1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til Stortingets forretningsorden § 19 femte og sjette ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 20 Eksportkreditt og rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond – Utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt i vedtak i Stortinget 23. oktober 2008, jf. Innst. S. nr. 4 (2008–2009) fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2009.

Komiteen viser til at det er fremmet i alt 5 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2008–2009) etter at denne ble lagt frem 7. oktober 2008. I Stortingets møter 3. og 13. november 2008 ble forslagene under de enkelte kapitler fordelt på rammeområder og sendt komiteene i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 4 (2008–2009).

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2008–2009) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2009 (Saldering mv.) er det fremmet forslag under ett nytt romertall.

2. temaer under finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2009

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2009. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2009, er følgende:

• arbeidet med Statens pensjonsfond

• arbeidet med bærekraftig utvikling

• utvalg for å utrede tiltak mot økonomiske forskjeller

• arbeid med rammevilkår for finansnæringen og markedsregulering for å bidra til velfungerende finansmarkeder og for å ivareta hensynet til sikkerhet og soliditet

• innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at den økonomiske situasjonen internasjonalt og i Norge er svært spesiell og uvanlig utfordrende. Det er viktig å trekke lærdom av denne krisen for å kunne redusere muligheten for at tilsvarende kriser skal kunne skje i framtiden. Ett område som må vurderes grundig er om reguleringen av finans- og kredittmarkedene er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi.

Flertallet viser til at finansministeren har uttalt at det i Finansdepartementet er satt i gang et arbeid for å gå gjennom lovverket for finansnæringen. Finansministeren har videre åpnet for at det kan bli aktuelt å nedsette en kommisjon der også eksperter deltar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener statens krav til rapportering og et komplisert regelverk er en stor byrde for næringslivet. I de vanskelige tidene vi nå går inn i burde man spesielt vurdere forenklinger som kan lette næringslivets byrder.

I januar 2008 ble det presentert en rekke rapporter under Nærings- og handelsdepartementet, utarbeidet av Rambøll Management og KPMG, som tok for seg kostnadene ved rapporteringskrav og etterlevelse av regler.

For området som sorterer under Finansdepartementet var det to rapporter: "Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av regelverk knyttet til direkte og indirekte skatt samt statistikk" og "Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av finansmarkedsregelverket". Administrative kostnader under området som sorterer under Finansdepartementet utgjorde 76 pst. av totale administrasjonskostnader, noe som indikerer at dette er et viktig område å se på forbedringer. Rapportene inneholdt også en rekke forslag til forenklinger.

Disse medlemmer vise til at de samlede administrative byrdene innen Finansdepartementets område utgjør 4,3 mrd. kroner årlig. 98,7 pst. av kostnadene er knyttet til krav som har nasjonal opprinnelse. De administrative kostnadene er fordelt på følgende områder: Direkte skatt (82,9 pst.), indirekte skatt (15,5 pst.) og statistikk (1,6 pst.).

Disse medlemmer viser til at NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening) i rapporten foreslo større innslag av hendelsesstyrt rapportering for f.eks. aksjonærregisteroppgaven, og beregnet at man gjennom følgende tiltak kan spare inntil 300 mill. kroner for næringslivet: Fortløpende innbetaling av skattetrekk (innsparing 35 mill. kroner), ingen utarbeidelse av lønns- og trekkoppgaver (innsparing 70 mill. kroner), ingen innrapportering til NAVs AA-register (innsparing 73 mill. kroner), ingen innrapportering av sykepengegrunnlag (innsparing 120 mill. kroner) og ingen innrapportering av lønnsstatistikk (innsparing 5,5 mill. kroner). Endringer som innebar forenklinger var anslått til å ta noen år å iverksette.

Disse medlemmer viser til at Nærings- og handelsdepartementet har presentert en handlingsplan under navnet "Tid til nyskapning og produksjon – En handlingsplan for å redusere bedriftenes administrative kostnader" som oppfølging av ovennevnte rapporter. På området som sorterer under Finansdepartementet har den imidlertid en rekke mangler, og den vurderer ikke hendelsesstyrt rapportering på aksjonærregisteret eller lønnsområdet. En slik endring vil innebære fortløpende innbetaling av skattetrekk, slik at skattetrekksfristen forfaller samtidig med lønnsutbetalingen skattetrekket relaterer seg til. Samtidig kan skatteetaten motta kopi av lønnsavregningen. Elektroniske systemer hos næringsdrivende og det offentlige muliggjør dette. Disse medlemmer mener dette er på tide å vurdere. Fordelene vil være at kravet om skattetrekkskonto kan utgå, samt at kravet om lønns- og trekkoppgave kan utgå, innrapportering til NAVs arbeidstaker- og arbeidsgiverregister og innrapportering i forbindelse med krav om sykepenger kan utgå, og rapportering for lønnsstatistikken til SSB kan utgå ifølge NARF.

Disse medlemmer viser også til at hendelsesavhengig rapportering til aksjonærregisteret ifølge NARF vil kunne erstatte kravet om aksjeeierbok, samt at opplysningene kan gjøres elektronisk tilgjengelig sammen med nøkkelopplysninger i Foretaksregisteret om selskapet.

Disse medlemmer viser til at for indirekte skatt, peker tollrapportering seg ut som den største byrden. Her kan forenkling gjøres ved periodevis deklarering for like varer, dvs. terminvis innrapportering for visse typer bedrifter.

Når det gjelder statistikkrapportering viser disse medlemmer til at rapporten "Kartlegging av administrative kostnader ved etterlevelse av regelverk knyttet til direkte og indirekte skatt samt statistikk" nevner at rapporteringen burde tilpasses næringslivets rutiner, særlig for nye rapporteringsområder. Det nevnes videre at det sendes ut mange skjemaer som ikke er relevante for mottaker.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av hendelsesbetinget innrapportering på lønnsområdet for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, og hvorvidt dette innebærer forenklinger for næringslivet."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket vedrørende hendelsesbetinget rapportering for aksjonærregisteroppgaven."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket som kan lette næringslivets byrder ved tollrapportering."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket for statistikkrapporteringen, slik at rapporteringskravene for statistikkformål bedre tilpasses næringslivets rutiner."

Disse medlemmer mener at finanskrisen må føre til debatt både nasjonalt og internasjonalt om reguleringen av finans- og kredittmarkedet er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi. Det samme gjelder tilsynsorganene som Kredittilsynet. Finanskrisen er internasjonal, men den rammer også Norge, norske bedrifter og forbrukere.

Disse medlemmer er av den oppfatning at god og riktig regulering er nødvendig for å sikre konkurransen, at markedet skal fungere og at forbrukerne skal ha nødvendig beskyttelse i et profesjonelt marked. Dette gjelder nasjonalt, men også internasjonalt. Når økonomien er globalisert, må det også etableres tilstrekkelige spilleregler internasjonalt. Selv om finanskrisen har et internasjonalt utspring, mener disse medlemmer at et faglig basert utvalg bør gå igjennom den norske reguleringen av finans- og kreditmarkedet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette ned et faglig basert utvalg, som med bakgrunn i finanskrisen får i oppgave å gjennomgå reguleringen av det norske finans- og kredittmarkedet. Formålet er å sikre at reguleringen er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi og at reguleringsregimet bidrar til å sikre velfungerende markeder nasjonalt. Utvalget skal også vurdere om Kredittilsynets oppgaver og ressurser er tilpasset utfordringene."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar omtalen fra Regjeringen til etterretning og konstaterer at klimaforliket som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre etter lang tautrekking fikk regjeringspartiene med på, har medført en betydelig vekst i satsingen på miljø- og klimatiltak i forslaget til statsbudsjett for 2009. Disse medlemmer mener imidlertid at arbeidet med bærekraftig utvikling under Finansdepartementet må intensiveres ytterligere i 2009. Spesielt sett i lys av finanskrisen er det behov for å legge et helt annet fokus på å omstille norsk økonomi og næringsliv i en mer miljøvennlig og bærekraftig retning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har så langt vist til offensiv retorikk etterfulgt av liten eller ingen handling: Det er i beste fall usikkert når et fullskala renseanlegg for CO2-rensing på Mongstad vil stå klart. Det eneste som er klart er at kostnadene øker. Gasskraftverket på Kårstø tjener penger på å selge de gratis CO2-kvotene Regjeringen har tildelt dem, mens det er liten eller ingen drift ved anlegget. Hva som skjer med en eventuell rensing av CO2-utslippene ved Kårstø, vet ingen. Arbeidet med et grønt sertifikatmarked for fornybar energi vil tidligst være klart høsten 2009, om noen gang. Samtidig øker de norske utslippene med nesten 3 pst., og har aldri vært høyere i Norge enn det de er nettopp nå. Regjeringens "månelanding" og mål om å overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 pst. innen 2012, synes svært lite realistiske. På toppen av det hele klarer ikke Regjeringen å kjøpe en eneste klimakvote i 2008, og det synes, som tidligere år, som om budsjetteringen for 2009 er urealistisk høy.

