1. Sammendrag

       Kulturdepartementet legger i proposisjonen frem forslag om å omorganisere NRK fra stiftelse til aksjeselskap. Forslaget innebærer bl.a. følgende:

-

Norsk rikskringkasting organiseres som aksjeselskap regulert av aksjeloven med visse spesialbestemmelser nedfelt i kringkastingsloven. Staten forutsettes å eie alle aksjer i selskapet. De særlige bestemmelser om aksjeselskap der staten eier alle aksjer i aksjeloven § 18-3 til § 18-5 vil dermed gjelde for Norsk rikskringkasting AS.

-	NRKs plikt til å drive allmennkringkasting lovfestes som formålsparagraf for Norsk rikskringkasting AS.

-	Reglene om antallet styremedlemmer, oppnevningsperiode m.v. fastsettes i vedtektene for NRK AS, mot nå kringkastingsloven.

-

Antallet styremedlemmer avhenger av om det blir etablert bedriftsforsamling i NRK AS. Dersom det blir etablert bedriftsforsamling, vil styret som nå har sju medlemmer, hvorav to representanter for de ansatte, bli som nå. Dersom det etter avtale i medhold av aksjeloven § 8-18 andre ledd mellom de ansatte og NRK AS ikke blir etablert bedriftsforsamling, vil de ansattes representasjon i styret i henhold til aksjelovens bestemmelser bli utvidet med ett medlem til tre representanter. I så fall bør også statens representasjon utvides tilsvarende, slik at styret får ni medlemmer, hvorav tre fra de ansatte.

-	Spørsmålet om det skal etableres bedriftsforsamling avgjøres etter forhandlinger mellom de ansatte og NRK AS, jf. aksjeloven § 8-18 andre ledd.

-

Kringkastingssjefen tilsettes i dag av Kongen for åtte år. Ingen kan inneha stillingen mer enn åtte år. Departementet foreslår at de kringkastingssjefer som heretter tilsettes, skal tilsettes av styret i samsvar med de generelle regler som følger av aksjeloven. Departementets forslag innebærer at kringkastingssjefen heretter blir tilsatt for seks år med mulighet for seks års forlengelse.

-

Avtale om etablering av ett felles selskap mellom Norsk rikskringkasting og Telenor AS som skal eie sendernettet for riksdekkende kringkasting i Norge. En slik avtale vil gi grunnlag for rasjonell drift, og vil kunne avlaste NRKs investeringsbudsjett, noe som vil være av avgjørende betydning for spørsmålet om etablering av en tilleggskanal i NRK-fjernsynet.

       Samlet sett innebærer departementets forslag en betydelig styrking av allmennkringkastingen i Norge. Dette er i tråd med hva et flertall i Stortinget har gitt uttrykk for ved behandlingen av flere kringkastings- og mediepolitiske dokumenter.

       Departementet redegjør også kort for forslag Norsk rikskringkasting har lagt frem med sikte på en mer effektiv lisensinnkreving (kap. 3 i proposisjonen). Forslagene innebærer at Statens innkrevingssentral skal få generell namsmyndighet for Norsk rikskringkasting, at kabelfjernsynsselskap skal ha plikt til å gi opplysninger om hvem som er selskapets abonnenter og visse justeringer i grunnlaget for kringkastingsavgiften. Departementet vil komme tilbake etter en alminnelig høring av forslagene. Det vises for øvrig til de trykte vedlegg i proposisjonen, forslag fra NRKs styre om omorganisering og en orientering om allmennkringkasterne i andre land.

2. NRK som stiftelse

       Erfaringene med organisering av Norsk rikskringkasting som stiftelse er delte. Først og fremst innebar overgangen fra statlig forvaltningsbedrift til stiftelse (i 1988) større budsjettmessig frihet, samt at statlig regelverk, bl.a. tjenestemannsloven og tjenestetvistloven, opphørte å gjelde. Imidlertid er en stiftelse en organisasjonsform som først og fremst er innrettet mot annen virksomhet enn den NRK driver i dagens konkurransesituasjon. Det følger også av stiftelsesloven at tilsynet med stiftelser er tillagt fylkesmannen. Dette betyr bl.a. at en rekke detaljspørsmål som det er naturlig at Norsk rikskringkasting selv avgjør, må legges fram for fylkesmannen. NRK har på kort og lang sikt behov for å etablere næringsdrivende virksomhet alene eller sammen med andre. I denne sammenheng viser stiftelsesformen seg å være mindre egnet.

       Samlet sett mener departementet at Norsk rikskringkasting med nåværende organisasjonsform og rammebetingelser ikke er tilstrekkelig handlingsdyktig i forhold til dagens medie- og konkurransesituasjon.

       NRK skal også i fremtiden sikre reklamefrie sendinger. Departementet understreker at den vesentlige del av NRKs inntekter også i fremtiden vil være knyttet til kringkastingslisensen.

       NRK har imidlertid behov for ytterligere inntekter og ved f.eks. dannelse av datterselskaper er stiftelsesformen mindre egnet.

