3.1 Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Banklovkommisjonens vurderinger og forslag og høringsinstansenes merknader vedrørende Statens Banksikringsfond.
Departementets merknader
Statens Banksikringsfond ble etablert etter lov- og bevilgningsvedtak våren 1991, som en beredskap for en mulig kommende bankkrise. Som det ble redegjort for i St.meld. nr. 39 (1993-1994) (Bankkrisemeldingen) må denne krisen nå regnes som overstått. Statens Banksikringsfond hadde pr. 31. desember 1995 aksjer i DnB til en bokført verdi på litt i underkant av 3 mrd. kroner, samt en kontantbeholdning på ca 1 mrd. kroner, dvs. samlet ca 4 mrd. kroner i aktiva. I Nasjonalbudsjettet 1994 (St.meld. nr. 1 (1993-1994)) uttalte departementet på side 135 bl.a.:
|
« Departementet har også gjort det klart at Statens Banksikringsfond skal ha en tidsavgrenset virksomhet. Fondets ulike engasjementer direkte i bankene og gjennom bankenes egne sikringsfond skal gradvis avvikles når bankkrisen er tilbakelagt og innskytergarantien igjen kan baseres på kapital som er innbetalt fra bankene. |
|
Det følger av de oppgaver som tillagt Statens Banksikringsfond at fondet skal bestå som en del av soliditetsvernet inntil de to sikringsfondene har opparbeidet en tilfredsstillende kapital. Kapitalen i Statens Banksikringsfond vil bli ført tilbake i statskassen etter hvert som de to private sikringsfondene bygger opp sin kapital. » |
Banklovkommisjonen har som nevnt foreslått enkelte endringer/presiseringer i loven, samt å flytte bestemmelsene i loven om sikringsfondsordninger for banker mv. Som det er redegjort for foran har både Statens Banksikringsfond og Norges Bank tatt opp spørsmålet om det kan gi uheldige signaleffekter dersom lovreglene om Statens Banksikringsfond som et sistelinjeforsvar for bankene bringes inn i samme lov som reglene om bankenes sikringsfond mv. En sterkere formalisering av et system hvor det fremgår at staten skal gå inn med midler i situasjoner de enkelte sikringsfondene ikke kan håndtere selv vil innebære en uheldig påvirkning av både sikringsfondenes og bankenes adferd. Både Statens Banksikringsfond og Norges Bank finner imidlertid å kunne støtte Banklovkommisjonens forslag. Departementet mener de ovennevnte uheldige signaleffekter må tillegges vekt og vil ut fra en samlet vurdering ikke følge opp Banklovkommisjonens forslag om å samle reglene om Statens Banksikringsfond sammen med de øvrige sikringsregler for banker.
På bakgrunn av at departementet mener at lov om Statens Banksikringsfond i løpet av relativt kort tid bør oppheves og virksomheten i fondet avvikles, finner departementet det heller ikke hensiktsmessig å foreslå at det gjøres enkelte endringer i lov som foreslått av Banklovkommisjonen. Departementet vil komme tilbake med forslag om opphevelse av lov om Statens Banksikringsfond.
3.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar departementets merknader vedrørende Statens Banksikringsfond til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine tidligere merknader om Statens Banksikringsfond, bl.a. i innst.S.nr.213 (1993-1994) vedrørende bankkrisen, og vil gå imot det varslede forslaget om opphevelse av Statens Banksikringsfond.