I proposisjonen fremmes det bl.a. forslag om enkelte justeringer i domstollovens regler om valg av forliksråd, lagrettemedlemmer og meddommere m.m. De fleste justeringene er påkrevet pga. den nye kommuneloven.
En endring i kommuneloven av valgreglene for formannskap endrer betydningen av henvisningen til reglene for formannskapsvalg og i domstolloven § 57. Det foreslås at denne bestemmelsen endres slik at en viser til kommunelovens alminnelige regler om valg av nemnder i stedet for til reglene for valg av formannskap. Etter dette vil forliksrådsmedlemmene kunne velges etter forholdstallsvalg når minst ett medlem i kommunestyret krever det og ellers som flertallsvalg. Den nåværende særregelen om begrensninger i kandidatantall ved forholdstallsvalg er overflødig og tas ut av loven.
Ved forholdsvalg gir kommuneloven ingen valgteknisk løsning på hvordan krav om kjønnsfordeling skal oppfylles. Det er derfor nødvendig å innta enkelte særregler om forholdsvalg av forliksrådsmedlemmer i domstolloven § 57.
Etter denne bestemmelsen skal valg av nytt forliksråd så vidt mulig skje innen utgangen av oktober etter kommunestyrevalget. Det er det avtroppende kommunestyret som foretar valget. Etter nye kommuneloven skal det nyvalgte kommunestyret holde konstituerende møte innen utgangen av oktober. Det kan derved oppstå tvil om hvorvidt det er det gamle eller nye kommunestyret som skal velge forliksråd. Departementet mener valget bør foretas av det nye kommunestyret samtidig som fristen for å foreta valget bør utskytes. I høringsbrevet foreslås fristen satt til 15. februar året etter valget og det samme foreslås som frist for valg av meddommerutvalg m.m. Det foreslås som følge av dette at funksjonsperioden for Forliksrådets medlemmer forskyves til 1. mai.
Domstolloven § 27 forstås slik at kommunestyret ved ordinære valg av forliksråd skal velge formann uten hensyn til den rekkefølgen medlemmene er oppnevnt i. Det samme foreslås gjort gjeldende ved suppleringsvalg.
Etter domstolloven § 64 skal utvalg av lagrettemedlemmer m.v. velges hvert fjerde år. Valget gjelder for fire år fra 1. april i det påfølgende år. Senest 15. november skal formannskapet holde et forberedende valgmøte og senest 15. desember skal kommunestyret holde valgmøte. Det er i utgangspunktet det avtroppende kommunestyre som skal foreta valgene som en følge av at dette kommunestyret sitter fram til årsskiftet. Når det nyvalgte kommunestyret nå skal tiltre i oktober, foreslås det at det nye kommunestyret også skal foreta valget av lagrettemedlemmer m.v. Fristen for det forberedende valgmøtet bør forskyves til 15. januar det påfølgende år. Avholdelse av det avsluttende valgmøtet foreslås satt til 15. februar. Funksjonsperiodens begynnelse foreslås forskjøvet fra 1. april til 1. mai. I kommuner som etter den nye kommuneloven ikke har formannskap, foreslås det at det forberedende valgmøtet legges til et fast utvalg som er opprettet særskilt for denne oppgaven.
Både for forliksrådet og utvalget av lagrettemedlemmer bør det som en overgangsregel fastsettes at det sittende forliksråd og de nåværende utvalg skal fortsette å fungere fram til 1. mai 1996.
I en høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget for forliksråd og hovedstevnevitner i byene (SFFH) fremgår det at det av hensyn til gjennomføring av opplæring o.l. ville være ønskelig om valgfristen for forliksrådsmedlemmer kunne settes noe kortere enn foreslått i høringsbrevet (15. februar). SFFH foreslår i stedet 31. desember året før. Kommunenes Sentralforbund foreslår som et alternativ at tiltredelsestidspunktet utskytes til 1. juli. Departementet foreslår etter dette at 15. januar settes som frist for kommunenes valg av forliksråd.
Kommunenes Sentralforbund har i sin uttalelse anført at reglene om valg av lagrettemedlemmer m.v. er unødvendig omstendelige. Departementet vil med sikte på en eventuell lovendring ved en senere anledning vurdere dette spørsmålet.
