Framlegg frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:
Framlegg 1
§ 3 andre leden skal lyde:
Skade på eiendom som tilhører staten, erstattes ikke. Hvis ikke Kongen bestemmer noe annet, gjelder det samme eiendom som tilhører en kommune, et offentlig fond eller en stiftelse som er dannet ved overføring av midler fra stat eller kommune. Kongen kan videre treffe bestemmelse om at skade på eiendom som tilhører et selskap eller en sammenslutning, hvor stat eller kommune har fremtredende økonomisk interesse, ikke erstattes.
Framlegg 2
§ 5 andre, tredje og fjerde leden skal lyde:
Er det tinglyst erklæring som nevnt i § 14, ytes det ikke erstatning for skade på byggverk oppført etter at tinglysing er skjedd, eller for løsøre som befinner seg i byggverket, når skaden er av slik art som erklæringen gjelder. Der det er tinglyst slik erklæring, kan det ikke ytes erstatning for skader inntrådt etter at det er gitt tilskudd til fraflytting basert på hele eiendommens verdi.
Skade på skogsvirke på rot erstattes etter lovens regler bare for den del av den nyttbare kubikkmasse som går ut over 2 års verditilvekst for den samlede skogeiendom en skadelidt har innenfor den kommune der skade er inntruffet. Fondsstyret kan bestemme hvordan erstatningen skal anvendes.
Kongen kan gi forskrift om at det ikke skal gis erstatning for visse arter av byggverk.
Framlegg 3
§ 20 skal lyde:
Hvis det i en kommune fremkommer opplysninger om forhold som kan medføre fare for naturskade, skal kommunen sende melding om dette til fondsstyret, jf. bygningslovens § 25 nr. 5 og § 68. Er det øyeblikkelig fare for at naturskade kan inntreffe, skal politiet (på landet lensmannen) snarest varsles.
Når fondsstyret ved melding som nevnt i første ledd eller på annen måte får kjennskap til at et område er utsatt for naturskade, skal det forholde seg som nevnt i § 24 eller forberede tiltak for å avverge naturskade etter å ha innhentet kommunens uttalelse om dette.
§ 21 skal lyde:
Når fondsstyret finner at det bør foretas nærmere undersøkelser før det kan planlegges og gjennomføres tiltak for å avverge naturskade, kan styret pålegge kommunen å yte hjelp til slike undersøkelser. Bestemmelse om at et sikringstiltak skal iversettes, fattes av kommunen såfremt ikke særlige hensyn tilsier at andre må bestemme det eller det gjelder tiltak som eierne selv tar hånd om. Hvis fondsstyret ikke bestemmer noe annet, påhviler det kommunen å forestå den tekniske gjennomføringen av tiltaket når denne har bestemt at tiltaket skal iverksettes.
Når gjennomføring av et tiltak som fondet yter tilskott til, blir fremmet av eiere, plikter vedkommende kommune etter fondsstyrets bestemmelse å hjelpe til med å kontrollere at arbeidet blir riktig utført.
Når det er nødvendig å gjennomføre tiltak til sikring mot naturskade - utenfor de tilfeller som er omhandlet i lov om vassdragene av 15. mars 1940 § 102 - kan Kongen kreve avstått til staten eller gi andre tillatelse til å kreve avstått fast eiendom eller rett over fast eiendom, derunder rett til å forby hogst eller annen særlig utnyttelse.
Fondsstyret kan gi pålegg om vedlikeholdsarbeider ved et sikringsanlegg.
Kongen kan utferdige nærmere forskrifter om planlegging og gjennomføring av sikringstiltak og om vedlikehold av sikringsanlegg samt om naturskadefondets samarbeid med andre offentlige myndigheter, organisasjoner m.v.
§ 22 skal lyde:
I den utstrekning fondsstyret ikke yter tilskott til dekning av utgiftene til gjennomføring og vedlikehold av et sikringstiltak, dekkes utgiftene av kommunen når det gjelder tiltak som denne har tatt bestemmelse om å iverksette, jf. § 23. Kommunen kan kreve utgiftene refundert fra eiere (festere) etter bestemmelsene i denne paragraf.
Refusjonsplikten påhviler eier (fester) av eiendom eller del av eiendom som ligger innenfor grensene for område som anses truet av naturskade.
Refusjonsbeløpet utregnes forholdsmessig etter verdien av den sikkerhet som byggverk på den enkelte refusjonspliktige eiendom oppnår ved sikringstiltak og etter den verdistigning som grunnen oppnår ved økte muligheter for anvendelse, f.eks. bebyggelse, anlegg av veger, jorddyrking og skogreising. Refusjonsbeløpet er begrenset til summen av verdien av den sikkerhet som byggverk oppnår og den verdistigning som grunnen oppnår ved sikringstiltak.
Størrelsen av refusjonsbeløpet fastsettes av kommunen, når det er denne som iverksetter tiltaket og ellers av fondsstyret.
Eier (fester) som er pålagt refusjon, kan kreve tvist om refusjonsplikten og/eller størrelsen av refusjonsbeløpet avgjort ved skjønn. Kravet om skjønn må være fremsatt innen 4 uker etter at melding om refusjonsbeløpet er mottatt fra kommunen.
