Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kunnskapsdepartementet, der Regjeringen viderefører
den sterke satsingen på kunnskap og forskning som varslet
i Regjeringens tiltredelseserklæring og påbegynt
i budsjettet for inneværende år. Flertallet har
som målsetning å gi alle barn og unge de beste
muligheter for utdanning gjennom en helhetlig 13-årig grunnopplæring. Flertallet vil
understreke at økt fokus på kunnskap og læringsutbytte
er sentralt i Regjeringens arbeid med utdanningspolitikken.
For å kunne gi alle elever en kvalitativt
god opplæring, vil flertallet understreke
nødvendigheten av å sette skoleeierne, kommuner
og fylkeskommuner, økonomisk i stand til å oppfylle
forventningene til en god skole. Flertallet viser
til at den ekstra økningen i kommunesektorens inntekter
for 2007 som Regjeringen legger opp til, gir rom for enda større
satsing på skole og utdanning neste år. Flertallet viser
til St.prp. nr. 1 (2006-2007) som innebærer en styrking
av kommunenes inntekter med 3,65 mrd. kroner i frie inntekter slik
at kommunene gis en bedre økonomisk mulighet til å utvikle
en god skole, både når det gjelder innhold og
det fysiske arbeidsmiljøet. Etter flere år med
nedbygging, styrkes nå økonomien i den offentlige
skolen. I tillegg til økte rammeoverføringer til
skoleeierne, viser flertallet til at Regjeringen
lar kommunene beholde de økte skatteinntektene for inneværende år
og en del av økningen i 2007. Flertallet vil
påpeke at den kraftige økningen i engangsinntekter
gir kommunesektoren en god anledning til å ta igjen noe
av det forsømte vedlikeholdet i sektoren, inkludert skolebygg
og svømmehaller.
Flertallet viser til at innføringen
av Kunnskapsløftet skjer etter planen og at Regjeringens
budsjettforslag for 2007 innebærer en videreføring
og forsterking av hovedlinjene i reformen. Flertallet viser
til at Regjeringen foreslår å bevilge hele 1,4
mrd. kroner til gjennomføringen av reformen i 2007. Denne
satsingen gir anledning til økt kvalitetsutvikling i skolen,
der kompetanseheving av lærere, skoleledere og instruktører
gis prioritet. I tillegg gir budsjettforslaget rom for nye læremidler
som følge av innføringen av nye læreplaner.
Flertallet vil understreke målet
om å redusere fattigdom og marginalisering i samfunnet,
og at utdanningssystemet vil være et viktig verktøy
i dette arbeidet. Flertallet viser i den forbindelse
til den varslede stortingsmeldingen om sosial utjevning.
Flertallet viser til proposisjonen
der Regjeringen har foreslått innføring av gratis
læremidler i videregående skole fra høsten
2007. Ordningen skal i første omgang gjelde for videregående
trinn 2 (Vg2), for deretter å utvides til Vg3 høsten
2008 og Vg1 fra høsten 2009. Flertallet er
svært glad for at alle elever i videregående opplæring
sikres gratis læremiddel i løpet av de kommende
tre årene.
Flertallet vil understreke at
dette er ei historisk satsing og ei god investering for Norge som
kunnskapsnasjon og vil gi alle lik sjanse til å gjennomføre videregående
opplæring, uavhengig av sosial bakgrunn.
Skolemiljøet er avgjørende
for elevenes læringsutbytte, helse og trivsel. Flertallet er
svært tilfreds med at regjeringen Stoltenberg øker
investeringsrammen for ordningen med rentekompensasjon for opprustning
av skolebygg med 2 mrd. kroner for 2007. Stor søkning som
følge av et oppdemmet vedlikeholdsbehov i sektoren, gjør
at Regjeringen med budsjettforslaget for 2007 imøtekommer
skoleeiernes behov for tilsagn, og innfrir totalrammen for rentekompen-sasjonsordningen
to år før tiden. Flertallet er
glad for at kommunene på denne måten gis mulighet
til å iverksette nødvendige forbedringer av elevenes læringsmiljø. Flertallet vil
i denne forbindelse vise til at funksjonshemmede møter
fysiske hindringer på svært mange områder
i samfunnet, deriblant i utdanningsinstitusjonene. Flertallet er
oppmerksom på det faktum at funksjonshemmede har generelt
lavere utdanning, samt at yrkesaktiviteten er mye lavere enn i befolkningen
generelt. Flertallet vil derfor understreke nødvendigheten
av å tilrettelegge for universell utforming i skoler og
andre utdanningsinstitusjoner.
Flertallet har som målsetning å styrke
den offentlige fellesskolen, og ønsker å skape
en moderne og mangfoldig skole, der elever med ulik bakgrunn møtes. Å gi
barn og unge kunnskap og kjennskap til hverandre innenfor rammen
av et fellesskap, står sentralt for de tre partiene. Flertallet er
bekymret for at en kraftig økning i antall private skoler
vil forskyve ressurstildelingen mellom den offentlige og den private
skolen i en negativ retning. Flertallet viser til
at den sterke økningen i søknader om etablering
av private skoler i de senere år, gjorde det nødvendig
for Regjeringen å bringe situasjonen under kontroll ved å iverksette
en midlertidig stans i godkjenningen av nye private skoler. Flertallet viser
til at Regjeringen har sendt på høring forslag
til ny privatskolelov som ventes fremmet for Stortinget i vårsesjonen
2007.
Flertallet mener at alle skal
ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial
situasjon, og at dette forutsetter blant annet god studiefinansiering
og andre velferdsordninger. Flertallet viser til
kommende evaluering av Kvalitetsreformen og målet om tettere
oppfølging av studentene underveis gjennom hele studieløpet. Flertallet er
svært glad for at Regjeringen har prioritert å justere
studiestøtten i tråd med forventet prisstigning
i 2007, slik at økonomisk svake grupper som elever og studenter
ikke sakker ytterligere akterut i forhold til befolkningen for øvrig.
Flertallet viser til denne regjeringens
satsing på kompetanseutvikling i arbeidslivet. Flertallet mener
mulighet til etter- og videreutdanning er viktig for den enkelte,
og av sentral betydning for et samfunn i stadig endring. Flertallet er
derfor tilfreds med at budsjettforslaget for 2007 innebærer
en videreføring av Regjeringens satsing på kompetanseutvikling
for voksne, spesielt tilbud om opplæring i arbeidslivet. Flertallet viser
til at et stort antall voksne har manglende basiskompetanse
innen lesing, skriving, regning, digital kompetanse osv. For å gi
denne gruppen en reell mulighet til kompetanseløft, er
det nødvendig å tilby fleksible opplæringsprogram
kombinert med arbeid. Flertallet vil derfor understreke
betydningen av forslaget om å øke bevilgningen
til Program for basiskompetanse i arbeidslivet slik at flere voksne
kan få styrket sin basiskompetanse, og dermed mulighet
til å mestre krav og omstilling i arbeids- og samfunnslivet.
Dette vil være et viktig virkemiddel for å utvikle
Norge til en ledende kunnskapsnasjon.
Flertallet viser til proposisjonen
der Regjeringen øker avsetningen til Fondet for forskning
og nyskaping med 10 mrd. kroner i 2007. Flertallet understreker at
målsetningen om en vekst i forskningsinnsatsen opp til
3 pst. av BNP ligger fast. Økt rekruttering, flere forskere
og mer satsing på forskning fra næringslivets
side er viktige tiltak. Flertallet er bekymret over
mangelen på likestilling i akademia, blant annet på professornivå,
og mener at regjering og utdanningsinstitusjoner i samarbeid må øke
innsatsen.
Flertallet er glad for at Regjeringen
har valgt å prioritere frivillig sektor i budsjettforslaget
for 2007. Flertallet viser til at regjeringen Bondevik
II brukte bevilgningen til studieforbund som salderingspost gjennom
forrige stortingsperiode. I tillegg til å ha en funksjon
som tilbydere innen voksenopplæring, fyller studieforbundene
en viktig funksjon overfor barne- og ungdomsarbeid, demokrati- og
organisasjonsopplæring og det frivillige kulturlivet. Flertallet viser
til at regjeringen Stoltenberg til nå har styrket tilskuddet
til studieforbundene med 27 mill. kroner i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2006, og fortsetter denne opptrappingen slik
at den samlede økningen blir på 58 mill. kroner
sammenlignet med saldert budsjett for 2006.
Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen
der regjeringen Stoltenberg vil sikre at Den norske kirke fortsatt
kan være en åpen og inkluderende folkekirke. Flertallet imøteser
den videre debatten om forholdet mellom stat og kirke på bakgrunn
av den høringsrunden på Gjønnes-utvalgets
innstilling som avsluttes i disse dager. Flertallet er
oppmerksom på de utfordringer som Kirken står
overfor både når det gjelder økonomiske
rammebetingelser, vedlikehold av kirkebygg, behov for styrket kirkelig
demokrati og bedre koordinert forvaltning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem
skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og
læringsresultater og som gjenspeiler at fremtidige arbeidsplasser
i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse medlemmer peker
på at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til
utdanningssektoren, men at resultatet ikke like tydelig plasserer
oss blant verdens ledende nasjoner. Disse medlemmer viser
også til at kunnskaps- og kapitalintensive næringer
vil være nøkkelen til å videreføre
Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med både struktur- og systemendringer
for å heve nivået på læringsresultatene
innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor
forskningen.
Disse medlemmer viser til det
stadige fokus på elevenes læremiljø,
herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse
medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til
behovet og mener primært at staten i større grad
bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av
kommunale skolebygg. Rentekompensasjonsordningen for nybygg og rehabilitering
av skolebygg er en ordning mange kommuner benytter seg av, men den
er ikke god nok til å få gjennomført
den opprustningen som er nødvendig. Imidlertid ser disse
medlemmer at det ikke er flertall for en løsning
hvor staten tar et større ansvar for finansieringen av
skolebygg. Disse medlemmer vil, i mangel på flertall
for sterkere statlig satsing, peke på viktigheten av at
investeringsprogrammet videreføres og styrkes. Derfor vil disse
medlemmer foreslå utvidet totalramme for rentekompensasjonsordningen
med 39 mill. kroner på KFDs budsjett, som vil gi en rom
for merinvesteringer utover Regjeringens forslag på over
2 mrd. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge
skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig
og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den
enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon
mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen
vil, slik disse medlemmer ser det, medføre
et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet,
slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer
kan bli realisert.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan
for grunnopplæringen. Dette kan organiseres gjennom NOKUT (Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen) eller et nytt særskilt
kvalitetsorgan for grunnopplæringen. Disse medlemmer ønsker
videre å opprette et eget skoleombud som kan ivareta brukernes
rettigheter på en god måte.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole
at den enkelte skole får økt frihet til å kunne
organisere undervisningen på ulike måter og legge
forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Det vil gi et mangfold
av skoler som gjør at elevene har muligheten til å velge mellom
skoler med ulikt pedagogisk opplegg og ulik organisering av skolehverdagen.
Det vil øke elevenes mulighet til å få et
opplæringstilbud som er tilpasset deres evner, behov og ønsker.
Internasjonale undersøkelser viser
at Norge har et stort potensial for å bli bedre i grunnopplæringen.
Frihet til ulik organisering kan være en nødvendig
stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse
undervisningen til den enkelte elev. Disse medlemmer mener det
ville være en styrke for grunnopplæringen dersom ressursinnsatsen
ble mer konsentrert ved å ha et 9-årig skoleløp
med lenger skoledag og økt timetall på de enkelte
trinn. På denne måten kan skoledagen intensiveres
og bidra til en bedre helhet i undervisningen.
Disse medlemmer stiller seg positive
til å utvide skoledagen. Disse medlemmer mener
imidlertid en utvidet skoledag først og fremst må være
begrunnet i et økt faglig fokus og innhold gjennom skoledagen, eksempelvis
gjennom en styrking av fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi,
første og annet fremmedspråk, samt IKT. I tillegg
kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede
opplæringen for den enkelte elev. Disse medlemmer legger
til grunn at skolefritidsordningen ikke skal bli en del av den ordinære
skoledagen og at det fortsatt skal være et klart skille
mellom et tilbud om barnepass, som skolefritidsordningen i første
rekke er, og undervisningstilbudet i skolen.
Disse medlemmer mener brukerne
og deres foresatte må trekkes inn i drift og organisering
av skolene i betydelig større grad. Disse medlemmer ønsker
etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte
bør ha flertall. Disse medlemmer formoder
at Regjeringen i tilfelle opprettelse av slike driftsstyrer vil
komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet
mellom driftsstyret, rektor og kommunen. Disse medlemmer vil
likevel peke på muligheten kommuner og fylkeskommuner har
til å iverksette en ordning med samarbeidsutvalg (SU) på den
enkelte skole med utvidet myndighet. Slike tiltak kan gjennomføres
innenfor eksisterende lovverk og gi foreldrene vesentlig økt
innflytelse enn tilfellet er i de fleste grunn- og videregående
skoler i dag. Disse medlemmer viser i den sammenheng til
Larvik kommune som har gitt skolene mulighet til en slik ordning
med utvidet myndighet for SU.
Disse medlemmer viser til at
det er store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse
medlemmer viser videre til at den siste TIMSS-undersøkelsen
påviser at norske klasserom er de mest urolige i OECD-området. Disse
medlemmer mener det kan være en sammenheng mellom
den uro som oppleves i norsk skole og det lave læringsutbyttet
i forhold til ressursinnsats.
Disse medlemmer vil derfor sterkt
understreke at det må settes økt fokus på lærernes
ansvar som klasseledere. Det bør gis generell lederutdannelse
til lærere som en del av allmennlærerutdanningen,
og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud
til lærere. Disse medlemmer vil understreke
det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere
i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til
oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra
til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener
et slikt fokus kan bidra til et betydelig bedre læringsmiljø og
derigjennom bedre læringsutbytte for elevene. Disse
medlemmer mener et økt fokus på læreren
som leder, også vil gi nyttige resultater i forholdet mellom
elevene, slik at mobbing mellom elever, samt mellom lærer
og elev begge veier, reduseres.
Disse medlemmer legger til grunn
de samme prinsippene i den videregående opplæring
som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling
mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ
frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene
blir gjenstand for mer praktisk rettet undervisning og mindre teoretisk
innrettet undervisning. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning
bidra til å motivere langt flere som er praktisk orientert
til å fullføre utdanningsløpet. Disse
med-lemmer vil videre understreke betydningen
av å ha flere lærlingplasser tilgjengelig slik
at flere får muligheten til å ta hele utdanningen
i bedrift.
Disse medlemmer viser til den
enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene
i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen
av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært
viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi
og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av
IKT. Enkelte fylkeskommuner, blant annet Vestfold fylkeskommune,
er i ferd med å gjennomføre full implementering
av IKT i videregående skole. Etter vedtatt plan skal alle
aktuelle elever på videregående i Vestfold ha
bærbar PC i løpet av 2009. Så langt viser
erfaringene fra forsøksskolene svært positive
resultater.
Disse medlemmer viser til at
skolemateriell i videregående skole er en stor økonomisk
belastning for mange elever og foreldre. I enkelte tilfeller vil
dårlig økonomi hindre den enkelte elevs frie valgmuligheter på videregående
skole. I valgkampen 2005 ønsket et klart flertall på Stortinget å innføre
en ordning med gratis skolemateriell til elever på videregående
skole. Regjeringen har ikke lagt frem forslag til en ordning med
fritt skolemateriell i dette budsjettet, men en bevilgning til fylkeskommunene
som skal benyttes til dette formålet. På den måten
unngår Regjeringen å vurdere hva slags ordning
som skal benyttes, men ut fra beløpets størrelse
antas at en utlånsordning er det mest sannsynlige utfallet
i de fleste fylker.
Disse medlemmer viser til Representantforslag nr.
8:112 (2005-2006) hvor Fremskrittspartiet foreslår en ordning
med fritt skolemateriell basert på en ordning med bok-
og materialkort. Dette gjøres blant annet for at elevers
valgfrihet knyttet til valg av skolemateriell, herunder valg av
ulike skolebøker i samme fag, skal ivaretas på en
god måte.
Disse medlemmer viser videre
til at elevtallsveksten i videregående skole nå er
stor uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående
skoler, kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker
også etter disse medlemmers syn at det er
nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige
penger følger eleven direkte.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy
internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer
at Kvalitetsreformen så langt i hovedsak synes å ha
gitt positive resultater. Disse medlemmer konstaterer at
det er blitt større fokus på kvalitet og bedre
oppfølging av studentene ved de ulike lærestedene. Disse medlemmer har
også merket seg et økt fokus på internasjonalisering
innenfor den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling
av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere
og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av
at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved
norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet NOKUT
også bør følge denne utviklingen.
