10. Komiteens merknader

       Komiteen mener det er av avgjørende betydning for norsk kultur og kunst at opphavsretthaverne og andre rettighetshavere sikres et fortsatt sterkt vern for sine produkter, og at dette vernet må stå sterkt i forhold til teknologiske og internasjonale endringer.

       Komiteen vil påpeke at det er viktig å ha en løpende vurdering av åndsverkloven i framtida fordi den teknologiske utvikling går raskt, og kan gi uante konsekvenser for rettighetshavere.

       Komiteen er glad for at også brukerinteressene er satt i fokus ved denne revideringen, og at man forsøker å lage en mer oversiktlig og brukervennlig åndsverklov uten at det går på bekostning av rettighetshaverne.

       Med bakgrunn i at det uansett vil være behov for senere revidering av åndsverkloven, både når det gjelder vernetidsbestemmelsene og forholdet til database og åndsverk, mener komiteen det er ikke er riktig å foreslå en helt ny åndsverklov nå, men isteden revidere nåværende lovgivning.

       Komiteen vil peke på den betydelige kulturspredning og det kulturarbeidet som de frivillige organisasjonene står for. Komiteen ser klart at en på dette området kan komme til konflikter mellom de kulturpolitiske målsetninger om et aktivt kulturliv i Norge og det kulturpolitiske som ligger i at en skal sikre rettighetene til skapere av kultur.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Geir Thoresen, mener ikke det er riktig å gå inn på ordninger hvor organisasjoner fritas for å betale vederlag gjennom loven, men at det blir vurdert tiltak for å stimulere til kulturaktiviteter i organisasjonene.

       Komiteen mener at det arbeidet som er gjort for å få en mest mulig samkjørt lovgivning på dette området i Norden og på det europeiske nivået er riktig og viktig.

       Komiteen har merket seg at man i denne omgang ikke inkorporerer fotografiloven i åndsverkloven, men at den isteden tas opp i forbindelse med vernetidsdirektivet, og en senere revidering.

       Komiteen er enig i at midlertidig lov om avtalelisens for kopiering til bruk i undervisningsvirksomhet oppheves og innarbeides i åndsverkloven.

       Komiteen er også enig i at det innføres et eget avsnitt med fellesbestemmelser om avtalelisens.

Kap. 1 - Opphavsrettens gjenstand og innhold

       Komiteen har merket seg at det ikke foreslås noen endringer i 1. kapittel utover de presiseringer som gjøres i § 9. Komiteen er enig i dette.

Kap. 2 - Avgrensninger av opphavsretten

       Komiteen støtter forslag til ny § 12, tidligere § 11, hvor det vises til at den teknologiske utvikling gjør det enklere å foreta kopiering av forskjellige typer åndsverk for privatpersoner.

       Komiteen ønsker ikke å gjøre det vanskeligere å kopiere til privat bruk, men ser også problemet med å etablere kontrollrutiner.

       De presiseringer som departementet foreslår i loven er etter komiteens mening tilfredsstillende både for forbruker og rettighetshaver.

       Komiteen har merket seg at departementet ønsker å arbeide videre med spørsmålet om et eventuelt forbud mot kopiering fra analog til digital form, og at de vil komme tilbake til dette spørsmålet ved en senere revidering av loven.

       Komiteen er enig i at det innføres en avtalelisens for fotokopiering innenfor ervervsvirksomheter og andre institusjoner. Dette gjør at det blir enklere å forholde seg til lovverket, noe som i dag ofte har preg av tilfeldigheter.

       Komiteens flertall, alle unntatt Høyre og representanten Geir Thoresen, har merket seg at tvangslisensbestemmelsene når det gjelder gjengivelse av kunstverk i fremstillinger av allmennopplysende karakter (§ 23 første ledd) oppheves og gjøres om til enerett. Dette flertallet legger vekt på at det gjennom denne endringen gis større rettigheter til kunstnerne. I tillegg til opprettelsen av BONO bør det være mulig å innarbeide rasjonelle ordninger for de som ønsker å bruke kunstverk i slike fremstillinger.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Geir Thoresen, er enig i at man innfører tvangslisens for gjengivelse av offentliggjort kunstverk i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending, jf. § 23 annet ledd.

       Flertallet har notert seg at det i den offentlige debatten har kommet frem kritiske synspunkter fra pressehold bl.a. når det gjelder denne endringen.

       Flertallet er av den oppfatning at slik lovteksten er utformet på dette området er det rom for usikkerhet i tolkningen av loven. Flertallet mener at det ikke er rimelig at det skal betales vederlag for gjengivelse av kunstverk ved omtale av dagshendinger knyttet til kunstverket, uansett om dette er i forbindelse med tyveri, skadeverk, kunstanmeldelse eller kunstutstilling. Det samme gjelder formidling av begivenheter der kunstverket ikke er hovedsak, men f.eks. har kommet med som og utgjør en del av bakgrunnen, jf. § 23 tredje ledd. Som eksempel på sistnevnte forhold kan nevnes at skulpturer fra f.eks. Frognerparken vises når personer intervjues i parken.