Kommunen har panterett for refusjonsbeløpet i vedkommende eiendom. Heftelsen faller bort om ikke pålegget om tilskuddsplikt blir tinglyst på vedkommende eiendom senest 4 måneder etter at pålegget er gitt. Det samme gjelder hvis den nærmere bestemmelse om tilskuddspliktens omfang ikke blir tinglyst senest 4 måneder etter at den er blitt endelig.
Kongen kan utferdige nærmere forskrifter om dekning av utgiftene ved sikringstiltak og om refusjon m.v.
§ 23 skal lyde:
Hvis en eller flere eiere (festere) har gjennomført et sikringstiltak som er godkjent av fondsstyret, kan refusjon av utgifter utover det tilskott fondsstyret har ytt kreves av andre eiere (festere) som har fått økonomisk fordel av tiltaket. Regnskap med nødvendige legitimasjoner skal sendes til kommunen, som fastsetter refusjonen og foretar fordelingen.
For beregningen av refusjonsbeløpet, tvist om refusjonsplikten samt panterett for refusjonsbeløpet gjelder tilsvarende regler som fastsatt i § 20.
Eieren (festeren) kan forlange at kommunen skal kreve inn refusjonsbeløpene.
§ 24 skal lyde:
Finner fondsstyret at det innen et område vil kunne oppstå fare for naturskade, skal det reise spørsmålet overfor kommunen om området bør avsettes som fareområde etter bygningslovens § 25 nr. 5 eller om det bør nedlegges forbud mot bebyggelse i medhold av samme lovs § 68 annet ledd.
Fondsstyret kan bestemme at det for den eller de eiendommer som ligger innen et slikt område som omtalt i første ledd, skal tinglyses erklæring om at disse eiendommer er utsatt for naturskade, jf. § 5 annet ledd. Slik bestemmelse kan fondsstyret også treffe når det er gitt slikt samtykke som nevnt i § 14 annet ledd. Erklæringen skal nøye angi hvilke områder og hva slags skade den gjelder. Om nødvendig skal det legges ved kart over området. Før det blir truffet en slik bestemmelse som nevnt i første punktum skal eieren, vedkommende kommune og fylkesmannen få adgang til å uttale seg.
§ 25 skal lyde:
Fondsstyret kan bestemme at det skal avgjøres ved skjønn om vilkåra er til stede, før det tinglyses slik erklæring som nevnt i § 22. Er slik erklæring tinglyst uten forutgående skjønn, kan eieren kreve avgjort ved skjønn om betingelsene var til stede, såfremt han ikke har samtykket i tinglysingen.
Omkostningene ved skjønn bæres av fondet. I tilfelle som nevnt i første ledds annet punktum kan dog skjønnet pålegge eieren å erstatte fondet omkostningene helt eller delvis, såfremt det finner at han åpenbart ikke hadde grunn til å begjære skjønn.
Blir det ved endelig skjønn avgjort at betingelsene ikke var til stede, eller bare var til stede for en del av det område som erklæringen omfatter, skal denne for så vidt avlyses. Eieren kan ved samme eller særskilt skjønn kreve seg tilkjent erstatning for skade som måtte være oppstått ved at erklæringen er tinglyst.
Hvis forholdene forandres slik at betingelsene for å tinglyse erklæring ikke lenger er til stede, kan eieren kreve at erklæringen avlyses. Hvis kravet ikke etterkommes innen en måned etter at det er fremsatt, får reglene i første ledds annet punktum og i annet og tredje ledd tilsvarende anvendelse.
§ 26 skal lyde:
Når departementet finner at en eier (fester) på grunn av faren for naturskade bør få flyttet et byggverk eller få et ødelagt byggverk oppført på et nytt sted, kan det gi tillatelse til ekspropriasjon av byggetomt til eie eller bruk, såfremt ikke brukbar tomt finnes på eiendommen og heller ikke fås ervervet eller leiet på rimelige vilkår. Slik tillatelse kan bare gis hvis den fordel eieren av byggverket oppnår, finnes å være vesentlig større enn den ulempe avståelsen vil medføre for eieren eller brukeren av tomten.
§§ 25 og 26 i framlegget frå Regjeringa blir §§ 27 og 28.
Framlegg frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Framlegg 4
§ 11 andre leden nr. 1 skal lyde:
Ved hver naturskadehendelse bærer skadelidte selv de første kr 4 000. Skade som utgjør mindre enn kr 500 etter at egenandelen er trukket fra, erstattes ikke.
Framlegg 5
§ 11 andre leden nr. 5 skal lyde:
På det erstatningsgrunnlag som fremkommer etter reglene i nr. 1-4 og etter at mulige fradrag etter §§ 5 og 6 er gjort, fastsettes den samlede erstatning en skadelidt tilkommer til
80 % av de første kr 100.000
70 % av de neste kr 100.000
60 % av de neste kr 100.000
40 % av de neste kr 100.000
20 % av de neste kr 100.000
således at det høyeste erstatningsbeløp som kan fastsettes er kr 270 000.