Disse medlemmer understreker
at Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir
kvalitet. Disse medlemmer peker på at reformen
bygger på tre viktige pilarer; institusjonenes budsjettrammer
til løpende undervisning og forskning, bygningsmessige forhold
i sektoren og studentenes rammebetingelser.
Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse
medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling
mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er
slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge
til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn,
fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse medlemmers syn også nødvendig
for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder
tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse
medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene
som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker
på betydningen av å styrke grunnskolen og den
videregående opplæringen slik at de studentene
som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn,
holder et høyt kvalitativt nivå.
Disse medlemmer viser til at
det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger
for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor- eller mastergradstudier. Disse
medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som
en tilnærming til globaliseringsprosessen. Disse
medlemmer mener utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil
være en verdi i seg selv, og at flere bør gis
mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre
utenfor Norges grenser. Disse medlemmer vil be Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som i større grad
vil behandle bachelor- og masterstudiene i utlandet likt.
Disse medlemmer viser til Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser
det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger
som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp
med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til
studentene selv og det norske samfunn, bør studenter kunne
hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning
utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging
og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne
nye markeder for norske produkter. Disse medlemmer mener
reisestipendet for Norden bør opp på fullt nivå igjen,
og disse medlemmer vil fremme forslag om full gjeninnføring.
Disse medlemmer viser videre
til at det fra og med undervisningsåret 2005-2006 ikke
lenger blir gitt støtte til det første året
av utdanning på bachelornivå i Kina, Japan, Russland
og Brasil, samt de fleste av verdens utviklingsland. Årsaken
til dette er at universitetsutdanningen i disse landene starter
ett år tidligere enn i Norge. Første året
blir derfor, ifølge NOKUT, ikke regnet for å være
på nivå med første året av høyere
utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at det bør gis
støtte til første året dersom det inngår
som en del av en grad som NOKUT, samlet sett, vurderer til å være
på nivå med norsk bachelorgrad. Disse medlemmer anmoder
Regjeringen om å endre forskriften for støtte fra
Lånekassen i tråd med dette.
Disse medlemmer vil peke på de
problemer norske studenter ofte møter ved gjennomføring
av høyere studier i USA, fordi Lånekassen ikke
utbetaler ytelser under gjennomføring av det såkalte
"Freshman Year", som er førsteåret i en bachelorgrad. Disse medlemmer finner
det underlig at ikke dette studieåret også får
støtte på lik linje med andre studieår.
De siste år viser en drastisk nedgang i antall norske studenter
som velger å ta høyere utdanning i USA, noe som kan
skyldes for dårlige støtteordninger. Disse
medlemmer vil derfor fremme forslag om det at såkalte "Freshman
Year" skal være støtteberettiget som en del av
bachelorstudiet.
Disse medlemmer viser til den
utstrakte politiske enighet om å øke forskningsinnsatsen
i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private
forskningsmidler er bestemt å være at staten bidrar med
1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener
forventningen til den private forskningsandelen er så høy
at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse
medlemmer vil derfor øke det offentliges andel
av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere den private
andelen ned til 1,6 pst. Disse medlemmer ber derfor
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag på hvordan
dette kan løses i praksis.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet foreslo å øke grunnkapitalen
i Fondet for forskning og utvikling med 25 mrd. kroner i budsjettet
for 2006. Det ville gitt ca. 900 mill. kroner mer til forskning
i 2007 enn det Regjeringens opplegg gir. Det er nødvendig å øke
grunnkapitalen i fondet slik at forskningsinnsatsen kan økes
raskere og Fremskrittspartiet foreslår derfor å øke
fondet med 25 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Det vil i 2008 gi
en økt forskningsbevilgning på ca. 900 mill. mer
enn Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre
det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil
ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar
hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad
tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse
medlemmer vil understreke at det viktigste først
og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker
i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal
kvalitet. Samtidig er det viktig å stille mer midler til
veie for de aktørene som bedriver forskning av
høy internasjonal kvalitet.
Disse medlemmer vil understreke
det ansvaret som påligger næringslivet når
det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning
i Norge, for på den måten å sikre en
utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens
og arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer er positive
til SkatteFUNN-ordningen og ønsker en utvidelse av denne. Disse
medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår
innstramminger i SkatteFUNN. Disse medlemmer vil reversere
disse innstramningene, se St.prp. nr. 1 Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Disse
medlemmer vil videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene
som blir frembrakt, blir videreformidlet til aktører som
kan dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser
det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse
medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger
det offentlige når det gjelder å ivareta satsingen
på grunnforskning.
Disse medlemmer viser til sitt
prinsipielle standpunkt om at stat og kirke bør skille
lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt
kirke som skal få anledning til selv å kunne ta
beslutninger og bestemme over sin egen fremtid på fritt
grunnlag. Særlig aktuelt er dette spørsmålet
blitt etter at stadig flere politiske signaler går ut på at
en vil instruere Kirken i teologiske spørsmål. Disse
medlemmer mener dette er helt uholdbart og mener Kirken
selv skal stå helt fritt i sine teologiske standpunkter. Disse
medlemmer viser til det positive arbeidet som skjer i landets
menigheter etter fremleggelsen av Gjønnes-utvalgets innstilling. Disse
medlemmer understreker likevel at en vil opprettholde et
nært samarbeid med Kirken og bidra til at Kirkens rolle
i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse medlemmers oppfatning
at dette best kan skje uten at politikere blander seg inn i Kirkens
gjøremål og teologiske fortolkninger. Det vil
videre kunne innebære at Kirken bør stå i
en særstilling hva gjelder økonomiske overføringer
i forhold til andre trossamfunn, blant annet på grunn av
kristendommens betydning for nasjonens identitet og tilhørighet,
samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.
Disse medlemmer vil uttrykke
bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren når
det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil
spesielt understreke det ansvaret staten bør ha i forhold
til å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder
forfaller. Disse medlemmer er derfor glad for at
det er opprettet en ordning for opprustning av kirkebygg etter modell
for det som er gjennomført for skolebygg i kommunesektoren,
der lån til opprustning betjenes av staten gjennom årlig
rentekompensasjon. Disse medlemmer mener ordningen
må videreføres og styrkes, og viser i den forbindelse
til sitt forslag om å styrke investeringsprogrammet for
skole- og kirkebygg med til sammen 39 mill. kroner. Dette vil gi
en total investering på kirke- og skolebygg i størrelsesorden
2 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Ordningen avlaster også kommuneøkonomien
og sikrer en rekke kirkebygg som også har stor betydning
i nasjonal og kulturell sammenheng.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Fremskrittspartiet motsatte seg endringer i lov om Opplysningsvesenets
fond (OVF) som tillater angrep på realkapitalen i fondet. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen legger opp til å ta
fra grunnkapitalen i OVF for blant annet å finansiere deler
av kulturminneansvaret staten har for stavkirker og verneverdige
kirkebygg. Det vil gå utover fondets mulighet til nødvendig
oppgradering og vedlikehold av presteboliger. Prester har boplikt
og boligene prestene disponerer er i stor grad av lite vedlikeholdt
og oppgradert karakter. Disse medlemmer mener det
er viktig å la OVF prioritere realavkastningen innenfor
de rammer som omfatter fondets kjerneoppgaver. OVFs fremtidige posisjon
vil disse medlemmer se i sammenheng med behandlingen
av Gjønnes-utvalgets innstilling.
Disse medlemmer viser til at
folkekirken er i en tidsklemme. Prestetjenesten har behov for opp
mot 200 nye prestestillinger for å innfri forventningene
i menighetene. Disse medlemmer vil i dette budsjettet foreslå 52
nye årsverk for å gi prestene bedre tid til sine sognebarn. Disse
medlemmer forutsetter at samtlige årsverk går
til aktiv prestetjeneste og ikke administrativ virksomhet.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig for kvaliteten i høyere utdanning
at det finnes tilgjengelig og topp moderne IKT-utstyr. Disse
medlemmer mener en slik ekstrasatsning er nødvendig
ut over de ordinære overføringene i universiteter
og høyskoler. For at dette investeringsløftet
ikke skal ha noen negativ innvirkning på norsk økonomi
i form av økt fare for press og inflasjon, vil disse
medlemmer legge opp til at IKT-løftet finansieres
over utenlandsbudsjettet ved at innkjøpene gjøres
i andre land. Disse medlemmer foreslår derfor å legge
inn 300 mill. kroner fordelt på universiteter
og høyskoler basert på antall studenter.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen har lagt opp til en økning i forskningsbidraget. Disse medlemmer mener
det er svært positivt. Likevel mener disse medlemmer at
det er rom for ytterligere satsning på den forskningsvirksomheten
som foregår ved universitetene og høyskolene.
