1. Sammendrag

       Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til lov om europeiske økonomiske foretaksgrupper. Bakgrunnen for forslaget er Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen. Loven skal etter avtalen være gjennomført i norsk rett innen 1. januar 1996. I tillegg inneholder proposisjonen forslag til en del endringer i foretaksregisterloven av mer generell karakter.

       Det foreslås etablert en ny selskapsform kalt europeisk økonomisk foretaksgruppe (EØFG). Formålet med selskapsformen er å skape et praktisk verktøy for virksomheter som vil samarbeide om enkelte oppgaver på tvers av landegrensene i EØS-området. I en foretaksgruppe har deltakerne et ubegrenset og solidarisk ansvar for gruppens forpliktelser overfor tredjeperson. Den skiller seg fra andre selskapsformer ved formålet, som utelukkende er å lette eller utvikle deltakernes økonomiske virksomhet slik at de kan forbedre sine egne resultater. Gruppens aktiviteter skal være knyttet til, men ikke erstatte deltakernes økonomiske aktiviteter. Samarbeidet gjelder som regel bare enkeltområder, og kan etableres for alle slags aktiviteter. Gruppen kan flytte til et annet EØS-land uten at det nødvendiggjør stiftelse av et nytt selskap.

       Reglene for EØFG er nedfelt i EFs rådsforordning (EØF) nr. 2137/85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper som omfattes av EØS-avtalen gjennom vedlegg XXII, nr. 10. Forordningen har bakgrunn i EUs arbeid med å skape et indre marked. Det er viktig at næringslivet tilbys en rettslig ramme som letter tilpasningen av deres virksomhet til de økonomiske vilkår i EØS, og forholdene må legges til rette for at næringslivet kan samarbeide på tvers av landegrensene.

       Etter EØS-avtalen må forordningen gjennomføres i norsk rett ved lov eller forskrift. Reglene innebærer ikke forpliktelser for næringslivet eller andre, og selv om det er gitt en overgangstid på to år for gjennomføring, foreslås det at loven trer i kraft straks.

       Det er overlatt til den enkelte EØS-stat å lage særregler som utfyller forordningen. Det kan derfor lages særregler utelukkende for EØFG. Nærings- og energidepartementet har funnet at reglene i selskapslovens kapittel 2 om ansvarlige selskaper egner seg godt til å supplere forordningen. Derfor foreslås det at selskapslovens regler skal gjelde for norske foretaksgrupper så langt de passer.

       En EØFG kan ikke erstatte deltakernes virksomhet, men skal være en forlengelse av den eller av medvirkende karakter. En gruppes formål kan ikke være å lede eller ha tilsyn med deltakernes egne eller andre foretaks virksomheter. Dette gjør at gruppen ikke kan eie aksjer eller andeler i deltakernes virksomheter.

       En EØFG kan ikke ha flere enn 500 ansatte. Gruppens virksomhet er underlagt bestemmelser i nasjonal lovgivning om utøvelse av virksomhet og tilsyn med virksomhet. Foretaksgrupper kan derfor ikke drive forsikringsvirksomhet, finansieringsvirksomhet eller fondsmegling.

       Både enkeltpersoner og juridiske personer kan være deltakere i en foretaksgruppe. Enkeltpersoners deltakelse forutsetter at de driver industri-, handels-, håndverks- eller landbruksvirksomhet eller et fritt yrke eller yter andre tjenester i EØS. Juridiske personer skal være stiftet i samsvar med en EØS-stats lovgivning og ha sitt forretningskontor eller lovfestede sete og sin hovedadministrasjon i EØS. Enhver EØS-stat kan med begrunnelse i offentlige interesser bestemme at deltakelse i en gruppe skal være utelukket eller begrenset for visse kategorier fysiske personer, selskaper eller andre rettssubjekter.

       Stiftelse av en foretaksgruppe skal skje etter regler og med de virkninger som er fastsatt i forordningen. Stiftelsesreglene er ufravikelige. Deltakerne pålegges å inngå en skriftlig stiftelsesavtale og foreta registrering i den stat hvor gruppen skal ha sin offisielle adresse. Gruppen må utøve en viss virksomhet på den offisielle adressen.

       Gruppen skal ikke ha som formål å oppnå gevinst for gruppen selv. Eventuelt overskudd skal derfor hvert år fordeles mellom deltakerne. Beskatning skjer på den enkelte deltakers hånd.

