til Grenland.

Fleirtalet vil peike på at Noreg skal være et føregangsland i utvikling av miljøvenleg teknologi innan olje- og gassindustrien. Interessa for norsk sokkel er god og aktiviteten er høg. Petroleumsverksemda er ei internasjonal næring, og verksemda i Noreg vert påverka av den internasjonale utviklinga med auka etterspurnad etter energi. Fleirtalet meiner det er viktig å oppretthalde eit høgt nivå på leiteaktiviteten etter olje og gass, og oljeindustrien må òg i framtida få tilgang til interessante leiteareal. Det er framleis store olje- og gassressursar på norsk kontinentalsokkel som representerar store verdiar for Noreg. Utnytting av desse vil vere med å dekke noko av verdas aukande behov for olje og gass.

Ei omfattande teknologisk utvikling i tillegg til høge prisar på olje og gass har gjort det lønsamt å auke utvinningsgraden i eksisterande felt. Det må i framtida leggjast til rette for at petroleumsverksemda skal få mest mogleg petroleum ut av kvart felt.

Norsk sokkel er ein utviklingsarena for avansert teknologi, og tilgangen på kompetanse er nøkkelen til at norsk petroleumsverksemd framleis skal vere leiande. For å sikre vidareutvikling av norsk petroleumsverksemd, er behovet for høgt kvalifiserte medarbeidarar og ei styrking av teknologifaga i undervisningsinstitusjonane nødvendig.

Ei sterk satsing på kompetanse- og teknologiutvikling vil vere ein viktig del av ei framtidsretta norsk petroleumsverksemd. Samarbeid mellom næringsliv og utdanningssystemet er naudsynt for å auke interessa for realfaga blant ungdom i åra som kjem, og for å vidareutvikle petroleumssektoren. Eit slikt samarbeid må i tillegg til å auke interessa for realfag blant ungdom, synleggjere sektoren sitt faktiske behov slik at ein kan få eit større samsvar mellom utdanningstilbod og næringa sine behov.

Fleirtalet viser til at petroleumsverksemd i Barentshavet og Norskehavet skal vere verdas fremste i forhold miljøvennlig teknologi, miljøovervaking og oljevernberedskap. Noreg må delta i utviklinga av petroleumsverksemda i nord i samspel med Russland. Fleirtalet har merka seg Regjeringa sitt havmiljøsamarbeid med Russland. Fleirtalet har merka seg at forvaltingsplanen for Barentshavet er oversett til russisk.

Ein felles norsk-russisk miljøstatusrapport for heile Barentshavet skal utarbeidast, og fleirtalet er tilfreds med at samarbeidet vil omfatte miljøovervaking, vern og forvaltinga av det biologiske mangfaldet i området. Barentshavet er eit heilskapeleg økosystem, og for å bevare havet rikt og reint, må petroleumsverksemda og annan aktivitet gå føre seg innanfor miljømessig forsvarlege rammer. Dette må sikrast gjennom eit langsiktig samarbeid mellom norske og russiske styresmakter.

Etter fleirtalet si meining vil ein offensiv nordområdestrategi vere med å gje norsk petroleumsindustri eit betre utgangspunkt for å engasjere seg i andre land. Gjennom Intsok er det eit mål å styrkje det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting mot internasjonal verksemd.

Fleirtalet viser òg til handsaminga av St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltningsplan av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, der stortingsfleirtalet, i tråd med planen, sa at ein skulle kome attende med ei oppdatering av forvalt­ingsplanen i 2010.

I åra fram til 2010 meiner fleirtalet det er viktig å få kartlagt forholda for sjøfugl, botnforhold og få utført seismiske undersøkingar som gjev oss kunnskap nok til ei oppdatering av forvaltingsplanen i 2010. Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa føreslår å auke løyvinga over post 21 i statsbudsjettet for 2007 med om lag 60 mill. kroner til oppstart av seismiske undersøkingar i desse områda.

1.2.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. Dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris.

Disse medlemmer er imidlertid dypt bekymret for kraftbalansen. Et stadig økende kraftunderskudd i Norge og Norden, med tilhørende høye priser, har utvik­let seg under forskjellige regjeringer, og vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser.

Økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.

Det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og disse medlemmer stiller seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som kan spare energi og omkostninger. Men, det er viktig at slike tiltak ikke skaper uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet.

Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Det er oppsiktsvekkende at Regjeringen ønsker å stoppe det miljøvennlige kraftprosjektet i Vefsna, som ville gitt 1,5 TWH ren, billig kraft.

Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det ligger videre store potensialer i økt utbygging av små-, mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen.

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskaping, industriutvikling og nyskaping. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Hovedinfrastrukturen for gass bør være et myndighetsansvar, og det bør opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.

Disse medlemmer mener petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell- og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse- og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Disse medlemmer vil gi oljeindustrien tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad.

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer i nordområdene, men konstaterer med bekymring at Regjeringens "forvaltningsplan" i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer. Det er også grunn til bekymring når Regjeringens oppfølging av kunnskapsinnhentingen forsinkes allerede det første året.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen og for den globale konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 12. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. 1 (2006-2007).

Kap.	Post	Merknad	Endring
1800	1	Det er mulig med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse.	- 6 000
1800	21	Denne posten som skal benyttes til eksterne utredninger og analyser, uavhengige vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen støtte av tidsbegrenset karakter, er for høy. Departementet må i større grad bruke den kompetanse en selv har bygget opp gjennom flere tiår.	- 3 000
1800	71	Driften av "Norsk Oljemuseum" bør gjøres mindre avhengig av statlig støtte, og finansieringsformen bør søkes endret over tid.	-500
1810	1	Det er mulig med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse. I tillegg burde NOx-avgiften innføres på en langt bedre måte og i tettere dialog med industrien. Dette ville bidratt til lavere kostnader for direktoratet.	-6 000
1810	21	Kartleggingen av nordområdene følges ikke opp i tråd med Stortingets forutsetninger, og det foreslåes 20 millioner ekstra til dette arbeidet. Det omdisponeres 1 million innenfor rammen, og kuttet forutsetter redusert aktivitet på oppdrag og samarbeidsvirksomhet utenfor Norges grenser.	+19 000
1810	45	Av erfaring vil man klare å dekke behovet selv med lavere bevilgning.	-500
1820	1	Det foreslås en reduksjon, og forutsetter at behandling av småkraftsaker delegeres til berørte kommuner.	-6 000
1820	21	Det forutsettes redusert aktivitet på oppdrag og samarbeidsvirksomhet utenfor Norges grenser.	-2 000
1820	73	Inntil det er foretatt en grundig gjennomgang av nettariffsystemet, så støtter Fremskrittspartiet dagens ordning med utjevning av nettariffer. Ordningen bør ligge på 40 mill. kroner.	+10 000
1825	21	Regjeringen legger opp til et for høyt ambisjonsnivå.	-4 000
1825	74	Det er et enormt potensial for verdiskaping ved innenlandsk bruk av gass. Det er derfor viktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands. Det må også tas i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass. Viser for øvrig til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om statlig myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger for naturgass, samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap ved behandlingen av gassmeldingen.	+10 000
1830	22	Se begrunnelsen for kap. 1830 post 50.	-10 900
1830	23	Fremskrittspartiet mener Norge bør utforske mulighetene for å utnytte Thorium som energiråstoff.	+10 000
1830	50	Fremskrittspartiet ønsker å ta finansieringen av energi- og petroleumsforsk­ning ut av de årlige statsbudsjett, og i stedet finansiere forskningen med avkastningen fra fond. Det vil gi økt forutsigbarhet og legge grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter. Fremskrittspartiet ønsker å opprette et forskningsfond på 10 mrd kroner, der avkastningen av fondet skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter.	-332 100
1830	70	Se begrunnelsen for kap. 1830 post 50.	-6 400
1833	21	Det er uforsvarlig å legge opp til milliardbevilgninger til et byggeprosjekt hvor det ikke er fremlagt noen prosjektplaner, kostnadsanslag eller lignende. Fremskrittspartiet kutter bevilgningene til Kårstø bygging i sin helhet i påvente av en egen sak om prosjektet. Resterende 60 mill. kroner forutsettes brukt på å sikre en god fremdrift i CO2-prosjektene på Mongstad og Tjeldbergodden.	-660 000

1.2.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, viser til at Norge fra naturens side er rikt utrustet med miljøvennlige energiressurser. Norge har dessuten utviklet betydelig kunnskap innenfor energiproduksjon. Det er et mål for disse medlemmer at Norge skal ha en sikker og fleksibel energiforsyning, og være en ledende energinasjon i Europa.

Disse medlemmer peker på at tilstrekkelig tilgang på elektrisk kraft er avgjørende for norsk industri og verdiskaping.

Disse medlemmer legger vekt på å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse medlemmer prioritere forskning og utvikling for økt verdiskaping og sysselsetting i årene fremover gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser og kompetanse.

Disse medlemmer peker på at dagens anstrengte forsyningssituasjon for elektrisk kraft er en alvorlig utfordring. Disse medlemmer mener at en sikker kraftforsyning er et område som må prioriteres høyt i 2007. Det må legges til rette for en effektiv utnyttelse av våre vannkraftressurser, satsing på nye, fornybare energikilder, utnyttelse av våre gassressurser til innenlands kraftproduksjon og et sikkert og robust overføringsnett både innenlands og til utlandet med tilstrekkelig kapasitet til å sikre kraftforsyningen til alle deler av landet. Disse medlemmer fremmer derfor flere forslag i sitt alternative budsjett for å bedre forsyningssikkerheten, herunder styrking av saksbehandlingskapasiteten ved behandling av konsesjonssøknader for kraftutbygging, skattemessige endringer for en bedre utnyttelse av våre vannkraftressurser, toveiskommunikasjon, et felles grønt sertifikatmarked med Sverige som vil gi bedre økonomiske rammebetingelser for økt kraftproduksjon fra nye, fornybare energikilder og økt satsing på forskning og utvikling innen fornybar energi og miljøvennlig gassteknologi.

Disse medlemmer vil legge til rette for at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil legge til rette for en langsiktig utviklingsbane som gir høy verdiskaping fra norsk kontinentalsokkel i mange år fremover. Disse medlemmer vil øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra ca. 100 mill. kroner årlig til nær 400 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der regjeringen Bondevik II uttalte et ambisjonsnivå på å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå, og fremmer derfor forslag om økt satsing på petroleumsrettet forsk­ning og utvikling i tråd med dette ambisjonsnivået.

Disse medlemmer viser videre til behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006) "Helhetlig forvaltningsplan av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten". Stortingsflertallet vedtok her at man skal komme tilbake til spørsmålet rundt petroleumsvirksomhet i områdene Nordland VII, Troms II og Eggakanten i 2010, og at kunnskapsnivået i mellomtiden skal styrkes gjennom blant annet seismikkinnsamling i regi av Oljedirektoratet. Disse medlemmer mener at det er avgjørende dersom ny kunnskap skal benyttes i neste forvaltningsperiode fra 2010 at innsamlingen skjer tidlig i mellomliggende periode. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at petroleumsnæringen påpeker at det foreslåtte beløp til seismikkunderøkelser i Nordland VII og Troms II er utilstrekkelig for å kunne starte en diskusjon med oppdatert kunnskap om ressursgrunnlaget i 2009. Det påpekes at for at dette skal kunne realiseres, bør seismikken være innsamlet og analysert i 2008. Det er også ønskelig at dataene gjøres tilgjengelige for oljeselskapene i tide før en ny forvaltningsplan legges frem. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt alternative budsjett en styrking av Oljedirektoratets budsjett når det gjelder seismikkinnsamling fra Nordland VII og Troms II.

Disse medlemmer viser til Høyres helhetlige alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2006-2007). For å nå målsettingene om blant annet bedret forsyningssikkerhet for elektrisk kraft, og en offensiv satsing på forskning og utvikling, mener disse medlemmer at den vedtatte budsjettrammen for rammeområde 12 Olje og energi er for liten. Disse medlemmer har derfor valgt å fremme sitt primære budsjettalternativ uavhengig av den vedtatte rammen for rammeområde 12.

På rammeområde 12 foreslår disse medlemmer følgende endringer:

Tabellen viser Høyres primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Kap.	Post	Navn	Merknad	Endring (1000 kr)
1800	1	Olje- og energidepartementet - driftsutgifter		-5 000
1800	21	Olje- og energidepartementet - Spesielle driftsutgifter		-5 000
1810	1	Oljedirektoratet -Driftsutgifter		-10 000
1810	21	Oljedirektoratet -Spesielle driftsutgifter	Til seismikkundersøkelser på Nordland VII og Troms II	+20 000
1820	1	Norges Vassdrags- og energi­direktorat -Driftsutgifter	Til økt saksbehandlingskapasitet for å redusere behandlingstiden for søknader om konsesjon til kraft­utbygging	+10 000
1825	95	Omlegging av energibruk og energiproduksjon	Foreslår i stedet et felles norsk/svensk grønt sertifikatmarked for økt kraftproduksjon fra nye, fornybare energikilder.	-10 000 000
1830	50	Energiforskning - Norges Forskningsråd	Av dette: -60 mill. kr til petroleumsrettet forskning -15 mill. kr til RENERGI -5 mill. kr til Climit	+80 000

1.2.5 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, vil bygge samfunnet på et solid verdifundament, slik det er nedfelt gjennom vår kristne og humanistiske kulturarv. Et humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet, tar ansvar for hverandre, for miljøet og for de kommende generasjoner. Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging og samfunnets institusjoner. Det enkelte menneskets ukrenkelige verdi er et grunnleggende prinsipp for den politikk som skal utøves.

Dette medlem viser til at ansvaret for miljøet og fremtidige generasjoner er en grunnverdi for Kristelig Folkeparti. Gjennom sterkere satsing på kollektivtrafikk i byene og gjennom sterkere vektlegging av grønne skatter tas dette ansvaret på alvor.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis forslag til budsjettvedtak i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) og i budsjettramme 12 øker innsatsen innen klimaforskning og energiomlegging i forhold til Regjeringens forslag.

Klimautfordringene globalt er betydelige og det er viktig å overholde Norges forpliktelser i Kyoto-avtalen. Skal vi klare dette, må vi legge opp til reduksjoner i CO2-utslippene også nasjonalt. Et viktig bidrag vil være å utvikle miljøvennlig gasskraftteknologi. På denne bakgrunn vil dette medlem øke bevilgningen til Climit med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem vil også peke på det store behovet for å gjøre den norske kraftproduksjonen mer fleksibel med hensyn til energibærere. Det er viktig å få fram nye prosjekt som også kan bidra til å dekke behovet for kraft i framtida. Dette medlem er positivt til at Regjeringen foreslår å opprette et grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering, selv om dette medlem mener en ordning med grønne sertifikater kunne ha utløst ny miljøvennlig kraftproduksjon raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem. Dette medlem mener imidlertid Regjeringens forslag til kapitalramme for grunnfondet er for lite til å utløse vesentlig ny produksjon, og vil foreslå å øke kapitalavsetningen til 15 mrd. kroner i 2007 og tilsvarende i 2008. Dette medlem vil fortløpende vurdere behovet for ytterligere avsetninger til fondet.

Dette medlem vil også foreslå å øke tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 40 mill. kroner. Dette vil gi en utjevning til 76 000 nettkunder i Distrikts-Norge med høy nettleie, og dette bevilgningsnivået vil i stor grad løse utfordringen med utjevning av nettleien.

I henhold til forvaltningsplanen for nordområdene er det viktig å få kartlagt miljøressursene og de geologiske forholdene. Dette medlem mener det er viktig å forsere kartleggingen av miljøet utenfor Lofoten og Vesterålen, og vil prioritere dette sterkest i startfasen gjennom å øke bevilgningene til dette formål over rammeområde 13, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Av denne grunn vil dette medlem gå saktere fram i kartleggingen av de geologiske forhold i området, og foreslår et mindre kutt i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) foreslo å utsette den foreslåtte NOx-avgiften til 1. juli 2007, og parallelt med utsettelsen utarbeide lovforslag om å etablere et fond øremerket NOx-reduksjon. Dette forslaget påvirker også rammeområde 12.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) foreslo en netto ramme på -121 856,521 mill. kroner for rammeområde 12, noe som er en reduksjon på 80,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Kristelig Folkepartis alternative budsjett sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007). Ramme 12.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3	KrF
Utgifter (i hele tusen kroner)
1810		Oljedirektoratet	304 900	284 400 (-20 500)
	1	Driftsutgifter	171 200	170 700 (-500)
	21	Spesielle driftsutgifter	128 700	108 700 (-20 000)
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat	442 492	452 492 (+10 000)
	73	Tilskudd til utjevning av overføringstariffer	30 000	40 000 (+10 000)
1830		Forskning	469 800	494 800 (+25 000)
	50	Norges forskningsråd	438 500	463 500 (+25 000)
		Sum utgifter	22 075 879	22 090 379 (+14 500)
Inntekter (i hele tusen kroner)
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­virksomheten	143 100 000	143 195 000 (+95 000)
	24	Driftsresultat:	122 300 000	122 395 000 (+95 000)
		2 Driftsutgifter	-28 200 000	-28 105 000 (+95 000)
		Sum inntekter	143 851 900	143 946 900 (+95 000)
		Sum netto	-121 776 021	-121 856 521 (-80 500)

Dette medlem viser til at dette rammeforslaget ikke ble vedtatt ved behandlingen av finansinnstillingen 28. november 2006 i Stortinget. Dette medlem velger nå å forholde seg til den vedtatte ramme.

Innenfor den vedtatte rammen har dette medlem funnet rom for å omprioritere 10 mill. kroner som fordeles på følgende måte:

• – Økt bevilgning på 10 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer, kap. 1820 post 73

• – Redusert bevilgning på 10 mill. kroner til undersøkelser mv., kap. 1810 post 21.

1.2.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, mener at Norge er avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen er en internasjonal næring.

Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner der hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer.

Dette medlem vil påpeke at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren primært skyldes forbrenning av fossil energi som kull, olje og gass.

Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien. Dette medlem mener prioriteten i energipolitikken må være å bruke energi mer effektivt og å ta i bruk mer klimavennlig teknologi. Dette medlem vil påpeke at vi i Norge kan komme i en anstrengt situasjon med hensyn på tilstrekkelig tilgang på elektrisk kraft, men vil også peke på de store mulighetene vi har, både når det gjelder energisparing og miljøvennlig energiproduksjon.

Dette medlem vil påpeke at vi i Norge bruker unødvendig mye strøm til oppvarming. Dette medlem ønsker at fornybare varmekilder tas i bruk i økende grad og at vi legger til rette for strømsparing, slik at strøm som i dag brukes til oppvarming, frigjøres til andre formål.

Dette medlem vil påpeke at det samtidig er behov for å bygge ut ny kraft for å sikre forsyningen. Dette medlem ønsker ikke å bygge ut forurensende gasskraftverk for å oppnå dette, men er positiv til gasskraftverk med rensing av CO2. Dette medlem ønsker en betydelig satsing på ny fornybar kraftproduksjon, og vil peke på de muligheter som ligger innen vindkraft, småkraft, bio-el og opprustning av eksisterende vannkraftverk.

Venstres alternative budsjett sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Kap.	Post	Formål:	Merknad	Venstres endringer
1810		Oljedirektoratet
	21	Spesielle driftsutgifter	Redusert bevilgning til innhenting av seismikk i Nordland VII og Troms II	-35 000 000
		Sum netto endringer		-35 000 000

1.2.7 Sammenligning av budsjettall

Tabellen viser partienes avvik i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Tall i parentes viser partienes avvik i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	A, SV, Sp	FrP	Høyre	KrF	V
Utgifter (i hele tusen kroner)
1800		Olje- og energidepartementet	152 537	152 537 (0)	143 037 (-9 500)	142 537 (-10 000)	152 537 (0)	152 537 (0)
	1	Driftsutgifter	116 437	116 437 (0)	110 437 (-6 000)	111 437 (-5 000)	116 437 (0)	116 437 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	30 100	30 100 (0)	27 100 (-3 000)	25 100 (-5 000)	30 100 (0)	30 100 (0)
	71	Tilskudd til Norsk Oljemuseum	6 000	6 000 (0)	5 500 (-500)	6 000 (0)	6 000 (0)	6 000 (0)
1810		Oljedirektoratet	304 900	304 900 (0)	317 400 (+12 500)	314 900 (+10 000)	294 900 (-10 000)	269 900 (-35 000)
	1	Driftsutgifter	171 200	171 200 (0)	165 200 (-6 000)	161 200 (-10 000)	171 200 (0)	171 200 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	128 700	128 700 (0)	147 700 (+19 000)	148 700 (+20 000)	118 700 (-10 000)	93 700 (-35 000)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	5 000	5 000 (0)	4 500 (-500)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)
1820		Norges vassdrags- og energi­direktorat	442 492	442 492 (0)	444 492 (+2 000)	452 492 (+10 000)	452 492 (+10 000)	442 492 (0)
	1	Driftsutgifter	272 892	272 892 (0)	266 892 (-6 000)	282 892 (+10 000)	272 892 (0)	272 892 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	55 600	55 600 (0)	53 600 (-2 000)	55 600 (0)	55 600 (0)	55 600 (0)
	73	Tilskudd til utjevning av overføringstariffer	30 000	30 000 (0)	40 000 (+10 000)	30 000 (0)	40 000 (+10 000)	30 000 (0)
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon	46 500	46 500 (0)	52 500 (+6 000)	46 500 (0)	46 500 (0)	46 500 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	16 500	16 500 (0)	12 500 (-4 000)	16 500 (0)	16 500 (0)	16 500 (0)
	74	Naturgass	30 000	30 000 (0)	40 000 (+10 000)	30 000 (0)	30 000 (0)	30 000 (0)
1830		Forskning	469 800	469 800 (0)	130 400 (-339 400)	549 800 (+80 000)	469 800 (0)	469 800 (0)
	22	Forvaltningsrettet forsk­ning og utvikling	20 000	20 000 (0)	9 100 (-10 900)	20 000 (0)	20 000 (0)	20 000 (0)
	23	(NY POST) Øremerket Thorium-forskning	0	0 (0)	10 000 (+10 000)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
	50	Norges forskningsråd	438 500	438 500 (0)	106 400 (-332 100)	518 500 (+80 000)	438 500 (0)	438 500 (0)
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak	11 300	11 300 (0)	4 900 (-6 400)	11 300 (0)	11 300 (0)	11 300 (0)
1833		CO2-håndtering	720 000	720 000 (0)	60 000 (-660 000)	720 000 (0)	720 000 (0)	720 000 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	720 000	720 000 (0)	60 000 (-660 000)	720 000 (0)	720 000 (0)	720 000 (0)
		Sum utgifter	22 075 879	22 075 879 (0)	21 087 479 (-988 400)	22 165 879 (+90 000)	22 075 879 (0)	22 040 879 (-35 000)
Inntekter (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter	143 851 900	143 851 900 (0)	143 851 900 (0)	143 851 900 (0)	143 851 900 (0)	143 851 900 (0)
		Sum netto	-121 776 021	-121 776 021 (0)	-122 764 421 (-988 400)	-121 686 021 (+90 000)	-121 776 021 (0)	-121 811 021 (-35 000)

1.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 152,537 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Dette er en reduksjon på 2,7 pst. i forhold til 2006.

Komiteen viser til at den foreslåtte reduksjonen på kapitlet bl.a. knytter seg til at det meste av statens beredskapsbeholdninger av petroleumsprodukter er forutsatt solgt i løpet av 2006. Det foreslås derfor ikke egen bevilgning for 2007 på tidligere post 22 Beredskapslagre for drivstoff. Videre viser komiteen til at bevilgninger på tidligere post 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, for 2007 er flyttet til kap. 1832 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås budsjettert med inntekter på 350,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Det reduserte inntektsanslaget i forhold til for 2006 er knyttet til at statens beredskapsbeholdninger av petroleumsprodukter var forutsatt solgt i løpet av 2006, jf. kap. 1800.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 304,900 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 33,9 pst. i forhold til 2006.

Komiteen er kjent med Oljedirektoratets (OD) sentrale rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk sokkel. OD innehar også en svært viktig oppgave som rådgivende organ for Olje- og energidepartementet i petroleumsspørsmål. Komiteen har merket seg den økte oppdragsmengde som direktoratet tilføres i forbindelse med søknader om utvinnings- og undersøkelsestillatelser.

Komiteen har merket seg det arbeidet som pågår mht. gjennomgang og justering av struktur og gebyrsatser for bedre å reflektere myndighetenes arbeid på dette området, og slutter seg til de foreslåtte tiltak.

Komiteen er fornøyd med at det er betydelig internasjonal interesse for å engasjere seg på norsk sokkel, og understreker betydningen av kontinuerlig å promotere den norske kontinentalsokkelen.

Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltningsplan av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Stortingsflertallet vedtok her at man skal komme tilbake til spørsmålet rundt petroleumsvirksomhet i områdene Nordland VII, Troms II og Eggakanten i 2010, men at kunnskapsnivået i mellomtiden skal styrkes gjennom tre prosesser. Det gjelder kartlegging av sjøfugl (SEAPOP), av bunnforhold (MAREANO) og av geologi gjennom seismikkinnsamling i regi av Oljedirektoratet. Komiteen mener det er avgjørende dersom ny kunnskap skal benyttes i neste forvaltningsplan i 2010, at innsamlingen skjer tidlig i mellomliggende periode.

Komiteen har registrert at økningen i aktiviteten vi har hatt de siste årene - kombinert med økt fokus på nordområdepolitikk - allerede har skapt økt optimisme i den nordlige landsdelen. Komiteen mener det er betydelig potensial for flere titalls års drift på norsk og russisk side. Derfor er det etter komiteens oppfatning viktig at Norge nå må posisjonere seg for å bli en viktig aktør i området i kommende år. Komiteen viser til at Norge har gode kunnskaper om arktiske forhold, og norsk petroleumsnæring innehar en unik petroleumskompetanse som bør anvendes i disse miljømessige utfordrende og sårbare områder. Norsk petroleumsteknologi som er utviklet i Nordsjøen og i Norskehavet, kan tilpasses forholdene i nord. Etter komiteens oppfatning gir dette Norge en unik mulighet til effektivt å kunne betjene petroleumsaktiviteter i Barentshavet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker de viktige utford­ringer som OD står foran, og peker bl.a. på målsettingen om økt utvinningsgrad fra feltene, oversikt over petroleumsressurser, CO2-problematikken og ikke minst de økte miljøutfordringer ved økt aktivitet i våre nordlige farvann.

Flertallet er oppmerksom på det rådgivingsarbeid som OD gjennomfører i utviklingsland i samarbeid med Norad innen petroleumsforvaltning, og støtter dette arbeidet fullt ut.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, er også oppmerksom på de økte oppgaver innen kartlegging av norsk kontinentalsokkels yttergrense. Det er etter dette flertallets oppfatning viktig at arbeidet med forvaltningsplanen videreføres i et høyt tempo.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er positiv til at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter, jf. forvaltningsplanen. En slik aktivitet vil kunne ha stor betydning for lokalsamfunn med hensyn til støttefunksjoner o.l.

Flertallet har merket seg at Regjeringen foreslår en økning over post 21 på om lag 60 mill. kroner som knyttes til oppstart av seismikkinnsamling i Nordland VII og Troms II.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Innst. S. nr. 225 (2005-2006) om en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten, der det slås fast at det er viktig med kunnskapsbasert forvaltning av områdene. Dette flertallet minner om at det mangler vesentlig kunnskap innenfor mange områder i de sårbare områdene. Innhenting av kunnskap er derfor nødvendig før en fatter endelige vedtak om forvaltning av de enkelte områder. Dette flertallet legger vekt på at forvaltningsplanen ivaretar miljøhensyn og verdiskap­ingspotensialet på en bærekraftig måte. Dette flertallet mener det derfor må gås forsiktig fram i særlig sårbare områder, og at vi i sårbare områder trenger mer kunnskap og kartlegging før det fattes endelige beslutninger om framtidig næringsvirksomhet i disse områdene. Dette gjelder områder fra Lofoten til og med Tromsøflaket, Eggakanten, kysten av Finnmark, Iskanten, Polarfronten og kystsonen omkring Bjørnøya og resten av Svalbard.

Dette flertallet legger stor vekt på at framtidig petroleumsvirksomhet må komme landsdelen til gode gjennom blant annet oppdrag som sikrer industri- og næringsutvikling på land.

Dette flertallet vil understreke at også Oljedirektoratet skal hjelpe til med å gjøre Norge til et foregangsland i miljøspørsmål. Det er viktig å forvalte våre olje- og gassressurser slik at de skaper størst mulige verdier for samfunnet gjennom en forsvarlig ressursforvaltning.

Dette flertallet mener petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være ledende i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåkning. Oljedirektoratet, i samspill med andre faginstanser, har en sentral rolle i dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at OD har satt opp et flerårig program hvor det vil samles inn seismikk i utvalgte områder av Nordland VII og Troms II. Innsamlingen vil foregå på en slik måte at de delområdene som anses som viktigst, vil bli kartlagt først. Det legges opp til innsamling i 2007, 2008 og 2009 og at resultatene tolkes fortløpende. Dette sikrer at det vil foreligge betydelig med ny geologisk informasjon til revideringen av forvaltningsplanen i 2010. Det legges ikke opp til et salg av seismisk data fra Nordland VII og Troms II før revisjonen av forvaltningsplanen er foretatt i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at oljeindustrien mener at det foreslåtte beløp på post 21 er utilstrekkelig for å kunne starte en diskusjon med oppdatert kunnskap om ressursgrunnlaget i 2009. Det pekes på at for at dette skal kunne realiseres, bør seismikken være innsamlet og analysert i 2008. Det er også ønskelig at dataene gjøres tilgjengelige for oljeselskapene i tide før en ny forvaltningsplan legges frem.

Disse medlemmer mener Regjeringens forvaltningsplan for nordområdene ikke gav tilfredsstillende avklaringer for en offensiv nordområdesatsing for petroleumsvirksomheten. Det er positivt at en del ukontroversielle standpunkter ble avklart av et samlet storting. Derimot ble beslutning rundt de kontroversielle områdene bare utsatt i stedet for avklart. Stortingsflertallets begrunnelse var behovet for ytterligere kunnskapsinnhenting.

Disse medlemmer viser til at Stortinget krevde ytterligere kartlegging av nordområdene (Nordland VI, VII og Troms II) før disse områdene kunne vurderes åpnet for petroleumsvirksomhet. Regjeringen skal derfor gjøre en jobb med kunnskapsinnhenting frem til 2010, slik at Stortinget da kunne ta en beslutning basert på bedre forståelse av områdene.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke følger opp oppdraget med tilstrekkelige midler i budsjettet. Disse medlemmer viser til at OD har anslått totalkostnaden for hele kartleggingsarbeidet til om lag 420 mill. kroner, og at OLF mener arbeidet med selve faktainnhentingen bør være ferdig i løpet av 2008 for å sikre en forsvarlig fremdrift frem til 2010. Derfor er det bekymringsfullt når Regjeringen kun bevilger 60 mill. kroner i 2007-budsjettet. Det innebærer at 6/7 av arbeidet forventes utført i 2008, noe som vil gi et unødvendig høyt press på prosessen, med fare for å redusere kvaliteten på arbeidet. Disse medlemmer frykter at nordområdesatsingen allerede nå blir forsinket.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 225 (2005-2006), vedtok stortingsflertallet å ikke tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdier i områdene. I lys av dette mener disse medlemmer at det er ubalanse i Regjeringens forslag til statsbudsjett knyttet til kartlegging av miljøverdier i havområdene og geologisk kartlegging i områdene Nordland VII og Troms II i regi av Olje-direktoratet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker for øvrig at OD skal fokusere på utviklingen av et bredt spekter av teknologiske løsninger for økt petroleumsutvinning, og ikke la politiske ønsker om CO2-injeksjon være styrende for arbeidet på området. Disse medlemmer mener i denne sammenheng at bruk av CO2 som trykkstøtte for å øke utvinningsgraden ikke må pålegges oljeselskapene, men at eventuell bruk av dette må basere seg på kost/nytte- beregninger.

Disse medlemmer viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å redusere bevilgningene over kap.1810 post 21 Undersøkelser mv. med 20 mill. kroner. Videre foreslo Kristelig Folkeparti å redusere kompensasjonen for NOx-avgift med 0,5 mill. kroner under post 1.

Dette medlem vil innenfor den vedtatte ramme foreslå å redusere bevilgningen over kap. 1810 post 21 Undersøkelser mv. med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å redusere bevilgningene over kap. 1810 post 21 Undersøkelser mv. med 35 mill. kroner.

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 58,300 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 13,8 pst. i forhold til 2006.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 442,492 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 4,0 pst. i forhold til 2006.

Komiteen har registrert at det har oppstått kapasitetsproblemer knyttet til NVEs behandling av nye konsesjoner til vindkraft og småkraftverk, og at NVE har fått i oppdrag å styrke kapasiteten innen konsesjonsbehandling av energitiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som viktig for oppfyllelsen av Regjeringens mål innen produksjon av ny fornybar kraft at NVE prioriterer disse oppgavene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg Regjeringens budsjettforslag og viser til at NVE har en viktig rolle for en helhetlig og trygg forvaltning av vannkraftressursene og videreutvikling av det norske energimarkedet.

Dette flertallet er positivt til at Regjeringen har iverksatt tiltak for å redusere behandlingstiden for nye konsesjoner. Dette flertallet merker seg at økningen som er lagt inn på driftsutgifter, blant annet er til tiltak for å redusere behandlingstiden på nye konsesjoner.

Dette flertallet har også merket seg at Regjeringen har lagt inn en styrking til planlegging av sikringstiltak samt til kartlegging av flomsoner og områder med fare for flomskred.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den lange saksbehandlingstiden for mikro-, mini- og småkraftverk som er tilfellet hos NVE. Den lange behandlingstiden hos NVE forsinker på en uheldig måte utbygging av hardt tiltrengt ny kraftproduksjon i Norge.

Disse medlemmer anser derfor dagens situasjon med lang ventetid som helt uakseptabel, og mener det er svært viktig å få til en raskere og mer smidig saksbehandling for utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk i Norge.

Disse medlemmer konstaterer videre at vannkraft i mange år fremover vil være den dominerende energikilden i Norge. Disse medlemmer viser til at 99 pst. av landets strømproduksjon er basert på vannkraft. Vår store avhengighet av vannkraft og en stadig strammere kraftbalanse tilsier imidlertid at det haster med tiltak som kan gi økt produksjonskapasitet og forbedret forsyningssikkerhet. Det er derfor viktig at kraftbalanse, forsyningssikkerhet og kapasitetsøkning får et forsterket politisk, forvaltningsmessig og faglig fokus fremover. Disse medlemmer mener Stortinget med jevne mellomrom må få drøfte disse utfordringer i form av en stortingsmelding, for eksempel som et "Rikets energitilstand" hvert annet år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen med jevne mellomrom utarbeide en egen stortingsmelding om "Rikets energitilstand"."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil av disse grunner overlate konsesjonsmyndigheten for små vannkraftverk under 3 MW installert kapasitet til kommunene, for å korte ned saksbehandlingstiden, samt å få til en så rask som mulig utbygging av sårt tiltrengt ny produksjonskapasitet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:4 (2006-2007) Om forslag om å overlate konsesjonsbehandlingen for mini- og mikrokraftverk til den enkelte kommune.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge er i en alvorlig forsyningssituasjon for elektrisk kraft. De siste 10-15 årene har ny produksjon ikke holdt tritt med økende forbruk av elektrisk kraft. Dette til tross for at det under regjeringen Bondevik II ble innvilget flere konsesjoner til ny vannkraftutbygging enn det ble gitt under ulike regjeringer på hele 1990-tallet til sammen, og gasskraftverket på Kårstø ble besluttet bygget. Dette har ført til at vi i dag er avhengige av å importere 5-7 TWh pr. år i år med normale temperatur- og nedbørforhold. I tørrår kan situasjonen bli kritisk, og kommende vinter kan vi oppleve en svært kritisk forsyningssituasjon for elektrisk kraft.