Disse medlemmer mener at summen av dette viser en regjering som lover, men ikke leverer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er positivt at det arbeides for mer åpenhet om finansielle forhold i land som har regelverk som kan legge til rette for hvitvasking av penger og økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer mener imidlertid det er uheldig at man kobler dette arbeidet mot lavskatteland og betegnelsen "skatteparadis", og dermed insinuerer at det er det lave skattenivået som er problemet.

Det er ikke noe nytt at høyskatteland styrt av venstresiden ønsker å stoppe skattekonkurranse. Disse bruker OECD i et forsøk på å diktere skattepolitikken og skattenivåene rundt om i verden for å beskytte seg selv mot skattekonkurranse. Disse medlemmer deler ikke den oppfatningen at høyskatteregimer skal ha noen rett til å diktere skattenivået i lavskatteland.

Disse medlemmer vil påpeke at også land som Storbritannia, USA og Norge på enkelte områder innen skattesystemet kan kvalifisere til betegnelsen "skatteparadis".

Disse medlemmer viser til at studier fra Harvard University bekrefter at høy skatt hindrer produktiv atferd og viljen til å jobbe. Disse medlemmer viser også til at Center for Freedom and Prosperity Foundation i 2006 publiserte en forskningsrapport som viser at skattekonkurranse fører til mer næringsvennlig politikk og bedre økonomiske prestasjoner.

Disse medlemmer har i det siste merket seg at finansministeren ikke lenger benytter begrepet "skatteparadis", men foretrekker betegnelsen "finansparadis". Disse medlemmer mener dette er en bedre betegnelse ettersom det er andre egenskaper ved disse landene enn skattenivået man bør søke å påvirke.

Som disse medlemmer tidligere har foreslått, kan systemet for innførselsmerverdiavgift endres til en ordning med "snudd avregning" lik ordningen for import av tjenester. Dette forenklingstiltaket er beregnet til å spare 330 mill. kroner for samfunnet årlig, hvorav 230 mill. kroner for næringslivet.

Avvikling av en del tollsatser og områder slik disse medlemmer ønsker vil også lette byrden. Landbruksvarer kan være et eksempel hvor det er fryktelig komplisert med et utall satser for forskjellige varetyper. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) hvor disse medlemmer foreslo fjerning av toll på varer fra u-land (OECD-listen).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2009 foreslår økt innsats innen klima- og miljøtiltak på alle rammeområder – totalt 972 mill. kroner for 2009 – utover Regjeringens forslag, samt en økning i kapitaloverføringen til grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 10 mrd. kroner. Venstre foreslår også en grønn skatte- og avgiftsreform som bidrar til et samlet skatteskifte på omlag 3 mrd. kroner, og en økning i kapitaloverføringen til forskningsfondet med totalt 28 mrd. kroner i en strategisk satsing på kunnskaps- og lavutslippssamfunnet. En slik satsing vil være avgjørende for å nå målsettingene i klimapolitikken.

2.2 Oversiktstabeller for budsjettet

2.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 3 er oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet "kan overføres", samt årsverksanslag pr. 1. mars 2008 på Finansdepartementets område.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar informasjonen til orientering.

2.3 Likestilling

2.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009)

I proposisjonens kapittel 5 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingslovens § 1 bokstav a.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.4 Miljø- og ressursspørsmål

2.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 6 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3. rammeområde 20 eksportKREDITT

3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 20

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 27. november 2009 der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til -561 600 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

3.3 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt (jf. kap. 5460)

3.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Bevilgningen skal dekke GIEKs administrasjonsutgifter. GIEK har satt i gang et større prosjekt for å oppgradere sitt saksbehandlingssystem. Det nåværende systemet er basert på programvare som ikke lenger blir understøttet av leverandøren fra 2008. GIEK har med hjelp fra eksterne konsulenter utarbeidet en kravspesifikasjon for systemet, og prosjektet er lagt ut på internasjonalt anbud. Det er lagt opp til at valg av tilbyder og inngåelse av kontrakt skal skje i løpet av oktober 2008. Regjeringen vil komme tilbake i saken ved endring av budsjettet våren 2009 når anslåtte totale utgifter og finansieringsbehovet for anskaffelsen foreligger.

Garantivedtak

Alminnelig garantiordning

Den høye aktiviteten i norsk eksportindustri gjenspeiles bl.a. i etterspørselen etter garantier under Alminnelig garantiordning. Rammen for Alminnelig garantiordning ble senest økt i statsbudsjettframlegget for 2007. Siden da har det samlede ansvaret og søknadsmassen økt betraktelig. Stadig flere større kontrakter med lang løpetid fører isolert sett til en høyere gjennomsnittlig rammeutnyttelse. I tillegg kan uroen i finansmarkedene føre til økt etterspørsel etter GIEK-garantier. Siden nærmere 80 pst. av porteføljen står i USD, vil en økning i dollarkursen gi økt utnyttelse av rammen. Pr. 28. august 2008 var 45,9 mrd. kroner bundet under rammen, og søknader for 17,2 mrd. kroner lå til behandling. Regjeringen foreslår derfor å øke garantirammen med 10 mrd. kroner, fra 50 mrd. i 2008 til 60 mrd. kroner i 2009.

Totalrammen for nye og gamle tilsagn og garantiansvar i 2009 under Alminnelig ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås på dette grunnlag satt til 60 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Det er stor etterspørsel etter garantier som dekker lån til land med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning. U-landsordningen er derfor et nyttig supplement. Pr. 28. august 2008 var 1 234 mill. kroner bundet under rammen, og søknader for 1 286 mill. kroner lå til behandling.

Det foreslås at ordningen videreføres innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 2,1 mrd. kroner for 2009, men likevel slik at rammen ikke overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. forslag til vedtak.

Garantiordning for byggelån til skip

Pr. 28. august 2008 var garantier for 3,9 mrd. kroner bundet under rammen og ingen søknader lå til behandling. I løpet av 2006 og 2007 økte etterspørselen etter byggelånsgarantier kraftig grunnet stor aktivitet ved norske verft.

Ordningen foreslås videreført innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 5,0 mrd. kroner for 2009, jf. forslag til vedtak.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II under kapittel 10 Komiteens tilråding, A. Rammeområde 20. Komiteen viser for øvrig til Regjeringens forslag om å øke garanti- og trekkfullmaktene under GIEK for 2008 og 2009, jf. St.prp. nr. 30 (2008–2009), og til komiteens merknader til dette, jf. Innst. S. nr. 104 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake så snart som mulig, og senest i forbindelse med den varslede krisepakken i januar/februar 2009, med forslag om å øke rammen for GIEKs u-landsordning med 3 mrd. kroner."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til merknad fra disse medlemmer i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 med forslag om å øke rammen for GIEKs u-landsordning med 3 mrd. kroner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen motvillig har kommet med såkalte krisepakker, til bl.a. finansnæringen og eksportindustrien. Disse medlemmer mener det er riktig å komme med tiltak, men at tiltakene burde vært flere og bedre koordinert, og viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Disse medlemmer synes det er et skritt i riktig retning at Eksportfinans og GIEK får muligheten til gi norsk næringsliv ytterligere bistand i en ekstremt vanskelig situasjon, men er i tvil om Regjeringens forslag til økninger på GIEKs garantiordninger, og Regjeringens forslag på 50 mrd. kroner til lån til Eksportfinans, er tilstrekkelig store. Disse medlemmer viser til at GIEKs U-landsordning ikke har fått økte rammer, selv om næringslivet også etterspør dette. Disse medlemmer mener at Regjeringen også bør vurdere å øke rammen på denne ordningen utover dagens ramme. Disse medlemmer mener det er vanskelig å vurdere hvilken effekt tiltakene for GIEK og Eksportfinans vil ha, siden tiltakene nettopp er varslet og ikke behandlet av Stortinget. Disse medlemmer håper Regjeringen i fremtiden er mer lydhør over for næringslivet, økonomer og disse medlemmer sine forslag mht. å forbedre rammebetingelser til næringsliv og folk flest.