       Departementet foreslår at reglene om forretningsførere skal være på linje med de reglene som gjelder generelt i norsk rett, hvoretter juridiske personer ikke kan være daglig leder eller administrerende direktør, selv om forordningen åpner for det. Bare forretningsfører kan representere gruppen utad, ikke deltakerne. En forretningsfører i en EØFG får videre fullmakter enn daglig leder i et ansvarlig selskap.

       I samsvar med det som gjelder for norske ansvarlige selskaper, har departementet ikke funnet å kreve at foretaksgruppen skal ha styre. Derimot er selskapsmøtet obligatorisk for en EØFG. Dersom gruppen velger styre, er det verken krav om eller rett til å registrere styret. Styret kan ikke representere gruppen utad. De ansattes rettigheter ivaretas ved at reglene i selskapsloven om de ansattes rett til representasjon i foretakets styrende organer får anvendelse på foretaksgrupper med sete i Norge.

       Oppløsning av en EØFG kan vedtas av deltakerne eller av retten. Den skal alltid oppløses dersom tidsrommet fastsatt i stiftelsesavtalen er utløpt eller det er andre avtalefestede grunner til oppløsning.

       Registrering av en EØFG skal skje i den stat foretaksgruppen har sin adresse. Vedkommende stat utpeker det register som skal foreta registreringen. Departementet foreslår at registrering i Norge skal skje i Foretaksregisteret. Som følge av dette er det nødvendig med en del endringer i foretaksregisterloven.

       Det foreslås også endringer i foretaksregisterloven som ikke følger av EØS-avtalen. Dette er endringer som blir funnet nødvendige etter de erfaringer som er gjort i løpet av de 7 år loven har vært gjeldende. Det gjelder en utvidet adgang for domstolene til å inngi melding om registrerte foretak, og innføring av registreringsplikt for foreninger og andre innretningers vedtekter, samt innføring av mulighet for styret til å gi en eller flere personer signaturberettiget fullmakt til å underskrive og sende inn endringsmeldinger til registeret.

       Siden interessen for å etablere EØFG i EU har vært liten, forventer departementet at interessen for å etablere grupper med offisiell adresse i Norge, vil ha begrenset omfang. Kostnadene ved å registrere foretaksgrupper forutsettes dekket av registreringsgebyr.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, har merket seg at det er reist spørsmål om kommunal og fylkeskommunal adgang til EØFG fra Norsk Kommuneforbund. Flertallet viser i denne forbindelse til proposisjonen, hvor det sies at « for norske EØFG vil norsk lovgivning om utøvelse av virksomhet og tilsyn med virksomhet gjelde ».

       Flertallet forutsetter at av dette følger at kommuners adgang til deltakelse i foretaksgrupper reguleres av de samme regler som kommuners adgang til å delta i ansvarlige selskaper generelt.

       Flertallet ser ut fra dette ikke behov for at det av hensyn til kommunal eller fylkeskommunal virksomhet innføres særregler for foretaksgrupper i EØFG-loven.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, viser til det standpunkt de respektive partier inntok til EØS-avtalen. Disse medlemmene er imot avtalen blant annet fordi den svekker styringsmulighetene i norsk økonomi. Ikke minst gjelder dette i forhold til multinasjonale selskaper, og selskaper som flytter kapital over landegrensene. Disse medlemmene viser til at en rekke lover og forordninger som svekker norsk styring og kontroll over næringsliv, naturressurser, miljø etc. må innarbeides i norsk lovgivning som et resultat av EØS-avtalen. Mange av disse lovene og forordningene er regler som disse medlemmene mener samfunnsutviklingen hadde vært best tjent med å være foruten. Disse medlemmene er skeptisk til opprettelsen av en ny selskapsform - europeiske økonomiske foretaksgrupper - blant annet fordi det åpnes for at foretaksgruppen kan flytte setet til et annet EØS-land, uten at det nødvendiggjør stiftelse av et nytt selskap. Dette svekker etter disse medlemmenes vurdering styringen over nasjonal økonomi. På punkt etter punkt er denne styringen svekket de siste 15 årene. Disse medlemmene ønsker derfor ikke å innarbeide lovgivning som undergraver styringsmulighetene ytterligere.

       Disse medlemmene mener innføringen av europeiske økonomiske foretaksgrupper kan åpne for tilpasninger for å unngå nasjonal lovgivning. Dette ligger etter disse medlemmenes syn i selve formålet med forordningen som er nevnt i artikkel 3. Foretaksgruppens formål skal være å lette eller utvikle deltakernes økonomiske virksomhet.

       Disse medlemmene er meget skeptisk til å innføre lover som svekker faglige rettigheter, slik denne loven etter disse medlemmenes vurdering vil gjøre, for eksempel ved at det ikke stilles krav om at EØFG skal ha styre. Åpningen for representasjon fra ansatte i foretakets styrende organer blir dermed av illusorisk karakter.