       Flertallet forslår derfor en tilføyning til § 23 andre ledd siste punktum (tilføyningen er kursivert):

       « Offentliggjort kunstverk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting. Opphavsmannen har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det kunstverk som gjengis. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre går mot forslaget om å omgjøre dagens tvangslisensbestemmelser når det gjelder gjengivelse av kunstverk i fremstillinger av allmennopplysende karakter til enerett. Disse medlemmer går inn for at ordningen med tvangslisens opprettholdes. Dette innebærer at opphavsmannen får vederlag for bruk, men ikke får anledning til å motsette seg bruk av et kunstverk, f.eks. i en sammenheng som måtte være kritisk overfor kunstneren, eller dersom rettighetshaver vil blokkere eller sette til side materiale som er av historisk og pedagogisk interesse osv.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 23 første ledd skal lyde:

       Offentliggjort kunstverk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig framstilling. Ved gjengivelse av kunstverk i kritisk eller vitenskapelig framstilling av allmennopplysende karakter, har opphavsmannen krav på vederlag. »

       Komiteens medlem Geir Thoresen kan ikke støtte en utvidelse av åndsverksloven relatert til forslag om å betale vederlag for gjengivelse av kunstverk. Dette medlem mener kunstverk ikke kan sammenlignes med musikk eller litteratur i denne sammenheng. Den enkelte kunstner lager et produkt han ønsker å selge. Etter at dette salget er gjennomført er eiendomsretten flyttet til den som har betalt for kunstverket. En kunstner må således forvente å finansiere sin virksomhet gjennom salg av sine produkter, ikke ved at en TV-stasjon eller en avis avbilder kunstverket. Dette medlem er også av den oppfatning at et slikt krav om vederlag kan redusere omtale og « reklame » rundt kunstverk, og således ha en negativ effekt for kunstnerne. Ved krav om vederlag kan man redusere sine egne muligheter til å markedsføre sine verk, og således legge hindringer i veien for omsetning av disse. Det må også i denne sammenheng reises et spørsmål om dette vederlagskravet ikke er i strid med ytringsfriheten. Dette medlem vil således gå imot ny § 23 i loven.

       Komiteen støtter at det gis hjemmel for sykehus, aldershjem, fengsler o.l. til å gjøre opptak av kringkastingssendinger for tidsforskutt bruk i institusjonen (§ 15).

       Komiteen er enig i at man nå i § 17 har innarbeidet mulighetene for å ta i bruk nye teknikker for å fremstille eksemplarer til blinde og svaksynte, og utvider retten til bruk av verk til kunnskapsformidling.

       Komiteen har merket seg at man har innarbeidet EFs utleiedirektiv hva gjelder enerett til utleie for opphavsmenn (§ 19).

Eksemplarfremstilling i undervisningsvirksomhet § 13

       Komiteens medlem Geir Thoresen mener prinsipielt at det ikke skal betales vederlag for kopiering av litteratur som delvis er finansiert av statlige midler. Det synes urimelig at staten først gjennom for eksempel kjøpsavtaler delvis finansierer et verk, for deretter å måtte betale for kopiering av det samme verket til undervisningsformål. En slik grenseoppgang mellom litteratur fremstilt med og uten offentlig støtte ville imidlertid være svært vanskelig, arbeidskrevende og derved kostbar å administrere. Dette medlem vil således ikke foreslå en slik løsning, men heller arbeide for å fjerne de statlige støtteavtaler som i dag finnes.

Spredning av eksemplar § 19

       Komiteens medlem Geir Thoresen mener rett til utleie følger en naturlig eiendomsrett. Det synes derfor unaturlig å skille utleierett og eiendomsrett slik det er foreslått i loven. Dersom en selger ønsker å ha separat rett til utleie av et verk må dette i så fall avtales mellom kjøper og selger. Dette medlem vil således gå imot § 19 annet ledd.

Felles bestemmelser om tvangslisens, avtalelisens, nemnd m.v. § 35

       Komiteen har merket seg at det foreslås å videreføre gjeldende tvisteløsningssystem for fastsetting av vederlag etter åndsverklovens § 35. Etter dagens ordning bringes tvister inn for nemnd som ved forvaltningsvedtak fastsetter vederlagets størrelse. Komiteen er i tvil om dette er den mest hensiktsmessige måten for behandling av slike tvister. Departementet bes om å gjennomgå ordningen og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av denne.