       Det er ønskelig at mediepolitisk viktige beslutninger også i fremtiden underlegges politisk behandling og kontroll. Det betyr at en ny selskapsform bør være forankret i lovgivning som gir klare eier- og ansvarsforhold og opprettholder den frihet i programspørsmål som Norsk rikskringkasting har i dag. Lovgivningen om aksjeselskaper tilfredsstiller disse krav.

3. Komiteens generelle merknader

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å styrke NRK som den viktigste allmennkringkasteren og som et reklamefritt alternativ. For å motvirke de utslag økt kommersialisering av fjernsynsmediet gir gjennom lavere seertall og dyrere programinnkjøp er det viktig å styrke NRKs økonomi og å utvide programtiden. Videre er det viktig å møte mediautviklingen med bl.a. digitalisering, på en offensiv måte og sikre NRK handlefrihet i strategiske saker. Erfaringene med stiftelsesmodellen i et sterkt konkurransepreget mediabilde er delte. Det er viktig å legge til grunn at de vesentligste endringene fra en forvaltningsbedrift ble gjennomført da NRK ble omorganisert til stiftelse. Dette gjelder bl.a. friheten i budsjettspørsmål, og at tjenestemannsloven og tjenestetvistloven opphørte å gjelde. Det er lite hensiktsmessig for en mediabedrift som NRK å være underlagt fylkesmannens tilsyn som gjelder for stiftelser. Videre er det viktig for staten som eier å etablere en utvidet beslutningskompetanse. Dette gjøres gjennom etablering av en generalforsamling som sikrer en tettere politisk oppfølging, og samtidig bevare de styringsverktøy som Stortinget i dag har gjennom årsmeldinger og fastsettelse av lisens og forutsetninger knyttet til lisensfastsettelsen. For å styrke NRKs muligheter til å sikre de politiske målsettingene slutter disse medlemmer seg til departementets forslag til omorganisering.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at NRKs organisasjonsform ble behandlet i Stortinget 25. mai 1987. Bakgrunnen var at et flertall i NRKs styre, på bakgrunn av et internt utredningsarbeid i NRK, foreslo at NRK burde organiseres i hovedtrekk som et statsaksjeselskap. En enstemmig komité gikk imot å omdanne NRK til aksjeselskap og gikk inn for den nåværende organisasjonsmodellen, stiftelse. Hovedbegrunnelsen den gang var følgende:

« Organiseringen av NRK er et samfunnsmessig, kulturpolitisk og mediepolitisk viktig spørsmål. NRK vil også i framtida være den viktigste norske kringkastingsinstitusjonen. Derfor vil NRK fortsatt spille en hovedrolle for å verne og utvikle norsk egenart og kultur. Derfor er det viktig å finne fram til en organisasjonsform som sikrer at NRK fortsatt kan ivareta disse store kulturpolitiske oppgavene.

Ved å velge stiftelse som organisasjonsform, vil den indre programmessige, økonomiske og stillingsmessige frihet kunne kombineres med at Regjering og Storting får innflytelse i mer generelle overordnede mediepolitiske prinsippspørsmål. »

       Disse medlemmer viser også til departementets uttalelse i Ot.prp. nr. 31 (1986-1987) . Departementet uttaler at dersom NRK organiseres som statsaksjeselskap, vil dette i prinsippet gi institusjonen en svært fri stilling i forhold til de politiske myndigheter. Imidlertid er aksjeselskapsformen først og fremst tilpasset ren forretningsdrift, ifølge departementet, mens NRK primært har oppgaver av kulturell art og inntekter som ikke påvirkes av institusjonens markedstilpasning.

       Disse medlemmer mener at ovenstående prinsipielle synspunkt, som var framme under debatten om omorganisering av NRK i 1987, har den samme gyldighet i dag. Selv om konkurransen er blitt tøffere og utfordringene annerledes, er det viktig at landets viktigste allmenne kringkastingsselskap, finansiert med lisenspenger, opprettholdes med en organisasjonsform som gir de folkevalgte reell innflytelse.

       Disse medlemmer mener at selv om stiftelsesformen beholdes, må det være mulig å se på forhold som NRK opplever som problematiske. Dette gjelder bl.a. forholdet til fylkesmannen ang. beslutningsmyndighet, krav om offentliggjøring av søkerlister og ikke minst eventuelle hindringer som følger med den nåværende organisasjonsformen mot å etablere næringsdrivende virksomhet alene eller sammen med andre.

       Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget om å omgjøre NRK til statsaksjeselskap.

       Komiteens medlemer frå Høgre ønskjer å setja vår nasjonale kringkastingsinstitusjon i stand til betre å kunne møte ein skiftande konkurransesituasjon. Desse medlemene meiner at a/s-modellen er ei tenleg organisasjonsform for at styret skal kunne gjera sine val og prioriteringar som tida og situasjonen krev.

       Desse medlemene ser at aksjeselskapsforma kan føre til meir rasjonelle løysingar med vesentleg frigjeving av midlar som kan nyttast til fleire og betre program, samstundes som ansvarstilhøva vert stadfesta.