I en slik situasjon er det viktig raskt å få på plass ny kraftproduksjon. Disse medlemmer har merket seg at den lange saksbehandlingstiden hos NVE er en alvorlig flaskehals når det gjelder å få på plass ny kraftproduksjon. Særlig for små vannkraftutbygginger oppleves en behandlingstid på et år eller mer som urimelig lang.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke tar tilstrekkelige grep for å få ned behandlingstiden for konsesjoner for ny kraftproduksjon. Foreslåtte driftsmidler til NVE er foreslått økt fra 258,458 mill. kroner til 272,892 mill. kroner, en nominell vekst på 5,6 pst. Med en forventet lønnsvekst i St.meld. nr. 1 (2006-2007) på 4,5 pst. innebærer dette en realvekst på kun 1 pst. Disse medlemmer tviler på om dette er tilstrekkelig til å få en merkbar nedgang i saksbehandlingstiden for nye konsesjoner. Dessuten prioriterer Regjeringen i budsjettproposisjonen andre arbeidsoppgaver på denne budsjettposten foran konsesjonsbehandling og arbeid knyttet opp mot forsyningssikkerhet.

Disse medlemmer foreslår derfor en styrking av NVE med 10 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett, som er presentert i hovedmerknaden. Denne budsjettøkningen skal gå til å styrke NVEs saksbehandlingskapasitet, slik at vi får en merkbar reduksjon i behandlingstiden for nye konsesjonssøknader, særlig for små kraftverk.

Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 8:4 (2006-2007) fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Peter Skovholt Gitmark, Gunnar Gundersen, Kari Lise Holmberg, Bent Høie og Ivar Kristiansen, der det foreslås å overlate konsesjonsbehandlingen for mini- og mikrokraftverk (kraftverk under 1 MW) til den enkelte kommune. Dersom dette forslaget blir vedtatt, vil det både kunne gi en enklere konsesjonsbehandling, og dermed kortere behandlingstid, for mikro- og minikraftverk, samtidig som det blir frigjort ressurser i NVE til å styrke saksbehandlingskapasiteten for de øvrige konsesjonssøknader.

Eierskap og struktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å beholde tilstrekkelig nasjonal styring, kontroll og et sterkt offentlig eierskap av våre vannkraftressurser til beste for våre etterkommere. Flertallet vil opprettholde hjemfalls-retten som et viktig virkemiddel i energipolitikken.

Flertallet ønsker et sterkt nasjonalt eierskap i kraftsektoren, både offentlig og privat. Hovedtyngden i dag er i offentlig eie gjennom kommunal, fylkeskommunal og statlig eie, men også private eiere, som f.eks. Norsk Hydro, ivaretar sine eierinteresser på en god måte.

Flertallet konstaterer at saken om hjemfall har vært gjenstand for vurdering i ESA, og at saken nå ligger til behandling i EØS-domstolen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringserklæringen som legger til grunn et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og distribusjon av elektrisk energi skal styres politisk og i størst mulig grad være offentlig eid. Dette flertallet er derfor svært tilfreds med at Regjeringen vil opprettholde dagens hjemfallsordning.

Dette flertallet viser til den varslede evalueringen av energiloven og til den omstruktureringen som pågår i mange av nettselskapene. Dette flertallet vil som følge av den forestående gjennomgang av energiloven anmode Regjeringen om å føre en restriktiv praksis for å begrense at nettselskaper som innehar områdekonsesjon, foretar endringer i oppgave- og ansvarsstruktur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at strømkundene må sikres lavest mulig nettleie, samtidig som krav til sikkerhet og stabilitet i strømforsyningen opprettholdes. Det betyr blant annet at nettselskapenes driftskostnader må holdes så lave som mulig innenfor kravene til sikkerhet og stabilitet. Dette kan innebære at det bør skje endringer i nettselskapenes selskaps- og ansvarsstruktur.

Disse medlemmer minner om at energiloven ble evaluert så sent som våren 2005, etter vedtak fra daværende opposisjonspartier. Disse medlemmer minner om at verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet hadde en eneste merknad til regjeringen Bondevik IIs evaluering. Disse medlemmer mener regjeringspartienes sterke fokus på å evaluere energiloven er en avledningsmanøver i forhold til de energiutfordringene landet faktisk står overfor. Det er i all hovedsak politiske vedtak som har hindret kraftutbygging, ikke svakheter i energiloven. Disse medlemmer ber Regjeringen tidsfeste når en slik evaluering skal foreligge.

Disse medlemmer mener det er behov for en strukturrasjonalisering og effektivisering av norske nettselskaper. Nettselskapene er monopolister innenfor sine områder. Enhver monopolsituasjon er som oftest uheldig sett fra forbrukerens side, selv om NVE styrer nettselskapenes inntektsrammer rimelig strengt.

Disse medlemmer mener at det kan være fornuftig å sette drift og vedlikehold utført av nettselskapene ut på anbud. Dette for å få inn et element av konkurranse på pris og kvalitet i drift og vedlikeholdet av nettet. På denne måten skapes en fornuftig konkurranse innenfor et monopolområde, som forbrukerne vil være tjent med på sikt både ved at man får lavere nettleie samt at en god leveringssikkerhet oppnås.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som stimulerer til økte investeringer i et mer robust overføringsnett slik at leveringssikkerheten for elektrisk energi økes."

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i forbindelse med implementeringen av EUs Energidirektiv II i norsk lov valgte å legge seg på EUs minimumsløsning, hva gjaldt krav om selskapsmessig skille mellom monopolvirksomheten (nettleie) og konkurranseutsatt virksomhet (produksjon og distribusjon av elektrisk kraft) for selskaper med mer enn 100 000 nettkunder, og dermed reverserte regjeringen Bondevik IIs forslag om å kreve et slikt selskapsmessig skille for alle selskaper med mer enn 20 000, evt. 10 000 nettkunder. Det blir derfor ingen krav om endring i forhold til dagens skille mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet på dette området. Dette innebærer at man ikke kan garantere at det ikke i fremtiden kan forekomme skadelig kryssubsidiering mellom disse to virksomhetene på strømkundenes bekostning.

Disse medlemmer har merket seg at EFTAs overvåkningsorgan ESA har slått fast at dagens hjemfallsordning, der det skilles mellom på den ene siden offentlig eierskap som er unntatt for hjemfall, og på den andre siden privat eller utenlandsk eierskap som er pålagt hjemfall, neppe er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II nedsatte et utvalg som utredet et fremtidig hjemfallsregime i NOU 2004:26. Disse medlemmer imøteser en oppfølging av utvalgets innstilling fra Regjeringen med forslag til en fremtidig hjemfallsordning som er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser.

Disse medlemmer ønsker et sterkt nasjonalt eierskap i kraftsektoren, både offentlig og privat. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at hovedtyngden i dag er i offentlig eie gjennom kommuners, fylkeskommuners og statens eie, men at også private eiere, som f.eks. Norsk Hydro, ivaretar sine eierinteresser på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at både forsyningssikkerhet og samfunnssikkerhet tilsier at nasjonal selvråderett og eierskap til energiressursene er viktig.

Disse medlemmer vil inntil videre avvente ESAs syn på den norske hjemfallsordningen før man konkluderer endelig i denne vanskelige saken som hjemfallsinstituttet er for Norge.

Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at dagens forskjellsbehandling mellom offentlig eide og privat eide vannkraftverk som ligger i hjemfallsordningen, er problematisk og bør endres.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at regler og forskrifter er så oppdatert som mulig, det gjelder også energiloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Soria Moria-erklæringen der regjeringen Stoltenberg II sier at "Dagens hjemfallsordning skal opprettholdes på en slik måte at offentlig og nasjonalt eierskap sikres".

Disse medlemmer har registrert at Regjeringen våren 2006 ga opp å prøve å endre dagens hjemfallsordning slik at offentlig og nasjonalt eierskap sikres, samtidig som man ivaretok EFTAs overvåkningsorgan, ESA, sine innvendinger i forhold til dagens hjemfallsordning, og i stedet valgte å utfordre ESA i forhold til EØS-avtalen ved å varsle at man ville beholde dagens hjemfallsordning uendret. Resultatet av dette er at ESA har tatt hjemfallsspørsmålet inn for EØS-domstolen. Fremtiden for hjemfallsinstituttet, og mulighetene for norsk og offentlig eierskap, vil derfor bli utformet av en domstol i EU-systemet, hvor Regjeringen har begrensede muligheter til å garantere at dagens hjemfallsordning opprettholdes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for en gjennomgang av energiloven for å vurdere nærmere balansen mellom markedet og incentiver for å sikre forsyningssikkerheten. En slik gjennomgang av loven vil etter dette medlems mening også forutsette en ny gjennomtenking av viktige sider ved energipolitikken.

Kraftbalansen

Komiteen viser til at NVE under hovedmål 4 for 2007 har fått i oppdrag å utvikle et mer effektivt og fleksibelt sluttbrukermarked. Komiteen vil i den sammenheng understreke betydningen av at NVE fokuserer mer på videreutviklingen av det norske varmemarkedet. Tilrettelegging for økt utbygging av fjernvarme og enkeltstående varmesentraler er viktig for økt fleksibilitet i energimarkedet og for en bedret kraftbalanse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på det store potensialet som ligger i å begrense kraftforbruk gjennom ulike energisparetiltak. Innføring av nye byggeforskrifter med krav til energibruk i bygninger vil også bidra til bedre kraftbalanse.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til kraftsituasjonen og er tilfreds med at Regjeringen arbeider aktivt for å bedre kraftbalansen med stor innsats på flere områder. Etablering av varmekraftverket på Mongstad og gasskraftverket på Kårstø, samt opprettelsen av et grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi, er gode tiltak som vil føre til ny kraft i markedet. Økt satsing på bruk av bioenergi vil frigjøre elektrisitet som i dag brukes til oppvarmingsformål og redusere fremtidig kraftforbruk i oppvarmingsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener økt kraftproduksjon og god forsyningssikkerhet er en av de viktigste oppgavene det norske samfunnet stilles overfor i fremtiden.

Disse medlemmer mener forholdene må legges til rette slik at Norge fortsatt skal forbli en energistormakt. Energisektoren skal være en viktig del av norsk næringsliv og bidra med tilstrekkelig kraftproduksjon til priser som gjør norsk næringsliv konkurransedyktig internasjonalt. En riktig utnyttelse av landets store energiressurser vil skape grunnlag for teknologiutvikling, bidra til høy sysselsetting og skape grunnlag for en god levestandard for folk flest.

Disse medlemmer er skuffet over at den nåværende regjeringen har manglet den nødvendige handlekraft og helhetstenkning. Krangelen rundt gasskraftverk på Mongstad, manglende tiltaksplan for Midt- Norge, uklare rammebetingelser for kull- og gasskraftprosjekter utenom Mongstad er eksempler på det.

Disse medlemmer mener det er et åpenbart behov for en ny og mer offensiv norsk kraftpolitikk.

Disse medlemmer vil prioritere arbeidet for en vesentlig styrking av den norske og den nordiske kraftbalansen og forsyningssikkerheten.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det å legge til rette for ny produksjonskapasitet i Norge er den beste måten å styrke den innenlandske kraftbalansen på.

Disse medlemmer viser til den anstrengte forsyningssikkerheten for elektrisk kraft. Disse medlemmer merket seg med tilfredshet at olje- og energiminister Odd Roger Enoksen raskt etter at regjeringen Stoltenberg II tiltrådte, varslet at han hadde som målsetting igjen å bringe balanse mellom forbruk og produksjon her i landet av elektrisk kraft. Disse medlemmer har imidlertid registrert at Regjeringen ikke følger opp denne målsettingen i sin politikk, men tvert imot etter at den tiltrådte har gjort en rekke beslutninger som svekker kraftforsyningen her i landet.

Disse medlemmer viser her for det første til at Regjeringen krever CO2-rensing på alle nye gasskraftverk her i landet, utover de som allerede var gitt konsesjon og utslippstillatelse av de foregående regjeringer - på Kårstø, på Kollsnes, på Skogn og ved ilandføringsanlegget for gassen fra Snøhvit-feltet på Melkøya, uten at Regjeringen ville garantere at staten vil finansiere merkostnadene ved CO2-rensing. Fangst, transport og deponering, ev. brukt som trykkstøtte, av CO2 er svært kostbart. Fortjenestemarginene ved konvensjonelle gasskraftverk er allerede marginale, gitt dagens gasspris og strømpris. Krav om CO2-rensing uten at staten tar merkostnadene knyttet til dette, vil derfor gjøre det svært tvilsomt om noen utbygger vil bygge gasskraftverk.

For det andre viser disse medlemmer til at Regjeringen i februar brøt forhandlingene med Sverige om et felles norsk/svensk grønt sertifikatmarked fra 1. januar 2007. Som følge av dette ble en rekke prosjekter for mer vindkraft og småskala vannkraft lagt i skuffen. Dette er prosjekter som kunne ha gitt et verdifullt tilskudd til kraftproduksjonen i en anstrengt forsyningssituasjon.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens forslag om et fond til fornybar energi har blitt kritisert av aktørene for å være altfor utilstrekkelig til å utløse nevneverdig ny produksjon av vindkraft eller småskala vannkraft. Tilskudd til ny fornybar kraft vil være langt lavere med Regjeringens foreslåtte fond enn de ville ha vært med grønne sertifikater. Disse medlemmer har merket seg at svært få - om noen - av prosjektene som ble lagt til side etter at Regjeringen stanset arbeidet med grønne sertifikater, har blitt tatt frem igjen etter at Regjeringens støttepakke ble lansert.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringens støttepakke er av en slik natur at den må notifiseres ESA før den kan settes i verk fra 2008, og at dette skaper ytterligere usikkerhet.

For det tredje har disse medlemmer merket seg den lange saksbehandlingstiden for søknader om konsesjon for ny kraftutbygging, og at Regjeringen gjør lite for å få ned saksbehandlingstiden.

For det fjerde har disse medlemmer merket seg at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har varslet at den vil innføre krav om fylkesvise planer for bygging av småkraftverk. Dette vil medføre en ytterligere byråkratisering og begrense kraftproduksjonen.

For det femte har disse medlemmer merket seg at Regjeringen vil verne Vefsna-vassdraget i Nordland mot vassdragsutbygging. Disse medlemmer viser til at Statkraft og Helgelandskraft sitt prosjekt "Muligheter Helgeland" kunne gi om lag 1,5 TWh ny miljøvennlig og fornybar kraft, men at dette med Regjeringens vernevedtak ikke kan realiseres.

Disse medlemmer har merket seg at olje- og energiministeren i Stortinget 25. november 2005 i svar på interpellasjon fra representanten Børge Brende om kraftbalansen, slo fast at Regjeringen har et sett av virkemidler som tilsier at vi skal bli selvforsynt med elektrisk kraft, og at statsråden lovet at denne regjeringen vil ta langt mer offensive grep for å styrke kraftbalansen enn det som har blitt tatt av tidligere regjeringer.

Disse medlemmer merker seg videre at talsmenn for regjeringspartiene varslet at Regjeringen vil rydde opp i det man hevdet var veldig lite konkret handling fra den forrige regjeringen på områder som bioenergi, gass, miljøvennlig utvikling av gass og vannbåren varme. Videre at Regjeringen skal bygge gasskraftverk som både gir nødvendig kraft, som er ren, som gir merverdi på sokkelen, og som bidrar til en teknologiutvikling som verden har bruk for.

Disse medlemmer har videre merket seg de tidligere løftene fra regjeringspartiene om at Regjeringen skulle etablere et grønt sertifikatmarked som gjør at vi får på plass mer vind- og vannenergi, at Regjeringen skulle intensivere arbeidet med energisparing, og at den skulle få på plass et system som gjør at vi får en offensiv satsing på bioenergi og vannbårne system. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene mente at det var enorme muligheter på alle disse områdene. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen nå har sittet i over ett år, og at lite har skjedd for å innfri disse løftene. I stedet går vi mot en vinter der vi kan oppleve en forsyningskrise for elektrisk kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det store underskuddet i den innenlandske kraftbalansen som har utviklet seg under ulike regjeringer, avslører manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte landets store energiressurser optimalt.

Disse medlemmer viser til at Norge ikke lenger er selvforsynt med elektrisk energi selv i et normalår for nedbør. Dette er en uholdbar situasjon som krever umiddelbar kraftpolitisk handling. Den norske kraftbalansen er blitt dramatisk svekket siden 1990. Norge har gått fra å være en nettoeksportør av strøm frem til midten av nittitallet til å bli nettoimportør av strøm. I hele seks av de ti siste årene har Norge vært importør av elektrisk energi.

Disse medlemmer avviser at Norge for fremtiden skal være avhengig av å importere elektrisk energi og vil arbeide for at Norge skal bli en nettoeksportør av elektrisk energi i tiden fremover.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere avslåtte vannkraftutbygginger på nytt, og fremme egen sak om dette til Stortinget."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener energiforsyningen må være sikker samtidig som den skal være effektiv og miljøvennlig. Disse medlemmer mener vi må øke energiproduksjonen basert på fornybare energikilder, redusere bruken av elektrisk kraft til oppvarming og øke fleksibiliteten med tanke på hvilken energikilde vi bruker til oppvarming. Det må legges til rette for helhetlige verdikjeder for CO2-håndtering.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i sin regjeringserklæring har varslet at den vil øke innsatsen på flere områder for å bedre Norges kraftbalanse. Disse medlemmer mener det er et paradoks at Norge i et normalår har underskudd på kraft.

Disse medlemmer har videre merket seg at olje- og energiministeren også i media har signalisert at Norge i normalår skal klare seg med egenprodusert kraft. Disse medlemmer støtter denne intensjonen, men savner så langt konkrete tiltak som kan styrke kraftbalansen i nevneverdig grad.

Industrikraft

Komiteen er kjent med at for anslagsvis 80 pst. av kraftforbruket til primæraluminium-, ferrolegerings- og treforedlingsindustrien er det inngått kommersielle kraftavtaler. Komiteen vil likevel peke på behovet for å få et langsiktig og forutsigbart kraftmarked for den kraftforedlende industri.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at fylkesordførere og fylkesrådsledere langs kysten fra Østfold til Troms, som representerer vertskapsfylkene til den nasjonale kraftintensive industrien, sammen har skrevet til Regjeringen om nødvendigheten av at den kraftintensive industrien kan inngå langsiktige og konkurransedyktige kraftavtaler. Dette viser hvilket engasjement, men også hvilken betydning kraftkrevende industri har, med sine ca. 30 000 direkte sysselsatte, derav mellom 40 og 50 lokalsamfunn hvor denne virksomheten er hjørnesteinsbedrifter. Flertallet mener derfor at det er av stor betydning at Regjeringen tar i bruk de nødvendige energi- og næringspolitiske virkemiddel for å gi den kraftintensive industrien muligheter til å inngå langsiktige og konkurransedyktige kraftavtaler.

Flertallet ber om at saken snarest mulig legges fram for Stortinget.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen arbeider for å finne løsninger for å sikre en fremtidsretta kraftforedlende industri i Norge. Dette flertallet imøteser at saken snarest mulig forelegges Stortinget for behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har merket seg at statsminister Jens Stoltenberg i Stavanger Aftenblad 9. august 2005 lovte følgende:

Disse medlemmer har videre merket seg at representanter fra Regjeringen og regjeringspartiene har lovet at Stortinget vil bli forelagt forslag til et slikt industrikraftmarked før jul, og er avventende til om Regjeringen vil innfri sine løfter fra blant annet statsministeren og Soria Moria-erklæringen om kraft til under markedspris til den kraftintensive industrien.

Disse medlemmer er forundret over at Regjeringen ikke allerede har lagt frem et forslag om et eget industrikraftregime som utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrommet", som dagens regjeringspartier har vist skal finnes i lovverket, jf. Innst. S. nr. 213 (2004-2005). Dagens usikre situasjon vitner om at de rød-grønne partiene i realiteten drev svartmaling da de sterkt kritiserte regjeringen Bondevik IIs arbeid med industrikraftkontrakter. Det vises til merknader fra dagens regjeringspartier i Innst. S. nr. 213 (2004-2005) om kraftkontrakter, hvor de rød-grønne partiene blant annet skriver:

På bakgrunn av disse merknadene har disse medlemmer forventet at Regjeringen allerede hadde lagt frem sitt forslag om et eget industrikraftregime, som utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrommet" som finnes i lovverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at det er den generelle mangelen på kraft som er hovedproblemet for norsk industri. Dersom industrien skal sikres tilgang på tilstrekkelig og rimelig kraft, må den totale kraftbalansen styrkes vesentlig i Norge.

Toveiskommunikasjon

Komiteen er opptatt av å øke oppmerksomheten omkring bruken av elektrisitet. Komiteen er derfor av den formening at toveiskommunikasjon er et viktig virkemiddel for å oppnå økt oppmerksomhet. Komiteen er kjent med at det nå er utviklet målesystemer som er langt rimeligere enn tidligere, samtidig som at man i løpet av en tiårsperiode står overfor en omfattende utskifting av ev. eksisterende målere.

Komiteen registrerer at kraftbransjen nå ønsker å ta denne teknologien i bruk etter gode resultater fra flere prosjekter. Komiteen mener det nå er behov for å stimulere til å ta denne teknologien i bruk i større skala, og ser nødvendigheten av at NVE arbeider videre med disse problemstillingene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) hvor et flertall stiller seg positive til satsingen på utbygging av toveiskommunikasjon i strømnettet. Økt bruk av toveiskommunikasjon kan bidra til mer bevissthet om eget forbruk og gi gode ENØK-gevinster.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser fram til og støtter Regjeringens videre arbeid med sikte på å innføre toveiskommunikasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er viktig å utvikle et mer effektivt sluttbrukermarked. Innføring av toveiskommunikasjon til alle landets strømbrukere vil minske sårbarheten ved at hver enkelt forbruker får større oversikt og kontroll med strømforbruket sitt, på samme tid som at toveiskommunikasjon gir mulighet for økt styring og dermed bedre mulighet for energisparing.

Disse medlemmer viser til at toveiskommunikasjon er det mest moderne og effektive virkemiddel strømforbrukerne, nettselskapene og myndighetene har til rådighet i en anstrengt kraftsituasjon. Fordelen med en slik moderne målerpark vil være:

• a) Individuelt riktig og lettere forståelig strømregning for forbrukeren i henhold til faktisk målt forbruk.

• b) Fortløpende oppdatering på eget forbruk og pris på strøm.

• c) Økt bevissthet rundt eget energiforbruk som igjen gir bedre mulighet til styring av eget forbruk og dermed bedre mulighet for energisparing.

• d) Bedre mulighet for iverksetting av nødvendige effektive energi- og effektbesparende tiltak fra NVEs side.

• e) Kundene vil kunne få tilbud om en rekke nye produkter og tjenester, som for eksempel spotpris time for time med mulighet for individuell brukertilpasning.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen fremme en sak for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2007 om bruk av toveiskommunikasjon og finansiering av denne. Disse medlemmer mener at NVE i oppfølgingen av det nye regelverket for reguleringen av nettvirksomhetens økonomiske vilkår bør arbeide for at toveiskommunikasjon og automatisk måleravlesning tas i bruk i kraftmarkedet i 2007.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2007 om bruk av toveiskommunikasjon."

Utjamning av overføringstariffer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, registrerer at Regjeringen også i år har avsatt 30 mill. kroner til dette formålet. Beløpet viderefører inneværende års budsjett og ivaretar en god fordelingsmessig profil hvor de med høyest tariffer får størst reduksjon. Flertallet vil peke på at det i Soria Moria er bebudet en gjennomgang av regelverket for nettleie for å legge bedre til rette for strømsparing og forsyningssikkerhet og en best mulig utjamning over hele landet. Flertallet imøteser en slik gjennomgang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er forundret over at Regjeringen kun foreslår 30 mill. kroner til utjevning av nettariffer, og viser til at dagens regjeringspartier var langt mer offensive i denne saken da de satt i opposisjon.

Disse medlemmer mener det er riktig å fjerne ekstreme utslag i nettleien så lenge disse ikke har sin opprinnelse i dårlig drift av nettet, men i stedet begrunnes med geografiske/befolkningsmessige årsaker.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 40 mill. kroner til formålet. Disse medlemmer vil samtidig presisere at det ikke er ønskelig med en flat nettariff i hele landet. En slik ordning vil fjerne incentivene til effektiv drift og vedlikehold av strømnettet.

Disse medlemmer viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for å gjennomgå nettstrukturen for elektrisitet og regelverket for nettleie, for slik å legge bedre til rette for forsyningssikkerhet og investeringer i ledningsnettet som kan redusere tap av strøm. Dette medlem mener det er et mål å utjevne nettleien for strøm over hele landet.

Dette medlem ber Regjeringen om å se spørsmålene om nettstruktur, utjamningsordning for nettariffer og regelverket for nettleie i størst mulig sammenheng.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor partiet foreslår å øke bevilgningen over kap. 1820 post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner, til totalt 40 mill. kroner. Dette vil gi en utjevning til 76 000 nettkunder i Distrikts-Norge med høy nettleie, og dette bevilgningsnivået vil i stor grad løse utfordringen med utjevning av nettleien.

Dette medlem vil innenfor den vedtatte ramme foreslå å øke bevilgningen over kap. 1820 post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner.

Gassrør til Grenland

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Gassco saman med kommersielle aktørar no har utreda det tekniske og kommersielle grunnlaget for transport av gass til mellom anna Grenland (jf. Innst. S. nr. 135 (2004-2005)). Fleirtalet er vidare gjort kjend med at ei røyrløysing er teknisk muleg og at det no føregår kommersielle avklåringar.

Fleirtalet ser fram til at Regjeringa set i verk naudsynte tiltak for å realisere eit gassrør til Grenland, og at staten, i tråd med Soria Moria-fråsegna, medverkar saman med kommersielle aktørar til å realisere gassrøret. Fleirtalet ser at det er viktig å få eit klart bilde av det økonomiske fundamentet for røret og at det er viktig at dei kommersielle aktørane no viser interesse for å vidareføre prosjektet. Fleirtalet viser òg til at gassrør til Grenland vil være viktig for å understøtte framtidige industrielle investeringar av stor nasjonal verdi. Fleirtalet ser av den grunn fram mot ei rask prinsippavklåring om gassrør til Grenland.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. S. nr. 135 (2004-2005), der flertallet i energi- og miljøkomiteen uttalte følgende:

Disse medlemmer imøteser Regjeringens tilbakemelding til Stortinget om resultatet av disse drøftingene.

Disse medlemmer viser til at Gassco har lagt fram en rapport om gassrørledning til Grenland med avgrening til Agder og videreføring til Østfold og Vest-Sverige. Ifølge rapporten er det teknologisk fullt mulig å gjennomføre et slikt prosjekt, og det er økonomisk lønnsomt fra dag én om prosjektet sees i sammenheng med gassleveranser til industrien i Vest-Sverige.

Disse medlemmer viser til at prosjektet nå står overfor en beslutning om å starte forprosjektering, herunder å få på plass kommersielle avtaler for finansiering av et slikt forprosjekt og avklare volumgrunnlaget for gassrøret. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen bidrar til at forprosjektet kommer i gang. Videre er det viktig at Regjeringen allerede nå klargjør at staten sammen med kommersielle aktører vil bidra til at prosjektet videreføres med sikte på realisering. I denne forbindelse viser disse medlemmer til rapporten fra Gassco som skisserer at en beslutning om realisering kan fattes i 2009, med oppstart i 2011-2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at regjeringspartiene snakker varmt om et sterkt offentlig eierskap i energi­sektoren, samtidig som alle løfter om å realisere et gassrør til Grenland legges på vent.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener staten må innta en langt mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen av infrastruktur for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle blant annet i utbygging av vei- og strømnettet, og på samme måte bør myndighetene sikre "hovedveiene" for naturgass til bruk i Norge.

Disse medlemmer mener dette må skje gjennom langsiktige finansieringsordninger og ikke knyttets opp til årlige bevilgninger på statsbudsjettene. Disse medlemmer anbefaler at staten tar ansvar for at et statlig selskap, alene eller i samarbeid med andre investorer og/eller store gasskjøpere, har ansvaret for å bygge rørledninger og distribusjonssystemer og mottaksanlegg for LNG og CNG.

Disse medlemmer understreker at denne type tilførsel av egenkapital ikke er subsidier, og derfor ikke belaster statsbudsjettets utgiftsside. Hensikten med slike statlige investeringer i infrastruktur er å lette tilgangen på kapital og redusere risiko og dermed muliggjøre utbygging av infrastruktur. Disse medlemmer mener også at investeringer i gassrør selvsagt må sees opp mot besparelser i investeringer i strømnettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Arbeiderpartier flere ganger de siste årene har fremmet forslag om å opprette et slikt selskap og tilføre det 3 mrd. kroner i egenkapital. Disse medlemmer har merket seg at energiministeren uttaler seg positivt til et gassrør til Grenland, men at Hydro-sjefen Eivind Reiten har sagt at slik positivitet først er en nyhet dersom det følger med penger. Disse medlemmer mener det også er aktuelt å bygge gassrør inn i Trondheimsfjorden, og mener egenkapitalbeløpet bør legges til 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer er enige i at forarbeidene til et eventuelt gassrør må gjøres grundig, og at det ikke trengs store penger før en rørledning er bestemt bygget, men disse medlemmer mener det er behov for et konkret løfte om at staten tar ansvaret. Inntil staten gir et slikt tydelig løfte, så frykter disse medlemmer at mange andre aktører sitter på gjerdet. Det er utelukket at noen private selskaper vil ta på seg hele risikoen og det økonomiske løftet som trengs.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag om å bevilge 5 mrd. kroner til et statlig selskap som skal gis ansvar for utbygging av hovedinfrastruktur for gass, som dessverre ikke fikk støtte i Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

Lavutslippsutvalget

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Lavutslippsutvalget avga sin innstilling 4. oktober 2006. Denne utredningen er av stor betydning for å klare våre klimaforpliktelser. Det er derfor viktig at Stortinget får forslagene fra lavutslippsutvalget til behandling gjennom en egen stortingsmelding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om forslagene fra Lavutslippsutvalget."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dagens klimapolitikk representerer dårlig ressursbruk og ofte går på tvers av prinsippene om kostnadseffektivitet og internasjonal tilnærming, som ligger til grunn i Kyotoavtalen. Av den grunn mener disse medlemmer det trengs en grundig prinsipiell debatt rundt gjennomføringen av Kyoto/klimatiltak. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig å ta en debatt om dette med utgangspunkt i forslagene fra Lavutslippsutvalget.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 93,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 3,9 pst. i forhold til 2006.

Kap. 2490 NVE Anlegg

Det foreslås bevilget 5,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er det samme som for 2006.

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Det foreslås et uttak på i alt 154,500 mill. kroner for 2007, som er en økning på 3,8 pst. i forhold til 2006.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Det foreslås 10 046,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2007.

Regjeringen foreslår å etablere et grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering, og det foreslås et innskudd i 2007 på 10 mrd. kroner på ny post 95 Kapitalinnskudd. Denne posten behandles imidlertid av Finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Det foreslås ikke bevilgning på post 50 Energifondet for 2007. Fondets avkastning vil føres inn på budsjettet fra 2008, det foreslås imidlertid en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner i 2007, jf. forslag Vedtak V.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen gjennom opprettelsen av et grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi har styrket satsingen på nye fornybare energikilder. Flertallet vil påpeke at i en situasjon med underskudd på kraft i et normalår er tiltak for å begrense energiforbruket, omlegging fra elektrisk til ny fornybar oppvarming og produksjon av ny fornybar kraft av vesentlig betydning for å sikre bedre balanse i energimarkedet.

Flertallet imøteser Regjeringens videre arbeid med å innfase nye fornybare energikilder som et viktig bidrag for å nå miljømålene samtidig som det arbeides med å begrense veksten i forbruket. Flertallet er av den formening at etableringen av grunnfondet er en god start for at Norge skal få et mer fleksibelt energisystem.

Flertallet viser til at Regjeringen har økt målet for årlig fornybar energiproduksjon og energieffektivisering fra 12 TWh innen 2010 til 30 TWh innen 2016.

Flertallet vil understreke betydningen av at målene for 2010 opprettholdes i en ny avtale med Enova SF. Dette vil tydeliggjøre behovet for investeringer tidlig i målperioden.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettfremlegg og støtter visjonen om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen foreslår å opprette et grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Avkastningen av fondet anslås til å bli på 880 mill. kroner når fondskapitalen kommer opp i 20 mrd. kroner. Disse midlene vil overføres energifondet som forvaltes av Enova SF. I tillegg videreføres påslaget på nettariffen på 1 øre/kWh, som i 2007 anslås å tilføre energifondet 710 mill. kroner. Det har aldri tidligere blitt bevilget mer midler til miljøvennlig energiomlegging i Norge.

Flertallet viser til Olje- og energidepartementets presentasjon av den nye støtteordningen for fornybar elektrisitet 5. oktober i år. Det ble da slått fast at 1/3 av fondsavkastningen vil bli brukt til støtte til fornybar elektrisitet. De resterende 2/3 vil bli benyttet til en økt satsing på bio- og fjernvarme, energisparing og energieffektivitet. Flertallet stiller seg bak denne prioriteringen og understreker behovet for at disse kravene til fordeling av energifondet nedfelles i en ny avtale med Enova SF.

Flertallet viser videre til Regjeringens presentasjon av opprettelsen av grunnfondet (11. juni 2006). Det ble da gitt tydelige signaler om hvilke områder innen energiomlegging som skulle prioriteres. Flertallet vil peke på at både innføring av produksjonsstøtte for fornybar kraft, egen støtteordning for infrastruktur for vannbåren varme, tilskudd til energiomlegging i husholdningene og vrakpant på oljekjeler innebærer nye viktige satsinger innenfor energifondet. Flertallet er samtidig tilfreds med at satsingen på energieffektivisering videreføres.

Flertallet vil understreke betydningen av at Enova får i oppgave å videreutvikle ordninger for støtte til produksjon av bioenergi og annen fornybar varmeproduksjon. Det må innføres støttesystemer som sikrer ny fornybar varme gode økonomiske rammebetingelser som ivaretar konkurransekraften.

Flertallet imøteser evalueringen av Enova SF og er opptatt av at Enova fremstår som et effektivt og målrettet verktøy for energiomlegging med stor troverdighet for det videre arbeid med en styrket satsing på energieffektivisering og fornybar energi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at et internasjonalt – i første omgang norsk/svensk – marked for grønne sertifikater ville vært den beste måten for å stimulere til økt utbygging av ny fornybar energi. Disse medlemmer viser til behandlingen våren 2005 av St.meld. nr. 47 (2003-2004) Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv. i Innst. S. nr. 135 (2004-2005), der et enstemmig storting sluttet seg til prinsippet om at det opprettes et felles norsk/svensk marked for grønne sertifikater med oppstart 1. januar 2007, og at utformingen av dette legges frem for Stortinget på et tidspunkt som er koordinert med beslutningene i Sverige.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:21 (2005-2006) fra Ketil Solvik-Olsen, Børge Brende, Line Henriette Holten Hjemdal og Gunnar Kvassheim om å be Regjeringen gjenoppta forhandlingene med Sverige om et grønt sertifikatmarked. Forslaget fikk dessverre ikke tilslutning fra stortingsflertallet, men ble avvist av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, jf. Innst. S. nr. 147 (2005-2006).

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II var i ferd med å utarbeide et lovutkast om dette før regjeringsskiftet høsten 2005. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II valgte å bryte forhandlingene med Sverige, og dermed legge bort planene om et felles grønt sertifikatmarked. Regjeringens vraking av sertifikatmarkedet førte til at en rekke prosjekter for økt produksjon av fornybar kraft, særlig innen vindkraft og småskala vannkraft, ble lagt til side. Disse medlemmer peker på det uheldige i at rammebetingelsene for kraftutbygging nærmest over natten endres så dramatisk som det Regjeringens beslutning innebar, stikk i strid med det Stortinget tidligere hadde gitt sin tilslutning til og det regjeringspartiene tidligere hadde uttalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener fortsatt at Regjeringen bør søke å gjenoppta forhandlingene med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater.

Disse medlemmer peker på tre viktige grunner til dette:

1) Regjeringens forslag til støtteordning for økt kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder er langt dårligere enn grønne sertifikater

Disse medlemmer peker på at en av begrunnelsene for å avvise forslaget var at Regjeringen innen kort tid ville fremme en tiltakspakke for økt kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder som ville være bedre enn grønne sertifikater. Disse medlemmer viser til at denne tiltakspakken er presentert i budsjettproposisjonen.

Disse medlemmer viser til at det er bred enighet blant aktørene innen kraftnæringen om at Regjeringens grunnfond for fornybar energi er en langt dårligere ordning i forhold til økt kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder enn hva grønne sertifikater ville ha vært. Støtten både til vindkraft og småskala vannkraft på henholdsvis 8 øre/kWh og 4 øre/kWh er langt lavere enn hva grønne sertifikater ville ha gitt, og også langt dårligere enn støtteordninger i andre sammenlignbare europeiske land. Disse medlemmer har ikke registrert at de prosjekter som ble lagt til side som følge av at Regjeringen ikke valgte å gå videre med grønne sertifikater, har blitt tatt frem igjen etter at Regjeringen presenterte sitt grunnfond.

