I tabellane under dei einskilde budsjettkapittel
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) er budsjettendringar sett i forhold
til saldert budsjett 2006. I tabell på side 17 i proposisjonen
er det vidare gitt ei oversikt over budsjettsendringer på utgiftskapittel
og inntektskapittel i forhold til saldert budsjett 2006, jf. Innst.
S. nr. 205 (2005-2006)
For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen
merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.
Når det gjeld inntektene under Samferdselsdepartementets
ansvarsområde, har Regjeringa budsjettert med eit samla
utbytte på om lag 1,1 mrd. kroner frå selskap
eigd av Samferdselsdepartementet. Dette fordelt med 339 mill. kroner
frå Avinor AS, 328 mill. kroner frå NSB AS, 3
mill. kroner frå BaneService AS og 471 mill. kroner frå Posten
Norge AS.
Komiteen viser til at utbytte
blir behandla av finanskomiteen under rammeområde 24, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1300 | 142,7 | 145,3 |
4300 | 2,1 | 2,2 |
Til Samferdselsdepartementet sitt driftsbudsjett
(post 1) er det avsett 105,4 mill. kroner, til departementet si deltaking
i internasjonale organisasjonar (post 70) er det avsett 18,4 mill.
kroner, mens det er avsett 2,3 mill. kroner til departementet sitt
arbeid med vernebuing (post 72), der alle tre løyvingane
er om lag på same realnivå som saldert budsjett
2006.
Over jf. post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål er
det foreslått 18,7 mill. kroner til Trygg Trafikk, som er
ein auke på 0,6 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett
2006, og vidare 0,5 mill. kroner til Syklistenes Landsforening.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at det under kap. 1300 Samferdselsdepartementet
foreslås bevilget 105,4 mill. kroner under post 1for 2007.
Om lag samme realnivå som i saldert budsjett 2006.
Flertallet slutter seg til forslaget
til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at bevilgningene i post 1 dekker
lønn, godtgjørelser til 127 ansatte i departementet,
samt husleie og diverse utgifter knyttet til drift. Flertallet anmoder
departementet om å søke effektiv og rasjonell drift
innenfor bevilgede rammer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnlag for omfattende effektivisering innen driften av
departementet. Det er også disse medlemmers
syn at aktivitetsnivået på en rekke områder
kan reduseres. Disse medlemmer viser også til
at budsjettene over tid har økt mer enn normal prisstigning.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon under post 1 Driftsutgifter, og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Disse medlemmer vil dekke inn
kontingenter til Norges deltakelser i internasjonale organisasjoner innen
transport og kommunikasjon over utenlandsbudsjettet.
Komiteen medlem fra Venstre viser
til sine generelle merknader i punkt 3.2.5. Dette medlem vil
fremme forslag innen netto rammebeløp for rammeområde
18. Dette medlem foreslår å bevilge
kap. 1300 post 1 Driftsutgifter med 141,5 mill. kroner. Dette er
en reduksjon på 3,8 mill. kroner i forhold til St.prp. nr.
1 (2006-2007).
Komiteen understreker viktigheten
av å satse på trafikksikkerhetsarbeid med bl.a.
støtte til det arbeidet som Trygg Trafikk gjør.
Bedre tilrettelegging for syklister og gående er også viktige
trafikksikkerhetstiltak, og her gjør bl.a. Syklistenes
Landsforening et godt arbeid.
Komiteen støtter forslaget
til bevilgning under post 71 med 19,2 mill. kroner. Derav 18,7 mill.
kroner til Trygg Trafikk, en økning på 0,6 mill.
kroner, og til Syklistenes Landsforening 0,5 mill. kroner, en økning på 0,1
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at følgende endringer er foreslått
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1300 Samferdselsdepartementet post 71 Tilskudd
til trafikksikkerhetsformål, mv. økes fra 19,2 mill.
kroner til 20,5 mill. kroner. Økningen på 1,3
mill. kroner skal gå til Trygg Trafikk.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1301 | 171,2 | 174,5 |
Det er foreslått eit samla budsjett
på 174,5 mill. kroner til Samferdselsdepartementet sitt
arbeid med forsking og utvikling mv., som er på om lag
same realnivå som i saldert budsjett 2006. Innsatsen til
departementet på forsking og utvikling har auka mykje dei
siste fem/seks åra, og Regjeringa vidarefører
det høge nivået på forskingsinnsatsen
i 2007.
Post 70 Tilskot til rasjonell og miljøvenleg
transport og post 50 Samferdselsforsking er slått saman
i budsjettforslaget for 2007. Dette fordi midlane over begge postane
i hovudsak går til Norges forskningsråd.
Det meste av forskingsmidlane, 146,3 mill. kroner over
post 50, går til tele- og transportforsking og ulike program
i regi av Norges forskningsråd.
Komiteen peker på at
en offensiv forskning og forskningsbasert kunnskap blir stadig mer
avgjørende for å utvikle fremtidsrettet næringsliv
og offentlig sektor. Komiteen vil vise til de vedtatte
målene om opptrapping av bevilgningene til forskning og
utvikling de neste årene.
Komiteen vil framheve at samferdselsforskningen er
trappet opp med nær 20 pst. i 2006, og at Regjeringens
forslag til statsbudsjett innebærer videreføring
på om lag samme nivå i 2007.
Komiteen viser til at innsatsen
på samferdsels-forskning i hovedsak går
til ulike program i regi av Norges forskningsråd. Programmene
omfatter tele-, transport- og miljøforskning som har stor
nytte for å møte utfordringer for næringsliv,
offentlig sektor og befolkningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at utredninger
av temaer knyttet til trafikksikkerhet og kollektivtransport vil
stå sentralt i 2007. Flertallet slutter
seg til forslaget til bevilgning på 16,6 mill. kroner for
2007 og viser ellers til merknader under for eksempel punkt 6.6.2
post 50 og punkt 6.10 post 60.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den beste politikken for å bevare miljøet,
og øke trafikksikkerheten, er en politikk der det satses
på vegbygging og reduserte avgifter på biler.
Disse medlemmer vil vise til
at satsing på vegbygging i både Vestfold og Akershus
dokumenterer en betydelig reduksjon i antall hardt skadde og drepte
i trafikken. Vegstrekninger som på grunn av ulykkestallene
har vært omtalt som dødsveger, er i dag noen av
de sikreste vegene i landet. Dette har skjedd selv om fartsgrensene
på disse vegene er økt fra 70 km/t til
100 km/t. Dette viser at den beste måten å øke
trafikksikkerheten på er å bygge nye veger. Disse
medlemmer mener derfor at økte bevilgninger til
veger også er en viktig faktor for et bedre miljø og
mer trafikksikre veger.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon i rammen og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Komiteen vil understreke at Norge
har særlige forutsetninger til å kunne bidra til
teknologiutvikling og tilrettelegging for alternative drivstoff
og kjøretøyteknologi. Flere norske selskaper og
forskningsinstitutter er verdensledende innen hydrogenproduksjon,
fylleanlegg for hydrogen, forskning på biodrivstoff og
lignende. Verden blir stadig mer avhengig av energi og ensidig avhengig
av olje. Dette medfører en stor belastning på miljøet
og bidrar til vesentlig usikkerhet i enkelte regioner i verden.
Det er derfor viktig å støtte opp om initiativ
og aktører som ønsker å bidra til å utvikle
og ta i bruk alternativer til olje.
Komiteen vil for eksempel vise
til Hynor-samarbeidet og Norsk Hydrogenforum hvor en rekke bedrifter
og forskningsinstitutter samarbeider om forskning og demonstrasjon
av hydrogenteknologi.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
foreslår å inkludere post 70 Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport i post 50 Samferdselsforskning. Flertallet viser
til at forslaget til bevilgninger er på 146,5 mill. kroner
fordelt på transportforskning, teleforskning og FoU-midler
til miljøvennlig teknologi og alternative drivstoff i transportsektoren.
Flertallet støtter forslaget
til bevilgninger. Flertallet vil spesielt trekke
fram støtten til næringsrettet forskning som bidrar
til overføring av gods til sjø og bane, intelligente
transportsystemer (ITS) og teleforskning som bidrar til å løfte
IKT i offentlig sektor og næringsliv.
Flertallet vil vise til at bevilgningen
til Forskningsrådets program RENERGI på 23,1
mill. kroner bl.a. skal inngå som en del av Regjeringens
nasjonale hydrogenstrategi. I tillegg er det poengtert at Regjeringen ønsker
en sterkere satsing på biodrivstoff. Flertallet støtter
disse prioriteringene.
Flertallet mener et demonstrasjonsprosjekt
som "Hydrogenveien" mellom Oslo og Stavanger gir mulighet for utvikling
av ny kunnskap og praktisk erfaring som kan være svært
nyttig i arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige
transportløsninger. Flertallet imøteser
derfor med interesse Hydrogenrådets vurdering av hvordan
arbeidet på hydrogenfeltet bør følges opp.
Flertallet registrerer at land
som Sverige har kommet betydelig lenger i å utvikle og
ta i bruk ulike former for biodrivstoffsløsninger. Flertallet har
notert seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag
til et introduksjonsprogram for biodrivstoff. Flertallet mener
det vil være nødvendig å vurdere et bredt
sett av virkemidler for å få en effektiv introduksjon
av biodrivstoff i Norge. Bilavgifter, drivstoffavgifter, krav til
innblandingsgrad og krav om utbygd distribusjonssystem er blant
de tiltak som må vurderes. Flertallet vil
peke på at det i en del tilfeller ikke vil være
tilstrekkelig å kun tilby midler til forskning og innovasjon.
Skal nye teknologiske system, som for eksempel Biogass-prosjektet
i Fredrikstad, kunne utprøves i en større skala,
må også andre virkemidler vurderes. Flertallet vil
be om at Regjeringen i sitt arbeid med å utvikle en plan
for introduksjon av biodrivstoff i Norge vurderer dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for Regjeringens
satsing på forskning og utvikling på miljøvennlig
transport. Regjeringen Bondevik II styrket bevilgningene til forsøk
og demonstrasjon med biodrivstoff, hydrogendrevne kjøretøy
og fylleanlegg for hydrogendrivstoff betydelig i sin regjeringsperiode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet satser på økt offentlig
innsats gjennom økt styrking av Forskningsfondet og gjennom
dekning av utenlandsrelaterte forskningsutgifter gjennom
eget utenlandsbudsjett. Disse medlemmer peker også på at
offentlig forskningsinnsats bør samles enten
i ett departement eller styrt av ett departement i samarbeid med
Norges forskningsråd.
Disse medlemmer viser også til
at økte investeringer i bedre vegstandard vil gi større
sikkerhet i vegtrafikken.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon i rammen og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti og Venstre har merket seg Regjeringens varslede
introduksjonsprogram for biodrivstoff. Regjeringen har, gjennom
Soria Moria-erklæringen, lovet at introduksjonsprogrammet
skal være i tråd med EU-direktiv 2003/30/EF.
Direktivet legger opp til et mål om en andel på 5,75
pst. biodrivstoff innen 2010. Disse medlemmer vil
peke på at Norge er milevis fra dette målet i
dag. Disse medlemmer vil peke på at et omsetningspåbud
for biodrivstoff er ferdig utredet av SFT og er anbefalt av SFT
som et viktig virkemiddel i klimapolitikken.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at følgende endringer er foreslått
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1301 Forskning og utvikling mv. post 50
Samferdselsforskning, økes fra 146,3 mill kroner til 151,3 mill.
kroner, og økningen går til videre forskning og forsøk
med alternative drivstoff og miljøvennlig transport.
Komiteens medlem fra Venstre finner
det uforståelig at flertallet ikke sluttet seg til Venstres
forslag om et omsetningspåbud for biodrivstoff og en tiltakspakke
for å fremme bruk av fleksi-fuel kjøretøy som
benytter biodrivstoff i forbindelse med finansinnstillingen, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett hvor Venstre foreslår en økning
på 5 mill. kroner til tilskudd til rasjonell og miljøvennlig
transport.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan hvor en samlet komité gikk
inn for at et hovedmål i transportpolitikken skal være
et transportsystem som er tilgjengelig for alle. Komiteen ser
det som en selvfølge at offentlig transport skal være
tilgjengelig for alle uavhengig av funksjonsdyktighet. Komiteen registrerer
at Regjeringen har uttrykt vilje til å følge opp
dette prinsippet som har vært gjenstand for full politisk
enighet i mange år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at forsøksordingen med utdannings- og arbeidsreiser har
som mål å kunne bidra til økt arbeidsdeltakelse
for funksjonshemmede. Funksjonshemmede har en langt lavere yrkesdeltakelse
enn befolkningen for øvrig, og behovet for å fjerne
hindringene er betydelig. En av hindringene er mangelen på tilrettelagt
transporttilbud. Mange faller utenfor andre eksisterende ordninger,
og denne ordningen ble opprettet for å fange opp disse
og dekke deres behov. Disse medlemmer ber Regjeringen
på denne bakgrunn vurdere å gjøre ordningen
for tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede
permanent.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjøre
ordningen for tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede
permanent."
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjet 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1310 | 480,6 | 475,9 |
Det er sett av 475,9 mill. kroner til statleg
kjøp av innanlandske flyruter (post 70), som skal leggje
til rette for uendra eller forbetra flyrutetilbod i kjøpsområdet.
I budsjettforslaget er det teke høgde
for at maksimaltakstane skal reduserast med 20 pst. samanlikna med nivået
i dag i den nye avtaleperioden i Nord-Troms og Finnmark med verknad
frå 1. april 2007. Regjeringa ønskjer
med dette å redusere gapet mellom prisnivået på tilbodsrutene
og dei kommersielle stamrutene, og tiltaket er viktig for ein landsdel
med særleg store avstandsulemper.
Komiteen vil understreke behovet
for statlig kjøp av flyrutetjenester som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme.
Komiteen er kjent med at det
ble inngått nye kontrakter som gjelder fra 1. april
2006. Dagens kontrakt for rutene i Nord-Troms og Finnmark opphører 31. mars
2007.
Komiteen vil peke på at
det i budsjettforslaget for 2007 er tatt høyde for reduksjon
i maksimalsatsene på 20 pst. for rutene i Nord-Troms og
Finnmark fra og med 1. april 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke den betydningen reduksjon i maksimalsatsene har
for å styrke forutsetningene for næringsutvikling
og samhandling i den nordligste delen av landet. Flertallet er
glad for at Regjeringen også på denne måten
følger opp ambisjonene i Soria Moria-erklæringen
om en mer aktiv nordområdepolitikk.
Flertallet viser til at budsjettposten
omfatter midler til helikopterruter Værøy-Bodø der
det er inngått kontrakt for perioden 1. august
2005 til 31. juli 2008.
Flertallet slutter seg til forslag
til bevilgning.
Flertallet har registrert at
Regjeringen er blitt kritisert for at anbudet for Finmark og Nord-Troms åpnet for
at også mindre flytyper uten trykkabin kunne benyttes i
anbudskonkurransen. Denne åpningen ble nettopp foretatt
for å styrke denne muligheten.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er bekymret for mangel på konkurranse
i flytrafikken, særlig på ruter som er på anbud
fra Samferdselsdepartementet. Innspill fra bransjen peker i retning
av at anbudskriteriene favoriserer enkelte operatører og
fungerer som konkurransehindre.
Disse medlemmer vil oppfordre
Regjeringen til å gjennomgå anbudskriteriene med
mål om å legge opp til en mest mulig rettferdig
konkurranse i anbudene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti stiller seg positivt til reduksjonen i maksimalsatsene
og forutsetter at samme linje følges når kontrakter
for resten av kortbanenettet skal legges ut på anbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil framheve at regjeringen Stoltenberg II også på samferdselsområdet
har tatt en rekke grep for å sikre at offentlige ressurser
utnyttes på en effektiv måte. Mer satsing på vedlikehold
av eksisterende infrastruktur, mer effektiv gjennomføring av
utbyggingsprosjekter, større innsats for å fjerne
flaskehalser i infrastrukturen både for veg og jernbane
er synlige eksempler.
Flertallet vil vise til at Regjeringen
allerede våren 2006 varslet at den vil legge frem en strategi/plan
for norsk luftfart. Flertallet er videre tilfreds
med de mange initiativ Regjeringen har tatt for å styrke
passasjerenes rettigheter, bedre sikkerheten og redusere uregelmessighetene
i luftfarten. Flertallet ser ikke behov for at det
utarbeides en egen melding for Stortinget, men ser fram til at Regjeringen
legger fram en samlet strategi for norsk luftfart.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise
til at det er et stort behov for flere rullebaner på 1600
meters lengde. Disse medlemmer vil peke på at
lengre rullebaner må til for å få reell konkurranse
og lavere billettpriser på rutene til og fra flere flyplasser.
Disse medlemmer vil vise til
det positive samarbeidet mellom lokalt næringsliv, lokale
myndigheter og Avinor på Molde lufthavn Åre for å utvikle
flyplassen. Disse medlemmer vil foreslå å åpne
for tilsvarende samarbeid ved andre flyplasser.
Disse medlemmer har merket seg
at Avinor AS innfører bomordning med gebyr for taxi som
leverer passasjerer ved statlige flyplasser.
Disse medlemmer avviser en slik
særavgift på en aktør innenfor kollektivtransporten,
og avviser også på generell basis Avinors adgang
til å innføre en slik form for særavgift
for å kunne bringe flypassasjerer som reiser kollektivt
helt frem til terminalbyggene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at overordnet luftfartspolitikk ble drøftet gjennom
Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2006-2015, jf.
St.meld. nr. 24 (2003-2004) og Innst. S. nr. 240 (2003-2004). På bakgrunn
av stor omstilling innenfor luftfarten og stor økning i
trafikken mener disse medlemmer at det fortsatt er nødvendig å legge
frem egen melding om luftfart til Stortinget. Disse medlemmer peker
på at selv om eierskapsmelding for Avinors virksomhet legges
frem i 2006, er det ønskelig med en bredere drøftelse
av norsk politikk for luftfarten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem en melding om norsk luftfart som oppfølging av Norsk
luftfartsplan 1998-2007 (St.meld. nr. 38 (1996-1997))."
Disse medlemmer viser til både
EUs regelverk om felles bestemmelser om sikkerhet og økende
terrortrussel gjør økt fokus på sikkerhet
og flere tiltak for å styrke sikkerheten knyttet til flytrafikk
nødvendig. Disse medlemmer peker på at
finansieringen av sikkerhetstiltak skjer gjennom brukerbetaling
fastsatt som en sikkerhetsavgift innenfor Avinors takstregulativ. Disse
medlemmer peker på at også staten bør bære
utgifter knyttet til infrastruktur, sikring av infrastruktur og
sikkerhetstiltak i den nasjonale lufttrafikken som er en viktig
del av landets samlede samferdselsinfrastruktur.
Disse medlemmer peker på at
en vurdering av Avinor også bør omfatte vurderinger
av endringer i eierskap og organisering for de regionale flyplassene slik
at næringsliv, brukerorganisasjoner og regionale myndigheter
sterkere kan delta i utvikling og drift.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1311 | 16,6 | 17,2 |
Som for 2006 blir det ikkje foreslått
løyvd statleg tilskot til Avinor sine regionale flyplassar
for 2007. Dette har bl.a. samanheng med Avinor sin økonomi,
som gir grunnlag for kryssubsidiering frå dei lønsame
til dei ulønsame lufthamnene.
Det er foreslått avsett 17,2 mill.
kroner under post 71 som tilskot til ikkjestatlege flyplassar. Samferdselsdepartementet
vil prioritere utvikling av det statlege lufthamnnettet. Det er
derfor ikkje sett av midlar til auka driftstilskott til dei ikkjestatlege
flyplasssane.
Komiteen viser til at Avinors
regionale lufthavner skal finansieres gjennom tilskudd fastsatt
av Samferdselsdepartementet og intern kryssfinansiering i Avinor. Dette
er i tråd med signalene som er gitt i Innst. nr. 262 (2003-2004).
Komiteen vil peke på at
omfattende omstillings- og effektiviseringstiltak sammen med trafikkvekst,
har medført at Avinors økonomi nå er
god. Komiteen er kjent med at departementet i forbindelse
med fremleggelse av eiermeldingen om Avinor høsten 2006,
vil gi nærmere vurdering av selskapets økonomiske
situasjon og vurdere behovet for ev. statlig tilskudd til selskapets regionale
flyplasser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslag til bevilgning.
Flertallet vil vise til at regjeringen
Bondevik II så sent som i 2005 avslo en søknad
fra de ikke-statlige flyplassene om ekstra tilskudd. Flertallet ser
det ikke som riktig å endre på de prinsippene
og den ansvarsfordelingen som Stortinget besluttet i forhold til
de regionale lufthavnene i St. meld. nr. 15/Innst. S. nr.
128 (1994-95).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret
for at tilskuddet til de ikke-statlige flyplasser ikke er tilfredsstillende. Disse
medlemmer vil peke på at flere av disse flyplassene,
blant annet Stord lufthavn, fyller et udekket behov og genererer
trafikk til de statlige flyplassene. Disse medlemmer mener
det derfor er rimelig at staten bidrar med en mer forholdsmessig
støtte til sikkerhetsinfrastruktur og beredskap, og vil
foreslå at det utarbeides en ny standard for dette som
står i forhold til skjerpede sikkerhetsnormer.
Disse medlemmerhar
også merket seg at Fagernes lufthavn Leirin berøres
av nye sikkerhetskrav til flyplasser. Disse medlemmer har
videre merket seg at dette gjelder utfylling ved rullebanens avslutning i
sør og som er nødvendig for å opprettholde
full utnyttelse av dagens rullebane.
Disse medlemmer har merket seg
at full utnyttelse av rullebanen på Fagernes lufthavn Leirin
er nødvendig for at flytyper som i dag benytter flyplassen, fortsatt
skal kunne gjøre det slik at dagens chartertrafikk kan
videreutvikles. Disse medlemmer anbefaler at prosjektet
som er anslått til vel 20 mill. kroner, gjennomføres
i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at lufthavnene på Stord,
Lista, Notodden og i Skien har søkt om driftsstøtte. Disse
medlemmer mener søknaden bør imøtekommes,
og at dette gjøres slik at disse lufthavnene inkluderes
i den kryssubsidieringen som foretas mellom lufthavnene innenfor
Avinor.
Disse medlemmer har merket seg
at Hordaland fylkeskommune har søkt om bevilgning på 28
mill. kroner over statsbudsjettet til nytt kontrolltårn
og ny brannstasjon på Stord lufthavn, og at slik investering
er nødvendig for å få godkjent fortsatt
drift ved flyplassen. Disse medlemmer har videre
merket seg at søknaden ikke er imøtekommet, men
at departementet bemerker at Stord lufthavn har hatt en betydelig
trafikkøkning de seneste årene.