3.4 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt (jf. kap. 2460)

3.4.1 Sammendrag

Tabell 3.3 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt (jf. kap. 2460)

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 71 og 72.

4. rammeområde 21 finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 21

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21

Komiteen viser til Stortingets vedtak 27. november 2009 der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til 29 011 516 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive alternative budsjettforslag for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer fremmet et alternativt budsjettforslag til ramme for rammeområde 21, der disse medlemmer fremmet forslag til budsjettramme basert på å effektivisere en rekke enheter innenfor området Finansadministrasjon. Dette forslaget fikk ikke flertall. Disse medlemmer vil likevel med utgangspunkt i sitt primære forslag skissere på hvilke områder disse medlemmer mener det er rom for effektiviseringer, og dermed lavere bevilgningsforslag. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige etater generelt må bli flinkere til å oppnå effektivitetsgevinster og jobbe for at bruken av skattebetalernes penger blir så kostnadseffektiv som mulig. Disse medlemmer viser ellers til bevilgningsforslagene fremmet i disse medlemmers alternative budsjettforslag for 2009.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet hadde store budsjettøkninger i 2007 og 2008 som gikk langt utover pris- og lønnsveksten. Disse medlemmer ønsker å stanse den uhemmede utgiftsveksten i det offentlige, og mener på denne bakgrunn bevilgningen under Finansdepartementet burde kunne reduseres.

Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet har hatt voldsomme budsjettøkninger de senere år som har gått langt utover lønns- og prisveksten. Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet finansieres av de som er under Kredittilsynets tilsyn, og at man derfor må være ekstra påpasselig med at tilsynet drives så effektivt som over hodet mulig, samtidig som en forsvarlig tilsynsfunksjon skal utøves. Disse medlemmer legger til grunn at eventuelle budsjettreduksjoner ikke skal medføre et dårligere tilsyn. Disse medlemmer viser til at reduksjon i Kredittilsynets kostnader ikke gjør seg utslag i reduserte inntekter før budsjettåret etter.

Disse medlemmer har også merket seg at representanter for regjeringspartiene har uttrykt at det nærmest er en automatikk i at reduserte bevilgninger til kredittilsyn fører til finanskrise, og refererer til USA hvor det visstnok ikke skal være reguleringer i finansmarkedene. Da er det verdt å merke seg at det i USA jobber 12 190 personer på heltid med reguleringer av finansmarkedene, at disse har titusentalls sider med reguleringsbestemmelser å støtte seg på, og at USA har flere ulike tilsyn. At USA skal være uregulert er en forfalskning, og på mange områder er USA langt mer regulert enn i Norge. Likevel kunne det altså oppstå en krise.

Disse medlemmer viser til Regjeringens omtale av reorganisering av Skatteetaten. Disse medlemmer vil understreke at disse medlemmer mener innføring av nytt datasystem for behandling av arveavgift er ufornuftig pengebruk, ettersom disse medlemmer ønsker å avvikle arveavgiften. Administrasjon av denne avgiften koster årlig norske skattebetalere om lag 60 mill. kroner. Den budsjetterte økning er dessuten langt utover forventet lønns- og prisstigning.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til en ny klage- og nemndstruktur begrunnes ut ifra argumentene om å få til likebehandling av skatteytere og å få til en mer effektiv utnyttelse av etatens ressurser. Disse medlemmer mener man i større grad burde se på ressursbesparende tiltak i en slik omstillingsprosess, og forutsetter i sitt alternative budsjett et bedre fokus på dette, samt analytisk skatterevisjon og veiledende atferd.

Disse medlemmer mener Regjeringen i forbindelse med reorganisering av Skatteetaten bør vurdere om de kommunale skatteoppkreverne bør overta også innkrevingen av merverdiavgift. Dette kan gi høyere løsningsgrad, bedre kundebehandling og redusert ressursbruk. Årsaken til at samlet ressursbruk vil gå ned, skyldes at de merverdiavgiftspliktige virksomheter allerede er "kunder" hos skatteoppkreverne. Besparelsen hos de statlige skattekontorene ved at merverdiavgiftsinnkrevingen i sin helhet blir overført til kommunene, vil være vesentlig større enn de marginale merkostnader som de kommunale skatteoppkreverne vil oppleve når antall skattarter de har ansvaret for øker fra 5 til 6.

Disse medlemmer mener at det som også taler for en vurdering av dette spørsmålet er at overføring av merverdiavgiftsinnkrevingen til kommunene kan være nødvendig også av rettssikkerhetsgrunner. Allerede ved Stortingets behandling av skattebetalingsordningen (Ot.prp. nr. 17 fra 1951) ble det knesatt et rettssikkerhetsprinsipp om at fastsetting og innkreving av skatt ikke skal skje på samme hånd. Dette er senere bekreftet bl.a. ved Stortingets behandling av organisering av ligningsetaten på 1960-tallet og i forbindelse med NOU 1993:1 Reorganisering av Skatteetaten, se Innst. S. nr. 25 (1994–1995).

Fastsetting av merverdiavgift og innkreving av merverdiavgift har hittil blitt gjort i to forskjellige statlige etater – henholdsvis ved fylkesskattekontorene og ved skattefogdkontorene. I den nye organisasjonsmodellen for Skatteetaten foreslås fastsetting og innkreving av merverdiavgift lagt til samme skattekontor. Dette mener disse medlemmer rettssikkerhetsmessig ikke er i samsvar med prinsippene om avstand og arbeidsdeling. Ved å flytte innkrevingen av merverdiavgift fra Skatteetaten til de kommunale skatteoppkrevere, fjerner man risikoen for svekket rettssikkerhet.

Disse medlemmer er svært kritisk til den stadig økende rollen som er tiltenkt Senter for Økonomisk Styring (SSØ). Disse medlemmer stiller seg tvilende til om hvorvidt SSØ er et nyttig verktøy for å oppnå mer effektiv ressursstyring og bedre regnskapsføring i statlige virksomheter. Disse medlemmer minner blant annet om at antall bemerkninger fra Riksrevisjonen ikke er blitt redusert i senterets levetid, noe som gir en indikasjon på senterets egnethet og effektivitet. Disse medlemmer finner også SSØs virksomhet å være i konkurranse med privat økonomisk rådgivning, og finner det oppsiktsvekkende at senteret kun benyttes selektivt til tross for at tjenestene i mange tilfeller tilbys uten kostnader for brukeren. Disse medlemmer registrerer også at SSØ har et høyt antall ansatte og at disse er lokalisert i et stort geografisk område. Disse medlemmer stiller seg tvilende til om hvorvidt en slik geografisk spredning er hensiktsmessig og effektiv.