En viktig forutsetning for forskningsaktivitet i verdensklasse er
utstyr i verdensklasse. Slikt utstyr kan i stor grad kjøpes
inn fra utlandet. Derfor vil disse medlemmer fremme forslag
om at det gis en egen bevilgning over utenlandsbudsjettet på 180 mill. kroner
som skal gå til innkjøp av forskningsutstyr fra
utlandet. Bevilgningen fordeles på universiteter og høyskoler
basert på forskningsandel ved den enkelte institusjon.
Disse medlemmer viser til at
det i tilknytning til Fremskrittspartiets forslag til alternativt
budsjett, fremsatt i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) og
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) fra finanskomiteen, også ble fremmet
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre
et finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring
og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte til
den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk
likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal
innrettes etter størrelse på skolen og differensieres
etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring."
"Stortinget
ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget med oppjustering til
100 % tilskudd til friskolenes drift og med opptrappingsplan
for dette knyttet til den årlige budsjettbehandlingen."
"Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om endret studiefinansiering, slik
at staten garanterer for studielån i ordinære
banker. Statens lånekasse for utdanning omstruktureres
til kun å håndtere stipendordninger for elever
og studenter, samt administrering av garantiordningen. Dimensjoneringen
av Statens lånekasse for utdanning reduseres i samsvar
med overstående."
"Stortinget ber Regjeringen
legge frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og
høyskoleområdet med vurdering og forslag mht.
museale bygg spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og behov
for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning med rentekompensasjon
som brukes for skolebygg også vurderes for denne sektoren.
Stortinget forutsetter også at spørsmål
knyttet til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares
i saken."
"Stortinget ber Regjeringen opprette en
ordning med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats
ved universitet og høyskoler for å gjennomføre
en nødvendig oppgradering i løpet av en periode
på 5 år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett."
"Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om å fjerne MVA på digitale
læremidler i grunnopplæringen og i høyere
utdanning."
"Stortinget ber Regjeringen legge frem
sak for Stortinget om å justere målene for forskningsandel
av BNP til henholdsvis 1,4 % for staten og 1,6 % for
de private."
"Stortinget ber Regjeringen gå gjennom
forvaltningsreformen til Fondet for forskning og nyskaping med sikte
på å vurdere andre forvaltningsmodeller og deretter
legge frem sak for Stortinget om dette."
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at skolen er en av våre aller viktigste samfunnsinstitusjoner,
som skal være et fundament for en lang rekke av aktiviteter
og holdninger som fellesskapet er avhengig av. Skolen skal formidle
kulturarv, allmenndannelse og verdier til beste for samfunnet, men
den skal også gi hvert enkelt barn grunnleggende kunnskaper
og ferdigheter. Skolen skal hjelpe elevene til mestring, utfoldelse
og sosial utvikling. Disse medlemmer vil understreke
den omfattende kursendringen av norsk skole som Samarbeidsregjeringen
iverksatte da skolereformen Kunnskapsløftet ble utformet.
Reformen innføres fra skolestart 2006. Kunnskapsløftets
kjerne er at elevene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter,
at det settes klare kompetansemål, og at hver enkelt elev
må få tilpasset opplæringen til sine forutsetninger.
Det overordnede målet om at alle elever skal ha et likeverdig
tilbud kan ikke nås uten at disse elementene i Kunnskapsløftet
nås først.
Samarbeidsregjeringen la opp til en forsterket
satsing på utdanning og forskning, senest i budsjettforslaget
i St.prp. nr. 1 (2005-2006), hvor det ble foreslått en bevilgning
på 1,6 mrd. kroner for å innføre Kunnskapsløftet. Disse
medlemmer er tilfreds med at Regjeringen ser ut til å videreføre
den økonomiske satsningen på Kunnskapsløftet
i 2007, men er ikke tilfreds med at Regjeringen ikke finner rom
for å satse mer på tilpasset opplæring. Disse
medlemmer viser derfor til Høyres alternative budsjett,
der det foreslås å bevilge penger til en ekstra
time i matematikk på barnetrinnet, 25 mill. kroner ekstra
til leksehjelp og 15 mill. kroner til prosjekt med frivillige sommerskoler.
Disse medlemmer viser til at
veien til bedre tilrettelagt opplæring og større
læringsutbytte for elevene, går igjennom
dyktige lærere som er faglig godt kvalifiserte og klarer å være
gode ledere, og som i tillegg klarer å se hele det mennesket
eleven er. Læreryrket er et meget krevende yrke som stiller
store krav til utøverne. Disse medlemmer vil
derfor understreke at det åpenbart er viktig å legge
forholdene til rette for at lærerne skal få nyte
godt av en systematisk etter- og videreutdanning. I forbindelse
med innføringen av Kunnskapsløftet igangsatte
forrige regjering et stort kompetanseløft for lærerne
som den nåværende Regjeringen har videreført.
Disse midlene er det kommuner og fylker som har ansvaret for å bruke
til å gi lærerne et godt etter- og videreutdanningstilbud.
Som skoleeiere har kommuner og fylker et selvstendig ansvar for å ivareta
behovet for etter- og videreutdanning. Disse medlemmer er
bekymret over signalene som er kommet gjennom flere rapporter den
siste tiden om at mange lærere ikke får den kompetansehevingen
som var forutsatt. Disse medlemmer vil minne om at
alle parter - fra lærerorganisasjoner til Kommunenes Sentralforbud
og departementet - har forpliktet seg til å følge
opp kompetansehevingen gjennom "Kompetanse for utvikling. Strategi
for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008".
God rådgivning for elever og reell
og god foreldremedvirkning er viktige elementer i en god skole. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett,
der det foreslås å bevilge 8 mill. kroner til
et prøveprosjekt med forsterket rådgivningstjeneste
i tre fylker, samt 2 mill. kroner til utvikling av hjem-skole-samarbeid.
Lærlingordningen er et sentralt element
i videregående opplæring. Innenfor en del fagfelt
har fylkene vansker med å skaffe nok lærlingplasser.
De elevene som ikke får lærlingplass, men må avslutte
yrkesopplæringen i skole, kan ende opp med et vesentlig
dårligere utgangspunkt enn de som får lærlingplass.
I denne sammenheng viser disse medlemmer til Høyres alternative
budsjett som foreslår å halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger fra 2. halvår 2007, for å gi flere
unge en god fagopplæring.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge
penger til kapitaltilskudd til friskoler, etter at dette tilskuddet
ble fjernet av regjeringen Stoltenberg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006). Kapitaltilskuddet bidrar til å sikre driften og
holde foreldrebetalingen ved friskoler på et nivå som
gjør at skolene blir et reelt alternativ for alle, uansett økonomi.
Folkehøyskolene gir et godt tilbud
til elever, og har mange ulike tilbud. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens kutt på 20 mill. kroner rammer alle
skolene, og spesielt de skolene som gir et kostnadskrevende tilbud
til funksjonshemmede elever. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å rette
opp Regjeringens kutt ved å foreslå en bevilgning
på 20 mill. kroner til folkehøyskolene.
Disse medlemmer mener det viktig å videreføre den
målrettede stipendordningen for læremidler som ble
innført i 2003 for elever i videregående opplæring. Den
retter seg inn mot elever fra familier med svak økonomi,
og gjelder elever på alle trinn i videregående opplæring.
Dette er svært viktig for å sikre reell lik rett til
utdanning for de elevene som har dårligst økonomiske
forutsetninger. Regjeringen foreslår å bevilge penger
til en fylkesadministrert ordning med gratis læremidler
til elever på 2. trinn i videregående. Høyre ønsker
i stedet å bruke pengene til å foreta en utvidelse av
den målrettede ordningen vi har. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke
det månedlige stipendbeløpet fra 350 kroner til
590 kroner. I tillegg økes innslagspunktet for behovsprøving
fra 187 000 kroner til 210 000 kroner. Dermed
blir det årlige læremiddelstipendet maksimalt 5 900
kroner, og flere elever kommer inn under ordningen. I tillegg til
dette ønsker Høyre å bruke 50 mill. kroner
til digitale læremidler, og dette omfatter både PC
og digitale løsninger for selve læremiddelet.
Penger til digitale læremidler kan det søkes på i
tillegg til andre læremidler, og behovsprøves
på samme måte som læremiddelstipendet.