Disse medlemmer peker på Stord
lufthavns store betydning for verdiskapingen i regionen, og at det er
behov for fortsatt videreføring av driften. Disse medlemmer mener
det er viktig og riktig at staten bidrar til nødvendig
fornyelse av flyplassens infrastruktur, og peker på at
driften for øvrig dekkes uten statlig tilskudd. Disse
medlemmer mener at statlig bidrag til fornyet infrastruktur
ved Stord lufthavn bør innarbeides i Revidert nasjonalbudsjett
for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen inkludere
de ikke-statlige lufthavnene på Stord, Lista, Notodden
og i Skien i systemet med kryssubsidiering som i dag foretas mellom
de statlige flyplassene."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Høyres og Kristelig Folkepartis
alternative budsjetter, der det foreslås å øke bevilgningene
til infrastruktur for å utøve AFIS-tjeneste. Beløpet øremerkes
nytt kontrolltårn og brannstasjon på Stord flyplass
i form av en oppstartsbevilgning på 3 mill. kroner.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1313 | 169,1 | 148,4 |
4313 | 93,5 | 97,1 |
Til Luftfartstilsynet er det budsjettert med
148,4 mill. kroner under kap. 1313, som er 12,2 pst. lågare
enn saldert budsjett 2006. Årsaka er at flyttinga av tilsynet
frå Oslo til Bodø (jf. post 22) no er gjennomført,
slik at flyttekostnadene er i ferd med å bli flata ut.
Det er avsett 8,8 mill. kroner til flyttekostnader for 2007, som er
siste år med eiga flytteløyving.
Til ordinær drift (post 1) foreslås
løyvd 149,6 mill. kroner, ein auke på 4,1 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Auken skuldast m.a.
kostnader knytt til nye krav frå EASA og innfasing av "et
felles europeisk luftrom".
Luftfartstilsynets inntektsbudsjett (kap. 4313
post 1 Gebyrinntekter) er foreslått til 97,1 mill. kroner,
som er reelt på same nivå som i 2006.
Komiteen viser til at flytransport
er en meget sikker transportform. Komiteen understreker
at Luftfartstilsynets hovedoppgave er å kontrollere sikkerheten
i norsk luftfart samt være en aktiv pådriver for sikkerhetsfremmende
arbeid.
Komiteen understreker at tilsynet
sammen med flyselskapene, Avinor AS og gjennom medlemskap av det
felleseuropeiske tilsynsorgan for luftfart i EU (EASA) fortsatt
må arbeide for flysikkerhet på internasjonalt
toppnivå i Norge. Komiteen konstaterer at nye
regler i Europa gjennom en pakke av EU-regelverk med betegnelsen
"Et felles europeisk luftrom" kan gi Luftfartstilsynet nye oppgaver
som også medfører økning i tilsynets
driftskostnader. Komiteen konstaterer at det er tatt
hensyn til dette i budsjettet for 2007.
Komiteen konstaterer også at
flytting av tilsynet til Bodø er gjennomført innenfor
rammen av opprinnelig kostnadsanslag fra 2003, samt de tillegg som
det er redegjort for underveis.
Komiteen viser igjen til de store
omstillinger som har funnet sted, og som fortsatt finner sted, innenfor norsk
og internasjonal luftfart både for operatører
og for myndigheter. Komiteen understreker igjen at denne
omstillingsprosessen fortsatt gjør det nødvendig med
sterk fokus på flysikkerhet slik Stortinget tidligere har
presisert. Komiteen understreker at et velfungerende
og aktivt tilsyn er en nødvendig forutsetning for å opprettholde
et høyt nivå på flysikkerhet i norsk
luftfart. Komiteen understreker at avvik avdekket
gjennom tilsyn, skal lukkes så hurtig som mulig, og forutsetter
aktiv oppfølging fra tilsynet i dette arbeidet
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har med tilfredshet registrert at Regjeringen aktivt følger
opp havarikommisjonens rapport "Rapport SL RAP 35/2005
Flysikkerhet i norsk luftfart under omstilling", og avventer videre redegjørelse
i den kommende eiermelding om Avinor og endelig rapport om sikkerhetstilrådingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser
til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett der tilsynets
budsjett foreslås styrket med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer viser igjen til
"Rapport SL RAP 35/2005 Flysikkerhet i norsk luftfart under omstilling",
avgitt 5. august 2005. Disse medlemmer viser til
en rekke kritiske merknader til mange av aktørene i norsk
luftfart, særlig Avinor AS, i rapporten. Disse medlemmer har
merket seg at tilbakemelding ennå ikke er gitt til Stortinget,
og er også kjent med at en rekke avvik i sikkerhetsbestemmelser
som er registrert, fortsatt står åpen. Etter disse
medlemmers syn er rapporten og
lukking av avvik ikke fulgt opp på en tilfredsstillende
måte.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem egen sak til Stortinget om oppfølging av "Rapport
SL RAP 35/2005 Flysikkerhet i norsk luftfart under omstilling", avgitt
5. august 2005."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine generelle merknader i punkt 3.2.5. Dette medlem vil
fremme forslag innen netto rammebeløp for rammeområde
18.
Dette medlem foreslår å bevilge
kap. 1313 post 1 Driftsutgifter med 147,2 mill. kroner. Dette er
en reduksjon på 1,2 mill. kroner i forhold til St.prp.
nr. 1 (2006-2007).
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1314 | 32,3 | 37,3 |
Til Statens havarikommisjon for transport er
det avsett 37,3 mill. kroner, som er ein auke på 15,5 pst.
frå saldert budsjett 2006. Auken heng saman med at det
i budsjettforslaget er lagt til rette for å utvide kommisjonen
sitt ansvarsområde til også å omfatte
sjøtransport med verknad frå 1. juli
2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, slutter seg til forslaget til bevilgning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke viktigheten av å ha en struktur og systematikk
i trafikksikkerhetsarbeidet for å identifisere årsakssammenhenger,
og dermed få et bedre grunnlag for å identifisere
effektive tiltak for å styrke trafikksikkerheten. Flertallet legger
til grunn at departementet også vil vurdere om det kan
være formålstjenlig å utvide Havarikommisjonens mandat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kommisjonens ansvarsområde fra 1. september 2005
er utvidet til å omfatte undersøkelser av alvorlige
hendelser og ulykker i vegsektoren, og videre at undersøkelser
av arbeidsulykker om bord i skip legges til havarikommisjonen fra
1. juli 2008.
Disse medlemmer er tilfredse
med at Norge får et fast fungerende undersøkelsesorgan
for hele transportsektoren, og mener dette vil bidra til bedre sikkerhet
i transportsektoren. Disse medlemmer vil i budsjettet
for 2008 vurdere ytterligere ressurstilførsel for å sikre
at kommisjonen kan ivareta alle nye oppgaver på en god
måte. Disse medlemmer peker på at utvidelsen
av havarikommisjonens område til å dekke vegsektoren,
også reiser spørsmål om å tydeliggjøre vegholders
juridiske ansvar i Vegtrafikkloven på linje med føreransvaret. Disse
medlemmer peker på at vegetaten bygger, vedlikeholder
og overvåker sikkerheten på vegene; både
riksveger og fylkesveger, og at det derfor bør tydeliggjøres
et klart juridisk ansvar for ansvarlig etat Statens vegvesen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innarbeide
bestemmelser om et juridisk ansvar i Vegtrafikkloven for ulykker
som skyldes vegholder."
Disse medlemmer peker
på at registrerte kjøretøy kontrolleres
ved hjelp av periodisk kontroll (EU-kontroll) som pålegger
eier en ekstra utgift for å sikre at kjøretøy
tilfredsstiller krav til driftssikkerhet. For vegholder gjelder
ingen slike krav. Norge har i dag et vegnett inndelt i flere klasser
og med svært varierende standard. Det eksisterer ingen
form for godkjenningssystem for vegnettet, og det er altså heller
intet juridisk fastlagt ansvar for vegholder dersom feil og mangler ved
vegens beskaffenhet forårsaker ulykker og skader. Disse
medlemmer peker på at årlige statlige
utgifter i forbindelser med trafikkulykker er svært store.
En andel av disse ulykkene skyldes utvilsomt dårlig vegstandard.
Flere uavhengige tiltak bør settes inn for å bedre
vegstandarden. Disse medlemmer mener det også bør
utredes et system med godkjenning og periodisk kontroll av norske
veger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om et system for klassifisering og periodisk godkjenning
av vegnettet i Norge."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at følgende endringer er foreslått
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport post
1 Driftsutgifter, økes med 1 mill. kroner, fra 37,3 mill.
kroner til 38,3 mill. kroner.
Dette medlem ber Regjeringen
vurdere hvorvidt det kan være hensiktsmessig å utvide
Havarikommisjonens mandat for undersøkelser av ulykker
på veg. Dersom det er slik at en mandatutvidelse kan gi
verdifull informasjon og grunnlag for forebygging av fremtidige ulykker,
mener dette medlem at en utvidelse bør vurderes.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
5619 | 338,6 | 294,4 |
Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen,
er det lagt til grunn at renter av statens lån til Oslo
Lufthavn AS vil utgjere 294,4 mill. kroner.
Komiteen har ingen merknader
og slutter seg til forslaget til bevilgning.
(i
mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1320 | 13 655,3 | 14 849,5 |
4320 | 328,3 | 420,0 |
Til vegformål som for 2007 er identisk
med budsjettet til Statens vegvesen, er det foreslått løyvd
14 849,5 mill. kroner, ein auke på 1 194,2
mill. kroner eller 8,7 pst. frå saldert budsjett 2006.
Budsjettforslaget samla sett tilsvarer eitt års oppfølging
av Stortinget sitt NTP-vedtak.
Regjeringa ønskjer å snu trenden
med aukande vedlikehaldsetterslep. Budsjettet til trafikktilsyn,
drift og vedlikehald (post 23) er på 6 770,4 mill.
kroner og inneber ein auke med 11,2 pst. eller 681,2 mill. kroner frå saldert
budsjett 2006. Samanlikna med budsjettforslaget for 2006 frå regjeringa
Bondevik II, auka Regjeringa innsatsen på vedlikehald både
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og i St.prp. nr. 66 (2005-2006).
I budsjettet for 2007 prioriterer Regjeringa
på ny innsatsen på vedlikehald. Innsatsen på vedlikehald
aleine er foreslått auka med om lag 500 mill. kroner eller
om lag 25 pst. frå saldert budsjett 2006.
Det er lagt opp til at det skal bli nytta om
lag 800 mill. kroner til asfaltlegging i 2007, om lag 200 mill.
kroner meir enn i saldert budsjett 2006.
Som vederlag til OPS-prosjekta (post 29) er
det sett av 340 mill. kroner for 2007 i samsvar med forpliktingane
til staten i desse prosjekta. To av dei tre OPS-prosjekta er no
opna, og det er inngått kontrakt for det tredje prosjektet.
Det er for 2007 avsett i alt 6 274,7
mill. kroner til veginvesteringar (summen av postane 30, 31, 35
og 60), ein auke på 5,4 pst. eller 322 mill. kroner frå saldert
budsjett 2006.
Post 30 Riksveginvesteringar og post 60 Forsøk
må vurderast i samanheng. Det er for 2007 sett av 5 563,7 mill.
kroner til riksveginvesteringar inkl. forsøk, som er ein
auke på 4,9 pst. eller 258,2 mill. kroner frå saldert
budsjett 2006.
Det er store bindingar i budsjettet som følgje
av prosjekt som er sett i gang med små oppstartsløyvingar
frå førre regjering. Det er lagt vekt på å sikre
rasjonell framdrift for desse. Det vil ikkje gi rom for å sette
i gang bygging av nye store prosjekt på stamvegnettet. Det
er planlagt anleggsstart i 2007 på fleire større
prosjekt (over 100 mill. kroner) på øvrige riksvegar.
For 2007 er det forutsatt stilt til rådighet
om lag 4,8 mrd. kroner fra bompengeselskapene.
Rassikring er eit område som Regjeringa
legg særleg vekt på. Det er vanskeleg å skilje
skarpt mellom reine rassikringsprosjekt og andre prosjekt som også gir
rassikringsgevinst. Til direkte rassikring (post 31) er det budsjettert
med 321 mill. kroner for 2007, ein auke på 21 pst. eller
55,8 mill. kroner frå saldert budsjett 2006. Totalt er
det planlagt om lag 480 mill. kroner i statlege løyvingar
til tiltak med rassikringsgevinst i 2007.
Til Bjørvika-prosjektet (post 35) er
det sett av 390 mill. kroner i statleg løyving for 2007
i samsvar med finansieringsopplegget for prosjektet.
Til riksvegferjedrifta (post 72) er det foreslått
eit budsjett på 1 464,4 mill. kroner, ein auke
på 8,1 pst. frå saldert budsjett 2006. Årsaka
til auken er m.a. at ferjebudsjettet er kompensert for verknaden
av innføringa av ei NOx-avgift.
Samferdselsdepartementet legg til grunn om lag same rutetilbod i
2006 som i 2007.
I 2007 vil dei to riksvegferjesambanda Aukan-Vinsternes
i Møre og Romsdal og Hufthamar-Austevollhella i Hordaland
bli avløyste av fast vegsamband.
Det er foreslått ein takstauke på 3,8
pst. frå 1. januar 2007.
Regjeringa er oppteken av å vurdere
ulike gebyrordningar i staten, slik at desse i utgangspunktet skal
tilsvare kostpris for tenesta. I denne samanhengen har Regjeringa
redusert inntektskravet til Statens vegvesen (jf. kap. 4320). Dette
vil gi rom for å redusere prisen for m.a. førarprøven
og utskriving av førarkort.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at godt utbygde veger er en nødvendig rammebetingelse
for å kunne opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet.
Flertallet vil peke på at
Regjeringens budsjettforslag representerer en offensiv og etterlengtet
satsing på vegnettet. Satsingen vil utløse økt
verdiskaping. Flertallet er fornøyd med
forslaget til vegbudsjett for 2007, og ønsker i årene
som kommer å videreføre NTP-nivået samtidig
som etterslepet dekkes inn. Flertallet er godt fornøyd
med det betydelige løftet som er kommet på vegbudsjettet
i forhold til nivået som regjeringen Bondevik II hadde,
og ønsker å videreføre denne offensive
satsingen i årene som kommer.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil øke bevilgningene i 2007 med 1 mrd. kroner
til riksveger og 1 mrd. kroner til jernbane sammenlignet med regjeringen Bondevik
IIs siste budsjettforslag, og dermed for første gang nå nivået
i Nasjonal transportplan (NTP) for ett år for både
veg og jernbane.
Flertallet vil bemerke at Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti i forrige periode ikke kom opp på NTP-nivået
i et eneste statsbudsjett, selv om det lå lavere enn nå.
Heller ikke i de tre budsjettene hvor de samarbeidet med Fremskrittspartiet
ble samferdsel prioritert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke
på at store avstander og spredt bosetting gjør
Norge som nasjon avhengig av gode transportløsninger. En
effektiv infrastruktur er avgjørende for at bedrifter i
Distrikts-Norge skal være konkurransedyktige. I dag er
det en vel så stor utfordring å sikre gode mobilitetsløsninger
for å tiltrekke seg arbeidskraft, som å korte
avstanden til markedene. Disse medlemmer understreker
at vegbygging er både god distriktspolitikk og god næringspolitikk. Bedre
veger er også avgjørende for å komme
videre mot visjonen om null drepte og varig skadde i trafikken.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ikke oppfyller Nasjonal transportplan og handlingsprogrammene
til denne. Disse medlemmer viser til det lave nivået
på friske midler til riksveginvesteringer. Økningen
er på kun på 168,8 mill. kroner. Disse medlemmer understreker
at virkeligheten er verre enn den ser ut fordi det dannes et feilaktig
bilde av nivået på veginvesteringene. Disse
medlemmer viser til at staten i stor grad må ha
hjelp fra trafikantene for å dekke etterslepet i investeringene
ved å trekke på bompenger og forskutteringer fra
kommuner og fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II oppfylte løftene i Sem-erklæringen, og
i løpet av perioden økte nivået på samferdselsbudsjettet
med over 2,4 mrd. kroner i tillegg til moderniseringseffekter ved
omstilling av Statens vegvesen som gir nesten 1 mrd. kroner
mer til veg årlig. Disse medlemmer har merket
seg at regjeringen Stoltenberg II gjentatte ganger har trukket konklusjonen
at de allerede oppfyller NTP.
Disse medlemmer er glade for
det gode økonomiske handlingsrommet i økonomien
og er positive til den økning det har muliggjort i samferdselsbudsjettets rammer. Disse
medlemmer vil imidlertid bemerke at man har et etterslep
på over 600 mill. kroner på veginvesteringer og
over en mrd. kroner på jernbane for å oppfylle
Nasjonal transportplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil fremheve viktigheten av at vi i gode
tider må investere i fremtiden for å sikre morgendagens
velferd. Et av Fremskrittspartiets og Høyres viktigste
grep i alternativt budsjett for 2007 er derfor å øke
bevilgningene til investeringer i infrastruktur generelt, og veger
spesielt.
Disse medlemmer har merket seg
samferdselsministerens uttalelse, blant annet til "Nationen", at Regjeringen
vil innføre jordvern som nytt måleparameter i
Nasjonal transportplan. Disse medlemmer er bekymret
for at man her kan komme til å åpne for opprivende
omkamper om vedtatte planer, skape usikkerhet og uholdbare planprosesser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til punkt 3.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet og til
sine merknader under post 30 Riksveginvesteringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett vil lette
byrdene på publikum ved blant annet å foreslå å bevilge
611 mill. kroner mer til veg enn Regjeringen. Disse medlemmer viser
til at det derfor er Høyre som prioriterer en satsing på å ta
igjen investeringsetterslepet i forhold til Nasjonal transportplan
og oppfylle fylkenes handlingsprogrammer på veginvesteringer
og rassikring.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre vil etablere et vegfond for å møte
utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold
av riksvegene og for å øke bevilgningene til å bygge
nye veger i årene som kommer. Det store etterslepet i vedlikehold
er anslått til 12-15 mrd. kroner. Vegfondet vil være
på 20 mrd. kroner. Avkastningen av dette fondet vil bli
ca. 880 mill. kroner i 2008. Disse medlemmer understreker
at midlene skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger.
Disse medlemmer vil ha en annen
politikk for å bekjempe det store etterslepet i vegvedlikehold
og veginvesteringer. Disse medlemmer understreker at
det må gjøres grep for å korte tiden
det vil ta å bygge et skikkelig stamvegnett med vegnormalstandard.
Disse medlemmer vil ha en mer
offensiv utbyggingsstrategi for de viktigste stamvegstrekningene
enn det Regjeringens bevilgningsnivå muliggjør. Disse medlemmer vil
derfor av fremkommelighets- og trafikksikkerhetsgrunner, foreslå en
helt egen plan med eget prioriteringsgrunnlag for vegstrekninger
som bør oppgraderes til smale firefeltsveger med 16 meters bredde. Disse
medlemmer peker på at det er flere prosjekter som
kan være aktuelle. For eksempel strekninger på E18,
E39, E6, E16, E134, rv 7, rv 52 og rv 2 kan
være særlig aktuelle.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil gi Regjeringen ros for nivået på vegbudsjettet
for 2007, men peker på at Regjeringen ikke holder egne
løfter om å holde NTP-rammene i og med at etterslepet
for 2006 ikke er dekket inn. Dette medlem støtter
Regjeringens satsing på vedlikehold, men skulle gjerne
sett at bevilgningene til rassikringsarbeid var større.
Komiteens medlem fra Venstre synes Regjeringens
vegbudsjett inneholder mye positivt. Dette medlem er
imidlertid skuffet over nivået på bevilgninger
til rassikring og trafikksikkerhetstiltak og i særdeleshet
til midtrekkverk på utsatte strekninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til forslag fra flertallsregjeringen om å øke
bevilgningen med til sammen 500 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett
for 2006. Med denne økningen stoppes forfallet i vegnettet,
og en unngår et ytterligere etterslep på vedlikeholdet
i forhold til NTP. Eksempelvis vil bevilgningen gi rom for hele
1 500 kilometer asfaltlegging av riksveg, og vintervedlikeholdet
kan gis høyere standard.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener ett av de viktigste bidragene for å redusere skader
som følge av dårlige veger er å øke
vedlikeholdsinnsatsen. Flertallet vil derfor minne
om at regjeringen Stoltenberg II har økt bevilgningene
til vegvedlikehold med om lag 500 mill. kroner, noe som tilsvarer
om lag 25 pst. Flertallet tillater seg også å minne
om at Fremskrittspartiet gjennom sitt samarbeid med regjeringen
Bondevik i forrige stortingsperiode, kun bidro til å løfte
vedlikeholdsinnsatsen med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at riksveger generelt over
hele Norge har en altfor dårlig standard. På grunn av
underbudsjettering foreligger det meget store etterslep som er beregnet
til 15 mrd. kroner, og dette er helt uakseptabelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen ikke foreslår å ta igjen deler
av vedlikeholdsetterslepet som er oppstått, til tross for
faglig dokumentasjon på behovene for opprustning, så vel
som dokumentasjon på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten
ved bruk av mer midler til vegformål. Dokumentasjonen omfatter
det dårlige veidekkets innvirkning på trafikksikkerheten. Disse medlemmer viser
til at nullvisjonen ikke er realistisk uten at vedlikeholdsetterslepet
snus fra økende til minkende i omfang.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen nå målretter innsatsen for å forbedre
sikkerheten ved tunge kjøretøy. Komiteen vil
understreke viktigheten av dette arbeidet for alle som ferdes langs
norske veger.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
varsler at Statens vegvesen vil sette ytterligere fokus på kontroll av
tunge kjøretøy ved grenseovergangene og ved internasjonale
ferjeanløp, samt når føreforholdene tilsier det. Komiteen vil
imidlertid peke på at det er betydelige utfordringer knyttet
også til tunge norske kjøretøy.
Komiteen er kjent med at det
utredes et forslag med krav til minimum 3 millimeter mønsterdybde
på vinterdekk, og ser fram til at dette kan sendes ut på høring
i løpet av kort tid. Komiteen er kjent med
at Norge har innført særnorske krav om at tunge
kjøretøy skal medbringe kjetting i vinterhalvåret,
og er positive til at slike muligheter utnyttes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at kap. 1320 Statens vegvesen
post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., reduseres
fra 6 770,4 mill. kroner til 6 670,4 mill. kroner. Dette
medlem understreker at Kristelig Folkeparti støtter
Regjeringens satsing på vedlikehold, men ønsker
en mer målrettet bruk av midlene, og foreslår derfor å overføre
100 mill. kroner fra denne posten til post 31 Rassikring.
Komiteen har merket seg at Statens
vegvesen nå vurderer organiseringen og tjenestetilbudet
på trafikkstasjonene med det formål å sikre
bedre internkontroll, service og tilgjengelighet med hensyn til
Vegvesenets tjenester. Komiteen vil understreke viktigheten
av at denne vurderingen gjennomføres. Komiteen legger til
grunn at Vegvesenet nå setter ytterligere fokus på kontroll
av tunge kjøretøy ved grenseovergangene og ved
internasjonale ferjeanløp, samt når føreforholdene tilsier
det. Komiteen vil understreke viktigheten av dette
arbeidet for trafikksikkerheten på vegene i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre har merket seg situasjonen med
dårlig tilgjengelighet og reduserte åpningstider
ved trafikkstasjonene. Disse medlemmer peker på de
meget store problemer dagens situasjon gir privatpersoner og næringslivet
i form av lange ventetider. Disse medlemmer er ikke
overbevist om at bevilgningene rekker til å løse
problemene, og viser til at også rutiner og bestemmelser
for kontrollvirksomheten må gjennomgås med sikte
på effektivisering og reduksjon av unødig dobbeltkontroll.
