Departementet viser til at det over lengre tid er igangsatt og utviklet ulike naturoppsynsordninger innenfor den statlige miljøvernforvaltningen. Behovet for oppsyn skyldes utviklingen i samfunnet med bl.a. økt miljøkriminalitet, utviklingen av miljøvernlovgivningen og en rekke vedtak fattet i medhold av disse lover, spesielt opprettelse av naturvern- og friluftsområder.

       En stor del av oppsynet gjennomføres i dag av enkeltpersoner etter avtale med statlige miljøvernmyndigheter. Offentlig naturoppsyn drives bl.a. av kommuner, fjellstyrene, fylkesmennene, Statskog SF og av politiet. Arbeidsgiveransvaret for det offentlige naturoppsynet henger ofte sammen med hvem som driver oppsynet. Departementet opptrer som arbeidsgiver først og fremst for det oppsynet som organiseres av fylkesmennene. Lokalt oppsyn utføres i all hovedsak av grunneierne, kommunene, lag og organisasjoner, samt politiet. Departementet mener at styrkingen av den kommunale miljøvernkompetansen har hatt positiv innvirkning på samarbeidet om lokalt naturoppsyn.

       Midlene som bevilges over departementets budsjett til naturoppsyn, utgjorde i 1993 ca 19,5 mill. kroner.

       Oppsynsoppgavene antas å øke betydelig framover, både i omfang og bredde, jf. bl.a. oppfølgingen av ny landsplan for nasjonalparker (St.meld. nr. 62 (1991-1992)). Regjeringen har derfor funnet det riktig å klargjøre departementets ansvar og oppgaver ved å foreslå egen lov om statlig naturoppsyn. Lovforslagets saklige virkeområde omfatter:

       I tillegg til lovene innen naturforvaltning er kulturminneloven tatt med i lovforslagets saklige virkeområde. Dette skyldes et økende behov for oppsyn med viktige kulturminner og den nære sammenheng det ofte er mellom naturvern og kulturminnevern. Forslaget innebærer også at naturoppsynet kan gis oppsynsansvar for forurensning i medhold av forurensningsloven etter nærmere bestemmelser fra departementet.

       Lovforslaget gir Kongen hjemmel til å opprette et statlig naturoppsyn, som skal informere, veilede og føre kontroll med at de aktuelle bestemmelsene blir overholdt. Videre kan oppsynet pålegges andre oppgaver som skjøtsel og drift, registrering og dokumentasjon, samt andre oppgaver etter instruks fra departementet.

       Departementet foreslår at politiet og et statlig naturoppsyn vil ha felles oppgaver når det gjelder kontrollarbeid. Lovforslaget inneholder derfor en egen bestemmelse om forholdet mellom de to etater, samt spørsmålet om å gi oppsynspersonell begrenset politimyndighet. Det understrekes at et statlig naturoppsyn ikke skal konkurrere med det ordinære politiet, men være et viktig supplement. Forslaget inneholder også bestemmelser om taushetsplikt, slik at opplysninger som oppsynspersonell får kjennskap til under arbeidet om sårbar(e) natur eller kulturminner, ikke skal bli misbrukt.

       Departementet ønsker å utvikle effektive samarbeidsrutiner mellom det lokale oppsynet, politiet og det statlige naturoppsynet. Dette er spesielt viktig når statlig oppsynspersonell med begrenset politimyndighet brukes til forsterket oppsyn i områder hvor alvorlig miljøkriminalitet er utbredt. Videre vil dette være viktig i mer aksjonsrettet innsats mot konkrete mistenkte eller forventede lovbrudd. I slike situasjoner vil naturoppsynet være underlagt politiet.

       Departementet har bedt Direktoratet for naturforvaltning starte arbeidet med å utrede ulike modeller for et fremtidig, statlig naturoppsyn, hvor målsettingen er å finne frem til en modell som kan sikre effektiv styring og koordinering av oppsynsarbeidet.