       Desse medlemene meiner at Stortinget sitt tilsyn med NRK vil vera tilfredsstillande gjennom generalforsamlinga, handsaming av årsmeldinga for NRK i Stortinget og føresetnader knytta til fastsetjing av lisensen.

       På denne bakgrunn sluttar desse medlemene seg til framlegget om å gjere NRK om til statleg aksjeselskap.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad viser til sine forslag i B.innst.S.nr.2 (1995-1996) og Innst.S.nr.190 (1994-1995) om å omgjøre NRK til betalingsfjernsyn og legge til rette for privatisering av statsinstitusjonen.

       Dette medlem vil på denne bakgrunn gå imot annet ledd i § 6-1 om at staten skal eie alle aksjer i NRK AS.

       For øvrig vil dette medlem fremme følgende forslag til § 6-4:

       « Virksomheten i Norsk rikskringkasting AS finansieres som betalingsfjernsyn gjennom abonnement. Styret fastsetter abonnementsavgiften. Stortinget fastsetter hvor mye reklame og sponsede sendinger NRK kan sende. »

4. NRK som aksjeselskap

Generalforsamlingen

       I aksjeloven er det særbestemmelser om aksjeselskap som er eid i sin helhet av staten (statsaksjeselskaper), jf. lovens § 18-3 til § 18-5. Disse bestemmelsene gir bl.a. staten som eier en utvidet beslutningskompetanse i forhold til hva lov om aksjeselskap ellers tillegger aksjonærene i aksjeselskap.

       I statsaksjeselskap utøves den eiermessige styringen gjennom generalforsamlingen, hvor departementet representerer alle aksjer. Departementet kan gjennom generalforsamlingen gi nærmere bestemmelser for styrets og den administrerende direktørs ledelse av selskapet. Styret og daglig ledelse har for øvrig etter lovens ordning ansvar og fullmakter angående forretningsdriften i samsvar med aksjelovens alminnelige bestemmelser, og det som gjelder i næringslivet ellers.

       Det er alminnelig adgang til å ta inn spesielle bestemmelser i vedtektene for et aksjeselskap. Spesielt i et statsaksjeselskap kan departementets adgang til innsyn og kontroll utvides gjennom utforming av vedtektene.

       I gjeldende kringkastingslov er det bl.a. nedfelt følgende bestemmelse, jf. kringkastingsloven § 6-2 sjuende ledd:

« Styret skal hvert år legge fram for departementet:

a)	Melding om foregående driftsår

b)	Oppdatering av planene for det inneværende driftsår på grunnlag av vedtatte rammebetingelser

c)	Hovedtrekkene i Norsk rikskringkastings planer for det kommende år

d)	Skisse til tiltak de neste tre til fem år. »

       Kulturdepartementet foreslår at det i vedtektene for det nye Norsk rikskringkasting AS tas inn bestemmelse om at styret i Norsk rikskringkasting AS skal forelegge for generalforsamlingen alle saker som antas å være av vesentlig prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning. Styret skal hvert år i tillegg til disse saker legge fram for generalforsamlingen en plan for selskapet med datterselskaper som skal omfatte bl.a. følgende forhold:

-	Selskapets og datterselskapers hovedvirksomhet de kommende år, herunder større omorganiseringer, endringer i den distriktsmessige profil, videreutvikling av eksisterende og utvikling av nye virksomheter.

-	Selskapets økonomiske utvikling.

-	Vesentlige investeringer, med finansieringsplaner for disse.

-	Forslag til kringkastingsavgift.

       Styret skal også forelegge for generalforsamlingen vesentlige endringer i saker som tidligere er forelagt generalforsamlingen. Enkeltsaker som styret skal forelegge for generalforsamlingen skal være behandlet av generalforsamlingen før styret treffer endelig vedtak i saken.

       Generalforsamlingen avgjør selv om den vil realitetsbehandle slike saker.

       Departementet vil fortsatt årlig legge frem en melding for Stortinget om virksomheten i kringkastingsselskapene. I meldingen vil virksomheten i Norsk rikskringkasting AS med underliggende datterselskaper bli behandlet.