Disse medlemmer forutsetter at
Regjeringen kommer med nye og tilstrekkelige avhjelpende tiltak umiddelbart
dersom den foreslåtte bevilgning ikke raskt resulterer
i en vel fungerende tjeneste for publikum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å prioritere økte
midler til oppgradering av fylkesveger med grusdekke. Målet
vil være å få fast vegdekke og økt
bæreevne (minst 10 tonn). De økte ressurser skal
primært brukes og øremerkes til områder
av landet hvor det er sterke næringsinteresser, og hvor
eksport av ferske produkter som fisk og skalldyr og andre viktige
eksportprodukter har vegtransport som eneste alternativ.
Disse medlemmer viser til at
i mange distrikter er fylkesvegene av avgjørende betydning
for at det lokale næringslivet skal nå ut til
sine markeder med varer via stamvegene. Dette dreier seg om store
verdier, ofte ferskvarer med krav til lav transporttid som må forflyttes
over grusveger av dårlig kvalitet. Grusveger gir generelt
dårlige kjøreforhold og krever forholdsvis mye
vedlikehold. En "grusvegpakke" øremerket fylkesvegene kan
bidra til en langt bedre vegstandard, og kan dermed være
med på å bidra positivt til fortsatt vekst i næringer
og sikring av arbeidsplassene i utkantstrøk - som bidrar
med meget store verdier i forhold til folketall.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en økning i rammen og henviser til Fremskrittspartiets
alternative forslag til budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.
Komiteen viser for øvrig
til de respektive partiers merknader om prosjekter og og OPS-finansiering
i punkt 8.1 "Alternativ finansiering og organisering av infrastruktur".
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at flertallsregjeringen foreslår å øke
bevilgningen til post 30 og post 60 med til sammen 700 mill. kroner. Flertallet viser
til St.prp. nr. 1 (2006-2007) om fordelingen av disse midlene.
Komiteen er bekymret
for trafikksikkerheten på stamvegnettet. Til tross for
en rekke tiltak i de senere årene er antallet skadde i
trafikken nærmest uendret, mens antallet drepte heldigvis
er redusert. Komiteen vil peke på de store
personlige lidelsene for de som er involvert i trafikkulykker, belastningen
på de pårørende og kostnadene trafikkskadde
og drepte påfører samfunnet.
Komiteen ønsker å prioritere
byggingen av midtdeler på stamvegnettet på de
strekningene som er mest utsatt for møteulykker. Bygging
av midtdelere er et kostnadseffektivt tiltak som bidrar i betydelig
grad til å bedre trafikksikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en godt utbygd samferdselsinfrastruktur er en av de viktigste
faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd
infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og
enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet.
Disse medlemmer vil vise til
at i et land som Norge, med lange avstander og spredt bosetting,
vil et godt utbygd vegnett med høy standard være
avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere
på en effektiv måte. Norge burde, for å utligne
ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd
vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet.
For disse medlemmer er det videre
en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker
på den ene siden, og mindre penger til vegformål
på den andre.
Disse medlemmer ønsker
derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge, samt
forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre
ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt
vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i
distriktene.
Disse medlemmer følger
opp Fremskrittspartiets mål for en omfattende satsing i
alle korridorer med midler. Disse medlemmer viser
til detaljer om stamvegkorridorer og fylkesfordelinger til fraksjonens merknader
i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om Nasjonal transportplan, og videre
til Fremskrittspartiets alternative forslag til budsjett for 2007
hvor økte rammer fremkommer, samt til punkt 3.2.2 Generelle
merknader fra Fremskrittspartiet i denne innstilling med tabeller som
viser fordeling av økte riksvegmidler på de enkelte stamvegruter
med totalt 3,93 mrd. kroner og fylkesfordelte rammer med 1,43 mrd.
kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet derved har foreslått store tilleggsbevilgninger
innen vegsektoren for å realisere de løfter vi
har gitt innenfor stamvegkorridorene og den fylkesfordelte rammen
til øvrige riksveger.
Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen legger til grunn et nivå på bompengefinansiering man
aldri tidligere har sett i Norge, og viser til nedenstående
oversikt over statens andel i de vegprosjektene Stortinget har hatt
til behandling i 2006.
[Figur:]
Disse medlemmer legger til grunn
at mange av bompengeprosjektene i Norge har en finansiering som anses
ulovlig av EFTAs overvåkingsorgan ESA, uten at Regjeringen
synes å ha alternative løsninger klare for å sikre
fremdrift dersom domstolen skulle stadfeste dette.
Disse medlemmer er sterke motstandere
av en praksis hvor innkrevde bompenger benyttes til investeringer
i, og sågar senere kan åpne for drift av, baneløsninger
og øvrig kollektivtrafikk.
Disse medlemmer vil likeså generelt
motsette seg bruk av bompengefinansiering med mindre slik er støttet
av berørte innbyggere i en folkeavstemning og reelle, alternative
vegvalg finnes. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen
foreslår å bruke hele 870 mill. kroner av penger
innsamlet fra bilistene til kollektivtiltak i 2007. Disse
medlemmer konstaterer derved at Regjeringen verken greier å finansiere en
tilfredsstillende kollektivtransport, eller tar ansvaret de er pålagt
etter vegloven alvorlig.
Disse medlemmer viser til punkt
3.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet med egen omtale av
vegsektoren, og alternativt forslag til budsjett med sterkt økte
midler til både stamvegruter og til fylkesfordelt ramme
til "øvrige riksveger".
Disse medlemmer peker også på at
bompengefinansiering er en svært dyr finansieringsløsning
der bilistene i tillegg til store finansieringsbidrag til staten også må dekke
høye finansierings- og innkrevingsutgifter som er forbundet
med denne ordningen. Disse medlemmer peker også på at
finansieringsutgiftene som pålegges bompengebetalerne ofte
blir ekstra store fordi staten betaler sin andel svært
sent i anleggsperioden.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fjerne
veglovens § 27 som gir adgang til å bruke
bompengefinansiering av offentlig veg og til investering i kollektivtrafikk."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine generelle merknader i punkt 3.2.5. Dette medlem vil
fremme forslag innen netto rammebeløp for rammeområde
18.
Dette medlem foreslår å bevilge
kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer med 4 671,7 mill.
kroner. Dette er en reduksjon på 25 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er fornøyd med at E6-utbyggingen
til firefelts motorveg gjennom Østfold forventes fullført innen
utgangen av 2008, og i Akershus innen utgangen av 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er ikke fornøyde med tempoet
på utbyggingen av E6 gjennom Østfold til Akershus
og ber Samferdselsdepartementet se på andre muligheter for å nå en
raskere ferdigstillelse.
Disse medlemmer viser til at
stamvegrute 1, korridor 1, er Norges hovedfartsåre for
landevegseksport inn og ut av Norge og at trafikktettheten er den største
i landet.
Disse medlemmer viser til at
store deler av norsk eksportindustri benytter denne traseen for å nå det
europeiske markedet, til tross for at vegen fremdeles ikke kan klassifiseres
som en fullgod hovedvegforbindelse til og fra Norge.
Disse medlemmer ønsker
en full utbygging av hele stamvegrute 1, korridor 1, til motorveg
klasse A, og vil peke på at de vedtak som er fattet om
oppgradering og utbygging, ikke må bli ytterligere forsinket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det viktige vegprosjektet E6 gjennom Østfold til Akershus
er en klar nasjonal oppgave, og at utbyggingen burde være
et løft basert på fullfinansiering fra sentrale
myndigheter - og uten bompenger/brukerbetaling.
Disse medlemmer viser til at
skiftende regjeringer over lang tid har neglisjert utbyggingen,
mens både Sverige og Danmark har bygd ut fullgode motorveger klasse
A til kontinentet.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at tidsskjemaet for fullføringen av E6 som
firefelts motorveg gjennom Østfold og Akershus opprettholdes, og
at vegen derfor fullføres i 2009 uten ytterligere brukerfinansiering.
Disse medlemmer vil peke på at
strekningen Oslo-Svinesund fremdeles har en ujevn vegstandard, med
en blanding av motorveg klasse A og tofelts veg med kryssing i plan.
Dette er etter disse medlemmers syn svært
uheldig og kan i seg selv bidra til å skape farlige situasjoner
for trafikantene. Disse medlemmer vil videre understreke
at slik vegsystemet nå fremstår, bidrar den elendige
fremkommeligheten på de lange strekningene i nærheten
av Oslo til å skape nye miljømessige utfordringer. Disse
medlemmer ønsker at nødvendige ressurser
blir tilført flaskehalser på E6 slik at hele strekningen
gjennom og fra Oslo by til Svinesund blir en firefelts motorveg klasse
A, som da kan betjene dagens store trafikk.
For å ta igjen det store etterslepet
mener disse medlemmer at ekstra bevilgninger vil
kunne medføre igangsetting av flere delprosjekter i denne
korridoren kommende budsjettår.
Komiteen er kjent med at Østfold
fylkeskommune i sitt vedtak til høringsuttalelse til Nasjonal
transportplan og handlingsprogram våren 2005, ba om at Østfoldpakka
fase 1 revideres i 2006, og at dette arbeidet er i gang. Komiteen har
merket seg at departementet vil komme tilbake til videreføringen
av arbeidene på E18 på strekningen Krosby-Knapstad,
som er en del av Østfoldpakka, etter at den eksterne kvalitetssikringen er
avsluttet. Komiteen forventer at revisjonen av Østfoldpakka
også foreligger da.
Komiteen vil understreke at det
er ønskelig at det kan legges opp til mest mulig kontinuerlig
utbygging av E18.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er ikke fornøyde med fremdriften
i arbeidet med Østfoldpakka og E18 Oslo-Ørje/Riksgrensen. Disse
medlemmer ber Samferdselsdepartementet se på andre
muligheter for å nå en raskere ferdigstillelse
og viser i denne sammenheng spesielt til behovet for tilgjengelighet
til midler og rasjonell anleggsdrift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ruten E18 Oslo-Ørje til Stockholm er den nest viktigste
hovedforbindelse til utlandet etter korridor 1- E6 Oslo-Svinesund.
Vegen har stor regional betydning - spesielt for indre Østfold,
men også for gods- og persontrafikken til Sverige, Finland,
Baltikum og Russland.
Disse medlemmer viser til at
innkjøringen til Oslo kan bygges som OPS-prosjekter (bl.a.
Mosseveitunnel), og i tillegg kan midler fra utenlandsbudsjettet benyttes
for ytterligere å øke tempoet i denne viktige utbyggingen. Disse
medlemmer er av den oppfatning at hovedstadens vegutbygginger
i forbindelse med E18 og E6 ikke ensidig kan basere seg på brukerfinansiering
fra Oslopakke 3 og statlige midler fra NTP 2010-2019.
Disse medlemmer ser det som svært
viktig å videreføre utbedringen av E18 - bl.a.
Sekkelsten-Krosby - slik Regjeringen foreslår,
men reagerer sterkt på at midlene til denne viktige stamvegstrekningen
i 2007 i sin helhet skal avkreves bilistene i form av bompenger.
Disse medlemmer understreker
at resten av strekningen E18 fra Vinterbro til Ørje i dag
har en lav standard med dårlig kurvatur, mye randbebyggelse
og høy ulykkesfrekvens. Ruten har også mange avkjørsler og
kryss. Slik korridor 2 - rute E18 Oslo-Ørje nå fremstår,
er den miljømessig utilstrekkelig og trafikkfarlig, samt
at fremkommeligheten også er elendig. På denne bakgrunn
er disse medlemmer av det syn at denne strekningen
ikke kvalifiserer til stam-/riksvegstandard. Dette er spesielt
kritisk når man vet at trafikken mange steder nå ligger
rundt kapasitetsgrensen, med en gjennomsnittlig døgntrafikk
på over 18 000 passeringer ved for eksempel Askim.
Disse medlemmer viser til at
hele vegstrekningen snarest må bygges som sammenhengende
motorveg kl. A/B etter ÅDT. Vegen foreslås
bygget opp på lik linje med E6 fra Svinesund-Ulven som
ett sammenhengende motorvegsystem med planskilte kryss, minst fire
felter, belysning og midtdeler. De sterkest trafikkerte delene av
strekningene forutsettes bygget ut med tre gjennomgående
felter i hver retning.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at delstrekningene på E18 Melleby-Momarken
og deler av strekningen vestover fra Askim til Akershus grense, blir
ferdigbygget i første fireårsperiode. Disse
medlemmer vil peke på at de gjenstående
flaskehalsene på vegstrekningen E18 Oslo-Ørje
sterkt vil begrense den positive effekten av de øvrige
investeringene i korridoren.
Disse medlemmer mener at en raskest
mulig oppgradering av korridor 2 - E18 Oslo-Ørje til motorvegstandard
med midtskiller vil styrke næringslivet og konkurranseevnen
i Oslo, Akershus og indre Østfold. Disse medlemmer mener
en hurtig ferdigstillelse vil gi en stor logistisk nasjonaløkonomisk
gevinst idet bilparken blir vesentlig bedre utnyttet med større
verdiskaping som resultat.
Disse medlemmer mener at dette
vegprosjektet på lik linje med E6 korridor 1 Oslo-Svinesund
er en nasjonal oppgave som krever fullfinansiering fra sentrale
myndigheter og ikke delfinansieres ved bruk av bompenger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er sterkt kritiske til at Regjeringen
ved ikke å følge opp vedtatte traséalternativ
for rv 2, har åpnet for nye opprivende omkamper for
rv 2 gjennom Odalen. Disse medlemmer beklager
at utbedring av en meget viktig vegstrekning dermed i realiteten
er blitt utsatt på ubestemt tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
positivt på Stortingets prioritering av rv 2 og
at rammen er økt i forhold til St.meld. nr. 24 (2003-2004).
Disse medlemmer mener imidlertid
at rammeøkningen, hvorav 100 mill. kroner i første
fireårsperiode, hovedsakelig gir uttrykk for at rv 2
bygges ut til firefelts motorveg og høyere standard enn
opprinnelig planlagt på hele strekningen.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at denne vegstrekning blir bygget ut fortløpende
med tidligere ferdigstillelse enn de planer som i dag foreligger.
Disse medlemmer viser til strekningen
rv 2 Kløfta-Nybakk og til strekningen Nybakk-Kongsvinger/Magnor
hvor det allerede er gitt merknader, jf. Innst. S. nr. 168 (2003-2004).
Disse medlemmer viser her til
vegens store betydning som en viktig forbindelse mellom Norge og Sverige
og at det nå er planlagt en full utbygging til full motorvegstandard
på hele strekningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
viktigheten av at nødvendig opprustning og utbedringer
blir startet opp i 2007 og ferdig gjennomført så tidlig
som mulig i planperioden 2006-2009.
Disse medlemmer ser på rv 35
på strekningen Jevnaker-Olimb som en flaskehals i øst-vest-trafikken og
forutsetter at bevilgningene blir sett i sammenheng med Regjeringens
forslag, og at det blir en rasjonell fremdrift i denne utbyggingen.
Strekningen Jevnaker-Olimb er siste etappe i
forbindelsen Jevnaker-Gardermoen, og vegen er en viktig forbindelse
til Gardermoen fra Buskerud og østre deler av landet. Disse
medlemmer ser på denne vegen som en viktig del
av ringveg 4 rundt Oslo.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Vegvesenets undersøkelse som viser en nedgang på 20
pst. i ulykker der viktige veger er lagt utenom tettsteder (omkjøringsveger).
Disse medlemmer ønsker
også en vurdering om strekningen Jevnaker-Olimb kan bygges
raskere og hurtigere etter alternativt Åslinjen med gode
avkjøringsmuligheter til Jevnaker sentrum. Disse
medlemmer ønsker også at siste del av
denne omkjøringsveg Hønefoss-Jevnaker startes
opp i plan-periodens første del og fullfinansieres av staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at store deler av strekningen
E18 Oslo-Kristiansand er sterkt trafikkbelastet og ulykkesutsatt.
Ruten er også en av de sterkest trafikkerte ruter og er
hovedåren mellom Østlandet og Sørlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den sterkt økende ulykkestendensen på strekningen
og at hele 1/3 av alvorlige ulykker er møteulykker,
og ønsker hele strekningen bygget under ett som motorveg
klasse A med fysiske delelinjer.
Disse medlemmer registrerer også at
store miljø- og helseplager og trafikkulykker på denne
strekning gir store samfunnsmessige kostnader anslått til rundt
3,5 mrd. kroner pr. år.
Disse medlemmer viser til at
man de siste årene har hatt en stor økning i antallet
ulykker på E18 igjennom Bamble, og man vil at denne strekningen
skal prioriteres i 2007.
Disse medlemmer viser til sitt
tidligere forslag hvor Stortinget ber Regjeringen legge frem en
egen sak om utbyggingsplan, med bakgrunn i tverrfaglige kommisjoner
og egen finansiering for spesielt store utbyggingsprosjekt innenfor
samferdselsområdet og som har spesiell nasjonal betydning.
Disse medlemmer viser også til
at deler av E18 egner seg særdeles godt som OPS-prosjekter
for å få fortgang i utbyggingen, da spesielt vestkorridoren
som har en årsdøgntrafikk på 70-80 000. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader til
OPS-prosjekter under punkt 8.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er fornøyde med at prosjektet startes
i 2007, men understreker viktigheten av at gjenstående
parsell fra Spikkestad/Røyken til E18 i Lier blir
videreført kontinuerlig og gjennomført før
2009.
Disse medlemmer viser til den
positive effekt denne ferdigstillelse vil få i forbindelse
med økt bruk av Oslofjordtunnelen og avlastning av gjennomgangstrafikken
på E18 Lier-Oslo.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at prosjektet
allerede er svært forsinket og finner det oppsiktsvekkende
at departementet fortsatt ikke har kommet tilbake til Stortinget
etter gjennomgangen av kostnadene. Disse medlemmer mener
det i virkeligheten er Regjeringens økonomiske rammer for veginvesteringer
som fører til utsettelse av dette viktige prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det oppsiktsvekkende at et så stort prosjekt ikke er fullfinansiert.
Rv 150 Ulven-Sinsen, et tunnelprosjekt til over 1,7 mrd.
kroner, ble regulert i 2003 og prosjektet skulle ha blitt påbegynt
i 2004. Det er beklagelig at Regjeringens økonomiske rammer fører
til utsettelse av dette viktige vegprosjektet, og som nå er
med på å lamme trafikksituasjonen i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at E39 Kyststamvegen
er en meget viktig transportåre for eksportnæringen
langs kysten. Vegen er i dag langt under stamvegstandard i store
deler av korridoren. Mange strekninger tilfredsstiller heller ikke
betegnelsen tofeltsveg. Flere fjordkrysninger med ferje og ofte lang
ventetid gjør også at korridoren er dyr å ferdes langs,
og trafikken har en svært lav gjennomsnittsfart. Disse
medlemmer mener man bør se på alternative
løsninger for å forsere oppgraderingen av denne viktige
korridoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fokuserer
på viktigheten av at Kyststamvegen E39 i korridorene 3
og 4, Kristiansand-Stavanger-Bergen-Ålesund-Trondheim,
blir løftet inn i den nasjonale strategi for utbygging
av stamvegnettet.
Disse medlemmer mener at en oppgradert
stamvegkorridor fra Sørlandet nord/vestover langs
Vestlandet og til Sør-Trøndelag er en forutsetning
for økt verdiskaping i disse regioner og en videre utvikling
av våre viktige eksportrettede næringer og turisme.
Disse medlemmer understreker
at E39 Kristiansand til Trondheim har en total lengde på ca.
1 000 km som utgjør rundt 14 pst. av Norges stamvegnett.
Stamveg E39 har dårlig standard, men er viktig for eksportrettet
verdiskaping for Vestlandet.
Disse medlemmer mener at en radikal
oppgradering i vegstandard og forkorting av kjøreavstand,
vil være med på å forme et viktig strategisk
grep i infrastrukturen for Sør- og Vestlandet samt områdene
opp mot Trondheim.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på nødvendigheten av at staten tilleggsbevilger
nødvendige midler til disse vegprosjektene uten forlenget
bompengeperiode eller økte bompengesatser slik at hele
prosjektet fullføres som planlagt i perioden 2009.
Disse medlemmer peker på at
pågående og planlagte prosjekter langs E39 Kyststamvegen
må prioriteres. Disse medlemmer mener at
mange av de største utfordringer på oppgradering
av E39 ligger i Hordaland.
Disse medlemmer er fornøyde
med at ombyggingen av Halhjem og Sandvikvåg ferjekaier
i Hordaland, samt Mortavika og Arsvågen ferjekaier i Rogaland,
fullføres i 2007.
Disse medlemmer minner om de
store utfordringene E39 har gjennom storbyområdet på Jæren. Dette
er et av landets sterkeste vekstområder med behov for et
godt utbygd stamvegnett med tilknytning mot sentrale terminaler,
spesielt Stavanger som knutepunkt for person- og godstrafikk mot
kontinentet.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
foreslåtte utbedringer ikke er tilstrekkelige for å dekke
det reelle behovet for nødvendig infrastruktur. Stamvegen gjennom
Rogaland har en rekke strekninger som er svært ulykkesbelastet,
samt mange flaskehalser for næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre forutsetter oppstart på prosjekt E39
Vågsbotn-Hylkje tidlig i første fireårsperiode.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av at oppgraderingen av E39 også bør omfatte en
tunnel mellom Nyborg og Nordhordlandsbrua, og ber Regjeringen sørge
for snarlig planavklaring og finansieringsgrunnlag for et slikt
prosjekt.
Komiteen viser til at Møre
og Romsdal og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har
gjort vedtak om å forskuttere deler av kostnadene ved utbygging
av E39 Renndalen-Staurset bru. Komiteen legger til
grunn at departementet følger opp dette i dialog med fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg departementets omtale av
den planlagte Vossepakka som inneholder delvis bompengefinansiering
og som kan være aktuell for oppstart av prosjekter med
bompengemidler i løpet av første fireårsperiode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets prinsipielle motstand mot bompengefinansiering
av riksvegprosjekter og er bekymret over den trafikkavvisende effekt
Vossepakke og andre planlagte regionale bompengefinansierte "vegpakker"
vil kunne ha på andre prosjekt som for eksempel Hardangerbrua. Disse
medlemmer har merket seg at slik effekt ikke er avklart.
Komiteen er kjent med at det
lokalt er bidratt til å sikre finansiering av deler av
parsellen Ose-Tveit på rv 9, men at det mangler
finansiering for å få gjennomført Setesdalspakka
som opprinnelig forutsatt. Komiteen er enig i behovet
for en gjennomgang av finansieringsbehovet og hvordan dette løses.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Samferdselsdepartementet foreslår en budsjettramme
på 10 mill. kroner for 2007.