Disse medlemmer går imot Regjeringens bevilgningsforslag innenfor budsjettramme 21, og viser til sitt alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S I (2008–2009) der disse medlemmer foreslo at budsjettramme 21 ble satt til 28 416 059 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjettforslag for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Dette medlem fremmet i denne innstillingen forslag om å styrke rammeområde 21 med 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag, for å kunne styrke Kredittilsynets tilsyn med norske finansinstitusjoner, samt Skatteetaten og Toll- og avgiftsdirektoratets kontrollvirksomhet.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

4.3.1 Sammendrag

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21 og 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

4.4.1 Sammendrag

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) og disse medlemmers alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Kredittilsynet med 15 mill. kroner utover forslaget til Regjeringen. I en periode med global finanskrise er arbeidet til Kredittilsynet svært viktig, og Høyre har da også foreslått en ekstrabevilgning i sitt alternativ til Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

4.5 Kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring

4.5.1 Sammendrag

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1 og 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.6 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

4.6.1 Sammendrag

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.7 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

4.7.1 Sammendrag

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1 og 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.8 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

4.8.1 Sammendrag

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21, 22 og 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.9 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

4.9.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21 og 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.10.1 Sammendrag

4.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 61 og 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

4.11.1 Sammendrag

4.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning

4.12.1 Sammendrag

4.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.13 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

4.13.1 Sammendrag

1 Kvotekjøp for statsansattes flyreiser innenlands er for 2008 ført på post 1 med en bevilgning på 10 mill. kroner.

4.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21 og 22, jf. forslag til vedtak I, III og IV under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B Rammeområde 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlem fra Venstre mener at handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007 og for 2008 har vært kritisk til Regjeringens budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt vært budsjettert med kjøp for over 600 mill. kroner i 2007 og 2008, mens det samlet kun er kjøpt faktiske kvoter for under 1 mill. kroner; 873 000 kroner.

Dette medlem mener at Regjeringen fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det foreslås å sette av 715 mill. kroner til dette i 2009. Basert på tidligere erfaringer og det faktum at flere av de prosjekter Regjeringen vurderer i beste fall er tvilsomt at blir godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, mener dette medlem at dette er en altfor optimistisk budsjettering. Dette understrekes av det faktum at Regjeringen selv i St.prp. nr. 30 (2008–2009) Ny saldering av statsbudsjettet for 2008, foreslår at hele avsetningen til kvotekjøp i 2008 på 505 mill. kroner reverseres. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at posten reduseres med 307,5 mill. kroner, og at selv en slik bevilgning framstår som meget ambisiøs.

4.14 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

4.14.1 Sammendrag

4.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1 og 89, jf. forslag til vedtak I og IX.1 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B Rammeområde 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.15 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

4.15.1 Sammendrag

4.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 2 og 85.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.16 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

4.16.1 Sammendrag

4.16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.17 Kap. 4605 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1605)

4.17.1 Sammendrag

4.17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.18 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

4.18.1 Sammendrag

4.18.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 2, 3 og 11.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.19 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)

4.19.1 Sammendrag

4.19.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 2, 5 og 7.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.20 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

4.20.1 Sammendrag

4.20.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 2 og 85.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

4.21.1 Sammendrag

4.21.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 2, 85, 86, 87 og 88.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at det ikke er noen økning i bøtenivået for trafikkbøter. Disse medlemmer viser til at slike økninger har vært skjult under denne posten tidligere.

4.22 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok

4.22.1.1 Post 30 Avskrivninger

Statens forretningsdrift vil i 2009 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2009 beløper seg til 652,6 mill. kroner.

4.22.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 30.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.23 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok

4.23.1.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 55,8 mill. kroner i 2009.

4.23.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 80.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.24.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

4.24.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under postene 80, 81, 82, 83 og 84, jf. forslag til vedtak I og IX.2 under kapittel 10 Komiteens tilråding, pkt. B Rammeområde 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under pkt. 4.2.

4.25 Forslag til vedtak

Komiteen viser til at forslaget fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 10 Komiteens tilråding. Forslaget er i samsvar med Regjeringens forslag. Anmordningsforslagene fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er ført opp under kapittel 9 Forslag fra mindretall.

Budsjettforslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fraviker fra den rammen Stortinget vedtok 27. november 2009 for rammeområde 21. Forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf. Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.

5. Statsbudsjettets 90-poster

5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok og St.prp. nr. 1 (2008–2009)

Tabell 5.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster

5.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100)

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2009 foreslås bevilget kr 360 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og II under kap. 10 Komiteens tilråding pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene pkt. b. Lånetransaksjoner.

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Utenriksdepartementet

For 2009 foreslås bevilget 441,25 mill. kroner under post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 286 Fondet for forsking og nyskaping (jf. kap. 3286)

Post 95 Fondskapital – Fondet for forskning og nyskaping

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kunnskapsdepartementet

Fondet for forsking og nyskaping vart oppretta 1. juli 1999 og har frå 1. januar 2008 ein fondskapital på 66 mrd. kroner. Fondet skal sikre langsiktige og stabile forskingsløyvingar og skal medverke til å oppfylle dei overordna forskingspolitiske måla, jf. St.meld. nr. 20 (2004–2005). Fondet har i dei siste åra vore eit viktig instrument for å styrkje løyvingane til forsking. Framfor alt har midlane gått til satsingar som betrar kvaliteten i norsk forsking.

Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 6 mrd. kroner frå 1. januar 2009, slik at samla kapital blir 72 mrd. kroner.

Regjeringa foreslår å øyremerkje avkastninga av 4 mrd. av den auka kapitalen til investeringar i forskingsinfrastruktur frå 2010. Midlane skal både nyttast nasjonalt og til norsk deltaking i viktige internasjonale forskingsinfrastrukturar.

Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping blir plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at forskningsfondet – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. Disse medlemmer vil advare sterkt mot denne utviklingen.

Disse medlemmer mener videre at den foreslåtte økningen i forskningsfondet heller ikke på noen måte kan karakteriseres som offensiv.

Disse medlemmer vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at om disse avsetningene hadde blitt vedtatt, ville man være langt nærmere å nå målsetningen om en forskningsinnsats på 3 pst. av BNP. Rapport om virksomheten for 2007–2008 for forskningsfondet viser med all tydelighet hvilken sentral rolle fondet har fått i finansieringen av helt sentrale satsninger innen norsk forskning. Disse medlemmer vil understreke at den praksis Regjeringen følger for bruken av forskningsavkastningen, der avkastningen nå finansierer store løpende driftsutgifter, er meget uheldig. Det innebærer at fondet som mekanisme for å sikre forskningen langsiktige, strategiske midler, er sterkt svekket. Denne praksisen betyr også at Regjeringen ikke må anstrenge seg for finne penger til å løse viktige og nødvendige forskningsoppgaver innenfor de ordinære budsjettene. Disse medlemmer mener at dette bryter intensjonene med forskningsfondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskaping.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag er et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt utrykk for. Regjeringen vil på denne måten bidra til å redusere muligheten for å nå målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning innen år 2010. Dette er et dårlig signal overfor næringslivet, og vil ha konsekvenser for fremtidig etablering, eller mangel på sådan, av store internasjonale næringslivsaktører. Ved etablering av ny virksomhet er det grunn til å tro at internasjonale konserner vurderer hvilke muligheter en har for å få økonomisk uttelling for forskningsvirksomhet i virksomheten.

Disse medlemmer vil derfor øke denne posten med 28 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fondet for forskning og nyskaping plasseres som kontolån til staten, med en rente som tilsvarer statsobligasjoner med 10 års bindingstid. Disse medlemmer mener det kan være nødvendig å gå gjennom denne forvaltningsformen og få vurdert andre fondsforvaltningsmodeller for Fondet for forskning og nyskaping.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag for 2009 og forslag til opprettelse og økning av egenkapitalen i fond i Budsjett-innst. S. I (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås en økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 16 mrd. kroner og opprettelse av et nytt fond for vitenskapelig utstyr der det avsettes 10 mrd. kroner (post 97). Dette vil anslagsvis gi en økt avkastning på henholdsvis ca. 750 mill. kroner fra forskningsfondet og 470 mill. kroner fra utstyrsfondet i 2010.

Disse medlemmer viser til merknad ovenfor og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad ovenfor, og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å styrke Forskningsfondet med 28 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet ville ved en slik endring ha utgjort 100 mrd. kroner, og økningen på 28 mrd. kroner ville ha – gitt en rentesats på 5 pst. – medført en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,4 mrd. kroner i 2010 utover Regjeringens forslag.