       Dette betyr at Stortinget hvert år vil få anledning til å drøfte virksomheten i Norsk rikskringkasting. Forskjellen i forhold til nåværende ordning vil være at enkelte beslutninger vil være tatt av NRKs styre og av generalforsamlingen. Stortingets behandling vil da i forhold til slike beslutninger være av etterfølgende og kontrollerende art. De fremtidige planer, samt forutsetninger for vedtaket som kringkastingsavgift, vil Stortinget kunne behandle som i dag. Vedtak som forutsetter økning av kringkastingsavgiften vil dermed fortsatt være avhengig av Stortingets samtykke i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, understreker at de styringsredskaper som i dag regulerer virksomheten ved NRK vil videreføres. Dette gjelder kringkastingsloven, årlige budsjettbehandlinger med fastsettelse av lisens og behandling av de årlige meldinger. Det understrekes videre den klarere politiske styringen som etableres gjennom generalforsamlingens behandling av saker slik det er presentert i Ot.prp. nr. 69 (1994-1995) . Som A/S vil NRK innenfor de opptrukne rammer få den nødvendige handlefrihet til å treffe beslutninger som den raske mediautviklingen krever, samtidig som aksjeloven gir klare ansvarsforhold.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peike på at ved omdanning av NRK frå stifting til aksjeselskap, vil den overordna styringa av NRK bli flytta frå Stortinget til departementet. Viktige avgjerder vil bli tatt av NRKs styre og generalforsamling (departementet). Stortingets handsaming når det gjeld slike avgjerder vil vere etterfølgjande og kontrollerande. Mange vedtak kan vere av ein slik karakter at dei ikkje kan bli gjort om. Stortinget vil også i framtida vedta kringkastingsavgifta og kan i samband med dette stille krav til verksemda.

Formålsparagraf

       Departementet er enig i at Norsk rikskringkasting AS bør ha en formålsparagraf. Denne bør være overordnet, prinsipielt innrettet, og bør fastsettes i kringkastingsloven. Departementet mener at Norsk rikskringkastings generelle plikt til å drive allmennkringkasting bør lovfestes, men at de mer detaljerte presiseringer av begrepet allmennkringkasting bør fastsettes i vedtektene. Departementet foreslår følgende ordlyd, jf. § 6-1 tredje ledd:

« Norsk rikskringkasting AS har til formål å drive allmennkringkasting og virksomhet som har sammenheng med dette. »

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, vil understreke at de forpliktelser NRK har som allmennkringkaster, vil videreføres også med den nye organiseringen som aksjeselskap.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Roy N. Wetterstad, er positive til innføring av en særskilt formålsparagraf for NRK som lovfestes. Dette bør skje gjennom en prinsipiell og overordnet fastsettelse av plikten til å drive allmennkringkasting i kringkastingsloven, og med en presisering i NRKs vedtekter slik departementet foreslår.

       Dette flertallet har merket seg at Norsk rikskringkastings styre har foreslått en mer omfattende formålsparagraf for NRK tatt inn i loven.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil understreke at punktene i forslaget fra styret i NRK på en god måte utdyper allmennkringkastingens mål, prinsipper og innhold:

« Norsk rikskringkasting AS skal drive allmennkringkasting i radio og fjernsyn. Programvirksomheten skal på nasjonalt, regionalt og fylkesnivå:

1.	Konsekvent fremme ytrings- og informasjonsfriheten. Programvirksomheten skal være preget av allsidighet, upartiskhet, saklighet og vekt på det vesentlige. NRK skal fremme de demokratiske grunnverdier, de grunnleggende menneskerettigheter og det enkelte menneskets frihet og verdighet.

2.	Støtte demokratiet gjennom et mangfoldig tilbud av nyheter, fakta, kommentarer og diskusjon om samfunnsspørsmål også for mindretall og spesialgrupper.

3.	Støtte, skape og utvikle norsk tradisjonell- og samtidskultur, kunst og underholdning.

4.	Legge vekt på programtilbudets allmenndannende karakter, og formidle livssyns- og religiøse program.

5.	Produsere og formidle kvalitetsprogram for barn og ungdom.

6.	Kjenne et ansvar for å forsvare og utvikle samisk språk og kultur. Bringe program også på andre minoritetsspråk i landet. »

       Flertallet slutter seg til disse punktene som styret i NRK har ønsket som ledd i en ny formålsparagraf. Flertallet viser til at stiftelsen NRKs vedtekter framhever hensynet til norsk språk og våre to offisielle målformer og vil foreslå et nytt punkt:

       « Fremme bruk og respekt for norsk språk og passe på at våre to offisielle målformer er representert med minst 25 % av ordsendingene i radio, fjernsyn og NRKs informasjonsvirksomhet. »

       Flertallet mener dette tillegget kan gå inn som nytt punkt nr. 6. Nåværende punkt nr. 6 blir punkt nr. 7 og punktene vil samlet gå inn i vedtektene for NRK som presisering av allmennkringkastingsbegrepet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til generelle merknader fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti der disse partier går imot å omdanne NRK til aksjeselskap. Når dette likevel blir vedtatt mener disse medlemmer det ikke er tilstrekkelig bare å lovfeste NRKs plikt til å drive allmennkringkasting, samt en nærmere presisering i vedtektene. I dagens omfattende og varierte mediebilde er det særlig viktig at NRK har en lovfestet formålsparagraf som beskriver institusjonens arbeidsoppgaver, verdigrunnlag og retningslinjer for virksomheten.

       Disse medlemmer viser til at styret i NRK har foreslått en omfattende formålsparagraf som disse medlemmer slutter seg til. I tillegg bør det tas med i loven et ledd om norsk språk og ansvaret for at begge målformer er representert.