Fra 1. august d.å. vil nåværende Eidsivating lagdømme deles og skifte navn til Borgarting lagdømme og Eidsivating lagdømme. Det foreslås enkelte endringer av teknisk karakter som følge av navneskiftet.
Forslagene vil ikke ha økonomiske konsekvenser for det offentlige eller for private. For kommunene vil endringene innebære en viss forenkling.
Komiteen viser til at de foreslåtte endringer i stor grad er tilpasninger som er nødvendige som følge av den nye kommuneloven. Komiteen er enig med departementet i at det er mest naturlig at det nye kommunestyret foretar valg av forliksrådsmedlemmer og utvalg til lagrettemedlemmer m.v. Komiteen har ingen innvendinger til de nye fristene for valg av henholdsvis forliksrådsmedlemmer og lagrettemedlemmer m.v. som foreslås i proposisjonen. Komiteen har merket seg at man i forslaget har tatt hensyn til behovet for opplæring av forliksrådsmedlemmene. Komiteen har også merket seg at departementet ved en senere anledning vil vurdere muligheten for å forenkle valgreglene.
Komiteen har for øvrig ingen merknader til forslagene i proposisjonen.
Ved brev fra Justisdepartementet av 10. mai 1995 er komiteen gjort oppmerksom på at det ved en inkurie er foreslått en ny § 141 i domstolloven både i Ot.prp. nr. 4 (1994-1995) og i Ot.prp. nr. 25 (1994-1995) . Begge lovendringene er vedtatt av Stortinget. Den førstnevnte endringen (nedenfor omtalt som § 141 I) ble sanksjonert 7. april 1995 (lov av 7. april 1995 nr. 15) og trådte i kraft straks. Den sistnevnte endringen (nedenfor omtalt som § 141 II) er foreløpig ikke sanksjonert.
Når § 141 II trer i kraft, vil § 141 I formelt bli opphevet. Dette var ikke tilsiktet. Komiteen foreslår at denne feilen blir rettet opp i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 52 (1994-1995) . Det kan gjøres ved at de to bestemmelsene vedtas på nytt. Det er en rekke steder i lovverket henvist til § 141 I. Denne bestemmelsen bør derfor fortsatt være § 141. § 141 II kan da tas inn i domstolloven som en ny § 142.
I forhold til lovutkastet i Ot.prp. nr. 52 (1994-1995) er det etter dette til slutt i avsnitt I om endringer i domstolloven inntatt følgende:
§ 141 skal lyde:
Når ikke annen fremgangsmåte er fastsatt i eller i medhold av lov, gis muntlig forsikring ved at den som tar imot forsikringen, spør: « Forsikrer De at... » Til dette svarer den som skal gi forsikring, stående: « Det forsikrer jeg. »
Når forsikring gis skriftlig, brukes disse bekreftelsesord: « Det forsikrer jeg. »
Ny § 142 skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om bruk av kapper og annet antrekk under rettsmøter for dommere og rettens personale for øvrig, advokater og aktorer og andre representanter for påtalemyndigheten.
Videre er det gjort en tilføyelse til ikrafttredelses- og overgangsbestemmelsene i avsnitt VI nr. 1 slik at avsnitt VI nr. 1 blir lydende:
| 1. |
Endringene i domstolloven trer i kraft straks. Endringene i domstolloven §§ 141 og 142 trer likevel i kraft fra den tiden Kongen fastsetter. For øvrig trer loven her i kraft 1. august 1995. |
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i domstolloven m.m.
I.
I lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) gjøres følgende endringer:
§ 57 skal lyde:
Forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer velges av kommunestyret selv. Valget foregår innen 15. januar året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1. mai.
For valget gjelder bestemmelsene i kommuneloven kapittel 6 med de avvik som følger av paragrafen her og av § 27.
Ved flertallsvalg skal rekkefølgen både for medlemmene og for varamedlemmene bestemmes etter deres stemmetall, eller ved loddtrekning når stemmetallet står likt, med mindre kommunestyret enstemmig fastsetter rekkefølgen.