Disse medlemmer mener det er
sterkt beklagelig at Regjeringen ikke viderefører satsingen
på høyere utdanning og forskning som Samarbeidsregjeringen startet
opp. Disse medlemmer peker på at forskning
og høyere utdanning forbereder samfunnet på å håndtere
nye utfordringer - utfordringer vi ikke kjenner i dag. Det bidrar
også til å øke den menneskelige erkjennelsen
og utvikle dannelsen. Land som investerer mye i utdanning og forskning
får også økende inntektsnivå,
redusert fattigdom og styrket internasjonal konkurranseevne. Også i
budsjettforslaget for 2007 har regjeringen Stoltenberg valgt å kutte
i bevilgningene til høyere utdanning og forskning. Viktige
utdanningspolitiske virkemidler som studentbarnehager og studentboliger
får kuttet sine bevilgninger. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å rette
opp disse kuttene ved å bevilge henholdsvis 10 og 6 mill.
kroner til disse formålene. Høyskoler og universiteter
får kuttet sin basisbevilgning med om lag 275 mill. kroner.
Dette kuttet vil gå ut over både studiekvaliteten
og forskningen ved institusjonene, og Høyre foreslår
derfor i sitt alternative budsjett å rette opp dette kuttet.
Samtidig bryter Regjeringen den vedtatte opptrappingsplanen for
stipendiater ved at det ikke opprettes noen nye stipendiatstillinger
i 2007. Realøkningen i forskningsbevilgningene over Kunnskapsdepartementets
budsjett blir i 2007 om lag 360 mill. kroner, hvorav 519 mill. kroner
skriver seg fra avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping.
Over Kunnskapsdepartementets budsjett kuttes det med andre ord 159
mill. kroner til forskning. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge
200 mill. kroner ekstra til forskning, hvorav 180 mill. kroner skal
brukes til vitenskapelig utstyr for å styrke de tematiske
satsningsområdene og teknologiplattformene.
Disse medlemmer registrerer også at
heller ikke når det gjelder avsetninger til Forskningsfondet,
er Regjeringen i stand til å opprettholde det tempoet i opptrappingen
som Samarbeidsregjeringen la opp til. En ambisiøs opptrapping
av fondskapitalen er en helt nødvendig forutsetning for å nå målet
om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål
innen 2010. Disse medlemmer vil peke på hvor
viktig forskning og høyere utdanning er for den
fremtidige velstandsutviklingen i Norge, og at vilje til styrket
offentlig innsats på dette området er en forutsetning
for at målene innenfor denne sektoren skal nås. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke
fondskapitalen med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette
vil gi en økt fondsavkastning som er øremerket
til forskningsformål på 1,1 mrd. kroner i 2008.
Disse medlemmer er tilfreds med
at bevilgningene til trosopplæring er foreslått
i samsvar med opptrappingsplanen. Det er viktig å fokusere
på gjennomføringen av prostereformen, og behovet
for økte midler til prestestillinger. Disse medlemmer viser
til at Høyre foreslår å bevilge 15 mill.
kroner ekstra til prestestillinger, hvorav midler er øremerket
til en studentprestestilling i Oslo og en i Nord-Hålogaland.
Disse medlemmer vil advare mot å bruke
Kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets fond, for å rette
opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Disse
medlemmer ser det som viktig at realavkastningen
i OVF forvaltes av fondet selv. En slik bruk av midler som Regjeringen
legger opp til, vil redusere fondets kapital og dermed også midler
til arbeidet som blant annet brukes blant barn og unge. Dette vil
også gå ut over forvaltningen av den viktige nasjonale
kulturarv som fondets mange fredede og verneverdige presteboliger
og prestegårder representerer.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at en av de beste investeringer vi kan gjøre er å investere
i kunnskap. Dette gjenspeiles i Kristelig Folkepartis alternative
budsjett, med en klar prioritering av utdanning og forskning.
Dette medlem vil arbeide for
at barn får en trygg og god oppvekst. Barn skal ikke bare
bli noe - de er noe og skal ha et godt oppvekst- og skolemiljø.Dette medlem vil understreke
at en god skole trenger mer enn et godt faglig innhold. Dette
medlem vil arbeide for en skole med nok og kvalifiserte
lærere. Da må det sikres kvalitetsmessig god etter-
og videreutdanning, samt øke lærertettheten spesielt
i videregående opplæring.
Dette medlem er bekymret for
den høye frafallsprosenten i videregående opplæring.
Det er viktig å raskt sette i gang tiltak for å bidra
til at flere fullfører videregående. Et tiltak
som bør settes i gang er å gjøre muligheten
for at flere kommer inn under ordningen for lærlingplasser
for elever med spesielle behov. Etter dette medlems oppfatning
stilles det for spesifikke og strenge krav til å kunne
få et alternativt studieløp. Dette medlemmener at ordningen må gjøres
tilgjengelig for flere.
Dette medlemvil
understreke at en god familiepolitikk er avhengig av en god og sterk
skole. Når hjem og skole samarbeider gir det de beste forutsetninger
for elevens læremiljø. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett vil at det
skal settes i gang en prøveordning for å styrke
samarbeidet mellom hjem og skole. Dette må gjøres
i samarbeid med Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG).
Dette medlem mener det er viktig
at opplæringen i skolen gir elevene verktøy til å møte
samfunnets ulike muligheter og utfordringer. Kompetanse om ny teknologi
er avgjørende. Dette medlem mener at det også må ytterligere
fokus på nettvett slik at ny teknologi blir et godt verktøy
og ikke et sted man utsetter seg selv og andre for risiko. Dette
medlem mener at erfaringene vi nå har bygget opp
på samlivskursene kan dras nytte av i skolen. Det er viktig
at barn og unge lærer om relasjonsbygging og konfliktløsing
og får verktøy til å etablere og håndtere
dette. Det er også viktig at barn og unge får
en mulighet til å reflektere over valg de tar og hvilke
verdier de ønsker skal være gjeldende.
Dette medlem er bekymret for
tiltak som peker mot mer statsstyring av menneskers mulighet til å velge. Dette
medlem vil verne om foreldreretten nedfelt i menneskerettighetene.
Folkehøyskolene er et år utenom et strengt nødvendig
studieløp, men det er for mange likevel et nødvendig år
i deres livsløp. Skolene er med å utvide horisonten,
skape nysgjerrighet, gi kunnskap og gi elevene mye kompetanse på menneskelige
relasjoner. Folkehøyskolene er også med på å gi skoletrøtte
elever en mulighet til å få et hvileår
og ny inspirasjon og er dermed en faktor som kan være med å redusere
frafallet i videregående opplæring.
Dette medlem mener at det er
hvert enkelt menneske som er Norges viktigste ressurs. Derfor må vi satse
på kunnskap, på utdanning og på forskning
slik at vi kan legge grunnlaget for at fremtidens arbeidsplasser
kan skapes nå. Dette medlems mål
er at Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Det har
vi forutsetninger til, men da trengs det en satsning på høyere utdanning
og forskning. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett vil ha en kraftig satsing
på høyere utdanning og rette opp Regjeringens
kutt. I tillegg vil Kristelig Folkeparti øke Forskningsfondet
og opprette nye stipendiatstillinger.
Dette medlem mener kirkepolitikken
skal støtte opp under Kirkens eget mål om å være
en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
I lokalsamfunnene er det de lokale menigheter
som representerer Kirken. Derfor er det etter dette medlemsoppfatning viktig å sikre en
god prestedekning og tjeneste i prostiene. Dette medlem registrerer
at prostenes endrede oppgaver har ført til en reduksjon
i prestedekningen rundt i landet. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett oppretter 52
prestestillinger. To av disse stillingene er øremerket
studentpreststillinger.
Trosopplæringsreformen som regjeringen
Bondevik II tok initiativ til og Stortinget har vedtatt, betegnes
av mange som den viktigste reformen på lenge. Dette medlem synes
det er gledelig å se alt det kreative arbeidet som er satt
i gang for å gi barn og unge en opplæring i tro. Dette
medlem er også glad for at det satses på dette
i neste års budsjett.
Mange kirker trenger sårt til en oppussing.
Både for fredede og vernede kirker, men også for
andre kirker, er det et etterslep på dette området. Dette
medlem mener at dette er et fellesansvar for samfunnet å ivareta dette.
Derfor vil Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett utvide
lånerammen til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.
Dette medlem vil advare mot at
det nå gjøres endringer i ordninger knyttet til
Opplysningsvesenets fond. Stortinget skal behandle forholdet mellom
stat og Kirke og dette medlem mener at også diskusjonen og
evt. endringer i OVF bør behandles i den sammenheng. Trosfrihet
er etter dette medlems oppfatning en viktig byggestein
for vår nasjon. Det innebærer mulighet til å ha
sitt eget lokale. Det legges ned mye dugnad og innsamling for å få realisert
byggene. Dette medlem mener det er viktig at staten
er med og gir tilskudd til denne type bygg.