2) Kraftforsyningen er mer anstrengt enn tidligere antatt

Disse medlemmer viser til at etter at Stortinget behandlet Dokument nr. 8:21 (2005-2006) har kraftsituasjonen forverret seg betydelig. En tørr sommer har ført til at magasinfyllingen i den norske vannkraftbaserte kraftforsyningen var på et historisk lavmål ved inngangen til høsten, og det kan gå mot en forsyningskrise til vinteren. Denne forsyningskrisen kan bli langt mer alvorlig enn det vi så vinteren 2003. Det er derfor etter disse medlemmers mening nødvendig å ta alle mulige ressurser i bruk for å øke kraftproduksjonen.

3) Ny regjering i Sverige

Disse medlemmer viser til at forhandlingsbruddet mellom Norge og Sverige i februar 2006 var mellom regjeringen Stoltenberg II i Norge og en regjering ledet av Gøran Persson utgått av det sosialdemokratiske partiet i Sverige. Som følge av at det ved riksdags­valget i Sverige 17. september ble et annet flertall i Riksdagen, har den tidligere sosialdemokratiske regjeringen blitt avløst av en borgerlig firepartiregjering ledet av Fredrik Reinfeldt. Det betyr at det vil være en annen forhandlingsmotpart den norske regjeringen vil stå overfor hvis den gjenopptar forhandlingen med Sverige om et felles grønt sertifikatmarked.

Disse medlemmer mener at Regjeringen så raskt som mulig bør gjenoppta forhandlingene med den nye regjeringen i Sverige om et felles marked for grønne sertifikater.

Disse medlemmer viser til at produksjonsstøtten til vindkraft ble avviklet fra og med 1. januar 20004. Disse medlemmer er kjent med at flere energiselskap, blant annet Sandøy Energi, hadde investert i vindkraft før dette tidspunktet og hadde kalkulert med produksjonsstøtte for vindkraft da de traff sine investeringsbeslutninger. Før 2004 var rammevilkårene og forutsetningene for vindkraftsatsingen 25 pst. investeringsstøtte ved bygging, og årlig produksjonsstøtte tilsvarende 50 pst. av nivået på forbruksavgiften for elektrisk kraft. Disse medlemmer viser til at en vesentlig grunn til at produksjonsstøtten ble fjernet, var at den skulle erstattes med en ordning med grønne sertifikater.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg IIs skrinlegging av grønne sertifikater, og innføring av en ny støtteordning med grunnfondet for fornybar energi og innmatingstariffer, som ikke inkluderer vindkraftanlegg med byggestart før 1. januar 2004, har skapt økonomiske problemer for de vindkraftanlegg som hadde byggestart før 1. januar 2004. Disse medlemmer ber Regjeringen finne en ordning som sikrer at disse vindkraftanleggene får en økonomisk støtte av den størrelsesorden som de var forespeilet da investeringene ble gjort.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, innenfor rammen av grunnfondet for fornybar energi eller et grønt sertifikatmarked, finne en finansieringsordning som sikrer at vindkraftanlegg med byggestart før 1. januar 2004 får en produksjonsstøtte av den størrelsesorden de var forespeilet da investeringene ble gjort."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til å øke bruken av nye fornybare energikilder for å skape en mer robust og fleksibel energiproduksjon. Utvikling av ny alternativ energiproduksjon basert på bioenergi, solenergi, vindkraft, bølgekraft, avfall mv. er et viktig bidrag til energiforsyningen, og har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener det er en god strategi å tilrettelegge for prøvedrift med alternative energikilder som alternativ til vannkraft, men er imidlertid noe avventende med storstilt implementering av nye teknologier inntil de viser seg å være robuste og lønnsomme. Norges ensidige avhengighet av vannkraft er en utford­ring i år med svikt i tilsiget. På grunn av de store årlige variasjonene som kan oppstå i vannkraftsystemet med produksjonssvingninger fra 90-150 TWh, er det derfor ønskelig å skape en mer fleksibel og stabil forsyningssikkerhet i Norge basert på flere ulike energikilder.

Disse medlemmer mener at det i utformingen av energipolitikken i tilstrekkelig grad må legges vekt på at natur og miljø ikke utsettes for skadelig forurensning og uhensiktsmessige belastninger.

Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til en fornuftig energibruk. Sparings- og effektiviseringstiltak bør fortrinnsvis skje på frivillig basis, basert på informasjon og kunnskap om kostnadseffektive tiltak. Disse medlemmer vil påpeke at det norske energiforbruket i husholdningene er på linje med andre land det er naturlig å sammenlikne seg med.

Disse medlemmer merker seg Regjeringens rosende ord om sin støtteordning for fornybar energi. Disse medlemmer mener det er problematisk å forholde seg til opprettelse av et fond for ENOVA, når Regjeringen ennå ikke har fremlagt noen sak om hvilke kriterier som skal ligge til grunn for ENOVAs arbeid. Disse medlemmer savner også oppklarende svar på komiteens spørsmål om årlig avsetting av midler i forhold til antall prosjekter det da er mulig å iverksette. Disse medlemmer oppfatter Regjeringens signaler som at ordningen vil føre til en sen utbygging av fornybare prosjekter.

Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at Regjeringen allerede har hatt to pressekonferanser for å "selge" fondet til pressen, men ennå ikke har fremlagt noen sak for Stortinget. Disse medlemmer vil likevel støtte opprettelsen av fondet, men forholder seg til bruken av pengene når sak om fornybar energi til slutt fremlegges.

Disse medlemmer konstaterer at støtteordningen Regjeringen har skissert, er en dårlig erstatning for det grønne sertifikatmarkedet Regjeringen ikke ville innføre. Disse medlemmer viser til de mange energi- og miljøaktører som påpeker at Regjeringen ikke vil oppnå sine egne målsettinger innen fornybar energi med de tiltakene den nå innfører. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp sine løfter om å utforme en fornybar satsing som er bedre enn ordningen med grønne sertifikater. På de fleste områder er Regjeringens satsing langt dårligere. Konsekvensen vil være at langt færre kraftprosjekter vil bli igangsatt.

Disse medlemmer mener Regjeringens løsning med byråkratiske avgjørelser hos ENOVA ikke er holdbar. Det var nettopp denne ordningen Stortinget ville bort fra gjennom å innføre grønne sertifikater. Nå blir det mer av politiske favoritt-teknologier, som ikke tar hensyn til lønnsomhet og realisme. Resultatet er mindre fornybar energi totalt, og dyrere teknologiske løsninger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti registrerer at Regjeringen våren 2006 satte et nytt måltall for produksjon av fornybar energi på 30 TWh. Dette er en god satsing. Norge har et stort potensial for å satse på produksjon av vindkraft, bølgekraft, tidevannskraft, saltvannskraft og solenergi. Det er også store muligheter knyttet til bioenergi. På denne bakgrunn ber dette medlem Regjeringen legge frem en strategi som innholder fordeling av de 30 TWh på de ulike energiformene, samt energieffektivisering og sparing. Slik dette medlem ser det, vil dette være av stor betydning for å oppnå et bredere spekter av nye fornybare energiformer og økt energifleksibilitet.

Dette medlem viser til Regjeringens forslag om grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi og den skisserte fordeling av fondsavkastningen. Dette medlem mener det er viktig å utvise fleksibilitet i fordelingen av fondsavkastning for å få utløst flest mulige prosjekter som kan gi ny kraftproduksjon. Tanken bak grunnfondet er å få et nytt redskap for økt kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder. Dette medlem mener fondet må tilføres ny kapital når den avsatte tredjedel til støtte til fornybar elektrisitet er brukt opp. Dette medlem mener også fordelingen av avkastningen må ta hensyn til målene for produksjon av fornybar energi og hvordan dette fordeles mellom de ulike energibærere.

Dette medlem vil peke på det store behovet for å gjøre den norske kraftproduksjonen mer fleksibel med hensyn til energibærere. Det er viktig å få fram nye prosjekt som også kan bidra til å dekke behovet for kraft i framtida. Dette medlem er positivt til at Regjeringen foreslår å opprette et grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering, selv om dette medlem mener en ordning med grønne sertifikater kunne ha utløst ny miljøvennlig kraftproduksjon raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem. Dette medlem mener imidlertid Regjeringens forslag til kapitalramme for grunnfondet er for lite til å utløse vesentlig ny produksjon. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår en økt avsetning over post 95 Kapitaltilskudd Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 15 mrd. kroner i 2007. Dette medlem mener det må bevilges tilsvarende i 2008. Dette medlem vil fortløpende vurdere behovet for ytterligere avsetninger til fondet.

Dette medlem mener det er en sentral målsetting å legge til rette for mer vannbåren varme i hus og næringsbygg. Dette vil øke energifleksibiliteten hos forbrukerne og hjelpe til med å bruke flere energibærere enn elektrisitet fra vannkraft.

Dette medlem ber videre Regjeringen intensivere arbeidet med å ruste opp eksisterende småkraftverk og enkelte nedlagte kraftverk.

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at vi i Norge kan komme i en anstrengt situasjon med hensyn til tilstrekkelig tilgang på elektrisk kraft, men vil også peke på de store mulighetene vi har, både når det gjelder energisparing og miljøvennlig energiproduksjon. Dette medlem synes det er skuffende at Regjeringen vraket samarbeidet med Sverige om et opplegg for grønne sertifikater, som ville utløst store investeringer i vindkraft, bioenergi, småkraft og opprustning av eksisterende vannkraft.

Dette medlem er kjent med hovedtrekkene i Regjeringens alternativ til ordningen med grønne sertifikater. Dette medlem vil påpeke at denne ordningen ikke gir tilstrekkelig støtte eller rom for å utløse mange av de positive prosjektene som ligger på vent. Dette medlem ønsker at det i stedet opprettes en feed-in-ordning for støtte til produksjon av ny fornybar elektrisitet basert på prinsippene i ordningen med grønne sertifikater.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette en feed-in ordning for støtte til produksjon av ny fornybar elektrisitet basert på prinsippene i ordningen med grønne sertifikater, senest i forbindelse med Revidert statsbudsjett for 2007."

Dette medlem vil understreke at vi i Norge for ensidig benytter elektrisitet til oppvarming. Dette medlem mener en langsiktig satsing på energieffektivisering kan bidra til å redusere energiutgiftene til bedrifter og privatpersoner, samtidig som energiressurser frigjøres til andre formål. Dette medlem ønsker at overføringer over post 50 "Overføringer til energifondet" i sin helhet skal gå til Enovas arbeid med energisparing og energiomlegging. Videre ønsker dette medlem at Enovas ansvarsområde utvides til å omfatte støtte til tiltak for å redusere elektrisitetsbruken til oppvarming i husholdningene.

Dette medlem er kjent med at departementet tar sikte på å etablere en egen ordning for støtte til infrastruktur for fjernvarme, og forutsetter at detaljene i en slik ordning utformes i samarbeid med bransjen, og at ordningen klareres i forhold til EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte.

Dette medlem vil understreke viktigheten av en langsiktig ordning, med et omfang som bidrar til forsert utbygging av fjernvarme for utnyttelse av varmepotensialet i Norge. Slik støtte bør frikobles fra støtten til fornybar varmeproduksjon. Retningslinjene for støtte, herunder kriteriene for støtteberettigelse (krav til internrente og avkastning) må være lettfattelig, og likeledes offentlig tilgjengelig informasjon.

Dette medlem legger til grunn at støtteprogrammet utformes slik at søknadsprosessen påfører leverandørene minimale kostnader. Store kostnader kan bli en uønsket barriere for utbygging av infrastruktur i områder som mangler kapitalsterke leverandører, og kan dermed gi den uønskede effekt at fjernvarmeutbyggingen i mindre tettsteder stagnerer. Samtidig kan det bidra til et marked der små, lokale leverandører ikke makter konkurransen mot større selskaper med større muligheter til å forskuttere utgifter til søknadsprosessen.

Dette medlem legger til grunn at Enova reviderer dagens støtteordning for ny fornybar varmeproduksjon med sikte på å sikre ny fornybar varmeproduksjon likeverdige rammebetingelser som ny fornybar kraftproduksjon. For å få mest mulig fornybar energi igjen for ressursene som bedrifter investerer i ulike prosjekter, vil dette medlem påpeke at det er viktig at støtten til ny fornybar varme er mest mulig rettighetsbasert.

Kap. 1830 Forskning

Det foreslås bevilget 469,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon på 7,1 pst. i forhold til 2006.

Komiteen viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling.

Komiteen vil peke på at Norge skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny miljøvennlig teknologi ved olje- og gassproduksjon, og at dette kan bli en viktig eksportvare.

Komiteen er opptatt av at Norge kan dele de erfaringer som nå gjøres ved boring i Barentshavet, og at norsk miljøvennlig teknologi skal være attraktiv og konkurransedyktig spesielt for olje- og gassprodusenter i nordområdene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at om lag 141,5 mill. kroner av avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping, som disponeres av Norges Forskningsråd, vil bli brukt til forskning relatert til olje- og energispørsmål, bl.a. skal 25 mill. kroner brukes på det nye programmet for forskning på industriell bruk av naturgass, GASSMAKS.

Flertallet er tilfreds med at i 70 pst. av Nordisk Energiforsknings prosjekter er baltiske og/eller russiske forskningsinstitusjoner involvert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen, siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for å få til.

Disse medlemmer vil berømme industrien for å være en pådriver for petroleumsrettet forskning. Disse medlemmer er kjent med at industrien lenge har ønsket at staten skal bidra med minst 500 mill. kroner årlig til petroleumsforskning, men konstaterer at bevilgningene for 2007 dessverre forblir nærmest ue­ndret fra 2006 - på drøye 400 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 38 (2005-2006) Om petroleumsvirksomheten, ga bred tilslutning til å arbeide for den langsiktige utviklingsbanen for oljevirksomheten. Realisering av denne krever en betydelig opptrapping av forskningsinnsatsen for å øke utvinningen fra eksisterende felt, for å finne nye ressurser, for å redusere kostnadsnivået og for å videreutvikle kompetansen i den norske petroleumsklyngen. Fremtiden vil også preges av arbeid i arktiske og miljøsensitive områder, hvor en stor del av ressursgrunnlaget ligger. Også dette må adresseres i forskningen fremover. Viktigheten av økt forskningsinnsats kan blant annet illustreres med at ett prosentpoeng økt gjennomsnittlig utvinningsgrad vil gi staten bruttoinntekter på om lag 220 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at forskning og utvikling ikke bare gir grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. FoU er også en konkurransefaktor for norsk petroleumsnæring. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Disse medlemmer mener at som stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II økte satsingen på petroleumsforsk­ning fra i underkant av 100 mill. kroner da den overtok til i underkant av 400 mill. kroner i sitt budsjettforslag for 2006. I sine to siste budsjettforslag økte regjeringen Bondevik II satsingen på petroleumsforskning med 100 mill. kroner for hvert år. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Olje- og energidepartementet, der regjeringen Bondevik II sa at det var et mål at den offentlige støtten til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner årlig i inneværende stortingsperiode. Dette er en målsetting disse medlemmer deler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.

Disse medlemmer ønsker å understreke viktigheten av en debatt rundt fremtidens nasjonale og internasjonale energibehov. Disse medlemmer vil peke på at Norge har store forekomster av grunnstoffet thorium, og at man bør forske mer på hvilke muligheter for energiproduksjon som er knyttet til dette stoffet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener staten må ta en større rolle i finansieringen av petroleumsforskningen. Disse medlemmer viser til at forskningsarbeidet er langsiktig og derfor trenger stor forutsigbarhet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om et petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, som dessverre ikke fikk støtte i Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

Disse medlemmer mener det kan være et godt alternativ å la Petoro få ansvar for Statens petroleumsforskning, og videre for eksempel la Petoro få disponere tilsvarende forskningsmidler til innenfor sitt budsjett. Petoro er en uavhengig aktør, som skal sikre statens mål om økt utvinning. Videre er Petoro unntatt årlige budsjettsalderinger, som kan ramme forskningsarbeidet på en uforutsett og uønsket måte.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og ulemper ved å gi Petoro ansvaret for myndighetenes bidrag til petroleumsforskningen, og fremme en sak om dette for Stortinget."

Disse medlemmer ønsker å understreke at CO2-håndtering ikke bidrar med å fremskaffe ny energi til verden, kun rense utslipp fra dagens fossile energibruk. Likevel har CO2-rensing fått hovedfokuset i debatten om fremtidens energibehov.

Disse medlemmer viser videre til Dokument nr. 15 spørsmål nr. 153 (2006-2007) og Interpellasjon den 15. november 2006 fra Ketil Solvik-Olsen om thorium. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å sette av kr 10 000 000 til videre forskning på thorium som energiprodusent.

Komiteens medlemmer fra Høyre må dessverre konstatere at det ut fra budsjettforslaget ikke virker som regjeringen Stoltenberg II deler den ambisiøse målsettingen til regjeringen Bondevik II - om et nivå på de årlige bevilgninger til petroleumsforskning på 600 mill. kroner i løpet av inneværende stortingsperiode, og i stedet har valgt å holde seg på om lag samme nivå som i 2006.

Disse medlemmer mener at vi ikke må ta et "hvileskjær" for petroleumsforskningen i 2007, men i stedet fortsette å styrke denne i tråd med målsettingen om et nivå på 600 mill. kroner i offentlige bevilgninger innen utløpet av perioden 2005-2009. Disse medlemmer foreslår derfor en ytterligere styrking av bevilgningene til petroleumsforskning med 60 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer peker på at også nye fornybare energikilder og teknologi for CO2-håndtering vil spille en viktig rolle i fremtidens energiforsyning. Dette er områder hvor Norge bør være ledende i utviklingen av ny teknologi. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke forskningen innen nye fornybare energikilder og miljøvennlig gassteknologi, og foreslår i sitt alternative budsjett en styrking av bevilgningene til forskningsprogrammene RENERGI (Fremtidens rene energisystem) - med 15 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag, og Climit (miljøvennlig gasskraftteknologi) med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Vassdragslaboratoriet

Komiteen viser til at Vassdragslaboratoriet i Trondheim er det eneste kompetansemiljøet i Norge på vassdragsteknikk. Dette er et sentralt miljø innen FoU på damsikkerhet, flomsikring, småkraft og vassdragsmiljø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bransjen selv nå tar et betydelig ansvar for å videreføre driften av laboratoriet, og ber departementet på egnet måte bidra til dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at virksomheten ved vassdragslaboratoriet godt kan finansieres gjennom inntekter fra konsesjonsfondet som i dag går til staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn øremerke tilskuddet til Vassdragslaboratoriet med 2 mill. kroner innenfor den eksisterende bevilgningen på post 50.

RENERGI og Climit

Komiteen registrerer at forskningsprogrammet RENERGI er bevilget med 99,3 mill. kroner for 2007, det samme som for 2006, og at forskningsprogrammet CLIMIT er bevilget med 48,5 mill. kroner, noe som er 6,5 mill. kroner mindre enn for saldert budsjett for 2006.

Komiteen vil understreke at oppfølgingen av Lavutslippsutvalgets innstilling krever økte ressurser til dette område. Komiteen viser til at gjennom RENERGI vil forskning på fornybare energikilder som bio-, bølge-, vind-, tidevann- og solenergi, samt hydrogen, styrkes.

Komiteen har registrert den spennende industrielle utviklingen som har skjedd innenfor solindustrien i Norge, med etablering av flere fabrikkanlegg og bedrifter som er ledende på PV-teknologi internasjonalt. Komiteen vil understreke at skal Norge være et attraktivt land for høyteknologibedrifter i framtiden må også myndighetene i større grad satse på forskning på feltet. Komiteen vil peke på at forskningsmidler over CLIMIT og RENERGI ikke utelukkende er knyttet til prosjekter som bidrar til reduksjon av norske klimagasser eller forbedring av den norske kraftbalansen. CLIMIT og RENERGI må se norsk innovasjon og teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), der bevilgningen til forskningsprogrammet Climit er foreslått styrket med 25 mill. kroner.

Kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi

Det budsjetteres med 91,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2007. Avkastningen fra fondet for miljøvennlig gassteknologi anslås å gi en utbetaling på 91,8 mill. kroner i 2007, jf. kap. 4831 post 80.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Fondet for miljøvennlig gassteknologi ble opprettet 1. juli 2004, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004) og Innst. S. nr. 250 (2003-2004).

Flertallet viser til at Norge har rike gassforekomster som vil gi nasjonen store inntekter i mange år. Regjeringens målsetting er at Norge skal være verdensledende i miljøvennlig bruk av gass, og at den industrielle utnyttelsen av våre gassressurser skal skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på det arbeidet som nå gjøres for å begrense utslippene av CO2, og Regjeringens satsing på å etablere CO2-rensing på Kårstø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til kap. 1833 hvor det for 2007 foreslås bevilget 720 mill. kroner til videre arbeid med realisering av fangstanlegg på Kårstø, samt arbeidet med verdikjeder for CO2. Dette er tidenes største satsing på dette området og et ledd i Regjeringens prioritering for å utvikle ny kunnskap og ny teknologi for verdiskaping med CO2-rensing.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at regjeringen Bondevik II i forbindelse med Innst. S. nr. 250 (2003-2004), opprettet et fond på 2 mrd. kroner til utvikling av teknologi for CO2-rensing og investeringer i renseanlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 1833 om CO2-håndtering.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Bondevik II førte en offensiv politikk for miljøvennlig bruk av gass, og viser her bl.a. til St.meld. nr. 47 (2003-2004) Om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv. Disse medlemmer viser videre til at Fondet for miljøvennlig gassteknologi ble opprettet 1. juli 2004 etter forslag fra regjeringen Bondevik II, og fikk en fondskapital på 2 mrd. kroner der avkastningen brukes til utvikling av miljøvennlig gassteknologi.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) der komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens målsetting om at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass. Videre slo Regjeringen fast at innenfor rammen av våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel, tas i bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål.

Disse medlemmer viser til at produksjon av gass må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser og inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker. Disse medlemmer understreker viktigheten av at arbeidet med CO2-håndtering i flere år har stått høyt på den politiske agenda. Det er viktig at et slikt omfattende arbeid utføres i nært samarbeid med kommersielle aktører og ved at staten gjennom et statlig selskap blir en aktiv part.

Disse medlemmer mener staten må bidra med delfinansiering slik at det kan bygges fullskala-anlegg for CO2-håndtering. Et statlig selskap bør få ansvar for å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO2.

Disse medlemmer mener det ikke må gis nye tillatelser eller forlengelser av nåværende konsesjoner til bygging av gasskraftverk uten håndtering av CO2.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskala renseanlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes opp, og at myndighetene vil bidra økonomisk til dette. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig å holde framtdriftsplanen for CO2-håndtering på Kårstø-anlegget. En eventuell utsettelse vil gi store CO2-utslipp og kan skade miljøet.

Disse medlemmer viser også til Regjeringens planer for utbygging av gasskraftverk med CO2-håndtering på Mongstad. Disse medlemmer mener den skisserte løsning vil gi økte CO2-utslipp på kort sikt, men er et viktig prosjekt for å få fram en CO2-verdikjede. Disse medlemmer forutsetter at Stortinget får denne saken til behandling i 1. halvår 2007.

Kap. 4831 Miljøvennlig gassteknologi

Det budsjetteres med 91,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er det samme som for 2006.

Kap. 1832 Internasjonalisering

Det foreslås bevilget 20,850 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 1 mill. kroner i forhold til for 2006 - og som knytter seg til Petrad. I 2007 vil OED samarbeide med Utenriksdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet om en felles satsing på bistand i utviklingsland når det gjelder petroleumsforvaltning og godt styresett. Både INTSOK og Petrad deltar i dette arbeidet.

Komiteen mener det er både viktig og riktig å u­tvikle internasjonaliseringen av petroleumsvirksomheten. Gjennom stiftelsen INTSOK er det et mål å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i vår petroleumsindustri gjennom også å være rettet mot internasjonal virksomhet. Gjennom ulike samarbeidstiltak mellom medlemsbedriftene i INTSOK kan norsk olje- og gassteknologi få gjennomslag i internasjonale markeder. Dette er ikke minst nyttig for mindre bedrifter som kan ha glede av det nettverket som bygges opp.

Komiteen merker seg at den internasjonale omsetningen øker år for år og nå ligger på ca. 50 mrd. kroner. Det kan også være god miljøpolitikk å få gjennomslag for norsk miljøvennlig teknologi i internasjonal petroleumsvirksomhet. Utfordringene på miljøområdet er store i nordområdene og Barentshavet. I denne sammenheng er det selvsagt viktig med framtidige samarbeidsprosjekt med Russland.

Komiteen viser til at petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold miljøvennlig teknologi, miljøovervåking og oljevernberedskap. Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomhet i nord i samarbeid med Russland.

Komiteen har merket seg at forvaltningsplanen for Barentshavet er oversatt til russisk.

Etter komiteens mening vil en offensiv nordområdestrategi være med å gi norsk petroleumsindustri et bedre utgangspunkt for å engasjere seg i andre land. Gjennom Intsok er det et mål å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting mot internasjonal virksomhet.

Komiteen merker seg en økende aktivitet for stiftelsen PETRAD, som også inngår som en viktig del av norsk bistandsarbeid, opplæringstiltak, kompetanseutvikling og internasjonalisering av norsk petroleumsindustri. I dette arbeidet inngår kompetansebygging omkring petroleumsforvaltning og administrasjon rettet mot nasjonale oljeselskaper i Afrika, Asia, Latin-Amerika og det tidligere Sovjetunionen. Komiteen ser det som viktig å bidra til næringsutvikling og forvaltning innen petroleumsindustrien i de land hvor norsk petroleumsindustri har interesser. I dette arbeidet bør også inngå temaer omkring korrupsjonsbekjempelse.

Komiteen har merket seg Regjeringens havmiljøsamarbeid med Russland og at dette arbeidet skal prioriteres høyt. En felles norsk-russisk miljøstatusrapport for hele Barentshavet skal utarbeides, og komiteen er tilfreds med at samarbeidet vil omfatte miljøovervåking, vern og forvaltningen av det biologiske mangfoldet i området. Norges og Russlands forvaltning av ressursene i Barentshavet må være basert på økosystembasert tilnærming. Barentshavet er et heltlig økosystem, og for å bevare havet rikt og rent, må petroleumsvirksomheten og annen aktivitet foregå innenfor miljømessig forsvarlige rammer. Det må sikres gjennom et langsiktig samarbeid mellom norske og russiske myndigheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er riktig at Norge deler sin kunnskap om petroleumsvirksomheten med utviklingsland. Dette gjelder spesielt oppbygging av en god petroleumsforvaltning og godt styresett.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener vi som offshore-nasjon spesielt kan hjelpe utviklingsland med egen kontinentalsokkel, og vil be Regjeringen vurdere å innlede et nærmere samarbeid med Madagaskar på dette området. Dette flertallet vil i denne sammenheng minne om at Madagaskar er et forholdsvis nytt samarbeidsland for norsk utviklingsbistand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at Norge setter en internasjonal miljøstandard for petroleumsvirksomhet i nordlige havområder. Disse medlemmer viser til at Norge har gode kunnskaper om arktiske forhold, og norsk petroleumsnæring innehar en unik petroleumskompetanse som bør anvendes i disse miljømessig utfordrende og sårbare områder. Norsk petroleumsteknologi som er utviklet i Nordsjøen og i Norskehavet, kan tilpasses forholdene i nord. Etter disse medlemmers oppfatning gir dette Norge en unik mulighet til effektivt å kunne betjene petroleumsaktiviteter i alle deler av Barentshavet.

Disse medlemmer peker på at dersom Norge skal utvikle seg som en ledende kunnskapsnasjon når det gjelder bærekraftig olje- og gassutvinning i arktiske havområder, er det viktig at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter. Kun gjennom en aktiv olje- og gassvirksomhet i nord, innenfor miljømessig forsvarlige rammer, kan Norge sette en teknologisk og miljømessig standard for olje- og gassutvinning under arktiske forhold.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive primære budsjettforslag.

Kap. 1833 (Ny) CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 720,000 mill. kroner på nytt kap. 1833 CO2-håndtering for 2007. Bevilgningen skal knyttes til videre arbeid med realiseringen av et fangstanlegg for CO2 på Kårstø, muliggjøring av kjeder for CO2 og nødvendige avklaringer knyttet til spørsmålet om et statlig engasjement.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at Regjeringen avsetter 720 mill. kroner som muliggjør prosjektering og kontraktsinngåelse i tilknytning til renseanlegget på gasskraftverket på Kårstø. Denne bevilgningen vil bidra til at renseanlegget kan settes i drift innen 2009.

Flertallet vil påpeke at det er store utfordringer knyttet til innfrielse av Norges forpliktelser i Kyoto-protokollen, som tilsier at utslippene i perioden 2008-2012 ikke skal øke med mer enn 1 pst. i forhold til 1990-nivå. Fremskrivningene i Nasjonalbudsjettet tilsier at vi uten utslipp fra gasskraftverk vil ligge 19,4 pst. over 1990-nivå i forpliktelsesperioden for 2008-2012. Rensing av utslippene fra gasskraftverket på Kårstø innen 2009 vil ha stor betydning for innfrielsen av Norges internasjonale klimaforpliktelser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg med stor tilfredshet at Regjeringen følger opp de ambisiøse mål som regjeringserklæringen satte når det gjaldt norsk satsing for å nå våre Kyoto-forpliktelser generelt, og rensing av gasskraftverk spesielt. Det er ingen tvil om at store utslipp av klimagasser representerer en stor fare for en bærekratig utvikling i verden. Som stor produsent av fossil energi har Norge et spesielt ansvar for å utvikle teknologi som kan redusere klimagassutslippene ved forbrenning. Lavutslippsutvalget rangerer CO2-rensing fra gasskraft som det viktigste enkelttiltaket Norge kan gjøre for å redusere våre utslipp betydelig i årene som kommer.

I tillegg viser dette flertallet til de betydelige mulighetene som ligger i å utvikle en teknologi som kan vise seg å bli svært interessant i internasjonal sammenheng. Dette gjelder både selve rensingen, men ikke minst teknologien for transport og sikker lagring av CO2. Neste skritt er å etablere verdikjeden for CO2 med reinjisering for meroljeutvinning. Dette flertallet er derfor svært positive til at Regjeringen nå er inne i en prosess for å avklare mulighetsrommet med henhold til det statlige engasjementet i CO2-kjeder.

En bevilgning på 720 mill. kroner viser at denne Regjeringen tar utfordringen knyttet til klimagassutslipp, nasjonale som internasjonale, mer alvorlig enn noen annen norsk regjering. Dette flertallet vil oppfordre Regjeringen til et nært samarbeid med industrien og relevante kompetansemiljøer i det videre arbeidet med utvikling av teknologi og utbygging av prosjekter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utvikling av en teknologi for håndtering av CO2-utslipp er riktig og fremtidsrettet. Flertallet viser til prognosene for utviklingen i verdens energibruk, bl.a. fra det Internasjonale Energibyrået (IEA), som viser at verdens energibruk vil vokse kraftig, særlig i store mellominntektsland som Kina, India og Brasil. Ifølge IEA vil samtidig de fossile energikildene kull, olje og gass også de kommende tiårene være de viktigste kildene for å dekke verdens energibehov. Verden står samtidig overfor alvorlige klimautfordringer som gjør at vi må begrense utslippene av klimagasser. Det er derfor helt nødvendig å utvikle en teknologi som kan håndtere klimagassutslippene fra fossile energikilder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid i regi av både den forrige og den nåværende regjering når det gjelder miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter fra våre fremste fagmiljøer, slik som Oljedirektoratet, Norges Vassdrags- og energidirektorat og Gasnova, som har sett på teknologi og kostnader ved fullskala CO2-håndtering. Disse medlemmer viser også til rapporten fra Gassteknologiutvalget - NOU 2002:7. Disse rapportene konkluderer alle med at det hersker stor usikkerhet om teknologi og kostnader for et fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverk. Rapportene peker også alle på at med dagens teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt, slik disse fremkommer ved kvoteprisen for CO2-utslipp i EUs tidlig kvotesystem for klimagasser, ETS.

Disse medlemmer mener at disse rapportene viser hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder å utvikle renseteknologi for gasskraftverk. Det er helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder, men en må samtidig være meget bevisst kostnadene før prosjekter iverksettes og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene, jf. Stern-rapporten som anbefaler de mest kostnadseffektive tiltak for raske reduksjoner av CO2-utslipp.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder det konkrete prosjektet for CO2-rensing fra gasskraftverket på Kårstø, er det stor usikkerhet både når det gjelder fremdriftsplan og kostnader ved dette prosjektet. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har som målsetting at fullskala rensing av CO2-utslipp fra gasskraftverket på Kårstø skal stå klart i løpet av 2009. Disse medlemmer ber Regjeringen holde Stortinget løpende oppdatert når det gjelder fremdrift og kostnader for fullskala CO2-rensing på Kårstø.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til det løpet som legges opp på Mongstad og Tjeldbergodden, hvor man gjør grundig forarbeid og driver teknologiutvikling før man tar en endelig investeringsbeslutning rundt CO2-verdikjeden. Disse medlemmer er i så måte fornøyd med at Regjeringen i Mongstad-saken endte opp på den tilnærming disse medlemmer tok til orde for i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006):

Disse medlemmer mener derimot Regjeringens fremgang rundt CO2-rensing på Kårstø er symbolpolitikk på sitt verste. Regjeringens prestisjefylte satsing på CO2-rensing av Kårstø er grov sløsing med skattebetalernes midler. Trolig vil prosjektet ha verdens høyeste kostnader for CO2-rensing.

Disse medlemmer vil ikke støtte årets bevilgning på hele 720 mill. kroner til CO2-rensing på Kårstø, uten at saken først har vært behandlet av Stortinget. Stortinget har ikke fått noen anslag på totalkostnad, driftskostnad, klimaeffekt, driftstid på kraftverket, eller teknologien. Stortinget er ikke forelagt noen kost/nytte-betraktninger, FoU-strategier eller lignende. I budsjettprosessen nå har Regjeringen heller ikke kommet med oppklarende informasjon om prosjektet, kun generelle svar om at det er for tidlig å gi noen svar. Det er ikke et selvstendig argument for å gjennomføre Kårstø-prosjektet at "det står skrevet i Soria Moria". Klima-/miljøeffekten vil være marginal, og fra et miljømessig synspunkt er det dårlig ressursbruk i forhold til alternative bruksmuligheter innen klima-/miljøpolitikken. Dette er direkte uansvarlig saksbehandling. Disse medlemmer viser til arbeidet med gassrør til Grenland som sammenligning. Det prosjektet utredes nå på 7. året, uten at Regjeringen synes man har nok informasjon til å konkludere.

Disse medlemmer viser også til energiministerens utsagn i spørretimen 18. oktober 2006:

Regjeringen legger med andre ord opp til et blindspor i denne sammenheng.

Disse medlemmer mener at tiltak for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt i å få mest miljø for pengene. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen dessverre er mer opptatt av prestisje og symbolpolitikk fremfor tiltak som faktisk har målbare effekter. Disse medlemmer mener Kårstø-bevilgningen bør kanaliseres inn mot forskning og utvikling av andre, bedre prosjekter. Disse medlemmer vil derfor bevilge 60 mill. kroner til å iverksette arbeidet med CO2-verdikjeder på Mongstad og Tjeldbergodden. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at disse to prosjektene ikke tilgodeses med en krone i statsbudsjettet.

Disse medlemmer henstiller til Regjeringen å revurdere Kårstø-prosjektet, og for eksempel se det opp mot muligheten til å utvikle CO2-rensing på det foreslåtte kullkraftverket på Haugalandet. Disse medlemmer viser til oppslag i Aftenposten 22. november 2006, hvor energiministeren selv påpeker at det er CO2-rensing av kullkraftverk som verden vil være mest interessert i, ikke gasskraftverk.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om CO2-rensing på Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø."

Disse medlemmer merker seg det store engasjementet i enkelte miljøer for å ta i bruk CO2-håndtering på gasskraftverk. Disse medlemmer er litt betenkt over at de politisk orienterte aktørene ikke først i større grad vil avklare de politiske, teknologiske og økonomiske risikoer som følger med visjonene om CO2-håndtering og verdikjeden. Man bør merke seg at både forskere og næringslivsledere mener at teknologien langt fra er moden for bruk. Disse medlemmer frykter at et overdrevet fokus på CO2-håndtering, gjør at kraftperspektivet kommer i skyggen.

