2.1 Prioriterte oppgaver i 2009

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2009. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2009, er følgende:

• arbeidet med Statens pensjonsfond

• arbeidet med bærekraftig utvikling

• utvalg for å utrede tiltak mot økonomiske forskjeller

• arbeid med rammevilkår for finansnæringen og markedsregulering for å bidra til velfungerende finansmarkeder og for å ivareta hensynet til sikkerhet og soliditet

• innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at den økonomiske situasjonen internasjonalt og i Norge er svært spesiell og uvanlig utfordrende. Det er viktig å trekke lærdom av denne krisen for å kunne redusere muligheten for at tilsvarende kriser skal kunne skje i framtiden. Ett område som må vurderes grundig er om reguleringen av finans- og kredittmarkedene er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi.

Flertallet viser til at finansministeren har uttalt at det i Finansdepartementet er satt i gang et arbeid for å gå gjennom lovverket for finansnæringen. Finansministeren har videre åpnet for at det kan bli aktuelt å nedsette en kommisjon der også eksperter deltar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener statens krav til rapportering og et komplisert regelverk er en stor byrde for næringslivet. I de vanskelige tidene vi nå går inn i burde man spesielt vurdere forenklinger som kan lette næringslivets byrder.

I januar 2008 ble det presentert en rekke rapporter under Nærings- og handelsdepartementet, utarbeidet av Rambøll Management og KPMG, som tok for seg kostnadene ved rapporteringskrav og etterlevelse av regler.

For området som sorterer under Finansdepartementet var det to rapporter: "Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av regelverk knyttet til direkte og indirekte skatt samt statistikk" og "Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av finansmarkedsregelverket". Administrative kostnader under området som sorterer under Finansdepartementet utgjorde 76 pst. av totale administrasjonskostnader, noe som indikerer at dette er et viktig område å se på forbedringer. Rapportene inneholdt også en rekke forslag til forenklinger.

Disse medlemmer vise til at de samlede administrative byrdene innen Finansdepartementets område utgjør 4,3 mrd. kroner årlig. 98,7 pst. av kostnadene er knyttet til krav som har nasjonal opprinnelse. De administrative kostnadene er fordelt på følgende områder: Direkte skatt (82,9 pst.), indirekte skatt (15,5 pst.) og statistikk (1,6 pst.).

Disse medlemmer viser til at NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) i rapporten foreslo større innslag av hendelsesstyrt rapportering for f.eks. aksjonærregisteroppgaven, og beregnet at man gjennom følgende tiltak kan spare inntil 300 mill. kroner for næringslivet: Fortløpende innbetaling av skattetrekk (innsparing 35 mill. kroner), ingen utarbeidelse av lønns- og trekkoppgaver (innsparing 70 mill. kroner), ingen innrapportering til NAVs AA-register (innsparing 73 mill. kroner), ingen innrapportering av sykepengegrunnlag (innsparing 120 mill. kroner) og ingen innrapportering av lønnsstatistikk (innsparing 5,5 mill. kroner). Endringer som innebar forenklinger var anslått til å ta noen år å iverksette.

Disse medlemmer viser til at Nærings- og handelsdepartementet har presentert en handlingsplan under navnet "Tid til nyskapning og produksjon – En handlingsplan for å redusere bedriftenes administrative kostnader" som oppfølging av ovennevnte rapporter. På området som sorterer under Finansdepartementet har den imidlertid en rekke mangler, og den vurderer ikke hendelsesstyrt rapportering på aksjonærregisteret eller lønnsområdet. En slik endring vil innebære fortløpende innbetaling av skattetrekk, slik at skattetrekksfristen forfaller samtidig med lønnsutbetalingen skattetrekket relaterer seg til. Samtidig kan skatteetaten motta kopi av lønnsavregningen. Elektroniske systemer hos næringsdrivende og det offentlige muliggjør dette. Disse medlemmer mener dette er på tide å vurdere. Fordelene vil være at kravet om skattetrekkskonto kan utgå, samt at kravet om lønns- og trekkoppgave kan utgå, innrapportering til NAVs arbeidstaker- og arbeidsgiverregister og innrapportering i forbindelse med krav om sykepenger kan utgå, og rapportering for lønnsstatistikken til SSB kan utgå ifølge NARF.

Disse medlemmer viser også til at hendelsesavhengig rapportering til aksjonærregisteret ifølge NARF vil kunne erstatte kravet om aksjeeierbok, samt at opplysningene kan gjøres elektronisk tilgjengelig sammen med nøkkelopplysninger i Foretaksregisteret om selskapet.

Disse medlemmer viser til at for indirekte skatt, peker tollrapportering seg ut som den største byrden. Her kan forenkling gjøres ved periodevis deklarering for like varer, dvs. terminvis innrapportering for visse typer bedrifter.

Når det gjelder statistikkrapportering viser disse medlemmer til at rapporten "Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av regelverk knyttet til direkte og indirekte skatt samt statistikk" nevner at rapporteringen burde tilpasses næringslivets rutiner, særlig for nye rapporteringsområder. Det nevnes videre at det sendes ut mange skjemaer som ikke er relevante for mottaker.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av hendelsesbetinget innrapportering på lønnsområdet for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, og hvorvidt dette innebærer forenklinger for næringslivet."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket vedrørende hendelsesbetinget rapportering for aksjonærregisteroppgaven."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket som kan lette næringslivets byrder ved tollrapportering."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket for statistikkrapporteringen, slik at rapporteringskravene for statistikkformål bedre tilpasses næringslivets rutiner."

Disse medlemmer mener at finanskrisen må føre til debatt både nasjonalt og internasjonalt om reguleringen av finans- og kredittmarkedet er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi. Det samme gjelder tilsynsorganene som Kredittilsynet. Finanskrisen er internasjonal, men den rammer også Norge, norske bedrifter og forbrukere.