Komiteens medlem fra Venstre vil
påpeke at kunnskap er noe av det viktigste Norge kan satse
på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer
en sikring av fremtidig verdiskaping, demokrati og dannelse. For
Venstre er det et mål at Norge skal bli en førsteklasses
kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile
rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning
og forskning.
Dette medlem vil understreke
betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen
er en av våre viktigste oppdragende og "dannende" samfunnsinstitusjoner,
som skal formidle allmenndannelse, verdier, kunnskap og kulturarv.
Skolen skal også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og
sosial utvikling. Samtidig skal skolen sikre hver elev grunnleggende
kunnskaper og ferdigheter.
Dette medlem vil understreke
betydningen av det arbeidet Samarbeidsregjeringen utførte
i forbindelse med utformingen av skolereformen Kunnskapsløftet, som
blant annet tydelig vektlegger betydningen av kunnskap og ferdigheter
i alle ledd av skolen. Reformen innføres fra skolestart
2006. Samarbeidsregjeringen la opp til en kraftig satsing på Kunnskapsløftet, senest
i budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006), hvor det ble foreslått
en bevilgning på ca. 1,6 mrd. kroner. Dette medlem er
glad for at det er bred politisk enighet omkring Kunnskapsløftet,
og er tilfreds med at Regjeringen i hovedsak viderefører
satsingen på Kunnskapsløftet i budsjettforslaget
for 2007.
Dette medlem vil videre understreke
betydningen av dyktige og kompetente lærere. Etter dette medlems syn
er det av avgjørende betydning at vi har kompetente og
motiverte lærere i grunn- og videregående skole.
Lærerne er bærebjelken i skolen. I vårt moderne
samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere
seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe
er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke
at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til systematisk å både
fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse.
Dette medlem mener - i likhet
med en samlet komité - at det er behov for en systematisk
ordning som ivaretar disse hensynene på en bedre måte
enn hva som er tilfelle i dag, og vil i denne sammenheng vise til behandlingen
av Dokument nr. 8:81 (2005-2006) om å innføre
et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående
skole. Venstre mener at ordningen med et kompetanseår bør
innledes med en begrenset prøveordning i utvalgte kommuner
i samarbeid med partene i arbeidslivet, finansiert som et spleiselag
mellom stat og kommune, og evaluert av en tverrfaglig forskergruppe innen
utgangen av prøveordningens periode slik at man dermed
kan ha kvalifiserte resultater å vise til i det videre
arbeidet med ordningen. Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett der det foreslås å bevilge
100 mill. kroner til en prøveordning med kompetanseår
for lærere.
Dette medlem merker seg at Regjeringen
i sitt budsjettforslag kutter bevilgningen til folkehøyskolene med
20 mill. kroner. Konsekvensene av dette kan være at mange
av folkehøgskolene, som i utgangspunktet er små og
sårbare enheter, må nedlegges. Etter Venstres syn
vil dette være et tap for mangfoldet i utdannings-Norge. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen til folkehøyskolene med 25 mill. kroner, basert
på oppdaterte elevtall fra Folkehøgskolerådet.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen,
og ønsker på sikt å innføre
dette. Etter dette medlems mening er imidlertid ikke
Regjeringens foreslåtte ordning god nok, særlig
med hensyn til finansiering. Dette medlem frykter
at den foreslåtte ordningen i praksis blir en utlånsordning,
noe som bare kan karakteriseres som en lite tilfredsstillende løsning. Dette
medlem ønsker at en ordning med gratis læremidler
skal organiseres av fylkeskommunene og administreres av skolene,
og mener at en nødvendig forutsetning for dette er at fylkeskommunene
tilføres tilstrekkelige midler. Dette er per i dag ikke
tilfelle, jf. Regjeringens forslag. Inntil man får avklart
situasjonen og innfører en modell som reelt sikrer elever
i den videregående skole gratis skolemateriell og ikke
bare en utlånsordning, foretrekker dette medlem heller å styrke
det eksisterende læremiddelstipendet. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke
den nåværende stipendordningen for læremidler
med 183,7 mill. kroner. Maksimalt stipend økes dermed fra
350 kroner pr. måned til 510 kroner pr. måned.
Dette medlem vil videre særlig
understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer
må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse
og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning
og utdanning er av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres
deretter. En systematisk, langsiktig og forutsigbar satsing på høyere
utdanning og forskning er den beste garantien for verdiskaping, utvikling
og den generelle allmenndannelse på lengre sikt. For Venstre
er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere
i framtida.
En gunstig økonomisk situasjon for
Norge gjør at mulighetene til å investere i framtida
aldri har vært større. Det gjør man ved å satse
på kunnskap og nye ideer gjennom robuste bevilgninger og
langsiktige, vedvarende satsinger på utdanning, forskning
og næringsliv. Dette medlem vil understreke
at Samarbeidsregjeringen gjorde forskning til et prioritert hovedområde
i budsjettforslaget for 2006.
Dette medlem finner det derfor
oppsiktsvekkende og svært beklagelig at de nåværende
regjeringspartiene - som både i opposisjon, valgkamp og
gjennom Soria Moria-erklæringen har erklært at
de vil satse på kunnskap - presenterer et budsjettforslag
som i svært liten grad følger opp ambisjonsnivået
som det er bred politisk enighet om, jf. bl.a. behandlingen av St.meld.
nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Dette medlem mener
at budsjettforslaget viser en regjering som ikke ønsker å prioritere
forskning, innovasjon og kunnskap. Dette er en defensiv og lite
framtidsrettet politikk, og konsekvensen kan blant annet bli mindre nyskaping
og en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd. For
Venstre er det åpenbart at hovedprioriteringen under rammeområde
17 i statsbudsjettet for 2007 må være høyere
utdanning og forskning.
Dette medlem viser til at Venstres
medlem i finanskomiteen i finansinnstillingen la frem forslag om å styrke
satsingen på enkelte prioriterte områder (Budsjett-innst.
S. I (2006-2007)). Innenfor rammeområde 17 gjelder dette
bl.a. forslag om økte midler til etterutdanning for lærere
gjennom en prøveordning med et kompetanseår, til å reversere
kutt i basisfinansieringen til universiteter og høyskoler,
til vitenskapelig utstyr, til Forskningsrådet, til post.doc-
og stipendiatstillinger, til næringsrettet forskning, samt
til studentbarnehager og studentboliger. I tillegg ble det foreslått å øke
Fondet for nyskaping og forskning med 40 mrd. kroner, slik at fondets
størrelse etter dette ville utgjøre 100 mrd. kroner.
Forslaget fra Venstre om netto utgiftsrammer
for statsbudsjettet 2007 ble nedstemt under finansdebatten 28. november
2006. Venstre foreslo at rammeområde 17 settes til kr 39 060 039
000, som innebærer en økning på kr 1 553
900 000 i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil
vise til Venstres forslag til bevilgninger under rammeområde
17 i Budsjett-innst. S. I (2006-2007).
Tabellen nedenfor viser hvilke tall som lå til
grunn for partienes forslag til utgiftsramme for område
17 Kirke, utdanning og forskning i finansinnstillingen, jf. Budsjett-innst.
S. I (2006-2007). Alle forslagene hadde forskjellig utgiftsramme.
Regjeringspartienes forslag til utgiftsramme ble vedtatt under finansdebatten 28. november
2006.
Oversikt over tall som
lå til grunn for partienes forslag til utgiftsramme i finansinnstillingen.
Bare poster med avvik.
(Endring i forhold til
Regjeringens forslag i parentes.)
Kap. | Post | | Formål | St.prp. nr.
