1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 19 bl.a. står dette når det gjelder finanskomiteens oppgaver:

"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd."

Når det gjelder inndelingen av statsbudsjettet i rammeområder, viser komiteen til vedtak i Stortinget 19. oktober 2006, jf. Innst. S. nr. 4 (2006-2007) fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2007, jf. også avsnitt 3.2 nedenfor.

Komiteen viser til at det er fremmet i alt 4 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2006-2007) etter at denne ble lagt frem 6. oktober 2006. I Stortingets møte 14. november 2006 ble forslagene under de enkelte kapitler fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 4 (2006-2007).

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-4 (2006-2007) er det fremmet forslag under ett nytt kapittel, samt fire nye romertall. Fordelingen av disse fremgår av sak nr. 3.4, referat av Stortingets møte 14. november 2006, som følger som vedlegg 1 til denne innstillingen.

Komiteen viser for øvrig til brev av 1. november 2006 fra finansminister Kristin Halvorsen om trykkfeil i St.meld. nr. 1 (2006-2007) og brev av 1. november 2006 om rettelser i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Brevene følger respektivt som vedlegg 2 og 3 til denne innstillingen.

2. Nasjonalbudsjettet for 2007

2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Hovedtrekkene i budsjettet for 2007

Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og felleskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. Dette krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk offentlig sektor.

Norsk økonomi er inne i sitt fjerde år med sterkt vekst, godt hjulpet av lave renter og kraftig oppgang i oljeinvesteringene. Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge, og arbeidsledigheten nærmer seg det lave nivået fra konjunkturtoppen på slutten av 1990-tallet. Tilgangen på arbeidskraft fra andre land har vært bedre enn under den forrige konjunkturoppgangen, og så langt har lønns- og prisveksten vært relativt moderat. Det er imidlertid nå klare tegn til at arbeidsmarkedet strammes til, med mange ledige stillinger og tiltakende mangel på kvalifisert arbeidskraft. I en slik situasjon er det fare for at lønnskostnadene kan øke til et nivå som det over tid kan bli vanskelig å leve med for konkurranseutsatte bedrifter.

Regjeringen legger opp til å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i overensstemmelse med de rammene handlingsregelen setter. I tråd med dette foreslår Regjeringen et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2007 på 71 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter er dermed om lag på linje med forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland, etter fem år med strukturelle underskudd betydelig over fondsavkastningen. I denne meldingen anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å avta noe framover, fra 3 1/2 pst. i år til knapt 3 pst. neste år. Arbeidsledigheten anslås å flate ut på et nivå tilsvarende 3 pst. av arbeidstyrken neste år, etter en nedgang fra 4,6 pst. i fjor til 3 1/4 pst. i år.

Regjeringens budsjettforslag innebærer at bruken av oljeinntekter reelt øker med nærmere 6 mrd. kroner fra 2006 til 2007, samtidig som skatter og avgifter bringes tilbake til nivået fra 2004. Innenfor disse rammene har Regjeringen prioritert en rekke tiltak i tråd med den politiske plattformen fra Soria Moria, for å styrke fellesskapsløsningene, redusere de sosiale forskjellene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet innenfor kravene til en bærekraftig utvikling. Det legges til rette for full barnehagedekning, kommuneøkonomien styrkes og bevilgningene til sykehusene trappes opp. Internasjonal bistand økes til 0,97 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt. Omlegging av bilavgiftene i miljøvennlig retning, økte bevilgninger til rensing av CO2 fra gasskraftverk, innføring av avgift på NOx-utslipp og innføring av CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming av boliger og næringsbygg bidrar til å gi budsjettet en framtidsrettet miljøprofil. Samferdselssektoren styrkes gjennom en økning av bevilgningene til veg- og jernbaneformål i samsvar med Nasjonal transportplan. Kunnskapsløftet følges opp, og det foreslås flere nye, målrettede tiltak for å redusere fattigdom og bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

Den økonomiske utviklingen

Etter omslaget i 2003 har veksten i norsk økonomi nå ligget over sitt historiske gjennomsnitt i over tre år. Ordrereservene er store både i industrien og i bygg og anlegg, og kapasitetsutnyttelsen er høy. Sysselsettingen har økt med over 60 000 personer det siste året, og arbeidsledigheten er kommet ned på et lavt nivå. Investeringene i fastlandsøkonomien har tatt seg kraftig opp, og rask økning i foretakssektorens opplåning kan tyde på videre vekst i bedriftsinvesteringene framover.

Også verdensøkonomien er nå inne i en sterk oppgangsperiode. De siste årene har den samlede BNP-veksten vært i overkant av 5 pst., og det ventes vekstrater på dette nivået både for inneværende og neste år. Veksten er særlig sterk i Kina, India og enkelte andre framvoksende økonomier, men også for Norges viktigste handelspartnere ligger det an til vekst over det historiske gjennomsnittet inneværende år. Relativt høy vekst i USA og de nordiske landene gjennom flere år har etter hvert fått følge av et oppsving i Japan. Også i Storbritannia er veksten på vei opp, og det ligger an til klart høyere aktivitet i euroområdet i år enn i fjor. Samtidig ser det nå ut til at oppgangen i rentenivået gjennom de siste to årene kan bidra til å bremse veksten i USA framover. Dette vil også redusere etterspørselen etter varer fra andre land, som sammen med avgiftsøkning i Tyskland kan bidra til å svekke oppgangen i euroområdet. For Storbritannia og Sverige ligger det derimot an til vekst over det vanlige også neste år. For handelspartnerne sett under ett ventes det nå en oppgang i BNP på 3 1/4 pst. i år og 2 3/4 pst. neste år. Blant annet som følge av de høye energiprisene ventes inflasjonen hos våre viktigste handelspartnere å øke fra litt under 2 pst. i år til litt over 2 pst. neste år.

Høy etterspørsel etter olje, lite ledig produksjonskapasitet og usikkerhet om de framtidige oljeleveransene fra noen viktige OPEC-land har bidratt til at prisen på råolje økte fra vel 200 kroner pr. fat i 2003 til nærmere 350 kroner pr. fat i 2005. I midten av august i år var prisen nesten oppe i 480 kroner pr. fat, men har deretter falt noe tilbake. I denne meldingen legges det til grunn en oljepris på 425 kroner pr. fat for inneværende år, og 390 kroner pr. fat neste år. For de påfølgende årene er det lagt til grunn at oljeprisen gradvis faller ned mot et langsiktig nivå på 220 2007-kroner pr. fat i 2015.

Anslagene for utviklingen i internasjonal økonomi er usikre. Et raskt prisfall i USAs boligmarked vil redusere husholdningenes formue og kan dermed bidra til å dempe det private forbruket og produksjonen. Gjennom redusert import til USA vil dette også svekke den økonomiske utviklingen i andre land. På den annen side kan svakere vekst i USA bidra til noe lavere oljepris. Det kan slå positivt ut for andre oljeimporterende land, bl.a. gjennom høyere disponibel inntekt. I tillegg legger god lønnsomhet i foretakssektoren i flere land til rette for høye investeringer, noe som isolert sett kan bidra til å holde etterspørselen oppe.

Den relativt høye veksten som forventes hos Norges handelspartnere i 2006, trekker i retning av noe raskere oppgang i norsk eksport i inneværende år enn tidligere lagt til grunn, og dette gir positive impulser til industrien. Samtidig øker husholdningenes inntekter sterkt, og dette bidrar til å holde forbruksveksten oppe. For inneværende år trekkes aktiviteten i fastlandsøkonomien også opp av ytterligere økning i oljeinvesteringene, som så ventes å falle litt tilbake neste år. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge å vokse med 3 1/2 pst. i 2006. Anslaget trekkes ned av utviklingen innen kraftsektoren, etter at mye nedbør bidro til svært høy elektrisitetsproduksjon i 2005. Utenom elektrisitetsproduksjonen anslås veksten i fastlandsøkonomien til nærmere 4 pst. i inneværende år, som er klart over resultatet for fjoråret. For 2007 anslås veksten i fastlandsøkonomien til knapt 3 pst., også når elektrisitetsproduksjonen holdes utenom.

Etter flere år med vekst i fastlandsøkonomien over trend strammes arbeidsmarkedet nå til. Fra sommeren 2005 har sysselsettingen økt kraftig, samtidig som arbeidsledigheten har gått raskt ned. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det i tremånedersperioden mai-juli i år sysselsatt over 60 000 flere personer enn for ett år siden. Samtidig var AKU-ledigheten kommet ned på et nivå tilsvarende 3,2 pst. av arbeidsstyrken, det laveste nivået på 6 år. For 2006 sett under ett anslås veksten i sysselsettingen nå til 60 000 personer, mot 50 000 personer i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Som gjennomsnitt for året anslås AKU-ledigheten til 3 1/4 pst. av arbeidsstyrken, 1/2 prosentpoeng lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett. For 2007 anslås ledigheten til 3 pst.

Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene avtok den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 3,5 pst. i 2004 til 3,3 pst. i 2005. På bakgrunn av de resultatene som så langt foreligger for årets lønnsoppgjør, anslås årslønnsveksten i 2006 nå til 3 3/4 pst. Anslaget for lønnsveksten er justert opp med 1/4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett 2006. Anslaget forutsetter at det vises moderasjon i de lokale forhandlingene.

Den relativt moderate lønnsveksten så langt i denne konjunkturoppgangen må bl.a. ses i sammenheng med en betydelig tilstrømming av arbeidstakere fra Norden, Polen og de baltiske landene til det norske arbeidsmarkedet. En økende beholdning av ledige stillinger ved arbeidskontorene og tiltakende mangel på kvalifisert arbeidskraft bærer likevel bud om økende press i arbeidsmarkedet, med fare for tiltakende lønns- og kostnadsvekst. I denne meldingen er lønnsveksten for 2007 anslått til 4 1/2 pst.

Norske lønnskostnader er høye sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere. Dette øker isolert sett næringslivets sårbarhet overfor tiltakende lønnsvekst. Både for 2006 og 2007 anslås lønnsveksten å ligge klart høyere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Dersom prisene på norske eksportprodukter skulle falle vesentlig tilbake eller kronen styrke seg igjen, kan lønnsomheten i næringslivet raskt komme under press. Dette kan få negative følger for produksjon og sysselsetting, slik vi så i 2002 og 2003.

Konsumprisene (KPI) økte med 1,6 pst. fra 2004 til 2005. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte prisene med 1,0 pst. For 2006 er det i denne meldingen lagt til grunn at KPI og KPI-JAE vil øke med henholdsvis 2 1/2 pst. og 1 pst. Anslaget for veksten i KPI er 1/4 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2006, noe som særlig må ses i sammenheng med den sterke veksten i elektrisitetsprisene den siste tiden. Anslaget for veksten i KPI-JAE er derimot justert ned med 1/4 prosentpoeng. Dette har bl.a. bakgrunn i fortsatt prisfall på importerte konsumvarer. For 2007 legges det til grunn at KPI-JAE vil øke med 1 1/2 pst. Utviklingen i elektrisitetsprisene og det foreslåtte avgiftsopplegget som medfører en økning i satsen for merverdiavgift på mat fra 13 pst. til 14 pst., bidrar til at veksten i KPI neste år anslås til 1 3/4 pst. Svekkelsen av norske kroner gjennom sommermånedene øker usikkerheten rundt anslaget for prisveksten framover.

Hovedutfordringer for budsjettpolitikken

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. De varierende innbetalingene fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På denne måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen.

En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Gjennom en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien. I en situasjon der høye oljepriser gir rask oppgang i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi er sterk, vil det være i tråd med handlingsregelen om bruken av petroleumsinntekter i noen år øker langsommere enn forventet fondsavkastning.

Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter over statsbudsjettet, og disse inntektene gir et viktig bidrag til finansiering av offentlige utgifter. Handlingsregelen legger til rette for at bruken av oljeinntekter vil kunne øke framover. Budsjettpolitikken må likevel balansere ønskene om å løse nye oppgaver nå mot behovet for at vi også i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene som vi alt har påtatt oss. Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg, gitt de ordningene som allerede er etablert. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte de økte utgiftene. Det spiller i denne sammenheng ingen rolle at fondet ikke er øremerket pensjoner. Jo større fondet er, desto større er avkastningen, og desto større andel av statens øvrige inntekter vil kunne brukes til å finansiere andre prioriterte oppgaver. Gjennom budsjettpolitikken må vi legge et godt grunnlag for at oljeinntektene kan komme alle generasjoner til gode, også de som lever etter at petroleumsreservene er uttømt.

Når oljeprisen er høy, vil innbetalingene til Statens pensjonsfond være store og kapitalen øke raskt. Dette gir grunnlag for påfølgende varig høyere overføringer til statsbudsjettet. En utvikling i oljeprisen i tråd med det som legges til grunn i denne meldingen, vil dermed gjøre det lettere å møte budsjettutfordringene knyttet til en aldrende befolkning. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter for å styrke velferden nå, vil imidlertid redusere reservene og dermed svekke denne muligheten. Samtidig kan det bli krevende å videreføre høyere standard og dekningsgrad på velferdstjenester når antall yrkesaktive etter hvert avtar i forhold til antall eldre. Dersom bruken av petroleumsinntekter kan holdes lavere enn forventet fondsavkastning i noen år framover, vil det bidra til å redusere behovet for vanskelige omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter for alvor setter inn. Slik kan vi styrke den langsiktige bærekraften i budsjettpolitikken.

Budsjettpolitikken i 2007

Gjennom konjunkturnedgangen i 2002 og 2003 økte bruken av oljeinntekter raskt og lå i noen år rundt 20 mrd. kroner over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland. De siste årene har høye oljepriser bidratt til rask vekst i fondskapitalen, og avstanden mellom forventet fondsavkastning og bruken av oljeinntekter er redusert. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2006 anslås nå til 62,9 mrd. kroner. Dette er 3 mrd. kroner lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett 2006, noe som skyldes vekst i skatteinntektene utover det som direkte kan føres tilbake til den sterke konjunkturoppgangen. Anslaget for det strukturell underskuddet ligger vel 7 mrd. kroner over forventet fondsavkastning for inneværende år. Målt i 2007-kroner anslås det strukturelle underskuddet i 2006 til 65,1 mrd. kroner.

Sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett 2006 er anslagene for den framtidige utviklingen i kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland justert noe opp, bl.a. som følge av noe høyere oljepris. For 2007 anslås forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland nå til 70,2 mrd. kroner. Dersom oljeprisen holder seg på det høye nivået som er lagt til grunn i denne meldingen, vil forventet fondsavkastning øke betydelig også i de nærmeste årene framover. Langsiktige budsjettframskrivinger viser likevel et stort udekket finansieringsbehov for offentlig forvaltning utover i dette århundret.

De langsiktige utfordringene for statens finanser tilsier at det strukturelle underskuddet nå bringes ned på 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter. Også situasjonen i norsk økonomi tilsier dette. Norsk økonomi har vokst sterkt i vel tre år, og konjunkturoppgangen ventes å fortsette i 2007. Sysselsettingen er rekordhøy, og arbeidsledigheten er kommet ned på et lavt nivå. Det er nå viktig at denne gode utviklingen ikke undergraves gjennom for høy lønnsvekst. Kostnadsnivået i Norge er høyt, og mange virksomheter er sårbare dersom skjerpet konkurranse om ressurser som allerede er i bruk, skulle slå ut i høyere pris- og lønnsvekst.

Regjeringen legger opp til å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i overensstemmelse med de rammene handlingsregelen setter. I tråd med dette foreslår Regjeringen et strukturelt, oljekorrigert underskudd for 2007 på 71,0 mrd. kroner. Bruken av oljeinntekter er dermed om lag på linje med forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland. Med en slik innretning av budsjettpolitikken ligger det an til noe lavere vekst i fastlandsøkonomien neste år enn i år og en mer stabil utvikling i arbeidsmarkedet.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2007 kan oppsummeres i følgende punkter:

• – Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 71 mrd. kroner. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet fondsavkastning anslås til 0,8 mrd. kroner, mot over 7 mrd. kroner i inneværende år. Regjeringens forslag innebærer dermed at det strukturelle underskuddet er om lag på linje med 4-prosentbanen for bruken av oljeinntekter.

• – Det strukturelle underskuddet anslås å øke reelt med knapt 6 mrd. kroner fra 2006 til 2007. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge svarer dette til 0,3 prosentpoeng. Makroøkonomiske modellberegninger indikerer at budsjettpolitikken gir en stimulans til innenlandsk etterspørsel i samme størrelsesorden.

• – En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2006 på om lag 2 3/4 pst.

• – Regelendringer på skatte- og avgiftsområdet som gir et netto merproveny på 2 mrd. kroner påløpt. Skatter og avgifter bringes dermed tilbake til nivået i 2004.

• – Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 57 mrd. kroner.

• – Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 365 mrd. kroner, som er litt over anslaget for inneværende år.

• – Netto avsetning i Statens pensjonsfond - Utland, der overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet er trukket fra, anslås til knapt 308 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 387 mrd. kroner.

• – Markedsverdien av Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2007 anslås til 2 182 mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 1 756 mrd. kroner. Medregnet innenlandsdelen anslås kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2007 til 2 288 mrd. kroner. Samtidig anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke med 286 mrd. kroner i løpet av 2007, til 4 158 mrd. kroner ved utgangen av året.

• – Veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 6,6 mrd. kroner, regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i meldingen.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ser det frivillige arbeidet som en viktig del av det norske velferdssamfunnet. Flertallet mener derfor at bevilgningene til enkelte frivillige formål bør styrkes utover Regjeringens forslag. Flertallet vil derfor i sine respektive budsjettopplegg foreslå å øke bevilgningen til følgende frivillige formål: folkehøyskolene, rusomsorg i regi av ideelle organisasjoner, samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner, private lærerhøyskoler, kirkebygg utenfor den norske statskirke, verdiprosjektet i skolen Skal - Skal-ikke, tiltak for fangers barn og velferdsstasjoner for fiskere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at målene for den økonomiske politikken skal være arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken skal virke sammen for å oppnå dette.

Den nordiske modellen, som bygger på godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med og mellom partene i arbeidslivet, og en konkurransedyktig privat sektor, kommer godt ut i internasjonale sammenligninger. Et høyt velferdsnivå, god produktivitet, god økonomisk vekst og relativt lav arbeidsledighet er et resultat av en aktiv offentlig sektor som sammen med næringsliv, organisasjoner og befolkning har utviklet gode samfunn. Disse erfaringene vil vi bygge videre på.

Verdiskapingen og sysselsettingen må styrkes i alle deler av landet, blant annet gjennom økt innsats på forskning og utvikling og gjennom å styrke samfunnets evne til å sikre alle tilgang til sentrale velferdsordninger som barnehage, utdanning, omsorg og helse.

Flertallet vil føre en økonomisk politikk som bidrar til fortsatt økonomisk vekst, og veksten må skje innenfor rammen av en bærekraftig utvikling slik at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En bærekraftig utvikling forutsetter at Norge og andre land forvalter miljø- og naturressursene i et langsiktig perspektiv. Samtidig er ren luft, tilgang på rekreasjonsområder og naturopplevelser også av uberørt natur, viktig for folks livskvalitet og helsetilstand.

Flertallet vil styrke velferdsordningene og tjenestetilbudet i offentlig sektor. Innretningen på de offentlige budsjetter skal bidra til å styrke landets samlede konkurranseevne, særlig gjennom satsing på utdanning, forskning, samferdsel og gjennom en mer aktiv næringspolitikk. Videre skal konkurranseevnen sikres gjennom konkrete og målrettede tiltak som øker produktiviteten uten å gå ut over de ansatte eller miljøet. Vilkårene for å drive næringsvirksomhet skal være stabile og forutsigbare. Flertallet mener det må legges til rette for et tettere inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet. For å møte konkurransen kan ikke norske bedrifter over tid ha en sterkere kostnadsvekst enn hos våre handelspartnere.

Å finansiere framtidens velferdssamfunn er en krevende oppgave. Befolkningssammensetningen vil endres slik at det blir stadig færre yrkesaktive som skal finansiere inntektene til stadig flere som mottar pensjon og trygd. Flertallet vil sikre et godt og omfattende velferdssamfunn også på lang sikt ved å bidra til økt verdiskaping, en ansvarlig økonomisk politikk med en langsiktig forvaltning av petroleumsformuen, et bærekraftig pensjonssystem og en sterk offentlig sektor. Vi vil hele tiden forbedre, fornye og omstille offentlig virksomhet i samarbeid med de ansatte, slik at tjenestene tilpasses folks behov. Det forebyggende arbeid må styrkes. Mye av velferdsstatens utgifter har sammenheng med mangelfull forebygging av skader og at mange støtes ut av arbeidsliv og samfunn.

For å kunne opprettholde og styrke velferden er det nødvendig med en sterk konkurranseutsatt sektor. Nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv er uheldig for sysselsettingen, svekker distriktene og tapper landet for kompetanse. Konkurranse kan bidra til å utvikle teknologi og kunnskap. Flertallet vil føre en aktiv næringspolitikk med satsing på forskning og utvikling, som styrker det næringslivet vi har og stimulerer til at nye virksomheter vokser fram.

Det er et mål for flertallet at de økonomiske forskjellene skal reduseres og fattigdom avskaffes.

Flertallet viser til de ulike delene av den økonomiske politikken må virke sammen for å nå disse målene. Handlingsregelen legges til grunn for budsjettpolitikken. Retningslinjene innebærer at statens petroleumsinntekter fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkasting i Statens pensjonsfond - Utland. Samtidig understreker retningslinjene at hensynet til en stabil økonomisk utvikling skal tillegges betydelig vekt i den løpende utformingen av budsjettpolitikken.

Flertalletviser videre til at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones verdi, nasjonalt og i forhold til våre handelspartnere. Den operative gjennomføringen av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en balansert utvikling i norsk økonomi.

Den økonomiske politikken må ses i et langsiktig perspektiv. Til tross for dagens overskudd i offentlige budsjetter innebærer en aldrende befolkning store utfordringer i den økonomiske politikken på litt lengre sikt. Statens pensjonsfond er et viktig redskap i statens formuesforvaltning. Fondet må derfor forvaltes på en trygg og etisk forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko. Midlene vil bidra til å sikre grunnlaget for framtidige pensjoner og andre sentrale velferdsoppgaver.

Flertallet slutter seg til det budsjettopplegget for 2007 som Regjeringen har foreslått. Flertallet viser til at i 2007-budsjettet har Regjeringen lagt vekt på å følge opp flere sentrale politikkområder i tråd med regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria. Flertallet slutter seg til disse prioriteringene.

Full barnehagedekning

Full barnehagedekning er en hovedprioritering for Regjeringen. I statsbudsjettet for 2007 prioriterer Regjeringen derfor utbygging av nye barnehageplasser. Det legges bevilgningsmessig til rette for etablering av 19 300 nye heltidsplasser i 2007. En slik kapasitetsvekst vil kunne gi plass til 15 800 nye barn i barnehage. Dette er den største kapasitetsveksten noen sinne, og tilsvarer det antallet barn som er anslått å stå på venteliste ved inngangen til 2007. Målet om full barnehagedekning er dermed innenfor realistisk rekkevidde. Prognosen for antall barn på venteliste ved inngangen til 2007 er svært usikker.

I budsjettet for 2007 foreslår Regjeringen å øke de øremerkede bevilgningene til barnehager under Kunnskapsdepartementets budsjett med om lag 3,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. Dette tilsvarer en reell vekst på om lag 17,7 pst. i forhold til saldert budsjett for 2006.

Regjeringen foreslår at den maksimale foreldrebetalingen blir ført videre på samme reelle nivå som i 2006. Dette innebærer at foreldrebetalingen i 2007 skal utgjøre 2 330 kroner per måned og 25 630 kroner på årsbasis for en heltidsplass.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Økte bevilgninger til veg- og jernbaneformål

I budsjettforslaget for 2007 foreslår Regjeringen bevilgninger til veg og jernbane i tråd med målsettingen i regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria. Forslaget innebærer at bevilgningene samlet for 2007 tilsvarer bevilgningsnivået ved en lik årlig fordeling av planrammene for veg og jernbane som ble fastsatt i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan (NTP) i planperioden fram til 2009. Dette er første gang rammen nås for både Statens vegvesen og Jernbaneverket siden NTP-prosessen ble innført i sin nåværende form i 2002. Det er imidlertid et etterslep fra 2006 på 244 mill. kroner til veg og 825 mill. kroner til jernbane. Fra saldert budsjett 2006 øker bevilgningene til veg- og jernbaneformål med til sammen 2 138,5 mill. kroner, tilsvarende om lag 10,8 pst. For å snu trenden med økende etterslep i vedlikeholdet, foreslår Regjeringen å prioritere vedlikehold utover det som ligger inne i planrammene.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering

Regjeringen har som mål å avskaffe fattigdom og å redusere sosiale og økonomiske forskjeller. Regjeringen vil arbeide for å nå dette målet gjennom å styrke innsatsen for at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid, for at alle barn og unge skal kunne delta og ut­vikle seg, og for at levekårene for vanskeligstilte skal forbedres. Det viktigste grunnlaget for å nå disse målsettingene er å satse på fellesskap finansiert gjennom et rettferdig skattesystem. For innvandrerbefolkningen har Regjeringen som mål at innvandrere raskest mulig skal bidra med sine ressurser i samfunnet, og at det ikke utvikler seg et klassedelt samfunn der personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår. Innvandrere og deres etterkommere skal få like muligheter som andre.

Regjeringens hovedstrategi er nedfelt i Handlingsplan mot fattigdom og Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, som legges fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Handlingsplanene omfatter en rekke tiltak på ulike departementers ansvarsområder. Samlet foreslås det i 2007 en satsing på om lag 1 015 mill. kroner til nye tiltak i tilknytning til de to handlingsplanene, hvorav om lag 710 mill. kroner til fattigdomstiltak og vel 305 mill. kroner til integrerings- og inkluderingstiltak.

Tiltakene i de to handlingsplanene må ses i sammenheng. Innvandrerbefolkningen er overrepresentert blant personer med vedvarende lavinntekt, og mange av tiltakene i Handlingsplan mot fattigdom vil derfor få betydning også for denne gruppen.

I begge handlingsplanene er det et uttrykt mål at flest mulig skal gis muligheten til å komme i arbeid. Det settes inn betydelige ressurser for å oppnå dette målet. Etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) vil støtte opp under målet, ved at ressursene i større grad rettes inn mot arbeidsrettede tiltak. Under Handlingsplan mot fattigdom foreslås det å utvide satsingen på målrettede arbeidsmarkedstiltak for grupper som langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og enslige forsørgere som har sosialhjelp som eneste inntektskilde. Videre foreslås det å etablere et tilbud om kvalifiseringsprogram med en standardisert kvalifiseringsstønad for utsatte grupper. Dette gjelder blant annet personer som er avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Internasjonal bistand

Regjeringen vil være en pådriver i det internasjonale arbeidet med å øke bevilgningene til internasjonalt utviklingssamarbeid. I regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria legges det opp til at bevilgningene til utviklingssamarbeid skal opp til 1 pst. av brutto nasjonalinntekten (BNI) og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i løpet av inneværende stortingsperiode. I tråd med opptrappingsarbeidet foreslås bistanden økt med 2 227 mill. kroner, fra 18 523 mill. kroner i saldert budsjett 2006 til 20 750 mill. kroner i 2007. Bevilgningene til utviklingssamarbeid øker med dette til et historisk høyt nivå på 0,97 pst. av anslått BNI for 2007. For å bidra til økt volum på internasjonal bistand, vil Norge også delta aktivt i det internasjonale arbeidet med å utvikle nye finansieringsmekanismer.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Kunnskapsløftet - reformen i grunn­- opp­læringen

Kunnskapsløftet er en reform i grunnopplæringen for å sikre at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse slik at de kan ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Stortinget sluttet seg til hovedtrekkene i reformen i 2004. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,4 mrd. kroner til gjennomføringen av Kunnskapsløftet i 2007. Av dette foreslås det bevilget til sammen 986 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, hvorav om lag 670 mill. kroner til kompetanseutvikling og utviklingstiltak.

Det foreslås en ordning med gratis læremidler for elever i videregående opplæring fra høsten 2007 med en bevilgning på drøyt 370 mill. kroner. Ordning er todelt, der fylkeskommunene får ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. I tillegg foreslås det et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning som skal være med og dekke utgifter elevene har til læremidler og annet nødvendig individuelt utstyr. Ordningen med gratis læremidler vil bli innført gradvis.

Innføring av nye læreplaner i alle fag krever en raskere utskifting av læremidlene enn normalt. Det er derfor videreført 400 mill. kroner innenfor de frie inntektene til kommunene i kompensasjon for merutgifter i forbindelse med utskifting av læremidler i grunnskolen i 2006.

Regjeringen foreslår å utvide investeringsrammen for ordningen med rentekompensasjon for investeringer i skoleanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i 2007. Dette innebærer at bevilgningen til rentekompensasjon foreslås økt med 39 mill. kroner. Dette betyr at hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner er faset inn to år tidligere enn planlagt.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Bedre folkehelse og mindre sosial ulikhet i helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse vil i 2007 være inne i sitt niende og nest siste år. Det foreslås bevilget 700 mill. kroner mer til gjennomføring av opptrappingsplanen sammenliknet med saldert budsjett 2006. I tillegg foreslås 15 mill. kroner mer til tiltak for barn med psykisk syke/rusavhengige foreldre som ledd i Handlingsplan mot fattigdom.

Høsten 2006 vil Regjeringen ferdigstille en opptrappingsplan for rusfeltet. Regjeringen vil gjennom arbeidet på forebyggingsområdet, i kommunal sektor og i spesialisthelsetjenesten, synliggjøre at russpørsmål er en del av det integrerte arbeidet i helse- og omsorgs­tjenesten. Styrking av kommunesektoren og syke­-hussektoren gir derfor et godt fundament for planen. Samtidig kreves det på enkelte områder tiltak som er spesifikt rettet mot rusfeltet. Disse tiltakene skal koordineres gjennom planen. For 2007 foreslås 50 mill. kroner mer til tiltak for rusomsorg.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Sykehusøkonomi

Regjeringen legger fram et budsjettforslag for helseforetakene i 2007 der de samlede bevilgningene til drift økes med 1 646 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2006. Dette gjelder følgende elementer:

• – Økte pensjonskostnader i helseforetakene på 1 mrd. kroner dekkes ved at bevilgningene til helseforetakene økes tilsvarende.

• – Aktivitetstall for første tertial i år indikerer en vekst i pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering med 1,6 pst. fra 2005 til 2006, mens det opprinnelig var budsjettert med uendret aktivitet i samme periode. Dette er derfor 1,6 pst. over styringskravet for 2006. Det legges til rette for at det høye aktivitetsnivået i 2006 kan videreføres i 2007. Bevilgningene til innsatsstyrt finansiering og poliklinisk behandling økes derfor med 390 mill. kroner.

• – Overgangsperioden for ny fordeling av basisbevilgningen til de regionale helseforetak sluttføres i 2007. For å få til dette uten at noen av helseforetakene får redusert bevilgning som følge av den raskere omleggingen, foreslås det å bevilge 256 mill. kroner mer sammenliknet med saldert budsjett 2006. Av dette er 104 mill. kroner videreføring av vedtatt tilleggsbevilgning på 100 mill. kroner til Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med St.prp. nr. 66 (2005-2006).

Etter sykehusreformen i 2002 har helseforetakene fått bevilgninger som ikke har tatt tilstrekkelig høyde for kostnadene ved gjenanskaffelse og vedlikeholdsinvesteringer av bygninger og utstyr. I dette statsbudsjettet varsles det en opptrapping av bevilgningene til helseforetakene med til sammen 1 mrd. 2007-kroner over årene 2008 til 2010 slik at helseforetakene gis et økonomisk grunnlag til å kunne gjenanskaffe om lag 80 pst. av de estimerte gjenanskaffelsesverdiene av de bygg og det utstyr de overtok i 2002.

Det foreslås dermed en økning på vel 1,6 mrd. kroner i bevilgningene til helseforetakane i 2007, mens det varsles en ytterligere opptrapping av bevilgningene med til sammen 1 mrd. kroner i løpet av de påfølgende tre årene. Budsjettforslaget for 2007 gir dermed viktige avklaringer og økt forutsigbarhet for helseforetakenes samlete virksomhet.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Framtidsrettet energi- og miljøprofil

Regjeringen har som mål at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. I budsjettforslaget for 2007 reflekteres dette i en sterk miljøprofil. Vern om miljøet er et grunnleggende vilkår for en bærekraftig utvikling, og krever en bred innsats.

Miljøverndepartementets budsjett foreslås økt med 89 mill. kroner til nye miljøtiltak, når det ses bort fra endringer i budsjettet som er av tekniske karakter. I tillegg foreslås en økning av flere tilsagnsfullmakter. Områdevern, forvaltning av verneområder, overvåking og vern av biologisk mangfold, tiltak for villaksen, kulturminner, kjemikaliearbeid og styrking av miljøinteressen i befolkningen er blant de prioriterte områdene i Miljøverndepartementets budsjett. Kapitalen i kulturminnefondet foreslås økt med 200 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til rensing av CO2 fra gasskraftverket på Kårstø og CO2-kjeder med 700 mill. kroner. Grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi foreslås etablert med 10 mrd. kroner, og det foreslås en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner som gjør at Enova kan øke innsatsen allerede i 2007. Det foreslås også vel 100 mill. kroner til kjøp av klimakvoter for oppfyllelse av Kyoto-avtalen. Bevilgningene til klimaforskning foreslås videreført på et høyt nivå. I tillegg bidrar flere av de foreslåtte endringene i avgiftssystemet til å fremme en mer miljøvennlig atferd.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Tiltak i Nordområdene

Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene framover. Regjeringen legger vekt på helhet i politikkutformingen. Satsingen i nord favner derfor både tiltak i de tre nordnorske fylkene, på Svalbard, i havområdene og samarbeidet med andre land i regionen. Det er gjennom mange år satset bredt på utviklingen i nord.

I arbeidet med budsjettet for 2007 har Regjeringen lagt særlig vekt på å øke bevilgningen til tiltak for styrket samarbeid med Russland og andre land i nord, oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet (seismikk, MAREANO og SEAPOP), økt overvåkning (Kystvakten) og beredskap (døgnkontinuerlig vakt ved redningshelikopterbasen i Bodø). Det foreslås økte midler til oppfølging av finnmarksloven, til informasjonstiltak om nordområdespørsmål og til norsk deltakelse i Det internasjonale polaråret 2007-2008. Til sammen utgjør denne særskilte satsingen 273,5 mill. kroner.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Oppfølging av Kulturløftet

Gjennom målrettede tiltak og en historisk styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet der målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. I forhold til saldert budsjett 2006 foreslås bevilgningene på Kultur- og kirkedepartementets budsjett økt med 448,0 mill. kroner til oppfølging av Kulturløftet, mens bevilgningene til kulturformål på Utenriksdepartementets budsjett foreslås økt med 10,6 mill. kroner. Samlet gir dette en økning på knapt 460 mill. kroner som innebærer en jevn opptrapping av Kulturløftet med sikte på innfrielse i 2014.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Kommuneopplegget 2007

Kommunesektoren har ansvaret for viktige velferdstjenester som skole, barnehage, pleie og omsorg og sosialhjelp, og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Regjeringen anser en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Regjeringen har lagt til rette for en god utvikling i kommunesektoren. Siden regjeringsskiftet har Regjeringen økt bevilgningene til kommunesektoren flere ganger. Flertallet viser også til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) hvor Regjeringen foreslår at nye skatteanslag skal gi ytterligere økt handlingsrom for kommunene.

Flertallet viser til at alt i alt trekker den nye informasjonen i retning av en oppjustering av anslagene med 2,5 mrd. kroner både i 2006 og 2007. For 2006 tilfaller den økte skatteveksten på 2,5 mrd. kroner kommunesektoren. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2006 kan etter dette anslås til 11,6 mrd. kroner.

For 2007 foreslår Regjeringen at kommuneopplegget justeres slik at statsbudsjettet tilføres den anslåtte merskatteveksten på 2,5 mrd. kroner. Dette innbærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter blir fortsatt om lag det som er lagt til grunn i det opprinnelige forslaget for 2007. Samtidig foreslås det å øke kommunesektorens frie inntekter med 1 250 mill. kroner gjennom en økning av rammetilskuddene. Etter disse justeringene anslås den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter til 6,6 mrd. kroner i 2007.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Forskning og utvikling

Et høyt kunnskapsnivå er en forutsetning for velferd og verdiskaping i samfunnet. Forskning og utvikling (FoU) prioriteres derfor av Regjeringen. Regjeringen har som mål å øke den samlede forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2010. Det er et ambisiøst mål, som forutsetter en kraftig offentlig innsats og en sterk økning i FoU-innsatsen i næringslivet. De totale bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet økte med 1,4 mrd. kroner fra 2005 til 2006. Bevilgningene over statsbudsjettet i 2007 er anslått til om lag 16,3 mrd. kroner, noe som innebærer en vekst på knapt 0,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters kostnader til FoU, Skattefunn.

For å bidra til framtidig vekst i de offentlige forsk­ningsmidlene foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner til 60 mrd. kroner i 2007. Med forutsatt rente på statsobligasjoner med 10 års løpetid per 1. januar 2007, vil dette gi en økt avkastning på om lag 440 mill. kroner i 2008.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Distrikts- og regionalpolitikken

Regjeringen vil legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Regjeringen legger opp til en betydelig innsats på en rekke politikkområder for å nå disse målene. Den sterke økningen i kommunesektorens inntekter i 2006 og 2007, en kraftig økning i samferdselsbevilgningen i 2007 og gjeninnføringen av den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 1. januar 2007 er sentrale elementer i Regjeringens distrikts- og regionalpolitikk. Også innsatsen i landbrukspolitikken og fiskeripolitikken er viktige for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene.