       Disse medlemmene vil på denne bakgrunn gå imot at EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10 innarbeides i norsk lovgivning, og således imot lov om europeiske økonomiske foretaksgrupper. Disse medlemmene vil stemme mot loven.

3. Komiteens tilråding

      Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85 )

(EØFG-loven).

§ 1.

       EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85 ) om europeiske økonomiske foretaksgrupper gjelder som lov med den tilpasning som følger av vedlegg XXII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2.

       For foretaksgrupper med offisiell adresse i Norge, gjelder selskapsloven kapittel 1 og 2 så langt den passer.

       Det samme gjelder andre regler som gjelder for ansvarlige selskaper, herunder regnskapsloven og konkursloven.

§ 3.

       Ingen kan være forretningsfører i en foretaksgruppe når vedkommende er umyndig, eller det inntrer slik hindring for vedkommende som nevnt i konkursloven § 142.

§ 4.

       Skifteretten skal ved kjennelse beslutte foretaksgruppen oppløst:

1.	når foretaksgruppen ikke har forretningsfører,

2.	når forretningsfører ikke lenger oppfyller vilkårene i § 3 eller vedkommende er ilagt dom på rettighetstap, jf. straffeloven § 29 nr. 2,

3.	når det inntrer slik hindring som nevnt i konkursloven § 142 for en deltaker, eller en deltaker blir ilagt dom på rettighetstap, jf. straffeloven § 29 nr. 2, og vedkommende ikke trer ut av foretaksgruppen.

       Foretaksregisteret skal gi skifteretten melding når det foreligger forhold som nevnt i første ledd.

       Når selskapet er besluttet oppløst i medhold av første ledd, trer skifteretten i selskapsmøtets sted. Skifteretten velger avviklingsstyre i tilfelle hvor den finner det nødvendig.

§ 5.

       Loven her trer i kraft straks.

§ 6.

       De foretak som er registrert eller har levert inn førstegangsmelding til Foretaksregisteret når loven her trer i kraft skal, innen 2 år etter ikrafttredelsen, melde opplysninger som nevnt i foretaksregisterloven § 3-6 til Foretaksregisteret.

§ 7.

       Fra den tiden loven trer i kraft gjøres følgende endringer i lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak:

§ 3-1

Nr. 5 skal lyde:

Styremedlemmene og i tilfelle varamedlemmene og hvem som er styrets leder. Videre skal registeret inneholde opplysninger om observatører, jf. aksjeloven § 8-17 første og tredje ledd.

§ 3-4

Første punktum skal lyde:

For selskap som ikke omfattes av §§ 3-1 til 3-3 får § 3-3 nr. 1, 2, 3, 4, 8 og 9 tilsvarende anvendelse.

§ 3-6

Første ledd nr. 2 oppheves.

Nåværende nr. 3, 4, 5, 6 og 7 blir ny nr. 2, 3, 4, 5 og 6.

Første ledd nr. 3 skal lyde:

Innretningens egen adresse dersom denne er en annen enn den som skal opplyses etter nr. 2

Første ledd nr. 4 skal lyde:

Styremedlemmene og i tilfelle varamedlemmene og hvem som er styrets leder. Videre skal registeret inneholde opplysninger om observatører, jf. stiftelsesloven § 29

Første ledd ny nr. 7 skal lyde:

7. Foretakets vedtekter

Første ledd ny nr. 8 skal lyde:

8. Tidspunktet for opprettelsen.

Annet ledd skal lyde:

For stiftelser skal registeret dessuten inneholde opplysning om stiftelsen er offentlig stadfestet.

Nytt tredje ledd skal lyde:

Dersom ikke annet er bestemt i lov eller med hjemmel i lov, skal vedtektene i foretak som omhandles i denne bestemmelse inneholde regler om følgende forhold:

1.	Foretakets firma

2.	Foretakets formål

3.	Foretakets organer og deres myndighetsområder.

§ 3-7

Første ledd første punktum skal lyde:

For alle foretak som nevnt i § 3-1 til § 3-6, § 3-9 samt europeiske økonomiske foretaksgrupper skal registeret dessuten inneholde opplysninger om:

Annet ledd skal lyde:

For styremedlem, observatør, innehaver, deltaker, daglig leder, signaturberettiget og prokurist, skal registeret inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer og bopel. Tilsvarende gjelder ved utnevnelse av den eller de personer som skal forestå en europeisk økonomisk foretaksgruppes avvikling. Er en juridisk person styremedlem, deltaker eller daglig leder, skal registeret inneholde opplysninger om firma, organisasjonsnummer og adresse.

§ 3-8

Første ledd nr. 6 skal lyde:

Firma og adresse for eventuelt forretnings- eller driftssted her i landet eller på norsk kontinentalsokkel.

§ 4-2

Første ledd ny nr. 3 skal lyde:

3.	I europeiske økonomiske foretaksgrupper hver enkelt ansvarlig deltaker og forretningsfører

Nåværende nr. 3 blir ny nr. 4.

Fjerde ledd skal lyde:

For utenlandsk foretak påhviler meldeplikt styret for virksomheten her i landet dersom slikt styre finnes. Finnes ikke slikt styre, påhviler meldeplikten daglig leder for virksomheten her i landet dersom denne finnes. Finnes verken styre eller daglig leder, påhviler meldeplikten den eller de som kan forplikte hovedforetaket ved signatur.

§ 4-3

Første ledd skal lyde:

Førstegangsmeldingene til registeret etter § 4-1 skal være underskrevet av samtlige meldepliktige. Endringsmeldingene kan underskrives av signaturberettiget.

§ 4-4

Bokstav a skal lyde:

Bekreftet utskrift av protokollen fra konstituerende generalforsamling og senere generalforsamlinger som viser meldte opplysninger i aksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar, forening og annen innretning; stiftelsesavtalen i ansvarlig selskap, kommandittselskap og europeisk økonomisk foretaksgruppe, og for stiftelser den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen

Bokstav d skal lyde:

Erklæring fra revisor og styremedlem om at han mottar valget.

Bokstav f skal lyde:

Erklæring fra ansvarlig deltaker som ikke selv har meldeplikt om at meldingen skjer med deres samtykke. Tilsvarende erklæring skal gis av ansvarlig deltaker som er trådt ut av selskapet når det inngis melding fra foretaket om uttredenen.

Ny bokstav h skal lyde:

h)	Erklæring fra revisor når det meldes kapitalnedsetting og nedsettingsbeløpet skal anvendes til dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte.

§ 4-7

Nytt annet ledd skal lyde:

På bakgrunn av dom, kjennelse eller annen rettslig beslutning, kan domstolene begjære opplysninger om innførte foretak inntatt i registeret.

§ 6-2

Første ledd nr. 1 skal lyde:

Foretakets firma og organisasjonsnummer

Nytt annet ledd skal lyde:

Etter registrering av en førstegangsmelding om europeisk økonomisk foretaksgruppe som nevnt i forordning EØF nr. 2137/85 skal registerføreren kunngjøre opplysningene som nevnt i forordningen artikkel 8 samt endringer i disse. Registerføreren skal videre påse at opplysningene som skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidendes EØS-avdeling, jf. forordningens artikkel 11, oversendes Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner innen en måned etter offentliggjøring i Norsk lysingsblad.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

Tredje ledd skal lyde:

Ved registrering av en førstegangsmelding om utenlandsk foretak kunngjøres opplysninger som nevnt i § 3-8 første ledd nr. 1, 6, 7, 9, 10 og 11 når dette er meldt.

§ 10-2

Første ledd skal lyde:

Et aksjeselskaps brev, kunngjøringer og andre dokumenter skal angi det register der selskapet er registrert, samt inneholde selskapets organisasjonsnummer, selskapsform, hovedkontor og eventuelt at selskapet er under avvikling. Er aksjekapitalen angitt på disse dokumenter, skal den tegnede og innbetalte aksjekapital angis.

Annet ledd skal lyde:

For filial av utenlandsk foretak, jf. § 3-8, skal filialens brev, kunngjøringer og andre dokumenter angi det register filialen er registrert i samt organisasjonsnummer. I tillegg skal det angis opplysninger om hovedforetaket som nevnt i første ledd.

Tredje ledd skal lyde:

Dersom et foretaks dokumenter ikke inneholder opplysninger som pålagt i første og annet ledd, kan registerfører ilegge foretaket og de som har meldeplikt etter § 4-2 første ledd løpende tvangsmulkt inntil dokumentene er i samsvar med denne bestemmelse. Det samme gjelder opplysninger som nevnt i forordning EØF nr. 2137/85 artikkel 25, jf. EØFG-loven § 1. Departementet kan gi regler om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt og om ettergivelse av ilagt mulkt. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Oslo, i næringskomiteen, den 9. november 1995.

Svein Ludvigsen,	Dag C Weberg,	William Engseth,
leder.	ordfører.	sekretær.