1 med
Tillegg
nr. 2 | Ap, SV og
Sp i
finans-
innst. | FrP i
finans-
innst. | Høyre
i
finans-
innst. | KrF i
finans-
innst. | Venstre i
finans-
innst. |
| | | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 17 (i hele tusen
kroner) |
200 | | | Kunnskapsdepartementet | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 196 488 | 196 488 (0) | 167 015 (-29
473) | 179 388 (-17
100) | 196 488 (0) | 196 488 (0) |
| 21 | | Spesielle driftsutgifter | 4 874 | 4 874 (0) | 2 784 (-2
090) | 4 874 (0) | 4 874 (0) | 4 874 (0) |
204 | | | Foreldreutvalget
for grunnskolen | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 7 192 | 7 192 (0) | 8 192 (+1
000) | 7 192 (0) | 17 192 (+10
000) | 7 192 (0) |
205 | | | Skoleombud | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 2 500 (+2
500) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
206 | | | Samisk
utdannings-
administrasjon | | | | | | |
| 50 | | Tilskudd til Sametinget | 30 572 | 30 572 (0) | 7 643 (-22
929) | 30 572 (0) | 30 572 (0) | 30 572 (0) |
207 | | | (Nytt)
Aktive foreldre | | | | | | |
| 1 | | Tilskudd | 0 | 0 (0) | 500 (+500) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
220 | | | Utdanningsdirektoratet | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 146 314 | 146 314 (0) | 124 367 (-21
947) | 139 414 (-6
900) | 146 314 (0) | 146 314 (0) |
222 | | | Statlige
grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 110 869 | 110 869 (0) | 53 341 (-57
528) | 110 869 (0) | 110 869 (0) | 113 869 (+3
000) |
225 | | | Tiltak
i grunn-
opplæringen | | | | | | |
| 63 | | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen | 47 775 | 47 775 (0) | 0 (-47
775) | 47 775 (0) | 47 775 (0) | 50 775 (+3
000) |
| 64 | | Tilskudd til opplæring
av barn og unge i statlige
asylmottak | 66 905 | 66 905 (0) | 36 905 (-30
000) | 66 905 (0) | 66 905 (0) | 66 905 (0) |
| 65 | | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i videregående opplæring | 29 880 | 29 880 (0) | 19 326 (-10
554) | 29 880 (0) | 29 880 (0) | 29 880 (0) |
| 66 | | Tilskudd til leirskole-
opplæring | 35 782 | 35 782 (0) | 70 782 (+35
000) | 35 782 (0) | 35 782 (0) | 35 782 (0) |
| 67 | | Tilskudd til opplæring
i finsk | 9 507 | 9 507 (0) | 0 (-9
507) | 9 507 (0) | 9 507 (0) | 9 507 (0) |
| 70 | | Tilskudd til bedrifter
som tar inn lærlinger med
spesielle behov | 7 988 | 7 988 (0) | 12 488 (+4
500) | 7 988 (0) | 11 988 (+4
000) | 7 988 (0) |
| 71 | | Tilskudd til utvikling
av musikk- og kulturskoler | 8 377 | 8 377 (0) | 0 (-8
377) | 8 377 (0) | 8 377 (0) | 8 377 (0) |
| 74 | | Tilskudd til organisasjoner | 9 296 | 9 296 (0) | 9 796 (+500) | 9 296 (0) | 9 296 (0) | 9 296 (0) |
| 76 | (Ny) | Leksehjelp | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 76 | (Ny) | Tilskudd til skoler med elever
med særskilte behov | 0 | 0 (0) | 35 000 (+35
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 77 | (Ny) | Sommerskole | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 15 000 (+15
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 77 | (Ny) | Tilskudd til skoler med blinde
og svaksynte | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 78 | (Ny) | Rådgivningstjeneste | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 8 000 (+8
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 78 | (Ny) | Tilskudd til elever med dysleksi
og lignende | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 79 | (Ny) | Skolemat i grunnskolen | 0 | 0 (0) | 40 000 (+40
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 79 | (Ny) | Utv hjemskole samarbeid | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 2 000 (+2
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 80 | (Ny) | Bok- og materialkortordning
for elever i videregående opplæring | 0 | 0 (0) | 465 000 (+465
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
226 | | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | | | | | | |
| 21 | | Spesielle driftsutgifter | 983 609 | 983 109 (-500) | 1 003 609 (+20 000) | 983 609 (0) | 986 609 (+3
000) | 987 609 (+4
000) |
| 22 | (Ny) | Kompetanseår,
lærere | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 100 000 (+100
000) |
227 | | | Tilskudd
til særskilte skoler | | | | | | |
| 61 | | Tilskudd til Nordland
kunst- og filmskole | 2 444 | 2 444 (0) | 1 222 (-1
222) | 2 444 (0) | 2 444 (0) | 2 444 (0) |
| 71 | | Tilskudd til internatdrift
ved Krokeide yrkesskole | 19 274 | 19 274 (0) | 20 274 (+1
000) | 19 274 (0) | 19 274 (0) | 19 274 (0) |
| 72 | | Tilskudd til Røde
Kors
Nordisk United World
College | 24 309 | 24 309 (0) | 24 809 (+500) | 24 309 (0) | 24 309 (0) | 24 309 (0) |
| 73 | | Tilskudd til opplæring
i Kenya og Etiopia | 3 218 | 3 218 (0) | 3 218 (0) | 3 218 (0) | 4 718 (+1
500) | 3 218 (0) |
228 | | | Tilskudd
til frittstående skoler mv. | | | | | | |
| 70 | | Tilskudd til frittstående
skoler | 2 191 062 | 2 191 062 (0) | 2 241 062 (+50 000) | 2 191 062 (0) | 2 191 062 (0) | 2 191 062 (0) |
| 72 | (Ny) | Tilskudd til
kapitalkostnader | 0 | 0 (0) | 32 600 (+32
600) | 30 000 (+30
000) | 0 (0) | 0 (0) |
229 | | | Andre
tiltak | | | | | | |
| 70 | | Tilskudd til sikkerhetsopplæring
for fiskere | 11 418 | 11 418 (0) | 11 918 (+500) | 11 418 (0) | 11 418 (0) | 11 418 (0) |
230 | | | Kompetansesentre
for spesialundervisning | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 570 532 | 570 532 (0) | 600 532 (+30
000) | 570 532 (0) | 570 532 (0) | 570 532 (0) |
| 21 | | Spesielle driftsutgifter | 45 736 | 45 736 (0) | 49 736 (+4
000) | 45 736 (0) | 45 736 (0) | 45 736 (0) |
246 | | | (Nytt)
Kvalitetsutvikling i
rådgivningstjenesten | | | | | | |
| 1 | | Prosjektmidler til
PROFRÅD | 0 | 0 (0) | 950 (+950) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
247 | | | Prosjektmidler
til
kompetanseutvikling | | | | | | |
| 1 | | Prosjektmidler | 0 | 0 (0) | 800 (+800) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
253 | | | Folkehøyskoler | | | | | | |
| 70 | | Tilskudd til folkehøyskoler | 548 516 | 568 516 (+20
000) | 531 946 (-16
570) | 568 516 (+20
000) | 578 516 (+30
000) | 573 516 (+25
000) |
| 71 | | Tilskudd til Folkehøyskolerådet | 3 215 | 3 215 (0) | 2 815 (-400) | 3 215 (0) | 3 215 (0) | 3 215 (0) |
254 | | | Tilskudd
til voksen-
opplæring | | | | | | |
| 70 | | Tilskudd til studieforbund | 159 638 | 159 638 (0) | 87 638 (-72
000) | 101 638 (-58
000) | 159 638 (0) | 159 638 (0) |
| 71 | | Tilskudd til fjernundervisning | 11 483 | 11 483 (0) | 16 483 (+5
000) | 11 483 (0) | 11 483 (0) | 11 483 (0) |
| 72 | | Tilskudd til kvinneuniversitetene
og Studiesenteret Finnsnes | 8 059 | 8 059 (0) | 6 059 (-2
000) | 8 059 (0) | 8 059 (0) | 8 059 (0) |
| 73 | | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | 10 316 | 10 316 (0) | 8 916 (-1
400) | 10 316 (0) | 10 316 (0) | 10 316 (0) |
255 | | | Tilskudd
til freds- og
menneskerettssentre mv. | | | | | | |
| 71 | | Falstadsenteret | 12 605 | 13 105 (+500) | 12 605 (0) | 12 605 (0) | 12 605 (0) | 12 605 (0) |
