Kulturdepartementet legger i proposisjonen frem forslag om å omorganisere NRK fra stiftelse til aksjeselskap. Forslaget innebærer bl.a. følgende:
| - |
Norsk rikskringkasting organiseres som aksjeselskap regulert av aksjeloven med visse spesialbestemmelser nedfelt i kringkastingsloven. Staten forutsettes å eie alle aksjer i selskapet. De særlige bestemmelser om aksjeselskap der staten eier alle aksjer i aksjeloven § 18-3 til § 18-5 vil dermed gjelde for Norsk rikskringkasting AS. |
| - |
NRKs plikt til å drive allmennkringkasting lovfestes som formålsparagraf for Norsk rikskringkasting AS. |
| - |
Reglene om antallet styremedlemmer, oppnevningsperiode m.v. fastsettes i vedtektene for NRK AS, mot nå kringkastingsloven. |
| - |
Antallet styremedlemmer avhenger av om det blir etablert bedriftsforsamling i NRK AS. Dersom det blir etablert bedriftsforsamling, vil styret som nå har sju medlemmer, hvorav to representanter for de ansatte, bli som nå. Dersom det etter avtale i medhold av aksjeloven § 8-18 andre ledd mellom de ansatte og NRK AS ikke blir etablert bedriftsforsamling, vil de ansattes representasjon i styret i henhold til aksjelovens bestemmelser bli utvidet med ett medlem til tre representanter. I så fall bør også statens representasjon utvides tilsvarende, slik at styret får ni medlemmer, hvorav tre fra de ansatte. |
| - |
Spørsmålet om det skal etableres bedriftsforsamling avgjøres etter forhandlinger mellom de ansatte og NRK AS, jf. aksjeloven § 8-18 andre ledd. |
| - |
Kringkastingssjefen tilsettes i dag av Kongen for åtte år. Ingen kan inneha stillingen mer enn åtte år. Departementet foreslår at de kringkastingssjefer som heretter tilsettes, skal tilsettes av styret i samsvar med de generelle regler som følger av aksjeloven. Departementets forslag innebærer at kringkastingssjefen heretter blir tilsatt for seks år med mulighet for seks års forlengelse. |
| - |
Avtale om etablering av ett felles selskap mellom Norsk rikskringkasting og Telenor AS som skal eie sendernettet for riksdekkende kringkasting i Norge. En slik avtale vil gi grunnlag for rasjonell drift, og vil kunne avlaste NRKs investeringsbudsjett, noe som vil være av avgjørende betydning for spørsmålet om etablering av en tilleggskanal i NRK-fjernsynet. |
Samlet sett innebærer departementets forslag en betydelig styrking av allmennkringkastingen i Norge. Dette er i tråd med hva et flertall i Stortinget har gitt uttrykk for ved behandlingen av flere kringkastings- og mediepolitiske dokumenter.
Departementet redegjør også kort for forslag Norsk rikskringkasting har lagt frem med sikte på en mer effektiv lisensinnkreving (kap. 3 i proposisjonen). Forslagene innebærer at Statens innkrevingssentral skal få generell namsmyndighet for Norsk rikskringkasting, at kabelfjernsynsselskap skal ha plikt til å gi opplysninger om hvem som er selskapets abonnenter og visse justeringer i grunnlaget for kringkastingsavgiften. Departementet vil komme tilbake etter en alminnelig høring av forslagene. Det vises for øvrig til de trykte vedlegg i proposisjonen, forslag fra NRKs styre om omorganisering og en orientering om allmennkringkasterne i andre land.