Post 96 Fondskapital – Regionale forskningsfond

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kunnskapsdepartementet

Regjeringa foreslår å opprette fond for regional forsking og utvikling med ein kapital på 6 mrd. kroner frå 1. januar 2009. Som ein følgje av dette er det oppretta ein ny post 96 under dette kapitlet. Avkastninga skal stå til disposisjon frå 1. januar 2010. Avkastninga skal fordelast til regionale einingar. Kunnskapsdepartementet har budsjett- og forvaltingsansvar for dei regionale forskingsfonda. Forslaget til innretting byggjer i hovudsak på ei utgreiing frå Noregs forskingsråd.

Formålet med dei regionale forskingsfonda er å styrkje forskningsevna gjennom regional forsking og innovasjon. Fonda skal bidra til langsiktig, grunnleggjande kompetansebygging i relevante forskingsmiljø og såleis medverke til auka kvalitet i forskinga. Fonda skal møte FoU-behov i fylka ved å støtte FoU-prosjekt initiert av private og/eller offentlige verksemder. Støtta kan gå til prosjekt lokaliserte i eller utanfor dei geografiske nedslagsfelta til fonda. Samtidig må det setjast av midlar til utvikling av gode og konkurransedyktige forskingsmiljø i alle fylke.

Dei regionale forskingsfonda skal organiserast med eit fagleg uavhengig styre for kvart fond. Styret skal bestå av representantar oppnemnde av fylkeskommunane og av staten. Fylkeskommunane skal ha fleirtal i styret og styreleiar.

Slagkraftige fond føreset både ein viss storleik på fonda, ei viss breidd i nedslagsfeltet og tilgang til tilstrekkeleg forskingsfagleg kompetanse. Det skal opprettast mellom fem og sju regionale forskingsfond. Kvar fylkeskommune skal delta i berre eitt fond, og fylkeskommunane får sjølve i oppgåve å finne saman i samarbeidsgrupperingar innanfor ramma på fem–sju fond. Endeleg godkjenning blir gjort av Kunnskapsdepartement i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet. Godkjenninga vil bli vurdert mellom anna ut frå synspunkta til fylkeskommunane, og at alle fonda må dekkje meir enn eitt fylke.

Regjeringa legg opp til at om lag 80 pst. av samla avkastning blir fordelt etter faste kriterium på denne måten: halvparten blir delt mellom fonda via lik fordeling pr. fylke, og halvparten mellom fonda etter folketal. Om lag 15 pst. av midlane blir fordelte til dei fonda som har best kvalitet på FoU-prosjekta, og til samarbeidsprosjekt mellom fleire fond. Som ein del av nordområdesatsinga til regjeringa, skal om lag 5 pst. av fonda setjast av til dei tre nordlegaste fylka.

Noregs forskingsråd og fylkeskommunane skal i samråd med KS og andre relevante FoU-aktørar arbeide vidare med utforming av dei regionale fonda. Ordninga skal evaluerast etter at den har verka i fem år.

Kapitalen på 6 mrd. kroner skal plasserast som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen foreslår å opprette regionale forskningsfond, noe disse medlemmer prinsipielt er imot. Disse medlemmer frykter at regionale fond kan gå utover andre tiltak rettet mot næringslivets FoU, og at støtten vil bli brukt til prosjekt av lavere kvalitet, kun fordi det er innen regionen. Disse medlemmer viser også til at støtten kan gå til prosjekt lokalisert i eller utenfor de geografiske nedslagsfeltene til fondet, og at det skal opprettes faglige uavhengige styrer for det enkelte regionale forskningsfond. Disse medlemmer mener dette vil føre til en unødvendig byråkratisering og foreslår at de 6 mrd. kronene på post 96 i fondskapital til regionale forskningsfond omdisponeres til kap. 286 post 95 Fondet for forskning og nyskaping.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag for 2009 og forslag til opprettelse og økning av egenkapitalen i fond i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), og går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre er uenige i dannelsen av regionale forskningsfond. Norge trenger en samlet forskningspolitikk, ikke en fragmentering av forskningsinnsatsen. Opprettelsen av regionale forskningsfond er etter disse medlemmers oppfatning et skritt i gal retning, fordi det nettopp bidrar til en slik fragmentering. Dessuten er Norge et lite land og regionalt vil det bli små miljøer som skal fordele betydelige beløp. Disse medlemmer er av den oppfatning at man hever kvaliteten ved å la de regionale miljøene konkurrere om tildelinger med det øvrige Forsknings-Norge. Dersom det skulle være nødvendig å tilgodese enkelte miljøer med bevilgninger utover det de klarer å tilegne seg gjennom Forskningsrådet og andre kanaler, så er det en politisk beslutning. Det er disse medlemmers oppfatning at man ikke styrker de regionale miljøene ved å minske krav til prosjektenes kvalitet eller konkurransekraft. Disse medlemmer tror det vil bli betydelige utfordringer i å finne gode regionale samarbeidsløsninger og er skeptisk til at dette er en av de få konkrete resultater av det som startet med ambisjoner om en stor regional reform.

Disse medlemmer mener det ville ha vært bedre å rette fokus mot næringsrettet forskning generelt i stedet for å regionalisere forskningsmidler. Skattefunn-ordningen og BIA er viktige ordninger for næringslivet og disse må bygges ut vesentlig om en skal nå den forskningspolitiske målsetting om at 2 pst. av forskningsinnsatsen skal komme fra næringslivet. Disse medlemmer har også registrert at en del aktører oppfatter Forskningsrådet å være byråkratisk og at dette er et argument for regionalisering. Disse medlemmer vil da heller rette fokus mot det som i så fall er primærutfordringen i stedet for å fragmentere forskningsinnsatsen.

5.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kommunal- og regionaldepartementet

I forslag til vedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 250 mill. kroner under kap. 571 post 90 og 50 mill. kroner under kap. 572 post 90 i 2009 som forskudd på rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene for 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kap. 10 Komiteens tilråding, pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene.

5.6 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

Post 91 Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2008, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Helse- og omsorgsdepartementet

Posten er en teknisk håndtering av opptrekksrenter på investeringslån som de regionale helseforetakene tok opp før 2008. For 2009 foreslås en bevilgning på 90,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.7 Kap. 967 Investeringsselskap

Post 90 Argentum Fondsinvesteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre god tilgang på risikokapital for bedrifter i alle faser som sikrer muligheter til videre vekst og markedstilpasninger. I Norge er det lite privat risikokapital grunnet et skattesystem som ikke stimulerer til investeringer i bedriftsetablering. Den internasjonale finansuroen gjør tilgangen på risikokapital enda svakere og mest sårbare er bedrifter i såkorn- og tidlig vekstfase. Kapitalmangelen er et hinder for videreutvikling av bedrifter og kommersialisering av ideer. Norge er i den situasjon at staten har store mengder kapital, og Fremskrittspartiet mener det er viktig å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Finansuroen gjør det viktigere enn noen gang at det stilles kapital tilgjengelig gjennom fondskonstruksjoner for å sikre tilgang til kapital for bedrifter i oppstartsfasen og tidlig vekstfase. Disse medlemmer mener at Argentum Fondsinvesteringer AS’ virksomhet etter en fond-i-fond-modell fungerer bra og at dette må videreutvikles. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes betydelig for å sikre mer tilgjenglig kapital i det norske markedet.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag for 2009 og forslag til opprettelse og økning av egenkapitalen i fond i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.8 (Nytt) Kap. 1325 Infrastrukturfond

Post 95 Egenkapitalinnskudd infrastrukturfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette et infrastrukturfond. Et infrastrukturfond er midler hvor avkastningen øremerkes investeringer i samferdselsinfrastruktur. Fondets årlige avkastning vil utgjøre bærebjelken i en helt nødvendig opptrapping av innsatsen på samferdselsområdet.

I nær fremtid vil fondet, sammen med en rasjonell og kontinuerlig utbygging finansiert av rimelige statlige lån til vegvesen og jernbaneverk, resultere i at de vesentligste deler av dagens jernbane og stamveinettet kan oppgraderes på 20 år i stedet for dagens 50–70-årsperspektiv – uten bruk av bompenger.