Disse medlemmer er videre bekymret over norsk næringslivs stadig økende kraftkostnader. Store variasjoner i kvotepriser for CO2-utslipp har bidratt til en betydelig usikkerhetsfaktor for bedrifters kostnader. Disse medlemmer er bekymret over usikkerheten som CO2-kvoteprisene representerer. Vedvarende høye, særnorske CO2-kostnader for norsk næringsliv kan medføre at flere industriselskaper over tid flytter til land utenfor kvotesystemet.

Disse medlemmer er derfor urolig over de signalene som kommer fra Regjeringen, og at flere bransjer vil omfattes både av CO2-avgift og CO2-kvotekrav. Disse medlemmer forventer at Regjeringen ikke innfører et strengere CO2-system enn våre konkurrentland.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien. Disse medlemmer mener prioriteten i energipolitikken må være å bruke energi mer effektivt og å ta i bruk klimavennlig teknologi. Som et ledd i en slik politikk synes disse medlemmer derfor Regjeringens forslag til bevilgning til videre arbeid med realiseringen av et CO2-fangstanlegg på Kårstø, muliggjøring av verdikjeder for CO2 og nødvendige avklaringer knyttet til spørsmålet om et statlig engasjement, er positivt.

Disse medlemmer vil påpeke at det haster med å ta de nødvendige beslutninger som skal sikre at gasskraftverket på Kårstø får renseanlegg innen 2009, slik det er lovet i Soria Moria-erklæringen.

Kap. 1870 Petoro AS

Det foreslås et budsjett på 222,000 mill. kroner til drift av Petoro AS for 2007. Midler til dette ble i 2005 og 2006 bevilget under kap. 1815 post 70.

Komiteen viser til at Petoro skal bidra til å maksimere verdien av statens eierandeler på sokkelen. Gjennom ivaretakelsen av SDØE skal Petoro sikre effektiv og lønnsom utbygging og drift, samt sikre sikkerhet for mennesker og miljø.

Komiteen viser til at Petoro i 2007 særlig skal rette oppmerksomhet mot arbeid med områdeutvikling. Petoro skal konsentrere innsatsen om reservemodning og tidlig anvendelse av riktig teknologi for å realisere verdipotensialet i hvert enkelt område. I umodne områder skal hovedprioriteringen være knyttet til modning av ressurser. I mer modne områder vil ny feltutvikling og tiltak for økt utvinning være viktig. Komiteen slutter seg til disse prioriteringene.

Komiteen vektlegger også videre oppfølging av arbeidet med å forbedre HMS-resultatene, oppfølging av nullutslippsplanene og arbeidet for å utrede potensialet for CO2-injeksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås budsjettert med 19 600,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon på 3,9 pst. i forhold til 2006.

Komiteen viser til at Regjeringen anslår driftsresultatet for SDØE i 2007 til 122,3 mrd. kroner, en økning på 1,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Anslaget for 2007 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 390 per fat.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å videreføre alle fullmakter til Olje- og energidepartementet uendret fra 2006 til 2007.

Komiteen har for øvrig ingen merknad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 143 100,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon på 0,7 pst. i forhold til 2006. Anslaget for 2007 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på 390 kroner pr. fat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å utsette innføringen av NOx-avgift til 1. juli 2007, noe som vil gi SDØE 95 mill. kroner i reduserte utgifter.

Kap. 4860 Statnett SF

På bakgrunn av forventet utvikling i lånemassen og fastsatt garantipremie på lån, anslår departementet garantiprovisjonen for Statnett SF i 2007 til 2,8 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at Statnett SF er inne i en periode med store investeringer fram til 2015. Komiteen understreker betydningen av at viktige investeringer i sentralnettet gjennomføres og at overføringskapasiteten utvides.

Komiteen er kjent med de store vindkraftprosjektene i Finnmark, og mener det er nødvendig at Statnett SF gjennomfører en analyse av forsyningssikkerheten i Nord-Norge i samarbeid med lokale nettselskaper, i løpet av 2007, og at denne analysen kan avdekke behov for ytterligere nettiltak.

Komiteen ser også på utviklingen av petroleumssektoren i nord og et utvidet energisamarbeid med Kola-regionen i Russland, noe som vil forsterke behovet for større nettkapasitet i de nordlige områdene.

Komiteen mener det derfor er viktig å holde utbyttepolitikken på et akseptabelt nivå slik at de forutsatte investeringer har forutsigbarhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens satsing på blant annet vindkraft, og da er det viktig at Statnett SFs linjeprosjekter blir gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at Regjeringens overprøving av Konkurransetilsynet i TEV/Statkraft-saken innebærer at Regjeringen må ta et spesielt stort ansvar for å sikre en reell nordisk konkurranse på kraftmarkedet, ved at flaskehalser fjernes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Statnett har en sentral rolle i forhold til dagens kraftsituasjon, samt at Statnett har et betydelig investeringsbehov i sentralnettet.

Disse medlemmer viser til at det i Møre-området er økende frykt for kraftkrise. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen flere ganger har løftet frem nettforsterkninger som en av de bedre løsninger. Disse medlemmer er derfor litt overrasket over at slike uttalelser ikke følges opp med handling i statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at Statnett tidligere har fått avslag på søknad om tilførsel av ny egenkapital fra eier.

Disse medlemmer frykter at manglende tilførsel av egenkapital kan gå utover strømkundene, ved at Statnett får dårlig rating og dermed høyere lånerente. I tillegg må Statnett da finansiere nye investeringer gjennom økt nettleie. Alternativet vil være reduserte investeringer i nettet, som kan gå ut over forsyningssikkerheten. Disse medlemmer mener det ikke er et akseptabelt alternativ.

Prisområde Midt-Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med den stramme forsyningssituasjonen i Midt-Norge.

Flertallet mener det er helt nødvendig at Regjeringen igangsetter tiltak i form av bl.a. ENØK-tiltak og om nødvendig reservekraft, for å være mest mulig forberedt på å håndtere kraftsituasjonen fremover. Flertallet er kjent med at Regjeringen vil legge frem en egen plan for å avhjelpe kraftsituasjonen i Midt-Norge. Flertallet vil understreke at det blir viktig å få på plass ny energiforsyning i dette området, samtidig som det gjennomføres tiltak for å effektivisere energiforbruket i regionen.

Flertallet viser til at Statnett som systemansvarlig har plikt til å iverksette tiltak hvor eget prisområde er ett av tiltaktene i f.eks. tørrår. Flertallet har merket seg at Statnett har iverksatt slike tiltak ved å definere Midt-Norge som eget markedsområde for kraft fra 20. november 2006. Dette for å legge til rette for maksimal utnyttelse av nettkapasiteten til å få tilført regionen tilstrekkelig kraft gjennom vinteren 2006-2007.

Flertallet er kjent med at denne type virkemidler er brukt fire ganger tidligere i tørrårssituasjoner i Midt-Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen har gitt sin tilslutning til at Midt-Norge skal bli eget prisområde for strøm. Dermed risikerer næringsliv og husholdninger å betale langt mer for strømmen her enn i resten av landet. Disse medlemmer mener dette er et gedigent løftebrudd. Rødgrønne politikere har en rekke ganger avvist at Midt-Norge skulle bli eget prisområde, både på Stortinget og i media.

Disse medlemmer mener Regjeringen ikke tar situasjonen på alvor. Regjeringen har ikke avklart rammebetingelser for, eller fremskyndet investeringer i, nye fullskala gasskraftverk i regionen. Oppgradering/opprusting av flere vannkraftverk i regionen er avslått (eks. Verma kraftverk), og satsingen på fornybar energi ble langt dårligere enn lovet.

Disse medlemmer viser til at olje- og energiminister Odd Roger Enoksen i Stortinget 16. februar 2006 uttalte at det ikke ville være akseptabelt å bruke et eget prisområde som virkemiddel for å skaffe nok strøm til Trøndelag og Møre og Romsdal. Videre at olje- og energiministeren til Adresseavisen 21. april uttalte at "det er uaktuelt med høyere pris for strømkunder i Midt-Norge". Videre sa statsråden at:

Disse medlemmer peker på at når nå Statnett innfører eget prisområde i Midt-Norge, så fremkommer statsrådens tidligere uttalelser som klare løftebrudd.

Disse medlemmer viser videre til den forvirring statsråden har skapt om Regjeringen har noen politikk for å løse kraftforsyningsproblemene i Midt-Norge.

Disse medlemmer konstaterer med uro at det tilsynelatende hersker full forvirring i Regjeringen om hvordan den vil håndtere en forsyningskrise for elektrisk kraft i Midt-Norge. Disse medlemmer konstaterer derfor at det for øyeblikket ikke er en kraftkrise i Midt-Norge, men en beslutningskrise i regjeringen Stoltenberg II.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med handlingsplanen for å løse forsyningskrisen for kraft i Midt-Norge, gå gjennom mulighetene for kompenserende tiltak i regionen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har sett situasjonen i Midt-Norge komme, og allerede i mai vedtok partiets landsmøte en resolusjon som nettopp sa nei til eget prisområde for kraft i Midt-Norge. Det standpunktet følger disse medlemmer opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme sak om å bruke el-avgiftssystemet til å kompensere eventuell økning i strømpris i Midt-Norge som følge av eget prisområde."

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Statnett 20. november 2006 innførte eget markedsområde for kraft i Trøndelag og Møre og Romsdal. Dette innebærer at fra dette tidspunkt må husholdninger og bedrifter i Trøndelag og Møre og Romsdal regne med å måtte betale en høyere strømpris enn strømkunder i resten av landet. Hvor mye høyere prisen vil være avhenger av den løpende kraftsituasjonen i landsdelen. Hovedårsaken til innføringen av eget prisområde er mangelen på kraft i Midt-Norge, og at Statnett derfor må legge til rette for stor tilførsel av kraft til regionen fra resten av Norge og fra Sverige.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:52 (2005-2006) fra stortingsrepresentantene Børge Brende, Ivar Kristiansen og Petter Løvik om en handlingsplan for å hindre forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal. Da dette forslaget ble behandlet i Stortinget 1. juni 2006, lovte statsråd Enoksen at Regjeringen ville fremme en handlingsplan for å løse forsyningskrisen i Midt-Norge tidlig på høsten 2006. Disse medlemmer registrerer at en slik handlingsplan ennå ikke er fremmet. Videre merket disse medlemmer seg med undring at statsråden i Adresseavisen 22. november 2006 varslet at han heller ikke ville fremme den handlingsplanen han hadde lovt Stortinget. Disse medlemmer konstaterer at statsråden i Adresseavisen dagen etter gikk tilbake på dette, og varslet at en slik handlingsplan likevel vil bli fremmet. Disse medlemmer merket seg imidlertid at han samtidig ikke ville opplyse om når en slik handlingsplan vil bli fremlagt Stortinget, eller i hvilken form den vil bli fremlagt.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er helt nødvendig at Regjeringen igangsetter tiltak i form av bl.a. ENØK-tiltak og om nødvendig miljøvennlig reservekraft, for å avhjelpe situasjonen i god tid før høsten 2007.

Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen vil legge frem en egen plan for å avhjelpe kraftsituasjonen i Midt-Norge. Disse medlemmer vil understreke at det blir viktig å få på plass ny miljøvennlig energiforsyning i dette området, samtidig som det gjennomføres tiltak for å effektivisere energiforbruket i regionen.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerheten for strøm mv., jf. Innst. S. nr. 181 (2003-2004), og viser til de fullmakter Statnett har for å sikre strømforsyningen til ulike deler av landet. Disse medlemmer konstaterer at Statnett nå bruker disse fullmaktene for å sikre tilstrekkelig kraft til Midt-Norge.

Disse medlemmer mener kraftsituasjonen i Midt-Norge er krevende og trenger bærekraftige løsninger for framtida. Etter disse medlemmers vurdering er det tre hovedtyper tiltak som kan avhjelpe situasjonen: ny kraftproduksjon, bedre linjekapasitet inn og ut av regionen, og mer effektiv bruk av tilgjengelig kraft. Midlertidige løsninger for å dekke kraftbehovet i regionen kan bli nødvendige, men vil ikke være noen varig eller bærekraftig løsning for landsdelen.

Disse medlemmer mener Midt-Norge kan bli en modell for utvikling av bærekraftige energiløsninger ut fra de ressurser som finnes i landsdelen. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at Midt-Norge bør gjøres til et forsøksområde eller geografisk satsingsområde for utvikling av bærekraftige energiløsninger.

Tiltak som kan inkluderes i en slik forsøksregion kan være:

• – Egne, regionale støtteordninger til prosjekter som ikke faller inn under andre støtteordninger eller som ikke utløses ved hjelp av statlige støtteordninger.

• – Regionale støtteordninger til rentbrennende vedovner.

• – Tiltak for å stimulere til økt bruk av bioenergi til oppvarming i store bygninger.

• – Utvikle ulike anlegg for biokraft.

• – Støtte til teknologiutvikling innen vindkraft, herunder store demonstrasjonsanlegg.

• – Installere toveiskommunikasjon mellom forbruker og strømleverandør for å stimulere til sparing.

• – Offentlig oppkjøp og utvikling av teknologi, herunder umodne teknologier.

• – Utvikling av energitjenester eller tredjepartsfinansiering.

• – Nye boliger må planlegges med tanke på fleksible energiløsninger.

Disse medlemmer mener Regjeringen bør utrede et slikt geografisk satsingsområde for å utvikle bærekraftige energiløsninger, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede Midt-Norge som en egen forsøksregion for bærekraftige energiløsninger."

Kap. 5490 NVE Anlegg

Det budsjetteres med 1,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er det samme som for 2006.

2. Rammeområde 13 - miljø

2.1 Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007)

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3
Utgifter i hele kroner
Miljøverndepartementet
1400		Miljøverndepartementet	391 546 000
	1	Driftsutgifter	169 370 000
	21	Spesielle driftsutgifter	60 557 000
	70	Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner	33 216 000
	71	Internasjonale organisasjoner	38 757 000
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres	7 000 000
	73	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres	26 800 000
	74	Tilskudd til AMAP, kan overføres	2 200 000
	75	Miljøvennlig byutvikling, kan overføres	8 000 000
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres	9 146 000
	79	Den nordiske verdensarvstiftelsen	3 500 000
	80	Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle, kan overføres, kan nyttes under post 21	20 000 000
	81	Tilskudd lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 21	13 000 000
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning	360 962 000
	21	Miljøovervåkning og miljødata	106 028 000
	50	Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene	105 965 000
	51	Forskningsprogrammer m.m.	125 318 000
	53	Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning	5 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene	15 151 000
	72	Tilskudd til Norsk Institutt for genøkologi	3 500 000
1425		Vilt- og fisketiltak	72 300 000
	1	Driftsutgifter	25 700 000
	61	Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres	4 500 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres	9 000 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres	33 100 000
1426		Statens naturoppsyn	142 863 000
	1	Driftsutgifter	71 854 000
	30	Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres	9 391 000
	31	Tiltak i naturverns-, kulturlandskaps- og friluftsområder, kan overføres	47 423 000
	32	Skjærgårdsparker mv., kan overføres	14 195 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning	576 990 000
	1	Driftsutgifter	82 982 000
	21	Spesielle driftsutgifter	72 979 000
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres	34 405 000
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres	19 450 000
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres	18 668 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres	5 100 000
	35	Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres	89 881 000
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres	88 000 000
	72	Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning	83 895 000
	73	Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres	44 000 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres	14 520 000
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap	1 010 000
	76	Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres	3 400 000
	77	Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres	12 700 000
	78	Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres	6 000 000
1429		Riksantikvaren	314 421 000
	1	Driftsutgifter	86 009 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73	26 325 000
	50	Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid	2 000 000
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21	150 030 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21	10 953 000
	74	Fartøyvern, kan overføres	29 004 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres	1 100 000
	77	Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overføres, kan nyttes under post 21	9 000 000
1432		Norsk kulturminnefond	35 060 000
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak	35 060 000
1441		Statens forurensningstilsyn	571 928 000
	1	Driftsutgifter	187 210 000
	21	Spesielle driftsutgifter	19 945 000
	39	Oppryddingstiltak, kan overføres	87 080 000
	73	Tilskudd til biloppsamlingssystemet	51 900 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning	171 793 000
	76	Refusjonsordninger, overslagsbevilgning	54 000 000
1444		Produktregisteret	18 712 000
	1	Driftsutgifter	18 712 000
1445		Miljøvennlig skipsfart	2 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter	2 000 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk	357 135 000
	21	Betaling for statsoppdraget, kan overføres	357 135 000
1471		Norsk Polarinstitutt	164 576 000
	1	Driftsutgifter	104 015 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	60 063 000
	50	Stipend	498 000
1472		Svalbard miljøvernfond	5 400 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 1	5 400 000
Statens forretningsdrift
2465		Statens kartverk	12 000 000
	24	Driftsresultat	0
		1 Driftsinntekter	-721 658 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	710 433 000
		3 Avskrivninger	9 174 000
		4 Renter av statens kapital	2 051 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	12 000 000
		Sum utgifter rammeområde 13	3 025 893 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4400		Miljøverndepartementet	1 150 000
	2	Ymse inntekter	300 000
	3	Refusjon fra Utenriksdepartementet	850 000
4410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning	4 000 000
	50	Refusjon av diverse fond	4 000 000
4425		Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond	72 300 000
	51	Refusjoner fra Viltfondet	56 300 000
	52	Refusjoner fra Statens fiskefond	16 000 000
4426		Statens naturoppsyn	28 379 000
	1	Ymse inntekter	127 000
	2	Oppdragsinntekter	3 000 000
	30	Salg av eiendommer	25 252 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning	13 974 000
	1	Ymse inntekter	7 274 000
	9	Internasjonale oppdrag	3 800 000
	54	Gebyrer	2 900 000
4429		Riksantikvaren	4 645 000
	2	Refusjoner og diverse inntekter	3 392 000
	9	Internasjonale oppdrag	1 253 000
4432		Norsk kulturminnefond	35 060 000
	85	Avkastning fra Norsk kulturminnefond	35 060 000
4441		Statens forurensningstilsyn	61 284 000
	4	Gebyrer	21 059 000
	5	Leieinntekter	983 000
	8	Inntekter fra salg av bilvrak	34 254 000
	9	Internasjonale oppdrag	4 988 000
4471		Norsk Polarinstitutt	39 515 000
	1	Salgs- og utleieinntekter	7 860 000
	3	Inntekter fra diverse tjenesteyting	19 155 000
	21	Inntekter, Antarktis	12 500 000
4472		Svalbard miljøvernfond	5 400 000
	50	Refusjon fra fondet	5 400 000
Renter og utbytte mv.
5621		Statens miljøfond, renteinntekter	2 900 000
	80	Renteinntekter	2 900 000
		Sum inntekter rammeområde 13	268 607 000
		Netto rammeområde 13	2 757 286 000

2.2 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.2.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 19. oktober 2006 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 4 (2006-2007). Ved Stortingets vedtak 28. november 2006 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 2 757 286 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

2.2.2 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen, Karin Yrvin og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, og fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, er tilfreds med de store miljøsatsingene i statsbudsjettet for 2007. Flertallet vil særlig peke på bevilgningene til CO2-rensing, doblingen av tilskudd til ny fornybar energi og energieffektivisering, satsingen på jernbane, omleggingen til mer miljøvennlige avgifter og opptrappingen innenfor miljørettet utvik­lingssamarbeid som tunge miljøsatsinger i statsbudsjettet.

Flertallet vil understreke at de menneskeskapte klimaendringene er en av de største miljøutfordringene menneskeheten står overfor. I de siste årene har det kommet stadig flere vitenskapelige rapporter som slår fast hvor alvorlig klimatrusselen er. Flertallet har registrert at Lavutslippsutvalget har lagt fram en rapport som beskriver hvordan Norge kan redusere utslippene av klimagasser med 50-80 pst. innen 2050. Flertallet imøteser Regjeringens oppfølging av tiltakene som foreslås i rapporten.

Flertallet viser til at de samlede miljørelaterte bevilgningene i statsbudsjettet for 2007 er beregnet til 23,3 mrd, kroner, mot vel 20,5 mrd. kroner i 2006. Dette er en økning på 15 pst. og viser at Regjeringen prioriterer miljøvern svært høyt.

CO2-rensing

Flertallet viser til at Lavutslippsutvalget peker på CO2-rensing som et av de viktigste tiltakene Norge kan gjennomføre for å redusere utslippene av klimagasser. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har satt av 720 mill. kroner til rensing av gasskraftverket på Kårstø i 2007. Flertallet mener det er riktig av Norge å ha som ambisjon å bli verdensledende på fangst, deponering og verdikjeder knyttet til CO2. Flertallet mener videre at det er klokt av Regjeringen å prioritere tiltak som kan videreutvikle teknologien og redusere kostnadene knyttet til fangst og deponering av CO2, slik at teknologien kan bli tatt i bruk i stor skala internasjonalt.

Ny fornybar energi

Flertallet støtter Regjeringens visjon om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen foreslår å opprette et Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering. Avkastningen av fondet anslås til å bli på 880 mill. kroner når fondskapitalen kommer opp i 20 mrd. kroner. Flertallet viser til at satsing på ny fornybar energi også er et av tiltakene i Lavutslippsutvalgets utredning. Flertallet vil peke på at det i 2007 er foreslått å bevilge ca. 50 pst. mer til satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder enn i 2006.

Miljøavgifter for reduserte klimautslipp

Flertallet støtter Regjeringens forslag til økt bruk av miljøavgifter for å redusere utslippene av klimagasser.

Flertallet støtter Regjeringens forslag til en miljøvennlig omlegging av bilavgiftene, som innebærer at CO2-utslipp erstatter slagvolum som en av de tre komponentene i beregningsgrunnlaget for avgiften. Hovedformålet med omleggingen er å motivere til at det anskaffes kjøretøy med lavere CO2-utslipp. Flertallet viser til at Regjeringens arbeid med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning vil fortsette i de kommende budsjettene, og at det i 2008-budsjettet tas sikte på å differensiere årsavgiften etter miljøegenskaper ved kjøretøyene. I denne sammenheng vil også utslipp av NOx som fører til lokal luftforurensning, bli vurdert.

Flertallet viser til at bioetanol innblandet opptil 5 pst. i bensin, foreslås fritatt for CO2-avgift, men ikke for bensinavgift. Biodiesel innblandet i diesel fritas for både CO2-avgift og dieselavgift, og bioetanol i E85 fritas for både CO2-avgift og bensinavgift. Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) hvor flertallet ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 vurdere ytterligere tiltak for å øke innblandingen av bioetanol, herunder spørsmål om krav til innblanding av bioetanol i bensin og/eller spørsmål om redusert avgift for bioetanol innblandet i bensin.

Flertallet viser til Regjeringens mål om å følge EUs biodrivstoffdirektiv som krever at 5,75 pst. av omsatt drivstoff skal være biodrivstoff innen 2010.

Flertallet tar til etterretning at det ikke har vært mulig å få på plass en særlig avgiftsmessig behandling av flexi-fuel-biler fra 1. januar 2007 og registrerer at Regjeringen har varslet at det er igangsatt et arbeid for å avklare hva som kan gjøres for å få dette til. Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) hvor flertallet ber Regjeringen prioritere dette arbeidet, og at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2007 legger fram forslag til regler om en særlig avgiftsmessig behandling av flexi-fuel-biler.

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår at det innføres CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og næringsbygg fra 1. juli 2007. Dette er et resultat av Regjeringens gjennomgang av systemet for CO2-avgiften for å hindre at bruk av gass til oppvarmingsformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer. Flertallet vil påpeke at dette vil få positive virkninger for konkurransekraften til bioenergi og annen ny fornybar oppvarming.

Miljøavgifter for reduserte utslipp av sur nedbør

Flertallet vil peke på at Norge har store utfordringer knyttet til oppfølging av sine internasjonale forpliktelser om reduksjon av utslipp av nitrogenoksider (NOx). Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktet til å redusere de årlige utslippene av NOx til 156 000 tonn i 2010. Utslippene de siste årene har ligget på om lag 215 000 tonn. Sammenliknet med utslippsframskrivingene er det behov for å redusere utslippene i 2010 med i størrelsesorden 20-25 prosent. Flertallet vil understreke at så store utslippsreduksjoner er nødvendig å gjennomføre.

Flertallet viser til at problemet knyttet til forsu­ring av vann og vassdrag og overgjødsling forårsaket av nitrogenforurensing fortsatt er stort i Norge. Sur nedbør har ført til at 25 stedegne laksebestander har forsvunnet. I dag kalkes 22 vassdrag for å berge laksebestandene. Også annet dyre- og planteliv er påvirket av sur nedbør, spesielt på Sørlandet.

Flertallet viser til Regjeringens forslag om å innføre en NOx-avgift på 15 kroner pr. kg fra 1. januar 2007. Flertalletvil påpeke at Regjeringen legger vekt på at utslippene av NOx reduseres uten at den økonomiske belastningen for næringene blir unødvendig høy, og viser til at det foreslås betydelige kompensasjoner til enkelte berørte næringer.

Flertallet viser til at det er foreslått omfattende kompensasjoner til enkelte næringer som berøres av NOx-avgiften. Det er bl.a. utarbeidet et forslag til løsning med opptil 100 pst. statlig finansiering av NOx-reduserende tiltak i fiskerinæringen (NOx-RED til fiskeflåten). Dette innbærer at fiskefartøy kan få dekket en betydelig del av kostnadene ved investering i renseutstyr som reduserer NOx-utslippene og dermed avgiften. Flertallet vil peke på at muligheten til å inngå miljøavtaler med staten avskjæres dersom man allerede har nytt godt av kompensasjonsordninger fra staten for NOx-reduserende tiltak.

Flertallet viser til at næringslivet har engasjert seg sterkt for å finne et alternativ til en avgift som vil være mer skånsomt overfor næringene, men som samtidig kan gi de samme effektene på NOx-utslippene som en avgift. Flertallet har merket seg skissen fra næringslivet om avtaler og et tilhørende fond som et alternativt virkemiddel til en avgift.

Flertallet viser også til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) hvor flertallet foreslår at det i avgiftsvedtaket etableres et unntak fra avgiftsplikten for de foretak som tilslutter seg miljøavtaler med staten om konkrete, tidfestede utslippsreduksjoner.

Jernbane

Flertallet er tilfreds med at Nasjonal Transportplan følges opp for jernbane for 2007 i Regjeringens forslag til budsjett. Satsingen innebærer at investeringene i nye jernbaner øker med nesten 50 pst. sammenliknet med inneværende år.

Flertallet vil understreke at jernbanesatsingen er en viktig miljøsatsing, både for å redusere lokal luftforurensning i og rundt de store byene, men også for å begrense utslippene av klimagasser. Flertallet er fornøyd med at det gjennom jernbaneinvesteringene både satses på å få mer gods over fra vei til bane, og på persontrafikkmarkedet.

Miljøbistand

Flertallet er fornøyd med den kraftige økningen til miljørettet utviklingsarbeid i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007. Satsingen gjør det mulig å følge opp handlingsplanen for miljørettet bistand som Regjeringen la fram i sommer. Handlingsplanen varsler økt satsing på utviklingsarbeid knyttet til å ta vare på biologisk mangfold for eksempel i regnskog, vannforvaltning, men også miljørettet utviklingssamarbeid om å få ned utslipp av miljøgifter og klimagasser.

Flertallet vil peke på at forslaget til økning i miljøbistanden på 350 mill. kroner vil kunne bidra til å redde biologisk mangfold i regnskog både i Asia, Amazonas og Afrika, og sikre livsgrunnlaget til folk som lever i og av regnskogen. Flertallet støtter Regjeringens målsetting i handlingsplanen om å bli verdensledende på miljørettet utviklingssamarbeid.

Naturvern og friluftsliv

Flertallet viser til Stortingets og Regjeringens mål om å stanse utryddelsen av arter i Norge innen 2010. Flertallet vil understreke at dette er en ambisiøs målsetting som krever økt innsats og nye tiltak for å lykkes.

Flertallet har registrert at arbeidet med å ta vare på det biologiske mangfold og fremme friluftslivet for 2007 er foreslått bevilget med 766,9 mill. kroner, noe som er en økning på 72,4 mill. kroner eller 10 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2006. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre nye friluftsområder høyt, og at fokuset særlig er rettet mot å gjøre strandsonen mer tilgjengelig for allmennheten.

Flertallet viser til at Norge alene forvalter de siste restene av den europeiske villreinstammen. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjells­økosystem, og villreinen er en norsk ansvarsart. Flertallet er tilfreds med at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006 ble bevilget midler til oppstart av to villreinsenter, ett på Hardangervidda og ett på Dovre. Villreinsentrene er tiltenkt nøkkelfunksjoner for å klare å ta vare på villreinen og dens leveområder i framtida. For å styrke arbeidet for å ta vare på villreinen vil flertallet øke bevilgningen til villreinsentrene for 2007 med 1,6 mill. kroner.

Flertallet registrerer at Artsdatabanken før jul vil legge fram den nye rødlisten over truede arter i Norge. Rødlisten er et nødvendig verktøy for å ta vare på mangfoldet av plante- og dyrearter i Norge. Flertallet vil understreke betydningen av at arbeidet med rødlisten følges opp. Direktoratet for Naturforvaltnings arbeid med handlingsplanene for truede enkeltarter er viktig i denne sammenhengen.

Flertallet har registrert det positive arbeidet Senter for genøkologi (Genøk) i Tromsø gjør for sikker bruk av genteknologi. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil gjøre Genøk til et nasjonalt kompetansesenter for trygg bruk av genteknologi (biosikkerhet). For at arbeidet med etableringen av kompetansesenteret skal komme i gang raskt vil flertallet øke bevilgningen til Genøk med 1,2 mill. kroner.

Miljøgifter og forurensning

Flertallet viser til de store utfordringene vi står overfor når det gjelder oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har igangsatt arbeidet med utskifting av forurenset jord i barnehager. Flertallet er også tilfreds med at midlene til oppryddingstiltak i Vansjø og Jærvassdragene videreføres.

Flertallet registrerer at bevilgningene til oppryddingstiltak er foreslått til 87 mill. kroner. Dette er 20 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006.

Frivillig miljøvernarbeid

Flertallet viser til at grunnstøtten til frivillige miljøorganisasjoner foreslås økt med 1,2 mill. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2007. Det frivillige miljøvernarbeidet er av stor betydning for å skape et større engasjement for miljø i befolkningen og representerer samtidig et faglig supplement til den offentlige miljøforvaltningen.

Flertallet registrerer at tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk er økt med 3,6 mill. kroner. Flertallet vil peke på at dette muliggjør økt støtte til konkrete prosjekter som bidrar til å formidle kompetanse om miljøvennlig forbruk og produksjon.

Flertallet vil peke på at Hold Norge Rent driver effektive kampanjer for å holde miljøet vi ferdes i rent. For å styrke dette arbeidet vil flertallet øke bevilgningen til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig forbruk og produksjon med 0,2 mill. kroner.

2.2.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.

Disse medlemmer mener det er viktig å føre en realistisk miljøpolitikk, basert på kunnskap og kostnadseffektive løsninger. Myndighetenes miljøpolitikk må ha aksept og støtte blant folk flest for å oppnå ønskede effekter. Grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk er blant annet følgende:

• – Norsk industri og næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig for industrien å håndtere. (BAT)

• – Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utfordringer må løses globalt.

• – Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.

• – Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

Det er også et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, også skal stilles økonomisk ansvarlig for skaden.

Disse medlemmer vil jobbe for at vårt industrialiserte samfunn beveger seg mot stadig mer effektive og miljøskånsomme produksjonsmetoder. Miljøutfordringer kan imøtekommes uten at det går på bekostning av materiell velferd eller tjenesteproduksjon. Historien viser at nye arbeids- og produksjonsmetoder ofte er både billigere og mer miljøvennlige. Disse medlemmer mener mange slike forbedringer skjer uten statlig innblanding. I noen tilfeller må derimot sentrale myndigheter bidra til implementeringen for å ivareta fellesgoder, som miljøet er.

Når staten gjennom lovverk og skattesystem ønsker å oppnå miljøforbedringer, så må dette skje i samarbeid med berørte parter og med et helhetlig bilde av situasjonen. Disse medlemmer er sterkt kritisk til særnorske miljøregler som i realiteten kun er symbolpolitikk, men som sterkt ødelegger for norsk næringslivs konkurranseevne. Dette må tas hensyn til når Stortinget skal behandle kjemikalieregelverket, slik at miljøhensyn ivaretas på en måte som ikke skaper unødvendige hindringer for norsk næringsliv i forhold til utlandet. Dersom norske industri skal være forbilde må norsk industri faktisk eksistere. Det er viktig at vi ikke gir industrien så dårlige vilkår i Norge at den flytter ut. Men det må stilles krav om at industrien bruker den beste teknologien som er kommersielt tilgjengelig for dem. Staten har et ansvar for høyere utdanning og forsk­ning som grunnlag for miljøinnovasjon, slik at bedre miljøteknologi kan utvikles.

Disse medlemmer mener norsk næringsliv har vist at de tar miljøansvar, og reagerer på den stadige mistenkeliggjøringen av industriens miljøarbeid. For noen år siden truet store utslipp av svovel fra norsk industri norsk natur gjennom sitt bidrag til sur nedbør. Svovelutslippene er i dag kraftig redusert og ikke lenger et kritisk miljøproblem i Norge. Årsaken til suksessen var blant annet industriens miljøfond som ble opprettet for å investere i tiltak for å redusere utslippene. At tiltakene nytter ser vi blant annet i lakseelvene som var forsuret på 80-tallet, men hvor laksen i dag er på vei tilbake.

Disse medlemmer mener bruk av såkalte miljøavgifter svekker miljøarbeidets troverdighet når inntektene ender opp i statskassen i stedet for å gå til mi­ljøtiltak. Regjeringens NOx-avgift er det nyeste eksempelet på dette. Fremskrittspartiet mener fondsordninger burde brukes i langt større grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål.

Disse medlemmer peker på at forsuring fortsatt påvirker elvene og kan forårsake fiskedød i deler av Sør-Norge. Det er derfor bra at Regjeringen har innsett at bevilgningene til kalkingsformål sist år var for lave og nå garanterer videreføring av alle kalkingsprosjekter i 2007. Disse medlemmer peker på at villaksen er truet av flere forhold og vil satse mer på kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Disse medlemmer ønsker en offensiv bekjempelse av introduserte arter som kan forrykke balansen i norsk natur, det være seg mårhund, iberia-skogsnegle eller kongekrabbe.

Disse medlemmer ønsker å sikre flest mulig nordmenn god tilgang til skog og mark, og er positive til allemannsretten. Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle.

Disse medlemmer viser til at kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten til sin kyststripe, og da må dette i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.

Grønne lunger i bynære strøk er viktig både fra et biologisk synspunkt og for de som bor der, og bør derfor etter disse medlemmers mening opprettholdes.

Disse medlemmer ønsker å sterkt begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved ekspropriasjon eller båndlegging. Det er som regel eierne som best forvalter sine eiendommer. Disse medlemmer peker på at passivt arealvern en sjelden gang er nødvendig, for eksempel der man finner sjeldne og truede planter. Vern av unike naturlandskap for fremtidige generasjoner innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv. Både fjellreven og villreinen er også avhengige av et visst arealvern. Disse medlemmer ønsker imidlertid primært at slikt vern skal være lokale prosesser med hjemmel i plan- og bygningsloven, og bør aller helst være basert på frivillig vern. Lokalpolitikere, grunneierne, lokalbefolkningen og miljømyndighetene lokalt er i stand til å løse dette på en bedre måte og med større legitimitet enn i dag. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre full økonomisk erstatning og godt samarbeid.

Disse medlemmer mener Kyoto-avtalen fortolkes altfor strengt av stortingsflertallet. Fokus i klima- og miljøpolitikken må være å få mest mulig miljø for pengene som brukes, ikke at utslippsreduksjoner på globale utfordringer skjer innen visse geografiske områder. Eventuelle nasjonale utslippsreduksjoner må nås innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandel-system, ikke gjennom særegne norske kvotereguleringer og -avgifter for norsk industri. Det er direkte miljøfiendtlig å gi norsk næringsliv dårligere konkurransevilkår enn de øvrige land omfattet av Kyoto-avtalen, siden norsk industri er langt mer miljøvennlig enn tilsvarende industri i de land som potensielt overtar norsk produksjon til et globalt marked.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 13. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007).