Disse medlemmer registrerer at
Setesdalpakka har gitt mindre bompengemidler enn forutsatt, mens kostnadsrammen
er økt. Videre at det ikke er lokal tilslutning til en
revisjon av bompengeopplegget, slik at det ikke er tilstrekkelige
midler til å gjennomføre prosjektet som forutsatt
til tross for at bompengetakstene er godkjent økt med hele
20 pst.
Disse medlemmer mener at disse
investeringene bør fullfinansieres over statsbudsjettet,
da dette prosjektet er av høy prioritet med spesiell henblikk
på disse medlemmers ønskede utvidelse
av E134 Oslo-Haukeli-Odda-Bergen som motorveg.
Disse medlemmer mener at tilknytningen
rv 9 Kristiansand-Haukeligrend vil bli meget sentral for godstrafikk
for Kristiansand havn og en avlastning for E39 til Vestlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer
at departementet har funnet en god løsning for å forlenge
Rullestadutbyggingen på E134 til Vassvik. Disse
medlemmer synes dette er positivt. Disse medlemmer vil
oppfordre departementet til nå å forsere planarbeidet
for den planlagte opprustningen til tilfredsstillende standard gjennom Stordalen
i Etne kommune og videre mot Etne sentrum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at vegtraseen over Haukeli forbinder områder med stor
befolkningstetthet på til sammen rundt 2,5 millioner mennesker. Disse
medlemmer mener en ny motorveg som betjener hele Vestlandet
fra Stavanger og opp mot Bergen til det sentrale Østlandsområdet
og videre til kontinentet, vil ha avgjørende betydning
for et sterkt konkurranseutsatt, betydningsfullt og viktig næringsliv.
Bygging av denne motorvegen vil være av stor nasjonal viktighet
og for fortsatt vekst og verdiskaping samt opprettholdelse av bosettingen.
Disse medlemmer understreker
at en opprustet E134 over Haukeli vil avlaste E18 og E39 samt føre
en stor del av trafikken fra Vestlandet til Sverige, Østfold, Vestfold
og Grenland. Når Rogfast blir en realitet, vil E134 over
Haukeli utgjøre en 50 minutters tidsbesparelse fra Stavanger
til Østlandet.
Disse medlemmer viser til de
foreslåtte omlegginger av vegtraseen i Røldalsområdet
og mellom Grungedal og Hjartdal som forkorter kjøretiden
med over 1 1/2 time. Dette blir da en rask og rimelig øst-vest-forbindelse
både for godstransport, ekspressbusser og privatbiler.
Disse medlemmer mener vegen vil
forandre det fremtidige trafikkbildet hvor behovet for både
bane og fly blir vesentlig redusert. En moderne motorveg på E134
over Haukeli vil tiltrekke seg stor gods- og persontrafikk og vil
dermed få en betydelig nasjonaløkonomisk betydning.
Den nye E134 vil avstedkomme store besparelser for næringslivet
som igjen fører til styrket konkurransedyktighet, vekst
og opprettholdelse av norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer anbefaler at
E134 Drammen-Haukeli-Odda-Bergen behandles som et eget nasjonalt prosjekt
med prosjektfinansiering utenfor Nasjonal transportplan og viser
til eget verbalforslag om å etablere en ordning
med nasjonaleprosjekter.
Disse medlemmer har merket seg
departementets redegjørelse om E134 Haukelitunnelene. Disse medlemmer viser
til at prosjektet gjelder høydeutvidelse og er omtalt i
St.prp. nr. 1 (2005-2006) på side 95 med en oppgitt kostnadsramme
på 200 mill. kroner for å øke høyden
til 4,2 m. Disse medlemmer viser til at Vågslitunnelen
i Telemark ble utbedret til 4,2 m i 2005-2006 og frihøyden
i de øvrige tunnelene økt til 4,1 m gjennom enkle
tiltak. Disse medlemmer viser til at saken har sitt
utspring i Dok 8:32 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 150 (2004-2005). Disse
medlemmer har merket seg at arbeidet i Hordaland er valgt
gjennomført i to etapper og at det er sterkt forsinket. Disse
medlemmer har videre merket seg at prosjektet nå ser
ut til å bli svært mye dyrere enn antydet for
et år siden – 350 mill. kroner mot 200 mill. kroner – og
at dette ifølge opplysninger i budsjettet skyldes at det
ved anbudsutlysingen er inkludert arbeider ut over selve økningen
av frihøyden. Disse medlemmer finner grunn
til å rette sterk kritikk mot måten dette prosjektet
er håndtert på både av departementet og
av Vegdirektoratet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen omgående
legge frem en redegjørelse om arbeidet med utbedringen
av tunnelhøyden på E134 Haukelitunnelene i Hordaland
siden saken første gang ble behandlet i Innst. S. nr. 150 (2004-2005),
jf. Dokument nr. 8:32 (2004-2005) Om straks å innføre
avbøtende tiltak for at vogntog med høyde over
4 m kan passere Haukelitunnelene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser positivt på Stortingets prioriteringer
av en økt ramme for 2006 til E16 oppgradering Hamang-Wøyen,
Steinsfjordbrua og til strekningen Øye-Borlaug, og Regjeringens
forslag for 2007 til Wøyen-Bjørum og Borlaug-Voldum.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er svært opptatt
av fremdrift i utbyggingen av E16 på strekningen Wøien-Bjørum,
og arbeidet med utbygging av strekningen Bjørum-Skaret
og videre mot Hønefoss.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at rammene i første fireårsperiode er altfor knappe,
at bompengefinansiering brukes i utstrakt grad og at etterslepet øker.
Disse medlemmer mener derfor
at prosjektene må forseres da E16 Sandvika-Bergen er en
høyt prioritert transportåre mellom Vestlandet
og Østlandet med forgreninger.
Disse medlemmer mener at fjellstrekningen Øye-Borlaug
bør vurderes som et OPS-prosjekt for å få en
helhetlig og sammenhengende utbedring og viser til sine merknader
under post 29, vederlag til OPS-prosjekter: jf. ellers punkt 8,1.
Disse medlemmer viser videre
til at i korridor 5 er rute 12 E16 Sandvika-Bergen den eneste ferjefrie
og helårsåpne forbindelsen mellom Bergen og Oslo. Disse
medlemmer viser til Lærdalstunnelen som har gitt økt
trafikk, spesielt innen tungtransport. Disse medlemmer prioriterer
også de resterende vegstrekninger gjennom Lærdalsdalen
da flaskehalsene her vil få katastrofale følger
for næringslivet i regionen.
Komiteens medlem fra Venstre vil
peke på at trasévalget for E16 i Valdres nå utredes
lokalt. Dette medlem har merket seg at en løsning
der en fra Fagernes følger rv 51 mot Beitostølen
fram til Holdalsfoss/Rogndokken, og deretter slår
igjennom en tunnel til Reien i Vestre Slidre, vil kunne forkorte
E16 med ca. 3 km. Det vil spare nærmiljøet langs
eksisterende trase for miljøbelastningen og bedre trafikksikkerheten. Dette
medlem ber om at Regjeringen vurderer en slik løsning
teknisk og økonomisk slik at denne strekningen er avklart
til førstkommende rullering av Nasjonal transportplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker den store viktigheten i denne
ruta for næringslivet på Vestlandet, samt Østlandet,
da vegen er en del av den korteste og mest foretrukne stamvegforbindelse
mellom Oslo og Bergen. I tillegg er ruta hovedforbindelsen mellom
Oslo-området og størstedelen av Sogn og Fjordane
opp mot Nordfjord. Disse medlemmer mener oppgraderingen
av denne rute til stamveg for noen år siden forplikter
idet man her har en høy ÅDT med både
sommer- og vinterturisme. Hyppighet av trafikkulykker er svært høy,
og standarden på ruta er varierende. Disse medlemmer ser
positivt på bevilgningen for 2007 på 10 mill.
kroner til hovedsakelig trafikksikkerhetstiltak, men dette anses
helt utilstrekkelig slik at tiltak for å forbedre trafikksikkerheten
må prioriteres langt høyere, flaskehalser må fjernes
og regulariteten på høyfjellet må gjøres
best mulig.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for fremdriften
i arbeidet med svært viktige strekninger på rv 7
som Ramsrudhellingene (like etter rv 7-avkjøring fra
E16 utenfor Hønefoss) og Sokna-Ørgenvika. Arbeidet
med disse strekningene må komme i gang.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at arbeidet
med å rassikre vegen langs Kjøsnesfjorden på rv 5
i Sogn og Fjordane gjennomføres som planlagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
at også denne strekningen nylig er blitt innlemmet som
en del av stamvegnettet.
Disse medlemmer peker på rutas
lengde på ca. 97 km og at den går gjennom sentrale
deler av Telemark fylke. Statens vegvesen har for noen år
siden beregnet kostnadene for en utbygging til stamvegstandard til
over 3 mrd. kroner.
Disse medlemmer registrerer at
det i budsjettet for 2007 - i likhet med for 2006 - ikke er gitt
plass til vesentlige investeringer utover en del mindre investeringstiltak
som tar sikte på helt nødvendige utbedringer,
gang- og sykkelveger, trafikksikkerhet og miljøforbedringer. Disse
medlemmer minner om at politikere og flertallet av befolkningen
i Grenland virker lettet over å ha blitt kvitt 2 bomstasjoner,
og at det derfor neppe er enkelt å motivere til ny bompengesatsing
i årene som kommer.
Komiteen viser til at dette er
en av våre viktigste og mest trafikkerte stamveger. Her
er stor gjennomgangstrafikk med mye tungtransport mellom Trøndelag
og Østlandet og mellom Nord-Vestlandet og Østlandet.
Komiteen vil peke på at
standarden på store deler av vegen er langt unna stamvegstandard
og den standard som trafikkmengden nå og i framtida krever.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen finner å kunne foreslå en statlig
finansieringsramme på 328,1 mill kroner for 2007. I tillegg
er det regnet med 43 mill. kroner i bompenger.
Komiteen viser til at innenfor
denne rammen er det bl.a. plass til å videreføre
Nordre avlastningsveg i Trondheim. Det prioriteres planleggingsmidler
til planlegging av E6 på strekningen E6 på Gardermoen-Kolomoen
og Lillehammer-Otta.
Komiteen viser til den dårlige
vegstandarden på E6 gjennom Gudbrandsdalen og at dette
er en av de mest ulykkesbelasta vegstrekninger i Norge. Komiteen er
enig i at det blir prioritert planleggingsmidler til denne strekningen
og mener at en utbygging her må vurderes i forbindelse
med neste rullering av NTP.
Komiteen er fornøyd
med at strekningen Gardermoen-Kolomoen deles opp slik at det i første
omgang kan fremmes en proposisjon for strekningen Gardermoen-Dal
og strekningen Skaberud-Kolomoen.
Komiteen mener at det er viktig
at det også blir arbeidet videre med planlegging og utbygging
av E6 fra Kolomoen gjennom Lillehammer.
Komiteen forutsetter at Statens
vegvesen starter bygging av gang- og sykkelveg på strekningen
Jensbakken-Grytting i Sør-Fron kommune i 2007, og at dette
arbeidet fullføres i 2008. Byggingen skjer innenfor rammen
av det foreslåtte budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker viktigheten av denne korridoren
som knytter Nordvestlandet og Midt-Norge til Sør-Norge.
Videre er den særdeles viktig for næringslivet
med eksport/import av gods til og fra Nord-Norge, Midt-Norge
og Nord-Vestlandet. Denne korridoren er også av særdeles
stor viktighet for distriktene og næringslivet i Mjøsregionen,
samt for Gudbrandsdalen og andre dalfører opp mot Trondheim.
Disse medlemmer mener at korridor
6 står langt tilbake for den standard den burde hatt, med
unntak av i hovedtrekk fra Oslo til Gardermoen/Eidsvoll.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ber Samferdselsdepartementet
og Statens vegvesen se på mulighetene for en forsert fremdrift
i arbeidet med ny E6 sør for Trondheim, spesielt med tanke
på strekningen Tonstad-Jagtøien. Disse
medlemmer vil vise til at dette er en svært ulykkesbelastet
strekning. Disse medlemmer ber om en ny vurdering
av hele strekningen Trondheim-Oppdal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at E6 går gjennom sterkt trafikkerte tettsteder, samt
at den er hovedåren mellom Oslo og Trondheim. Vegen har
store feil og mangler. Dette fremkommer som usammenhengende vegstandard,
fra seksfelts motorveg til tofelts veger med kryssing i plan. Disse
medlemmer minner om at mange strekninger har en blanding
av trafikantgrupper som representerer stor risiko for ulykker. Trafikktettheten
er blant de største i landet.
Disse medlemmer mener at slik
E6 fremstår i dag, er strekningen miljømessig
utilstrekkelig, trafikkfarlig og fremkommeligheten er elendig på mange
og lange strekninger. Disse medlemmer vil understreke
at strekningen E6 Gardermoen-Otta har utviklet seg til å bli
kandidat for å overta den tvilsomme ære å være
den nye dødsvegen i Norge. Disse medlemmer mener
at slike ulykker ville en i stor grad ha avverget hvis det var bygget
firefelts motorveg med midtdeler. Erfaringene fra E6 Oslo-Gardermoen
og E18 gjennom nordre Vestfold bekrefter dette.
Disse medlemmer vil fokusere
på at E6-traseen fra Eidsvoll til Stange ikke bør
legges langs dagens E6, men sammen med det nye dobbeltsporet for
jernbanen legges over Morskogen øst for dagens veg.
Disse medlemmer viser til at
man i den videre planlegging må ta sikte på at
E6 Oslo-Trondheim i framtiden bygges ut til en fullverdig motorveg
klasse A.
Disse medlemmer er av den mening
at et veganlegg av denne standard vil tiltrekke seg noe trafikk
fra rv 3 fra Stange (Hedmark) gjennom Østerdalen
over Dovre til Ulsberg i Sør-Trøndelag. Dette
gir en bedre utnyttelse av en ny E6 og dermed mindre trafikk gjennom Østerdalen.
Disse medlemmer mener at behovet
for en fullverdig motorveg klasse A fra Oslo til Trondheim er så stort
at den bør forseres radikalt frem i tid med raskest mulig
ferdigstillelse. Disse medlemmer mener at dette kan
også skje ved at anlegget legges ut som et OPS-prosjekt,
gjerne lagt ut som et internasjonalt anbud også tilpasset
de internasjonale entreprenørbedrifter, med en finansiering
utenfor det ordinære statsbudsjett.
Disse medlemmer viser til tidligere
regjeringers lave bevilgninger til korridor 6/E6 Oslo-Trondheim
og den dårlige oppfyllingsgraden i vedtatte bevilgninger fra
de tidligere perioder. Disse medlemmer mener at dette
vegprosjektet på lik linje med E6 korridor 1 Oslo-Svinesund
er en nasjonal oppgave som krever fullfinansiering fra sentrale
myndigheter og ikke delfinansieres ved bruk av bompenger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener ny E6 parsell Sluppen-Stavne, inkl.
ny Sluppen bru i Trondheim, bør få ytterligere økt
prioritet, men er positive til at det for 2007 bevilges midler til
noe videreføring. Dette kan karakteriseres som Trondheims
største trafikale problemområde, hvor 20 000
biler ferdes daglig.
Disse medlemmer viser til at
en komité med utspring fra næringsforeningen i
Trondheim ble opprettet våren 2005, med sikte på utbygging
av Sluppen bru, utbedring av Oslovegen frem til Nordre avlastningsveg
og bygging av en ny tunnel opp til Byåsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at traseen ikke står oppført på noen offentlig
vegplan, men prosjektet nevnes i Nasjonal transportplan 2006-2015,
og i transportplanmeldingen inngår prosjektet som premiss
for byutviklingen som del av det avlastende hovedvegnettet. Slik
situasjonen er nå, vil en framskynding av prosjektet være
avhengig av at det blir tilslutning til brukerfinansiering. Dette
er uaktuelt for disse medlemmer.
Disse medlemmer anbefaler prosjektmidler
til ny E6 parsell Sluppen-Stavne inkl. ny Sluppen bru i Nasjonalbudsjettet
for 2007, med sikte på at prosjektet får 100 pst.
statlig finansiering og viser til merknader under Særskilte
omtaler, 8.1 alternativ finansiering (OPS).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at rv 15 Otta-Måløy
er en viktig transportåre mellom E6 i Otta og Vestlandet.
Disse medlemmer peker på at
vegen vil få økt betydning når E39 er
ferdig utbygd mot Møre og Romsdal (Kvivsvegen).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at E136 Dombås-Ålesund
er den viktigste stamvegrute for eksportnæringen i Møre
og Romsdal.
Disse medlemmer ønsker
allerede i 2006 en oppstart for utbedring av dette viktige øst-vest-sambandet
og at dette følges opp i fireårsperioden. Disse medlemmer viser
til at store deler av vegen ikke innehar den standard som en stamveg
skal ha.
Disse medlemmer viser til at
E136 Dombås-Ålesund har mange smale partier, mange
underganger og er rasutsatt flere steder. Disse medlemmer viser
for øvrig til komiteens enstemmige merknad i Innst. S.
nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011:
"Komiteen er kjent med de lite tilfredsstillende
trafikkforholdene i Lesja, der stamvegen er eneste veg som binder
sammen lokalsamfunnet. Komiteen vil understreke betydningen av at
det finnes løsninger som kan gi lokalsamfunnet en bedre
og sikrere vegløsning."
Disse medlemmer viser til merknader
under Viktige oppfølgingsområder, punkt 8.1 "Alternativ finansiering
og organisering av infrastruktur".
Komiteen viser til breddeutvidelsesprosjektet
som er gjennomført på strekningen Hovda Bru-Fjell
i Hedmark fylke.
Komiteen er kjent med at dette
prosjektet har gitt store og positive resultater på rv 3
som er preget av stor andel tungtransport på smal veg.
Komiteen har videre merket seg
den svært alvorlige ulykkessituasjonen på rv 3
og anser det som svært viktig at utbedringene videreføres
som tiltak for å redusere ulykkesomfanget.
Komiteen er kjent med at det
må legges ny asfalt på de strekningene som bør
breddeutvides. Det vil være økonomisk rasjonelt å gjennomføre
breddeutvidelsen samtidig som vedlikeholdet av vegdekket gjennomføres.
Komiteen ber om at breddeutvidelsesprosjektet videreføres
i 2007, i den grad det er mulig gjennom innsparinger innenfor Statens
vegvesen Region østs område, eller for øvrig
på stamvegruten som rv 3 er en del av.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at rv 3 Kolomoen-Ulsberg
er en viktig transportåre nord-sør og en avlastning for
godstrafikken langs E6.
Disse medlemmer mener at satsingen
som er gjort i de foregående år ikke er tilstrekkelig
for å kunne bringe rv 3 opp til nødvendig
standard.
Disse medlemmer viser til at
rv 3 Kolomoen-Ulsberg mangler mye for at ønsker
om planlagt standard på 8,5 m er nådd. I denne
forbindelse viser disse medlemmer til komiteens reise
i Hedmark og Oppland inneværende år, hvor nye
metoder for kostnadseffektiv og rasjonell utbedring av vegbredde
ble vist. Disse medlemmer forutsetter at dette tiltaket videreføres
og forseres ved at økte midler stilles til disposisjon
i 2007, og viser til merknader under Særskilte omtaler,
8.1 alternativ finansiering (OPS).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at rv 4 Oslo-Mjøsbrua
i statsbudsjettet for 2004 ble oppgradert til stamveg. Dette tilsier
en nødvendig oppgradering av vegen. Rv 4 er hovedinnfartsåra
til Oslo fra store deler av Vest-Oppland samt for store deler av
nordre Akershus og Oslo (Groruddalen). Disse medlemmer minner om
vegens store betydning for næringslivet i Oppland, samt
viktigheten som innfartsveg til Oslo for pendlere fra disse regionene
og spesielt Nittedal.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
at rv 4 mellom Oslo og Gjøvik har en usammenhengende
vegstandard, fra firefelts hovedveg i Oslo, til tofelts veger med
kryssing i plan i Nittedal. Strekningen mellom Gjøvik og
Akershus grense har svært varierende standard. Disse
medlemmer viser også til de mange strekninger som
har en blanding av trafikantgrupper som representerer stor risiko
for ulykker. Trafikktettheten har økt sterkt i de senere årene.
Disse medlemmer ser nødvendigheten
av en utbygging av rv 4 i ny trasé fra Gran i
Oppland til Åneby i Nittedal som motorveg klasse B, og
fra Åneby i Nittedal til Grorud i Oslo som motorveg klasse
A med 4 felt, planskilte kryss og midtdeler og med ferdigstillelse
i perioden 2006-2009. Disse medlemmer mener at en
slik utbygging utmerket kan tilpasses Oslos løsninger mellom
rv 4, Trondheimsvegen, rv 163 Østre Aker
veg og den planlagte Fossumdiagonalen. Det bør bygges tunneler
der en ny rv 4-trasé passerer gjennom tett utbygde
områder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at rv 70 er viktig for næringslivet og bosettingen
i denne regionen og viser til at de foreslåtte investeringer
kun omfatter planlegging og derved er utilstrekkelige i forhold
til selv de aller nødvendigste utbedringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
situasjonen på stamvegrute 7 E6 Ranheim-Fauske med tilknytninger. Disse
medlemmer vil peke på de store utfordringer strekninger har
når det gjelder framkommelighet, dette er problemer knyttet
til vegbredde, kurvatur og fri høyde. Flere strekninger
preges av flaskehalsproblematikk og høy ulykkesfrekvens. Disse
medlemmer vil understreke at det er viktig å prioritere
utbedring av ulykkespunkter og flaskehalser på strekningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den store årsdøgntrafikken på strekningen
Trondheim og Steinkjer og ønsker å prioritere firefelts
E6 motorveg på hele strekningen. Dette er hovedtransportåren
i fylket, og det er viktig å merke seg at den ca. 100 km
lange strekningen på nordtrøndersk side går
gjennom kommuner der 70 pst. av fylkets innbyggere bor.
Disse medlemmer understreker
at de viktigste næringer i Nord-Trøndelag som
skogbruk, jordbruk og akvakultur og videreforedling av produkter
fra disse, er omfattende brukere av vegtransport både for
inn- og utførsel av varer.
Disse medlemmer fokuserer også på Nordland næringslivs
behov for god infrastruktur for å være konkurransedyktig
på hjemme- og eksportmarkedet.
Disse medlemmer vil også nevne
at E6 har en svært stor betydning i forhold til turistnæringen.
Det aller meste av turisttrafikken går nordover via E6
i søndre del av Nordland med reisemål som f.eks.
Lofoten og videre til Nordkapp.
Disse medlemmer peker også på nødvendigheten
av en utbedring av E14 Stjørdal-Riksgrensen. Den økende
trafikkmengden på E14 av tungtransport er et stadig større
problem på en så smal og svingete europaveg. E14
er også Trøndelags hovedferdselsåre til Sverige
og en generell opprustning er av stor betydning for godstransport
fra og til fylkets næringsliv.
Disse medlemmer vil derfor peke
på viktigheten av at en kontinuerlig utbygging av strekningen
E6 Trondheim-Stjørdal vil finne sted med tidligst mulig ferdigstillelse.