Disse medlemmer foreslår å starte oppbyggingen av slikt fond i 2009, og med 300 mrd. kroner i fondet etter 5 år som mål. Forutsetter vi en avkastning på 4–5 pst. av midlene, stiller dette 10–12 mrd. kroner til disposisjon i årlig gjennomsnitt, til varig og forutsigbar investering i veinettet, 3–4 mrd. kroner til jernbane og kollektivformål, samt 0,5–1 mrd. kroner for å sikre optimal IKT-infrastruktur slik nedenstående tabell for 5 år illustrerer.

Disse medlemmer mener at avklart finansiering av NTP burde innføres og prosjektfinansiering realiseres. Med adgang til lånefinansiering av større, sammenhengende prosjekter kan slike fremskyndes kraftig og realiseres vesentlig raskere, uavhengig av de årlige statsbudsjettene. Prosjektene nedbetales ved årlige bevilgninger til renter og avdrag i takt med anleggenes levetid. Disse medlemmer foreslår derfor en avsetning øremerket dette. Disse medlemmer forutsetter at bompengeinnkrevingen fra landets bilister opphører.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.9 (Nytt) Kap. 1333 Infrastrukturfond

Post 95 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Høyre vil etablere et vedlikeholdsfond til samferdselsformål på 40 mrd. kroner. Dette vil gi en årlig avkastning på om lag 2 mrd. kroner i 2010 som disse medlemmer vil bruke for å møte noen av utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av vei- og jernbanenettet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.10 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 90 Fondskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Miljøverndepartementet

Fondskapitalen er på i alt 1,0 mrd. kroner. Frå og med 2009 er denne foreslått auka med 200 mill. kroner. Fondskapitalen er plassert som kontolån i Statskassa med rente tilsvarande renta på 10 års statsobligasjonslån. Avkastninga av kapitalen skal nyttast til tilskot til kulturminneformål og til forvalting av tilskotsmidlane, jf. post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for Kulturminneåret 2009 ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede bygg i privat eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2009 ikke er foreslått endringer i forhold til utgiftsføring av vedlikehold på fredede hus. Merverdiavgiftsspørsmålet er utsatt, og budsjettpostene hos Riksantikvaren som er relevant for fredede bygg, er ikke foreslått økt.

Disse medlemmer vil understreke behovet for at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner. I "Leve med kulturminner" varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der Regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond, slik at den når 1,4 mrd. kroner i løpet av 2009.

Disse medlemmer viser til at med det fremlagte budsjettforslaget vil fondskapitalen i 2009 være på 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer derfor at Regjeringen ikke vil nå målsettingen det var bred enighet om ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (2004–2005) om 1,4 mrd. kroner i 2009.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader ovenfor og Høyres alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad ovenfor, og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.11 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Løyvinga skal dekkje venta utlån til bustadlån til statstilsette utover det som vert dekt av innbetalte avdrag og fondet til Statens Pensjonskasse.

Utlånsveksten er forventa å bli høgare enn føresett i saldert budsjett 2008, jf. òg at løyvinga for 2008 vart sett opp med 400 mill. kroner til 1 700 mill. kroner i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener statsansatte ikke burde ha en særskilt låneordning som subsidieres av norske skattebetalere, og mener statsansatte også kan låne i markedet på kommersielle vilkår, slik som folk flest. Disse medlemmer ønsker ikke å utvide ordningen. Disse medlemmer viser for øvrig til utvalget som jobber med offentlige tjenestepensjonsordninger, og mener dette spørsmålet også må vurderes i forbindelse med Stortingets behandling av dette. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle særskilte låneordninger for statsansatte, som subsidieres av skattebetalerne, så snart det er mulig."

5.12 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag på langsiktige statsobligasjonslån. Eventuelle framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser av obligasjonene er ikke anslått, da det på forhånd er vanskelig å vite omfanget av disse transaksjonene. I tillegg anses det uhensiktsmessig av hensyn til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp. For 2009 anslås avdragene til 44 951 mill. kroner. Økningen fra 2008 skyldes at det er forfall av et stort obligasjonslån i 2009. Det forrige store lånet forfalt i 2007.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.13 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 95 Kapitalinnskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Olje- og energidepartementet

Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering ble etablert for å sikre en langsiktig og stabil finansiering av satsingen på energiomlegging. Grunnfondet ble etablert i 2007 med et innskudd på 10 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å styrke Grunnfondet med 10 mrd. kroner i 2009 og ytterligere inntil 10 mrd. kroner innen 2012. Avkastningen fra Grunnfondet forventes å bli på om lag 900 mill. kroner fra 2010 når fondskapitalen kommer opp i 20 mrd. kroner.

Fondets midler vil bli plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Statsobligasjoner vil gi en stabil avkastning over tid og ha lav risiko. I tillegg gir dette en enkel administrasjon av fondet. Fondets avkastning føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside (80-post) og tilsvarende beløp bevilges på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825 post 50 og post 70.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til sine alternative budsjettforslag for 2009 og forslag til opprettelse og økning av egenkapitalen i fond i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), og fremmer følgende forslag;

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i større grad utnytte energipotensialet innen vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke fulgte opp sine løfter om å utforme en fornybarsatsing som er bedre enn ordningen med grønne sertifikater. På de fleste områder er Regjeringens satsing langt dårligere. Disse medlemmer mener en markedsbasert støtteordning er langt å foretrekke fremfor en byråkratisk støtteordning. Når Regjeringen likevel har valgt en fondsbasert løsning, bør fondskapitalen bygges opp langt raskere enn Regjeringen har lagt opp til, slik at forutsigbarheten i fremtidige støttebeløp styrkes.

Krav til energiproduksjon basert på CO2-nøytrale ressurser vil kreve økt forskning. Dette gjelder bl.a. utnyttelse av sol-, vind- og bølgekraft. Hvis Norge ønsker å bli ledende innenfor denne form for energiproduksjon, vil det være en forutsetning at det blir stilt midler til rådighet for forskning på disse teknologier.

Disse medlemmer vil derfor øke fondskapitalen med 10 mrd. kroner utover de 10 mrd. kroner Regjeringen allerede har foreslått, hvilket innebærer en økning av egenkapitalen i forhold til 2008 på 20 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått at grunnfondet for omlegging av energibruk og energiproduksjon bør økes med 10 mrd. kroner mer enn Regjeringen foreslår i 2009, slik at fondskapitalen blir på 30 mrd. kroner. Dette vil gi en avkastning i 2010 fra fondet på om lag 1,35 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og industrien for å redusere utslippene. Dette medlem vil vektlegge betydningen av å jobbe for å bruke energi mer effektivt, ta i bruk klimavennlige løsninger og utvikle nye klimavennlige teknologier for framtiden. Dette medlem synes det var positivt at det ble bred enighet om klimaforliket, avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk Klimapolitikk, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008) om mer ambisiøse mål for klimaarbeidet og flere konkrete tiltak i flere sektorer. Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag har økt satsingen på klima- og miljøtiltak som et resultat av klimaforliket. Dette medlem mener imidlertid Regjeringen ikke tilstrekkelig følger opp det som er avtalt og det som er nødvendig for å nå de klimamålene som har fått bred tilslutning. Dette medlem vil påpeke at Regjeringens alternativ til ordning med grønne sertifikater ikke er bred nok og ikke er virkningsfull nok til å utløse den mengden ny fornybar energiproduksjon som en ordning med grønne sertifikater ville gitt. Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og redusere Norges samlede klimautslipp. Dette medlem foreslår derfor å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner utover Regjeringens forslag i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging og energisparing.

5.14 Kap. 1830 Forskning

Post 95 Forskningsfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i mange tiår fremover, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskaping. Petroleumsforekomstene krever stadig mer bruk av teknologi for å utvinnes lønnsomt og forsvarlig. Funnene er generelt mindre, lengre til havs og dypere under havbunnen. Fornuftig utnyttelse av ressurser på norsk sokkel forutsetter videre satsing på teknologiutvikling.