Regjeringen foreslår en bevilgning til de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett på til sammen 1 616,5 mill. kroner, noe som er en økning på 153,5 mill. kroner, eller 10,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2006. Midler til kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift er da holdt utenfor. Bevilgningen til regional utvikling gjennom fylkeskommunene økes betydelig. Det innebærer en styrking av det regionale utviklingsarbeidet i fylkene og en mulighet for at fylkeskommunene kan prioritere mer midler til bedriftsutvikling gjennom Innovasjon Norge.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Justissektoren - satsing på kriminalomsorgen, trygghet og sikkerhet

Regjeringen fortsetter styrkingen av hele straffesaks­kjeden. Det legges i 2007 særlig vekt på å styrke kriminalomsorgen. Bevilgningene knyttet til kriminalomsorgen foreslås økt med om lag 290 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Satsingen inkluderer opprettelse av 68 nye soningsplasser, økt aspirantopptak ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), økte midler til vedlikehold og sikkerhet og friomsorgen. Under andre departementers budsjetter er det foreslått bevilget midler til videreføring av nytt fengsel i Halden og styrking av utdanningstilbudet og helse- og kulturtilbudet til de innsatte. Satsingen er et ledd i arbeidet med å avvikle soningskøen innen 2009.

Regjeringen vil i tråd med Soria Moria-erklæringen øke bemanningen i politi- og lensmannsetaten, og foreslår derfor i 2007 å øke opptaket på Politihøgskolen til 432 studenter. Videre planlegges utbyggingen av første trinn av et felles radiosamband for nødetatene (nødnett) ferdigstilt i løpet av 2007. Dette er et viktig tiltak som kan bidra til mer effektiv ressursbruk, økt trygghet for de ansatte og styrket operativ evne for politiet, for eksempel i arbeidet mot organisert kriminalitet. Regjeringen legger vekt på at det høye aktivitetsnivået i politi- og lensmannsetaten skal opprettholdes. Den økte innsatsen mot gjengkriminalitet skal videreføres.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Flertallet viser for øvrig til at flertallet i samråd med Regjeringen har gjort enkelte mindre justeringer i Regjeringens opplegg, slik det er redegjort for under de enkelte områdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets budsjettforslag viser en alternativ måte å løse de utfordringer Norge står ovenfor, både innenfor den økonomiske politikken så vel som andre samfunnsområder. Hovedfokus er behovet for en ny og bedre økonomisk politikk, og de prioriteringer som foretas i dette budsjettet må sees i den sammenheng.

Skillelinjen i norsk økonomisk-politisk debatt går mellom Fremskrittspartiet på den ene siden, som er opptatt av å stimulere tilbudssiden i økonomien og legge til rette for vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP), og de andre partiene på den andre siden. Disse partiene er i all hovedsak er enige om rammene for den økonomiske politikken, og gjør dermed svært små endringer over statsbudsjettet fra år til år.

Disse medlemmer fremmer forslag til bevilgninger og skatte- og avgiftsopplegg over det ordinære statsbudsjettet, forslag til utenlandsbudsjett, strukturtiltak, lovendringsforslag og forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange forslag har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende budsjettår. De vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

Den underliggende veksten i norsk økonomi er fortsatt ikke god nok, og det kan synes som om investeringer i industrien vil falle ytterligere i tiden fremover. Når vi samtidig ser tiltagende utflagging i årene som kommer, er det avgjørende at den økonomiske politikken innrettes annerledes. Prognosene viser også at fremtidige oljeinvesteringer vil falle i de kommende årene.

Disse medlemmer mener vekst først og fremst burde komme som et resultat av større skaperkraft i norsk næringsliv. En høyere vekstrate vil ha betydelige konsekvenser med hensyn til den generelle velferdsutviklingen. Dette vil også gjøre Norge bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene den kommende eldrebølgen innebærer.

Dette krever en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt. Samtidig er arbeidsmarkedet stramt, og man må legge til rette for en mer effektiv nyttegjøring av arbeidskraften og legge til rette for økt tilgjengelig arbeidskraft. Studier har vist at det er enorme effektivitetstap i norsk økonomi som følge av politisk styrt ressurssløsing. Dette vil disse medlemmer gjøre noe med.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i 2001 fikk flertall for å innføre inflasjonsmål for pengepolitikken. Kommende års anslåtte prisstigning er så lav at det isolert sett ikke skulle tilsi en heving av renten slik Norges Bank har foretatt. Disse medlemmer konstaterer at det ikke er samsvar med renteforskriftens bestemmelser og den praksis som følges av Norges Bank, og mener praksis og regelverk bør komme i tråd med hverandre. Fremskrittspartiet vil videre sørge for at den såkalte instruksjonsretten til Regjeringen overfor Norges Bank tas bort.

Dagens budsjettsystem er i mange tilfeller det største hinderet for gjennomføringen av store og nødvendige reformer. For å synliggjøre langsiktige effekter i den økonomiske politikken, er det derfor etter disse medlemmers oppfatning nødvendig å innføre langtidsbudsjettering i Norge. Samtidig må man i større grad være opptatt av å skille mellom penger brukt til forbruk, penger som er investert og penger brukt innenlands og utenlands, fordi det påvirker økonomien forskjellig.

Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for 2007 kutter kraftig i offentlig forbruk og byråkrati innenfor alle områder. Etter omprioriteringer til formål disse medlemmer synes er viktige viser det alternative budsjettet nettokutt på 11,3 mrd. kroner. Bruttokutt er langt høyere.

Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene og reduserer det totale skattetrykket med 25,7 mrd. kroner. Dette gir en økt innenlands anvendelse av oljepenger med 15,7 mrd. kroner der investeringer er prioritert.

Disse medlemmer har prioritert skattelettelser som kommer folk flest til gode. Disse medlemmer ønsker gjennom budsjettet å fremme bedre rammevilkår for det private næringsliv, reduserte subsidier til blant annet jordbruket, økte statlige realinvesteringer og effektivisering av offentlig sektor. Disse medlemmer ønsker en smartere anvendelse av oljepengene, og et samfunn som fremmer arbeidsglede og skaperevne.

Tabellen nedenfor viser hovedtall og prioriteringer, samt overføring til Statens pensjonsfond (oljefondet) på hele 366 672 mill. kroner.

Fremskrittspartiets finanspolitikk

Våren 2001 ble den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger vedtatt av Stortinget. Stortingsflertallet la vekt på at retningslinjer for bruk av oljeinntekter skulle være forholdsvis enkle og fungere som en rettesnor i det løpende budsjettarbeidet.

Disse medlemmer har hele tiden har vært imot handlingsregelen, og mener at forslagene til statsbudsjett de siste årene er en erkjennelse av at regelen kan avvikles. Helt siden den ble innført våren 2001 har handlingsregelen vært trikset med en rekke ganger, avhengig av Regjeringens behov for å løse ulike budsjettutfordringer.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2007 mener den nå følger handlingsregelen. Regjeringen foreslår å bruke 800 mill. kroner mer enn regelen tilsier, pluss en rundhåndet omgang med tilsagnsfullmakter, som øker den reelle bruken ytterligere. Disse medlemmer mener Regjeringen med sitt fremlegg er mer opptatt av at man skal klare å følge denne regelen, fremfor å se på hva som er fornuftig bruk av oljepenger i økonomien.

Hovedproblemet med handlingsregelen er at den sterkt begrenser det finanspolitiske handlingsrommet. En av handlingsregelens viktigste svakheter er at den ikke forholder seg til hvor, når eller hvordan oljeinntektene brukes, og at den ikke skiller mellom oljepenger brukt til skatte- og avgiftslettelser, offentlige realinvesteringer eller offentlig forbruk.

Svært mye av den økonomiske debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde oss til oljeinntektene. Disse medlemmer vil påpeke at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter på lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon. Det særegne med oljeinntektene er den høye avkastningen, relativt til ressursinnsatsen i form av arbeidskraft og investert kapital. I tillegg tilfaller det aller meste av oljeinntektene staten direkte som grunneier og skatteoppkrever og gjennom statlig eierskap i oljeselskaper.

Oljefondet ventes å være på 1 756 mrd. kroner ved utgangen av 2006. Netto avsetning i Statens pensjonsfond - Utland, der overføringene til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til om lag 311 mrd. kroner for 2007. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, der også renter og utbytte på kapitalen i fondet er medregnet, anslås til vel 390 mrd. kroner. Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland ved utgangen av 2007 anslås til 2 288 mrd. kroner.

Figuren viser forskjellen på forventede oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og Fremskrittspartiets omdisponering av oljepenger i 2007. Inkludert utenlandsbudsjettet på 7 mrd. kroner foreslår Fremskrittspartiet å anvende 23 mrd. kroner mer enn Regjeringen.

Hva er så utslaget for Statens pensjonsfond? Følgende figur illustrerer dette. Den mørkeste stolpen er størrelsen på fondet med Fremskrittspatiets alternative budsjett. Forskjellen er knapt merkbar.

Disse medlemmer mener at en ansvarlig og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere økonomisk vekst, og at oljeinntektene i større grad dermed kan konverteres til real- og humankapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue i form av et oljefond, hvis de samtidig avspises med mye mindre real- og humankapital. Infrastruktur i form av bredbånd eller veier er eksempler på slik fremtidsrettet investering.

Ved bruk av oljeinntekter er det derfor viktig å skille mellom forbruk og investering.

Disse medlemmer vil redusere det statlige forbruket. Disse medlemmer vil også senke skatter og avgifter og øke offentlige realinvesteringer.

Et mer rettferdig skatte- og avgiftssystem

Disse medlemmer ønsker å få til et lavere og langt enklere skatte- og avgiftssystem enn vi har i dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et svært høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastning i Norge er blant de høyeste i verden.

Disse medlemmer vil påpeke at skattetrykket ikke kan beregnes ved ensidig å fokusere på skatt på lønn. Avgifter tar også en stor del av den enkeltes opptjente inntekt. Den reelle skatten er den skatt og avgift man må betale når man skal kjøpe forskjellige varer som for eksempel bensin og strøm.

Disse medlemmer viser videre til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig skattyter, for inneværende år, må jobbe til 22. juli for å få nok til å betale årets skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge i snitt arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener at et slikt høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge i dag er helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener det må være et minimum at en gjennomsnittlig skattyter må få lov til å beholde mer enn halvparten av det han selv tjener, og vi vil fremover arbeide for en slik skatte- og avgiftsutvikling.

Den økonomiske virkningen for en familie

Den økonomiske fordelen av Fremskrittspartiets skatte- og avgifts- og familiepolitikk for en barnefamilie kan illustreres som vist i eksempelet nedenfor:

Et skikkelig løft for samferdsel

Det er ingen grunn til at Norge skal slite med virkningene av dårligere standard på samferdsel enn våre naboland og resten av Europa. Tvert i mot tilsier vårt lands beliggenhet, våre lange transportstrekninger og vår spredte bosetting at vi sørger for effektiv kommunikasjon og reduserte avstandsulemper for næringsliv og befolkning.

Disse medlemmer fokuserer på en varig storsatsing på veiutbygging, stans i bruken av bompenger, og etablering av varig og forutsigbar finansiering av utbyggingsprosjektene innenfor samferdselsnett ved å etablere øremerket avkastning fra den finansielle plasseringen av oljeformuen i utlandet til realinvesteringer. Disse medlemmer foreslår også en sterk økning i midlene til transportsikkerhet innenfor alle sektorer, samt et løft for å ta igjen noe av vedlikeholds-etterslepet på veinettet - også det kommunale og fylkeskommunale veinettet.

Nødvendig satsning på helse

Disse medlemmer ser med bekymring på den økonomiske utviklingen innen sykehussektoren. Det kommer stadige rapporter om nedleggelse av avdelinger, økende gjeld, økte ventetider og et høyt antall korridorpasienter, i all hovedsak begrunnet ut fra den økonomiske situasjonen i de regionale helseforetakene. Regjeringen har redusert den innsatsbaserte finansie­ringen (ISF) fra 60 pst. til 40 pst., samt aktivt gått inn for å redusere private tilbyderes supplement innenfor spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener dette er steg i feil retning, og at det til syvende og sist er pasientene som blir skadelidende.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å slette deler av sykehusenes opparbeidede gjeld til staten, slik at sykehusenes likviditet blir bedret. Videre mener disse medlemmer det er nødvendig å tilføre friske økonomiske midler for å sikre at pasientbehandlingen minimum holdes på 2006-nivå. Videre er det etter disse medlemmers syn særs viktig å tilrettelegge for langsiktige avtaler med private tilbydere, både innenfor rehabilitering og somatikk. Det overordnede mål for disse medlemmer er at pasientenes helse og frihet skal settes i fokus, slik at de ikke blir skadelidende som en følge av den økonomiske situasjonen.

Tryggere energiforsyning

Behovet for økt tilgang til kraft er av vesentlig betydning for å unngå store prisvariasjoner og fare for strømrasjonering i fremtiden, både for industrien og de private husholdninger. Disse medlemmer mener at Norge spesielt bør være interessert i å bli mindre avhengig av meteorologiske forhold, enten gjennom ny kraftproduksjon som supplerer vannkraften, eller ved å erstatte strøm med andre energikilder. Økt bruk av gass dekker begge disse forhold. Gasskraft blir over hele verden sett på som en miljøvennlig og effektiv energikilde, og Norge bør se det enorme potensialet som gassen representerer. En mer offensiv energipolitikk er nødvendig, både for å sikre eksisterende arbeidsplasser og for å skape nye.

Satsning på kommunene

Disse medlemmer foreslår i sitt alternative budsjett forslag om øremerking av deler av rammetilskuddet til kommunene, og øker samtidig budsjettrammen. Disse medlemmer ønsker å innføre statlig differensiert stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester for å sikre alle et godt tilbud uavhengig av bosted og den lokale kommuneøkonomien. På andre områder bør kommunene få full frihet til å løse oppgavene, samtidig som de blir gitt mulighet til å påvirke sine egne inntekter gjennom tilrettelegging for næringsliv og lokal beskatningsrett.

Disse medlemmer har ikke flertall for sin politikk på Stortinget, og må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse medlemmer er uenige i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Øremerking er eneste garanti, innenfor dagens finansieringsmodell, for at bedrede økonomiske rammer fører til styrket eldreomsorg og grunnopplæring i grunnskole og videregående skole. Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking i seg selv ikke er noen optimal løsning, men et skritt i riktig retning når det gjelder å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

Prioritering av justissektoren

For disse medlemmer er hensynet til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken.

Det er i dag ingen helhetlig oppfølging av dem som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med ettervirkninger og psykiske belastninger. I slike situasjoner er de prisgitt å søke hjelp i det ordinære helse- og omsorgsapparatet. Her er oppfølgningen varierende og de enkelte institusjoners evne til å ha en helhetlig tilnærming mangelfull. Dette i en situasjon hvor man ofte ikke har overskudd til å kjempe for det man har krav på. Mange er derfor også prisgitt hjelp fra venner og familie.

Disse medlemmer mener det vil bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke på den passivitet denne og tidligere regjeringer generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener at det Regjeringen legger frem mangler visjoner og mål innen kriminalpolitikken. En konsekvens er at det antall stillinger som burde vært besatt mht. befolkning og kriminalitet holdes vakante. Disse medlemmer bemerker at Norge har den laveste politidekningen i Norden og at det i nær fremtid trenger minst 1 600 nye stillinger for å komme på svensk nivå, og 600 for å komme opp på dansk nivå.

En slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse vanskelig. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt er behov for en konkret opptrappingsplan for politiet sett i et fire til femårsperspektiv slik disse medlemmer tidligere har foreslått.

Utdanning og forskning - satsning for fremtiden

Disse medlemmer mener Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater og gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse medlemmer peker på at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet ikke like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med både struktur- og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor forskningen.

Disse medlemmer viser til den utstrakte politiske enighet om å øke forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP. Disse medlemmer vil understreke betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil ha en satsing innenfor forsk­ningssektoren som i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler.

Disse medlemmer foreslo å øke grunnkapitalen i Fondet for forskning og utvikling med 25 mrd. kroner i budsjettet for 2006. Det ville gitt ca. 900 mill. kroner mer til forskning i 2007 enn det Regjeringens opplegg gir. Det er nødvendig å øke grunnkapitalen i fondet slik at forskningsinnsatsen kan økes raskere og disse medlemmer foreslår derfor å øke fondet med 25 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Det vil i 2008 gi en økt forskningsbevilgning på ca. 900 mill. kroner mer enn Regjeringens opplegg.

En ny og offensiv næringspolitikk for Norge

Det er behov for langsiktige, stabile og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet. En reduksjon i landbrukssubsidiene og annen næringsstøtte vil legge forholdene bedre til rette for privat lønnsom næringsdrift.

Privat næringsdrift er hemmet av en rekke lover og reguleringer som legger en sterk demper på nyskapning, omstillinger og effektiv drift. Disse medlemmer vil rydde opp i denne lov- og forskriftsjungelen og gjøre hverdagen enklere for bedrifter og entreprenører. Ikke minst de små og mellomstore bedriftene vil nyte godt av et enklere og mer forutsigbart rammeverk for næringslivet.

Vi har alt for mange eksempler på myndighetsskapte hindre som effektivt hindrer lokalt næringsliv fra nyetableringer, utvidelser og videre drift. Særlig fremstår norsk miljøpolitikk i dag som en av de mest næringsfiendtlige i verden. Enten det gjelder tradisjonell norsk industri, fiskerivirksomhet, turisme eller olje/gass er særnorske miljøbestemmelser en vesentlig årsak til at mange bedrifter ikke tør gjøre nye investeringer, eller vurderer utflagging til land hvor rammebetingelsene er bedre, eller på linje med andre konkurrentland.

Selv om Norge er en del av et internasjonalt kapitalmarked, betyr ikke det at kapital er tilgjengelig for entreprenører og små bedrifter. Det er reelle transaksjonskostnader knyttet til å koble kapital og produktiv virksomhet. Disse medlemmer er derfor opptatt av at det legges til rette for økt privat sparing og kapitaldannelse, noe som vil kreve en omlegging av finanspolitikken. Videre må den statlige kapitalen som er oppspart i norske fond gjøres tilgjengelig for norske entreprenører og små bedrifter, men med tilstrekkelige avkastningskrav. Disse medlemmer vil ikke ved formidling av skattebetalernes penger bidra til subsidiering av privat næringsvirksomhet.

I likhet med kapitalmarkedet spiller også arbeidsmarkedet en sentral rolle i markedsøkonomien. Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes ved at det i stor grad er organisert etter et korporativt mønster. Spesielt har LO og NHO en dominerende innflytelse på lønnsdannelsen. Dette er uheldig i den grad det medfører at sysselsettingen blir lavere enn den kunne ha vært, og at arbeidskraft ikke blir kanalisert inn i de mest lønnsomme arbeidsplassene. Disse medlemmer vil arbeide for å redusere sentraliseringen i lønnsdannelsen og for å redusere makten til LO og NHO. Fagforbundet fungerer på mange måter som en bremsekloss i forhold til nødvendig rasjonalisering i kommunal sektor.

Endring av sykelønnsordningen og oppfølging av IA-avtalen

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett hadde lagt opp til endrede regler for sykelønn. Arbeidsgiverne skulle belastes med å betale mer i sykelønnsperioden. Dette ville rammet arbeidsgiverne hardt. I tillegg ville dette mest sannsynlig medført at arbeidstakere i grupper av befolkningen med høyere sykefravær ville blitt skjøvet ut av arbeidslivet.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen hadde inngått en avtale om ytterligere videreføring av avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen). Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens fremgangsmåte i denne saken har vært særdeles uheldig. Disse medlemmer mener man skal respektere inngåtte avtaler, og har hele tiden ment at IA-avtalen skulle vært videreført i avtaleperioden, med mindre partene i fellesskap ønsket endringer.

Regjeringen valgte å nedsette et partssammensatt utvalg, ledet av statsministeren, som nå har fremmet alternative forslag for å få utgiftene til sykelønn ned. Disse medlemmer aksepterer den reviderte IA-avtalen, ettersom partene i IA-arbeidet har sluttet seg til den nye avtalen.

Disse medlemmer vil allikevel påpeke at det er viktig at man nå tar på alvor inkluderingen av eldre arbeidstakere i arbeidslivet. Når den lavere satsen for arbeidsgiveravgiften for seniorer fjernes, og skal erstattes av andre tiltak forventer vi at Regjeringen tar dette på alvor og at man gjennom den nye IA-avtalen kan påvise at de nye tiltakene gir den ønskede effekten. Det må også settes av nødvendige ressurser til denne oppfølgingen, i samarbeid med partene, og organisasjoner og institusjoner som arbeider med disse utfordringene.

Disse medlemmer hilser velkommen forslaget i den nye IA-avtalen om kjøp av helsetjenester og rehabilitering for arbeidstakere som har behov for dette. Dette vil sikre at flere arbeidstakere raskere kan komme ut i arbeidslivet igjen etter endt sykdomsperiode. Disse medlemmer har påpekt dette som et tiltak i mange år, og er glad for at Regjeringen også har innsett at dette er fornuftig.

Effektivisering av offentlig sektor

Disse medlemmer mener at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor. Dette ble blant annet påvist av Victor Norman-utvalget som la frem sine konklusjoner tidlig på 1990-tallet. Utvalget anslo det samlede effektiviseringspotensialet til ca. 130 mrd. kroner årlig i datidens kroneverdi. Nyere studier har vist det samme, senest omtalt i Perspektivmeldingen.

Etter disse medlemmers vurdering er det særlig grunn til å sette søkelyset på effektiviteten i offentlig sektor. Den har over tid hatt en sterk ekspansjon og legger beslag på en stadig større del av BNP. Det har ført til et uakseptabelt skatte- og avgiftstrykk, samtidig som det i mange tilfeller ikke er god nok kvalitet på de tjenester offentlig sektor produserer. Hittil har løsningen vært å putte mer penger inn i sektoren, uten å samtidig se på organiseringen og effektiviteten. Dette har opprettholdt ineffektive strukturer og resultert i dyre løsninger.

Myndighetene har et stort ansvar for å forvalte folks skattepenger fornuftig og effektivt. Det betyr etter disse medlemmers mening at ressursene først og fremst må settes inn i tjenesteytende virksomhet, fremfor administrasjon og byråkrati. Dessverre synes utviklingen å gå i motsatt retning.

Likevel er det minst tre ulike effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor:

• – kostnadseffektivisering; frembringe offentlige tjenester billigere enn i dag

• – resultateffektivisering; oppnå overordnede politiske mål billigere ved å fordele innsatsen på ulike områder på annen måte enn i dag

• – kost/nytte forbedringer; omprioritere fra områder hvor den siste kronen i innsatsen kaster lite av seg til områder hvor ekstra innsats kaster mye av seg

Markedsøkonomien har etter disse medlemmers vurdering vist oss at konkurranse er et effektivt virkemiddel for å oppnå større effektivisering og vel så godt vare- og tjenestetilbud til rimelige priser. Derfor bør også offentlige tjenester konkurransestimuleres. Det er ingen grunn til at oppgaver som det offentlige har ansvaret for må utføres i offentlig regi. Det offentlige bør konsentrere seg om finansiering av tjenestene og derved overlate til private å produsere dem.

Disse medlemmer vil bruke virkemidler som konkurransestimulering og anbudsrunder for å øke effektiviteten i statlig og kommunal forvaltning. Dersom private bedrifter og offentlige etater skal konkurrere om oppdrag, forutsetter dette at konkurransen er reell. For å legge til rette for dette må det offentlige få en reell prising av sin tjenesteproduksjon. I dag er det ofte slik at ikke alle kostnader er med i kalkylen når offentlige tjenester skal prises.

Disse medlemmer fremmer en rekke forslag i forbindelse med budsjettbehandlingen. Noen er av en slik karakter at de ikke kan iverksettes med en gang, men vil gi en effektivitetsgevinst for samfunnet over tid. At det fattes vedtak om en intensjon fra Stortingets side er likevel viktig.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil investere i fremtiden og gi muligheter for alle. En fremtidsrettet næringspolitikk og en ansvarlig økonomisk politikk under regjeringen Bondevik II har lagt grunnlag for at vi nå opplever historisk gode tider i Norge. Vi har nå en unik mulighet til å bygge videre på et samfunn som skaper muligheter for alle - og vi har en forpliktelse til å investere slik at de gode tidene vedvarer. Dette er de viktigste prioriteringene i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har valgt annerledes. I budsjettet for 2007 kuttes det i kunnskap, og forskning nedprioriteres. Det bevilges for lite til veibygging, og skattene økes for vanlige lønnsmottakere. Kutt i fremtidens velferd gir tapte muligheter for Norge.

Disse medlemmer mener at Regjeringens allergi mot private alternativer gjør at folk får dårligere tilbud og mindre valgfrihet. Dette gjelder innenfor helsesektoren, eldreomsorgen, skolen, samferdselssektoren og i forhold til pensjonssparing.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett som har følgende prioriteringer:

• – Et ansvarlig budsjett - som øker vekstevnen i økonomien

• • – Mindre bruk av penger fra pensjonsfondet enn Regjeringen

  • – Økt premiering av sparing

  • – Bedre tilgang til arbeidskraft

• – Økte investeringer i morgendagens velferd

• • – Økte investeringer i kunnskap og forskning

  • – Økte investeringer i veibygging

• – Muligheter for alle

• • – En målrettet politikk som gir mennesker en ny sjanse i skolen og på arbeidsmarkedet

  • – Økt satsing på pasientbehandling og rehabilitering

Disse medlemmer viser til at den nordiske samfunnsmodellen, hvor det offentlige finansierer de viktigste velferdstjenester innen blant annet skole, helse og eldreomsorg, har bred tilslutning i Norge. Vi nyter godt av et fleksibelt arbeids- og næringsliv med gode samarbeidsforhold og et velutviklet sikkerhetsnett. Disse medlemmer mener dette er kvaliteter og fortrinn ved det norske samfunnet som det er viktig å beholde og videreutvikle. Globalisering, teknologiutvikling og økt flytting av bedrifter og personer vil utfordre oss fremover. I arbeidslivet vil nye grupper fra utlandet tilby sine tjenester billigere og stadig oftere med ambisjon om også å være bedre på kunnskap og kvalitet. Automatisering av produksjonen i bedriftene vil kreve andre kvalifikasjoner enn før.

Næringslivet er i stadig endring og på leting etter nye, lønnsomme investeringer. Disse medlemmer viser til at Høyres fremtidsrettede næringspolitikk og vekstskapende skattepolitikk skal stimulere bedrifter og gründere til å satse i Norge. I tillegg vil disse medlemmer investere mer i kunnskap og forskning og utbygging av veier, for å trygge morgendagens velferd.

Globaliseringen og bruk av ny teknologi vil også gi oss muligheter til å styrke norske arbeidsplasser og eksport. Økonomisk vekst og nye internasjonale handelsavtaler reduserer fattigdommen i verden, og har bidratt til å gi millioner av mennesker nye muligheter. I globaliseringens tid er det viktigere enn før at bedriftene, den enkelte og samfunnet har gode og stabile vilkår for utvikling.

Samtidig må det være lov å lykkes. Ikke alle drømmer om en jobb i finansnæringen eller et departement. Mange vil skape noe selv - de vil starte egen bedrift - et slikt mangfold av drømmer og ambisjoner er viktig for landet og næringslivet. Uten gode ideer og pågangsmot får vi mindre dynamiske bedrifter og færre nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener at fornyelse og tilpasning til verden utenfor er en forutsetning for at den nordiske samfunnsmodellen kan bestå.

Regjeringens motstand mot private løsninger innen velferd og skole vil svekke våre muligheter til å gi et godt tilbud til alle. Disse medlemmer vil åpne for private løsninger og for at frivillige organisasjoner kan supplere de offentlige tilbudene. Disse medlemmer vil ha mer mangfold og valgfrihet.

Disse medlemmer mener at forskjellene i samfunnet i økende grad knytter seg til gapet mellom de som har utdannelse og arbeid, og de som blir hengende etter i skolen eller faller utenfor arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at Høyre vil skape muligheter for alle, og derfor fremmer en rekke forslag som er målrettet mot de som trenger en ny sjanse, enten det er i skolen eller i arbeidsmarkedet.

Et mer ansvarlig budsjett som øker vekstevnen i økonomien

Disse medlemmer viser til at Norge går så det suser. Grunnlaget ble lagt i forrige periode ved at regjeringen Bondevik II førte en næringsvennlig og ansvarlig politikk med bl.a. satsing på forskning og vekstfremmende skattelettelser. Det er positivt at arbeidsledigheten fortsetter å gå nedover og at lønnsomheten i næringslivet er god. Utfordringen fremover er økende mangel på arbeidskraft i store deler av Bedrifts-Norge og deler av offentlig sektor. Norges Bank spår nå en arbeidsledighet ned i 2 pst. og en lønnsvekst på 5 pst. i 2007. Det betyr at "kampen" om arbeidskraften øker og at lønnsveksten vil tilta med økt press på kronen og renten som resultat. Da taper bedriftene konkurranseevne i forhold til andre land og lønnskostnadene i offentlig virksomhet "spiser" av velferdstilbudet. Det hjelper lite å satse milliarder på helse hvis det ikke finnes nok mennesker til å gjøre jobben.

Mer forsiktig bruk av penger fra pensjons­fondet enn Regjeringen

Disse medlemmer viser til at det følger av handlingsregelen at Regjeringen i dårlige tider kan bruke noe mer penger fra pensjonsfondet for å stabilisere økonomien, mens den i gode tider bør bruke noe mindre. Den rødgrønne regjeringen har i 2007 et større handlingsrom enn noen regjering tidligere. Den velger likevel å bruke 800 mill. kroner mer enn det handlingsregelen gir rom for. Norge er trolig nær toppen av en høykonjunktur, med økende mangel på arbeidskraft og fare for høyere lønnsvekst og raskere renteøkninger. Det tilsier en noe mer forsiktig bruk av penger fra pensjonsfondet. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett derfor velger å redusere bruken av penger fra pensjonsfondet med 1 300 mill. kroner i forhold til Regjeringen, som betyr 500 mill. kroner mindre enn det som følger av handlingsregelen. Sammen med en politikk som øker tilgangen på arbeidskraft og øker incentivet til å spare, bidrar det til mindre press på renten og kronen enn Regjeringens budsjettopplegg.

Økt premiering av sparing

Disse medlemmer vil stimulere til økt privat sparing for å dempe det private forbruket, og dermed presset på renten. Regjeringen går motsatt vei og fjerner all premiering av sparing til egen pensjon. Det er et kraftig angrep på småsparere og alle som tar ansvar for eget liv ved å spare til alderdommen. Det er også et galt signal i en tid hvor det private forbruket er økende og boligmarkedet stiger kraftig. Da bør man stimulere til sparing, og ikke slippe mange titalls milliarder kroner i sparekapital ut i boligmarkedet.

Disse medlemmer vil gjeninnføre skattestimulansen av IPA (individuelle pensjonsavtaler) og livrente. Rundt 830 000 personer, hvorav svært mange med helt vanlig inntekt og formue, rammes av Regjeringens foreslåtte kutt i pensjonsordningene. I tillegg er kuttene i IPA og ordningen med individuelle og kollektive livrenteavtaler et klart brudd med det brede i pensjonsforliket i Stortinget i mai 2005. Disse medlemmer opprettholder de skattefavoriserte pensjons-ordningene, noe som gir en skattelettelse på 540 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår en betydelig økning av BSU-ordningen (boligsparing for ungdom) for å stimulere spareviljen blant unge, og legge bedre til rette for deres adgang til boligmarkedet. Det årlige sparebeløpet økes til kr 20 000 og det maksimale sparebeløp dobles, fra kr 100 000 til kr 200 000.

Disse medlemmer foreslår å øke bunnfradraget i formueskatten til kr 250 000. Formueskatten virker som en ekstra skatt på sparing. Økt bunnfradrag vil gjøre det lønnsomt for flere å spare. Forslaget vil innebære at 1,1 millioner personer får redusert formueskatt sammenliknet med Regjeringens forslag. Til sammen vil 31 000 færre trygdede betale formueskatt.

Disse medlemmer går også mot Regjeringens forslag om 5 pst. økning av formuesverdsettelsen på aksjer og aksjefond, samt fjerningen av verdirabatten på fond som ikke er aksjefond. Opp mot 1,5 millioner nordmenn sparer på denne måten. Ikke minst gjennom eierskap i sine egne bedrifter. Regjeringens forslag er derfor både et anslag mot sparing, men også mot det private eierskap i særlig små og mellomstore bedrifter.

Bedre tilgang på arbeidskraft

Disse medlemmer viser til at både bedriftene og helse- og omsorgssektoren i 2007 vil oppleve en økende mangel på arbeidskraft. Det er et viktig prinsipp at det må lønne seg å jobbe. Det er uheldig at mange pensjonister og folk med lave inntekter nesten ikke får noe igjen for økt arbeidsinnsats. Disse medlemmer vil at langt flere skal få muligheten til å klare seg på egen inntekt. En mer inkluderende satsing på bl.a. eldre og innvandrere, kan utløse en stor reserve av arbeidskraft som bedriftene og samfunnet trenger. Aktivitet må lønne seg mer enn passivitet.

I 2006 bidrar ansatte fra andre land med nødvendig arbeidskraft i bl.a. bygge- og verftsnæringene og innen flere servicebransjer. Uten denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften kunne store prosjekter stå i fare for å bli forsinket og/eller langt dyrere enn planlagt. I verftsindustrien har utenlandske arbeidere sikret konkurransekraften og gjort det mulig å levere flere skip årlig enn tidligere.

Disse medlemmer vil oppheve de overgangs­reglene som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU-landene. Disse medlemmer vil også gå imot nye overgangsregler for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppheve overgangs­reglene som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU-landene, og ikke innføre nye overgangsregler for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania."

Disse medlemmer mener det er behov for flere tiltak som mer målrettet vil tiltrekke spesiell kompetanse som næringslivet, men også helsesektoren, har behov for fremover. Videre må mange ulike virkemidler tas i bruk for å inkludere flere i dagens arbeidsmarked. Det er også behov for en holdningsendring hos ledere når det gjelder å ansette mennesker som har vært marginalisert på arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer foreslår å stramme inn AFP-ordningen (avtalefestet pensjon) for 62- og 63-åringene. Målet er å få flere 62- og 63-åringer til å stå lengre i arbeid, slik pensjonsreformen også legger opp til. Endringene vil ikke berøre de som allerede har gått av med AFP. Nye AFP-pensjonister på 62 og 63 år må bl.a. betale hel trygdeavgift. I tillegg foreslår disse medlemmer å redusere Statens Pensjonskasses dekning av utgiftene til AFP for offentlig ansatte som er 62 og 63 år.

Disse medlemmer vil øke tilgangen på arbeidskraft gjennom:

• – En inkluderingspolitikk som trekker marginale grupper inn i arbeidsmarkedet

• – Forenkle ordninger for å sikre nødvendig arbeidsinnvandring

• – Et skatteopplegg som gir alle mer igjen for å jobbe

• – Et pensjonssystem som stimulerer til å jobbe mer og lenger enn i dag

• – Modernisering av offentlig sektor som frigjør arbeidskraft

• – Økt pasientbehandling og rehabilitering vil få sykmeldte raskere tilbake i arbeid

Disse medlemmer mener det er behov for en offensiv strategi for å øke tilgangen på arbeidskraft, og at disse medlemmer vil fremme forslag i tråd med dette:

Fra trygd til arbeid

• – Utvidelse av trygdelegeordningen, omorganisering av praksis

• – Tiltak på arbeidsplassen, prosjektstøtte til tiltak på arbeidsplass for å unngå uføretrygding

• – Økt pasientbehandling/rehabilitering

• – Færre 62- og 63-åringer på AFP

• – Fjerne kutt i pensjon for pensjonister mellom 67 og 70 som arbeider

• – Avvikle ventelønnsordningen for nye tilfeller

• – Kjøp av operasjoner

• – Bruke attføringsmidler tidligere i sykmeldingsperioden, og mulighet for bedrifter i fellesskap å benytte seg av attføringsmidler for å få arbeidstakere raskere tilbake i jobb

• – Gjeninnføre fradrag for behandlingsforsikring

• – Tiltak for å gi unge sosialhjelpsmottakere arbeidstrening

• – Arbeidstrening - gjeninnføre øremerkede overføringer til prosjekter som "Skreddersøm" i regi av Fretex i Drammen

• – Fattigdomsrettede arbeidsmarkedstiltak

• – Lavterskeltilbud/arbeidstrening (grønn omsorg)

• – Tiltaksplasser for yrkeshemmede, 1 000 nye plasser

• – Uføretrygd som lønnstilskudd - hele landet

• – Gå imot Regjeringens forslag om forsøk med 6-timers dag

• – Pålegge legene å vurdere gradert sykemelding ved enhver sykemeldingsattest der det ikke åpenbart foreligger medisinsk grunn til 100 pst. sykemelding

Arbeidsinnvandring

• – Prosjekt under NAV: Aktiv rekruttering av arbeidskraft utenfor EØS

• – Tiltak for kvalifisert arbeidsinnvandring, herunder språkkurs i utlandet

• – Opplæring helsefag, styrking overfor arbeidsinnvandring

• – Fjerne overgangsreglene ift arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene

• – Ikke innføre overgangsregler for Romania og Bulgaria

• – Naboland-visum med Russland

• – Utrede midlertidig arbeidstillatelse i påvente av ferdigbehandling av søknad ved kvalifiserte bedrifter

Arbeidsstimulerende skattelettelser

• – Økt øvre grense i minstefradrag med kr 720 (lønn og pensjonsinntekter)

• – Redusert toppskatt trinn en og to

• – Arbeidende pensjonister mellom 67 og 70 år får ikke avkortning av pensjon

• – Halvert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger

Modernisering av offentlig sektor

• – Stimulans til effektivisering ved redusert vekst i statlig administrasjon

• – Mer effektiv statlig bygge- og eiendomspolitikk

• – Konkurranse om statlige innkjøp - nøytral moms i staten

• – Samordne helsetjenestene i hovedstadsområdet (Helse Øst og Helse Sør)

Økte investeringer i morgendagens velferd

Disse medlemmer viser til at det er god vekst i økonomien, og at Regjeringen har et enestående handlingsrom i budsjettet for 2007. Disse medlemmermener at man i gode tider skal investere for fremtiden. I sitt alternative budsjett foreslår derfor Høyre å øke bevilgningene til kunnskap, forskning og nye veier. Dette vil skape vekst og et grunnlag for morgendagens velferd.