Disse medlemmer peker på nødvendigheten
av at en generell opprustning av rv 17 til fylkesgrensen mot
Nordland må prioriteres spesielt forbi Bangsund mot Namsos
der vegen er smal og svingete med trange tunneler. Rv 17
mellom Saltstraumen og krysset mellom rv 80 og rv 17
på Tverrlandet er meget problematisk, og bygging av ny
veg må startes opp tidlig i perioden.
Disse medlemmer vil fokusere
sterkt på Nesbrua E6 Harran som ligger 15 km nord for sentrum
i Grong kommune. Det er her en uholdbar situasjon. Brua er et spesielt
trafikkfarlig punkt av tre grunner:
1. Hindrer god avvikling
av trafikken langs E6.
2. Spesielt ulykkesutsatt.
3. Kan føre til forurensning av
et svært viktig lakseførende vassdrag. Nesbrua
er envegskjørt med vanskelige og farlige svinger på begge
sider. Det har her vært mange ulykker. Etter det vi erfarer
er dette den eneste envegskjørte delen av E6.
Disse medlemmer viser til at
strekningen E6 fra Nord-Trøndelag grense og til Korgenfjellet
er av særdeles lav standard, og opprustning bør
starte opp i 2007 med snarlig ferdigstillelse. Disse medlemmer viser
likeledes til rv 78 fra Mosjøen og til Leirfjorden som
også er av særdeles dårlig standard med
tunneler hvor det ikke er muligheter å møtes.
På denne strekningen går det mye tungtransport
både fra fiskeindustrien og produksjonsbedrifter i Sandnessjøen,
og disse medlemmer mener at opprustning her bør
gis prioritet.
Disse medlemmer vil også ha
en rask utbedring av E6 mellom Mo og Saltfjellet (Dunderlandsdalen). Det
er også et stort behov for tunnelløsning gjennom "Tjørnfjellet"
på strekningen rv 77 til riksgrensen. På denne
strekningen er det mye tungtransport og store problemer med fremkommelighet
på vinteren. Dette kan løses med bygging av firefelts
veg og en ny bru, og planleggingen bør begynne i 2007 med
ferdigstillelse snarest.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til at strekningen rv 80 mellom Fauske og Bodø er
meget høyt trafikkert, spesielt er dette et problem mellom
Tverrlandet og Bodø med lange køer og dårlig
fremkommelighet. Dette kan løses med bygging av firefelts
veg og en ny bru, og planleggingen bør begynne i 2007.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positive til
at det arbeides videre med å utrede grunnlaget for jernbane
mellom Kirkenes og Nikkel.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av å få fortgang i arbeidet av utbedring av E6
inn til Alta fra Troms fylke og videre til Kirkenes. Dette er den
eneste stamvegen inn i Finnmark fylke. Med tanke på den økte
industriaktiviteten og nordområdesatsingen som Regjeringen
legger opp til i regionen, vil det være viktig å få fortgang
i utbedringen av denne stamvegen. Disse medlemmer oppfordrer Regjeringen
til å prioritere arbeidet med denne strekningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at korridor 8, E6 Nordkjosbotn-Kirkenes, er den lengste stamvegruten.
Ruten er preget av mange rasutsatte steder og har samtidig mange
partier med smal og dårlig vegstandard.
Disse medlemmer peker spesielt
på rasutsatte steder i Troms (Bånes-Langnes og
Skardalen-Bånes) samt omlegging av E6 over Sørkjosfjellet
og nødvendig utbedring vest for Alta.
Etter disse medlemmers skjønn
er E6 over Sørkjosfjellet en meget viktig strekning og
synes å være den største flaskehalsen
på E6 i Troms.
Disse medlemmer er positive til
bevilgningen for E6 vest for Alta, og ønsker at disse utbedringer
av prioriteres i kommende budsjettår og ferdigstilles tidligst
mulig i perioden.
Disse medlemmer vil også peke
på problemene med fremkommelighet og ulykker på strekningen
mellom Storsandnes og Alta, hvor utbedringsarbeidene bør iverksettes
i 2007.
Komiteen har merket seg at det
er planlagt anleggsstart i 2007 på rv 108 ny Kråkerøyforbindelse, Fredrikstad
kommune i Østfold, og at det vil legges fram en egen proposisjon
om utbygging av prosjektet når kvalitetssikringen av prosjektet
er avsluttet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader under punkt
3.2.2 Generelle merknader, herunder tabell over fylkesfordelte tillegg
til øvrige riksveger foreslått i Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2007 hvor det fremgår at tillegg
til Østfold utgjør 74 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer viser
til at dette muliggjør en kraftig forsering av foreliggende
utbyggingsplaner på riksvegnettet utenom stamvegene i fylket.
Disse medlemmer viser til at
nåværende rv 118 gjennom Sarpsborg fortsatt
har en trafikkmengde som ifølge vegnormalkravene forutsetter
4-feltsveg. Disse medlemmer understreker at det både
på grunn av stor trafikkmengde og alder/tilstand
på nåværende bru haster med å få på plass
ny bru. Disse medlemmer peker på at mye
av den store trafikken som fortsatt bruker denne forbindelsen er
gjennomgangstrafikk, og tungtrafikk tilknyttet E6 og at forbedring
av dette krysningspunktet over Glomma bør ansees som et
statlig ansvar. Disse medlemmer ber Regjeringen legge
frem avklarte planer for bygging av ny bru som forutsettes samordnet
med Jernbaneverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Oslo og Akershus utgjør
316 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette
muliggjør en kraftig forsering av foreliggende utbyggingsplaner
på riksvegnettet utenom stamvegene i fylkene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
viktigheten av arbeidet med Oslopakke 3 og ber Samferdselsdepartementet
vurdere muligheten for at man gjennom Oslopakke 3 kan overføre
bompengemidler til drift av kollektivtrafikk.
Flertallet vil videre be Regjeringen
vektlegge at den nødvendige kvalitetssikringen av Oslopakke
3 gjennomføres så raskt som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det pågående arbeidet med å etablere en
Oslopakke 3, som er en samlet plan for utbygging av veger og annen
infrastruktur over en periode på 20 år. Disse
medlemmer ser med bekymring på den samferdselsmessige
situasjonen i Osloregionen. Med de økonomiske rammer som
den rød-grønne regjeringen har lagt inn vil situasjonen
heller ikke bedres vesentlig i overskuelig fremtid.
Disse medlemmer har på denne
bakgrunn forståelse for at Oslo og Akershus har et sterkt ønske
om å forsere utbyggingstakten utover NTP. Det er uten tvil behov
for et kraftig løft innen samferdselssektoren i denne regionen
for å sikre fremkommelighet, trygghet og bedre miljø for
hovedstadsregionen. Disse medlemmer konstaterer at
det i Oslopakke 3 ligger inne mange gode prosjekter hvor helhetstankegangen
for kollektive løsninger utover fylkesgrensene også er
i tråd med disse medlemmers syn.
Disse medlemmer er også godt
fornøyde med at det er oppnådd tverrpolitisk enighet
om at det ikke innføres vegprising eller rushtidsavgift/andre
former for tidsdifferensiering av brukerbetaling. Dette var en del av
bystyreflertallets vedtak av mars 2004, som ligger til grunn for
det arbeidet som er gjort.
Når det gjelder deler av den foreslåtte
finansieringen av Oslopakke 3, vil disse medlemmer stadfeste
at bompengefinansiering av kollektivtransport ikke er akseptabelt.
Det er heller ikke en bomringløsning hvor bilistene tvinges
til å betale for andre veger enn den de kjører
på.
Disse medlemmer fremholder at
i saker som dette, der flertallet på Stortinget tvinger
lokale folkevalgte til å akseptere bompenger, har Fremskrittspartiet en
programfestet politikk om at det skal gjennomføres folkeavstemning
før endelig vedtak fattes og at folkets vilje skal følges. Disse
medlemmer merker seg at Oslo Fremskrittsparti fremmet forslag
om slik folkeavstemning, et forslag som ikke fikk flertall blant
de øvrige partier.
Disse medlemmer ønsker
at staten overtar ansvaret for finansiering og utbygging av prosjektene
i den såkalte Oslopakke 3, den videre utbyggingen av hovedveger
og annen infrastruktur i Osloregionen. Prosjektportefølje
og utbyggingsstrategi avtales med de lokale myndighetene. Disse
medlemmer anbefaler at Oslo-området med sin nasjonale
betydning som trafikknutepunkt behandles som et eget nasjonalt prosjekt
med prosjektfinansiering utenfor Nasjonal transportplan, og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en sak om finansiering og utbygging av store samferdselsprosjekter
av nasjonal betydning, uavhengig av NTP."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre er glade for at Samferdselsministeren i Stortinget
har bekreftet at det er uaktuelt med innføring av rushtidsavgift
i Oslo. Disse medlemmer forutsetter at departementet
vil følge det brede lokalpolitiske forliket i Oslo og Akershus
slik at ikke prosjektene i Oslopakke 3, som er svært viktig
for hele landet, forsinkes i lange tider. Disse medlemmer understreker
at det er helt avgjørende for å få gjort
noe med trafikksituasjonen til/fra og gjennom Oslo at man
får igangsatt arbeidet med E18 Vestkorridoren.
Komiteens medlem fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for sikkerheten
ved rv 152. Disse medlemmer vil peke på at vegen
har stor trafikk og er ulykkesbelastet, og viser til at vegen nyttes
både som skoleveg og av tungtransport. Vegen er avlastingsveg
for E18 og E6 for trafikk til og fra Oslo og for trafikk til og
fra næringsområder. Disse medlemmer vil
peke på at trafikken forventes å bli større
under byggingen av nytt Vinterbrukryss. Disse medlemmer vil
derfor oppfordre Regjeringen til å iverksette tiltak for å bedre
trafikksituasjonen på rv 152.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Hedmark utgjør
85 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Oppland utgjør
85 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteen merker seg at byggingen
av Øvre Sund bru starter i 2007. Dette er det nest siste
prosjektet i Vegpakke Drammen, der Eik-Tørrkop (Svelvikvegen) gjenstår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Buskerud utgjør
85 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at det utarbeides en ny fylkesdelplan
for hele Hardangervidda. I tillegg til å sikre villreinens leveområde,
skal planen avklare arealbrukskonflikter, vise muligheter for økologisk
forsvarlig næringsutvikling og gi de overordnede rammene
for kommunal planlegging og behandling av saker etter sektorloven. Forhold
knyttet til rv 7 vil være et aktuelt tema i en
fylkesdelplan som skal legge rammene for en helhetlig forvaltning
av Hardangervidda. Etter behandlingen av fylkesdelplanen vil spørsmålet
om vinterstenging av rv 7 bli vurdert på sentralt
nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at prosjektet med bygging av såkalte miljøtunneler
på Hardangervidden er skrinlagt. Disse medlemmer viser
til at et av flere usikkerhetsmoment for Hardangerbrua derved er
fjernet.
Disse medlemmer har merket seg
begrunnelsen, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Samferdselsdepartementet:
"Rv 7 over Hardangervidda er ikke stamveg,
og Samferdselsdepartementet ser ikke at det nå er grunnlag
for slike investeringer på vegstrekningen."
Disse medlemmer deler dette synspunktet.
Disse medlemmer har imidlertid
merket seg departementets omtale av avbøtende strakstiltak
for å gjøre det lettere for villrein å krysse
rv 7. Disse medlemmer vil derfor understreke
at midlertidig stenging og tiltak som svekker trafikksikkerheten,
må unngås.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre registrerer at det i St.prp. nr. 1 (2006-2007) nok
engang skapes usikkerhet om vinteråpen Hardangervidde. Disse
medlemmer vil ta avstand fra usikkerheten som Regjeringen
og flertallet i komiteen skaper i denne saken. Vegen over Hardangervidda
har flere ganger blitt fremhevet som den beste øst-vest
forbindelsen mellom Bergensregionen og Osloområdet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser Stortingets behandling av St. meld. nr.
21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets
miljøtilstand der det ble fastsatt som nasjonalt mål
at villreinens områder skal sikres. Disse medlemmer anmoder
Regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av hvordan
det nasjonale målet skal nås, samt en vurdering
av miljøtiltak for å bedre villreinens forhold
på Hardangervidda.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det nødvendig å understreke at Fremskrittspartiet
fremdeles står fast på at man ikke ønsker en
utbygging av Tønsbergpakkene basert på bompenger,
men at utbyggingen skal være direktefinansiert av staten
slik man fremmet forslag om i behandlingen av St.prp. nr. 38 (2002-2003).
Disse medlemmer vil ha et ekstra
stort fokus på Tønsbergpakken fase 2, da dette
prosjektet ikke er påbegynt. Disse medlemmer beklager
at enkelte ønsker å skape uklarhet rundt dette.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder tabell
over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger foreslått
i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 hvor det fremgår
at tillegg til Vestfold utgjør 100 mill. kroner ut over
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer viser
til at dette muliggjør en kraftig forsering av foreliggende
utbyggingsplaner på riksvegnettet utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Telemark utgjør
127 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Aust-Agder utgjør
53 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent
med at fullføring av Listerpakken nå beregnes å koste
121 mill. kroner mer enn det som var lagt til grunn ved oppstarten. Disse
medlemmer peker på viktigheten av at Regjeringen
finner en løsning for fullfinansiering av hele Listerpakken
slik at utbyggingen blir fullført i henhold til planen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Vest-Agder utgjør
53 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, ber Regjeringen
vurdere om arbeidet med Tjennsvollkrysset kan startast opp dersom
det blir teke lokalt initiativ til forskottering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker
viktigheten av fortgang i arbeidet med E39 Stangeland-Hove.
Disse medlemmer forutsetter at
de nødvendige behandlinger og godkjenninger blir gjort
slik at bygging av T-forbindelsen vil kunne starte høsten
2007.
Disse medlemmer viser til at
med den foreslåtte bevilgningen på 4,5 mill. kroner
for 2007 vil staten ha bevilget 6 mill. kroner til utbyggingen av
rv 45 i Gjesdal. Disse medlemmer vil peke
på at de statlige midlene er for 2006 og 2007 mindre enn
det som er lagt til grunn pr. 1. januar 2008 i fastsatt handlingsprogram for
perioden 2006-2009. Disse medlemmer legger til grunn
at fastsatt handlingsprogram for fireårsperioden følges
opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at fredningen av bomstasjon på Sokn i Rogaland oppheves
og at hele bomanlegget rives så snart som mulig. Det legges
til grunn at utgifter til rivning dekkes av staten med nødvendig
bevilgning i Revidert nasjonalbudsjett 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Rogaland utgjør
74 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at Bergen har store utfordringer
knyttet til gjennomgangstrafikk mellom sør-nord (Kyststamvegen
E39) og mellom øst - vest. Disse medlemmer peker
på vegtunnel gjennom Ulriken (Arnatunnelen) som et viktig
tiltak for å legge til rette for mer effektiv og trafikksikker
gjennomgangstrafikk. Disse medlemmer er kjent med
at saksbehandling pågår lokalt, men etterlyser
fremdrift i saken og ber departementet følge dette opp.
Disse medlemmer viser til av
en effekt ringvegløsning øst for Bergen (Ringveg Øst)
er den mest effektive og trafikksikre løsningen for gjennomgangstrafikk syd
- nord.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig at arbeid med planlegging og konsekvensutredning
igangsettes snarest og ved statlig initiativ, og ber om tilbakemelding
i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til befolkningsvekst og sterk vekst
i næringslivet på Sotra ved Bergen, særlig
i Fjell og Øygarden kommuner. Dette medfører stor
og økende trafikk mellom Sotra og Bergen. Eksisterende bruforbindelse
Sotrabrua er sprengt og fremstår som en betydelig "flaskehals"
for trafikk og videre utvikling. Disse medlemmer mener
staten må medvirke mer aktivt for å fremskynde
bygging av ny fastlandsforbindelse og ber om tilbakemelding i revidert
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg omtalen av prosjektering og oppstart av arbeidene med
tilførselsvegene for Hardangerbrua (jf. St. prp. nr. 2
(2005-2006), Innst. S. nr. 93 (2005-2006) på rv 7/rv 13. Disse
medlemmer er kjent med at det hefter en del uavklarte forhold
knyttet til reguleringsplaner, trafikkprognoser og utviklingen i ferjetrafikken
fra mai 2006 da forhåndsinnkreving av bompenger ble innført
på ferjestrekningen Brimnes - Bruravik ble innført.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem tilleggssak til St.prp. nr. 2 (2005-2006) Om utbygging og finansiering
av rv 7/rv 13 Hardangerbrua i Hordaland
- om reguleringsplaner, trafikkprognoser og ferjetrafikk i regionen."
Disse medlemmer viser til sine
merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder tabell
over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger foreslått
i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 hvor det fremgår
at tillegg til Hordaland utgjør 42 mill. kroner ut over
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer viser
til at dette muliggjør en forsering av foreliggende utbyggingsplaner
på riksvegnettet utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at vegen over Vikafjellet (rv 13)
ser ut til å ha økende grad av nattestengning gjennom
hele vinterhalvåret. Disse medlemmer har
merket seg at Samferdselsdepartementet tidligere har uttalt å ville
legge til rette for at vegen blir holdt åpen så lenge
sikkerheten er ivaretatt. Disse medlemmer mener det
ikke er riktig om vegen av budsjettmessige hensyn stenges til skade
for lokalbefolkning, -næringsliv og regional ferdsel nord/syd.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder tabell
over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger foreslått
i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 hvor det fremgår
at tillegg til Sogn og Fjordane utgjør 42 mill. kroner
ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en forsering
av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet utenom
stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over vegstandarden
på rv 60 mellom Olden og Innvik i Stryn kommune.
På spørsmål fra Venstres stortingsgruppe
svarer departementet at det foreslås bevilget 2 mill. kroner
til strekningen i budsjettet for 2007. Regjeringen viser til at
kostnadene for opprusting av strekningen er anslått til
om lag 250 mill. kr av Statens vegvesen. Disse medlemmer er
skuffet over Regjeringens forslag til bevilgning, og oppfordrer Regjeringen
til å prioritere fremdrift i dette prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at planprogrammet
for Dalsfjordbrua er klart og imøteser den videre fremdrift
i arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Møre og Romsdal
utgjør 63 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp
nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer viser til at dette
muliggjør en forsering av foreliggende utbyggingsplaner
på riksvegnettet utenom stamvegene i fylket.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merka seg at vedlikehaldet av Freifjordtunnelen har vorte skuva
ut i tid. Fleirtalet ber departementet vurdere om
arbeidet kan startast opp i 2007 dersom det blir teke lokalt initiativ
til forskottering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre synes det
er skuffende at Freifjordtunnelen i Møre og Romsdal ikke
er prioritert under Regjeringens foreslåtte bevilgning
på 175 mill. kroner til formålet. Tunnelen er
i en svært dårlig forfatning. Takplater er falt
ned, med det resultat at både plater og lys er fjernet. Sjøvann
drypper inn i tunnelen. En slik tilstand går på bekostning
av trafikksikkerheten. Disse medlemmer oppfordrer
derfor Regjeringen til å prioritere Freifjordtunnelen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den 5,1 km lange undersjøiske Freifjordtunnelen
i Møre og Romsdal (sammen med rv 658 Ellingsøy-
og Valderøytunnelene) var forutsatt finansiert og rehabilitert
innenfor Vegvesenets handlingsprogram 2006-2009. Pga. økte
kostnader er det for rv 70 Freifjordtunnelen kun midler
til å demontere takplatene, ikke montere nye.
Disse medlemmer har merket seg
at dette nå resulterer i en lang periode med svært
mørk tunnel og en vegbane konstant våt av inntrengende
sjøvann. Rehabilitering av alle tre omtalte tunneler er
iht. standard fastsatt i Vegvesenets "Håndbok 21 - Vegtunneler" i
ettertid kalkulert betydelig høyere enn tidligere bevilgning. Disse
medlemmerer positive til at Ellingsøy-
og Valderøytunnelene blir fullførte ved bevilgningen
for 2007, men viser til at utbedringen av disse tunnelene tar mesteparten
av den foreslåtte bevilgning til tunnelsikring. Disse
medlemmer viser til at det er et helt akutt behov for å stille
til rådighet de 155 mill. kroner som er nødvendige
for å fullføre utbedringene i rv 70 Freifjordtunnelen. Disse
medlemmer ber om at midler til videreføring av
dette nødvendige opprustnings- og sikringsarbeidet i første omgang
forskutteres og legges inn i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har registrert
stor aktivitet og sterkt lokalt engasjement fra lokalt næringsliv
og kommuner både på Fosen og i kommunene Snillfjord/Hitra/Frøya
for å få til en opprusting av riksvegene i de
to regionene.
Disse medlemmer viser til at
næringslivet på Fosen har gått aktivt
inn med midler for å komme i gang med planlegging av nødvendige
forbedringer. Disse medlemmer har merket seg at selskapet Fosenvegene
as -"ei tim" te" by"n" - ble stiftet
i våren 2005 i tett samarbeid mellom kommuner, Sør-
og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og lokalt næringsliv. Disse
medlemmer har videre registrert at prioriteringer av prosjekter
er foretatt og at Statens vegvesen er i gang med detaljplanlegging
av de første traseene i prosjektet. Dette er finansiert
av næringslivet gjennom Fosenvegene as.
Disse medlemmer har endelig merket
seg at et tilsvarende selskap, kalt "NY RV 714 AS", er etablert for
opprusting av rv 714, og at kommunene og Sør-Trøndelag
fylkeskommune har forskuttert nødvendige planleggingsmidler
til dette prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil komme tilbake til prosjektene
når bompengesøknadene foreligger i 2007.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det
lenge har vært arbeidet for bruforbindelse til Jøa i
Fosnes kommune i Nord-Trøndelag. Disse medlemmer mener
det er et sentralt distriktspolitisk mål å gi
levedyktige øysamfunn bruforbindelse. Som ledd i arbeidet
for å gi bruforbindelse til slike øysamfunn, ønsker disse
medlemmer en redegjørelse til Stortinget om bruprosjektet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2007 redegjøre for bru-prosjektet til
Jøa, rv 777 i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Sør-Trøndelag
utgjør 53 mill. kroner og til Nord-Trøndelag 53
mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet utenom
stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Nordland utgjør
63 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Troms fylkes prioritering av Rya-forbindelsen og mener at det
er viktig at prosjektet igangsettes i løpet av 2007 i henhold
til denne.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder tabell
over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger foreslått
i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 hvor det fremgår
at tillegg til Troms utgjør 53 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer viser
til at dette muliggjør en forsering av foreliggende utbyggingsplaner
på riksvegnettet utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 3.2.2 Generelle merknader, herunder
tabell over fylkesfordelte tillegg til øvrige riksveger
foreslått i Fremskrittspartiets alternative budsjett for
2007 hvor det fremgår at tillegg til Finnmark utgjør
32 mill. kroner ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer viser til at dette muliggjør en kraftig
forsering av foreliggende utbyggingsplaner på riksvegnettet
utenom stamvegene i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjett vedr. øvrige
poster under kap. 1320 der beløpene økes, spesielt
for riksveginvesteringer. Disse medlemmer peker på at
dette er områder som Fremskrittspartiet prioriterer.