| 72 | | Stiftelsen Arkivet | 3 074 | 3 574 (+500) | 3 874 (+800) | 3 074 (0) | 6 074 (+3
000) | 3 074 (0) |
| 74 | | Nord-Norsk Fredssenter, Narvik | 519 | 1 019 (+500) | 519 (0) | 519 (0) | 519 (0) | 519 (0) |
256 | | | VOX -
Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 39 365 | 39 365 (0) | 38 015 (-1
350) | 39 365 (0) | 39 365 (0) | 39 365 (0) |
257 | | | Program
for basiskompetanse i arbeidslivet | | | | | | |
| 21 | | Spesielle driftsutgifter | 35 421 | 35 421 (0) | 35 421 (0) | 50 421 (+15
000) | 35 421 (0) | 35 421 (0) |
258 | | | Analyse
og utviklingsarbeid | | | | | | |
| 21 | | Spesielle driftsutgifter | 33 646 | 33 646 (0) | 23 296 (-10
350) | 33 646 (0) | 33 646 (0) | 33 646 (0) |
270 | | | Studier
i utlandet og
sosiale formål for elever og studenter | | | | | | |
| 74 | | Tilskudd til velferdsarbeid | 57 493 | 62 493 (+5
000) | 57 493 (0) | 67 493 (+10
000) | 67 493 (+10
000) | 72 493 (+15
000) |
| 75 | | Tilskudd til bygging av
studentboliger | 118 426 | 113 426 (-5
000) | 124 426 (+6
000) | 124 426 (+6
000) | 118 426 (0) | 133 426 (+15
000) |
271 | | | Universiteter | | | | | | |
| 50 | | Basisfinansiering statlige universiteter | 5 796 978 | 5 796 978 (0) | 5 977 178 (+180 200) | 5 980 178 (+183 200) | 5 997 178 (+200 200) | 5 977 178 (+180 200) |
| 52 | | Forskningsfinansiering
statlige universiteter | 2 497 631 | 2 497 631 (0) | 2 497 631 (0) | 2 568 631 (+71 000) | 2 497 631 (0) | 2 497 631 (0) |
272 | | | Vitenskapelige
høyskoler | | | | | | |
| 50 | | Basisfinansiering statlige vitenskapelige
høyskoler | 522 782 | 522 782 (0) | 529 482 (+6
700) | 529 482 (+6
700) | 529 482 (+6
700) | 531 382 (+8
600) |
| 52 | | Forskningsfinansiering
statlige vitenskapelige
høyskoler | 138 096 | 138 096 (0) | 138 096 (0) | 144 096 (+6
000) | 138 096 (0) | 138 096 (0) |
| 70 | | Basisfinansiering private vitenskapelige
høyskoler | 16 714 | 16 714 (0) | 18 014 (+1
300) | 18 064 (+1
350) | 18 014 (+1
300) | 16 714 (0) |
| 72 | | Forskningsfinansiering
private vitenskapelige
høyskoler | 14 376 | 14 376 (0) | 14 376 (0) | 14 976 (+600) | 14 376 (0) | 14 376 (0) |
275 | | | Høyskoler | | | | | | |
| 50 | | Basisfinansiering statlige høyskoler | 5 199 124 | 5 199 124 (0) | 5 290 624 (+91 500) | 5 282 624 (+83 500) | 5 280 624 (+81 500) | 5 287 124 (+88 000) |
| 52 | | Forskningsfinansiering
statlige høyskoler | 269 818 | 269 818 (0) | 269 818 (0) | 283 318 (+13
500) | 269 818 (0) | 269 818 (0) |
| 70 | | Basisfinansiering private høyskoler | 329 802 | 334 902 (+5
100) | 344 302 (+14
500) | 347 602 (+17
800) | 347 102 (+17
300) | 342 602 (+12
800) |
| 72 | | Forskningsfinansiering
private høyskoler | 35 558 | 35 558 (0) | 35 558 (0) | 39 458 (+3
900) | 35 558 (0) | 35 558 (0) |
281 | | | Fellesutgifter
for univer-
siteter og høgskoler | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 309 808 | 310 308 (+500) | 309 808 (0) | 309 808 (0) | 340 808 (+31
000) | 309 808 (0) |
| 21 | | Særskilte driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 2 000 (+2
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 46 | | Tilskudd til øremerket
vedlikehold | 0 | 0 (0) | 30 000 (+30
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
285 | | | Norges
forskningsråd | | | | | | |
| 52 | | Forskningsformål | 1 087 421 | 1 087 421 (0) | 1 087 421 (0) | 1 297 421 (+210 000) | 1 087 421 (0) | 1 702 421 (+615 000) |
286 | | | Fondet
for forskning og nyskaping | | | | | | |
| 50 | | Overføring til
Norges
forskningsråd | 939 560 | 939 560 (0) | 939 560 (0) | 939 560 (0) | 939 560 (0) | 1 039 560 (+100 000) |
288 | | | Internasjonale
samarbeidstiltak | | | | | | |
| 72 | | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner | 131 991 | 131 991 (0) | 151 991 (+20
000) | 131 991 (0) | 131 991 (0) | 131 991 (0) |
310 | | | Tilskudd
til trossamfunn m.m. | | | | | | |
| 75 | (Ny) | Tilskudd til private
kirkebygg | 0 | 0 (0) | 9 567 (+9
567) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 75 | | Kirkebygg utenfor
Den norske kirke mv. | 0 | 9 400 (+9
400) | 0 (0) | 0 (0) | 9 400 (+9
400) | 0 (0) |
340 | | | Kirkelig
administrasjon | | | | | | |
| 71 | | Tilskudd til kirkelige
formål | 169 940 | 169 940 (0) | 168 640 (-1
300) | 169 940 (0) | 170 940 (+1
000) | 169 940 (0) |
| 72 | | Tilskudd til kirkelig virksomhet
i kommunene | 70 200 | 70 200 (0) | 81 200 (+11
000) | 70 200 (0) | 92 400 (+22
200) | 70 200 (0) |
| 73 | | Tilskudd til virksomheten ved
Nidaros domkirke | 3 000 | 3 000 (0) | 4 000 (+1
000) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 74 | | Tilskudd til Oslo domkirke | 1 000 | 1 000 (0) | 2 000 (+1
000) | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
341 | | | Presteskapet | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 736 713 | 736 713 (0) | 766 713 (+30
000) | 751 713 (+15
000) | 762 713 (+26
000) | 736 713 (0) |
920 | | | Norges
forskningsråd | | | | | | |
| 50 | | Tilskudd | 1 081 000 | 1 081 000 (0) | 1 083 000 (+2 000) | 1 081 000 (0) | 1 071 000 (-10 000) | 1 161 000 (+80 000) |
928 | | | SkatteFUNN | | | | | | |
| 21 | (Ny) | Tilskudd ulønnet
arbeidsinnsats | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 30 000 (+30
000) |
1021 | | | Drift
av forskningsfartøyene | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 111 100 | 111 100 (0) | 111 100 (0) | 111 100 (0) | 107 900 (-3
200) | 111 100 (0) |
1022 | | | NIFES | | | | | | |
| 1 | | Driftsutgifter | 45 925 | 45 925 (0) | 47 925 (+2
000) | 45 925 (0) | 45 925 (0) | 45 925 (0) |
1023 | | | Fiskeri-,
havbruks- og transportrettet FoU | | | | | | |
| 50 | | Tilskudd Norges
forskningsråd | 270 100 | 270 100 (0) | 270 100 (0) | 300 100 (+30
000) | 270 100 (0) | 270 100 (0) |
| 70 | | Tilskudd Fiskeriforskning | 58 100 | 58 100 (0) | 58 100 (0) | 68 100 (+10
000) | 58 100 (0) | 58 100 (0) |
2410 | | | Statens
lånekasse for utdanning | | | | | | |
| 50 | | Avsetning til utdannings-
stipend | 4 529 561 | 4 529 561 (0) | 4 579 561 (+50 000) | 4 529 561 (0) | 4 529 561 (0) | 4 619 561 (+90 000) |
| 70 | | Utdanningsstipend | 2 817 917 | 2 818 292 (+375) | 2 817 917 (0) | 3 044 917 (+227 000) | 2 817 917 (0) | 3 001 617 (+183 700) |
| 71 | | Andre stipend | 460 941 | 461 066 (+125) | 461 327 (+386) | 464 127 (+3 186) | 461 541 (+600) | 461 541 (+600) |
| | | Sum
utgifter
rammeområde 17 | 45
004 403 | 45
040 903 (+36 500) | 45
861 934 (+857 531) | 45
936 139 (+931 736) | 45
449 903 (+445 500) | 46
558 303 (+1 553 900) |
Inntekter rammeområde 17 (i hele tusen
kroner) |
| | | Sum
inntekter
rammeområde 17 | 7
498 264 | 7
498 264 (0) | 7
498 264 (0) | 7
498 264 (0) | 7
498 264 (0) | 7
498 264 (0) |
| | | Sum
netto ramme-
område 17 | 37
506 139 | 37
542 639 (+36 500) | 38
363 670 (+857 531) | 38
437 875 (+931 736) | 37
951 639 (+445 500) | 39
060 039 (+1 553 900) |
| | | Sum rammeområde
17 - rammevedtak | -36 500 | 0 | 821 031 | 895 236 | 409 000 | 1 517
400 |