       Disse medlemmer vil dersom en slik formålsbestemmelse ikke blir vedtatt i loven, subsidiært slutte seg til at formålsbestemmelsen vedtektsfestes slik det fremkommer i merknadene fra Arbeiderpartiet og Høyre.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« § 6-2 (ny) skal lyde:

§ 6-2. Formål

       Norsk rikskringkasting AS skal drive allmennkringkasting i radio og fjernsyn. Programvirksomheten skal på nasjonalt, regionalt og fylkesnivå:

1.	Konsekvent fremme ytrings- og informasjonsfriheten. Programvirksomheten skal være preget av allsidighet, upartiskhet, saklighet og vekt på det vesentlige. NRK skal fremme de demokratiske grunnverdier, de grunnleggende menneskerettigheter og det enkelte menneskets frihet og verdighet.

2.	Støtte demokratiet gjennom et mangfoldig tilbud av nyheter, fakta, kommentarer og diskusjon om samfunnsspørsmål også for mindretall og spesialgrupper.

3.	Støtte, skape og utvikle norsk tradisjonell- og samtidskultur, kunst og underholdning.

4.	Legge vekt på programtilbudets allmenndannende karakter, og formidle livssyns- og religiøse program.

5.	Produsere og formidle kvalitetsprogram for barn og ungdom.

6.	Fremme bruk og respekt for norsk språk . Våre to offisielle målformer skal minst være representert med 25 % i sendingene.

7.	Kjenne et ansvar for å forsvare og utvikle samisk språk og kultur. Bringe program også på andre minoritetsspråk i landet.

§ 6-2 blir § 6-3, § 6-3 blir § 6-4 og § 6-4 blir § 6-5.»

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at desse medlemer av prinsipielle årsaker går mot omdanning av NRK til aksjeselskap. Desse medlemer tek difor ikkje stilling til dei praktiske spørsmåla som fleirtalet uttaler seg om vidare i denne innstillinga som fylgje av at fleirtalet ynskjer ei omdanning til aksjeselskap.

Styret

       Styret i et aksjeselskap der staten eier alle aksjer velges av generalforsamlingen selv om selskapet har bedriftsforsamling. Når et selskap har bedriftsforsamling, er det normalt denne som velger styre i et aksjeselskap.

       Departementet forutsetter at regler om antallet styremedlemmer m.v. blir fastsatt i vedtektene for NRK AS, og ikke som nå i kringkastingsloven. Den vanlige ordning for aksjeselskaper er at slike bestemmelser gis i vedtektene. Dersom det blir etablert bedriftsforsamling for NRK AS, bør antallet styremedlemmer som nå være sju, hvorav to representanter for de ansatte, som nå. Dersom det i henhold til aksjelovens § 8-18 andre ledd inngås avtale mellom NRK AS og de ansattes fagforeninger om at det ikke skal etableres bedriftsforsamling, vil styret bli utvidet med én representant for de ansatte. I så fall bør også statens representasjon utvides tilsvarende; dvs. at NRK i dette tilfellet får et styre med ni medlemmer, hvorav tre representanter for de ansatte.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti går imot å omdanne NRK til aksjeselskap, men kan når dette likevel blir vedtatt slutte seg til departementets forslag vedrørende styret.

Bedriftsforsamling

       Etter aksjeloven § 8-18 skal et aksjeselskap, som i de siste tre regnskapsår gjennomsnittlig har hatt mer enn 200 ansatte, ha bedriftsforsamling. Kravet kan fravikes etter avtale mellom selskapet og de ansattes organisasjoner, ved vedtak i Bedriftsdemokratinemnda, eller ved lov.

       En bedriftsforsamling i Norsk rikskringkasting som aksjeselskap vil som følge av særreglene om statlig heleide aksjeselskaper spille en mindre betydningsfull rolle enn i ordinære aksjeselskaper. Bedriftsforsamlingen vil i NRK AS ikke kunne velge medlemmer til styret og styrets formann. Kongen vil i NRK som statsaksjeselskap kunne overprøve bedriftsforsamlingens vedtak i saker om investeringer av betydning dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det. Generalforsamlingen er ikke budet av bedriftsforsamlingens forslag om utdeling av utbytte.

       Premisser gitt av Stortinget vil ikke kunne overprøves av bedriftsforsamlingen.

       I NRK som aksjeselskap vil bedriftsforsamlingens rådgivende funksjon ikke kunne gjelde i forhold til kringkastingssjefens redaktøransvar, hvor heller ikke styret vil ha noen myndighet, jf. lovforslagets § 6-2 tredje ledd.

       Departementet tar ikke standpunkt til om det bør opprettes bedriftsforsamling for NRK AS, men forutsetter at spørsmålet avgjøres etter forhandlinger mellom NRK AS og de ansattes organisasjoner, jf. § 8-18 andre ledd i aksjeloven. De momenter som er nevnt ovenfor bør legges til grunn for forhandlingene, likeledes de forutsetninger som er nevnt under pkt. 2.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har registrert at det er et ønske fra de ansattes organisasjoner i NRK selv å forhandle med NRK om opprettelsen av en bedriftsforsamling. Dette i tråd med aksjeloven.