Kap.	Post	Merknad	Endring (1 000 kroner)
1400	1	Det forutsettes redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, redusert reiseaktivitet, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktiviteten.	- 25 500
1400	21	Det er rom for å gjøre innsparinger på " Spesielle driftsutgifter" ved å redusere tiltak og samarbeid på det nordiske og internasjonale område og til utredninger, samt kjøp av ulike tjenester.	- 12 000
1400	70	Organisasjonene besitter mye kunnskap og bør kunne hente en større del av sine inntekter fra privat sektor, kommunene og sine medlemmer. Det er svært betenkelig at mange av organisasjonene som mottar støtte får over halvparten av sine inntekter over statsbudsjettet. Det er også betenkelig at det tilsynelatende verken er noen sammenheng mellom antallet medlemmer i organisasjonene og aktiviteten de driver og den støtten de får. Mest betenkelig at det imidlertid at det kan se ut som om politiske standpunkter får store utslag på støtten.	- 12 000
1400	71	Det bør foretas en kritisk gjennomgang over hvilke Internasjonale organisasjoner det er hensiktsmessig å være medlem i.	- 5 000
1400	73	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlige produkter og opptreden foreslås redusert. Dette vil medføre at mottakere av driftstilskudd får reduserte bevilgninger. Støtten til LOOP, ZERO, Bellona og Miljømerking i Norge bør vurderes innenfor denne posten, da deres arbeid på dette feltet bør kunne være selvfinansierende. Likeens fjernes støtten til Grønn Hverdag/Miljøheimevernet da dette må sees på som en kommunal oppgave.	- 15 000
1400	75	Formålet med posten bør fanges opp gjennom god lokal og langsiktig planlegging, samt nødvendige bevilgninger over andre departementer.	- 8 000
1400	76	Det vises til at tilskuddsordningen ikke blir kunngjort, men blir tildelt faste mottakere. Dette er uheldig og det fremmes på denne bakgrunn forslag om å fjerne posten.	- 9 146
1400	81	Formålet med posten bør fanges opp gjennom god lokal og langsiktig planlegging, samt nødvendige bevilgninger over andre departementer.	- 13 000
1410	21	Kjøp av varer og tjenester "Miljøovervåkning og miljødata" fra forskningsinstitutter m.fl. kan reduseres. Innenfor den nye rammen forutsettes arbeidet med SEAPOP, bestandsovervåkning av rovvilt og arbeidet for villreinen å styrkes.	- 6 000
1410	50	Miljøforskningsinstituttene kan dekke inn reduserte bevilgninger gjennom effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse. Videre bør det være et større potensiale for salg av tjenester fra de nasjonale kompetansesentrene enn dagens nivå, for eksempel gjennom Miljøalliansen.	- 9 000
1410	51	Kuttet gjennomføres med samme begrunnelse som post 50.	- 10 500
1426	1	Man kan redusere "Driftsutgifter" ved vurdering av aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak. Bedre ressursutnyttelse og omlegging av rovdyrpolitikken, vil kunne redusere behovet for aktivitet. SNOs kompetanse og aktivitet vedrørende bistand til felling av rovdyr bør styrkes ut over Regjeringens forslag, men innenfor rammen.	- 12 000
1426	30	Gjennomføringen av tiltak for tilrettelegging for å sikre friluftsområder og gjennomføre ytterligere vern bør reduseres og gjennomføres over en lengre tidsperiode.	- 10 000
1426	32	Omfanget av tiltak i skjærgårdsparker bør reduseres, eventuelle tiltak kan iverksettes over en lengre tidsperiode.	- 3 000
1427	1	Man kan redusere "Driftsutgifter" ved generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktiviteter.	- 8 000
1427	21	DNs handlingsplan for bekjempelse av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt 35 mill. kroner årlig i en 10-års periode. Denne antydningen ble basert på bruk av rotenon som er langt billigere enn bruk av aluminium som stortingsflertallet har sagt at man skal benytte i kampen mot gyro. Innenfor rammen økes bekjempelsen av gyro med 10 millioner.	+ 5 000
1427	30	Arbeidet med opprettelse av nasjonalparker og verneområder har ført til et høyt konfliktnivå ved vern av områder. Dette viser at det er behov for en grundig gjennomgang av videre vernearbeid.Inntil en slik gjennomgang av verne­arbeidet er gjennomført, må ambisjonsnivået reduseres.	- 27 000
1427	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner kan reduseres med samme begrunnelse som for post 30. Eiere skal ikke tape økonomisk ved vernetiltak.	- 7 000
1427	33	Det bør innføres en vernepause inntil de økonomiske konsekvenser ved ytterligere vern er gjennomført. De grunneiere som allerede har fått vedtatt vernet sin grunn skal ikke lide økonomisk tap. Posten skal i sin helhet gå til dekning av utgifter til allerede vernede områder.	- 6 000
1427	34	Det bør innføres en vernepause inntil de økonomiske konsekvenser ved ytterligere vern er gjennomført.	- 5 000
1427	35	Det bør innføres en vernepause inntil de økonomiske konsekvenser ved ytterligere vern er gjennomført. En vernepause for produktive skogsområder er viktig for å opprettholde råvaretilgangen for norsk trelast, energiproduksjon og prosess­industri.	- 65 000
1427	70	Behovet for kalking er fortsatt stort, spesielt i store deler av Sør-Norge. Innsatsen bør ikke reduseres mer enn den bakenforliggende reduksjon i forsuringen tilsier, jf. nivået i 2005.	+ 7 000
1427	72	Med en annen og mer restriktiv rovdyrpolitikk hadde behovet for erstatninger vært lavere. En halvering av tapene sannsynlig.	- 40 000
1427	73	Økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak vil knapt hjelpe på problemene rundt rovvilt. Løsningen ligger i en omlegging av dagens rovviltpolitikk som vil medføre mindre behov for utbetaling.	- 22 000
1427	74	Organisering, stimulering og holdningsskapelse av friluftsliv er ikke et offentlig ansvar. Tilskuddet som gis, i sin helhet, skal brukes overfor barn og unge, samt mennesker med fysiske og psykiske utviklingshemminger.	- 7 000
1427	78	Nytteverdien av tilskudd til Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd er tvilsom og bør avvikles.	- 6 000
1429	1	"Driftsutgifter" kan reduseres gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet.	- 8 000
1429	21	Det bør legges strengere kriterier til grunn før iverksetting av tiltak under "Spesielle driftutgifter" når det gjelder gjennomføring av konkrete vernetiltak på fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg, kulturlandskap, arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern. I stedet bør skatte- og avgiftssystemet stimulere til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold i bygningsarven.	- 10 000
1429	50	Samisk kulturminnevern må komme under samme ordning som øvrig kulturminnevern. Posten bør følgelig avvikles.	- 2 000
1429	72	Bevilgninger til underposten 72.1 "Tilskot til arkeologiske undersøkingar med mindre private tiltak".	+ 2 000
1429	74	Det er viktig å understøtte arbeidet for å bevare de mobile og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag.	+ 5 000
1441	1	"Driftsutgifter" kan reduseres gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet.	- 18 000
1441	21	Lokalt klimaarbeid er ikke en statlig oppgave å finansiere. På denne bakgrunn fremmes forslag om å redusere bevilgningen til dette formålet til null. Likeens forutsettes det at SFT ikke får noen utgifter ved NOx-utgiften.	- 3 000
1441	39	En rekke lokaliteter, særlig industristeder langs norske fjorder, er sterkt forurenset og faller inn under denne posten. Arbeidet med å fremskynde oppryddingen av disse bør styrkes.	+ 4 000
1444	1	Effektivisering av driften etter sammenslåing med SFT og andre effektiviseringstiltak bør forventes å få effekt allerede i 2007.	- 2 500
1445	21	Posten reduseres da tiltakene forventes finansiert gjennom NOx-fondet, jf. forslag i Fremskrittspartiets budsjettforslag. Resterende midler går til arbeidet med ballastkonvensjonen.	- 1 500

2.2.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, mener at forvaltningen av naturen er en forpliktelse vi har overfor neste generasjon. Disse medlemmer vil sikre at fremtidige generasjoner får gode muligheter til naturopplevelser og godt miljø. Hver generasjon har en forpliktelse til å overlate verden til neste generasjon i minst like god stand som man selv fikk den overlatt fra den forrige.

Et godt miljøvern er summen av alle enkeltmenneskers handlinger. Disse medlemmer vil at det skal være mulig for den enkelte å velge mer miljøvennlige løsninger og vil legge til rette for et miljømessig ansvarlig forbruk. Disse medlemmer slutter seg til føre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenser skal betale for opprydding.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen tar på alvor de store klimaendringer vi står overfor globalt. Det forutsettes at Regjeringen viser større grad av initiativ i forhandlingene som skal føre frem til andre internasjonale forpliktelsesperiode når det gjelder utslipp av klimagasser etter utløpet av Kyoto-perioden i 2012, samt arbeidet med oppfølging av Lavutslippsutvalgets rapport.

Disse medlemmer vil prioritere tiltak som gir reelle miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene. Der hvor det offentlige griper inn med vernevedtak må grunneierne sikres full erstatning for redusert bruksverdi. Disse medlemmer mener at markedsbaserte virkemiddel i større grad kan tas i bruk for å oppnå forbedringer på miljøområdet. Disse medlemmer vil ta i bruk nasjonal og internasjonal kvotehandel for å få ned utslippene av klimagasser.

Disse medlemmer mener at det er behov for å styrke budsjettet når det gjelder oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter. Disse medlemmer mener at å rydde opp etter oss er et ansvar vi har overfor kommende generasjoner.

Disse medlemmer peker på at lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er en alvorlig trussel mot villaksen i norske vassdrag. Disse medlemmer viser til at å sikre villaksen gjennom bekjempelse av denne parasitten var et satsingsområde for regjeringen Bondevik II. Med Regjeringens budsjettforslag blir det stans i fremdriften i bekjempelse av gyro fordi dagens bruk av aluminium i bekjempelse av gyro er mer kostbar enn tidligere metoder, og Regjeringens forslag til bevilgninger i budsjettet tar ikke høyde for dette. Disse medlemmer vil videreføre fremdriften i bekjempelse av gyro fra regjeringen Bondevik II, og foreslår derfor å styrke budsjettet når det gjelder bekjempelse av gyro.

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke budsjettet når det gjelder å ta vare på våre kulturminner, både når det gjelder løpende bevilgninger og gjennom å øke fondskapitalen i Kulturminnefondet.

Disse medlemmer viser til Høyres helhetlige alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2006-2007). For å dekke inn bevilgningsøkninger i sitt primære budsjett innenfor bl.a. forskning og utvikling ligger budsjettforslaget fra disse medlemmer lavere enn den vedtatte rammen for rammeområde 13. Disse medlemmer har derfor valgt å fremme sitt primære budsjettalternativ uavhengig den vedtatte rammen for rammeområde 13.

På rammeområde 13 foreslår disse medlemmer følgende endringer:

Kap.	Post	Navn	Merknad	Endring (1 000 kroner)
1400	1	Miljøverndepartementet - Driftsutgifter		-5 000
1400	21	Miljøverndepartementet - Spesielle driftsutgifter		-15 000
1400	73	Miljøverndepartementet - Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon		-3 000
1426	1	Statens Naturoppsyn - Driftsutgifter		-5 000
1427	21	Direktoratet for Naturforvaltning - Spesielle driftsutgifter	Bekjempelse av lakseparasitten "Gyrodactylus salaris"	+2 000
1427	21	Direktoratet for Naturforvaltning - Spesielle driftsutgifter	Juridisk bistand til kommunene i strandsonen	-2 000
1427	77	Direktoratet for naturforvaltning - Tilskudd til nasjonalparksentrene		+2 000
1429	72	Riksantikvaren - Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø		+3 000
1432	90	Norsk kulturminnefond - Fondskapital	Kapitalinnskudd	+100 000
1441	21	Statens forurensningstilsyn - Spesielle driftsutgifter		-10 000
1441	39	Statens forurensningstilsyn - Oppryddingstiltak		+10 000

I tillegg til de forslag som er presentert ovenfor, fremmer disse medlemmer også noen forslag til omprioriteringer innen den vedtatte rammen på rammeområde 13. Disse endringsforslag vil fremkomme i merknader og tabeller under de respektive kapitler.

2.2.5 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, baserer sin miljøpolitikk på tanken om at hver generasjon har et ansvar for å ta vare på og forvalte naturen til beste for sine etterkommere. Derfor skal den praktiske miljøvernpolitikken være basert på følgende prinsipper: respekt for naturens tålegrense, føre-var-prinsippet, og forurenser må betale.

Dette medlem viser til at ansvaret for miljøet og fremtidige generasjoner er en grunnverdi for Kristelig Folkeparti. Gjennom sterkere satsing på kollektivtrafikk i byene og gjennom sterkere vektlegging av grønne skatter tas dette ansvaret på alvor. Grønne avgifter bidrar til å fremme miljøvennlig atferd. Kristelig Folkeparti satser derfor sterkere enn Regjeringen på slike avgifter, og foreslår blant annet en endring i avfallsavgiften for å stimulere til gjenvinning i stedet for kast av søppel, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis forslag til budsjettvedtak i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) I rammeområde 13 ble det foreslått endringer som gir økte midler til viktige områder som det klassiske naturvern, kulturminnevernet og en bærekraftig forvaltning i nordområdene.

Dette medlem mener det er behov for økt innsats på områdene bestandsovervåking og registrering av rovdyr, drift av villreinsenter, skogvern, og opprydding av miljøgifter og forurensning i grunn, vann og sediment. Videre vil dette medlem prioritere miljøkartlegging i forbindelse med Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten/Vesterålen, og øke overvåknings- og forskningsinnsatsen i nordområdene. På disse områdene vil dette medlem foreslå økte bevilgninger i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem mener behovene for økt innsats innen kulturminnevernet er godt dokumentert. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningene til ulike tiltak under Riksantikvaren og øke avsetningen til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt med 400 mill. kroner.

Dette medlem mener klimaproblemet er den største globale miljøutfordringen vi står overfor. I denne forbindelse viser dette medlem til sine forslag og merknader under rammeområde 12.

Dette medlem mener det er viktig å skape et bredt folkelig engasjement i miljøpolitikken. Mange frivillige organisasjoner gjør i denne sammenheng et viktig informasjonsarbeid og bidrar til å forme opinionen. I denne forbindelse har dette medlem merket seg omtalen av miljøengasjementet i Den norske kirke i St.prp. nr. 1 (2006-2007), og ser på Kirken som en etisk premissleverandør og spennende samarbeidspartner.

Dette medlem viser også til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Kristelig Folkeparti foreslo å utsette den foreslåtte NOx-avgiften til 1. juli 2007 og parallelt med utsettelsen utarbeide lovforslag om å etablere et fond øremerket NOx-reduksjon. Dette forslaget påvirker også rammeområde 13.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) forslo en netto ramme på 2 816,486 mill. kroner for rammeområde 13, noe som er en økning på 59,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Kristelig Folkepartis alternative budsjett sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007) med Tillegg nr. 3 (2006-2007). Ramme 13.

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3	KrF
Utgifter (i hele tusen kroner)
1400		Miljøverndepartementet	391 546	401 546 (+10 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	60 557	70 557 (+10 000)
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning	360 962	365 962 (+5 000)
	21	Miljøovervåking og miljødata	106 028	111 028 (+5 000)
1427		Direktoratet for naturforvaltning	576 990	588 990 (+12 000)
	35	Statlig erverv, nytt skogvern	89 881	99 881 (+10 000)
	76	Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre	3 400	5 400 (+2 000)
1429		Riksantikvaren	314 421	327 421 (+13 000)
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer	150 030	163 030 (+13 000)
1441		Statens forurensningstilsyn	571 928	581 128 (+9 200)
	1	Driftsutgifter	187 210	186 410 (-800)
	39	Oppryddingstiltak	87 080	97 080 (+10 000)
1471		Norsk Polarinstitutt	164 576	174 576 (+10 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	60 063	70 063 (+10 000)
		Sum utgifter	3 025 893	3 085 093 (+59 200)
Inntekter (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter	268 607	268 607 (0)
		Sum netto	2 757 286	2 816 486 (+59 200)

Dette medlem viser til at dette rammeforslaget ikke ble vedtatt ved behandlingen av finansinnstillingen 28. november 2006 i Stortinget.

Dette medlem viser til at komiteens flertall i sin innstilling til vedtak foretar en justering av Regjeringens forslag innenfor rammeområde 13 på 3 mill. kroner. Dette er endringer dette medlem er enig i, og vil på denne bakgrunn stemme subsidiært for innstillingen.

2.2.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Dette innebærer en forpliktelse til å skape et økologisk likt utgangspunkt for kommende generasjoner. Naturmiljøet er livsgrunnlaget. Å hegne om dette livsgrunnlaget - jord, luft, vann og det levende biologiske mangfoldet - er derfor avgjørende for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige gevinster.

Dette medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold.

Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur. Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder flere positive miljøtiltak under andre rammeområder. Dette medlem vil påpeke at dette er vanlig i budsjettsammenheng. Norge er i en økonomisk situasjon som gjør at statens inntekter er rekordstore. Dette medlem er ikke minst på denne bakgrunn skuffet over Regjeringens forslag til bevilgning over rammeområdet som har gjort miljøverndepartementet til en budsjettaper.

Dette medlem vil derfor vise til Venstres alternative budsjett hvor Venstre øker rammen til Miljøverndepartementet med 177,6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Venstres alternative budsjett sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringene er i forhold til st.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3 (2006-2007)

Kap.	Post	Formål	Merknad	Venstres endring
1400		Miljøverndepartementet
	70	Støtte til miljøorganisasjoner	Oppretting av skjevheter i forhold til Regjeringens opplegg for organisasjonstøtte	+2 000 000
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning
	21	Miljøovervåkning og miljødata	Innhenting av kunnskap om sjøfugl over SEAPOP programmet. Oppstartsmidler til informasjonsenter.	+5 500 000
	22 (ny)	Miljøkartlegging	Kartleggingen av miljøverdier over MAREANO programmet	+5 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene	Styrke forskningsinnsatsen ved Zeppelin-observatoriet i Ny-Ålesund.	+3 600 000
1427		Direktoratet for natur­forvaltning
	21	Spesielle driftsutgifter	Tiltak for vill-laksen. Bekjempelse av lakseparasitten gyrodactylus salaris	+11 000 000
	33	Statlige erverv, barskogvern	Bekjempelse av tap av biologisk mangfold	+11 500 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak	Sikring av friluftslivets utfoldelse	+5 000 000
1429		Riksantikvaren
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer	Oppfølging av av kulturminnemeldingen	+10 000 000
1441		Statens forurensningstilsyn
	39	Oppryddingstiltak	Opprydning av miljøgifter i fjorder, havner og innsjøer	+10 000 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak	Økning av vrakpanten til kr 2500	+114 000 000
		Sum netto økning		+177 600 000

2.2.7 Sammenligning av budsjettall

Tabellen viser partienes avvik i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 13.

Tall i parentes viser partienes avvik i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007).

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 3	A, SV, Sp	FrP	H	KrF	V
Utgifter (i hele tusen kroner)
1400		Miljøverndepartementet	391 546	391 746 (+200)	291 900 (-99 646)	389 246 (-2 300)	401 546 (+10 000)	393 546 (+2 000)
	1	Driftsutgifter	169 370	169 370 (0)	143 870 (-25 500)	169 370 (0)	169 370 (0)	169 370 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	60 557	60 557 (0)	48 557 (-12 000)	57 057 (-3 500)	70 557 (+10 000)	60 557 (0)
	70	Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner	33 216	33 216 (0)	21 216 (-12 000)	34 716 (+1 500)	33 216 (0)	35 216 (+2 000)
	71	Internasjonale organisasjoner	38 757	38 757 (0)	33 757 (-5 000)	38 757 (0)	38 757 (0)	38 757 (0)
	73	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk	26 800	27 000 (+200)	11 800 (-15 000)	25 500 (-1 300)	26 800 (0)	26 800 (0)
	75	Miljøvennlig byutvikling	8 000	8 000 (0)	0 (-8 000)	8 000 (0)	8 000 (0)	8 000 (0)
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak	9 146	9 146 (0)	0 (-9 146)	9 146 (0)	9 146 (0)	9 146 (0)
	79	Den nordiske verdensarvstiftelsen	3 500	3 500 (0)	3 500 (0)	4 500 (+1 000)	3 500 (0)	3 500 (0)
	81	Tilskudd lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn	13 000	13 000 (0)	0 (-13 000)	13 000 (0)	13 000 (0)	13 000 (0)
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning	360 962	362 162 (+1 200)	335 462 (-25 500)	360 962 (0)	365 962 (+5 000)	375 062 (+14 100)
	21	Miljøovervåking og miljødata	106 028	106 028 (0)	100 028 (-6 000)	106 028 (0)	111 028 (+5 000)	111 528 (+5 500)
	22	Miljøkartlegging (ny post)	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	5 000 (+5 000)
	50	Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene	105 965	105 965 (0)	96 965 (-9 000)	105 965 (0)	105 965 (0)	105 965 (0)
	51	Forskningsprogrammer m.m.	125 318	125 318 (0)	114 818 (-10 500)	125 318 (0)	125 318 (0)	125 318 (0)
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene	15 151	15 151 (0)	15 151 (0)	15 151 (0)	15 151 (0)	18 751 (+3 600)
	72	Tilskudd til Norsk Institutt for genøkologi	3 500	4 700 (+1 200)	3 500 (0)	3 500 (0)	3 500 (0)	3 500 (0)
1426		Statens naturoppsyn	142 863	142 863 (0)	117 863 (-25 000)	142 863 (0)	142 863 (0)	142 863 (0)
	1	Driftsutgifter	71 854	71 854 (0)	59 854 (-12 000)	71 854 (0)	71 854 (0)	71 854 (0)
	30	Tiltak i nasjonalparkene	9 391	9 391 (0)	-609 (-10 000)	9 391 (0)	9 391 (0)	9 391 (0)
	32	Skjærgårdsparker mv.	14 195	14 195 (0)	11 195 (-3 000)	14 195 (0)	14 195 (0)	14 195 (0)
1427		Direktoratet for natur­forvaltning	576 990	578 590 (+1 600)	395 990 (-181 000)	582 290 (+5 300)	588 990 (+12 000)	604 490 (+27 500)
	1	Driftsutgifter	82 982	82 982 (0)	74 982 (-8 000)	82 982 (0)	82 982 (0)	82 982 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	72 979	72 979 (0)	77 979 (+5 000)	76 179 (+3 200)	72 979 (0)	83 979 (+11 000)
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder	34 405	34 405 (0)	7 405 (-27 000)	34 405 (0)	34 405 (0)	34 405 (0)
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner	19 450	19 450 (0)	12 450 (-7 000)	19 450 (0)	19 450 (0)	19 450 (0)
	33	Statlige erverv, barskogvern	18 668	18 668 (0)	12 668 (-6 000)	18 668 (0)	18 668 (0)	30 168 (+11 500)
	34	Statlige erverv, nasjonal­parker	5 100	5 100 (0)	100 (-5 000)	5 100 (0)	5 100 (0)	5 100 (0)
	35	Statlig erverv, nytt skogvern	89 881	89 881 (0)	24 881 (-65 000)	89 881 (0)	99 881 (+10 000)	89 881 (0)
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål	88 000	88 000 (0)	95 000 (+7 000)	88 000 (0)	88 000 (0)	88 000 (0)
	72	Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt	83 895	83 895 (0)	43 895 (-40 000)	83 895 (0)	83 895 (0)	83 895 (0)
	73	Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen	44 000	44 000 (0)	22 000 (-22 000)	44 000 (0)	44 000 (0)	44 000 (0)
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak	14 520	14 520 (0)	7 520 (-7 000)	14 520 (0)	14 520 (0)	19 520 (+5 000)
	76	Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre	3 400	5 000 (+1 600)	3 400 (0)	5 000 (+1 600)	5 400 (+2 000)	3 400 (0)
	78	Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd	6 000	6 000 (0)	0 (-6 000)	6 500 (+500)	6 000 (0)	6 000 (0)
1429		Riksantikvaren	314 421	314 421 (0)	301 421 (-13 000)	314 421 (0)	327 421 (+13 000)	324 421 (+10 000)
	1	Driftsutgifter	86 009	86 009 (0)	78 009 (-8 000)	86 009 (0)	86 009 (0)	86 009 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	26 325	26 325 (0)	16 325 (-10 000)	26 325 (0)	26 325 (0)	26 325 (0)
	50	Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid	2 000	2 000 (0)	0 (-2 000)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer	150 030	150 030 (0)	152 030 (+2 000)	150 030 (0)	163 030 (+13 000)	160 030 (+10 000)
	74	Fartøyvern	29 004	29 004 (0)	34 004 (+5 000)	29 004 (0)	29 004 (0)	29 004 (0)
1441		Statens forurensnings­tilsyn	571 928	571 928 (0)	554 928 (-17 000)	571 928 (0)	581 128 (+9 200)	695 928 (+124 000)
	1	Driftsutgifter	187 210	187 210 (0)	169 210 (-18 000)	187 210 (0)	186 410 (-800)	187 210 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	19 945	19 945 (0)	16 945 (-3 000)	19 945 (0)	19 945 (0)	19 945 (0)
	39	Oppryddingstiltak	87 080	87 080 (0)	91 080 (+4 000)	87 080 (0)	97 080 (+10 000)	97 080 (+10 000)
	75	Utbetaling av pant for bilvrak	171 793	171 793 (0)	171 793 (0)	171 793 (0)	171 793 (0)	285 793 (+114 000)
1444		Produktregisteret	18 712	15 712 (-3 000)	16 212 (-2 500)	15 712 (-3 000)	18 712 (0)	18 712 (0)
	1	Driftsutgifter	18 712	15 712 (-3 000)	16 212 (-2 500)	15 712 (-3 000)	18 712 (0)	18 712 (0)
1445		Miljøvennlig skipsfart	2 000	2 000 (0)	500 (-1 500)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	2 000	2 000 (0)	500 (-1 500)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
1471		Norsk Polarinstitutt	164 576	164 576 (0)	164 576 (0)	164 576 (0)	174 576 (+10 000)	164 576 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	60 063	60 063 (0)	60 063 (0)	60 063 (0)	70 063 (+10 000)	60 063 (0)
		Sum utgifter	3 025 893	3 025 893 (0)	2 660 747 (-365 146)	3 025 893 (0)	3 085 093 (+59 200)	3 203 493 (+177 600)
Inntekter (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter	268 607	268 607 (0)	268 607 (0)	268 607 (0)	268 607 (0)	268 607 (0)
		Sum netto	2 757 286	2 757 286 (0)	2 392 140 (-365 146)	2 757 286 (0)	2 816 486 (+59 200)	2 934 886 (+177 600)

2.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 391,546 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon på 16,6 pst. i forhold til 2006. Reduksjonen skyldes i hovedsak bortfall av post 78 bevilgninger til nikkelverket på Kola. Det er imidlertid avsatt 0,7 mill. kroner under post 21 til å dekke utgifter ved forvaltning av dette tilskuddet i 2007.

Komiteen legger vekt på at miljøarbeid er av avgjørende betydning for det norske samfunn. Hver generasjon har et ansvar for å ta vare på og forvalte naturen til gagn for sine etterkommere.

Komiteen vil understreke betydningen av det frivillige miljøarbeidet i det norske samfunn.

Komiteenimøteser en gjennomgang av grunnstøtten til miljøorganisasjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen foreslår en bevilgning på 33,216 mill. kroner til post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner, og slutter seg til dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at grunnstøtten til frivillige miljøorganisasjoner økes med 1,2 mill. kroner. Det frivillige miljøvernarbeidet er av stor betydning for å skape et større engasjement for miljø i befolkningen og representerer samtidig et faglig supplement til den offentlige miljøforvaltningen.

Dette flertallet registrerer at tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk er økt med 3,6 mill. kroner. Dette flertallet vil peke på at dette muliggjør økt støtte til konkrete prosjekter som bidrar til å formidle kompetanse om miljøvennlig forbruk og produksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Disse medlemmer mener grunnstøtten til miljøorganisasjonene har utslag det er vanskelig å se logikken i. Det er eksempelvis vanskelig å forstå at WWF får vesentlig mindre støtte per medlem enn sammenlignbare organisasjoner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det fortsatt er et problem at det ikke synes å være klare retningslinjer for hvordan støtten til de frivillige organisasjonene fordeles over Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer peker på at det fortsatt er behov for en total gjennomgang av støtten til de frivillige organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at medlemsantall og regional og lokal aktivitet bør være grunnpilarene i den nye støtteordningen. Slik vil støtten oppfattes som mer legitim og det vil ikke kunne stilles spørsmål ved hvorvidt det ligger politiske føringer bak hvilke organisasjoner som får støtte.

Disse medlemmerpeker på at i tråd med ønskene fra Regjeringen er det i ferd med å vokse frem en miljøindustri i Norge. Et eksempel er firmaet Ella Miljøbil som jobber med resirkulering og opplæring av skoleelever, offentlig ansatte og næringsliv innenfor dette feltet. Dette og flere andre selskap i miljøbransjen opplever konkurransesituasjonen som urettferdig når de må konkurrere mot stiftelser og miljøorganisasjoner som får støtte over statsbudsjettet både til grunnfinansiering og drift.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets primære budsjett.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene for støtte til frivillige organisasjoner som får støtte over Miljøverndepartementets budsjett, og komme tilbake til Stortinget med forslag til ny organisering av denne i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2008."

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til sitt primære budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor Venstre foreslår en bevilgning på 2 mill. kroner til å bidra til å øke støtten til miljøvernorganisasjonene utover Regjeringens forslag.

Regnskogfondet

Komiteen viser til det mangeårige arbeidet Regnskogfondet har gjennomført for å sikre økt fokus i den norske opinionen på regnskogødeleggelser i Amazonas, Sørøst-Asia og Sentral-Afrika, og for å redusere det norske forbruket av regnskogtømmer og andre produkter som bidrar til regnskogødeleggelser. Komiteen mener dette arbeidet bidrar til å øke forståelsen for bevaring av biologisk mangfold, og foreslår at det gis tilskudd til dette arbeidet fra kap. 1400 post 73.

Norsk Skogmuseum

Komiteen har merket seg at Norsk Skogmuseum er et av Norges 10 best besøkte museer (nest best utenfor Oslo) og et museum med en meget høy andel egenfinansiering. Komiteen har merket seg at museet har ambisiøse planer om en aktivitetsøkning, blant annet utstillingen "Skogens og utmarkas mangfold" (SUM). Denne utstillingen vil være et viktig bidrag til å etablere en tidsaktuell, informativ, inkluderende, kanskje også provoserende arena for mange av de dilemmaer vi ser i skjæringspunktet mellom bruk og vern av skog og utmark, i rovdyrdebatten og i forhold til biologisk mangfold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke betydningen av godt informasjonsarbeid knyttet til verdiene av det biologiske mangfoldet, og ber departementet merke seg arbeidet som gjøres ved Norsk Skogmuseum nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at med beskjedne økninger i driftsmidler vil det være vanskelig for museet å finansiere utstillingen "Skogens og utmarkas mangfold".

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en økt bevilgning på 1 mill. kroner til SUM-prosjektet ved Norsk Skogmuseum innenfor den totale bevilgningen over post 21 Spesielle driftsutgifter.

UNESCO-senter

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) hvor et flertall i komiteen viste til merknadene i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 16 (2004-2005) "Leve med kulturminner" i Innst. S. nr. 227 (2004-2005), hvor UNESCO-senteret ble omtalt. Senteret, som ble opprettet av Miljøverndepartementet i 2002, er en viktig internasjonal aktør, som arbeider med bevaring av verdens natur- og kulturarv i den fattige verden og bidrar til at utviklingslandenes natur- og kulturarv får det vern disse fortjener.

Komiteen understreker viktigheten av UNESCO-senterets arbeid, og ber departementet følge det videre arbeidet nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at basisbevilgningen til UNESCO-senteret har ligget fast siden 2003, og dette innebærer en betydelig og reell nedgang i budsjettet. Senteret har samtidig fremskaffet omlag 16 mill. kroner ekstra til viktige prosjekter i den fattigste del av verden fra eksterne kilder. Disse medlemmer understreker viktigheten av at senterets basisbevilgning avspeiler den betydning Norge legger i denne internasjonale innsatsen for oppfølging av Verdensarvkonvensjonen, og at senteret gis grunnlag for forsvarlig drift.

Disse medlemmer viser til at senteret i årene fremover vil trenge ytterligere opptrapping i sin finansiering fra Miljøverndepartementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår på denne bakgrunn en bevilgning til den nordiske verdensarvstiftelsen (Nordic World Heritage Foundation) over kap. 1400 post 79 på 4,5 mill. kroner, en økning på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Inndekningen skjer over kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 59,557 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter. Dette er en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til regjeringspartienes forslag.

Alnaelva

Komiteen har merket seg at det store potensialet for rekreasjon som er knyttet til å gjøre Alnaelva mer tilgjengelig for innbyggerne i Groruddalen. Komiteen vil understreke betydningen av miljø- og byut­viklingstiltak i Groruddalen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med økningen som innebærer at arbeidet med opprustning av Alnaelva får tilført 7 mill. kroner i 2007.

Norsk Kulturarv

Komiteen har merket seg at Norsk Kulturarv gjør en viktig jobb for kulturminner i privat eie. Komiteen viser til at Norsk Kulturarv er en landsdekkende organisasjon som arbeider for å ivareta interessene og bistå eierne av fredete og verneverdige eiendommer. Norsk Kulturarv arbeider for å fremme et allment engasjement for kulturarven gjennom utdannings- og kursvirksomhet, publikasjoner, innsamlinger og aksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Denne brede bevisstgjøring og satsing på kulturminnevern, kan ikke skje uten Norsk Kulturarv.

Disse medlemmer er kjent med at Norsk Kulturarv i en årrekke har ønsket å komme inn med en grunnstøttebevilgning på Miljøverndepartementets budsjett. Miljøverndepartementet har tidligere avvist Norsk Kulturarv fordi de er en stiftelse. De har imidlertid for fire år siden i sine vedtekter åpnet for vanlig medlemskap, har åpent årsmøte, stemmerett for alle medlemmer osv. - altså vanlige demokratiske prinsipper. Og de har en landsdekkende aktivitet. Det er derfor etter disse medlemmers mening ikke noe som tilsier at ikke Norsk Kulturarv bør få grunnstøtte over Miljøverndepartementets budsjett på linje med andre miljøorganisasjoner. Disse medlemmer viser videre til at et flertall på Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005) ba Regjeringen vurdere om disse bør få støtte over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker å løfte flere organisasjoner inn i grunnstøtteordningen. Eksempelvis er Norsk Kulturarv en organisasjon det er naturlig å gi grunnstøtte til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at ettersom Norsk Kulturarv er en medlemsorganisasjon, så bør organisasjonene behandles likt med øvrige medlemsbaserte organisasjoner som får støtte over Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer peker imidlertid på behovet for en skikkelig gjennomgang av støtten til alle organisasjonene, og vil avvente en slik gjennomgang før nye organisasjoner får støtte over kap. 1400 post 70. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknad om grunnstøtte til frivillige organisasjoner over Miljøverndepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at Norsk Kulturarv kommer inn på post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner med en bevilgning på 1,5 mill. kroner.

Inndekningen skjer over kap. 1400 post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk.

Hold Norge Rent

Komiteen viser til at organisasjonen Hold Norge Rent driver en nasjonal dugnad mot forsøpling i det offentlige rom med offentlige etater, frivillige organisasjoner og næringsliv som medspillere. Arbeidet bidrar til å bevisstgjøre folk til å ikke forsøple, rydde opp etter seg og bidra til at mest mulig avfall går til forsvarlig behandling gjennom etablerte, effektive innsamlingsordninger. Å drive holdningsskapende arbeid mot forsøpling er viktig og kostnadskrevende.

Komiteen vil styrke arbeidet til Hold Norge Rent.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å øke bevilgningen til post 73, kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig forbruk og produksjon med 0,2 mill. kroner.

Flertallet foreslår at kap. 1400 post 73 økes med 0,2 mill. kroner og bevilges med i alt 27 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kap. 1400 post 73 økes med 0,2 mill. kroner som settes av til Hold Norge Rent. Inndekningen skjer med en tilsvarende reduksjon over kap. 1444 post 1 Produktregisteret, Driftsutgifter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i å styrke arbeidet til Hold Norge Rent med økt bevilgning på 0,2 mill. kroner over post 73, og vil subsidiært støtte dette med henvisning til sine merknader om hovedprioriteringer under punkt 2.2.5 i denne innstillingen.

