Lotteriloven av 12. mai 1939 med forskrifter regulerer alle typer lotterier med unntak av statlige spill.

       Loven inneholder bestemmelser om gevinster og detaljerte regler om loddseddelens innhold, regnskap, kunngjøring m.m. Det er inntatt forbud mot kjedeforretninger (pyramidespill) og utenlandske lotterier. Også rulettspill etter internasjonale regler er forbudt i Norge. I forskriftene er det fastsatt maksimalgrense for brutto omsetning i landslotterier. De ulike typer lotterier er nærmere beskrevet i proposisjonen kapittel II.

       Utplassering av spilleautomater har fått et stort omfang og omsetningen er betydelig. Spilleautomatene inndeles i fem hovedgrupper:

       Lotteri er i loven definert som tiltak hvor deltakerne mot innskudd får gevinst på grunnlag av loddtrekning eller annen forføyning hvor utfallet beror på tilfellet. Gratislotterier og rene kunnskapskonkurranser faller utenfor loven. Departementet har myndighet til å avgjøre hva som er lotteri i lovens forstand.

       Tillatelse til å avholde lotteri i mer enn 3 politidistrikter gis av Justisdepartementet. For andre lotterier er det politiet som gir tillatelse. Det kan bare gis lotteritillatelse til inntekt for samfunnsnyttig eller veldedig formål. Prioritering av lotterisøknader har i noen tilfeller skjedd ut fra hensynet til at antall lotterier må begrenses for å unngå at lotterimarkedet blir overfylt.

       Ved behandling av søknader om oppsetting av spilleautomater m.v. etter lotteriloven § 9 foretas ingen formålsbetraktninger, og det er ikke et vilkår at inntektene skal gå til et bestemt formål. I 1986 fikk også enkelte hobby- og fritidsforeninger lotteritillatelse.

       Verdien av gevinstene skal utgjøre minst 25 % av det tillatte loddsalg. Maksimal gevinstverdi er for tiden 2 mill. kroner, mens samlet omsetning ikke kan overstige 60 mill. kroner. Pengepremier kan ikke overstige 250.000 kroner. Trekning i tradisjonelle lotterier foretas av politiet. Ved forhåndstrukne lotterier er det etablert spesielle kontrollrutiner.

       Justisdepartementet avgjør om en automat skal defineres som et ferdighetsspill eller som lotteriautomat. Ferdighetsautomat reguleres av lotteriloven § 9, og kan oppstilles eller drives av privatpersoner som ren næringsvirksomhet. Det kreves imidlertid oppstillings- tillatelse fra politiet.

       En lotteritillatelse eller en oppstillingstillatelse for automater kan tilbakekalles dersom vilkårene for tillatelsen blir overtrådt. Den som overtrer loven kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Politiet fører kontroll med lotterier, primært gjennom krav om forhåndsgodkjennelse. Regnskap for lotteriene revideres og innsendes til vedkommende politikammer. Politiet forbereder også saker om lotteritillatelser som avgjøres av departementet. For lotteritillatelse og trekning foretatt av politiet, skal det betales avgift til staten.

       Straffeloven § 298 er rettet mot den som gjør seg en næringsvei eller forleder andre til spill, veddemål e.l. og straffen er fengsel inntil 1 år. Den som på offentlig sted arrangerer lykkespill, straffes med bøter eller inntil 3 måneders fengsel.

       Lotterilovutvalget ble opprettet i 1979 med mandat til å gjennomgå og vurdere behovet for endringer i lotteriloven. Utvalget har avgitt 3 delutredninger: NOU 1980:9 Om slotmaskiner, NOU 1985:16 Om spilleautomater og NOU 1988:14 Om utkast til ny lotterilov.

       Etter at lotteriutvalget avga sine innstillinger har det vært en betydelig økning i det totale spillemarked, økt antall aktører, nye spillevarianter og spilleinnretninger. Større andeler av lotterienes omsetning går nå med til å dekke utgifter, og en stadig mindre del av innsatsen kommer de lotteriverdige formål til gode. Det er derfor behov for en sterkere markeds- og konkurranseregulering av lotterimarkedet. Det er også behov for en lov med relativt vide fullmakter for departementet.

       I 1988 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede utviklingen på lotterimarkedet. Utredningen er offentliggjort i NOU 1990:4 Utviklingen på lotterimarkedet 1984-1988. Av utredningen går det bl.a. fram at antall landsomfattende lotterier og det totale loddsalget økte sterkt i perioden. Samtidig var det en nedgang i nettoinntekten for lotteriene. Arbeidsgruppen vurderte opprettelse av et stort organisasjonslotteri, evt. i offentlig regi, for å bidra til reduserte driftsomkostninger. Organisasjonene hadde store betenkeligheter ved å opprette et organisasjonslotteri under offentlig kontroll.

       I Revidert nasjonalbudsjett for 1991 ble det gitt generelle målsettinger for spill- og lotterisektoren. Her fremgår det bl.a. at Regjeringen ikke vil åpne for en liberalisering av spill med penger, og at veksten i den samlede spillevirksomhet bør begrenses. Under behandlingen av meldingen ba Stortinget Regjeringen fremme forslag som tillot pengepremier i private lotterier. Dette ble gjennomført samme år.

       I 1992 ble det etablert en koordineringsgruppe med representanter for berørte departementer for å sikre at konsekvensene av endrede rammebetingelser i ett spill blir vurdert i forhold til andre spill og lotterier.

       Det kreves ikke tillatelse til å igangsette innsamlinger, og disse er ikke undergitt noen offentlig kontroll. Departementet vil utrede dette spørsmålet særskilt.