Å investere i kunnskap

Disse medlemmer mener at en god skole og utdannelse er det viktigste samfunnet kan gi hvert enkelt barn. Mål er et kunnskapssamfunn som satser på skole, høyere utdanning og forskning. Dette gjenspeiles tydelig i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer vil gjøre det mer lønnsomt å ta høyere utdanning og lettere å starte egen bedrift. Vi trenger kompetanse i verdensklasse for å opprettholde et konkurransedyktig næringsliv, høy kvalitet på forsk­ningen og gode velferdsordninger. Andre land i Europa har kompetanse og forskning som hovedsatsinger for å styrke konkurransekraften for fremtiden. De vestlige land opplever nå at asiatiske konkurrenter tar markedsandeler på stadig mer avanserte produkter og tjenester. Da nytter det ikke med "et hvileskjær" i satsingen på forskning og høyere utdanning som de rødgrønne unnskylder seg med i sitt forslag. Disse medlemmer vil øke forskningsfondet med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag (til sammen 35 mrd. kroner), noe som vil gi 1,1 mrd. kroner mer til forskning i 2008.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke investeringer på kunnskap og forskning med til sammen 1 079 mill. kroner:

Å investere i veibygging

Det er i gode økonomiske tider vi må investere for fremtiden. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene til investeringer i infrastruktur, spesielt veier. Det vil både redusere konkurranseulempen til næringslivet og øke sikkerheten til folk som ferdes i trafikken. I sitt alternative budsjett prioriterer Høyre å ta igjen investeringsetterslepet i forhold til Nasjonal transportplan og oppfylle fylkenes handlingsprogrammer på veiinvesteringer og rassikring:

Muligheter for alle

Disse medlemmer viser til at Høyres politikk handler om å skape muligheter for den enkelte og legge til rette for at mulighetene kan utnyttes over hele landet. Derfor satser Høyre i sitt alternative budsjett på kunnskap, en fremtidsrettet næringspolitikk, og tiltak som gir mennesker trygghet og en ny sjanse.

En kunnskapsskole der ingen elev skal bli ­hengende etter

Skolen er vårt viktigste verktøy for å bygge unge menneskers selvtillit. Kunnskap gir alle mennesker mulighet til å mestre, noe som er viktig når vi møter arbeidslivets mange utfordringer og et arbeidsmarked i endring. Vi må være trygge på at alle behersker grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive og regne. Derfor foreslår disse medlemmer blant annet å øke undervisningstimetallet på barnetrinnet med en ekstra uketime i matematikk. Disse medlemmer vil også øke bevilgningene til leksehjelp og foreslår et eget prosjekt knyttet til sommerskole slik at flere kommuner kan tilby elever ekstra undervisning i en periode om sommeren.

Et arbeidsliv der alle får bidra og der alle som faller utenfor får en ny sjanse

Nesten hvert fjerde menneske i arbeidsfør alder står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Mange både kan og vil bidra helt eller delt, men har ikke fått en ny sjanse. Samtidig mangler vi arbeidskraft til å utføre viktige velferdsoppgaver. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke forslag som skal bidra til at flere får en ny sjanse på arbeidsmarkedet.

Et nyskapende næringsliv som utløser ­muligheter i hele landet

Disse medlemmer ønsker et fremtidsrettet og nyskapende næringsliv i Norge. En fremtidsrettet næringspolitikk skaper gode arbeidsplasser i dag og bedre arbeidsplasser i morgen. Skal vi hevde oss i den globale konkurransen må vi investere for fremtiden. Vi må satse på forskning og innovasjon, samferdsel og energi. Derfor foreslår disse medlemmer blant annet å øke bevilgningene til reiseliv, forsknings- og utviklingskontrakter og økte avskrivningssatser for maskiner. Disse medlemmer vil gå imot forslaget om å stramme inn på SkatteFUNN-ordningen og den nye NOx-avgiften.

Et offentlig velferdstilbud som sikrer hjelp når vi trenger det

Disse medlemmer ønsker et samfunn der alle mennesker får muligheten til å forsørge seg selv og sin familie. Samtidig vil de fleste mennesker i løpet av livet være i situasjoner hvor de har behov for offentlige tjenester. Alle har vi krav på trygghet for at vi får nødvendig hjelp fra det offentlige, når vi trenger det. Derfor foreslår disse medlemmer blant annet å øke bevilgningene til rehabilitering og pasientbehandling slik at 20 000 flere pasienter kan få behandling, og målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom ut over Regjeringens forslag på til sammen 125 mill. kroner.

Et mangfoldig samfunn der mennesker møtes med respekt, åpenhet og toleranse

Disse medlemmermener at gode samfunn skapes av mennesker som har frihet til å utvikle seg på egne premisser og til å forme sine egne fellesskap. Det spontane og frivillige engasjement kan skape varmere, sterkere og tryggere fellesskap enn ett pålagt system for alle. Derfor foreslår disse medlemmer blant annet å bedre vilkårene for frivillig sektor, en økning av bevilgningene til kultur og større valgfrihet for familiene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på et solid verdifundament, slik det er nedfelt gjennom vår kristne og humanistiske kulturarv. Et humant samfunn bygger på mennesker som viser medmenneskelighet, tar ansvar for hverandre, for miljøet og for de kommende generasjoner. Mennesket skal stå i sentrum for samfunnsbygging og samfunnets institusjoner. Det enkelte menneskets ukrenkelige verdi er et grunnleggende prinsipp for den politikk som skal utøves.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2007. I dette budsjettalternativet prioriteres oppvekst og omsorg, frivillighet og kamp mot fattigdom både internasjonalt og i vårt eget land. I tillegg fremmes forslag for å styrke fremtidig verdiskaping.

Dette medlem fremmer i denne innstilling forslag om et budsjett med en tydelig omsorgsprofil. Pasientbehandlingen i sykehusene styrkes, rusmisbrukere får et bedre behandlings- og rehabiliteringstilbud, og opptrappingsplanen for psykisk helse følges opp.

Dette medlem fremmer i denne innstilling forslag om et budsjett med en tydelig oppvekstprofil. Dette medlem mener at foreldrene er de beste til å velge omsorgsform for sine barn, og vil derfor kombinere satsing på å bygge ut barnehagetilbudet med kontantstøtte til de som velger annen omsorg. I budsjettforslaget er det også funnet rom for en sterk økning av andre familierettede ytelser som for eksempel engangsstønaden ved fødsel, og selvstendige næringsdrivende får de samme rettigheter til disse ytelsene som lønnstakere.

Dette medlem er tilfreds med at regjeringspartiene har endret Regjeringens budsjettforslag og lagt inn igjen flere av midlene til frivillig sektor som enten ble vedtatt kuttet i statsbudsjettet for 2006 eller foreslått fjernet i 2007. Dette var et positivt signal om at både regjeringspartiene og opposisjonspartiene verdsetter det omfattende arbeidet som utføres i frivillig sektor.

For Kristelig Folkeparti representerer ikke frivillighet kun et supplement til offentlig sektor. Frivillighet er et mål i seg selv. Frivillig virksomhet og virksomhet drevet av institusjoner eid av frivillige organisasjoner, er en sektor av stor samfunnsmessig betydning. Dette medlem fremmer derfor i dette budsjettet en lang rekke forslag som vil styrke frivillig sektor.

Dette medlem vil satse sterkere på utdanning og forskning enn hva Regjeringen gjør i sitt budsjettforslag, og går derfor imot "hvileskjæret" som Regjeringen har innført for høyere utdanning og forskning. Dette medlem ser også verdien i at bedriftene selv blir stimulert til forskningsinnsats, og kan derfor ikke akseptere Regjeringens forslag om å stramme inn de ordninger som regjeringen Bondevik II innførte på dette området.

Dette medlem viser til at ansvaret for miljøet og fremtidige generasjoner er en grunnverdi for Kristelig Folkeparti. Gjennom sterkere satsing på kollektivtrafikk i byene og gjennom sterkere vektlegging av grønne skatter i dette budsjettet, tas dette ansvaret på alvor.

Dette medlem viser til at forslagene om å videreføre SkatteFUNN-ordningen og å gjøre det lettere for selvstendig næringsdrivende å kombinere arbeidsliv og familieliv gjennom et bedre sosialt sikkerhetsnett, vil tjene målet om verdiskapning over hele landet. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett styrkes verdiskapningsprofilen ytterligere med forslaget om fjerning av arveavgiften for familiebedrifter som drives videre av neste generasjon.

Dette medlem viser til at norsk økonomi er inne i en svært sterk vekstperiode. Arbeidsledighet er rekordlav, og skatteinntektene til offentlig sektor vokser raskt. Den gjennomsnittlige reallønnsveksten har vært høy i en årrekke. Sammen med avkastningen på oljeformuen har dette gitt den sittende regjering et handlingsrom i budsjettpolitikken som knapt noen regjering har hatt tidligere, og som er unik i internasjonal sammenheng. Dette medlem vil gi honnør til Regjeringen for at handlingsrommet også er benyttet til å fortsette opptrappingen av bistanden til verdens fattige land mot et foreløpig mål om 1 pst. av brutto nasjonalinntekt. Dette medlem gir også tilslutning til de satsingsforslag som Regjeringen har fremmet når det gjelder kommunesektorens frie inntekter og utbygging av infrastruktur i samferdselssektoren. På disse områdene fremmer dette medlem også forslag som vil styrke de nevnte satsingene ytterligere.

Kristelig Folkeparti legger fram et budsjettforslag med samme strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskudd som Regjeringen, og med et skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en viss reduksjon av skatte- og avgiftsprovenyet i forhold til Regjeringens opplegg. Dette medlem mener at store skatte- og avgiftslettelser som ikke er saldert er det samme som å tvinge framtidige generasjoner til å foreta innstramminger i velferdsordninger som vi selv ikke er i stand til å gjennomføre. En slik politikk vil være usolidarisk i et generasjonsperspektiv.

Komiteens medlem fra Venstre bygger den økonomiske politikken på målene om arbeid til alle, en rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Dette medlem understreker imidlertid at et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Den økonomiske politikken må derfor legge vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet i både offentlig og privat sektor. Dette synes det som om Regjeringen helt har glemt. Det faktum at en satsing på norsk næringsliv må være en hovedpilar i den økonomiske politikken er helt borte i Regjeringens analyser av den økonomiske politikken. Dette føyer seg inn i et større bilde av en Regjering som er lite opptatt av næringslivet og som i løpet av sin virketid har fremmet en rekke direkte næringsfiendtlige forslag - spesielt overfor de små bedriftene og selvstendig næringsdrivende, så også i budsjettforslaget for 2007.

Dette medlem viser til at veksten i økonomien nå er stor, at sysselsettingsveksten er rekordhøy og at arbeidsledigheten stuper. Dette er først og fremst resultater av regjeringen Bondevik IIs bevisste økonomiske politikk. Denne politikken er den rette for å bringe landet videre, og for dette medlem er det viktig å legge vekt på gode rammevilkår for norsk næringsliv gjennom videreføring og gjennomføring av skattereformen, satsing på innovasjon og forskning, en god skole og utdanningspolitikk og en aktiv miljøpolitikk hvor næringsutvikling og miljøvennlig atferd gjensidig er avhengig av hverandre og blir et konkurransefortrinn for Norge.

Dette medlem viser til at sjelden har grunnlaget for å gjennomføre viktige og riktige endringer av norsk politikk vært bedre enn nå. Gjennom regjeringen Bondevik IIs møysommelige og langsiktige arbeid er ressursene nå på plass til å gjennomføre en ny og framtidsrettet politikk dersom viljen er til stede. Det ser vi dessverre få eller ingen spor av i forslaget statsbudsjett for 2007. Den aktive næringspolitikken er helt glemt, det samme er satsing på framtiden - på skole og utdanning og forskning og på en ny giv i miljøpolitikken. I stedet velger Regjeringen å stramme skatteskruen for folk med normale inntekter og normale boliger ytterligere, samtidig som det fases inn rekordmye oljepenger inn i den offentlige økonomien. Dette er en kombinasjon som medfører et sterkere press på rente og kronekurs enn det som er nødvendig. Det rammer norsk næringsliv, norske kommuner og ikke minst familier i etableringsfasen.

Dette medlem viser til at det er Regjeringen som har ansvar for å fastsette rammen for en ansvarlig finanspolitikk, slik at renten ikke presses unødig høyt. Av hensynet til gode offentlige velferdsordninger på lengre sikt er det også viktig at pensjonsreformen gjennomføres på en god måte og i tråd med intensjonene i pensjonsforliket våren 2005. For dette medlem innebærer det et framtidig pensjonssystem bestående av tre pilarer; folketrygden, obligatorisk tilleggspensjon og mulighet til individuell pensjonssparing med skattestimuli.

For dette medlem er det viktig å satse på en fremtidsrettet næringspolitikk, småbedrifter, miljøvennlig samferdsel, skole, utdanning og forskning og en målrettet politikk som hjelper dem som trenger det mest. Dette medlem viser i så måte til sine respektive merknader og forslag under de ulike rammeområder hvor det samlet foretas omprioriteringer for om lag 7 mrd. kroner med om lag like deler på skatte- og avgiftsopplegget og endringer av budsjettets utgifts - og inntektsside.

Dette medlem mener at det er avgjørende at store deler av den økonomiske veksten brukes på å videreutvikle det norske velferdssamfunnet. I en global verden med store muligheter, men også krevende konkurranse, er det viktig at noe av den økonomiske veksten også brukes på å styrke rammevilkårene for norsk næringsliv, slik at konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser sikres. Sterke og konkurransedyktige norske bedrifter og arbeidsplasser er en forutsetning for å opprettholde og styrke offentlig og privat velferd på sikt. Satsing på en god skole, FoU og innovasjon er også grunnleggende for å sikre konkurranseevnen og velferden på sikt.

Konkurranseevnen til norske arbeidsplasser og bedrifter svekkes ved en sterk krone og økt rente. Derfor er det viktig at bruken av Statens pensjonsfond - Utland følger handlingsregelen, slik at finanspolitikken ikke medvirker til press på rente-, og kronekursen.

Et særtrekk med budsjettforslaget for 2007 fra Regjeringen har vært en uavklart størrelse på 2,5 mrd. kroner knyttet til forslag om innstramming i sykelønnsordningen. Det er bra og riktig at Regjeringen nå har droppet forslaget, men det har vært eiendommelig å være vitne til at store endringer på statsbudsjettet ikke skjer gjennom forhandlinger og behandling i Stortinget, men mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet, og de uavklarte forhold har hemmet budsjettarbeidet i Stortinget. Statsministerens forsikringer om at vi med en flertallsregjering skulle få stabile politisk forhold og slutt på spill, spetakkel og omkamper har gjennom denne prosessen for alvor blitt avkreftet.

Dette medlem viser til at Venstre omprioriterer i underkant av 7 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett. Venstres alternative forslag til statsbudsjett vil gi en netto skatte- og avgiftslette på 434,8 mill. kroner, og det innebærer også at det brukes 500 mill. kroner mindre oljepenger enn det Regjeringen legger opp til. Venstres alternativ innebærer derfor et mindre press på rentenivå og kronekurs enn det Regjeringen legger opp til. Det finnes ikke noe enkeltelement i økonomien som slår mer sosialt urettferdig ut enn høy rente. Derfor er fortsatt lav rente en av hovedprioriteringene for dette medlem.

Dette medlem viser videre til at Venstres budsjettforslag gjenspeiler satsing på fire profilområder; miljø, småbedrifter, sosialt ansvar og skole. Venstres hovedsatsing og største ugiftsøkning er innenfor utdanning og forskning, med over 1,4 mrd. kroner. Regjeringens "hvileskjær" på dette feltet er uakseptabelt og svekker utviklingen for morgendagens velferd.

Hovedlinjen i Venstres skatteopplegg er mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid. Dette følges opp med en rekke endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på netto skatte- og avgiftslette på 434,8 mill. kroner. Dette medlem foreslår bl.a. å justere innslagspunktet i toppskatten og øke minstefradraget. Det foreslås økt bunnfradrag i formueskatten, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av SkatteFUNN-ordningen, videreføring av IPA-ordningen og livrenteavtaler, samt fjerning av tollsatser for enkelte lavinntektsland i Afrika. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

En skole for kunnskap og like muligheter

Dette medlem vil styrke den offentlige skolen, særlig gjennom å gjenreise respekt for læreren og fagkunnskapen. Alle skal ha mulighet til å utnytte sine evner og sin skaperkraft. Dette medlem vil styrke læreren og gi mer ansvar til den enkelte skole. Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Lærerne er bærebjelken i skolen, og dem som utdanner morgendagens innovatører og forskere. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk både å fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem mener - i likhet med en samlet KUF-komité - at det er behov for en systematisk ordning som ivaretar disse hensynene på en bedre måte enn hva som er tilfelle i dag. Derfor vil dette medlem innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole. Ordningen med et kompetanseår bør innledes med en begrenset prøveordning i utvalgte kommuner.

For dette medlem er det et mål at Norge skal bli en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning. En gunstig økonomisk situasjon for Norge gjør at mulighetene til å investere i framtida aldri har vært større. Det gjør man ved å satse på kunnskap og nye ideer gjennom robuste bevilgninger og langsiktige, vedvarende satsinger på utdanning, forskning og næringsliv. Dette medlem foreslår derfor en samlet styrkning av forsknings-, universitets- og høyskolesektoren på vel 1,1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil videre øke Fondet for nyskaping og forskning med 40 mrd. kroner. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner, noe som medfører at det blir 1,5 mrd. kroner mer til forskning i 2008 dersom en legger til grunn en avkastning på 3,75 pst. Dette medlem mener et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene.

Et kreativt og nyskapende Norge

Dette medlem mener at framtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Framtidens arbeidsplasser er enda ikke skapt, derfor må vi ha en politikk som hjelper nyskapere og gründere. Forsk­ning, utdanning og skattesystem er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv. Vi må slippe fram dem som tør å satse, og de som tør å tro på en idé.

Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen for å sikre arbeidsplasser og velferd. Gode vilkår kommer ikke av seg selv - det krever satsing. For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet. Derfor ønsker dette medlem generelle lettelser i norsk bedriftsbeskatning, og vil samtidig føre en målrettet politikk for å hjelpe frem gründere og kunnskapsbasert næringsliv. Dette medlem mener mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og det må være en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Derfor vil Venstre sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med henhold til trygderettigheter for svangerskaps- og fødselspenger.

Mer til dem som trenger det mest

Dette medlem er av den oppfatning at velferdssamfunnet måles etter hvordan vi tar vare på de svakeste. I Norge er det ikke lenger viktigst å gi mer til alle, men å hjelpe enkeltmennesker som trenger det.

Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv jobbsøking for mottakerne. Tilknyttet borgerlønn skal det være en personlig handlingsplan som bør være vidt definert. Ulike mennesker med ulike problemer krever nye og individuelle løsninger. Venstre ønsker derfor som et første steg å prioritere en prøveordning som gir langtidsmottagere av sosialhjelp en borgerlønn på 2G. Prøveprosjektet ønskes utført i 10 kommuner og med en ramme på 60 mill. kroner.

Dette medlem ønsker bedre styring av helseforetakene og en større bevilgning til pasientrettede tiltak innen helseforetakene. Stadige rapporter om høyt sykefravær innen helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt av høyt press i stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger. Dette medlem foreslår derfor større bevilgninger til helseforetakene på til sammen 180 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at de som er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til ulike tiltak for rusmisbrukere med 25 mill. kroner.

Dette medlem mener det er urimelig at tannbehandling er adskilt fra annen medisinsk behandling og ønsker en offentlig refusjonsordning på lik linje med fastlegeordningen, og ønsker derfor en gradvis overgang til en offentlig refusjonsordning hvor utsatte grupper blir prioritert i første omgang.

En moderne miljønasjon

Dette medlem har som mål at Norge skal være en moderne miljønasjon. Klimaendringer og truslene mot de livsviktige økosystemene må tas på alvor. Venstre er et moderne, løsningsorientert, teknologioptimistisk og ansvarlig miljøparti. Vi vil gi våre barn og barnebarn minst like gode muligheter til ren natur som vi har hatt.

Dette medlem vil peke på at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren primært skyldes forbrenning av fossil energi som kull, olje og gass. Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien. Dette medlem mener at utfordringene innen energipolitikken må være å bruke energi mer effektivt og å ta i bruk klimavennlig teknologi. Som et ledd i en slik politikk synes dette medlem derfor Regjeringens forslag til bevilgning til videre arbeid med realiseringen av et CO2-fangstanlegg på Kårstø, muliggjøring av verdikjeder for CO2 og nødvendige avklaringer knyttet til spørsmålet om et statlig engasjement er positivt. Det haster imidlertid med å ta de nødvendige beslutninger som skal sikre at gasskraftverket på Kårstø får renseanlegg innen 2009 slik det er lovet i Soria Moria-erklæringen.

Dette medlem legger betydelig vekt på behovet for miljøvennlig og effektiv bytransport med redusert bilavhengighet og økt satsing på kollektivtrafikk. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene skal stimulere til bedre helse, miljø og framkommelighet i storbyområdene, ved å dempe veksten i transportbehovet og øke antall kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen foreslår å redusere belønningsordningen i forhold til statsbudsjettet for 2006, og foreslår derfor å styrke belønningsordningen for kollektivtrafikken med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

2.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

2.2.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2006 markerte starten på et linjeskifte i skatte- og avgiftspolitikken. Skattene og avgiftene ble skjerpet og skattereformen gjennomført med en langt bedre fordelingsprofil enn i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II.

Den nye retningen i skatte- og avgiftspolitikken føres videre i forslaget til skatte- og avgiftsendringer for 2007:

• – Skatte- og avgiftsnivået bringes som varslet tilbake til 2004-nivå.

• – Fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet styrkes.

• – Miljøvennlig forbruk oppmuntres.

• – Overprisede gebyrer reduseres.

Norge har fått gjennomslag for å gjeninnføre regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringens forslag, som er godkjent av ESA, innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgiften i Finnmark og Nord-Troms blir opprettholdt. I Tromsø og Bodø vil arbeidsgiveravgiftsatsen bli 7,9 pst. De øvrige kommunene i Troms og Nordland samt alle kommunene i sone IV i Nord-Norge får gjeninnført den generelle satsen på 5,1 pst. Kommunene i sone III og mer enn halvparten av kommunene i sone II får gjeninnført satser på hhv. 6,4 pst. og 10,6 pst. I de øvrige kommunene i sone II vil redusert arbeidsgiveravgiftssats videreføres innenfor en fribeløpsgrense.

I skatteopplegget for 2007 foreslår Regjeringen ellers:

• – Fritaket for formuesskatt for individuelle livrenter og skattefavoriseringen av nye innskudd i kollektive livrenter avvikles, slik det ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Fradragsretten for nye premieinnbetalinger i individuell pensjonsavtale (IPA) avvikles med virkning fra 12. mai 2006.

• – Det gjennomføres enkelte endringer i næringsbeskatningen, herunder økt jordbruksfradrag, slik det ble varslet i forbindelse med årets jordbruksoppgjør og strengere krav til økonomistyring av skattefradragsordningen for FoU, Skattefunn.

• Fradraget for fagforeningskontingenten økes med 450 kroner, til 2700 kroner.

• – Samboere fritas for dokumentavgift ved overføring av hjemmel til felles bolig ved samlivsbrudd.

Det foreslåtte skatte- og avgiftsopplegget ivaretar de systemendringene som ble gjennomført med skattereformen 2004-2006. Reformen minsket de store forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter og reduserte dermed problemet med skattetilpasning. Regjeringen vil følge skattereformen nøye, for å vinne kunnskap om de økonomiske, fordelingsmessige og administrative konsekvensene.

Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen og i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer, samt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og 4 (2006-2007).

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader om skatte- og avgiftsopplegget for 2007 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) og i Innst. O. nr. 10 (2006-2007).

2.3 Kommuneopplegget for 2007

2.3.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

Kommunesektoren har ansvaret for viktige velferdstjenester som skole, barnehage, pleie og omsorg og sosialhjelp, og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Regjeringen anser en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Regjeringen har lagt til rette for en god utvikling i kommunesektoren. Den reelle veksten i sektorens samlede inntekter anslås nå til 11,6 mrd. kroner i 2006, tilsvarende 5,1 pst. De frie inntektene anslås å øke reelt med 7,0 mrd. kroner, tilsvarende 4,3 pst. Den anslåtte veksten i frie inntekter er den høyeste på 15 år, og i denne perioden er det bare i 1992 og ved gjennomføringen av grunnskolereformen i 1997 at veksten i samlede inntekter har vært på høyde med anslaget for inneværende år.

Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2007 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,6 mrd. kroner. Veksten er regnet i forhold til inntektene i 2006 slik de ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Innenfor veksten i de samlede inntektene ligger det en betydelig økning i bevilgningene til barnehagesektoren, samt midler til opptrappingsplanen for psykiatri og første trinn i innfasingen av gratis lærebøker i videregående skole. Veksten i kommunenes frie inntekter anslås til 3,7 mrd. kroner i 2007, regnet i forhold til inntektsanslaget for 2006 i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Sammen med inntektsveksten i 2006 legger dette godt til rette for videreutvikling av kommunesektorens tjenestetilbud, blant annet innen pleie- og omsorgssektoren.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i meldingen og i tilleggsproposisjonen.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kommunesektoren har ansvaret for viktige velferdstjenester som skole, barnehage, pleie og omsorg og sosialhjelp, og skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets behov. Regjeringen anser en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Regjeringen har lagt til rette for en god utvikling i kommunesektoren. Siden regjeringsskiftet har Regjeringen økt bevilgningene til kommunesektoren flere ganger. Flertallet viser også til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) hvor Regjeringen foreslår at nye skatteanslag skal gi ytterligere økt handlingsrom for kommunene.

Flertallet viser til at alt i alt trekker den nye informasjonen i retning av en oppjustering av anslagene med 2,5 mrd. kroner både i 2006 og 2007. For 2006 tilfaller den økte skatteveksten på 2,5 mrd. kroner kommunesektoren. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2006 kan etter dette anslås til 11,6 mrd. kroner.

For 2007 foreslår Regjeringen at kommuneopplegget justeres slik at statsbudsjettet tilføres den anslåtte merskatteveksten på 2,5 mrd. kroner. Dette innbærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter blir fortsatt om lag det som er lagt til grunn i det opprinnelige forslaget for 2007. Samtidig foreslås det å øke kommunesektorens frie inntekter med 1 250 mill. kroner gjennom en økning av rammetilskuddene. Etter disse justeringene anslås den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter til 6,6 mrd. kroner i 2007.

Flertallet slutter seg til Regjeringens opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjettforslag å øremerke av deler av rammetilskuddet til kommunene, og samtidig å øke budsjettrammen. Fremskrittspartiet ønsker å innføre statlig differensiert stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester for å sikre alle et godt tilbud uavhengig av bosted og den lokale kommuneøkonomien. På andre områder bør kommunene få full frihet til å løse oppgavene, samtidig som de blir gitt mulighet til å påvirke sine egne inntekter gjennom tilrettelegging for næringsliv og lokal beskatningsrett. Disse medlemmer har ikke flertall for sin politikk på Stortinget, og må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse medlemmer er uenige i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene, eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Øremerking er eneste garanti, innenfor dagens finansieringsmodell, for at bedrede økonomiske rammer fører til styrket eldreomsorg og grunnopplæring i grunnskole og videregående skole. Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking i seg selv ikke er noen optimal løsning, men et skritt i riktig retning når det gjelder å innføre differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil gi makten tilbake til folk og lokalsamfunn. Vi har tillit til våre lokalpolitikere. De som er nærmest utfordringene har også de beste løsningene. Disse medlemmer foreslår å øke kommunesektorens frie inntekter med 3,15 mrd. kroner i 2007. Under Regjeringens og partene i arbeidslivet sitt arbeid i sykelønnsutvalget ble skatteinntektene for 2007 betydelig oppjustert. Disse medlemmer foreslår at primærkommunene skal beholde 750 mill. kroner av skatteinntektene. Disse medlemmer foreslår et høyere skattøre enn Regjeringen. Disse medlemmer vil øke bevilgninger ut over Regjeringens forslag til Ny sjanse, eldreomsorg og kunnskap. Overføringer til tiltak i regi av kommunal sektor på disse viktige områdene er i overkant av 300 mill. kroner. I tillegg skaper forslaget til disse medlemmer mindre press på rente og krone, som også kommunene tjener på. Samlet sett gir dette et økonomisk handlingsrom for kommunene på om lag det samme nivå som Regjeringen. Regjeringens nye opplegg for kommunesektoren innebærer at man trekker inn hele økningen i skattegrunnlaget for 2007, og fordeler ut igjen 1 mrd. kroner til primærkommunene i form av rammetilskudd. Disse medlemmer peker også på de konkrete tiltakene, beskrevet i Høyres alternative budsjett i pkt. 2.1.2, som vil bidra positivt på arbeidstilbudet og dermed redusere faren for høyere lønnsvekst som gir færre tjenester fra bl.a. kommunene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis alternative forslag til statsbudsjett inneholder samme ramme for kommunens frie inntekter som Regjeringens forslag. Når en holder redusert kompensasjon som følge av utsatt NOx-avgift og redusert bevilgning til drift og investering i barnehager som følge av mindrebehovet som følger av økt kontantstøtte, er samlede overføringer til kommunesektoren i overkant av 300 mill. kroner høyere i Kristelig Folkepartis opplegg enn i Regjeringens opplegg. Den viktigste forskjellen er forslaget fra Kristelig Folkeparti om å øke den statlige refusjonssatsen i ordningen for ressurskrevende brukere fra 70 til 80 pst. fra 1. august 2007.

Dette medlem viser til at kommunesektoren får en kraftig merskattevekst i 2006 i forhold til hva som var anslått i kommuneøkonomiproposisjonen våren 2006. Også kommunesektoren nyter godt av en økonomisk oppgangstid som et stykke på vei er skapt av den stabile økonomiske politikken ført i forrige stortingsperiode.

Dette medlem vil likevel gi honnør til Regjeringen for prioriteringen av kommuneøkonomi innenfor den samlede budsjettrammen. Hovedutfordringen for kommunesektoren er imidlertid at Regjeringen samtidig skaper svært sterke forventninger til hva kommunesektoren skal makte innenfor disse rammene, forventninger som kommunepolitikere flest føler at de ikke makter å møte med de rammene de faktisk har. De lokale folkevalgte skal gjennomføre den lovede kraftige opptrappingen av omsorgstilbudet, den sterke ­forbedringen av barnevernet, kraftig økning av ved­likehold, oppfylling av svømmebassenger, økte sosialhjelpsatser, økt lærertetthet osv., med rammer som fortsatt ikke står i stil med de økende forventninger som Regjeringen selv har skapt i befolkningen. Dette medlem ser at selv med dagens sterke økonomi er det klare begrensninger for hvor mye sterkere kommuneøkonomien kan vokse uten at det går uforholdsmessig ut over andre viktige budsjettområder eller fører til voksende inflasjons- og rentepress. I den situasjonen bør Regjeringen etter dette medlems oppfatning være med på å skape realistiske forventninger til hva lokale folkevalgte, pedagogisk personale, omsorgspersonell og andre medarbeidere i kommunesektoren kan få til.

Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti innenfor samlet kommuneramme omprioriterer 150 mill. kroner fra primærkommunerammen til fylkeskommunenes ramme, slik at fylkeskommunene får en inntektsvekst i 2007 som fullt ut kompenserer for elevtallveksten i videregående skole.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er bevilget en betydelig økning til kommunene og fylkeskommunene det siste året. Utfordringen er nå først og fremst at de økte bevilgningene faktisk kommer borgerne til gode og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør og økt kommunalt byråkrati. Dette medlem har imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i stand til å prioritere det beste for de borgerne de er valgt til å representere.

Dette medlem vil imidlertid samtidig understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektvisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre så mye som 1,2 mrd. kroner, hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her.

Dette medlem understreker også den økonomiske politikkens generelle betydning for kommuneøkonomien. Vi ser at også kommunen nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk som har vært ført de siste årene, først og fremst under den forrige regjering, med stadige oppjusterte anslag av skatteinntektene. Samtidig er kommunen, på samme måte som borgerne, sårbare for renteøkninger. Det er derfor en utfordring for Regjeringen å balansere hensynet til kommuneøkonomien opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk. Dette hensynet synes det ikke som om Regjeringen er seg bevisst. Norsk økonomi er nå på kokepunktet, og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået enn det som var tilfellet under regjeringen Bondevik II. Dette medlem er på denne bakgrunn svært skeptisk til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig sektors utgifter. Dette medlem frykter den effekt dette vil ha på rentenivå og kronekurs. Bare for kommunesektoren innebærer ett prosentpoeng renteøkning økte kostnader på anslagsvis 800 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor en mindre økning av kommunenes frie inntekter enn det Regjeringen legger opp til i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) på 500 mill. kroner. Dette innebærer samtidig at dette medlem bruker en halv milliard mindre oljepenger enn det Regjeringen nå mater inn i norsk økonomi. På sikt vil en slik politikk samlet sett være bedre for norske kommuner enn den Regjeringen nå legger opp til.

2.4 Pengepolitikken

2.4.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. I samsvar med dette skal Norges Banks rentesetting rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 1/2 pst. Forskriften etablerer et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Det er nå svært god vekst i norsk økonomi og arbeidsmarkedet strammes til, jf. kapittel 2. I denne situasjonen er den lave prisveksten ikke et tegn på svak økonomisk utvikling, men avspeiler sterkere konkurranse i innenlandske sektorer og prisfall på importerte konsumvarer. Siden juni 2005 er styringsrenten hevet fem ganger, med i alt 1 1/4 prosentpoeng. I et historisk perspektiv er renten likevel fremdeles lav og bidrar til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe. Norges Banks pengepolitiske strategi innebærer at styringsrenten gradvis - i små og ikke hyppige skritt - vil bringes tilbake mot et mer normalt nivå.

Det vises til avsnitt 3.5 i meldingen for nærmere omtale av pengepolitikken.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at handlingsrommet til Norges Bank ved utøvelse av pengepolitikken er negativt korrelert med ekspansiviteten i lønnsoppgjørene og i finanspolitikken. Det er Regjeringen som er ansvarlig for å fastsette rammen for en ansvarlig finanspolitikk. Høyere rente i Norge enn hos våre handelspartnere slår normalt ut i en sterk krone, noe som svekker konkurransekraften til norske arbeidsplasser og bedrifter. Av hensyn til konkurranseutsatt sektor er det derfor viktig at ekspansiviteten i finanspolitikken er tilpasset dagens økonomiske situasjon og derved ikke bidrar til å legge press på renten og kronekursen. Disse medlemmer er bekymret for utviklingen for rente- og kronekurs og peker på et merkbart taktskifte i retorikken fra Norges Bank. Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmers respektive partier både i sine alternative statsbudsjett for 2006 og i alternativene for 2007 legger opp til et redusert press på renten gjennom mindre oljepengebruk enn det Regjeringen gjør og gjorde.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader som beskriver de respektive partiers alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

2.5 Statens pensjonsfond

2.5.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006. Fondet skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Pensjonsfondet består av to deler, Statens pensjonsfond - Norge (tidligere Folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond - Utland (tidligere Statens petroleumsfond). Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond - Utland, og midlene i denne delen av fondet investeres i utlandet. Hvert år overføres det et beløp fra fondet til statsbudsjettet som skal dekke det oljekorrigerte underskuddet, slik dette anslås i nysaldert budsjett.

Det har vært bred politisk enighet om investeringsstrategien til Statens pensjonsfond - Utland. Fondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko. Midlene vil bidra til å sikre grunnlaget for framtidige pensjoner og andre sentrale velferdsoppgaver. Dette kan best oppnås ved at fondet opptrer som en finansiell investor. Eierandelene i enkeltselskaper er små, og fondet plasseres slik at det gir en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

Aksjeandelen i referanseporteføljen for Statens pensjonsfond - Utland har vært 40 pst. siden aksjer ble innført i fondet i 1998. Departementet har mottatt tilrådninger fra Norges Bank og Finansdepartementets råd for investeringsstrategi (Strategirådet) om å øke aksjeandelen til 50 eller 60 pst. Departementet vil arbeide videre med å vurdere disse tilrådningene.

Det ble i 2004 fastsatt etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond - Utland. Retningslinjene tar utgangspunkt i at fondet må forvaltes med sikte på høy avkastning slik at kommende generasjoner får glede av landets oljerikdom, samtidig som grunnleggende rettigheter for dem som berøres av selskaper som fondet er investert i, respekteres. Dette etiske grunnlaget fremmes gjennom et systematisk arbeid for god avkastning innenfor moderat risiko og gjennom eierskapsutøvelse og utelukkelse av selskaper fra fondets investeringsunivers.

Det vises til en nærmere omtale av forvaltningen av Statens pensjonsfond i kapittel 5 i meldingen.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember 2005, og er en overbygning over det som tidligere var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Virksomheten i de to fondene er videreført innenfor den nye overbygningen. Statens pensjonsfond består av "Statens pensjonsfond - Utland" og "Statens pensjonsfond - Norge". Opprettelsen av Statens pensjonsfond var i realiteten kun en navnreform, og kapitalen som er bundet opp i fondet er ikke øremerket for dagens eller fremtidens pensjoner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er prinsipielt tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen er imidlertid at et pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets midler øremerkes dagens og fremtidens pensjoner. Disse medlemmer støtter derfor ikke dagens struktur eller uavklarte formål i Statens pensjonsfond.

2.6 Sysselsettings- og inntektspolitikken

2.6.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Arbeid til alle er et overordnet mål for Regjeringens økonomiske politikk. I dagens situasjon er oppgaven først og fremst å legge til rette for fortsatt høy sysselsetting, lav ledighet og en balansert utvikling i hele landet. For å bidra til dette vil Regjeringen bygge videre på den nordiske modellen, med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med og mellom partene i arbeidslivet og en konkurransedyktig privat sektor. En hovedutfordring for den økonomiske politikken er å opprettholde og helst øke arbeidsstyrken. Høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og redusert fattigdom forutsetter en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som både legger til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid og motvirker utstøting fra arbeidslivet.