Disse medlemmer har merket seg
at forsøkene skal ha en varighet på 4 år
og at det til nå har vært variabel erfaring med
hvordan forsøkene fungerer i de ulike områdene.
Disse medlemmer forutsetter at
påbegynte prosjekter med statlige midler fullføres,
men innenfor den økning som er foreslått innenfor
postene 23, 24, 29, 30 og 31.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunene som eget forvaltningsnivå og
derfor mener at det ikke er naturlig å opprettholde egne
fylkeskommunale og regionale forsøksordninger innenfor
samferdselsområdet. Disse medlemmer ønsker
derfor at de midlene som i dag ligger i forsøksordningen
til forsøkene i BTV-samarbeidet, Vestlandsrådet,
Kristiansandsregionen, Bergen og Trondheim, blir tatt ut fra post
60 og overført til post 30 Riksveginvesteringer. Denne
endringen vil ikke ramme de enkelte fylkene/regionene og
forutsetter at de midlene som tas fra post 60, fordeles ut på de
fylkene som har vært med i forsøksordningen.
Disse medlemmer presiserer at
beløpet, som på post 60 brukes til forsøksvirksomhet,
i Fremskrittspartiets alternative budsjett blir flyttet til post
30 for de respektive regioner og fylker ettersom det ikke anses ønskelig
at statlige vegmidler blir brukt i forsøksordninger der
ansvaret overføres til fylkeskommuner og kommuner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre,
viser til at Regjeringa går inn for å løyve
321 mill. kroner til rassikring i 2007. Dette utgjer ein auke på 55,8
mill. kroner eller 21 pst. jamført med saldert budsjett
for 2006. Fleirtalet viser til at Regjeringa legg
opp til at det til saman skal nyttast om lag 560 mill. kroner til
rassikring og prosjekt med klår rassikringsvinst i 2007.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at dette krafttaket for auka trafikktryggleik er ei
klår oppfylging av Soria Moria-erklæringa. Fleirtalet vil
peike på at denne satsinga vil forhindre ras på utsette
stader, men også auke tryggleikskjensla for dei vegfarande.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Statens vegvesen kartla omfanget av rasutsatte strekninger på hele
riksvegnettet i forbindelse med handlingsprogrammet for perioden
2002-2011. Kartleggingen viste at det er rundt 540 rasutsatte strekninger
på riksvegnettet med total lengde på rundt 3 500
km. Det utgjør 15 pst. av riksvegnettet. Kostnadene med å rassikre
alle riks- og fylkesveger er grovt anslått til mellom 15
og 17 mrd. kroner. Den nasjonale skredsikringsgruppen har beregnet
at det vil ta 30-40 år å rassikre alle riks- og
fylkesveger med dagens bevilgningsnivå.
Disse medlemmer mener en må rette
søkelyset på tryggheten til dem som bor og ferdes
i distriktene som er utsatt for ras, og at en må ta på alvor
at disse vegene gir forverring av tryggheten og livskvaliteten til mange
mennesker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enige i at rassikring skal gis høy prioritet, men kan ikke
se at Regjeringen virkelig satser på rassikring i form
av kraftig økning til dette formålet.
Disse medlemmer viser til flertallsmerknad sammen
med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
i Innst. S. nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan (side 59). Disse
medlemmer har merket seg at Den nasjonale skredsikringsgruppen
har estimert et behov for rassikring på 17 mrd. kroner,
og at rasfare fører til manglende trygghet og til fare
i store deler av landet.
Disse medlemmer ønsker
en økning i rammen og henviser til Fremskrittspartiets
alternative forslag til budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem egen sak om nasjonal plan for rassikring av veger med prioritering av
konkrete prosjekter og forpliktende statlig finansiering."
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
at økt satsing på vegvedlikehold ikke må gå utover
satsing på veginvesteringer og rassikring. Disse
medlemmer vil vise til at Høyre har foreslått
større bevilgning til rassikring enn Regjeringen i sitt
forslag til budsjett. Disse medlemmer understreker
viktigheten av å oppfylle handlingsprogrammene på dette
området og har foreslått 611 mill. kroner mer
til veginvesteringer og rassikring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at følgende endringer er foreslått
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1320 Statens vegvesen post 31 Rassikring, økes fra
321 mill. kroner til 421 mill. kroner. Ras langs vegene er et stort
problem i mange fylker og kan føre til store skader på mennesker
og på materiell. Utryggheten som befolkningen i rasutsatte
strøk må leve med, er en stor belastning. Tempoet
i arbeidet med rassikring må økes ytterligere.
Dette medlem fremmer derfor forslag
om at bevilgningene til utbedring av rastruede strekninger over
post 31 på kap. 1320 økes med 100 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke viktigheten av åpne og trygge veger over hele landet. Dette
medlem vil trekke fram behovet for forsterket rassikring
av rv 15 mellom Grasdaltunnelen og Oppljostunnelen på Strynefjellet.
Samarbeid mellom lokale myndigheter, Statens vegvesen og transportnæringen
har resultert i flere gode alternativ for å gjøre
vegen sikrere. Dette medlem vil peke på at strossing
av tunnelene bør ses i sammenheng med rassikringen. Dette
medlem vil peke på at det haster med å komme
i gang med dette arbeidet slik at rassikringen kan bli gjennomført
tidligere enn planlagt.
Dette medlem vil vise til at
E39 er Vestlandets stamveg. Lotetunnelen i Sogn og Fjordane er en vesentlig
flaskehals for varetransport for næringslivet og representerer
stor fare med hensyn til ras. Det foreligger planer om rassikring
i kombinasjon med tunnelutvidelse. Dette medlem mener
det er viktig å få igangsatt arbeidet med Lotetunnelen. Dette
medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett
hvor Venstre foreslår å bevilge 50 mill. kroner til å igangsette
arbeidet med rassikring av rv 15 og Lotetunnelen.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
at det prioriteres å igangsette arbeidet med midtdelere
på strekningene i prioritert rekkefølge:
– E16 Skaret
tunnel-Nes tunnel (1,6 km) og Rørvikbakkene (2,9 km).
– E6 Rudshøgda-Skarpsnotunnelen
i Hedmark (4,7 km).
– E18 Sør for Gulli (1,6
km), Natvalkrysset (1,2 km) og Langangen-Telemarksporten (4,3 km).
Dette medlem viser til at prosjektene
er kostnadsestimert til ca. 175 mill. kroner. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre
foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner til
trafikksikkerhetstiltak for å igangsette dette arbeidet
i 2007. Dette medlem kommer tilbake til denne posten
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslaget til Regjeringen og konstaterer at bevilgningene
er fulgt opp som planlagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 200 (2004-2005), jf. St.prp.
nr. 50 (2004-2005), om utbygging av E18 Bjørvikaprosjektet
i Oslo, der dette prosjektet ble foreslått bygget som et
OPS-prosjekt.
Komiteen er kjent med at det
er betydelig uro knyttet til Tau-sambandet. Pendlere og næringsliv
har over flere år opplevd problemer med ferjemateriellet og
regulariteten til fergene. Også så langt i 2006. Komiteen ber
om at Regjeringen, i den vurderingen som skal foretas av standarden
på de ulike fergesamband i forhold til de mål
som er satt opp i Nasjonal transportplan, noterer seg den veksten
som har vært Tau-sambandet.
Komiteen vil også understreke
den spesielt krevende situasjonen som oppstår som følge
av at sambandet er betjent med ferjer med ulik hastighet og kapasitet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, viser til at Regjeringa
går inn for å løyve 1 464,4
mill. kroner til kjøp av riksvegferjetenester i 2007. Dette
utgjer ein auke på 8,1 pst. frå saldert budsjett
2006. Fleirtalet viser til at noko av auken er tenkt
som kompensasjon for innføringa av NOx-avgift.
Fleirtalet legg, som Samferdselsdepartementet, til
grunn at rutetilbodet i 2007 skal haldast oppe på same
nivå som i 2006. Fleirtalet er likevel kjent med
at det endelege tilbodet vert fastsett i forhandlingar mellom Statens
vegvesen og reiarlaga.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på atstaten må sikre et tilfredsstillende
tilbud på riksvegferjene med tilstrekkelig kapasitet, hyppige
avganger, forutsigbarhet og uten forsinkelser, køer og
gjensitting.
Disse medlemmer viser til situasjonen
på Boknafjordsambandet som til tider har vært
preget av store uregelmessigheter. Disse medlemmer viser
til den varslede forsinkelsen i leveringen av de nye gassferjene
og ber Regjeringen sikre en robust og fleksibel løsning
for å unngå oppstartsproblemer, forsinkelser og frustrasjoner
for trafikantene etter nyttår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at departementet først vil komme tilbake til
spørsmålet om gratis ferjer i statsbudsjettet
for 2008. Disse medlemmer ønsker hurtigere
behandling av saken, ikke minst igangsatt praktiske forsøk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om innføring av gratisferjer som egen sak senest
i forbindelse med behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2007. Stortinget ønsker
også igangsatt et første prøveprosjekt fra
2. halvår 2007 og peker på at ferjene i Sunnhordlandsbassenget
er særlig godt egnet for et slikt prøveprosjekt,
og at nødvendige midler avsettes i Revidert nasjonalbudsjett."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og vil prioritere midler
til ekstra avganger på stamvegferja Mortavika-Arsvågen og
rv 13 Stavanger-Tau som har betydelig oversitting.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at følgende endring er foreslått
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1320 Statens vegvesen post 72 Kjøp
av riksvegferjetjenester, økes fra 1464,4 mill. kroner
til 1474,4 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det
er viktig å redusere miljøskadelige utslipp fra
skipsfarten. Flertallet viser til at Norge blant
annet har en forpliktende målsetting om å redusere
de årlige utslippene av nitrogenoksider og andre utslipp. Flertallet mener
at et viktig virkemiddel kan være fornyelse av ferjeflåten, slik
at ferjer drives med naturgass eller annen teknologi som bidrar
til reduksjoner av miljøskadelige utslipp. Flertallet vil
i den sammenheng vise til de nye gassferjene som skal trafikkere
Hordalands og Rogalands største ferjesamband fra nyttår.
Flertallet vil peke på at
Norge har særlige forutsetninger for å utvikle
og ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi innen skipsfarten
gjennom en satsing på gassferjer.
Flertallet vil peke på at
Lavutslippsutvalgets innstilling til Miljøverndepartementet
"Et klimavennlig Norge", peker på utvikling av klimavennlige
teknologier gjennom stabil og langsiktig støtte som en
nøkkel for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Lavutslippsfartøy,
herunder fartøy med gassdrift, er en av flere klimavennlige
løsninger i utvalgets anbefalte teknologipakke. Både
innen offshore og innen ferjedrift er gass tatt i bruk til fremdrift
av skip med gode resultater. Erfaringer har vist at gassdrift av
skip har redusert klimagassutslippene med inntil 20 pst. og Nox-utslippene med hele 90 pst. sammenliknet
med dieseldrift.
Flertallet vil peke på at
myndighetenes ferjekonsesjoner gir rom for å påvirke
bruk av mer klimavennlig teknologi.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en handlingsplan for å fase inn mer miljøvennlige
gassferjer blant annet gjennom bruk av ferjekonsesjonene. Handlingsplanen
skal inngå som et grunnlag for arbeidet med Nasjonal transportplan
2010-2019."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til økt bruk av naturgass, men vil samtidig peke
på at tiltak for å redusere miljøskadelige utslipp,
må gjøres der det er mest kostnadseffektivt. Disse
medlemmer er kjent med at byggekostnadene for nye gassferjer
med nødvendig utstyr, samt utbygging av nødvendig
infrastruktur som gassfyllestasjoner og tilrettelegging av lokale
LNG/gassterminaler og lager, er estimert til ca. 50 pst.
høyere enn tradisjonelle ferjer som bygges med dagens moderne miljøvennlige
dieselmotorer. Med de begrensede ressurser man har for å fornye
den store ferjeflåten, frykter disse medlemmer at
satsing på gassferjer kan bli en kostbar miljøpolitikk,
hvor resultatene en del steder ikke vil stå i forhold til
merkostnadene. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere
ovennevnte momenter i en ønsket prosess om å se
på alternative energiteknologier for ferjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen først vil komme tilbake til spørsmål
om omklassifisering til riksvegferjesamband i forbindelse med den
varslede forvaltningsreformen i 2010. Disse medlemmer ønsker
raskere behandling av dette forholdet.
Disse medlemmer viser til at
Randsfjordferja og ferjesambandet i Kragerø-skjærgården
som er omtalt i budsjettet, og at omklassifisering av disse til
riksvegferjesamband ut fra dagens kriterier er avvist. Disse medlemmer avviser
denne konklusjonen og ønsker en ny vurdering der det åpnes
for endring og tilpasninger av dagens kriterier. Det fremstår
som samferdselsmessig ulogisk at ferjesamband som enten binder sammen
riksveger eller inngår i en riksvegforbindelse, ikke har
riksvegferjestatus.
Disse medlemmer peker også på at
flere andre ferjesamband må avklares og sikres innenfor
denne rammen av riksvegferjetjenester. Det gjelder ferjesambandet
Hjellestad-Klokkarvik i Hordaland som forbinder rv 555
i Bergen med rv 556 i Sund kommune på Sotra, ferjeforbindelsen
mellom Hemnesberget og Leirvika, ferjer knyttet til øysamfunnet
Lovund og Hald, samt Senjaferjene. Disse medlemmer viser også til
at noen ferjesamband i 2007 vil bli avløst av fast vegsamband,
og at nye gassferjer vil gjøre det mulig å foreta
omdisponering av eksisterende ferjemateriell til samband som i dag
har for liten ferjekapasitet. Disse medlemmer viser
også til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 218 (2005-2006)
jf. Dokument nr. 8:71 (2005-2006) om en vurdering av samferdselsmessige
tiltak som kan sikre øysamfunn og kystkommuner bedre næringsmessig
verdiskaping.
Disse medlemmer ber departementet
omklassifisere Randsfjordferja og ferjesambandet i Kragerøskjærgården
til riksvegferjer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest
våren 2007 legge frem egen sak om riksvegferjesambandene
som omfatter endring/utvidelse av kriteriene for klassifisering, samt
omdisponering av ferjemateriell på basis av endring i vegnett
og drift av nye ferjer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at driften av Senjaferjene må avklares og sikres innenfor
rammen av riksvegferjetjenester, jf. merknader under kap. 1320 post
72 Tilskudd til riksvegferjedrift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslaget til bevilgning under post 2 Diverse gebyrer.
Flertallet vil framheve at hovedårsaken
til at Staten vegvesens gebyrinntekter går ned i forhold
til saldert budsjett for 2006, er at Regjeringen er opptatt av å tilpasse
gebyrene og de faktiske kostnader knyttet til å frembringe
tjenesten. Flertallet er fornøyd med at gebyrsatsene
kostnadsorienteres og vil advare mot en økning i gebyrinntektene.
Det vil for eksempel innebære at prisen på utstedelse
av førerkort vil måtte øke i forhold
til Regjeringens opplegg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer forslag om at kap. 4320 Statens vegvesen
post 2 Diverse gebyrer, økes fra 245 mill. kroner til 288
mill. kroner. Regjeringen har foreslått budsjettert med
inntekter på 245 mill. kroner, en reduksjon på 18,3 pst.
fra saldert budsjett 2006. Nedsatt inntekstsanslag skyldes dels
redusert etterspørsel etter tjenester som Statens vegvesen
tilbyr. Dette medlem mener dette anslaget er svært
pessimistisk, og viser til at det legges opp til en vesentlig bedring
av brukerservicen på trafikkstasjonene. Dette medlem foreslår
derfor å budsjettere med inntekter på 288 mill.
kroner på denne posten.
(i
mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
5624 | - | 30,0 |
Svinesundsforbindelsen er finansiert ved statlige
lån. Det er lagt til grunn 30 mill. kroner i renter i 2007.
Komiteen har ingen merknader
og slutter seg til forslaget til bevilgning.
(i
mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1330 | 449,5 | 424,5 |
Til kapitlet er det sett av 424,5 mill. kroner
for 2007.
Til post 60 Særskilt tilskott til kollektivtransport
er det foreslått løyvd 157,2 mill. kroner for
2007, ein reduksjon på 42,8 mill. kroner i forhold til
saldert budsjett 2006. Forslaget for 2007 fordeles med 107,2 mill. kroner
til belønningsordningen for betre kollektivtransport og
mindre bilbruk i byområda og 50 mill. kroner for å følgje
opp tilgjengelegheitsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende
materiell, Aktiv logistikkforbedring).
Nedgangen frå 2006 til belønningsordninga
må sjåast i samanheng med Regjeringa si styrking
av kommuneøkonomien, forslaget om å frita skinnegåande
transport frå el-avgift, og den store auken i løyvingane
til jernbanens infrastruktur, jf. Programkategori 21.50 Jernbaneformål.
Til kjøp av sjøtransporttenester
på strekninga Bergen-Kirkenes (post 70) er det sett av
267,3 mill. kroner basert på avtalen mellom staten og Hurtigruten
Group ASA. Regjeringa foreslår at den bemanninga som gjeld tryggleiken
på skipa som trafikkerer Kystruta Bergen-Kirkenes, kjem
inn under ordninga med nettoløn frå 1. juli
2007. Saman med innføringa av avgift på utslepp
av NOx og gjeninnføringa av
ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift, gir dette endringar
i rammevilkåra for Hurtigruten Group. Staten vil forhandle
endringar i avtalen med Hurtigruten Group basert på nye
rammevilkår.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at alle byene
som har deltatt i ordningen med belønningsordning for kollektivtransport
har hatt en større vekst i kollektivtrafikken enn i biltrafikken. Flertallet synes
dette er en gledelig og god utvikling. Flertallet har
merket seg at Transportøkonomisk institutt (TØI),
i en rapport på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, har
dokumentert at tiltak for kollektivtransport i storbyene gir stor samfunnsøkonomisk
gevinst. De peker i rapporten på at tilskudd/støtteordninger
bør ha en langsiktig karakter slik at byene kan ha mest
mulig forutsigbarhet. Dette er gode signaler i forkant av evalueringen
av belønningsordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2003-2004) hvor regjeringen Bondevik II innførte
belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre
bilbruk i byområdene. Belønningsordningen skal
stimulere til bedre helse, miljø og framkommelighet i storbyområdene,
ved å dempe veksten i transportbehovet og øke
antall kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil.
Midlene skal komme i tillegg til fylkeskommunenes og Oslo kommunes
bruk av frie midler til kollektivformål. En forutsetning
for tildeling av midler fra belønningsordningen er at det
iverksettes tiltak, eller nylig har blitt iverksatt tiltak, som
virker begrensende på personbiltrafikken eller som styrker
kollektivtransportens konkurranseevne.
Disse medlemmer mener det er
et stort potensial for å effektivisere kollektivtransporten
til og fra Buskerud, gjennom Oslo og Akershus. Disse medlemmer vil
peke på at bedre samordning gjennom samarbeid mellom transportaktørene
i fylkene kunne effektivisert kollektivtransport. Disse medlemmer vil
oppfordre Regjeringen til å ta initiativ til et slikt samarbeid.
Disse medlemmer vil vise til
at Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger i 2004 ble
tildelt 75 mill. kroner fra belønningsordningen. Trafikktall
fra disse fem byområdene viste i hovedsak en positiv utvikling
i 2004. Ifølge byområdene selv var årsaken
til dette bl.a. den økte satsingen som følge av belønningsmidler.
På denne bakgrunn økte regjeringen Bondevik II
belønningsordningen med over 50 pst. i 2005, til 115 mill.
kroner. I statsbudsjettet for 2006 foreslo regjeringen Bondevik
II å øke tilskuddene med ytterligere 30 pst.,
til 150 mill. kroner. I 2006 ble også Tromsø invitert
til å søke midler fra belønningsordningen.
Disse medlemmer vil også vise
til en nylig publisert rapport fra Transportøkonomisk institutt "Optimale
tilskudd til kollektivtrafikk i byområder" som viser en
samfunnsøkonomisk gevinst på over 700 mill. kroner årlig
ved tilskudd på 150 mill. kroner årlig til kollektivtransporten
i byområdene. Det er potensial for samfunnsøkonomisk
gevinst opp til 940 mill. kroner ved tilskudd ut over dette nivået. Disse
medlemmer vil peke på at det derfor er vanskelig å se
fornuften i at Regjeringen velger å nedprioritere belønningsordningen.
Disse medlemmer vil også vise
til at Arbeiderpartiet i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr.
13 (2004-2005) ønsket en styrking av belønningsordningen
med 35 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til
Sosialistisk Venstrepartis merknader i forbindelse med behandlingen
av Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005).:
"Disse medlemmer viser til at kollektivtransporten skal
være ryggraden i transportsystemet i de store byene. Skal
det skje, må andelen reiser med kollektivtransport økes
og andelen som reiser med bil i byområdene reduseres. Kollektivtransport
må være et reelt alternativ til bil og da må kvaliteten
på kollektivtilbudet bli bedre. [ ] Disse
medlemmer vil derfor bevilge 200 mill. kroner til kollektivtransport
og miljøvennlig byutvikling."
Disse medlemmer vil peke på at
det i Regjeringens Soria Moria-erklæring er vedtatt en
målsetting om å øke tilgjengelige midler
over belønningsordningen for kollektivtransport til de
byer og byområder som benytter den i dag, og å utvide
ordningen til å gjelde flere byer som innfører
tiltak for å øke kollektivandelene og begrense
biltrafikken.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at støtteordninger er effektive og målrettede. Disse medlemmer ser
derfor frem mot evalueringen av belønningsordningen i 2007.
Målet må være å videreutvikle
og forsterke belønningsordningen for kollektivtransporten
i byområdene.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen evaluere
belønningsordningen for kollektivtransporten i 2007 med
hensikt å målrette og styrke ordningen i 2008."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at belønningsordningen for bedre kollektivtrafikk og mindre
bilbruk i storbyene er sterkt overfokusert, og at økningen
av denne posten er uforholdsmessig stor. En stimulering til bedre
framkommelighet, miljø og helse i storbyene kan alternativt
oppnås ved bedre å benytte disse midler til nødvendig
vedlikehold og investering i nye veger i de største byområder, samt
reduksjon i bileiernes ekstra høye belastning med skatter
og avgifter, slik at en raskere fornyelse av en mer miljøvennlig
bilpark kan finne sted.
Disse medlemmer viser til at
en økt utbygging av vegnettet i byer og tettbebygde strøk
også vil medføre store positive effekter for kollektivtrafikken,
og disse midlene kan derfor reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke
viktigheten av gode kollektivløsninger i et smidig transportsystem.
For disse medlemmer innebærer et godt transporttilbud
helhetlige løsninger. Disse medlemmer vil
peke på den svært vellykkede satsingen fra regjeringen
Bondevik II med den såkalte belønningsordningen. Disse
medlemmer vil ha en sterkere satsing enn Regjeringen på kollektivtrafikk
i de store byene, for å redusere bilbruk og øke kollektivandelen. Disse
medlemmer vil vise til at Høyre har foreslått å øke
bevilgningene til belønningsordningen med 20 mill. kroner.