Disse medlemmer foreslår at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond fører til at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntektservervelse for staten.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag for 2009 og forslag til opprettelse og økning av egenkapitalen i fond i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.15 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsløyving

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på posten dekkjer det totale behovet som Lånekassen har for innlån frå staten til alle låneordningar. Regjeringa foreslår å løyve 19,9 mrd. kroner for 2009.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.16 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov i forbindelse med utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Utbetalingene av lån for 2007 var 12 031 mill. kroner. Dette er en økning på om lag 1 203 mill. kroner fra 2006. Økningen skyldes at Husbankens rente i 2007 var relativt gunstig i forhold til det private markedet, noe som førte til at prosentvis flere tilsagn ble utbetalt i 2007 i forhold til 2006.

I 1. halvår 2008 ble det utbetalt om lag 5 841 mill. kroner. Utbetalinger av lån i 2009 er budsjettert til 10 298 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under kap. 10 Komiteens tilråding, pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene.

5.17 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2009. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 25,8 mrd. kroner for 2009. Den betydelige nedgangen fra 2007 og 2008 skyldes en teknisk forutsetning om at Innovasjon Norge vil ta opp innlån i 2009 med lengre løpetid, slik at det ikke vil være behov for så hyppig refinansiering som tidligere. Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2009.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.18 (Nytt) Kap 2425 Klimatek

Post 91 Investeringskapital

Komiteens medlem fra Venstre viser til at en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt er hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2009. Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.19 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt til 700 mill. kroner. Pr. i dag er den utnyttet med 580 mill. kroner. SIVA kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapiret og med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326 post 90, jf. nedenfor. SIVA har et låneforfall på til sammen 245 mill. kroner pr. 15. mai 2009. På denne bakgrunn foreslås det å bevilge 245 mill. kroner under låneposten til refinansiering av lånene. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2009.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.20 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale under rammeområde 20 ovenfor, samt til forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V under kap. 10 Komiteens tilråding, pkt. C Vedtak utenfor rammeområdene.

5.21 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2009 foreslås bevilget 318 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.22 Kap. 3670 Nasjonale minoriteter

Post 90 (NY) Avvikling av romanifolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Romanifolkets fond, og er av den oppfatning at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker å avvikle Romanifolkets fond og viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.23 Kap. 3680 Sametinget

Post 90 (NY) Avvikling av samefolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Samefolkets fond, og er av den oppfatning at samene på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker å avvikle Samefolkets fond og viser til anmodningsforslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009). Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:106 (2006–2007), der Fremskrittspartiet foreslår å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge Sametinget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

5.24 Kap. 3685 Finnmarkseiendommen

Post 90 Etableringslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det ble i statsbudsjettet 2006 gitt en bevilgning på inntil 5 mill. kroner til etableringslån til Finnmarkseindommen, jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006) Kommunal- og regionaldepartementet. For 2009 budsjetteres det med avdrag på 5,0 mill. kroner under kap. 3685, post 90 Avdrag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.25 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Helse- og omsorgsdepartementet

Posten dekker avdragsinnbetalinger fra regionale helseforetak på lån tatt opp før 2008. For 2009 foreslås at det budsjetteres med 615,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.26 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner fra mulige statlige aksjesalg i 2009. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen under kap. 950 post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.27 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Samferdselsdepartementet

Det ble vedtatt tre års avdragsfrihet på statslånet til Oslo Lufthavn AS ved etableringen av Avinor AS. Avdrag skulle begynne å løpe fra og med 2006. På grunn av bedre likviditet enn opprinnelig lagt til grunn, begynte Oslo Lufthavn AS å betale avdrag allerede i 2004. Avdrag er også betalt i alle påfølgende år. Det er for 2009 budsjettert med et avdrag på 388,8 mill. kroner fra Oslo Lufthavn AS.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.28 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Samferdselsdepartementet

Den nye Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005, og bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen er finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden ble lagt til lånet. Lånet utgjorde 735,5 mill. kroner pr. 31. desember 2007.

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal deles mellom Norge og Sverige. Norges andel av nettoinntektene i 2009 er beregnet å bli om lag 65 mill. kroner, hvorav det foreløpig er lagt til grunn at 25 mill. kroner vil gå til avdrag på lån. Det vil også i 2009 være behov for midler til mindre etterarbeider m.m. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette når behovet er nærmere avklart.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.29 Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Forsvarsdepartementet

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets låneordning, samt forskudd og avdrag på regresskrav i Befalets låneordning der Forsvaret har overtatt lånene fra banker. Posten videreføres på samme nivå som saldert budsjett 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.30 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Avdrag

Post 91 Tap og avskrivninger

Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag og renter frå kundane til Lånekassen. Regjeringa foreslår ei løyving på 11,0 mrd. kroner under denne posten for 2009.

Løyvinga på post 91 gjeld tap og avskriving i Lånekassen, jf. kap. 2410 post 73 og 74. Regjeringa foreslår ei løyving på 447,1 mill. kroner under denne posten for 2009.

Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (Konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50.

Regjeringa foreslår ei løyving på 4,2 mrd. kroner under denne posten for 2009.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.31 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte. Dette følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten blir budsjettert med 9 186 mill. kroner i 2009. Det regnes med at ordinære innbetalinger blir på 4 145 mill. kroner, bruttotap på utlånsvirksomheten på 23 mill. kroner og rentestøtte på 18 mill. kroner. De ekstraordinære innbetalingene er anslått til 5 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2009 hvor det ble foreslått å utvide nedbetalingstiden av startlån i Husbanken med 10 år fra dagens regler med 20 års maksimal nedbetalingstid til 30 års maksimal nedbetalingstid. Dette medlem viser til at det er gjennomført mer enn 5 500 tvangssalg av borettslagsboliger i 2007 og til nå i 2008. Mange av disse gjelder såkalte lavinnskuddsboliger. Dette rammer mange unge. For å forebygge antallet unge gjeldsslaver foreslår dette medlem som ett av flere tiltak å utvide nedbetalingstiden på startlån i Husbanken. En slik endring vil medføre en reduksjon av innbetalte avdrag på 59 mill. kroner i 2009.

5.32 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning på 26,1 mrd. kroner. Anslagene er usikre, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2009.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.33 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtalen under kap. 2426 post 90. SIVA har et låneforfall i statskassen på 245 mill. kroner i mai 2009. På denne bakgrunn budsjetteres det med avdrag på 245 mill. kroner på SIVAs statskasselån i 2009.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.34 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 95 Avdrag på lån til Jugoslavia

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40 mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982–1983) og Innst. S. nr. 262 (1982–1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar 1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.

Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere 30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag på lånet betales i 2008. For 2009 er avdragene beregnet til 0,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 98 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag som staten mottar på egenbeholdning av statsobligasjoner som benyttes til markedspleieformål, jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004) og Innst. S. nr. 250 (2003–2004). For 2009 er avdragene under denne posten anslått til 5 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.35 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 70,1 mrd. kroner i 2009. Bevilgningen til statslånemidler er dermed en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehov slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer dermed følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine tidligere merknader i foregående kapitler om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine tidligere merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

6. Garanti- og tilsagnsfullmakter og andre fullmakter under Finansdepartementet

6.1 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

6.1.1 Merinntektsfullmakter

6.1.1.1 Finansdepartementet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1600, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600, post 2 Diverse refusjoner, jf. forslag til vedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under kap. 10 Komiteens tilråding, pkt. B. Rammeområde 21.

6.1.1.2 Toll- og avgiftsetaten

Sammendrag

For privatrekvirert tollbehandling og for tollforretning som utføres utenfor kontorsted og ekspedisjonstid, betales det særskilte gebyrer som inntektsføres på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr. For å dekke de merkostnader som slik behandling og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr, jf. forslag til vedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under kap. 10 Komiteens tilråding, pkt. B. Rammeområde 21.

6.1.1.3 Skatteetaten

Sammendrag

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 2 Andre inntekter, jf. forslag til vedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under kap. 10 Komiteens tilråding, pkt. B. Rammeområde 21.