I likhet med våre nordiske naboer har Norge et arbeidsmarked som kjennetegnes ved høy yrkesdeltakelse, lav ledighet og relativt jevn inntektsfordeling. Et omfattende sikkerhetsnett og stort offentlig tjenestetilbud knyttet til barnehager, utdanning og helse legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked og høy kvinnelig yrkesaktivitet. Samtidig er antall arbeidede timer pr. sysselsatt relativt lavt i Norge sett i internasjonal sammenheng. Sykefraværet er høyt, og avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har økt sterkt, særlig de siste ti årene. Det er en betydelig utfordring, men helt nødvendig, å snu denne utviklingen og å sikre arbeidslinjen. Utfordringene forsterkes av aldringen av befolkningen som også understreker behovet for en pensjonsreform som stimulerer til fortsatt arbeidsinnsats. Regjeringen vil fremme en egen melding om arbeidet med reform av pensjonssystemet.

Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) skal stimulere flere til å stå i arbeid og hindre utstøting. Etter at avtalen i 2005 ble fornyet med varighet ut 2009 har både sykefraværet og sykefraværskostnadene økt. Som følge av den sterke økningen i ­sykefraværet foreslår Regjeringen å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne i trygdeperioden. Det er nedsatt et partssammensatt utvalg under ledelse av statsministeren for å gjennomgå Regjeringens forslag, samt forslag fra organisasjonene i arbeidslivet. Utvalget kan foreslå alternative løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet og i statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme i folketrygden som i Regjeringens forslag. Utvalgets forslag skal foreligge innen 1. november 2006. Det vises til egen omtale under pkt. 2.6.2 nedenfor.

Regjeringen legger senere i høst fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering med forslag til nye tiltak som skal øke arbeidsstyrken. Meldingen vil også gå gjennom ytelser ved arbeidsløshet, redusert arbeidsevne og helsemessige og sosiale problemer. Disse ytelsene må utformes slik at de styrker motivasjonen til arbeidstakere og stønadsmottakere til å søke seg mot arbeid framfor trygd, samtidig som de skal sikre et rimelig forbruksnivå dersom arbeidsinntekten faller bort.

En hovedstrategi i Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk er å stimulere til aktiv jobbsøking og formidling til arbeid. Virkemidlene for å oppnå dette er god informasjon, rådgivning og tett oppfølging av den enkelte arbeidssøker. Selv om sysselsettingen nå er høy og ledigheten lav, er det fortsatt grupper som har problemer med å skaffe seg arbeid. Regjeringen ønsker derfor målrettede tiltak overfor grupper med de svakeste kvalifikasjonene i arbeidsmarkedet. For 2006 er det lagt opp til 12 500 plasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak som gjennomsnitt for året, fordelt på 14 000 plasser i første halvår og 11 000 plasser i andre halvår. Det stramme arbeidsmarkedet tilsier at det må legges stor vekt på å formidle og kvalifisere arbeidsledige til områder med knapphet på arbeidskraft, og en bør i stor grad unngå innelåsing i langvarige tiltak. Samtidig vil arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere som ikke kommer i jobb etter en viss søkeperiode, bli vurdert. Samlet sett foreslås det et gjennomsnittlig tiltaksnivå på 11 800 plasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak. Dette tiltaksnivået innebærer også en styrking av arbeidet mot fattigdom og for integrering og inkludering.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk. Dette samarbeidet har bidratt til at vi i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. Den norske lønnsforhandlingsmodellen bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med.

Flere år med høy lønnsvekst har bidratt til å trekke kostnadsnivået i Norge opp. Målt i felles valuta lå lønnskostnadene i industrien i fjor om lag 22 pst. høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne kan fortsette å øke både i år og neste år, noe som vil øke sårbarheten til mange konkurranseutsatte virksomheter. Over tid kan konkurranseutsatt sektor ikke leve med en kostnadsvekst som ligger vesentlig høyere enn i andre land. En balansert utvikling i norsk økonomi krever derfor at hensynet til konkurranseevnen må være retningsgivende for gjennomføringen av inntektsoppgjørene både i 2007 og de påfølgende årene. Regjeringen understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes eget ansvar.

2.6.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

Proposisjonen omfatter endringer i forslaget til statsbudsjett på bakgrunn av Regjeringens oppfølging av arbeidet i det partssammensatte utvalget under ledelse av statsministeren som har vurdert tiltak for å redusere sykefraværet. Videre omfatter proposisjonen endringsforslag som følger av ny gjennomgang av anslagene for utgiftene i de regelstyrte stønadsordningene i folketrygden og av anslagene for skatte- og avgiftsinntekter. Det fremmes også forslag om enkelte andre justeringer.

I kapittel 2 i proposisjonen omtales hovedelementene i forslaget, mens de enkelte endringsforslagene til statsbudsjettet for 2007 omtales i kapittel 3 i proposisjonen.

2.6.2.1 Tiltak for å redusere sykefraværet

IA-avtalen som ble undertegnet i 2001, hadde som mål at sykefraværet skulle reduseres med 20 prosent i avtaleperioden, dvs. fram til utgangen av 2005. Utviklingen de første årene gikk i gal retning, men gjennom 2004 gikk fraværet kraftig ned. Fornyelsen av avtalen i desember 2005 må ses i lys av den positive utviklingen fra sommeren 2004 og fram til og med 2. kvartal 2005 med nedgang i sykefraværet. Det var samtidig enighet mellom partene om at sykefraværet måtte reduseres ytterligere. Delmålet i den opprinnelige avtalen ble videreført, dvs. at målet fram til 2009 skulle være en reduksjon på 20 prosent i forhold til sykefraværsnivået i 2. kvartal 2001. Videre var partene enige om at den enkelte arbeidsplass er den viktigste arenaen i arbeidet med å forebygge sykefravær og hindre utstøting.

Sykefraværet begynte igjen å øke mot slutten av 2005, og det anslås nå at det trygdefinansierte fraværet i 2006 vil være 6,5 prosent over nivået i 2005. Dette er svært bekymringsfullt. Økt sykefravær, og spesielt lange sykefravær, øker sannsynligheten for at flere personer ender opp med langvarige trygdeytelser. Veksten i sykefraværet viser at det ikke gjøres godt nok arbeid med å få ned sykefraværet på alle arbeidsplasser.

For å gi virksomhetene økonomiske incentiver til ytterligere innsats med forebygging og tilrettelegging foreslo Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne med 20 prosent etter utløpet av arbeidsgiverperioden og fram til 6 måneder av sykefraværet, og deretter 10 prosent i resten av sykepengeperioden, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Dette skulle kompenseres delvis ved å redusere arbeidsgiverperioden fra 16 til 14 kalenderdager. Samtidig ble det foreslått å utvide både den eksisterende skjermingsordningen for personer med kroniske lidelser og folketrygdens forsikringsordning for sykepengeansvaret i bedrifter.

Regjeringen ønsker å opprettholde et godt samarbeid med partene om et mer inkluderende arbeidsliv. Partene i arbeidslivet har i brev av 8. september 2006 gitt uttrykk for at de mener at det ikke har vært en reell dialog om Regjeringens forslag til endring i sykelønnsordningen for arbeidsgiverne. På denne bakgrunn ble det nedsatt et utvalg under ledelse av statsministeren med følgende mandat:

"Regjeringen inviterer lederne for organisasjonene som er parter i IA-avtalen til deltakelse i et utvalg for gjennom reelle drøftelser jf. IA-avtalens pkt. 6, å gjennomgå regjeringens forslag til endringer i arbeidsgivers medfinansiering av utgiftene til sykepenger, og å gjennomgå organisasjonenes innspill. Utvalget kan foreslå alternative løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet og i statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme i folketrygden som i regjeringens forslag. Utvalget kan i den forbindelse også komme med forslag til konkret utforming av skjermingsordninger. Utvalget kan vurdere særtiltak overfor enkeltgrupper og/eller enkeltbransjer i arbeidslivet. Utvalgets forslag skal foreligge innen 6. november 2006."

Det ble samtidig gjort klart at dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for det, vil Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om oppfølging av utvalgets forslag.

Sykefraværsutvalgets rapport som ble lagt frem 6. november 2006, inneholder forslag om en rekke tiltak som sammen vil kunne bidra til å forebygge og redusere sykefraværet. Denne følges nå opp, jf. også Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) Om lov om endring i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (tilrettelegging for og oppfølging av sykmeldte mv.).

Sykefraværsutvalgets forslag

Med utgangspunkt i hovedtrekk ved gjeldende sykmeldingspraksis, organisasjonenes forslag til tiltak og drøftelser i utvalgsmøtene, har utvalget blitt enig om en ny tiltakspakke for å redusere sykefraværet. Utvalget har foreslått en "modell" for endret sykmeldingspraksis som inneholder en kombinasjon av:

• – Mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere i sykmeldingsperioden.

• – Tiltak som bidrar til bedre og mer forpliktende oppfølging og tydeliggjøring av ansvar.

• – Tiltak som bedrer mulighetene for kontroll og sanksjoner innenfor dagens regelverk.

Den foreslåtte tiltakspakken inneholder følgende elementer, jf. også Ot.prp. nr. 6 (2006-2007):

• – Arbeidsgivers ansvar for å utarbeide oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstaker skal forsterkes. For å komme raskere i gang med det konkrete oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen skal oppfølgingsplan være utarbeidet senest innen 6 ukers sykmelding.

• – Hovedregelen om aktivitetsplikt så tidlig som mulig og senest innen 8 uker beholdes. Partene skal bidra til å flytte oppmerksomheten fra å være sykmeldt til økt vekt på funksjonsvurdering og deltakelse i arbeidslivet. Ulike helsefaglige grupper bør trekkes inn i vurderingen etter behov.

• – Det etableres en møtearena i form av et lovpålagt dialogmøte hvor arbeidsgiver og arbeidstaker, samt bedriftshelsetjenesten (i de virksomheter som har bedriftshelsetjeneste), skal delta. Arbeidsgiver skal ha ansvaret for å kalle inn til et slikt møte, med mindre et slikt møte er åpenbart uhensiktsmessig, bl.a. ut fra medisinske grunner. I møtet skal partene gjennomgå og arbeide videre med oppfølgingsplanen. Den sykmeldtes diagnose skal ikke diskuteres. Dersom arbeidstaker ønsker det, kan tillitsvalgt/verneombud eventuelt være med i møtene. I mange tilfeller vil det også være hensiktsmessig at lege/sykmelder eller eventuelt annet helsefaglig personell deltar. Dersom både arbeidstaker og arbeidsgiver, eller arbeidstaker alene, ønsker det, skal legen/sykmelder delta i dialogmøtet. Dialogmøtet skal avholdes senest innen 12 ukers sykmelding, dersom den sykmeldte fortsatt ikke er i arbeidsrelatert aktivitet.

• – Dialogmøtet skal fortrinnsvis avholdes på arbeidsplassen. Dersom både arbeidsgiver og arbeidstaker, eller arbeidstaker alene, ønsker at sykmelder/lege skal delta, eller i tilfeller der det er vanskelig å ha møte på arbeidsplassen, kan legekontoret eller NAV-kontoret være alternative møteplasser.

• – Arbeidsgiver kommuniserer utfallet av dialogmøtet eventuelt gir en begrunnet melding om hvorfor møtet ikke ble gjennomført, til Arbeids- og velferdsetaten. Etter gjeldende regler har arbeidsgiver etter anmodning plikt til å sende oppfølgingsplanen til Arbeids- og velferdsetaten senest innen 12 ukers sykmelding når den sykmeldte ikke er i arbeidsrelatert aktivitet. Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomgå oppfølgingsplanen som eventuelt er revidert etter dialogmøtet, med sikte på å vurdere de videre mulighetene for den sykmeldte.

• – Et dialogmøte vil med utgangspunkt i en utarbeidet oppfølgingsplan også sikre et godt grunnlag for å vurdere økt bruk av gradert sykmelding og delvis friskmelding. Ved bruk av bedriftsinterne tiltak i form av omplassering mv., vil også økt bruk av gradert sykmelding være aktuelt. På den annen side er det viktig at arbeidstakere som er gradert sykmeldt, blir fulgt opp både av arbeidsgiveren og legen. I oppfølgingsplanen bør det vurderes en opptrapping av friskmeldingsgraden. Det satses på økt bruk av gradert sykmelding i helse sykdomsforløpet. For å sikre god oppfølging bør Arbeids- og velferdsetaten etter 12 uker innhente oppfølgingsplanen også for arbeidstakere som er gradert sykmeldt.

• – Aktive tiltak må settes inn så tidlig som mulig i sykmeldingsperioden. Tiltakene skal bidra til at den enkelte sykmeldte vender tilbake til sitt arbeidssted, enten til sitt opprinnelige arbeid eller eventuelt til andre oppgaver på samme arbeidssted. Dersom det ikke er mulig å tilrettelegge for at arbeidstakere kan fortsette fortrinnsvis i sitt vanlige arbeid, skal arbeidsgiver vurdere omplassering eller overføring til annet arbeid.

• – For å sikre at arbeidsgiver tilrettelegger og gjennomfører bedriftsinterne tiltak så tidlig som mulig i sykmeldingen foreslår utvalget at arbeidsgiver skal dokumentere at slike tiltak er vurdert og eventuelt gjennomført. Med bedriftsinterne tiltak menes for eksempel omplassering til annet arbeid på samme arbeidsplass eller omplassering til andre steder i virksomheten. Det skal konkret vurderes og utprøves tiltak for tilrettelegging som kan bidra til at helt sykmeldte kan komme delvis tilbake til arbeidet på gradert sykmelding.

• – For å styrke oppfølgingen av langtidssykmeldte og bidra til at disse raskere kommer tilbake i arbeid og aktivitet, skal det avholdes et nytt dialogmøte senest etter 6 måneders sykmelding. Tema og innhold vil langt på vei være det samme som i det første dialogmøtet. Oppfølgingsplanen gjennomgås på nytt. Innen dette tidspunkt vil det foreligge informasjon om gjennomføring av bedriftsinterne tiltak og resultatene av disse. Arbeids- og velferdsetaten skal arrangere møtet, og arbeidsgiver og arbeidstaker har plikt til å delta. Lege og annet helsefaglig personell bør være med i disse møtene hvis det er hensiktsmessig. Behov for annen bistand som yrkesrettet attføring og rehabilitering, bør også være tema som vurderes i dette møtet. Dialogmøtet vil på denne måten være et forum for oppfølging i den nye overbygningen som NAV representerer. Arbeids- og velferdsetaten styrkes med sikte på å realisere dette.

• – Bedriftsinterne tiltak skal vurderes i dialogmøtene. I det første møtet skal det avklares om bedriftsinterne tiltak er aktuelle. I det andre dialogmøtet skal resultatene av bedriftsinterne tiltak vurderes, og det skal vurderes om det er gjort tilstrekkelig forsøk med disse. For at yrkesrettet attføring skal iverksettes skal det, som i dag, foreligge dokumentasjon på at bedriftsinterne tiltak er gjennomført, eventuelt at dette er vurdert og vist seg umulig å gjennomføre. Hvis tilrettelegging på arbeidsplassen ikke gir resultat og medisinske grunner tilsier at den sykmeldte har evne til å klare annet arbeid, skal det som hovedregel vurderes yrkesrettet attføring.

• – Det innføres en ordning for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar sykepenger, raskere tilbake til arbeidslivet slik at sykefraværet kan reduseres.

• – I dagens regelverk finnes det tydelige kontroll og sanksjonsmuligheter overfor arbeidstaker, arbeidsgiver og lege. Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten styrkes med sikte på at regelverket følges opp. Det foreslås i tillegg at dagens tvangsmulkt overfor arbeidsgiver, som i dag er tre promille av grunnbeløpet (190 kroner) per dag, økes til seks promille (380 kroner).

• – Legens og annen sykmeldende behandlers plikt til å delta i dialogmøter lovhjemles.

Målet er å få den sykmeldte raskest mulig tilbake i ordinært arbeid. Dette reduserer sannsynligheten for varig frafall fra arbeidslivet. Endringene retter økt oppmerksomhet mot tett oppfølging og aktivisering tidlig i sykmeldingsperioden. Endringene er dermed i samsvar med og vil bygge opp under flere av de tiltakene som Regjeringen anser for å være viktige, og som er omtalt i stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering, jf. St.meld. nr. 9 (2006-2007).

Sykefravær og tidlig avgang fra arbeidslivet tilhører vår tids hovedutfordringer og koster samfunnet betydelige summer. Det er ikke mulig å tallfeste nøyaktig hvor stor innvirkning endringene som er skissert ovenfor, vil få på sykefraværet og antall nye stønadsmottaker av helserelaterte ytelser. Hovedmålet med forslagene er imidlertid at de i sum skal bidra til å redusere de samfunnsmessige kostnadene. Det anslås at effekten av tiltakene samlet ikke avviker vesentlig fra Regjeringens opprinnelige forslag. Den anslåtte effekten på 1 prosent lavere vekst i sykefraværet i 2007 gir isolert sett en reduksjon i statens utgifter til sykepenger på om lag 240 mill. kroner.

I lys av tilleggsavtalen av 6. juni 2006 til Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble det i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 foreslått en styrking og utvidelse av tiltakene rettet mot IA-virksomheter, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Dette ble gjort i forståelse av at reduksjonen i arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år vil bli endret fra 4 til 3 prosentpoeng fra 1. januar 2007. Dette øker provenyet fra arbeidsgiveravgiften med 280 mill. kroner på årsbasis. Økningen i arbeidsgiveravgiften har bare budsjettvirkning for 10 måneder i 2007, og bokførte økte inntekter i 2007 vil dermed være 233 mill. kroner. Partene har blitt enige om enkelte justeringer i anvendelsen av dette beløpet i forhold til det som ligger til grunn for bevilgningsforslaget, jf. tabell 2.1 og omtale av forslagene til bevilgningsendringer i kapittel 3.

Tabell 2.1 Forslag til fordeling

I tillegg har partene i IA-avtalen blitt enige om å omdisponere de gjenstående 3 prosentpoengene i redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år til enkelte mer målrettede tiltak for å forebygge sykefravær, jf. forslag til romertallsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden. Erfaringene har vist at seniorsatsen i arbeidsgiveravgiften ikke har hatt ønsket effekt. Reduksjonen med 3 prosentpoeng utgjør i alt 699 mill. kroner i 2007. Tiltakene som foreslås for å redusere sykefraværet gjøres tilgjengelig for alle virksomheter, men ansatte i IA-virksomheter prioriteres. Regjeringen legger opp til tett dialog med partene i arbeidslivet når det gjelder behovet for eventuelle justeringer av disse virkemidlene. Det vises til tilleggsavtale av 6. november 2006 til Intensjonsavtale av 14. desember 2005 om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009.

Tiltakene er nærmere beskrevet i omtalen av bevilgningsforslagene i kapittel 3 i proposisjonen.

En ny gjennomgang av utgiftsanslagene for folketrygdens regelstyrte ordninger innebærer en nedjustering av folketrygdens utgifter på i alt 1 350 mill. kroner i forhold til bevilgningsforslagene i Gul bok 2007, jf. avsnitt 2.2. I tillegg reduseres anslaget for folketrygdens utgifter til sykelønn med 240 mill. kroner som følge av den anslåtte reduksjonen i sykefraværet på 1 prosent som isolert sett følger av tiltakene Sykefraværsutvalget har lagt fram og som foreslås i denne proposisjonen. Dette tilsvarer den anslåtte effekten på sykefraværet som i Regjeringens forslag til endringer i sykelønnsordningen i Gul bok 2007. I tråd med Sykefraværsutvalgets anbefalinger foreslås det nå å fjerne hele reduksjonen på 4 prosentenheter i arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år. Samlet sett gir dette en provenyøkning på 932 mill. kroner i statsbudsjettet for 2007, hvorav 1 prosentenhets reduksjon, tilsvarende et proveny på 233 mill. kroner, ble foreslått i Gul bok 2007. Det økte provenyet som følger av å innføre full arbeidsgiveravgift for eldre arbeidstakere, tilsvarer merutgiftene til å finansiere foreslåtte tiltak for å redusere sykefraværet. Reduserte anslag for folketrygdens utgifter (1 350 mill. kroner), anslått reduksjon i sykelønnsutgiftene som følge av tiltakene for redusert sykefravær (240 mill. kroner) og økt proveny som følger av å innføre full arbeidsgiveravgift for eldre arbeidstakere (932 mill. kroner) bidrar isolert sett til å styrke statsbudsjettet med om lag 2 1/2 mrd. kroner i 2007.

På bakgrunn av Sykefraværsutvalgets innstilling og Regjeringens oppfølging av dette, trekker Regjeringen tilbake sitt forslag om å gi arbeidsgivere medfinansieringsansvar for sykefravær i trygdeperioden. Provenyvirkningen av at forslaget trekkes tilbake er 2 780 mill. kroner i 2007. Dette fordeler seg med 320 mill. kroner i reduserte inntekter fra arbeidsgiveravgiften og 2 460 mill. kroner i økte utgifter til sykepenger, herav 240 mill. kroner i anslått effekt av lavere sykefravær som følge av tiltaket.

I henhold til IA-avtalen som ble undertegnet av partene i desember 2005, skal partene hvert halvår på bakgrunn av erfaringer og utviklingstrekk vurdere oppnådde resultater i henhold til alle målene i avtalen. For sykefraværet er målet å redusere dette med 20 prosent i forhold til nivået i 2001. I avtalen heter det videre:

"Dersom resultatene av IA-arbeidet utvikler seg i feil retning, vil myndighetene ta initiativ til drøftinger med partene i avtalen om hvilke justeringer som er nødvendige.

Dersom det åpenbart ikke er mulig å nå alle eller enkelte av de operative mål for avtaleperioden med de avtalte virkemidler, opphører avtalen, med mindre partene blir enige om noe annet. "

2.6.3 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen skapte stor usikkerhet og mye uro i arbeidslivet med sitt forslag om innstramming i sykelønnsordningen. Saken ble svakt håndtert av Regjeringen. Disse medlemmer mener det er meget spesielt at en regjering etter at statsbudsjettet er presentert forhandler med partene i arbeidslivet om deler av statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre støtter forslaget om å etablere ordningen for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte. Disse medlemmer viser til at ordningen om kjøp av helsetjenester for sykemeldte opprinnelig ble innført etter forslag fra Høyre, og at ordningen har vært vellykket.

Disse medlemmer er opptatt av at disse ressursene blir brukt på en slik måte at en sikrer kvalitativ god behandling raskt og til en rimelig pris. I forbindelse med innføringen av nye pasientrettigheter, med individuelle medisinsk fastsatte frister, fikk Rikstrygdeverket ansvar for å sørge for behandling til de pasientene som opplever rettighetsbrudd hos helseforetakene. Disse medlemmer mener at dette systemet er overførbart til den pasientgruppen som den nye ordningen gjelder.

Disse medlemmer vise til Rikstrygdeverkets høringsuttalelse til ny pasientrettighetslov (Ot.prp. nr. 63 (2002-2003)):

"De viser videre til at de gjennom forvaltningen av ordningen med kjøp av helsetjenester i utlandet (den såkalte pasientbroen) har opparbeidet erfaring, kunnskap og kompetanse på alle de områder som departementet har fremhevet som viktig å ivareta for et slikt sentralt statlig organ. Rikstrygdeverket påpeker at de således har et godt grunnlag for, og at de er rede til å påta seg, en slik oppgave."

Disse medlemmer viser til at Regjeringens innstramming i bruken av private sykehus har før til at det i denne delen av helsevesenet er mye ledig kapasitet. Disse medlemmer forutsetter at denne ledige kapasiteten utnyttes ved bruk av den nye ordningen.

Disse medlemmer mener at de samme argumentene gjelder for denne nye ordningen. For raskt å komme i gang med denne ordningen foreslår derfor disse medlemmer at Arbeids- og velferdsetaten får ansvaret for denne pasientgruppen. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at ordningen for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester legges til Arbeids- og velferdsetaten. Det legges til grunn at ledig kapasitet ved private institusjoner benyttes ved bruk av ordningen."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter de foreslåtte tiltakene fra sykefraværsutvalget for å redusere sykefraværet. Men disse medlemmer mener at det er grunnlag for å kunne forsterke dette ytterligere, uten å foreslå endringer i finansieringsansvaret for sykelønnsordningen mellom partene i arbeidslivet og trygdeforvaltningen. Disse medlemmer vil peke på arbeidsplassen som den viktigste arenaen for både å forebygge sykefravær og teste ut arbeidsevne etter fravær. I flere tilfeller enn i dag bør også deltagelse i arbeid, i motsetning til fravær fra arbeid, være en (men ikke den eneste) strategi for å bli frisk. Derfor mener disse medlemmer at gradert friskmelding bør være hovedalternativet når legene i henhold til regelverket om sykemelding skal foreta en funksjonsvurdering senest etter 8 ukers forløp. Selv om det framgår av forarbeidene til gjeldende lovverk at gradert friskmelding skal være første alternativ, mener disse medlemmer at det ikke framkommer klart nok at gradert friskmelding skal være hovedalternativet ved funksjonsvurderingen. Kun når det foreligger klare, medisinske grunner til det, bør alternativet 100 pst. sykemelding benyttes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine respektive merknader under pkt. 2.1.2 hvor behovet for mer arbeidskraft er beskrevet og hvor disse medlemmer fremmer en helhetlig strategi for å øke arbeidstilbudet.

Disse medlemmer støtter i hovedsak forslaget Regjeringen har presentert for å få ned sykefraværet. Disse medlemmer mener imidlertid at det er utilstrekkelig og fremmer derfor flere forslag for å få flere tilbake i jobb og få ned sykefraværsutgiftene.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Stoltenberg II øker arbeidsgiveravgiften med til sammen 932 mill. kroner. Økningen rammer alle virksomheter, også de som ikke er en del av IA-avtalen. Med dette har Regjeringen økt det samlede skatte- og avgiftsnivået med om lag 1 mrd. kroner ut over 2004-nivå og brutt sitt eget løfte til velgerne. Disse medlemmer er kjent med at den midlertidige endringen i differensiert arbeidsgiveravgift ble holdt utenfor skatteopplegget, men den gang gikk de økte avgiftsinntektene til direkte støtte til virksomhetene. Den foreslåtte avgiftsøkningen for eldre arbeidstakere går i 2007 til å finansiere andre formål, og er dermed å betrakte som en ordinær skatte- og avgiftsøkning.

Disse medlemmer er redd for at Regjeringen undervurderer behovet for arbeidskraft i framtiden. Mange bransjer og sektorer har allerede i dag problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Signalene Regjeringen har sendt ut går alle i feil retning: Det blir vanskeligere med midlertidige ansettelser og overtidsjobbing, AFP-ordningen som gjør at det lønner seg å gå tidlig i pensjon videreføres til 2010, overgangsordningene for arbeidsinnvandring for nye EØS-borgere videreføres og private høyskoler som utdanner arbeidstagere det er stor etterspørsel etter - bl.a innenfor omsorgssektoren - mister støtte og står i fare for å nedlegges. Disse medlemmer ønsker å gå i motsatt retning gjennom å åpne for økt arbeidsinnvandring til Norge, oppheve eksisterende overgangsordninger og gå i mot nye ordninger for nye EU-land og å gi næringslivet bedre rammevilkår bl.a. gjennom de endringene i arbeidsmiljøloven som den forrige regjering foreslo.

Disse medlemmer frykter imidlertid at den ekspansive økonomiske politikken - særlig innenfor offentlig sektor - som Regjeringen nå legger opp til, vil medføre svært kostbare lønnsoppgjør og dermed ytterligere press på rente- og kronekurs.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen øker arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år med til sammen 4 prosentenheter i 2007, og dermed fjerner den reduserte arbeidsgiveravgiften som har eksistert for eldre arbeidstakere. Selv om den reduserte arbeidsgiveravgiften ikke har hatt ønsket effekt, frykter disse medlemmer at økt avgift kombinert med en meget gunstig AFP-ordning kan innebære en ytterligere reduksjon i yrkesdeltagelsen blant arbeidstakere over 62 år. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen ikke iverksetter noen tiltak for å stimulere flere eldre arbeidstakere til å stå i arbeid. Disse medlemmer viser til at Høyre fremmer flere forslag som vil stimulere flere til å arbeide lenger. Blant disse forslag er en innstramming i AFP-ordningen for 62- og 63-åringer og å fjerne avkortingen i pensjonen for 67- til 70-åringer som er i jobb, slik at de får mer igjen for å arbeide.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til beskrivelsen av Kristelig Folkepartis rammeforslag på rammeområde 15 i pkt. 3.2.15.2.4 i denne innstilling.

Komiteens medlem fra Venstre mener at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et av Norges konkurransefortrinn er "rimelig" arbeidskraft med høy utdannelse. Dette må vi utnytte, og derfor må vi legge til rette for at flesteparten av de nye bedriftene som etableres må være innenfor kompetansebasert høyteknologi - gjerne innenfor miljøteknologi.

Dette medlem viser for øvrig til merknader som beskriver Venstres alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

2.7 Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ­ressurser

2.7.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Full sysselsetting og god vekst i økonomien forutsetter at vi tar ressursene i bruk og anvender dem best mulig. Det er derfor viktig å sikre at flere kan delta i arbeidslivet. Videre må det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet. Evne til å utvikle nye markeder og produkter, til å ta i bruk ny teknologi og til å finne fram til nye måter å organisere bedrifter og arbeidsplasser på er avgjørende for at ressursene skal bli brukt der de kaster mest av seg, og for at ledige ressurser skal bli tatt i bruk i nye, verdiskapende anvendelser. For å sikre avkastning og inntekter til fellesskapet, må naturressurser som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt, innenfor rammene for en forsvarlig forvaltning. Regjeringen legger særlig vekt på:

• – En effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Regjeringen vil satse på fellesskapsløsninger og redusere forskjellene i samfunnet. Samtidig skal bedre drift frigjøre ressurser slik at de høye ambisjonene for offentlig sektor kan realiseres innenfor rammene av en forsvarlig budsjettpolitikk. Arbeidet med å forbedre, fornye og omstille offentlig virksomhet vil skje i samarbeid med de ansatte og slik at tjenestene tilpasses folks behov. Regjeringen tar sikte på å legge fram en strategi for fornying av offentlig forvaltning i løpet av 2007.

• – Å legge til rette for effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse i den delen av økonomien som er egnet for markedsbaserte løsninger. Konkurranseloven av 2004 har vært myndighetenes virkemiddel for å hindre konkurransebegrensende avtaler mellom foretak eller at et dominerende foretak misbruker sin markedsmakt. I noen produktmarkeder er det nødvendig med særskilt regulering utover konkurranseloven for å sikre effektiv ressursbruk eller ivareta ulike samfunnshensyn, bl.a. for utnytting av naturressurser og tilgang til nettverkstilknyttede tjenester (kraftnett, elektronisk kommunikasjon, jernbane mv.).

• – En innretting av næringsstøtten som i større grad bidrar til økt verdiskaping. Det tilsier bl.a. at støtten legger til rette for gode rammebetingelser for forskning, innovasjon og nyskaping. Regjeringen vil videreføre og evaluere Skattefunn-ordningen. Støtte til enkeltnæringer må vurderes kritisk, enten den finner sted gjennom budsjettstøtte, skatteutgifter eller skjerming mot konkurranse.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og i offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 6 i meldingen.

2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader som beskriver Høyres alternative statsbudsjett, jf. pkt. 2.1.2.

2.8 Arbeidet med bærekraftig utvikling

2.8.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Bærekraftig utvikling er satt på dagsorden de siste 20 årene fordi det er vedvarende fattigdom i mange ut­viklingsland samtidig som presset på jordens økosystemer øker. De rikeste delene av jordens befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at andre ikke får rom for velstandsvekst uten at miljøets tålegrenser overskrides. Klimaendringer, overbeskatning av naturressurser og tap av biologisk mangfold er synlige tegn på belastningen på miljøet. Miljø- og fattigdomsutfordringene krever endringer i produksjons- og forbruksmønstre slik at miljøbelastningen fra økonomisk aktivitet reduseres. I 1987 beskrev Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) en bærekraftig utvikling som følger:

"En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene til kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov."

I regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria ble det varslet en ambisiøs politikk for bærekraftig utvikling. Fram mot Nasjonalbudsjettet 2008 vil Regjeringen gjennom en grundig og inkluderende prosess lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Nasjonalbudsjettet 2007 er en mellomstasjon i dette arbeidet.

I tillegg til de temaområdene som så langt er blitt vektlagt, vil Regjeringen løfte fram den nordiske modellen og dens betydning for bærekraftig utvikling og for velferd. Den nordiske modellen bidrar til lav arbeidsledighet og små inntektsforskjeller og legger til rette for at samfunnet skal kunne omstille seg i møte med nye utfordringer, også de som er knyttet til miljø og globalisering. For å følge med på om utviklingen går rett vei på ulike områder, har Regjeringen valgt å ta i bruk indikatorene for bærekraftig utvikling som ble lagt fram i Nasjonalbudsjettet 2006. Indikatorsettet vil bli vurdert nærmere i lys av målene i den oppdaterte strategien.

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling er nærmere omtalt i kapittel 7 i meldingen.

2.8.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar orienteringen til etterretning, men viser til at det var regjeringen Bondevik II som først fremmet en nasjonal strategi for en bærekraftig utvikling og som startet prosessen med å lage en oppdatert strategi, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer viser også til at det var regjeringen Bondevik II som gav dette arbeidet høy prioritet ved å legge ledelsen og ansvaret for strategien til finansministeren, og at strategien ble utviklet i nært samarbeid med en rekke interesseorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader som beskriver Høyres alternative statsbudsjett, jf. pkt. 2.1.2.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til merknader som beskriver Venstres alternative statsbudsjett, bl.a. miljøsatsing ut over Regjeringens forslag, under pkt. 2.1.2 og under rammeområdene 12, 13 og 18.

3. Statsbudsjettet for 2007

3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjettet

3.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007)

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og videreutvikles, og forskjellene i samfunnet skal reduseres. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Disse målsettingene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2007.

Full barnehagedekning. Det er et hovedmål for Regjeringen at alle som ønsker det skal få en barnehageplass. I tråd med det prioriterer Regjeringen utbygging av nye barnehageplasser i statsbudsjettet for 2007. Det foreslås å øke de øremerkede bevilgningene til barnehager med om lag 3,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006, tilsvarende en reell vekst på om lag 17,7 pst. Bevilgningene legger til rette for etablering av 19 300 nye heltidsplasser i 2007. Dette er den største kapasitetsveksten noen sinne, og vil kunne gi plass til 15 800 nye barn i barnehage, som tilsvarer det antallet barn som er anslått å stå på venteliste ved inngangen til 2007. Målet om full barnehagedekning er dermed innenfor rekkevidde.

Samferdselsformål. I 2007-budsjettet foreslår Regjeringen å styrke vei og jernbane i tråd med målsettingen i den politiske plattformen fra Soria Moria, og bevilgningene øker nominelt med til sammen 2,1 mrd. kroner fra saldert budsjett, tilsvarende om lag 10,8 pst. Forslaget innebærer at bevilgningene samlet for 2007 tilsvarer bevilgningsnivået ved en lik årlig fordeling av planrammene for vei og jernbane slik de ble fastsatt av Stortinget ved behandlingen av Nasjonal transportplan. For å snu trenden med stadig økende etterslep i vedlikeholdet vil Regjeringen prioritere vedlikehold utover det som ligger inne i planrammene.

Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering. Regjeringen foreslår flere nye, målrettede tiltak for å redusere fattigdom og bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Sammen med budsjettforslaget legges det fram egne handlingsplaner med en rekke tiltak for å nå disse målene. Til sammen foreslås det bevilget 1 015 mill. kroner til nye tiltak i de to handlingsplanene. Regjeringen fremmer også andre forslag til økte bevilgninger som kommer svakstilte grupper til gode, herunder økt satsing på tiltak mot rusmiddelmisbruk og oppfølging av psykiatriplanen. Nivået på både de ordinære arbeidsmarkedstiltakene og de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede foreslås økt i forhold til 2. halvår i år.

Internasjonal bistand. Regjeringen foreslår at bevilgningene til internasjonal bistand økes med vel 2,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006, til et historisk høyt nivå på 0,97 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt. Regjeringen vil være en pådriver internasjonalt i arbeidet med å øke bevilgningene til internasjonal bistand. Innsatsen for fredsbygging, humanitær bistand og menneskerettigheter skal intensiveres.

Kunnskapsløftet - reformen i grunnopplæringen. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1,4 mrd. kroner til gjennomføringen av Kunnskapsløftet i 2007. Av dette foreslås til sammen 986 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, hvorav om lag 670 mill. kroner bevilges til kompetanseutvikling og utviklingstiltak. Videre foreslås det innført en ordning med gratis læremidler for elever i videregående opplæring fra høsten 2007 med en bevilgning på drøyt 370 mill. kroner til gjennomføring av første trinn.

Bedre folkehelse og mindre sosial ulikhet i helse. Opptrappingsplanen for psykisk helse vil i 2007 være inne i sitt niende og nest siste år. Det foreslås bevilget 700 mill. kroner mer til gjennomføring av opptrappingsplanen enn i saldert budsjett 2006. I tillegg foreslås 15 mill. kroner mer til tiltak for barn med psykisk syke/rusavhengige foreldre. Som ledd i handlingsplanen mot fattigdom foreslås det 50 mill. kroner mer til tiltak på rusfeltet enn i saldert budsjett 2006.

Sykehusøkonomi. Regjeringen legger fram et budsjettforslag for helseforetakene i 2007 der de samlede bevilgningene til drift økes med vel 1,6 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2006. Bevilgningsøkningen gjelder dekning av økte pensjonskostnader i helseforetakene med 1 mrd. kroner, 390 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering og poliklinisk behandling og 256 mill. kroner til å sluttføre overgangsperioden for omfordeling av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. I tillegg varsler Regjeringen at bevilgningene til helseforetakene skal økes med til sammen 1 mrd. kroner i årene 2008-2010 slik at helseforetakene gis et økonomisk grunnlag til å kunne gjenanskaffe om lag 80 pst. av byggene og utstyret de overtok i 2002. Budsjettforslaget for 2007 gir dermed viktige avklaringer og økt forutsigbarhet for helseforetakenes samlete virksomhet.

Framtidsrettet energi- og miljøprofil. Vern om miljøet er et grunnleggende vilkår for en bærekraftig utvikling, og krever innsats på et bredt område. Miljøverndepartementets budsjett foreslås derfor styrket innen blant annet områdevern, forvaltning av verneområder, overvåking og vern av biologisk mangfold, tiltak for villaksen og kulturminner. Kapitalen i kulturminnefondet foreslås økt med 200 mill. kroner. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningene til CO2 -kjeder og rensing av CO2 fra gasskraftverk med 700 mill. kroner. Grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi foreslås etablert med 10 mrd. kroner, og det foreslås en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner, som gjør at Enova kan øke innsatsen allerede i 2007. Det foreslås også vel 100 mill. kroner til kjøp av klimakvoter for oppfyllelse av Kyoto-avtalen. Til investeringer, vedlikehold og drift av jernbanenettet foreslås det bevilget 5,5 mrd. kroner.

Tiltak i Nordområdene. Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene framover. I budsjettforslaget for 2007 har Regjeringen lagt særlig vekt på tiltak for styrket samarbeid med Russland og andre land i nord, oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, økt overvåkning, forsterket beredskap og økt kunnskap. Til sammen utgjør denne særskilte satsingen 273,5 mill. kroner i 2007 sammenliknet med bevilgningene i saldert budsjett 2006.

Oppfølging av Kulturløftet. Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Bevilgningene til kunst og kulturformål gis et betydelig løft i 2007, med en nominell økning på om lag 460 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Budsjettforslaget for 2007 er i rute for å nå dette målet.

Forskning og utvikling. Et høyt kunnskapsnivå er en forutsetning for velferd og verdiskaping i samfunnet. Forskning og utvikling (FoU) prioriteres derfor av Regjeringen. Bevilgningene over statsbudsjettet i 2007 er anslått til om lag 16,3 mrd. kroner, noe som innebærer en vekst på knapt 0,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters kostnader til FoU, Skattefunn. For å sikre framtidig vekst i de offentlige forskningsmidlene foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forsk­ning og nyskaping med 10 mrd. kroner til 60 mrd. kroner i 2007.

Distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringen ønsker å gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo og legge et grunnlag for å ta hele landet i bruk. Muligheten for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene er avhengig av innsatsen på mange politikkområder, herunder samferdsel, kommuneøkonomi mv. Regjeringen foreslår også en økning av bevilgningene til de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 153,5 mill. kroner, eller 10,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2006.

Mindre kriminalitet - mer trygghet. Regjeringen fortsetter styrkingen av hele straffesakskjeden. Det vil i 2007 bli lagt særlig vekt på å styrke kriminalomsorgen. Bevilgningene knyttet til kriminalomsorgen foreslås økt med om lag 290 mill. kroner fra saldert budsjett 2006, bl.a. knyttet til nytt Halden fengsel. Regjeringen vil i tråd med målsettingene i Soria Moria-erklæringen øke bemanningen i politi- og lensmannsetaten, og foreslår derfor å øke opptaket på Politihøgskolen til 432 studenter i 2007.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet - Gul bok og i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteenviser til avsnitt 2.1 og 2.2 over når det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2007. Komiteen viser videre til at Stortinget vedtok fordelingen av statsbudsjettet på rammeområder 19. oktober 2006, jf. Innst. S. nr. 4 (2006-2007).

Komiteen viser til at det er fremmet i alt 4 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2006-2007) etter at denne ble lagt frem. I Stortingets møte 14. november 2006 ble forslagene under de enkelte kapitler vedtatt fordelt på rammeområder og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 4 (2006-2007).

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-4 (2006-2007) er det fremmet forslag under ett nytt kapittel og fire nye romertall. Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets møte 14. november 2006, sak nr. 3.4, som følger som vedlegg 1 til denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2007 tar utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2006 samt Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009. Femskrittspartiets alternative statsbudsjett går i korte trekk ut på kraftige reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte områder.

Disse medlemmer har foreslått store bruttokutt over statsbudsjettet. Etter noe omfordeling resulterer dette i et nettokutt på 11,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår en overføring til Statens pensjonsfond - Utland på 366,7 mrd. kroner, noe som er 22,9 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer anser investeringer i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt. Samlet sett foreslår disse medlemmer å øke investeringer i realkapital, og å gi skatte- og avgiftslettelser på til sammen 25,7 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, pkt. 2.1.2.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjettet for 2007 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning) under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 1 settes til kr 11 770 498 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 26 400 000.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos Fylkesmannen på sikt må erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at Fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves av Fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og at dette begrenser lokaldemokratiet. Disse medlemmer ønsker å overlate skjønnsutøvelse til de folkevalgte, og dermed gjenreise lokaldemokratiet i ordets rette forstand. Disse medlemmer ønsker at beslutninger skal fattes så nær landets innbyggere som mulig. Dette innebærer en betydelig desentralisering av makt der innbyggerne får større påvirkningsmulighet over sin egen tilværelse enn i dag. Kommunene skal ikke bare administrere statlige ordninger, men ha reell innflytelse over politikken på områder som angår kommunens innbyggere utover grunnleggende velferdstjenester som det er et nasjonalt ansvar å ivareta. Disse medlemmer viser til at Fylkesmannsembetene pr. 1. mars 2006 hadde 2 268 ansatte som utfører 2 107 årsverk. Når fylkesmannens rolle begrenses til legalitetskontroll i påvente av opprettelsen av en forvaltningsdomstol, betyr dette at behovet for arbeidskraft og andre ressurser vil bli betydelig redusert.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Fornyings- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener alle etater under Fornyings- og administrasjonsdepartementet bør pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette ser disse medlemmer som et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse medlemmer mener at ansvar for budsjett­overskridelser etc. i større grad må få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer ønsker en mer åpen offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes beste.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser, vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer viser til at det i Norge er et stort behov for flere fengselsplasser og har i sitt alternative statsbudsjett satt av penger til fengsel i Halden og Indre Salten.

Disse medlemmer vil vurdere å stenlegge den 16 mål store Slottsplassen med brostein og granittheller, og ønsker hvis dette blir aktuelt en åpen konkurranse om utforming og gjennomføring av prosjektet. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen se nærmere på problemstillingen med hensyn til kostnader og gjennomføring.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 11 190 083 000 på rammeområde 1, som er kr 606 815 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil begrense fylkesmannens oppgaver. Disse medlemmer vil at fylkesmennene skal konsentrere sin virksomhet om lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er bygget opp 6 nasjonale statlige tilsyn og direktorat som ivaretar de fleste av fylkesmennenes tradisjonelle rådgivings- og rettledningsoppgaver ovenfor lokale myndigheter. Det er i dag er for mye dobbeltarbeid mellom statlige direktorat, fylkesmannsembetene, fylkeskommunene og kommunene. En kombinasjon av reduksjon av oppgaver og bedre utnyttelse av ressursene gir grunnlag for å redusere bevilgningene.

Disse medlemmerviser til den anstrengte situasjonen på arbeidsmarkedet hvor etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er sterkt økende.

Det er viktig å benytte de ressurser som ligger i seniorers arbeidskraft og arbeidsvilje. Høyre mener et godt virkemiddel vil være at personer mellom 67 og 70 år kan beholde pensjonen uavkortet uansett hvor mye de vil arbeide ved siden av.

Disse medlemmerfremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreslå for Stortinget de nødvendige lovendringer slik at personer mellom 67 og 70 år kan beholde sine pensjoner uavkortet uansett størrelsen på arbeidsinntekten og at endringen gjennomføres fra og med inntektsåret 2007."

Disse medlemmer viser til at regjeringsskiftet høsten 2005 medførte et kraftig linjeskifte i konkurransepolitikken. Regjeringen Bondevik II vedtok en av Europas strengeste konkurranselover for å sikre forbrukernes rettigheter. Siden høsten 2005 har Regjeringen brukt hver eneste anledning til å politisk eller på annen måte overkjøre beslutninger tatt av Konkurransetilsynet. Priors kjøp av Nordgården, Gilde/Prior-fusjonen og godkjennelsen av Statkrafts oppkjøp av Trøndelag Energiverk er eksempler på saker der forbrukerhensyn er satt til side for at Regjeringen har andre politiske mål de vil oppnå. Disse medlemmer er meget kritisk til denne politiske omleggingen på bekostning av norske forbrukere.

Regjeringen varsler at de vil ta større politisk kontroll over konkurransepolitikken. Regjeringen varsler at den i løpet av 2007 vil komme med endringer i konkurranseloven § 21 om saker av prinsipiell og stor samfunnsmessig interesse, og den vil vurdere forenkling av saksgangen når Regjeringen ønsker å overprøve Konkurransetilsynets vedtak. Disse medlemmer er meget kritisk til dette. Adgangen i konkurranseloven til å sette andre hensyn foran konkurranse er åpenbart mer enn gode nok. Disse medlemmer vil gå imot å svekke konkurranseloven på forbrukernes vegne.

Regjeringen viser i St.prp. nr. 1 (2006-2007) at selv om Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 fikk økte midler med 1,5 mill. kroner, så har ikke saksbehandlingstiden blitt redusert. Den økte saksmengden er blant annet et resultat av at Regjeringen svekker regelverket for offentlige innkjøp og dermed oppmuntrer til dårligere saksbehandling i kommunesektoren. Dette fører til at flere saker må behandles av KOFA. KOFA har i tillegg fått større arbeidsoppgaver ved at de kan ilegge overtredelsesgebyr mot ulovlige offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener at det er uakseptabel lang saksbehandlingstid for klager til KOFA.

Konkurransetilsynet bør få en mer sentral rolle i forhold til å legge til rette for konkurranse i meierisektoren samt utvikle konkurransepolitikken på nye områder. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn styrke bevilgningene til KOFA med 3,5 mill. kroner og Konkurransetilsynet med 7 mill. kroner.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at også resterende del av Vestbanetomta kan selges i 2007. Dette medlem finner også grunnlag for å redusere bevilgningen til investeringer i nye statlige bygg i regi av Statsbygg med 50 mill. kroner, og fremmer derfor forslag om å sette sum netto rammeområde til kr 11 566 898 000, som er en reduksjon på kr 230 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 11 732 898 000 under rammeområde 1, som er 64 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. For eksempel er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For Venstre er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig sektor, men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne.

Dette medlem mener at det er en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting. Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret for å levere en tjeneste til private. Venstre ser i liten grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på. Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige. Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer varierte tjenester for innbyggerne.

Dette medlem vil at private og offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale innkjøp i staten.

Offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.

Dette medlem viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en lavere bevilgning på posten i 2007 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 50 mill. kroner mindre enn det Regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser videre til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året. Adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning av arbeidstid bør utvides. Disse løsningene er langt mer målrettet og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av 20 mill. kroner til forsøk med 6-timers arbeidsdag, noe dette medlem ikke støtter.

Dette medlem viser videre til at bygg for odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen er det høyest prioriterte bygget på listen over byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren som ikke har fått startbevilgning. Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av byggeprosjektet. Dette medlem mener det er svært viktig å fortsette den økte utbyggingstakten i sektoren, og foreslår derfor en startbevilgning på 5 mill. kroner til bygg for odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, som står fremst på prioriteringslisten.

Dette medlem mener at et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Demokratiet forutsetter at det i siste instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer borgerne. Derfor er det behov både for å styrke de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunn og for en helhetlig gjennomgang av de utfordringer personvernet står overfor i dag, og i tiden som kommer. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres forslag om å nedsette en egen personvernkommisjon (Dokument nr. 8:54 (2005-2006)). I første omgang foreslår dette medlem å styrke Datatilsynet med 1 mill. kroner.

3.2.1.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer under rammeområde 1

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker) under familie- og kulturkomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen der det står:

"Regjeringen vil forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet."

På denne bakgrunn vil flertallet foreslå at overføringen av ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne påbegynnes ved at barnevernet overtar ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra 1. september 2007. Flertalletforeslår derfor at det avsettes 24 mill. kroner til dette formål. Flertallet vil for øvrig vise til at det over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett avsettes 1 mill. kroner til å utrede en overføring av ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne til barnevernet.

Flertallet viser også til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes ytterligere med 6,1 mill. kroner for å dekke samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner.

Flertallet viser for øvrig til sin merknad under pkt. 2.1.2 over og foreslår at rammen settes til kr 50 206 187 000, noe som er kr 30 100 000 mer enn Regjeringens forslag.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 2 settes til kr 50 060 532 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 115 555 000.

Disse medlemmer er av den oppfatning at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Etter disse medlemmers oppfatning er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot dem som forsøker å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener barnehager og foreldrekurs er verktøy, som foreldrene skal bruke i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minst det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom. Disse medlemmer registrerer at stadig flere par opplever samlivsbrudd. Denne utviklingen er ikke unik for Norge, men gjelder også for store deler av den vestlige verden. Disse medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen.

Disse medlemmer ønsker å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmer vil ta avstand fra den tendensen Regjeringen ser ut til å legge seg på med å redusere utbetalingene av kontantstøtte. Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet til å være sammen med barna sine i en periode av barnas liv som foreldrene er svært sentrale. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg til det, så frarøver også Regjeringen foreldre med lite inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten betyr dette at Regjeringen prioriterer foreldre med middels eller høy inntekt, samtidig som reell valgfrihet kun er forbeholdt de med god råd.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom like­-behandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer vil fortsatt jobbe for likebehandling og lavere maksimal foreldrebetaling og foreslår derfor at maksprisen ikke settes opp slik Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot at stadig flere av familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også peke på det forhold at mange familier i dag oppløses, som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i spørsmål som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge.

Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse, for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern. Disse medlemmer mener det bør opprettes et fritt og uavhengig barneverntilsyn, som kan sørge at det føres tilsyn både med det lokale barnevern og det statlige barnevern. Et slikt tilsyn bør etableres etter mønster av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barneverntilsynet bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer viser til at gjentatte undersøkelser, bl.a. i Bergen, men også i landet for øvrig, har dokumentert at svært mange barn har lidd overlast ved opphold i barnevernsinstitusjoner. Omfanget av barn som har lidd overlast ble slått fast i Befring-utvalgets rapport, og den siste brukerundersøkelsen fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) viser dessverre at det fremdeles er et problem. Disse medlemmer mener derfor at et uavhengig barnevernstilsyn vil både være nødvendig, men også til hjelp for dem som lider overlast, og for å sikre at overgrep ikke skjer igjen.

Disse medlemmer mener at tall fra Statistisk sentralbyrå om at det har vært en økning av barn på tiltak i barnevernet på ca. 6 500 fra 2003 til 2004 ikke uten videre betyr at det reelle behovet har økt.

Det bør være på sin plass å gå dypere inn i tallmaterialet, for å se om det er de samme barna som får flere tiltak - eller om det er en reell økning av antall barn med behov for hjelpetiltak. Viser det seg at det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevd. Nettopp fordi så mange barn har bruk for denne tjenesten, så vil fylkesmannens tilsyn umulig kunne nå ut til alle barn. Disse medlemmer vil derfor foreslå å opprette et statlig barneverntilsyn.

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i større byer, ikke alltid har et like velut­viklet nettverk som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser som kan sette større bysamfunn bedre i stand til å drive forebyggende tiltak. Man må kunne fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er derfor glad for satsningen på dette felt. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at storbysatsingen nå er utvidet til å omfatte de 23 største byene, noe som betyr at det har blitt større kamp om ressursene.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. Disse medlemmer er glad for dette, men ser behovet for at denne satsningen skal konkretisere seg i ytterligere positive tiltak som for eksempel et forbedret momsregime.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette området.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 49 840 187 000 på rammeområde 2, som er kr 335 900 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet og utvikling. Disse medlemmer mener at familien skaper en trygg ramme om barns oppvekst. Disse medlemmer vil derfor sikre familiens mulighet til selvstendighet og utvide valgfriheten. Den offentlige politikken må underbygge disse målene. Det betyr at mangfoldet og godt tjenestetilbud som skaper trygghet og hvor familiene har stor grad av valgfrihet, og at den økonomiske politikken bidrar til å sikre familien økonomisk handlefrihet.

Disse medlemmer vil påpeke at familieøkonomien påvirkes av finanspolitikken. Bruker man for mye penger fra pensjonsfondet, vil renten stige. Det vil særlig ramme småbarnsfamilier. Økte avgifter påvirker i stor grad familieøkonomien, og disse medlemmer vil derfor tilrettelegge for en politikk hvor noe av den økonomiske veksten brukes på avgiftslettelser og skattelettelser. Videre vil disse medlemmer sørge for at det lønner seg å spare. Med dette som utgangspunktet dannes en god familiepolitikk.

Disse medlemmer ønsker full barnehagedekning. For å nå dette ambisiøse målet i løpet av 2007, er det viktig å sikre at private aktører fortsetter utbyggingen i samme takt som tidligere. I arbeidet med å stimulere bransjen til fortsatt økt barnehageutbygging, er det viktig å legge til rette for større grad av likebehandling og forutsigbarhet hva angår offentlig finansiering. Disse medlemmer vil derfor overføre 100 mill. kroner til skjønnsmidler for å sikre likebehandling mellom offentlige og private aktører. Videre vil det bevilges 50 mill. kroner for å ivareta kvaliteten i barnehagesektoren. Disse medlemmer mener det er viktigere å oppnå disse målene enn en lavest mulig makspris. Høyre foreslår derfor å øke maksprisen med 300 kroner pr. måned. Det er likevel 120 kroner pr. måned lavere enn i 2005.

Disse medlemmer mener at kontantstøtten bør opprettholdes. Disse medlemmer ønsker å gi foreldre valgfrihet hva angår omsorg for de aller minste barna. Disse medlemmer vil foreslå en økning i kontantstøtten.

Disse medlemmer vil hevde at likestilling bedres gjennom sterkere fokus på fordeling av omsorgsansvaret for små barn. Disse medlemmer vil derfor gi far ytterligere en uke pappapermisjon ved å utvide fedrekvoten.

Disse medlemmer viser til at det i alternativt budsjett fra disse medlemmer er foreslått en betydelig satsing for å sikre at selvstendig næringsdrivende kvinner gis samme trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn som andre arbeidstakere. Ordningen ønskes innført fra 8. mars i 2007. Disse medlemmer finner at dette er viktig for å stimulere gründerskap og selvstendig næringsvirksomhet blant kvinner. Ikke minst gjelder dette i et distriktspolitisk perspektiv. Mange kvinner må skape seg sin egen arbeidsplass utover i landet. Likestillingspolitisk er dagens ordning diskriminerende i forhold til kvinner. Merkostnaden ved å måtte etablere tilleggsforsikring for å sikre full godtgjørelse når man får barn er stor, og rammer kvinner i egne bedrifter på en urimelig måte. Det er også grunn til å tro at man som selvstendig næringsdrivende i en rekke tilfeller kan tilpasse arbeidssituasjonen til en ellers presset livssituasjon. Å stimulere til selvstendig næringsvirksomhet gir et mer fleksibelt arbeidsliv og sikrer økt arbeidsdeltakelse.

Disse medlemmer vil peke på at det er dokumentert at familiens økonomi er mest presset i barnerike familier. Disse medlemmer ønsker å trappe opp støtten til familier med mer enn to barn, og foreslår derfor som et første skritt å innføre gradert barnetrygd for å styrke familier med fire barn eller flere med et ekstra tilskudd.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem vil også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små.

Dette medlem viser til at Regjeringen i budsjettet for inneværende år kuttet den siste måneden foreldre kan motta kontantstøtte, og de øvrige månedene gikk støtten ned 354 kroner. I årets budsjett opprettholder Regjeringen dette kuttet. Dette medlem foreslår å gi småbarnsforeldrene både tiden og pengene tilbake.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen, fordi barn trenger kontakt med begge foreldrene. Dette medlem foreslår derfor at alle fedre skal få rett til fedrekvoten uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel, og at fedrekvoten økes med en uke til 7 uker f.o.m. 1. januar 2007.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis forslag om likestilling av selvstendig næringsdrivende og lønnstakere når det gjelder sykepenger ved svangerskap, svangerskapspenger, omsorgspenger, adopsjons- og fødselspenger og pleie- og opplæringspenger, gjeldende fra og med 1. august 2007, beskrevet i omtalen av rammeområde 15, pkt. 3.2.15.2.4.

Dette medlem viser til at et godt samliv skaper en stabil ramme rundt barns oppvekst. Dette medlem er derfor skuffet over at Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddsordningen til lokale samlivstiltak og ut­viklingsarbeid på samlivsfeltet. Dette medlem vil rette opp dette kuttet og videreføre ordningen på samme nivå som i inneværende år. Dette medlem er fornøyd med at regjeringspartiene i sitt forslag til ramme for rammeområde 2 har lagt inn midler til å videreføre ordningen i 2007.

Dette medlem mener at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at vi nærmer oss målet om en rimelig barnehageplass til alle som ønsker det. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene, og vil sikre at de private barnehagene minimum får et tilskudd på 87 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager får i offentlig støtte. Dette medlem ønsker også å sørge for at kvaliteten i barnehagene ikke blir glemt mens vi arbeider for å nå det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning. Derfor foreslår dette medlem også ekstra midler til kompetanseutvikling i barnehagene.

Dette medlem viser til at flere enn 39 000 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2005. Likevel er det statlige barne- og familievernet pålagt stopp i nyansettelser, og Regjeringen har ikke tatt stilling til om dette skal gjelde også for neste år. Dette medlem bevilger derfor 50 mill. kroner til det statlige barnevernet for å unngå ansettelsesstopp og ytterligere 10 mill. kroner til ettervern. I tillegg ønsker dette medlem å styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med 3 mill. kroner.

På bakgrunn av at dette medlem retter opp kuttene som er foretatt på kontantstøtten og forbedrer rammevilkårene for de private barnehagene, vil dette føre til at etterspørselspresset etter barnehageplasser dempes litt. Derfor foreslår dette medlem å redusere bevilgningen til drifts- og investeringstilskudd til barnehager med 200 mill. kroner. Samlet bevilgning til barnehager og kontantstøtte i Kristelig Folkepartis alternative budsjett er over 200 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til pkt. 2.1.2 over vedrørende forslaget om å opprette et eget omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere under barnevernet.

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområde 2 settes til kr 50 225 212 000, som er en økning på 49,1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 49 965 187 000 under rammeområde 2, noe som er 210,9 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Samfunnet har endret seg dramatisk de siste tiårene. Det leves ulike liv i ulike familieforhold. Staten skal ikke definere hvilken familieform som er den beste, men sørge for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger. For Venstre er respekt for ulike valg viktig.

Dette medlem mener at det ikke er en menneskerett å få egne barn, men barn har rett til foreldre. Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre. Adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Det skal heller ikke være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 43,4 mill. kroner, slik at adopsjonsstøtten kan opptrappes til 1 G.

Dette medlem vil påpeke at hovedmålsettingen med samlivstiltak er å redusere samlivskonflikter, unngå samlivsbrudd og skape gode oppvekstmiljø for barn. Dette medlem mener det er viktig at de offentlige bevilgninger til samlivstiltak reflekterer denne målsettingen, og foreslår derfor å bevilge 3 mill. kroner til dette formål ut over Regjeringens forslag.

Dette medlem merker seg at det i Regjeringens forslag ikke finnes særskilte tiltak i forbindelse med grunnforskning knyttet til ADHD, og viser i den sammenheng til merknaden fra Fremskrittspartiet og Venstre i Innst. S. nr. 205 (2005-2006):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det generelt foreligger liten kunnskap om ADHD, både hva gjelder årsakene til ADHD, sykdommen som sådan og sykdomsforløpet. Disse medlemmer er kjent med at grunnforskningen på ADHD ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo representerer en unik tilnærming og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, og senest i statsbudsjettet for 2007, med en plan for å opprette et grunnforskningssenter for ADHD."

Dette medlem opprettholder denne anmodningen, og foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet har ikke fedre rett til fødselspermisjon i tilfeller der barnets mor ikke har hatt tilstrekkelig opptjening i lønnet arbeid i en gitt periode før fødsel. Dette medlem foreslår derfor å innføre en rett til fødselspermisjon for fedre med barn født etter 1. januar 2007 som omfattes av slike tilfeller, og bevilger 8 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem mener det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene, og foreslår derfor å øke "fedrekvoten" med en uke for fedre med barn født etter 1. januar 2007. På sikt ønsker Venstre å øke fedrekvoten til samme nivå som "mødrekvoten".

Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å innføre et Svalbard-tillegg i barnetrygden, etter mønster av det såkalte Finnmarks-tillegget. Dette medlem viser til forslag om å bringe skattesystemet og nivået på Svalbard tilbake til det som gjaldt før 2006, nærmere beskrevet under rammeområde 23 og i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. nr. 1. (2006-2007).

Dette medlem prioriterer full barnehagedekning, mangfold, kvalitet og valgfrihet i tilbudet, samt lavere foreldrebetaling. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle må prioriteres foran lavere pris. Dette medlem foreslår derfor en moderat prisøkning med 120 kroner pr. måned for første barn ut over Regjeringens forslag. Søskenmoderasjon mv. videreføres etter dagens regler. En slik økning i egenbetalingen i forhold til barnehageplasser vil føre til at statens inntekter øker med 460 mill. kroner, og benyttes blant annet til å foreta et nødvendig løft for forskning og høyere utdanning, samt til å prioritere studentbarnehager og økt likebehandling mellom kommunale og private barnehager.

I dag får private barnehager dekket 85 pst. av sine kostnader sett i forhold til kommunale barnehager. Venstre ønsker større likebehandling mellom private og kommunale barnehager, og dette medlem foreslår derfor å bevilge 100 mill. kroner til dette formål. Dette vil føre til at private barnehager vil få dekket 87 pst. av sine utgifter i forhold til kommunale barnehager.

Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens intensjon om å forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, og utelukker ikke at ansvaret for disse kan overføres til barnevernet som et ledd i enn slik forbedring. Dette medlem vil derfor vurdere dette forslaget nærmere. Det er imidlertid uklart for dette medlem om barnevernet har den rette kompetansen til å håndtere de utfordringene et slikt ansvar medfører og om barnevernet i regjeringspartienes forslag får tilført tilstrekkelig med ressurser for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007, legge fram en egen sak om forbedring av vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere, herunder en mulig overføring av ansvaret for disse til barnevernet, hvilke krav dette stiller til kompetansen i barnevernet og hvilke ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte."

Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med henhold til trygderettigheter for svangerskaps- og fødselspenger. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dette medlem mener at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Dette medlem viser videre til at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått velferdsordninger som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene er å sikre rekruttering til disse næringer. En annen begrunnelse er at det er i næringenes interesse å sikre rekruttering av kvinner. Dette medlem ser at det er viktig med styrket rekruttering også i andre næringer, ikke bare i primærnæringen. Dette medlem foreslår derfor å innføre svangerskaps- og fødselspengeordninger for alle selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere.

3.2.2.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 2

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur) under familie- og kulturkomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 3 settes til kr 3 901 925 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 785 750 000.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

Disse medlemmer mener at en utvidelse av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og som publikum møtes innen. Disse medlemmer mener at vi alle bør ønske å utvide disse rammene, slik at flere får kulturelle gleder.

Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest mulig.

Disse medlemmer mener at kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er mot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet.

Disse medlemmer ønsker også at kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntektskilder heller enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hensikten med dette er todelt; for det første sikre økte inntekter til kulturlivet uten at dette går over offentlige budsjetter, for det annet å sørge for at kulturtilbudet når ut til flest mulig.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode.

Disse medlemmer viser til vedtak i Dokument. nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort, blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til de som nå hadde forventet en vesentlig økning til sin virksomhet.

Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

Disse medlemmer ønsker ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur. Vi vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker. Om kulturlivet gjør dette vil behovet for store offentlige subsidier reduseres kraftig. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen. Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller klar profil på satsningen, men man har isteden lagt opp til å "strø ut" større og mindre beløp til mange formål. Disse medlemmer oppfatter dette som at Regjeringen er ute av stand til å formulere en kulturpolitikk uten vesentlig nytenkning, og som utelukkende går ut på å belønne smale grupper i kulturlivet. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke museer og arkiv, men mener at den foreslåtte økningen sannsynligvis er utilstrekkelig i det lange løp.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 4 581 650 000 på rammeområde 3, som er kr 106 025 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsker en offensiv kulturpolitikk der målet er å sikre mangfold og vekstkraft. Disse medlemmer bygger sin kulturpolitikk på at kultur har en egenverdi for den enkelte av oss, og at et levende og selvstendig kulturliv er en forutsetning for et skapende samfunn og høy livskvalitet for innbyggerne. Disse medlemmer vil derfor styrke sentrale områder innenfor kulturbudsjettet med et samlet beløp på 50 mill. kroner. Beløpet vil bli anvendt innenfor områder som nevnt nedenfor.

Disse medlemmer vil presisere betydningen av at kulturlivet finansieres fra et mangfold av kilder. Dette vil ha direkte betydning for det mangfoldet som vil vokse frem, i tillegg til at det vil minske kulturlivets avhengighet av staten. I denne sammenheng vil disse medlemmer bidra til bedre å legge til rette for et tettere samarbeid mellom kultur og næring i første omgang gjennom en styrking av virksomheten innenfor organisasjonen "Forum for Kultur og Næringsliv". Det langsiktige målet er her å bidra til at Norge får en godt utbygget kultur og næringslivsorganisasjon.

Disse medlemmer vil styrke de instanser som ivaretar den norske kulturarven. Dette betyr en styrking av museumsfeltet, samt organisasjonene innenfor folkemusikk, folkedans, og håndverk. Disse medlemmer ønsker også en styrking av vår klassiske kulturarv, ikke minst med tanke på en videre oppfølging av Ibsen-året og markeringen av Edvard Grieg i 2007.

Disse medlemmer satser på å styrke virksom­heten i det frie feltet. Dette betyr en styrking av de frie gruppene innenfor teater og dans samt de frie musikk­ensemblene. Disse medlemmer ser også festivalene og støtteordningen for lokale konserttiltak som viktige i denne sammenheng.

Disse medlemmer ønsker en sterkere satsing på kulturlivet i nordområdene for å ivareta et godt samarbeid over grensene. Disse medlemmer går mot kutt til Nordnorsk Kulturråd og foreslår å øke bevilgningen utover beløpet bevilget i 2006. Det legges til rette for et tettere Folk-til-folk-samarbeid i nordområdene gjennom samarbeid mellom Nord Norsk kulturråd og Barents-sekretariatet.

Disse medlemmer ser at det flerkulturelle samfunn fører til at nye miljøer innen kulturområdet gror frem. Disse medlemmermener at andre kulturelle uttrykk bidrar til et spennende mangfold, og det er derfor avsatt midler direkte til det arbeidet som gjøres i disse miljøene. Disse medlemmer vil særlig legge vekt på betydningen av å bygge på de initiativer som springer ut fra innvandrergruppene selv slik at det gis rom for å arbeide frem egne utrykk ut fra egne premisser.

Disse medlemmer ser at det frivillige arbeidet rundt omkring i kommunene og i de frivillige organisasjonene er av stor betydning så vel for demokratiet og maktfordelingen i samfunnet, som for den enkelte av oss. Disse medlemmer vil gjennom sin politikk sikre at sektoren gis gode rammevilkår både hva angår muligheten til selv å sikre sitt økonomiske grunnlag, men også hva angår å drive mer rasjonelt og uten overflødig kontroll og byråkrati. Utfordringen er å sikre frivillig sektor sin uavhengighet fra statlig styring og finansiering.

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for den enkeltes livskvalitet. Dette medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig i hele landet. Dette medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som vi er åpne for nye kulturelle impulser. Dette medlem vil styrke det statlige museumsnettverket med 5 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Innsatsen fra lag og organisasjoner har også vært banebrytende i utviklingen av viktige institusjoner på flere samfunnsområder, ikke minst innen humanitær omsorg, velferd og kunnskapsformidling. Dette medlem ønsker å styrke frivillig sektor, og bevilger blant annet ytterligere 7,9 mill. kroner til barn og unges kulturaktivitet på lokalt nivå. I tillegg øker dette medlem grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 15 000 kroner.

Dette medlem viser til at "BarneVakten" som gir foreldre råd om barn og medier, ikke får statlig driftsstøtte selv om de holder kurs for over 15 000 foreldre og 3 000 elever hvert år. Foreldre ønsker å engasjere seg i barns mediehverdag og har behov for råd og veiledning. Dette medlem vil derfor støtte arbeidet som drives av "BarneVakten" med 0,5 mill. kroner. For å styrke det språkpolitiske arbeidet, vil dette medlem bevilge ytterligere 1 mill. kroner til Nynorsk kultursentrum.

Dette medlem vil peke på at antallet spilleavhengige har økt sterkt i de senere år, og de sosialpolitiske konsekvensene gjør pengespill til et alvorlig samfunnsproblem. Dette medlem ønsker derfor et forbud mot gevinstautomater. I tillegg vil dette medlem styrke de frivillige organisasjonene som jobber med å forebygge spilleavhengighet med 0,5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår at nettorammen i rammeområde 3 settes til kr 4 707 075 000, som er en økning på 19,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 4 684 575 000 under rammeområde 3, som er 3,1 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som samfunn. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen, preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for alle kulturytringer.

Dette medlem vil ytterligere understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor "eier" av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse. Museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Dette medlem merker seg at Regjeringen ikke følger opp Museumsreformen i sitt budsjettforslag, og foreslår derfor å øke bevilgningen til ABM-sektoren med ytterligere 11 mill. kroner for å bedre kunne følge opp denne reformen og styrke museene.

Dette medlem vil videre fremheve betydningen av å holde folkemusikken og -dansen i hevd. Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk i hevd gis økonomisk rom for aktivitet, og dette medlem foreslår derfor å styrke arbeidet med etablering av riksscene for folkemusikk og folkedans med 3 mill. kroner. Videre vil dette medlem påpeke at det finnes i dag store ressurser i form av arkivmateriale, særlig i forhold til folkemusikk. Mye av dette står i fare for å bli ødelagt på grunn av alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem foreslår derfor styrke arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid knyttet til senterets arkiv. Tilsvarende foreslår dette medlem å styrke arbeidet ved regionale arkiv knyttet til feltet med 1,5 mill. kroner.

Dette medlem vil understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon. Dette medlem ønsker en styrket Ibsen-satsing, og bevilger 8 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem vil understreke at et stort antall samer aldri har fått muligheten til å lære å lese og skrive samisk. Disse bor spredt over hele landet. Det er derfor svært viktig at det nå utvikles ei landsdekkende norskspråklig samisk dagsavis. Det er helt avgjørende for informasjonsformidling, identitetsutvikling og demokratiet i det samiske samfunnet at det nå blir gitt rammebetingelser som muliggjør dette. Dette medlem foreslår derfor å øke støtten til utgivelsen av samiske dagsaviser på norsk med 2,4 mill. kroner.

Etter dette medlems mening er det viktig å opprettholde både antallet distriktsbokhandlere, samt breddetilbudet i bokhandlene i distriktene. Dette medlem ønsker derfor en forsøksordning med tilskudd - et såkalt "breddebidrag" - til et begrenset antall bokhandler som oppfyller kriteriene som distriktsbokhandler, og bevilger 2 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten til å kunne ta vare på sine språk som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil derfor styrke de flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater til gode. Dette medlem ønsker også å styrke Det flerspråklige bibliotek ved Deichmanske bibliotek i Oslo med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag, samt styrke bevilgningen til Utrop med 1 mill. kroner.

Venstre ønsker et kraftig og forpliktende nasjonalt kulturløft. Dette medlem merker seg at Regjeringen følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet, men vil øke støtten til følgende tiltak ut over Regjeringens forslag:

• – Oppdatering og digitalisering av den nettbaserte manusbasen DRAMAS med 0,5 mill. kroner

• – Samien Sijte med 0,2 mill. kroner

• – Forberedelse av Hamsun-jubileet med 0,2 mill. kroner

• – Christianssand Protestfestival med 0,2 mill. kroner

• – Hauge/Tveitt-jubileet med 0,2 mill. kroner

• – Nordfjord Opera med 0,2 mill. kroner

• – Rogaland teater, øremerket Barne- og ungdomsteateret, med 1 mill. kroner

• – Nobels Fredssenter med 3 mill. kroner

• – Nordnorsk kulturråd (NNKR) med 1 mill. kroner

Dette medlem støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre et maksimaltak i pressestøtten på 30 mill. kroner per avis. Et slikt maksimaltak vil ramme ca. tre-fire aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre til mindre mangfold i presse-Norge. Midlene som frigjøres ved dette grepet benyttes i sin helhet til å styrke kulturfeltet utover Regjeringens forslag, og innebærer dermed en økt satsing på kultur.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i forskriftene for produksjonstilskudd for aviser slik at det blir satt et maksimaltak på kr 30 000 000 for hvor mye en enkeltavis kan motta i produksjonstilskudd."

3.2.3.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 3

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks) under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 4 settes til kr 14 634 689 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 10 045 328 000.

Disse medlemmer mener at utenrikspolitikken skal ta utgangspunkt i samspillet mellom Norges strategiske og økonomiske interesser, respekt for de grunnleggende menneskerettigheter og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands og utenlands. Det er disse medlemmers syn at en av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt samarbeid - som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet som et liberalistisk parti er av den oppfatning at Norge har en moralsk plikt til å heve stemmen for frihet, likeverd og rettssikkerhet - gjennom å aktivt påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora der hvor Norge deltar.

Disse medlemmer mener at Nordområdene er viktig for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til Nordområdene - gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser.

Disse medlemmer viser til at et ufravikelig fundament i Fremskrittspartiets utenrikspolitikk er nødvendigheten og viktigheten av gode transatlantiske relasjoner. USA er Norges viktigste allierte og det er viktig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den ikke svekker dette gode forholdet, men snarere utdyper det og styrker det for fremtiden. Derfor er disse medlemmer også klare på at NATO er et nødvendig og positivt grunnelement i Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske plattform.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver tid tjener norske interesser på kort og lang sikt. Derfor vil disse medlemmer understreke viktigheten av at de norske utenriksstasjonene får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert på norske borgeres behov, og norske strategiske og økonomiske interesser.

Disse medlemmer ser betydningen av bilaterale handelsavtaler - spesielt med land som ikke omfattes av EØS-avtalen. Målet med slike avtaler må være tosidig - de skal både bidra til å styrke norske handelsinteresser og de skal bygge ned proteksjonismen i verdensøkonomien.

Disse medlemmer mener det er viktig for Norge å foreta en mer kritisk vurdering av den rollen FN spiller og de oppgaver FN er satt til å ivareta - FN må både bli mer relevant, mer effektiv og mer fokusert.

Disse medlemmer viser til at ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling dessverre kjennetegner situasjonen for millioner av mennesker i verden i dag. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets utviklingspolitikk tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom å bygge ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter for det brede lag av befolkningen, satsning på helse og utdanning, kanalisering av bistand gjennom frivillige organisasjoner og globale fond, forsterket nød- og katastrofehjelp, økt satsning på bruk av mikrokreditt og bistand til strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortinget spørsmålet om fornyelse/videreføring eller oppsigelse av konvensjoner og traktater, innen de nødvendige respektive frister som gjelder, slik at Stortinget aktivt kan ta stilling til spørsmålet om konvensjonene skal sies opp eller videreføres. Hvor det er mulig å si opp traktater eller konvensjoner uten at noen bestemte tidsfrister er angitt, gis det en melding til Stortinget i løpet av hver stortingsperiode om disse traktater og konvensjoner."

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 23 372 432 000 på rammeområde 4, som er kr 1 307 585 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at norsk utenrikspolitikken må ses i sammenheng med sikkerhets-, energi-, utviklings-, handels- og europapolitikken. Den økende graden av regional og global integrasjon skaper både muligheter og utfordringer for et forholdsvis lite land som Norge. Det er behov for klare politiske prioriteringer fra regjering og storting, realisme hva angår norske virkemidler og målsettinger, men også kontinuerlig satsing på ny kompetanse, kulturforståelse og språkkunnskaper i utenrikstjenesten.

Disse medlemmer mener at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å løse globale så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal respektere sine forpliktelser innenfor bl.a. FN, NATO og EØS og opptre som lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående og andre land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk søke å identifisere, eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser og verdier. Dette krever koordinering av den samlede norske innsatsen utenfor Norges grenser.

Disse medlemmerstøtter et fullt norsk medlemskap i EU, og vil derfor gi økt tilskudd til opplysningsvirksomhet i Norge om europeisk samarbeid. De økte bidragene til EØS-finansieringsordningene over statsbudsjettet reflekterer at den politiske integrasjonsprosessen i Europa også omfatter Norge. Det er i Norges klare interesse å bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk men også politisk. Som ledd i dette bør Stortinget ta sin del av ansvaret for å følge utviklingen av nye saker og politikkområder i EU, som kan påvirke norske forhold, jf. Dokument nr. 8:105 (2005-2006).

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 30 (2004-2005) om nordområdene, som Stortinget sluttet bredt opp om. Disse medlemmer vil trappe opp bevilgningene til samarbeid med Russland på alle områder, i tillegg til internasjonalt samarbeid om arktiske spørsmål. Atomsikkerhet, helse, klima - og miljøtiltak samt menneskerettigheter og demokrati er av særlig viktighet.

Disse medlemmer viser til FNs målsetting om at industrilandene skal bidra med 0,7 pst. av bruttonasjonalinntekten til utviklingshjelp. Norge er allerede langt over dette måltallet, mens gjennomsnittet blant giverlandene er under 0,5 pst. Samtidig som nivået på norsk bistand fortsatt bør være høyt, er det riktig å gi økt oppmerksomhet til andre politiske virkemidler som kan bidra til utvikling.

Disse medlemmer mener at høye tollmurer kombinert med høy bistand er som å ta med den ene hånden og gi med den andre. Internasjonal handel har allerede løftet flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom. I bistandsstatistikk fra bl.a. det anerkjente Center for Global Development i Washington, DC, rangeres Norge på 4. plass i samlet innsats overfor u-landene, men på nest siste plass hva angår handelsvilkår overfor u-landene. Dette kan ikke Norge være bekjent av. Disse medlemmervil derfor utvide det eksisterende norske tollfritaket overfor de minst utviklede landene (MUL) til å omfatte nærmere 90 ytterligere lavinntekts- og midlere inntekts utviklingsland i løpet av 2007. I tillegg ønsker Høyre å styrke næringsrettet bistand til bedrifter og relevante institusjoner i u-landene for å gjøre dem bedre i stand til å utnytte de nye markedsmulighetene som dermed skapes i Norge. Disse medlemmerser disse tiltakene også i sammenheng med den fastlåste situasjonen innenfor WTO-forhandlingene, og mener at norske myndigheter aktivt bør søke å trekke med flere land på utvidelsen av tollfritaket overfor u-landene. Disse medlemmerpåpeker at utviklingen av mer moderne og større næringsliv i u-landene, bl.a. som følge av bedre markedsadgang i i-landene, vil skape nye markedsmuligheter for norske eksportører. Tollkuttene vil derfor komme u-landene og, etter hvert, også Norge til gode.Disse medlemmer vil imidlertid opprettholde et tollvern på sensitive landbruksprodukter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjøre import fra land i kolonne 1 tollfri fra 1. januar 2007 og kolonne 2 og 3 fra 1. august 2007, slik kolonnene fremgår av departementets svar på spørsmål nr. 48, fra finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11. oktober 2006, vedrørende statsbudsjettet for 2007."

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til utviklingshjelp med 2,5 pst. utover nivået i 2006. FNs tusenårsmål, der fattigdomsreduksjon står høyest, må fortsatt være retningsgivende for bistanden. Samtidig vil Høyre til enhver tid vurdere forholdene for demokrati, respekt for menneskerettigheter og godt styresett i mottakerlandene før ytterligere bistand gis. Korrupsjon og unødvendig byråkrati må reduseres og fjernes. Tilstrekkelige ressurser må derfor anvendes i den norske bistandsforvaltningen til evaluering og kontinuerlig forbedring.

Disse medlemmer ønsker at Afrika skal forbli hovedprioriteten i utviklingshjelpen. Samtidig må Afghanistan få høyere prioritet i norsk bistand for å bidra til at NATO lykkes i landet: Det krever bedre tjenester, som helse og utdanning, bedre infrastruktur, som veier og vannforsyning. Institusjonsoppbygging må intensiveres og prosjekter gis et sterkere lokalt eierskap for å hjelpe sentralmyndighetene til å få kontroll over hele landet.

Disse medlemmer vil trappe opp innsatsen for å bedre kvinners reproduktive helse i u-landene, så vel som annen kvinnerettet bistand.

Disse medlemmer viser til et fortsatt behov for effektivisering og reform i FN-systemet. Rapporten fra FNs reformpanel som ble fremlagt 9. november 2006 vil kunne få betydelige konsekvenser for norsk bistand. Samtidig illustrerte Rattsø-utvalgets rapport sist sommer at bistand gjennom frivillige organisasjoner fortsatt har et effektiviseringspotensial.

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkepartier tilfreds med at bistandsrammen økes fra 0,96 pst. til 0,97 pst. av forventet bruttonasjonalinntekt (BNI). Opptrappingen må fortsette med sikte på å målet om 1 pst. i stortingsperioden.

Dette medlem vil understreke betydningen av at den bilaterale bistanden fortsatt konsentreres om de fattigste utviklingslandene. Det gjelder ikke minst landene i Afrika sør for Sahara, som har de største utfordringene med overvinne fattigdomsproblemene og nå FNs tusenårsmål. G8-landene forpliktet seg i 2005 til å fordoble Afrika-bistanden innen 2010, og dette medlem mener Norge aktivt må bidra til at dette løftet gjennomføres ved selv å gå foran i praksis.

Skal utviklingssamarbeidet lykkes, må en videreut­vikle Norges helhetlige strategi overfor Afrika. Framgang i arbeidet for konfliktløsning og fred, godt styresett og bekjempelse av korrupsjon, respekt for menneskerettighetene og miljøhensyn er viktige forutsetninger for at handel og investeringer, gjeldslette og bistand kan gi optimal og varig utviklingseffekt. Innen bistandsområdet vil dette medlemspesielt framheve betydningen av å styrke allmennutdanningen og folkehelsen, inklusive forebygging av HIV/AIDS og barnedødelighet.

Dette medlem finner ikke Regjeringens forslag til finansiering av de frivillige organisasjonenes langsiktige utviklingsbistand tilstrekkelig, og vil derfor øke bevilgningene til dette formål gjennom omprioritering innenfor rammen.

Dette medlem vil også understreke viktigheten av at satsingen på nordområdene fortsetter, noe som er viktig både for miljø og sikkerhet, ansvarlig ressursutnytting og næringsvirksomhet samt mellomfolkelig samkvem og godt naboskap.

Dette medlem gir sin fulle støtte til den betydelige norske innsatsen for gjenoppbygging av det libanesiske samfunnet etter krigshandlingene i området. Dette medlem vil også vise solidaritet med befolkningen i Nord-Israel som ble rammet, og foreslår å øke regionsbevilgningen til Midt-Østen med 5 mill. kroner, øremerket støtte til gjenoppbygging i Nord-Israel.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å sette nettorammen for rammeområde 4 til kr 24 685 017 000, som er en økning på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 24 680 017 000 under rammeområde 4, som er det samme som Regjeringens forslag.

Dette medlem vil imidlertid omprioritere noen innenfor de samme rammer og vil bl.a. understreke at en av de store internasjonale utfordringer verden i dag står overfor, er de utilstrekkelige kontaktene mellom den vestlige verden og muslimske land. Dette medlem er opptatt av å styrke slikt samarbeid - mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv mv. Dette medlem vil derfor at det settes i gang et utvekslings og samarbeidsprogram mellom muslimske land og Norge for frie organisasjoner (NGO-er), barne- og ungdomsorganisasjoner og politiske partier, etter modell av det arbeidet som - for eksempel - ble gjort i de østeuropeiske landene etter murens fall, og på Balkan etter krigen. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 2 mill. kroner til et samarbeidsprogram med den muslimske verden.

Dette medlem viser til at Nordvest-Russland sårt trenger økonomisk utvikling. Til tross for en gryende økonomisk utvikling i Nordvest-Russland og et sosialt engasjement i Nord-Norge over lang tid, er fortsatt sosial nød, menneskerettighetsspørsmål og demokrati prekært aktuelle utfordringer. Dette medlem viser til at Norge har spesielle interesser og forpliktelser knyttet til en økonomisk, sosial og demokratisk utvikling i Nordvest-Russland. Dette medlem mener Norge må legge økt vekt på å bidra til oppbygging av et velfungerende sivilt samfunn i Nordvest-Russland, gjennom støtte til frivillige organisasjoners arbeid, kulturelle aktiviteter og annet "folk til folk"-samarbeid. Det må legges spesiell vekt på å gjøre det mulig for kvinner i Nordvest-Russland å engasjere seg i samfunn og yrkesliv. Dette vil igjen styrke grunnlaget for politisk og økonomisk kontakt. Dette medlem vil derfor bevilge 8 mill. kroner til nordområdesatsing knyttet til helse- og sosialsituasjonen i Nordvest-Russland.

Dette medlem viser til at norsk bistand har vært konsentrert om samarbeidsland i Afrika, Asia og Sentral-Amerika. Den har videre hatt fattigdomsorientering som dette medlem frykter vil bli svekket med utvidelse av satsingen til mellominntektsland i Sør-Amerika. Dette medlem vil understreke at den norske bistandsinnsatsen må konsentreres om noen hovedprioriteringer. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 10 mill. kroner mindre enn det Regjeringen legger opp til når det gjelder bistand til Latin-Amerika.

Dette medlem ser positivt på at Regjeringen øker den norske bistanden til 0,965 pst. av BNI, og støtter dette. Dette medlem understreker imidlertid at bistand bare er et virkemiddel for å utjevne kløften mellom fattige og rike land. Skal de fattige land bli rikere, må de også sikres adgang til de rike lands markeder og få muligheter til å utvikle sitt eget land gjennom økt handel med omverden. Dette medlem vil derfor utvide GSP-ordningen som innebærer at MUL-landene får toll- og kvotefri adgang for all import til Norge, til også å gjelde de øvrige land som av FN er definert som lavinntektsland. Dette dreier seg bl.a. om Elfenbenskysten, Ghana, Indonesia, Kamerun, Kenya, Kongo, Mongolia, Nigeria og Zimbabwe. Dette medlem har derfor foreslått å redusere de norske tollinntektene med 40 mill. kroner under rammeområde 23.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007, fremme nødvendige endringer i tollpreferansesystemet som gjør at lavinntektsland, som ikke er definert som MUL-land, får samme toll- og kvotefrie adgang til eksport til Norge som det som gjelder for MUL-landene."

3.2.4.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 4

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis) under justiskomiteen

2.3.5.1 Sammendrag

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes med 1 mill. kroner for å dekke bidrag til tiltak for fangers barn.

Flertallet viser for øvrig viser til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen settes til kr 13 158 636 000, som en økning på kr 1 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 5 settes til kr 14 143 636 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 986 000 000.

Offer og pårørende

For disse medlemmer er hensynet til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken.

Det er i dag ingen helhetlig oppfølging av dem som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med ettervirkninger og psykiske belastninger. I slike situasjoner er de prisgitt å søke hjelp i det ordinære helse- og omsorgssystemet. Her er oppfølgningen varierende og evnen til de enkelte institusjoners evne til å ha en helhetlig tilnærming mangelfull. Dette i en situasjon hvor man ikke har overskudd til å kjempe for det man har krav på. Mange er derfor også prisgitt hjelp fra venner og familie. Disse medlemmer mener det er på tide at man i større grad må ha fokus på de som er offer for kriminalitet. Det å bli kriminell er noe man velger, men et offer er noe man blir ufrivillig. Dette er uskyldige mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. I Norge har dette arbeidet vært neglisjert eller overlatt til frivillige ildsjeler.

Disse medlemmer vil derfor opprette et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak og sette fokus på hjelp til de som er offer for kriminalitet. Disse medlemmer vil i første omgang bevilge 2 mill. kroner til å igangsette arbeidet med å opprette et slik ombud.

I tillegg vil disse medlemmer støtte organisasjoner som yter bistand til både ofre, pårørende og kriminelle som selv ønsker å komme seg på rett kjøl. Disse medlemmer ønsker derfor å gi støtte og tilskudd til Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen for voldsofre, Alternativ Til Vold (ATV), Way Back (tidligere Livet Etter Soning), og Straffedes Organisasjon i Norge (SON). Disse medlemmer ønsker å sette av 4 mill. til dette under justisdepartementet.

Domstol

Disse medlemmer har registrert at domstolene ikke klarer å overholde de behandlingsfrister som de er pålagt fra Stortinget. Restansene ved domstolene er for høye. I Oslo har man ved målrettet innsats vist at det er mulig å få ned restansene, men dette krever mer ressurser. Dette må Stortinget ta på alvor. Det er derfor helt nødvendig med en styrkning av domstolenes ressurser. Ikke minst av hensyn til ofrene for kriminalitet som bør slippe å måtte vente flere år før en eventuell dom. Disse medlemmer mener også det er av stor viktighet at man prioriterer og forserer arbeidet med å tilrettelegge landets rettslokaler for personer med funksjonshemninger, som blant annet hørselshemning. Disse medlemmer vil derfor styrke domstolene med 55 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenberg II.

Politi

De beskjedne økninger man ser på årets politibudsjett er i all vesentlighet en pris- og lønnsjustering.

Disse medlemmer mener det vil bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke på den passivitet denne og tidligere regjeringer generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener at det Regjeringen legger frem mangler visjoner og mål innen kriminalpolitikken. En konsekvens av dette er det antall stillinger som burde vært besatt mht. befolkning og kriminalitet holdes vakant. Disse medlemmer bemerker at Norge har den laveste politidekningen i Norden og at det i nær fremtid trengs minst 1 600 nye stillinger for å komme på svensk nivå, og 600 for å komme opp på dansk nivå.

En slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse vanskelig. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt er behov for en konkret opptrappingsplan for politiet sett i et fire- til femårsperspektiv, slik Fremskrittspartiet tidligere har foreslått.

Disse medlemmer ønsker å styrke politiets driftsbudsjetter med 250 mill. kroner til drift i forhold til Regjeringens forslag.

I tilegg har disse medlemmer lagt inn 40 mill. kroner som en overslagsbevilgning til sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser.

Eget investeringsbudsjett for politiet

Disse medlemmer mener det er nødvendig å foreta en rekke investeringer i Politiet de nærmeste år. Det er viktig å sikre investering i oppdatert materiell og nye kjøretøy.

Disse medlemmer viser til at Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer i materiell beløper seg til 730 mill. kroner.

Disse medlemmer vil at man umiddelbart igangsetter og forserer arbeidet med å skifte ut dagens tjenestevåpen slik at tjenestemennene får personlige våpen, samt investerer i nye tohåndsvåpen. Det er også viktig at politiets tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig og tilpasset personlig verneutstyr. Politiet er samfunnets spydspiss mot en stadig tøffere kriminell hverdag. Disse medlemmer mener politikerne har et ansvar for å legge til rette for at de som er satt til å beskytte samfunnet selv får tilstrekklig mulighet til å beskytte seg. Det er i tilegg stort behov for annet viktig utstyr som kjøretøy, båter og IKT-utstyr.

Disse medlemmer mener videre at man må tenke nytt og ønsker at politiet kan kjøpe inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen", herunder elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre til at politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle dødelige våpen. Fremskrittspartiet viser her til at flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.

Det er også viktig at politiet moderniseres i forhold til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil blant annet peke på de mulighetene for besparelser som ligger i blant annet videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant annet i forhold til tolketjenester, hvor det vesentlige av kompetansen sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker over hele landet. I tillegg bør man kunne bruke videooverføring ved fremstilling av fanger. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren kan man dermed oppnå en effektiviseringsgevinst.

Det må også stilles større krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes inn har en pris som fremstår som forholdsmessig høy i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse medlemmer tror ikke at dette kun skyldes systemkrav og spesifikasjoner som kreves av politiet. Disse medlemmer mener derfor det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang av innkjøpsrutiner i etaten.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette opprette et eget investeringsbudsjett for politiet på kr 500 000 000.

Kriminalomsorg

En høyere aktivitet i forhold til kampen mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp med reaksjoner. Det vil dermed være et behov for å styrke kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de som soner, og de som skal inn til soning. En slik soningskø man i dag har, er ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får ikke gjort opp for seg, for så å kunne starte et nytt liv. Mens man står i soningskøen vil ofte den dømtes liv "stå på vent" og man får ingen motivasjon til å eventuelt skaffe seg jobb, eller gjøre andre tiltak for å komme på rett kjøl. Man vet at man skal inn å sone, men bare ikke når. Dette ender ofte med at man begår lovbrudd mens man venter på soning. En økt bruk av ressurser for å få ned soningskøen vil derfor på sikt betale seg i form av mindre kriminalitet. Disse medlemmer vil derfor styrke kriminalomsorgen med 38 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Investering i nye fengsel

En samstemt justiskomité sa allerede i Innst. S. nr. 4 (2003-2004) at det var viktig å prioritere det nye fengslet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen har i år lagt inn 134,5 mill. kroner til bygging av fengselet i Halden Dette fortoner seg imidlertid mer som symbolpolitikk enn realiteter nå man vet at fengslet vil koste over en milliard kroner. Disse medlemmer vil derfor øke denne posten under Fornyings- og administrasjonsdepartementet med 160 mill. kroner.

Disse medlemmer vil raskt igangsette prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre-Salten, og registrerer at man har lagt inn 5 mill. kroner til fortsatt prosjektering. Dette har dessverre regjeringen Stoltenberg II i det alt vesentlige reversert og kuttet med 4 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette prosjektet har kommet så langt at man bør komme i gang med byggestart snarest. Disse medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner. Dette er viktig i forhold til at man har behov for flere soningsplasser, også i region nord. Prosjektet kan også om det er ønskelig gjennomføres som et offentlig privat samarbeidsprosjekt (OPS).

Dessverre er Regjeringens satsning på nye soningsplasser fortsatt for dårlig. Regjeringens løsning er dessverre heller å gi stadig mer i ekstraordinær strafferabatt. I år vil den ekstraordinære strafferabatten tilsvare 150 års fengsel. Slik snillisme vil ikke disse medlemmer være med på.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at det avsettes 150 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag (i Gul bok) til oppstart av nytt fengsel i Halden og 10 mill. kroner til oppstart av byggingen av nytt fengsel i Indre-Salten.

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

I de nærmeste årene vil Fremskrittspartiet at det blir bygget nytt fengsel i Halden. Disse medlemmer vil også ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg til fengsel, samt utvide og utnytte eksisterende kapasitet eksempelvis gjennom bruk av modulfengsel. I tillegg ønsker disse medlemmer rask ferdigstillelse av et nytt fengsel i Indre-Salten. Når man øker innsatsen innen kriminalomsorgen må man også tenke på rekruttering til i forhold til de som skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse medlemmer mener det derfor er behov for å øke inntaket til fengselsbetjentutdannelsen allerede fra 2007. Det er også allerede i dag en utfordring at man har mangel på utdannet personell i fengslene. Dette tilsier også en økning av inntaket til KRUS. Disse medlemmer vil derfor styrke dette budsjettet med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå politiets rutiner når det gjelder innkjøp og investeringer. Herunder PDMTs rolle og funksjon."

"Stortinget ber Regjeringen opprette et eget ombud for kriminalitetsofre og pårørende til de som har vært utsatt for alvorlig kriminalitet."

"Stortinget ber Regjeringen igangsette et prøveprosjekt med bruk av ikke-dødelige elektrosjokkvåpen i politiet."

"Stortinget ber Regjeringen avikle bruken av fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye tiltak med soningsrabatter."

"Stortinget ber Regjeringen igangsette planlegging og prosjektering av kapasitetsøkning ved Skien Fengsel og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med eventuelle oppstartsbevilgninger."

"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet."

"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en egen stortingsmelding hvor man går gjennom kostnytteeffekten i forhold til bruk av ressurser innen de forskjellige deler av justissektoren."

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 13 155 136 000 på rammeområde 5, som er kr 2 500 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer ser på trygghet i hverdagen som en grunnforutsetning for god livskvalitet. Folk skal ha tillit til at politiet griper kontant inn når kriminalitet begås. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringens forslag til politibudsjett innebærer en realnedgang for 2007. For å styrke politiets evne til å forebygge og avdekke alvorlig kriminalitet foreslår disse medlemmer derfor å bevilge 50 mill. kroner til fortsatt aktiv bekjempelse av organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og menneskehandel. Vold og seksuelle overgrep mot barn vil også kreve særskilt oppmerksomhet fra politiet i tiden fremover. Disse medlemmer understreker derfor at arbeidet med å etablere Politiråd i kommunene må trappes opp som et sentralt tiltak i det forebyggende arbeidet.

Disse medlemmer ser på effektive og veldrevne domstoler som en viktig forutsetning for å få pådømt kriminalitet raskt og få lovbryterne inn til soning. Disse medlemmer vil derfor styrke domstolenes budsjett for å kunne etablere hurtigdomstoler for ungdom. Dette er et viktig forebyggende tiltak fordi de yngste lovbryterne vil få en særlig rask reaksjon. På den måten kan det forhindres at ungdom utvikler en mer omfattende kriminell karriere.

Disse medlemmer viser til at hensynet til samfunnets sikkerhet tilsier at det er behov for flere soningsplasser, herunder tilstrekkelig varetektskapasitet og åpne så vel som lukkede plasser. Disse medlemmer ser med bekymring på at Regjeringen satser for lite på lukkede plasser. Disse medlemmer understreker også i denne sammenhengen behovet for økt fokus på innholdet i soningen. Målet er trygg rehabilitering gjennom mer skreddersydde soningsprogrammer. Disse medlemmer mener at det må stilles flere og klarere krav i norske fengsler i dag. Individuelle kontrakter for soningsopplegg som innebærer slusing ut i arbeidslivet - f.eks. tiltak som stimulerer til én dag i måneden eller uken eller lignende utenfor murene på en vanlig arbeidsplass. Disse medlemmer viser til at det arbeidet som skjer i dag er for lite koordinert. Vellykket rehabilitering innebærer at den domfelte må sikres tett oppfølging og hjelp den første tiden etter løslatelsen. Slik kan vi på sikte også redusere antall arbeidsuføre.

Disse medlemmer vil styrke barns rettslige stilling. Målet er økt samhandling mellom ulike etater og hjelpetjenester for barn og tydeliggjøring av ansvaret for oppfølging av barn og familier i krise. SLT-samarbeidet representerer kanskje noe av det beste forebyggende arbeidet for barn og unge i risikosonen. Disse medlemmer foreslår derfor å satse midler til å stimulere samarbeids- prosjekter på kommunenivå og til å spre kunnskap om hva som er "best practise" på området.

Disse medlemmer vil også gjøre ordningen med Barnas Hus til et landsdekkende tilbud. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringspartiene nå bare igangsetter et pilotprosjekt. Disse medlemmer viser til at vi har tilstrekkelig erfaring fra andre nordiske land og et godt nok bakgrunnsmateriale til å gjøre dette viktige tilbudet landsdekkende nå. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke bevilgningen til Barnas Hus til etablering av ytterligere 3 regionale Barnas Hus i 2007. Barnas Hus er et målrettet tiltak som betyr samlokalisering av ulike tjenester for barn som bl.a. har vært utsatt for vold og overgrep. Ideen er at barna på ett og samme sted skal kunne få oppfølging av barnevernet, få utført helseundersøkelser og møte politi og dommere som kan gjennomføre nødvendige avhør.

Disse medlemmer ser at døgnberedskapen er viktig for å redusere utrykningstiden og redde flere liv. Disse medlemmer vil derfor fortsette opptrappingen av rednings- og helseberedskapen, og foreslår en startbevilgning til etablering av heldøgns legebemannet luftambulanse på Rygge.

Disse medlemmer ser viktigheten av at mange private og frivillige organisasjoner gjør en betydelig innsats for å forebygge kriminalitet og ved å bistå innsatte og deres familier i en vanskelig livssituasjon. Disse medlemmer mener denne frivillige innsatsen fortjener økt anerkjennelse. Disse medlemmer styrker derfor bevilgningen til private og frivillige organisasjoner slik at disse kan videreføre og forsterke sitt kriminalitetsforebyggende arbeid i lokalmiljøet.

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

For komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er det viktig at politiets ressurser gir rom for både å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt å opprettholde befolkningens tillit til politietaten. Det er særlig viktig med økt innsats for å bekjempe gjengkriminalitet, organisert kriminalitet og menneskehandel. For å styrke politiets innsats overfor disse særlig grove former for kriminalitet, vil dette medlem styrke bevilgningen til politietaten med 25 mill. kroner og tilsvarende styrke bevilgningen til Oslo-politiet med 5 mill. kroner.

Kriminalomsorgen skal hjelpe de innsatte til et kriminalitetsfritt liv etter endt soning. Mange av de innsatte i norske fengsler har rusproblemer. Det er viktig at rusavhengige får hjelp til å bli rusfrie i perioden som de er i fengsel. Dette medlem ønsker å øke innsatsen for innsatte med rusproblemer med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag i 2007.

Dette medlem ønsker også å styrke det viktige arbeidet som organisasjonen Way Back gjør for å hjelpe tidligere innsatte med å etablere et kriminalitetsfritt liv etter endt soning, og foreslår å øke driftsstøtten til organisasjonen med 500 000 kroner utover Regjeringens forslag.

Barn som har mor eller far i fengsel kan oppleve savn, depresjoner, psykososiale plager som hode- og mageverk, angst og mobbing. Dette medlem mener at det er nødvendig å legge til rette for at fangers barn og deres nærmeste pårørende ivaretas på en bedre måte enn i dag. Foreningen for fangers pårørende, Røde Kors og Kirkens Bymisjon ønsker å lage et senter for fangers barn på Østlandet. Senteret skal tilby leksehjelp, ulike aktiviteter og avlastning for den av foreldrene som har aleneansvaret når den andre forelderen er i fengsel. Dette medlem støtter helhjertet opp om et slikt prosjekt og mener at denne gruppen barn så langt har blitt forsømt av det norske samfunnet. Dette medlem ønsker at det skal gis en startbevilgning på 2 mill. kroner i 2007 for å opprette et senter for fangers barn som beskrevet. Videre ønsker dette medlem å øke driftsstøtten til Foreningen for fangers barn med 500 000 kroner i 2007.

Dette medlem viser til at Oslo kommunes kontor for fri rettshjelp har positiv betydning for vanskeligstilte i hovedstaden. Etter dette medlems mening er det beklagelig at de statlige overføringene til dette kontoret ble redusert i 2006. Dette medlem mener at kuttet bør reverseres i 2007.

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområde 5 settes til kr 13 188 636 000, som er en økning på 31 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at Regjeringen må komme med en konkret framdriftsplan for et permanent fengsel på Fauske, og vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i Indre Salten/Fauske, særlig med hensyn til klargjøring av tomt."

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 13 111 836 000 under rammeområde 5, noe som er 45,8 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at justispolitikkens grunnleggende oppgave er å sikre borgerne en trygg hverdag basert på rettsstaten. Rettsikkerhet handler både om borgernes sikkerhet i forhold til staten, men også borgerens rettsikkerhet i forhold til overgrep fra andre borgere.

Dette medlem mener det ikke er noen generell opplagt sammenheng mellom strengere straffer og mindre kriminalitet. Straffelovgivningen må gi befolkningen og samfunnet effektiv beskyttelse, særlig mot de som begår alvorlig eller omfattende kriminalitet. Det er viktig å reagere strengt overfor grove angrep på livet, den seksuelle integritet og rettsstaten og ovenfor seriekriminalitet, gjentatt kriminalitet og organisert kriminalitet. Hovedlinjen må være å viderefølge en human og fleksibel straffeforfølgning og straffegjennomføring. Straff skal virke preventivt og hindre gjentakelse. Det skal vise at samfunnet ikke aksepterer adferd som bryter demokratisk vedtatte lover og regler. Og straff skal være rehabiliterende, dvs. forsøke å føre lovbryteren tilbake til samfunnet som en lovlydig borger.

Dette medlem mener at hurtighet i straffesakskjeden er viktig både for offeret og for den siktede. Dette medlem foreslår derfor å øke posten for domstolenes drift med 8 mill. kroner. Dette medlem vil understreke at tiltak for å fremme hurtigere saksbehandling i domstolen vil styrke rettssikkerheten ved å få en raskest mulig avgjørelse.

Dette medlem ønsker videre å sikre den videre drift av kontoret for fri rettshjelp i Oslo, og foreslår å bevilge 4 mill. kroner til dette formål. Dette medlem vil understreke at dette kontoret er et verdifullt tiltak for å styrke rettshjelpstilgangen i en storby med sammensatte utfordringer.

Dette medlemvil vise til at organisert kriminalitet har blitt mer utbredt og at denne kriminaliteten utgjør en alvorlig utfordring for rettsstaten og borgerne. Dette medlem mener politiets bruk av spaning er viktig for å bekjempe organisert kriminalitet. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen med 13 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjett for å opprette spaningsteam ved Kripos i tilknytning til Kripos" arbeid mot alvorlig organisert kriminalitet.

Dette medlem viser til at norsk politi spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet, noe som er viktig for å kunne bekjempe vold og vinningskriminalitet og for å kunne arbeide forebyggende. Samtidig ser vi at politiet stadig utfordres av en grovere og organisert kriminalitet. Dette medlem viser til at Oslo som storby har en særlig utfordring når det gjelder den organiserte kriminaliteten. Sentrale deler av denne kriminaliteten skjer gjennom hvitvasking av penger. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 15 mill. kroner mer til Oslo-politiet enn det Regjeringen legger opp til for å fremme innsatsen mot økonomisk kriminalitet, gjengkriminalitet og for å styrke politiets gateinnsats.

Dette medlem støtter Regjeringens arbeid med å tilpasse gebyrer til den faktiske kostnad dette medfører for det offentlige. Gebyrer for offentlige tjenester må ikke bli fordekte, generelle fiskale avgifter, men kun gå til å dekke kostnaden for tjenesten.

Dette medlem er imidlertid ikke sikker på at en halvering av gebyrer knyttet til tvangsforretninger er det mest målrettede tiltaket for å gi mer til dem som trenger det mest. Dette medlem foreslår derfor en halvering av Regjeringens reduksjon, slik at gebyrer knyttet til tvangsforretninger reduseres med 25 pst., og dermed en omprioritering av midler til tiltak for å bekjempe fattigdom mv. jf. forslag under rammeområde 15, pkt. 3.2.15.

Dette medlem foreslår imidlertid å bevilge 20 mill. kroner til å redusere passgebyrene for barn med 107 kroner, fra 420 kroner til 313 kroner, tilsvarende en reduksjon på om lag 25 pst.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen følger opp arbeidet med nytt felles radiosamband for nødetatene (nødnett) og at utbyggingen av første trinn av nødnettet planlegges ferdigstilt i løpet av 2007. Dette medlem vil understreke viktigheten av at man opprettholder fremdriften i prosjektet

Videre merker dette medlem seg Regjeringens orientering om at "når Halden fengsel er ferdigstilt, vil et permanent fengsel på Fauske ha prioritet opp mot andre lukkede permanente fengselsprosjekt". For at byggingen skal kunne komme i gang så fort som mulig forutsetter dette medlem at Regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget med en konkret fremdriftsplan for prosjektet, særlig med hensyn til klargjøring av tomt. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i Revidert nasjonalbudsjettet for 2007, med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i Indre Salten/Fauske, særlig med hensyn til klargjøring av tomt."

3.2.5.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 5

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig) under kommunal- og forvaltningskomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 3.2.2 over, der det foreslås å flytte ansvaret for mindreårige enslige asylsøkere til barnevernet. Flertallet foreslår som følge av dette å redusere rammen under rammeområde 6 med 4,5 mill. kroner. Flertallet viser for øvrig til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen settes til kr 9 752 163 000, som er en reduksjon på kr 4 500 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 6 settes til kr 7 529 253 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 2 227 410 000.

Disse medlemmer øker kommunenes økonomiske handlingsrom gjennom å øke overføringene til fylker og kommuner med 1,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 894 mill. kroner fra rammeområde 16 (Helse) går til å dekke kommunenes kostnader knyttet til ressurskrevende brukere. Årsaken til denne påplusningen er at regjeringen Stoltenberg II har veltet en rekke kostnader over på Kommune-Norge. Blant annet innlemming av øremerkede tilskudd til minoritetsspråklige elever (840 mill. kroner), demografikostnader knyttet til at det blir stadig flere unge og gamle (1,4-1,9 mrd. kroner), NAV-reformen (300 mill. kroner over 3 år) og økte sosialhjelpssatser (200 mill. kroner). Her er det imidlertid en rekke momenter disse medlemmer ikke har tatt med. Blant annet er vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygninger i størrelsesorden 40 til 70 mrd. kroner, etterslepet på fylkeskommunale veier er på 12 mrd. kroner og etterslepet på kommunale veier rundt 20 mrd. kroner. Behovet for disse medlemmers halvannen kommunemilliard hadde imidlertid ikke vært til stede hvis disse medlemmers kommunepolitikk hadde blitt gjennomført. Å innføre disse medlemmers politikk med differensiert stykkpris og lokal beskatningsrett vil dessverre ta lenger tid enn ett budsjettår, og derfor forholder disse medlemmer seg til dagens inntektssystem frem til disse medlemmer har fått mulighet til å gjennomføre sin primære politikk.

Disse medlemmer har i sitt alternative budsjettforslag øremerket 2 mrd. kroner til styrkning av eldreomsorgen, og 0,6 mrd. kroner til styrking av grunnopplæringen, jf. disse medlemmers merknader til rammeområde 19 (Rammetilskudd). Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste disse medlemmer kan få til frem til differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester er blitt innført.

Disse medlemmer ønsker å føre en innvandringspolitikk i tråd med den politikken som Danmark har ført de siste årene. Norge er etablert som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Disse medlemmer vil innen innvandringspolitikken sørge for innstramminger i et naivt regleverk, men vil overholde alle internasjonale konvensjoner og avtaler. Disse medlemmer vil gjennom en slik innstramning forhindre at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser. Disse medlemmer viser til at slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere, samtidig som disse medlemmer tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningen til lukkede mottak og hjemsendelse.

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping. Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat.

Disse medlemmer er imot at det opprettes et nytt regionalt nivå. Byråkratiet må reduseres, ikke økes.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 9 571 663 000 på rammeområde 6, noe som er kr 185 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at en av de viktigste nøklene til å lykkes i det norske samfunn ligger i gode språkferdigheter og språkkunnskap. Regjeringen Bondevik II innførte et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer vil fremheve denne satsningen, og ønsker videre en utvidelse av språkkartlegging av 4-åringer. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å begynne norskopplæring for asylsøkere tidligst mulig. Disse medlemmer viser til at da denne ble fjernet hadde vi en stor andel grunnløse asylsøknader, som fikk avslag. Andelen av grunnløse søknader gikk merkbart ned under regjeringen Bondevik II og disse medlemmer mener nå at det er målrettet å innføre norskopplæringen igjen.

Disse medlemmer viser til at integrerings- og mangfoldspolitikken må ha et stort spekter av virkemidler. Disse medlemmer har tillitt til at de som er nærmest utfordringen også finner de beste løsningene. Disse medlemmer har derfor økt posten for kommunale integreringstiltak med 30 mill. kroner. Det er viktig at kommuner, som har gode forslag til integreringstiltak også skal ha mulighet til å få støtte til dette.

Disse medlemmer vil understreke at det er mennesket som skal stå i sentrum, også i distriktspolitikken. Det er ikke staten som bygger landet. Det er derimot statens oppgave å føre en politikk som legger til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet.

Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil derfor fremheve at disse områdene er prioritert, kombinert med en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv.

Disse medlemmer er imot at det opprettes et nytt regionalt nivå. Byråkratiet bør reduseres, ikke økes.

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for et sterkere og mer målrettet fokus på integrering.

Dette medlem er derfor positiv til at Regjeringen fokuserer på integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen ved å fremme en egen handlingsplan som vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Dette medlem vil spesielt støtte opp om de frivillige organisasjonenes arbeid med integrering og inkludering. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres, må staten satse på de frivillige organisasjoner. Disse organisasjonene sitter med en unik kompetanse og nettverk som vi må benytte oss av i inkluderingsarbeidet. På denne bakgrunn har dette medlem prioritert å øke bevilgningene til drift av landsdekkende frivillige organisasjoner som arbeider på innvandrerfeltet med 5 mill. kroner, og til konkrete integreringsprosjekter med fattigdomsprofil med 1 mill. kroner.

Dette medlem mener at det er presserende behov for å styrke vedlikeholdsinnsatsen overfor verneverdige kirkebygg, og foreslår derfor å styrke bevilgningen til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 9,8 mill. kroner. Samtidig mener dette medlem at det er behov for å øke investeringsrammen i ordningen for å imøtekomme behovene for vedlikehold av verneverdige kirkebygg, og vil fremsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 500 mill. kroner til 1,5 mrd. kroner."

Dette medlem mener at asylbarn skal behandles med verdighet, og ser med bekymring på hvordan asylbarn kan bli behandlet i landet vårt. Dette medlem påpeker viktigheten av å raskt få på plass det nye regelverket rundt asylbarn. Som medmennesker skal vi vise nestekjærlighet og omsorg overfor flyktninger og innvandrere. Asylpolitikken må være konsekvent og rettferdig, slik at de som faktisk har behov for beskyttelse får opphold.

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområde 6 settes til kr 9 762 763 000 som er en økning på kr 6 100 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 9 793 663 000 under rammeområde 6, noe som er 37 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling er viktig. Dette må skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene. Det finnes etter hvert et stort antall prosjekter å vise til i lokal mobilisering. Noen, slik som i (Lucky) Næroset i Hedmark, har sågar greid å mobilisere og skape utvikling i hovedsak uten offentlig støtte.

Dette medlem vil halvere Regjeringens satsing på småsamfunn da dette allerede er en del av statens satsing gjennom fylkeskommunene, og bærer mer preg av symbolpolitikk enn av målrettede tiltak for å skape vekst i distriktene.

Dette medlem vil innenfor satsingen på såkalte småsamfunn prioritere å opprettholde den målrettede MERKUR-satsingen, for å skape bedre grunnlag for små utkantbutikker. Dette har vært en vellykket satsing så langt og bør videreføres.

Dette medlem vil videre prioritere satsingen på bygdebyggere, i et samarbeid med NHO. Tiltak som kan støtte opp under gründere og skape ringvirkninger av deres pågangsmot og kunnskaper er viktig.

Dette medlem vil arbeide for at Norge ivaretar sine formelle og moralske forpliktelser ovenfor mennesker på flukt. Dette medlem mener derfor at Norge må øke sin flyktningkvote slik at vi tar vår del av ansvaret ovenfor mennesker på flukt. Velger vi å ta inn grupper som ikke tildeles gjennom det vanlige FN-systemet, skal dette ikke gå på bekostning av kvoten for FN-flyktninger.

Dette medlem er positiv til at Regjeringen i sitt budsjettforslag vil øke kvoten av overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) til 1 200. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde våre internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjemlandet sitt og viser til at kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR ble økt i 2005 med 250, til 1 000. Dette medlem mener at vi ytterligere bør øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med (ytterligere) 500 i året ut over Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår derfor at det netto bevilges 32 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker en aktiv integreringspolitikk og registrerer at enkelte utfordringer er så omfattende at man i tillegg til det som skjer via det kommunale ansvar må ha vilje til å løfte noe spesielt. Dette medlem registrerer med glede at handlingsprogrammet for Oslo indre øst var vellykket og er positiv til Regjeringens Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Dette medlem støtter derfor Regjeringens Groruddalssatsing, men mener at det er viktig at man - i samarbeid med Oslo kommune, de berørte bydeler og frivillige organisasjoner - setter av en betydelig sum frie midler som kan brukes til viktige lokale tiltak. Dette medlem mener at det i denne sammenheng også er et klart behov for å prioritere bydelen Søndre Nordstrand i Oslo. Bydel Søndre Nordstrand har hatt en stor befolkningstilvekst de siste ti årene. Det er også Oslos yngste bydel. Det er den bydelen som har den høyeste andel minoritetsspråklige - over 40 pst. - i Oslo, der hovedvekten kommer fra ikke-vestlige land. Dette medlem ønsker derfor at det opprettes en tilskuddsordning som forutsettes supplert med kommunale midler fra Oslo. Denne ordningen forutsettes å vare i en periode på 10 år. Hensikten er å fremme byutvikling, styrke nærmiljøet og god integrering i bydel Søndre Nordstrand. Det legges til grunn at bydelsutvalget og lokale organisasjoner aktivt er med på å fremme og iverksette de praktiske tiltakene. Dette medlem øker derfor denne posten med 15 mill. kroner i sitt alternative budsjett i forhold til det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener det der viktig å gi alle lik mulighet til samfunnsdeltakelse. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å utvikle voksenopplæringstiltak som gir kompetanse til personer med minoritetsbakgrunn uten formell utdannelse. Voksenopplæringstiltak vil særlig gjelde innvandrere som på visse områder har stor realkompetanse, men som ikke har formalkompetanse, og der veien gjennom det ordinære utdanningssystemet kanskje ikke er helt tilpasset. Dette medlem mener opplæring av voksne må gis ut over den grunnopplæring som i dag tilbys gjennom introduksjonsordningen, og opplæringstiltakene må stadig evalueres for å sikre at deltakerne som har gjennomført tiltakene har nytte av undervisningen i jobbsammenheng. Dette medlem vil derfor øke posten med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

3.2.6.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 6

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpenger m.m.) under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 7 settes til kr 6 277 600 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 937 000 000.

Disse medlemmer viser til sine merknader til rammeområde 15 (Arbeid og sosial), pkt. 3.2.15.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 7 125 000 000 på rammeområde 7, som er kr 89 600 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer legger vekt på at dagpenger ved arbeidsledighet er ment å være en midlertidig inntektssikring. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å redusere antallet ventedager før dagpenger utskrives fra fem til fire. Disse medlemmerpeker på at arbeidsmarkedet i dag er presset og muligheten for å komme ut i arbeid er for mange god. Disse medlemmer mener videre at den kostnaden en slik endring medfører ikke vil bidra til å øke den reelle inntektssikringen i vesentlig grad for den enkelte og heller ikke vil bidra til at en arbeidsledig lettere gis en ny sjanse til arbeid. Disse medlemmer vil derfor opprettholde dagens ordning og heller benytte de midlene dette frigjør på mer målrettede tiltak for å få mennesker ut i arbeid.

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å innføre det regelverket for den statlige lønnsgarantiordningen som regjeringen Bondevik II foreslo i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Dersom dette forslaget hadde blitt fulgt opp, ville det gitt klare forenklingsgevinster, og behandlingstiden ville dermed blitt betydelig redusert.

Dette medlem mener også at utviklingen i arbeidsmarkedet, med kraftig fall både i arbeidsledigheten og omfangen av permitteringer, gjør det forsvarlig å foreslå en forsiktig reduksjon i folketrygdens dagpengeplikt ved permitteringer (2 uker).

Dette medlem viser også til forslaget om økt innsats mot trygdemisbruk, og forventer at dette også vil gi reduksjon i urettmessig utbetaling av dagpenger.

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen i rammeområde 7 settes til kr 7 104 500 000, som er en reduksjon på 110,1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 6 965 000 000 under rammeområde 7, noe som er 249,6 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at deltakelse i arbeidslivet er det viktigste tiltaket for at den enkelte borger på egen hånd kan sikre seg og sin familie mot fattigdom og sosial ekskludering. Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II gjennom sitt målrettede arbeid la grunnlaget for den positive utvikling vi i dag ser i arbeidsmarkedet. På denne bakgrunn er det også naturlig at en rekke ordninger justeres i takt med utviklingen på arbeidsmarkedet, dette gjelder for eksempel permitteringsordningen, lønnsgarantiordningen og enkelte av ordningene knyttet til dagpengeutbetaling.

Dette medlem viser til at Stortinget tidligere har uttrykt at det "normale" skal være at folketrygden betaler dagpenger i 26 uker for permitterte arbeidstakere. Ut fra konjunktursituasjonen er det der riktig å gå tilbake til det "normale" kravet på 26 uker. Tall viser også at det så langt i 2006 bare har vært 300 arbeidstakere som i snitt har vært permittert.

Dette medlem viser videre til at regjeringen Bondevik II foreslo for 2006 to innstramminger og en utvidelse i lønnsgarantiordningen, som ville gi redusert administrasjon, men dekke lønnskrav. Samlet ville det gi over 90 mill. kroner i helårlig inndekning. Kun utvidelsen ble vedtatt, til en helårskostnad på 115 mill. kroner. Dette medlem foreslår å gjennomføre alle de foreslåtte endringene i budsjettet for 2007. Kombinert med at utviklingen i antallet konkurser er fallende, fra 5 072 i 2003, 4 297 i 2004 og 3 502 i 2005 og i 1. halvår 2006 med ytterligere 27,1 pst, så finner vi det riktig å beholde bevilgningen til lønnsgarantiordningen på samme nivå som i 2006, på 440 mill. kroner.

Dette medlem viser også til vårt forslag om økt kontroll av trygdemisbruk i regi av NAV.

Dette medlem viser for øvrig til egne merknader under pkt. 3.2.15

3.2.7.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 7

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar) under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til kr 31 911 506 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 534 000 000.

Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Videre må Forsvaret være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder, dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden.

Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske situasjon som svært kompleks, ikke minst med tanke på vår geopolitiske situasjon og ressursmessige forhold av enda bredere betydning. Det grunnleggende forhold i denne sammenheng er vår plassering i den strategiske geografi. Norges geografiske plassering tilsier at vi vil være i en situasjon hvor vi lett vil kunne være offer for konflikter og kriser som skjer utenfor vårt nærområde. En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår (for eksempel Kina/Taiwan), som utvikler et øst/vest- perspektiv, vil umiddelbart medføre økt spenning og sensitivitet i nord som følge av transportkorridorer til lands, havs og i luften.

I de senere år er det oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeforekomstene. At Norges grense- og ansvarsforhold er uavklart i disse områdene, øker risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende krise.

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement innenfor et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materiellressurser.

Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein. I denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres slik at båndene styrkes.

Et av de viktigste elementene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt effektivt etterretningssamarbeid. NATO er hjørnesteinen i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU.

Disse medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom et vernepliktsforsvar.

Det er viktig å stimulere til at flest mulig gjennomfører førstegangstjeneste og at førstegangstjenesten er meningsfull. Profesjonalitet er noe som i større grad aktualiseres gjennom Forsvarets nye og utvidede oppgaver. Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. De ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas. En motivert og godt skolert personalgruppe vil sikre Forsvaret den kompetansen og produktiviteten Forsvaret trenger i tiden som kommer.

Et militært nærvær i de ulike deler av landet er også viktig. Dette med tanke på strategiske verdier. Likeledes med tanke på forankring overfor befolkningen i de ulike landsdeler og derved sikre en videreføring av folkeforsvaret.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 30 652 506 000 på rammeområde 8, som er kr 275 000 000 mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 31 mrd. kroner, hvilket innebærer et reelt kutt på 366 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006. Regjeringen legger dermed opp til et forsvarsbudsjett for 2007 som ligger over 800 mill. kroner under det årlige budsjettnivået Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre var enige om i forsvarsforliket for perioden 2005-2008. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget har forutsatt at Forsvaret i perioden 2005-2008 skal frigjøre minst 2 mrd. kroner fra logistikk- og støttevirksomhet til øvrige deler av forsvarssektoren. Av St.prp. nr. 1 (2006-2007) går det frem at Regjeringen ikke makter å følge opp dette i 2007: "Prognosen for forsinkelser i de planlagte gevinstrealiseringene anslås til om lag 0,6 mrd. kroner årlig ved utgangen av 2007."

Regjeringens manglende evne til å gjennomføre Stortingets forutsetninger for omleggingen av Forsvaret, og det foreslåtte budsjettkuttet, vil innebære at den økonomiske ubalansen vokser faretruende. Disse medlemmer frykter at resultatet vil være at moderniseringen av Forsvaret forsinkes. Hvis Regjeringens budsjettforslag blir vedtatt, og hvis ikke bevilgningene til Forsvaret øker betydelig i 2008, vil det slik disse medlemmer ser det vanskeliggjøre en realisering av målsettingene i forsvarsforliket for langtidsperioden 2005-2008, med følgende negative konsekvenser for Forsvarets operative evne og med det landets forsvarsevne.

Disse medlemmer foreslår et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 31,4 mrd kroner, hvilket innebærer en reell økning på 9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006 og en økning på 375 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

For å sikre tilstrekkelig tempo i moderniseringen vil disse medlemmer prioritere å øke investeringsrammen for nyanskaffelser av materiell, nybygg og nyanlegg.

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at den store omstillingen som Forsvaret de siste årene har vært gjennom, skal gi Norge et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhets- og forsvarpolitisk virkemiddel. Dette medlem mener det har vært viktig at omstillingen er basert på et så bredt flertall som mulig i Stortinget, da dette sikrer stabilitet og forutsigbarhet. Dette medlem viser til at de strukturelle endringene er nødvendige for et tidsriktig forsvar, tilpasset dagens trusselbilde. Dette medlem vil understreke at forsvarsbudsjettet bør sikre en høyest mulig operativ evne. Det er viktig med balanse mellom investeringsmidler og driftsutgifter. Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang må stå i forhold til hverandre. Dette medlem er opptatt av at økonomistyringen i Forsvaret er god.

Dette medlem vil peke på at forsvars- og sikkerhetspolitikken skal sikre trygghet for norske borgere, norsk territorium og norske interesser i en tid der trusselbildet er diffust og uforutsigbart. Dette medlem vil i den sammenheng understreke behovet for godt samarbeid mellom Forsvaret og sivile krefter i samfunnet. Dette medlem viser til at helhetssyn og samarbeid må være grunnlaget for et nytt totalforsvarsbegrep der de militære og de sivile ressursene ses i sammenheng. Det er nødvendig for å opprettholde et organisert og funksjonsdyktig samfunn, og for å beskytte befolkningen og samfunnets verdier. Dette medlem understreker at det er viktig å arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap.

Dette medlem vil peke på den viktige innsatsen som norske styrker bidrar med i internasjonale operasjoner. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å bidra til internasjonal fred og stabilitet, og peker på at operasjonene også bidrar til styrking av Norges sikkerhetspolitiske stilling. Dette medlem vil videre understreke den nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk forsvars- og utenrikspolitikk. Internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne sin løsning basert på FN-pakten, og internasjonale operasjoner må være folkerettslig forankret gjennom FNs sikkerhetsråd. Dette medlem vil understreke at NATO er hjørnesteinen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og er tilfreds med at Regjeringen vil videreføre Norges medlemskap i NATO, og bruke organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk dialog, partnerskap, fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll og konfliktforebygging.

Dette medlem mener det er viktig å ha et troverdig nasjonalt forsvar som er tilpasset de nye sikkerhetsutfordringene. Dette medlem understreker i den sammenheng at beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag, og at Forsvaret i større grad enn i dag skal innrettes mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder i nord. Dette medlem viser til at Kystvakten er sentral i suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i våre havområder. Kystvakten ivaretar også oppgaver på vegne av sivile etater i et velutviklet sivilt-militært samarbeid og har stor betydning, ikke minst i nordlige havområder. Innenfor forsvarsrammen prioriterer dette medlem derfor å øke bevilgningen til Kystvakten med 10 mill. kroner.

Dette medlem vil samtidig som et ledd i omprioriteringer på statsbudsjettet foreslå å utsette ombygging av tørrdokk på Haakonsvern, og vil også foreslå en innstramming i investeringsbudsjettet på 1,6 pst. Som følge av forslaget om å utsette innføring av NOX-avgift i 6 måneder som vil spare Forsvaret for utgifter, foreslår dette medlem også en forholdsmessig reduksjon av kompensasjonsbeløp for avgiftsøkningen innenfor dette rammeområdet.

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen for rammeområde 8 settes til kr 30 120 506 000, som er en reduksjon på 257 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår videre en utsettelse av ombygging og utvidelse av tørrdokken på Haakonsvern og en reduksjon i investeringsrammen på 1,6 pst.

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 30 157 506 000 under rammeområde 8, som er 220,0 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at Norsk sikkerhet ivaretas best gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i en rettferdig internasjonal utvikling. Det er viktig at norsk sikkerhetspolitikk er helhetlig i sin tilnærming til potensielle trusler og at det har et variert utvalg av sikkerhetspolitiske virkemidler. Økende gjensidig avhengighet preger det globale forholdet mellom stater. Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Norges posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser i store havområder legger føringer for norsk sikkerhetspolitikk. Det er derfor viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder.

Dette medlem mener at norsk sikkerhetspolitikk må utformes slik at vi er i stand til å forsvare våre grunnleggende sikkerhetsinteresser, også sammen med våre allierte. De sikkerhetspolitiske omgivelsene vil i fremtiden være mer diffus. Sikkerhetspolitikken må derfor ta høyde for et bredt og mer sammensatt risikobilde som kjennetegnes av glidende overgang mellom fred, konflikt og krig. Trusler kan oppstå og utvikle seg raskt og uten særlig forvarsel. Ikke-statlige aktører kan true sikkerheten og trekke Norge inn i konflikter. En bredere forståelse av sikkerhetsbegrepet har stor betydning for de oppgaver militære styrker kan bli satt til.

Dette medlem viser til at hovedformålet med den pågående omstillingen i Forsvaret er bedre operativ evne gjennom utviklingen av et mer moderne og fleksibelt forsvar som bedre er i stand til å samvirke og operere sammen med allierte, både ute og hjemme.

Dette medlem viser til at Forsvaret fortsatt besitter en betydelig eiendomsmasse som skal selges. Ut fra den generelle prisutviklingen innen eiendomsmarkedet mener dette medlem at det er realistisk å budsjettere med 100 mill. kroner i økte inntekter ut over det Regjeringen legger til grunn.

Dette medlem mener videre at det er grunn til å stille spørsmål om ombygging og utvidelse av tørrdokk ved Haakonsvern orlogstasjon er en viktig og riktig prioritering, og foreslår således å terminere prosjektet inntil videre.

3.2.8.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 8

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring) under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 9 settes til kr 3 397 419 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 87 600 000.

Disse medlemmer viser til at innovasjonskraften i norsk næringsliv er svakere enn i mange konkurrentland og at det gjennom flere år har vært en nedbygging av det konkurranseutsatte næringslivet i Norge. Disse medlemmer vil hevde at skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny og aktiv næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne i tillegg til den tradisjonelle næringspolitikken. Disse medlemmerviser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens virkemåte, øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten, samt Dokument nr. 8:59 (2003-2004) om strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten.

Disse medlemmer viser til hovedfundamentene i Fremskrittspartiets næringspolitikk der alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse som gir gode samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, deregulering og konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en skjerpet global konkurranse. Disse medlemmer viser til at Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi er et resultat av et samarbeid mellom industri, forskning og offentlig politikk. Disse medlemmer mener det skal satses målrettet og langsiktig på områder der Norge har særlige forutsetninger så som biomarin, energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets aktive næringspolitikk innebærer en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner.

Disse medlemmer vil minne om at en konkurransedyktig infrastruktur for eksempel gjennom veiutbygging, utvikling av sentrale og regionale gassrørledninger og etablering av bredbåndsnett med tilstrekkelig båndbredde over hele landet, er en forutsetning for at bedrifter skal utvikle seg og skape arbeidsplasser i noe større omfang.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning, og at Konkurransetilsynet gis rammevilkår som gjør det mulig å effektivt håndheve regelverket.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv. Dette er noe som i stor grad skyldes at staten legger beslag på betydelige deler av verdiskapingen som finner sted i privat sektor. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet og mener betydelig midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme og skape grunnlag for videre vekst. Disse medlemmer ønsker en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper blant annet gjennom ulike fonds som muliggjør at staten og private kan investere i fellesskap.

Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittspartiets budsjett for 2007 vil synliggjøre en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen både i form av flere fond og som omfatter både venture- og Private Equity-fasen."

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 3 171 819 000 på rammeområde 9, som er kr 138 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette for vekst er den beste garantien for å oppnå felles velferd. Næringspolitikken må stimulere til omstilling og den må tilby konkurransedyktige rammebetingelser med våre naboland. Økt satsing på forskning og utvikling, styrking av forenklingsarbeidet og gode handelsavtaler er sentrale elementer sammen med konkurransedyktige skattebetingelser for å oppnå økt vekst. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Dokument nr. 8:7 (2006-2007) fra representantene Sanner, Eriksen Søreide, Gundersen, Løvik og Hansen, der det bes om en samlet strategi med konkrete tiltak for å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter.

Reiselivsnæringen er en stor og viktig næring, og bidrar med mange fremtidsrettede arbeidsplasser over hele landet. Mange steder er reiselivsvirksomhet en viktig avløser for en nedadgående sysselsetting i jordbruket. Norge som reisemål er attraktivt. Reiseliv er en global bransje som er i sterk vekst. For at Norge skal få sin del av veksten er det viktig at vi er synlige i utlandet. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs styrking av internasjonal markedsføring og profilering av Norge som reisemål, fra 100-172,5 mill. kroner St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer ønsker å videreføre veksten ved å øke profileringen av Norge til 250 mill. kroner, som er 50 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag. Disse medlemmer understreker at økningen skal øke synligheten av Norge som reisemål i utlandet.

Forsknings- og utviklingskontrakter i regi av Innovasjon Norge er viktige bidrag for å øke forskningen i bedriftene. Disse medlemmer ønsker å fortsette satsingen fra regjeringen Bondevik II ved å styrke forsk­nings- og utviklingskontrakter med 50 mill. kroner til 295 mill. kroner. Disse medlemmer er sterkt kritisk til Regjeringens "hvileskjær" på forsk­ning, og merker seg at Regjeringen har valgt å ikke øke denne posten i sitt forslag. Dette er prosjekter hvor Innovasjon Norge gir i gjennomsnitt 24 pst. prosjektfinansiering. Hovedtyngden av prosjekter som får støtte er innen IKT, verkstedsteknologi, olje og offshore, materialteknologi og helse. Disse medlemmer mener at dette er meget fornuftig bruk av forskningsmidler som vil kunne gi mye igjen til norske arbeidsplasser.

Norsk sjøfartsnæring er global og konkurranseutsatt. Norge må ha konkurransedyktige rammebetingelser for å ha en norsk sjøfartsnæring i fremtiden. Disse medlemmer mener at norsk skipsfartsnæring må få på plass et skattesystem for rederivirksomheter som er på nivå med systemene i EU og vil fremme forslag for å få på plass et konkurransedyktig rederibeskatningssystem. Disse medlemmer registrerer med undring at Regjeringen ikke angir verken tidspunkt eller målsettinger for et eventuelt nytt rederiskattesystem.

Norske sjøfolk er en betydelig ressurs for sine rederier, mange tar jobber i rederiene eller i maritime bedrifter på land etter flere år på havet. Dette er en meget viktig ressurs som styrker tilhørigheten for maritime bedrifter til Norge. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å ha ordninger som stimulerer rederier til å ha norske sjøfolk i nøkkelstillinger. Dette er med på å videreutvikle den maritime kompetansen. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs kompetansemodell for sysselsetting av sjøfolk som er en nettolønnsordning for maritimt utdannet mannskap i NIS- og NOR-registrene. Kompetansemodellen innebærer at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR er omfattet av kompetansemodellen. Med kompetansemodellen vil norsk mannskap med maritim kompetanse i NIS komme bedre ut enn Regjeringens modell med kun refusjonsordning. Disse medlemmer foreslår også å innføre kompetansemodell for maritimt utdannet mannskap på Hurtigruten.

Innenlands sjøfart rammes hardt av Regjeringens forslag til NOx-avgift. Disse medlemmer foreslår å øke satsingen på Maritim utvikling (Marut). Marut i regi av Innovasjon Norge foreslås økt med 10 mill. kroner, til 35 mill. kroner. Økningen i bevilgningen skal gå til prosjekter som utvikler lønnsomhet og innovasjon i den maritime næringen, med særlig satsing på NOx-teknologi.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 30 (2004-2005) om nordområdene, som regjeringen Bondevik II fremla våren 2005, og som fikk bred tilslutning i Stortinget. Disse medlemmer er tilfreds med at denne meldingen og Stortingets føringer ligger til grunn også for Regjeringens nordområdepolitikk.

Disse medlemmer viser til at det økte politiske fokus på nordområdene, og den økte aktiviteten, har skapt økt optimisme i den nordlige landsdelen. Det må være en naturlig oppfølging av nordområdemeldingen å gi samarbeidet i Barentsregionen en langt større plass i norsk utenrikspolitikk enn i dag. Barentshavet, som et gigantisk område, gir mange utfordringer innen fiskeri, miljø, olje, gass, helse, transport, så vel som demokrati og menneskerettigheter. Disse medlemmer viser til de problemer og utfordringer Norge for tiden har mht. fiskerieksport, ressurspolitikk, overvåking og olje- og gassaktiviteter i Barentshavet.

Selv om disse medlemmer i hovedsak støtter de tiltak som det legges opp til i budsjettet, mener disse medlemmer at petroleumsaktiviteter og petroleumspolitikk må få en langt mer fremtredende plass i vår nordområdestrategi. Større deler av norske områder i nord bør kunne åpnes for petroleumsaktivitet. En slik aktivitet vil kunne ha stor betydning for lokalsamfunn, mht. støttefunksjoner og lignende. Disse medlemmer mener det er betydelig potensial for flere titalls års drift på norsk og russisk side. Derfor er det viktig at Norge nå må posisjonere seg for å bli en viktig aktør i området i kommende år. Disse medlemmer viser til at Norge har gode kunnskaper om arktiske forhold, og norsk petroleumsnæring innehar en unik petroleumskompetanse som bør anvendes i disse miljømessige utfordrende og sårbare områder. Norsk petroleumsteknologi som er utviklet i Nordsjøen og i Norskehavet kan tilpasses forholdene i nord. Etter disse medlemmers oppfatning, gir dette Norge en unik mulighet til effektivt å kunne betjene petroleumsaktiviteter i alle deler av Barentshavet.

Disse medlemmer mener videre at Norge må satse på å utvikle sin rolle som en ledende kunnskapsnasjon i nord, og utvikle en infrastruktur som kan betjene petroleumsvirksomheten og annen aktivitet som kan utvikle regionen.

Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass bedre, enklere og billigere ordninger for passering av den norsk-russiske grensen ved Storskog for å legge bedre til rette for "folk til folk"-samarbeid, handel og industriell utvikling mellom landene.

Disse medlemmer mener at ressursovervåkningen i våre nordlige havområder må styrkes. Det illegale, ukontrollerte og den ulovlige omsatte fisk er av en slik størrelsesorden at strengere tiltak må iverksettes. Den ulovlige aktiviteten må reduseres og stanses, da dette svekker bærekraften i forvaltningen av de felles norsk-russiske fiskeribestandene. Derfor fremmer disse medlemmer forslag om økt overvåkning og kontroll av den ulovlige fiskeriaktiviteten i Barentshavet.

Disse medlemmer foreslår å styrke satsingen i nordområdene med følgende tiltak:

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemfra Kristelig Folkeparti viser til at det i Kristelig Folkepartis skatte- og avgiftsopplegg er foreslått å utsette innføringen av NOx-avgift i 6 måneder for at en avgift skal kunne supp­leres med fondsmekanismer for raskere reduksjon av NOx-utslippene. Næringslivet vil også tjene på forslaget om videreføring av SkatteFUNN-ordningen som i dag, og på forslaget om en langvarig utsettelse og gradvis avskrivning av arveavgiften ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Dette medlem foreslår at en forholdsmessig andel av den foreslåtte kompensasjonen for NOx-avgiften trekkes ut av rammen. Videre foreslås en forsterking av den reduksjonen Regjeringen har foreslått i Innovasjon Norges nettverks- og profileringsprogrammer, blant annet for å finne rom for de beskrevne skatte og avgiftstiltakene.

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen for rammeområde 9 settes til kr 3 286 519 000, som er en reduksjon på 23,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 2 900 819 000 under rammeområde 9, noe som er 409 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem understreker viktigheten av at Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen for å sikre arbeidsplasser og velferd. Gode vilkår kommer ikke av seg selv - det krever satsing. For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode næringsnøytrale rammevilkår for alle deler av næringslivet. Dette medlem ønsker generelle lettelser i norsk bedriftsbeskatning, og vil samtidig føre en målrettet politikk for å hjelpe frem gründere og kunnskapsbasert næringsliv. Det offentlige støttepappratet og de offentlige midlene skal rettes inn mot deler av systemet der det private kapitalmarkedet ikke kan fungere. Dette medlem mener det er avgjørende å følge handlingsregelen for bruk av norske oljepenger, fordi uansvarlig offentlig pengebruk gir høy rente og en sterk norsk krone som vil være ødeleggende for norsk konkurranseutsatt næringsliv.

Dette medlem har med undring fulgt debatten internt i Regjeringen og regjeringspartiene om eierskap i næringslivet det siste året. Norske bedrifter har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet. I de fleste tilfeller vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom statlig eierskap.

Dette medlem mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 17, foreslår dette medlem derfor å bruke 30 mill. kroner på å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN som regjeringen Stoltenberg II fjernet i 2006.

Dette medlem mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår derfor å bruke 41 mill. kroner for å redusere gebyrene knyttet til Brønnøysund-registrene med 10 pst.

Dette medlem mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrere andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må gjennomgås på nytt og baseres på den kompetansemodell som regjeringen Bondevik II foreslo. Dette medlem mener også at ordningen bør begrenses til fartøygrupper i direkte internasjonal konkurranse og som regelmessig anløper norske havner. En slik endring i ordningen vil anslagsvis gi et redusert bevilgningsbehov på 450 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende under rammeområde 15, forslag om økt satsing på forskning, bl.a. 80 mill. kroner mer til næringsrettet forskning under rammeområde 17, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet, bl.a. økning i avskrivningssatsene, lettelse i arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, halv arbeidsgiveravgift for lærlinger og dobling i beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen samt reversering av en rekke næringsfiendtlige skatteskjerpelser foreslått av Regjeringen, nærmere omtalt under rammeområde 23. Alt dette er tiltak som er målrettet for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv som kan sikre velferden også i framtiden.

3.2.9.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 9

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri) under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at rammen økes med 1 mill. kroner for å dekke bidrag til velferdsstasjoner for fiskere.

Flertallet viser for øvrig til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen settes til kr 528 245 000, som er en økning på kr 1 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til kr 524 170 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 3 075 000.

Disse medlemmer viser til at Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmer mener at den maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette forutsetter imidlertid at det legges til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersiell god måte. Disse medlemmer vil også fremheve viktigheten av at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindringer og gis konkurransedyktige rammebetingelser som gjør overføringer og særlige reguleringer overflødige.

Disse medlemmer mener at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser. Hva som burde vært en frittstående næring møter fortsatt hindringer grunnet offentlige pålegg og reguleringer. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår preges av en sammenblanding av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår skal ha et næringsperspektiv og at dette også vil være den beste form for distriktspolitikk. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet, disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003).

Disse medlemmer er opptatt av å skape et system som gir en fornuftig balanse og tilpasning med en størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Disse medlemmer mener at en øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene skal fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter.

Disse medlemmer mener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet, og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Disse medlemmer er av den oppfatning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.

Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett er en lite effektiv ordning og mener primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av for­urensnings og veterinære hensyn. Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge. Så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet bør det overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelsen på sitt anlegg. Disse medlemmer mener det er behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 515 845 000 på rammeområde 10, noe som er kr 11 400 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at norsk fiskerinæring de seneste årene har opplevd lønnsomhet og har kunnet gjøre nødvendige nyinvesteringer som følge av en politikk som har stimulert til økt lønnsomhet. Flåteleddet har gjennom ulike struktureringsordninger fått muligheten til å øke kvotegrunnlaget per båt. Dette er en politikk det har vært bred politisk støtte til de siste 25 år side de første fiskeriene ble lukket. Norsk fiskerinæring har siden valget i fjor høst blitt påført en rekke tiltak og reguleringer som alene, og ikke minst i sum er med på å svekke lønnsomheten. Gjeninnføring av distriktskvoter, utvidelse av nettolønnsordningen, kraftig innskjerping av leveringsforpliktelsene, strukturfrys og innføring av en NOx-avgift som vil kanalisere råstoff i store mengder ut av landet er tiltak som rammer en fiskerinæring med stramme marginer med full tyngde. Disse medlemmer er meget kritisk til alle disse tiltakene.

Disse medlemmer merker seg også de betydelige utfordringer fiskerinæringen har på rekrutteringssiden som følge av stor etterspørsel fra blant annet offshorenæringen. Offshorenæringen har høy lønnsomhet, høy vekst og full nettolønn til samtlige sjøfolk. Innføring av nettolønn for Hurtigruten vil forsterke dette problemet med press på bemanningen i fiskerinæringen. Disse medlemmer mener at fartsbegrensningene i NIS-registeret bør fjernes slik at blant annet offshorenæringen kan rekruttere kompetent arbeidskraft også fra andre land.

Regjeringen foreslår i budsjettet å innføre en NOx-avgift som vil ramme fiskeflåten hardt. Den årlige avgiften kan komme opp mot 5-6 mill. kroner per båt. De fartøyene som vil bli rammet hardest er også de største og mest mobile. Disse fartøyene kan levere fisken sin utenfor Norge til samme pris som i Norge, men uten avgift. Det vil si at NOx-avgiften effektivt kanaliserer råstoff fra foredlingsindustrien langs norskekysten til utenlandske foredlingsbedrifter. Dette er så alvorlig at det kan bety kroken på døra for flere fiskeindustribedrifter langs kysten. Disse medlemmer støtter forpliktelsene i Gøteborg-protokollen som medfører at vi må redusere NOx-utslippene, men kan ikke støtte en innretning på avgiften som medfører katastrofe for fiskeindustribedriftene og som ødelegger lønnsomheten i fiskeflåten. Disse medlemmer viser til det alternative forslaget Høyre setter frem.

Disse medlemmer ønsker større frihet og mer produksjon i oppdrettsnæringen. Norsk sjømat er en av våre største eksportartikler og en betydelig distriktsnæring. På grunn av sterk norsk regulering av produksjonen og turbulente handelsforhold både med USA, EU og Russland har norsk oppdrettsnæring lavere markedsandeler enn vi kunne hatt og får ikke ta stor nok del i veksten internasjonalt. Markedsadgang for norsk sjømat er et omfattende arbeid som tar tid og som må prioriteres høyt. Særnorske reguleringer må ikke være innrettet slik at vi sakker akterut som en av verdens ledende sjømatnasjoner. I dag er produksjonen mindre regulert enn tidligere som følge av regjeringen Bondevik IIs innføring av Maksimal tillatt biomasse (MTB) som produksjonsregulering.

Disse medlemmer mener at norskekysten skal få ta del i veksten i oppdrettsnæringen og vil legge ut 10 nye oppdrettskonsesjoner. Det vil gi en produksjonsøkning på ca. 1 pst. De skal fordeles etter en lukket budrunde der høyeste bud får tilslaget. Finnmark fylke som allerede har 10 konsesjoner som ennå ikke er fordelt, får ikke ta del i denne runden, men fylkene fra Troms til og med Aust-Agder får fordelt disse konsesjonene. Det er én ny konsesjon per fylke. Konsesjonene skal utlyses med en pris på minimum 5 mill. kroner. Pengene som tas inn skal i sin helhet gå til tiltak som kommer oppdrettsnæringen til gode. Forskning for å øke verdiskapingen i havbruksnæringen styrkes med 30 mill. kroner gjennom Norges forskningsråd og 20 mill. kroner settes av til miljøtiltak som evaluering av nasjonale laksefjorder og styrking av arbeidet mot rømming av oppdrettslaks.

Satsing på oppdrett av nye arter, økt markedsarbeid og tiltak mot ulovlig fiske er viktige tiltak som vil være med på å øke verdiskapingen i hele sjømatnæringen. En forutsigbar og ansvarlig økonomisk politikk med sikte på lave renter og stabil valutakurs er meget viktige bidrag for norsk sjømatnæring. Det vil etter disse medlemmers mening gi trygge og fremtidsrettede arbeidsplasser langs hele norskekysten.

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at forslaget om innføring av NOx-avgift uten mulighet til å betale inn til fond for NOx-reduserende tiltak som alternativ til avgift, er møtt med kraftige protester fra fiskerinæringen. Dette medlem foreslår som del av skatte- og avgiftsopplegget at Regjeringen må utarbeide lovgrunnlag for en slik fondsløsning, og foreslår derfor å utsette innføringen av avgift i 6 måneder. På denne bakgrunn foreslår dette medlem derfor at den foreslåtte bevilgning til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten halveres.

Dette medlem vil som en del av en generell politikk for bedre rammevilkår for frivillig virksomhet, fordoble bevilgningen til velferdstiltak for fiskere drevet av frivillige organisasjoner.

Dette medlem foreslår at nettorammen for rammeområde 10 settes til kr 490 745 000, som er en reduksjon på 36,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 572 245 000 under rammeområde 10, noe som er 45 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem ser at kystflåten i et samarbeid med reiselivsnæringen kan bidra til å utvikle nye reiselivsprodukter. Slik opplevelsesturisme kan bidra til å styrke grunnlaget for å opprettholde en sterk kystflåte. For å lykkes med disse omstillingene er det behov for økt tilgang på risikokapital. Dette for å sikre nyskaping, produktutvikling, og satsing på eksportfremmende tiltak. Det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag om å innføre en NOx-avgift for å oppfylle våre forpliktelser i Gøteborg-protokollen, men ser samtidig at dette innebærer store utfordringer for fiskerinæringen. Regjeringens kompenserende tiltak er av mange påpekt som mangelfulle og for små. Dette medlem foreslår derfor å bevilge ytterligere 25 mill. kroner til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten for å kompensere for ulempene næringen blir påført, men samtidig slik at det stimulerer og belønner miljøvennlig adferd.

For å sikre økonomien i næringen foreslår dette medlem videre 20 mill. kroner i økt tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. Dette medlem vil spesielt prioritere føringstilskudd og opprydning og fjerning av tapte fiskegarn.

3.2.10.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 10

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk) under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

3.2.11.2 Komiteens merknader

3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å utvide rammeområde 11, landbruk, med 1 mill. kroner for å kunne gi tilskudd til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.

Flertallet viser for øvrig til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen settes til kr 12 669 681 000, som er en økning på kr 1 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 11 settes til kr 6 851 681 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 5 817 000 000.

Disse medlemmer viser til at den internasjonale utvikling bærer bud om endrede rammebetingelser for jordbruket. Med en mulig ny WTO-avtale, mener disse medlemmer det blir viktig å tilpasse de nasjonale betingelser for jordbruket til den fremtidige konkurransesituasjonen.

Disse medlemmer mener at det nå må legges et grunnlag for utvikling av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse før importvernet faller.

Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet som ikke har oppnådd noen av de ambisiøse målene knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Disse medlemmer viser til at dagens landbrukspolitikk medfører at det hvert år forsvinner mellom 3 000-4 000 produksjonsenheter. Totalt antall jordbruksbedrifter har gått ned fra 99 400 til 55 700 (-45 pst.) i perioden 1989 til 2004. Fra 1999 til 2004 ble antall jordbruksbedrifter redusert med 20 pst. og en stadig større andel disponerer mer enn 200 dekar dyrket jord. Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift på landsbasis har økt fra 100 dekar i 1989 til 186 dekar i 2004. Arealet på de jordbruksbedriftene som går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter ved salg eller utleie. Videre har jordbrukspolitikken hatt som konsekvens betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bøndene.

Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken ikke lenger skal være en del av distriktspolitikken. Politikken der landbruket har ansvar for bosetting i distriktene har vært mislykket. Landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirket til å forsterke sentraliseringseffekten. Konkurranseutsatt virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen. I den kampen må den i tillegg til egne kostnader bære en andel av kostnadene til en landbrukspolitikk som er en av verdens dyreste. Disse medlemmer mener at den førte politikken har gitt en skjev fordeling av ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell der et sentralt element vil være å styrke den private eiendomsretten, noe som krever at loven som regulerer eiendomsomsetningen fjernes.

Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette, bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse, avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet, for eksempel krav om spredeareal for gjødsel og regler som sikrer et godt dyrevern. Denne typen krav ødelegger ikke konkurransen i markedet, da de vil være like for alle aktører. Disse medlemmer mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordninger, skal erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer har den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet, men da helst med omstillingsmidler som bidrar til nytenkning, omstilling og innovasjon.

Disse medlemmer viser til merknaden fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om tilskudd til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Disse medlemmer støtter at slikt tilskudd gis, og reagerte sterkt på at Miljøverndepartementet på et tidligere tidspunkt avviste et slikt tilskudd. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag på rammeområde 13 (Miljø) hvor tilskuddet til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk er forutsatt bevilget fra disse medlemmers side.

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 10 829 213 000 på rammeområde 11, noe som er kr 1 839 468 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsker en fremtidsrettet landbruksnæring over hele landet. Det kan vi oppnå gjennom omstilling og nytenking. Utfordringene ved at globale handelsforhold er i endring kan brukes til å gjøre norsk jordbruk mer robust. Det vil disse medlemmer gjøre.

Disse medlemmer skiller mellom jordbruks- og skogbruksnæringen. Jordbruksnæringen er en beskyttet og tungt subsidiert næring. Skogbruksnæringen er subsidiefri og konkurrerer globalt. Disse to næringene trenger forskjellige virkemidler. Det er i hovedsak jordbruket som står overfor de største omstillingene i årene som kommer.

Jordbrukspolitikken må bli mer fremtidsrettet. Disse medlemmer vil at norske bønder i større grad skal være selvstendig næringsdrivende med muligheter for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og reell eiendomsrett til verdiene på det enkelte bruk. Dagens overregulerte støttesystem koster mye og gir lav lønnsomhet for bøndene, og likevel rask nedgang i bruk og årsverk. Disse medlemmer vil deregulere, avbyråkratisere, forenkle og redusere det totale støttenivå. Betydelige restriksjoner på eiendomsomsetning i landbruket gjør at omstillingen blir mer smertefull for de som velger å forlate næringen og øker samtidig risikoen for bønder som vil investere for fremtiden.

Disse medlemmer vil modernisere gradvis for å sikre fortsatt sterkt distriktslandbruk, opprettholde produksjonsvolum og produksjonsareal om lag på dagens nivå. Kulturlandskap prioriteres. Et visst tollvern innenfor rammene av internasjonale avtaler og forpliktelser må opprettholdes i overskuelig fremtid.

Som følge av at sysselsettingen i jordbruket går ned år for år er det viktig å satse på andre virkemidler som gir bosetting i distriktene som reiseliv og annet næringsliv. Dette gjøres særlig gjennom penger til markedsføring av Norge som turistmål, høyere avskrivningssatser for industrien, satsing på forskning i små og mellomstore bedrifter gjennom blant annet SkatteFUNN, veibygging og satsing på økt kraftproduksjon.

Lav lønnsomhet og høyt subsidienivå skyldes at produksjonen ikke skjer i de deler av landet som er best egnet for det. I tillegg er det lav melkeproduksjon per dyr sammenlignet med andre land, trolig som følge av støtteordninger og kvotesystem. En bevisst politikk for mange småbruk gir lav lønnsomhet. Avling per dekar er lavere enn klimamessige rammevilkår skulle tilsi som følge av arealtilskudd uavhengig av produksjon. Ødelagte markedsmekanismer gir feil prissignal mellom forbruker og produsent. Effektiviteten i videreforedlingsleddene er ikke god nok og preget av mangel på konkurranse. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for større lønnsomhet i norsk landbruk også hensyntatt klimatiske begrensninger og en klar målsetning om opprettholdt nivå på produksjon, dyrket areal og pleie av kulturlandskapet.

Disse medlemmer mener det er realistisk og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået til jordbruket. Dette må gjøres samtidig som man fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringen som ønsker å satse. Det er også viktig å frigjøre budsjettmidler til andre formål som sikrer økt verdiskaping og vekst i økonomien. Disse medlemmer reduserer bevilgningene til landbruksbyråkratiet med 30 mill. kroner. En stor del av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som ikke spesifikt er øremerket jordbruket. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene til Landbrukets utviklingsfond med 220 mill. kroner. Reduksjonen i de direkte overføringene til jordbruksnæringen er på knappe 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er en realistisk reduksjon i overføringene, hvis man ser det i sammenheng med støtten som ytes direkte og indirekte til jordbruket på ca. 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig med konkurranse i meierimarkedet. Disse medlemmer ønsker derfor å utbetale omstillingsstøtte til Q-meieriene på 9,5 mill. kroner slik Landbruks- og matdepartementet tok til orde for i dialog med selskapet i vår, samt å ta en helhetlig gjennomgang av konkurranseforholdene i meierisektoren. Omstillingsstøtten er ikke ønskelig som en permanent ordning, men et resultat av at Regjeringen har trenert endringer av rammevilkårene som kan gi en tilfredsstillende konkurranse i meierisketoren.

3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er et viktig virkemiddel for å opprettholde hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster og et levende kulturlandskap. Dette medfører at en må legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.

Dette medlem vil gi større frihet og flere valgmuligheter for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig skal det satses på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil gi grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.

Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 11.

3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 12 668 781 000 under rammeområde 11, som er 100 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at landbruket skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er et mål å opprettholde et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og for å sikre trygg mat.

Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar. Derfor er det viktig at gründermentaliteten får en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene må i større grad utnyttes til næringsutvikling og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning til primærnæringene. Det må bli mer mangfold i landbruket. Lokale myndigheter må få større anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket må få mindre øremerking, færre skjemaer, færre og enklere retningslinjer.

I tillegg til å produsere mat og trevirke, må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker overføringer til landbruket på om lag dagens nivå, men med mer produksjonsnøytrale tilskuddsordninger.

Dette medlem vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt småbruk, for å sikre bosetting og økt mangfold på bygdene. Dette medlem viser i så måte til forslaget fra Venstre om oppheving av det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom (Innst. O. nr. 43 (2005-2006)), og beklager de gammelmodige politiske standpunkt regjeringspartiene inntok i behandlingen av denne saken.

Dette medlem vil sikre Norge et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern. Det er allikevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fattige delen av verden til. Dette medlem foreslår derfor en avvikling av de norske eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Rent teknisk gjøres dette ved at kap. 2309 post 1 Ymse utgifter reduseres med 199 mill. kroner mot at tilsvarende reduksjon finner sted i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren 2007. Dette medlem viser til at dette også har bred støtte i Regjeringen all den tid finansministerens parti, Sosialistisk Venstreparti, i sitt alternative budsjett i 2005 foreslo at alle norske eksportsubsidier ble avviklet på tilsvarende måte.

Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de som har lyst til å satse på næringen får mulighet til det. Dette medlem ønsker derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig modernisering.

Dette medlem ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor det korporative system.

Dette medlem ønsker en gradvis oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen. Enkeltbruk i melkeproduksjonen må få muligheten til å utvikle produksjonen ved å kjøpe eller leie kvote og maksimalkvoten for enkeltbruk bør økes. Dette medlem ønsker også en fri omsetning av melkekvotene innenfor dagens geografiske rammer. De geografiske begrensningene for deltakelse i samdrifter må oppheves og det bør dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter, for å kunne gi brukerne mulighet til å foreta sine egne valg, uten at det fratar framtidige eiere muligheten til å starte eller drive melkeproduksjon.

Dette medlem viser til at jordbruksavtalen for 2006-2007 inneholder en rekke sentrale elementer fra regjeringen Bondevik IIs landbrukspolitikk. Avtalen mellom staten og Norges Bondelag innebærer verken i ramme, innretning eller struktur en kursendring, snarer mindre flikkinger på den kurs som har vært ført.

Dette medlem viser til at den landbrukspolitikken som ble ført i perioden 2001-2005 skapte ny optimisme i næringen og grunnlag for satsting for de som vil skape seg et leverbrød innenfor den utvidede landbrukspolitikken. Det er viktig at denne politikken fortsetter og dette medlem registrerer med tilfredshet at så er tilfellet, på tross av retorikk om det motsatte fra statsråden og regjeringspartienes landbrukspolitiske talspersoner i Stortinget.

Dette medlem mener at et aktivt dyrevern er målestokk på vår kulturelle utvikling. Dyr har en egenverdi, og skal behandles med respekt. Dette medlem vil fastsette minimumskrav for dyrevelferd, både for produksjonsdyr, selskapsdyr og forsøksdyr. Innenfor landbruket er det flere store utfordringer når det gjelder dyrevelferd. Dyrevelferden for pelsdyr er ikke tilfredsstillende. Dette medlem vil avvikle pelsdyrdrift innen 2012 dersom ikke dyrevelferden blir forsvarlig. Det er dessuten viktig å redusere bruken av forsøksdyr. Et godt dyrevern er avhengig av et samspill mellom næring, myndigheter og det sivile samfunn. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges et tilskudd til Dyrevernalliansen på 100 000 kroner.

Dette medlem stiller seg undrende til regjeringspartienes ubegrunnede forslag om å bevilge 1 mill. kroner i støtte til Folkaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR), varmt støttet av Fremskrittspartiet. Dette medlem viser til at det SV-styrte Miljøverndepartementet så sent som 28. oktober 2006 ifølge avisen Nationen avslo en tilsvarende bevilgning med begrunnelsen "Deres (FNR) hovedmål "nei til fast ulvestamme i Norge er ikke forenlig med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser"".

I lys av at det er store skjevheter i Regjeringens opplegg for grunnstøtte til miljøvernorganisasjoner, undrer dette medlem seg over at regjeringspartiene har valgt å prioritere støtte til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Dette medlem vil understreke den store betydningen av enkeltmenneskers innsats i miljøorganisasjoner. Disse organisasjonene gjør en vesentlig innsats for å bevare det biologiske mangfoldet i naturen. Dette medlem vil vise til Venstres forslag under rammeområde 13, hvor Vestre foreslår å øke støtten til miljøvernorganisasjoner med 2 mill. kroner.

3.2.11.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 11

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje og energi) under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag

3.2.12.2 Komiteens merknader

3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til kr  122 764 421 000, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 988 400 000.

Disse medlemmer konstaterer at Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. Disse medlemmer mener dette også skal komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris for både næringsliv og husholdninger.

Disse medlemmer er dypt bekymret over utviklingen i kraftbalansen. Et stadig økende kraftunderskudd i Norge og Norden, med tilhørende høye priser, har utviklet seg under forskjellige regjeringer, og vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen lover mye, men leverer langt mindre enn forventet.

Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at Regjeringen ønsker å stoppe det miljøvennlige kraftprosjektet i Vefsna, som ville gitt 1,5 TWh ren, billig kraft.

Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet. Disse medlemmer vil understreke det store potensialet i økt utbygging av små-, mini- og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles betydelig, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen.

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskaping, indu­striutvikling og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjenglig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Det er gledelig at Mongstad-kraftverket har fått konsesjonsbetingelser i tråd med Fremskrittspartiets ønsker, men registrerer at Regjeringen brukte ett år på å krangle seg frem til kompromisset. Det illustrerer dessverre utfordringene og vanskelighetene i å gjennomføre effektive tiltak innen norsk energipolitikk.

Disse medlemmer mener at hovedinfrastrukturen for gass er et myndighetsansvar, og foreslår at det skal opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.

Disse medlemmer mener myndighetene må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft, inkludert et effektivt strømnett, så vel som miljøaspektet i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil understreke at det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.

Disse medlemmer mener at økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener man bør avvente storstilt implementering av slike teknologier til de viser seg å være robuste og lønnsomme.

Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og stiller seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som kan spare energi og omkostninger. Disse medlemmer tar avstand fra selektive virkemidler som kan skape konkurransevridninger i kraftmarkedet, avhengig av hva som er gjeldende favoritteknologi til enkelte "miljøpolitikere". Det må legges til rette for bruk av de energikilder/bærere som er mest lønnsomme og effektive for samfunnet.

Disse medlemmer konstaterer at petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell- og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er derfor viktig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Disse medlemmer vil gi oljeindustrien tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad. Disse medlemmer er glad for at Regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer i nordområdene, men konstaterer med bekymring at Regjeringens "forvaltningsplan" i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen og den globale konkurranseevnen i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt mange tiår å bygge opp. Staten er den desidert største aktøren på norsk sokkel. Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sikre tilstrekkelig egenkapital til et statlig selskap, som har i oppgave å delta sammen med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet får garantier om at det skal tilføres 5 mrd. kroner i egenkapital innen utbygging av hovedinfrastruktur for gass iverksettes."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter."

3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr  121 686 021 000 på rammeområde 12, som er kr 90 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer legger vekt på å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse medlemmer prioritere forskning og utvikling for økt verdiskaping og sysselsetting i årene fremover gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser og kompetanse.

Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra ca. 100 mill. kroner årlig til nær 400 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der regjeringen Bondevik II uttalte et ambisjonsnivå på å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå.

Disse medlemmer registrerer at dagens regjering dessverre ikke har et like offensivt ambisjonsnivå når det gjelder petroleumsrettet forskning som regjeringen Bondevik II hadde, og har redusert bevilgningene til forskning og utvikling over Olje- og energidepartementets budsjett. Tar man med overføringene fra Forskningsfondet blir bevilgningene til petroleumsrettet forskning og utvikling omtrent uendret fra 2006. Disse medlemmer vil videreføre den sterke økningen i petroleumsrettet forskning og utvikling fra regjeringen Bondevik II, og foreslår høyere satsing til petroleumsrettet forskning enn Regjeringens forslag.

Videre vil disse medlemmer ha en økt forsk­ningsinnsats innen ny fornybar energi og miljøvennlig gassteknologi i forhold til Regjeringens forslag, og spesielt til programmene RENERGI og Climit.

Disse medlemmer peker på at dagens anstrengte forsyningssituasjon for elektrisk kraft er en alvorlig utfordring. Disse medlemmer mener at en sikker kraftforsyning er et område som må prioriteres høyt i 2007. Disse medlemmer vil derfor styrke Norges Vassdrags- og energidirektorat utover Regjeringens forslag. Den økte bevilgningen skal brukes til å styrke saksbehandlingskapasiteten for konsesjonsbehandling slik at konsesjonssøknader om ny kraftproduksjon kan behandles raskere.

Disse medlemmer peker på at dagens grunnrentebeskatning for mindre kraftverk med fritak for grunnrentebeskatning for kraftverk med en installert effekt opp til 5 500 kVA og full grunnrentebeskatning for all produksjon for kraftverk med en installert effekt på mer enn 5 500 kVA gir uheldige skattemessige tilpasninger ved at størrelsen på kraftverket tilpasses mer fritaket for grunnrentebeskatning enn det som er lønnsomt før skatt. Dette er samfunnsøkonomisk uheldig ved at det fører til at kraftverk får mindre installert effekt enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det gir mindre kraftproduksjon i en situasjon der landet behøver mer kraft for å unngå en forsyningskrise og betydelig høyere strømpriser. Disse medlemmer vil derfor ha en endring i grunnrentebeskatningen for mindre kraftverk som reduserer slike skattemessige tilpasninger av størrelsen på kraftverket.

3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øke innsatsen innen klimaforskning og energiomlegging i forhold til Regjeringens forslag.

Klimautfordringene globalt er betydelige og det er viktig å overholde Norges forpliktelser i Kyoto-avtalen. Skal vi klare dette, må vi legge opp til reduksjoner i CO2-utslippene også nasjonalt. Et viktig bidrag vil være å utvikle miljøvennlig gasskraftteknologi. På denne bakgrunn vil dette medlem øke bevilgningen til Climit med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem vil også peke på det store behovet for å gjøre den norske kraftproduksjonen mer fleksibel med hensyn til energibærere. Det er viktig å få fram nye prosjekt som også kan bidra til å dekke behovet for kraft i framtida. Dette medlem er positiv til at Regjeringen foreslår å opprette et Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering, selv om dette medlem mener en ordning med grønne sertifikater kunne ha utløst ny miljøvennlig kraftproduksjon raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem. Dette medlem mener imidlertid Regjeringens forslag til kapitalramme for Grunnfondet er for lite til å utløse vesentlig ny produksjon, og vil foreslå å øke kapitalavsetningen til 15 mrd. kroner i 2007 og tilsvarende i 2008. Dette medlem vil fortløpende vurdere behovet for ytterligere avsetninger til fondet.

Dette medlem vil også foreslå å øke tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 40 mill. kroner. Dette vil gi en utjevning til 76 000 nettkunder i Distrikts-Norge med høy nettleie, og dette bevilgningsnivå vil i stor grad løse utfordringen med utjevning av nettleien.

I henhold til forvaltningsplanen for nordområdene, er det viktig å få kartlagt miljøressursene og de geologiske forhold. Dette medlem mener det er viktig å forsere kartleggingen av miljøet utenfor Lofoten og Vesterålen, og vil prioritere dette sterkest i startfasen gjennom å øke bevilgningene til dette formål over rammområde 13. Av denne grunn vil dette medlem gå saktere fram i kartleggingen av de geologiske forhold i området, og foreslår et mindre kutt i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår en netto ramme på  121 856,521 mill. kroner for rammeområde 12, noe som er en økning på 80,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde 12 settes til kr  121 811 021 000, som er en økning på 35,0 mill. i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at Norge er avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fortsatt utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen. Petroleumsnæringen er en internasjonal næring. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner der hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), Innst. S. nr. 225 (2005-2006), vedtok stortingsflertallet å ikke tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdier i områdene. I lys av dette mener dette medlem det er ubalanse i Regjeringens forslag til statsbudsjett knyttet til kartlegging av miljøverdier i havområdene og geologisk kartlegging i områdene Nordland VII og Troms II i regi av Oljedirektoratet. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgninger til post 21 Undersøkelser mv. over kap. 1810 Oljedirektoratet med 35 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren primært skyldes forbrenning av fossil energi som kull, olje og gass. Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien. Dette medlem mener prioriteten i energipolitikken må være å bruke energi mer effektivt og å ta i bruk klimavennlig teknologi. Som et ledd i en slik politikk synes dette medlem derfor Regjeringens forslag til bevilgning til videre arbeid med realiseringen av et CO2-fangstanlegg på Kårstø, muliggjøring av verdikjeder for CO2 og nødvendige avklaringer knyttet til spørsmålet om et statlig engasjement er positivt. Det haster imidlertid med å ta de nødvendige beslutninger som skal sikre at gasskraftverket på Kårstø får renseanlegg innen 2009 slik det er lovet i Soria Moria-erklæringen.

Dette medlem vil påpeke at vi i Norge bruker unødvendig mye strøm til oppvarming.Dette medlem ønsker at fornybare varmeressurser tas i bruk i økende grad og at vi legger til rette for strømsparing, slik at strøm som i dag brukes til oppvarming frigjøres til andre formål. Dette medlem vil derfor styrke støtten til bedrifter og husholdninger som vil satse på oppvarming fra alternative energikilder og energisparing. Dette medlem vil derfor foreslå at overføringer til energifondet i sin helhet skal gå til tiltak for energisparing, støtte til fornybar varme, fjern­-varmeutbygging og støtte til tiltak for å redusere elektrisitetsbruken i husholdningene.

Dette medlem vil påpeke at vi i Norge kan komme i en anstrengt situasjon med hensyn på tilstrekkelig tilgang på elektrisk kraft, men vil også peke på de store mulighetene vi har, både når det gjelder energisparing og miljøvennlig energiproduksjon. Dette medlem vil påpeke at energisparing og energiomlegging vil bidra til å frigjøre kraft, men at det samtidig er behov for å bygge ut ny kraft for å sikre forsyningen. Dette medlem ønsker ikke å bygge ut forurensende gasskraftverk for å oppnå dette, men dette medlem er positiv til gasskraftverk med rensing av CO2. Dette medlem synes det var skuffende at Regjeringen vraket samarbeidet med Sverige om et opplegg for grønne sertifikater som ville utløst store investeringer i vindkraft, bioenergi, småkraft og opprustning av eksisterende vannkraft. Dette medlem er kjent med hovedtrekkene i Regjeringens alternativ til ordningen med grønne sertifikater. Dette medlem vil påpeke at denne ordningen ikke gir tilstrekkelig støtte eller rom for å utløse mange av de positive prosjektene som ligger på vent. Dette medlem foreslår derfor at det opprettes en feed-in ordning for støtte til produksjon av ny fornybar kraft basert på prinsippene i ordningen med grønne sertifikater.

3.2.12.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 12

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø) under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Sammendrag

3.2.13.2 Komiteens merknader

3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til kr 2 392 140 000, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 365 146 000.

Disse medlemmer har troen på at vårt industrialiserte samfunn er i stadig endring mot mer effektive og miljøskånsomme produksjonsmetoder. Ofte vil nye metoder være både billigere og mer miljøvennlige. I slike tilfeller blir disse teknologiene implementert uten at staten må bidra, andre ganger må staten bidra til implementeringen, for å sikre miljøaspektet. Uansett har staten et ansvar for høyere utdanning og forskning som grunnlag for miljøinnovasjon.

Disse medlemmer vil trekke frem at produksjonen av avispapir i Europa er langt mer miljøvennlig nå enn for 20 år siden, ikke på grunn av krav, men på grunn av bevisste kunder. Det er viktig å huske at skal norske industri være forbilde må norsk industri faktisk eksistere. Det er derfor viktig at vi ikke gir industrien så dårlige vilkår i Norge at den flytter ut. Samtidig må vi stille krav om at de hele tiden bruker den beste teknologien som er kommersielt tilgjengelig for dem.

Disse medlemmer vil også peke på at for noen år siden truet store utslipp av svovel fra industrien norsk natur gjennom sitt bidrag til sur nedbør. Svovelutslippene er i dag kraftig redusert og ikke lenger et kritisk miljøproblem i Norge. Årsaken til suksessen var blant annet industriens miljøfond som ble opprettet for å investere i tiltak for å redusere utslippene.

Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke vil kopiere den meget gode fondsordningen for å få ned utslippene av NOx. At tiltakene nytter ser vi blant annet i lakseelvene som var forsuret på 80-tallet, men hvor laksen i dag er på vei tilbake.

Disse medlemmer peker på at forsuring fortsatt påvirker elvene og kan forårsake fortsatt fiskedød i deler av Sør-Norge. Det er derfor bra at Regjeringen har innsett at bevilgningene til kalkingsformål sist år var for lave og nå garanterer videreføring av alle kalkingsprosjekter i 2007. Disse medlemmer peker på at villaksen er truet av flere forhold, og vil satse mer på kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris og sørge for fullfinansiering av behandling av Vefsna så snart det lar seg gjøre.

Disse medlemmer peker på at passivt arealvern en sjelden gang er nødvendig. For eksempel der man finner sjeldne og truete planter som kanskje vokser bare noen få steder i Norge. Både fjellreven og villreinen er også avhengige av et visst arealvern. Disse medlemmer ønsker imidlertid primært at slike vern skal være lokale prosesser med hjemmel i plan- og bygningsloven. Lokalpolitikere, grunneierne, lokalbefolkningen og miljømyndighetene lokalt er i stand til å løse dette på en bedre måte og med større legitimitet enn i dag. 12 pst. av fastlandet er i dag vernet. Det man har vernet til nå har i stor grad vært elver og snaufjell. De nye områdene som nå står for tur til å bli vernet både til lands og til vanns er derimot av "stor" betydning for lokalbefolkningen i de områdene som vil bli rammet. Grønne lunger i bynære strøk er viktig både fra et biologisk synspunkt og for de som bor der, og bør derfor opprettholdes.

Disse medlemmer peker på at Trillemarka-Rollag kan bli det største frivillige vernet i landet noensinne. Kommunene og grunneierne har akseptert et vern av 100 km2. Mange mennesker henter sitt næringsgrunnlag gjennom utmarks- og skogsdriftsnæringene i området og et større vern vil ta fra dem livsgrunnlaget.

Disse medlemmer peker på at når flertallet har gitt sin tilslutning til Klimameldingen og Kyoto-avtalen må det ikke innføres særegne norske kvotereguleringer og særavgifter for norsk industri. Eventuelle nasjonale utslippsreduksjoner må nås innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandel-system.

Disse medlemmer ønsker en offensiv bekjempelse av introduserte arter som kan forrykke balansen i norsk natur, det være seg mårhund, Iberia skogsnegle eller kongekrabbe.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vedta de nødvendige endringer i forskrifter og fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrentland."

"Stortinget ber Regjeringen utrede effekter og kostnader ved ulike tilnærminger til å oppfylle de norske Kyoto-forpliktelsene. Utredningen skal vurdere og sammenligne økonomiske og miljømessige effekter av blant annet investering i CO2-rensing, investeringer i klimatiltak i utlandet, inklusiv potensialet for salg av norsk teknologi, og kvotekjøp."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om økt vrakpant på 5 000 kroner."

3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 2 734 286 000 på rammeområde 13, som er kr 23 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer tar miljøutfordringene og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil prioritere tiltak som gir reell miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

Disse medlemmer har merket seg at til tross for svært høyrøstet retorikk fra Sosialistisk Venstreparti om behovet for en miljøpolitisk snuoperasjon mens de var i opposisjon, så har Regjeringen med en miljøvernminister fra Sosialistisk Venstreparti lagt frem et budsjett for Miljøverndepartementet som ikke innebærer noen vesentlig styrking av miljøpolitikken i forhold til den forrige regjeringen. Disse medlemmer tar det som en indikasjon at, til tross for høy retorikk om det motsatte, så var Sosialistisk Venstreparti stort sett godt fornøyd med den miljøpolitikken den forrige regjeringen førte, og at de ikke ser behovet for de store forandringer.

Disse medlemmer er imidlertid bekymret over at Regjeringen har valgt å kutte betydelig i bevilgningene til oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter. Disse medlemmer mener at å rydde opp etter oss er et ansvar vi har overfor kommende generasjoner. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgninger til oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset med farlige miljøgifter i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer peker på at lakseparasitten Gyrodactylus salaris ("gyro") er en alvorlig trussel mot villaksen i norske vassdrag. Disse medlemmer viser til at å sikre villaksen gjennom bekjempelse av denne parasitten var et satsingsområde for regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer vil videreføre denne satsingen og satser mer utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse medlemmer foreslår derfor å øke støtten til å ta vare på våre kulturminner utover Regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å øke Kulturminnefondet.

3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Innenfor rammeområde 13 vil komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslå endringer som gir økte midler til viktige områder som det klassiske naturvern, kulturminnevernet og en bærekraftig forvaltning i nordområdene.

Dette medlem mener det er behov for økt innsats på områdene bestandsovervåking og registrering av rovdyr, drift av villreinsenter, skogvern, og opprydding av miljøgifter og forurensning i grunn, vann og sediment. Videre vil dette medlem prioritere miljøkartlegging i forbindelse med Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten/Vesterålen, og øke overvåknings- og forskningsinnsatsen i nordområdene. På disse områdene vil dette medlem foreslå økte bevilgninger i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem mener behovene for økt innsats innen kulturminnevernet er godt dokumentert. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningene til ulike tiltak under Riksantikvaren og øke avsetningen til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt med 400 mill. kroner.

Dette medlem foreslår en netto ramme på 2 816,486 mill. kroner for rammeområde 13, som er en økning på 59,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 2 934 886 000 under rammeområde 13, som er 177,6 mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Dette medlem vil vektlegge betydningen av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle. Dette innebærer en forpliktelse til å skape et økologisk likt utgangspunkt for kommende generasjoner. Naturmiljøet er livsgrunnlaget. Å hegne om dette livsgrunnlaget - jord, luft, vann og det levende biologiske mangfoldet - er derfor avgjørende for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige gevinster. Dette medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger også andre land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.

Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder flere positive miljøtiltak under andre rammeområder. Dette medlem vil påpeke at dette er vanlig i budsjettsammenheng. Norge er i en økonomisk situasjon som gjør at statens inntekter er rekordstore. Dette medlem er ikke minst på denne bakgrunn skuffet over Regjeringens forslag til bevilgning over rammeområdet som har gjort Miljøverndepartementet til en budsjett-taper.

Dette medlem legger stor vekt på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Dette medlem mener grunnstøtten til miljøorganisasjonene har utslag det er vanskelig å se logikken i. Det er eksempelvis vanskelig å forstå at WWF får vesentlig mindre støtte per medlem enn sammenlignbare organisasjoner. Dette medlem ønsker også å løfte flere organisasjoner inn i ordningen. Eksempelvis er Norsk Kulturarv en organisasjon det er naturlig å gi grunnstøtte til. Dette medlem foreslår å bevilge 2 mill. kroner til å bidra til overnevnte oppretting utover Regjeringens forslag.

Dette medlem er særlig bekymret for bevaringen av det biologiske mangfoldet. Det er viktig at skogvernet styrkes. I tråd med vedtak som ble gjort på toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg høsten 2002 om å redusere tapsraten for biologisk mangfold betraktelig innen 2010, ble det gjennom behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) vedtatt at Norge skal stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Skogen inneholder de fleste kjente truede og sårbare arter i Norge. På denne bakgrunn er det uforståelig at Regjeringen kutter i bevilgningene til skogvern istedenfor å bidra til opptrapping av disse bevilgningene. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til barskogvern med 11,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til særlige tiltak for villaksstammene gjennom bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 11 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke betydningene av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem foreslår en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn på høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensing som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjering har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensingen. Dette løfte følges ikke opp. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og sjøbunn med 10 mill. kroner.

Dette medlem vil vise til Stortingets behandling av kulturminnemeldingen St.meld. nr. 16 (2004-2005), Innst. S. nr. 227 (2004-2005), hvor Stortinget sluttet seg til meldingens klare anbefaling om å øke de årlige tilskuddene iht. Riksantikvarens behovsanalyse. Regjeringen Bondevik II fulgte opp denne anbefalingen og økte bevilgningene til Riksantikvaren betydelig i sitt forslag til statsbudsjett for 2006.

Dette medlem er derfor skuffet over at fjorårets sterke opptrapping ikke følges opp i budsjettet for 2007. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Sørværet Naturreservat ble opprettet i 1991. Opprettingen av naturreservatet var en kontroversiell sak både lokalt i Værlandet og i Askvoll kommune. Dette medlem viser til at det planlagte informasjonssenteret gjennom kombinasjon av lokalt eierskap, kommersiell drift og en offentlig finansiert utstilling, ønsker å legge til rette for bærekraftig reiselivsutvikling med utgangspunkt i lokale verneverdier. Dette medlem mener at det er viktig å styrke legitimiteten til sjøfuglvernet i området gjennom utvikling av reiselivsaktivitet basert på lokale verneverdier. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 0,5 mill. kroner til oppstartsmidler til informasjonssenteret.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), Innst. S. nr. 225 (2005-2006), vedtok stortingsflertallet å ikke tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap om økosystemet og miljøverdier i områdene. Forvaltningsplanen skal rulleres i 2010, og det skal da på ny tas stilling til områdenes status. For at denne behandlingen skal foregå på et faglig forsvarlig grunnlag vil dette medlem peke på at det er svært viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier og økosystemene i områdene. I lys av dette mener dette medlem det er ubalanse i Regjeringens forslag til statsbudsjett knyttet til kartlegging av miljøverdier i havområdene og til geologisk kartlegging i områdene. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til kartlegging av miljøverdier og innhenting av kunnskap om sjøfugl over henholdsvis MAREANO- og SEAPOP-programmene med totalt 10 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av norsk forskning i nordområdene. Til tross for godt utbygd infrastruktur og tidligere satsinger har norske forskerdøgn generelt sett gått ned i Ny-Ålesund de siste årene. Zeppelin-observatoriet i Ny-Ålesund er unikt i verdenssammenheng, blant annet i forhold til å måle luftforurensning. Forskningen her har i den senere tid ligget på et kapasitetsminimum. Dette medlem vil derfor foreslå å styrke forskningsinnsatsen ved Zeppelin-observatoriet med 3,6 mill. kroner, med sikte på å øke antall norske forskerdøgn i Ny-Ålesund.

Dette medlem vil påpeke at vi i Norge har en gammel bilpark i forhold til en rekke andre land i Europa. Gjennomsnittsalderen ved vraking av biler har steget jevnt de siste årene. Grunnet innfasing av ny miljøteknologi de siste 10 årene og gjennom generell motorslitasje forurenser eldre biler vesentlig mer enn nyere biler. Eldre biler er ofte dårligere utstyrt med hensyn på sikkerhet, noe som øker skadeomfanget når ulykken først inntreffer. Forholdene knyttet til miljø- og trafikksikkerhet krever sterkere økonomiske incentiver til vraking av de eldste bilene. Dette medlem vil derfor foreslå å heve vrakpanten for bil med 1 000 kroner pr. bil. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til utbetaling av pant for bilvrak med 114 mill. kroner. Ved å parallelt gjøre kollektivtrafikken mer konkurransedyktig i forhold til bruk av bil kan vi får flere over på kollektivtransport fremfor bruk av eldre biler. Dette medlem vil i denne forbindelse vise til Venstres forslag til styrking av belønningsordningen for kollektivtrafikken under rammeområde 18.

3.2.13.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 13

3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget mv.) under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Sammendrag

3.2.14.2 Komiteens merknader

3.2.14.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2.14.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 14 settes til kr 1 361 097 000, som er det samme som Regjeringens forslag.

Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til H.M. Kongen og H.M. Dronningen er foreslått økt med 15 pst. i forhold til saldert budsjett for 2006. Økningen skyldes i hovedsak særskilte prosjekter ved Det Kongelige Hoff. Posten innbefatter blant annet midler til interiørprosjekt ved hovedhuset, Bygdøy Kongsgård og midler til oppstart av innvendig rehabiliteringsprosjekt ved Oscarshall slott.

Disse medlemmer vil understreke den viktige rollen Stortingets ombudsmann for forvaltningen har med å føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte borger og at embets- og tjenestemenn og andre som virker i forvaltningens tjeneste, ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter. Denne viktige funksjon bør kontinuerlig videreutvikles for å sikre rettsvernet til enkeltindividet.

Disse medlemmerhar merket seg at bevilgningen til Riksrevisjonen er foreslått økt. Disse medlemmer fastholder at Riksrevisjonen har en viktig funksjon ved å kontrollere at de midler Stortinget stiller til rådighet, brukes som forutsatt. Det er i nasjonens interesse at det arbeidet Riksrevisjonen utfører holder et høyt faglig nivå, og at det også i 2007 tilføres midler som bidrar til å opprettholde dette.

Disse medlemmer ser positivt på at Riksrevisjonen tar sikte på å styrke sitt arbeid med utvikling av riksrevisjoner i våre hovedsamarbeidsland (mottakerland av utviklingshjelp). Dette er blant annet viktig for å bidra til bekjempelse av korrupsjon og disse medlemmer avventer eventuelle forslag om økte ressurser til dette arbeidet.

3.2.14.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 1 321 739 000 på rammeområde 14, som er kr 39 358 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.14.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslaget under rammeområde 4 (utenriks) om en særskilt bevilgning til gjenoppbygningstiltak i Nord-Israel etter krigshandlingene. Dette medlem mener at denne støtten bør bevilges direkte fra Stortinget, og foreslår derfor en reduksjon i bevilgningen til Stortinget.

Dette medlem foreslår derfor at nettorammen for rammeområde 14 settes til kr 1 356 097 000, som er en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.2.14.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 14.

3.2.14.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 14

3.2.15 Rammeområde 15 (Arbeid og sosial) under arbeids- og sosialkomiteen

3.2.15.1 Sammendrag