Dette for å kompensere Bergen, Stavanger, Tromsø og
Kristiansand som i minst grad får kompensert Regjeringens
kuttforslag ved fjerningen av el-avgift på skinnegående
transport.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at følgende endringer er foreslått
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1330 Særskilte transporttiltak
post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, økes
fra 157, 2 mill. kroner til 220 mill. kroner, av disse skal 150
mill. kroner brukes til Belønningsordningen for bedre kollektivtransport
og mindre bilbruk i byområdene. 70 mill. kroner skal gå til
Tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell,
Aktiv logistikkforbedring).
Dette medlem viser til sine generelle
merknader i punkt 3.2.4. Dette medlem vil fremme
forslag innen netto rammebeløp for rammeområde
18. Dette medlem foreslår å øke
bevilgningen til kap. 1330 post 60 med 43 mill. kroner. Økningen
skal gå til belønningsordningen for bedre kollektivtransport.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine generelle merknader i punkt 3.2.5. Dette medlem vil
fremme forslag innen netto rammebeløp for rammeområde
18. Dette medlem foreslår å bevilge kap.
1330 post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport med
200,2 mill. kroner. Dette er en økning på 43 mill.
kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Dette medlem finner det merkelig
at Regjeringen valgte å kutte i belønningsordningen
i sitt forslag til statsbudsjett. Dette medlem er
svært skuffet over denne bevisste nedprioriteringen av
byområdene. Dette medlem ønsker
derfor å styrke belønningsordningen for kollektivtransporten
og at det parallelt må vurderes om byområdene
Fredrikstad/Sarpsborg, Drammen, Grenland og Tønsberg
bør inviteres til å søke midler fra belønningsordningen.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett hvor det foreslås en økning
på 75 mill. kroner til belønningsordningen over
post 60 Særskilte tilskudd til kollektivtransport.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til den sterke viljen til å satse
på bybanen i Bergen som kom fram i Innst. S. nr. 94 (2005-2006)
om revidert bompengeordning for Bergensprogrammet. Et flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, trakk også frem
at en forlengelse av traseen til Bybanen fra Nesttun til Lagunen/Rådal vil
kunne forbedre økonomien i Bybanens drift ytterligere,
og oppfordret derfor Bergen kommune til å prioritere denne
utbyggingen dersom det skulle vise seg at økonomien i Bergensprogrammet
endres i positiv retning.
Flertallet er fornøyd
med at Regjeringen bidrar positivt til å realisere bybanen
som en god og miljøvennlige transportløsning og
en grunnstamme i kollektivtilbudet i Bergen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til sine merknader og forslag om Bybane
i Bergen i Innst. S. nr. 94 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 75 (2004-2005)
Bergensprogrammet.
Disse medlemmer vil igjen peke
på at Bybaneprosjektet i Bergen er et økonomisk
risikofylt prosjekt med uavklarte økonomiske konsekvenser
særlig for innbyggerne i Bergen, og et særdeles
lite egnet samferdselspolitisk tiltak som på ingen måte
avhjelper de trafikale og miljømessige utfordringer som
Bergensregionen står overfor.
Disse medlemmer har merket seg
at ferdigstillelse av Bybane i Bergen, vedtatt i februar 2006, allerede
nå er varslet forsinket i ca. 1 år fra mai 2009
til sommeren 2010. Disse medlemmer har videre merket
seg nye trafikktall fra Statens vegvesen som igjen slår
fast at det gjennom mange år har vært reduksjon
i biltrafikken til og fra sentrum i Bergen. Begge forhold forsterker
den store usikkerheten som er knyttet til prosjektet Bybane i Bergen. Disse
medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet og Stortingets
flertall har tidligere godkjent prosjektet til tross for at gjennomført
kvalitetssikring avdekker at prosjektet ikke har positiv effekt
på bruk av kollektivtransport og til tross for faglige
innsigelser fra Statens vegvesen mot prosjekts forutsetninger og
innhold.
Disse medlemmer viser til at
statens bidrag bare utgjør en liten del av investeringen
på ca. 2 mrd. kroner til bybane, og at bilistene gjennom
bompengeringen er pålagt hoveddelen av finansieringen og
derved også hoveddelen av risikoen ved prosjektet. Til
tross for manglende kompetanse er Bergen kommune tildelt byggherreansvar. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag;
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det straks opprettes løpende statlig tilsyn med
Bybane-prosjektet i Bergen."
Disse medlemmer peker på at
Bybane-prosjektet i Bergensprogrammet fortsatt fremstår
som fullstendig ukoordinert med Jernbaneverket og NSB i regionen. Disse
medlemmer har merket seg Jernbaneverkets nylig fremlagte
stamnettutredning som understreker at slik samordning vil være
samferdselspolitisk og samfunnsøkonomisk riktig, viktig
og mulig. Disse medlemmer peker på at det
fortsatt bør være tidsmessig og økonomisk
mulig med slik samordning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem sak om samordning av Bybane-prosjektet i Bergen, jf. St.prp.
nr. 75 (2004-2005) og Innst. S. nr. 94 (2005-2006), med utvikling
av nærtrafikk med jernbane i Bergensregionen."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker at bybanen i Bergen skal bli
bærebjelken i kollektivsystemet i Bergen. Disse
medlemmer mener bybanen vil bli en kjempesuksess for Bergen.
Det finnes mange eksempler på europeiske byer på Bergens
størrelse som har bygget bybane, og den har blitt en stor
suksess i samtlige. Bergen har i tillegg en topografi som er spesielt
godt egnet for et banesystem. Bybanen vil føre til at flere
reiser kollektivt, og dermed vil den også bidra til å løse
kapasitetsproblemene på vegnettet. Disse medlemmer peker
på at tiltak som bybanen i Bergen understreker viktigheten
av en videre styrking av belønningsordningen for kollektivtransport.
Komiteen viser til oppstarten
i budsjettet for 2006 av denne nye tilskuddsordningen i forbindelse
med tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre infrastruktur, Rullende
materiell, Aktiv logistikkforbedring). Komiteen vil
understreke viktigheten av denne ordningen som er tiltenkt tilgjengelighetstiltak
for funksjonshemmede. Komiteen viser til Innst. S.
nr. 240 (2003-2004) Nasjonal transportplan om at et femte mål i
transportpolitikken skal være et transportsystem som er
tilgjengelig for alle og et transporttilbud som gjør det mulig
for alle å leve et aktivt liv. Komiteen vil
i denne sammenheng understreke prinsippet om brukermedvirkning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen til kap. 1330 post 60 med 62,8 mill. kroner. Av økningen
skal 20 mill. kroner gå til tilgjengelighetsprogrammet
BRA. Det er viktig at transporttilbudet i Norge er tilgjengelig for
alle, også funksjonshemmede.
Komiteen slutter seg til forslaget
om å bevilge 267,3 mill. kroner i 2001, i tråd
med gjeldende avtale, til kjøp av sjøtransporttjenester
på strekningen Bergen-Kirkenes. Komiteen viser
for øvrig til at formålet med statens kjøp
av sjøtransporttjenestene er å sikre et daglig
og helårig transporttilbud mellom Bergen og Kirkenes. Komiteen merker
seg at rammevilkårene for Hurtigruten Group ASA er endret,
og at de nye rammebetingelsene gir grunnlag for reforhandling av
gjeldende avtale mellom staten og Hurtigruten Group. Komiteen vil
understreke at det er viktig at selskapet sikres stabile og gode
rammevilkår slik at målet om et daglig og helårig
tilbud ivaretas.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1350 | 4 545,0 | 5 466,9 |
4350 | 391,2 | 384,7 |
Til jernbaneformål samla er det foreslått
eit budsjett på 7 100,2 mill. kroner, ein auke
på 15,3 pst. eller 944,3 mill. kroner frå saldert
budsjett 2006. Auken sikrar at løyvinga til jernbaneinfrastruktur
for 2007 er i samsvar med eitt års oppfølging
av Stortinget sitt NTP-vedtak.
Til Jernbaneverket (kap. 1350) er det foreslått
løyvt 5 466,9 mill. kroner, ein auke på 20,3
pst. eller 921,7 mill. kroner frå saldert budsjett 2006.
Til drift og vedlikehald av jernbanenettet (post
23) er det sett av 3 175,8 mill. kroner for 2007, ein auke
på 8,1 pst. eller 238,6 mill. kroner frå saldert
budsjett 2006. Avsett sum til vedlikehald aleine inneber ein auke
på om lag 15 pst. frå saldert budsjett 2006. Den auka
innsatsen på vedlikehald er viktig for å vareta
ei sikker og driftsstabil avvikling av togtrafikken.
Til investeringar i linja (post 30) er det foreslått
eit budsjett på 2 219,6 mill. kroner, dette inneber
ein auke på 50,3 pst. eller 742,6 mill. kroner frå saldert
budsjett 2006. Regjeringa legg stor vekt på å gjennomføre
jernbaneprosjekt med rasjonell framdrift. Det er for 2007 avsett
490 mill. kroner til parsellen Lysaker-Sandvika og 325 mill. kroner
til Lysaker stasjon i Vestkorridoren, for å sikre at desse
viktige jernbaneprosjekta kan gjennomførast raskt. Det
er også avsett 270 mill. kroner til utbygginga av dobbeltspor
mellom Sandnes og Stavanger.
I budsjettforslaget er det teke høgde
for fullføring i 2007 av utbygginga av togradiokommunikasjonssystemet,
GSM-R, og til utbygginga av fjernstyring og ATC på Nordlandsbanen
på strekninga Mosjøen-Bodø.
Det er innafor Jernbaneverket sitt budsjett
for 2007 avsett i storleiken 450 mill. kroner til prosjekt og tiltak med
særleg nytte for godstrafikken. Dette omfattar m.a. avsette
midlar til Ganddal godsterminal, ombygging av Brattøra
godsterminal, ombygging av Alnabru godsterminal, og ei rekkje mindre
tiltak som aukar kapasiteten på jernbanenettet. Regjeringa
foreslår også å sette av midlar til ombygging
av Ski stasjon og dobbeltspor Bergen stasjon-Fløen.
Til post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen vert
foreslått sett av 71,5 mill. kroner for 2007, ein reduksjon
på 4,5 mill. kroner frå saldert budsjett 2006.
Kap. 4350 vert foreslått løyvd
med 384,7 mill. kroner for 2007, dette er ein reduksjon på 6,5
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006.
Forslag til løyving under post 1 Kjørevegsavgift
for 2007 er 20,9 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at bevilgningene til jernbanen i 2007 er
på nivå med Nasjonal transportplan. Regjeringen
har lagt fram et historisk godt jernbanebudsjett med en samlet økning
i bevilgningene på 944 mill. kroner. Dette gir rom for
god framdrift på både igangsatte og nye investeringsprosjekter
som for eksempel Lysaker stasjon, strekningen Lysaker-Sandvika og
strekningen Sandnes-Stavanger, og 15 pst. økt innsats på vedlikehold
av jernbanenettet. Flertallet mener investeringer
på dette nivået styrker jernbanen som et konkurransedyktig
transportalternativ på flere viktige strekninger.
Flertallet vil trekke fram at
Regjeringen løfter bevilgningene til jernbanen med 1 mrd
kroner i 2007. Flertallet vil vise til at Bondevik
II-regjeringen satte i gang mange små og store prosjekter
innenfor veg og jernbane som har medført store bindinger. Flertallet viser
til at regjeringen Stoltenberg II er opptatt av å få til
en mer sammenhengende og rasjonell utbygging av nye jernbanestrekninger
i Norge samtidig som bevilgningene til jernbaneformål økes
med 1 mrd. kroner i 2007.
Flertallet ber departementet
vurdere å iverksette tiltak på stasjoner og holdeplasser
hvor det nå er innført restriksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at det er et etterslep i jernbaneinvesteringene på over
en milliard kroner i forhold til Nasjonal transportplan. Disse
medlemmer vil vise til det store behovet for investeringer
i jernbaneinfrastruktur, blant annet med lengre krysningsspor på 600 meter.
Dette er meget viktig for å styrke jernbanens konkurranseevne
både på persontransport og godshåndtering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke viktigheten av å forvalte
offentlige bevilgninger til Jernbaneverket på en måte
som gir best mulig utnyttelse og fremmer forslag om at Jernbaneverkets
resterende oppgaver konkurranseutsettes, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 2 (2004-2005), jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005).
Disse medlemmer peker på at
en effektiv ressursutnyttelse blir spesielt viktig når
Regjeringen ligger på etterskudd i forhold til Nasjonal
transportplan. Disse medlemmer vil understreke at
eierskapet til og tilsynet med infrastrukturen fortsatt skal være
statlig og ha første prioritet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen konkurranseutsette
og omdanne Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet så snart
de markedsmessige forholdene ligger til rette for det, jf. nærmere
omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) og Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2004-2005)."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter forslaget
til bevilgninger til fremdrift i arbeidet med Lysaker stasjon og
strekningene med nye dobbeltspor Skøyen-Sandvika og Stavanger-Sandnes.
Disse medlemmer har merket seg
at Jernbaneverket vil legge ned fem stasjoner i nærmeste
fremtid på grunn av sikkerhetskrav. Disse medlemmer forventer
at Jernbaneverket forserer oppgraderingen av sikkerhet ved landets
jernbanestasjoner og ber Jernbaneverket revurdere beslutningen om å legge
ned Åsåker stasjon på Spikkestadlinjen
da dette er en mye brukt pendlerstasjon som bidrar til å avlaste
trafikken på et meget overbelastet vegnett i Vestregionen. Disse
medlemmer ber også om at man utsetter nedleggelse
av Svingen på Kongsvingerbanen inntil et nytt tilbud til
erstatning er på plass.
Disse medlemmer vil vise til
jernbanen fortsatt har stort ubenyttet potensial innen godstrafikk. Disse medlemmer peker
blant annet på behovet for flere krysningsspor på minimum
600 meter. Disse medlemmer mener det er behov for å tilrettelegge
for konkurranse hvis jernbanen skal bli mer attraktiv som godsbærer,
og viser til at CargoNet er i en tilnærmet monopolsituasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader om jernbane under punkt 3.2.2 Generelle merknader
fra Fremskrittspartiet, til sine merknader under post 30 Investeringer
i linjen og endelig til sine merknader til kap. 1354 Jernbanetilsynet.
Disse medlemmer ønsker å sikre
midler til en varig og kontinuerlig realinvestering i utbygging
og videreutvikling av samferdselsnettet, herunder jernbaneinfrastrukturen
basert på tilstrekkelighet og forutsigbarhet langt ut over
det som hittil har vært mulig. Disse medlemmer viser
til sitt forslag i trontaledebatten (forslag nr. 1 (2006-2007) på vegne
av Fremskrittspartiet):
"Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond,
pålydende 300 mrd. kr Avkastningen øremerkes veginvesteringer
med 70 pst., jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert
kollektivtrafikk 25 pst. og bredbånd 5 pst."
Disse medlemmer viser til at
tilslutning til dette ville gitt et ekstra årlig tilskudd
til investeringer i jernbanesektoren i størrelsesorden
2 mrd. kroner, og derved bidratt til full utnyttelse av de muligheter
for lønnsom og effektiv transport som jernbanen har.
Disse medlemmer mener at arbeidet
for å få bygget et kryssingsspor på Gjøvikbanen
ved Jenserud i Hakadal er viktig, og at byggingen av et kryssingsspor på Jenserud
er mulig innenfor rammen. Disse medlemmer mener mangelen
på kryssingsspor er flaskehalsen som hindrer en mer effektiv
togfremføring på Gjøvikbanen, og viser
til foranstående.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative forslag til statsbudsjett hvor det anvises en reduksjon
i rammen til tett på 2006-nivået.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er fornøyd med nivået på bevilgningene
til jernbanen for 2007, men peker på at Regjeringens løfte
om at den største del av investeringene skal skje i første
del av perioden, ikke er oppfylt.
Komiteens medlem fra Venstre synes
det er positivt at Regjeringen følger opp en rekke av de
jernbaneprosjektene den forrige regjeringen igangsatte. Dette
medlem mener det er viktig å styrke jernbanens
konkurranseevne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd
med at også frakt av gods på bane blir innlemmet
i ordningene med kompenserende tiltak og avtaler om NOx-reduksjon, som andre utslippskilder
blir omfattet av, i samsvar med avgiftsvedtaket 2 første
ledd bokstav d.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
som en oppfølging av St.prp. nr. 1 (2005-2006), jf. Budsjett-innst.
S nr. 13 (2005-2006), er Østfold fylkeskommunes ønske om
prioriteringsrekkefølge for utbygging av dobbeltsporparsellene
på Østfoldbanen lagt til grunn, og at dette innebærer
at parsellen Sandbukta-Moss skal bygges ut før parsellen
Haug-Onsøy.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er fornøyd med at arbeidet
med hovedplan for Sandbukta-Moss pågår og at dette
arbeidet er forventa ferdigstilt i 2007 med behov for derpå følgende
oppdatering av reguleringsplanene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
uenige med stortingsflertallet som ønsker å gjøre
om på prioriteringen av utbygging av Østfoldbanen. Disse
medlemmer støtter den opprinnelige anbefalingen
fra Jernbaneverket om at strekningen Onsøy-Haug skal være
førsteprioritet. Disse medlemmer viser til
at den løsningen som er valgt for utbygging av jernbane
i tunnel gjennom Moss er en dårlig løsning. Disse
medlemmer ønsker ikke at dette alternativet gjennomføres.
Komiteen medlemmer fra Høyre vil
understreke behovet for gode transportløsninger når
Moss lufthavn Rygge åpner i oktober 2007, og ber Jernbaneverket
se på mulighetene for å forsere arbeidet med tunnelen
Sandbukta-Moss stasjon, det såkalte alternativ 2B.
Komiteen opptatt av å realisere
Gevingåsen tunnel, og at dette prosjektet blir sett i sammenheng
med utvidelsen på Trondheim Lufthavn Værnes. Komiteen er
derfor tilfreds med at det er avsatt penger til planlegging av dette
prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at i forbindelse med at Trondheim lufthavn Værnes har
behov for å fylle ut området rundt rullebanen
med store mengder masse for å imøtekomme varslede
sikkerhetskrav, vil Jernbaneverket ved gjennomføring av
tunnel gjennom Gevingåsen like ved, ta ut masse
tilsvarende lufthavnens behov. Disse medlemmer viser
til de omfattende synergier det kan gi å samkjøre
disse to prosjekter i tid, tilsvarende de store negative ringvirkninger
og kostnader det medfører om lufthavnen skal hente massene andre
steder. Videre vises det til planene om jernbaneterminal i Malvik. Disse
medlemmer har merket seg at planlagt oppstart for tunnel
gjennom Gevingåsen ligger etter 2010, og foreslår
derfor at Regjeringen ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007
bes fremskynde dette prosjektet slik at samordning kan skje.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen koordinere
og legge frem en samordnet løsning for utvidelsen av sikkerhetssonene
ved Trondheim lufthavn Værnes, Jernbaneverkets gjennomføring
av Gevingåstunnelen og planene om jernbaneterminal i Malvik
slik at disse kan gjennomføres fra 2008."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er kjent med at Vestfold fylkeskommune
i vedtak til høringsuttalelse til NTP og handlingsprogram
våren 2005 prioriterer at videre utbygging av jernbanen
til dobbeltspor gjennom Vestfold skal skje med strekningen Barkåker-Tønsberg
som første prosjekt.
Flertallet forutsetter at fylkeskommunens
prioriteringer blir lagt til grunn i oppfølgingen av NTP
og videre planarbeid.
Flertallet er tilfreds med at
det er satt av tilstrekkelig planleggingsmidler til grunnerverv,
planjusteringer og forberedelser slik at parsellen Barkåker-Tønsberg
kan være utbyggingsklar ved årsskiftet 2007/2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre forutsetter at Jernbaneverket innenfor rammene
av sine planleggingsmidler har prioritert fremdrift i utbyggingen
av Vestfoldbanen.
Komiteens medlem fra Venstre vil
peke på at jernbanens konkurransevilkår har forandret
seg mye siden 1990 da prinsippløsningen for dobbeltsporet Barkåker-Tønsberg
i Vestfold ble valgt. Det blir nærmest praktisk/økonomisk
umulig å føre dobbeltsporet videre fra Tønsberg
stasjon og ut av byen slik som Barkåker-Tønsberg
er prosjektert i dag. Ved en gjennomføring av dobbeltsporet
vil reisetiden Tønsberg og sørover forlenges,
og prosjektet binder banen til den enkeltsporede Tønsbergsløyfa
som kan bli en flaskehals med økt trafikk. Ifølge
Jernbaneverket ligger planleggings- og prosjekteringskostnader på dobbeltsporet Barkåker-Tønsberg
på i størrelsesorden 30 mill. kroner. Dette
medlem vil foreslå å nedprioritere dette prosjektet.
Dette medlem vil derimot understreke
at det er viktig å prioritere planleggingen av kryssingsspor
på Kongsvingerbanen, herunder spor ved Tuen, Bodung og
Seterstøa, dobbeltspor på strekningen Oslo-Hamar, og
at nytt dobbeltspor Oslo-Ski inkludert ny Ski stasjon sikres midler
for en optimal framdrift på planprosessen. Dette
medlem vil også legge vekt på at Porsgrunn-Larvik
(Eidangerforbindelsen) og forlengelse av eksisterende dobbeltspor
ved Sande bør prioriteres.
Dette medlem vil oppfordre Regjeringen
til å sikre driften av Guttersrud og Svingen stasjon på Kongsvingerbanen
til alternativer er utredet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at Regjeringen vil investere ca. en halv mrd. kroner
i jernbaneprosjekter på Nord-Jæren i 2007.
Flertallet har merket seg de
spennende planene om en bybane på Nord-Jæren. Flertallet er
fornøyd med Regjeringens interesse for saken og at Jernbaneverket
deltar i arbeidet med planlegging og utvikling av samdriftsløsninger.
Komiteens medlem fra Venstre vil
peke på at det er positivt at arbeidet med dobbeltspor
for jernbanen på Nord-Jæren nå er i gang.
Dobbeltsporet vil legge grunnlaget for et forbedret kollektivtilbud
i et område med sterkt vekst i folketall og næringsaktivitet. Det
arbeides nå lokalt med planer om en bybane/kombibane,
som er tenkt knyttet opp til og skal fungere i samspill med dobbeltsporet
og lokaltogtrafikken på Jærbanen. En kombibane
vil være en meget kostnadsoptimal løsning som
kan styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne vesentlig, og bidra
til en mer framtidsrettet og bærekraftig transportutvikling
i denne ekspansive storbyregionen.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av samarbeid mellom lokale og sentrale myndigheter i slike planleggingsprosesser. Dette
medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere
et tett og forpliktende samarbeid med lokale myndigheter på Nord-Jæren
med sikte på å få etablert en kombibane
på Nord-Jæren så snart dobbeltsporet
er ferdig."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positive til
at det arbeides videre med å utrede grunnlaget for jernbane
mellom Kirkenes og Nikkel.
Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet
har gitt Jernbaneverket i oppdrag å utrede potensialet
for høyhastighetsbaner i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på dette
initiativet. Flertallet har også merket
seg at selve utredningsarbeidet skal gjennomføres av uavhengige
konsulenter og at utrederne på fritt grunnlag skal vurdere
betingelsene for høyhastighetsbaner i Norge. Flertallet ser med
interesse fram til at utredningen av potensialet for høyhastighetsbaner
i Norge ferdigstilles i løpet av 2007, og inngår
som et grunnlag for drøfting i arbeidet med Nasjonal transportplan
2010-2019.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten
av at det ved behandlingen av Nasjonal transportplan 2010-2019 må foreligge
et best mulig beslutningsgrunnlag om bygging av høyhastighetsbaner
i Norge. Et slikt beslutningsgrunnlag må derfor omfatte
den totale samfunnsøkonomien i prosjektene. Derfor er det
viktig at det videre utredningsarbeidet om høyhastighetsbaner
beskriver forhold knyttet til blant annet:
– Effekter
av endret reisemønster, herunder trafikksikkerhet, vegslitasje
og miljøbelastning.
– Effekter av kortere reisetider,
herunder mulige effekter i arbeidsmarkedet og på presset
i byområder.
– Effekter knyttet til næringslivets
behov for effektiv og rask godstransport.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at første delutredning nå foreligger fra tyske
konsulenter som har fått dette oppdraget fra Jernbaneverket. Disse
medlemmer har merket seg at delutredningen er klart skeptisk
til potensialet for høyhastighetsbaner i Norge; både
på grunn av de høye kostnadene ved slik utbygging
og på grunn av lavt befolkningsgrunnlag for drift av slike
baner. Disse medlemmer avviser videre utredning og
videre satsing på høyhastighetsbaner i offentlig
regi. Disse medlemmer peker på at forventet
investeringskostnad for å bygge 1 000 km høyhastighetsbane
vil ligge mellom 100 og 150 mrd. kroner. Disse medlemmer viser
videre til at Jernbaneverket nylig har lagt frem sin stamnettutredning
frem mot 2040 der det pekes på at det trenges investeringer
på mellom 78 til 104 mrd. kroner for å drive dagens
jernbanenett sikkert og effektivt. Innenfor en samlet samferdselsmessig
prioritering vil disse medlemmer foruten sterk satsing
på vegutbygging, prioritere dagens normalhastighetsbane
fremfor investering i høyhastighetsbane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Jernbaneverket har funnet grunn til å analysere
forhold tilknyttet sitt kjøp av signalanlegg. Disse
medlemmer viser til at opplysningene kan reise spørsmål
knyttet til rutiner og prosedyrer for innkjøp, og at den
interne granskningen ikke har omfattet alle eksterne transaksjoner
i saken. Disse medlemmer ser behov for at Regjeringen
initierer en ekstern uavhengig gransking av alle forhold knyttet til
inngåelse, innhold og medvirkning til avtalen om signalanleggene.
Det er likeledes disse medlemmers oppfatning at Jernbaneverket
i sin nåværende form fremstår som en
monopolist, med en meget omfattende virksomhet og dertil hørende
innkjøpsbehov. Disse medlemmer vil vise
til at det ikke er ukjent at slike organisatoriske forhold i seg
selv kan legge til rette for suboptimale vurderinger, innhabilitet og
sågar korrupsjon; eller mistanker om dette. Disse medlemmer viser
på denne bakgrunn til behovet for å vurdere den
totale organiseringen av Jernbaneverket, herunder en oppsplitting
og en vurdering av om enkelte oppgaver bør utføres
av andre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
viktigheten av Jernbaneverkets omstrukturering fordi det her ligger
store økonomiske besparelser som på sikt vil kunne
bidra positivt til Jern-baneverkets drift.
Disse medlemmer mener at de omstillingstiltakene
som er blitt satt i gang, må videreføres og videreutvikles.
Disse medlemmer ønsker
av denne grunn å gjenoppta post 22.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt forslag om reduksjon av bevilgning under kap. 1351 i sitt
alternative statsbudsjett, og at reduksjonen i kjøp av
tjenester vil føre til at behovet for drift og vedlikehold
reduseres vesentlig. Det legges videre til grunn at kontrakter ikke
skal brytes, og at det skjer hensiktsmessige overføringer
mellom postene 23 og 30 slik at dette unngås.
Disse medlemmer mener i denne
forbindelse at det er viktig å fokusere på ECON-rapport
nr. 02/03, Prosjekt nr. 38130 - "Trafikksvake jernbanestrekninger -
en samfunnsøkonomisk analyse" utarbeidet for Jernbaneverket.
Disse medlemmer viser til at
sammendrag og konklusjoner i denne rapporten er:
"Det er store forskjeller mellom strekningene i det norske
jernbanenettet med hensyn til trafikkbelastning og samfunnsøkonomisk
nytte. I denne rapporten beregner vi de samfunnsøkonomiske
kostnadene ved å opprettholde dagens transporttilbud på 7
banestrekninger med lav trafikkbelastning. Disse kostnadene sammenlignes
med de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å transportere
passasjerene med buss godset med lastebil. Vi finner at passasjertransport
med buss med rimelig grad av sikkerhet er mindre kostbart for samfunnet enn
transport med bane på alle de aktuelle strekningene. For
godstransport er konklusjonen mindre klar - på noen strekninger
er transport med bane mindre kostbart enn transport med lastebil,
på andre strekninger er det motsatt. Beregningene for godstransport
er også mer usikre enn beregningene for passasjertransport."
Disse medlemmer har den klare
oppfatning at denne ECON-analysen viser meget klart at det ligger særdeles
store effektiviseringsmarginer innenfor Jernbaneverkets forretningsområde.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine generelle merknader under punkt 3.2.2.
Disse medlemmer ønsker
en reduksjon i rammen og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet refererer
til Innst. S. nr. 240 (2003-2004) om Nasjonal transportplan 2006-2015,
punkt 1.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet og punkt.
7 Økonomiske rammer. Disse medlemmer mener
at dette underbygger at post 30 Investeringer i linjen kan reduseres
vesentlig ved å forskyve de mange investeringene over tid,
men likevel prioritere midlene til de banestrekninger som har størst
samfunnsnytte.
Disse medlemmer prioriterer derfor
investeringsmidler til godstransport over lange avstander gjennom
bygging av kryssingsspor, og passasjertrafikk i befolkningstette
områder. Disse medlemmer viser til at bygging
av dobbeltspor i tett befolkede og høyt trafikkerte strekninger
som Sandnes-Stavanger og Lysaker-Sandvika må antas å ha
høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og
viser videre til at Fremskrittspartiets primærforslag om å etablere
et fond med avkastning øremerket samferdselsinfrastruktur
vil full-finansiere slike prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at enkelte deler av godstransporten på jernbanen betaler
"kjørevegsavgift". Denne avgiften gjelder ikke for alle
typer transport og dekker ikke investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene
på linjen.
Disse medlemmer ønsker
en økning i rammen og henviser til Fremskrittspartiets
alternative forslag til budsjett.
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1351 | 1 557,0 | 1 598,5 |
Til statleg kjøp av persontransporttenester
med tog er det sett av 1 598,5 mill. kroner, som skal dekkje
direkte statleg kjøp av persontransporttenester med tog
frå NSB AS, samt godtgjersle til NSB Anbud AS for togdrifta
på Gjøvikbanen.
Samferdselsdepartementet er i ferd med å inngå ein ny
rammeavtale med NSB AS om kjøp av persontransporttenester
med tog i Noreg. Avtalen vil også ta høgde for
at Samferdselsdepartementet har inngått to avtalar med
svenske styresmakter og selskap om grenseoverskridande trafikk.
Departementet legg til grunn at den nye avtalen med NSB skal gi
eit betre togtilbod for dei reisande.
Regjeringa foreslår fritak frå el-avgift
for skinnegåande transport frå 1. januar
2007. Avgiftsletten som kan knytast til kjøpet til staten
av persontransporttenester med tog, vil bli teke omsyn til i avtalen
mellom staten og NSB om kjøp for 2007. For kommersielle
persontogprodukt og godstog vil fritaket for el-avgift gi direkte
kostnadsinnsparingar for operatørane.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at forslaget til ramme
for statlig kjøp av persontransporttjenester med tog kombinert med
innføring av fritak for el-avgift for skinnegående transport
fra 1. januar 2007, vil gi rom for en styrking av tilbudet
for de reisende.
Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet
er i ferd med å framforhandle et nytt avtaleverk med NSB om
kjøp av persontransport med tog fra og med 2007. Flertallet viser
til at Samferdselsdepartementet legger til grunn at avsatt beløp
til kjøp av persontransporttjenester vil gi rom for forbedringer
i togtilbudet, og ber spesielt om å få vurdert
styrking av tilbudet på strekninger med et stort potensial
og mangelfullt tilbud i dag. Flertallet er tilfreds
med at Regjeringen har fått til avtaler som innebærer
gjenopprettelse av de daglige togforbindelsene mellom Oslo og Stockholm og
videreføring av "Nabotåget" på Meråkerbanen basert
på en inngått kjøpsavtale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise
til den store suksessen konkurranseutsetting av persontransporten
på Gjøvikbanen har vært. Disse
medlemmer vil vise til at Gjøvikbanen blant annet
har fått 40 pst. flere avganger i snitt, at Gjøvikbanens
tilbud er tilgjengelig gjennom NSBs salgskanaler, mulighet for billettløs
reise, godt materiell med komfort- og stilleavdeling, drikkeautomater
og rullestolheis. Disse medlemmer vil understreke
at man kan nå raskere til målet om tilgjengelighet
for alle og universell utforming i transportsektoren ved å benytte
anbud. For å gi et bedre tilbud til brukerne også på øvrige
strekninger, foreslår disse medlemmer å konkurranseutsette
persontransporttjenester med tog. Disse medlemmer vil
understreke at rutetabeller og billettsalg skal være tilgjengelig
i samme system, uavhengig av selskap.
Disse medlemmer har merket seg
kritikk av rutetilbud og servicenivå på Kongsvingerbanen. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng peke på de meget
gode erfaringene med konkurranseutsetting på Gjøvikbanen
der de reisende har fått et mye bedre tilbud med langt
flere avganger. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen forberede
konkurranseutsetting på Kongsvingerbanen etter samme modell som
Gjøvikbanen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at togtransport står for en liten del av den samlede
persontransport i Norge. Selv ved en betydelig satsing på bane,
vil transportandelen fortsatt være lav. Derfor vil persontransport
på veg være av avgjørende betydning i
framtiden. Disse medlemmer mener derfor at med de
knappe ressurser som Stortingets flertall stiller til disposisjon
for persontransport, må disse i det vesentlige kanaliseres
til vegvedlikehold og vegbygging.
Disse medlemmer vil vise til
at ekspressbuss og lokalbusser på en langt bedre og rimeligere
måte vil løse de store utfordringer som kollektivtransporten
står overfor. Disse medlemmer viser for øvrig
til Statens vegvesens dokumentasjon vist på Oslo-konferansen
til MEF (Maskinentreprenørenes Forbund) den 1. november
2005, hvor det fremkom at E18 Asker-Oslo sto for en større
kollektivandel målt i antall personer enn jernbanen på samme
strekning. Disse medlemmer understreker at for de
mellomlange og de lengste strekningene, er togtransport ikke et
alternativ til flytransport. Med den store konkurranse som hersker
i luftfarten, er prisene kommet ned under prisnivået for
bruk av tog, dette til tross for statens store kjøp av
persontransport med tog.
Det er etter disse medlemmers syn
ufornuftig å bruke store summer til å produsere
en tjeneste som går med betydelig underskudd, og som må subsidieres
av skattebetalerne framfor å bruke fly og buss som i stor utstrekning
går med overskudd og samtidig bidrar til betydelige avgifter
til statskassen. I tillegg vil disse medlemmer hevde
at bilen - buss og personbil - har store fordeler i områder
med spredt bebyggelse og lange avstander, og at midlene til kjøp
av persontransport derfor bør konsentreres til befolkningstette
områder med lokal- og regiontrafikk.
Disse medlemmer legger videre
til grunn at bruk av anbud som et middel for å oppnå konkurranse på sporet
fortsetter og at dette vil igjen føre til store effektiviseringer
og mindre behov for tilskudd. Disse medlemmer vil
videre be Regjeringen øke antallet togstrekninger som skal
anbudsutsettes.
Disse medlemmer foreslår
en reduksjon i rammen og henviser til Fremskrittspartiets alternative
forslag til budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på at Kristelig Folkeparti
vil ha en langsiktig og reell satsing på jernbane som det
miljøvennlige og trafikksikre transportmiddelet. Dette medlem viser
til at følgende endringer er foreslått i Kristelig
Folkepartis alternative budsjett:
Kap. 1351 Persontransport med tog post 70 Kjøp
av persontransport med tog, økes fra 1 598,5 mill.
kroner til 1 648,5 mill. kroner. Økningen skal
gå til kjøp av persontransport på hele
Sørlandsbanen, slik at frekvens og dermed jernbanens andel
av de reisende på strekningen kan økes.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen til kap. 1330 post 60 med 62,8 mill. kroner. Av økningen
skal 20 mill. kroner gå til tilgjengelighetsprogrammet
BRA. Det er viktig at transporttilbudet i Norge er tilgjengelig
for alle, også funksjonshemmede. Dette medlempeker på at Kristelig Folkeparti
derfor ønsker å styrke tilgjengelighetsprogrammet,
og at det forventes at departementet i ny rammeavtale med NSB om
kjøp av jernbanetjenester, stiller krav om universell utforming
av nytt materiell, men også oppgradering av eksisterende
materiell.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stille
krav om universell utforming av nytt materiell, men også oppgradering
av eksisterende materiell i ny rammeavtale med NSB om kjøp
av jernbanetjenester."
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1354 | 33,7 | 34,8 |
Det vert foreslått løyvd 34,8
mill. kroner til drifta av Statens jernbanetilsyn, ein auke på 1,1
mill. kroner frå saldert budsjett 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at det i dag er ni utøvere
på det nasjonale jernbanenettet. Flere aktører
innenfor godstransport kan føre til at antallet tilsynsobjekter øker.
Flertallet har merket seg at
Jernbanetilsynets arbeid med ferdigstilling av nye trafikkregler
for det nasjonale jernbanenettet vil bli avsluttet i 2007.
Flertallet har videre merket
seg at i 2007 vil tilsynet prioritere arbeidet med håndheving
av nye/endrede forskrifter og implementering av EU-direktiver
og annet EU-regelverk. Flertallet viser til at tilsynet
er delegert viktige og omfattende oppgaver.
Flertallet understreker at et
høyt sikkerhetsnivå skal opprettholdes innenfor
jernbanevirksomheten i Norge og at et velfungerende og aktivt tilsyn
er en nødvendig forutsetning for dette. Flertallet forutsetter bemanning,
kompetanse og organisering hos Jernbanetilsynet som gjør
dette mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethenviser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til budsjett, der tilsynets budsjett er foreslått økt med
2 mill. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
at tilsynet organiserer sin virksomhet på en måte
som både ivaretar sikkerhet hos virksomhetsutøverne
og egen effektivitet. Disse medlemmer prioriterer økt
ressursramme for å sikre at økt arbeid i forbindelse
med EU-direktiver og EU-regelverk ikke går på bekostning
av tilsynets hovedoppgave; sikring av god sikkerhet i norsk jernbanenett. Disse
medlemmer har merket seg at det over tid har forekommet
betydelig uenighet/innsigelser fra Jernbaneverkets ledelse
knyttet til tilsynets arbeid. Disse medlemmer vil
sterkt understreke tilsynets uavhengige stilling og viktige ansvarsområde. Disse
medlemmer legger til grunn at Jernbaneverkets ansatte og
ledelse følger de sikkerhetsmessige anbefalinger og pålegg
som blir gitt av Statens jernbanetilsyn.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i kap. 1350.
Komiteen medlem fra Venstre viser
til sine generelle merknader i punkt 3.2.5. Dette medlem vil
fremme forslag innen netto rammebeløp for rammeområde
18. Dette medlem foreslår å bevilge
kap. 1354 post 1 Driftsutgifter med 33,7 mill. kroner. Dette er
en reduksjon på 1,1 mill. kroner i forhold til St.prp. nr.
1 (2006-2007).
Komiteen har merket seg det gode
arbeidet som utføres i Posten Norge AS og at selskapet
har overholdt forpliktelsene i henhold til konsesjonen. Videre har komiteen merket
seg den store tilfredsheten som kundene oppgir både ved
Postens egendrevne postkontor og ved såkalt "PIB" - post
i butikk. Dette er svært positivt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Posten fikk etter Stortingets vedtak av St.prp. nr.
58 (2005-2006) beholde eneretten på adressert brevpost
under 50 g. Flertallet har merket seg at inntjeningen
fra dette enerettsområdet har ført til at det
ikke har vært nødvendig å bevilge penger
til kjøp av posttjenester. Flertallet har
videre merket seg at hvis regjeringen Bondevik IIs forslag om avvikling
av enerettsområde hadde blitt virksomt som planlagt f.o.m.
1. januar 2007, ville det vært behov for bevilgninger over
statsbudsjettet for å dekke opp underskuddet som staten
da ville vært pålagt i henhold til konsesjonen.
I budsjettet for 2005 var dette beløpet satt til 326 mill.
kroner.
Flertallet vil likevel peke på at
ordningen med kjøp av posttjenester ikke er avviklet som
prinsipp. Flertallet har merket seg at Regjeringen
vil komme tilbake til saken i sammenheng med et eventuelt behov for
kjøp av banktjenester i postnettet.
Flertallet har merket seg at
opposisjonen ikke har lagt inn penger til kjøp av posttjenester,
samtidig som den har stemt imot å opprettholde ordningen.
Flertallet vurderer opprettholdelse
av eneretten som avgjørende for å kunne sikre
lik pris på porto og et likeverdig tilbud med postomdeling
på alle hverdager til hele landet.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen
se på frivillig sektors endrede rammevilkår som
følge av Posten Norge AS’ omlegging av rutiner
for bladutsending og vurdere mulige kompensasjonsordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil vise til at det er kommet
ytterligere signaler fra EU om at brevpost under 50 gram vil bli
konkurranseutsatt fra 2009. Disse medlemmer har tidligere
gått inn for videreføring av enhetsporto og postomdeling
seks dager i uken, men at restmonopolet til Posten Norge AS avvikles
fra 1. januar 2007 og fremmer forslag om dette, jf. detaljert omtale
i St.prp. nr. 34, jf. Innst. S. nr. 132 (2004-2005) om å avvikle
eineretten til Posten Norge AS (Posten) frå 1. januar 2007.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
eneretten til Posten Norge AS for brevpost under 50 gram fra 1.
januar 2007 i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandling
av St.prp. nr. 34 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 132 (2004-2005),
om å avvikle eineretten til Posten Norge AS (Posten) frå 1.
januar 2007."
| | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2006 | St.prp. nr.
1 (2006-2007) |
1380 | 241,8 | 226,6 |
4380 | 173,6 | 179,4 |
Til Post- og teletilsynet er det budsjettert
med 226,6 mill. kroner, ein nedgang på 6,3 pst. frå saldert
budsjett 2006. Nedgangen skuldast lågare flyttekostnader
i samband med flyttinga av tilsynet til Lillesand. Det er avsett
14,7 mill. kroner i flyttekostnader for 2007, som er siste år
med særskild løyving.
Det er budsjettert med 179,4 mill. kroner i
inntekter (kap. 4380). Post- og teletilsynets utgifter er i hovudsak føresett
dekka ved tilsvarande gebyrinntekter. Det vert føresett
som i føregåande år at refusjon til drift
av Radiostøykontrollen, som utgjer 10 mill. kroner, samt kostnader
relatert til flytteprosessen, som er budsjettert med 14,7 mill.
kroner for 2007, vert løyvd over kap. 1380 utan tilsvarande
inntektsdekning over kap. 4380. I tillegg kjem Tilskudd til telesikkerhet
og -beredskap med 22,5 mill. kroner, som også er føresett
halde utafor sjølvfinansieringa.
Det er som for 2006 ikkje foreslått
løyving til statleg kjøp av posttenester for 2007
(kap. 1370). Regjeringa har til vurdering spørsmålet
om Posten Norge AS si plikt til å tilby grunnleggjande
banktenester i heile ekspedisjonsnettet, og Samferdselsdepartementet
vil kome tilbake til Stortinget med denne saka på ein eigna måte.
Komiteen har merket seg at man
viderefører bevilgningen til telesikkerhet og -beredskap,
og at dette medfører at andre aktører enn Telenor
med dette vil få beredskapsmessige oppgaver. Komiteen slutter
seg til dette, og mener det er viktig at man i et deregulert marked
gir ansvaret for beredskap stor oppmerksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at Post- og teletilsynets driftsutgifter er budsjettert til
169 mill. kroner for 2007. I tillegg kommer flyttekostnader på 14,7
mill. kroner, utstyrsanskaffelser og vedlikehold på 20,4
mill. kroner og tilskudd til telesikkerhet og -beredskap med 22,5
mill. kroner.
Flertallet har også merket
seg at flytteprosessen til Lillesand fortsetter, og er tilfreds
med at man nå trapper ned bevilgningene til dette arbeidet
fra 33,6 mill. kroner i årets budsjett til 14,7 mill. kroner
i neste års budsjett.
Flertallet registrerer også at
til den ordinære driften av og store nyanskaffelser i Post-
og teletilsynet er det foreslått bevilget 189,4 mill. kroner,
mens departementet forventer inntekter fra diverse avgifter og gebyrer
på 179,4 mill. kroner i 2007. Dette betyr at Post- og teletilsynet
er selvfinansierende, hvis man ser bort fra utgiftene til drift
av Radiostøykontrollen. De særskilte flyttekostnadene
og tilskuddene til telesikkerhet og –beredskap er også holdt
utenfor selvfinansieringen. Flertallet støtter
dette, men vil samtidig peke på at det er viktig å følge
nøye nivået på de gebyrer og avgifter
tilsynet pålegger tilbyderne av tjenester innenfor sektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Post- og teletilsynets viktige oppgave som kontroll- og tilsynsmyndighet
overfor aktørene innenfor post og teleområdet. Disse
medlemmer er tilfredse med den jobben tilsynet utfører,
og viser til at tilsynet nå er i ferd med å ha
gjennomført flyttingen fra Oslo til Lillesand. Flyttingen
har medført ekstra kostnader til flyttingen, samtidig har
tilsynet hatt utfordringer med å beholde ansatte, og man
har måttet gå ut for å rekruttere nye
medarbeidere.
Disse medlemmer mener at når
tilsynet nå har etablert seg, må tilsynet gå gjennom
driften og se på mulighetene for å nå en
mest mulig effektiv organisasjon og drift. Disse medlemmer viser
derfor til sitt alternative statsbudsjett hvor man foreslår å redusere kostnadene
til driften av Post- og teletilsynet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine generelle merknader i punkt 3.2.5. Dette medlem vil
fremme forslag innen netto rammebeløp for rammeområde
18.
Dette medlem foreslår å bevilge
kap. 1380 post 1 Driftsutgifter med 157,1 mill. kroner. Dette er
en reduksjon på 11,9 mill. kroner i forhold til St.prp.
nr. 1 (2006-2007).