       Komiteens medlem Geir Thoresen mener den nemndløsning som er valgt kan ha uheldige virkninger. Nemnden oppnevnes av Justitiarius i Oslo byrett for 5 år av gangen og dens avgjørelser kan ikke overprøves, slik at et vedtak fattet av denne nemnda ikke er gjenstand for klage etter forvaltningslovens bestemmelser. En slik nemnd vil raskt fatte vedtak som naturlig vil skape presedens for senere vedtak i samme nemnd. En nemnd vil således være enerådende i 5 år når det gjelder fastsettelse av meget store vederlag. En slik modell synes prinsipielt betenkelig. Dette medlem vil således foreslå å endre dagens modell med fast oppnevnt nemnd, til en voldgiftsmodell, hvor voldgiftsretten sammensettes med 3 medlemmer, én oppnevnt av hver av partene, og en formann oppnevnt av herreds- eller byretten. En slik voldgiftsdom vil ha samme rettsvirkning som nemndas avgjørelse, men vil i langt større grad ivareta viktige rettsstatsprinsipper som eksempelvis uhildede domstoler.

Felles bestemmelser om tvangslisens, avtalelisens, nemnd m.v. § 36 og 37

       Komiteens medlem Geir Thoresen mener det er prinsipielt betenkelig å innføre en ordning hvor rettighetshavere som ikke er medlem av en organisasjon/nemnd blir tvunget til å akseptere denne organisasjonens krav og regler. Dersom en rettighetshaver har valgt å være uorganisert er det opp til denne selv om vederlag skal kreves. Dette medlem vil således gå imot § 37.

Kap. 3 - Opphavsrettens overgang

       Komiteen har merket seg at departementet har valgt å opprettholde bestemmelsene om forlagsavtaler og støtter dette.

       Komiteen har videre merket seg at bestemmelsen om avtaler om filmatisering utvider produsentenes adgang til å fremstille og spre eksemplarer. Komiteen er enig i dette, og mener rettighetshavernes rettigheter blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Kap. 4 - Opphavsrettens vernetid

       Komiteen har merket seg at departementet ikke i denne omgang drøfter vernetidsbestemmelsene. Videre har komiteen merket seg at EFs vernetidsdirektiv vil føre til en behandling av dette spørsmålet ved en senere anledning for Stortinget, og vil da komme tilbake til de spørsmålene som knytter seg til dette.

Kap. 5 - Andre rettigheter

       Komiteen har merket seg at departementet i sitt forslag har tatt hensyn til at Norge gjennom EØS har tilsluttet seg EFs utleiedirektiv, og har ingen merknader til de foreslåtte endringer under dette kapittelet som kommer som en følge av dette direktivet.

       Komiteen er enig i utvidelsene av vederlagsretten for utøvende kunstnere og produsenter for bruk av lydopptak i kringkasting også utvides til å gjelde den som videresender slik kringkastingssending.

Kap. 6 - Forskjellige bestemmelser

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 7 - Straff, erstatning og inndragning

       Komiteen har merket seg at departementet ikke foretar noen endringer i § 54 e vedrørende forbudet mot parallellimport.

       Komiteen har merket seg departementets oppfatning av at prinsippene om regional konsumpsjon og fri flyt medfører at et verk lovlig solgt innenfor EØS-området kan selges fritt i Norge.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Thoresen, vil uttrykke bekymring for de problemene som oppstår ved regional konsumpsjon og mulighetene for å misbruke dette med hensyn til transittproblematikken og når det gjelder kontroll med innførsel av piratkopier og såkalte « bootleg ».

       Flertallet regner med at departementet vurderer det rettslige grunnlag nøye og i samarbeid med organisasjonene finner frem til ordninger som ivaretar norske kunstneres interesser i så måte.

       Komiteens medlem Geir Thoresen mener det innførte forbud mot parallellimport må avvikles. Forbudet har en innebygd prisdrivende effekt. I tillegg er det tvil om forbudets verdi etter at EØS-avtalen er trådt i kraft. EØS-avtalen medfører at et verk lovlig solgt innenfor EØS-området fritt kan selges i Norge, slik at man nå med enkle midler kan omgå loven. Dette medlem vil således foreslå at § 54 punkt e) utgår.

Kap. 8 - Lovens rekkevidde

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 9 - Lovens ikrafttreden og endringer i andre lover

Fotografiloven

       Komiteen har ingen merknad til endringer i fotografiloven da det kommer som følge av revidering av åndsverkloven.

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

       Departementet har i overgangsbestemmelsenes pkt. f) foreslått en overgangsperiode frem til 1. januar 1998 for gjengivelse av kunstverk i nye opplag. Komiteen mener at denne overgangsperioden bør være noe lenger, og foreslår at den skal vare til 1. januar 1999.