       Flertallet slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti går imot å omdanne NRK til aksjeselskap, men kan når dette likevel blir vedtatt slutte seg til departementets forslag vedrørende bedriftsforsamling.

Kringkastingssjefen

       Departementet ser det som svært viktig at kringkastingssjefens uavhengige stilling i forhold til styret i løpende programvirksomhet fortsatt opprettholdes, og foreslår at denne - som nå - lovfestes gjennom å beholde eksisterende bestemmelse om at styret ikke har myndighet i løpende programvirksomhet. I tillegg foreslår departementet å lovfeste at kringkastingssjefen har ansvaret for den løpende, daglige programvirksomheten. Derved lovfestes den nåværende uavhengighet mellom styret og kringkastingssjefen i programspørsmål. Samtidig ønsker departementet å fastslå styrets ansvar for tilsetting av kringkastingssjef. Det gir de klareste ansvarsforhold at generalforsamlingen utnevner styret, som i sin tur tilsetter kringkastingssjefen.

       Departementet mener at kringkastingssjefen bør tilsettes for seks år med mulighet for seks års forlengelse, og at bestemmelse om dette tas inn i vedtektene.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, understreker at i dagens mediaverden er det naturlig å tilpasse ansettelsen av kringkastingssjef slik departementet har foreslått. Det er viktig at denne har det overordnede ansvaret for den daglige programvirksomheten og ivaretagelsen av de politiske målsettingene en allmennkringkaster bygger sin programsetting på.

       Flertallet slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti går imot å omdanne NRK til aksjeselskap, men kan når dette likevel blir vedtatt slutte seg til departementets forslag vedrørende kringkastingssjef.

Kringkastingsavgift

       Når det gjelder de overordnede myndigheters kontroll med Norsk rikskringkastings anvendelse av lisensmidlene etter omdanning til aksjeselskap har dette ikke direkte sammenheng med valg av system for innkreving av lisensmidlene, men hører inn under statens utøvelse av eierfunksjonen i aksjeselskapet NRK. Departementet viser her til at staten gjennom behandlingen av den særskilte melding styret i NRK hvert år skal legge fram er sikret informasjon og kontroll med bruken av NRKs midler, herunder bruken av lisensmidler. Gjennom bestemmelser i lov og vedtekter vil departementets styrings- og kontrollmuligheter bli økt i forhold til dagens situasjon.

       Bestemmelsen om at virksomheten i NRK ikke kan finansieres med reklamesendinger foreslår videreført uendret.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Roy N. Wetterstad, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti går imot å omdanne NRK til aksjeselskap, men kan når dette likevel blir vedtatt slutte seg til departementets forslag vedrørende kringkastingsavgiften.

Erverv og salg m.v. av fast eiendom. - Adgang til låneopptak

       Når NRK omorganiseres til aksjeselskap bør aksjelovens vanlige regler gjelde på dette punkt, dog slik at låneopptak, kjøp, salg eller pantsetting som har eller kan ha konsekvenser for nivået på kringkastingsavgiften, må forelegges generalforsamlingen. Forholdet vil bli regulert i vedtektene. Det vises i denne forbindelse også til at styret handler under ansvar, jf. aksjelovens § 15-1 og til at selskapet vil være underlagt aksjelovens regler om regnskap.

       Departementet viser videre til at det i vedtektene forutsettes tatt inn en bestemmelse om at alle saker som antas å være av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning skal forelegges generalforsamlingen, dvs. departementet, før styret treffer vedtak i saken. Likeledes forutsettes det at vedtektene pålegger styret årlig å legge fram for generalforsamlingen en plan for virksomheten i selskapet. Planen skal bl.a. redegjøre for hovedtrekkene i selskapets planer for virksomheten de kommende år, herunder om selskapets økonomiske utvikling og vesentlige investeringer med finansieringsplaner for disse. Saker som omfattes av plankravet, kan ikke gjennomføres av styret før de er forelagt generalforsamlingen. Tilsvarende vedtektsbestemmelser gjelder for Statoil AS og Telenor AS, og er et viktig grunnlag for departementets styring og kontroll med selskapene.

       En slik vedtektsbestemmelse vil gi departementet tilstrekkelig kontroll med bruken av NRKs ressurser samtidig som styrets handlefrihet ikke begrenses på en uhensiktsmessig måte.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti går imot å omdanne NRK til aksjeselskap, men kan når dette likevel blir vedtatt slutte seg til departementets forslag vedrørende erverv og salg av fast eiendom og adgang til låneopptak.

Personalmessige forhold

       Omdanning til aksjeselskap får ingen innvirkning på de tilsattes arbeidsforhold. Med unntak av bestemmelser om rett for de tilsatte til representasjon i styrende organer, har det ingen direkte betydning for forholdet mellom tilsatte og arbeidsgiver hvilken juridisk organisasjonsform arbeidsgiver har.

       Norsk rikskringkasting har søkt medlemskap, og venter på avklaring om tilslutning til Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning, NAVO.

       De tilsatte i Norsk rikskringkasting er informert om omdanningen av Norsk rikskringkasting til aksjeselskap og er gitt anledning til å drøfte saken med NRKs ledelse. De tilsattes organisasjoner har ikke motsatt seg omdanningen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg den representasjon de tilsatte får i styrende organer og slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti går imot å omdanne NRK til aksjeselskap, men kan når dette likevel blir vedtatt slutte seg til departementets forslag vedrørende personalmessige forhold.

Forholdet til Riksrevisjonen

       Riksrevisjonen har ikke ansvaret for den interne selskapsrevisjon av aksjeselskap der staten eier alle aksjer, men forestår den konstitusjonelle kontroll av statsrådens ivaretakelse av statens interesser i selskapet. Etter aksjelovens § 18-5 har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevet for sin kontroll, både fra administrerende direktør, fra styret og fra den valgte revisor. Riksrevisjonen kan selv foreta regnskapsundersøkelser i bedriften. Riksrevisjonen har dessuten rett til å være til stede på generalforsamlingen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til departementets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti går imot å omdanne NRK til aksjeselskap, men kan når dette likevel blir vedtatt slutte seg til departementets forslag vedrørende forholdet til Riksrevisjonen.

Forholdet til Telenor AS

       I kringkastingslovens § 6-5 er det fastsatt at Norsk rikskringkasting leder den programtekniske virksomhet, mens Televerket - dvs. Telenor AS - leder den øvrige tekniske virksomhet i samsvar med avtale. Paragrafen inneholder også bestemmelser som tar sikte på å løse grensedragningsspørsmål.

       Departementet viser til at det er enighet mellom NRK og Telenor om hovedtrekkene i en avtale om å opprette et aksjeselskap eiet i fellesskap, som overtar Telenors oppgaver for NRK når det gjelder drift og anlegg av kringkastingssendere og overføringslinjer. Når dette selskap er realisert, er departementet av den oppfatning at behovet for lovregulering av forholdet mellom NRK og Telenor er bortfalt. Det fremmes derfor forslag om å oppheve någjeldende § 6-5 i kringkastingsloven, likevel slik at någjeldende lovbestemmelse skal gjelde så lenge ny ordning ikke er etablert.

       Departementet viser her til kap. 3 i St.meld. nr. 46 (1994-1995).

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser det som positivt at dette samarbeidet i et eget selskap opprettes. Dette vil gi NRK mulighet til å konsentrere sin virksomhet om programskapning og frigjøre ressurser til dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre vil understreke at § 6-5 i kringkastingsloven ikke oppheves før det nye selskapet er opprettet. Derfor vil denne paragrafen tas inn i vedtaket, og oppheves av Stortinget når det er nødvendig.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti går imot å omdanne NRK til aksjeselskap, men kan når dette likevel blir vedtatt slutte seg til departementets forslag vedrørende forholdet til Telenor AS.

Datterselskaper

       Departementet legger til grunn at NRK AS med generalforsamlingens samtykke må kunne danne datterselskaper som kan ivareta virksomhet av kommersiell karakter, som f.eks. salg av programmer, drift av tekniske anlegg m.v. NRK må også kunne gå inn med eierandeler i slike selskaper.

       Den ikke-ervervsmessige virksomhet vil bli konsentrert i Norsk rikskringkasting AS på en slik måte at det ikke vil skje noen form for subsidiering av datterselskaper gjennom kringkastingsavgiften.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at opprettelsen av datterselskaper kan gi NRK mulighet til å generere nye inntekter gjennom salg av programmer, drift av tekniske anlegg m.v. Dette har også de ansattes organisasjoner understreket da det kan styrke NRK og dermed bedre grunnlaget for arbeidsplassene i NRK.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti går imot å omdanne NRK til aksjeselskap, men kan når dette likevel blir vedtatt slutte seg til departementets forslag vedrørende datterselskaper.

Forholdet til offentlighetsloven og forvaltningsloven

       Stortingets ombudsmann for forvaltningen har konkludert med at bindingene mellom staten og stiftelsen Norsk rikskringkasting er så sterke at Norsk rikskringkastings virksomhet generelt sett omfattes av forvaltningsloven og offentlighetsloven. Justisdepartementets lovavdeling har - noe under tvil - trukket samme konklusjon. Begge lover må således sies å gjelde for NRK i dag.

       Departementet legger til grunn at så vel forvaltningsloven som offentlighetsloven ikke generelt vil gjelde Norsk rikskringkasting AS, men at disse lovene klart vil gjelde den del av Norsk rikskringkasting AS' virksomhet hvor NRK handler på vegne av det offentlige; dvs. først og fremst i forbindelse med innkreving av kringkastingsavgiften.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er av den oppfatning at NRK bør ha like vilkår som de private konkurrentene med unntak slik departementet har lagt til grunn.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti går imot å omdanne NRK til aksjeselskap, men kan når dette likevel blir vedtatt slutte seg til departementets forslag vedrørende offentlighetsloven og forvaltningsloven.