Dette medlem viser også til sin merknad om Kristelig Folkepartis alternative budsjett i kap. 1410.

Kap. 4400 Miljøverndepartementet

Det budsjetteres med 1,150 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon i forhold til 2006.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det foreslås bevilget 360,962 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 4,0 pst. i forhold til 2006.

Komiteen støtter den økte vektleggingen av resultatoppfølging og sektoransvar i miljøvernpolitikken, noe som både gir større nærhet til å erkjenne ansvar for tiltak og bedre oversikt.

Komiteen understreker den avgjørende viktige rolle som miljøforskningsinstituttene har for å medvirke til å styrke kunnskapsgrunnlaget for et effektivt miljøvernarbeid og for en bærekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging. Samtidig har disse instituttene stort ansvar for å iverksette og gjennomføre en rekke forskningsprogram. Ett illustrerende eksempel er forskningsprogrammet som overvåker og søker å avdekke hvorfor vi gjennom lengre tid har hatt et enormt tap av tareskog langs store deler av kysten, et forhold som kan ha svært store konsekvenser.Komiteen vil spesielt understreke behovet for at det så raskt som mulig gjennomføres tiltak på dette området.

Komiteen er tilfreds med den varslede satsingen på arbeidet med miljøgifter og helse og miljøfarlige kjemikalier. Gjennom arbeidet med EUs kjemikaliedirektiv, REACH, er det avdekket at vi omgir oss med et stort antall kjemikalier, trolig rundt 50 000, som vi ikke kjenner virkningen av.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at bevilgningene til miljøvernforskning og miljøovervåkning er økt med 7,3 mill. kroner i forslaget til statsbudsjett. Utfordringene på dette området er store, og det vil fremover være behov for å øke innsatsen dersom vi skal være i stand til å innhente den kunnskapen som er nødvendig for å gjennomføre en forsvarlig forvaltning av naturressursene og for å bevare det biologiske mangfoldet.

Klima

Komiteen legger til grunn at god og nødvendig kunnskap om miljøtilstand og observasjon om forandringer i natur og miljø må basere seg på kontinuerlig, systematisk og faglig god miljøvernforskning og overvåkning. De fleste forandringer kan kun observeres og avdekkes gjennom langvarige forskningsprosjekt. Dette gjelder ikke minst forhold knyttet til klimaendringer og årsakene til disse.

Klimaendringer er trolig den største utfordringen som verden står overfor og har derfor etter hvert fått stor oppmerksomhet. ACIA-rapporten som ble fremlagt av Arktisk Råd i 2004, viser at klimaendringene i de arktiske områdene allerede er i gang og at virkningene langt utenfor de arktiske områdene vil kunne få enorme følger. Det vises til at havisen i Arktis smelter. Den gamle og tykkere havisen smelter, og ung og tynnere is er igjen. Varmere havvann har mange konsekvenser som berører balansen mellom fiskeslag, havstrømmene, tarevekst m.m.

Komiteen vil også understreke betydningen av et tettere samarbeid med våre nordiske naboland på dette området - både for at vi bedre kan utnytte den kunnskapen som hvert enkelt land besitter, men også for at vi med våre ressurser kan spille en viktigere rolle i et mer koordinert løp i internasjonale fora der miljø er på dagsordenen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til rapporten om de økonomiske konsekvenser av klimaendringer som ble lagt fram for britiske myndigheter av Sir Nicolas Stern 30. oktober 2006 (The Stern Review Report on the economics of Climate Change). Rapporten viser at det koster langt mindre å handle nå for å begrense omfanget av klimaendringer, enn å fortsette som nå og prøve å rydde opp senere.

Flertallet viser til at det nå er stor vitenskapelig enighet om at vi er inne i en periode med global oppvarming og endring av klimaet. Flertallet ser det derfor som svært betydningsfullt at den norske innsatsen på miljøovervåking og miljøstatistikk stadig økes både innenlands, men også gjennom deltakelse i internasjonale overvåkingsprogram og vitenskapelig arbeid, slik det går fram av budsjettet.

Flertallet mener det er viktig at Norge bidrar til at kvotesystemet under Kyoto-protokollen blir et effektivt virkemiddel for å få ned de globale utslippene av klimagasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at vi må kunne bruke de mekanismene Kyoto-protokollen tillater, og at reduksjon av CO2-utslipp bør komme der det er mest kostnadseffektivt å gjennomføre dem, det være seg nasjonalt eller ved kjøp av kvoter internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen varsler at den "vil øke klimaforskningen, spesielt forsk­ningen på regionale effekter av klimaendringene i Arktis, og etablere en nasjonal handlingsplan for klimaforskning". Disse medlemmer ser positivt på en slik etablering av en nasjonal handlingsplan for klimaforskning, men vil påpeke hvor viktig det er å bevilge nok penger til oppfølging av planen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen er i gang med arbeidet om å utarbeide sektorvise klimahandlingsplaner. Disse medlemmer mener det er viktig at disse innholder nye tiltak og nye virkemidler hvis disse sektorvise handlingsplanene skal bli det nødvendige verktøyet som Norge trenger for å nå våre mål for klimautslipp. Det er derfor viktig at det spesifiseres hvordan disse nye tiltakene og virkemidlene skal implementeres. De forskjellige sektorer vil ha ulike tiltak, men det er viktig med et grundig og konkret arbeid for gjennomføringen av tiltakene. Videre mener disse medlemmer det er viktig å sette et overordna mål som har et lenger tidsperspektiv enn Kyoto 2012, og at en setter seg konkrete delmål.

Polarforskning

Komiteen er tilfreds med at det i de kommende årene vil bli en satsing innen polarforskning bl.a. med bakgrunn i Det internasjonale polaråret.

Komiteen vil påpeke viktigheten av norsk forsk­ning i nordområdene. Til tross for godt utbygd infrastruktur og tidligere satsinger har norske forskerdøgn generelt sett gått ned i Ny-Ålesund de siste årene. Zeppelin-stasjonen i Ny-Ålesund er unik i verdenssammenheng, blant annet i forhold til å måle luftforurensning.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å styrke forskningsinnsatsen ved Zeppelin-stasjonen med 3,6 mill. kroner, med sikte på å øke antall norske forskerdøgn i Ny-Ålesund.

Genøk

Komiteen har registrert det positive arbeidet Senter for genøkologi (Genøk) i Tromsø gjør for sikker bruk av genteknologi. Komiteen er tilfreds med at Regjeringen vil gjøre Genøk til et nasjonalt kompetansesenter for trygg bruk av genteknologi (biosikkerhet), jf. ny post 72 Tilskudd til Norsk Institutt for genøkologi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at for at arbeidet med etableringen av kompetansesenteret skal komme i gang raskt, vil flertallet øke bevilgningen til Genøk med 1,2 mill. kroner. Flertallet foreslår at kap. 1410 post 72 økes med 1,2 mill. kroner og bevilges med i alt 4,7 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til flertallets forslag om å øke bevilgningen til Genøk med 1,2 mill. kroner, og vil subsidiært støtte dette.

Forvaltningsplan Lofoten-Barentshavet m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet som har til formål å legge til rette for verdiskapning gjennom bærekraftig bruk av ressurser i havet, samtidig som økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet opprettholdes. Flertallet viser til at Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er blant de reneste og rikeste i verden. En videre opptrapping i arbeidet med oppfølging av den helhetlige forvaltningsplanen for disse havområdene er helt avgjørende for at dette skal forbli et av verdens mest uberørte naturområder med noen av verdens rikeste fiskeressurser.

Flertallet registrerer at programmene MAREANO og SEAPOP som inngår i oppfølgning av forvaltningsplanen for Barentshavet, mottar tilskudd fra flere departement. Forslaget til samlet bevilgning til disse programmene er en videreføring av tilskuddene for 2006.

Flertallet viser til at det er foreslått bevilget 23,61 mill. kroner til MAREANO for 2007. Dette forsk­ningsprogrammet skal foreta en systematisk kartlegging av havbunnen i Barentshavet, og danne grunnlag for om enkeltområder bør gis strengere beskyttelse. SEAPOP får tilskudd på til sammen 6,4 mill. kroner. Dette programmet tar sikte på å øke kunnskapen om sjøfugl, og finne årsaker til endringer i bestandene. Flertallet mener det er avgjørende at SEAPOP og MAREANO har en framdrift som gjør at gjennomgangen av forvaltningsplanen i 2010 blir kunnskapsbasert.

Flertallet mener det vil være tjenelig at programmer som MAREANO og SEAPOP samarbeider med Artsdatabanken om formidling av kunnskap/data når det gjelder områdene fra Lofoten til Barentshavet.

Flertallet viser til at det i tillegg foreslås å bevilge til sammen 23 mill. kroner til annen miljøfaglig oppfølging av forvaltningsplanen, hovedsakelig innenfor fiskeriforvaltning og dokumentasjon av miljøgifter (IUU-fiske og dokumentasjon av fremmedstoffer) og miljøforvaltningen (samordnet overvåkingssystem, kartlegging av miljøgifter og forskning på langtransportert forurensning, klimaendringer og konsekvenser av samlet påvirkning på ulike deler av økosystemet).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at Regjeringens satsning på Nordområdene ikke kan sies å være i tråd med Regjeringens ambisjonsnivå fra Stortingets behandling av St.meld. nr. 8 (2005-2006) om Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at arbeidet med SEAPOP er særlig viktig i denne sammenheng.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets primære budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettalternativ.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), Innst. S. nr. 225 (2005-2006), vedtok stortingsflertallet å ikke tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdier i områdene. Forvaltningsplanen skal rulleres i 2010, og det skal da på ny tas stilling til områdenes status. For at denne behandlingen skal foregå på et faglig forsvarlig grunnlag vil disse medlemmer peke på at det er svært viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier og økosystemene i områdene. I lys av dette mener disse medlemmer det er ubalanse i Regjeringens forslag til statsbudsjett knyttet til kartlegging av miljøverdier i havområdene og til geologisk kartlegging i områdene Nordland VII og Troms II.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter med 10 mill. kroner til miljøkartlegging i forbindelse med Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette medlem vil spesielt forsere innsatsen med miljøkartlegging på Nordland VII, Troms II og Eggakanten for å få kunnskap om de miljøutfordringene oljevirksomheten i disse områdene vil skape.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til innhenting av kunnskap om sjøfugl over SEAPOP-programmet med 5 mill. kroner.

Dette medlemvil peke på at det svært viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier og økosystemene i nordområdene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å styrke kartleggingen av miljøverdier over MAREANO-programmet med 5 mill. kroner, jf. ny post 22 Miljøkartlegging.

Miljøovervåkning

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under kap. 1410 post 21 Miljøovervåkning og miljødata med 5 mill. kroner til å styrke bestandsovervåking og registrering av rovdyr. Dette medlem mener en økt innsats på dette området vil gi sikrere estimat på rovdyrbestandens størrelse og gi nødvendig informasjon om utviklingen. I enkelte tilfeller og områder kan dette gi tidligere måloppnåelse og muligheter for regulering av bestanden. Det vil etter dette medlems vurdering virke konfliktreduserende.

Kap. 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det budsjetteres med 4,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er det samme som i saldert budsjett for 2006.

Programkategori 12.20, kap. 14225, 1426 og 1427

Komiteen viser til Stortingets og Regjeringens mål om å stanse utryddelsen av arter i Norge innen 2010. Komiteen vil understreke at dette er en ambisiøs målsetning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har registrert at arbeidet med å ta vare på det biologiske mangfold og fremme friluftslivet for 2007 bevilges med 766,9 mill. kroner (jf. programkategori 12.20), noe som er en økning på 72,4 mill. kroner eller 10 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2006.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 72,300 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 6,5 pst. i forhold til 2006.

Komiteen viser til at utgiftene over kap. 1425 er finansiert ved avgifter på jakt og fiske og tilsvarer inntektene på kap. 4425. Komiteen legger vekt på Regjeringens uttalte ambisjon om å drøfte bruken av fondsmidlene med representanter for brukerinteressene og lokal og regional fiske- og viltforvaltning.

Komiteen viser til det arbeid som gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene og allmennhetens tilgang til disse.

Komiteen er opptatt av at det gjennomføres drøftinger med den lokale fiske- og viltforvaltning samt ulike interesseorganisasjoner om hvordan fondsmidlene skal benyttes.

Komiteen viser til at friluftsliv og naturopplevelser er viktig sett i forhold til å fremme livskvalitet, rekreasjon og god helse. Komiteen viser til det arbeid som gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene og allmennhetens tilgang til disse. Komiteen mener at tilrettelegging av allmennhetens tilgang til jakt og fiske styrker allmennhetens forståelse for naturens bærekraft og sårbarhet. Komiteen er særskilt opptatt av at barn, unge og funksjonshemma skal ha tilgang til denne form for naturopplevelser.

Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 4,4 mill. kroner. Komiteen merker seg bl.a. at dette skal benyttes til modernisering av hjorteviltforvaltningen og etablering av nettbaserte løsninger for analyse/rapportering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag.

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 72,300 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 6,5 pst. i forhold til 2006.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007) foreslås det i alt bevilget 142,863 mill. kroner på kap. 1426 på statsbudsjettet for 2007.

Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2006-2007) bevilget 117,611 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 15,2 pst. i forhold til 2006.

Det foreslås videre i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007) et tillegg på 25,252 mill. kroner på post 31 på statsbudsjettet for 2007. Tillegget som foreslås bevilget kommer som følge av salg av Schiøttsvei 8, dvs. den såkalte Huk-eiendommen på Bygdøy i Oslo, i samsvar med forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007).

Komiteen viser til opprettelsen av SNO (Statens naturoppsyn) 21. juni 1996, og at en evaluering ble gjennomført som forutsatt i 2005. Komiteen mener det er viktig å merke seg at evalueringen er positiv, men den peker likevel på at en del av styringssignalene til Statens naturoppsyn er uklare, og at dette har gitt grunnlag for en del konflikter.

Komiteen mener derfor det er viktig at Miljøverndepartementet tar på seg en mer aktiv rolle som eier av SNO, og at evalueringen følges opp av Miljøverndepartementet. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) hvor komiteen understreket at det var viktig med et bedre samarbeid mellom SNO og de andre oppsynsordningene både lokalt og regionalt. Komiteen viser til at det ble lagt som forutsetning ved etablering av SNO at de ikke skal erstatte etablerte godt fungerende oppsynsordninger.

I statsallmenninger mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, at fjelloppsynet skal utføre oppsyn/feltoppgaver. Flertallet vil påpeke at det må etableres gode rutiner for bestilling og rapportering.

Komiteen har merket seg at DN (Direktoratet for naturforvaltning) og Politidirektoratet har utviklet en felles rolleforståelse når det gjelder samarbeidet i de respektive underliggende enhetene. I tillegg vil Miljøverndepartementet i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet tydeliggjøre rolleforståelsen når det gjelder statlig oppsyn i statsallmenninger og forholdene mellom SNO og fjellstyrenes oppsynsordninger.

Komiteen mener dette bør presiseres i lovverket om oppsyn i forbindelse med lovarbeidet som skal gjøres i forbindelse med oppfølgingen av NOU-rapporten fra 2004, "Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold".

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen legger stor vekt på oppfølgingen av blant annet nasjonalparkplanen, spesielt når det gjelder oppsyn. Oppsyn er viktig når det gjelder skjøtsel og kontroll med vernede områder, og i tillegg er tilrettelegging og informasjon og rettledning viktig i forhold til de som bruker nasjonalparkene.

Komiteen er tilfreds med at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006 ble bevilget midler til oppstart av to villreinsenter, ett på Hardangervidda og ett på Dovre. Villreinsentrene er tiltenkt nøkkelfunksjoner for å klare å ta vare på villreinen og dens leveområder i framtida.

Komiteen viser til at det ved oppstart av sentrene ble forutsatt at hvert senter skulle tilføres to naturveiledere fra Statens Naturoppsyn. Komiteen vil understreke betydningen av denne typen faglige kompetanse knyttet til villreinsentrene, og forutsetter at disse fire naturveilederne blir engasjert i løpet av 2007.

Komiteen har merket seg at SNO har overtatt oppsynet og 14 stillinger etter Statskogs Fjelltjeneste i Finnmark i forbindelse med innføringen av Finnmarksloven 1. juni 2006.

Komiteen er også kjent med det arbeidet som SNO gjør i forbindelse med den praktiske forvaltningen av skjærgårdsparker og friluftsområder langs kysten, og betydningen av dette i forhold til økte friluftsaktiviteter langs kysten.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007) om endringer av St.prp. nr. 1 (2006-2007) om statsbudsjettet 2007 som følge av salg av Schiøttsvei 8 i Oslo.

Komiteen er kjent med at salgssummen etter fratrekk av meglerhonorar mv., 25 252 000 kroner går til kap. 1426 post 31 Tiltak i naturvern, kulturlandskaps- og friluftsområder.

Angående disponeringen av disse midlene viser komiteen til tilleggsproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at det mange steder kan være et betydelig overlapp mellom SNO, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og politiet. Disse medlemmer peker derfor på at det kan være et potensial for mer effektiv naturovervåking.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett for 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006), der en enstemmig energi- og miljøkomité anmodet departementet om å ta et større ansvar som eier av SNO, der man legger til grunn en meget tydelig rollefordeling spesielt i forhold til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter. Disse medlemmer viser videre til forslag fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å be Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten. Disse medlemmer kan ikke se at en slik utredning foreligger.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten."

Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive primære budsjettalternativ.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det mange steder i landet er sterke konflikter mellom rovvilt på den ene sida og beitebruk, jaktinteresser og trygghet i lokalsamfunn på den andre sida. Disse medlemmer mener derfor at det må bli lettere å få innvilga fellingstillatelse på rovvilt som gjør skade, og at en større del av jakta må tillates gjennomført på sporsnø om vinteren. Slik jakt ville også gjøre jobben for SNO lettere og mer effektiv.

Disse medlemmer peker på at SNO har et betydelig image-problem i mange norske utmarkskommuner og peker på at det kan være fornuftig å legge til rette for bedre dialog mellom SNO og de lokalmiljøene hvor SNO er representert. Disse medlemmer peker på at økt bidrag fra SNO ved skadefelling av rovdyr kan være en fornuftig måte å bidra til bedre dialog mellom lokalmiljøene og SNO.

Disse medlemmer viser i tillegg til den store miljø- og naturfaglige kompetansen som innehas av medlemmene i flere frivillige organisasjoner. Disse medlemmer mener at det ikke er gitt at man må være statsansatt for å kunne holde oppsyn med norsk natur, fauna og biologisk mangfold.

Kap. 4426 Statens naturoppsyn

Det budsjetteres i St.prp. nr. 1 (2006-2007) med 3,127 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 2 463,1 pst. i forhold til 2006.

Det budsjetteres i tillegg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007) med 25,252 mill. kroner på post 30 Salg av eiendommer på dette kapitlet for 2007, jf. kap. 1426.

Komiteenviser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007) Om endringer av St.prp. nr. 1 (2006-2007) om statsbudsjettet 2007 som følge av salg av Schiøtts vei 8 i Oslo.

Komiteener kjent med at bygning og hageanlegg av eiendom Schiøtts vei 8 (gnr. 2 bnr. 135) i Oslo kommune ble solgt 6. oktober 2006. Fra kjøpers side var det en forutsetning at oppgjøret først skulle skje i januar 2007.

I likhet med Regjeringen mener komiteen det er riktig å inntektsføre dette i budsjettet for 2007 på kap. 4426 post 30 Salg av eiendommer.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Det foreslås bevilget 576,990 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 10 pst. i forhold til 2006.

Handlingsplaner for truede arter

Komiteen registrerer at Artsdatabanken før jul vil legge fram den nye rødlisten over truede arter i Norge. Rødlisten er et nødvendig verktøy for å ta vare på mangfoldet av plante- og dyrearter i Norge. Komiteen vil understreke betydningen av at arbeidet med rødlisten følges opp. Direktoratet for Naturforvaltnings arbeid med handlingsplanene for truede enkeltarter vil bli et viktig ledd i oppfølgingen av rødlisten.

Komiteen er positiv til at det i 2006 ble utarbeidet tre nye handlingsplaner for truede arter i Norge. Til sammen er det nå laget fire handlingsplaner for å ta vare på særlig sårbare arter i norsk natur; fjellreven (2003), rød skogfrue, damfrosk og elvemusling (2006). Komiteen er også positiv til at Direktoratet for Naturforvaltning nå arbeider med handlingsplaner for stor salamander, åkerrikse og dverggås.

Komiteen har registrert at det i Sverige er laget handlingsplaner for bevaring av 50 av sine truede arter, og har som mål å lage 210 handlingsplaner for 500 arter innen 2010.

Komiteen har registrert at det bevilges 1,5 mill. kroner til arbeidet med bevaring av utvalgte truede arter over kap. 1427 post 21. Det er en økning på 1 mill. kroner sammenliknet med 2006.

Komiteen viser til at Artsdatabanken står helt sentralt når det gjelder arbeidet med vern av biologisk mangfold. Artsdatabanken skal være en felles kunnskapsbank for biologisk mangfold i Norge og skal forsyne det norske samfunn med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon. En hovedoppgave vil bli å gjøre stedfestet informasjon tilgjengelig gjennom digitale kart.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at i Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2007 økes Artsdatabankens årlige bevilgning fra Kunnskapsdepartementet fra 9,8 til 12,8 mill. kroner. Dette er et skritt i riktig retning.

Flertallet vil påpeke viktigheten av at Artsdatabanken i fremtiden sikres midler slik at den blir i stand til å utføre oppgaven som et nasjonalt kunnskapssenter. Det må herunder sikres ressurser til at Artsdatabanken kan kjøpe nødvendige faglige tjenester hos relevante fagmiljø, slik det lå til grunn i utredningen fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget vedtok å opprette et eget overvåkingsprogram for biologisk mangfold og at Artsdatabanken ble åpnet i mai 2005.

Disse medlemmer viser til at Artsdatabanken står helt sentralt når det gjelder arbeidet med vern av biologisk mangfold. Artsdatabanken skal være en felles kunnskapsbank for biologisk mangfold i Norge, og skal forsyne det norske samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon. En hovedoppgave vil bli å gjøre stedfestet informasjon tilgjengelig gjennom digitale kart.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av at Artsdatabanken i fremtiden sikres midler slik at den blir i stand til å utføre oppgaven som et nasjonalt ressurssenter. Med det bevilgningsnivå Regjeringen nå legger seg på, er det utilstrekkelig for å nå de nasjonale målsettinger knyttet til kartlegging. Disse medlemmer er også svært skuffet over at Miljøverndepartementet ikke har funnet å kunne prioritere midler til Artsdatabanken og bare henviser til Kunnskapsdepartementet. Det må herunder sikres ressurser til at Artsdatabanken kan kjøpe nødvendige faglige tjenester hos relevante fagmiljø, slik det lå til grunn i utredningen fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 2001.

Ørin

Komiteen viser til arbeidet som er gjort i Verdal kommune for å komme fram til enighet om restaurering av utløpet av Verdalselva, Ørin. Planene innebærer å fjerne en molo og tilbakeføre deler av elvemunning, samt lage myke overganger mellom det som er Ørin fuglefredningsområde og industriområdet, hvor blant annet Aker Kværner Verdal har tilholdssted. Komiteen er positiv til den enighet som er skapt lokalt rundt dette prosjektet mellom Verdal kommune, lokalt næringsliv, Aker Kværner Verdal, Naturvernforbundet og Norsk Ornitologisk Forening.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener naturrestaurering er nødvendig i enkelte tilfeller for å gjenskape viktige naturkvaliteter i sårbare områder. På denne bakgrunn vil dette medlem be Regjeringen utrede en ordning med statlige bidrag til prosjekter som tar sikte på å restaurere sårbare områder, noe Ørin er et godt eksempel på.

Nasjonalparker

Komiteen er kjent med at 31 av i alt 54 verneforslag i nasjonalparkplanen er gjennomført. I løpet av høsten 2006 og 2007 er åtte nye områder planlagt vernet som nasjonalparker.

Komiteen har merket seg at det er et stort etterslep i arbeidet med oppsyn og skjøtsel av verneområdene. Bare tre av nasjonalparkene har godkjente forvaltningsplaner og 500 av våre mindre verneområder mang­ler forvaltningsplaner.

Komiteen tar funnene i Dokument nr. 3:12 Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder, alvorlig. Det er et faresignal når vernede områder omtales som truet, og komiteen mener det må gjøres en kraftig opprioritering av arbeidet med forvaltning og skjøtsel av vernede områder. Komiteen understreker at forholdene må følges nøye opp, og det må iversettes tiltak som gjør at de vernede områdene ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar Riksrevisjonens undersøkelse av statsforvaltningens arbeid med vern, forvaltning og skjøtsel av vernede områder, samt sikring av det biologiske mangfoldet, svært alvorlig. Disse medlemmer mener flertallet ikke tar rapporten alvorlig nok. Disse medlemmer mener Riksrevisjonens funn burde innebære en vernepause inntil et klart flertall av de eksisterende verneområder har forvaltnings- og skjøtselsplan, og tapet av biologisk mangfold i disse områdene har blitt stoppet.

Komiteen har merket seg at den opprinnelige planen for etablering av nasjonalparksenter nå er gjennomført - i og med at 14 nasjonalparksenter er etablert. Komiteen har registrert at rundt flere nasjonalparker og tematiske verneområder er det ønsker og behov om informasjonssentre.

Komiteen viser til at Landskapskonvensjonen ble lagt fram av Europakonvensjonen i 2000. Konvensjonen er ratifisert av Norge og trådte i kraft 1. mars 2004.

Komiteenhar registrert at målet med konvensjonen er å sikre en bærekraftig utvikling av kulturlandskapet som er et sentralt element i Europas samlede natur- og kulturarv. Konvensjonen legger også vekt på at befolkningen må delta og få medinnflytelse for å sikre at disse verdiene blir forvaltet på en god måte.

Komiteen er kjent med den store gjengroingen som foregår i hele landet. Dette er et stort problem også i de nye UNESCOS verdensarvområder, Vega på Helgelandskysten og områdene Nærøyfjorden i Geiranger. Det er Direktoratet for naturforvaltning som bevilger midler til skjøtsel og forvaltning av disse verdensarvområdene med viktige naturverdier.

Komiteen har merket seg at verdensarvområdene skal evalueres av en internasjonal komité i 2011og 2012. Utfordringer knyttet til å ta vare på og drive skjøtsel i verdensarvområder må være løst i god tid før denne evalueringen.

Komiteen er opptatt av at aktiviteter må gjenskapes og opprettholdes for å sikre kulturlandskapet, og at den delen av verdensarven vi har forpliktet oss til å forvalte, skal videreføres til våre etterkommere.

Komiteen imøteser en egen sak om bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av norske verneområder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at nasjonalparkplanen gjennomføres som forutsatt. Flertallet er tilfreds med at departementet vil legge opp til demokratiske og tillitskapende planprosesser.

Flertallet vil peke på at vernearbeidet i Norge er i ferd med å bevege seg over i en forvaltnings- og skjøtselsfase, hvor mer oppmerksomhet må vies til hvordan vi sikrer naturverdiene i verneområdene. Flertallet har også registrert den økte oppmerksomheten verneområdene våre har fått i forbindelse med reiselivsutvikling og naturbasert verdiskapning. I den sammenheng er flertallet positiv til at Regjeringen har tatt initiativ til at arbeidet som skjer med skjøtsel og forvaltning av verneområdene, skal bidra til å utvikle verneområdene som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdskapning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etterlyser en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Denne vil være viktig for en god forvaltning av disse områdene.

Disse medlemmer mener også det må utvikles en mer offensiv politikk i forhold til merking av løyper, kart, skånsom tilrettelegging og økt tilgjengelighet til de aktuelle verneområdene.

Disse medlemmer mener en slik handlingsplan også vil kunne redusere konfliktnivået knyttet til vern av områder, og disse medlemmer understreker derfor betydningen av lokal medvirkning og medbestemmelse for å lykkes med dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen holde oppe tempoet i gjennomføringen av Landsplanen for nasjonalparker, som ble vedtatt av Stortinget våren 1993. Planen omfatter i alt 54 verneområder. 31 av disse er i dag vedtatt opprettet. De resterende skal være opprettet innen 2010. I statsbudsjettet for 2007 er det listet opp åtte områder som skal gis vern i løpet av 2006 og 2007. Disse områdene skulle ifølge tidligere statsbudsjett ha vært opprettet enten i 2005 eller 2006. For statsbudsjettet for 2006 var det listet opp syv områder som skulle gis vern.

Disse medlemmer har merket seg at miljøvernministeren tidligere har lovet at det skal gis vern til syv områder høsten 2006. På denne bakgrunn ber derfor disse medlemmer om at Regjeringen får gitt vern til flere enn de åtte områdene som er listet opp i statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer mener det totale tallet bør være 12 for de to årene, dette vil sørge for at tempoet holdes oppe og vi vil ha gjennomført nasjonalparkplanen i tide.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at nasjonalparksentre er storsamfunnets bidrag til verdiskaping i kommuner som har fått vernet mange og store områder. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der det er foreslått en økning i tilskuddet til nasjonalparksentrene med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Krepsepest

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det har de siste årene vært utsetting av kreps i Haldenvassdraget. Dessverre er det påvist krepsepest under fjorårets sesong. Dette førte til at det oppsto interessekonflikter i bruken av vassdraget. Dette medlem mener det er viktig å øke forskningen på krepsepesten slik at resterende deler av vassdraget kan tas i bruk. Videre er det viktig med god overvåking for å hindre spredning av krepsepesten til resten av vassdraget.

Gyrodactylus salaris

Komiteen vil understreke at parasitten gyrodactylus salaris (gyro) er en av de alvorligste truslene mot de norske villaksbestandene i dag. Siden gyroen ble introdusert er 46 vassdrag smittet og 15 vassdrag er friskmeldt etter behandling.

Komiteen registrerer at bruk av aluminium har vært en effektiv behandlingsmetode mot gyro, som også er mer skånsom enn rotenonbehandlinger og miljømessig mindre problematisk. Behandling med aluminium er likevel mer kostnadskrevende enn rotenon.

Komiteen vil understreke at målsetningen for arbeidet med bekjempelse av gyro må være å bli kvitt parasitten, slik at den ikke lenger utgjør en trussel mot norske laksebestander. Komiteen vil understreke at dette er en miljøkamp som kan vinnes.

Komiteen vil understreke at det framtidige behovet for tiltak for å bekjempe gyro er stort, og forutsetter derfor at Regjeringen prioriterer arbeidet slik at handlingsplanen for bekjempelse av gyro kan gjennomføres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, har registrert at i forslaget til budsjett for 2007 blir arbeidet med å bekjempe gyro økt med 8,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2006, slik at den samlede bevilgningen blir på 31 mill. kroner. Dette bevilgningsnivået muliggjør at behandlingen av Steinkjervassdraget kan sluttføres i 2007, og at det kjemiske arbeidet i Vefsna kan igangsettes i løpet av 2007. Planleggingsarbeidet i Romsdalsregionen vil bli videreført.

Flertallet viser til at etter hvert som vassdrag friskmeldes for gyro, og bestandene kommer tilbake, blir det mer attraktivt for enkelte rettighetshavere å leie ut fisket. Samtidig øker utfordringene med å fordele inntekter på en rettferdig måte. Resultatet kan bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av fellesskapet og ikke lenger tilbyr fisket til allmennheten.

Flertallet vil peke på at i vassdrag hvor det gis offentlig støtte til bekjempelse av gyro, må det være en målsetning at minst 50 pst. av fisket i vassdraget gjøres allment tilgjengelig gjennom åpent salg av fiskekort.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår å øke bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 8,5 mill. kroner til en total bevilgning på 31 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Direktoratet for Naturforvaltnings handlingsplan for bekjempelse av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt 30 mill. kroner årlig i en ti-årsperiode. Dette nivået forutsatte imidlertid ingen selvpålagt påbud for bruk av aluminium. Bruk av aluminium fordyrer gyrobekjempelse betraktelig. Disse medlemmer mener derfor at bevilgningsnivået ikke kan sies å være tilfredsstillende for å oppnå målet om utryddelse av gyro i løpet av kommende ti-årsperiode.

Disse medlemmer viser til at laksedreperen gyro utgjør en av de alvorligste trusler mot norske vill-laksstammer. Det ligger en klar samfunnsøkonomisk gevinst i å sette inn tilstrekkelige ressurser for å bekjempe gyroen. Uten en opptrapping i arbeidet med å forebygge spredning og økt innsats for aktiv bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, frykter disse medlemmer at parasitten i økende grad vil spre seg til nye laksevassdrag.

Disse medlemmer har merket seg at Direktoratet for naturforvaltning har klassifisert 45 laksebestander som tapt, 30 som direkte truet, og 49 bestander som sårbare. Disse medlemmer vil understreke Norges internasjonale ansvar for å verne om den nordatlantiske villaksen, og er innforstått med at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nye tiltak for å sikre villaksen for framtida. Disse medlemmer forutsetter at en slik tiltakspakke omfatter alle de trusselfaktorer Direktoratet for Naturforvaltning viser til i de årlige tilstandsrapporter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen under fremleggelsen av den varslede stortingsproposisjonen om villaks komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan utrydde gyrodactylus salaris fra norske vassdrag."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser med uro på at Namsblanken er truet av fremmede fiskearter i omkringliggende vassdrag, og forutsetter at Regjeringen gjør de nødvendige grep for å sikre at den relikte laksestammen Namsblank blir beskyttet mot introduserte og fremmede fiskearter.

Disse medlemmerviser videre til at Direktoratet for Naturforvaltning i "Bestandsstatus for laks" for 2005 slår fast at forsuring har truet vill-laks i 50 laksevassdrag. Kalking har redusert trusselen dramatisk og i flere elver hvor det har vært lite laks har det nå blitt mer og det er også flere eksempler på re-etablering i elver hvor laksen var utdødd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til bekjempelse av lakseparasitten gyrodactylus salaris. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turistnæringen i distriktene. Disse medlemmer deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike vill-laksstammer.

Disse medlemmer viser til at aluminium er en mer kostbar behandlingsmåte mot gyro enn tidligere behandlingsmåter. Dette fordyrer bekjempelse av gyro betraktelig. Dette innebærer at Regjeringens foreslåtte bevilgning til bekjempelse av gyro ikke er tilstrekkelig til å holde den nødvendige fremdrift i bekjempelse av gyro, og at det er nødvendig med økte midler til bekjempelse av gyro utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at til tross for Regjeringens foreslåtte budsjettøkning var det mer fremdrift i bekjempelse av gyro under regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer viser til notat angående prosjektet "Vurdering av de totale kostnadene for Gyrodactylus-prosjektet ved tre ulike bevilgninger" utarbeidet av Direktoratet for Naturforvaltning på vegne av Miljøverndepartementet. I dette notatet er kostnadene ved gyrobekjempelse ved den fremdrift Regjeringen legger opp til, beregnet. Det viser at Regjeringens forslag til bevilgninger over statsbudsjettet for 2007 ikke er tilstrekkelig.

Disse medlemmer er enig i målsetningen om å bli kvitt parasitten Gyrodactylus salaris i våre lakseelver. Det er bred politisk enighet om dette målet. Derfor er det forunderlig at Regjeringen ikke har fulgt opp komiteens flertallsmerknad fra Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) der det heter:

Disse medlemmer viser til at så ikke er skjedd og mener det er kritikkverdig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag, som ville styrket kampen mot gyrodactylus salaris med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en økning innenfor den vedtatte budsjettrammen på 3,2 mill. kroner til bekjempelse av gyro. Inndekningen tas med en reduksjon på 2 mill. kroner over kap. 1400 post 21 Miljøverndepartementet, Spesielle driftsutgifter, og med en reduksjon over kap. 1444 post 1 Produktregisteret, Driftsutgifter, med 1,2 mill. kroner.

Utover denne økningen viser disse medlemmer til sitt alternative budsjett der det foreslås bevilget ytterligere 2 mill. kroner til bekjempelse av gyro slik at disse medlemmer totalt vil styrke bevilgningene til bekjempelse av gyro med 5,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å øke Regjeringens forslag til bevilgning til særlige tiltak for vill-laksstammene gjennom bekjempelse av lakseparasitten gyrodactylus salaris med 11 mill. kroner.