6.1.1.4 Senter for statlig økonomistyring

Sammendrag

Senter for statlig økonomistyring vil ha inntekter i forbindelse med utføring av tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1605, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4605, post 1 Økonomitjenester, jf. forslag til vedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 21 i kap. 10 Komiteens tilråding.

6.1.1.5 Statistisk sentralbyrå – overskridelsesfullmakt vedr. oppdragsinntekter

Sammendrag

Omfanget av brukerfinansierte oppdrag har økt de seneste årene, og for 2009 er oppdragsbudsjettet beregnet til 177,5 mill. kroner.

Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter. Inntektene fra slike oppdrag skal fullt ut dekke utgiftene og blir postert på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

Statistisk sentralbyrå kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter, og slik at ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21, jf. forslag til vedtak II.2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 21 i kap. 10 Komiteens tilråding.

6.1.1.6 Statens innkrevingssentral

Sammendrag

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner, jf. forslag til vedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 21 i kap. 10 Komiteens tilråding.

6.2 Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

6.2.1 Fullmakter til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Toll- og avgiftsetaten og skatteetaten gjennomfører investeringsprosjekter der det er behov for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at disse etatene gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammer som er angitt i budsjettforslaget, jf. forslag til vedtak V.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V under pkt. B. Rammeområde 21 i kap. 10 Komiteens tilråding.

6.2.2 Garantifullmakter

6.2.2.1 Den nordiske investeringsbanks grunnkapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2009 for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt kapital, innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til vedtak VI.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI.1 under pkt. B. Rammeområde 21 i kap. 10 Komiteens tilråding.

6.2.2.2 Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2009 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til vedtak VI.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI.2 under pkt. B. Rammeområde 21 i kap. 10 Komiteens tilråding.

6.2.2.3 Den nordiske investeringsbank miljølåneordning (MIL)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2009 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme på nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til vedtak VI.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI.3 under pkt. B. Rammeområde 21 i kap. 10 Komiteens tilråding.

6.2.3 Fullmakt til fortsatt bobehandling

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Ordningen som gjør konkursbo i stand til å forfølge mulige omstøtelige forhold mv., foreslås videreført i 2009 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8,0 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 17,4 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII under pkt. B. Rammeområde 21 i kap. 10 Komiteens tilråding.

6.3 Andre fullmakter

6.3.1 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførere og/eller i statsregnskapet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997–1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2009, jf. forslag til vedtak VIII.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII under pkt. B. Rammeområde 21 i kap. 10 Komiteens tilråding.

7. Finansiering av folketrygden

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) Gul bok

Folketrygdens utgifter omfatter følgende programområder med bevilgningsforslag for 2009 angitt i parentes: Foreldrepenger (12 856,5 mill. kroner), Arbeidsliv (5 453,0 mill. kroner), Sosiale formål (236 718,2 mill. kroner), og Stønad ved helsetjenester (21 602,7 mill. kroner), med en samlet foreslått sum på 276 630,4 mill. kroner for 2009.

Folketrygdens utgifter inngår således i det samlede budsjettframlegget på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten er for 2009 anslått til 216 840,3 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift 87 600 mill. kroner (jf. kap. 5700.71), arbeidsgiveravgift 127 300 mill. kroner (jf. kap. 5700.72), samt enkelte mindre inntekter (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kap. 5701, 5704, 5705) på til sammen 1 940,3 mill. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2009 på 59 790,1 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje fullt ut gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre særskilt spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som skal dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 15 973,7 mill. kroner for 2009, jf. vedtak II, Folketrygden.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til at statstilskudd til finansiering av folketrygden gis med 59 790 078 000 kroner, hvorav 15 973 700 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. forslag til vedtak X under pkt. B Rammeområde 21 i kapittel 10 Komiteens tilråding.

8. Statens pensjonsfond - utland

Tabell 8.1 Oversikt over Statens pensjonsfond - Utland

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond - Utland

8.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009)

Tabell 8.2. Tabellen viser de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond – Utland post 50 Overføring til fondet.

8.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2008–2009). Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 394 840,0 mill. kroner under kap. 2800 post 50 for 2009.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond - Utland

8.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2008–2009)

Tabell 8.3. Fastsetting av forslag til bevilgning under kap. 5800 Statens pensjonsfond - Utland post 50 Overføring fra fondet.

8.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 over, og viser videre til at Stortinget 27. november 2009 fattet rammevedtak for 23 rammeområder, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Summen av de vedtatte rammene innebærer at statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland (SPU) er på 346 190,0 mill. kroner. Sammenholdt med overføringen til SPU, jf. kap. 2800 post 50, gir dette et underskudd på statsbudsjettet før lånetransaksjoner og overføring fra SPU på 48 650,0 mill. kroner. For at statsbudsjettet kan gjøres opp i balanse, foreslås det derfor at kap. 5800 post 50 bevilges med 48 650,0 mill. kroner, jf. tabell 8.3. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer Regjeringens forslag.

Komiteen viser til forslag I under pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 10 Komiteens tilråding.

9. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av hendelsesbetinget innrapportering på lønnsområdet for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, og hvorvidt dette innebærer forenklinger for næringslivet.

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket vedrørende hendelsesbetinget rapportering for aksjonærregisteroppgaven.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket som kan lette næringslivets byrder ved tollrapportering.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering for Stortinget av forenkling i regelverket for statistikkrapporteringen, slik at rapporteringskravene for statistikkformål bedre tilpasses næringslivets rutiner.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen sette ned et faglig basert utvalg, som med bakgrunn i finanskrisen får i oppgave å gjennomgå reguleringen av det norske finans- og kredittmarkedet. Formålet er å sikre at reguleringen er tilpasset utfordringene i en globalisert økonomi og at reguleringsregimet bidrar til å sikre velfungerende markeder nasjonalt. Utvalget skal også vurdere om Kredittilsynets oppgaver og ressurser er tilpasset utfordringene.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 6

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake så snart som mulig, og senest i forbindelse med den varslede krisepakken i januar/februar 2009, med forslag om å øke rammen for GIEKs u-landsordning med 3 mrd. kroner.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:

Forslag 8

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 9

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen avvikle særskilte låneordninger for statsansatte, som subsidieres av skattebetalerne, så snart det er mulig.

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 med forslag om å øke rammen for GIEKs u-landsordning med 3 mrd. kroner.

Forslag fra Høyre:

Forslag 12

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 13

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 14

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

Forslag fra Venstre:

Forslag 15

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

10. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 20

(Eksportkreditt)

I

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2009 kan gi:

• 1. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 60 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelige garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 2. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 2 100 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 3. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

B. Rammeområde 21

(Finansadministrasjon mv.)

I

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2009 kan:

• 1.

• 2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2009 kan overskride bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 1 Driftsutgifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.

IV

Kjøp av klimagasskvoter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2009 kan inngå avtaler om kjøp av:

• 1. klimagasskvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene utover gitt bevilgning for inntil 6 300 mill. kroner under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp, generell ordning.

• 2. klimagasskvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene, for statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly, for inntil 10,5 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 22 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser.

V

Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2009 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, og kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.

VI

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2009 kan gi garantier for:

• 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.

• 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

• 3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.

VII

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2009 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 17,4 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VIII

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2009 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

IX

Utgifts- og inntektsføring av renter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i statsregnskapet for 2009 uten bevilgningsendringer kan:

• 1. utgiftsføre renteutgifter som følger av ordningen med utlån av statspapirer med sikkerhet i eller bytte med obligasjoner med fortrinnsrett, under kap. 1650 Statsgjeld, renter mv., post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld.

• 2. inntektsføre renteinntekter som følge av samme ordning, under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer, ny post 85 Renteinntekter fra bytte-avtaler mv.

X

Statstilskudd til finansiering av folketrygden

Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med 59 790 078 000 kroner, hvorav 15 973 700 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

C. Vedtak utenfor rammeområdene

a.

Statens pensjonsfond - Utland

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

b.

Lånetransaksjoner mv.

I

På statsbudsjettet for 2009 bevilges under: