Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til lov om europeiske økonomiske foretaksgrupper. Bakgrunnen for forslaget er Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen. Loven skal etter avtalen være gjennomført i norsk rett innen 1. januar 1996. I tillegg inneholder proposisjonen forslag til en del endringer i foretaksregisterloven av mer generell karakter.

       Det foreslås etablert en ny selskapsform kalt europeisk økonomisk foretaksgruppe (EØFG). Formålet med selskapsformen er å skape et praktisk verktøy for virksomheter som vil samarbeide om enkelte oppgaver på tvers av landegrensene i EØS-området. I en foretaksgruppe har deltakerne et ubegrenset og solidarisk ansvar for gruppens forpliktelser overfor tredjeperson. Den skiller seg fra andre selskapsformer ved formålet, som utelukkende er å lette eller utvikle deltakernes økonomiske virksomhet slik at de kan forbedre sine egne resultater. Gruppens aktiviteter skal være knyttet til, men ikke erstatte deltakernes økonomiske aktiviteter. Samarbeidet gjelder som regel bare enkeltområder, og kan etableres for alle slags aktiviteter. Gruppen kan flytte til et annet EØS-land uten at det nødvendiggjør stiftelse av et nytt selskap.

       Reglene for EØFG er nedfelt i EFs rådsforordning (EØF) nr. 2137/85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper som omfattes av EØS-avtalen gjennom vedlegg XXII, nr. 10. Forordningen har bakgrunn i EUs arbeid med å skape et indre marked. Det er viktig at næringslivet tilbys en rettslig ramme som letter tilpasningen av deres virksomhet til de økonomiske vilkår i EØS, og forholdene må legges til rette for at næringslivet kan samarbeide på tvers av landegrensene.

       Etter EØS-avtalen må forordningen gjennomføres i norsk rett ved lov eller forskrift. Reglene innebærer ikke forpliktelser for næringslivet eller andre, og selv om det er gitt en overgangstid på to år for gjennomføring, foreslås det at loven trer i kraft straks.

       Det er overlatt til den enkelte EØS-stat å lage særregler som utfyller forordningen. Det kan derfor lages særregler utelukkende for EØFG. Nærings- og energidepartementet har funnet at reglene i selskapslovens kapittel 2 om ansvarlige selskaper egner seg godt til å supplere forordningen. Derfor foreslås det at selskapslovens regler skal gjelde for norske foretaksgrupper så langt de passer.

       En EØFG kan ikke erstatte deltakernes virksomhet, men skal være en forlengelse av den eller av medvirkende karakter. En gruppes formål kan ikke være å lede eller ha tilsyn med deltakernes egne eller andre foretaks virksomheter. Dette gjør at gruppen ikke kan eie aksjer eller andeler i deltakernes virksomheter.

       En EØFG kan ikke ha flere enn 500 ansatte. Gruppens virksomhet er underlagt bestemmelser i nasjonal lovgivning om utøvelse av virksomhet og tilsyn med virksomhet. Foretaksgrupper kan derfor ikke drive forsikringsvirksomhet, finansieringsvirksomhet eller fondsmegling.

       Både enkeltpersoner og juridiske personer kan være deltakere i en foretaksgruppe. Enkeltpersoners deltakelse forutsetter at de driver industri-, handels-, håndverks- eller landbruksvirksomhet eller et fritt yrke eller yter andre tjenester i EØS. Juridiske personer skal være stiftet i samsvar med en EØS-stats lovgivning og ha sitt forretningskontor eller lovfestede sete og sin hovedadministrasjon i EØS. Enhver EØS-stat kan med begrunnelse i offentlige interesser bestemme at deltakelse i en gruppe skal være utelukket eller begrenset for visse kategorier fysiske personer, selskaper eller andre rettssubjekter.

       Stiftelse av en foretaksgruppe skal skje etter regler og med de virkninger som er fastsatt i forordningen. Stiftelsesreglene er ufravikelige. Deltakerne pålegges å inngå en skriftlig stiftelsesavtale og foreta registrering i den stat hvor gruppen skal ha sin offisielle adresse. Gruppen må utøve en viss virksomhet på den offisielle adressen.

       Gruppen skal ikke ha som formål å oppnå gevinst for gruppen selv. Eventuelt overskudd skal derfor hvert år fordeles mellom deltakerne. Beskatning skjer på den enkelte deltakers hånd.

       Departementet foreslår at reglene om forretningsførere skal være på linje med de reglene som gjelder generelt i norsk rett, hvoretter juridiske personer ikke kan være daglig leder eller administrerende direktør, selv om forordningen åpner for det. Bare forretningsfører kan representere gruppen utad, ikke deltakerne. En forretningsfører i en EØFG får videre fullmakter enn daglig leder i et ansvarlig selskap.

       I samsvar med det som gjelder for norske ansvarlige selskaper, har departementet ikke funnet å kreve at foretaksgruppen skal ha styre. Derimot er selskapsmøtet obligatorisk for en EØFG. Dersom gruppen velger styre, er det verken krav om eller rett til å registrere styret. Styret kan ikke representere gruppen utad. De ansattes rettigheter ivaretas ved at reglene i selskapsloven om de ansattes rett til representasjon i foretakets styrende organer får anvendelse på foretaksgrupper med sete i Norge.

       Oppløsning av en EØFG kan vedtas av deltakerne eller av retten. Den skal alltid oppløses dersom tidsrommet fastsatt i stiftelsesavtalen er utløpt eller det er andre avtalefestede grunner til oppløsning.

       Registrering av en EØFG skal skje i den stat foretaksgruppen har sin adresse. Vedkommende stat utpeker det register som skal foreta registreringen. Departementet foreslår at registrering i Norge skal skje i Foretaksregisteret. Som følge av dette er det nødvendig med en del endringer i foretaksregisterloven.

       Det foreslås også endringer i foretaksregisterloven som ikke følger av EØS-avtalen. Dette er endringer som blir funnet nødvendige etter de erfaringer som er gjort i løpet av de 7 år loven har vært gjeldende. Det gjelder en utvidet adgang for domstolene til å inngi melding om registrerte foretak, og innføring av registreringsplikt for foreninger og andre innretningers vedtekter, samt innføring av mulighet for styret til å gi en eller flere personer signaturberettiget fullmakt til å underskrive og sende inn endringsmeldinger til registeret.

       Siden interessen for å etablere EØFG i EU har vært liten, forventer departementet at interessen for å etablere grupper med offisiell adresse i Norge, vil ha begrenset omfang. Kostnadene ved å registrere foretaksgrupper forutsettes dekket av registreringsgebyr.