Kjøp av friluftsområder

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på behovet for å rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel av friluftsområdene, og at dette må skje i et nært samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene. Flertallet vil understreke viktigheten av at områdenes verdi til friluftsformål opprettholdes og styrkes.

Flertallet vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at Regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre nye friluftsområder høyt, og at fokuset særlig er rettet mot å gjøre strandsonen mer tilgjengelig for allmennheten. Dette flertallet har merket seg at staten har sikret om lag 2 000 områder til friluftsformål gjennom kjøp eller avtaler om bruk av eiendommen.

Dette flertallet er tilfreds med at ordningen med juridisk bistand til kommunene for å sikre allmennheten tilgang i strandsonen blir videreført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at det er viktig å legge til rette for friluftsliv, jakt og ferdsel i utmark og langs og på sjøen. Disse medlemmer peker på at dette må skje i samarbeid mellom friluftsorganisasjoner, grunneiere, kommuner og staten. Disse medlemmer er imidlertid skeptiske til å bruke offentlige midler til å erverve eiendom med hensikt å skulle båndlegge dette, og mener offentlighetens tilgang til friluftsområder best kan sikres gjennom oppfølging av plan- og bygningsloven og allmenningsretten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å øke Regjeringens forslag til bevilgning til friluftslivstiltak med 5 mill. kroner.

Fjellrev

Komiteen er oppmerksom på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Norge. Det er om lag 50 individer igjen av fjellrev i norsk fauna (utenom Svalbard), og arten er klassifisert som direkte truet. Komiteen har registrert at det nylig er avdekt at "fjellrev" på Hardangervidda var farmrev eller krysninger mellom farmrev og fjellrev.

Komiteen er positiv til arbeidet som gjøres for å bevare fjellreven, og forventer at Regjeringen setter i verk de tiltak som er nødvendige for å hindre at fjellreven utryddes.

Komiteen registrerer at det til sammen foreslås bevilget 4,9 mill. kroner til arbeidet med fjellrev, det samme som for 2006.

Komiteen er kjent med den svært alvorlige situasjonen fjellrevbestanden er i, og viser til at arbeidet for å redde fjellreven krever konkret innsats fra myndighetenes side, også i samarbeid med de frivillige organisasjonene. Komiteenimøteser den videre opptrappingen i arbeidet for å bevare fjellreven.

Skogvern

Komiteen har merket seg at det per september 2006 er vernet i overkant av 1 000 km2 produktiv skog i Norge, dette tilsvarer 1,4 pst. av skogarealet i landet.

Komiteen har registrert at bevilgningene til nytt skogvern er foreslått økt med 21,7 mill. kroner til 89,8 mill. kroner. I tillegg er det satt av en tilsagnsfullmakt på 71,4 mill. kroner.

Komiteen har registrert at midlene til nytt skogvern vil bli brukt til:

• – Vernevedtak på flere frivillige vern-områder, og oppstart av arbeidet med å identifisere nye frivillige verneområder.

• – Vernevedtak for skog på statsgrunn.

• – Oppstart av verneprosesser for skogareal eid av Opplysningsvesenets fond.

• – Systematiske, naturfaglige registreringer i prioriterte skogtyper, og registreringer av verneverdig skog på statsgrunn.

Komiteen vil understreke betydningen av en effektiv saksbehandling av forslag til frivillige vernområder.

Komiteenhar registrert at Regjeringen vil ta stilling til verneomfanget i Trillemarka-Rollagsfjell i løpet av 2006, og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til finansiering av dette verneområdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre,har registrert at post 33 er foreslått bevilget med 18,7 mill. kroner, noe som er 25 mill. kroner mindre enn saldert budsjett for 2006. Flertallet har registrert at midlene skal brukes til erstatningsutbetalinger for barskogplanen som ble vedtatt i 1996 (St.meld. nr. 40 (1994-1995)), hvor siste vernevedtak ble truffet i 2002. Det vil være behov for å bevilge midler over denne posten i noen få år framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har lagt merke til at det er lagt ned et betydelig arbeid i å få til et frivillig vern av Trillemarka, og peker på at det store lokale engasjementet bør få avgjørende vekt ved gjennomføring av vernet.

Disse medlemmerviser til at en stor del av norske skogsområder, og en enda større del av norsk produktiv skog, er vernet i de senere år. Disse verneprosessene har ført til et betydelig konfliktnivå mellom lokale interesser og sentrale myndigheter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets budsjett og forslaget om å evaluere konsekvensene av gjennomført vern. Inntil en slik evaluering er gjennomført ønsker disse medlemmer å innføre vernepause for norske skogsområder, og bevilge midler bare til de prosjekter som er vedtatt vernet eller der avtale om makeskifte er inngått i tråd med prinsippet om frivillig vern. Fortsatt vern vil etter disse medlemmers oppfatning på sikt være en trussel for råstoff-tilgangen for norsk trelast- og prosessindustri. I denne sammenheng er det liten forskjell på om det dreier seg om frivillig vern, vern av Statskogs eller Opplysningsvesenets fonds eiendommer eller tvangsvern.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at frivillig vern var en viktig strategi i arbeidet med økt skogvern under regjeringen Bondevik II. Gjennom frivillig vern kan en oppnå økt vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfold, samtidig som konflikter med lokalsamfunn og berørte grunneiere minimeres.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om biologisk mangfold redegjøre for Regjeringens skogvernpolitikk."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er særlig bekymret for bevaringen av det biologiske mangfoldet. Det er viktig at skogvernet styrkes. I tråd med vedtak som ble gjort på toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg høsten 2002 om å redusere tapsraten for biologisk mangfold betraktelig innen 2010, ble det gjennom behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) vedtatt at Norge skal stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Skogen inneholder de fleste kjente truede og sårbare arter i Norge. På denne bakgrunn er det uforståelig at Regjeringen kutter i bevilgningene til skogvern istedenfor å bidra til opptrapping av disse bevilgningene.

Disse medlemmer er bekymret for det biologiske mangfoldet i naturen. Det er derfor viktig at også skogvernet styrkes. Et flertall i komiteen ba i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) Regjeringen komme tilbake til Stortinget med framlegg for å øke skogvernet. Dessverre er ikke dette fulgt opp fra Regjeringens side.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under post 35 Statlig erverv, nytt skogvern med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å øke Regjeringens forslag til bevilgning til barskogvern med 11,5 mill. kroner.

Kalking

Komiteen viser til at sur nedbør historisk har vært en alvorlig trussel mot de norske laksebestandene. Ifølge Norsk Institutt for Naturforskning ble 25 sted­egne laksebestander utryddet som følge av sur nedbør. Komiteen vil understreke at det er meget positivt for tilstanden i norsk natur at utslippene av sur nedbør som følge av et godt internasjonalt miljøsamarbeid, særlig svoveldioksid (SO2), har gått kraftig ned siden 1980. Samtidig er fremdeles 10 pst. av norsk natur skadd på grunn av forsuring, og utslipp av nitrogenoksider (NOx) har overtatt for SO2 som den viktigste årsaken til sur nedbør. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at det internasjonale arbeidet for å redusere NOx-utslippene (Gøteborg-protokollen) lykkes, og at Norge når sin målsetning om å redusere utslippene med 30 pst. innen 2010.

Komiteen vil understreke at kalking er et godt virkemiddel for å avbøte skade fra sur nedbør. Resultatene av arbeidet er at laksebestander er reetablerte, biologisk mangfold er sikret, og at Sørlandet igjen har blitt et viktig område for norsk villaks.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at det ved tildeling av midler til kalking skal stilles vilkår om at fiske i området blir åpnet for allmennheten, og med at post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål videreføres på et høyt nivå og foreslås bevilget med 88 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det fortsatt er et betydelig potensial i økt kalking og viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag hvor det var foreslått 95 mill. kroner til kalkingsformål.

Rovdyr

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at Regjeringen har foreslått å bevilge til sammen 150 mill. kroner til arbeidet med bevaring av de fem store rovdyrene (bjørn, jerv, ulv, gaupe og kongeørn). Sammenliknet med saldert budsjett for 2006 er dette en økning på 13,9 mill. kroner.

Flertallet vil understreke betydningen av at midlene til forebyggende og konfliktedempende tiltak er foreslått økt med 7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en mer restriktiv rovdyrpolitikk ville kunne redusere bevilgningene til forebyggende tiltak dramatisk. Behovet for erstatninger antas å kunne hal­veres. Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument nr. 8:111 (2005-2006).

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjettforslag.

Friluftsliv. Friluftsrådenes landsforbund

Komiteen har registrert den positive veksten i medlemmer og aktivitet hos Friluftsrådenes landsforbund, som i dag har tilsluttet 17 interkommunale friluftsråd som dekker 163 kommuner med ca. 63 pst. av befolkningen i landet. Opprettelsen av Polarsirkelen friluftsråd er et positivt tilskudd til denne aktivitetsveksten.

Komiteen har registrert at kap. 1427 post 78 er foreslått bevilget med 6 mill. kroner, som er det samme som for saldert budsjett for 2006.

Komiteen vil understreke at friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til evalueringen av Friluftslivets år i 2005, og de gode resultatene dette året førte med seg. Det er derfor viktig at innsatsen innenfor dette området opprettholdes. Flertallet vil legge til rette for en varig styrking av friluftslivet, og flertallet mener det vil motivere til gode miljø- og helsevaner. Flertallet mener det er viktig at midlene til friluftstiltak rettes mot blant andre barn, unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at allemannsretten er den viktigste bærebjelken for at alle skal utøve et aktivt friluftsliv. Det er derfor viktig at denne ikke svekkes og at det kontinuerlig gjøres et arbeid for å sikre at allemannsretten fortsatt står sterkt både i den juridiske og i den allmenne rettsoppfatning. Dette flertallet vil også understreke verdien og betydningen av det frivillige arbeidet som gjøres for å fremme et aktivt friluftsliv i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at friluftsrådene opplever en gledelig vekst i antall interkommunale friluftsråd. Friluftslivets år viste hvor sterkt friluftslivet står i Norge og hvor viktig det er både for unge og eldre. Det forebyggende helsearbeidet og ikke minst gleden av å oppleve naturen er viktig. Disse medlemmer mener at det derfor er uheldig at man opplever stagnasjon i tilskuddene fra Regjeringen.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en bevilgning til friluftsrådene over kap. 1427 post 78 på 6,5 mill. kroner, en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Inndekningen skjer over kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Sjøfuglsenter på Værlandet

Komiteen er positiv til arbeidet som har pågått i Sogn og Fjordane siden 2002 med å få til et naturbruksprosjekt for å øke verdiskapningen gjennom natur- og kulturbasert næringsutvikling i og ved utvalgte verneområder. Fire bygder som er lokalisert tett ved nasjonalparker og verneområder (Værlandet, Jostedal, Veitastrond og Hyen) har deltatt sammen med kommunene og fylkesmannen i dette prosjektet.

Komiteen er positiv til planene om å få etablert et Informasjonssenter for Sjøfuglvern i Værøyhamna på Værlandet i Askvoll kommune.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Sørværet Naturreservat ble opprettet i 1991. Opprettingen av naturreservatet var en kontroversiell sak både lokalt i Værlandet og i Askvoll kommune. Flertallet viser til at det planlagte informasjonssenteret gjennom kombinasjon av lokalt eierskap, kommersiell drift og en offentlig finansiert utstilling, ønsker å legge til rette for bærekraftig reiselivsutvikling med utgangspunkt i lokale verneverdier. Flertallet mener at det er viktig å styrke legitimiteten til sjøfuglvernet i området gjennom utvikling av reiselivsaktivitet basert på lokale verneverdier.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor Venstre foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner til oppstartsmidler til informasjonssenteret.

Villrein

Komiteen viser til at Norge alene forvalter de siste restene av den europeiske villreinstammen. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjells­økosystem, og villreinen er en norsk ansvarsart.

Komiteen er tilfreds med at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006 ble bevilget midler til oppstart av to villreinsenter, ett på Hardangervidda og ett på Dovre. Villreinsentrene er tiltenkt nøkkelfunksjoner for å klare å ta vare på villreinen og dens leveområder i framtida.

Komiteen viser til at dette er mindre enn det som er lagt til grunn ved bevilgning til oppstart av sentrene. Komiteen viser til at det ved oppstart av sentrene ble forutsatt at hvert senter skulle tilføres to naturveiledere fra Statens Naturoppsyn. Komiteen vil understreke betydningen av denne typen faglig kompetanse knyttet til villreinsentrene, og forutsetter at disse fire naturveilederne blir engasjert i løpet av 2007.

Komiteen viser til at det som Regjeringen foreslår bevilget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) er mindre enn det som er lagt til grunn ved bevilgning til oppstart av villreinsentrene. Komiteen vil sikre at villreinsentrene får en forsvarlig drift.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil øke bevilgningen til sentrene med 1,6 mill. kroner. Flertallet foreslår at kap. 1427 post 76 økes med 1,6 mill. kroner og bevilges med 5,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kap. 1427 post 76 økes med 1,6 mill. kroner som settes av til villreinsentrene. Inndekningen skjer med en tilsvarende reduksjon over kap. 1444 post 1 Produktregisteret, Driftsutgifter.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under post 76 med 2 mill. kroner til drift av informasjons- og kompetansesenter for villrein, slik at bevilgningen til senteret kommer opp i totalt 5,4 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem viser til flertallets forslag om å øke bevilgningen til villreinsentrene med 1,6 mill. kroner, og vil subsidiært støtte dette.

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

Det budsjetteres med 13,974 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 17,8 pst. i forhold til 2006.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 314,421 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 5,1 pst. i forhold til 2006.

Komiteen viser til St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner, som legger vekt på å sikre at mangfoldet av viktige kulturminner og kulturmiljøer ikke går tapt, og at kulturarven og det den representerer blir synliggjort ved bruk på en bedre måte enn i dag.

Komiteen viser til at Riksantikvaren skal medvirke faglig til departementets arbeid med kulturminneforvaltning. Innsats og virkemidler skal rettes mot nasjonalt viktige kulturminner.

Komiteen mener at kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurs. Kulturminner som har nasjonal verdi, bør bevares som kunnskapskilder og som kilder til opplevelse. Dette må omfatte kulturminner både på land og i vann.

Komiteen peker på at sikring og aktiv bruk av kulturhistoriske verdier og kvaliteter i stor grad skjer gjennom innsats fra eier og frivillige i samarbeid med offentlig forvaltning.

Komiteenviser til at det er viktig å sikre vår særpregede nasjonale kulturarv, og at det derfor er viktig å sikre et mangfold av utvalgte bygninger og anlegg som er av spesiell verdi ut fra de ulike tidsepoker.

Komiteen har merket seg at staten skal dekke en større del av utgiftene til arkeologiske undersøkelser ved mindre private tiltak og at post 72.1 er økt med 1,5 mill. kroner for 2007. Videre er det satt av 3,5 mill. kroner mer på post 72.2 for 2007 enn 2006, for at staten skal dekke en større del av merutgiftene i forbindelse med antikvarisk sikring og istandsetting av fredede kulturminner og kulturmiljøer.

Komiteen ønsker å understreke verdien av å ivareta vår særegne kystkultur. Arbeidet med å sikre og sette i stand et representativt utvalg kulturminner langs Norges kyst knyttet til sjøfart, fiske, handel og kommunikasjon er en meget viktig oppgave i framtiden.

Komiteenviser til Regjeringens satsing på kystkultur der det skal legges til rette for at kulturminner og kulturmiljøer kan medvirke til å skape attraktive bosettinger og gode lokalsamfunn. Komiteen viser til verdiskapingsprogrammet, og har merket seg at det iverksettes følgeforskning og evaluering til verdi-skapingsprogrammet for kulturminnevern og prosjektene i programmet, og komiteen er positiv til dette. Komiteen mener det er viktig at verdiskapingsprogrammet, som er omtalt i budsjettet, får midler i fortsettelsen.

Komiteen mener fartøyvern er et viktig satsingsområde. Norge har vært blant verdens største fartøynasjoner, og landets maritime historie fra seilskutetiden og fram til i dag er unik. Komiteen vil fremheve den frivillige innsatsen som er betydelig og helt avgjørende viktig for restaurering, oppbygging og drift av vernede fartøy.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen der Regjeringen ønsker å øke tilskuddsmidlene til fartøyvern til et stabilt og forutsigbart nivå, og å utarbeide en nasjonal verneplan for fartøy der man tar vare på et representativt utvalg av fartøy.

Flertallet ønsker dette arbeidet igangsatt så raskt som mulig.

Komiteen mener det er viktig å sikre et representativt utvalg av tekniske og industrielle kulturminner.

Komiteen mener det er viktig med et samarbeid med eierne av de tekniske og industrielle kulturminnene for å fullføre arbeidet med å sette i stand de ti prioriterte tekniske og industrielle kulturminnene, da det er viktig å stanse ytterligere forfall.

Komiteen mener at denne type kulturminner skal kunne gi grunnlag for verdiskaping gjennom ny bruk.

Komiteen vil understreke at det er viktig å ha en forutsigbar kulturminnevernpolitikk, som sikrer de kulturhistoriske verdiene og som ivaretar vårt internasjonale ansvar for de norske verdensarvstedene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til stortingsvedtak nr. 429 av 8. juni 2005 i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner, som lyder:

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) varsler et forslag om statlig finansiering av istandsetting og vedlikehold av fredede kirker i løpet av våren 2007. Disse medlemmer vil peke på at Stortingets vedtak også omfatter verneverdige kirker, og forutsetter at Regjeringen følger opp Stortingets vedtak nr. 429 av 8. juni 2005.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 227 (2004-2005) hvor et flertall ba Regjeringen gjennomgå konsekvensene for kulturminnevernet av endringene knyttet til fordelsbeskatning av egen bolig, og vurdere behovet for nye ordninger med tilsvarende effekt for kulturminnevernet. Disse medlemmer mener bruk av skatte- og avgiftsincentiver kan være et effektivt virkemiddel for å stimulere private til godt kulturminnevern. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har foretatt en slik gjennomgang og vurdering.

Disse medlemmer vil be Regjeringen foreta en slik vurdering, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere skatte- og avgiftsincentiver for å stimulere private til vern av kulturminner."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til de problemer eiere av fredede og bevaringsregulerte bygninger ofte får med forsikringsavtalene sine. Noen forsikringsselskaper gir ikke forsikringsavtaler, og slike avtaler er generelt dyrere.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha gode ordninger for antikvarisk reparasjon/gjenoppbygging ved skade når dette ikke skyldes eieres uaktsomhet. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det bør utredes om staten kan innlemme slike bygg i sin selvassurandørordning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere å innlemme antikvarisk reparasjon/gjenoppbygging ved skade på fredede og bevaringsregulerte hus i statens selvassurandør-ordning."

Disse medlemmer vil vise til Stortingets behandling av kulturminnemeldingen St.meld. nr. 16 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 227 (2004-2005), hvor Stortinget sluttet seg til meldingens klare anbefaling om å øke de årlige tilskuddene iht. Riksantikvarens behovsanalyse. Regjeringen Bondevik II fulgte opp denne anbefalingen og økte bevilgningene til Riksantikvaren betydelig i statsbudsjettet for 2006.

Disse medlemmer er derfor skuffet over at fjorårets sterke opptrapping ikke følges opp i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007.

Komiteen mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Disse medlemmer vil sikre fornminner og kulturminner for fremtidige generasjoner gjennom et sterkt kulturminnevern.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at kommunale kulturminneplaner er viktige for at kommunene skal ha en fornuftig kulturminneforvaltning. Flertallet har merket seg at drøyt 100 kommuner har slike planer i dag. Plan- og bygningsloven er en sentral bestemmelse i utarbeidelsen av slike planer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at arbeidet med fredning bør bygge opp under eiernes og brukernes motivasjon til å bruke kulturarven. Disse medlemmer vil ut­vikle de statlige virkemidlene slik at eierne fortsatt kan ta ansvar for egne kulturminner gjennom bruk. Eiere av kulturminner som får bruksverdien redusert som følge av vern, bør kompenseres økonomisk.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å styrke kulturminnevernet i kommunene. Det må vurderes å skjerpe kravet til at kommunene skal lage kulturminneplaner i forbindelse med arbeidet med ny plan- og bygningslov som er varslet våren 2007.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere krav om kommunale kulturminneplaner i plan- og bygningsloven."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det foreligger en rapport som viser at det er et akutt behov for midler til Røros kirke. Det er så alvorlig at bærende konstruksjoner bryter sammen hvis det ikke settes inn strakstiltak.

Disse medlemmer ønsker å avsette 4 mill. kroner til Røros kirke innenfor post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge 4 mill. kroner til Røros kirke innenfor post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette av 4 mill. kroner til istandsetting av Røros kirke innenfor det bevilgede beløp på kap. 1429 post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er en sentral oppgave å sikre landets kulturminner mot brann. Det er i denne sammenheng viktig med en forsterket innsats når det gjelder brannsikring av viktige kulturminner. Disse medlemmer mener det er ønskelig at Regjeringen utreder nærmere kvaliteten på brannsikringen av viktige norske kulturminner og redegjør for denne i neste års statsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at Utstein kloster i Rogaland har høy nasjonal verdi og status både kirkelig, kulturelt og historisk. Utstein kloster er Norges eneste bevarte middelalderkloster. Dette kulturminnet er gjort tilgjenglig for offentligheten gjennom arbeidet til Stiftelsen Utstein kloster. Stiftelsen har løpende istandsettings- og vedlikeholdsoppgaver.

Disse medlemmer avsetter innenfor rammen 0,5 mill. kroner på kap. 1429 post 72.2 Vern og sikring av freda bygninger og anlegg, til nye istandsettings- og vedlikeholdsoppgaver ved Ulstein kloster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettalternativ der det foreslås å øke bevilgningene til vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstremener fartøyvernsentrene er viktige kompetansesentra som driver forsk­ning, dokumentasjon, rådgivning, iverksetting og formidling. For å kunne ivareta alle disse oppgavene mener disse medlemmer at det er viktig å øke bevilgningene til disse framover.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under post 72 med totalt 13 mill. kroner. I tråd med St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner, vil dette medlem foreslå å øke underpost 72.1 (arkeologiske undersøkelser ved mindre private tiltak) med 3 mill. kroner, underpost 72.2 (vern og sikring av fredede bygninger og anlegg) med 8 mill. kroner, og underpost 72.3 (vern og sikring av bygninger og anlegg fra middelalderen) med 2 mill. kroner til stavkirker og middelalderkirker.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø med 10 mill. kroner.

Komiteen viser for øvrig til at arbeidet med å følge opp UNESCOs retningslinjer om å ta vare på kulturarven i verden, er et prioritert område. I så måte er bl.a. sikring av Bryggen i Bergen, Bergstaden Røros og helleristningsområdet Alta viktig å følge opp. Komiteen ber Regjeringen ha et spesielt fokus på disse, samt Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden som kom inn på UNESCOs liste for to år siden.

Kap. 4429 Riksantikvaren

Det budsjetteres med 4,645 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 3,8 pst. i forhold til 2006.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Det foreslås 235,060 mill. kroner på dette kapitlet for 2007. Dette er en reduksjon på 43,6 pst. i forhold til 2006.

Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002 med en grunnkapital på 200 mill. kroner, som siden er øket til 800 mill. kroner. Fra og med 2007 er fondskapitalen foreslått øket til 1 mrd. kroner. Avkastningen av kapitalen skal benyttes til kulturminneformål og til forvaltningen av tilskuddsmidlene, jf. post 50. Post 90 Fondskapital behandles av finanskomiteen utenfor ramme-systemet.

Komiteen vil presisere at målet med Norsk Kulturminnefond er at det skal legge til rette for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Komiteen viser til at midlene fra fondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til kulturminneformål, og at dette vil stimulere til økt innsats for kulturminnevern fra private, men også fra næringslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at avkastningen for Norsk Kulturminnefond vil være 35 mill. kroner for 2007, og at Verdiskapingsprogrammet skal styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i St.meld. nr. 16 (2004-2005) varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av bevilgningene til Riksantikvaren med 175 mill. kroner, og flertallet i Stortinget sluttet seg til denne eller en høyere målsetting. Et slikt bevilgningsnivå anses som nødvendig for å nå de nasjonale resultatmål for kulturminnevernet innen 2020.

Disse medlemmer viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet.Komiteen erkjenner at viktige kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid. Komiteen er kjent med Riksantikvarens behovsanalyse, som viser at det er nødvendig med en betydelig styrking av de statlige tilskuddsmidler for å sikre et forsvarlig vedlikehold og en god etterleving av kulturminneloven.

Disse medlemmer viser til at hovedtrekkene for kulturminnepolitikken ble trekt opp i St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner og i Innst. S. nr. 227 (2004-2005). Disse medlemmer vil understreke behovet for at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner.

I "Leve med kulturminner" varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der Regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond slik at fondskapitalen når 1,4 mrd. kroner i løpet av 2009. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke kapitalen med 200 mill. kroner, og at fondskapitalen blir på totalt 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at Haldenvassdraget og Telemarkskanalen er de eneste sluseanleggene som er i drift. Disse anleggene trenger opprustning for å tilfredsstille sikkerheten på en god måte, men også for å ta vare på disse anleggene som viktige og særegne kulturminner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettforslag der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner i økt fondskapital til Norsk kulturminnefond utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke avsetningen under post 90 med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 400 mill. kroner slik at fondskapitalen kommer opp på 1,2 mrd. kroner i 2007.

Kap. 4432 Norsk kulturminnefond

Det budsjetteres med 35,060 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 109,9 pst. i forhold til 2006. Posten omfatter avkastningen fra Norsk kulturminnefond.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Det foreslås bevilget 571,928 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon på 14,4 pst. i forhold til 2006. Tilskuddsordningen for biloppsamlingssystemet oppheves fra 1. januar 2007, som følge av overgang fra et statlig til et bransjeorganisert innsamlingssystem.

Komiteen har merket seg at fagkompetansen i kommunene skal styrkes innenfor natur- og miljøvern, og at Statens forurensningstilsyn vil være involvert i dette. Videre vil Statens forurensningstilsyn være sentral i arbeidet med oppfølgingen av EUs nye kjemikalieregelverk, REACH, bl.a. gjennom oppfølging av den varslede stortingsmeldingen om miljøgifter og helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Komiteen mener at vedfyring og veitrafikk er de viktigste kildene til høye nivåer av svevestøv i byer og tettsteder.

Komiteen har merket seg at Miljøverndepartementet har gitt SFT i oppdrag å utrede ordning for rentbrennende vedovner. SFT har foreslått en statlig støtteordning til tiltak som kan redusere utslipp av partikler fra vedfyring. Ordningen er foreslått å være rettet mot større byer og tettsteder med dårlig luftkvalitet, og hvor vedfyring bidrar til dette. Ordningen er foreslått primært å omfatte byene/byområder i Norge, samt større tettsteder på det sentrale Østlandet. SFT mener at en kommune skal kunne søke om støtte for å redusere utslipp av partikler fra vedovner, og at det utarbeides en konkret tiltaksplan knyttet til hvordan dette skal gjøres. Det vil derfor være opp til den enkelte kommune å utforme tiltakene i praksis. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en oppfølging av SFTs utredning.

Avfall

Komiteen imøteser oppstarten av et eget foretak for avfallsforebygging.

Komiteen viser til at store mengder nedbrytbart avfall deponeres og representerer store og uheldige miljømessige konsekvenser bl.a. i form av utslipp av klimagassen metan.

Komiteen viser til at mye av dette avfallet kan representere store ressurser som kan utnyttes. Bygg- og anleggsavfall utgjør store mengder og gir muligheter for verdiskaping. På samme måte kan tekstilavfall utnyttes til bl.a. isolasjonsmateriale i byggebransjen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, registrerer at bevilgningene til opprydningstiltak er foreslått til 87 mill. kroner. Dette er 20 mill. kroner mer enn regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for 2006.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til behovet for rammebetingelser som sikrer avfallsforbrenning til energigjenvinning.

Dette flertallet vil understreke at dette blir ytterligere viktig som følge av deponiforbudet som kommer i 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding om avfallshåndtering."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 har skapt usikkerhet om deponiforbudet virkelig blir innført ved sin formulering "vurdere å forby deponering av alt biologisk nedbrytelig avfall frå 2009". Disse medlemmer mener dette er meget uheldige signaler, da vi vet at deponering av nedbrytelig avfall danner klimagassen metan. Med den årlige mengde som deponeres i Norge, utgjør metangassen 3 pst. av de totale klimagassutslippene våre. Det er derfor viktig at deponiforbudet blir innført i 2009, slik at vi kan få til en reduksjon av klimagassene. Samtidig får vi en økt bruk av avfall til materiell og energiformål.

Disse medlemmer ber derfor Regjeringen snarest mulig komme tilbake til Stortinget på egnet måte med innføring av deponiforbud fra 1. januar 2009.

Disse medlemmer mener at energigjenvinning fra avfall er både et spørsmål om god ressursutnyttelse og forsvarlig miljøpolitikk. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å sikre en høy grad av materialgjenvinning. Norge bør utnytte den ressursen restavfallet er og sikre en forsvarlig behandling av avfallet. I den forbindelse bør et antall moderne energigjenvinningsanlegg bygges og stå ferdig til 2009 med innføringen av deponiforbudet.

Forurenset grunn. Oppryddingstiltak

Komiteen viser til den sentrale rolle Statens forurensningstilsyn har i arbeidet med oljeforurensning, avfall og avfallsgjenvinning, oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Komiteen vil fremheve de store oppgavene vi står overfor på dette området.

Komiteen er tilfreds med at midlene til oppryddingstiltak i Vansjø- og Jærvassdragene videreføres. Komiteen har registrert at midlene har bidratt til en betydelig kunnskapsheving om situasjonen i Vansjø. Det er nå klarlagt at hovedutfordringene videre ligger innen avrenning fra landbruket i disse områdene.

Komiteen har merket seg de store utfordringene i Vansjø generelt og vestre Vansjø spesielt, og imøteser nødvendige tiltak for å oppnå vannkvalitetsmålene for Vansjø.

Komiteen vil åpne for at midlene over posten skal kunne benyttes til delfinansiering av helhetlige tiltak som reduserer næringstilførselen og bedrer vannkvaliteten i Vansjø- og Jærvassdragene i tråd med vedtatte handlingsplaner, herunder tiltak innenfor landbruks- og avløpssektoren. Midlene skal også kunne benyttes til nødvendig tilstandsovervåkning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs omfattende arbeid for å rydde opp i gamle miljøsynder som forurensede sedimenter i sjøbunnen. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II gjorde forurensningsloven gjeldende for forurensning i og fra havner når det gjelder forurensende sedimenter. Det er videre gjennomført kartlegginger av forurensende sedimenter ved skipsverft og større småbåthavner. Dette danner grunnlag for avklaring av forurensningsomfang og behov for oppryddings- og sikringstiltak.

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen foreslår å kutte bevilgningene til oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter, med 6 mill. kroner i forhold til et bevilgningsnivå på statsbudsjettet for 2006 som både de nåværende og de forrige regjeringspartier sluttet seg til ved behandlingen av 2006-budsjettet. Disse medlemmer peker på at Regjeringens forslag her ligger langt unna de anbefalinger Statens forurensningstilsyn har kommet med i sitt forslag til opptrappingsplan for opprydding i tidligere utslipp. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til reduserte bevilgninger på denne posten vil medføre at det tar lengre tid å rydde bl.a. norske fjorder og havner for farlige miljøgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det som behøves er en ytterligere styrking av denne posten, og ikke bevilgningskutt. Disse medlemmer viser derfor til sitt primære budsjett der det foreslås å styrke kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette innebærer en styrking på 4 mill. kroner i forhold til 2006-nivå.

Disse medlemmer viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under post 39 Oppryddingstiltak med 10 mill. kroner. Dette medlem mener det er nødvendig å øke bevilgningene til opprydding av miljøgifter, forurensning i grunn, vann og sediment, for å få fortgang i oppryddingen av farlige miljøgifter. Dette til tross for at en legger til grunn prinsippet om at forurenser skal betale.

Videre foreslo Kristelig Folkeparti å redusere kompensasjonen for arbeidet med innføring av NOx-avgift med 0,8 mill. kroner under post 21.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og sjøbunn med 10 mill. kroner.

Bærekraftig forbruk

Komiteen viser til den meget viktige rolle som Statens forurensningstilsyn har i arbeidet med å skape ei bærekraftig utvikling gjennom bl.a. overvåking og informasjon om miljøutvikling, som myndighetsutøver gjennom regulering, kontrolltiltak m.m., som rådgiver for departementene, internasjonal deltakelse i miljøvernarbeid, fastsette beredskapskrav m.m.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at alle de store miljøproblemene er konsekvenser av forbruket vårt, enten det gjelder klima, avfall, miljøgifter eller energi. Det er derfor viktig å fokusere og informere om sammenhengen mellom våre handlinger og miljøproblemer. For å stimulere til bærekraftig praksis som kan forebygge miljøproblemer på lengre sikte, er det behov for ressurser til å sette i gang prosjekter og prosesser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2007 med en vurdering av å opprette et grønt fond for bærekraftig utvikling. Avkastningen av det grønne fondet kan gi starthjelp til lokale og regionale initiativ for en bærekreftig utvikling. Et slikt fond kan også tjene som partnerskapsbyggende mellom stat, region og kommune.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2007 vurdere å opprette et grønt fond for bærekraftig utvikling."

Støy

Komiteen viser til at støy plager mange mennesker. Det er derfor viktig å ha en aktiv politikk på dette området. Bortimot en halv million mennesker er registrert som mye eller sterkt plaget av støy ved boligen sin.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen komme tilbake med en handlingsplan i løpet av våren 2007, med tiltak for hvordan en skal oppnå gjeldende mål med å redusere støyplagene med 25 pst. innen 2010, sammenlignet med 1999.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen våren 2007 legge frem en handlingsplan for å nå løftet i Soria Moria-erklæringen om å redusere støyplagene med 25 pst. innen 2010."

Biloppsamlingssystem. Vrakpant

Komiteen har merket seg at en fra 1. januar 2007 får et bransjeorganisert biloppsamlingssystem. Komiteen ser på ei effektiv innsamling av kasserte kjøretøy som ei viktig miljøsak ut fra både et gjenvinningssynspunkt og ut fra den forurensingsfare som ligger i utrangerte biler.

Komiteen merker seg at vrakmengden av biler nå har passert godt over 100 000 biler pr. år og ventelig vil øke. Komiteen registrerer at det eksisterende avgiftssystemet som gjelder utbetaling av pant til bileier foreløpig vil bli videreført. I forskrift om kasserte kjøretøy som trådte i kraft i 2002, heter det at "dagens statlige avgifts-/panteordning og tilskudd til oppsamlingssystemet for biler blir avviklet samtidig med at produsentansvaret for biler skal gjelde fullt ut fra 2007".

Komiteen mener at bilimportørene som nå overtar ansvaret for innsamlingen, også overtar vrakpanten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil påpeke at vi i Norge har en gammel bilpark i forhold til en rekke andre land i Europa. Gjennomsnittsalderen ved vraking av biler har steget jevnt de siste årene. Grunnet innfasing av ny miljøteknologi de siste 10 årene og gjennom generell motorslitasje forurenser eldre biler vesentlig mer enn nyere biler. Eldre biler er ofte dårligere utstyrt med hensyn til sikkerhet, noe som øker skadeomfanget når ulykken først inntreffer. Forholdene knyttet til miljø- og trafikksikkerhet krever sterkere økonomiske incentiver til vraking av de eldste bilene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) om å be Regjeringen legge frem en sak om økt vrakpant på 5 000 kroner. Forslaget ble dessverre nedstemt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslår å øke vrakpanten for bil med kr 1 000 pr. bil. Bevilgningene til utbetaling av pant for bilvrak økes med 114 mill. kroner, jf. post 75. Ved å parallelt gjøre kollektivtrafikken mer konkurransedyktig i forhold til bruk av bil, kan vi få flere over på kollektivtransport fremfor bruk av eldre biler. Dette medlem vil i denne forbindelse vise til Venstres forslag til styrking av belønningsordningen for kollektivtrafikken over rammeområde 18.

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

Det budsjetteres med 61,284 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon på 49,4 pst. i forhold til 2006. Reduksjonen skyldes bortfall av inntekter som følge av produsentansvaret for bilvrak, jf. kap. 1441.

Kap. 1444 Produktregisteret

Det foreslås bevilget 18,712 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 35,5 pst. i forhold til 2006.

Komiteen er kjent med at Produktregisteret skal gi kjemikalieinformasjon til bruk i HMS-arbeidet, og er et serviceorgan for Arbeidstilsynet, Oljedirektoratet, Giftinformasjonen, Statens forurensningstilsyn, Statens institutt for folkehelse, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.