Økonomiske og administrative konsekvenser

       Forslagene i proposisjonen har ingen økonomiske konsekvenser i form av økte bevilgninger over statsbudsjettet.

       Forslagene innebærer ingen administrative konsekvenser for det offentlige.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til departementets framlegg og avventer forslagene om en endring av lisensinnkrevingen.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

§ 6-2 (ny) skal lyde:

§ 6-2. Formål

       Norsk rikskringkasting AS skal drive allmennkringkasting i radio og fjernsyn. Programvirksomheten skal på nasjonalt, regionalt og fylkesnivå:

1.	Konsekvent fremme ytrings- og informasjonsfriheten. Programvirksomheten skal være preget av allsidighet, upartiskhet, saklighet og vekt på det vesentlige. NRK skal fremme de demokratiske grunnverdier, de grunnleggende menneskerettigheter og det enkelte menneskets frihet og verdighet.

2.	Støtte demokratiet gjennom et mangfoldig tilbud av nyheter, fakta, kommentarer og diskusjon om samfunnsspørsmål også for mindretall og spesialgrupper.

3.	Støtte, skape og utvikle norsk tradisjonell- og samtidskultur, kunst og underholdning.

4.	Legge vekt på programtilbudets allmenndannende karakter, og formidle livssyns- og religiøse program.

5.	Produsere og formidle kvalitetsprogram for barn og ungdom.

6.	Fremme bruk og respekt for norsk språk. Våre to offisielle målformer skal minst være representert med 25 % i sendingene.

7.	Kjenne et ansvar for å forsvare og utvikle samisk språk og kultur. Bringe program også på andre minoritetsspråk i landet.

§ 6-2 blir § 6-3, § 6-3 blir § 6-4 og § 6-4 blir § 6-5.

Forslag fra representanten Roy N. Wetterstad:

Forslag 2

       Virksomheten i Norsk rikskringkasting AS finansieres som betalingsfjernsyn gjennom abonnement. Styret fastsetter abonnementsavgiften. Stortinget fastsetter hvor mye reklame og sponsede sendinger Norsk rikskringkasting kan sende.

6. Komiteens tilråding

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov om endringer i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting.

I.

I lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting gjøres følgende endringer:

Kapittel 6 skal lyde:

Norsk rikskringkasting AS

§ 6-1. Organisasjon, eierforhold, formål

       Norsk rikskringkasting er et aksjeselskap. Lov 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper gjelder for Norsk rikskringkasting AS om ikke annet følger av denne lov.

       Staten skal eie alle aksjer i Norsk rikskringkasting AS.

       Norsk rikskringkasting AS har til formål å drive allmennkringkasting og virksomhet som har sammenheng med dette.

§ 6-2.  Styret

       Styret har ingen myndighet i løpende programvirksomhet.

       Styrets medlemmer kan delta i drøftingene i Kringkastingsrådet.

§ 6-3.  Kringkastingssjefen

       Kringkastingssjefen er administrerende direktør i Norsk rikskringkasting AS og har ansvaret for den løpende programvirksomhet.

       Kringkastingssjefen deltar i drøftingene i Kringkastingsrådet. Kringkastingssjefen kan også delta i drøftingene i distriktsprogramrådene.

§ 6-4.  Finansiering m.v.

       Virksomheten i Norsk rikskringkasting AS finansieres ved kringkastingsavgift, salgsinntekter m.v. Den kan ikke finansieres med reklamesendinger. Kringkastingsavgift fastsettes av Stortinget.

§ 6-5.  Den tekniske virksomhet m.v.

       Norsk rikskringkasting leder den programtekniske virksomhet. Televerket leder den øvrige tekniske virksomhet i samsvar med avtale med Norsk rikskringkasting.

       Kongen kan bestemme grensen mellom de to områder og ta avgjerd i mangel av avtale.

       Kongen kan gi nærmere regler om bruken av sender- og linjetekniske anlegg.

II.

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

1.	Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan fastsette at de enkelte bestemmelser skal tre i kraft til ulik tid.

2.

Stiftelsen Norsk rikskringkastings eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres i sin helhet til Norsk rikskringkasting AS i forbindelse med at stiftelsen Norsk rikskringkasting omorganiseres til aksjeselskap mot at staten erverver samtlige aksjer i selskapet. Kongen fastsetter det nærmere overføringstidspunkt (omorganiseringstidspunktet).

3.	Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser m.v. som gjelder for stiftelsen Norsk rikskringkasting blir fra omorganiseringstidspunktet overført til aksjeselskapet.

Omregistrering i grunnbok og andre registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.

4.	Overføring til Norsk rikskringkasting AS av forpliktelser knyttet til stiftelsen Norsk rikskringkasting har frigjørende virkning for stiftelsen.

Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 23. november 1995.

Grethe G Fossum,	Jon Olav Alstad,	Eli Sollied Øveraas,
leder.	ordfører.	sekretær.