Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Anne Enger Lahnstein, Jorunn Ringstad og Ragnhild Queseth Haarstad om lov om endringer i lov av 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen.

Dette dokument

  • Innst. O. nr. 49 (1995-1996)
  • Kildedok: Dokument nr. 8:26 (1995-96)
  • Dato: 21.03.1996
  • Utgiver: justiskomiteen

1. Innledning

       Til Odelstinget.

       Stortingsrepresentantene Anne Enger Lahnstein, Jorunn Ringstad og Ragnhild Queseth Haarstad har den 12. januar 1996 satt fram følgende forslag:

« I.

       I lov av 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen gjøres følgende endringer:

§ 5 annet ledd første punktum skal lyde:

       Det samme gjelder dokument for et organs interne saksforberedelse som er utarbeidet av særlige rådgivere eller sakkyndige.

§ 6 første ledd nr. 1 skal lyde:

       Dokument som inneholder opplysninger som om de ble kjent vil skade:

a) rikets sikkerhet,
b) landets forsvar, eller
c) pågående forhandlinger med fremmede makter.

II.

       Denne lov trer i kraft straks.»

       I begrunnelsen for forslaget vises det til at hovedregelen i lov om offentlighet er åpenhet. Unntak fra offentlighet må være hjemlet i offentlighetsloven og slik hjemmel er gitt på flere områder. Erfaringene fra praktisering av loven viser at enkelte unntakshjemler er så upresise og vide at dokumenter blir unntatt innsyn i et omfang som går langt utover det som var intensjonen med loven. Det er derfor et behov for justering av loven. Etter inngåelsen av EØS-avtalen har saksområder som tidligere ble sett på som innenrikspolitikk fått en utenrikspolitisk karakter. Dette innebærer at slike saker i stor grad unntas offentlighet gjennom unntakshjemmelen i § 6 første ledd. Den delen av § 6 første ledd som omhandler internasjonale organisasjoner bør derfor utgå, og hovedregelen bør her være åpenhet.

       Intern saksforberedelse kan etter lovens § 5 unntas offentlighet. Ved en lovendring i § 2 ble det innført en plikt til å vurdere meroffentlighet også for interne saksdokumenter. Inntrykket er imidlertid at innføringen av dette prinsippet ikke har ført til større åpenhet. Det er derfor etter forslagsstillernes mening nødvendig å stramme inn unntakshjemmelen slik at åpenhet blir hovedregelen også når det gjelder dokumenter som er utarbeidet av underordnede organer. Det vises for øvrig til at justiskomiteen i Innst.S.nr.155 (1993-1994) ga uttrykk for at Regjeringen burde se på endringer i offentlighetsloven i forbindelse med omdanning av offentlige forvaltningsbedrifter til statsaksjeselskap.

2. Komiteens merknader

       Komiteen har forelagt Dok.nr.8:26 (1995-1996) for Justisdepartementet som har avgitt sin uttalelse i brev til komiteen av 22. februar 1996.

       Komiteen viser til at den ved flere anledninger har uttalt seg om viktigheten av størst mulig åpenhet i forvaltningen. Åpenhet har en viktig funksjon i et demokratisk samfunn, for å sikre borgerne innsyn i forvaltningens myndighetsutøvelse. Stortingets ønske om størst mulig åpenhet har blant annet kommet til uttrykk gjennom offentlighetslovens § 2 tredje ledd, hvor forvaltningen gis et generelt pålegg om å vurdere meroffentlighet i forhold til dokumenter som kan unntas offentlighet.

       Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:33 (1993-1994), i Innst.S.nr.155 (1993-1994) har fattet følgende vedtak:

       « Dok.nr.8:33 (1993-1994) - forslag frå stortingsrepresentantene Lisbeth Holand og Inge Myrvoll om å be Regjeringa foreslå endringer i offentlighetsloven og andre lover for å sikre innsyn i offentlige organers saksbehandling - vert å oversenda Regjeringa til utgreiing og uttale. »

       Komiteen forventer at Regjeringen i forbindelse med den varslede meldingen om offentlighetsloven følger opp dette vedtaket.

       Komiteen viser til at den i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 2 (1995-1996) ikke støttet Regjeringens ønske om å utsette offentlighetens rett til innsyn i forvaltningens korrespondanse med Riksrevisjonen. jf. Innst.O.nr.34 (1995-1996). Komiteen understreket sterkt at det bare i spesielle tilfeller kan aksepteres at forvaltningens dokumenter unntas fra offentlig innsyn. Komiteen uttalte i denne sammenheng bl.a. at:

       « Hovedregelen må være størst mulig åpenhet og innsyn. Generelt sett bør det bare gjøres unntak fra innsynsretten dersom det er overveiende sannsynlig at offentlig innsyn vil ha vesentlige skadevirkninger. »

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at forslag, likelydende med de foreliggende forslag, ble behandlet av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (1991-1992) , Innst.O.nr.37 (1992-1993). Forslagene ble ikke vedtatt av Stortinget sist de ble behandlet.

       Forslaget til endringer av offentlighetslovens § 5 annet ledd innskrenker adgangen til å unnta dokumenter som er utarbeidet av et underordnet forvaltningsorgan fra offentlighet. Det samme gjelder dokumenter som er utarbeidet i ett departement til bruk i et annet. I Ot.prp. nr. 100 (1991-1992) på s. 18 uttaler Justisdepartementet følgende om forslaget:

       « (...) slike generelle bestemmelser (må) nødvendigvis være formulert videre enn formålet med vedkommende bestemmelse tilsier. »

       Forslaget til endringer av offentlighetslovens § 6 første ledd nr. 1 går ut på å avskjære forvaltningens mulighet til å unnta fra offentlighet dokumenter som, dersom de ble kjent, kan skade forholdet til internasjonale organisasjoner.

       Flertallet viser til at Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 100 (1991-1992) s. 20 uttaler at:

       « en innskrenkning av unntaksregelen i § 6 første ledd nr. 1 vil være uheldig av hensyn til forholdet til fremmede makter og organisasjoner. »

       I Innst.O.nr.37 (1992-1993) slutter komiteens flertall seg til Justisdepartementets betenkeligheter med hensyn til de nevnte forslag.

       Flertallet vil dog understreke at regelen om meroffentlighet må praktiseres i størst mulig grad. Flertallet kan ikke akseptere at unntakshjemlene benyttes uten tungtveiende grunner.

       Flertallet vil anmode Regjeringen om å vurdere de fremsatte forslag på nytt i forbindelse med arbeidet med meldingen om praktiseringen av offentlighetsloven, herunder bør også alternative forslag som eventuelt kan imøtekomme forslagsstillernes intensjoner uten å skade viktige nasjonale interesser, vurderes.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti har merka seg at fleirtalet viser til at framlegga i Dok.nr.8:26 er likelydande med framlegg som vart handsama i samband med behandlinga av Ot.prp. nr. 100 (1991-1992) , Innst.O.nr.37 (1992-1993). Fleirtalet viser til at desse framlegga ikkje vart vedtekne sist dei vart handsama. Desse medlemene meiner det er god grunn til å vurdere desse framlegga på nytt. Måten innsynslova blir praktisert på, endringane i norsk samfunnsliv og den teknologiske utviklinga gjer det nødvendig med ein debatt om kva for innsyn enkeltmennesket skal ha i det arbeidet som forvaltninga utfører. Desse medlemene meiner det er viktig å sikre større innsyn omkring forvaltninga sitt arbeid. Ei endra innsynslov vil vere ein viktig del av dette arbeidet.

       Desse medlemene meiner fleire unnatak i lova har utvikla seg til sekkepostar slik at mange dokument kan haldast hemmeleg. Dette gjeld særleg reglar som handlar om interne dokument og forholdet til internasjonale organisasjonar. Unnataket om internasjonale organisasjonar vart f.eks. skreve i ei tid då utanrikspolitikk omfatta mykje meir avgrensa saksområde enn i dag. I dag er ein del saker som tradisjonelt har vorte sett på som innanrikspolitikk omdefinert til utanrikspolitikk og unnateke innsyn. Desse medlemene meiner òg at unnataket om interne dokument blir tolka svært vidt. Desse medlemene vil streke under at regelen om meirinnsyn må praktiserast i størst mogleg grad.

       Desse medlemene ser at det kan vere naturleg å handsame framlegga i dette dokumentet i samband med debatten om den varsla meldinga om innsynslova. Desse medlemene forventar at den varsla meldinga om innsynslova blir lagt fram innan kort tid.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og rår Odelstinget til å gjøre følgende

vedtak:

       Dok.nr.8:26 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Anne Enger Lahnstein, Jorunn Ringstad og Ragnhild Queseth Haarstad om lov om endringer i lov av 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen - oversendes Regjeringen til utredning og uttalelse.

Oslo, i justiskomiteen, den 21. mars 1996.

Lisbeth Holand, Anders C Sjaastad, Olav Akselsen,
leder. ordfører. sekretær.