Komiteen mener det er viktig at Produktregisteret også er åpen med informasjon til andre som har oppgaver innen HMS-sektoren.

Komiteen er enig i Regjeringens budsjettøkning på 1 mill. kroner til drift og vedlikehold av PIB (produktinformasjonsbanken), som Produktregisteret har overtatt fra Stiftelsen Grip. Komiteen vil understreke at det offentlige har et ansvar for å bidra til at alle forhåndsregler tas når det gjelder å forhindre skadelige miljøgifter og helse- og miljøfarlige kjemikalier i produkter vi omgir oss med.

Komiteen viser til at Regjeringen vil opprette en kjemikaliedatabase der forbrukere kan sjekke innholdsstoffene i produkter. Fornyingen av Produktinformasjonsbanken (PIB) som foreslås i budsjettet, bør bygge på folks rett til å vite hvilke stoffer ulike produkter inneholder, og bidra til at også vanlige forbrukere kan hente informasjon om miljøgifter og kjemikalier. Komiteen ser positivt på at Grip og Giftinformasjonen vil bruke PIB som et verktøy for å gjøre kjemikalieinformasjon om produkter tilgjengelig for alle på Internett.

Komiteen viser til komitémerknad i behandlingen av statsbudsjettet for 2005-2006 der komiteen mente det er riktig å vurdere om Produktregisteret bør integreres i SFT (Statens forurensningstilsyn). Komiteen er tilfreds med at dette nå vil bli vurdert, og at det vil skje en samlokalisering med Statens forurensningstilsyn. Dette mener komiteen vil gi mer effektiv drift av registeret og medvirke til større effektivitet i kjemikalieforvaltningen.

Komiteen viser til at den planlagte samlokaliseringen av Produktregisteret og Statens forurensningstilsyn først vil kunne skje i 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at kap. 1444 post 1 reduseres med 3 mill. kroner og bevilges med i alt 15,712 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettalternativ.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettalternativ.

Kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart

Det budsjetteres med 2,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, tilsvarende saldert budsjett for 2006.

Komiteen slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1445 for 2007.

Komiteen er tilfreds med at Norge som et av de første land i Europa nå tiltrer Ballastvannkonvensjonen. Konvensjonen er et internasjonalt forpliktende regelverk for kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip.

Komiteen deler Regjeringens bekymring for spredning av fremmede arter til områder der disse ikke naturlig hører hjemme. En slik spredning har dessverre økt i omfang de senere årene.

Komiteen viser til at Norge i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999 er forpliktet til å redusere de årlige utslippene av NOx til 156 000 tonn i 2010. Utslippene de siste årene har vært på om lag 215 000 tonn, og framskriving tyder på at NOx-utslippene blir forholdsvis lite redusert fram mot 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag om å innføre en NOx-avgift på 15 kroner pr. kg fra 1. januar 2007. Flertallet viser også til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007), hvor flertallet foreslår at det i avgiftsvedtaket etableres et unntak fra avgiftsplikten for de foretak som tilslutter seg miljøavtaler med staten om konkrete, tidfestede utslippsreduksjoner.

Flertallet viser til at det er foreslått omfattende kompensasjoner til enkelte næringer som berøres av NOx-avgiften. Det er bl.a. utarbeidet et forslag til løsning med opptil 100 pst. statlig finansiering av NOx-reduserende tiltak i fiskerinæringen (NOx-RED til fiskeflåten). Dette innebærer at fiskefartøy kan få dekket en betydelig del av kostnadene ved investering i renseutstyr som reduserer NOx-utslippene og dermed avgiften. Flertallet vil peke på at muligheten til å inngå miljøavtaler med staten avskjæres dersom man allerede har nytt godt av kompensasjonsordninger fra staten for NOx-reduserende tiltak.

Flertallet viser til at næringslivet har engasjert seg sterkt for å finne et alternativ til en avgift som vil være mer skånsomt overfor næringene, men som samtidig kan gi de samme effektene på NOx-utslippene som en avgift. Flertallet har merket seg skissen fra næringslivet om avtaler og et tilhørende fond som et alternativt virkemiddel til en avgift.

Flertallet viser også til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) hvor flertallet foreslår at det i avgiftsvedtaket etableres et unntak fra avgiftsplikten for de foretak som tilslutter seg miljøavtaler med staten som konkrete, tidfestede utslippsreduksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til opprettelsen av et NOX-fond. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at man i den sammenheng bruker fondet på en måte som sikrer størst mulig utslippsreduksjoner på lang sikt, slik at man søker størst mulig kost/nytte fra investeringene over flere år. Forskning og utvikling av nye teknologier bør derfor vektlegges tungt.

Disse medlemmer er kjent med utvikling av teknologi hvor ferger og supply-skip drives av brensels­celler. Teknologien er ikke ferdig utviklet, men test­resultatene er oppløftende.

Disse medlemmer vil sterkt understreke behovet for fremtidsrettet teknologi som fjerner utslippene helt, ikke bare reduserer utslipp, slik man oppnår med rehabilitering av eksisterende motorer.

Disse medlemmer mener at et NOx-fond er langt bedre egnet til å håndtere støtte til miljøvennlig skipsfart enn en post på statsbudsjettet. En fondsløsning vil være langt mindre byråkratisk og vil frigjøre langt mer midler til miljøtiltak enn det Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor man foreslår at Regjeringens forslag til NOx-avgift skal avvises - til fordel for et NOx-fond etter modell av "Industriens Miljøfond".

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettalternativ.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) der Kristelig Folkeparti foreslår å utsette iverksettelsen av NOx-avgiften til 1. juli 2007 og påbegynne arbeidet med å etablere et fond øremerket for NOx-reduksjon.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Det foreslås 357,135 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 1,8 pst. i forhold til 2006.

Komiteen legger vekt på den overordna målsettingen om at Norge skal ha en formålstjenlig infrastruktur for sjø- og landområder med tilgjengelig geografisk informasjon. Komiteen er bekymret for at kunnskapsgrunnlaget mange steder ikke er så pålitelig som overgangen til satellittbaserte løsninger krever.

Komiteen peker på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen sitt fagområde. Virksomheten skal konsentreres om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for den norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon, standardisering, forvaltning og drift av offentlige data. Komiteen legger vekt på Statens kartverks mål om å kunne tilby koordinatbestemt informasjon på en enkel og effektiv måte.

Komiteen ser positivt på de store nye prosjektene i Statens kartverks regi (PRIMAR) og registeret for grunneigedom, adresse og bygning (GAB), og antar at de sammen med Norge digitalt vil være viktige bidrag til norsk sjøsikkerhet, miljøkartlegging, offentlig administrasjon og eiendomsforvaltning.

Komiteen peker på at nøyaktige sjøkart er en forutsetning for sikker skipstrafikk. God kartlegging er også en forutsetning for godt redningsarbeid på sjøen, uansett om det er menneskeliv eller miljøet man skal redde.

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen prioriterer sjøkartlegging høyt, og ser betydningen av dette i forhold til vår langstrakte kyst og sikkerhet knyttet til skipstransport. Komiteen viser også til at resterende del av hovedleia og gjenstående deler av Lofoten og Vesterålen vil være ferdig målt i løpet av 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og slutter seg til dette. Flertallet viser til at budsjettet er økt med 6,3 mill. kroner fra saldert budsjett i 2006.

Flertallet viser til at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan hvor oppgavene skal konsentreres om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for hele den norske geodata-virksomheten.

Flertallet ser positivt på de store nye prosjektene i Statens kartverks regi, PRIMAR Stavanger og matrikkelprosjektet, som inkluderer registeret for grunneiendom, adresse og bygning (GAB), og antar at de sammen med Norge digitalt vil være viktige bidrag til norsk sjøsikkerhet, miljøkartlegging, offentlig administrasjon og eiendomsforvaltning. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen satser sterkt på sjøkartleggingen og ser dette som et viktig arbeid for å bedre sikkerheten på sjøen. Flertallet er tilfreds med at sjøkartleggingen skal ha 1. prioritet i det videre arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for reduksjonen i sjøkartlegging som Regjeringen foretar for budsjettet for 2007, og vil følge situasjonen nøye.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil peke på at store områder på de nye digitale kartene inneholder gamle og unøyaktige data. Spesielt bekymringsfullt mener disse medlemmer det er at randsonen, grunnere enn 20 meter, ikke er sjømål i det hele tatt, og peker på at slik kartlegging er en forutsetning for kystnær navigering, som for eksempel i en oljevernaksjon. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen fortsette å prioritere sjøkartlegging høyt - også etter at hele kysten har fått nye digitale kartserier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettalternativ.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettalternativ.

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 12,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er det samme som i saldert budsjett for 2006.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Det foreslås bevilget 164,576 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning på 0,8 pst. i forhold til saldert budsjett i 2006.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen er tilfreds med at Troll-stasjonen i Antarktis får helårsdrift fra høsten 2006, og at Norges nærvær i Antarktis nå er betydelig styrket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens høye prioritering av det forsknings- og overvåkingsbaserte kunnskapsgrunnlaget for miljøforvaltningen av norske nord- og polarområder, og understreker at satsingene under det internasjonale polaråret (IPY) vil bringe ny og bedre kunnskap om polarområdene. Flertallet er tilfreds med at Norsk Polarinstitutt har fått god uttelling gjennom disse midlene.

Flertallet vil understreke betydningen av Norsk Polarinstitutts arbeid med oppfølgingen av forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet. Norsk Polarinstitutt skal i samråd med berørte myndigheter jevnlig sammenstille rapporter om det faglige oppfølgingsarbeidet med forvaltningsplanen, første gang i 2010. Flertallet er positiv til at bevilgningene til dette arbeidet foreslås økt, og vil understreke betydningen av å sikre et godt kunnskapsbasert grunnlag for det videre arbeidet med forvaltningsplanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen under post 21 Driftsutgifter med 10 mill. kroner. Dette medlem mener denne økningen bør brukes til økt aktivitet i nordområdene ved å øke overvåknings- og forskningsinnsatsen, spesielt knyttet til Svalbard og iskanten, og knyttet til klima og miljøendringer.

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 39,515 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en økning i forhold til saldert budsjett i 2006.

Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

Det budsjetteres med 5,400 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er tilsvarende saldert budsjett i 2006.

Komiteen viser til at fondets midler skal nyttes til tilskudd til tiltak som har til formål å verne om miljøet på Svalbard. Det gjelder bl.a. undersøkinger og tiltak for å kartlegge og overvåke miljøtilstanden, årsaksforhold, tilskudd til skjødsel m.m. Dette er med på å legge et bedre grunnlag for å ivareta Svalbards sårbare natur, særpregede villmarksnatur og ivaretakelse av unike kulturminner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt primære budsjettalternativ.

Kap. 4472 Svalbards miljøvernfond

Det budsjetteres med 5,400 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er tilsvarende for saldert budsjett i 2006.

Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekter

Det budsjetteres med 2,900 mill. kroner på dette kapitlet for 2007, som er en reduksjon i forhold til 2006.

3. Forslag fra mindretall

Rammeområde 12 (Olje og energi)

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Utgifter
1800		Olje- og energidepartementet
	1	Driftsutgifter			116 437 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			30 100 000
	71	Tilskudd til Norsk Oljemuseum			6 000 000
1810		Oljedirektoratet
	1	Driftsutgifter			171 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			118 700 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			5 000 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Driftsutgifter			272 892 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			55 600 000
	22	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres			79 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			5 000 000
	73	Tilskudd til utjevning av overførings­tariffer, kan overføres			40 000 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			16 500 000
	74	Naturgass, kan overføres			30 000 000
1830		Forskning
	22	Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres			20 000 000
	50	Norges forskningsråd			438 500 000
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres			11 300 000
1831		Miljøvennlig gassteknologi
	50	Overføring til Gassnova			91 800 000
1832		Internasjonalisering
	70	Internasjonalisering av petroleums­virksomheten, kan overføres			20 850 000
1833		CO2-håndtering
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			720 000 000
1870		Petoro AS
	70	Administrasjon			222 000 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
	30	Investeringer			18 300 000 000
	50	Overføring til Statens petroleums­forsikringsfond			1 300 000 000
2490		NVE Anlegg
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-43 000 000
		2 Driftsutgifter	36 800 000
		3 Avskrivninger	5 200 000
		4 Renter av statens kapital	1 000 000		0
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			5 000 000
		Totale utgifter					22 075 879 000
Inntekter
4800		Olje- og energidepartementet
	2	Ymse inntekter			350 000 000
4810		Oljedirektoratet
	1	Gebyrinntekter			9 000 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			35 000 000
	3	Refusjon av tilsynsutgifter			10 200 000
	8	Inntekter barnehage			4 100 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Gebyrinntekter			30 900 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			43 600 000
	40	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag			19 000 000
4829		Konsesjonsavgiftsfondet
	50	Overføring fra fondet			154 500 000
4831		Miljøvennlig gassteknologi
	80	Fondsavkastning			91 800 000
4860		Statnett SF
	70	Garantiprovisjon			2 800 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	173 200 000 000
		2 Driftsutgifter	-28 200 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 900 000 000
		4 Avskrivninger	-13 700 000 000
		5 Renter av statens kapital	-7 100 000 000		122 300 000 000
	30	Avskrivninger			13 700 000 000
	80	Renter av statens kapital			7 100 000 000
5490		NVE Anlegg
	1	Salg av utstyr mv.			1 000 000
		Totale inntekter					143 851 900 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1810 post 21	kap. 4810 post 2
kap. 1820 post 21	kap. 4820 post 2
kap. 1820 post 22	kap. 4820 post 40
kap. 2490 post 45	kap. 5490 post 1

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kongen i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 kan:

• 1. utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro et contra-oppgjør i forbindelse med salg av SDØE-andeler under:

• • a) kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­virksomheten, post 25 Pro et contra-oppgjør.

  • b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­virksomheten, post 1 Pro et contra-oppgjør.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen under kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen, post 70 Tilskudd.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	50	Overføring til Energifondet	400 mill. kroner
	74	Naturgass	20 mill. kroner
1830		Forskning
	50	Norges forskningsråd	33 mill. kroner

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger innenfor følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1800		Olje- og energidepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter	2,5 mill. kroner
1870		Petoro AS
	70	Administrasjon	35,0 mill. kroner

VII

Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, knyttet til:

• 1. løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum.

• 2. avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Statoil ASA.

VIII

Utbyggingsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Kongen i 2007 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for SDØEs forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltagelse i:

• 1. utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel.

• 2. pre-interessentskapsfasen ved anlegg av nye rørledninger i tilknytning til norsk kontinentalsokkel.

• 3. utviklingsprosjekter under Gassled.

IX

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2007 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

• 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

• 2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 10 mrd. kroner.

• 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

X

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshaver­gruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

XI

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 kan godkjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE i utvinnings­tillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

XII

Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41 (2003-2004) kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:

• 1. overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

• 2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med SDØE-andeler.

• 3. ny/endret plan for utbygging og drift av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.

• 4. overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

XIII

Opphevelse av generalforsamlingsklausulen

Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleumsforskriftens § 12, dersom rettighets­haverne skulle ønske dette. Olje- og energidepartementet skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.

Rammeområde 13 (Miljø)

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Utgifter
1400		Miljøverndepartementet
	1	Driftsutgifter			169 370 000
	21	Spesielle driftsutgifter			57 057 000
	70	Grunnstøtte til frivillige miljøvern­organisasjoner			34 716 000
	71	Internasjonale organisasjoner			38 757 000
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres			7 000 000
	73	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres			25 500 000
	74	Tilskudd til AMAP, kan overføres			2 200 000
	75	Miljøvennlig byutvikling, kan overføres			8 000 000
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres			9 146 000
	79	Den nordiske verdensarvstiftelsen			4 500 000
	80	Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle, kan overføres, kan nyttes under post 21			20 000 000
	81	Tilskudd lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 21			13 000 000
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning
	21	Miljøovervåkning og miljødata			106 028 000
	50	Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene			105 965 000
	51	Forskningsprogrammer m.m.			125 318 000
	53	Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning			5 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljø­forskningsinstituttene			15 151 000
	72	Tilskudd til Norsk Institutt for genøkologi			3 500 000
1425		Vilt- og fisketiltak
	1	Driftsutgifter			25 700 000
	61	Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres			4 500 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres			9 000 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres			33 100 000
1426		Statens naturoppsyn
	1	Driftsutgifter			71 854 000
	30	Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres			9 391 000
	31	Tiltak i naturverns-, kulturlandskaps- og friluftsområder, kan overføres			47 423 000
	32	Skjærgårdsparker mv., kan overføres			14 195 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	1	Driftsutgifter			82 982 000
	21	Spesielle driftsutgifter			76 179 000
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres			34 405 000
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres			19 450 000
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres			18 668 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres			5 100 000
	35	Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres			89 881 000
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiske­formål, kan overføres			88 000 000
	72	Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning			83 895 000
	73	Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres			44 000 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres			14 520 000
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap			1 010 000
	76	Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres			5 000 000
	77	Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres			12 700 000
	78	Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres			6 500 000
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter			86 009 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73			26 325 000
	50	Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid			2 000 000
	72	Vern og sikring av fredete og verne­verdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21			150 030 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21			10 953 000
	74	Fartøyvern, kan overføres			29 004 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres			1 100 000
	77	Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overføres, kan nyttes under post 21			9 000 000
1432		Norsk kulturminnefond
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak			35 060 000
1441		Statens forurensningstilsyn
	1	Driftsutgifter			187 210 000
	21	Spesielle driftsutgifter			19 945 000
	39	Oppryddingstiltak, kan overføres			87 080 000
	73	Tilskudd til biloppsamlingssystemet			51 900 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning			171 793 000
	76	Refusjonsordninger, overslags­bevilgning			54 000 000
1444		Produktregisteret
	1	Driftsutgifter			15 712 000
1445		Miljøvennlig skipsfart
	21	Spesielle driftsutgifter			2 000 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget, kan overføres			357 135 000
1471		Norsk Polarinstitutt
	1	Driftsutgifter			104 015 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			60 063 000
	50	Stipend			498 000
1472		Svalbard miljøvernfond
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 1			5 400 000
2465		Statens kartverk
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-721 658 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	710 433 000
		3 Avskrivninger	9 174 000
		4 Renter av statens kapital	2 051 000		0
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			12 000 000
		Totale utgifter					3 025 893 000
Inntekter
4400		Miljøverndepartementet
	2	Ymse inntekter			300 000
	3	Refusjon fra Utenriksdepartementet			850 000
4410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning
	50	Refusjon av diverse fond			4 000 000
4425		Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond
	51	Refusjoner fra Viltfondet			56 300 000
	52	Refusjoner fra Statens fiskefond			16 000 000
4426		Statens naturoppsyn
	1	Ymse inntekter			127 000
	2	Oppdragsinntekter			3 000 000
	30	Salg av eiendommer			25 252 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning
	1	Ymse inntekter			7 274 000
	9	Internasjonale oppdrag			3 800 000
	54	Gebyrer			2 900 000
4429		Riksantikvaren
	2	Refusjoner og diverse inntekter			3 392 000
	9	Internasjonale oppdrag			1 253 000
4432		Norsk kulturminnefond
	85	Avkastning fra Norsk kulturminnefond			35 060 000
4441		Statens forurensningstilsyn
	4	Gebyrer			21 059 000
	5	Leieinntekter			983 000
	8	Inntekter fra salg av bilvrak			34 254 000
	9	Internasjonale oppdrag			4 988 000
4471		Norsk Polarinstitutt
	1	Salgs- og utleieinntekter			7 860 000
	3	Inntekter fra diverse tjenesteyting			19 155 000
	21	Inntekter, Antarktis			12 500 000
4472		Svalbard miljøvernfond
	50	Refusjon fra fondet			5 400 000
5621		Statens miljøfond, renteinntekter
	80	Renteinntekter			2 900 000
		Totale inntekter					268 607 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2007 kan:

• 1.

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1400 post 1	kap. 4400 post 02
kap. 1400 post 21	kap. 4400 post 21
kap. 1427 post 1	kap. 4427 post 1
kap. 1427 post 21	kap. 4427 postene 9 og 54
kap. 1429 post 1	kap. 4429 postene 2 og 9
kap. 1432 post 50	kap. 4432 post 85
kap. 1441 post 1	kap. 4441 postene 4, 5 og 9
kap. 1471 post 1	kap. 4471 postene 1 og 3
kap. 1472 postene1 og 70	kap. 4472 post 50

• 2. overskride bevilgningen under kap. 2465 Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk, post 49 Salg av anleggsmidler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av overført beløp.

• 3. overskride bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 33 Statlige erverv, barskogvern, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter fra salg av makeskiftearealer under kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning, post 40 Inntekter fra salg av makeskiftearealer. Ubenyttede merinntekter fra salg av makeskifte­arealer kan tas med ved beregning av overført beløp.

III

Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2007 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomiseringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet, post 77 Oppfyllelse av garantiansvar.

IV

Omdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2007 kan omdisponere inntil 5 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk, post 21 Betaling for statsoppdraget, og kap. 2465 Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2007 kan foreta bestillinger:

• 1. av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1426		Statens naturoppsyn
	32	Skjærgårdsparker mv.	6,5 mill. kroner
1441		Statens forurensningstilsyn
	39	Oppryddingstiltak	25,0 mill. kroner

• 2. av sjømålingsdata og kartgrunnlag utover gitt bevilgning under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk, post 21 Betaling for statsoppdraget, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 90 mill. kroner.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2007 gir tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1400		Miljøverndepartementet
	78	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola	84,6 mill. kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder	78,1 mill. kroner
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner	49,3 mill. kroner
	34	Statlige erverv, nasjonalparker	74,4 mill. kroner
	35	Statlige erverv, nytt skogvern	71,4 mill. kroner
	77	Tilskudd til nasjonalparksentre	2,0 mill. kroner
	79	Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg	6,75 mill. kroner
1429		Riksantikvaren
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer	10,5 mill. kroner
	73	Brannsikring og beredskapstiltak	2,0 mill. kroner
	74	Fartøyvern	8,0 mill. kroner

VII

Kjøp av makeskifteareal

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2007 kan benytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 33 Statlige erverv, barskogvern, til kjøp av arealer som senere kan makeskiftes med barskogarealer som blir vernet.

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen med jevne mellomrom utarbeide en egen stortingsmelding om "Rikets energitilstand".

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2007 om bruk av toveiskommunikasjon.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om forslagene fra Lavutslippsutvalget.

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen under fremleggelsen av den varslede stortingsproposisjonen om villaks komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan utrydde gyrodactylus salaris fra norske vassdrag.

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere skatte- og avgiftsincentiver for å stimulere private til vern av kulturminner.

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding om avfallshåndtering.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen våren 2007 legge frem en handlingsplan for å nå løftet i Soria Moria-erklæringen om å redusere støyplagene med 25 pst. innen 2010.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som stimulerer til økte investeringer i et mer robust overføringsnett slik at leveringssikkerheten for elektrisk energi økes.

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen, innenfor rammen av Grunnfondet for fornybar energi eller et grønt sertifikatmarked, finne en finansieringsordning som sikrer at vindkraftanlegg med byggestart før 1. januar 2004 får en produksjonsstøtte av den størrelsesorden de var forespeilet da investeringene ble gjort.

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med handlingsplanen for å løse forsyningskrisen for kraft i Midt-Norge, gå gjennom mulighetene for kompenserende tiltak i regionen.

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 14

Stortinget ber Regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om biologisk mangfold redegjøre for Regjeringens skogvernpolitikk.

Forslag 15

Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere å innlemme antikvarisk reparasjon/gjenoppbygging ved skade på fredede og bevaringsregulerte hus i statens selvassurandør-ordning.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 16

Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere avslåtte vannkraftutbygginger på nytt, og fremme egen sak om dette til Stortinget.

Forslag 17

Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og ulemper ved å gi Petoro ansvaret for myndighetenes bidrag til petroleumsforskningen, og fremme en sak om dette for Stortinget.

Forslag 18

Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om CO2-rensing på Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø.

Forslag 19

Stortinget ber Regjeringen snarest fremme sak om å bruke el-avgiftssystemet til å kompensere eventuell økning i strømpris i Midt-Norge som følge av eget prisområde.

Forslag 20

Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene for støtte til frivillige organisasjoner som får støtte over Miljøverndepartementets budsjett, og komme tilbake til Stortinget med forslag til ny organisering av denne i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2008.

Forslag fra Høyre:

Forslag 21

Stortinget ber Regjeringen sette av 4 mill. kroner til istandsetting av Røros kirke innenfor det bevilgede beløp på kap. 1429 post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 22

Stortinget ber Regjeringen utrede Midt-Norge som en egen forsøksregion for bærekraftige energiløsninger.

Forslag 23

Stortinget ber Regjeringen vurdere krav om kommunale kulturminneplaner i plan- og bygningsloven.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 24

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2007 vurdere å opprette et grønt fond for bærekraftig utvikling.

Forslag fra Venstre:

Forslag 25

Stortinget ber Regjeringen opprette en feed-in-ordning for støtte til produksjon av ny fornybar elektrisitet basert på prinsippene i ordningen med grønne sertifikater, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Rammeområde 12 (Olje og energi)

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Utgifter
1800		Olje- og energidepartementet
	1	Driftsutgifter			116 437 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			30 100 000
	71	Tilskudd til Norsk Oljemuseum			6 000 000
1810		Oljedirektoratet
	1	Driftsutgifter			171 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			128 700 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			5 000 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Driftsutgifter			272 892 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			55 600 000
	22	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres			79 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			5 000 000
	73	Tilskudd til utjevning av overførings­tariffer, kan overføres			30 000 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			16 500 000
	74	Naturgass, kan overføres			30 000 000
1830		Forskning
	22	Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres			20 000 000
	50	Norges forskningsråd			438 500 000
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres			11 300 000
1831		Miljøvennlig gassteknologi
	50	Overføring til Gassnova			91 800 000
1832		Internasjonalisering
	70	Internasjonalisering av petroleums­virksomheten, kan overføres			20 850 000
1833		CO2-håndtering
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			720 000 000
1870		Petoro AS
	70	Administrasjon			222 000 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
	30	Investeringer			18 300 000 000
	50	Overføring til Statens petroleums­forsikringsfond			1 300 000 000
2490		NVE Anlegg
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-43 000 000
		2 Driftsutgifter	36 800 000
		3 Avskrivninger	5 200 000
		4 Renter av statens kapital	1 000 000		0
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			5 000 000
		Totale utgifter					22 075 879 000
Inntekter
4800		Olje- og energidepartementet
	2	Ymse inntekter			350 000 000
4810		Oljedirektoratet
	1	Gebyrinntekter			9 000 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			35 000 000
	3	Refusjon av tilsynsutgifter			10 200 000
	8	Inntekter barnehage			4 100 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat
	1	Gebyrinntekter			30 900 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			43 600 000
	40	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag			19 000 000
4829		Konsesjonsavgiftsfondet
	50	Overføring fra fondet			154 500 000
4831		Miljøvennlig gassteknologi
	80	Fondsavkastning			91 800 000
4860		Statnett SF
	70	Garantiprovisjon			2 800 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	173 200 000 000
		2 Driftsutgifter	-28 200 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 900 000 000
		4 Avskrivninger	-13 700 000 000
		5 Renter av statens kapital	-7 100 000 000		122 300 000 000
	30	Avskrivninger			13 700 000 000
	80	Renter av statens kapital			7 100 000 000
5490		NVE Anlegg
	1	Salg av utstyr mv.			1 000 000
		Totale inntekter					143 851 900 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1810 post 21	kap. 4810 post 2
kap. 1820 post 21	kap. 4820 post 2
kap. 1820 post 22	kap. 4820 post 40
kap. 2490 post 45	kap. 5490 post 1

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kongen i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 kan:

• 1. utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro et contra-oppgjør i forbindelse med salg av SDØE-andeler under:

• • a) kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­virksomheten, post 25 Pro et contra-oppgjør.

  • b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­virksomheten, post 1 Pro et contra-oppgjør.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen under kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen, post 70 Tilskudd.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	50	Overføring til Energifondet	400 mill. kroner
	74	Naturgass	20 mill. kroner
1830		Forskning
	50	Norges forskningsråd	33 mill. kroner

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger innenfor følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1800		Olje- og energidepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter	2,5 mill. kroner
1870		Petoro AS
	70	Administrasjon	35,0 mill. kroner

VII

Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, knyttet til:

• 1. løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum.

• 2. avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Statoil ASA.

VIII

Utbyggingsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Kongen i 2007 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for SDØEs forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltagelse i:

• 1. utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel.

• 2. pre-interessentskapsfasen ved anlegg av nye rørledninger i tilknytning til norsk kontinentalsokkel.

• 3. utviklingsprosjekter under Gassled.

IX

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2007 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

• 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

• 2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 10 mrd. kroner.

• 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

X

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshaver­gruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

XI

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 kan godkjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE i utvinnings­tillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

XII

Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2007 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41 (2003-2004) kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:

• 1. overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

• 2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med SDØE-andeler.

• 3. ny/endret plan for utbygging og drift av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.

• 4. overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

XIII

Opphevelse av generalforsamlingsklausulen

Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleumsforskriftens § 12, dersom rettighets­haverne skulle ønske dette. Olje- og energidepartementet skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.

Rammeområde 13 (Miljø)

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Kap.	Post	Formål			Kroner		Kroner
Utgifter
1400		Miljøverndepartementet
	1	Driftsutgifter			169 370 000
	21	Spesielle driftsutgifter			60 557 000
	70	Grunnstøtte til frivillige miljøvern­organisasjoner			33 216 000
	71	Internasjonale organisasjoner			38 757 000
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres			7 000 000
	73	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres			27 000 000
	74	Tilskudd til AMAP, kan overføres			2 200 000
	75	Miljøvennlig byutvikling, kan overføres			8 000 000
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres			9 146 000
	79	Den nordiske verdensarvstiftelsen			3 500 000
	80	Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle, kan overføres, kan nyttes under post 21			20 000 000
	81	Tilskudd lokalt miljøvern og bære­kraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 21			13 000 000
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning
	21	Miljøovervåkning og miljødata			106 028 000
	50	Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene			105 965 000
	51	Forskningsprogrammer m.m.			125 318 000
	53	Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning			5 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforsk­ningsinstituttene			15 151 000
	72	Tilskudd til Norsk Institutt for genøkologi			4 700 000
1425		Vilt- og fisketiltak
	1	Driftsutgifter			25 700 000
	61	Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres			4 500 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres			9 000 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres			33 100 000
1426		Statens naturoppsyn
	1	Driftsutgifter			71 854 000
	30	Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres			9 391 000
	31	Tiltak i naturverns-, kulturlandskaps- og friluftsområder, kan overføres			47 423 000
	32	Skjærgårdsparker mv., kan overføres			14 195 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	1	Driftsutgifter			82 982 000
	21	Spesielle driftsutgifter			72 979 000
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres			34 405 000
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres			19 450 000
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres			18 668 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres			5 100 000
	35	Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres			89 881 000
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiske­formål, kan overføres			88 000 000
	72	Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning			83 895 000
	73	Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres			44 000 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres			14 520 000
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap			1 010 000
	76	Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres			5 000 000
	77	Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres			12 700 000
	78	Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres			6 000 000
1429		Riksantikvaren
	1	Driftsutgifter			86 009 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73			26 325 000
	50	Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid			2 000 000
	72	Vern og sikring av fredete og verne­verdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21			150 030 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21			10 953 000
	74	Fartøyvern, kan overføres			29 004 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres			1 100 000
	77	Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overføres, kan nyttes under post 21			9 000 000
1432		Norsk kulturminnefond
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak			35 060 000
1441		Statens forurensningstilsyn
	1	Driftsutgifter			187 210 000
	21	Spesielle driftsutgifter			19 945 000
	39	Oppryddingstiltak, kan overføres			87 080 000
	73	Tilskudd til biloppsamlingssystemet			51 900 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning			171 793 000
	76	Refusjonsordninger, overslags­bevilgning			54 000 000
1444		Produktregisteret
	1	Driftsutgifter			15 712 000
1445		Miljøvennlig skipsfart
	21	Spesielle driftsutgifter			2 000 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget, kan overføres			357 135 000
1471		Norsk Polarinstitutt
	1	Driftsutgifter			104 015 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			60 063 000
	50	Stipend			498 000
1472		Svalbard miljøvernfond
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 1			5 400 000
2465		Statens kartverk
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-721 658 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	710 433 000
		3 Avskrivninger	9 174 000
		4 Renter av statens kapital	2 051 000		0
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			12 000 000
		Totale utgifter					3 025 893 000
Inntekter
4400		Miljøverndepartementet
	2	Ymse inntekter			300 000
	3	Refusjon fra Utenriksdepartementet			850 000
4410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning
	50	Refusjon av diverse fond			4 000 000
4425		Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond
	51	Refusjoner fra Viltfondet			56 300 000
	52	Refusjoner fra Statens fiskefond			16 000 000
4426		Statens naturoppsyn
	1	Ymse inntekter			127 000
	2	Oppdragsinntekter			3 000 000
	30	Salg av eiendommer			25 252 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning
	1	Ymse inntekter			7 274 000
	9	Internasjonale oppdrag			3 800 000
	54	Gebyrer			2 900 000
4429		Riksantikvaren
	2	Refusjoner og diverse inntekter			3 392 000
	9	Internasjonale oppdrag			1 253 000
4432		Norsk kulturminnefond
	85	Avkastning fra Norsk kulturminnefond			35 060 000
4441		Statens forurensningstilsyn
	4	Gebyrer			21 059 000
	5	Leieinntekter			983 000
	8	Inntekter fra salg av bilvrak			34 254 000
	9	Internasjonale oppdrag			4 988 000
4471		Norsk Polarinstitutt
	1	Salgs- og utleieinntekter			7 860 000
	3	Inntekter fra diverse tjenesteyting			19 155 000
	21	Inntekter, Antarktis			12 500 000
4472		Svalbard miljøvernfond
	50	Refusjon fra fondet			5 400 000
5621		Statens miljøfond, renteinntekter
	80	Renteinntekter			2 900 000
		Totale inntekter					268 607 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2007 kan:

• 1.

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1400 post 1	kap. 4400 post 2
kap. 1400 post 21	kap. 4400 post 21
kap. 1427 post 1	kap. 4427 post 1
kap. 1427 post 21	kap. 4427 postene 9 og 54
kap. 1429 post 1	kap. 4429 postene 2 og 9
kap. 1432 post 50	kap. 4432 post 85
kap. 1441 post 1	kap. 4441 postene 4, 5 og 9
kap. 1471 post 1	kap. 4471 postene 1 og 3
kap. 1472 postene 1 og 70	kap. 4472 post 50

• 2. overskride bevilgningen under kap. 2465 Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk, post 49 Salg av anleggsmidler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av overført beløp.

• 3. overskride bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 33 Statlige erverv, barskogvern, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter fra salg av makeskiftearealer under kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning, post 40 Inntekter fra salg av makeskiftearealer. Ubenyttede merinntekter fra salg av makeskifte­arealer kan tas med ved beregning av overført beløp.

III

Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2007 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomiseringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet, post 77 Oppfyllelse av garantiansvar.

IV

Omdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2007 kan omdisponere inntil 5 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk, post 21 Betaling for statsoppdraget, og kap. 2465 Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2007 kan foreta bestillinger:

• 1. av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1426		Statens naturoppsyn
	32	Skjærgårdsparker mv.	6,5 mill. kroner
1441		Statens forurensningstilsyn
	39	Oppryddingstiltak	25,0 mill. kroner

• 2. av sjømålingsdata og kartgrunnlag utover gitt bevilgning under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk, post 21 Betaling for statsoppdraget, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 90 mill. kroner.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2007 gir tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1400		Miljøverndepartementet
	78	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola	84,6 mill. kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder	78,1 mill. kroner
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner	49,3 mill. kroner
	34	Statlige erverv, nasjonalparker	74,4 mill. kroner
	35	Statlige erverv, nytt skogvern	71,4 mill. kroner
	77	Tilskudd til nasjonalparksentre	2,0 mill. kroner
	79	Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg	6,75 mill. kroner
1429		Riksantikvaren
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer	10,5 mill. kroner
	73	Brannsikring og beredskapstiltak	2,0 mill. kroner
	74	Fartøyvern	8,0 mill. kroner

VII

Kjøp av makeskifteareal

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2007 kan benytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 33 Statlige erverv, barskogvern, til kjøp av arealer som senere kan makeskiftes med barskogarealer som blir vernet.