Disse medlemmer er av den oppfatning at god og riktig regulering er nødvendig for å sikre konkurransen, at markedet skal fungere og at forbrukerne skal ha nødvendig beskyttelse i et profesjonelt marked. Dette gjelder nasjonalt, men også internasjonalt. Når økonomien er globalisert, må det også etableres tilstrekkelige spilleregler internasjonalt. Selv om finanskrisen har et internasjonalt utspring, mener disse medlemmer at et faglig basert utvalg bør gå igjennom den norske reguleringen av finans- og kreditmarkedet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette ned et faglig basert utvalg, som med bakgrunn i finanskrisen får i oppgave å gjennomgå reguleringen av det norske finans- og kredittmarkedet. Formålet er å sikre at reguleringen er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi og at reguleringsregimet bidrar til å sikre velfungerende markeder nasjonalt. Utvalget skal også vurdere om Kredittilsynets oppgaver og ressurser er tilpasset utfordringene."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar omtalen fra Regjeringen til etterretning og konstaterer at klimaforliket som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etter lang tautrekking fikk regjeringspartiene med på, har medført en betydelig vekst i satsingen på miljø- og klimatiltak i forslaget til statsbudsjett for 2009. Disse medlemmer mener imidlertid at arbeidet med bærekraftig utvikling under Finansdepartementet må intensiveres ytterligere i 2009. Spesielt sett i lys av finanskrisen er det behov for å legge et helt annet fokus på å omstille norsk økonomi og næringsliv i en mer miljøvennlig og bærekraftig retning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har så langt vist til offensiv retorikk etterfulgt av liten eller ingen handling: Det er i beste fall usikkert når et fullskala renseanlegg for CO2-rensing på Mongstad vil stå klart. Det eneste som er klart er at kostnadene øker. Gasskraftverket på Kårstø tjener penger på å selge de gratis CO2-kvotene Regjeringen har tildelt dem, mens det er liten eller ingen drift ved anlegget. Hva som skjer med en eventuell rensing av CO2-utslippene ved Kårstø, vet ingen. Arbeidet med et grønt sertifikatmarked for fornybar energi vil tidligst være klart høsten 2009, om noen gang. Samtidig øker de norske utslippene med nesten 3 pst., og har aldri vært høyere i Norge enn det de er nettopp nå. Regjeringens "månelanding" og mål om å overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 pst. innen 2012, synes svært lite realistiske. På toppen av det hele klarer ikke Regjeringen å kjøpe en eneste klimakvote i 2008, og det synes, som tidligere år, som om budsjetteringen for 2009 er urealistisk høy.

Disse medlemmer mener at summen av dette viser en regjering som lover, men ikke leverer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er positivt at det arbeides for mer åpenhet om finansielle forhold i land som har regelverk som kan legge til rette for hvitvasking av penger og økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer mener imidlertid det er uheldig at man kobler dette arbeidet mot lavskatteland og betegnelsen "skatteparadis", og dermed insinuerer at det er det lave skattenivået som er problemet.

Det er ikke noe nytt at høyskatteland styrt av venstresiden ønsker å stoppe skattekonkurranse. Disse bruker OECD i et forsøk på å diktere skattepolitikken og skattenivåene rundt om i verden for å beskytte seg selv mot skattekonkurranse. Disse medlemmer deler ikke den oppfatningen at høyskatteregimer skal ha noen rett til å diktere skattenivået i lavskatteland.

Disse medlemmer vil påpeke at også land som Storbritannia, USA og Norge på enkelte områder innen skattesystemet kan kvalifisere til betegnelsen "skatteparadis".

Disse medlemmer viser til at studier fra Harvard University bekrefter at høy skatt hindrer produktiv atferd og viljen til å jobbe. Disse medlemmer viser også til at Center for Freedom and Prosperity Foundation i 2006 publiserte en forskningsrapport som viser at skattekonkurranse fører til mer næringsvennlig politikk og bedre økonomiske prestasjoner.

Disse medlemmer har i det siste merket seg at finansministeren ikke lenger benytter begrepet "skatteparadis", men foretrekker betegnelsen "finansparadis". Disse medlemmer mener dette er en bedre betegnelse ettersom det er andre egenskaper ved disse landene enn skattenivået man bør søke å påvirke.

Som disse medlemmer tidligere har foreslått, kan systemet for innførselsmerverdiavgift endres til en ordning med "snudd avregning" lik ordningen for import av tjenester. Dette forenklingstiltaket er beregnet til å spare 330 mill. kroner for samfunnet årlig, hvorav 230 mill. kroner for næringslivet.

Avvikling av en del tollsatser og områder slik disse medlemmer ønsker vil også lette byrden. Landbruksvarer kan være et eksempel hvor det er fryktelig komplisert med et utall satser for forskjellige varetyper. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) hvor disse medlemmer foreslo fjerning av toll på varer fra u-land (OECD-listen).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2009 foreslår økt innsats innen klima- og miljøtiltak på alle rammeområder – totalt 972 mill. kroner for 2009 – utover Regjeringens forslag, samt en økning i kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 10 mrd. kroner. Venstre foreslår også en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 3 mrd. kroner, og en økning i kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 28 mrd. kroner i en strategisk satsing på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. En slik satsing vil være avgjørende for å nå målsettingene i klimapolitikken.

2.2 Oversiktstabeller for budsjettet

2.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 3 er oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet "kan overføres", samt årsverksanslag pr. 1. mars 2008 på Finansdepartementets område.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar informasjonen til orientering.

2.3 Likestilling

2.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009)

I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingslovens § 1 bokstav a.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.4 Miljø- og ressursspørsmål

2.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.