Dersom det ved forholdsvalg er nødvendig for å oppfylle kravet i § 27 om at det blant medlemmene skal være både kvinner og menn, og opprykk etter kommuneloven § 37 nr. 3 innen den enkelte liste er utelukket, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn rykke opp på den listen som har fått færrest stemmer. Det samme gjelder dersom det er nødvendig for å oppfylle kravet om at det også blant varamedlemmene skal være både kvinner og menn. Dersom det har vært opprykk etter første punktum på den listen som har fått færrest stemmer, skjer opprykket for varamedlemmene på den listen som har fått nest færrest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres det ved loddtrekning på hvilken liste opprykk skal skje.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om fremgangsmåten.
§ 59 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dersom det holdes valg på nytt medlem fordi formannen har fratrådt e.l., kan kommunestyret selv velge ny formann uavhengig av første punktum.
§ 64 skal lyde:
Lagrettemedlemmer og meddommere velges hvert fjerde år. Valget foregår etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1. mai det påfølgende år.
§ 70 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Før utgangen av august måned underretter lagmannen kommunene om fordelingen.
§ 71 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Før utgangen av august måned underretter dommeren kommunene om fordelingen.
§ 72 tredje ledd skal lyde:
Før Kongen treffer bestemmelse etter denne paragraf skal uttalelse innhentes fra kommunen eller kommunene.
§ 73 skal lyde:
Til grunn for valget av lagrettemedlemmer og meddommere legges manntallet over dem som hadde stemmerett ved kommunestyrevalget.
§ 74 skal lyde:
Senest 15. januar i det påfølgende år holder formannskapet, eller et fast utvalg som kommunestyret har tildelt oppgaven, et forberedende møte. I dette møtet avgjøres alle begjæringer om fritak for valg, og forslag avgis til valg av lagrettemedlemmer og meddommere såvel ved herreds- eller byretten som ved lagmannsretten. Møtets beslutninger legges ut til alminnelig ettersyn i to uker. I kunngjøringen om dette oppfordres enhver som har noe å innvende, til å komme med det innen en fastsatt frist.
§ 75 første punktum skal lyde:
Senest 15. februar holder kommunestyret selv et valgmøte.
§ 141 skal lyde:
Når ikke annen fremgangsmåte er fastsatt i eller i medhold av lov, gis muntlig forsikring ved at den som tar imot forsikringen, spør: « Forsikrer De at ... » Til dette svarer den som skal gi forsikring, stående: « Det forsikrer jeg. »
Når forsikring gis skriftlig, brukes disse bekreftelsesord: « Det forsikrer jeg. »
Ny § 142 skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om bruk av kapper og annet antrekk under rettsmøter for dommere og rettens personale for øvrig, advokater og aktorer og andre representanter for påtalemyndigheten.
II.
I lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. gjøres følgende endringer:
§ 12 nr. 1 tredje punktum skal lyde:
Avgjørelser truffet ved norsk konsulrett kan påkjæres til Borgarting lagmannsrett.
§ 12 nr. 2 skal lyde:
Avgjørelser truffet av Trygderetten kan påkjæres til Borgarting lagmannsrett etter reglene i rettshjelploven § 28 a.
III.
I lov av 14. august 1918 nr. 4 om rettergangsordningens ikrafttræden skal § 8 femte punktum lyde:
For avgjørelser truffet av norsk notarius i utlandet er Borgarting lagmannsrett kjæremålsinstans.
IV.
I lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 28 a første ledd tredje punktum lyde:
Avgjørelser truffet av Trygderetten kan påkjæres til Borgarting lagmannsrett.
V.
I lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) skal § 476 fjerde ledd fjerde punktum lyde:
For fastsettelser foretatt av norsk konsulrett i utlandet er Borgarting lagmannsrett kjæremålsinstans.
VI.
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
| 1. |
Endringene i domstolloven trer i kraft straks. Endringene i domstolloven § 141 og § 142 trer likevel i kraft fra den tiden Kongen fastsetter. For øvrig trer loven her i kraft 1. august 1995. |
| 2. |
Forliksrådene som er valgt for perioden 1. januar 1992 til 31. desember 1995, fungerer frem til og med 30. april 1996. |
| 3. |
Utvalgene av lagrettemedlemmer, meddommere, skjønnsmenn og jordskiftemeddommere som er valgt for perioden 1. april 1992 til 31. mars 1996, fungerer frem til og med 30. april 1996.
|
|
Oslo, i justiskomiteen, den 24. mai 1995.
|
Lisbeth Holand, Olav Akselsen,
leder og ordfører. sekretær.